1. No category

Støtteplan for lese- og skriveopplæring
Innhold:
Hvert kapittel for klassetrinn er delt inn i muntlig språk, lesing og skriftspråk.
1. trinn ........................................................................................................................................ 2
2. trinn ........................................................................................................................................ 7
3. trinn ...................................................................................................................................... 10
4. trinn ...................................................................................................................................... 14
5. trinn ...................................................................................................................................... 18
6.trinn…………………………………………………………………………………………20
7. trinn ...................................................................................................................................... 24
IKT - for elever i Stavanger kommune…………………………………………………….24
Læringsstrategier .................................................................................................................. 26
LUS- trappen: ....................................................................................................................... 26
SOL- pyramiden: .................................................................................................................. 27
Aktuell faglitteratur: ............................................................................................................. 27
1
1. trinn
muntlig språk
lesing
Språkbruk
Hva
Utvikle ordforrådet
Metaspråk
Snakke om språket
Lyttetrening
Lyder: språklyder, antall
lyder i et ord
Stavelser
Artikulasjonstrening
Bevisstgjøring av
plassering av tunge og
lepper ved ulike lyder
Leseglede
Delta i leseprosjekt
Gode leseopplevelser i
klassen
Dele leseopplevelser
Hvordan
- høytlesing. Fortellerstol.
- samtale
- fortelle selvopplevde hendelser
- nøkkelord – Uka’s ord
Snakke om:
-synonymer
-antonymer (som betyr det
motsatte) -ord som betyr flere
ting
Lytte ut lyder i ord.
Rim og regler, la barna rime selv
- klappe
- legge ned en brikke for hver
stavelse
- bruke lydkortene til Kari Hole
- sugerør – blåse papirkuler
Tips til foresatte
Snakke med barnet/a, stille
spørsmål, ”tvinge” barnet til å
bruke språket aktivt. Gjerne
snakke med barnet/a om nye ord
som dukker opp i ulike tekster
dere leser hjemme.
Årets bok
Litteraturuke på småskoletrinnet
(høsten)
Lese høyt i klassen
Gjøre høytlesingsstunden til en
kosestund. Den voksne leser
høyt for barnet/a, barnet/a kan
også lese for voksne i tillegg til
leseleksen. En kan også høre på
lydbok sammen.
La elevene fortelle om en bok de
2
Få barnet/a til å klappe stavelser.
Lese rim og regler med barnet/a.
Korrigere barnet/a om det uttaler
noe feil. NB! korrigere ved å
gjenta ordet riktig, ikke ved å
påpeke at barnet uttaler det feil
Bruke biblioteket
Modellesing
Avkoding, den tekniske
siden ved lesing
har likt ekstra godt
Fast bibliotektid, hjelpe elevene
til å finne bøker på deres nivå
Vise at vi har nytte av å
kunne lese
La elevene høre hvordan
ulike tekster skal leses
Betydningen av tonefall
Leseretning
Høytlesing hjemme og på skolen
Lydbøker
Analyse
Starte med å se på hele
ord(bild)et, deretter dele det opp
i mindre elementer
Starte med å se på hver enkelt
lyd ordet er satt sammen av, og
sette disse sammen til et ord.
Syntese
”Lese med finger” i bøkene og
på tavla/ plansjer.
Snakke om lese-/skriveretning
når vi skriver på tavla
Grafem – fonemforbindelse:
Hvert (bokstav)tegn har
sin lyd, ikke hver lyd
har sin bokstav
Leseforståelse
Trene på å forstå det en
leser
Lese instrukser til oppgaver,
også i andre fag
3
I tillegg til å være gode modeller
for barnet/a ved å lese for dem,
er også kontakten mellom
foresatte og barn et viktig
aspekt. Det anbefales derfor at
en fortsetter å lese høyt for
barnet/ a også etter at de har lært
å lese selv.
Lese høyt for barnet/a
Vise barnet/a at en leser, både
for hygge og nytte (en god bok,
aviser)
Følge teksten med fingeren når
en leser høyt for barnet/a slik at
en tydeliggjør leseretningen, og
samtidig viser barnet/a hvor en
er i teksten.
Under bokstavinnlæring og når
barnet/a begynner å lydere seg
gjennom ord, være bevisst på
forskjellen på den enkelte
bokstav sitt navn og tilhørende
lyd.
Stille spørsmål til tekst.
Snakke om ord.
