Tevlingsregel
Tevlingsreglement Eksteriørbedømming av storfe Oppdatert 2014 EKSTERIØRDØMMING AV STORFE Langt tilbake i tida var eksteriøret tillagt en helt dominerende rolle ved utvalg av avlsdyr. Dengong hadde en ikke fjøskontroll, og en var derfor henvist til på grunnlag av eksteriøret å danne seg en mening om dyrets avdråttsevne. Sjøl om vi ikke lenger vurderer kyrnes mjølkeevne ut fra eksteriøret, har eksteriøret likevel økonomisk betydning. Ved vurdering av eksteriøret prøver vi å tenke på den målsetting vi har for storfeholdet, mjølk og kjøttproduksjon, kombinert med gode bruksegenskaper. Det betinger kyr med god muskelfylde i rygg, kryss og lår, likeledes jur som sitter godt oppe. Det praktiske mjølkearbeidet er da lettere, dessuten er faren for jurskader og jurbetennelse mindre. Gode bein er viktig for at kua skal fungere godt. Dette betinger gode vinkler både i haser og kodeledd. Vi ønsker ei ku som har rimelig bra høgde og lengde og som kombinerer kjøttfylde, godt jur og gode bein. Ei ku som oppfyller disse kravene, gir et godt helhetsinntrykk. KROPPSBYGNINGEN Hode og hals Det foretrekkes et hode som samsvarer med kroppens dimensjoner, og med jevn overgang til halsen og videre fra hals til manke. Horn og kollethet likestilles. Bryst og bøger Brystet skal være bredt og djupt med god ribbeinkrumming. Bøgene skal sitte fast slutta til kroppen. Hvis det er tydelig (stor) spalte mellom bog og brystkasse, sier vi at kua har løse eller framskutte bøger. I ekstreme tilfeller har uttrykket «kommodebein» vært brukt. Bredt bryst med god ribbeinskrumming og faste bøger Dyr med løse bøger får etter hvert en tydelig spaltet manke Rygg og lend Rygg og lend er kroppsdelen fra manken og bakover til hoftene/korsbeinet (krysset). Lenda er det brede, bakre partiet. Rygg og lend vurderes både fra siden og bakfra. Sett bakfra er det ønskelig at rygg og lend er rette og har god bredde med en rimelig bra muskulatur. Det spiller neppe noen stor praktisk rolle om rygglinja ikke er helt snorrett. Men en dårlig (ujevn) overgang mellom manke/rygg og/eller lend/kryss kan være et svakhetstegn, og tar seg heller ikke særlig godt ut. Det ønskelige er altså en bra lang, noenlunde rett rygg/lend med god bredde og god muskulatur. Rett rygg og overlinje Låg rygg Låg og markert lend Krysset Sammen med lår og bein utgjør krysset bakparten av dyret. Krysset begrenses av hofta, hofteleddet, setebein og korsbein med halefeste (halerot). Sett fra siden er det ønskelig med en rett linje eller svak helling bakover fra hoftepartiet. Et kryss som er høyere bak enn foran (over hoftene) kalles i mer ekstreme tilfeller vippekryss. En slik retning på krysset er uønsket, bl.a. fordi det kan føre til vanskelig kalving. Høy halerot kan virke skjemmende på helhetsinntrykket, men kan neppe regnes som en funksjonell feil. Sett bakfra er det ønskelig at krysset er noenlunde jevnbredt foran og bak. En nokså vanlig tendens er at krysset «spisser» bakover. Dette kan være tegn på at bekkenet er trangt og kan være årsak til tung kalving. Krysset skal ha en moderat helling fra korsbeinet og til begge sider (moderat takvinkel). Det er også ønskelig at krysset har en rimelig god muskelfylde (må ikke være for skarpt). Når det gjelder lengde og bredde, må dimensjonene ses i forhold til dyrets dimensjoner forøvrig. Langt, rett kryss Hellende (avskytende kryss) Vippekryss Regelmessig kryss sett ovenfra Normalt kryss sett forfra Smalt, takforma, hellende og muskelfattig kryss Låra Låra skal være godt muskelsatte og ha god bredde sett fra siden og rimelig god tykkelse sett bakfra. Bakre lårlinje bør bare svinge svakt innover. Brede lår Tynne lår Tykke lår Smale lår Jur og spener Juret er en svært viktig del av eksteriøret. Det er viktig at juret sitter godt oppe, at det ikke er større enn høyst nødvendig, at det er regelmessig med 4 noenlunde jevnstore jur-kjertler som ikke er synlig delt fra hverandre (kløfta jur) sett fra siden. Spalta jur sett bakfra er ønskelig da dette tyder på godt jurfeste. Spenene bør ikke sprike ut til siden, og avstanden mellom framspenene bør ikke være for stor. Juret skal være rommelig - langt og bredt, men ikke sidt. Den ideelle jurforma er traujuret. Alle jurformer blir sidere med alderen. Jur på unge kyr må vurderes strengere enn på eldre kyr. Trauforma jur Bollejuret er