1. No category

Sak 5
MELDING FRA FYLKESSTYRET
2012-2015
1
Innhold
1 – INNLEDNING ...................................................................................................................................... 3
2 – OPPFØLGING AV DE VEDTATTE RETNINGSLINJENE .......................................................................... 3
3 – PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER .................................................................................................... 5
4 – «UTDANNINGS-HEDMARK – SLIK VI SER DET».................................................................................. 5
A – Barnehage ..................................................................................................................................... 5
B – Barnetrinnet .................................................................................................................................. 8
C - Videregående opplæring ............................................................................................................. 12
D – Voksenopplæring ........................................................................................................................ 16
E - Faglig og administrativt støttesystem (FAS)................................................................................ 16
F – Høgskoleområdet ........................................................................................................................ 17
5 – TARIFFARBEID I PERIODEN .............................................................................................................. 19
6 – KURSAKTIVITET................................................................................................................................ 23
8 - VERVING........................................................................................................................................... 25
9 – ARBEIDET I PERSONALNEMNDA ..................................................................................................... 26
10 – LEDERRÅD...................................................................................................................................... 26
11 – PENSJONISTENE ............................................................................................................................ 27
12 – HØRINGER ..................................................................................................................................... 27
13 – SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER .............................................................................................. 27
14 – FAKTADEL OM FYLKESLAGETS ARBEID .......................................................................................... 28
2
1 – INNLEDNING
Utdanningsforbundet Hedmark er et fylkeslag av Utdanningsforbundet, etablert 1.1.2002 etter
en fusjon mellom Norsk Lærerlag og Lærerforbundet. Organisasjonen har medlemmer på alle
nivåer i utdanningssystemet, fra barnehage til høgskoler og universitet.
Fylkesstyret vil i det følgende legge fram rapport om sitt arbeide i perioden 2012 – 2015.
Fylkesårsmøtet i 2012 vedtok retningslinjer for fylkesstyret. Fylkesstyret skal følge
Utdanningsforbundets gjeldende vedtekter og retningslinjer samt forholde seg til
landsmøtevedtak og sentralstyrets vedtatte prioriterte satsningsområder i tillegg til de
retningslinjene som fylkesårsmøtet vedtok.
2 – OPPFØLGING AV DE VEDTATTE RETNINGSLINJENE
1 Fylkesstyret skal arbeide for å styrke medbestemmelsesretten ved at alle
arbeidsplasser skal ha tillitsvalgtordning
Fylkesstyrets mål i hele perioden har vært å få til er velfungerende tillitsvalgtapparat på alle
arbeidsplasser. På de fleste arbeidsplasser er dette på plass, men vi har en særlig utfordring
mht små arbeidsplasser – særlig innenfor barnehageområdet. En av grunnene til dette er at
enkelte arbeidsgivere motsetter seg at det skal være en tillitsvalgt, en annen er at ingen av
medlemmene er villige til å påta seg jobben.
Etter at arbeidstidsavtalen for barnehage – SFS 2201 – ble reforhandlet i 2014 mente
fylkesstyret at det var en forutsetning for å få gode arbeidstidsordninger i den enkelte
barnehage at det var en tillitsvalgt som kunne forhandle med arbeidsgiver om temaet.
Vi har brukt mye tid på medlemsmøter og skolering av tillitsvalgte for å få på plass
tillitsvalgte for å ivareta medbestemmelsesretten – særlig i barnehager og skoler uten
tariffavtaler. Det har også foregått et stort arbeid med å få opprettet tariffavtaler i alle private
virksomheter uten at vi har lyktes helt med dette.
2 Fylkesstyret skal intensivere arbeidet med skolering av tillitsvalgte etter
hovedavtalene
Fylkesstyret – ved kursutvalget – hatt en omfattende kursvirksomhet gjennom hele perioden.
Vi har årlig avholdt kurs for nye tillitsvalgte, på KS-området og annet hvert år på PBL. Her
har vi brukt de sentralt utarbeidede grunnskoleringsmodulene. I tillegg har vi kurset i temaer
som de tillitsvalgte har hatt behov for, temaer som tilsetting og lokale lønnsforhandlinger.
Hver høst og vår har vi innkalt til storkurs: alle tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen.
Temaene har variert etter ønsker og behov, og deltakerne har vært delt i grupper etter erfaring
og/eller medlemsgruppetilhørighet. Store deler av kursene har foregått i plenum med ett felles
tema.
3
De hovedtillitsvalgte har vært målgruppe på flere kurs, enten alene som gruppe eller sammen
med lokallagslederne. Målet har hele tiden vært å ruste våre tillitsvalgte - og de
hovedtillitsvalgte spesielt – til å møte arbeidsgiver i medbestemmelsesmøter i en hverdag der
stadig flere avgjørelser blir tatt på lokalt nivå.
Det er ved flere anledninger tatt initiativ til fellesskolering i Hovedavtalen (HA) på
fylkesnivå i samarbeid med KS. I følge HA skal slik skolering foregå årlig – i denne
treårsperioden har det blitt arrangert ett slikt kurs.
2 Fylkesstyret skal bidra til å sikre tid til å drive godt tillitsvalgtarbeid lokalt
Flere tillitsvalgte i skolen opplever at ressursen til å drive godt arbeid kuttes av arbeidsgiver. I
en tid med innsparinger er denne ressursen enkel å angripe. Dette skjer samtidig som at flere
og flere viktige avgjørelser tas på arbeidsplassnivå og behovet for å ha et godt skolert
tillitsvalgtapparat er viktigere enn noensinne. Vi har kurset lokallagene i å drive et lokallag
godt, herunder grundig skolering i økonomihåndtering. Våre ansatte – Berit Dybdahl og
Marit Gylstrøm - har bidratt med sin kompetanse på ulike kurs.
Vi hadde et mål om å gjennomføre årlige evalueringer av ledelses- og tillitsvalgtarbeidet på
fylkeskommunalt nivå – dette har vi dessverre ikke fått gjennomført.
3 Fylkesstyret skal ruste lokallagene i å ivareta medlemmer på alle tariffområder
Fylkesstyret har i perioden bistått lokallagene i gjennomføringen av lokale
lønnsforhandlinger i små tariffområder. I noen tilfeller har fylkesnivået stått for
forhandlingene på vegne av lokallaget.
Vi har arrangert kurs for «smågrupper» - voksenopplæring, rådgivere i grunnskolen og
videregående opplæring og FAS-medlemmer. Det er også opprettet lederråd i perioden. Dette
har bestått av en lederrepresentant fra hvert lokallag. I de lokallag som ikke har
lederrepresentant i sin styrer er det lokallagsleder som har ansvar for å ivareta lederne i sin
kommune. Disse lokallagslederne har vært innkalt til lederråd. Det har vist seg at denne
gruppa har vært vanskelig å samle og det har derfor vært svært få møter i rådet. Vi anbefaler
at det nye fylkesstyret tar spesielt tak i dette i neste periode.
Fylkesstyret har vedtatt å arrangere Ungseminar annen hvert år. Ung i Utdanningsforbundet
er medlemmer og tillitsvalgte under 35 år. Disse seminarene har vært svært vellykkede og er
et viktig tiltak for å få yngre medlemmer til å engasjere seg og ta på seg verv i
organisasjonen.
Fylkesstyret har oppnevnt et pensjoniststyre som et rådgivende organ og disse har vært svært
aktive i perioden. Det vises til egen melding fra styret.
4 Fylkesstyret skal arbeide for at flest mulig avtaler og føringer fastsettes på sentralt
nivå
Fylkesstyret har via sine kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene drevet
påvirkningsarbeid på sentralleddet. Det har vært jevnlige møter i de sentrale kontaktfora og
4
i nettverk med andre fylkeslag.
3 – PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER
Sentralstyret peker ut satsingsområder i sin strategiske plan som det også forventes at
fylkeslagene følger opp. Foruten arbeidstid i barnehage og skole (som er omtalt et annet sted i
meldinga), har arbeidet med Lærernes profesjonsetiske plattform vært prioritert i perioden.
Fylkeslaget har hatt dette som tema på fleste av våre kurs/samlinger. Vi har gått igjennom
plattformen og diskutert hvordan vi skal få denne implementert på alle arbeidsplasser. Dette
har i varierende grad vært fulgt opp ute i lokallagene, men fylkesstyremedlemmer har ved
flere anledninger deltatt på klubb- og medlemsmøter med profesjonsetikk som tema.
Vi inngikk tidlig et samarbeid med høgskolens lærerutdanninger og har bidratt på
«profesjonsetiske dager» for de ulike lærerutdanningene. Dette må vi si har vært svært
vellykket.
Det gjenstår nok en del arbeid før den profesjonsetiske plattformen er implementert, men vi
har stadig et blikk på dette og har lagt opp til diskusjoner om ulike dilemmaer medlemmene
møter i sin hverdag.
4 – «UTDANNINGS-HEDMARK – SLIK VI SER DET»
Dokumentet «Utdannings-Hedmark – slik vi ser det» inneholdt bl.a. fakta og politiske
betraktninger om alle utdanningsnivåer. Her ble det også vedtatt retningslinjer for hvert av
disse nivåene: barnehage, barnetrinnet i grunnskolen, skolefritidsordningen, ungdomstrinnet i
grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, faglig-administrativt støttesystem
og høgskolen:
A – Barnehage
1. Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt påvirke kommunene til å satse på økt
pedagogtetthet.
2. Utdanningsforbundet skal arbeide for å få rammer, ressurser og profesjonelt
handlingsrom til å oppfylle rammeplanens innhold og oppgaver.
3. Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte i lokallagene og på
barnehageområdet i lov- og avtaleverk, samt gi verktøy for godt tillitsvalgtarbeid.
5
4. Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene
 Å øke andelen tillitsvalgte i barnehagen
 Å sikregode lønns- og arbeidsvilkår for styrere og lærere i barnehagene
 Kunnskapsinnhenting og evaluering vedr SFS 220
 Arbeid med å øke politikeres bevissthet rundt barnehage og betydning av tidlig
innsats.
 Å rekruttere mannlige lærere i barnehagen
Arbeidstid
For medlemsgruppe barnehage var første del av perioden i stor grad viet forsøk med ny
arbeidstidsavtale på kommunalt avtaleområde. Kjennelsen som kom våren 2011 og skulle tre
i kraft fra sommeren 2012. Utdanningsforbundet Hedmark satte i gang en pilot i samarbeid
med Utdanningsforbundet Oppland og KS Hedmark og Oppland. Dette involverte fire
barnehager, to i hvert fylke. I Hedmark var det alle barnehagene i Nord-Odal og Navneberget
barnehage fra Stange. Rapporten ligger vedlagt (vedlegg 1).
Forsøket skulle vare til 30.06.2013 og reforhandlingene gikk i brudd. I januar 2014 fikk vi ny
kjennelse, som videreførte forsøket fra forrige periode. Barnehagelærerne mistet dermed
sjølråderetten over den ubundne tida, og den kalles nå plantid. Det er fortsatt minst fire timer,
den skal fastsettes i planer og evalueres med jevne mellomrom. Dette innebærer blant annet
at styrer har styringsrett over hva som skal legges inn i timene, når de skal avvikles og hvor.
