saksdokumenter - Karmøy kommune

SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Ørjan Røed
15/197
Arkiv: 151
Sign:
Dato:
Utvalg:
Hovedutvalg oppvekst og kultur
BUDSJETT 2015 - OPPVEKST OG KULTURETATEN
Rådmannens forslag til vedtak:
1 – Fordelingen innen de ulike funksjonen gjøres med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak
64/13 ”Budsjett og økonomiplan 2015-2018”.
Saksfremstillingen ligger som vedlegg.
SEKTOR 1 – Administrasjon
Funksjon 120 - Administrasjon
Organisering
Oppvekst- og kulturetaten er organisert med
en sentraladministrasjon og tre avdelinger –
skole, barnehage og kultur. Det er nå rundt
2600 barn som går i barnehage, mot ca. 2000 i
2008, og tallet synes å ha stabilisert seg. I
grunnskolen er det denne høsten i overkant av
5430 elever i den offentlige grunnskolen, og
det er en økning fra forrige år. Samtidig har
elevtallet i private grunnskoler i Karmøy steget
med nesten 70. Det betyr at etter en lengre
periode med nedgang i elevtallet i Karmøy har
oppgangen startet. I 2014 er det tre
privatskoler i Karmøy, samt at det også går
karmøyelever på to privatskoler i Haugesund.
Antall årsverk i oppvekst- og kulturetaten er
redusert fra 1027,8 i 2009 til 940,6 i dag.
Økonomi og struktur
Siden 2009 har oppvekst- og kulturetaten hatt
innsparinger hvert år. Noe av dette er knyttet
til nedgang i elevtall grunnet privatskoler, men
mye er reduksjon i direkte tjenesteyting og
stab.
For 2015 er innsparingsforslaget satt til 6
millioner. Dette er knyttet direkte mot økning
i elevtall i private skoler. Samtidig stiger
elevtallet i den offentlige skolen. Ute i skolene
vil dermed mye av kuttet oppleves som
direkte kutt i tilbudet til elevene i
klasserommet. I økonomiplanperioden ligger
det inne videre kutt knyttet til privatskoler.
Dagens skolestruktur, summen av offentlige
og private skoler, er dermed ikke bærekraftig
på sikt med en økonomien kommunen har. Ny
skolebruksplan vil bli politisk behandlet i 2015,
og der vil det bli pekt på ulike scenarier.
En av de store problemstillingene innen
oppvekt- og kulturetaten har vært de store
underskuddene på variabel lønn innen
skolesektoren. Det er ingen tvil om at det
konsekvent har vært underbudsjettert på
dette området, og det tas nå grep for å rette
opp skjevheten ved interne overføringer.
Stabene startet arbeidet med en
effektivisering av stabene. Det skal
gjennomføres en mye tydeligere prioritering
av oppgaver, enhetene ute skal få mer spisset
støtte og en god del av de oppgaver en
tidligere har jobbet med må legges bort. Det
er ikke ønskelig med kutt midt i en så stor
omlegging av stabsarbeidet.
Stabene
Gjennom de siste årene har antall ansatte
knyttet til stabene ved oppvekst- og
kulturetaten blitt redusert, med utgangspunkt
i krav om økonomisk innsparing i oppvekst- og
kulturetaten. Samtidig øker arbeidsmengde og
oppgaver stabene skal utføre. Det kreves
spisskompetanse på de fleste områder i dag,
og det er et kontinuerlig arbeid å effektivisere
driften. Dette er bakgrunnen for den
omorganiseringen og strenge prioriteringen
som er i gang..
Fag- og driftsstab
Ansatte ved Pedagogisk senter og Driftsstab er
nå samlet i fag- og driftsstab. Staben består av
pedagogiske veiledere og ansatte innenfor
personal og økonomi. Der det er naturlig,
samarbeider medarbeidere på tvers av
fagområder og kompetanse.
Staben har et sterkt fokus på å følge opp
prioriterte oppgaver fra avdelingene, bidra til
pedagogisk utviklingsarbeid og støtte knyttet
til driftsområdene personal, økonomi og juss.
Skoleavdelingen har valgt lesing, regning,
vurdering for læring og klasseledelse som
satsingsområder for de neste årene, og staben
vil, sammen med PPT, følge opp og støtte
skolene ut fra skoleavdelingens strategiske
prioriteringer. Staben vil operere på samme
måte opp mot barnehageavdelingens mål og
prioriteringer. Etaten ønsker å ha et spesielt
fokus på nyutdanna lærere og
barnehagepedagoger. Spesialutdanna
veiledere i staben, får ansvar for å gi denne
gruppen regelmessig veiledning, oppfølging og
støtte.
I 2014 har fag- og driftsstaben hatt spesiell
fokus på implementering av IKT i skoler og
barnehager og det vil også være et prioritert
område i 2015. En forbedret infrastruktur på
kommunens skoler har nå gitt kommunen
muligheter til å satse på implementering av
digitale systemer som Vigilo, Kikora og digitale
versjoner av bøker og læreverk i mange fag.
Vigilo er primært et kommunikasjonssystem
der skole og foreldre kan kommunisere
elektronisk via nettsider og apper, og vil i
løpet av 2015 være i bruk på samtlige av
kommunens skoler. Systemet er tidligere tatt i
bruk i kommunens barnehager vi får nå det
samme systemet i barnehage og skole. Kikora
er et et motiverende og målrettet digitalt
treningsopplegg for å heve elevenes resultater
innenfor matematikk.
PPT
PP-tjenesten flyttet i januar 2014 inn i
Karmøygården. Samtidig ble sammenslåingen
med «Ambulerende spesialpedagoger»
sluttført i form av at man nå også er
samlokalisert. De nye lokalene fungerer meget
godt og prosessen med å slå sammen PPT og
«Ambulerende spesialpedagoger» har vært
positiv.
Fra 01.01.2015 skal Karmøy PPT yte tjenester
til Bokn kommune. Karmøy PPT tilføres 50 %
stilling for dette, som faktureres Bokn
kommune.
I 2015 vil arbeidet med å få større vekt på
forebyggende og systemrettet arbeid
fortsette. Ved å komme inn i en tidligere fase
av en potensiell negativ utvikling vil man
kunne både hjelpe flere barn og på en bedre
måte. Dette innebærer blant annet at tilbudet
om «Åpen dør» for foreldre og fokus på
overgangen mellom barnehage og skole
videreføres. Fra høsten 2014 er tilbudet om
veiledning til barnehager forsterket og dette
vil være et viktig satsningsområde for 2015.
Det skal også gjøres forbedringer i
prosedyrene knyttet til spesialpedagogisk
hjelp i barnehagene. Når det gjelder
samarbeidet med skolene, vil man starte opp
et arbeid som har som mål å forbedre
kontaktmøtene mellom skole og PPT.
Hensikten med dette er å se
spesialundervisningen mer i sammenheng
med den ordinære undervisningen og på den
måten bidra til å øke kvaliteten både på
tilpasset opplæring og spesialundervisning.
Verdibasert målstyring og lederutvikling
I 2015 vil implementering og videreutvikling av
verdibasert målstyring fortsatt ha et
hovedfokus i oppvekst- og kulturetaten. I
løpet av 2014 har etaten hatt særlig fokus på
de strategiske målene Godt læringsutbytte og
Godt omdømme. Framover vil en spisse disse
målene og velge delområder som det jobbes i
dybden med. I følge forskning gir det langt
bedre læringseffekt å jobbe i dybden med
utvalgte områder enn å satse overfladisk på
mange områder. Etaten har i dag tilgang på en
god del kvantitative data som kan gi en
indikasjon på om en beveger seg i rett retning
i forhold til målene. For å få en bredere
kunnskap om hvor langt en er kommet er det
også behov for kvalitative data og
egenvurderinger. Etaten er i gang med å
utvikle kvalitetskjennetegn innenfor flere av
de strategiske målene. Kvalitetskjennetegnene
inneholder konkrete beskrivelse av praksis på
ulike nivåer og skal brukes som redskap for
egenvurdering og utvikling på den enkelte
enhet. Kompetanseheving og
profesjonsutvikling av ledere vil fortsatt
prioriteres høyt. Lederne må være i stand til å
skape en kultur for læring som bidrar til at alle
i deres organisasjon drar i samme retning.
Sammen med sitt personale skal lederne sette
konkrete og oppnåelige mål, finne ut hvor de
er, analysere resultater og sette i gang tiltak
som virker. Etaten vil fortsatt prioritere
ledelse av endringsarbeid gjennom å utvikle
lederkompetanse og etablere gode systemer
for gjennomføring og oppfølging. Etaten
startet våren 2014 med å gi særlig oppfølging
til nye lederteam på skolene for å bygge gode
lederteam og støtte opp om framdrift i
strategiarbeidet. Det blir gitt gode
tilbakemeldinger på denne satsingen og
lignende oppfølging vil prioriteres også i 2015.
Handling 1 - Budsjettoppfølging og
budsjettregulering
Det er et mål for 2015 at alle ”ansvar” skal
melde inn status for budsjett/regnskap jevnlig,
og at en sentralt i etaten foretar de
nødvendige budsjettreguleringer suksessivt. Et
realistisk budsjett for variabel lønn, som vi nå
får, vil gi både motivasjon og bidra til fokus på
budsjettdisiplin.
Handling 2 – Styrke og forbedre
kontaktmøtene mellom PP-tjenesten og
skolene
PP-tjenesten har regelmessige møter med alle
skoler gjennom skoleåret, kalt kontakttid.
Hensikten med møtet er å drøfte saker som
kan være aktuelle for oppmelding til PPT,
oppdatering rundt aktive saker og for øvrig
bistå skolen med veiledning med
utgangspunkt i spesialpedagogiske
problemstillinger. For å kunne hjelpe skolen i
enda større grad med tanke på tidlig innsats
og tilpasset opplæring vil man med oppstart
høsten 2014 starte en prosess for å
kvalitetssikre gjennomføringen av disse
kontaktmøtene. Dette vil bli gjort i samarbeid
med skolene slik at behovene til både skole og
PPT blir ivaretatt. Målet er å etablere en felles
mal for gjennomføringen av disse møtene slik
at møtene ikke utelukkende har et
individfokus men at man i felleskap også ser
på både utfordringer og muligheter som kan
ligge i systemet rundt eleven. Ved å se etter
muligheter til å møte behovet for ekstra hjelp
og støtte innenfor den ordinære
undervisningen vil man kunne redusere det
totale omfanget av spesialundervisning
ytterligere.
Handling 3 – Bokn kommune kjøper
tjenester fra Karmøy PPT
Fra 01.01.2015 trår avtalen mellom Bokn
kommune og Karmøy i drift, der PPT Karmøy
selger tjenester til Bokn. Dette finansieres ved
at Bokn kommune dekker en 50 % stilling, og
det opprettes en 50 % stilling som finansieres
av disse inntektene.
Handling 4 – Tidlig innsats og hjelp til rett
tid i barnehagen
Etter at Ambulerende spesialpedagoger i
barnehagene ble en del av PP-tjenesten ligger
alt til rette for at kvaliteten i arbeidet med
hjelp til barn med spesielle behov i
barnehagene kan bli bedre. Fra høsten 2014
vil tilbudet om veiledning til barnehagene
økes. Det er ønskelig at barnehagene i større
grad ber om veiledning i forkant av at det
vurderes som nødvendig å henvise et barn til
PP-tjenesten. Dette vil gjøre at man i større
grad kan iverksette tiltak på et tidligere
tidspunkt og med et mer inkluderende fokus.
Samtidig med at veiledningstilbudet styrkes,
er det planlagt å se nærmere på prosedyrene
for henvisning til PPT. Man vil i barnehageåret
2014/2015 prøve ut en ny modell for
kontaktmøter med tre barnehager. Målet med
økt fokus på veiledning og tettere samarbeid
med barnehagene i forbindelse med
henvisninger er å øke kompetansen i
barnehagen og dermed også kvalitet på den
hjelpen som gis. På sikt vil dette kunne bidra
til en reduksjon i behovet for
spesialpedagogisk hjelp.
Handling 5 – Fremdrift verdibasert
målstyring
I løpet av 2014 skal administrasjonen ha på
plass kvalitetskjennetegn innenfor flere av de
strategiske målene både for skole og
barnehage.
Handling 6 – Innføre Vigilo ved alle
offentlige grunnskoler i Karmøy
Vigilo er primært et kommunikasjonssystem
der skole og foreldre kan kommunisere
elektronisk via nettsider og apper, og skal i
løpet av 2015 være i bruk på samtlige av
kommunens skoler.
Tiltak 1 – Kutt i seniortiltak
I forbindelse med innsparingssak vedtatt
våren 2014, ble det besluttet at
seniortiltakene seniorbonus og
tilretteleggingstilskudd utgår. Tiltaket
senioruke med lønn («ekstra ferieuke) består.
Tiltaket har, for oppvekst- og kulturetaten, en
budsjettert innsparingseffekt på 882.000.
SEKTOR 2.1 - Barnehager
Hovedaktiviteter
Funksjon 201 – Førskole
Funksjonen dekker arbeidsområdet barn i
alderen 0‐6 år som går i barnehage.
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse
med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning
som grunnlag for allsidig utvikling.
Funksjon 211 – Styrket tilbud til førskolebarn
Funksjonen omfatter hjelp og støtte til barn i
alderen 0‐6 år med nedsatt funksjonsevne
eller som på andre måter har behov for og rett
til spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet
med dette tilbudet er å bidra til at barnet blir
bedre rustet til å begynne i grunnskolen. I
Karmøy kommune er Kolnes barnehage,
Avaldsnes barnehage, Bygnes Vitenbarnehage
og Skudenes barnehage spesielt tilrettelagte
for å kunne ta i mot barn med store
hjelpebehov.
Funksjon 221 – Førskolelokaler
Funksjonen omfatter renhold og vedlikehold
av barnehagebygg, samt oppfølging av enøk
og inneklima.
