Visitasmelding - Menighetene i Askøy

Hva vil det si
å være kirke
på Askøy i 2015?
5
1
Ask kirke
4
2
1
Erdal kirke
3
3
2
Strusshamn kirke
ASKØY
4
Tveit kirke
Visitasmelding
Bispevisitas 5. - 10. mai 2015
biskop Halvor Nordhaug
5
Herdla kyrkje
Foto: Sigrun Landro Thomassen
Hva er en visitas?
Visitas er en tradisjonsrik tilsynsordning i vår evangelisk-lutherske
folkekirke. Formålet er både å støtte,
inspirere og veilede menigheter og
ansatte, og å gjøre kirkens nærvær
synlig i lokalsamfunnet.
Programmet for visitasen viser at
biskopen skal gjøre seg kjent med
Askøy kommune og møte ordfører,
rektorene på barne- og ungdomsskolene og andre representanter for
kommunen. Sentralt står også møter
og drøftinger med alle de ansatte
i kirken, menighetsråd/sokneråd
og fellesråd. Men biskopen ønsker
også kontakt med mange fra alle de
5 menighetene. Derfor legger vi opp
til to storsamlinger for hele Askøy,
inspirasjonssamling onsdag kveld og
visitasgudstjenesten søndag 10. mai.
(Fullstendig program se baksiden)
Som en viktig del av arbeidet med
visitasen skal vi som kirke på
Askøy legge fram en visitasmelding,
«Sokneprest, sokneråd og fellesråd
rapporterer til biskopen om liv og
verksemd i sokna sidan førre
visitas.» Underskrevne har fått
hovedansvaret for meldinga, det vil
si å se til at alle som bør bidra, gjør
det, og så redigere og sammenfatte
visitasmeldingen. I brev ber biskopen
oss å legge særlig vekt på arbeidet
med planer, strategi og mål for det
kirkelige arbeidet. (Se punkt 7).
For å finne et ståsted i det sentrale
kan vi starte med å spørre: Hva vil
det si å være kirke på Askøy i 2015?
Og hvordan blir kirken til i en ny tid?
Da handler det like mye om å finne
de stier troende har ryddet og gått
opp før oss: «Spør etter de gamle
stiene, etter veien til det gode! Gå
på den, så skal dere finne hvile for
deres liv» (Jeremia 6,16) Et salmevers av Petter Dass setter oss på
sporet:
Du har blant oss din kirke grunnfestet, Herre kjær.
Alt godt du ville virke i menigheten her.
La her oss i ditt hus i troskap mot deg vandre
og følge Ordets lys!
(v3, nr 371 i Norsk Salmebok 2013)
Harald Forland
Sokneprest Erdal/koordinerende sokneprest i Askøy
02
Innhold:
Innledning: Hva er en visitas? .......................................................................................................
02
1. PROGRAM FOR VISITASEN ........................................................................................................
36
2. KORT HISTORISK RISS SIDEN FORRIGE VISITAS ....................................................................
04
3. UTVIKLINGEN FOR ASKØY I FOLKETALL OG MEDLEMMER I DEN NORSKE KIRKE .............
3.1. Skole-kirkesamarbeid på Askøy .................................................................................
05
07
4. RÅD OG ANSATTE ....................................................................................................................... 09
4.1. Menighetsråd/sokneråd og fellesråd .......................................................................... 09
4.2. Ansatte i Den norske kirke Askøy ................................................................................ 11
5. DET ÅNDELIGE LIVET I MENIGHETENE ...................................................................................
5.1. Innledning .....................................................................................................................
5.2. Gudstjenestelivet i menighetene .................................................................................
5.2.1. Ask ..................................................................................................................
5.2.2. Erdal ...............................................................................................................
5.2.3. Herdla .............................................................................................................
5.2.4. Strusshamn ....................................................................................................
5.2.5. Tveit .................................................................................................................
5.3. Dåpsopplæring/trosopplæring ....................................................................................
5.4. Diakoni ..........................................................................................................................
5.4.1 Ask bo- og omsorgssenter ............................................................................
5.5. Ungdomsarbeid ............................................................................................................
5.6 Voksenarbeid med undervisning .................................................................................
5.7. Kirkemusikalsk arbeid .................................................................................................
13
13
16
16
17
18
19
20
21
24
25
25
27
27
6. KIRKER OG KIRKEGÅRDER/GRAVPLASSER ............................................................................
28
7. PLANER, STRATEGI OG MÅL .....................................................................................................
7.1. Innledning .....................................................................................................................
7.2. Menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn .............................................................
7.3. Arbeid med planer, strategi og mål i de fire andre menighetene ............................
30
30
32
34
8. SLUTTORD/KONKLUSJON .........................................................................................................
35
03
2. Kort historisk riss siden
forrige visitas
Forrige visitas i Askøy var ved biskop Ole D. Hagesæther
for 11 år siden. Det har skjedd mye siden 2004. Askøy
kommune er i utvikling og vekst med stor økning i folketall, utbygging av nye boligfelt, og mange nye bedrifter
etablerer seg, blant annet i området Storebotn. Folketallet har økt fra 21522 (2004) til 27858(pr 01.01.2015)
(se statistikk punkt 3) En framskriving av nåværende
vekstkurve vil gi ca 500 nye innbygger hvert år. Om ca 4
år kan man forvente at Askøy passerer 30 000 innbyggere. Dette gir kommunen store oppgaver med å bygge
ut infrastruktur med barnehager, skoler, veier, vannverk
og mye mer, og man trenger økte ressurser til alle typer
kommunale tjenester.
Det er kirkens oppgave å være til stede både for de som
har bodd på Askøy i mange år, og for alle som nylig har
flyttet hit og skal finne identitet og fellesskap i nye lokalmiljø og menigheter. Også kirken trenger økte ressurser
for å være tilgjengelig med gode tjenester for barn og
unge, voksne i etableringsfasen, familier og enslige,
seniorer og pensjonister. Tallet på medlemmer i Den
norske kirke har vokst fra 19.903 (2003) til 23.030 (2013)
(se statistikk punkt 3), dvs med over 3000 på 10 år. Det
gode samarbeidet med Askøy kommune har gjort det
mulig å få på plass en ny stilling som ungdomsarbeider/
ungdomsprest i perioden. (For detaljer om årsverk og
ansatte, se statistikk og informasjon punkt 3 og 4)
En viktig begivenhet siden forrige visitas var vigslingen av Erdal nye kirke i 2006. Her finner vi et vakkert
og praktisk kirkerom og gode lokaler i underetasjen til
mange typer menighets- og organisasjonsarbeid. Askøy
kommune har nylig sagt ja til fellesrådet sine framlagte
planer for bygging og finansiering av en stor utvidelse
av Tveit kirke. Planlegging og forberedelse til utbygging
foregår for fullt, og fra vinter 2016 forventes det at selve
ombyggingen skal skje. Det har også vært kirkejubileer
for Ask, Tveit og Herdla i perioden. (Se punkt 6 med
informasjon og historisk stoff om kirkene)
Strusshamn kirke ble utbygget med kontorfløy og nye
04
menighetslokaler i 2009.
Dette har gitt kontorplasser og gode arbeidsforhold til et samlet kirkekontor for hele Askøy.
I perioden siden forrige visitas er det også gjennomført
store utvidelser av 4 av kirkegårdene og gravplassene,
det gjelder Tveit, Erdal, Skiftesvik og Ask. (For mer informasjon se punkt 6) Askøy kirkelige fellesråd har et godt
samarbeid med Askøy kommune når det gjelder bygging
og drift av kirker og kirkegårder/gravplasser.
Prestetjenesten ble i 2007 omorganisert fra å være
knyttet til prestegjeldet Askøy til å ha Vesthordland
prosti som tjenesteområde. Da ble også organiseringen
endret fra en sokneprest og 3 kapellaner til 4 sokneprester. Herdla og Ask deler en sokneprest, mens de andre
menighetene har hver sin sokneprest. Likevel har alle
prestene hele Askøy som tjenestested. (For mer informasjon om prestetjenesten og andre forhold, se punkt 5
og 7)
Askøy kirkelige fellesråd har i hele perioden ventet på
at Bjørgvin bispedømme skal bidra til finansiering av
diakonstilling på Askøy, men har ikke fått dette innfridd
så langt. Den store veksten i kirkelige medlemmer,
særlig i menighetene Strusshamn og Tveit, gjør at Askøy
også i flere år har påpekt behovet for å få tilført en ny
prestestilling fra bispedømmet. Bjørgvin bispedømmeråd har i 2015 vedtatt at Askøy sammen med Sund skal
få tilført en prosjektstilling som prostiprest, som skal
gå inn i vanlig prestetjeneste sammen med de faste
prestene de neste 3 årene. I 2014 fikk Askøy etter mange
års venting, økonomiske midler til innføring av trosopplæringsreformen. Samme år ble det derfor ansatt 2 nye
menighetspedagoger som jobber sammen med de andre
ansatte, menighetsråd/sokneråd og frivillige med å få
på plass nye tiltak for alle døpte opp til 18 år. (se mer om
dette punkt 5.3 dåpsopplæring/trosopplæring)
3. Utviklingen for Askøy i folketall og
medlemmer i Den norske kirke (Dnk)
3. Utviklingen
foriAskøy
i folketall ogog
medlemmer
i Den norske
Askøy
vokser
folkemengde
medlemstall
hvert kirke
år. (Dnk) Befolkningssammensetning
Askøy vokser i folkemengde og medlemstall hvert år.
3. Utviklingen for Askøy i folketall og medlemmer i Den norske kirke (Dnk) Askøy har den tredje yngste befolkningen i fylket med en
Askøy - og
Folkemengde
gjennomsnittsalder på 36,3 år i 2014 (Hordaland i tall,
Askøy vokser i folkemengde
medlemstall hvert år.per 1.1.
Hfk 2014). Askøy har en høy andel unge i forhold til både
Askøy - Folkemengde per 1.1. 27858
27346
26210
resten av fylket og landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 %
24993
23705
22496
21522
27858
27346
av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir
26210
24993
23705
22496
veksten fremover sterkest i de eldste aldersgruppene.
21522
1247 Askøy Medlem av Dnk
2004
2006
2008
2010
2012
Figur 1:
Folkemengde
– 1.1.2015.
Kilde
2004
2006 per 1.1.2004
2008
2010
2012SSB
2014
2015
2014
2015
22501
1247 Askøy Medlem 22128
av Dnk
Folkemengde per 1.1.2004 – 1.1.2015. Kilde SSB
Askøy- folketallfremskriving
høy vekst
Askøy- folketallfremskriving
høy vekst
Figur 1: Folkemengde per 1.1.2004 – 1.1.2015. Kilde SSB
27858
27858
2015
31671
31671
2020
35332
35332
2025
39020
39020
2030
42691
42691
20603 20729
19903
2003
19903
21469
2004
19676
20603 20729
2005 2006
21106
2007
21469
2008
23042
21781
19676
46278
46278
21106
22777
21781
2009
22128
22501
2010
2011
22777
23042
2012
2013
Medlemmer
i Dnk på
Figur 3: Antall medlemmer
i DnkAskøy,
på Askøy,2003-2013.
2003-2013. KildeKilde
SSB. SSB.
2035
2040
I løpet
av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra 19.903 til 23.042 i 2013. Det vil si en økning
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
på 3.139. En gjennomsnittlig menighet i Dnk har 3.120 medlemmer, det sier noe om veksten på
IAskøy.
løpet av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra
Figur 3: Antall
på Askøy,
Kilde
SSB.
19.903
til medlemmer
23.042 ii Dnk
2013.
Det2003-2013.
vil si en
økning
på 3.139. En
I løpet av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra 19.903 til 23.042 i 2013. Det vil si en økning
menighet i Dnk har 3.120 medlemmer,
Pr. 1. januar 2015 hadde Askøy 27 858 innbyggere. Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekstgjennomsnittlig
på 3.139. En gjennomsnittlig menighet i Dnk har 3.120 medlemmer, det sier noe om veksten på
Figur
Folkefremskriving
Askøy 2015-2040,
høy nasjonal
vekst. kommunes
Kilde SSB. befolkningsprognose har
1247 Askøy Medlem av Dnk i prosent
ifølge2:
Hordaland
fylkeskommune
(statistikk.ivest.no).
For Askøy
Askøy.
Folkefremskriving
Askøyfylkeskommunes
2015-2040,folketallsfremskriving
høy nasjonal vekst.
det sier noe om veksten på Askøy.
vi valgt å legge til grunn Hordaland
– alternativ høy.
Figur 2:2015
Folkefremskriving
2015-2040, 2030
høy nasjonal2035
vekst. Kilde 2040
SSB.
2020 Askøy2025
av antall innbyggere
Pr. 1. januar 2015 hadde Askøy 27 858 innbyggere. Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekst95
Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert 40 000 innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på
ifølge Hordaland
Kilde
SSB. fylkeskommune (statistikk.ivest.no). For Askøy kommunes befolkningsprognose har90
47,2 % eller 12 917 nye innbyggere.
vi valgt å legge til grunn Hordaland fylkeskommunes folketallsfremskriving – alternativ høy.
85
92,5
47,2 % eller 12 917 nye innbyggere.
Pr.
hadde Askøy
27en858
innbyggere.
Askøy1.
harjanuar
den tredje2015
yngste befolkningen
i fylket med
gjennomsnittsalder
på 36, 3 år i 2014
Befolkningssammensetning
(Hordaland i tall, Hfk 2014). Askøy har en høy andel unge i forhold til både resten av fylket og
Det
forventes
en
fortsatt
sterk
befolkningsvekst
ifølge
landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir
Askøy har den tredje yngste befolkningen i fylket med en gjennomsnittsalder på 36, 3 år i 2014
veksten fremover sterkest i de eldste aldergruppene.
(Hordaland
i
tall,
Hfk
2014).
Askøy
har
en
høy
andel
unge
i
forhold
til
både
resten
av fylket og
Hordaland fylkeskommune (statistikk.ivest.no). For
landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir
Askøy
kommunes
har vi valgt å
veksten fremover
sterkest i debefolkningsprognose
eldste aldergruppene.
legge til grunn Hordaland fylkeskommunes folketallsfremskriving – alternativ høy. Prognosen legger opp til
at Askøy i 2031 har passert 40 000 innbyggere. Dette
tilsvarer en vekst på 47,2 % eller 12 917 nye innbyggere.
89,4
91,6
90,1
89
87,9
91,6
90,1
89
87,9
87,1
86,4
85,8
84,9
84,2
2008
2009
2010
2011
2012
2013
87,1 86,4 85,8
84,9 84,2
1247 Askøy Medlem
av Dnk i prosent
av antall innbyggere
Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert 40 000 innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på
Befolkningssammensetning
80
75
95
70
90
65
85
60
92,5
70
2003
89,4
80
55
75
50
2004
2005
2006
2007
65
60
Figur
4: Medlemmer i prosent av antall innbygger, 2003-2013. Kilde SSB.
55
50
Prosentandelen
Askøy
som2007
er medlem
Dnk har
fulgt
trenden
2003 2004 på
2005
2006
2008 i2009
2010
2011
2012 i Norge.
2013 Den er redusert fra 93% i
2003 til 84% i 2013. Landsgjennomsnittet er 75%.
Figur 4: Medlemmer i prosent av antall innbygger, 2003-2013. Kilde SSB.
Medlemmer i prosent av antall innbygger, 2003-2013.
Prosentandelen på Askøy som er medlem i Dnk har fulgt trenden i Norge. Den er redusert fra 93% i
Kilde
2003 til SSB.
84% i 2013. Landsgjennomsnittet er 75%.
Prosentandelen på Askøy som er medlem i Dnk har fulgt
trenden i Norge. Den er redusert fra 93% i 2003 til 84% i
2013. Landsgjennomsnittet er 75%.
Det er utgitt 5 aktuelle bøker
om kirkene og menighetene
på Askøy de siste 7 årene.
05
Foto: Sigrun Landro Thomassen
Noen kommentarer til tallene:
• Økningen i 2006 skyldes et engasjement som menig12000
hetsprest i prosjekt Juvik/Tveit.
10000
8000
• Økningen i 2009 skyldes en ny stilling på kirke6000
4000
gården. Administrasjonen ble redusert.
2000
0
•
I 2010 fikk kirkegården redusert bemanningen.
Strusshamn
Herdla
Ask
Tveit
Erdal
2006
9044
1843
1788
3788
4086
• Økningen i perioden 2010 – 2013 skyldes oppretting
2010
9667
2003
1771
4535
4152
2012
9941
2055
1792
4758
4231
av stilling for ungdomsarbeider/prest 100%. Videre
Sum,
medlemmer
og tilhørige.
Dnk
Askøy 4261
2013
10059
2067
1791
4864
økning av stillingsprosent for organist (6%), kirke12000
2006
2010
2012
2013
10000
tjener (10%) og menighetspedagog (20%).
8000
Figur6000
5: Sum antall medlemmer og tilhørige på Askøy per menighet fra 2006-2013. Kilde NSD.
Sum
antall medlemmer og tilhørige på Askøy per menighet
• I 2014 ble vi tildelt trosopplæringsmidler som utgjør
4000
Tallene
viser antall medlemmer den 1. januar 2006 - 2015. Strusshamn og Tveit er menighetene som
2000
en økning på 2,2 stilling. I tillegg har vi økt stillingsfra
2006-2013.
Kilde NSD.
har den
0største veksten i antall medlemmer i tidsperioden.
Strusshamn
Herdla
Ask
Tveit
Erdal
Vekstkommuneproblematikk.
prosent til organist med 6%.
2006
9044
1843
1788
3788
4086
2010
9667
2003
1771
4535
4152
Når folketallet
og medlemstallet
øker slik det gjør i Askøy,
er spørsmålet:
Øker også ressursene
Tallene
viser
antall
medlemmer
1.
januar
2006-2013.
2012
9941
2055
1792
4758
4231
tilsvarende? Ser vi på antall ansatte fra 2005 til 2014 har antall årsverk økt samlet sett.
2013
10059
2067
1791
4864
4261
Strusshamn
og Tveit
har den
største
veksten
i perioden.
Fra 2005 – 2013 har bemanningen i «kirker og
2006
2010
2012
2013
Antall årsverk ansatt i Askøy kirkelige fellesråd fra 2005 - 2014
menigheter» økt med til sammen 1,56 stilling. Samtidig
2009
2008
2007
2006
2005
Aktivitetsområde
2014 2013 2012 2011 2010
Figur
5: Sum antall medlemmer
og tilhørige på Askøy per menighet fra 2006-2013. Kilde NSD.
