Uke 21-24 - Fylkesmannen.no

Statusrapport fra mediebildet og andre kilder – uke 21 - 24
Region: Sør-Øst
Dato: 14.5 – 10.6.2015
Viktigste oppslag:
Vurdering av oppslag:
Tiltak fra koordinator:
Tydelig ansvars- og oppgavefordeling,
lederansvar og fokus på området er viktige
faktorer dersom intensjonen i loven skal
oppfylles(Regional koordinator sin
kommentar).
Status samhandling
innhentet fra FM
embetet
Andre kilder, lokale hendelser og tiltak
Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Landsomfattende tilsyn folkehelsearbeidet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med
folkehelsearbeidet i kommunene. Resultater etter rapportene er tatt inn i
Helsetilsynets oppsummeringsrapport fra det landsomfattende tilsynet.
Rapporten viser til bl. a at 15 kommuner ikke har kommet i gang med det
løpende oversiktsarbeidet, at det ikke er lagt til rette for at arbeidet skal
kunne gjennomføres som en aktivitet på tvers av sektorene, og at i både
kommuneadministrasjon og andre sektorer manglet det en tydelig ansvarog oppgavefordeling.
I mange kommuner er det heller ikke avklart hva slags kompetanse
kommunen trenger for å kunne samle inn og vurdere informasjon.
I 35 av kommunene konkluderte fylkesmannen med at kommunen hadde
kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet. Gjennom
kartlegginga fylkesmannen hadde gjennomført av det løpende
oversiktsarbeidet, kom det også fram viktig informasjon om hvilken plass
og betydning folkehelsearbeidet generelt hadde i disse kommunene, og
hvilke forutsetninger kommunen har for å konsolidere og utvikle
oversiktsarbeidet videre.
Rapporten er lagt frem på FMOA sine nettsider, se lenke til høyre.
Rapport landsomfattende tilsyn
folkehelsearbeidet
Aktuelt som
godt eksempel
Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig døgnhjelp tilbud
I samarbeid med Helsedirektoratet og KS var FMOA arrangør for
erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig døgnhjelp tilbud den 1. juni.
Konferansen ble arrangert på Gardermoen den 1.juni. Godt over 90
deltakere var til stede.
De inviterte fikk mulighet til å dele sine erfaringer rundt tilretteleggingen av
ØHD tilbud. Tilbakemeldingene etter konferansen var positive.
Program og innlegg fra konferanse er i lenke til høyre.
Demenskonferanse
FMOA arrangerte 8. juni demenskonferanse med tittelen «Verdighet og
respekt i omsorgen for personer med demens». Programmet har vært
variert, med innlegg fra bl.a. filosof Einar Øverenget som hadde fokus på
autonomi, og Nora Tennebø, tidligere lektor som hadde et gripende innlegg
om hvordan det er å leve med demens. Over 200 deltakere har vært til stede
under konferansen.
Program og innlegg fra konferansen er i link til høyre
Spesielt eksempel fra Farsund er interessant
ved at de setter fokus på tilbudet rundt
pasienten og setter organiseringsformen ved
ØHD tilbud i nytt perspektiv(Regional
koordinator sin kommentar)
Erfaringskonferanse
Demenskonferanse
Oppsummering:
Meldt til nasjonalt nettverk: 10.6.2015
Meldt av: Monica Carmen Gåsvatn
Sendt til: CRO/IOV
Region: Midt-Norge
Dato: 14.5 – 10.6.2015
Viktigste oppslag:
Vurdering av oppslag:
Tiltak fra
koordinator:
Lokale/ regionale media
Nordmøre vil ha entusiasme for nytt sjukehus, rbnett.no, 9.6.2015
«Mens legene ved Kristiansund sjukehus understreker sitt nei til all
deltakelse for nytt sjukehus, så har ledelsen for nordmørskommunene –
Orkide – i møte vedtatt det motsatte. I et møte 17. april bestemte de å
Etter lokaliseringsvedtaket vil
det være viktig at kommunene påvirker
innholdet i det nye sykehuset, ikke minst i
interimfasen – fram til ferdig bygg. Det er
Følger med.
Aktuelt som godt eksempel
sende søknad til alle de 11 kommunene på Nordmøre om bidrag til en
halv stilling i seks måneder for en prosjektleder i sjukehussaka.
Prosjektlederen skal koordinere alt arbeidet kommunene på Nordmøre
gjør for å sikre et fellessjukehus med best mulig tilbud også for
Nordmøres befolkning.»
Deling av kostnadene utgjør 2 kroner per innbygger.
I brevet skriver Orkide om utfordringene med dobbeltarbeid mellom
kommuner, næringslivsaktører, private aktører og tillitsvalgte;
manglende informasjonsflyt og oversikt over hvem som jobber med
hva, og stort kunnskapsbehov i prosessen. Stillingen blir plassert hos
Nordmøre Næringsråd.
Andre kilder, lokale hendelser og tiltak
Eksternt rådslag «Somatisk helse hos mennesker med psykiske
lidelser og/eller rusmiddelproblemer», Helsedirektoratet, 22.5.2015
Helsedirektoratet har startet et prosjekt med overordnet mål om
likeverdige helsetjenester, bedre somatisk helse og høyere levealder for
mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer
 Bedre oppfølging av somatisk helse innen psykisk
helsevern/TSB, somatisk spesialisthelsetjeneste, hos fastleger
og i kommunen for øvrig
 Økt bevissthet og tilrettelegging i spesialisthelsetjenester og
kommunale helse- og omsorgstjenester for sunnere levevaner
for mennesker med psykiske lidelser og/eller
rusmiddelproblemer
Utgangspunktet for prosjektet er at mennesker med psykiske lidelser
og/eller rusproblemer har 15-20 år kortere forventet levealder enn
befolkningen for øvrig. Til tross for satsninger har gapet ikke blitt
mindre de siste 20 årene. Man vet at 60 % av overdødeligheten kan
tilskrives somatiske sykdommer, og mange av disse er livsstilsrelaterte.
Prosjektet skal utarbeide kunnskapsstatus om dette og drøfte mulige
tiltak.
bekymring for at pasientlekkasje fra helse
Møre og Romsdal vil føre til tap av
inntekter og redusere pasientgrunnlaget
slik at tilbud fjernes. En koordinert og
aktiv påvirkning fra
nordmørskommunene vil gi en mye mer
likeverdig samhandling enn innspill fra
enkeltkommuner.