Utdanningsforbundet Hedmark gjennomførte en spørreundersøkelse blant private og
kommunale barnehager høsten 2013. Målet med undersøkelsen var å finne ut hvor
pedagogene hadde sin planleggingstid. Resultatet viste at vi er en yrkesgruppe som i stor grad
er fleksible og finner løsninger uansett. Denne rapporten har blitt presentert for kontaktforum
sentralt, og også for Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA). Rapporten ligger vedlagt
(vedlegg 2).
Som en oppfølging av undersøkelsen om hvor man hadde plantid, gjennomførte vi høsten
2014 en undersøkelse om plantiden faktisk ble brukt, eller om den ble «borte». Denne
undersøkelsen gikk kun til de kommunale barnehagene. Det var relativt lav svarprosent
(27%). Blant de som svarer, tar tre av fire ut plantiden sin slik det var planlagt. Det er mange
som jobber mer enn de planlagte fire timene, nær to av tre – og dette gjør de uten å bli pålagt
dette av styrer eller noen andre. Dersom tiden ikke blir tatt ut, oppgir mange at den blir
«borte» dersom de ikke tar den igjen innen en til to uker.
Rapporten ligger vedlagt (vedlegg 3).
GLØD
Kontaktperson barnehage har i hele perioden deltatt i GLØD arbeidet med Fylkesmannen.
Det har blant annet blitt arrangert flere utdanningsmesser der vi har deltatt. GLØD har også
fått laget en film for å promotere barne- og ungdomsarbeiderutdanningen (BUA) ved de
videregående skolene. Dette ble gjort i samarbeid med en ungdomsbedrift ved Hamar
Katedralskole. Høgskolen i Hedmark har utarbeidet to filmer som promoterer
barnehagelærerutdanningene. Filmene er lagt ut på Facebook, på hjemmesider til de ulike
6
aktørene og vinter 2015 skal filmen om «BUA» vises på kino. Det har også blitt utarbeidet en
brosjyre for barnehagelærerutdanningen. Det har også blitt utformet et brev til rådgiverne ved
ungdomsskolene og de videregående skolene, der vi blant annet viser til filmene og hvordan
man kan få informasjon ellers.
Private barnehager
Privat Barnehagers Landsforbund (PBL) gjorde våren 2014 et vedtak om at de skulle slå
sammen sine to enheter, PBL og Private Barnehagers Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen
(PBL-A) til kun PBL. Tidligere har man som privat barnehage hatt muligheten til å få tilgang
på kompetansen i PBL uten å være bundet av tariffavtalen, såkalt B-medlemskap. Det andre
alternativet er å gå inn i PBL-A og dermed være bundet av en tariffavtale. Vedtaket på
landsmøtet førte til at flere barnehager inngikk tariffavtale med PBL.
Pr. 1.april 2015 har vi i Hedmark følgende oversikt over de private barnehagene:
PBL:
54 barnehager
VIRKE:
2 barnehager
FUS:
5 barnehager
KA:
1 barnehage
Standard:
2 barnehager
Uten avtale: 14 barnehager
Av de uten avtale er det 7 medlemmer.
Utdanningsforbundet Hedmark har gjennom perioden jobbet med å synliggjøre det arbeidet
barnehagelærere og styrere gjør. Dette har blitt gjort gjennom leserinnlegg, skolering av de
tillitsvalgte og påvirkningsarbeid mot politikere.
Arbeidet med å få flere kommuner til å satse på økt pedagogtetthet vil nok komme mer til
syne gjennom arbeidet med barnehagepolitisk offensiv enn det har gjort i denne perioden.
Gjennom dette arbeidet vil det også bli jobbet mer med å bevisstgjøre politikerne viktigheten
av tidlig innsats og påvirke dem til å satse mer på forebyggende arbeid gjennom satsing i
barnehagen fremfor «reparering» senere i løpet.
Som en del av dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle jobbe med en
miniskoleringsplan for barnehagelærere og styrere i alle tariffområder. Det har blitt
gjennomført to halvdagskurs og to heldagskurs. På halvdagskursene delte vi fylket i fem
regioner, for at kjøreveien skulle bli relativt lik for alle. På disse kursene har vi gått gjennom
Arbeidsmiljøloven, tilsettinger, profesjonsetisk plattform, arbeidstid i barnehagen (SFS2201
og arbeidstid generelt), hovedavtalen, hovedtariffavtalen, barnehagepolitisk offensiv,
barnehageloven med merknader og forskrifter, kommune- og fylkestingsvalg og
årsmøtesaker. Det har vært varierende oppmøte på disse dagene, og vi har fortsatt en vei å gå
når det gjelder å få barnehagefolkene til å prioritere kursing i en hektisk hverdag.
7
B – Barnetrinnet
1 Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt belyse for ulike interessenter/aktører
konsekvenser av rammefaktorer som gid for læring
2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte i lov og avtaleverk, samt gi
tillitsvalgte kunnskap og argumenter for å drive en god skole
3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med
 politisk påvirkningsarbeid for å få redusert assistentbruken i skolen på bekostning
av lærertimer
 å ivareta opplæringslovens bestemmelser om tidlig innsats
SFO
1 Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra til å øke andelen pedagogisk tilsatte i SFO i
Hedmark
2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere tillitsvalgte på barneskolene til bedre å
ivareta de spesielle utfordringene som gjelder SFO
3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med
 Å få bedre og tydeligere vedtekter med kvalitetskrav i kommunene
Ungdomstrinnet
1 Utdanningsforbundet Hedmark skal aktivt initiere, samt delta i diskusjoner som
omhandler eller tar for seg kvalitet i grunnskolen
2 Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere lokallag og tillitsvalgte og motivere til
gjensidig dialog for å kvalitetssikre opplæringstilbudet for elever på ungdomstrinnet
3 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med
 Å arbeide for å sikre en forsvarlig ressurs til rådgiving i alle kommuner og i
fylkeskommunen
Kontaktperson grunnskole
8
I perioden har det vært skiftende bemanning på fylkeskontoret. Frode Sørhus har vært
kontaktperson for grunnskole størsteparten av perioden, mens Heidi Jørgensen hadde vervet i
vårhalvåret 2013. Medlemsgruppe grunnskole er den største av medlemsgruppene våre, og vi
har hatt flere med bakgrunn i grunnskole i frikjøp i løpet av perioden som dere kan lese av
faktadelen til årsmeldinga.
Lønns- og arbeidsvilkår
Fra vinteren 2013-14 og til streiken var over høsten 2014 hadde fylkesleddet et sterkt fokus
på arbeidet med ny arbeidstidsavtale for skoleverket på KS-området. I den forbindelse har vi
fått løftet fram og belyst viktige arbeidsvilkår for lærere, rammefaktorer for god undervisning
og kvalitet i grunnskolen. Streikearrangementene har vært en viktig arena for dette, og vi fikk
god mediadekning i forbindelse med streiken. Vi har nådd fram med budskapet i media, og vi
har fått inn leserinnlegg. I tillegg har vi brukt hjemmesiden og facebook aktivt.
I arbeidet med ny arbeidstidsavtale (SFS 2213) har vi gjennomført regionale skoleringer. Ved
å vise til det fysiske arbeidsmiljøet har vi videreformidlet hvordan ATV-ene kan argumentere
for å få til en arbeidstidsavtale på sin arbeidsplass, som de mener vil sikre en god skole
samtidig som de fysiske arbeidsforholdene /forutsetningene blir hensyntatt i endelig omforent
avtale. Det er drevet utstrakt kursvirksomhet gjennom hele årsmøteperioden for å skolere
våre tillitsvalgte i lov og avtaleverk.
Gjennom deltakelse i nettverk øst og kontaktforum grunnskole sentralt i Utdanningsforbundet
har vi vært med på å diskutere og påvirke Utdanningsforbundets politikk på sentrale områder.
Der har vi blant annet frontet medlemmene i Hedmark sitt ønske om økt sentral avlønning og
mer tid til kontaktlærere og rådgiverfunksjonen. Vi har også hatt innspill og delt våre
erfaringer angående GNIST og piloteringen og samarbeidet der. Dette ble gjort etter
oppfordring fra sentralleddet.
Vi har i perioden også jobbet med øvingslæreravtalen. Dette er en statlig inngått 3-delt avtale:
Øvingslærere i grunnskolelærerutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen og i
faglærerutdanningen (med unntak av musikk, dans og drama) - Øvingslærere i
barnehagelærerutdanningen - Øvingslærere i PPU og i faglærerutdanningen i musikk, dans og
drama.
Det ble i mai 2013 avholdt møte med berørte lokallag i Hedmark. Det var da 33 partnerskoler
i seks kommuner (Hamar, Stange, Ringsaker, Elverum, Gjøvik og Lillehammer).
Utgangspunktet for møtet var å vurdere muligheten for- / ønske om eventuelt å ta initiativ til
reforhandling av avtalen.
På møtet framkom det betenkeligheter med å kreve avtalen reforhandlet. Hovedargumentet
mot reforhandling var å få KS inn som motpart med fare for pulverisering av gjeldende
avtale, med lokale forhandlinger på kommunenivå som resultat og med ulike løsninger /
dårligere avtalevilkår for de ulike kommunene/ skolene.
9
Høgskolen i Hedmark tok imidlertid høsten 2013 på egen hånd initiativ til møte med
representanter fra aktuelle kommuner, øvingsskoler og Utdanningsforbundet. Det ble nedsatt
ei representativ arbeidsgruppe der Aud Irene Kvam og Egil Reinemo representerte
henholdsvis Utdanningsforbundet Oppland og Hedmark. Det ble avholdt flere møter utover
høsten / vinteren, med hovedfokus på å få til en alternativ og mer fleksibel avtale for partene.
Utdanningsforbundets representanter etterspurte på flere av møtene en nærmere avklaring av
kriterier for partssamarbeidet, spesielt med tanke på de arbeidsplasstillitsvalgtes medvirkning
i utvelgelse av øvingslærere, godtgjøringsordninger og tidsbruk. Ulike modeller ble forsøkt
utmeislet, men partene maktet ikke å komme til omforente løsninger. Resultatet ble at
Høgskolen til slutt fikk klarsignal til å prøve ut en alternativ modell vi kunne enes om, men
gjeldende i avgrenset periode og avgrenset omfang. Eksisterende avtale er derfor prolongert.
Evaluering av alternativ modell er per i dag ikke gjennomført av partene samlet.
Utdanningsforbundet Hedmark har vært en aktiv deltaker i Gnistsamarbeidet i Hedmark. I
skoleåret 12/13 var det Frode som representerte Utdanningsforbundet. Dette var i perioden
hvor Gnist var involvert i pilotering av ungdomstrinnssatsingen. To skoler i Hamar,
Ringsaker og Lillehammer ble plukket ut og Utdanningsforbundet Hedmark tok initiativ til to
samlinger for de involverte arbeidsplasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte hvor erfaringer ble
utvekslet og oppsummert. Ikke overraskende ble konklusjonen vår at det var særlig tre ting
som måtte på plass: Nok avsatt tid til å arbeide med skoleutviklingen, tidlig involvering av de
tillitsvalgte og aktiv deltakelse fra skoleledelsens side.