kortere og sidere Sekkejuret er en uheldig jurform Sidt bakjur, lite framjur Lite utvikla framjur Godt jurfeste, tydelig spalte sett bakfra Rund jurbotn, dårlig jurfeste Kløfta jur sett fra siden Velplasserte spener Vidtstilte, dårlig plasserte spener Spener med sylinderform er holdt for å være best. Moderat kjegleforma spener er ingen feil. Kølleforma spener er ofte tungmelka. Spenene bør være passe store for maskinmelking. Store spener blir lettere utsatt for skader. En passende spenelengde på ei voksen ku er 4,5-6 cm. Utvida melkekammer regnes som en ulempe fordi spenekoppene kryper oppover på juret. Ekstra spener med mjølkekjertel er en stor feil. Små «mari»-spener som er plassert langt bak bakerste spene par, regnes som en ubetydelig feil. «Mari»-spener i nærheten av spenene er feil som det skal trekkes for. Marispener med kjertel trekkes med 1 poeng. Marispener uten kjertel, men som sitter nær en ordinær spene trekkes 0,5 poeng. Sylinderforma Kjegleforma Utvida mjølkekammer Kølleforma Bein og beinstilling Ved vurdering av bein og beinstilling, er det først og fremst bakbeina som er interessante. Det er på bakbeina påkjenninga er størst. Hasevinkel: Både en for rett hase og en sterkt bøyd hase kan være til hinder for dyrets funksjoner. Krokete haser Korekte haser Rette haser Kodeleddet: Både slappe og steile koder kan føre til belastningsskader både på ledd og sener. Steile koder Korrekte koder Slappe koder Ved vurdering av kua bakfra er det ønskelig at bakbeina er stilt noenlunde parallelt. Hvis innerklauver er mindre enn ytterklauver, vil hasespissene peke mot hverandre, kuhasa. Korrekte bakbeinstilling Kuhasa beinstilling Av feilstillinger på frambein kan nevnes det som blir kalt «tåvid» eller «fransk» beinstilling, det vil si at klauvene peker sterkt ut til sidene. Korrekt frambeinstilliing Tåvid eller ”fransk” frambeinstilling Helhetsinntrykk Når vi skal vurdere eksteriøret, konsentrerer vi oss først og fremst om det funksjonelle. Det vil si at vi legger størst vekt på det som anses å være tjenlig for dyret sel og for oss når vi vurderer dyret fra produksjonssynspunkt. Det må f.eks. sies å være tjenlig for dyret sjøl at det står godt på beina og at det har gode klauver. Det må også være en fordel for kua at den har et godt juroppheng som bidrar til å holde juret oppe sjøl om det tynges av stor mjølkemengde. Med bakgrunn i det som er nevnt her, har vi foran skissert visse kriterier for hvordan ei bra ku bør se ut både når det gjelder helhetsinntrykk og de enkelte kroppsdeler. NRF-kua skal være ei kombinasjonsku som skal produsere både melk og kjøtt. Dette krever ei ku med god muskelfylde, rimelig bra beinlengde og god beinstilling. Juret skal være regelmessig, godt festet til kroppen og med velplasserte spener. Velbygd, godt muskelsatt ku med god overlinje, godt jur og god beinstilling Spedbygd, muskelfattig ku med smale lår og løse bøger TEVLINGSAVVIKLING Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. (Dyras alder og siste kalvingsdato oppgis av tevlingslederen.) Dyra som brukes til tevlinga, bør velges med omhu. Helst i samråd med minst en av dommerne. Kyrne kan gjerne være av forskjellig type. En bør unngå dyr av «middelpoengtypen». Dyra blir dømt av en, to eller tre dommere før tevlinga begynner. Under NM dømmer hver tevler fire dyr. For å vise bruken av tevlingsskjemaet, skal en av dommerne foreta en «åpen dømming» av et tredje dyr (under NM et femte dyr). Dermed får også tevlerne kjennskap til dommernes vurdering, poengvariasjonen og poengnivået, slik at de har dette som grunnlag for dømminga og poengsettinga. Både dommerne og tevlingsdeltakerene bør dømme dyra under samme vilkår - helst på en plan og åpen plass, hvor også bevegelsene kan studeres. Hver deltaker får til disposisjon 10 min. til hvert dyr. Under dømming går en ut fra middels poeng (se nedenfor) og trekker for svakheter og legger til for positive trekk (dvs. det som eventuelt gjør dyret/kroppsdelen til bedre enn middels). Når det gjelder poengskalaen, brukes 1- 5 for de enkelte kroppsdeler, og en nytter tallet 3 for det «middels gode». For helhetsinntrykk brukes poengtall 1 - 10 med 6 for det «middels gode». Dersom det er tid til det etter tevlinga, vil det være bra om dommerne grunngir sin poengsetting. Dette fører ofte til en lærerik diskusjon.
© Copyright 2024