De knapt 40 eksterne deltakerne i
rådslaget representerte for det meste
spesialisthelsetjenesten,
kompetansesentra, forskningsmiljøer og
noen brukerorganisasjoner.
Sett fra samhandlingsreformens vinkel er
prosjektet innrettet langt ut i
sykdomsforløpet, med lite fokus på
forebygging, utvidet folkehelse-tenkning
eller tidlig hjelp. Sannsynligvis er dårlige
boforhold, mangel på arbeid og aktivitet
og utrygghet i hverdagen blant årsakene
til at denne gruppen ikke nås av
folkehelsetiltak knyttet til mosjon,
ernæring og røyking, eller av
helsetjenesten.
Regional koordinator
deltok på vegne av
nasjonalt nettverk og
spilte inn det som står
under Vurdering av
oppslag.
Dette er et viktig prosjekt,
og arbeidet bør knyttes opp
mot opptrappingsplanene
for psykisk helse og
rusfeltet og
folkehelsesatsningen.
Et eksempel på et godt
helsetiltak som når
mennesker med
rusproblemer og bidrar til
bedre allmenhelse, er
samarbeid mellom
Trondheim kommune og
Frelsesarmeen om lavterskeltilbud med tannlege
en dag i uken. Dette er
støttet av Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag.
Samling for Utviklingssentrene i Midt-Norge, 3.-4.6.2015, Brekstad
Denne gangen inviterte Åfjord kommune og Utviklingssenter for
hjemmetjenester i Sør-Trøndelag til en regional samling. Tema var blant
annet
 Kvalitetsforbedring av praksis gjennom aksjonsforskning
 Orientering om Omsorgsbiblioteket.no og Tidsskrift for
omsorgsforskning
 FoU og kompetanseutvikling i praksisfeltet - samarbeid med
kommuner og HiST 2020
 Rett pasient, på rett sted, til rett tid – presentasjon av Fosen
Helse
 Innovasjon - velferdsteknologi «Fra pilot til implementering».
Erfaringer fra innovasjonsarbeid i kommunene
 Rapport fra kommunerundene «Morgendagens omsorg»
 Rapport fra Workshop USHT, med tilbakemelding om hvilke
oppgaver kommunene ønsker at USHT skal prioritere
 Eksempler på utprøving av velferdsteknologi i sykehjem og
tjenestedesign i offentlig sektor
Regionale møter der Utviklingssentrene
drøfter kommunenes utfordringer,
utvikling av kunnskapsbasert praksis,
deler erfaringer og metoder og prioriterer
oppgaver er viktige for at så små
fagmiljøer kan gjøre en god jobb og støtte
kommunene.
Utviklingssentrene kan ses på som et
virkemiddel for å nå
samhandlingsreformens mål om bedre
kompetanse og mer FoU i den
kommunale helse- og velferdstjenesten.
Regional koordinator
deltok på dag 1 og
presenterte
rapportene «Morgendagens omsorg»
Som eksempler på gode
forbedrings- og
innovasjonsprosesser i
kommuner løftes frem:
 Læringsnettverk i
forbedringsarbeid,
Møre og Romsdal,
sluttrapport mai
2015 (se
Kunnskapssenterets
nettside)
 Læringsnettverk i
velferdsteknologi,
Møre og Romsdal
2014-2015,
sluttrapp. (kontakt:
sverre.veiseth@
fylkesmannen.no)
Konferanse «Intermediære enheter (DMS) sin rolle i en sømløs helseog omsorgstjeneste for eldre syke, og eldre hjelpetrengende»,
Stjørdal 29.5.2015
Forskningsmessig evaluering av Værnesregionen DMS har pågått i over
tre år, og konferansen presenterte resultater som har framkommet.
Hovedbudskapet til forsker Unni Dahl var at DMS har bidratt til kortere
liggetid uten økning i reinnleggelser. Helseøkonomiforsker Vidar
Halsteinli viste hvordan kostnadseffektivitet varierer avhengig av de
forutsetninger som legges til grunn: «kostnad for hvem?».
Fung. adm.direktør i Helse Midt-Norge RHF Daniel Haga oppsummerte
at en nivåfiksert helsetjeneste håndterer dårlig en rekke tilstander og at
pasienter har godt av arena som tenker bredde:
 DMS reduserer utfordringer ved «overgangene»
 DMS letter kompetanseoverføring
En av forutsetningene som påvirker
vurderingen av kostnadseffektivitet er
hvordan døgnpris på en DMS-seng
defineres. Enda viktigere er det å ta i
betraktning at hver frigjort sykehusseng
kan brukes til å ta imot nye pasienter, og
dermed nye inntekter. Noen verdier er
vanskelig å tallfeste – blant annet økt
kompetanse i primærhelsetjenesten,
bedre samhandling mellom sykehus og
kommunehelsetjeneste, og pasienters
opplevelse av å bli tatt vare på i en mer
helhetlig setting.
Regional koordinator
følger med
utviklingen av DMS i
Midt-Norge, blant
annet ved å
koordinere DMSforum Midt-Norge.
DMS’enes plass i helhetlige
behandlingskjeder og
DMS’enes rolle som
kompetansenoder og
utviklingsarenaer er viktig å
få frem.




DMS er utmerket arena for oppgaveflytting
DMS kan gjerne få flere desentraliserte spesialisthelsetjenester
DMS bør brukes som en utviklingsarena
ulike DMS-løsninger er sunt
Oppsummering:
Det er lite nyheter som er direkte knyttet til samhandlingsreformen. Samtidig videreføres reformens grunnleggende tenkning videre i de nye stortingsmeldingene om
folkehelse og primærhelsetjeneste, regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 «Omsorg 2020» og ulike satsninger. Hva er viktig for deg -dagen den 4. juni er også et
eksempel på dette. Deltakerkommuner i det nasjonale læringsnettverket, som utvikler gode pasientforløp for eldre og kronisk syke, og andre markerte denne dagen for å
få frem at helsetjenestene i større grad må tuftes på hva som betyr mest for den enkelte, i stedet for å ta utgangspunkt i pasientenes diagnoser.