Leselekse
Repetert lesing
Lese samme tekst flere
ganger
Øve faste endelser
(endemorfemer) slik at
de avkodes raskere (-er,
-en, -ing)
Diktatord
Mengdelesing
Lesing til nytte
Lese for å lære
Lese sammenhengende
over tid
Lesesiesta
Hjemmearbeid
Se nytten av å kunne
lese
Gradvis øve på å (forstå
Lære strategier for å lese
arbeidsinstrukser (for eksempel i
matematikk)
Tilpasset leselekse, hver dag.
Enten et gitt antall minutter
(mengdelesing) eller en tekst
som skal leses et gitt antall
ganger (repetert lesing)
Tilpasset leselekse, hver dag.
Enten et gitt antall minutter
(mengdelesing) eller en tekst
som skal leses et gitt antall
ganger (repetert lesing)
Relemo
Aski Raski
Snakke med elevene om ord som
ender likt
Øveord (diktatord) med fokus på
endelser
Nye ord hver uke
Legge vekt på høyfrekvente ord
Lese et gitt antall minutter uten
avbrytelser. Sette av fast tid hver
uke
Sjekke at barnet/a har skjønt det
han/hun har lest.
Høre leselekse hver dag
Lese leksen så mange ganger det
står på planen
Lese så langt/ så lenge det står
på planen
Oppgaver hvor elevene aktivt må Vise barnet/a at det er nyttig å
bruke oppslagsverk
kunne lese gjennom handling:
lese på varene i butikken, lese
oppskrifter, lese trafikkskilt, lese
aviser, teksten på TV, hente
informasjon osv
Notere før en leser
4
Kartlegging av
leseferdighet/begrep
og) huske det en leser,
ulike strategier
Aski Raski
KTI
Notere mens en leser
Notere i etterkant
Observasjon og notater,
jevnlig høre alle elevene
i lesing.
Kjent tekst (leseleksen)
Ukjent tekst
Sammenligne måten elevene
leser kjent og ukjent tekst på.
Notere hver gang en hører
elevene i lesing. Hvordan leser
eleven:
-dobbel konsonant
-stumme bokstaver
-vokalene. Ha fokus på kort og
lang vokallyd.
-lyderer eleven inni seg eller
halvhøyt før han/hun sier ordet
høyt
Ta kontakt med skolen
(kontaktlærer) om en er
bekymret for barnet/a sin
leseutvikling
Komme med tilbakemelding på
resultater av kartlegging om en
ikke er enig i denne.
Obligatorisk
kartleggingsprøve av
leseferdighet om våren.
skriftspråk
Syntese
Sette sammen
enkeltgrafemer til ord.
Analyse (lesing)
Dele opp ord i
enkeltlyder (-grafemer).
Lytte seg frem til å skrive ord
selv, lytte ut lydene i ord og
skrive dem etter hvert som de
hører dem.
Lydere seg gjennom ord.
5
La barnet/a stave seg frem til
ord selv i skriveleksen.
Hjelpe barnet ved å si ord de
skal skrive høyt slik at barnet/a
kan lytte ut hvilke lyder det er
satt sammen av. På den måten
kan han/hun finne ut hvilke
bokstaver (grafemer) som må
benyttes for å skrive ordet.
Tekstskaping
Møte ulike sjangre, både
muntlige og skriftlige
Se på setninger, finne ut
hva en setning er.
Finne antall ord i setning.
Se på hva som kjennetegner en
setning: begynner med stor
bokstav, slutter med punktum.
Gå på ordjakt i tekster:
-ord med stumme bokstaver
-dobbel konsonant. Fokus på
lang og kort vokallyd.
-lange ord
-korte ord
-mange/ få stavelser
Arbeidsredskap for å
kontrollere eget
skrivearbeid.
Kontrolliste:
-stor forbokstav
-punktum
-komma
-mellomrom
-høyfrekvente ord
-sjekket ord en er usikker på
Eventyr
Dikt
Øve faste endelser
(endemorfemer) slik at
de avkodes raskere (-er,
-en, -ing)
Friskriving
På skolen og i lekse.
Data
6
La barnet/a selv forme
setningene.
Erfaring tilsier at hoveddelen av
familiene i dag har datamaskin
hjemme. På samme måte som
med lesing ønsker vi at foreldre
lar barnet/a se mulighetene til
både hygge og nytte ved bruk av
data.
Skrifttype
Trykkskrift
Alfabetet
Lære alle grafemer
(bokstaver) i løpet av 1.
året
Arbeidsbok på skolen,
skrivelekse hjemme (finskrift).
Hovedvekt på ”små” bokstavene
en ny bokstav i uken, repetisjon
ca hver 5. uke.
