Støtteplan for lese- og skriveopplæring Innhold: Hvert kapittel for klassetrinn er delt inn i muntlig språk, lesing og skriftspråk. 1. trinn ........................................................................................................................................ 2 2. trinn ........................................................................................................................................ 7 3. trinn ...................................................................................................................................... 10 4. trinn ...................................................................................................................................... 14 5. trinn ...................................................................................................................................... 18 6.trinn…………………………………………………………………………………………20 7. trinn ...................................................................................................................................... 24 IKT - for elever i Stavanger kommune…………………………………………………….24 Læringsstrategier .................................................................................................................. 26 LUS- trappen: ....................................................................................................................... 26 SOL- pyramiden: .................................................................................................................. 27 Aktuell faglitteratur: ............................................................................................................. 27 1 1. trinn muntlig språk lesing Språkbruk Hva Utvikle ordforrådet Metaspråk Snakke om språket Lyttetrening Lyder: språklyder, antall lyder i et ord Stavelser Artikulasjonstrening Bevisstgjøring av plassering av tunge og lepper ved ulike lyder Leseglede Delta i leseprosjekt Gode leseopplevelser i klassen Dele leseopplevelser Hvordan - høytlesing. Fortellerstol. - samtale - fortelle selvopplevde hendelser - nøkkelord – Uka’s ord Snakke om: -synonymer -antonymer (som betyr det motsatte) -ord som betyr flere ting Lytte ut lyder i ord. Rim og regler, la barna rime selv - klappe - legge ned en brikke for hver stavelse - bruke lydkortene til Kari Hole - sugerør – blåse papirkuler Tips til foresatte Snakke med barnet/a, stille spørsmål, ”tvinge” barnet til å bruke språket aktivt. Gjerne snakke med barnet/a om nye ord som dukker opp i ulike tekster dere leser hjemme. Årets bok Litteraturuke på småskoletrinnet (høsten) Lese høyt i klassen Gjøre høytlesingsstunden til en kosestund. Den voksne leser høyt for barnet/a, barnet/a kan også lese for voksne i tillegg til leseleksen. En kan også høre på lydbok sammen. La elevene fortelle om en bok de 2 Få barnet/a til å klappe stavelser. Lese rim og regler med barnet/a. Korrigere barnet/a om det uttaler noe feil. NB! korrigere ved å gjenta ordet riktig, ikke ved å påpeke at barnet uttaler det feil Bruke biblioteket Modellesing Avkoding, den tekniske siden ved lesing har likt ekstra godt Fast bibliotektid, hjelpe elevene til å finne bøker på deres nivå Vise at vi har nytte av å kunne lese La elevene høre hvordan ulike tekster skal leses Betydningen av tonefall Leseretning Høytlesing hjemme og på skolen Lydbøker Analyse Starte med å se på hele ord(bild)et, deretter dele det opp i mindre elementer Starte med å se på hver enkelt lyd ordet er satt sammen av, og sette disse sammen til et ord. Syntese ”Lese med finger” i bøkene og på tavla/ plansjer. Snakke om