Referat - 22.april 2015

Referat - 22.april 2015
Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet
Deltakere: Se vedlegg
Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet)
Referent:
Anne Christine Meaas (Miljødirektoratet)
Møtested:
Miljødirektoratet, Helsfyr, Oslo
Dato:
22.april 2015
Side 1 av:
5
Kopi til:
Klima- og miljødepartementet
Referatet ble sirkulert på e-post 12. mai 2015 med kommentarfrist 21. mai. Kystverket bad om justering av
avsnittet der de blir referert under sak 6, og denne endringen er tatt inn. Referatet ansees derfor som godkjent.
(Direktoratsgruppa besluttet i møte 28. februar 2014 at møtereferat sendes på godkjenningsrunde per e-post).
1.
VELKOMMEN. GODKJENNING AV DAGSORDEN
 Dagsorden ble godkjent uten merknader.
 Referat fra møte 20. januar i Larvik ble godkjent etter endringer i punkt 2 i forkant av
møtet.
2.
VEIER TIL SAMORDNING I NORSK FORVALTNING
 Astri Hildrum (Difi) presenterte en rapport om samordning i forvaltningen (Difi-rapport
2014:07), som er et resultat av et prosjekt med formål å belyse samordning i norsk
forvaltning og peke på mulige veier til å forbedre samordningen – spesielt der
forvaltningen står ovenfor «gjenstridige problemer» (se presentasjon). Prosjektet viste at
gode prosesser er viktig på departementsnivå, og at ledere må ta tak i de gjenstridige
problemene. Prosessene som de er i dag fremmer ikke samordning – bl.a.
budsjettprosessen der samordningen i realiteten må starte. Det er behov for å klargjøre
mandater og fullmakter til samordning. Alle må ta ansvar, men særlig de på toppen.
 Kommentarer og diskusjon:
- Det ble stilt spørsmål ved om man er så opptatt av å dele informasjon at man
ikke får nådd målene som er satt. Flere pekte på utfordringen med ulike
virkemiddelapparater og ulike kulturer som vedvarer. Noen mente at
direktoratene har tydelige mål, men at det er målkonfliktene som er
utfordringen.
3.
LANDBRUK OG VANNMILJØ
 Bjørn Huso (Landbruksdirektoratet) informerte om miljøvirkemidlene under
miljøprogrammet i jordbruksoppgjøret 2015 (se presentasjon). En ny utredning munnet
ut i en rapport med anbefalinger til jordbruksoppgjøret, der flere departementer,
direktoratet og organisasjoner var med. I utredningen er det lagt vekt på
hensiktsmessighet og en balanse mellom presisjon og administrasjonskostnader vist
gjennom kost-nyttemodeller.
 Kommentarer og diskusjon:
- Dette er et godt eksempel på et godt samarbeid mellom departementer og
direktorater der man har en felles virkelighetsforståelse. Resultatet var en
rapport som beskrev ulike mål, men som kom frem til et felles resultat.




Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) informerte om et Bioforsk-prosjekt med
gjennomgang av landbrukspåvirkede områder i Vann-Nett (se presentasjon).
Jordbrukets påvirkning kan være overestimert, og ble analysert gjennom GIS-analyser.
Elvesegmenter som er >50 meter fra jordbruksareal eller oppstrøms jordbruksareal ble
«friskmeldt»: 77 % av vannforekomster med liten jordbrukspåvirkning ble friskmeldt,
og 40 % av vannforekomster med middels eller stor jordbrukspåvirkning. Det må
vurderes en justering av inndeling av vannforekomster for å tydeliggjøre påvirkningen.
Kommentarer og diskusjon:
- Grunnen til at store områder har blitt karakterisert med jordbrukspåvirkning, er
i mange tilfeller at inndelingen av vannforekomster er for store, og at den
tidlige karakteriseringen var for grov.
- Flere presiserte hvor viktig denne kvalitetssikringen er og håper andre sektorer
følger opp innenfor sine ansvarsområder.
- Miljødirektoratet ga ros til Landbruksdirektoratet for den løsningsorienterte
tilnærmingen de har vist.
- Statens vegvesen opplyste om at lignende arbeid er gjort i vegsektoren, og at
det muligens kan knyttes opp mot Vann-Nett.
Lene Røkke Mathisen presenterte landbrukssektorens virkemiddelbruk, basert på
Landbruksdirektoratets Miljøstatusrapport 2014 (2014), Bioforsk-rapport om erosjon og
tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt (2014),
samt SSB-rapport om jordbruk og miljø (2014) – (se presentasjon). Avrenning blir
overvåket med stasjoner i de viktigste jordbruksområdene i landet.
Kommentarer og diskusjon:
- Overvåkingen i JOVA-programmet m.m. er ikke tilpasset vannforskriftens
kvalitetselementer og bidrar derfor ikke til å oppfylle vanndirektivets krav: man
overvåker næringssalter, men ikke begroingsalger.
- Det er behov for et bedre klassifiseringssystem, men det er mangel på FoUmidler. Et samarbeid vil muligens gjøre det mulig.
2
4.
AKVAKULTUR OG VILLAKS
 Jo Halleraker (Miljødirektoratet) presenterte en europeisk konsulentrapport om
bærekraftig utvikling av akvakultur i lys av vanndirektivet og havdirektivet (se
presentasjon). Rapporten beskriver forholdet til vanndirektivet (WFD) og havdirektivet
(MSFD), utfordringer og god forvaltningspraksis, og anbefalinger til EU-kommisjonen
om veiledning i arbeidet med vanndirektivene. De anbefaler bl.a. at akvakultur i større
grad må integreres i vannforvaltningsplanene, og at det er behov for en EU-veileder og
for å utvikle relevante miljøindikatorer. Hovedutfordringene er biologisk påvirkning,
blant annet fra invaderende arter. Kommisjonen skal utarbeide en veileder, basert på
konsulentrapporten og innspill fra seks work-shopper der bl.a. Norge har deltatt.
 Kommentarer og diskusjon:
- I Norge gjelder akvakultur hovedsakelig laksefisk, men det i andre land gjelder
mange forskjellige arter. Kommisjonen bør dra nytte av Norges
forskerkompetanse på HI.




Henrik Hareide presenterte en stortingsmelding om forutsigbar og miljømessig
bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett (Meld.St.16 (2014-2015) se
presentasjon). Utgangspunktet for stortingsmeldingen er et ønske om en femdobling av
produksjonen. Det er en handlingsregel som nå ligger til grunn for kapasitetsendringer,
der lakselus er en indikator. Første runde med kapasitetsendring blir i 2016-2017.
Kommentarer og diskusjon:
- Handlingsregelen henger sammen med lusetall, ikke med effekter på villfisk.
Det har derfor liten relevans i forhold til brevet fra KLD om manglende
kunnskap om effekter på villfisk. Relevans til vannforskriften er ikke drøftet i
stortingsmeldingen.
Jo Halleraker presenterte arbeidet med å fastsette miljøtilstand for vassdrag med
anadrom fisk med god datapålitelighet (se presentasjon). Tilgjengelige rapporter om
villaksbestandene i Norge ble gjennomgått og dannet basis for klassifisering. Basert på
dette er ca. halvparten av bestandene i god eller svært god tilstand. Det er likevel flere
bestander der det er stengt for fiske. Et sektorsamarbeid mellom Miljødirektoratet,
Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og andre sektorer om videreutvikling av
forvaltningsverktøy blir sentralt fremover.
Kommentarer og diskusjon:
- Fiskeridirektoratet pekte på at påvirkning fra lakselus og rømt fisk er
Fiskeridirektoratets oppgave. Miljødirektoratet svarte at dette arbeidet var et
oppdrag fra KLD, og at en diskusjon rundt dette måtte tas senere.
- Statens vegvesen uttrykte at de gjerne deltar i et samarbeid for å utvikle bedre
verktøy.
3
5.
STATLIG OPPFØLGING AV REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER


I møtet i januar utdypet Kommunesektorens organisasjon (KS) sitt forslag om at det
statlig oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner må tydeliggjøres på en måte som
viser politisk rekkefølge og klargjør langsiktige, nasjonale strategier for vannarbeidet ift
ressurser, ansvar og roller. Det ble ikke oppnådd enighet om forslaget til vedtak i januar
eller ved sirkulering av referatet, derfor ble saken videre behandlet i dette møtet.
Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen) innledet (se presentasjon).

Kommentarer og diskusjon:
- Staten har ansvaret for en helhetlig forvaltning av vannressursene, og da må de
legge frem en plan for dette med ressurser, klargjøring av forpliktelser og
hvordan man skal nå målene.
- Ressursutfordringer og mangel på virkemidler ble diskutert.
- Møteleder la fram en omarbeidet forslag til vedtak for møtet, og etter noe
justeringer og diskusjon ble formuleringene godkjent for oversendelse til KLD.

