1. No category

Nærøy kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Administrasjonsutvalget
Møtested:
Kommunestyresalen, Nærøy Rådhus
Dato:
09.11.2015
Tidspunkt:
09:00
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Steinar Aspli på
telefon 74 38 27 11 eller mobil 957 70 548, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for
innkalling av varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Program for dagen:
09.00Administrasjonsutvalg
Formannskap iht. tidligere sendt innkalling
Steinar Aspli
utvalgsleder
Eva K. F. Nubdal
utvalgssekretær
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Saker til behandling
PS 13/15
Eventuell endring av skolestruktur i Nærøy
Lukket
Saker til behandling
Saker til behandling
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2014/131-40
Saksbehandler: Kirsti Fjær
Dato:
26.10.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
25/15
13/15
108/15
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
Administrasjonsutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
06.11.2015
09.11.2015
09.11.2015
18.11.2015
Sak:
Eventuell endring av skolestruktur i Nærøy
Vedlegg:
1
Øyvind Horn - merknad til rapport angående skolestruktur i Nærøy kommune
2
Tom Ove Aavik og Line Merete Bråteng - uttalelse etter høringsmøte om skolestruktur
30.09.2015
3
Næringslivet i Foldereid - høringsuttalelse til framtidig skolestruktur
4
Utdanningsforbundet Nærøy - høringsuttalelse til framtidig skolestruktur
5
Foreldre Saltbotnet/Årfor - innspill til utredning om skolestruktur i Nærøy kommune
6
NN - innspill til utredning om skolestruktur i Nærøy kommune
7
Ansatte ved Abelvær oppvekstsenter - høringsuttalelse til skolestrukturrapporten
8
Bjørg Nygård og Geir Tore Juul - innspill til høringsdokumentet om framtidig
skolestruktur
9
Mekon AS - høringsuttalelse til framtidig skolestruktur
10 UL Fallarstein - høringsuttalelse til framtidig skolestruktur
11 Styret i FAU v/ Abelvær oppvekstsenter - høringsuttalelse til framtidig skolestruktur
12 Judith og Jan Egil Nordstrand - Tone Lise og Geir Stene - høringsuttalelse til framtidig
skolestruktur
13 FAU Foldereid oppvekstsenter - innspill til høring om framtidig skolestruktur
14 Ansatte ved Kolvereid skole - referat fra personalmøte/momenter rundt framtidig
skolestruktur
15 Foreldrerådet ved Oplø Skole - innspill til høring om framtidig skolestruktur
16 Gravvik FAU - høringsuttalelse til framtidig skolestruktur
17 Lokalsamfunnet Salsbruket - høringsinnspill til endring av skolestrukturen i Nærøy
18 Abelvær Vel - høringsreferat om skolestruktur i Nærøy kommune
19 Foldereid oppvekstsenter v/samarbeidsutvalget - høringssvar ang. skolestruktur i Nærøy
kommune
20 Kolvereid skole FAU - høringsuttalelse om skolestuktur i Nærøy kommune
21 Elevrådet - uttalelse om skolestruktur i Nærøy
22 Fredrik Lund - innspill til skolestruktur i Nærøy
23 Elevrådet ved Abelvær oppvekstsenter - uttalelse om skolestruktur i Nærøy
24 Referat fra møte 29.09.2015
25 Utredning av skolestruktur - revidert utgave 01.07.2015
26 Trøndelag Forskning og Utvikling As - samfunnsanalyse - skolestruktur
1
27
Elevtall i Nærøy skoleåret 2015/16 med skolestartere høsten 2016
Bakgrunn
Kommunestyret i Nærøy vedtok i møte 6.mars 2014 følgende mandat for utredning av
skolestruktur i Nærøy:
 Utarbeide oppdaterte elev- og barnetallsprognoser.
 Utredning av alternative sentraliseringsmodeller for skole- og barnehagestrukturen.
 Skolekretsgrenser – utredning av ulike alternativer.
 Framlegge en tilstandsrapport for skolebyggene i kommunen.
 Utredning av konsekvenser for sentralskolene ved overføring av elever fra
grendeskolene – rombehov, personalbehov m.m.
 Faglig vurdering av det totale tilbud i fådeltskolen, faglig og sosialt. Vurdering av en
minstestørrelse på skoler i Nærøy.
 Utredning av skoleskyss ved ulike endringer i skolestruktur – skyss-strekninger,
reisetid, ventetid, skysskostnader, skyss med ferger m.m.
 Utredning av konsekvenser for barnehagedrift i grendene dersom
grendeskolen/oppvekstsenteret opphører.
 Vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser for de ulike grendesamfunnene ved
nedlegging av grendeskoler.
 Vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser for kommunesenteret Kolvereid ved
nedlegging av grendeskoler.
Administrasjonen i Nærøy v/rådmannen igangsetter snarest et utredningsarbeid i henhold til
kommunestyrets vedtatte mandat for dette arbeidet. Ved behov innhentes ekstern bistand og
ekspertise for å sikre kvaliteten i utredningen.
 Det foretas en juridisk vurdering av de aktuelle reiseavstander, ut fra hva som er
forsvarlig i forhold til opplæringslovens bestemmelser.
Utredningen legges fram senest i kommunestyremøtet før budsjettbehandlingen.
Etter henvendelse fra Nærøy kommune til Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) om
bistand i kommunens utredningsarbeid, ble det laget en skisse som beskrev nødvendige
utredningsområder, hva kommunen selv skulle bidra med samt hvilke innsatser og bidrag
som var TFoU sitt ansvar.
Oppsummert ble det konkludert med at følgende områder burde inngå i arbeidet med
utredningen:
1. Faktarapport
 SSB: Framskriving av befolknings- og elevtallsutvikling (Antall, Alder, Kjønn)
o SSB: Pendlingsstatistikk, nærings-/bransjeutvikling og sysselsetting,
flyttemønster
o Befolkningsutvikling på grunnkretsnivå (historiske tall: for eksempel 2004 –
2014) (Antall, Kjønn og alder) og framskriving.
 Bygninger
 Tilstandsrapport for skole- og barnehagebygg
 Reiseavstander fra ytterpunktene i Grendene til Kolvereid og/eller til skolen på
Ottersøy.
 Beskrivelse av dagens kretsgrenser – herunder eventuelt avvik fra grunnkretser.
2
 Oversikt over ansatte i grendeskolene, SFO og i de kommunale barnehagene – antall,
alder, kompetanse. Kompetansegap?
 Planer for skole/oppvekst.
 Elevtall per skole, timetall, organisering/klassedeling, prinsipper for klasse/gruppedeling og ressurser til tilpasset opplæring. Rutiner for vurdering, tildeling og
anvendelse av ressurser til spesialpedagogiske tiltak. Ressurser til skoleledelse, andre
administrative ressurser og andre ledelses- eller faglige funksjoner, herunder også
assistenter og lignende
2. Faglig og pedagogisk vurdering
 Sammendrag av Nasjonale prøver
 Sammendrag av Elevundersøkelser
 Samtaler med rektorer omkring praksis og erfaring på den enkelte
skole/oppvekstsenter – organisering, kompetanse, samarbeid etc.
 Analyse av sårbarhet mht. læringsmiljø og faglighet ved ulike skolestørrelser
3. Vurdering av alternative endringer av skolestruktur
 En eller flere «sentralskoler»?
 Elevtall, klassedeling og ressursbehov ved ulike alternativ
 Konsekvenser for mottakende skoler hvis sammenslåinger – areal, romsituasjon, ute/lekeområder, spesialrom etc.
 Konsekvenser for SFO, barnehager?
 Skoleskyssordning, reiseavstander, infrastruktur, reisetid og kostnader.
 Vil endringen ivareta barnets beste?
4. Samfunnsmessige konsekvenser – samfunnsanalyser
 Sysselsetting og næringsutvikling
 Befolkningsutvikling og bosetting/flytting – sentralisering?
 Bostedsbehov
 Tjenestebehov og – utvikling
 Fritidsaktiviteter og lokalsamfunnsutvikling
 Samfunnsmessige endringer/konsekvenser i grendesamfunnene, kommunesenteret og
for kommunesamfunnet.
Kommunestyret behandlet saken 04.03.15 og gjorde følgende vedtak:
Saken utsettes, og fremmes på nytt for kommunestyret i juni, med mål om å sende saken på
høring, med høringsfrist 15.10.2015.
Før saken fremmes på nytt, innarbeides den samfunnsøkonomiske analysen i utredningen,
og legges til grunn i utredningens konklusjoner.
Etter dette har Trøndelag Forskning og Utvikling videreført utredningsarbeidet og analysert
de samfunnsmessige konsekvenser som følge av endringer i skolestruktur. Utredningen som
er datert mai 2015 er vedlagt saka. Dokumentene som ble fremlagt til møtet 04.03.15 var
gjennomgått og korrigert for eventuelle feil i faktaopplysninger.
Den endelige rapporten er todelt, og består av:
1. Utredning av skolestruktur i Nærøy kommune - faktaopplysninger i utredning
2. Samfunnsmessige konsekvenser
3
Kommunestyret gjorde 25.06.15 følgende vedtak:
Utredning om framtidig skolestruktur i Nærøy kommune, utarbeidet av Andre
Pedersen/Roald Lysø, samt tilleggsutredning utført av Roald Sand, datert mai 2015, legges
til grunn for det videre arbeid med fastsetting av framtidig skolestruktur og legges ut til
offentlig høring.
Kommunestyret anmoder om at mulige innspill til justering av kretsgrensene inkluderes i
høringsuttalelsene om framtidig skolestruktur.
Høringsfristen settes til 15. oktober. Saken legges frem for kommunestyret samtidig med sak
om ny Kolvereid skole.
Rapporten ble i ettertid utsendt til foreldreutvalg, samarbeidsutvalg, skoler,
arbeidstakerorganisasjoner, butikker, lag og foreninger.
I høringsperioden har det vært organisert flere folkemøter i Gravvik, Foldereid, Oplø og
Kolvereid, i regi av FAU, der representanter for rådmannen har deltatt. Abelvær FAU har
også gjennomført et møte med oppvekstsjefen, i tillegg til et møte i regi av Abelvær Vel.
Høringen har skapt et stort engasjement i Nærøy, og mange synspunkter og spørsmål har
vært fremmet på møtene.
Det er også gjennomført møter med logistikkansvarlig for skoleskyssen, innhentet oppdaterte
elevtall på skolene, og tatt kontakt med Fylkeskommunen for å innhente
informasjon/erfaringer fra andre steder i fylket.
Oppsummering av høringen
Ved fristens utløp var det innkommet 20 høringssvar, og 2 svar kom i etterkant av fristens
utløp. Høringssvarene er vedlagt.
Gjennom folkemøter og møter med FAU har rådmannen og oppvekstsjefen hørt mange
argumenter både for og imot endring av skolestrukturen i Nærøy.
Høringssvarene gir ikke grunnlag for en entydig konklusjon, derfor oppsummeres de
punktvis ut i fra hvilket ståsted eller tema de belyser i høringen.
Argumenter for opprettholdelse av dagens skolestruktur.
1. Skolen i nærmiljøet som en trygg arena for læring.
Mange høringssvar belyser positive sider ved å opprettholde en liten nærskole. Oppsummert
beskriver de en lettere overgang mellom barnehage og skole, større lærertetthet, større bruk
av aldersblandede aktiviteter og like gode resultater som på store skoler.
I tillegg framheves muligheten for bygging av sosialt samhold mellom barn som bor i samme
område, og bygging av identitet og tilhørighet til lokalsamfunnet som en positiv faktor.
2. Skolen som viktig brikke i utviklingen av lokalt næringsliv og for å øke bosettingen.
Mange høringssvar peker på betydningen av skolen for å kunne sikre tilgang på arbeidskraft
til viktige næringsaktører i lokalmiljøet, noe som igjen kan styrke tilflyttingen av unge
mennesker til bygda.
3. Skoleskyssen vil utgjøre en belastning og ta for stor del av elevens hverdag.
Mange høringssvar belyser reiseavstanden til Kolvereid skole eller Nærøysundet som for
lang. Dette gjelder spesielt for elever fra 1.- 4. klassetrinn. Mange høringssvar uttrykker
bekymring for hvordan dette vil påvirke barnets mulighet til å gjøre lekser, delta i
fritidsaktiviteter osv.
4. Bruk av SFO og leksehjelp vil være mulig kun for de som har arbeidssted i nærheten
av skolen.
4
5. Frykt for at samling av elevene på en stor skole vil gjøre skolemiljøet mindre
oversiktlig i forhold til elevens fysiske og psykiske arbeidsmiljø. Det er også poengtert at
større klasser vil føre til lavere lærertetthet, hvis nedlegging av skoler benyttes som en
mulighet til å spare penger.
6. En nedlegging av skolen vil ha betydning for barnehagen som en del av
oppvekstsenteret. Enkelte høringssvar uttrykker frykt for at med en nedlagt skole vil det
trolig bli liten tilflytning av barnefamilier til grenda, og da vil barnehagetilbudet trues.
Argumenter for å endre dagens skolestruktur
1. En ny attraktiv skole på Kolvereid.
Etablering av en ny og større skole på Kolvereid, som er utformet fleksibelt for
å ivareta framtidens undervisningsformer, læreplaner og arrangement, kan være attraktivt i
forhold til elevtall og folks ønske om tilhørighet til skolen. En større skole vil på sikt gi økt
rekruttering og kontinuitet i forhold til lærerressurser og administrasjon.
2. Viktigheten av å se skolestrukturen og byggingen av ny skole på Kolvereid i
sammenheng.
Dagens befolkningsutvikling og kravene til kompetanse blant ansatte i skolen, vil tvinge
fram en endring av skolestrukturen i Nærøy. Høringssvar belyser viktigheten av at dette ses i
et langtidsperspektiv, og at endringen i skolestruktur ses i sammenheng med utformingen av
ny framtidig barneskole på Kolvereid.
3. Det sosiale miljøet og læringsmiljøet er for snevert på en udelt skole. Enkelte høringssvar
uttrykker bekymring for at det blir for lite sosialt miljø og for snevert læringsmiljø, der en
elev, jente eller gutt, har få å måle seg med sosialt og faglig. På en udelt barneskole kan en
elev oppleve å gå alene på sitt trinn gjennom alle skoleårene. Muligheten til å føle sosial
tilhørighet til en jevnaldring med samme kjønn kan være vanskelig, fordi andre elever med
samme kjønn kan gå i 2- 3 klassetrinn over eller under.
4. Økonomiske ufordringer i oppvekstsektoren og i Nærøy totalt.
Kommunens økonomi og tilgjengelige ressurser, med myndighetenes krav og bevilgninger
vil mest sannsynlig tvinge frem en endring i Nærøy kommunes skolestruktur.
Høringssvar knyttet til kommunens skolekretsgrenser
1. Opprettholdelse av skolenes kretsgrenser.
Flere høringssvar mener at det er viktig å opprettholde dagens kretsgrenser for å skape en
forutsigbarhet når skoledrifta skal planlegges. Det understrekes at det er viktig at kommunen
har tydelige grenser og at det ikke skal være mulig å søke seg til en annen skolekrets. Det
påpekes at det er stor forskjell mellom å være 1-2 elever og 3-4 elever på hvert klassetrinn.

2. Endring eller en mer fleksibel bruk av skolekretsgrenser. Her er det tre ulike argument
for endring av grensene:
Flere høringssvar beskriver at gjeldende kretsgrenser ikke er tilpasset dagens
næringsvirksomhet og pendlermønster til og fra jobb. Et høringssvar er spesielt knyttet til
Ytre Foldereid krets, men dette er også tema i andre skolekretser. Hovedargumentet
knyttes til at skolen og barnehagen ligger i motsatt retning av foreldres arbeidssted, og at
det derfor gjør det praktisk vanskelig å rekke å bringe og hente barna på SFO/barnehage
innen åpningstiden.
5


Et argument for endring eller utvide skolekretsgrensen for på denne måten å øke
elevgrunnlaget for de små skolene.
En fleksibel bruk av kretsgrensen beskrives som en mulighet til å sikre fortsatt bosetting i
grendene, og ikke flytting til en ”foretrukket” skolekrets.
Vurdering
Rapporten gir følgende anbefaling s. 33:
”Selv om ikke forskningen sier noe om at skolestørrelse har betydning på kvalitet, mener vi
allikevel at når vi kommer ned på skolestørrelser med udelte og 2-delte skoler er sårbarheten
ved disse skolene så stor at vi ikke anbefaler at de videreføres. Konsekvensene for elevene
kan bli svært store dersom noe går galt. Når det gjelder minstestørrelser på skoler tilrår vi
derfor at en nedre grense for skolestørrelser bør settes ved 3-delte skoler. Skoler mindre enn
3-delte anbefales ikke med bakgrunn i vurderingene over.”
Dette er grunngitt i argumentasjon som beskriver utfordringer knyttet til tilgang på bred nok
kompetanse, sårbarhet ved sykdom, utfordringer i forhold til rekruttering og at det er små
sosiale forhold på de minste skolene.
Rådmannen har i sitt videre arbeid med saken lagt anbefalingen til grunn.
Dette har vært en utfordrende sak som har strukket ut i tid, og som kan ha vært en belastning
for involverte, det være seg elever, foreldre og ansatte rundt omkring i Nærøy. Derfor er det
nå viktig å få en avklaring, slik at en får etablert en skolestruktur og skolekretsgrenser som
kan fungere godt i et langtidsperspektiv.
Saken har vært belyst fra ulike ståsted og mange berørte har fått mulighet til å uttale seg.
Rådmannen er av den mening av at de mest sentrale tema/problemstillinger i saken er knytte
til følgende:
 Elevens totale utbytte av opplæringen
 Utfordringer knyttet til reisetid, til og fra skolen
 Rekruttering av lærere og sikring av kompetent lærerpersonale
 Økonomiske faktorer
 Skolen i lokalsamfunnet og betydningen for opprettholdelse av barnehagen
 Skolekretsgrenser
Elevens totale utbytte av opplæringen
Rapporten konkluderer med at elever som går på små skoler resultatmessig presterer like bra
som elevene på større skoler i Nærøy. Det innebærer at det ikke er mulig å konkludere med
en endring av skolestrukturen på bakgrunn av dette. Likevel vet vi at elevene i Nærøy
presterer under lands- og fylkesgjennomsnittet på nasjonale prøver, og at grunnskolepoeng
som elevene oppnår etter fullført grunnskole, også er under landsgjennomsnittet. Samtidig ser
vi at elevene har større økning i sine resultater på nasjonale prøver fra 8. til 9. trinn, enn
elevene har nasjonalt og i fylket. På nasjonal prøve høsten 2015 er forbedringen i lesing fra 8.
til 9. trinn, nasjonalt med 3 skalapoeng, mens elevene i Nærøy har en forbedring med 6
skalapoeng. Det viser at årsaken til de lave resultatene på 5. og 8. trinn, ikke bare ligger hos
elevene. Resultatmessig har vi derfor mer å hente i Nærøyskolen både ved å endre
arbeidsmåter i klasserommet, øke kompetansen hos ansatte, og lede skolen med mål om å øke
elevenes grunnleggende ferdigheter.
Rapporten viser at elevene i Nærøy trives på skolen, dette gjelder både på de små og store
skolene. På tross av dette uttrykker enkelte høringssvar og tilbakemeldinger på møter, en
bekymring for at elever på små skoler opplever å være den eneste på sitt trinn, i 7 av totalt 10
skoleår. I tillegg kan det også være to eller tre trinn til nærmeste medelev med samme kjønn,
noe som kan begrense det sosiale læringsutbyttet, og trivselen.
Det fratar disse elevene muligheter til å samarbeide, utveksle erfaringer og konkurrere med
elever på samme trinn. Et viktig mål med skolen er læring på individuelt grunnlag, men den
6
sosiale læringen også i fag, med presentasjoner for og vurdering av hverandre er sterkt
vektlagt og vektlegges enda sterkere som egen kompetanse i ”Framtidens skole”, jmf.
Ludvigsenutvalget (https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/). Her beskrives 4
kompetanseområder for grunnskolen:
 Fagspesifikk kompetanse
 Kompetanse i å lære
 Kompetanse i å utforske og skape
 Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta.
Det vil være vanskelig å øve på og gjennomføre systematisk hvis eleven er alene på sitt trinn.
Som det sies i et høringssvar: ”Det har mye å si om man er 1-2 i klassen eller om man er 3 4”.
På samme tid vet vi at vennskap som etableres på barne- og ungdomsskolen ofte varer livet
ut. Dette kan være vanskelig på en skole der det er få elever, og få elever i din klasse.
Utfordringer knyttet til reisetid, til og fra skolen.
Reisetid beregnes ut fra et ”dør til dør prinsipp”, fra eleven går ut sin egen utgangsdør til han
går inn på skolen. Rapporten viser til kjøreavstander i Nærøy en veg, som går utover de
veiledende grensene for reiseavstander og reisetid fra 1985, 1995, og 2009, (rapporten s. 33 –
35). De veiledende reisetidene som det vises til er:
 45 minutter for elever fra 1. – 3./4. klasse
 60 minutter for elever fra 4./5. – 7. klasse.
 75 minutter for elever fra 8. – 10. klasse.
Det var 54,4 % av elevene i Nærøy som kjørte buss til skolen i 2014/15. Dette gjelder både til
barneskole og ungdomsskole, og rådmannen har kartlagt alle reisetidspunktene fra
ytterpunktene i Nærøy i samarbeid med logistikkansvarlig for buss-selskapet. Under tas det
utgangspunkt i tidspunktet eleven går på bussen, selv om tida fra de går ut døra hjemme også
skal regnes med.
Hvis vi tar utgangspunkt i foreldreuttalelser gjennom høringssvar og på møter, så er det mest
aktuelt å flytte elever til Kolvereid skole. Årsaken knyttes til kombinasjonsmuligheten med
fritidsaktiviteter som barna kan delta i på ettermiddagstid, og at de kan være igjen etter
skolen. Samtidig beskrives Kolvereid som mer sentralt i forhold til bringing og henting av
barn i forbindelse med jobb. Kolvereid skole har undervisning fra 09.00 til 14.30.
Ved bruk av veiledende maksimal reisetid i rapporten, vil følgende avstander være ut over
det som anbefales som maksimal reisetid til Kolvereid skole for elever på 1.-3./4. trinn (45
minutter):
- elever som bor på Salsbruket (avreise kl 7.55) før ferjeavgang kl 8.20 fra Geisnes
- elever som bor utenfor Naustbukta - Kolvereidstrekningen (avreise før kl 8.15)
- elever som bor øst for Foldereid vil ha avreise før kl 8.10
- elever som bor mellom Nubdalsskaret og Sør-Eitran, før 8.15 (de reiser denne vegen i dag)
For elever på 4./5. – 7.trinn er anbefalt reisetid 60 minutter eller mindre, og disse
strekningene vil ligge utenfor denne tidsrammen (beregnet tidspunkt de går på bussen):
- elever som bor i Bogen har avreise 7.50
- elever som reiser fra Oplø har avreise 8.00
- elever som reiser fra Heimsnes og Fesund har avreise 8.00.
For elever på 8. – 10. trinn er det anbefalt at reisetiden ikke skal overstige 75 minutter.
I dag er det elever på Langstrand/Osan som starter tidligst på morgenen, kl 7.45. For elevene
som reiser med buss til ungdomsskolen, er ikke den faktiske avstanden til Kolvereid det som
har betydning for reisetiden ettersom disse elevene reiser med tilbringerbuss til barneskolene.
7
En elev reiser 7.50 fra Bogen, andre reiser 8.00 fra Sandnesenget, 8.00 fra Arnøya og 8.00 fra
Bjørndalen, 8.10 fra Foldereid.
Når det gjelder buss fra Abelvær så kjører den kl 8.08 på morgenen for at sjåføren skal slippe
å vente etter å ha fraktet passasjerer til Foldafjord. Det innebærer at elevene må vente på
Kolvereid 15-18 min før skolen starter. Ansvarlig for busstransport på Trønderbilene sier at
avgang fra Abelvær kan endres til 8.15 og at elevene likevel vil være på Kolvereid ca 10 min
før skolen starter.
Når elevene fraktes hjem etter skoleslutt, er alle ungdomsskoleelevene i dag hjemme før kl
15.15, bortsett fra de som skal til Bogen, som er hjemme kl 15.30.
På møtene og i høringssvarene gir befolkningen uttrykk for at transporttiden med buss er en
bekymring, spesielt for elever på 1. – 4. trinn. Det å skulle sende en elev på 5 – 6 år med buss
i lang tid morgen og ettermiddag bekymrer foreldre.
Rapporten konkluderer med at ”Kommunen må vurdere om skyssen er forsvarlig i forhold til
den enkelte elev, der det blant annet skal legges vekt på alder, eventuell funksjonshemming,
reisetid og trygghet. I vurderingen kan det også legges vekt på om daglig skyss fører til
uvanlig store kostnader eller vansker for kommunen.”
Skoleeier plikter i henhold til opplæringsloven å gjøre en individuell vurdering ut fra eleven
ståsted. Det kan være å eventuelt legge til rette for at elever på 1.-4. trinn følges av en ansatt
på skolevegen, i tilfeller der elevene må bytte framkomstmiddel. Et eksempel er elever fra
Salsbruket som må bytte fra buss til ferje til buss igjen, før de er på skolen.
Avstandene innad i kommunen er en utfordring og selv om fremkommeligheten og
transportutstyr er blitt bedre, ser en at mange elever står overfor lange ”arbeidsdager” dersom
en overflytteting til annen skole skulle bli gjennomført. Spesielt vil dette være krevende i
forhold til de aller yngste. Slik bildet fremstår vil det kun være Abelvær som er innenfor
veilederens anbefalinger.
I rådmannens vurdering må imidlertid belastningen eleven vil påføres med sin totale reisetid
til og fra skolen, veies opp imot det totale læringsutbytte eleven får gjennom opplæringen på
en liten skole, med 1-2 elever på samme klassetrinn. Dette oppfattes som et avgjørende punkt
i forhold til beslutningen.
Skolestrukturens betydning for rekruttering av lærere og sikring av kompetent
lærerpersonale.
Rapporten beskriver at: ”Av erfaring ser vi at søkningen til mindre grendeskoler er vesentlig
lavere enn til de større skolene. Det skyldes flere ting, men viktigst er nok at lærerne ønsker å
bo på større sted med flere kulturelle og sosiale tilbud, og de ønsker å jobbe i større
kompetansemiljø med flere kolleger.” Blant annet har dette medført at kontinuiteten i
kontaktlærerfunksjonen ikke har vært til stede på enkelte av de minste enhetene, noe som
også er påpekt på enkelte høringsmøter.
Samtidig har lavere søkertall til lærerstillinger en trend som har utviklet seg i de siste årene.
Parallelt med at søkningen til de mindre skolene har gått ned, har det også vært en
nedadgående kurve generelt i Ytre Namdal og i Nærøy. Det innebærer at det ikke bare er de
minste skolene som har utfordringer med å få besatt alle stillinger, det gjelder også de største
skolene. Trolig vil en endring i skolestrukturen til et lavere antall skoler bidra til at det blir
lettere å rekruttere nye lærere totalt i Nærøy kommune. På samme tid kan en utvikling til
større enheter bidra til at læreren utvikler en profesjonell og mer spisset
undervisningskompetanse i enkelte fag. På en liten enhet må læreren mestre å undervise i
nesten alle fag, noe som krever stor fagkompetanse og et vidt spekter av metodikk som skal
benyttes på ulike alderstrinn. På en større enhet kan den ansatte benytte sin fagkompetanse i
flere klasser, og på den måten få utvikle en spesialistkompetanse rettet mot et hovedtrinn og
et begrenset utvalg med fag.
8
Rapporten sier også at: ”Ved skoler med svært få lærere vil det være utfordrende å ha et
kompetent lærerpersonale som tilfredsstillende kan dekke alle fag som undervingen
omfatter.” Å dekke alle fag i kunnskapsløftet kan være en utfordring om skolen er liten eller
stor. Det ser vi etter å ha gjort en kartlegging i Nærøy opp i mot de nye tilbakevirkende
kompetansekravene som ble satt i verk 01.08.15 opp i mot undervisning i fagene norsk,
engelsk og matematikk. Samtidig kreves også fagkompetanse når du skal undervise i praktisk
estetiske fag som musikk, kunst og handverk, svømming og kroppsøving. Å ha dekkende
fagkompetanse i alle disse fagene er en utfordring på skoler med få lærere.
Rapporten viser til resultater på nasjonale prøver, trivsel og grunnskolepoeng som et uttrykk
for kvalitet og elevens totale utbytte av opplæringen. En kan diskutere om dagens
skolestruktur bidrar til å øke kvaliteten. Greier vi å legge til rette for riktig bruk av
kompetanse, rekruttering av tilstrekkelig kompetanse og mulighet til en ledelse av skolen?
Styrer vi mot målsettinger gjennom tett, systematisk oppfølging av arbeidet som gjøres mot
elevene? I Nærøy er det mange svært dyktige lærere, men det er en utfordring å samordne
aktivitet i skolene, og legge til rette for erfaringsdeling mellom lærere i barneskolene, mellom
barnehage og skole, og mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Ved å redusere antall skoler og
etablere større fagmiljø, vil en muliggjøre nettverksarbeid innad på enhetene og mellom
enhetene. Å delta i kompetanseheving eller kurs er svært vanskelig å legge til rette for, hvis
det er få lærere på skolen, fordi kvaliteten vil svekkes betydelig hvis en lærer er borte. I
tillegg går mye bort i reisetid, så et totimers møte kan fort medføre fravær av en halv
undervisningsdag. Rådmannen ønsker å sikre god rekruttering og god kvalitet på alle skolene
i Nærøy.
Skolestrukturen sett i et økonomisk lys.
Kommunens økonomi er avhengig av de rammebetingelser som Stortinget gir.
Nærøy kommune har en anstrengt kommuneøkonomi, noe som er godt belyst i kommunens
økonomiplan. Kommunens netto lånegjeld utgjør i dag 84 % av kommunens driftsinntekter,
noe som er belastende og binder opp for stor del av inntektene. Behovet for nye investeringer
vil måtte medføre nye låneopptak. Eksempel på dette kan være bygging av ny Kolvereid
skole. Det er derfor viktig at kommunen kontinuerlig vurderer hvordan driften er organisert,
og tilpasser driften i forhold til behov og lovkrav. En vurdering av kommunens skolestruktur
vil være et ledd i dette.
Rapporten viser til KOSTRA-tall for 2013, der Nærøy kommune har et forbruk pr. elev på
117 826 i korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss. Det er tall
som er høyere enn Nord Trøndelag fylke, (107 482 kr pr. elev) og nasjonalt (99 108 kr pr.
elev). Dette har vært en ønsket satsing fordi kommunen har valgt å opprettholde en
desentralisert skolestruktur og lagt vekt på høy lærertetthet i skolene. De høye utgiftene er det
til en viss grad kompensert for gjennom inntektssystemet.
I rapporten er det synliggjort 17 ulike endringer av skolestrukturen der mulige konsekvenser i
forhold til lærerpersonale og økonomi er forsøkt synliggjort basert på beregnet elevtall i
2015/2016, og skolenes driftsutgifter i 2014.
Etter rapporten ble utarbeidet har elevtallet endret seg ved de ulike skolene. De største
endringene er på Kolvereid skole, som har økt sitt elevtall fra 195 i rapporten til 209, og
Nærøysundet skole som har økt fra 99 elever i rapporten til 105.
Ellers er det ingen endringer på Oplø skole (8 elever) og Gravvik skole (14 elever), en
reduksjon på Abelvær (fra 12 til 11 elever), og Foldereid (fra 31 til 26 elever). Se vedlagt
tabell.
Det innebærer at konsekvensene i tallanalysen i forhold til lærerpersonale endrer seg, fordi
det allerede er etablert klassedeling på Kolvereid skole gjennom økt elevtall. Det er derfor
9
foretatt en ny beregning som viser at det vil være mulig å overføre elever fra barneskoler,
uten at det medfører store merkostnader.
Dagens elevtall på Kolvereid skole har medført en deling av alle klasser med unntak av
7.trinn, som skal over på NUS høsten 2016. Det innebærer at det allerede er etablert 2 klasser
på hvert trinn og at det vil være mulig å øke elevtallet til 56 i hver klasse uten at det medfører
store utgifter.
Ved å ta utgangspunkt i rapportens innstilling, med nedlegging av skoler som er under
tredeling, dvs. Oplø, Gravvik og Abelvær skole, er det naturlig å kartlegge hvilke
bemanningsbehov en vil få ved skolestart 2016/17 med gjeldende elevtall:
Trinn
Elevtall
1.trinn
2. trinn
3. trinn
4. trinn
5. trinn
6. trinn
7. trinn
Sum
30
29
35
29
31
28
29
211
Klassetall Kapasitet
– elever i
2 klasser
2
26
2
27
2
21
2
27
2
25
2
28
2
27
Oplø
skole
elevtall
2
0
1
0
0
3
0
6
Abelvær
skole
elevtall
1
1
0
4
1
1
2
10
Gravvik
skole
elevtall
2
2
2
3
1
3
2
15
Totalt
elevtall
Øking i
ressurs
35
32
38
36
33
35
33
242
60%
0
27 %
0
10 %
50 %
25%
172 %
Dette innebærer at Kolvereid skole kan ta imot elever fra Oplø, Abelvær og Gravvik og det
vil utgjøre et nytt bemanningsbehov for Kolvereid skole på rundt 2 lærerstillinger. Det er da
ikke tatt høyde for barn med sterke funksjonshemminger som vil ha ekstra behov for
ressurser. Det er ikke kartlagt slike elever i dag på de fire skolene.
Bemanningstallene hentet fra GSI (grunnskolens informasjonssystem) 2015 viser følgende
bemanning på Oplø, Abelvær og Gravvik:
Skole
Oplø
Bemanning
2,39
lærerstillinger
Abelvær
2,65
Gravvik
3,22
Totalt:
8,36
Ut fra tallene over, vil det bli en overtallighet på over 6,64 stillinger ved nedlegging av de
fire skolene som er utredet i rapporten. En lærerstilling er kostnadsberegnet til 661 937
kroner i rapporten.
For hver enkelt skole vil regnestykket basert på behov som uthentes ut fra elevtall og
driftsutgifter (tall i rapporten) oppsummeres slik:
1. Nedleggelse av Oplø skole:
Bemanningsbehov KS
Bemanning nedlagt skole
Overtallighet
Innsparing bygg
Netto
137 %
239 %
906 853 kr
1 582 029 kr
- 675 175 kr
- 536 925 kr
- 1 212 100 kr
10
2. Nedleggelse av Abelvær skole
Bemanningsbehov KS
145 %
Bemanning nedlagt skole
265 %
Overtallighet
Innsparing bygg
Netto
3. Nedleggelse av Gravvik skole
Bemanningsbehov KS
172 %
Bemanning nedlagt skole
322 %
Overtallighet
Innsparing bygg
Netto
959 808 kr
1 754 133 kr
- 794 325 kr
- 360 000 kr
- 1 154 325 kr
1 138 531 kr
2 131 437 kr
- 992 906 kr
- 463 470 kr
- 1 465 376 kr
4. Ved en nedleggelse av Oplø og Abelvær som er udelt, vil en få følgende tall:
Bemanningsbehov KS
172 %
1 138 531 kr
Bemanning nedlagt skole
504 %
3 336 162 kr
Overtallighet
Innsparing bygg
Netto
-2 197 631 kr
- 896 925 kr
-3 094 556 kr
5. Ved en nedleggelse av alle Oplø, Abelvær og Gravvik vil en få følgende tall:
Bemanningsbehov KS
172 %
1 138 531kr
Bemanning nedlagt skole
836 %
5 533 793 kr
Overtallighet
Innsparing bygg
Netto
- 4 395 262 kr
- 1 360 395 kr
- 5 755 657 kr
Overtalligheten vil da utgjøre 6,64 stillinger. Økonomisk vil det utgjøre et langt større beløp
med nedlegging av tre skoler kontra en.
I skoleåret 2015/16 er skolene i Nærøy stort sett bemannet med kvalifiserte lærere, men vi
har også en andel ufaglærte som fungerer i midlertidige tilsettinger fordi de ikke har
pedagogisk utdannelse på plass eller er vikar.
Ved en overtallighet av lærere vil disse kunne erstatte de ufaglærte som nå arbeider i
Nærøyskolen, slik at vi har tilfredsstillende pedagogisk bemanning på alle enheter. I tillegg
vet vi at vi erfaringsvis lyser ut 3-6 stillinger hver vår, derfor skal alle som er tilsatt kunne
engasjeres i kommunens drift ved en eventuell strukturendring.
Økonomisk belyser rapporten den bygningsmessige tilstanden på skolebyggene i Nærøy.
”Samlet gir tilstandsanalysen et vedlikeholdsmessig etterslep beregnet til 39,1 mill kr (eks
mva). Tas med 25 % påslag for forventede generelle og spesielle kostnader (prosjektering,
adm, anbudsprosess, byggeledelse, tillegg, usikkerhet etc) inkludert mva, så blir summen
etterslep (prosjektkostnad) på 61,0 mill kr(inkl mva).
11
Hvis vi tar Kolvereid skole (kostnadsbeskrivelse vil knyttes videre prosjektering av ny skole)
ut av rapporten, og Gravvik (ikke betydning for skoledrift) og Foldereid barnehage (flyttet
inn i skolen i høst), er summen av vedlikeholdsbehov 29 875 000 mill inkl. mva.
Rådmannen vil presisere at det er knyttet stor usikkerhet til disse kostnadsestimatene, men
det har ikke vært mulig å fremskaffe mer oppdaterte tall på dette.
I økonomiplanen er det de siste årene vært satt av bevilgning til opprusting av kommunens
bygningsmasse med fokus på skolebyggene. Dersom dagens struktur opprettholdes vil det
være nødvendig å videreføre investeringsprogrammet. Avhengig av omfanget vil dette føre til
økt lånebelastning og dermed konsekvenser for kommunens drift.
Skolen som del av kommunens infrastruktur og betydning for fortsatt barnehagedrift
Mange høringssvar uttrykker frykt for at unge voksne ikke ønsker å bosette seg i bygda hvis
skolen blir nedlagt. Dette kan igjen gå ut over videre barnehagedrift på oppvekstsenteret.
Rapportens samfunnsdel belyser også en svak økning i fraflytting hvis skolen blir nedlagt, i
forhold til om den videreføres.
En nedlegging kan medføre at barnetallet i kretsen går ned, noe som igjen har stor påvirkning
på inntektsmulighetene i barnehagen gjennom statstilskudd og foreldrebetaling.
