1. No category

 VENNESLA
KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget
Dato: 20.08.2015 kl. 9:00
Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til [email protected] eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Det vil bli følgende orienteringer i møtet: 


Orientering om overordnet handlingsplan mot mobbing for Venneslabarnehagene
Orientering om moderasjonsordningene i barnehagene
Orientering om IFO ved Daniel Aase
SAKSKART Saker til behandling
37/15 12/03081‐20 Økt mottak av flyktninger i Vennesla 2015 ‐ 2016 ‐ praktisk gjennomføring 38/15 14/01875‐3 Orienteringssak ‐ forsøk med NAV Veileder i videregående skole 39/15 15/01311‐6
Overtakelse av Barnestua barnehage.
40/15 14/01961‐8 Justering av boligplanlegging for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk 41/15 15/01876‐1 Samhandlingsmelding psykisk helse og rus ‐ spleiselag mellom kommunene og SSHF 1 Referatsaker 9/15 15/01618‐1
Demensplan 2020 ‐ Høring
10/15 15/01761‐1
Høring ‐ nytt kommunalt pasient‐ og brukerregister Vennesla, 13.08.2015 Torhild Bransdal ordfører 2 Saker til behandling 37/15 Økt mottak av flyktninger i Vennesla 2015 ‐ 2016 ‐ praktisk gjennomføring Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 12/03081‐20 ‐‐‐ Rolf Velle 3 38/15 Orienteringssak ‐ forsøk med NAV Veileder i videregående skole Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01875‐3 233 Rolf Velle 4 39/15 Overtakelse av Barnestua barnehage. Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/01311‐6 ‐‐‐ Steinar Harbo 5 VENNESLA
KOMMUNE
SAKSUTSKRIFT
Arkivsak-dok.
15/00437-1
Arkivkode.
--Saksbehandler Steinar Harbo
Saksgang
1 Administrasjonsutvalget
1 Levekårsutvalget
1 Plan- og økonomiutvalget
2 Kommunestyret
Møtedato
17.03.2015
12.03.2015
17.03.2015
26.03.2015
Saknr
3/15
12/15
13/15
15/15
Skole/barnehagestruktur 2015
Rådmannens forslag til innstilling:
1.
Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet
elevtallsøkning de neste 10-12 årene.
2.
Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på
kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings
kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i
løpet av første halvår 2015.
3.
Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og
demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget
for godkjenning.
Levekårsutvalget har behandlet saken i møte 12.03.2015 sak 12/15.
Votering:
Rådmannens forslag enstemmig vedtatt.
Levekårsutvalgets innstilling til neste møte:
1.
Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet
elevtallsøkning de neste 10-12 årene.
2.
Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på
kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings
kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i
løpet av første halvår 2015.
1
3.
Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og
demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget
for godkjenning.
Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte 17.03.2015 sak 3/15.
Votering:
Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling til vedtak enstemmig vedtatt.
Administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret:
Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet
elevtallsøkning de neste 10-12 årene.
Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på
kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings
kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i
løpet av første halvår 2015.
Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og
demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget
for godkjenning.
Plan- og økonomiutvalget har behandlet saken i møte 17.03.2015 sak 13/15.
Votering:
Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt.
Plan- og økonomiutvalgets innstilling til kommunestyret:
1.
Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet
elevtallsøkning de neste 10-12 årene.
2.
Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på
kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings
kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i
løpet av første halvår 2015.
3.
Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og
demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget
for godkjenning.
2
Kommunestyret har behandlet saken i møte 26.03.2015 sak 15/15.
Votering:
Ved votering ble plan- og økonomiutvalgets innstilling enstemmig vedtatt.
Kommunestyrets vedtak:
1.
Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet
elevtallsøkning de neste 10-12 årene.
2.
Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på
kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings
kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i
løpet av første halvår 2015.
3.
Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og
demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget
for godkjenning.
RETT UTSKRIFT
DATO 27.mars.2015
3
VENNESLA
KOMMUNE
Arkivsak-dok.
Arkivkode
Saksbehandler
15/00437-1
---/B11
Steinar Harbo
Saksgang
Levekårsutvalget
Administrasjonsutvalget
Plan- og økonomiutvalget
Kommunestyret
Møtedato
12.03.2015
17.03.2015
17.03.2015
26.03.2015
SKOLE/BARNEHAGESTRUKTUR 2015
SAMMENDRAG:
I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2014-2017 ble det gjort følgende
vedtak:
«Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i
Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.»
Vedlagt følger notat angående skolebehov og barnehagebehov de nærmeste årene.
Dette har vært styrende for de forslag som nå fremmes. I tillegg har en forsøkt å
oppfylle kommunestyrets tidligere vedtak om at andelen kommunale barnehageplasser
skal økes på bekostning av private.
Skole.
Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste 10 12 årene, vil elevtallet
øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn
prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca
50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent
den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag.
