1. No category

Møteinnkalling
Til:
5stk. Arbeidsutvalget
14 stk. Representanter med vara
Faste observatører
Møtedato: 18.03.15
Arkiv:
Møtested:
D107 MERK STED!
Møtetid: 17.00
Kopi til:
SiT
Konsernstyret
Eierorganene
Saksliste
Referatsaker:
Referat-sak 16/15
Referat-sak 17/15
Referat-sak 18/15
Referat-sak 19/15
Referat-sak 20/15
Velferdstingets møte den 26.02.15*
Arbeidsutvalget
SiT Konsernstyre
STi,SP,SR-DMMH,TJSF,BIS
Råd og utvalg som VT innstiller/velger til
VT-saker:
VT-sak 15/15
VT-sak 16/15
VT-sak 17/15
VT-sak 18/15
VT-sak 19/15
Nybygget på Samfundet*
Bærekraftige invisteringer
Studentmediene*
Revidering av «Retningslinjer for moholtkjellerne»*
Endringsforslag «Reglement» og «Leiekontrakt» for Moholtkjellerne*
Eventuelt
Møtekritikk
Dersom du ikke kan møte, må du melde fra til Velferdstinget på tlf. 73 59 74 75, eller på mail: [email protected] slik at vi
kan få skaffet en vararepresentant til deg.
Anne Finstad /s/
Leder
Kine Nilsen Myre /s/
Konsulent
Postadresse: A lfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn H ejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
w w w .velferdstinget.no
VT-sak 15/ 15
N ybygget på Samfundet
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
Møtedato: 18.03.15
Saksbehandler: Hans Petter Kleppan
VT-sak 15/15: Nybygget på Samfundet
Definisjoner/forkortelser:
VT: Velferdstinget i Trondheim
SiT: Studentsamskipnaden i Trondheim
AU: Arbeidsutvalget i Velferdstinget
Vedlegg:
Skisser nybygget på Studentersamfundet
Styresak 48B - 2013, Intensjonsavtale mellom SiT og NTNU
Styresak 48B - 2013, Vedlegg 1 Intensjonsavtale mellom SiT og NTNU signert
Hensikt med saken:
Velferdstinget skal uttale seg om SiT sin støtte til nybygget og eventuelle gjenytelser for den
støtten.
Bakgrunn for saken:
Studentersamfundet har lagt frem planer om et nybygg/tilbygg på Samfundet.
Konsernstyret i SiT har i forbindelse med årsoppgjøret og årsoppgjørsdisposisjonen for 2009
et vedtak som sier at de:
Konsernstyret anser frivillighetskulturen i studiebyen Trondheim som svært viktig
og ønsker å stimulere og støtte denne.
Studentersamfundet trenger mer arealer og har planer for å utvide sin virksomhet.
Årets økonomiske resultat er svært positivt og det er satt av betydelige midler til
utbyggingsformål. Konsernstyret er positiv til økonomisk støtte av prosjektet fra
øremerket egenkapital og ber om at saken kommer tilbake når konsept og
økonomiske rammer er klarlagt.
Konsernstyret ber om at SiT involveres tidlig i prosjektet.
Videre i sakspapiret kan vi lese at i 2009 var et slikt støttebeløp tiltenkt ca 5 millioner kroner,
men det ble ikke gjort et spesifikt vedtak på et beløp. SiT har hatt flere gode år og igjennom
årsoppgjørsdisposisjonene satt av flere midler til utbyggingsformål.
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 15/ 15
N ybygget på Samfundet
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
22.mai 2013 skrev NTNU og SiT en intensjonsavtale om å støtte opp om
studentfrivilligheten:
SiT og NTNU har i den senere tid ført diskusjoner om muligheten for at partene i
fellesskap kan bidra til finansieringen av et nybygg ved Studentersamfundet; NTNU
gjennom å kjøpe deler av tomten bak Studentersamfundet og SiT ved å bidra med et
kontantbeløp.
Studentersamfundet har gjennom nybyggkomiteen lagt frem planer om tilbygg på det "runde
røde". Tidligere har Samfundet jobbet for et nybygg eller tilbygg, men har blitt stoppet på
grunn av usikkerhet i grunnforholdene. De har nå fått bekreftet at det skal være mulig å bygge
på fengselstomten til tross for utfordringer med kvikkleire. Med en slik tilbakemelding er
Samfundet et stort skritt nærmere å realisere sitt nybygg.
I en epostkorrespondanse mellom saksbehandler og nybyggkomiteen fikk saksbehandler
følgene informasjon:
Vi avventer rapport på status med kvikkleire og forsterking av byggemasse osv. Det
er vanskelig for oss å starte forprosjektering før denne infoen er på plass. En konkret
pris er derfor umulig å si, men vi antar at dette vil ligge på +/- 80 millioner basert på
et tidligere grovt overslag. Dette er altså tall før forprosjektering.
Samfundet er fremdeles usikre på hvor mye støtte de trenger for å finansiere tilbygget,
hovedsakelig fordi de venter på en ny rapport vedrørende grunnforholdene. Da rapporten kan
spille inn på kostnadene av å bygge, er det vanskelig å gi tall før de mottar rapporten og
starter førprosjekteringen.
I tegningene til nybygget er det lagt opp til et kontorlandskap som er blant annet tiltenkt
utleie. Vi har fått beskjed at det er andre etasjen som er tiltenkt utleie, der er det i dag tegnet
møterom og kontorlokaler.
I samtale med leder av Samfundet og representanter fra nybyggkomiteen har saksbehandler
blitt informert om at Samfundet ønsker å leie ut lokaler til aktører som kan bedrive aktivitet
som gagner samtlige av Samfundets medlemmer. Det blir også nevnt at med det nye tilbygget
vil det føre til bedre plassutnyttelse også på Samfundets nåværende byggningsmasse. Dette
vil gi større muligheter for utnyttelse av dagens arealer.
Studentmediene leier i dag på Lukasbygget. De har tidligere hatt lokaler på Samfundet men
valgte blant annet på grunn av lite egnede lokaler å flytte. Studentmediene har fremdeles sterk
tilknytning til Samfundet som er deleiere av studentmediene.
Saksbehandlers vurdering:
SiT har bygd opp egenkapital ved å øremerke penger i fond, for å trygge selskapet
økonomisk, og legge til rette for planlegging langt fremover i tid. Fond for utbygging brukes
til mange ulike prosjekter, men i hovedsak til boligbygging. Slik nevnt ovenfor ønsker SiT å
støtte opp om frivilligheten i Trondheim ved å bidra med et pengebeløp til Samfundet via
Fond for utbyggingsformål. Dette mener saksbehandler er positivt fordi det bidrar til å styrke
frivilligheten og trekker Trondheim i riktig retning i visjonen om å bli Nordens Beste
Studieby.
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 15/ 15
N ybygget på Samfundet
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
Det er flere måter å støtte Samfundet på økonomisk, det beste ville være å finne en måte som
muliggjør nybygget og samtidig ikke svekker økonomien til SiT. Fordi et økonomisk bidrag
kan være en ren utgift, bør SiT i dialog med Samfundet se på alternativer for hvordan SiT kan
bidra til nybygget, på en måte som gagner begge parter.
Dersom SiT skal støtte nybygget til Samfundet bør det kreves visse gjenytelser for støtte.
Tilgang på lokalet og muligheten for å bruke/leie lokaler på Samfundet til studentrelaterte
aktiviteter fra SiT, vil bidra til å styrke og bygge opp om frivillighetskulturen i Trondheim.
Eksempler på aktivitet fra SiT kan være tiltak som «Helsesøster på campus-løsningen» eller
kurs og rådgivning fra SiT Råd. Hvilke tiltak som vil være populære eller mest attraktive for
Samfundets medlemmer og hvilke tilbud SiT har mulighet til å levere i all fremtid er
vanskelig å si i dag. Samtidig vil det være et spørsmål om hvorvidt tilbudet som SiT skal ha
på Samfundet skal være tilpasset medlemsmassen til Samfundet, eller være et tilbud som SiT
allerede har utviklet. I tillegg er det viktig at tilbudet som gis ved samfundet fra SiT forblir et
tilbud til alle studentene i Trondheim og ikke er begrenset til medlemsmassen på Samfundet.
Ved å åpne opp for SiT inne på Samfundet kan dette bidra til at en større andel av
medlemsmassen blir mer aktive på Samfundet i tillegg kan dette bidra til at andre som ikke er
medlem søker seg til Samfundet for å benytte seg av tjenestene til SiT. Med dette som
bakgrunn er det saksbehandlers vurdering at man bør kreve gjenytelser men ikke
nødvendigvis spikre nøyaktig hvordan disse gjenytelsene skal benyttes eller fremkomme i
form av tjenester SiT skal levere på Samfundet.
Det begynner å bli en del år siden 2009, og kostnadene for å bygge har dessverre ikke blitt
lavere de siste årene. Det er viktig at Samfundet får en støtte som gjenspeiler utviklingen i
samfunnet. Fordi SiT har hatt flere gode år burde det åpne opp for at de skal kunne bidra med
en større støtte enn tidligere antydet, men det skal fremkomme av et behov og ikke fordi SiT
har en mulighet for å gi støtte. Samfundet venter fremdeles på en utredning vedrørende
forsterkning av byggningsmasse og utfordringene med kvikkleire. Når rapporten foreligger
bør Samfundet starte forprosjekteringen og overrekke mer konkrete tall om behovet de har for
støtte fra SiT. Det er viktig for VT at SiT støtter opp om frivilligheten og bidrar økonomisk
der de kan. Støtten SiT gir bør derfor vurderes ut ifra behovet Samfundet har for støtte, men
ikke underskride de tidligere antydede fem (5) millioner kroner.
AUs innstilling:
Velferdstinget mener det er positivt at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) støtter opp
om frivillighetskulturen. Ved å bidra økonomisk til et tilbygg/nybygg hos
Studentersamfundet, styrker dette Trondheims posisjon som Nordens Beste Studieby.
Velferdstinget mener:
• SiT skal bidra med minst fem (5) millioner kroner til nybygget på Studentersamfundet
• Støtten skal være betinget og gi SiT tilgang til bruk av lokaler på Studentersamfundet
for aktivitet som støtter opp om studentfrivilligheten, og andre tilbud til studentene,
lik de SiT har i dag.
• SiT sine tjenester på Studentersamfundet skal være åpent for alle studenter i
Trondheim.
• VT forventer at Samfundet og Nybyggkomiteen skal legge til rette for at
Studentmediene AS skal få flytte tilbake I passende lokaler på Samfundet eller i
nybygget.
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
Konsernstyret
Styresak B 48 / 2013
15. mai 2013
Styresak B 48 / 2013
Intensjonsavtale mellom SiT og NTNU
Bakgrunn for saken:
I forbindelse med årsoppgjøret og årsoppgjørsdisposisjoner for 2009, ble det i styresak B23/2010
gjort følgende vedtak (siste avsnitt):
«Konsernstyret anser frivillighetskulturen i studiebyen Trondheim som svært viktig og ønsker å
stimulere og støtte denne.
Studentersamfundet trenger mer arealer og har planer for å utvide sin virksomhet. Årets
økonomiske resultat er svært positivt og det er satt av betydelige midler til utbyggingsformål.
Konsernstyret er positiv til økonomisk støtte av prosjektet fra øremerket egenkapital og ber om at
saken kommer tilbake når konsept og økonomiske rammer er klarlagt.
Konsernstyret ber om at SiT involveres tidlig i prosjektet.»
Årsresultatet i 2009 var på 49,8 millioner kroner, og det ble bl.a. øremerket 14,3 millioner kroner
til Fond for idrettsformål og 27,3 millioner kroner til utbyggingsformål.
Det ble ikke gjort vedtak om støttebeløpets størrelse i dette styremøtet, men det ble antydet et
beløp på 5 millioner kroner i lys av et godt årsresultat og ramme for prosjektet på Fengselstomta
på det tidspunktet.
Status i dag:
Siden dette vedtaket ble gjort har byggeprosjektet på Fengselstomta hatt lite framgang og
kostnadene knyttet til utbyggingsprosjektet har økt. Det er sannsynlig at det går enda mer tid, før
intensjonen i ovenstående vedtak kan bli effektuert.
Det har derfor vært avholdt et møte med økonomidirektør på NTNU for å få en oppdatert status i
saken. På dette møtet ble det enighet om at det kan være klokt for ettertiden å ha en
intensjonsavtale om samarbeidet mellom NTNU og SiT om støtten til Trondhjems
Studentersamfund og Fengselstomt-prosjektet. Avtaleutkast vedlegges.
Saksbehandler: Else Naustdal
Tilrådning:
Konsernstyret godkjenner intensjonsavtalen slik den foreligger.
Trondheim, 30. april 2013
Knut Solberg
Vedlegg: Intensjonsavtale mellom SiT og NTNU om finansering av Studentersamfundets nybygg
Intensjonsavtale mellom SiT og NTNU
Side 1
Intensjonsavtale
mellom
Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT)
og
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU)
om finansiering av Studentersamfundets nybygg
1.
Bakgrunn og formål
SiT og NTNU har et langvarig samarbeid for å fremme et allsidig velferdstilbud til studentene.
SiT og NTNU har i den senere tid ført diskusjoner om muligheten for at partene i fellesskap kan
bidra til finansieringen av et nybygg ved Studentersamfundet; NTNU gjennom å kjøpe deler av
tomten bak Studentersamfundet og SiT ved å bidra med et kontantbeløp.
SiT og NTNU ønsker med denne intensjonsavtalen å nedfelte partenes intensjon om å bidra til
finansieringen av Studentersamfundets nybygg. SiT og NTNU forplikter seg til å holde hverandre
gjensidig orientert om prosjektets utvikling og partenes interne disposisjoner i den forbindelse.
