SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE TIL VIRKSOMHET

SØKNAD OM ENDRING
AV TILLATELSE TIL VIRKSOMHET
etter Forurensningsloven for boring og
produksjon på Brage
Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven for boring og produksjon på Brage PL055
Document last updated 18-03-2015 07:27 CET
Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og
produksjon på Brage PL055
1 Innledning
2 Omfang av søknad
3 Utslipp til sjø
3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier
3.1.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp
3.2 Bruk av oljebasert og vannbasert boreslam
3.3 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier
3.4 Bruk og utslipp av kjemiske sporstoff
3.5 Kjemikalier i lukket system
3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier
3.6.1 Bore- og brønnkjemikalier
3.6.1.1 Riggkjemikalier
3.6.1.2 Sementering
3.6.1.3 Borekjemikalier
3.6.1.4 Brønnkjemikalier
3.6.2 Produksjonskjemikalier
3.6.3 Kjemikalier i lukket system
3.6.4 Substitusjon av kjemikalier
3.7 Oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann etc)
3.8 Olje på sand
4 Injeksjon av produsert vann
5 Utslipp til luft
5.1 Utslippskilder
5.2 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer
5.3 Utslippsmengder
6 Energiproduksjon/energieffektivitet
7 Avfall
8 Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
8.1 Beskrivelse av utslippsscenarier
8.2 Miljørettet risikoanalyse resultater
8.2.1 Innledning
8.2.2 Resultater
8.2.2.1 Miljørisiko
9 Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
9.1
9.2
9.3
9.4
9.5
9.6
9.7
Forutsetninger
Oljens egenskaper
Dimensjonerende hendelser
Oljedriftsberegninger
Vurdering av kjemisk dispergering
Deteksjon og fjernmåling
Resultater og konklusjoner
10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap
10.1 Miljørisiko
10.2 Oljevernberedskap
Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier
1
2
3
3
3
3
4
4
4
5
5
5
6
6
7
7
8
9
9
9
10
11
11
12
12
14
15
16
16
16
17
19
27
32
32
32
32
33
37
37
39
44
44
44
46
Figuroversikt
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
8.6
8.7
8.8
8.9
8.10
8.11
8.12
8.13
9.1
9.2
9.3
9.4
9.5
9.6
9.7
9.8
Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omko... . . . .
Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omko... . . . .
Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omko... . . . .
Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omko... . . . .
Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omko... . . . .
Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omko... . . . .
Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en overflat... . . .
Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en sjøbun... . . . .
Månedlige miljørisikobidrag for pelagisk sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefelt... . . . .
Månedlige miljørisikobidrag for kystnær sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefelte... . . .
Årlig miljørisiko for pelagisk sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier. . . . . . . . . . . .
Årlig miljørisiko for kystnær sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier. . . . . . . . . . . . . .
Miljørisiko for de ulike VØK-gruppene i et normalt produksjonsår ved Bragefeltet . . . . . . . . .
Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, periode juni... . . .
Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, perioden De... . . .
Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1... . . .
Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1... . . .
Lokalisering av Brage og omkringliggende overflateinnretninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nominelt ressursbehov over året - havgående beredskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fokusområde for beredskap i sommerperioden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fokusområde for beredskap i vinterperioden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
20
21
22
23
24
25
26
26
27
28
29
30
31
34
35
36
37
39
40
41
42
Tabelloversikt
3.1
3.2
3.3
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
6.1
8.1
8.2
8.3
8.4
9.1
1
2
3
4
5
6
7
Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp fordelt på bruksområde kjem . . . . . . 3
Omsøkt årlige mengde kjemiske sporstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000kg/år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Kilder til utslipp til luft på Brage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp på Brage feltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Diffuse utslippkilder og utslippsfaktorer (Norsk oil og gass) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Prognosert forbruk av gass og diesel brukt til forbrenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Table 5.5 Oversikt over utslippsfaktorer som per dag benyttes for å bestmme utslipp t . . . . . 13
Prognosert årlige utslipp til luft fra forbrenning av gass og diesel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Innfyrt effekt og ytelse for energiproduksjonsenheter på Brage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Bragefeltet i et normalt produksjonsår . . . . . . . 16
Oversikt rate- og varighetsfordelinger som inngangsdata for oljedriftsberegninger . . . . . . . . . 16
Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Bragefeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Utvalgte VØK sjøpattedyr for miljørisikoanalysen for Bragefeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Klassifisering av utslippspotensial for ulike systemer og operasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Omsøkt årlige mengde vannbasert borevæske inkludert P&A og komplettering . . . . . . . . . . . 46
Omsøkt årlig mengde oljebasert borevæske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Omsøkte årlige mengde sementkjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Omsøkt årlig mengde brønnkjemikalier (intervensjon og test) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
Omsøkt årlig mengde riggkjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
Omsøkt årlige mengde produksjonskjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
Omsøkt mengder beredskapskjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
1 Innledning
Det vises til gjeldende tillatelse for petroleumsvirksomhet etter forurensingsloven for Brage feltet, sist endret
29.10.2014 (Miljødirektoratets referanse: 2013/1216).
Det søkes herved om oppdatering av rammetillatelsen for Bragefeltet. Brage er et oljefelt med noe gass 120 kilometer
nordvest for Bergen i blokk 30/6, 31/4 og 31/7. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform
med stålunderstell, og utbyggingen av feltet ble godkjent i Stortinget 29.3.1990 og feltet startet produksjonen
23.09.1993 (Statfjord- og Fensfjord-formasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997,
og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av 20.10.1998.
Produksjonsstrømmene kommer fra plattformborede brønner. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre
gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til
Statpipe. Fiskal måling av olje og gass skjer på Brageplattformen. Det produseres fra Statfjord, Fensfjord, Sognefjord
og Brent formasjonene. Trykkstøtte for økt utvinning foregår ved vanninjeksjon (produsert- og Utsira
formasjonsvann) i Statfjord, Fensfjord og Brent formasjonene. I Sognefjord formasjon gis det trykkstøtte ved
gassinjeksjon. Alle brønner produserer med gassløft.
Produksjonen fra Brage nådde produksjonstopp i 1998 og er nå i avtrappingsfasen. Det er betydelige gjenværende
mengder olje i reservoarene, og Brage startet ny borekampanje høsten 2006 som skal vare ut feltets levetid.
I forbindelse med oppdatering av utslippstillatelsen har vi derfor gjort en vurdering av forbruk og utslipp av
kjemikalier og justert rammene. Det søkes om en årlig ramme, og for å ha størst mulig fleksibilitet er det ikke
ønskelig å spesifisere kjemikalieforbruk og utslipp for hver enkelt brønn/lokasjon.
En oppdatert forvitringsstudie ble gjennomført av SINTEF i 2013, i etterkant av denne er både miljørisikoanalysen
og beredskapsanalyse oppdatert. Det er også gjennomført en netto miljøgevinstanalyse (NEIA - Net Environmental
Impact Assessment), samt gjort en gjennomgang/revidering av fjernmålingsplan. En oppsummering av arbeidet er
gitt i søknaden. Det søkes om oppdaterte krav til oljevernberedskap for Brage, inkludert oppdaterte deteksjonskrav
og forhåndsgodkjenning til bruk av kjemisk dispergering i utvalgte måneder av året.
Miljøovervåkning
Sjøbunnen rundt Brage ble undersøkt i 2013 og resultatene ble mottatt i desember 2014. Resultatene for 2013 viste
at stasjonen 250 m mot sør-øst (Brage-07) skiller seg ut ved å ha høye verdier av flere undersøkte parametre.
Forhøyede verdier strekker seg ut til 2000 m mot SØ. Det er kun Brage 07 som hadde forstyrret bunnfauna i 2013.
Generelt er innholdet av THC i årets undersøkelse på nivå med eller noe lavere enn i de to foregående
undersøkelsene.
Innledning
1
2 Omfang av søknad
Søknaden omfatter følgende aktiviteter på Brage:
Produksjon fra Bragefeltets reservoarer
Normal drift og vedlikehold av installasjoner inkludert vedlikeholdsstanser, modifikasjoner og operasjoner
ved midlertidige driftsproblemer
Behandling av brønnstrøm fra Brage
Boring av totalt inntil 40 brønner på Bragefeltet (kun sidesteg, ingen nye topphull)
Komplettering/rekomplettering, P&A (plug and abandon) og brønnbehandling av brønner på feltet
Injeksjon av oljeholdig vann, kaks og faste partikler, kjemikalieholdig vann og produsert vann for trykkstøtte
Oppdaterte mengder av forbruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori
Oppdaterte mengder av forbruk og utslipp av kjemikalier i rød kategori.
Oppdaterte mengder av forbruk for utslipp av kjemikalier i gul kategori
Utslipp av produsert vann
Energiproduksjon fra turbiner, motorer og fakler med tilhørende utslipp til luft
Diffuse utslipp
Miljørisiko- og beredskapsanalyse
Beredskapsbehov oljevern
Forhåndsgodkjenning for bruk av kjemisk dispergering
Deteksjon/Fjernmåling
Omfang av søknad
2
3 Utslipp til sjø
3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for forbruk og utslipp av gule,røde og svarte kjemikalier. Det
vises til vedlegg 1 og Tabel 3.2 (Kapitel 3.4) for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte mengdene er inndelt i
produksjonskjemikalier, og bore- og brønnkjemikalier. Prognoser for kjemikalier i oljebasert borevæske er skilt ut fra
øvrige kjemikalier og ført opp separat. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg er også skilt ut seperat
samt kjemiske spørstoffer. Kjemikaliemengdene for boring er basert på høyaktivitetsår med boring av opptil 3
brønner pr år. Mengde for brønnintervensjoner er basert på høyaktivitetsår og det er tatt utgangspunkt i et
gjennomsnittlig forbruk fra de siste fem årene. Kjemikaliemengdene for riggkjemikalier er også basert på forbrukstall
de siste fem årene. Prognoser for produksjonskjemikalier historisk forbruk siste 3 år, samt inneværende år.
Miljøvurderinger av gule kjemikalier som går til sjø er gitt i kapittel 3.6.
3.1.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp
Tabell 3-1 viser totale mengder det søkes om for hver fargekategori. Tallene er avrundet i forhold til tabeller i vedlegg
1. Oljebasert borevæske er ført opp separat i tabell 3-1.
Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall kjemikalier,
mengder og handelsnavn. Tabell 3.1 følger oppsett i Miljødirektoratet retningslinjer for søknader om
petroleumsvirksomhet til havs ved at bore- og brønnkjemikalier inkluderer hjelpekjemikalier og sementkjemikalier,
og produksjonskjemikalier inkluderer injeksjonsvannkjemikalier, gassbehandlingskjemikalier, hjelpekjemikalier og
kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen, og kjemiske spørstoffer. Hydraulikkoljer i lukket system er på kapittel
3.5.
Table 3.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp fordelt på bruksområde kjemikaliekategorier (eks hydraulikkoljer i lukket
system)
Bore-og brønnkjemikalier eksl. OBM
OBM
Produksjonskjemikalier
Tracerkjemikalier
Total
Forbruk grønt
stoff (tonn)
Utslipp grønt
stoff (tonn)
Forbruk gult
stoff (tonn)
Utslipp gult
stoff (tonn)
Forbruk rødt
stoff (tonn)
Utslipp rødt
stoff (tonn)
Forbruk svart
stoff (kg)
Utslipp svart
stoff (kg)
2635
3150
867
0
6652
506
0
271
0
777
261
261
267
0
789
46
0
69
0
115
0,05
151
447
0,00175
598,05175
0
0
11
0,00175
11,00175
0
0
0
4,36
4,36
0
0
0
0,00083
0,00083
3.2 Bruk av oljebasert og vannbasert boreslam
På Brage blir de tre øverste hullseksjonene 36'' og 26'' og 171/2-20" boret med vannbasert borevæske. Det brukes
normalt oljebasert boreslam (OBM) fra 171/2'' seksjon og ned til reservoaret. Bruk av oljebasert borevæske er
nødvendig da OBM er mindre reaktiv mot formasjonen (dvs. problemsoner med grønn leire), det gir bedre
formasjonsstabilitet og mindre friksjon i lange seksjoner med høy vinkel.