lese-/skriveretning når vi skriver på tavla Grafem – fonemforbindelse: Hvert (bokstav)tegn har sin lyd, ikke hver lyd har sin bokstav Leseforståelse Trene på å forstå det en leser Lese instrukser til oppgaver, også i andre fag 3 I tillegg til å være gode modeller for barnet/a ved å lese for dem, er også kontakten mellom foresatte og barn et viktig aspekt. Det anbefales derfor at en fortsetter å lese høyt for barnet/ a også etter at de har lært å lese selv. Lese høyt for barnet/a Vise barnet/a at en leser, både for hygge og nytte (en god bok, aviser) Følge teksten med fingeren når en leser høyt for barnet/a slik at en tydeliggjør leseretningen, og samtidig viser barnet/a hvor en er i teksten. Under bokstavinnlæring og når barnet/a begynner å lydere seg gjennom ord, være bevisst på forskjellen på den enkelte bokstav sitt navn og tilhørende lyd. Stille spørsmål til tekst. Snakke om ord. Leselekse Repetert lesing Lese samme tekst flere ganger Øve faste endelser (endemorfemer) slik at de avkodes raskere (-er, -en, -ing) Diktatord Mengdelesing Lesing til nytte Lese for å lære Lese sammenhengende over tid Lesesiesta Hjemmearbeid Se nytten av å kunne lese Gradvis øve på å (forstå Lære strategier for å lese arbeidsinstrukser (for eksempel i matematikk) Tilpasset leselekse, hver dag. Enten et gitt antall minutter (mengdelesing) eller en tekst som skal leses et gitt antall ganger (repetert lesing) Tilpasset leselekse, hver dag. Enten et gitt antall minutter (mengdelesing) eller en tekst som skal leses et gitt antall ganger (repetert lesing) Relemo Aski Raski Snakke med elevene om ord som ender likt Øveord (diktatord) med fokus på endelser Nye ord hver uke Legge vekt på høyfrekvente ord Lese et gitt antall minutter uten avbrytelser. Sette av fast tid hver uke Sjekke at barnet/a har skjønt det han/hun har lest. Høre leselekse hver dag Lese leksen så mange ganger det står på planen Lese så langt/ så lenge det står på planen Oppgaver hvor elevene aktivt må Vise barnet/a at det er nyttig å bruke oppslagsverk kunne lese gjennom handling: lese på varene i butikken, lese oppskrifter, lese trafikkskilt, lese aviser, teksten på TV, hente informasjon osv Notere før en leser 4 Kartlegging av leseferdighet/begrep og) huske det en leser, ulike strategier Aski Raski KTI Notere mens en leser Notere i etterkant Observasjon og notater, jevnlig høre alle elevene i lesing. Kjent tekst (leseleksen) Ukjent tekst Sammenligne måten elevene leser kjent og ukjent tekst på. Notere hver gang en hører elevene i lesing. Hvordan leser eleven: -dobbel konsonant -stumme bokstaver -vokalene. Ha fokus på kort og lang vokallyd. -lyderer eleven inni seg eller halvhøyt før han/hun sier ordet høyt Ta kontakt med skolen (kontaktlærer) om en er bekymret for barnet/a sin leseutvikling Komme med tilbakemelding på resultater av kartlegging om en ikke er enig i denne. Obligatorisk kartleggingsprøve av leseferdighet om våren. skriftspråk Syntese Sette sammen enkeltgrafemer til ord. Analyse (lesing) Dele opp ord i enkeltlyder (-grafemer). Lytte seg frem til å skrive ord selv, lytte ut lydene i ord og skrive dem etter hvert som de hører dem. Lydere seg gjennom ord. 5 La barnet/a stave seg frem til ord selv i skriveleksen. Hjelpe barnet ved å si ord de skal skrive høyt slik at barnet/a kan lytte ut hvilke lyder det er satt sammen av. På den måten kan han/hun finne ut hvilke bokstaver (grafemer) som må benyttes for å skrive ordet. Tekstskaping Møte ulike sjangre, både muntlige og skriftlige Se på setninger, finne ut hva en setning er. Finne antall ord i setning. Se på hva som kjennetegner