Presentasjon frå møte - Stine Sætre
Kommunal beredskap og krisehandtering Stine Sætre fylkesberedskapssjef Kommunal beredskapsplikt Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område, og bidra til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner ved uønskede hendelser Kommunal beredskapsplikt § 14 Kommunal beredskapsplikt – risiko- og sårbarhetsanalyse (15 a) Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)§ 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. Kommunal beredskapsplikt § 15 Kommunal beredskapsplikt – beredskapsplan for kommunen Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum en gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen. Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Geografisk område Skule og oppvekst Kultur Plan og bygg Teknikk og miljø Helse og omsorg Brann og redning Kommuneplan, økonomiplan og budsjett: Mål, prioriteringar og retningslinjer for førebyggande samfunnstryggleik og beredskap Risiko- og sårbarheitsanalysar: Overordna og fag-/verksemdsrelaterte Plan for kommunal kriseleiing - Plan for kriseinformasjon Fag- og verksemdsspesifikke beredskapsplanar Smittevernplan Helse- og sosialberedskapsplan Beredskapsplan for skular og barnehagar Andre beredskapsplanar Kva kan eigentleg gå gale? Vulkanutbrot? Konsekvensane av eit vulkanutbrot er store. Men sannsynet for at vi skal få eit vulkanutbrot i Noreg er lik null. Difor planlegg vi ikkje for å møte eit vulkanutbrot. Lysbilde vist under ROS-seminar for Haram kommune 02.10.2006 Rasuka i Sunndalen mars 2010 Foto: Kjell Herskedal/Scanpix Ekstremveret Dagmar jula 2011 Todalsraset 31.07.2013 Veslemannen i Romsdalen 2014-2015 ”Det er sannsynleg at noko usannsynleg vil skje.” Aristoteles (384 – 322 f.Kr.) ”Det er sannsynleg at noko usannsynleg vil skje.” Aristoteles (384 – 322 f.Kr.) Beredskap handlar om å førebu seg på å handtere alle typar uønskte hendingar, òg dei som i utgangspunktet er lite sannsynlege. God grunnberedskap Beredskapsplanar 1. At planane finst. ”Det viktigaste er å legge ein plan. Det er mindre viktig kvar du (deretter) legg planen.” (sånn cirka fritt etter Dwight D. Eisenhower) 2. At planane definerer nøkkelpersonar 3. At nokon blør litt for planane kvar dag. Den norske grunnberedskapen – betre enn sitt eige rykte! • Få eksempel på dårleg kommunal krisehandtering. • Når heile kjeda blir sett på prøve er det sjeldan kommunane som kjem dårleg ut. (Tsunamien, pandemien, 22. juli, Dagmar …) • Dugnadsberedskapen lever! • Ikkje berre eit offentleg ansvar Fire bærande prinsipp for norsk, offentleg beredskap og krisehandtering: Ansvarsprinsippet Den verksemda som har ansvaret for eit fagområde i ein normalsituasjon, har også ansvaret for å handtere ekstraordinære hendingar på området. Likskapsprinsippet Den organisasjonen ein operera med under ekstraordinære hendingar skal vere mest mogleg lik den organisasjonen ein har til dagleg. Nærleiksprinsippet Ekstraordinære hendingar skal handterast på lågast mogleg organisasjonsnivå. Samverkeprinsippet Myndigheit, verksemd eller etat har eit sjølvstendig ansvar for å sikre eit best mogleg samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering. Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks Samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i fylket Rettleiar og pådrivar Tilsynsmynde Eigenberedskap Samordning ved uønskte hendingar Fylkesberedskapsråd Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Fastsatt i kgl.res 19.06.2015. Fylkesmannen sine oppgåver • • • • • Samordning! Bindeledd mellom kommunane og sentrale styresmakter Utnemner representantar for einslege asylsøkarar under 18 år Tilsyn med omsorgssenter for einslege asylsøkarar under 15 år Tilsyns- og klageinstans, og rettleiar i saker som gjeld sosiale tenester og introduksjonslova • Gjev råd og rettleiing på helseområdet • Ansvar for handsaming av saker som gjeld fri rettshjelp Gjennomførte og pågåande tiltak hos Fylkesmannen • Fast vekemøte med UDI • Fast vekerapportering til DSB • Bidreg til kartlegging av moglege lokale for innkvartering av asylsøkarar i fylket • Kontakt med relevante aktørar om situasjonen • Intern arbeidsgruppe som jobbar med asylsituasjonen • Informasjon på nettsida
© Copyright 2024