Meldt til nasjonalt nettverk: 10.6.2015
Meldt av: Leena Stenkløv
Region: Nord
Dato: 14.5. – 10.6.2015
Viktigste oppslag:
Vurdering av oppslag:
Andre kilder, lokale hendelser og tiltak
Ny radiologiløsning gjør det tryggere for pasienten, nettside
Finnmarkssykehuset, 27.5.2015
Lørdag 30. mai fikk Finnmarkssykehuset en ny felles radiologiløsning,
felles rutiner og felles systemer i hele Nord- Norge. Nå skal alle
røntgenbilder som tas lastes direkte inn i et felles bildearkiv ved
Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Det gjør det enklere å dele
bildene med andre. Ved behov kan en radiolog i Tromsø eller
Hammerfest få tilgang til bilder tatt for eksempel i Sandnessjøen.
Ny radiologiløsning
Sendt til: CRO/IOV
Tiltak fra
koordinator:
Aktuelt som godt eksempel
Finnmarkssykehuset med avis til alle i Finnmark, nettside
Finnmarkssykehuset, 18.5.2015
Finnmarkssykehusets internavis, som har fått navn etter solsymbolet i
logoen, sendes vanligvis ut månedlig i 500 eksemplarer til
helseforetakets arbeidsteder. Nå i mai har redaksjonen samlet opp til et
dobbeltnummer som går til alle husstander i Finnmark. I avisa finnes
det blant annet artikler om bruk av natur og friluftsliv i psykiatrisk
behandling i Karasjok, om nye pakkeforløp for kreftbehandling, om ny
og bedre behandling av åreknuter og mye annet.
Avisa ventes å være framme i
postkassene i løpet av uke 21.
Nå blir det enklere å planlegge pasientreiser i Finnmark, nettside
Finnmarkssykehuset, 24.4.2015
På den nye nettsiden finnes det et interaktivt kart som viser alle
Finnmarkssykehusets behandlingssteder, kommunesentre og flyplasser.
Her finner man også foretakets reisepolicy og de mest brukte
reiserutene mellom alle kommunene og behandlingsstedene
Finnmark er Norges største fylke i areal, samtidig den minste
befolkningen i landet. Det betyr lange reiser til undersøkelse og
behandling for pasienter, samtidig dårligere veier og tøffere vær- og
føreforhold enn de fleste andre. Alt dette gjør det krevende å planlegge
og å gjennomføre pasientreiser her – både for pasientene som skal
gjennomføre reisene og for Pasientreiser, som er den avdelingen i
Finnmarkssykehuset som skal administrere og organisere alle reisene
og reiseregningene. Planlegging av pasientreiser
Et tiltak for å gjøre det lettere for
pasientene å planlegge og å forberede
seg på sin behandlingsreise når de tidlig
kan få god og presis informasjon om
hvordan detaljene blir.
Derfor utreder Helgelandssykehuset ikke en tosykehusmodell,
nettside Helgelandssykehuset, 18.5.2015
30. april ga styret for Helgelandssykehuset klarsignal for videre arbeid
med ny sykehusstruktur. Vedtaket omfatter ikke en tosykehusmodell,
slik blant andre Indre Helgeland Regionråd har tatt til orde for. Her
forklarer administrerende direktør Per Martin Knutsen hvorfor
Helgelandssykehuset ikke ønsker å utrede en slik modell.
Helgelandssykehuset ønsker ikke å utrede en tosykehusmodell fordi:
t.o.
- Helgelandssykehuset har to sykehus med kirurgisk akuttberedskap i
dag, ett i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen. Modellen eksisterer med
andre ord allerede. Rapporten ”Utviklingsplan 2025” har slått fast at
modellen ikke er levedyktig på sikt.
- Nye krav til et fullverdig akuttsykehus – det vil si et sykehus som kan
ta imot alle typer akutte tilfeller som krever kirurgiske inngrep - sier at
det alltid skal være en gastrokirurg på vakt. I dag har vi én slik kirurg i
hele Helgelandssykehuset. For å drifte ett fullverdig akuttsykehus
trenger vi minst seks slike kirurger. For å drifte to må vi ha minst 12. Det
tar 12 år å utdanne en gastrokirurg. Det er stor mangel på både
gastrokirurger og mange andre spesialister i hele Norge, både blant
leger og sykepleiere.
-Selv om helsemyndighetene skulle velge å gå bort fra kravet om et
befolkningsgrunnlag på 60-80 000 for fullverdige akuttsykehus vil vi på
Helgeland ikke klare å rekruttere nok fagfolk til å innfri medisinskfaglige
krav ved to likeverdige sykehus. Kravene er satt for å ivareta
pasientsikkerheten.
Når Indre Helgeland regionråd ønsker en utredning av
tosykehusmodellen er det nødvendig å konkretisere nærmere hva som
egentlig ønskes utredet. Mener man to fullverdige akuttsykehus? Eller
ett fullverdig akuttsykehus og ett sykehus med for eksempel medisinsk
akuttberedskap (akuttberedskap for tilstander som ikke krever
operative inngrep)? Eller to sykehus med kun medisinsk
akuttberedskap? Det er viktig at folk ikke forledes til å tro at ”to
sykehus” nødvendigvis betyr to likeverdige sykehus.
Vår anbefaling bygger på medisinskfaglige råd, nasjonale krav og en
befolkningsutvikling som tilsier store rekrutteringsutfordringer. Vi har
svart på det mandatet Helse Nord ga oss i første runde – å
konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av eksterne
endringer og foreslå en ny struktur som gjør oss i stand til å møte
framtidas utfordringer i spesialisthelsetjenesten. Vi anbefaler en videre
utreding av ett, felles sykehus på Helgeland, eventuelt en løsning med
ett, felles sykehus kombinert med lokalmedisinske sentre, også omtalt
som nærsykehus. Dersom Helse Nord ber oss inkludere en
tosykehusmodell (to fullverdige akuttsykehus) i det videre arbeidet, vil
vi selvsagt gjøre det. Selv om det er i strid med vår anbefaling. Helse
Nord skal styrebehandle saken 27. mai.
