OK-plan 2015-2019 - Hestehaven barnehage
OK-UTVIKLING 2015 – 2019 LINDESNES KOMMUNE Oppvekst- og kulturetaten Innledning I 2011 hadde Oppvekst- og kulturetaten en grundig prosess sammen med skoleeier gjennom veiledning av det nasjonale veilederkorpset som resulterte i en helhetlig etatsplan, OK-utvikling. Denne utgaven bygger videre på det arbeidet som er gjort i Oppvekst- og kulturetaten fra 2011 til 2015. Endringene som er gjort bygger på forskning, overordnede rammer og prosessarbeid over tid. Alle enhetene innenfor Oppvekst- og kulturetaten har vært gitt mulighet til å medvirke i revideringen. Det har vært fire arbeidsgrupper innenfor hvert av områdene barnehage, skole, SFO og kultur som har hatt ansvaret for framdriften i planarbeidet. Vi mener at vi på denne måten har sikret at det er en felles forståelse av og enighet om veien videre for utvikling i Oppvekst- og kulturetaten. Hvert år utarbeides det en tilstandsrapport for etaten som gir et godt grunnlag for drøfting og diskusjoner mellom skoleeier (politikerne) og etaten av oppfølging av OKutviklings målsettinger. Med videreutvikling og revidering av planen mener vi at vi er bedre rustet for en helhetlig oppfølging av barn og unge i Lindesnes kommune. Vårt fokus er å styrke barn og unges mulighet til å ta selvstendige valg for eget liv, jf. Kommuneplanen – Den Nye Veien. Å lære barn og unge å tenke selv, stille spørsmål og være nysgjerrig, er av verdi for hvert menneske og legger samtidig grunnlag for en kommune som vil skape verdier og være god å bo i, også om 30-50 år. Vigeland, Lena V. Wilhelmsen Oppvekst- og kultursjef Kirsti Salvesen Skolefaglig rådgiver 2 INNHOLD Oppvekst- og kulturetaten……………………………………………… 4 Visjon OK-etaten ……………………………………………………………... 4 Hovedmål…………………………………………………………………….... 4 Verdier…………………………………………………………………………. 4 Barnehage (0-6 år)……………………………………………………… 5 Målområde 1: Danning og lek………………………………………………. 6 Målområde 2: Grunnleggende ferdigheter innen språk, matematikk og digitale ferdigheter………………………………………………………… 7 Målområde 3: Voksenrollen rundt barnet…………………………………... 8 Skole (6-16 år)…………………………………………………………… 9 Målområde 1: Lokalt læreplanarbeid……………………………………….. Målområde 2: Grunnleggende ferdigheter………………………………… Målområde 3: Vurdering…………………………………………………….. Målområde 4: Læringsmiljø………………………………………………….. 10 11 12 13 Skolefritidsordning………………………………………………………. 14 Målområde 1: Sosial kompetanse gjennom lek…………………………… 15 Målområde 2: Sosialt samspill gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv……. 16 Målområde 3: Sosial kompetanse gjennom kulturaktiviteter…………….. 17 Kulturenheten……………………………………………………………. 18 Målområde 1: Allmenn kultur i utvikling……………………………………. 19 Målområde 2: Kulturtorvet…………………………………………………… 20 Målområde 3: Kulturskolen: Kulturuttrykk og mestring…………………… 21 Begrepsavklaringer……………………………………………………... 22 3 OPPVEKST- OG KULTURETATEN VISJON OK-ETATEN Lek, læring og utvikling i oppveksten for alle barn og unge. HOVEDMÅL Elevene fra Lindesnes kommune gjennomfører videregående opplæring. VERDIER Mestring - Deltagelse og inkludering - Likeverd og likestilling - Mangfold og bærekraft- Myndiggjøring og respekt Raushet og toleranse (Jf. Kommuneplanen) Alle enhetene i Oppvekst- og kulturetaten har en egen visjon som er knyttet til målsettinger og handlingsprogram som er nedfelt i en virksomhetsplan. Det er en sammenheng mellom planarbeid og felles verktøy i kommunen: OK-utvikling er etatsplan for Oppvekst- og kulturetaten og er gjeldende for alle enhetene i etaten. 