1. No category

Oslo kommune
Bydel Grünerløkka
INNKALLING 01/15
Det innkalles til møte i Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen i Bydel Grünerløkka
3.februar 2015 kl. 18:00 i bydelsadministrasjonens lokaler i Markveien 57.
Åpen halvtime
Opprop
Godkjenning av innkalling
Godkjenning av sakskart
Informasjon
• Diverse informasjon om barnehager
Innmeldte spørsmål
Eventuelt
Saker til behandling:
SAK 01/15 PROTOKOLL FRA MØTE I OPPVEKST-, MILJØ OG
KULTURKOMITEEN 2.DESEMBER 2014
Protokollen følger vedlagt og ligger på bydelens nettside.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Protokollen godkjennes.
Vedtak:
SAK 02/15 PRIORITERING AV SØKNADER OM STØTTE FRA NASJONAL
TILSKUDDSORDNING FOR BEKJEMPELSE AV BARNEFATTIGDOM
Saksnr.
Vedlagt følger saksframlegg, søknader og vedlegg.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Innkomne søknader til nasjonal tilskuddsordning for bekjempelse av barnefattigdom for 2015
prioriteres i følgende rekkefølge:
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
http://www.bga.oslo.kommune
Postadresse:
Telefon: 02 180
Postboks 2128 Grünerløkka
Telefaks: 23 42 26 01
0505 Oslo
e-post: [email protected]
1. Bydelens fritidstilbud - Fritidsaktiviteter i skoleferien (videreføring)
2. Sinsen Kulturhus - Arena Frydenberg (videreføring)
3. X-Ray Ungdomshus - Inkluderingsdans (videreføring)
4. Dragen Juniorklubb - Ut på tur (videreføring)
5. Grünerløkka Gateteam - JobbUng (videreføring)
6. X-Ray Ungdomshus - mEATing Point (videreføring)
7. NAV Grünerløkka sosialtjeneste - Ung i arbeidslivet (videreføring)
8. Grünerløkka Familiehus - Familieettermiddager på Løren (nytt tiltak)
9. Sinsen Kulturhus - Aktivitetsklubben (videreføring)
10. Sinsen Kulturhus - Boyz n The Hood (nytt tiltak)
11. NAV Grünerløkka sosialtjeneste – Aktivitetslaboratoriet (videreføring)
12. Sinsen Kulturhus - Kelasame – Vi leker (videreføring)
13. Sinsen Kulturhus - Aktiv Weekend (nytt tiltak)
14. Grünerløkka Familiehus - Inkluderende fritid (nytt tiltak)
15. Sinsen Kulturhus - Frihet i fritid (nytt tiltak)
Vedtak:
SAK 03/15 TVERRFAGLIG HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER
2015-2019 BYDEL GRÜNERLØKKA
Saksnr.
Vedlagt følger saksframlegg og handlingsplan.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Tverrfaglig handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2015-2019 vedtas.
Vedtak:
SAK 04/15 HØRING – OSLOSTANDARD FOR TILSYN MED KOMMUNALE OG
IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER
Vedlagt følger saksframlegg og vedlegg.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Høringsdokumentet er svært omfattende og detaljert. Bydel Grünerløkka vil begrense sin
uttalelse til spørsmålet om gjennomføring av tilsyn; hyppighet og type. Forslaget til
Oslostandard vil gi et omfattende og godt tilsyn. Dokumentet for øvrig er tatt til orientering.
Vedtak:
SAK 05/15 BYDELENS UTEOMRÅDER – NARKOTISALG, FORSØPLING OG
TRYGGHETSSKAPENDE TILTAK
Saksnr:
Vedlagt følger saksframlegg og vedlegg.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.
Vedtak:
2
SAK 06/15 FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING
I BARNEHAGER
Saksnr:
Vedlagt følger saksframlegg og vedlegg.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Alternativ 5.2.1 Inntektsgrunnlag basert på husholdningens inntekt foreslås benyttet som
beregningsgrunnlag for oppholdsbetaling.
Ingen ytterligere kommentarer til forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i
barnehager.
Vedtak:
Oslo 27.januar 2015
Tage Guldvog
avdelingsdirektør oppvekst
3
Oslo kommune
Bydel Grünerløkka
PROTOKOLL 07/14
Protokoll fra møte i Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen i Bydel Grünerløkka
02.desember 2014 kl. 18:00, i bydelsadministrasjonens lokaler i Markveien 57.
Åpen halvtime
Til åpen halvtime møtte Håvard Opøien og Siri Helland fra FAU/SU i en av bydelens
barnehager. De la frem bekymring om innsparing på vikarbruk i barnehagene.
Opprop
Til stede: Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) leder, Anita Wold (V), Marius Sjømæling (A),
Magnus Worren (A), Hilde Rognlien (MDG), Mari Røsjø (R)
Forfall: Camilla Verdich (H), Bjørn G. Myhrvold (F), Turi Sten (A)
I stedet møtte: Knut Tvedten (H), Jens Lange (F), Halvor Frihagen (A)
Fra administrasjonen møtte: Tage Guldvog, avdelingsdirektør oppvekstavdelingen, Sigrun
Øyre Gundersen, sekretær.
Godkjenning av innkalling
Innkalling godkjent.
Godkjenning av sakskart
Sakskart godkjent.
Informasjon
• KOU har besluttet at Rosenhoff barnehage driftes tom 31.07.15.
• Teglverket barnehage fylles i disse dager opp i de 4 avdelingene som nå er i drift og
barn gis tilbud fortløpende. Til 5. avdeling er det gitt tilbud til barn fra 1. januar.
Oppfylling av barnehagen og ansettelser i de resterende avdelingene vil pågå
fortløpende.
• I Sophies Hage barnehage pågår fortsatt rehabiliteringsarbeid og en avdeling holdes
ledig for å kunne benyttes underveis i arbeidet.
Innmeldte spørsmål
Ingen innmeldte spørsmål.
Eventuelt
Komiteen ønsker opplysninger om omfang av narkotikasalg i og utenfor bydelens barnehager
og skoler. Bydelsadministrasjonen legger frem en sak til neste møte i OMK om håndtering av
uteområder.
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
http://www.bga.oslo.kommune
Postadresse:
Telefon: 02 180
Postboks 2128 Grünerløkka
Telefaks: 23 42 26 01
0505 Oslo
e-post: [email protected]
Saker behandlet under møtet:
SAK 32/14 PROTOKOLL FRA MØTE I OPPVEKST-, MILJØ OG
KULTURKOMITEEN 21.OKTOBER 2014
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Protokollen godkjennes.
Vedtak:
Protokollen enstemmig godkjent.
SAK 33/14 SYKEFRAVÆR BARNEHAGER
Saksnr.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen tar saken til orientering.
Vedtak:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen tar saken til orientering.
SAK 34/14 BRUKERUNDERSØKELSE BARNEHAGE
Saksnr.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen tar saken til orientering.
Vedtak:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen tar saken til orientering.
SAK 35/14 BYDELSDIREKTØRENS BUDSJETTFORSLAG FOR 2015
Saksnr:
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Bydelsdirektørens forslag til budsjett anbefales vedtatt av bydelsutvalget.
Forslag fra R:
Generelt forslag: R0 For små budsjettrammer til bydelene
Byrådets forslag til budsjett gir bydelene og bydel Grünerløkka - alt for små rammer til å kunne
yte beboerne forsvarlige tjenester og til å gi de tilsatte et forsvarlig arbeidsmiljø. Forslaget
innebærer i bydel Grünerløkka rene kutt blir på ca. 11 mill. og den totale omfordeling på rundt
43 millioner kroner i tillegg til ca. 200 millioner som er kutta sia 2004. I samme periode har
bydelens folketall økt med over 10 prosent, og vil øke med 4000 til 5000 innbyggere i
planperioden.
Dersom bydelsbudsjettet for 2015 vedtas med den økonomiske ramme bystyret har vedtatt og
slik bydelsdirektøren foreslår, kuttes det innenfor barnevern, barnehage, eldresentrene,
2
sykehjemsplasser, hjemmetjenesten m.fl. Dette betyr at det vil være mange flere som får avslag
på vedtak når de søker bydelen om hjelp de har rett på, og viktige tilbud blir redusert eller
fjernet helt.
Bydelsdirektøren skriver: «Å gi en økende befolkning «gode nok» tjenester innenfor reduserte
rammer er krevende og svært vanskelig. Det fordrer utstrakt kreativitet og innsatsvilje fra
bydelens ansatte.» Videre skriver hun: «Rammen til pleie og omsorg vil bli redusert i
planperioden. Bydelen skal møte en voksende befolkning både over og under 67 år med mindre
budsjetter.»
Kvaliteten skal altså kraftig reduseres for å klare kuttene!
Funksjonsområde 2A Barnehager
FO 2A R1 Kveldsåpen barnehage
Rodeløkka barnehageenhet avdeling kveldsåpent avvikles ikke. Den økte kostnaden dekkes inn
av kommunen sentralt (1,14 mill.)
FO 2A R2 Barnehagestillinger
2,6 stillinger i Seksjon barnehager inndras ikke. Den økte kostnaden dekkes inn av kommunen
sentralt (1,45 mill.)
FO 2A R3 Spesialpedagog
1 stilling som spesialpedagog holdes ikke vakant, men dekkes inn av kommunen sentralt (0,62
mill.)
FO 2A R4 Lønnsskrap
Ekstra lønnsskrap på 2,25% videreføres ikke og økes heller ikke med 1,5%. Den økte
kostnaden dekkes inn av kommunen sentralt (2,77 mill.)
Funksjonsområde 2B Oppvekst
FO 2B R1 Frivillighetsmidler
Bevilgningen til frivillighetsmidlene økes med kr. 300 000,-. Den økte kostnaden dekkes inn av
redusert møtegodtgjørelse til politikerne.
FO 2B R2 Tjenestesteder Kultur og fritid
Tjenestestedene i Kultur og fritid reduserer ikke med 0,62 mill. Den økte kostnaden dekkes inn
av kommunen sentralt.
FO 2B R3 Seksjonssjefsstillingen i Kultur og fritid
Seksjonssjefsstillingen i Kultur og fritid holdes ikke ubesatt inntil videre. Den økte kostnaden
dekkes inn av kommunen sentralt (0,40 mill.)
FO 2B R4 BAUT midler
BAUT midler reduseres ikke med 0,225 mill. Den økte kostnaden dekkes inn av kommunen
sentralt.
3
FO 2B R5 Miljøarbeidertjenesten
Miljøarbeidertjenesten reduseres ikke med 0,22 mill. Den økte kostnaden dekkes inn av
kommunen sentralt.
FO 2B R6 Sekretær Familiehuset
20% sekretær holdes ikke vakant. Den økte kostnaden dekkes inn av kommunen sentralt (0,11
mill.)
FO 2B R7 Psykolog Familiehuset
50% psykologstilling inndras ikke. Den økte kostnaden dekkes inn av kommunen sentralt (0,51
mill.)
FO 2B R8 Legetjenester
Det reduseres ikke i legetjenester. Den økte kostnaden dekkes inn av kommunen sentralt (0,09
mill.)
FO 2B R9 Diverse reduksjoner Familiehuset
Det gjøres ikke diverse reduksjoner i driftsbudsjettet til Familiehuset. Den økte kostnaden
dekkes inn av kommunen sentralt (0,16 mill.)
Punkt 9c Bydelsdirektørens fullmakter
Forslag R1 Punkt 8c Bydelsdirektørens fullmakter
Endringsforslag til 8c - nytt strekpunkt under «følgende forutsetninger»: Bydelsdirektøren kan
bare opprette og inndra stillinger dersom det oppnås enighet i MBU. Ved uenighet går saken til
BU. Dette gjelder også når det inndras hele stillinger som så opprettes som delstillinger.
Verbalforslag: Rødt vil fremme verbalforslag etter behandlingen i komiteene.
Forslag fra SV:
OMK tar budsjettet til orientering med følgende forslag:
1) OMK er kritisk til det store foreslåtte kuttet i frivillighetsmidlene som bydelsdirektøren
legger opp til i sitt budsjettforslag og vil anbefale BU å bevilge mer penger til
frivillighetsmidler enn det forslaget legger opp til.
2) OMK er kritisk til økningen i lønnsskrapet i barnehagene som bydelsdirektøren legger opp
til i sitt budsjettforslag og vil anbefale BU å bevilge mer penger til vikarbruk i barnehagene enn
det forslaget legger opp til.
Merknad fra H:
Høyres gruppe har ikke tatt stilling til budsjettet som helhet enda og har derfor stemt imot alle
forslag unntatt økning av frivillighetsmidler som er «avklart».
Voteringsorden:
Først ble SVs forslag om å ta budsjettet til orientering satt opp mot bydelsdirektørens forslag.
Deretter ble det stemt over SVs forslag 1, så ble det stemt over SVs forslag 2.
Rs forslag følger saken, de ble ikke stemt over i dette møtet.
4
Votering:
Bydelsdirektørens forslag falt enstemmig mot SVs forslag om å ta budsjettet til orientering.
SVs forslag 1 ble enstemmig vedtatt. SVs forslag 2 ble vedtatt med 7 (1SV, 1V, 3A, 1R,
1MDG) mot 2 (1F, 1H) stemmer
Vedtak:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen tar budsjettet til orientering med følgende forslag:
1) OMK er kritisk til det store foreslåtte kuttet i frivillighetsmidlene som bydelsdirektøren
legger opp til i sitt budsjettforslag og vil anbefale BU å bevilge mer penger til
frivillighetsmidler enn det forslaget legger opp til.
2) OMK er kritisk til økningen i lønnsskrapet i barnehagene som bydelsdirektøren legger opp
til i sitt budsjettforslag og vil anbefale BU å bevilge mer penger til vikarbruk i barnehagene enn
det forslaget legger opp til.
SAK 36/14 NYE SKOLEKRETSER TIL SKOLESTART 2015
Saksnr:
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen tar saken til orientering.
Forslag fra SV:
Ikke splitt skoleklasser på Hasle skole
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen (OMK) i Bydel Grünerløkka har i sitt møte 2. desember
2014 blitt forelagt til orientering Utdanningsetatens beslutning om opprettelse av
inntaksområde for Teglverket skole og endring av inntaksområdet til Hasle skole. OMK er
bekymret for konsekvensene av beslutningen både på kort og lengre sikt.
Kort sikt
Foreldregruppen ved Hasle skole som er engasjert i saken opplyser at samtidig med at
Teglverket skole åpnes, og skoleinntaksområdet for neste års skolestartere trer i kraft, skal
paviljongene på Hasle skole rives. De har ikke godkjenning lenger enn ut året. I følge
foreldregruppen har rektor har varslet at dagens 1.3klasse vil splittes etter de nye
skolegrensene. For dagens førsteklasse (altså neste års andreklassinger) betyr det at 37 elever
blir igjen på Hasle mens 75 barn skal til Teglverket. Den fordelingen vil være omtrent det
samme også for de to andre trinnene.
OMK i bydel Grünerløkka er svært bekymret for oppsplitting av eksisterende klasser og
vil be byråden og Utdanningsetaten om å hindre at dette skjer.
Lengre sikt
Den samme foreldregruppen ved Hasle skole er også bekymret for konsekvensene av de nye
skolegrensene på nærmiljøet på lengre sikt. De som bor i Hasleområdet mener selv å ha gode
erfaringer med å bygge relasjoner på tvers av kulturelle, religiøse, etniske og sosioøkonomiske
forskjeller. På Hasle bor det mennesker fra alle samfunnslag og fra en lang rekke nasjonaliteter.
Dette er et nærmiljø som i stor grad har lyktes med integrering, det er naturlig å anta at dette,
blant annet, henger sammen med at barn med all slags bakgrunn på samme skole.
Foreldregruppen uttrykker bekymring over at de nye skolegrensene legger opp til å etablere en
skolekrets for Hasle skole som hovedsakelig vil bestå av en etnisk og sosioøkonomisk ensartet
gruppe, mens nærområdet disse er en del av er sammensatt. Det ser ut til at Teglverket skole vil
5
få en langt høyere andel barn med foreldre som er ikkevestlige innvandere, samt et flertall av
barna i nærmiljøet som har minst én forelder med innvandringsbakgrunn.
OMK i bydel Grünerløkka mener det er uheldig å opprette nye skolegrenser som vil
kunne bidra til å skape sosiale skiller der dette kan unngås.
Komiteen vil derfor med dette be om svar fra Byråden på to spørsmål:
1) Hva vil byråden gjøre for å hindre at eksisterende skoleklasser ved Hasle skole splittes
opp?
2) Hva vil byråden gjøre for å hindre skjevhet i den sosioøkonomiske sammensetningen
av elevene ved Hasle skole og Teglverket skole i fremtiden?
Vedtak:
Forslag fra SV enstemmig vedtatt. Bydelsadministrasjonen oversender brevet til Byråd for
kunnskap og utdanning og Utdanningsetaten, og ber om svar innen 2.februar 2015.
SAK 37/14 STATUS FOR PARKER UNDER BYDELENS ADMINISTRASJON PER
NOVEMBER 2014
Saksnr: 201401708-1
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Rapporten tas til orientering.
Vedtak:
Rapporten tas til orientering.
Oslo 3.desember 2014
Sigrun Øyre Gundersen
sekretær
6
Oslo kommune
Bydelsadministrasjonen
Saksframlegg OMK
02/15
Arkivsak:
Arkivkode:
Saksbeh: Anna-Sabina Soggiu
Saksgang:
Ungdomsrådet
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen
Møtedato:
29.01.15
03.02.15
PRIORITERING AV SØKNADER OM STØTTE FRA NASJONAL
TILSKUDDSORDNING FOR BEKJEMPELSE AV BARNEFATTIGDOM
Barne- Ungdoms-, og familiedirektoratet (heretter kalt Bufdir) forvalter nasjonal tilskuddsordning
for bekjempelse av barnefattigdom. Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller
dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom. Målgruppen er barn og ungdom berørt av
fattigdomsproblemer. I år er det satt av 135 millioner kroner til denne tilskuddsordningen, og alle
landets kommuner og 8 utvalgte bydeler i Oslo kan søke. Dette er en økning på nesten 30
millioner fra i fjor. Bydel Grünerløkka er en av 8 utvalgte bydeler i Oslo som kan sende søknader,
i fjor ble tiltak fra bydelen tildelt i alt kr 4.297.000,-.
Tilskuddsordningen krever at bydelen gjør en administrativ og politisk prioritering av søknadene.
Prioriteringen bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i
kommunen og bydelen, og på bakgrunn av lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom.
Søknader med prioritert rekkefølge sendes Bufdir for videre behandling. Bufdir tildeler midler til
de enkelte prosjekter, men bydelen har ansvar for å betale ut tildelt sum samt følge opp
rapportering for alle prosjekter.
Formålet
Formålet er å bedre mulighetene for at flere barn og unge skal få delta på viktige sosiale arenaer,
som kultur-, ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt eller sosiale situasjon.
Tilskuddene skal gå til tiltak som:
a) bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i
kultur- og fritidsaktiviteter
b) bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i
ferieaktiviteter
c) bidrar til deltakelse for barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer på alternative
mestringsarenaer
Det er et mål at tiltakene i tillegg også bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø ved å:
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
http://www.bga.oslo.kommune
Bydelsadministrasjone n
Postadresse:
Telefon: 02 180
Postboks 2128 Grünerløkka
Telefaks: 23 42 26 01
0505 Oslo
e-post: [email protected]
2
• henvende seg til barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og
fritidstilbud
• fremme likeverd og like muligheter for jenter og gutter
• fremme deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne
• bidra til sosial inkludering og gjensidig aksept
I 2015 ønsker Bufdir å prioritere søknader fra kommuner og bydeler med store levekårsproblemer.
Tiltaksutvikling som skjer i samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester vil også
bli prioritert. Samt tiltak som fremmer integrering eller retter seg mot barn og ungdom som vokser
opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker.
Det generelle barne- og ungdomsarbeidet er en del av kommunens eget ansvar, og kan ikke få
støtte gjennom denne ordningen. Bevilgningen skal ikke erstatte eksisterende kommunale tilbud
eller stillinger. Midlene skal ikke benyttes til tiltak som er knyttet til skolefritidsordningen eller
har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som målsetting. De skal heller ikke gå til klientrettede
tiltak.
I forslaget til prioritering er det lagt vekt på i hvor stor grad prosjektene innfrir kriteriene for
tilskudd, bydelens prioriteringer i strategisk plan, samt nedslagsfeltet for prosjektene med hensyn
til målgrupper og antall deltakere. Bydelen velger i stor grad å prioritere videreføring av tiltak som
fungerer, for å skape en viss forutsigbarhet og mulighet for videreutvikling både for deltakerne og
de som jobber med tiltakene.
Vurdering
Bydelen opplever at antall barn og unge som vokser opp i familier med fattigdomsproblematikk er
stadig økende og at hjelpebehovet er stort. Tjenesten tar sikte på tidlig intervensjon, tverrfaglig
samarbeid og rask iverksettelse av tiltak. Hensikten er å forebygge rus, kriminalitet og annen
atferdsproblematikk, å fremme en positiv utvikling gjennom mestringsopplevelser og
relasjonsbygging, samt forhindre og avkorte institusjonsplasseringer av barn og unge. Dette
forutsetter iverksettelse og utvikling av tiltak og aktivitetstilbud utover det som ligger til de
ordinære fritidstilbudene i bydelen. Målgruppen for opprettelsen av de ulike tiltakene er barn og
ungdom som vokser opp i familier med begrensede økonomiske midler. Det er også et mål å få
flere barn og unge som ikke benytter seg av det ordinære fritidstilbudet i dag til å komme i
aktivitet, og videreutvikle samarbeid på tvers av tjenester i bydelen. Bydelens innsatsområder i
strategiperioden er:
•
•
•
•
tidlig innsats
egenmestring
møteplasser
samarbeid
Hovedaktiviteter skissert for barn er blant annet å ha gode basistilbud for barn, skaffe tilpasset
hjelp og fritidstilbud for barn og familier med spesielle utfordringer, samt tidlig innsats for å bryte
sosial arv. For ungdom er hovedaktiviteter å skape et differensiert tilbud til ungdom når det gjelder
kvalifisering, bolig med oppfølging og fritidsaktiviteter, nærmiljøutvikling, lokale fritidstilbud og
trygging av bomiljøer.
3
Bydelene prioriterer i særlig grad å videreføre tiltaket «Fritidsaktiviteter i skoleferien». Dette
tiltaket dekker et stort behov hos et høyt antall barn og unge i forskjellig alder som lever med
fattigdomsproblematikk og ellers har liten mulighet til å delta i tilsvarende aktiviteter. Her har det
vært et høyt aktivitetsnivå med stor grad av måloppnåelse, og nye temaer samt nye grupper av
barn som er kommet til hvert år. Det er også en flott vei inn i skolemiljøet for barna i
mottaksklassen ved Lakkegata skole, og de unge som er med får minner for livet.
«Fritidsaktiviteter i skoleferien» er en videreføring av tiltak som i 2011 og 2012 ble tildelt kr
700.000, i 2013 kr 600.000 og 2014 kr 700.000. De søker i år kr 800.000 med en egenfinansiering
på kr 400.000. Tiltaket er knyttet til Sinsen Kulturhus, X-Ray Ungdomskulturhus og Dragen
Juniorklubb og retter seg mot barn og unge fra lavinntektsfamilier i bydel Grünerløkka. Bydelen
gir tilbud gjennom hele skolens sommerferie fordelt på fritidstilbudene. Det tilbys et program
sammensatt av ulike idretts- og kulturaktiviteter, kurs, friluftsaktiviteter, turer til strender og
aktivitetsparker, museer og badeanlegg i østlandsområdet, eksempelvis Tusenfryd,
Hoppeloppeland, Østfoldbadet, Vikingskipmuseet, Teknisk museum med mer.
«Arena Frydenberg» er en videreføring av tiltak som i 2013 ble tildelt kr 450.000 og i 2014 kr
500.000. De søker i år kr 800.000 med en egenfinansiering på kr 430.000. Tiltaket retter seg mot
elever ved Frydenberg ungdomsskole som lever i lavinntektsfamilier. Satsing på de nye
boområdene på Løren er nevnt som en av hovedaktivitetene i bydelens strategiske plan, og dette er
et nybrottsarbeid når det gjelder samarbeid mellom skole, bydel og politi. Gjennom tiltaket ønsker
bydelen å bedre kosthold for elevene ved at det tilbys billig og sunn mat i kantinen på skolen, samt
gratis ettermiddagsmåltid for de som deltar i Aktiv (aktivitetene etter skoletid). Søknaden angir
klare resultatmål for tiltaket i 2015, blant annet å ha besøk på 100 elever på etter skoletid-tilbudet,
samt redusere skolefrafall. Både bydelen og rektor ved skolen er fornøyd med
samarbeidsmodellen, og mener dette har vært med å redusere skolefravær og øke trivselen ved
skolen. Prosjektet favner alle innsatsområdene i Strategisk plan og prioriteres høyt.
«Inkluderingsdans» er en videreføring av tiltak som i 2012 ble tildelt kr 150.000 i 2013 kr 0 og i
2014 kr 150.000. De søker i år kr 150.000 med en egenfinansiering på kr 30.000. Inkluderingsdans
ved X-Ray er et spennende tiltak som er rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Dette
er en målgruppe som bydelen har svært lite tilbud til, og bydelen ønsker derfor å prioritere dette
tiltaket høyt. X-Ray er et selvstyrt ungdomshus. Et viktig mål for tiltaket er at dansegruppene som
starter som Inkluderingsdans-gruppe blir en del av husstyret og en naturlig del av X-Ray. Derfor
tror vi at tiltaket har en viktig bieffekt i holdninger til mangfold hos alle brukere av X-Ray
Ungdomskulturhus.
«Ut på tur» er en videreføring av tiltak som i 2011 ble tildelt kr 100.000, i 2012, 2013 og 2014 kr
150.000. De søker i år kr 150.000 med en egenfinansiering på kr 50.000. Dette er et tiltak som gir
barn i målgruppen tilgang til og kunnskap om friluftsliv og bruk av naturen. Tiltaket er en
videreføring, og retter seg mot en gruppe som ellers i liten grad deltar i organiserte aktiviteter som
fremmer fysisk aktivitet og friluftsliv. Tiltaket er knyttet til innsatsområdene tidlig innsats og
egenmestring spesielt, og treffer mange barn i målgruppen. Dette er et samarbeid med NAV,
Barneverntjenesten, grunnskolene i bydelen. Prosjektet får til mye med relativt beskjedne midler
og er svært viktig for barna som deltar.
«JobbUng» er en videreføring av tiltak som i 2013 ble tildelt kr 220.000 og i 2014 kr 400.000. De
søker i år kr 500.000 med en egenfinansiering på kr 250.000. Tiltaket er en arbeids- og
inkluderingsaktivitet med mål om å gi mestringsopplevelser og å fremme utjevning blant ungdom
i bydelen. Erfaringen med prosjektet viser at ungdom som tjener sine egne penger får større
4
innflytelse på eget liv. De tilbys ulike arbeidsoppgaver i bydelen samt at de får arbeidsrettet
veiledning. Tiltaket bidrar til at målet om differensierte tilbud til ungdom innen kvalifisering kan
nås, og er et godt eksempel på samarbeid mellom instanser i bydelen. Barneverntjenesten i
bydelen melder om at de ofte ser svært god effekt av at ungdom får en deltidsjobb og at mange
trenger hjelp til å få den første erfaring.
«mEATing Point» er en videreføring av tiltak fra 2012 som i 2012, 2013 og 2014 ble tildelt kr
370.000. De søker i år kr 370.000 med en egenfinansiering på kr 70.000. mEATing Point er en
sentral møteplass på X-Ray, et viktig lavterskeltilbud for unge fra fattige familier, der de kan
kjøpe billig mat og møte trygge voksne. Tiltaket innebærer blant annet leksehjelp og bistand til
jobbsøking, og det er tilrettelagt for at foreldre/foresatte skal kunne ta del i ungdommenes
aktiviteter og slik får en relasjon til huset og de voksne som jobber der. Dette tiltaket skaper
møteplass slik bydelen har skissert i strategisk plan at vi trenger flere av, og treffer mange i
tilskuddsordningens målgruppe.
«Ung i arbeidslivet» er en videreføring av tiltak fra 2013, NAV Grünerløkka sosialtjeneste.
Tiltaket ble i 2013 og 2014 tildelt kr 400.000. De søker i år kr 600.000 med en egenfinansiering på
kr 700.000. Det er et kvalifiseringsprosjekt for ungdom fra 16-25 år som har kontakt med NAV
Grünerløkka sosialtjeneste eller OT, og skal skape en alternativ mestringsarena. Et av målene for
2015 er videreutvikling av modeller for samarbeid mellom NAV Grünerløkka sosialtjeneste og
Anker STI.
«Familieettermiddager på Løren» er et nytt prosjekt som søker kr 170.000 med en
egenfinansiering på kr 20.000. Prosjektet retter seg mot barnefamilier berørt av
fattigdomsproblematikk, på området Løren og ungdom fra Frydenberg ungdomsskole.
Grünerløkka Familiehus vil arrangere familieettermiddager ved Frydenberg ungdomsskole.
Ettermiddagene vil inneholde servering, ulike aktiviteter, tilgjengelighet for spørsmål og
diskusjoner.
«Aktivitetsklubben» er en videreføring av tiltak som i 2014 ble tildelt kr 482.000. De søker i år
kr 600.000 med en egenfinansiering på kr 600.000. Tilbudet er for barna i de nye boligområdene
på Løren nord, som tidligere nevnt et område bydelen ønsker å satse på. Tiltaket favner
innsatsområdene møteplasser, tidlig innsats og samarbeid. Tiltaket vil sikre at også barn i dette
området får tilgang til gratis fritidsaktiviteter og bidra til å skape tilhørighet i et nyetablert
boligområde med økende sosiale utfordringer. Prosjektet har et mål om samarbeid med frivillige,
lokale idrettslag og foreninger med tanke på at de skal bidra med aktiviteter inn i
Aktivitetsklubben.
««Boyz n the Hood» er et nytt prosjekt som retter seg mot gutter som går på ungdomsskoler i
bydelen. De søker om kr 300.000 med en egenfinansiering på kr 145.000. Målsettingen med
prosjektet er at gutter skal få et forum der de kan gi uttrykk for sine holdninger og tanker rundt
temaer som likestilling, seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Det skal benyttes
Gatemeglingsmetodikk som fokuserer på kommunikasjonsøvelser og rollespill. Mannlige
rollemodeller skal lede gruppearbeid og diskusjoner blant elevene. En vil i tiltaket samarbeide
med politiet, helsetjenester for ungdom og barne- og ungdomsorganisasjoner.
«Aktivitetslaboratoriet» en videreføring av tiltak som i 2014 ble tildelt kr 500.000. De søker i år
kr 650.000 med en egenfinansiering på kr 218.000. Tiltaket er rettet mot jenter og gutter fra
familier med sosialsak eller barnevernssak og med etnisk minoritetsbakgrunn. Tiltaket har mål om
at ungdommenes deltakelse vil bidra til at de bryter med foreldrenes negative mønstre. De ønsker
5
å skape en alternativ mestringsarena og en møteplass for ungdommene, og nå ungdom som ikke
benytter seg av fritidstilbud i særlig grad i dag. Aktivitetene skal introdusere ungdommene for
tilbud som finnes i bydelen og utenfor bydelen. Ungdommene er selv med å utformer hvilke
aktiviteter de skal ha, dermed vil ulike samarbeidspartnere i og utenfor bydelen være aktuelle.
Kelasame – Vi leker» er en videreføring av tiltak fra 2012 som da ble tildelt kr 300.000. I 2013 kr
500.000 og i 2014 kr 600.000. De søker i år kr 700.000 med en egenfinansiering på kr 95.000.
Tiltaket retter seg mot en gruppe som i liten grad benytter seg av eksisterende tilbud. Dette er et
byomfattende tiltak, men med sitt utspring på Sinsen Kulturhus. Prosjektet samarbeider med
Romtiltaket i Oslo og voksenopplæringen. Det er et mål at barna som deltar i prosjektet benytter
det ordinære fritidstilbudet på sikt, noen har begynt å gjøre dette.
«Aktiv Weekend» er et nytt prosjekt som søker om kr 300.000 med en egenfinansiering på kr
100.000. Tilbudet retter seg mot barn og unge fra familier som lever under vanskelig økonomiske
og sosiale forhold, samt unge med utfordringer knyttet til sosiale ferdigheter, konflikthåndtering
og marginalisering. Tiltaket har som mål å tilby weekendturer som skal gi deltakerne opplevelser
som gir en felles referanse og tilhørighet som motvirker marginalisering. Som en del av tilbudet
vil deltakerne få opplæring i Gatemegling og konflikthåndtering med tanke på å kunne fungere
som meglere og rollemodeller ved Sinsen Kulturhus og i sine skoler og nærmiljø.
«Inkluderende fritid» er et nytt prosjekt som søker om kr 889.000 uten egenfinansiering.
Prosjektet retter seg mot familier med lite sosialt nettverk, liten inntektsevne og som er lite kjent
med muligheter i nærmiljøet. Målene for tiltaket er å fremme sosial deltakelse og medvirkning for
barn, unge og deres foreldre/foresatte i deres nærmiljø. Videre skal prosjektet bidra til opplevelser
som kan bidra til at de deltar i eksisterende lokale kultur- og fritidsaktiviteter eller medvirker for å
utvikle nye tilbud.
«Frihet i fritid» er et nytt prosjekt som søker om kr 150.000 med en egenfinansiering på kr
90.000. Prosjektet retter seg mot marginalisert ungdom på ungdomsskolenivå som bor eller går på
skole i bydelen. Sinsen Kulturhus ønsker å etablere «småjobber» for ungdom like etter skoletid
slik at ungdommene kan tjene sine egne lommepenger. Dette da de kommer fra familier med
dårlig råd og ikke har tilgang til lommepenger og materielle goder på samme måter som andre
ungdommer. Jobbene kan være alt fra å være assistent i ulike tilbud, drift, vedlikehold, egne
prosjekter og utvikling av nye tilbud.
6
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Innkomne søknader til nasjonal tilskuddsordning for bekjempelse av barnefattigdom for 2015
prioriteres i følgende rekkefølge:
1. Bydelens fritidstilbud - Fritidsaktiviteter i skoleferien (videreføring)
2. Sinsen Kulturhus - Arena Frydenberg (videreføring)
3. X-Ray Ungdomshus - Inkluderingsdans (videreføring)
4. Dragen Juniorklubb - Ut på tur (videreføring)
5. Grünerløkka Gateteam - JobbUng (videreføring)
6. X-Ray Ungdomshus - mEATing Point (videreføring)
7. NAV Grünerløkka sosialtjeneste - Ung i arbeidslivet (videreføring)
8. Grünerløkka Familiehus - Familieettermiddager på Løren (nytt tiltak)
9. Sinsen Kulturhus - Aktivitetsklubben (videreføring)
10. Sinsen Kulturhus - Boyz n The Hood (nytt tiltak)
11. NAV Grünerløkka sosialtjeneste – Aktivitetslaboratoriet (videreføring)
12. Sinsen Kulturhus - Kelasame – Vi leker (videreføring)
13. Sinsen Kulturhus - Aktiv Weekend (nytt tiltak)
14. Grünerløkka Familiehus - Inkluderende fritid (nytt tiltak)
15. Sinsen Kulturhus - Frihet i fritid (nytt tiltak)
Vedlegg:
Søknader
Oversikt over søknader
Rundskriv fra Buf.dir
Veileder til Rundskriv
Søknadsprosess og årsplan
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Sinsen kulturhus
Navn på tiltaket
Aktiv Weekend
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Postboks 2128
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Lørenveien 2
Postnummer besøksadresse:
0585
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Patrick Sørensen
Tlf. kontaktperson:
959 86 524
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Sinsen Kulturhus er et kultur- og fritidshus beliggende rett ved Sinsenkrysset i Bydel Grünerløkka. Vi
drifter først og fremst daglige tilbud for barn og ungdom, samt ferieaktiviteter hver høstferie,
påskeferie og sommerferie. I tillegg arrangerer vi konserter, kurs, teater, danseforestillinger og
diverse lokale kulturaktiviteter.
Sinsen Kulturhus har årlig rundt 35.000 besøk på våre aktiviteter på og
utenfor huset. Våre tilbud og antall besøkende utvikles stadig, i takt med en bydel i sterk
befolkningsvekst.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
2014
Beskrivelse av målsetting
Barn med en utfordrende hjemmesituasjon opplever ofte helgene som vanskelige. Weekendturene
skal gi barn fra fattige og marginaliserte familier opplevelser og utfordringer på lik linje med barn fra
mer ressurssterke hjem, og på denne måten bidra til å redusere utenforskap knyttet til fattigdom.
Målsettingen er at tiltaket skal gi deltakerne en opplevelse av felles referanser og tilhørighet som
motvirker ytterligere marginalisering. I tiltaket skal deltakerne etablere positive relasjoner til
jevnaldrende og trygge voksne, og gjennom dette styrke sin selvfølelse og sosiale mestring.
Sosial kompetanse vil være hovedfokus for gruppetilbudet. Mange ansatte på Sinsen kulturhus er
Gatemeglingsinstruktører, gruppene som får delta i tilbudet vil få opplæring i Gatemegling og
konflikthåndtering med tanke på å fungere som meglere og rollemodeller på kulturhuset, i sine
skoler og i nærmiljøet. Kursing og innføring i Gatemeglingsmetodikk vil gjennomføres i helgene,
bortreise og friluftsaktiviteter vil fungere som en positiv forsterkning for deltakere som gjennomfører
Gatemeglingskurset, og gi deltakerne en positiv gruppeidentitet.
Resultatmål for tiltaket er
• At inntil 80 ungdommer fra bydelen deltar i gruppetilbudet i løpet av et år
• At alle deltakere opplever at deres sosiale kompetanse styrkes, og at de kan bruke erfaringer fra
prosjektet i sine nærmiljø/skoler
• At ca. halvparten av deltakerne bruker sin kompetanse som Gatemeglere aktivt i arbeid med andre
ungdommer, på skole, fritidsklubb eller andre arenaer
• At deltakere opplever å kunne delta i aktiviteter og opplevelser i helgene som de ikke ellers ville ha
tilgang til på grunn av økonomiske og sosiale forhold
Beskrivelse av aktivitet
Arrangere 6-8 helgeturer for barn og ungdom i høst og vinterhalvåret der workshops og øvelser
basert på Gatemegling og konflikthåndtering blir gjennomført, i tillegg til utfordringer og aktiviteter
knyttet til friluftsliv og idrett. Det er ønskelig å dra til steder med et tilrettelagt opplegg som f.eks.
Sjoa, Juvasshytta og Gjendesheim, og turer til kjente skianlegg som Norefjell og Trysil med
ski/snowboard-instruktører. I tillegg vil bydelens egne hytter på Malmøykalven benyttes til kursing
og aktivitet. Tre erfarne ungdomsarbeidere som er utdannet som instruktører i Gatemegling vil ha
ansvar for utvikling av kurs- og aktivitetsopplegg i samarbeid med deltakerne, disse vil også lede
aktivitetene. Ansatte fra bydelens utekontakt, Gateteamet, vil også trekkes inn som veiledere og
kursholdere ved behov.
Gatemeglingsmetodikken er utviklet av Røde kors, og benyttes i arbeid med ungdom på en rekke
fritidsklubber og skoler i Oslo.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Ungdommene skal i forbindelse med Gatemeglingskurs planlegge tema og aktiviteter for turene og
fordele oppgaver og ansvar i samarbeid med ledere.
Målgruppe
Barn og unge fra familier som lever under vanskelige økonomiske og sosiale forhold, samt unge som
har utfordringer knyttet til sosiale ferdigheter, konflikthåndtering og marginalisering.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
40
40
160
240
Utenfor
målgruppen:
0
0
0
0
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Gruppedeltakere vil rekrutteres gjennom bydelens tre fritidstilbud; Sinsen kulturhus, X-Ray
ungdomskulturhus og Dragen juniorklubb, samt bydelens ungdomsskoler. I tillegg vil det i samarbeid
med bydelspolitiet, barnevernet og bydelens utekontakt rekrutteres ungdom som har særlig behov
for å styrke sin evne til konflikthåndtering.
Samarbeid
Bydelens øvrige fritidstilbud X-Ray og Dragen fritidsklubb, bydelspolitiet og barneverntjenesten - vil
være rekrutteringsarenaer for barn og unge som er i målgruppen for tiltaket.
Bydelens utekontakt Gateteamet og Oslo Røde kors Gatemegling - vil bistå med veiledning og
muligheter for videre kurs og deltakelse i Gatemeglingsenheter i Oslo.
Evaluering
Tiltaket vil sikre at alle deltakere på tilbudene får muligheten til å delta i utformingen av
helgetilbudene og gi en tilbakemelding på aktiviteter, organisering og utbytte av deltakelse når turer
og aktiviteter er gjennomført. Tiltaket vil også evalueres med tanke på resultatoppnåelse av
ansvarlige ledere i forbindelse med rapportering på tiltaket.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
200 000 Søknadsbeløp
300 000
10 000 Egenfinansiering
100 000
Evt. egenandel fra
40 000 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
10 000
30 000
100 000
10 000
400 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Det vil bli utført kartleggingsarbeid, synligjøring
av tilbudet samt planlegging/forarbeid av
aktivitet som egeninnsats.
50000
400 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Sinsen kulturhus
Navn på tiltaket
Aktivitetsklubben
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Postboks 2128
Postnummer:
505
Poststed:
Grünerløkka
Besøksadresse:
Lørenveien 2
Postnummer besøksadresse:
0585
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Patrick Sørensen
Tlf. kontaktperson:
959 86 524
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Sinsen Kulturhus er et kultur- og fritidshus beliggende rett ved Sinsenkrysset i Bydel Grünerløkka. Vi
drifter først og fremst daglige tilbud for barn og ungdom, samt ferieaktiviteter hver høstferie,
påskeferie og sommerferie. I tillegg arrangerer vi konserter, kurs, teater, danseforestillinger og
diverse lokale kulturaktiviteter.
Sinsen Kulturhus har årlig rundt 35.000 besøk på våre aktiviteter på og utenfor huset. Våre tilbud og
antall besøkende utvikles stadig, i takt med en bydel i sterk befolkningsvekst
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
2014
482000
Beskrivelse av målsetting
Sinsen kulturhus vil videreføre og utvikle en ny møteplass for barn i alderen 10 til 15 år i de nye
boligområdene på Løren nord i Bydel Grünerløkka. Bydelen er i sterk vekst, i dette området bygges
det over 10.000 nye boliger i løpet av kort tid, og andelen barnefamilier i dette området av bydelen
øker. Bydelens sosialtjeneste leier ut en rekke boliger til barnefamilier i området og melder om et
økende antall familier med behov for sosiale ytelser i lokalmiljøet. Det eksisterer i dag liten sosial
infrastruktur i dette nye boligområdet, med unntak av to grunnskoler. I 2015 åpner en tredje skole på
Hasle. På bakgrunn av den sterke befolkningsveksten og økende sosiale utfordringer i området har
Bydel Grünerløkka pekt på Løren som et satsningsområde i tiden framover. Bydelens handlingsplan
for rus og psykiatri og budsjettdokumenter fremhever nødvendigheten av å etablere flere tjenester
på Løren for å imøtekomme et voksende behov. Det ble i 2012 gjennomført et forprosjekt for å
vurdere en områdesatsning på Løren, det ble konkludert med at det eksisterer for få møteplasser for
barnefamilier i området. Bydelen hadde ingen kommunale kultur- og fritidstilbud lokalisert på Løren.