Med dette som bakgrunn foreslås det i denne omgang ingen endring av skolestrukturen
i kommunen.
Barnehage.
KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht
innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at % av antall som
søker barnehageplass vil øke.
Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt
130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling
1
tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag. For å
ta høyde for dette foreslås det i denne saken løsninger på både kort og lang sikt.
Rådmannens forslag til innstilling:
1.
Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av
for forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene.
2.
Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med
tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av
denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges
frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår 2015.
3.
Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til
barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges
fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning.
Vedlegg:
Notat angående barnehage- og skolebehov.
2
Bakgrunn for saken:
I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2014-2017 ble det gjort følgende
vedtak:
«Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i
Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.»
I rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden 2015-2018 er
sagt følgende om utbygging av skole/barnehage:
«Utfra befolkningsprognosene som foreligger vil kommunen ha behov for en ny
barnehage i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det i regjeringens forslag til
statsbudsjett signaler om at de vil arbeide for større fleksibilitet i
barnehageopptaket.
Det var budsjettert med kr. 500.000,- til gjennomføring av forprosjekt i 2014.
Dette er foreslått overført til 2015 i 2. tertialrapport. Rådmannen foreslår derfor
å legge inn til sammen 40,1 mill. kroner til prosjektet fordelt med 20,5 mill. kr. i
2015 og 19,6 mill. kr. i 2016. Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan. Det er
ikke tatt høyde for eventuelle utgifter til erverv av tomt. Det er lagt inn
driftsmidler til oppstart av 2 avdelinger fra høsten 2016.
I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014 vedtok kommunestyret at
det skulle settes i gang et arbeid med å se på fremtidig
skole./barnehagestruktur utover nåværende økonomiplanperiode. Dette
arbeidet må ses i sammenheng med de investeringsmidlene som er lagt inn i
økonomiplanen.
Dagens skolestruktur.
Følgende skolestruktur er situasjonen i Vennesla kommune nå:
Eikeland skole. Har elever fra 1. til 7. klasse. Fra 2012 er det bygd barnehage i
tilknytning til skolen. Navnet er nå Eikeland oppvekstsenter. Elever på ungdomstrinnet
går på Skarpengland skole. Skolen har inneværende skoleår 85 elever.
Skarpengland skole har elever fra 1. til 10. klasse. Samlet elevtall på barnetrinnet er
inneværende år 186, og 89 elever på ungdomstrinnet.
Samkom skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 88 elever.
Vennesla skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 319 elever.
Moseidmoen skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 244 elever.
Hunsfoss skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 203 elever.
Kvarstein skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 110 elever.
Vennesla ungdomsskole har elever fra 8. til 1o. klasse. Inneværende skoleår 464 elever.
Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste 10 12 årene, vil elevtallet
øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn
prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca
3
50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent
den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag.
Administrasjonen foreslår at dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for
elevøkningen som kommer.
En har vurdert å foreslå å omgjøre Kvarstein skole til oppvekstsenter og overføre
elevene på mellomtrinnet til Hunsfoss skole. Dette vil imidlertid være en kortsiktig
løsning. Dette fordi det i løpet av kort tid ikke er kapasitet på Hunsfoss skole, samt at
Kvarstein skole vil få en betydelig vekst fra 2019. I tillegg vil ombygging av Kvarstein
skole til barnehage bety en betydelig investering. På lang sikt kan ett alternativ være å
erstatte Hunsfoss skole og Kvarstein skole med en ny skole sentralt i Vennesla.
Barnehage
Framtidig behov - barnetallsprognoser
KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht
innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at antall barn i
barnehage vil øke.
Vi ser også en økning i oppholdene flere som har hatt deltidsplasser (2, 3 eller 4 dager
per uke), søker seg over til fulle plasser. Dette, sammen med befolkningsøkning, gjør at
det hele tiden kreves flere plasser.
Barnehagebehov er et vanskelig mål å definere, men erfaringen har til nå vist at
barnehagene fylles opp etter hvert som nye plasser åpner. Høsten 2014 er det over 900
barn i barnehagene våre, flere enn noen gang.
For å gi et bilde av framtidig befolkningsvekst/fødselstall, er det innhentet prognoser i
2014 fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er
satt opp i 3 variabler; lav, middels og høy. Uberg skriver at tallene er basert på «skoletall» og befolkningsstatistikk januar i basisåret. Forutsetninger er boligbygging og
trendflytting. Usikkerheten øker jo flere barn som ennå ikke er født. Prognosen må
derfor brukes med forsiktighet, men er det nærmeste vi nå har for å «se inn i
framtiden».
Vurdering av alternativer for full framtidig barnehagedekning.
