1. No category

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
.,C\.nkeerklrering til Hoyesterett og, subsidirert,
r ~ .....
kjreremålserklrering til Eidsivating lagmannsrett.
SN
O
Jeg påanker herved Oslo byretts dom av 15.
januar 1954 i mortifik8sjonssak anlagt av overlrerer og
hoyesterettsadvokat Edmund Haug og fortsatt av h~ns enke
fru Milly Haug fordi jGg angivelig skulle ha rerekrenket
ham ved å nevne ham som forfatter av et brev~ som etter
hans~~~~~~~~~~~'" mening rerekrenket meg; eller
nrermere bestemt fordi jeg som .f.2lZklQElQ,g..§J21iktig vitnE!.
i en annen rettssak ho.ddye måttet nevne som ett blant flere
eksempler på Haugs agitasjon mot hjemmefrontledelsen et
brev til den bmerikanske legas jon i stockholm som denne
erklrerte ii ha fått fro. Hnug og hvor det blA.nt annet ble
meddelt at "nynasistene" h8.dde lidt et alvorlig tap ved o.t
jeg hadda måttet forlate landet; tlde har ikke lengar noen
Goebbels H •
Min anke gjelder saksbehandlingen og lovan-
vendelsen.
Hva saksbehandlingen angår tillater jeg meg
å bemerke:
Min forsvarer medde1te i prosesskrift av
20/11 1953 at det var av betydning å kunne slå fast at overlrerer Haug og hans krets hadde brukt uttrykket "nynasistisk"
om hjemmefrontens ledelse og dens forslag til kommunalordning, Han oppga derfor som vitne lrerer Einar Krogsrud
(sa dennes rapport som er gjengitt i bilag 2 til hans
prosesskrift av 9/1 1953) og dessuten to avisreferater og
en artikkel av direktor Lorentz Vogt, Saksokeren protesterte mot dette i prosesskrift av 23/11 1953. Min forsvarer
erklrerte ti1 dette i prosesskrift av 26/11 1953 at han gikk
ut fra at denne protest for st kunne behand1es under hovedforhandlingen, men tilfoyet at han - hvis retten mot formodning' ikke var enig i det - måtte få anledning til skriftlig eller mundtlig å begrunne at protesten var uberettiget~
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
"'2-
Uten å gi min forsvarer eller meg anledning til dette be-
18/12 1953 - under henvisning til straffeprosesslovens § 331 9 6 ledd - å nekte denne bevisf0rsel~
sluttet retten
Under sitt forste foredrag under hovedforhandlingen uttal te forsvareren, at Haugs og hans krets's
bruk av uttrykket nnynasistisk" måtte ha betydning for
sp0rsmålet om min uttalelse i vitneerklCBringen var en objektivt rettsstridig CBrekrenkelse. Han fremholdt st Hsugs omgangskrets og sprogbr'.lk - i det hele hans milj0 - m21tte
tillegges en vesentlig betyaning når det skulle avgjores
om det var av injurierende karakter å legge ham ordene
"n:vnasistisk" og "Goebbels 'f i munden~ Ean ba der:for om o.t
SN
O
rette~ omgjorde sin beslutnins av 18/12 1953. Til dette
svarte rettens formann helt spontant at det var der ikke
anledning til:
Imidlertid kunne rettens formann ikke nekte
min forsvarer å rererere de~ som opplyses om bruken av
"nynasistisk" i
dammen i Haug-Knutzensaken (se bilag 2 til
hans prosesskrift av
18/2 1953). Sene re ble også en av-
skrit't avet utsni tt av Hnugs forklaring i
rert (se bilag
samme sak refe-
5 til ho.ns prosesskrift av 26/11 1953)~ Med
dette bortfalt sporsmålet om ytterligere dokumentasjon om
dette sporsmål, idet min forsvarer og jeg m~tte gä ut fra
at retten nu hadde :fått forståelsen av at dens beslutning
av 18/12 1953 hvilte på Sviktende grunnlag o
Men umiddelbart e:fterat saken var opptatt til
pådommelse :fikk min :forsvarer og jeg uten noen :foro.nledning
:fra vår side opplysninger fra enken e:fter pro:fessor Skeie,
:fru Margit Skeie -
opplysninger som vi :fant av stor betyd-
ning for rettsstridssporsmblet. Jeg henvlser til min :forsvarers prosesskri:ft av
bilag.
