Feilslutninger Feilslutninger Forskningstemaer

22.09.2015
Feilslutninger
• Svein Magnussen: kap. 4 Årsaker og
feilhukommelse – og mottrekk i
Vitnepsykologi. Pålitelighet og troverdighet i
rettssal og dagligliv
• Prop. 141 L (2009-2010) Endringer i straffeprosessloven mv. , kap. 7 Tiltak for å forhindre
uriktige domfellelser
Feilslutninger
Professor Ulf Stridbeck
Juridisk fakultet
Universitetet i Oslo
[email protected]
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
1
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
2
Rettspsykologi
forskningstemaer
Rettspsykologi
introduksjon
• Hvorfor min interesse, og bakgrunn
• Definisjon: psykologi i rettspleien
• Mer presist: forske fram og praktisk anvending
av psykologisk kunnskap med relevans for
rettssystemet.
• Etterforskningsfasen
– Gjerningsmannsprofilering
– Avhør
• Tilståelser
• Avhør av barn
– Identifikasjon
• Øye
• Øre (rettsfonetikk)
• Tekst (trusselbrev, SMS, e-mail)
• Hvorfor for jurister
– Bidrar til økt rettsikkerhet
– Motvirke feilaktige domfellelser
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
3
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
4
Forskningstemaer:
Forskningstemaer:
• I domstolen
– Dommere
– Troverdighet
• Fagdommere
• Legdommere (jury)
• Sanne/falske minner
• Hukommelsessvikt
– Forklaringer (tiltalte/fornærmede/vitner)
– Løgn
•
•
•
•
• Kroppsspråk
• Utsagnsanalyse
• Polygraftester
Hukommelse
Troverdighet
Løgn
Identifikasjon
– Sakkyndigbeviset
• Rettsoppnevnte/partsoppnevnte
• Troverdighetsvurdering
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
5
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
6
1
22.09.2015
Tiltak for å forhindre uriktige
domfellelser (Prop. 141 L)
Bevisbedømmelse
• Rettsikkerhet
•
•
•
•
–
–
–
–
–
–
Kontradiksjon
Muntlighet
Bevisumiddelbarhet
Lekdommerdeltakelse
Retten har ansvar for sakens opplysning
Saken forberedes av uavhengige organ
(anklageprinsippet)
– Streng bevisbyrde for påtalemyndigheten
– Strenge beviskrav i retten
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
7
8
• Generell utdanning (orientering om
grunnleggende forskningsresultater)
• Konkret forskningsformidling i tilknytning till
en konkret sak.
• Psykologisk troverdighetsanalyse av utsagn
• Analyse av annet enn utsagn
Formål:
Øke bevisstheten om risikoen for mistak ved
vurderingen av forklaringer og av vitner i
rettssalen
9
Vitneplikten
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
10
Hvordan vurdere troverdighet?
• Straffeprosessloven § 108
• Tvisteloven § 24-1
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
Vitnepsykologisk kunnskap og
rettspleien
Vitnepsykologi
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
Fri bevisbedømmelse
Helhetlig bevisvurdering
Skjønnsmessig og subjektiv vurdering
Risikoen for uriktige domfellelser kan aldri
elimineres
• Innholdet i forklaringen (utsagnsanalyse)
• Observere den ikke-verbale atferden under
avhør og vitneforklaring (kropps-språk)
• Måle fysiologiske reaksjoner på kritiske
spørsmål (blodtrykk, puls, svette = poly-graftesting) jf Rt 1996 s 1114
11
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
12
2
22.09.2015
Hukommelsens tre faser
Iakttakelsen
• Individuelle egenskaper
5
– Vitnets observasjonsevne
4
– Alkohol
3
– Alder
2
1
– Etnisk tilhørighet/Gruppetilhørighet
0
– Politivitner
A
• Iakttakelsen
• Lagringsfasen
• Oppmerksomheten
• Hendelsens følelsesmessige karakter
• Gjengivelsen
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
13
Lagringsfasen
B
B
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
14
Lagringsfasen – generelle tendenser
• Prosedural hukommelse
• Semantisk hukommelse
• Episodisk hukommelse (selvbiografisk)
• En alminnelig tendens til å overvurdere høye
hastigheter og undervurdere lave hastigheter
• En tendens til å overvurdere vekt og høyde for
forholdsvis små og lette personer, og en
tilsvarende tendens til å undervurdere vekt og
høyde for høye og tunge personer
– Tankespredt
– Midlertidige (Tidsfaktoren)
– Blokkering
– Utholdenhet
– Suggestibilitet
– Redigering
– Feilattribusjon
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
A
15
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
16
Gjengivelsen
Lagringsfasen – generelle tendenser
• Jo raskere ting skjer, desto vanskeligere
er det å merke seg alle detaljer
• Våpenfokuseringseffekten: i sterkt
følelsesladde situasjoner huskes sentrale
trekk ved hendelsen godt, mens de mer
perifere detaljene huskes dårligere. Ex.