På bakgrunn av dette etablerte Sinsen kulturhus en ny fritidsarena for barn i området i 2014.
Aktivitetsklubben har som målsetting å være sosial arena som kan benyttes av alle barn uavhengig av
foreldrenes inntekt og sosiale bakgrunn. Tiltaket skal sikre at alle barn i bydelen får et likeverdig
tilbud om gratis fritidsaktiviteter, og bidra til å skape identitet og tilhørighet i et nyetablert
boligområde med økende sosiale utfordringer. Gjennom etablering av en felles møteplass får
bydelen en arena for å arbeide med forebyggende tiltak, sosial utjevning og integrering. Det er viktig
at tilbud rettet mot barn i denne aldersgruppen lokaliseres i deres nærmiljø med kort avstand til
hjem og skole for at det skal oppleves som trygt og tilgjengelig.
Resultatmål for Aktivitetsklubben i 2015 vil være:
• Å nå ut til 150-200 barn i alderen 10 til 15 år på de ordinære fritidstilbudene som møteplassen
tilbyr
• Å etablere et samarbeid med lokale idrettslag, foreninger og frivillighet med tanke på at de skal
bidra med aktiviteter på møteplassen
• Å rekruttere barn og unge med foresatte som mottar botilbud og andre ytelser gjennom
sosialtjenesten til tilbudet, samt rekruttere barn og unge med tiltak i barnevernet til tilbudet.
Resultatmålet vil her være at mellom 20 og 60 barn i denne målgruppen benytter tilbudet
• Å gjøre tilbudet godt kjent for alle skoler i nærmiljøet, og samarbeide med disse om rekruttering
Beskrivelse av aktivitet
Tilbudet har alt etablert et tilbud på ettermiddag/kveld i eksisterende møtelokaler i nærområdene
til Hasle skole, og vil i 2015 etablere et tilsvarende tilbud i Lørenområdet. Tilbudene etableres i
møtelokaler/festlokaler som sameiene/borettslagene / idrettslag selv eier i nærområdet.
Åpningstiden for begge tilbud vil være rett etter skoletid, fra ca. kl. 14.00-19.00. Tilbudene vil være
sammenfallende med tanke på utstyr, bemanning, planer. Alle aktiviteter vil være gratis.
Blant aktiviteter som skal legges til fritidsarenaen er tradisjonelle klubbaktiviteter som spill,
kulturuttrykk, kurs- og gruppetilbud, mat, konkurranser og lek, fysisk aktivitet og utendørs frilek i
nærområdet. På tilbudet skal det også formidles informasjon om tilbud bydelen og nærliggende
bydeler har til målgruppen.
Sinsen kulturhus vil benytte to til tre personer som skal jobbe i tilbudet, samt en er koordinator og
bidrar med nettverksbygging og nærmiljøkontakt for begge tilbudene. De ansatte skal blant annet
drive oppsøkende virksomhet i nærområdet for å skape relasjoner mellom beboere, barn, skoler,
frivillige organisasjoner, menigheter og bydel. Etter planen skal regelmessige treff arrangeres for
hele nærmiljøet, her vil det informeres om møteplassen og bydelens øvrige tilbud. Gjennom dette
nettverksarbeidet og samarbeid med frivillige organisasjoner, skoler og alle relevante tjenester i
bydelen skal det sikres at barn og ungdom fra utsatte miljø nås av tilbudet, og at særlig barn som
lever i familier med sosiale utfordringer og lav inntekt drar nytte av tilbudet.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Arbeidet med å etablere et brukerstyre ved Aktivitetsklubben Hasle er alt igangsatt, det vil etableres
et tilsvarende brukerstyre for ny avdeling av klubben på Løren.
Målgruppe
Tiltaket er spesielt rettet mot barn og unge som lever i familier med sosiale og økonomiske
utfordringer i de nye boligområdene nord i Bydel Grünerløkka.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
30
30
120
180
Utenfor
målgruppen:
100
100
250
450
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
20-25
Plan for rekruttering
Rekruttering vil foregå i nært samarbeid med skoler og borettslag/velforeninger i området. Den
nyåpnede avdelingen av Aktivitetsklubben på Hasle har alt hatt nesten 100 besøkende, rekruttering
har skjedd gjennom ranselpost, plakater og informasjon til klassetrinn på skolene i nærmiljøet. I
tillegg er det etablert et samarbeid med bydelens barneverntjeneste og sosialtjeneste som bidra til
at barnefamilier med sosiale og økonomiske utfordringer får særlig informasjon om tilbudet og
mulighet til å delta gjennom etablering av følgegrupper eller andre tilpassede ordninger.
Samarbeid
• Borettslag/ sameier: ta i bruk forsamlingslokaler eid av beboerne/ frivillighetssentral
• Oslo musikk og kulturskole: samarbeid om kulturtilbud, kurs og undervisning
• Hasle menighet: Frivillighet og forsamlingslokaler
• Boligkontor NAV
• Barnevern
• Oppsøkende team (Gateteamet i bydel Grünerløkka)
• Skoler: Rekrutering og samarbeid rundt enkelt familier og barn
Tenkte samarbeidspartnere i området:
- Vålerenga idrettsforening
- Lilletøyen fotballklubb
- Hasle skolekorps
- Oslo turnforening
- Hasle Tennisklubb
Evaluering
Tiltaket skal evalueres årlig ut i fra resultatmål og kriterier i søknaden. Prosjektansvarlig på Sinsen
kulturhus vil ha ansvar for å invitere samarbeidspartnere inn i evalueringsprosessen, evalueringen vil
følge med rapportering på tilskuddet. Evalueringen vil også innhente innspill fra brukerstyret.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
700 000 Søknadsbeløp
600 000
Egenfinansiering
225 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
50 000
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
10 000
50 000
15 000
825 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Det er allerede frivillige pensjonister som jobber
i tiltaket som "vaffelstekere", kursholdere etc. og
det legges op til flere frivillige kan bidra. I tilegg
jobbes det kontunuerlig med nettverksarbeid
(skole, barnevern, sosialtjeneste) for å nå ut til
nye brukere.
100000
825 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Sinsen kulturhus
Navn på tiltaket
Arena Frydenberg
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Postboks 2128
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Lørenveien 2
Postnummer besøksadresse:
0585
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Patrick Sørensen
Tlf. kontaktperson:
959 86 524
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Sinsen Kulturhus er et kultur- og fritidshus beliggende rett ved Sinsenkrysset i Bydel Grünerløkka. Vi
drifter først og fremst daglige tilbud for barn og ungdom, samt ferieaktiviteter hver høstferie,
påskeferie og sommerferie. I tillegg arrangerer vi konserter, kurs, teater, danseforestillinger og
diverse lokale kulturaktiviteter.
Sinsen Kulturhus har årlig rundt 35.000 besøk på våre aktiviteter på og
utenfor huset. Våre tilbud og antall besøkende utvikles stadig, i takt med en bydel i sterk
befolkningsvekst.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
450000
2014
500000
Beskrivelse av målsetting
Frydenberg ungdomsskole åpnet i 2011 på Løren nord i Grünerløkka bydel. Skolen har ca. 500 elever,
de fleste er bosatt i bydel Grünerløkka. Skolens inntaksområde omfatter blant annet Dælenenga og
Sinsen, i dette området ligger flertallet av bydelens kommunale boliger samt en rekke utleieboliger.
Disse boområdene er preget av sosiale og økonomiske utfordringer. I de nye boligområdene som
etableres på Løren bygges det inntil 10.000 nye leiligheter i løpet av en tiårs periode. Antall
innbyggere i området som mottar sosiale ytelser og tiltak i barnevernet er stigende.
Ved oppstart av den nye ungdomsskolen i 2011 erfarte skole og bydel at det var store miljømessige
og sosiale utfordringer i elevmiljøet, på bakgrunn av dette mottok bydel Grünerløkka straksmidler i
2012 for å etablere et tverrfaglig miljøteam ved skolen.
Bydel Grünerløkka og Frydenberg skole inngikk i 2012 en samarbeidsavtale der partene forplikter seg
til å samarbeide for å redusere på skolefravær og drop-out, øke trivsel og forebygge mobbing og
diskriminering, redusere rus, kriminalitet og vold blant elevene og forebygge psykiske og fysiske
helseproblemer.
Samarbeidsavtalen ligger til grunn for bydelens arbeid i og etter skoletid på Frydenberg. Bydelens
miljøteam bestående av ansatte fra Sinsen kulturhus og utekontakten i tillegg til forebyggende politi
har møter med skolens rektor, teamledere, sosiallærer og minoritetsrådgiver ukentlig for å
koordinere samarbeidet. Det er også etablert en tverrfaglig styringsgruppe som skal samordne
innsats og fordele ressurser. Deltakere er skolens ledelse og ledere fra bydelens seksjon for kultur og
fritid, SaLTo, barnevernet og bydelspolitiet.
Det søkes om støtte til å videreføre den tverrfaglige samarbeidsmodellen rundt skolen og
nærområdet gjennom etablering forebyggende tiltak med ungdomsskolen som arena.
Resultatmålene for tiltaket i 2015 er angitt i henhold til samarbeidsavtalen mellom skole og bydel, og
de målsettinger som er angitt der:
• Redusere skolefravær blant elever på alle trinn, og tilby tilrettelagt oppfølging for å forebygge
frafall til elever på 10.trinn gjennom leksehjelp og sosialfaglig støtte i samarbeid med utekontakt,
barnevern og skole
• Bedre resultater på den årlige elevundersøkelsen på faktorer knyttet til læringsmiljø, trivsel og
reduksjon av mobbing og diskriminering på skolen.
• Redusere antall hendelser knyttet til rus, kriminalitet og trusler ved skolen i 2015, som målt i
Utdanningsetatens meldesystem
• Forebygge radikalisering, hatefulle holdninger og voldelig ekstremisme blant elever ved skolen
• Ha et gjennomsnittlig besøk på 100 elever på etter skoletidstilbudet
• Tilby elever ved skolen gratis musikk/band-undervisning i samarbeid med Oslo musikk- og
kulturskole
• Gi tilbud om gratis mat og fysisk aktivitet til mellom 150 og 200 elever ved skolen
• Kantinetilbudet skal benyttes av 400 elever ved skolen
• Sikre tidlig intervensjon og tilrettelagt sosialfaglig oppfølging av utsatte elever gjennom tverrfaglig
samarbeid i innsatsteam (skole, fritidstilbud, politi, utekontakt, barnevern)
Beskrivelse av aktivitet
Helse og kosthold:
Kantina på Frydenberg skole drives av bydelen i nært samarbeid med skolen og skolehelsetjenesten.
Kantina benyttes også som kvalifiseringsarena for Grünerløkka Nav sosialtjenesten. Bydel og skole
ønsker å tilby reduserte priser på skolelunsj (25 kr.) og gratis matservering i forbindelse med
bydelens etterskoletids-tilbud. Dårlig kosthold og mangelfulle kunnskaper om ernæring og helse er
et fattigdomsproblem. Hver dag serveres 250-300 porsjoner skolelunsj til elever ved skolen.
Skolehelsetjenesten er involvert i arbeidet med å sikre at kantina tilbyr varierte og næringsrike
måltider. Sunn mat er ofte dyrere enn usunn mat, og skole og bydel ønsker derfor å styrke det
forebyggende helsearbeidet gjennom subsidiering av et sunt lunsjtilbud. Tilbudet gir ungdommer
gode matvaner som de tar med seg videre i livet og bidrar til sosial utjevning ved å redusere
negative konsekvenser av fattigdom knyttet til kosthold og helse. Gjennom bydelens satsning får
også elever som deltar på etter skoletids-tilbud og leksehjelp et gratis måltid etter skoletid. Å knytte
mat og fellesskap rundt måltidet til disse aktivitetene har mye å si for oppslutningen, og skaper en
god arena for å jobbe med relasjoner, inkludering og sosiale ferdigheter. Mattilbudet er et konkret
utjevningstiltak rettet mot ungdom som lever med fattigdomsproblematikk, og ungdom som har en
vanskelig hjemmesituasjon.
Etter skoletid: fritids- og aktivitetstilbudet Aktiv!:
Skolen opplever at mange elever blir værende på skolen etter undervisningsslutt. Mange elever bor i
trangbodde leiligheter, på ungdomsskoletrinnet er kun en liten andel av elevene aktive i organiserte
fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Skolen blir derfor en viktig sosial arena for elevene. Bydelen vil
videreføre tilbud om trening og fritidsaktiviteter på skolen fire ettermiddager i uka. Bydelen har
inngått en avtale med skolen om fri bruk av flerbrukshall, bibliotek og kantineområdet etter
skoletid. Tilbudet har får navnet Aktiv! og ansatte fra Sinsen kulturhus og bydelens utekontakt vil
drive tilbudet (2 årsverk). Alle elever som benytter seg av Aktiv! får tilbud om et gratis måltid i
kantina.
• Skolen har leksehjelp på biblioteket en dag i uka, tilbudet suppleres med et drop-in tilbud på
biblioteket der elever kan gjøre lekser, lese, surfe på nett og spille spill. Frydenberg har inngått et
samarbeid med Deichmanske bibliotek om utlån av populære bøker, tegneserier og spill til skolen. I
kantina er det mulig å spille fussball og bordtennis eller delta i mer organiserte fritidsaktiviteter.
Tilbud som planlegges på Aktiv! for 2015 er blant annet ulike dansekurs, spill-turneringer, og events
arrangert av elevene. Tilbudet har også et eget Kulturkontor som formidler informasjon og
gratisbilletter til konserter, teater og andre kulturtilbud for ungdom. Hver mandag tilbys ca. 40
elever ved skolen gratis undervisning i ulike instrumenter og bandspilling i samarbeid med Oslo
kultur- og musikkskole. Tilbudet er unikt i Oslo og vil videreføres i 2015.
Fredager er fritidstilbudet forbeholdt jenter, tilbudet er svært godt besøkt, flertallet av deltakerne er
jenter med minoritetsbakgrunn. Her tilbys blant annet samtalegrupper og aktiviteter som elevene
selv etterspør, skolens minoritetsrådgiver er en viktig samarbeidspartner i tilbudet.
• Fire dager i uka gis et treningstilbud til elever ved skolen i ulike idretter som volleyball, fotball,
kampsport, aerobic og yoga. Aktivitetene er drop-in tilbud som starter opp ved undervisningsslutt,
all deltakelse er gratis. Instruktører leies inn ved behov. Alle elever får tilbud om deltakelse,
skolehelsesøster og miljøteam jobber også med å rekruttere elever som har særlig behov for
tilbudet av helsemessige eller sosiale årsaker. For 2015 planlegges det å tilby svømmetrening og
vannaktiviteter for elever ved skolen i perioder i samarbeid med nærliggende skoler som har
basseng i sine lokaler. En dag i uka er treningstilbudet kun forbeholdt jenter, målsettingen er blant
annet å nå ut til jenter med minoritetsbakgrunn som ikke får lov til å trene med gutter, og jenter
som har et vanskelig forhold til kropp og selvbilde. Jentegruppene har fokus på selvtillit og positivt
kroppsbilde.
• Bydelens utekontakt er til stede på etter skoletidstilbudet to dager i uka med tilbud til
enkeltungdom og grupper av elever som har behov for særlig oppfølging. Tilbudet vil blant annet
omfatte gruppetilbud i Gatemegling og konflikthåndtering, tilbud om samtaler og veiledning i
forhold til psykisk helse, hjemmesituasjon, utfordringer i skolen med mer. Utekontakten gir også
veiledning i forhold til å søke om jobb, og har et særlig ansvar for å følge opp elever med
frafallsproblematikk gjennom samtaler og bistand til å nyttegjøre seg av leksehjelptilbudet og andre
tiltak.
• Høsten 2014 startet bydel og skole opp en samtalegruppe for elever med tanke på å forebygge
radikalisering, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Elevene som deltar er valgt ut med bakgrunn
i at de har uttrykt negative erfaringer knyttet til sin minoritetsstatus og opplevelse av rasisme, eller
uttrykt negative holdninger til grupper på bakgrunn av religion, kjønn eller etnisitet. Gruppen ledes
av skolens minoritetsrådgiver i samarbeid med ansatt fra bydelens fritidstilbud.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Tilbudet samarbeider med skolens elevråd der tema er innhold i tilbudet Aktiv! og meny i kantina.
Det er også nedsatt en arbeidsgruppe der lærere ved skolen deltar sammen med ansatte fra
bydelen. Arbeidsgruppen planlegger og evaluerer tilbudet i Aktiv! slik at dette kan styrke og
underbygge skolens fagplaner.
Målgruppe
Elever ved Frydenberg skole som lever i lavinntektsfamilier eller familier med sosiale utfordringer
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
75
75
300
450
Utenfor
målgruppen:
175
175
400
750
Alder:
0-5
6-12
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Elevene ved skolen rekrutteres gjennom kontinuerlig informasjon og tilrettelegging av tilbudet, og et
tett samarbeid med skolens ledelse og elevrådet der alle aktiviteter tilrettelegges slik at de er
tilpasset skolens undervisningsplan og elevenes behov og ønsker.
Samarbeid
Bydel Grünerløkka ved Sinsen kulturhus, Gateteamet, Fagsenter for barn og unge (helsetjenestene),
barneverntjenesten, Nav sosialtjenesten, SaLTo – deltakere i det tverrfaglige samarbeidet på skolen
og ansvarlige for tiltak og tilstedeværelse på Arena Frydenberg.
Frydenberg skole, Utdanningsetaten Oslo kommune – samarbeidspartner og tiltaksansvarlig i
samarbeid med bydel og politi.
Elevrådet ved Frydenberg skole – samarbeidspartner og deltakende i å planlegge aktiviteter
Forebyggende politi, Grønland politistasjon – samarbeidspartner og tiltaksansvarlig i samarbeid med
skole og bydel.
Oslo idrettskrets: Instruktører ved treningstilbudet
Evaluering
Tiltaket evalueres årlig ut i fra resultatmål og kriterier i søknaden. Styringsgruppen for samarbeidet
mellom bydel og skole evaluerer tilbudet, evalueringen vil følge med rapportering på tilskuddet.
Evalueringen vil også innhente innspill fra brukere av tilbudet og skolens FAU. Styringsgruppen
består av representanter for skolens ledelse og alle tjenester som er representert ved skolen.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
1 100 000 Søknadsbeløp
800 000
Egenfinansiering
430 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
50 000
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
10 000
50 000
20 000
1 230 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Dette er et tilbud hvor det kreves mye
nettverksarbeid og samarbeid med mange
aktører. dette utføres som et tileggg til drift av
tilbudet. tilbudet nyter også godt av å ha gratis
lokaler fra skolen til gjenomføring av
aktivitetene.
150000
1 230 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Bydel Grünerløkka
Navn på tiltaket
Aktivitetslaboratoriet
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Postboks 2128 Grünerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Markveien 57
Postnummer besøksadresse:
0550
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Anders Norman
Tlf. kontaktperson:
90836904
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
2014
500000
Beskrivelse av målsetting
Formålet med tiltaket er å bidra til å bedre oppvekst- og levekårene for unge med etnisk
minoritetsbakgrunn i bydel Grünerløkka. NAV Grünerløkka sosialtjeneste har over en periode kartlagt
familier med store sosiale utfordringer. I gruppen av unge mellom 10-15 år viser våre kartlegginger,
at flere av døtrene i disse familiene ofte er vanskelige å fange opp. De er del av søskenflokker der
andre søsken på grunn av sine omsorgsbehov eller adferd tar stor plass. Mange av disse jentene
deltar lite i sosiale aktiviteter på fritiden. De har få venner, har vansker med å konsentrere seg på
skolen og får stort ansvar i familien. For bydelens tjenester har det vært vanskelig å fange opp disse
jentene da foreldrene er skeptiske til at døtrene deltar i det ordinære fritidstilbudet. Dette påvirker
jentenes muligheter til å etablere relasjoner utenfor familien. Familiesituasjonen kan medføre at
jentene opplever sosial nedgradering, at de føler seg mindre verdt og får dårlig selvfølelse. De kan
oppleve å få for lite oppmerksomhet og støtte i hjemmet.
Guttene i samme aldersgruppe ser ut til å reagere annerledes enn jentene på at familien er i en
vanskelig livssituasjon. Flere er knyttet til kriminalitet i ung alder, har problemer med utagerende
adferd, og er ofte synlige både for politi og utekontakter. De oppholder seg mye på bydelens
uteområder.
Både for guttene og jentene påvirker familiens livssituasjon deres fungering i skolen. Familiens
ressurssituasjon og utfordringer setter begrensninger for hva disse barna kan delta i av sosiale
aktiviteter. Jentene får ofte en «voksenrolle» i familien, der de yter omsorg både for foreldre og for
søsken. Guttene trekker ut av huset sammen med kamerater. De deltar lite i organiserte aktiviteter
og de har sånn sett lite støttende voksenkontakt. Når barna opplever problemer i hjemmet kan det
gjøre det vanskelig for dem å opprettholde støttende relasjoner utenfor familien, fordi de skammer
seg. Det kan føre til at nettverket blir mindre og/ eller mer ensartet. Forskning viser at barn i familier,
som lever av sosiale ytelser, i for liten grad selv vokser opp til å klare seg med egen inntekt. Det er
derfor også et mål for tiltaket at ungdommene skal klare å gjennomføre skolegang og kunne bryte
med sine foreldres negative mønstre.
Det vil gis tilbud om jentegrupper og guttegrupper til totalt 32 ungdommer årlig. Guttegruppene vil
ha aldersgruppen 10-13, mens jentegruppene vil være for jenter i aldersgruppen 12-15 år. Vi ønsker
å ha yngre gutter med i gruppene da vi ønsker at tiltaket skal virke forebyggende i forhold til rus og
kriminalitet.
Samarbeidspartnere i prosjektet vil være:
Barneverntjenesten Bydel Grünerløkka
Skolene der ungdommene går (Grünerløkka, Frydenberg, Møllergata, Sofienberg, Lakkegata)
X-Ray Ungdomskulturhus
Sinsen kulturhus
Dragen fritidsklubb
Lokale idrettslag
Diakonhjemmet høgskole
Ulike kultur og fritidstilbud til unge
Ungdommene vil selv være med å forme hvilke aktiviteter gruppene skal ha, mange ulike
samarbeidspartnere kan derfor bli aktuelle underveis i prosjektet.
Beskrivelse av aktivitet
NAV Grünerløkka sosialtjenesten har en egen familieavdeling, som har god oversikt over familiene i
målgruppen og deres utfordringer. Familieavdelingen har rekruttert og vil også i 2015 rekruttere
deltakerne til prosjektet.
Vi vil sette sammen fire grupper med 8 deltakere i hver gruppe og 2 ansatte. Begge gruppene vil
møtes 1 kveld per uke i 40 av årets uker. I tillegg vil hver gruppe arrangere 2 helgeturer (fredag til
søndag) per halvår. Vi valgte i prosjektets første år å dele mellom kjønn. Det har vært vellykket og vi
vil fortsette med det, fordi jentene og guttene reagerer forskjellig på familiens livssituasjon og
dermed også har forskjellige behov. Vi har erfart at foreldrene er spesielt skeptiske til at jentene
deltar i fritidsaktiviteter der også gutter er med. Bydelen har erfaring med at jentene i større grad
får delta i aktiviteter når dette er kjønnsdelt. For eksempel har X-Ray ungdomskulturhus egne
«jentedager» noe som økte jentedeltakelsen i deres tilbud. Det å rekruttere deltakere til gruppene
krever arbeid med foreldrene, som må bli trygge på at ungdommene blir godt ivaretatt. Familiene
kan ha liten kjennskap til de norske velferdstjenestene og de kan være bekymret for det som kan
oppleves, som innblanding i familielivet. Gruppelederne vil derfor bruke tid på samarbeid med
foreldre i forkant og underveis. Gruppedeltakerne blir hentet og brakt hjem av lederne dersom det
er ønsket. Det er mange enslige foreldre og dette gjør at de tør å slippe ungdommene ut.
Målet med å være sammen i grupper er at ungdommene skal få muligheten til å knytte bånd med
andre ungdommer utenfor deres omgangskrets. Vi har valgt å bruke sosialt gruppearbeid som
metode. Hensikten med prosjektet er å samle ungdom med liknende livssituasjon i en gruppe der de
kan finne støtte i felles utfordringer og styrker. Metodikken baserer seg på empowerment-
tilnærminger, der det å øke gruppens og enkeltindividenes mestringsevner er målet. Fokuset for
arbeidet i den enkelte gruppe er å skape trygghet i gruppesammenheng, samt å utvikle en støttende
gruppedynamikk. På den måten kan ungdommene hver for seg og sammen oppdage sine ressurser.
Det er fellesskapet mellom dem, som danner forutsetning for å nå målet gruppen har. Grunntanken
er at de skal kunne hjelpe seg selv og hverandre og få mer utbytte av den hjelpen som gis av
bydelen, øvrig hjelpeapparat og skolen.
Vi ønsker å gi jentene muligheter til å bryte isolasjon og bygge relasjoner til de andre
gruppedeltakerne. Det å erfare at man kan bygge støttende og gode relasjoner gir kunnskap, som
kan overføres til andre situasjoner. Det gjør det mulig å bygge gode relasjoner til flere også utenfor
gruppen. Vi ønsker også at guttene skal få bygge gode relasjoner med de andre gruppedeltakerne.
Men våre erfaringer er at guttene i disse familiene i større grad enn jentene har sosial kontakt
utenfor familien og til dels stor omgangskrets. Dessverre er ikke alltid omgangskretsen en ressurs og
den sosiale kompetansen er ikke alltid overførbar til skole/ arbeidsliv. Selv i svært ung alder er det
flere som er i randsonen av kriminelle miljøer og mange sliter med å se betydningen av utdanning.
Mange av disse guttene vil profitere på å få alternative miljøer, der de kan knytte voksenkontakter
og bli utfordret på sine holdninger og handlinger.
Vårt utgangspunkt var at hver gruppes varighet skulle være et år. Vi har sett at det tar tid å bli trygge
for noen av deltakerne, så noen få vil få tilbud om å bli med utover ett år. Vi har valgt å dele det i to
semestre. Hovedfokuset for det første semesteret er å skape trygghet i gruppesammenheng, utvikle
en god gruppedynamikk, trivsel og inspirasjon. Videre er det et mål at ungdommene skal oppdage
egne ressurser. Vi kartlegger ungdommene, slik at de kan drive med det de har interesse og anlegg
for og derved styrke sitt eget selvbilde. Vi har leid et lokale på Grünerløkka, som brukes til de fleste
temakveldene gruppene har. Dette er ikke gruppeterapi og det er viktig at gruppen sammen gjør
noe de synes er nytt, skummelt, gøy og utfordrende.
Det er sentralt i metodikken at deltakerne selv er med på å påvirke innholdet i aktivitetene. Før
gruppene settes sammen er det derfor nødvendig å snakke med hver enkelt deltaker om interesser
og ønsker for fremtiden. For at gruppene skal fungere etter hensikten må innholdet i aktivitetene
være allsidige. Innholdsmessig skal de bidra til å inspirere, begeistre, skape mestringsfølelse og håp
for framtida. Metodisk vil vi utfordre ungdommene til å gjøre ting de ikke tror de kan og ting de i
utgangspunktet kanskje synes er skummelt. Det er viktig at gruppa blir et trygt sted der de tør å vise
seg fram med både ressurser og svakheter. Gjennom annet ungdomsarbeid bydelen driver har vi
erfaring med at rollespill, det å presentere seg selv foran andre og lære gjennom lek, fører til økt
mestringsfølelse hos deltakerne. Det å lede gruppens arbeid etter tur kan også øke den enkelte
deltakers mestringsfølelse, og vi vil at ung-dom¬mene etter tur skal få ansvar for de ulike treffene.
Jente gruppene har hatt mange temakvelder der de har tatt opp temaer som drømmer og fremtidgutter, kjærlighet og grensesetting-vennskap, mobbing og ensomhet. Det har vært mye øvelser og
lek for å bli trygge på hverandre.
Aktiviteter som kan være aktuelle (avhengig av ungdommenes behov og ønsker):
•
Inspirasjonsfortellinger fra andre ungdommer om hva de liker å drive med. Eller fra voksne
som lever av hobbyen sin (skuespillere, bloggere, rappere, dansere, fotballspillere etc).
•
Temakvelder (der de lærer noe om noe de ikke kan)
•
Rollespill/ lek/ sang/dans (vise seg fram foran andre)
Når ungdommene er klare for det blir aktiviteten mer utadrettet.
Aktivitetene som har vært gjennomført i 2014:
•
Felles overnatting, båttur og grilling
•
Dans ved X-ray, mye rollespill og lek
•
Gå på konsert/ teater/ kino
•
Besøke på arbeidsplass
•
Prøve skøyter og kampsport (jenter)
Når det gjelder innholdet i aktivitetene driver NAV allerede annet ungdomsarbeid deriblant kurs for
ungdom som er marginalisert på arbeidsmarkedet. Gjennom dette arbeidet har NAV allerede
etablert et stort kontaktnett med ulike aktører som bidrar inn i kurset. Disse kontaktene vil også bli
benyttet for å lage et godt opplegg for innholdet i aktivitetene i gruppene. Det betyr for eksempel at
hvis gruppa skal på konsert så snakker de også med en musiker i forkant, eller om de skal danse, så
får de treffe en danser.
Det har tatt noe lengre tid å rekruttere deltakere og ledere til guttegrupper. Men de er nå etablert
og det har vært møter med alle foreldrene både individuelt og i gruppe.
Gruppeledelse:
Gruppene skal ledes av 2 ansatte. De 2 jentegruppene ledes av de 2 samme ansatte, likeledes de 2
guttegruppene. Totalt 4 ansatte vil dermed arbeide med prosjektet. I tillegg har gruppelederne
veiledere. På den ene siden er ledernes oppgaver å planlegge arbeidet i gruppene slik at opplegget
blir godt nok ved alle treff med gruppene. Men arbeidet består også i å samarbeide med familiene
slik at de lar sine barn delta og slik at foreldrene vet hva som skjer underveis. Dette er spesielt viktig
fordi det er planlagt helgeturer med overnatting. At foreldrene skal tørre å sende barna med på
noen slikt, vil bety at de må ha en god relasjon til gruppelederne og stole på at de tar godt vare på
barna deres. Arbeidet med foreldrene har vist seg å være helt avgjørende for suksess og det krever
mye innsats.
En annen del av gruppelederrollen handler om å være rollemodeller for ungdommene. Lederne er
(unge) voksne som ungdommene kan identifisere seg med og som er god på kommunikasjon med
ungdommer. Det at ungdommene kan danne relasjoner med trygge voksenpersoner, kan også åpne
døra for at de strekker seg etter å lære av gruppelederne.
Ungdommene vil etter tur få i oppgave å ha ansvar for hvert sitt treff sammen med gruppelederne.
Dette fordi vi ønsker å trene ungdommene i å tørre å vise seg fram, ta ansvar og det å lede. Videre
ønsker vi å bruke ungdommer fra gruppenes første år som «hjelpeledere» for de nye gruppene som
settes i gang år 2 av prosjektet, jenter fra år 2 blir «hjelpeledere» for gruppene år 3.
Samarbeid med barnevernet: Ikke alle ungdommene som tas inn i gruppene har kontakt med
barnevernet, men noen har det. Av de første 10 som ble rekruttert av guttene hadde 8 sak i
barnevernet. Det er derfor viktig å samarbeide med barnevernets ansatte. Barnevernets ansatte blir
tatt med inn i gruppearbeidet ved ulike anledninger. De vil ikke være en fast del av gruppa.
Gruppene ses som forebyggende barnevernsarbeid og et supplement til eksisterende tilbud.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Ungdommene som tas inn i gruppene vil ha innflytelse på alt gruppen foretar seg. De skal selv være
med på å bestemme aktiviteter og innhold og drive gruppeprosessen framover. Ungdommene
trenes som gruppeledere og tas inn som «hjelpeledere» for nye grupper som settes i gang år 2 og 3
av prosjektet. Det er en sentral del av metodikken at ungdommene selv må ta ansvar og delta aktivt.
Ungdommene som tas inn i gruppene er ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er viktig å gi
dem positive erfaringer med ulike fritidsaktiviteter og inspirere til deltakelse. Det gir følelse av
mestring og tilhørighet. At disse ungdommene får et møtepunkt der det er fokus bare på dem, kan
bidra til at de også mestrer andre deler av livet, som for eksempel skole, bedre.
Målgruppe
Gutter og jenter med minoritetsbakgrunn og som kommer fra familier med sosialsak ved NAV
Grünerløkka.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
16
16
Familier
32
Utenfor
målgruppen:
Alder:
60
0-5
6-12
Totalt
ja
13-19
60
ja
20-25
Plan for rekruttering
Deltakere i prosjektet rekrutteres av familieavdelingen ved NAV Grünerløkka sosialtjeneste.
Barnevernstjenesten kan ved behov bistå i rekrutteringen.
Samarbeid
Barnevernstjenesten- bistår med veileder til gruppelederne og kan bistå med rekruttering
X-ray ungdomshus- arena for dans/ sport. Veiledning og kompetansebank
Fritidsklubbene- gir ungdommene supplerende tilbud
Ad hoc kontakt med kulturtilbud, idrettslag, frivillige. Vi arbeider for å tilpasse tilbudet etter
ungdommenes behov.
Evaluering
Tilsvarende tiltak er ikke tidligere evaluert i bydelen. Gruppene blir evaluert ved slutten av hvert
semester og det blir sluttevaluering etter prosjektperioden.
Det blir skrevet sluttrapport med evaluering. Vi vil utvikle materiell til erfaringsspredning.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
700 000 Søknadsbeløp
650 000
Egenfinansiering
218 000
Evt. egenandel fra
40 000 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
50 000
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
28 000
50 000
868 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
En rekke av bydelens tjenester vil bidra, X-ray
ungdomshus åpner for deltakelse i sine tilbud og
gir veiledning. Prosjektene FRAM og Drømmeuka
bidrar som ressursbank og veiledere.
50000
868 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Sinsen kulturhus
Navn på tiltaket
Boyz n the Hood
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
postboks 2128 Grünerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Sinsen kulturhus
Postnummer besøksadresse:
0585
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Patrick Ekberg Sørensenj
Tlf. kontaktperson:
95986524
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Sinsen Kulturhus er et kultur- og fritidshus beliggende rett ved Sinsenkrysset i Bydel Grünerløkka. Vi
drifter først og fremst daglige tilbud for barn og ungdom, samt ferieaktiviteter hver høstferie,
påskeferie og sommerferie. I tillegg arrangerer vi konserter, kurs, teater, danseforestillinger og
diverse lokale kulturaktiviteter.
Sinsen Kulturhus har årlig rundt 35.000 besøk på våre aktiviteter på og utenfor huset. Våre tilbud og
antall besøkende utvikles stadig, i takt med en bydel i sterk befolkningsvekst.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
2014
Beskrivelse av målsetting
Målsettingen med tiltaket er at gutter skal få et forum der de kan gi uttrykk for sine holdninger og
tanker rundt tema som likestilling, seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Gjennom å drøfte
holdninger og etiske dilemma skal gutter bli mer bevisste på konsekvenser og ansvar knyttet til sex.
Beskrivelse av aktivitet
Bakgrunnen for søknaden er at bydelens fritidsarenaer og skoler opplever en svært negativ utvikling
i forhold til likeverd mellom gutter og jenter. En del unge jenter blir utsatt for ulike former for
seksuell trakassering og kontroll av unge gutter, og en del gutter og jenter opplever mobbing på
bakgrunn av seksuell legning. Tall fra selvrapporteringsundersøkelser, legevakt og politi viser at
mange ungdommer blir utsatt for eller begår seksuelle overgrep. Bydel Grünerløkka har lenge
jobbet målrettet gjennom tiltak som skal styrke jenters selvtillit og gi de mot til å sette grenser, blant
annet gjennom egne samtalegrupper og aktivitetsgrupper for jenter. I forlengelsen av dette arbeidet
vil en nå sette fokus på gutters opplevelser og holdninger i forhold til likestilling, seksualitet og
grenser. Bydel Grünerløkka samarbeider med ungdomsskolene gjennom flere miljøteam bestående
av ungdomsarbeidere, utekontakter, skolehelsetjenesten, sosiallærere og minoritetsrådgivere.
Gjennom tiltaket ” Boyz n the Hood” ønsker miljøteamene å jobbe for å forebygge mobbing,
seksuell trakassering og overgrep gjennom å involvere gutter på skolen. Gjennom diskusjoner rundt
holdninger og grenser i forhold til språk og atferd ønsker en å bevisstgjøre gutter på deres ansvar i
forhold til diskriminering, mobbing, seksuell trakassering og overgrep. Miljøteamene vil bruke
Gatemeglingsmetodikk fra Røde Kors som fokuserer på kommunikasjonsøvelser og rollespill. En
ønsker også å hente inn mannlige rollemodeller som kan lede gruppearbeid og diskusjoner blant
elevene. En vil i tillegg benytte samarbeidspartnere fra politiet, helsetjenester for ungdom og barneog ungdomsorganisasjoner for å belyse ulike sider av problematikken. I tillegg ønsker tiltaket ” Boyz
n the Hood” å starte opp en «Fedreklubb». Med Fedreklubb ønsker vi å skape en møteplass for
menn med tenåringsbarn med behov for dialog og veiledning rundt tema som grensesetting, positivt
samspill, utfordringer knyttet til å være tenåringsforelder og lignende. En mannlig ansatt som er
sertifisert som ICDP-veileder vil ha ansvar for tilbudet. Ansvarlig for tilbudet er også
minoritetsspråklig og kan ha grupper for fedre med arabisk som morsmål. Hans funksjon vil også
være å fungere som bindeledd mot ungdomsskolene i forhold til fedre som har elever ved skolen.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Det er ønskelig å opprette en referansegruppe med utgangspunkt i elevråd / ungdomsråd som skal
kunne sette fokus på problemstillinger som ungdom til daglig står ovenfor. Denne gruppen kan ledes
av en prosesskoordinator utenfor skolen regi.
Målgruppe
Tiltaket retter seg mot gutter i ungdomskolealder som går på skoler i bydelen. Det vil ikke bli gjort
utvelgelse på etnisk eller kulturell bakrunn, men sansynligvis vil det være behov for en selektiv
utvelgelse av årskull. eks. 9.klasse deltar. (14 år)
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
200
0
400
600
0-5
6-12
Utenfor
målgruppen:
Alder:
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Rekrutering vil foregå i samarbeid med skolene og vil foregå i skoletiden. Tidligere erfaring fra
lignende innsatts er koordinering med skolenes årsplaner og skolehelsetjenestene/helsestasjonenes
virksomhetsplaner må skje i god tid i forkant. Dvs 6-10 måneder før gjennomføring.
Samarbeid
Forebyggende politi: kursholder/foredrag med fokus på det strafferettslige. Deltagende gjennom
hele prosjektperioden
skoler: gjennomføringsarena/rekrutering. Delta i planarbeidet og gjennomføringen. Delta i
oppfølgingsarbeidet.
Gateteam: Workshops/samtaler. Delta i gjennomføring og oppfølgingsarbeidet.
helsestasjon for ungdom/skolehelsetjenesten: veiledning av prosjektet. Delta i oppfølgingsarbeidet.
Norges barne- og ungdomsorganisasjoner: Kursholder/workshops.
Evaluering
Tiltaket Evalueres forløpende i plan og gjennomføringsprosess men skal også evalueres med en
QuestBack undersøkelse for både deltakere og utførere like etter gjennomføring
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
350 000 Søknadsbeløp
300 000
Egenfinansiering
145 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
30 000
50 000
15 000
445 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Det vil bli utført omfattende kartleggingsarbeid,
synligjøring av tilbudet samt
planlegging/forarbeid av aktivitet som
egeninnsats. i tilegg vil det sansynligvis oppstå
en del individuelt oppfølging og
tilretteleggingsarbeid i etterkant
100000
445 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Grünerløkka familiehus
Navn på tiltaket
FAMILIEETTERMIDDAGER PÅ LØREN
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Mailundveien 23
Postnummer:
569
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Postnummer besøksadresse:
Poststed besøksadresse:
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Hanne Elise Marthinsen
Tlf. kontaktperson:
91910024
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Grünerløkka familiehus er en tverrfaglig bydelstjeneste. Vi har samorganisert bydelens
helsestasjoner, barnefysioterapeuter, spesialpedagogiske team og diverse tiltak for bydelens
familier (Åpen barnehage, norskkurs, leksehjelp)
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
2014
Beskrivelse av målsetting
- Dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom.
- At flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, her nærmiljøet sitt, uavhengig av
foreldrenes inntekt og sosiale situasjon.
- Fremme deltakelse og medvirkning for barn og unge i kultur- og fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø.
- Skape en arena i nærmiljøet som er fysisk og sosialt tilrettelagt for alle, uavhengig av sosiokulturell
bakgrunn, økonomi, etnisitet, kjønn og funksjonsnivå.
Indikatorer for måloppnåelse:
-Totalt antall deltakere hver måned, og i gjennomsnitt.
-Tall fra barnevernet, NAV sosial og familiehuset: hvor mange ungdommer og familier som er brukere
av disse bydelstjenestene har deltatt hver måned og i gjennomsnitt? (I hvilken grad treffer tiltaket
målgruppen?)
-Samarbeid med lokale ungdommer: hvor mange ungdommer har deltatt i samarbeidet?
-Mer kvalitativt: Hvordan er tilbakemeldingene fra deltakere?
Hvordan har samarbeidet med lokale ungdommer fungert?
Beskrivelse av aktivitet
HVORFOR: Løren er et bomiljø i Oslo indre by som er i stor vekst, det bygges og bygges, og stadige
flere familier flytter til denne delen av bydelen. Det flytter fattige barnefamilier til området,
bydelens NAV har egen boligoppfølging på Løren. Området mangler sosiale arenaer/møteplasser for
lokalbefolkningen, i særdeleshet barn 0-12 år og ungdom. Løren er et foreløpig relativt kulturløst
nærmiljø. Vi ser faren for at dette området kan bli fraflyttet, eller bli et område med store sosiale
utfordringer. Vi ønsker derfor å skape en møteplass for barn og deres familier, og ungdommer, på
området Løren.
HVA: Vi vil arrangere familieettermiddager på den lokale skolen (Frydenberg ungdomsskole), en
tirsdag i måneden kl. 17:00-19:00, i perioden mars 2015 – februar 2016, totalt 11 ganger.