Starter med bokstavene s-i-l-o-re-m-a slik at en raskt kan sette
bokstavene sammen til ord/ kan
lage ord.
Følge opp skriveleksen, se at
barnet/a plasserer den enkelte
bokstav på rett plass i
bokstavhuset.
2. trinn
muntlig språk
Språkbruk
Hva
Hvordan
Tips til foresatte
Fortellerstol
Fremføringer
Fortelle om hobby/interesse
Fortelle om egne opplevelser
Diskusjon, fortelle egne
meninger
Delta i leseprosjekt.
Årets bok – biblioteket
Felles litteraturuke for
småtrinnet.
Høytlesing for eksempel under
spising.
Fortelle om bibliotekbøkene som
elevene leser. Høytlesing: kunne
uttrykke opplevelser etter
høytlesing.
Metaspråk/ordkunnskap
lesing
Leseglede
Gode leseopplevelser i
klassen.
Dele leseopplevelser
7
Lese for og med barna.
Bruke biblioteket.
Modellesing
Leseforståelse
Mer fokus på hvordan vi
leser ulike typer
setninger: fortellende
setning, spørresetning.
Trene på å forstå det en
leser.
Bli bevisst på å høre
etter det en leser
Leselekse
Tilpasset leselekse, hver
dag.
Repetert lesing
Diktatord
Mengdelesing.
Lese samme tekst flere
ganger.
Lesesiesta.
Hjemmearbeid.
Leseflyt.
Øke tempo på avkoding.
Parate ordbilder.
Tegnsetting.
Lesing til nytte.
Se nytten av å kunne
lese.
Gradvis øve på å (forstå
Lese for å lære.
Fast bibliotektid, hjelpe elevene
til å finne bøker på deres nivå.
Lese for barna.
Lydbøker.
Lese instrukser til oppgaver,
også i andre fag.
Lære strategier for å lese
arbeidsinstrukser (for eksempel i
matematikk)
Et gitt antall minutter
(mengdelesing).
En tekst som skal leses et gitt
antall ganger (repetert lesing).
Høyfrekvente ord.
Ord fra leseleksen slik at elevene
både ser/leser ordene i en
sammenheng og må skrive dem.
Hjemmelekser.
Dybdelesing fagtekst.
Lese et gitt antall minutter uten
avbrytelser. Sette av fast tid hver
uke.
Aski Raski
Gjøre oppmerksom på punktum,
komma, spørsmålstegn – hva
betyr disse tegnene.
Høyfrekvente ord.
Oppgaver hvor elevene aktivt må
bruke oppslagsverk.
Notere før en leser.
8
stille spørsmål til teksten når en
lese for og med barna
Høre leselekse.
Se vedlegget om repetert lesing
Høre og veilede leselekse.
Kartlegging av
leseferdighet.
og) huske det en leser,
ulike strategier.
Observasjon og notater,
jevnlig høre alle elevene
i lesing.
Obligatorisk kartlegging
av leseferdighet april/
mai.
Analyse
skriftspråk
Syntese
Tekstskaping
Notere mens en leser.
Notere i etterkant.
Kjent tekst (leseleksen).
Ukjent tekst.
Sammenligne måten elevene
leser kjent og ukjent tekst på.
Notere hver gang en hører
elevene i lesing, hvordan leser
eleven:
-dobbel konsonant. Fokus på
korte/lange vokaler.
-stumme bokstaver
-vokalene
-lyderer eleven inni seg eller
halvhøyt før han/hun sier ordet
høyt
-Tempolesing
Gå på ordjakt i tekster:
-ord med stumme bokstaver
-dobbel konsonant
-lange ord
-korte ord
-mange/ få stavelser
-diftonger
-ng-lyd
Stave seg frem til å skrive ord.
Alene
Skrive fakta om et tema.
9
Oppmuntre til å lese med flyt
(god avkoding, tempo, tonefall).
Korrigerer elevene seg selv?
Følge opp resultatene av
kartleggingen i samarbeid med
lærer
Barnet/a kan være med å skrive
handleliste.
Ha skrivesaker tilgjengelig.
Sjekke at barnet/barna har gjort
skrivelekse hjemme.
Hjemmearbeid.
Sammen
Arbeidsredskap for å
kontrollere eget
skrivearbeid.
Skrifttype
Møte ulike sjangere,
skriftlige og muntlige.
Øve faste endelser
(endemorfemer) slik at
de avkodes raskere (-er,
-en, -ing).
Friskriving
På skolen og i lekse.