Utslipp til sjø
3
3.3 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier
Det bores per dags dato ingen topphull ved Brage, og derfor er utslipp av sement minimal. Ved P&A operasjoner
hvor det brukes WBM kan mindre mengder overskuddssement som har vært i brønnen bli sluppet ut til sjø. Mindre
utslipp av ubrukt sement vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Dette vaskevannet slippes
til sjø på grunn av fare for plugging (sementering) av lukket drensystem og fare for påfølgende kjemikaliebehov.
Overskuddsprodukt som slippes ut på havbunn vil hovedsakelig herde og ligge på havbunn rundt brønnen slik at
skadevirkningene på miljøet er lavt. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på
lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under
sementeringsjobber. Dette utslippet er beregnet å utgjøre 2 % av det totale sementforbruket.
3.4 Bruk og utslipp av kjemiske sporstoff
Tabell 3.2 viser total mengde kjemiske sporstoff det søkes om for hver fargekategori. Brage har installert ett 3x3 olje
og vann tracer system for langsom frigjøring av kjemiske sporstoffer. Systemet er installert langs den produserende
sone i hydrokarbonbrønn (Sognefjord og Fensfjord formasjonene) for overvåkning av hydrokarbondrenering og
vanngjennombrudd. Oljesporstoff er løselig i olje, men ikke i vann og lave volumer vil bli brukt. Sporstoff slippes
sakte over tid etter den kommer i kontakt med hydrokarboner. Sporstoff vil i stor grad finnes i lukket system av
kompletteringsvæsker og hydrokarbonstrømmen. Potensielt utslipp til sjø er minimal og derfor forventer Wintershall
ikke noe påvirkning på ytre miljø.
Table 3.2 Omsøkt årlige mengde kjemiske sporstoff
Olje sporstoff
RGTO-002
RGTO-003
RGTO-004
RGTO-005
Total
Vann sporstoff
RGTW-001
RGTW-002
RGTW-003
Total
Miljøklassifisering
Svart
Svart
Svart
Svart
Miljøklassifisering
Rød
Rød
Rød
Estimert årlig
forbruk (kg)
0,39
1,17
0,8
2
4,36
Estimert
årlig
utslipp (kg)
0,000031
0,0000002
0,0008
0,0000015
0,0008327
Estimert årlig
forbruk (kg)
Estimert
årlig
utslipp (kg)
0,42
0,75
0,58
1,75
0,42
0,75
0,58
1,75
Forbruk
(kg)
Svart
0,39
1,17
0,8
2
4,36
Utslipp
(kg)
Svart
0,000031
0,000002
0,0008
0,0000015
0,0008345
%stoff
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
100
100
100
Rød
0,42
0,75
0,58
1,75
Rød
0,42
0,75
0,58
1,75
%stoff
100
100
100
100
3.5 Kjemikalier i lukket system
Wintershall har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk
dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften §62. For Brage er det identifisert tre produkter som
antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra et estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år/innretning, ref.
tabell 3.3. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og skal under normale omstendigheter ikke medføre utslipp
til ytre miljø.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere
av disse faktorene:
Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.
Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å
ivareta funksjon og integritet til systemer.
Utslipp til sjø
4
Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.
Avhending av oljeproduktene vil for det meste skje ved å injisere brukte oljer i produktstrømmen, men noe blir også
returnert til godkjent avfallsmottak på land.
Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i tabell 3.3 er registrert i NEMS Chemicals. Produktene
omsøkes faller i svart kategori, noe som har vært forventet basert på produktenes tekniske egenskaper og kunnskap,
hvor hovedkomponenter er testet, men ikke additivpakker i produktene som normalt vil være i svart kategori.
Innsøkte kjemikalier i tabell 3.3 er en kombinasjon av teoretisk, samlet volum på systemer («first fill») og estimerte
årlige forbruksmengder basert på erfaringsrapporter av tidligere års forbruk/innkjøp. Faktisk forbruk per år for
kommende år er vanskelig å stipulere basert på de nevnte faktorene som styrer forbruksmønsteret. Normalt vil det
ikke kunne forventes at det forekommer fullstendige utskiftinger av systemvolumer hvert år, men det kan teoretisk
forekomme. For å unngå flere runder med oppdatering av tillatelser hver gang det oppstår et ekstraordinært forbruk,
søkes det derfor om en tillatelse til forbruk av disse kjemikaliene innenfor rammer som er fleksible nok til å omfatte
minimum årlige utskiftinger av hvert system/hvert kjemikalie.
Table 3.3 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000kg/år
Andel miljøfrge
Red
Gul
Grønn
Systemvolum/
'first fill' (kg)
Estimert årlig
forbruk (kg)
0
0
3465
560
40
0
0
2160
1500
0
0
0
6930
7500
Produkt/Leverandør
Funksjon
System
Hydraway HVXA32 HP/
Statoil Fuel & Retail
Hydraulikkolje
42. Alle EV ventiler
5,4
94,6
Hydraway HVXA 46 HP/
Statoil Fuel & Retail
Hydraulikkolje
51/74. Brannpumper/
Vanninjeksjonspumper
60
Hyraulic Oil HDZ 32/
Uno-X Energi AS
Hydraulikkolje
HPU, BOP, kontroll system
100
Svart
3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er klassifisert som grønne, dvs. er PLONOR-kjemikalier (chemicals
known to Pose Little Or No Risk to the environment), REACH annex IV og annex V kjemikalier. Disse
kjemikaliene er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-bioakkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende
stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Likevel kan utslipp av grønnklassifiserte kjemikalier, som for
eksempel barytt og sement, gi et lokalt tidsbegrenset miljøeffekter pga. av finpartikulært materiale som dekker
bunnfauna. Eventuelle effekter er helt lokale, og vil derfor være begrenset til et mindre geografisk område og
tidsbegrenset til perioden med utslipp. Videre, kjemikalier som er klassifisert gul eller gul Y1 er også kjemikalier som
er testet og funnet akseptable, dvs. er bionedbrytbart, ikke bioakkumulative og ikke giftig.
I det følgende gis det miljøvurderinger av gule Y2, gule Y3, røde og svarte kjemikalier.
3.6.1 Bore- og brønnkjemikalier
3.6.1.1 Riggkjemikalier
Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier som er vurdert som skadelig til miljø.
Det er planlagt forbruk av Flowzan L som er klassifisert Rødt og LIQXAN (tidl. EMI-1769) som er klassifisert Gul
Y2, men det er ikke planlagt utslipp av disse kjemikalier.
Utslipp til sjø
5
Flowzan L, Rødt er et viskositetsendrende kjemikalier benyttet som hjelpemiddel i forbindelse men kakshåndtering.
Dette inneholder en mindre mengde av polymer som ikke er giftige og ikke bioakkumulerbare, men viser veldig lav
bionedbrytbarhet. Det vurderes at miljørisiko for dette produktet er relativt lav.
LIQXAN, Gul Y2 er et visikositetsendrene middel som er benyttet i oljebasert systemer. En komponent som er lav i
mengde (<5%) viser moderat bionedbrytbarhet og er en modifisert leire. Det er veldig lav miljørisiko forbundet med
produktet, siden komponenten vil oppføre seg som naturlige leire om den finner veien til det ytre miljø.
Det er planlagt utslipp av JET-LUBE NCS-30ECF, JET-LUBE SEAL-GUARD ECF, Microsit Polar som alle er
klassifisert som Gul, men vurdert å ha lav risiko for ytre miljø.
3.6.1.2 Sementering
Det bores kun sidesteg på Brage, og derfor er utslipp av sement minimale.
B213 Dispersant er benyttet som et dispergeringsmiddel for sement og inneholder en komponent som viser moderat
bionedbrytbarhet, dvs. lavere en 60% etter 28 dager. Imidlertid er komponenten ikke giftig og ikke bioakkumulerbar
med lavt forbruk og utslipp slik at den representerer lav risiko for ytre miljø.
3.6.1.3 Borekjemikalier
Vannbasert borevæske består av Grønn, Gul og Gul Y1 klassifierte kjemikalier. Ved vannbasert boring vil det ikke
forekomme utslipp av miljøskadelige kjemikalier til sjø. Injeksjonsbrønnene på Brage tar SLOP/mud/slurry fra 1.05
til 1.10 sg., slik at en del vannbasert borevæske injiseres. SLOP over 1.10 sg. tetthet blir sendt til land. Det er også
gjenbruk av vannbasert borevæske der dette er mulig.
Oljebasert borevæske (OBM) består av Grønn, Gul, Gul Y2 og Rødt klassifiserte kjemikalier. Det vil ikke
forekomme utslipp til sjø, ettersom OBM blir enten sendt til land for gjenbruk i nye brønner eller som SLOP, ved
for eksempel kontaminering.
Selv om det ikke er planlagt utslipp av OBM er en kort miljøvurdering gitt for de røde og gule Y2 klassifiserte
produkter.
Versatrol, Rødt er et naturlig forekommene hydrokarbonmineral (Gilsonite) som er benyttet i OBM systemer for å
hindre væsketap. Komponenten er ikke giftige og ikke bioakkumulbar, men har veldig lav bionedbrytbarthet (<20%)
og dermed klassifisert som Rødt. Om det finner veien til ytre miljø, vil produktet være persistent.
Versapro P/S, Rødt er et emulgeringsmiddel benyttet i OBM systemer. Produktet har en rød klassifisert komponent
som ikke er giftig eller bioakkumulerbar, men har veldig lavt bionedbrytbarthet (<20%). Om det finner veien til
miljø, vil produktet være persistent.
Bentone 128, Gul Y2 er en modifisert leire benyttet som viskositetsendrende agent i OBM systemer. Komponenten
er ikke giftig eller bioakkumulerbar, men viser moderat bionedbrytbarthet (mellom 20-60%) og dermed klassifisert
Gul Y2. Om det finner veien til ytre miljø, vil produktet være persistent. Produktet vil oppføre seg som naturlig leire
og vurderes å ha lav risiko for ytre miljø.
One-mul, Gul Y2 er et emulgeringsmiddel benyttet i OBM systemer. Komponenten er ikke giftig, men viser
moderat toksisitet til fisk. Den er ikke bioakkumulerbar, men viser moderat bionedbrytbarthet (mellom 20-60%) og
dermed klassifisert Gul Y2. Produktet vurderes til å ha moderat risiko for ytre miljø.
Utslipp til sjø
6
3.6.1.4 Brønnkjemikalier
Brønnkjemikalier pumpes ned i brønnen og vil normalt returneres sammen med brønnstrømmen når brønnen settes i
produksjon igjen. De vannløselige kjemikaliene vil følge vannstrømmen, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge
oljestrømmen. Alle brønnbehandlingskjemikalier som tilbakeproduseres under oppstart av brønn vil sendes til land,
ingenting av dette vil bli injisert. De oljeløselige kjemikaliene vil ikke slippes til sjø.
Av det totale forbruket av kjemikalier slippes ca. 75% til sjø. Av forbruket utgjør kjemikalier klassifisert som Grønn
55% av den totale mengden, resten er hovedsaklig klassifisert som Gul. Av det som går til utslipp utgjør kjemikalier
klassifisert som Grønn ca. 92%. Utslipp av kjemikalier klassifisert som Gul utgjør 8%, og det vil forekomme noe
utslipp av Gul Y2 (6,8%). Risiko for ytre miljø er vurdert som lav.