Gnistsamarbeidet fikk i denne perioden også en såkalt «spin off». Partene ble enige om å
samarbeide om en årlig fagkonferanse i innlandet som vi kaller Innlandets
Utdanningskonferanse. Konferansen har som mål å samle skole- og barnehageeiere samt
ledere og lærere innen barnehage og grunnopplæring. Konferansen avholdes den tredje
tirsdagen i mars. I 2015 ble den avholdt for tredje gang og vi nådde målet om å samle 200
deltakere.
Utdanningsforbundet Hedmark og Oppland har også en annen konferanse som vi samarbeider
med KS og Fellesorganisasjonen om. Konferansen avholdes hvert annet år, sist gang høsten
2012. Av ulike årsaker ble neste ikke arrangert i 2014, men den er planlagt gjennomført i uke
43 i 2015. Målet med konferansen er at de ulike faggruppene som jobber med barnehagebarn
og elever skal bli kjent med hverandres kompetanser og få faglig påfyll til sitt daglige samarbeid.
Kvalitet i grunnskolen
Vi har deltatt i arbeidet, som har foregått på sentralt nivå, med å peke ut kvalitetskjennetegn i
barnehager og skoler. Vi har deltatt i høringer og evalueringer knyttet til valgfag i
ungdomsskolene og revidering av fagplaner. Det har i perioden blitt gjennomført 2
valgfagundersøkelser. Den første undersøkelsen ble initiert av Nettverk Øst som også
utarbeidet spørreskjemaet. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2013. Det var en grei
oppslutning om undersøkelsen som ikke ga noen spesielle funn.
10
Under kontaktforum i Hedmark før jul 2013 ble det fremmet ønske om en ny
valgfagundersøkelse fra grunnskolegruppa da det hadde kommet til flere valgfag. Denne
undersøkelsen ble sendt ut via Survey- Monkey og ble gjennomført i februar 2014.
Undersøkelsen tok for seg hvilke fag som tilbys, medbestemmelse, kompetanse hos lærerne
og litt om den praktiske utførelsen/organiseringen av fagene. Svarprosenten var ikke som
forventet, men vi kunne likevel lese følgende utfra besvarelsene som kom inn;
Det er faget sal og scene som flest skoler tilbyr sine elever, ingen skoler tilbyr demokrati i
praksis eller innsats for andre.
Dessverre ser det ut til at utvelgelsen av valgfag skjer uten medvirkning fra tillitsvalgte, men
alle skoler har forsvarlige gruppestørrelser i valgfag.
Det viser seg også at lærerne som underviser i de ulike valgfagene både har fagkompetanse i
faget og pedagogisk utdanning.
I Hedmark har man klart å få til praksisorienterte valgfag.
Vi ga også skolene mulighet til å gi oss tilbakemeldinger om andre ting vi burde vite rundt
innføringen av valgfag. Det kom tilbakemelding om at romsituasjonen ved skolene har gjort
det vanskelig å tilby flere elever tilbud i de populære fagene. Det gis også tilbakemelding om
at lærerne opplever at lærerplanene i de ulike fagene er for svake. Lærerne mener de gir lite
grunnlag for å gi sluttvurdering.
Resultatet fra undersøkelsen er lagt fram i sin helhet for fylkesstyret og behandlet der. Det er
også redegjort for resultatene til grunnskolegruppa på et storkurs.
Utdanningsforbundet er part i Manifest mot mobbing 2011-2014. Sammen med regjeringa,
KS, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Fagforbundet, Foreldreutvalget for
grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager ble det inngått et forpliktende
samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø i manifestperioden. Det
overordna målet for manifest mot mobbing er å redusere tallet på barn og unge som blir utsatt
for mobbing på ulike arenaer i samfunnet. Vi har hatt fokus på dette temaet på ulike
samlinger og kurs, og informasjon er videresendt lokallagene -jf. blant annet fylkesinfo
16/2011, 15/2012 og 10/2013 og 15/2014.
Våre tillitsvalgte ute i kommunen er blitt oppfordret til å ta kontakt med kommunens ledelse
for signering, for utarbeidelse av handlingsplaner, planlegging av kampanjeuka (uke 36 hvert
år) og oppfølging av videre tverrfaglig samarbeid. En undersøkelse vi gjennomførte i 2012
avslørte at relativt få kommuner i Hedmark hadde dette tilstrekkelig på stell.
I 2014 var det spesielt fokus på den nye mediehverdagen. Livet på nett er viktig for barn og
ungdom, og både barn, unge og voksne er påvirket av den. Digital mobbing er i ferd med å
eskalere, og Utdanningsforbundet og manifestpartnere ønsker at flere voksne skal engasjere
seg i livet til barn og unge på internett. Nytt fylkesstyre må opprettholde fokus på dette
viktige temaet.
Vi har jobbet aktivt med lærerprofesjonens etiske plattform. Vi har deltatt på klubb- og
medlemsmøter og temaet har vært satt opp regelmessig på fylkeslagets ulike kurs:
lokallagskurs, kontaktforum og storkurs. Vi har også hatt et nært samarbeid med Høgskolen i
Hedmark, campus Hamar, og presentert den for lærerstudenter i både barnehage- og
11
grunnskolelærerutdanningen. Både studenter og høgskolelærere har gitt positive
tilbakemeldinger på dette samarbeidet.
Det har i perioden vært egne samlinger for hovedtillitsvalgte og kontaktpersoner grunnskole.
Samlingene har foregått på fylkeskontoret og har blant annet tatt opp temaer som tariff og
ungdomstrinnsmeldingen. Det har vært god deltakelse på disse samlingene.
Grunnskolens statistikk på internett (GSI) og kommune-stat-rapportering (kostra) er to
statistikkbanker som gir innsyn i strukturkvaliteten til blant annet norske skoler. Vi har
jevnlig sett på tall, blant annet gruppestørrelser, rådgiver/sosiallærerressurs, tidsressurspott,
assistentbruk og flere andre tall. Der vi har gjort interessante funn har vi videreformidlet dette
til de hovedtillitsvalgte slik at de har kunnet ta tak i det i egen kommune. Vi har også våren
2015 sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle Hedmarks 119 skoler om hvordan
reglene om overtids- og kveldsgodtgjøring håndteres. Undersøkelsen er ikke i skrivende
stund oppsummert.
C - Videregående
opplæring
1
2
3
4
Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for redusert frafall i videregående
opplæring
Utdanningsforbundet Hedmark skal øke samarbeidet med fylkeskommunen, både på
administrativt og politisk nivå for å sikre bedre rammevilkår og en bedre kvalitet i
opplæringen
Utdanningsforbundet Hedmark skal skolere arbeidsplasstillitsvalgte og lokallagsledere
på en slik måte at vi bidrar til å skape helhet og sammenheng mellom de videregående
skolene
Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for å løfte fram problemstillinger i den nye
digitale hverdagen, og søke og finne felles retningslinjer for dette i fylkeskommunen
Utdanningsforbundet Hedmark har 200 % frikjøp etter Hovedavtalen (HA) til
hovedtillitsvalgte fra Hedmark fylkeskommune (HFK). Frikjøpet har vært disponert av Tore
Hølmo og Unni Høiberg som ble valgt til hovedtillitsvalgt 1 og hovedtillitsvalgt 2 (HTV-F1
og HTV-F2) på Utdanningsforbundet Hedmarks årsmøte i mai 2012. Frikjøpet innebærer at
ivaretakelse av de andre UNIO-organisasjonene i fylkeskommunen (Norsk
Sykepleierforbund, Akademikerforbundet, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund).
Medbestemmelse
Medbestemmelse i HFK ivaretas ved en fellestillitsvalgtordning – fellestillitsvalgtutvalget
(FTU) som består av representanter for de fire hovedsammenslutningene UNIO, LO, YS og
Akademikerne. FTU har hatt månedlige møter, og Tore Hølmo har ivaretatt UNIOforbundene med Unni Høiberg som vara. Møtene har vært ledet av fylkesdirektøren ved
12
organisasjon- og personalsjefen. Annen hver måned har det vært utvidet FTU. Da har
samtlige hovedtillitsvalgte fra alle fagforeninger vært innkalt, og det har her vært anledning
til å drøfte saker som har berørt skole spesielt. Representanter fra «Enhet for videregående
opplæring» har møtt i disse møtene.
I FTU behandles svært mange saker gjennom året, og nedenfor nevnes kort noen av de
viktigste. Økonomiplan og årsbudsjett har vært viktige tema for FTU. Tilbudsstrukturen har i
forkant av hvert skoleår blitt presentert der skolene og også Utdanningsforbundet Hedmark er
høringsinstans. Fallende elevtall og ny finansieringsmodell som slår negativt ut for vårt fylke,
gjør at dette arbeidet vil bli enda viktigere i tida framover. Prøveinntaket til videregående
opplæring og justering av tilbudsstrukturen har også vært saker der vi har bidratt aktivt i
analysearbeidet.
I tillegg har årlig en tilstandsrapport for videregående opplæring samt analyse av
Medarbeiderundersøkelsen og Personalmeldingen vært behandlet. Dessuten har vi fulgt
arbeidet i fylkeskommunen med å innføre et nytt styringssystem som skal samkjøre alle deler
av virksomheten. PULS har blitt valgt i likhet med de andre fylkeskommunene i landet. Vi
har også hatt fokus på «Kompetanse for kvalitet», og vi ser med glede at antall lærere som
har fått tilbudet, er stadig økende.
Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU)
HTV-F1 har hatt fast plass i HAMU med HTV-F2 som vara. Her har alt arbeidsmiljøarbeid
som utføres på de 14 videregående skolene våre, vært behandlet både når det gjelder
strategisk og rent konkret arbeid. Både i HAMU og også i FTU har vi hatt et tett og godt
samarbeid med Fylkeshovedverneombudet.
Samarbeidsutvalget (SAMU)
HTV-F1 og HTV-F2 har hatt fast plass i SAMU (tilsvarer det tidligere
administrasjonsutvalget.) Her vedtas overordnede styringsdokumenter, og SAMU er
tilsettingsorgan for lederstillinger i fylkeskommunen. HTV-F1 har vært delaktig i prosessen
fra utlysning via intervju til innstilling i rektorstillinger. Fylket har ansatt fem nye rektorer i
perioden 2012-2015. Vi er meget godt fornøyd med våre bidrag til at det er ledere med
pedagogisk bakgrunn fra skoleledelse som har fått stillingene. Tre av de nye rektorene
kommer fra stillinger som ungdomsskolerektorer og to fra rektorjobber i videregående skole.
I januar 2015 har vi sammen med de andre hovedsammenslutningene sendt sak til
fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen om å behandle også politiske saker innmeldt fra begge
sider i SAMU, slik at SAMU blir en mer politisk arena enn i dag.