en setning: begynner med stor bokstav, slutter med punktum. Gå på ordjakt i tekster: -ord med stumme bokstaver -dobbel konsonant. Fokus på lang og kort vokallyd. -lange ord -korte ord -mange/ få stavelser Arbeidsredskap for å kontrollere eget skrivearbeid. Kontrolliste: -stor forbokstav -punktum -komma -mellomrom -høyfrekvente ord -sjekket ord en er usikker på Eventyr Dikt Øve faste endelser (endemorfemer) slik at de avkodes raskere (-er, -en, -ing) Friskriving På skolen og i lekse. Data 6 La barnet/a selv forme setningene. Erfaring tilsier at hoveddelen av familiene i dag har datamaskin hjemme. På samme måte som med lesing ønsker vi at foreldre lar barnet/a se mulighetene til både hygge og nytte ved bruk av data. Skrifttype Trykkskrift Alfabetet Lære alle grafemer (bokstaver) i løpet av 1. året Arbeidsbok på skolen, skrivelekse hjemme (finskrift). Hovedvekt på ”små” bokstavene en ny bokstav i uken, repetisjon ca hver 5. uke. Starter med bokstavene s-i-l-o-re-m-a slik at en raskt kan sette bokstavene sammen til ord/ kan lage ord. Følge opp skriveleksen, se at barnet/a plasserer den enkelte bokstav på rett plass i bokstavhuset. 2. trinn muntlig språk Språkbruk Hva Hvordan Tips til foresatte Fortellerstol Fremføringer Fortelle om hobby/interesse Fortelle om egne opplevelser Diskusjon, fortelle egne meninger Delta i leseprosjekt. Årets bok – biblioteket Felles litteraturuke for småtrinnet. Høytlesing for eksempel under spising. Fortelle om bibliotekbøkene som elevene leser. Høytlesing: kunne uttrykke opplevelser etter høytlesing. Metaspråk/ordkunnskap lesing Leseglede Gode leseopplevelser i klassen. Dele leseopplevelser 7 Lese for og med barna. Bruke biblioteket. Modellesing Leseforståelse Mer fokus på hvordan vi leser ulike typer setninger: fortellende setning, spørresetning. Trene på å forstå det en leser. Bli bevisst på å høre etter det en leser Leselekse Tilpasset leselekse, hver dag. Repetert lesing Diktatord Mengdelesing. Lese samme tekst flere ganger. Lesesiesta. Hjemmearbeid. Leseflyt. Øke tempo på avkoding. Parate ordbilder. Tegnsetting. Lesing til nytte. Se nytten av å kunne lese. Gradvis øve på å (forstå Lese for å lære. Fast bibliotektid, hjelpe elevene til å finne bøker på deres nivå. Lese for barna. Lydbøker. Lese instrukser til oppgaver, også i andre fag. Lære strategier for å lese arbeidsinstrukser (for eksempel i matematikk) Et gitt antall minutter (mengdelesing). En tekst som skal leses et gitt antall ganger (repetert lesing). Høyfrekvente ord. Ord fra leseleksen slik at elevene både ser/leser ordene i en sammenheng og må skrive dem. Hjemmelekser. Dybdelesing fagtekst. Lese et gitt antall minutter uten avbrytelser. Sette av fast tid hver uke. Aski Raski Gjøre oppmerksom på punktum, komma, spørsmålstegn – hva betyr disse tegnene. Høyfrekvente ord. Oppgaver hvor elevene aktivt må bruke oppslagsverk. Notere før en leser. 8 stille spørsmål til teksten når en lese for og med barna Høre leselekse. Se vedlegget om repetert lesing Høre og veilede leselekse. Kartlegging av leseferdighet. og) huske det en leser, ulike strategier. Observasjon og notater, jevnlig høre alle elevene i lesing. Obligatorisk kartlegging av leseferdighet april/ mai. Analyse skriftspråk Syntese Tekstskaping Notere mens en leser. Notere i etterkant. Kjent tekst (leseleksen). Ukjent tekst. Sammenligne måten elevene leser kjent og ukjent tekst på. Notere hver gang en hører elevene i lesing, hvordan leser eleven: -dobbel konsonant. Fokus på korte/lange vokaler. -stumme bokstaver -vokalene -lyderer eleven inni seg eller halvhøyt før han/hun