TILTAKSPLAN ALCOA MOSJØEN HAVN
TILTAKSPLAN ALCOA MOSJØEN HAVN Utarbeidet av Mars 2015 FORORD Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Anchor QEA AS og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). DNV GL AS, Norconsult AB, og Norconsult AS takkes for godt samarbeid gjennom prosjektet. Rebecca Gardner Anchor QEA AS Prosjektleder Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn i Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG .....................................................................................................................1 1 GENERELL INFORMASJON............................................................................................3 2 PROBLEMBESKRIVELSE ................................................................................................5 2.1 Om Alcoa Mosjøen Havn ........................................................................................... 5 2.1.1 Beskrivelse av området ......................................................................................... 5 2.1.2 Naturforhold ......................................................................................................... 5 2.1.3 Hydrofysiske forhold i Vefsnfjorden, indre del .................................................. 6 2.1.4 Kulturminner under vann.................................................................................... 6 2.1.5 Histore og nåværende bruk................................................................................ 10 2.1.6 Kilder og transportveier ..................................................................................... 12 2.2 Vefsnfjordens forurensningstilstand ....................................................................... 12 2.3 Forurensningstilstand i Alcoa Mosjøen Havn ........................................................ 13 2.3.1 Sedimentenes fysiske egenskaper ...................................................................... 13 2.3.2 Sedimentenes kjemiske egenskaper................................................................... 17 2.3.2.1 PAH ............................................................................................................ 17 2.3.2.2 Metaller ...................................................................................................... 20 2.3.2.3 PCB ............................................................................................................. 21 2.3.2.4 TBT ............................................................................................................. 23 2.4 Risikovurdering ........................................................................................................ 25 2.5 Miljømål .................................................................................................................... 28 3 TILTAKSPLAN ............................................................................................................... 29 3.1 Tiltaksområde ........................................................................................................... 29 3.2 Anbefalte tiltak ......................................................................................................... 35 3.2.1 Miljøgiftbudsjett ................................................................................................. 40 3.2.2 Mudringsmetoder ............................................................................................... 42 3.2.3 Ilandføring av muddermasser ............................................................................ 44 3.2.4 Vannbehandling ................................................................................................. 45 3.2.5 Tildekking av sjøbunn ........................................................................................ 46 3.3 Beskyttelse av eksisterende kaikonstruksjoner ...................................................... 46 3.4 Deponering av mudret materiale ............................................................................ 48 3.4.1 Karakterisering av forurensning i mudret materiale ........................................ 48 3.4.2 Utvidelse av eksisterende kaianlegg (lukket kaicelle) ...................................... 49 3.4.3 Alcoas landdeponi .............................................................................................. 49 Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn ii Innholdsfortegnelse 3.5 Vurdering av alternative tiltak ................................................................................ 51 3.6 Gjennomføring av tiltaksplan .................................................................................. 51 4 KONTROLL OG OVERVÅKING SAMT AVBØTENDE TILTAK ................................ 56 4.1 Kontroll og overvåking før tiltak............................................................................. 56 4.1.1 Turbiditetsmålinger og vannprøver .................................................................. 58 4.1.2 Prøvetaking av blåskjell ..................................................................................... 58 4.2 Kontroll og overvåking under tiltak ....................................................................... 58 4.2.1 Om valg av grenseverdier for spredning ........................................................... 60 4.2.2 Overvåking av turbiditet .................................................................................... 60 4.2.3 Kvantifisering av spredning fra mudringsaktiviteten ...................................... 61 4.2.4 Mudring og kontroll av tildekkingen ................................................................ 63 4.3 Kontroll og overvåking etter tiltak ......................................................................... 63 4.4 Sluttrapport ............................................................................................................... 64 5 REFERANSER ................................................................................................................. 65 Liste over tabeller Tabell 1 Tabell 2 Tabell 3 Tabell 4 Tabell 5 Tabell 6 Tabell 7 Oppsummering av miljøundersøkelser som gjennomført innenfor Alcoa Mosjøen Havn. Oppsummering av analyser av PAH16. Resultater fra miljøundersøkelser i 2011 og 2013. Oppsummering av metallanalysene. Resultater for overflatesedimenter (0–10 cm) fra miljøundersøkelse i 2011. Oppsummering av metallanalysene. Resultater for overflatesedimenter (> 10 cm) fra miljøundersøkelse i 2011. Oppsummering av PCB-analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i 2011. Oppsummering av TBT-analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i 2011. Sammenligning av mudringsmetoder. Liste over figurer Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Figur 5 Figur 6 Figur 7 Figur 8 Figur 9 Områdekart Mosjøen topografi Kart over vanndyp Historiske og nåværende utslipp Prøvestasjoner 2011 og 2013 Sediment kornfordeling Observasjon av svart silt i sedimentkjerner Konsentrasjoner av PAH16 i sedimentprøver Konsentrasjoner av PCB7 i sedimentprøver Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn iii Innholdsfortegnelse Figur 10 Figur 11 Figur 12 Figur 13 Figur 14 Figur 15 Figur 16 Figur 17 Figur 18 Figur 19 Figur 20 Figur 21 Figur 22 Konsentrasjoner av TBT i sedimentprøver Risikovurdering områder Thiessen-polygoner og dybde av PAH16 over EQS Sammenligning av minimum og aktuelle mudringsdybder Pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Benzo(a)pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Mudringsplan Eksempel på mudringsprofil Tildekkingsplan Eksempel på tildekkingsprofil Deponeringsløsninger Turbiditetsmålinger før mudring Turbiditetsmålinger under mudring og lossing av lektere Liste over diagram Diagram 1 Diagram 2 Diagram 3 Diagram 4 Diagram 5 Diagram 6 Resultater fra analyser av PAH16 i overflatesediment. Miljøgiftbudsjett for PAH. Oversikt over tildekkingsmetoder. Forventet gjennomføring av tidsplan. Informasjon fra "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)". Flytskjema for hvordan overvåkingen er planlagt under tiltaket. Liste over vedlegg Vedlegg A Vefsnfjorden, forurensningstilstand Vedlegg B Alcoa Mosjøen Havn, analyseresultater sedimenter Vedlegg C Risikovurdering Vedlegg D Propelloppvirvling, modellering og erosjonsbeskyttelse med stein Vedlegg E Beregninger av et miljøgiftbudsjett Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn iv SAMMENDRAG Denne tiltaksplanen beskriver opprydding av forurenset sjøbunn i Alcoa Mosjøen Havn i Vefsn kommune i Nordland fylke. Bakgrunnen er at det er høye konsentrasjoner av PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i sedimentene i havnen som utgjør en risiko for sedimentlevende dyr og en risiko for spredning ut av havneområdet. Den viktigste kilden til denne forurensningen er historiske utslipp av avløpsvann og havnevirksomhet. I perioden fra desember 2000 til februar 2003, ble de to gjenværende ovnshallene med Søderberganoder konvertert til prebake-teknologi. Overgangen fra Søderberg-teknologi til prebake-teknologi, førte til en signifikant (95 prosent) reduksjon av PAH-utslipp til luft og vann. Investeringen i moderne teknologi for å redusere PAHutslipp, resulterte i en rask forbedring av nivået av PAH i overflatevannet i Vefsnfjorden, og våren 2005 ble kostholdsrådet som var forbundet med konsum av blåskjell fanget i Vefsnfjorden fjernet. Oppryddingen vil bestå av en fjerning av PAH-forurenset sjøbunn i havnen ved mudring. De mudrete massene vil bli fraktet til et deponi. Etter mudringen vil det mudrete området som et ekstra miljøtiltak bli tildekket med rene masser. I utvalgte områder der mudring ikke kan gjennomføres, er det aktuelt med tildekking eventuelt også utlegging av erosjonssikkert lag. Det er ca. 25.000–30.000 m3 forurenset sjøbunn som skal mudres og tildekkes. Mudringsdybden vil variere avhengig av mektigheten av det forurensede laget og krav til seilingsdyp for de fartøyer som kommer inn til Alcoa Mosjøen Havn. Gjennomsnittlig mudringsdybde vil være ca. 1,25 meter. Det er helt avgjørende for tiltaket at det finnes deponeringsløsninger for muddermassene. Det er derfor lagt opp til to alternative deponeringsløsninger. Den ene går ut på å utvide eksisterende kaianlegg i havnen i form av en lukket kaicelle hvor muddermassene deponeres. Den andre deponeringsløsningen er å bruke Alcoas godkjente landdeponi i Åsnevdal som ligger ca. 3 km fra havnen. Det er i forundersøkelsene avdekket at Alcoas kai har manglende geoteknisk stabilitet med tanke på at mudringen medfører en utdyping foran kaien. I forkant av mudringsarbeidene må det derfor etableres en støttende cellespunt i forkant av kaien. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 1 Sammendrag I tiltaket inngår kontroll og overvåking før, under og etter tiltaket. Overvåkingen vil bli basert på turbiditetsmålinger, vannprøver og prøvetaking av blåskjell. Under selve tiltaket vil turbiditetsmålingene brukes for å sikre at det ikke foregår uønsket spredning av forurensede partikler ut av havnen. Avbøtende tiltak vil iverksettes ved overskridelser av grenser for turbiditet; bl.a. vil en ha et siltskjørt i beredskap som kan utplasseres rundt mudringsfartøyet. Forutsatt at tillatelser foreligger i februar 2015 kan arbeider med den støttende cellespunten foran kai, og den lukkede kaicellen for deponering av muddermasser starte i 2015. Etter at disse konstruksjonene er på plass kan mudringen igangsettes. Gitt disse forutsetningene, er det forventet at tiltaket vi bli fullført i 2016. Tidsplanen er imidlertid foreløpig og kan endres på basis av entreprenørens fremdriftsplan. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 2 1 GENERELL INFORMASJON Tiltaksplanen er utarbeidet på vegne av Alcoa Norge ANS for opprydding av sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn lokalisert i Mosjøen, Nordland fylke. Denne tiltaksplanen er utarbeidet i samsvar med retningslinjer publisert av Miljødirektoratet (tidligere kjent som Klima og Forurensningsdirektoratet [KLIF]; TA-2960/2012, TA-2802/2011 og TA-2683/2010). Denne tiltaksplanen viser til tre andre dokumenter som beskriver aktiviteter knyttet til oppryddingen i havnen. Disse er følgende søknader til Miljødirektoratet: Søknad om å få endre utslippstillatelsen punkt 9.3.1 fra å gjelde deponering av 16.000 m3 PAH-forurensede mudringsmasse i Store Åsnevdal, til å gjelde deponering av inntil 40.000 m3 mudringsmasse. Søknad om tillatelse til deponering av forurenset muddermasse i en utvidelse av eksisterende kaianlegg i Alcoa Mosjøen. Søknad om tillatelse til uttak av masser fra Vefsna. Forurensede sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn og det nærliggende området i Vefsnfjorden har vært gjenstand for flere tidligere undersøkelser. Basert på funnene fra disse undersøkelsene, har Alcoa evaluert mulige tilnærminger og foreslår å fjerne sedimenter fra Alcoa Mosjøen Havn sammen med tildekking av utvalgte områder innenfor og i nærområdet utenfor Alcoa Mosjøen Havn. Sedimentene som blir fjernet, vil enten bli plassert i Alcoas landdeponi i Store Åsnevdal, eller deponert i en lukket kaicelle i form av en utvidelse av det eksisterende kaianlegget til Alcoa og Vefsn kommune. Ved etableringen av en lukket kaicelle for deponering, vil den samme teknologien som tidligere har vært brukt for tiltakene mot forurensede sedimenter i Harstad og Tromsø bli benyttet (cellespuntløsning). Innledende undersøkelser i Alcoa Mosjøen Havn ble gjennomført i 2007 i sammenheng med en oppgradering av kaien og planlegging av tiltak i havnen for å forbedre tilgangen for skip. Selv om beslutningen ble å ikke gjennomføre disse tiltakene, ble det påvist sedimenter med forhøyede konsentrasjoner av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (Miljødirektoratet 2007). Det er også gjennomført supplerende miljøundersøkelser innenfor Alcoa Mosjøen Havn og i tilstøtende områder etter dette. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 3 Generell Informasjon Denne tiltaksplanen oppsummerer innhold og omfang av forurensning i indre Vefsnfjorden og Alcoa Mosjøen Havn. Den presenterer også en kvantitativ vurdering av den miljørisikoen som sedimentene utgjør basert på stedsspesifikke data, og foreslår tiltak for å fjerne uakseptabel risiko forbundet med sedimentforurensningen i havna. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 4 2 PROBLEMBESKRIVELSE 2.1 Om Alcoa Mosjøen Havn 2.1.1 Beskrivelse av området Alcoa Mosjøen Havn ligger i Mosjøen i Vefsn Kommune i Nordland (figur 1). Havnen er innerst i Vefsnfjorden, nær utløpet av elva Vefsna like nord for hvor elva Skjerva løper inn i Vefsna. Området nær havnen har relativt flat topografi. Vanndybden i havna varierer fra null ved strandlinjen til ca. 12 meter, referert til LAT (Laveste Astronomiske Tidevann) og "sjøkartnull". Områdets generelle karakteristikk er vist i figur 2 og 3. Av sikkerhetsgrunner er ferdsel med fritidsbåter ikke tillatt innenfor havneområdet. 2.1.2 Naturforhold I brev fra Norges Vassdrag og Energidirektorat med godkjenning til å ta ut tildekkingsmasser fra Vefsna, datert 06.03.2014, gis følgende informasjon: «Vefsna er et nasjonalt laksevassdrag der laksen er gitt særskilt beskyttelse og vassdraget er gjennom St. prp. nr. 53 (2008–2009) også vernet mot kraftutbygging. Regional plan for Vefsna ble vedtatt i Fylkestinget 05.06.2014. Vernet mot kraftutbygging omfatter også vern mot andre tiltak i og langs vassdraget hvis verneverdiene er truet av inngrep. Tiltaksområdet er like ved Marsøra og ligger i et område som er synlig påvirket av elva, og tiltaksområdet defineres som en del av Vefsna. Det foregår ingen gyting verken av laks eller sjøørret i det aktuelle området da gyteområdene er lengre opp i elva.» Området som skal ryddes i Alcoa Mosjøen Havn berører ikke gyteområdene. Skipstrafikken vil ikke forstyrre fiskens tilgang til elven utover det som er tilfelle i dag. Det er således forventet liten negativ påvirkning på fiskevandringen som følge av prosjektet. Det digitale data for tiltaksområder ble gjennomgått, inkludert: Arter fra Miljødirektoratets Naturbase, http://wms.dirnat.no/arcgis/services/art_naturbase/mapserver/WMSServer? Miljødirektoratet marine naturtyper i Naturbasen, http://wms.dirnat.no/arcgis/services/naturtyper_klasser_naturbase/mapserver/WM SServer? Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 5 Problembeskrivelse Data fra artskart på truete og sårbare arter, http://kart.artsdatabanken.no/WMS/artskart.aspx? Seapop, NIVAs fuglebase, http://wms.nina.no/seapop/wms.aspx? HIs data, http://maps.imr.no/geoserver/ows? Gamle data vi har på diverse sjøgressarter Ikke noe av den digitale informasjonen viser noen naturverdier i mudringsområdet. 2.1.3 Hydrofysiske forhold i Vefsnfjorden, indre del Vannmasser og strømforhold ned til 6–8 meter dyp preges av den store ferskvannstilførselen fra Vefsna, som danner et 2–5 meter dypt brakkvannslag som raskt strømmer ut fjorden – og en mindre og langsommere, inngående sjøvannsstrøm under denne. Typisk strømhastighet i brakkvannslaget synes å være 10–30 cm/s. Strømmålinger i 10 meter dyp og 5 meter over bunnen like utenfor havneområdet viste strømhastigheter under 2 cm/s i ca. 90 prosent av målingene og maksimal hastighet var 7 cm/s (NIVA 2010). Oppholdstiden for brakkvannslaget i Vefsnfjorden varierer mye og typisk intervall kan være 6 timer–2 døgn, til tider utvilsomt betydelig lenger. Oppholdstiden for vannmassen i 5–30 meter dyp er beregnet til 25–60 døgn, med ca. 34 døgn som gjennomsnittsverdi. 2.1.4 Kulturminner under vann På bakgrunn av brev fra NTNU Vitenskapsmuseet 01.07.2014 skal det under mudringsaktiviteten vises aktsomhet, og meldeplikten, slik den fremgår i kulturminneloven § 14 tredje ledd, skal følges. Det skal vises oppmerksomhet ved opptak av massene med hensyn til hva de innholder. Ved treff på rester av en slik art at det kan tyde på kulturminner, vil arbeid stanses og NTNU Vitenskapsmuseet vil varsles. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 6 BEMERKNINGER: · Flyfoto av Bing Maps. 0 Kilometers 2.5 5 10 [ Figur 1 Omerådekart Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_05\RAP Final\Figur 2 Mosjøen Topografi.mxd cgardner 5/28/2014 12:46:06 PM BEMERKNINGER: · Topografisk datakilde: GRANADA Nasjonal grunnvanns database (http://geo.ngu.no/kart/granada/). 0 Meters 500 1,000 [ Figur 2 Mosjøen topografi Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 3 Bathymetri.mxd cgardner 12/19/2014 10:12:53 AM 0 Meters 15 30 45 [ BEMERKNINGER: · Kartlegging av vanndyp i meter, NN54. –1.8 m NN54 = 0 m laveste astronomiske tidevann (LAT) · Flyfoto av Bing Maps. Figur 3 Kart over vanndyp Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Problembeskrivelse 2.1.5 Histore og nåværende bruk Alcoa Mosjøen ligger mellom byen Mosjøen og havnen. Driften startet i 1958 under eierskap av Alusuisse og Elektrokjemisk (senere Elkem) med en årlig produksjon på 25.000 tonn aluminium. Produksjonskapasiteten ble utvidet i 1963 og 1968. I 1986 gjennomførte anlegget et omfattende moderniseringsprosjekt til en kostnad på 1,4 milliarder kroner. I dette prosjektet ble to av de fire elektrolysehallene konvertert til prebake teknologi, og de to andre elektrolysehallene ble konvertert til tørr anodemasse. Den årlige kapasiteten til anlegget ble også økt til 121.000 tonn aluminium. De to gjenværende ovnshallene med Søderberganoder ble konvertert til prebake teknologi i perioden fra desember 2000 til februar 2003. I februar 2003 ble anleggets totale kapasitet økt til 188.000 tonn per år. Disse to overgangene fra Søderberg-teknologi til prebaketeknologi, førte til en signifikant (95 prosent) reduksjon av PAH-utslipp til luft og vann. Investeringen i moderne teknologi for å redusere PAH-utslipp, resulterte i en rask forbedring av miljøet i Vefsnfjorden, og våren 2005 ble kostholdsrådet som var forbundet med konsum av blåskjell fanget i Vefsnfjorden fjernet. I dag blir sjøvannet som anvendes for rensing av svovel i ovnsgassene, sluppet ut i munningen av Vefsna. Utslippspunktet ligger ca. 400 meter sør for havnen. Figur 4 viser plassering av dagens utslippspunkt samt plassering av det tidligere utslippspunktet som lå der den nye anodefabrikken ble bygget. Sjøvannet ble da ført fra produksjonslinjene til Vefsna frem til flytting i 2000. Før dette ble utløpsvannet transportert til Vefsnfjorden gjennom en rørledning som gikk gjennom Alcoa Mosjøen Havn. Havari på rørledningen førte til PAH-forurensing av sedimentene i havnen. Rørledningen er nå fjernet og er ikke lenger kilde til forurensing i havnen. I tillegg til elektrolyseovner, har anlegget også et støperi og et anodebakeri. Moderniseringen av støperiet ble ferdigstilt første halvår 1987. Kapasiteten er i dag på 250.000 tonn. I oktober 2004 startet Elkem og Alcoa byggingen av en ny massefabrikk og nytt anodebakeri. Dette anlegget ble bygget for å lage prebake-anoder til aluminiumproduksjonen ved Alcoa Fjardal på Island og Elkem Aluminium Mosjøen i Norge. Anodeproduksjonen startet i 2007 og anlegget produserer i dag 290.000 tonn anoder årlig. Alcoa kjøpte fullt eierskap av Elkem Aluminium ANS, inkludert verket i Mosjøen, i 2009. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 10 2004 Flyfoto 2009 Flyfoto C:\Users\rdesrosiers\Documents\1_Business\3_Projects\Alcoa Mosjøen\Deliverables\Remedial Action Plan\V3_Figures_draft\Figur 4-utslipp.docx UP4 UP5 UP3 UP2 UP1 Det venstre flyfotoet viser historiske utslipp. Utslipp på UP5 oppstod noen ganger ved driftsproblemer rørledning UP4. Det høyre flyfotoet viser utslipp i dag. (Flyfoto av kart.finn.no) UP1: Utslipp av sjøvann fra scrubbere 1961‐1985 UP2: Utslipp av sjøvann fra scrubbere 1985‐2000 UP3: Utslipp av sjøvann fra scrubbere 1961‐1985 og 2002‐2014 UP4: Utslipp av vann fra Dorranlegg 1961‐2000 UP5: Utslipp under driftsproblemer rørledning UP4 Figur 4 Historiske og nåværende utslipp Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Problembeskrivelse 2.1.6 Kilder og transportveier Den viktigste kilden til forurensning i Alcoa Mosjøen Havn er historiske utslipp av avløpsvann og havnevirksomhet da Søderbergteknologien ble brukt i produksjonen på verket. Anlegget slapp ut spillvann fra våtvaskeanlegget. Den andre produksjonslinjen, basert på Søderbergteknologi, var utstyrt med elektrostatiske filtre. Her ble filterne brukt til å behandle primære og sekundære gasser fra elektrolyseprosessen. Utslippspunktet var ca. 400 meter oppstrøms Alcoa Mosjøen havn, men utslippene har trolig også påvirket forurensningssituasjonen i havna. Denne kilden ble fjernet høsten 2002 sammen med overgangen til full prebake-basert produksjon. 2.2 Vefsnfjordens forurensningstilstand Gjennom årene har det blitt gjennomført mange undersøkelser for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden i Vefsnfjorden. Eksempelvis var Vefsnfjorden en av de aller første til å bli inkludert i "Nasjonalt program for forurensningsovervåking" initiert av det som da var Statens forurensningstilsyn, nå Miljødirektoratet. De fleste undersøkelsene har vært konsentrert om fjorden som sådan, men i undersøkelsene gjennomført i 2009, fokuserte man også på den indre delen av Vefsnfjorden nærmere havneområdet. De gjennomførte kartleggingene har vist at historiske utslipp av PAH-holdig avløpsvann har vært hovedproblemet i fjorden. Utslippene har påvirket både overflatevann i Vefsnfjorden (som resulterte i forhøyede PAH-konsentrasjoner i blåskjell) og dypt vann gjennom sedimentering av partikler som dannet PAH-forurensede bunnsedimenter. Miljøgevinsten av at Alcoa Mosjøen endret produksjonsteknologi i 2002 fra delvis Søberberg til 100 prosent prebake har vært tydelig i overvåkingen etter 2002 og hovedkonklusjonene fra de siste undersøkelsene i 2009 viste særlig: Stor reduksjon av PAH-innholdet i blåskjell etter omleggingen i 2002. Konsentrasjoner er nå i tilstandsklasse I–II. Kontinuerlig nedgang i PAH-konsentrasjoner i sedimentet etter omleggingen. God økologisk tilstand hos bløtbunnsfauna. En detaljert beskrivelse av resultater fra overvåkingen av Vefsnfjorden er gitt i vedlegg A. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 12 Problembeskrivelse 2.3 Forurensningstilstand i Alcoa Mosjøen Havn Flere miljøundersøkelser er gjennomført for å beskrive de fysiske og kjemiske egenskapene til sedimentene i den indre delen av Alcoa Mosjøen Havn (se tabell 1, figur 5 og vedlegg B). Tabell 1 Oppsummering av miljøundersøkelser som gjennomført innenfor Alcoa Mosjøen Havn. Dato Mai 2007 September 2011 September 2013 2.3.1 Omfang Hensikt 8 sedimentprøver tatt med grabb Sedimentundersøkelser for en foreslått vedlikeholdsmudring i Alcoa Mosjøen Havn (Elkem Aluminium Mosjøen 2007). Undersøkelse for å klargjøre innholdet og omfanget 20 sedimentkjerner tatt med corer 20 sedimentprøver tatt med grabb av PAH i sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn, samt å vurdere den potensielle økologiske risikoen ved å Batymetrisk kartlegging utføre en stedsspesifikk risikovurdering. Bedre avgrensing av horisontalt og vertikalt 18 sedimentkjerner tatt med corer omfang av PAH16 konsentrasjoner i sedimentene basert på resultatene fra 2011 undersøkelsen. Sedimentenes fysiske egenskaper Sedimenttyper i nærheten av Alcoa Mosjøen Havn varierer både horisontalt og vertikalt. Basert på visuelle observasjoner fra de sedimentkjerner (maks. lengde 247 cm) og grabbprøver (maks. 10 cm gravedyp) som er tatt, består overflatesedimentene (0–10 cm) i Alcoa Mosjøen Havn av en kombinasjon av silt og fin til grov sand. Sedimentene i de dypere lagene utgjør en kombinasjon av silt, fin til grov sand og grus, og de synes å variere mer mellom de forskjellige kjernene enn de gjør horisontalt. 18 sedimentprøver ble analysert for kornfordeling. Figur 6 viser dataene og vedlegg B inkluderer kornfordelingskurvene. I tillegg til de typiske sedimentene som er beskrevet ovenfor, ble et lag av ensartet sort siltlignende materiale observert i 16 av de 46 sedimentkjernene (figur 7). Dette materialet antas å komme fra faststoffet som skrubber-systemet genererte da Søderberganodene var i bruk. Det sorte siltlignende laget ble observert i det sørvestlige hjørnet av havnen. Dette laget synes å tynnes ut med avstand fra stasjon SED45 (figur 7). Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 13 FIGURFORKLARING ! ( ( ! " ) ) " 2013 sedimentkjernestasjoner 2011 sedimentprøve- og kjernestasjoner 2011 sedimentprøvestasjoner Historiske sedimentprøvestasjoner - Vefsnfjorden < (NIVA 2009) ! C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 5 2011 og 2013 Provestasjoner.mxd cgardner 1/9/2015 5:43:59 PM Indre/ytre havn grense 0 Meters 15 30 45 [ BEMERKNINGER: · Kartlegging av vanndyp i meter, NN54. -1.8 m NN54 = 0 m laveste astronomiske tidevann (LAT). · Flyfoto av Bing Maps. Figur 5 Prøvestasjoner 2011 og 2013 Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan FIGURFORKLARING % Silt % Leire % Sand % Grus C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 6 Sediment Kornfordeling.mxd cgardner 12/22/2014 8:59:09 PM Indre/ytre havn grense 0 15 Meters 30 45 [ BEMERKNINGER: · Flyfoto av Bing Maps. Figur 6 Sediment kornfordeling Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan FIGURFORKLARING ( Svart silt ble observert ! ! ( Svart silt ble ikke observert Svart silt område Dybde av svart silt ble observert C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 7 Observasjon av Svart Silt i Sedimentkjerner.mxd cgardner 12/19/2014 10:54:56 AM 33-69 0 15 Meters 30 45 [ BEMERKNINGER: · Flyfoto av Bing Maps. Figur 7 Observasjon av svart silt i sedimentkjerner Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Problembeskrivelse 2.3.2 Sedimentenes kjemiske egenskaper Etter gjennomføringen av miljøundersøkelsene i 2011 og 2013, ble utvalgte sedimentprøver analysert for PAH, PCB, TBT, metaller (arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink) og TOC. Analysene ble utført av NIVA og Eurofins, begge akkreditert til å utføre disse analysene. I de neste avsnittene diskuterer resultatene av analysene utført av NIVA og Eurofins. Figur 8–10 viser fordelingen av konsentrasjonene. Basert på resultatene av denne studien, vil ikke sedimentene innenfor prosjektområdet bli klassifisert som farlig avfall. I tillegg ble sediment fra stasjon SED6, SED13, SED14, SED15, og SED19 valgt for porevannsanalyser, toksisitetstester og bioakkumuleringstester som støtteparametre til vurderingen av risiko for virkninger på økosystement og risiko for skade på human helse. Disse prøvene ble behandlet og analysert av NIVA og resultatene er omtalt i kapittel 2.4 og vedlegg C. 2.3.2.1 PAH For å kartlegge PAH-konsentrasjoner i sediment i Alcoa Mosjøen Havn, ble 114 prøver analysert av NIVA og Eurofins for PAH (vedlegg B). PAH16 konsentrasjoner fra analysene er vist i tabell 21. Tabellen viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor PAH16 ble påvist, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig PAH16-konsentrasjon i overflatesediment (0–10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Tabell 2 Oppsummering av analyser av PAH16. Resultater fra miljøundersøkelser i 2011 og 2013. Dybde Antall analyser Antall hvor PAH16 ble detektert 0 – 10 cm 26 25 ND > 10 cm 88 77 ND Minimum PAH16 konsentrasjon (mg/kg) Maksimum PAH16 konsentrasjon (mg/kg) 1861 5745 Gjennomsnitt PAH16 konsentrasjon (mg/kg) 339 305 Bemerkninger: ND = Not detected (ikke påvist); Dataene er rapportert i milligram PAH16 per kilo tørt sediment (mg/kg). 1 PAH16 inkluderer: naphthalene, acenaphthylene, acenaphthene, fluorene, phenanthrene, anthracene, fluoranthene, pyrene, benzo[a]anthracene, chrysene, benzo[b]fluoranthene, benzo[k]fluoranthene, benzo[a]pyrene, dibenz(ah)anthracene, benzo[ghi]perylene, and indeno[1,2,3-cd]pyrene. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 17 Problembeskrivelse Geografisk samsvarer de påviste konsentrasjoner av PAH16 i overflatesediment (0–10 cm) godt med de sedimentprøvene som ble tatt i 2007. Generelt ble de høyeste overflatekonsentrasjonene av PAH16 funnet i det sørøstlige hjørnet av havnen (SED1) og langs kaien på østsiden av havnen (SED12) (figur 8). PAH16 ble forøvrig påvist i hele havnen med de høyeste konsentrasjonene i 100–110 cm sedimentdyp på stasjon SED10. Generelt minker PAH16-konsentrasjonen i sedimentene med avstanden til havnen og med dybden i sedimentlaget. PAH16-resultatene fra 2009, 2011 og 2013 er vist i diagram 1. Disse resultatene viser at forurensingen i overflatesedimentene i indre havn generelt overskrider tilstandsklasse V (> 20.000 µg/kg, TA-2229/2007) for PAH16. En komplett oversikt over PAH16 finnes i tabell B-5 i vedlegg B. 10000000 PAH16 (0‐2 cm) ‐ 2009 PAH 16 (0‐2 cm) ‐ 2009 PAH16 (0‐10 cm) ‐ 2011 PAH 16 (0‐10 cm) ‐ 2011 PAH PAH16 (0‐10 cm) ‐ 2013 16 (0‐10 cm) ‐ 2013 PAH16 (µg/kg) 1000000 100000 10000 46.000 µg/kg 1000 Ytre Havn Indre Havn SED2 SED4 SED5 SED32(2) SED7 SED39 SED9 SED24 SED11 SED29 SED13 SED15 SED17 M 10 SED26 SED19 SED21 M 1 SED28 M 4 M 5 M 6 100 Diagram 1. Resultater fra analyser av PAH16 i overflatesediment (stasjoner fra venstre til høyre er generelt i samsvar med retning fra nord til sør). Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 18 FIGURFORKLARING ( ! Sedimentkjernestasjoner PAH16-konsentrasjoner i mg/kg 0 to < 46 ≥ 46 Prøve ikke analysert 0 10 Prøvedybde i cm 30 nedenfor sjøbunn 50 C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 8 konsentrasjoner av PAH16 i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:12:39 PM Indre/ytre havn grense 0 15 Meters 30 45 [ BEMERKNINGER: · Vedlegg B viser TA-2229 sedimentklassifisering. · Flyfoto av Bing Maps. Figur 8 Konsentrasjoner av PAH16 i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Problembeskrivelse 2.3.2.2 Metaller Sedimentprøvene analysert av NIVA for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink (vedlegg B). Tabell 3 og 4 viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor de respektive metallene ble påvist, minimum, maksimum og gjennomsnittlig konsentrasjon i overflatesediment (0–10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Generelt er det lave metallkonsentrasjoner i sedimentene i Alcoa Mosjøen Havn, de høyeste konsentrasjonene av metaller synes å være samme steder hvor det er høye konsentrasjoner av PAH. Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse II (TA-2229/2007) med hensyn til metaller. TBT diskuteres for seg i kapittel 2.3.2.4. En komplett oversikt over metallanalysene finnes i tabell B-6 i vedlegg B. Tabell 3 Oppsummering av metallanalysene. Resultater for overflatesedimenter (0–10 cm) fra miljøundersøkelse i 2011. Metaller Antall analyser Antall hvor metallen ble detektert Minimum konsentrasjon (mg/kg) Maksimum konsentrasjon (mg/kg) Gjennomsnitt konsentrasjon (mg/kg) Arsen 19 19 4 93 10,7 Kadmium 19 10 ND 0,84 0,27 Krom 19 19 19,8 29,4 24,7 Kobber 19 19 6,4 109 31,5 Kvikksølv 19 19 0,003 0,063 0,024 Nikkel 19 19 15 78,5 28,4 Bly 19 19 6,7 55,4 23,1 Sink 19 19 28 512 103,7 Bemerkninger: ND = Not detected (ikke påvist) Dataene er rapportert i milligram per kilo tørt sediment (mg/kg). Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 20 Problembeskrivelse Tabell 4 Oppsummering av metallanalysene. Resultater for dypere sedimentlag (> 10 cm)fra miljøundersøkelse i 2011. Metaller Antall analyser Antall hvor metallen ble detektert Minimum konsentrasjon (mg/kg) Maksimum konsentrasjon (mg/kg) Gjennomsnitt konsentrasjon (mg/kg) Arsen 2 2 12 21 16,5 Kadmium 1 1 2,9 2,9 2,9 Krom 1 1 25,5 25,5 25,5 Kobber 5 5 6,34 112 37,1 Kvikksølv 1 1 0,147 0,15 0,147 Nikkel 1 1 504 504 504 Bly 1 1 229 229 229 Sink 4 4 40,6 107 58,5 Bemerkninger: Dataene er rapportert i milligram per kilo tørt sediment (mg/kg). 2.3.2.3 PCB For å vurdere PCB-konsentrasjonen i havnesedimentene, ble 52 prøver analysert av NIVA for PCB7 (vedlegg B). Tabell 5 oppsummerer antall analyserte prøver, antall prøver hvor PCB7 ble påvist, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig PCB7-konsentrasjon i overflatesediment (0–10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Konsentrasjonene av PCB7 i overflatesedimenter i Alcoa Mosjøen Havn er lave, tilvarende tilstandsklasse II (mange prøver også i klasse I) i Miljødirektoratets klassifisering av sedimenter (TA 2229/2007). De høyeste konsentrasjonene av PCB7 er funnet i Alcoa Mosjøen Havn, vanligvis på samme steder hvor det er funnet høye konsentrasjoner av PAH. Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse II (TA-2229/2007) med hensyn på PCB7. En komplett oversikt over PCB7 finnes i tabell B-7 i vedlegg B. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 21 FIGURFORKLARING ( ! Sedimentkjernestasjoner Sedimentklassifisering PCB7-konsentrasjoner i µg/kg < 5 (tilstandsklasse I) 5 - 17 (tilstandsklasse II) 17 - 190 (tilstandsklasse III) 190 - 1,900 (tilstandsklasse IV) > 1,900 (tilstandsklasse V) Prøve ikke analysert 0 10 Prøvedybde i cm 30 nedenfor sjøbunn 50 C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 9 Konsentrasjoner av PCB-7 i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:08:56 PM Indre/ytre havn grense 0 15 Meters 30 45 [ BEMERKNINGER: · Referanse: Tabell 7 b Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter fra “Revidering av Klassifisering av Metaller og Organiske Miljøgifter i Vann og Sedimenter. TA-2229/2007. · Flyfoto av Bing Maps. Figur 9 Konsentrasjoner av PCB7 i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Problembeskrivelse Tabell 5 Oppsummering av PCB‐analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i 2011. Dybde Antall analyser Antall hvor PCB7 ble detektert 0 – 10 cm 19 16 ND 71,3 11,8 > 10 cm 33 15 ND 3671 126 Minimum PCB7 konsentrasjon (µg/kg) Maksimum PCB7 konsentrasjon (µg/kg) Gjennomsnitt PCB7 konsentrasjon (µg/kg) Bemerkninger: Dataene er rapportert i mikrogram per kilo tørt sediment (µg/kg). ND = Not detected (ikke påvist). 2.3.2.4 TBT For å vurdere TBT konsentrasjoner i havnesedimentene, ble 34 prøver analysert av NIVA for TBT (vedlegg B). Tabell 6 nedenfor viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor TBT ble detektert, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig TBT konsentrasjon i overflatesediment (0–10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Med unntak av stasjon SED15, er de høyeste TBT-konsentrasjonene funnet nær kaiområdet, noe som kan indikere at skip som legger til kai kan være en kilde. De høyeste konsentrasjonene av TBT ble forøvrig vanligvis funnet på de samme stedene som de høyeste konsentrasjoner av PAH. Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse III (TA-2229/2007) med hensyn på TBT. En komplett oversikt over TBT verdier finnes i tabell B-6 i vedlegg B. Tabell 6 Oppsummering av TBT‐analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i 2011. Dybde Antall analyser Antall hvor TBT ble detektert Minimum konsentrasjon (µg/kg) Maksimum konsentrasjon (µg/kg) Gjennomsnitt konsentrasjon (µg/kg) 0 – 10 cm 19 10 ND 440 69 > 10 cm 15 7 ND 240 102 Bemerkninger: ND = Not detected (ikke påvist) Dataene er rapportert i mikrogram per kilo tørt sediment (µg/kg). Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 23 FIGURFORKLARING ( ! Sedimentkjernestasjoner Sedimentklassifisering TBT-konsentrasjoner i µg/kg < 1 (tilstandsklasse I) 1 - 5 (tilstandsklasse II) 5-20 (tilstandsklasse III) 20 - 100 (tilstandsklasse IV) > 100 (tilstandsklasse V) Prøve ikke analysert 0 10 Prøvedybde i cm 30 nedenfor sjøbunn 50 C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 10 Konsentrasjoner av TBT i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:21:18 PM Indre/ytre havn grense 0 15 Meters 30 45 [ BEMERKNINGER: · Referanse: Tabell 7 b Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter fra “Revidering av Klassifisering av Metaller og Organiske Miljøgifter i Vann og Sedimenter. TA-2229/2007. · Flyfoto av Bing Maps. Figur 10 Konsentrasjoner av TBT i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Problembeskrivelse 2.4 Risikovurdering Det er gjort en vurdering av risiko for virkninger på økosystemet og risiko for skade på human helse basert på de nåværende nivåene av miljøgifter som er analysert i sedimentene. Målet har vært å vurdere risikoen fra sedimentene fra havneområdet i sammenligning med risikoen fra sedimentene utenfor havnen. Følgende risikoelementer var inkludert i vurderingen: Risikoen for virkning på sedimentlevende organismer. Beregninger av transport av miljøgifter fra sedimentene til vannet. Risiko for skade på human helse fra forurensede sedimenter. Risiko for påvirkning på organismer i vannmassene fra miljøgifter transportert ut av sedimentene. Risikovurderingen er utført i henhold til Miljødirektoratets retningslinje TA-2802/2011 Trinn 1–3 og med tilleggsvurderinger som oppsummert under: Trinn 1 og Trinn 2 i hht veileder, inklusive tester av porevannets toksisitet (Trinn 1) Trinn 3-undersøkelser: Analyse av miljøgifter i porevann og bioakkumuleringstest Tilleggsvurderinger basert på Trinn 3: – Porevann: fremregne stedsspesifikk miljøkvalitetsstandard (EQS) for sediment basert på øvre grense for PAH klasse II i porevann – Bioakkumulering i børstemark og snegl: kontrollere at stedsspesifikk vurdering gir riktigere risiko enn ved bruk av generiske konstanter Hovedresultatene fra beregningene av transport av miljøgifter fra sedimentene er: Fra havneområdet pr. år: – 17 kg PAH, 5,1 kg Zn, 0,03 kg TBT, 0,007 kg PCB Ytre område ut til 100 meter koten (se røde avmerkninger i figur 11): – 3 kg PAH, 3,5 kg Zn, 0,08 kg TBT, 0,001 kg PCB Hovedresultatene fra beregningene av risiko for skade på human helse er: Overskridelse av grenseverdier for risiko fra PAH både i havn og ytre område Overskridelse særlig høy for benzo(a)pyren på grunn av svært lav grense for tolerabelt inntak (TDI) Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 25 Problembeskrivelse Beregnet overskridelse baserer seg på et livslangt inntak av sjømat fra det aktuelle området Den beregnede humane risikoen ansees som urealistisk på grunn av: – Det er lite sannsynlig at noen har et livslangt inntak av fisk og skalldyr fra havn og ytre område – Fisk fra havn og ytre område har mest sannsynlig ikke tatt all sin føde fra dette området – Fisk akkumulerer ikke PAH – Det er lite/ingen skjell eller andre skalldyr for konsum i havn og ytre område Hovedresultatene fra beregningene av risiko for økologisk påvirkning: Havneområdet: – Risiko for skade på sedimentlevende organismer på grunn av PAH og særlig TBT, svakt også fra kobber og nikkel – Tester viser at sedimentene er toksiske, men ikke noen god korrelasjon med PAH – Noe risiko for organismer i vannmassene på grunn av utlekket PAH og TBT Ytre område: – Risiko for skade på sedimentlevende dyr på grunn av TBT – Tester viser at sedimentene er toksiske, men ikke noen god korrelasjon med PAH – Ingen risiko for skade på organismer i vannmassene Porevannskonsentrasjonene ble brukt til å beregne stedsspesifikke KD-verdier (likevektskonstant mellom konsentrasjon i sediment og i porevann) for de enkelte PAHforbindelsene. En lokal grenseverdi (EQS) for partikkelbundet PAH ble beregnet med utgangspunkt i at man vil akseptere en maksimum porevannskonsentrasjon tilsvarende øvre grense for klasse II for sjøvann. Bruk av den laveste (mest konservative) stedsspesifikke KD-verdien ga en EQS for PAH16 i sediment på 46 mg/kg. Denne verdien er senere brukt som tiltaksmål for mudringen av sedimentene. Endelige konsentrasjoner etter gjennomføring av tiltaket vil være enda lavere siden sedimentene skal overdekkes med ren sand. En detaljert gjennomgang av risikoberegningene er gitt i vedlegg C. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 26 FIGURFORKLARING ! ( 2011 sedimenterprøvestasjoner 2009 sedimenterprøvestasjoner BEMERKNINGER: · De røde linjene viser de risikovurdering områdene som beskrives i kapitell 2.4. · Flyfoto av Bing Maps. 0 100 Meters 200 400 [ C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 11 Risikovurdering Områder.mxd cgardner 1/9/2015 6:33:14 PM ! ( (Næs et al. 2010) Figur 11 Risikovurdering områder Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Problembeskrivelse 2.5 Miljømål De lokale tiltaksmålene for Alcoa Mojsøen Havn relaterer seg til både nasjonale, regionale og lokale føringer og mål. Dette arbeidet er hjemlet gjennom forskrift for vannforvaltningen (Vannforskriften) som igjen er styrt av EUs vanndirektiv. Generelt heter det at den enkelte vannforekomst skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021, men at måloppnåelsen kan utsettes etter bestemte kriterier til 2027 alternativt 2033. Per dato er Vefsnfjorden inklusive Alcoa Mojsøen Havn en vannforekomst. På regionalt nivå er den økologiske klassifiseringen av Vefsnfjorden som sådan satt til «moderat». Begrunnelsen er uklar, men kan mest sannsynlig tolkes tilbake til undersøkelser av miljøgifter i fjorden. Miljødirektoratet har pålagt Alcoa Mosjøen å gjennomføre tiltaksorientert overvåking av Vefsnfjorden in 2015. Disse undersøkelsene, sammen med tidligere informasjon, vil danne grunnlag for en oppdatert karakterisering av fjorden og eventuelt prioritering av tiltak for fjorden. De PAH-forurensede sedimentene i Vefsnfjorden er styrende for den kjemiske klassifiseringen. I den sammenheng skal det påpekes at fjordsedimentene er i en positiv utvikling med betydelig fallende konsentrasjoner etter teknologiomlegging ved Alcoa Mosjøen i 2002. PAH-konsentrasjonen på to overvåkingsstasjoner sentralt i Vefsnfjorden viser at sedimentene nå er i tilstandsklasse III med hensyn på PAH. Det er sannsynlig at sedimentene ikke vil oppnå god kjemisk tilstand innen 2021, men kan muligens nå det innen 2027. Det er vanskelig å tenke seg ytterligere tekniske tiltak enn det som gjennomføres i indre havn. Etter Alcoas vurdering vil en naturlig forbedring av Vefsnfjorden fortsette også etter at tiltaket i indre havn er gjennomført. Ytterligere vurderinger av dette må vente til ny overvåkingsdata foreligger. For prosjektet i Alcoa Havn gjelder følgende tiltaksmål i tiltaksarealet: Redusere risikoen for spredning av PAH fra Alcoa Mosjøen Havn til Vefsenfjorden fra beregnet 17 kg/år til <1 kg/år (jf. TA 2817/2011). Oppnå porevannskonsentrasjoner i tilstandsklasse II for komponentene i PAH16 ved å fjerne eller tildekke2 de sedimentene i indre havn som overskrider stedsspesifikk EQS for PAH16 (46 mg/kg). Fjerne minst 13.000 kg PAH ved mudring og tildekking i definert tiltaksareal. Oppnå tilstandsklasse III eller bedre innenfor tiltaksarealet for PCB7 og TBT. 2 Etter mudring skal det legges ut et 15 cm lag med ren sand på det mudrede området. Områder som ikke er mudret og som ikke har skipstrafikk tildekkes med et lag på 30 cm ren sand. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 28 3 TILTAKSPLAN Dette kapitlet beskriver den foreslåtte tiltaksplanen i Alcoa Mosjøen Havn og inneholder beskrivelser av: metodene benyttet for å definere tiltaksområdet de foreslåtte tiltakene for de forurensede sedimentene de to tilgjengelige stedene for å sluttdeponere sedimentene de alternative tiltak som har vært vurdert og begrunnelsen for å velge det foreslåtte tiltaket 3.1 en estimert tidsplan for gjennomføring av det foreslåtte tiltaket Tiltaksområde Tiltaksområdet er definert som det området der aktivt tiltak (enten mudring eller tildekking) er nødvendig for å oppnå de oppsatte miljømålene. Det omfatter områdene der overflatesedimentene har miljøgiftkonsentrasjoner som overskrider stedsspesifikk EQS. Beslutning om mudring eller tildekking i delområder innenfor tiltaksområdet avhenger av flere faktorer som skipstrafikk, stabilitet av eksisterende kaianlegg og generell geoteknisk stabilitet. Følgende ble gjort for å definere tiltaksområdet: 1. Gjennomgang av alle data fra sedimentkjerner for å identifisere områder med overflate-konsentrasjoner større enn stedsspesifikk EQS. 2. I disse områdene bestemme tykkelsen av sedimentlaget som har konsentrasjoner over stedsspesifikk EQS. 3. Utarbeide Thiessen-polygonkart for de kjerneprøvepunktene der stedsspesifikk EQS overstiges i overflatesedimentene for å definere områder for mudring eller tildekking. 4. Identifisere områder som krever plastring med stein for å beskytte kaikonstruksjoner. 5. Identifisere områder i skråningene ved land som av stabilitetshensyn ikke kan mudres. 6. Avgrense områder som har minimumsdybde for trygg navigasjon i havnen. 7. Avgrense områder hvor det på grunn av propellstrøm er nødvendig med erosjonssikker tildekking av sedimentene. 8. Utarbeide plan for mudringsdybder og tildekking. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 29 Tiltaksplan Figur 12 viser Thiessen-polygonene rundt kjerneprøvepunktene. For hvert polygon angis også tykkelsen av sedimentlaget ned til det første kjernesnittet med konsentrasjoner under EQS. Gjennomsnittet av tykkelsene vist på figur 12 er 0,6 meter. Denne informasjonen ble deretter omdannet til total dybde med referanse til kart datum normal null 1954 (NN54). En kombinasjon av mudring og tildekking vil bli brukt for å oppnå stedsspesifikke miljømål. Figur 13 sammenligner den foreslåtte mudringsplan og minimum mudringsdybde fra Thiessen-polygon analyse. Denne figuren viser at alle områder blir mudret til påkrevd minimum mudringsdybde. I tillegg er det vanlig at entreprenøren vil mudre litt dypere enn mudringsplanen (overmudring). Dette kan føre til at ytterligere 10–15 cm av sedimentet fjernes. Kontroll av mudringen for å sikre at planlagt mudringsdybde er oppnådd, er omtalt i kapittel 4.2. Figur 13 gir også en oversikt over områder som krever erosjonssikring med stein over tildekkingen. Noen områder langs fjæra og ved kaier krever beskyttelse mot erosjons fra propeller eller for å sikre geoteknisk stabilitet. Nødvendige steinstørrelser er omtalt i kapittel 3.2. For å få plass til erosjonssikring med stein må noen områder bli mudret dypere enn minstekravet for å oppnå miljømålene. Områder som ikke trenger erosjonssikring vil bli dekket med et tynt lag grusblandet sand. Hensikten med dette er å dekke til nysedimentert materiale resuspendert som følge av mudringsprosessen. Tynntildekkingen vil gi konsentrasjoner av PAH16 overflatesedimentene som er ytterligere under prosjektets EQS. Figur 14 og 15 viser dagens kvalitet av porevannet i havnen og forventet kvalitet av porevannet i dea samme områdene etter mudring, tildekking og erosjonssikring med stein. Figur 14 viser kvaliteten basert på konsentrasjonene av pyren fordi denne forbindelsen overskred verdien for klasse V mer enn noen annen PAH-forbindelse og således kan betraktes som en konservativ kvalitetsindikator. Figur 15 viser kvalitetsendringen for benzo(a)pyren som er den mest toksiske PAH-forbindelsen, selv om denne før tiltak allerede er i klasse II/III. Andre PAH-forbindelser som oversteg klasse IV eller V i mer enn tre prøver er: benzo(a)antracen, benzo(b)fluoranten, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(ghi)perylen. Etter opprydding vil alle PAHforbindelsene i porevann oppnå klasse II eller bedre. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 30 Kai Utvidelse Alcoa Kai SED13 < ! < ! < ! < ! < ! SED22 SED1 SED5 SED8 SED12 Sjøvannsinntak < ! SED33 H ! H ! SED31 SED2 < ! H ! SED11 SED14 SED26 H ! SED45 H ! H ! < ! SED40 SED29 H ! H ! SED35 H ! SED24 < ! SED37 SED25 SED15 < ! < ! H ! SED39 SED38 H ! FIGURFORKLARING SED42 0.1 SED7 < ! H ! /K LNG olo K ai < ! SED20 < ! SED43 H ! SED16 Tykkelse av PAH16 > 46 mg/kg (i meter) 0 < ! < ! H ! < ! < ! H ! SED23 SED10 SED34 SED17 H ! SED3 < ! SED4 < ! SED21 SED41 SED36 H ! SED44 < ! < ! SED30 < ! < ! SED6 SED9 1 1.1 0.25 1.25 0.35 1.4 0.5 1.5 0.75 1.75 SED18 < ! ! H 2013 sedimentkjernestasjoner < ! 2011 sedimentkjernestasjoner Thiessen-polygoner NOTATER: 1. Figuren viser Thiessen-polygonene rundt kjerneprøvepunktene. For hvert polygon angis også tykkelsen av sedimentlaget ned til det første kjernesnittet med konsentrasjoner under EQS. 2. Flyfoto av ESRI World Imagery. SED19 ! < Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein 0 10 20 Meters 40 60 [ C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 12 Thiessen polygoner og dybde av PAH16.mxd cgardner 1/9/2015 6:41:36 PM SED32 Figur 12 Thiessen-polygoner og dybde av PAH16 over EQS Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Kai Utvidelse Alcoa Kai -13.8 -13.8 SED13 (-13.9) -13.9 SED22 SED12 (-12.5) < ! < ! < ! SED1 (-12.0) SED5 (-12.3) SED8 (-12.6) < ! < ! -12.5 SED14 (-13.4) SED26 SED11 (-13.4) < ! < ! < ! -14.3 -13.0 SED35 (-14.3) SED29 (-13) SED25 (-14.1) < ! < ! -13.2 SED21 -11.6 -11.5 H ! SED10 (-12.3) < ! -12.2 SED3 (-8.9) SED41 (-8.9) H ! < ! H ! SED23 < ! SED4 (-5.3) SED42 (-4.2) SED43 (-4.8) H ! < ! H ! < ! H ! < ! H ! SED38 (-11.4) SED39 (-11.6) SED7 (-3.4) SED34 (-9.7) SED17 (-13.2) < ! -12.2 H ! SED36 (-13.2) SED45 (-12.2) H ! H ! SED37 (-12.2) SED44 H (-11.4) ! < ! < ! SED2 < (-11.7) ! SED6 (-12.2) -12.8 SED40 (-12.2) SED24 (-13.4) -13.4 -14.1 SED9 (-12.5) -12.9 H ! H ! SED15 (-13.2) -11.7 H ! < ! -13.2 SED30 (-12.9) H ! H ! H ! -13.4 /K LNG olo K ai SED16 < ! FIGURFORKLARINGSED20 < ! ! H 2013 sedimentkjernestasjoner < ! -14.1 2011 sedimentkjernestasjoner Aktuelle mudringdybde (i meter NN54) (-14.3) Mudringdybde (i meter NN54) SED18 < ! Mudringsområder BEMERKNINGER: 1. Figuren sammenligner den foreslåtte mudringsplan og minimum mudringsdybde fra Thiessen-polygon analyse. Denne figuren viser at alle områder blir mudret til påkrevd minimum mudringsdybde. Figuren gir også en oversikt over områder som krever erosjonssikring med stein over tildekkingen. For å få plass til erosjonssikring med stein må noen områder bli mudret dypere enn minstekravet for å oppnå miljømålene. 