Miljøvurdering av potensielle miljøskadelig kjemikalier med planlagt utslipp er følgende:
SI-4130 (tidl. EPT-2447), Gul Y2 er en fosfonatbasert avleiringshemmer. Stoffet er vannbasert og vil lett blandes og
fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Kjemikaliets biologiske nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte
slik at produktet vurderes som en substitusjonskandidat. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen
fullstendig og følgelig ende opp i formasjon (ved reinjeksjon) eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og
ikke potensiale for bioakkumulering vil utslipp ikke medføre lang- eller kortidseffekter i resipienten. Som en føre-var
tiltak bør bruk og utslipp reduseres så langt som muligt. Det er planlagt utslipp av dette kjemikaliet av rundt 24
tonn.
SD-4127, Gul Y2 løser karbonatavleiringer. Produktet består hovedsakelig av vann, PLONOR-komponenter samt
en alkohol og en syrekorrosjonsinhibitor. Helt vannløselig, ikke bioakkumuleringspotensiale, lav giftighet og
hovedsakelig lett biologisk nedbrytbart. Syrekorrosjonsinhibitoren er tilsatt for å beskytte metallmaterialer mot
syreangrep. Denne komponenten er Gul Y2, dvs. sakte og bare delvis bionedbrytbar. Kjemikaliet er fullstendig
vannløselig og vil etter bruk følge produsertvann til sjø eller formasjon. Som en føre-var tiltak bør bruk og utslipp
reduseres så langt som muligt. Estimert utslipp av denne kjemikalien er ca. 20kg/år.
SI-4470 - Gul Y2 er en avleiringshemmer. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø
dersom produsertvannet slippes til sjø. Produktet er ikke giftig eller bioakkumulerende, men kjemikaliets biologisk
nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte. Som en føre-var tiltak bør bruk og utslipp reduseres så langt som muligt.
Estimert utslipp av dette kjemikaliet er ca. 10kg/år.
Miljøvurdering av potensielle miljøskadelig kjemikalier hvor det ikke er planlagt utslipp:
Liqxan (tidl. EMI 1769) - Gul Y2
Liqxan er et viskositetsendrende kjemikalie/fortykningsmiddel. Produktet benyttes i oljebasert slam og slippes ikke til
sjø under normal bruk. Produktet består av baseolje, biopolymer samt to additiver. Dersom uhellsutslipp vil
kjemikaliet synke til bunns og gradvis løses og fortynnes i vannet. Løsemiddel og biopolymer er nedbrytbart, mens et
additiv er sakte bionedbrytbart. Additivet vil dersom det slippes ut legge seg på havbunn, men giftighetstester på
muddergraveren Corophium volutator viser at stoffet ikke har målbar giftighet på denne bunnlevende organismen.
3.6.2 Produksjonskjemikalier
Miljøvurdering av kjemikalier hvor det er ikke planlagt utslipp:
Røde kjemikalier som er planlagt brukt er PI-7069 (vokshemmer) og IC-dissolve 1 (vaske- og rensemiddel). Det er
ikke planlagt utslipp av disse Rødt klassifiserte kjemikalier, begge vil følge med oljestrømmen.
IC-Dissolve 1, Rødt er et rengjøringsmiddel. De røde komponenter er ikke giftige og ikke bioakkumulerbare, men
komponenter viser veldig lav bionedbrytbarhet. Dermed vil disse komponenter være persistente om de finner veien
til det ytre miljø. Det er ikke planlagt utslipp av produktet som er oljeløselig og vil følge oljestrømmen.
Utslipp til sjø
7
PI-7069, Rødt er en voksinhibitor der polymer og tensid er løst i et løsemiddel og har til oppgave å hindre utfelling
av voks. Produktet er fullstendig oljeløselig og vil ved normal bruk ikke foreligge i vannfasen, men følge oljen
fullstendig. Løsemiddelet er et petroleumsprodukt og er rødt grunnet moderat nedbrytbarhet kombinert med høyt
akkumuleringspotensiale. PI-7069 vil inngå i raffineringsprosesser og sammen med evt. voks ende opp i andre
oljeprodukter. Når det er et reelt potensiale for voksutfelling er det per dags dato bare polymerbaserte kjemikalier
som fungerer. Disse komponentene er høymolekylære polymerene som har til funksjon å blokkere dannelse av fast
voks når temperaturen synker i transportrørene.
PI-7192, Rødt er en voksinhibitor som har samme funksjon og generelle egenskaper som PI-7069. Statoil og senere
Wintershall har prøvd å substituere PI-7192 med PI-7069 av tekniske grunner. Erfaring har vist seg at dette lykkes i
måneder med varmere temperatur, mens i vintermånedene er PI-7069 ikke like effektiv, som var den tekniske
grunnen for substitueringen. Leverandøren jobber med å forbedre PI-7069 slik at den beholder effektiviteten
gjennom temperatursvingninger. Dermed blir PI-7192 benyttet i de kaldere måneder. PI-7192 har flere rød
komponenter. Hovedandel av røde komponenter er moderate bionedbrytbare og viser moderat potensial for
bioakkumulering, men er ikke giftig. Den andre komponent er ikke giftig og ikke bioakkumulerbar, men er ikke
bionedbrytbar. Totalt representerer produktet en moderat risiko for ytre miljø, men produktet er ikke vannløselig
slik at ved denne typen bruk vil den følge oljefasen slik at miljørisiko er redusert.
Miljøvurdering av kjemikalier der det er planlagt utslipp:
WT-1099, Gul Y2 er et flokkuleringsmiddel som benyttes for å rense produsertvann for dispergert olje.
Flokkulanten vil binde seg til små oljedråper og danne flokkulant-oljedråpe-komplekser som flyter i vannet. Disse
kan skimmes av og sendes til oljefasen. Kjemikaliet er ikke giftig for marine organismer og ikke bioakkumulerende,
men er begrenset biologisk nedbrytbart (Y2). Kjemikaliet følges opp med hensyn til substitusjon, men det finnes per i
dag ingen effektive bionedbrytbare flokkuleringskjemikalier. De er alle polymerbaserte og ikke lett bionedbrytbare.
Under og etter bruk vil polymeren hovedsakelig være bundet til oljedråper som går i oljefasen. Gunnet lav giftighet,
høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering vil utslipp (dersom injeksjon ikke er tilgjengelig) ikke
medføre hverken kort- eller langtidseffekter i resipienten.
EB-8518, Gul Y2 er en emulsjonsbryter. En komponent er langsomt nedbrytbart og er vurdert av leverandøren til å
ikke brytes ned til andre komponenter som vil føre til ulemper for miljøet. Komponenten er ikke bioakkmululerbar
og ikke giftig. Det er også planlagt et relativtt lavt utslipp av komponenten slik at dette representerer en lav risiko for
ytre miljø.
MB-549, Rødt er benyttet som desinfiseringsmiddel og var inntil nylig klassifisert som gul. Men etter strengere
tolking av regelverket er produktet nå omklassifisert til rødt. Aktivkomponent benyttet er natriumhypokloritt, som er
et vanlig desinfeksjonsmiddel benyttet i mange vannverk i Norge for desinfisering av drikkevann. Ved bruk er de
giftige egenskapene fort brukt opp i prosessen, slik at effekten ved utslipp ikke lengre er signifikante. Komponenten
representerer veldig lite miljørisiko.
SD-4127, SI-4130 er også benyttet i produksjonsammenheng, men er omtalt i 3.6.1.4 Brønnkjemikalier .
3.6.3 Kjemikalier i lukket system
Wintershall har identifisert 3 hydraulikkoljer som har et forbruk større enn 3000 kg/år, alle med HOCNF og alle
klassifisert som svart:
Hydraway HVXA 32 HP er en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø. Produktet
består av baseoljer og additiver. Oljen er klassifisert som rød og er hovedbestanddelen av produktet. Additiv pakkene
er svarte pga. manglende miljø testing, men er mindre enn 10% av produktet. Brukt olje avhendes enten som avfall,
eller spes inn i eksportolje og blir således resirkulert.
Utslipp til sjø
8
Hydraway HVXA 46 HP er også en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø.
Produktet består av baseoljer og additiver. Baseoljene er dels røde, men har omtrent 60% svarte klassifisert
komponenter grunnet kombinasjon av lav nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Additivene er svarte
per definisjon siden de ikke er miljøtestet. Brukt olje avhendes enten som avfall, eller spes inn i eksportolje og blir
således resirkulert.
Hydraulic Oil HDZ 32 (tidl. Rando HDZ 32) er en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke
til sjø. Produktet består av baseoljer og additiver. Baseoljen er 100% svart grunnet lav nedbrytbarhet og høyt
bioakkumuleringspotensiale. Additivene er svarte per definisjon siden de ikke er miljø testet. Etter bruk avhendes
oljen som farlig avfall, eller injiseres og spes inn i oljestrømmen. Både baseolje og additiver er oljeløselige der alt
forbruk ender opp i oljefasen.
3.6.4 Substitusjon av kjemikalier
Som forpliktet gjennom Produktkontrollloven skal farlige kjemikalier identifiseres og deretter skal det arbeides for
substituering gjennom en substitusjonsplan. Alle produktene beskrevet i section 3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier
som er klassifisert som Gul Y2/Y3, rød eller svart er identifisert for substitusjon og settes på substitusjonsplanen for
videre vurdering for substituering.
3.7 Oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann etc)
Hovedkildene til utslipp av oljeholdig vann fra Brage er:
Produsert vann
Drenasjevann
Produsertvannet blir renset i to parallelle tog og samlet igjen før utslipp til sjø. Det ene toget renser vannet ved hjelp
av hydrosykloner og avgassingstank. Hydrosyklonene er plassert på vannutløp fra 1. trinns- og testseparator før
vannet ledes til avgassingstank. Fra avgassingstank går vannet til sjø og/eller til injeksjon. Det andre løpet består av to
Epcon CFU-tanker som vannet blir ledet til fra 1. trinnsseparator. Fra Epcon tanker går alt vannet normalt til
injeksjon, men når injeksjonspumpene står blir det ledet til sjø sammen med vannet fra avgasstanken. Det er lagt opp
til injeksjon av flokkulant oppstrøms hydorsykloner og Epcon for å forbedre rensegraden.
Drenasjesystemet er delt i et åpent og et lukket system. Det lukkede systemet vil inneholde olje og blir pumpet
tilbake til prosessen. Det åpne systemet, som i tillegg til vann inneholder olje og kjemikalier, ledes til avløpsvann
sentrifuger, og renset vann blir sluppet til sjø.
Drenasjevann fra det åpne systemet i bore- og brønnmodulene samles opp i dedikerte tanker og reinjiseres under
normal drift i egen kaks/SLOP injektor.
3.8 Olje på sand
Det utføres ikke jetting på Brage.
Utslipp til sjø
9
4 Injeksjon av produsert vann
Dagens tillatelse til injeksjon i Stratfjordformasjon omfatter:
Injeksjon av oljeholdig vann
Injeksjon av kjemikalieholdig vann
Injeksjon av produsert vann for trykkstøtte
Wintershall ber om at dette videreføres.
Brage injiserer i dag borekaks og slop inn i Hordalandformasjonen. Wintershall søker om tillatelse til å fortsette å
gjøre det. I tillegg planlegges injeksjon av borekaks og slop fra brønner inn i Utsiraformasjonen. Brage injiserer
gjennomsnittlig 4500 til 5000m3 borekaks per år til Hordalandformasjonen og estimerer årlig injeksjon i
Utsiraformasjon til mellom 8000 m3 slurry og 10 000 m3 slop. Begrunnelsen for valg av Utsiraformasjonen er høy
permeabilitet og stor evne til å ta imot væske og partikler.
Borekaks blir blandet med vann før det blir injisert for å få tynnet det ut slik at det får en konsistens som kan injiseres
uten problemer. Ingen kjemikalier tilsettes i prosessen.