Når kommunen nå skal lage en plan for full behovsdekning i kommunal regi er det 3
viktige barnehagefaglige hensyn å ta:
1. Tomt/plassering
Barnehagetomt er viktig i foreldres valg av barnehage. Kriterier for en bra
barnehagetomt er:
nær samleveier i begynnelsen av et boligområde, ikke nødvendigvis sentralt i
boområdet
lett tilgjengelig for barn og foreldre enten de kommer til fots, med bil eller
buss
nærhet til grøntareal / friområde/ skogsområde
4
nærhet til barneskole
I følge Lov om barnehager, § 2 med merknader til loven § 10, må en barnehages fysiske
rammer, dvs. lokaler og uteområder, være egnet for barnehagedrift. En barnehagetomt
som innbyr til spennende og allsidig utfoldelse året rundt har følgende kvaliteter:
trivelig og trygg
variert terreng med hauger, bakker, knauser, flate partier og ulike
høydenivåer, trær og busker et sted som gir utfordringer
gode klimatiske forhold som rikelig med sol, men også skygge, samt ly mot
vind
beskyttet mot farer som trafikk, støy og forurensning
egner seg for ulike driftsformer og pedagogiske muligheter
2. Barnehagen er god organisatorisk, bemanningsmessig og pedagogisk
Når det skal etableres flere plasser i kommunal regi, er det viktig å planlegge enheter
som gir både pedagogiske og økonomiske stordriftsfordeler. Barnehagene som er
bygget de siste årene, Smååsane, Solsletta og Klokkerstua mener vi har optimal
størrelse; 5 max-avdelinger, dvs ca 90 100 plasser. Da har de et robust pedagogisk
personale som kan drive pedagogisk utvikling av barnehagen, og barnetall som er bra
økonomisk og praktisk.
Ved full behovsdekning vil det bli konkurranse om søkere barnehagene i mellom. Da er
det avgjørende at de kommunale barnehagene er sentralt plasserte og har nok
kvalifisert og stabilt personale. Alt dette er viktig for å få optimalt med søkere. Foresatte
setter stadig større krav til barnehagens kvalitet.
3. Økonomi
Det er svært viktig at kommunale barnehager har optimal økonomisk drift spesielt med
tanke på offentlig tilskudd til private, siden den private andelen er stor. Det er viktig å se
til at alle kommunale barnehageenheter får stordriftsfordeler, så ikke kommunen sitter
igjen med en restetablering som blir liten og kostnadskrevende, samt kostnadsdrivende
vedr tilskudd til de private.
Uansett alternativ er det viktig at det blir flere plasser til barnehagestart i august 2016. I
notatet er det vist at ut fra barnetallsprognosene vil det være ca 130 flere barn enn i dag
i barnehagealder fram mot 2026.
Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt
130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling
tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag.
I notatet er behov for en 6-avdelings barnehage beskrevet, noe som vil gi ca 115 plasser.
Samtidig har tidligere nyetablering av plasser vist at det likevel stadig er behov for
ytterligere etablering, så det vil være fornuftig å ha mulighet til ytterligere
utvidelse/påbygg opp mot 130 nye plasser i den framtidige etableringen. Vi omtaler
derfor antall plasser videre, ikke antall nye avdelinger.
Det er vanskelig å si når vi når full reell behovsdekning. Regjerningen har tidligere vært
5
inne på tanken om 2 årlige opptak, og kommuneplanen har som målsetting alle skal få
plass når de selv ønsker i løpet av året, ikke bare barn med rett som er over 1 år. De to
siste punktene vil fort bety plasser ut over 130 stk.
Jmf økonomiplanen ligger det inne midler til ny kommunal barnehage.
Som notatet viser er det nå to mulige alternativ:
1. Gå i forhandlinger for en eventuell kommunal overtakelse av Barnestua
barnehage og bygge denne ut
2. Bygge ny barnehage på tomt i Holtet
For å nå en utbygging med ca 130 nye plasser, ser vi behov for at begge alternativene
over realiseres på sikt. Hvis kommunen overtar og bygger ut på Barnestua og i Holtet, vil
dette kunne bli 2 robuste driftsenheter både økonomisk og pedagogisk ca 90-100
plasser på hvert sted.
Utdyping av punkt 1 og 2 over:
1. Ved evt overtakelse av Barnestua, som i dag drifter 3 avdelinger/ ca 55 plasser, er
det flere vurderinger som må gjøres:
o Det bør vurderes kostnader ved overtakelse/kjøp av Barnestua. Barnehagen
har i dag en relativ nybygd avdeling (2005) for en 14- barns-gruppe 0-3 år. I
samme bygg er det styrerkontor og personalrom til nåværende personale.
De to andre avdelingene for barn 3-6 år er gamle og ikke oppdatert iht dagens
standard for en ny barnehage. I denne delen ligger også barnehagens kjøkken.