Trondheim„Z7.mai 2013
For SiT:
For NTNU:
VT-sak 16/ 15
Bærekraftige investeringer
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
Møtedato: 18.03.15
Saksbehandler: Christian Tangene
VT-sak 16/15: Bærekraftige investeringer
Definisjoner/forkortelser:
VT
SiT
AU
DN
DNB
FN
KLP
NTNU
SPU
-
Velferdstinget i Trondheim
Studentsamskipnaden i Trondheim
Arbeidsutvalget i Velferdstinget
Dagens Næringsliv
Den Norske Bank
Forente Nasjoner
Kommunal Landspensjonskasse
Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet
Statens Pensjonsfond Utland
Vedlegg:
Se referanseliste i bunnen av dokumentet
Hensikt med saken:
Velferdstinget skal sørge for at SiT i all sin virksomhet foretar etiske og økonomisk
fornuftige beslutninger. Denne saken er et innspill til hvordan dette kan gjøres i forbindelse
med samskipnadens langsiktige investeringer av sin kapital.
Bakgrunn for saken:
SiT sin satsing på miljøvennlig drift (SiT 2015) er del av en generell utvikling der samfunnsansvar
blir mer vektlagt både i offentlig og privat sektor, og dette ansvaret i økende grad kobles til
bærekraftig samfunnsutvikling. Energieffektivisering, bedre innkjøpsordninger og økt
resirkulering er eksempel på tiltak virksomheter som SiT tar i bruk for å redusere sin
miljøpåvirkning.
I de siste årene har det vært en debatt om hvordan investeringer også er en viktig del av en
bærekraftig samfunnsomstilling. I norsk sammenheng ble det i desember fremmet et
representantforslag i Stortinget om at Statens Pensjonsfond Utland (SPU), populært kalt
Oljefondet, skulle «foreta en grundig utredning med sikte på å trekke ut investeringene til Statens
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 16/ 15
Bærekraftige investeringer
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
pensjonsfond utland av kullselskaper, og legge fram utredninger i forbindelse med den varslede
stortingsmeldingen om forvaltningen av SPU våren 2014.» (Stortinget 2013)
Dette forslaget ble enstemmig vedtatt i Stortinget 20.mars med den modifikasjonen at det ble
nedsatt en ekspertgruppe som skulle vurdere om et slikt uttrekk er en bedre strategi enn
eierskapsutøvelse (Stortinget 2014). Ekspertgruppens uttalelse kom i desember 2014 og
konkluderte med at «Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med
fondets rolle som finansiell investor, vil etter vårt syn være både uheldig og lite effektivt» (DN
2014). Komiteen var allikevel positiv til at SPU skulle inkludere «aktivitet som er skadelig for
klimaet» som et nytt kriterium i fondets retningslinjer for utelukkelse.
Parallelt med denne debatten har kampanjen Fossil Free, som ble initiert av miljøorganisasjonen
350.org, fått økende gjennomslag for sitt budskap. Kampanjen som på norsk heter Fossilfrie
Penger viser blant annet til en undersøkelse fra the Carbon Tracker Initiative som i sin rapport
«Unburnable Carbon» viser at 60-80 % av olje, kull og gassressursene til børsnoterte selskaper må
bli liggende i bakken, hvis vi ikke skal bryte 2-gradersmålet (2013a). Konklusjonen blir derfor at
det i en fremtid hvor politikere klarer å enes om de tiltakene som skal til for å nå 2-gradersmålet,
vil være en stor risiko ved å ha penger investert i disse selskapene, siden verdien av selskapene vil
synke når mengden realkapital - i form av utvinnbar olje, kull og gass - synker. Den norske
Fossilfrie Penger-kampanjen sitt mål er derfor å få kommuner, organisasjoner og
utdanningsinstitusjoner som stiller seg bak 2-gradersmålet, til å gjøre dette også i sine
investeringer. De tre kravene kampanjen stiller er at:
1. All ny investering i fossil energi stoppes.
62
2. Penger investert i fossil energi flyttes til investeringer i andre næringer innen 5 år.
63
3. Det publiseres fremdriftsrapporter som blir gjort offentlig tilgjengelige.
64
65
66
67
I Trondheim har gruppen Fossilfrie Trondheim rettet kampanjen mot SiT og NTNU, som
ifølge en undersøkelse gruppen har gjort av porteføljen til universitetet og samskipnaden har
17 millioner investert i fossil energi. Hittil har deres underskriftskampanje fått 1399
underskrifter (Fossilfrie Penger 2014).
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
Saksbehandlers vurdering:
Saksbehandler anser det som viktig og i tråd med samskipnadens ønske om både økonomisk
avkastning og en miljøvennlig profil å ha investeringer som tar hensyn til bærekraft og
internasjonalt anerkjente klimamål. Dette betyr allikevel ikke at SiT skal foreta idealistiske
investeringer som går utover risikoprofil og forventninger til avkastning. I følge tallene gjengitt fra
the Carbon Tracker Initiative er tvert imot bærekraft, risiko og avkastning samme sak i et scenario
med iverksettelse av tiltak for å nå togradersmålet. Desto mer bærekraftig miljøpolitikk som blir
vedtatt, jo større er risikoen for tap ved å ha investeringer i petroleumssektoren. Denne forståelsen
har da også ført til at flere store investorer har uttrykt bekymring for risikoen ved fossile
investeringer. Blant annet ble det i 2013 stilt et krav fra 70 internasjonale investorer med en samlet
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 16/ 15
Bærekraftige investeringer
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
kapital på 3 trillioner dollar, hvor de ville at de 45 største fossile selskapene skulle redegjøre for
deres risikoanalyser i en fremtid med forandringer i pris og etterspørsel etter fossil energi (Carbon
Tracker Initiative 2013b). Flere fondsforvaltere har også trukket seg ut av fossile selskaper, og da
spesielt kull. Norges største pensjonsfond, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) trakk seg i fjor
ut av 27 kullselskaper og bestemte seg også for å flytte en halv milliard til økt kapasitet innen
fornybar energi (KLP 2014).
115
116
117
118
119
AUs innstilling:
Utfordringen ved å skulle flytte investeringer til mer miljøvennlige fond for SiT som en relativt
liten investor, er tilbudet av slike fond. Samskipnaden kan ikke selv overvåke og påvirke hvilke
selskaper som inngår i hvert enkelt fond, og må derfor velge mellom eksisterende alternativer fra
fondsleverandører. Selv om de fleste etiske fond stort sett velger å utelukke selskaper som blir
assosiert med barnearbeid, våpenhandel eller tobakksindustri, er det de færreste som inkluderer
miljøpåvirkning som et etisk aspekt. Denne andelen er likevel økende. Fondet «DNB Miljøinvest»
investerer i fornybar energi, men vurderes til å ha en relativt høy risiko med nivå 7 på en
risikoskala fra 1-8 (DNB 2015). Storebrand er eksempel på et selskap med bærekraftige fond som
ikke krever noen risikoforandring, og som heller ikke er for en fullstendig fjerning av fossile
selskaper fra sin portefølje. I stedet for å ha enkelte rene miljøfond foretar Storebrand en
bærekraftsanalyse av all sin kapitalforvaltning der de merker sine fond på en bærekraftskala fra 110, hvor de fondene som får score 10 anses som de mest bærekraftige (Storebrand 2015). Denne
bærekraftsanalysen innebærer en vurdering av selskapenes totale miljøprofil sammenliknet med
andre i samme bransje. Eksemplene ovenfor viser at det finnes muligheter for å investere i fond
som er tilpasset en bærekraftig utvikling i tråd med togradersmålet.
En vurdering av hvordan og hvor SiT skal flytte sine investeringer er utenfor saksbehandlers
kompetanseområde, og dette må det være opp til fagfolk å vurdere. Velferdstingets oppgave bør
først og fremst være å sørge for at omplassering av SiT sine investeringer finner sted, og at
flyttingen innebærer at investeringene fortsatt vil gi avkastning i en fremtid med en bærekraftig
samfunnsutvikling.
Saksbehandlers innstilling:
Velferdstinget mener at SiT bør forvalte sine investeringer på en måte som vil sørge for avkastning
også i et scenario der politikere og andre aktører foretar de grepene som kreves for å sikre
bærekraftig utvikling i tråd med FNs togradersmål.
Velferdstinget mener at SiT bør forvalte sine investeringer på en måte som vil sørge for god
avkastning i et scenario der politikere og andre aktører foretar de grepene som kreves for å sikre
bærekraftig utvikling i tråd med FNs togradersmål.
120
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 16/ 15
Bærekraftige investeringer
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
Referanseliste:
Carbon Tracker Initiative 2013a. Unburnable carbon 2013: Wasted capital and stranded
assets. http://www.carbontracker.org/report/wasted-capital-and-stranded-assets/
Carbon Tracker Initiative 2013b. Investors challenge fossil fuel companies. Lastet ned 10.02.2015
fra http://www.carbontracker.org/news/investors-challenge-fossil-fuel-companies/
DN 2014. Vil ikke ha oljefondet ut av kullinvesteringer. Lastet ned 10.02.2015
fra http://www.dn.no/nyheter/2014/12/03/1209/Oljefondet/vil-ikke-ha-oljefondet-ut-avkullinvesteringer
DNB 2015. «DNB miljøinvest.» Lasted ned 27.02.2014 fra https://www.dnb.no/privat/sparing-oginvestering/fond/aksjefond/miljoeinvest.html
Fossilfrie Penger 2014. NTNU OG SIT UT AV FOSSIL ENERGI – NÅ. Lastet ned 10.02.2015
fra http://campaigns.gofossilfree.org/petitions/ntnu-og-sit-ut-av-fossil-energi-na
KLP 2014. Øker investeringene i fornybar energi og reduserer i kull. Lastet ned 10.02.2015
fra https://www.klp.no/om-klp/ker-investeringene-i-fornybar-energi-og-reduserer-i-kull-1.28992
SiT 2015. «Miljø». Lastet ned 27.02 fra
https://www.sit.no/om-sit/milj%C3%B8
Storebrand 2015. Bærekraftige investeringer. Lastet ned 10.02.2015
fra https://www.storebrand.no/site/stb.nsf/Pages/baerekraftige-investeringer.html
Stortinget 2013. Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Marianne
Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg om å utrede Statens pensjonsfond utlands investeringer i
kullselskaper. Lastet ned 10.02.2015 fra https://stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2013-2014/dok8-201314-016/
Stortinget 2014. Representantforslag om å utrede Statens pensjonsfond utlands investeringer i
kullselskaper. Lastet ned 10.02.2015 fra https://www.stortinget.no/Saker-ogpublikasjoner/Saker/Sak/?p=58731
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 17/ 15
VT-sak 17/
Studentmediene A S
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
Møtedato: 18.03.15
Saksbehandler: Anne Finstad
VT-sak 17/15: Studentmediene AS
Definisjoner/forkortelser:
AS: Aksjeselskap
SiT: Studentsamskipnaden i Trondheim
VT: Velferdstinget
Vedlegg:
Hensikt med saken:
Vedta prinsipper for støtte til Studentmediene AS.
Bakgrunn for saken:
Første prøvenummer til Under Dusken kom ut 12. desember 1914, og er med det den eldste
eksisterende studentavisa i Skandinavia. Fra starten av levde Under Dusken av salgs- og
annonseinntekter. Den formelle tilknytningen til Studentersamfundet ble etablert på 20-tallet.
I denne første perioden var Under Dusken i stor grad et tidsskrift med allmennpolitiske essays
og debattinnlegg, hvor tradisjoner, stilsikkerhet og formuleringsevne sto i høysetet.
I 1970 la Under Dusken om fra boktrykk til offset. Avisen fikk økonomisk støtte fra
Studentsamskipnaden, og ble delt ut gratis på lærestedene. Da ble det journalistiske innholdet
i større grad nyhetspreget, og innholdet ble basert på historier fra studenthverdagen og
aktuelle saker fra studentpolitikken.
Studentopprøret nådde etterhvert redaksjonslokalene, og Under Dusken ble på 1970- og
1980-tallet brukt som et middel i studentenes politiske kamp. Redaksjonene ble valgt
inn med en politisk plattform, og utskiftningene var hyppige. Ordningen med politiske
redaktørvalg var ikke uproblematisk. Innføring av data i avisproduksjonen på slutten av 1980tallet la grunnlag for en økning i kvalitet både teknisk og journalistisk. Endringen førte til at
det ble stilt større krav til kompetanse i redaksjonen, og man måtte gå vekk fra
ordningen med å bytte ut hele redaksjonen ved hvert valg. Dagens redaksjon følger en
uavbrutt linje fra høsten 1989, selv om den politiske tilhørigheten er blitt borte på veien. Det
redaksjonelle konseptet fra 1989 er videreutviklet slik at Under Dusken i dag fremstår som et
nyhetsorientert studenttidsskrift med omfattende bruk av fargefotos. Redaksjonen har de
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 17/ 15
VT-sak 17/
Studentmediene A S
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
senere år rekruttert en rekke journalister til både aviser og etermedier, og utgjør pr. i dag et
viktig tilskudd til Norges journalistutdanning.
Nettavisen dusken.no ble startet 18. mai 1994 og ble med det Norges eldste nettavis.
Studentmediene AS består i dag av Under Dusken, Dusken.no, Student TV, Ibok.no og Radio
Revolt. Til sammen utgjør de en gjeng på Samfundet med 200 – 250 frivillige, og leier i dag
lokaler av SiT på Lucasbygget. Selskapet eies i dag av Studentersamfundet og SiT med lik
fordelt eierandel. Via en Aksjonæravtale mellom SiT og Samfundet er den økonomiske
fordelingen 60-40, der SiT stiller med 60 % av den økonomiske andelen og Samfundet 40 %.