Nytt NST-prosjekt for å dele og lære av helseerfaringer, nettside
Helsekompetanse.no
I 2000 utviklet Health Experiences Research Group ved University of
Oxford en metode for å utvikle, fremskaffe, og systematisere kvalitativ
forskning på helseerfaringer.
Det mest sentrale elementet i metoden er et nettsted hvor intervjuer
med brukere i form av tekst, lyd og/eller video presenteres på en
systematisk måte. Denne databasen over verdifulle erfaringer kan
brukes av forskere, helsepersonell, pårørende og andre som kan ha
nytte av å lære av slike erfaringer. I Storbritannia ble HealthTalk.org
etablert for å presentere erfaringer samlet inn der, og siden har et
internasjonalt forskningsnettverk (DIPEx International) blitt etablert
med medlemmer i ti land: Storbritannia, Tyskland, Nederland, Canada,
Japan, Sør-Korea, Australia, Spania, USA og Israel.
I forbindelse med pilotprosjektet tar NST
initaitiv til å etablere et nytt
skandinavisk forskningsnettverk for
kvalitativ forskning på helseerfaringer.
Flere hundre har fått tilbud i Dagenheten på Leknes, nettside
Nordlandssykehuset, 1.6.2015
I lokaler midt i sentrum av Leknes, nært bussholdeplass og aktiviteter,
holder de til. I lokaler som er tilpasset fellesaktiviteter, møter, kurs,
grupper og terapi, og som er utgangspunktet for målrettete
behandlingsformer i kognitiv terapi, eksponering, miljøterapi, fysiske
anstrengelser og sosial trening. Unge som har fått henvisning hit fra
BUP eller VOP får tilbud om aktiv terapi for å finne løsninger,
samhandle med andre, trene på konsentrasjon og mestring, endre
negative handlingsmønster og gjøre erfaringer som kan brukes i
individuell kognitiv terapi. I tillegg til tilpasset terapi ut fra en kognitiv
De som får tilbud på Dagenheten sliter
psykisk og har ut fra prioriteringsveileder
blitt vurdert til å ha behov for helsehjelp
innenfor spesialisthelsetjenesten.
Dagenhetens viktigste satsingsområder er
depresjon, angst, spiseforstyrrelser,
traumer og personlighetsforstyrrelser.
Dagenheten tilbyr her evidensbasert
terapi tilpasset de ulike problemområdene. I tillegg kan Dagenheten bistå
i utredninger av kompliserte og mer
forståelsesmodell brukes verktøy som surfing, friluftsliv, klatring,
samtaler og møter, demonstrasjon og egentrening i treningssenter og
veiledning i kosthold. Hver uke avsluttes med felles måltid. Underveis
blir pasientene observert for å evaluere om valgt terapi og aktivitet
fungerer. Dagenheten Leknes
sammensatte problemstillinger.
Helse Nord på topp i behandlingssvikt, nettside Helse Nord
I perioden 2010 til 2014 er det for Helse Nord utbetalt vel 440 millioner
kroner i erstatninger til pasienter og pårørende. NPE fikk inn til sammen
2 041 saker om pasientskader etter behandling utført ved sykehusene i
Helse Nord i femårsperioden. På landsbasis ble det utbetalt 3,3
milliarder kroner i erstatninger etter at det kom inn 16 149 krav i
samme periode.
Halvparten av pasientskadesakene gjelder
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Av de vel 2 000 pasientskadesakene har
772 pasienter og pårørende fått medhold
i saken sin. Totalt hadde Helse Nord en
nedgang på 12 % i erstatningssaker fra
2013 til 2014 og i erstatningsutbetalinger,
i motsetning til de andre helseregionene.
Oppsummering:
Meldt til nasjonalt nettverk: 9.6.2015
Meldt av: John Arve Skarstad
Sendt til: CRO/IOV
Region: Vest
Tidsrom: 14.5 – 10.6.2015
Viktigste oppslag:
Vurdering av oppslag:
Lokale/ regionale media
Pasientene mister dagkirurgien i Dalane, NRK Rogaland, 12.05.15
Helse Stavanger planlegger å flytte store deler av dagkirurgisk aktivitet ved
Dalane sjukehus til det nye dagkirurgisenteret i Hillevåg i Stavanger.
Det har over lengre tid vært uro rundt
framtidige spesialisthelsetjenestefunksjoner
ved Dalane sjukehus. Tendensen i regionen er
Tiltak fra koordinator:
Aktuelt som
godt eksempel
I ny sak Dalane Tidende (5/6) poengteres det fra varaordfører i Eigersund,
Unn Therese Omdal at det skal satses på rehabilitering ved sykehuset og at
det i tillegg trolig vil bli vurdert å lokalisere flere avtalespesialister til
regionen.
sentralisering av funksjoner til større sykehus.
Eget team for KOLS-syke, Bergens Tidende, 20.05.15
«Kommunene rundt Bjørnefjorden (Fusa, Samnanger og Os) har trolig
landets beste tilbud til KOLS-syke». Kommunene har hatt et KOLS-team i
drift i to år, og har som mål å ta vare på pasientene slik at de kan klare seg
lengst mulig hjemme. Teamet følger opp pasienter både med nyoppdaget og
etablert KOLS. Videre gis informasjon om sykdommen, ernæring og
medisinbruk samt informasjon om rettigheter. Tilbud om hjelp til røykeslutt
og tilbud om trening er også en del av pakken. Teamet består av
lungesykepleier, fysioterapeut og lege (deltidsstilling).
Om lag 100 pasienter har vært innom teamet
siden oppstart. Noen henvender seg på eget
initiativ mens andre henvises fra fastlege.
Helse Bergen opplyser i en egen sak (BT 20.5)
at de etter føringer i ny nasjonal veileder har
lagt om tilbudet til pasientgruppen, og dermed
i større grad prioriterer de sykeste pasientene.
Pasienter med mindre alvorlige plager skal
ivaretas av kommunene. Erfaringer fra
fylkesmannens arbeid tyder på at mange av
kommunene i fylket i liten grad har et eget
tilpasset tilbud til denne pasientgruppen.
