Høring - finansiering av private barnehager
Uttalelse - Hakkebakkeskogen Barnehage Vormedal
SA
Status:
Innsendt av:
Innsenders e-post:
Innsendt dato:
Hva heter
barnehagen?:
Stilling:
Innsendt til Utdanningsdirektoratet.
Manuelt bekreftet av saksbehandler.
Roald Grønås
[email protected]
6/11/2015
Hakkebakkeskogen Barnehage Vormedal SA
Barnehage (Privat)
Daglig Leder
Høring – finansiering av private barnehager
2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere?
Velg ett alternativ
Nasjonal sats med lokal justering
Kommentar
Det sies at "virkeligheten er en subjektiv opplevelse" slik at våre svar er basert på den
virkelighet akkurat vi har opplevd dagens modell, og vi ser at vi må få endret
finansieringsordningen radikalt ut fra følgende hensyn:
1. Dagens ordning har siden 2011 i Karmøy Kommune vært preget av en tenkning i Karmøy
Kommune om at en krone spart i kommunal barnehage, er kr. 3,70 spart i utbetaling til
private barnehager, og at det foruten beslutninger om nedleggelser av mindre kommunale
enheter virker å ha preget med både manglende bemanningstilgang og etter det vi forstår
minimal bruk av vikar. Kostratallene viser at Karmøy Kommune ligger meget lavt på
bemanningstall
2. Det har blitt utviklet slik vi forstår en utbredt praksis å beregne to-åringen som stor
allerede fra 1. januar, ved at det tas inn flere barn da. Finansieringen til private barnehager
har siden 2011 gått fra å få småbarnfinansiering hele året barnet ble 3 år, til å bli finansiert
som småbarn inntil 15. august, og deretter finansiert som stort barn.
3. Det tredje punktet som skulle vært et godt virkemiddel for utvikling av en god barnehage,
var at samarbeidet mellom de kommunalt og de private barnehageansatte, har blitt redusert
i perioden, ved at vi private ser at de kommunalt ansatte blir presset på budsjetter, og er
slik sett årsak til at vi får mindre gunstig finansiering, og at vi derfor ikke har et godt nok
utgangspunkt for samarbeide om også barnehage-"politiske" kvalitetsmessig samarbeid.
For at barnehagene i fremtiden skal få en felles front om kvalitet i barnehagen, må det
gjenopprettes det samarbeidet ihvertfall vi opplevde å ha som bedre før 2011.
Vi mener at finansieringsordning siden 2011 har vært en direkte årsak til de tre punktene.
(foruten at det for enkelte barnehager har vært en direkte urettferdig finansieringsordning,
eksempelvis for oss som måtte starte på laveste sats kontra de som hadde et gunstig
oppstartsår og hatt 100% finansiering i hele perioden, og vi som lå langs en
kommunegrense hvor vi på tross av samme arbeidsmarked og samme utgiftsnivå bomessig
for våre ansatte, kom ugunstig ut i forhold nabokommune i umiddelbar nærhet)
Vi ser også at det har vært umulig å følge ordinære regnskapsprinsipp som i at inntektene
skal føres i det året utgiftene er da opplever etter klage å få etterbetalt fra 3 år tilbake, og
sitter også med risikoen å måtte betale tilbake.
Dette påvirker de ansatte og barn vi har i barnehagen i dag; og ved å hatt en praksis ikke
vite hva vi har hatt i tilskudd, eller sent i året få rmelding om at tilskudd er redusert, gitt oss
store budsjettmessige utfordringer.
3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for
pensjonsutgifter?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi må få en så enkel ordning som mulig, og vil støtte alle foreslag som kan unngå klager.
3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning
for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi må få en så enkel ordning som mulig, og vil støtte alle foreslag som kan unngå klager.
3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra
nasjonal sats?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi har kun hatt erfaring med bruk av nasjonal sats,
og ser at vi som både oppgradert og utvidet barnehage gjennom den nasjonale satsen
gjennom disse årene ikke har fått dekket våre utgifter nå tidlig etter låneopptak.
Vi støtter derfor forslaget sammen med en gradering av tilskudd ut fra årsklasse.
3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre
år?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Alt som skaper forutsigbarhet støtter vi, og om kriteriene er klare så er et treårsperspektiv
godt nok for oss.
3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å
beregne kapitaltilskuddet?
Velg ett alternativ
Godkjenningsår
Kommentar
Vi mener at godkjenningsår må være det mest rettferdige.
Selv er vi en barnehage som ble startet i 1994, og som hadde en stor oppgradering og
utvidelse i 2011, hvor vi gjorde barnehagen tidsriktig både for barn og ansatte.
Vi fikk en ny beregning av lekeareal med en radikal endring, og mener at det absolutt må
legges til grunn 2011 og ikke 1994 i beregning av vårt kapitaltilskudd.
