1. No category

PlanID. 1201_62570000
Saksnr. 201101801
Kulturminnedokumentasjon av nyere tids kulturminner.
Fana, Gnr. 13, Bnr. 54, 68 m.fl., Ny-Paradis/Paradis, felt
KB4, Detaljplan.
Februar 2015
Forord
Etter gjeldende reguleringsplan (2005) skal en ved fortetting med boliger ta hensyn til eksisterende
bygninger og omgivelser i felt KB4.
Ny plan 2015 med en høyere utnyttelse ref. nasjonale retningslinjer for arealutnyttelse nær
samferdselsmessige knutepunkt, skal detaljere sitasjonen og utforme relevante bestemmelser.
Detaljert reguleringsplan skal legge rammene for en supplerende utbygging av boliger med
tilhørende anlegg.
Endelig planforslag for KB4 er koordinert med områdereguleringsplan for Paradis sentrum.
Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forbindelse med regulering av området. Innenfor KB4
er det kulturminner fra nyere tid. Bergen kommune ved Byantikvaren ønsker en egen rapport som
omtaler aktuelle kulturminner innenfor planområdet. Denne rapporten oppsummerer nyere tids
kulturminner og bygger på tilstøtende og overlappende offentlig utreninger om samme tema.
27.02.2015
Innhold
Arbeidsområdets avgrensning........................................................................................................... 3 Del 1- Topografi og tidlige historie..................................................................................................... 3 Del 2 – Ferdselsårer .......................................................................................................................... 8 Del 3 – Bebyggelsesstruktur ........................................................................................................... 10 Del 4 – Enkeltobjekt og anlegg........................................................................................................ 14 Planforslagets konsekvenser for kulturminner ................................................................................ 24 2
Arbeidsområdets avgrensning
Området det er utarbeidet kulturminnegrunnlag for er avgrenset ved reguleringsplan Fana. gnr 14
bnr 134 m.fl., Ny-Paradis og deler av Paradis, og består av felt KB4 i den planen.
Planområdet er 23,6 daa.
Figur 1. Avgrensing av området som kulturminnegrunnlaget er utarbeidet innenfor.
Del 1- Topografi og tidlig historie
Områdets karakter er bestående av spredte eneboliger og små områder med skog.
Innenfor planområdet ligger det hus på gnr. 13 bnr. 54, 68, 105, 112, 699, 1055 og 1118.
Terrenget er ganske bratt i sør, fra kote 10 - 25, og stiger gradvis fra midten av området til høyeste
punkt i nordøst på kote 40.
3
Figur 2. Temakart som viser topografi i planområdet.
Berggrunnen i området er i følge geologisk kart frå NGU delvis bestående av grønnstein, amfibolitt
og konglomerat, sedimentær breksje. Området er en del av Bergensbuene, bueformete
bergartsenheter stuet sammen under den kaledonske fjellkjededannelsen i silurtiden.
Løsmassedekket består av bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke.
4
Figur 3. Temakart som viser høydeforskjellene i
planområdet.
Figur 4. Temakart som viser berggrunn i
planområdet (rød stiplet linje).
I 1824 gikk Lyder Sagen vegen fra Fjøsanger over Storetveit, Fantoft og videre sørover. På Fantoft
stoppet han og så utover landskapet med Nordåsvannet. Han beskriver det slik: ”Hist nede i den
dype grunn omringet av grønne høider vinker oss et lite Paradis, ti den lille plass der nede hvis
grønne blomstertak titter så venlig frem mellem trærne, har man virkelig gitt dette meget lovende
navn”.
Området for detaljreguleringen har tilhørt gården Storetveit (gnr. 13) og Gamlehaugen (gnr. 14).
Storetveit gnr. 13 har hatt betegnelsene gnr. 78 i Skjold skipreide, -1665, gnr. 79 i Skjold skipreide,
-1723, gnr. 78 i Skjold skipreide, -1838: , gnr. 25 i Skjold skipreide, -1838 – 1852 og senere gnr. 13
i Fana.
Storetveit er trolig utskilt fra Fjøsanger før vikingtid. Gården hørte til Nonneseter kloster i
middelalderen, senere har eiere vært Vincent Lunge og Lunge-slekten (1528-1680), Hans Hjort og
Anna Marie Heidemann (1860-98), John Volpmann (1696-1713), Jakob Woldenberg (1713-1737).
Woldbergs arvinger solgte gården i fire deler.
I årene 1896-1905 kjøpte Conrad Mohr de fleste brukene på Storetveit bortsett fra Paradis bnr. 2
og Vergeland bnr.5, og samlet igjen Storetveit til en storgård.