Data
Føre inn egne tekster på data.
Trykkskrift
Arbeidsbok på skolen,
skrivelekse hjemme (finskrift).
Sang
Alfabetet
Begrepslæring
lærings-strategier Hvordan lærer jeg best?
*hele klassen, på tavla/ overhead
*grupper
Kontrolliste:
-stor forbokstav
-punktum
-komma
-mellomrom
-høyfrekvente ord
-sjekke ord en er usikker på
Hjelpe barnet å kontrollere/ gå
gjennom kontrollisten (tilpasset
den enkelte eleven).
Nøkkelord
Tankekart
Overbegrep/underbegrep Samtale om forklaringer
Synonymer/antonymer
til ordene. Bruken av ordet.
Tankekart
VØL- skjema
3. trinn
Hva
Hvordan
Tips til foresatte
10
muntlig språk
lesing
Språkbruk
Utvide ordforrådet.
Metaspråk
Kunne snakke om
språket.
Å kunne fortelle.
Muntlige sjangere.
Leseglede
Delta i leseprosjekt.
Gode leseopplevelser i
klassen.
Dele leseopplevelser.
Bruke biblioteket.
Modellesing
Leseforståelse
Økt fokus på hvordan vi
leser ulike typer tekster/
ulike sjangere.
Trene på å forstå det en
leser.
I alle fag.
Diktatord
Lese varierte tekster.
Snakke om:
-betydningen av ord
-synonymer
-antonymer
-grammatiske begreper: fortid,
nåtid, fremtid
Fortelle vitse, gåter, eventyr,
historier.
Stemmebruk
Snakke med barna.
Oppmuntre barnet/a til å fortelle
om hendelser og historier.
Årets bok – biblioteket
Leselyst-prosjekt
Felles litteraturuke for
småtrinnet.
Lese tekster sammen.
Ta med en bok en har likt godt,
og fortelle om.
Skrive bokrapport/ referat.
Fast bibliotektid, hjelpe elevene
til å finne bøker på deres nivå.
Høytlesing: noveller, dikt, fakta,
eventyr, avisartikler
Lydbøker
Lese instrukser til oppgaver,
også i andre fag som samfunn,
KRLE, naturfag, matematikk.
11
Hjelpe barnet til gode
leseopplevelser hjemme, for
eksempel gjennom høytlesing
eller høre lydbok sammen.
La barnet/a se at en leser.
Lese høyt for barnet/a.
La barnet/a høre lydbøker.
Leselekse
Tilpasset leselekse, hver
dag.
Repetert lesing.
Lese samme tekst flere
ganger for å lagre
ordbilder og få økt
leseflyt.
Mengdelesing
Lesesiesta
Hjemmearbeid
Lesing til nytte.
Se nytten av å kunne
lese.
Lære strategier for å lese
arbeidsinstrukser (for eksempel i
matematikk).
Et gitt antall minutter
(mengdelesing).
En tekst som skal leses et gitt
antall ganger (repetert lesing).
Leseløver og andre lettlesbøker.
Lesehefter, f.eks Damms
leseunivers.
Lese samme tekst flere ganger.
Lese ulike tekster om samme
tema slik at samme ordene blir
presentert i ulike tekster.
Relemo
Lese et gitt antall minutter uten
avbrytelser. Sette av fast tid hver
uke.
Oppgaver hvor elevene aktivt må
bruke oppslagsverk.
Lese for å lære.
Gradvis øve på å (forstå
og) huske det en leser,
ulike strategier.
Jevnlig høre alle elevene
i lesing.
Notere før en leser.
Notere mens en leser.
Notere i etterkant.
Kjent tekst (leseleksen).
Ukjent tekst.
Kartlegging av
leseferdighet.
12
Høre barnet/a i lesing hver dag.
Hjelpe barnet/ barna med å ta
tiden når de skal lese leksen
hjemme.
Tydeliggjør nytten av å kunne
lese:
-kunne finne frem i
oppslagsverk
-kunne lese oppskrifter
-kunne lese aviser
-kunne lese teksten på TV
-kunne lese innholdslisten på
matvarer.
Sammenligne måten elevene
leser
kjent og ukjent tekst på.
Notere hver gang en hører
elevene i lesing, hvordan leser
eleven:
-dobbel konsonant
-stumme bokstaver
-vokalene
-lyderer eleven inni seg eller
halvhøyt før han/hun sier ordet
høyt
-tempo
-korrigerer eleven seg selv?
