Årsplan 2015 - 2016

Årsplan 2015 - 2016
Granebo-Radiostasjonen
Naturbarnehage
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
2
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme
som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen,
samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i
samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir
informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns
læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
3
Barnehagens innledning
Vår barnehage har byens fineste turterreng,! Her boltrer barn og voksne seg med klatring
høst og vår, og kanoturer på gode sommerdager. Snøen ligger lenger her oppe på fjellet enn i
byen, og barna får oppleve flotte skiturer, aking og andre vinteraktiviteter. Vi er mye ute hele
året, og varmer oss på bålet i gapahukene eller i grillhyttene.
Vår visjon: Undring- utfordring- utvikling UTE
I vår barnehage skal barn få oppleve lek og læring i naturen. Vi legger vekt på gode natur og
friluftsopplevelser. Våre satsningsområder dette barnehageåret er: Relasjonskompetanse,
språk og lek.
Vårt hovedmål:
Barnehagen skal utvikle økt kunnskap i relasjonsarbeid for å anerkjenne barns initiativ og
interesser, samt gi rom for språk og lek som fremmer barns identitetsdanning og personlig
utvikling, der barnet opplever at de er inkludert og en del av et sosialt fellesskap.
Delmål:
Relasjonskompetansen:
 Barn skal i møte med ansatte bli sett og møtt på anerkjennende måte med en
inkluderende holdning.
Språk som baiskompetanse:
 Barna skal oppleve kvalitet i det daglige samspillet med voksne.
Lek:

Barnehagen skal stimulere til lek som utvikler barns språklige og sosiale kompetanse.
Kriterier:
Alle ansatte i barnehagen skal opptre på en måte som viser:
 Engasjement
 Støtte
 Interesse
 Anerkjennelse
 Være sensitiv og varm i sitt samspill med barnet,
 Bli bevisst barnets utvikling og behov og initiativ
 Gi barn mestringsopplevelser i hverdagen.
varme-Inkluderende-Ser barnet
Gjennom varme og tydelige voksne i barnehagen ønsker vi å styrke barns trivsel, vennskap og
utvikling.
4
Vår arbeidsmetode:
Organisering:
Barnehagen har to hus, men er en organisasjon. Både Radiostasjonen og Granebo har to
grupper med 18 barn.
Hver gruppe har to faste tur dager i uken, samt at mange av aktivitetene foregår ute.
Fra september til og med mai måned har vi aldersinndelte uker, der barna inndelt fra minst til
størst; Maur, Rev og Elg. Gruppene er sammen på tvers av avdelingene. Formålet er
naturopplevelser, lek og læring sammen med andre barn og voksne, enn de man er sammen
med til dagen. Nye vennskap kan oppstå!
Gjennomårsplan, månedsbrev /plan og ukerapporter beskriver vi vårt pedagogiske arbeid.
Samspillsmetoden Dialog:
Denne metoden er utviklet av helsesøster Sigrid Hviding og bygger på syv prinsipper for godt
samspill.
Som en konsekvens av rammeplanens krav til voksenrollen, barns medvirkning, vårt valg av
verdisett og Bergen kommunes valg av verdigrunnlag vil vi i vår barnehage vektlegge at hele
personalet skal arbeide etter Dialog-metoden.
Hensikt
Samspillsmetoden Dialog har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre mennesker for de
sidene ved samspillet som er særlig viktig for å fremme utvikling.
Verdisyn
Metodens grunnlag har et humanistisk verdisyn:’
Likeverd, alle individer er like mye verd og andres opplevelser av virkeligheten er like
betydningsfull som ens egen.
Empati, følelser kan ikke bestrides, og mennesker bør møtes mer på følelser enn på adferd.
Ressursorientering, alle mennesker har positive ressurser som kan hentes frem og kan bidra
til endring.
Metoden søker en positiv innfallsvinkel for å få stadig bedre samspill i relasjoner mellom
barn-barn, barn-voksen og voksen og voksen.
5
De syv prinsippene
Vis at du bryr deg om barnet.
«Barnet forstår menneskehjertet»
Det er viktig for barns trygghet at du viser at du setter pris på dem.
-Barn oppfatter følelsesmessige uttrykk for kjærlighet og avvisning.
-Vis glede og entusiasme
-Vis nærhet og fysisk kontakt
Juster deg til barnet
«Det er et spørsmål om det ikke er riktigere å leve mer med barna enn for dem»
Det er viktig for barns utvikling av sitt syn på seg
selv at de får svar på egne utspill og aktiviteter.
-Vær oppmerksom på barnets ønsker og
hensikter og kroppsspråk
-juster deg og følg barnets utspill
-Vis at du forstår barnet
VI DANNES TIL
MENNESKE NÅR VI
ER. ANSIKT TIL
ANSIKT HJERTE
TIL HJERTE.
Pestalozzi
Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er
opptatt av
«Den skjønneste av jordens blomster er smilet»
God følelsesmessig dialog er viktig for barns
tilhørighet og for dets språkutvikling
-Få i gang en dialog/samtale ved hjelp av
øyenkontakt, smil og utveksling av gester og gledes ytringer
-Turtaking: Gjensidig utveksling av opplevelser, forståelse, ønsker og behov
-Fra «nei sirkel»- til «ja sirkel»
Gi ros og anerkjennelse
«De vennlige ord som sies i dag kan bære frukter i morgen»
For å utvikle selvtillit og pågangsmot, trenger barnet en bekreftelse på det en gjør bra. For å
utvikle et godt selvbilde trenger en anerkjennelse for den en er.
-Gi barnet følelse av egenverdi og kompetanse
-Reager positivt på det barnet gjør bra
-Forklar hvorfor det var så bra
Felles fokus
«To sjeler og en tanke, to hjerter og et slag»
-Hjelp barnet til å samle sin oppmerksomhet
-Forsikre deg om at dere forstår hverandre
-Vis frem det du ønsker barnet skal oppleve
-Gjensidighet
6
Gi mening
«Meningen må oppdages- ikke oppfinnes»
Barn trenger veiledning for å skape en verden rundt seg som oppleves som meningsfull
-Beskriv å gi navn på barnets opplevelser
-Vis følelser for det dere opplever sammen
-Still spørsmål
-Fortell historier
-Moral/etikk
-Rollemodeller
-Forventninger
Sett grenser
«Barn trenger forbilder mer en kritikk»
Barn trenger hjelp til å øve opp sin selvkontroll
-Forutsigbarhet
-Vis å tilrettelegge positive alternativer
-Planlegg sammen
-Forklar hvorfor visse ting ikke er tillatt
-Autoritativ-ikke autoritær
7
Sosial kompetanse
Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør
barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap.
( RLP s.35)
Gjennom samspillsmetoden Dialog styrker vi barnets sosiale kompetanse. Sosiale
kompetanse kommer ikke av seg selv, og det oppstår ikke gjennom modning eller tilfeldig
læring. Det kreves av personalet et målrettet og langsiktig arbeid slik at barnegruppen kan
fungere positivt for alle barn. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre.
Inkludering i et fellesskap, vennskap og lek med jevnaldrende styrker barnas sosiale og
personlige utvikling og allmenne velvære. Vi er i dag blitt stadig mer oppmerksomme på hvor
viktig barns sosiale kompetanse er for om de verdsettes av venner.
Sjekkliste for miljøet i barnehagen kan være:
 Er miljøet preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse og varme, eller preges det av
mye erting og kritiske kommentarer til og om hverandre?
 Er miljøet i hovedsak inkluderende, eller preges det ofte av ekskludering av
enkeltbarn?
 Er samspillet barna i mellom preget av klare sosiale hierarkier eller av likeverdighet og
veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med?
Sjekkliste om de voksnes forhold til barna kan være:
 Er det blitt et mønster i at det er lettere å tro på bestemte barns forklaringer på
konflikter og hendelsesforløp enn på andres?
 Blir alle barna lagt merke til, eller er det noen som alltid blir sett og hørt mens andre
gjerne blir oversett?
 Er det slik at noen barn stadig får positiv oppmerksomhet, mens andre ofte er
gjenstand for negativ oppmerksomhet?
8
Kap 1
Omsorg
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk
forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen.(RLP29)
Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner mellom personalet og barna, og om barnas
omsorg for hverandre. Omsorgens intensjoner er å se barnet, bekrefte og utvikling av trivsel,
trygghet og tilhørighet. Muligheten for å kunne ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av
sosial kompetanse og er viktig bidrag i utveklingen av empati.
Mål:

Barna skal møte voksne som er lyttende og nære.
Prosessmål:
 Barna opplever anerkjennelse, blir lyttet til, respektert og tatt på alvor. Voksne viser
barnet varme og respekterer egne grenser
Metoder og tilrettelegging:
 Tilstedeværende voksne som bekrefter barna.
 Stort fokus på empati, omsorg og vennskap i hverdagen
 Den voksene skal være lydhør overfor det enkelte barns behov
 Den voksen skal være engasjert i alle situasjoner i hverdagslivet
 Vi voksne skal være gode rollemodeller og gjennom egne væremåter, bidra til at
barna får utvikle sin evne til empati og omsorg.
 Barn skal oppleve å bli sett, hørt og respektert av voksne og barn. Det finnes alltid et
fang, en god berøring eller gode ord.
 Gjennom personalets holdninger til barna og hverandre, gjennom våre ord og
handlinger, søker vi å gi grobunn for empati og barns omsorg for hverandre.
 Men omsorg er også å sette stopper for uønsket adferd og konflikter.
 Alle barn skal oppleve barnehagen som ett trygt og godt sted å være.
Kap 2
Danning
Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Danning er en
kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og som foregår hele livet. (St.meld. nr.41,
Kvalitet i barnehagen).
Det har blitt sagt at «danning er å bli seg selv sammen med andre» Vi skal være inkluderende
og gjøre hverandre gode. Dette krever at man er rause med hverandre.
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere
over egne handlinger og væremåter Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å
håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til
omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. ( RPL. S.15)
9
4 sentrale elementer i en danningsprosess:
1.
Barnets egen virksomhet: Ekte tilegnelse av kunnskap / holdninger / ferdigheter skjer
bare når barnet frivillig og energisk arbeider med å skaffe innsikt i et fenomen (f.eks.
gjennom lek og utforskning, påkledning, sang og dans).
2.
Likeverdig dialog, et symmetrisk subjekt - subjekt-forhold: Å se barnet som et
tenkende, følende og handlende menneske, og tilstrebe et likeverdig forhold preget av
respekt, anerkjennelse og aktiv lytting til alle barnas ulike uttrykk (i leken med jevnaldrende, i
samspill med en voksne, i estetiske prosesser). Dette krever fysisk og mental nærhet
mennesker imellom.
3.
Rom for å være nysgjerrig, spørrende og kritisk reflekterende: Da skapes ny kunnskap
og mennesket blir forpliktet til å gjøre noe, ta et ansvar for hvordan, når og til hva man vil
bruke sin kunnskap.
4.
Handlingskompetanse: At man oppfatter seg selv som et menneske som kan påvirke
sine omgivelser. Man overskrider tilpasningen, og handler som et aktivt, ansvarlig og
deltakende samfunnsmedlem.
(Brostrøm og Hansen, 2004.)
Mål:

Barna utvikler respekt og forståelse for andre
Prosessmål:
 Barna utvikler sin evne til å handle omsorgsfullt overfor hverandre
 Barna utvikler sin evne til å reflektere over egne handlinger
 Barna motiverer til å si sin mening
 Barna opplever vennskap
Metoder og tilrettelegging:
 Personalet skal være gode rollemodeller og gi barna opplevelser av anerkjennelse og
respekt
 Systematisk arbeid med vennskap mellom barn.
 Barnesamtaler
 De eldste barna oppmuntres til å hjelpe de yngre barna
 Arbeid med likheter og ulikheter
 Personalet gir barna tid og oppmerksomhet ved aktiv deltakelse i lek og aktivitet
10
Kap 3
Lek
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. (Barnehageloven § 1 Formål)
Barn leker. Barn leker inne, ute, i skogen, i byen, sammen og alene. Leken er kanskje den
viktigste aktiviteten i barns liv. Vi legger til rette for god lek ved å gi rom, tid og ved å være
der som støttende voksne. Det er vår oppgave å se til at alle barn opplever gode
leksituasjoner i barnehagen. Dette gjør vi ved å veilede, ved å tilrettelegge, ved å utfordre og
ved å delta i lek. Barna lærer noe om hvordan vi forholder oss til hverandre, deler leken,
fordeler roller, kommuniserer og forhandler. Gjennom leken utvikler barna sosiale og språklig
kompetanse, vennskap og empati. De får mulighet til å prøve egne grenser og lærer å sette
grenser på en akseptabel måte. De får også muligheter til å vise at de bryr seg om hverandre
og vise hensyn. Leken er en viktig del av danningsprosessen. Barn påvirkes av barn og voksen
rundt seg. Positive mennesker styrker dem rundt seg og virker oppløftende. Uteleken er like
betydningsfull som leken inne, men vårt uteareal og størrelse inviterer mer til å løpe, klatre,
rope, synge, fangelek, rollelek som butikk, båttur, dra på ferie osv.
Mål:

Barna opplever aktiv og lærende lek
Prosessmål:
 Barna opplever gode relasjoner og tilhørighet
 Barna opplever mestring i samspill med andre barn
Metoder
 Skape og tilrettelegge for ett inspirerende lekemiljø
 Leke og temagrupper
 Voksne er aktive og gode støttespillere til å utvikle leken
 De voksne er aktive og gode støttespillere til de barna som trenger hjelp til å komme
inn i leken.
 Enkelte barn trenger hjelp til å knekke lekekodene; hvordan kommer jeg inn i leken?
Hvordan blir jeg i leken over lengre tid? I slike situasjoner bruker vi mindre
lekegrupper, gir ro og er støttende inn i leken ved å bruke de sosiale lekekodene
aktivt.
 Barn skal oppleve voksne som deltar i lek på en anerkjenne måte som vedsetter
barnas interesser, følelser og engasjement.
 Voksne må unngå å avbryte leken uten å ha en god grunn til det.
11
Kap 4
Læring
Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et
godt grunnlag for livslang læring. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 5. ledd)
Læring vil alltid være preget av kvalitet i samspill mellom barn og voksne. Tidlige opplevelser
og erfaringer påvirker barnets selvoppfatning. Det blir derfor viktig at personalet vektlegger
en anerkjennende og støttende væremåte i forhold til barnas undring og søken etter viten.
Barns læring henger sammen med trivsel, lek og aktivitet. Læring skal foregå i det daglige
samspillet med andre mennesker. I barnehagen lærer barna i både strukturerte og
ustrukturerte situasjoner; i frileken, på vandring og i voksenstyrte aktiviteter.
Vi undrer oss sammen med barna. Læring gjennom undring og filosofering gir god innsikt i
naturens skiftninger. Her har barnehagen unike muligheter, ut fra beliggenheten vår og
personalets kvaliteter.
Mål:

Barna viser nysgjerrighet og undring
Prosessmål:
 Barna stiller nysgjerrige spørsmål
 Barna opplever at deres nysgjerrighet møtes med engasjement, undring og hjelp til å
finne svar.
 Barna erfarer ulike måter å finne ut av det de lurer på
Metoder og tilrettelegging:
 Barna møter anerkjennende og lyttende voksne
 Barna får medvirke og blir lyttet til
 Barn og voksne søker informasjon sammen
 Barn og voksen samtaler, reflekterer og undrer seg sammen
 Arbeid med tema arbeid og prosjekter
 Barna deltar i praktisk arbeid
 Legge til rette for vennskap mellom barna
 Bevisst og målrettet organisering eks. små grupper til samtale og lek
 Legge til rette for allsidig opplevelser for barna
 Ha bøker og internett tilgjengelig for barna
12
Kap 5
Barns medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
Det er viktig at barn skal føle seg sett og hørt i barnehagen og få medvirke på hvordan deres
barnehagedag innenfor barnehagens gitte rammer skal være. F.eks., vi skal på tur men barna
kan få medvirke på hvor turen går, dette skjer ofte ved et demokratisk valg etter at alle har
kommet med et forslag.
Det er viktig at vi ser og hører alle, både det muntlige språket, non verbale språket og
kroppsspråket.
Barnehagen må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter. De voksne må lytte og prøve å
tolke barnas kroppsspråk og være observant i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk
og deres verbale språk. I barnehagen skal vi gi rom for barnas ulike perspektiv og vise respekt
for barnas intensjoner og opplevelsesverden.
God kommunikasjon mellom voksen og barn er en forutsetning for barns medvirkning.
Mål:

Alle barn skal erfare at de blir tatt på alvor og aktivt kan være med å skape sin dag i
barnehagen.
Prosessmål:
 Barna får erfaring i å uttrykke sine følelser og behov
 Barna får erfaring i å ta valg og stå for det
 Barna erfarer at de blir hørt og at deres meninger vektlegges
Metoder og tilrettelegging:
 Barna deltar i planlegging og evaluering
 Barna får være med å velge aktiviteter og lekekamerater
 Barna oppmuntres til å delta i diskusjoner og våger å ta ordet
 Barna deltar i innhenting av informasjon (Bøker, egen kunnskap, internett etc.)
 Barnesamtaler
 Barna er aktiv med bruken av digital verktøy
 Barna er med å bestemme turmål
 Barna er med å velge klær som trengs
 Barna deltar i praktiske gjøremål (eks. ordensmann)
13
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og
følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne
forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne.(RLP s.24)
Barnehagen skal møte barn og foreldre respektfullt. Vi har og ønsker å formidle en
inkluderende holdning.
Barna lærer og forstår at det er forskjellige språk, dialekter, kulturer, religioner, spesielle
behov og familiesituasjoner, dette er noe barna får dele med de andre og som vi kan lære av.
Alle er forskjellige og vi ser på disse forskjellene som en berikelse for både barna, foreldrene
og de ansatte i barnehagen.
Mål:

Alle barn får delta aktivt i det inkluderende fellesskap
Prosessmål:
 Barna skal utvikle sin evne til toleranse overfor hverandres særegenheter
 Barna skal utvikle sin evne til inkluderende adferd
Metoder og tilrettelegging:
 Nye barn får hjelp av de barna som har gått i barnehagen en stund
 Felles tradisjoner i barnehagen
 Barna besøker hverandres avdelinger i hverdagen
 Voksne er gode rollemodeller gjennom å fremheve det positive i hvert enket barn
 Engasjerte voksen setter ord på barns gode handlinger
 Aktiv arbeid mot mobbing og utestengning
 De voksne fanger opp barn som faller utenfor fellesskapet og hjelper dem til å få
innpass
14
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.( RLPs.41)
Bergen kommune og vi som barnehage har språk som en av våre satsningsområder.
Vi ønsker å tilby barna et godt og variert språkmiljø i barnehagen, både i hverdagsaktiviteter,
rutinesituasjoner og ved planlagte aktiviteter.
Barn som tidlig møter tekst, symboler og har rollemodeller for lesing og skriving, har de beste
forutsetninger for en god utvikling på dette området.
Barn produserer tekst. Ikke alltid ved å bruke bokstaver og ord, men gjerne gjennom tegning,
lekeskriving og dramatisering. Tar vi disse tekstene på alvor, oppmuntrer vi barnet til å
utvikle sitt skriftlige uttrykk, fantasi og vokabular.
Mål

Barna skal oppleve kvalitet i det daglige samspillet med voksne.
Prosessmål
 Barn skal får oppleve at voksne har gir rom for samtalen
 Barna får økt ordforråd og forståelse for nye begreper
 Barna utvikler nysgjerrighet til tekst og tekstskaping
 Barna får økt kjennskap til symboler som bokstaver og tall
Metoder og tilrettelegging
 Bevisst bruk av språket hele dagen ute i naturen og i barnehagen
 Voksne er gode språkmodeller ved å bruke et korrekt og tydelig språk
 Knytte ord til gjenstander og begreper
 Bruk av rim, regler, fortellinger, vitser og gåter og musikk
 Lese bøker og eventyr
 Tøyse og tulle med språket
 Bruke naturen aktivt til språket
 Bruke digitale verktøy
 Bevist organisering for språkstimulerende lek og aktivitet
 Bruke TRAS som en metode for å observere barnas språk
 Synligjøre tekst, bokstaver og tall på i naturen og i barnehagen.
 Ferdaråd
 Musikk/kor
 Hverdagssamtalen
 Samlingsstund
 Bruke det språklige mangfold som er i barnehagen
 Vise forståelse for barns morsmål
15
Noe forskning viser sammenheng mellom god motorikk og godt språk. Når vi samhandler
bruker vi kroppsspråk, gester og mimikk i tillegg til ord for å kommunisere. God
kommunikasjon og samhandling ligger til grunn for å ha en positiv utvikling innen språk,
sosial kompetanse og kommunikasjonsferdigheter. Vi bruker samspillsmetoden Dialog der
personalet aktivt søker å være gode samspillspartnere for barn og hverandre. Vi bruker også
TRAS til tidlig registrering av språklig utvikling. TRAS er en observasjonsmetode og gir en
subjektiv pekepinn på hva barnet trenger av tilrettelegging for å oppnå ønsket evne på en
mengde områder.
Barns språk er viktig for utviklingen av sosiale relasjoner og for fremtidig lese- og
skriveopplæring. Vi ser det derfor som essensielt at barnehagen har et fokus på dette.
Samlingsstund, ferdaråd og musikk er nyttige språkverktøy, som vi bruker hver dag. Vi legger
også vekt på den naturlige samtalen, rundt bålet, ved matbordet, i skogen og på lekeplassen.
Vi søker å fremheve den gode samtalen og oppmuntringen til å fortelle, dikte og meddele slik
at barnet står i sentrum og opplever medvirkning på egen hverdag, språklig utvikling og
omsorg fra lyttende voksne. I barnehagen møter barna flere språk og dialekter, både barn og
voksne kommer fra forskjellige steder i Norge eller fra andre land. Dette ser vi på som en
ressurs, å forholde seg til forskjellige dialekter eller personer som har et annet morsmål gir
forståelse og økt toleranse for annerledeshet. Dette krever bevisste voksne som selv viser
toleranse. Språklig mangfold kan, ved oppmuntring, gi stolthet over egen bakgrunn og egne
røtter. I barnehagen får barn synge på eget språk, telle på eget språk og lære tall og begreper
videre til andre.
Barna får formidling av tekst gjennom bøker vi leser. Bøker er et vindu til verden. De gir
innsikt og utsikt til andres hverdag, andres fantasi og andres virkelighet. De kan også ta oss
med til fantastiske steder eller til situasjoner og steder barnet kjenner fra sin hverdag.
Barnehagen har et godt utvalg av billedbøker, eventyrbøker og faktabøker. Disse har et vidt
spenn i tema. Observerer vi noe i naturen, går vi gjerne tilbake og finner ut mer om
fenomenet i bøker eller på pc’en. Barna blir de søkende med voksen veileder.
Ettersom fagområdet er et satsningsområde i barnehagen og skal det gjennomsyre alt vi gjør
i hverdagen.
16
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og
bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder.
(RLP S.42)
Barn er fysisk aktive og uttrykker mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske
ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn
en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode
vaner og sundt kosthold. Mosjon og balansert kosthold er grunnlaget for god helse. Det
styrker muskler og skjelett å være i bevegelse.
Den bevegelseserfaringen som barnet får tidlig kan være avgjørende for den enkeltes
motoriske grunnlag resten av livet.
Gjennom lek og aktiviteter skal barna på grunnleggende holdninger til å bruke naturen som
lekeplass og et positivt bilde på seg selv som individ og i samspill med andre. I naturen finner
de fleste naturlige utfordringer på sitt nivå.
Barn er kroppslig aktive i lek og aktiviteter. Gjennom bevegelse tilegner barna seg erfaringer,
ferdigheter og kunnskaper.
Barna blir også bevisste på kroppen sin i forhold til varme og kulde. Vi ønsker også at barna
skal bli bevisste på behov for klær etter vær.
Mål