Slop og borekaks blir injisert på Brage for å redusere volum av slop og kaks som blir transportert til land for
destruksjon. Dette forbedrer HMS da det er mindre antall kranhiv og redusert behov for å pumpe slop ned på båt via
slange. Ved å unngå overførsel med slange fra plattform til båt reduseres også risiko for utslipp til sjø pga
slangebrudd.
Injeksjon av produsert vann
10
5 Utslipp til luft
5.1 Utslippskilder
Tabell 5.1 viser kilder til utslipp til luft på Brage. Diffuse utslipp vil også forekomme.
Table 5.1 Kilder til utslipp til luft på Brage
Utslippskilde
Brensel
Kompressorturbin (GE LM2500)
Brenngass/Diesel
Kraftgeneratorturbin (GE LM2500)
Brenngass/Diesel
Kraftgeneratorturbin (GE LM2500)
Brenngass/Diesel
Fakkel
Fakkelgass
Pilotfakkel
Brenngass
2xNødgenerator (MTU)
Diesel
4xBrannvannspumper (Caterpillar)
Diesel
2xSementpumper (Caterpillar)
Diesel
2xKranmotor (Caterpillar)
Diesel
Turbiner
Generatorturbinene er dual fuel-maskiner. Vanligvis er en av de to generator-turbinene i drift. Ved boreoperasjoner
og når vanninjeksjon går for fullt, benyttes to generatorturbiner i parallell.
Det er også en kompressorturbiner på Brage, som er dual-fuel.
Fakkel
Fakkelsystemet består av fakkel pluss en pilotbrenner som er i drift kontinuerlig.
Motorer og kjeler
Motorer på Brage er dieselfyrte. Det er ikke installert kjel på Brage.
Tabell 5.2 gir en oversikt over de fire kildestrømmene som gir kvotepliktige utslipp på Brage feltet.
Table 5.2 Kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp på Brage feltet
Kildestrømsnr.
Kildestrøm
Utslippskilde
1 Brenngass
Turbiner
2 Diesel
Motorer, turbin
3 Fakkelgass
Fakkel
4 Pilotfakkel
Fakkel
Utslipp til luft
11
5.2 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer
Diffuse utslipp beregnes basert på Norsk olje og gass gjennomsnittsfaktorer og prosessert gassmengde pluss gassløft.
Aktuelle kilder er merket med X (ja).
Table 5.3 Diffuse utslippkilder og utslippsfaktorer (Norsk oil og gass)
Kilder
X = ja
X
ID
1
Glykol regenerering
2
Gass fra produsertvannsystemet
3
Oppløst gass i væske fra væskeutskillere
4
Tetningsoljesystemene
X
5
Tørre kompressorpakninger
X
6
X
7
8
Spyling av instrumenter og broer
NMVOC
CH4
[g/Sm3]
[g/Sm3]
0,065
0,265
0,03
0,03
0,004
0,0025
0,015
0,01
0,0014
0,0012
Trykkavlastning av utstyr
0,005
0,016
Spyle- og teppegass
0,032
0,023
0,00021
0,00005
X
9
Sluknet fakkel
0,014
0,015
X
10
Små lekkasjer
0,007
0,022
11
Lekkasje gjennom ringrom i prod. streng
0,0000005
0,0000005
X
12
Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn)
0,55
0,25
X
13
Startgass for gassturbiner
0,4
0,36
5.3 Utslippsmengder
Tabell 5.4 viser forventet årlig forbruk av diesel og naturgass for Brage. Tallene for forventet forbruk av naturgass er
hentet fra RNB2015.
Table 5.4 Prognosert forbruk av gass og diesel brukt til forbrenning
År
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Forbruk gass til
turbin (millSm3)
55,97
54,02
54,74
65,04
55,78
58,95
58,71
56,8
56,74
56,5
54,22
53,85
53,55
Forbruk gass til
fakkel millSm3)
2,9
2,8
3,1
3,7
3,2
2,9
2,8
2,1
2,1
2,1
1,2
1,1
1
Forbruk diesel
(mill m3)
2,8
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
En oversikt over hvilke utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft for Bragefeltet er vist i
tabell 5.5. Faktorene vil kunne endres. 004561]
Utslipp til luft
12
Table 5.5 Table 5.5 Oversikt over utslippsfaktorer som per dag benyttes for å bestmme utslipp til luft
CO2
utslippsfaktor
varierer gjennom året
Basert på simulering av
gassammensetning
Kilde
Fakkel
NOx
utslippsfaktor
nmVOC
utslippsfaktor
CH4
utslippsfaktor
SOx
utslippsfaktor
0,0000014 t/Sm3
0,00000006t/Sm3
0,00000024t/Sm3
0,0000000027t/Sm3
0,00000091t/Sm3
0,0000000027t/Sm3
Turbin
(gas)
varierer gjennom året
Basert på simulering av
gassammensetning
0,000105t/Sm3
PEMS fra juli 2015
0,00000024t/Sm3
Motor
(diesel)
3,17t/t
0,07t/t
0,05t/t
0,000999t/t
Turbin
(diesel)
3,17t/t
0,016t/t
0,00003t/t
0,000999t/t
En oversikt over prognosert årlig utslipp av komponentene CO2, NOx, nmVOC og metan fra forbrenning er vist i
tabell 5.6. Utslippsmengder er hentet fra RNB2015.
Table 5.6 Prognosert årlige utslipp til luft fra forbrenning av gass og diesel
CO2
År
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
NOx
Diesel
Nox total
Brenngass
Fakkel
Diesel
(miltonnes) (1000tonnes) (1000tonnes) (1000tonnes) (1000tonnes)
nmVOC & CH4
nmVOC
CH4
diffuse kilder diffuse kilder
(1000tonnes) (1000tonnes)
CO2 total
(miltonnes)
Brenngass
(miltonnes)
Fakkel
(miltonnes)
0,161
0,118
0,008
0,008
0,570
0,467
0,004
0,049
0,032
0,071
0,154
0,138
0,008
0,008
0,598
0,546
0,004
0,048
0,075
0,196
0,157
0,140
0,009
0,008
0,606
0,553
0,004
0,048
0,077
0,201
0,191
0,173
0,010
0,008
0,736
0,683
0,005
0,048
0,087
0,225
0,193
0,176
0,009
0,008
0,747
0,694
0,005
0,048
0,097
0,255
0,189
0,173
0,008
0,008
0,734
0,682
0,004
0,048
0,090
0,235
0,206
0,190
0,008
0,008
0,803
0,750
0,004
0,048
0,093
0,245
0,210
0,196
0,006
0,008
0,823
0,772
0,003
0,048
0,105
0,280
0,215
0,201
0,006
0,008
0,843
0,792
0,003
0,048
0,100
0,260
0,190
0,176
0,006
0,008
0,747
0,696
0,003
0,048
0,083
0,220
0,185
0,173
0,003
0,008
0,733
0,683
0,002
0,048
0,079
0,209
0,181
0,170
0,003
0,008
0,719
0,669
0,002
0,048
0,075
0,197
0,177
0,167
0,003
0,008
0,707
0,657
0,001
0,048
0,072
0,189
Utslipp til luft
13
6 Energiproduksjon/energieffektivitet
For dette kapitlet er det tatt utgangspunkt i følgende definisjon av energiproduksjon: All forbrenning av
karbonholdig materiale, det vil si prosess der det produseres termisk energi ved at karbon eller karbonholdige
forbindelser i gass, flytende eller fast materiale oksiderer og danner CO2 og vann.
Energiproduksjonen på Brage er knyttet til turbiner, fakler og motorer. En oversikt over innfyrt effekt og ytelse for
hver enkelt enhet er vist i tabell 6.1.
Table 6.1 Innfyrt effekt og ytelse for energiproduksjonsenheter på Brage
Innfyrt effekt
[MW]
Ytelse [MW]
Kompressorturbin GE
LM2500
60
20
Kraftgeneratorturbin
GE LM2500
60
22
Kraftgeneratorturbin
GE LM2500
60
22
Utslippskilde
Fakkel
Pilotfakkel
Nødgenerator (2 stk.)
Brannvannspumper (4
stk.)
Sementpumper (2
stk.)
Kran
2x5,3
4x3,1
2x1,4
1,4
Det er ikke installert varmegjenvinningsenheter på Brage.
Det er utarbeidet en handlingsplan for energioptimalisering som oppdateres jevnlig. Denne beskriver utførte
energieffektiviserende tiltak, samt identifiserte forslag til tiltak.
Energiproduksjon/energieffektivitet
14
7 Avfall
Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall (kaks, brukt oljeholdig
borevæske, oljeholdig slop) håndteres i dag av avfallskontraktøren Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktøren sørger for
optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakten. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som
velges skal godkjennes av Wintershall. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte
nedstrømsløsninger.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til
land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land.
Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (brukt borevæske/borekaks, oljeholdig boreslop, tankvask)
med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som
skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente
avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad
oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer
innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
Avfall
15
8 Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
8.1 Beskrivelse av utslippsscenarier
Statoil har utført risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra Bragefeltet og beregnet sannsynlighet med
tilhørende utblåsningsrater og -varigheter. Miljørisikoanalysen som er gjennomført ser på et normalt produksjonsår
for Brage. Sannsynlighet for utblåsning per operasjon i et normalt produksjonsår for Bragefeltet er oppgitt i Table
8.1.
Table 8.1 Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Bragefeltet i et normalt produksjonsår
Table 8.2 angir rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra Bragefeltet i et normalt produksjonsår.
Table 8.2 Oversikt rate- og varighetsfordelinger som inngangsdata for oljedriftsberegninger
8.2 Miljørettet risikoanalyse resultater
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
16
8.2.1 Innledning
Analyseområdet inkluderer både Norskehavet og Nordsjøen da oljen i stor grad vil spres i nordlig retning og inn i
Norskehavet gitt et utslipp fra feltet.
Analyser av miljørisiko utføres trinnvis i henhold til Norsk Olje og Gass (NOROG) veiledning for
miljørisikoanalyser. For Bragefeltet er det valgt å gjennomføre en skadebasert miljørisikoanalyse for de antatt mest
sårbare miljøressursene.
Basert på oljedriftsmodellering og bruk av effektnøkler beregnes populasjonstap for den enkelte VØK populasjon:
Trinn 1 - tilrettelegge utbredelsesdata for den enkelte VØK populasjon. Dette kombineres med influensområdene
frembrakt av ulike oljeutblåsningsscenarier.
Trinn 2 - for 10×10 km ruter hvor det forekommer overlapp mellom artsutbredelse og influensområde gjennomføres
et betydelig antall simuleringer der summen av antall partikler som treffer en bestemt 10×10 km rute representerer en
gitt oljemengde.
Trinn 3 - Avhengig av én VØKs følsomhet for olje gis populasjonen en sårbarhetsgrad på en skala fra 1-3, hvor 3
angir størst sårbarhet og dermed potensielt størst populasjonstap.
Trinn 4 - Basert på sammenhengen angitt i trinn 3 summeres den totale dødeligheten innenfor rutene og
populasjonens sannsynlighet for akutt dødelighet beregnes.
Miljøskade uttrykkes ved tiden det tar før en ressurs er restituert til 99 % av bestandsnivået før en hendelse inntreffer,
og denne faktoren er dermed en direkte følge av beregnet bestandstap. Sårbarheten mellom arter (og habitater)
varierer og restitusjonstiden vil være påvirket av dette.
Miljørisiko angis enten som frekvens for at en gitt hendelse skal inntreffe og/eller som andel av forhåndsdefinerte
akseptkriterier. Akseptkriterier beskriver hyppigheten av en hendelse som operatøren ser som akseptabel. Forholdet
mellom de to frekvensene presenteres som prosenttall. Avslutningsvis summeres miljørisikobidragene for VØKkategoriene med høyest utslag for hvert av scenariene.
Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK)
Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det
største konfliktpotensialet innen influensområdet til Bragefeltet. En Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er
definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser, som en ressurs eller miljøegenskap som:
er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller
har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller
hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak
vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges.
Table 8.3 viser utvalgte pelagiske og kystnære sjøfuglarter inkludert i miljørisikoanalysen for Brage. Da
influensområdet til Bragefeltet berører havområdene i både Nordsjøen og Norskehavet er det i analysen valgt å slå
sammen sjøfugl-datasettene for begge havområdene. De kombinerte datasettene anses som representative for
analyseområdet.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
17
Table 8.3 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Bragefeltet
Table 8.4 viser de utvalgte VØK sjøpattedyr.
Table 8.4 Utvalgte VØK sjøpattedyr for miljørisikoanalysen for Bragefeltet
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
18
For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensiale for akutte
oljeutslipp. Bragefeltet ligger i nordre del av Nordsjøen, men ettersom influensområdene går nordover inn i
Norskehavet er det valgt å analysere for torsk og sild.
En utblåsning fra Bragefeltet berører landruter langs Vestlandskysten og det er derfor gjennomført skadebaserte
analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten.
8.2.2 Resultater
I dette kapittelet presenteres resultatene av miljørisikoanalysen for Bragefeltet i et normalt produksjonsår.
Mulige konsekvenser for sjøfugl og marine pattedyr er beregnet som sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis <
1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og > 30 %) av en bestand. Beregningene tar utgangspunkt i månedlige
regionale bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres som gjennomsnitt av månedene innen hver sesong
(vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september-november, vinter: desember-februar).
Sannsynligheten for bestandstap er videre benyttet til å beregne miljøskade. Miljøskade er
definert i form av mulig restitusjonstid der;
1 måned - 1 år restitusjonstid betegnes som Mindre miljøskade,
1-3 års restitusjonstid betegnes som Moderat miljøskade,
3-10 års restitusjonstid betegnes som Betydelig miljøskade og
10 års restitusjonstid betegnes som Alvorlig miljøskade.
Sannsynligheten for miljøskade av ulik alvorlighetsgrad er videre kombinert med sannsynligheten (frekvensen) for et
uhellsutslipp, og årlig miljørisiko er målt mot feltspesifikke akseptkriterier.
For strandhabitat er det beregnet treffsannsynlighet av ulike oljemengdekategorier per 10×10 km ruter, som videre
danner grunnlaget for beregning av sannsynlighet for miljøskade per rute. Miljøskade for strandhabitat defineres på
samme måte som for sjøfugl etter mulig restitusjonstid. Det er valgt å presentere resultater for de 10 ulike rutene i
hver sesong med høyest månedlig utslag i miljørisiko uavhengig av skadekategori (som andel av akseptkriteriene).
Konsekvensene ved utblåsning fra Brage er vist for pelagiske og kystnære sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat.
Pelagisk sjøfugl
Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for pelagisk sjøfugl er vist i Fig. 8.1.
Alkekonge er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og vintersesongen, mens lunde har høyest
sannsynlighet for bestandstap om sommeren og høsten.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
19
Fig. 8.1 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omkommer gitt en overfalteutblåsning fra
Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av
månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.
Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år).
Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for pelagisk sjøfugl er vist i Fig. 8.2. Lunde er
arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens alkekonge har høyest sannsynlighet
for bestandstap om høsten og vinteren.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
20
Fig. 8.2 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra
Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av
månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.
Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år).
Sjøfugl - kystnært
Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for kystnære sjøfugl er vist i Fig. 8.3. Lunde er
arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens praktærfugl har høyest
sannsynlighet for bestandstap om høsten og havelle har høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
21
Fig. 8.3 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omkommer gitt en overfalteutblåsning fra
Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av
månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.
Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10
år). Bestandstapet for praktærfugl gir ingen utslag for noen av kategoriene om høsten og ingen andre kystnære fugler gir utslag.
Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for kystnære sjøfugl er vist i Fig. 8.4. Lomvi
er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens havelle har høyest sannsynlighet
for bestandstap om vinteren. Det er ingen utslag om vinteren for noen av de kystnære sjøfuglartene.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
22
Fig. 8.4 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra
Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av
månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.
Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10
år). Bestandstapet for praktærfugl gir ingen utslag for noen av kategoriene om høsten og ingen andre kystnære fugler gir utslag.
Marine pattedyr
Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for marine pattedyr er vist i Fig. 8.5. Havert
er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår-, høst- og vintersesongen, mens steinkobbe har høyest
sannsynlighet for bestandstap om sommeren.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
23
Fig. 8.5 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omkommer gitt en overfalteutblåsning fra
Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av
månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.
Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år).
Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for marine pattedyr er vist i Fig. 8.6.
Steinkobbe er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i sommersesongen, mens havert har høyest
sannsynlighet for bestandstap om høsten og vinteren.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
24
Fig. 8.6 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra
Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av
månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%.
Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år).
Strandhabitater
Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for strandhabitater er vist i Fig. 8.7. Det er
ingen sannsynlighet for treff av over 5000 tonn olje i habitatene.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
25
Fig. 8.7 Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en overflateutblåsning fra Bragefeltet presentert
sesongvis.. Oljemengdekategoriene (venstre) er gruppert i fem kategorier; <1 tonn/rute, 1-100 tonn/rute, 100-500 tonn/rute, 500-1000
tonn/rute og >1000 tonn/rute. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10
år) og alvorlig skade (>10 år).
Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for strandhabitater er vist i Fig. 8.8. Det er
ingen sannsynlighet for treff av over 100 tonn olje i habitatene.
Fig. 8.8 Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert
sesongvis.. Oljemengdekategoriene (venstre) er gruppert i fem kategorier; <1 tonn/rute, 1-100 tonn/rute, 100-500 tonn/rute, 500-1000
tonn/rute og >1000 tonn/rute. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10
år) og alvorlig skade (>10 år).
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
26
8.2.2.1 Miljørisiko
Miljørisikoen forbundet med utblåsning fra Bragefeltet er beregnet samlet for et normalt produksjonsår for de
identifiserte VØKene. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert
med frekvens for uhellsutslipp. Skade er definert i form av restitusjonstid som den tiden det tar før en bestand er
tilbake til 99 % av opprinnelig nivå. Graden av skade er inndelt i fire kategorier;
Mindre (< 1 års restitusjonstid),
Moderat (1-3 års restitusjonstid),
Betydelig (3-10 års restitusjonstid) og
Alvorlig (> 10 års restitusjonstid) miljøskade.
Det er valgt å presentere månedlige risikobidrag og årlig risiko for alle VØK-gruppene.
Miljørisiko er beregnet som skadefrekvenser per måned per VØK-gruppe (sjøfugl åpent hav/kyst, marine pattedyr og
strandhabitat), der høyest utslag i hver skadekategori i hver måned presenteres. De månedlige bidragene er deretter
summert til årlig miljørisiko og målt mot feltspesifikke akseptkriterier.
Månedlig miljørisiko
Månedlige miljørisikobidrag forbundet med utblåsning fra Bragefeltet er vist i Fig. 8.9 for pelagisk sjøfugl. Figuren
viser at det er størst frekvens for Moderat miljøskade hele året igjennom, og risikonivået gjør et markant fall i
perioden april-oktober. I denne perioden trekker en stor andel av de pelagisk sjøfuglartene inn mot kysten for å
hekke, og er således mindre utsatt i åpent hav.
Fig. 8.9 Månedlige miljørisikobidrag for pelagisk sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefeltet.. De fire skadekategoriene; Mindre (<1 år),
Moderat (1-3 år), Betydelig (3-10 år) og Alvorlig (>10 år), er vist i figuren
Månedlige miljørisikobidrag forbundet med utblåsning fra Bragefeltet er vist i Fig. 8.10 for sjøfugl kystnært. Figuren
viser at det er størst frekvens for Moderat miljøskade gjennom hele året. Det er generelt lav risiko for kystnær sjøfugl. I
perioden april-august, er særlig hekkekoloniene sårbare for oljeforurensning, da de pelagiske artene samles kystnært.
Oljeforurensning i koloniene kan potensielt medføre alvorlig miljøskade for sjøfuglbestandene, men dette er et
scenario med lav sannsynlighet.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
27
Fig. 8.10 Månedlige miljørisikobidrag for kystnær sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefeltet.. De fire skadekategoriene; Mindre (<1
år), Moderat (1-3 år), Betydelig (3-10 år) og Alvorlig (>10 år), er vist i figuren
Årlig miljørisiko
Årlig miljørisiko presenteres som prosentandel av feltspesifikke akseptkriterier for miljøskade for skadekategoriene;
Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig. Resultatene er presentert for hver VØK-gruppe. Miljørisikobidraget fra
henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning er synliggjort. Basert på beregninger er sannsynligheten for
overflateutblåsning (80 %) sammenlignet med 20 % for sjøbunnsutblåsning.
Årlig miljørisiko for pelagisk sjøfugl er vist i Fig. 8.11. Bidragene fra henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning er
illustrert i figuren. Resultatene viser at det er beregnet lav risiko for alle arter, med høyeste utslag på 2,3 % av
akseptkriteriet for Moderat miljøskade (alkekonge).
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
28
Fig. 8.11 Årlig miljørisiko for pelagisk sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier.. Bidrag er oppgitt for henholdsvis overflate- og
sjøbunnsutblåsning
Årlig miljørisiko for kystnære sjøfugl er vist i Fig. 8.12. Bidragene fra henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning er
illustrert i figuren. Resultatene viser begrenset bidrag fra enkelt populasjoner, med høyest enkeltbidrag på 3,6 % av
akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade (lomvi).
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
29
Fig. 8.12 Årlig miljørisiko for kystnær sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier.. Bidrag er oppgitt for henholdsvis overflate- og
sjøbunnsutblåsning
Oppsummering av miljørisiko for Bragefeltet
Miljørisikoen for VØK-kategoriene benyttet i prosjektet er oppsummert i Fig. 8.13. Samlet utgjør den høyeste
miljørisikoen for Bragefeltet 4,0 % av de feltspesifikke akseptkriteriene for Alvorlig miljøskade for kystnær sjøfugl.
Analyseresultatene som legges til grunn i rapporten viser at miljørisikoen ved forventet aktivitetsnivå på Bragefeltet er
godt innenfor feltspesifikke akseptkriterier. Det kan dermed konkluderes med at miljørisiko forbundet med
aktiviteten ved Bragefeltet er akseptabel sett i forhold til Wintershalls akseptkriterier for feltspesifikk risiko.
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
30
Fig. 8.13 Miljørisiko for de ulike VØK-gruppene i et normalt produksjonsår ved Bragefeltet
Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA)
31
9 Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
9.1 Forutsetninger
Analysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (Norsk
olje og gass, 2013), og etter Statoil sin metode (Statoil, 2013).
Som grunnlag for analysen er det videre benyttet nylig oppdaterte data for klimatiske forhold og
forvitringsegenskapene til Brage råolje. Det er også innhentet informasjon fra NOFO vedrørende operative
forutsetninger og underlag for analyse.
Wintershall har formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er benyttet til analyse av beredskapsbehov og
dimensjonering av beredskapsnivå.
9.2 Oljens egenskaper
Det er nylig gjennomført en forvitringsstudie av Brage råolje (SINTEF, 2013). Resultatene fra forvitringsstudiene er
av NOFO tilrettelagt for oppslag på NOFO sitt nettsted (www.nofo.no).
Råoljen danner emulsjoner med et maksimalt vanninnhold på 80 %, under både vinter- og sommerforhold. Fullt
vannopptak nås i løpet av 6 timer ved 15 m/s vindstyrke og etter mer enn 5 døgn ved 2 m/s vindstyrke.