Vedtak:
Basert på vanndirektivet og vannforskriften har staten et nasjonalt ansvar for å
gjennomføre en helhetlig og samordnet vannforvaltning. De regionale planene skal
legges til grunn for både kommunal, regional og statlig planlegging og virksomhet. I
denne sammenheng gir Direktoratsgruppen følgende råd til Departementsgruppen:

I samband med godkjenning av regionale vannforvaltingsplaner for 2016-2021, bør
statlige myndigheter gi en samordnet fremstilling av prioriteringer og
ambisjonsnivå for de statlige sektorenes/departementenes egen oppfølging av
planene.

Det viktige er at det synliggjøres at alle berørte myndigheter har som sitt mål at
vannforvaltningsplanene skal følges opp, herunder at planene brukes som et
innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og
enkeltvedtak. Dette omfatter også ressurser og virkemidler til å følge opp og
gjennomføre tiltak for å nå miljømålene.

Samtidig med oppfølging av planene for 2016-2021, skal arbeidet med revisjon av
planene fram mot 2020 starte opp. Dersom de neste planene skal kunne oppfylle
vanndirektivets krav til kunnskapsgrunnlag bedre og sikre et mer omforent
beslutningsgrunnlag, er en betydelig økning i overvåking av vannmiljøet nødvendig,
som skissert i St. prp. 75 (2007-2008) om innlemmelse av vanndirektivet i EØSavtalen.
4
6.
OPPFØLGING AV VEILEDNING OM BRUK AV § 12


De ulike myndighetene svarte på hvordan de har tenkt til å foreta vurderingen etter § 12 i sin
myndighetsutøvelse (se sak 3 fra møte med Nasjonal referansegruppe dagen før):
-
Miljødirektoratet har ennå ikke hatt mange saker der det har vært behov for å vurdere etter §
12. I sjødeponisakene er paragrafen benyttet; bokstav a på fysiske påvirkninger, og andre
påvirkninger som utlekking etter bokstav b. Det stilles krav til avbøtende tiltak gjennom
annet lovverk enn vannforskriften. På industriområdet skal BAT – best tilgjengelige
teknikker benyttes. Vurderingen gjøres på grunnlag av informasjon fra KU eller i søknaden.
-
Landbruksdirektoratet er ikke kjent med at det er gjort noen vurderinger etter § 12 i
landbruket. Det eneste som er aktuelt er nydyrking, og muligens jordjevning og
bekkelukking. Det ble diskutert om utvidet bruk av husdyrhold burde vurderes etter § 12.
-
Mattilsynet skal vurdere bruken av § 12 i tillatelser til etablering av nye lokaliteter for
akvakultur.
-
Fylkeskommunene skal vurdere bruk av § 12 i tillatelser til akvakultur og settefiskanlegg,
mikrokraftverk og fysiske inngrep i vassdrag, samt regionale planer. Fylkeskommunene har
også et veiledningsansvaret til kommunene knyttet til PBL, og etterlyser veiledning tilpasset
kommunene på § 12.
-
Kystverket har opprettet en intern gruppe som ser på implementering av § 12 i
saksbehandlingen etter havne- og farvannsloven, losloven og forurensningsloven. Det er en
utfordring at kunnskapsgrunnlaget er tynt i sjø, og dette vil gjøre det krevende å anvende
bestemmelsen. Ved tillatelser til tiltak i sjø er det flere myndigheter som gir tillatelse til
samme tiltak, eks. ved akvakulturanlegg. Det bør derfor sees nærmere på praktiske løsninger
for hvordan man skal forholde seg til hverandre i saksbehandlingsprosessen, og
grenseganger i forhold til hvilke aspekt av tiltaket man vurderer i forhold til § 12.
-
Vegdirektoratet skal vurdere bruk av § 12 og plan- og bygningsloven i plansaker. Dette kan
gjelde fysiske inngrep langs en elv eller i strandsonen.
-
Fiskeridirektoratet vil benytte § 12 bokstav b, bokstav a fanges opp av sektorregelverk.
-
NVE har vurdert saker etter § 12 bokstav a en god stund sammen med sektorregelverk. Det
er knyttet til konsesjonsbehandlingen. Før veiledningen kom var det tvil om § 12 bokstav a
skulle benyttes. Mange tiltak er mulig og blir pålagt gjennom vilkårene til konsesjonene.
Oppfølging: De sektormyndighetene som ikke har rukket det ennå, bør vurdere sin bruk av § 12
før neste møte i Direktoratsgruppen. Da vil detaljer rundt bruk av § 12 bli et tema (rutiner og
maler, søknadsprosedyrer, kompetanseheving, KU osv.)
5
7.
ORGANISERING AV PROSJEKTENE UNDER DIREKTORATSGRUPPEN
 Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen) la frem forslaget til ny organisering av
prosjekter, oppgaver for prosjektledere og –deltagere, samt arbeidsplan for 2015-2018
(se dokument). Nye prosjekter som ble foreslått var bl.a. kjemikalieprosjekt,
rapporteringsprosjekt, økonomiprosjekt og et restaureringsprosjekt. Opprettelsen av
restaureringsprosjektet er et oppdrag fra Departementsgruppen v/KLD, og det vil i
første omgang trolig bli en større satsing på restaurering av våtmark.
 Kommentarer og diskusjon:
- Det er like mange prosjekter som tidligere, men man kan vurdere sin deltagelse
på de enkelte møter dersom det er ressursmangel. De forskjellige gruppene må
ha mye kontakt med hverandre, for eksempel må alle prosjektene være
involvert ift rapportering på sine tema.
- Det er utfordrende for direktoratene når forskningsinstitutter er med i grupper
som skal planlegge FoU. Lars Naustvoll (HI) opplever det ikke som et problem
å sitte i prosjektgrupper, men han ser behov for en ryddighet ift hvilket arbeid
som ligger i prosjektene.
 Vedtak: Den overordnede strukturen for prosjektene ble vedtatt. Dokumentet suppleres
med en oversikt over forventede produkter. Dokumentet må for øvrig være dynamisk og
justeres ved behov i perioden 2015-2018.