Carlsten, september
(ikke lenger
obligatorisk)
skriftspråk
Lære, og kjenne igjen
ordbilder.
gå på ordjakt i tekster:
*ord med stumme bokstaver
*dobbel konsonant
*lange ord
*korte ord
*mange/ få stavelser
diktatord
Arbeidsredskap for å
kontrollere eget
skrivearbeid.
Kontrolliste:
-stor forbokstav
-punktum
-komma
-mellomrom
-høyfrekvente ord
13
-sjekket ord en er usikker på
Møte ulike sjangere,
muntlige og skriftlige.
Tekstskaping
Skrifttype
Alfabetet
Øve faste endelser
(endemorfemer) slik at
de avkodes raskere (-er,
-en, -ing).
Friskriving
*snakke om typiske sjangertrekk
*skape egne tekster i denne
sjangeren
Jobbe med ord med like
endelser.
Ha fokus på dette på diktatord.
På skolen og i lekse.
Data
Skrive egne tekster på data.
Stavskrift
Innfører formskrift.
Følge opp skrivelekser hjemme.
Arbeidsbok på skolen,
skrivelekse hjemme (finskrift).
Øve på å kunne alfabetet Alfabetsanger
(i rekkefølge).
Elevene alfabetisere seg selv.
Alfabetisere
bøker/filmer/klesmerker.
4. trinn
hva
muntlig språk
Språkbruk
Utvikle ordforråd.
Metaspråk/språkkunnskap Bevisstgjøring av to
skriftformer i Norge.
Grammatikk
hvordan
Øveord/ diktatord.
Fokusere på nye ord som dukker
opp i tekster.
Faguttrykk i alle fag.
Reflektere over egen språkbruk.
Hvordan snakker vi med
hverandre?
Substantiv
Verb
14
Foresatte
Snakke med barnet/a
oppmuntre til at de skal fortelle
om skoledagen og andre
hverdagslige hendelser.
Adjektiv
Lesing
Lyttetrening
Hente informasjon ut i
fra det andre forteller.
Kunne lytte aktivt og vise
interesse ved å stille spørsmål
når andre forteller.
Kunne komme med respons på
andres arbeid.
”Spontane” fortellerstunder,
muntlige fremføringer.
Å kunne fortelle
Fortellerstund.
Fortelle fra filmer.
Fortelle fra bøker.
Fortelle ved hjelp av
nøkkelord.
Fortelle med kroppen.
Leseglede
Inspirere til å lese.
Fast tid på biblioteket.
Modellesing
Elevene hører lesing.
Avkoding, tekniske siden
ved lesing.
Leseforståelse
Lese høyt.
Høytlesing
Lydbøker
Veiledet lesing.
Hente ut informasjon,
finne nøkkelord.
Hvordan lese en
faktatekst?
Trekke ved ulike typer
tekster – hvordan er
ulike typer tekster
bygget opp?
Lese ulike typer tekster.
Lese tekster i flere fag:
KRLE
Norsk
Matematikk.
Engelsk
Naturfag
samfunnsfag
Bevisst velge
lesestrategi når en møter
en tekst.
Bli presenterte for ulike typer
tekster.
15
Oppmuntre til bruk av
biblioteket – både på skolen og
folkebibliotekene.
Lese for barna, la barna høre
lydbøker sammen med voksne
eller alene.
Bibliotekar
Møte ulike sjangere og
tekster, både muntlige og
skriftlige.
Leselekse
-eventyr
-dikt
-tegneserie
-drama
-intervju
-film
Alle fag.
Repetert lesing.
Lese samme tekst flere
ganger.
Mengdelesing
Lesing til nytte.
Kunne sitte med en tekst
over lengre tid.
Fagtekster
Lese for å lære.
Fagtekster
Kartlegging av
leseferdighet.
Høytlesing
”Koselesing”
Leselekse
KRLE
Norsk
Samfunnsfag
Naturfag
På skolen
Leselekse
Lese til prøver
Lesesiesta
Lesekonkurranser
Alle fag:
finne informasjon.
følge instruksjoner
Alle fag:
ulike lesestrategier og ulike typer
tekster.
Observasjon av hvordan eleven
leser, bruk av strategier.
Kartleggingsoppgaver.
Høre elevene i både kjent og
ukjent tekst.
16
Høre barna i leselekse.
Være en modell for barnet/a ved
å vise nytten av å kunne lese
ulike typer tekster i hverdagen
(handlelister, bussruter, aviser,
teksten på tv-skjermen,
matoppskrifter,
bruksanvisninger osv).