sier ordet høyt -Tempolesing Gå på ordjakt i tekster: -ord med stumme bokstaver -dobbel konsonant -lange ord -korte ord -mange/ få stavelser -diftonger -ng-lyd Stave seg frem til å skrive ord. Alene Skrive fakta om et tema. 9 Oppmuntre til å lese med flyt (god avkoding, tempo, tonefall). Korrigerer elevene seg selv? Følge opp resultatene av kartleggingen i samarbeid med lærer Barnet/a kan være med å skrive handleliste. Ha skrivesaker tilgjengelig. Sjekke at barnet/barna har gjort skrivelekse hjemme. Hjemmearbeid. Sammen Arbeidsredskap for å kontrollere eget skrivearbeid. Skrifttype Møte ulike sjangere, skriftlige og muntlige. Øve faste endelser (endemorfemer) slik at de avkodes raskere (-er, -en, -ing). Friskriving På skolen og i lekse. Data Føre inn egne tekster på data. Trykkskrift Arbeidsbok på skolen, skrivelekse hjemme (finskrift). Sang Alfabetet Begrepslæring lærings-strategier Hvordan lærer jeg best? *hele klassen, på tavla/ overhead *grupper Kontrolliste: -stor forbokstav -punktum -komma -mellomrom -høyfrekvente ord -sjekke ord en er usikker på Hjelpe barnet å kontrollere/ gå gjennom kontrollisten (tilpasset den enkelte eleven). Nøkkelord Tankekart Overbegrep/underbegrep Samtale om forklaringer Synonymer/antonymer til ordene. Bruken av ordet. Tankekart VØL- skjema 3. trinn Hva Hvordan Tips til foresatte 10 muntlig språk lesing Språkbruk Utvide ordforrådet. Metaspråk Kunne snakke om språket. Å kunne fortelle. Muntlige sjangere. Leseglede Delta i leseprosjekt. Gode leseopplevelser i klassen. Dele leseopplevelser. Bruke biblioteket. Modellesing Leseforståelse Økt fokus på hvordan vi leser ulike typer tekster/ ulike sjangere. Trene på å forstå det en leser. I alle fag. Diktatord Lese varierte tekster. Snakke om: -betydningen av ord -synonymer -antonymer -grammatiske begreper: fortid, nåtid, fremtid Fortelle vitse, gåter, eventyr, historier. Stemmebruk Snakke med barna. Oppmuntre barnet/a til å fortelle om hendelser og historier. Årets bok – biblioteket Leselyst-prosjekt Felles litteraturuke for småtrinnet. Lese tekster sammen. Ta med en bok en har likt godt, og fortelle om. Skrive bokrapport/ referat. Fast bibliotektid, hjelpe elevene til å finne bøker på deres nivå. Høytlesing: noveller, dikt, fakta, eventyr, avisartikler Lydbøker Lese instrukser til oppgaver, også i andre fag som samfunn, KRLE, naturfag, matematikk. 11 Hjelpe barnet til gode leseopplevelser hjemme, for eksempel gjennom høytlesing eller høre lydbok sammen. La barnet/a se at en leser. Lese høyt for barnet/a. La barnet/a høre lydbøker. Leselekse Tilpasset leselekse, hver dag. Repetert lesing. Lese samme tekst flere ganger for å lagre ordbilder og få økt leseflyt. Mengdelesing Lesesiesta Hjemmearbeid Lesing til nytte. Se nytten av å kunne lese. Lære strategier for å lese arbeidsinstrukser (for eksempel i matematikk). Et gitt antall minutter (mengdelesing). En tekst som skal leses et gitt antall ganger (repetert lesing). Leseløver og andre lettlesbøker. Lesehefter, f.eks Damms leseunivers. Lese samme tekst flere ganger. Lese ulike tekster om samme tema slik at samme ordene blir presentert i ulike tekster. Relemo Lese et gitt antall minutter uten avbrytelser. Sette av fast tid hver uke. Oppgaver hvor elevene aktivt må bruke oppslagsverk. Lese for å lære. Gradvis øve på å (forstå og) huske det en leser, ulike strategier. Jevnlig høre alle elevene i lesing. Notere før en leser. Notere mens en leser. Notere i etterkant. Kjent tekst (leseleksen). Ukjent tekst. Kartlegging av leseferdighet. 