Forvitringsstudiet er gjennomført ved henholdsvis 15 °C og 5 °C. Resultater fra referansebetingelser (utslipp til
overflate, 1 mm sluttfilmtykkelse) viser at Brage råolje har relativt lang levetid på havoverflaten ved lave vindstyrker,
og at restmengde olje er lite påvirket av temperatur. Ved høyere vindstyrker (15 m/s) har oljen en kortere levetid på
overflaten (< 48 timer).
Ved de vindforholdene som er forventet på lokaliteten i sommerperioden juni til august (5 m/s), er mengde emulsjon
på overflaten 1 døgn etter utslipp 281 % av volumet utsluppet olje, og etter 5 døgn 255 %. Tilsvarende for
vinterperioden desember til februar (10 m/s), er mengde emulsjon på overflaten 1 døgn etter utslipp 179 % av
volumet av utsluppet olje, og 24 % etter 5 døgn.
Under vinterforhold er oljen angitt å være kjemisk dispergerbar i tidsrommet inntil 2 timer (15 m/s) til 24 timer (2
m/s), under sommerforhold i tidsrommet inntil 2 timer (15 m/s) til 48 timer (2 m/s).
Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved et mest mulig presist uttrykk for
oljens skjebne etter utslipp.
For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og
vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 2013).
9.3 Dimensjonerende hendelser
Dimensjonerende definert fare og ulykkessituasjon (DFU) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra
reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynlighet for tap av brønnkontroll er 9,1 x 10-4, med en 80/20
fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutslipp.
Beregninger av utstrømningsrater er foretatt av Statoil (2013b).
Ratene ved et overflateutslipp fra Brage er plassert i grupper som følger, og disse ratene ble benyttet i
oljedriftssimuleringer:
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
32
400 Sm3/d (69 % av overflateutslippene)
2000 Sm3/d (7 % av overflateutslippene)
2200 Sm3/d (24 % av overflateutslippene)
Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Brage er plassert i grupper som følger, og disse ratene ble benyttet i
oljedriftssimuleringer:
400 Sm3/d (90 % av sjøbunnsutslippene)
2000 Sm3/d (7 % av sjøbunnsutslippene)
2200 Sm3/d (24 % av sjøbunnsutslippene)
Vektet rate for overflateutslipp er 944 Sm3/d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 560 Sm3/d. Vektet varighet er
hhv. 8,9 døgn ved overflateutblåsning og 15,3 døgn ved sjøbunnsutblåsning.
I analysen er imidlertid også konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskutert. Dette for
å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer
også hvordan ulike værsituasjoner vil påvirke beredskapsbehovene.
9.4 Oljedriftsberegninger
Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.5 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Totalt er det
gjennomført modellering av 25 kombinasjoner av rate og varighet. Det er gjennomført helårige oljedriftsberegninger,
og resultater er hentet ut for henholdsvis en sommer (juni til august)- og vinterperiode (desember til februar).
Influensområder for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest vektet er for de to sesongene vist i figur (juni
til august) og figur (desember til februar).
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
33
Fig. 9.1 Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, periode juni til august.
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
34
Fig. 9.2 Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, perioden Desember til Februar.
Perioden juni til august
Totalt er det gjennomført 21 000 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp
i denne perioden. Av disse er det 11 016 simuleringer som strander (52,5 %). Inkludert sannsynlighetsbidraget fra
hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) er den totale strandingssannsynligheten 33,2 %.
Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering i perioden (100-prosentil) er 83 195 tonn emulsjon.
Korteste drivtid i noen simulering er 5,1 døgn (100-prosentil).
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
35
Drivtid og strandingsmengder til utvalgte prioriterte områder for perioden juni til august er vist i tabell .
Fig. 9.3 Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1 % ved scenariet nærmest vektet rate og
varighet, i perioden juni til og med august. 95-prosentil drivtid og mengde er beregnet ut fra forholdstallet mellom disse i det totale
utfallsrommet i oljedriftberegningene. Områder med minste drivtid mer enn 20 døgn er markert i blått.
Perioden desember til februar
Totalt er det gjennomført 20 500 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp
i denne perioden. Av disse er det 12 390 simuleringer som strander (60,4 %). Inkludert sannsynlighetsbidraget fra
hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) er den totale strandingssannsynligheten 50,6 %.
Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering i perioden er 22 261 tonn emulsjon. Korteste drivtid i
noen simulering er 4,1 døgn.
Drivtid og strandingsmengder til utvalgte prioriterte områder for perioden juni til august er vist i tabell .
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
36
Fig. 9.4 Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1 % ved scenariet nærmest vektet rate og
varighet, i perioden desember til og med februar. 95-prosentil drivtid og mengde er beregnet ut fra forholdstallet i det totale utfallsrommet i
oljedriftberegningene. Områder med minste drivtid mer enn 20 døgn er markert i blått.
9.5 Vurdering av kjemisk dispergering
Som en del av oppdatering av planverket for oljevernberedskap, er det gjennomført en Net Environmental Impact
Assessment (NEIA) for å vurdere ulike tiltaksalternativer (mekanisk oppsamling versus kjemisk dispergering).
Analysen ser på en initiell fase av et eventuelt utslipp (første 72 timer), og er et grunnlag for valg av strategi for
bekjempelse før resultater fra miljøovervåking og/eller -kartlegging foreligger. Den gir også et grunnlag for å vurdere
om det er relevant og søke om forhåndsgodkjenning for bruk av kjemisk dispergering.
Resultatene fra analysen viser at mekanisk oppsamling gir en miljøgevinst for det marine miljø i alle måneder av året.
Kjemisk dispergering vil være gunstig for arter som lever på havoverflaten (åpen sjø og kystnært) hele året. I perioden
desember - august kan det være gyteprodukter i vannsøylen i området nær Brage, man må derfor vurdere
tilstedeværelse av gyteprodukter gjennom miljøundersøkelsene før bruk av kjemisk dispergering besluttes. I denne
perioden anses mekanisk oppsamling som metoden som gir høyest netto miljøgevinst.
9.6 Deteksjon og fjernmåling
I ytelseskravene for oljevernberedskap definerer Wintershall "forurensning av betydning" som utslipp over 100 m3.
Kravet er at utslipp skal oppdages raskest mulig, og senest innen 3 timer for forurensning av betydning fra
overflateinstallasjoner. For ubemannede installasjoner (inkludert rørledninger) og for utslipp mindre enn 100 m3 vil
det etableres feltspesifikke ytelseskrav i fjernmålingsplanen basert på feltspesifikk informasjon, tilgjengelige
overvåkingsressurser etc.
Fjernmålingsplan for Brage er blitt oppdatert basert på revidert retningslinje nr. 100 fra Norsk Olje og Gass.
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
37
Det ble foretatt en systematisk gjennomgang av de enkelte prosesser og systemer knyttet til Brage plattform og
eksportrørledning, for å identifiseres systemer og operasjoner hvor uhell kunne medføre utslipp av olje til ytre miljø.
Denne tok utgangspunkt i eksisterende dokumentasjon, samt arbeidsmøter med driftsorganisasjonen. I
arbeidsmøtene ble ulike systemer med potensial for utslipp til ytre miljø diskutert, og for hvert system ble følgende
punkter gjennomgått for å gi grunnlag for å identifisere utslippspotensialet:
Strømningsrate/volum
Deteksjonsmetode for utslipp
Deteksjonstid
StengningstidH
Deteksjonsgrense, nivå/rate
Det ble identifisert 8 systemer og operasjoner hvor uhellshendelser kan medføre utslipp av olje og oljelignende stoffer
til ytre miljø. Disse er vist i Table 9.1, hvor også utslippspotensialet er klassifisert i ulike mengdekategorier. Når det
gjelder lagringstanker for diesel er det valgt å være konservativ, ved å anta et utslippsvolum tilsvarende en full tank
ved et eventuelt rørbrudd eller større lekkasje. For Brage vil det være 3 scenarier der potensiell utslippsmengde
overstiger 100 m3.
Table 9.1 Klassifisering av utslippspotensial for ulike systemer og operasjoner
Tap av brønnkontroll vil oppdages raskt gjennom plattformens overvåkingssystemer av brønnbarrierer (trykk,
strømingsrater med mer). Også en stor lekkasje fra lagertanker diesel vil oppdages raskt gjennom
kontrollsystemer/visuell observasjon.
For brudd på rørledningen under deteksjonsgrensene for trykkovervåking (2 - 10% av strømningsrate, estimert til ca
35 - 170 m3/døgn) vil primær kilde til deteksjon være visuell observasjon fra plattform, helikopter eller fartøy.
Gjennom NOFOs avtale med KSAT overvåkes området rundt Brage også med satelitt, frekvensen er per i dag ca
hvert 5. døgn.
Basert på dette er ytelseskravet for deteksjon av rørledningsbrudd med utslipp > 100 m3 satt til 12 timer. Selv ved
utstrømning nær 10% av raten vil utslippet måtte pågå i nærmere 12 timer før totalvolumet overstiger 100 m3. Et
større rørledningsbudd (> 2-10% av raten) vil detekteres av trykksystemene, og vil oppdages langt raskere.
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
38
9.7 Resultater og konklusjoner
Brage ligger i et område av norsk sokkel hvor det er et høyt aktivitetsnivå og god tilgang til beredskapsressurser ( ).
Nærmeste overflateinnretninger er Oseberg A og B (13 km vestsørvest), Oseberg C (17 km sørvest) og Oseberg Øst
(19 km nordvest).
Fig. 9.5 Lokalisering av Brage og omkringliggende overflateinnretninger.
Beregnede utstrømningsrater ved tap av brønnkontroll er relativt lave. Vektet utstrømningsrate ved en ukontrollert
utblåsning over rigg (overflateutslipp) er beregnet til 944 Sm3/d. Referanseoljen har lav nedblanding og en relativt
lang levetid på havoverflaten i sommerperioden, og strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er høy. Brage
råolje er kjemisk dispergerbar i et kort tidsrom etter utslipp til sjø. Ressursbehov for havgående beredskap over året er
vist i figur
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
39
Fig. 9.6 Nominelt ressursbehov over året - havgående beredskap.
Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den
havgående beredskapen, som er inntil ca. 10 km fra innretningen. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige
skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere inndrift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en
reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen.
Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen gitt en havgående beredskap som møter operatørens
ytelseskrav er mellom 200 og 450 tonn (95-prosentil). 95-prosentil minste drivtid for aktiviteten er 11 døgn, som er
responstidskrav i kystsonen.
Følgende områder bør bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak:
Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet
Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på
overflaten og lav naturlig dispergering
Fokusområder for beredskap i sommerperioden er vist i figur , og for vinterperioden i figur . Dette vil også bli
nærmere beskrevet i en feltspesifikk oljevernplan.
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
40
Fig. 9.7 Fokusområde for beredskap i sommerperioden.
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
41
Fig. 9.8 Fokusområde for beredskap i vinterperioden.
En beredskapsløsning som møter operatørens ytelseskrav er som følger:
Deteksjon og kartlegging
Detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer og visuelle observasjoner. Sensorer må betjenes av
personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner må være implementert.
Havgående beredskap (Barriere 1 og 2)
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
42
Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 3 timer (Troll områdeberedskap).
Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 2 systemer, samt et system i tillegg for å sikre
lagringskapasitet av oppsamlet olje, alternativt supplering av kapasitet for kjemisk dispergering vil kunne
etableres innen 6 timer. Slepere kan hentes fra NSSR gjennom NOFOs avtaler.
Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4)
Gitt effekten av en havgående beredskap som møter ytelseskravene skal beredskap i kyst- og strandsone være i
stand til å bekjempe inntil 450 tonn emulsjon. Konservativt antatt en tilførsel til kystsonen over en periode
på 10 døgn vil behovet være ca. 45 tonn pr. døgn. Innen aktivitetens influensområder er det 5 utvalgte
områder med tilhørende miljøstrategiske planer som har en minste drivtid mindre enn 20 døgn, som er
ytelseskravet for responstid i disse barrierene. En grunnberedskap for disse innen 11 døgn vil også møte
aktivitetens ytelseskrav med hensyn til kapasitet.