Samfundet deler også ut oblater til de frivillige som gjelder for Samfundets private område. I
2014 utgjorde SiTs andel ca. 588 000 kr hentet fra semesteravgiften.
11.12.2014 sendte Studentersamfundet inn et brev om oppsigelse av Aksjonæravtalen.
Saksbehandlers vurdering
SiT, Samfundet og VT har vært i samtaler etter at Samfundet sa opp Aksjonæravtalen. Fra
dette møtet kom det klart frem fra Samfundets side, at de ikke ønsker å bruke økonomiske
midler på studentmediene. Saksbehandler ser dette som svært uheldig hvis eierandelen er lik
mellom Samfundet og SiT, mens det økonomiske bidraget bare skal komme fra en av eierne.
Velferdstinget bør derfor ta stilling til hvorvidt dette er noe man ønsker eller ikke.
Studentmediene har de siste årene gjennomgått store endringer for å prøve å møte dagens
situasjon. Likevel sliter Studentmediene med å sørge for at budsjettet i det minste går i null. I
forbindelse med nytt budsjett, strategi og nye mål for å kunne fortsette en god drift, ønsker
Studentmediene at sine eiere skal øke det økonomiske bidraget med 400 000 kr. Dette for å
sikre en god økonomisk drift, og at rekvisittlagret er up-to-date.
SiTs bidrag til Studentmediene går via semesteravgiftspenger. I tillegg til de ulike helse- og
velferdstilbudene som semesteravgiften benyttes til, er det satt opp økonomiske avtaler med
faste summer mellom Velferdstinget og parten det gjelder. Dette har fungert godt for VT og
for de involverte partene. For studentmediene er denne avtalen direkte med SiT, siden de er
eiere og Studentmediene. Dersom eierne blir enig om at det skal brukes mer semesteravgift
enn hva som er disponibelt i dag, vil dette medføre at Velferdstinget må prioritere annerledes.
Det er en utfordring saksbehandler ser helst at ikke skjer.
Saksbehandler mener det er viktig at eierne i selskapet jobber hardt for at de skal komme til
en enighet, og gjør sitt ytterste for å inngå en avtale som er forutsigbar for VT som
økonomisk bidragsyter gjennom semesteravgift, og for studentmediene slik at de ikke må
bekymre seg unødvendig grunnet usikker inntekt til selskapet.
Samfundet har uttrykt i samtaler at de fortsatt ønsker å være en bidragsyter til
Studentmediene, dette ved å tilby funke-oblater og at Studentmediene skal få lokaler når det
nye tilbygget står ferdig. Likevel, hvis ikke eierne blir enige om en fordeling og Samfundet
ender opp med å trekke sin økonomiske bistand, burde Velferdstinget ta et stampunkt og
mene noe om hvorvidt vi ønsker at Samfundet skal være en deleier av Studentmediene. Er det
riktig at den ene eieren ikke skal bidra økonomisk? Videre hvis det faller seg slik at SiT blir
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 17/ 15
VT-sak 17/
Studentmediene A S
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
eneeier, er det viktig å ta debatten hvorvidt det er heldig for Studentmediene å bare bli eid av
en eier. Er det forsvarlig med tanke på journalistisk og redaksjonell friheten?
AUs innstilling
Velferdstinget mener Studentmediene er et viktig debattforum i studentkulturen som er viktig
å beholde. Velferdstinget mener Under Dusken er en kjærkommen kritisk stemme i
studentmassen.
Velferdstinget ønsker at SiT skal fortsette å bidra til studentmediene og at Samfundet skal
dekke minimum leiekostnadene til Studentmediene AS frem til nybygget er ferdig.
SiT skal jobbe for at leiekostnadene havner på det bidraget Samfundet stiller med i dag.
Velferdstinget mener at kostnadene på de 400 000 som studentmediene ønsker å øke
tilskuddet med, burde fordeles mellom Samfundet og SiT.
VT mener at Samfundet skal ha en åpen og demokratisk prosess» Som resulterer i et klart
standpunkt fra Samfundet ovenfor studentmediene og SiT
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
99 Admin
Budsjett 2015 Budsjett 2014 (revidert Resultat pr. 4. kvartal 201 Ansvarlig
INNTEKTER
SALGSINNTEKTER
3010 - Annonseinntekter Under Dusken
950000
750000
3011 - Annonseinntekter Radio Revolt
15000
3013 - Annonseinntekter Dusken.no
200000
3014 - Annonseinntekter Barteguiden.no
50000
3020 - Salgsinntekter STV
100000
150000
3081 - iBok
370000
300000
3082 - Abonnement UD
5000
SUM SALGSINNTEKTER
1690000
1350000
1000161
980565
SUM ANNEN DRIFTSINNTEKT
1000161
980565
SUM DRIFTSINNTEKTER
2690161
2330565
Salgssjef
150000
ANNEN DRIFTSINNTEKT
3720 - Støtte fra eiere
3800 - Andre inntekter
UTGIFTER
LØNNSKOSTNADER
5000 - Lønn til ansatte
5010 - Feriepenger
1137
5410 - Arbeidsgiveravgift av feriepenger
160
5960 - Sosiale kostnader
5000
15000
Økosjef
5970 - Forpleining
15000
20000
Økosjef
5980 - Organisasjonsutvikling
20000
SUM LØNNSKOSTNAD
41297
35000
114732
150000
AVSKRIVING PÅ VARIGE DRIFTSMIDLER MM.
6000 - Avskrivinger
SUM AVSKRIVING VARIGE DRIFTSMIDLER M 114732
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
4070 - Produksjon UD jubileumsbok
5985 - UD hundreårsjubileum
6300 - Leie lokaler
350050
350050
6340 - Strøm lokaler
80000
80000
6361 - Alarm lokaler
1200
1200
6520 - Unimicro
24000
24000
6710 - Regnskapshonorar
90000
90000
6720 - Revisjonshonorar
40000
30000
6900 - Telefon
10000
10000
6940 - Porto
10000
5000
7140 - Reisekostn. ikke oppgavepliktig
2000
10000
7430 - Gaver
5000
7500 - Forsikringspremier
50000
45000
7770 - Bank- og kortgebyrer
14000
11000
7780 - Purregebyrer
1000
7790 - Andre kostnader
5882
7793 - iBok fond
100000
100000
7830 - Tap fordringer
20000
10000
SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD
803132
766250
SUM DRIFTSKOSTNADER
959161
801250
8 - Personal
Budsjett 2015 Budsjett 2014 (revidert Resultat pr. 4. kvartal 201 Ansvarlig
LØNNSKOSTNADER
5960 - Sosiale kostnader
200000
189000
Eventsjef
5970 - Forpleining
7500
15000
Gjengsjef
5980 - Organisasjonsutvikling
100000
15000
Fagutvikler
SUM LØNNSKOSTNAD
307500
219000
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
6362 - Adgangsbrikker Lucas
0
Lucassjef
6360 - Renhold
14000
15000
6390 - Andre kostnader lokaler
3000
3000
6500 - Kostnadsført utstyr
20000
5000
6550 - Driftsmaterialer
4000
4000
6600 - Rep. og vedlikehold bygninger
20000
20000
6800 - Kontorrekvisita
5000
SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD
66000
47000
SUM DRIFTSKOSTNADER
373500
266000
4 - Marked
Budsjett 2015 Budsjett 2014 (revidert Resultat pr. 4. kvartal 201 Ansvarlig
Markedssjef
LØNNSKOSTNAD
5960 - Sosiale kostnader
2000
5970 - Forpleining
7500
10000
SUM LØNNSKOSTNAD
9500
10000
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
7341 - Markedsføring UD
15000
30000
7342 - Markedsføring Dusken.no
23000
7000
7343 - Markedsføring STV-produksjon
15000
7000
7344 - Markedsføring RR
15000
4000
7345 - Markedsføring iBok.no
30000
10000
7346 - Markedsføring barteguiden
25000
10000
7347 - Markedsføring organisasjon
20000
7791 - Markedsundersøkelse
4500
7500
7792 - Fokusgrupper
5500
8000
SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD
153000
83500
SUM DRIFTSKOSTNADER
162500
93500
5 - Drift
Budsjett 2015 Budsjett 2014 (revidert Resultat pr. 4. kvartal 201 Ansvarlig
Driftsjef
LØNNSKOSTNAD
5960 - Sosiale kostnader
10000
5970 - Forpleining
35000
40000
SUM LØNNSKOSTNAD
45000
40000
4030 - Produksjonskostnader
10000
25000
6500 - Kostnadsført utstyr
87000
20000
6525 - Domener
6000
4000
6522 - Adobe CS6, PS, LR, LnD
8000
6500
6535 - DigaS
20000
25000
6540 - Vedlikehold teknisk utstyr
15000
40000
SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD
146000
120500
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
SUM DRIFTSKOSTNADER
191000
160500
7 - Redaksjon
Budsjett 2015 Budsjett 2014 (revidert Resultat pr. 4. kvartal 201 Ansvarlig
Ansvarlig redaktør
LØNNSKOSTNAD
5960 - Sosiale kostnader
15000
5970 - Forpleining
45000
25000
SUM LØNNSKOSTNAD
60000
25000
4030 - Produksjonskostnader
45000
25000
4060 - Trykk UD
800000
800000
4080 - Nyinnkjøp og vedlikehold foto
10000
25500
6440 - Distribusjon UD
18000
18000
6800 - Kontorrekvisita
3000
6820 - Trykksaker og innbinding
30000
30000
6940 - Porto UD
30000
35000
7140 - Reisekostnader
8000
8000
7410 - Tonoavgift
60000
16700
7420 - NLRF
5000
5000
7440 - Gramo
15000
15000
7480 - SiN
7000
7790 - Andre kostnader
1000
1000
SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD
944000
941500
SUM DRIFTSKOSTNADER
1004000
966500
SUM DRIFTSRESULTAT
0
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
Budsjett godkjent av styret 24/09-14
99 - Admin
Revidert budsjett 2014
Budsjett 2014
Budsjett 2013
Resultat 2013
INNTEKTER
SALGSINNTEKTER
3010 - Annonseinntekter Under Dusken
3012 - Annonseinntekter Immatrikuleringsavis
750000
1200000
1375000
900853
50000
50000
35000
32120
3013 - Annonseinntekter Dusken.no
150000
300000
300000
93774
3020 - Avgiftpliktige inntekter STV
150000
150000
205000
3081 - iBok
300000
300000
120000
1400000
2000000
2035000
980565
955000
Sum SALGSINNTEKTER
153815
ANNEN DRIFTSINNTEKT
3720 - Støtte fra eiere
955000
3772 - Støtte Medietilsynet
3800 - Andre inntekter
3905 - Salg og støtte UD jubileumsbok
50000
48255
233000
Sum ANNEN DRIFTSINNTEKT
1213565
Sum DRIFTSINNTEKTER
2613565
UTGIFTER
LØNNSKOSTNAD
5000 - Lønn til ansatte
5010 - Feriepenger
10000
1200
5960 - Sosiale kostnader
15000
10000
35000
71891
5970 - Forpleining
20000
10000
20000
19463
81030
60197
5980 - Organisasjonsutvikling
Sum LØNNSKOSTNAD
46200
AVSKRIVING PÅ VARIGE DRIFTSMIDLER MM.
6000 - Avskrivninger
337673
Sum AVSKRIVING PÅ VARIGE DRIFTSMIDLER MM.
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
6300 - Leie lokaler
6340 - Lys, varme (strøm)
6361 - Alarm
350050
419230
409745
409744
80000
80000
80000
70000
1200
1200
600
2542
6440 - Leie transportmidler
6500 - Kostnadsført utstyr
1779
5000
5000
6520 - Unimicro
24000
35000
25000
52055
6527 - Superoffice
12395
8000
8000
8000
5996
45000
3585
6710 - Regnskapshonorar
90000
90000
90000
91775
6720 - Revisjonshonorar
30000
20000
10000
35000
8000
3000
3000
5991
5000
12000
12000
7835
10000
28000
11500
7232
6550 - Driftsmaterialer
6234
6590 - Annet driftsmaterialer
6600 - Rep. og vedlikehold bygninger
6800 Kontorrekvisita
6840 - Aviser tidsskrifter mm.