12 Høre barnet/a i lesing hver dag. Hjelpe barnet/ barna med å ta tiden når de skal lese leksen hjemme. Tydeliggjør nytten av å kunne lese: -kunne finne frem i oppslagsverk -kunne lese oppskrifter -kunne lese aviser -kunne lese teksten på TV -kunne lese innholdslisten på matvarer. Sammenligne måten elevene leser kjent og ukjent tekst på. Notere hver gang en hører elevene i lesing, hvordan leser eleven: -dobbel konsonant -stumme bokstaver -vokalene -lyderer eleven inni seg eller halvhøyt før han/hun sier ordet høyt -tempo -korrigerer eleven seg selv? Carlsten, september (ikke lenger obligatorisk) skriftspråk Lære, og kjenne igjen ordbilder. gå på ordjakt i tekster: *ord med stumme bokstaver *dobbel konsonant *lange ord *korte ord *mange/ få stavelser diktatord Arbeidsredskap for å kontrollere eget skrivearbeid. Kontrolliste: -stor forbokstav -punktum -komma -mellomrom -høyfrekvente ord 13 -sjekket ord en er usikker på Møte ulike sjangere, muntlige og skriftlige. Tekstskaping Skrifttype Alfabetet Øve faste endelser (endemorfemer) slik at de avkodes raskere (-er, -en, -ing). Friskriving *snakke om typiske sjangertrekk *skape egne tekster i denne sjangeren Jobbe med ord med like endelser. Ha fokus på dette på diktatord. På skolen og i lekse. Data Skrive egne tekster på data. Stavskrift Innfører formskrift. Følge opp skrivelekser hjemme. Arbeidsbok på skolen, skrivelekse hjemme (finskrift). Øve på å kunne alfabetet Alfabetsanger (i rekkefølge). Elevene alfabetisere seg selv. Alfabetisere bøker/filmer/klesmerker. 4. trinn hva muntlig språk Språkbruk Utvikle ordforråd. Metaspråk/språkkunnskap Bevisstgjøring av to skriftformer i Norge. Grammatikk hvordan Øveord/ diktatord. Fokusere på nye ord som dukker opp i tekster. Faguttrykk i alle fag. Reflektere over egen språkbruk. Hvordan snakker vi med hverandre? Substantiv Verb 14 Foresatte Snakke med barnet/a oppmuntre til at de skal fortelle om skoledagen og andre hverdagslige hendelser. Adjektiv Lesing Lyttetrening Hente informasjon ut i fra det andre forteller. Kunne lytte aktivt og vise interesse ved å stille spørsmål når andre forteller. Kunne komme med respons på andres arbeid. ”Spontane” fortellerstunder, muntlige fremføringer. Å kunne fortelle Fortellerstund. Fortelle fra filmer. Fortelle fra bøker. Fortelle ved hjelp av nøkkelord. Fortelle med kroppen. Leseglede Inspirere til å lese. Fast tid på biblioteket. Modellesing Elevene hører lesing. Avkoding, tekniske siden ved lesing. Leseforståelse Lese høyt. Høytlesing Lydbøker Veiledet lesing. Hente ut informasjon, finne nøkkelord. Hvordan lese en faktatekst? Trekke ved ulike typer tekster – hvordan er ulike typer tekster bygget opp? Lese ulike typer tekster. Lese tekster i flere fag: KRLE Norsk Matematikk. Engelsk Naturfag samfunnsfag Bevisst velge lesestrategi når en møter en tekst. Bli presenterte for ulike typer tekster. 15 Oppmuntre til bruk av biblioteket – både på skolen og folkebibliotekene. Lese for barna, la barna høre lydbøker sammen med voksne eller alene. Bibliotekar Møte ulike sjangere og tekster, både muntlige og skriftlige. Leselekse -eventyr -dikt -tegneserie -drama -intervju -film Alle fag. Repetert lesing. Lese samme tekst flere ganger. Mengdelesing Lesing til nytte. Kunne sitte med en tekst over lengre tid. Fagtekster Lese for å lære. Fagtekster Kartlegging av leseferdighet. Høytlesing ”Koselesing” Leselekse KRLE Norsk Samfunnsfag Naturfag På skolen Leselekse Lese til prøver Lesesiesta Lesekonkurranser Alle fag: finne informasjon. følge instruksjoner Alle fag: ulike lesestrategier og ulike typer tekster. Observasjon av hvordan eleven leser, bruk av strategier. Kartleggingsoppgaver. Høre elevene i både kjent og ukjent tekst. 