Referat - 22.april 2015
Referat - 22.april 2015 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Anne Christine Meaas (Miljødirektoratet) Møtested: Miljødirektoratet, Helsfyr, Oslo Dato: 22.april 2015 Side 1 av: 5 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Referatet ble sirkulert på e-post 12. mai 2015 med kommentarfrist 21. mai. Kystverket bad om justering av avsnittet der de blir referert under sak 6, og denne endringen er tatt inn. Referatet ansees derfor som godkjent. (Direktoratsgruppa besluttet i møte 28. februar 2014 at møtereferat sendes på godkjenningsrunde per e-post). 1. VELKOMMEN. GODKJENNING AV DAGSORDEN Dagsorden ble godkjent uten merknader. Referat fra møte 20. januar i Larvik ble godkjent etter endringer i punkt 2 i forkant av møtet. 2. VEIER TIL SAMORDNING I NORSK FORVALTNING Astri Hildrum (Difi) presenterte en rapport om samordning i forvaltningen (Difi-rapport 2014:07), som er et resultat av et prosjekt med formål å belyse samordning i norsk forvaltning og peke på mulige veier til å forbedre samordningen – spesielt der forvaltningen står ovenfor «gjenstridige problemer» (se presentasjon). Prosjektet viste at gode prosesser er viktig på departementsnivå, og at ledere må ta tak i de gjenstridige problemene. Prosessene som de er i dag fremmer ikke samordning – bl.a. budsjettprosessen der samordningen i realiteten må starte. Det er behov for å klargjøre mandater og fullmakter til samordning. Alle må ta ansvar, men særlig de på toppen. Kommentarer og diskusjon: - Det ble stilt spørsmål ved om man er så opptatt av å dele informasjon at man ikke får nådd målene som er satt. Flere pekte på utfordringen med ulike virkemiddelapparater og ulike kulturer som vedvarer. Noen mente at direktoratene har tydelige mål, men at det er målkonfliktene som er utfordringen. 3. LANDBRUK OG VANNMILJØ Bjørn Huso (Landbruksdirektoratet) informerte om miljøvirkemidlene under miljøprogrammet i jordbruksoppgjøret 2015 (se presentasjon). En ny utredning munnet ut i en rapport med anbefalinger til jordbruksoppgjøret, der flere departementer, direktoratet og organisasjoner var med. I utredningen er det lagt vekt på hensiktsmessighet og en balanse mellom presisjon og administrasjonskostnader vist gjennom kost-nyttemodeller. Kommentarer og diskusjon: - Dette er et godt eksempel på et godt samarbeid mellom departementer og direktorater der man har en felles virkelighetsforståelse. Resultatet var en rapport som beskrev ulike mål, men som kom frem til et felles resultat. Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) informerte om et Bioforsk-prosjekt med gjennomgang av landbrukspåvirkede områder i Vann-Nett (se presentasjon). Jordbrukets påvirkning kan være overestimert, og ble analysert gjennom GIS-analyser. Elvesegmenter som er >50 meter fra jordbruksareal eller oppstrøms jordbruksareal ble «friskmeldt»: 77 % av vannforekomster med liten jordbrukspåvirkning ble friskmeldt, og 40 % av vannforekomster med middels eller stor jordbrukspåvirkning. Det må vurderes en justering av inndeling av vannforekomster for å tydeliggjøre påvirkningen. Kommentarer og diskusjon: - Grunnen til at store områder har blitt karakterisert med jordbrukspåvirkning, er i mange tilfeller at inndelingen av vannforekomster er for store, og at den tidlige karakteriseringen var for grov. - Flere presiserte hvor viktig denne kvalitetssikringen er og håper andre sektorer følger opp innenfor sine ansvarsområder. - Miljødirektoratet ga ros til Landbruksdirektoratet for den løsningsorienterte tilnærmingen de har vist. - Statens vegvesen opplyste om at lignende arbeid er gjort i vegsektoren, og at det muligens kan knyttes opp mot Vann-Nett. Lene Røkke Mathisen presenterte landbrukssektorens virkemiddelbruk, basert på Landbruksdirektoratets Miljøstatusrapport 2014 (2014), Bioforsk-rapport om erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt (2014), samt SSB-rapport om jordbruk og miljø (2014) – (se presentasjon). Avrenning blir overvåket med stasjoner i de viktigste jordbruksområdene i landet. Kommentarer og diskusjon: - Overvåkingen i JOVA-programmet m.m. er ikke tilpasset vannforskriftens kvalitetselementer og bidrar derfor ikke til å oppfylle vanndirektivets krav: man overvåker næringssalter, men ikke begroingsalger. - Det er behov for et bedre klassifiseringssystem, men det er mangel på FoUmidler. Et samarbeid vil muligens gjøre det mulig. 