Med våpen 26 %, uten våpen 46 %.
• Hvordan?
– Spørsmål
– Ordvalg
– Identifikasjon
• Hvem spør?
• Hvem blir spurt?
• Tiden
– Senere informasjon/kunnskap
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
17
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
18
3
22.09.2015
Vitnekonfrontasjoner (1)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Når? Når ikke?
Medium?
Hvem skal administrere?
Valg av figuranter
Antall
Plassering
Bekledning
Utvelgelse
Testing
Hvordan
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
Vitnekonfrontasjoner (3)
•
•
•
•
•
•
Personkonfrontasjon
Video konfrontasjon
Fotofremvisning
Stemmekonfrontasjon
Gjenstandskonfrontasjon
Barn
19
Vitnekonfrontasjoner (4)
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
20
Vitnekonfrontasjoner (5)
• Retningslinjer, minimum
– Like viktig å avgjøre om en mistenkt/siktet er uskyldig som å
identifisere en gjerningsperson
– Gjerningspersonen kan, men behøver ikke å være i
konfrontasjonsgruppen
– Adm. bør informere (sant) om han ikke vet hvem den
mistenkte er. Motsatte skal ikke sies noe om.
– Kun informasjon om at GM kan ha endret utseende siden
hendelsen
– Vitnet skal med egne ord si hvor sikker han er
– Aldri tilbakemelding om ev. treff
• Hvordan
– Sekvensielt
– Simultant
Riksadvokaten, Rundskriv 2/2013
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
21
Konsensus om vitnepsykologisk
forskning
22
Konsensus om vitnepsykologisk
forskning (forts.)
• Et øyevitnesforklaring om en hendelse kan
påvirkes av hvordan spørsmålene til vitnet blir
formulert
• Politiets instruksjoner kan påvirke et
øyenvitnes villighet til å foreta en positiv
identifikasjon
• Et øyevitnes subjektive sikkerhet kan påvirkes
av faktorer som er urelatert til
identifikasjonens nøyaktighet
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
23
• Øyenvitners forklaring om en hendelse
reflekterer ofte ikke bare det de så, men også
informasjon den senere har fått
• Små barn er mer sårbare enn voksne for
suggestiv påvirkning fra intervjueren, sosialt
press fra andre barn, og andre sosiale
påvirkninger
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
24
4
22.09.2015
Konsensus om vitnepsykologisk
forskning (forts.)
HUSK
• Et øyenvitnes subjektive sikkerhet er ikke en
god indikator på hans eller hennes objektive
pålitelighet
• Et øyenvitnes persepsjon og hukommelse for
en hendelse kan påvirkes av hans eller hennes
holdninger og forventninger
• Tiden er en dempende faktor for
hukommelsens pålitelighet og subjektive
klarhet
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
25
• Løgn – det finnes ingen sikre tegn på løgn (med eller
uten teknikk)
• Troverdighet – leg og lærd er i samme båt
• Tiden – bedret hukommelse over tid har liten støtte i
forskningen
• Sakkyndige – kvaliteten i en sakkyndigs uttalelse står
og faller med metodene den bygger på
• Sakkyndige – varning for dem som forfører
Professor Ulf Stridbeck, IOR, Jur. fak.
26
5