Oppfølging: Miljødirektoratet sender ut skjema der alle direktoratene oppdaterer sin
deltakelse i både eksisterende og nye prosjekter. Prosjekter med forventede leveranser i
2015/2016 må starte arbeidet umiddelbart dersom det ikke allerede er i gang.
Prosjektledere innkaller til møter, der prosjektene gjennomgår sine oppdrag og foreslår
eventuelle justeringer og framdriftsplan som sendes leder av Direktoratsgruppen.
Presentasjon av status for arbeidet i prosjektene blir tema på møtet høsten 2015.
8.
INFORMASJONSPUNKTER
 Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen) informerte om at det 29.april skal
avholdes et møte mellom Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet angående løftede
uenigheter mellom FMs miljøvernavdelinger og Fiskeridirektoratets regionkontorer i tre
vannregioner (se dokument).
 Dag Rosland (Miljødirektoratet) presenterte den kommende rapporteringen om
pågående overvåkning til ESA (se presentasjon). Det er et lite antall vannforekomster
som blir overvåket. Overvåkningen er delt i basisovervåkning, tiltaksorientert
overvåkning, problemkartlegging og overvåkning i beskyttede områder.
 Det ble ikke tid til å presentere status for omlegging av vannportalen. Informasjon om
dette vil derfor bli sendt ut skriftlig på e-post i etterkant av møtet.
9.
OPPSUMMERING OG AVSLUTNING
Miljødirektoratet sender ut forslag til møtedatoer for høsten sammen med referatet:
27. og 28. oktober i Trondheim, første dag sammen med Nasjonal referansegruppe.
6
Vedlegg 1.
Deltakere i møte i Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 22.april 2015:
Direktoratsgruppen
Henrik
Sonja
Nina Rønning
Berit
Elisabeth Voldsund
Bjørn
Johan
Lene Røkke
Morten
Trude Jansen
Helga
Anders
Anne
Anne Christine
Kjersti
Line
Marit
Hege
Rune
Steinar
Dag
Atle
Jan
Inger
Kjersti Wike
Katrine
Hilde
Hareide
Jakobsen
Raabel
Aarsnes
Andreassen
Huso
Kollerud
Mathisen
Nicholls
Hagland
Gunnarsdottir
Iversen
Stoltenberg
Meaas
Solvoll
Fjellvær
Jerpseth
Sangolt
Pettersen
Sandøy
Rosland
Dagestad
Sørensen
Staubo
Kronvall
Erikstad
Reine
Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet
Jernbaneverket
KS - kommunesektorens organisasjon
Kystverket
Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet
Mattilsynet
Mattilsynet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
NGU
NVE
NVE
Vegdirektoratet
VRM Nordland
VRM Vest-Viken
Inviterte foredragsholdere og observatører:
Astri Margrete
Hanne Amalie
Monika
Hildrum
Sklett Larsen
Rosten
DIFI
Riksrevisjonen
Riksrevisjonen
7