Det er vanskelig å forutsi dette, og den eneste erfaringen vi har fra Nærøy kommune i
nærmeste fortid er nedleggingen av Værum oppvekstsenter, og de konsekvensene det har hatt
for Måneset/Eidshaugsamfunnet.
Etter nedleggingen av skolen i 2013, ble skolekretsen delt mellom Kolvereid og Nærøysundet
krets. Barnehagen fortsatte i kommunal regi.
I 2012/13 hadde barnehagen et barnetall på 12, mens det i dag (høst 2015) økt til16 barn.
Det er også slik at barnehagen på oppvekstsentrene i dag fungerer som SFO for elever på 1.4. trinn. Ved en endring av skolestrukturen vil Kolvereid skole tilby SFO, og skal tilbudet gis
i barnehagen på bostedet, må i tilfelle det ordnes som en særordning. I dag gjennomføres
ordningen for enkelte elever på Kolvereid skole, som har SFO i Strand barnehage. Det
innebærer at foreldrene leverer barnet i barnehagen på morgenen, og personalet i barnehagen
sørger for at barnet tar skolebussen til skolen. Ved skoledagens slutt returnerer barnet med
bussen til barnehagen, der barnet blir tatt vare på fram til foreldrene henter barnet etter
arbeid.
Dette er en løsning som kan gjennomføres hvis foreldrene ønsker det, ved en eventuell
endring i dagens skolestruktur, noe som også vil bidra til at barnehagens berettigelse
forsterkes.
Endring eller opprettholdelse av gjeldende skolekretsgrenser
Som høringssvarene viser, har skolekretsgrensene betydning både for enkeltfamilien og
skolen. En kretsgrense skaper forutsigbarhet, noe som er ønskelig med bakgrunn at det gir
kommunen mulighet til å planlegge bemanning og investeringer fram i tid.
Samtidig er skolekretsgrensen viktig når et barn skal starte på barneskolen og er avhengig av
SFO både før og etter skoletid. Det innebærer at barnet ikke har rett på skyss, men må
bringes dit av foreldrene før de drar på jobb. Disse utfordringene har gjort at kommunen de
siste årene har fått en del søknader om endring av skolested.
Rådmannen er av den oppfatning av at forutsigbarhet er viktig, og at skolekretsgrensene må
overholdes.
Samtidig er skolen og det tilbudet som gis i barnehage og SFO noe som er til innbyggernes
beste. Det er derfor viktig at tilbudet blir gitt som en service til innbyggerne der de bor.
Ut fra de høringssvar som er gitt og saker som er behandlet i kommunestyret, ser rådmannen
at det først og fremst er størst engasjement og søknader om endring av skolested fra
befolkningen i Ytre Foldereid. Dette omfatter området Rokka, Kreklingan og Årfor.
12
Det har også vært innspill i forhold til å utvide kretsgrensene til grendeskolene. Derigjennom
kunne man avlaste sentralskolen og styrke grendeskolen og oppnå en bedre ressursutnytting.
Rådmannen vurderer at dette tiltaket ikke er utredet, og vil derfor ikke gå nærmere inn på
dette nå.
Skolekretsgrenser vil selvsagt måtte endres i tråd med et eventuelt vedtak om endring av
skolestruktur.
Andre forhold
Kommuneplanenes samfunnsdel
I vurdering av kommunens skolestruktur må en ta hensyn til Kommuneplanens samfunnsdel,
vedtatt i kommunestyret 12.12.13 som sier at:
 ”Skole og barnehage skal være sentrale aktører i nærmiljøet, bidra i godt samspill
med lokalsamfunnet og være et naturlig samlepunkt i grenda. Entreprenørskap skal
være en hovedmetodikk i hele opplæringa.”
 ”Det bør være et desentralisert skole- og barnehagetilbud i hele kommunen, med en
klar definisjon av nærskoler og skolekretsgrenser. Skolen skal være en god arena som
gir elever en positiv utvikling både faglig og sosialt. En minstestørrelse på skoler må
vurderes.”
Kommunereformen
Ny kommunereform kan også ha innvirkning på kommunens fremtidige skolestruktur.
Rådmannen sikter da til skoler som i dag ligger i grenseområder med nabokommunene, der
det kan være aktuelt å se på en samordning av drifta over kommunegrensene. Det er ikke
foretatt konkrete vurderinger av dette.
Flyktningsituasjonen
Flyktningstrømmen nasjonal og lokalt vil trolig bli en utfordring også for oss. Situasjonen er i
dag lite oversiktlig og det er ikke gitt å kunne forutse hvilken virkning dette vil ha på
bosettingen i kommunen. Det samme vil gjelde hvilken betydning dette vil ha for skoledriften
vår og i særdeleshet skolestrukturen.
Vi vet at dette krever ressurser i forhold til de lovkrav opplæringsloven pålegger oss, samt at
vi i dag har liten kompetanse på dette feltet i alle skolene i Nærøy.
Oppsummering
Rådmannen har vært opptatt av å gi et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Dette er en
sak som innehar mange elementer og problemstillinger hvor det ikke er lett å gi enkle og
entydige svar. Rådmannen er derfor tilfreds med at det er lagt ned mye arbeid både i
forarbeidene og gjennom høringsprosessen med sikte på å styrke beslutningsgrunnlaget.
Strukturer har ofte historisk forklaring og det er derfor knyttet sterke tradisjoner til det
skolemønsteret vi har i dag. Skolen betyr for de aller fleste noe mer enn bare et sted hvor det
drives undervisning. Skolens betydning i lokalsamfunnet er godt forankret og det er også
godt beskrevet i høringsinnspillene.
Veksten i næringslivet skjer der ressursene er og skapes. Det forventes sterk vekst i blå-grønn
sektor og ny teknologi og innovasjon, ser vi allerede resultater av i vår kommune. Skolens
betydning som infrastruktur er av flere påpekt i sammenheng med etablering av nye
arbeidsplasser. Samtidig er det eksempler på lokalsamfunn i Nærøy som har en positiv
utvikling på tross av at skolen er nedlagt. Dette er momenter som har vært med i rådmannens
vurdering av saken.
13
I vurderingen av en eventuell endring av skolestrukturen må barnets beste, knyttet til totalt
læringsutbytte og læringsmiljø opp i mot andre forhold som er belyst i saka, vurderes som
avgjørende i beslutningsgrunnlaget. Dette er en svært viktig tidsperiode i et barns liv og vil
utgjøre 7 av totalt 10 år i grunnskolen. Samtidig er det viktig at det tilbudet vi gir på alle
skolene skal være like godt i hele Nærøy, og at elevenes opplæring gjennomføres av
kompetente lærere som innfrir de krav og pålegg som opplæringsloven gir.
Rådmannen ser med bekymring på et synkende elevtall på flere av våre grendeskoler. Som
det fremgår av oversikten er to av våre skoler under nivået for udelt skole.
Reisetiden for elevene er etter rådmannens syn en faktor som gjør en strukturendring svært
problematisk. Rådmannen vurderer ikke at en delt løsning av skolene, hvor de minste barna,
eksempelvis 1.-4. trinn, fortsetter på grendeskolen, mens 5.-7. trinn blir flyttet inn til
sentralskolen, som en aktuell løsning.
Barnehagetilbudet er etter rådmannens mening viktig å beholde. I de tilfellene hvor dette
tilbys i oppvekstsentra, vil en måtte ha en bygningsmessig drift som er tilstrekkelig til å
dekke barnehagens behov.
Generelt ser en at gjenbruk av skolebygg er vanskelig. Ofte må det til omfattende ombygging
for å tilfredsstille nye behov. Det er videre begrenset hva små lokalsamfunn makter å ta vare
på etter en skolenedleggelse. Det kan derfor være vanskelig å fastslå hva et tomt skolebygg
kan medføre av følgekostnader for kommunen.
Den kommunale økonomien tilsier at det bør gjøres grep for å redusere driftsnivået. En
nedleggelse av Oplø og Abelvær vil innebære en økonomisk effekt på 3,1 mill.kr. Legges alle
tre skolene ned vil effekten bli betydelig høyere, dvs. 5,7 mill.kr.
Som tidligere uttrykt er det mange aspekt og problemstillinger ved denne saken og
vurderingene kan gi ulike svar.
Rådmannen vurderer at en nedlegging av Oplø skole, Gravvik og Abelvær oppvekstsenter
slik utredningen anbefaler, vil gi for store konsekvenser.
Rådmannen har imidlertid ut fra en helhetsvurdering kommet til at det startes prosesser med
sikte på å legge ned Oplø og Abelvær skoler som begge er udelt.
Når det gjelder endring av skolekretsgrenser mener rådmannen at utredningen ikke belyser
dette godt nok. Rådmannen vil derfor ikke tilrå at det foretas endringer av skolekretsgrenser
ut over det som følger av skolenedleggelser.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Det startes en prosess med sikte på å legge ned Oplø og Abelvær skoler fra og med
skoleåret 2016/2017. Elevene overføres til Kolvereid skole.
2. Forholdet til ansatte ved de berørte skoler blir håndtert i samsvar med avtaleverket
mellom partene i arbeidslivet, herunder kommunens eget regelverk.
3. Det foretas ikke endring av eksisterende skolekretsgrense ut over det som følger av
foreslåtte skolenedleggelser.
14
Skolestrukturen i Nærøy.
Merknad til rapport angående skolestruktur i Nærøy kommune
Under folkemøte om skolestrukturen i Nærøy (Breidablikk 10.09) ble det argumentert for at Gravvik
skole fremdeles bør ha livets rett. Med den informasjonen som foreligger kan det ikke konkluderes
med at det er mindre fordelaktig å være elev ved Gravvik oppvekstsenter enn om elevene flyttes til
Kolvereid barneskole. Om elevene ikke faglig eller sosialt har et dårligere tilbud med dagens ordning,
og skolegang i nærmiljøet er å foretrekke både blant bygdas elever og foresatte, er det lite som
forsvarer å gi elever en unødvendig lang skolevei.
Om en nedleggelse av Gravvik skole skulle bli en realitet, er avstandene så store for enkelte elever at
man vil komme langt utenom det som er veiledende anbefalinger for reisetid for 1. til og med 3.
skoletrinn. Jeg ønsker å komme med noen eksempler på disse avstandene.
Veiledende anbefalt maksimal reisetid for 1. til og med 3. klasse er 45 minutter. Reisetid er da den
totale reisetiden inklusiv gangtid og ventetid som eleven bruker hjemmefra til skolens ordinære
starttid og fra skolens ordinære sluttid til eleven er hjemme igjen.
Jeg har selv vært elev ved Nærøy ungdomsskole og med hjemsted i Naustbukta (ved butikken). Vi
avsluttet undervisning kl. 14.30 og jeg var hjemme i Naustbukta kl. 15.10, noe avhengig av antall
elever og føre. Allerede her er vi ved den anbefalte maksgrensen.
Det som er realiteten er at Naustbukta bare er «starten» på Gravvik. Det er 24 kilometer fra
Kolvereid til Naustbukta. Om man skal fortsette til for eksempel Eiternes er det 10,2 km ekstra, langs
en smal, svingete grusvei. Om man legger ruten fra Naustbukta til Eiternes som kjørerute på «Gule
sider» får man 20 minutter i ren kjøretid. «Gule sider» tar ikke hensyn til eventuelt flere
på/avstigninger på den aktuelle strekningen. Skal skyssen i tillegg om Fjølvika og Landskjæret med
elever (på begge disse stedene bor det unger i dag), blir det en reisetid som er betydelig lengre. Om
man bare legger ruten om Fjølvika blir reisen til Eiternes fra Naustbukta 31 minutter og da uten et
eneste stopp!
Dette er bare et noen få eksempel på hva det vil bety for elevene fra Gravvik skolekrets om skolen
legges ned og de må kjøres til og fra Kolvereid. I tillegg har skolekretsen elever både i Bogen og
Austa. Her vil elevene få betydelig lengre reiseavstander enn eksemplene jeg allerede har vist til.
I Rundskriv Udir-3-2009 fra utdanningsdirektoratet står det:
Vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid for elevane er relevant i høve til korleis skyssen skal
organiserast og om elevane må innlosjerast. Sjølv om det ikkje er direkte lovregulert, vil også
vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid vere med på å avgjere skolestrukturen.
Her fremgår det av teksten at det helt klart skal tas hensyn til reisetid ved eventuell endring i
skolestrukturen. Forsvarlig reisetid bør ligge som ett tungtveiende argument for å bevare dagens
skolestruktur.
Med vennlig hilsen Øyvind Horn
Side 1 av 1
11.10.2015
Hei.
På høringsmøtet 30.09.2015 om Nærøy skolestruktur kommer det ganske klart frem at Oplø skole er
så dyr å drive, at barna våre må reise til Kolvereid/Ottersøy for å gå skole.
Det vil si at våre barn som 6 åringer må reise, først med buss i 15 min. så bytte til ferje på Geisnes
for å ferjes i 8-10 min. så fra ferje til ny buss som tar 20 min. så den samme reisen hjem igjen.
Dette er i og for seg en alt for lang og komplisert reise, pluss at allslags vær ved skifte ferje/buss 2
ganger vær vei gjør saken enda verre. Et annet viktig moment er driftsstopp ferje, hva skjer
da ????? (6 åringer).
Reisetiden er også altfor lang, fra Salsbruket kl. 08.00 og tilbake på Salsbruket kl 15.30, - 7,5 timer
lang dag.
Det ble også sagt at barna IKKE SKAL LIDE PGA. ØKONOMI.
Barna må få litt tid til å være barn etter endt skoledag, å slippe å måtte legge seg kl 17.00 for å klare
neste strabasiøse reise.
Som foreldre er det overhodet IKKE et tema å sende våre barn som 6 åringer til Kolvereid/Ottersøy,
er dette eneste alternativ blir vi tvunget til å flytte fra hus, hjem og familie. Må bare minne på at da
er det totalt uinteressant å flytte inad i Nærøy. Vi tror nedleggelse av Oplø skole vil drepe det som er
igjen av Salsbruket.
Vi forventer og håper at det i det minste opprettholdes et skole tilbud på Oplø til barna er 10 år.
Det burde være et Oppvekstsenter med barnehage, da vi mangler barnehagetilbud også!
Hilsen:
Tom Ove Aakvik
Line Merete Bråteng
Ludvik 3 År
Linnea 8 Mnd.
file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/117977.HTML
12.10.2015
Til Nærøy kommune:
FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR
1NÆRØYHØRINGSUTTALELSE
FRANÆRINGSLIVETI FOLDERE1D
Vi viser til høring om framtidig skolestruktur
i Nærøy der kommunen ber om innspill. Denne
uttalelsen kommer fra næringslivet i Foldereid.
574)-(.5 >51t3E
Vi har et allsidig næringsliv i Foldereid, noe rapporten om skolestrukturen
har veletablerte
også viser til. Vi
bedrifter innenfor mange ulike bransjer, og vi har et aktivt landbruksmiljø
der det satses for framtida. Samlet bidrar dette næringslivet med vesentlige skatteinntekter
til Nærøy kommune.
Framtida for næringslivet avhenger i stor grad av muligheten til å rekruttere
arbeidskraft og
til å få nye eiere når tida er inne for det. For mange vil en god skole innenfor en akseptabel
reiseveg være avgjørende når en skal velge hvor en skal etablere seg. I tillegg vil et aktivt og
positivt lokalmiljø være viktig for mange. På Foldereid har vi begge deler! Vi har et
oppvekstsenter
med godt kvalifisert personell, der det nylig er gjennomført
bygningsmessige utbedringer
og godt aktivitetstilbud
store
med samlokalisering av barnehage og skole. Vi har et allsidig
både for små og store som bidrar til å styrke identitet og tilhørighet
til bygda fra tidlig alder. Dette er verdier som vi må ta vare på.
Skolested har nær sammenheng med hvor fritidsaktiviteten
møtesteder og arrangementer
nevne aktivitetskvelder,
utøves, og ungenes aktivitet gir
for alle i nærmiljøet. Som eksempler fra Foldereid kan vi
lysløyperenn og fotballkamper
på idrettsbanen,
skolekorpsets
passivfest med fullsatt samfunnshus og 17. mai-feiring der ung og gammel deltar. Hvis
skolelevene skulle bli flyttet til Kolvereid ville de naturlig nok søke mot aktiviteter
der.
Foreldrenes tid og krefter brukes der ungene er engasjert, og bygda ville dermed tappes for
ressurser. Mye tid i skolebuss ville uansett gi lite tid og overskudd til fritidsaktiviteter
der de
bor. Skulle vi miste skolen ville vi uten tvil få ei fattigere bygd som ville framstå langt mindre
attraktiv som bosted, både for de som bor her i dag og for de som kunne tenke seg å flytte
hit. Dette ville få store negative følger for næringslivet i bygda og dermed for Nærøy
kommune.
Reisetida til Kolvereid ville for mange elever bli uakseptabel lang. Ei reisetid fra Heimsnes
eller Forneset på 65 minutter en vei (tall fra rapporten) for en seks-åring vil uten tvil komme
i konflikt med hensynet til barnets beste, et hensyn kommunen er nødt til å ta.
For at elevgrunnlaget til skolen ikke skal svekkes mener vi at kommunen må være helt
tydelig på at kretsgrensene skal følges, slik at skolested følger av bosted.
Rapporten viser en forventet
nedgang i befolkninga i kretsen på 7% de neste 10 årene hvis
skolen legges ned. Vi er redd virkningen vil bli enda sterkere, og det er langt fra sikkert at de
innbyggerne Foldereid taper vil etablere seg andre steder i Nærøy eller ytter-Namdalen.
a'n/
Foldereid er den grenda i Nærøy en først møter enten en kommer sørfra eller nordfra til
ytter-Namdalen
langs hovedferdselsåra
Fv17. Vi ønsker at de som kommer til Nærøy skal bli
møtt av ei livskraftig grend. Dette er viktig for kommunens omdømme. Vi mener derfor at
det vil være strategisk riktig for Nærøy kommune å bidra til fortsatt utvikling på Foldereid, og
da er opprettholdelse
av skolen helt avgjørende.
Våre synspunkter understøttes av konklusjonene fra skolestrukturrapporten
(side 68):
«Foldereid oppvekstsenter er en skole med i overkant av 30 elever samt barnehage lokalisert
i samme bygg. Oppvekstsenteret har et stabilt elevtall. En nedleggelse av skolen og
overføring av elevene til Kolvereid er mulig, men også her vil det være problematisk med
reiseavstand/reisetid
for de elever som bor lengst unna. Vi vurderer det slik at utviklingen i
elevtall, folketall i kretsen og situasjonen for næringslivet er slik at det er grunnlag for
framtidig
drift av skolen.»
Fortsatt skole på Foldereid gir mulighet til vekst og utvikling i denne delen av kommunen, og
det vil gagne Nærøy kommune som trenger både levende grender og et sterkt sentrum.
Foldereid 10. oktober 2015
Hilsen næringslivet i Foldereid:
Folla Auto AS v/Geir Kristiansen
AS Johs Skeie v/Håvard Skeie
Skeie Bygg AS v/Bjørnar Skeie
Skeie Eiendom AS v/Svein Skeie
Åbogen Gartneri v/Olav Wendelbo
Teplingan Grus AS v/Jon Erik Aune
Aune Transport v/Jon Erik Aune
Jome Entreprenør as v/Johs. Skeie
Jome Eiendom AS v/Johs. Skeie
Foldereid Gjestehus v/Bjørnar Longaard
Longaard Lokalmat as v/Bjørnar Longaard
Ytre Namdal dyreklinikk v/Kjersti Wendelbo
Ytre Namdal Skogservice DA v/Tommy Røtting
Torbjørn Wennevik
Åge Rosø
Skapservice DA v/Rune Johansen
Slettvollan Snekkerverksted v/Åge Holand
Gråmarka Service v/Odd Finseth
Folla mekaniske AS v/Håvard Larsen
Foldereid bondelag v/Gerhard Røsseth
Utdanningsforbundet Nærøy
7970 Kolvereid
12. okt. 2015
Nærøy kommune
her
Høringsuttalelse i skolestruktursaka
Et karakteristisk trekk ved norsk samfunnsutvikling de siste 50 år er
sentralisering; folk flytter fra utkantene og inn mot sentrum i kommuner, fylker
og landsdeler. En slik urbanisering har til dels hatt negative konsekvenser både
for utkantene og for sentrum. Denne utviklinga uttrykte Hans Rotmo ganske
usminket i sangen Fjøsvisa fra 1974: Det sentraliseres og det legges ned. Ja, det
bli ailler slut med det!
På oppvekstområdet har vi i samme periode sett samme utvikling, ei
utvikling som har akselerert siden innføringa av det nye inntektssystemet i 1986
med bortfall av øremerkede midler. Kommunene fikk da i stor grad anledning til
å prioritere pengebruken uten særlig mange føringer fra staten.
For grunnskolen har denne desentraliseringa av forvaltninga hatt store og
til dels dramatiske konsekvenser i form av skolenedleggelser, sammenslåing av
skoler, flytting av ungdomstrinn og andre tiltak, som i stor grad har vært
begrunnet med kommunenes dårlige økonomi. Antall skoler som er blitt nedlagt
de siste ti år, særlig i landkommuner, er svært høyt, og i mange kommuner
ligger truslene om nedlegging av skoler som en klam hånd over dem, og det er
for mange skoler en årlig kamp ved hver budsjettbehandling for å unngå
nedleggelse. Denne situasjonen er for dem de gjelder en stor belastning som
både på kort og lang sikt tærer på skolene og grenda de er en del av.
I store trekk har vi hatt samme utvikling på skoleområdet også i vår
kommune. I løpet av 1950, -60 og -70-tallet ble flere små skoler av ulike
grunner lagt ned. I nyere tid, etter innføringa av nytt inntektssystem, ble
Abelvær skole forsøkt nedlagt i 1987. Lauga skole ble nedlagt i 1989 og 7.kl.
som tilhørte ungdomstrinnet, ble overført fra kretsskolene til ungdomsskolen på
Kolvereid i 1997.
Foreløpig siste sentraliseringstiltak skjedde i 2004 da Værum og Fikkan
skoler ble slått sammen med Ottersøy skole til nåværende Nærøysundet skole.
Den negative utviklinga i folketall, og dermed elevgrunnlag i enkelte
skolekretser i Nærøy i seinere år, har ført til at kommunestyret nok en gang vil
ha en politisk debatt om framtidig skolestruktur.
Som grunnlag for denne debatten er det blitt laget en utredning om
framtidig skolestruktur og i tillegg en analyse av samfunnsmessige
konsekvenser av eventuelle endringer i skolestrukturen.
Det er disse to utredningene kommunen ber om synspunkt på, og som både
fag- og profesjonsorganisasjon er det naturlig at Utdanningsforbundet Nærøy
har synspunkt på sentrale moment i utredningene.
Det er også naturlig at lokallaget, som har medlemmer i
nedleggingstruede skoler og oppvekstsentre, ikke kan ha en klar og bastant
meining om det skal sentraliseres eller ikke, og i hvilken grad det skal skje.
Organisasjonen vil i denne høringsuttalelsen derfor belyse og reflektere
rundt en del av de ulike perspektiv temaet skolesentralisering kan belyses ut fra,
deriblant juridiske, økonomiske, pedagogiske og mer overordnede moment
knyttet til by/land, sentrum /periferi- problematikken.
De aller fleste politiske parti uttrykker, iallfall i sine partipolitiske program,
en betydelig vilje til å bevare en desentralisert skolestruktur, men overraskende
nok har det vært liten debatt på landsplan om den faktiske utviklinga som viser
at 500 skoler er blitt nedlagte de siste 10 år.
Begge utredningene som ligger til grunn for den kommunale høringa tar
opp og belyser de mulige samfunnsmessige konsekvenser av skolenedleggelser.
Utredningene stiller ikke spørsmålet direkte, men indirekte stilles det i
konklusjonene; har kommunen råd til legge ned skoler i distrikta i lys av
framtidig bosetting i kommunen ?
Utredninga problematiserer en eventuell nedleggelse av skoler og
oppvekstsentre ved mer enn å antyde at grendas attraktivitet vil bli redusert både
for grendas nåværende innbyggere og for folk og næringsaktører som vurderer
tilflytting.
Utdanningsforbundet Nærøy støtter de betenkeligheter utredningene drøfter
når det gjelder den framtidige bosetting i de grender hvor skoler og
oppvekstsentre foreslås lagt ned. Ei grend uten skole og /eller barnehage er lite
attraktiv for barnefamilier, og det er ingen selvfølge at folk som bor i grender
hvor skole/barnehagetilbudet legges ned, automatisk flytter dit barna/elevene
overføres til.
Det er derfor et sjansespill kommunen involverer seg i når det gjelder
befolkningsvekst og næringslivsekspandering i de ytre distrikt hvis
skoler/oppvekstsentrer legges ned. Landbruk, skogbruk, fiske og fiskeoppdrett
er næringer som i stor grad er knyttet til såkalte utkantsområder, og en skole i
området vil i større grad kunne sikre at folk vil jobbe i disse næringene.
Man kan selvsagt spørre om det er skolen som holder ei bygd oppe. Lauga
skole ble som tidligere nevnt nedlagt i 1989, men bygda er i dag større og
opplever vekst. De nå nedleggingstruede skolene i Nærøy har eksistert svært
lenge, men likevel har folketallet, og dermed elevgrunnlaget falt dramatisk.
skole. Momentet har absolutt betydning når det gjelder fellesskapsfølelsen og
samholdet i en kommune, både på kort og lang sikt.
Et hovedperspektiv i debatten om skolesentralisering er knyttet til spørsmål
om hva en god skole er, og om fordeler/ulemper ved små kontra større skoler.
Helt siden den store skolesentraliseringa startet i 60 og 70-åra har det hos mange
ledende skolepolitikerne og hos mange pedagoger vært en utbredt oppfatning
om at relativt store skoler var idealet for den gode skole. Dette ble gjerne
begrunnet med egne klasser for hvert årstrinn, høg pedagogisk kompetanse i
kollegiet og godt utstyrte spesialrom, og i seinere tid tilgang til mer og bedre
IKT-utstyr.
De ovenfornevnte argumenta er i en viss grad basert på tro og antakelser, og
for noen tilhengere av sentralisering egne erfaringer fra egen skolegang på større
skoler.
I den politiske debatten er det i stor grad tilhengerne av relativt store skoler som
er toneangivende når det gjelder å markedsføre hvilken skoletype som innehar
de største kvaliteter.
I et internasjonalt perspektiv har vi mange små skoler i Norge, og ca en tredel
av skolene har mindre enn 100 elever, og svært mange av denne tredelen er
fådelte.
Kan så forskning gi svar på om små forhold gir bedre kvalitet faglig og
sosialt enn større skoler? Kunnskapsløftet omtaler alle formål med skolen, og de
ulike formåla representerer dermed ulike mål på kvalitet i skolen.
Kvalitetsbegrepet har, særlig i åra etter Pisasjokket, endret seg, og det legges nå
mer vekt på i hvilken grad skolen bidrar til elevenes faglige utbytte.
Utdanningsdirektoratet på vegne av nasjonale utdanningsmyndigheter
vektlegger offisielt alle formåla med skolen like mye. For å kunne si noe om
sammenhengen mellom kvalitet og skolestørrelse må man i tillegg til
betraktninger rundt læringsutbyttet si noe om blant annet sosial kompetanse,
motivasjon for læring, samarbeid med heim og lokalsamfunn og tilpassa
opplæring.
I sum kan en med grunnlag i både norsk og internasjonal forskning si at større
skoler er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er
bedre til å oppnå andre av skolens mål. Det er derfor ikke forskningsmessig
belegg for å hevde at læringsutbyttet totalt sett er større på store skoler. Det er
heller ikke grunnlag for å hevde at det er systematisk sammenheng mellom
størrelse og sosiale kompetanse til elevene.
Begrepa stor og liten om skoler gir egentlig lite meining før det settes
tallstørrelser på begrepa. Utredninga om framtidig skolestruktur i Nærøy
kommune har valgt å bruke tredeling etter tidligere klassedelingsregler som
nedre grense for skolestørrelse i Nærøy. Er dette normtallet i tråd med det
lærerne ved den enkelte skole mener. Finnes det indikasjoner på hva foreldre
mener om hva den nedre grense for skolestørrelse bør være?
Kompetansen hos det pedagogiske personalet på kretsskolene er jevnt over
høg, men vi har i lang tid sett at de minste skolene stort sett har låg søkermasse.
Vi ser også at en del lærere som får fast tilsetting ved små grendeskoler, etter en
kortere eller lengre tid søker om overflytting til større skoler. Dette fører til en
god del utskifting av pedagogisk personale ved de minste kretsskolene, noe som
i visse perspektiv kan være uheldig for den pedagogiske kontinuteten ved disse
skolene.
Vi har også registrert gjennom flere år at noen foreldre med elever i
grendeskoler søker om overflytting til Kolvereid skole for sine barn. Det kan
være praktiske forhold som ligger bak slike søknader, men det kan også være
pedagogiske begrunnelser bak ønsket om at barna deres bør gå på en større
skole.
En svært liten skole kan bli for liten når det gjelder det faglige miljøet. Ved å
samle kompetansen på en større skole er det lettere å lære av og med hverandre.
Det er lettere å utnytte kompetansen som finnes i kommunen i et større miljø.
På den annen side er det, etter det kjennskap Utdanningsforbundet har til de
aktuelle skoler og oppvekstsentre i kommunen, en høg faglig standard på det
arbeidet som gjøres i enhetene . Elevene samarbeider godt på tvers av
aldersgrupper, og på oppvekstsentrene har elever oppgaver som gjøres sammen
med barnehagebarna. Det rapporteres også om foreldregrupper som samarbeider
godt med personala, og som generelt er veldig positive til den oppfølging
elevene får ved de aktuelle skolene.
Nærøy kommune står prinsipielt fritt når det gjelder å bestemme hvilken
skolestruktur det skal være i kommunen.. Det er en del av den frihet, men også
det ansvar kommunen har fått. I den totale vurderinga som må gjøres, må man ta
hensyn til mye mer enn en eventuell økonomisk innsparing ved
strukturendringa.
Utdanningsdirektoratet har klart uttrykt at kommunen i skolestruktursaker er
forpliktet på å legge mest vekt på hva som gagner barna best. Dette prinsippet er
også som tidligere nevnt slått fast i FNs barnekonvensjon.
Med Nærøy kommunes geografi som bakgrunn vil hovedspørsmålet i den
politiske debatten om strukturendring være om det er moralsk forsvarlig å påføre
til dels små barn så store belastninger som lange reiseavstander ved
skolesammenslåinger vil medføre. Å flytte barn over lengre avstander fra de er
seks år er, for å uttrykke det mildt, svært uheldig for deres helse og fysiske
utvikling, Enkelte elever vil få reiseavstander på rundt 11 mil hver dag. Etter en
så lang busstur og eventuell fergetransport vil de minste elevene være slitne når
de kommer til skolen, og iallfall når de kommer heim på sein ettermiddag,
Motivasjonen til å arbeide med leksene og konsentrasjonen vil være liten.
Elever som ikke har foreldre som jobber i nærheten av den skolen de blir
overført til , vil ikke kunne benytte seg av SFO og leksehjelp.
Reiseavstander som for mange elever vil ta en betydelig del av deres fritid, er
heller ikke positivt sett i et helseperspektiv, og er derfor langt fra til barns beste
slik Utdanningsforbundet Nærøy leser barnekonvensjonen.
På vegne av styret i Utdanningsforbundet Nærøy
Karl Jostein Aspmo
leder
Nærøy Kommune
11.10.15
Postmottak
7970 Kolvereid
V
tcti.t)E
Innspill- Utredning om framtidig skolestruktur i Nærøy kommune
Vi er et stort flertall familier som allerede har våre barn i barnehage og skole på Kolvereid.
Grunnen til dette er at vi alle pendler til Kolvereid/Rørvik.
Det er praktiske årsaker til at vi har valgt å
ha barna i barnehage på Kolvereid med tanke på reisetid og logistikk.
Vi bor alle i ytre Foldereid (strekningen
Saltbotnet/Årfor)
og vi er et stort flertall i bygda som
mener vi naturlig tilhører Kolvereid krets.
Siden alle barna allerede i barnehagen opparbeider
seg vennskap, omgangskrets og blir vant
til å være en del av større grupper, blir det unaturlig å ta de ut av dette til skolestart. Samtidig som vi
alle er avhengig av SFO både før og etter skoletid.
Skoledagen til våre barn er derfor
lang nok fra før om vi ikke skal ha ekstra kjøretid
T/R
Foldereid to ganger om dagen. Etter våre beregninger blir våre barns dag fra vi drar hjemmefra til vi er
hjemme igjen 10 timer hver eneste skoledag. Samtidig som avstand til våre arbeidsplasser gjør det helt
umulig å rekke enten levering eller henting.
«Det er flere hensyn å ta når man skal vurdere hva som er forsvarlig
hensyn er at barn får tilstrekkelig
framtidig
skolestruktur
fritid
og tilstrekkelig
tid i hjemmet.»
reisetid. Et relevant
(Hentet fra utredning
i Nærøy Kommune).
Å stenge kretsgrensene vil føre til at vi får så store utfordringer
i hverdagen at flere vil bli nødt
til å flytte fra bygda vår. Og de som eventuelt kjøper våre hus vil få de samme utfordringer
siden jobbtilbudene
om
som vi har,
på Foldereid er svært begrenset. Dermed vil ikke antallet barn på Foldereid endre
seg uansett.
Denne kretsgrensen i Nærøy Kommune er ikke endret siden kommunesammenslåingen
Tiden har endret seg, og det må også Nærøy innse! De aller fleste må ha heltidsjobb,
Kolvereid/Rørvik,
og har også besteforeldre
Vi har sett på skolekretsgrensene
i 1964.
pendler til
som fortsatt er i jobb.
på kart, og registrerer
at Foldereid krets er unaturlig lang.
Det bør endres eller være mulig å søke endring av skolested. Vi ønsker oss fritt skolevalg, på lik linje
med at vi i Norge har fritt sykehusvalg og barnehagevalg.
«Kommunen
omhandler
skal ta utgangspunkt
i hva som er det beste for barnet i alle avgjørelser som
barn» (hentet fra utredning om framtidig
skolestruktur
i Nærøy Kommune).
Det beste for våre barn og bygda er å tilhøre Kolvereid krets.
1
Med vennlig hilsen
K,./(J9-ei-5
0K
1
c>r-is
16)firk5e,
e)d,,cf
»IC5
47
C-
&Ylc-
VeStyn:r-C-C,._
e/;2/1
;12
0
5k- 4-4 t,
1
50 1-tart-y,fr(i,
r'Ic76
Harcn Hcxrda 1169
S
1
ICfcc.
c
C_
A7vy),
r,
YL:m71Q,
‘2
C}
A}t d,t
itiakh4
30 ‘(\%\,
1/16friN LA-t-
2
Skole Struktur Nærøv kommune
innspill etter jeg var på møte på Foldereid ang skole struktur i Nærøy kommune
Jeg kommer med mine forslag og mine syns punkter, som en familie som hører til Foldereid
skolekrets men vi bor i yter området og tar skolebuss gjør barna våre til skole vær dag.,
Det som er mitt forslag, legg ned alle skolene (Foldereid, Abelvær etc) disse skolene er alt for små og
dem er alt for store med tanke på utgifiter etc.oppvarming
vedlikehold
Slik som dem har gjort andre plasser i Norge er at dem bygger store flotte barne skoler, og en viktig
ting som skulle vært gjort er når det bygges nye skole så må det være en kantine på skole der barna
får varm lunsj og eller brød, frukt etc. dette er veldig viktig fordi, vi som har litt utenlands bakgrunn vi
spiser ikke så mye brød, og brød er heller ikke så sunt. Jeg vet mer at barna får mere energi hvis dem
har fått tilbud og en god varm lunch.
Så det som er tingen her er at dere kan bruke penger på å bygge en stor flott moderne skole på
Kolvereid som er kommune sentrum, med alle de gode fasiliteter
varm og ernæringsmessig
og kantine med gratis lunch av
mat til barna.
For oss som bor i Ytter distriktet
innen skole kretser så er det for oss det samme om barna går på
>Foldereid eller Kolvereid. Men uansett så er det heller ikke noe problem for folk som bor på
Foldereid skole å ta buss, vi har vært vant til å ta buss siden barnehage alder alle av oss som bor i
ytterdistriktet,
og det er aldri noe problem. Barna blir mere selvstendig og modig og dem er veldig
stolte når dem kjører buss, så det at folk på Foidereid sier dette er ikke bra å ta buss (det er et dårlig
argument og bare tull)
Sikring av skole vei
K-F,1
Her må det virkelig gjørers noe.
-44)6 Cmn
.5,??*/
Har søkt statens vegvesen mange ganger om å sette ned for eksempel fartsgrense og eventuelt
litt ut så vi slipper å stå i grøfta, dette er noe også Nærøy kommune må ta tak i.
bygge
Skolegrenser må i dag bli mer friere, dette er ikke 1980 lengre, folk arbeider mer med distanse og
faktisk noen ganger blir det ekstra turer på oss som har barn på Foldereid skole fordi vi jobber på
Kolvereid eller Rørvik eller world wide, så det at vi må dra tidligere hjem fra jobb for å hente barna
det må vi gjøre, og på Foldereid er det jo 90 prosent umulig og få seg jobb og det er 90 prosent
umulig å starte en bedrift på Foldereid, så arbeidsplasser til de fleste er utover.
Dette er mange argumenter
for at små skoler må og bør legges ned for å bruke penger mere
fornuftig.
Lærere på Foldereid er kjempe flinke og positive mennesker og dem gjør en kjempe bra jobb.
Barnehagen på Foldereid gjør en ok jobb, men jeg har føler at de har for lite bakgrunn til å ta vare på
barn på riktig måte, da dem er mere opptatt av å ta vare på sine egen barn i barnehagen og sine
favoritter(FORDI
SLIK HAR DET VERT PÅ FOLDEREIDFOR BESTANDIG)
Alle sammen kan ha godt av en felles skole både for barn voksne arbeidsplasser og lille Nærøy
kommune brukt denne gangen pengene deres fornuftig å bygge en stor felles skole på Kolvereid med
alt moderne ting og husk kantine så barna får god mat og ikke bare brødskiver
Velger å skrive under brevet anonymt da det blir og er mange fordommer
Foldereid
12.10.2015
på små plasser
Ansatte ved Abelvær oppvekstsenter
14.10.15
Til
postmottaket ved Nærøy kommune
Høringsuttalelse på event. framtidig skolestruktur
Vi velger å gi vår uttalelse ved å kommentere enkelte punkter i rapporten og belyse det
positive og verdifulle ved den type oppvekst og opplæring som gis her på Abelvær, som vi
mener styrker de enkelte barn, elever, samt grunnlaget for grendeskolenes og
oppvekstsenterets eksistens. Vi belyser også punkter i rapporten vi opplever blir framstilt galt
og mangelfullt.