Kontakte skolen om en er
bekymret for eget barns
leseutvikling.
skriftspråk
Syntese
Analyse
Tekstskaping
Hva
Hvordan
Bruke kunnskap om
fonem/ grafem og
morfemer.
Kunne dele ord opp i
mindre enheter,
morfemer.
Skrive ulike typer
tekster, ulike sjangere.
Bruke bokstavkunnskap til å
kunne stave seg frem til hvordan
nye ord skrives.
Vite hva stammen i et ord er, og
vite hvordan endelser endrer ord.
Begynne og avslutte
fortelling.
Språklig variasjon
POS
Tips til foresatte
Kjenne til sjangertrekk i enkelte
sjangre.
Kjenne til kriterier for ulike
sjangre.
Kunne starte og avslutte en tekst
på en god måte og i tråd med
sjanger.
Variasjon i forfelt, aktiv bruk av
synonymer.
Jobbe med samme tekst i flere
omganger, og gi og få
tilbakemelding på tekst.
Skrive replikker.
Skrive for å lære.
Ta notater.
Skrifttype
Data
Stavskrift for å lage en
funksjonell ,
sammenhengende
håndskrift.
Videreutvikle
bokstavkunnskap,
kunnskap om grafem og
Alfabetet
Tankekart
VØL- skjema
Nøkkelord
-diftonger
-ord med kj-lyd
-enkel/dobbel konsonant
17
fonem.
-ord med sj-lyd
-ord med j-lyd
-ord med ng-lyd
-lang/kort vokal
-sammensatte ord
5. trinn
Hva
muntlig språk
Språkbruk
Utvikle ordforråd.
Kunne bruke faguttrykk.
Hvordan
Tips til foresatte
Legge vekt på, snakke om, nye
ord som dukker opp i ulike fag
Drama
Ulike språkroller.
Metaspråk/språkkunnskap Grammatikk.
Kunne sette ord på
språket og regler.
Likheter og ulikheter
mellom muntlig og
skriftlig språk.
Ulike språkroller til
ulike typer tekster/ i
ulike situasjoner.
lyttetrening
Kunne trekke ut
informasjon når en blir
fortalt noe.
å kunne fortelle
Fremføre,holde foredrag
for klassen.
Dialekter
Oppmuntre barnet/a til å fortelle.
Ta i mot muntlige beskjeder.
”Spontane” fortellerstunder
muntlige fremføringer i alle fag
morgensamling.
18
lesing
Leseglede
Modellesing
Avkoding, tekniske siden
ved lesing.
Leseforståelse.
Lesestrategier
Videreføre ortografisk
kunnskap.
Presentere egne
tolkninger av personer,
handling, og tema i et
variert utvalg av
barnelitteratur på
nynorsk og bokmål.
Læresamtale
Ulike strategier til ulike
typer tekster. Både når
en skal lese høyt og når
en skal lese for å lære.
BISON- overblikk.
Fast bibliotektid.
Forfatterbesøk gjennom DKS
hvis mulig.
Delta i ”årets bok”.
Litteraturuke på skolen (uke med
fokus på ulik litteratur).
Høytlesing
Lydbøker
Lese for hverandre
Snakke om hvordan ord skrives
Konsonantkunnskap.
Oppmuntre til å låne bøker på
biblioteket, både på skolen og
folkebiblioteket
Lese for barnet/ a, ev høre
lydbok sammen med barnet.
To og to elever leser tekst
sammen, og jobber seg gjennom
faste punkter.
Lesing av sammensatte tekster:
-legge vekt på ingresser
-se på bilder
-reflektere før jeg begynner å
lese.
Se på kontekst.
19
Bilde
Ingress
Slutt
Overskrift
Læresamtale
Møte ulike sjangere, både
muntlige og skriftlige.
-eventyr
-dikt
-intervju
-referat
-resymé
Lesing i alle fag
Alle fag.
Repetert lesing
Lese samme tekst flere
ganger.
Mengdelesing
Lese konsentrert over
lengre tid.
Fagtekster
Lese for å lære.
Kartlegging av
leseferdighet
To og to elever leser tekst
sammen.
Fagtekster
Nasjonale prøver
september/oktober
Observere og notere når
elevene leser høyt,
særlig være obs på
elever som gjennom
tidligere kartlegging og
observasjon har vist at
de ikke leser
aldersadekvat.
Analysere tekster.
Lese til prøver.
Lære utenat tekster til eks
morgensamling.
Lesesiesta på skolen.
Leselekse hjemme.
Bibliotek.
Vite hvor en skal gå for å finne
fakta om ulike tema.