Vekstkommuneproblematikk
har kirkegårdene redusert bemanningen med 20% og
3,2
3,2
3,0
3,0
3,0
3,3
3,3
3,3
3,3
3,20
1.570
Tallene viser antall medlemmer den 1. januar 2006 - 2015. Strusshamn og Tveit er menighetene som
Kirkeadministrasjon
Når
folketallet
og
medlemstallet
øker
slik
det
gjør
i
administrasjonen med 10%. Samlet økning er derfor 1,26
har
denKirker
største
10,36
10,2 i tidsperioden.
9,5
9,75
9,0
9,0
9,0
9,8
8,8
12,62 medlemmer
1.575
og veksten i antall
menighet
Askøy,
er spørsmålet:
Øker
også
ressursene
til-4,3 4,3 4,3 stilling i perioden. I samme tid er medlemstallet økt med
Vekstkommuneproblematikk.
4,1
4,1
4,1
4,1
4,9
4,3
4,10
1.590 Kirkegårder
17,5
16,6
16,85
16,9
16,6
16,6
17,4
16,4
19,92 17,66
SUM
Når folketallet og medlemstallet
slik detansatte
gjør i Askøy, fra
er spørsmålet:
Øker2014
også ressursene
svarende?
Ser vi påøker
antall
2005 til
over 3200, det er bygget ny, større kirke på Erdal, og
tilsvarende? Ser vi på antall ansatte fra 2005 til 2014 har antall årsverk økt samlet sett.
Noen
kommentarer
til
tallene:
har antall årsverk økt samlet sett.
kirkegårdsarealet har også økt betydelig ved at Tveit,
 Økningen i 2006 skyldesAntall
et engasjement
menighetsprest
i prosjekt
årsverk ansattsom
i Askøy
kirkelige fellesråd
fra 2005 Juvik/Tveit.
- 2014
Erdal, Skiftesvik og Ask gravplasser er bygget ut i perio Økningen i 2009 skyldes en ny stilling på kirkegården. Administrasjonen ble redusert.
2009
2008
2007
2006
2005
Aktivitetsområde
2014 2013 2012 2011 2010
 I 2010 fikk kirkegården redusert bemanningen.
den. For bemanningen når det gjelder prester, se punkt
 Økningen i perioden
2010 3,2
– 20133,2skyldes
av
3,0 oppretting
3,0
3,0stilling
3,3for ungdomsarbeider/prest
3,3
3,3
3,3
3,20
1.570
Kirkeadministrasjon
100%. Videre økning av stillingsprosent for organist (6%), kirketjener (10%) og
4.2.
Sum, medlemmer og tilhørige. Dnk Askøy
10,36
10,2
9,5
9,75
9,0
9,0
9,0
9,8
8,8
12,62
1.575 Kirker
og
menighetspedagog
(20%).
menighet
 I 2014 ble vi tildelt trosopplæringsmidler som utgjør en økning på 2,2 stilling. I tillegg har vi økt
4,1
4,1
4,1
4,1
4,9
4,3
4,3
4,3
4,3
4,10
1.590 Kirkegårder
stillingsprosent til organist
med 6%.
17,5
16,6
16,85
16,9
16,6
16,6
17,4
16,4
19,92 17,66
SUM
Fra 2005 – 2013 har bemanningen i «kirker og menigheter» økt med til sammen 1,56 stilling.
Samtidig
har kirkegårdene
Noen
kommentarer
til tallene: redusert bemanningen med 20% og administrasjonen med 10%.
Samlet økning er derfor 1,26 stilling i perioden. I samme tid er medlemstallet økt med over 3200,
det er
bygget ny,
større
kirkeetpåengasjement
Erdal, og kirkegårdsarealet
har også
økt betydelig
ved at Tveit,
Økningen
i 2006
skyldes
som menighetsprest
i prosjekt
Juvik/Tveit.
06 Erdal,
det gjelder
Skiftesvik
og Ask
gravplasser
er bygget
ut i perioden.
For bemanningen
Økningen
i 2009
skyldes
en ny stilling
på kirkegården.
Administrasjonen
ble når
redusert.
sefikk
punkt
4.b.
prester,
I 2010
kirkegården
redusert bemanningen.
 Økningen i perioden 2010 – 2013 skyldes oppretting av stilling for ungdomsarbeider/prest
100%. Videre økning av stillingsprosent for organist (6%), kirketjener (10%) og
menighetspedagog (20%).
3.1. Skole-kirkesamarbeidet på Askøy
Skyss til kirken er den største utfordringen i
samarbeidet
Det er vel 4000 elever i Askøyskolene fordelt på 17
skoler, hvorav 3 ungdomsskoler, 1 kombinert skole og
13 barneskoler. Fauskanger barne- og ungdomsskule
og Træet skule har nynorsk som opplæringsmål. Det er
kateketen som har hovedansvar for skole-kirkesamarbeidet på Askøy, men i praksis er det den lokale prest
og menighetspedagog/kateket som står i den gode dialogen med de enkelte skolene. Sigrun Landro Thomassen
overtok stafettpinnen etter Anne- Helene Gjengedal i
2014 og koordinerer møtepunkter for kirkevandringer og
skole/barnehage -gudstjenester.
Foto: Ingvild Augestad Syversen
Vandring gjennom Bibelen for barn er et vel utprøvd
undervisningsopplegg tilpasset RLE-faget, tilrettelagt
for mellomtrinnet i grunnskolen og forbeholdt skolen.
Dette har blitt gjennomført i alle 5.klasser på Askøy i
mange år.
Kurset er utarbeidet av Det Norske Bibelselskap og gir
elevene en allsidig læreopplevelse. Målet med undervisningsopplegget er at elevene, på en fortellende og delvis
dramatiserende måte, får møte sentrale fortellinger i
Bibelen. Her får de både oppdage hovedlinjene i Bibelen
og bli kjent med noen av hovedpersonene.
Gjennom fire skoletimer (= to dobbelttimer) får elevene
en unik oversikt over sammenhengen i fortellingene i
Bibelen - grunnboka i vår kultur.
Kurset er en hjelp for faglæreren til å oppfylle kompetansemålene i RLE-faget.
Kirkevandring i Strusshamn kirke – stas å få prøve orgelet
Fra 2013 endret vi praksis med å dele ut en bok fra den
lokale menighet med bibelfortellinger knyttet til «Vandring gjennom Bibelen for barn» kurset til hver enkelt
elev som ønsket å motta denne. Skolen fikk i stedet et
klassesett til bruk for alle elever. Det er ikke lenger så
mange elever som kjenner bibelhistoriene fra før og kan
finne gjenkjenningspunkter. Men opplegget blir fortsatt
godt mottatt og både elever og lærere gir gode tilbakemeldinger. Det er viktig å få dette inn i skolens planer.
Kirkevandring for 3. klasse - 16 klasser deltok skoleåret 2013/14
Kirken inviterer tredjeklassene på Askøy til en opplevelsesdag i den lokale kirke. Dette kaller vi “Kirkevandring”. Det er et ledd i samarbeidet mellom skole og
kirke på Askøy.
Vi lager en opplevelsesdag som kan passe inn i planen
for RLE-faget for tredje klassetrinn, men som også kan
gjennomføres på fjerde trinn i den lokale kirke
De som viser rundt og leder samlingen, er kirketjener,
prest, organist og menighetspedagog/kateket. Klasselæreren er hele tiden med. Det er laget et aktivitetshefte
til hver kirke som deles ut på forhånd.
Klassen bruker ca. to og en halv time i kirken. Barna får
også vite hvordan en gravferd foregår, og vi ser på gravsteiner ute på gravplassen.
Tilbudet blir godt mottatt av elever og lærere, og elevene
er godt forberedt og motivert når de kommer.
Grunnen til at ikke flere klasser kommer er de lange avstandene mange har til kirken og at skolene ikke makter
å prioritere utgifter til buss i et stramt skolebudsjett.
Skolegudstjenester er mest populært før jul – færre
skoler deltar enn før
Sokneprest og kateket samarbeider med lærere og
elever om å forberede disse. I Strusshamn er det tradisjon for at 2.og 5. klasse deltar spesielt. Strusshamn og
Hop skoler har hatt gudstjeneste de siste årene før jul og
før påske annethvert år. Det er 4 andre skoler som hører
07
til Strusshamn sokn som ikke har gudstjenester. Erdal,
Florvåg og Tveit skoler har hatt fast gudstjeneste før jul.
I Tveit sokn har Haugland og Davanger ikke deltatt, mens
Hanøy skole tidligere har hatt soknepresten i Tveit på
gudstjeneste på skolen før jul, valgte skolen i 2014 å ha
«julekulturtime» uten medvirkning fra kirken. Fauskanger barne- og ungdomsskole har tradisjon for å ha gudstjeneste på skolen annethvert år før jul og før påske.
Flere barnehager velger å delta på barnehagegudstjeneste i kirken før jul – 1092 barn og voksne deltok på
12 gudstjenester desember 2014
I Rammeplan for barnehagen heter det under emnet
«Etikk, religion og filosofi»:
(Barna) får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner
og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn
som er representert i barnegruppen.
Ingen av ungdomsskolene har skolegudstjeneste selv
om ca. 250 av elevene på hvert trinn velger å konfirmere
seg i kirken. Mange elever kunne bidra i et samarbeid
mellom kirken og skolen her.
Flere av skolene kommer ikke lenger til skolegudstjeneste på grunn av høye skyssutgifter. Det er en
utfordring at mange av elevene aldri har vært med på
gudstjeneste i løpet av oppveksten i en kultur som tradisjonelt har vært preget av kristendom. Det er mulighet
for skolene til å ha besøk fra kirken dersom de ønsker
det. Er det noen nye områder skolene kan nyte godt av
kirkens kompetanse?
Barnehagene benytter både buss og bil og apostlenes
hester for å komme seg til kirke – og de spiser gjerne
medbrakt niste i menighetssalen etterpå.
Påsken er en utfordring: Det var påskevandringer i Tveit
kirke ved kirketjener og ved prest, i Strusshamn kirke
ved kateket og menighetspedagog, i Strusshamn barnehage ved egen prest og i Fridahuset barnehage ved
menighetspedagog. Fra kirken bidro ingen ved pinsemarkeringer.
Barnehagebarn i Strusshamn kirke.
08
Foto: Håkon Andersen
4.1. Råd og ansatte
4.1. Menighetsråd og fellesråd for 2006-2015
Menighetsråd
Ask:
2006-2009
Jon Magne Sønstabø
Marianne Steen
Gunvor Sagstad
Camilla Fluge Finik
Connie Haugland
Øystein Robbestad
Pernille Marie Romarheim Erstad
Øyvind Fluge, leder
Grethe Berglund
Odd Magne Utkilen
Stig Ove Normann
2009-2011
Jorunn Nina Lokøy, leder
Otto Arne Utkilen
Gunnvor Sagstad
Pernille Marie Erstad
Reidun Krossøy
Fagerdal Øystein Robbestad
Halvor Johan Høiby Hansen
Rannveig S. Kjosavik
Gunnhild Torgrimsen
Anne Kjersti Nødtvedt
Sølvi Hjelme Olafsen
2011-2015
Otto Arne Utkilen, leder 13-15
Synnøve Elde
Irja Minde Isaksen (fritatt
Merete Hevrøy Hansen
Tore Silseth (fritatt)
Oddmund Jon Sagstad, leder 11-12
Anja Helen Nilsen
Solveig Margrethe Johnsen
Johan Bergersen
Erdal:
2006-2009
Vigleik Stoveland, leder
Inger Lillian Hjortland
Linda Helen Stendal Lystrup
Trude Jorunn Hovi
Kjell Roald Bergsvik
Bodil Birkenes
Grethe Oddny Hovden Eide
May Skajaa
Turid Åselie Rise
Aslaug Marie Yddal Vestbøstad
Harald Gjøsæter
Tone Irene Myking Andersen
2009 - 2011
Vigleik Stoveland, leder
Inger Hjortland
Jack Birkenes
Kåre Lunde
Liv Helen Axdal
Anne M. Hauken
Grete O Hovden Eide
Halldis Riisøen
Trude Stevnebø Namtvedt
Line Jellestad
Mona Klubb
2011-2015
Morten Lystrup
Trude Stevnebø Namtvedt
Tor Magnus Lilletvedt, leder
Jack Hermund Birkenes
Kåre Lunde
Bjørg Kråvik Andreassen
Halldis Riisøen
Tone Irene Myking
Sigrunn Johanne Hansen
Turid Åselie Rise
Harald Gjøsæter
Herdla:
2006-2009
Ivar Eidsaa
Karen Sigrund Skråmestø
Reidun Eli Håpoldøy, leder
Terje Knut Halvorsen
Randi Sørhaug,
Geir Kvinge
Therese Balestrand Ellingsund
Anny Vassliås Bekkenes
Linda Sivertsen Træet
Rannveig Sigfrid Kjosavik
Nina Helen Osberg Fauskanger
2009-2011
Karen Sigrund Skråmestø, leder
Ivar Eidsaa
Kjell Lyder Berland
Helge Heggernes
Therese B. Ellingsund
Anny Vassliås Bekkenes
Kjellaug O. F. Eidsaa
Linda Sivertsen Træet
Finn Sivertsen Træet
Geir Kvinge
Nina H Osberg Fauskanger
2011- 2015
Karen Sigrund Skråmestø, leder
Kjellaug Oddrun Fauskanger Eidsaa
Jonas Bratli
Helge Heggernes
Martin Berland Øystese
Kjell Lyder Berland
Therese Balestrand Ellingsund
Arvid Kåre Merkesvik
Nina Helen Osberg Fauskanger
09
Bente Sture Breivik
Reidun Sætre Antonsen
Tveit:
2006-2009
Doris Karin Stikholmen, leder
Thor Arne Borlaug
Grethe Kråkenes
Jan Ingve Grønnevik
Berit Hilde Brunchorst Garmann
Leif Olaf Monsen
Erita Nilsen
Bjørg Husevåg Ellingsund
Kjell Arne Halln Pedersen
Lillian Ovidia Hetlevik
Norunn Lilly Andreassen
2009-2011
Thor-Arne Borlaug, leder
Erita Gangdal
Bodil Øydis Hugaas Thorgersen
Karin Sofie Wilhelmsen
Grethe Kråkenes
Ludvig Wilhelm Johansen
Ann Kristin E Nyhammer
Vibeche Aga
Lillian Ovidia Hetlevik
Reigmor Helga Jonasdal
Doris Karin Stikholmen
2011-2015
Erita Gangdal
Thor Arne Borlaug, leder
Bjørg Helga Iversen
Doris Karin Stikholmen
Frode Hanuren
Karen Margrete Hugaas Myrdal
Randi Torgersen
Vibeche Skotnes
Berit Hilde Brunchorst Garmann
Anne Karin Gullbrå
Ann-Kristin Eldevik Nyhammer
Strusshamn:
2006-2009
Trond Thorsen
Johannes Kyte, leder
Nils Arne Sæbø
Bertha Pauline Vik
10
Siv Klubben Mosevoll
Sigurd Tonheim
Linda Aslaug Guttormsen
Karl Johan Tangset
Lillian Nesheim
Per Erling Pedersen
Cecilie Bettina Larsen
2009-2011
Nils Arne Sæbø
Hildegunn Strand Øpstad
Johannes Kyte, leder
Serine Ødejord
Trond Thorsen
Siren Beate Gørbitz
Per Erling Pedersen
Irene Keilen
Reidar Fjellhaug
Robert Waagbø
Torill Irene S Solheim
2011-2015
Nina Follesøy
Frode Eriksen, leder
Lene Dåvøy, permisjon
Serine Ødejord, delvis permisjon
Nils Arne Sæbø
Trond Thorsen
Irene Kjeilen
Reidar Fjellhaug
Linda Aslaug Guttormsen
Sissel Halsne Juvik
Herborg Anna Sygnabere
Fellesrådet
2005-2009
Trond Thorsen, Leder (Strusshamn Menighetsråd)
Bodil Birkenes, Nestleder
(Erdal Menighetsråd)
Connie Haugland, Medlem
(Ask Menighetsråd)
Terje Halvorsen, Medlem
(Herdla Menighetsråd)
Thor Arne Borlaug, Medlem
(Tveit Menighetsråd)
Øyvind Fluge, Medlem
(Askøy Kommune)
Øystein Skauge, Medlem
(Sokneprest)
2009-2011
Strusshamn: Trond Thorsen, leder
Johannes Kyte, vara
Erdal: Inger Hjortland, nestleder
Jack Birkenes, vara
Tveit: Ludvig Johansen
Thor Arne Borlaug, vara
Herdla: Ivar Eidsaa
Helge Heggernes, vara
Ask: Øystein Robbestad
Otto Arne Utkilen, vara
Askøy kommune: Vigleik Stoveland (KrF)
Henriette Danielsen (FrP), vara
Oppnevnt av biskopen: Øystein Skauge
Vidar Haldorsen, vara
2011-2015
Strusshamn: Trond Thorsen, leder Nils Arne Sæbø, vara
Erdal: Bjørg Kråvik Andreassen, nestl
Jack Birkenes, vara
Ask: Johan Bergersen
Merete Havrøy Hansen, vara
Herdla: Kjell Lyder Berland
Jonas Bratli, vara
Tveit: Frode Hanuren
Bjørg Helga Iversen og Thor Arne
Bolaug, vara
Askøy kommune: Vigleik Stoveland
Helge Andreassen, vara
Oppnevnt av biskopen: Harald Forland
Michal Møgster, vara
Sekretariat:
Håkon Andersen, assisterende
kirkeverge og Geir Viksund,
kirkeverge/sekretær for rådet.
Fest for ledere i ungdomsarbeidet
4.2. Ansatte i Den norske kirke Askøy siden forrige
visitas
Oversikt prester i tjeneste Askøy, ansatt av Bjørgvin bispedømme, 2004 – 2015
Øystein Vemund Skauge. Sokneprest i Askøy 2002-2007 og sokneprest i Strusshamn 2007-2011
Tor Dag Kjosavik. Kapellan i Herdla sokn 2002-2007
Egil Hjortland. Kapellan i Askøy 1996-2007. Sokneprest i Tveit 2007-2008 Prostiprest Vesthordland 2008-2013
Trond Egill Moe. Kallskapellan i Askøy 1991-2006.