INNHOLD: Målgruppen er familier med barn (0-12 år) som bor i området, samt ungdom 8.- 10. trinn
som går på skolen der ettermiddagene skal arrangeres. På familieettermiddagene vil vi servere
gratis mat, dette gjøres i samarbeid med skolens kokk. Vi skal også arrangere en aktivitet hver gang,
f.eks. gym med bydelsfysioterapeut, konsert, klovn, tryllekunstner, teater. Dette skal være en
møteplass for alle, samvær og felles aktiviteter skal være fokus. Ved å tilby gratis mat og aktiviteter
kan vi nå ut til familier som er berørt av fattigdomsproblematikk, og slik skape en arena for
deltakelse på like vilkår for alle. Dette synes særlig viktig i et område der vi vet at fattige
barnefamilier bor, og fordi området har få tilbud til familier.
Det skal jobbe to ansatte fra Grünerløkka familiehus på tiltaket. Oppgavene blir å
forberede/koordinere i forkant av arrangementene, servere mat, snakke med deltakerne og svare
på spørsmål, organisere aktiviteter, samt rydding og oppvask. Vi ønsker å samarbeide med
lokalbefolkningen og skolen, slik at ungdommer kan bytte på å hjelpe med disse oppgavene.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
-Barna og ungdommene skal bli spurt, og hørt, om hvilke aktiviteter de ønsker på
familieettermiddagene.
-Barn og ungdom skal selv delta/medvirke i aktiviteter og underholdning. Åpen scene for alle som vil
synge, fortelle vits eller noe annet blir en av aktivitetene.
-Lokal ungdom skal bytte på å hjelpe oss med praktisk gjennomføring av arrangementene. De skal
også planlegge arrangementene. I samarbeid med miljøarbeidere på skolen vil vi velge ut ungdom til
disse oppdragene som særlig trenger mestringsarenaer og meningsfull aktivitet sammen med andre.
Målgruppe
Barnefamilier på området Løren, og ungdom 8.-10.trinn på Frydenberg ungdomsskole. Tiltaket retter
seg, ved å være kostnadsfritt for deltakerne, særlig inn mot familier berørt av
fattigdomsproblematikk. Vi vil ha særlig fokus på at tiltakets deltakere skal gjenspeile det
flerkulturelle miljøet boområdet og skolen er preget av.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
20
20
40
80
Utenfor
målgruppen:
15
15
40
70
Alder:
0-5
ja
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Familiene i området etterspør møteplasser/fritidsarenaer i nærmiljøet sitt. Det er kartlagt at
bydelens familiehus, NAV sosial og barnevernstjenesten har mange brukere som bor på Løren. Alle
disse tjenestene møter barn med nedsatt funksjonsevne, og familier med sosiokulturelle og
økonomiske utfordringer, og det blir naturlig å rekruttere disse til tilbudet.
Rekruttering skjer videre via miljøarbeidere som jobber i området Løren, og via bydelens
helsestasjon, barnehager og skoler. Skolen som ettermiddagene skal være på blir særlig viktig som
rekrutteringsarena for ungdom og familier med flerkulturell bakgrunn, da skolen består av en
flerkulturell og mangfoldig elevgruppe.
Samarbeid
Frydenberg ungdomsskole: rekruttering og gjennomføring
Sinsen skole: rekruttering
Sinsen barnehage og Lørensvingen barnehage: rekruttering
NAV sosial: rekruttering, evaluering
Barnevernet: rekruttering, evaluering
Lokalbefolkningen: planlegging og gjennomføring
Evaluering
Vi skal innhente tilbakemeldinger fra deltakere underveis. Vi vil bruke enkelt spørreskjema for
tilbakemeldinger og forslag til endringer. I tillegg blir det viktig å snakke med deltakere, da ikke alle
skriver norsk. Dette gjør vi i grupper under en av ettermiddagene halvveis i perioden (november 15) samt ved en av ettermiddagene på slutten av prosjektperioden (januar- 16). Vår vurdering er at
det er særlig viktig at barn og unge får innvirkning på tiltaket – disse spørres spesielt.
Referansegruppe med de ungdommene som deltar i praktisk arbeid og planlegging av
ettermiddagene synes naturlig.
I tillegg blir antall fremmøtte ved hver ettermiddag et viktig kriterium ved evaluering (vi teller).
Resultatmål og indikatorer for måloppnåelse (jf. punkt om Målsetting med tiltaket) er utgangspunkt
for evalueringen.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
100 000 Søknadsbeløp
Mat, gratis middag til
deltakerne
Kaffe/te/andre
småutgifter
Sum kostnader
170 000
Egenfinansiering
20 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Beløp
15 000
12 000
60 000
3 000
190 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
hjelp til planlegging og praktisk gjennomføring
av lokale ungdommer.
10000
190 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Sinsen kulturhus
Navn på tiltaket
Frihet i fritid
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Postboks 2128 Grünerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Lørenveien 2
Postnummer besøksadresse:
0585
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Patrick Ekberg Sørensen
Tlf. kontaktperson:
95986524
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Sinsen Kulturhus er et kultur- og fritidshus beliggende rett ved Sinsenkrysset i Bydel Grünerløkka. Vi
drifter først og fremst daglige tilbud for barn og ungdom, samt ferieaktiviteter hver høstferie,
påskeferie og sommerferie. I tillegg arrangerer vi konserter, kurs, teater, danseforestillinger og
diverse lokale kulturaktiviteter.
Sinsen Kulturhus har årlig rundt 35.000 besøk på våre aktiviteter på og utenfor huset. Våre tilbud og
antall besøkende utvikles stadig, i takt med en bydel i sterk befolkningsvekst.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Nei
2013
2014
Beskrivelse av målsetting
Gi ungdom i grunnskolealder mulighet til tjene sine egne lommepenger uten at det går
utover fritid og skolearbeid
-
Få arbeidserfaring og et kontaktnett innenfor arbeidslivet
-
Lære å håndtere egen økonomi
-
Forhindre at ungdom begår kriminalitet
-
Redusere konflikter foreldre/barn
Få et konstruktivt og positivt bilde av kommunale myndigheter.
Beskrivelse av aktivitet
I oppvekstmiljøet på øvre del av Grünerløkka er det mange ungdom som lever med fattigdom i
hjemmet. Barn i disse familiene har ikke tilgang til lommepenger og materielle goder på samme
måte som andre ungdommer. Sinsen kulturhus ønsker med alle sine ulike tilbud og tiltak å kunne
etablere "småjobber" for ungdom like etter skoletid slik at disse ungdommene får tjent sine egne
lommepenger. Jobbene kan være alt fra å være assistent i ulike tilbud som foregår på
ettermiddag/kveldstid, drift og vedlikehold, egne prosjekter og utvikling av nye tilbud. Det legges
opp til maks 4-6 arbeidstimer pr. uke over en periode på 6 måneder. Det er ønskelig å ha så mange
som mulig i tiltaket så det vil kun være mulig å søke for en periode av gangen. Ungdommene vil få
grundig opplæring, en mentor som vil veilede dem i alt fra opprettelse av konto, skattekort til
arbeidsmiljøloven, plikter og rettigheter.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Det er ønskelig i tiltaket at ungdom også tar initiativ til etablering av tilbud for andre ungdommer.
De kan da bli lønnet for arbeid de selv har tatt initiativet til. Eks. kan dette være etablering av et
dansearrangement, konkurranser etc.
Målgruppe
Tiltaket retter seg i første rekke mot marginalisert ungdom på ungdomskolenivå som bor eller går på
skole i bydelen. Det vil tilrettelegges i den grad det er mulig for en kjønnsmessig balanse. Etnisitet og
kulturell bakgrunn vil ikke ha betydning for rekruteringen. Tiltaket retter seg ikke spesifikt mot
ungdom og familier som mottar ulike former for støtte fra det offentlige fra før ,men heller mot
ungdommer fra husholdninger med en generell lav inntekt.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
15
15
50
80
0-5
6-12
13-19
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
20-25
Plan for rekruttering
Jobbene vil bli annonsert på skolene og på kultur og fritidsarenaene i tillegg til tjenestens og
bydelens nettsider og oppsøkende tjenester. Ungdommen må selv formulere en søknad og stille til
et intervju. Det vil bli etablert et kort jobbsøkerkurs like etter annonsering hvor søknadsskriving og
intervju vil bli gjennomgått. Alle søkere vil bli tatt inn til intervju og vurderingene for ansettelser vil
skje etter gitte kriterier.
Samarbeid
Oppsøkende tjeneste: bistå i rekruteringen
Skoler: bistå i rekruteringen
Arbeidslivsorganisasjoner: informere om rettigheter og plikter som arbeidstaker
Bydelens HR-avdeling: informasjon og opplæring i det å være lønnsmottaker og ansatt i det
offentlige.
Evaluering
Hver enkelt deltaker vil få et sett spørsmål som de må besvare ved oppstart og ved avslutning av
arbeidsforholdet.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
20 000 Søknadsbeløp
150 000
200 000 Egenfinansiering
90 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
20 000
240 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
opplæring og oppføling av den enkelte ungdom
er ikke en del av tiltakets økonomi og vil derfor
være den del av egeninnsatsen
100000
240 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Seksjon for kultur og fritid, bydel Grünerløkka
Navn på tiltaket
Fritidsaktiviteter i skoleferien
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
P.b. 2128 Grünerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Tiltaket knyttes til Sinsen Kulturhus, X-Ray
Ungdomskulturhus og Dragen. Disse tiltakene
har tre ulike adresser
Postnummer besøksadresse:
0505
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Farooq Farooqi og Patrick Sørensen
Tlf. kontaktperson:
90573366
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Det søkes om videreføring av bydelens ferie- og fritidsaktiviteter i skoleferiene for å sikre at alle barn
og unge har et
ferietilbud uavhengig av familiens økonomiske situasjon. Tilskuddet vil brukes til å videreføre gode,
kostnadsfrie
ferietilbud gjennom de offentlige kultur- og fritidstilbudene i bydelen.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Nei
2011
700000
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
700000
c) Alternative mestringsarenaer
Nei
2013
600000
2014
700000
Beskrivelse av målsetting
Bydel Grünerløkka har en stor andel barn og unge som vokser opp i familier preget av sosial og
økonomisk fattigdom. Flertallet av disse familiene har minoritetsbakgrunn. Bydelen har et høyt antall
kommunale boliger, og mange familier har sosialstønad som eneste inntektskilde. Det bor også
mange enslige forsørgere i bydelen.
Oppvekstforhold preget av sosiale og økonomiske utfordringer begrenser barn og unges mulighet til
å reise på ferieturer og benytte seg av fritidsaktiviteter som koster penger. De offentlige,
kostnadsfrie tilbudene blir derfor viktige.
Det søkes om videreføring av bydelens ferie- og fritidsaktiviteter i skoleferiene for å sikre at alle barn
og unge har et ferietilbud uavhengig av familiens økonomiske situasjon. Tilskuddet vil brukes til å
videreføre gode, kostnadsfrie ferietilbud gjennom de offentlige kultur- og fritidstilbudene i bydelen.
Gratis ferieaktiviteter skal bidra til at barn og unge som ikke har mulighet til å reise på ferie, leirskole
eller delta i andre kostnadskrevende tilbud kan få gode opplevelser, skape nettverk og inkluderes på
en viktig sosial arena. Tilbudet skal motvirke at barn opplever utenforskap og isolasjon på bakgrunn
av foreldrenes økonomiske situasjon. Ferietilbudene i bydelen benyttes av mange barn på tvers av
sosial bakgrunn, dette fremmer inkludering og bygger ned sosiale barrierer.
Tilbudet når også mange barn som lever i hjem med psykisk sykdom, rusproblemer og svak omsorg.
Disse barna har et stort behov for positive aktiviteter på arenaer der de kan være barn og bli sett og
ivaretatt av trygge voksne. Fritidstilbudene i Bydel Grünerløkka har et nært samarbeid med
barneverntjenesten og Familieavdelingen på Nav sosialtjenesten for å sikre at barn fra fattige familier
og familier med tiltak i barneverntjenesten får tilbud om deltakelse.
Resultatmål for tiltaket i 2015 er:
• 500 til 600 barn og unge bosatt i bydelen skal delta i aktiviteter i skoleferien.
• 150 barn og unge bosatt i familier med fattigdomsproblematikk skal delta i tilbudene (definert
gjennom barn bosatt i kommunale leiligheter, og barn som vokser opp i familier der foresatte ikke
står i arbeid/mottar sosiale ytelser).
• 50 barn og unge med tiltak i barnevernet skal delta i ferietilbudene.
• Barn og unge i bydelen skal ha et kostnadsfritt, lavterskel fritidstilbud i alle skoleferier. Tilbudene
skal gis ved de ulike fritidsklubbene i barnas lokalmiljø.
• Fritidstilbud i sommerferien skal inkludere tilbud om kostnadsfri leirskole/ferietur i regi av de
kommunale fritidsklubbene. Barn fra fattige familier og barn med tiltak i barnevernet skal prioriteres
for leirskoletilbud
• Alle ferieaktiviteter skal ha høy voksentetthet, sikkerhet skal alltid ivaretas på utflukter og
aktiviteter.
Beskrivelse av aktivitet
Bydelen vil gi et tilbud gjennom hele skolens sommerferie fordelt på fritidstilbudene på Dragen
juniorklubb, Sinsen kulturhus og X-Ray ungdomskulturhus. Planlagte ferieaktiviteter i 2015 er blant
annet ulike hobbyaktiviteter. I tillegg tilbys et program sammensatt av ulike idretts- og
kulturaktiviteter, kurs, friluftsaktiviteter, forskerkurs med Forskerfabrikken, og turer til strender og
friluftsområder i nærmiljøet. Ferietilbudet arrangerer også en rekke dagsturer og utflukter til
aktivitetsparker, museer og badeanlegg i østlandsområdet, eksempelvis Tusenfryd, Hoppeloppeland,
Østfoldbadet, Vikingskipmuseet, Teknisk museum med mer. I tillegg til aktiviteter på ukedager i
sommerferien arrangeres det leirskoleopphold på Kinsbakken sjøleir i Stavern, Husebergøya og
bydelens egne feriehus på Malmøykalven i Oslofjorden for både barn og ungdom. Enkelte større
utflukter har en egenandel, men deltakelse er alltid kostnadsfritt for barn fra familier med
fattigdomsproblematikk.
I øvrige skoleferier (høst- og vinterferie, påskeferie) tilbys det fritidsaktiviteter og utflukter på en
eller flere av fritidsklubbene i bydelen. Programmet legges opp etter årstiden med fokus på
hobbyaktiviteter, friluftsaktiviteter og dagsturer. I påske- og vinterferien arrangeres det turer til
Norefjell og Trysil med overnatting og skiskole.
Program for aktiviteter i skoleferiene legges opp med tanke på å gi et variert og konkurransedyktig
tilbud som åpner for at barn får utforske egen kreativitet, lære, leke og oppleve nye sider ved
lokalmiljøet og Oslo-området.
Rekruttering til ferietilbudene skjer gjennom ulike kanaler. Mange barn og unge i bydelen bruker
fritidstilbudene
hele skoleåret og er derfor godt kjent med ferietilbudet. De ulike fritidsklubbene er nært tilknyttet
bydelens skoler, alle skoleelever mottar program for ferieaktivitetene med informasjon til foresatte.
Ledere for ferieaktivitetene besøker også skolene for å informere om sitt tilbud. Fritidstilbudene
samarbeider tett med bydelens sosialtjeneste og barneverntjeneste i forhold til enkeltbarn og
familier. Tjenestene mottar program for ferietilbud, og tilbudene presenteres også på felles
møtearenaer. Navs familieavdeling og barneverntjenesten deler ut program og informerer om
tilbudet til familier som de tenker kan ha nytte av ferietilbud. Mange barn fra familier med sosiale
og økonomiske utfordringer benytter seg av fritidstilbudene året rundt, og er godt kjent av ansatte i
fritidstilbudene, også gjennom samarbeid med skoler, barnevern og sosialtjenesten. Alle fritidstilbud
har mulighet til å gi et tilpasset tilbud til enkeltbarn som har særlige behov.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Fritidstilbudene har brukerstyre som deltar i utforming av aktivitetstilbud på husene. Ungdom over
tretten år bidrar som frivillige på aktiviteter, turer og workshops i regi av fritidsklubbene. Ansatte
har ansvar for planlegging, gjennomføring og sikkerhet ved alle akttiviteter og turer.
Målgruppe
Barn og unge fra lavinntektsfamilier i Bydel Grünerløkka.
Gutter
Jenter
Familier
I målgruppen:
75
75
150
Utenfor
målgruppen:
200
200
400
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
Totalt
20-25
Plan for rekruttering
Barn og unge rekrutteres fra eksisterende fritidstilbud, skoler, NAV og barnevernet.
Samarbeid
Nav sosialtjenesten – samarbeid rundt rekruttering
Barneverntjenesten – samarbeid rundt rekruttering
Grunnskoler i bydelen – samarbeid rundt rekruttering
ja
Forskerfabrikken – samarbeid rundt aktiviteter
Evaluering
Tilsvarende tiltak er ikke evaluert i årene før 2014. Bydelens prosjekter fra 2014 vil bli evaluert i
forbindelse med rapportering ved årets slutt. Det samme gjelder for prosjekter i 2015, disse vil
evalueres i forbindelse med rapportering.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
630 000 Søknadsbeløp
800 000
Egenfinansiering
400 000
Evt. egenandel fra
140 000 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
130 000
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
300 000
1 200 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Dragen juniorklubb, X-Ray Ungdomskultuhus og
Sinsen kultuhus benytter ansatte til arbeidet
med ferietilbudet.
150000
1 200 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
GRUNERLØKKA FAMILIEHUS
Navn på tiltaket
INKLUDERENDE FRITID
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
974589311
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
Mailundveien 23
Postnummer:
569
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Postnummer besøksadresse:
Poststed besøksadresse:
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Sonia Bustos Alfaro
Tlf. kontaktperson:
91765770
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Grunerløkka familiehus er et tverrfaglig bydelstjeneste. Vi har samorganisert bydelens
helsestasjoner, ergo-og fysioterapeuter, spesialpedagogiskhjelp og andre tiltak til familier som Åpen
barnehage, norskurs, leksehjelp.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Nei
2013
2014
Beskrivelse av målsetting
Målsetning med tiltaket:
1. Fremme sosial deltagelse og medvirkning for barn og unge med deres foresatte i nærmiljøet
2. Bidra til opplevelser som på sikt, kan inspirere til å endre livstil og levekår
3. Bidra til inkludering uavhengig av foreldrenes innteksevne og posisjon i samfunnet
Resultatsmål med tiltaket:
- Flere foreldre og barn deltar i eksisterende lokale kultur- og fritidsaktiviteter, eller medvirker for å
utvikle nye tilbud
- Familiene blir kjent med StorOslos kulturperler
- Familier og barn utvikler egenmestring (empowerment)
Beskrivelse av aktivitet
Dette er et helsefremmende tiltak som søker å styrke folkets erfaringer til å bedre og bevare sin
helse. Det er en økonomisk utfordring for familier med lav inntekt å få deres barn og unge til å være
med på kultur- og fritidsaktiviteter. Deltagelse på eksempelvis organisert fotball, basket og
svømming koster omtrentlig kr 2000,- per semester plus medlemsavgift, per barn. Ergo- og
fysioterapitjenesten registrerer flere og flere henvisninger som omhandler barn med overvekt og
fedme. I 2013 mottok tjenesten 20 henvisninger grunnet overvekt. Familiehuset prioriterer
fattigdom, og da ikke kun materiell fattigdom men fattigdom på sikt. "Å være fattige" kan også
innebære en ressurs på godt og vondt. Familiehuset ønsker å legge vekt på modellæring der de
strategier foreldrene lærte gjennom sin oppvekst for å bedre og bevare sin helse, står sentralt. Det
handler like mye om å skaffe sund mat til familien, som dannelse av god folkeskikk og vaner, og som
å gi hverdagen et innhold med rekreasjon i felleskap med nærmiljøet. På denne måten, tror vi at
tiltakene vil bidra til at dagens fattige barn i midre grad vil arve foreldrenes skjebne.
Tiltakets aktiviteter: - Vi vil arrangere et familietreff i samarbeid med prosjektsdeltagere. -Vi handler
matvarer og lager nistekurv for å gå på tur. -Vi besøker Oslomarka, Lillomarka, Oslofjorden, m.m. - Vi
handler og lager hverdagsmat utfra egne oppskrifter og samtidig utveksler vi tanker og erfaringer. Vi besøker lokale kultur- og fritidstilbud og hører folkets erfaringer om organiserering av frivillige
aktiviteter.
Vi vil se etter en prosjektmedarbeider/masterstudent med kunnskap om ernæring, fysisk aktivitet og
lek, og gjerne med minoritets bakgrunn.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
- Gjennom å skape dialog med barna og voksne om ulike temaer som er aktuelle i en familie hverdag
- Gjennom å skape dialog om barnas drømmer
- Gjennom om å skape dialog om foreldrenes drømmer for seg selv og sine barn
- Gjennom å lytte barnas interesser over aktiviteter de drømmer/ønsker seg
Målgruppe
- Familier med lite sosialt nettverk, liten inntekstevne, familier som lever i bydelen og som velger/blir
boende i bydelen og som ikke er kjent med mulighetene i nærmiljøet.
- Det er ønskelig å rekruttere 8- 10 familier med 20-30 barn tilsammen. Familiene kan være
forskjellige (alene foreldre-, far og mor med en til flere barn, evt med besteforeldre/onkler/tanter
som deltar i barnas oppdragelse, etc). Der det er aleneforeldre med ett barn, vil det være mulig å
integrere venner av barnet/foreldre.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
10
8
10
28
Utenfor
målgruppen:
3
2
4
9
Alder:
0-5
ja
6-12
ja
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Rekruttering vil skje i samarbeid med ulike instanser i bydelen. Grunerløkka familiehus og spesielt
helsestasjonen (0-24 år) har et stor kontaktnettet med befolkningen. Den beste metoden for
rekruttering er gjennom hjelpere og brukere, som har kontakt med aktuelle familier og som kan
motivere familiene til å være med.
Grunerløkka familiehus vil være en naturlig møteplass for prosjektet.
Samarbeid
Samarbeid innenfor Grunerløkka familehus: - Helsestasjonen og skolehelsetjeneste,
Svangerskapsomsorgen, Ergo- og fysioterapi, Familietiltak og Spesialpedagogiske hjelp. Samarbeidet
vil dreie seg om utvelgelse og motivering av aktuelle familier. Tjenestene på familiehuset har
etablert et godt samarbeid. Prosjektet vil bidra til å styrke ytterligere dette smarbeidet.
Prosjektets tiltak vil bidra til å prøve ut tiltak som kan vise positiv resultat når det gjelder
helseatferd. De tiltakene som gir en positiv effekt vil vi kunne deretter implementere og
kvalitetssikre i våre handlingsplaner.
Evaluering
Tiltaket vil legge vekt på dialog med foreldrene og barna. Deltagelse på Foreldretreff vil danne
grunnlag for evaluering. Vi vil evaluere tiltaks resultatene med tanke på å integrere disse i ordinært
drift på Grunerløkka familiehus. Vi viser til Habiliteringsprosjektet med støtte fra Helsedirektoratet
2009-2014. Tiltakene som fungerte er nå integrerte i tjenestetilbudet, eksempelvis: ICDP for foreldre
med barn med nedsatt funksjon; ICDP for ansatte som arbeider med barn med nedsatt
funskjonsevne; Inspirasjonstemadag til omorgspersonell om lek og fysisk aktivitet for inkludering av
barn med nedsatt funksjonsevne i skolen og barnehagen.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Vinterutstyr for barn
(skøyter, akebrett,
ski,mm)
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
741 Søknadsbeløp
889
Egenfinansiering
Evt. egenandel fra
10 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
10
statlig tilskudd for
fysioterapeuter
50
35
10
33
889 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Foreldres aktive deltagelse i matlaging,
opprydning, foreldre og de eldste unge hjelper til
å passe på de yngre.
150
889
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
X-Ray Ungdomskulturhus, Farooq Farooqi
Navn på tiltaket
Inkluderingsdans
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
979588836
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
P.b. 2135 Grünerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Maridalsveien 3
Postnummer besøksadresse:
0178
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Farooq Farooqi
Tlf. kontaktperson:
90573366
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Inkluderingsdans er et prosjekttiltak som hadde oppstart i året 2011. Dette er et dansekurstilbud i
regi av en profesjonell koreograf, instruktør og pedagog for barn og unge med nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
0
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
150000
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
0
2014
150000
Beskrivelse av målsetting
Siden sin oppstart, har X-ray Ungdomskulturhus fokusert på å gi barn og ungdom et sted der de kan
samles for å treffe jevnaldrende. Dette gjelder især folk som ikke har muligheten til å benytte seg av
aktiviteter, som er økonomisk belastende for dem selv eller deres familier. «X-ray» er et selvstyrt
ungdomskulturhus for barn og unge hovedsakelig i alderen 13-25 år, fra byen Oslo og omegn.
Kulturhuset vårt har gjennom årene opparbeidet seg til å bli en plattform og et etablerende
utgangspunkt, for mange ungdomsbarn innen ulike former for ungdomskultur. X-Ray arbeider stadig
for å gi barn og ungdom muligheten til å utvikle sin skjulte talent, og vi har diverse aktiviteter og
workshops for å bidra til dette. Dette huset fungerer som et samlingspunkt og er blitt et anerkjent
kreativt drivhus for flere aktiviteter. Disse innebærer blant annet dans, musikk, multimedia, teater,
produksjonsteknikker, organisasjonsvirksomhet og arrangering av både mindre og store
ungdomsforestillinger. Årlige eksempler på dette er; «Nattbasket» og «Summersplash» med mye
mer. Ungdomskulturhuset spiller også en sentral rolle som formidlingspunkt for andre organisasjoner
som ønsker å tilby kurs, veiledning, utflukter, konkurranser og andre ungdomsrelaterte tilbud. X-ray
brukes også som en plattform for større landsomfattende og internasjonale begivenheter som
kulturutveksling, volontørtjeneste og liknende.
Beskrivelse av aktivitet
Inkluderingsdans er et prosjekttiltak som hadde oppstart i året 2011. Dette er et dansekurstilbud i
regi av en profesjonell koreograf, instruktør og pedagog for barn og unge med nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne. Prosjektet har vært meget populært, og ble i 2012 utvidet med ytterlig
klasser for viderekomne. Ungdommene aktiviseres og blir opplært til å beherske sin egen kropp og
dens funksjonalitet, gjennom diverse teknikker og koordinasjoner innen flere dansesjangre. Fysisk
aktivitet i kombinasjon med hyppig dialog og samtaler, har vist seg å ha en meget positiv effekt hos
ungdommene. Ved å inspirere, engasjere og motivere disse spesifikke ungdommene, har vi opplevd
og fått tilbakemeldinger om økt selvtillit, mestringsfølelse og ikke minst initiativ i forbindelse med
andre sosiale aktiviteter og gjøremål. Vi ønsket i 2013 å ekspandere vårt tilbud med flere klasser,
grunnet stor etterspørsel. Samtidig, arrangerte vi sommer- og høstferie aktiviteter for ungdommer
som ikke er delaktige den ukentlige aktiviteten. For 2015 ønsker vi ytterligere å drive
rekrutteringsarbeid til tiltaket. Dette vil da dreie seg om å få flere barn og unge fra bydel
Grünerløkka inn i tiltaket.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Innflytelse og deltagelse av barn og ungdom med spesielle behov som ønsker å bruke dette tilbudet,
forekommer ved at de selv er aktive med å planlegge aktivitetene i tilbudsordningen.
Målgruppe
Barn og ungdom med nedsatt fysisk/-psykisk funksjonsevne.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
8
7
50
65
0-5
6-12
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
X-Ray ungdomskulturhus samarbeider med ulike tjenestesteder i bydelen som har kontakt med barn
og ungdom med nedsatt fysisk/-psykisk funksjonsevne eller deres familier.
Samarbeid
•
Bestillerenheten: Vi ønsker en fortsettende rekrutteringsvirksomhet i forhold til barn og
unge.
•
NAV: Vi ønsker å informere NAV om vårt tilbud slik at nye brukere kan redegjøres for.
•
Skoler: Samarbeidet er rettet mot rekruttering av barn og ungdom.
Evaluering
Vi skal evaluere dette tiltaket mot slutten av året 2014 med våre brukere. Vi har rapportert vår
virksomhet tidligere i år 2012. Videre vil vi evaluere tiltaket mot slutten av året 2015 sammen med
brukerne.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Innkjøp av mat til
deltakere
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
140 000 Søknadsbeløp
150 000
Egenfinansiering
30 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
10 000
15 000
15 000
180 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Ansatte ved X-Ray ungdomskulturhus arbeider
mye med å tilrettelegge for tilbudet, utover de
arbeidet som gjøres av de ansatte i prosjektet.
150000
180 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Grünerløkka Gateteam
Navn på tiltaket
JobbUng
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
postbok 2128, Günerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Postnummer besøksadresse:
Poststed besøksadresse:
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Jens Christian Holm
Tlf. kontaktperson:
92285501
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Grünerløkka Gateteam er et ambulant ungdomsteam som jobber opp mot ungdom i risikosoner.
Teamet har et utstrakt samarbeide med alle relevante tjenesteder i bydelen (Nav sosial,
Barnevernstjenesten og Seksjon for Kvalifisering og miljø for å nevne noen),. I tillegg arbeider vi tett
inn mot skoler/UDE og spesialisthelstjenestene.
Gateteamet har eksistert i 5 år, og teamet har gått fra å være prosjekt, 2009-2012, til å bli et eget
tjenestested i Bydel Grünerløkka.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
220000
2014
400000
Beskrivelse av målsetting
Bydel Grünerløkka er en sentrum øst bydel som scorer høyt på kommunal statistikk i forhold til
barnefattigdom, psykisk helse og skolefrafall for å nevne noe. Med dette problemkomplekset som
utgangspunktet, ønsker vi å jobbe mot ustrakt grad av marginalisering i samfunnet.
JobbUng vil jobbe aktivt og samordnet mot:
-Utjevning mellom ungdom som har ulike sosiale og økonomiske forutsetninger
-Jobbe aktivt for å forebygge marginalisering i forhold til arbeidslivet, og dermed forsøke å være med
å bryte sosial arv
-JobbUng er en ordinær arbeidsplass med reelle arbeidsoppgaver. Arbeidsledere fra seksjon for
Kvalifisering og Miljø veileder ungdommene i vanlige arbeidsoppgaver
-Vi bruker arbeid ikke som belønning, men som en positiv arbeidsarena
-Ung til ung: Tidligere kandidater i prosjektet arbeider som arbeidsledere, og fungerer dermed som
rollemodeller for øvrige ungdommer
-Det stilles normbærende krav til ungdommene, både i forhold til arbeid, mens også i forhold til skole
og fritid generelt
-Grünerløkka Gateteam har en særlig oppgave her, og driver kontinuerlig miljøterapeutisk oppfølging
-I år har vi et særskilt fokus på ungdommer som faller ut av skolen, dvs at ungdom som deltar i
bydelens LOS-prosjekt og/eller er tilknyttet OT, vil være prioritert.
Beskrivelse av aktivitet
JobbUng er en arbeid og -inkluderingsaktivitet som skal fremme utjevninger blant ungdom i Bydel
Grünerløkka, i tillegg gi mestringsopplevelser og nye erfaringer. Vi har en plikt til å få ungdom fra
fattige familier ut av sosial isolasjon og inn på normbærende arenaer. Det er avgjørende med
forpliktende samarbeid mellom ulike instanser i bydelen; Seksjon Kvalifisering og Miljø, NAV sosial
familie- og ungdomsavdelingen, barneverntjenesten, og Grünerløkka Gateteam.
Den daglige jobben er arbeidsoppgaver knyttet til parkdrift og forefallende vedlikeholdsarbeid i
bydelen. I tillegg til dette være assistenter på bydelens miljøstasjon, og deltidsjobber i bydelens
fritidstilbud.
I tillegg til ordinær arbeidsrettet veiledning, kommer Grünerløkka Gateteam til å jobbe sosialfaglig
opp mot deltakerne i prosjektet.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Erfaring viser at ungdom som tjener sine egne penger kan få større innflytelse på eget liv, ved egen
økonomi kan ungdommene oppnå noen av drømmene sine. Som nevnt i punkt tre, vil det trolig
være en annen dynamikk der ungdom lærer andre ungdom.
Målgruppe
Ungdom i risikosonen fra ressurssvake hjem, som er i ferd med, eller allerede har utviklet
normbrytende atferd.
Ungdom som lever i fattige familier.
Ungdom som er i fare, eller som har fallt ut av skole.
Ungdom med utfordringer i forhold til psykisk helse
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
17
17
6
40
0-5
6-12
Utenfor
målgruppen:
Alder:
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Vi rekruttterer via Nav sosial sin familieavdeling, barneverntjenestens ungdomsavdeling og ungdom
Grünerløkka Gateteam kommer i kontakt med via sin aktivitet.
Samarbeid
Seksjon for Kvalifisering og Miljø, seksjon for Kultur og Fritid, barneverntjenesten og NAV sosial/OT,
LOS-prosjektet, relevante skoler som for eksempel Kuben vgs, Frydenberg og Sofienberg
ungdomsskole
Internt i bydelen vil det opprettes en gruppe som går igjennom søknadene. Gruppen består av
ansatte fra Gateteam, Kvalifisering og Miljø, Nav og barnevern.
Evaluering
Det skrives en internrapport på gjennomføring av prosjektet, der vi ser på gjennomføringsgrad,
utfordringer og samarbeid.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Beløp
Type inntekter
170 000 Søknadsbeløp
500 000
500 000 Egenfinansiering
250 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
80 000
750 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Ansatte fra Grünerløkka Gateteam endrer sine
arbeidsoppgaver i sommermånedene, og vil ha
ca 100 % stilling tilknyttet prosjektet. I tillegg har
seksjon for Kvalisiering og Miljø et
administrasjonsansvar i forhold til interjvu, lønn
og øvrig praktisk gjennomføring på ca 20 %
stilling.
250000
750 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Sinsen kulturhus
Navn på tiltaket
Kelasame- Vi leker!
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
postboks 2128
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Lørenveien 2
Postnummer besøksadresse:
0585
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Patrick Ekberg Sørensen
Tlf. kontaktperson:
95986524
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Sinsen Kulturhus er et kultur- og fritidshus beliggende rett ved Sinsenkrysset i Bydel Grünerløkka. Vi
drifter først og fremst daglige tilbud for barn og ungdom, samt ferieaktiviteter hver høstferie,
påskeferie og sommerferie. I tillegg arrangerer vi konserter, kurs, teater, danseforestillinger og
diverse lokale kulturaktiviteter.
Sinsen Kulturhus har årlig rundt 35.000 besøk på våre aktiviteter på og utenfor huset. Våre tilbud og
antall besøkende utvikles stadig, i takt med en bydel i sterk befolkningsvekst.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
2011
2012
300000
2013
500000
2014
600000
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
b) Ferieaktiviteter
Ja
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
Beskrivelse av målsetting
Det vises til Handlingsplan for å bedre levekår for rom i Oslo, der tilskuddsordningen Barne- og
ungdomstiltak i større bysamfunn trekkes fram som et av de viktigste tiltakene rettet mot rombarn.
Det bor i Oslo i dag et sted mellom 500-700 norske rom. De fleste av disse er direkte etterkommere
av de 12 av cirka 100 norske rom som overlevde Porajmos (roms navn på Holocaust), deres inngifte,
samt den familien som Norge fikk tildelt som FN- kvoteflyktninger etter krigen. I tillegg til disse er det
kommet flere svenske, tyske, tsjekkiske, slovakiske, polske og belgiske rom de siste tiårene, de fleste
gjennom å ha giftet seg med norske rom.
De siste årene har antall elever med rombakgrunn øket kraftig ved bydelens grunnskoler, og flere
familier av romfolket har flyttet til bydelen. Sinsen skole har nå den høyeste andelen romelever i
Oslo, også Hasle og Frydenberg skole har flere elever med rombakgrunn. På bakgrunn av dette har
Oslo kommune nylig etablert to prosjekter rettet mot elever av Romfolket med tilknytning til
grunnskoler i bydelen. Los-prosjekt tilpasset rombarn i Oslo etableres nå på Sinsen skole. Prosjektet
skal bidra til at romelever bedre nyttegjør seg tilbud i regi av skole og andre tjenester. I samarbeid
med Romtiltaket i Oslo kommune og foreldre i prosjektet ønsker bydelen å videreføre fritidstilbudet
Kelasame-Vi leker! for barn og unge av norske rom på Sinsen kulturhus.
Målsettingen med Kelasame – Vi leker! er å bidra til at barn og unge med rombakgrunn får tilgang til
kultur- og fritidstilbud i nærmiljøet. Gjennom deltakelse på en aktivitetsarena der de møter
jevnaldrende skal tilbudet bidra til sosial inkludering for en gruppe som i svært liten grad deltar i
organiserte kultur- og fritidstilbud, og som også til en viss grad står på utsiden av sosiale fellesskap i
skolen og samfunnet forøvrig. På kort sikt er målsettingen å gi barn og unge i målgruppen et tilbud
som kan skape gode relasjoner, læring og mestringsopplevelser. På sikt er målsettingen at deltakelse
og medvirkning i fritidstilbud vil bidra til å motvirke negative konsekvenser knyttet til fattigdom,
styrke tillitsforholdet mellom rom og offentlige tjenester for barn og ungdom, og motvirke
fordommer. Videre er det en målsetting at tett samarbeid mellom fritidstilbud og skole rundt
målgruppen skal øke nærvær og inkludering på skolens arena.
Det har i 2013 og 2014 vært en rekke med alvorlige konflikter i miljøet som har medført en
midlertidig flukt ut av bydelen og Oslo til andre byer og naboland i frykt for represalier. Dette har
medført at tilbudet i perioder i 2014 har vært tvunget til å holde stengt, både av sikkerhetsmessige
årsaker og fordi deltakerne har vært i skjul. Det er en målsetting for tiltaket å kunne videreføre
tiltaket til tross for dette da tilbudet er og har vært eneste faste holdepunkt i en urolig tilværelse for
en stor gruppe barn.
Resultatmål for tiltaket i 2015 vil være følgende:
•
Mellom 40 og 50 rombarn deltar på aktiviteter i regi av Kelasame – vi leker!
•
Det skal etableres et samarbeid mellom Kelasame og skoler rundt barn som deltar i
fritidstilbudet med målsetting om å øke skolenærvær
•
Kelasame skal samarbeide med Romlos-prosjektet på Sinsen skole for å støtte opp om tiltak
knyttet til læringsutbytte, læringsmiljø og nærvær for romelever som deltar i tiltaket
•
Deltakere i Kelasame skal produsere en forestilling som presenteres i sammenheng med
feiring av roms nasjonaldag 8. april.
•
Deltakere i Kelasame skal delta i aktiviteter sammen med andre barn og unge som bruker
Sinsen kulturhus
•
Kelasame skal samarbeide tett med foresatte til barn som deltar i tilbudet, og drive
informasjonsarbeid knyttet til bydelens tilbud og tjenester, skole, og andre relevante offentlige tilbud
i Oslo kommune
•
Etablere et samarbeid med forebyggende politi rundt deltakelse i utvalgte aktiviteter og
informasjon til foreldregruppen. Etablere et samarbeid med barnevernet rundt barn under tiltak i
barnevernet som har behov for tilbudet
Beskrivelse av aktivitet
Sinsen kulturhus er et kommunalt kultur- og fritidstilbud i Bydel Grünerløkka som tilbyr kulturskole
og fritidstilbud for over 700 barn og unge i alderen 9 til 20 år. Fritidstilbudet for barn og unge med
rombakgrunn er etablert to til tre dager i uken etter skoletid med en gruppe på 20-25 barn i alderen
9-15 år, dette vil videreføres. Tilbudet har fått stor oppslutning i miljøet og behovet for flere og
større grupper er blitt meldt inn. Det har også i en periode vært forsøkt å etablere en
«ungdomsklubb» rettet mot gutter og jenter i alderen 15-20 år på lørdager i regi av ansatte og
frivillige i prosjektet. Dette tilbudet ble fort veldig populært, men prosjektets ressurser var ikke
tilstrekkelig til opprettholdelse av tilbudet.
Erfaringer fra oppstarten har vist at det er behov for relativt stor bemanning under aktiviteter og
turer med gruppen, en har derfor benyttet flere fritidsarbeidere og foreldre eller andre fra
rommiljøet på aktivitetene. Aktivitetene har som hensikt å gi deltakerne lærings- og
mestringsopplevelser og tilgang til nye inntrykk og arenaer. En del aktiviteter er også etablert med
tanke på at deltakerne skal få uttrykke sin egen kultur og identitet, og oppleve stolthet knyttet til
det å være rom. Innhold og aktiviteter er planlagt i samarbeid med foreldregruppen for å sikre
brukermedvirkning.
Planlagte aktiviteter i 2015 er blant annet svømmeopplæring med lån av bassenget på Sinsen skole,
diverse idrettsaktiviteter, tilbud om musikkundervisning gjennom kulturskoletilbudet, dans og
kulturuttrykk, friluftsaktiviteter, matlaging, spill og hobbyaktiviteter m.m. I tillegg vil en videreføre
tiltaket som går ut på besøke museer og andre viktige kulturarenaer i Oslo, eksempelvis Teknisk
museum, museene på Bygdøy, kunstmuseer, Naturhistorisk museum, Zoologisk museum, teater,
kino, konserter og lignende.
Det vil være helt sentralt for prosjektet å bygge videre på den trygghet og tillit som er etablert
gjennom foreldrenes deltakelse i prosjektet. Foreldrenes mulighet til selv å besøke fritidstilbudet og
ha innflytelse over innhold og organisering anses som avgjørende for at en skal lykkes med
rekruttering. Også i videreføringen vil tilbudet organiseres som et gruppetilbud for rombarn med
mulighet for deltakelse fra foresatte. En er gradvis i gang med å integrere tilbudet i øvrige tilbud på
Sinsen kulturhus for å bidra til sosial inkludering og samspill med andre brukere. Romtiltaket på
Sinsen kulturhus samarbeider med en representant for rom som jobber med å styrke dialogen
mellom rom og det offentlige. Fritidstilbudet har engasjert denne personen i 50 % stilling som
formidler i prosjektet med ansvar for rekruttering, tolking og brukermedvirkning i forhold til
foreldregruppen.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Familiene som deltar i prosjektet har stor innflytelse på innhold og organisering av aktiviteter, og
mange foresatte deltar også i aktivitetene
Målgruppe
Barn og ungdom med rombakgrunn bosatt i indre øst i Oslo.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
20
20
50
90
0-5
6-12
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Rekrutering skjer i tett samarbeid med familiene og skolene. Vi er fulstendig avhengig av personer
fra miljøet selv jobber i tilbudet og som også står for den tette kontakteten og innpass den enkelte
famile.
Samarbeid
-
Romtiltaket på Skullerud VO- bidrar med leksehjelp, informasjon og rekrutering
Skoler som har barn og ungdom med Rom bakgrunn- Rekruttering, informasjon og
nærværsarbeid
Prosjektet «Rom for rom»- arbeidstreningstiltak for kvinner med rombakrunn hvor kvinnene
får forsøke seg som fritidsledere og aktivitører.