Alle fag.
Oppfølging av de elever som
kom på nivå 1.
Retesting.
20
Oppmuntre barnet/a til å sitte
med samme teksten over lengre
tid.
skriftspråk
Syntese
Bygge opp.
Analyse
Brekke opp.
Kunnskap om ord, setninger og
tekster til å kunne bygge disse
opp (”kle på” setninger).
Kunne dele ord, setninger og
tekster opp i mindre deler.
Skrive referater.
Bruke ordliste.
Skrivetrening
Teknisk skriving
Tekstskaping
Tekstvurdering
Skrifttype
Ulike sjangre, både
selvvalgt og bestemt.
Vurdere egne og andres
tekster.
Utvikle egen
sammenhengende og
funksjonell håndskrift.
Data
Se ”syntese” (”kle på” tekster).
POS
Høytlesing av tekster i klassen,
både utgitte verk og egne tekster,
komme med konstruktiv
tilbakemelding.
Levere enkelte tekster på data.
6. trinn
Hva
muntlig språk
Hvordan
Språkbruk
Metaspråk/språkkunnskap Kunne reflektere over
og snakke om eget språk
og egen språkbruk.
Lyttetrening
Kunne lytte og ta imot
beskjeder.
Grammatikk
Lære om ulike dialekter.
21
Tips til foresatte
Kunne lytte til andres
meninger og
synspunkter.
Å kunne fortelle
Diskusjoner og refleksjoner i
klassen. Lytte til og komme med
tilbakemeldinger og refleksjoner.
Muntlige presentasjoner.
Drama
lesing
Leseglede
Modellesing
Lytte til gode lesere.
Avkoding, tekniske siden
ved lesing.
Fortsatt jobbe med å
lære ordbilder.
Kunne lydere seg
gjennom ord om
.nødvendig
Leseforståelse
Læresamtale
Møte ulike sjangere, både
muntlige og skriftlige.
Leselekse
Fast bibliotektid og aktiv bruk av
skolebibliotek.
Høytlesing
Lydbøker
Årets bok
Alle fag
Hva gjør en når en ikke forstår
det en leser?
kunne bruke allerede kjent
informasjon
To og to elever leser tekst
sammen.
Alle fag:
norsk
RLE
samfunn
naturfag
mat & helse
22
engelsk
Repetert lesing.
Lese samme tekst flere
ganger.
Mengdelesing
Lese sammenhengende
over tid.
Alle fag.
Lese til prøver.
Lese for å memorere.
Årets bok.
Lesing til nytte.
Lese for å lære.
Kartlegging av
leseferdighet.
skriftspråk
Observasjon og notater,
vær særlig oppmerksom
på elever som tidligere
ikke har lest
aldersadekvat.
Kartleggingsprøver.
Oppfølging av elever som scorer
under kritisk grense på
kartleggingsprøver.
Lesekurs.
Stavskrift.
Egenvalgt,
sammenhengende,
funksjonell håndskrift.
Data
Videreutvikle kunnskap
om fonem/grafem og
morfemer.
Levere skriftlig arbeid, både
håndskrevet og skrevet på data.
Syntese
Analyse
Tekstskaping
Skrifttype
Alfabetet
Skrive for å lære.
23
7. trinn
Hva
muntlig språk
Språkbruk
Videreutvikle og utvide
ordforråd og faguttrykk.
Hvordan
Tips til foresatte
Alle fag:
-lese
-muntlige fremføringer
-fokus på nye ord og uttrykk
-kunne forklare ord og uttrykk
Metaspråk/språkkunnskap Grammatikk
Dialekt og sosiolekt
Samisk
Språkhistorie
De nordiske språkene
Lyttetrening
Høytlesing
Ta imot muntlig beskjed.
Lytte til andre
Å kunne fortelle.
Morgensamling
Muntlig fremføring i flere fag
(tverrfaglig med
norsk)/presentasjoner
Drama
lesing
Leseglede
Fast bibliotektid.
Modellesing
Høytlesing, lydbok.
Avkoding, tekniske siden
ved lesing.
24
Oppmuntre til lesing.
Leseforståelse
Læresamtale
To og to elever leser tekst
sammen.
BISON- overblikk
Lesefaser
-før lesefase
-lesefase
-etter lesefase
Alle fag
Lese samme tekst flere
ganger.
Lese sammenhengende
over tid.
Grublis/lesetester
Relemo
Leselekse
Repetert lesing.
Mengdelesing
Sidemål
Bli presentert for og lese tekster
på nynorsk.
Lesing til nytte.