Vidar Haldorsen. Sokneprest i Erdal 2007-2011
Jan Helge Eggestøl. Konstituert sokneprest i Erdal 2006-2007
Astrid Marie Haugland. Sokneprest i Herdla og Ask 2007Peter Johansen. Sokneprest i Tveit 2008 – . Perioden 2013-2014 delt sokneprest Tveit/ungdomsprest. Fra 2014 permisjon
Hanne Zimmermann Ølberg. 2013-2014 ungdomsprest/sokneprest Tveit. Frå 2014 vikar for sokneprest i Tveit(permisjon)
Michal Møgster. Sokneprest i Strusshamn 2011Harald Forland. Sokneprest i Erdal/koordinerende sokneprest Askøy 2011Einar Ekerhovd. Vikar for sokneprest i Tveit 2014Helge Unneland. Prostiprest Vesthordland 2013 (Kortere vikariater er ikke tatt med)
Ordinasjon av Hanne Zimmermann Ølberg. Fv: Rektor på Misjonshøyskolen: Bård Mæland, Far: Asle Zimmermann, Svigerinne: Margrethe Ølberg,
Hanne Zimmermann Ølberg, Biskop Halvor Nordhaug, Sokneprest Øystein Skauge, Prost i Vesthordland prosti Erling Kopperud, Leder i Askøy
kirkelige fellesråd: Trond Thorsen
11
Kirkelig ansatte, Askøy kirkelige fellesråd pr 1. april 2015
Administrasjon:
Håkon Andersen
Anne Borghild S Andersen
Astrid Overå
Geir Viksund
Menighet:
Anita Skjæveland Erita Gangdal
Erlend Bakke Ine Solbakk
Irene Kleppe Birkeland
Jannicke Monstad Hana
Jolanta Ravnanger
Kjersti Godø Johannessen
Hanne Zimmermann Ølberg
Hanne-Grete Bergersen Rune Øystese
Terje Haugom Anne-Gurine Folgerø Gjøsæter
Sigrun Landro Thomassen
Ingvild Augestad Syvertsen
Pia Merete Melby Arnesen
Liv Hanne Langmoen Almasou
Hermund Rebnord Kirkegård:
Hege Johannesen Geir Kjerpeseth
Leif Magne Ådlandsvik
Tone Blytt
ass. kirkeverge
konsulent
konsulent
kirkeverge
Kateket
Kirketjener
Kirketjener/kirkegårdsarbeider
Kirketjener/ renholdsarbeider
Ungdomsarbeider/menighetspedagog
Diakon
Organist
Kirketjener
ungdomsprest (permisjon)
Kirketjener
Klokker
Organist
Organist
Menighetspedagog/klokker
Menighetspedagog
Menighetspedagog
Ungdomsprest/menighetspedagog - vikar
Kantor
Driftsleder/ anleggsgartner
Arbeidsleder/ fagarbeider
Kirkegårdsarbeider/gartner
Kirkegårdsarbeider/agronom
Sluttet mellom 2004 – 2014
Magnar Runde
Anne-Helene Gjengedal
Gerd Inger Eide Yddal
Ragnhild Tangen
Arve Hansen Haugland
Elise Marie Hansen
Ståle Olsen
Oddbjørn Stubhaug
Jenny Andrine Johansen
Hilde Helene Larsen
John Leonard Sinclair
Oddmund Sagstad
Torstein Berntsen
Arne Strand
Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand
Gro Opsahl Nielsen
Kantor - vikar - 2014-20015
Menighetspedagog - 1999-2014
Kantor -1991-2014
Diakonimedarbeider 2012-2014
Prest/ungdomsprest/kateket 2006-2013
Ungdomsarbeider – 2011-2012
Kateket – 2009-2011
Ungdomsprest 2008 – 2011
Kateket/menighetspedagog 2009-2010
Kirkegårdsarbeider – 2004-2010
Kirkegårdsarbeider – 2009-2010
Administrasjonssjef/kirkeverge 1996-2009
Oppsynsmann for kirkegårdene 1983-2008
Fagarbeider – 2006-2008
Kateket – 2003- 2008
Sekretær 1 – 1982- 2008
12
Erdal kirke
Gunnar Rasmussen
Heidi Irene Nyhammer
Stein Olav Paulsen
Bjarte Mikkelsen
Endre Dåvøy
Kjellaug Klingsheim Monika Viksøy
Kitty Askildsen
Adelheid Larsen Per Børge Hansen
Truls Nygård
Hildur Solheim
Tone Myking Andersen
Kontormedarbeider – 1986-2007
Kirketjener Herdla – 2006-2007
Tensing leder - 2006-2007
Kirkegårdsbetjent – fagarbeider -2005-2007
Ungdomsdiakon – 2003-2007
Konsulent – 2003-2006
Kirketjener/kirkegårdsbetjent 2000-2006
Kirkegårdsbetjent 2002-2006
Kirketjener 1981- 2005
Kirkegårdsbetjent 1995-2005
Kateket 2004-2005
Klokker – 1994 - 2004
Kirketjener - 1995-2003
(Ikke tatt med korte vikariater)
Konsulent Anne Borghild Andersen og
sokneprest Peter Johansen
5. DET ÅNDELIGE LIVET I MENIGHETENE
5.1. Innledning.
Kirkeloven § 9 definerer menighetsrådets oppgaver på denne måten:
«Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og
nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende
betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig
og åndelig nød avhjulpet» Videre heter det: «Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig
undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.»
5. Det åndelige livet i menighetene
5.1. Innledning
Fra en side sett er «det åndelige livet» et indre, usynlig
fellesskap med Gud som former den troendes liv i bønn
og tjeneste, men «det åndelige livet i menighetene»
er også et konkret og synlig fellesskap i gudstjenester
og kirkelige handlinger, diakoni, trosopplæring,
ungdomsarbeid, sang og musikkarbeid etc.
«Usynlig er ditt rike, men synlig er det der hvor
ordet ditt forkynnes og dine gaver er.»
Fra en side sett er «det åndelige livet» et indre, usynlig fellesskap med Gud som
former den troendes liv i bønn og tjeneste, men «det åndelige livet i menighetene» er også
et konkret og synlig fellesskap i gudstjenester og kirkelige handlinger, diakoni,
trosopplæring, ungdomsarbeid, sang og musikkarbeid etc.
«Usynlig er ditt rike, men synlig er det der
hvor ordet ditt forkynnes og dine gaver er.» (Eyvind Skeie 613,v 1 Salmeboka)
I punkt 5.2 får vi kommentarer til menighetsliv og gudstjenesteliv knyttet til hver av
de 5 menighetene. I punktene 5.3 til 5.7. får vi en mer samlet framstilling for hele Askøy
fellesrådsområde når det gjelder trosopplæring, diakoni, ungdomsarbeid, voksenarbeid og
kirkemusikk.
Askøy siden forrige visitas.
Til innledning vil vi kort kommentere noen nøkkeltall for kirkelige handlinger og
gudstjenestedeltakelse for hele Askøy siden forrige visitas.
Antall døpte med foreldre som er medlemmer/
Antall døpte med
foreldre som er medlemmer/tilhørige til kirken.
tilhørige
til kirken
1247 Askøy Døpte i prosent av antall
fødte
82,1
90,6
78,1
79,2
75,4
80
74,6
68,4
72,2
(Eyvind Skeie 613,v 1 Salmeboka)
I punkt 5.2 får vi kommentarer til menighetsliv og gudstjenesteliv knyttet til hver av de 5 menighetene. I punktene 5.3 til 5.7. får vi en mer samlet framstilling for hele
Askøy fellesrådsområde når det gjelder trosopplæring,
diakoni, ungdomsarbeid, voksenarbeid og kirkemusikk.
Til innledning vil vi kort kommentere noen nøkkeltall for
kirkelige handlinger og gudstjenestedeltakelse for hele
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
78,3
66,7
2012
2013
(kilde SSB)
Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre
variasjoner fra år til år. Det er interessant at Askøy ikke
har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene
som en har sett i byer og bynære områder ellers i landet.
13
Foto: Geir Viksund
Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre variasjoner fra år til år. Det er
interessant at Askøy ikke har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene som en
Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre variasjoner fra år til år. Det er
har sett i byer og bynære områder ellers i landet.
interessant at Askøy ikke har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene som en
har sett i byer og bynære områder ellers i landet.
Antall døpte Askøy pr år
Antall døpte Askøy pr år
298
298
275
275
271
282
271
282
308
312
308
312
266
266
289
289
konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer informasjon, se punkt 5.3
275
282
275
282
256
256
Gudstjenestedeltakelse søndager i perioden
Gudstj.deltakere, alle gudstjenester
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
32599
Antall konfirmerte i prosent av antall 15 åringer.
1247 Askøy Konfirmerte i prosent av 15åringer i prosent av 151247 Askøy Konfirmerte
åringer
80,8
80,8
81,7
82,2
81,7
82,2
77,1
77,1
80,4
30347
31720
30821
29263
2004
80,4
80,3
31349
31178 31075
30629
Antall konfirmerte i prosent av antall 15 åringer.
32561 32514
78,4
78,9
78,4
78,9
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Også her varierer tallene i perioden, men uten å vise noen entydig tendens. Den store
Også
heri samlet
varierer
tallene i perioden,
uten
å visemed endring i
nedgangen
gudstjenestedeltakelse
fra 2010 til men
2011 har
sammenheng
77,1
77,1
registeringsmåte for hva man definerer som gudstjeneste. Sett på bakgrunn av den store
75,9
noen
entydig tendens. Den store nedgangen i samlet
71,1
økningen i folketall/medlemmer fra 2004 til 2014 røper tallene at folks deltakelse på
gudstjenester
ikke øker tilsvarende.fra 2010 til 2011 har sammen71,1
gudstjenestedeltakelse
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
heng med endring i registreringsmåte for hva man
Gj.snitt frammøte søndag
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Også her ser vi at oppslutningen holder seg ganske stabilt, men varierer en del fra år til år.definerer
Vi
som gudstjeneste/institusjonsandakt. Sett på
mener at vårt konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer
Også her konfirmerte
ser vi at oppslutningen
holder seg av
ganske
stabilt,15
menåringer
varierer en del fra år til år.bakgrunn
Vi
av den store økningen i folketall/medlemmer
Antall
i prosent
antall
informasjon,
se punkt 5.3
mener at vårt konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer
159,4
fra
2004 til 2014 røper tallene at folks
Også
her se
ser
vi 5.3
atsøndager
oppslutningen
holder seg ganske
informasjon,
punkt
Gudstjenestedeltakelse
i perioden
139,7 deltakelse på
135,2
131,4
126,6 122,9 123,7 125,1 128,9
gudstjenester
ikke øker tilsvarende. 115 117,5
stabilt,
men varierer
eni del
fra år til år. Vi mener at vårt
Gudstjenestedeltakelse
søndager
perioden
80,3
75,9
14
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Også her varierer tallene i perioden, men uten å vise noen entydig tendens. Den store
nedgangen i samlet gudstjenestedeltakelse fra 2010 til 2011 har sammenheng med endring i
registeringsmåte for hva man definerer som gudstjeneste. Sett på bakgrunn av den store
økningen i folketall/medlemmer fra 2004 til 2014 røper tallene at folks deltakelse på
gudstjenester ikke øker tilsvarende.
Gj.snitt frammøte søndag
159,4
135,2
131,4
126,6 122,9 123,7 125,1 128,9
139,7
115
117,5
virke med både barne-, ungdoms- og voksenarbeid på
Follese bedehus. Ellers er mye av menighetenes barneog ungdomsarbeid knyttet til KFUK-KFUM. Og for voksne
er det mye arbeid i samarbeid med Det norske misjonsselskap (NMS). Blant annet har 3 av menighetene avtaler
om misjonsprosjekt i NMS. Strusshamn har misjonsprosjekt gjennom Stefanus-alliansen.
Vi legger merke til at en del kristne familier og ungdommer velger andre forsamlinger og fellesskap enn våre
For Askøy samlet viser tallene en viss nedgang i gjennomsnittlig deltakelse på gudstjenester
For
Askøy samlet viser tallene en viss nedgang i gjenmenigheter i Dnk. Det gjør det aktuelt å spørre: - Hva er
på søndager.
Deltakelse
nattverd
Askøy
i
perioden
2004-2014
nomsnittlig deltakelse på gudstjenester på søndager.
det de savner og ikke finner i våre sammenhenger? Et
annet viktig spørsmål er: Hva slags tiltak og strategier
Deltakelse nattverd Askøy i perioden 2004-2014
har vi i møte med bevisste kristne og familier ellers som
er positive til at barna deltar regelmessig i kirken? For
Nattverdgjester
mer om dette, se punkt 7, om strategi og mål.
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Både Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet har de siste årene blitt mer bevisst på
5184
5169
5088
å bygge egne forsamlinger og framstå som et alterna4878
tivt til Dnk. Vi ser at NLM satser friskt ved å bygge nytt
4833
4818
bedehus/forsamlingshus på Øvre Kleppe. Også indremisjonsforbundet har møter søndag formiddag, de samles i
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Florvåg bedehus. Samtidig erfarer vi at mange har en fot
En viss økning i perioden, men varierer, og nedgang for 2014. Om man studerer tallene for
hverviss
menighet,
viser dette
store variasjoner. Refereri punkt
5,2.
En
økning
av nattverdsgjester
perioden,
men
på bedehuset og en fot i kirken.
Aktuelle utfordringer.
varierer,
og nedgang for 2014. Om man studerer
tiårs perioden
siden 2004
registrerer
vi atstore
flere søndagsskoler,
noen barnekor
tallene forI hver
menighet,
viser
dette
variasjoner.
Hver menighet har sin historie og har funnet sin plass i
og barnelag er lagt ned. Noe nytt arbeidet er også kommet til, men generelt er nok
Referer
punkt
5.2. barnearbeid gått noe tilbake. Strusshamn menighet har et godtden lokale kulturen. Det er for eksempel stor forskjell på
oppslutningen
om kristent
samarbeid og samvirke med både barne-, ungdoms- og voksenarbeid på Follese bedehus.
Strusshamn menighet med drabantbypreg og over 10000
Ellers er mye av menighetenes barne- og ungdomsarbeid knyttet til KFUK-KFUM. Og for
Aktuelle
voksne er detutfordringer
mye arbeid i samarbeid med Det norske misjonsselskap (NMS). Blant annet medlemmer og Herdla kyrkjelyd, der røttene tilbake til
har 3 av menighetene avtaler om misjonsprosjekt i NMS. Strusshamn har misjonsprosjekt
Igjennom
tiårs perioden
siden 2004 registrerer vi at flere sønden gamle kystkulturen med småbønder og fiskere er
Stefanus-alliansen.
dagsskoler,
noentil barnekor
ogfamilier
barnelag
er lagt
ned.
Noe
mye nærmere. Vi vil nå se nærmere på gudstjenestelivet
Vi legger merke
at en del kristne
og ungdommer
velger
andre
forsamlinger
og fellesskap
enn våre
i Dnk. Dettil,
gjørmen
det aktuelt
å spørre:er
- Hva
er det de i hver av menighetene. Sokneprestene har her skrevet
nytt
arbeidet
er menigheter
også kommet
generelt
nok
savner og ikke finner i våre sammenhenger? Et annet viktig spørsmål er: Hva slags tiltak og
oppslutningen
barnearbeid
gått
tilbake.
strategier har vi i møteom
medkristent
bevisste kristne
og familier ellers
som noe
er positive
til at barna hver sine vurderinger i samarbeid med sokneråd/menigdeltar
regelmessig
i
kirken?
For
mer
om
dette,
se
punkt
7,
om
strategi
og
mål.
Strusshamn menighet har et godt samarbeid og samhetsråd.
5459
5412
5306
5296
5332
Både Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet har de siste
årene blitt mer bevisst på å bygge egne forsamlinger og framstå som et alternativt til Dnk. Vi
ser at NLM satser friskt ved å bygge nytt bedehus/forsamlingshus på Øvre Kleppe. Også
indremisjonsforbundet har møter søndag formiddag, de samles i Florvåg bedehus. Samtidig
erfarer vi at mange har en fot på bedehuset og en fot i kirken.
Hver menighet har sin historie og har funnet sin plass i den lokale kulturen.
Det er for eksempel stor forskjell på Strusshamn menighet med drabantbypreg og over
10000 medlemmer og Herdla kyrkjelyd, der røttene tilbake til den gamle kystkulturen med
småbønder og fiskere er mye nærmere. Vi vil nå se nærmere på gudstjenestelivet i hver av
menighetene, sokneprestene har her skrevet hver sine vurderinger i samarbeid med
sokneråd/menighetsråd.
15
5.2. Gudstjenestelivet i menighetene
5.2.1. Ask menighet
Bakgrunn
Ask er en av de to minste menighetene på Askøy. Menigheten ligger på østsiden av Askøy og har ei flott trekirke
som er over 100 år gammel. Like ved ligger et menighetshus eid av en stiftelse. Hop barneskole ligger tvers
over veien. Før Erdal fikk nytt kirkebygg, var Ask hovedmenigheten også for befolkningen på Erdal.
Menighetslivet synlig gjennom gudstjenesten
Menigheten har en visjon om at Jesus Kristus skal være
sentrum i gudstjenesten og i menighetslivet. Alt som
skjer skal sentreres mot gudstjenesten og fra gudstjenesten. Både gjennom møte med Gud og i et levende
fellesskap, er ønsket at mennesker får det de trenger for
å møte hverdagen på nytt.
Barn og unge
Dåpssamtaler og babysang foregår i kirken og leder mot
gudstjenesten. Oppfølging av dåpsbarna innebærer også
en spesiell invitasjon til gudstjeneste for 1 års dåpsbarna. Her blir hvert enkelt barn nevnt og møtt med forbønn. Likeledes mottar de døpte invitasjon til utdeling av
4 og 6 årsbok i gudstjenester. Vi har også hatt 6 års skole
i kirken med avsluttende gudstjeneste. For større barn
er det kirkevandring for 3. klassinger, Tårnagenthelg og
Lysvåkenhelg.
For konfirmantene har vi innskrivingsgudstjeneste
og miniweekend som avsluttes med konfirmantenes
gudstjeneste. Happening med overnatting for ungdom
hadde vi for første gang i 2014. Det hele ble avsluttet
med G19 gudstjeneste (kl.11). Barnekoret Stjernegnisten
og Tweensing deltar i gudstjenester spesielt rettet mot
deres aldersgrupper. KRIK har også deltatt og satt sitt
preg på gudstjenesten. Barnehage og skolegudstjenester
har hatt og har sin naturlige plass.