2. Flyfoto av ESRI World Imagery. Thiessen-polygoner Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein Områder som kan trenge erosjonsbeskyttelse SED19 stein < ! Tykk tildekkingsområder 0 10 20 Meters 40 60 [ C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 13 Comparison of Min and Actual Dredge Depths.mxd cgardner 1/9/2015 6:53:39 PM SED32 (-11.8) SED31 Sjøvannsinntak SED33 (-11.7) < ! Figur 13 Sammenligning av minimum og aktuelle mudringsdybder Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Før Tiltak Alcoa Kai SED13 < ! SED22 < ! < ! < ! < ! SED1 SED5 SED8 SED12 < ! SED33 H ! SED32 H ! SED31 H ! SED26 < ! < ! SED30 < ! SED45 H ! H ! SED40 SED29 H ! SED24 H ! SED39 < ! SED37 SED25 SED15 < ! < ! H ! SED38 H ! H ! SED3 < ! < ! SED43 SED4 H ! SED42 SED10 < ! H ! SED7 < ! SED34 H ! < ! H ! SED23 < ! < ! SED41 SED36 H ! SED17 H ! < ! < ! H ! SED35 SED44 SED6 SED9 SED11 SED14 SED2 < ! LNG /K ol o Ka i SED16 < ! SED18 < ! Etter Tiltak Alcoa Kai SED13 < ! SED22 < ! < ! < ! < ! SED1 SED5 SED8 SED12 < ! SED33 H ! SED32 H ! SED31 < ! < ! < ! < ! < ! SED45 H ! H ! SED40 SED29 H ! H ! SED35 SED24 H ! < ! SED37 SED25 SED15 < ! < ! H ! SED23 H ! < ! SED3 < ! SED43 SED4 H ! SED42 < ! H ! SED7 < ! SED34 H ! < ! SED41 SED10 < ! < ! SED39 H ! SED38 H ! SED36 H ! SED17 H ! LNG /K ol o Ka i SED16 < ! SED18 < ! FIGURFORKLARING 0 Porevannkvalitet pyren (TA-2229/2007) Class I Class II Class III Class IV Class V < ! 2011 Sedimentkjernestasjoner H ! 2013 Sedimentkjernestasjoner Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein Områder som kan trenge erosjonsbeskyttelse stein 10 Meters 20 40 [ C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 14 Pyrenkonsentrasjoner i porevann.mxd cgardner 1/9/2015 3:06:47 PM SED26 SED30 SED44 SED6 SED9 SED11 SED14 SED2 < ! H ! BEMERKNINGER: 1. Figuren viser dagens kvalitet av porevannet i havnen og forventet kvalitet av porevannet i dea samme områdene etter mudring, tildekking og erosjonssikring med stein. Figuren viser kvaliteten basert på konsentrasjonene av pyren fordi denne forbindelsen overskred verdien for klasse V mer enn noen annen PAHforbindelse og således kan betraktes som en konservativ kvalitetsindikator. 2. Flyfoto av ESRI World Imagery. Figur 14 Pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Før Tiltak Alcoa Kai SED13 < ! SED22 < ! < ! < ! < ! SED1 SED5 SED8 SED12 < ! SED33 H ! SED32 H ! SED31 H ! SED26 < ! < ! SED30 < ! SED45 H ! H ! SED40 SED29 H ! SED24 H ! SED39 < ! SED37 SED25 SED15 < ! < ! H ! SED38 H ! H ! SED3 < ! < ! SED43 SED4 H ! SED42 SED10 < ! H ! SED7 < ! SED34 H ! < ! H ! SED23 < ! < ! SED41 SED36 H ! SED17 H ! < ! < ! H ! SED35 SED44 SED6 SED9 SED11 SED14 SED2 < ! LNG /K ol o Ka i SED16 < ! SED18 < ! Etter Tiltak Alcoa Kai SED13 < ! SED22 < ! < ! < ! < ! SED1 SED5 SED8 SED12 < ! SED33 H ! SED32 H ! SED26 < ! < ! < ! SED30 SED45 H ! H ! SED40 SED29 H ! SED24 H ! < ! SED37 SED25 SED15 < ! < ! H ! SED23 H ! < ! SED3 < ! SED43 SED4 H ! SED42 < ! H ! SED7 < ! SED34 H ! < ! SED41 SED10 < ! < ! SED39 H ! SED38 H ! SED36 H ! SED17 H ! < ! < ! H ! SED35 SED44 SED6 SED9 SED11 SED14 SED2 < ! H ! LNG /K ol o Ka i SED16 < ! SED18 < ! FIGURFORKLARING Porevannkvalitet benzo(a)pyren (TA-2229/2007) Class I Class II Class III Class IV Class V < ! 2011 Sedimentkjernestasjoner H ! 2013 Sedimentkjernestasjoner Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein Områder som kan trenge erosjonsbeskyttelse stein 0 10 Meters 20 40 [ C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 15 Benzo(a)pyrenekonsentrasjoner i porevann.mxd cgardner 1/9/2015 3:05:09 PM SED31 BEMERKNINGER: 1. Figuren viser dagens kvalitet av porevannet i havnen og forventet kvalitet av porevannet i dea samme områdene etter mudring, tildekking og erosjonssikring med stein. Figuren viser kvaliteten basert på konsentrasjonene av benzo(a)pyren fordi denne forbindelsen er den mest toksiske PAH-forbindelsen. 2. Flyfoto av ESRI World Imagery. Figur 15 Benzo(a)pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Tiltaksplan 3.2 Anbefalte tiltak Det anbefalte tiltaket omfatter mudring og tildekking av forurensede områder. Mudring, etterfulgt av tildekking med et 15 cm tykt lag, vil bli utført i geoteknisk stabile områder og der hvor det kreves at tiltaket ikke reduserer seilingsdybden (figur 16). Sedimenter med konsentrasjon av PAH16 høyere enn 46 mg/kg (den stedsspesifikk EQS-verdien for PAH16 beskrevet i kapittel 2.4) vil bli mudret i dette området. Tildekking med sand etter mudring er et konservativt tiltak for å redusere PAH16-konsentrasjoner ytterligere. Et eksempel på hvordan minimum mudringsdybde ble valgt vises i figur 17. Omtrent 25.000–30.000 m3 sediment vil bli mudret fra havnen. Gjennomsnittlig mudringsdybde er 1,25 meter og området er ca. 20.000 m2. Mudring utføres ikke i områder hvor den kan føre til destabilisering av geoteknisk svake konstruksjoner, i steinbelagte skråninger og i dypereliggende områder nær havna (figur 16 og 18). Disse områdene vil bli tildekket med sand (30 cm) og ved behov med påfølgende erosjonsbeskyttelse av stein. Geoteknisk stabilitet og krefter fra skip og bølger blir danner grunnlaget for det endelige valget av størrelse på stein. Steinene vil være store nok til å hindre fremtidig spredning av forurensede sedimenter. Vedlegg D presenterer et sammendrag av analysen av skipstrafikkmønster. Analysen viser at erosjonssikringen må ha en gjennomsnittlig steindiameter på mellom 5 og 35 cm for å hindre erosjon fra de store lasteskipene, avhengig av hvor skipet fortøyes langs kaien. I åpne områder har slepebåter størst erosjonspåvirkning. Den antatte erosjonsdybden for sand som i Vefsna (som inneholder 25– 30 prosent grus) er ca. 2,5 cm for stasjonære skip. Derfor vil tildekkingen med et 15 cm tykt lag for å hindre spredning av nysedimentert sediment etter mudring også være tilstrekkelig for å hindre propellerosjon. Slepebåtene opererer ikke over de grunne skråningene i havnen og erosjoneffekten vil derfor være mindre, men fordi høyere PAH konsentrasjoner fortsatt vil være tilstede i dette området, vil det bli lagt ut et 30 cm tildekkingslag med sand. Figur 18 viser et eksempel på tildekkingsplan. Det totale arealet som dekkes til er ca. 30.000 m2 og opp til 10.000 m2 vil også få tykkere sandtildekking eller erosjonsbeskyttelse. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 35 FIGURFORKLARING: Sedimentkjernestasjon SED1 Minimum dybde å mudre i meter (NN54) Dec 19, 2014 5:30pm dholmer A:\CAD - Boston\PROJECTS\9997-Anchor QEA AS\Alcoa Mosjoen - 2013 Technical Services\9997-RP-004 - RAP Overview - Rev-004.dwg Mudring Plan (A3) -11.70 Kai Utvidelse Mudringsområde Skråningsområde Alcoa Kai Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein Ny spuntvegg A A' Profil vises på Figur 17 Beskrivelse: Figur viser mudringsdybdene før tildekking. Bemerkninger: 1. Kartlegging av vanndyp i meter, NN54. [–1.8 m NN54 = 0 m LAT] LNG / Kolo Kai 0 20 40 60m 1:1000 Figur 16 Mudringsplan Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan LNG/Kolo Kai Laveste Astronomiske Tidevann (-1.8m NN54) Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein Entreprenør kan bruke midlertidig spuntvegg Eksist. havnbunn Minimum dybde å mudre FIGURFORKLARING: Sedimenter å mudre Sedimenter å forbli på plass SED10 Sedimentkjernestasjon PAH16 > 46 mg/kg PAH16 < 46 mg/kg Figur 17 Eksempel på mudringsprofil Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan LEGENDE: Sedimentkjernestasjon SED1 Dec 19, 2014 5:31pm dholmer A:\CAD - Boston\PROJECTS\9997-Anchor QEA AS\Alcoa Mosjoen - 2013 Technical Services\9997-RP-004 - RAP Overview - Rev-004.dwg TildekkingPlan (A3) Tynn tildekking med sand Kai Utvidelse Områder som kan trenge erosjonsbeskyttelse stein Tykk tildekking med sand Alcoa Kai Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein A A' Profil vises på Figur 19 Beskrivelse: Figur viser de forskjellige typene som tildekking ormråder. Bemerkning: 1. Kartlegging av vanndyp i meter, NN54. [-1.8m NN54 = 0m LAT] LNG / Kolo Kai 0 20 40 60m 1:1000 Figur 18 Tildekkingsplan Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan LNG/Kolo Kai Laveste Astronomiske Tidevann (-1.8m NN54) Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein LEGENDE: Sedimenter å forbli på plass SED10 Sedimentkjernestasjon Erosjonsbeskyttelse stein (~60-100cm) PAH16 > 46 mg/kg Tykk tildekking med sand (30cm) PAH16 < 46 mg/kg Tynn tildekking med sand (15cm) Figur 19 Eksempel på tildekkingsprofil Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Tiltaksplan Det er forventet at tildekkingsmaterialer kan hentes fra Vefsna eller et lokalt sanduttak, og massene vil bli testet for å verifisere at de oppfyller kravene i Miljødirektoratets tildekkingsveileder (TA-2143/2005). Sand fra Vefsna har allerede blitt analysert som en potensiell kilde til tildekkingsmasser. Sanden oppfyller kravene i Miljødirektoratets tildekkingsveileder (analyser er inkludert i en egen søknad om mudring i Vefsna). Alcoa har allerede mottatt tillatelse til å mudre sand i elven fra NVE (se egen søknad om tillatelse). Under tiltaket, vil det bli gjennomført miljøovervåking og avbøtende tiltak vil bli utført dersom akseptkriteriene for tiltaket overskrides. Overvåkning og kontroll som vil bli gjennomført i løpet av tiltaket er beskrevet i kapittel 4. Det anbefalte tiltaket vil senke risikoen som de forurensede sedimentene representerer, både når det gjelder utlekking, human og økologisk risiko. Bedriften har i dag ingen direkte utslipp til tiltaksområdet. Tidligere utslipp via settlingsbassenget ved elveløpet eksisterer heller ikke. Bedriften har dermed i dag ikke utslipp som skulle forringe resultatet av tiltaket over tid. Mudring og tildekking med ren sand som foreslått vil helt eller delvis slå ut den eksisterende bløtbunnsfaunaen, men man kan forvente at den vil gjenopprettes i løpet av få år gjennom nyrekruttering og at bunnsedimentene etter hvert igjen vil oppnå god/meget god økologisk tilstand (jfr. også #12 i Vannforskriften). 3.2.1 Miljøgiftbudsjett Det er utarbeidet et miljøgiftbudsjett for tiltaket. Budsjettberegningene har til hensikt å vise hvor mange kg miljøgifter (i dette tilfelle PAH16) som: tas ut av sirkulasjon etter tiltak (TA-2817/2011) spres til vannmassene under og etter tiltak sammenlignet med spredning uten gjennomføring av noe tiltak (TA-2804/2011) En hensikt med miljøbudsjettet er også å anslå hvor lang tid det vil ta før den økte spredningen under gjennomføring av tiltaket oppveies av gevinsten i form av lavere spredning etterpå. Beregning av mengde miljøgifter som blir fjernet er utført i henhold til Miljødirektoratets veileder "Nøkkelindikatorer for det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn" (TA-2817/2011) ved bruk av regneverktøyet «ta2817_beregningsverktoy.xlsm». Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 40 Tiltaksplan Miljøgifter kan tas ut av sirkulasjon ved at de fysisk fjernes fra sjøbunnen (mudres) eller at de tildekkes. For Alcoa Mosjøen Havn vil ca. 25.000–30.000 m3 forurenset sjøbunn bli fjernet. Beregningen nedenfor er konservativt basert på laveste mudringsvolum. Basert på alle de prøver som er tatt, er det anslått at mudring vil fjerne omtrent 13.230 kg PAH16. Innenfor tildekkingsområdene ved stranden og i dypvann (vist i brunt på figur 18) er det anslått at omtrent 2.784 kg ekstra PAH16 vil bli isolert fra miljøet. Risikovurderingen diskutert i kapittel 2.4 og i vedlegg C gir grunnlag for å beregne spredning før tiltak. Den beregnede spredning av PAH16 fra sedimentene i indre havn forårsaket av diffusjon og propellerosjon, er ca. 17 kg/år. Potensiell spredning av PAH16 under mudring ble beregnet ved hjelp av ligningene 3 og 4 i § 4 i TA-2804/2011. Beregnet spredning under mudring og relaterte aktiviteter er forventet å være circa 45 kg i løpet av hele prosjektet. Forventet spredning etter gjennomført tiltak ble beregnet ved bruk av samme regneark for risikovurdering som for dagens situasjon, men på basis av de nye forventede konsentrasjonene i overflatesedimentet. Totalspredningen av PAH16 fra havnen forventes å bli redusert til mindre enn 1 kg/år etter at mudring og tildekking er fullført. Diagram 2 viser forskjellen i spredning av PAH fra havnesedimentene med og uten utført opprydding. Det er anslått at økt spredning som vil skje under selve mudringen vil bli kompensert etter circa 2 år. Verdiene er vist i grønt i diagrammet. De svarte linjene i diagrammet viser variasjonen i spredningen og kompensasjonsverdiene. Disse områdene viser også det beste og dårligste resultat av tiltaket. De grønne områdene representerer det mest sannsynlige utfallet av tiltaket. Ulike tiltak vil bli satt iverk for å begrense spredningen under mudringen. Eksempel: fjerne søppel fra bunnen av havna før mudringen starter, ikke overfylle grabben under mudring, og ikke mudre med for raske bevegelser Vedlegg E presenterer et sammendrag av beregningene for et miljøgiftbudsjett. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 41 Tiltaksplan 120 Uten tiltak Spredning (kg PAH16/år) 100 Under og etter tiltak 80 60 40 20 0 0 1 2 3 4 Tid (år) 5 6 7 8 Diagram 2. Miljøgiftbudsjett for PAH. 3.2.2 Mudringsmetoder Entreprenøren er ansvarlig for valg av metode og utstyr som tilfredsstiller de krav som er stilt i tillatelse og anbudsbeskrivelse. Metoder for miljømudring som kan være aktuelle i Alcoas havn: 1. Mekaniske metoder (bakgraver, grabb, etc.) 2. Hydrauliske metoder (sugemudring) 3. Mekanisk-hydrauliske metoder (kuttersuger) Punkt 1 er rent mekanisk håndtering av sedimentene. Metodene i punkt 2 og 3 benytter vann for å transportere sedimentene. Metodene er sammenlignet i tabell 7. Tabell 7 Sammenligning av mudringsmetoder. Parameter Nøyaktighet Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn Hydraulisk mudring Mekanisk mudring +/– 10 cm i vertikalledd og +/– 10 cm i horisontalledd for grabb med fast arm. Bedre nøyaktighet kan oppnås +/– 15 cm i vertikalledd og +/– 15 cm i med spesielle tiltak. horisontalledd. +/– 15 cm i vertikalledd og +/– 15 cm i horisontalledd for grabb i vaier (nøyaktigheten avtar med dybden). 