11/1 1954 og de tre dermed tolgende
Fru Skeie meddelte min forsvarer at hun i avisene
hadde lest om denne sak og at hUD likke ville tilbakeholde
det hun visste om hennes avdode manns og hans krets's omtale
av hjemmeledelsen. Hun opplyste at hennes mann tilhorte
samme krets som Haug, at det var skoleinspekt~r Ribsskog
som hadde brakt dem i :forbindelse med hverandre og at de
til visse tider hadde nesten daglige s8mtaler~ Hun uttnlte
videre, at kretsen ikke bare betegnet meg og mine menings ..
fellor som Itnynasistiske", men at hennes mo.nn Dg c1ormec1
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
-3vel også de andre i hans krets ogsä brukte Himmler, Rosenberg
og G~ebbels som klengenavn på enkelte av oss. Hun tilf~yet
dog at hun ikke bestemt turde si om det var meg "som fikk
typenavnet Goebbels i tillegg, men det er vel trolig siden
han er bli tt bemret med dette navn i det anonyme brev".
Lmrer Kaare Norum, som retten ikke tillotmeg å f~re som
vitne, fortalte meg i januar 1944 at Ha~g~~dde sagt til
harn at han hadde forbindelse med den ameriknnske legas jon
stockholm.
Fru Skeies opplysninger var av den karakter at
de kunne gi meg grunn til å overveie om jeg nllikevel
skulle f~re sannhetsbevis for at det var HDUg selv som
hadde skrevet brevet eller iallfall medvirket til det. Jeg
fant imidlertid ikke ä burde endre mitt standpunkt, da
saken allerede hadde kostet meg så meget både av tid og
krefter og annet o
Derimot fant jeg at saken snarest burde reassumeres for at fru Skeies opplysninger kunde bli dokumentert
og hun i tilfelle bli fort som vitne. Min forsvarer ba om
dette i prosesskrift av Il/l 1954 og ba samtidig om, at
også de beviser retten f~r hadde nektet meg a fore nå måtte
bli tillatt dokumentert.
Men byretten avslo også dette. Se domsutskriften
side 8-9. Jeg mener at dette var en feil ved saksbehandlin-
SN
O
i
gen.
Når .yretten synes å legge en viss vekt på at
beslutningen av 18/12 1953 ikke bIe päkjrert beror dette på
en misforståelse. Min forsvarer og jeg mente at sp~rsm~let
vilde bli klarere for retten når vi hadde hatt adgang til å
uttale oss under hovedforhandlingen. En slik beslutning kan
som bekjent retten selv omgjpre.
Jeg nevner videre, at byrettens domsgrunrer på et
for domsresultatet avgj~rende punkt ikke bare er mangslfulle,
men i strid med
selvs saksgrunnlaget~ med Hnugs egen
forliksklage og st~vning:
Hverkenlmitt referat av uttalelsen i brevet til
den amerikanske legasjon eller ved noen annen anledning er
det av meg blitt skrevet, sagt eller overhodet tenkt noe
så meningsl~st som at brevet skulle ha vrert anonymt. Heller
ikke brevets amerikanske mottagere sa eller mente noe slikt,
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
-4da de sendte meg brevet og sanera overfor utenriksministe~
Lie bak~eftet at brevet var kommet fra Haugo Hvis byfetten
ikke i sin beslutning av 19/6 1953 hadde nektet meg ä f~re
bl.B& lrerer Kaare Norum som vitne, ville den for nevnte
opplysning om HAugS forbindelse med legasjonen vrert opplyst., AllikeveI har byretten bygget sin fellende dom pä den
helt grunnlose anf~rsel om at jeg i min vitneuttalelse
skulle ha beskyldt Haug for å skrive anonyme brev og at
je g deI'med 11 t ilJ,e gge r Faug en uve rdig h8ndlingll o Straks
nedenfor har by~etten like grunn1~st utviklet dette
Dmrme:c',a :pä f~lw:mde mäte ~ "Han (HAUg) hadde selv tidl igere
b ete gnet medlemmer av h jemmefron tens ledelse s om II nynas ist e ::.,,11
Mell dette er c,og n03 an:-let enn ä gi seg av med ä 2·kr~L-/ ~
a~JOnyme ~rov av i:mhold som 8ngi tt ~. et forhold som også
S8.1cs(j}cte; som nevnt t mä ha [;lent V8r av den art og betydning at de t bErcie omtales i hans vi tneforklaring - forment-,
l i e t il karakt eI'i st ikk av H8'~gS forhold" If De t je g v ilIe
ha frem i min vitneforklaring var at H~ug ikke bare drev
agitasjon hjemme, men ogsä holdt den amerikanske legas jon
a jour ®d forholdene efter sitt syn på disse.