Forebyggende politi. Det er et ønske om å få forebyggende politi til å delta i
aktivitetstilbudet for økt forståelse og informasjonsutveksling.
Barnevernet- barn med Rombakrunn hvor omsorgen er permanent eller midlertidig overtatt
av barnevernet får delta i prosjektet for ivaretagelse av språk og kultur og kontakt med øvrig famille
og venner.
Evaluering
Tiltaket skal evalueres årlig ut i fra resultatmål og kriterier i søknaden. Prosjektansvarlig på Sinsen
kulturhus vil ha ansvar for å invitere samarbeidspartnere inn i evalueringsprosessen, evalueringen vil
følge med rapportering på tilskuddet. Evalueringen vil også innhente innspill fra brukere av tilbudet,
skoler, familier, politi og det lokale hjelpeapparat.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
500 000 Søknadsbeløp
700 000
100 000 Egenfinansiering
95 000
Evt. egenandel fra
50 000 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
30 000
50 000
50 000
15 000
795 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Tiltak er helt avhengig av familienes
tilstedeværelse og innsats i planlegging og
gjenomføring for å skape trygghet og aksept i
tiltaket
100000
795 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
X-Ray Ungdomskulturhus, Farooq Farooqi
Navn på tiltaket
mEATing point 2015
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
979588836
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
P.b. 2135 Grünerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Maridalsveien 3
Postnummer besøksadresse:
0178
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Farooq Farooqi
Tlf. kontaktperson:
90573366
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
MEATing point er en møteplass med kafe og leksehjelp for barn og unge ved X-Ray
Ungdomskulturhus. Dette er et tilbud for sosialisering og leksehjelp.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
2011
2012
370000
2013
370000
2014
370000
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
b) Ferieaktiviteter
Nei
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
Beskrivelse av målsetting
Siden sin oppstart har X-ray Ungdomskulturhus fokusert på å gi barn og ungdom et sted der de kan
samles for å treffe jevnaldrende, uten å måtte benytte seg av aktiviteter som er økonomisk
belastende for dem selv eller deres familier. På grunn av stor pågang av barn og ungdom med dårlig
personlig økonomi og/-eller dårlig familieøkonomi, endret «X-ray» i 2011 sitt eksisterende tilbud
“Café X” til “mEATing Point”. Dette er et tilgjengelig fritidstiltak for barn og unge som benytter seg av
X-Ray, men også som også er åpent for andre barn og ungdom som ikke er faste brukere av huset.
mEATing Point har åpent på hverdager, og også i ferier. Dette er en plattform som er meget viktig for
X-Ray Ungdomskulturhus og dets brukere per dags dato og i fremtiden.
Beskrivelse av aktivitet
Nå er denne møteplassen for barn og unge blitt mer enn et tilbud for kun sosialisering ved et felles
treffpunkt. Her tilbys de også leksehjelp etter skoletid, hjelp til utdanningsvalg innen studieforløp,
studieteknikk i fagligfordypning og oppfølging i praktisk lære som ikke er tilgjengelig ved alminnelige
holdepunkter for disse menneskene. Ved bruk av kulturhusets midler som internett tilgang, lokal
med støttepersonal, billigst mulig mat og drikke har tilbudet blitt til en absolutt prioritert virksomhet
av X-ray. mEATing Point har vært en arena der ungdommene kan benytte seg av PC og internett for
å skrive søknader og CV eller benytte seg av sosiale medier og underholdning ve bruk av
multimedier. Det lages og selges sunn og billig mat slik at barn og unge kan spise og kose seg
sammen med venner eller andre jevnaldrende innenfor trygge rammer. Det er også tilrettelagt for
at foreldre og foresatte skal kunne ta del I ungdommenes aktiviteter, slik at de også kan få innsyn i
hvor barnet oppholder seg i sin fritid samt få en relasjon til huset og dets veiledere. mEATing Point
har vist seg å være en meget nødvendig og positiv plattform. Barn, ungdom og pårørende har
benyttet seg av dette tilbudet hvor de deltar på forskjellige nivå. Samtidig, har nettverket av ledere
og voksne ved huset i henhold til deling av erfaringer, opplevelser, spørsmål, hjelp, støtte eller
rådgivning vist seg å være det aller viktigste bindeleddet til fordel for brukerne på huset.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Kryss-kulturell integrering, samtidsinkludering, akademisk utvikling.
Barn og unge som benytter tiltaket er med å evaluere og planlegge all drift av tiltaket.
Målgruppe
Tiltaket er spesielt rettet mot barn og unge som har lite nettverk som kan bistå dem med lekser og
skolearbeid. De kommer fra familier med dårlig økonomi og har liten mulighet til å betale for
fritidsaktiviteter.
Tiltaket er byomfattende. Det er under neste spørsmål derfor vanskelig å svare på antall utenfor
målgruppen.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
200
250
100
550
0-5
6-12
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
13-19
ja
20-25
ja
Plan for rekruttering
Barn og ungdom rekrutteres gjennom X-Ray Ungdomskulturhus sin ordinære virksomhet. Vi
informerer også om tiltaket gjennom skolene.
Samarbeid
Vi samarbeider med de andre fritifstiltakene i bydelen samt skoler i nærområdet.
Evaluering
Vi evaluerer tiltaket to ganger i året i samarbeid med barn og ungdom som benytter tiltaket. X-Ray
har også et eget husstyret bestående av barn og unge som er ledere for de ulike aktivitetsgruppene
ved ungdomskulturhuset. Husstyret er med på å evaluere mEATing point.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Type inntekter
Beløp
320 000 Søknadsbeløp
370 000
Egenfinansiering
70 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
80 000
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnader
Annet:
Innkjøp av mat til
mEATing point
Sum kostnader
40 000
440 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
I tiltaket benyttes frivillige krefter som vi har
tilknyttet oss. For eksempel til leksehjelpen. Her
deltar ressurssterke foreldre og andre
voksenpersoner i driften.
150000
440 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
NAV Grünerløkka sosialtjeneste
Navn på tiltaket
Ung i arbeidslivet
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
P.b. 2128 Grünerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Marstrandgate 6
Postnummer besøksadresse:
0505
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Anders Norman
Tlf. kontaktperson:
90836904
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
«Ung i arbeidslivet»
Et prosjekt for samarbeid med næringslivet spesielt tilpasset vanskeligstilt ungdom.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Nei
2011
0
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
0
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
400000
2014
400000
Beskrivelse av målsetting
Hovedmålet er å bekjempe fattigdom blant unge ved å legge til rette for sysselsetting gjennom et
motivasjonsprogram og praksis i ordinært arbeid med tett oppfølging og fadderordning.
Prosjektets målsettinger
1. Tett og forpliktende samarbeid med bedrifter for å gi praksis til unge med store utfordringer.
2. Videreutvikle motivasjonskurset «Drømmeukene». Kurset skal bygge selvtillit hos og gi tro på
framtiden til ungdom som har falt utenfor arbeids- og samfunnsliv.
3. Videreutvikle strategier og metoder for hvordan NAV kan samarbeide med bedrifter rundt
opplæring, kvalifisering og rekruttering av ungdom inn i ordinært arbeid.
4. Videreutvikle fadderordning i bedrift når ungdom er i arbeidspraksis.
5. Videreutvikle en «ungdomsmodell» for kvalifiseringsarbeid med vanskeligstilt ungdom i bydelen.
Samarbeid mellom alle tjenestesteder som arbeider med ungdom (NAV, barneverntjenesten,
Gateteamet, boligsosialt arbeid med ungdom m.v.)
Resultatmål for 2015
- 15 ungdommer skal gjennomføre arbeidspraksis (3 måneder)
- 5 ungdommer skal gjennomføre arbeidspraksis (6 måneder)
- 8 ungdommer skal ut i ordinært arbeid i etterkant av arbeidspraksis.
- 12 ungdommer som fullfører videregående opplæring eller kommer ut i annen form for tilpasset
aktivitet etter arbeidspraksis.
Aktivitetsmål 2014:
- 4 styringsgruppemøter
- 8 arbeidsgruppemøter
- Utprøving av ulike modeller for samarbeid mellom NAV Grünerløkka sosialtjeneste og Anker STI
- Fortsette utviklingen av næringslivsarbeidet ved barneverntjenesten
- Videreutvikle samarbeid mellom bydelens samlede kvalifiseringsarbeid med ungdom og Anker STI.
Beskrivelse av aktivitet
NAV Grünerløkka sosialtjeneste har per oktober 2014; 146 personer mellom 18 og 25 år som er
aktive sosialhjelpsmottakere. Av disse er hoevdandelen personer med ikke-vestlig bakgrunn. I tillegg
samarbeides det med barneverntjenesten i bydelen om ungdom som er fra 16-18 år, som har falt ut
av skole og trenger å komme inn i aktivitet.
Tilbakemeldinger fra OT-konsulenter, ungdomsavdelingen og familieavdelingen i NAV Grünerløkka
sosialtjenesten er at ungdommer som er i kontakt med oss har store utfordringer når det kommer til
å strukturere livene sine – rus, kriminalitet, ustabilt oppmøte, søvnproblematikk osv. Mange av
ungdommene har få i sin omgangskrets som er i arbeid og således kan være rollemodeller. Det er
derfor viktig at ungdommene får en inngang til og en positiv erfaring med arbeidslivet.
Denne gruppen har vanskeligheter med å nyttiggjøre seg NAVs eksisterende tiltaksapparat. Dette
gjelder også praksis i ordinær virksomhet. Vi ser at ungdom i målgruppen har spesielle utfordringer
med praksis i bedrift. De fleste ungdommene vi jobber med har mangelfull utdanning, samt lite
erfaring med og tilknytning til det ordinære arbeidslivet. En god del av ungdommene har vist ustabilt
oppmøte på tidligere tiltak og timeavtaler. Mange av dem har urealistiske forventninger til hva det
vil si å være i et arbeidsforhold og flere velger å slutte i arbeidspraksis/arbeid, hvis de møter på
utfordringer. I tillegg har mange av ungdommene i målgruppen begrensede norskkunnskaper. Dette
er noen av grunnene som fører til at ungdommer er utfordrende å videreformidle til praksis, samt at
bedrifter vi allerede samarbeider med har uttrykt at de heller ønsker eldre praksiskandidater med
mer stabilt oppmøte. Ettersom vanskeligstilt ungdom kan oppleves som en ekstra tung gruppe å
jobbe med for bedriftene, velger de ofte andre målgrupper når de rekrutterer gjennom praksis. Vi vil
derfor fortsette å utvikle vårt program for vanskeligstilt ungdom i samarbeid med spesielt motiverte
bedrifter.
Vi har i 2014 igangsatt et samarbeid med bedriften Anker STI. Yrkesområdene Anker STI tilbyr
samarbeid om er innen matlaging, renhold, vaktmester/vedlikehold og resepsjon. Vi har i 2014
prøvd ut praksisperioder for ungdom med fadderordning. Samarbeidet er godt i gang, men vi jobber
fortsatt med hvordan dette skal føre fram til overgang til ordinært arbeid for ungdommene.
Gjennom praksis i bedriftene vi samarbeider med får ungdommene arbeidstrening og reelle
har gitt bedriftene mulighet til å treffe ungdommene før de skal begynne i praksis. Denne
arbeidsmetoden skal videreutvikles i 2015.
Kurs for deltakere: Drømmeukene
NAV Grünerløkka sosialtjeneste har også utviklet et eget kurstilbud til ungdom som kalles
Drømmeukene. Målet med kurset er å gi et annerledes kurstilbud til de yngste brukerne som
oppsøker NAV i bydelen. Gruppa mellom 16-25 år får et tilbud med fokus på motivasjon og mestring
som øker deltakernes ressurser og muligheter for å komme ut i arbeid og aktivitet. Kurset gir
deltakerne innsikt i ulike temaer som: Hva vil jeg med livet mitt? Hvordan kommer jeg dit jeg vil?
Hva er arbeidslivets spilleregler? Vi knytter Drømmeukene til arbeidspraksisen, slik at ungdom som
har gjennomført kurs, får tilbud om arbeidstrening i ulike bedrifter i etterkant. Bedriftene bidrar til
kursets innhold.
I 2014 har NAV Grünerløkka samarbeidet med NAV Sagene og barneverntjenesten i bydel
Grünerløkka om kurstilbudet. Representanter fra bydel Sagene har deltatt både i arbeidsgruppa som
utvikler innholdet i kurset og deltatt som kursholder/drifter av kurset. På samme måte har
representant fra barneverntjenesten deltatt. Deltakere fra alle tre tjenester har gjennomført kurset.
Erfaringsutveksling mellom bedrift og NAV
Vi vil fortsette å ha jevnlige treffpunkt mellom ansatte i Anker STI som er involvert i prosjektet og
representanter fra NAV (ungdommenes veiledere og bedriftsoppfølgere). Her deler de ulike
personene erfaringer, snakker om eventuelle utfordringer de står overfor og hvordan man kan løse
dem.
Yrkesrettet norskopplæring
NAV Grünerløkka sosialtjenesten har en avtale med stiftelsen Mangfold I Arbeidslivet (MIA) om
norskopplæring rettet mot sosialtjenestens ulike målgrupper. Næringslivsteamet i bydelen
organiserer sammen med MIA yrkesrettet norskopplæring knyttet til en bedrift eller bransje en dag
hver uke. Dette er også et tilbud ungdommer i prosjektet benytter seg av ved behov.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
En brukerrepresentant sitter i arbeidsgruppen som videreutvikler kurstilbudet Drømmeukene.
Målgruppe
Ungdom fra 16-25 år som har kontakt med NAV Grünerløkka sosialtjeneste, eller bydelens
oppfølgingstjeneste for ungdom som står i fare for eller har falt ut av videregående opplæring.
Bydelens OT-tjeneste er lagt til NAV Grünerløkka sosialtjeneste.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
12
8
Utenfor
målgruppen:
Alder:
Familier
20
50
0-5
6-12
Totalt
13-19
50
ja
20-25
ja
Plan for rekruttering
Deltakere rekrutteres fra NAV Grünerløkka sosialtjeneste og barneverntjenesten i bydel
Grünerløkka.
Samarbeid
Barneverntjenesten, Bydel Grünerløkka
X-Ray Ungdomskulturhus
Anker STI
Ulike bedrifter vi allerede har utviklet fast samarbeid med.
Evaluering
Det er i prosjektets første år skrevet rapport fra dialogmøtet med ungdom der vi utviklet
kurstilbudet Drømmeukene. Vi har valgt å evaluere kurset gjennom at alle deltakere skriver brev til
bydelen om hva de var fornøyd med, hva de ikke var fornøyd med og hva de ønsket at ungdommer
som går etter dem i kurset skulle lært mere om. Til sammen har dette blitt brukt til å videreutvikle
kurset. Våren 2014 ble det skrevet rapport fra kursene som ble holdt 2013 og fram til sommeren
2014.
Det skal skrives avsluttningsrapport ved årets slutt i forbindelse med rapportering for prosjektet.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Type inntekter
1 000 000 Søknadsbeløp
Sum kostnader
600 000
Egenfinansiering
700 000
Evt. egenandel fra
deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Beløp
300 000
1 300 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
En rekke av bydelens ungdsom- og
sysselsettingstiltak bidrar i arbeidet med
prosjektet. Deres innsats blir ikke ført på
prosjektets kostandssted.
200000
1 300 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bydel Grünerløkka
Vår ref: 2014/51257
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Gunn Ritha Øvergård
Navn på tiltaket
UT PÅ TUR
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Bydel Grünerløkka
Org.nr.
870534612
Kontonr.
13150100326
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
postboks 2128 grünerløkka
Postnummer:
505
Poststed:
Oslo
Besøksadresse:
Lakkegata 79b
Postnummer besøksadresse:
0562
Poststed besøksadresse:
Oslo
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Gunn Ritha Øvergård
Tlf. kontaktperson:
91379534
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
100000
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
150000
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
150000
2014
150000
Beskrivelse av målsetting
Det søkes om videreførin av tiltaket UT PÅ TUR.Bydel Grünerløkka har en stor andel av barn og unge
som vokser opp i familier preget av sosial og økonomisk fattigdom, flertallet har
minioritetsbakgrunn.Oppvekstforhold preget av sosiale og økonomiske utfordringer begrenser
barnas muligheter til å delta i og utforske alternative mestringsarenaer.Aktiviteter som krever dyrt
utstyr og medlemskontigent likeså.De offentlige kostnadsfrie tilbudene blir derfor viktige. Tiltaket
tilbyr svømmeopplæring , utprøving innen et bredt spekter av friluftsaktiviteter og gratis utlån av
utsyr
Vi ønsker også å stimulere til økt kunnskap og nysgjerrighet for naturvitenskap og tilbyr i samarbeid
nmed Forskerfabrikken forskerkurs.
Resultatmål
130 barn og unge bosatt i familier med fattigdomsproblematikk/tiltak i barnevernet
15 skal lære å svømme
40 skal delta på forskerkurs
180 barn og unge skal delta i ulike aktiviteter
Beskrivelse av aktivitet
Tiltaket tilbyr opplæring og utprøving innen et bredt spekter av friluftsaktiviteter. Svømmekurs,
klatring inne og ute, snowboard og skikurs.Aktivitetene kombineres med lære om sunn mat, natur,
miljøvernog dyreliv som finnes rundt oss. Grunnleggende ferdigheter som riktig klær til riktig
aktivitet og vær, pakking av sekk, hvordan lese merking av løyper, kart og kompass- Fisking og
tilbereding av fisk. Gjennom samarbeidet med Forskerfabrikken deltar noen av barna på forskerkurs
med ulike tema som vi kan trekke trådene tilbake til naturopplevelser og se
sammenhenger.Tilbudene gis etterskoletid hele året og enklelte helger. Rekruttering skjer via
klubben, gjennom direkte info til skolene og nettsider.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
De kan komme med forslag til aktiviteter og er alltid med på pakking og forberedelser til turene, vi
evaluerer sammen med de som deltar og foretar justeringer av opplegg etter erfaringene vi gjør oss.
Målgruppe
barn og unge som bruker klubben, barn med tiltak i barnevernet,
I målgruppen:
Gutter
Jenter
90
90
0-5
6-12
Familier
Totalt
180
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
rekruttering skjer via klubben, skolene og barnevernet
Samarbeid
barneverntjenesten-samarbeid rundt rekruttering
Nav sosialtjenesten-samarbeid rundt rekruttering
Grunnskolene i bydelen
Forskerfabrikken redusert pris på forskerjurs
Kirkens bymisjon-leie av basseng
Kolsås klatreklubb- klatreinstruktører
Evaluering
årlig evaluering av svømmetilbudet, og interne evalueringer, justeringer i forhold til om vi når de
skal nå og ulike tur/aktivitetstuilbud.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
Type inntekter
Beløp
130 000 Søknadsbeløp
150 000
Egenfinansiering
50 000
Evt. egenandel fra
20 000 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
15 000
35 000
200 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Noe frivillig jobbing
15000
200 000
! "
#
$
%
'( )
&
*((
&
$
# +,-
.
(!
/
+,-
.
(!
!01
$&
34
(
5
&
34
(
5
34
!
34
!
34
9
5(
!
#
#
(
(
!
67 8
/
(
(
#
.
!
3
:
2(
9(
#
&
$
&
.
. 67
(
&
(
! """
# $ """
BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET
Rundskriv 01/2015
Saksnummer: 2013/71572
30.09.2014
Til:
Kommuner, frivillige organisasjoner og andre
Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom – søknad om støtte for
2015 (kap. 857 post 61)
Innhold
Innledning ................................................................................................................................................ 3
Målgruppe ........................................................................................................................................... 3
Formål, innretning og prioriteringer.................................................................................................... 3
1. Hvem kan søke ................................................................................................................................ 4
2. Kommunal forankring, jf. punkt 1 a) ............................................................................................... 4
3. Søknadsprosessen ........................................................................................................................... 4
4. Det gis ikke tilskudd til ..................................................................................................................... 5
5. Regnskap og rapportering ............................................................................................................... 5
6. Klageadgang .................................................................................................................................... 6
7. Overføring av midler/ubenyttede midler ........................................................................................ 6
8. Kontroll og oppfølging ..................................................................................................................... 6
9. Frister............................................................................................................................................... 6
10. Råd og veiledning............................................................................................................................ 6
Innledning
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot
barnefattigdom. Det tas forbehold om Stortingets årlige bevilgninger.
Målgruppe
Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med
de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids-, og
ferieaktiviteter.
Formål, innretning og prioriteringer
Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant
barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere
barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av
foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det skal ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller
religiøs bakgrunn for å delta. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader.
Det er et mål at tiltakene i tillegg til å oppfylle formålet også bidrar til et mer inkluderende
fritidsmiljø gjennom å
- henvende seg til barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og
fritidstilbud
- fremme likeverd og like muligheter for jenter og gutter
- fremme deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne,
- bidra til sosial inkludering og gjensidig aksept
- fremme integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn
- henvende seg til barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske
vansker
Dette gjøres ved at landets kommuner og 8 utvalgte bydeler i Oslo1, kan søke om tilskudd til tiltak
som
a) bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i
kultur- og fritidsaktiviteter
b) bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i
ferieaktiviteter
c) bidrar til deltakelse for barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer på alternative
mestringsarenaer
Bufdir kan i saksbehandlingen vektlegge følgende for 2015:
- Søknader fra kommuner og bydeler med store levekårsproblemer.
- Tiltak som skjer i et samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester.
- Tiltak som fremmer integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn.
- Tiltak som retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med
rusproblemer/psykiske vansker.
1
De utvalgte bydelene i Oslo er: Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Sagene, Stovner og Søndre Nordstrand.
1. Hvem kan søke
a) Offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om midler. Det skal
opplyses om hvilken kommune tiltakene hører inn under. Søknadene vurderes og prioriteres av de
respektive kommunene (se punkt 2 og 3 f).
b) Frivillige organisasjoner, som arbeider for å gi et tilbud til barn og ungdom berørt av
fattigdomsproblemer, kan søke direkte til Bufdir. Søknaden skal sendes av organisasjonens
sentralledd. Det enkelte tiltaket må omfatte deltakere i målgruppen fra minimum 3 kommuner.
Søknaden vil kun bli behandlet av Bufdir, og omfattes ikke av punkt 2. Organisasjoner som søker og
mottar tilskudd direkte vil ikke kunne motta midler til de samme tiltakene gjennom underliggende
ledd ved søknad via kommunen.
2. Kommunal forankring, jf. punkt 1 a)
Kommunene/bydelene skal foreta en politisk og administrativ vurdering og prioritering av alle
innkomne søknader etter at disse er oversendt fra Bufdir. Med dette menes at vurdering og
prioritering enten gjøres i politisk utvalg/komite, eller gis en politisk og administrativ vurdering og
prioritering av øverste politiske og administrative nivå. Dersom søknadene ikke behandles i politisk
utvalg, må det legges ved en signert bekreftelse fra øverste politiske og administrative nivå. Med
øverste politiske nivå menes ordfører, leder for bydelsutvalg eller byråd, og med øverste
administrative nivå menes rådmann, bydelsdirektør eller kommunaldirektør. Søknader i de 8 utvalgte
bydelene i Oslo vurderes og prioriteres av de respektive bydelene. Søknader fra øvrige bydeler, samt
byomfattende tiltak, vurderes og prioriteres av Oslo kommune sentralt.
Prioriteringene bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i
kommunen og bydelen, og på bakgrunn av lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom. Det
anbefales at tiltakene som gis prioritet inngår i en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk
og i kommunen og bydelens planarbeid. Det skal legges til rette for at barn og ungdom kan delta og
ha innflytelse i prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltaket, der det er naturlig.
3. Søknadsprosessen
For frivillige organisasjoner som søker direkte til Bufdir, jf. punkt 1 b), gjelder kun punktene 3 c), 3 d)
og 3 e).
a) Kommuner/bydeler som ønsker å søke om midler gjennom tilskuddsordningen må ha en
kontaktperson i kommunen/bydelen og fylle ut kontaktinformasjon i skjemaet
«Kontaktinformasjon og kunngjøring i kommunen 2015» (se vedlegg 2). Bufdir vil ikke
behandle søknader fra kommuner/bydeler som ikke fyller ut skjemaet, og søkere fra disse
kommunene/bydelene vil ikke ha anledning til å søke på tilskuddsordningen.
b) Kommunen/bydelen skal gjøre ordningen offentlig kjent på sine nettsider og/eller i
lokalpressen senest 2 uker før søknadsfristen til Bufdir. Kommunen/bydelen skal veilede
søkere i søknadsprosessen.
c) Bufdirs søknadsskjema på Altinn skal benyttes av alle søkere (dette gjelder også søknader fra
kommunen). Lenke til søknadsskjema i Altinn, rundskriv og veileder finnes på:
www.bufdir.no. Søknader som blir sendt inn etter fristen kan bli avvist.
d) Det stilles krav om at søker bidrar med egenandel til tiltaket og denne skal fremgå av
budsjett og regnskap. Hva som kan regnes som egenandel beskrives i veilederen til
rundskrivet.
e) Søker skal oppgi om tiltaket søker om eller mottar støtte fra andre statlige
tilskuddsordninger.
f) Etter søknadsfristen vil kommunen/bydelen motta søknadene som gjelder sin
kommune/bydel fra Bufdir for vurdering og prioritering. Kommunen/bydelen skal uttale seg
om kvalitet og prioritering av søknader til Bufdir innen 6. februar 2015.
g) Kommunen/bydelen er direktoratets samarbeidspartner og utbetaler midler. Det gjelder
også for tiltak som gjennomføres av frivillige organisasjoner og private aktører som har blitt
vurdert og prioritert av kommunen. Kommunen/bydelen kan forskuttere utbetalinger etter å
ha mottatt tilskuddsbrev fra direktoratet.
4. Det gis ikke tilskudd til
a) kommunenes og bydelenes eksisterende barne- og ungdomsarbeid. Det vil si at bevilgningen
ikke skal gå til å finansiere eksisterende kommunale tilbud eller stillinger
b) klientrettede tiltak og tiltak av behandlende karakter, samt aktiviteter av individuell karakter
(se veilederen for utfyllende informasjon)
c) tiltak/prosjekter som inngår i skolefritidsordningen
d) tiltak/prosjekter som primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som målsetting.
e) kontantkasser hvor eneste målsetting er å betale utgifter til utstyr og kontingenter. Bufdir
forutsetter at det ikke forekommer direkte utbetalinger til bruker.
f) privatpersoner
g) tiltak som er drevet på forretningsmessig basis
5. Regnskap og rapportering
a) Tilskuddsåret regnes fra 1. mars 2015 til 1. mars 2016.
b) Alle tilskuddsmottakere (kommuner, bydeler, private aktører og frivillige organisasjoner) skal
opprette et eget kostnadssted for det enkelte tiltak.
c) Bufdirs rapport- og regnskapsskjema skal benyttes og finnes på: www.bufdir.no
d) Kommunen/bydelen har ansvar for å påse at alle tiltak som får tilskudd leverer rapport og
regnskap. Dette gjelder også tiltak som driftes av private aktører og frivillige organisasjoner
som har blitt vurdert og prioritert av kommunen.
e) Rapport og regnskap fra sentralledd i frivillige organisasjoner som har søkt direkte til Bufdir,
sender rapport og regnskap til direktoratet.
f) Regnskapet og rapport skal vise om midlene er benyttet i tråd med søknad, gjeldende
rundskriv og eventuelle merknader fra direktoratet i tilskuddsbrevet. Dersom tilskuddet ikke
benyttes i tråd med disse bestemmelsene, kan tilskuddet kreves helt eller delvis
tilbakebetalt.
g) Regnskapet skal vise om tiltaket har mottatt støtte fra andre statlige tilskuddsordninger i
løpet av tilskuddsåret.
h) Regnskapet for hvert enkelt tiltak skal omfatte alle inntekter, utgifter og eventuelle
overføringer av ubenyttede midler. Det skal også inneholde informasjon om lønn,
investeringer, egenandel og drift. Regnskapet skal fremstille inntekter og utgifter i tråd med
budsjettet i søknaden.
i) For kommunale tiltak skal regnskap attesteres av kommunerevisjonen uavhengig av
tilskuddsbeløp. For private aktører skal regnskap revideres av statsautorisert eller registrert
revisor uavhengig av tilskuddsbeløp. Når frivillige organisasjoner står ansvarlig for tiltakene,
skal regnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor når tilskuddssummen er på
100 000 kroner eller over. Alle tilskuddsmottakere skal kunne legge frem
hovedbok/spesifisert regnskapsrapport hvor det tydelig fremkommer hvordan midlene er
benyttet.
j) Dersom frist for regnskap og rapportering ikke overholdes, kan utbetaling av tilskudd
påfølgende år stanses eller bli krevd helt eller delvis tilbakebetalt.
k) Kommunen/bydelene skal varsle Bufdir ved mistanke om mislighold. Det innebærer at
kommunen/bydelen må kontrollere regnskapene for alle tiltak, før disse oversendes
direktoratet.
6. Klageadgang
Enkeltvedtak truffet av Bufdir kan påklages til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf.
forvaltningslovens (fvl.) § 28. Klagen fremsettes for Bufdir, jf. fvl. § 32 første ledd bokstav a).
Klagefristen er tre uker fra mottakelsen av tilskuddsbrev, jf. fvl. § 29, første ledd.
Kommunene og bydelene skal uten unødig opphold sørge for at alle søkere blir gjort oppmerksom på
vedtakene i tilskuddsbrev og klageadgangen.
7. Overføring av midler/ubenyttede midler
Hovedregelen er at tilskuddet skal benyttes i løpet av tilskuddsåret, jf. punkt 4 a). Det kan søkes til
Bufdir om overføring av midler, men overføring kan kun skje dersom søknad om overføring er
godkjent av Bufdir. Dersom det ikke er gitt godkjenning om overføring av midler fra et tilskuddsår til
et annet, skal ubenyttede midler tilbakeføres til Bufdir. Ved manglende tilbakeføring av ubenyttede
midler, kan fremtidige tilskudd stanses eller kreves tilbakebetalt. Det er en forutsetning for
overføring av tilskudd at midlene skal benyttes til gjennomføring av det opprinnelige prosjektet, og
godkjenning av overføring vil blant annet avhenge av hvor langt prosjektet er kommet, hvor raskt
prosjektet kan gjennomføres, om rapporteringsfristen kan overholdes, beløpets størrelse og om det
er knyttet høy eller lav risiko til gjennomføringen av prosjektet.
8. Kontroll og oppfølging
Kommunen/bydelene skal sikre at tilskudd til tiltak de har vurdert og prioritert, benyttes i tråd med
formålet for ordningen og i henhold til Bufdirs vedtak. Bufdir og Riksrevisjonen kan iverksette den
kontroll de anser som nødvendig for å sikre at midlene benyttes etter forutsetningene, jf.
Bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd.
9. Frister
Alle frister bestemmes av Bufdir, og vil kunngjøres på direktoratets nettside. Hvis fristen faller på
lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves den til nærmeste påfølgende hverdag.
10. Råd og veiledning
Kommunene skal veilede søkere i søknadsprosessen lokalt. Direktoratet bistår kommunene i deres
arbeid, men gir i utgangspunktet ikke veiledning til den enkelte lokale søker.
Wenche Mobråten
avdelingsdirektør
Terje B. Grytten
seksjonssjef
Kontakt:
Avdeling for familie, forebygging og kommunesamarbeid
Seksjon for tilskuddsforvaltning
Vedlegg 1: Veileder til rundskrivet
Vedlegg 2: Søknadsprosess og årsplan
Veileder
_________________________________________________________________________
Veileder til rundskriv 01/2015. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om
støtte for 2015
___________________________________________________________________________
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Postboks 2233
3103 Tønsberg
Innhold
1
Om veilederen ..........................................................................................................3
2
Utforming av søknaden ...........................................................................................3
3
Rapportering og regnskap ........................................................................................6
4
Tiltak som ikke kan få støtte....................................................................................9
2
1 Om veilederen
Denne veilederen er spesielt rettet mot søkere, men det viktig at også kontaktpersonen i
kommunen/bydelen (heretter kun omtalt som kommunen) gjør seg kjent med innholdet for å
kunne veilede på best mulig måte.
Punktene som går klart frem av søknads- og rapporteringsskjemaene vil ikke bli omtalt i
veilederen.
2 Utforming av søknaden
a)
Informasjon om søker
Oppgi hvilken kommune tiltaket hører inn under, eller om søker er en frivillig
organisasjon som kan søke direkte til Bufdir (se punkt 1b i rundskriv 01/2015).
Organisasjoner som søker og mottar tilskudd direkte vil ikke kunne motta midler til de
samme tiltakene gjennom underliggende ledd ved søknad via kommunen. Med
underliggende ledd menes her lokallag, regionalledd eller andre enheter som er styrt eller
eid av sentralleddet.
Oppgi kontaktinformasjon til den som søker om å iverksette tiltaket. Her er det a nledning
til å gi en kort beskrivelse av søker/organisasjonen.
b)
Informasjon om tiltaket
I søknaden skal det gå tydelig frem hva tiltaket heter. Tilskuddsmidlene blir knyttet til
navnet på tiltaket. Unngå så langt som mulig å endre navn på tiltak som ønskes videreført.
Gi direktoratet beskjed dersom navnendring likevel må foretas.
c)
Har dere søkt/mottatt andre statlige midler til dette tiltaket?
Opplys om eventuelle andre statlige tilskudd i søknaden. Dette gjelder særlig Arbeids- og
velferdsdirektoratets tilskuddsordning «Tilskudd barnefattigdom».
d)
Hva søkes det om tilskudd til
Kryss av for hva det søkes om tilskudd til. Det kan krysses av for flere typer tiltak.
I tillegg til tiltak som bidrar til at barn og unge berørt av fattigdomsproblemer og deres
familier kan delta i kultur-, fritids- og ferieaktiviteter, gis det tilskudd til tiltak som bidrar til
deltakelse på alternative mestringsarenaer for målgruppen.
Med alternative mestringsarenaer mener vi aktiviteter hvor ungdom får en sjanse til å lykkes
i situasjoner der det spørres etter andre egenskaper, interesser og ferdigheter enn det som
normalt etterspørres i skole og arbeidsliv. Dette kan være prosjekter som retter seg mot
ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv, eller faller utenfor sosialt på andre arenaer.
Disse ungdommene vil ha behov for alternative aktiviteter utover ferie- og fritid og det er
3
positivt om slike tiltak kan bidra til kvalifisering. Tiltak som samarbeider med eksempelvis
NAV og skolesystemet må kunne tilby noe utover det som allerede ligger i deres eksisterende
tiltak og pålagte oppgaver.
e)
Målsetting med tiltaket
Beskriv målsettingen til tiltaket og sammenlign med formålsbeskrivelsen i rundskrivet. Angi
gjerne hvilke resultater dere ønsker å oppnå (resultatmål), slik at dere i ettertid kan si noe om
tiltaket har oppnådd det dere ønsket. Eksempler på slike resultatmål kan være:
-
Gi X antall i målgruppen et kultur-, ferie- og fritidstilbud
Totalt antall brukere (målgruppen og andre brukere av tiltaket)
Frivillig organisasjon X skal bidra med følgende aktiviteter…
Etablere samarbeidsrutiner mellom forebyggende tjenester og frivillig
organisasjon
Det er et mål at tiltakene i tillegg til å fremme deltakelse for målgruppen også bidrar til et mer
inkluderende fritidsmiljø. I søknaden bør det derfor beskrives hvordan tiltaket:
- henvender seg til barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende
kultur- og fritidstilbud
- fremmer likeverd og like muligheter for jenter og gutter
- fremmer deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt
funksjonsevne
- bidrar til sosial inkludering og gjensidig aksept
f)
Beskrivelse av tiltaket
Beskriv hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. Vær konkret og presis i formuleringene, og
beskriv det som faktisk skal gjøres. Beskriv hvilke arbeidsmetoder som benyttes for å nå
målsettingen til tiltaket og formålene i rundskrivet.
g)
Brukermedvirkning
Beskriv på hvilken måte barn og unge har innflytelse i planlegging og gjennomføring av
tiltaket.
h)
Målgruppe
Tilskuddsordningens målgruppe er barn og unge berørt av fattigdomsproblemer. Sammen
med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids-,
og ferieaktiviteter. De enkelte tiltak kan rette seg inn mot bestemte geografiske områder eller
grupper. I dette feltet skal dere spesifisere tiltakets målgruppe. Hvis tiltaket retter seg mot
familier, oppgi antall øvrige familiemedlemmer som skal delta i tiltaket (foresatte, onkler,
tanter, fettere, kusiner og besteforeldre).
Bufdir kan vektlegge søknader som fremmer integrering av unge med innvandrerbakgrunn, og
4
søknader som henvender seg til barn og ungdom som vokser opp med foreldre med
rusproblemer/psykiske vansker.
i)
Plan for rekruttering av målgruppen
Beskriv hvordan dere skal rekruttere barn og unge berørt av fattigdomsproblemer
(tilskuddsordningens målgruppe) og eventuelt andre grupper som tiltaket retter seg spesielt
mot. Dersom tiltaket retter seg mot noen av tilskuddsordningens prioriterte grupper
(innvandrere, barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske
vansker), beskriv hvordan disse gruppene skal nås.
j)
Samarbeid
Beskriv hvem dere skal samarbeide med i planlegging og gjennomføring av tiltaket, og hva
samarbeidet skal bestå av. Søknader om tiltak som inneholder samarbeid mellom frivillig
sektor og forebyggende tjenester i kommunen prioriteres. Det bør fremkomme av
beskrivelsen om det allerede er opprettet kontakt/etablert samarbeid.
k)
Evaluering
Evaluering er en viktig del av arbeidsprosessen og gir viktig kunnskap om hva som fungerte
godt og hva som fungerte mindre godt. Gi en kort beskrivelse av plan for evaluering av
tiltaket. Deltakernes opplevelser av tiltaket bør også være med i evalueringen. Hvis dere har
evaluert liknende tiltak tidligere, skal det beskrives.
l)
Budsjett
Sett opp et realistisk budsjett. Budsjettet skal være så spesifikt som mulig. Det vil si at dere
må sette opp egne poster for lønn og godtgjørelse, investeringer, transportutgifter,
aktivitetskostnader, osv.
Dersom tiltaket for eksempel mottar eller har søkt om støtte fra andre enn Bufdir, skal dere
føre opp dette som inntekter i budsjettet. Budsjettet skal kun omfatte tiltaket det søkes om
midler til. Dersom søker har driftsutgifter som ikke skal benyttes i tiltaket, skal dette heller
ikke føres opp som kostnader i budsjettet.
Det skal være samsvar mellom utgifter og inntekter i budsjettet, slik at det ikke budsjetteres
med overskudd eller underskudd.
I vurderingen av søknaden vil Bufdir se på om søker har budsjettert med en egenandel. Tiltak
med liten eller ingen egenandel blir ikke prioritert. Søker kan bidra med egenandel på to ulike
måter: egenfinansiering eller egeninnsats.
Egenfinansiering er økonomiske midler som søker stiller til disposisjon for tiltaket. Dette er
egne friske midler som søker stiller til disposisjon, eller at tilskuddsmottaker dekker kostnader
til husleie/lønn til ansatte som jobber med dette tiltaket i en periode. Disse utgiftene skal da
føres på tiltakets kostnadssted. Egenfinansiering inkluderer ikke deltakeravgifter og liknende.
5
Egeninnsats er frivillig innsats, dugnad og liknende som søker stiller til disposisjon for
tiltaket.
Bufdir stiller ikke krav til både egenfinansiering og egeninnsats. Egenfinansiering og/eller
egeninnsats skal føres inn i regnskapsskjemaet når dere skal rapportere.
3 Rapportering og regnskap
Hvert tiltak skal sende inn rapport og regnskap til kommunen innen fristen som er fastsatt av
kommunen. Bufdirs skjema for rapportering og regnskap skal benyttes. Det skal også sendes
inn revisorattestasjon av regnskapet, der det kreves (se punkt 3b).
Tilskuddsmottakere som har søkt gjennom kommunen, må orientere seg om når
rapporteringsfristen er i den enkelte kommune.
Kontaktpersonen i kommunen har ansvar for å samle inn, kontrollere og videresende til
Bufdir rapporter og regnskap fra alle innvilgede tiltak som har søkt gjennom kommunen.
Rapporter og regnskap skal sendes samlet til direktoratet innen 1. mars 2016. Skjemaet
«Forside for innsending av rapport og regnskap» skal benyttes (tilgjengelig på
www.bufetat.no/tilskudd).
Frivillige organisasjoner som har søkt direkte til Bufdir (se punkt 1b i rundskrivet) sender
rapport og regnskap til direktoratet innen 1. mars 2016.
a) Rapport
Hensikten med rapportering fra tiltakene er å dokumentere i hvilken grad formålet med
tilskuddsordningen er nådd. Rapporten skal redegjøre for tiltakets resultater. Det er viktig at
alle tilskuddsmottakere jevnlig vurderer om tiltaket er organisert på best mulig måte for å
oppnå målene. Rapporten skal inneholde relevante faglige vurderinger av metoder som er
brukt. Rapporten skal oppsummere erfaringer samt identifisere problemstillinger og
utfordringer for tiltaket.
Navn på tiltaket
I rapporten skal dere bruke det samme navnet på tiltaket som ble brukt i søknaden om
tilskudd.
Beskrivelse av aktiviteten
Beskriv gjennomført aktivitet og den metodiske fremgangsmåten.
Måloppnåelse med tiltaket / resultatmål
Redegjør for hvorvidt målsettingen for tiltaket er oppnådd. Rapporteringen skal knyttes til
formålet med tilskuddsordningen. Målsettinger og resultatmål som tilskuddsmottaker beskrev
i søknaden skal omtales. Beskriv også hvilke mål som eventuelt ikke ble oppnådd.
6
Beskriv rekrutteringen av målgruppen
Redegjør for hvordan målgruppen ble rekruttert til tiltaket. Hvordan kom dere i kontakt med
deltakerne? Klarte dere å rekruttere de gruppene dere ønsket å nå?
Beskriv barn og unges medbestemmelse i tiltaket
Hvis barn og ungdom har deltatt i planlegging, gjennomføring eller evaluering av tiltak,
beskriv på hvilken måte (f.eks. ungdomsråd, klubbstyre, allmøte, referansegruppe).
Målgruppe
Beskriv hvem som var målgruppen til tiltaket. Var tiltaket rettet inn mot et bestemt geografisk
område og/eller en bestemt gruppe? Hvis tiltaket rettet seg mot familier, oppgi antall øvrige
familiemedlemmer som deltok i tiltaket (foresatte, onkler, tanter, fettere, kusiner og
besteforeldre).
Samarbeid
Oppgi alle samarbeidspartnere og beskriv kort samarbeidet.
Evaluering
Har tiltaket blitt evaluert? Beskriv i så fall hvordan.
Utfordringer og suksesskriterier
Det er ikke alltid iverksetting av nye tiltak og prosjekter går som planlagt. Hvilke utfordringer
et prosjekt har, er viktige erfaringer som andre kan lære av. Direktoratet ønsker at rapportene
kan bidra til erfaringsformidling mellom kommunene. Det er derfor svært viktig å
dokumentere alle erfaringer, både de gode og de mindre gode, samt det som eventuelt ikke er
oppnådd. Har det vært noen spesielle utfordringer i tiltaket? Hva har fungert spesielt godt?