Barna opplever en hverdag med utfordringer og spennende aktiviteter
Barna får utvikle en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
Barnehagen skal bidra til at barna blir glad i å være ute uansett vær
Prosessmål
 Barna opplever glede ved å være i bevegelse
 Barna mestrer grunnleggende bevegelser som krabbe, løpe, klatre, kaste, hoppe og
hinke
 Barna utvikler positive holdninger til turer, friluftsliv og lek ute
 Barna får forståelse av hva sunt kosthold er og hvorfor det er viktig
Metoder og tilrettelegging
 Bruke hele Fløyen området
 Bruke naturen som kjøkkenhage
 Spise ute og lage mat ute på bål
 Aktiviteter ute i det fri
 Aktiviteter i plaskedammer
 Sang, dans og bevegelsesleker
 Hygiene/håndvask- hvorfor vasker vi hendene?
 Sunt, godt og variert kosthold til alle måltider.
Barn er i bevegelse hver dag. Barnehagen legger vekt på å bevisstgjøre barna på hvordan
kroppen er bygd opp, hvordan vi beveger oss og hvorfor det er viktig å være i aktivitet. Gode
vaner i barndommen kan legge grunnlag for gode vaner i voksen alder.
17
Mosjon og balansert kosthold er grunnlaget for god helse. Det fysiske og den psykiske delen
av kroppen henger sammen, og blir vi passive og er i lite aktivitet kan vi fort bli trøtte, slitne
og ha liten motivasjon. Kroppen er lagd for bevegelser og jo tidligere vi begynner å styrke
muskler, skjelett og lungekapasitet jo bedre er det.
Det er også viktig og ha et sunt og balansert kosthold. Hvis gode vaner blir lært i tidlig alder er
det større sjanse for at dette blir videreført til voksen alder.
Barna går til og fra Fløybanen/barnehagen hver dag og er i naturlig aktivitet. Hver avdeling
har minimum to turer dager hver uke og vi bruker alle de fantastiske turmulighetene vi har
på Fløyen. I tillegg har vi utfordrende lekeplasser og skogen er rett ved siden av barnehagen
som vi flittig tar i bruk når vi er på barnehagen sitt område. Barnehagen legger vekt på å
være i bevegelse og bevisstgjøring på kroppsbeherskelse når vi er ute og utforsker naturen.
Det er motoriske utfordringer, som f.eks. klatring i trær som gjør barna bevisste på
kroppsbeherskelsen sin.
Barna blir også bevisste på kroppen sin i forhold til varme og kulde. Vi ønsker også at barna
skal bli bevisste på behov for klær etter vær.
Dette er noe vi voksne ønsker at barna selv skal lære seg å kunne gi uttrykk av erfaring og
voksen veiledning, en 5 åring skal være mer bevisst på dette enn en 3 åring.
Det er mange sanseinntrykk som å lytte etter fuglekvitter, lukte på blomster og smake på
blåbær.
18
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg
estetisk. ( RLP s.43)
Barn har uttrykksbehov og skapertrang og vi skal gi dem varierte sanseopplevelser som gir
inspirasjon og økt forståelse.
Mål

Barnehagen skal gi barna erfaring med kunst kultur og estetikk, og gjennom arbeid
med dette bidra til at barna styrker sin kulturelle identitet og sitt personlige uttrykk.
Prosessmål
 Øke barnas lyst og motivasjon til å våge og utforske
 Barna får kjennskap til ulike estetiske uttrykksformer som dans, drama, forming og
musikk
 Barna får kjennskap til ulike kulturer som er representert i barnegruppen
Metoder og tilrettelegging
 Benytte oss av ulike kulturelle tilbud
 Barna har til daglig tilgang og erfaring med variert materiale
 Barna får fordype seg i et tema over tid ute og inne
 Sang og musikk i hverdagen
 Bruk av digitale verktøy
 Dokumentasjon
Hos oss lærer de seg blant annet å spikke (under kontrollerte forhold), sette sammen
kunstverk av naturen, og de kan male ute. Vi tar i bruk naturmateriale som formingsmateriell
– både på tur og i barnehagen.
19
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap,
årstider og vær. (RLP s.45)
Mål