42 Tiltaksplan Parameter Vanninnhold/ Avvanning Masser som kan mudres Spredning/ Oppvirvling Spredning/ oppvirvling Hydraulisk mudring Mekanisk mudring Metoden tilfører ca. 10–20 ganger ekstra vann utover in situ volum. Typisk kan slike masser inneholde 90–95 % vann. Ved mudring av forurensede sedimenter må det foretas avvanning før videre disponering. Metoden tilfører ca. 5–15 % ekstra vann utover in situ volum. Behov for avvanning er begrenset og for de fleste disponeringsløsninger er det ikke behov for et ekstra avvanningstrinn. Løse masser. Grus (avhengig av kornstørrelse), sand, silt, leire (ikke klebrig leire). Metoden er meget sårbar for skrot på bunnen Steiner, grus, sand, silt, leire. Harde masser er vanskelig å mudre med grabb i vaier. Metoden er ikke sårbar for skrot skjult i sedimentene. Ren sugemudring: Lite spredning når massene suges opp fra bunnen. Kuttersuger: Noe lokal spredning når massene løsnes mekanisk fra bunnen med skruen før påfølgende suging inn i sugehode. Spredningen begrenses normalt til rett rundt sugehodet. En fordel ved hydraulisk mudring, med hensyn til spredning, er at massene tas til overflaten i et lukket rør. Spredningsfaren øker når gjenstander setter seg fast i sugehodet og sugestigen med sugehodet må løftes gjennom vannmassen opp til fartøyet. Noe spredning må påregnes i selve gravefasen og når massene løftes opp gjennom vannsøylen. For miljømudring må det brukes en lukket grabb slik at ikke muddermasser lekker ut når de løftes gjennom vannsøylen. Et avbøtende tiltak er å kontrollere at det ikke er gjenstander som holder grabben åpen før den løftes fra bunnen. Det er kan forkomme spredning ved transport i og lossing av lektere. Her er det imidlertid enkelt å foreta avbøtende tiltak. Ulemper - Svært sårbar for skrot og stein i sedimentene. - Mye vann gir en krevende vannbehandling - Krever løse og helst homogene masser Fordeler - Liten spredning under mudring - Svært liten spredning ved transport til deponi/behandlingssted. - Noe spredning under mudring. - Spredningsfare ved transport og lossing. - Stor spredning kan skje i enkeltstående tilfelle hvis grabben hindres i å lukkes helt på grunn av gjenstander. - Ikke sårbar for skrot og stein i sedimentene. - Kan mudre harde masser. - Lite vann gir enkel vannbehandling For utdypende beskrivelse på mudringsutstyr henvises til «Rapport Nr. 2008-0476 – Mudringsmetoder for forurenset sjøbunn». Se nettsiden: http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2425/ta2425.pdf Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 43 Tiltaksplan 3.2.3 Ilandføring av muddermasser Muddermassens skal enten deponeres i en ny lukket kaicelle som er en del av en kaiforlengelse eller transporteres til Alcoas deponi på Store Åsnevdal. Figur 20 viser de to områdene. Transport til lukket kaicelle vil være med lekter direkte fra mudringsområdet. Skal sedimentene transporteres til Alcoas landdeponi må det etableres løsning for ilandtaking, avvanning og eventuell stabilisering. To områder kan her være aktuelle å benytte, det ene ligger på Alcoas område og det andre er et kommunalt område nord for den kommunale småbåthavnen. Hvis nødvendig, vil det måtte utføres mudring i Vefsna for å gi tilstrekkelig vanndybde slik at skip og lektere kan få losset muddermassene ved behandlingsområdet sør for Alcoa Mosjøen Havn. Ved det foreslåtte behandlingsområdet nord for Alcoa Mosjøen Havn er det dypt nok for skip og lektere, så her kreves det ikke mudring for å få losset muddermassene. Mudring blir behandlet i egen søknad sammen med søknad om uttak av tildekkingsmasser fra elven. Lossing av lektere (for begge deponiløsninger) må foregå slik at spill av sedimenter og vann unngås. Før lossing av lekter påbegynnes, pumpes fritt vann i lekter over til et vannbehandlingsanlegg på land (se senere punkt). Eventuelt vil vann med lavt partikkelinnhold bli pumpet til fjorden. Dette vil bli kontrollert som ledd i turbiditetsovervåkingen (se kapittel 4.2). Fjerning av overvann i lekter vil også minimere avfallsvolumet som går til Store Åsnevdal og vannmengden som må håndteres i lukket kaicelle. Til lossing av lekter kan det benyttes gravemaskin med skuff eller grabb samt kran med egnet grabb. Entreprenøren har ansvaret for å velge løsning som gir minst mulig spill samt å ha løsning som hindrer at spill fra lossing av lekter faller på sjøen (spillbrett). Ved innfylling i lukket kaicelle må losseenheten stå på en lekter som ligger inntil cellekonstruksjonen med den ene siden og med mudderlekteren på den andre siden. Noe masse kan også mudres og legges rett i spuntceller. Det vil ikke bli stilt krav om stabilisering av sedimentene i lukket kaicelle, men entreprenøren blir stilt fritt til å gjøre dette hvis nødvendig. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 44 Tiltaksplan Områder for avvanning av sediment før transport til Store Åsnevdal vil bli klargjort av entreprenøren slik at spredning av forurensninger unngås. Det er forventet at områdene vil bli dekket med asfalt eller geomembran før deponering for å hindre at eventuelt søl av sediment kommer i kontakt med stedlige masser. Dekket vil også fange opp vann slik at dette kan filtreres før utslipp til Vefsnfjorden. Før sedimentet lastes på lastebiler, vil det bli testet for å sikre at ikke fritt vann følger med. Bilenes lastekasser vil bli tildekket for å unngå søl under transport. Før lastebilene forlater området for avvanning vil de bli inspisert og rengjort for eventuelt sediment på utsiden. 3.2.4 Vannbehandling Valg av mudringsmetode er avgjørende for hvor omfattende vannbehandlingen blir. Ved hydraulisk mudring må man regne med at vann kan utgjøre 80–95 prosent av transportert volum. Ved mekanisk mudring er det mulig å utføre mudringen slik at vannets andel av totalen er 5–20 prosent i tillegg kommer vann som naturlig er i sedimentene. Hvis entreprenøren velger en mekanisk mudringsmetode, kan det være behov for filtrering av 20.000.000 liter vann før utslipp, eventuelt at man lar partiklene sedimentere i kofferdamen eller før vi tranporter sedimentene til Store Åsnevdal. Forutsatt en maksimal konsentrasjon av suspendert faststoff på 10 mg/l i utslippsvannet (i overensstemmelse med grenser som er angitt i kapittel 4) og gjennomsnittlig PAH16-konsentrasjon på 400 mg/kg på partiklene, vil mengden av PAH16 som forventes å følge med vannet ut være 80 gram eller mindre. Hvis entrenprenøren velger en hydraulisk mudringsmetode, vil utslippet fra circa 33.000.000 liter vann bli 132 g PAH. Dette er ubetydelig sett i forhold til miljøgiftbudsjettet diskutert i kapittel 3.2.1. Avvanning kan skje ved å benytte spuntcellene som sedimenteringsbasseng før vannet pumpes til et renseanlegg. Det kan også benyttes åpne kontainere som sedimenteringsbasseng. Etter sedimentering pumpes vannet gjennom renseanlegg med sandfilter eller andre løsninger for å fjerne restpartikler fra vannet. Renseanlegg for vann kan plasseres på kaiende eller på lekter. Entreprenøren har ansvar for valg av rensesystem basert på stilte krav. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 45 Tiltaksplan 3.2.5 Tildekking av sjøbunn Tre former for tildekking er aktuelle: Etter mudring skal det legges ut et 15 cm lag med ren sand på det mudrede området Områder som ikke er mudret og som ikke har skipstrafikk tildekkes med et lag på 30 cm Områder med skipstrafikk vil også tildekkes med et erosjonsbeskyttende lag, varierende fra fin grus til større stein Med unntak av større stein, antas øvrig tildekkingsmateriale å bli lagt ut med samme metode. Miljødirektoratets veileder TA 1865/2002 beskriver metoder for tildekking. Diagram 3 er hentet fra http://el.erdc.usace.army.mil/elpubs/pdf/doerr9.pdf og viser aktuelle metoder for tildekking (Bailey and Palermo, 2005). Av de beskrevne metodene er plassering av tildekkingsmassene mekanisk, ved hydraulisk utlegging i overflaten eller ned mot bunnen gjennom en diffusor mest aktuelle. Mekanisk utlegging gir lav turbiditet i vannsøylen mens hydraulisk utlegging gir høy lokal turbiditet, men også en skånsom plassering av tildekkingslaget. Øvrige metoder er lite aktuelle da metodene krever relativt stort areal for utførelse. Entreprenøren er ansvarlig for valg av metode og utstyr som tilfredsstiller de krav som er stilt i tillatelse og anbudsbeskrivelse. Tykkelsen av tildekkingslaget kan kontrolleres ved utplassering av målepinner som avleses av dykkere, ved batymetri, ved søyleprøver, bruk av SPI (sedimentprofil)-kamera etc. 3.3 Beskyttelse av eksisterende kaikonstruksjoner For å unngå destabilisering av kaikonstruksjoner utføres ikke mudring i områder med dårlige grunnforhold. Mudring utføres heller ikke nær strandsonen i områder der konstruksjoner eller skråninger kan påvirkes. Disse områdene vil bli dekket med sand og få en erosjonsbeskyttelse i form av stein. Valg av steinstørrelse vil bli vurdert på bakgrunn av erosjonskrefter fra skip og bølger, og på bakgrunn av stabiliteten til grunnforholdene. Steinene vil være dimensjonert slik at de forhindrer fremtidig spredning av underliggende, forurensede sedimenter. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 46 Tiltaksplan Diagram 3. Oversikt over tildekkingsmetoder. (Baily and Palermo, 2005) Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 47 Tiltaksplan Det er nødvendig med forebyggende tiltak for å beskytte både Alcoas eksisterende kaianlegg og sjøvannsinntak inne i havnen under selve gjennomføringen av tiltaket. Før mudringen kan starte, må en stabiliserende spuntvegg installeres som festes til den eksisterende kaien. En spuntvegg kan være nødvendig for å beskytte LNG/Kolo kai også under mudring. En midlertidig siltgardin vil bli installert rundt Alcoas sjøvannsinntak under mudringen og tildekkingen, for å unngå tilførsel av partikler som kan påvirke anleggets operasjoner. 3.4 Deponering av mudret materiale To deponeringsløsninger vurderes for mudret materiale: Deponering i en lukket kaicelle i form av en utvidelse av det eksisterende kaianlegget (strandkantdeponi) og Alcoas eksisterende landdeponi ved Store Åsnevdal. 3.4.1 Karakterisering av forurensning i mudret materiale Alt sediment som skal fjernes fra tiltaksområdet betraktes som forurenset fordi materialet enten overskrider stedsspesifikk EQS eller tilstandsklasse III for sedimenter. Det er samlet inn og analysert over 100 sedimentprøver fra området som skal mudres (se for eksempel figur 8) tilsvarende 1 prøve per ca. 250 m3 sediment planlagt fjernet. Det ansees derfor ikke å være behov for ytterligere testing av forurensningsnivå før deponering av muddermassene enten på Store Åsnevdal eller som kaiutvidelse (se kapittel 3.4.2). Av alle prøvene som er tatt under forundersøkelsene, er det bare to prøver som var over grensen for farlig avfall. Disse to prøvene var 10 cm tykke og representerer mindre enn en prosent av totalt volum som skal mudres. Gjennomsnittlig PAH16-konsentrasjon i alle prøvene fra massene som skal mudres, er mindre enn 400 mg/kg (beregnet med TA-2817_beregningsverktoy.xlsm), d.v.s. langt lavere enn grensen for farlig avfall på 2.500 mg/kg. Det finnes forøvrig ingen standard mudringsmetode som gjør det mulig å skille ut små volumer som er over grensen for farlig avfall, for separat håndtering. Mudringen vil også fjerne en del materiale som er renere enn stedsspesifikk EQS, fordi det ikke er praktisk mulig å treffe planlagt mudringsdyp perfekt. I tillegg til kjemisk karakterisering omtalt i kapittel 2.3.2, ble riste- og kolonnetester på utlekking gjort på tre prøver av havnesedimentet. Disse testresultater er lagt ved revidert søknad for Store Åsnevdal. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 48 Tiltaksplan 3.4.2 Utvidelse av eksisterende kaianlegg (lukket kaicelle) Utvidelsen av det eksisterende kaianlegget vil bestå av en cellespuntløsning med kapasitet til deponering av alle de sedimenter som skal mudres fra Alcoa Mosjøen Havn i dette tiltaket. Den lukkede kaicellen vil bli liggende i enden av Alcoa og Vefsn Kommunes kaiområde, og foreløpig utseende av den foreslåtte lukkede kaicellen er vist på figur 20. Denne typen deponi i form av en kaikonstruksjon er godt utprøvd i Norge og en finner deponier med tilsvarende løsning med cellespunt i bl.a. Harstad og Tromsø. Hvis den lukkede kaicellen velges som deponiløsning, vil byggingen av denne være avsluttet før mudringen starter. Estimert kapasitet for mudret sediment er inntil 40.000 m3. Dersom den endelige mengden mudret masse mot formodning skulle overstige kapasiteten til den lukkede kaicellen, ville overskytende mengde muddermasser bli transportert til Alcoas landdeponi. Detaljer vedrørende konstruksjon av lukket kaicelle er omtalt i egen søknad – Søknad om tillatelse til deponering av forurenset muddermasse i en utvidelse av eksisterende kaianlegg i Alcoa Mosjøen. 