Paradis var husmannsplass fra ca 1780-1858. Plassen ble de første årene kalt Tveitetreet. I 1858
ble plassen Paradis bnr.2 utskilt og kjøpt av Christian Kragh.
5
Fra 1901-16 ble bruket stykket opp i 48 parseller og solgt til boligutbygging, for det meste villaer.
Gamlehaugen gnr. 14 har hatt betegnelsene gnr. 80 i Skjold skipreide frem til 1838 og gnr. 26 i
Skjold skipreide i perioden 1838-52, før den ble gnr. 14 i Fana.
Gamlehaugen er første gang nevnt i 1665, da under navnet Haugen. Gården er en av de yngste
gårdene i Fana. Den ble sannsynligvis ryddet i middelalderen, men lagt øde under Svartedauden.
Gården ble sett på som en plass under Fjøsanger frem til 1809, da Maria Krohn arvet gården. Da
ble navnet Gamlehaugen offisielt tatt i bruk.
I 1878 kjøpte konsul og kjøpmann Anton Mohr fra Bergen gården, og drev den i 20 år. I 1898
kjøpte Christian Michelsen gården etter Mohrs enke. Hovedhuset i sveitserstil ble revet og
Michelsen bygde i stedet en slottslignende villa i 1899-1900. Han la mye av eiendommen ut til park
med gangstier, trær, busker og blomster.
Fra 1887 til århundreskiftet ble noen parseller fraskilt både til villaer og til småbruk. Etter at
Christian Michelsen overtok Gamlehaugen ble gårdsdriften lagt ned. I 1911 solgte han enkelte
større parseller av eiendommen, blant annet til Jakob Kjøde (14/26). Denne eiendommen ble
senere solgt ut til boligtomter, i dag Ny-Paradis.
Omtrent alle de utskilte eiendommene fra hovedbruket lå øst for jernbanelinjen. Den største
parsellen, bnr. 6, kjøpte gartner Nils Jørgensen i 1891. Den ble drevet som gartneri frem til 1909.
Boligen til dette bruket er Statsminister Michelsens veg nr. 41. Fra 1090 – 1919 ble denne
eiendommen utparsellert til bolighus.
Den siste som drev noe større gårdsdrift på Gamlehaugen var Kristian Kjos, som eide bnr. 3 og 4.
6
Figur 5. Kart over de ulike gårdene og annen struktur fra
1900-tallet.
7
Del 2 – Ferdselsårer
Kjørevegene i Fana er bygget ut fra midten av 1800-tallet. Før dette var det gang- og rideveger
som gikk fra gård til gård. I tillegg var sjøen en viktig ferdselsveg.
Kommunikasjon via jernbane og veg var en klar forutsetning for utbyggingen av Fana. Fana
kommune kom da også med en vegplan i 1920-årene som har hatt stor betydning for utbyggingen.
Figur 6. Kart over kommunikasjonslinjer på Paradis.
8
Hovedvegen mellom Bergen og Nesttun fra 1860-årene - Statsminister Michelsens veg
Den nye vegen mellom Nesttun og Bergen ble bygget fra 1860-63. Vegen fulgte samme trasé som
Statsminister Michelsens veg og Nesttunvegen i dag. Da veien var ferdig bygget, ble den gamle
vegen fra Midttun over Natland til Bergen lagt ned som hovedveg.
Jernbanen
Jernbanen mellom Bergen og Voss ble åpnet i 1883. Jernbanen hadde stasjoner på Fjøsanger,
Hop og Nesttun. Ved bygging av jernbanen ble Dødehavet stengt for større båter ved fylling og bro
for jernbane. Jernbanen ble lagt ned i 1964 og er i dag asfaltert og brukt til tur- og sykkelsti. Eiere
med grunn langs Dødehavet ønsker en utvidet til Nordåsvatnet. Områdereguleringsplan fra 2005
forutsetter det samme.
Interne adkomstveger
De interne vegene i området er bygget ut i takt med boligbebyggelsen. Langs vegen opp til de
første villaene ble det plantet alleer. Innad i planområdet er det i dag tre private veger. Fra
Statsminister Michelsens veg er det to avkjørsler. Vegene fører til private boliger i planområdet.
Stien ned fra Paradis til Dødehavet (figur 5) er knyttet til en gangrett fra 1800-tallet i forbindelse
med Storetveit gård sitt naust som lå ved Nordåsvannet utenfor Dødehavet. Denne gangretten er
holdt i hevd og stien er i bruk, men er nesten vasket vekk av bekken som går der.
