1. No category

Klimatilpasning i
samfunnssikkerhetsarbeidet
PBL og Sivilbeskyttelsesloven
Guro Andersen
Trondheim
8.april 2015
Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge
 Alle har et ansvar for å tilpasse seg
klimaendringene
 Kommunene i førstelinjen
 Nødvendig at hensynet til et endret klima blir en
integrert del av de kommunale
ansvarsområdene
 Vurdere dagens og framtidens klima på lik linje
med andre hensyn i planleggingen
 Føre-var-prinsipp – men hensynet til
klimaendringer skal i den enkelte sak balanseres
opp mot andre viktige samfunnshensyn
Planlegging - viktig for samfunnssikkerheten
Planleggingen
• legger til rette for strategiske valg knyttet til utviklingen av
kommunesamfunnet
• skal beskrive vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn
• legger til rette for styrking av den sektorovergripende og
samfunnsrettede planleggingen, med samordning av hensyn og
interesser
• legger til grunn et helhetlig plan- og styringssystem som legger til rette
for utvikling og kontinuitet med fireårige planer og årlige rulleringer
• gir kommunen egnet redskap for å fastsette mål og grunnlag for
kommunens prioritering av ressurser
3
Aller først:
Samfunnssikkerhet – enkelt forklart
Oversikt
over risiko
og
sårbarhet
Unngå ny
risiko og
sårbarhet
Redusere
risiko og
sårbarhet
Håndtere
restrisiko
Klimatilpasning – en del av samfunnssikkerheten
 Planlegge og forebygge for klimaendringene
 Hvilke risikoer utgjør klimaendringene for:
–
–
–
–
–
Liv og helse
Samfunnskritiske funksjoner
Samfunnskritisk infrastruktur
Materielle verdier
Gjensidige avhengigheter
Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG
 Hvor sårbare er vi for klimaendringene?
 Sikker og god arealdisponering gir mer robuste
samfunn
 Klimatilpasning inn i alle kommunens
planprosesser
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket
… og det må følges opp i den praktiske
gjennomføringen av planen
DSB og klimatilpasning
•
Koordinerer samfunnssikkerhet på vegne av JD
– Oversikt – forebygge – redusere risiko - håndtere restrisiko
• Oversikt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå
– Fokus på klimatilpasning siden 2006 - dagens og framtidens klima
•
Lover, forskrifter og veiledere for lokal planlegging
•
•
•
•
•
•
•
•
Fylkes-ROS
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL
Håndtere havnivåstigning i kommunal planlegging
Klimahjelperen (samarbeidsprosjekt)
DSB – embetsoppdrag til Fylkesmannen innenfor samfunnssikkerhet
Kompetansebygging og kurs
Klimatilpasning internasjonalt via EØS
Eksperter fra Slovakia, som hjelper NVE, JBV og
VVS med å bygge kvistdammer
Veiledere
Utarbeidet i Tromsprosjektet (FM i Troms, DSB, NVE,
FK i Troms og Tromsø og Lyngen kommuner
Naturskader – dårlig vær eller dårlig planlegging?
- Hva, hvor og hvordan bygger vi?
Fra Bergen etter ekstremværet Nina
Foto: Rune Møklebust/NRK
Naturskader:
FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og
vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks
milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013
I tillegg kommer skader på vei, jernbane og
annen infrastruktur samt utbetalinger gjennom
Statens naturskadefond.