Vi må ta grep før det raknar heilt, Firdaposten, 29.05.15
Hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet i Florø, Marianne Bruvik, advarte
kommunens arbeidsmiljøutvalg om svært høyt arbeidspress og påfølgende
sykefravær i kommunens helse- og omsorgssektor. Bruvik peker på
Samhandlingsreformen som viktigste enkeltårsak til situasjonen kommunen
nå står i, og sier blant annet: «I tre år har vi jobba knallhardt med å motta
utskrivingsklare pasientar frå Førde sentralsjukehus. Kor utskrivingsklare dei
eigentleg er, kan diskuterast, for mange av dei svært krevjande pasientar å
motta for korttidsavdelinga på Furuhaugane». Utsagnet kommer samtidig
med at kommunens økonomiplan for perioden 2016-18 legger opp til kutt i
millionklassen – noe som også vil ramme helse- og omsorgssektoren.
Flora kommune har blitt trukket fram som en
kommune som har gjort gode grep i
oppfølgingen av reformen, blant annet
gjennom oppbygning av Sunnfjord
lokalmedisinske senter og mottak og
oppfølging av utskrivningsklare pasienter.
Overføring av oppgaver til kommunene som
følge av samhandlingsreformen krever også
økt prioritering av sektoren. I en presset
økonomisk situasjon blir dette vanskelig for
mange kommuner. I en sak i samme avis 4.juni
kommenterer kommuneoverlegen i Flora
situasjonen og sier at kommunen har et
ledelsesproblem som skyldes utskiftninger,
ikke nedskjæringer. Dale er uenig i at den
Kan trekkes
fram som et
godt eksempel
på interkommunalt
samarbeid om
oppfølging av
en utsatt
pasientgruppe.
viktigste årsaken er samhandlingsreformen.
Og videre at han er usikker på om kommunen
har prioritert rett, samtidig som om han også
uttrykker usikkerhet for om kommunen får
overført tilstrekkelig midler til å dekke opp for
økte oppgaver etter innføring av reformen.
Her står fire av seks senger tomme, Bergens Tidende, 29.05.15
ØHD sengene ved Nordhordland legevakt hadde et belegg på 36 % i 2014.
Viseadm. dir. i Helse Bergene, Anne Sissel Faugstad, sier til avisen at «Vi har
betalt for dette, men sitter igjen med korridorpasienter uansett. Vi synes det
er helt feil. Dette bør følges opp og evalueres av helsemyndighetene». Adm.
dir. ved Haraldsplass sykehus, Kjerstin Fyllingen, sier at de har meldt
utfordringen til Helse Vest og uttaler videre at dersom disse sengene hadde
lagt i sykehuset hadde belegget lagt på 90 % - nå risikerer pasientene å
havne på korridoren i sykehuset i stedet.
Statssekretær Anne Grete Erlandsen ber sykehusene være mertålmodige i
tilsvar til saken i samme avis (30.5). Samtidig sier hun at kommunene må ha
god dialog med sykehuset for å legge bedre til rette for samhandlingskultur.
Erlandsen sier videre at hun tror at noen kommuner kan ha åpnet med for
mange senger: «Det er viktig at de justerer antallet [senger] etter hvert slik
at det samsvarer med behovet i befolkningen».
Ved Fylkesmannens kartlegging av ØHD
tilbudene i 1.kvartal 2015 hadde 19 av 33
kommuner i Hordaland opprettet tilbud.
Bergen kommune oppretter 34 plasser senest
1.1.2016. Inntrykket så langt er at flere av
tilbudene sliter med lavt belegg. Tall fra 2014:
 Fjell og Sund: 34 %
 Os: 35 %
 Askøy: 41 %
En viktig årsak til lav bruk er trolig lav tillit og
kjennskap til tilbudet hos fastlegene. Erfaring
fra ulike kommuner viser bruken av tilbudet
varierer mellom fastlegene. Flere av
kommunene har vært aktive ut mot
legekontorene uten å oppleve økning i bruk.
Kommunene og Helse Bergen samarbeider
tett om etablering og oppfølging av ØHDtilbudene gjennom såkalte driftsgrupper. Disse
gruppene har tidligere blitt framhevet av
Fylkesmannen som gode eksempler på
organisering av samhandling om det nye
tilbudet.
Folk må kunne få hjelp på 45 minutt, kronikk, Bergens Tidende, 02.06.15
Professor og leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
(NKLM) Steinar Hunskår skriver at det er et paradoks at AMK skal svare på ti
I de tre vestlandsfylkene har det i løpet av de
siste årene gått en rekke diskusjoner om
sammenslåing av legevaktdistrikt. Slike
sekund, samtidig som det ikke er et krav om når ambulansen skal være
framme. Krav i ny akuttforskrift er i stor grad i tråd med anbefalinger fra
NKLM. Hunskår skriver at ikke alle fagfolk mener den nye forskriften går
langt nok i å sikre gode akuttmedisinske tjenester, blant annet til hvor fort
legevaktlegen skal kunne nå en pasient. Nye store legevaktdistrikt gjør at
reisetiden kan bli lang. NKLM mener at de fleste bør kunne nå legevakten
innen 45 minutter. Det er heller ikke tidskrav for luftambulansetjenesten,
selv om det er en målsetning at 90 % av befolkningen skal nås innen 45
minutter. Målsetningen er i dag oppfylt på landsbasis, men mange mener at
45 minutter er for lang tid når det gjelder de mest akutte tilfellene.
Andre kilder, lokale hendelser og tiltak
Samhandlingsreformen – erfaring og oppsummering 2014, Bergen
kommune, 19.05.15
Kommunen oppsummerer erfaringer med reformen som orientering til
bystyret. I 2014 har samhandlingen med spesialisthelsetjenesten i all
hovedsak vært preget av et godt samarbeid. I 2014 har utmålingen av
hjemmesykepleie i Bergen kommune økt vesentlig, samtidig som antall
hjelpemottakere har vært relativt stabilt. Det meldes om at pasienter skrives
ut fra sykehus på et tidligere tidspunkt enn før reformen, og at kommunen
bruker mer ressurser på brukere med omfattende og komplekse
hjelpebehov. Statusrapporten viser også at etableringen av
mottaksavdelingen for utskrivningsklare pasienter ved Storetveit sykehjem i
september 2014 har redusert antall betalingsdøgn for utskrivningsklare
pasienter. Fra januar til august 2014 rapporterte Helse Bergen om mellom
210 og 365 betalingsdøgn per mnd. Fra etableringen av mottaksavdeling i
september til desember var antall betalingsdøgn redusert til under 62
per mnd. Byrådet ser behovet for at samhandlingsreformens effekter
studeres nærmere, og vil fortsette å følge forskningsbaserte evalueringer av
reformen. Dette er sentral kunnskap for å vurdere hvordan kommunen skal
respondere bedre på utfordringene med økte kostnader på helse- og
omsorgsfeltet.
sammenslåinger vil alltid være en avveining av
ulike aspekt som nærhet, kvalitet,
vaktbelastning, bærekraft og økonomi.