Skolekretser/kretsgrenseregulering;
Skolekretsgrensa for Abelvær oppvekstsenter bør justeres nærmere butikken på Sjånes. Elever
som bor fra Sjånes og vestover kan fraktes med skolebuss til Abelvær oppvekstsenter. Vi
ønsker med dette å overføre elever fra Kolvereid Skole til Abelvær. Dette vil styrke
elevgrunnlaget ved eksisterende oppvekstsenter og samarbeidet i området og redusere
elevtallet noe ved Kolvereid skole, men ikke på en måte som utgjør noen trussel for Kolvereid
skole, heller snarere en bedre utnyttelse av de kommunale tjenestene som allerede eksisterer.
Skyss- reisetid - skyssutgifter?
Vedr. forslagene om overføring av elevene på Abelvær til andre skoler.
Reiseavstanden for elever som bor på Abelvær/Ramstad og til Kolvereid eller Nærøysundet
skoler vil ligge på ca 30 km en vei i kjøring. I total reisetid skal regnes kjøring, gangtid fra
heimen til bussen og fra bussen til skolen. Dette vil bli over en time hver vei for elevene, noe
vi mener er en for stor belastning for elevene både før skoledagen starter og etter skoledagens
slutt.
Vi bruker svømmebassenget på Kolvereid i perioder og har intensiv svømmeopplæring da
med svømmeøkter to dager i uka i en periode. Vi ser hvor slitne skolebarna er etter endt
skoledag. Det er da også foreldre som har uttrykt bekymring og ønske om at det er nok med
en ”bassengdag” i uka. Vi er nå bekymret for forslaget over at elevene våre må reise til og fra
skolestedet i 190 skoledager i året samt i forbindelse med SFO ved skolefri. Når vi ser på
dagens barn som ikke alltid har spist før de kommer på skolen, ser vi med bekymring på
virkningene på elevenes sosiale og faglige utbytte ved en så lang skoledag. Hos oss starter
skoledagen kl.08.00 og slutter kl.13.30. Vi har to skolemåltider i løpet av dagen, noe vi mener
er helt nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og arbeidsinnsatsen hos elevene. Om
elevene fra Abelvær skal gå på skole ved Nærøysundet eller Kolvereid, må de reise ut like
tidlig som vi har skolestart her i dag, men vil ikke være hjemme igjen før to timer senere og
enda senere etter leksehjelp og SFO. Det blir en for lang og krevende dag. Hva med tid og
krefter til lekser og fritid og bevegelse? Det å frakte elevene så langt kan ikke være en villet
folkehelsesatsing.
De totale skyssutgiftene, som dekkes av både kommunen og fylket, ved frakting av elevene
våre til andre skoler, blir verken framstilt i rapporten eller satt inn i en større økonomisk
sammenheng. Om en skal oppnå den sosiale utjevninga som er målet med flere av tilbudene,
må det tilbys flere skyssordninger hver dag, både etter skoleslutt, leksehjelp og SFO. Denne
kostnaden er ikke presentert i rapporten. Vi spør oss hvordan ei ordning som vil bli veldig
kostbar både for kommune og fylke vil virke på innsparinga.
Skoler, elevtall, klassedeling, lærertetthet, kostnad pr. elev, skolestørrelse, kvalitet og
læringsmiljø
Vi er en liten skole med 11 elever og en kontaktlærer dette skoleåret, det som før ble kalt
udelt skole. I rapporten sies det at vi har en lærertetthet på 5,2 elever pr. lærer som kan synes
høyt og i statistikker betegnet som økonomiske kostbart.
Framstillinga av høy lærertetthet har flere sider som burde framhevet i denne rapporten. Vi
frykter at det sees på som en stor kostnad alene. Når en ser det slik i sammenheng med
læringsmåla elevene skal jobbe mot, får man et galt bilde av helheten. Det er flere
kompetansemål for mange trinn samtidig som er styrende for arbeidet som skal skje og det er
da mange arbeidsoppgaver den samme læreren skal legge til rette for. Den høye lærertettheten
sikrer at mangfoldet av kompetansemål kan ivaretas på en god måte.
Det er riktig at elevene blir sett og hørt og blir trygge og vi har en stor mulighet for tilpasset
opplæring og det gjør vi i aller sterkeste grad. Det er det vi kaller tidlig innsats, en klar styrke
på kort- og lang sikt. Å ha høy lærertetthet og dermed mulighet til tilpassa opplæring og
naturlig entreprenørskap bør sees på som en styrke sett i sammenheng med det generelt lave
utdanningsnivået befolkningen i Nærøy kommune har. Vi ser høy lærertetthet og tilpasset
opplæring som veldig viktig og nødvendig for elevene. Innsatsen må gjøres her framfor
senere i livet. Elevene våre blir også ungdommer og foreldre en gang, og det er viktig å legge
forholdene til rette ved at vi imøtekommer alle elevene både sosialt og faglig godt tidlig i
livet.
Dagens kostnaden på kr 117 826 per nærøyelev kan vel være vel investerte penger i barns
framtid! Det kan ikke være noe mål i seg selv å sammenligne oss med for eksempel Vikna,
hvor kostnaden per elev er langt lavere, når vi samtidig vet at de scorer dårligere på faglige
resultater. I samtale med de som kjenner Rørvik skole fra innsiden, opplever de at skolen
deres er for stor, med for mange elever til å kunne yte tilstrekkelig hjelp og tilpassa
opplæring. Vi skal være stolte over at vi scorer bedre (og rundt fylkessnittet) og heller spørre
om ikke den desentraliserte skolestrukturen i Nærøy har bidratt til å heve nivået. Har vi
garantier for at en sentralisering av skolestrukturen ikke kun vil føre til lavere elevkostnader
men også til en heving av elevenes resultater? Tallene i Vikna gjør at vi stiller oss tvilsomme
til dette.
Elevene her hos oss har det samme faglige nivået som ved andre skoler i kommunen, ikke
lavere. Elevene som kommer fra oss og begynner på NUS er godt rustet både faglig og sosialt.
Elevene er godt rustet. Ved senteret er det personale med høg utdanning.
Men ved at vi er få elever så kan resultater på nasjonale prøver slå kraftig ut begge veier og
det blir feil å bruke. Vi bruker aldersblanding som en naturlig organisering i opplæringa og vi
registrerer at de større skolene bruker vår type pedagogikk/aldersblanding når de skal lage
gode prosjekter på skolene sine. Vi har daglig uteleik med aldersblanding fra barnehagebarn
og helt opp i 7. trinn og faglig gjennom organisert samarbeid. Den type pedagogikk bør
utvikles ytterligere og ikke tas bort!
Rapporten bruker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark sine resultat fra en
undersøkelse om at elever fra små fådelte skoler kom dårligere ut både faglig og sosialt enn
elever fra større skoler når de ble samlet på en felles ungdomsskole med tilhørende
barneskoler i en kommune. Nordahl har presisert at denne undersøkelsen ikke skulle
anvendes i noen sammenheng, kun som en presentasjon av en undersøkelse han har
gjennomført og ikke generelt!
Men rapporten bruker også Nordlandsforskning m.fl. som vektlegger andre sammenhenger
mellom skolestørrelse og hensynet til å bevare levende bygder og akademiske arbeidsplasser i
mindre sentrumsnære strøk på den ene siden og de har også vurdert små bygdeskoler ut fra
muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere lokalmiljøet på en god måte i
opplæringen i skolen. Vi velger å støtte oss til Nordlandsforskning og de øvrige kildene der
de sier at små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn. For vår del vil en
nedleggelse av skolen også utmagre kunnskap og kompetanse og redusere muligheten for
at barnehagen kan drives videre. Ved at skolen forsvinner medfører det økt sårbarhet og det
kan bli pedagogisk, drifts- og trivselsmessig utfordring for barnehagen hvis skolen legges ned.
Abelvær og kretsen blir ikke attraktiv å bosette seg i og heller ikke skape ny
næringsaktivitet i. Nærøy kommune utmagres på kort og lang sikt. Det å ha skole i
nærmiljøet som skaper liv og røre i senteret og lokalmiljøet skaper identitet for de som går på
senteret, skolen og de som bor i kretsen. Identitetsbygging er viktig for ethvert menneske, det
skaper positiv selvfølelse og et godt selvbilde, begge viktige grunnsteiner for det videre liv.
Noen innbyggere har valgt å bosette seg på de små stedene i kommunen og har valgt å la
barna sine gå på de små skolene. At Nærøy kommune nå har satt i gang dette strukturarbeidet,
kombinert med mye negativ omtale om de små skolene, har medført at foreldre blir usikre på
om det valget de har tatt for barna sine er riktig og er usikre på om tilbudet barna deres får er
bra eller ikke bra? De som jobber her på senteret blir også usikre på yrkesutøvelsen og
framtida si, og flere har søkt seg jobber andre steder for dermed å få være med å forme
yrkesframtida si.
Elevene trives og synes de har det veldig fint her, men de blir også noe usikre når de hører
hva som sies om grendeskolene. Gjennom samtaler viser de at de er opptatt av som vil skje
med det øvrige lokalmiljøet og næringsaktiviteten om skolen legges ned.
Samarbeidet med heimene blir større ved å ha tilbudet i nærmiljøet og det området blir bare
viktigere og viktigere i framtida. Forsøket med å få til et samarbeid mellom skoler i
forbindelse med gjennomføring av ”Kjærlighet med grenser” kan tjene som et godt eksempel
på hvor vanskelig det er å få heimene til å stille opp for tiltak som ikke er i deres eget
nærmiljø. Heimene var ikke villige til å reise ut av kretsene sine for å samarbeide, men ville
heller ha opplegget ved egen skole.
Skole - barnehage og skolefritidsordning, uteområdet og nærmiljøet
Vi er et oppvekstsenter med barnehage, skole, leksehjelp og SFO. SFO-tilbudet gis i
barnehagen. Vi kan tilby leksehjelp til alle klassetrinn. I en kommune som Nærøy, hvor det
generelle utdanningsnivået er lavt, er det fornuftig å kunne gi dette tilbudet til alle elevene, og
det klarer vi! SFO-oppslutninga varierer. Ved at vi er et oppvekstsenter er alle
oppveksttilbudene i grenda samlet på ett sted og det gjør at vi samarbeider om pedagogikk,
personal, økonomi og innkjøp mellom tjenestene, hvilket er en økonomisk gevinst. At vi alle
er i ett senter gjør det mer praktisk for foreldrene å hente og bringe til og fra barnehage og
SFO.
Rapporten sier at små skoler er mer sårbare ved sykdom blant personalet, noe som ikke
stemmer. Ved at vi er et oppvekstsenter har vi, på grunn av fleksibiliteten senterstrukturen gir
oss, gode muligheter til trå til for hverandre ved behov ved fravær til vi får andre løsninger på
plass!
Ved nedlegging av skolen står fort barnehagen for fall. Det er lite trolig at et barnehagetilbud
uten skole i grenda virker attraktivt på innflyttende barnefamilier.
Vi har et meget fint og funksjonelt bygg som er renovert og er godt vedlikeholdt og som lagt
er lagt til rette for alle inkludert funksjonshemmede. Vi har nylig renovert mat- og
helserommet og nytt tak er lagt på den gamle delen av bygget. Hele bygget kan brukes av alle
tjenestene og utnyttes godt. Barnehagen kan bruke alle spesialrommene, som sløyd, mat- og
helserommet og biblioteket og denne bruken er en styrke for framtidens skoleelever. Vi har
veldig små vedlikeholdsetterslep av bygget.
Uteområdet vårt er blant de beste Nærøy kommune har å tilby barn. Det er stort, meget
funksjonelt og spennende med variert underlag, fotballbaner og apparater for alle aldre og
muligheter for mange slags uteaktiviteter i nærmiljøet.
Med økende aktivitet i næringslivet rundt Nærøysundet, er det, og vil være, behov for steder å
bo for folk som flytter til eller nyetablerer seg i området i forbindelse med at de tar seg arbeid
der. Det må være et mål for Nærøy kommune å tiltrekke seg en del av denne
befolkningsveksten. Boligmarkedet er rimeligere i grendene enn i sentrum av kommunen, og
dermed enklere å etablere seg i for unge, så sant kommunen sørger for et attraktivt offentlig
tilbud der. All folketallsvekst i kommunen kan ikke planlegges til Ottersøy og Kolvereid, med
mindre det er et uttalt mål å utmagre grendene. Så lenge det ikke er tilfelle, må grendene
gjøres attraktive som boalternativ. Skole og barnehage i nærmiljøet er viktige faktorer i så
måte. Om Nærøy priser seg ut av boligmarkedet rundt Nærøysundet som følge av kommunal
sentralisering, får det følger i form av redusert skatteinngang og mulig nyetablering av
bedrifter.
Om skolestrukturen sentraliseres i Nærøy, kan vi også vente en økt sentralisering av kulturog idrettslivet i kommunen. Foreldrene følger i svært stor grad barnas fritidsaktiviteter i
forhold til hvilke skoler de går på. Sentralisering vil på sikt bety kroken på døra for flere små
idrettslag, 4H-lag, skolekorps og andre sysler som ikke bare bidrar til å skape identitet og
tilknytning til heimplassen, men også utgjør det sosiale limet i nærmiljøet. Når dette limet
forsvinner, vil det store antallet lag og foreninger som Nærøy kommune uttrykker stor stolthet
over raskt forsvinne til fordel for en håndfull større sådanne på Kolvereid og Ottersøy. Dette
vil selvsagt også gå utover framtidig bolyst i grendene, Abelvær inkludert.
Konklusjon:
Ved å gå gjennom rapporten kan en verken si at en vil oppnå økonomisk gevinst eller økt
læringsutbytte for elevene ved nedlegging av grendeskolene. Vi ber derfor om at Nærøy
kommune heller legger til rette for økt satsing i grendene og skolene der, og vi ønsker ro og
fred slik at vi kan utvikle oss fritt og godt i tida framover og bidra til videre utvikling av
kommunen. Vi håper at grendeskolene gjennom denne høringa får høynet sin status med at
fokus settes på at det drives god pedagogikk i og ved små enheter.
Med vennlig hilsen
ansatte ved Abelvær oppvekstsenter
Innspill til høringsdokumentet om fremtidig skolestruktur
Som foreldre til to elever på Abelvær oppvekstsenter har vi noen synspunkter på fremtidig
skolestruktur.
Fra og med i høst ble skolen udelt, noe som betyr at elevene fra 1.- 7.klasse er sammen i
flere timer, og siden elevtallet stadig synker må vi regne med at antall timer de har sammen
bare vil øke. Faglig vet vi at spriket er stort fra en 1.klassing til en 7.klassing. Det vil bli en
vanskelig oppgave for en lærer å undervise på en slik måte at elevene i sjuende skal få
utbytte av timen i like stor grad som de andre, eller omvendt. Elevene har også få å
sammenligne seg med. Dersom alle andre er mye flinkere enn en selv kan man fort miste
motivasjonen, og er man mye flinkere enn de andre kan det hende at man ikke yter maks
fordi man tror at man ikke kan bli bedre.
Udelt skole betyr også færre lærere, noe som vil gjøre skolen mer sårbar ved sykmelding og
lignende. Det er også en kjensgjerning at det har vært mange lærere innom skolen de senere
årene, som har blitt værende bare i korte perioder. Ikke minst er vi redd for hva som
kommer til å skje hvis noen blir sykmeldt for en kortere eller lengre periode. Det er nok ikke
så attraktivt å dra helt ut til Abelvær for å ta en ekstra time, og det er begrenset hvor mange
timer ekstra de som er der kan ta.
Flere av elevene er fra i høst alene i sin klasse og noen har vært alene i flere år. Per dags dato
er de fire jenter og det sier seg selv at du skal ha flaks om du kommer godt overens med alle,
eller klarer å finne ei venninne. Det blir heller ikke det samme å ha ei venninne i 1. eller
7.klasse, hvis en selv går i fjerde, da man er på helt forskjellige nivåer utviklingsmessig sett.
Og de blir ikke flere med årene! Den sosiale læringa vil bli mangelfull når man har så få å
forholde seg til, også for guttene.
Så er det skoleskyssen. Dersom oppvekstsenteret blir lagt ned håper vi barna våre får
begynne på Kolvereid skole. Skoleveien blir lang, men gevinsten ved å gå på en større skole
synes vi veier opp for denne ulempen. Som også rapporten om skolestruktur sier bør ingen
skole være mindre enn tredelt!
Hilsen
Bjørg Nygård og Geir Tore Juul
Nærøy kommune
7970 Kolvereid
Nærøysteine, 14.10.2015
Svar på høring om skolestruktur i Nærøy kommune
Mekon er en liten gründerbedrift med adresse Nærøysteine, stiftet av Merete Dille Løvmo og Ivar
Sandneseng. På grunn av en sterk tilhørighet til Abelvær-grenda ønsket vi å flytte hit, samtidig som
stedets infrastruktur ga oss muligheten til å starte opp vår virksomhet. En viktig del av beslutningen
var skole- og barnehagetilbudet ved Abelvær Oppvekstsenter. Vår oppfatning er at vårt valg, på lik
linje med andre tilbakeflyttere, sto mellom å flytte til Vikna eller ei Nærøy-grend.
I rapporten «Samfunnsmessige konsekvenser i Nærøy Kommune som følge av endringer i
skolestruktur» vises det til Telemarksforsknings rapport fra 2014 (Lie et al. 2014). Der sies det at det
ikke er grunnlag for å hevde at bygdene dør pga. en skolenedleggelse, det er heller prosesser i
arbeidsmarkedet som endrer bygdene. Men en skolenedleggelse kan bidra til å forsterke
befolkningsnedgangen. Det vises til at det blant innflyttere er skole som er en av flere faktorer som
påvirker flyttevalget. Det vises også til at ungdommens utflytting og manglende tilbakeflytting gir en
negativ befolkningsutvikling i grendene med nedlagte skoler.
Nærøy kommune er en relativt stor landbrukskommune, med et forholdsvis lavt folketall og spredt
bosetting. I rapporten vises det også til at «Det kan imidlertid tenkes at visse arbeidsplasser innen
f.eks. primærnæring i grendene, kan bli nedlagt når dagens eiere gir seg og den lokale skolen er
nedlagt. Dette vil gi en sannsynlig nedgang i folketallet i hele kommunen. I tillegg kan
skolenedleggelser i Nærøy, medføre at enkelte velger å flytte til Vikna i stedet for Nærøy.»
Rapporten avslutter med en konklusjon at det lengre sikt enn 2025 kan det forventes ytterligere
nedgang i folketallet i kretsene som eventuelt får lagt ned sine skoler. Årsaken er at fallet i yngre
voksne fram mot 2025 vil gi samme relative utslag i barnetallet i alle aldersgrupper, det vil bli
ytterligere lavere bo-attraktivitet og negative utslag i yngre voksne og barnetall. Sannsynlige effekter
i disse kretsene fram mot 2040, er minst 20 % nedgang i samlet folketall og en nedgang på minst 30
% i antall personer i barneskolealder.
Vår oppfatning er at en nedleggelse av grendeskolene er en direkte politikk som legger brakk store
deler av kommunen som bo og næringsressurs. Næringsressurs i form av primærnæring, reise- og
opplevelse, og etablert infrastruktur i et grendesamfunn.
På bakgrunn av at vi ønsker å bygge opp vår virksomhet her i Abelvær-grenda, håper vi i Mekon at
Nærøy kommune ønsker å opprettholde en spredt bosetting og heller velger å brygge opp under det
etablert samfunnet Nærøy består av i dag.
Mvh.
Mekon AS
Merete Dille Løvmo og Ivar Sandneseng
Svar på høring om skolestruktur i Nærøy kommune
Her på Nærøysteine har vi de siste årene opplevd stor aktivitet i bygda. Det er
etablert hytte og boligfelter, virksomheter har startet opp, ungdommer har
flyttet hjem, og flere er på vei. Vi i Ul Fallarstein ønsker å være med på å legge
til rette både for de som har flyttet hjem, og for de som planlegger å flytte
hjem.
Spørsmålet om skole er sentralt, slik som rapporten påpeker ved valg av
boplass. Rapporten er tydelig på de samfunnsmessige konsekvensene en
nedleggelse av skolen vil gi for et grendesamfunn. Vi håper Nærøy kommune
tar en avgjørelse på endringene i skolestrukturen basert på pedagogiske og
samfunnsmessige hensyn, ikke på bakgrunn av kortsiktige økonomiske
gevinster.
Mvh
Styret i Ul Fallarstein
Nærøy kommune
Idrettsvegen 1
7970 Kolvereid
Abelvær, 14.10.2015
SVAR PÅ HØRING OM SKOLESTRUKTUR I NÆRØY KOMMUNE
Bestillingen på rapporten om utredning av skolestrukturen i Nærøy kommune kommer på bakgrunn
av for høye økonomiske etterslep på vedlikehold på skolene i Nærøy. Abelvær oppvekstsenter er den
skolen med lavest kostnader knyttet til vedlikehold og oppgradering. Skoleområdet med ny lekeplass
stor ferdig oppusset i 2012, i tillegg er det satt opp ny ballbinge.
I en landbrukskommune som Nærøy må det nødvendigvis opprettholdes en spredt bosetning.
Dersom skoler legges ned vil det for noen skoler gi urimelig lange reiseavstander for mange elevene.
Dette kan føre til dårligere læringsmiljø, resultater og kvalitet på skolen. Vi i FAU Abelvær
Oppvekstsenter mener strukturendringer må være tuftet på skolefaglige betraktninger og
pedagogiske hensyn.
Større klasser gir rom for et bedre sosialt miljø, men det er vist til at mindre klasser fører til økt
selvtillit, trygghet og mindre frykt for å stille spørsmål. De fleste elever i Nærøy kommune er
busselever, lange bussreiser med mange elever vil kunne gi større muligheter for mobbing på
skolevei. Slitne elever er ikke et godt utgangspunkt for trivsel, kvalitet og ikke minst gode resultater.
To av alternativene som er lagt fra i rapporten foreslår at elevene ved Abelvær Oppvekstsenter
flyttes til Kolvereid barneskole og Nærøysundet oppvekstsenter.
FAU ved Abelvær Oppvekstsenter er sterk tilhenger av prinsippet om nærmiljøskolen. De
samfunnsmessige konsekvensene ved en nedleggelse av Abelvær Oppvekstsenter er alvorlige. De
samfunnsøkonomiske kostnadene kan på sikt fort bli større enn den økonomiske gevinsten.
Vi er opptatt av at skolen skal ha høy faglig kvalitet, at barna skal ha en trygg læringsarena og at de
får utviklet sine relasjonelle og sosiale ferdigheter. Vil en nedleggelse av grendeskolene gi et
«likeverdig opplæringstilbud» for den enkelte elev, slik som leksehjelp, uavhengig av hvor de bor i
kommunen? FAU Abelvær Oppvekstsenter er innforstått med at skoler med for lavt elevgrunnlag
ikke har livets rett. Elevtallet på Abelvær Oppvekstsenter er i dag lavt, men med en tro på økning i
elevgrunnlaget, ber vi kommunestyret heller se på tiltak for å styrke og øke kvaliteten på
grendeskolene i kommunen.
For øvrig vil vi oppfordre kommunen til å legge til rette for undervisning på tvers av skoler. Dette er
en løsning for å gi klassetrinn med få elever større valgmuligheter, og å styrke tilgangen på faglig
kompetanse til skoler som sliter med å rekruttering av lærere.
Skole spiller en viktig rolle i et lite samfunn, den bidrar også til å skape samhold og styrke
tilhørigheten til stedet. Nærøy er en innholdsrik og allsidig kommune, med mange muligheter. Vi
håper kommunestyret vil legge dette til grunn på spørsmål om nedleggelse av grendeskolene.
Med vennlig hilsen
Styret i FAU v/Abelvær oppvekstsenter
FAMILIENE JUDITH OG JAN EGIL NORDSTRAND,
TONE LISE OG GEIR STENE
7950 ABELVÆR
Abelvær, 13.10.2015
NÆRØY KOMMUNE
7970 KOLVEREID
HØRINGSSVAR – SKOLESTRUKTUR
Vi må først gjøre det klinkende klart. Vi er veldig fornøyd med vårt tilbud om barnehage og skole.
Fantastisk personale som utøver sin funksjon i det daglige. Barna trives utrolig godt. Det er et meget
godt samhold blant foreldre og barn.
Abelvær oppvekstsenter har en godt vedlikeholdt bygningsmasse ute som inne. Vi har et fantastisk
uteområde med masse lekeapparater, ballbinge mv. bygd på dugnad av foreldre i kretsen.
Våre barn har trygge rammer. Barna lærer seg å leke med alle – uansett alder. Ett godt og trygt
oppvekstmiljø.
Da det på vår skole er mer lærertid pr. elev enn hva det vil være på en større skole kan
undervisningen tilpasses bedre. Her har lærernes engasjement tatt oss med storm. Hver elev sees
mer. Overgangen fra barnehage til skole blir enklere. Tettere samarbeid ved innføring i skolen. Barna
er allerede en del av oppvekstsenteret og kjenner således både elever og lærere for en trygg og god
start på skolen.
Nedlegges skolen sages føttene av grunnlaget for Abelvær-grenda. Grunnsteinen er borte. Legges
skolen ned er grunnlaget for barnehagen også borte.
22 barn har flyttet fra Abelvær siden 2012. Vi ønsker å utvikle grenda videre. Rydde opp i de
utfordringene vi har og få økt tilflytning. Vi ønsker å utvikle skolen og grenda i samarbeid med
kommunen. Kanskje burde skolekretsgrensene flyttes til Sjånes?
Vi har ikke tro på at 2 x 50 min i buss (sommers tid) for våre barn til Kolvereid/Nærøysundet skole
gjør våre barn klokere og skoleresultatene bedre. Vi tror det går ut over læringsmiljøet og det sosiale
miljøet at skoledagen blir utvidet i så stor grad. Dette er tid våre barn skulle brukt på lekser og på lek
med venner og andre aktiviteter. For oss som har ett barn som blir bilsyk på hver biltur fremstår
alternativet med buss som en uakseptabelt påført belastning.
Ved å flytte elevene til Kolvereid eller Nærøysundet skole frarøver elevene muligheten til å delta på
fritidsaktiviteter på for eksempel Kolvereid da dagen går med på reise til og fra skole, skoledagen og
lekser. Det er ikke tid til å dra til Kolvereid for 2. gang samme dag.
Våre barn vil ikke få tilbud om leksehjelp da barna må hentes av foreldrene selv etter leksehjelp som
igjen tilsier en sosial skjevfordeling. Det samme skjer med SFO. Økte kostnader for foreldrene som
ikke fremkommer i skolestrukturregnskapet.
50 min (sommerstid) og mer vinters tid er alt for lang reisevei for en 6-åring (som faktisk kan være 5
år – hele første halvåret på skolen). Vi tror at dette medfører fraflytting fra Abelvær-kretsen – særlig
for de som har de minste barna - og vi tror ikke at disse flytter til kommunesenteret, men ut av
kommunen som igjen medfører til tapte inntekter for kommunen. Vi tror heller ikke at det medfører
tilflytting av yngre krefter som igjen tilsier utarming av kretsen og kommunen.
Det er ingen forskjell i kvaliteten på de små grendeskolene og den sentrale skolen på Kolvereid slår
rapporten fast. Derfor handler dette om økonomi. At nedlegging av grendeskolene i Nærøy skal
redde kommuneøkonomien må være en stor misforståelse. Landbruks- og oppdrettskommunen
Nærøy består i all hovedsak av grender og det er jo her aktiviteten i all hovedsak foregår i Nærøy.
Vi har full forståelse for at det er utfordrende for kommunen med grisgrendte grender men slik er en
gang forholdene i kommunen. Vi tror ikke at det blir økt aktivitet i kommunen ved at disse grendene
undergraves ved å fjerne grunnsteinen. Fundamentet for utvikling må være å støtte opp om
grendene og utvikling av næringslivet i hver og en av dem.
Bevar oppvekstsenteret – sats på Abelvær-grenda. Oppretthold oppvekstsenteret og oppretthold
befolkningsgrunnlaget i grenda og kommunen.
Med vennlig hilsen
Judith Nordstrand
Jan Egil Nordstrand
Tone Lise Stene
Geir Stene
FAU
FOLDEREID OPPVEKSTSENTER
7985 FOLDEREID
NÆRØY KOMMUNE
POSTMOTTAK
IDRETTSVEIEN 1
7970 KOLVEREID
FAU FOLDEREID sitt innspill til høring om skolestruktur
Vår mening er dette:
- Vi mener at dagens skole ved Foldereid skole må opprettholdes på dagens nivå.
- Vi mener at dagens skolekretsgrenser opprettholdes og ikke minst følges.
Bakgrunn for våre meninger er følgende:
Barns beste:
I flg «Utredning om framtidigskolstruktur-rapporten (punkt 4,6 side 50) har barn i Foldereid
skolekrets lang reisevei hvis de må inn til Kolvereid skole. Fra Forneset på sørsida av fjorden er det
44,5 km og ca 65min reisetid EN veg. Fra Heimsnes på nordsida av fjorden er det 43,1 km og ca
65min reistid EN veg. Dette er langt i overkant av det som er anbefalt for 1.-3. klasse (45 minutter) og
også over det som er anbefalt for 4.-6. klasse (60 minutter). I tillegg kommer medgått tid til skifte
av/venting på annen skyss for noen.
Altså for en 6-åring som bor på Forneset eller Heimsnes så blir det 2 timer og 10 minutter med buss
pr skoledag
Faglig utbytte:
Det er ingen grunn til å tru, og det finnes heller ikke dokumentasjon på at skolen på Foldereid er noe
dårligere faglig enn skolen på Kolvereid, så argumenter om faglig utbytte finnes ikke. Dette betyr en
dårligere skolehverdag for barna som må sitte i en buss over 2 timer hver dag.
Bygningsmessig:
Foldereid oppvekstsenter har i løpet av det siste året gjennomgått en omfattende renovering, og
barnehagen har blitt samlokalisert med skolen. Dette vil fra gjeldende skoleår føre til billigere drift
både til oppvarming og personalkostnader enn det som har vært tilfelle tidligere.
Skolekretsgrenser:
FAU mener altså at dagens skolekretsgrenser må bestå. Vi skjønner at det kan by på utfordringer for
noen mht jobb o.l. men hvem kan regne med å sette barn til verden uten å komme opp i utfordringer
mht jobb/fritid/skole. Dette har vi vel alle selv om du bor på Forneset, Foldereid sentrum, Rokka eller
Kolvereid? Vi mener at der et viktig for det meste på Foldereid mht skole, fritidsaktiviteter,
foreningsliv at dagens barn som bor i kretsen også går på skolen her.
I tillegg til at skolekretsgrensene bør bestå, er det like viktig at de følges. FAU henstiller Nærøy
kommune i sin forvaltning av skolekretsgrensene å hensynta det forhold at valgfrihet for de av
skolekretsens familier som dras mot Kolvereid fort kan bety at antallet elever ved Foldereid
oppvekstsenter reduseres i den grad at skolen blir todelt og som sådan muligens mister sin
eksistensberettigelse. Valgfrihet for noen kan dermed fort resultere i 11 timer transporttid ukentlig
for andre. Det er et perspektiv som er verdt å ta inn over seg.
Foldereid skole kunne i dag hatt 7 elever flere hvis det ikke har vært for at politikere har gitt rom for
valgfrihet. 7 elever høres kanskje ikke så veldig mye ut for noen, men for vår skole vil det si en økning
på over 20% i elevtallet. Det har veldig mye å si for en skole som uten disse om noen år kan nærme
seg grensen for 2-deling. Det er elever vi gjerne ville hatt her på Foldereid, ikke bare i skole men også
i idrettslag, skolekorps, 4H og andre foreninger/lag i vår rikholdige kultur-bygd.
Generelt
Bygda Foldereid (hele skolekretsen) er i dag etter vår mening ei bygd i vekst. Det viser seg bl.a. i
nybygging – der det har blitt bygd 4 nye boenheter de siste 3 årene. Hvilken annen bygd i kommunen
kan vise til dette? Næringslivet vokser, med stadig nybygging og nytenking. Det finnes pr i dag ikke
ledig hus i bygda, og det tyder på at det er godt å bo her. Det vil i løpet av noen år bli en del ledige
hus bl.a. fordi noen eldre ønsker seg etter hvert inn til kommunesenteret av helsemessige årsaker. Vi
vet da at i mange tilfeller kommer det barnefamilier utenfor kommunen flyttende hit til de ledige
husene fordi prisene fortsatt er moderate her i forhold til f.eks kommunesenteret. Uten en skole i
bygda er vi redd disse barnefamiliene ikke kommer flyttende – hverken til bygda eller kommunen.
Vi mener at fortsatt skole på Foldereid gir mulighet til vekst og utvikling i denne delen av kommunen,
og det vil gagne Nærøy kommune som trenger både levende grender og et sterkt sentrum.
Avslutningsvis vil vi gjerne referere til konklusjonen i skolestruktur-rapporten…
«Foldereid oppvekstsenter er en skole med i overkant av 30 elever samt barnehage lokalisert i samme
bygg. Oppvekstsenteret har et stabilt elevtall. En nedleggelse av skolen og overføring av elevene til
Kolvereid er mulig, men også her vil det være problematisk med reiseavstand/reisetid for de elever
som bor lengst unna. Vi vurderer det slik at utviklingen i elevtall, folketall i kretsen og situasjonen for
næringslivet er slik at det er grunnlag for framtidig drift av skolen.»
…og når vi i tillegg referer til samme rapport angående skolekretsgrenser som sier dette:
Etter å ha sett nærmere på skolekretsene i Nærøy mener vi at kommunen har et godt og
innarbeidet system med kretsgrenser. Vi tror det er nødvendig for kommunen å opprettholde
dette når man har satset på å ha et desentralisert skolesystem med mange små grendeskoler
rundt omkring i kommunen. Skal man bevare og sikre et visst elevtall på grendeskolene er man
avhengig av å ha et system med kretsgrenser. Dersom man trekker kretsgrensene lengre ut mot
grendeskolene vil elevgrunnlaget for grendeskolene svekkes. Flere av grendeskolene er allerede i
dag så små at dette vil kunne gi nokså dramatiske konsekvenser for enkelte skoler. Nå er det
selvsagt mulig å trekke kretsgrensene nærmere kommunesenteret slik at flere elever må gå på
grendeskolene. Grendeskolene har god kapasitet til det, men vi tror ikke det vil være særlig
fornuftig politikk fra kommunens side. Kretsgrensene bør derfor opprettholdes slik de er så lenge
grendeskolene eksisterer.
….ja da underbygger jo dette våre meninger, og vi ser frem til en fortsatt skole- og oppvekstsenter i
bygda vår, og ei levende bygd i mange, mange år til 
Foldereid 10.10.2015
FAU Foldereid Oppvekstsenter
Referat fra personalmøte 02.10.15
Saker til behandling:
1. Skolestruktur
2. Eventuelt
--------------------------------------------------------------------------------------------------
1. Skolestruktur
Jon informerte om at det vil bli arrangert folkemøte på Kolvereid om saken. Det har blitt
arrangert i grendene og det er viktig at også ”vi” på Kolvereid blir hørt. Selv om vi ikke blir
direkte berørt av evt. skolenedleggelser vil det få konsekvenser også for oss.
Ulike moment som kom opp i diskusjonen:
 Hvis skoler nedlegges vil det komme flere kvalifiserte lærere hit
 Vi må sette krav om at en del av budsjettet til skolene som evt. nedlegges overføres
hit.
 Strukturen vi har i dag har stor innvirkning på budsjettet.
 Hvis ingen skoler legges ned vil det få konsekvenser for bygging av nye Kolvereid
skole.
 For små miljø på grenda skolene gjør at elevene blir sårbare sosialt, det er viktig for
sosial utvikling å kunne gå sammen med jevnaldrende.
 Det kan bli for små faglige miljø på grenda skolene. Hvis man får samlet mer
kompetanse på et sted - bedre fagmiljø – økt kvalitet.
 Det er arbeidsplasser og ikke skoler som ”driver” bygda.
 Erfaring med skolenedleggelser i Nærøy viser at grendene har klart seg godt.
 Det handler om rettferdig fordeling av ressurser, vi på Kolvereid skole får mindre enn
det vi skulle hatt ut fra størrelse og elevtall.
 Vi må se framover og lage en skole for framtida, med fokus på kvalitet og ikke
kvantitet.
 Det har vært lite fokus på hvilke konsekvenser skolenedleggelse eller ikke
skolenedleggelse har for oss på skolen her.
Ref. Einar
Side 1 av 2
Foreldrerådet ved Oplø Skole
v/ Trond Hestvik
7960 Salsbruket
Nærøy Kommune
Skole og oppvekstavdelingen
7970 Kolvereid
Innspill i forbindelse med høring/endring i
skolestrukturen i Nærøy Kommune
Foreldrerådet ved Oplø Skole stiller seg også bak uttalelser fra lag, foreninger,
bedrifter og privatpersoner i bygda.
Oplø skole har en stabil og godt utdannet lærerstab
Skolen har en egen barnehage avd. som var ny i 1998
Skolen er påkostet mye i forbindelse med nye vinduer, etterisolering og ny
hovedtavle de siste 5 år.
Skolen har eget opplæringsbasseng med optimale vannprøver i flg
næringsmiddelkontroll. (Dette betinger daglig tilsyn)
Blir skolen nedlagt vil en seksåring få en daglig reisetid på 2t 15 min.
Hva med leksehjelp og skolefritidsordning? Hvordan løses dette?
Lang skolevei tar bort ungenes fritid og aktivitet på s
ettermiddagstid.
Salsbruket er i en særstilling, med hensyn til avstand til kommunesenteret og
i tillegg ferje.
file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/118232.HTML
15.10.2015
Side 2 av 2
Skolen er en viktig del av infrastrukturen i et lokalsamfunn.
Skolen i lokalsamfunnet er viktig i forbindelse med identitet. Dvs. at skolen er
med å bygge opp identiteten/ ungenes tilhørighet til lokalsamfunnet de bor i
og til lokalt næringsliv. (Demokrati og tilhørighet/nærhet er grunntanken i
"Den nordiske skolemodellen".)
Vanskelig å rekruttere/ unge barnefamilier som arbeidskraft når det ikke
finnes skole og barnehage, mange av bedriftene er i vekst og sliter allerede
med ryktene om en skolenedleggelse.