Det nevnes i merknad fra nabo at vegen fra Dødehavet kan ha vært brukt til å frakte marmor fra
Marmorøyene, og fraktet i land der ved nøstene og kjørt opp denne vegen. Vegen på den tiden var
visstnok så god at en nesten kunne kjøre ned til naustene.
I følge Fagetaten er det mer sannsynlig at marmor fra uttak i Korsdalen ble fraktet til Dødehavet
ned denne vegen og videre med båt til Hopsfossen der de ble saget til. Det er til nå ikke funnet
noen skriftlig dokumentasjon på dette,
Fra Ny-Paradis gikk det også en sti ned til vannet ved naustene, med gangbro over jernbanen.
Gangbroen ble revet i 1980-årene, og stien er ikke lenger i bruk.
9
Del 3 – Bebyggelsesstruktur
Figur 7. Kart over utbyggingsperioder på Paradis.
Området under Paradis er i første omgang bygget fra 1901-1925 (se figur 7) Paradis gård ble
utparsellert til boligtomter fra slutten av 1800-tallet, men i hovedsak fra 1901-1916. Det ble
parsellert ut tomter med en størrelse fra 1,5 til 5 mål. I området ble det bygget store villaer
vesentlig i ny-klassisistisk og jugend stil. Til villaene hørte det nausttomter ved Dødehavet. En sti
fører ned til dødehavet og videre ut til Nordåsvatnet. Se figur 8. De fleste husene er bygget i tre og
står i store hager beplantet med store hekker, løvtrær, bærbusker og prydvekster. Villaene trekker
seg godt innpå tomten fra veien. Det er i dag 7 villaer innenfor planområdet. Eksisterende bygg er
knyttet til offentlig nett for avløp og vannforsyning.
10
Det har foregått en gradvis fortetting av området ved fradeling av tomter. Det er også revet noen
hus og bygget nye på samme eiendom. Utløpet fra Dødehavet er i dag snevret inn slik at bare små
robåter kan komme gjennom. Naustene er i begrenset gra d i bruk. Se figur 9.
Figur 8. Utsnitt av Paradis ca 1925.
Planområde vist med stiplet grønn linje.
11
Figur 9. Utsnitt av Paradis i dag.
Planområde vist med stiplet grønn linje.
Figur 10. Strukturer og topografi som fremdeles ligger igjen i området fra
1900. Planområdet er vist med svart stiplet linje i midten av kartet.
12
Figur 11. Historiske bilder fra 1951-2009, som viser utviklingen i området (www.1881.no/kart/).
13
Del 4 – Enkeltobjekt og anlegg
13/54
Enebolig m/hybel/sokkelleilighet, tatt i bruk 1900. Bygget har fire etasjer, to boliger og et bruksareal
på 234 m². I 1998 ble det bygd en dobbel garasje på 30 m².
Bilde 1. Fasade mot nord.
Bilde 2. Fasade mot sør.
14
13/105
Enebolig tatt i bruk 1918. Boligen har 4 etasjer og et bruksareal 300 m². I 2000 ble det bygget
garasje/uthus på 143 m² og i 2004 ble det bygget et lekehus på 8 m². I 2007 ble det igjen bygget et
uthus/anneks på 40 m².
Bilde 3. Fasade mot nordøst.
Bilde 4. Fasade mot vest.
15
Bilde 5. Gnr 13 bnr 105 Uthus/anneks. Fasade
mot nord.
Bilde 6. Garasje/ uthus og lekehus. Fasade mot vest.
16
Bilde 7. gnr 13/05. Garasje/ uthus. Fasade mot nord.
Bilde 8. Garasje/ uthus. Fasade mot sør.
17
13/68
Enebolig tatt i bruk 1910, med tre etasjer og et bruksareal på 204 m². Et garasjeuthus, anneks
bolig på 18 m², og et hønsehus på 20 m² (se lenger nede for mer info) ligger inne på tomten.
Bilde 9. Fasade mot sør.
Bilde 10. Fasade mot øst.
18
13/1055
Enebolig med tre etasjer og et bruksareal 263 m², tatt i bruk 1955. Garasjeuthus, anneks til bolig
på 50 m², tatt i bruk i 1955. Til eiendommen hører også et naust ved Dødehavet på 18 m².
Bilde 11. Fasade mot nord.
Bilde 12. Fasade mot vest.
19
13/699
Tomannsbolig med tre etasjer og et bruksareal på 196 m², tatt i bruk 1900. På eiendommen ligger
også et garasjehus, anneks til bolig på 8 m².
Bilde 13. Fasade mot nord.
13/1118
Vertikaldelt tomannsbolig tatt i bruk 1955. Bygget har 3 etasjer og et bruksareal på 202 m².
