3 Riksprosjekt TP
Transfer Pricing Årsrapport for 2014 Innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Forord Oppsummering 2.1 Oversikt over resultater 2012 til 2014 2.2 Ressurser Riksprosjekt TP MAP/APA avdeling etablert Oljeskattekontoret (OSK) Nytt på TP-området 6.1 OECD-rapporter 6.2 RF-1123 – Oppgave for kontrollerte transaksjoner 6.3 Rentebegrensingsregler og tynn kapitalisering 6.3.1 Innledning 6.3.2 Rentebegrensingsregelen 6.3.3 Tynn kapitalisering Driftsenhetenes innsats 7.1 Status for vedtak 7.2 Vedtak pr. tema 7.3 Varsel om endring av ligning 7.4 Behandlede klagesaker MAP / MAP APA i Skatteetaten 8.1 MAP arbeidet i 2014 8.2 APA Oversikt over dommer på TP-området Skattedirektoratet TP rapport for 2014 3 4 4 4 4 4 5 5 5 6 6 6 7 7 8 8 8 8 9 9 9 9 10 2 1 Forord Prising av transaksjoner i interessefellesskap omtales normalt som internprising eller transfer pricing (TP). TP-teamet i Skattedirektoratet har i samarbeid med riksprosjektet og Oljeskattekontoret utarbeidet en årsrapport for TP-området for 2014. Formålet med rapporten er å gi et overblikk over innsatsen på området. I rapporten for 2014 nevnes også forhold for 2015 og fremover. Det overordnede fagansvaret for enhetlig og riktig forståelse av rettslige spørsmål knyttet til TP ligger hos Rettsavdelingen i Skattedirektoratet. Regionavdelingen i direktoratet har det overordnede ansvaret for internasjonalt samarbeid, samt kontrollmetodikk, kompetanseutvikling og risk management for TP. Riksprosjekt TP er forlenget med et år. En beskrivelse av riksprosjektet fremgår av rapporten for 2013. Det pågår en vurdering av hvordan riksprosjekt TP skal overføres til linjen fra 2017. TP-teamet i SKD Skattedirektoratet TP rapport for 2014 3 2 Oppsummering 2.1 Oversikt over resultater 2012 til 2014 Status Endelig** vedtak Påklaget / prosess Totalt 2012 2013 2014 Antall* Etterberegnet Antall* Etterberegnet Antall* Etterberegnet saker beløp: saker beløp: saker beløp: 27 1 578 614 651 31 1 821 532 596 31 1 610 640 615 87 5 630 589 322 104 4 946 609 371 114 7 209 203 973 135 6 768 141 967 93 9 678 885 051 124 11 289 525 666 *Oljeskattekontoret måler antall endringspunkter og ikke antall saker, slik at det er færre antall saker enn angitt. ** Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget. Tabell 1: Status for fattede vedtak 2.2 Ressurser Ressursbruken for 2012 til 2014 fremgår av tabell 2. Anvendte antall årsverk til TP-arbeid for perioden 2012-2014 er usikre, da tidsregistreringene er ufullstendige. Registreringen er imidlertid mye bedre enn i tidligere år. Beregningen er i noen grad basert på estimater. Resurser til TParbeid Antall årsverk 2012 2013 87 2014 88 2015 Budsjett 98 96 Tabell 2: Ressurser til TP-arbeid 3 Riksprosjekt TP Beskrivelsen av riksprosjektet herunder arbeidsgrupper mv. fremgår av årsrapporten for 2013. Både i regi av prosjektet og arbeidsgruppene er det gjennomført en rekke kompetansetiltak. Kompetanseutvikling og -oppbygging er i fokus for en rekke leveranser både i arbeidsgruppene og i prosjektgruppen. Prosjektgruppen møtes jevnlig for å få gjennomført de leveransene som følger av prosjektplanen. Det jobbes aktivt med leveranser som skal gi felles metodikk og risikovurderinger på ulike risikoområder. Det er gjennomført informasjonsmøter med rådgivere og skattyterne. Prosjektperioden er forlenget med 1 år til utgangen av 2016. 