Funn fra Arealklimprosjektet - Vestlandsforskning
 Pr. i dag er lovverket for ny utbygging i hovedsak godt nok
 Gunstig at kommunen gjør avklaringer på høyest mulig plannivå
 Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser til å utrede risiko for
naturskade
 Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap
 Eksisterende bebyggelse og infrastruktur:
– Å vurdere hvordan klimaendringer kan skape ny naturskaderisiko for eksisterende
infrastruktur
– Manglende virkemidler for å redusere ny naturfare for eksisterende infrastruktur
utløst av klimaendringer
Fra Kvam. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Scanpix
Ekstremvær stor belastning på infrastrukturen
Viktige verktøy i klimatilpasningsarbeidet
Plan- og bygningsloven
Sivilbeskyttelsesloven
Kommunene ansvar for samfunnssikkerhet –
dvs. befolkningens trygghet og sikkerhet
•
•
•
Skal unngå utvikling i områder
utsatt for risiko
ROS-krav for alle
utbyggingsplaner, inkludert
omregulering av eksisterende
bebyggelse og infrastruktur
Oppfølging i videre planarbeid
•
•
•
•
Oversikt over hele kommunens
geografiske område, også
eksisterende bebyggelse og
infrastruktur
Krav om helhetlig ROS og
beredskapsplan
Plan for oppfølging (av prioriterte
tiltak)
Integrere arbeidet med
kommunal beredskapsplikt i
plansystemet (planstrategi,
kommuneplanens samfunnsdel)
Klimaendringer forsterker dagens utfordringer
 Eksisterende bebyggelse og infrastruktur bør sikres;
Sivilbeskyttelsesloven/ kommunal beredskapsplikt - helhetlig ROS
 Plan- og bygningsloven – risiko- og sårbarhetsanalyser
11
Kommuneundersøkelsen 2015 (svarprosent 90)
Helhetlig ROS (Sivilbeskyttelsesloven)
Resultatet indikerer at kommunene
oppfatter dette som viktig
Plan- og bygningsloven
Aktivitetsøkning siden 2012 da kun 43% av
kommunene svarte at de hadde gjennomført
ROS-analyser i arealplanleggingen
Kommuneundersøkelsen 2015 forts.
Positive resultater:






69% følger opp avdekket risiko og sårbarhet
i arealplaner
76% følger opp avdekket risiko og sårbarhet
i planbestemmelser
74% følger opp avdekket risiko og sårbarhet
med hensynssoner
79% følger opp avdekket risiko og sårbarhet
i reguleringsplaner
70% følger opp avdekket risiko og sårbarhet
i byggesak
MEN; fortsatt svarer mellom 8 og 14% av
kommunene at de ikke er sikre på
oppfølging gjennom virkemidler i PBL.
Kommunal beredskapsplikt (Sivilbeskyttelsesloven)
 Kommunal beredskapsplikt
(2010)
– §14 ROS-analyse
– §15 Beredskapsplan
 Helhetlig og systematisk arbeid
med samfunnssikkerhet og
beredskap
– Helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyser er en del av
dette
 Oppfølging av helhetlig ROS
Kommunal beredskapsplikt – mål:
 Kommunen skal:
– ivareta befolkningens sikkerhet og
trygghet
– bidra til å opprettholde kritiske
samfunnsfunksjoner
– samordne på tvers av sektorene i
kommunen
– være pådriver overfor andre
samfunnssikkerhetsaktører
– ha god beredskap for å håndtere
uønskede hendelser
– jobbe helhetlig og systematisk med
samfunnssikkerhet og beredskap
• Ny kunnskap
• Ny erfaring
• Læringspunkt (etter hendelser og øvelser)
Kommunal beredskapsplikt – krav i forskrift:
 Krav til den helhetlig ROS-analysen:
– Skal omfatte (som et minimum):
a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen
b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan
ha betydning for kommunen
c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre
d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av
kritisk infrastruktur
e) kommunens evne til å opprettholde egen virksomhet når den utsettes
for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta virksomheten
f) behov for befolkningsvarsling og evakuering
– forankres i kommunestyret
– vurderes revidert hvert 4. år eller ved endringer i risikobildet
Uønskede hendelser i kommunal beredskapsplikt
• Potensielt store konsekvenser
• Berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning
• Går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av
ordinære rutiner og redningstjeneste
• Skaper stor frykt/bekymring i befolkningen
Foto: DSB
Uønskede hendelser
 Uønskede hendelser er ofte komplekse hendelser
 De hendelsene som setter kommunen på de største prøvene
 En kjede av hendelser
Vi anbefaler å bli ganske konkret
 Hvis kvikkleireskred: hvor, når, hva?
–
–
–
–
Et boligområde
Om natta, folk er hjemme og blir tatt av skredet, flere omkomne
Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for viktige
samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap
Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir
rammet av dette?