Yrkesopplæringsnemnda
Utdanningsforbundet Hedmark har i en årrekke hatt observatørstatus med tale- og forslagsrett
i Yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen. Fra og med januar 2012 har vi etter vedtak i
fylkestinget fått fast plass med fulle rettigheter i nemnda. HFK er ett av få fylker som har gitt
Utdanningsforbundet denne statusen. Bjørn Engevold ble valgt av fylkesrådet for fire år og
sitter ut 2015. Tore Hølmo er vara.
Personalbanken
HTV-F1 med HTV-F2 som vara har vært fast medlem i Personalbanken. Banken håndterer
overtallighetssaker for hele fylkeskommunen. I denne perioden har vi heldigvis hatt få saker
til behandling. Stipulert elevnedgang og effekten av nytt inntektssystem fra staten vil ventelig
føre til større utfordringer knyttet til overtallighet i de nærmeste årene.
13
Ettersom Utdanningsforbundet er den fagforeningen som har hatt mest frikjøp, har vi blitt
valgt av FTU til å delta i ulike styringsgrupper og arbeidsgrupper som arbeidsgiver har
oppnevnt. Her er noen eksempler på arbeid Utdanningsforbundet har vært involvert i:
Deltakelse i styringsgrupper
Hedmark fylkeskommune har fortsatt investeringene i skolenes bygningsmasse. I perioden
har fylket ferdigstilt låvebygg på Storsteigen, høyteknologisk driftsbygning på Jønsberg og
ny skole i Nord-Østerdal. Storhamar og Ringsaker er i gang med store
rehabiliteringsprosjekt/nybygg, mens forprosjektarbeid til renovert ELVIS er i januar 2015
ferdig utarbeidet.
Vi har deltatt i prosjektgruppa for «Skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på
læringsledelse». Dette er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, lederrepresentanter
fra skolene, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark
og Utdanningsforbundet. Fra høsten 2014 er åtte skoler med i prosjektet. Målet er at de seks
øvrige skolene våre kommer i gang høsten 2015, mens de åtte får tilbud om å fortsette med
nye moduler.
Utdanningsforbundet har også hatt plass i ei prosjektgruppe som har utarbeidet en overordnet
plan for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning i Hedmark fylkeskommune. Dette
dokumentet ble vedtatt politisk i fylkestinget.
«Prosjekt utprøving av hospiteringsordning i fag- og yrkesopplæring» (helse- og oppvekstfag
i Hedmark) ble sluttført med landskonferanse i Oslo og en rapport høsten 2012.
Hospiteringen var i hovedsak vellykket og fortsetter ved blant annet Storhamar vgs.
Deltakelse i arbeidsgrupper – utredningsarbeid
Vi har bidratt i arbeidet med å omorganisere Oppfølgingstjenesten (OT). Nå er OT underlagt
avdeling for videregående opplæring på fylkeshuset, og det er ansatt tre regionale
koordinatorer som har et overordnet ansvar for arbeidet i sin region.
Arbeidet med minstestandard for undervisningsvurdering har fortsatt. Vi har lagt vekt på
bruken av «Veilederen», og at skolene skal selv velge hvordan undervisningsvurderingen skal
gjennomføres. Resultatene er klassens og lærerens eiendom, og det er naturlig at de selv får
velge metoder for innhenting av informasjon. Selv om vi ikke har lyktes med å stoppe
tvungen bruk av minstestandardskjemaet, har vi fått redusert omfanget fra å gjelde alle til
halvparten av klassene ved skolene våre.
Andre samarbeidsarenaer
Innen organisasjonen har vi i samarbeid med fylkeshovedverneombudet og
personalavdelingen på fylket deltatt og forelest på fellesskolering i Hovedavtalen (HA). Årlig
deltar vi på Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet.
Lokale lønnsforhandlinger
Vi har gjennomført årlige lokale lønnsforhandlinger i kapittel. 3 og 5 og for kapittel. 4 i 2012
og 2014. Forhandlingene ble gjennomført av et utvalg bestående av HTV-F1 og 2 samt
Oddny Andreassen, Eline Høiberget og Bjørn Engevold oppnevnt av fylkesstyret. Vi er
fornøyde med at vi har nådd fram i stor grad med arbeidet for en så flat struktur som mulig.
Derimot har vi ikke lykkes i å få til et system for automatisk lønnsutvikling ved fullført
14
studiepoenggivende videre- og etterutdanning, ei heller ekstra lønn til tillitsvalgte og
hovedverneombud. Lønnsutviklingen for lederne våre er god.
Kontakt med politikerne
HTV-F2 har innimellom møtt i fylkestinget og i komiteen for kompetanse og kultur for å
holde kontakt med politikerne og følge debatter i skolesaker. Grunnet kollisjoner med andre
oppgaver har deltakelsen dessverre blitt sporadisk og bør opprioriteres i neste periode. I
sakene om «Kompetanse for kvalitet» og «Lærer- og elevpriser» har vi gitt innspill til de
politikerne som ønsket det. Leserinnlegg har blitt skrevet om «Kompetanse for kvalitet» og
under streiken.
Andre temaer fra retningslinjene/handlingsplanen
Handlingsplanen er i hovedsak oppfylt. Det kan legges til at vi «skal arbeide for redusert
frafall i videregående opplæring», og vi har jevnlig behandlet saken i fylkesstyret i tillegg til
andre aktuelle saker i fylkeskommunen. «Den nye digitale hverdagen» har også vært tema.
Både sentralt og lokalt har det vært fellesskoleringer i SFS 2213 våren 2015. I samarbeid med
vernetjenesten har det vært avholdt to kurs for tillitsvalgte og hovedverneombudene ved de
videregående skolene.
Kontaktperson grunnskole og videregående opplæring/fagskole arrangerte våren 2014 kurs
for rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring om temaene «Overgang grunnskole vgo, gjennomstrømming og frafall».
Nettverk ØST
HTV-F1 og 2 deltar i nettverksmøter opp til fire ganger i året. Nettverk ØST består av HTVF-ere og kontaktpersoner vgo/fagskole fra Oppland, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold,
Buskerud og Hedmark. Dette er en nyttig arena for erfaringsutveksling og skolering av
hverandre.
Deltakelse på sentrale kurs
Sentralleddet arrangerer kurs for HTV-F et par ganger i året i tillegg til at HTV-F er med i
målgruppa på andre sentrale kurs. Kontaktperson videregående opplæring/fagskole møter fire
ganger årlig i Kontaktforum.
Personalsaksarbeid
HTV-F1 og 2 har i perioden håndtert en del personalsaker, og HTV-F1 har vært medlem i
fylkeslagets personalnemnd. Vi vil poengtere en positiv utvikling der mange saker har blitt
løst på skolenivå før sakene har eskalert til personalsaker som ville blitt løftet opp i systemet.
Kontakt med arbeidsplasstillitsvalgte
Vi har hatt jevnlig kontakt med våre arbeidsplasstillitsvalgte (AT-V) og arrangert egne kurs
for dem ved behov, og en gang årlig har lokallagslederne vært innkalt sammen med ATVene. Her har det vært en blanding av politiske saker og saker i forhold til arbeidsgiver. Vi
har sett det som særs viktig at AT-Vene har blitt skolert i Utdanningsforbundets politikk da
den må «sitte i ryggmargen» i møte med rektor i medbestemmelsesmøter. Samarbeidet med
AT-Vene har vært godt, og vi har vektlagt å svare raskt på henvendelser fra dem. De har vært
engasjerte, har meldt inn mange saker, har vært aktive i erfaringsutvekslinger og har hatt godt
oppmøte. Høsten 2014 ble spesiell siden vi var ute i streik, og fire av de videregående skolene
våre var tatt ut, noe som førte til mye ekstra arbeid for lokale tillitsvalgte. De gjorde en
glimrende innsats tett knyttet opp mot streikekomiteen på fylkesnivå der HTV-F1 var med.
15
D – Voksenopplæring
1 Utdanningsforbundet Hedmark skal belyse og være en premissleverandør når det
gjelder problemstillinger i voksenopplæringen
2 Utdanningsforbundet Hedmark må påvirke de rette instanser til å sikre våre
medlemmer
i voksenopplæringen gode og forutsigbare ressurser og arbeidsvilkår
3 Utdanningsforbundet Hedmark må øve politisk press/sørge for at lærere i
voksenopplæringen må ha formell pedagogisk kompetanse
4 Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med
 å øve press mot kommunene om å informere om rettighetene, samt gi et tilbud slik
at flere voksne får tatt opplæring på grunnskolenivå
 å skolere tillitsvalgte i de spørsmål som berører voksenopplæringsområdet
Det har vært en del arbeid direkte med tillitsvalgte og medlemmer i
voksenopplæringsinstitusjoner, da avtalemessige og lovmessige forhold gir andre
problemstillinger enn i grunnopplæringa.
Vi har arrangert kurs for voksenopplæringen i lønns- og arbeidsforhold.
Høsten 2013 gjennomførte vi en undersøkelse av kompetansen til det pedagogiske personalet
i voksenopplæringen, og i Hedmark viste den gledelig at lærerne har formell pedagogisk
kompetanse selv om det ikke er noe krav om det i loven.
E - Faglig og administrativt
støttesystem (FAS)
1
2
3
Utdanningsforbundet Hedmark må arbeide for å synliggjøre behovet for ressurser og
samarbeidsmuligheter for at ulike instanser skal få koordinert sitt arbeid til beste for
barn og elever
Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra til å synliggjøre FAS sin plass i
organisasjonen på alle nivåer. Lokal- og fylkeslaget har ansvar for å skape møteplasser
Utdanningsforbundet Hedmark skal bistå lokallagene med
 å sikre alle FAS-medlemmer gode og rettferdige lønnskriterier. I tillegg vil
Utdanningsforbundet Hedmark arbeide for å forhandle fram flest mulig sentrale
og lokale sikringsbestemmelser for FAS-medlemmer
16

at FAS-medlemmer må få muligheten til å organisere seg i klubber med
tillitsvalgt, uavhengig av antall
Medlemsgruppe FAS har i Hedmark mellom 250-290 medlemmer. Dette medlemstallet har
holdt seg stabilt i hele perioden. Rundt halvparten av medlemmene har bakgrunn i PPT og
som rådgivere i kommunal administrasjon. I Hedmark er de aller fleste knyttet opp mot
kommunalt avtaleverk.
Sissel Andersen var kontaktperson for medlemsgruppen i det første året etter årsmøtet i 2012.
Dessverre måtte Sissel trekke seg fra fylkesstyret på grunn av ny jobb, og Jarle Bruun Olsen
tok deretter over som kontaktperson for medlemsgruppe FAS.
Vi har et eget utvalg med seks personer inkl Jarle som sekretær. Her tas det opp aktuelle
FAS- saker, samt saker som har interesse fra skole- og barnehagesektoren. I løpet av 2015 vil
vi også opprette nettverk for ansatte i PPT i Hedmark.
Utdanningsforbundet Hedmark har vært representert på alle sentrale samlinger/kontaktforum
som har vært avholdt. Forumet har dyktige kontaktpersoner i sentralstyret og ikke minst i
sekretariatet. Det er mye nyttig informasjon som blir formidlet der, og det er alltid
interessante foredrag fra eksterne og interne spesialister.