3.4.3 Alcoas landdeponi Alcoa har en godkjent tillatelse for mottak av 16.000 m3 muddermasser på landdeponiet i Store Åsnevdal. En søknad om utvidelse av gjeldende tillatelse til å omfatte et større volum vil bli sendt sammen med denne tiltaksplan. Hvis denne disponeringsløsningen velges, kan landdeponiet utvides slik at det kan motta alle muddermassene. Avfallshåndtering og avslutning av deponiet for muddermassene vil være i samsvar med den eksisterende tillatelsen. Figur 20 viser aktuelle transportruter fra hvert av de aktuelle områdene for behandling av sedimenter. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 49 FIGURFORKLARING Foreslåtte sedimentbehandlingsområdene Lukket kaicelle (deponi) c [ BEMERKNINGER: · Flyfoto og bakgrunnsdata av Bing Maps. 0 50 100 Meters 200 300 [ C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 19 Disponeringsløsninger.mxd cgardner 12/19/2014 11:49:17 AM c Lastebil rute til Alcoa landdeponi Figur 20 Deponeringsløsninger Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Tiltaksplan 3.5 Vurdering av alternative tiltak Alternative tiltak har vært vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av denne tiltaksplanen. Både mudring og tildekking ble vurdert som potensielle tiltaksmetoder for de forurensede sedimentene i Alcoa Mosjøen Havn. Tildekking ble valgt for områder hvor mudring kan bidra til å destabilisere strandkanten eller eksisterende konstruksjoner. Tildekking ble også valgt for et begrenset område i dypere vann, hvor kombinasjonen av et tynt, forurenset lag og dypt vann gjør en miljømudring vanskelig (liten mengde forurenset masse og potensiale for større spredning). Tildekking har tidligere blitt utført på lignende steder med lignende forurensninger og har fungert godt. Mudring ble valgt for hoveddelen av saneringsområdet i havnen fordi det ikke vil redusere seilingsdybden, og vil fjerne forurenset sediment fra havneområdet. Mudring har vært brukt på lignende områder med lignende forurensninger. Flere andre typer disponeringsløsninger (alle av typen lukket kaicelle/strandkantdeponi) ble også vurdert. Første løsning som ble vurdert var etablering av en egen celle for muddermassene i et eksisterende større strandkantdeponi for rene masser ca. 10 km nord for Mosjøen i Holandsvika på østsiden av Vefsnfjorden (referert til som Fjord CDF). Grunnen til at denne løsningen ikke ble valgt var usikkerhet rundt fremtidig bruk av dette strandkantdeponiet. Flere andre plasseringer av en lukket kaicelle/strandkantdeponi i umiddelbar nærhet av Alcoa Mosjøen Havn ble også vurdert (inne i Alcoa Mosjøen Havn og i Mosjøen Havn). Utfordringer angående plassering, tilstrekkelig volum og egnethet medførte at alle disse alternativene ble forkastet. 3.6 Gjennomføring av tiltaksplan Prosjektplanen som beskrives nedenfor er avhengig av følgende prosesser: Ytterligere prosjektering av detaljer i tiltaket og bistand i valget av løsninger (pågår). Identifisering og pre-kvalifisering av egnede entreprenører (pågår). Utarbeidelse av konkurransegrunnlaget vil være ferdig ca. 2 måneder etter at tillatelser og godkjenninger er gitt fra Miljødirektoratet og andre etater. Valg av endelig disponeringsløsninger basert på mottatte anbud. Valg av entreprenør vil kunne skje rundt vår 2015. Forutsatt at tillatelser og godkjenninger er gitt i februar 2015 kan byggingen av den støttende cellespunten ved Alcoas kai og andre arbeider, for eksempel arbeid med Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 51 Tiltaksplan behandlingssted (hvis nødvendig) og lukket kaicelle for deponering, starte i 2015. Mudring kan igangsattes etter at spunten ved kai er på plass og øvrige arbeider som den lukkede kaicellen er ferdig. En generell rekkefølge for fremdriften er: Mobilisering av utstyr som skal til anlegget, og forberede anleggsområde for entreprenør og lagringsområder for materiale og utstyr. Konstruere stabiliserende spunt ved Alcoas kai. Bygge/klargjøre deponeringsløsning (bygge lukket kaicelle eller forberede landdeponiet ved Store Åsnevdal). Forberede behandlingsområder for muddermasser (hvis nødvendig). Vil være avhengig av valgt deponeringsløsning. Installering av midlertidig beskyttelse for Alcoas sjøvannsinntak. Gjennomføre førundersøkelse for overvåking av vannkvalitet i forbindelse med tiltaket. Mudring, transport og plassering av muddermasser i valgt deponeringsløsning. Kontroll av mudringsresultat ved batymetrisk undersøkelse. Tildekking med sand i mudringsområdet. Tildekking av øvrige områder. Kontroll av tildekking ved batymetrisk undersøkelse og fysisk dokumentasjon av tykkelse av tildekkingen i mudringsområdet og i øvrige områder. Istandsetting av sedimentbehandlingsområdet og anleggsområdet. Lukking av kaicellen, hvis dette velges som deponeringsløsning. Gitt tidsplanen og forutsetningene som er nevnt ovenfor, er det forventet at tiltaket vil bli fullført i 2016. Diagram 4 viser den forventede gjennomføringen av tidsplanen. Gjennomføringen er basert på løsningen med lukket kaicelle, dette fordi det er det mest kompliserte og tidskrevende alternativet. Tidslinjen er veldig omtrentlig og kan endres basert på entreprenørens fremdriftsplan. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 52 Tiltaksplan Prosjektarbeidene 2014 2015 2016 2017 O N D J F MAM J J A S O N D J F MAM J J A S O N D J F MA Gjennomgang og godkjenning av søknad Prosjektering og anbud forberedelse Entreprenør tilbuder og utvalg Utstyr mobilisering og materiell produksjonstid Alcoa kai tabilisering vegg konstruksjon Lukket kaicelle konstruksjon Mudring i Alcoa Havn Innfylling i lukket kaicelle Mudring av rene masser i Vefsna Tildekking Lukking av kaicellen Overvåking etter tiltak Sluttrapport NB: Prosjektets startdato er avhengig av godkjennelser og tillatelser. Denne tidslinjen forutsetter at alle godkjennelser og tillatelser vil bli mottatt innen 28. februar 2015. Tidslinjen er veldig omtrentlig og kan endres basert på entreprenørens fremdriftsplan. Diagram 4. Forventet tidsplan for tiltaket. I følge den planlagte fremdriften for prosjektet vil mudringsaktiviteter starte i 2016, og det er ønskelig at mudring også vil skje i perioden mellom 1. mai og 1. september. I følsomme naturområder vil det normalt ikke være tillatt med mudringsaktiviter i denne perioden. Siden det indre havneområdet er sterkt påvirket av industriell trafikk og ikke omfatter sensitive områder, ber vi om dispensasjon fra begrensningen når det gjelder perioder for mudring. Mudringsaktiviteter vil foregå i Alcoa Mosjøen Havn og overvåking av vannkvaliteten vil bli gjennomført under mudringen. Munningen av Vefsnfjorden i nærheten av Alcoa Mosjøen Havn er først og fremst et skipsfartsområde (industrivarer til Alcoa) med Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 53 Tiltaksplan begrenset fritidsbåttrafikk. Mudring og/eller marin anleggsvirksomhet forventes ikke å hindre skipstrafikk. Støy over driftsnivået vil oppstå under bygging. Mest støy ventes å være under peling for forsterkning av Alcoas eksisterende kai og ved spunting for kaiforlengelse. Pelingen kan strekke seg over en periode på til sammen 9 måneder. Det vil da være slik at det varierer mellom aktive perioder og mindre aktive perioder. Det skal kun peles fra kl. 07:00 til kl. 23:00, ikke på natt mellom kl. 23:00 og kl. 07:00. Anleggsarbeidene vil bli gjennomført i samsvar med gjeldende tillatelser og nødvendige tiltak vil bli iverksatt for å minimere ulempene for lokalbefolkningen. Lastebiltrafikk og støy fra anleggsvirksomhet vil bli minimert så langt dette er mulig, og «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (TA-1442/2012)» vil bli fulgt. Det som står skrevet i denne retningslinje innebære følgende sagt i et lett forståelig språk. Støygrensene vi må overholde står i tabell 4 i diagram 5 med det tillegget at vi må redusere tillat støy med 5 dB på grunn av arbeidets varighet. En ser i tabell 5 i diagram 5 at når arbeidet varer mer enn 6 måneder, skal en skjerpe kravet med 5 dB. Dette innebærer at støygrensene vil skal overholde vil være at det gjennomsnittlige støynivået skal ligge under 60 dB mellom kl. 07:00 og kl. 19:00 på dagtid. Støykravet på kveldstid mellom kl. 19:00 og kl. 23:00 vil være 55 dB og for søn-/helligdager mellom kl. 07:00 og kl. 23:00 vil kravet også være 55 dB. I følge denne retningslinje vil kravet til nattstøy være 45 dB, men på natt, kl. 23:00- kl. 07:00, vil bedriftens utslippstillatelse gjelde som er på 50 dB(A). Alle krav er gjennomsnittlig støynivå mellom de angitte tidspunkt. Det vil ikke bli arbeidet på søndager og etter kl. 23:00. Viser til diagram 5. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 54 Tiltaksplan Diagram 5. Informasjon fra "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T‐1442/2012)". Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 55 4 KONTROLL OG OVERVÅKING SAMT AVBØTENDE TILTAK Det er tre faser av kontroll og overvåking i prosjektet: før, under og etter tiltak. Entreprenør har ansvar for utførelse av overvåkingsprogram. Kontroller underveis vil bli utført av Alcoa. Overvåking og kontroll vil være basert på turbiditetsmålinger. Turbiditetsmålinger baserer seg på vannets lysgjennomstrømning. Mye partikler i vannmassene gir en høy refleksjon (liten lysgjennomstrømming) og lite partikler gir lav refleksjon. Denne refleksjonen måles uttrykt i NTU (kalibrert mot en standard Nephelometric Turbidity Unit). Turbiditetsmålingene vil støttes av vannprøver for analyse av partikkelinnhold og miljøgifter, målinger av strømmønster, og prøvetaking av blåskjell for ekstra kontroll av miljøgiftbelastning. Turbiditetmålinger er en indirekte metode for å måle mengden av partikler og forurensninger som spres, men det er den beste eksisterende teknologien for å vurdere spredning av partikler og forurensninger i sanntid. Vannprøver tas før og etter tiltaket og kan gjøres (ved behov) som en ekstra kontroll under tiltaket. Resultatene fra analyse av vannprøver for partikler vil imidlertid (i beste fall) først bli tilgjengelig flere timer etter at prøven er blitt tatt. Prøvetaking av blåskjell på Alterneset vil gi informasjon om den generelle miljøgiftforekomsten i Vefsnfjorden før og etter tiltaket. Fire uker før mudring, vil Alcoa sende en detaljert kontrollplan til Miljødirektoratet for godkjenning. Dette kapittelet beskriver de planlagte overvåkings- og kontrollaktiviteter som vil bli utdypet i detaljplanen. 4.1 Kontroll og overvåking før tiltak Steder som vil bli overvåket før starten på mudringen og tildekkingen er vist på figur 21. Kontroll og overvåking før tiltak vil bli utført av tiltakshaver (Alcoa). Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 56 FIGURFORKLARING H ! Turbiditetsmålingerstasjon C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 21 Turbiditetsmålinger før Mudring.mxd cgardner 1/9/2015 7:49:41 PM Lukket kaicelle (deponi) 0 50 Meters 100 200 [ BEMERKNINGER: · Kartlegging av vanndyp i meter, laveste astronomiske tidevann (LAT). · Flyfoto av Bing Maps. Figur 21 Turbiditetsmålinger før mudring Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Kontroll og Overvåking Samt Avbøtende Tiltak 4.1.1 Turbiditetsmålinger og vannprøver Naturlig forekomst og spredning av suspenderte partikler vil kartlegges i forkant av mudringsoperasjonen. Referansemålinger av turbiditet (bakgrunnsmålinger) på seks stasjoner utføres 1–2 uker før oppstart av tiltaket. Målingene blir utført på fire stasjoner knyttet til tiltaksområdet (en på innsiden av havnen og tre ved innløpet til havnen). Dette dekker også utsiden av området for foreslått utvidelse av kaianlegg (se figur 21). I tillegg utføres målinger på en stasjon i Vefsna og ved anleggets utslippspunkt for å ha en oversikt over forventet bakgrunnsturbiditet i elvevannet og turbiditetsbelastningen fra avgangen til bedriften. Referansemålingene bør på alle stasjonene beskrive vertikalprofilene av naturlig turbiditet i hele vannsøylen. Turbiditetsmålingene vil bli ledsaget av utvalgte vannprøver for å dokumentere mengden av miljøgifter i vannsøylen før tiltaket. Vann vil bli analysert for suspendert stoff og PAH16. Informasjon om partikkelstørrelser og strømforhold i tiltaksområdet tilsier at hovedandelen av resuspendert sediment under tiltak vil sedimentere igjen forholdsvis raskt. Derfor vil det være mest hensiktsmessig at kontrollmålingene av økt turbiditet under anlegg legger vekt på forholdene nær bunnen (ca. 2 meter over bunn). 4.1.2 Prøvetaking av blåskjell Som en del av overvåkningsprogrammene for Vefsnfjorden og Alcoa Mosjøen Havn har blåskjell i Vefsnfjorden blitt analysert for miljøgifter ved flere anledninger. Blåskjellstasjonen ved Alterneset har fungert som representativ stasjon for at tilstanden i Vefsnfjorden. En måned før tiltaket starter, vil blåskjell bli samlet inn ved Alterneset og analysert for PAH16. 