""
ej
SN
O
•
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
II
i
trykk 1
lovanvun~~l~on:
Sel v om j eg som vi tne E~~~ bn1kt det meningslöse uta.t brevet var anonymt, så ville en slik betegnelse under
krigen så langt fra värt rettsstridig; det uforsvarlige ville
tvert imot värt, om
et brev om hjemmefrontledelsen hadde värt
underskrevet med vedkommendes ~irkelige navn, så tys~erne _ om
6.e fikk tak i det - kunne ha arrestert forfatteren og pressat
ham til å oppgi hvem medlemmens av denne ledeIsen var. Det er
med andre ord en sikker alminnelig erfaringssetning, en notorisk
kjennsgjerning i samsvar mad sund sans, Sore byretten skulle ha
kjont, at anonym avsend01se avet brov, altså utan underskrift
en
eller underskrevet med dekknavn under/terrorpreget okkupasjon or
SN
O
en alt annet enn uverdig eller odiös handling. Når det tiltro9s
for at både min advokat og jag gjentagende minnet om detta likevol
gikk byretten furbi, er dette 8r foil ved dens lovanvendelso Bom
i og for seg må lede til opphevelse av dammen, jfr. Höyosterotts
k.jennelso i Rt. 1935 side 77 - hvis don da ikke _ som formentlig
her - må före til frifinnoisoa
Med dette kommer jog til don mest betydningsfullo feil i
byrettens lovanvondolse, til en rattsoppfatning som i virkolig-
heten ville undorgrave don grunnlovfostode ytringsfrihet som or
forutsetningon for et fritt rettssamfund.
Salva lov0n, bastammulson om mortifikasjon i straffe-
lavens § 253 slik danne på grunnlag av s1kker domsprakc3is var ut-
format, skulle väre klar nok. Likesålitt som man i straffolovons
§ 233 har funnet det nödvendig uttrykkelig
å si at do nor::oka mili-
täre som under krigstilstand skyter et fiendtlig krigs::okip i sank
ikke kan straffes for drap av druknodo fiender, likaså unödig har
våre lovgivaro i 1902 ansett det å gi § 253 ot tillcgg som dotteg
"Mot don som undur straffoansvar er forpliktot til som innkalt
vitno ikke å furdölgo hvad han med bostemthet munor å vito og som
innon sin vitnoplikts rammo og mod tilbörlig aktsamhet rottmoss1g
meddelar n:f:k~osom kan skade on annens omdömmo, kan mortifikasjons_
Gak utterpå/ro1sos.!! Både vod § 233 og vad § 253 skullo sund sans
samman med folkerottol:lSog bovisrettons hovedgrunnsotninger gjöre
det ovorflödig for lovgivuren å belomrc lovbudene med slikt.