20
Bilde 14. 13/699 til venstre og 13/1118 til høyre. Fasade mot nordvest.
13/112
Kontor adm. Bygning fra 1949, med et bruksareal på 215 m² og 3 etasjer.
Enebolig tatt i bruk 1974, med 3 etasjer og et bruksareal på 289 m². I 1974 ble det bygget et
garasjehus, anneks til bolig på 11 m².
Bilde 15. Fasade mot sør.
Bilde 16. Fasade mot øst.
21
Steinmur og hønsehus
Langs grensen mellom gnr. 13, bnr. 112, 105 og 68 går det en steinmur som skiller tomtene.
Muren er en natursteinsmur som varierer i høyde etter terrenget. Ved enden av muren i sør ligger
et hønsehus. Se figur 12 for plassering og utstrekning av muren.
Bilde 17. Gnr 13 bnr 112. Steinmur og hønsehus. Bilde
tatt mot sørvest.
Bilde 18. Gnr 13 bnr 112. Steinmur. Bilde tatt mot
nordøst.
22
«Tyskertunnelen»
Tyskertunnelen er et anlegg fra krigen 1940-1945. Da ble Paradis skole brukt som sykehus.
Tyskertunnelen ble bygget for å kunne evakuere sykehuset. Tunnelen ble også brukt som lager og
tilfluktsrom. Tunnelen hadde flere åpninger, blant annet nedenfor Paradis skole. Denne åpningen
er nå helt mur igjen og er dekket til med jord, slik at åpningen til tunnelen ikke er synlig.
Tunnelåpningen på 13/54, som var ca 4 m bred og 5 m høy, ble også gjenmurt etter krigen.
Tunellens gulv ligger 10 m under nivået i hagen 13/54. Selve åpningen ligger i tomtegrensen
mellom 13/112 og 13/54. Hoveddelen av Tyskertunnelen går nordover mot Paradis skole med
utgang (dekket til) nedenfor skolen ved fotballbanen. Hoveddelen av anlegget ligger derfor utenfor
planområdet KB4. Nedkomsten til tunellinngangen i sør på 13 / 54 ble anlagt for å ta ut
sprengstein. Sprengt stein fra tunnelen ble deponert på 13/54. I dag er nedkomsten delvis fylt igjen
med stein, jord og annet hageavfall, høydeforskjellen på 10 m er jevnet ut. Se bilde 19 og 20.
Det er i 2015, mellom bygge- og nabogrense lagt en hensynssone inn i plankartet, med
reguleringsbestemmelse knyttet til ; «Anlegg fra 2. verdenskrig, «Tyskertunnellen», ligger innenfor
hensynssone H570, og skal sikres under og etter utbyggingsperioden. Etter utbygging skal det
være mulig å komme til anlegget. Søknad om tiltak i BB1, nær åpningen av «Tyskertunnellen»,
skal godkjennes av Byantikvaren.»
Bilde 19. Forsenkingen ved utgangen av Tyskertunnelen
23
Bilde 20. Åpning til Tyskertunnelen på 13/54.
Bilde 21. Sted nedenfor (vest for) Paradis skole der åpningen til Tyskertunnelen ligger under en
jordfylling.
24
Figur 13. Oversikt over alder på bolighus, garasjer, uthus og anneks, og plassering av
overnevnte veier, stier, Tyskertunell og murer.
25
Planforslagets konsekvenser for kulturminner
Planforslaget fører ikke til riving av registrerte nyere tids kulturminner eller automatisk fredede
kulturminner.
Som følge av planforslaget blir to bygg revet på 13/68, del av en garasje på 13/1055 og et uthus og
en garasje/uthus på 13/105. De øvrige, eksisterende boliger i planområdet blir stående og skal
inngår i en helhetlig regulering.
Det skal i planen for KB4 tas hensyn til eldre steinmurer fra det tidligere jordbrukslandskapet på
gnr/ bnr 13/105 og 13/112. Viktig trekk i landskapet, «Irgensfjellet» på 13/54 med en haug der det
står en rest av et skogholt - er tatt hensyn til ved valg av trase for veg og ny bebyggelse.
I senere byggesak for formål BB1 skal man i detalj vurdere hvordan sørlig inngang til
"Tyskertunnelen" skal synliggjøres og sikres. Aktuell plasseringen av bygg i BB1, er illustrert slik at
dagens inngang til sørlig delen av tunellen ikke vil bli sperret.
KILDER
-
26
Kulturminnegrunnlag for reguleringsplan 3.1564.00.00. ”Ny-Paradis og deler av Paradis”.
www.infoland.no
http://www.1881.no/Kart/