Status og utfordringer for sektoren
Det er 34 barnehager i Karmøy kommune og
ved barnehageårets start i august var det 2558
barn som hadde plass. Dette er en nedgang på
132 barn fra i fjor og gjenspeiler at behovet
har endret seg mot at det søkes plass til flere
barn under tre år og at foreldrene i større grad
enn tidligere, ønsker et heltidstilbud. Dette
gjelder særlig for sone 5 og til dels i sone 2.
Karmøy har full barnehagedekning og
oppfyller retten til barnehageplass slik dette
er definert av myndighetene. Kommunen har
ett hovedopptak og ellers løpende opptak. En
vil kunne spare penger på bare å ha ett
barnehageopptak, men dette vil samtidig
innebære en betydelig reduksjon av
tjenestetilbudet til foreldrene.
Åkra soknerådsbarnehage
Karmøy kommune hadde tidligere flere
barnehager eid av lag og foreninger som etter
hvert syntes arbeidsgiveransvaret ble for stort
og derfor fikk hjelp av kommunen til
lønnskjøring. En hadde dermed ulike
eierkonstellasjoner som ble for kompliserte i
Kostra- og tilskuddssammenheng. Det ble
foretatt en justering av dette i Karmøy
kommune, men fortsatt ble en barnehage
stående som privat med kommunalt ansatt
personal; Åkra sokneråds barnehage. Denne
barnehagen ble definert som kommunal i
tilskuddssammenheng, noe Fylkesmannen
hadde gitt beskjed om i 2009. I forbindelse
med en klagesak, påpekte Fylkesmannen at
barnehager eiet av et sokn, var å regne som
privat og påla kommunen å foreta denne
endringen. Åkra sokneråd vedtok enstemmig i
juni 2014 at de vil eie og drifte barnehagen
sjøl fra 1.1.2015. Personalet fikk tilbud om å
følge med over til ny eier og de som ønsket å
fortsette som kommunalt ansatte, ble fulgt
opp for dette i henhold til regelverk i
arbeidsmiljøloven.
Nye barnehager
Ved planlegging av nye barnehager, må en
tenke struktur, fleksibilitet og sentralisering.
Barnehagestrukturen er som skolestrukturen,
lagt opp etter tradisjonell tenking om bygd og
sone og foreldre har ønsket
barnehagen/skolen nærmest mulig hjemmet.
Utviklingen viser at foreldre i større grad har
arbeidsstedet lenger unna og bruker bil til og
fra arbeid og er derfor blitt mer åpne for å
benytte barnehageplass som ligger lett
tilgjengelig på veien til og fra arbeid. Det vil
derfor være fornuftig å legge eventuelt nye
barnehager langs hovedferdselsårer, slik at
foreldre kan levere og hente til og fra jobb.
Dette vil skape fleksibilitet og bedre utnyttelse
av barnehageplasser, uavhengig av den
tradisjonelle sonetenkingen. Kommunestyret
vedtok at ny kommunal barnehage i sone 4
skal gis en gunstigst mulig plassering i området
Avaldsnes - Nordbø. Ved å bygge en åtteavdelings barnehage her, vil en kunne
integrere Storasund barnehage og Avaldsnes
barnehage med avdeling Visnes. Disse
barnehagene holder til i gamle lokaler som
ikke tilfredsstiller dagens krav til moderne
barnehagedrift, verken for barn eller ansatte.
Etaten har tidligere pekt på at fordelingen ni
kommunale og tjuefem private barnehager er
en kostnadsmessig utfordring. Ved å bygge en
ny stor kommunal barnehage, vil dette
innebære at kommunen vil kunne spare
anslagsvis fem millioner kroner per år. Det er i
tillegg kommunens ansvar å oppfylle retten til
barnehageplass. Dette betyr at små endringer
i de kommunale kostnadene får firedobbelt
utslag i tilskudd til de private. En økning i
andel kommunale barnehageplasser vil derfor
redusere risiko og usikkerhet i
kommuneøkonomien, og en stor kommunal
barnehage vil i tillegg bidra til et lavere
kommunalt gjennomsnittskostnadsnivå som
reduserer de totale kostnadene i sektoren og
sikrer en mest mulig positive økonomisk
utvikling. Det er ikke regulert for tomter til
barnehage i sonen per i dag. I
budsjettvedtaket for 2015 vedtok
kommunestyret bygging av ny, kommunal
barnehage i sone 4.
På sikt bør det bygges ny, stor barnehage i
sone 2 som erstatning for Sevland barnehage
som er liten og uten mulighet for utvidelse.
Kolnes barnehage trenger i tillegg å utvide sin
kapasitet, noe det er lagt til rette for areal- og
bygningsmessig.
Kompetanse
En god barnehage krever kompetente ledere
og faglig reflekterte voksne. De ansattes
kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren
for at barn skal trives og utvikle seg i
barnehagen. Et kompetent personale vil
kunne se, anerkjenne og følge opp barna i
deres utvikling. Å investere i de ansattes
kompetanse er derfor å investere i barna.
Karmøy har en høy andel styrere med
godkjent utdannelse i tillegg til
videreutdanning innen ledelse. I motsetning til
mange kommuner i Rogaland, har kommunen
i tillegg svært god dekning av kvalifiserte
pedagoger. Kun 7,4 prosent av disse
stillingene er på dispensasjon, fortrinnsvis på
grunn av svangerskapspermisjoner. En tredel
av bemanningen for øvrig har fagbrev. Alle
barnehager får tilbud om kompetanseutvikling
i regi av kommunen, Haugalandsløftet og via
Fylkesmannen. Barnehageavdelingens mål er
et godt faglig omdømme og fortsatt å
rekruttere og beholde barnehagelærere og
ansatte med relevant kompetanse gjennom å
veilede nyutdannede, sørge for relevant
opplæring og videre utvikling og gjennom tett
dialog med de ulike barnehage-eierne.
Kompetente ansatte sikrer at barnehagene
oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med
barnehagens formål og rammeplanens
innhold og oppgaver. Gjennom dette
kontinuerlige arbeidet, støtter en opp under
kommunens visjon.
Ledelse og kvalitet
Et strategisk mål i etatens strategikart, er
«tydelige og offensive ledere».
Barnehagetradisjonen har vært preget av flat
struktur. Med effektivisering, tydeligere fokus
fagområder og læring og barnehagens ansvar
som en del av utdanningsløpet, innebærer
dette større krav til lederskap, lederteam og
struktur. Styrer og pedagogisk leder har en
nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i
barnehagen. Raske endringer i
samfunnsutviklingen krever fleksibilitet og
endringskompetanse og i 2014/ 2015
fortsetter en satsingen på ledernivået i
barnehagene gjennom førsteamanuensis ved
universitetet i Stavanger, Pål Rolands kurs,
«Ledelse av endringsarbeid i barnehagen».
Barnehageavdelingen ønsker videre å utvikle
avdelingens arbeid med verdibasert
målstyring ved å utvikle kvalitetskjennetegn
for nivået "prosess og gjennomføring".
Kvalitetskjennetegn er verktøy som hjelper
den enkelte virksomhet å vurdere og forbedre
egen praksis.
gjennom veiledning og nettverksarbeid. En vil
jobbe ytterligere med dette feltet gjennom et
prosjekt som i første omgang skal omfatte tre
pilotbarnehager som skal se på ulike sider av
det spesialpedagogiske feltet; pedagogisk,
organisatorisk og økonomisk. Arbeidet ledes
av avdelingssjef barnehage i samarbeid med
PPT. Tidlig innsats innebærer videre at tre
barnehager skoleres i Dinosaurskolen, som er
en del av skole -og barnehageprogrammet
«De utrolige årene» som alle barnehager i
kommunen er i ferd med å gjennomføre.
Dinosaurskoleprogrammet retter seg mot
barn som viser begynnende og mer alvorlige
atferds- og sosiale vansker. PPT har i tillegg
satt i gang foreldregrupper som får veiledning
i forhold til disse barna. Fagmiljø ved
Universitetet i Tromsø har ansvar for dette
gjennom sertifisering og veiledning.
Kapasitetsøkning
Siden 2010 har det vært en jevn økning i antall
barn det søkes barnehageplass for. For å
kunne oppfylle retten til barnehageplass og
tilby plass til alle som ønsker plass, har en
etter hovedopptaket i 2014, måttet utnytte
arealnormen i den enkelte barnehage
maksimalt. Dette innebærer økning av antall
ansatte etter gjeldende normer, noe som
betyr en økning på 10,5 hjemler.
Verdibasert målstyring
Spesialpedagogisk hjelp
I august 2013 var det fattet 93 vedtak om
spesialpedagogiske tiltak for barn i
førskolealder. Tilsvarende tall i 2014 var 73. I
tråd med intensjonene i Haugalandsløftet, har
det de siste to årene vært jobbet systematisk
fra PPT, administrasjon og den enkelte
barnehages side med å støtte og hjelpe barn
som trenger det, innenfor det
allmennpedagogiske. Dette gjennom blant
annet opplæring i barnehage- og
skoleprogrammet «De utrolige årene»,
Med bakgrunn i det verdibaserte
strategiarbeidet i etaten, statens krav om
likeverdig behandling av ikke-kommunale
barnehager og kommunens visjon, har
barnehageavdelingen en ambisjon om at
Karmøy skal ha de beste barnehagene. Alle
barnehagegene får tilbud om kurs, veiledning,
ulike faglige nettverk og utviklingsprosjekt, i
tillegg til administrativ støtte ved behov.
«Strategi- og utviklingsplan 2013-2016 for
Karmøybarnehagene» legger føringer for det
pedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Ett
av utviklingsområdene her er «Samarbeid og
forståelse med hjemmet». I 2015 vil en nok en
gang legge til rette for at foreldrene får
anledning til å mene noe om barnehagenes
innhold og organisering gjennom en
brukerundersøkelse i regi av
bedrekommune.no. Denne undersøkelsen har
vært gjennomført i alle barnehager tidligere
med svært høy score for både kommunale og
private barnehager og gir nyttig informasjon til
barnehageavdelingen og barnehageeierne.
Haugalandsløftet
I tråd med strategimålene, er kommunens
satsing i Haugalandsløftet fokusert på
språkstimulering og gruppeledelse, fokus som
fortsetter inn i grunnskolen i form av satsing
på klasseledelse og lesing. Dette for å sikre
høy kvalitet og tidlig innsats. For å spisse dette
arbeidet ytterligere, deltar seks barnehager
sammen med to skoler i et læringsprosjekt
med fokus på språk- og lesestimulering. Denne
satsingen har som ambisjon å få den beste
start på utdanningsløpet og høyt
læringsutbytte. For barnehagene innebærer
dette å øke innsatsen på fagområdet
kommunikasjon, språk og tekst. Barnehagene
har deltatt i lærende nettverk med fokus på
språkmiljø og språkstimulering gjennom
barnehageåret 2013/14. Dette fortsetter i
barnehageåret 2014/15. I barnehageåret
2014/15 settes i tillegg fokus på gode
relasjoner og god gruppeledelse. Barnehagene
deltar i opplæring av De Utrolige Årenes(DUÅ)
skole- og barnehageprogram med hele
personalgruppen.
Betaling mellom kommuner
I følge forskrift om likeverdig behandling, skal
kommunene gjøre opp seg i mellom for barn
som går i ikke-kommunale barnehager på
tvers av kommunegrensene.
Utdanningsdirektoratet har presisert praksis
nærmere gjennom merknader til forskriftens §
11 «Refusjon av kostnader knyttet til barn fra
andre kommuner», og sier at en forutsetning
for at vertskommunen skal ha rett til refusjon,
er at det aktuelle barnet er omfattet av den
ikke-kommunale barnehagens
opptakskriterier som er regulert i «Forskrift
om saksbehandlingsregler ved opptak i
barnehage», § 2. Barnehagen skal altså
opplyse både om opptakskriteriene og
opptakskretsen i vedtektene for barnehagen.
Ved en gjennomgang av de ikke-kommunale
barnehagenes vedtekter, viser det seg at alle
åpner for at barn fra andre kommuner kan gis
plass i deres barnehager.
Våren 2014 hadde 40 barn med bosted
Karmøy kommune plass i
Haugesundsbarnehager. 68 barn med bosted
Haugesund kommune hadde plass i Karmøy
barnehager. Gjennom samordnet opptak i
henhold til barnehagelovens § 12, et godt
elektronisk opptakssystem og gjennom et godt
samarbeid med styrerne, sørges det for at
opptaket skjer i henhold til bestemmelser i
barnehagens vedtekter. Det blir hvert halvår
søkt gjensidig refusjon for hverandres barn fra
de ulike kommunene. For våren 2015 vil
kommunen kunne søke om refusjon for
samtlige barn som har bosted Haugesund
kommune og plass i barnehage i Karmøy.
Lokal kontantstøtte
Etter en prøveordning, ble lokal kontantstøtte
for toåringer innført som permanent ordning
fra august 2013. Fra prøveordningen startet
og fram til august 2014, har en sett en jevn
nedgang i bruk av den lokale kontantstøtten,
fra en topp i juni 2013 hvor 44 foreldre mottok
støtte til juni 2014 hvor 29 foreldre mottok
støtte. Per august 2014 mottok 11
foreldre/barn kontantstøtte mot 35 i august
2013.
Tilsyn
I følge barnehagelovens § 16, skal kommunen
føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen.
Kommunestyret vedtok i 2009 en plan for
tilsyn i Karmøy. Denne må nå rulleres.
Barnehageloven gir ingen bindende regler for
hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres.
Administrativ kapasitet gir ikke mulighet for
tilsynsbesøk mer enn hvert tredje år i hver
barnehage. Tilsynet baseres for øvrig på et
nettbasert egenmeldingssystem og brevtilsyn.