Forat on mann skal kunne straffas eller hans uttaloiso
mortifisorus er d()t mud andre ord ikke nok at handlin,gun svarer
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
tiI det bokstavoligo gjerningsinnhold
i
en paragraf i straffaIovan,
Handlingen må også väro objoktivt rottsstridig. Og når dct spärres
om on handling or rottmos~ig ellor rottostridig viI dot avgjärondo
väro don almim181.ige ~!E_iEg, av forsvarlig og uforsvarlig handlo,måto, av alminnoligo mannoskors r0ttsfölolso og sunde sans. Detta
solvsagte, mon av unkolto juristor undortidon ovorsotto grunnlag
bädo for strafforottslig og annot ansvar bIo i
Norgo i
1875 klart
fromholdt i G8tZ~ bekjonto prövoforolosning !lOm don oaakaldto dolagtighod i forbrydolsor" oC; omtront samtidig i Danmark av Goos~
Gotz· avhandling ble offontliggjort först i Rotstidenda for 1876
sida l ff, hvor d otto står på uido 34-35 og dornost i hans IIJuri_
diuKo AfhandLi.n::;CJr Tl ([>id e ) l :Cf, so sida
51-58), som bIo utgitt i
1903 at ch, otto::c straffclovu!J.s vedtagoIso og GGtz· död. Dc)t sam':'(;
y
og' til hans forwt>,
SN
O
or u:,:lC:clvrcmlig l.;:la::,'t :fTc;YjhcvCJt av proi\),~;.)or S koia
loring har Jl13tis~upa~tom8ntct i
19j3 og i 1939 j'lstiskomitooL
Odolutingspropo8isjon~nr
37 for
og Stortinget onstomDig sluttot seg
(Innst. O III f:ddo 4) ~ Il Hvorvicl'; lirokJ:'Ullkelson or rottsstridig vj~
b,iro på om don undor do konkrete forhold er tilbörlig ollor il::ko ll •
cTfr. Skoie~ Ärekronkolscr side 287-288 9 hvor dot blant annct heter~
IlDen onosto mulige frumgangumaado f'or nutidcJDD lovgiver or don
som dun romerske prätor har anvist -~ at ovorlado don positivo bostemmolzo af rctsDtridighodon til don rotsbovidsthod, som livets bo-
hov skabor, alene den kan boskytte ethvcrt nödvondigt ärokrav og
samtidig tage hunsyn til andre berottigudo Ii vointorom;;er. Lovun
maa indskränko siG til at vise unkolto rutningar for handlofrihodons
gränselinj e. ROGten maa den ovorlade dommoron at afg'järo: ikko of'tor
agno ovorspändto höflighods fordringar, hellor ikko of tor un flog-
matisk ligobyldighod for andros dom? mon eftor samfundets almindelige opfatning, of tor do uskrovne supplerande bud, som alono livets
skole kan läre ham.
Il
Jeg viGor også til Skoief3 rGdegjörolso side
213-214 for hva lovons målosto~k o~ og
80m
byrotton under sin lov-
anvondelGo må ha oversott; Vilkårot for at cm omtala "blir en rottsf.:Jtridie ärokrenkolGo it or 9 at den IlroduGorer· monneukovärdot under det
gj cmnomsni tlige". Fornärmodo måtto värt tillagt l!umoralGke handlingar
ottor dun pOGi tivo 8amfundsmorals, ikktJ etter en idGalotiks krav"9
det måtto värt tale om "å påföro ham ot
~
navn og rykta •••
SrJ.longo don nodf;ottendc omtale ikko ovori3krider do hor novnto grollSOl'
or den ikku Gtraffbar 9
ningsinnhold i
§ 247
o~'
da don ikb) fyldoI' dot obj okti vo G'jur...,.
förGtep_ed<1 f kan dun hullor ikko krevos mort:i.-
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
det kommer an paa at udtale on Formoning, naar dortil er Opfordring"e For mortifikasjon voterte samtlige dommero.
So ogsä Rt. 1890 side 683? hvar H~Y0sterott med 6 stommor
mot on fant at uer "ikke
b~r
väro Tale
om~
at Appell. b0lägts0s med
nog on Straf for sino ovonnäv.lte Ytringer i de pnaklagedo Skri velsor
og jog finder derhos, at
Ind~tv.
eftor sin Adfärd i Sngon heller
ikko har Krav paa Mortifikation".