Ved en utvidelse vil det være behov for storkjøkken, personalfasiliteter som
arbeidsplasser og pauserom, garderober, toalett, dusj osv. Enhet for eiendom
må vurdere byggene og kostnader ved ombygging/opprusting.
o Barnestua har i dag utvidet formålsparagraf, noe som jmf barnehageloven
ikke kan videreføres i en evt kommunal regi. Dette utløser derfor en ny
godkjenning. Enhet for eiendom, kommunelegen, arbeidstilsynet og
mattilsynet må inn å vurdere bygget og komme med sine krav før ny
godkjennning.
o Før en evt overtakelse bør det gjennomføres en sol/skygge analyse. Barnestua
ligger i skyggen av Smååsane-heia, og mye av vinterhalvåret er utelekeplassen
uten sol. Resultatet må analyseres i forhold til om en slik tomt er ønskelig for
framtidens kommunale barnehage, jmf pkt 1. Tomt/plassering.
o Ved en evt overtakelse, må det sikres at arealet er stort nok til påbygg
m/utelekeplass, og at nybygg og utelekeplass får optimalt med sollys. Det kan
medføre at parkering til Menighetshuset må flyttes, noe som kan føre til at
folk som skal dit må gå en bit fra parkeringen. Menighetshuset må påberegne
at det blir inngjerdet utelekeplass for barn «på alle kanter» av huset.
6
2. Holtet
Jmf notatet og pkt 1 Tomt/plassering, er tomten i Holtet godt egnet til
barnehageformål.
7
40/15 Justering av boligplanlegging for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01961‐8 122 Dagne Ropstad 6 Planlegging av boliger for personer med psykiske lidelse og/eller rusavhengighet.
Uttalelse fra Landsforening for pårørende til psykisk syke(LPP) v/ Borghild S Mathisen og
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) v/ Bente Karlsen Røstad. Møte 27.mai 2015.
Hva er viktig i forhold til boligplaner for denne målgruppen?
Beliggenhet: Disse boligene bør ikke ligge i sentrum fordi det vil lett komme personer
som holder til i sentrum og som er ute etter fest/rus. Dette er ofte ikke ønskelig for de
som bor i leilighetene men vanskelig å kunne holde ute. De som bor i leilighetene
har godt av fysisk aktivitet så det gjør ikke noe om de må gå litt for å komme til
bussen. Det er fint med mulighet for turer i skog og mark ol. Likevel bør boligene
ligge sånn til at det er mulig å kunne delta i aktiviteter som foregår i bygda. Derfor
tenker en at de fleste steder i Vennesla bygda kan være aktuelle, mens Øverbø/
Hægeland blir for langt unna. Det er dårlig bussforbindelse til disse bygdene.
Fordeling av boligkompleks ut fra beboers situasjon og behov: Unge rusavhengige
bør ikke ha bolig i nærheten av de eldre rusavhengige. Lojaliteten i rusmiljøet er
svært sterk som betyr at de eldste tar vare på de yngste, slik fungerer det i praksis.
De unge brukerne vil alltid trekke til «de gamle» i miljøet for beskyttelse og omsorg.
Det er ikke slik at de eldste ønsker at de yngste skal ruse seg, men når de unge har
det vanskelig, er abstinente eller blir truet så blir de beskyttet og tatt vare på av de
eldste, de får det de trenger av rusmidler og omsorg og blir samtidig stående i
takknemlighetsgjeld og må som regel gjøre «tjenester» tilbake. Jo nærmere de bor
hverandre jo lettere blir dette. For de ansatte er det også enklere og bedre og
motivere de yngste brukerne ut av ruslivet som en «egen gruppe» da behovet for
både aktivitet, arbeid og skole er svært forskjellig fra gruppen med de eldste og
sannsynligvis tyngre brukerne er. Ettervernsboliger for helt rusfrie personer bør ligge
for seg og ikke i et bofellesskap med de andre.
Fellesareal til boligene: Det bør fellesareal med stue/kjøkken og vaskerom til
boligene. Kjøkken i selve leilighetene kan derfor være forholdsvis små. Det er viktig
at det kan være felles middag og eller andre aktiviteter i fellesrommene. Det bør
være litt forskjellige fellesskap. Fra forsterket fellesskap til et mer åpent med
leiligheter tilknyttet et fellesskap men helt egne innganger osv. Overvåkningskamera
til alle leilighetene med ikke nødvendigvis en felles ytterdør. En løsning kan være å
avskjerme området med gjerde eller hekk.
Aktivitet: Det er viktig at alle beboerne har aktiviteter, selv om de ikke kan i arbeid.
Boligenes beliggenhet osv. bør være sånn at det legges til rette for det.(Det er jo slik
at alle mennesker trenger aktivitet og en meningsfull hverdag. Vennesla Frivillighets
sentral bør absolutt kobles på i dette prosjektet. I RIO sier vi at arbeid og aktivitet er
nøkkelen til suksess fordi vi erfarer det daglig. Arbeid og aktivitet bør ligge i
verdigrunnlaget for innholdet i bolig prosjektet. Få med næringslivet i Vennesla vil
være verdifullt. Å ha en «aktivitets koordinator med brukererfaring» knyttet til alle
boenhetene tror vi vil være en suksess.
