Feilslutninger Feilslutninger Forskningstemaer
22.09.2015 Feilslutninger • Svein Magnussen: kap. 4 Årsaker og feilhukommelse – og mottrekk i Vitnepsykologi. Pålitelighet og troverdighet i rettssal og dagligliv • Prop. 141 L (2009-2010) Endringer i straffeprosessloven mv. , kap. 7 Tiltak for å forhindre uriktige domfellelser Feilslutninger Professor Ulf Stridbeck Juridisk fakultet Universitetet i Oslo [email protected] Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 1 Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 2 Rettspsykologi forskningstemaer Rettspsykologi introduksjon • Hvorfor min interesse, og bakgrunn • Definisjon: psykologi i rettspleien • Mer presist: forske fram og praktisk anvending av psykologisk kunnskap med relevans for rettssystemet. • Etterforskningsfasen – Gjerningsmannsprofilering – Avhør • Tilståelser • Avhør av barn – Identifikasjon • Øye • Øre (rettsfonetikk) • Tekst (trusselbrev, SMS, e-mail) • Hvorfor for jurister – Bidrar til økt rettsikkerhet – Motvirke feilaktige domfellelser Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 3 Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 4 Forskningstemaer: Forskningstemaer: • I domstolen – Dommere – Troverdighet • Fagdommere • Legdommere (jury) • Sanne/falske minner • Hukommelsessvikt – Forklaringer (tiltalte/fornærmede/vitner) – Løgn • • • • • Kroppsspråk • Utsagnsanalyse • Polygraftester Hukommelse Troverdighet Løgn Identifikasjon – Sakkyndigbeviset • Rettsoppnevnte/partsoppnevnte • Troverdighetsvurdering Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 5 Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 6 1 22.09.2015 Tiltak for å forhindre uriktige domfellelser (Prop. 141 L) Bevisbedømmelse • Rettsikkerhet • • • • – – – – – – Kontradiksjon Muntlighet Bevisumiddelbarhet Lekdommerdeltakelse Retten har ansvar for sakens opplysning Saken forberedes av uavhengige organ (anklageprinsippet) – Streng bevisbyrde for påtalemyndigheten – Strenge beviskrav i retten Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 7 8 • Generell utdanning (orientering om grunnleggende forskningsresultater) • Konkret forskningsformidling i tilknytning till en konkret sak. • Psykologisk troverdighetsanalyse av utsagn • Analyse av annet enn utsagn Formål: Øke bevisstheten om risikoen for mistak ved vurderingen av forklaringer og av vitner i rettssalen 9 Vitneplikten Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 10 Hvordan vurdere troverdighet? • Straffeprosessloven § 108 • Tvisteloven § 24-1 Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. Vitnepsykologisk kunnskap og rettspleien Vitnepsykologi Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. Fri bevisbedømmelse Helhetlig bevisvurdering Skjønnsmessig og subjektiv vurdering Risikoen for uriktige domfellelser kan aldri elimineres • Innholdet i forklaringen (utsagnsanalyse) • Observere den ikke-verbale atferden under avhør og vitneforklaring (kropps-språk) • Måle fysiologiske reaksjoner på kritiske spørsmål (blodtrykk, puls, svette = poly-graftesting) jf Rt 1996 s 1114 11 Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 12 2 22.09.2015 Hukommelsens tre faser Iakttakelsen • Individuelle egenskaper 5 – Vitnets observasjonsevne 4 – Alkohol 3 – Alder 2 1 – Etnisk tilhørighet/Gruppetilhørighet 0 – Politivitner A • Iakttakelsen • Lagringsfasen • Oppmerksomheten • Hendelsens følelsesmessige karakter • Gjengivelsen Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 13 Lagringsfasen B B Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 14 Lagringsfasen – generelle tendenser • Prosedural hukommelse • Semantisk hukommelse • Episodisk hukommelse (selvbiografisk) • En alminnelig tendens til å overvurdere høye hastigheter og undervurdere lave hastigheter • En tendens til å overvurdere vekt og høyde for forholdsvis små og lette personer, og en tilsvarende tendens til å undervurdere vekt og høyde for høye og tunge personer – Tankespredt – Midlertidige (Tidsfaktoren) – Blokkering – Utholdenhet – Suggestibilitet – Redigering – Feilattribusjon Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. A 15 Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 16 Gjengivelsen Lagringsfasen – generelle tendenser • Jo raskere ting skjer, desto vanskeligere er det å merke seg alle detaljer • Våpenfokuseringseffekten: i sterkt følelsesladde situasjoner huskes sentrale trekk ved hendelsen godt, mens de mer perifere detaljene huskes dårligere. Ex. Med våpen 26 %, uten våpen 46 %. • Hvordan? – Spørsmål – Ordvalg – Identifikasjon • Hvem spør? • Hvem blir spurt? • Tiden – Senere informasjon/kunnskap Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 17 Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 18 3 22.09.2015 Vitnekonfrontasjoner (1) • • • • • • • • • • Når? Når ikke? Medium? Hvem skal administrere? Valg av figuranter Antall Plassering Bekledning Utvelgelse Testing Hvordan Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. Vitnekonfrontasjoner (3) • • • • • • Personkonfrontasjon Video konfrontasjon Fotofremvisning Stemmekonfrontasjon Gjenstandskonfrontasjon Barn 19 Vitnekonfrontasjoner (4) Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 20 Vitnekonfrontasjoner (5) • Retningslinjer, minimum – Like viktig å avgjøre om en mistenkt/siktet er uskyldig som å identifisere en gjerningsperson – Gjerningspersonen kan, men behøver ikke å være i konfrontasjonsgruppen – Adm. bør informere (sant) om han ikke vet hvem den mistenkte er. Motsatte skal ikke sies noe om. – Kun informasjon om at GM kan ha endret utseende siden hendelsen – Vitnet skal med egne ord si hvor sikker han er – Aldri tilbakemelding om ev. treff • Hvordan – Sekvensielt – Simultant Riksadvokaten, Rundskriv 2/2013 Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 21 Konsensus om vitnepsykologisk forskning 22 Konsensus om vitnepsykologisk forskning (forts.) • Et øyevitnesforklaring om en hendelse kan påvirkes av hvordan spørsmålene til vitnet blir formulert • Politiets instruksjoner kan påvirke et øyenvitnes villighet til å foreta en positiv identifikasjon • Et øyevitnes subjektive sikkerhet kan påvirkes av faktorer som er urelatert til identifikasjonens nøyaktighet Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 23 • Øyenvitners forklaring om en hendelse reflekterer ofte ikke bare det de så, men også informasjon den senere har fått • Små barn er mer sårbare enn voksne for suggestiv påvirkning fra intervjueren, sosialt press fra andre barn, og andre sosiale påvirkninger Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 24 4 22.09.2015 Konsensus om vitnepsykologisk forskning (forts.) HUSK • Et øyenvitnes subjektive sikkerhet er ikke en god indikator på hans eller hennes objektive pålitelighet • Et øyenvitnes persepsjon og hukommelse for en hendelse kan påvirkes av hans eller hennes holdninger og forventninger • Tiden er en dempende faktor for hukommelsens pålitelighet og subjektive klarhet Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 25 • Løgn – det finnes ingen sikre tegn på løgn (med eller uten teknikk) • Troverdighet – leg og lærd er i samme båt • Tiden – bedret hukommelse over tid har liten støtte i forskningen • Sakkyndige – kvaliteten i en sakkyndigs uttalelse står og faller med metodene den bygger på • Sakkyndige – varning for dem som forfører Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak. 26 5
© Copyright 2024