Endolig novnor jog vår most betydningsfullo dom på dotto
folt - i Mojdoll-Meiländorsakon, Rotstidende 1888 side 58, hvor
H~yestoretts
flortall sluttet seg til Getz· dissunterende byrotts-
votum og frifant davärondo advokat Mejdell såvel for straff som for
til
mortifikasjon onn8kj~nt han med adrossojKrirtiania byrett hadde
skrevo+ til en klient at han
'~erefterdags
fraråder onhvor vonstre-
mand å anlogge injuriesak mot politiske motstandore". Getz mente og
fikk
H~yesterotts
stadfestelso for at "kritikk ovor offentlige
n~dvendigvis
SN
O
intorossor og institusjoner, dores virksomhet og da
også ovor do porsono- som forostår donne, må innta on tommelig beukyt t
c0t
st iII ing ll •
Året ottor sistnovnte dom nvga så straffelovkomiteen,
hvor Getz var formnnn og to av höyest er0ttsdommerne i Bi ober-Blichsa!<:en
(SChool oC Thoroson) modlommer, sin innstilline om dat nyo ärekrenkel-
seskapi-001. De ga der uttrykk for at "ei olono maa Forplikt,-dse
til at udtalo sig •••• tillägges befrionde Vjrkning" men ogaå u-ctalolsor fromsat i bevislig god tro til varetacolse av berotticede
interesser~
8ärlig de offentlige. Denne ordning stemmor som dot viI
800S med dan ongelske' som i dan forbinnolso gjongis: don som gir
meddelelsen må ha hatt I'on juridisk, moralsk eller sosial Forpliktelse til at gjöre den" og ha holdt see innl-n det tilsJ"rakkeliges
ramme.(Motivene sido 49 og 52-53),. Det skulle vel väre selvsagt, at
Getz, Schoelog Thoresen ikke med dette sitt forslag har villet
underkjonne do dammor de solv nylig hadde avsagt
oe
som heller
ikko ga adGang til martifikasjon, när vodkommondo holdt seg innen
det tilbörligos ramma. (Danmark og Norge er forövrig do anosto land
som overhodet kjonner mortifikasjon av ärokrenkelsar.)
I 1893 offentliggjorde så Getz sitt
endolige nye straffelov
oe
f~rsta
utkast til den
i 1895 utga Goos sin inncående kummentar
til den danske straffelov av 1866, hvor dar også var opptatt en
bestommolse om mortifikasjon, don mildare form ann straff for
rottsordell0ns inncripen overfor en rettsstridie ärekrenkolso.
Med denna bustommolse som mönster opptok vår straffelovskommi-
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
§ 253 i sitt ut-
sjon i 1896 utan närmere kommontar dan nåväronde
kast. I Goos
komnwntar var det klart gi tt uttrykk for at vi tne-
p
prov som holdt seg inncn sakc3lls ramma ikke kunne mortifiseres. At
dem norske kommisjon, ikke minst ettor de avsagte
domrne~
fant d8t
likeså unödig som danskene å si dette uttrykkolig? skulle vel
väre innlys0ndo. Unelor don elebatt
'om injuriolovgi vninc;'on som
fant stod på don norske kriminalistforonings möte i januar 1901 1
året för straffolovun ble vedtatt, var ingon i tvilom at don som
har hatt plikt til å uttala sog og som samtidig har vist tilbörlig
aktsamhet skal gå fr'i for straff utan at han behöver ä bevise beskylelnin~ons
sannhet (Forhandlin&one side 102). Dorimot mento
Getz (sido 119-120) at man burda gå lenger slik at injuriesak hollor
ikke skulle kunne reisaF mot un som hadde värt vitne til on forbrytGlse, og som för han kom i rattan for ä forklare seg som vitnu
SN
O
til on eller annen hadde omtalt hva han hadde sett.
Noon antydning i retning av
on annen? hvor
l'ornä~de
~illingen
nö;;ret see; med å kreve
skulle våre
m5?rt~fikaskl2-.
fore--
kom ikke fra noen av deltagarne, innlederen advokat Stang Lund,
riksadvokatone Getz og Blackstad , straffalovkommisjonens medlem st:-ttsrc'iel
Qvam oller statsadvokat Urbye.