Hvilke råd vil dere gi til andre som skal starte liknende tiltak?
b) Regnskap
Regnskapet må kunne sammenliknes med budsjettet i søknaden. Regnskapet skal kun omfatte
tiltaket det ble gitt midler til. For eksempel skal et større aktivitetssenter ikke føre opp
driftsutgifter og inntekter som ikke er direkte knyttet til tiltaket.
Regnskapet må føres så spesifikt at det er mulig å se hva tilskuddet er benyttet til. For
eksempel skal lønn, reiseutgifter, møteutgifter, kontorhold, godtgjørelse av eksterne
foredragsholdere, revisjon og liknende føres hver for seg. Det er ikke tilstrekkelig med
samleposter som «driftsutgifter» og «andre driftsutgifter».
Alle som mottar tilskudd skal opprette et eget kostnadssted for det enkelte tiltak man får støtte
til. Det skal etter forespørsel kunne legges frem hovedbok/spesifisert regnskapsrapport hvor
det tydelig fremkommer hvordan midlene er benyttet for hvert enkelt tiltak.
7
Navn på tiltaket
I regnskapet skal det framgå hva tiltaket heter og hvilket år regnskapet gjelder for. Dette skal
være det samme som navnet på tiltaket i søknaden.
Egenandel
Egenfinansieringen som ble ført opp i søknaden, skal redegjøres for i regnskapet. Hvis dere
fikk innvilget mindre penger enn dere søkte om, kan dere redusere egenfinansieringen med
tilsvarende prosentandel. Eksempel: Et tiltak som har søkt om 600 000 kroner, med
egenfinansiering på 100 000 kroner, får innvilget 300 000 kroner til tiltaket. Det tilsvarer
50 % av søknadsbeløpet. Egenfinansieringen kan da reduseres til 50 000 kroner, som er 50 %
av den budsjetterte egenfinansieringen.
Beregnet beløp for egeninnsats skal også oppgis i regnskapsskjemaet og redegjøres for. Dette
kan for eksempel gjøres ved å skrive hvor mange dugnadstimer som er brukt på tiltaket og det
beregnede beløp dette utgjør (dersom det var dette man oppga i søknadsskjemaet).
Inntekter
Regnskapet skal omfatte alle inntekter. Det vil si tilskuddet fra direktoratet, egenfinansiering,
tilskudd fra andre, inntekter fra kiosksalg, deltakeravgifter, osv. Inntekter omfatter også
eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler som er godkjent overført fra foregående tilskuddsår.
Egeninnsats (frivillig arbeid og liknende) skal ikke føres opp i noe annet felt enn punktet som
heter egeninnsats og påvirker ikke regnskapsresultatet.
Kostnader
Regnskapet skal vise alle kostnader i tiltaket.
Resultat
Oppgi om regnskapet har gått i balanse, eller om dere har et underskudd/overskudd (ved
eventuelt overskudd, se neste punkt). Hovedregelen er at tilskuddsmidlene skal benyttes i
løpet av tilskuddsåret.
Beregning av Bufdirs andel ved mindreforbruk (overskudd)
Ubenyttede midler skal tilbakebetales til direktoratet, med mindre det er godkjent at midlene
kan overføres til neste år. Direktoratets andel av overskuddet tilsvarer andelen av tiltakets
inntekter som er innvilget av direktoratet.
Eksempel 1: Et tiltak har i søknaden satt opp et budsjett på 600 000 kroner, hvorav 150 000 er
tilskudd fra Bufdir og 450 000 er egenfinansiering. Tiltaket får innvilget hele søknadssummen
på 150 000 kroner. Da utgjør støtten fra Bufdir 25 % av tiltakets budsjett. Med et
mindreforbruk (overskudd) på 100 000 kroner, skal det dermed tilbakebetales 25 % av
overskuddet – dvs. 25 000 kroner. Dette utgjør altså direktoratet sin andel av overskuddet.
8
Eksempel 2: Et tiltak har et budsjett på 1 mill. kroner, hvor av 900 000 kroner er tilskudd fra
Bufdir og 100 000 kroner er egenfinansiering. Tiltaket får innvilget 450 000 kroner fra Bufdir.
Egenfinansieringen kan da reduseres til 50 000 kroner. Da utgjør støtten fra direktoratet 90 %
av tiltakets budsjett. Med et mindreforbruk (overskudd) på kroner 50 000, skal det dermed
tilbakebetales 90 % av overskuddet – dvs. 45 000 kroner. Dette utgjør direktoratet sin andel
av overskuddet.
Bufdir vil beregne direktoratets andel av eventuelt overskudd og ta kontakt med søker
vedrørende dette.
Overføring av midler
Dersom dere ønsker å overføre midler til neste tilskuddsår, må dere sende inn søknad om
overføring. Søknaden fylles ut på eget skjema og sendes direkte til Bufdir. Frist for å søke om
overføring er 31.1.2016. Se ellers punkt 7 i rundskrivet for mer informasjon om overføring.
Midlene som overføres skal føres som inntekt i regnskapet for neste tilskuddsår.
Attestering av regnskapene
Direktoratets regnskapsskjema skal signeres av revisor der det er krav om dette. Eventuell
revisjonsuttalelse skal følge som vedlegg. For kommunale tiltak skal regnskap attesteres av
kommunerevisjonen uavhengig av tilskuddsbeløp. For private aktører skal regnskap revideres
av statsautorisert eller registrert revisor uavhengig av tilskuddsbeløp. Når frivillige
organisasjoner står ansvarlig for tiltakene, skal regnskap revideres av statsautorisert eller
registrert revisor når tilskuddssummen er på 100 000 kroner eller over. Dette gjelder selv om
organisasjonene ellers ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven. For frivillige
organisasjoner som har mottatt mindre enn 100 000 kroner til tiltaket, er det ikke nødvendig
med revisorattestasjon på regnskapet.
4 Tiltak som ikke kan få støtte
I rundskrivet til tilskuddsordningen oppgis det flere forhold som kan medføre at søknaden
ikke er støtteberettiget (rundskriv 01/2015, punkt 4). To av punktene utdypes her:
a) Med klientrettede tiltak og tiltak av behandlende karakter, samt aktiviteter av individuell
karakter, menes prosjekter som utelukkende består av f.eks. én-til-én oppfølging, terapeutisk
behandling, ettervern eller boveiledning.
Bufdir gjør i denne sammenheng oppmerksom på støtteordningen «Tilskudd barnefattigdom»
under Arbeids- og velferdsdirektoratet, forvaltet av Fylkesmannen. Midlene deles ut til
kommuner/ NAV-kontorer, og skal hjelpe kommunene å sette i gang tiltak for å forebygge
barnefattigdom. Målgruppen her er barn og unge i familier som mottar økonomisk stønad
(sosialhjelp) fra NAV. Ungdom i alderen 18-24 år kan også vurderes som målgruppe i de
lokale tiltakene. For mer informasjon, se NAVs nettsider under «NAV og samfunn»,
«Tilskudd gjennom NAV», og «Tilskudd til kommuner/NAV-kontor».
9
b) Med tiltak/prosjekter som primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som
målsetting menes f.eks. tiltak der idrettsklubber søker om midler til å dekke
medlemskontingent, turer og nødvendig utstyr for barn og unge som ikke har råd til å være
med i den aktuelle idrettsklubben, og andre rekrutteringstiltak til ordinære idrettsklubber.
Bufdir viser til “Lokale aktivitetsmidler” (LAM), en tilskuddsordning under
Kulturdepartementet. Denne er spesifikt rettet mot lokale lag og foreninger som driver idrett
og fysisk aktivitet for barn og ungdom. Midlene skal bidra til økt idrettsaktivitet, deltakelse og
frivillighet. Det er Idrettsrådene som fordeler midlene etter retningslinjer fra
Kulturdepartementet og anbefalinger fra NIF. Se mer informasjon på nettsidene til Norges
Idrettsforbund www.idrett.no, under «Temasider», «Støtteordninger» og «Lokale
aktivitetsmidler (LAM)»
10
Søknadsprosess og årsplan
_________________________________________________________________________
Vedlegg til rundskriv 01/2015 – Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom – søknad om støtte for
2015
___________________________________________________________________________
Innledning
Dette dokumentet har til hensikt å gi en oversikt over frister og de ulike arbeidsoppgavene som tilfaller
søkere, kommuner/bydeler og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i forbindelse med
Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom.
Som det fremgår av rundskriv 01/2015, åpnes det under visse forutsetninger for at frivillige
organisasjoner kan søke direkte til Bufdir, uten at søknaden blir vurdert og prioritert i
kommunen/bydelen (jf. punkt 1 b i rundskrivet). For disse vil årsplanen se noe annerledes ut, som vist
i tabellen “Søknadsprosess og årsplan for frivillige organisasjoner som søker direkte til Bufdir”.
Fristene i dette dokumentet er foreløpige og kan endres. Det er derfor viktig at både søkere og
kontaktpersoner i kommuner/bydeler følger med på Bufdirs nettsider og informasjon fra direktoratet.
Hvis fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves den til nærmeste påfølgende
hverdag.
Informasjon om tilskuddsordningen, skjemaer, rundskriv og veileder finnes på www.bufdir.no
Følgende skjemaer skal benyttes:
-
«Kontaktinformasjon og kunngjøring i kommunen 2015»
«Skjema for vurdering og prioritering av søknader 2015»
«Søknad om omdisponering i 2015 og overføring av midler fra 2015 til 2016»
«Forside for innlevering av regnskap og rapporter for tiltak i 2015»
Søknadsprosess og årsplan for søkere og kommuner/bydeler
Tidspunkt
September/
oktober
Søker
Kommune/bydel
Bufdir
Skjemaet «Kontaktinformasjon
og kunngjøring i kommunen
2015» sendes til kommunene:
Bufdir sender skjemaet til alle
kommuner og de utvalgte
bydelene i Oslo.
Kunngjøring sentralt: Bufdir
kunngjør tilskuddsordningen på
sine nettsider og gir
kontaktpersonene beskjed om
dette.
Skjemaet «Kontaktinformasjon og
kunngjøring i kommunen 2015»
returneres til Bufdir innen 14. oktober
2014.
Kommunen/bydelen må ha en
kontaktperson for tilskuddsordningen. Ved
å fylle ut skjemaet og returnere det til
Bufdir bekrefter kommunen/bydelen at de
er innforstått med forpliktelsene som
følger med tilskuddsordningen og som er
beskrevet i dette regelverket.
Kunngjøring lokalt: Kommunen/bydelen
må kunngjøre tilskuddsordningen på sine
nettsider og/eller i lokalavisen så snart
søknadsskjema er tilgjengelig på Altinn, og
minst 2 uker før Bufdirs søknadsfrist. Dette
er et krav da alle potensielle søkere i
kommunen/bydelen, også private aktører
og frivillige organisasjoner, skal ha like
muligheter til å søke på
tilskuddsordningen. Kommunen/bydelen
må lenke sine sider til Bufdirs kunngjøring,
der man finner rundskriv, veileder og lenke
til søknadsskjema i Altinn.
Bufdir gir beskjed til alle
kommuner/bydeler som har
sendt inn skjemaet
«Kontaktinformasjon og
kunngjøring i kommunen 2015»
når søknadsskjemaet på Altinn
er klart og kunngjøring kan
gjøres lokalt.
Søknadsfrist
21.
november
Søker fyller ut
søknadsskjema i
Altinn og setter seg
inn i rundskriv og
veileder til
tilskuddsordningen.
november
Innen 6.
februar
Kommunen/bydelen skal foreta en
administrativ og politisk vurdering og
prioritering av alle innkomne søknader.
Disse prioriteringene bør gis på grunnlag av
konkrete målsettinger for barne- og
ungdomsarbeidet, og på bakgrunn av
lokale levekårsutfordringer for barn og
ungdom. Kommunen/bydelen skal sende
inn «Skjema for vurdering og prioritering
av søknader 2015» til Bufdir.
Oversendelse av søknader:
Bufdir sender søknader, samt
«Skjema for vurdering og
prioritering av søknader 2015»
til kommunene/bydelene.
Søknadsbehandling
Saksbehandlingstid: Bufdir
informerer kommunen/bydelen
om saksbehandlingstid.
februar –
mars
Saksbehandlingstid: Kommunen/bydelen
informerer søkere om sin prioritering, og
om videre saksgang og saksbehandlingstid
hos Bufdir.
Endelig vedtak:
Saksbehandlingen sluttføres
etter at Bufdir har mottatt
kommunens/bydelens
vurdering og prioritering av
søknadene.
Bufdir fatter vedtak, sender
tilskuddsbrev og utbetaler
midler til kommunen/ bydelen.
Endelig vedtak: Kommunen/bydelen
videreformidler omgående Bufdirs vedtak,
vilkårene i tilskuddsbrev og klageadgang til
samtlige søkere, og utbetaler midler. Det
gjelder også for frivillige og private
organisasjoner som har blitt vurdert og
prioritert av kommunen/bydelen.
Rapport og
regnskap: Bufdirs
rapport- og
regnskapsskjema
skal benyttes. Søker
sender inn rapport
og revisorattestert
regnskap der det er
krav om dette (se
punkt 5 i
rundskrivet). Søker
må orientere seg om
kommunens/
bydelens frist.
Rapport og regnskap: Kommunen/bydelen
må sette en intern frist for innlevering av
regnskap og rapporter, og informere
søkere i sin kommune om fristen. Husk at
det kan ta tid å få regnskap
revisorattestert.
Kommunen/bydelen kontrollerer og
kvalitetssikrer rapporter og regnskap, og
sørger for at regnskapene er
revisorattestert der dette er et krav (se
punkt 5 i rundskrivet).
Kommunen/bydelen kontrollerer
utregningene i regnskapene og påser at
regnskapene er i samsvar med tildelte
midler.
Innen 1.
mars 2016
mars - juni
Kommunen/bydelen oversender regnskap
og rapporter samlet til Bufdir innen 1. mars
2016. Sammen med oversendelsen skal
«Forside for innlevering av regnskap og
rapporter for tiltak i 2015» fylles ut.
Bufdir kontrollerer og
gjennomgår regnskap og
rapporter.
Hele året
Sender søknad om
omdisponering av
midler til Bufdir ved
behov.
Bufdirs skjema for
omdisponering/
overføring av midler
skal benyttes.
Bufdir fatter fortløpende
beslutning/vedtak vedrørende
omdisponering og sender kopi
til kommunen/bydelen.
Hele året
Hele året
men senest
innen 31.
januar 2016
Kommunen/bydelen bør i løpet av
tilskuddsåret følge opp alle tiltak som har
fått innvilget søknad for å sikre at
tilskuddet benyttes i henhold til søknad.
Frist for overføring:
Frist for å søke om
overføring av midler
for tiltak som ble
innvilget i 2015.
Bufdirs skjema for
omdisponering
/overføring av
midler skal benyttes.
Overføring: Bufdir fatter
fortløpende beslutning
vedrørende søknad om
overføring og sender kopi til
kommunen/bydelen.
Søknadsprosess for frivillige organisasjoner som søker direkte til Bufdir (se rundskrivets punkt 1 b)
Tidspunkt
september
Søker
Søknadsfrist 21.
november
Fyller ut søknadsskjema i Altinn og setter seg
inn i rundskriv og veileder til
tilskuddsordningen.
Bufdir
Kunngjøring sentralt: Bufdir kunngjør
tilskuddsordningen på sine nettsider.
november februar
februar
Søknadsbehandling
februar / mars
Endelig vedtak: Bufdir fatter vedtak og sender
tilskuddsbrev og utbetaling til søker.
1. mars 2016
Saksbehandlingstid: Bufdir informerer søker i
om saksbehandlingstid.
Bufdirs rapport- og regnskapsskjema skal
benyttes. Søker sender inn rapport og
revisorattestert regnskap der det er krav om
dette (se punkt 5 i rundskrivet).
mars – juni
Kontrollerer og gjennomgår regnskap og
rapporter.
Hele året
Sender søknad om omdisponering av midler til
Bufdir ved behov.
Bufdir fatter fortløpende beslutning/vedtak
vedrørende omdisponering.
Hele året men
senest innen 31.
januar 2016
Frist for å søke om overføring av midler: Bufdirs
skjema for overføring av midler skal benyttes.
Bufdir fatter fortløpende beslutning
vedrørende søknad om overføring.
Oslo kommune
Bydelsadministrasjonen
Saksframlegg OMK
03/15
Arkivsak:
Arkivkode:
Saksbeh: Tage Guldvog
Saksgang:
Ungdomsrådet
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen
Helse og sosialkomiteen
Eldrerådet
Rådet for funksjonshemmede
Bydelsutvalget
Møtedato:
29.01.2015
03.02.2015
04.02.2015
09.02.2015
10.02.2015
19.02.2015
TVERRFAGLIG HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER 2015-2019
BYDEL GRÜNERLØKKA
Det vises til vedlagt plandokument «Tverrfaglig handlingsplan mot vold i nære relasjoner».
Allerede høsten 2013 besluttet Bydel Grünerløkka å starte arbeidet med en lokal handlingsplan
mot vold i nære relasjoner. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter for
bydelens barnehager, helsestasjonene, Søknadskontoret og NAV sosial. Arbeidsgruppen ble ledet
av nestleder i barnevernet og SaLTo-koordinator. Utkast til handlingsplan er fremlagt
ledergruppene i Oppvekst- og Helse- og sosialavdelingen, og bydelens øverste ledergruppe.
Planen forplikter bydelens tjenester i forhold til målsettinger og tiltak. Planen omfatter også tiltak
som retter seg mot skole, politi, spesialisthelsetjeneste og andre tilbud utenfor bydelen. Det
forutsettes at andre sektorer forplikter seg til å samarbeide med bydelen om avdekking,
forebygging og oppfølging knyttet til vold i nære relasjoner. Bydelens lokale handlingsplan mot
vold i nære relasjoner er forankret i bydelens øvrige planverk, blant annet strategisk plan (2012–
2015), bydelens folkehelseplan (2013-2017), og handlingsplan for mennesker med
funksjonsnedsettelser 2013-2015. Den lokale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner bygger
også på Oslo kommunes sentrale handlingsplan mot vold i nære relasjoner (Bystyresak 275/2014).
Handlingsplanen vil rulleres hvert fjerde år. Seksjonssjefer og avdelingsdirektører skal rapportere
på tiltak i handlingsplanen i forbindelse med årsberetning og budsjettbehandling. I tillegg skal
måloppnåelse og tiltak evalueres årlig i forbindelse med fagdag om vold i nære relasjoner. Ansvar
for gjennomføring av de enkelte tiltak i handlingsplanen er spesifisert. Bydelens koordinator for
arbeid mot vold i nære relasjoner har et overordnet ansvar for at handlingsplanens målsettinger og
tiltak gjennomføres og for den årlige evalueringen av planen.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Tverrfaglig handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2015-2019 vedtas.
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
http://www.bga.oslo.kommune
Bydelsadministrasjone n
Postadresse:
Telefon: 02 180
Postboks 2128 Grünerløkka
Telefaks: 23 42 26 01
0505 Oslo
e-post: [email protected]
!
"##$
!
"
#
$ %
&
%
'
)
'
%
&
"
(
)
(
)
*+
,
)
*-
!
)
*/
%
.
!
Lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner – Bydel Grünerløkka
Innledning/bakgrunn
Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem som berører svært mange mennesker. På
bakgrunn av en rekke undersøkelser det siste tiåret anslås det at mellom 75 000 og 150 000
mennesker årlig utsettes for vold i en nær relasjon i Norge (Meld. St. 15, 2012 - 2013). Nyere
internasjonale og norske studier indikerer at de mest utbredte formene for vold kan ramme
menn i like stor grad som kvinner, men at de alvorligste formene for brutalitet og overgrep
rammer kvinner oftere (Archer, 2000). En sammenstilling av flere undersøkelser fra vestlige
land indikerer at 25-30 % av kvinner har blitt utsatt for vold fra en partner (Wathen og
MacMillan 2003).
Mange barn og unge lever med vold i hjemmet enten som direkte offer for psykisk eller fysisk
vold eller som vitne til vold mellom voksne. Å bli utsatt for vold i nære relasjoner får
alvorlige konsekvenser for den enkelte, for pårørende og for samfunnet som helhet i form av
svekket fysisk og psykisk helse og sosiale utfordringer. Det er godt dokumentert at barn som
opplever vold i hjemmet har økt risiko for alvorlige helse- og atferdsmessige problemer.
Skadevirkningene for barn av å leve i en familie der det forekommer vold mellom voksne kan
ha samme alvorsgrad som om de selv direkte er utsatt for vold (Meld. St.15, 2012- 2013).
Volden har også store samfunnsøkonomiske kostnader. Vista analyse anslår at vold i nære
relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder årlig (2012). Vold i nære
relasjoner medfører særlige utfordringer i forhold til å avdekke og stoppe volden.
Omfangsstudier tyder på at det er store mørketall knyttet til vold i nære relasjoner, og det er
trolig en svært liten andel av disse sakene som anmeldes eller pådømmes. Helsetilsynet kom i
mars 2014 med en rapport som viser at både helsepersonell og andre yrkesgrupper burde hatt
større oppmerksomhet rettet mot overgrep og omsorgssvikt av barn, og at mange burde hatt
lavere terskel for å melde fra om slike forhold.
Enkelte grupper har en særlig sårbarhet i forhold til å bli utsatt for vold i en nær relasjon.
Gravide som utsettes for vold av partneren er sårbare på mange områder, og kan oppleve at
terskelen for å bryte ut av forholdet er svært høy. De helsemessige konsekvensene for mor og
barn kan også være svært alvorlige. En landsomfattende NIBR-undersøkelse fra 2005 fant at 4
% av mødrene i undersøkelsen hadde vært utsatt for vold under en eller flere graviditeter. En
annen gruppe som regnes som særlig utsatt, er mennesker med funksjonsnedsettelser. Studier
fra en rekke land viser at barn og unge med atferdsforstyrrelser og funksjonsnedsettelser er
særlig utsatt for vold og omsorgssvikt. Risikofaktorene knytter seg blant annet til foreldrenes
omsorgsbyrde og utfordringer i dagliglivet, avhengighet av voksne omsorgspersoner i familie
eller institusjon, og kommunikasjons- og formidlingsvansker hos barnet. Også voksne og
eldre med nedsatt funksjonsevne eller pleiebehov kan være særlig utsatt. Redusert fysisk og
psykisk helse og avhengighetsforhold til overgriper, kan øke sårbarheten og gjøre det
vanskelig å melde fra om volden.
Mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer har også trolig forhøyet risiko for å bli
utsatt for vold i en nær relasjon. Kartlegginger gjort av rusbehandlingsinstitusjoner og ATV
(Alternativ til Vold) i Norge (2010) avdekket at kvinnelige rusmisbrukere hadde svært høy
forekomst av volds- og overgrepserfaringer. Mennesker med alvorlig psykisk sykdom og
rusavhengighet er gjerne sårbare gjennom økonomisk og praktisk avhengighet, og gjennom
høy forekomst av helsemessige og psykososiale tilleggsproblem. Også barn av psykisk syke
eller rusavhengige foreldre har en forhøyet risiko for å bli utsatt for vold (Barndommen
kommer ikke i reprise, 2014-2017).
En høy andel av brukerne av krisesentrenes botilbud er kvinner med innvandrer- og
flyktningebakgrunn. En del kvinner med innvandrerbakgrunn kan være særlig utsatt på grunn
av manglende arbeidstilknytning, manglende norskkunnskaper og svakt sosialt nettverk. Tall
fra barnevernet i Oslo kan også tyde på at forekomsten av vold i oppdragerøyemed er høyere
blant noen innvandrergrupper. Det er mangelfull kunnskap knyttet til vold i nære relasjoner i
minoritetsmiljøer i Norge. Andre grupper som trekkes frem som særlig sårbare i
Stortingsmelding 15 (2012-2013) er nasjonale minoriteter og LHBT-personer (lesbisk,
homofil, bifil og trans-personer). Enkelte studier tyder på at forekomsten av partnervold er
høyere i lesbiske og homofile parforhold. En Nova-rapport fra 2007 viser at mange lesbiske
og homofile tenåringer oppga å ha vært utsatt for vold fra sine foreldre.
Bydel Grünerløkka
Bydel Grünerløkka er Oslos nest største bydel med 53.500 innbyggere. Bydelen har en
befolkning sammensatt av mennesker med svært ulik økonomisk, sosial og kulturell
bakgrunn. Bydelen ligger nær gjennomsnittet i Oslo i forhold til utdanningsnivå og inntekt,
men har også en relativt stor befolkningsgruppe med sosiale og økonomiske utfordringer.
Bydelens tjenester har mange brukere med et hjelpebehov grunnet fysisk eller psykisk
#
funksjonsnedsettelse, og utfordringer knyttet til rusbruk, psykiske lidelser og andre typer
sosiale belastninger. Bydelen har også en relativt stor minoritetsbefolkning, deler av denne
befolkningen har flyktningebakgrunn. De senere år har også en økende andel europeiske
arbeidsinnvandrere bosatt seg i bydelen.
Bydelen er organisert i to store tjenesteavdelinger; Oppvekstavdelingen og Helse- og
sosialavdelingen. Bydelens barneverntjeneste, Familiehuset med helsestasjoner, barnehagene
og kultur- og fritidstilbud er organisert under Oppvekstavdelingen. Helse- og sosialavdelingen
omfatter Nav sosial med boligkontor, Seksjon for kvalifisering og miljø, Søknadskontoret
med ansvar for søknadsbehandling og vedtak om pleie- og omsorgstjenester, og
Hjemmetjenesten som utfører hjemmebaserte tjenester for eldre, beboere med
funksjonsnedsettelser og andre med behov for oppfølging.
Bydelens helse- og sosialtjenester for voksne kommer ofte i kontakt med mennesker som
tilhører grupper med forhøyet risiko for å oppleve vold i nære relasjoner. Ansatte som utfører
hjelpe- og omsorgsoppgaver i brukernes hjem har et særlig ansvar for å avdekke og melde fra
om vold i nære relasjoner og andre overgrep. NAV sosial har et ansvar for oppfølging av
brukere som har levd med vold gjennom blant annet henvisning til hjelpetilbud, hjelp til bolig
og økonomisk bistand. Bydelens Familiehus har en rekke tjenester rettet mot barn og familier,
blant annet svangerskapsomsorg, helsestasjon, skolehelsetjeneste, språkopplæringstilbud,
åpen barnehage, spesialpedagogisk bistand til barn i barnehager og tilbud om
familieveiledning. Gjennom samtaler, oppfølging og hjemmebesøk har Familiehuset en unik
mulighet til å avdekke og hjelpe voksne og barn som lever med vold. Regjeringens
handlingsplan mot vold i nære relasjoner foreslår en rekke tiltak knyttet til kommunenes
helsetjenester for å forebygge og avdekke vold.
Bydelens barneverntjeneste har de senere år opplevd en økning i saker knyttet til vold i nære
relasjoner. Både antall bekymringsmeldinger på bakgrunn av vold og antall tiltak i familier
der vold er en del av utfordringen har økt de senere år. I 2014 mottok barnevernet 156
meldinger som omhandlet barn som lever med vold i familien. Dette utgjorde 34 % av alle
meldinger dette året. Sakene omfatter barn som lever med psykisk og fysisk vold mellom
voksne, vold i oppdragerøyemed og alvorlig psykisk og fysisk vold rettet mot barn. De fleste
meldinger kommer fra politi, skoler og barnehager. Barneverntjenesten har de siste årene
opplevd en særlig økning i meldinger knyttet til vold i oppdragerøyemed. Barn med
0
innvandrerbakgrunn er overrepresentert i disse meldingene. Hvert år overtar Oslo kommune
ved bydelen omsorgen for barn som er voldsutsatt i sine nære relasjoner.
Oslo politidistrikt og Grønland politistasjon har erfart tilsvarende økning i anmeldelser knyttet
til familievold. I 2013 registrerte Grønland politistasjon 125 familievoldssaker i Bydel
Grünerløkka og statistikken viser at bydelen har det nest høyeste antallet registrerte
familievoldssaker i Oslo. På grunn av den store saksmengden prioriteres saker som omfatter
barn høyest. I slike saker samarbeider familievoldsgruppen på Grønland politistasjon tett med
bydelens barneverntjeneste i forhold til pågripelser, medisinske undersøkelser, dommeravhør
og plassering av barna.
Definisjoner og avgrensning
Vold defineres i denne handlingsplanen som «enhver handling rettet mot en annen person som
gjennom denne handlingen skader, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe
mot sin vilje eller slutter å gjøre som den vil» (Isdal, 2000). Vold i nære relasjoner kan
omfatte både fysisk, psykisk, seksuell, latent og materiell vold. Vold i oppdragerøyemed er
vold eller trusler om vold brukt for å kontrollere eller korrigere barn som ledd i oppdragelse.
Vold i nære relasjoner deles ofte inn i to hovedmønster: den grove, gjentakende og/eller
kontrollerende volden og den episodiske volden som er mindre inngripende. Med nære
relasjoner henvises det til vold rettet mot nåværende eller tidligere partnere, mot foreldre, barn
eller søsken, barnebarn, besteforeldre eller andre nære familiemedlemmer, eller mennesker
som bor sammen i familielignende konstellasjoner.
Handlingsplanen omfatter ikke tiltak rettet mot å forebygge og forhindre vold i form av
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette blant annet på bakgrunn av at regjeringen og Oslo
kommune har valgt å omhandle disse formene for overgrep i egne handlingsplaner. Dette er
også former for krenkelser og vold som til dels krever særskilte tilnærminger og tiltak.
Målsettinger og tiltak for å forebygge og forhindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
omtales i bydelens handlingsplan for barn og unge i vanskelige livssituasjoner.
Lokal handlingsplan – prosess og forankring
Høsten 2013 besluttet Bydel Grünerløkka å starte arbeidet med en lokal handlingsplan mot
vold i nære relasjoner. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter for
&
bydelens barnehager, helsestasjonene, Søknadskontoret og NAV sosial. Arbeidsgruppen ble
ledet av nestleder i barnevernet og SaLTo-koordinator. Utkast til handlingsplan er fremlagt
ledergruppene i Oppvekst- og helse- og sosialavdelingen, og bydelens øverste ledergruppe.
Handlingsplanen er behandlet i Oppvekst-, miljø- og kulturkomitéen, Helse og sosialkomitéen
og i Bydelsutvalget.
Planen forplikter bydelens tjenester på målsettinger og tiltak. Planen omfatter også tiltak som
retter seg mot skole, politi, spesialisthelsetjeneste og andre tilbud utenfor bydelen. Det
forutsettes at andre sektorer forplikter seg til å samarbeide med bydelen om avdekking,
forebygging og oppfølging knyttet til vold i nære relasjoner. Bydelens lokale handlingsplan
mot vold i nære relasjoner er forankret i bydelens øvrige planverk, blant annet strategisk plan
(2012–2015), bydelens folkehelseplan (2013-2017), og handlingsplan for mennesker med
funksjonsnedsettelser 2013-2015. Den lokale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner
bygger også på Oslo kommunes sentrale handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014).
Implementering, oppfølging og evaluering
Handlingsplanen vil rulleres hvert fjerde år. Seksjonssjefer og avdelingsdirektører skal
rapportere på tiltak i handlingsplanen i forbindelse med årsberetning og budsjettbehandling. I
tillegg skal måloppnåelse og tiltak evalueres årlig i forbindelse med fagdag om vold i nære
relasjoner. Ansvar for gjennomføring av de enkelte tiltak i handlingsplanen er spesifisert.
Bydelens koordinator for arbeid mot vold i nære relasjoner har et overordnet ansvar for at
handlingsplanens målsettinger og tiltak gjennomføres og for den årlige evalueringen av
planen.
Innsatsområder, målsettinger og tiltak
Planen er delt inn i innsatsområdene kompetanse, forebygging og avdekking, og oppfølging
og bistand. Det knytter seg en rekke tiltak til de ulike innsatsområdene og for alle tiltak
spesifiseres det hvilken instans som har ansvar for at tiltaket gjennomføres. Ansvarlig
tjeneste/leder har også ansvar for rapporterering og evaluering av måloppnåelse på sitt
ansvarsområde.
(
Innsatsområde 1: Kompetanse
Hovedmålsetting:
Bydelens ansatte skal ha kunnskap om hvordan en forebygger og avdekker vold i nære
relasjoner, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å hjelpe offer, pårørende og overgriper.
Tjenester med et særlig ansvar for forebygging og tiltak rettet mot vold skal ha ansatte med
spisskompetanse på området og bidra til kunnskapsoverføring internt i bydelen.
Tiltak 1.1:
Bydelen skal utpeke en koordinator for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Koordinatoren har
ansvar for at tiltak i bydelens handlingsplan gjennomføres, rapporterer på planen og
koordinerer årlig evaluering av måloppnåelse for handlingsplanen. Koordinator skal delta på
koordinator- nettverkssamlinger i regi av Helseetaten.
Ansvar: Avdelingsdirektør Oppvekst og avdelingsdirektør Helse og sosial.
Tiltak 1.2:
Bydelen skal etablere et tverrfaglig ressursteam med særlig kompetanse på arbeid mot vold i
nære relasjoner. Ressursteamet skal tilby bydelens tjenester og skoler undervisning og
kompetanseheving av ansatte, og gi råd og bistand i forhold til forebyggende arbeid, utvikling
av rutiner og håndtering av enkeltsaker. Teamet skal formidle kunnskap om lovverk, rutiner
og sentrale samarbeidspartnere og hjelpetilbud innen feltet til ansatte i alle berørte tjenester.
Ansvar: Avdelingsdirektør Oppvekst og avdelingsdirektør Helse og sosial.
Tiltak 1.3:
Bydelen skal arrangere seminar/fagdag rundt tema vold i nære relasjoner på årlig basis.
Politiets familievoldsteam, RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging), og Krisesentersekretariatet skal inviteres til samlingene for å
informere om forekomst og tiltak. Lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner evalueres i
forbindelse med samlingene.
Ansvar: Koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, tverrfaglig ressursteam
,
Tiltak 1.4:
Vold i nære relasjoner skal være tema for personalmøter/tjenestesamlinger. Det skal gis rom
for å drøfte bekymringer og arbeides med å heve ansattes kompetanse i forhold til å avdekke
og handle ved bekymring.
Ansvar: Tjenesteledere, koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, tverrfaglig
ressursteam
Tiltak 1.5:
På introduksjonsdagen for nyansatte i bydelen skal verktøy og rutiner i Oppveksthåndboka
gjennomgås, og alle deltakere skal gis informasjon om bydelens arbeid mot vold i nære
relasjoner.
Ansvar: Koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, avdelingsdirektører
Tiltak 1.6:
Bydelen skal i samarbeid med Nic Waals Institutt utvikle en samhandlingsmodell for arbeid
med barn og unge som lever med/har levd med vold i nære relasjoner. Modellen skal sikre
tettere samarbeid rundt henvisning av voldsutsatte barn til spesialisthelsetjenesten og bedre
samhandling under og etter behandling.
Ansvar: Avdelingsdirektør oppvekst
Tiltak 1.7:
Bydelens SaLTo-nettverk skal styrke samarbeidet mellom bydel, skoler og politi i arbeidet
mot vold i nære relasjoner. Nettverket skal videreformidle kunnskap om omfang og
utfordringer, og drøfte strategier og tiltak i arbeidet for å redusere antall barn som lever med
vold.
Ansvar: SaLTo-koordinator
Innsatsområde 2: Forebygging og avdekking
Hovedmålsetting:
Bydelens tjenester skal arbeide for å forebygge vold i den generelle befolkningen og i
risikogrupper. Bydelen skal etablere gode verktøy og rutiner for å avdekke vold i nære
relasjoner.
.
Tiltak 2.1:
Helsetjenestene, Barneverntjenesten og tverrfaglig ressursteam skal samarbeide med
barnehager, skoler og fritidsklubber om forebyggende tiltak. Barn og ungdom skal få
kunnskap om hva vold er og hvor en kan henvende seg for å få hjelp gjennom opplæring,
tilpasset undervisningsmateriell og programmer.
Ansvar: Tverrfaglig ressursteam, SaLTo-koordinator, Barneverntjenesten.
Tiltak 2.2:
Bydelen skal utvikle en informasjonsfolder rettet mot brukere av bydelens tjenester.
Informasjonsfolderen skal kort beskrive hva vold i nære relasjoner er, hvor en kan henvende
seg ved behov for informasjon eller hjelp og hvilke hjelpetilbud bydelen kan formidle til offer
og overgriper. Informasjonsfolderen skal foreligge på ulike språk.
Ansvar: Koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, tverrfaglig ressursteam
Tiltak 2.3:
Det utarbeides en nasjonal veileder for NAV-ansatte som vil foreligge i 2015. Ansatte ved
NAV sosial skal sette seg inn i denne og tematikken skal jevnlig tas opp i ansattgruppa. Tema
vold i nære relasjoner skal implementeres i undervisningstilbudet til
Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, Jobbsjansen, kvinnetiltaket FRAM og
eventuelle andre brukerforum.
Ansvar: Nav sosial
Tiltak 2.4:
Bydelen skal styrke bruken av foreldreveiledning og gruppetilbud rettet mot foreldre som har
behov for veiledning i foreldrerollen, eksempelvis gjennom ICDP og COS-grupper (to
foreldre-veiledningsprogrammer). Informasjon om skadene ved bruk av vold i
oppdragerøyemed skal belyses gjennom foreldreveiledning.
Ansvar: Avdelingsdirektør oppvekst, Familiehuset, Barneverntjenesten
Tiltak 2.5:
Tema vold i nære relasjoner og informasjon om lovverk og hjelpetilbud skal inkluderes i
kartleggingsverktøy for brukere av helsestasjoner, sosialtjenesten og søknadskontoret. Der det
ikke foreligger gode verktøy som kan innhentes, skal tjenestene selv utvikle nye
1
kartleggingsverktøy tilpasset målgruppen. I svangerskapsomsorgen skal alle gravide få
spørsmål om de er utsatt for vold.
Ansvar: Sosialtjenesten, Familiehuset, Søknadskontoret
Tiltak 2.6:
Hjemmetjenesten skal implementere kartlegging av mulig vold og overgrep i sine
rutineskjema for hjemmebesøk. Ved observasjoner/kartlegging av bekymring knyttet til vold
skal det skrives avviksmelding og leder skal informeres skriftlig eller muntlig om
bekymringen.
Ansvar: Søknadskontoret, Hjemmetjenesten
Tiltak 2.7:
Fastlegene skal ha høy bevissthet om vold i nære relasjoner i sitt arbeid med familier og
enkeltpersoner og de skal tilbys relevant kartleggingsverktøy. Det skal utarbeides rutiner for
samarbeid mellom fastlegene og bydelens aktuelle tjenester om forebygging av vold.
Ansvar: Bydelsoverlegen
Innsatsområde 3: Oppfølging og bistand
Hovedmålsetting:
Bydelens ansatte/tjenester skal vite hvordan en agerer når en avdekker vold i nære relasjoner.
Bydelens tjenester skal tilby hjelp og oppfølging av offer, pårørende og overgriper ved vold i
nære relasjoner, og samarbeide med andre relevante hjelpetilbud og instanser i
oppfølgingsarbeidet.
Tiltak 3.1:
Bydelens oppveksthåndbok skal suppleres med en beskrivelse for hvordan en handler ved
bekymring/avdekking av vold i nære relasjoner. Rutinen skal beskrive ansvar tjenestene har
for å drøfte og informere, ivareta involverte parter og melde fra om forholdet til andre
tjenester.
Ansvar: SaLTo-koordinator, koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner
Tiltak 3.2:
Bydelens tjenester som arbeider med brukere over 18 år skal utarbeide egne rutiner for
hvordan en handler ved bekymring/avdekking av vold i nære relasjoner. Rutinene skal
beskrive ansvar tjenestene har for å drøfte og informere, ivareta involverte parter og melde fra
om forholdet til andre tjenester. Ansvar: NAV sosial, Hjemmetjenesten, Søknadskontoret,
Helsetjenestene
Tiltak 3.3:
Gjennom LSU (Legenes samarbeidsutvalg) utarbeides retningslinjer som tydeliggjør
fastlegenes ansvar og som involverer fastlegene i slikt oppfølgingsarbeid (som omtalt i 3.2.)
Ansvar: Bydelsoverlegen
Tiltak 3.4:
Barneverntjenesten, SaLTo-koordinator, koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner og
familievoldsteamet ved Grønland politistasjon skal ha faste samarbeidsmøter to ganger i året.
Her skal samarbeidet mellom bydel og politi rundt forebygging og oppfølging av voldssaker
drøftes.
Ansvar: Barneverntjenesten
Tiltak 3.5:
Bydelen skal, når det er nødvendig, yte hjelp til overgangsbolig og livsopphold for personer
som bryter ut av voldelige relasjoner. Ved tildeling av kommunal bolig skal personer som er
utsatt for vold i nære relasjoner prioriteres når søker ellers oppfyller grunnkrav for tildeling.
Ansvar: Nav sosial, Barneverntjenesten
Tiltak 3.6:
Det skal etableres et samarbeid med Oslo krisesenter for å sikre at voldsutsatte får god
informasjon om relevante tjenester og tilbud i bydelen, i henhold til samarbeidsavtalen
mellom NAV og Oslo krisesenter.
Ansvar: Nav sosial
Tiltak 3.7:
Bydelen skal sikre at ansatte i brukernære tjenester har kunnskap om relevante hjelpetilbud og
støttegrupper for voldsutsatt og voldsutøver i Oslo. Ved behov skal bydelen henvise til
behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.
Ansvar: Seksjonssjefer og avdelingsdirektører
Tiltak 3.8:
Barn som har levd med vold i nære relasjoner skal få tilbud om samtaler hos psykolog eller
helsesøster i bydelen gjennom henvisning fra barnevernet. Tilbudet skal bistå med avklaring
av hjelpebehov og eventuell henvisning til BUP, koordinert og samtidig hjelp der det er behov
for dette, korte behandlingsforløp og utarbeiding av plan for videre oppfølging i regi av
bydelens tjenester og relevante samarbeidspartnere.
Ansvar: Avdelingsdirektør oppvekst
Sentrale dokumenter:
Oslo kommunes Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Byrådssak 80/14
Stortingsmelding nr. 15 (2012-2013): Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.
Det handler om å leve
Justis- og beredskapsdepartementet: Et liv uten vold – Handlingsplan mot vold i nære
relasjoner 2014 - 2017
Oslo kommune
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
Saksframlegg OMK
04/15
Arkivsak:
Arkivkode:
Saksbeh: Elisabeth Gellein
Saksgang:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen
Møtedato:
03.02.2015
HØRING – OSLOSTANDARD FOR TILSYN MED KOMMUNALE OG IKKEKOMMUNALE BARNEHAGER
Sammendrag:
Utkast til Oslostandard for tilsyn inneholder prosessbeskrivelse, årshjul og maler for ulike varsler
og rapporter, både for dokumenttilsyn og stedlig tilsyn. Det er foreslått tre ulike dokumenttilsyn i
året, og stedlig tilsyn hvert tredje år. I tillegg kommer hendelsesbasert tilsyn. Høringsfrist for
bydelen er fredag 30.01.15. Utdrag fra protokoll fra OMK’s behandling av saken ettersendes.