Nærøy er en typisk grendekommune med mange små lokalsamfunn rundt et
kommunesenter. Legges de siste grendeskolene ned, vil det redusere de
grisgrendte lokalsamfunns mulighet for å overleve/utvikle seg. Hva sitter
Nærøy igjen med da? Et kommunesenter som er avhengig av sitt omland.
Alternativer til en evt. Nedleggelse kan være:
Opprettholde 1.-4. klasse samt barnehage med samme ledelse og lærerkrefter.
Der som det skulle bli en endring i skolestrukturen og skolen nedlegges vil
dette få store samfunnsmessige konsekvenser for lokalsamfunnet Salsbruket.
Mvh
Foreldrerådet ved Oplø Skole
Trond Hestvik Mona Eliassen Lie Jon Erik Sørenmo
file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/118232.HTML
15.10.2015
ylqfiai
V4
Høringangåendestrukturendringeri skoleverketi Nærøyliå
I,:'lT"‘~‘*.%
ífiwe
snicnv
FAUinnkalte til møte på skolen for å drøfte rapporten angåendestfuktuêçfidringer i skoleverket f
i Nærøy.Det ble tatt utgangspunkt i om Gravvikskole skal opprettholdes eller ikke.
FAU tar utgangspunkt i at skolen og Oppvekstsentret er viktig for bygda. Det er samlingspunktet
for aktiviteter og Gravvik Oppvekstsenter, skole og barnehage, har personale med god pedagogisk
kompetanse. Vi har hatt få ufaglærte lærere og fagarbeidere. For bygda er arbeidsplassene ved
sentret viktige, og de som arbeider der er med på å skape engasjement og aktiviteter i bygda.
Hensynet til elevene må selvsagt veie tyngst når en vurderer om skolen skal opprettholdes eller
ikke. Skolen i bygda vil være en trygghet for den enkelte elev i forhold til kjennskap til
nærområdet, kort reiseavstand, overgangen mellom barnehage og skole er lettere ved at de er på
samme område og det vil være lettere
â benytte SFOog leksehjelp. Hvis elevene ved Gravvik skole
må flytte til Kolvereid skole, vil det bare være barna til dem som arbeider på Kolvereid som kan
nytte SFOog leksehjelp. Reiseavstanden til en del elever vil være uakseptabel lang. Fra yttergrensa
i Gravvik er det som rapporten viser, 55 km til Kolvereid. Det er pr. i dag ingen elever på Selliset,
men det er bosatt unge folk på en av gårdene der. Den lange reiseavstanden for en del barn, vil
påvirke deres skoleprestasjoner og det kan føles utrygt på bussen. Dette kan en også se i et
folkehelse perspektiv. En arbeidsdag fra kl 07.40 til 15.30 vil være i overkant for elever fra seksårs
alderen.
Samholdet mellom elevene i bygda kan bli påvirket av skolenedleggelser. Det er få elever her,
men de er sammen på fritida og på skolen selv om de går på ulike klassetrinn. De er med på de
samme aktivitetene og føler seg sosialt samlet.
Gravvik skole er aktive i forhold til entrepenørskap og elevbedrift. Gravvik har mange
arbeidsplasser og oppdrettsnæringa
poengterer at de trenger flere arbeidstakere i nærområdet.
Midt- Norsk havbruk er en av bedriftene i Gravvik.De har poengtert at skolenvil være viktig i
forhold til rekruttering av arbeidsfolk i området. Uten skole vil det være vanskelig å rekruttere nye
medarbeidere.
Hvis en ser på skolenedleggelser i forhold til befolkningsutvikling
og utvikling av bygda videre,
mener vi at nedleggelseav skolen er negativ. Gravviker ei bygd med stort engasjement,
innbyggerne er positive i forhold til bygda og aktiviteten er stor, det er en positiv dugnadsånd og vi
har mange ildsjeler. I samfunnsdelen av rapporten er det poengtert at det er få som vil flytte til ei
bygd der skolen er borte, de som flytter fra bygda vil vi kanskje ikke beholde i kommunen og dette
vil føre til negativ befolkningsutvikling
bygdeutvikling.
i området. Alt dette vil være negativ i forhold til
Midt —Norskhavbruk er en av bedriftene i Gravvik.De har poengtert at skolenvil være viktig i
forhold til rekruttering av arbeidsfolk i området. Uten skole vil det være vanskeligå rekruttere nye
medarbeidere.
Konklusion: FAU mener at Gravvik Oppvekstsenter må opprettholdes med samme struktur som
i dag, dvs. at det er både skole og barnehagei Gravvik.Nedleggelseav skolenvil påvirke
tilflytting til kommunen og bygda.Ved nedleggelseav " grendaskolene" vil Nærøykommune
endre karakter både i forhold til landskap,aldersfordeling og befolkningskonsentrasjon.Folket
her i bygdaføler at ved å legge ned skolen leggeren ogsåned bygda.
Med hilsen
Gravvik FAU
v/ leder
Wenche E. Finseth
,
i
,~- LK
(05; :‘’’LL K
/Pqtxx’)
:l
Høringsreferat angående skolestruktur i Nærøy kommune.
Fra Abelvær Vel.
Abelværsamfunnet har hatt store både opp- og nedturer før også. Hvis skolen legges ned, vil
det stoppe mulighetene for flere oppturer.
Hva ønsker man med grendene i Nærøy kommune? Dette burde vært avklart politisk og
administrativt før man tok slike store avgjørelser. Det får stor betydning for de ulike
småsamfunnene.
Bosetting – hvis barna skal skysses til Kolvereid, evt. Ottersøy for å gå på skole. Så skal de
kjøres til de samme plassene for å være med på fritidsaktiviteter. Hvorfor skal familier velge
å bo i distriktene/utkantene da?
Ved nedleggelse av Abelvær skole, vil tilflyttingen, ikke bare til Abelvær, men til Nærøy
kommune bli mindre. Våre ungdommer kommer ikke hjem for å bo på Kolvereid. De vil
tilbake til grenda de er vokst opp i, der de har tilknytning. Da ønsker de å ha gode tilbud i
nærmiljøet. Identitetsbygging, selvfølelse, selvbilde.
Nyinnflyttede familier på Abelvær sier at de ikke hadde flyttet hit hvis bygda ikke hadde hatt
egen skole.
Det er også aktuelt med kommunesammenslåing i distriktet. For oss vil det være naturlig at
dette er avklart før avgjørelser om skolenedleggelser blir tatt. Vi mener det er forhastet å
gjøre slike beslutninger før dette er avgjort.
Samtidig som skolenedleggelser blir vurdert, bør det vurderes nøye hvordan skolegrensene
skal være for framtida.
Ved å legge ned skoler, er det da ment å bruke mindre penger pr. elev for ettertiden, eller vil
forbruket være det samme?
Resultatene etter Nasjonale prøver er svake i Nærøy kommune. Grendaskoler har likevel
ikke dårligere resultater enn de største skolene.
Hvis Blå næring blir utviklet slik antydningene er, kan Abelvær med sin beliggenhet være et
midtpunkt for havbruk. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, etter veien og med båt. Vi
har også hurtigbåtrute daglig. Vil skolenedleggelse også ta bort hurtigbåten?
Næringsvirksomhet og arbeidskraft er avhengig av skole- og barnehagetilbud. Det er «i
tiden» at arbeidsgivere og bedriftseiere ønsker lokal forankring av arbeidskraft.
Ved å opprettholde skoledriften vil det samtidig legge til rette for vekst i lokalmiljøet.
Flere småbarnsforeldre nå sier de ønsker å satse på Abelvær, men de ønsker ikke å bo her
uten at det finnes skole og barnehage på stedet.
Fordeler og ulemper ved store og små skoler.
På små skoler:
+
Barna blir sett
Større lærertetthet
Oversikt over mobbing og dårlig fungering
Nærhet til skolen
Kortere reiseveg
Tilhørighet
Aldersblanding – god pedagogikk
Elevene er hørt, de sier de trives godt på skolen
Individperspektiv – for få mennesker å spille på
Kan bli alene i klassen
Bedre sosial læring i større miljøer
Større muligheter for å finne venner på store skoler
Større muligheter for å bli likt av noen, finne lærere man har god kjemi med
Ved sentralisering:
Lang reisetid
Store og uoversiktlige miljøer
Slitne barn/dårligere læring
Mye tid til transport
Samarbeidsutvalget
Foldereid Oppvekstsenter
7985 Foldereid
Nærøy kommune
Postmottak
Idrettsveien 1
7970 Kolvereid
Samarbeidsutvalget ved Foldereid Oppvekstsenter sitt innspill ang. skolestruktur
Samarbeidsutvalget består av representanter både fra elevene, foreldrene, ansatte og
kommunestyret.
Elevene uttrykker at de ønsker ikke at skolen skal legges ned. De synes det er enklere, tryggere og
bedre med mindre skoler. De tenkte også på at en eventuell nedleggelse vil føre til at de må kjøre
buss til Kolvereid hver dag. Det syntes de ikke var greit, og tenkte spesielt på de minste elevene. Det
hadde blitt veldig langt å kjøre buss hver dag.
De ansatte føler ikke at det faglige miljøet er for lite. De har kollegaer som de kan samarbeide og
diskutere med. Det er jo utfordringer med sammenslåtte klasser, men samtidig er det et
gjennomsiktig miljø. De føler at de ser alle elevene hver dag, og at de får gitt elevene god faglig
oppfølging. Hadde kretsgrensene blitt fulgt konsekvent hadde vi hatt flere elever, og det hadde vært
positivt for skolen. Det har mye å si om man er 1-2 i klassen eller om man er 3-4. Ansatte mener at
kretsgrensene må følges for å kunne gi den forutsigbarheten vi trenger for å kunne drive skole.
Foldereid Oppvekstsenter har også høsten 2015 blitt samlokalisert. Barnehagen har flyttet inn i en
helt nyoppusset fløy i skolebygget. Vi har nå nye, lyse, og moderne barnehagelokaler. Selve
skolebygget har også gjennomgått en oppgradering med nye vinduer, ny bordkledning, nye toalett
for ansatte og elever, nytt inngangsparti osv. Denne samlokaliseringen er også positiv i forhold til det
faglige miljøet. Nå har de ansatte på skolen og barnehagen daglig kontakt. De deler personalrom, og
pedagogisk leder deler arbeidsrom med lærerne og assistentene på skolen. Vi er til sammen 13
ansatte ved skolen og barnehagen, og dette utgjør et godt faglig miljø. Vi er heldige som har et godt
utdannet personale både i barnehagen og på skolen. Gjennomsnittsalderen på de ansatte er lav, og
på grunn av at vi har et ungt personale, har vi ikke noe stort rekrutteringsbehov de nærmeste årene.
FAU mener vi har mye å være stolte av på Foldereid Oppvekstsenter, og at vi burde blitt flinkere til å
vise oss fram i avisene. Det er ingenting som tyder på at det er dårligere faglig utbytte for de elevene
som går ved små skoler. Dette viser blant annet resultater av nasjonale prøver. Det er heller ikke
forskning som kan vise til bedre resultater ved større skoler sammenlignet med mindre. I tillegg har vi
en stabil lærerstab som er bosatt i nærområdet. Dette er positivt for elevene. Stabilitet og
forutsigbarhet er viktige faktorer for både det sosiale miljøet og det faglige utbytte.
Vi som jobber ved Foldereid Oppvekstsenter opplever også et veldig fint samspill mellom barna på
tvers av aldersgrupper. Vi ser at de blir vant til å samarbeide med elever som er både mindre og
større enn seg selv. I tillegg er det et unikt samhold mellom barnehagebarna og skoleelevene.
Skoleelevene ønsker seg tid med barnehagen når de skal komme med forslag til belønningstimer. De
ønsker å besøke barnehagen og de ønsker å få besøk av barnehagen. Vi ser at de er gode på å ta vare
på de som er små. Dette er viktige og gode egenskaper for utviklingen av elevene.
Når det gjelder overgangen mellom barnehage og skole er vi veldig fornøyd med dagens ordning. For
barna som går i barnehagen er denne overgangen til 1.klasse god. Det er kjente lokaler og kjente
voksne som de møter på skolen. Vi har jevnlige besøk av skolestarterne i året før de skal begynne på
skolen. I tillegg har barnehagen og skolen mange felles arrangementer, så de blir godt kjent med
både elever og lærere allerede mens de går i barnehagen. Denne tryggheten har mye å si for å få til
en god start på skolen.
Foldereid Oppvekstsenter har et godt samarbeid med lokalmiljøet på Foldereid og spiller en sentral
rolle i bygda. Vi kan nevne samarbeid med idrettslaget, vi har fri tilgang til stadion, lysløype,
akebakke, grillhus osv. Husflidslaget har prosjekter sammen med skoleelevene i kunst og
håndverksfaget. Utmarkslag har vært positive samarbeidspartnere. I høst ble elevene i 5.-7.kl invitert
til å delta på elgjakt en hel dag sammen med jaktlaget på Foldereid. Bygdefolket er også flinke til å
møte opp på arrangementer, og foreldre og besteforeldre stiller gjerne opp og hjelper til på
juleverksted, strikkeverksted osv. Dette er uvurderlige samarbeid som har så mye å si for elevene.
Det er viktig for elevenes identitet, de blir kjent med sitt nærmiljø som de kommer fra, og dette er
nok viktige brikker når Nærøy kommune ønsker at ungdommen skal flytte tilbake til Nærøy etter
endt utdanning. Blir elevene flyttet til Kolvereid vil de miste dette.
Vi ser at i rapporten om utredning av skolestruktur presenteres det tall for hvor mye man kan spare
på å legge ned Foldereid skole. Å legge ned bare Foldereid viser seg å føre til merutgifter for
kommunen. Nå som Foldereid Oppvekstsenter er samlokalisert, vil en evt. nedleggelse av skolen bety
at driftskostnadene til barnehagen blir høy. I og med at personalet i barnehagen bruker felles
personalrom, arbeidsrom, toaletter osv. med skolen, vil dette fortsatt være i bruk. Høye
driftskostnader på barnehagen vil igjen føre til større økonomiske overføringer til de private
barnehagene. På sikt kan en anta at foruten høyere driftskostnader på bygning, vil det også bli færre
barn i barnehagen pga negativ befolkningsutvikling – færre barn å dele de økte driftskostnadene på,
vil forsterke ytterligere de økte tilskuddene til de private.
I tillegg har vi de samfunnsmessige konsekvensene. Vi vet at noen kommer til å flytte ut av
kommunen ved en nedleggelse av skolen. Foreldre og elever ønsker ikke å ha en hverdag med så lang
reisetid som det vil medføre våre elever om de skulle bli flyttet til Kolvereid. Som rapporten sier, så
vil også en nedleggelse være negativt for videre tilflytting til bygda og Nærøy kommune. At vi har en
god barnehage og skole i bygda betyr mye for mange som ønsker å bosette seg her. Faller dette
tilbudet bort, mister vi også disse tilflytterne. Dette rammer bygda Foldereid men også Nærøy
kommune i sin helhet. Vi håper at dette blir vektlagt, for slik vi ser det blir de økonomiske
innsparingene ved å legge ned grendaskolene ”oppspist” av negative ringvirkninger av nedgang i
befolkningstallet. Forsvinner skolen, har også dette ringvirkninger til butikker, næringsliv osv. Nærøy
kommune ønsker å ha levende og aktive bygder, og vi mener at opprettholdelse av skolen i aller
høyeste grad er med på å muliggjøre dette.
Vi mener at det er ikke til barnets beste å flytte elevene til Kolvereid. Dette fører til en alt for lang og
uholdbar skolevei for mange elever. Mange må starte tidlig hjemmefra og er ikke hjemme før sent på
ettermiddagen. Denne slitsomme hverdagen er ikke positiv med tanke på konsentrasjon og
læringsutbytte. De vil også være slitne når de kommer hjem, og dette har uheldige konsekvenser for
leksegjøringen. Når vi ser at ungdomsskoleelevene er slitne av pendling, så ser vi hva dette ville ha
gjort med de små barna. Det vil også bli vanskelig for barna å delta på fritidsaktiviteter som gjerne
starter kl. 17.00 på ettermiddagen.
Vi vil også få presisere at vi ønsker at skolekretsgrensene må bestå slik de er i dag, og de må følges.
Det må være forutsigbart hvor mange elever som hører til skolen. Vi ser også at ved at elever får søke
seg over til Kolvereid fort kan føre til at elevtallet vårt blir for lite, og at da nedlegging kan bli aktuelt.
Denne valgmuligheten som noen familier da får, kan føre til ufrivillig flytting av resten av ungene i
bygda. Hva med deres valgmulighet?
Kort oppsummert mener vi at har ei aktiv bygd med en god skole og barnehage som vi ønsker skal
bestå for framtiden. Vi har ei positiv barnetallsutvikling, vi har utvikling i næringslivet og vi har et rikt
lokalsamfunn med mange lag og foreninger og aktivitetstilbud til både ung og gammel. Vi mener vi
har et godt grunnlag for videre drift og vi trenger skolen i bygda vår.
Foldereid 14.10.15
Samarbeidsutvalget ved Foldereid Oppvekstsenter.
Kolvereid skole
Foreldrerådets arbeidsutvalg
Nærøy kommune
Idrettsveien 1
7970 Kolvereid
Kolvereid 15.10.2015
Deres ref: 2014/131-10
Høringsuttalelse – Utredning om framtidig skolestruktur i Nærøy kommune
FAU Kolverid skole har gjennomgått Nærøy kommunes rapporter ”Utredning om framtidig
skolestruktur i Nærøy kommunen” og ”Samfunnsmessige konsekvenser i Nærøy kommune
som følge av endringer i skolestrukturen”, og har følgende kommentarer til rapportene:
 Vi mener at rapporten i for liten grad berører sammenhengen mellom behovet for og
utforming/størrelse av ny barneskole på Kolvereid, og fremtidig skolestruktur i
Nærøy kommune. I en fremtidig skolestruktur vil en ny, moderne og fremtidsrettet
barneskole være attraktivt for læringsmiljøet, skolebarn og foresatte.
o Størrelse og utforming av fremtidig ny barneskole på Kolvereid må
dimensjoneres etter en skolestruktur sett i langtidsperspektiv. Både mht.
befolknings-/demografisk utvikling og kravene til en fremtidig skole. Dette
spesielt for å unngå at en ny fremtidig skole blir for liten (ref. Rørvik skole).
o En ny barneskole som er tilpasset fremtidens undervisningsformer, læreplaner
og arrangement vil sannsynligvis være attraktiv for flere, og ha innvirkning på
folks ønske om tilhørighet til skolen. Dette bør også vurderes mht. fremtidig
skolestruktur i Nærøy kommune.
o Fremtidige behov for spesialrom, og tilpasninger for elever med spesielle
behov, kan enklere i en fremtidig skolestruktur imøtekommes ved en større og
moderne skole.
o Ny læreplan i kroppsøving fra Utdanningsdirektoratet, gjeldende fra
01.08.2015, har meget høye mål for svømmeopplæring til elevene etter 4. årstrinn. Ny skolestruktur og ny Kolvereid skole må også sees i sammenheng
med disse kravene, inkludert behov for og størrelse av nytt basseng.
o Handlingsrom, fleksibilitet og kontinuitet i lærerressurser og administrasjon
vil mest sannsynlig bli bedre i en større skole, og vi støtter rapportens
kommentarer mht. dette. Dette vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget
for fremtidig skolestruktur og størrelse/utforming av ny Kolvereid skole.
o Kommunens økonomi og tilgjengelige ressurser, med myndighetenes krav og
bevilgninger, vil mest sannsynlig tvinge frem en endring i Nærøy kommunens
skolestruktur. En helhetlig og langsiktig planlegging rundt dette må gjøres i
sammenheng med både skolestrukturen og ny Kolvereid skole inkludert
basseng.
Kolvereid skole
Foreldrerådets arbeidsutvalg
 Rapporten omtaler skolekretsgrensene og konsekvenser ved endringer av disse
grensene. Vi ser i dag at flere søker sine barn inn mot kommunesenteret på grunn av
pendlervei eller ønske om tilhørighet til Kolvereid skole. I rapporten mener man at
”kretsgrensene bør opprettholdes slik de er så lenge grendeskolene opprettholdes”.
Vi mener dette kan være en uheldig politikk å føre, da man kan tenke seg at foreldre
med barn i barneskolen heller vil flytte til en foretrukket skolekrets, dvs. fraflytting
fra grender. Hensikten bør ikke være å tvinge folk til å bo innenfor skolekretsene for å
sikre grunnlag for videre drift av grendeskolene. Dette vil, slik vi ser det, bedre sikre
bosetting i grendene.
 Vi støtter rapportens konklusjon mht. minstestørrelse på skoler som tilrår at en nedre
grense for skolestørrelser bør settes ved 3-delte skoler.
o Vi ser imidlertid at lang skolevei er en utfordring spesielt for de aller minste
alderstrinnene. Vi mener at her må det sees på muligheten for opprettholde
eksempelvis 1. til 3. trinn i oppvekstsentre, for å skåne de aller minste. Dette
vil kanskje gå imot hensikter med endringer i skolestruktur, men vi mener at
barnas ved og vel må veie tyngst.
o En lang skolevei vil være tidskrevende, i tillegg skal det etter dagens
arbeidsform i skolen gjøres lekser når man kommer hjem. En mulighet for å
lette hverdagen til barna kan være å utvide skoletiden slik at lekser blir gjort
på skolen/innlagt i skolehverdagen. Dette vil kunne gi ungene mer fritid når de
kommer hjem, og kanskje muliggjøre samkjøring med foreldre som pendler.
o Vi ser også at det i 2-delte/udelte skoler kan være utfordringer med hensyn til
sosialt miljø ved veldig små årskull, som nevnt i rapporten, og dette må tas i
betraktning både med hensyn til fremtidig skolestruktur og ny Kolvereid
skole.
Med vennlig hilsen,
FAU Kolvereid skole
___________________
ved leder Mads Øren
TIL SKOLE- OG OPPVEKSTSJEF I NÆRØY
16. 10 2015 har vi i elevrådet diskutert og skrevet hva vi mener om busskjøring
og nedleggelse av skoler. Vi var til sammen 14 elever til stede på møte. Vi delte
oss opp i 3 grupper og diskuterte fordeler og ulemper med busskjøring og
nedleggelse av skoler.
Positive sider med busskjøring:
- Bra å begynne å kjøre buss i tidlig alder, når dette er noe som elever må gjøre
senere når de begynner på ungdomsskolen.
- Bussen er en sosial plass og man blir bedre kjent med dem man går på skolen
med.
Negative sider med busskjøring:
- Lange bussturer for små barn, to timer hver dag kan være for lang tid for noen.
- Lettere å bli plaget/mobbet når det ikke er andre voksne til stede enn
bussjåføren, som må kjøre bussen.
- Må stå opp tidlig, får ikke nok søvn (forskere sier at barn/ungdom trenger
minst 9 timer søvn hver natt.) Søvnmangel svekker konsentrasjonsevnen og
elevene presterer dårligere.
- Elevene får lengre skoledager, kan føre til at eleven blir skole lei og endrer
valg om framtiden, går utover fritid/ fritidsaktiviteter.
- Skummelt for de minste.
- Grunnlag for å flytte fra bygda inn til byen.
Positive sider med nedleggelse
- Lettere å starte på ungdomsskolen grunnet folkemengde, og busskjøring
- Kan være igjen etter skolen og drive med fritidsaktiviteter.
- Sparer penger på drift av skolene.
Negative sider med nedlegging
- Kan føre til fraflytting
- Kan føre til færre arbeidsplasser for de som jobber i området
- Stor overgang fra barnehage til barneskole. De minste er kanskje allerede
slitne før de begynner på skolen.
- Kan bli for lite plass på skolene de flytter til.
- Skremmende for noen å være rundt masse folk.
Dette var det viktigste vi i elevrådet kom fram til.
Med vennlig hilsen leder i elevrådet Tora Stokland, og vara for nestleder Jakob
Strandvahl.
Innspill om skolestruktur i Nærøy kommune(Foldereid skole)
Til Nærøy Kommune ,
Dette brevet ble også sendt til dere for ca 2 uker siden jeg ba om et svar om dere har motatt dette men
ingen svar så derfor sender jeg det igjen pr e mail så dere kan bekrefte at dette er motatt.
Fredrik Lund
Årfor 7985 Foldereid
Jeg var med i et møte på Krambua på Foldereid ang skolestruktur i Nærøy,
Mitt innspill til dette er at dere må bevare skolen vår på Foldereid. Dette er veldig viktig for oss som har barn både på skolen
og i barnehagen.
Jeg må få si at lærere og ansatte på Foldereid gjør en kjempe jobb og dem tar godt vare på barna, og når klassene er små så
får dem også godt utbytte av å være der. Fordi lærerne har tid til å se og lytte og være der med barna.
Vår eldste sønn går i første klasse og når jeg spør om det går bra på skolen så smiler han og han sier at alle gjør en bra jobb
og han elsker Foldereid skole. Husk at det som er viktigst er hva barna mener også, selv om de er unge så er dem flink til å si
hva dem mener.
og jeg mener at dere som jobber på foldereid oppvekstsenter skal være stolte av det dere gjør, fordi dere gjør en kjempe bra
jobb, og vi trenger ikke flere tomme hus og store tomme bygg i bygde Norge.
Skolegrenser.
Her synes jeg at det egentlig kan være litt mere åpent, med tanke på hvis dem som søker i riktig vei og får ja om flytting så
tror jeg det er best at den enkelte familie som vil ha elever på en annen skole i kommunen kan bestemme dette selv. Hvis
kommunen har sagt ja om en eventuelt søknad.
Jeg som privat person vil ikke legge meg bort i dette, ang skolegrenser..
Men husk alle sammen det som er viktig er at Foldereid skole vil bevares og bli sterkere med årene som kommer. Fordi i de
små bygdene så er det å ha en skole å tilhørighet veldig viktig for alle sammen og spesielt viktig for barna.
Samholdet på foldereid skole er også veldig bra, jeg ser bare på min sønn i 1 klasse han har også venner i 7 klasse og slik blir
det når skolen er små fordi da kan alle være sammen. Dette blir fort vanskelig når for eksempel en skole har 200 elever da er
det veldig vanskelig å bli inkludert.
Jeg mener det er kun positiv å ha Foldereid skole slik den er i dag.
Jeg håper alle sammen kjemper sammen for å bevare den flotte skolen vi har på Foldereid.
Tusen takk
Mvh
Fredrik Lund
Side 1 av 1
Fra: Morten Ludvigsen
Sendt: 23. oktober 2015 11:29
Til: Kirsti Fjær
Emne: Uttalelse skolestruktur elevråd Abelvær oppvekstsenter
Hei!
Vedlagt referat fra elevrådsmøte ved Abelvær oppvekstsenter 29/9-15 med dets uttalelse om
skolestrukturrapporten.
Mvh
Morten Ludvigsen
Abelvær oppvekstsenter
file://nkeph2pdf/PDFDocProc$/EPHORTE-NAROY/118666.HTML
26.10.2015
Referat fra møte, den 29-9-15.
På møtet Renate Fagerheim, Siril .N Juul, Thea Torsvik og Martin
Skarstad.
Sak.1
Valg av leder, kasserer og sekretær.
Leder: Thea Torsvik
Sekretær: Renate Fagerheim
Kasserer: Siril .N Juul
Sak.2
Uttalelse om strukturrapport i Nærøy.
Ingen vil at skolen vår skal legges ned. Vi vil ikke legge ned skolen
fordi folk ikke vil flytte hit, fordi barna ikke får gå på skole, det kan
også hende at folk flytter bort også. Skolen her er så bra for det er så
få elever ingen mobbing og det er bedre å få venner også. Lærerne
har bedre til deg på en liten skole. Vi har også kjempefin lekeplass,
det er veldig synd at utstyret ikke skal bli brukt. Det er også sant at
blir det færre folk på Abelvær, så kan det bli færre folk som tar hurtig
båten.
M.V. H Elevrådet ved Abelvær.
UTREDNING OM FRAMTIDIG
SKOLESTRUKTUR I NÆRØY
KOMMUNE
Andre Pedersen
Roald Lysø
INNHOLD
side
INNHOLD
iii
1. INNLEDNING
1.1 Bakgrunn og mandat for utredningen
1.2 Datainnsamling og møteaktivitet
1
1
3
2. BESKRIVELSE AV DAGENS OPPVEKSTAVDELING I NÆRØY KOMMUNE
2.1 Skolekretser.
2.2 Skoler, elevtall, klassedeling.
2.3 Læringsmiljøet i skolene i Nærøy
2.4 Barnehage- og skolefritidstilbud.
2.5 Skoleskyss.
2.6 Resultater, nasjonale prøver, grunnskolepoeng, eksamen.
2.6.1 Nasjonale prøver 5. trinn.
2.6.2 Nasjonale prøver ungdomstrinnet.
2.7 Ansatte, alder, kompetanse.
2.8 Skole- og barnehagebygg.
2.9 Økonomi.
5
5
8
12
13
15
16
16
18
21
22
23
3. FAKTA OG VURDERINGER
25
3.1 Befolkningsutvikling
25
3.1.1 Nærøy kommune
25
3.1.2 Fordelt på grunnkretser/skolekretser
26
3.1.3 Elevtallsutvikling.
28
3.2 Skolestørrelse og kvalitet - minstestørrelse på skoler.
30
3.3 Skoleskyss – regelverk og juridisk vurdering.
33
3.4 Skolekretsgrenser – utredning av ulike alternativer.
37
3.5 Tilstandsrapport skolebygg.
38
3.6 Konsekvenser for barnehagedrift i grendene dersom grendeskolen/oppvekstsenteret
opphører.
42
4. Ulike alternativer for sammenslåing av skoler og konsekvenser av disse.
45
4.1 Beregningsgrunnlag.
45
4.2 Alternativ 1: Nedleggelse av Oplø skole. Til Kolvereid skole.
46
4.3 Alternativ 2: Nedleggelse av Abelvær skole. Til Kolvereid skole.
47
4.4 Alternativ 3: Nedleggelse av Oplø og Abelvær skoler. Til Kolvereid skole.
48
4.5 Alternativ 4: Nedleggelse av Gravvik skole. Til Kolvereid skole.
49
4.6 Alternativ 5: Nedleggelse av Foldereid skole - Til Kolvereid skole.
50
4.7 Alternativ 6: Nedleggelse av Gravvik og Foldereid skoler. Til Kolvereid skole. 51
4.8 Alternativ 7: Nedleggelse av Abelvær og Foldereid skoler. Til Kolvereid skole. 52
4.9 Alternativ 8: Nedleggelse av Abelvær og Gravvik skoler. Til Kolvereid skole. 53
4.10 Alternativ 9: Nedleggelse av Gravvik og Oplø skoler. Til Kolvereid skole.
54
4.11 Alternativ 10: Nedleggelse av Foldereid og Oplø skoler. Til Kolvereid skole. 55
4.12 Alternativ 11: Nedleggelse av Abelvær, Foldereid og Gravvik skoler. Til Kolvereid
skole.
56
iv
4.13 Alternativ 12: Nedleggelse av Abelvær, Gravvik og Oplø skoler. Til Kolvereid skole.
57
4.14 Alternativ 13: Nedleggelse av Foldereid, Gravvik og Oplø skoler. Til Kolvereid skole.
58
4.15 Alternativ 14: Nedleggelse av Abelvær, Foldereid, Gravvik og Oplø skoler. Til
Kolvereid skole.
59
4.16 Alternativ 15: Nedleggelse av Oplø skole. Til Nærøysundet skole.
60
4.17 Alternativ 16: Nedleggelse av Abelvær skole. Til Nærøysundet skole.
61
4.18 Alternativ 17: Nedleggelse av Oplø og Abelvær skoler. Til Nærøysundet skole. 62
5. NÆRINGSLIV I NÆRØY
63
5.1 Oversikt over næringslivet i Nærøy kommune lokalisert i de ulike skolekretsene.
63
5.2 Pendling
65
6. KONKLUSJONER
67
1
1.
INNLEDNING
1.1
Bakgrunn og mandat for utredningen
Kommunestyret i Nærøy vedtok i møte 6.mars 2014 følgende mandat for utredning av
skolestruktur i Nærøy:










Utarbeide oppdaterte elev- og barnetallsprognoser.
Utredning av alternative sentraliseringsmodeller for skole- og barnehagestrukturen.
Skolekretsgrenser – utredning av ulike alternativer.
Framlegge en tilstandsrapport for skolebyggene i kommunen.
Utredning av konsekvenser for sentralskolene ved overføring av elever fra
grendeskolene – rombehov, personalbehov m.m.
Faglig vurdering av det totale tilbud i fådeltskolen, faglig og sosialt. Vurdering av en
minstestørrelse på skoler i Nærøy.
Utredning av skoleskyss ved ulike endringer i skolestruktur – skyss-strekninger,
reisetid, ventetid, skysskostnader, skyss med ferger m.m.
Utredning av konsekvenser for barnehagedrift i grendene dersom
grendeskolen/oppvekstsenteret opphører.
Vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser for de ulike grendesamfunnene ved
nedlegging av grendeskoler.
Vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser for kommunesenteret Kolvereid ved
nedlegging av grendeskoler.
Administrasjonen i Nærøy v/rådmannen igangsetter snarest et utredningsarbeid i henhold til
kommunestyrets vedtatte mandat for dette arbeidet. Ved behov innhentes ekstern bistand og
ekspertise for å sikre kvaliteten i utredningen.

Det foretas en juridisk vurdering av de aktuelle reiseavstander, ut fra hva som er
forsvarlig i forhold til opplæringslovens bestemmelser.
Utredningen legges fram senest i kommunestyremøtet før budsjettbehandlingen.
Etter henvendelse fra Nærøy kommune til Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) om
bistand i kommunens utredningsarbeid, ble det laget en skisse som beskrev nødvendige
utredningsområder, hva kommunen selv skulle bidra med samt hvilke innsatser og bidrag som
var TFoU sitt ansvar.
Oppsummert ble det konkludert med at følgende områder burde inngå i arbeidet med
utredningen:
1. Faktarapport
 SSB: Framskriving av befolknings- og elevtallsutvikling (Antall, Alder, Kjønn)
o SSB: Pendlingsstatistikk, nærings-/bransjeutvikling og sysselsetting,
flyttemønster
2







o Befolkningsutvikling på grunnkretsnivå (historiske tall: for eksempel 2004 –
2014) (Antall, Kjønn og alder) og framskriving.
Bygninger
Tilstandsrapport for skole- og barnehagebygg
Reiseavstander fra ytterpunktene i Grendene til Kolvereid og/eller til skolen på
Ottersøy.
Beskrivelse av dagens kretsgrenser – herunder eventuelt avvik fra grunnkretser.
Oversikt over ansatte i grendeskolene, SFO og i de kommunale barnehagene – antall,
alder, kompetanse. Kompetansegap?
Planer for skole/oppvekst.
Elevtall per skole, timetall, organisering/klassedeling, prinsipper for klasse/gruppedeling og ressurser til tilpasset opplæring. Rutiner for vurdering, tildeling og
anvendelse av ressurser til spesialpedagogiske tiltak. Ressurser til skoleledelse, andre
administrative ressurser og andre ledelses- eller faglige funksjoner, herunder også
assistenter og lignende
2. Faglig og pedagogisk vurdering
 Sammendrag av Nasjonale prøver
 Sammendrag av Elevundersøkelser
 Samtaler med rektorer omkring praksis og erfaring på den enkelte
skole/oppvekstsenter – organisering, kompetanse, samarbeid etc.
 Analyse av sårbarhet mht. læringsmiljø og faglighet ved ulike skolestørrelser
3. Vurdering av alternative endringer av skolestruktur
 En eller flere «sentralskoler»?
 Elevtall, klassedeling og ressursbehov ved ulike alternativ
 Konsekvenser for mottakende skoler hvis sammenslåinger – areal, romsituasjon, ute/lekeområder, spesialrom etc.
 Konsekvenser for SFO, barnehager?
 Skoleskyssordning, reiseavstander, infrastruktur, reisetid og kostnader.
 Vil endringen ivareta barnets beste?
4. Samfunnsmessige konsekvenser – samfunnsanalyser
 Sysselsetting og næringsutvikling
 Befolkningsutvikling og bosetting/flytting –sentralisering?
 Bostedsbehov
 Tjenestebehov og –utvikling
 Fritidsaktiviteter og lokalsamfunnsutvikling
3

1.2
Samfunnsmessige endringer/konsekvenser i grendesamfunnene, kommunesenteret
og for kommunesamfunnet.
Datainnsamling og møteaktivitet
I arbeidet med utredningen er det samlet inn relevante data fra dokument, planer, budsjett,
befolknings- og elevdata fra folkeregister og SSB i tillegg til nasjonale data om nasjonale
prøver og andre undersøkelser.
Det er gjennomført kvalitativ datainnsamling og samtaler/drøftinger gjennom besøk på alle
barneskoler/oppvekstsentra i kommunen.
Det er gjort dokumentstudier og innhenter relevant informasjon fra FoU-arbeid.
Utredningsarbeidet har vært gjennomført av Andre Pedersen, tidligere oppvekstsjef i Nærøy
kommune, Roald Lysø og Roald Sand fra Trøndelag Forskning og Utvikling.
Etter utarbeidelse av rapporten, er noen opplysninger justert i forhold til årstall med mer.
5
2.
BESKRIVELSE AV DAGENS OPPVEKSTAVDELING I
NÆRØY KOMMUNE
2.1
Skolekretser.
Etter kommunesammenslåingen 1. januar 1964 hadde Nærøy kommune 10 grunnskoler
Kommunen var oppdelt i 10 skolekretser som regulerte hvilke skoler elevene tilhørte alt etter
hvor de bodde. Disse skolene og skolekretsene var:










Abelvær skole i Abelvær skolekrets.
Fikkan skole i Fikkan skolekrets.
Foldereid skole i Foldereid skolekrets.
Gravvik skole i Gravvik skolekrets.
Kolvereid skole i Kolvereid skolekrets.
Lauga skole i Lauga skolekrets.
Lund skole i Lund skolekrets.
Oplø skole i Oplø skolekrets.
Ottersøy skole i Ottersøy skolekrets.
Værum skole i Værum skolekrets.
I forbindelse med ungdomsskolereformen ble det i 1970 bygd ungdomsskole på Kolvereid for
ungdomsskoleelevene fra alle skolekretsene i hele Nærøy kommune, dvs. ikke for 7.
klassetrinn som på grunn av store reiseavstander i kommunen ble «værende igjen» på
grendeskolene. Det første ungdomsskoletrinnet ble på grendeskolene fram til innføringen av
6-årsreformen i 1997.
