Kommunal beredskap og
krisehandtering
Stine Sætre
fylkesberedskapssjef
Kommunal beredskapsplikt
Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av
befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område, og bidra
til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner ved uønskede hendelser
Kommunal beredskapsplikt
§ 14 Kommunal beredskapsplikt – risiko- og sårbarhetsanalyse (15 a)
Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i
kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og
hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal
vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med
samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov
27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og
bygningsloven.
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om
planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)§ 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og
sårbarhetsbildet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Kommunal beredskapsplikt
§ 15 Kommunal beredskapsplikt – beredskapsplan for kommunen
Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen
utarbeide en beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har
forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal
beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse,
varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til
befolkningen og media.
Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum en gang per år. Kommunen
skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens
innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.
Kommunal beredskapsplikt
Kommunal beredskapsplikt
Geografisk
område
Skule og
oppvekst
Kultur
Plan og
bygg
Teknikk og
miljø
Helse og
omsorg
Brann og
redning
Kommuneplan, økonomiplan og budsjett:
Mål, prioriteringar og retningslinjer for førebyggande samfunnstryggleik og beredskap
Risiko- og sårbarheitsanalysar:
Overordna og fag-/verksemdsrelaterte
Plan for kommunal kriseleiing
- Plan for kriseinformasjon
Fag- og
verksemdsspesifikke
beredskapsplanar
Smittevernplan
Helse- og
sosialberedskapsplan
Beredskapsplan for
skular og
barnehagar
Andre
beredskapsplanar
Kva kan eigentleg gå gale?
Vulkanutbrot?
Konsekvensane av eit vulkanutbrot er store.
Men sannsynet for at vi skal få eit
vulkanutbrot i Noreg er lik null.
Difor planlegg vi ikkje for å møte eit
vulkanutbrot.
Lysbilde vist under ROS-seminar for Haram kommune 02.10.2006
Rasuka i Sunndalen mars 2010
Foto: Kjell Herskedal/Scanpix
Ekstremveret Dagmar jula 2011
Todalsraset 31.07.2013
Veslemannen i Romsdalen 2014-2015
”Det er sannsynleg at
noko usannsynleg vil skje.”
Aristoteles (384 – 322 f.Kr.)
”Det er sannsynleg at
noko usannsynleg vil skje.”
Aristoteles (384 – 322 f.Kr.)
Beredskap handlar om å førebu seg på å
handtere alle typar uønskte hendingar, òg
dei som i utgangspunktet er lite
sannsynlege.
God grunnberedskap
Beredskapsplanar
1. At planane finst.
”Det viktigaste er å legge ein plan. Det er mindre
viktig kvar du (deretter) legg planen.”
(sånn cirka fritt etter Dwight D. Eisenhower)
2. At planane definerer nøkkelpersonar
3. At nokon blør litt for planane kvar dag.
Den norske grunnberedskapen –
betre enn sitt eige rykte!
• Få eksempel på dårleg kommunal
krisehandtering.
• Når heile kjeda blir sett på prøve er det
sjeldan kommunane som kjem dårleg
ut. (Tsunamien, pandemien, 22. juli,
Dagmar …)
• Dugnadsberedskapen lever!
• Ikkje berre eit offentleg ansvar
Fire bærande prinsipp for norsk, offentleg
beredskap og krisehandtering:
Ansvarsprinsippet
Den verksemda som har ansvaret for eit fagområde i ein normalsituasjon, har også
ansvaret for å handtere ekstraordinære hendingar på området.
Likskapsprinsippet
Den organisasjonen ein operera med under ekstraordinære hendingar skal vere
mest mogleg lik den organisasjonen ein har til dagleg.
Nærleiksprinsippet
Ekstraordinære hendingar skal handterast på lågast mogleg organisasjonsnivå.
Samverkeprinsippet
Myndigheit, verksemd eller etat har eit sjølvstendig ansvar for å sikre eit best
mogleg samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med
førebygging, beredskap og krisehandtering.
Fylkesmannens
samfunnssikkerhetsinstruks
Samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med
samfunnstryggleik og beredskap i fylket
Rettleiar og pådrivar
Tilsynsmynde
Eigenberedskap
Samordning ved uønskte hendingar
Fylkesberedskapsråd
Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og
krisehåndtering. Fastsatt i kgl.res 19.06.2015.
Fylkesmannen sine oppgåver
•
•
•
•
•
Samordning!
Bindeledd mellom kommunane og sentrale styresmakter
Utnemner representantar for einslege asylsøkarar under 18 år
Tilsyn med omsorgssenter for einslege asylsøkarar under 15 år
Tilsyns- og klageinstans, og rettleiar i saker som gjeld sosiale tenester og
introduksjonslova
• Gjev råd og rettleiing på helseområdet
• Ansvar for handsaming av saker som gjeld fri rettshjelp
Gjennomførte og pågåande tiltak hos Fylkesmannen
• Fast vekemøte med UDI
• Fast vekerapportering til DSB
• Bidreg til kartlegging av moglege lokale for innkvartering av asylsøkarar i fylket
• Kontakt med relevante aktørar om situasjonen
• Intern arbeidsgruppe som jobbar med asylsituasjonen
• Informasjon på nettsida