Sammen med de andre fylkeslagene på Østlandet arrangerer Utdanningsforbundet Hedmark
hvert år kurs for FAS-tillitsvalgte på Lillestrøm. Dette er gode kurs, og antall deltakere stiger
for hvert år. Det har også vært arrangert egen dagssamling for medlemmer i FAS Hedmark.
Vi har det siste året brukt en god del tid på å sjekke ut alle FAS-medlemmers mailadresse. I
tillegg har Utdanningsforbundet Hedmark undersøkt om alle medlemmene har
klubbtillitsvalgt og/eller kontaktperson. I vårt fylke er det slik at mange av disse
arbeidsplassene med få medlemmer representeres av den lokale HTV.
Mange av FAS-medlemmene er i lønnssammenheng plassert i kapittel 5.
Utdanningsforbundet Hedmark har sammen med lokallagene jobbet spesielt for å sikre alle
FAS-medlemmer gode og rettferdige lønnskriterier.
F – Høgskoleområdet
1
2
Utdanningsforbundet Hedmark skal bidra aktivt i samarbeid med høgskolen i forhold til
tema og saker som har betydning for våre medlemmer og for utdanningssektoren i
Hedmark
Utdanningsforbundet Hedmark skal arbeide for å sikre våre medlemmer i UH-sektoren
17
3
gode og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår
Utdanningsforbundet Hedmark skal være en tydelig aktør for å belyse ulike utfordringer
for Høgskolen i Hedmark
I perioden 2012-2015 har Utdanningsforbundet ca. 90 medlemmer i høgskolen – hovedsakelig
ved Avd. for folkehelsefag på Elverum og ved Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap i
Hamar. På hver av stedene har vi hatt arbeidsplasstillitsvalgte, men i slutten av denne
perioden har vi ikke klart å rekruttere arbeidsplasstillitsvalgt på Hamar. Steinar Laberg er
hovedtillitsvalgt og har derfor gått inn i rollen som plasstillitsvalgt i
ansettelsessaker/personalsaker.
Hovedtillitsvalgt tar del i månedlige medbestemmelsesmøter på institusjonsnivå sammen med
tillitsvalgte fra de øvrige organisasjonene. Utdanningsforbundet har revidert og utformet
utkast til nye lønnspolitiske dokumenter for bruk i de lokale lønnsforhandlingene, vi har blitt
pekt ut av de øvrige hovedtillitsvalgte til å gå inn i gruppen som har utredet framtidig
ledelsesmodell for høgskolen (2015-2019) og vi har likeså representert alle tillitsvalgte i nylig
gjennomført ansettelsesprosess av rektor.
Hovedtillitsvalgt har tatt regelmessig del i nettverket Kontaktforum UH og har bl.a. bidratt i
utformingen av «Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene».
Utdanningsforbundet ved hovedtillitsvalgt har ledet de lokale lønnsforhandlingene i 2012 og
2014 der våre innspill ble tatt til følge i relativt stor utstrekning. Gjennom
Utdanningsforbundet i Hedmark har man levert innspill til Unio i 2013 der arbeidstid i UHsektoren har vært tematisert. Som kjent har to nasjonale undersøkelser de siste årene avdekket
at den ukentlige snittarbeidstiden i sektoren ligger på 47 arbeidstimer.
Primo 2014 har Utdanningsforbundet Hedmark engasjert seg i ressurstildelingen til
Høgskolen i Hedmark. Ett møte ble avviklet mellom høgskolens rektor og direktør og
Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet ved hovedtillitsvalgt har tatt del i to høringer av
betydning for sektoren – den ene om «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt
finansieringssystem for universiteter pg høgskoler», den andre gjelder «Forskrift om
ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger».
18
5 – TARIFFARBEID I PERIODEN
Landsmøtevedtak 2012, sentralstyrevedtak og vedtak i
Unios styre vedr lønnspolitikk er lagt til grunn for
fylkesstyrets arbeid med tariff i perioden. Vi har fulgt
opp arbeidet med å få opp medlemsengasjementet i
forbindelse med tariffhøringen i forkant av
hovedtariffoppgjøret (HTO) og i etterkant drevet
utstrakt informasjonsarbeid om våre krav inn i HTO.
Alle lokale forhandlingsdelegasjoner ble tilbudt kurs i
lokale forhandlinger, og vi valgte å kurse alle nye i
det helt grunnleggende og så samle alle for å lære av
hverandres erfaringer. Dette fungerte meget godt.
Det ble gjennomført lokale lønnsforhandlinger i alle kapitler i 2012 og i kapittel 3 og 5 i 2013.
I 2013 var det et sentralt mellomoppgjør. Fylkeslaget fulgte opp med å informere om
resultatet på flere kurs for de tillitsvalgte.
Pensjon
Representanter fra fylkesstyret og de ansatte har deltatt på sentrale kurs om pensjon og
videreformidlet kunnskapen til våre tillitsvalgte. Vi har også gitt innspill i sentral høringen om
pensjon og pensjonsforhold.
Streik i KS-området 2014
Sentralstyret vedtok i forberedelsene til
hovedtariffoppgjøret i 2014 å gjøre en
endring fra tidligere år. De la fortsatt opp til
tradisjonelle høringer på
hovedprioriteringer i forkant av oppgjøret,
men valgte nå å legge frem sine
hovedprioriteringer på hvert enkelt
tariffområde i høringsnotatet. Medlemmene
som møtte på tariffmøtene, skulle så ta stilling til om de var enige i standpunktene eller ikke.
Dersom man ikke var enig, inviterte sentralstyret til å komme med andre alternative løsninger.
Utdanningsforbundet Hedmark arrangerte regionvise tariffmøter, og på tre av fire
regionsamlinger var det sentralstyremedlemmer som holdt innledningen. Det var varierende
frammøte, men tilbakemeldingene var positive på opplegget. Det ble også arrangert en rekke
klubbmøter i fylket, og lokallagsstyrene oppsummerte respektive klubbers innspill før
oversending fylkeslaget. I tillegg oversendte lokallagsstyrene egne uttalelser slik
tariffhøringen la opp til.
Vinter 2014 mottok Utdanningsforbundet Hamar brev fra Unio sentralt vedrørende
konfliktberedskap i KS-tariffområde. Siden Utdanningsforbundet har flest medlemmer i Unio
Hamar, fikk lokallagslederen ansvaret for å etablere lokalt konfliktutvalg. Utover våren 2014
19
hadde konfliktutvalget regelmessige møter, og daværende fylkesleder, Tone S. Gjerstad, og
hovedtillitsvalgt I, Tore Hølmo, representerte fylkesnivå.
I og med at det ble enighet rundt den lønnsmessige del av hovedtariffoppgjøret, var en Uniostreik ikke lenger aktuelt. Lokalt konfliktutvalg Unio Hamar ble dermed oppløst.
Sentralstyret valgte å sende ut framforhandlet skisse SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for
undervisningspersonalet i grunnskole, videregående skole og voksenopplæringa ut til
uravstemning. Skissen var anbefalt av et enstemmig sentralstyre. I og med at uravstemningen
kunne resultere med et nei-flertall med påfølgende konflikt, ble lokalt konfliktutvalg
Utdanningsforbundet Hamar opprettet. Da en eventuell konflikt også ville berøre
videregående skoler, ble fylkeslaget direkte involvert.
Konfliktutvalget fikk følgende sammensetning:
Leder: Egil Reinemo
Nestleder: Anita Karlsen
Fylkesleder: Tone Stangnes Gjerstad
HTV-F: Tore Hølmo
ATV ved de tre ungdomsskolene: Terje Søgård, Nelly Bligout og Siv Mali Høyby
ATV vgo: Eline Høiberget og Rudi Syversen,
Øvrige medlemmer: Maria Opsahl og Tore Nauste fra lokallagsstyret
Trine Borchgrevink, ledermedlem i lokallagsstyret var konsultativt medlem
Medlemmer av lokalt konfliktutvalg ble tildelt ansvarsoppgaver i tråd med konflikthåndboka.
I tillegg hadde konfliktutvalget medlemmer av fylkesstyret til disposisjon ved eventuell streik.
I tillegg tiltrådde ATV vgo Berit Østmoen (Elverum videregående skole) og Ingeborg Brenne
Reigstad (Stange videregående skole) og lokallagslederne i hhv Elverum og Stange Lillian
Skjærvik og Arne-Jhonny Sivertsen da streikeuttaket/-område ble utvidet. Streikekomiteen
ville bli ytterligere utvidet med arbeidsplasstillitsvalgte ved nye uttakssted og berørte
lokallagsledere.
Resultatet av uravstemningen ble som kjent et klart nei-flertall. 67 % av medlemmene avgav
stemme, og 73 % stemte nei til meklingsinstituttets skisse til løsning. Konflikten var dermed
et faktum, og lokalt konfliktutvalg ble da formell streikekomite.
Medlemmer ved følgende skoler ble i løpet av streiken tatt ut- og underlagt
Utdanningsforbundets streikekomite i Hamar kommune / Hedmark fylkeskommune:
Ajer ungdomsskole, Børstad ungdomsskole, Ener ungdomsskole, Elverum videregående
skole, Hamar katedralskole, Stange videregående skole og Storhamar videregående skole.
Spesialpedagogisk avdeling ved Ener ungdomsskole ble unntatt streiken, i samråd med sentral
streikekomite.
Det ble opprettet arbeidsgrupper for å planlegge og gjennomføre ulike streikearrangement,
streikekafe, kulturelle aktiviteter / sosiale tiltak for streikende, fysisk aktivitet av ulike slag,
20
foto- og mediagruppe og praktisk tilrettelegging / bemanning registreringskontor. Brukshuset
Hamar ble brukt som arena for oppstartsmøte i forkant av hvert streikeuttak, og her fikk
musikk- og kulturgruppa sitt øvingslokale.
I løpet av streiken ble det arrangert fire hovedmøtepunkt: «lokalt streikemøte» på Østre torg,
Hamar i fase 1 med ca. 400 deltakere, streikearrangement for hele fylket på Østre torg med
snaut 1000 deltakere og appell fra sentralstyremedlem, «lunsj i parken» i etterkant av
markering foran fylkeshuset der fylkesråd Åsa Gjestvang deltok og pubkveld på Gregers med
framvisning av «Den gode lærer» og påfølgende samtale med filmens regissør, Trine Vollan.
Streikemarkeringer på hhv. Midtstranda, Wien-krysset og Stangebrua hadde også god
oppslutning blant medlemmene, ca. 100 per aksjon.
Da streiken ble avsluttet mandag 1. september, hadde Utdanningsforbundet sendt ut nytt
streikevarsel for nærmere 1000 medlemmer ved nye 31 skoler, i tillegg til de om lag 8000
lærerne ved 132 forskjellige skoler over hele landet som ble tatt ut i fase 1, 2 og 3. Dermed
ville om lag 9000 lærere blitt berørt fra tirsdag 2. september. Dette ville også medført
konsekvenser for ytterligere to videregående skoler i Hedmark.