4 MAP/APA avdeling etablert Fra 1.1.2015 ble MAP/APA-avdelingen etablert som en selvstendig avdeling under Sentralskattekontoret for Storbedrifter, lokalisert ved kontoret i Sandvika. Avdelingen skal ivareta rollen som kompetent myndighet og ha ansvar for MAP- og APA-saker som gjelder internprising og inntektsallokering til fast driftssted. Dette omfatter saker som er tatt opp i gjensidige avtaleprosedyrer i henhold til skatteavtalene (MAP - Mutual Agreement Skattedirektoratet TP rapport for 2014 4 Procedure) basert på skatteavtalenes artikkel 7 og artikkel 9. Formelt navn på ny enhet er Avdeling for gjensidige internprisingsavtaler (MAP/APA). Det er også mulig for foretak å anmode om bindende avtaler om fremtidige skatteavregningspriser i konserninterne transaksjoner (Advanced Pricing Agreements). Dette gjøres på bilateral basis, med grunnlag i skatteavtalen. APA-avtalene vil gjelde for en begrenset tidsperiode. I tillegg til å etablere sikkerhet for skattyterne, gir dette mulighet for myndighetene til å komme tidlig i dialog med dem og få god oversikt over konsernet og dets prisingsstrategi. Forhåndsprisavtaler vil kunne redusere kontrollbehovet, men sakene kan også være ressurskrevende. Den nye avdelingen skal ivareta behandlingen av et økende antall MAP- og APA-saker, samt bygge opp et kompetansesenter og sentralt miljø for verdsettelse av selskap, immaterielle og fysiske eiendeler mv. Arbeidet vil omfatte forberedelse og gjennomføring av forhandlinger med andre stater. I tillegg vil en særlig satsing på verdsettelseskompetanse medføre at det tas sikte på å bistå regionene med verdsettelse i alle typer saker - ikke bare internprissaker - og under eventuelle rettssaker. Avdelingen vil ha et ansvar for TP herunder bidra til rettsutvikling, delta i ulike internasjonale fora og i TP Board som ligger under Riksprosjekt TP. MAP APA-enhetens arbeid vil ha et grensesnitt i forhold til TP-arbeidet som gjennomføres i Riksprosjekt TP. Inntektsendringer foretatt av norske myndigheter må kunne stå seg i en forhandling med andre land. Arbeidet vil på denne måten være en viktig premissleverandør for kontrollarbeidet. For MAP og APA saker som gjelder særskattepliktige skattytere som lignes ved Oljeskattekontoret, vil Finansdepartementet fortsatt ha ansvaret. I arbeidet med konkrete saker vil den nye MAP/APA avdelingen bistå som saksforberedende enhet overfor departementet. Det arbeides med å utarbeide felles retningslinjer for å fremme anmodninger om MAP og MAP APA. Disse vil bli lagt ut på nett. 5 Oljeskattekontoret (OSK) En beskrivelse av Oljeskattekontorets virksomhet på TP-området fremgår av tidligere årsrapporter. Oljeskattekontorets medarbeidere har spesialisert seg innenfor ulike TP-områder hvilket har vist seg å være en fordel i forhold til kompetanseutvikling og effektivitet. 6 Nytt på TP-området 6.1 OECD-rapporter OECDs arbeid vedrørende Base Erosion and Profit Shifting (BEPS) vedrører en bred vifte av forslag som tilsammen skal gi en mer rettferdig fordeling av multinasjonale selskapers skattefundament, slik at det tas hensyn til verdiskapningen i høyt integrerte foretaksgrupper, bruk av immaterielle driftsmidler, risikoer og kapital mv. Ikke alt arbeid er knyttet til transfer pricing. Her kan blant annet nevnes ACTION 1: Address the tax challenges of the digital economy, ACTION 2: Neutralize the effects of hybrid mismatch arrangements ACTION 3: Skattedirektoratet TP rapport for 2014 5 Strengthen CFC rules, ACTION 4: Limit base erosion via interest deductions and other financial payments, ACTION 7: Prevent the artificial avoidance of PE status og ACTION 14 Effective MAP procedures. Gjennom BEPS-arbeidet har OECD gjennomført eller foreslått endringer i Transfer Pricing Guidelines for eksempel vedrørende immaterielle driftsmidler1 hovedsakelig i Chapter VI, vedrørende Intra-group Services2 hovedsakelig i Chapter VII og vedrørende risiko og rekarakterisering3 i Chapter I. Nye retningslinjer til anvendelse av armlengdeprinsippet vil automatisk bli implementert i Norge fordi Norge i skatteloven § 13-1, 4. ledd