1. No category

LIVET
Tekst: Christine Kristoffersen Hansen
Illustrasjon: Andre Martinsen
56 MAGASINET 7. NOVEMBER 2015
7. NOVEMBER 2015 MAGASINET 57
«95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå.
Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av
en dag ikke er oppe til bevisst vurdering.»
SONDRE RISHOLM LIVERØD, PSYKOLOGSPESIALIST
Om ikke noen har mystiske intuitive evner,
så har vi alle i kraft av vår evolusjonshistorie
noen ekstreme intuitive evner, understreker
Kirkebøen. Et eksempel han nevner er den
eksepsjonelt gode evnen de fleste av oss har
til å «lese» følelser av ansiktsuttrykk.
TROLIG KOMMER INTUISJONEN fra de ubevisste beslutningsprosessene som hele tiden
arbeider i dypet av vårt psykologiske liv, mener
psykologspesialist Sondre Risholm Liverød.
– I 1999 hadde John A. Bargh og Tanya L.
Chartrand ved New York University en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på
menneskets ubevisste liv. De konkluderer med
at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi
foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til
bevisst vurdering.
– Det behandles altså på et ubevisst nivå i
hjernen slik at vår bevisste oppmerksomhet
skal slippe å ta stilling til alt mulig. Når vi har
et synspunkt basert på intuisjonen, er det
sannsynlig at vi har fått noen signaler fra de
ubevisste prosessene, og reagerer på dette
uten at vi kan gi noen spesifikk begrunnelse
for akkurat dette synspunktet, sier han.
Geir Kirkebøen bekrefter at forskningen viser
at vi i noen sammenhenger har en ekstrem
evne til å lynkjapt gjøre oss opp pålitelige
oppfatninger av andre mennesker og deres
egenskaper – som stemmer godt overens med
objektive tester og vurderingene til andre som
har bedre tid og grunnlag for å foreta de
samme vurderingene.
– I amerikanske studier har man for eksempel funnet at når folk får høre 20 sekunder av
tonefallet til en kirurg som snakker med en
pasient, så kan de rimelig godt anslå hvor ofte
kirurgen har vært saksøkt av pasienter. Og får
vi se et lite glimt av et kontor eller en studenthybel, så er vi i stand til å vurdere hvor samvittighetsfull og utadvendt den som holder til
der er. Vurderingene har vist seg å være i godt
samsvar med tester på de samme personlighetstrekkene.
Men å stole blindt på intuisjonen bør vi være
forsiktige med.
– Den følelsen av å være sikker som gjerne
ledsager våre intuisjoner, er det vi kaller
«magefølelsen». Denne bør vi ikke uten videre
stole på. Det har vist seg at hvor subjektivt
sikre vi er på noe, er en dårlig indikator på om
dette er sant og riktig. Derfor er det ofte grunn
til å være skeptisk til egen magefølelse, sier
Kirkebøen.
Men for alle som har sett Magnus Carlsen
spille lynsjakk, så er det jo åpenbart at vi kan
trene opp en intuisjon som er til å stole på.
– Utvikling av god faglig intuisjon forutsetter
at det er stor grad av regularitet mellom det
som intuitivt skal vurderes og de data eller
tegn som vurderingen må baseres på. I så fall
vil det gjerne finnes gode, relativt sikre, tegn
å basere intuisjonen på. Om det finnes slike
tegn, så har fagfolk en tendens til å finne fram
til disse og utvikle god faglig intuisjon gjen58 MAGASINET 7. NOVEMBER 2015
nom erfaring. Når vi tolker ansiktsuttrykk så
er ansiktsmuskulaturen de sikre tegnene vi
baserer oss på.
I mange situasjoner bør vi ikke stole på
magefølelsen eller intuisjonen, men tenke oss
litt om. Kirkebøen gir et eksempel:
– Det er en utbredt oppfatning at når man er
oppe til en «multiple choice»-eksamen, og man
er i tvil om hvilket svaralternativ man skal
velge, så bør man holde på det alternativet
som først slår en som det riktige. Forskning har
imidlertid vist at de som endrer sitt første svar,
langt oftere skifter fra galt til riktig enn omvendt, sier Kirkebøen.
Ellers så kan det å endre litt på omgivelsene
være en effektiv måte å rette opp svakheter
ved våre intuitive valg og væremåte. Kirkebøen
gir et morsomt eksempel:
– På herretoaletter er det gjerne mye søl.
Anmodninger om ikke å tisse utenfor har liten
effekt. På Schiphol-flyplassen i Amsterdam
prøvde man en annen strategi. Der etset de en
liten fluefigur inn i bunnen av urinalene. Det
reduserte urinsølet med 80 prosent. Man forandret menns doatferd ved å tilpasse utformingen av toalettene til mannens intuitive
væremåte, utviklet på den afrikanske savannen. Man ga «jegeren» noe å sikte på.
GRETHE HOLTAN HAR FORDYPET SEG i intuisjon de siste 20 årene, og i 2014 ga hun ut
boken «Intuisjon – teft, timing og tilstedeværelse».
– Intuisjon er utrolig spennende. Jeg liker å
beskrive det som rask intelligens. Og du er helt
avhengig av den for å plukke ut vesentlig informasjon fra alle inntrykkene vi bombarderes
med til daglig.
I sitt virke som coach arrangerer hun kurset
«Intuisjonsskolen». Her lærer hun deltagerne
hvordan de kan trene opp og benytte seg av
intuisjonen.
– Man kan si at intuisjon består av å se, forstå
og handle på vegne av en helhet eller en tidsrekke – uten at man har alle detaljene. Intuisjonen kan hjelpe oss å ta riktige valg. Valg som
kan gi det beste utfallet eller resultatet i våre
liv. Jeg har utallige eksempler på mennesker
som gjør gale valg og som vet at de gjør det.
Men de tar valget likevel. Det er riktignok noe
som forteller dem at de er i ferd med å gjøre et
dårlig valg, men de lytter ikke. Ofte vet de ikke
helt hva det er som er galt, eller så evner de
bare ikke å stå imot presset fra andre.
Hun løfter fram ekteskap som et eksempel.
– Mange av de som gifter seg, «vet» at det er
feil, men velger likevel å gjennomføre det. De
står i kirken og lover å holde sammen til døden
skiller dem ad, samtidig som de «vet» at ekteskapet ikke kommer til å fungere.
– Mye av utfordringen i å tørre å følge intuisjonen sin har med selvtillit og frykten for å
mislykkes å gjøre. Det er som om intuisjonen
litt for ofte taper kampen mot disse to. Gjennom trening og bevisstgjøring kan vi alle bli
i stand til å ta små, sikre steg i riktig retning. h
[email protected]