Skolemønsteret i Nærøy som ble etablert ved kommunesammenslåingen i 1964 sto med
unntak av ungdomsskolereformen uendret i 25 år. I 1989 ble Lauga skole nedlagt, i 2005 ble
Fikkan og Værum skoler lagt ned og i 2013 opphørte Lund skole som skolested for elevene
fra Lund. Skoleåret 2014/2015 er det derfor 6 barneskoler/skolekretser og en ungdomsskole i
kommunen. Disse er:







Abelvær oppvekstsenter i Abelvær skolekrets.
Foldereid oppvekstsenter i Foldereid skolekrets.
Gravvik oppvekstsenter i Gravvik skolekrets.
Kolvereid skole i Kolvereid skolekrets.
Nærøysundet skole i Nærøysundet skolekrets.
Oplø oppvekstsenter i Oplø skolekrets.
Nærøy ungdomsskole for alle elever på 8., 9. og 10. trinn i hele Nærøy.
Abelvær skolekrets.
Abelvær skolekrets omfatter tettstedet
Abelvær og området nordøstover til og med
Vandholmen, Hamland og Hamlandsvika.
6
Kretsgrensen går omtrent rett over fra Hamlandsvika til Ekornbukta. Kretsen har vært uendret
siden 1964.
Foldereid skolekrets.
Foldereid skolekrets omfatter omtrent hele tidligere Foldereid herred, men ved
kommunesammenslåingen i 1964 ble herredet delt og hele Kongsmoen krets ble avgitt til
Høylandet kommune. Foldereid skolekrets strekker seg i vest fra ca. 2 km vest for Skogen og
østover til og med Holmen på sørsiden av Foldafjorden, og til Takvika på nordsiden av
fjorden. Nordover fra Nordlandskorsen strekker kretsen seg til der hvor Nordlandsgrensen
krysser rv. 17, omtrent 2 km nordover langs Kollbotnet. Kretsen har ikke vært endret siden
1964.
Gravvik skolekrets.
Gravvik skolekrets avgrenses av Nordlandsgrensen i nord og øst. I sør følger kretsgrensa den
gamle herredsgrense til der den krysser fv. 771 ved sørenden Demningsvatnet. Grensa går så
nordover over Heggvikfjellet til Heggvika vestover midt i Eiterfjorden. Eiterfjorden tilhørte
kretsen fra 1962-1970, hvor den da fikk vegløsning.
7
Kolvereid skolekrets.
Kolvereid skolekrets strakk seg opprinnelig
fra Skagakorsen i sør, til og med gården
Vestgård i vest etter fv. 770, til og med
Solberg i nord langs fv. 771 og til den
gamle herredsgrensen mot Foldereid i øst.
I 1989 ble Lauga skole nedlagt. Lauga
skolekrets ble da delt mellom Fikkan
skolekrets og Kolvereid skolekrets.
Kolvereid skolekrets ble da utvidet i sør
slik at områdene Strand, Strandval, Lauga,
Valan og Torland ble innlemmet i kretsen.
Kolvereid skolekrets grenset da i sør med
Abelvær skolekrets. I sørvest ble det
trukket ny grense mot Fikkan skolekrets.
Her ble kretsgrensa trukke ved brua innerst
i Valvågen og langs elva fra Valvatnet, langs Valvatnet og opp til den gamle kretsgrensa ved
Rotvikvatnet.
I 2003 ble Fikkan og Værum skoler nedlagt, noe som førte til nye kretsreguleringer som fikk
betydning for Kolvereid krets. I forhold til grensene mot Fikkan skolekrets ble det ikke gjort
endringer, men Værum krets ble delt mellom Ottersøy skolekrets og Kolvereid skolekrets.
Den nye grensa mellom Ottersøy og Kolvereid krets gikk nå gjennom Remmastrauman til
Dyrneset, mellom Steinmoen og Nubdalsenget, over Nubdalskaret og ut til
Risværfjorden/Eiterfjorden ved Sørnesodden vest for Båfjorden. Områdene Nubdal,
Rødseidet, Ramfjord, Rød, Søreitran og Tømmervik ble etter dette innlemmet i Kolvereid
skolekrets
Nærøysundet skolekrets.
Nærøysundet skolekrets ble etablert i 2005
etter nedleggelsen av Fikkan og Værum
skoler. Kretsen var opprinnelig Ottersøy
skolekrets, men etter de store endringene som
nedleggelsen av Fikkan og Værum skoler
medførte ble navnet på skolen endret fra
Ottersøy skole til Nærøysundet skole. Navnet
på kretsen ble da også naturlig nok endret
tilsvarende.
Ottersøy skolekrets omfattet opprinnelig
områdene tettstedet Ottersøy til og med
Bråtskogmarka i nordvest, Søråa til og med
gårdene Li og Liaaunet i øst på nordsiden av
Sørsalten, til og med Marøya og Nærøya i vest
8
samt Sandnes og Lillevedde til og med Sollia i øst langs fv. 770.
Ved skolenedleggelsene i 2005 ble kretsen utvidet i sør ved at hele Fikkan skolekrets ble
innlemmet i den nye Nærøysundet skolekrets. Kretsen ble også utvidet i nord ved at
resterende del av Værum skolekrets (som ikke ble regulert til Kolvereid) ble innlemmet i
Nærøysundet skolekrets. Dette omfattet områdene Eidshaug, Gjerdinga, Måneset og
Langstrand.
Kretsreguleringen i nord fikk liten betydning for Nærøysundet skole da man ved Værum skole
fik startet opp et tilbud med privatskole. Elevene ved Værum skole fortsatte sin skolegang ved
privatskolen fram til den ble nedlagt i 2013. Elevene ble da overført til Nærøysundet og
Kolvereid skoler i henhold til vedtatte kretsgrenser.
Oplø skolekrets.
Oplø skolekrets omfatter tettstedene Oplø og Salsbruket, vestover til og med Buøya og
østover til Langvatnet i sørøst og Liavatnet i nordøst. Kretsen hat ikke vært endret siden 1964.
Lund-Salsnes. Fra og med skoleåret 2013/2014 ble Lund skole formelt avviklet som
skolested for elever fra tidligere Lund skolekrets. I samarbeid med Fosnes kommune ble det
opprettet en ny interkommunal skolekrets i dette området, med Salsnes oppvekstsenter som
skolested. Skoleåret 2014/2015 er 3 elever fra Nærøy kommune som er elever ved Salsnes
oppvekstsenter.
2.2
Skoler, elevtall, klassedeling.
Det er 7 grunnskoler i Nærøy høsten 2014 – 6 barneskoler og en ungdomsskole. I tillegg har
kommunen en felles skolekrets med nabokommunen Fosnes, Salsnes-Lund skolekrets, med
Salsnes oppvekstsenter som skolested. Elevtallet ved grunnskolene var i 2013/2014 på 596
elever. Høsten 2014 er elevtallet 565 elever.
Grunnskolene i Nærøy er selvstendige driftsenheter hvor rektoren er delegert fullt lederansvar
innafor personal, økonomi og pedagogisk innhold og mål, i forhold til kommunens
målsettinger og økonomiske rammer.
9
Abelvær oppvekstsenter er en ren barneskole organisert i oppvekstsenter beliggende på
tettstedet Abelvær.
I tillegg til grunnskole
gis tilbud om barnehage
og skolefritidsordning.
Skolen
er
skoleåret
2014/2015 todelt og har
12 elever.
Grunnskolen i Abelvær
oppvekstsenter har i
2014/2015
personale
med 6 ansatte, rektor, 4
lærere og en assistent.
Av disse er 2,33 årsverk
direkte
knyttet
til
undervisning, noe som
gir en lærertetthet på 5,2
elever pr. lærer. Alle lærerne har godkjent pedagogisk utdanning.
Foldereid oppvekstsenter er en ren barneskole organisert i oppvekstsenter beliggende på
tettstedet Foldereid.
I tillegg til grunnskole gis tilbud om barnehage og skolefritidsordning. Skolen er skoleåret
2014/2015 tredelt og har 32
elever.
Grunnskolen i Foldereid
oppvekstsenter
har
i
2014/2015 personale med
12 ansatte, rektor, 8 lærere
og 3 assistenter. Av disse er
4,62 årsverk direkte knyttet
til undervisning, noe som
gir en lærertetthet på 6,9
elever pr. lærer. Alle
lærerne
har
godkjent
pedagogisk utdanning.
Gravvik oppvekstsenter er en ren barneskole organisert i oppvekstsenter beliggende ved
tettstedet Naustbukta. I tillegg til grunnskole gis tilbud om barnehage og skolefritidsordning.
10
Skolen er skoleåret
2014/2015 todelt og
har
17
elever.
Grunnskolen i Gravvik
oppvekstsenter har i
2014/2015 personale
med 6 ansatte, rektor,
4 lærere og en
assistent. Av disse er
3.03 årsverk direkte
knyttet
til
undervisning, noe som
gir en lærertetthet på
5,6 elever pr. lærer.
0,15 av årsverkene er lærere uten godkjent utdanning.
Kolvereid skole er en ren barneskole beliggende på kommunesenteret Kolvereid. I tillegg til
grunnskole gis tilbud om skolefritidsordning.
Skolen er skoleåret 2014/2015 fulldelt med 11 klasser og har 206 elever. Kolvereid skole har i
2014/2015 personale med 31 ansatte, 2 i ledelsen, 23 lærere, 5 assistenter og en sekretær. Av
disse er 22,05 årsverk direkte knyttet til undervisning, noe som gir en lærertetthet på 9,3
elever pr. lærer. 1,23 av årsverkene er lærere uten godkjent utdanning.
Skolen ble sterkt skadet i brann den 14.01.15, og undervisningen foregår for tiden i
midlertidige lokaler.
11
Nærøy ungdomsskole er en ren ungdomsskole for 8.-10.
8. 10. trinn beliggende på
kommunesenteret Kolvereid.
Skolen er kommunens eneste ungdomsskole og samler alle ungdomsskolee
ungdomsskoleelevene i hele
kommunen. Skolen er skoleåret 2014/2015 fulldelt med 8 klasser og har 203 elever. Nærøy
ungdomsskole har i 2014/2015 personale med 34 ansatte, 2 i ledelsen, 28 lærere, 3 assistenter
og en sekretær. Av disse er 23,07 årsverk direkte knyttet til
til undervisning, noe som gir en
lærertetthet på 9,8 elever pr. lærer. 0,91 av årsverkene var lærere uten godkjent utdanning.
Nærøysundet skole er en ren barneskole beliggende på tettstedet Ottersøy.
I tillegg til grunnskole gis tilbud om skolefritidsordning. Skolen er skoleåret 2014/2015
fulldelt og har 98 elever. Nærøysundet skole har i 2014/2015 personale med 16 ansatte,
rektor, 11 lærere og 4 assistenter. Av disse er 8,58 årsverk direkte knyttet til undervisning, noe
som gir en lærertetthet
thet på 11,4 elever pr. lærer. Alle lærerne hadde godkjent pedagogisk
utdanning.
12
Oplø oppvekstsenter er en ren barneskole organisert i oppvekstsenter beliggende på
tettstedet Oplø. I tillegg til
grunnskole gis tilbud om
skolefritidsordning. Skolen er
skoleåret 2014/2015 todelt og
har 13 elever. Grunnskolen i
Oplø oppvekstsenter har i
2014/2015 personale med 4
ansatte, rektor, 2 lærer og en
assistent. Av disse er 2,23
årsverk direkte knyttet til
undervisning, noe som gir en
lærertetthet på 5,8 elever pr.
lærer. 0,77 av årsverkene er
lærere
uten
godkjent
utdanning.
Lund-Salsnes. Fra og med skoleåret 2013/2014 ble Lund skole formelt avviklet som
skolested for elever fra tidligere Lund skolekrets. I samarbeid med Fosnes kommune ble det
opprettet en ny interkommunal skolekrets i dette området, med Salsnes oppvekstsenter som
skolested. Skoleåret 2014/2015 er 3 elever fra Nærøy kommune som er elever ved Salsnes
oppvekstsenter.
2.3
Læringsmiljøet i skolene i Nærøy
Som en del av Utdanningsdirektoratets undersøkelser i Skoleporten gjennomføres årlige
elevundersøkelser på 7. og 10. trinn. Undersøkelsene har tatt opp ulike spørsmål knyttet til
elevenes læringsmiljø. Her presenteres noen sentrale undersøkelsers resultater fra skolene i
Nærøy over de syv siste skoleårene 2007/08 – 2013/14 som et bilde på læringsmiljøet ved
skolene i kommunen.
1. Trivsel med lærerne
Nærøy
Nord-Trøndelag
Hele landet
7. trinn
3,8
4,0
4,1
10. trinn
3,7
3,7
3,7
Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever
at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
2. Faglig veiledning
Nærøy
Nord-Trøndelag
Hele landet
7. trinn
3,4
3,5
3,4
10. trinn
3,2
3,1
3,1
13
Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen
inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles
til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
3. Mestring
Nærøy
Nord-Trøndelag
Hele landet
7. trinn
3,8
3,9
3,9
10. trinn
3,9
3,8
3,8
Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og
arbeid på skolen.Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
4. Mobbing på skolen
Nærøy
Nord-Trøndelag
Hele landet
7. trinn
1,5
1,4
1,4
10. trinn
1,5
1,4
1,5
Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som
opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i
snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden
eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot
verdien 1 på lite mobbing i skolen.
5. Faglig utfordring
Nærøy
Nord-Trøndelag
Hele landet
7. trinn
4,0
4,1
4,0
10. trinn
4,1
4,1
4,1
Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy
verdi betyr positivt resultat.
Resultatene av elevundersøkelsene viser i all hovedsak at det er små avvik mellom resultatene
fra elevene i Nærøy og gjennomsnittlige resultater for elevene i Nord-Trøndelag og i landet
for øvrig. Ingen av de undersøkte områdene har avvik som tilsier at læringsmiljøet ved
skolene i Nærøy er særskilt utfordrende. Dette er også i tråd med de tilbakemeldinger
skolelederne gir i sine årsmeldinger, hvor skole- og læringsmiljøet ved skolene i Nærøy
beskrives som godt.
2.4
Barnehage- og skolefritidstilbud.
Skolefritidstilbud.
14
Alle barneskolene i kommunen gir tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid og på
skolefridager for alle elever på 1. – 4. trinn. Ved oppvekstsentrene gis skolefritidstilbudet i
barnehagene og bemannes med barnehagens personale, mens det ved Kolvereid, Oplø og
Nærøysundet skoler gis i egne opprettede ordninger med egen bemanning.
Oppslutningen om og deltakelse i skolefritidstilbudene varierer en god del fra enhet til enhet.
Skoleåret 2014/2015 er situasjonen slik (skoleåret 2013/2014 i parentes):
Abelvær SFO
Foldereid SFO
Gravvik SFO
Kolvereid SFO
Nærøysundet SFO
Oplø SFO
Til sammen
1 elev
0 elever
6 elever
39 elever
14 elever
0 elever
60 elever
(2 elever)
(0 elever)
(6 elever)
(40 elever)
(11 elever)
(1 elev)
(60 elever)
Barnehager.
Det er 5 kommunale og 3 private barnehager i Nærøy kommune. De kommunale barnehagene
er:
 Abelvær barnehage, Abelvær oppvekstsenter. 5 barn barnehageåret 2014/2015.
 Foldereid barnehage, Foldereid oppvekstsenter. 14 barn barnehageåret 2014/2015.
 Gravvik barnehage, Gravvik oppvekstsenter. 9 barn barnehageåret 2014/2015.
 Kolvereid barnehage. 84 barn barnehageåret 2014/2015.
 Værum barnehage. 14 barn barnehageåret 2014/2015.
Barnetallsutviklingen i kommunale barnehager de siste 5 årene:
Barnehageår:
Telledato:
Abelvær oppvekstsenter, barnehagen
Foldereid oppvekstsenter, barnehagen
Gravvik oppvekstsenter, barnehagen
Kolvereid barnehage
Oplø oppvekstsenter, barnehagen
Værum barnehage
Sum
2010/11
15.12.10
12
11
73
6
3
105
2011/12
15.12.11
9
14
10
70
3
11
117
2012/13
15.12.12
8
14
11
67
Nedlagt
12
112
2013/14
15.12.13
7
14
6
82
2014/15
15.12.14
5
14
9
84
13
122
14
126
Barnetallet i de kommunale barnehagene har ifølge denne tabellen økt med 21 barn siden
2010, men man må også ta i betraktning at kommunen overtok den private barnehagen på
Abelvær fra 01.08.2011. Den reelle økningen i barnetallet er derfor på 13 barn. Foldereid,
15
Kolvereid og Værum barnehager har hatt økninger i barnetallet, mens ved Abelvær og Oplø
barnehager har barnetallet gått ned.
Situasjonen ved de 3 private barnehagene er som følger:
 Barnehage 1 (Avd. Strand + avd. Nøtteliten). 84 barn barnehageåret 2014/2015.
 Lilleval barnehage. 11 barn barnehageåret 2014/2015.
 Ottersøy barnehage. 41 barn barnehageåret 2014/2015.
Barnetallsutviklingen i private barnehager de siste 5 årene:
Barnehageår:
Telledato:
Abelvær barnehage
Barnehage 1
Lilleval barnehage
Ottersøy barnehage
Setran familiebarnehage
Sum
2010/11
15.12.10
8
64
10
19
2011/12
15.12.11
2012/13
15.12.12
2013/14
15.12.13
2014/15
15.08.14
75
10
20
105
83
10
30
Nedlagt
123
84
11
41
101
78
11
24
1
114
136
Når man ikke tar Abelvær barnehage med i beregningen har barnetallet i de private
barnehagene økt med 38 barn. Det er særlig Ottersøy barnehage og Barnehage 1 som har hatt
økninger i barnetallet. Barnehage 1 med 20 barn og Ottersøy barnehage med 22 barn, mer enn
en fordobling av barnetallet.
Ser man alle barnehagene under ett er det barnehageåret 2014/2015 hele 56 flere barn i
barnehagene i Nærøy enn det var i 2010/2011:
Barnehageår:
Barnehagebarn totalt
2010/11
206
2011/12
222
2012/13
226
2013/14
245
2014/15
262
Det er viktig å legge merke til at de største økningene i barnetall er knyttet til barnehager
beliggende på Kolvereid og Ottersøy, men barnehagene på Foldereid og Måneset har også
etter forholdene god søkning og forholdsvis høyt barnetall.
2.5
Skoleskyss.
Nærøy kommune har en vanskelig geografi og over halvparten av skoleelevene i kommunen
er avhengig av skoleskyss. Av kommunens 581 elever er det 316, eller 54,4 %, som har skyss
til og fra skolen. Fordelt på skolene ser dette slik ut:
Abelvær oppvekstsenter
Foldereid oppvekstsenter
Gravvik oppvekstsenter
Skysselever
%
5
15
9
41,7
46,9
52,9
16
Kolvereid skole
Nærøy ungdomsskole
Nærøysundet skole
Oplø oppvekstsenter
Lund – Salsnes oppvekstsenter
64
129
82
2
3
31,1
68,5
83,7
15,4
100
Kommunen betaler billettpris tur/retur hjem skole etter fylkeskommunens takster. Skoleåret
2014/2015 varierer kostnadene fra kr. 36,- til kr. 84,- pr. elev pr. dag alt etter hvor lang
reisestrekningen er.
For skoleåret 2014/2015 er skoleskyssen i Nærøy beregnet å koste totalt kr. 2.688.128,-.
2.6
Resultater, nasjonale prøver, grunnskolepoeng, eksamen.
Resultater.
Skolene har deltatt i Nasjonale prøver helt siden de ble innført i 2005. Dette har gitt skolene
grunnlag til å vurdere resultatene av gjennomført undervisning, samt verdifull informasjon til
skoleeier. I tillegg til Nasjonale prøver har også skolene gjennomført kartleggingsprøver i
norsk og matematikk, både obligatoriske og frivillige prøver, fra og med andre årstrinn.
Omfanget av gjennomføring av slike kartlegginger varierer noe fra skole til skole slik at
samlede resultater fra disse kan ikke presenteres her. Her presenteres resultatene fra Nasjonale
prøver for 5., 8. og 9. trinn samt grunnskolepoeng og eksamensresultater fra ungdomstrinnet.
2.6.1
Nasjonale prøver 5. trinn.
Resultatene av de nasjonale prøvene for elevene i Nærøy i 2013 viser at nivået på 5 trinn i
lesing er noe under det gjennomsnittlige fylkes- og landsgjennomsnittet. Over 1/3 av elevene
(34,6 prosent) havnet på mestringsnivå 1, noe som er en forholdsvis høy andel. Andelen på de
laveste mestringsnivåene varierer mellom fylkene. På 5. trinn utmerker Oslo og Akershus seg
med lavest andel på mestringsnivå 1, med henholdsvis 18 og 20 prosent. Også Troms og Sogn
og Fjordane har en lavere andel på mestringsnivå 1 enn det nasjonale snittet, med henholdsvis
21 og 23 prosent. Nordland og Nord-Trøndelag har høyest andel elever som presterer på det
laveste mestringsnivået på 5. trinn, med henholdsvis 30 og 29 prosent.
På 5. trinn er det en forskjell på 12 prosentpoeng mellom det fylket som har lavest og det
fylket som har høyest andel elever på det laveste mestringsnivået. Utviklingen i lesing over tid
viser at resultatene for Nærøy-elevene på 5 trinn har gått litt opp og ned, men med en liten
framgang fra 2012/13.
Resultater lesing 5. trinn 2013/2014.
17
Resultater regning 5. trinn 2013/2014.
Resultater engelsk 5.trinn 2013/2014.
I engelsk og regning scorer Nærøy-elevene på 5. trinn høsten 2013 svært bra og har
gjennomsnittlige resultater som ligger godt over både fylkes- og landsnivået. Særlig er det
interessant å registrere de gode resultatene i engelsk, et fag som det over år har vært en
utfordring å få fram gode resultater i. 5. trinnselevene scorer også høyt i regning og andelen
18
elever på mestringsnivå 1 er vesentlig lavere enn på nasjonalt- og fylkesnivå. Utviklingen
viser en markant forbedring av resultatene i engelsk og norsk fra tidligere år.
2.6.2
Nasjonale prøver ungdomstrinnet.
På ungdomstrinnet gjennomføres nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. trinn, og i
lesing og regning på 9. trinn.
Elevene blir plassert i et mestringsnivå etter sitt resultat på prøven. På 5. trinn er det tre nivåer
og på 8. og 9. trinn er det fem nivåer. Som veiledning til skolene og som grunnlag for
oppfølging av resultatene følger en mestringsbeskrivelse til hvert nivå som beskriver hva en
elev på de ulike nivåene typisk mestrer.
Her presenteres resultatene fra ungdomstrinnet som et gjennomsnittlig mestringsnivå for alle
ungdomsskoleelevene i kommunen, fylket og i hele landet.
NASJONALE PRØVER 2013/2014 – UNGDOMSTRINNET
Nærøy kommune
Nord-Trøndelag
Hele landet
8. Trinn
Lesing
2,9
3,0
3,1
Regning
2,8
3,0
3,1
Engelsk
2,7
2,8
3,0
9. trinn
Lesing
3,4
3,3
3,4
Regning
3,3
3,3
3,3
Resultatene for for 8.trinn skoleåret 2013/2014 i Nærøy ligger noe under
gjennomsnittsresultatene for fylket og landet for øvrig. For 9. trinn er resultatene fullt på
høyde med disse. Hvis man ser tilbake på tidligere ars resultater viser de den samme
tendensen med gjennomgående noe svakere resultater på 8. trinn enn på 9. trinn i forhold til
gjennomsnittlige fylkes og landsresultater. Det tyder på at elevene har en god faglig utvikling
etter at de begynner på ungdomsskolen. At resultatene på 8. trinn ligger noe under kan nok
også tilskrives at prøvene kommer tidlig på høsten etter at elevene har byttet skole, kommet i
nye klasser m.m.
Andre målinger av elevenes læringsutbytte gjøres på 10. trinn ved sammenstillinger av
eksamensresultater og grunnskolepoeng.
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør
sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.
Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:
 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
19
 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget
Karakterskalaen er 1-6.
6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.
Her presenteres standpunktkarakterer og eksamensresultater i fagene norsk, matematikk og engelsk
skoleåret 2012/2013 (det siste året som foreløpig er offentliggjort fra Utdanningsdirektoratet):
Som det fremgår av framstillingen har elevene i Nærøy gode resultater i norsk og
matematikk dette året. Noe svakere i engelsk.
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet
læringsutbyttet for elever som sluttvurderes
med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole.
Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på
antall karakterer og ganget med 10.
20
For
elevene fra
Nærøy
er
resultatene for
2012/13 noe
under
lands
landsog
fylkesgjennomsnittet. Utviklingen av gjennomsnittlige grunnskolepoeng har vært positiv og
stigende, men falt i 2010/11 til et betydelig lavere nivå. I 2012/13 ligger resultatene fortsatt en
tanke
anke under snittet for kommunegruppe 11, fylkes- og nasjonalt nivå med 0,1
0,1-0,7 poeng.
Det er ikke store avvik i grunnskolepoeng mellom resultater i Nærøy og sammenlignbare
kommuner, fylkes- og landsgjennomsnitt i 2012-13.
2012 13. Gjennomgående er resultatene for Nærøy
over de 5 årene som her er registrert en tanke lavere enn snittet i sammenligningsgruppene i
diagramoppsettet, men utviklingen de tre siste årene er positiv med en gjennomsnittlig heving
av resultatene med 1,2 poeng.
21
2.7
Ansatte, alder, kompetanse.
Oppvekst og kulturavdelinga i Nærøy har 175 ansatte i til sammen 144,48 årsverk. Disse
fordeler seg slik på de sentrale tjenestene i avdelinga:
Antall
110
Grunnskole, undervisning og SFO
Barnehage
Kultur, musikkskole, bibliotek
Administrasjon
51
12
2
Årsverk
98,25
37,14
7,09
2,00
Det pedagogiske personalet innafor grunnskoleområdet er 90 tilsatte i 81,98 årsverk. I tillegg
er det 20 assistenter, fagarbeidere og sekretærer i til sammen 16,23 årsverk. Det pedagogiske
personalet består av:
Antall
9
5
11
30
26
3
6
Skoleledere
Lærer uten godkjent utdanning
Lærer med godkjent utdanning
Adjunkt
Adjunkt med tilleggsutdanning
Lektor
Lektor med tilleggsutdanning
Årsverk
9,00
3,06
9,32
26,68
25,75
2,20
6,00
Grunnskolene har skoleåret 2014/2015 et undervisningspersonale i til sammen 76,43 årsverk.
64,18 av disse årsverkene var knyttet direkte til undervisningsoppgaver i klasserommet.
Gjennomsnittlig lærertetthet i kommunen er på 9,1 elever pr. lærer. Lærertettheten varierer
mye fra skole til skole – fra 5,2 til 11,4 elever pr. lærer, naturlig nok høyest lærertetthet ved
de minste grendeskolene.
Skoleåret 2014/2015 blir det gjennomført 45745 undervisningstimer ved skolene i Nærøy.
2195 av disse undervisningstimene blir gjennomført av lærere uten godkjent utdanning. Dette
utgjør 4,8 % av gjennomført grunnskoleundervisning i kommunen. Årsverk med ufaglært
undervisningspersonale fordeler seg på enhetene i 2014/2015 slik:
Gravvik oppvekstsenter
Kolvereid skole
Nærøy ungdomsskole
Oplø oppvekstsenter
0,15 årsverk.
1,23 årsverk.
0,91 årsverk.
0,77 årsverk.
Med en andel av gjennomført undervisning av lærere med godkjent utdanning på noe over 95
% må lærersituasjonen i kommunen betraktes som meget bra. Det må også bemerkes at den
andel av lærerstaben som ikke har godkjent utdanning som lærere i mange tilfeller er personer
med høy faglig kompetanse i de fag de underviser i. I gruppen lærere uten godkjent utdanning
kommer f.eks.:
- Høgskole og universitetsutdannede uten pedagogisk tilleggsutdanning.
- Morsmålslærere.
- Lærere i desentralisert lærerutdanning.
22
Skolene i Nærøy har et undervisningspersonale med høy kompetanse, men på noen skoler vil
det i enkelte områder/fag alltid være behov for å styrke kompetansen. Det kan skyldes
endringer i lærersammensetning, naturlig avgang, ufullstendig lærerdekning m.m.
Skolenes innmeldte prioriterte kompetansebehov ved rekruttering/videreutdanning (min. 30
stp.) for 2014-2015 var:
• Engelsk
• Naturfag
• Matematikk
• Musikk
• Norsk
• Migrasjonspedagogikk
• Norsk som andrespråk
• Spesialundervisning/tilpassa opplæring
• IKT
• Skoleledelse
I forhold til planlegging av fremtidig rekruttering av undervisningspersonale er det viktig å ha
gode oversikter over personalets alder og kompetanse. Høsten 2014 var situasjonen i forhold
til undervisningspersonalets alder og utdanning i Nærøy som vist i tabellen under:
UNDERVISNINGSPERSONALE - ALDER OG KOMPETANSE.
Lærer
Adjunkt
Adjunkt med tilleggsutdanning
Lektor
Lektor med tilleggsutdanning
Skoleledere
Til sammen
2.8
Alder:
20 - 29
1
4
1
6
30 - 39
5
8
3
1
1
1
19
40 - 49
2
11
13
1
3
2
32
50 - 59
6
5
1
1
4
17
60 - 69
3
3
4
1
2
13
87
Seniorer:
55 - 67 67 - 70
3
2
1
7
1
1
5
19
1
20
Skole- og barnehagebygg.
Nærøy kommune har til sammen 11 skoler og barnehagebygg. Disse er:

Abelvær oppvekstsenter. Abelvær oppvekstsenter er en bygning med skole- og
barnehagelokaler i samme bygg. Abelvær skole ble bygd i 1952. Den ble påbygd med
et tilbygg i sør i 1969 og senere et tilbygg i nord i 1998. Bygget har nå et totalareal på
837 kvm. En avdeling i det nyeste tilbygget ble senere ombygd til barnehagelokaler.
Kommunen overtok den private barnehagen på Abelvær og barnehagen flyttet inn
høsten 2011.
23








Foldereid oppvekstsenter. Foldereid oppvekstsenter består av to bygninger, en
skolebygning og et barnehagebygg. Skolebygningen ble bygd i 1958, og påbygd med
en ny fløy i 1972. Bygget har nå et totalareal på 1227 kvm.
Barnehagebygget som ligger ved siden av skolebygningen er på 372 kvm. Byggeår for
dette bygget er ikke kjent.
Det arbeides for å samlokalisere barnehagen i skolebygget ved at den nyeste fløyen fra
1972 ombygges til barnehage.
Gravvik oppvekstsenter. Gravvik oppvekstsenter består av to bygninger, en
skolebygning og et barnehagebygg. Skolebygningen ble bygd i 1962, og påbygd med
en ny fløy med gymnastikksal i 1986. Dagens barnehagebygg ble bygd som internat,
og senere omgjort til barnehagelokaler. Bygget har nå et totalareal på 900 kvm.
Barnehagebygget som ligger ved siden av skolebygningen er på 428 kvm. Byggeår for
dette bygget er ikke kjent.
Kolvereid barnehage. Kolvereid barnehage er en 5-avdelings barnehage, beregnet for
ca. 75 barn. Barnehagen sto ferdig og ble tatt i bruk i 2002.
Kolvereid skole. Kolvereid skole ble bygd i 1955. Skolen er senere bygd på tre ganger.
Første gang i 1969 med en ny fløy i sørøst, og siden to påbygg i vest. Det første i
1982, og neste tilbygg i 1997. Skolen har nå et totalareal på 3232 kvm.
Skolen ble sterkt skadet i brann den 14.01.15, og undervisningen foregår for tiden i
midlertidige lokaler i tidligere Nærøy ungdomsskole.
Lund skole. Skolen er ikke i drift og har stått tom siden 2008. Det er foreløpig uavklart
hva man skal gjøre med skolebygningen.
Nærøy ungdomsskole. Det ble ved skolestart høsten 2012 tatt i bruk ny ungdomsskole
på Kolvereid. Den gamle skolen fra 1970 var nedslitt og utdatert.
Nærøysundet skole. Ottersøy skole ble bygd i 1964. Den besto av et skole bygg og et
eget bygg med gymnastikksal ved siden av skolebygget. Skolen er påbygd i 2 etapper,
første gang i 2003 og neste gang i 2005. Påbyggingen ble gjort for å kunne ta imot
elever fra Fikkan og Værum skoler når disse etter planen skulle nedlegges i 2005. Fra
2005 ble Ottersøy skole endret til Nærøysundet skole. Nærøysundet skole har et totalt
areal på 2112 kvm.
Oplø oppvekstsenter. Oplø oppvekstsenter er en bygning med skole- og
barnehagelokaler i samme bygg. I tillegg er det et bygg med gymnastikksal som ligger
ca. 100 m unna skolebygningen. Oplø skole ble bygd i 1966 og har et totalt areal på
1494 kvm samt et areal på 140 kvm i gymnastikkbygget.
Drift- og utviklingsavdelingen fikk i 2012 gjennomført en tilstandsvurdering av skole- og
barnehagebyggene i kommunen. For å gjennomføre denne tilstandsvurderingen engasjerte
kommunen sivilingeniør Anders Overrein AS. En rapport fra denne gjennomgangen var klar
den 30. oktober 2012.
2.9
Økonomi.
Oppvekst- og kulturavdelinga i Nærøy hadde i 2014 et totalt budsjett på 96,3 mill. kroner. I
tillegg var det i budsjettet til drift- og utviklingsavdelinga budsjettert med ca. 10,8 mill. kroner
til drift og vedlikehold av skole- og barnehagebygg.
Fordelt på hovedtjenesteområdene så budsjettet slik ut:
24
Til tjeneste grunnskole
Til drift og vedlikehold av skolebygg
Til tjeneste barnehage
Til drift og vedlikehold av barnehagebygg
Til tjeneste kultur
Til administrasjon
Millioner kroner
58,3
9,8
31,1
1,1
5,3
1,5
Sammenlignet med gjennomsnittet av andre kommuner i Nord-Trøndelag og i landet for øvrig
har Nærøy kommune forholdsvis svært høye utgifter til grunnskoledrift. Hvis man ser på
Statistisk Sentralbyrås sammenstillinger av KOSTRA-tall for 2013 viser oversikten over
korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (tjenestene 202, 222,
223), per elev følgende:
Nærøy kommune
Nord-Trøndelag fylke
Hele landet
kr. pr. elev
117 826
107 482
99 108
Utgiftene til grunnskolen i Nærøy lå ifølge SSB ca. kr. 10.400,- over gjennomsnittlig
kostnadsnivå i Nord-Trøndelag pr. elev, og ca. kr. 18.700,- over gjennomsnittlig kostnadsnivå
i hele landet. Med Nærøys bortimot 600 elever utgjør dette betydelige beløp i avvik sett i
forhold til tilsvarende elevtall i en rekke andre kommuner.
25
3.
FAKTA OG VURDERINGER
3.1
Befolkningsutvikling
Nedenfor oppsummerer vi kort noen befolkningsdata for Nærøy kommune. Dette er gjort for
å vise utvikling mht samlet folkemengde, innflytting/utflytting, framskriving av folkemengde
samt utvikling i folkemengde fordelt på grunnkretsene.
3.1.1
Nærøy kommune
Folkemengden i Nærøy i perioden 2005 – 2014 fordeler seg slik (Kilde: SSB):
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
5233
5154
5073
5015
4988
4990
4999
5069
5097
5064
Folketallet ved siste registrering i SSB i 2015 er 5095.
Oversikten over innflytting, utflytting og nettoinnflytting viser følgende utvikling:
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Innflytting Utflytting Nettoinnflytting
156
218
-62
181
252
-71
177
226
-49
215
236
-21
213
209
4
226
208
18
270
215
55
250
216
34
222
237
-15
222
213
9
Oversikten over framskrevet folkemengde 2015 - 2025 (Kilde: SSB, alternativ MMMM):
Framskrevet folkemengde
Menn
0-15 år
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
477 471 467 469 472 474 481 488 495 504 513
26
Kvinner
16-18 år
19-34 år
35-66 år
67-74 år
75 år og eldre
0-15 år
16-18 år
19-34 år
35-66 år
67-74 år
75 år og eldre
SUM
3.1.2
117 116 112 109 101
96
93
91
86
86
84
519 522 517 521 536 538 537 533 530 520 515
1087 1079 1084 1084 1092 1106 1111 1124 1130 1129 1137
214 224 238 238 244 236 236 227 227 235 228
194 201 208 215 219 227 236 248 260 274 288
440 431 430 436 429 435 438 454 464 477 481
113 107 110
96
99
94
98
77
73
69
77
431 457 459 479 486 494 485 487 486 477 462
968 955 951 944 938 936 942 956 962 986 988
215 231 237 236 239 238 229 220 211 196 201
273 265 267 265 273 288 294 306 314 324 330
5048 5059 5080 5092 5128 5162 5180 5211 5238 5277 5304
Fordelt på grunnkretser/skolekretser
Grunnkrets er en fast inndeling av kommunene i mindre enheter. «Formålet med å dele
kommuner inn i grunnkretser er å ha små stabile geografiske enheter som kan gi et fleksibelt
grunnlag for å arbeide med og presentere regionalstatistikk. Grunnkretser består av et
geografisk sammenhengende område som er mest mulig ensartet når det gjelder natur og
næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur» (SSBs definisjon).
Man kan hente ut informasjon for en og en grunnkrets, eller de kan grupperes til større enheter
etter behov.
Nedenfor viser vi en oversikt over grunnkretsene i Nærøy kommune og hvordan de
organiseres i dagens skolekretser. Som det fremgår av tabellen er noen grunnkretser delt
mellom to skolekretser. Det gir oss noen problemer i forhold til å være helt presis på hvor stor
befolkning som omfattes av den enkelte skolekrets, men vi mener den grafiske fremstillingen
av kretsene i Nærøy på en pålitelig måte viser utviklingen i befolkningen i et område.
Grunnkrets
ABELVÆR
RAMSTAD
STEINE/VAL
VARØY
ARNØY
FIKKAN
SANDNES
MARØY
OTTERSØY/TORSTAD
NORD-SALTEN
VÆRUM
Skolekrets
Abelvær
Abelvær
Abelvær/Kolvereid
Nærøysundet
Nærøysundet
Nærøysundet
Nærøysundet
Nærøysundet
Nærøysundet
Nærøysundet/Kolvereid
Nærøysundet
27
LUND
OPLØFJORDEN
SØRMO
LAUGA
FINNE
KOLVEREID-ØST
KOLVEREID-VEST
HORVEREID
SKAGE
SØR-SALTEN
SØNDRE GRAVVIK
HALVØYA
AUSTRA
ÅRSETFJORDEN
GRAVVIK
KREKLING
SKAFTNES
YTRE-FOLDEREID
INDRE-FOLDEREID
Salsnes-Lund
Oplø
Oplø
Kolvereid
Kolvereid
Kolvereid
Kolvereid
Kolvereid
Kolvereid
Kolvereid
Gravvik/Kolvereid
Gravvik
Gravvik
Gravvik
Gravvik
Foldereid
Foldereid
Foldereid
Foldereid
Grafen nedenfor viser en relativt stabil befolkningsutvikling i de to største kretsene, med
vekst i Kolvereid.