16 Høre barna i leselekse. Være en modell for barnet/a ved å vise nytten av å kunne lese ulike typer tekster i hverdagen (handlelister, bussruter, aviser, teksten på tv-skjermen, matoppskrifter, bruksanvisninger osv). Kontakte skolen om en er bekymret for eget barns leseutvikling. skriftspråk Syntese Analyse Tekstskaping Hva Hvordan Bruke kunnskap om fonem/ grafem og morfemer. Kunne dele ord opp i mindre enheter, morfemer. Skrive ulike typer tekster, ulike sjangere. Bruke bokstavkunnskap til å kunne stave seg frem til hvordan nye ord skrives. Vite hva stammen i et ord er, og vite hvordan endelser endrer ord. Begynne og avslutte fortelling. Språklig variasjon POS Tips til foresatte Kjenne til sjangertrekk i enkelte sjangre. Kjenne til kriterier for ulike sjangre. Kunne starte og avslutte en tekst på en god måte og i tråd med sjanger. Variasjon i forfelt, aktiv bruk av synonymer. Jobbe med samme tekst i flere omganger, og gi og få tilbakemelding på tekst. Skrive replikker. Skrive for å lære. Ta notater. Skrifttype Data Stavskrift for å lage en funksjonell , sammenhengende håndskrift. Videreutvikle bokstavkunnskap, kunnskap om grafem og Alfabetet Tankekart VØL- skjema Nøkkelord -diftonger -ord med kj-lyd -enkel/dobbel konsonant 17 fonem. -ord med sj-lyd -ord med j-lyd -ord med ng-lyd -lang/kort vokal -sammensatte ord 5. trinn Hva muntlig språk Språkbruk Utvikle ordforråd. Kunne bruke faguttrykk. Hvordan Tips til foresatte Legge vekt på, snakke om, nye ord som dukker opp i ulike fag Drama Ulike språkroller. Metaspråk/språkkunnskap Grammatikk. Kunne sette ord på språket og regler. Likheter og ulikheter mellom muntlig og skriftlig språk. Ulike språkroller til ulike typer tekster/ i ulike situasjoner. lyttetrening Kunne trekke ut informasjon når en blir fortalt noe. å kunne fortelle Fremføre,holde foredrag for klassen. Dialekter Oppmuntre barnet/a til å fortelle. Ta i mot muntlige beskjeder. ”Spontane” fortellerstunder muntlige fremføringer i alle fag morgensamling. 18 lesing Leseglede Modellesing Avkoding, tekniske siden ved lesing. Leseforståelse. Lesestrategier Videreføre ortografisk kunnskap. Presentere egne tolkninger av personer, handling, og tema i et variert utvalg av barnelitteratur på nynorsk og bokmål. Læresamtale Ulike strategier til ulike typer tekster. Både når en skal lese høyt og når en skal lese for å lære. BISON- overblikk. Fast bibliotektid. Forfatterbesøk gjennom DKS hvis mulig. Delta i ”årets bok”. Litteraturuke på skolen (uke med fokus på ulik litteratur). Høytlesing Lydbøker Lese for hverandre Snakke om hvordan ord skrives Konsonantkunnskap. Oppmuntre til å låne bøker på biblioteket, både på skolen og folkebiblioteket Lese for barnet/ a, ev høre lydbok sammen med barnet. To og to elever leser tekst sammen, og jobber seg gjennom faste punkter. Lesing av sammensatte tekster: -legge vekt på ingresser -se på bilder -reflektere før jeg begynner å lese. Se på kontekst. 19 Bilde Ingress Slutt Overskrift Læresamtale Møte ulike sjangere, både muntlige og skriftlige. -eventyr -dikt -intervju -referat -resymé Lesing i alle fag Alle fag. Repetert lesing Lese samme tekst flere ganger. Mengdelesing Lese konsentrert over lengre tid. Fagtekster Lese for å lære. Kartlegging av leseferdighet To og to elever leser tekst sammen. Fagtekster Nasjonale prøver september/oktober Observere og notere når elevene leser høyt, særlig være obs på elever som gjennom tidligere kartlegging og observasjon har vist at de ikke leser aldersadekvat. Analysere tekster. Lese til prøver. Lære utenat tekster til eks morgensamling. Lesesiesta på skolen. Leselekse hjemme. Bibliotek. Vite hvor en skal gå for å finne fakta om ulike tema. Alle fag. Oppfølging av de elever som kom på nivå 1. Retesting. 