Misjon, diakoni og skaperverket
Misjonsengasjementet i Ask er et spesielt prosjekt gjennom NMS; Nådehjemmet i Bangkok. Dette synliggjøres
gjennom ofringer, forbønn og informasjon i våpenhuset
og bak i kirken. Lysvåkenhelgene har Nådehjemmet
som tema og får besøk fra NMS-U. Kirkens Nødhjelp`s
fastegudstjenester og Nord/Sør gudstjenester er med på
å løfte blikket utover landegrensene. Høsttakkefest og
diakoniens dag med gudstjeneste og påfølgende middag
er faste årlige arrangemnet. Ask bo- og omsorgssenter blir regelmessig fulgt opp med andakter og gudstjenester. Vi har i mange år hatt forenklet gudstjeneste
som en del av «Pusterom», en samling på kveldstid for
stille kontemplasjon og nattverd. Vi sender spesiell invitasjon til de pårørende til Allehelgensgudstjenesten.
Gudstjenesteteam og kjernemenigheten
Vi startet med gudstjenesteteam etter at den nye gudstjenesteordningen ble innført. Vi har utfordringer med
å rekruttere nye utenfor menighetsrådsmedlemmer. Vi
ser store fordeler med å få flere team og deltakere fra
varierende aldersgrupper.
Fra G19 i Ask kirke
16
Vi har et sterkt ønske om å øke deltagelsen ved ordinære
nattverdgudstjenester. Vi har en liten, men trofast kjerne
ved disse gudstjenestene. Men vi regner også de som
trofast kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene
som en del av menighets kjerne. Til sammen utgjør hvert
enkelt lem Ask menighet. Vi har rom for flere og ønsker
velkommen til et enda større og frodigere mangfold.
kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene som en del av menighets kjerne. Til sammen
Vi harenkelt
et sterkt
om å økeVi
deltagelsen
ved
ordinære
nattverdgudstjenester.
Vi
utgjør hvert
lemønske
Ask menighet.
har rom for
flere
og ønsker
velkommen til et enda
har
en og
liten,
men trofast
kjerne ved disse gudstjenestene. Men vi regner også de som trofast
større
frodigere
mangfold.
kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene som en del av menighets kjerne. Til sammen
utgjør hvert enkelt lem Ask menighet. Vi har rom for flere og ønsker velkommen til et enda
år. Dette
større og frodigere mangfold.
Ask kirke: Deltakere, gudstjenester sønog helligdager
Ask kirke: Deltakere, gudstjenester søn3134
og helligdager
2872
2384
2872
2608
2676
2374
3134
2384
2608
2676
2766
2172
2766
2374
2172
er naturlig siden antallet barnefamilier er økende både i soknet og på Askøy generelt. Se ellers egen
statistikk for hvor mange prosent av kirkens medlemmer på Askøy som blir døpt. Utviklingen når det gjelder
oppslutning om dåp er det naturlig å se samlet for hele
5.2.2. Erdal menighet.
Askøy, fordi mange av ulike grunner velger å døpe i en
menighet
en kort
siden soknet formelt ble opprettet
i 1997. Dette
annenErdal
kirke
ennhar
der
de historie
bor. Konfirmanttallene
reflekteble gjort ved å dele Ask sokn og overføre Florvåg krets fra Strusshamn til Erdal. Første
rer
i hovedsak
størrelsen
i soknet.
byggetrinn
av Erdal kirke,
«småkirken»,på
bleungdomskullene
vigslet i 1995 og gav mange
nye muligheter for
gudstjenester og menighetsliv. Allerede for 20 år siden startet ildsjeler den årlige
KIRKEUKEN I ERDAL, lagt til februar da det første kirkerommet ble vigslet. Med konserter,
Deltakelse
på gudstjenester
sønog helligdag
kulturprogram, temakvelder,
formiddagstreff
og gudstjenester
er dettevarieen årlig storsatsing
Kommentar: Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha sammenheng
medErdal kirke og Erdal menighet på kartet.
som setter
2004
2006
2008
2010
2011
2012
2013
2014
Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha
rer noe. Fra 2013 er felles ungdomsgudstjenester for
2004nye kirke
2006 ble vigslet
2008 i september
2010
2011 Vi gleder
2012 oss2013
at Erdal
2006.
over en 2014
fin økning i
Fra 2004 tilG:19,
2006 brukte
menigheten
lokaler på Erdal
ungdomsskole
som
hele Askøy,
en del
av totaltallet,
uten
disse hadde
sammenheng
med ati 2014.
ErdalI fjor
nyevar
kirke
ble
vigslet
i september
gudstjenestedeltakelsen
det et
snitt
på 84 deltakere
på gudstjenestene.
interimskirke.
Kommentar: Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha sammenheng
med Det er derfor særlig interessant å se hva den nye kirken har betydd for
vært en nedgang. G:19 gir også økning i tallene for
2006. Vi gleder oss over en fin økning i gudstjenestedeltakelsen det
at Erdal nye kirke ble vigslet i september 2006. Vi gleder oss over en fin økning i gudstjenestelivet fra den ble vigslet i september 2006. Antall døpte har gått en del opp og så
vært stabilt i flere år. Dette
antallet
barnefamilier
er økende
både i soknet
nattverdgjester
de er
tonaturlig
sistesiden
årene.
(totalt
11 G:19
for 2014
igudstjenestedeltakelsen
2014. I fjor var det eti 2014.
snittI på
på84
gudstjenestene.
fjor84
vardeltakere
det et snitt på
deltakere på gudstjenestene.
Ask kirke: Nattverdsdeltakere,
gudstjenester med nattverd
Ask kirke: Nattverdsdeltakere,
gudstjenester
med nattverd
1148
og på Askøy generelt. Se ellers egen statistikk for hvor mange prosent av kirkens medlemmer
883
1148
378
883
2004
2006
378
2008
685
669
685
669
2010
2011
611
611
2012
532
532
2013
640
640
2014
med
717
og 547
Manomkan
sidet
atnaturlig å se
på Askøy
somdeltakere
blir døpt. Utviklingen
nårtil
detnattverd).
gjelder oppslutning
dåp er
samlet
for
hele
Askøy,
fordi
mange
av
ulike
grunner
velger
å
døpe
i
en
annen
tallene fra G:19 i noen grad reduserer gjennomsnitt-kirke enn der
de bor. Konfirmanttallene reflekterer i hovedsak størrelsen på ungdomskullene i soknet.
lig frammøte søn- og helligdager, men samtidig øker
Deltakelse på gudstjenester søn- og helligdag varierer noe. Fra 2013 er felles
gjennomsnittlig
deltakelse i nattverden. Ellers kan vi
ungdomsgudstjenester for hele Askøy, G:19, en del av totaltallet, uten disse hadde det vært
en nedgang.
G:19 gir
tallene for inattverdgjester
de to siste årene. (totalt
legge
merke
tilogså
enøkning
stori økning
antall nattverdgjester
i 11
G:19 for 2014 med 717 deltakere og 547 til nattverd). Man kan si at tallene fra G:19 i noen
tidsperioden.
I Erdal kirke
bruker
vi normalt
altergrad reduserer gjennomsnittlig
frammøte
søn- og helligdager,
menikke
samtidig
øker
gjennomsnittlig
i nattverden.
Ellers kan
vi legge
til en gjør
stor økning
ring
under deltakelse
nattverden,
en faktor
som
vi merke
erfarer
det i antall
nattverdgjester i tidsperioden. I Erdal kirke bruker vi normalt ikke alterring under
lettere
for
å delta.
nattverden,
en flere
faktor som
vi erfarer gjør det lettere for flere å delta.
Erdal kirke: Deltakere, gudstjenester
søn- og helligdager
Kommentar: Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp i 2008. Det er
2004at en nedadgående
2006
2008 trend
2010
2011i 2014.2012
2013
2014
positivt
ble snudd
Kommentar: Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp i 2008. Det er
positivt at en nedadgående trend ble snudd i 2014.
Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp i
5124
5015
2008. Det er positivt at en nedadgående trend ble snudd i 2014.
4255
3683
4754
5196
4681
2930
5.2.2. Erdal menighet
Erdal menighet har en kort historie siden soknet formelt ble opprettet i 1997. Dette ble gjort ved å dele Ask
sokn og overføre Florvåg krets fra Strusshamn til Erdal.
Første byggetrinn av Erdal kirke, «småkirken», ble vigslet i 1995 og gav mange nye muligheter for gudstjenester
og menighetsliv. Allerede for 20 år siden startet ildsjeler
den årlige KIRKEUKEN I ERDAL, lagt til februar da det
første kirkerommet ble vigslet. Med konserter, kulturprogram, temakvelder, formiddagstreff og gudstjenester
er dette en årlig storsatsing som setter Erdal kirke og
Erdal menighet på kartet.
Fra 2004 til 2006 brukte menigheten lokaler på Erdal
ungdomsskole som interimskirke. Det er derfor særlig interessant å se hva den nye kirken har betydd for
gudstjenestelivet fra den ble vigslet i september 2006.
Antall døpte har gått en del opp og så vært stabilt i flere
2004
2006
2008
2010
2011
2012
2013
2014
Erdal kirke: Nattverdsdeltakere,
gudstjenester med nattverd
1197
948
813
1259
1382
1447
895
333
2004
2006
2008
2010
2011
2012
2013
2014
Gudstjeneste-team: En viktig faktor for å gjøre gudstjenesten relevant og god for
Gudstjeneste-team:
En viktig faktor for å gjøre
mange er gudstjeneste-teamene der frivillige deltar i en fast turnus som medliturger, har
ansvar
som
dåpsverter,
lager
kirkekaffe
etc. Videre
er konfirmantene
etter tur også med som
gudstjenesten relevant og god
for mange
er gudsministranter sammen med de voksne frivillige. Den nye gudstjenesteordningen fungere bra
tjeneste-teamene
derpåfrivillige
deltar
i en fast turnus
sett i lys av dette, med sin vekt
involvering og
deltakelse.
som medliturger,
har
ansvar
som
dåpsverter,
lager
God oppslutning om familiegudstjenester. Det er verdt å merke
seg at det i 2014 var
5
familiegudstjenester
med
729
deltakere
som
gir
et
gjennomsnitt
på
146,også
en god del høyere
kirkekaffe etc. Videre er konfirmantene etter tur
enn gjennomsnittstallene for alle søn- og helligdager. Om vi lykkes med å få på plass flere
med
som ministranter
sammen med
de samle
voksne
trosopplæringstiltak
med gudstjenestedeltakelse,
kan dette
enda frivillige.
flere til
familiegudstjenester. Et eksempel er familiegudstjenesten i januar 2015 med «Lys Våken».
Den nye gudstjenesteordningen fungere bra sett i lys av
dette, med sin vekt på involvering og deltakelse.
17
God oppslutning om familiegudstjenester
Det er verdt å merke seg at det i 2014 var 5 familiegudstjenester med 729 deltakere som gir et gjennomsnitt
på 146, en god del høyere enn gjennomsnittstallene for
alle søn- og helligdager. Om vi lykkes med å få på plass
flere trosopplæringstiltak med gudstjenestedeltakelse,
kan dette samle enda flere til familiegudstjenester. Et
eksempel er familiegudstjenesten i januar 2015 med
«Lys Våken».
lokale for bl.a. søndagsskule, kyrkjekaffi, barne- og
ungdomsarbeid, og anna kyrkjelydsarbeid. Vi får i dag
disponere det gamle skulehuset, som kommunen eig på
Herdla. Med velvilje hos dei som driv bedehus lenger sør
i soknet, kan vi der invitere til m.a. 6 årsskule.
Livet i kyrkjelyden vert synleg gjennom gudstenesta
Livet i kyrkjelyden er i stor grad basert på dette grunnleggjande; at gudstenesta skal vere sentrum i kyrkjelyden.
Barn og Unge. Skaparverket
Dåpssamtalar og babysong går føre seg i kyrkja og leier
inn mot gudstenesta. Det blir sendt invitasjon til 1 års
dåpsbarn og namna deira blir tekne med i forbøna i
gudstenesta. Kyrkjevandring for 3. klassingane hjelper
borna til å bli kjent med kyrkjerommet og dei som har
sitt arbeid i kyrkja og på kyrkjegarden. Vi har både barnehage og skulegudstenester.
G19 i Erdal kirke
5.2.3. Herdla kyrkjelyd
Bakgrunn
Herdla er ein av dei to minste kyrkjelydane på Askøy.
Kyrkja har ein fantastisk nydeleg plassering heilt nord
i Herdla sokn, på Herdla øy, og vert kalla «Øygardskatedralen» på folkemunne. Ho har ei lang og ærverdig
historie som går tilbake til 1100 talet. Jamfør punkt 4.c.
Vi deler ut 4 årsbok i gudsteneste. 6 årsskule, når vi
får gjennomført det, vert avslutta med gudsteneste og
utdeling av 6 årsbok i gudsteneste kvart år. Kyrkjelyden
har arrangert Tårnagenthelg og Lys Vaken heilt sidan
starten. Begge tiltaka byggjer i høg grad opp til gudstenedeltaking. Denne våren vert også ei G:19-gudsteneste
lagt til Herdla.
Det er ein godt innarbeidd tradisjon å samlast til felles
familiegudstgudsteneste i Herdla kyrkje for heile Askøy
pinsedag. Etterpå er det sosialt fellesskap med grilling
for både store og små. Konfirmantane vert innskrivne i ei
gudsteneste og presentert ved ei lysmesse i adventstida.
Dei deltek også med ministrant-oppgåver både på
Det er ei stor utfordring for kyrkjelyden at kyrkja, frå å
liggje i sentrum i den tidlegare kommunen, no ligg heilt
i ytterkanten av soknet og heilt nord på Askøy. Sparsam
offentleg transport gjer at kyrkjelyden i stor grad må basere seg på privat kjøring. Dette gjeld spesielt på søndagane, der det går buss berre 2 gonger om dagen. Bussrutene korresponderer ikkje med gudstenestetidene.
Kyrkjelyden manglar i tillegg eit godt og tenleg kyrkjelydshus. Dette er ein stor utfordring. Det er i gang
arbeid med planar om utviding av kyrkjegardsarbeidarane sitt hus rett ved kyrkja. Ynskje er å få gode og tenlege
18
Foto: Marit Hommedal
Lys vaken i Herdla kyrkje
gudstenestene i Herdla kyrkje, Fromreide Eldresenter og
på friluftsgudsteneste på skaparverkets dag på Fortet.
Med dette synleggjer vi også gjennom gudstenesta at vi
er grøn kyrkjelyden. Den sist nemnte gudstenesta er og i
godt samarbeid med Herdla Museum og er godt synleg i
lokalsamfunnet.
Kjernekyrkjelyden
Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan
kvar helg, og har normalt dåp og nattverd annan kvar
gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje om at alle uansett skal finna sin heim i kyrkja. Gudstenestene skal vere
det pulserande sentrum i kyrkjelyden som ingen vil vere
for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar,
men visjonen og Jesu bod gjev frimod og retning.
Misjon og diakoni
Misjonsinformasjon er også viktig i gudstenestelivet. Vi
har besøk av misjonæren «vår» Leif Heggernes på gudsteneste kvar 1. juledag. Misjonsprosjektet er også fast
med i forbøna. Nord/sør-gudstenester høyrer med, og
vi har og fastegudsteneste med tema knytta til Kirkens
Nødhjelp sin fasteaksjon. Vi arrangerar også diakoniens
I Strusshamn menighet er det et utbredt ønske om å
dag med gudsteneste og påfølgjande middag. Likeeins
satse på gudstjenestene, samtidig som det er et stort
vert 50 års konfirmantar invitert til gudsteneste med på- engasjement rundt gudstjenestene. En trofast og solid
følgjande middag. På Helgemessesøndag blir pårørande
menighetskjerne går jevnlig til gudstjeneste. Yngre vokstil dei som har gått bort sidan siste helgemesse spesielt
ne utgjør en større del av disse enn det som er vanlig.
inviterte.
Om sommaren har vi opa kyrkje for den einskil- Barnefamilier er relativt få. Men mange unge deltar,
Kjernekyrkjelyden. Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan kvar helg, og har
normalt
dåp
og
nattverd innom.
annan kvarPusteromsgudstenester
gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje
om at alle siden konfirmantene skal møte et visst antall ganger til
de som vil kome
høyrer
uansett skal finna sin heim i kyrkja. Gudstenestene skal vere det pulserande sentrum i
også
med.
kyrkjelyden
som ingen vil vere for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar, menen vanlig gudstjeneste, som en del av konfirmanttiden.
visjonen og Jesu bod gjev frimod og retning.
De gjør også tjeneste som ministranter etter turnus,
Kjernekyrkjelyden. Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan kvar helg, og har
normalt dåp og nattverd annan kvar gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje om at alle
uansett skalHerdla
finna sin heim
i kyrkja.
Gudstenestenegudstenester
skal vere det pulserande sentrum i og har da oppgaver i gudstjenesten alt etter det hva de
kyrkje:
Deltakarar,
kyrkjelyden som ingen vil vere for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar, menønsker og mestrer.
søn- og heilagdagar
5.2.4. Strusshamn menighet
visjonen og Jesu bod gjev frimod og retning.
Herdla kyrkje:3625
Deltakarar, gudstenester
3298
3220
3061
3047
søn- og heilagdagar
2665
Det er gudstjeneste hver søndag, bortsett fra i ferietiden
om sommeren. Med tanke på involvering, har vi i alt
2775
2541
åtte gudstjenesteteam, med i overkant av 50 medlem3625
mer som tjenestegjør i en turnus. Vi har som mål å ha
3298
3220
3061
3047
2775
2665
2541
søndagsskole under hver gudstjeneste, bortsett fra de
2004
2006
2008
2010
2011
2012
2013
2014
gangene målgruppen er barn og unge. Med tanke på
sakramentsforvaltning, har vi nattverd og dåp annenhver
Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år.
Kommentar: Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år, men frå 2010 er tendensen
gudstjeneste. Vi har en gudstjeneste i måneden med
Tendensen
er
ein
viss
nedgang
frå
2010,
men
positivt
ein nedgang.
2004
2006
2008
2010
2011
2012
2013
2014
målgruppe barn og unge, som kalles storfamiliegudsmed auke i 2014.
Herdla kyrkje: Nattverddeltakarar, i
tjeneste.
Kommentar: Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år, men frå 2010 er tendensen
ein nedgang.
gudstenester med nattverd
Herdla kyrkje:
Nattverddeltakarar,
i
782
773
682
gudstenester med719nattverd
595
467
782
773
2008
2010
682
2004
467
2006
528
313
719
595
2011
2012
528
2013
2014
313
Kommentar: Oppslutninga om nattverden viser ein stor tilbakegang frå 2008 til 2014.