Befolkningsutvikling i kretsene
Nærøysundet og Kolvereid
l
2500
2000
1500
1000
500
0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Nærøysundet
Kolvereid
Grafen nedenfor viser at det i alle de øvrige kretsene har vært en jevn og betydelig nedgang i
befolkning. For Foldereid har det vært en liten oppgang etter 2011, men for de øvrige ser det
ut til at nedgangen fortsetter eller flater noe ut.
28
Befolkningsutvikling i kretsene
Abelvær, Lund, Oplø, Gravvik og Foldereid
600
500
400
300
200
100
0
Abelvær
Lund
Oplø
Gravvik
Foldereid
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Oversiktene viser at det har vært sterkest nedgang i grunnkretsene som ligger lengst fra
kommunesentrene i regionen. De tre mest sentralt plasserte grunnkretsene har hatt relativt
stabilt folketall de senere årene, trolig fordi tilgangen på arbeidsplasser i akseptabel avstand
fra bostedet er størst i disse grunnkretsene.
Negativ befolkningsutvikling over tid vil normalt også gi følger for aldersfordelingen fordi
det ofte er slik at ungdommer og yngre voksne flytter ut mens de eldre, etablerte voksne blir
værende. Over tid vil derfor dette gi en befolkning med stadig høyere gjennomsnittsalder.
3.1.3
Elevtallsutvikling.
Elevtallet ved skolene i Nærøy var i 1993/1994 på 638 elever. Elevtallet var svakt økende
fram til skoleåret 1996/1997 da det var kommet opp i 647 elever. Fra og med skoleåret
1997/1998 ble 6-årsreformen innført og det ble obligatorisk skolestart for alle elever fra det
året man fylte 6 år. Det medførte at grunnskolen ble utvidet med et nytt årskull – fra 9-årig til
10-årig grunnskole. Elevtallet i skolene økte på grunn av dette med over 100 elever skoleåret
1997/1998 til 748 elever. Fra 1997/1998 hadde man et forholdsvis stabilt høyt elevtall de
neste 8 årene, høyest i 2001/2002 med 791 elever, og fram til skoleåret 2004/2005 med 780
elever. Fra skoleåret 2005/2006 har elevtallet gått jevnt og trutt nedover og man har
inneværende skoleår 2014/2015 hele 200 færre elever enn i 2004/2005. Prognosene for
perioden fram til og med skoleåret 2018/2019 viser at elevtallet kommer til å gå ytterligere
ned.
29
Elevtallsutvikling og prognose 1993-2018
900
800
700
600
500
400
300
200
100
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0
Dersom man ser nærmere på hvordan elevtallsutviklingen har vært ved de ulike skolene de
siste ti årene kan det være greit å skille skolene mellom de mindre fådelte grendeskolene og
de større fulldelte og mer sentralt beliggende skolene.
Elevtall 2005/06 - 2014/15 og elevtallsprognose
2015/16 - 2018/19
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Abelvær
Foldereid
Gravvik
Oplø
Elevtallsutviklingen ved de 4 fådelte grendeskolene viser en markant nedgang i elevtallet ved
alle skolene, men Foldereid skole har en klar positiv utvikling igjen fra skoleåret 2013/14.
Elevtallet ved Oplø skole har falt sterkt og nærmer seg raskt et nivå som gir et udelt
skoletilbud. Abelvær og Gravvik skoler har også en utvikling ned mot denne grensa, men
prognosene videre framover viser at elevtallet flater noe ut og at skolene holder seg over
«udeltgrensa».
30
Når det gjelder de tre fulldelte og sentralt beliggende skolene i kommunen er ikke
elevtallsnedgangen så markant ved de to barnetrinnskolene på Kolvereid og Ottersøy. Da alle
kommunens elever går på Nærøy ungdomsskole fra 8. til 10. trinn vil elevtallsutviklingen ved
denne skolen gjenspeile elevtallsutviklingen man generelt har i kommunen.
Kolvereid skole har en liten nedgang i elevtallet fram til skoleåret 2011/12, men nedgangen
stagnerer da på omkring 200 elever og ser ut til å ville holde seg på det nivået de nærmeste
årene. Vi ser noe av den samme utviklingen ved Nærøysundet skole. Skolen har en svak
nedgang i elevtallet fram til skoleåret 2012/13, men nedgangen stopper der på omkring 100
elever, og elevtallet ser ut til å bli liggende på det nivået videre framover.
Utfordringene i elevtallsutviklingen ser ut til i første rekke å være knyttet til Abelvær,
Gravvik og Oplø skoler. Ved disse skolene har elevtallet falt dramatisk og man balanserer
mellom to-delt og udelt skoleordning. En slik nedgang i elevtall vil få betydning for både
undervisningstilbudet, skolemiljøet og kommunens økonomi.
3.2
Skolestørrelse og kvalitet - minstestørrelse på skoler.
Man vet egentlig lite om sammenhengen mellom skolestørrelser og kvaliteten på
undervisningstilbudet. Til tross for at spørsmål om dette gjentatte ganger har dukket opp i
forbindelse med skolestrukturdebatter rundt omkring i kommunene, og at hele 34 % av
grunnskolene i Norge er små fådelte skoler med under 100 elever (2007), er det gjort lite
forsking på dette området. Samtidig er den forskningen som er gjort basert på forholdsvis tynt
grunnlag. Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark offentliggjorde i 2007
resultatene fra en av sine undersøkelser om skolestørrelse og kvalitet, noe som resulterte i ny
fokus på dette temaet. Resultatene fra undersøkelsen viste klart at elever fra små fådelte
bygdeskoler kom dårligere ut både faglig og sosialt enn elever fra større skoler når de ble
samlet på en felles ungdomsskole. Resultatene må imidlertid ses i lys av at undersøkelsen
omfatter kun en ungdomsskole med tilhørende barneskoler i en kommune. Dermed er det
mulig at sammenhengene skyldes forhold ved akkurat disse små skolene, og at det ikke
gjelder små skoler generelt. Undersøkelsen sier heller ikke noe om effekter av skolestørrelse i
31
seg selv, den påpeker bare at det er sammenhenger mellom skolestørrelse og elevenes sosiale
og faglige utbytte i akkurat dette forskningsmaterialet.
Andre fagmiljø peker på at kvaliteten på ledelse og grad av lagånd og samhandling hos de
ansatte på skolene har større betydning for kvalitet enn størrelsen på skolene.
Et forskningsmiljø knyttet til Nordlandsforskning har også i noen grad forsket på temaet
skolestørrelse og kvalitet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre
sammenhenger enn hva Thomas Nordahl har gjort i studien omtalt over, som sammenhengen
mellom skolestørrelse på den ene siden og hensynet til å bevare levende bygder og
akademiske arbeidsplasser i mindre sentrumsnære strøk på den andre siden. De har også
vurdert små bygdeskoler ut fra muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere
lokalmiljøet på en god måte i opplæringen i skolen. Forskningen fra Nordlandsforskning
(Solstad 2006) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004)
konkluderer med følgende:
 Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn; det er mange lokale
aktiviteter knyttet til skolen.
 Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er
godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom
tilpasse opplæringen på en god måte.
Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet Tone H. Sollien har i samarbeid med
konsulentfirmaet Asplan Viak gjennomgått norsk og internasjonal forskning på
sammenhengen mellom skolestørrelser og kvalitet. Med bakgrunn i denne gjennomgangen
utgav de en artikkel som redegjør for hva nasjonal og internasjonal forskning sier om dette
temaet. Artikkelen oppsummerer gjennomgangen med følgende konklusjoner:
Elevenes faglige utbytte
Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker
med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene
skaper økt faglig utbytte for elevene.
Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc)
Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning
for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.
Elevenes motivasjon for læring
Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes
motivasjon for læring.
Elevmedvirkning
Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for
mulighetene for elevmedvirkning i skolen.
Tilpasset opplæring og like muligheter
Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er
det viktig å huske på at ”mindre skoler” i internasjonal forskning er atskillig større enn hva
man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset
opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke
lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av
den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i
32
bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede
grupper i fådelte skoler.
Samarbeid med hjemmene
Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen
mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem.
Samarbeid med lokalsamfunnet
Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter
for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens
læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad
omhandlet skoler under 50 elever.
Ut fra dette konkluderes det med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens
virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig
av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i
forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen.
Hvis vi sammenholder disse konklusjonene med skolene i Nærøy ser det ut til at det i all
hovedsak er stort samsvar mellom forskning og de faktiske forhold. Når det gjelder elevenes
faglige utbytte ser vi også i Nærøy liten forskjell på små og store skoler. Som et mål for
elevenes faglige utbytte har vi sett på resultatene på nasjonale prøver over de siste 7 årene.
Hvis vi bruker en gjennomsnittsberegning av elevenes oppnådde mestringsnivåer i denne
tidsperioden får vi følgende bilde av situasjonen:
Gjennomsnittlige resultater for nasjonale prøver på 5. trinn 2007 – 2013
Skole
Abelvær
Foldereid
Gravvik
Kolvereid
Nærøysundet
Oplø
Nærøy kommune
Nord-Trøndelag
Hele landet
Lesing
1,8
1,9
2,3
1,8
1,8
1,8
1,9
1,9
2,0
Regning
1,7
1,7
2,1
1,9
2,0
1,8
1,9
1,9
2,0
Engelsk
2,0
1,8
2,2
1,8
1,9
2,0
1,9
1,9
2,0
Totalt
alle prøver
1,9
1,8
2,2
1,9
1,9
1,9
1,9
1,9
2,0
Elevenes resultater oppsatt i mestringsnivåer hvor 1 er lavest og 3 er høyest. Gjennomsnittet
for skolene i Nærøy i denne perioden er det samme som i Nord-Trøndelag for øvrig. Vi ser
liten forskjell på de små og store skolene i kommunen.
For å se nærmere på elevenes sosiale forhold (trivsel, mobbing, motivasjon, elevmedvirkning
etc.) har vi brukt resultatene fra elevundersøkelsene gjennom de 7 siste årene samt de
tilbakemeldinger skolene selv har gitt gjennom sine årsmeldinger. Elevundersøkelsene
gjennomføres årlig og er obligatoriske for elevene på 7. og 10. trinn. Resultatene varierer lite
og ligger i all hovedsak omkring nasjonalt og Nord-Trøndelags gjennomsnittsnivå. Det er ikke
ut fra disse elevundersøkelsene grunnlag for å si at elever ved noen av skolene i kommunen
33
har en sosialt mer utfordrende skolegang enn det som synes å være gjeldende ved de aller
fleste skoler i resten av landet.
Alt tyder på at skolenes samarbeid med hjem og lokalsamfunn er gjennomgående godt. I
Nærøy har vi et desentralisert skolesystem med mange grendeskoler rundt om. Dette skaper
nærhet til hjemmene og lokalsamfunnene og er etter all sannsynlighet en styrke for samarbeid.
Selv om vi ikke har forskningsresultater som sier at skolestørrelsen har betydning for
kvaliteten på skoletilbudet, faglig og sosialt, vet vi at de små skolene vil være mer sårbare,
spesielt i forhold til:
 Kompetanse. Ved skoler med svært få lærere vil det være utfordrende å ha et
kompetent lærerpersonale som tilfredsstillende kan dekke alle fag som undervisningen
omfatter. Ved større skoler vil lærerpersonalet utfylle hverandre, det vil ikke være
mulig ved de minste skolene. Elevenes rett til en kvalitetsmessig god undervisning i
alle fag kan derfor bli redusert.
 Små skoler blir mer sårbare ved sykdom. Handlingsrommet og fleksibiliteten i
lærerpersonalet blir mindre og det blir lite sannsynlig at kolleger kan ta over
undervisningen. Skolen må finne andre alternativer, ofte utafor skolen ved innleie av
ufaglært arbeidskraft e.l. Ved langvarig sykdom i lærerpersonalet kan dette bli
dramatisk for elevene.
 Rekruttering. Av erfaring ser vi at søkningen til mindre grendeskoler er vesentlig
lavere enn til de større skolene. Dette skyldes flere ting, men viktigst er nok at lærerne
ønsker å bo på større sted med flere kulturelle og sosiale tilbud, og at de ønsker å
jobbe i større kompetansemiljø med flere kolleger. Ved noen av grendeskolene i
Nærøy har man opprettet oppvekstsentra med samlokalisert skole og barnehage i
samme bygg. Det kan styrke kompetansemiljøene ved enhetene ved at det blir flere
tilsatte, og således ha en positiv virkning i forhold til rekruttering og i forhold til å
beholde kompetanse.
 Sosialt. Ved de minste skolene kan de sosiale forholdene for enkelte elever bli svært
utfordrende. Med årskull med bare 1 til 2 elever kan det bli vanskelig å finne venner
og trives i skolemiljøet.
Selv om ikke forskningen sier noe om at skolestørrelse har betydning på kvalitet, mener vi
allikevel at når vi kommer ned på skolestørrelser med udelte og 2-delte skoler er sårbarheten
ved disse skolene så stor at vi ikke anbefaler at de videreføres. Konsekvensene for elevene
kan bli svært store dersom noe går galt. Når det gjelder spørsmålet om minstestørrelser på
skoler tilrår vi derfor at en nedre grense for skolestørrelser bør settes ved 3-delte skoler.
Skoler mindre enn 3-delte anbefales ikke med bakgrunn i vurderingene over.
3.3
Skoleskyss – regelverk og juridisk vurdering.
Nærøy kommune har en vanskelig geografi, noe som også medfører et meget komplisert og
omfattende skoleskyssopplegg, kanskje det mest utfordrende i hele fylket. Skoleåret
2014/2015 har 54,4 % av skoleelevene i Nærøy skoleskyss. Spørsmål om hva som er
forsvarlig skoleskyss og hvor langt og lenge skoleelever kan transporteres til og fra skolen
dukker av og til opp. Samferdselsdepartemenetet kom i 1985 med et rundskriv N-4/85 som
definerte maksimumsgrenser for samlet gang,- reise- og ventetid for elevene, med henvisning
til den opphevede grunnskoleloven § 4. Det daværende departementet skrev følgende:
34
«Ved praktiseringen av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt
følgende når det gjelder ”akseptabel” tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei):
For 1.-3. klasse: inntil 45 minutter
For 4.-6. klasse: inntil 60 minutter
For 7.-9. klasse: inntil 75 minutter»
Kommunene har i stor grad forsøkt å forholde seg til disse retningslinjene, i flere saker om
skolenedleggelser er det blitt reist spørsmål om hvordan disse retningslinjene skal forstås. I
veileder for skoleskyssen i Nord-Trøndelag har fylkeskommunen innarbeidet de samme
retningslinjene i pkt 9.3:
«Anbefalt total reisetid en vei er summen av beregnet gangtid + reisetid + ventetid.
Normen gjelder for skyss mellom hei og nærmeste skole.
• 45 minutter for 1. - 4. klasse
• 60 minutter for 5. - 7. klasse
• 75 minutter for 8. - 10. klasse
I enkelte tilfeller må den anbefalte totale reisetiden avvike grunnet for eksempel lang
avstand mellom heim og skole.
Det er særlig viktig for 6 åringene at skyssen blir organisert slik at den totale reisetiden
blir så kort som mulig.
I den grad det blir ventetid, er kommunene ansvarlig for å organisere tilsyn.»
Departementets rundskriv N-4/85 er nå opphevet og gjelder ikke lengre, og for få år siden
trakk også Nord-Trøndelag fylkeskommune tilbake veilederen om grunnskoleskyss, slik at de
anbefalte reisetidene ikke lengre skal legges til grunn ved tolkninger av regelverket.
Utdanningsdirektoratet slår fast at det er gjeldende opplæringslov med forskrifter som skal
legges til grunn ved slike tolkninger. Det er allikevel ikke til å unngå at anbefalinger som har
vært førende for lengden på skoleskyss de siste 20 – 25 årene har dannet en presedens for
tolkningen av dette. Blant annet skriver barneombudet i et av sine nyhetsblad følgende i
forbindelse med en sak om skolenedleggelser:
«Kommunen skal ta utgangspunkt i kva som er det beste for barnet i alle avgjerder som
handlar om barn. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert
i menneskerettslova og har status som norsk lov. Dersom andre omsyn veg tyngre enn kva
som er det beste for barnet, skal dette fremgå av saka. Dersom prinsippet om det beste for
barnet ikkje har blitt utgreidd, kan det vere snakk om ein saksbehandlingsfeil som kan føre til
at vedtaket blir ugyldig.
Skoleskyss
I NOU 1995:18 blir retten til skuleskyss omtala. Her viser ein til rettleiinga frå Kirke- og
undervisningsdepartementet i heftet N-4/85 om anbefalt tidsbruk til reise- og ventetid ved
skuleskyss. Det dåverande Kirke- og undervisningsdepartementet (nåværende
Kunnskapsdepartementet) skriv følgjande:
Ved praktiseringen av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt
følgende når det gjelder ”akseptabel” tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei):
For 1.-3. klasse: inntil 45 minutter
For 4.-6. klasse: inntil 60 minutter
For 7.-9. klasse: inntil 75 minutter
35
Dette heftet er nå trekt tilbake. Barneombodet meiner det er grunn til å stille spørsmål ved om
anbefalinga var i overkant av kva som er det beste for barnet. Reisetid som overstig det som i
si tid blei anbefalt, vil etter vår meining vere i strid med kva som er det beste for barnet.
Særlig gjeld det for dei yngste elevane og funksjonshemma elevar. Når ein skal vurdere kva
som er det beste for barnet, må ein i tillegg til tida ta andre omsyn, så som standarden og
kvaliteten på vegen, og servicenivået på skulebussen.
Læringsutbytte og skulemiljø
Når reisevegen blir for lang, kan det gå ut over retten elevane har på eit godt skulemiljø. Vi
viser til opplæringslova kapittel 9a. Elevar som er slitne etter reisa, eller gruar seg til reisa,
kan også få et redusert læringsutbyttet. Dersom lang skyss på dårlege vegar med dårlege
transportmiddel går ut over læringsmiljøet, kan den i tillegg vere i strid med opplæringslova.
Å vere lang tid utan tilsyn på skuleskyssen, kan også gi risiko for auka mobbing. Dette er
skulen sitt ansvar. Utdanningsdirektoratet har i Rundskriv nr 2-2010 presisert at retten til eit
godt psykososialt miljø også gjeld på skulevegen.
Rett til leik og fritid
Når eleva brukar lang tid på skuleskyss, så vil det bli mindre tid til leik, kvile og
fritidsaktivitetar. Dette er ein rett som er heimla i Barnekonvensjonen artikkel 31. Lang
reiseveg til skulen kan gå ut over denne retten.»
Hva sier så gjeldende regelverk om lengde på skoleskyss og reisetid? For å oppklare dette noe
sendte Utdanningsdirektoratet i 2009 et rundskriv, Udir-3-2009 Særlege problemstillingar i
samband med retten til skyss. De videre vurderingene herunder bygger i stor grad på det som
kommer fram i dette rundskrivet
Retten til skyss og bakgrunnen for reglene.
Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skole at elevene skal få oppfylt retten til
grunnskoleopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. For å sikre
denne retten må organisering og gjennomføring av opplæringa legges til rette. Gratis skyss er
et av elementene for å oppfylle lik rett til opplæring.
Reglene om skyss går fram av lov om grunnskolen og den videregående opplæringa
(opplæringsloven) av 17.07.1998 nr. 61, og særlig kapittel 7. Viktige forarbeid til
opplæringslovens regler om skyss er NOU 1995:18, Ot.prp. nr. 46 (1997-98), Ot.prp. nr. 72
(2001-2002) og Inst. O. nr. 7 (2002-2003).
Følgende grupper kan etter gjeldende regelverk ha rett til gratis skyss:



Elever i grunnskolen
Elever i videregående skole
Voksne med rett til grunnskoleopplæring
I tillegg kan barn med rett til spesialpedagogisk hjelp og barn med rett til tegnspråkopplæring
i førskolealder ha rett til gratis skyss.
Opplæringslovens § 13-4 deler det økonomiske og organisatoriske ansvaret for skyssen
mellom kommunen og fylkeskommunen, avhengig av hvilken elevgruppe som har rett til
skyss og hva som er grunnlaget for skyssretten. Ansvaret for å fatte vedtak om skyss er fordelt
slik at det er kommunen som gjør vedtak om skyss for førskolebarn, samt skyss på grunnlag
36
av farlig eller særlig vanskelig skoleveg. Fylkeskommunen skal fatte vedtak på de andre
gjeldende grunnlag for skyss, f.eks. lang skoleveg/avstand.
Forholdet til tidligere regelverk og skriv om skoleskyss.
Over tid har det ikke vært mange endringer i reglene om skyss. De fleste sakene om skyss byr
heller ikke på større problem, verken i forhold til de juridiske vilkårene, ansvarsforholdene
eller saksbehandlinga. Utdanningsdirektoratet konsentrerer seg derfor i rundskriv 3-2009 om
særskilte problemstillinger som man ut fra erfaring opplever som uavklarte eller vanskelige.
Det er særlig to av problemstillingene som Utdanningsdirektoratet behandler i dette
rundskrivet som er særlig relevante for denne utredningen.
Virkeområde for de ordinære reglene om skyss – geografisk og juridisk
Opplæringsloven sine regler om skyss gjelder skyss til og fra skolen. Dette betyr ikke at
elevene til vanlig har rett til skyss fra selve heimen, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-98) s 85:
«Det må kunne krevjast at eleven går ein rimeleg distanse fram til ein oppsamlingsplass.
Kva som er rimeleg distanse, må avgjerast etter ei konkret vurdering, der ein blant anna
legg vekt på alderen til eleven og på trafikktryggleik og på kor framkommeleg distansen
er.»
Et slikt krav gjelder vanligvis ikke for elever som får skyss på grunn av funksjonshemming
eller skade, jf. opplæringsloven § 7-3.
Når man vurderer om en elev har rett til skyss som følge av forhold ved vegen eller
veglengden, må man ta stilling til hva som skal regnes som skolevegen. I Ot.prp. nr. 46 (199798) s. 175 heter det at «Skolevegen skal reknast frå dør til dør etter farande veg.»
Departementet har tidligere uttalt at vegen må regnes fra inngangsdøra der eleven bor til
inngangsdøra på skolen. Dersom eleven benytter flere inngangsdører på skolen skal den døra
som gir størst avstand brukes. Videre vil «farande veg» kunne være både offentlig- og privat
veg. Skiftende forhold ved ulike årstider kan også ha innvirkning på vurderinga.
Det er skoleeier sitt ansvar å sørge for skyss i skoletida som er nødvendig for å oppfylle retten
til opplæring. Denne transporten kan være nødvendig i forbindelse med besøk i svømmehall,
bibliotek, ekskursjoner eller skoleturer og skal være gratis, jf. opplæringsloven § 2-15 og 3-1
siste ledd.
Reisetid og innlosjering
Vurdering av hva som er forsvarlig reisetid for elevene er relevant i forhold til hvordan
skyssen skal organiseres og om elevene må innlosjeres. Selv om det ikke er direkte
lovregulert, vil også vurderinga av hva som er forsvarlig reisetid være med på å avgjøre
skolestrukturen. Det blir av og til vist til rundskriv N-4/85 fra Samferdselsdepartementet, og
særskilt til det som gjelder maksimumsgrenser for samlet gang,- reise- og ventetid for elevene
med henvisning til den opphevede grunnskoleloven § 4, samt rundskriv N-1/90 om
«midtskyss». Disse rundskrivene gjelder ikke lenger. Det er opplæringsloven med forskrifter
og forarbeid som må legges til grunn for tolkinga av regelverket.
Opplæringsloven § 7-1 regulerer skyss og innlosjering for elever i grunnskolen. Det går ikke
fram av loven hvordan skoleskyssen skal organiseres. Heller ikke loven sine forarbeider
inneholder konkrete vurderinger om forsvarlig reisetid. I Ot. prp. nr. 46 (1997–1998) s. 85
heter det likevel :
37
«Departementet understrekar at skoleskyss må organiserast slik at elevar får ei akseptabel
reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så
kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med
transportmidel sjåast i samanheng.»
Vurderinga av hvor lang ventetid som kan aksepteres, må derfor være knyttet til den totale
lengden på reisetida.
Utdanningsdirektoratet sier på denne bakgrunn at det er den totale tida som eleven bruker fra
eleven går/reiser hjemmefra og til opplæringa tar til, og fra opplæringa er slutt og til eleven er
hjemme om ettermiddagen, som utgjør den samlede reisetida.
Det er flere hensyn å ta når man skal vurdere hva som er forsvarlig reisetid. Et relevant
hensyn er at barn får tilstrekkelig fritid og tilstrekkelig tid i hjemmet. Dette talar for å
avgrense reisetida. Et annet hensyn er effektiv og rasjonell organisering av skyssen. Hva som
er akseptabel reisetid må derfor avgjøres etter en konkret vurdering.
Utdanningsdirektoratet viser også til opplæringsloven § 7-1 fjerde ledd der det heter at eleven
har rett og plikt til innlosjering når daglig skyss ikke er forsvarlig. Vurdering av om skyssen
er forsvarlig skal gjøres i forhold til den enkelte elev, der det blant annet skal legges vekt på
alder, eventuell funksjonshemming, reisetid og trygghet. I vurderingen kan det også legges
vekt på om daglig skyss fører til uvanlig store kostnader eller vansker for kommunen.
Når det er klart at daglig skyss ikke er forsvarlig, skal kommunen gjøre vedtak om
innlosjering uavhengig av om foreldrene har krevd innlosjering. Det går frem av Ot. prp. nr.
46 (1997-98) side 86 at kommunen kan vedta at eleven skal innlosjeres mot foreldrene sin
vilje. Når det er tvil om daglig skyss er forsvarlig, skal foreldrene avgjøre om eleven skal
skysses eller innlosjeres.
Oppsummering og konklusjon.
Som en konklusjon på dette avsnittet må vi nok fastslå at selv om alle anbefalinger om
maksimal reisetid ikke lengre gjelder, og Utdanningsdirektoratet presiserer at man i slike
saker skal gjøre sine vurderinger og tolkninger ut fra bestemmelsene i opplæringsloven, vil
nok tidligere anbefalinger om maksimal reisetid fortsatt ha en viss gyldighet.
Kommunen må vurdere om skyssen er forsvarlig i forhold til den enkelte elev, der det blant
annet skal legges vekt på alder, eventuell funksjonshemming, reisetid og trygghet. I
vurderingen kan det også legges vekt på om daglig skyss fører til uvanlig store kostnader eller
vansker for kommunen. Dersom kommunen gjør vedtak som medfører reisetid ut over de
tidligere anbefalinger må man nok påregne at slike saker kan bli prøvd og anket videre i
systemet, jf. barneombudets betenkninger om skoleskyss og skolenedleggelser.
3.4
Skolekretsgrenser – utredning av ulike alternativer.
I forbindelse med nedlegging av skolene Lauga, Fikkan og Værum er kretsgrensene blitt
regulert for å finne fornuftige løsninger på hvor disse elevene skulle flyttes. For disse
kretsreguleringene har man funnet gode løsninger som er blitt akseptert av elever og foreldre.
38
Skolekretsgrensene i kommunen har også siden gjentatte ganger blitt diskutert. Det hender at
foreldre finner kretsgrensene uhensiktsmessige i hverdagen og man har fått flere søknader om
barn kan få gå på en annen skole enn skolen i den kretsen man bor. Begrunnelsene har vært
menge, men ofte har det sammenheng med foreldrenes arbeidssituasjon (pendling til jobb på
Kolvereid eller Rørvik) som fører til at kretstilhørigheten kan oppleves som vanskelig.
Det er spesielt områder som ligger mellom grendeskolen og Kolvereid/Rørvik som berøres av
slike søknader: Årfor-Rokka, Gråmarka, Hamland m.fl. Med gjentatte behandlinger av slike
saker i kommunestyret er det ytret ønske om at kommunen tar en ny gjennomgang og
vurdering av kretsgrensene.
Etter å ha sett nærmere på skolekretsene i Nærøy mener vi at kommunen har et godt og
innarbeidet system med kretsgrenser. Vi tror det er nødvendig for kommunen å opprettholde
dette når man har satset på å ha et desentralisert skolesystem med mange små grendeskoler
rundt omkring i kommunen. Skal man bevare og sikre et visst elevtall på grendeskolene er
man avhengig av å ha et system med kretsgrenser. Dersom man trekker kretsgrensene lengre
ut mot grendeskolene vil elevgrunnlaget for grendeskolene svekkes. Flere av grendeskolene er
allerede i dag så små at dette vil kunne gi nokså dramatiske konsekvenser for enkelte skoler.
Nå er det selvsagt mulig å trekke kretsgrensene nærmere kommunesenteret slik at flere elever
må gå på grendeskolene. Grendeskolene har god kapasitet til det, men vi tror ikke det vil være
særlig fornuftig politikk fra kommunens side. Kretsgrensene bør derfor opprettholdes slik de
er så lenge grendeskolene eksisterer.
Dersom kommunestyret kommer til den slutning at grendeskoler skal nedlegges og elevene
overføres Kolvereid skole, som er det mest nærliggende løsningen, vil etter vår mening den
beste løsningen være å innlemme hele den nedlagte skolen/kretsen i Kolvereid skolekrets. Vi
ser imidlertid to unntak fra dette som må vurderes dersom skolenedleggelse skulle bli aktuelt.
Disse unntakene er:
1. Dersom man vedtar å legge ned Abelvær skole kan det alternativt være mulig å frakte
elevene til Nærøysundet skole. Avstandsmessig er ikke dette stort lengre enn til
Kolvereid. Men man må da skysse elevene gjennom Val/Lauga-området som i dag
ligger i Kolvereid skolekrets. Man kan derfor av hensyn til fornuftige skoleskyssruter
se for seg at elevene i tidligere Lauga skolekrets følger samme skyssrute til
Nærøysundet skole.
2. Dersom man vedtar å legge ned Gravvik skole og sende elevene til Kolvereid vil
enkelte elever få en uforholdsmessig lang skolevei. Det gjelder elever som bor på
Austra og lengst nord i Årsetfjorden. Man har i dag ikke barnetrinnselever i dette
området av kommunen, men vi har kjennskap til at det bor familier med barn i
førskolealder både på Selliset og Simle. For disse kan løsningen være at kommunen
inngår et samarbeid med Bindal kommune om skolegang på Kjella skole, etter samme
modell som man fant i samarbeid med Fosnes kommune for elever fra tidligere Lund
skolekrets.
3.5
Tilstandsrapport skolebygg.
Nærøy kommune fikk i 2012 gjennomført en tilstandsvurdering av skole- og barnehagebygg i
kommunen. For å gjennomføre denne tilstandsvurderingen hadde kommunen leid inn
39
sivilingeniør Anders Overrein AS. I oktober 2012 la Anders Overrein AS fram en rapport som
oppsummerte resultatet fra tilstandsvurderingen mht. vedlikeholdsbehov. I tillegg var det gjort
enkle vurderinger opp mot universell utforming og inneklima.
Kartlagt bygningsmasse er:
 Abelvær skole
 Foldereid skole
 Gravvik skole
 Kolvereid skole
 Oplø skole
 Nærøysundet skole
 Baltazar barnehage – Gravvik
 Rødhette barnehage – Foldereid
Totalt vedlikeholdsmessig etterslep er beregnet til 61 mill kr (inkl MVA). Dette er inkludert
enkle anslag for tiltak knyttet til universell utforming.
Inneklimamessig er det stor variasjon, fra bra i enkeltbygg til åpenbare svakheter i andre
bygg, bl.a i sammenheng med fukt, manglende ventilasjon, overtemperatur og trekk i dårlige
vinduer.
Universell utforming er ikke kartlagt i detalj, men det er registrert samme variasjon som for
inneklima, der nyere bygg/renoverte bygg i stor grad er tilrettelagt, mens andre eldre
enkeltbygg og delvis hele skoler, ikke på noe vis er tilrettelagt for brukere med spesielle
behov. Det er grovt anslått et investeringsbehov for tiltak i størrelsesorden 5,5 mill kr (inkl
mva), men dette er svært avhengig av løsning og framtidig bruk av byggene.
Det er i rapport påpekt krav til kartlegging av radon i skoler/barnehager, da det er rasjonelt å
samkjøre vedlikeholdstiltak med evt. radontiltak. Rapporten gir også innspill til veien videre
mht. strategiske valg i kommunens bygningsmasse, prioritering av tiltak og utarbeidelse av
vedlikeholdsplan.
Basert på registrert tilstand er aktuelle tiltak for hver enkelt enhet beskrevet i rapporten. Tiltak
er prioritert på tre nivå: Krav - Prioriterte tiltak - Øvrige tiltak.
Hvert tiltak er kostnadsberegnet og inkludert material- og arbeidskostnader, dvs. markedspris
for entreprise. Inkludert i kostnad er også eventuelt behov for lift/stillas, tildekking, rengjøring
etc. Ved større tiltak vil man normalt måtte legge inn kostnader til prosjektering,
prosjektadministrasjon, rigg og drift, reserver etc. Dette er ikke med i pris for hvert
enkelttiltak, men som påslag i egen post under hvert bygg.
Samlet gir tilstandsanalysen et vedlikeholdsmessig etterslep beregnet til 39,1 mill kr (eks
mva). Tas med 25 % påslag for forventede generelle og spesielle kostnader (prosjektering,
adm, anbudsprosess, byggeledelse, tillegg, usikkerhet etc) inkludert mva, så blir summen
etterslep (prosjektkostnad) på 61,0 mill kr (inkl mva).
I den videre vurderingen av tilstanden ved skolebyggene velger vi å ta ut rapportene om
Kolvereid skole og de to barnehagene som er beskrevet. Kolvereid skole på grunn av brannen
den 14. januar. Her vil det komme opp nybygg. Foldereid barnehage på grunn av at det er
igangsatt arbeider med å flytte barnehagen inn i skolen, og Gravvik barnehage på grunn av at
40
barnehagen er eget bygg og ikke nødvendigvis har betydning for vurderingen av
skolestruktur.
Abelvær oppvekstsenter.
Vedlikeholdsetterslep kostnad eks. mva.
Krav
Prioriterte
Øvrige
tiltak
tiltak
75.000
847.000
281.000
Sum
Gen./spes.
Kostnader
og mva.
Total
prosektkostn.
inkl. mva.
1.203.000
677.000
1.880.000
Tiltak: Renovering skolekjøkken/noe innv oppussing, el.anlegg eldre del, isolering/kledning
yttervegg eldre del, mulige tiltak yttertak.
Inneklima: Bra inneklima og ingen spesielle tiltak foreslått.
Universell utforming: Skolen er bra tilrettelagt. Kun mindre tiltak foreslått.
Merknad: En god del tiltak er allerede gjennomført, bl.a. renovering skolekjøkken og
innvendig oppussing samt utbedringer på yttertak. Skolen fremstår i dag som i svært god
stand.
Foldereid oppvekstsenter.
Vedlikeholdsetterslep kostnad eks. mva.
Krav
Prioriterte
Øvrige
tiltak
tiltak
3.080.000
3.825.000
695.000
Sum
Gen./spes.
Kostnader
og mva.
Total
prosektkostn.
inkl. mva.
7.600.000
4.275.000
11.875.000
Tiltak: Drenering, yttertak, kledning/isolering yttervegger, utskifting vinduer, etablering
toaletter/HCWC, innv oppussing, ny ventilasjon, oppgradering el.- og sanitæranlegg,
solskjerming. Omfattende tiltak brann og universell utforming.
Inneklima: Åpenbare svakheter og behov for tiltak med ventilasjonsanlegg, etterisolering,
solavskjerming m.m.
Universell utforming: Ikke tilrettelagt. Behov for komplett utredning av alle typer tiltak.
Merknad: Det er igangsatt omfattende renoveringsarbeider ved Foldereid skole, noe som
også omfatter nye lokaler for barnehagen i egen fløy av skolebygget. Samtidig vil en god del
av de vedlikeholdsbehov som Overreins rapport har avdekket bli utbedret. Blant annet tiltak
med ventilasjon som vil forbedre inneklimaet og tiltak som vil gjøre bygget mer tilgjengelig
for funksjonshemmede.
Gravvik oppvekstsenter.
Vedlikeholdsetterslep kostnad eks. mva.
Krav
Prioriterte
Øvrige
tiltak
tiltak
758.000
3.512.000
1.285.000
Sum
Gen./spes.
Kostnader
og mva.
Total
prosektkostn.
inkl. mva.
5.555.000
3.125.000
8.686.000
Tiltak: Drenering, kledning/isolering yttervegger, utskift vinduer, retekk tak, innv oppussing,
skifte innerdører (også brannkrav) oppgrad tekniske anlegg, totalrenovering garderober.
41
Tiltak brannkrav og tilgjengelighet.
Inneklima: Noen svakheter som vil kreve tiltak som etterisolering, nye viduer, solavskjerming
m.m.
Universell utforming: Skolen er noe tilrettelagt, men tiltak særlig i forhold til gymsal og
garderober vil være nødvendig.
Merknad: Skolen er i forholdsvis bra stand, men vedlikeholdskostnader knyttet til «krav»,
dreier seg om utskifting av vinduer, utskifting av innerdører og universell utforming.
Nærøysundet skole.
Vedlikeholdsetterslep kostnad eks. mva.
Krav
Prioriterte
Øvrige
tiltak
tiltak
321.000
2.696.000
909.000
Sum
Gen./spes.
Kostnader
og mva.
Total
prosektkostn.
inkl. mva.
3.926.000
2.208.000
6.134.000
Tiltak: Utbedre nedløp/drenering, utbedring puss-/betongskader, utskifting innerdører,
gulvbelegg, renovering personaltoalett. Totalrenovering gymbygg.
Inneklima: Skolen har relativt bra inneklima. Som tiltak foreslås bl.a. forbedring av
ventilasjon og solavskjerming.
Universell utforming: Skolen er bra tilrettelagt og det foreslås ingen nye tiltak. Gym-bygget er
imidlertid ikke tilrettelagt.
Merknad: Skolen er jevnt over i god stand uten de helt store vedlikeholdsmessige
utfordringene. De største utfordringene og kostnadene vil være knyttet til gymbygget.