Analyseskjema for helhetlig ROS
Oppfølging i kommunen
 Kommunens ledelse behandler
helhetlig ROS og plan for oppfølging,
justerer, prioriterer og gir ansvar, og
fremmer arbeidet for kommunestyret
 DSB anbefaler at plan for oppfølging
gis status som styrende dokument for
kommunens arbeid med
samfunnssikkerhet og beredskap.
 Oppdatere planen i takt med revisjon
av kommunedelplaner, og for øvrig ved
endringer i risiko- og sårbarhetsbildet
 Bidra til et mer systematisk og helhetlig
arbeid med samfunnssikkerhet
Integrering av samfunnssikkerhet og beredskap
i planer etter plan- og bygningsloven
 Planleggingen etter plan- og bygningsloven skal fremme samfunnssikkerhet
(pbl. § 3-1 (h)), for eksempel i:
– Kommunal planstrategi
– Kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel
– Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner
 Integrering av samfunnssikkerhet i planleggingen forankrer, synliggjør og
legger til rette for prioritet og kontinuerlig utvikling
 Revisjon og oppdateringer i beredskapsplikten skal følge plansyklusen
Integrert kommuneplanlegging
Fylkesmannens tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene for å sikre kvalitet og
kontinuitet i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
 Målet er ikke å lete etter avvik, men veilede
og sikre god utvikling av kommunenes
samfunnssikkerhetsarbeid
 DSB analyserer tilsynsresultater, og ser etter
særlig behov for utviklingen av DSBs og FMs
arbeid mot kommunene
Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven
 Planlegging etter plan- og
bygningsloven
– § 3-1 h: planen skal fremme
samfunnssikkerhet ved å forebygge
risiko for tap av liv, skade på helse,
miljø og viktig infrastruktur, materielle
verdier mv.
– § 4-3: krav om risiko- og
sårbarhetsanalyse for
utbyggingsområdet for å se om det er
egnet for formålet
– Oppfølging av funn som viser risiko og
sårbarhet avmerkes i kartet som
hensynssone med tilhørende
retningslinjer og bestemmelser
Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven
– ny veileder
 Prosjekt igangsatt høsten 2014
 Prosjektgruppe i DSB med
referansegruppe fra NVE, KMD og FM
(Rogaland)
 Mål: Prosjektets mål er å bidra til at
kommunenes arbeid med
samfunnssikkerhet etter plan- og
bygningsloven blir mer systematisk og
helhetlig
 Utvikling av kurs- og opplæringstiltak
Ny veileder forts.
 Revisjon av ROS-metodikken
 Tettere opp til metodikken i helhetlig ROS, men utgangspunkt i
utbyggingsarealet, ikke en enkelt hendelse
 Mer prosessorientert
 ROS-metodikk både for arealplanen og reguleringsplaner
 Sterkere fokus på oppfølging i planen (arealformål, bestemmelser og
hensynssoner)
 Integrering av samfunnssikkerhet og beredskap i planer etter PBL
Troms-prosjektet - bakgrunn
 Prosjektets fokus: Klimatilpasning i et
samfunnssikkerhetsperspektiv
 Varighet: Oppstart sept. 2012, avsluttet
sommeren 2014
 Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms
 Deltagere:
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB)
- Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE)
- Meteorologisk Institutt (MET)
- Troms fylkeskommune
- Tromsø og Lyngen kommuner
(pilotkommuner)
Springflo på Tomasjordnes 26. november 2011.