20 Oppmuntre barnet/a til å sitte med samme teksten over lengre tid. skriftspråk Syntese Bygge opp. Analyse Brekke opp. Kunnskap om ord, setninger og tekster til å kunne bygge disse opp (”kle på” setninger). Kunne dele ord, setninger og tekster opp i mindre deler. Skrive referater. Bruke ordliste. Skrivetrening Teknisk skriving Tekstskaping Tekstvurdering Skrifttype Ulike sjangre, både selvvalgt og bestemt. Vurdere egne og andres tekster. Utvikle egen sammenhengende og funksjonell håndskrift. Data Se ”syntese” (”kle på” tekster). POS Høytlesing av tekster i klassen, både utgitte verk og egne tekster, komme med konstruktiv tilbakemelding. Levere enkelte tekster på data. 6. trinn Hva muntlig språk Hvordan Språkbruk Metaspråk/språkkunnskap Kunne reflektere over og snakke om eget språk og egen språkbruk. Lyttetrening Kunne lytte og ta imot beskjeder. Grammatikk Lære om ulike dialekter. 21 Tips til foresatte Kunne lytte til andres meninger og synspunkter. Å kunne fortelle Diskusjoner og refleksjoner i klassen. Lytte til og komme med tilbakemeldinger og refleksjoner. Muntlige presentasjoner. Drama lesing Leseglede Modellesing Lytte til gode lesere. Avkoding, tekniske siden ved lesing. Fortsatt jobbe med å lære ordbilder. Kunne lydere seg gjennom ord om .nødvendig Leseforståelse Læresamtale Møte ulike sjangere, både muntlige og skriftlige. Leselekse Fast bibliotektid og aktiv bruk av skolebibliotek. Høytlesing Lydbøker Årets bok Alle fag Hva gjør en når en ikke forstår det en leser? kunne bruke allerede kjent informasjon To og to elever leser tekst sammen. Alle fag: norsk RLE samfunn naturfag mat & helse 22 engelsk Repetert lesing. Lese samme tekst flere ganger. Mengdelesing Lese sammenhengende over tid. Alle fag. Lese til prøver. Lese for å memorere. Årets bok. Lesing til nytte. Lese for å lære. Kartlegging av leseferdighet. skriftspråk Observasjon og notater, vær særlig oppmerksom på elever som tidligere ikke har lest aldersadekvat. Kartleggingsprøver. Oppfølging av elever som scorer under kritisk grense på kartleggingsprøver. Lesekurs. Stavskrift. Egenvalgt, sammenhengende, funksjonell håndskrift. Data Videreutvikle kunnskap om fonem/grafem og morfemer. Levere skriftlig arbeid, både håndskrevet og skrevet på data. Syntese Analyse Tekstskaping Skrifttype Alfabetet Skrive for å lære. 23 7. trinn Hva muntlig språk Språkbruk Videreutvikle og utvide ordforråd og faguttrykk. Hvordan Tips til foresatte Alle fag: -lese -muntlige fremføringer -fokus på nye ord og uttrykk -kunne forklare ord og uttrykk Metaspråk/språkkunnskap Grammatikk Dialekt og sosiolekt Samisk Språkhistorie De nordiske språkene Lyttetrening Høytlesing Ta imot muntlig beskjed. Lytte til andre Å kunne fortelle. Morgensamling Muntlig fremføring i flere fag (tverrfaglig med norsk)/presentasjoner Drama lesing Leseglede Fast bibliotektid. Modellesing Høytlesing, lydbok. Avkoding, tekniske siden ved lesing. 