Bli glad i å ferdes i naturen uansett vær og vise respekt for det som skjer rundt oss
Barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av bærekraftig utvikling.
Prosessmål
 Barna får oppleve å ferdes i naturen på en positiv måte hele året uansett vær
 Barna møter gode rollemodeller i barnehagen i henhold til miljøvern
 Barna får kjennskap til at papp, plast, glass og metall kan brukes til å lage nye
produkter
Metoder og tilrettelegging
 Faste tur dager
 Vi rydder opp etter oss i naturen
 Vi følger naturens endringer i takt med årstidene
 Kildesortering i barnehage
 Kompostering
Naturen er vårt redskap og vårt mål. Dette er mest for å illustrere at dette er noe
av det mest sentrale i Granebo/Radiostasjonen Naturbarnehage. Barn i barnehagen på
Fløyen lærer en masse om naturen – navn på planter, fugler, naturfenomener, vær etc. Vi har
miljøvern som et av målene for det vi holder på med. Vi kildesorterer så langt det er praktisk
gjennomførbart i en travel barnehagehverdag, vi har kompostbinger, vi tenker miljø og
respekt for naturen når vi ferdes i den. Vi har økologisk drift som ideal, og vi ønsker å ta vare
på ting heller enn å kaste. Teknikk læres så vel når ungene deltar i deler av de voksnes
arbeidsoppgaver, som når vi forklarer dem ting de ser og opplever i barnehagehverdagen. De
lærer om teknikk ved å bygge med Lego og andre konstruksjonsleker, ved å leke med vann og
gjøre erfaringer om hvordan vann fungerer. Ungene lærer om planting vekst og innhøsting.
20
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og
preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer.
(RLP s.46)
Mål

Barna skal oppleve at alle er like mye verd.
Prosessmål
 Barna får kjennskap til verdier og holdninger som er sentrale i vårt samfunn
 Barna utvikler sin evne til undring
 Barna utvikler respekt og forståelse for ulikheter
Metoder og Tilrettelegging
•
Voksne må være lydhøre overfor barnas undring
•
Drama, litteratur og rollespill
•
Barnesamtaler
•
Lage og snakke om sosiale spilleregler
•
Barna får mulighet til å løse konflikter ut fra alder og utviklingsnivå
•
Feire høytider og merkedager
Barnehagen skal være en arena hvor viktige spørsmål rundt etikk, religion og filosofi tas på
alvor, med åpenhet og toleranse.
Barna skal få muligheter til å bli kjent md verdier og tradisjoner i den kristne og humanistiske
kulturarven, for eksempel ved at vi markerer de viktigste kristne høytidene. Vi vil at barna
skal få innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen. Vi skal også markere andre
religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen, i
forståelse med barnas hjem.
Dialog og samhandling er nøkkelord. Barna skal stimuleres til å tenke gjennom konsekvenser
av de etiske valg de tar i hverdagen, og hvordan disse påvirker omverdenen. Hvordan vi
møter hverandre, naturen og samfunnet er en del av dette. Respekt for naturen er også viktig
for oss. I barnehagen vår er vi tett på naturen og det gir barna mulighet til å se hvordan vi
påvirker naturen og økosystemet. Gjennom dette kan respekt for naturen skapes. Barna skal
se på maurtuen, undre seg over den, og la den stå.
21
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.
Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og
kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. (RLP s.48)
Barn skal medvirke i å oppdage nærmiljøet sitt. Barna sine ulike erfaringer fra hjem,
omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap til ulike samfunn.
Mål

Barna får økt kunnskap om nærmiljøet og demokratiske prosesser.
Prosessmål
 Øke barna sin kjennskap til nærmiljøet
 Bruke nærmiljøet til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barna sine
forutsetninger og interesser.
Metoder og tilrettelegging
 Barna erfarer at deres meninger, valg og handlinger betyr noe og får konsekvenser
 Barna utvikler forståelse og respekt for andre mennesker, andre kulturer, får
kjennskap til verdiene samfunnet vårt er bygget på
 Bli kjent med lokale institusjoner som skoler, bibliotek, kirker, butikker, samferdsel.
 Delta på ulike kulturelle begivenheter og arrangementer i lokalsamfunnet
 Regelmessig fokus på barnas medvirkning, barnesamtaler, barnemøter for å erfare
demokrati i praksis.
 Jobbe med tema om barn i andre land og de forskjellige kulturene som er
representert på avdelingene.
Barnehagen er et samfunn. I vårt lille samfunn finnes det regler og strukturer. Det finnes
verdier og måter å samhandle på. Ut over dette, er barnehagen en del av nærmiljøet på
Fløyen. Vi har våre steder rundt omkring, som ungene lærer å kjenne etter hvert som de går i
barnehagen. De kommer til å oppleve Indianerleiren, Skomakerdiket, Hundremeteren,
Mount Everest og andre plasser som er vår barnehages nærmiljø. I benytter oss også av
kulturtilbud i byen, som for eksempel Akvariet, biblioteket, skoler og kirker. De vil lære om
tradisjoner – så vel norske som de andre kulturer barnehagen rommer. De vil ikke minst
oppleve barnehagens egne tradisjoner, som er utviklet gjennom alle de år barnehagen har
eksistert.
22
Kap 13
Antall, rom og form
Barn utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek, hverdagsaktiviteter og
eksperimentering (RLP s48))
I barnehagen skal barna få møte matematikk i hverdagen gjennom lek og ulike aktiviteter.
Barna får impulser og erfaringer ved å oppdage og skape tall og former på ulike måter.
Lek og læring er tett knyttet sammen i barnehagens hverdag. Hos oss styrkes barnas
nysgjerrighet og lyst til og utforske og leke med tall og former i en matematisk sammenheng.
Mål