Forklaringa er nok at få nye finn sin plass ved nattverdbordet etter kvart som det tynnest i
rekkjene
2004 av eldre
2006 trufaste
2008nattverdgjester.
2010
2011
2012
2013
2014
Kommentar: Oppslutninga
om nattverden
viser
stor tilbakegang
frå 2008
Oppslutninga
om nattverden
viser
eineinstor
tilbakegang
frå til 2014.
Forklaringa er nok at få nye finn sin plass ved nattverdbordet etter kvart som det tynnest i
2008
til av
2014.
Forklaringa
er nok at få nye finn sin plass ved
rekkjene
eldre trufaste
nattverdgjester.
nattverdbordet etter kvart som det tynnest i rekkjene av eldre
trufaste nattverdgjester.
Foto: Sigrun Landro Thomassen
Middag på en hverdag i Strusshamn kirke.
19
Strusshamn menighet. Deltakere,
gudstjenester søn- og helligdager
Kristi himmelfartsdag har vi friluftsgudstjeneste med
nattverd (intinksjon) på Mizpa, som er en vigslet møteplass/stevneplass. På 17. mai holder presten en appell
og forbønn med Fader vår som avsluttes med velsignelse, i forbindelse med kransepålegging ved minnesteinen
utenfor kirken. Dette skjer i samarbeid med FAU, Strusshamn barneskole og skolekorpset. Dette fungerer godt.
Ny liturgi ble innført av menighetsrådet våren 2012. Dette skapte ikke den store entusiasmen. Ny salmebok har
blitt innført, og mange setter pris på bokens fylde, både
som personlig oppbyggelse og menighetens felles salmebok. Menighetsrådet har oppnevnt et gudstjenesteutvalg som skal fokusere på innhold, uttrykk og virkemiddel i gudstjenesten og ha sin oppmerksomhet spesielt på
gudstjenester der målgruppen er barn og unge. Menigheten har 30% stilling som klokker. Arbeidsoppgaver er
knyttet til administrasjon av søndagsskolen, teamene og
gudstjenestene for målgruppen barn og ungdom, i tillegg
til å være sekretær i gudstjenesteutvalget.
der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet
11111
rett»
(CA VII).
fellesskapet trer 10113
mest synlig frem i
10081 Dette
9732
9275
9052
8850
nattverdssøkningen. Den offisielle nattverdsstatistikken
tar med alle nattverdsgudstjenester i soknet, slik at den
ikke fanger opp eksplisitt nattverdssøkningen i søn- og
helligdagsgudstjenestene. Inntrykket er vel at nattverds2004
2006
2012
2013
2014
søkningen
holder2008
seg på2010et stabilt
nivå.
Vi har
også
nattverd i enkelte gudstjenester for barn og ungdom, da
som intinksjon.
Antall nattverdsdeltakere i
Strusshamn
2491
2189
1808
2004
2293
2224
2238
2012
2013
2014
1790
2006
2008
2010
5.2.5.Tveit menighet
Gudstjenestedeltakelsen på søn- og helligdager har hatt
en viss tallmessig nedgang siden sist visitas. I 2004 var
det 11111 som gikk til gudstjeneste på søn- og helligdager. I 2014 var det 9275. I 2004 var det 137 dåp i
I Tveit sokn har det de siste årene vært stor tilflytting.
Strusshamn kirke, mens det i 2014 var 77 dåp. Denne
Mange barnefamilier har flyttet til området. Vi ser av
forskjellen kan forklare noe av den tallmessige nedganstatistikken at dåpsprosenten er høy, men vi har en utgen på antall deltakere det året, og også i årene i etterfordring med å integrere dåpsbarna og deres familie i et
fanger opp eksplisitt nattverdssøkningen i søn- og helligdagsgudstjenestene. Inntrykket er
kant
av
2004.
Hvis
en
tar
disse
forholdene
i
betraktning
pulserende menighetslivet. Dette vil menighetsrådet ta
vel at nattverdssøkningen holder seg på et stabilt nivå. Vi har også nattverd i enkelte
gudstjenester
for
barn
og
ungdom,
da
som
intinksjon.
kan en trygt si at oppmøtet til gudstjenestene har hatt en tak i i tiden som kommer. Vi ser at gudstjenester med en
forsiktig økning de siste årene.
profil som favner hele familien og alle generasjoner er
de som er best besøkt i menigheten. Dette må få betydning for hvilke gudstjenester menigheten legger opp til.
Strusshamn menighet. Deltakere,
gudstjenester søn- og helligdager
11111
2004
10081
2006
9732
2008
10113
8850
9052
2010
2012
2013
9275
2014
Vi har delt opp kirkemedlemskap og gudstjenestesøkning i to hovedkategorier, folkekirke og trosfellesskap. Noen Antall
vil vektlegge
den brede «folkekirken»
som et
nattverdsdeltakere
i
Strusshamn
hovedanliggende, andre
trosfellesskapet. Antall kirkelige
handlinger sett i forhold til befolkningstallet er relativt
høyt, og sier noe om den2491posisjonen kirken har. Men
2293
2238
2224
2189
kirken
er også i sin
kjerne «Forsamlingen av de hellige
1808
1790
20
2004
2006
2008
2010
2012
2013
Også i Tveit menighet er ordningen med gudstjenesteteam og konfirmant-ministranter godt innarbeidet. Dette
har stor betydning for gudstjenestelivet.
Det er en markert forskjell i type gudstjenester i Tveit.
Familiegudstjenester og gudstjenester med dåp er ofte
2014
Foto: Randi Torgersen
Fra uttdeling av 6 årsbok i Tveit kirke – august 2014.
Dette semesteret ble det også nystart av barnekor i menigheten og babysang. Svært
mange barn er blitt aktivt med her. Her ser vi et stort potensiale til å skape fellesskap for
nettopp barnefamiliene i menigheten.
godt besøkt, mens gudstjenester der det ikke er dåp,
men bare nattverd, er lite besøkt. Den «harde» gudstjenestekjerne som samles til disse gudstjenestene er
liten. Familier som bringer sine barn til dåpen sier ofte
at det var en flott opplevelse. En sa det slik: «Vi kommer
gjerne tilbake til kirken - neste gang vi skal ha dåp!»
Vår utfordring som menighet er å bygge bro mellom
disse gudstjenestene og få barnefamilier til å komme
til gudstjeneste selv om de ikke har dåp. Et grep som er
gjort dette året er å åpne for dåp også på gudstjenester
der det er nattverd. Det er også søndagskole hver gang
det ikke er familiegudstjeneste.
Tveit kirke: Deltakere, gudstjenester
søn- og helligdager
4529
2004
4627
2006
4962
2008
4876
4614
2010
2011
4097
2012
2013
3765
2014
Nattverdsdeltakere, gudstjenester med
nattverd
710
651
598
506
Dette semesteret ble det også nystart av barnekor i menigheten og babysang. Svært mange barn er blitt aktivt
med her. Her ser vi et stort potensiale til å skape fellesskap for nettopp barnefamiliene i menigheten.
4161
590
478
450
286
2004
2006
2008
2010
2011
2012
2013
2014
5.3. Dåpsopplæring/trosopplæring
Fra dåpsopplæring og konfirmantundervisning til trosopplæring i 2014
«Framtiden kommer ikke av seg selv
– den skaper vi sammen»
Trosopplæringsutvalget for Askøy består av en representant for hver menighet og to fra Strusshamn. Kateketen
er sekretær. Utvalget hadde som sitt store prosjekt i
2014 å invitere foreldre på Askøy til å si hva de ønsker for
barna på Askøy og hva kirken kan gjøre for barna nå når
vi har fått statlige trosopplæringsmidler pr. døpte barn.
Tilbudet var et gratis opphold på Westland hotel i Lindås
fra 18.-19.oktober og mange ansatte var med i tillegg til
en god del som vanligvis deltar på arrangement i menighetene og noen andre. Hovedinntrykket er at helgen
skapte energi hos de 40 som deltok og ikke tilsiktet kan
det nå bli tilbud om barnekor på Tveit og Herdla, gruppe
for konfirmanter med skilte foreldre og motivasjon for
dem som driver med «Stjernegnisten» korarbeid på Ask.
Rune Øystese ledet oss gjennom en god prosess og filosof Henrik Syse inspirerte med foredraget «Framtiden
kommer ikke av seg selv – den skaper vi sammen».
Det som sitter igjen er folks ønske om en inkluderende
gudstjeneste for alle med mer variasjon i musikk, der
alle, men særlig barna blir sett og tatt imot som gudstjenestedeltakere. I tillegg ønsket folk om mulig å knytte
noe trosopplæring til det kontinuerlige arbeidet for barn
og unge i menighetene.
Ledergjengen på konfirmantleir på Kongshaug i 2014
Konfirmantarbeidet på Askøy er også en del av
trosopplæringen
Konfirmantarbeidet ledes og administreres av kateketen.
Det er sokneprestene som har ansvar for den lokale
21
konfirmantundervisningen. På Askøy utgjør leir halvBabysangkurs ble drevet av kantor alene, men er fra
parten av konfirmantundervisningen.
2014 lagt inn i arbeidet til menighetspedagogene.
Menighetene organiserer hvert år før påske innsamling
til Kirkens Nødhjelps der konfirmanten deltar.
Fadderhilsen i posten er en håndsrekning til hjemmet
Ministranttjenesten har erstattet en egen samtalei arbeidet med å gi barnet mulighet til å leve og vokse i
gudstjeneste for konfirmanter. Målet er å integrere
den kristne tro
konfirmantene i menigheten og la dem bli kjent med
Alle døpte får rundt 1-års dåps dag brev til foreldrene om
folk i teamene. Vi registrerer at de fleste foreldre slipat den valgte kontaktfadderen nå har fått et brev fra den
per av konfirmanten sin utenfor kirken når de skal på
lokale menigheten med en hilsen i anledning dåpsdagen.
Menighetene
organiserer hvertutenom
år før påskeinnskrivingsinnsamling til Kirkens
Nødhjelps der konfirmanten
gudstjeneste
presentasjons
– og
Denne anbefales det å markere når fadderen kommer på
deltar.
konfirmasjonsgudstjenestene. Å samle familien på konbesøk. Kontaktfadder får hilsen til 1, 2 og 3 års dåpsdag.
firmasjonsgudstjenesten er en viktig del av feiringen av
Nesten alle døpte barn på Askøy har kontaktfadder. En
Ministranttjenesten har erstattet en egen samtalegudstjeneste for konfirmanter. Målet er å integrere
konfirmanten.
Vi
har
derfor
flere
konfirmasjoner
også
på
del post kommer i retur grunnet flytting.
konfirmantene i menigheten og la dem bli kjent med folk i teamene. Vi registrerer at de fleste
foreldre slipper
av konfirmanten
sinplass
utenfor kirken
når gjestene.
de skal på gudstjeneste
innskrivingslørdager,
for å få
til alle
Sværtutenom
få blir
med
presentasjons – og konfirmasjonsgudstjenestene. Å samle familien på konfirmasjonsgudstjenesten er
menighetsarbeid
etter
en viktig idel
av feiringen av konfirmanten.
Vi konfirmanttiden.
har derfor flere konfirmasjoner også på lørdager, for å
Mottatt 4-årsbok
få plass til alle gjestene. Svært få blir med i menighetsarbeid etter konfirmanttiden.
57
Konfirmanter i de 5
menighetene i Askøy 2014
50
39
31
94
93
86
17
ASK
39
25
ASK
TVEIT
HERDLA
Konfirmanter 2014 Antall
ERDAL
TVEIT
HERDLA
Mottatt 4 årsbok Antall 4 åringer
STRUSSHAMN
Konfirmanter 2014 prosent
21
5
86
64
31
37
33
125
98
50
ERDAL
STRUSSHAMN
Prosent av døpte
I Strusshamn prøvde vi ut «mini-gudstjeneste» for 4-åringer kl. 13.00 -13.30 den 16.nov. 2014 siden
det er vanskelig å gi 4-åringene nok oppmerksomhet i en vanlig familiegudstjeneste med dåp. Dette
fungerte godt med 30 frammøtte 4 –åringer og andre barn i tillegg til familie.
I Strusshamn prøvde vi ut «mini-gudstjeneste» for
Det har siden 1999 vært ansatt dåpsopplæringskonsulent med senere tittel menighetspedagog 4-åringer kl. 13.00 -13.30 den 16.nov. 2014 siden det
Førsteklasses lørdag og utdeling av 6-årsbok på skolestart -gudstjeneste søndag
som har organisert dåpsopplæring i menighetene.
To nye menighetspedagoger
i tjeneste vednok
skolestart
høsten 2014.
Det har siden 1999 vært ansatt dåpsopplæringser vanskelig åblegiinnsatt
4-åringene
oppmerksomhet
i en
Fortsatt er det dåpssamtale torsdag kveld før dåpsdagen med presten og en lokal dåpsvert. Denne
Ask: Lørdagsprogrammet ble slått sammen med Tveit p.g.a liten oppslutning. På søndag fikk 5 barn
med
senere
tittel på.
menighetspedagog
vanlig
familiegudstjeneste
med
dåp. Dette
fungerte
samtalen konsulent
arbeider vi nå med
å finne
form og innhold
Deretter er det systematisertsom
utsending
bok av
+ 4 senere.
Erdal:
13 barn – 25% i målgruppen.
Strusshamn:
24 på lørdag
og 36 pågodt
søndaghilsen til de tre første dåpsdagene og invitasjon til å motta 4- og 6 -års bok.
26% .Tveit:
Lørdag
deltok
2 barn – søndag
12 barn -13%.
Herdla
med
4 barni i-12%
i målgruppen.
har organisert dåpsopplæring i menighetene.
med
30
frammøtte
4
–åringer
og
andre
barn
tillegg
til
Våren 2014 deltok 10 barn på Ask kirke sin seksårsskole/dåpsskole med 7 samlinger. Ask har derfor
Babysangkurs ble drevet av kantor alene, men er fra 2014 lagt inn i arbeidet til
totalt.
Fortsatt er det dåpssamtale torsdag kveld før dåpsda-best oppmøte
familie.
menighetspedagogene.
gen med presten og en lokal dåpsvert. Denne samtalen
Tårnagenthelg
for 8 åringer ble bare arrangert i Ask i 2014 med 9 barn, 31% av målgruppen.
Fadderhilsen i posten er en håndsrekning til hjemmet i arbeidet med å gi barnet mulighet
til å
arbeider
vi nåtromed å finne form og innhold på. Deretter
Førsteklasses lørdag og utdeling av 6-årsbok på
leve og vokse
i den kristne
“Etter
i Erdal kirke ble sattsøndag
i gang av en gjeng unge pensjonister høsten
erfårdet
utsending
av athilsen
tilkontaktfadderen
de tre første
Alle døpte
rundtsystematisk
1-års dåps dag brev
til foreldrene om
den valgte
nå har
fått skoletid-klubben”
etskolestart -gudstjeneste
2012. Barn, foreldre og Erdal skole er svært fornøyd med tilbudet. Deltakerantallet har ligget på 30brev fra den lokale menigheten med en hilsen i anledning dåpsdagen. Denne anbefales det å markere
aktiviteter
har vært organisert lokalt, mens
trosopplæring
organiseres
dåpsdagene og invitasjon til å motta 4- og 6 -års bok. 40. MåltidToognye
menighetspedagoger
bleprogrammet
innsatt for
i tjeneste
ved
når fadderen kommer på besøk. Kontaktfadder får hilsen til 1, 2 og 3 års dåpsdag. Nesten alle
av døpte
menighetspedagog.
barn på Askøy har kontaktfadder. En del post kommer i retur grunnet flytting.
skolestart høsten 2014.
Ask:
ble slått
sammen
“Lys våken”
forLørdagsprogrammet
11 åringer har vært godt gjennomført
i Ask
og Herdla i med
regi av Tveit
soknepresten i
flere år - for 2014 er tallene slik:
p.g.a liten oppslutning. På søndag fikk 5 barn bok + 4
Ask: 11 barn (50% av de døpte) Ansatte: 3 kvinner, ulønnede: 4 kvinner og 3 menn. Erdal: jan.
2015 medsenere.
35 barn (60%)
og ca. 13
20 medhjelpere
Tveitav
:35målgruppen.
barn (47% av de døpte)
Ansatte: 2 kvinner
Erdal:
barn, 25%
Strussog 1 mann (presten), ulønnede: 3 kvinner og 1 mann. Herdla: 10 barn (31 % av de døpte) Ansatte:2
hamn:
på lørdag
søndag, 26% .Tveit: Lørdag
kvinner og
1 mann, 24
ulønnede:5
kvinner og
og 236
ungepå
menn.
Erfaringen tilsier at det trengs mange villige hender, gode rutiner og nattevakter som oppfyller kravet
deltok 2 barn – søndag 12 barn, 13%. Herdla med 4 barn
om barneomsorgsattest. Dette må det jobbes videre med.
i, 12% av målgruppen. Våren 2014 deltok 10 barn på Ask
Kontinuerlig
arbeid
barna i menighetene er svært begrenset
tanke på hvorAsk
mange som
kirke
sinfor
seksårsskole/dåpsskole
med med
7 samlinger.
deltar - med tall fra 2014
hari menighetene
derfor best
totalt.
Barnekorene
er et oppmøte
viktig arbeid for
barn og samtidig i mange tilfeller et verdifullt
møtested for foreldre. “Stjernegnisten” og «Tweensing» i Ask (43 barn), “Miniglimt” i Erdal,( 25
barn) ,“Superkids” og “Koret på sporet” (På Follese bedehus)(50 barn) i Strusshamn er gode miljøer
Tårnagenthelg for 8 åringer ble bare arrangert i Ask i
2014 med 9 barn, 31% av målgruppen.
Foto: Sigrun Landro Thomassen
Småbarnssang i Strusshamn kirke
22
“Etter skoletid-klubben” i Erdal kirke ble satt i gang av
en gjeng unge pensjonister høsten 2012. Barn, foreldre
og Erdal skole er svært fornøyd med tilbudet. Deltakerantallet har ligget på 30-40. Måltid og aktiviteter har
vært organisert lokalt, mens programmet for trosopplæring organiseres av menighetspedagog.
På Tveit startet nytt barnekor opp i januar med 50 barn
og 30 voksne på første samling. I Strusshamn skal det
arrangeres middag på en hverdag hver gang Superkids
har øvelse fra vinterferien og til sommeren. Det startes
også opp ”fredagsklubb” for 4.-7.klasse.