Strandrensing
Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengde oljeholdig avfall være ca. 10
ganger mengden ren olje som fjernes.
Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet.
Kompetanse
Det bør sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin beredskapsorganisasjon skal
være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en
oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.
Verifikasjon
Det bør gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for Brage, med utgangspunkt i
feltspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette kan med fordel gjennomføres som en
øvelse.
Sammendrag beredskapsanalyse oljevern
43
10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov
for beredskap
10.1 Miljørisiko
Ut fra en samlet vurdering konkluderer Wintershall med at drift av Brage har en lav miljørisiko og godt innenfor
akseptkriteriene for miljørisiko.
10.2 Oljevernberedskap
Wintershall har vurdert gjennomførte analyser og vil etablere en beredskapsløsning basert på anbefalingene i
analysene, samt innspill fra NOFO. Ved en eventuell hendelse vil Wintershall alltid mobilisere de enheter som er
tilgjengelig innen området, basert på den aktuelle hendelsen og vurdering av situasjon.
Mekanisk opptak anses som primær bekjempelsesstrategi, mens dispergering kan være et supplement. Brage råolje er
kjemisk dispergerbar i et kort tidsrom etter utslipp til sjø, og det søkes derfor om forhåndsgodkjenning til bruk av
kjemisk dispergeringsmiddel ved en eventuell hendelse. Det søkes om forhåndsgodkjenning for perioden august desember, resten av året må det gjennomføres miljøundersøkelser før endelig beslutning om kjemisk dispergering kan
tas.
Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak:
Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet
Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på
overflaten og lav naturlig dispergering
I etterkant av beredskapsanalysen har NOFO gjort noen endringer i sine forutsetninger for beregning av
responstider, det er derfor valgt å øke responstiden for fullt utbygd barriere 1 og 2 med 1 time etter NOFOs
anbefaling.
Deteksjon og kartlegging
Detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer og visuelle observasjoner, samt satelittovervåking.
Foruresning av betydning (> 100 m3) skal oppdages raskest mulig og snarest innen 3 timer for utslipp fra Brageinstallasjonen. For subsea installasjoner (eksportrørledning) settes kravet til 12 timer.
Havgående beredskap (Barriere 1 og 2)
Første system med responstid på 3 timer (Troll områdeberedskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse
tilsvarende 2 systemer, samt et fartøy/system i tillegg for å sikre lagringskapasitet av oppsamlet olje, alternativt
supplering av kapasitet for kjemisk dispergering vil kunne etableres innen 7 timer. Slepere kan hentes fra
NSSR gjennom NOFOs avtaler.
Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4)
Gitt effekten av en havgående beredskap som møter ytelseskravene skal beredskap i kyst- og strandsone være i
stand til å bekjempe inntil 450 tonn emulsjon. Konservativt antatt en tilførsel til kystsonen over en periode
på 10 døgn vil behovet være ca. 45 tonn pr. døgn. Innen aktivitetens influensområder er det 5 utvalgte
områder med tilhørende miljøstrategiske planer som har en minste drivtid mindre enn 20 døgn, som er
ytelseskravet for responstid i disse barrierene. En grunnberedskap for disse innen 11 døgn vil også møte
aktivitetens ytelseskrav med hensyn til kapasitet.
Strandrensing
Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap
44
Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov.
Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet.
Feltspesifikk oljevernplan for Brage vil oppdateres med beskrivelse på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser som
inngår i beredskapsløsningen og på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Planen utarbeides
basert på vektede rater fra beredskapsanalysen, men vil også omhandle mulig eskalering av hendelser.
Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap
45
Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av
kjemikalier
Table 1 Omsøkt årlige mengde vannbasert borevæske inkludert P&A og komplettering
Funksjon
Ammonium Bisulphite
Oksygenfjerner
Grønn
Forbruk
[tonn]
Til sjø
[tonn]
Injeksjon
[tonn]
Utslipp til
sjø per
kjemikalie
[tonn]
Til injeksjon,
per
kjemikalie
[tonn]
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
0,55
0,11
0,28
100,00
0,00
0,55
0,00
0,11
0,00
0,28
0,00
MiljøForbruk per
klassifiserin kjemikalie
g
[tonn]
Handelsnavn
% av stoff
Barite (Fine)
Vektmateriale
Grønn
64,5
12,90
32,3
100,00
0,00
64,50
0,00
12,90
0,00
32,25
0,00
Bentonite OCMA
Viskositetsmiddel
Grønn
3,30
0,66
1,65
100,00
0,00
3,30
0,00
0,66
0,00
1,65
0,00
Citric Acid
pH regulerer
Grønn
1,08
0,22
0,54
100,00
0,00
1,08
0,00
0,22
0,00
0,54
0,00
CMC LV/HV/EHV
Second Emulgator
Grønn
17,20
3,44
8,60
100,00
0,00
17,20
0,00
3,44
0,00
8,60
0,00
Duo-tec NS
Viskositetsendrende kjemikalie
Grønn
8,60
1,72
4,30
100,00
0,00
8,60
0,00
1,72
0,00
4,30
0,00
Glydril MC
Shale Inhibitor
ECF-2244/Starlube
Lubricant
Nobug (EMI 1729)
Biosid
Polypac (all grades)
Gul
30,10
6,02
15,05
0,00
100,00
0,00
30,10
0,00
6,02
0,00
15,05
Grønn
0,10
0,02
0,05
100,00
0,00
0,10
0,00
0,02
0,00
0,05
0,00
Gul
1,10
0,22
0,55
0,00
100,00
0,00
1,10
0,00
0,22
0,00
0,55
Fluid loss
Grønn
25,80
5,16
12,90
100,00
0,00
25,80
0,00
5,16
0,00
12,90
0,00
0,00
Potassium Chloride Brine
Base fluid
Grønn
537,50
107,50
268,75
100,00
0,00
537,50
0,00
107,50
0,00
268,75
Safe Core EN
Korrosjonshemmer
Gul
3,30
0,66
1,65
80,00
20,00
2,64
0,66
0,53
0,13
1,32
0,32
Safe Solve 148
Brønnvask
Gul
27,5
5,50
13,8
0,00
100,00
0,00
27,50
0,00
5,50
0,00
13,75
Safe Surf Y
Brønnvask
Soda Ash
pH-regulerende kjemikalie
Gul
14,3
2,86
7,2
0,00
100,00
0,00
14,30
0,00
2,86
0,00
7,20
Grønn
2,15
0,43
1,08
100,00
0,00
2,15
0,00
0,43
0,00
1,08
0,00
Sodium Chloride brine
Vektmateriale
Grønn
1,1
0,22
0,6
100,00
0,00
1,10
0,00
0,22
0,00
0,60
0,00
Sodium Bicarbonate
Presipitere Ca2+
Grønn
1,1
0,22
0,54
100,00
0,00
1,10
0,00
0,22
0,00
0,54
0,00
Sugar
Sement forurensning
Grønn
100,00
0,00
0,80
0,00
0,16
0,00
0,40
0,00
666,4
73,7
133,3
14,7
333,3
36,9
SUM
0,80
0,16
0,40
740,1
148,0
370,0
Table 2 Omsøkt årlig mengde oljebasert borevæske
Miljøklassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Gul
7,7
Viskositetsmiddel
Gul, Y2
Salinitet
Grønn
Salinitet
Calcium Bromide Brine
Lime/Hydratkalk
M-I Bar (fine)
Handelsnavn
Funksjon
EDC 95/11
Baseolje
Bentone 128
Calcium Chloride
Calcium Chloride Brine
Forbruk
[tonn]
% av stoff
Grønn
Gul
Gul Y2
Rød
Grønn
Gul
Gul Y2
Rød
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
7,71
0,00
0,00
202,4
3,61
0,00
96,38
0,00
7,30
0,00
195,07
0,00
27,8
100,00
0,00
0,00
0,00
27,80
0,00
0,00
0,00
Grønn
266,3
100,00
0,00
0,00
0,00
266,30
0,00
0,00
0,00
Completion Brine
Grønn
1094,2
100,00
0,00
0,00
0,00
1094,20
0,00
0,00
0,00
Alkalitet
Grønn
61,7
100,00
0,00
0,00
0,00
61,70
0,00
0,00
0,00
Vektmateriale
Grønn
1637,5
100,00
0,00
0,00
0,00
1637,50
0,00
0,00
0,00
One-Mul
Emulgeringsmiddel
Gul, Y2
57,3
0,00
33,33
66,67
0,00
0,00
19,10
38,20
0,00
Versatrol
Forhindre væsketap
Rød
105,7
0,00
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
105,70
Versapro P/S
Emulgeringsmiddel
44,83
VK-50/VK-150
Weighting Agent
Rød
44,8
0,00
0,00
0,00
100,00
0,0,0
0,00
0,00
Grønn
55,0
100,00
0,00
0,00
0,00
55,00
0,00
0,00
0,00
3149,80
26,81
233,27
150,53
SUM
3560,4
Table 3 Omsøkte årlige mengde sementkjemikalier
Utslipp til Til injeksjon,
sjø per
per
kjemikalie
kjemikalie
[tonn]
[tonn]
Forbruk
[tonn]
% av stoff
Til sjø
[tonn]
Injeksjon
[tonn]
Miljøklassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Grønn
Gul
Gul Y1
Gul Y2
Grønn
Gul
Gul Y1
Gul Y2
Grønn
Gul
Gul Y1
Grønn
Gul
Gul Y1
Antisedimentation agent
Grønn
111,72
0,00
14,39
100,00
0,00
0,00
0,00
111,72
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
14,39
0,00
0,00
0,00
B165
Dispersant
Grønn
40,87
0,00
4,44
100,00
0,00
0,00
0,00
40,87
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
4,44
0,00
0,00
0,00
B174
2,25
0,00
0,19
100,00
0,00
2,25
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,19
0,00
0,00
0,00
Handelsnavn
Funksjon
B018
Gul Y2
Viscosifier
Grønn
0,00
0,00
B213
Dispersant
Gul,Y2
15,56
4,86
5,25
69,57
0,00
0,00
30,43
10,82
0,00
0,00
4,73
3,38
0,00
1,47
3,65
0,00
0,00
B298
Fluid loss control
Grønn
25,36
3,16
5,64
100,00
0,00
0,00
0,00
25,36
0,00
0,00
0,00
3,16
0,00
0,00
5,64
0,00
0,00
0,00
B323
Surfactant
Gul, Y1
14,20
0,00
1,68
93,25
0,00
6,75
0,00
13,24
0,00
0,95
0,00
0,00
0,00
0,00
1,56
0,00
0,11
0,00
B411
Antifoam
Gul
3,07
0,27
0,06
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
3,07
0,00
0,00
0,00
0,27
0,00
0,00
0,06
0,00
0,00
D075
Extender
Grønn
4,84
0,69
0,69
100,00
0,00
0,00
0,00
4,84
0,00
0,00
0,00
0,69
0,00
0,00
0,69
0,00
0,00
0,00
D176
Expanding Agent
Grønn
13,19
0,11
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
13,19
0,00
0,00
0,00
0,00
0,11
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
D168
Fluid loss control
Gul
17,54
0,00
2,05
80,58
19,42
0,00