Oppretting av kommunale ØH-senger ser til en
viss ut grad å ha vært en driver for denne
sentraliseringen. Tett samarbeid med
helseforetak er viktig i prosessen, blant annet
for å sikre rett dimensjonering av
ambulansetjeneste.
Bergen kommune har tatt
initiativ til å styrke og formalisere et
forsknings-, utdannings- og
innovasjonssamarbeid innrettet
mot kommunens behov for kunnskapsbaserte
helse- og omsorgstjenester. Partene i
samarbeidet er Bergen kommune, Universitet i
Bergen, Helse Bergen, Uni Research og
Høgskolen i Bergen. Forskningssamarbeidets
formelle tilknytning til samarbeidsstrukturen
skal avklares i løpet av 2015.
Det er for øvrig verdt å merke seg at det i
løpet av året er inngått samarbeidsavtaler som
særlig berører psykisk syke og rusavhengige,
herunder avtale om Psykoseforløp,
tjenesteavtale 3 og 5 om inn- og utskrivning og
ROP-forløpet. Avtalene kan leses på nettsiden
saman.no.
Erfaringskonferanse «Øyeblikkelig hjelp! Utfordringer og muligheter i
samhandlingen mellom kommune og helseforetak», Helse Fonna og
kommunene, 19.05.15
Innlegg på konferansen fra en rekke ulike foredragsholdere med ulike
utgangspunkt og tema (kun utvalgte tema her):
 Erfaringer fra Haugesund kommune v/kommuneoverlege Jostein
Helgeland
 Betydning av samhandlingsavtaler og ØH senger for rutiner for
behandling av lårhalsbrudd v/Øystein Gøthesen, kir klinikk, Helse
Fonna.
 ØH-senger i kommunene i Helse Bergen; faktorer som fremmer og
hemmer utnyttelse, samarbeid om oppfølging av drift v/Helen
Koldal, Helse Bergen
 Hvordan ivareta pasientsikkerhet ved bruk av de kommunale
sengene? Prof. Geir Sverre Braut, Helse Stavanger
 Brukermedverknad som grunnlag for kvalitetsutvikling av tenester
og tenesteyting, v/ Gunn Vikingstad, prosjektleder Vindafjord
kommune
 ACT team - et nytt tilbud til rus- og psykiatripasienter. Et samarbeid
mellom Haugesund kommune, Helse Fonna og Fousam, v/Anita
Mølstre, teamleder/prosjektleder
Lenke til presentasjoner og video fra
konferansen.
Fousam stod som arrangør av konferansen.
Fousam er en felles forsknings- og
utviklingsenhet mellom Helse Fonna,
Høgskolen Stord/ Haugesund og 18 kommuner
i Helse Fonna regionen. Rundt 60 deltakere fra
både kommuner, helseforetak, Høgskolen
samt brukerorganisasjoner fulgte konferansen.
Det er pt etablert plasser som dekker omlag
60% av befolkningen i Helse Fonna. Erfaring så
langt er at de fleste pasientene er eldre.
Beleggsprosenten er lav, ofte omkring 30 %.
Spørreundersøkelse rehabilitering, Fylkesmennene på Vestlandet, marsmai 2015
Fylkesmennene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har samarbeidet
om å sende ut en spørreundersøkelse til kommunene om habiliterings- og
rehabiliteringstjenesten i de tre fylkene. 71 av 85 kommuner har svart på
undersøkelsen som ble sendt til kontaktperson for koordinerende enhet.
Noen utvalgte tilbakemeldinger:
 20 % av kommunene svarer at Koordinerende enhet (KE) ikke har et
klart mandat fra kommuneledelsen.
Den endelige rapporten vil bli lagt ut på
Fylkesmennene sine nettsider i løpet av juni.
23 spørsmål ble sendt ut til kontaktpersoner
for koordinerende enhet i alle de 85
kommunene i regionen med svarfrist i midten
av april. Spørsmålene handler om
koordinerende enhet, individuell plan og
koordinator. Det er også spurt om
kompetanse, kapasitet for oppfølging av
Koordinator eller
representant fra
FMHO/FMRO deltok
ikke på konferansen.







Over 30 % av kommunene svarer at KE ikke er kontaktinstans for
spesialisthelsetjenesten ved utskrivning av pasienter som trenger
habilitering eller rehabilitering. To av kommunene skriver i en
kommentar at selv om KE er kommunen sin kontaktinstans mot
spesialisthelsetjenesten for pasienter med behov for habilitering og
rehabilitering, «vert [denne] lite nytta av spesialisthelsetenesta».
E-melding blir i stedet sendt til pleie- og omsorgstjenesten.
Over 30 % av kommunene svarer at kommunen ikke har et system
for å ha oversikt over behov for habilitering og rehabilitering.
Nesten halvparten av kommunene svarer at de mangler nødvendig
faglig kompetanse for å tilby nødvendig habilitering og
rehabilitering. Av kommunene som svarer at de mangler slik
kompetanse er det flest som sier at de mangler logoped (16),
psykolog (26) og syns- og hørselspedagog (28).
De fleste kommunene gir tilbud om individuell plan (90 %) og
koordinator (88 %).
Over 40 % av kommunene svarer at de ikke har nødvendig kapasitet
til å gi individuelt tilpassede habiliterings- og rehabiliteringsforløp.
På spørsmål om habiliterings- og rehabiliteringstilbud til ulike
pasientgrupper varierer tilbakemeldingene (og svarprosenten) – for
noen pasientgrupper tyder besvarelsene på at de fleste kommunene
har et tilbud (for eksempel om eldre som trenger korttidsopphold
for rehabilitering får tilbud om korttidsplass (90 % svarer ja)), mens
det for andre pasientgrupper er motsatt (for eksempel om personer
med sansetap får et individuelt tilpasset, tverrfaglig og
tverrsektorielt tilbud (nesten 40 % svarer nei).