Forberedelser og gjennomføring av streiken medførte mye arbeid for både berørte lokallag og
fylkeslaget. Lokal streikekomite fikk disponere fylkeslagets tillitsvalgte og ansatte, i tillegg til
kontorlokaler. Dette påvirket øvrig arbeid i fylkeslaget etter sommerferien 2014, og perioden
august-september var i stor grad påvirket av gjennomføring og etterarbeid av streiken.
Mange var berørt av- og utførte en solid jobb for lokalt konfliktutvalg / streikekomiteen. Det
er derfor stor grunn til å takke involverte lokallag; arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmer ved
uttaksskolene og lokallagsledere for en solid utført jobb. Det største ansvaret og presset ble,
naturlig nok, likevel lagt på streikekomiteens medlemmer, og fylkesstyret vil uttrykke en stor
takk til samtlige medlemmer av lokalt konfliktutvalg / streikekomite. En spesiell takk til
Utdanningsforbundet Hamar og til leder av sentral streikekomite, Kolbjørg Ødegaard, for vel
utført ledelse av streiken.
Streikeledelsen.
PBL/FUS
Forhandlingsutvalget for private tariffområder og kursutvalget har fulgt opp medlemmene på
dette tariffområdet. Grunnskolering (Modul 2) er gjennomført, og det har vært avholdt egne
kurs i etterkant av tariffoppgjørene.
21
Staten
Vi har tre arbeidsplasser på statlig avtale hvor vi har medlemmer: Høgskolen i Hedmark,
Statens hus og Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører på Vea. I tillegg har vi to
medlemmer i forsvaret som fylkesleddet i Troms har det administrative ansvaret for.
Det har vært avholdt møte med medlemmene på Statens hus i forbindelse med tarifffhøringen.
På høgskolen er det hovedtillitsvalgt som tar seg av de lokale lønnsforhandlingene. Hos
fylkesmannen og på Vea har fylkesleddet kommet inn og vært bisitter, og delvis ledet de
lokale lønnsforhandlingene.
VIRKE
I VIRKE-området har vi rundt 25 medlemmer i barnehager, barneskoler, museer og i
spesialisthelsetjenesten. Det har vært arrangert sentrale kurs for tillitsvalgte i VIRKE, og vi
har fått med få tillitsvalgte på dette, stort sett fra barnehagene.
Utdanningsforbundet Hedmark har vært med i lokale forhandlinger ved noen av museene i
denne perioden, i tillegg til å bistå medlemmer der de er det eneste medlemmet i
Utdanningsforbundet. I slike tilfeller har vi tatt kontakt med andre Unio-forbund ved
arbeidsplassen og de har forhandlet på vårt medlems vegne. Dette har vi også gjort for blant
annet Forskerforbundet der de har vært i mindretall.
KA
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon organiserer stort sett barnehageansatte og
menighetspedagoger når det gjelder våre medlemmer. I Hedmark har vi under 10 medlemmer
på dette området, fordelt på barnehage og menighetspedagoger. Det har i perioden vært flere
forsøk på å innkalle til felles kurs for KA-medlemmer i Hedmark og Oppland, dette fordi det
er ett prosti. Det var imidlertid ingen som meldte på kursene, og de ble derfor avlyst. Vi har
bistått lokallag med lokale forhandlinger, og ellers deltatt på sentrale kurs for denne gruppen.
Spekter
Det er i underkant av 20 medlemmer som er organisert i tariffområde Spekter i Hedmark.
Disse er ansatt ved Sykehuset Innlandet, ved blant annet BUP, habilitering/rehabilitering og
barnehage. Sykehuset Innlandet dekker både Hedmark og Oppland og det har derfor vært en
felles foretakstillitsvalgt for Utdanningsforbundets medlemmer i Sykehuset Innlandet. Det har
siden 2012 ikke vært noen foretakstillitsvalgt ved sykehuset, og selv om det har blitt arrangert
flere møter og sendt ut brev til alle medlemmene har vi ikke lykkes i å få en ny
foretakstillitsvalgt denne perioden. På grunn av dette har Utdanningsforbundet Hedmark møtt
i lokale forhandlinger på vegne av medlemmene. Så lenge vi ikke har forhandlingsrett etter
Hovedavtalen, har vi etter avtale med sykehuset samarbeidet med Ergoterapiforbundet ved
sykehuset. De har ført forhandlingene på våre vegne, mens vi har vært med i forberedelsene.
Standard tariffavtale
Det er ikke mange barnehager igjen som har standard tariffavtale i Hedmark nå. Mange av de
private barnehagene gikk over til PBL etter at vilkårene for innmelding ble endret i 2014. Det
er pr.1.4.2015 kun to barnehager som har en aktiv standard tariffavtale. De tillitsvalgte med
22
standard tariffavtale har blitt innkalt på regionsvise og felles barnehagekurs i perioden på lik
linje med andre tariffområder.
Vi har ingen private skoler med standard tariffavtale.
Uten avtale
I Utdanningsforbundet Hedmark er det fortsatt rundt 50 medlemmer som jobber ved
virksomheter som ikke har tariffavtaler. Dette er for en stor del private barnehager og skoler,
men også ideelle stiftelser og idrettslag. Det jobbes stadig med å få til møter med medlemmer
i disse private bedriftene, slik at de blir klar over hva slags vilkår de har uten en tariffavtale.
Dette er et arbeid som ofte gjøres i samarbeid med våre lokallag, Fagforbundets lokallag og
Fagforbundet sitt kompetansesenter for Østlandet.
Det er også slik at vi har måttet gi oss med arbeidet med å opprette tariffavtale i noen private
barnehager. Dette er enten fordi vi har få medlemmer og en streik ikke vil ha noen stor
påvirkning, eller fordi Fagforbundets medlemmer ikke ønsker å jobbe for en tariffavtale og vi
har for få medlemmer til å gjøre noe alene.
6 – KURSAKTIVITET
Kursutvalget har på vegne av
fylkeslaget gjennomført en
omfattende kursing av
tillitsvalgte på ulike nivåer og
tariffområder i perioden. Noen
av kursene er utarbeidet
sentralt og har hatt nye
tillitsvalgte som målgruppe:
grunnskolering. Vi har stort
sett brukt egne krefter og tatt
for oss temaer som er ønsket av de tillitsvalgte samt tilbudt kurs i temaer vi i fylkeslaget har
ansett som viktige og nyttige. Det har vært god oppslutning om våre kurs og vi får gode
tilbakemeldinger både på temaer og hvordan vi som kursholdere deler vår kompetanse.
Vi har innført en ny form for evaluering av kursene i perioden: Vi har laget et elektronisk
spørreskjema og hatt som målsetting at dette skulle legges ut før kursets slutt. Dette har vi
ikke klart å følge opp til en hvert tid, men de gangene vi har gjennomført det, har det resultert
i flere tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk vi kan bruke i vårt forbedringsarbeid.
Fylkeslaget arrangerer storkurs en gang i halvåret, målgruppe for kurset er alle tillitsvalgte på
alle nivåer. To ganger i løpet av perioden har vi erstattet storkurset med regionkurs med
samme tema. Disse kursene har hatt mindre oppslutning enn storkurset.
Det har også vært regionkurs for styrere og tillitsvalgte i barnehagen samt for tillitsvalgte i
grunnskolen.
Oversikt over antall kurs, temaer og deltakelse – vedlegg 5.
23
Ungseminar
Det har i perioden blitt avholdt to ungseminar i Hedmark, en høsten 2012 samt en våren 2014.
Det har vært rundt 15 deltakere på begge seminarene. Begge seminarene er avholdt på Rica,
Olrud.
Det første ungseminaret i denne perioden ble arrangert 3.-4.oktober 2012. Innholdet i
seminaret ble utviklet av ei arbeidsgruppe bestående av Inger Marie Kleppan Georgstad,
Heidi Rusten, Trygve Klingen og Jostein Sivertsen. Deltakerne fikk et innblikk i lov- og
avtaleverk, samt at de jobbet med gruppeoppgaver som omhandlet lærergjerningen og det
samfunnsmandatet vi er satt til å forvalte. I tillegg fortalte sentralstyremedlem Reidun
Blankholm om det å være ung i Utdanningsforbundet, og nestleder i Pedagogstudentene,
Bjørnar Bjørnseth Rønning sa noen ord om dagens lærerutdanning.
Periodens andre ungseminar fant sted 19.-20. februar 2014. Arbeidsgruppa for dette seminaret
bestod av Heidi Jørgensen (leder), Jostein Sivertsen, Øyvind Øien og Agnete Røsten
Bergfjord. Denne gangen var innholdet knyttet mer opp mot fagforeningsbevissthet, og Nina
Beate Jensen fra sentralstyret foreleste om dette. Jostein Sivertsen hadde en innledning om
profesjons etisk plattform før deltakerne jobbet grundig med gruppeoppgaver knyttet opp i
mot dette. Solveig Aasen fra Høgskolen i Hedmark kom og fortalt litt om
veiledningsordningen for nyutdannete lærere. Temaet i hennes innlegg var knyttet opp mot
intensjonen og fungeringen av ordningen i Hedmark. Seminaret ble avsluttet av leder i
Pedagogstudentene, Arnt Gunnar Johansen som redegjorde for deres arbeid i
Utdanningsforbundet.
7 – STUDIETUR
I samråd med lokallagslederne ble en del av de
inntrukne 45%-midlene brukt til en studietur for
fylkesstyret og 2 representanter fra hvert lokallag
våren 2014.
Sett i lys av vår kamp om arbeidstid ble Danmark
– København – valgt som reisemål. De hadde
vært igjennom en tilsvarende kamp som endte
med en lovendring som fratok lærerne all innflytelse på egen arbeidstid. Vi besøkte to
grunnskoler; Ålholm skole, Gasværkvejens skole, og tre fagforeninger: BUPL (Børne- og
ungdomspædagogernes Landsforbund), KLF (Københavns Lærerforening) og GL
(Gymnasieskolernes Lærerforening). Her fikk vi mye nyttig informasjon om dansk skolevesen
generelt og om kampen om arbeidstid spesielt.
I tillegg besøkte vi tre barnehager: Børnehuset Anne-Mariegården, Valby Børneasyl og
Saxogården. Her fikk vi innblikk i hvordan barnehager drives i Danmark og erfarte både
likheter og ulikheter med vårt norske system.
Vi mener at reisemål og tema var av stor nytte for oss i vår jobb med forberedelsene til
forhandlingene om arbeidstid. Selv om vi ikke var direkte involvert i forhandlingene var
kunnskapen vi fikk i København til god nytte i informasjonsarbeidet overfor våre lokale
tillitsvalgte.
24
8 - VERVING
Verveansvarlig i fylkesstyret har vært Unni Høiberg, og gruppa har bestått av ytterligere tre
fylkesstyrerepresentanter og leder av Pedagogstudentene (PS). Årlig har vi hatt en sekvens om
verving på kurs for alle tillitsvalgte i fylket, og det har også vært tema på tillitsvalgtkurs i
medlemsgruppene. Nytt materiell samt vervetips har da blitt presentert, og
erfaringsutvekslinger har vært nyttige. En gang i året har alle verveansvarlige i fylkene blitt
skolert sentralt.