0,00
14,13
3,40
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
1,65
0,39
0,00
0,00
D081
Retarder
Grønn
2,22
0,00
0,26
100,00
0,00
0,00
0,00
2,22
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,26
0,00
0,00
0,00
D907
G cement
Grønn
955,35
40,50
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
955,35
0,00
0,00
0,00
40,50
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
U66
Mutual solvent
Gul
16,47
0,00
1,94
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
16,47
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
1,94
0,00
0,00
D031
Barite
Grønn
412,47
0,00
34,65
100,00
0,00
0,00
0,00
412,57
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
34,65
0,00
0,00
0,00
D095
Lost circulation material
Grønn
2,25
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
2,25
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
1637,36
49,59
71,24
1608,81
22,94
0,95
4,73
47,73
0,38
1,47
67,12
2,39
0,11
1,59
SUM
Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier
1,59
46
Table 4 Omsøkt årlig mengde brønnkjemikalier (intervensjon og test)
Handelsnavn
Funksjon
Ammonium Bisulphite
Oksygenfjerner
Biogrease 160R10
Smøremidler
CC-TURBOCLEAN
Miljøklassifisering
Forbruk per
Vannløselig
kjemikalie
eller oljeløselig
[tonn]
Baseolje
Til sjø
[tonn]
Grønn
Gul
Gul Y1
Gul Y2
Grønn
Gul
Gul Y1
Gul Y2
Grønn
Gul
Gul Y1
0,45
vannløselig
0,45
100,00
0,00
0,00
0,00
0,45
0,00
0,00
0,00
0,45
0,00
0,00
0,00
Gul
0,89
oljeløselig
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
0,89
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Gul
Viskositetsendrende kjemikalie
EDC 95/11
Liqxan
Forbruk
[tonn]
% av stoff
Grønn
Vaske- og rensemidler
Duotec NS
Utslipp til
sjø per
kjemikalie
[tonn]
0,00
Gul Y2
0,60
vannløselig
0,60
0,00
100,00
0,00
0,00
0,60
0,00
0,00
0,00
0,60
0,00
0,00
Grønn
0,75
vannløselig
0,75
100,00
0,00
0,00
0,00
0,75
0,00
0,00
0,00
0,75
0,00
0,00
0,00
Gul
52,5
oljeløselig
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
52,50
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Viskositetsendrende kjemikalie
Gul, Y2
0,15
olje og vann
0,01
48,13
48,66
0,00
3,21
0,07
0,07
0,07
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Mono Etylene Glycol
(MEG) 100%
Frostvæske
Grønn
39,0
vannløselig
39,0
100,00
0,00
0,00
0,00
39,00
0,00
0,00
0,00
39,00
0,00
0,00
0,00
Nobug
Biosid
Gul
0,98
vannløselig
0,98
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
0,98
0,00
0,00
0,00
0,98
0,00
0,00
OR-13
Oksygenfjerner
Gul
0,30
vannløselig
0,30
97,17
2,83
0,00
0,00
0,29
0,01
0,01
0,00
0,29
0,01
0,00
0,00
Safe-Cor EN
Korrosjonshemmer
Gul
1,50
vannløselig
1,50
80,00
20,00
0,00
0,00
1,20
0,30
0,00
0,00
1,20
0,30
0,00
0,00
Safe-Solv 148
Friksjonsreduserende kjemikalier
Gul
4,50
oljeløselig
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
4,50
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Safe-Surf Y
Vaske- og rensemiddel
Gul
0,30
olje og vann
0,02
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
0,30
0,30
0,00
0,00
0,02
0,00
0,00
SCW26654
Avleiringshemmer
Gul, Y1
0,75
vannløselig
0,75
80,00
0,00
20,00
0,00
0,60
0,00
0,00
0,00
0,60
0,00
0,15
0,00
SD-4127
Scale dissolver
Gul, Y2
36,0
vannløselig
36,0
96,60
3,31
0,00
0,05
34,78
1,19
0,00
0,02
34,78
1,19
0,00
0,02
Secure SC2020
Gul
10,2
oljeløselig
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
10,19
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Avleiringshemmer
Sandkonsoliderings- kjemikalie
Gul, Y2
120,0
vannløselig
120,0
80,00
0,00
0,00
20,00
96,00
0,00
0,00
24,00
96,00
0,00
0,00
24,00
SI-4470
Avleiringshemmer
Gul, Y2
0,05
vannløselig
0,05
81,08
0,00
0,00
18,92
0,04
0,00
0,00
0,01
0,04
0,00
0,00
0,01
SI-4503
Avleiringshemmer
Gul, Y1
0,15
vannløselig
0,15
80,00
0,00
20,00
0,00
0,12
0,00
0,03
0,00
0,12
0,00
0,03
0,00
Sodium Chloride Brine
Kompletteringskjemikalier
Grønn
150,0
vannløselig
150,0
100,00
0,00
0,00
0,00
150,00
0,00
0,00
0,00
150,00
0,00
0,00
0,00
STAR LUBE
Friksjonsreduserende kjemikalie
Gul, Y1
0,90
0,90
69,15
27,66
3,19
0,00
0,62
0,25
0,25
0,00
0,62
0,25
0,03
0,00
Starglide
Smøremidler
0,75
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
1,50
0,00
0,00
0,00
0,75
0,00
UC-1560
Biocide/ avleiringshemmer
0,75
74,42
18,60
6,98
0,00
0,56
0,14
0,14
0,00
0,56
0,14
0,05
0,00
V500 Wireline Fluid
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
1,05
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
WT-1040
0,00
0,00
100,00
0,00
0,00
0,00
48,60
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
325,4
122,2
0,8
24,0
324,4
4,2
0,3
24,0
SI-4130
Gul
1,50
Gul, Y1
0,75
vannløselig
vann og
oljeløselig
vannløselig
Smøremidler
Gul
1,05
oljeløselig
Flokkulant
Gul
48,6
oljeløselig
SUM
471,9
352,9
0,00
Table 5 Omsøkt årlig mengde riggkjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
Miljøklassifiserin
g
Viskositetsendrende
kjemikalie
Flowzan L
Forbruk (tonn)
Utslipp til sjø (tonn)
Injeksjon (tonn)
Utslipp til
sjø (tonn)
Injeksjon
(tonn)
Grønn
Gul
Gul Y2
Rød
Grønn
Gul
Gul Y2
Rød
Grønn
Gul
Gul Y2
Rød
Grønn
Gul
Gul Y2
Rød
4,66
0,00
4,66
49,31
49,59
0,00
1,09
2,30
2,31
0,00
0,05
0,00
0,00
0,00
0,00
2,30
2,31
0,00
0,05
1,80
0,18
0,00
1,13
98,86
0,00
0,00
0,02
1,78
0,00
0,00
0,00
0,18
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,45
0,05
0,00
2,40
97,60
0,00
0,00
0,01
0,44
0,00
0,00
0,00
0,04
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
2,64
0,00
2,64
48,13
48,66
3,21
0,00
1,27
1,28
0,08
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
1,27
1,28
0,08
0,00
35,28
0,00
35,28
86,01
13,99
0,00
0,00
44,83
0,23
42,58
Rød
JET-LUBE NCSGjengefett
30ECF
JET-LUBE SEALGjengefett
GUARD ECF
Viskositetsendrende
Liqxan
kjemikalie
Vaske- og
Microsit 2000
rensemidler
% av stoff
Forbruk
(tonn)
Gul
Gul
Gul, Y2
Gul
SUM
30,34
4,94
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
30,34
4,94
0,00
0,00
33,94
10,75
0,08
0,05
0,00
0,22
0,00
0,00
33,91
8,53
0,08
0,05
Table 6 Omsøkt årlige mengde produksjonskjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
EB-8518
HR-2510
IC-Clean 1
IC-Dissolve 1
Dynoclean CC5105
KI-350
MB-5111
MB-549
Methanol
Microsit Polar
NC-5010
PI-7069
PI-7192
SI-4503
SD-4127
SI-4130
Spylervæske
Triethylen Glycol (TEG)
WT-1099
Totalt
Emulsjonsbryter
H2S-fjerner
Vaske og rensemiddler
Vaske og rensemiddler
Vaske og rensemiddler
Korrosjonshemmer
Microbiosid
Microbiosid
Hydrathemmer
Vaske og rensemiddler
Annet
Vokshemmer
Vokshemmer
Avleiringshemmer
Avleiringsløser
Avleiringshemmer
Annet
Gasstørkekjemikalier
Flokkulant
Miljøklassifisering
Gul Y2
Gul
Gul
Rød
Gul
Gul
Gul
Rød
Grønn
Gul
Gul
Rød
Rød
Gul Y1
Gul Y2
Gul Y2
Gul
Gul Y1
Gul Y2
Forbruk
(tonn)
15
90
3,5
3,5
8
42
8
52
40
10
150
250
193
390
10
152
0,25
13
150
1580,25
Utslipp til sjø
(tonn)
2,50
33
0
0
4
0
0,14
52
0
5
0
0
0
135
10
51
0,25
0
58
350,89
Grønn
0
33.3
82.9
79.9
39
17.4
0
80
100
81.2
98.9
0
0
80
96,6
80
99.5
0
92.9
Gul
76.2
66.7
17.1
2.5
61
82.6
100
0
0
18.8
1.1
0
0
0
3,36
0
0.5
0
0
% stoff
Y1
17.3
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
20
0
0
0
100
0
Y2
6.5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
3,488
0
0,05
20
0
0
7.1
Rød
0
0
0
17.6
0
0
0
20
0
0
0
100
96,511
0
0
0
0
0
0
Grønn
0
29,97
2,902
3
3
7,312
0
41,6
40
8,19
148,35
0
0
312
9,66
121,6
0,25
0
139,35
867
Gul
11,4300
60,0300
0,5980
0,0870
4,8800
34,7000
8,0000
0,0000
0,0000
1,8800
1,6500
0,0000
0,0000
0,0000
0,3360
0,0000
0,0013
0,0000
0,0000
124
Forbruk (kg)
Y1
2,595
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
78
0
0
0
13
0
94
Y2
0,975
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
6,73
0
0,005
30,4
0
0
10,65
49
Rød
0
0
0
0,616
0
0
0
10,4
0
0
0
250
186,266
0
0
0
0
0
0
447
Grønn
0
10,989
0
0
1,56
0
0
41,6
0
4,06
0
0
0
108
9,66
40,8
0,25
0
53,882
271
Utslipp til sjø (kg)
Gul
Y1
Y2
1,9050
0,433
0,162
22,0110
0
0
0,0000
0
0
0,0000
0
0
2,4400
0
0
0,0000
0
0
0,1400
0
0
0,0000
0
0
0,0000
0
0
0,9400
0
0
0,0000
0
0
0,0000
0
0
0,0000
0
0
0,0000
27
0
0,3360
0
0,005
0,0000
0
10,2
0,0013
0
0
0,0000
0
0
0,0000
0
4,118
28
27
14
Rød
0
0
0
0
0
0
0
10,4
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
10
Table 7 Omsøkt mengder beredskapskjemikalier
Handelsnavn
RF HEALING RF1, 1%
Arctic Foam 603EF ATC3%
Fordacal Z2
G-Seal
G-Seal fine
Ironite Sponge
LIQXAN
Optiseal II
Safe Carb 1400
Sugar
Ultralub II
Miljøklassifisering
Rød
Svart
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Gul, Y2
Grønn
Grønn
Grønn
Gul
Kriterie for bruk
Beredskap (brannslukking)
Beredskap (brannslukking)
Tapt sirkulasjon eller formasjons forsterknings material
Tapt sirkulasjon eller formasjons forsterknings material
Tapt sirkulasjon eller formasjons forsterknings material
Forhindre fritt utslipp av H2S ved overflaten
Slop/slurry injeksjon
Tapt sirkulasjon og FIT/LOT test
Tapt sirkulasjon og FIT/LOT test
Inhibitor ved sement kontaminering i OBM
Lubrikant i OBM stål mot stål
Grønn
72
78.31
100
100
100
100
48.1
100
100
100
0
Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier
Gul
27
16.57
0
0
0
0
48.7
0
0
0
100
%stoff
Gul Y1
Gul Y2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
3
0
0
0
0
0
0
0
0
Rød
1
1,61
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Svart
0
3,51
0
0
0
0
0
0
0
0
0
47