6900 - Telefon
6940 - Porto
5000
1000
530
242
6990 - Admin kostnader
5520
15000
15000
8893
268000
250500
6992 - Overføring Produksjon
1021700
982840
6993 - Overføring Redaksjon
38000
51000
326000
514500
6996 - Overføring Marked
99500
160000
7140 - Reisekostn. ikke oppgavepliktig
10000
10000
7500 - Forsikringspremier
45000
65000
63000
48154
7770 - Bank- og kortgebyrer
11000
11000
11000
11685
100000
100000
40000
51271
10000
10000
10000
5301
6991 - Overføring Personalavdelingen
6995 - Overføring Drift
7300 - Salgskostnader
7790 - Andre kostnader
7793 - iBok fond
7830 - Tap på fordringer
4070 - Produksjon UD jubileumsbok
3326
233000
5985 - UD hundreårsjubileum
Sum ANNEN DRIFTSKOSTNAD
0
2796365
Sum DRIFTSKOSTNADER
2842565
Sum DRIFTSRESULTAT
−229000
8 - Personal
Revidert budsjett 2014
Budsjett 2014
Budsjett 2013
Resultat 2013
LØNNSKOSTNAD
5960 - Sosiale kostnader
189000
5970 - Forpleining
15000
5980 - Organisasjonsutvikling
15000
Sum LØNNSKOSTNAD
140000
149325
129334
10000
8848
8000
5996
60000
219000
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
6360 - Renhold
6390 - Andre kostnader lokaler
15000
50000
3000
6440 - Leie transportmidler
6500 - Kostnadsført utstyr
5000
32000
6550 - Driftsmaterialer
4000
6000
20000
20000
2000
2500
6590 - Annet driftsmaterialer
6600 - Rep. og vedlikehold bygninger
6800 - Kontorrekvisita
7140 - Reisekostn. ikke oppgavepliktig
7790 - Andre kostnader
Sum ANNEN DRIFTSKOSTNAD
Sum DRIFTSKOSTNADER
9 - Produksjon
49000
268000
Revidert budsjett 2014
Budsjett 2014
Budsjett 2013
Resultat 2013
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
4030 - Produksjonskostnader
4060 - Trykk UD
50000
800000
760000
935000
952677
4061 - Immatrikuleringsavis
45000
45000
35000
44835
6440 - Distribusjon UD
18000
18000
15000
21548
6820 - Trykksaker og innbinding
30000
30000
30000
31024
6940 - Porto
35000
35000
35000
8675
7000
7000
2000
8160
1000
1000
16700
13340
13340
13340
7420 - NLRF
5000
5000
4700
4900
7440 - Gramo
15000
15000
15000
14026
15000
9600
8000
7000
7000
7140 - Reisekostn.ikke oppgavepliktig
7430 - Gaver
7410 - Tonoavgift
7470 - Sendeleie
7480 - SiN
Sum ANNEN DRIFTSKOSTNAD
Sum DRIFTSKOSTNADER
5 - Drift
1021700
Revidert budsjett 2014
Budsjett 2014
Budsjett 2013
Resultat 2013
LØNNSKOSTNAD
5960 - Sosiale kostnader
5970 - Forpleining Drift
40000
Sum LØNNSKOSTNAD
40000
30000
AVSKRIVING PÅ VARIGE DRIFTSMIDLER MM.
6000 - Avskrivninger
150000
Sum AVSKRIVING PÅ VARIGE DRIFTSMIDLER MM.
150000
345000
324243
337673
25500
7881
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
4080 - Foto
25500
6500 - Kostnadsført utstyr
20000
43000
6501 - Ferdigstilling av studio
15000
15000
6525 - Domener
4000
3000
2645
8763
6522 - Adobe CS6, PS, LR, InD
6500
6500
5600
6483
25000
25000
20000
16000
6540 - Vedlikehold teknisk utstyr
40000
50000
20000
7269
Sum ANNEN DRIFTSKOSTNAD
136000
Sum DRIFTSKOSTNADER
326000
6535 - DigaS
4 - Marked
Revidert budsjett 2014
Budsjett 2014
Budsjett 2013
Resultat 2013
LØNNSKOSTNADER
5960 - Sosiale kostnader
5970 - Forpleining
10000
20000
3000
10736
30000
17000
12000
11314
7342 - Markedsføring D.NO
7000
24000
25000
17872
7343 - Markedsføring STV
7000
7000
3000
200
5980 - Organisasjonsutvikling
Sum LØNNSKOSTNAD
10000
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
7341 - Markedsføring UD
7344 - Markedsføring RR
4000
7000
12000
12946
7345 - Markedsføring ibok.no
10000
15000
5000
5061
7346 - Makedsføring Barteguiden
10000
17000
5000
4095
7347 - Markedsføring organisasjon
7349 - Markedsføring Campusradio
20000
2397
7000
7790 - Andre kostnader
2000
2000
7791 - Markedsundersøkelse
7500
13000
15000
8794
7792 - Fokusgrupper
8000
16000
10000
1865
7794 - Flyers opptak
4000
6000
6000
Sum ANNEN DRIFTSKOSTNAD
89500
131000
SUM DRIFTSKOSTNADER
99500
7 - Redaksjon
Revidert budsjett 2014
Budsjett 2014
LØNNSKOSTNAD
5960 - Sosiale kostnader
5970 - Forpleining
25000
Sum LØNNSKOSTNAD
25000
35000
ANNEN DRIFTSKOSTNAD
6523 - Scanpix, NTB
4000
4000
7140 - Reisekostnader
8000
8000
7790 – Andre kostnader
1000
4000
Sum ANNEN DRIFTSKOSTNAD
13000
Sum DRIFTSKOSTNADER
38000
Budsjett 2013
Resultat 2013
VT-sak 18/ 15
Revidering av ” Retningslinjer for M oholtkjellerne”
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
Møtedato: 18.03.15
Saksbehandler: Maiken Vasset Størkersen
VT-sak 18/15: Revidering av Retningslinjer for Moholtkjellerne
Definisjoner/forkortelser:
VT – Velferdstinget
SiT – Studentsamskipnaden
Vedlegg:
Retningslinjer for Moholtkjellerne
Endringsforslag: Retningslinjer for Moholtkjellerne
Mandat for Kjellerrådet
Hensikt med saken:
Revidere Retningslinjer for Moholtkjellerne.
Bakgrunn for saken:
I 2012 begynte et arbeid med fordelingen av kjellerne på Moholt med VT-sak 10/12
Fremtidig aktivitet ved linjeforeningskjellerne på Moholt. Under dette arbeidet har man
kommet fram til dagens modell. I arbeidet mot dagens modell hadde man en prøveperiode på
1 år hvor Retningslinjer for Moholtkjellerne var gjeldende. Det ble vedtatt, etter en evaluering
av prøveperioden, at man skulle videreføre ordningen, og opprette et Kjellerråd. Siden
prøveperioden har ikke retningslinjene blitt revidert, og man ser nå at det er på sin plass å
gjøre dette.
Saksbehandlers vurdering:
Forslaget til endringene går for det meste på å fjerne restene av begynnelsen på arbeidet mot
dagens modell, men også for å gjenspeile dagens praksis.
Den mest drastiske endringsforslaget er å stryke to av punktene under klagemuligheter, men
dette er begrunnet i opprettelsen av Kjellerrådet, som ble opprettet nettopp for dette formålet.
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 18/ 15
Revidering av ” Retningslinjer for M oholtkjellerne”
38
39
40
41
42
43
44
45
AUs innstilling:
•
Velferdstinget vedtar Retningslinjer for Moholtkjellerne med de endringer som måtte
komme under møtet.
Dissens tatt ut av Hans Petter Kleppan:
«Stryk ordet studentorganisasjoner gjennomgående fra dokumentet»
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
Dette er retningslinjer som skal benyttes i prøveperioden fra 1. jan 2013. Retningslinjene
skal ses på som anbefalinger og linjeforeningene står fritt til å lage avtaler seg imellom
slik at det passer den enkelte kjeller og linjeforeningers samarbeid.
Grunnprinsipp for bruk av Moholtkjellerne
Det er et viktig og grunnlegende prinsipp at aktiviteten i linjeforeningskjellerne skjer på
en måte som ivaretar hensynet til beboerne på Moholt. Det er ønskelig at linjeforeningene
i størst mulig grad deler på Moholtkjellernes kapasitet slik at flest mulig studenter har
glede av kjellerene.
Fordeling av kjellere må ikke gå på bekostning av dagens aktiviteter eller tradisjoner. Der
det er kapasitet skal det strebes etter å benytte den til engasjerte linjeforeninger som
ønsker dette.
Kontrakter med SiT i perioden
Gjeldende leieforhold per 1. januar 2013 mellom linjeforeningene og SiT Bolig skal
opprettholdes i prøveperioden. I den grad det er mulig skal det tilrettelegges for at
linjeforeninger, som i løpet av planleggingsperioden har vist interesse for å delta i
kjellerdrift, skal få innpass på en eksisterende kjeller (evt. «Kinakjelleren») under
prøveperioden.
Tilknytningsforhold til kjeller
For å gjøre det tydelig hvilket forhold en linjeforening har med en kjeller defineres tre
kategorier av kjellertilknytning: Leie, delansvar og driftsansvar. Linjeforeninger som
sammen eller alene har kontrakt med SiT om en kjeller regnes som driftsansvarlig(e),
heretter omtalt samlet som "kjeller". En linjeforening som har kontinuerlig framleieavtale
med en kjeller regnes som delansvarlig. En leietaker er en linjeforening som inngår en
framleieavtale for ett arrangement med en kjeller.
Leie
•
•
•
•
•
•
Alle linjeforeninger som ikke har eget tilsvarende lokale skal kunne leie.
Leietaker må underskrive en standardkontrakt som beskriver plikter, ansvar,
leieperiode og leieavgift, samt særforhold som gjelder den enkelte kjeller.
Leieavgiften skal avtales mellom drifter og leietaker på forhånd av hvert
arrangement, men skal ikke være urimelig høy.
I tillegg til leieavgiften skal det betales en fast sum som avsettes i en
forsikringspott for kjellerne. Denne potten skal forvaltes av kjellersjefene i
fellesskap.
Arbeidsfordeling og ansvar for leietaker (som vask og bardrift) avtales i
eventueltpunktet i kontrakten.
Uansvarlig bruk av kjellerne fører til svartelisting og ev. erstatningskrav.
Foreninger som bryter kjellerreglementet får ikke leie igjen med mindre
kjellersjefene avgjør noe annet.
Delansvar
• Linjeforeninger som ønsker å søke om delansvar i en kjeller tar dette direkte med
ønsket kjeller. Alle linjeforeninger som har driftsansvar i den aktuelle kjeller skal
være med å ta avgjørelsen rundt søknaden om delansvar.
• Linjeforeningene som har driftsansvar for den enkelte kjeller avgjør om den nye
foreningen skal få innpass i kjelleren.
•
•
•
Ved delansvar i en kjelleren skal det settes opp en samarbeidsavtale med de
linjeforeningene som har driftsansvar for kjelleren. Denne avtalen skal beskrive i
hvilken grad den nye linjeforeningen kan bruke kjelleren og hvordan dager
fordeles. Bidrag til husleia bør bestemmes i sammenheng med bruksandel og
verdien på kjellerens investeringer.
Driftsansvarlig kjeller skal legge til rette for opplæring, slik at delansvarlig kjeller
kan stille med egne barvakter og låsansvarlige etter en periode.
Engasjement som delansvarlig skal skje i henhold til kontrakten mellom
driftsansvarlig og SiT Bolig. SiT Bolig skal informeres om og godkjenne samtlige
fremleieforhold.Ved fremleie er fortsatt driftsansvarlig fullt ansvarlig for
eventuelle skader på kjelleren, inventar eller eiendommen, samt evt. klager fra
beboere. (Det samme gjelder under leieforhold).
Driftansvar
• En linjeforening som har delansvar i en kjeller har rett til å søke om likeverdig
driftsansvar.
• Linjeforeningen(e) som allerede har driftsansvaret på kjelleren skal avgjøre om
den nye linjeforeningen kan bli driftsansvarspartner med eksisterende
driftsansvarlige på kjelleren. Når ny forening skal inn som driftsansvarlig skal
eksisterende og ny driftsansvarlig sammen kontakte SiT og skrive ny kontrakt som
inkluderer alle.
• Alle linjeforeninger med driftsansvar for en kjeller skal likestilles når det gjelder
rettigheter og plikter tilknyttet kjelleren.
• Det bør opprettes en samarbeidsavtale mellom driftsansvarlige linjeforeninger i en
kjeller.
Klagemuligheter
• En linjeforening eller kjellerdrifter som føler seg urettferdig behandlet omkring en
søknad eller forsøk på å leie skal kunne klage til kjellersjefene. Disse avgjør om
prosessen har skjedd på en rettferdig måte og kan overstyre vedtaket til
kjellerdrifteren. Klager må kunne vise til konkrete tilfeller hvor det kan
dokumenteres at de har blitt behandlet urettferdig. F.eks om deres søknad blir
avvist selv om de har gode resurser og kjelleren har ledig kapasitet.
• Linjeforeninger og kjellerdriftere som ikke er fornøyd med kjellersjefenes
behandling av saken skal kunne klage til Bolig- og idrettsansvarlig i
Velferdstinget. Bolig- og idrettsansvarlig skal da fungere som en mekler mellom
partene. Dersom partene ikke kommer til enighet da tas saken videre til SiT Bolig.
• Ved større uenigheter skal kjellersjefene fungere som et meklingsorgan mellom
drifter og kjeller med delansvar, samt mellom driftere med samarbeidskontrakt.
Retningslinjer for Moholtkjellerne
Dette er retningslinjer som skal benyttes i prøveperioden fra 1. jan 2013. Retningslinjene
skal ses på som anbefalinger (Merk!: med unntak av ny kontrakt med SiT ved ønske om
driftsansvar) og linjeforeningene står fritt til å lage avtaler seg imellom slik at det passer
den enkelte kjeller og linjeforeningers samarbeid.
Grunnprinsipp for bruk av Moholtkjellerne
Det er et viktig og grunnlegende prinsipp at aktiviteten i moholtkjellerne skjer på en måte
som ivaretar hensynet til beboerne på Moholt. Det er ønskelig at linjeforeningene i størst
mulig grad deler på Moholtkjellernes kapasitet slik at flest mulig studenter har glede av
kjellerene.
Fordeling av kjellere må ikke gå på bekostning av dagens aktiviteter eller tradisjoner. Der
det er kapasitet skal det strebes etter å benytte den til engasjerte linjeforeninger som
ønsker dette.
Kontrakter med SiT i perioden
Gjeldende leieforhold per 1. januar 2013 mellom linjeforeningene og SiT Bolig skal
opprettholdes i prøveperioden. I den grad det er mulig skal det tilrettelegges for at
linjeforeninger, som i løpet av planleggingsperioden har vist interesse for å delta i
kjellerdrift, skal få innpass på en eksisterende kjeller (evt. «Kinakjelleren») under
prøveperioden.