I 2015 er det planlagt tilsynsbesøk til 9
barnehager, i tillegg til det årlige
selvangivelsetilsynet der alle barnehagene
melder inn opplysninger om virksomheten i
henhold til barnehageloven
Risikovurdering
Etterspørsel etter barnehageplasser
I Karmøy er det vesentlig flere barn som har
kortere oppholdstid sammenlignet med
Kostragruppe 13 og landsgjennomsnittet. Om
andelen barn i Karmøy med oppholdstid 33
timer eller mer kommer opp mot
landsgjennomsnittet, vil dette kunne gi 12
mill. kroner i økte kostnader. Budsjettforslaget
legger opp til en vekst på ca 50
barnehageplasser i gjennomsnitt fra 2014 til
2015. Dette er noe høyere enn forventet vekst
i antall barn i aldersgruppen, i tråd med den
trenden man har sett over noe år, med
økende etterspørsel etter barnehageplasser.
Faktisk vekst i antall barn i aldersgruppen og i
etterspørselen etter barnehageplasser, er et
usikkerhetsmoment. På fastlandssiden ser en
økning i antall barn under tre år og at foreldre
i større grad enn tidligere, ønsker
heltidsplasser og ikke deltid.
Lav andel kommunale plasser
Da 75 prosent av barnehagesektoren i Karmøy
er privat, vil en eventuell budsjettsprekk
innenfor den kommunale driften få en
firedoblet effekt på den totale sektorens
sluttresultat. Særlig er det av stor betydning at
plasser i kommunale barnehager fylles opp.
Samtidig vil et mindre forbruk innenfor den
kommunale driften få drastiske konsekvenser
for den private delen. Jevnere
størrelsesforhold mellom kommunale og
private plasser vil gi både kommunen og den
private sektoren større forutsigbarhet for
langtidsbudsjettering. Når Åkra sokneråds
barnehage fra 2015 blir kommunal, er det
derfor viktig at den erstattes av en kommunal,
kostnadseffektiv barnehage.
Nye retningslinjer for likeverdig
behandling
Fra 1. januar 2015 skal kommunene beregne
tilskuddet til ikke-kommunale barnehager på
to år gamle regnskap, og ikke budsjett. For
2015 som blir et overgangsår, skal kommunen
både fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter
det nye regelverket, regnskapsmodellen, og
etterjustere tilskuddet for 2014 etter det
gamle regelverket, budsjettmodellen. Denne
endringen gjør at kommunen i 2015 ikke får
betalt for den effektivisering som har pågått
det siste året.
Statsbudsjettet 2015
Statsbudsjettet inneholder endringer i
rammetilskuddet i forhold til fleksibelt opptak,
utsatt maksimalpris på barnehageplass og
inntektsgradert foreldrebetaling. Dette fører
til mer komplekse systemer og beregninger
som må få sin løsning i løpet av 2015.
Miljørettet helsevern
I samarbeid med kommuneoverlegen, skal alle
barnehager godkjennes i samsvar med
forskrift om miljørettet helsevern i barnehage
og skole. Dette arbeidet startet høsten 2014
med de kommunale barnehagene og skal
fullføres i alle barnehager i løpet av 2015. Da
det skal ansettes ny kommuneoverlege i 2015,
kan fremdriften i arbeidet med forskriften vise
seg å ta noe mer tid..
Godkjenningene skal oppdateres hvert tredje
år i forbindelse med tilsynsbesøkene i henhold
til barnehageloven. Flere bygg er tidligere gitt
en midlertidig godkjenning, noe det ikke
lenger er anledning til. Dersom en kommunal
barnehage ikke oppfyller krav, kan det utløse
kostnader knyttet til kvalitetshevende tiltak.
Nøkkeltall for sektoren
K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner)
Netto driftsutgifter barnehager, kr per innbygger 1-5 år*
Karmøy
Karmøy
K13
K13
Norge
2011
2012
2011
2012
2012
100 326
109 086
106 993
113 604
114 994
14
7
305
227
392
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
90,5 %
89,7 %
90,6 %
91,0 %
90,1 %
Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke
82,9 %
86,2 %
95,3 %
96,4 %
94,6 %
Andel barn i kommunale barnehag i forhold alle barn i barnehage
26,2 %
24,5 %
42,5 %
42,3 %
52,4 %
4,4 %
5,6 %
10,4 %
11,7 %
12,0 %
4,0 %
5,6 %
4,0 %
4,4 %
3,5 %
12 545
11 437
11 896
11 809
11 621
48
57
50
53
53
Brutto investeringsutgifter barnehagesektor, kr per innbygger
Andel barn barnehage som er minoritetsspråklige
Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i
forhold til alle barn i kommunale barnehager
Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager
Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i
kommunale barnehager
Komm.overf.av driftsmidler til priv. bhg per korr. oppholdstime.*
37
40
35
37
37
Andel ansatte med førskolelærerutdanning
31,4 %
32,5 %
33,5 %
34,4 %
33,3 %
Andel styrere og ped.ledere med godkjent førskolelærerutd.
90,0 %
91,9 %
88,0 %
88,4 %
85,7 %
Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, eller annen ped. utd.
30,9 %
34,0 %
23,4 %
25,3 %
26,8 %
Leke og oppholdsareal per barn i barnehage, kvm per barn
Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. bhg, kr per kvm
Behovsprofil
Karmøy har hatt en svært kraftig vekst i
etterspørselen etter barnehageplasser.
Andelen barn 1-5 år med barnehageplass har
vokst fra 80,9 prosent i 2009 til 90,5 prosent i
2011. Tallet ble noe redusert fra 2011 til 2012.
Andelen er nå på nivå med
landsgjennomsnittet. Samtidig økte andelen
med lang oppholdstid, et område hvor Karmøy
fortsatt har den laveste andelen av
sammenlignbare kommuner (K13). Dersom
etterspørselen på det området nærmer seg
det nivået som er vanlig i sammenlignbare
kommuner, vil det medføre økte kostnader.
Ressursbruk
4,9
4,9
5,2
5,2
5,5
61,8 %
64,7 %
38,6 %
38,9 %
31,0 %
211
141
150
130
130
Karmøy kommune har lavere netto
driftsutgifter til barnehager enn både K13 og
landsgjennomsnittet. Dette må imidlertid ses i
lys av at Karmøy har et lavere beregnet
utgiftsbehov. Dette gjøres når rammetilskudd
fordeles til kommunene. Korrigerer man for
dette går Karmøy fra å ha 5 prosent lavere
netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, til å
ha 6 prosent høyere netto driftsutgifter per
behovskorrigerte innbygger.
Selv om kostnadene økte en del i 2013, særlig
knyttet til tilrettelagte tiltak, har utviklingen
over tid vært en effektivisering av
barnehagesektoren. Dette er gjort gjennom
strukturelle grep; flere små barnehager er lagt
ned, det er åpnet nye barnehager med stor
kapasitet og fleksibilitet og andre barnehager
er slått sammen eller utvidet. Med høy andel
ikke-kommunale barnehage-plasser har dette
gitt betydelige effekter på kostnadssiden.
Tjenestetilbud
Karmøy har full barnehagedekning, og flere
barn får tilrettelagte tiltak, når man korrigerer
for minoritetsspråklige. Karmøy har en noe
høyere andel styrere/pedagogiske ledere med
godkjent førskolelærer utdanning enn
gjennomsnittet. Det samme gjelder andel
assistenter med førskolelærer-, fagutdanning
eller annen pedagogisk utdanning.
Kommunen har gjennomført
brukerundersøkelser for barnehagesektoren i
2013. Her gir foreldrene Karmøybarnehagene
jevnt over gode skussmål, og barnehagene får
høyere score enn landsgjennomsnittet på alle
hovedområdene.
Mål og resultatstyring – priorterte strategiske mål, indikatorer og tiltak
Strategisk mål
Indikator
Tidligere
Dagens
Ønsket
nivå
nivå
nivå 2014
ukjent
62,5 %
70 %
1, 5, 6
8,0
7,6
7,5
2, 5, 6
5,3
5,2
5,2
5, 6, 7
4,5
4,9
5
2, 3, 5
95 %
97 %
98 %
4
Handling
Likeverdig
behandling av ikkekommunale
Andel ikke-kommunale barnehager som opplever
at de blir behandlet likeverdig
barnehager
Positivt og
utviklende
Sykefravær blant kommunale barnehageansatte
arbeidsmiljø
Det beste omdømmet Brukertilfredshet. Godt samspill med de voksne
Tydelige og offensive Gjennomsnitt lederundersøkelse bl. kommunalt
ledere
ansatte
Optimal
Andel benyttede barnehageplasser i kommunale
kapasitetsutnyttelse barnehager
Barnehageavdelingen har utarbeidet et
målkart som viser avdelingens overordna mål,
indikatorer, måltall og tiltak. Hver enkelt
barnehage har tilpasset målkartet sin
virksomhet og har fastsatt egne mål,
indikatorer og tiltak for å støtte avdelingens
mål og ambisjon.
Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert
målstyring
Handling 1 – Likeverdig behandling
Barnehageavdelingen har innhentet
synspunkter fra de ikke-kommunale
barnehagene om kommunen behandler dem
på en likeverdig måte. Prosentandelen som
opplever at de blir behandlet likeverdig har
sunket fra 62,5 til 47,1%.
Barnehageavdelingens mål var at 70 %
opplever at de blir likeverdig behandlet.
Avdelingen må derfor undersøke årsaken til
denne nedgangen.
Handling 2 – Synlig avdelingssjef og årlig
fagsamling for kommunalt ansatte
Også i 2014 deltok avdelingssjef barnehage på
personalmøter i alle kommunale barnehager
med fokus på optimal drift og pedagogisk
kapasitet. Undersøkelser viser at
barnehageansatte ønsker fortsatt oppfølging
og tilstedeværelse fra avdelingssjef, samt å
fortsette med årlig felles kommunal samling
for alle ansatte. Avdelingssjef barnehage
gjennomfører derfor nye personalmøter i
2015. Da med fokus på
Kunnskapsdepartementets
kompetansestrategiske mål om utvikling av
barnehagen som lærende organisasjon.
Handling 3 – Verktøy for månedlig
oppfølging av kapasitetsutnyttelse
Fortsette å bruke utviklet verktøy for
oppfølging av kapasitetsutnyttelse månedlig
og i tett samarbeid med styrerne.
Handling 4 – Godkjenning av kommunale
barnehager etter miljørettet helsevern
Barnehagene i Karmøy kommune mangler per
i dag godkjenning i henhold til miljørettet
helsevern i barnehage og skole.
Kommuneoverlegenstartet høsten 2014, i
samarbeid med etaten, dette arbeidet.
Godkjenningene skal foreligge i løpet av 2015.
Handling 5 – Starte planlegging av ny
barnehage
Kommunestyrets budsjettvedtak sier at det
skal bygges ny kommunal barnehage i sone 4,
til erstatning for Storesund og Avaldsnes
barnehager. Planleggingen skal starte snarets
mulig. Første trinn ut er avklaring av
barnehagetomt.
Handling 6 – Utvikle kvalitetskjennetegn
Barnehageavdelingen skal utvikle
kvalitetskjennetegn for nivået "prosess og
gjennomføring" i avdelingens strategikart.
SEKTOR 2.2 - Grunnskolen
Hovedaktiviteter
Funksjon 202 – Grunnskole
Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive
opplæring av barn/unge i alderen 6-16 år i
henhold til Kunnskapsløftet og
opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er
målene i avdelingens strategikart styrende.
Funksjon 213 – Voksenopplæring
Karmøy voksenopplæringssenter gir
opplærings-tilbud for minoritetsspråklige, og
spesial-undervisning og opplæring på
grunnskolens område for voksne.
Funksjon 215 – Skolefritidsordningen
(SFO)
Antall påmeldte barn i SFO har vist en svak
økning de senere årene. Fordelingen av antall
barn mellom det korteste og lengste SFOtilbudet er relativt stabil. For SFO-året
2014/15 er det påmeldt 1209 barn, en økning
på 40 sammenlignet med fjoråret.
Det er den enkelte kommune som fastsetter
foreldrebetalingen i SFO, men det skal skje
innen rammen av selvkostprinsippet
Til sammen brukes 44,44 årsverk, fordelt på
ca.130 ansatte.
Funksjon 222 – Skolelokaler
Drift av skolebygg omfatter blant annet
renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk
og inneklima.
Funksjon 223 – Skyss
Elever har etter opplæringsloven krav på gratis
skyss til og fra skolen når avstanden mellom
hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1.
klasse og mer enn 4 km for elever i 2. - 10.
klasse. Det gis også gratis skyss dersom en
elev har en varig eller midlertidig
funksjonshemming. Skyss på grunn av avstand
eller funksjonshemming er et
fylkeskommunalt ansvar. Karmøy kommune
betaler billettkostnad. Dette gjelder både
elever i kommunale skoler og i privatskoler.
Status og utfordringer for sektoren
Karmøy har 17 barneskoler og fem ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen
læringssenter, Karmøy
Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det
er i overkant av 5350 elever i den offentlige
grunnskolen i Karmøy. I 2012 startet det opp
to privatskoler; Kvalavåg Montessoriskole og
Sørhåland Privatskole. Høsten 2013 startet
Danielsen ungdomsskole Karmøy (DUK) opp
med elever på 8.trinn.
Skoleåret 2014/15 er det 112 elever ved DUK
fordelt på fire klasser - to på 8. og to på 9.
klassetrinn. Karmøy har også 19 elever ved to
privatskoler i Haugesund. Til sammen er det
282 elever hjemmehørende i Karmøy ved de
fem privatskolene.
Det vil fortsatt være behov for å bruke Sund
skole deler av våren 2015 grunnet oppussing
av Stangeland ungdomsskole.
Resultatene på nasjonale prøver viser at vi
ligger under landsgjennomsnittet.
Elevundersøkelsen sier at trivselen er høy i
Karmøyskolen, men at det psykososiale
læringsmiljøet fortsatt er utfordrende for
noen elever. Dette er et område som skolene
er svært opptatt av, og det jobbes systematisk
og målrettet for at alle elevene skal få et godt
læringsmiljø. Rundt syv prosent av elevene har
behov for spesialundervisning.