Barna får kjennskap til tall og former.
Prosessmål
 Barna opplever glede over og utforske og leke med tall og former
 Barna skal erfare sortering og systematisering
Metoder og tilrettelegging
 Vi bruker spill, sanger, rim og regler med matematisk innhold
 Barna blir kjent med former og begreper som firkant, sirkel og trekant
 Barna skal få erfaring med tallbegreper, mengde og ulike typer størrelser gjennom å
sortere og sammenligne.
 Vi bruker matematiske begreper i hverdagen
Matematikk er noe vi gjør hver dag. Hver eneste dag teller ungene i ferdaråd, de lærer seg
antall i mange andre sammenhenger – både i samlingsstund og andre aktiviteter, men ikke
minst – på tur. Fire fugler, to fugler, en fløy vekk, hvor mange er det nå da? Form og rom
lærer ungene på samme måte – en rund stein, en trekantet stein, en flat stein osv. I tillegg til
dette, blir skolebarna mer kjent med tall i Elgesamlingene(førskolegruppe). Vi bruker varierte
metoder og begrepslæring
23
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale
kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens
virksomhet.( RLP. S37)
Kultur og tradisjoner i barnehagen gir barn og voksne opplevelser og noe å se frem til.
Avdelingene samarbeider om innhold og gjennomføring.
Barnehagen har egne begreper, tursteder og tradisjoner som er innarbeidet gjennom
barnehagens historie. Dette gjør oss gjenkjennelige for hverandre, og bidrar i stor grad til å
innlemme barna i barnehagens kultur. Når barna snakker om maur, rev, elg, Indianerleir eller
ferdaråd så er dette begreper som tilhører oss – og bare oss.
Barna identifiserer seg som en del av barnehagen gjennom felles begreper og symboler. Kopp
på sekken og sekk på ryggen, spising av maur og klatring i trær. Faste stoppesteder på tur og
mulighet til å løpe så fort en kan, dette er oss – og det vet vi alle.
Barnehagen har flere tradisjoner som kommer igjen hvert år eller med faste mellomrom. Vi
har fellesuker – der barna er delt inn etter alder og ikke etter avdeling. Elgetur for
skolestarterne. Bollefest – høstlig innslag der skolestarterne er tilbake på besøk. 17.mai – Vi
går i hoved prosesjonen! Aktivt FAU – interesserte og gode støttespillere for barnehagen.
Årshjul 2015-2016
Høst 2015
August
 Tilvenning
September
 Tema: Høst
 Foreldremøte -torsdag 10.09.15
 Planleggingsdag mandag 14.09.15
 Høstfest: 19.09.15
 Oppstarts samtaler
Oktober
 Tema: Høst
 Bollefest 01.10.15
 Høstferie for skolen uke 41,
05.10.-09.10.15
 Planleggingsdag fredag 09.10.15
November
 Tema: Eventyr
 Foreldresamtaler
24

Planleggingsdag fredag 6.11.15
Desember
 Tema:» Julens under»
 Lucia – fredag 11.12.15
 Nissefest fredag 18.12.15
 Juleevangeliet-datoer: Det kommer vi tilbake til.
 Barnehagen stengt 24.12.- 25.12.15
Vår 2016
Januar
 Tema: Stjerner og planeter
 Su- møte torsdag 28.01.16
Februar
 Tema: Stjerner og planeter
 Planleggingsdag fredag 5.9.16
Mars





Tema: Vår- det spirer og gror
Foreldremøte onsdag 16.03.16
Påskeferie onsdag 23.3.16 bhg åpen til kl.12.00
Stengt Påskeferie 24-25-28 mars
Vinterferie for skolen 29. mars til 1. april-16
April


Tema: Vår- det spirer og gror
Dugnad: 26.04.16
Mai








Juni


Tema: « Kom mai du skjønne milde»
Foreldresamtaler
Bhg. Stengt torsdag 05.05.16
Kr.himmelfarstdag
planleggingsdag fredag 06.05.16
Maimoro fredag 13. 05.16
Elgetur fredag 27. 05.16
Bhg. Stengt mandag 16.05.15 2.pinsedag
Bhg stengt tirsdag 17. mai
Norges grunnlovsdag
Foreldremøte for nye foreldre torsdag 02.06.16
Sommerfest torsdag 09.06.16
25
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
«Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barnehage til
første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets
hjem». (RLP s.60)
Mål


Legge til rette for en sammenhengende læring mellom barnehage og skole.
Skape trygge og forutsigbare overganger mellom barnehagen og skole.
Prosessmål
 Barna får utvikle sine evner til samarbeid og selvstendighet
 Tilegner seg kunnskap og begreper
 Får en god avskjed med barnehagen
Metoder og tilrettelegging
 Førskolegruppe
 Arbeide med «Språk» og «Matematikk»
 En tur for førskolebarna på slutten av barnehageåret
 Markering av barnets slutt i barnehagen
 Foreldre informeres om rutiner for informasjonsflyt mellom barnehage og skolen på
foreldresamtale.
 Eventuell tur til de aktuelle skolene for å se hvordan det er der
Samarbeid med skolene:
Skolene kaller inn til samarbeidsmøte med de aktuelle barnehagene. Styrer eller pedagogisk
leder deltar.
Det lages avtaler med foreldrene/foresatte om de ønsker overføring av informasjon om sitt
barn
Barna deltar på førskoledag sammen med foreldre/foresatte
Vi har førskolegruppe for skolestarterne. Her snakker de om skolen, hva som skjer der og
hvilke skoler de skal begynne på. De har også aktiviteter som kan sammenliknes med
skoleaktiviteter. Der det er behov for det vil barnehagen i samarbeid med foreldre, ha
overføringsmøte med skolen. Ellers følger barnehagen de planene skolene legger opp til.
26
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemme ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Barnehageloven § 1
Formål, 1. ledd)
Samarbeid mellom foreldre/foresatte og personalet er en selvfølgelig del av arbeidet i
barnehagen, og en forutsetning for kontinuitet mellom hjemmet og barnehagen.
Mål