Lese for å lære.
Kartlegging av
leseferdighet.
skriftspråk
Syntese
Evt Carlsten (til en annen og
bedre test foreligger).
Bygge opp/plassering
Analyse
Tekstskaping
Møte ulike sjangere, både
muntlige og skriftlige.
Skrifttype
Stavskrift.
Funksjonell ,
sammenhengende
håndskrift.
Alfabetet
25
Skrive for å lære.
Skrivedager
Kunne finne en
læringsstrategier lærestrategi som passer
for seg og oppgaven de
skal utføre.
Ta med tankekart, nøkkelord
med mer og bruke dette som
utgangspunkt for tekstskaping.
Tankekart
Nøkkelord
Venn- diagram (samskjema).
VØL- skjema
BISON
Læresamtalen
IKT for elevene i Stavanger kommune:
http://stavanger.iktplan.no/index.php
Det er utarbeidet mål for IKT etter 2., 4. og 7. trinn i Kunnskapsløftet.
LUS- trappen:
1. Gjenkjenner og skriver navnet sitt
2. Kjenner til leseretningen
3. Viser at de har oppdaget at det skrevne betyr noe
4. Leser kjente ord i tekster ved hjelp av ordbilder
5. Plukker ut nye ord ved hjelp av de ord barnet har møtt tidligere
6. Bruker enkelte bokstaver (for eksempel første bokstav)til å lese ord i teksten
7. Tar effektivt bokstavene i bruk. selvkorrigering vanlig
8. Kan bytte ut tale- lyttesituasjoner med skrive- lesesituasjoner
9. Tar effektivt hjelp av bokstavlydene for å lese lengre ukjente ord
10. Bruker og veksler mellom formålstjenlige strategier for gradvis mer funksjonell lesing av enkle tekster
11. Sliter seg frem til innholdet ettersom barnet vil forståtekster av større omfang
26
12. Leser minst 3-4 ord sammenhengende i aldersadekvate bøker før det stopper opp
13. Mer flyt i lesingen. Står fast av og til
14. Søkeleser, det vil si finner raskt enkeltopplysninger i en løpende tekst
15. Leser med flyt og god forståelse. Foretrekker stillelesing
16. Leser og forstår en instruksjon eller bruksanvisning i flere ledd (f.eks oppskrift) og viser gjennom handling at denne er forstått
17. Forstår innholdet i utenlandske filmer og programmer ved hjelp av tekst- stripen på tv
18. Leser mye – lystleser
a. leser med utbytte bokserier uten bærende bilder
b. leser med mer ettertanke, og har fokus også på personer, relasjoner, situasjoner og miljø
c. leser med ettertanker, går dypere ned i teksten og finner flere nivåer under overflaten
19. Leser med fordypning og oversikt. Etter å ha fordypet seg i en omfangsrik tekst, kan leseren senere raskt gjenkalle tekstens innhold og
struktur ved hjelp av enkelte stikkord.
SOL- pyramiden:
1. Før- alfabetisk lesing
2. Begynnende alfabetisk lesing
3. Tidlig fonologisk lesing
4. Automatisert fonologisk lesing
5. Tidlig ortografisk lesing
6. Automatisert ordgjenkjenning
7. Økt automatisering og leseflyt
8. Strategisk lesing
9. Bevisst strategisk lesing
10. Voksen/ litterær lesing
Aktuell faglitteratur:
Aspen, Nina (red.) (2008) Leselykke – inspirasjonsbok om barn og lesing
Bjorvand, Agnes-Margrethe og Elise Seip Tønnesen (2008) Den andre leseopplæringa
27
Engen, Liv (2002) Lærerens ABC – håndbok i lese- og skriveopplæring
Frost, Jørgen (2004) Lesepraksis – på teoretisk grunnlag
Frost, Jørgen (2008) Prinsipper for god leseopplæring – innføring i den første lese- og skriveopplæringen
Hagtvet, Bente Eriksen (2001)Skriftspråkutvikling gjennom lek
Heen Wold, Astri (2003) Skriftspråkutvikling – om hvordan barn lærer å lese og skrive
Høigård, Anne Barns språkutvikling muntlig og skriftlig
Kulbrandstad, Lise Iversen (2003) Lesing i utvikling – teoretiske og didaktiske perspektiver
Liberg, Caroline (2003) Sådan lærer børn at læse og skrive
Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnesen (2006) Å lese i alle fag
Roe, Astrid (2008) Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen
Traavik, Hilde (2003) Skrive- og lesestart
Mars 2015.
28