Tilknytningsforhold til kjeller
For å gjøre det tydelig hvilket forhold en linjeforening/studentorganisasjon har med en
kjeller defineres tre kategorier av kjellertilknytning: Leie, delansvar og driftsansvar:
• Linjeforeninger/studentorganisasjoner som sammen eller alene har kontrakt med
SiT om en kjeller regnes som driftsansvarlig(e), heretter omtalt samlet som
"kjeller".
• En linjeforening/studentorganisasjon som har kontinuerlig framleieavtale med en
kjeller regnes som delansvarlig.
• En leietaker er en linjeforening/studentorganisasjon som inngår en framleieavtale
for ett arrangement med en kjeller.
Leie
•
•
•
•
•
•
Alle linjeforeninger/studentorganisasjoner som ikke har eget tilsvarende lokale
skal kunne leie.
Leietaker må underskrive en standardkontrakt som beskriver plikter, ansvar,
leieperiode og leieavgift, samt særforhold som gjelder den enkelte kjeller.
Leieavgiften skal avtales mellom drifter og leietaker på forhånd av hvert
arrangement, men skal ikke være urimelig høy.
I tillegg til leieavgiften skal det betales en fast sum som avsettes i en
forsikringspott for kjellerne. Denne potten skal forvaltes av kjellersjefene i
fellesskap.
Arbeidsfordeling og ansvar for leietaker (som vask og bardrift) avtales under
punktet eventuelt i kontrakten.
Uansvarlig bruk av kjellerne fører til svartelisting og ev. erstatningskrav.
Foreninger som bryter kjellerreglementet får ikke leie igjen med mindre
kjellersjefene avgjør noe annet.
Delansvar
• Linjeforeninger/studentorganisasjoner som ønsker å søke om delansvar i en kjeller
tar dette direkte med ønsket kjeller. Alle linjeforeninger som har driftsansvar i den
aktuelle kjeller skal være med på å ta avgjørelsen rundt søknaden om delansvar.
• Linjeforeningene/studentorganisasjonene som har driftsansvar for den enkelte
kjeller avgjør om den nye foreningen skal få innpass i kjelleren.
• Ved delansvar i en kjelleren skal det settes opp en samarbeidsavtale med de
linjeforeningene som har driftsansvar for kjelleren. Denne avtalen skal beskrive i
hvilken grad den nye linjeforeningen kan bruke kjelleren og hvordan dager
fordeles. Bidrag til husleia bør bestemmes i sammenheng med bruksandel og
verdien på kjellerens investeringer.
• Driftsansvarlig kjeller skal legge til rette for opplæring, slik at delansvarlig kjeller
kan stille med egne barvakter og låsansvarlige etter en periode.
• Engasjement som delansvarlig skal skje i henhold til kontrakten mellom
driftsansvarlig og SiT Bolig. SiT Bolig skal informeres om og godkjenne samtlige
fremleieforhold. Ved fremleie er fortsatt driftsansvarlig fullt ansvarlig for
eventuelle skader på kjelleren, inventar eller eiendommen, samt evt. klager fra
beboere. (Det samme gjelder under leieforhold).
Driftansvar
• En linjeforening/studentorganisasjon som har delansvar i en kjeller har rett til å
søke om likeverdig driftsansvar.
• Linjeforeningen(e)/studentorganisasjonen(e) som allerede har driftsansvaret på
kjelleren skal avgjøre om den nye foreningen kan bli driftsansvarspartner med
eksisterende driftsansvarlige på kjelleren. Når ny forening skal inn som
driftsansvarlig skal eksisterende og ny driftsansvarlig sammen kontakte SiT og
skrive ny kontrakt som inkluderer alle.
• Alle linjeforeninger med driftsansvar for en kjeller skal likestilles når det gjelder
rettigheter og plikter tilknyttet kjelleren.
• Det bør opprettes en samarbeidsavtale mellom driftsansvarlige linjeforeninger i en
kjeller.
Klagemuligheter
En linjeforening/studentorganisasjon eller kjellerdrifter som føler seg urettferdig
behandlet omkring en søknad eller forsøk på å leie skal kunne klage til kjellersjefene ved
at det tas opp i Kjellerrådet. Kjellersjefene avgjør om prosessen har skjedd på en rettferdig
måte, og kan overstyre vedtaket til kjellerdrifteren. Klager må kunne vise til konkrete
tilfeller hvor det kan dokumenteres at de har blitt behandlet urettferdig. F.eks om deres
søknad blir avvist selv om de har gode ressurser og kjelleren har ledig kapasitet.
• Linjeforeninger og kjellerdriftere som ikke er fornøyd med kjellersjefenes behandling
av saken skal kunne klage til Bolig- og idrettsansvarlig i Velferdstinget. Bolig- og
idrettsansvarlig skal da fungere som en mekler mellom partene. Dersom partene ikke
kommer til enighet da tas saken videre til SiT Bolig.
• Ved større uenigheter skal kjellersjefene fungere som et meklingsorgan mellom drifter
og kjeller med delansvar, samt mellom driftere med samarbeidskontrakt.
VT-sak 19/ 15
Sakspapirnavn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
Møtedato: 18.03.15
Saksbehandler: Maiken Vasset Størkersen
VT-sak 19/15: Endringsforslag
”Reglement” og ”Leiekontrakt” for Moholtkjellerne
Definisjoner/forkortelser:
SiT – Studentsamskipnaden i Trondheim
VT – Velferdstinget i Trondheim
Vedlegg:
Saksbehandlers endringsforslag – Reglement
Saksbehandlers endringsforslag – Leiekontrakt
SiT Boligs endringsforslag - Reglement
SiT Boligs endringsforslag - Leiekontrakt
Reglement
Leiekontrakt
Hensikt med saken:
Komme med innspill på SiT Boligs endringsforslag på reglement og leiekontrakt for
Moholtkjellerne.
Bakgrunn for saken:
For at en organisasjon skal få leie en Moholtkjellerene av SiT må organisasjonen ha
leiekontrakt hos SiT, hvor tilhørende vedlegg skal følges, deriblant et reglement. SiT Bolig og
saksbehandler har i nyere tid blitt gjort oppmerksom på at leiekontrakt og reglement kan
oppleves som litt forvirrende og lite konsis, og SiT har startet en prosess med å revidere
leiekontrakt og reglement. Det er ønskelig at Velferdstinget kommer med innspill og
kommentarer på endringsforslagene til SiT Bolig.
Saksbehandlers vurdering:
Da saken gjelder to selvstendige dokumenter velger man å først ta for seg endringsforslag til
kontrakt, og så reglementet.
Leiekontrakt
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 19/ 15
Sakspapirnavn
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
Endringsforslagene i leiekontraktene er for å gjenspeile dagens praksis og sikre begge parters
rettigheter. Det er ønskelig å ha med organisasjonsnummer i kontrakten for å sikre begge
parter. Om noe skulle skje står man slik ikke i fare for at en privatperson sitter med ansvaret
da man har en registrert organisasjon å forholde seg til.
Første avsnitt:
Per i dag er det 4 dokumenter som har tilknytning til kontrakten, og saksbehandler mener at
alle disse burde komme som vedlegg til kontrakten da disse skal følges på lik linje som
kontrakten.
§2:
Bytte fra kjellerkontakt til kontaktperson da det er ”kontaktperson” som blir brukt i andre
dokumenter. Saksbehandler mener at det er viktig å få en distinksjon mellom kontaktperson
fra hver kjeller og kontaktpersonen mellom SiT og de andre kontaktpersonene, og forslår
derfor å kalle denne personen for ”hovedkontaktperson”. Det er også viktig å få frem den
fulle funksjonen til denne rollen.
§7:
Etter ønske fra noen av kjellerne vil man åpne for at også andre kjellere som har alkoholfrie
arrangementer skal kunne åpne opp for at deltakere under 18 år skal kunne delta. (Gjelder
spesifikt dykkerklubben)
Saksbehandler ønsker å stryke ”kjøpt i” grunnet at det ikke skjer salg av alkohol i lokalene,
og at det da er uheldig at det står i kontrakten slik det står nå.
§9:
Etter prøveperioden i 2013 kom man fram til et dokument som utfyllende tar for seg
framleiesituasjonen og kommer med retningslinjer for dette. Saksbehandler mener at
”Retningslinjer for Moholtkjellerne” er et godt og utfyllende dokument på dette punktet og
foreslår følgende endring av første avsnitt under §9: (Se vedlegg).
§11:
Per i dag har SiT stengt kjellere i under 1 måned, og det burde komme klart fram i kontrakt
(og reglement).
§12:
Det er saksbehandlers mening at samme grunnlag for oppsigelsesvarsel burde gjelde for
begge parter.
Reglement:
1.2 – Saksbehandler ser det som fornuftig å skulle videreføre sjargongen for å distingvere
funksjonen til hovedkontaktpersonen fra de andre kontaktpersonene.
2.3 – Etter ønske fra noen av kjellerne vil man åpne for at man kan ha alkoholfrie
arrangementer med deltakere på under 18 år.
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
VT-sak 19/ 15
Sakspapirnavn
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
3.1 – Det har kommet ønske om å skulle spesifisere tidspunkt for tidlig åpning på de
internasjonale kjellerne. Saksbehandler ser andre helg i juli som å skulle være mer spesifikt
enn ”midten av juli”, men passende da det er størst aktivitet i helgene.
4.0 – Praksis i dag er at SiT har en historikk på hver av kjellerne som går tilbake til
begynnelsen av 2000-tallet. Saksbehandler ser dette som lite gunstig da det betyr at SiT da
kunne hatt grunnlag til å si opp alle kontraktene de har i dag. Ettersom det er snakk om korte
leieforhold, men flere leieforhold med samme leietakere, ser man at man trenger et
vurderingsgrunnlag for konsekvens av regelbrudd. Saksbehandler foreslår at det holdes en
historikk som går 5 år tilbake.
4.2 og 4.3 - At man ikke har en øvre grense på stengetid betyr i grunn at SiT kan velge å
stenge en kjeller i 6 måneder ved førstegangsbrudd. Saksbehandler mener at man burde ha en
øvre grense på stengetid, med mindre første regelbrudd skulle være så grovt at det tilsier noe
annet.
4.4 – Saksbehandler mener at om en organisasjon skulle miste sin kontrakt med SiT burde det
skje en ny vurdering etter 1 år, og ikke 5 år. Studentorganisasjonene som er tilknyttet
kjellerne opplever mye utskifting, og mye kan skje innad i en organisasjon på 1 år. I
endringsforslaget til SiT loves man ikke kjeller igjen etter endt utestengning, men en ny
vurdering, og saksbehandler mener at 5 år er lenge å skulle utestenge en organisasjon.
5.5 – Ifølge kontrakten skal utleier sørge for at bygningen er i ordentlig stand. Saksbehandler
ser at endringsforslaget fra SiT åpner for at leietaker skal betale for vanlig slitasje av
kjellerlokalet, og mener at det må spesifiseres at det er ikke skader som har kommet av vanlig
slitasje som skal dekkes. SiT stiller ikke med inventaret til kjellerne, og med mindre
inventaret skulle utgjøre en brannfare eller lignende ser ikke saksbehandler at SiT kan be
kjellerne utbedre dette.
6.1 – Saksbehandler ser det som fordelsaktig å nevne muligheten for framleie, delansvar og
delt driftsansvar ved å erstatte nåværende punkt 6.1 med foreslått endring.
AUs innstilling:
•
Velferdstinget henstiller SiT Bolig å ta med seg Velferdstingets kommentarer og
endringer på deres endringsforslag videre i revideringsprosessen.
Postadresse: Alfred Getz vei 3 – Gløshaugen, 7491 Trondheim
Besøksadresse: ” Stripa” , Kolbjørn Hejes vei 4 – Gløshaugen. Tlf. 73 59 74 75
www.velferdstinget.no
LEI EKO N TRAKT
er inngått mellom
Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, som utleier, og
som leietaker
Leiekontrakten er utferdighet (se §2), leieforholdet gjelder fra 01.01. og til 31.12.
og den månedlige husleie er p.t. kr ,- for leie av kjellerlokalet i
Leiekontrakten og leieforholdet administreres av SiT Bolig AS. Forhold som ikke er omtalt i denne kontrakten,
reguleres i Husleieloven av 26. mars 1999 med evt. senere endringer. Leiekontrakten har to vedlegg: ”Reglement
for studentkjellerne på Moholt” og ”Instruks for ansvarshavende”. Kontrakten med vedlegg skal evalueres om et år.
§ 1. HVEM KAN VÆRE LEIETAKER
Det forutsettes at kjelleren skal ivareta leietakerens behov for
lokaler til studentsosiale aktiviteter i studietiden. Leietakeren skal
representere en avgrenset gruppe fra studentmiljøet ved en skole
tilknyttet SiT. Når disse vilkårene ikke lenger tilfredsstilles, skal
leieforholdet opphøre iht. bestemmelsene i denne kontrakts §12.
Leietakeren plikter å varsle SiT Bolig dersom organisasjonen
nedlegges, tilknytningen til SiT opphører eller det skjer endringer
som påvirker leieretten, jfr. reglementet. Flere
studentgrupperinger kan i fellesskap inngå en leiekontrakt.
§ 2. KJELLERSTYRE/KONTAKTPERSONER
Alle studentgrupperinger som har bruksrett til en studentkjeller
skal til enhver tid ha oppnevnt et kjellerstyre. Styrets leder skal
fungere som kontaktperson til SiT Bolig. Dette ansvaret kan
delegeres til beboer på Moholt studentby. Når styrets leder og
eventuelt kontaktperson er oppnevnt, skal navn, adresse og
telefonnummer straks meldes til SiT Bolig. SiT Bolig vil innkalle
lederne for alle kjellerstyrene en gang pr. semester for
informasjon/ diskusjon. Som supplement til huseierens regelverk,
anbefaler SiT Bolig hvert kjellerstyre å utforme sine egne interne
regler for bruk av kjelleren.