Bakgrunn:
Bystyret vedtok 10.04.2013 i sak 97 – Bystyremelding nr. 1/2012 Oslobarnehagen: Økt kvalitet og
styrket læringsarena, blant annet følgende vedtak:
Bystyret ber byrådet utvikle tilsyn sammen med bydelene for å sikre at bydelens
myndighetsutøvelse på barnehageområdet er korrekt.
Bystyret ber byrådet utarbeide klare krav og systemer for organisering og gjennomføring
av tilsyn av barnehagene i Oslo.
Vurdering:
Utkast til Oslostandard for tilsyn med kommunale og ikke-kommunale barnehager virker
omfattende, og tilsynet vil være godt dekket. Bydelen har ikke andre kommentarer til den
foreslåtte ordningen.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Høringsdokumentet er svært omfattende og detaljert. Bydel Grünerløkka vil begrense sin uttalelse
til spørsmålet om gjennomføring av tilsyn; hyppighet og type. Forslaget til Oslostandard vil gi et
omfattende og godt tilsyn. Dokumentet for øvrig er tatt til orientering.
Vedlegg:
Anmodning om kommentarer til utkast til tilsyn
Høring Oslostandard for tilsyn med kommunale og ikke-kommunale barnehager
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
http://www.bga.oslo.kommune
Postadresse:
Telefon: 02 180
Postboks 2128 Grünerløkka
Telefaks: 23 42 26 01
0505 Oslo
e-post: [email protected]
Oslo kommune
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
Bydelene
Fagforbundet Oslo
Utdanningsforbundet Oslo
Dato: 18.12.2014
Deres ref.:
Vår ref. (saksnr.):
201205254-2
Saksbeh.:
Knut Jørgensen, 23461878
Arkivkode:
323
ANMODNING OM KOMMENTARER TIL UTKAST TIL OSLOSTANDARD FOR
TILSYN MED KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER
Bystyret vedtok 10.04.2013 i sak 97 – Bystyremelding nr. 1/2012 Oslobarnehagen: Økt kvalitet
og styrket læringsarena, blant annet følgende to vedtakspunkt:
Bystyret ber byrådet utvikle tilsyn sammen med bydelene for å sikre at bydelens myndighetsutøvelse på
barnehageområdet er korrekt.
Bystyret ber byrådet utarbeide klare krav og systemer for organisering og gjennomføring av tilsyn av
barnehagene i Oslo.
Byrådsavdelingen har i samarbeid med bydelene Alna og Søndre Nordstrand utarbeidet en
Oslostandard for godkjenning av barnehager og én for tilsyn med barnehager. Utkast til
Oslostandarden for godkjenning har vært på høring i bydelene, og vil bli sendt ut til bydelene i
disse dager.
Før Oslostandard for tilsyn er klar til å kunne brukes av bydelene sendes utkastet på høring. Vi
ber om kommentarer til innhold og struktur på vedlagte utkast til Oslostandard for tilsyn. Det er
ikke nødvendig å kommentere layout, format mv da det vil bli ivaretatt senere. Utkastet til
Oslostandard for tilsyn har vært på en begrenset høringsrunde tidligere i år. Kommentarer fra
den høringsrunden vil bli innarbeidet samtidig med merknadene fra denne høringsrunden.
Frist for kommentarer er fredag 30.01.2015. Uttalelser sendes på e-post til:
[email protected], og merkes: «Høring – Oslostandard for tilsyn med
barnehager».
Byrådsavdeling for kunnskap
og utdanning
Postadresse:
Rådhuset, 0037 Oslo
E-post: [email protected]
Eventuelle spørsmål kan rettes til spesialrådgiver Ragnhild Walberg på e-post
[email protected] eller telefon 23461149.
Med hilsen
Bente Fagerli
kommunaldirektør
Knut Jørgensen
spesialrådgiver
Godkjent og ekspedert elektronisk
Vedlegg: Utkast til Oslostandard for tilsyn med barnehager
Kopi til: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (med vedlegg)
2
Oslo kommune
Bydelsadministrasjonen
Saksframlegg OMK
05/15
Arkivsak:
Arkivkode:
Saksbeh: Tage Guldvog
Saksgang:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen
Møtedato:
03.02.2015
BYDELENS UTEOMRÅDER – NARKOTISALG, FORSØPLING OG
TRYGGHETSSKAPENDE TILTAK
Det vises til Oppvekst-, miljø og kulturkomiteens møte 02.12.2014, der følgende ble
protokollert under eventuelt:
Komiteen ønsker opplysninger om omfang av narkotikasalg i og utenfor bydelens barnehager
og skoler. Bydelsadministrasjonen legger frem en sak til neste møte i OMK om håndtering av
uteområder.
På bakgrunn av dette har administrasjonen henvendt seg til bydelens barnehager og skoler, og
mottatt følgende svar:
Sinsen skole:
• Ingen problematikk med forsøpling og kjenner heller ikke til noe problem med
narkotika på skolens område
Frydenberg skole:
• Ønsker flere søppelkasser på veien opp mot Løren torg (Frydenbergveien). En del
elever beveger seg her i storefri
Sofienberg skole:
• utfordring med liten skolegård og opplever noen morgener at skolegården har en del
brukerutstyr slengt rundt (særlig mandag morgen). Ønsker å benytte Sofienbergparken
mer, men den delen som er nærmest brukes mye av romfolket og blir derfor lite
tilgjengelig for elever.
Barnehageområde 2:
• Barnehagene Hallénparken, Barnas hus, Hammerfestgata, Frisk bris og Rodeløkka har
stadig besøk av uønskede personer. Spesielt om våren, sommeren og høsten. Søppel,
sprøytespisser og rester fra hasjrøyking. Dette problemet er svært plagsomt for
barnehagene.
Barnehageområde 4:
• Bellevue barnehage er plaget av menneskeavføring inne på barnehagens område. Det
bør være offentlige toaletter i Tøyenparken. Teglverket har funnet rester av
hasjsigaretter inne på sitt område. Disse fjernes av de ansatte når de går sin runde om
morgenen. I parken som benyttes av barnehagene i nærheten, Bellevue, Teglverket og
Ola Narr kan det være narkotikarester. Det foregår for øvrig salg av narkotika i parken
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
http://www.bga.oslo.kommune
Bydelsadministrasjone n
Postadresse:
Telefon: 02 180
Postboks 2128 Grünerløkka
Telefaks: 23 42 26 01
0505 Oslo
e-post: [email protected]
2
ved like ved Bellevue.
Fra øvrige barnehager og skoler har vi ikke mottatt svar, men har fått bekreftet fra Dragen
fritidsklubb (som ligger like Lakkegata skole) at det i perioder er problemer rundt skolen med
narkotikasalg og forsøpling.
Bydelen har ellers registrert (parkkonsulent):
• Rusmiljøer på Olaf Ryes plass, Sofienbergparken, Alexander Kiellands plass og
Bülow Hanssens plass.
• Rusmiljø i Hallenparken redusert eller forsvant helt etter at KOM tok i bruk parken og
Drengestua?
• Rusmiljøet i Sofienbergparken har blitt roligere etter at KOM startet med Nyttig park!
• På Olaf Ryes plass er det stabilt og oversiktlig miljø som politiet ser ut til å ha bra
kontroll på.
• På Alexander Kiellands plass er det jevnlig klager fra publikum på sprøyter i øvre
basseng inn mot pumpehuset og klager på at miljøet her er stort og sjenerende.
• På Bülow Hanssens plass er det mange klager fra småbarnsforeldre på sjenerende
oppførsel og nedgravde doser i sandkassa. Benkene på lekeplassen er fjernet - noe som
har gitt en viss bedring men ikke fjernet problemet. Tiltak som å legge støtdempende
matter istedenfor sand har blitt vurdert som for dyrt. Det er også en mulighet å fjerne
lekeapparatene.
• Populære parker og varme somre gir økt bruk og mer søppel. Størst press på Olaf Ryes
plass, Birkelunden, Sofienbergparken, Schous plass og Rathkes plass, men trenden er
at bruken av alle parkene er stadig voksende. Tiltak for å imøtekomme dette vil være
flere avfallsbeholdere/nye avfallsløsninger (for eksempel nedgravde moloker eller
avfallssug) eller økt tømmehyppighet. Ansvaret for avfallshåndteringen i de lokale
parkene tilligger bydelen.
• I parker hvor bydelen ikke er forvalter er det Grünerhagen park ned mot Akerselva
som utpeker seg. Stadige klager på forsøpling, grill-os og støy. Parken forvaltes av
Bymiljøetaten.
Seksjon for kvalifisering og miljø (KOM) opplyser følgende:
• Et generelt forbedringstiltak i 2014, er direkte oppsøkende kommunikasjon med de
som besøker parkene. Dette kan gjennomføres regelmessig, gjerne sammen med
BYM.
• Nyttig Park har i 2014 tatt større del i å plukke søppel, samt gi info om hvor folk kan
kaste ulikt avfall.
• I fht overnattingsgjester i parkene er det positivt med doene som blir plassert ut foran
hovedparksesongen. Dette betyr mindre etterlatenskaper andre steder i parken. Bør
vurderes utvidet.
Vedlagt saken ligger «Feltrapport Sofienbergparken og nærliggende områder», utarbeidet av
Gateteamet, samt «Trygghetsindeks for Oslo – årsrapport 2014». Avslutningsvis i denne
rapporten er en gjennomgang av Bydel Grünerløkkas handlingsplan for trygghetsskapende
tiltak, og hvordan denne følges opp.
Til slutt vil bydelsdirektøren henvise til bydelsutvalgets sak 111/14: Orientering og diskusjon
om uønsket adferd i og rundt Sofienbergparken og nedre del av Grünerløkka.
3
Bydelsutvalget vedtok da følgende:
1. Åpenlys narko-omsetning
Alle storbyer har narkotikaproblemer som må møtes med en ruspolitikk som
forebygger rusmisbruk og som gir god hjelp og behandling til de som utvikler en
avhengighet. Grünerløkka har utviklet seg til et attraktivt restaurant- og utelivsområde
for hele Oslo.
Narkotika-omsetning er vanskelig å unngå. Det som ikke kan aksepteres, er at
narkotiske stoffer omsettes åpenlyst i gatemiljøene. Spesielt er det viktig å stoppe
enhver narkotikaomsetning utenfor skolene.
Den siste tida har bydelen fått flere klager fra borettslag, fra Beboeraksjonen og fra
enkeltpersoner på en stadig mer åpenlys omsetning. Det som er spesielt urovekkende,
er at narkotika gjemmes i barnehager for å kunne omsettes på kveldstid.
Bydelsutvalget krever at politiet forsterker innsatsen mot den åpenlyse omsetningen i
restaurantgater og boliggater og i og rundt barnehager og skoler.
2. Forsøpling og overnatting i Sofienbergparken.
Bakgrunn
Bydelen har over flere år hatt problemer med romfolk som overnatter i parkene og
skaper uro og forsøpling i nabolagene.
Høsten 2012 var beboere rundt Sofienbergparkens søndre del sterkt plaget at
tiltagende overnatting i Rathkes gate/Sofienberggata og på Sofienberg kirkes
parkeringsplass. I møte 1.november 2012 fattet bydelsutvalget et vedtak som hadde
som mål å oppløse leiren og rydding av området:
«1. De ulovlige campende, uavhengig av om det er i biler eller andre
midlertidige bopeler ved Sofienberg kirke og områdene rundt, får frist til 15.
november med å flytte bort fra kirken, parken og områdene rundt.
Bydelsutvalget tar ansvar for å formidle dette til de campende på et felles møte
med tolk.
2. Frem til 15.november sørger bydelen for å sette ut 2 portable toaletter for å
begrense potensiell smitte fra avføring ved og rundt kirkens område.»
I møte 14. februar 2013 vedtok bydelsutvalget at det ikke ville gi støtte til forslaget til
nye politivedtekter for Oslo. I høringsuttalelsen ga bydelsutvalget blant annet uttrykk
for at:
«... Tilreisende, fattige mennesker, som disse forslagene retter seg mot, kommer til
Oslo helt lovlig som en del av Norges samarbeid i EØS området. Det er en åpenbar
humanitær utfordring for byen at svært mange bor og gjør alle sine gjøremål i det
offentlige rom, det være seg i byens parker, friområder, under broer, i marka, på øyene
mv. Bydelsutvalget har også forståelse for de utfordringene det medbringer for Oslos
beboere at det overnattes i gater og parker i nærheten av der folk bor, men mener
forslagene til nye politivedtekter er feil tiltak. Det bybildet som vi ser i Oslo i dag,
med de mange bostedsløse og tiggere, er et uttrykk for sosiale og økonomiske
forskjeller i Europa, der fattigdom og arbeidsløshet er økende. Oslo kan ikke alene
løse disse problemene, men vi kan heller ikke lukke øynene og late som om problemet
ikke eksisterer. Løsningen er ikke å kriminalisere de tilreisende, men å finne
humanitære løsninger.»
4
I vedtaket ba bydelsutvalget også om at bystyret etablerer flere lavterskeltilbud for
bostedsløse i Oslo og at den økonomiske støtten til de tiltakene som drives av frivillige
organisasjoner, økes. For ett år siden valgte mange romfolk å overnatte i biler ved
Tøyenparken, til stor sjenanse for beboere i området – ikke minst fordi det ikke fantes
toaletter for campende.
Det siste året har situasjonen rundt Sofienbergparken igjen blitt uakseptabel for
beboerne i området. De er plaget av støy og forsøpling. Også barnehagen i
Sofienbergparkens søndre del er sterkt plaget av ulovlig overnatting og forsøpling.
BU-leder har sammen med soknepresten i Sofienberg menighet og en tolk snakket
med enkelte av de som har hatt tilhold i parken, og varslet om camping i parken ikke
er lovlig eller ønsket. Dette har ikke hatt effekt.
Det er nødvendig med flere tiltak.
Bydelsutvalget vil ta følgende initiativer:
1. Invitere til et åpent møte i bydelen for å etablere et Ruskenforum i samarbeid med
politiet, velforeninger, gårdeiere, næringsliv, Sofienberg menighet, Bydelsrusken,
Ruskenpatruljen og Bymiljøetaten. Bydelsadministrasjonen inviterer til møtet og
deltar fast i Ruskenforumet.
Ruskenforum skal behandle forsøpling og uønsket/ulovlig overnatting i parker og
gater, avfallsutfordringer generelt, tagging, rusmiljøer, ulovlig reklame, returpunkter
for glass og papir mv, samt behov for bedre belysning og generelle oppgraderinger.
Ruskeforum skal rapportere til bydelens Oppvekst- og miljøkomite og til
Bydelsutvalget.
2. Vurdere stenging av parkeringsplasser i tidsbegrensede perioder.
3. I samarbeid med Frelsesarmeen vurdere andre steder for Fretex-returbeholdere som er
plassert i krysset Rathkes gate/ Sofienberggata.
4. Hyppigere søppelhenting ved behov.
5. Be Bymiljøetaten sette opp flere/nye lyspunkt på østsiden av Sofienberg kirke samt
beskjære trær og busker for å åpne området for mer lys.
6. I tett dialog med politiet og Bymiljøetaten/byvakter sørge for at Sofienbergparken ikke
benyttes til camping og at campingforbudet i Oslo overholdes.
7. Oppfordre bystyret til å etablere flere lavterskeltilbud for bostedsløse i Oslo og øke
den økonomiske støtten til tiltak for bostedsløse som drives av frivillige
organisasjoner.
Saken ble fulgt opp av bydelsutvalget i sak 135/14 der bydelsutvalget ber politiet stenge for
parkering 1-2 måneder rundt sørøstre del av Sofienbergparken. Denne anmodningen er
videresendt Bymiljøetaten som fra 01.01.2015 har denne myndigheten.
Når det gjelder øvrige punkter i bydelsutvalgets vedtak har Renovasjonsetaten meddelt at
Fretex-container vil bli fjernet (punkt 3), og Bymiljøetaten har bekreftet at noen trær vil bli
beskåret og at det er bestilt utskifting av armaturer og lyskilder (punkt 5).
KONKLUSJON:
Ovenstående gjennomgang viser at narkotikasalg og forsøpling fortsatt er et problem i
bydelens parker, og også på eller ved barnehagers og skolers uteområder. Spesielt gjelder
dette i Sofienbergparken, men også områder rundt Hallenparken, Lakkegata skole og
Tøyenparken er tidvis hardt rammet av dette.
Problemene varierer med sesong, er størst vår, sommer og høst, minst om vinteren.
Bydelens tjenester utfører et mangesidig arbeid for å forebygge og rydde opp. Det er også et
5
godt samarbeid med politi og Bymiljøetat.
Bydelen har vedtatt opprettet et Rusken-forum som skal være et samarbeid med
politiet, velforeninger, gårdeiere, næringsliv, Sofienberg menighet, Bydelsrusken,
Ruskenpatruljen og Bymiljøetaten.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.
Oslo kommune
Bydel Grünerløkka
!
#
!
(
! #
" ! ' !#
*
+#
, '
!#
#
&
'
!
!
!
#
(
'
&
#
& " !
#) !
&
) &
!)
) ! 3
2 !!
!
4
#!
#'
!)
#
!
#
&
'
!
#
&/
&.
!
&
!! (
!
! '
!
!
,
&
'
!
#
,!
!
#
'
6
+
! '5 1
3
&
!
!
# !! &
)
6
#
'
"
!
! '5 #
) !
&
!
'
+
)
!)
' !#
' !#
!#
"
' !
%
)
' ! !
! . !
& ,!
0 !
'
#
, '
) '
!
#'
!
! ! -
')
• , '
• (
,
• 1
&
'
!)
"
#
(
%
!
'
'
$%
"
) &
3
! '5
!!
! '5
!!
!!
! '
!! #
!! '
')
#
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
http://www.bga.oslo.kommune
Postadresse:
Telefon: 02 180
Postboks 2128 Grünerløkka
Telefaks: 23 42 26 01
0505 Oslo
e-post: [email protected]
6
6
'
!
"
'
'
1
)
(
8
!
! '
')
(
'
(
, '
+
'
#
#
'
! '
6
,3
(
!! (
-
!#
#
#
6"
(=
,
1
(
!
!
6
:; #
<
!
(
'
'
#
)
!
) #
' #!
'
#
:
#! 6
!
'
#
!
#
#''
-
#
)
!
?
6
! '
!
(
>
#
)
!
!
'
'
)
&<
#
#
(
#!
'
/
>
,&
#
#
#
# !
!
'
(
'
!#
(
' !
#
!
'
.
%
/
B
)
1
#
'
2&
#
&
!
'
' !#
&
&
>
!
6
(
!#
)
!
!)
9 !
6
#
!!
'
#!
6 2#3
!
07
! 6
/
A
A
!
!
!
!
3
A
!
2
@#
-
! ! 6
')
B
/
A
!
$
!
(
#
)
&)
#
:
#
"
"
(
!!
)
6
&
@ ! #
>
.
!
!
)
6
1
<
(
)!
3
#
!
)
'
6
'
*
+#
&
#
"
#
'
(=
/
>
(=
''
! !!
"
&
-
? 0)
)!
!
&
!
6
?
#
!
0 '5
)
(=
3
# . !
& "
!
8
1
)!! (
&
3
#
/
!!
)
!
#''
!
)
+
#
#
!!
!!
(
#) !
)
#
!
, '
!
3
!
'
#'
#'
!
"
&.
&
(
)
#
!! ' !#
2 !!
#
(
! '
#
!
&
)!! (
'
Oslo kommune
Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
Notat til bystyrets organer
Til:
Fra:
Samferdsels- og miljøkomiteen
Byråden for miljø og samferdsel
Notat nr.:
385/2014
22.12.2014
Dato:
Vår ref (saksnr): 201102179-208
024
Arkivkode:
TRYGGHETSINDEKS FOR OSLO – ÅRSRAPPORT 2014
Jeg viser til tidligere notat til Samferdsels- og miljøkomiteen (SMK) hvor jeg orienterer om at
Beredskapsetaten (BER) er bevilget 1,5 mill. for budsjettåret 2015 for å videreføre arbeidet med
Trygghetsindeksen (notat 309/2014 av dato 01.10.2014).
Beredskapsetaten har benyttet midlene blant annet til å etablere en arbeidsgruppe som har vurdert
forslag til tiltak som kan iverksettes for å bedre innbyggernes trygghet - og trygghetsfølelse.
Arbeidet som er gjort i 2014 har resultert i en rapport med forslag til videreføring av
Trygghetsindeksen for 2015. Rapporten inneholder i tillegg et sammendrag av Trygghetsindeksen
for 2014, samt en kort presentasjon av deltakerne i arbeidsgruppen.
Trygghetsindeks for Oslo – årsrapport 2014 følger vedlagt.
Dersom ønskelig fra komiteen, stiller Beredskapssjefen seg disponibel til å presentere den
foreliggende rapporten, samt informere om videre arbeid med Trygghetsindeksen.
Guri Melby
byråd
Godkjent og ekspedert elektronisk
Vedlegg: Trygghetsindeks for Oslo – årsrapport 2014
Kopi til: Helse- og sosialkomiteen; Finanskomiteen; Byrådslederens kontor;
Byrådsavdeling for
miljø og samferdsel
Postadresse:
Rådhuset, 0037 Oslo
E-post: [email protected]
Oslo kommune
Beredskapsetaten
Trygghetsindeks for
Oslo
Årsrapport 2014
Oslo kommune 18.12.2014
En tryggest mulig by
Oslo kommune legger stor vekt på at Oslo skal oppleves som
en trygg by å bo, arbeide og ferdes i.
De siste årene er det jobbet godt med flere trygghetsskapende
tiltak. Jeg vil spesielt nevne Oslovaktene som er å se i byen om
kveldene og nettene i helgene, og bedre belysning der folk
ferdes.
Byrådet vil videreføre og forsterke dette arbeidet slik at
innbyggere som ferdes spesielt i sentrum på kveldstid kan føle
seg tryggere. Blant annet er videre utvikling av
Trygghetsindeksen og en «trygghetsapp» viktig i 2015.
Gjennom “Trygghetsindeks for Oslo – Årsrapport 2014,
skisseres mange mulige løsninger for det videre arbeidet med trygghet.
Det foreslås blant annet å opprette et nettverk TRiO – Trygg i Oslo, som skal ha til hensikt å
samordne alt trygghetsskapende arbeid i Oslo. Videre foreslås det å endre innsamlingsmetodene
i Trygghetsindeksen, slik at indeksen blir mer dynamisk og finmasket. Dette vil gjøre at man
raskere kan iverksette målrettede tiltak.
I rapporten er samarbeid et stikkord. Ved å samordne innsatsen til virksomheter, grupper og
interesseorganisasjoner som er med i trygghetsskapende arbeid, vil det være mulig å oppnå
større effektivitet og gode resultater.
Det er stor interesse for, og engasjement rundt trygghetsarbeidet i Oslo, og det blir spennende å
følge utviklingen av Trygghetsindeksen i 2015.
Guri Melby
Byråd for miljø og samferdsel
Oslo kommune
1
Trygghet i Oslo
Som beredskapssjef i Oslo og leder av Beredskapsetaten er det
viktig for meg at det trygghetsskapende arbeidet som gjøres – i
første rekke – forebygger alvorlige hendelser. Gjennom et
målrettet arbeid med bakgrunn i Trygghetsindeksarbeidet, er det
av stor betydning at etater, organisasjoner og virksomheter
samordner sitt arbeid. Beredskapsetaten og arbeidsgruppen for
Trygghetsindeksen foreslår derfor at arbeidet i pilotprosjektet i
2015 organiserer dette gjennom nettverket TRiO – Trygg i Oslo.
Oslo kommune legger stor vekt på dette arbeidet, og
pilotprosjektet med «Oslomodellen» i 2015 (forklart i rapporten)
vil vise om og i hvor stor grad et målrettet og en samordnet
innsats vil gi gode resultater.
Arbeidet med Trygghetsindeksen og TRiO er en dugnad med deltakere fra statlige, kommunale
og private aktører. Dette gjør at vi forhåpentligvis kan oppnå en god synergieffekt. I tillegg legger
TRiO-modellen stor vekt på samarbeid og samhandling med Oslos innbyggere og besøkende.
Beredskapsetaten skal prioritere arbeidet med trygghet i Oslo i årene framover, og har store
forventninger til resultatet av dette arbeidet. Jeg vil takke deltakende etater, virksomheter og
organisasjoner som har deltatt i dette arbeidet i 2014, og rette en spesiell takk til Bymiljøetaten,
som har vært en avgjørende samarbeidspartner i dette arbeidet.
Jon Birger Berntsen
beredskapssjef
Beredskapsetaten
Oslo kommune
2
1 Innhold
1
Innledning ........................................................................................................................... 5
2
Sammendrag – forslag til tiltak ........................................................................................... 7
2.1
TRiO-nettverket .................................................................................................................. 7
2.2
Oslo-modellen – dynamisk trygghetsindeks....................................................................... 7
2.3
Trygghetskonferanse .......................................................................................................... 8
3 Del 1: Arbeidet i 2014, videreføring av Trygghetsindeksen i 2015 og forslag til tiltak i 2015 i
pilotbydelene. ................................................................................................................................. 9
3.1
Innledning ........................................................................................................................... 9
3.2
Arbeidet i 2014 ................................................................................................................... 9
3.3
Forslag til organisering, tiltak og operasjonalisering av Trygghetsindeksarbeidet i 2015 . 9
3.3.1
Modell for TRiO nettverket og Trygghetsindeksen ....................................................... 10
3.3.2
3.4
TRiO-nettverket .................................................................................................. 10
TRiO Organisering og målstyring ...................................................................................... 11
3.4.1
Organisering av aktører ...................................................................................... 11
3.4.2
Målstyring........................................................................................................... 12
3.5
Økonomi ........................................................................................................................... 12
3.6
Oslo modellen for registrering av INN- data .................................................................... 12
3.6.1
Trygghetsindeksen 2014 .................................................................................... 13
3.6.2
Publikumsundersøkelsene i Oslo ....................................................................... 13
3.6.3
Registreringsverktøy BYM .................................................................................. 13
3.6.4
Rapporteringssystem ......................................................................................... 17
3.6.5
Trendanalyser ..................................................................................................... 22
3.6.6
Forskningsprosjekt TØI ....................................................................................... 22
3.6.7
Tendensindikator................................................................................................ 24
3.7
Beslutningsforum og årsrapport....................................................................................... 24
3.8
Kommunikasjon ................................................................................................................ 25
3.9
Trygghetskonferanse ........................................................................................................ 25
4.
Del 2: Trygghetsindeks 2014 og publikumsundersøkelse 2014 i pilotbydeler ................. 25
4.1.
Innledning ......................................................................................................................... 25
3
4.2.
Trygghetsindeks 2014, generelle funn ............................................................................. 26
4.3. Publikumsundersøkelsen 2014, generelle funn, og utvikling fra tidligere
publikumsundersøkelser ............................................................................................................. 27
4.4.
Bydelsoversikt ................................................................................................................... 28
4.4.1.
Bydel St. Hanshaugen ................................................................................................... 28
4.4.2
Bydel Gamle Oslo ............................................................................................... 32
4.4.3
Bydel Grünerløkka .............................................................................................. 35
4.4.4
Bydel Frogner ..................................................................................................... 38
5
Introduksjon av samarbeidspartnere i Trygghetsindeks-arbeidet, "TRiO-nettverket" .... 41
5.1
Innledning ......................................................................................................................... 41
5.2
Arbeidsgruppen pr. 15.12.2014........................................................................................ 41
5.2.1
Byrådslederens kontor (BLK) .............................................................................. 41
5.2.2
Byrådsavdelingene ............................................................................................. 41
5.2.3
Bydelene ............................................................................................................. 41
5.2.4
Bymiljøetaten (BYM) .......................................................................................... 42
5.2.5
Beredskapsetaten (BER) ..................................................................................... 42
5.2.6
Velferdsetaten (VEL)........................................................................................... 42
5.2.7
Helseetaten (HEL) ............................................................................................... 43
5.2.8
Plan- og bygningsetaten (PBE) ........................................................................... 43
5.2.9
Utdanningsetaten (UDE) .................................................................................... 43
5.2.10
Oslo Havn KF (HAV) ............................................................................................ 43
5.2.11
Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo ........................................................ 43
5.2.12
Natteravnene ..................................................................................................... 44
5.2.13
Kirkens bymisjon - Oslo ...................................................................................... 44
5.2.14
Oslo Røde Kors Gatemegling .............................................................................. 44
5.2.15
Foreningen for human narkotikapolitikk ........................................................... 45
5.2.16
=Oslo ................................................................................................................... 45
5.2.17
NHO-Service ....................................................................................................... 45
5.2.18
Politiet ................................................................................................................ 46
5.3
Eksempel på deltakere i arbeidsgruppen for Trygghetsindeksen, Bydel Grünerløkka. ... 46
4
1 Innledning
Byrådet i Oslo behandlet i Byrådssak 3/13 «Tiltak mot overfallsvoldtekter i Oslo». Her redegjorde
Byrådet for hvilke tiltak det er aktuelt å arbeide videre med.
Beredskapsetaten (BER) fikk som en konsekvens av dette, i oppdrag fra Byrådsavdeling for miljø
og samferdsel (MOS) å koordinere arbeidet med en trygghetsindeks i Oslo. I brev av 02.05.131,
inviterte BER aktuelle samarbeidspartnere til å delta i en arbeidsgruppe med mål om så snart
som mulig å etablere en trygghetsindeks for Oslo.
Trygghetsindeksarbeidet skulle bygge på en modell fra København2. I København er arbeidet med
trygghetsindeksen forankret i København kommunes samlede strategi for en Sikker By.3
Videre bygger arbeidet i København på et nært samarbeid mellom kommunen og politiet der
kommunen innhenter opplysninger om innbyggernes «følelse» av trygghet og politiet bistår med
statistikk om anmeldte forhold i de forskjellige bydelene. Opplysningene er kategoriserte, slik at
den enkelte variabel/indikator kan sammenlignes og indekseres. Det er viktig at indeksen måler
det som faktisk skal måles (validitet) og at indikatorene er nøyaktige (reliabilitet).
TNS gallup fikk etter en konkurranse, oppdraget med å gjennomføre en spørreundersøkelse som
omfattet 2000 personer over 18 år fordelt på 4 bydeler; St. Hanshaugen, Gamle Oslo,
Grünerløkka, og Frogner, med 500 respondenter i hver bydel. Undersøkelsen ble foretatt i
desember 2013. På grunn av at arbeidet først ble presentert i 2014 kalles dette heretter for
"Trygghetsindeks 2014".
På dette tidspunktet kunne ikke politiet, på grunn av ressursmangel, gi samme type data som det
som ble gitt av politiet i København. Intervjugruppen i de fire bydelene, ble derfor spurt om de
hadde opplevd kriminalitet eller om de kjente til kriminalitet var begått i nærområdet. Dette ble
deretter lagt til grunn i stedet for politiets statistikk.
Dette resulterte således i en undersøkelse tilnærmet «Københavnmodellen» med en
undersøkelse som målte hendelsesindeks og utsatthetsindeks.
9,3
9,4
Hendelsesindeks
(0-100)
50
%
Indeks for utsatthet
(0-100)
Figur 1: Samlet indekstall de fire pilotbydelene
Utrygghetsindeks
(0-100)
9,4
50
%
4
1
Brev av 02.05.2013 ref. 63/2013-jbb
http://tryghedsindekset.kk.dk
3
http://www.kk.dk/da/om-kommunen/indsatsomraader-og-politikker/tryghed/sikker-by
4
Se hovedrapport for trygghetsindeks Oslo 2013
2
5
For å se på utviklingen, vil det derfor være nødvendig, hvis denne modellen videreføres, å
gjennomføre en lignende undersøkelse hvert år og vurdere eventuelle endringer i indekstallene
opp mot gjennomførte tiltak.
Rapporten er delt inn i 3 hoveddeler.
Første del omhandler hva som er gjort i 2014, forslag til hvordan Trygghetsindeksen kan
videreføres i 2015 og beskriver de tiltak arbeidsgruppen ser for seg iverksatt i 2015 i
pilotbydelene.
Andre del er et sammendrag av trygghetsindeksundersøkelsen 2014 i de fire pilotbydelene. For å
ha et sammenligningsgrunnlag, har vi i tillegg implementert relevant data fra
publikumsundersøkelsen fra 2014. Vi presenterer her kun utdrag av undersøkelense og henviser
til rapportene og de konklusjonene som ligger der.
Tredje del er en kort introduksjon av de nåværende samarbeidspartnerne i «TRiO nettverket». Vi
har i denne delen lagt ved ett eksempel på hvordan en samarbeidspartner kan presentere seg.
Under forutsetning av at TRiO-nettverket blir opprettet, vil det i løpet av første del av 2015 bli
utarbeidet en statusrapport med en fyldig presentasjon av alle samarbeidspartnerne.
Pr 15.12.2014 består arbeidsgruppen av følgende deltakere:
· Byrådslederens kontor (BLK)
· Utdanningsetaten (UDE)
· Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
· Oslo Havn KF (HAV)
(MOS)
· Rådet for innvandrerorganisasjoner i
Oslo
· Byrådsavdeling for eldre og sosiale
tjenester (EST).
· Natteravnene
· Pilotbydelene St. Hanshaugen, Gamle
· Kirkens bymisjon – Oslo
Oslo, Grünerløkka og Frogner
· Oslo Røde Kors Gatemegling
· Bymiljøetaten (BYM)
· Foreningen for human narkotikapolitikk
· Beredskapsetaten (BER)
· =Oslo
· Velferdsetaten (VEL)
· NHO-Service
· Helseetaten (HEL)
· Politiet
· Plan- og bygningsetaten (PBE)
Gjennom disse deltakerne er også SaLTo, SALUTT og andre samarbeidsfora representert.
6
2 Sammendrag – forslag til tiltak
2.1 TRiO-nettverket
I motsetning til København, har ikke Oslo kommune en
«paraplyorganisasjon» som arbeider med trygghet/sikkerhet.
Det er imidlertid mange organisasjoner og virksomheter – flere
tverretatlige - som arbeider med trygghet. For at det skal være
mulig å se på endringer i trygghetsindeksen fra år til år er det
derfor nødvendig å opprette et nettverk som kan arbeide med å
koordinere forebyggende og operative tiltak. Dette nettverket,
«Trygg i Oslo – TRiO» foreslås derfor opprettet, slik at målrettet
trygghetsarbeid kan iverksettes fra 2015 i pilotbydelene.5
Motto: Trygghet – Trivsel - Tolleranse
2.2 Oslo-modellen – dynamisk trygghetsindeks
Videre foreslås det at den statiske trygghetsindeksen etter «Københavnmodellen» erstattes av
en dynamisk trygghetsindeks.6 Det er i hovedsak to årsaker til dette. For det første ser
arbeidsgruppen at en dynamisk trygghetsindeks gir bedre og mer "finmasket" informasjon som
til enhver tid er gyldig. For det andre gjør manglende tilgang til politidata det vanskelig å oppnå
samme nøyaktighet som i København, hvis man velger «Københavnmodellen».
En dynamisk trygghetsindeks bygger i stor grad på observasjoner og registreringer gjort av
responsgrupper og virksomheter i nettverket. Det utarbeides et registreringsverktøy av
Bymiljøetaten (BYM), som skal være et av flere verktøy i denne registreringen.7
Det betyr i praksis at «Oslo-modellen» som nevnt ovenfor, blir mer dynamisk enn
«Københavnmodellen», og prosjektgruppen mener at dette kan gi bedre beslutningsgrunnlag for
tiltak enn det «Københavnmodellen» gjør.
Beredskapsetaten er eier av et prosjekt sammen med Transportøkonomisk institutt TØI,
finansiert av Regionale forskingnsfond - RFF. Forskningsprosjektet, «Trygghet og mobilitet
gjennom døgnet», har fokus å fremme løsning for mobilitetsdata i Oslo kommune, som kan
benyttes sammen med rapporteringsdata i TRiO prosjektet. I tillegg til mobilitetsdata, utvikler
TØI en publikumsrettet trygghetsapp, «Trygg i Oslo» som skal ferdigstilles våren 2015.
Oslo kommune er i dialog med Oslo politidistrikt for å kunne innhente tendensindikatorer bygget
på kriminalitetsutviklingen i områder og bydeler. Denne tendensindikatoren vil, sammen med
annen innsamlet data, kunne gi et valid bilde av situasjon og utvikling.
5
Se kap. 3
Se kap. 3
7
Se kap. 3
6
7
Oslo kommune har gjennomført sentrale bruker- og publikumsundersøkelser i 1998, 2001, 2004,
2007, 2010 og 20148. Disse undersøkelsene gir en god statistisk pekepinn på hvordan utviklingen
har vært, da det også er stilt spørsmål om trygghet.9 Prosjektgruppen ser for seg at
publikumsundersøkelsene i framtiden vil erstatte den statiske hendelsesindeksen, og derfor være
et godt supplement til den dynamiske trygghetsindeksen. Publikumsundersøkelsene er
innarbeidet i denne rapporten.
Publikumsundersøkelsen 2014 s. 60, konkluderte med:
“Det viktigste for at innbyggerne skal trives i Oslo er at de føler seg trygge, både ute i
sentrum på dagtid og hjemme i sitt eget hjem, og at det er pent i området der de bor.”
Dette korresponderer godt med mottoet til TRiO: Trygghet, trivsel og toleranse.
Arbeidet i 2015 vil bli organisert av en prosjektgruppe som består av de mest sentrale aktørene,
deriblant pilotbydelene, Beredskapsetaten, Bymiljøetaten og politiet. De andre aktørene,
nettverksgruppen, vil jevnlig bli innkalt til samarbeidsmøter.
2.3 Trygghetskonferanse
Det foreslås at det i løpet av 2015 blir gjennomført en trygghetskonferanse der partnere i
nettverket samt andre interesserte, vil kunne møtes for å få innspill i trygghetsarbeidet.
.
8
http://www.byradsavdeling-forfinans.oslo.kommune.no/getfile.php/byrådsavdeling%20for%20finans%20(FIN)/Internett%20(FIN)/Dokumenter/POS%20%20seksjon%20for%20plan%20og%20strategi/Publikumsundersøkelsen%202014%20-%20hovedrapport.pdf
9
Beskrevet i kapitler om bydeler.
8
3 Del 1: Arbeidet i 2014, videreføring av Trygghetsindeksen i
2015 og forslag til tiltak i 2015 i pilotbydelene.
3.1 Innledning
Del 1 tar for seg arbeidet som er gjort i trygghetsindeksarbeidet i 2014, samt de tiltak som
foreslås for 2015. I forslaget legges det opp til at arbeidet i hovedsak skal gjennomføres i
pilotbydelene St. Hanshaugen med sentrum, Gamle Oslo, Grünerløkka og Frogner. I forslaget til
tiltak i 2015, er det en rekke tiltak som arbeidsgruppen mener er viktige å gjennomføre for at
Trygghetsindeksarbeidet i Oslo skal lykkes.
3.2 Arbeidet i 2014
Arbeidsgruppen for Trygghetsindeksarbeidet har i 2014 gjennomført møter med arbeidsgruppen
for trygghetsindeksen, for å informere om arbeidet samt å diskutere framdrift. I tillegg er det
gjennomført en rekke bilaterale møter med samarbeidspartnere. I forbindelse med
omorganiseringen av Beredskapsetaten sommeren 2014 ble Kåre Ellingsen, avdelingssjef for
strategi og utvikling i Beredskapsetaten, tildelt ansvaret for Trygghetsindeksarbeidet. Arbeidet
med utviklingen av Trygghetsindeksarbeidet har foregått i nært og uvurderlig samarbeid med
Bymiljøetaten ved seksjonssjef for Bypatruljen, Osman Ibrahim.
Arbeidet i 2014 har i stor grad bestått i å utarbeide forslag og tiltak for 2015, slik at arbeidet i
praksis kunne startes for fullt i 2015. Det er utarbeidet forslag til organisering, registrering og
hvordan tiltak med bakgrunn i registreringene kan operasjonaliseres. Resultatet av dette
arbeidet er nedfelt i denne rapporten.
Oslo kommune har pr. i dag ingen overordnet sikkerhets/trygghetsorganisasjon – i motsetning til
København (Sikker By). Det finnes flere samvirkeorganisasjoner som OXLO, SALUTT og SLT
samarbeidet SALTO, men for å kunne måle resultat av innsats er det av stor viktighet å innføre en
samarbeidsplattform/nettverk som forpliktende kan gjøre målrettet innsats innen trygghet.
Prosjektgruppen foreslår derfor å opprette en nettverksorganisasjon – TRiO – som er en
tverrfaglig gruppe, bestående av statlige, kommunale, private og frivillige/humanitære
virksomheter.
3.3 Forslag til organisering, tiltak
Trygghetsindeksarbeidet i 2015
og
operasjonalisering
av
Som nevnt i kapitlet om arbeidet i 2014, foreslår arbeidsgruppen å opprette en
nettverksorganisasjon – TRiO – som er en tverrfaglig gruppe, bestående av statlige, kommunale,
private og frivillige/humanitære virksomheter. TRiO-nettverkets oppgave er å samle og å
analysere inndata og deretter prioritere og operasjonalisere dataene, for så å fordele oppgavene
i nettverket
9
3.3.1 Modell for TRiO nettverket og Trygghetsindeksen
3.3.2 TRiO-nettverket
Hensikten med denne organisasjonen er å samle informasjon og å koordinere innsats i et
forebyggende og håndterende aspekt. Trygghetsindeksen (inn-data), som i denne modellen
består av «Trygg i Oslo» app, rapporteringssystem BYM, trygghetsindeksundersøkelsen for Oslo
kommune for 2014, publikumsundersøkelsene og tendensindikator fra Oslo politidistrikt og
politistasjonene, vil kunne gi oss bakgrunnsdata for operasjonalisering. Det er imidlertid også av
stor betydning at det forebyggende og håndteringsmessige arbeidet koordineres og
systematiseres.
For å kunne måle resultater i en trygghetsindeks, må parameterne for innsats kvantifiseres og
systematiserer.
Denne nettverksorganisasjonen består av mange virksomheter med forskjellig tilnærming og
ansvar.
Hovedinndelingen er:
·
·
·
·
Statlige organisasjoner (politi, tollvesen mv.)
Kommunale virksomheter
Virksomheter som er private, men som stort sett finansieres av kommunen
Private virksomheter
10
·
Frivillige virksomheter/organisasjoner
Tiltakene kan deles inn i:
· Teknologiske tiltak
o Avgrensninger, belysning, kamera, skilting mv.
· Organisatoriske tiltak
o Rutiner, vakthold, patruljering, reaksjoner, informasjon mv.