Donna tanke ble första ganL;' fremsatt av elen tyske pro-
fessor
~ohler
i 1900 og fikk tilslutning av flere andre tyske teore-
tikere, men deres forslag bIa i 1909 forkastet i det tyske straffo-
lovsutkast. Professor Skoie hadda imiellertid i 1903-1904 sluttet
seg til det og ettpr at han haelde opprettholdt det i 1910 (Äre-
krenkelser side 416 ff) er hans syn blitt t::,'odtatt av ele senere
norske teoretikere og har også fått uttrykk i et par höyesterotts-
voteringar fra 1912, dog ikke slik at elet har värt bostommenelo for
de respektive avcjörelser.
Donne av Skeie lansarte oppfatning kan ikko väro holdbar.
I sin bok om ,irokrenkolser side 89-901 97-99 og 110-111 påvisar han
nem1ig J
hvordan mortifikasjonens opphav, vår eamle retts tilbako-
kallelse OE äresorkläring blGon ydmyt;olse (lidelse) for injurianton 1
on .:straff" og hevder at det tilsvarenelo modorno rettsmiddaly
domuorems mortifikasjon og äresorkläring ttomsider uttrykkolig" ble
lovfostet i 1902.
stikk
[LV
seg Skoies nottop L,joncitto lwrakteriNår man ho1eler .
en mortifikasjon for öyo/ kan den ikke väre holdbar don
imötee;åelse han ettorpå levurer av 'Jet syn pa mortifikasjon som
norske lov~ivGre, domstoler og juridiske forfattoro inntil da (19 10 )
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
hadcle hatt. Herom skriver han nemlig på. side 416 g tlMan har botrakto"i;
den som en for tiltalto "ut;unstig ll avejörolse - formodentlig som on
slags judisioll reprimande •• o Öyeml:dot er ikko å. straffe eller forövrig uttale noon som helst misbilliLalse ovor injurianten ••• En
mo~tifikasjonskjennolse
har i det helo ingen rettsligo virkninger
til skade for injuriantun. Er han frikjont i skyldspörsmålet, blir
han i alle hansssndor å rogne som frifunnon, selvom ratten mortifiserer do påklagodo yttringar"a
Oe
han fortset-:"er side 419; "Mortifikasjol1 er ikke minst
påkrevet når det vanäronde påsa6'n er framfört und or
oppfyll81so av
on E..~~plik!: som vi tnoprov 9 i uttalelse som sakkyndig, i offisiell
innberotning1 i on dom
o.s.v~l!
For å forstå hvor uriktig detto or behövor mqn neppo solv
å ha värt utsatt for en årolane mortifikasjonssak ellor for å. vite
SN
O
det meldt gjannom Norsk Telegrambyrå or; krinekastet over land og
strand at 1I0slo byrett dömda idag höesterattsdomar Ferdinand
Schjelderup til å maltifisoro d2i ärekrenkande skuldingane mot
avlidne högsterettsadvokat Eclmuncl Haug og til å botalo onkia hans
1200 krona", i sakskostnader ll • I almonhatans öyne or man dermod stomplot for å ha fnret med löst snakk
~jöre
~Ob'
Aftonposten kunne mod rette
den kommentar, at da jog allerade var gått av som höyosto-
rettsJommor kunne dammen ikke få noun konsekvensor for min dommerstilling. Ovorfor disse enklo fakta har det liten il1teresse hvor
mange gangol' det or blitt gjentatt i juridiske läreb6kor at man
ottor on slik dom tfi alle honsoender or å rogne som frifunn8n".