4 BARNEHAGE (0-6 år). FORMÅL, jf. Rammeplan for barnehagene: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Dette er det Lindesnesbarnehagene skal følge opp i hverdagen. Hver barnehage bygger sine virksomhetsplaner og årsplaner på Rammeplan for barnehager og OK-utvikling. Kartlegging av kompetanse og kompetanseheving har enhetene ansvar for og synliggjør i sin virksomhetsplan. Kompetansesenter Sør bistår enhetene med veiledning og kurs/konferanser/nettverk for kompetanseheving for ansatte. Alle barnehagene i Lindesnes både kommunale og ikke-kommunale barnehager har felles planer på følgende områder: Barnehageplan i Lindesnes kommune Overgang mellom barnehage og skole Dannelsestrapp fra 0-16 år Prosess- og ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og skole 0-16 år Våg å se – våg å handle Jeg trives – Handlingsplan mot mobbing (ferdig innen april 2016) Satsningsområde i barnehagene fremover vil være autoritative voksne som bygger relasjoner og setter grenser for barn med fokus på lekbasert læring hvor de voksne har fokus på danning, egenledelse, språk, matematikk og digitale ferdigheter. 5 Målområde 1: Danning og lek. Mål: Barn i Lindesnesbarnehagene skal få erfaring med og utvikle seg i forhold til læring og danning i leken. Tiltak: Voksne tilrettelegger frilek og organiserte aktiviteter på barnas premisser. Voksne verner om og respekter barnas lek slik at barna kan holde fokus i leken. Foresatte får kjennskap til Være sammen og veiledning i håndtering av utfordrende atferd. Verktøyet Være sammen brukes i aktiviteter med barna. Voksne har kompetanse på egenledelse i lek og læring. Voksne er observante, bevisste og i stand til å gripe inn dersom tilfeller av krenking/mobbing finner sted. Voksne gir barna trygghet og tilhørighet i et fellesskap hvor respekten for mangfoldet er gjeldende. Kjennetegn: Alle barn har noen å leke med. Barn kan regulere egen atferd Barn kan hevde seg selv på en god måte. Barn kan utsette eget behov Barn kan sette ord på følelser og tolke andres følelser Barn kan vise omsorg og empati Barn kan forhandle i lek 6 Målområde 2: Grunnleggende ferdigheter innen språk, matematikk og digitale ferdigheter. Mål: Barn i Lindesnesbarnehagene skal utvikle et aldersadekvat språk og ha kjennskap til matematikk og digitale verktøy i samarbeid med barnas hjem. Tiltak: Barnehagene bruker observasjonsverktøy for å kartlegge barnas språkutvikling. Barnehagene bruker digitale verktøy i lek og aktiviteter. Voksne setter ord til handling i dagligdagse situasjoner som rutiner og på tur. Barnehagen har bøker tilgjengelig gjennom barnehagehverdagen for barn og foresatte. Barnehagen informerer og oppfordrer foresatte til boklesing og sette ord til handling i dagligdagse situasjoner. Barnehagen har organiserte aktiviteter med fokus på fysisk aktivitet, digitale verktøy, språk og matematikk. Kjennetegn: Barnet viser aldersadekvat språkutvikling. Barna viser nysgjerrighet og interesse for digitale ferdigheter. Barna viser leseglede. Barna bruker språket aktivt i hverdagen og i sosialt samspill med andre. Barna viser nysgjerrighet og interesse for matematiske begreper som antall, former og mønster i lek og i aktiviteter. Barna er fysisk aktive i hverdagen. 7 Målområde 3: Voksenrollen rundt barnet. Mål: Autoritative voksne som bygger relasjoner og setter grenser for barn. Tiltak: Barnehagen har kompetanse på og gjennomfører kollegaveiledning for de ansatte. Barnehagen bruker observasjonsverktøy for bevisstgjøring av relasjonen mellom voksne-barn og barn-barn. Barnehagen bruker IGP- metoden for å øke kvaliteten på refleksjonsarbeidet. Foresatte har kjennskap til teorien for voksenrollen i Være sammen. Voksne opptrer som stillasbygger for barna i lek og aktiviteter. Barnehagen og tverrfaglige samarbeidspartnere arbeider med styrking av foreldrerollen. Voksne møter barna med respekt og barna blir verdsatt som den de er. Individuelle behov tas hensyn til. Kjennetegn: Varme voksne som bygger gode relasjoner og setter positive grenser. Reflekterte og tilstedeværende voksne. Voksne som gir rom for humor og glede. Voksne som er gode på tilbakemeldingskultur. 