Boligpersonell: Det er viktig at det er nok personell til å følge opp, støtte og motivere
den enkelte etter behov. Personellets holdning er viktig. Den enkelte må sitt eget
privatliv, sin egen selvstendige bestemmelsesrett og ta ansvar for seg selv.
Brukermedvirkning inn i plan og byggeprosessen: Både organisasjonene og de som
skal bo i boligene bør være med i direkte planleggingen av leilighetene.
Brukermedvirkning MÅ også bli en del av persolnalgruppa.
41/15 Samhandlingsmelding psykisk helse og rus ‐ spleiselag mellom kommunene og SSHF Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/01876‐1 ‐‐‐ Ragnhild Bendiksen 7 I forbindelse med forankring av vedtak i OSS 27.05. ang ”Samhandlingsmelding psykisk
helse og rus” ble følgende vedtatt:
1. OSS slutter seg til strukturen for prosessen.
– Det engasjeres en prosjektleder/-koordinator.
– Det opprettes en koordinerende administrativ arbeidsgruppe for prosessen
som ledes av prosjektleder-/koordinator.
–
Det opprettes et fagutvalg for rus og psykiatri som er underlagt
koordineringsgruppen i prosessen.
2. OSS slutter seg til den angitte tidsrammen for arbeidet.
3. Kostnader tilknyttet prosjektet fordeles 50/50 på hhv SSHF og kommunene
(tilsvarende modell som ifm. ROS- og samfunnsanalysen i U2030.)
4. Prosessen ivaretas av nåværende arbeidsgruppe inntil koordinerende arbeidsgruppe
er etablert og prosjektleder-/koordinator er på plass.
5. Partene må forankre dette vedtaket i egen organisasjon før endelig beslutning.
Kommunene må avklare og forankre vedtaket i de fem kommuneregionene fram til
neste OSS – møte i september.
Før endelig vedtak i OSS – møte 24.09 er det viktig at alle kommuneregioner forankrer dette,
jfr. pkt. 5 i vedtaket.
Hvis det er behov for spørsmål og avklaringer ang. framdrift i arbeidet og annet bes ta
kontakt med kommuneregionenes representanter i arbeidsgruppen, Janne B. og Elisabeth U.
Spesielt pkt. om finansiering er viktig å forankre. De totale kostnadene (for de 30
kommunene) til prosjektleder vil mest sannsynlig beløpe seg til 500.000.- (helårseffekt) som
igjen fordeles etter befolkningstall.
Som en del av finansieringen arbeides det med å søke eksterne prosjektmidler, men det er
vanskelig å konkretisere omfanget, og vi kan heller ikke forskuttere om vi får midler før
kommuneregionene skal fatte vedtak om støtte til arbeidet med Samhandlingsmeldingen.
beste hilsen
Harry Svendsen
samhandlingskoordinator Østre Agder
mobil 91662944
Referatsaker 9/15 15/01618‐1
Demensplan 2020 ‐ Høring
8 Statsråden
Se høringsliste
Deres ref
Vår ref
Dato
13/2115
18.06.2015
Høring på utkast til Demensplan 2020
Utkastet til Demensplan 2020 er resultatet av et samarbeid med mennesker som selv har
demens og deres nærmeste. Vi skal skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Brukerne har
derfor hatt en sentral rolle i arbeidet med den nye planen. For å få innspill og råd har vi
arrangert dialogmøter over hele landet for personer med demens, pårørende, frivillige og
ansatte i tjenestene. Samtidig bygger utkastet til plan på erfaringer med dagens demensplan og
ny oppdatert kunnskap.
Demens angår oss alle, men det er fortsatt lite åpenhet og mye skam knyttet til demens. Målet
med Demensplan 2020 er å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med
demens i fellesskapet. For å nå disse målene vil vi bidra til større åpenhet og økt kunnskap om
demens. Alle som har demens og deres pårørende skal bli møtt med forståelse og respekt.
Tjenestetilbudet må ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker, interesser og behov.
Med bakgrunn i brukeres og pårørendes innspill, uløste utfordringer fra dagens plan og ny
kunnskap, foreslår vi fem hovedgrep for å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og
deres pårørende:
• Forebygging
• Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose
• Aktivitet, mestring og avlastning
• Pasientforløp med - systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud
• Involvering og deltakelse
Jeg ønsker nå tilbakemeldinger på hva dere mener om hovedgrepene og tiltakene i utkastet til
Demensplan 2020. Møter tiltakene behovene til personer med demens og deres pårørende? Er
Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo
Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: 22 24 90 90
Org. nr.: 983 887 406
det noen problemer eller behov som er glemt? Hvordan ville du prioritert mellom de ulike
hovedgrepene og tiltakene? Hva kan du eller din organisasjon bidra med for å nå målene som
skisseres?