Foreldre skal gis mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens arbeid.
Prosessmål
 Fra informasjonsfokus til dialogfokus i samarbeidet
 Foreldrerådet drøfter hva de ønsker å medvirke i og på hvilken måte
Metoder og tilrettelegging
 Personalet er lydhørt overfor foreldre
 Foreldre er en ressurs
 Legge forholdene til rette for et aktivt foreldreråd
 Foreldremøte, foreldresamtaler, temakvelder
 Månedsbrev og ukesrapport
 Brukerundersøkelse
Barnehagen følger de vanlige regler for samarbeid i den forstand at vi har foreldremøter,
foreldresamtaler, FAU og SU. Men i tillegg fordrer barnehagens beliggenhet og organisering
litt annerledes kontakt hjem/barnehage enn hos andre. I og med at det naturlige
møtepunktet mellom personale og foreldre er på en av Fløibanens stasjoner, begrenser
mulighetene for å slå av en prat seg til de mest nødvendige beskjeder.
Derfor er avdelingene utstyrt med avdelingstelefoner som foreldre kan ringe eller sende SMS
til. Disse er det vanligvis de pedagogiske lederne som disponerer. I tillegg er det mulighet for
å kontakte pedagogisk leder på e-post, men e-posten blir ikke sjekket fortløpende og egner
seg derfor dårlig for hastebeskjeder. I sekken har hvert barn en meldebok som også brukes til
beskjeder til og fra barnehagen.
Hver avdeling sender ut månedsplan på e-post til foreldre. I tillegg sendes det ut en
ukerapport i slutten av uken slik at foreldre skal få et innblikk i hva som har skjedd.
Vi arrangerer foreldrefrokoster med ujevne mellomrom.
Foreldre er velkommen i barnehagen når de måtte ønske.
27
Kap 17
Vurdering
Bergen kommune har utarbeidet et system for kvalitetsoppfølging i barnehagen.
Målet med dette er både å øke den pedagogiske kvaliteten og å gi kunnskap om barnehagens
innhold og pedagogiske praksis.
Områdene det har blitt satt fokus på er:
 Språk som basiskompetanse
 Pedagogisk relasjons kompetanse
 Matematisk kompetanse
Fagavdelingen har beskrevet ønskede standarder på disse områdene, og barnehagen blir
vurdert i forhold til disse.
Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes
fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn
og personale og mellom barnehagens ansatte.( RLP s.57)
Vi har i år valgt å ha et ekstra fokus på relasjonskompetanse, språk og lek.
Ansattes refleksjon over sin relasjonskompetanse må være gjenstand for vurdering for å
utvikle barnehagens kvalitet:
varme-Inkluderende-Ser barnet
Vurdering skal være en sentral del av det å drive barnehage. Å vurdere vil si å kunne lære seg
å analysere, reflektere, begrunne og sette ord på handlingene sine og hvorfor en velger å
handle som en gjør.
Mål og vurdering skal være en støtte i arbeidet og sikre at utvikling skjer på en bevisst måte.
En systematisk intern vurdering skal være et ledd for å kvalitetssikre og videreutvikle kvalitet
i barnehagen. De menneskelige forutsetningene med fokus på barn, foreldre og ansatte skal
være dominerende i vurderingsarbeidet.
Vi vurderer for å se om vi er på rett vei i forhold til de mål vi har satt oss, for å korrigere og
iverksette tiltak for å bli bedre.
28
Område
 Relasjonskompetanse, Språk og lek
Begrunnelse
 Å kunne utvikle gode relasjoner har en stor betydning for sosial kontakt, læring og
forståelse av seg selv og de andre.
 Kvaliteten i det daglige samspillet mellom voksen – barn er en svært viktig
forutsetning for barnets utvikling og læring
 Barn har behov for et samspill med voksne som er preget av holdninger som respekt,
anerkjennelse med pågangsmot og optimisme.
 Å gripe barnets initiativ og lekelyst gir barn muligheter for mestringsopplevelser og
opplevelse av egenverd, samt stimulere barns nysgjerrighet og lekelyst.
 Barn som mestrer det å motta, tolke og sende et budskap på en god måte, har
forutsetninger for å lykkes i kommunikasjon og samspill med andre.
Forankring
 Barnehageloven
 Rammeplanen
 Kvalitetsutviklingsplan for »Sammen for kvalitet 2013-2016»
 Barnehagens intern kompetanseutviklingsplan
 Samspillsmetoden: Dialog
Mål



Barn skal få erfare lek som utviklere deres språklige og sosiale kompetanse
Barna utvikler vennskap og er deltaker i lek.
Barnet bruker språket aktivt i samtaler, lek og konfliktløsning
Metoder
 Avdelingene observerer om alle barna er deltaker i lek og opplever vennskap.
 Avdelingene observerer om barna bruker språket aktivt i lek og samtaler.
 Dette gjøres i forkant av foreldresamtale på høsten og til våren.
 I barnesamtalene er dette et tema: lek og vennskap
 Praksisfortellinger
 Barnehagevandring
Vurdering er viktig for å fornye barnehagen som organisasjon.
Data blir samlet og rom for forbedring drøftet underveis og ulike tiltak blir vurdert.
Personalets medvirkning kommer frem gjennom refleksjoner over planer og praksis gjennom
hele barnehageåret. Det vurderes også på planleggingsdager og personalmøter.
Foreldrevurdering skjer også gjennom refleksjon og kommunikasjon med personalet gjennom
året. Barn vurderer gjennom sine forskjellige uttrykksformer og gjennom konkrete samtaler i
samlingsstund, ferdaråd og enesamtaler.
Personalet, foreldrenes og barns vurderinger og medvirkning blir tatt med i
helhetsvurderingene til personalet, og til pedagogisk lederteamet spesielt ved arbeid med
årsplan.
29
"TO KLOKE"
Det er ein
som er så klok
at i lag med han
skjønar eg
kor dum eg er.
Så er det
ein annan
som er så klok
at i lag med han
er eg klok
eg og.
Erling Indreeide
(Frå "Eplekosmos", Gyldendal 1990)
Granebo-Radiostasjonen barnehage
Fløyen 4
5014 Bergen
Tlf. 5303 83 75/ 55 56 57 21
www:bergen.kommune.no/omkommunen/avdeling/barnehager/gra
neboradiostasjonennaturbarnehage
e-post:[email protected]
30