8 SKOLE (6-16 år). Prinsipper for opplæringen – Læringsplakaten, jf. Kunnskapsløftet: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes læringslyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljø fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Dette er viktige føringene i skolehverdagen for Lindesnesskolen. Hver skole bygger sine virksomhetsplaner og årsplaner på Kunnskapsløftet og OKutvikling. Kartlegging av kompetanse og kompetanseheving har enhetene ansvar for og synliggjør i sin virksomhetsplan. Kompetansesenter Sør bistår enhetene med veiledning og kurs/konferanser/nettverk for kompetanseheving for ansatte. Skoleeier gir lærere mulighet for etter- og videreutdanning i den statlige ordningen. Lindesnesskolen har felles planer på følgende områder: Overgang mellom barnehage og skole Dannelsestrapp fra 0-16 år Prosess- og ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og skole 0-16 år Felles standard for lesing i Lindesnesskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Ordensreglement i Lindesnesskolen Reglement for skoletilhørighet og skyss Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og handler om skolens arbeid for at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. I tiltaksdelen er det fokus på kollektive prosesser som skal gjennomføres i den enkelte skole. Det er et bevisst valg fordi det å sikre felles kollektiv forståelse og praksis knyttet til utviklingsområder er en nøkkelfaktor for å lykkes med utviklingsarbeid. PULS og VOKAL er verktøy som brukes i hver av skolen og i samarbeid på tvers med andre kommuner gjennom Kompetansesenter Sør. Satsningsområde i Lindesnesskolen fremover vil være å få økt læringsutbytte hos den enkelte elev gjennom skoleløpet fra 1. til 10. trinn slik at elevene mestrer og gjennomfører videregående opplæring. 9 Målområde 1: Lokalt arbeid med læreplaner. Mål: Lindesnesskolen ser opplæringen fra 1. – 10.trinn i sammenheng med særlig fokus på måloppnåelsen etter 7. trinn og 10. trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk. Kunnskapsløftet Det betyr: Det legges vekt på å ha en felles progresjon i fagene. Det er enighet om de store linjer i fagene, prioriteringer og vurdering. Fagmiljøene er pådrivere for å dele gode ideer og bruke hverandres spisskompetanse. Tiltak: Den enkelte skole har prosesser i personalet hvor det arbeides med å få til en kollektiv forståelse av lokalt læreplanarbeid og hvor det enkelte fag blir konkretisert utfra nasjonale kompetansemål over til lokale læringsmål. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen. Barneskolene oppretter faggrupper i matematikk, norsk og engelsk som arbeider med å sikre felles kollektiv forståelse av kompetanse i fagene etter endt opplæring på de ulike trinnene. Det gjennomføres fagsamlinger på tvers i Lindesnesskolen for erfaringsdeling og for å sikre lik forståelse av hvilke kompetanse elevene skal ha etter hovedtrinnene 7. og 10. trinn. Det gjennomføres årlige prosesser i Lindesnesskolen for å sikre lik kollektiv forståelse av kompetanse etter endt opplæring på ulike trinn slik at opplæringen tar utgangspunkt i hvor elevene er når opplæringen starter på et nytt hovedtrinn (Overganger mellom barnehage, småskole, mellomtrinn, ungdomstrinn og videregående skole.) Kjennetegn: 1. Skolene har en lokal læreplaner for det enkelte fag som konkretiserer nasjonale kompetansemål til lokale læringsmål og synliggjør progresjon. Arbeidet er synliggjort i årshjul og evalueres årlig. 2. Lokale læreplaner inngår jevnlig som tema i felles tid og diskuteres jevnlig innhold- og metodemessige konsekvenser av læreplaner i fag i personalet. 3. Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i det enkelte fag og vurdering er synliggjort i de lokale læreplanene. 10 Målområde 2: Grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning, skriving, muntlig og digitale verktøy Mål: Lindesnesskolen har etablert en kollektiv forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er, hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer og gjennomføres i praksis med særlig fokus på lesing og skriving. Det betyr: De grunnleggende ferdigheter i lesing, regning, skriving, muntlig og digitale verktøy er en forutsetning for mestring i alle fag. Lindesnesskolen har en felles standard i lesing og digitale verktøy som viser innhold og progresjon for innlæring av disse ferdighetene. Den enkelte elev stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Lindesnesskolen vil de neste fire årene arbeide spesielt med lesing og skriving. Tiltak: Lindesnesskolen bruker felles leseplan (standard) aktivt i undervisningen. Lindesnesskolen utvikler en standard for skriving. Skolene utvikler kvalitetskjennetegn for lesing og skriving på egen skole og har tiltak som følges opp. PULS og VOKAL brukes som verktøy. Kjennetegn: 1. Skolen bruker de grunnleggende ferdigheter aktivt som redskap for læring i alle fag med særlig vekt på lesing og skriving. 