Samarbeidet med PS har vært godt. De er sammen med tillitsvalgte på arbeidsplassene
spydspissene i vervearbeidet. Årlig har vi bistått PS på vervestand ved studiestart ved
Høyskolen i Hedmark, Campus Hamar. De har arbeidet godt og har i flere år vært det fjerde
største lokallaget i PS. Hver januar har vi avholdt jobbsøkerkurs for avgangsstudentene ved
barnehagelærer- og lærerutdanninga. Foreløpig har ikke PS lyktes i å opprette et lokallag for
PS ved campus Elverum, men et nytt framstøt er planlagt med støtte fra oss.
I likhet med landet for øvrig har Hedmark også hatt medlemsvekst høsten 2014, og ved
årsskiftet 2014/15 hadde vi 5925 medlemmer. Streiken var en mobiliseringsfaktor, og det var
relativt få som meldte seg ut etter at den var avblåst. Den største utfordringa vi har, er å
beholde og rekruttere ledermedlemmer. I tillegg har vi et medlemspotensiale ved spesielt små
barnehager. Dermed er det bare fortsatt å brette opp ermene og holde fram med vervearbeidet.
Medlemstall
Medlemstallet i Utdanningsforbundet Hedmark har vært noe økende i perioden, selv om noen
medlemsgrupper har hatt nedgang.
Medlemsgruppe
Barnehage
Grunnskole
Videregående
opplæring
Høgskole og
universitet
FAS
Pensjonister / andre
Totalt
01.01.2012
839
2 555
677
01.01.2013
835
2 508
684
01.01.2014
854
2 476
664
01.01.2015
868
2508
686
91
90
95
86
235
1 289
5 686
237
1 388
5 742
236
1 459
5 784
237
1540
5925
Kommentarer:
Selv om virkningstiden for fylkesstyret er 01.08.2012 – 31.07.2015, så har vi valgt å ta med
medlemstallet ved årsskiftene. Dette er greit da det skjer en del bevegelse i løpet av
sommerperioden, og disse endringene vil ofte ikke gi fullt utslag før i september/oktober.
25
Pedagogstudentene - PS
Vi har i perioden hatt et meget godt samarbeid med PS. PS-leder har – i likhet med
representanten for pensjonistene – møtt i fylkesstyremøter og vært konstruktive bidragsytere i
våre debatter og saksbehandling. Fylkesstyremedlemmer har deltatt på oppstartsdager på
høgskolen, bidratt i debatter om profesjonsetikk og hatt kurs i lov- og avtaleverk samt
jobbsøkerkurs. I tillegg har vi samarbeidet om verving som tidligere omtalt.
9 – ARBEIDET I PERSONALNEMNDA
En viktig del av fylkesstyrets arbeid er direkte hjelp til medlemmer som har behov for det.
Saker som ansees å være av kategorien personalsaker kanaliseres til personalnemnda som
består av 5 medlemmer.
Personalnemnda får saker som lokallaget ber om hjelp til, men jobber også med saker der
medlemmer kommer direkte til fylkesleddet. I disse tilfellene blir lokallaget informert om at
vi jobber med saken og noen ganger sender vi saken tilbake til lokalleddet. I alle tilfeller der
det er behov for juridisk kompetanse er det nemnda som tar saken og har kontakt med jurist.
Saksmengden varierer over året. Noen perioder er det ganske rolig, mens det i andre perioder
kan være så mye arbeid at det går ut over andre arbeidsoppgaver
Utdanningssystemet har et elektronisk arkivsystem som blant annet blir brukt til å arkivere
personalsaker. Antall personalsaker i arkivsystemet kan gi en indikasjon på saksmengden for
personalnemnda. I sakene som er såpass store at de blir registrert i arkivet er det alltid to
medlemmer fra nemnda som er ansvarlig, og Utdanningsforbundets eller Rauglands jurister
blir ofte brukt til rådføring. I tyngre saker brukes også juristene direkte inn i saken, blant
annet til å skrive prosesskriv. En og annen sjelden gang har vi med oss jurist på møte med
arbeidsgiver for å ha juridisk tyngde når vi uttaler oss. I kalenderåret 2012 ble det lagt inn
nitten, i 2013 ti og i 2014 tretti nye personalsaker i arkivet. 12 av sakene er av en slik art at
arbeidsgiver har vurdert oppsigelse, det vil si innkalt til møter etter arbeidsmiljølovens § 15.1.
10 – LEDERRÅD
Etter å ha prøvd ut en modell med utvalg for ledere valgte fylkesstyret å oppnevne et lederråd
bestående av en lederrepresentant fra hvert lokallagsstyre. De lokallagsstyrer som ikke hadde
noen lederrepresentant var det lokallagsleder som representerte. Dette ble et lederråd
bestående av 22 representanter. Det har vært en utfordring å få dette «opp å stå». Et lite
mindretall har møtt på møter og vi har ikke fått til det engasjementet vi hadde håpet på. De
som har møtt har imidlertid vært veldig engasjerte og konstruktive så vi har kunnet levere
innspill til sentralt lederråd på et diskusjonsnotat om ledelse og ledernes plass i
organisasjonen. Det nye fylkesstyret må fortsette å ha lederne i fokus og se om det andre
måter å organisere dette viktige arbeidet på.
26
11 – PENSJONISTENE
Pensjonistene har i perioden hatt et meget aktivt styre der en fra fylkesstyret har vært
kontaktperson. På samme måte som PS-leder har lederen av pensjoniststyret vært et meget
positivt tilskudd til arbeidet i fylkesstyret. Se for øvrig egen melding fra pensjoniststyret,
vedlegg 4.
12 – HØRINGER
I perioden har fylkesstyret levert uttalelser på om lag 40 høringer. Disse har i hovedsak dreiet
seg om forslag til lovendringer, forslag til forskriftsendringer, rammeplan og forskrift for
barnehagelærerutdanninga, ulike læreplaner i grunnskolen og i videregående opplæring samt
valgfag på ungdomstrinnet, endringer i eksamensordninger, sentral tillitsvalgtopplæring,
tilbudsstrukturen i videregående opplæring og finansieringssystemer for universiteter og
høgskoler.
Flere av høringene har vært publisert på våre hjemmesider.
13 – SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER
Utdanningsforbundet Hedmark har samarbeidet med ulike aktører i perioden, disse nevnes
kort her:
GLØD – dette er omtalt under avsnittet om medlemsgruppe barnehage.
GNIST – det formelle Gnist-samarbeidet ble oppløst i perioden og gått over til å bli en
uformell arena for dialog. Hvert fylke har fått overført 200.000 kr fra KD for å opprettholde
samarbeidsarenaen og i Hedmark er disse midlene lagt inn i et prosjekt i regi av
Fylkesmannens utdanningsavdeling: Kultur for læring/Oppvekstforum.
IA-råd – Utdanningsforbundet Hedmark representerer Unio i fylkets IA-råd.
FAK – Fylkesaksjonskomiteen for TV-aksjonen. Vi deltar hvert år i komiteen og vårt bidrag
er å få flest mulig til å bruke undervisningsopplegget som utarbeides rundt TV-aksjonens
tema.
Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet – I samarbeid med en rekke andre organisasjoner
arrangeres det årlig en arbeidsmiljøkonferanse. Vi bidrar med forslag til forelesere og
utarbeidelse av program samt praktiske oppgaver under selve konferansen. Konferansens
målgruppe er ledere og tillitsvalgte i privat og offentlig sektor og er godt besøkt.
KS – Vi har samarbeidet med KS om piloter arbeidstid i barnehagen (omtalt et annet sted i
meldinga) og vi har gjennomført fellesskolering i SFS 2213 (arbeidstidsavtalen for
skoleverket). Samarbeidet med KS er godt og konstruktivt på vårt lokale nivå.
FHVO – fylkeshovedverneombudet. Vi har samarbeidet om kurs for hovedverneombudene
(HVO) og de arbeidsplasstillitsvalgte i videregående opplæring.
Felleskonferansen – et samarbeid mellom, FO, KS og Utdanningsforbundet Hedmark og
Oppland
Fylkesmannen – etter at det formelle Gnist-samarbeidet ble oppløst deltar
Utdanningsforbundet Hedmark i Oppvekstforum – en samordning av oppvekstsektoren i
Hedmark i regi av Utdanningsdirektøren.
Unio – samarbeid om konfliktberedskap
27
Fagforbundet – samarbeid i forbindelse med opprettelse av tariffavtaler
Høgskolen i Hedmark, campus Hamar – deltakelse i skoleringen i profesjonsetikk
Tryg- Utdanningsforbundet har samarbeidsavtale med Tryg. Trygs representant deltar på våre
kurs med forsikringsinformasjon.
14 – FAKTADEL OM FYLKESLAGETS ARBEID
Ledelse
Tone Stangnes Gjerstad, Utdanningsforbundet Åmot, ble på årsmøtet valgt som fylkesleder
med Oddny Andreassen, Utdanningsforbundet Åsnes, som nestleder. De utgjør den politiske
ledelsen av organisasjonen. Tone Stangnes Gjerstad var sykemeldt fra 31.07.2012 og ut året.
Hun var også delvis sykemeldt første halvår av 2013. Oddny Andreassen fungerte som
fylkesleder i Tone Stangnes Gjerstads sykefravær.
1. november ble det endring i ledelsen i og med at Tone Stangnes Gjerstad overtok stillingen
som rådgiver. Oddny Andreassen gikk inn som fylkesleder for resten av perioden og
fylkesstyret valgte Egil Reinemo som nestleder.
Fylkesstyret velges på årsmøtet og består av totalt 13 medlemmer, 3 møtende og 5 ikke
møtende varamedlemmer. I perioden har flere medlemmer gått ut av fylkesstyret av
forskjellige årsaker, så som verv i sentralstyret og flytting. Søknader om fritak er behandlet og
innvilget av fylkesstyret.
Fylkesstyret har oppnevnt et arbeidsutvalg på 6 medlemmer og 1 varamedlem samt flere
utvalg og grupper på forskjellige områder. Enkeltpersoner er også oppnevnt med ansvar på
forskjellige områder.
Frikjøp
Fylkesleder, nestleder, kontaktperson for medlemsgruppene barnehage og grunnskole har alle
100 % frikjøp. Lederrepresentant har variert i perioden, så også frikjøpet. De to
hovedtillitsvalgte, som også er fylkesstyremedlemmer, har begge 100 % frikjøp, dekket av
Hedmark fylkeskommune. Dette er et større frikjøp enn hovedavtalen hjemler, men er
fremforhandlet, bl.a. for at de hovedtillitsvalgte skal ta et spesielt ansvar for alle medlemmer
innenfor Unio i fylkeskommunen.
I tillegg har det vært varierende frikjøp på andre fylkesstyremedlemmer i løpet av perioden,
særlig innenfor medlemsgruppe grunnskole. Til sammen har grunnskole hatt vel 100% stilling
i tillegg til kontaktperson. Verv som kontaktperson for FAS er i siste del av perioden av
praktiske grunner ivaretatt av et medlem fra grunnskolen.