Oppsummering og utfordringer
Det er 3 stillinger fordelt på to hele pluss en i 20% som
er lønnet av trosopplæringsmidler. I tillegg er også kateketen en del av trosopplæringen og er leder for teamet.
I forhold til at dåpsopplæring er overtatt av menighetene
på Askøy, er dette en begrenset lærerressurs. Det er
5 ulike menigheter med stor tilflytting i Strusshamn og
Tveit. Utfordringen blir å motivere foreldrene til trosopplæring i hjemmet og tilby noen samlinger der foreldre
og menighet sammen lærer barna å leve og vokse i den
kristne tro.
Etter skoletid i Erdal kirke
“Lys våken” for 11 åringer har vært godt gjennomført
i Ask og Herdla i regi av soknepresten i flere år - for
2014 er tallene slik:
Ask: 11 barn, 50% av målgruppen. Erdal: jan. 2015 med
35 barn, 60% av målgruppen. Tveit: 35 barn, 47% av målgruppe. Herdla: 10 barn, 31 % av målgruppen.
Erfaringen tilsier at det trengs mange villige hender,
både ansatte og frivillige, og nattevakter som oppfyller
kravet om barneomsorgsattest. Dette må det jobbes
videre med.
Kontinuerlig arbeid for barna i menighetene er svært
begrenset med tanke på hvor mange som deltar - med
tall fra 2014
Barnekorene i menighetene er et viktig arbeid for barn
og samtidig i mange tilfeller et verdifullt møtested for
foreldre. “Stjernegnisten” og «Tweensing» i Ask, “Miniglimt” i Erdal,“Superkids” og “Koret på sporet”, på Follese bedehus. I Strusshamn er det gode miljøer der barna
samles hver eller annenhver uke. Alle barnekorene er
med på gudstjenester, men ikke alle barna kommer på
søndagen selv om de går i koret. Erdal kirke er også
base for første Florvåg speidergruppe som driver godt.
Det er søndagsskole i Strusshamn kirke ved de fleste
gudstjenester. Mange barn deltar også på søndagsskolen
når de er med i dåpsfølget.
Framtiden skaper vi sammen - og trosopplæringen er et
fellesprosjekt. Foreldrene må inviteres på banen.
Det er ca. 50 ulønnede medarbeidere involvert i trosopplæringsarbeidet. Ca. 15 nye i 2014.
Her må også fadderne utfordres til å være med, for de
fleste barn på Askøy har en kontaktfadder. Skal noe av
trosopplæringen knyttes til kontinuerlige tiltak er det en
forutsetning at menighetene har slike tiltak. Det er langt
færre enn før som vil binde seg til å drive kontinuerlig
arbeid. «Etter skoletid» i Erdal er et godt eksempel på
et tiltak som mange sto sammen om å starte opp og som
er populært i målgruppen.
Trosopplæring skal være knyttet til fellesskapet i menigheten selv om det ikke er plass til at alle tiltak er knyttet
til gudstjenesten søndag kl. 11.
At familiene kjenner seg velkomne i kirken på dåpsdagen er nødvendig. Derfor begynner trosopplæringen
med dåpssamtalen og det er en utfordring å skape gode
relasjoner med foreldrene og motivere dem til å hjelpe
barna å leve og vokse i den kristne tro. Det er satt i gang
babysangkurs i alle kirkene våren 2015 –med så langt 62
påmeldte.
23
5.4. Diakoni
Diakoniens oppgave, å være kirkens omsorgstjeneste,
er en utfordring full av gode ønsker og intensjoner. På
Askøy har vi hatt soknediakon i full stilling siden høsten
2003. Stillingen er finansiert av Askøy kirkelige fellesråd.
•
•
•
Diakoniplaner og diakoniutvalg
Det er diakoniplaner i alle menighetene. Diakoniplanene
blir evaluert og revidert sammen med menighetsrådene
hvert 2. eller 3. år. Vi har diakoniutvalg i 4 av menighetene. Herdla kyrkjelyd har ikke hatt diakoniutvalg de 2 siste
årene. En representant for hvert diakoniutvalg er med i
AU for diakonien på Askøy. AU har de siste årene arrangert en inspirasjonssamling for diakonitvalgsmedlemmer og andre interesserte i vårhalvåret. I høstsemesteret
forsøker vi å arrangere en storsamling, som f.eks.
temakveld om sorg, (2014) Diakoniutvalgene hjelper til
med det praktiske under tilrettelagte gudstjenester som
vi har 4 ganger i året. AU arrangerer også stor adventsfest for psykisk utviklingshemmede i desember.
Grønn menighet
Herdla, Ask og Erdal er «Grønne menigheter»
Prostidiakoniutvalg
Diakonen er med i prostidiakoniutvalg. Utvalget har de
siste årene arrangert PREP kurs, samlivskurs for par, og
hatt noen felles arrangement.
Gudstjenester
Diakonen koordinerer arbeidet med 4 gudsjenester i året
i Erdal kirke, tilrettelagt for mennesker med spesielle
behov.
Diakonalt arbeid i menighetene
• Alle menighetene har eldretreff/formiddagstreff.
Frivillige driver disse i 2 menigheter. Diakonen er
med å arrangere i 3 menigheter.
• Prester og diakon har ansvar for institusjonsandakter og nattverdgudstjenester på sykehjem/omsorgsboliger. Tilsammen 8 enheter.
• Diakonen er med i samtalegruppe på Ask bo- og
omsorgssenter
• Hver høst gir vi tilbud om sorggrupper
24
En gang hver måned inviterer diakonen til et «Pusterom» i Ask, (Herdla kirke en gang hvert halvår).
Vi har hatt «bruddgrupper», samtalegrupper ved
samlivsbrudd/skilsmisse, en del ganger.
Frivillige er engasjert i sosiale samvær på omsorgsboliger, middag på en hverdag, besøksvenn m.m.
Besøkstjeneste
Diakonen bruker mye av arbeidstiden til besøk, samtaler, sjelesorg og soknebud. Er med i samarbeid sykehus/menighet som Haraldsplass organiserer. Vi har en
besøkstjeneste, men den er enkel og blir ikke brukt mye
administrasjonstid på. Målet er at de som ber om besøk
skal få besøk. Det er et ønske at denne tjenesten skal bli
mer utbygd og bedre kjent.
Samarbeid kirke - kommune
I 2013 var diakonen ansatt i en 20 % stilling på Kleppestø
Sykehjem, lindrende enhet. I denne perioden var det inne
vikar for diakonen i 20% stilling. Pga. dårlig kommuneøkonomi ble stillingen nedlagt. Diakonen samarbeider
med bl.a. psykiatritjenesten i kommunen, kulturkontoret
og institusjoner/boliger.
Utfordringer/behov
• Inkluderingsarbeid. Askøy kommune vokser raskt, bl.a.
har vi fått mange «nye landsmenn». Denne gruppen
ønsker vi å være synlig for og være med å gi et tilbud. I
dag har ikke kirken noe arbeid for denne gruppen.
• Møtepunkt. Vi har svært få fellesskap å invitere til
utenom gudstjenestene. Vi vet mye om ensomhet,
om ekskludering, om følelsen av ikke å passe inn.
Diakonien ønsker å være med å skape møteplasser
og åpne fellesskap. For å få en tilhørighet trenger
mennesker å bli sett og bekreftet. En diakonal kirke
bør være med og skape tilgjengelige møtepunkt for
alle i menigheten. En HEL kirke.
• Institusjonsdiakon/prest. Askøy har mange institusjoner/boliger både for eldre og psykisk psyke og
mennesker med utviklingshemming. Sammenligner
vi sykehus-/institusjonsprestenes tjeneste i bl.a.
Bergen er det ingen tvil om at en kommune som
Askøy trenger en institusjonsdiakon/prest.
5.4.1. Ask bo- og omsorgssenter
•
•
•
Ask bo- og omsorgssenter er en ideell, diakonal
stiftelse som er forpliktet på den norske kirkes lære. Institusjonen er den eldste på Askøy.
Stiftelsen ledes av et styre, med representanter
fra alle de fem menighetene, de ansatte, beboerne
og en representant oppnevnt av politikerne i Askøy
Kommune. Diakonen i Askøy har også plass i styret.
Stiftelsen har driftsavtale med Askøy Kommune og
driver i dag et sykehjem med 47 plasser og leier ut 8
eldreboliger.
Ask bo- og omsorgssenter
5.5. Ungdomsarbeidet
I dag er det ansatt en ungdomsarbeider og en ungdomsprest i hver sin 100% stilling, som jobber aktivt med
ungdomsarbeidet på Askøy. Menighetenes ungdomsutvalg, bestående av en til to representanter fra hver menighet skal, sammen med ansatte fra kirken(ungdomsteamet), hjelpe, drøfte og planlegge ungdomsarbeidet.
Målet er å gjøre Jesus kjent for ungdommene på Askøy.
For å nå dette målet har vi satt opp en strategiplan som
vi jobber ut fra.
Strategiplanen har 3 satsingsområder:
• Storsamlinger – åpent for alle, lav terskel
• Mellomstore samlinger – fast tilbud,
interesseområder
• Smågrupper – nært fellesskap, få personer
Ungdomsutvalget ønsker å kunne tilby disse samlingene
i hver menighet. Ved å legge opp strategien ut fra disse
satsingsområdene vil vi både kunne komme i kontakt
med ungdom som ikke vanligvis er med i kristne sammenhenger/aktiviteter, bygge fellesskap og bygge nære
relasjoner med ungdom som ønsker det. Aktivitetene
støttes av penger som samles inn via givertjeneste.
Storsamlinger (happeninger)
I løpet av de siste årene har det blitt arrangert flere
storsamlinger eller «happeninger» på Askøy. Dette skal
være et lavterskeltilbud som når bredt ut til ungdommene på Askøy, samtidig som det er viktig at samlingene
har en tydelig kristen profil. Strusshamn menighet har
arrangert konsert med TV-Experience i kirken, både
Erdal og Herdla har arrangert KRIK-cup, Tveit menighet
har arrangert seminar om Tro/Vitenskap, og Ask menighet har arrangert kino og overnatting i kirken. Oppmøte
på arrangementene har variert fra 25 til over 100 stk.
Andre storsamlinger som er blitt arrangert i samarbeid
mellom kirken og andre ungdomslag er adventsgalla og
nyttårsfest.
Mellomstore samlinger
Mellomstore samlinger skal være et fast tilbud for
ungdom, og er ofte delt inn i interesseområder. G:19
anses som en mellomstor samling. Det er en månedlig
ungdomsgudstjeneste som begynner kl. 19.00 og er for
og av unge. Det er viktig at ungdommene involveres i alle
ledd, fra planlegging til gjennomføring og evaluering.
Ungdommene har egne ansvarsområder, og Kl. 17.00
før gudstjenesten begynner, samles alle involverte for å
25
spise pizza sammen og forbereder gudstjenesten. Under
gudstjenesten setter ungdommene sitt preg på samlingen gjennom å ønske velkommen i døra, lede gudstjenesten, akkompagnere allsangene, vise en introvideo
som setter fokus på dagens tema, lage bønnevandring
og dele vitnesbyrd. Etter gudstjenesten er det gratis mat,
leker og sosialt samvær i kirkekafèen. I 2014 var det i
gj.snitt 70 på G:19 hver gang. I 2013 lå snittet på 90 stk.
hver gang.
og ansatte bidrar med andakter når de blir spurt om det.
Dette gjelder på KRIK (Ask, Follese, Kleppestø), Tenkafè
og Alfa Ungdomsklubb.
Smågrupper
En smågruppe er en fast samling med få (4-9) personer som møtes for å snakke om liv og tro. Menighetene
ønsker å legge til rette for gode relasjoner og samtaler
om troen med ungdommene, og målet er å få til minst
en smågruppe i hver menighet. Dette har vi jobbet med
siden 2013, og er et utfordrende arbeid. I dag har vi 2
smågrupper i regi av kirkene på Askøy.
Givertjeneste
Det ble startet givertjeneste for ungdomssarbeidet i
2012. I 2014 ble det samle inn kr. 251.769,-
MILK kursdeltakere på leir
Lederkurs, MILK og LED
Etter konfirmasjonstiden kan ungdommene velge å bli
med videre på blant annet lederkurs. Dette er viktig for
å beholde kontakten med ungdommene, og for rekruttering av nye ledere til videre barne- og ungdomsarbeid.
Det første lederkurset vi tilbyr er KFUK-KFUM sitt
minilederkurs. MILK kurset består av åtte undervisningssamlinger, en MILK-helg, en felleshelg med MILK
og LED, og praksis. Praksisen for MILKerne er å være
med som leder på en av Askøys egne konfirmantleirer og
å hjelpe til under konfirmantsamlinger i egen menighet.
MILKerne hjelper også til på G:19 som «velkomstpersonell» og som «kafèpersonell».
Etter MILK kan deltakerne bli med videre på LED-kurs.
Vi bruker undervisningsmaterialet Acta Normisjon har
laget; Loved i praksis. Kurset består av sju undervisningssamlinger, en LED-helg, og en felleshelg med LED
og MILK. I tillegg har deltakerne praksis i ulike deler
av barne- og ungdomsarbeidet på Askøy og på konfirmantleir. LED-deltakerne har også ansvaret for bønnevandringen på G:19.
Andre mellomstore samlinger som kirken er med på å
drive er Askøy Gospelkor som er for aldersgruppen 18+,
Tensing, Ungdomskafèen Chill`ax på Kleppestø senter,
og faste ledersamlinger i for- og etterkant av konfirmasjonsleirene på Askøy. Kirken har også et godt samarbeid med andre ungdomslag og aktivitetstilbud på øyen,
26
Utfordringer i arbeidet
Ungdomsutvalget på Askøy ønsker å skape fellesskap og
gode relasjoner til ungdommene i alle menighetene. For
å få til dette er vi avhengig av mange frivillige medarbeidere som ser viktigheten av ungdomsarbeid i sin kirke,
har tid til å være med å bidra, og vil bli kjent med sine
ungdommer.
Det er vanskelig å få tak i representanter fra alle menighetene til å sitte i ungdomsutvalget, og det er utfordrende å få til god kommunikasjon- og informasjonsflyt
mellom ungdomsutvalget og menighetsrådene.
Store avstander mellom menighetene gjør det vanskelig å samle ungdommer fra alle menighetene til felles
arrangement og aktiviteter.
Det er også en utfordring å få ungdommene involvert/
inkludert i menighetenes formiddagsgudstjenester. De
trenger å få oppgaver på gudstjenestene, og kjenne på
at det er behov og plass for dem. I samarbeid med lokal
sokneprest og menighetsråd har vi lagt en G:19-gudstjeneste i halvåret til kl 11 i turnus mellom de 5 kirkene.
Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på både fra voksne og unge deltakere i gudstjenesten.
Oppgaveløsning
5.6. Voksenarbeid med undervisning
Hver menighet har noen samlinger i året med fokus på
voksne. Flere menigheter inviterer til medarbeiderfest
og andre samlinger for frivillige ledere. Dette er viktige
samlinger til inspirasjon og fornyet tjeneste. For noen
år tilbake ble det arrangert Alpha-kurs i flere av menighetene. Det siste Alpha-kurset var et fellestiltak mellom
Ask og Erdal og ble avsluttet i 2012. Erdal inviterte også
i flere år til ”Tid for tro”, samlinger med bibelske temaer.
Frem til 2011 var det månedlige temakvelder i Strusshamn kirke. Mange voksensamlinger har et diakonalt
preg, og er nevnt under diakoniarbeidet, se punkt 5.4.
Både i Strusshamn og Erdal er det regelmessige bønnesamlinger for voksne. For 2 år siden inviterte soknepresten i Tveit, Peter Johansen, til en åpen serie med bibel-
timer. Noen samlinger henvender seg særlig til foreldre
der barn og/eller unge deltar i kirkens arbeid. Eksempel
her er foreldretema noen ganger i året under en del av
øvingen til koret: «Super Kids» i Strusshamn, og temakveld for konfirmantforeldre i Erdal.
Vi mangler et systematisk og gjennomtenkt tilbud med
kristen undervisning for voksne, men ser et behov for
dette. Se punkt 7 om planer, strategi og mål. Strusshamn menighet skriver i sin menighetsprofil/plan at man
mangler fellesskap utenom gudstjenesten der en kan
samtale om sin tro. Ask menighet sier de vil fokusere
på arbeid for voksne, med stikkordene husfellesskap,
bibelgrupper, Alfakurs.
5.7. Kirkemusikalsk arbeid
Kantor har ansvar for den kirkemusikalske virksomheten, og samordner organistenes tjenester. Gerd Inger
Eide Yddal sluttet som kantor i Askøy 1. november 2014
etter 23 år i stillingen. Organist Magnar Runde var vikar
fram til Hermund Rebnord begynte som ny kantor fra
1.april 2015. Foruten kantor er det tre fast ansatte organister i deltidsstillinger.
I tillegg til kor og konsertarbeid ved kantor og organister
finnes det ten-sing kor og flere barnekor som frivillige
ledere har ansvar for. I 2013 innførte vi en ny ordning
for godkjenning av program ved kirkekonserter. Den
innebærer at menighetsrådene har ansvaret for godkjenningen, mens organistene fungerer som rådgivere i
prosessen.
I tillegg til gudstjenester og kirkelige handlinger, har
kantor og organistene ansvar for musikk ved institusjoner, Askøy kirkekor og konsertvirksomhet. Fram til
høsten 2014 hadde også kantor opplegg med babysang
for hele Askøy, organisert med grupper lagt til Erdal
kirke. Kantor er fra kirkens side ansvarlig for den årlige
julekonserten i Strusshamn kirke i samarbeid med
mange kor, korps og musikanter i lokalsamfunnet.
Fra de siste årene nevner vi også kirkekorets tur til
Finland, der de sammen med flere andre kor fremførte
Requiem av Mozart. Denne konserten ble gjentatt i Erdal
Kirke høsten 2014.
Askøy kirkekor
Den nye salmeboken ble tatt i bruk i kirkene på Askøy fra
pinse 2014. Dette gir gode muligheter til å utvide salmerepertoaret og gjøre seg bruk av salmer og sanger fra
mange stilarter. Inntrykket er at menighetene setter pris
på den nye boka.
Den nye kantoren vil i tiden framover gjøre seg kjent med
eksisterende kor- og musikkarbeid i kirken og kommunen og se på muligheter for samarbeid og nye prosjekt.