· Menneskelige tiltak
o Informasjon, opplysning, holdningsbygging og holdningsskapende arbeid,
organisasjonskontakt mv
o Hjemmesider
3.4 TRiO Organisering og målstyring
3.4.1 Organisering av aktører
Aktører som er invitert til deltakelse i TRiO arbeidet er både statlige, kommunale, private,
frivillige og humanitære virksomheter.
Organisering av arbeidet i en
arbeidsgruppe vil være todelt med en
sentral
arbeidsgruppe
og
en
referansegruppe.
Den sentrale arbeidsgruppen vil bestå
av sentrale aktører (stat og kommune),
som har en forpliktelse overfor Oslos
innbyggere og har kontinuitet og
forutsigbarhet i sin kapasitet.
TRiO-nettverket
Referanseaktørene i arbeidsgruppen vil
bestå av øvrige aktører som de private,
frivillige og humanitære virksomheter. Flere virksomheter er delvis eller helfinansiert av
kommunen og vil dermed også kunne inngå i den sentrale arbeidsgruppen.
TRiO arbeidets organisering vil bidra til å etablere en unik samarbeidsmodell hvor alle aktører
som arbeider med trygghet forenes om et forpliktende samarbeid til det beste for Oslos
innbyggere og besøkende.
11
Aktørene er organisert i et nettverk
(Trio-nettverket),
med
forskjellig
tilhørighet, ansvar og forpliktelser.
Hvis
det
indikatorer
detekteres
i
gjennom
Trygghetsindeksen
at
utfordringer oppstår i et område, vil de
aktørene som naturlig vil samarbeide,
gå sammen for å løse utfordringene.
3.4.2 Målstyring
TRiO prosjektet vil arbeide etter fire målstyringsnivåer:
·
·
·
·
Operasjonelt – løpende arbeid med månedlige rapporter
Kort sikt – arbeid innenfor et tertial, i tråd med kommunens tertial rapportering
Lang sikt- arbeid innenfor et budsjettår, i tråd med kommunens årlige rapportering
Overordnet nivå – innenfor eks. økonomiplan 2014-2018 (over flere år)
Nivåinndeling av målsetninger, som er i tråd med målstyringsarbeid i kommuneledelsen, vil bidra
til økt forankring og inkludering av trygghetsarbeidet. Arbeidsgruppens aktiviteter og løpende
gjennomgang av erfaringer etter innsats og avdekkede behov vil danne grunnlag for rapportering
i målstyringsarbeidet.
3.5 Økonomi
Beredskapsetaten har for 2015 til 2017 fått bevilget midler til å drive Trygghetsindeksarbeidet.
Dette er midler som i hovedsak brukes til organisering, informasjonsinnhenting og undersøkelser.
Det foreslås imidlertid fra arbeidsgruppen at det avsettes tilgjengelige midler til strakstiltak –
tiltak for å utbedre forhold som detekteres, og at dette er midler som disponeres av BYM.
Utover dette vil arbeidsgruppen i pilotåret 2015 se på hva som trengs av midler til gjennomføring
av tiltak og andre forhold som kan kreve økonomisk støtte.
3.6 Oslo modellen for registrering av INN- data
ET REDSKAP TIL HANDLING (Utdrag fra mandatet for Trygghetsindeksen i Oslo)
Det nye ved redskapet er, at Trygghetsindeksen måler hvilken effekt kriminalitet har på beboerne
og deres hverdag i et gitt område. Trygghetsindeksen måler om beboerne har vært utsatt for
kriminalitet, og om de vurderer om deres nabolag er trygt, sammenholdt med politiets
12
anmeldelsesstatistikk. Trygghetsindeksen skaper derfor et evidensbasert utgangspunkt for
politisk prioritering for kommunens trygghetsinnsats. Dettet muliggjør et ennå tettere
partnerskap mellom politi, kommune og lokale aktører med henblikk på å øke tryggheten.
«Københavnmodellen» er en statisk modell, bygget på opplysninger fra publikumsundersøkelse
og politiets statistikk for anmeldelser. En trygghetsindeks basert på statistikk fra
publikumsundersøkelser, uten å ta høyde for og hensyn til publikums bevegelser og opphold, gir
ikke nødvendigvis et reelt bilde av hvordan virkeligheten er.
Med utgangspunkt i «Københavnmodellens» prinsipper er det mulig å utvikle en dynamisk
trygghetsindeks, som en «Oslo modell». En dynamisk trygghetsindeks vil bygge i stor grad på
daglige observasjoner og registreringer i byrommet og registreringer etter publikumskontakt
gjort av responsgrupper og virksomheter i trygghetsindeksnettverket. I tillegg til
registreringsarbeidet er innholdet i «Oslomodellen» også å aktivisere publikum i større grad enn
årlige undersøkelser.
En publikumsundersøkelse alene gir ikke nok datagrunnlag om hvordan de enkelte geografiske
områdene faktisk «lever» og når på døgnet uønskede hendelser faktisk forekommer. En
respondent vil som hovedregel basere seg på egne erfaringer, som er subjektive, enten det være
seg korrekt fakta eller en antakelse om hvordan virkeligheten er, påvirket av ytre faktorer som
media og kjennskap til 3. part hendelser.
Politiets anmeldelsesstatikk gir indikatorer på hvor de forskjellige lovbruddene har skjedd. En
årlig sammenkobling av opplevd trygghet hos publikum og faktiske anmeldelser, gir ikke
nødvendigvis et riktig bilde av året som kommer og hvordan de enkelte bydelene «lever».
3.6.1 Trygghetsindeksen 2014
Trygghetsindeksundersøkelsen 2014 ble gjennomført i slutten av 2013, og gjennom en
spørreundersøkelse blant 2000 personer i fire pilotbydeler ble spurt om opplevd trygghet og hva
de hadde opplevd av utrygghet/kriminelle handlinger. Undersøkelsen legges til grunn for
prioriteringer i forhold til bydeler og type utrygghet i arbeidet i 2015. Utdrag av resultatene er
omhandlet i kapittel 2 i denne rapporten.
3.6.2 Publikumsundersøkelsene i Oslo
Publikumsundersøkelsene i Oslo, som gjennomføres ca. hvert tredje år (2014, 2010, 2007) vil i
arbeidet med Trygghetsindeksen bli lagt til grunn som en viktig sekvensiell indikator. Et utdrag av
resultatene fra publikumsundersøkelsen 2014 sett opp mot tidligere undersøkelser/utvikling er
beskrevet i kapittel 3 i rapporten.
3.6.3 Registreringsverktøy BYM
Et av de viktigste registreringssystemene for Trygghetsindeksen etter Oslo-modellen vil være
Bymiljøetatens nye rapporteringssystem, heretter kalt registreringsverktøy.
Bymiljøetaten (BYM) har gjennom Oslovaktseksjonen i Bypatruljen, utviklet en dynamisk arbeidsog rapporteringsform for sine daglige trygghetstjenester i byrommet. Rapporteringsformen er
13
todelt med enfront system, som er en applikasjon (app) og et baksystem som er visning, data- og
rapportgenerator. Rapportmetodikken som er igangsatt hos BYM er tiltenkt å kunne adopteres til
andre aktører innenfor trygghetsindeksarbeidet slik at all data kan sammenstilles.
Oslo kommune er i dialog med Oslo politidistrikt for å kunne innhente tendensindikatorer bygget
på kriminalitetsutviklingen i områder og bydeler. Denne tendensindikatoren vil, sammen med
annen innsamlet data, kunne gi et valid bilde av situasjon og utvikling per geografisk
fokusområde.
Det betyr i praksis at «Oslomodellen» blir mer dynamisk enn «Københavnmodellen», og
arbeidsgruppen mener at dette kan gi bedre beslutningsgrunnlag for tiltak enn det
«Københavnmodellen» gjør.
3.6.3.1 Operativ konsolidering av kommunale trygghetstjenester
Oslo modellen er i praksis en kunnskapsbasert innsatsmodell med operasjonell konsolidering av
kommunale trygghetstjenester, med utgangspunkt i Oslovaktseksjonens virke. Modellen betinger
enda tettere samarbeid innad i kommunale virksomheter, mellom kommunale virksomheter og
politiet, i tillegg til strukturert samarbeid med øvrige interessenter som private, frivillige og
humanitære virksomheter.
«Oslomodellen» vil først og fremst kunne bidra til at Oslo kommunes total antall operative
ressurser organiseres på en mer effektiv måte, for å forebygge uønskede hendelser og
handlinger i byrommet.
Summen av disse aktivitetene skal bidra til å skape økt trygghet i Oslo by.
3.6.3.2 Innhold
«Oslomodellen» er utviklet fra CompStat-modellen som en firetrinnsmodell (Godown, 2009:
oversatt av Ibrahim, 2014)10 11
1. Nøyaktig og rettidigetterretning («Vet hva som skjer») er å sikre at informasjon er
nøyaktig, tilgjengelig og så nærsanntid som mulig. Etterretningen blir brukt til å produsere
kriminalitetskart, trender og andre analyseverktøy.
2. Effektiv taktikk («Ha en plan») er å stole på tidligere suksesser og opprettholde
tilstrekkelige ressurser ved å planlegge taktikk som vil svare fullt ut til identifiserte
problemer. Denne taktikken omfatter politi, stat, kommune, private, frivillige og
humanitære aktører. Taktikken er i utgangspunktet å samordne en kollektiv prosess for
10
Godown, J. (2009). The CompStat process: Four principles for managing crime reduction. The Police Chief, 76 (8).
Weisburd, D., S. Mastrofski, A.M. McNally, R. Greenspan, and J. Willis. 2003. “Reforming to Preserve: Compstat
and Strategic Problem Solving in American Policing.” Criminology and Public Policy, 2, 421-456
11
14
alle involverte parter i det trygghetsskapende arbeidet, samt de enkelte involverte sitt
ansvar for å gjennomføre aktivitetene.
3. Rask allokering av ressurser («Gjør det raskt») er i motsetning til en reaktiv politimodell, å
bruke ressurser der det er et problem nå. Dette som et middel til å hindre at utryggheten
fortsetter eller eskalerer.
4. Oppfølging og vurdering («Fortsette innsatsen hvis den fungerer - hvis ikke, endre den»)
er å kvalitetssikre nåværende og tidligere strategier om de identifiserte utfordringene
reduseres eller ikke. Problemfokuserte strategier er normalt en suksess av en reduksjon i
eller fravær av den opprinnelige forbrytelsen. Suksessen eller mangel på sådan etter
innsats, gir kunnskap om hvordan man kan forbedre nåværende og fremtidig planlegging
og allokering av ressurser.
CompStat-modellen er ikke utelukkende fokusert på politiets innsats, men en samordning av alle
interessenter som arbeider med kriminalitetsforebyggende arbeid. Tilgjengelige data ordnes i et
system for å identifisere kriminalitetsmønstre og gjeldende utfordringer i samfunnet.
Kontinuerlig prosess!
Basert på analyser, rettes skreddersydd innsats, gjennom rask utplassering av personell og
ressurser, direkte mot kilder som forårsaker kriminaliteten og dens mønstre.
Firetrinnsmodellen vil danne grunnlag for kunnskapsbasert innsats innenfor geografisk
avgrensede områder innenfor bydelsgrensene, og samtidig danne grunnlag for en sentral
arbeidsmetodikk i trygghetsskapende arbeid i Oslo kommune.
CompStat-modellen
er
en
ledelsesprosess,
opprinnelig
innenfor
operativ
kriminalitetsforebyggende arbeid. CompStat er en forkortelse for Comparative/Computer
Statistics. I 1994 innførte politisjef William Bratton en analysedrevet styringsmodell i New York
City Police Department. Denne kalte han CompStat.
Styringsmodellen har bidratt til synkende kriminalitet og økt livskvalitet i New York siden
modellen ble innført. På grunn av styringsmodellens suksess i New York ble CompStat, med sin
fokus på å redusere kriminalitet, raskt allment akseptert og utbredt i både politiverden og
kommunevirksomheter med ulike navn.
København, Amsterdam og New York er byer som kan trekkes frem som sentrale eksempler på
hvordan den tradisjonelle tenkningen om politiets og kommunens rolle og ansvar(isolert sett) er
utfordret og snudd opp ned, til enda tettere og økt samarbeid for en tryggere befolkning.
15
«Oslomodellen», basert på CompStat metodikk er ikke en løsning i seg selv, men modellens
dynamiske arbeidsstruktur vil kunne bidra til at alle aktører som i dag arbeider isolert innenfor
sine virksomhetsområder og mandater, vil oppnå økt samarbeid til det beste for sine
virksomheter og Oslo befolkning i sin helhet. Eksempel på økt samarbeid gjennom utveksling av
data er prosjektene Salutt, Salto og Oslovakttjenesten (bybetjenter). Alle disse tre prosjektene
har det samme formål, men arbeider isolert innenfor sine mandater.
En samordning av det operasjonelle arbeidet gjennom utveksling av erfaring og data, vil bidra til
at disse tre prosjektene gjør hverandre gode. Samtidig som fokus på barn og unge (Salto),
utelivsbransjen(Salutt) og patruljering i byrommet (Oslovakttjenesten - bybetjenter)
opprettholdes med innsats innenfor sine respektive fokusområder, vil arbeidet samlet sett kunne
bli mer strukturert for å gjøre Oslo tryggere.
«Oslomodellen» legger opp til månedlige forum med aktører, hvor resultater og behov legges
frem med tilhørende krav til løsningsforslag, for å imøtekomme de til enhver tid gjeldende
utfordringer i byrommet. Månedlig forum vil være TRiO nettverk- og samarbeidsmøter.
Målsetningen med dette arbeidet er å jobbe kunnskapsbasert med strategisk problemløsning.
Basert på analyser, rettes skreddersydd innsats, gjennom rask utplassering av personell og
ressurser, direkte mot kilder som forårsaker utrygghet og dens mønstre (Weisburd et al., 2003).
I Politianalysen (NOU 2013:9)12 nevnes CompStat som en teknologisk løsning for å kunne
effektivisere og kvalitetssikre operativ virksomhet ytterligere. Bruk av CompStat-modellen er ikke
utelukkende fokusert på politiets innsats, men en samordning av alle interessenter som arbeider
med trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeid.
Eksempelvis vil en aktør innenfor en bydel(offentlig eller privat) bidra med viktig data til
CompStat-analysearbeidet. En lokal aktør har hovedsakelig kunnskap om lokale trender, som
enten kan understøtte eller avkrefte trender, som analysearbeidet konkluderer med i byrommet
for bydelene. Kombinasjon av data fra både lokale aktører innenfor bydelsgrensene og aktører
med virksomheter over flere bydelsgrenser(Politiet, Bypatruljen, Uteseksjonen m.fl.) er viktig i
CompStat- analyser, for å kunne tilnærme seg et realitetsbilde og dermed aksjonere i sanntid.
3.6.3.3 Aktivisere publikum
«Oslomodellen» vil søke å inkludere publikum i enda større grad enn «Københavnmodellen»
legger opp til gjennom en egen «trygghetsapp» og gjennom daglige korte spørreundersøkelser.
Registreringssystemet som BYM benytter i dag, er fremdeles under utvikling. Prosjektert
utvidelse av registreringssystemet inneholder en spørreundersøkelses modul, som Bypatruljens
12
NOU 2013: 9 (2013) Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer – Politianalysen.
Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-9.html?id=730815
16
trafikk-, og bybetjenter i tillegg til Ruskenpatruljen vil benytte i sin daglige tjeneste. Modulen vil
inneholde standardiserte spørsmål rettet mot publikum i en maks fem minutters spørring når
personer påtreffes og de har anledning til en kort samtale. For 2014 har Oslovaktseksjonen i
Bypatruljen alene registrert nærmere 20 000 situasjoner med publikumskontakt, med alt fra
besvarelse av spørsmål, bistand til publikum og positive tilbakemeldinger. Det er dermed
potensielt mulig med tilsvarende antall for geografisk inndelte spørreundersøkelser for hele
Bypatruljen medio 2015.
Hensikten med å utvikle spørreundersøkelsesmodulen er blant annet å forsterke eksisterende
tjenester i byrommet med utstakt
publikumskontakt. På bakgrunn av mer
kontakt med publikum vil Bypatruljen
også kunne informere publikum daglig
om kommunens trygghetsaktiviteter i
byrommet. Data som innsamles fra
publikum vil benyttes til å sammenstille
trendrapporter basert på publikums
daglige meldinger og Bypatruljens
daglige aktiviteter.
Ved å aktivisere publikum på denne måten vil brukere av byrommet inkluderes på en enda mer
hensiktsmessig måte gjennom både geografisk og demografisk data som vil være unik.
Viser her til kapitlet om «Trygg i Oslo» app fra TØI.
3.6.4 Rapporteringssystem
Trygghetsskapende arbeid betinger en tilstedeværelse i byrommet. Innsamling av data, gjennom
observasjoner, hendelser og aksjoner, er en sentral del i trygghetsarbeidet. Ved å systematisere
data og analysere data dannes grunnlag til å utforme geografiske trendrapporter. Data vil være
«fersk» og vil danne et godt grunnlag for «ferske» trendanalyser, som blir grunnlag for tiltaksplan
i trygghetsarbeidet.
Med slike rapporter kan innsats og fokus i forskjellige områder styres etter kunnskap om det
aktuelle område, slik at innsatsen ikke er for svak eller for sterk. Trendanalyser vil bidra til en
effektiv samordning og styring av tilgjengelige ressurser gjennom kunnskapsbasert innsats.
Felles rapporteringsmetodikk for aktører i trygghetsnettverket er en sentral faktor for å oppnå
gode trend-, og analyserapporter. Rapporteringssystemet som Bypatruljen i BYM benytter i sin
daglige tjeneste er tenkt å utvides til å kunne speiles til flere sentrale aktører i Oslo kommune.
Gjennom dette vil Oslo kommunes sentrale virksomheter i trygghetsarbeidet kunne rapportere i
et felles rapporteringssystem, som vil kunne hensynta virksomhetenes egne aktiviteter og felles
aktiviteter i byrommet. Eksempelvis vil Uteseksjonen, Salutt, SaLTo m.fl. kunne rapportere om
17
sine aktiviteter som gir en verdifull informasjon til det totale trygghetsskapende arbeidet i
kommunen.
De mest aktuelle aktørene er først og fremst de som har sitt virke i byrommet, har kontinuitet i
sitt arbeid og samtidig en forpliktelse for sine tjenester ovenfor publikum.
Rapporteringssystemet er basert på sanntidsrapportering gjennom applikasjonen (app) som er
frontsystemet og en webportal som kategoriserer og viser innsamlet data med en
rapportgenerator.
Nedenfor vises oversikt over innsamlet data på mikro, meso og makronivå, kategorisert og
visualisert i kart.
3.6.4.1 Mikro nivå – Gatenivå og Bydeler
Bildet viser data registrert på gatenivå. Antall hendelser som er registrert vises i sin fargekategori
og geografisk plassering.
18
Bildet viser registrert data på bydelsnivå – her bydel Sentrum.
Antall hendelser som er registrert vises i sin fargekategori med sin geografiske plassering. Der
hvor det er flere registrerte hendelser på samme geografiske område, er data klostret. Bildet
viser bydelsoversikt som er basert på data fra gatenivå.
3.6.4.2 Meso nivå – Politikrets
Bildet viser registrert data innenfor en politikrets – her Grønland politikrets. En politikrets har
flere bydeler.
19
Antall hendelser som er registrert vises i sin fargekategori med sin geografiske plassering. Der
hvor det er flere registrerte hendelser på samme geografiske område, er data klostret. Bildet
viser politikretsoversikt, som er basert på data fra gatenivå og bydelsnivå.
Data i en politikrets vil kunne bidra til økt målrettet operasjonelt samarbeid mellom Oslo
kommune og Oslo politidistrikt.
3.6.4.3 Makro nivå – Oslo kommune
Bildet viser innsamlet data innenfor kommunegrensen.
Antall hendelser som er registrert vises i sin fargekategori med sin geografiske plassering. Der
hvor det er flere registrerte hendelser på samme geografiske område, er data klostret. Bildet
viser kommuneoversikt, som er basert på data fra gatenivå, bydelsnivå og politikretsnivå.
Data innenfor kommunegrensen vil kunne bidra til kunnskapsbasert målrettet trygghetsarbeid i
Oslo kommune.
Kunnskapsbasert innsats gjennom en tredeling (mikro, meso og makronivå) kan være både
nyskapende og unikt innenfor trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeid.
20
3.6.4.4 Produksjonsdekning
Bildet hvilke områder som har størst og minst dekning av tilstedeværelse, visualisert gjennom en
heatmap. Dekningsoversikten fordeler også antall timer tilstedeværelse(produksjon) innenfor
bydeler, politikretser og totalt innenfor kommunegrensen.
3.6.4.5 Utveksling av informasjon
Sentralt i prosjektet med rapporteringssystemet er arbeidet med rapportgenerator og å utvide
funksjonaliteter i systemet. Innsamlet informasjon har liten eller ingen verdi for det totale
trygghetsarbeidet, hvis ikke informasjon kan omsettes og tilgjengelig gjøres mellom sentrale
aktører i trygghetsarbeidet, som først og fremst er kommunale virksomheter og politiet.
3.6.4.6 Rapportgenerator
Innsamlet data skal kunne trekkes ut i enkle og samlede rapporter for bydeler, geografisk
avgrensede områder, politikrets og innenfor hele kommunegrensen. Rapportene skal kunne
fremstilles både tabellarisk og geografisk for å vise trender. En sentral funksjon er å kunne trekke
ut ukentlige rapporter som kan oversendes i PDF til nødvendige aktører. Rapportgenerator skal
bidra til at innsamlet data blir behandlet hos respektive aktører, som samtidig skal bidra til å gi
tilbakemeldinger om hvilken data som er ønskelig.
3.6.4.7 Funksjonaliteter
Rapporteringssystemet skal kunne «speiles» til andre kommunale virksomheter i Oslo kommune
for bruk i sin daglige tjeneste. Ved utvidelse av trygghetsarbeidet og når rapporteringssystemet
er ferdig utviklet, tilrettelegges det for bruk for aktuelle private, frivillige og humanitære
virksomheter.
3.6.4.8 Videreutvikling av rapporteringsplattform
Rapporteringsplattformen er fremdeles under utvikling. Det er planlagt å utvikle en
publikumsundersøkelsesmodul i systemet slik at trafikk-, og bybetjentene kan gjennomføre korte
21
standardiserte undersøkelser (inntil 2 minutter) når de kommer i kontakt med publikum daglig.
Jevnlige publikumsundersøkelser vil bidra til at det over tid vil genereres en god del data fra
publikum på aktuelle geografiske områder når betjentene er i felt. Målsetning for 2015 er å
innhente informasjon fra 10 000 personer i løpet av året.
3.6.5 Trendanalyser
Trendanalyser utvikles gjennom analyse av innsamlet data. Over tid vil være innsamlet en del
data innenfor bydelsgrensene og dermed økes muligheter for å identifisere trender gjennom et
helt år. Hensikten med å analysere innsamlet data er å finne mønstre, lære mer om hvordan
byrommet brukes og når, hvor og årsak til at uønskede hendelser som bidrar til utrygghet
oppstår. Data kan benyttes til å konstruere hvordan byrommet «lever» og også å lete etter
samvariasjoner. Den enkelte hendelsesregistrering i en kategori er mindre interessant fremfor
summen av alle hendelser i en kategori.
Eksempel kan være kategori bistand til publikum, hvor det registreres en god del hendelser om
bistand til publikum som er overstadig beruset. Data fra denne kategorien kan bidra til å peke ut
utfordringer knyttet til overstadig berusede personer innenfor tidsrom og geografiske områder.
Tiltak kan være en direkte innsats ovenfor serveringsstedene(Salutt) innenfor det geografiske
området. Hvis bistand publikum hendelser er knyttet til overstadig berusede mindreårige, kan
tiltak rettes direkte mot mindreårige innenfor et geografisk område som; informasjon i skoler,
aktører som arbeider med barn og unge(Salto, uteseksjonen m.fl.), beboerforeninger, informasjon
til foreldre m.v.
Trendanalyser som er interessante er de som fokuserer på det kollektive – basert på hvordan
publikum opptrer og hvilke utfordringer som er registrert innenfor et geografisk område.
Trendanalyser kan også bidra til å utvikle utredningsrapporter, som grunnlag for politiske
beslutninger for trygghetsskapende aktiviteter og innsats. Eksempelvis gatebelysning, økt
patruljering, økt informasjon til publikum, sosiale tiltak, renhold i byrommet, oppgradering av
vei, oppgradering av eiendommer, byplanlegging gjennom estetiske sikringstiltak m.v.
Analysearbeidet er en viktig og sentral del i «Oslomodellen» og vil danne grunnlag for innsikt og
handling basert på dokumenterte behov.
Utenom operasjonell registrerings data fra aktørene vil følgende benyttes;
1) Data fra publikumsundersøkelser (daglige og kommuneundersøkelser)
2) Politiets tendensindikatorer og oversikt over ordensforstyrrelser i byrom
3) Publikums innmeldinger(trygghetsapp)
3.6.6 Forskningsprosjekt TØI
Beredskapsetaten er eier av et forskningsprosjekt som Transportøkonomisk Institutt (TØI) har
påbegynt. Forskningsprosjektet, «Trygghet og mobilitet gjennom døgnet», har fokus å fremme
løsning for mobilitetsdata i Oslo kommune, som kan benyttes sammen med rapporteringsdata i
22
TRiO prosjektet. I tillegg til mobilitetsdata, utvikler TØI en publikumsrettet trygghetsapp, «Trygg i
Oslo» som skal ferdigstilles våren 2015.
Forskningsprosjektets ferdige produkt skal kunne sammenstilles med rapporteringsverktøyet,
som BYM har under utvikling, for å kunne etablere forholdstall for de observasjoner og hendelser
som registreres gjennom BYM sitt rapporteringsverktøy.
Prosjektets hovedidé, er å benytte nye datakilder for å kartlegge publikums faktiske risiko og
opplevde utrygghet i Oslos gater til ulike tider. TØI vil samle inn informasjon om myke
trafikanters bevegelser i Oslo ved hjelp et nettbasert trygghetskart og en nyutviklet
mobilapplikasjon. TØI vil også utforske mulighetene for å benytte trafikkdata fra
mobiloperatørers basestasjoner. På grunnlag av dette vil vi få ny informasjon om hvor folk faktisk
beveger seg på ulike dager og til ulike tider av døgnet, hvilke ruter de velger, og hvilke faktorer
som ligger til grunn for deres rutevalg. Denne kombinasjonen av datakilder har så vidt vi vet ikke
blitt anvendt tidligere,
og vil kunne gi oss en
unik
beskrivelse
av
bevegelsesmønstre og
opplevd utrygghet i byen
gjennom døgnet. De nye
datakildene vil bli koplet
med
eksisterende
informasjon
om
episoder med potensiell
eller reell kriminalitet. Til
sammen vil prosjektet
frembringe informasjon
som kan gi et godt
grunnlag for fremtidige
tiltak for å øke trygghet
og minske risiko blant myke trafikanter, og dermed bidra til det nasjonale målet om at fremtidig
trafikkvekst i by skal skje gjennom økt bruk av gange, sykling og kollektivtransport. Informasjonen
vil bli brukt som innspill i Beredskapsetatens Trygghetsindeks. Det vil bli utviklet en egen
mobilapplikasjonen og et nettbasert «trygghetskart» innenfor rammen av prosjektet. Prosjektet
vil dermed bidra til å løse offentlig sektors behov for IKT-løsninger knyttet til området «trygge
gater».
Prosjektet er innovativt på flere felter. For det første vil prosjektet utvikle en to nye og
innovative verktøy for å registrerer hendelser. Disse vil blant annet brukes for å videreutvikle
Beredskapsetatens trygghetsindeks.
23
For det andre skal det tas i bruk en ny type data for å analysere bevegelsesmønster i
befolkningen knyttet til henholdsvis en dedikert mobil applikasjon, et nettbasert registreringskart
og mobile posisjoneringsdata innhentet i samarbeid med en mobiloperatør. Dette representerer
en ny og mer brukerorientert måte å hente inn data på som hittil i liten grad er utnyttet innenfor
forskning om trygghet i offentlige rom. «Store data» gir informasjon om bevegelsesmønster for
alle abonnenter som benytter telefon (samtaler, meldinger og datatrafikk) innenfor et geografisk
område, og de forventes å bli meget viktige for fremtidige analyser på dette feltet.
For det tredje representerer sammenstillingen av datakilder en metodisk nyvinning innenfor
beredskaps- og trygghetsanalyser Mens bruk av mobildata muliggjør fremstilling av ferdsel på
makronivå, vil de to andre tilnærmingene gjøre at informasjonen utfylles med tilstrekkelig
detaljering til å være anvendelig, og bidra med fortolkninger av materialet.
For det fjerde forventes prosjektet og kunne generere ny og innovativ kunnskap om
sammenhengene mellom befolkningens bevegelsesmønstre gjennom døgnet og risiko for
negative hendelser. Vi vil få ny kunnskap om mobilitetsatferd i befolkningen og risiko for
negative hendelser som ran, vold og tyverier. På denne måten vil prosjektet frembringe ny og
praktisk anvendelig kunnskap, som samtidig bidrar til forskning rundt mobilitet og sikkerhet i
offentlige rom.13
3.6.7 Tendensindikator
Som et alternativ til «Københavnmodellens» detaljstatistikk fra Politiet, ønsker Oslo kommune å
videreføre samarbeidet med Politiet gjennom politiets deltakelse i arbeidsgruppen for
Trygghetsindeksen, det nære samarbeidet i forskjellige organisatoriske samarbeidsformer
(SaLTo, SALUTT, mv.) samt gjennom et forslag til innføring av tendensindikatorer. En
tendensindikator er informasjon fra politiet (fra Oslo politidistrikt sentralt og/eller
politistasjonene) som gir Trygghetsindeksen informasjon om utviklingen i kriminalitetsbildet i
Oslo. Indikatoren vil beskrive tendenser på overordnet, område eller gate/detaljnivå. Viktig med
denne tendensindikatoren er at den er “levende”, det vil si at dataene er oppdatert og valide.
Allerede nå foregår det en form for tendensutveksling mellom Politiet og Bymiljøetatens
bypatrulje.
Arbeidet med og utvikling av en tendensindikator vil være en viktig faktor innen arbeidet med
Trygghetsindeksen i 2015.
3.7 Beslutningsforum og årsrapport
TRiO arbeidsgruppe møtes 1 gang i måneden for erfaringsutveksling, gjennomgang av data og
utarbeidelse av tiltaksplan.
Trendanalysene danner grunnlag for tiltaksplan fra arbeidsgruppen, som legges frem for
beslutningstakere (Byrådet) månedlig eller kvartalsvis. Beslutning fra Byrådet om prioritering av
tiltak vil være forpliktende for arbeidsgruppen.
13
Dette kapitlet er i hovedsak hentet fra prosjektbeskrivelse TØI: Trygghet og mobilitet gjennom døgnet
24
Beslutningsforum vil danne grunnlag for en demokratisk prosess, samtidig som
kommuneledelsen er aktiv inkludert i kommunens trygghetsarbeid i tråd med Byrådets
tiltredelseserklæring og Sak 1, del 1Trygg og velorganisert by(2015).
Hensikten med beslutningsforum er at tiltak fra arbeidsgruppen, som kan være tverrsektorielle,
også blir ivaretatt og behandlet gjennom overordnede beslutningstakere for arbeidsgruppen.
TRiO arbeidet skal årlig utarbeide resultatbasert årsrapport for sine aktiviteter.
3.8 Kommunikasjon
I forbindelse med prosjekt LØFTET for nye nettsider i Oslo kommune, er det mulig å sentralisere
alt trygghetsarbeid i kommunen under en felles fane. På dette område kan TRiO-prosjektets
arbeid beskrives og samtidig benyttes til aktiv informasjon om kommunens pågående
trygghetsarbeid og fokus. Prosjektgruppen ser for seg en tilsvarende bruk av denne nettsiden
som kriseinfo.no14, hvor informasjon om forskjellige virksomheters trygghetsarbeid jevnlig blir
oppdatert. TRiO prosjektets rapporter og arbeid kan også synliggjøre ovenfor publikum gjennom
nettsiden.
I dette arbeidet anbefaler arbeidsgruppen at Bymiljøetatens kommunikasjonsavdeling kan bistå
TRiO prosjektet på bakgrunn av sin kapasitet, erfaring og aktiv bruk av sosiale medier til
kommunikasjon med publikum.
3.9 Trygghetskonferanse
Som en del av trygghetsindeksarbeidet, foreslåes det at det årlig gjennomføres en
trygghetskonferanse der aktuelle aktører kan møtes og få presentert trygghetsarbeidet i Oslo,
samt få innspill og ideer til videre arbeid.
Trygghetskonferansen 2015 vil legge vekt på det pilotarbeidet som gjennomføres i 2015 og gi
føringer for det videre arbeidet. Det foreslås at denne konferansen legges til vårparten 2015
under mottoet: Om oss, av oss og for oss. Det legges opp til at denne konferansen vil være et
offisielt “Kick off” for TRiO samarbeidet.
4. Del 2: Trygghetsindeks 2014 og publikumsundersøkelse 2014
i pilotbydeler
4.1.
Innledning
Rapportens del 2 er et sammendrag av trygghetsindeksundersøkelsen 2014 for de fire
pilotbydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Frogner. Grafikkoversikt fra
publikumsundersøkelsens del om trygghet og kriminalitet for 2014 for Oslo og de fire
pilotbydelene er vedlagt for å se om undersøkelsene sammenfaller.
14
www.kriseinfo.no
25
Arbeidsgruppen for Trygghetsindeksen vil i 2015 gjennomføre en noe mer detaljer
sammenligning av disse resultatene.
Denne rapporten beskriver hovedfunnene. For mer detaljert oversikt vises det til
Trygghetsindeksrapporten fra TNS Gallup for 2014, Publikumsundersøkelsen 2014 fra Sentio
Research, Publikumsundersøkelsen 2010 fra TNS Gallup og Publikumsundersøkelsen 2007 fra
Synovate og Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune.
4.2.
Trygghetsindeks 201415, generelle funn
Pilotundersøkelsen bygger på konseptet fra Københavns trygghetsindeks.
Undersøkelsen er avgrenset til sentrumsbydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka, og
Frogner.
Målgruppe: beboere i de aktuelle bydelene 18 år eller eldre.
Metode: Telefonintervju (kveld)
Feltperiode: 22. november – 3. desember 2013.
Utvalg: 2000 intervjuer fordelt med 500 intervju pr. bydel.
Vekting/ korreksjon for utvalgsskjevhet: etter populasjonens fordeling på kjønn, alder og
befolkningsstørrelsen i de aktuelle bydelene
Beboerne i Oslos sentrumsbydeler føler seg i utgangspunktet trygge i nabolaget sitt. Hele 83
prosent oppfatter seg som enten svært eller ganske trygg. 7 prosent føler seg utrygge.
Beboerne i bydel Gamle Oslo føler seg minst trygge, mens beboerne i Frogner bydel føler seg
mest trygge (hhv. 78 vs. 87 prosent trygg).
De som føler seg utrygge i nabolaget sitt oppgir først og fremst at denne utryggheten er knyttet
til å ferdes utendørs på gaten/ veien eller i sidegater (13 prosent), og deretter grønne områder,
parker, eller lekeplasser (9 prosent).
Sentrumsbeboernes utrygghet i nabolaget er knyttet til å ferdes utendørs på kvelden og natten
(18 prosent utrygge). Det er imidlertid viktig å merke seg at de som føler seg trygge utendørs på
kvelden/ natten er i flertall (64 prosent).
Utryggheten på kvelden/ natten er større i de østligste av sentrumsbydelene, Gamle Oslo og
Grünerløkka (hhv. 22 og 20 prosent utrygge), og noe mindre i de vestlige sentrumsbydelene, St.
Hanshaugen og Frogner (hhv. 17 og 14 prosent utrygge).
Utryggheten ved å ferdes utendørs om kvelden/ natten er først og fremst et helgefenomen. 1 av
3 sentrumsbeboere føler utrygg utendørs på fredags- og lørdagskvelder (hhv. 27 og 30 prosent).
Søndagskvelder oppfattes også som mindre trygge enn de vanlige ukedagene.
15
Hentet fra rapport om Trygghetsindeksen gjennomført av TNS Gallup 2013/2014
26
Total
Gamle Oslo
Grünerløkka
St.
Hanshaugen
Frogner
Svært trygg
36
47
27
11
50
32
14
50
37
6 2
12
48
45
Ganske trygg
5 1
42
Hverken trygg eller utrygg
Ganske utrygg
6 1
11
51
7
41
Svært utrygg
Figur 2: Trygghet generelt i nabolaget: Hvor trygg eller utrygg føler du deg i nabolaget ditt? Er du... (andeler
i %)
4.3.
Publikumsundersøkelsen 2014, generelle funn, og utvikling
fra tidligere publikumsundersøkelser
Jevnt over viser publikumsundersøkelsen gode resultater, - innbyggerne trives i Oslo. Selv om det
fortsatt er forbedringsområder viser undersøkelsen generelt en positiv utvikling sammenlignet
med tidligere år. I arbeidet med å kartlegge utfordringsområder er det viktig å se bak totaltallene
for Oslo, da det til dels er store forskjeller mellom de ulike bydelene. Det er for eksempel
generelt flere utfordringer i bydelene i indre by enn i de vestlige bydelene.
Trivsel og tilhørighet
·
·
·
Innbyggerne i Oslo trives godt i byen sin og nærområdet der de bor (79 prosent) og
andelen som trives har holdt seg relativt stabil siden 2007.
Trivselen er sterkest i de vestlige bydelene, samt på Nordstrand og Østensjø, mens den er
svakest i bydelene Alna, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo, Stovner, Grünerløkka og
Grorud.
65 prosent av innbyggerne føler seg knyttet til Oslo og 54 prosent føler seg knyttet til
området de bor. Sammenlignet med 2010 er det en nedgang på 4 prosentpoeng i andelen
som føler tilknytning til nærområdet.
27
·
Det at det er pent i området man bor, at man føler seg trygg, både ute i sentrum på
dagtid og hjemme i sitt eget hjem, og at man er en del av et godt nabofellesskap er det
som er viktigst for at innbyggerne skal trives i Oslo.
Variasjoner mellom ulike bydeler når det gjelder trivsel i Oslo og nærområdet
· Generelt viser undersøkelsen at Oslos innbyggere trives i byen sin, men trivselen varierer
noe mellom bydelene. Det er høyest trivsel blant de som bor på Frogner (87 prosent),
men også i bydelene Nordre Aker, Vestre Aker, Ullern, Sagene, St.Hanshaugen,
Nordstrand og Østensjø svarer 80 prosent eller flere at de trives i Oslo. De laveste
andelene som trives i Oslo finner vi i bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Grünerløkka,
men også her trives de fleste i Oslo (3 av 4).
Trygghet og kriminalitet
·
·
·
·
Innbyggerne i Oslo føler seg trygge på dagtid i området de bor, men tryggheten er
betydelig lavere på kveldstid. Sammenlignet med 2010 har det vært en nedgang fra 57
prosent til 54 prosent som er fornøyde med tryggheten i nærområdet på kveldstid.
Andelen som er fornøyd med tryggheten i nærområdet om kvelden varierer mellom 36 og
70 prosent i de ulike bydelene.
Innbyggerne kjenner seg mindre trygge i Oslo sentrum, spesielt på kveldstid.
Sammenlignet med 2010 er det en noe høyere andel som føler seg trygge på dagtid, mens
andelen er omtrent lik når det gjelder å føle trygghet på kveldstid.
Tilfredsheten med politiets innsats og tilstedeværelse både i sentrum og i nærområdet er
lav, men det er en liten positiv utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser.
Tre prosent av innbyggerne har vært utsatt for vold eller forsøk på vold i nabolaget, mens
seks prosent har vært utsatt for ran eller forsøk på ran i Oslo i løpet av de siste 12
månedene. Det er personer bosatt i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Grorud som i
størst grad oppgir å ha vært utsatt for vold og ran.
4.4.
Bydelsoversikt
4.4.1.Bydel St. Hanshaugen
4.4.1.1 Trygghetsindeks 2014
Beboerne i bydel St. Hanshaugen føler seg i all hovedsak trygge i nabolaget sitt (84 prosent).
Utryggheten blant beboerne i bydelen er som i andre bydeler knyttet til ferdsel utendørs på
gater/ veier og grønne områder/ parker.
Tryggheten utendørs om kvelden og natten er noe høyere enn i bydelene Gamle Oslo og
Grünerløkka, men det er likevel forholdsvis mange som er utrygge (17 prosent). Utryggheten om
kvelden/ natten oppleves som i de øvrige bydelene mest i helgene, men i bydel St. Hanshaugen
28
kan det synes som at utryggheten ved å ferdes utendørs på kvelden/ natten i helgene er
marginalt høyere enn gjennomsnittet.
Utrygghet knyttet til hendelser med ran, vold, lommetyveri og truende atferd ligger noe over
gjennomsnittet. Over 30 prosent av beboerne i bydelen rapporterer utrygghet knyttet til ran eller
ransforsøk. De som er bekymret for dette opplever det relativt sterkt.
Beboerne i bydel St. Hanshaugen skiller seg lite fra gjennomsnittet for de fire bydelene når det
gjelder utsatthet for kriminalitet. Skadeverk eller hærverk dominerer også her, fulgt av tyveri
eller forsøk på tyveri.
Bydel St. Hanshaugen oppnår en marginalt høyere totalindeks for utrygghet enn gjennomsnittet
for sentrumsbydelene (9,9 vs. 9,4). Totalindeksen for utrygghet er spesielt høy blant kvinner
mellom 18 og 29 år.
Tabell:
Utryggheten blant beboerne i bydelen er som i andre bydeler knyttet til ferdsel utendørs på
gater/ veier og grønne områder/ parker.
Hvor i nabolaget ditt føler du deg utrygg? (spørsmålet ble stilt til alle som ikke følte seg svært
trygg - dvs. alle unntatt øverste kategori av 5 mulige) (andeler i %)
13
På gaten/ veien/ sidegater
9
I grønne områder, parker, eller lekeplasser
På stasjoner/ stoppesteder for kollektivtrafikk/
T-banestasjoner/ Trikkeholdeplasser/…
10
3
1
På gangveier/ stier
I oppganger/ bakgårder
På T-banen/ Trikken / Bussen
14
1
På åpne plasser/ torg
1
1
I garasjer og parkeringsanlegg
1
1
3
3
Total
2
2
St. Hanshaugen
2
29
30
4.4.1.2 Publikumsundersøkelse 2014
Antall respondenter: 651
Svarprosent: 37,0 %
31
4.4.2 Bydel Gamle Oslo
4.4.2.1 Trygghetsindeks 2014
Flertallet av beboerne i bydel Gamle Oslo føler seg i utgangspunktet trygge i nabolaget sitt (78
prosent), men andelen som opplever trygghet er noe lavere enn de i de øvrige bydelene.
Beboerne i Gamle Oslo føler noe sterkere utrygghet knyttet til stasjoner/ stoppesteder for
kollektivtrafikk, og om bord i kollektivkjøretøy, enn beboerne i sentrumsbydelene samlet.