Ved oppnevning av nytt kjellerstyre er gammelt styre forpliktet
til å overbringe all relevant informasjon i forhold til utleier til det
nye styret. For å sikre kontinuitet blant internasjonale studenters
kjellere, kan en dette ansvar overlates til Internasjonalt kontor
eller Norad.
§ 3. SAMLOKALISERING AV FORENINGER
SiT Bolig forbeholder seg retten til å samlokalisere
studentforeninger. Foreningene må selv organisere driften av
lokalet. De samlokaliserte foreningene velger én person som skal
være SiT Bolig sin kontaktperson. Denne skal representere
foreningene som er lokalisert i samme kjeller. Foreninger som
motsetter seg samlokalisering, vil bli utelatt fra
tildelingsprosessen.
§ 4. HUSLEIEN
Husleien skal dekke ekstrautgifter SiT har i forbindelse med drift
av kjellerene, det være seg vakthold etc. Utleieren kan endre
leiesatsen med 1 - måneds skriftlig varsel.
Leietakeren skal betale husleien forskuddsvis hvert halvår med
forfall i februar og i august. Ved for sen betaling blir innfordring
iverksatt og kostnader med dette belastet leietaker.
§ 5. OVERLEVERING AV KJELLER
Utleieren plikter å stille kjelleren til rådighet for leietaker til
avtalt tid, rengjort og i ordentlig stand.
Leieren avtaler direkte med tidligere leietaker om evt.
overtagelse av utstyr.
§ 6. UTLEIERENS PLIKTER I LEIETIDEN
Utleieren plikter å sørge for at kjelleren står til rådighet for
leietakeren i leietiden, og at bygningen er i ordentlig stand.
Utleieren skal holde kjelleren vedlike med de ledninger og
innretninger som hører til for avløp og forsyning med vann,
varme og elektrisk strøm til lampepunkter og stikkontakter.
§ 7. LEIETAKERENS PLIKTER OG ANSVAR
Leietakeren plikter å behandle kjelleren med tilbørlig aktsomhet
og rette seg etter de vanlige ordensregler som utleieren har
fastsatt til sikring av ro, orden og forsvarlig behandling av
eiendommen. Leietakeren må erstatte all skade enten den er
selvforskyldt eller skyldes leietakerens gjester, framleietaker eller
andre som leietakeren har gitt adgang til kjelleren. Leietakeren er
ikke ansvarlig for skade eller mangler på bygningen som skyldes
alminnelig slitasje.
Kjelleren må ikke, uten tillatelse fra utleieren, brukes på annen
måte enn forutsatt i leiekontrakten. Når forholdene krever det, må
leietakeren godta at utleieren eller noen på hans vegne skaffer seg
adgang til kjelleren. Utleier disponerer egen systemnøkkel, som
om nødvendig kan brukes i slike tilfelle.
Det skal være stille i kjellerne etter kl 23.00 på hverdager og kl
24.00 ifm. helg/helligdager. Støyvolumet skal holdes på et nivå
som aksepteres av nabolaget. Spesielt er dette viktig i
eksamensperioder.
Kjelleren kan ha normalt til sammen 4 langåpne arrangementer
til kl.03.00 i løpet av et kalenderår. Det innvilges ikke langåpent i
eksamensperioder og på mandag-torsdag samt søndag. De fire
langåpne arrangementene avvikles på følgende måte:
I løpet av høstsemesterets tre første helger avholdes to langåpne
arrangement. Søknad om disse sendes SiT Bolig innen kl.15.00
dagen før immatrikuleringsdagen.
To fellesarrangement, et om høsten og et på våren. Dato for disse
diskuteres av kjellersjefene og søknad sendes SiT Bolig
umiddelbart etter første kjellersjefmøte gjeldene semester.
Ved en enhver tilstelning skal det være oppnevnt en
ansvarshavende som er ansvarlig for at denne kontrakten og
regelverket for øvrig blir fulgt. Ansvarshavende skal være
bekjentgjort ved oppslag ved utgangsdøren slik at besøkende ikke
skal være i tvil om hvem som har ansvaret.
Ansvarshavende skal kontrollere at ingen utenforstående får
tilgang til kjelleren og spesielt påse at personer under 18 år ikke
får adgang. Dette gjelder ikke arrangement beregnet for familier
med barn.
Ansvarshavende skal påse at drikkevarer kjøpt i kjelleren ikke
bringes ut av kjelleren
Ansvarshavende skal påse at lokalene forlates i
sikkerhetsmessig forsvarlig stand og at etterlatenskaper på
utsiden og nærliggende områder blir fjernet, uansett hvem som
har forårsaket dette. Om så ikke skjer vil SiT Bolig foreta
opprydding og renhold for leietakers regning.
Alle tekniske installasjoner i studentkjellerne er kjellerstyret
selv ansvarlig for å holde i forskriftsmessig stand.
Det skal til enhver tid være 1 stk 6 kgs CO brannslokningsapparat i kjelleren samt 1 stk. skumapparat. Apparatene skal være
synlige og raskt tilgjengelige. Kjellerstyret er selv ansvarlig for å
forsikre eget inventar og utstyr.
§ 8. LEIETAKERENS MELDEPLIKT
Leietakeren plikter, uten unødvendig opphold, å melde til
utleieren enhver skade som skal utbedres. Lar leietakeren være å
gi pliktig melding, taper leietakeren sitt mulige erstatningskrav
og er ansvarlig for alle skader som kommer av forsinkelsen.
§ 9. FREMLEIE
Fremleie er tillatt på enkeltkvelder. SiT Bolig skal informeres.
Framleier skal være gjort kjent med innholdet i denne
leiekontrakten.
Leietaker er også ved fremleie fullt ansvarlig for at eventuelle
skader på kjelleren, inventaret eller eiendommen samt evt. klager
fra beboerne som følge av arrangementet.
§ 10. ENDRINGER I LEIEFORHOLDET
Ved større oppussingsarbeider / rehabilitering kan kjelleren bli
midlertidig stengt. Leietakeren skal ha skriftlig varsel minst 3
måneder før planlagte arbeider blir igangsatt. Ved arbeider som
kun berører en kjeller, skal leietaker og SiT Bolig avtale når
arbeidet skal gjennomføres.
§ 11. LEIETAKERENS KONTRAKTBRUDD
Leietakeren vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leien eller
avtalte tilleggsytelser ikke blir betalt innen 14 dager etter at
skriftlig påkrav har funnet sted eller etter forfallsdag, jf.
tvangslovens §13-2, tredje ledd bokstav a. I påkravet skal det stå
at unnlatelse av å betale leien innen 14 dager etter at påkravet er
mottatt gir utleieren rett til å begjære leietakeren utkastet. Videre
skal det stå at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir
oppfylt samt tvangsfullbyrdelse kan unngås dersom leien med
renter og omkostninger blir betalt før fullbyrdelsen
gjennomføres. Leietakeren kan ikke sette fram motkrav på
uteleieren med mindre motkravet er erkjent av utleier eller
rettskraftig avgjort ved dom eller forlik.
Leietaker vedtar også at tvangsfravikelse kan kreves når
leietiden er løpt ut, jf. tvangslovens §13-2, tredje ledd bokstav b.
Forøvrig henvises til tvangsloven av
26. juni 1992, §13-2, tredje ledd bokstav c og d.
Ved brudd på ordensreglementet kan SiT Bolig, etter å ha
informert kontaktpersonen, stenge kjelleren. Minimum stengetid
en –1- måned i normal bruksperiode. Se for øvrig reglement.
§ 12. OPPSIGELSE/ UTFLYTTING
Leietakeren har rett til å si opp leiekontrakten slik at den
opphører med 1 - en - måneds varsel regnet fra den dato SiT
Bolig har oppsigelsen i hende evt. poststemplet dato. Oppsigelsen
skal gis skriftlig, i henhold til § 11. Utleieren har en tilsvarende
rett til å si opp kontraktsforholdet skriftlig med 1 måneds varsel
regnet fra det tidspunkt leietakeren har mottatt oppsigelsen i sin
postkasse.
Leiekontrakten kan bli oppsagt av utleieren hvis leietakeren har
brutt reglementet gjentatte ganger eller dersom utleieren har
mottatt gjentatte begrunnede klager fra andre beboere i
studentbyen. Klagene skal være bekjentgjort leietakeren.
Når leietiden er ute, skal leietakeren levere kjelleren med
tilbehør tilbake til utleieren, rengjort og i samme stand som da
den ble overtatt, bortsett fra evt. forringelse som følge av elde og
alminnelig slitasje. Bygningsmessige investeringer i kjelleren
gjøres for egen regning og risiko og vil ikke bli tilbakebetalt etter
endt leieforhold.
Skader og mangler som etter leiekontraktens § 7 og § 8 ikke er
meldt utleieren og som leietakeren ikke har utbedret, kan
utleieren utbedre på leietakerens bekostning. Teknisk inspeksjon
for å klarlegge behovet for oppussing vil bli foretatt av
vedlikeholds-avdelingen i løpet av 1 - uke etter oppsigelse.
Leietaker kan avtale å være tilstede ved denne inspeksjonen.
Nøkler og eventuelt andre utlånte effekter leveres tilbake til SiT
Bolig på Moholt ved fraflytting. Varsel til leietaker om
vedlikehold/ reparasjoner som skal bekostes av leietaker, skal gis
innen 14 dager etter innlevering av nøkkel.
§ 13. ETTERLATTE EIENDELER
Utleieren overtar ikke ansvaret for etterlatte eiendeler. Slike
eiendeler vil bli fordelt andre interesserte kjellere eller
tilintetgjort for eierens regning og risiko.
§ 14. GENERELT
Overnatting i kjellerlokalet er ikke tillatt. Lagring av utstyr,
møbler og andre brennbare ting er strengt forbudt. Ved alvorlige
brudd på kontrakten, kan kjelleren stenges og kontrakten sies opp
med umiddelbar virkning.
§ 15. UNDERSKRIFTER
Partene vedtar eiendommens verneting i alle tvister som gjelder
leieforholdet.
Trondheim, den …………………
for studentgruppering: …………………………………
Leietakers underskrift: …………………………………
Trondheim, den …………………
Utleiers underskrift: …………………………………
Fetskrift(Blå): Saksbehandlers endringsforslag
Underskrevet(Rød): SiT Boligs endringsforslag
LEI EKO N TRAKT
er inngått mellom
Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, som utleier, og
…………………………..som organisasjon med organisasjonsnummer:
c/o ………. som kontaktperson
Leiekontrakten er utferdighet ………(se §2), og leieforholdet gjelder fra 01.01. og til 31.12.
Den månedlige husleie er p.t. kr …,- for leie av kjellerlokalet i ……………………
Leiekontrakten og leieforholdet administreres av SiT Bolig AS. Forhold som ikke er omtalt i denne kontrakten,
reguleres i Husleieloven av 26. mars 1999 med evt. senere endringer. Leiekontrakten har 4 vedlegg: ”Reglement
for studentkjellerne på Moholt”, ”Instruks for ansvarshavende”, ”Renholdsrutiner for linjekjellere” og
”Retningslinjer for Moholtkjellerne”. Kontrakten med vedlegg skal evalueres om et år.
§ 1. HVEM KAN VÆRE LEIETAKER
Det forutsettes at kjelleren skal ivareta leietakerens behov for
lokaler til studentsosiale aktiviteter i studietiden. Leietakeren skal
representere en avgrenset gruppe fra studentmiljøet ved en skole
tilknyttet SiT. Når disse vilkårene ikke lenger tilfredsstilles, skal
leieforholdet opphøre iht. bestemmelsene i denne kontrakts §12.
Leietakeren plikter å varsle SiT Bolig dersom organisasjonen
nedlegges, tilknytningen til SiT opphører eller det skjer endringer
som påvirker leieretten, jfr. reglementet. Flere
studentgrupperinger kan i fellesskap inngå en leiekontrakt.
§ 2. KJELLERSTYRE/KONTAKTPERSONER
Alle studentgrupperinger som har bruksrett til en studentkjeller
skal til enhver tid ha oppnevnt et kjellerstyre. Styrets leder skal
fungere som kontaktperson til SiT Bolig. Dette ansvaret kan
delegeres til beboer på Moholt studentby. Når styrets leder og
eventuelt kontaktperson er oppnevnt, skal navn, adresse,
mailadresse og mobilnummer straks meldes til SiT Bolig. SiT
Bolig sender ut informasjon inneholdende reglement,
branninstruks, retningslinjer, plikter for ansvarshavende og
renholdsrutiner for kjellerne, til ny kontaktperson. SiT Bolig vil
innkalle lederne for alle kjellerstyrene en gang pr. semester for
informasjon/ diskusjon(ikke lenger praksis). I fellesskap blir
linjekjellerne enige om én hovedkontaktperson, som skal ha
jevnlige møter med SiT. Ved skifte kalles den personen som blir
valgt inn til møte med SiT, og mottar nødvendig informasjon.
Hovedkontaktpersonens oppgave er å være bindeleddet mellom
kjellersjefene og SiT sammen med leder av Kjellerrådet. Som
supplement til huseierens regelverk, anbefaler SiT Bolig hvert
kjellerstyre å utforme sine egne interne regler for bruk av
kjelleren.
Ved oppnevning av nytt kjellerstyre er gammelt styre forpliktet
til å overbringe all relevant informasjon i forhold til utleier til det
nye styret. For å sikre kontinuitet blant internasjonale studenters
kjellere, kan en dette ansvar overlates til Internasjonalt kontor
eller Norad.