De fleste kommunene (85 %) har svart at samhandlingsreformen har
hatt innvirkning på kommunens rehabiliteringstilbud. I
kommentarene fra kommunene som har svart ja, tas blant annet
prioriteringsproblematikk, kapasitetsproblemer og pasienter med
økt hjelpebehov opp av flere: «Auka tal utskrivingsklare pasientar
har ført til at kapasiteten i større grad har vorte brukt til å handtere
desse framfor å drive aktiv rehabilitering der dette burde vore
pasienter med behov for langvarige og
koordinerte tjenester. Resultatene fra
undersøkelsen er ikke ferdig analysert per
10.juni.
Det må tas forbehold om usikkerhet i
besvarelser som følge av metode. For enkelte
kommuner er det inkonsistens i besvarelsene,
som det foreløpig ikke er justert for.
Det er variasjoner mellom fylkene og muligens
også mellom kommuner med ulike
karakteristika. Svarene fra kommunene
samsvarer ikke alltid med fylkesmennene sine
erfaringer og inntrykk. Det kan være ulike
grunner til dette. Dette og mer vil
forhåpentligvis analysen av dataene gi en
nærmere indikasjon på.
prioritert», «Heimebuande pasienter må venta lengre». Samtidig
beskrives en rekke tiltak som hver for seg vil gi forbedringer på ulike
områder i aktuelle kommuner; oppretting av ulike typer tverrfaglige
team, interkommunale samarbeid om rehabilitering, styrking av
kommunal kompetanse. Variasjonen mellom kommunene er stor.
Oppsummering:
Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har i denne rapporten særlig prioritert saker knyttet til habilitering og rehabilitering. En rekke
kommentarer (både positive og negative) knyttet til framlegging av stortingsmelding for primærhelsetjenesten i ulike fag- og profesjonstidsskrift. Videre
har det vært en del oppslag om lav bruk av øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Særlig har førstesideoppslag i Bergens Tidende satt agenda. Haraldsplass
sykehus og Helse Bergen etterlyser tiltak for økt bruk av plassene, og sier at situasjonen i prinsippet medfører tomme senger i kommunene og
korridorpasienter på sykehuset.
Meldt til nasjonalt nettverk: 10.6.2015
Meldt av: Christer B. Frantzen
Nasjonale media, brukerorganisasjoner,
fagtidsskrift
Faste fastleger, kommentar, Sykepleien, 19.05.15
Bart Tholens skriver i en kommentar at «vakre ord om team-organisering
og tverrfaglighet i meldingen (stmld primærhelsetjenesten) vil være
fullstendig bortkastet om ikke myndighetene gjør noe grunnleggende med
fastlegeordningen. Det er et paradoks at kommunene ikke i større grad
skal kunne styre legene i den retningen samhandlingsreformen peker. Et
nytt finansieringssystem må på plass for å sørge for at alle i
primærhelsetjenesten drar i samme retning».
I lys av stortingsmelding om
primærhelsetjenesten kritiserer Bart Tholens
fastlegeordningen og myndighetenes vilje til å
reformere ordningen. Lenke til kommentaren.
Kst redaktør i Legeforeningens tidsskrift skriver
på sin side at resepten i meldingen er skuffende
lite konkret – regjeringen anbefaler mer
utdredning på sentrale områder.
Paradigmeskiftet må vente.
Systemet krever fleksibilitet, Dagens medisin, 21.05.15
Professor Anders Grimsmo uttaler at et hovedfunn i følgeevalueringen han
Grimsmo har utvilsomt et poeng når han peker
på utfordringer med å planlegge for retur av
Sendt til: CRO/IOV
leder arbeidet med er at det ikke er lagt inn fleksibilitet for pasientens
behov. Endringen i funksjon og behov hos noen pasienter kan være stort
etter sykehusopphold, og dette krever planlegging. Kommunen har
imidlertid et økonomisk insentiv til å hente ut pasienten med en gang og
dette går ut over planleggingen, mener Grimsmo. Han peker videre på
Danmark og Sverige som har henholdsvis 5 og 3 dager til planlegging.
Fastlegene får ofte ikke vite at pasienten har vært innlagt før epikrisen
kommer og pasienten har kommet hjem. Fastlegene har også behov for tid
til å planlegge oppfølging. Til slutt peker Grimsmo på at forløpet for
pleietrengende pasienter har blitt mer oppstykket; Ettersom pasientene
må tas imot så fort og brått, velger man å ta dem på korttidsplass på
sykehjem hvor de blir noen dager – og deretter hjem. Det blir heller ikke
struktur på oppfølgingen når de flyttes fra sted til sted, sier Grimsmo.
pasienter som krever oppfølging.
Samtidig er det viktig å peke på at kommunene
og sykehuset sammen har et ansvar for å sikre
et godt samarbeid om utveksling av
opplysninger, blant annet gjennom ulike
elektroniske meldinger (fagmeldinger),
herunder innleggelsesrapport, legemiddelliste,
helseopplysninger fra sykehuset under
oppholdet og utskrivningsrapport med
sykepleiesammenfatning. Fylkesmannen erfarer
at det er knyttet problemer til utveksling av
opplysninger om pasientens funksjonsnivå.
Kommunene bruker IPLOS og rapporterer med
minutter og tall på de ulike funksjonsvariablene,
mens sykehusene ikke kjenner til IPLOS, og
rapporterer med tekst på hver av de aktuelle
funksjonsvariablene. Fylkesmannen i Hordaland
har beskrevet disse utfordringene i samtlige
samhandlingstilsyn i 2014-15. Kommunene
bruker i ulik grad tiden mellom tidligmelding og
varsel om utskrivningsklar pasient til å gjøre
forberedelser eller planlegge for mottak. Tid
mellom meldingene og grad av forberedelse
varierer.
Det økonomiske insentivet ved utskriving virker
som en driver for tidlig mottak i kommunene –
bildet ved mottak i kommunene er sammensatt.
Antallet korttidsplasser er begrenset. Noen av
pasientene som tas imot og plasseres hjemme,
burde fått et annet tilbud, samtidig fungerer
noen bedre hjemme enn hva
funksjonsvurderingen tilsier.