2. Elevene og lærerne bruker ulike strategier for lesing og skriving som er tilpasset formålet for læringen. 3. Lærerne arbeider aktivt med begrepsopplæring i alle fag. 4. Lindesnesskolen ser progresjon i elevens mestringsnivå i lesing fra nasjonale prøver 5. trinn til nasjonale prøver i 8. og 9. trinn. 11 Målområde 3: Vurdering Mål: Vurdering for læring preger den daglige praksis der undervisning pågår. Det betyr: Formativ vurdering (underveisvurdering) i fag fremmer elevens læringsutbytte. Elevene skal få tilbakemelding om hvor de er i egen læring i forhold til kompetansemålene for faget og hvordan de kan arbeide for å få økt måloppnåelse. Alle ansatte kjenner betydningen av dette og undervisningen preges av dialog mellom lærer og elev om læring. Tiltak: Skolene har jevnlig prosess i personalet for å sikre felles forståelse og praksis for vurdering for læring i klasserommet. Synliggjøres i årshjulet til skolen. Skolene utvikler kvalitetsindikatorer for vurdering på egen skole og har tiltak som følges opp. PULS brukes som verktøy. Kjennetegn: 1. Lærerne arbeider aktivt for å synliggjøre læringsmålene og kriteriene for måloppnåelse for elevene slik at de vet hva som vektlegges for å oppnå målene. 2. Underveisvurdering og egenvurdering brukes systematisk for å fremme elevenes faglige utvikling. 3. PULS brukes som verktøy i evaluering og oppfølging av skolens vurderingsarbeid. 12 Målområde 4: Læringsmiljø Mål: Læringsmiljøet preges av kultur for læring gjennom forutsigbarhet, raushet, høy grad av motivasjon, muligheter og mestring. Det betyr: Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, psykiske og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Elevene opplever at læring er viktig og får muligheter til å utvikle sine evner og talenter i en mestrings fokusert kultur. Gjennom elevenes trygghet og mestring kommer trivselen. Tiltak: Skolene har jevnlig prosess i personalet for å sikre felles forståelse og praksis for klasseledelse med fokus på den autoritative voksenrollen (varm og grensesettende). Skolene utvikler kvalitetsindikatorer for klasseledelse på egen skole og har tiltak som følges opp. PULS brukes som verktøy. Prosessen synliggjøres i årshjulet. Skolene utarbeider sammen med FAU og elevrådet forebyggende tiltak i friminutter som synliggjøres i årshjul. Tiltakene har fokus på trygghet og aktiviteter. Lærerne bruker skjema for krenkende atferd aktivt i hverdagen. Kjennetegn: 1. Elevene gir tilbakemelding på god arbeidsro i klasserommet, får faglige utfordringer og får tydelige forventninger, samt positiv støtte fra hver enkelt lærer. 2. Elevene opplever at de har en positiv relasjon til hver enkelt lærer. 3. Elevene er motivert og mestrer skolehverdagen. 4. Skolen har etablert og opprettholder struktur, regler og rutiner. 5. Hjem og skole har et nært og forpliktende samarbeid preget av gjensidig anerkjennelse og respekt. 6. Skolen og den enkelte lærere reflekterer og vurderer jevnlig egen praksis og foretar justering av praksis på bakgrunn av dette. 7. Skolen har et bevisst forhold til forebygging i friminutt gjennom tilstedeværelse av voksne. 8. PULS brukes som verktøy i evaluering og oppfølging av klasseledelse. 9. Elevene opplever at de er med på å medvirke sin egen skolesituasjon, i læring og trivsel. 