24 Oppmuntre til lesing. Leseforståelse Læresamtale To og to elever leser tekst sammen. BISON- overblikk Lesefaser -før lesefase -lesefase -etter lesefase Alle fag Lese samme tekst flere ganger. Lese sammenhengende over tid. Grublis/lesetester Relemo Leselekse Repetert lesing. Mengdelesing Sidemål Bli presentert for og lese tekster på nynorsk. Lesing til nytte. Lese for å lære. Kartlegging av leseferdighet. skriftspråk Syntese Evt Carlsten (til en annen og bedre test foreligger). Bygge opp/plassering Analyse Tekstskaping Møte ulike sjangere, både muntlige og skriftlige. Skrifttype Stavskrift. Funksjonell , sammenhengende håndskrift. Alfabetet 25 Skrive for å lære. Skrivedager Kunne finne en læringsstrategier lærestrategi som passer for seg og oppgaven de skal utføre. Ta med tankekart, nøkkelord med mer og bruke dette som utgangspunkt for tekstskaping. Tankekart Nøkkelord Venn- diagram (samskjema). VØL- skjema BISON Læresamtalen IKT for elevene i Stavanger kommune: http://stavanger.iktplan.no/index.php Det er utarbeidet mål for IKT etter 2., 4. og 7. trinn i Kunnskapsløftet. LUS- trappen: 1. Gjenkjenner og skriver navnet sitt 2. Kjenner til leseretningen 3. Viser at de har oppdaget at det skrevne betyr noe 4. Leser kjente ord i tekster ved hjelp av ordbilder 5. Plukker ut nye ord ved hjelp av de ord barnet har møtt tidligere 6. Bruker enkelte bokstaver (for eksempel første bokstav)til å lese ord i teksten 7. Tar effektivt bokstavene i bruk. selvkorrigering vanlig 8. Kan bytte ut tale- lyttesituasjoner med skrive- lesesituasjoner 9. Tar effektivt hjelp av bokstavlydene for å lese lengre ukjente ord 10. Bruker og veksler mellom formålstjenlige strategier for gradvis mer funksjonell lesing av enkle tekster 11. Sliter seg frem til innholdet ettersom barnet vil forståtekster av større omfang 26 12. Leser minst 3-4 ord sammenhengende i aldersadekvate bøker før det stopper opp 13. Mer flyt i lesingen. Står fast av og til 14. Søkeleser, det vil si finner raskt enkeltopplysninger i en løpende tekst 15. Leser med flyt og god forståelse. Foretrekker stillelesing 16. Leser og forstår en instruksjon eller bruksanvisning i flere ledd (f.eks oppskrift) og viser gjennom handling at denne er forstått 17. Forstår innholdet i utenlandske filmer og programmer ved hjelp av tekst- stripen på tv 18. Leser mye – lystleser a. leser med utbytte bokserier uten bærende bilder b. leser med mer ettertanke, og har fokus også på personer, relasjoner, situasjoner og miljø c. leser med ettertanker, går dypere ned i teksten og finner flere nivåer under overflaten 19. Leser med fordypning og oversikt. Etter å ha fordypet seg i en omfangsrik tekst, kan leseren senere raskt gjenkalle tekstens innhold og struktur ved hjelp av enkelte stikkord. SOL- pyramiden: 1. Før- alfabetisk lesing 2. Begynnende alfabetisk lesing 3. Tidlig fonologisk lesing 4. Automatisert fonologisk lesing 5. Tidlig ortografisk lesing 6. Automatisert ordgjenkjenning 7. Økt automatisering og leseflyt 8. Strategisk lesing 9. Bevisst strategisk lesing 10. Voksen/ litterær lesing Aktuell faglitteratur: Aspen, Nina (red.) (2008) Leselykke – inspirasjonsbok om barn og lesing Bjorvand, Agnes-Margrethe og Elise Seip Tønnesen (2008) Den andre leseopplæringa 27 Engen, Liv (2002) Lærerens ABC – håndbok i lese- og skriveopplæring Frost, Jørgen (2004) Lesepraksis – på teoretisk grunnlag Frost, Jørgen (2008) Prinsipper for god leseopplæring – innføring i den første lese- og skriveopplæringen Hagtvet, Bente Eriksen (2001)Skriftspråkutvikling gjennom lek Heen Wold, Astri (2003) Skriftspråkutvikling – om hvordan barn lærer å lese og skrive Høigård, Anne Barns språkutvikling muntlig og skriftlig Kulbrandstad, Lise Iversen (2003) Lesing i utvikling – teoretiske og didaktiske perspektiver Liberg, Caroline (2003) Sådan lærer børn at læse og skrive Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnesen (2006) Å lese i alle fag Roe, Astrid (2008) Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen Traavik, Hilde (2003) Skrive- og lesestart Mars 2015. 28
© Copyright 2024