Møre og Romsdal fylkeskommune 6404 Molde Deres ref.: [Deres ref.] Trondheim, 15.09.2015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8287 Saksbehandler: Kjersti Solvoll Miljødirektoratets høringsuttalelse til andre gangs høring regional vannforvaltningsplan for Møre og Romsdal Vi viser til høringsbrev fra Møre og Romsdal vannregionmyndighet av 26.juni 2015 om høring av miljømål i regional vannforvaltningsplan. Miljødirektoratet ser positivt på at det gjennomføres en ny høring for å ivareta mangler som er identifisert i første høring. Miljødirektoratet vil berømme vannregionmyndigheten for innsatsen. De reviderte delene som er på høring er tydelig forbedret og er mer oversiktlig. Vi registrerer at kapittel om kostnader (kap.7 i tiltaksprogrammet) ikke er lagt ut på ny høring. Vi håper våre tidligere innspill på dette kapittelet likevel blir tatt til følge. Vi ser utfordringene med å beskrive kostnader, men ønsker å presisere at det likevel bør presenteres hvilke og hvor mange tiltak som er kostnadsbeskrevet. Nytte skal også omtales i tiltaksprogrammet. Selv om det er vanskelig å kvantifisere omfanget av nytten som følger av endret miljøtilstand, bør fordelene av en bedring beskrives i tekst. Kostnader og nytte kan omtales både i kvantifiserbare verdier eller beskrives kvalitativt (lave kostnader/liten nytte – middels – stor nytte/høye kostnader). Videre bør vannregionmyndigheten si noe om fordelingsvirkninger mellom sektorer- gjerne gjengitt i tabell som viser antall tiltak fordelt på sektor (f.eks. energi, landbruk, havbruk, forurensning, osv.). Kommentarer til delkapittel 5.3 og vedlegg 1 Miljødirektoratet er bedt om å kommentere spesielt på miljømål for de 3 prioriterte vassdragene Surna, Eira og Bævra, da Miljødirektoratet og NVE har vurdert dette noe ulikt i forrige høringsrunde. Vi tar gjerne et eget møte med vannregionmyndigheten, NVE og fylkesmannen for å finne en omforent omtale av dette i den endelig vannforvaltningsplanen. De 3 nevnte vassdragene er meget godt undersøkt og i tillegg er de kommet langt i revisjonsprosessene. Nasjonale føringer så vel som kunnskapsgrunnlaget og status for revisjonsprosessen tilsier at det bør kunne fattes vedtak snart, slik at justert miljøtilpasset vannføring som tilgodeser viktige lakse- og sjørretbestander sammen med andre tiltak bør effektueres tidlig i planperioden. Et vedtak om nødvendige og prioriterte endringer i manøvreringsreglement gjør det realistisk å kunne nå GØT på enkelte elvestrekninger med Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| 1 endret variabelt vannføringsregime. Dette gjelder selvsagt ikke alle vannforekomster i vassdraget, men eksempelvis Aura fra slipp-punktet, Eira nedenfor Eikesdalsvatn. Lille Bævra i Bævravassdraget og hovedstrengen av lakseførende strekninger i Surnavassdraget. Dersom en oppnår tilstrekkelige minstevannføringer er det sannsynlig at de nevnte strekningene får en betydelig produksjonsøkning av anadrom ungfisk. I et slikt tilfelle er GØT sannsynlig miljømål, og SMVF kan da frafalles. Det samme kan sies om de deler av Rinna i Surnavassdraget og Lille Bævra i Bævravassdraget som drar nytte av disse minstevannføringene da minstevannføring må slippes fra et sted oppe i disse sideelvene. Det er også fremmet minstevannføringskrav i sidevassdragene Folla, Vindøla og Bulu i Surnavassdraget. Slik er det heller ikke gitt at framtidens miljømål vil være GØP i disse vannforekomstene, men heller GØT avhengig av hva som oppnås ved størrelsen på eventuelle minstevannføringer. Vi henviser ellers til Miljødirektoratet sine tidligere høringsuttalelser i de aktuelle revisjonssakene. I Vedlegg 1 mangler en oversikt over hvilke tiltak som inngår i miljømålet for sterkt modifiserte vannforekomster. Dette burde være med