Oplø oppvekstsenter.
Vedlikeholdsetterslep kostnad eks. mva.
Krav
Prioriterte
Øvrige
tiltak
tiltak
2.015.000
5.100.000
1.199.000
Sum
Gen./spes.
Kostnader
og mva.
Total
prosektkostn.
inkl. mva.
8.314.000
4.677.000
12.991.000
Tiltak: Drenering/planering, tiltak bæring/limtredragere fløy øst, renovering teglfasader, ny
kledning/isolering bind.verk yttervegger, utskifting vinduer/ytterdører, solskjerming,
utbedring
taklekkasjer,
innv
oppussing
vegger/gulv/himling,
nye
innerdører
m/brannklassifisering, oppgrad tekniske anlegg, renovering toalettanlegg. Tiltak basseng.
Renovering garderober gymbygg, ny ventilasjon. Tiltak brannkrav og tilgjengelighet.
Inneklima: Skolen har åpenbare svakheter ved inneklimaet, noe som vil kreve tiltak i forhold
til ventilasjonsanlegg, etterisolering, nye vinduer, solavskjerming m.m.
Universell utforming: Ikke tilrettelagt. Behov for komplett utredning av alle typer tiltak.
Merknad: Oplø skole er nok i dag det bygget som vedlikeholdsmessig bidrar med de største
utfordringene og som vil kreve mest i forhold til videre framtidig drift. Med det lave
barnetallet man har ved Oplø skole bør det planlegges nøye hvordan framtidig skoledrift her
skal legges opp og hvordan bruken av bygget skal organiseres.
Oppsummering.
Anders Overrein AS har lagt fram en svært omfattende tilstandsrapport om skole- og
barnehagebygg i Nærøy. I tillegg er vedlikeholdsbehovet som rapporten beskriver beregnet ut
42
fra gjeldende normer for kostnadsanslag på ulike arbeider og løsninger. Det må allikevel
påpekes at en god del av de vedlikeholdsbehovene som er beskrevet under «øvrige tiltak» er
ting som ofte løses innafor ordinært vedlikehold av kommunens egne vaktmestere. Det
behøver derfor ikke utløse de kostnadene som rapporten beskriver. Mye av
prosjektkostnadene som beskrives kan også muligens reduseres ved at oppgavene ivaretas av
kommunens egne ingeniører. Hvor mye av Overrein AS beregnede totale prosjektkostnader
på 61 mill. kroner som er aktuelle å beregne inn i en fremtidig vedlikeholdsplan for
skolebyggene i Nærøy er det vanskelig å si noe om, men en snarlig avklaring omkring
skolemønsteret i kommunen så man vet hva man skal forholde seg til i fremtiden blir svært
viktig. Slik blir denne tilstandsrapporten også en viktig del av den totale vurderingen.
De totale prosjektkostnadene Anders Overrein AS har beregnet for skolene vi har sett
nærmere på her er på kr. 41.556.000,-. Av denne summen utgjør Foldereid og Oplø skoler
mye over halvparten med ca. 25 mill. kroner. I følge Overrein AS er det her de største
vedlikeholdsbehovene ligger.
Oppsummert kan vi si at Abelvær og Nærøysundet skoler er de skolene som er i rimelig god
stand. Gravvik skole har heller ikke så prekære vedlikeholdsbehov, men en noe omfattende
utskifting av dører og vinduer er påkrevd. Omfattende renovering og ombyggingsarbeider er
igangsatt ved Foldereid skole, og denne skolen vil i løpet av 2015 få en betydelig
oppgradering og standardheving. Oplø skole er den skolen som har de største
vedlikeholdsutfordringene. Her bør kommunen, også sett i lys av det lave elevtallet ved
skolen, ta en grundig gjennomgang av hvordan dette skal driftes videre.
3.6
Konsekvenser for barnehagedrift i grendene dersom
grendeskolen/oppvekstsenteret opphører.
Nærøy kommune har et mål om å ha barnehager og et godt barnehagetilbud der folk bor – i
grendesamfunnene. Det er både kommunale barnehager og private barnehageløsninger. I
Oplø-kretsen er barnehagen lagt ned. I oppvekstsentrene er det både skole, SFO og barnehage.
I de små skolene gir dette løsninger som innebærer flere barn og voksenpersoner i miljøet og
et potensial for samarbeid og felleskap på tvers av årskull og kompetanser. Vi vet ikke i
hvilken grad en har klart å ta ut de synergiene et slikt fellesskap kan bidra til, men omtalene
av betydning av fellesskap og samarbeid er positive.
Å legge ned en skole innebærer at oppvekstsenteret opphører. Der det er små barnehager
medfører det trolig økt sårbarhet når skoletilbudet forsvinner. Fra grendene pendles det i stor
grad til andre deler av kommunen eller til nabokommune, det kan derfor være at enkelte
foreldre søker plass i andre barnehager av praktiske grunner. Det er grunn til å tro at
nedgangen i folketallet i grendene også fører til nedgang i antall barn i førskolealder, og
dermed behov for barnehageplasser her.
Oppvekstsentrene disponerer i dag en relativt stor bygningsmasse som barnehagen ikke har
bruk for. Dette kan drifts- og trivselsmessig bli en utfordring for kommune og barnehage hvis
skoledelen legges ned.
43
45
4.
ULIKE ALTERNATIVER FOR SAMMENSLÅING AV SKOLER OG
KONSEKVENSER AV DISSE.
Mandatet for utredningen var å se på hvilke alternativer for endring av skolestruktur som
finnes og foreta en vurdering av alternativene, herunder skoleskyss, reiseavstander og reisetid.
Nedenfor har vi satt opp 17 mulige alternativ som beskriver endringer som omfatter to eller
flere skoler. Dette er gjort for å opplyse saken så godt som mulig, herunder gjøre et anslag
over økonomisk innsparingspotensial ved ulike valg. Vår oppfatning er at eventuelle valg av
endringer i skolestruktur må sees i en større samfunnsmessig kontekst, der en vurderer
utviklingspotensialet og ønsket utvikling i lokalsamfunnene sammen med konsekvenser av
endringer.
4.1
Beregningsgrunnlag.
Utgifter til skoledrift og drift av skolebyggene i eksemplene nedenfor bygger på skolenes
budsjett for 2014.
I tillegg bygger beregninger av antall klasser, lærerlønn og skyssutgifter på følgende kriterier:
Klassedelingsregler i Opplæringsloven - opphevet i 2003.
Fulldelte skoler:
1. - 6. trinn
8. - 10. trinn
Inntil 28 elever pr. klasse
Inntil 30 elever pr. klasse
Fådelte skoler:
Fire alderstrinn eller mer i klassen
Tre alderstrinn
To alderstrinn
Inntil 12 elever pr. klasse
Inntil 18 elever pr. klasse
Inntil 24 elever pr. klasse
Beregningsgrunnlag div. kostnader:
Lærertimekostnad:
Driftskostnad elev:
Skysskostnad 6 soner
1 - 3 trinn:
4 -7 trinn:
Skysskostnad 7 soner
1 - 3 trinn:
4 -7 trinn:
Skyss:
Abelvær - Kolvereid
Foldereid - Kolvereid
Gravvik - Kolvereid
Oplø - Kolvereid
Kr 23 000
Kr 6 000
Kr 10 032
Kr 12 540
Kr 11 552
Kr 14 440
6 soner
7 soner
6 soner
6 soner
46
Abelvær - Nærøysundet
Oplø - Nærøysundet
6 soner
6 soner
Elevtall:
I beregningene brukes elevtall for skoleåret 2015/2016.
4.2
Alternativ 1: Nedleggelse av Oplø skole. Til Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
m/Oplø
Elevtall
0
1
0
0
3
0
4
8
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
Nytt elevtall
24
35
27
30
28
28
31
203
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
3,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
2,81 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
0, alle tilbys ny jobb.
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
Innsparing drift
Innsparing bygg
Netto
1 985 812
-2 367 758
-536 925
-918 871
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Tab. 2.
Oplø→Kolvereid m/ferge
Km
Soner
Borkmoen
29,3
6
Sætran
23,2
5
Geisnes
14,1
4
Oplø skole
26,6
6
Ca. tid min
70
55
50
65
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
2
47
4.3
Alternativ 2: Nedleggelse av Abelvær skole. Til Kolvereid
skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
m/Abelvær
Elevtall
2
0
2
1
2
2
3
12
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
Nytt elevtall
26
34
29
31
27
30
30
207
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
3,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
3,02 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
0, alle tilbys ny jobb.
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
2 052 448
Innsparing drift
-2 666 249
Innsparing bygg
-360 000
Netto
-973 801
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Tab. 1.
Abelvær→Kolvereid
Km
Soner
Hamland
18,1
4
Hundhammar
25,7
5
Steine
22,3
5
Ramstad
25,8
5
Abelvær
29,4
6
Ca. tid min
30
40
35
40
45
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
2
48
4.4
Alternativ 3: Nedleggelse av Oplø og Abelvær skoler. Til
Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Oplø og Abelvær
Elevtall Nytt elevtall
2
26
1
35
2
29
1
31
5
30
2
30
7
34
20
215
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
4,50 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
5,83 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
1,33 lærerstilling
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
3 118 260
Innsparing drift
-5 034 007
Innsparing bygg
-896 925
Netto
-2 812 672
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 1 og 2.
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
3
49
4.5
Alternativ 4: Nedleggelse av Gravvik skole. Til Kolvereid
skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
m/Gravvik
Elevtall
2
2
3
1
3
2
1
14
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
Nytt elevtall
26
36
30
31
28
30
28
209
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
3
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
4,50 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
3,80 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
0, alle tilbys ny jobb. 0,70 stilling ledig.
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
3 002 004
Innsparing drift
-2 907 265
Innsparing bygg
-463 470
Netto
-368 731
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Tab. 4.
Gravvik→Kolvereid
Km
Soner
Hiller
52,4
10
Skotnes
50,4
10
Selliset
46,3
9
Årset
44,0
9
Simle
38,2
8
Kvernan
33,8
7
Fjølvika
29,3
6
Eiternes
34,3
7
Granås
16,1
4
Naustbukta
24,1
5
Gravvik skole
25,6
6
Ca. tid min
75
70
65
63
55
50
40
50
25
35
38
50
4.6
Alternativ 5: Nedleggelse av Foldereid skole - Til Kolvereid
skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Foldereid
Elevtall Nytt elevtall
5
29
6
40
3
30
4
34
4
29
6
34
3
30
31
226
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
4
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
5,51 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
0, alle tilbys ny jobb. 0,49 stilling ledig.
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 273 208
Innsparing drift
-3 559 935
Innsparing bygg
-545 334
Netto
167 939
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Tab. 3.
Foldereid→Kolvereid
Km
Soner
Teplingan
41,5
7
Heimsnes
43,1
7
Forneset
44,5
7
Fesund
42,8
7
Sjølstad
29,2
6
Årfor
22,2
5
Kreklingan
17,5
4
Rokka
13,0
4
Foldereid
34,7
7
Ca. tid min
60
65
65
60
40
35
30
20
50
51
4.7
Alternativ 6: Nedleggelse av Gravvik og Foldereid skoler. Til
Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Gravvik og Foldereid
Elevtall Nytt elevtall
7
31
8
42
6
33
5
35
7
32
8
36
4
31
45
240
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
9,31 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
3,31 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 515 212
Innsparing drift
-6 467 200
Innsparing bygg
-1 008 804
Netto
-2 960 792
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 3 og 4.
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
4
52
4.8
Alternativ 7: Nedleggelse av Abelvær og Foldereid skoler. Til
Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Abelvær og Foldereid
Elevtall Nytt elevtall
7
31
6
40
5
32
5
35
6
31
8
36
6
33
43
238
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
8,53 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
2,53 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 463 236
Innsparing drift
-6 226 184
Innsparing bygg
-905 334
Netto
-2 668 282
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 1 og 3.
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
4
53
4.9
Alternativ 8: Nedleggelse av Abelvær og Gravvik skoler. Til
Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Abelvær og Gravvik
Elevtall Nytt elevtall
4
28
2
36
5
32
2
32
5
30
4
32
4
31
26
221
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
6,82 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
0,82 lærerstilling
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 198 580
Innsparing drift
-5 573 514
Innsparing bygg
-823 470
Netto
-2 198 404
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 1 og 4.
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
4
54
4.10
Alternativ 9: Nedleggelse av Gravvik og Oplø skoler. Til
Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Gravvik og Oplø
Elevtall Nytt elevtall
2
26
3
37
3
30
1
31
6
31
2
30
5
32
22
217
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
4,50 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
6,61 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
2,11 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
3 129 276
Innsparing drift
-5 275 023
Innsparing bygg
-1 000 395
Netto
-3 146 142
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 2 og 4.
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
3
55
4.11
Alternativ 10: Nedleggelse av Foldereid og Oplø skoler. Til
Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Foldereid og Oplø
Elevtall Nytt elevtall
5
29
7
41
3
30
4
34
7
32
6
34
7
34
39
234
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
8,32 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
2,32 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 301 932
Innsparing drift
-5 927 693
Innsparing bygg
-1 082 259
Netto
-2 708 020
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 2 og 3.
Nye klasser
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
+ 1 klasse
4
56
4.12
Alternativ 11: Nedleggelse av Abelvær, Foldereid og Gravvik
skoler. Til Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Abelvær, Foldereid og Gravvik
Elevtall Nytt elevtall Nye klasser
9
33
+ 1 klasse
8
42
8
35
+ 1 klasse
6
36
9
34
+ 1 klasse
10
38
7
34
+ 1 klasse
57
252
4
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
12,33 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
6,33 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 686 700
Innsparing drift
-9 133 449
Innsparing bygg
-1 368 804
Netto
-5 815 553
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 1, 3 og 4.
57
4.13
Alternativ 12: Nedleggelse av Abelvær, Gravvik og Oplø
skoler. Til Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Abelvær, Gravvik og Oplø
Elevtall Nytt elevtall Nye klasser
4
28
+ 1 klasse
3
37
5
32
+ 1 klasse
2
32
8
33
+ 1 klasse
4
32
8
35
+ 1 klasse
34
229
4
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
9,63 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
3,63 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 344 392
Innsparing drift
-7 941 272
Innsparing bygg
-1 360 395
Netto
-4 957 275
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 1, 2 og 4.
58
4.14
Alternativ 13: Nedleggelse av Foldereid, Gravvik og Oplø
skoler. Til Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Foldereid, Gravvik og Oplø
Elevtall Nytt elevtall Nye klasser
7
31
+ 1 klasse
9
43
6
33
+ 1 klasse
5
35
10
35
+ 1 klasse
8
36
8
35
+ 1 klasse
53
248
4
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
12,12 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
6,12 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 543 396
Innsparing drift
-8 834 958
Innsparing bygg
-1 545 729
Netto
-5 837 291
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 2, 3 og 4.
59
4.15
Alternativ 14: Nedleggelse av Abelvær, Foldereid, Gravvik
og Oplø skoler. Til Kolvereid skole.
Kolvereid skole
Elevtall
1. trinn
24
2. trinn
34
3. trinn
27
4. trinn
30
5. trinn
25
6. trinn
28
7. trinn
27
195
Klassetall
1
2
1
2
1
2
1
10
Kapasitet*
4
22
1
26
3
28
1
m/Abelvær, Foldereid, Gravvik og Oplø
Elevtall Nytt elevtall Nye klasser
9
33
+ 1 klasse
9
43
8
35
+ 1 klasse
6
36
12
37
+ 1 klasse
10
38
11
38
+ 1 klasse
65
260
4
* uten endring av klassedeling
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Kolvereid skole:
6,00 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
15,14 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
9,14 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
4 832 512
Innsparing drift
-11 501 207
Innsparing bygg
-1 905 729
Netto
-8 574 424
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 1, 2, 3 og 4.
60
4.16
Alternativ 15: Nedleggelse av Oplø skole. Til Nærøysundet
skole.
Nærøysundet skole
Elevtall
1. trinn
21
2. trinn
9
3. trinn
14
4. trinn
10
5. trinn
8
6. trinn
17
7. trinn
20
99
Klassetall
1
1
1
1
1
1
1
7
m/Oplø*
Elevtall
0
1
0
0
3
0
4
8
Kapasitet*
7
19
14
18
20
11
8
Nytt elevtall Nye klasser
21
10
14
10
11
17
24
107
0
* Fergetider Geisnes-Hofles og tid for skolestart på Nærøysundet vanskeliggjør dette
alternativet.
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Nærøysundet skole:
0 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
2,81 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
2,81 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
145 812
Innsparing drift
-2 367 758
Innsparing bygg
-536 925
Netto
-2 758 871
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Tab. 5.
Oplø→Ottersøy m/ferge
Km
Soner
Borkmoen
36,7
8
Sætran
30,6
7
Geisnes
21,4
6
Oplø skole
34,0
8
Ca. tid min
70
60
50
65
61
4.17
Alternativ 16: Nedleggelse av Abelvær skole. Til
Nærøysundet skole.
Nærøysundet skole
Elevtall
1. trinn
21
2. trinn
9
3. trinn
14
4. trinn
10
5. trinn
8
6. trinn
17
7. trinn
20
99
Klassetall
1
1
1
1
1
1
1
7
m/Abelvær
Elevtall
2
0
2
1
2
2
3
12
Kapasitet*
7
19
14
18
20
11
8
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Nærøysundet skole:
0 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
3,02 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
3,02 lærerstillinger
Nytt elevtall Nye klasser
23
9
16
11
10
19
23
111
0
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
212 448
Innsparing drift
-2 666 249
Innsparing bygg
-360 000
Netto
-2 813 801
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Tab. 6.
Abelvær→Ottersøy
Km
Soner
Hamland
19,6
4
Hundhammar
27,2
5
Steine
23,8
5
Ramstad
27,4
5
Abelvær
30,9
6
Ca. tid min
30
40
35
40
45
62
4.18
Alternativ 17: Nedleggelse av Oplø og Abelvær skoler. Til
Nærøysundet skole.
Nærøysundet skole
Elevtall
1. trinn
21
2. trinn
9
3. trinn
14
4. trinn
10
5. trinn
8
6. trinn
17
7. trinn
20
99
Klassetall
1
1
1
1
1
1
1
7
Kapasitet*
7
19
14
18
20
11
8
m/Oplø* og Abelvær
Elevtall Nytt elevtall
2
23
1
10
2
16
1
11
5
13
2
19
7
27
20
119
Nye klasser
0
* Fergetider Geisnes-Hofles og tid for skolestart på Nærøysundet vanskeliggjør dette
alternativet.
Konsekvenser lærerpersonale:
Nytt behov Nærøysundet skole:
0 lærerstillinger
Pedagogisk bemanning ved nedlagt skole
5,83 lærerstillinger
Overtallighet ved nedlagt skole:
5,83 lærerstillinger
Konsekvenser økonomi:
Merutgift:
358 260
Innsparing drift
-5 034 007
Innsparing bygg
-896 925
Netto
-5 572 672
Konsekvenser elever - skoleskyss:
Se tabell 5 og 6.
63
5.
NÆRINGSLIV I NÆRØY
5.1
Oversikt over næringslivet i Nærøy kommune lokalisert i de
ulike skolekretsene.
Opplysningene er hentet fra databaser som finnes over registrerte selskap/foretak etablert i kommunen,
samt den lokalkunnskapen som kommunen selv sitter inne med. Oversikten gir et utrykk for
næringsaktiviteten i alle lokalsamfunn, men er ikke uttømmende.
Abelvær
Helt fram til først på 2000-tallet var Abelvær et aktivt industrisamfunn, hvor fiskeforedling
representerte et betydelig antall arbeidsplasser. Etter nedleggelsen av lakseslakteriet har det ikke latt
seg gjøre å etablere nye arbeidsplasser på stedet.
Landbruket i skolekretsen representerer fortsatt en stabil sysselsetting. Det er drift ved Abelvær slip,
men dette utgjør et fåtall arbeidsplasser. En reiselivsbedrift er etablert, et selskap driver
persontransport og det er arbeidsplasser i tilknytning til oppdrettsvirksomhet i nærliggende sjøområde.
Foldereid
Sysselsettingen knyttet til landbruket har de siste årene vært stabil, selv om driftsmønsteret er endret.
Stedet har husfabrikk med lang erfaring og entreprenørvirksomhet knyttet til dette. I østre del av
kretsen er det en stor grusforekomst som gir sysselsetting med foredling og uttransport. Det er
utskipningskai i tilknytning til forekomsten. Det er autorisert bilverksted på stedet i tillegg til
mekanisk verksted. Dagligvarebutikken er lokalisert i fellesbygg med kafeteria, omlastingsstasjon for
Posten, leilighetsbygg og dyreklinikk. Eget firma driver med persontransport. Det er etablert
reiselivsbedrift med overnattings- og serveringstilbud. Varehandel knyttet til rekvisita for bil/maskiner
er etablert. Mindre foretak knyttet til skogrydding, maskinarbeid. Oppdrettvirksomheten i fjorden har
landbase i kretsen.
Gravvik
Landbruket representerer en stabil sysselsetting, selv om det også her skjer endringer i driftsmønster.
Oppdrettsnæringen er viktig for sysselsettingen og det er landbase for et selskap i kretsen. Det er et
anlegg som produserer smolt. Mindre transport- og maskinfirma har sitt utgangspunkt i kretsen, og i
tillegg finnes det snekkerfirma og mekanisk produksjonsbedrift. Dagligvarebutikk med drivstoffanlegg
har stabil drift.
Kolvereid
Kolvereid er et handels- og servicesenter i kommunen. Skipsindustrien er fortsatt viktig for
sysselsettingen. Hertil kommer servicebedrifter og konsulentvirksomhet som er etablert.
To større maskinentreprenørfirma har base på stedet. Flere større og mindre byggefirma, i tillegg til
firma som tilbyr tjenester innen rørlegger- og elektrobransjen finnes. To firma driver innen malerfaget.
Byggevarehandelen er godt utviklet. Betongblandeverk basert på sandtak er etablert på stedet.
64
Konsulentfirma innen bygg og anlegg har tilhold på stedet, i tillegg til flere selskaper som driver
eiendomsutvikling.
Større selskap innen fisketransport har hovedkontor på stedet. Taxiselskap er lokalisert i sentrum.
Hotellvirksomhet drives, i tillegg til at det finnes kro ved Hofles ferjeleie.
Bank- og regnskapstjenester. Val videregående skole er lokalisert innenfor kretsen. To lokalaviser har
kontorer på stedet. Fornøyde folk er en viktig nyetablering med mange arbeidsplasser. Ny
bensinstasjon er etablert.
Det er dagligvarebutikk med drivstoffanlegg på Strand.
Landbruksnæringen i kretsen er betydelig og representerer viktige arbeidsplasser.
Kommunens administrasjon og helsetjenester er plassert i sentrum.
Lund
Kretsen har et begrenset næringsliv. Byggmesterfirma er etablert, i tillegg finnes et mindre datafirma.
Handels- og servicetilbud er knyttet til ferjeleiet. Oppdrettsnæringen i nærliggende sjøområder gir
stabile arbeidsplasser.
Nærøysundet
Nærøysundområdet har hatt en betydelig vekst de siste årene. Utviklingen i Ottersøy med nye
etableringer i tilknytning til Purkholmen industriområde er positiv. Stedet har
havneanlegg/terminalvirksomhet i tillegg til større transportfirma. Ulike konsulent/rådgivningsfirma
har tilhold i felles kontorbygg i havneområdet. Firma som driver persontransport (buss). Her er egen
matvarebutikk, samt virksomhet knyttet til handel av maskiner og utstyr. Selvstendig drivstoffanlegg
finnes.
Betydelig virksomhet innen avfallshåndtering og resirkulering.
Flere mindre maskinentreprenørfirma, samt firma innen byggebransjen. Reiselivsbedrifter.
Rederivirksomhet knyttet til fraktbåtmarkedet. Kaianlegg og basevirksomhet for Norsk Fisketransport.
Det er drivstoffanlegg på Ottersøy.
SinkabergHansen er kommunens største private arbeidsplass, knyttet til oppdrett og videreforedling av
laks, er lokalisert til Marøya. På Marøya er det også etablert nytt industriområde med serviceanlegg
som betjener oppdrettsnæringa. Skipsindustri på Måneset gir viktige arbeidsplasser.
Marin og maritim næring er drivkrefter i den veksten som skjer i næringslivet innenfor skolekretsen.
65
Oplø
Salsbruket er et gammelt industrisamfunn bygd på skogsdrift og tresliperi. Etter brannen i 1985 har det
vært vanskelig å erstatte arbeidsplassene som gikk tapt.
I dag er det produksjonsanlegg for smolt på stedet, samt servicebedrift med plastsveis som spesialitet.
Flere mindre kraftverk i Opløvassdraget gir flere arbeidsplasser. Det er virksomhet knyttet til skogbruk
og utmarksnæring. Salsbruket har dagligvarebutikk med drivstoffanlegg. Mindre firma innen
transport/maskin er etablert. Reiselivsbedrifter med serveringssted lykkes med sine konsept.
Norkalsit driver kalksteinsbrudd og utskipning i Hestvika.
5.2
Pendling
Figuren nedenfor viser pendlingsstatistikk for Nærøy for perioden 2000 – 2013.
66
I 2009 skrev Roald Sand (TFoU arbeidsnotat 2009:15) om nærings- og samfunnsforhold i
Nærøy at «Nærøy kommune har hatt en negativ utvikling i sysselsetting og bosetting over
mange år. Sysselsettingsutviklingen har vært preget av nedgang innen primærnæring og
tilhørende foredlingsindustri. Nedgangen i arbeidsplasser i egen kommune har blitt fulgt opp
av en betydelig økning i utpendling til spesielt Vikna.»
Våre data viser og samtaler med representanter fra kretsene bekrefter at utpendling har økt
mye fra Nærøy. Om det ikke utvikles vekstkraftige og solide bedrifter i utkantene av
kommunen, må det forventes at det fortsatt vil bli nedgang i disse delene av i kommunen. Det
ser ut til at nye arbeidsplasser blir imidlertid i økende grad etablert i tettsteder av en viss
størrelse. Når det også er slik at stadig flere arbeidstakere velger å bosette seg i eller i
nærheten av større tettsteder, tyder dette på at strekningen Kolvereid mot Rørvik har størst
muligheter
for
å
få
til
vekst
i
kommunen.
67
6.
KONKLUSJONER
Endringer av skolestruktur, nedlegging av skoler og flytting av elever og ansatte har
betydning for menneskene i de kretsene og grendesamfunnene som blir berørt. Tap av
arbeidsplasser i grenda og reduksjon av eller bortfall av skolerelaterte aktiviteter og nettverk
virke inn på ulike aktiviteter og mangfold. Dette vil kunne føre til at grendas eller stedets
attraktivitet reduseres og dermed mulighetene for både å beholde de som i dag bor eller trekke
til seg nye innbyggere eller næringsaktører. Bolyst, blilyst og boglede kan stå som stikkord
for et attraktivt område. Erfaringer viser at dersom en velger å legge ned en liten skole er det
små muligheter for at den noen gang blir gjenåpnet.
En eventuell nedleggelse av oppvekstsentra vil også ha betydning for barnehagene. Skal en
opprettholde eller sikre et godt barnehagetilbud der folk bor må det være barn nok, egnede
lokaler, tilstrekkelig kvalifiserte ansatte og økonomiske rammebetingelser. Utviklingen i
grendesamfunnene vil også ha betydning for hvordan en organiserer barnehagetilbudet i
kommunen – offentlige løsninger, private løsninger eller familiebarnehager.
For at folk skal bo eller bosette seg er det å ha arbeid, noe å leve av og for, den viktigste
faktoren. Infrastruktur, tjenestetilbud og kulturtilbud kommer deretter.


Vi mener det er viktig at en i prosesser og drøftinger av framtidig skolestruktur også
drøfter framtida, mulighetene og truslene for grendene i kommunen, ikke minst med
tanke på å beholde eller utvikle eksisterende eller nytt næringsliv. For kommunen bør
det være viktig å fokusere på entreprenørskap, nyskaping og å understøtte de som er
villige til å satse.
I drøftingene om framtidas skolestruktur kan det være klokt å se dette i sammenheng
med framtidas kommunestruktur – folkets og barnas beste – både i norddelen og i
sørdelen av kommunen for å finne framtidsrettede overgangsløsninger.
I kapittel 4 lister vi opp en rekke mulige endringer, for enkeltskoler eller i kombinasjon med
andre. Oppbyggingen av Kolvereid skole vil være en joker, både mht. kapasitet og
gjennomføring i tid. Etter gjennomgangen av nærings-, befolknings- og elevtallsutvikling i
kretsene i Nærøy konkluderer vi slik:
1. Nærøy kommune har en ungdomsskole. Det er ikke naturlig å vurdere strukturelle
endringer her ut over å peke på at det kan være mulig å samle både Kolvereid
barneskole og Kolvereid ungdomsskole under en felles ledelse - dersom en velger å
bygge ny barneskole ved ungdomsskolen.
2. Nærøy kommune har to fulldelte barneskoler Nærøysundet skole og Kolvereid skole.
Disse skolene har kapasitet til å ta imot elever fra de små skolene. Vår vurdering er at
det ikke bør gjøres endringer ut over at de eventuelt kan ta imot elever fra
grendeskolene. For Kolvereid barneskoles del er det viktig at dette tillegges vekt under
planleggingen av gjenoppbyggingen av skolen.
3. Dagens skolekretser Oplø, Abelvær og Gravvik er sårbare små skoler med svak eller
tydelig synkende elevtallsutvikling. Med unntak av Oplø er skolene organisert som
oppvekstsentra, der barn og voksenpersoner i barnehagen er en berikelse for det
68
samlede miljøet. Selv om skolene i dag ledes på en god måte og en ikke kan si at
elevenes læringsmiljø eller resultater tydelig eller systematisk avviker fra større skoler
vil det kunne være utfordrende å sikre eller opprettholde god kvalitet på ledelse, faglig
utvikling, undervisning, rekruttering av nye fagpersoner og sikre et tilfredsstillende
sosialt miljø for elevene. Små skoler er dyrere å drifte (målt per elev) enn større
skoler.
a. Nedlegging av Abelvær oppvekstsenter og overføring av elevene fra Abelvær
til enten Kolvereid skole eller Nærøysundet skole er en mulig løsning. Både
befolknings- og næringsutviklingen i kretsen er utfordrende. Kapasiteten ved
de mottakende skolene er tilfredsstillende, og reiseavstanden for elevene er
akseptabel. Dersom en velger å legge ned skolen må det avklares valg av
mottaksskole og justering av kretsgrenser. En nedleggelse av Abelvær
oppvekstsenter vil også ha betydning for barnehagen. Her er det få barn og
dermed et høyt kostnadsnivå dersom en velger å fortsette driften i samme form
og omfang. Organisering og driftsform for barnehagen bør vurderes ved en
eventuell nedlegging av skoledelen.
b. Nedlegging av Oplø skole er aktuelt ut fra utviklingen i elevtall.
Befolkningsutviklingen er utfordrende. Skolen nærmer seg et elevtall på 6-7
elever. Her er barnehagen lagt ned. Utfordringen for en løsning der elevene
overføres til Kolvereid eller Nærøysundet er reisetiden, ca. 65 minutter,
betydelig mer enn tidligere normer for godkjent reisetid. Dette er særlig
krevende for de minste elevene. I vurderingen av hvilken løsning eller hva som
er til barnets beste må det vurderes om det er muligheter for organisatoriske
tiltak som reduserer omfanget av reiser for de minste elevene eller å forbedre
skoleskyssløsningen slik at belastningen for disse elevene kan reduseres.
c. Nedlegging av Gravvik skole og overføring av elevene til Kolvereid skole er
en mulighet dersom det etableres et samarbeid med Bindal kommune som
omfatter de elevene som har lengst reiseavstand til Kolvereid. Hvis en slik
løsning ikke er mulig vil reiseavstanden for noen elever bli for lang til at en
kan akseptere at Gravvik skole legges ned. Kolvereid skole har kapasitet og
reiseavstand/reisetid for de fleste elevene er akseptabel.
4. Foldereid oppvekstsenter er en skole med i overkant av 30 elever samt barnehage
lokalisert i samme bygg. Oppvekstsenteret har et stabilt elevtall. En nedleggelse av
skolen og overføring av elevene til Kolvereid er mulig, men også her vil det være
problematisk med reiseavstand/reisetid for de elever som bor lengst unna. Vi vurderer
det slik at utviklingen i elevtall, folketall i kretsen og situasjonen for næringslivet er
slik at det er grunnlag for framtidig drift av skolen.
5. Fra og med skoleåret 2013/2014 ble Lund skole formelt avviklet som skolested for
elever fra tidligere Lund skolekrets. I samarbeid med Fosnes kommune ble det
opprettet en ny interkommunal skolekrets i dette området, med Salsnes oppvekstsenter
som skolested. Det vurderes som ikke å være grunnlag for endring av denne
organiseringen.
6. Nedlegging av skoler kan potensielt frigjøre betydelig kommunal bygningsmasse, men
påfører samtidig kommunen utfordringer både mht. drift og vedlikehold.
Bygningsmassen er trolig vanskelig å omsette eller gjøre om til annen drift. Ved et
eventuelt vedtak om nedlegging bør det vurderes hvilke muligheter og hvilke tiltak
som
kan
settes
inn
for
å
skape
næringsaktivitet.
69
SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER I
NÆRØY KOMMUNE SOM FØLGE AV
ENDRINGER I SKOLESTRUKTUR
Roald Sand
Trøndelag Forskning og Utvikling AS
STEINKJER
2015
Tittel
: SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER I NÆRØY
KOMMUNE SOM FØLGE AV ENDRINGER I
SKOLESTRUKTUR
Forfatter(e)
: Roald Sand
Arbeidsnotat
: 2015:3
ISSN
: 1890–6818
Prosjektnummer
: 2607
Prosjektnavn
: Utredning skolestruktur Nærøy
Oppdragsgiver
: Nærøy kommune
Prosjektleder
: Roald Sand
Prosjektrådgiver
: Prosjektteamet
Medarbeider(e)
: Roald Lysø
Layout/redigering
Gunnar Nossum
Referat
: I rapporten vises resultater fra befolkningsframskrivinger i
skolekretser i Nærøy med dagens skolestruktur og ved
nedleggelse av grendeskoler.
Sammendrag
: Norsk
Emneord
: Nærøy, skolenedleggelse, befolkningseffekter,
ringvirkninger, skolekretser
Dato
: Mai 2015
Antall sider
: 20
Pris
: 100,-
Utgiver
: Trøndelag Forskning og Utvikling AS
Postboks 2501, 7729 STEINKJER
Telefon 74 13 46 60
Telefax 74 13 46 61
i
FORORD
Vinter/vår 2014/2015 har det vært gjennomført en utredning av mulige endringer i
skolestrukturen i Nærøy kommune. En del av dette oppdraget har vært å gjennomføre
analyser av samfunnsendringer av mulige endringer i skolestrukturen. I denne rapporten
viser vi resultatene fra disse analysene.
Rapporten er skrevet av Roald Sand
Steinkjer, 22. mai 2015.
Roald Sand
prosjektleder
iii
INNHOLD
side
FORORD
i
INNHOLD
iii
FIGURLISTE
iv
TABELLER
v
1. INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
1.2 Formål, metode og gjennomføring av oppdraget
1.3 Rapportens innhold
1
1
2
2
2. RESULTATER
2.1 Innledning
2.2 Befolkningsframskrivinger
2.3 Nedleggelse av grendeskoler og befolkningsutvikling
2.4 Abelvær skolekrets
2.5 Foldereid skolekrets
2.6 Oplø skolekrets
2.7 Gravvik skolekrets
2.8 Lund skolekrets
2.9 Nærøysundet skolekrets
2.10 Kolvereid skolekrets
2.11 Nærøy kommune
3
3
3
4
6
7
8
9
10
11
12
13
3. DISKUSJON OG KONKLUSJON
15
LITTERATURLISTE
17
iv
FIGURLISTE
Figur
Figur 1.1:
side
Kart over Nærøy kommune (Kilde: Nærøy
kommune.no).
1
v
TABELLER
Tabell
Tabell 2.1:
Tabell 2.2:
Tabell 2.3:
Tabell 2.4:
Tabell 2.5:
Tabell 2.6:
Tabell 2.7:
Tabell 2.8:
Tabell 2.9:
side
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy
kommune fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
4
Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær
skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
6
Utvikling og framskriving av folketallet i Foldereid
skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
7
Utvikling og framskriving av folketallet i Oplø skolekrets
fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne
beregninger).
8
Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær
skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
9
Utvikling og framskriving av folketallet i Lund skolekrets
fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
10
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøysundet
skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
11
Utvikling og framskriving av folketallet i Kolvereid
skolekrets fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
12
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy
kommune fram mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå,
egne beregninger).
13
1
1.
INNLEDNING
I dette kapitlet beskrives bakgrunn, formål, gjennomføring og oppbygging av rapporten.
1.1
Bakgrunn
Nærøy er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Administrasjonssentrum er
Kolvereid. Pr i dag er det barneskoler i Salsbruket (Oplø skole), Kolvereid, Ottersøya
(Nærøysundet skole), Abelvær, Gravvik og Foldereid. I tillegg er det en barneskole i
Lund som pr i dag ikke er drift (samarbeid med nabokommunen Fosnes og Salsnes
barneskole).
Figur 1.1:
Kart over Nærøy kommune (Kilde: Nærøy kommune.no).
Sentrale avstander mellom tettstedene med barneskole i kommunen er:
• Kolvereid-Ottersøya 17 km
• Abelvær-Kolvereid 29 km
• Gravvik-Kolvereid 26 km
• Foldereid-Kolvereid 35 km
• Salsbruket-Kolvereid 30 km pluss ferje med overfart 10 minutter
• (Lund-Kolvereid 23 km pluss ferje med overfart 30 minutter)
Fra ytterpunktet nord i kommunen (Gravvik skolekrets) med bebyggelse
(Heller/Skotnes), er det drøye over 50 km til Kolvereid. Fra ytterpunktet øst i kommunen
(Foldereid skolekrets) med bebyggelse (Forneset), er det 45 km til Kolvereid.
2
1.2
Formål, metode og gjennomføring av oppdraget
Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om befolkningsutviklingen i
grendesamfunnene i Nærøy kommune ved en eventuell endring i skolestrukturen.