Flere av beboerne i Gamle Oslo føler seg utrygge på utendørs på kvelden/ natten enn i de andre
bydelene. I likhet med de øvrige sentrumsbydelene er utryggheten utendørs om kvelden/ natten
i Gamle Oslo et helgefenomen.
Beboerne i bydel Gamle Oslo er som beboerne i de øvrige bydelene mest utrygge pga. hendelser
relatert til ran, vold, lommetyveri og truende atferd, men utrygghet knyttet til hendelser med
narkotika er betydelig mer utbredt enn i andre bydeler.
Andelen som er berørt av ulike negative utrygghetsskapende hendelser er relativt høy i Gamle
Oslo. Foruten utrygghet knyttet til ran eller ransforsøk er det svært mange som opplever
utrygghet knyttet til generelt bråk eller uro på gaten. Hendelser med vold og trusler om vold
berører også mange og skaper stor grad av utrygghet for de det gjelder.
Beboerne i Gamle Oslo utsettes i større grad for sjikane eller ubehagelige tilrop i nabolaget enn
beboerne i andre bydeler. Det er også tydelig at omfanget av narkotikasalg er høyere enn
gjennomsnittet i denne bydelen.
Gamle Oslo oppnår en høyere totalindeks for utrygghet en gjennomsnittet for sentrumsbydelene
(10,8 vs. 9,4). Menn mellom 45 og 59 år og kvinner mellom 30 og 44 år som føler seg i større grad
utrygge enn andre i Gamle Oslo.
Tabell:
Beboerne i Gamle Oslo føler noe sterkere utrygghet knyttet til stasjoner/ stoppesteder for
kollektivtrafikk, og om bord i kollektivkjøretøy, enn beboerne i sentrumsbydelene samlet.
Hvor i nabolaget ditt føler du deg utrygg? (spørsmålet ble stilt til alle som ikke følte seg svært
trygg - dvs. alle unntatt øverste kategori av 5 mulige) (andeler i %)
32
13
13
På gaten/ veien/ sidegater
I grønne områder, parker, eller lekeplasser
9
5
På stasjoner/ stoppesteder for kollektivtrafikk/
T-banestasjoner/ Trikkeholdeplasser/…
3
På gangveier/ stier
3
I oppganger/ bakgårder
2
På T-banen/ Trikken / Bussen
2
På åpne plasser/ torg
1
I garasjer og parkeringsanlegg
1
0
6
Total
4
Gamle Oslo
3
6
2
33
4.4.2.2 Publikumsundersøkelse 2014
Antall respondenter: 815
Svarprosent: 37,2 %
34
4.4.3 Bydel Grünerløkka
4.4.3.1 Trygghetsindeks 2014
Det store flertallet av beboerne i bydel Grünerløkka føler seg trygge i nabolaget sitt (82 prosent).
Opplevelsen av utrygghet blant beboere i bydel Grünerløkka knyttes som i de øvrige
sentrumsbydelene, først og fremst til å ferdes utendørs på gater og veier, samt grønne områder,
parker eller lekeplasser.
Mange føler seg utrygge utendørs på kvelden og natten i bydel Grünerløkka (20 prosent).
Utendørs trygghet på kvelden og natten ligger på et noe lavere nivå enn bydelene St.
Hanshaugen og Frogner. Utryggheten om kvelden og natten knyttes til helgedagene, men
andelen av beboerne i bydel Grünerløkka som opplever utrygghet natt til lørdag og natt til
søndag er ikke fullt så høy som gjennomsnittet for sentrumsbydelene.
Beboerne i bydel Grünerløkka opplever sterkere utrygghet knyttet til negative hendelser i
nabolaget enn gjennomsnittet for beboere i sentrumsbydelene. Det er den samlede utryggheten
knyttet til innbrudd, tyveri og hærverk, narkotika, og støy og sjenanse som bidrar til at
utryggheten knyttet til hendelser ligger over gjennomsnittet. Utryggheten knyttet til ran, vold,
lommetyveri og truende atferd skiller seg ikke fra gjennomsnittet.
Utryggheten knyttet til ran eller ransforsøk er imidlertid utbredt, og stikker dypt for de det
gjelder. Mange er også utrygge og relativt bekymret med hensyn til innbrudd og
innbruddsforsøk.
Beboerne i bydel Grünerløkka er mer utsatt for kriminelle hendelser enn gjennomsnittet. Det er
erfaringer med skadeverk eller hærverk, tagging eller graffiti på bolig, bil eller andre eiendeler
som i størst grad forklarer dette.
Bydel Grünerløkka oppnår en høyere totalindeks for utrygghet enn gjennomsnittet for
sentrumsbydelene (10,9 vs. 9,4). Totalindeksen for utrygghet i bydel Grünerløkka er spesielt høy
blant kvinner mellom 30 og 44 år.
Tabell:
Opplevelsen av utrygghet blant beboere i bydel Grünerløkka knyttes som i de øvrige
sentrumsbydelene, først og fremst til å ferdes utendørs på gater og veier, samt grønne områder,
parker eller lekeplasser.
Hvor i nabolaget ditt føler du deg utrygg? (spørsmålet ble stilt til alle som ikke følte seg svært
trygg - dvs. alle unntatt øverste kategori av 5 mulige) (andeler i %)
35
13
14
På gaten/ veien/ sidegater
9
I grønne områder, parker, eller lekeplasser
På stasjoner/ stoppesteder for kollektivtrafikk/
T-banestasjoner/ Trikkeholdeplasser/…
3
3
På gangveier/ stier
I oppganger/ bakgårder
2
I garasjer og parkeringsanlegg
3
3
Total
2
Grünerløkka
2
2
På T-banen/ Trikken / Bussen
På åpne plasser/ torg
11
1
1
1
1
36
4.4.3.2 Publikumsundersøkelse 2014
Antall respondenter: 930
Svarprosent: 37,4 %
37
4.4.4 Bydel Frogner
4.4.4.1 Trygghetsindeks 2014
De fleste beboerne i bydel Frogner føler seg trygge i nabolaget sitt (87 prosent), og opplevelsen
av generell trygghet i nabolagene i bydelen ligger noe høyere enn i de øvrige bydelene.
Utrygghet knyttes til ferdsel utendørs på gater/ veier og i grønne områder, parker som i de øvrige
bydelene, og utryggheten i bydel Frogner skiller seg i liten grad fra de øvrige bydelene når det
gjelder steder som er spesielt utrygghetsskapende.
Beboerne i bydel Frogner opplever det som klart tryggere å ferdes i nabolaget sitt på kvelden/
natten enn beboerne i de øvrige bydelene. Utrygghet om kvelden/ natten oppleves som i de
øvrige bydelen mest i helgene. Frogner skiller seg i liten grad fra gjennomsnittet her.
Omfanget av ulike negative hendelser i nabolaget, og/ eller betydningen av slike hendelser for
beboernes følelse av trygghet er klart lavere i bydel Frogner enn i de øvrige bydelene. Bydelen
skiller seg spesielt ut når det gjelder utrygghet knyttet til narkotika, hvor omfanget/ og eller den
utrygghetsskapende virkningen helt klart er betydelig lavere enn i de øvrige bydelene. Det er
også tydelig at utrygghet i mindre grad knyttes til hendelser med ran, vold, lommetyveri og
truende atferd enn i de øvrige bydelene.
Utrygghet knyttet til hendelser med ran eller ransforsøk er imidlertid utbredt også i bydel
Frogner (noe over 20 prosent opplever utrygghet knyttet til dette), og de som opplever denne
formen for utrygghet opplever det svært sterkt.
Beboere i bydel Frogner er mindre utsatt for kriminalitet enn gjennomsnittet, men det er
skadeverk/ hærverk, tyveri/ tyveriforsøk som dominerer kriminalitetsbildet sett fra beboernes
perspektiv også her. Andelen som har fått tilbud om kjøp av narkotika ligger langt under
gjennomsnittet.
Bydel Frogner oppnår en betydelig lavere totalindeks for utrygghet enn gjennomsnittet for
sentrumsbydelene (6,4 vs. 9,4). Yngre kvinner er noe mindre trygge enn andre grupper også i
bydel Frogner, men sammenliknet med gjennomsnittet for kvinner i de fire sentrumsbydelene
totalt opplever yngre kvinner i bydel Frogner klart større trygghet
Tabell:
Utrygghet knyttes til ferdsel utendørs på gater/ veier og i grønne områder, parker som i de øvrige
bydelene, og utryggheten i bydel Frogner skiller seg i liten grad fra de øvrige bydelene når det
gjelder steder som er spesielt utrygghetsskapende.
Hvor i nabolaget ditt føler du deg utrygg? (spørsmålet ble stilt til alle som ikke følte seg svært
trygg - dvs. alle unntatt øverste kategori av 5 mulige) (andeler i %)
38
13
13
På gaten/ veien/ sidegater
I grønne områder, parker, eller lekeplasser
7
På stasjoner/ stoppesteder for kollektivtrafikk/
T-banestasjoner/ Trikkeholdeplasser/…
1
På T-banen/ Trikken / Bussen
I garasjer og parkeringsanlegg
3
2
3
I oppganger/ bakgårder
På åpne plasser/ torg
3
2
På gangveier/ stier
1
0
9
Total
Frogner
2
1
1
1
4.4.4.2 Publikumsundersøkelse 2014
Antall respondenter: 1080
39
Svarprosent: 39,7 %
40
5 Introduksjon av samarbeidspartnere i Trygghetsindeksarbeidet, "TRiO-nettverket"
5.1 Innledning
Arbeidsgruppen for Trygghetsindeksen består av mange sentrale aktører innen trygghetsarbeidet
i Oslo kommune. Arbeidsgruppen er satt sammen som et nettverk med forskjellige arbeidsfelt og
tilknytning. Arbeidsgruppen er dynamisk, og det vil i den sammenheng kunne bli tilknyttet nye
aktører fortløpende. Dette medfører en kontinuerlig oppdatering av mandatet.
I dette kapitlet vil vi kortfattet presentere deltakerne i Arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen vil i
første halvdel av 2015, under forutsetning av at TRiO-nettverket blir opprettet, grundig
presentere hver enkelt deltaker, deres arbeidsoppgaver innen trygghet og det ansvaret de har.
5.2 Arbeidsgruppen pr. 15.12.2014
5.2.1 Byrådslederens kontor (BLK)
Byrådslederens kontor er representert ved Kommunikasjonssjef. Det er av største betydning at
arbeidet med Trygghetsindeksen blir kommunisert. Ettersom Trygghetsindeksarbeidet er et
kollektivitet «løft» for trygghet, og i stor grad en felles dugnad, må budskap og tiltak
kommuniseres internt i Oslo kommune og i tillegg være utadrettet mot publikum og innbyggere.
5.2.2 Byrådsavdelingene
Byrådsavdelingene er representert ved representanter fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
(MOS) og Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST).
Det ble ved oppstart av arbeidet med Trygghetsindeksen og arbeidsgruppen, lagt stor vekt på at
arbeidet er forankret i byrådsavdelingene.
Det vil være aktuelt å invitere andre byrådsavdelinger inn i arbeidet i 2015, deriblant
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning (KOU)
5.2.3 Bydelene
Pilotbydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Frogner er p.t. representert i
arbeidsgruppen gjennom bydelsdirektør, SaLTo-koordinator og bydelsoverlege.
Bydelene er en viktig aktør i det trygghetsskapende arbeidet. De forskjellige bydelene er med i
mange samarbeid, deriblant tidligere nevnt SaLTo og i SALUTT (Sammen lager vi utelivet
41
tryggere). Viser her til Sirus rapport 3/2014, «Oslo gjør utelivet tryggere» - evaluering av
SALUTT.16
Som avslutning i dette kapitlet (4.3), har vi som et eksempel på presentasjonsrapporten i 2015,
lagt med en innberetning om trygghetsskapende arbeid fra Bydel Grünerløkka.
5.2.4 Bymiljøetaten (BYM)
Bymiljøetaten har ansvar for planlegging og utvikling, forvaltning og drift av kommunale byrom i
Oslo. I byrommet inngår fellesarealer som veier og gater, torg og møteplasser, parker og
friområder. I ansvarsområdet inngår også kommunale idrettsanlegg og friluftsanlegg, samt
kommunale landskapsrom i marka og indre Oslofjord.
Bymiljøetaten har også ansvar for arealer som er regulert til vei, fortau, gågate eller torg i
sentrum, samt Stortorvet og Youngstorget. Ansvaret for miljørettet helsevern (luft, støy, vann,
jord), som ikke er av medisinskfaglig art, ligger også i Bymiljøetaten.
Bypatruljen er den sentrale kapasiteten i forbindelse med fremkommelighet, trygghet og
renhold, knyttet til trygghetsskapende og utrygghetsforebyggende aktiviteter. Bypatruljen har en
døgnkontinuerlig virksomhet. Foruten Bypatruljen driftes byrommet med alle nødvendige
tjenester enten i egen regi eller gjennom innleid personell.
5.2.5 Beredskapsetaten (BER)
Beredskapsetaten har det overordnede ansvaret for beredskapsarbeidet i Oslo, herunder risikoog sårbarhetsanalyser, beredskapsanalyser, overordnede beredskapsplaner, opplæring og
øvelser innen beredskap samt tilsyn. Beredskapsetaten har også det overordnede
koordineringsansvaret for Oslo kommune ved større alvorlige hendelser.
Beredskapsetaten leder og koordinerer arbeidet med Trygghetsindeksen i samarbeid med mange
andre aktører. Beredskapsetaten er også ansvarlig for rapportering i forhold til
Trygghetsindeksarbeidet.
5.2.6 Velferdsetaten (VEL)
Velferdsetaten er en fagetat som utvikler og tilbyr byomfattende tjenester som bidrar til gode
levekår for innbyggerne i Oslo. Velferdsetaten er nesten 1300 ansatte, fordelt på over 50
tjenestesteder i tillegg til administrasjonen. Velferdsetaten organiserer Uteseksjonen.17
Etatens ansvarsområder
·
·
·
·
·
16
17
sosiale og økonomiske boligvirkemidler
tiltak for rusmiddelmisbrukere
boliger for grupper med særlige behov
tiltak for å skape et trygt miljø i Oslo sentrum
transporttjenester for personer med nedsatt funksjonsevne
http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/sirusrap.3.142.pdf
Kilde: http://www.velferdsetaten.oslo.kommune.no/om_oss/article264666-53378.html
42
5.2.7 Helseetaten (HEL)
Helseetaten ble opprettet 1. januar 2012 i forbindelse med en større etatsreform i Oslo
kommune. Etaten utfører tjenester som tidligere ble utført av de nå avviklede virksomhetene
Legevakten og Tannhelsetjenesten Oslo KF samt deler av Helse- og velferdsetaten og deler av
Storbyavdelingen.18
5.2.8 Plan- og bygningsetaten (PBE)
Plan- og bygningsetaten har ansvaret for kommunens overordnede arealplanlegging, plan- og
byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Etaten har i dag i
overkant av 400 ansatte, og skal være en pådriver i Oslos byutvikling.19
Plan- og bygningsetaten vil være viktig i forbindelse med planprosesser innen blant annet CPTED
(Crime prevention through environmental design)
5.2.9 Utdanningsetaten (UDE)
Oslo er både kommune og fylkeskommune. Utdanningsetatens ansvarsområde omfatter
grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, spesialundervisning, fagopplæring,
Fagskolen, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og
Aktivitetsskolen (AKS).20
Utdanningsetaten og skolene er med i mange samarbeidsfora, blant annet SaLTo, der
forebyggende og målrettet trygghetsarbeid er viktig.
5.2.10 Oslo Havn KF (HAV)
Oslo havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. Havnen har en vaktstyrke, som i
tillegg til å utføre vaktoppdrag i havneområdet, kan være en aktiv del i registrering- og
trygghetsarbeidet i havneområdet.
5.2.11 Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo
Rådet for innvandrerorganisasjoner er et kommunalt råd, rådgivende organ for byrådet og
bystyre i saker som gjelde mangfold og integrering i kommune.
Rådet for
innvandrerorganisasjoner i Oslo ble opprettet i 1985 og representerer over 300
innvandrerorganisasjoner. Medlemmene er valgt inn av organisasjonene. Rådet består av 22
personer, inkludert ordinære medlemmer, varamedlemmer, rådsleder. Rådets leder blir
oppnevnt av byrådet i Oslo og rådets sekretær er kommunalt tilsatt. Jobber med mangfold og
integrering for innvandrere og kan spre informasjon raskt til målgruppen. Rådet kan være
behjelpelig, i samarbeid med arbeidsgruppen, med å spre informasjon og holde løpende
informasjonsmøter med målgruppen de representerer. Rådet er engasjert på en rekke områder
og har særlig engasjert seg i kommunens handlingsplan mot rasisme og nazisme, spesielt i OXLOarbeidet, som går ut på å gjøre Oslo til en romsligere by, fri for rasisme og fordommer. Rådet er
også med i utformingen av Introduksjonsprogrammet.
18
Kilde: http://www.helseetaten.oslo.kommune.no/
Kilde: http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/om_plan_og_bygningsetaten/
20
Kilde: http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/om-ude/
19
43
5.2.12 Natteravnene
Natteravnene er en frivillig organisasjon hvor voksne i organisert form
vandrer i sentrumsområder eller i lokalmiljøet på kvelds- og nattetid.
Natteravnenes oppgave er å være synlige og tilgjengelige, og er bygget på
ideen om at dette i seg selv virker dempende på vold og skadeverk. Vi skal
også bistå personer som av en eller annen grunn ikke er i stand til å ta vare på
seg selv, noen ganger ved å formidle kontakt til det offentlige hjelpeapparatet.21
Natteravnene er en viktige og kjente i bybildet, og vil være en viktig ressurs i et TRiO samarbeid,
både på håndterings- og registreringssiden.
5.2.13 Kirkens bymisjon - Oslo
Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende organisasjon som arbeider i over 20
byer i Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Ingen er
bare det du ser. Vi ønsker at våre brukere og gjester skal finne tilbake til egne
ressurser, drømmer og håp. Vår visjon er at menneskene i byen skal erfarer
respekt, rettferdig og omsorg. Derfor er også slagordet vårt: «Rom for alle».
5.2.14 Oslo Røde Kors Gatemegling
Oslo Røde Kors (ORK) er en frivillig, humanitær organisasjon, og er ett av
19 distrikter i Norges Røde Kors. Organisasjonen driver mange titalls
aktiviteter /prosjekter rettet mot lokal beredskap, migrasjon og
integrering, barn og unges oppvekstsvilkår og sosial inkludering.
Frivillighet er Vi tilbyr mange titalls aktiviteter som direkte eller indirekte
kan betegnes som trygghetsskapende og forebyggende, for eksempel
Besøkstjenesten, Nettverk etter soning, kvinnefeltet, flyktningguide,
ressurssentrene for ungdom, leksehjelp, førstehjelpsopplæring for å nevne noen.
Med unntak av noen få aktiviteter som Hjelpekorpset og beredskapsvakt, Gatemegling og Røde
Kors-telefonen om tvangsekteskap som kan opptre i akutte beredskapssituasjoner, er vi et
supplerende tilbud i tillegg til tiltak som det offentlige eller andre organisasjoner har et
spesialisert ansvar for. Forebyggende aktivitet skjer i form av en-til-en kontakt og gjennom
møteplasser.
Gatemegling koordinerer og tilrettelegger for opplæring i gatemeglingsmetodikk, og etablerer
aktiviteter på et byomfattende nivå. Gatemegling kan bistå aktører, og bidra i pågående
konflikter, hvor vi kan tilby ulike forsoningsprosesser (i samarbeid med bla konfliktrådet).
21
Kilde: http://www.natteravnene.no/
44
Virksomheten består av to ansatte, ca 45 frivillige, i tillegg til sentrale samarbeidspartnere som
SaLTo, utekontakter, politi og andre i nettverket som treffer vår målgruppe (13-22 år).
bærebjelken i Røde Kors.
5.2.15 Foreningen for human narkotikapolitikk
Foreningen deltar i forskjellige brukerråd og referansegrupper på
rusfeltet. De tilbyr foredrag, ruspolitiske innlegg og
forebyggingssamtaler - for studenter og elever, institusjoner, på
rusfeltets fagkonferanser, seminarer og stiller til ruspolitisk debatt.
FHN driver oppsøkende virksomhet i Oslo Sentrum. De tilbyr bistand, oppfølging og deler ut
smitteforebyggende og skadereduserende utstyr, utover kommunens tilbud. De samarbeider
med øvrige brukerorganisasjoner og andre instanser på rusfeltet.22
5.2.16 =Oslo
=Oslo (også kjent som Erlik Oslo) er Norges første gatemagasin.
Magasinet kommer ut månedlig og er et talerør for sosialt utstøtte,
fattige, rusmisbrukere og andre vanskelig stilte. Lansering var 28. juni 2005. Utgiver er Stiftelsen
Erlik.
Formålet er at vanskeligstilte skal selge magasinet, og at halvparten av utsalgsprisen beholdes av
selgeren. Et eventuelt driftsoverskudd skal komme selgerne til gode. Magasinet omsetter for om
lag 15 millioner i året. Magasinet har over 1 200 registrerte selgere, og ti ansatte fordelt på
distribusjon, redaksjon og administrasjon.23
=Oslo er invitert til å delta i arbeidsgruppen for Trygghetsindeksen. Arbeidsgruppen mener =Oslo
kan være et viktig talerør for vanskeligstilte i Oslo.
5.2.17 NHO-Service
NHO Service er den tredje største landsforeningen i NHO. NHO
Service organiserer nær 600 bedrifter med over 2.900
virksomheter - ca 62.000 årsverk. NHOs visjon er «Service i
ordnede former». Det betyr at NHO Service vil bidra til økt profesjonalitet, styrke bedrifters
samfunnsnytte, økt verdiskaping og sikre arbeidsplasser.24
NHO Service organiserer blant annet de fleste vaktselskapene, og dette er for Trygghetsindeksen
og for operasjonalisering av tiltak viktig.
22
Kilde: http://www.fhn.no/
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/%3DOslo
24
Kilde: http://www.nhoservice.no/omoss/
23
45
5.2.18 Politiet
Politiet
er
den
viktigste
kriminalitetsforebyggende
og
trygghetsskapende aktøren. Politiet deltar i arbeidet med
Trygghetsindeksen gjennom representanter fra Sentrum politistasjon,
Grønland politistasjon og Majorstuen politistasjon. I tillegg er det et nært samarbeid mellom Oslo
politidistrikt og Oslo kommune på mange fagområder og flere nivå. Mange virksomheter har
bilaterale samarbeidsplattformer med politiet.
5.3 Eksempel på deltakere i arbeidsgruppen for Trygghetsindeksen,
Bydel Grünerløkka.
Bydel Grünerløkka
«Med innvestering i barn og unge, skaper
vi muligheter for fremtidens voksne, som
igjen skaper trygge rammer for den
øvrige del av befolkningen»
Hans Petter Rode, boligoppfølger og leder for
miljøarbeiderplattform i bydel Grünerløkka
46
Bydel Grünerløkka vedtok i 2012 en handlingsplan for trygghetsskapende tiltak (20121015) på bakgrunn av Politihøyskolens undersøkelse om trygghet i det offentlige rom i 2010.
Som følge av Handlingsplanen ble det etablert en sterkere bevissthet og igangsatt tiltak som er i
drift i dag og vil videreføres grunnet aktualitet og gode tilbakemeldinger fra bydelen.
Det kom frem av undersøkelsen at de fleste
innbyggerne opplevde det som trygt å
oppholde seg og ferdes i bydelen. Det kom
likevel frem at en del innbyggere opplevde
enkelte
områder
som
utrygge,
og
respondentene etterlyste bedre belysning,
mer synlig politi og godt vedlikehold av
uterom for å øke tryggheten.
Handlingsplanen er avgrenset til forhold som
gjelder trygghet i det offentlige rom. Den
fokuserer på tiltak innenfor det som er Foto Lene Bjørgan, barn langs elva
bydelens forvaltningsområde, eller der
bydelen påvirker andre aktører gjennom samarbeid.
Planen trekker frem fire innsatsområder for trygghetsskapende tiltak:
Innsatsområde 1: Uterom og fysisk miljø
Målsetting: Ivareta trygghetsperspektivet i utforming av det fysiske miljøet og gjøre parker,
gangveier og uterom mer attraktive for bydelens befolkning.
Tiltak:
·
·
·
Byutviklingskomiteen skal brukes aktivt i høringssaker for å sikre gode uterom og
møteplasser både for barn og voksne.
Bydelen vil jobbe for å påvirke Bymiljøetaten til å oppgradere belysning og beskjære
busker og kratt som reduserer oversiktlighet i friarealer og ferdselsårer i bydelen, med
særlig vekt på kriminalitetsbelastede områder.
Bydelen skal vedlikeholde parkene vi forvalter gjennom beskjæring av busker, fjerning av
avfall og på miljøtiltak som felles griller, toalettfasiliteter og aktivitetsmuligheter for barn
og unge.
• Seksjonen for Kvalifisering og Miljø (KOM) har to hovedhensikter: Som tiltak mot
forsøpling og som arbeidstreningstiltak. De som deltar i kvalifiseringstiltakene
utfører reelle arbeidsoppgaver sammen med KOMs ansatte. Det samarbeides tett
med NAV og de fleste deltakerne mottar økonomisk støtte herfra.
47
·
Bydelen skal styrke miljøtiltak i sine parker gjennom prosjekter som Nyttig i park, der
ungdom arbeider med trivselsskapende aktiviteter for brukere av bydelens parker i
sommerhalvåret.
•
·
·
Nyttig Park ble i 2011 initiert av Bydel
Grünerløkka for å fremme miljøet i
Sofienbergparken på en positiv måte. I
Nyttig Park arbeider ungdom med utlån
av sportsutstyr for å skape mer aktivitet
i parken og ved utleie av griller for å
minske bruken av engangsgriller.
Bemanningen av Nyttig Park har i all
hovedsak bestått av ungdommer som
bor i Bydel Grünerløkka. Tilbudet gir
ungdommene en mulighet for å tjene Foto: Gunn R Øvergård leder Dragen fritidsklubb, Grünerløkka bydel
lommepenger ved siden av skolegang og
i sommerferien, samtidig som de er med på å skape et godt lokalmiljø for bydelens
befolkning og bidrar til mindre forsøpling i Sofienbergparken. Nyttig Park er drevet
av seksjon for Kvalifisering og Miljø(KOM), Bydel Grünerløkka. Rekruttering til
Nyttig i park er i hovedsak fra barnevern og nav – marginalisert ungdom bla.
fattigdomsproblematikk som sekundærutfordring.
Bydelen skal i samarbeid med Bymiljøetaten og politiet arbeide for at offentlige parker og
møteplasser skal være rus- og kriminalitetsfrie arenaer der både eldre, voksne og barn kan
føle seg trygge og utfolde seg.
Bydelen vil jobbe for å påvirke Bymiljøetaten til å bedre snørydding og framkommelighet
vinterstid, herunder strøing av glatte og isete fortau, og sikring mot takras.
• Samarbeidet foregår på den måten at vi felles varsler hverandre og bydelen sender
dem anmodninger om tilstedeværelse i områder med særlige problemer.
• Bydelsutvalget har vedtatt at det skal opprettes «Ruskenforum» i bydelen – et
samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten, politiet og bydelen.
Innsatsområde 2: Kriminalitetsforebygging
Målsetting:
Samordne det kriminalitetsforebyggende arbeidet på tvers av tjenester og forvaltningsnivå, og
arbeide for å redusere barne- og ungdomskriminaliteten i bydelen.
Tiltak:
·
SaLTo Grünerløkka skal sikre at bydelen har et tett og forpliktende samarbeid med
bydelens skoler og politiet med det formål å redusere barne- og ungdomskriminalitet og
sikre trygge og inkluderende skoler for barn og unge.
48
·
SaLTo skal samarbeide tett med barnevernet og politiet for å sikre at unge lovbrytere og
offer for kriminalitet får riktig og koordinert oppfølging.
• Møter der Unge gjengangere er tema, møter en gang i måneden. Deltagere er
forebyggende politi og politietterforskere, barnevern, gateteam og Nav ungdom
der det diskuteres kriminell ungdom og hvordan vi kan samhandle for en bedre
utvikling, forebygge ny kriminalitet, se på årsaker til atferd og sette inn rett hjelp
for ungdom og deres familie.
·
SaLTo skal samarbeide tett med bydelens Gateteam for å avdekke og intervenere i forhold
til miljøer og områder i bydelen der barn og unge utsettes for utrygghet, rus og
kriminalitet.
•
·
·
·
·
·
Gateteamet er på bydelens ungdomskoler der de jobber forebyggende 2-3 dager i
uken. To kvelder i uka felter/ jobber gateteamet oppsøkende ute i bydelen,
samarbeider tett med barnevernets ungdomsteam.
SaLTo Grünerløkka skal sikre at bydelen har et tett og forpliktende samarbeid
medbydelens skoler for å drive holdningsskapende arbeid som kan forebygge voldtekter
og andre seksuelle overgrep
Bydelen skal gjennom SaLTo samarbeide med FAU og frivillige aktører om etablering av
lokale grupper for dag - og natteravning i bydelen. - SaLTo Grünerløkka samarbeider med
FAU ved skoler i bydelen om etablering av foreldreravning i samarbeid med Natteravnene
Oslo. Det er i dag etablert dagravning i regi av FAU, der foresatte ved Grünerløkka skole
dagravner mellom kl 17 – 21 hverdager.
Bydelen skal ha god informasjonsflyt og dialog mellom bydelspolitiet og bydelens
politikere, tjenester og skoler, og drive kompetanseheving og kunnskapsutvikling blant
ansatte i bydelen på området kriminalitet og forebyggende arbeid.
Bydelen skal ha et godt samarbeid med byrådet, bydelspolitiet, og aktuelle organisasjoner
i bydelen for å sette inn tiltak som effektivt kan forebygge at narkotika omsettes på
gateplan og på barnas skolevei.
SaLTo skal være en pådriver ovenfor Bymiljøetaten i forhold til tiltak rettet mot
situasjonell kriminalitetsforebygging.
•
Ansatte i bydelen som jobber med barn og ungdom på utførernivå deltar i
tverrfaglig innsatsteam. I teamet drøftes utfordringer knyttet til tverrfaglig
samarbeid rundt barn og unge i bydelen på individ- og systemnivå. Innsatsteam
møtes seks ganger i året, møtene ledes av SaLTo-koordinator. Deltakere i
innsatsteam er:
§ Sosiallærere, og ledere på Grünerløkka, Lakkegata, Hasle og Sinsen skole
§ Ledere for barne- og ungdomsklubbene
49
•
§ Skolehelsesøster, Fagsenter for barn og unge
§ Avdelingsleder, Barnevernets mottak
§ Avdelingsleder sosialtjenestens familieavdeling
§ Teamleder Gateteamet
§ Bydelspolitiet, forebyggende avsnitt ved Grønland politistasjon
I tillegg er det etablert et lokalt innsatsteam og en tverrfaglig styringsgruppe på
bydelens to ungdomsskoler, Frydenberg og Sofienberg skole. Bydelens tjenester på
skolen og forebyggende politi deltar i møtene. Skolens innsatsteam møtes ukentlig.
Tverrfaglig styringsgruppe møtes fire ganger i året, møtene ledes av SaLTokoordinator.
Innsatsområde 3: Møteplasser for barn og unge
Målsetting:
Barn og unge som vokser opp i bydelen skal ha gode oppvekstsvilkår og trygge møteplasser fri for
rus og kriminalitet.
Tiltak:
·
·
·
·
Bydelens fritidstilbud skal være trygge, rusfri
møteplasser for alle barn og unge i bydelen.
I samarbeid med bydelens øvrige tjenester skal
fritidstiltakene arbeide for å forebygge mobbing, vold
og annen kriminalitet blant barn og unge.
Bydelens
fritidstilbud
skal
samarbeide
med
Deichmanske bibliotek om videreføring av etablert,
rusfri ungdomsarena på Schous Plass.
Bydelens Gateteam skal jobbe med oppsøkende sosialt
«Trygghet for meg er når det er folk rundt
arbeid på barn og unges møteplasser. Gateteamet skal meg som jeg kan stole på " - Synnøve 12 år
samle kunnskap, etablere kontakt med ungdom og tilby Foto: Lene Bjørgan.
hjelp gjennom tiltak, veiledning og henvisning.
Gateteamet skal ha et særlig fokus på unge med rus- og kriminalitetsproblematikk. –
• Gateteamet jobber fleksibelt på skole, med andre tjenester i bydel og i samarbeid
med tiltak utenfor bydel. Gateteamet er samlokalisert med barnevernets
ungdomsteam som fører til tettere kommunikasjon om felles prosjekter og raskere
intervenering.
• Bydelens tjenester og befolkning, for eksempel borettslag, kan ta kontakt ved
behov og for rask karlegging av områder med problematikk.
50
·
·
·
I nye byggeprosjekter som Lørenområdet skal bydelen jobbe aktivt for å sikre
godefritidstilbud og trygge møteplasser for barn og ungdom.
Ungdomsrådet i Bydel Grünerløkka skal være en sentral høringsinstans og
samarbeidspartner for administrasjonen og bydelspolitikerne i saker som omhandler barn
og unges oppvekstsvilkår, trygghet og forebyggende arbeid.
Bydel Grünerløkka skal arbeide for at alle barn og unge i bydelen vokser opp i trygge
bomiljøer skjermet for kriminalitet og rusmisbruk, uavhengig av familiens økonomiske
ressurser.
• Bydelen har tre fritidsklubber. To av fritidsklubbene er også involvert og lokalisert på
ungdomskolene i bydelen og det er derfor en flytende overgang fra skole til klubb på
ettermiddag frem til kveld. Bydelens klubber har tilbud på mange områder og favner
derfor mange interessefelt.
Innsatsområde 4: Samarbeid og informasjon
Målsetting:
Bydelen skal ha et nært samarbeid med alle kommunale, statlige og frivillige aktører som jobber
med forebyggende og trygghetsskapende tiltak i bydelen. Bydelen skal bidra til dialog mellom
befolkningen, politikere og ansatte i bydelen, og gi god informasjon om bydelens tjenester.
Tiltak:
·
·
·
·
Bydelen skal samarbeide med politi, Næringsetaten og utelivsnæringen for å sikre at
skjenkesteder i bydelen oppleves som trygge møteplasser. Bydelen skal høste erfaringer
fra SALUTT-prosjektet (Sammen lager vi utelivet tryggere) i Oslo sentrum og vurdere lokale
tiltak.
Bydelen skal identifisere områder der folk føler seg utrygge, for eksempel på grunn av
dårlig belysning, og gå i dialog med ansvarshavende etater.
Bydelen skal søke dialog med beboere i bydelen gjennom folkemøter og samarbeid med
skoler, lag og foreninger.
• Bydelen henvender seg minst en gang i uken til politiet for å få hjelp etter klager fra
publikum og barnehager i forhold til ulovlig overnatting, forsøpling og
narkotikaomsetning.
Bydelen skal samarbeide med Bymiljøetaten om den nye Bymiljøvakt-ordningen.
• Samarbeidet foregår på den måten at vi felles varsler hverandre og bydelen sender
dem anmodninger om tilstedeværelse i områder med særlige problemer.
51
·
·
Bydelens tilbud til befolkningen skal være lett å finne frem til på bydelens nettsider.
Nettsidene skal også inneholde lenker til annet relevant informasjon om parker,
møteplasser og forebyggende arbeid. Bydelen skal informere om sitt tilbud
gjennomlokalaviser.
• Parkene på Grünerløkka har egen dynamisk facebook-side der bydelens beboere kan
melde fra om uro/ utrygge hendelser og miljø, det responderes skriftlig og med
handling på uttrykte bekymringer.
Bydelens nettsider skal inneholde lenker til Bymiljøetatens sider, der man blant annet kan
melde fra om gatelys i bydelen som ikke fungere som de skal.
Hvilke ekstra ressurser kan virksomheten sette inn “der det trengs”?
For å skape tillit og trygghet hos bydelens befolkning er det avgjørende av tjenestestedene er
tilgjengelige, er lydhøre og har handlekraft.
I dag har bydel ansatte ved forskjellige tjenestesteder som er fleksible og handler raskt ved behov
for eksempel kan bydelsutvalget melde bekymring rundt spesielle områder som er belastet og
gateteam omprioriterer og felter områder der det er størst behov. I andre sammenheng er det
enkeltpersoner som melder behov grunnet utrygge områder og leder eller ansatt fra fritid setter inn
ressurser der det trengs.
Grünerløkka bydel har flere eksempler på rask handling der individer, grupper, skoler, seksjoner
melder behov for bistand og det raskt blir igangsatt tiltak som krever litt mer ressurser, fleksibilitet
«der og da» og som på sikt er lønnsomme og ikke minst tillit og trygghetsskapende.
I bydelen opplever vi også enkeltpersoner som er fleksible utover sitt mandat, ved å stille opp når
enkelte eller grupper opplever å være i en eller annen form for uhåndterbar situasjon/krise. Jeg vet
ikke om dette skyldes idealistiske personer/ansatte eller om dette er et resultat av at ansatte
opplever stor grad av tillit, meningsfullhet og derfor stor grad av betydning for bydelens
befolkning.
Bydelens direktør er opptatt av at bydelens tjenester skal være «sømløse», dette tilstreber
tjenestestedene, vi skal ikke snakke om «ditt» og «mitt» arbeidsfelt/ mandat men at det er «våre»
barn, ungdom, familier osv.
Forslag til tiltak:
Parkene kunne vært bedre opplyst.
·
·
·
Parkene og områdene rundt brukes dessverre mye til ulovlig overnatting
Mye narkotikaomsetning og lagring rundt skoler, barnehager, parker, plasser
Det har vært en utfordring å etablere og opprettholde foreldrebasert natteravning i
bydelen da aktivitetene krever høy grad av frivillig innsats over tid.
52
Rapport:
Trygghetsindeks for Oslo
Årsrapport 2014
Oppdragsgiver:
Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
Ansvarlig redaktør:
Jon Birger Berntsen, beredskapssjef, Beredskapsetaten
Forfatter:
Kåre Ellingsen, avdelingssjef Beredskapsetaten
Medforfatter:
Osman Ibrahim, seksjonsleder, Oslovaktseksjonen, Bymiljøetaten
Utgivelsesdato: 17.12.2014
53
Oslo kommune
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
Saksframlegg OMK
06/15
Arkivsak:
Arkivkode:
Saksbeh: Elisabeth Gellein
Saksgang:
Oppvekst-, miljø og kulturkomiteen
Møtedato:
03.02.2015
FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I
BARNEHAGER
Sammendrag:
Kunnskapsdepartementet har sendt forslag om endringer i forskrift av 16.desember 2005 nr. 1478
om foreldrebetaling i barnehager på høring. Høringsfrist for bydelen er 02.02.2015. Utdrag fra
protokoll fra OMK’s behandling av saken ettersendes.
Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av beregningsgrunnlag, og hører derfor
to alternativer. Departementet ber særlig om innspill på om barnebidrag i denne sammenheng bør
legges til husholdningens inntekt, og hvordan dette eventuelt kan gjøres uten at det medfører en
unødvendig vanskelig søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling. Videre bes
det også om innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer
dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn.
Departementet vektlegger at ordningen skal være så enkel som mulig å administrere for
kommunen, og at ordningen skal være enkel og tilgjengelig for foreldrene. Dette hensynet må
veies opp mot andre hensyn ved endelig utforming av en ny ordning.
Bakgrunn:
I følge Forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune blir fastsettelse av oppholdsbetaling
beregnet på følgende måte i dag:
§ 14. Fastsettelse av oppholdsbetaling
Betalingssats for barnehager med åpningstid på 41 timer eller mer fastsettes av Oslo bystyre. For
barnehager med kortere oppholdstid fastsettes betalingssatsene av bydelsutvalget.
Oppholdsbetaling for kommunal barnehage fastsettes ut fra foresattes inntekt, med unntak av der
det er vedtatt faste satser.
Beregningsgrunnlaget er husholdningens samlede personinntekt i henhold til skatteloven kapittel
12.
Som husholdning regnes gifte, registrerte partnere og samboende.
Som samboere regnes 2 ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd i
ekteskapslignende forhold i minst 1 år eller har felles barn.
Dersom foresatte er separert eller skilt og bor alene er beregningsgrunnlaget kun dennes inntekt.
Bydel Grünerløkka
Bydelsadministrasjonen
http://www.bga.oslo.kommune
Postadresse:
Telefon: 02 180
Postboks 2128 Grünerløkka
Telefaks: 23 42 26 01
0505 Oslo
e-post: [email protected]
2
I de tilfelle der barn bor fast hos begge foresatte, for eksempel 1 uke hos hver, beregnes
oppholdsbetalingen ut fra inntekten til den foresatte som har samme folkeregisteradresse som
barnet.
Vurdering:
Det er foreslått 2 ulike alternative valg av beregningsgrunnlag for oppholdsbetaling. Alternativ
5.2.1 er mest lik den Oslo kommune har i dag og vil være å foretrekke. Ulempene beskrevet i
alternativ 5.2.2 gjør at dette forslaget vurderes mindre egnet for inntekstgrunnlag. Alternative
5.2.1 anses å være enklest å administrere både for kommune og foreldre. Barnebidrag bør ikke
legges til grunn for familiens samlede inntekt.
Det er foreslått at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre seks prosent av familiens samlede
kapital- og personinntekt for det første barnet, begrenset oppad til maksimalprisen for
foreldrebetaling. Dette gjør beregningen mer rettferdig enn ordningen med 3 betalingssatser slik
det er i Oslo i dag.
Bydelsdirektørens forslag til vedtak:
Alternativ 5.2.1 Inntektsgrunnlag basert på husholdningens inntekt foreslås benyttet som
beregningsgrunnlag for oppholdsbetaling.
Bydelen har ingen ytterligere kommentarer til forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i
barnehager.
Vedlegg:
Brev fra Byrådsavdelingen
Høring – forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Høringsnotat om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Oversikt over oppholdsbetaling
Oslo kommune
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
Bydelene
Dato:
Deres ref:
08.12.2014
Vår ref (saksnr):
Saksbeh:
Arkivkode:
201405427-2
Ragnhild Walberg, 23 46 11 49
323
HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING
I BARNEHAGER
Vedlagt følger forslag om endringer i forskrift av 16. desember 2005 nr. 1478 om
foreldrebetaling i barnehager på høring. Regjeringen vil gjøre barnehagen billigere for familier
med lav inntekt.
Byråd for kunnskap og utdanning skal avgi høringsuttalelse på vegne av Oslo kommune.
Vi ber med dette om bydelenes uttalelse til forslag til endringer så de eventuelt kan tas inn i
høringsuttalelsen.
Bydelenes uttalelse må være i byrådsavdelingen senest 02.02.2015. Vi ber om at uttalelsen sendes
på e-post til [email protected] samtidig som den sendes som vanlig post.
Med hilsen
Bente Fagerli
kommunaldirektør
Ole Christian Melhus
seksjonssjef
Godkjent og ekspedert elektronisk
Vedlegg: Høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet
Byrådsavdeling for kunnskap
og utdanning
Postadresse:
Rådhuset, 0037 Oslo
E-post: [email protected]