Kommunens alternative læringsarenaer er
samlet under fellesnavnet Vågen
læringssenter. Holmen, Tårnet, Bøtoppen og
Naustet er avdelinger under Vågen. I tillegg er
skuten «Alma av Karmøy» et tilskudd til de
alternative læringsarenaene.
Virkninger av privatskoler - skolestruktur
Kommunene trekkes i rammetilskudd for
elever som går i privatskoler. Høsten 2012
startet de to private barneskolene i Kvalavåg
og på Sørhåland opp og høsten 2013 startet
Danielsen Ungdomsskole Karmøy (DUK) opp.
Rammetilskuddet til kommunen blir redusert
som følge av at færre elever går i den
offentlige skolen, og har Oppvekst- og
kulturetaten måtte ta det kuttet. I 2016 vil
rammetilskuddet bli redusert med 6 millioner
på grunn av økning av elever i private skoler,
en inntektsreduksjon den kommunale skolen
må finne inndekning for allerede i 2015.
Skolesektorene få derfor et innsparingskrav på
6 millioner, mens reell innsparing på grunn av
færre elever vil være under halvparten. Dette
kommer på toppen av et innsparingskrav på
over 2,5 millioner i 2014, og uten endringer i
prioritering, et vesentlig innsparingskrav også i
2016. I skoleåret 2014/15 er det nå 282 elever
fra Karmøy som går i private skoler, en økning
på 71 elever. For ordens skyld gjøres det
oppmerksom på at tilskuddet til privatskoler
kommer fra staten, og beregnes på en annen
måte enn kommunens trekk.
Bare deler av dette vil føre til reduserte
utgifter som følge av færre elever i de
kommunale skolene. Dette skyldes at en
prosentvis reduksjon i antall elever vanligvis
ikke gir tilsvarende prosentvis reduksjon i
utgiftene, blant annet fordi kostnadene i stor
grad er bundet opp mot antall klasser. Man
kan se det slik at de private skolene også er en
del av kommunens skolestruktur, og jo flere
skoler -kommunale eller private – jo mindre
stordrifts-fordeler for kommunen og dermed
høyere kostnader.
Karmøy kommune har allerede en
desentralisert og kostnadskrevende
skolestruktur med 17 kommunale barneskoler
og fem ungdomsskoler, i tillegg til de to
private barneskolene og den ene private
ungdomsskolen. Økte smådriftsulemper og
reduksjon i inntektene til kommunen på grunn
av privatskolene, gjør at kommunen derfor på
ny må vurdere skolestrukturen. Dette gjøres i
sammenheng med y skolebruksplan.
Spesialundervisning - tilpasset opplæring
Skolesektoren har over tid hatt som
målsetting at en større andel elever skal få et
forsvarlig utbytte av den ordinære
opplæringen. Andelen elever som får
spesialundervisning er en indikator for denne
målsettingen. Det er også i forrige skoleår
vært en reduksjon av andelen elever som får
spesialundervisning. I dag har rundt syv
prosent av elevene behov for
spesialundervisning.
Skolesektoren har gjennom flere år opplevd
kutt i de økonomiske rammene. Dette fører til
at skolens mulighet til å gi den enkelte elev
tilpasset opplæring innenfor ordinær
undervisning begrenses, noe som bidrar til å
øke presset på spesialundervisningen. I
skoleåret 2014/15 blir ca. 17% av
undervisningstimene brukt til spesialundervisning.
viderefører satsingen på intensiv opplæring
andre halvdel av 10. klasse.
IKT
Det er også behov for et systematisk arbeid
for å hindre skolefravær. Karmøy kommune er
tilsluttet et EU-prosjekt som ser på årsaker til
og tiltak mot frafall.
Digital kompetanse er definert som en
basisferdighet for barn og unge. Det å
beherske digitale verktøy er svært viktig for å
prestere på et høyt nivå. Hovedutvalg
oppvekst og kultur har vedtatt en IKT–plan for
grunnskolen i Karmøy (se
http://karmoy.iktplan.no). Planen er
utarbeidet med grunnlag i Kunnskapsløftet, og
setter klare mål for elevenes læring på de
ulike klassetrinn.
En forbedret infrastruktur på kommunens
skoler har nå gitt kommunen muligheter til å
satse på implementering av digitale system
som Vigilo og Kikora, i tillegg til digitale
versjoner av bøker og læreverk i mange fag.
Vigilo er primært et system der skole og
foresatte kan kommunisere elektronisk via
nettsider og app’er. Vigilo vil være i bruk i
samtlige av kommunens skoler i løpet av 2015.
Systemet er tidligere tatt i bruk i kommunens
barnehager, og dermed vil de foresatte kunne
forholde seg til samme system ved overgang
fra barnehage til skole.
Kikora er et motiverende og målrettet digitalt
treningsopplegg for å bedre elevenes
resultater i matematikk.
Oppgraderingen som nå foregår på skolene i
Karmøy gjør at digitale læreverk nå kan være
et godt supplement til den tradisjonelle
læeboken.
Gjennomføring av 12-årig skolegang
I dag er det en for høy andel elever som ikke
fullfører videregående skole med bestått
eksamen og vitnemål. Uten fullført
videregående skole er det svært vanskelig å
komme inn i arbeidslivet, og mange av disse
elevene går derfor ut i arbeidsledighet og
trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som
gjennomfører videregående skole må starte
tidlig i opplæringsløpet, og ha et særlig fokus
på siste del av ungdomsskolen. Kommunen
Skyss
Kommunestyret fattet i 2013 vedtak om gratis
skoleskyss for alle elever fra 1. - 10. klassetrinn
på fire skoleveistrekninger. Dette gjaldt
Eikjevegen, Salvøyvegen og deler av Skre- og
Sundvegen. I 2014 ble dette noe endret ved at
Salvøyvegen nå er klassifisert som trafikkfarlig
for elever fra 1. til 7. klassetrinn.
Variabel lønn
Etaten har over lengre tid hatt utfordringer
med variabel lønn innen skolesektoren. Etaten
tar nå grep for å rette opp dette ved å
disponere effektiviseringsgevinst fra den
kommunale barnehagedriften opp mot
vikarbudsjettet i skolen. Det betyr at fra og
med 2015 vil skolene kunne bruke det de får i
sykelønnsrefusjon til vikar. Før 2015 har
sykelønnsrefusjonen vært budsjettert høyere
enn vikarkostnadene, som betyr at skolene
måtte ta utgangspunkt i å hente inn et
overskudd fra mottatt sykelønnsrefusjon.
Skolene vil i 2015 også ta i bruk Vigilo Optimal
- et system for bedre ressursstyring i skolen.
Voksenopplæring
Karmøy voksenopplæringssenter har ansvar
for å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver
innenfor voksenopplæringsfeltet. Målet er å gi
elevene en grunnleggende kompetanse som
gir likeverdighet når det gjelder deltakelse i
utdanning, yrkes- og samfunnsliv, og styrke
deres mulighet for økonomisk selvstendighet.
Tilbudet innenfor funksjon 213
Voksenopplæring omfatter:

Norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere
(introduksjonsloven)


Grunnskoleopplæring og opplæring i
grunnleggende ferdigheter for voksne
(opplæringsloven § 4a-1)
Spesialundervisning for voksne på
grunnskolens område
(opplæringsloven § 4b-2)
Det har vært en kraftig økning i antall elever
de siste årene. Skoleåret 2012/13 var det ca.
200 minoritetsspråklige elever i opplæring. I
dag er samlet elevtallet rundt 270.
Karmøy voksenopplæringssenter holder til i
leide lokaler, og leieavtalen er foreløpig
forlenget ut 2017. På grunn av plassmangel
flyttet deler av senteret til kinobygget i løpet
av høsten 2013.
Skolelokaler
Det budsjetteres det med 80 kroner per m2 til
vedlikehold av skolebygg, mot en anbefalt
vedlikeholdsnorm på 170 kroner per m2.
Etterslepet i vedlikeholdet er en utfordring.
Risikovurdering
Spesialundervisning - tilpasset opplæring
Den økonomiske situasjonen er en av de
største driverne for å opprettholde og øke
omfanget av spesialundervisning. Når de
ordinære rammene kuttes, og skolenes
ressursmessige handlingsrom reduseres, er
det en åpenbar risiko at presset på å gi
spesialundervisning økes. Lærere og foresatte
opplever at elevene ikke får god nok hjelp, og
at de ikke får et forsvarlig utbytte av
opplæringen innenfor den ordinære
undervisningen. Når eleven ikke har et
forsvarlig utbytte av opplæringen, utløses
retten til spesialundervisning. Skoleeier har en
lovpålagt plikt til å følge opp elevens
rettigheter til spesialundervisning.
Spesialundervisning blir på mange måter et
sikkerhetsnett for elever som ikke får stor nok
grad av tilpasning innenfor ordinær opplæring.
Elever som strever psykisk og sosialt
De senere årene har det vært mye
oppmerksomhet rundt elever på barnetrinnet
som strever med aggresjon og utagering. Selv
om det ikke foreligger konkrete tall som viser
til en faktisk økning i antall elever med
utfordrende atferd, har skolene meldt fra om
en opplevd økning i denne problematikken.
For å gi bistand til skolene, har dette blitt
forsøkt møtt med øremerkede stillinger både
ved PPT og Vågen læringssenter. Effekten av
tiltaket er det ennå for tidlig å si noe om, men
tilbakemeldingene så langt er positive.
Samtidig ser man en annen bekymringsfull
utvikling hos barn og unge. Selv om ulike
undersøkelser viser at unge flest aldri har
oppført seg så godt som de gjør nå, meldes
det om en markant økning i angst, depresjon
og andre psykiske helseplager. Dette må tas
på alvor, og krever blant annet et tettere
tverrfaglig samarbeid mellom helsevesen,
skole, PPT og barnevern. Ved å etablere
psykososiale team for tverrfaglig samarbeid på
alle ungdomsskoler, kan noen av disse
utfordringene møtes på en bedre måte.
Elever med utagerende atferd på
barnetrinnet
Noen få elever på barnetrinnet viser et stort
omfang av alvorlig utagerende eller aggressiv
atferd. Antall elever med denne type atferd er
relativt stabilt. Men det kan se ut til at den
atferden disse elevene viser, har blitt mer
intens og alvorlig. Utfordringene med de mest
krevende elevene er vanskelige for barnet
selv, de foresatte og skolen. Disse elevene
skaper også utrygghet og forstyrrer
undervisningen. Kommunen har et apparat for
å håndtere dette, men verken kompetanse
eller dimensjon er tilstrekkelig. Gjennom å
bygge videre på de systemene som allerede
foreligger, kan en få et forsvarlig system som
et godt stykke på vei kan avhjelpe.
Det er en fare for økt bruk av segregering hva
angår tiltak rettet mot elever med utagerende
atferd på barnetrinnet. En slik økning vil være
svært uheldig for de elevene det gjelder, og
kan frata dem opplevelsen av å være en del av
et sosialt fellesskap som er grunnlag for trivsel
og mestring.
Nøkkeltall for sektoren
K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner)
Karmøy
Karmøy
K13
K13
Norge
2011
2012
2011
2012
2012
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innb. 6-15 år
87 942
90 930
85 015
88 568
95 362
Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler per innb. 6-15 år
74 611
77 067
68 975
72 056
76 248
Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger
1 694
1 869
1 736
1 703
1 793
Elever per kommunal skole
Andel elever som får spesialundervisning
Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt
225
239
270
273
216
9,2 %
8,1 %
8,0 %
7,9 %
8,5 %
18,6 %
17,7 %
18,1 %
17,9 %
17,9 %
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-4 årstrinn
12,8
13,1
13,9
14,0
13,3
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5-7 årstrinn
13,3
13,3
13,9
13,9
13,0
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn
14,5
15,6
15,5
15,6
14,7
91,2 %
91,6 %
87,9 %
88,1 %
87,1 %
88 685
92 735
87 199
90 814
98 353
875
955
3 076
3 184
4 231
16 999
18 289
23 829
24 418
25 308
2 143
2 309
..
..
..
53,5 %
53,4 %
66,7 %
66,7 %
62,7 %
87
102
69
66
79
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk
utdanning
Korr. brutto driftsutg. til grunnskole, lokaler og skyss per elev
Netto driftsutgifter SFO, per innbygger 6-9 år
Brutto driftsutgifter SFO, per bruker
Foreldrebetaling SFO, ukentlig oppholsdstid 20 timer
Andel innbyggere 6-9 år i SFO
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter skolelokaler, kr per kvm
Ressursbruk og behovsprofil
Karmøy ligger på gjennomsnittet når det
gjelder ressursbruk til grunnskolesektoren i
forhold til sammenlignbare kommuner, målt i
netto driftsutgifter per innbygger 6 - 15 år.
Siden 2009 har ressursbruken gradvis nærmet
seg gjennomsnittet i K13 (sammenlignbare
kommuner), og nå ligger vi på gjennomsnittet.
Dette reflekterer blant annet endringer i
driftsstrukturen. Vi har fortsatt færre elever
per skole enn i K13. Det var i Karmøy i
gjennomsnitt 239 elever per kommunale
skole, mot 273 i K13.
Stramme budsjett og endringer i skolestruktur
har de siste årene gitt seg utslag i at
lærertettheten, altså forholdet mellom
elevtimer og lærertimer, har gått ned. Dette
er tydeligst i barneskolen, hvor
strukturendringene har funnet sted.
Nedleggelse av små skoler bidrar isolert sett til
at gjennomsnittlig gruppestørrelse øker.
Tilstands-rapporten viser at antall
lærerårsverk har gått ned fra 543,2 i 2009/10
til 489,9 i 2013/14. Rundt 20 stillinger kan
relateres til opprettelsen av privatskoler og
dermed færre elever i de kommunale skolene.
Det meste av reduksjonen i antall stillinger er
imidlertid reelle kutt.