§ 3. SAMLOKALISERING AV FORENINGER
SiT Bolig forbeholder seg retten til å samlokalisere
studentforeninger. Foreningene må selv organisere driften av
lokalet. De samlokaliserte foreningene velger én person som skal
være SiT Bolig sin kontaktperson. Denne skal representere
foreningene som er lokalisert i samme kjeller. Foreninger som
motsetter seg samlokalisering, vil bli utelatt fra
tildelingsprosessen.
§ 4. HUSLEIEN
Husleien skal dekke ekstrautgifter SiT har i forbindelse med drift
av kjellerene, det være seg vakthold etc. Utleieren kan endre
leiesatsen med 1 - måneds skriftlig varsel.
Leietakeren skal betale husleien forskuddsvis hvert halvår med
forfall i februar og i august. Ved for sen betaling blir innfordring
iverksatt og kostnader med dette belastet leietaker.
§ 5. OVERLEVERING AV KJELLER
Utleieren plikter å stille kjelleren til rådighet for leietaker til
avtalt tid, rengjort og i ordentlig stand.
Leieren avtaler direkte med tidligere leietaker om evt.
overtagelse av utstyr.
§ 6. UTLEIERENS PLIKTER I LEIETIDEN
Utleieren plikter å sørge for at kjelleren står til rådighet for
leietakeren i leietiden, og at bygningen er i ordentlig stand.
Utleieren skal holde kjelleren vedlike med de ledninger og
innretninger som hører til for avløp og forsyning med vann,
varme og elektrisk strøm til lampepunkter og stikkontakter.
§ 7. LEIETAKERENS PLIKTER OG ANSVAR
Leietakeren plikter å behandle kjelleren med tilbørlig aktsomhet
og rette seg etter de vanlige ordensregler som utleieren har
fastsatt til sikring av ro, orden og forsvarlig behandling av
eiendommen. Leietakeren må erstatte all skade enten den er
selvforskyldt eller skyldes leietakerens gjester, framleietaker eller
andre som leietakeren har gitt adgang til kjelleren. Leietakeren er
ikke ansvarlig for skade eller mangler på bygningen som skyldes
alminnelig slitasje.
Kjelleren må ikke, uten tillatelse fra utleieren, brukes på annen
måte enn forutsatt i leiekontrakten. Når forholdene krever det, må
leietakeren godta at utleieren eller noen på hans vegne skaffer seg
adgang til kjelleren. Utleier disponerer egen systemnøkkel, som
om nødvendig kan brukes i slike tilfelle.
Det skal være stille i kjellerne etter kl 23.00 søndag – torsdag
og kl.24.00 fredag og lørdag. Det samme gjelder for
helligdager.. Støyvolumet skal holdes på et nivå som aksepteres
av nabolaget. Spesielt er dette viktig i eksamensperioder.
Kjelleren kan ha normalt til sammen 4 felles langåpne
arrangementer til kl.03.00 i løpet av et kalenderår. Det innvilges
ikke langåpent i eksamensperioder og på mandag-torsdag samt
søndag. De fire langåpne arrangementene avvikles på følgende
måte:
I løpet av høstsemesterets tre første helger avholdes to langåpne
arrangement. Søknad om disse sendes SiT Bolig minimum 2 uker
før arrangementet.
To fellesarrangement, et om høsten og et på våren. Dato for disse
diskuteres av kjellersjefene og søknad sendes SiT Bolig
umiddelbart etter første kjellersjefmøte gjeldene semester.
Ved en enhver tilstelning skal det være oppnevnt en
ansvarshavende som er ansvarlig for at denne kontrakten og
regelverket for øvrig blir fulgt. Ansvarshavende skal være
bekjentgjort ved oppslag ved utgangsdøren slik at besøkende ikke
skal være i tvil om hvem som har ansvaret.
Ansvarshavende skal kontrollere at ingen utenforstående får
tilgang til kjelleren og spesielt påse at personer under 18 år ikke
får adgang. Dette gjelder ikke arrangement beregnet for familier
med barn eller alkoholfrie arrangementer. Gjelder
International Club of Trondheim, som arrangerer sosiale
aktiviteter for voksne og barn enkelte ettermiddager.
Ansvarshavende skal påse at drikkevarer kjøpt i fra kjelleren
ikke bringes ut av kjelleren. Dette inkluderer alle drikkevarer i
glass og flaske.
Ansvarshavende skal påse at lokalene forlates i sikkerhetsmessig
forsvarlig stand og at etterlatenskaper på utsiden og nærliggende
områder blir fjernet, uansett hvem som har forårsaket dette. Om
så ikke skjer vil SiT Bolig foreta opprydding og renhold for
leietakers regning.
Alle tekniske installasjoner i studentkjellerne er kjellerstyret
selv ansvarlig for å holde i forskriftsmessig stand.
Det skal til enhver tid være 2 stk brannslokningsapparat(skum) i
kjelleren. Apparatene skal være synlige og raskt tilgjengelige.
Kjellerstyret er selv ansvarlig for å forsikre eget inventar og
utstyr.
§ 8. LEIETAKERENS MELDEPLIKT
Leietakeren plikter, uten unødvendig opphold, å melde til
utleieren enhver skade som skal utbedres. Lar leietakeren være å
gi pliktig melding, taper leietakeren sitt mulige erstatningskrav og
er ansvarlig for alle skader som kommer av forsinkelsen.
§ 9. FREMLEIE
Fremleie er tillatt. Ved framleie skal ”Retningslinjer for
Moholtkjellerne” følges.
Leietaker er også ved fremleie fullt ansvarlig for at eventuelle
skader på kjelleren, inventaret eller eiendommen samt evt. klager
fra beboerne som følge av arrangementet.
mottatt gir utleieren rett til å begjære leietakeren utkastet. Videre
skal det stå at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir
oppfylt samt tvangsfullbyrdelse kan unngås dersom leien med
renter og omkostninger blir betalt før fullbyrdelsen gjennomføres.
Leietakeren kan ikke sette fram motkrav på utleieren med mindre
motkravet er erkjent av utleier eller rettskraftig avgjort ved dom
eller forlik.
Leietaker vedtar også at tvangsfravikelse kan kreves når
leietiden er løpt ut, jf. tvangslovens §13-2, tredje ledd bokstav b.
Forøvrig henvises til tvangsloven av
26. juni 1992, §13-2, tredje ledd bokstav c og d.
Ved brudd på ordensreglementet kan SiT Bolig, etter å ha
informert kontaktpersonen, stenge kjelleren. Minimum stengetid
en –1- måned to-2 uker i normal bruksperiode. Se for øvrig
reglement.
§ 12. OPPSIGELSE/ UTFLYTTING
Leietakeren har rett til å si opp leiekontrakten slik at den
opphører med 1 - én - måneds varsel regnet fra den dato SiT
Bolig har oppsigelsen i hende evt. poststemplet dato. Oppsigelsen
skal gis skriftlig, i henhold til § 11. Utleieren har en tilsvarende
rett til å si opp kontraktsforholdet skriftlig med én - 1 måneds
varsel regnet fra det tidspunkt leietakeren har mottatt oppsigelsen
i sin postkasse, evt. poststemplet dato.
Leiekontrakten kan bli oppsagt av utleieren hvis leietakeren har
brutt reglementet gjentatte ganger eller dersom utleieren har
mottatt gjentatte begrunnede klager fra andre beboere i
studentbyen. Klagene skal være bekjentgjort leietakeren.
Når leietiden er ute, skal leietakeren levere kjelleren med
tilbehør tilbake til utleieren, rengjort og i samme stand som da
den ble overtatt, bortsett fra evt. forringelse som følge av elde og
alminnelig slitasje. Bygningsmessige investeringer i kjelleren
gjøres for egen regning og risiko og vil ikke bli tilbakebetalt etter
endt leieforhold.
Skader og mangler som etter leiekontraktens § 7 og § 8 ikke er
meldt utleieren og som leietakeren ikke har utbedret, kan
utleieren utbedre på leietakerens bekostning. Teknisk inspeksjon
for å klarlegge behovet for oppussing vil bli foretatt av
vedlikeholds-avdelingen i løpet av 1 - uke etter oppsigelse.
Leietaker kan avtale å være til stede ved denne inspeksjonen.
Nøkler og eventuelt andre utlånte effekter leveres tilbake til SiT
Bolig på Moholt ved fraflytting. Varsel til leietaker om
vedlikehold/ reparasjoner som skal bekostes av leietaker, skal gis
innen 14 dager etter innlevering av nøkkel.
§ 13. ETTERLATTE EIENDELER
Utleieren overtar ikke ansvaret for etterlatte eiendeler. Slike
eiendeler vil bli fordelt andre interesserte kjellere eller
tilintetgjort for eierens regning og risiko.
§ 10. ENDRINGER I LEIEFORHOLDET
Ved større oppussingsarbeider / rehabilitering kan kjelleren bli
midlertidig stengt. Leietakeren skal ha skriftlig varsel minst 3
måneder før planlagte arbeider blir igangsatt. Ved arbeider som
kun berører en kjeller, skal leietaker og SiT Bolig avtale når
arbeidet skal gjennomføres.
§ 14. GENERELT
Overnatting i kjellerlokalet er ikke tillatt. Lagring av utstyr,
møbler og andre brennbare ting utenfor kjelleren eller i
trapperommet er strengt forbudt. Ved alvorlige brudd på
kontrakten, kan kjelleren stenges og kontrakten sies opp med
umiddelbar virkning.
§ 11. LEIETAKERENS KONTRAKTBRUDD
Leietakeren vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leien eller
avtalte tilleggsytelser ikke blir betalt innen 14 dager etter at
skriftlig påkrav har funnet sted eller etter forfallsdag, jf.
tvangslovens §13-2, tredje ledd bokstav a. I påkravet skal det stå
at unnlatelse av å betale leien innen 14 dager etter at påkravet er
§ 15. UNDERSKRIFTER
Partene vedtar eiendommens verneting i alle tvister som gjelder
leieforholdet.
Trondheim, den …………………
for studentgruppering: …………………………………
Leietakers underskrift: …………………………………
Trondheim, den …………………
Utleiers underskrift: …………………………………
REGLEMENT
for studentkjellerne på Moholt Studentby
gjeldende fra 01.01.2009
1.0
Kjellerstyre/Kontaktperson
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
2.0
Ansvarshavende
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
3.0
Leietakeren av en Moholtkjeller skal til enhver tid ha oppnevnt et kjellerstyre
Styrets leder/kjellersjef skal fungere som kontaktperson til SiT Bolig. Det blir avholdt
informasjonsmøter for nye kjellersjefer hver høst og i løpet av januar/februar.
Når kjellersjef er valgt, skal navn, adresse, e-mail og telefonnummer straks meldes til
SiT Bolig. Det skal også gis beskjed om gjeldende fakturaadresse.
SiT Bolig eller kjellersjefene vil innkalle til ekstraordinære møter ved behov. Den hos
SiT Bolig med ansvar for kjellerne, kan delta på deres interne møter. De avholdes på
tirsdag den første uken i hver måned.
Kjellerstyret har ansvar for, i forkant av kontraktsgjennomgang, å levere en
aktivitetsrapport fra de to foregående semestre. Denne leveres i desember. Kontrakten
gjelder for 2 år.
Kjellerstyret skal informere nye medlemmer om reglementet
Ved enhver tilstelning skal det være oppnevnt en ansvarshavende. Ansvarshavende er
ansvarlig for at denne avtale blir fulgt. Ansvarshavende skal være bekjentgjort ved
oppslag ved utgangsdøren og være godt synlig, slik at besøkende ikke skal være i tvil
om hvem som har ansvaret.
Ansvarshavende skal være edru under hele arrangementet. Det er viktig at det er den
samme personen som kontaktes under hele arrangementet, da med tanke på
kommunikasjonen mellom ansvarshavende og Securitas. Det skal også være en
eller flere som skal kontrollere området utenfor kjelleren, da det ofte blir stor
ansamling av mennesker der og mye støy. Dette av hensyn til naboene
Ansvarshavende skal kontrollere at ingen uvedkommende får tilgang til kjelleren, og
spesielt påse at personer under 18 år ikke får adgang. Det skal framvises legitimasjon
der det er tvil om alder.
Ansvarshavende skal påse at lokalene forlates i sikkerhetsmessig forsvarlig stand.
Ansvarshavende skal påse at det ikke røykes i lokalene, da det er innført totalforbud
fra 01. 07. 2008
Søppel og glass – skår i oppgangen eller i oppgangens umiddelbare nærhet skal ryddes
opp i forbindelse med låsing av kjelleren. Renhold av inngangspartiet skal være
utført senest påfølgende dag etter et arrangement.
Ansvarshavendes plikter er nedfelt i ”Instruks for Ansvarshavende for
Studentkjellerne på Moholt Studentby”.
Åpningstider/Langåpent
3.1
Kjellerne skal være stengt fra 10.april og til oppstart i august. Grunnen til at de
stenges såpass tidlig, skyldes at eksamensperioden starter rundt 15.april.
Internasjonale kjellere i HK 24(ISU) og MA 16(ICOT), kan holde åpent fra midten
av juli på grunn av tidlig ankomst for språkstudenter. Det er laget egne regler for
bruk av kjelleren i denne perioden, slik at det opprettholdes ro og orden.
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
4.0
Reaksjoner ved brudd på reglement og/eller leiekontrakt
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
5.0
Som vesentlig brudd regnes brudd på følgende paragrafer i reglementet:
2.1, 2.2, 2.3, 2.4, 3.1, 3.2, 3.3, 5.1, 5.2, 5.4, 6.1, 6.2 og 6.3
Ved første brudd på reglementet og/eller leiekontrakt kan SiT Bolig, etter møte med
kontaktperson/kjellersjef, stenge kjelleren midlertidig. Minimum stengetid er 1
måned.