Kontaktperson for medlemsgruppe høgskole og universitet har om lag 40 % frikjøp dekket av
høgskolen.
Bemanning pr. 1.1.2012
Geir Bjørnar Smebye var org.sekr./rådgiver i 100 % stilling frem til pensjonering 31.10.2014.
Han ble etterfulgt av rådgiver Tone Stangnes Gjerstad fra 01.11.2014. Videre består
ansattegruppen av administrasjonskonsulent Marit Gylstrøm i 100 % stilling, 1. sekretær
28
Grethe S. Lauritzen i 70 % stilling og 1. sekretær Berit Dybdal i20 % stilling til 01.10.2013,
deretter i 30 % stilling.
Økonomi og regnskap
Utdanningsforbundet Hedmark fører selv eget regnskap, samt alle lokallagenes regnskap, med
Marit Gylstrøm som hovedansvarlig. Fylkesstyret har valgt Noraudit v/Tollef Halvorsen i
Hamar som revisor.
Arbeid i fylkesstyre, utvalg, råd og arbeidsgrupper
Fylkesstyrets møter i perioden 1.8.2012 – 20.3.2015:
År
Antall møter
2012 (fra ny periode)
2013
2014
2015 (til 20.03.2015)
Totalt
Antall saker
8
11
13
3
35
127
230
253
69
676
I tillegg til fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer har pensjoniststyret møtt med Berit
Slaatten på de fleste møter, med Inger Stenvaag som stedfortreder.
Pedagogstudentene har møtt med Øyvind Øien og Joakim Bang. Både pensjoniststyret og
Pedagogstudentene har møte- og talerett i fylkesstyret, men ikke stemmerett.
Arbeidsutvalgets møter i perioden 1.8.2012 – 31.3.2015:
År
Antall møter
2012 (fra ny periode)
2013
2014
2015 (til 20.03.2015)
Totalt
Antall saker
9
14
17
4
44
55
110
96
41
302
De forskjellige utvalg, råd og arbeidsgrupper har hatt varierende antall møter i perioden etter
behov og kapasitet. De fleste møtene er avholdt på fylkeskontoret.
Fylkesstyret:
Valgperiode 01.08.2012 – 31.07.2015. På årsmøtet ble det valgt leder, nestleder, 11 øvrige
medlemmer, 3 møtende varamedlemmer og 5 ikke møtende varamedlemmer.
Det har vært en del endringer i fylkesstyret i perioden. Oddny Andreassen fungerte som
fylkesleder under Tone Stangnes Gjerstads sjukefravær, Tore Fjørtoft var nestleder inntil han
gikk
inn i sentralstyret og Frode Sørhus overtok. Tone Stangnes Gjerstad ble ansatt som rådgiver
fra 1.
november 2014 og nestleder Oddny Andreassen overtok som leder ut perioden. Fylkesstyret
valgte Egil Reinemo som nestleder for samme periode.
Disse endringene førte til en del omrokkeringer ellers i fylkesstyrets sammensetning og i lista
under går det fram hvilke personer som har hatt forskjellige verv/roller i perioden.
29
Leder:
Tone Stangnes Gjerstad
Oddny Andreassen
Nestleder(e):
Oddny Andreassen
Tore Fjørtoft
Frode Sørhus
Egil Reinemo
Øvrige medlemmer:
Lise Beathe Hov, kontaktperson barnehage
Frode Sørhus, kontaktperson grunnskole
Unni Høiberg, kontaktperson videregående opplæring/fagskole
Steinar Laberg, kontaktperson UH-sektoren
Sissel Anderssen, kontaktperson FAS
Tore Hølmo, HTV-F 1
Tore Fjørtoft, lederrepresentant
Egil Reinemo
Birgitte Røros
Jostein Sivertsen
Heidi Jørgensen, kontaktperson grunnskole
Jarle Bruun Olsen, kontaktperson FAS
Karin B. Holter, lederrepresentant
Møtende varamedlemmer:
1. varamedlem:
Jarle Bruun Olsen
Karin B. Holter
Eline Høiberget
2. varamedlem
Karin B. Holter
Eline Høiberget
Tor Ola Slagsvold
3. varamedlem
Eline Høiberget
Inger Marie Kleppan Georgstad
Elin Caplin
Ikke møtende varamedlemmer:
4. varamedlem
Inger Marie Kleppan Georgstad
Elin Caplin
Tor Ola Slagsvold
5. varamedlem
Elin Caplin
Tor Ola Slagsvold
30
6. varamedlem
Tor Ola Slagsvold
Anne Berit Fjeldseth
7. varamedlem
Anne Berit Fjeldseth
Anne-Karin Norstrøm
8. varamedlem
Anne-Karin Norstrøm
Sekretær: Geir Bjørnar Smebye
Tone Stangnes Gjerstad
Arbeidsutvalg:
Medlemmer:
Tone Stangnes Gjerstad, leder
Oddny Andreassen, leder
Lise Beathe Hov
Frode Sørhus
Tore Fjørtoft
Heidi Jørgensen
Egil Reinemo
Varamedlem:
Unni Høiberg
Sekretær:
Geir Bjørnar Smebye
Tone Stangnes Gjerstad
Personalnemnd:
Tore Fjørtoft, leder
Lise Beathe Hov
Frode Sørhus, leder
Tore Hølmo
Sissel Anderssen
Jostein Sivertsen
Egil Reinemo
Geir Bjørnar Smebye, medlem og sekretær
Tone Stangnes Gjerstad, medlem og sekretær
Skoleringsutvalg/kursutvalg (utvalget skiftet navn i perioden):
Oddny Andreassen, leder/medlem
Lise Beathe Hov
Tore Fjørtoft, leder
Frode Sørhus
Jostein Sivertsen
Egil Reinemo, leder
31
Tore Hølmo
Heidi Jørgensen
Inger Marie Kleppan Georgstad
Grethe S. Lauritzen, medlem og sekretær
Forhandlingsutvalg privat område:
Lise Beathe Hov, leder
Egil Reinemo
Tore Fjørtoft
Forhandlingsutvalg Hedmark fylkeskommune:
Tore Hølmo, leder
Unni Høiberg
Oddny Andreassen
Eline Høiberget
Bjørn Engevold
Forhandlingsutvalg stat:
Steinar Laberg, leder
Jarle Bruun Olsen
Frode Sørhus
Pensjonsspørsmål:
Frode Sørhus
Geir Bjørnar Smebye
Tone Stangnes Gjerstad
Pensjoniststyre:
Berit Slaatten, leder
Inger Stenvaag
Knut A. Heiberg
Ove Arvid Johnsen
Kari-Janna Hagen
Olav Nystuen
Per Sandmæl
Kontaktperson fra fylkesstyret:
Frode Sørhus
Vararepresentant:
Oddny Andreassen
FAS-utvalg (fra 30.01.2014):
Jarle Bruun Olsen, leder
Tord Arnesen
Gro Ellingsen Andberg
Signe Kristin Djuve
Cecilie Holter
Heidi Schütt Østby
Morten Midtlien
32
Lederråd:
Oddny Andreassen, leder
En representant fra hvert lokallag – fortrinnsvis en leder
Kontaktperson Gnist:
Tone Stangnes Gjerstad
Frode Sørhus
Oddny Andreassen, vara
Kontaktperson Glød:
Lise Beathe Hov
Tone Stangnes Gjerstad, vara
Styre i Vangerud og Hals legat:
Leder i Utdanningsforbundet Hedmark
Nestleder i Utdanningsforbundet Hedmark
Rådgiver i Utdanningsforbundet Hedmark
Advokat oppnevnt av advokatfirmaet Raugland as
Advokat oppnevnt av Utdanningsforbundet
Landsmøtedelegater:
Delegat 1:
Tone Stangnes Gjerstad, Åmot, medlemsgruppe barnehage
Delegat 2:
Oddny Andreassen, Åsnes, medlemsgruppe videregående
opplæring/fagskole
Delegat 3:
Tore Hølmo, Stor-Elvdal, medlemsgruppe videregående
opplæring/fagskole
Delegat 4:
Frode Sørhus, Kongsvinger, medlemsgruppe grunnskole
Delegat 5:
Lise Beathe Hov, Ringsaker, medlemsgruppe barnehage
Delegat 6:
Tore Fjørtoft, Hamar, medlemsgruppe grunnskole
Delegat 7:
Egil Reinemo, Hamar, medlemsgruppe grunnskole
Delegat 8:
Sissel Anderssen, Kongsvinger, medlemsgruppe faglig og
administrativt støttesystem
Varadelegat 1:
Varadelegat 2:
Varadelegat 3:
Varadelegat 4:
Varadelegat 5:
Varadelegat 6:
Varadelegat 7:
Varadelegat 8:
Jarle Bruun Olsen, Ringsaker, medlemsgruppe grunnskole
Birgitte Røros, Os, medlemsgruppe barnehage
Jostein Sivertsen, Tynset, medlemsgruppe grunnskole
Tor Ola Slagsvold, Hamar, medlemsgruppe videregående
opplæring/fagskole
Anne Berit Fjeldseth, Løten, medlemsgruppe grunnskole
Inger Marie Kleppan Georgstad, Ringsaker, medlemsgruppe grunnskole
Heidi Rusten. Åsnes, medlemsgruppe grunnskole
Elin Caplin, Ringsaker, medlemsgruppe grunnskole
Tone Stangnes Gjerstad deltok ikke grunnet sykdom og sykemelding. Jarle Bruun Olsen var
landsmøtedelegat i hennes sted. Oddny Andreasen var delegasjonsleder.
33
Valgkomité:
Medlemmer:
Fra medlemsgruppe barnehage:
Lillian Skjærvik, Elverum
Anita Karlsen, Hamar (lederrepresentant)
Fra medlemsgruppe grunnskole:
Unni A. Mundal Nesset, Sør-Odal
Øivind Grande, Stange
Knut Linstad, Trysil
Kjersti Støre, Våler (lederrepresentant)
Monica Stadigs, Engerdal (voksenopplæring) (til 16.09.2014)
Solvår Brustad Lilleeng, Folldal (fra 17.09.2014)
Fra medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole:
Bjørn Engevold, Stange (lederrepresentant)
Hans-Jørgen Sørensen, Trysil
Kari Haave, Elverum (lederrepresentant)
Fra medlemsgruppe universitet og høgskole:
Arild Storberget, Elverum
Varamedlemmer:
Fra medlemsgruppe barnehage:
Frode Bakken, Hamar
Ingrid Nyplass, Tynset
Fra medlemsgruppe grunnskole:
Ingunn Myren, Åsnes
Solvår Brustad Lilleeng, Folldal
Rolf Holm, Hamar
Veronica Øien, Elverum
Hildegunn Skogsholm, Åmot
Fra medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole:
Tom Haget, Kongsvinger
Renate C. Lunde, Stange
Fra medlemsgruppe universitet og høgskole:
Jon Anders Græsli, Hamar
Fra medlemsgruppe faglig og administrativt støttesystem:
Heidi Schütt Østby, Hamar
34