FOTO: Ronald Johansen
Klimaprosjekt Troms
- fra det globale til det lokale
Mål for prosjektet
• Øke kunnskapen om effektene av
klimaendringene i regional/kommunal
planlegging
• Omsette global forskning til regionalt/lokalt nivå
• Pilotprosjekt på Klimaservicesenteret (KSS)
Klimaprosjekt Troms prosess i prosjektet
Kartlegging:
• Klimautfordringer (snøskred, jordskred, flomskred,
sørpeskred, steinsprang, flom,
havnivåstigning/stormflo, overvann, isgang og
kvikkleire)
• For hver av disse kartla vi:
•
•
•
•
•
•
Aktuelt lovverk
Klima nåtid/projeksjoner
Utviklingsbehov
Oppfølging i plan
Under utvikling
Tilgjengelig informasjon
Utviklet produktene Klimaprofil,
Klimahjelperen og bestillerskjema
for skredfarekartlegging
Klimaprosjekt Troms
- utgangspunkt: Plan- og bygningsloven
Klimahjelperen
Helhetlig ROS
Areal-ROS
Klimahjelperen – en veileder for å ivareta hensynet til et
endret klima i planer etter plan- og bygningsloven
 På hvert plannivå viser den:
– Aktuelt lovgrunnlag (lenker)
– Relevante veiledere (lenker)
– Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå?
– Hvordan det kan gjøres?
– Konkrete eksempler
 Valgte temaer:
– Havnivåstigning og stormflo
– Skred
– Flom
– Overvann
 Viser koblingen mellom plan- og bygningsloven
og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS
Klimahjelperen - oppbygging
 Planstrategi
 Alle utredningskrav er presentert samlet:
– Planprogram
– Planbeskrivelse
– Konsekvensutredning
– Risiko- og sårbarhetsanalyse
 Kommuneplanens samfunnsdel
– Kommunedelplaner
– Kommuneplanens handlingsdel
 Kommuneplanens arealdel
 Reguleringsplan
 Byggesak
 Regional planlegging
– Regional planstrategi
– Regional plan
– Handlingsprogram
 Sivilbeskyttelsesloven og kommunal beredskapsplikt
– Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
– Sammenheng mellom PBL og
Sivilbeskyttelsesloven
Havnivåstigning i kommunal planlegging
 Omregning fra 100-års
gjentaksintervall til sikkerhetskravene i
TEK10 (20-, 200- og 1000-års
gjentaksintervall
 Viser hvordan kommunene kan
arbeide med havnivåstigning både ved
nye utbygginger og for eksisterende
bebyggelse og infrastruktur
Rapport fra DSB: Kommunenes arbeid med stormflo og
framtidig havnivåstigning
 Stormflohendelser ikke store utfordringer for
kommunene (varslet og pågår over kort tid)
 Stormflo i kombinasjon med bølger og
ekstremnedbør, eller i kombinasjon med elveflom,
mer problematisk
 Avløpsinfrastruktur oppfattes som mest utsatt
 Godt dekket i ROS-analyser
 Planmessig utfordring – løses gjennom
arealplanlegging
 Foreslåtte tiltak;
–
–
–
–
–
–
Tidlig involvering
Tenk langsiktig
Bedre samarbeid mellom planavdeling og
kommunalteknisk avdeling/etat
Systematisk gjennomgang av tilstand for
infrastrukturen
Utnytte muligheter i KU/ROS
Sterkere fokus på forebygging (for kritisk
infrastruktur)
Vadsø – eksempel på klimatilpasning i
arealplanen
• Store endringer som følge av
framtidig havnivastigning
• Hovedtiltaket er på sikt å flytte
deler av sentrum gjennom
arealdisponering i
kommuneplanen
•
Et tidligere landbruks-, natur- og
friluftsområde (LNF) nordøst for
sentrum er omregulert til
sentrumsfunksjoner og boliger,
og skal erstatte arealer i sentrum
som kan bli oversvømt av
framtidig stormflo
Noen betraktninger til slutt…




Klimatilpasning er tverrfaglig – vanskelig å henge bjella på én
Men; tverrfagligheten kan gjøre at ansvarlighetsfølelsen smuldrer opp
Klimatilpasning er langsiktig og konkurrerer med andre temaer
En modningsprosess
–
Fra klimaprojeksjoner til tiltak
 Forebygging, robust planlegging og sikring er det mest økonomiske
–
Føre var-prinsippet
 Integrere dagens og framtidens klima i styrende dokumenter
 PBL er et utmerket klimatilpasningsverktøy
Klimatilpasning
på dsb.no
Klimahjelperen
på dsb.no
Takk for
oppmerksomheten
[email protected]