2 4. AKVAKULTUR OG VILLAKS Jo Halleraker (Miljødirektoratet) presenterte en europeisk konsulentrapport om bærekraftig utvikling av akvakultur i lys av vanndirektivet og havdirektivet (se presentasjon). Rapporten beskriver forholdet til vanndirektivet (WFD) og havdirektivet (MSFD), utfordringer og god forvaltningspraksis, og anbefalinger til EU-kommisjonen om veiledning i arbeidet med vanndirektivene. De anbefaler bl.a. at akvakultur i større grad må integreres i vannforvaltningsplanene, og at det er behov for en EU-veileder og for å utvikle relevante miljøindikatorer. Hovedutfordringene er biologisk påvirkning, blant annet fra invaderende arter. Kommisjonen skal utarbeide en veileder, basert på konsulentrapporten og innspill fra seks work-shopper der bl.a. Norge har deltatt. Kommentarer og diskusjon: - I Norge gjelder akvakultur hovedsakelig laksefisk, men det i andre land gjelder mange forskjellige arter. Kommisjonen bør dra nytte av Norges forskerkompetanse på HI. Henrik Hareide presenterte en stortingsmelding om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett (Meld.St.16 (2014-2015) se presentasjon). Utgangspunktet for stortingsmeldingen er et ønske om en femdobling av produksjonen. Det er en handlingsregel som nå ligger til grunn for kapasitetsendringer, der lakselus er en indikator. Første runde med kapasitetsendring blir i 2016-2017. Kommentarer og diskusjon: - Handlingsregelen henger sammen med lusetall, ikke med effekter på villfisk. Det har derfor liten relevans i forhold til brevet fra KLD om manglende kunnskap om effekter på villfisk. Relevans til vannforskriften er ikke drøftet i stortingsmeldingen. Jo Halleraker presenterte arbeidet med å fastsette miljøtilstand for vassdrag med anadrom fisk med god datapålitelighet (se presentasjon). Tilgjengelige rapporter om villaksbestandene i Norge ble gjennomgått og dannet basis for klassifisering. Basert på dette er ca. halvparten av bestandene i god eller svært god tilstand. Det er likevel flere bestander der det er stengt for fiske. Et sektorsamarbeid mellom Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og andre sektorer om videreutvikling av forvaltningsverktøy blir sentralt fremover. Kommentarer og diskusjon: - Fiskeridirektoratet pekte på at påvirkning fra lakselus og rømt fisk er Fiskeridirektoratets oppgave. Miljødirektoratet svarte at dette arbeidet var et oppdrag fra KLD, og at en diskusjon rundt dette måtte tas senere. - Statens vegvesen uttrykte at de gjerne deltar i et samarbeid for å utvikle bedre verktøy. 3 5. STATLIG OPPFØLGING AV REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER I møtet i januar utdypet Kommunesektorens organisasjon (KS) sitt forslag om at det statlig oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner må tydeliggjøres på en måte som viser politisk rekkefølge og klargjør langsiktige, nasjonale strategier for vannarbeidet ift ressurser, ansvar og roller. Det ble ikke oppnådd enighet om forslaget til vedtak i januar eller ved sirkulering av referatet, derfor ble saken videre behandlet i dette møtet. Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen) innledet (se presentasjon). Kommentarer og diskusjon: - Staten har ansvaret for en helhetlig forvaltning av vannressursene, og da må de legge frem en plan for dette med ressurser, klargjøring av forpliktelser og hvordan man skal nå målene. - Ressursutfordringer og mangel på virkemidler ble diskutert. - Møteleder la fram en omarbeidet forslag til vedtak for møtet, og etter noe justeringer og diskusjon ble formuleringene godkjent for oversendelse til KLD. Vedtak: Basert på vanndirektivet og vannforskriften har staten et nasjonalt ansvar for å gjennomføre en helhetlig og samordnet vannforvaltning. De regionale planene skal legges til grunn for både kommunal, regional og statlig planlegging og virksomhet. I denne sammenheng gir Direktoratsgruppen følgende råd til Departementsgruppen: I samband med godkjenning av regionale vannforvaltingsplaner for 2016-2021, bør statlige myndigheter gi en samordnet fremstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for de statlige sektorenes/departementenes egen oppfølging av planene. Det viktige er at det synliggjøres at alle berørte myndigheter har som sitt mål at vannforvaltningsplanene skal følges opp, herunder at planene brukes som et innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak. Dette omfatter også ressurser og virkemidler til å følge opp og gjennomføre tiltak for å nå miljømålene. Samtidig med oppfølging av planene for 2016-2021, skal arbeidet med revisjon av planene fram mot 2020 starte opp. Dersom de neste planene skal kunne oppfylle vanndirektivets krav til kunnskapsgrunnlag bedre og sikre et mer omforent beslutningsgrunnlag, er en betydelig økning i overvåking av vannmiljøet nødvendig, som skissert i St. prp. 75 (2007-2008) om innlemmelse av vanndirektivet i EØSavtalen. 4 6. OPPFØLGING AV VEILEDNING OM BRUK AV § 12 De ulike myndighetene svarte på hvordan de har tenkt til å foreta vurderingen etter § 12 i sin myndighetsutøvelse (se sak 3 fra møte med Nasjonal referansegruppe dagen før): - Miljødirektoratet har ennå ikke hatt mange saker der det har vært behov for å vurdere etter § 12. I sjødeponisakene er paragrafen benyttet; bokstav a på fysiske påvirkninger, og andre påvirkninger som utlekking etter bokstav b. Det stilles krav til avbøtende tiltak gjennom annet lovverk enn vannforskriften. På industriområdet skal BAT – best tilgjengelige teknikker benyttes. Vurderingen gjøres på grunnlag av informasjon fra KU eller i søknaden. - Landbruksdirektoratet er ikke kjent med at det er gjort noen vurderinger etter § 12 i landbruket. Det eneste som er aktuelt er nydyrking, og muligens jordjevning og bekkelukking. Det ble diskutert om utvidet bruk av husdyrhold burde vurderes etter § 12. - Mattilsynet skal vurdere bruken av § 12 i tillatelser til etablering av nye lokaliteter for akvakultur. - Fylkeskommunene skal vurdere bruk av § 12 i tillatelser til akvakultur og settefiskanlegg, mikrokraftverk og fysiske inngrep i vassdrag, samt regionale planer. Fylkeskommunene har også et veiledningsansvaret til kommunene knyttet til PBL, og etterlyser veiledning tilpasset kommunene på § 12. - Kystverket har opprettet en intern gruppe som ser på implementering av § 12 i saksbehandlingen etter havne- og farvannsloven, losloven og forurensningsloven. Det er en utfordring at kunnskapsgrunnlaget er tynt i sjø, og dette vil gjøre det krevende å anvende bestemmelsen. Ved tillatelser til tiltak i sjø er det flere myndigheter som gir tillatelse til samme tiltak, eks. ved akvakulturanlegg. Det bør derfor sees nærmere på praktiske løsninger for hvordan man skal forholde seg til hverandre i saksbehandlingsprosessen, og grenseganger i forhold til hvilke aspekt av tiltaket man vurderer i forhold til § 12. - Vegdirektoratet skal vurdere bruk av § 12 og plan- og bygningsloven i plansaker. Dette kan gjelde fysiske inngrep langs en elv eller i strandsonen. - Fiskeridirektoratet vil benytte § 12 bokstav b, bokstav a fanges opp av sektorregelverk. - NVE har vurdert saker etter § 12 bokstav a en god stund sammen med sektorregelverk. Det er knyttet til konsesjonsbehandlingen. Før veiledningen kom var det tvil om § 12 bokstav a skulle benyttes. Mange tiltak er mulig og blir pålagt gjennom vilkårene til konsesjonene. Oppfølging: De sektormyndighetene som ikke har rukket det ennå, bør vurdere sin bruk av § 12 før neste møte i Direktoratsgruppen. Da