Vi gjennomgår alle innspillene vi mottar. Deretter vil vi vurdere om demensplanen bør endres
og justeres. Den endelige demensplanen legges frem i løpet av høsten 2015.
Vi har også laget en kortversjon av utkastet til plan, som er tilpasset personer med demens og
kognitiv svikt. Den ligger vedlagt dette høringsbrevet.
Jeg ber om at høringsinstansene vurderer om høringsnotatet bør forelegges eventuelle
underliggende organer. Institusjoner og andre som ikke står oppført på høringslisten, kan også
gi høringssvar.
Innspillene kan legges inn på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider:
https://www.regjeringen.no/2423158
Innspill kan også sendes på e-post til [email protected] eller per post til:
Helse- og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
Merket med "Demensplan 2020".
Innspillene kan også ringes inn til Nasjonalforeningen for folkehelsen sin Demenslinje på
telefon nr: 23 12 00 40. Nasjonalforeningen for folkehelsen vil notere ditt innspill og
videresende det til Helse- og omsorgsdepartementet.
Fristen for høringsinnspill er 1.september 2015.
Jeg ser fram til å motta deres innspill!
Med hilsen
Bent Høie
Side 2
Fra:
Sendt:
Til:
Postmottak HOD <[email protected]>
18. juni 2015 11:56
Tana kommune ([email protected]); Time kommune
([email protected]); Tingvoll kommune
([email protected]); Tinn kommune
([email protected]); Tjeldsund kommune
([email protected]); Tjøme kommune
([email protected]); Tokke kommune
([email protected]); Tolga kommune
([email protected]); Torsken kommune
([email protected]); Tranøy kommune
([email protected]); Tromsø kommune
([email protected]); Trondheim kommune
([email protected]); Trysil kommune
([email protected]); Træna kommune
([email protected]); Trøgstad kommune
([email protected]); Tvedestrand kommune
([email protected]); Tydal kommune
([email protected]); Tynset kommune
([email protected]); Tysfjord kommune
([email protected]); Tysnes kommune
([email protected]); Tysvær kommune ([email protected]);
Tønsberg kommune ([email protected]); Ullensaker
kommune ([email protected]); Ullensvang herad
([email protected]); Ulstein kommune
([email protected]); Ulvik herad ([email protected]);
Utsira kommune ([email protected]); Vadsø kommune
([email protected]); Vaksdal kommune
([email protected]); Valle kommune ([email protected]);
Vang kommune ([email protected]); Vanylven kommune
([email protected]); Vardø kommune
([email protected]); Vefsn kommune
([email protected]); Vega kommune
([email protected]); Vegårdshei kommune
([email protected]); post; Verdal kommune
([email protected]); Verran kommune
([email protected]); Vestby kommune
([email protected]); Vestfold kommune ([email protected]);
Vestnes kommune ([email protected]); Vestre Slidre
kommune ([email protected]); Vestre Toten kommune
([email protected]); Vestvågøy kommune
([email protected]); Vevelstad kommune
([email protected]); Vik kommune ([email protected]);
Vikna kommune ([email protected]); Vindafjord kommune
([email protected]); Vinje kommune
([email protected]); Volda kommune; Voss kommune
([email protected]); Værøy kommune
([email protected]); Vågan kommune
Emne:
Vedlegg:
([email protected]); Vågsøy kommune
([email protected]); Vågå kommune
([email protected]); Våler kommune ([email protected]); Våler kommune ([email protected]);
Øksnes kommune ([email protected]); Ørland kommune
([email protected]); Ørskog kommune
([email protected]); Ørsta kommune
([email protected]); Østre Toten kommune
([email protected]); Øvre Eiker kommune ([email protected]); Øyer kommune ([email protected]);
Øygarden kommune ([email protected]); Øystre Slidre
kommune ([email protected]); Åfjord kommune
([email protected]); Ål kommune
([email protected]); Ålesund kommune
([email protected]); Åmli kommune
([email protected]); Åmot kommune
([email protected]); Årdal kommune
([email protected]); Ås kommune ([email protected]);
Åseral kommune ([email protected]); Åsnes kommune
([email protected])
Demensplan 2020 - Høring
Høringsbrev Demensplan 2020.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut Demensplan 2020 på høring. Høringsbrevet er vedlagt.
Høringsutkast - Demensplan 2020 og kortversjon av Demensplan 2020 tilpasset personer med demens
og kognitiv svikt ligger på departementets nettsider: https://www.regjeringen.no/2423158.
Innspill til Demensplan 2020 kan legges inn på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider:
https://www.regjeringen.no/2423158.
Innspillene kan også sendes skriftlig til Helse- og omsorgsdepartementet, postboks 8011 Dep, 0030 Oslo
eller pr e-post til [email protected].
Fristen for innspill er 1. september 2015.