Følgende tema og problemstillinger er belyst innen rammen av om lag 1,5 ukeverk:
• Befolkningsframskriving fram mot 2025 i:
• gjeldende skolekretser med dagens barneskolestruktur
• gjeldende skolekretser med en eventuell nedleggelse av grendeskoler
• i hele kommunen med dagens skolestruktur
• i hele kommunen med med en eventuell nedleggelse av grendeskoler
Basert på data for folketall fordelt på alder i aller grunnkretser og prognoser fra Statistisk
Sentralbyrå (SSB) for hele kommunen, er det laget framskrivinger basert på SSBs
middelalternativ fordelt på skolekretser. Siden skolekretsene ikke stemmer med
grunnkretsene i kommunene, har vi fordelt innbyggerne i de delte grunnkretsene slik at
antallet barneskoleelever i skolekretsene i våre data, stemmer med det registrerte antallet
elever for skoleåret 2013/2014.
Middelalternativet for SSBs framskrivinger, viser en betydelig vekst i kommunen de
kommende årene, bl.a. med en økning i antallet yngre voksne i kommunen. Dette har
sammenheng med store ungdomskull i kommunen pr i dag, og at det antas at høy andel
av disse blir eller kommer tilbake til kommunen. I fordeling av kommunetallene ned på
skolekretsnivå, har vi laget en modell som framskriver dagens bosatte i hver skolekrets
med lik relativ vekst i alle aldersgrupper i alle skolekretser, justert i tråd med de siste
årenes netto utflytting for gruppen yngre voksne i hver krets. Dette innebærer bl.a. lik
fødselshyppighet pr yngre voksen (20-39 år) i hele kommunen, netto endring i antallet
barn mellom 1-18 år som endres proporsjonalt med endringer i antallet yngre voksne
samt lik dødelighet
I tillegg er det et alternativ med endret skoletilbud, dvs. våre vurderinger av effekter av
endrete skoletilbud basert på effektevalueringer og vanlige metoder som beskrevet i
f.eks. Sand et al. (2010). Vi har da lagt inn nedgang i lokale arbeidsplasser i grendene
pga. nedlagte skoler og eventuelle barnehage. Dette er antatt å føre til noe økt utflytting
av personer rundt 20 år, og mindre tilbakeflytting av personer nærmere 25-30 år.
Omfanget av nedgang i antallet yngre voksne i hver skolekrets er vurdert opp mot
eksisterende forskning på temaet og de lokale forholdene med pendlingsmuligheter og
lokale arbeidsplasser.
1.3
Rapportens innhold
I kapittel to beskrives resultatene fra våre framskrivinger.
I kapittel tre beskrives sentrale funn og konklusjoner.
3
2.
RESULTATER
I dette kapitlet vises resultatene fra våre befolkningsframskrivinger.
2.1
Innledning
I dette kapitlet går vi kort gjennom befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå
slik de presenteres på www.ssb.no. I tillegg presenterer vi framskrivingene pr skolekrets,
både med dagens skoler og med en eventuell endring i skolestruktur. I tillegg til å se på
utvikling i folketallet og tilhørende aldersfordeling, ser vi på hva som kreves av utvikling
i arbeidsmarkedet for at man kan oppnå den vekst i folketallet som framskrivingene
antyder.
2.2
Befolkningsframskrivinger
I følge http://www.ssb.no/folkfram/ er befolkningsframskriving en beregning av en
framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning med hensyn til kjønn, alder og bosted
(kommune). Dette gjøres ved å anvende alders- og kjønnsbestemte sannsynligheter eller
rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler (blant kvinner 15-49 år) på
befolkningen etter kjønn og alder. SSB framskriver befolkningen fra begynnelsen av ett
kalenderår til begynnelsen av neste kalenderår. Framskrivingene gjøres med grunnlag i
befolkningsstatistikken som omfatter personer som er registrert som bosatt i landet i
folkeregisteret, det vil si personer som bor her fast eller som har til hensikt å ha sitt faste
bosted i Norge i minst et halvt år og som har gyldig oppholdstillatelse.
Framskrivingene gjøres i mange alternativer hvor man varierer de fire komponentene i
befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og
nettoinnvandring. Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K
(konstant, for levealder) eller 0 (for innenlandske flyttinger og nettoinnvandring).
Alternativet med forkortelsen MMMM, hvor hver M står for middels nivå når det gjelder
hhv. fruktbarhet, dødelighet, innenlands mobilitet og netto innvandring, er det som
brukes mest og kalles ofte middels vekst alternativet. Disse framskrivingene vektlegger
de fem siste årenes flyttemønster og noe mer langsiktige endringer i fruktbarhet og
dødelighet.
Middelalternativet for SSBs framskrivinger, vises i tabellen nedenfor. Framskrivingene
beregnet fra 2014 og framover, dvs. at folketall for 2014 og for tidligere år i tabellen er
historiske folketall. Det er beregnet en betydelig vekst i kommunen de kommende årene,
bl.a. med en økning i antallet yngre voksne i kommunen. Dette har sammenheng med
store ungdomskull i kommunen pr i dag, en nedgang i antall eldre voksne i arbeidsfør
alder (svært mange blir pensjonister de kommende årene) og at det antas at høy andel av
ungdommene blir eller kommer tilbake til kommunen.
I fordeling av MMMM-alternativet for hele kommunen ned på skolekretsnivå, har vi
laget en modell som fordeler folketallet i delte grunnkretser slik at historisk elevtall
4
2013/2014 stemmer med folketallet pr 1.1.2014. Modellen framskriver dagens bosatte i
hver skolekrets med lik relativ vekst i alle aldersgrupper i alle skolekretser som i
MMMM-alternativet, justert i tråd med de siste årenes netto utflytting for gruppen yngre
voksne i hver krets. Modellen innebærer også lik fødselshyppighet pr yngre voksne (2039 år) i alle kretsene i kommunen, en netto endring i antallet barn mellom 1-18 år som
endres proporsjonalt med endringer i antallet yngre voksne i kretsen samt at dødeligheten
og endringene i de eldre aldersgruppene også er antatt lik i alle skolekretser. Dette siste
innebærer f.eks. at det ikke er lagt inn noe omfang av at eldre flytter inn mot sentrum i
kommunen. Dette har vi ikke hatt ressurser til i dette prosjektet.
Tabell 2.1:
0-5 år
6-12 pr
13-15 år
16-19 år
20-39 år
40-59 år
60-74 år
74 år +
Folketall
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy kommune fram mot
2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2005
386
538
249
291
1203
1373
701
492
5233
2010
296
478
233
310
1009
1370
805
489
4990
2014
331
376
222
303
1091
1412
865
464
5064
2020
352
404
153
259
1246
1340
893
515
5162
2025
377
431
186
211
1277
1280
924
618
5304
Vekst 2014-2025
46
55
-36
-92
186
-132
59
154
240
14 %
15 %
-16 %
-30 %
17 %
-9 %
7%
33 %
5%
Vi ser at antallet yngre voksne kan vokse med 17 % i fra 2014-2025. En slik økning i
yngre voksne gir omtrent samme relative økning i antallet yngre barn i kommunen. Om
vi legger sammen antall personer i yrkesaktiv alder mellom 16 og 74 år, finner vi en
moderat vekst på 21 personer. Det er imidlertid en relativt stor vekst i personer i andelen
eldre personer med lav yrkesaktivitet.
Forutsatt dagens nivå på yrkesaktivitet i hver aldersgruppe, kan det vises at
framskrivingen antyder at antall yrkesaktive i befolkningen mellom 15-74 år vil ligge
stabilt mellom 2575 og 2600 personer i de kommende årene. For at dette skal være mulig
må de lokale og regionale arbeidsmulighetene være som i dag. Pr i dag er det om lag
1950 arbeidsplasser i kommunen, 50 arbeidsledige og en netto utpendling på om lag 600
personer. Rent definisjonsmessig summeres dette opp til antall yrkesaktive som bor i
kommunen. I beregningene videre, vil vi bruke dette MMMM-alternativet for å beskrive
sannsynlig folketallsutvikling i hele Nærøy kommune, gitt dagens skolestruktur.
2.3
Nedleggelse av grendeskoler og
befolkningsutvikling
I kommunen er det signaler om ambisjoner om å opprettholde barnehagene i grendene,
og vi bruker som forutsetning at det opprettholdes barnehagetilbud på de stedene som
har dette i dag.
5
Når det gjelder nedleggelse av grendeskoler og befolkningsutvikling, er det gjort lite
forskning på dette temaet. Innenfor rammene av dette oppdraget har vi gjort et
omfattende søk men funnet relativt få forskningsrapporter om temaet. De funn som er
generelle er oppsummert i Telemarksforsknings rapport fra 2014 (Lie et al. 2014):
•
•
•
Det er ikke grunnlag for å hevde at bygdene dør pga. en skolenedleggelse.
Det er heller prosesser i arbeidsmarkedet, strukturendringer i næringer og
endringer i befolkningssammensetningen som endrer bygdene.
En skolenedleggelse kan bidra til å forsterke nedgangen i befolkningen i
de berørte grendene. Blant innflyttere er skole en av flere faktorer som
påvirket flyttevalget, mens det er få foreldre som vil flytte som følge av
nedleggelse hvis skoleskyss ikke blir et stort problem.
På lang sikt vil ungdommens utflytting og manglende tilbakeflytting og
annen tilflytting, slå ut negative befolkningsutvikling i grendene med
nedlagte skoler.
På dette grunnlag kan vi anta at det først og fremst er tilflytting som blir redusert med en
skolenedleggelse, men at det også kan bli noe ekstra utflytting hvis dette med skoleskyss
er et stort problem. De aktuelle endringene i skolestruktur i Nærøy, kan gi en svært
tidkrevende skoleskyss for mange. Vi vil her anta en noe forsterket utflytting i de
grendene som får lengst reisevei til en eventuell ny skole.
Når det gjelder virkninger for kommunesentret og deler av kommunen som ikke får
nedlagte skoler, er det grunn for å anta at det vil bli økt tilflytting til disse områdene fra
grendene med nedlagte skoler, eventuelt at fraflytting ut av kommunen kompenseres
med annen tilflytting. Årsaken er at antall yrkesaktive samvarierer sterkt med antall
arbeidsplasser innen en arbeidsmarkedsregion, se f.eks. Sand et al. (2015). Det kan
imidlertid tenkes at visse arbeidsplasser innen f.eks. primærnæring i grendene, kan bli
nedlagt når dagens eiere gir seg og den lokale skolen er nedlagt. Dette vil gi en
sannsynlig nedgang i folketallet i hele kommunen. I tillegg kan skolenedleggelser i
Nærøy, medføre at enkelte velger å flytte til Vikna i stedet for Nærøy. Nærøy kommune
inngår i et felles arbeidsmarked med Vikna kommune, hvor veksten i arbeidsplasser har
vært høy de siste årene. Om denne utviklingen fortsetter og grendeskoler legges ned i
Nærøy, kan dette gi en utvikling hvor en stadig større andel av befolkningen i regionen
trekkes mot Kolvereid, Ottersøya og Rørvik.
Et annet moment er hvorvidt dette med rekruttering av arbeidskraft kan endre seg og gi
utslag i kommunen. Det kan tenkes at økt tilbøyelighet til utflytting og mindre
tilbakeflytting, kan gi lokale bedrifter problemer med å skaffe arbeidskraft. I dagens
samfunn er løsningen på dette ofte å vende seg mot arbeidskraft i Øst-Europa, slik vi har
sett i økende grad innen sesongbetont arbeid innen primærnæringer og ufaglært arbeid
innen næringsmiddelindustrien de siste årene. Dette kan imidlertid også bety at man får
stadig flere personer som er lite integrert i lokalsamfunnet, gjerne også med betydelig
færre barn pr voksen i kommunen enn det som ellers er vanlig.
6
2.4
Abelvær skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Abelvær Skolekrets fram
mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene
er fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto
innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative
effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen.
Tabell 2.2:
Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær skolekrets fram mot
2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
13
12
12
12
12
10
11
11
11
11
11
-11 %
6-12 pr
15
16
16
15
14
16
16
15
15
15
14
-8 %
13-15 år
10
7
6
7
8
7
6
6
7
7
7
-33 %
16-19 år
10
13
12
11
12
9
9
10
9
10
9
-15 %
20-39 år
35
34
36
36
38
40
42
40
40
40
40
13 %
40-59 år
59
59
57
56
53
53
47
50
46
43
43
-27 %
60-74 år
24
25
27
30
31
33
38
36
39
42
41
69 %
74 år +
13
13
14
13
13
13
12
13
14
14
16
18 %
181
180
180
179
182
182
182
181
181
181
181
0%
95
94
94
92
93
94
94
93
92
90
89
-6 %
Folketall
Yrkesaktive
Endret skolestruktur
0-5 år
13
12
11
11
11
9
9
9
9
9
9
-32 %
6-12 pr
15
16
16
15
14
16
16
15
15
14
14
-12 %
13-15 år
10
7
6
7
8
7
6
6
7
7
7
-33 %
16-19 år
10
13
12
11
12
9
9
10
9
10
9
-15 %
20-39 år
34
32
33
32
33
33
34
31
30
29
29
-16 %
40-59 år
59
59
57
56
53
53
47
50
46
43
43
-27 %
60-74 år
24
25
27
30
31
33
38
36
39
42
41
69 %
74 år +
13
13
14
13
13
13
12
13
14
14
16
18 %
180
178
176
175
176
174
171
170
168
166
166
-8 %
94
93
92
89
89
89
88
85
84
81
80
-15 %
Folketall
Yrkesaktive
Med barneskole anslås folketallet i kretsen å være stabilt framover. Dette er anslått med
bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli
betydelig flere personer over 60 år i kommunen. Normalisering av fødselstallet gir noe
nedgang i antall fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og vi får derfor en liten
nedgang i antall barn mellom 6 og 12 år.
Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1 pr
år til 2 pr år. Dette gir 16 % nedgang i yngre voksne og en nedgang i antall barn. Vi er
det er størst utslag i barn under 6 år, dvs. utslag som vil få konsekvenser for antallet barn
i barneskolealder etter 2025.
7
2.5
Foldereid skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Foldereid Skolekrets fram
mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene
er fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto
innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative
effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen.
Tabell 2.3:
Utvikling og framskriving av folketallet i Foldereid skolekrets fram mot
2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015
2016 2017 2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
29
28
27
27
27
26
27
27
27
27
27
-7 %
6-12 år
31
31
33
30
33
35
36
36
36
34
35
11 %
13-15 år
18
13
13
17
15
14
11
12
15
17
17
-5 %
16-19 år
25
29
26
21
24
17
21
21
18
18
15
-38 %
20-39 år
85
89
92
96
95
96
91
89
94
94
97
14 %
40-59 år
123
115
113
110
109
114
117
114
111
110
103
-16 %
60-74 år
93
94
93
97
96
94
92
94
91
92
97
5%
74 år +
47
52
54
52
53
54
56
57
59
58
58
22 %
Folketall
451
451
451
451
452
452
451
450
450
449
449
-1 %
Yrkesaktive
226
225
223
225
221
222
216
212
209
208
208
-8 %
-24 %
Endret skolestruktur
0-5 år
29
28
26
26
25
24
24
23
23
22
22
6-12 år
31
30
33
30
32
35
35
35
34
32
32
3%
13-15 år
18
13
13
17
14
13
11
12
14
17
17
-7 %
16-19 år
25
29
26
21
24
17
21
21
18
18
15
-40 %
20-39 år
84
85
85
86
85
83
77
75
77
75
77
-9 %
40-59 år
123
115
113
110
109
114
117
114
111
110
102
-17 %
60-74 år
93
94
93
97
96
94
92
94
91
92
97
5%
74 år +
47
52
54
52
53
54
56
57
59
58
58
22 %
Folketall
450
446
443
439
438
435
433
431
427
424
420
-7 %
Yrkesaktive
225
222
218
217
213
212
205
200
195
193
190
-16 %
Med barneskole anslås folketallet i kretsen å være stabilt framover. Dette er anslått med
bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli
betydelig flere personer over 60 år i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir noe
nedgang i antall fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette gir utslag i færre
førskolebarn fram mot 2025. Fortsatt økning i yngre voksne gir imidlertid flere barn
mellom 6 og 12 år de kommende årene.
Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1 pr
år til 3 pr år. Dette gir 9 % nedgang i yngre voksne og at nivået på antall barneskolebarn
blir forholdsvis likt i 2014 og 2025. Vi er det er størst utslag i barn under 6 år, dvs. utslag
som vil få konsekvenser for antallet barn i barneskolealder etter 2025.
8
2.6
Oplø skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Oplø Skolekrets fram mot
2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene er
fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto
innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative
effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen.
Tabell 2.4:
Utvikling og framskriving av folketallet i Oplø skolekrets fram mot 2025
(Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
7
8
8
9
9
10
10
11
11
11
12
74 %
6-12 år
12
8
6
6
5
6
8
9
10
10
12
-2 %
13-15 år
7
7
9
8
7
3
3
1
1
3
2
-69 %
16-19 år
12
12
11
10
11
11
9
11
7
3
4
-65 %
20-39 år
36
34
34
35
36
39
40
41
42
43
41
16 %
40-59 år
58
62
60
59
58
59
56
54
53
51
49
-16 %
60-74 år
51
50
48
46
43
42
41
39
39
38
38
-26 %
74 år +
39
38
42
42
44
43
43
44
43
46
45
16 %
Folketall
222
219
217
215
213
213
210
209
207
205
203
-8 %
Yrkesaktive
104
102
99
98
97
98
96
94
94
92
90
-14 %
0-5 år
6
8
7
9
8
8
8
8
8
8
9
32 %
6-12 år
12
8
6
6
5
6
8
8
10
9
10
-13 %
13-15 år
7
7
9
8
7
3
3
1
1
3
2
-69 %
16-19 år
12
12
11
10
11
11
9
11
7
3
4
-65 %
20-39 år
34
31
30
29
29
29
30
31
31
31
30
-11 %
40-59 år
58
62
60
59
58
59
56
54
53
51
49
-16 %
60-74 år
51
50
48
46
43
42
41
39
39
38
38
-26 %
74 år +
39
38
42
42
44
43
43
44
43
46
45
16 %
Folketall
219
216
213
208
205
202
199
197
193
190
188
-15 %
Yrkesaktive
102
99
96
94
92
90
89
87
85
83
80
-22 %
Endret skolestruktur
Selv med barneskole anslås folketallet i kretsen å fortsatt gå ned i perioden. Dette er
anslått med bakgrunn i en meget sannsynlig nedgang i antall personer over 40 år i
kretsen. Vi har antatt stabil utvikling i arbeidsplasser og pendling, og at kan bli oppgang
i antall yngre voksne i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir en klar oppgang i antall
fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette gir utslag i flere førskolebarn fram
mot 2025. Dette gir seg videre utslag i en vekst i barn mellom 6 og 12 på slutten av
perioden.
Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 0,5 pr
år til 1,5 pr år. Dette gir 11 % nedgang i yngre voksne og færre førskolebarn og
barneskolebarn fram mot 2025.
9
2.7
Gravvik skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Gravvik Skolekrets fram
mot 2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Utslagene
er fastsatt ut fra moderate anslag på utflytting av ungdom i rundt 20 år og lavere netto
innflytting av yngre voksne i mellom 25 og 35 år. På lengre sikt enn 2025, vil negative
effekter som følge av skolenedleggelse øke i kretsen.
Tabell 2.5:
Gravvik
Utvikling og framskriving av folketallet i Abelvær skolekrets fram mot
2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
9
11
13
14
14
16
17
17
17
18
18
89 %
6-12 år
16
12
12
11
12
12
12
13
15
16
18
10 %
13-15 år
15
13
8
9
5
5
5
6
6
5
4
-77 %
16-19 år
22
21
25
20
22
15
11
12
7
8
8
-64 %
20-39 år
49
56
54
56
59
63
65
64
65
63
58
20 %
40-59 år
89
84
84
83
80
75
75
72
69
66
65
-26 %
60-74 år
53
57
59
63
63
66
64
64
66
65
64
21 %
74 år +
31
30
29
27
28
30
31
32
33
36
40
29 %
Folketall
285
283
284
283
282
282
280
279
278
277
276
-3 %
Yrkesaktive
150
151
148
148
145
143
142
139
137
134
132
-12 %
0-5 år
9
11
12
14
13
14
15
14
14
15
14
54 %
6-12 år
16
12
12
11
12
12
12
13
14
16
17
2%
13-15 år
15
13
8
9
5
5
5
6
6
5
4
-77 %
16-19 år
22
21
25
20
22
15
11
12
7
8
8
-64 %
20-39 år
49
54
51
51
51
53
53
53
52
51
47
-4 %
40-59 år
89
84
84
83
80
75
75
72
69
66
65
-26 %
60-74 år
53
57
59
63
63
66
64
64
66
65
64
21 %
74 år +
31
30
29
27
28
30
31
32
33
36
40
29 %
Folketall
285
281
280
277
273
270
266
265
262
261
259
-9 %
Yrkesaktive
150
150
145
143
139
135
132
130
127
125
122
-19 %
Endret skolestruktur
Selv med barneskole anslås folketallet i kretsen å fortsatt gå ned i perioden. Dette er
anslått med bakgrunn i en sannsynlig nedgang i ungdom mellom 13 og 19 år og ingen
økning i personer over 40 år i kretsen. Vi har antatt stabil utvikling i arbeidsplasser og
pendling, og at det kan bli 20 % oppgang i antall yngre voksne i kretsen. Normalisering
av fødselstallet gir en oppgang i fødte barn, sammenlignet med de siste årene, og dette
gir utslag i flere førskolebarn og en vekst i personer fra 6-12 år på slutten av perioden.
Med endret skolestruktur antas at netto utflytting av yngre voksne øker fra om lag 1,1 pr
år til 2,2 pr år. Dette gir 4 % nedgang i yngre voksne og færre førskolebarn og
barneskolebarn fram mot 2025. Som vi ser av antall førskolebarn, vil de største
virkningene på antall barneskolebarn kommer etter 2025.
10
2.8
Lund skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Lund Skolekrets fram mot
2025, avhengig av om det er en barneskole eller oppvekstsenter i kretsen. Pr i dag er det
ikke skole i bygda og det legges opp til et fortsatt samarbeid med nabokommunen. De
aktuelle endringene i skolestruktur, vil derfor ikke slå ut for folketallsutviklingen i Lund
skolekrets.
Tabell 2.6:
Utvikling og framskriving av folketallet i Lund skolekrets fram mot 2025
(Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
5
5
3
2
2
3
3
3
3
2
2
-55 %
6-12 år
4
5
6
7
7
7
6
7
6
4
2
-43 %
13-15 år
0
0
1
2
2
2
2
2
2
3
6
16-19 år
2
1
0
0
0
1
2
2
3
3
2
5%
20-39 år
9
8
9
8
8
9
9
8
8
8
8
-7 %
40-59 år
17
17
15
15
15
13
12
13
13
13
15
-15 %
60-74 år
17
17
19
18
16
14
15
12
9
8
7
-57 %
74 år +
6
7
7
8
9
13
12
14
17
16
16
148 %
Folketall
61
60
60
60
60
61
61
61
61
59
59
-4 %
Yrkesaktive
26
25
25
24
25
25
25
25
24
22
22
-12 %
0-5 år
5
5
3
2
2
3
3
3
3
2
2
-55 %
6-12 år
4
5
6
7
7
7
6
7
6
4
2
-43 %
13-15 år
0
0
1
2
2
2
2
2
2
3
6
16-19 år
2
1
0
0
0
1
2
2
3
3
2
5%
20-39 år
9
8
9
8
8
9
9
8
8
8
8
-7 %
40-59 år
17
17
15
15
15
13
12
13
13
13
15
-15 %
60-74 år
17
17
19
18
16
14
15
12
9
8
7
-57 %
74 år +
6
7
7
8
9
13
12
14
17
16
16
148 %
Folketall
61
60
60
60
60
61
61
61
61
59
59
-4 %
Yrkesaktive
26
25
25
24
25
25
25
25
24
22
22
-12 %
Endret skolestruktur
Folketallet i kretsen antas å fortsatt gå ned i perioden. Dette er anslått med bakgrunn i en
fortsatt negativ utvikling antall yngre personer i kretsen. Vi ser også at antall personer
over 40 år trolig er relativt stabilt. Normalisering av fødselstallet gir om lag 1 barnefødsel
i kretsen annen hvert år med mellom 8 og 9 yngre voksne i kretsen. En slik utvikling vil
over tid gir mellom 3 og 4 barn i barneskolealder i kretsen, dvs. en liten økning sett i
forhold til anslaget for 2025.
De aktuelle endringene i skolestruktur vil neppe gi utslag i Lund skolekrets. Det antas at
netto utflytting av yngre voksne holder seg på 1-2 personer i perioden 2015-2025. Dette
gir uendret antall yngre voksne barn i kretsen.
11
2.9
Nærøysundet skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i dagens Nærøysundet
Skolekrets fram mot 2025, avhengig av om det skjer en nedleggelse av barneskoler i
andre deler av kommunen. Vi har her antatt at dette kan gi utslag i en viss tilflytting til
Nærøysundet skolekrets.
Tabell 2.7:
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøysundet skolekrets fram
mot 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
103
95
94
90
90
92
95
97
98
98
99
-4 %
6-12 år
93
98
97
103
115
121
121
127
119
118
114
22 %
13-15 år
63
58
60
54
42
33
33
36
51
55
66
5%
16-19 år
82
91
85
88
84
80
76
63
54
49
45
-45 %
20-39 år
293
301
312
323
337
343
344
343
348
348
349
19 %
40-59 år
371
366
362
354
347
355
359
363
354
358
353
-5 %
60-74 år
224
228
233
236
238
234
231
234
237
232
235
5%
74 år +
79
79
83
88
98
107
114
121
134
146
154
95 %
1309 1316 1326 1336 1351 1365 1373 1384 1394 1405 1415
8%
Folketall
Yrkesaktive
684
683
687
691
697
702
698
699
701
699
703
3%
0-5 år
103
95
94
91
91
94
97
100
101
102
103
-1 %
6-12 år
93
98
97
103
115
121
121
128
120
119
115
24 %
13-15 år
63
58
60
54
42
33
33
37
51
55
66
5%
16-19 år
82
91
85
88
84
80
76
63
54
49
45
-45 %
20-39 år
294
303
316
329
345
354
356
355
362
363
364
24 %
40-59 år
371
366
362
354
347
355
359
363
354
358
353
-5 %
60-74 år
224
228
233
236
238
234
231
234
237
232
235
5%
74 år +
79
79
83
88
98
107
114
121
134
146
154
95 %
1309 1319 1331 1344 1361 1378 1388 1400 1412 1424 1436
10 %
Endret skolestruktur
Folketall
Yrkesaktive
684
685
690
696
703
710
708
709
712
711
716
5%
Folketallet i kretsen antas å vokse betydelig i begge alternativene. Dette er anslått med
bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli
betydelig flere personer over 74 år i kretsen. Normalisering av fødselstallet gir noe
nedgang i antall fødte barn og førskolebarn på kort sikt, men dette tar seg opp igjen fram
mot 2025. Dagens førskolebarn og fortsatt økning i yngre voksne gir imidlertid betydelig
flere barn mellom 6 og 12 år de kommende årene.
Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i en liten
netto tilflytting innenfor dagens grenser for kretsen. Totalt har vi anslått 15 ekstra yngre
voksne og 5-6 ekstra barn innen 2025 pga. at kretsen blir mer attraktiv som bosted hvis
grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær og Foldereid legges ned. Dette utgjør 27 % av
våre anslag på samlet negative utslag i skolekretsene av skolenedleggelser.
12
2.10
Kolvereid skolekrets
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Kolvereid Skolekrets fram
mot 2025, avhengig av om det skjer en nedleggelse av barneskoler i andre deler av
kommunen. Vi har her antatt at dette kan gi utslag i en viss tilflytting til Kolvereid
skolekrets.
Tabell 2.8:
Utvikling og framskriving av folketallet i Kolvereid skolekrets fram mot
2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
171
181
181
184
188
195
193
201
203
207
208
22 %
6-12 år
205
198
205
208
213
206
216
214
222
227
236
15 %
13-15 år
89
96
87
88
82
89
87
92
84
91
84
-6 %
16-19 år
152
138
132
123
123
126
117
120
122
121
128
-16 %
20-39 år
586
608
628
648
658
655
670
666
681
682
683
17 %
40-59 år
699
690
683
668
671
671
657
658
655
661
652
-7 %
60-74 år
387
391
398
398
406
409
420
422
427
429
441
14 %
74 år +
251
246
247
250
248
256
263
273
274
282
289
15 %
Folketall
2539 2548 2562 2567 2589 2607 2623 2646 2668 2700 2721
7%
Yrkesaktive
1286 1290 1292 1299 1310 1311 1320 1328 1336 1346 1345
5%
Endret skolestruktur
0-5 år
171
181
182
186
190
197
197
205
207
212
213
25 %
6-12 år
205
198
205
208
213
206
217
215
223
229
238
16 %
13-15 år
89
96
87
88
82
89
87
92
85
91
84
-6 %
16-19 år
152
138
132
123
123
126
117
120
122
121
128
-16 %
20-39 år
588
612
634
658
669
670
686
682
698
701
703
20 %
40-59 år
699
690
683
668
671
671
657
658
655
661
652
-7 %
60-74 år
387
391
398
398
406
409
420
422
427
429
441
14 %
74 år +
251
246
247
250
248
256
263
273
274
282
289
15 %
Folketall
2541 2553 2569 2578 2602 2625 2643 2667 2692 2726 2749
8%
Yrkesaktive
1287 1293 1297 1306 1319 1322 1333 1341 1350 1362 1362
6%
Folketallet i kretsen antas å vokse betydelig i begge alternativene. Dette er anslått med
bakgrunn i positiv utvikling i antall yngre voksne i kretsen de siste årene og at det vil bli
betydelig flere personer over 74 år i kretsen. Stabil arbeidsmarkedsutvikling kan gi
grunnlag for omlag 17 % økning i antall yngre voksne i kretsen. Dette gir videre grunnlag
for om lag samme relative økning i antall barn.
Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i netto
tilflytting innenfor dagens grenser for kretsen. Totalt har vi anslått 20 ekstra yngre
voksne og 8 ekstra barn innen 2025 pga. at kretsen blir mer attraktiv som bosted hvis
grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær og Foldereid legges ned. Dette utgjør 37 % av
våre anslag på samlet negative utslag i skolekretsene av skolenedleggelser.
13
2.11
Nærøy kommune
Tabellen nedenfor viser våre anslag på framtidig folketallet i Nærøy kommune fram mot
2025, avhengig av om dagens skolestruktur opprettholdes eller grendeskoler legges ned.
Tabell 2.9:
Utvikling og framskriving av folketallet i Nærøy kommune fram mot
2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå, egne beregninger).
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Endring
Dagens skolestruktur
0-5 år
337
340
337
339
341
352
356
366
370
375
377
12 %
6-12 år
377
367
375
380
399
404
415
421
423
424
431
14 %
13-15 år
203
195
185
186
161
153
148
155
166
182
186
-8 %
16-19 år
305
306
292
274
277
259
245
239
220
212
211
-31 %
20-39 år
1093 1129 1165 1202 1231 1246 1261 1251 1277 1278 1277
17 %
40-59 år
1416 1393 1374 1345 1334 1340 1324 1324 1301 1302 1280
-10 %
60-74 år
850
863
877
886
893
893
901
901
907
906
924
9%
74 år +
467
466
475
480
492
515
530
554
574
598
618
32 %
Folketall
5048 5059 5080 5092 5128 5162 5180 5211 5238 5277 5304
5%
Yrkesaktive
2570 2571 2568 2578 2588 2594 2592 2589 2592 2592 2590
1%
Endret skolestruktur
0-5 år
337
339
336
338
339
349
353
362
366
370
372
10 %
6-12 år
377
367
375
380
399
404
414
420
422
422
429
14 %
13-15 år
203
195
185
186
161
153
148
155
166
182
186
-8 %
16-19 år
305
306
292
274
277
259
245
239
220
212
211
-31 %
20-39 år
1091 1125 1159 1193 1220 1231 1245 1235 1259 1259 1257
15 %
40-59 år
1416 1393 1374 1345 1334 1340 1324 1324 1301 1302 1280
-10 %
60-74 år
850
863
877
886
893
893
901
901
907
906
924
9%
74 år +
467
466
475
480
492
515
530
554
574
598
618
32 %
Folketall
5046 5054 5073 5081 5115 5144 5160 5190 5214 5251 5276
5%
Yrkesaktive
2569 2567 2563 2571 2580 2583 2579 2577 2577 2576 2573
0%
Folketallet i kretsen antas å vokse betydelig i begge alternativene. Dette er anslått med
bakgrunn i MMMM-alternativet. Stabil arbeidsmarkedsutvikling kan gi grunnlag for
omlag 17 % økning i antall yngre voksne i kretsen. Dette gir videre grunnlag for nesten
samme relative økning i antall barn fram mot 2025.
Med endret skolestruktur til to barneskoler i kommunen, antas at dette slår ut i noe netto
utflytting for kommunen. Årsaken er at Vikna og eventuelt andre områder utenfor
kommunen, kan bli mer attraktiv som bosted når grendene i Nærøy blir mindre attraktive.
Totalt har vi anslått 28 færre personer i 2025 hvis grendeskoler i Gravvik, Oplø, Abelvær
og Foldereid legges ned. Dette betyr at i hovedsak vil netto utflytting fra grendene pga.
nedlagte grendeskoler gå til kretsene med barneskole i kommunen.
15
3.
DISKUSJON OG KONKLUSJON
Med bakgrunn i SSBs middelalternativ for befolkningsprognoser og vurdering av
virkninger
av
grendeskolenedleggelser,
har
vi
laget
prognoser
for
befolkningsutviklingen i Nærøy kommune fordelt på dagens skolekretser. For 2025 har
vi følgende resultater basert på dagens skolestruktur:
• Abelvær anslås å få stabilt folketall på 180 personer med 14 i barneskolealder.
• Foldereid anslås å få stabilt folketall på 450 personer med 35 i barneskolealder.
• Lund anslås å få stabilt folketall på 59 personer med 2-4 i barneskolealder.
• I Oplø anslås nedadgående folketall til 200 personer med 12 i barneskolealder.
• I Gravvik anslås folketallet til 276 personer med 18 i barneskolealder.
• I Nærøysundet anslås økt folketall til 1415 personer med 114 i barneskolealder.
• I Kolvereid anslås økt folketall til 2721 personer med 236 i barneskolealder.
• I hele kommunen øker folketallet til 5303 med 431 i barneskolealder.
En sentral forutsetning for denne utviklingen er de store ungdomskullene i Nærøy og at
hver skolekrets antas å beholde en stor andel av disse personene framover. Dette gir
vekst i yngre voksne i de fleste skolekretser, med den følge at barnetallet etter hvert øker.
I skolekretsene det kan bli nedleggelse av barneskoler, anslår vi følgende effekter av en
barneskolenedleggelse fram mot 2025:
• Abelvær kan få en nedgang på 15 personer eller 8 %
• Foldereid kan få en nedgang på 29 personer eller 6 %
• Oplø kan få en nedgang på 15 personer eller 7 %
• Gravvik kan få en nedgang på 17 personer eller 6 %
Til sammen utgjør dette 76 personer. Vi har anslått at dette kan gi økt folketall på 20 i
Nærøysundet, 28 i Kolvereid og 28 utenfor kommunen (i hovedsak Vikna kommune).
Årsaken til noe lekkasje ut av kommunen, er at Vikna og eventuelt andre områder utenfor
kommunen, kan bli mer attraktiv som bosted når grendene i Nærøy blir mindre attraktive.
For de store kretsene Kolvereid og Nærøysundet utgjør disse interne flytteeffektene
relativt sett lite sammenlignet med den forventede økningen i folketallet i SSBs
middelalternativ basert på stabil arbeidsmarkedssituasjonen i kommunen.
I våre analyser har vi forutsatt at det opprettholdes et barnehagetilbud på de stedene som
i dag tilbyr slike tjenester. Våre analyser viser at antallet førskolebarn kan holde seg godt
fram mot 2025 i Gravvik og Foldereid skolekrets. I Abelvær kan man imidlertid komme
i den situasjon at det blir svært få brukere av barnehagene etter hvert. I dag er det 5 barn
i den lokale barnehagen, dvs. at mindre enn halvparten av ungene i kretsen benytter lokal
barnehage. Våre analyser viser at grunnlaget faller betydelig om skolen blir nedlagt. I
tillegg kan viljen til å bruke lokal barnehage falle, hvis skoletilbudet blir i Kolvereid eller
16
på Ottersøya. Om den lokale barnehagen i Abelvær blir nedlagt, vil dette trolig slå ut i
manglende tilflytting og eventuelt økt utflytting.
På lengre sikt enn 2025 kan det forventes ytterligere nedgang i folketallet i kretsene som
eventuelt får lagt ned sine skoler. Årsaken er at fallet i yngre voksne fram mot 2025 vil
gi samme relative utslag i barnetallet i alle aldersgrupper, det vil bli ytterligere lavere
boattraktivitet og negative utslag i yngre voksne og barnetall. Sannsynlige effekter i disse
kretsene fram mot 2040, er minst 20 % nedgang i samlet folketall og en nedgang på
minst 30 % i antall personer i barneskolealder.
17
LITTERATURLISTE
Bisnode (2015): Registrerte opplysninger i norske foretak. Medlemstjeneste på
www.soliditet.no.
Lie, K. H. Støren, A.Thorstensen, G. K. Aasen Leikvoll og A. Hjelseth (2014):
Skolestruktur i Stange kommune TF-rapport nr. 338. Telemarksforskning: Bø.
Sand, R., Steen, M. Carlsson, E. og S.K. Nilsen (2010): Langtidseffekter av
omstillingsprogram. TFoU-rapport 2010:1. Steinkjer: Trøndelag Forskning og
Utvikling AS.
Sand, R., E. Carlsson, E., M. Røhnebæk og T. Andersen (2015): Samfunnsanalyse
Rana-regionen. TFoU-rapport 2015:5. Steinkjer: Trøndelag Forskning og
Utvikling AS.
SSB/Statistisk Sentralbyrå: Diverse statistikk hentet fra www.ssb.no.
Elevtall i Nærøy 2015/2016 med skolestartere høsten 2016
Skole
Oplø
Abelvær
Gravvik
Kolvereid
Nærøysundet
Foldereid
Nærøy
ungdomsskole
Nærøy kommune
0.trinn
1. trinn
2.trinn
3. trinn
4. trinn
5. trinn
6. trinn
7. trinn
8.trinn
2
1
2
30
19
6
0
1
2
29
26
5
1
0
2
35
9
4
0
4
3
29
15
1
0
1
1
31
11
4
3
1
3
28
10
3
0
2
2
29
15
6
4
2
1
28
19
3
60
63
51
52
48
48
54
57
9.trinn
10.trinn
Sum 1.-10.
8
11
14
209
105
26
71
71
55
55
66
66
192
565