13 SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) Formål, jf. Opplæringslovens § 13-7 Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmet barn skal gis gode utviklingsvilkår. SFO bygger sine virksomhetsplaner og årsplaner på Opplæringsloven og OK-utvikling. Kartlegging av kompetanse og kompetanseheving har enhetene ansvar for og synliggjør i sin virksomhetsplan. Kompetansesenter Sør bistår enhetene med veiledning og kurs/konferanser/nettverk for kompetanseheving for ansatte. SFO har felles planer på følgende områder: Overgang mellom barnehage og skole Dannelsestrapp fra 0-16 år Prosess- og ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og skole 0-16 år Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Ordensreglement i Lindesnesskolen SFO i Vigmostad er en del av barnehagens virksomhet og drift. Hovedmålet for SFO fremover vil være: Brukerne opplever kvalitet i tilbudet i skolefritidsordningen (SFO). 14 Målområde 1: Sosial kompetanse gjennom lek. Mål: Oppleve mestring gjennom lek Det betyr: Leken er barnas viktigste aktivitet. Det er godt dokumentert at leken er viktig for barns sosiale, emosjonelle og mentale kompetanse. I leken opplever barna utfordringer, bearbeider følelser og inntrykk. Barna skal kunne utfolde seg, oppleve mestring og ha det moro. Leken skal tilrettelegges på barnas egne premisser. Barna skal gis tid og rom for frilek, hvor de kan leke uforstyrret under tilsyn. Tegn på glede og humor er at barna er aktive, initiativrike og avslappet i leken. De smiler, ler og ser tilfredse ut. Den frie leken er en viktig del av utviklingen av sosial kompetanse, her utvikles selvfølelse og selvtillit. Lek vil føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklige og kulturelle ulikheter. Her skal de voksne være igangsettere og observatører. Tiltak: SFO legger til rette for og gjennomfører ukentlige tilbud om varierte aktiviteter og leke former. SFO skal gi tilbud om utetid hver dag. De voksne bidrar til inkludering av barn som av ulike årsaker havner utenfor leken. Tilrettelegging av lekeområdet i samarbeid med skolen. 15 Målområde 2: Sosialt samspill gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv Mål: Bli kjent med nærmiljøet, oppleve glede og mestring i naturen. Det betyr: Fysisk aktivitet er en kilde til trivsel og helse. Inne og ute aktiviteter innen trygge rammer skal være en del av barnas SFO hverdag. Alle barna skal oppleve mestring og en positiv opplevelse i forskjellige fysiske aktiviteter. Samtidig skal det tilrettelegges for at barna får mulighet til å videreutvikle sine sosiale ferdigheter og oppleve felleskap. Det er viktig å bevisstgjøre barn på miljøvennlige valg og holdninger. Gjennom arbeid med natur og miljø bidrar SFO til at barna lærer miljøbevissthet. Tiltak: SFO skal ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger. Stimulere dem til å oppleve med alle sanser. Observere og undre seg over fenomener i naturen. De voksne inkluderer friluftsaktiviteter og utelek i hverdagen. De voksne fungerer som igangsettere av ulike tradisjonelle fellesleker. Benytte nærmiljøet til små turer og la barna bli kjent med naturen i alle årstider. 16 Målområde 3: Sosial kompetanse gjennom kulturaktiviteter Mål: Få mulighet til å oppleve mestring og skaperglede gjennom å delta i kulturaktiviteter. Det betyr: SFO skal gi alle barna en mulighet til å oppleve kunst og kultur og delta på kulturaktiviteter. SFO skal sørge for at barn daglig har tilgang på bøker, bilder og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Barna skal få mulighet til å synge og danse, tegne og male, og spille teater for å nevne noe. Gjennom å tilrettelegge for kunst og kultur, får barna positive opplevelser og mestringsfølelse. Kulturaktiviteter gir rom for samarbeid, skape noe felles og utvikle et godt miljø for barna. Tiltak: De voksne bidrar med sin kunst- og kulturfaglige kompetanse Barna skal ha tilgang til bilder, bøker, verktøy og materialer for kreativ utfoldelse Gjøre barna kjent med lokalhistorie, kulturlandskap og kulturminner i nærmiljøet 17 KULTURENHETEN Formål, jf. Kulturskolens rammeplan: Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen er en sentral del av den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning. Opplæringen skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse. Kulturskolen skal også være et lokalt ressurssenter og en samarbeidende aktør i grunnopplæringen og kulturlivet i den enkelte kommune. Regionalt kan interkommunale samarbeidsmodeller sikre økt mangfold og høy kvalitet i tilbudene. Folkebibliotekenes formål og virksomhet, jf. Lov om folkebibliotek. Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Kulturlivet skal være mangfoldig, sterkt og uavhengig. Kultur utvider vår forståelse av oss selv og samfunnet vi lever i. Idrett og fysisk aktivitet har stor egenverdi. Lag og foreninger fyller viktige roller både for samfunnet og for enkeltpersoner. Kunst og kultur har en unik egenverdi for den enkelte. Kunsten skal kommentere, reflektere, kritisere og utfordre. Gjennom kunst og kultur utvider vi vår forståelse av oss selv og det samfunnet vi lever i. Allmennkulturen i kommunen vil stimulere til kulturutvikling. Kulturtorvet skal være et sted for formidling, opplevelse, fordypning og debatt. Kulturskolen skal gi barn og unge muligheter til opplæring i ulike kunstfag og ta del i kulturelle aktiviteter ut fra de forutsetninger de har. 18 Målområde 1. Allmennkultur i utvikling. Mål: Stimulerer kulturutviklingen slik at den skaper tilhørighet, inspirasjon og mestring. Det betyr: Innbyggerne har en tilhørighet og gis aktivt rom for utvikling. Den langsiktige kulturplanleggingen inkluderer også spontane kulturtiltak. Enheten er med på å ivareta og utvikle kommunens tradisjoner innen allmennkultur: musikk, teater, dans, kunst, foto, film, litteratur m.v. Tiltak: Kulturkontoret samarbeider med lokalsamfunnet for å stimulere til og utvikle et mangfold av kulturtilbud. Støtte gjennomføring av konkrete kulturtiltak. Arbeide for ekstern finansiering av lokale kulturprosjekter. Legge til rette for rusforebyggende tiltak for barn og unge og gjennomføre Ungdommens kulturmønstring (UKM) hvert år. Dagens ordning med årlige kulturmidler til lag og foreninger videreføres. Hvert år deles det ut kulturpris, ungdommens kulturpris og stipender som kan være til enkeltpersoner, lag eller foreninger for å stimulere lokale utøvere til videreutvikling, utdanning, prosjekter og lignende. 19 Målområde 2: Kulturtorvet. Mål: Kulturtorvet skal være et sted for formidling, opplevelse, fordypning og debatt. Det betyr: Kulturtorvet skal være et miljø som tilbyr opplevelser, gir mulighet for fordypelse og et sted for samvær for alle. Hovedhensikten til Kulturtorvet er at det formidles kunst og kultur på høyt faglig nivå. Kulturtorvet skal være tilpasset det å skape og bevare lokal identitet og kulturarv. Tiltak: Kulturtorvet har gjennom året mange ulike utstillinger og arrangement i lokalene. Kulturtorvet inviterer lokalsamfunnet til å bidra og involveres i utstillinger og prosjekter knyttet til lokalmiljøet og den lokale kulturarven. Kulturtorvet deltar i fylkeskommunale/nasjonale prosjekt. Kulturtorvet gjennomfører formidlingsopplegg i tilknytting til de ulike utstillingene og arrangementene. Kulturtorvet samarbeider med kulturlivet og andre offentlige enheter, og brukes som læringsarena for disse. 20 Målområde 3: Kulturskolen: Kulturuttrykk og mestring. Mål: Kulturskolen gir barn og unge muligheter til opplæring i ulike kunstfag og ta del i kulturelle aktiviteter ut fra de forutsetninger de har. Det betyr: Elevene gis mulighet til å skape og utøve, oppleve og forstå kulturuttrykk, alene og sammen med andre. Tiltak: Undervisningen bygger på rammeplan for Kulturskolen. Alle elever deltar i samspill og felles prosjekt som en del av undervisningen. Elevene bidrar på konserter og utstillinger. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er en del av dette. Kulturskolen samarbeider med lokalsamfunnet, kulturlivet og andre offentlige enheter. Kulturskolen arrangerer kurs av kortere varighet. 