Mvh. Helse- og omsorgsdepartementet
10/15 15/01761‐1
Høring ‐ nytt kommunalt pasient‐ og brukerregister 9 Fra:
Sendt:
Emne:
Vedlegg:
Postmottak HOD <[email protected]>
2. juli 2015 13:47
Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister
Hoering - nytt kommunalt pasient- og brukereregister.pdf; Hoeringsliste.pdf
Høringsbrev og høringsnotat finner du på regjeringen.no.
Høringsfrist er 1. oktober 2015.
Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt
via høringen som du finner her.
Med vennlig hilsen
Helse- og omsorgsdepartementet
[email protected]
I henhold til liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/2426-
02.07.2015
Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til endring i helseregisterloven for å
opprette et nytt kommunalt pasient- og brukerregister. Videre foreslår departementet enkelte
mindre endringer helsepersonelloven.
For å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste og kunne gi pasienter og
brukere enda bedre tilbud, er det nødvendig med et godt kunnskapsgrunnlag. Informasjon og
kunnskap er en forutsetning for å kunne planlegge, dimensjonere, forvalte, evaluere, korrigere
og utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Det er nødvendig med kunnskap om
forekomst av, årsaker og påvirkningsfaktorer til sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer
for å sikre gode tjenester med riktig kapasitet. Gode data er basis for kvalitetsforbedring til
beste for pasientene og brukerne. Helsemyndighetene må ha kunnskap om hva som gir gode
tjenester og hva som er gode måter å organisere og finansiere helse- og omsorgstjenestene på.
Vi må vite i hvilken grad tjenestene faktisk fungerer etter hensikten og om vi oppnår de
ønskede resultatene. Pasient- og brukerregisteret skal bidra med slik kunnskap. Registeret vil
også gi pasienter og brukere innsyn i helse- og omsorgstjenestens aktiviteter og resultater.
Det nye registeret skal etableres med utgangspunkt i to eksisterende registre;
oppgjørssystemet for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) og det nasjonale
helseregisteret for individbaserte pleie- og omsorgstjenester (IPLOS), og hjemles i
helseregisterloven § 11 om lovbestemte registre. Oppgjørssystemet for kontroll og utbetaling
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Teatergt. 9
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Helserettsavdelingen
Saksbehandler
Sverre Engelschiøn
22248750
av helserefusjon skal også hjemles i pasientjournalloven § 11. Dette betyr konkret at
oppgavene for kontroll og utbetaling skal følge pasientjournallovens regelsett.
Helseregisterloven, pasientjournalloven og forskriften(e) som vil bli utarbeidet for det nye
registeret skal sikre at innsamling, bruk og annen behandling av helseopplysningene
foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til
individets og samfunnets beste.
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på
http://regjeringen.no/id2426283. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og
laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg.
Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller
virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og
vil bli publisert.
Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. oktober 2015.
Med vennlig hilsen
Kari Sønderland (e.f.)
ekspedisjonssjef
Sverre Engelschiøn
fagdirektør
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Side 2
Høringsliste
ACOS AS
ACTIS
ADHD Norge
Afasiforbundet i Norge
Akademikerne
Akupunkturforeningenppn
Agfa
AKAN
Angstringen
Anonyme Alkoholikere
Apotekforeningen
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem
Autismeforeningen i Norge
Aleris Helse
Barnekreftforeningen
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familieetaten
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Blå Kors Norge
Borgestadklinikken
Cerebral Parese-foreningen
CGM (Compugroup Medical Norway AS)
Colosseumklinikken – Allmennlegene
Datatilsynet
De fylkeskommunale eldrerådene
De medisinske dekanene
De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål
DELTA
Demensforeningen
Den Norske Advokatforening
Den norske jordmorforening
Den Norske Kinesiologiforening
Den norske tannlegeforening
Den norske legeforening
Den nasjonale forskningsetiske komitè for medisin (NEM)
Den nasjonale forskningsetiske komitè for naturvitenskap og teknologi (NENT)
Den nasjonale forskningsetiske komitè for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
Den rettsmedisinske kommisjon
Departementene
Det Norske Healerforbund
Diabetesforbundet
DIPS ASA
Direktoratet for nødkommunikasjon
EEG-Laboratoriet AS
Europabevegelsen
Fagforbundet
Fagrådet innen Rusfeltet i Norge
Familieterapi instituttet
Fampo
Fellesorganisasjonen FO
Farmasiforbundet
Finans Norge
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbundet mot rusgift
Foreningen for blødere i Norge
Foreningen for el-overfølsomme
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen for human narkotikapolitikk
Foreningen for Muskelsyke
Foreningen for kroniske smertepasienter
Forskerforbundet
Forskningsstiftelsen FAFO
Forsvarsgruppen av 1977
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fürst medisinske laboratorium AS
Fylkesråd for funksjonshemmede
Galebevegelsen
Gatejuristen – Kirkens Bymisjon
Gynlab AS
Haraldsplass diakonale høgskole
Helhetsterapiforbundet
Helsedirektoratet
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsetjenestens Lederforbund
HIV-Norge
Hørselshemmedes Landsforbund
Idrettens helsesenter
IKT Norge
Infodoc
Informasjonssenteret Hieronimus
Aruna Innerlife faglige forbund
Innovasjon Norge
Institutt for samfunnsforskning
Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin
Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kirkens Bymisjon
Klagenemnda for behandling i utlandet
Kliniske ernæringsfysiologiske forening
Kommuneadvokaten i Oslo
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Konkurransetilsynet
Kreftforeningen
Kreftregisteret
Kriminalomsorgen, regionkontorene
Laboratorium for Patologi AS
Landets distriktspsykiatriske sentra
Landets fylkesmenn / Sysselmannen på Svalbard
Landets fylkestannleger
Landets fylkeskommuner
Landets helseforetak
Landets kommuner
Landets kontrollkommisjoner
Landets regionale helseforetak
Landets høyskoler (m/helse fagl. utdannelse)
Landets pasientombud
Landets private sykehus
Landets universiteter
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk
Landsforeningen Alopecia Areata
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke
Landsforeningen for Huntingtons sykdom
Landsforeningen for kosthold og helse
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
Landsforeningen for voldsofre
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
LAR Nett Norge
Legeforeningens forskningsinstitutt
Likestillings- diskrimineringsombudet
Marborg
Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon
Medi 3 Molde AS
Menneskeverd
Mental Helse Norge
MENIN
Munn- og halskreftforeningen
MS – forbundet
NA Anonyme Narkomane
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Nettverket for private helsevirksomheter
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges Fibromyalgi Forbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges kristelige legeforening
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Landsforbund av Homøopraktikere
Norges Naprapatforbund
Norges Optikerforbund
Norges Parkinsonforbund
Norges Røde Kors
Norges Tannteknikerforbund
Norsk Audiografforbund
Norsk Biotekforum
Norsk Cøliakiforening
Norsk eHelse Forum v/IKT-Norge Oscarsgt. 20 0352 Oslo
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for autoriserte feldenkraispedagoger
Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin
Norsk Forbund for psykoterapi
Norsk Forbund for utviklingshemmede
Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid
Norsk Forening for cystisk fibrose
Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi NFEP
Norsk Forening for Ernæringsfysiologer
Norsk Forening for helhetsmedisin
Norsk Forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Forening for lysstimulering
Norsk Forening for medisinsk akupunktur
Norsk Forening for nevrofibromatose
Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (Norilco)
Norsk Forening for Tuberøs Sklerose
Norsk Forum for terapeutiske samfunn
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Gestaltterapeut forening
Norsk helsenett
Norsk Helse- og Velferdsforum
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Homøopatisk pasientforening
Norsk Immunsviktforening
Norsk Intravenøs Forening
Norsk Karakteranalytisk Institutt
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Logopedlag
Norsk Massørforbund
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk OCD forening, ANAKE
Norsk Osteopatforbund
Norsk Osteoporoseforening
Norsk Ortopedisk Forening
Norsk Palliativ Forening
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Norsk Presseforbund
Norsk Psoriasis Forbund
Norsk Psykologforening
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykoanalytisk Institutt
Norsk Refleksologisk Forbund
Norsk Radiografforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Tourette Forening
Norske Fotterapeuters Forbund
Norske helikopteransattes forbund (NHF)
Norske Homeopaters Landsforbund
Norske Kosmetologer og Hudterapeuters Forbund
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon
Norske Ortoptister forening
Norske Rosenterapeuters Forening
NOVA
NUPI
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Opus Systmer AS
PARAT
PARAT Helse
Pasientskadenemnda
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet
Personvernnemnda
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
PRO-LAR – Nasjonalt forbund for folk i LAR
PRO-Sentret
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Regjeringsadvokaten
Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)
Rettspolitisk forening
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Ringvoll Klinikken
Rokkansenteret
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser
Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen
Ryggforeningen i Norge
Røntgeninstituttenes forening
Rådet for psykisk helse
SABORG – Sammenslutning for alternativ behandlere
Sametinget
Senter for medisinsk etikk, SME
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)
SINTEF Helse
Siemens
SPEKTER
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsepersonellnemnd
Statens institutt for rusmiddelsforskning (SIRUS)
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens senter for Ortopedi
Statstjenestemannsforbundet
Stoffskifteforbundet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stiftelsen Organdonasjon
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Stiftelsen Rettferd for taperne
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Stiftelsen Støttecenter mot Incest – Oslo
Sykepleiernes faggruppe i alternativ medisin
Tieto
Turner Syndrom foreningen i Norge
UNIO
Universitets- og høyskoleutdannedes forbund
Utdanningsforbundet
Veiledningssenteret for pårørende til stoffmisbrukere og innsatte
Vestlandske Blindeforbund
Virke
Visma
Voksne for Barn
Volvat Medisinske Senter AS
We shall overcome
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Yngre legers forening
Ønskebarn – Norsk forening for fertilitet og barnløshet