N&r jO{.:;' hnr funn\A det n6dvondig allorede hor i ankeer-
kläringen å ta opp disse ting så.'ridt i::mgåonde or det blant annet
fordi man selv i odelstingsproposisjoner nr. 49 for 1916 side 16 og
nr. 3'7 for 1938 side 16 har utan videre gått ut fra at en mann "som
bare har oppfylt sin vitneplikt og f61gelie hvorkon har handlet rettsstridig ell er uti1 börlig" ett",rpå. kan dömmes til å se sin med til-
b6rlig
på
OC;
nktsomhot fromförte forklaring mortifisort. Detta er bYBf;et
stammor med Skeies läre9 men ikko med norsk rott slik denne
på grunnlng aven sikkel' rottspraksis bIe lovfestot i 1902. Iallfall
står det igjen å få. Höyesterott til for förste gang å stadfoste en
mortifikasjonsdom ovor et slikt vitne, noa som antagelig oesd ville
väre förste gang i noe sivilisert lnnds rett.
I virkvligheton er dot for
~
donne snk er on klnr äres-
sak, ikko minst fordi jag er i1agt saksomkostningor, noa som i cle i
Rt. rafororto saker nusten nldri or furokoumot. Til detto kommer
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
hva det kostor å före en slik sak ikko bare av poneorJ mon av tid
og krefter som kunno värt bedre anvondt. At on slik sak or et onde
er da 0Gså klart fremholdt av Aschehoug som spesielt fremhovor de
saksomkostningor stortingsmenn ville kunne pådra sec? uorsom ikko
det V0rn Grunnlovcn1har gitt dem i § 66 også skulle beskytte dam
mot en vod domstol anlagt mOl,tifikasjonssak.
Hva Höyesteretts praksis ant;,år mo' det nuvnos at i Rt ..
1934 side 516 bIe Riebur-Blichuomwens reSOll1wrnent oe' :cosul tat
stadfostet.
Sel v
",vor dat ikko or spörsmål om vi tnoprov ollor
andre rettspliktige uttalelser må uon
ro~te,
av sund sans tilsagte
forståelse av loven tilsi 1 at mortifikasjon ikko kan krovos av
elon
SOD,
VQ~~~~.~_oppt~.od?E:.
hm voldt vedkommonde uttalolse ..
SN
O
Denne side av loven ble i Rt. 1887 side 361 prosisort av höyostorettsassossor Christopher
HEJllstoon~
En mann brin[;or en annen i
v2Dsk01iehotor vod äta hans fyldto pcngobok 0E blir boskyldt for
tyvcri J undor elen
in~ur:i.8sak
hnL1 så anlo/S'c,or tör domstol Olle ikke
anso det utal ukkot at hOl1::::UctC'1 \i'il'koliC var å skapa vo.nskJlighuto'11
mon ikke å tiloeno see ponc;one. Il Saa spörees der da: Skal A straffes
OG Borholdo mortifiko.sjon? Eftor min moning bör boCCe spörsmäl
bosvares bonektulluo." Etter donne, dun riktiee forståelse av lovon
er Jorfor hellor ikke Raue, som i
1311
rokke tilfolle hadda omtalt
hj ummoledolsons modl,)mm8r som Ifnynasi8turfl toretticot til c1 krevo
mortifikasjon, om hall - mud rotto eller urette - hovdor, at i
ett unkult av tilfellone kan bevis ikko föres for at Jot er fra
haD uttalol son denne e;ang or kommet. HD.n l'lltt sol v bäre don risiko,
han ved sin tidlieoru opptrodOll har volut.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
For det tilfolle at Oslo byretts uom ikke skulle bli
OpphOV0t ollor frifinnelsosuom avsagt pc'tkjärer j og horvQd avgjörolsGn av saksomkostningono til Eidsi vating L:l{}l1annsr0tt. J og
rokkor imilllurtid bare å påpr,kG noon enkul to av do bODåtte foil
.§2.J::~b3handli~~~
er mallt;olfull ~
Byretten avslo min bu[;järing om vou vi tneförsel av
montasjo.n
et
~
doku~
1::1arloe;c;o b3kgrunncn ror rrin uttaloiso om brovot til
B;y )'(;t'on har
forbiciitt min pclst3.nd om og
8[~Ba111agGot
av hVOrU211 formhlot mou s31vc
~;itno
åpenbart var å rokke
i Hauc;-·-KnutzGnsakon? numlie; ved liko
SN
O
min t:"ovu.cdir;ho't :,wn
påvisnin(~'
för
clcHnw
skullo
fOIO
i ratten
mOll stra';:'fo::wJr. el er,SOL} j 02; ikL:o ca
l')[l,kok;J,llelso og unuskyldning
få
Illid
SOF)
II
i
dar.::'er[~
varsel å truo mog
on uforbaholden skriftlig til-
tilfolle vil bli dokumentoJ:"G i
ntraffosaken mot direktör Sam,Kc1ut z,:;n 02; forövr':'g cjort kj ont i
uen utstr8kning Haug mitt t o fillllO dot nödvundie eller önskolie • II
Samtidig var dor meu utgangspunh:t i Haug-Knutzensaken drovet on
intens pressoacitasjon mot hjemmofrontlouelsens m0dlemmer for
~öyst
uvordigo handlingor.