Om ikke hadde vi opplevd å bli straffet i at vi investerer i en eksisterende barnehage kontra
den barnehagen vi kunne få som konkurrent i nabolaget.
3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun
beregnes ut fra nasjonal sats?
Ja/nei
Vet ikke
Kommentar
Angår ikke oss, og velger å svare "vet ikke".
3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun
beregnes ut fra nasjonal sats?
Ja/nei
Vet ikke
Kommentar
Angår ikke oss, og velger å svare "vet ikke".
3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet
er folkeregistrert skal være refusjonspliktig?
Ja/nei
Vet ikke
Kommentar
Vi har ikke opplevd noen problemstillinger med dagens ordning, og ser ikke dermed noen
utfordringer i at den skal fortsette.
Velger imidlertid svare "vet ikke" da vi ikke er sikker på hvordan Karmøy Kommune opplever
problematikken.
3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en
bestemmelse om minimumssats?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi har i så mange år vært forespeilet et siste trinn som skulle gå mot 100% som
minimumsats, og støtter forslag hvor en går bort fra alle andre alternativ enn 100%.
Forslaget er derfor meget legitimt.
4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en
bestemmelse om formål og virkeområde?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre
begrepet "ordinær drift" i ny forskrift?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse
om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25
prosent-regelen?
Ja/nei
Vet ikke
Kommentar
Vi har selv ikke opplevd at Karmøy Kommune har praktisert dette, men ønsker ikke å svare
om dette kan være aktuelt for andre barnehager i Norge.
Vi ser problemstillingen i at en kommune bør kunne lage en forsterket barnehage for barn
med omfattende hjelpebehov uten at dette skal utløse ressurser.
Vi håper ved en ny finansiering i alle tilfeller at dette ikke trenger være en problemstilling,
ved at i et alternativt forslag vil være en uaktuell problemstilling?!
4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være
særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen
om ekstra tilskudd?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være
31. oktober i året før tilskuddsåret?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Igjen; alt som kan skape mer forutsigbarhet støttes, og denne dato er er stort fremskritt i
forhold til dagens ordning.
4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre
bestemmelsen om vilkårsstillelse?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav
til like rapporteringstidspunkt?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi har erfaring med kontinuerlig telling, og har gode erfaringer med dette.
Vi har slik sett intet fastsatt rapporteringstidspunkt, og støtter forslaget ut fra dette.
4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av
gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi har erfaring med kontinuerlig telling, og har gode erfaringer med dette.
Vi har slik sett intet fastsatt rapporteringstidspunkt, og støtter forslaget ut fra dette.
4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med
bruk av to årsmeldinger?
Ja/nei
Nei
Kommentar
Vi har erfaring med kontinuerlig telling, og har gode erfaringer med dette.
Vi har slik sett intet fastsatt rapporteringstidspunkt, og ser ikke to årsmeldinger som
nødvendig.
4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn
i private barnehager?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi har i alle år vært inneforstått med at rapportering av barn pr. 15.12 er og har vært
avgjørende.
Et innarbeidet opplegg.
4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år
i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet
rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi vil absolutt også støtte at et barn regnes som småbarn om det er rapportert i barnehagen
i løpet av våren.
Dette hadde løst et av våre mest kritiske punkt til hvordan ny finansieringsordning har gått
ut over et spesielt årskull.
Om kommunal eller noen private aktører vil opprettholde praksis med å flytte barn til stor
avdeling 01.01, så vl det faktisk skape et konkurransefortrinn for oss som velger annerledes,
og dermed et godt valg for barnet.
4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og
kommunesammenslåing?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets begrunnelse virker dette logisk.
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med
kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i
overgangsperioden?
Ingen kommentar fra høringsinstans
5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats
med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Dagens ordning har vist at den har vært ødeleggende for sektoren, og kan og må dermed
ikke flikkes på.
(jfr. vårt første punkt; se under)
Det sies at "virkeligheten er en subjektiv opplevelse" slik at våre svar er basert på den
virkelighet akkurat vi har opplevd dagens modell, og vi ser at vi må få endret
finansieringsordningen radikalt ut fra følgende hensyn:
1. Dagens ordning har siden 2011 i Karmøy Kommune vært preget av en tenkning i Karmøy
Kommune om at en krone spart i kommunal barnehage, er kr. 3,70 spart i utbetaling til
private barnehager, og at det foruten beslutninger om nedleggelser av mindre kommunale
enheter virker å ha preget med både manglende bemanningstilgang og etter det vi forstår
minimal bruk av vikar. Kostratallene viser at Karmøy Kommune ligger meget lavt på
bemanningstall
2. Det har blitt utviklet slik vi forstår en utbredt praksis å beregne to-åringen som stor
allerede fra 1. januar, ved at det tas inn flere barn da. Finansieringen til private barnehager
har siden 2011 gått fra å få småbarnfinansiering hele året barnet ble 3 år, til å bli finansiert
som småbarn inntil 15. august, og deretter finansiert som stort barn.