og gjør det vanskelig å gi mer konkrete kommentarer og innspill. Vi forventer at dette kommer med i endelig versjon av planen. Vi registrerer at det er ikke fremmet forslag om bruk av vannressurslovens §§28 eller 66. Vi er usikre på om dette betyr at man ikke har vurdert bruken av disse paragrafene eller om det betyr at de ikke er aktuelt for denne vannregionen. Kommentarer til delkapitlene 5.4.1 og 5.4.2 om unntak: Aspevågen Aspevågen, som er en del av Borgundfjorden, er et prioritert område i den nasjonale «Handlings-planen for opprydding i forurenset sjøbunn». Det pågår for tiden en rekke undersøkelser og tiltaksvurderinger for å rydde opp i de mest forurensede områdene på land og i sjø. Kystverket har planer om farledsfordypning i området innen 2017. I den forbindelse er det igangsatt samarbeid mellom Kystverket og Miljødirektoratet for å få til felles prosjekt i havneområdet nærmest Ålesund by. Selv om oppryddingstiltak blir gjennomført inne 2021, er det lite trolig at miljømålet i berørte vannforekomster om god økologisk og kjemisk tilstand vil oppnås innen denne fristen. Det tar tid før effekter av oppryddingstiltak i sjøbunnen kan måles i fisk og skalldyr. Derfor er det riktig å sette utsatt miljømål til 2027. Fosnavåg Vi er positive til at vannregionmyndigheten ønsker gjennomføring av oppryddingstiltak i Fosnavåg, selv om Fosnavåg ikke inngår i den nasjonale handlingsplanen «Saman for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid» jf. St.meld.nr.14 (2006-2007). Handlingsplanen er imidlertid fastsatt og det er ingen planer om å revidere denne. Kystverket planlegger farledsmudring og kommunen har jobbet med å få på plass planer for å rydde opp i forurenset sjøbunn lokalt i Fosnavåg. Det er dette arbeidet som danner grunnlag for forventning om at tiltak skal være ferdig innen 2021. Miljødirektoratet vil likevel anbefale utsatt frist for måloppnåelse til 2027. Det tar tid før effekter av oppryddingstiltak i sjøbunnen kan måles i fisk og skalldyr. Derfor er det riktig å sette utsatt miljømål til 2027. 2 Sunndalsfjorden Sunndalsfjorden er et prioritert område i den nasjonale «Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn». Det pågår for tiden en rekke undersøkelser og tiltaksvurderinger for å rydde opp i de mest forurensede områdene på land og i sjø. Undersøkelsene viser at det er en nedgang i forurensningen i området etter omlegging ved bedriften som har forårsaket sjøbunnsforurensningen. Det er i dag en rik bunnfauna der, selv om forurensningsnivåene i sjøbunnen er høye. Derfor er pågående tiltak å overvåke den naturlige tildekkingen som skjer i området. Andre tiltak vurderes etter hvert som overvåkingsresultater foreligger. Under miljøgifter kan det føyes til at tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn også bidrar vesentlig til å redusere miljøgiftnivåene i hele den marine næringskjeden. Kommentar til tabellen vf. med utsatt frist: Vassområde Navn Nordre Sunnmøre Vannforekomst-ID 0301021900-C Aspevågen Miljømål GØT 2027 Nordre Sunnmøre 0301022300-2-C Roald hamn GØT 2027 Søre Nordmøre 0303010901-C Sunndalsfjorden GØT 2027 Grunnlag for unntak Undersøkelser viser at det er behov for tiltak. Tiltaksvurderinger pågår i samarbeid med Kystverket. Overvåking av naturlig tildekking. Vurderer i tillegg tiltak på små områder (Hotspots) Fosnavåg bør settes inn i listen over vannforekomster med utsatt frist. Miljødirektoratet avga høringsuttalelse 16.12.2014 til Møre og Romsdal vannregion i første høringsrunde og henviser til denne for våre innspill til de øvrige deler av forvaltningsplan og tiltaksprogram. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Line Fjellvær seksjonsleder Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kjersti Solvoll Fylkeshuset 6404 Molde 3