Byretten har hel18r ikko novnt at jO!.:,' like from til
hovedforhandlingon bIo påstått tilpliktet å betala utciftene ved
offentlieejörelson av uen forlallt';te mortifikasjon y st idotto til-
folIe unödig oG utfordrande krav.
II.
Ogso. 10vanvendo1sen og deriblant tolkingen av vår lov-
forskrift om saksomkostnillcoGr i mortifikasjonssaker er uriktig.
Detta framgår klart av ct.prp. nr. 49 for 1916 siUG 16, straffelovskommisjonons innstilling av 1937 side 35 samt Innst. O III
1939 side 15-16 oe 26.
III.
~ol~
or foilaktig y idet mitt forlikstilbud
av 15 november 1952 hvor jog for å få. fred orklärte meg villig til
å tilbakokallo min uttalulso om Hauc som forfattor av brevot klart
forutsatto at denna tilbakokallulse skullo offontliecjöras. Det
var jo dorfor jog redot'jordo for hvorfor jUl' haJdo gutt ut fra
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
som sikkert at Haug var forfatteron. Derimot var det et selvföleolig vilkår fra min side at jc(~ ikko skullo botale saksomkostnin0'0r oc elGrmod orkjonne at julS haddu ejort noe Calt.
Allorode i forliksrådut kunne forövrig forlik värt oppnådd~
idet jeg der erklärtG meg villig til
c'i
la min uttalolso om
brevet utgå av vitneprovet. Men det var som novnt åponbart ikke
Ol~o
dette som var elon oeentlige honsikt mod forliksklngen
don for-··
utgåendo trusel om straffes8.k. Når sakon likovol er fClrtsatt oeså
~ H~~s'-.Fn;;\ze,m~p~
kan j ee ikk8 finne annen forklarinc; onn
don som Haug ved anlednincen uttnlto til moe, nomlig at han år
ettor i:h skullo holde mog bcskjefticet med
rottssakcr~
noo som han
da ocså tyd,">ljBvis forboredte - på crunnlag av andre uttalelsor i
mi tt
s~;:riftlii::,"o
vi tnoprov oc: i mL1e böker. Om dotto forbeholder
jefj meg ,1okuli18ntasjon og vi -cnoförseL Skal jeG få fred er jog der-
'~"'"
SN
O
for nödt t j_l å föro denne sak from.
Men til l18tto porGonlieo kommer at uansett
O];)
solvo saken
krm synes bacatellmcssig så be:..'c5:rer den en rokko vGsentlige samfunusinterossor knyttot til UGn ytringsfrihet som grunnlovon
hjomler alS. Skal et vitne som opptror mod all
muli~
.,
, ,
aktsomhet 1
etterpo. kunna trukkos for rottOl1 0b uer risikoro mortifikasjol1s-
dom? kanskjo oesa med saksomkostnil1[:,'or? or det lett å so hvilke
fälger detta viI fo. for
rottsho.ndhevols~n.
,o
på liknQnue vis ville
,r' ,
StortinGets forhandliui';sfrihet at, fOY'val tningens virksomhet rar.mlGS
for ikke å tale om den oppgavo pressen har i å öve
l~rdom
historikerna i å la oss höste
"Y
.\
_
u
{.
kritikk~
av fortidons hondGlsero
og
,!
t
.. i
i,i