21 Begrepsavklaringer: Autoritative voksne: Handler om: å finne en balanse mellom varme og kontroll gi trygghet og gode rammer være en forutsigbar voksen. Danning: Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn og unge i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn sosial kompetanse. Hver arbeidsplass må stille spørsmål om hva betyr danning hos oss og sette det inn i sammenhengen med formålet lovverket/rammeverket. Egenledelse: Er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. Emosjonell kompetanse: Følelsesmessig, som har sammenheng med følelseslivet. Empati: Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget. IGP metoden: Metoden brukes i samarbeidstiden med ansatte for å være en lærende organisasjon: I (individuelt) = Den enkelte ansatte bruker noen minutter på å tenke gjennom en problemstilling før man går videre til drøfting i gruppe. G (gruppe) = Problemstillingen drøftes i grupper. Bruker en fast struktur: Leder, skriver, tidtaker – runde rundt bordet slik at alle får komme med sine innspill. P (plenum) = Avslutter med å drøfte gruppenes prosess i plenum. Kunnskapsløftet: Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring danner fundamentet for opplæringen i skole og bedrift. Kunnskapsløftet består av læreplaner for fag, Generell del av læreplanen, Prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Lokal læreplan: En lokal læreplan er en plan for opplæringen som er utarbeidet lokalt på bakgrunn av deler av eller hele LK06. Eksempler på lokale læreplaner kan være en overordnet plan for skolene i kommunen, fylkeskommunen eller ved den enkelte skole, en lokal læreplan for ett eller flere fag, en plan for arbeidet med sosial kompetanse eller leseopplæring ved skolen. Fordi det er et lokalt handlingsrom, er det variasjoner i hva slags planer som utvikles lokalt, og hvilken status planene har. En lokal læreplan er et utgangspunkt for videre planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av opplæringen. Det må være avklart om planene er forpliktende eller veiledende, og det må være sammenheng mellom de ulike planene. Derfor innebærer lokalt arbeid med LK06 at: 1) LK06 er grunnlaget for det lokale arbeidet med læreplaner 2) LK06 gir handlingsrom og ansvar for å tilpasse og videreutvikle opplæringen 22 3) LK06 forutsetter lokalt arbeid med læreplaner: Utformingen av LK06 krever lokal tilpasning for å sikre progresjon i opplæringen, og for å sikre at elevene utvikler den kompetansen som er uttrykt i LK06. Sikre progresjon. Kompetansemål for grunnskolen er fastsatt etter ulike årstrinn. Alle kompetansemålene må fordeles over trinn og innenfor trinn for å sikre progresjon i opplæringen. Dermed kan skolen, med utgangspunkt i kunnskap om elevene og deres læringsutbytte, tilrettelegge for at kompetansemålene arbeides med flere ganger og over flere trinn. Alle kompetansemålene må være dekket i lokale læreplaner for fag. Utvikling av kompetanse. Kompetansemålene uttrykker ofte en kompetanse som består av både kunnskaper og ferdigheter. Noen kunnskaper og ferdigheter må eleven øve på hver for seg, før de blir til den mer helhetlige kompetansen eleven ifølge kompetansemålet skal ha. Derfor kan det være hensiktsmessig å utarbeide læringsmål til noen kompetansemål. Andre kompetansemål er formulert slik at det ikke er behov for å formulere læringsmål. Læringsmålene skal alltid ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Uavhengig av om det er utarbeidet læringsmål eller ikke, er det kompetansemålene som skal vurderes i sluttvurderingen. Valg av innhold og metode. LK06 angir hvilken kompetanse elevene skal ha etter endt opplæring på ulike trinn. Ut fra denne kompetansen skal innhold, aktiviteter, organisering, differensiering og vurdering avgjøres lokalt. Intensjonen med dette er at skolen skal gjøre faglig begrunnede valg ut fra lokale behov og kunnskap om elevenes læringsutbytte. Vurdering. Elevene har rett til underveis- og sluttvurdering. Det må være en sammenheng mellom kompetansemål, eventuelle læringsmål underveis og vurdering. Elevene skal vite hva som skal vurderes og hvordan de skal vurderes. Lokalt arbeid med læreplaner innebærer også å vurdere når det er hensiktsmessig å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse. Hva er