27
6. Kirker og kirkegårder/gravplasser.
Siden forrige visitas, mars 2004, har det vært meget stor
byggeaktivitet innenfor området kirker og kirkegårder.
Det er bygget 4 nye kirkegårder/gravplasser eller
gravfelt, dvs utvidelser av eksisterende gravplass/kirkegård. Det er:
1. Tveit kirkegård ble utvidet i 2006 med 344 kistegraver og 60 urnegraver.
2. Erdal kirkegård ble utvidet i 2008 med 139 kistegraver og 18 urnegraver.
3. Skiftesvik gravplass ble utvidet i 2011 med flere
gravfelt, med 398 nye kistegraver, 65 urnegraver og
to områder med ca 400 urnegraver rundt en navnet
minnelund. En del av gravfeltet er tilrettelagt for
gravlegging av muslimer
4. Ask kirkegård ble i 2014 bygget ut med nye 392
kistegraver og 27 urnegraver.
Skiftesvik gravplass, Navnet minnelund.
•
•
•
•
Ask kirkegård
•
•
•
•
•
28
I tillegg vil vi kort nevne:
Ved Skiftesvik gravplass: Arbeidslokaler, spiserom
og garderober – oppusset 2009-2012
Miljøstasjon og parkeringsplass i Skiftesvik er
ferdigstilt mars 2015.
For tiden er vi i gang med å regulere og planlegge en
betydelig utvidelse av Erdal gravplass.
På Herdla kyrkjegard er det søkt om å omregulere
flere gamle gravfelt og endre gravstørrelsen til 1,5
x 3 meter, som er det samme som er kravet til nye
gravfelt i dag.
Freding av gamle gravminner. Det er nedsatt en
komite som arbeider med å gjennomgå gamle
gravminner og foreslå hvilke som bør fredes.
Dette arbeidet har tatt tid, men i løpet av 2015/16
bør arbeidet være avsluttet.
På Eikeland gravplass i Meland kommune var det
gravplass for innbyggerne i Herdla sokn under
krigen. Både der og på Herdla kirkegård er det satt
opp minnestein (stein fra Herdla) med platte som
kort beskriver historien både til Herdla kyrkje og til
Eikeland gravplass.
Nye kirkegårdsforskrifter ble godkjent i 2010.
Festeavgiften er økt betydelig de siste årene og er fra
2015 økt til kr. 500,- for kistegrav og kr. 250,- for urnegrav. På Navnet minnelund er festeavgiften kr. 50,-.
De ansatte ved kirkegårdsavdelingen er engasjerte
medarbeidere som har god kompetanse innen sitt
fagområde. Driftsleder er med i kirkevergen sin
ledergruppe.
Askøy har 11 gravplasser/kirkegårder
Gravplassene i Strusshamn sokn er følgende:
1. Østre gravplass, 1,2 da.
2. Jakob gravplass, 1,6 da.
3. Kolera gravplass, 0,6 da.
4. Futebø gravplass, 1,1 da.
5. Skjenefloren gravplass og
6. Strusshamn gravplass, 9,3 da.
7. Skiftesvik gravplass:
Gravplassen ble første gang vigslet i 1988. Siden er
gravplassen utvidet flere ganger og sist i 2011, og
har status som hovedgravplass for Askøy. Med sine
over 2000 kistegraver pluss urnegraver. I hovedsak
er gravplassen brukt av befolkningen innen Strusshamn sokn.
Den daglige administrasjonen av kirkegårdene i Askøy er lagt til Skiftesvik hvor en har kontorer, garderober, verksted og garasje for biler og maskiner mv
I tillegg har vi en gravplass/kirkegård i hvert av de
andre soknene:
8. Ask kirkegård
Før utvidelse i 2014 hadde kirkegården ca 1054
graver. Se over.
9. Tveit kirkegård
Før utvidelsen i 2006 hadde kirkegården 1540 graver.
Se over.
Detpluss
er kjøpt
innI hovedsak
nytt areal
for utbygging
av kirkegårurnegraver.
er gravplassen
brukt av befolkningen
innen Strusshamn
sokn.
den, ca. 25 da. Dette står ikke på prioriteringslisten
Den daglige administrasjonen av kirkegårdene i Askøy er lagt til Skiftesvik hvor en har kontorer,
de neste
årene.
Imidlertid
er planene å fornye/
garderober,
verksted10
og garasje
for biler
og maskiner mv
to av de gamle
I tilleggbygge
har vi en ut
gravplass/kirkegård
i hvert avgravfeltene
de andre soknene:i løpet av neste
8. 10 års
Ask kirkegård
periode.
Før
utvidelse
i
2014
hadde kirkegården ca 1054 graver. Se over.
10. Erdal gravplass
Erdal kirke
9.
Tveit kirkegård
Før utvidelsen i 2008 hadde gravplassen 412 graver.
Før utvidelsen i 2006 hadde kirkegården 1540 graver. Se over.
Se over. Arbeidet med å utvide gravplassen er i gang 6. Tveit Kirke: Det har lenge vært et ønske å utvide
Det er kjøpt inn nytt areal for utbygging av kirkegården, ca. 25 da. Dette står ikke på
og i løpet
av de
første
årene
er planen
å bygge
kirken og i 2014 ble planene godkjent. Utvidelse og
prioriteringslisten
de neste
10 årene.
Imidlertid
er planene
å fornye/bygge
ut to av ut
de gamle
gravfeltene i løpet av neste 10 års periode.
gravplassen med bortimot 1000 nye graver.
dobling av antall sitteplasser pluss nye menighets10.
Erdal gravplass
11. Herdla kyrkjegard
saler vil bli resultatet i 2016/17
Før utvidelsen i 2008 hadde gravplassen 412 graver. Se over. Arbeidet med å utvide gravplassen er i
Kyrkjegarden
er på
12,1å bygge
dekar
og hadde
2.272 1000
graver.
gang og
i løpet av de første årene
er planen
ut gravplassen
med bortimot
nye graver.
11.Det Herdla
kyrkjegard
pågår
arbeid med å omregulere gravfeltene og
Ingen av kirkene på Askøy er omfattet av riksantikvarens
Kyrkjegarden
er
på
12,1
dekar
og
hadde
2.272
graver.
Det
pågår
arbeid
med
å
omregulere
samstundes auke gravstørrelsen til dagens standard liste over verneverdige kirker.
gravfeltene og samstundes auke gravstørrelsen til dagens standard som er 1,5 x 3 meter. Dette vil
minskasom
antall graver
på kyrkjegarden.
er 1,5
x 3 meter. Dette vil minska antall graver
på kyrkjegarden. Det har vært større jubileer i hhv Tveit, Ask og Herdla
kirker i perioden.
1. Tveit kirke feiret 50 års jubileum i 2007. Bok til
Gravferder/seremonier i kirkene
jubileet ble skrevet av Anders Bjarne Fossen.
171
Kirken ble vigslet 5. mai 1957 av biskop Ragnvald
161
160
157
148
147
145
143
Indrebø. Den har plass til 300 personer (250 i kirke133
128
111
skipet og 50 på galleriet).
2. Ask kirke feiret 100 års jubileum i 2008. Bok til
jubileet ble skrevet av Tor Dag Kjosavik. Kirken ble
vigslet 8. oktober 1908 av biskop Erichsen. Plass til
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
288 personer (246 i kirkeskipet, og 42 på galleri).
Figur 1: Gravferder i kirkene på Askøy fra 2004 – 2014. Kilde: Askøy kirkelige fellesråd.
3.
Herdla kyrkje feiret 150 års jubileum i 2013. Bok
Gravferder
i
kirkene
på
Askøy
fra
2004
–
2014.
Kilde:
Askøy
Gjennomsnittlig de siste årene ligger kirkelige gravferder i prosent av antall døde på over 100%
til jubileet ble skrevet av Anders Bjarne Fossen.
kirkelige fellesråd. Gjennomsnittlig de siste årene ligger
(Kyrkjene på Herdla gjennom 900 år.) Siste vigsling
kirkelige gravferder i prosent av antall døde på over 100%
av kyrkja var ved biskop Ragnvald Indrebø (1. april
Kirker:
1951). Vigslinga i 1951 skuldast det store restaureDe siste 10 årene er det bl.a. bygget ny kirke på Erdal,
ringsarbeidet etter krigen. Herdla kyrkje har plass
kirketårn på Herdla kyrkje, menighets- og kontordel i
til om lag 540 personar (500 i kyrkjeskipet og 40 på
Strusshamn og vi er i gang med å bygge ut Tveit kirke.
galleri). Det er søkt om å fjerne benkar i kyrkja slik
Det er 5 kirker på Askøy. Av større byggeprosjekter i
at antall sitteplasser vert redusert.
perioden vil vi nevne:
4. Strusshamn kirke har en historie tilbake til 1741.
1. Erdal kirke: Ny kirke 2006 og oppusset utvendig i 2013.
Etter at 2 kirker er blitt utsatt for brann er nåværen2. Isolering av Strusshamn kirke 2008
de kirke vigslet den 11. mai 1969 av biskop Per
3. Herdla kyrkje: Nytt kirketårn 2008 og ny parkeringsJuvkam. Kirken har 520 sitteplasser (350 i kirkeplass 2013
rommet, 150 i menighetssalen og 20 på galleri).
4. Ask kirke: Oppussing til 100 årsjubileet i 2008
I 2009 ble kirken bygget ut og det ble etablert 2 nye
5. Strusshamn kirke: Nye menighetssaler og kirkemenighetssaler i tillegg til felles kirkekontor for alle
kontor 2009.
menighetene i Askøy.
29
5. Erdal kirke feiret i 2015 at det er 20 år siden første
byggetrinn stod ferdig. Biskop Ole D. Hagesæther
vigslet kirken 12. februar 1995 og gav den navnet
”Mulighetens kirke”.
Kirken ble bygget ut og stod ferdig i 2006 og ble på
nytt vigslet av samme biskop. Arkitekt var Jostein
Tveit. Kirken har 460 sitteplasser. Det er menighetssaler i underetasjen med moderne kjøkken, lager og
toaletter. Det er heis til hovedetasjen. Videre er det
rom for kirkegårdsbetjeningen og bårerom.
6. Furuly kapell ble avvigslet 27. april 2010.
Husets og kapellets tilstand og et ønske fra eier Askøy kommune om å rive huset var årsaken til avvikling.
Det ble holdt en enkel gudstjeneste/ seremoni hvor
en takket for tiden kapellet har vært i ”tjeneste” og
hvor en til avslutning bar ut de liturgiske gjenstandene. Erdal menighet overtok inventar og utstyr. Alterbildet ble gitt videre til Ask bo- og omsorgssenter.
Det er Askøy kirkelige fellesråd som har vært byggherre
i alle de ovennevnte byggeprosjektene. Den norske kirke
på Askøy har et godt samarbeid med Askøy kommune
når det gjelder kirker og kirkegårder og driften av dem.
Økonomi:
Askøy kommune har bevilget et fast investeringsbeløp
per år. I 2004 var beløpet kr. 3,2 mill og fra 2009 har det
vært kr. 4 millioner. Dette beløpet gir oss forutsigbarhet
Tidligere husmor ved Furuly, Gerd Brekke, tok et vemodig farvel med
kapellet.
og gjør at vi kan planlegge på lengre sikt. Det sparer
både oss og den kommunale administrasjonen for mye
arbeid mht å skaffe økonomi til de ulike prosjektene.
Askøy kirkelige fellesråd har per 31.12.2014 en lånegjeld
på kr. 22,4 millioner. Dette er lån til Erdal kirke, Askøy
kirkekontor i Strusshamn og ENØK tiltak, samt nytt
kirketårn på Herdla kyrkje.
Fortsatt er det store utfordringer i sektoren kirke og
gravplasser. I økonomiplanen for de neste 10 årene er
det avsatt 40 millioner kroner til investeringer i gravplasser og kirker. Tveit kirke er planlagt finansiert delvis
av lån og delvis av årlige investeringsmidler. Utvidelse
av Erdal gravplass, Skiftesvik gravplass og endringer av
kirkegårdene på Tveit og på Herdla er planlagt utført i
neste 10 års periode.
7. Planer, strategi og mål
7.1. Innledning
Den kirkelige strukturen på Askøy med 5 menigheter,
4 sokneprester og ett fellesrådsområde gir utfordringer og muligheter: Kirkeverge leder en stor stab med
administrativt personell, diakon, kateket, menighetspedagoger, ungdomsprest og ungdomsarbeider, kantor
og organister, kirketjenere og klokkere, driftsleder for
kirkegårdene og kirkegårdsbetjenter. Soknepresten
i Erdal koordinerer prestetjenesten med fellesrådets
virksomhet. Ellers har alle prestene en nøkkelrolle for
30
kommunikasjon
mellom rådene
i hvert sokn og
de ansatte ved
kirkekontoret. Prestene har også et særlig ansvar for å
se helhet og sammenheng i det kirkelige arbeidet.
Organisering av kirkekontoret
Kirkekontoret har tjenlige lokaler i Strusshamn med 17
kontorarbeidsplasser, spiserom, møterom, lager og resepsjon. Ass. kirkeverge drifter fellesrådets IT avdeling.
Utstyret er moderne, oppdatert og tilpasset vårt behov.
Det er et godt samarbeid mellom de to arbeidsgiverlinjene og stabskulturen er preget av entusiasme og samarbeidsvilje. Dette gir et positivt fokus inn mot tjenesten
i menighetene. I 2014 har fire sokneprester kontorer i
Strusshamn. Fra 1.1.2015 er det etablert et kontor for en
femte prest, tenkt til ny prostiprest med tjeneste på Askøy.
Kirkekontoret har organisert seg med et lederråd som
består av:
• Geir Viksund, kirkeverge
• Håkon Andersen, assisterende kirkeverge
• Hege Johannesen, driftsleder for kirkegårdene
• Anita Skjæveland, kateket
• Hermund Rebnord, kantor
• Harald Forland, sokneprest
Det har vært ca et møte hver 14. dag. Foruten lederråd
er det faste stabsmøter, avdelingsmøter og utvidede
stabsmøter for alle ansatte. Disse møtene skal ivareta
felles kommunikasjon og samarbeid.
Samarbeidet mellom de ansatte må kontinuerlig styrkes og bedres. Derfor blir det hvert år arrangert flere
samlinger med god mat og utveksling av informasjon.
En årlig blåtur og en adventfest er det også tradisjon for.
Både i 2011 og i 2013 ble det arrangert stabsutviklingstur til hhv London og Roma. Målet var å se på planer og
strategi for de ulike arbeidsområdene.
Informasjon:
• Kirkens nettside blir brukt aktivt til opplysning om
ulike arrangementer i kirkene samt en andakt hver
uke som er samordnet med den samme andakten i
lokalavisen.
• Menighetsbladet A:men, kommer ut 6 ganger i året.
Redaktør er menighetspedagog og klokker Sigrun
Landro Thomassen. Fellesrådet er styre på vegne av
de fem menighetene. A:men når ut til mange og er et
viktig kontaktorgan mot hele befolkingen på Askøy.
• Facebook er mye brukt både i ungdomsarbeidet og
for å markedsføre diverse arrangementer.
• Mange ulike brosjyrer blir produsert kontinuerlig
og beskriver aktiviteter som skal gi informasjon
om enkelttiltak, semesterplaner eller andre tiltak i
menighetene. Se eksempel på side 30.
Samarbeidstiltak mellom menighetene
Hvert år fra 2011 har det blitt avholdt et fellesseminar
over 2 dager i januar for alle medlemmene i fellesrådet,
menighetsrådene og ansatte hvor målet bl.a. er å bidra til:
• Samarbeid mellom menighetsråd og de ansatte i
Den norske kirke på Askøy.
• Samarbeid på tvers av menighetene og med fellesrådet.
Vi tror seminarene er med og bygger relasjoner og
styrker lagfølelsen i det kirkelige arbeidet. På seminaret
januar 2015 ble Menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn presentert for ansatte og de andre menighetsrådene. Etterpå arbeidet vi sammen i menighetsgrupper
der ansatte ble fordelt på en naturlig måte. Spørsmålstilling var å stoppe ved nåsituasjon i menighetene, og så
diskutere hva man ønsker av forandring og utvikling på
ulike områder. Gruppearbeidet kan vi kalle en idèmyldring og hjelp til bevisstgjøring. Se presentasjon av menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn nedenfor.
Det er opprettet et samarbeidsorgan som består av
lederne i de 5 menighetsrådene, leder i fellesrådet, en
sokneprest og kirkevergen. Dette er et viktig møtepunkt
for erfaringsutveksling, legge til rette for samordning og
drøfte felles utfordringer.
Planarbeid
Det utarbeides mange ulike typer planer for det kirkelige
arbeidet. Dette er en kontinuerlig prosess. Det meste av
planarbeidet blir ledet og utarbeidet av de ansatte inn mot
sine ansvarsområder/fagområder. Samtidig er menighetsråd/sokneråd og fellesråd med i planprosessene
– knyttet til sine arbeids- og ansvarsområder. Kirkeloven
§ 9 gir blant annet menighetsrådene ansvar for dåpsopplæring/trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid, kirkelig
undervisning, kirkemusikk og diakoni. Å gjennomføre
gode planprosesser stiller krav til ryddig arbeidsgang, god
informasjonsflyt og respekt for de ulike parters ansvar og
bidrag i prosessen. Dette er krevende, ikke minst siden
nye folk stadig kommer inn i arbeidet, både av ansatte og
folkevalgte. Et eierforhold til planene krever kontinuitet.
Det årlige fellesseminaret i januar er også viktig for å
samordne planarbeid mellom menighetsrådene og stab.
Her er en del av våre planer:
• Diakoniplaner, for hver menighet
• Felles dåpsopplæringsplan. Det arbeides med ny
trosopplæringsplan
31
•
•
•
•
•
Felles strategi for ungdomsarbeid
Gudstjenesteplan for Askøy og lokal gudstjenesteplan for hver menighet
Kirkemusikalsk plan. Er under arbeid, men ikke
vedtatt i menighetsrådene
Økonomiplan vedtatt i fellesrådet
Brosjyre med informasjon om de ulike oppgavene til
Den norske kirke på Askøy.
Aktuelle spørsmål når det gjelder prioritering av
arbeidstid og ressurser for prestene
Med store sokn og økende folketall er mye av prestenes arbeidstid bundet opp til gravferd, vigsel og faste
tjenester ellers med blant annet dåp, konfirmanter og
gudstjenester. Det blir derfor lite tid igjen til menighetsbyggende arbeid, trosopplæring og diakoni i hver sine
sokn. En ny prestestilling særlig knyttet til Strusshamn,
vil et stykke på vei avhjelpe dette. Med utbygging/utvidelse av Tveit kirke blir det også naturlig å vurdere flere
gudstjenester lagt til Tveit. Vi må spørre: Vil det være
en rett strategisk satsing å omdisponere ressurser slik
at Tveit får gudstjenester hver søndag, slik som det er i
Strusshamn?