3. Det tredje punktet som skulle vært et godt virkemiddel for utvikling av en god barnehage,
var at samarbeidet mellom de kommunalt og de private barnehageansatte, har blitt redusert
i perioden, ved at vi private ser at de kommunalt ansatte blir presset på budsjetter, og er
slik sett årsak til at vi får mindre gunstig finansiering, og at vi derfor ikke har et godt nok
utgangspunkt for samarbeide om også barnehage-"politiske" kvalitetsmessig samarbeid.
For at barnehagene i fremtiden skal få en felles front om kvalitet i barnehagen, må det
gjenopprettes det samarbeidet ihvertfall vi opplevde å ha som bedre før 2011.
Vi mener at finansieringsordning siden 2011 har vært en direkte årsak til de tre punktene.
(foruten at det for enkelte barnehager har vært en direkte urettferdig finansieringsordning,
eksempelvis for oss som måtte starte på laveste sats kontra de som hadde et gunstig
oppstartsår og hatt 100% finansiering i hele perioden, og vi som lå langs en
kommunegrense hvor vi på tross av samme arbeidsmarked og samme utgiftsnivå bomessig
for våre ansatte, kom ugunstig ut i forhold nabokommune i umiddelbar nærhet)
Vi ser også at det har vært umulig å følge ordinære regnskapsprinsipp som i at inntektene
skal føres i det året utgiftene er da opplever etter klage å få etterbetalt fra 3 år tilbake, og
sitter også med risikoen å måtte betale tilbake.
Dette påvirker de ansatte og barn vi har i barnehagen i dag; og ved å hatt en praksis ikke
vite hva vi har hatt i tilskudd, eller sent i året få rmelding om at tilskudd er redusert, gitt oss
store budsjettmessige utfordringer.
5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt?
Ja/nei
Nei
Kommentar
Ved å følge Utdanningsdirektoratets argumentasjon, følger vi anbefaling om ikke ha egen
sats i Oslo.
5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen
av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i
kommunen?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi støtter ordningen da den virker enkelt og forutsigbarhet, og vi håper også på gode
politiske diskusjoner om kvalitet basert på hvilken kvantitet og kvalitet det skal være på
barnehageansatte lokalt.
5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Forslaget virker godt og enkelt, og ivaretar også en økt satsing på barnehagebarnet som blir
tre år som vi anser som svært viktig.
5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en
bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Vi vurderer også Forvaltningsloven som tilstrekkelig, og har sett problemstillinger gjennom
siste årene, som har synliggjort viktigheten av dette.
Vi tenker da spesielt i utforming av de Lokale retningslinjene for likeverdig behandling av
private barnehager, hvor det er gitt forsøk som kommer i strid med Forvaltningsloven.
5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Jo, vi støtter forslaget, selv om vi i utgangspunktet ønsker en finansieringsmodell som gjør
klaging mindre aktuelt.
5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk?
Ja/nei
Vet ikke
Kommentar
Dette er en problemstilling vi mener ikke har vært borti, og ønsker derfor ikke å mene noe
om det.
5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne
bemanningstetthet i kommunale barnehager?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Alle forhold som skaper forutsigbarhet støttes, og telletidspunkt 15.12 er godt innarbeidet.
5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse?
Ja/nei
Ja
Kommentar
Ved å følge direktoratets argumentasjon, støttes forslaget.
6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til
økonomiske konskvenser?
Kommentar
Fra å være i en kommune som kommer svært lavt på tilskudd, møter vi jevnlig de som har
svært mye høyere.
Vi i vår egen barnehage er svært fornøyd at vi på tross av lave satser, etter vår mening, har
vært i stand til å bygge opp omdømme i barnehage.
Vi ser slik sett ikke det som problematisk at noen andre må gå ned i tilskudd, selv om dette i
utgangspunktet kan virke ilkollegialt. Ordningen i dag oppleves som svært urettferdig, og
setter dessverre kommunalt ansatte i en meget utsatt situasjon.
Jeg klarer ikke se at de lokalt her har kunne jobbe positivt med barnehagens omdømme, for
de blir både en løsning og et problem i dagens finansieringsordning. En løsning for lokal
admninstrasjon og politikere å spare, og dermed et problem for å få en kvalitetsmessig felles
front om hva en god barnehage skal inneholde.
Vår fulle fokus fremover vil nettopp være dette; mer bruk av tid på barnehagens innhold, og
mindre fokus på å passe på vedtak og kommunal praksis.
Derfor må vi få på plass en ny finansieringsordning.
6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til
administrative konsekvenser?
Ingen kommentar fra høringsinstans
7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med
merknader?
Ingen kommentar fra høringsinstans
Generell kommentar
Ingen generell kommentar fra høringsinstans