lokalt arbeid med læreplaner? Lokalt arbeid med læreplaner refererer til en prosess rundt å utarbeide, gjennomføre, evaluere og følge opp lokale læreplaner på en systematisk og kontinuerlig måte. En kontinuerlig prosess er nødvendig for at opplæringen og de lokale planene skal bygge på LK06 og til enhver tid være i tråd med nasjonale føringer og skolens brede mandat. De skal også være i samsvar med lokale prioriteringer og behov. Derfor krever arbeidet diskusjoner, refleksjoner, valg og prioriteringer. Lokalt kan prosessen foregå på ulike måter og på ulike nivåer. Mentale kompetanse: Mentale gjelder det psykiske, åndelig i motsetning til fysisk. God psykisk helse: ”En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeidet på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.” (WHO). Programmet Være sammen: Inneholder 5 kjerneelementer: 1. Tidlig innsats 2. Utfordrende adferd 3. Den autoritative voksne 4. Kommunikasjonsteori 5. Organisasjonsutvikling PULS/Vokal: PULS er ledelsens verktøy for kvalitetsvurdering. PULS er skoleeiers, skoleledelsens og (barnehageledelsens) verktøy for kvalitetsvurdering. Hensikten med PULS er å styrke skolenes og (barnehagenes) kapasitet gjennom å bruke vurderingsinformasjon på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. PULS er både et analyseverktøy og et prosessverktøy. Barnehagene har ikke pr. våren 2015 tatt stilling til om verktøyet skal tas i bruk i barnehage. VOKAL er et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev. Sosial kompetanse: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesket trenger for å mestre de miljøene det oppholder seg i. 23 Tidlig innsats: Handler om å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager og skole for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud, undervisningstilbud i skolen og å tilby bistand til barn/elever i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker og utfordringer. SYSTEMARBEID Tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og er nedfelt i opplæringsloven § 1-3. Her fremgår det at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle ansatte legger til rette for og bidrar til at alle elever lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap. Vi legger til grunn et brett perspektiv i vår forståelse av tilpasset opplæring, slik som redegjort nedenfor, jf. skoleeiers rammeverk – Kompetansesenter Sør. 24 Tverrfaglig samarbeid i Lindesnes: Samarbeidsfora mellom etatene i dag 18 – 23 ÅrJo18rdmor 16 – 18 ÅrJo18rdmor 13 – 16 ÅrJo18rdmor 6 – 13 ÅrJo18rdmor 1 – 6 ÅrJo18rdmor Pre – 0 -1 ÅrJo18rdmor Kvello, tverrfaglig team, Tiltaksmøte tverrfaglig møte Tiltaksmøte, kontortid på skolen kjernegrupper tverrfagligmøte, Tiltaksmøte, ung data, jo mere vi er sammen, kjærlighet og grenser, kjernegrupper Tverrfagligmøte Tiltaksmøte, kjernegrupper Tverrfaglig møte, Tiltaksmøte Vurdering for læring: Elevenes læring er utgangspunktet. Satsingen Vurdering for læring tar utgangspunkt i begrepet underveisvurdering slik det er definert i forskrift til opplæringsloven. Underveisvurdering skal brukes som redskap for læring, som grunnlag for tilpasset opplæring og skal bidra til at eleven forbedrer kompetansen sin i fag. For å understreke at underveisvurdering har læring som mål, brukes begrepet vurdering for læring i denne satsingen. Vurdering for læring handler om at informasjonen om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen. Dette krever at lærere systematisk innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon om elevene med det formål å se: - hvor de er i læringen - hvor de skal - hvordan de best kan nå målene sine Informasjonen om punktene over må kommuniseres til og brukes av de elevene det gjelder, slik at de får innsikt i eget læringsarbeid og mulighet til å forbedre seg. Elevinvolvering er helt sentralt i arbeidet med vurdering for læring. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Litteratur: «Vurdering for læring i klasserommet» av Trude Slemmen (2010). 25 Tverrfaglig møte Tiltaksmøte
© Copyright 2024