Diakonen ønsker mer samarbeid med prestene i arbeidet med å følge opp 5 menigheter og 5 diakonale planer
med sine tiltak. Tilsvarende har kateket og menighetspedagoger forventninger om mer samarbeid med prestene
ved innføring av nye trosopplæringstiltak, som Lys
Våken, Tårnagentene osv. Et spørsmål kan være:
Hvordan bruke prestene på det de er gode til over hele
Askøy contra at hver prest følger opp sin menighet?
7.2. Menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn
Prosjektet menighetsutvikling i folkekirken gikk over tre
år, fra høsten 2011 til høsten 2014. Faglig ansvarlig var
Menighetsfakultet. En prosjektgruppe ble nedsatt av menighetsrådet. Hvert halvår var det en felles samling for
de 4 menighetene i Bjørgvin Bispedømme som var med i
prosjektet. Første del av prosjektet gikk ut på å kartlegge
menigheten historisk fram til nåtidig situasjon. Her ble
hele menigheten spurt om å ta fram viktige hendelser
både fra den lokale og nasjonale historie og kirkehistorie. Bidragene ble skrevet direkte inn på stort papir som
dekket en hel vegg. For å belyse nåtidig situasjon brukte
vi spørreskjema og intervju. På bakgrunn av dette fikk vi
en god analyse av menighetens situasjon og utfordringer
fremover. Både ansatte og menighetsmedlemmer ble
utfordret i alt dette. Bl.a. var prosjektet tema på menighetsmøter, medarbeidersamlinger, under kirkekaffe og
med informasjons-stand på Askøy kjøpesenter. Vi tok så
for oss menighetens visjon som ble diskutert og gjennomarbeidet, frem til den ordlyden den har i dag. Utfra
det foreliggende materiale la prosjektgruppen fram en
strategi for menighetsrådet, utformet som en menighetsprofil/plan. I prosessen ble det også jobbet med å
integrere andre eksisterende planer for dåpsopplæring/
trosopplæring, diakoni og ungdomsarbeid. I plandoku32
mentet er det en konkret handlingsplan for hver av de
5 dimensjonene som beskriver hva det er å være menighet. Menighetsrådet har som intensjon en gang pr
år å vurdere og eventuelt justere den gjeldende menighetsprofil/plan. Menighetsprofilen blir dermed et aktivt
virkemiddel for menighetsrådet.
Etter hvert punkt i menighetsprofilen listes det opp aktuelle tiltak; til dels med tidspunkt og ansvarlig for gjennomføring. Det blir for omfattende å ta dette med her.
Vår visjon: «Strusshamn menighet er et felleskap der
du møter Jesus og medmennesker»
VERDIER: Imøtekommende • Misjonerende • Nyskapende I - Å være menighet – ved tro
Vi opplever at vår sterkeste side er å holde gudstjenester(!). Det er vårt håp at mennesker får møte Gud
gjennom forkynnelse, sang, bønn og nattverd i gudstjenesten slik at de er rustet til tro og tjeneste. Det er
viktig at vi har tilbud om søndagsskole ved alle ordinære
gudstjenester. Vi ønsker en ny satsing på Familiegudstjenesten/Storfamiliedag, med liturgi og sang/musikk
som er særlig tilrettelagt for barn og unge. Vi ser at det
mangler fellesskap utenom gudstjenesten der en kan
samtale om sin tro.
II - Å være menighet – i verden
Vi mener at menigheten og kirken er godt kjent i nærområdet, særlig blant dem som har bodd her en stund.
Vi tror menigheten er mindre kjent blant de mange nye
innbyggerne på Askøy/vårt menighetsområde. Det er
viktig å vise fram menigheten utad, f eks ved menighetsblad, informasjon ved handlesenter/stand, husbesøk
mm. Husbesøk er viktig for å informere om menigheten,
samt motivere menighets-medlemmer til å invitere med
nye. Vi ønsker å bli bedre på informasjons-formidling.
Generelt er det viktig med god, oppdatert og relevant
informasjon til vårt nærområde.
Invitasjoner til 4 og 6 åringer er viktig. Vi ønsker å utvikle
4 og 6 års samlingene til å bli enda mer tilpasset målgruppen. Menigheten har i 2014 konkludert med å støtte
et misjonsprosjekt. Vi tror dette vil gi økt giverglede og
et større engasjement for misjon og evangelisering.
III - Å være menighet – i fellesskap
Gudstjenesten er det sentrale for menigheten. Kirkekaffe eller middag ved storfamiliedager er viktig for å
samle og styrke felles-skapet. Vi ser at vi må bli flinkere til å inkludere nye mennesker i felles-skapet. Flere
tilbakemeldinger indikerer at vi ikke legger merke til
nye eller tar kontakt for samtale eller inviterer dem til
kirkekaffe/middag, både før og etter gudstjenesten.
Vi trenger samlinger utenom gudstjenesten hvor nye
medlemmer kan inviteres. Vi ønsker bibelgrupper
som kan ta imot nye medlemmer. Vi trenger flere unge
deltakere i menigheten! Vi ønsker en fortsatt satsing på
felles ungdoms--arbeide på Askøy ihht etablert strategi
(eget dokument). Samtidig ønsker vi å involvere de unge
«lokalt», slik at de blir en viktig del av vår menighets
utvikling.
IV - Å være menighet – ved deltakelse
Mange er involverte under gudstjenesten. Gudstjenesteteamene fungerer godt, men vi trenger enda flere
team-medlemmer. Vi ønsker å videreutvikle og styrke
team funksjonen. Vi har etablert diakoniplan, ungdoms-strategi og trosopplæringsplan (under utarbeidelse) med egne utvalg som følger opp plan-arbeidet – dvs
diakoni-utvalg, ungdomsutvalg og (lokalt) trosopplærings-utvalg. Vi har videre et etablert et utvalg som skal
planlegge innhold i gudstjenesten, med særlig vekt
Foto: Geir Viksund
Strusshamn kirke
på sang/musikk og storfamiliedager og vi har et utvalg
som særlig skal arbeide med menighetsutvikling. Det
er viktig å gjøre de ulike planene mere kjent for å skape
bevissthet om og rekruttere menighetsmedlemmer til
å bidra i ulike i planene/oppgavene. Dermed vil flere få
større eierskap til menigheten.
V - Å være menighet – i bevegelse
Hvordan gjøre Strusshamn kirke mer relevant for «folk
flest»? Vi må bli flinkere til å nå nye innflyttere til menigheten med å invitere de til arrangementer med «lav terskel». I særlig grad ønsker vi å nå unge familier. Middag
på en hverdag kan være et godt virkemiddel i denne
sammenheng; a) Praktisk hjelp i en hektisk hverdag b)
Vi støtter SuperKids og eventuelt nye aktiviteter c) Barn
og voksne kan møtes d) Tilbudet kan lett kommuniseres
til «nye» medlemmer. Menighetens barnekor SuperKids
når mange barn mellom 3-8 år. Mange foreldre møter trofast opp sammen med barna – til samvær som
inkluderer kveldsmat. Noen ganger har vi «middag på
en hverdag» i sammenheng med øvelser for SuperKids.
Basert på tilbakemeldinger vil vi vurdere å arrangere
flere felles middager i sammenheng med øvelsen.
Menigheten ønsker å sette i gang «etter skoletid» som
en ukentlig aktivitet. Pr tid er dette satt på vent – vi trenger ressurser som ønsker å drive dette (har pr tid 1-2
aktuelle personer)
33
7.3 Planer, strategier og mål i de andre menighetene
ASK MENIGHET
Når det gjelder visjoner og satsingsområdet i tiden som
kommer, vil vi spesielt prøve å fokusere på:
• Jobbe med innholdet i gudstjenestene
(Valg av salmer/sanger etc)
• Husfellesskap/bibelgrupper/Alfakurs
• «Etter skoletid» for elever ved Hop barneskole
Dette er saker som vi tenker at det nye menighetsrådet
til høsten må ta spesielt tak i.
ERDAL MENIGHET
Det er en stor utfordring for Erdal menighet å bygge et
gudstjenestefelleskap der flere barnefamilier og folk
ellers under 50 ønsker å delta regelmessig. Noen møtepunkter i året, som julaften og ellers knyttet til barnas alder fra de blir døpt og til og med konfirmasjonen, har stor
verdi og understreker at folkekirken står sterkt og når ut
til et stort flertall av kirkens medlemmer i soknet. Likevel
spør vi oss hva vi kan gjøre for at vanlige søndagsgudstjenester kan bli et møtested til styrket tro og tjeneste og
sosialt fellesskap for mange flere. Faktorer som betyr
noe kan være: - tilrettelegging for at barna skal trives, valg av sang- og musikkstil i liturgi og salmesang, - hvem
som blir involvert og deltar som medliturger, - hvem man
henvender seg til i forkynnelse og liturgi.
For å tenke helhet og strategi er det viktig å spørre:
-hvordan skal vi se det som skjer søndag sammen med
det som skjer hele uken? Vi gleder oss over alle som
finner kristent fellesskap og tilhørighet i kirken i det
regelmessige arbeidet: barnekoret Miniglimt, «Etter
skoletid», speiderarbeid, Ten-Sing, formiddagstreff, Y`s
men osv. Vi er takknemlige for de mange som gjør en
trofast og viktig tjeneste for andre i menigheten. Det er
vel typisk for vår tid at mange finner det de ønsker i sin
forening og sin sammenheng og ikke så ofte søker et
«storfellesskap» i for eksempel gudstjenesten.
På denne bakgrunn er det en sentral oppgave for Erdal
menighet å legge til rette for og styrke arbeidet som
faktisk skjer i kirken gjennom hele uken. Og videre tenke
realistisk med vilje til nyorientering om hvordan vi kan
samle flere til gudstjenester.
34
Menighetsrådet har vedtatt å arbeide videre med strategi, visjoner og mål, og inviterer til et åpent menighetsmøte om dette i begynnelsen av juni 2015.
HERDLA KYRKJELYD
Herdla sokneråd ønskjer så langt å prioritere følgjande:
Etter at vi fekk ny lokal gudstenesteordning ser vi behov
for gudsteneste-team. Dette er noko vi ynskjer å få til.
Vi vil òg vidareføre satsinga på born og unge. I vinter er
det mellom anna starta eit nytt barnekor og vi har fått
babysong i Herdla kyrkje.
Med god hjelp frå diakon Jannicke M. Hana har kyrkjelyden fått i stand formiddagstreff med godt frammøte.
Dette vil vi også satse på vidare.
Kyrkjelyden har gjort seg synleg i lokalmiljøet og til dels
på heile Askøy gjennom å vere grøn kyrkjelyd. Dette
ynskjer vi både å fortsetje med og utvikle.
Folketalet har auka også her nord på Askøy. Kyrkjelyden
har klare planar for å møte dei nye innflyttarane på ein
god og inkluderande måte.
TVEIT MENIGHET
Tveit kirke står foran en stor utvidelse. Dette er mer
enn å bygge et større hus. Gjennom dette prosjektet kan
menigheten få et tjenlig lokale til å drive menighetsarbeid tilpasset dagens behov. Vi ser for oss at Tveit
kirke blir et pulserende samlingssted gjennom hele uken
med aktiviteter og fellesskap for de forskjellige generasjoner. Nybygging kan ofte skape ny entusiasme og liv i
en menighet.
Menighetsrådet har også lagt opp til en klar strategi på
å gjøre menigheten synlig i nærmiljøet. I første omgang
vil vi være til stede på kjøpesenteret på Ravnanger noen
lørdager: Servere kaffe og vafler, dele ut informasjon
gjennom brosjyrer, samtale med folk og invitasjon til et
levende fellesskap i menigheten. «Tveit menighet ønsker
å være en inkluderende menighet der vi tjener Herren
med glede».
8. Sluttord – Konklusjon
Kva vil det seie å vere kyrkje på Askøy i 2015? Visitasmeldinga dokumenterer at kyrkja og arbeidet i kyrkjelydane er mangesidig og rommar mykje. Vi vil her ta fram
nokre eksempel på det positive som skjer: - Ungdomsarbeidet har fått eit løft dei siste åra. Fleire tiltak gjev dei
unge hjelp til å utvikle sine talent til beste for andre og
finne sin plass i eit kristent fellesskap. Gjennom dette
erfarer dei at Jesus og trua har med deira liv og kvardag å gjere. Det startar med minileiarkurs for elevar
i 10. klasse etter konfirmasjonen (MILK), så følgjer
påbyggingskurset LED. Også G:19 står sentralt her. Det
er ungdomsgudstenester av og for dei unge ein gong i
månaden. Det blir også satsa på lågterskel-tilbod for
å gje unge positive møteplassar. I vinter starta den nye
ungdomskafèen på Kleppestø senter, Chill`ax.
Også for barn skjer det mykje positivt i kyrkjelydane.
Mykje nytt arbeid har starta opp dei siste åra, ja, fleire
tiltak er nye og ferske denne vinteren. Her er eksempel
frå alle dei 5 sokna: Babysong i alle dei 5 kyrkjene(!),
nye barnekor med stor oppslutning i Herdla og Tveit.
Ask med Tweensing for dei som er for store for «Stjernegnisten», Erdal med «Etter skoletid» for 4.-6. klasse
og Strusshamn med fredagsklubb, - sist med heile 80
barn frå 4.-7. klasse. Fleire av tiltaka er ein del av det
nye trusopplæringsarbeidet. I tillegg er det fleire kor,
speidararbeid og andre tiltak for barn som har funne si
form over mange år.
Men som kyrkje på Askøy har vi også mange utfordringar. Oppslutninga om gudstenestene varierer mykje. Kva
skal til for at fleire barnefamiliar og folk elles under 50
ønskjer å delta regelmessig på gudstenester i kyrkjene
våre? Strusshamn sitt prosjekt, «Menighetsutvikling i
folkekirken», viser at det er mogeleg ta nye grep og
jobbe bevisst med å utvikle ein «menighetsplan».
Kva vil det seie å vere kyrkje på Askøy i 2015? Kva bind
det heile saman? Kva er det kyrkja på Askøy ikkje kan
klare seg utan? Eg finn eit todelt svar: 1: Som kyrkje kan
vi ikkje klare oss utan ein levande Kristus som samlar
oss og møter oss med ein overraskande kjærleik. «For
der to eller tre er samla i mitt namn, der er eg midt
iblant dei» (Matteus 18,20). Dette løftet gjer at vi kjem
saman med forventing. Og noko skjer når vi søkjer han
og tek imot hans gåver i ord og sakrament. Gud møter
oss med velsigning og fred. Det gjev nytt mot til å vere
den han har skapt meg til å vere. Eg finn meg sjølv i hans
kjærleik.
2. Det andre kyrkja på Askøy ikkje kan klare seg utan er
levande menneske som søkjer og kjempar og ikkje slår
seg til ro når medmenneske lir, blir undertrykte og sett
ned på. Jesus sender oss til våre medmenneske og bed
oss vere vakne for kva vi kan vere for kvarandre og gjere
for å gje andre ei betre framtid. Jesus seier: «Alt de
gjorde mot eit av desse minste syskena mine, det gjorde
de mot meg» (Matteus 25,40). Via skjermar og sosiale
medium har vi ofte «litt» fellesskap med svært mange. Men vi treng meir: Vi har behov for fellesskap der vi
verkeleg møter kvarandre og kan snakke sant både om
det vanskelege og gode i livet. Slik kan vi vere ærlege
saman for Guds ansikt og inspirere kvarandre til å gjere
det gode.
35
Program bispevisitas Askøy
5.-10. mai 2015
TIRSDAG 5. MAI
09.00
09.30 11.00 12.00
13.30
14.00 15.00 - 16.00
18.00
Stabsgudstjeneste med nattverd, Strusshamn kirke. Sokneprest Michal Møgster
Stabsmøte. Presentasjon av alle ansatte.
Ask bo- og omsorgssenter. Institusjonsandakt ved sokneprest Astrid Marie Haugland og
organist Jolanta Ravnanger. Omvisning og møte med ledelse og styre.
Lunsj – Ask bo- og omsorgssenter.
Kort synfaring «Navnet minnelund», Skiftesvik gravplass.
Strusshamn kirke. Møte for ansatte med tema: Trosopplæring og dåpens plass i menighetene.
Tid for samtale
Leirledersamling, Strusshamn. MILK og LED-deltakere med flere.
Andakt: Liv Hanne Langmoen Almasou. Appell ved biskopen.
ONSDAG 6. MAI
09.00
10.00 12.00
14.00
16.30
19.00
Møte med kirkeverge Geir Viksund.
Skulevitjing på Fauskanger skule, kombinert barne- og ungdomsskule i Herdla sokn.
Spørjetime med ungdomsskuleelevane.
Lunsjmøte med ordfører og rådmann og andre ledere i kommunen.
Lunsj i kommunal regi i Møllesalen, Strusshamn.
Tema: aktuelle samarbeidsområder ved ordfører og fellesrådsleder og flere.
Møte med rektorene på barne- og ungdomsskolene
Tema: samarbeid skole – kirke på Askøy.
Åpen middag i Strusshamn kirke
FELLES INSPIRASJONSKVELD FOR ALLE MENIGHETENE I STRUSSHAMN KIRKE.
Særlig invitasjon til alle frivillige medarbeidere. Tema ved biskop. Sang- og musikkinnslag.
Enkel servering. Andakt ved Harald Forland.
TORSDAG 7. MAI
09.00 - 12.00
12.30
17.30
18.00 Prestemøte i Strusshamn.
Tid for samtaler
Ask menighetshus, kort møte med lederne i menighetsråd og fellesråd.
Fellesmøte med alle menighetsråd/sokneråd og ansatte. Ask menighetshus.
Samrådingsmøte med utgangspunkt i visitasmeldingen. Planer og strategier.
SØNDAG 10. MAI
11.00 FELLES VISITASGUDSTJENESTE I ERDAL KIRKE. Biskop, prost og alle prester deltar.
Sang og musikk ved Askøy kirkekor og Askøy gospelkor.
Organist/dirigent: Anne Gurine F. Gjøsæter og kantor Hermund Rebnord.
Visitasmøte i kirkerommet rett etter gudstjenesten. Kirkekaffe.