Ved andre gangs brudd på reglementet og/eller leiekontrakt kan SiT Bolig, etter møte
med kjellerstyret, stenge kjelleren midlertidig. Stengetid minimum 2 måneder.
Ved tredje gangs brudd på reglementet og/eller leiekontrakt kan SiT Bolig, etter møte
med kjellerstyret, si opp kontrakten. Før oppsigelse skal velferdstinget informeres.
Er en tredje part involvert, f.eks beboere, har disse også møterett i møtene med
kjellersjef/kjeller
Tekniske krav/Inspeksjon
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
6.0
Det skal være helt stille i kjellerne etter kl. 23.00 på hverdager og kl. 24.00 i
forbindelse med helg/høytidsdager.
Støyvolumet i åpningstiden skal holdes på et nivå som aksepteres av nabolaget. Dette
er spesielt viktig i eksamensperioder. Vedvarende støy utenfor kjellerens lokale
aksepteres ikke.
Antall personer som til enhver tid kan oppholde seg i lokalet vil variere fra kjeller til
kjeller. En avtale for dette er utarbeidet for den enkelte kjeller og godkjent av Norsk
Brannconsult. Denne avtalen skal henges godt synlig i kjelleren.
Kjelleren kan ha inntil fire langåpne arrangement til kl. 03.00 i løpet av et kalenderår.
Disse arrangementene avvikles på følgende måte:
o I løpet av høstsemesterets tre første helger avholdes to langåpne
arrangement. Søknaden om disse sendes SiT Bolig innen kl.15.00
dagen før immatrikuleringsdagen.
o To fellesarrangement, et om høsten og et om våren. Dato for disse
diskuteres av kjellersjefene og søknad sendes SiT Bolig umiddelbart
etter første kjellersjefmøte gjeldende semester.
o Nabovarsel henges opp minimum en uke før arrangementet og skal
også inneholde en e-post adresse samt mobilnummer, slik at beboere
som plages av støy kan ha mulighet til å ta kontakt.
o Vakthold, av vaktselskap godkjent av SiT Bolig, dekkes av kjellerne
som har langåpent. SiT Bolig sørger for å bestille vaktholdet.
o 16. mai holdes kjellerne stengt
Ved berettiget klage fra beboerne, fratas kjelleren muligheten for flere langåpne
arrangement inneværende semester (dvs. minimum 1 langåpent)
Det er ikke tillatt å arrangere ”Russefest” på SiT sine områder
Kjellerstyret er selv ansvarlig for å holde alle egne tekniske installasjoner i
studentkjellerne i forskriftsmessig stand. SiT Bolig’s elektriker kontaktes såfremt det
er ønskelig med endringer.
Det skal til enhver tid være 2 stk. 6 kgs brannslokningsapparat(skum) i kjelleren, og
disse vil bli kontrollert 1 gang i året av NOHA.
Kjellerstyret er selv ansvarlig for å forsikre inventar og eget utstyr.
Ingen lås må skiftes uten at kopi av nøkler er overlevert SiT Bolig
SiT Bolig og Brannvesenet har rett til når som helst å besiktige kjellerne. Så langt det
er mulig, skal det på forhånd gis beskjed til kjellersjef. Det vil bli utført 1
gjennomgang hvert år sammen kjellersjef/områdeansvarlig og bomiljøkonsulent.
Generelt
6.1
6.2
6.3
6.4
Framleie er forbudt uten spesiell tillatelse fra SiT Bolig
Overnatting i kjellerlokalet er strengt forbudt
Etter pålegg fra brannvesenet er lagring av utstyr, møbler og andre brennbare ting
under trapp strengt forbudt.
Dette reglementet skal henges opp på et sentralt og godt synlig sted i kjelleren.
SiT Bolig
Fetskrift (Blå): Saksbehandlers endringsforslag
Underskreket (Rød): SiT Boligs endringsforslag
Understrek uten kursiv Grønn: Strykningsforslag fra Bolig
REGLEMENT
for studentkjellerne på Moholt Studentby
gjeldende fra 01.01.2009 gjeldende fra 01.01.2015
1.0
Kjellerstyre/Kontaktperson
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
2.0
Leietakeren av en Moholtkjeller skal til enhver tid ha oppnevnt et kjellerstyre
Styrets leder/kjellersjef skal fungere som kontaktperson til SiT Bolig. Kjellerne
oppretter i fellesskap en hovedkontaktperson overfor SiT, som ved overtakelse av
vervet blir kalt inn til et informasjonsmøte med SiT og Boligansvarlig i Velferdstinget.
Hovedkontaktpersonen er bindeleddet mellom kontaktpersonene og SiT, sammen
med Kjellerrådet.
Når kjellersjef er valgt, skal navn, adresse, e-mail og telefonnummer straks meldes til
SiT Bolig. Det skal også gis beskjed om gjeldende fakturaadresse.
SiT Bolig eller kjellersjefene/kontaktpersonene vil innkalle til ekstraordinære møter
ved behov. Den hos SiT Bolig med ansvar for kjellerne, kan delta på
kjellersjefene/kontaktpersonenes interne møter.
Kontrakten gjelder for 1 år. Avtale om internett følger den som til enhver tid står som
ansvarlig kontaktperson, og endres ved skifte. Dette er uavhengig om det også skjer
midt i et kontraktsår. Ved skifte sendes det også ut kopi av «Leieavtale»,
«Reglement», «Instruks for ansvarshavende», «Retningslinjer for Moholtkjellerne»,
samt «Renholdsrutiner for linjekjellere»
Kjellerstyret skal informere nye medlemmer om reglementet
Ansvarshavende
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
Ved enhver tilstelning skal det være oppnevnt en ansvarshavende. Ansvarshavende er
ansvarlig for at denne avtale blir fulgt. Ansvarshavende skal være bekjentgjort ved
oppslag ved utgangsdøren og være godt synlig, slik at besøkende ikke skal være i tvil
om hvem som har ansvaret.
Ansvarshavende skal være edru under hele arrangementet. Det er viktig at det er den
samme personen som kontaktes under hele arrangementet, da med tanke på
kommunikasjonen mellom ansvarshavende og Securitas. Det skal også være en
eller flere som skal kontrollere området utenfor kjelleren, da det ofte blir stor
ansamling av mennesker der og mye støy. Dette av hensyn til naboene
Ansvarshavende skal kontrollere at ingen uvedkommende får tilgang til kjelleren, og
spesielt påse at personer under 18 år ikke får adgang, med unntak av ved alkoholfrie
arrangementer. Det skal framvises legitimasjon der det er tvil om alder.
Ansvarshavende skal påse at lokalene forlates i sikkerhetsmessig forsvarlig stand.
Ansvarshavende skal påse at det ikke røykes i lokalene, da det er innført totalforbud
fra 01. 07. 2008
Søppel og glasskår i oppgangen eller i oppgangens umiddelbare nærhet skal ryddes
opp i forbindelse med låsing av kjelleren. Renhold av inngangspartiet skal være
utført senest påfølgende dag etter et arrangement. Se «Renholdsrutiner for
linjekjellere»
2.7
3.0
Åpningstider/Langåpent
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
4.0
Ansvarshavendes plikter er nedfelt i ”Instruks for Ansvarshavende for
Studentkjellerne på Moholt Studentby”.
Kjellerne skal være stengt fra 10.april og til oppstart 1. august. Grunnen til at de
stenges såpass tidlig, skyldes at eksamensperioden starter rundt 15.april.
Internasjonale kjellere i HK 24(ISU) og MA 16(ICOT), kan holde åpent fra midten
av andre helgen i juli på grunn av tidlig ankomst for språkstudenter. Det er laget
egne regler for bruk av kjelleren i denne perioden, slik at det opprettholdes ro og
orden.
Det skal være helt stille i kjellerne etter kl. 23.00 på hverdager og kl. 24.00 i
forbindelse med helg. Samme åpningstider gjelder også for helligdager.
Støyvolumet i åpningstiden skal holdes på et nivå som aksepteres av nabolaget. Dette
er spesielt viktig i eksamensperioder. Vedvarende støy utenfor kjellerens lokale
aksepteres ikke. Se punktet Brudd på reglement.
Antall personer som til enhver tid kan oppholde seg i lokalet vil variere fra kjeller til
kjeller. En avtale for dette er utarbeidet for den enkelte kjeller og godkjent av Norsk
Brannconsult. Denne avtalen skal henges godt synlig i kjelleren.
Kjelleren kan ha inntil fire felles langåpne arrangement til kl. 03.00 i løpet av et
kalenderår. Disse arrangementene avvikles på følgende måte:
o I løpet av høstsemesterets tre første helger avholdes to langåpne
arrangement. Søknaden om disse sendes SiT Bolig innen kl.15.00
dagen før immatrikuleringsdagen. Det er mulig å søke om å få flyttet
et av arrangementene til et senere tidspunkt på året.
o To fellesarrangement, et om høsten og et om våren. Dato for disse
diskuteres av kjellersjefene og søknad sendes SiT Bolig umiddelbart
etter første kjellersjefmøte gjeldende semester.
o Nabovarsel henges opp minimum en uke før arrangementet og skal
også inneholde en e-postadresse samt mobilnummer, slik at beboere
som plages av støy kan ha mulighet til å ta kontakt.
o Vakthold, av vaktselskap godkjent av SiT Bolig, dekkes av kjellerne
som har langåpent. SiT Bolig sørger for å bestille vaktholdet.
o 16. mai holdes kjellerne stengt
Ved berettiget klage fra beboerne, fratas kjelleren muligheten for flere langåpne
arrangement inneværende semester (dvs. minimum 1 langåpent)
Det er ikke tillatt å arrangere «Russefest” på SiT sine områder
Reaksjoner ved brudd på reglement og/eller leiekontrakt
SiT holder en historikk fra tidligere leieforhold på hver kjeller, som går tilbake 5
år. Denne historikken vil være gjeldende for hvorvidt man regner et brudd på
reglementet for 1., 2. eller 3. gangs brudd.
4.1
4.2
4.3
Som vesentlig brudd regnes brudd på følgende paragrafer i reglementet:
2.1, 2.2, 2.3, 2.4, 3.1, 3.2, 3.3, 5.1, 5.2, 5.4, 6.1, 6.2 og 6.3
Ved første brudd på reglementet og/eller leiekontrakt kan SiT Bolig, etter å ha
informert kontaktperson/kjellersjef, med begrunnelse, i møte eller pr. mail, stenge
kjelleren midlertidig, eller oppsigelse av kontraktMinimum stengetid er 2 uker, og
maks stengetid er 2 måneder, med mindre bruddet er av så alvorlig art at det
skulle tilsi lengre stengetid.
Ved andre gangs brudd på reglementet og/eller leiekontrakt kan SiT Bolig, etter å ha
informert kontaktperson, med begrunnelse, i møte eller pr. mail, stenge kjelleren
midlertidig. Stengetid minimum 2 måneder, og maks stengetid er 6 måneder.
4.4
4.5
Ved tredje gangs brudd på reglementet og/eller leiekontrakt kan SiT Bolig, etter møte
med kjellerstyret, stenge i 3 eller 6 måneder, eller si opp kontrakten. Før oppsigelse
skal Velferdstinget informeres. Ny vurdering etter utestengning i 1 år. Vi kan da
Er en tredje part involvert, f.eks beboere, har disse også møterett i møtene med ikke
garantere at det finnes tilgjengelige lokaler, og det må da legges inn en
søknad.kjellersjef/kjeller.
5.0
Tekniske krav/Inspeksjon
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
6.0
Kjellerstyret er selv ansvarlig for å holde alle egne tekniske installasjoner i
studentkjellerne i forskriftsmessig stand. SiT Bolig’s elektriker kontaktes såfremt det
er ønskelig med endringer. I 2014 ble det innført egenkontroll av brannberedskap i
kjellerne, og det ble lagt ut en perm med informasjon og kvitteringsskjema. Det skal
kvitteres hver gang det er et arrangement i kjelleren Kvitteres av den som låser opp
døra. Permen må ikke fjernes fra kjelleren.
Det skal til enhver tid være 2 stk. 6 kgs brannslokningsapparat(skum) i kjelleren, og
disse vil bli kontrollert 1 gang i året av NOHA.
Kjellerstyret er selv ansvarlig for å forsikre inventar og eget utstyr.
Ingen lås må skiftes uten at kopi av nøkler er overlevert SiT Bolig
SiT Bolig og Brannvesenet har rett til når som helst å besiktige kjellerne. Så langt det
er mulig, skal det på forhånd gis beskjed til kjellersjef. Det vil bli utført 1
gjennomgang hvert år sammen med kjellersjef/områdeansvarlig og bomiljøkonsulent.
Oppdages store avvik på inventar og generell dårlig forfatning av kjellerlokalet, som
ikke kommer av vanlig slitasje, kan SiT kreve at lokalet stenges frem til avvik er
utbedret. Kjelleren selv står ansvarlig for kostnadene forbundet med dette.
Generelt
6.1
6.2
6.3
6.4
Framleie er forbudt uten spesiell tillatelse fra SiT Bolig. Må vurderes utfra
prøveordningen i 2013. Framleie, delansvar og delt driftsansvar skjer etter
”Retningslinjer for Moholtkjellerne”.
Overnatting i kjellerlokalet er strengt forbudt
Etter pålegg fra brannvesenet er lagring av utstyr, møbler og andre brennbare ting
under trapp strengt forbudt. Om det på tross av forbud lagres inventar på området, vil
kjelleransvarlig bli kontaktet og bedt om å fjerne dette umiddelbart eller så snart som
mulig.
Dette reglementet skal henges opp på et sentralt og godt synlig sted i kjelleren.
SiT Bolig