4.2 Kontroll og overvåking under tiltak Steder som vil bli overvåket under mudring er vist på figur 22. Kontroll og overvåking under tiltak vil bli utført av både entreprenør og tiltakshaver (Alcoa). Entreprenør vil få ansvaret for den løpende overvåkingen og Alcoa vil kontrollere entreprenørens målinger gjennom egen målinger. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 58 FIGURFORKLARING H ! Turbiditetsmålingerstasjon C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 22 Turbiditetsmålinger Under Mudring.mxd cgardner 1/9/2015 7:43:43 PM Lukket kaicelle (deponi) 0 50 Meters 100 200 [ BEMERKNINGER: · Kartlegging av vanndyp i meter, laveste astronomiske tidevann (LAT). · Flyfoto av Bing Maps. Figur 22 Turbiditetsmålinger under mudring og lossing av lektere Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan Kontroll og Overvåking Samt Avbøtende Tiltak 4.2.1 Om valg av grenseverdier for spredning For turbiditetsmålingene er det satt en grenseverdi for akseptabel partikkelspredning på 10 NTU over målt bakgrunn. Som en tommelfingerregel (for verdier < 50 NTU) tilsvarer 10 NTU ca. 10 mg/l suspenderte partikler. Dette er en verdi som er betydelig lavere enn det man for eksempel vil finne i et vassdrag under flom. I slike mudringssaker har man imidlertid satt en så lav verdi for å sikre at man fanger opp spredning av resuspenderte sedimentpartikler, fordi dette samtidig kan medføre spredning av miljøgifter. Tilsvarende grenseverdi ble for eksempel satt for sanering av forurenset sjøbunn i Harstad som ligner på dette tiltaket. Ved kontinuerlig overskridelse av grenseverdier over en periode på > 30 minutter, skal det også utføres en måling av mengde suspendert stoff i vannet. Her er akseptgrensen satt til 10 mg/l (over bakgrunnsverdi) for å best mulig korrespondere med grenseverdien på 10 NTU (over bakgrunnsverdi). For å få en tidlig varsling av spredning er det også satt en varslingsverdi på 30 NTU (over bakgrunnsverdi) for den mobile turbiditetsmåleren som er nærmest mudringsfartøyet. 4.2.2 Overvåking av turbiditet Diagram 6 viser et flytskjema for hvordan turbiditetsovervåkingen er planlagt under tiltaket. Under selve tiltaket vil fastposisjonerte turbiditetsmålere plasseres ved innløpet til havnen, og en mobil turbiditetsmåler plasseres ca. 25 meter fra der hvor mudringsfartøyer befinner seg til enhver tid (måleren plassert i retning mot fjorden). Den mobile turbiditetsmåleren har ingen faste grenser for maksimal turbiditet, den vil fungere som et tidlig varsel i tilfelle at store mengder partikler spres. I tillegg vil det plasseres ut en tubiditetsmåler i utløpet av Vefsna. Denne måleren vil gi informasjon om partikkeltransporten fra elva som igjen kan påvirke overvåkingsmålerene ved anleggsområdet. Målerene ved innløpet til havnen vil bli sjekket mot turbiditesmåleren ved elva hver gang grenseverdien overskrides. Hvis de faste turbiditetsmålerene ved innløpet til havnen overstiger den tidligere målte bakgrunnsverdien med mer enn 10 NTU i mer enn 30 minutter, skal årsaken til overskridelsen avklares. Den faste turbiditetsmåleren må da inspiseres for å kontrollere at den fungerer som forutsatt, og at ikke naturlige faktorer forhindrer korrekte målinger (for Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 60 Kontroll og Overvåking Samt Avbøtende Tiltak eksempel tildekking eller påvekst). Sensoren vil bli renset om nødvendig. Den mobile turbiditetsmåleren brukes som kontroll på turbiditeten rundt den faste turbiditetsmåleren. Hvis overskredet turbiditet ikke kan forklares med naturlige faktorer, skal det tas vannprøver for analyse av totalt suspendert stoff (TSS). Ved TSS høyere enn 10 mg/l over bakgrunnsnivå, vil det i tillegg analyseres for PAH. Reell overskridelse vil medføre at mudringen må modifiseres slik at turbiditeten reduseres til under grenseverdien (diagram 6). En slik modifisering kan for eksempel være å montere siltgardin for å avverge spredning av suspendert sediment. Siden havnen må være operativ i hele tiltaksperioden, vil en siltgardin måtte plasseres rundt selve mudringsområdet. Alternativer til siltgardin vil være mer forsiktig mudring og/eller installering av et eget basseng for å skylle bort sediment som henger igjen i den tomme grabben. 4.2.3 Kvantifisering av spredning fra mudringsaktiviteten Myndighetene ønsker at man skal kvantifisere spredningen PAH fra mudringsaktiviteten i Alcoa Mosjøen Havn til fjordområdet utenfor. Det oppfattes dermed at problemstillingen er den horisontale transporten av PAH over grenseflaten mellom Alcoa Mosjøen Havn og Vefsnfjorden. PAH-forbindelsene er i all vesentlig grad bundet til partikler som igjen medfører at kvantifisering av partikkeltransporten er det vesentlige. Myndighetene har signalisert at bruk av sedimentfeller er ønskelig til dette formålet. Sedimentfeller gir imidlertid først og fremst informasjon om den vertikale fluksen av partiker gjennom et valgt vanndyp og liten informasjon om den horisontale transporten. Videre vil sedimentfeller bare gi et integret bilde av sedimentasjonen over et relativt langt tidsspenn og dermed liten tidsoppløsning. Hvis man ønsker å kvantifisere den horisontale transporten av partikler/PAH under mudringsaktiviteten, må kvantifisering av vannbevegelse (strøm) koples med partikkelmengde og konsentrasjon av PAH på partikler. Dette kan gjøres ved å utplassere en ADCP-strømmåler med høy frekvens på bunnen i det aktuelle området. ADCPen gir strømmønster (retning og hastighet) i flere vanndyp samtidig. ADCPen koples sammen med en turbiditetsmåler som gir ytterligere informasjon om partikkelmengde. På utvalgte tidspunkt samles vannprøver for analyse av PAH på partiklene. Alternativt kan vann pumpes gjennom et filter for oppsamling av partikler for analyse. Disse målingene vil gi grunnlag for å kvantifisere den horisontale transporten/spredningen fra mudringsaktiviteten. Resultatene av denne overvåkingen vil bli sammenlignet med Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 61 Kontroll og Overvåking Samt Avbøtende Tiltak miljøgiftbudsjettet presentert i kapittel 3.2.1. Vi vil utarbeide et detaljert program for aktiviteten for godkjenning før tiltaket settes i gang. Ingen overskridelse av varslingsverdi og grenseverdi Mudringen fortsetter Overskridelse av varslingsverdi (ikke overskridelse av grenseverdi) Inspeksjon av turbiditetsmåler, tilpasse arbeidene, flere målepunkter for turbiditet Under varslings‐ verdi Over varslings‐ verdi Analysere mengde suspendert stoff, vurdere endringer i mudringsoperasjoner Overskridelse av grenseverdi Inspeksjon av turbiditetsmåler, tilpasse arbeidene, analysere mengde suspendert stoff Susp. stoff <10 mg/l OBV Susp. stoff >10 mg/l OBV Analyse av PAH16 (vannprøver) og anslå tap av PAH16 basert på miljøgiftbudsjett Tap av PAH16 større enn miljøgiftbudsjett Tap av PAH16 innenfor miljøgiftbudsjett Stoppe mudring, installere siltgardin eller andre tiltak OBV = over bakgrunnsverdien Verdiene er målt i forhold til bakgrunnsverdi. Varslingsverdien er 30 NTU over bakgrunnsverdien. Grenseverdien for turbiditet er 10 NTU og for suspendert stoff er 10 mg/l, begge i tillegg til bakgrunnsverdien. Diagram 6. Flytskjema for hvordan overvåkingen er planlagt under tiltaket. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 62 Kontroll og Overvåking Samt Avbøtende Tiltak 4.2.4 Mudring og kontroll av tildekkingen Mudringen blir kontrollert ved hjelp av batymetriske undersøkelser. Batymetriske undersøkelser med høy nøyaktighet vil bli brukt til å verifisere at riktig sedimentdybde (i følge figur 13 og 16) er oppnådd etter at mudringen er avsluttet. Sammenligning av sedimentdybde før og etter mudringen vil bli gjort for å beregne volum av fjernet sediment. Siden kartleggingen av PAH-konsentrasjonene i sedimentene er basert på et stort antall analyser og siden mange områder vil bli mudret dypere enn nødvendig minimumsdybde (diskutert i kapittel 3.1), anser vi det som tilstrekkelig å bruke batymetri for å kontrollere at planlagte mudringsmasser blir fjernet. Det ansees ikke å være behov for ytterligere prøvetaking for dette formålet. Kontroll av at tildekkingen er utført som beskrevet vil også bli utført med batymetri supplert med fysiske målemetoder. Batymetri er pålitelig for å måle tildekkingstykkelser over 30 cm. Fysiske målemetoder vil bli brukt til verifisering i områder med tynnere tildekkingslag. Dykker vil også ta kjerneprøver for å verifisere at minimum tildekkingstykkelse er oppnådd. Det totale volumet av sand og stein vil også overvåkes nøye. 4.3 Kontroll og overvåking etter tiltak Kontroll og overvåking etter tiltak vil bli utført av tiltakshaver (Alcoa). Etter at tiltaket er ferdig, vil turbiditetsmålingene fortsette inntil turbiditeten igjen er tilbake på bakgrunnsnivå i det indre havnebassenget. Som kontroll av den generelle tilstanden i Vefsnfjorden etter tiltaket, vil blåskjell bli samlet inn på nytt ved Alterneset og bli analysert for PAH. Denne overvåkingen vil fortrinnsvis skje omtrent 1 måned etter gjennomføringen av tiltaket, men siden innsamling av blåskjell før og etter tiltak bør gjøres i samme sesong for gyldig sammenligning, kan det være aktuelt at tidspunktet forskyves. Fordi den lukkede kaicellen også er et deponi, er et godt vedlikehold meget viktig for å hindre fremtidig utlekking av massene. Årlige inspeksjoner av hele kaifronten vil derfor bli utført. Eventuelle lekkasjer eller uregelmessigheter i spuntvegg vil kartlegges av dykkere. Dersom det er mistanke om lekkasje, vil dette overvåkes videre, for eksempel Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 63 Kontroll og Overvåking Samt Avbøtende Tiltak med passive prøvetakere. Ytterligere detaljer om den lukkede kaicellen vil bli inkludert i den formelle søknaden om deponiet. 4.4 Sluttrapport Det vil bli utarbeidet en sluttrapport fra oppdraget som vil bli basert på kapittel 6 i «Håndtering av sedimenter» (TA-2960/2012). Rapporten vil inneholde dokumentasjon på det utførte tiltaket, for eksempel: Miljøovervåkingsresultater og estimert spredning av PAH16 under tiltaket sammenlignet med miljøgiftbudsjett. Dokumentasjon fra sluttkontroll og batymetrisk undersøkelse. Dokumentasjon av mengde sediment som er mudret og deponert. Dokumentasjon av tildekkingsmasser (mengde og type) som er benyttet i tildekkingsområdet. Dokumentasjon av lukket kaicelle-konstruksjon. Dokumentasjon av eventuelle avvik fra tillatelsen og eventuelle avbøtende tiltak som er gjennomført. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 64 5 REFERANSER Bailey, S. E., and Palermo, M. R. (2005). “Equipment and placement techniques for subaqueous capping,” DOER Technical Notes Collection (ERDC TN-DOER-R9), U.S. Army Engineer Research and Development Center, Vicksburg, MS. Det Norske Veritas. 2008. Mudringsmetoder for Forurenset Sjøbunn. Rapport Nr. 2008-0476. Revisjon Nr. 01. Miljødirektoratet (tidligere Klima og Forurensningsdirektoratet [KLIF], tidligere Statens Forurensningstilsyn [SFT]). TA-1865/2002. Tildekking av forurensede sjøsedimenter. Miljødirektoratet. TA-2143/2005. Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter. Miljødirektoratet. TA-2229/2007. Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. Miljødirektoratet. TA-2230/2007. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. Miljødirektoratet. TA-2683/2010. Krav til tiltaksplan. Miljødirektoratet. TA-2802/2011. Risikovurdering av forurenset sediment. Miljødirektoratet. TA-2803/2011. Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering. Miljødirektoratet. TA-2804/2011. Bruk av miljøgiftbudsjett ved gjennomføring av tiltak i forurenset sjøbunn – Utredning av muligheter. Miljødirektoratet. TA-2817/2011. Retningslinjer for bruk av beregningsverktøy. Miljødirektoratet. TA-2960/2012. Håndtering av sedimenter. Ruus, A., M. Schaanning, S. Oxnevad and K. Hylland (2005). "Experimental results on bioaccumulation of metals and organic contaminants from marine sediments." Aquatic Toxicology 72(3): 273-292. Ruus, A., O. Boyum, M. Grung and K. Næs (2010). "Bioavailability of PAHs in Aluminum Smelter Affected Sediments: Evaluation through Assessment of Pore Water Concentrations and in Vivo Bioaccumulation." Environmental Science & Technology 44(24): 9291-9297. Schwarzenbach, R.P., P.M. Gschwend and D.M. Imboden (2003). "Environmental Organic Chemistry". Wiley-Interscience, Hoboken, New Jersey. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 65 Referanser Thomas, K.V., Barnard, N., Collins, K. and Eggleton, J (2003). Toxicity characterisation of sediment porevanns collected from UK estuaries using a Tisbe battagliai bioassay. Chemosphere; 53 (9): 1105-1111. Vindimian, E., Robaut, R. and Fillion, G. (1983). A method for co-operative and noncooperative binding studies using non-linear regression analysis on a microcomputer. J. Appl. Biochem; 5: 261-268. Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 66 VEDLEGG INSERT FROM SEPARATE FILE
© Copyright 2024