Det er behov for at kommuner og sykehus har
er enig om hvordan informasjon skal utveksles
om pasientens funksjonsnivå, samtidig som
kommunene konsekvent må bruke tiden
mellom tidligvarsel og melding om
utskrivningsklar pasient til å forberede mottak
av pasienten.
Høyere terskel i kommunen, Dagens medisin, 21.05.15
Forsker Birgit Abelsen ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin har på
oppdrag fra KS undersøkt hvilken påvirkning ordningen med betaling for
utskrivningsklare pasienter fra dag en har hatt på tilbudet. Hun sier blant
annet at trykket fra de utskrivningsklare pasientene kan gå ut over
hjemmeboende demente. Dette begrunnes blant annet utfra en omrigging
av institusjonsplassene i de store kommunene fra langtids- til
korttidsplasser og setter inn flere lege og sykepleierressurser.
Torgeir Bruun Wyller uttaler til DM (21/5) at det
er et høyt press i sykehusavdelingene for å
skrive ut pasienter, for å få plass til dem som
ligger i kø i mottak. Når det er om å gjøre å få ut
pasienter er det forventet at en del kommer inn
igjen. Bjørn Guldvog kommenterer at økning i
reinnleggelser gir spesiell grunn til bekymring.
Tønsberg blir første «pasientsikre» kommune, Sykepleien.no, 22.05.15
Tønsberg blir første kommune som systematisk innfører anbefalte
pasientsikkerhetstiltak i Pasientsikkerhetsprogrammet(PP) i hele
kommunen. Anne Grete Skjellanger i PP poengterer at norske og
internasjonale studier indikerer at pasientskader også er utbredt i
kommunehelsetjenesten. Helsesjef i Tønsberg, Tove Hovland, mener at
kommunen har mye å hente på økt kompetanse og systematisk arbeid
med pasientsikkerhet. Kommunen har gjennom såkalte
pasientsikkerhetsvisitter identifisert utfordringer med fall, legemiddelbruk,
smitte og dokumentasjon. Hovland råder kommuner som ønsker å følge
opp satsningen i Tønsberg til å tenke helhetlig, innføre tiltak systematisk i
hele kommunen, satse på kompetanse og sørge for lederforankring.
Skjellanger påpeker at mange kommuner allerede er i gang med ett eller
flere av tiltakene i PPs innsatsområder, og at særlig utviklingssentrene for
sykehjem og hjemmetjenester har gitt god drahjelp i arbeidet.
Etter at pilotprosjektet i Tønsberg er avsluttet,
vil fire–fem andre kommuner inviteres til å
teste konseptet videre, etter planen i løpet av
høsten 2016. Etter ytterligere evaluering og
eventuelle justeringer, skal konseptet med
«pasient- og brukersikker kommune» så tilbys i
hele landet. Den enkelte kommunes deltakelse i
Pasientsikkerhetsprogrammet skal være frivillig,
men det er likevel et uttalt mål at tiltak innføres
hos alle relevante enheter på kommunalt nivå
innen 2018.
Kan trolig
trekkes fram
som et godt
eksempel.
Flere Kolspasienter bør få lungerehabilitering, Dagens medisin, 01.06.15
En ny studie viser at røykeslutt, fysisk aktivitet og lungerehabilitering virker
positivt inn på oksygenopptak til pasienter med kols. Studien er gjort som
del av doktorgradsarbeid i tilknytning til Lungeavdelingen ved Haukeland
sykehus. Lungerehabilitering gis til personer med alvorlig kols. Bente Frisk
ved Høyskolen i Bergen sier at pasienter med moderat kols også burde få
denne behandlingen, og at behandlingen bør gå over minst 8 uker for å
oppnå best mulig resultater. Hun sier videre at det blir viktig å finne nye
smarte måter å kunne tilby slik rehabilitering på samt å få til en
kunnskapsoverføring til kommunene slik at tilbudene kan gis lokalt og nå
flere enn i dag.
Se vurdering på andre saker om rehabilitering.
Vil gi kommunene ansvar for DPS, Psykologforeningens tidsskrift,
05.05.15
Psykologforeningen er kritisk til at kommunene skal få driftsansvar for
tilbudet, og ser ikke hvordan en omorganisering i seg selv skal gjøre det
enklere å jobbe på tvers. Man kan fint greie å finne gode modeller for
samhandling innenfor dagens organisering, sier fagsjef Andreas
Høstmælingen. Han er også bekymret for en nedprioritering av lokale
lavterskeltilbud i kommunene. Den kommunale primærhelsetjenesten er i
startgropa for å utvikle bedre lavterskeltilbud og forebyggende tjenester,
blant annet gjennom lovfestingen av kommunepsykologer i alle
kommuner. Hva vil skje når kommunene også skal ha ansvaret for DPSene? Det vi er bekymret for, er at DPS-ene blir driverne i det kommunale
psykiske helsetilbudet, og at mennesker med psykiske lidelser ønsker å bli
henvist dit for å få hjelp. I en slik situasjon vil kommunene kunne mangle
incitament for å bygge opp og prioritere lavterskeltilbud og forebyggende
tiltak, mener Høstmælingen. Høstmælingen nevner også bekymring for
prioritering av andre oppgaver som forskning og kvalitetsarbeid.
Lenke til artikkel.
Høstmælingen har et poeng når han sier at det
er «avgjørende å få til en god arbeidsdeling
mellom lavterskeltilbud og
spesialisthelsetjenesten». Tilskuddsordninger
forvaltet av fylkesmennene til kommunepsykologer har hatt som hensikt å bedre
lavterskeltilbudet slik at flere kan få hjelp på et
tidlig tidspunkt. Kommunalt ansvar for en mer
spesialisert tjeneste kan slik sett slå begge veier;
enten ved at kompetansen fra et mer
spesialisert miljø i DPSene styrker kommunal
kompetanse på feltet og kommer lavterskelsatsning til gode, eller ved å trekke ressurser og
oppmerksomhet, samt ved å, slik Høstmælingen
også påpeker, bli det foretrukne stedet for å få
hjelp i kommunen, og slikt sett redusere
kommunale insitament for lavterskelsatsning.