vil detaljer rundt bruk av § 12 bli et tema (rutiner og maler, søknadsprosedyrer, kompetanseheving, KU osv.) 5 7. ORGANISERING AV PROSJEKTENE UNDER DIREKTORATSGRUPPEN Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen) la frem forslaget til ny organisering av prosjekter, oppgaver for prosjektledere og –deltagere, samt arbeidsplan for 2015-2018 (se dokument). Nye prosjekter som ble foreslått var bl.a. kjemikalieprosjekt, rapporteringsprosjekt, økonomiprosjekt og et restaureringsprosjekt. Opprettelsen av restaureringsprosjektet er et oppdrag fra Departementsgruppen v/KLD, og det vil i første omgang trolig bli en større satsing på restaurering av våtmark. Kommentarer og diskusjon: - Det er like mange prosjekter som tidligere, men man kan vurdere sin deltagelse på de enkelte møter dersom det er ressursmangel. De forskjellige gruppene må ha mye kontakt med hverandre, for eksempel må alle prosjektene være involvert ift rapportering på sine tema. - Det er utfordrende for direktoratene når forskningsinstitutter er med i grupper som skal planlegge FoU. Lars Naustvoll (HI) opplever det ikke som et problem å sitte i prosjektgrupper, men han ser behov for en ryddighet ift hvilket arbeid som ligger i prosjektene. Vedtak: Den overordnede strukturen for prosjektene ble vedtatt. Dokumentet suppleres med en oversikt over forventede produkter. Dokumentet må for øvrig være dynamisk og justeres ved behov i perioden 2015-2018. Oppfølging: Miljødirektoratet sender ut skjema der alle direktoratene oppdaterer sin deltakelse i både eksisterende og nye prosjekter. Prosjekter med forventede leveranser i 2015/2016 må starte arbeidet umiddelbart dersom det ikke allerede er i gang. Prosjektledere innkaller til møter, der prosjektene gjennomgår sine oppdrag og foreslår eventuelle justeringer og framdriftsplan som sendes leder av Direktoratsgruppen. Presentasjon av status for arbeidet i prosjektene blir tema på møtet høsten 2015. 8. INFORMASJONSPUNKTER Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen) informerte om at det 29.april skal avholdes et møte mellom Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet angående løftede uenigheter mellom FMs miljøvernavdelinger og Fiskeridirektoratets regionkontorer i tre vannregioner (se dokument). Dag Rosland (Miljødirektoratet) presenterte den kommende rapporteringen om pågående overvåkning til ESA (se presentasjon). Det er et lite antall vannforekomster som blir overvåket. Overvåkningen er delt i basisovervåkning, tiltaksorientert overvåkning, problemkartlegging og overvåkning i beskyttede områder. Det ble ikke tid til å presentere status for omlegging av vannportalen. Informasjon om dette vil derfor bli sendt ut skriftlig på e-post i etterkant av møtet. 9. OPPSUMMERING OG AVSLUTNING Miljødirektoratet sender ut forslag til møtedatoer for høsten sammen med referatet: 27. og 28. oktober i Trondheim, første dag sammen med Nasjonal referansegruppe. 6 Vedlegg 1. Deltakere i møte i Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 22.april 2015: Direktoratsgruppen Henrik Sonja Nina Rønning Berit Elisabeth Voldsund Bjørn Johan Lene Røkke Morten Trude Jansen Helga Anders Anne Anne Christine Kjersti Line Marit Hege Rune Steinar Dag Atle Jan Inger Kjersti Wike Katrine Hilde Hareide Jakobsen Raabel Aarsnes Andreassen Huso Kollerud Mathisen Nicholls Hagland Gunnarsdottir Iversen Stoltenberg Meaas Solvoll Fjellvær Jerpseth Sangolt Pettersen Sandøy Rosland Dagestad Sørensen Staubo Kronvall Erikstad Reine Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Jernbaneverket KS - kommunesektorens organisasjon Kystverket Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Mattilsynet Mattilsynet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet NGU NVE NVE Vegdirektoratet VRM Nordland VRM Vest-Viken Inviterte foredragsholdere og observatører: Astri Margrete Hanne Amalie Monika Hildrum Sklett Larsen Rosten DIFI Riksrevisjonen Riksrevisjonen 7
© Copyright 2024