Andelen elever med rett til
spesialundervisning steg kraftig fra 2008 til
2011. i 2008 var det 5.9 % av våre elever som
hadde spesialundervisning, og i 2011 hadde
den økt til 9.2 %. Selv om andelen også økte
på landsbasis, gikk vi fra å ha en lav andel til å
ha en høy andel barn med
spesialundervisning. Fra 2011 til 2014 har
imidlertid andelen blitt redusert, og ligger nå
lavere enn landsgjennomsnittet. For skoleåret
2014/15 ligger andelen elever som får
spesialundervisning i underkant av åtte
prosent.
Karmøy har en høyere andel lærere med
universitets-/høyskoleutdanning og
pedagogisk utdanning enn i K13.
Læringsresultater
Elevenes resultater ligger generelt under
landsgjennomsnittet, enten man ser på
avsluttende karakterer, eksamensresultater
eller nasjonale prøver. Det er vanskelig å
vurdere skolenes bidrag til skoleresultatene.
Når en korrigerer for de foresattes
utdanningsnivå og ressursbruk, ligger vi på
snittet eller litt over forventet resultat.
Karmøy har færre personer med høy
utdanning enn landsgjennomsnittet.
SFO
Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må sees
i sammenheng med etterspørselen. En klart
lavere andel av elever i aldersgruppen 6-9 år
går i SFO enn i sammenlignbare kommuner, og
det er en lavere andel elever som har 100
prosent plass. Brutto utgifter per bruker er
også lavere enn i sammenlignbare kommuner.
Foreldrebetalingen er på nivå med andre
kommuner.
Mål og resultatstyring – prioriterte strategiske mål, indikatorer og tiltak
Etaten, avdelingene og hver enkelt enhet har
utarbeidet strategikart med mål, indikatorer,
måltall og referanser for måloppnåelse.
Prioriterte strategiske mål for året 2015 er høy
kvalitet i læring, tydelige og offensive ledere
og å skape gode opplevelser.
Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert
målstyring
Handling 1 - Kompetanseheving
Behovet for videre- og etterutdanning er stort,
og en av hovedmålsettingene med
Haugalandsløftet er kompetanseheving.
Høsten 2012 ble Karmøy med i den statlige
satsingen "Kompetanse for kvalitet". Satsingen
på videreutdanning videreføres av den nye
regjeringen, med en mer gunstig
finansieringsordning som gir oss muligheter til
å gi flere lærere videreutdanning. I skoleåret
2014/15 vil til sammen 26 lærere ta
videreutdanning etter den statlige
tilskuddsordningen. Videreutdanningen gir 30
studiepoeng. Staten krever at kommunen
setter av midler til videreutdanning.
Budsjettvedtaket fra 2014 på 1,6 mill. blir økt
til 1.9 mill.kroner i 2015. Dette betyr at vi kan
gi enda flere lærere muligheten til å ta
videreutdanning fra høsten 2015. På
landsbasis øker antall studieplasser fra 3500 til
5000. I tillegg går åtte av våre skoleledere på
rektorskolen. De fleste rektorer og
undervisningsinspektører har nå fullført
lederutdanning.
Karmøy kommune har fra høsten 2013 deltatt
med seks skoler i forsknings- og
utviklingsprosjektet EIKA (Evidensbasert
kvalitetsarbeid). Prosjektet har som mål å
videreutvikle det digitale analyse og
prosessverktøyet Puls, samtidig som det bidrar
til å øke deltakernes kompetanse i å drive
kvalitetsarbeid i skolen. Puls er skoleeieres og
skoleleders verktøy for kvalitetsvurdering. Ved
hjelp av Puls kan skolene velge ut relevante
data, koble dem med relevante
problemstillinger og stille refleksjonsspørsmål
som gjør det mulig å gå i dybden og dermed
gjennomføre tiltak som gir effekt. Puls er kjøpt
inn til alle skolene, og erfaringene fra
prosjektet brukes i kvalitetsarbeidet i hele
Karmøyskolen.
Høsten 2013 startet PPT et opplæringsløp for
sine ansatte for å styrke kompetansen i å drive
systemrettet arbeid. Systemrettet arbeid
handler om å arbeide med eleven/barnet som
en del av et større system og å jobbe
forebyggende gjennom å hjelpe barnehagen
og skolen i arbeidet med kompetanse- og
organisasjonsutvikling. Opplæringen er i regi
av Haugalandsløftet i samarbeid med de andre
PP-kontorene i distriktet. Det er søkt om
statlige midler til å dekke omtrent halvparten
av utgiftene.
Sentrale myndigheter bidrar med ekstra
midler i de tre semestrene HSH er inne i
bildet. Disse blir brukt til frikjøp av
ressurslærere på alle ungdomsskolene i ca. 17
% av stillingene, skolering av ressurslærerne,
ressurser til HSH og lønn til utviklingsveileder.
Det forventes at den enkelte skoleeier stiller
med nødvendige midler i tillegg til dette. Det
handler om drifting av lokale og
felleskommunale nettverk.
Handling 2 – Satsing for økt læringsutbytte
Handling 4 – Tidlig innsats, 0-8 år
Oppvekst- og kulturetaten setter inn ekstra
ressurser på oppfølging av barnehage- og
skoleutvikling i to skoler og seks «tilhørende
barnehager». Målet er å øke kvaliteten i
arbeidet med kommunikasjon og språk i
barnehagen og å heve kvaliteten på
opplæringen i skolen. Satsingen i skolen
bygger på en ståstedsanalyse hvor personalet
har vurdert seg selv innenfor områdene;
tilpasset opplæring og vurdering, læringsmiljø,
kultur for læring, ledelse, profesjonsutvikling
og samarbeid. En indikator på om satsingen gir
ønsket effekt vil bli at en på sikt oppnår økte
læringsresultater i skolen. Satsingen startet i
2014 og vil bli videreført i 2015.
Siden høsten 2013 har PPT prioritert
forebyggende innsats og systemrettet arbeid.
Gjennom tidlig innsats skal overgangen fra
barnehage til skole for barn med behov for
særlig oppfølging styrkes. Dette dreier seg
spesielt om barn man er bekymret for kan få
en vanskelig start på skoleløpet. PPT
prioriterer derfor veiledning til lærere i 1.
klasse som mottar disse barna. Lærerne får
veiledning i hvordan tilrettelegge innen
ordinær opplæring i 1. klasse.
Handling 3 – Ungdomstrinn i utvikling
Høsten 2013 startet utrullingen av den
nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i
utvikling» som varer ut 2017, og omfatter alle
kommuner i landet. Målet er å gjøre
ungdomstrinnet mer praktisk, variert, relevant
og utfordrende for å øke elevenes
læringsutbytte.
Alle ungdomsskolene i Karmøy er med i pulje
2, med oppstart høsten 2014 og avslutning
desember 2015. Høgskolen Stord Haugesund
(HSH) er ansvarlig for den eksterne
kompetansen i vår region. I tråd med
strategikartet for avdeling skole skal lesing
som grunnleggende ferdighet i alle fag være
satsingsområde for alle skolene.
Handling 5 - Kvalitetssikre tiltak rettet mot
elever med utagerende atferd
I 2014 ble det etablert et eget tiltak rettet mot
elever som viser et stort omfang av alvorlig og
utagerende atferd på barnetrinnet. På Vågen
læringssenter er det nå ansatt personale som
har som oppgave å bistå skoler når de får
elever med spesielt utfordrende atferd. Dette
er å anse som et høyterskeltiltak. Det vil si at
det kun skal etableres rundt de få elevene
med de mest alvorlige atferdsvanskene.
Planen er å etablere et støtteteam rundt det
enkelte barn bestående av de som jobber
nærmest barnet, enten på skolen eller på
andre arenaer. Ved at Vågen læringssenter nå
har personalressurs til dette arbeidet, vil man
kunne jobbe helhetlig og målrettet rundt fire
til 12 elever hvert år. Tiltaket har oppstart
høsten 2014, og det er behov for strukturert
arbeid for å kvalitetssikre innholdet i det
tilbudet som blir gitt. Dette vil kreve et tett
samarbeid mellom PPT, den enkelte skole og
Vågen læringssenter.
prosesser knyttet til kollektiv
profesjonsutvikling. SePU vil være en sentral
støttespiller i denne prosessen.
Handling 6 – Haugalandsløftet
SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) er et
system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i
sin leseutvikling. Ut fra denne kartleggingen
skisseres det tiltak som kan settes inn for den
enkelte elev. Målet er en mer systematisk og
tilpasset oppfølging av den enkelte elev for at
de skal utvikle seg som gode lesere. SOL ble
kjøpt inn til alle skolene i 2012 og det har
pågått et kontinuerlig arbeid med
implementering. Arbeidet med å få
systematikk i kartlegging og god kvalitet i
oppfølgingen videreføres i 2015.
Haugalandsløftet er inne i sitt tredje år av den
operative fasen som regionalt samarbeidsprosjekt. Målsettingen er å redusere
spesialundervisningen, og å heve
kompetansen innenfor den ordinære
undervisningen.
Prosjektgruppa for Haugalandsløftet i Karmøy
har utarbeidet en plan for de to
satsingsområdene gruppeledelse og språkstimulering. Målsetningen er at systematisk
kompetanseheving innenfor disse to feltene
skal bidra til at flere elever får en forsvarlig
opplæring innenfor den ordinære
undervisningen. Oppvekst- og kulturetaten er
godt i gang med flere tiltak på disse
områdene. Det er iverksatt konkret
kompetanseheving i gruppeledelse i
barnehageavdelingen.
En av skolene våre har vært med i forskningsog utviklingsprosjektet ”Relasjonsbasert
klasseledelse – Haugalandet”. Det er Senter
for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
som har ansvaret for prosjektet. Erfaringene
fra dette prosjektet har vært gode, og vi vil i
samarbeid med Tysvær og Haugesund ta dette
prosjektet videre slik at flere skoler får økt
kompetanse i klasseledelse. En rekke studier
viser at det er en klar sammenheng mellom
klasseledelse og elevenes læringsutbytte. Det
er derfor et sentralt satsingsområde når
målsettingen er at flere elever skal få et
forsvarlig læringsutbytte innenfor ordinær
undervisning. Våren 2015 vil brukes til å få på
plass rammene for hvordan satsingen på
relasjonsbasert klasseledelse skal videreføres.
Det er allerede bestemt at nye Torvastad skole
og kultursenter skal inn i prosjektet. I tillegg
til å øke kompetansen i klasseledelse ute på
skolene, er det også et mål for satsingen at
etatens staber skal øke kompetansen i å drive
Høgskolen Stord/Haugesund er en sentral
aktør i Haugalandsløftet, og tilbud om
videreutdanning og etterutdanning er en
vesentlig faktor i prosjektet. Dette forutsetter
at kommunene prioriterer å bruke midler på
kompetanseheving. Prosjektlederstillingen er
finansiert etter en fordelingsnøkkel mellom
deltakerkommunene. Det er imidlertid ikke
lagt inn midler til selve
kompetansehevingsarbeidet. Dette må gjøres
gjennom budsjettarbeidet i de enkelte
kommunene. Når kommunene øremerker
kompetansemidler, bidrar staten med det
dobbelte av den kommunale summen. Det
foreslås også for 2015 å øremerke 400 000
kroner til kompetanseheving i
Haugalandsløftet. Disse midlene utløser 800
000 kroner i statlige overføringer.
Handling 7 - Ny Giv
Det statlige prosjektet Ny GIV som har hatt
som mål å få flere ungdommer til å fullføre og
bestå videregående opplæring, ble avsluttet i
2013. Satsingen har hatt god effekt, og
arbeidet fortsatte i kommunen i 2014. Det
videreføres også i 2015 som en kommunal
satsing. Ungdomsskolene skal videreføre og
utvikle et tettere samarbeid med de
nærliggende videregående skolene. Svakt
presterende elever på 10. trinn, som risikerer
å ikke mestre videregående opplæring, får
tilbud om tett oppfølging og intensivert
undervisning. Tiltaket koster 0,2 mill. kroner,
og prioriteres innenfor skolesektorens ramme.
Karmøy deltar også i et EU-prosjekt knyttet til
frafallsproblematikken.
årlig i leseferdigheter. Det blir iverksatt tiltak
på bakgrunn av resultatene av kartleggingen.
Fag- og driftstaben følger opp arbeidet på den
enkelte skole. Ungdomsskolene viderefører
bruken av SOL gjennom «Ungdomstrinn i
utvikling», der lesing er et av hovedsatsingsområdene.
Handling 11 – Miljørettet helsevern
Handling 8 – Overgang barneskole ungdomsskole
Det ble gjennomført et tverretatlig
pilotprosjekt våren 2014 for å bedre
overgangen fra barneskole til ungdomsskolen.
Hovedfokus var å etablere gode relasjoner
mellom elever som skal gå i samme klasse på
ungdomstrinnet. Pilotprosjektet som ble
gjennomført i sone 3 var meget vellykket, og
våren 2015 utvides opplegget til å omfatte tre
av våre ungdomsskoler og de tilhørende
barneskolene. Vi utvider prosjektet til å
omfatte Skudenes og Åkra ungdomsskoler i
tillegg til Stangeland, som var med i
pilotprosjektet i 2014
Alle de kommunale grunnskolene hadde i
2014 søkt om ny godkjenning etter forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler. Syv av skolene ble av ulike årsaker ikke
godkjent av kommuneoverlegen. Det er laget
en tiltaksplan med målsetting om å få alle
skolene godkjent etter forskriften innen
utløpet av 2015. Fire av skolene skal søke om
ny godkjenning innen 31.12.14, to skoler
innen 01.08.15 og en skole innen 31.12.15. De
fire skolene som hadde frist 31.12.14 har
levert ny søknad om godkjenning. Disse
søknadene er til behandling.
Handling 12 – Lederopplæring
Handling 9 - Oppgradering av
datanettverket
Målet er at oppgraderingen av det interne
datanettverket på samtlige skoler vil være
fullført i løpet av 2015. Dette gir økte
muligheter til pedagogisk bruk av IKT, som vil
være svært viktig da tilbudet og kvaliteten på
pedagogisk programvare blir stadig bedre. På
noen skoler kan det likevel ta lengre tid å få alt
på plass grunnet planlagt vedlikeholds- og
rehabiliteringsarbeid, der alt må sees i
sammenheng.
Sektoren skal fortsette med satsing på intern
lederopplæring. Fokuset på tydelige og
offensive ledere som driver gode
utviklingsprosesser i sine skoler, fortsetter
gjennom ulike typer kompetansehevende
samlinger. De fleste rektorene og flere av
inspektørene har i løpet av de siste årene tatt
videreutdanning i ledelse. Fra høsten 2013 har
HSH i samarbeid med Universitetet i Bergen
tilbudt videreutdanning i skoleledelse
(rektorskolen). Høsten 2014 går 8 av våre
skoleledere på rektorskolen.
Handling 10 – Implementering av verktøy
for systematisk observasjon av lesing (SOL)
Handling 13 – System for oppfølging av
skolenes arbeid med elevenes psykososiale
læringsmiljø
Gjennom kartleggingsverktøyet SOL blir
elevene på alle klassetrinn kartlagt to ganger
Skolesektoren har utarbeidet et kommunalt
rammeverk som legger føringer for hvordan
skolene skal arbeide med elevenes
psykososiale læringsmiljø. På bakgrunn av
dette rammeverket skal alle skolene ha
tilfredsstillende planer, rutiner og prosedyrer
på dette området.
Handling 14 – Fravær
Forskning viser at det er en klar sammenheng
mellom fraværsproblematikk i grunnskolen og
frafall i videregående skole. Det er viktig å
registrere fravær, og iverksette tiltak så tidlig
som mulig.
PPT har etablert et eget tverrfaglig team som
ser spesielt på oppfølgingen av elever som har
stort fravær. Dette skjer både i form av
veiledning til skolene hvor disse elevene går,
samarbeid med foresatte og samtaler med de
aktuelle elevene. Etablering av psykososiale
team på ungdomsskolene vil kunne bidra til at
dette arbeidet får en mer tverrfaglig profil.
Handling 15 – Vormedal ungdomsskole
I statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en
fireårig øremerket og søknadsbasert ordning
for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per
lærerårsverk, og der gjennomsnittlige
grunnskolepoeng for skolen ligger under
landsgjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette
Vormedal ungdomsskole, som fikk tilført fire
årsverk. Det må søkes om midler hvert år, da
videreføring er avhengig av årlige bevilgninger
i statsbudsjettet.
Handling 16 – Variabel lønn
I 2015 vil skolene i Karmøy ta bruk et nytt
system for ressursstyring - Vigilo Optimal.
Vigilo Optimal er et samarbeidsprosjekt
mellom Vigilo, Karmøy kommune, Innovasjon
Norge og to skoler i Haugesund (Håvåsen og
Hauge). Systemet tar utgangspunkt i et behov
for å kunne styre skolens ressurser på en
enklere og bedre måte. Spesielt gjelder dette i
forhold til planlegging av skolehverdagen og
vikarbruk. Bedre informasjon og oversikt skal
gi skolelederne et bedre grunnlag for aktiv
styring av skolens ressurser. På den enkelte
skole er det også et mål å spare
administrasjonens tid og forenkle prosesser.
Handling 17 – Åkra senter for skole,
bibliotek, kultur og idrett
I kommunestyrets budsjettvedtak ble det
avsatt to millioner kroner til planlegging av
Åkra senter. Denne planleggingen skal ha høy
prioritet i 2015. Kommunestyret må vedta en
samlet ramme før hovedprosjektet kan
iverksettes
Andre tiltak
Leirskole
Rådmannen foreslo i 2013 å legge ned
Avaldsnes historiske leirskole fra 2014.
Kommunestyret bestemte at det fortsatt
skulle være leirskole, men reduserte
budsjettet til leirskolen. Vi ser at det er
vanskelig å komme i mål budsjettmessig i
2014 dersom en skal ha en forsvarlig drift.
Tiltakene som er satt i verk vil ikke slå skikkelig
inn før i 2015, slik at en trenger 2015 for å se
om tiltakene fører til at budsjettet kan gå i
balanse.
Reduksjoner grunnet flere elever i private
skoler
Høsten 2013 startet Danielsen Ungdomsskole,
Karmøy (DUK) opp. Dette slår ut i kommunens
rammetilskudd fra 2015, med om lag 4 mill.
kroner basert på elevtallet skolen har i dag.
Dette er dekket inn fra 01.08.14 ved kutt i
lærerstillinger fra skoleårets begynnelse.
Elevtallet har fortsatt å øke. I skoleåret
2014/15 er det nå 282 elever fra Karmøy som
går i private skoler, en økning på 71 elever fra
året før. Dette medfører ytterligere
inntektsreduksjoner på rundt 6 mill. kroner fra
2016. Elevtallet i de kommunale skolene går
tilsvarende ned og ligger på ca. 5350 elever.
I budsjettforslaget for 2015 var det lagt inn en
reduksjon i rammen for skolesektoren
tilsvarende inntektstapet kommunen vil få på
grunn av økt antall elever i private skoler i
skoleåret 2014/15 Det understrekes at det
ikke forventes tilsvarende reell innsparing i de
kommunale skolene, slik at reduksjonen vil
oppleves som en reell reduksjon i skolen.
Tiltaket er delvis gjort gjennom reduserte
antall årsverk fra høsten 2014. Resten av
innsparingen vil skje gjennom midlertidige
tiltak våren 2015 og ytterligere reduksjon i
årsverk fra høsten 2015.
Variabel lønn
Som en del av arbeidet med å rette opp det
vedvarende underskuddet på variabel lønn,
har skolesektoren redusert faste
lærerstillinger med tre og overført
fastlønnsmidler til vikarmidler.
Det er også lagt inn en reduksjon 310 000
kroner i skolens midler til bruk på skolelokaler.
Dette påvirker ikke eiendomsavdelingens drift
av skolebyggene.
Videre er det fremmet forslag om innsparing
gjennom effektivisering i barnehagesektoren,
og som foreslås omdisponert for å kunne øke
rammen i skolesektoren. Samlet foreslåes det
å omdisponere knappe 4,6 mill. kroner til å
styrke skolens rammer for variabel lønn.
Styrket spes.ped. skole
Det er lagt inn 2 mill. kroner i økt ramme
begrunnet behov knyttet til
spesialpedagogiske tiltak. Økningen er
finansiert gjennom foreslåtte innsparinger i
barnehagesektoren.
Kommunen skal dekke utgifter til
spesialundervisning ved privatskoler. Når
spesialundervisningen fordeles på flere skoler
reduseres muligheten til å effektivisere
ressursbruken gjennom samordning og
organisering. Skoleavdelingen kan pålegge de
kommunale skolene å dekke opp deler av
spesialundervisningen med ressurser fra
skolens ordinære ressursramme. Denne
muligheten har ikke kommunen når det
gjelder privatskoler. Konsekvensen av dette er
at kommunens samlede utgifter til
spesialundervisning har vist seg å bli høyere
enn de ville vært dersom alle elevene hadde
vært elever i den kommunale skolen. Dette
medfører dermed høyere utgifter for
skoleavdelingen. I tillegg er det alltid en viss
grad av uforutsigbarhet knyttet til refusjoner
vedrørende opplæring av elever i fosterhjem.
Her kan flytting av et par-tre elever ut eller inn
av kommunen fort utgjøre en million i pluss
eller minus.
Tiltak knyttet til ny skole på Torvastad
Torvastad skole og kultursenter skal stå ferdig
til skolestart høsten 2015. Det er lagt inn en
beregnet innsparingseffekt som følge av
sammenslåing av dagens Hauge og Håland
skoler. Effekten for første skoleår er imidlertid
mindre enn tidligere lagt til grunn i
økonomiplanen, da det er lagt inn midler til
tilsetting av rektor på den nye skolen fra
01.01.15. Dette er helt nødvendig for å kunne
forberede starten på den nye skolen på en god
måte. Det krever grundig forarbeid for å få alt
på plass til skolestart av praktiske ting. I tillegg
skal det utføres et grundig personalmessig
arbeid med å få to ulike skolekulturer til å bli
en. Videre er det lagt inn økt husleie i
Torvastad Arena.
Kompetanse for kvalitet
Kommunestyret økte den kommunale potten
med 300 000 kroner til videreutdanning av
lærere. Det betyr at det kommunale bidraget
er på 1.9 mill. kroner for 2015.
Økt lærertetthet på 1-4 kl. i barneskolen
I statsbudsjettet for 2015 ble det avsatt
midler til å øke lærertettheten på første til
fjerde klasse. Det fortsatt uklart hvor mye
penger Karmøy kan få tildelt. I disse dager
lages det kriterier for å søke øremerkede
tiltak. Vi regner med avklaring i løpet av våren
2015.
SEKTOR 6 – Nærmiljø og naturvern
Hovedaktiviteter
Funksjon 365 – Kulturminnevern
Forvaltning og tiltak knyttet til faste
kulturminner og kulturmiljøer. Herunder
tilrettelegging, skjøtsel, vern og formidling.
Funksjonen inkluderer også faglig utvikling,
tilrettelegging og forvaltning på det historiske
Avaldsnes.
Status og utfordringer for sektoren
Kulturminnevern
Karmøy har svært mange kulturminner, både
fra eldre og fra nyere tid. Mange av disse har
en har viktig lokal og regional betydning og
verdi. Noen av kulturminnene i kommunen er
viktige referansepunkt i norsk historie og har
nasjonal verdi. Kulturarven er
identitetsskapende og kan danne grunnlag for
verdiskaping i lokalmiljøene. Kommunen har
som mål å verne den lokale kulturarven, og
gjøre kulturverdiene bedre kjent og mer
tilgjengelig. Kommunedelplan for
kulturminner synliggjør hvilke kjente
kulturminner og kulturmiljøer som det er
viktigst å ta vare på.
Mange private eiere av kulturminner har blitt
mer bevisste på å ta vare på kulturverdiene de
forvalter. Restaurering av verneverdige
bygninger og anlegg krever kunnskap om
historie, håndverk og materialer. Dette kan
derfor ofte ha en merkostnad i forhold til
ordinære vedlikeholds- eller
restaureringsprosjekter. Kommunen har satt
av et årlig beløp til å støtte viktige private
kulturverntiltak. Støtteordningen er et lite,
men viktig bidrag for å motivere eiere av
verneverdige bygninger og andre
kulturminner til å ta vare på disse.
Det historiske Avaldsnes
Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt har
det faglige ansvaret for formidling, forvaltning
og
utvikling av det historiske Avaldsnes. Dette
inkluderer utstillingene ved Nordvegen
Historiesenter, Vikinggarden og
kulturlandskapet. Gjennom å initiere til
forskning og arkeologiske
undersøkelser, ønsker en å sette søkelyset på
Karmøys historie lokalt, nasjonalt og
internasjonalt.
Karmøy kommune kjøper i dag tjenester av
Karmøy Kulturopplevelser AS til å holde
Nordvegen historiesenter og vikinggården
åpen og drift av turistinformasjonen ved
senteret. Det er utarbeidet en egen
tjenesteavtale som vil kunne bidra til å avklare
ansvarsforholdene bedre mellom de ulike
aktørene på området.
I 2014 startet arbeidet med å etablere en
kultursti i kulturlandskapet på det historiske
Avaldsnes. Formålet er å kunne vise de ulike
fornminnene ute i landskapet gjennom skilt og
på sikt digitale medier. Kulturstien vil kunne
benyttes av både enkeltpersoner og turer med
formidler.
Ved Nordvegen historiesenter er det ønskelig
å kunne stille ut flere original gjenstander. I
2014 er det kjøp inn 4 utstillingsmontere som
tilfredsstiller kravene for utstilling av denne
type gjenstander. Dette er kostbare montere
og en vil investere i flere montere i 2015.
Kostnadene dekkes innenfor eksisterende
ramme. Målet er å låne tilbake flere original
gjenstander som er funnet på Avaldsnes.
Under de arkeologiske utgravingene som ble
gjennomført for et par år siden ble det funnet
middelalderruiner som en antar er den gamle
kongsgården. En eventuell utgravning av
denne krever godkjenning og konkrete planer,
og må eventuelt bli et eget prosjekt. De siste
signalene fra arkeologiske fagmiljøene er at
det vil være vanskelig å disse undersøkelsene
gjennomført i 2015.
Den kommunale tilskuddsordningen for
private eiere i Gamle Skudeneshavn er svært
liten, særlig sett i forhold til hvilke verdier de
opprettholder og skaper. Verdier som både
gjelder bevaring av trehusmiljøet,
bygningsdetaljer, kulturhistorie og muligheten
til å utøve tradisjonshåndverk i praksis. Ikke
minst gjør de en solid, for det meste privat
finansiert, innsats for å opprettholde og
utvikle produktet «Gamle Skudeneshavn» som
er det viktigste og mest besøkte reiselivsmålet
vi har i kommunen.
Kongsgårdsprosjektet
Karmøy kommune har inngått en ny avtale
med Universitetet i Oslo i forbindelse med
fase II i Kongsgårdsprosjektet. Denne fasen er
forsknings- og publiseringsfasen. Fase II går
over 5 år og har en total kostnadsramme på
11.5 mill. Denne fasen er planlagt finansiert
med statlige midler. Kommunen har sendt
søknader til flere departement, men har ikke
fått noe tilsagn om midler ennå. En antar at
den viktigste kanalen inn mot nasjonale
myndigheter blir ad politisk vei.
Bukkøy
Risikovurdering
Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn
Kommunen, sammen med Rogaland
fylkeskommune og Riksantikvaren vil i 2015
arbeide med kulturmiljøfredningen i
Skudeneshavn. Kulturmiljøfredningen vil løfte
kulturmiljøet i Skudeneshavn opp på øverste
nasjonale nivå. Kommunen er eier av flere
svært historisk viktige bygg i Gamle
Skudeneshavn, flere ligger i den delen av byen
som allerede er midlertidig fredet. Bygningene
vil bli omfattet av kulturmiljøfredningen.
Vikinggården er en viktig formidlingsarena og
Bukkøy er et populært friluftsområde. Under
de siste vintrene har det grunnet sterk vind
vært store områder med trevelt. Det vurderes
om store deler av gjenværende skog bør
fjernes. Bukkøy er underlagt samme
vernebestemmelser som resten av det
historiske Avaldsnes og eventuell fjerning av
skog må gjøres i samråd og godkjennelse av
arkeologiske myndigheter. Ved fjerning av
skogen bør en i størst mulig grad skjerme
vikinggården og ha en beplantningsplan for
området.
Nøkkeltall for sektoren
K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner)
Karmøy
Karmøy
K13
K13
Norge
2011
2012
2011
2012
2012
Netto driftsutgifter til funksjon 301, 302 og 303, kr per innb
167
211
248
257
300
Brutto driftsutgifter funksjon 301, 302 og 303, kr per innb
465
540
599
632
700
Totale gebyrinnt. (funksjon 302), kr per m2 godkjent bruksareal
83
84
102
113
106
7 100
7 100
14 906
16 697
9 524
13 600
17 700
14 745
17 954
13 571
Gjensomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning
105
100
66
73
66
Netto driftsutgifter til funksjon 335, 360, 365
421
471
242
255
245
5
155
160
232
192
Standardgebyr oppføring av enebolig
Strandardgebyr oppmålingsfoorretning for 750 m2 boligtomt
Brutto investeringsutgifter til funksjon 335, 360, 365
Høye utgifter til kulturminnevern
Karmøy kommune har høyere utgifter til
kulturminnevern enn sammenlignbare
kommuner. Karmøy er en kommune med stor
tetthet av kulturminner fra eldre og nyere tid,
og bruker kulturminnene aktiv som grunnlag
for reiseliv og kulturformidling for ulike
målgrupper. Det er her verdt å minne om at
dette er en liten funksjon, og bruken av den
kan variere. Tallene må derfor tolkes med stor
varsomhet. Det er særlig satsingen på
Avaldsnes som slår ut i tallene for Karmøy.
Mål og tiltak 2014





Mål for kulturminnevern
Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn
Skiltplan for automatisk fredete og
nyere tids kulturminner
Formidling av kulturminner, blant
annet gjennom tilbud med kulturverntema i Kulturskrinet.
Videreføre engasjementet for
opplæring av håndverkere i
tradisjonshåndverk




Skaffe statlige midler til fase II i
Kongsgårdsprosjektet.
Utarbeide en forvaltningsplan for det
historiske Avaldsnes
Kultursti i kulturlandskapet på
Avaldsnes
Flere original gjenstander i utstillingen
på historiesenteret
SEKTOR 7 – Kultur og kirke
Hovedaktiviteter
Funksjon 231 – Aktivitetstilbud til barn og
unge
Funksjonen omfatter kultur- og fritidstilbud
som skal bidra til å skape meningsfull fritid for
barn og unge i kommunen.
Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i
kommunal regi, samt drifts- og anleggsstøtte
til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av
befolkningen skal få et reelt tilbud om
aktivisering i sin fritid. Kommunen ønsker, i
samarbeid med frivillige organisasjoner, å
stimulere til fysisk aktivitet.
Funksjon 370 - Bibliotek
Folkebiblioteket skal drive aktuell og allsidig
kulturvirksomhet gjennom gratis formidling av
litteratur, informasjon og media til barn,
ungdom og voksne. Biblioteket skal fungere
som en møteplass for kommunens
innbyggere.
Funksjon 373 - Kino
Denne funksjonen omfatter tilskudd til
Karmøy kommunale kino A/S.
Funksjon 375 - Museer
Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et
samarbeid mellom kommunen og frivillige
organisasjoner. Museene driver innsamling,
registrering, konservering og utstillingsarbeid.
I kommunen er det fire museer som får årlige
driftstilskudd.
Funksjon 377 - Kunstformidling
Funksjonen inneholder midler til profilering,
planlegging og gjennomføring av
kulturarrangement i regi av kulturavdelingen, i
samarbeid med frivillige organisasjoner og
profesjonelle aktører innen kunstfeltet, samt
tilskudd til festivaler.
Funksjon 380 – Idrett og andres
idrettsanlegg.
Funksjon 381 – Kommunale
idrettsbygg/anlegg
Funksjonen omfatter alle utgifter til drift og
vedlikehold av kommunale idrettsanlegg og
svømmehaller.
Funksjon 383 – Kulturskole
Drift av kommunens kulturskole.
Funksjon 385 – Andre kulturaktiviteter
Kulturhusene skal være en kreativ arena for
kulturproduksjon og formidling. Tilbudet ved
kulturhusene er for både det organiserte og
uorganiserte kulturlivet. Det skal legges til
rette
for gode og trygge møteplasser og sikre barn
og ungdom plass og rom for lek, utfoldelse og
samvær med jevnaldrende. Kulturhusene skal
invitere nye brukere og aktiviteter inn i
husene og gi rom for utprøving og
eksperimentering av kulturelle ytringer.
Funksjon 386 – Kommunale kulturbygg
Funksjonen omfatter drift, vedlikehold og
påkostning av kommunale kulturbygg.
Status og utfordringer for sektoren
Høsten 2014 vedtok kommunen
planprogrammet for utarbeidelse av
kommunedelplan for kultur 2016 – 2025.
Dette planarbeidet vil involvere både ansatte i
avdelingen og lokalbefolkningen gjennom
folkemøter og høringer.
De senere år er det foretatt flere kutt i
kulturbudsjettet. Dette har medført at
kommunen ikke lenger kan tilby de samme
tjenester og ha samme tilbud som tidligere.
Disse kuttene kommer også godt frem når en
sammenligner Karmøy med andre kommuner.
Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over
kulturtilbud og kulturaktivitet i norske
kommuner. Karmøy havnet totalt sett på en
288 plass i 2014 mot 330 plass i 2013, som var
en tilbakegang fra 253 plass i 2012.
Funksjon 231 – Aktivitetstilbud til barn og
unge
Barn og unge har tilgang på et allsidig kultur‐
og fritidstilbud gjennom frivillige
organisasjoner og kommunen. I regi av
kulturavdelingen arrangeres Ungdommens
kulturmønstring UKM, Karmøymesterskap i
pop og rock, treffsteder for ungdom, kurser og
kulturelle verksteder. I skoleferiene er det
egne tilbud rettet mot målgruppen. Karmøy
kommune har et mangfold av frivillige
organisasjoner. Kulturavdelingen har ulike
tilskuddsordninger for å støtte det frivillige
arbeidet.
Funksjon 370 - Bibliotek
Biblioteket driver i stor grad utadrettet
virksomhet, og har blant annet egne tilbud i
Den kulturelle skolesekken, er
samarbeidspartner i SILK (Skudeneshavn
Internasjonale Litteratur og Kulturfestival),
egne leselystprosjekt for barn og unge i
kommunen og formidlingsarrangement for
voksne.
Målsettingen i den nye bibliotekloven legger
vekt på at folkebibliotekene skal fremme
opplysning, utdanning og annen kulturell
virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å
stille bøker og andre medier gratis til
disposisjon for alle som bor i landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig
møteplass og arena for aktiv samtale og
debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud
til barn og voksne legge vekt på kvalitet,
allsidighet og aktualitet.
Karmøy folkebiblioteket har foretatt en større
sanering av bøker og ommøblert for å lage
rom for biblioteket som møteplass. Med
transportordning mellom filialene og
hovedbiblioteket utnytter en nå samlingen i
mye større grad enn tidligere. Man ser også at
det digitale tilbudet blir benyttet i større grad
blant kommunens innbyggere, både ved
administrering av egne lån på bibliotekets
MappaMi der lånerne selv kan fornye og
bestille lån, og ved lån av e-bøker via
bibliotekets felles utlånsportal gjennom en
app i samarbeid med andre biblioteker i fylket.
Med bakgrunn i antall årsverk til disposisjon
begrenses flere av tilbudene man ønsker å
drive, som brukeropplæring for elever i
ungdomsskolen og oppsøkende virksomhet ut
i flere institusjoner. Grunnet kutt i bemanning
har det vært reduserte åpningstider i filialene.
Bibliotekstrukturen har vært et tema som
skapte stort engasjement. Våren 2014 ble det
utarbeidet en ny bibliotekplan for kommunen.
Denne planen ble vedtatt i kommunestyret før
sommeren, hvor en blant annet vedtok å
opprettholde dagens bibliotekstruktur med ett
hovedbibliotek og tre filialer. Kommunestyret
vedtok i budsjettprosessen for 2015
rådmannens budsjettforslag om å tilbakeføre
en fast stilling som ble fjernet i 2014.
Biblioteket har fra nyttår utvidet
åpningstidene ved bibliotekfilialene.
Funksjon 375 ‐ Museer
Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et
samarbeid mellom kommunen og frivillige
organisasjoner. Det er 4 museer som
samarbeider med Karmøy kommune og som
mottar kommunal driftsstøtte. Museene
driver innsamling, registrering, konservering
og utstillingsarbeid. Ved de lokale museene
legges det årlig ned nærmere 10 000 timer
frivillig arbeid. Forbindelsen mellom
reiselivsnæringen og museene, gjør at det i
økende grad er viktig med kvalitativt gode
utstillinger, og at formidlingen holder et godt,
faglig nivå.
Ved innløpet til 2014 ble det satt i gang arbeid
med en konsolideringsprosess i regionen. En
konsolidering innebærer at museene i Karmøy
tilslutter seg de andre museene i regionen.
Det er på trappene en ny organisering av
museene i regionen, under navnet Museum
Sydvest A/S. Målet med en konsolidering er å
få en mer effektiv drift, tilgang på faglig hjelp
og økt økonomisk støtte. Museene i Karmøy
må ta stilling til om de vil gå inn i Museum
Sydvest A/S. Likeledes må Karmøy kommune
få klarhet i hvilke økonomiske forpliktelser en
deltakelse i et nytt selskap vil medføre, og ta
stilling til om de vil legge museumsdriften sin
inn i det nye selskapet. Arbeidet er tenkt
ferdig i løpet av våren 2015.
profesjonelle kunst- og kulturarenaen i
regionen.
Kommunen er medeier i Musikkselskapet
Nordvegen (Munor). Selskapet driftes med
tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og
eierkommunene i Nord‐Rogaland. Munor skal
være en ledende utøver og produsent av
musikk i vår region, en pådriver av utviklingen
av det profesjonelle musikklivet og et
musikalsk kraftsentrum. Munor formidler
tilbud til innbyggerne gjennom Kulturskrinet,
MiniMoro og Kulturstokken, samt åpne
konserter
Det er et mål å bidra til å skape gode
generasjonsoverbyggende møteplasser i
lokalmiljøet for kunst- og kulturutveksling.
Gjennom å styrke tilskuddsordningen til
festivaler vil kommunen bidra til at det
frivillige kunst- og kulturfeltet får gode
vekstvilkår og bidra til ytterligere
profesjonalisering av festivalene.
Den kulturelle spaserstokken gjennomføres i
samarbeid mellom oppvekst‐ og kulturetaten,
helse‐ og omsorgsetaten og
pensjonistforeninger. Ordningen er finansiert
med en kombinasjon av årlige tilskudd fra
staten, og en kommunal egenandel. Statlig
tilskudd forutsetter en slik kommunal
egenandel. I regjeringens budsjettforslag for
2015 var denne tilskuddsordningen tatt bort,
men ble tatt inn igjen og vedtatt videreført.
Fra 2015 får Karmøy kommune en reduksjon i
statlige midler grunnet omlegging av
tildelingskriteriene og at de fordeles gjennom
fylkeskommunen.
Funksjon 377 - kunstformidling
Funksjon 380 – Idrett og andres
idrettsanlegg.
Satsinger innen kunstformidlingsfeltet skal ses
i sammenheng med arbeidet med
kommunedel planen. Karmøy skal ifølge
kulturloven ha et bredt tilbud til alle
innbyggerne. Kommunale tilbud som
MiniMoro, Kulturskrinet og Kulturstokken
favner et stort aldersspenn, samstundes som
de bidrar til å bedre vekstvilkår for den
Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i
kommunal regi, samt drifts‐ og anleggsstøtte
til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av
befolkningen skal få et reelt tilbud om
aktivisering i sin fritid. Kommunen ønsker, i
samarbeid med frivillige organisasjoner, å
stimulere til fysisk aktivitet. Som et ledd i
dette har Karmøy kommune, Karmøy
idrettsråd og Rogaland idrettskrets inngått et
samarbeid kalt «Folkepulsen Karmøy».
Gjennom dette tilføres økonomiske midler til
den lokal idretten for å stimulere til aktivitet
for målgruppene; inaktive unge og voksne,
mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt
innvandrere.
Det er ønskelig at det finnes tilrettelagte
områder i kommunen for idrett, lek og
friluftsliv i et omfang som gir innbyggerne
muligheter og lett tilgang. Det gjelder alle
former for aktiviteter innenfor friluftsliv,
mosjon og idrett, både organisert og
uorganisert. Utbygging av anlegg skjer både i
regi av kommunen og frivillige organisasjoner.
Handlingsprogrammet i Kommunedelplan for
idrett og fysisk aktivitet rulleres hvert år.
Denne planen er en forutsetning for å få
spillemidler til både kommunale og private
idrettsanlegg. Listen over anlegg som venter
på tilskudd fra kommunen og spillemidler er
lang og det kan forventes en ”ventetid” på
minst 5 år. I forbindelse med rulleringen av
handlingsprogrammet er det kommet inn flere
kostnadskrevende anlegg i regi av frivillige
organisasjoner. Disse organisasjonene
forventer bidrag fra kommunen i ulike former
som tilskudd, leieinntekter og kommunale
garantier for lån og spillemidler. Omfanget av
utbyggingen er slik at en vanskelig kan
prioritere alle anlegg. I budsjettvedtaket ble
tilskuddet til idrettsanlegg økt med kr 800 000
fra kr 1,2 millioner til 2 millioner. I tillegg
vurderes tilskudd til anlegg med
kostnadsramme på over kr. 7,5 millioner
individuelt. De nye innspillene er såpass
kostnadskrevende at ett anlegg vil kunne
legge beslag på dette tilskuddet over flere år.
Det er viktig at kommunen har et tett
samarbeid med Karmøy idrettsråd ved
prioriteringer, slik at de begrensede
ressursene blir brukt på en best mulig måte.
Det er inngått et samarbeid med de 9 største
fleridrettslagene i kommunen. Det ytes
tilskudd til drift av anlegg og tilskudd til daglig
leder.
Kommunen har i dag offentlig bading i
Karmøyhallen og ved Vormedal svømmehall.
Tilbudet om offentlig bading ved Vormedal
svømmehall sto av økonomiske hensyn i fare
for å bli stengt. Her er det i samarbeid med
Karmøy svømmeklubb etablert en driftsmodell
som har gjort videre drift mulig.
Svømmeklubben får ikke noe tilskudd til
denne driften, men beholder
inngangspengene. Disse hallene benyttes også
av frivillige organisasjoner og til
svømmeopplæring i skolen.
Funksjon 383 – Karmøy kulturskole
Kulturskole er en lovpålagt tjeneste, jfr.
Opplæringsloven. Karmøy kulturskole har pr. i
dag ca. 1200 elevplasser med nærmere 200 på
ventelister og noen ledige plasser. Skolen har
et bredt aktivitetstilbud (musikk, teater, dans,
nysirkus, musikal, scenografi, visuelle kunstfag
og forskole) hovedsakelig for barn og ungdom
fra 0 – 20 år. Skolen har 30 ansatte fordelt på
21,5 stillingshjemler. Det gis et desentralisert
tilbud knyttet til 5 kulturhus, 7 barnehager og
noen skoler. Kulturtiltaket for elever på
småskoletrinnet, der hensikten var å gi alle
elever et tilbud om ulike kulturuttrykk, er fra
statlig hold fjernet fra skolestart 2014.
Administrasjonslokalene og
kontorarbeidsplasser for lærerne befinner seg
på Karmøy kulturhus, Åkrehamn.
Kontorarbeidsforholdene for de ansatte er
dårlige. I budsjett 2014 ble midler knyttet til
rehabilitering og utbygging fjernet.
Arbeidstilsynet har nå pålagt kommunen å
komme opp med en løsning, og dette kan
medføre ekstra kostnader i løpet av 2015.
Funksjon 385 – Andre kulturaktiviteter
Ved kulturhusene er det treffsteder for
ungdommer og det finnes utstyr/inventar som
kan benyttes av brukerne. Kommunen legger
til rette for ulike kulturverksteder hvor
ungdommene selv er ansvarlig for sin aktivitet.
Ved kulturhusene er det en utfordring å kunne
tilby tilfredsstillende lokaler til de formål som
de enkelte brukerne ønsker. Utviklingen de
siste årene viser økt aktivitet, og det fører til
større press på det enkelte hus. Det er behov
for mer areal tilrettelagt for bestemte typer
kulturuttrykk, men dette kan samtidig gå på
bekostning av rom som kan benyttes til flere
formål og brukere.
Kommunen har i dag ikke noen storsal som er
tilrettelagt eller kan benyttes til større
kulturelle arrangement. Dette setter
begrensinger på hvilke arrangementer som
kan holdes i kommunen og begrenser
mangfoldet av tilbud. I februar 2014 ble det
lagt frem en utredning om «Ny storstue» for
hele kommunen. Denne planen er en del av
innspillet til kommuneplanen og blir tatt med i
det videre arbeidet med kommunedelplan for
kultur.
Torvastad skole og kultursenter åpner
høsten 2015.
Den kommunale driften ved dagens Torvastad
kulturhus legges ned og blir overført til det
nye skole og kultursenteret. Samlokalisering
og samdrift av lokaler er en ny driftsform og
vil skape nye muligheter for både skolen og
kulturtilbudet i denne delen av kommunen.
Kommunen har egne retningslinjer for tilskudd
til frivillige organisasjoner. Grunnet
kommunens økonomiske situasjon er noen
tilskuddsordninger fjernet, mens andre er
redusert. Den samlede rammen for tilskudd er
foreslått uendret i forhold til 2014, men det er
noen mindre justeringer mellom
tilskuddsordningen. Disse justeringene er
foretatt ut fra erfaringstall fra tidligere år.
Nøkkeltall for sektoren
K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner)
Netto driftsutgifter til Kultur, per innbygger
Karmøy
Karmøy
K13
K13
Norge
2011
2012
2011
2012
2012
1 717
1 777
1 700
1 761
1 861
Herav netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg
468
564
478
563
567
Herav netto driftsutgifter til bibliotekformål
239
234
245
253
270
Herav netto driftsutgifter til kulturskoleformål
261
294
201
211
246
Herav netto driftsutgifter til andre kulturformål
749
685
768
734
778
11
98
1 082
1 227
895
Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger
6,1
5,9
5,2
5,1
4,9
Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger
2,9
2,9
3,5
3,4
3,4
Brutto investeringsutgifter til kultursektoren, per innbygger
Barnelitteratur, antall utlån per innbygger 0-13 år
6,5
7,1
9,4
9,4
9,6
Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbyggere
273
258
189
184
247
37
28
5
0
4
Netto driftsutgifter til kino per besøkende
Netto driftsutgifter til kulturskoler per innbygger 6 -15 år
1 881
2 129
1 573
1 669
2 013
Andel elever i kommunens kulturskole, av antall innb. 6-15 år
14,1 %
14,3 %
11,8 %
11,8 %
15,0 %
Brutto drifsutgifter per bruker i kommunal kulturskole
13 424
15 396
15 800
16 875
16 097
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. idrettsbygg, kr/kvm
167
185
135
116
99
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. kulturbygg, kr/kvm
165
91
60
57
71
Netto driftsutgifter til kirkeformål, per innbygger
537
528
438
458
509
Brutto investeringsutgifter til kirkeformål, per innbygger
Sysselsatte i kirken lønnet av kirkelig fellesråd, per 1000 innb.
Kirkeofringer kroner per medlem
Deltakelse gudstjenester (søn- og helligdag) per innbygger
Kirkelige handlinger per 1000 medlemmer
48
12
157
153
152
1,11
0,90
0,80
0,76
0,84
135
135
72
69
74
1,6
1,5
0,9
0,9
0,9
41,3
37,8
32,3
31,7
32,9
Ressursbruk
Karmøy hadde i 2013 lavere gjennomsnittlige
utgifter per innbygger til idrett og kultur i
forhold til sammenlignbare kommuner (K13).
Tidligere var utgiftene innen kultursektoren på
gjennomsnittet, men de senere års
budsjettkutt i sektoren gjør at en nå er lavere.
Innenfor kulturområdet er kulturskole og kino
som er høyere prioritert enn gjennomsnittet i
K13. Karmøy har investert lite på kultur- og
idrettsområdet de siste årene.
Bibliotek
Karmøys ressursbruk til bibliotek har de
senere år blitt lavere og er under
gjennomsnittet i kommunegruppe 13
(kommuner i samme gruppe som Karmøy) i
2013. Utlånstall for Karmøy folkebibliotek var
samlet 208 619 i 2014. Går man inn i tallene,
viser de at utlån på skjønnlitteratur og
faglitteratur, lydbøker og tidsskrifter for barn,
ungdom og voksne ligger ganske stabilt.
Utlånstall på film har gått ned med over 30 % i
2013, noe som gjør at utlånstallene viser totalt
7,8 % mindre for Karmøy folkebibliotek i 2013
i forhold til 2012.
Bokutlån av barnelitteratur er lavt i Karmøy
sammenlignet med K13, men har også i 2013
hatt en positiv utvikling på dette området.
MappaMi som digitalt bibliotekstilbud har
økende utlån, og har passert antall utlån ved
Skudeneshavn filial. For utlån første halvår i
2014 viser statistikken nedadgående tall for
filialene, noe som har sammenheng med
reduserte åpningstider.
Besøkstall for 2014 viser 111 845 besøk totalt i
bibliotekene. Kopervik har 68 647 besøk,
Norheim 17 885, Skudeneshavn 10 563 og
Åkrehamn 17 750.
Kulturskole
Karmøy har forholdsvis høye utgifter til
kulturskole, også målt per innbygger 6-15 år, i
forhold til sammenlignbare kommuner. Dette
reflekteres også i at en høyere andel av denne
aldersgruppen er elever i kulturskolen.
Utgiftene per elev i kulturskolen litt under
snittet i K13.
Mål og resultatstyring kultur/idrett – prioriterte mål, indikatorer og tiltak
Strategisk mål
Kulturell identitet
Indikator
Andel som er stolt av å bo i kommunen
Dagens nivå
Ønsket nivå
2014
Handling
85,3 %
86 %
3,4
75,6 %
77,5 %
1,2,5,6
Grad av fornøyd med biblioteket
4,8
4,9
5
Grad av fornøyd med Minimoro
4,30
4,4
2,6
Øke antall besøkende pr. forestilling på Minimoro
33,8
38
3
-
>5%
3,4
1494
2000
Godt omdømme med Andel som er føornøyd med kulturtilbudet
høy
brukertilfredshet
God kulturformidling
Synlighet
Besøkende ved på det Historiske Avaldsnes
Antall liker på kulturavdelingens facebook sider
Oppvekst- og kulturetaten, avdelingene og
hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart
med mål, indikatorer, måltall og referanser for
måloppnåelse. Ny kommunedelplan vil legge
føringer for fremtidige mål innen
kultursektoren.
Tiltak/handlinger knyttet til
verdibasert målstyring:
Handling 6 – Kontorarbeidsplasser
kulturskolen
Arbeidstilsynet er skeptisk til kvaliteten ved
kontorarbeidsplassene ved kulturskolen; blant
annet knyttet til ventilasjon og inneklima.
Rådmannen ser ikke bort fra at ytterlige
pålegg vil tvinge frem behovet for en avklaring
og løsning i løpet av 2015.
Handling 1 – Kommunedelplan kultur
Starte arbeidet med å utarbeide en helhetlig
kommunedelplan innen kulturområdet.
Handling 2 ‐ Samordning og utvikling av
sommerferietilbudene
Ved å se tilbudene til både lokalbefolkningen
og turister i en sammenheng kan en få bedre
ressursutnyttelse og tilbud.
Handling 3 – Forvaltningsplan for
Avaldsnesområdet
Ferdigstille en forvaltningsplan for det
historiske Avaldsnesområdet.
Handling 4 – Møteplasser ved biblioteket
Biblioteket skal i tillegg til å låne ut bøker og
medier, også fungere som en fysisk møteplass
og læringsarena. Biblioteket skal være et
lavterskeltilbud der folk kan møtes, og
samtidig treffe bibliotekarer som kan veilede
og formidle litteratur og informasjon.
Handling 5 – Digitale medier ved
biblioteket
1. juli 2014 startet Karmøy folkebibliotek utlån
av e-bøker. Dette er et samarbeid med de
fleste bibliotekene i fylket som gjennom en
felles utlånsportal tilbyr sine lånere lån av ebøker via nedlastning av en app. Kostnadene
er fordelt med én krone per innbygger, og
Karmøy folkebibliotek har bidratt med midler
fra eksisterende bokbudsjett. I tillegg
formidler bibliotekpersonale bruk av
MappaMi, der publikum selv kan administrere
lån og bestillinger. Bruken av denne
funksjonen er økende.
Andre tiltak
Opprettelse av ny stilling innen
biblioteksektor
I kommunestyrets budsjettvedtak ble
biblioteksektoren tilbakeført ett årsverk.
Bemanningsøkningen gir forlenget åpningstid
på filialene, og en kan få en bedre kontinuitet i
oppsøkende og utadrettet virksomhet med
formidling av bibliotekets tilbud og tjenester.
Selvbetjente utlånsautomater ved biblioteket
I henhold til ny bibliotekplan er det vedtatt
investeringer ved bibliotekene knyttet til
selvbetjente utlånsautomater. Denne
investeringen vil etter hvert gi muligheter for å
ha åpningstider også etter normal stengetid.
Fjord Motorpark
Kommunestyret vedtok i forbindelse med
behandling av budsjett og økonomiplan
2012-2015 følgende:
”Fjord Motorpark er et interessant prosjekt
som antas å ha stor regional betydning når det
blir realisert etter foreliggende planer.
Prosjektet inneholder en del
usikkerhetsmomenter som må løses.
Kommunestyret vedtar at kommunalt tilskudd
på 2,5 millioner budsjetteres med 1 million
kroner i 2012 og 1,5 million kroner i 2014.”
Ved budsjettbehandling for 2014 ble
utbetaling av gjenstående tilskudd til Fjord
Motorpark forskjøvet til 2015. Fjord
Motorpark har i løpet av 2014 hatt dialog og
møter kulturdepartementet angående
spillemidler og avklaringer om kommersiell
aktivitet på anlegget. Kulturdepartementet vil
ikke uttale seg om spillemidlenes størrelse,
men gav signaler om at Fjord Motorparks
budsjetterte størrelse på spillemidler ikke er
urealistisk. Endelig svar om spillemidler kan
ikke Kulturdepartementet gi før anlegget med
de ulike elementene er forhåndsgodkjent.
Fjord Motorpark har startet arbeidet med å
utarbeide detaljerte planer som skal benyttes i
søknader om forhåndsgodkjenning og om
spillemidler.
SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2015 - OPPVEKST OG
KULTURETATEN
Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 28.01.2015, saksnr. 4/15
Behandling:
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1 – Fordelingen innen de ulike funksjonen gjøres med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak
64/13 ”Budsjett og økonomiplan 2015-2018”.