viser til transfer pricing guidelines. I tillegg foreslår OECD endringer som de enkelte land må implementere i sine lovgivninger. Her kan blant annet nevnes endringer i dokumentasjons- og oppgavepliktsreglene4 samt implementering av Country-by-Country Reporting. Arbeidet i den forbindelse er igangsatt. Selv om Country-by-Country Reporting først er gjeldende fra og med inntektsåret 2016, må konsernene tilrettelegge sine rapporteringssystemer slik at det er mulig å foreta en rapportering iht. OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Prosject, ACTION 13: 2015 Final Report. 6.2 RF-1123 – Oppgave for kontrollerte transaksjoner Av årsrapporten pkt.7.3 for 2013 fremgår hvilke endringer som ble foretatt i oppgaven for 2014. I en artikkel i R&R Nr. 3, 2015, vedlegg 1, beskrives hva opplysningene skal brukes til. For 2015 vil det ikke bli foretatt endringer i oppgaven. 6.3 Rentebegrensingsregler og tynn kapitalisering 6.3.1 Innledning Tynn kapitalisering har vært et fokusområde for Skatteetaten gjennom mange år og vært omtalt i tidligere årsrapporter. Allerede på 1980- og 1990-tallet5+6+7+8 har Oljeskattekontoret foretatt betydelige inntektsendringer på dette området. I 2010 var det debatt9+10+11 i Norge i forbindelse med økt kontrollaktivitet på området som har ført til betydelige kontrollresultater. I perioden 2009 til 2014 er det samlet etterberegnet over 9 milliarder NOK. I mange av 1 Guidance on Transfer Pricing Aspects of Intangibles, ACTION 8: 2014 Deliverables BEPS ACTION 10: Proposed modifications to Chapter VII of the Transfer Pricing Guidelines Relating to low value-adding intra group services, 3 November 2014 – 14 January 2015 3 BEPS Actions 8, 9 and 10: Discussion Draft on Revisions to Chapter I of the Transfer Pricing Guidelines (including risk, re-characterisation, and special measures), 1 December 2014 – 6 February 2015. 4 Guidance on Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting ACTIO 13: 2014 Deliverable, Action 13: Guidance on the Implementation of Transfer Pricing documentation and Country-byCountry reporting og Action 13: country-by-Country Implementation Package 5 Torstein Fløystad. Tynn kapitalisering (del 1) – spørsmålet om skattemessig krav til egenkapitalfinansiering av utvinningsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Revisjon og Regnskap. 1990, nr 2, s 52-59. 6 Torstein Fløystad. Tynn kapitalisering (del 2) – spørsmålet om skattemessig krav til egenkapitalfinansiering av utvinningsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Revisjon og Regnskap. 1990, nr 3, s 112-119. 7 Jan Syversen, Skatt på petroleumsutvinning, pkt. 7.4, s. 169, Sjørettsfondet 1991 8 Jan Pedersen, Transfer Pricing – I international skatteretlig belysning, s. 162 til 164, Jurist- og økonomforbundets forlag 1998 9 Revisjon og Regnskap 2010 nr. 6, side 56, Tynn kapitalisering skattejakt uten kart, Andresen og Nyberg og Ibid 2011 nr. 2, side 74, Tynn kapitalisering og Skatteetatens ønsketenkning 10 Ibid 2010 nr. 8 side 71, Lange og Flood 11 Ibid 2010 nr. 8 side 68, Pedersen og Arvnes 2 Skattedirektoratet TP rapport for 2014 6 sakene ble det inngått forlik. I 2015 er det i noen saker anmodet om at de tas opp til MAP behandling. For 2014 er det innført rentebegrensingsregler som i utgangspunktet begrenser rentefradragsretten i konsernforhold til 30 % av skattemessig EBITDA. Begrensingen kan imidlertid maksimum utgjøre et beløp svarende til de konserninterne renteutgiftene. De nye rentebegrensingsreglene vil begrense omfanget av kontroller vedrørende tynn kapitalisering i Norge men også vedrørende rentefastsettelse for lån til Norge selv om det fremdeles må foretas en vurdering av rentefastsettelsen etter skatteloven § 13-1 før nettorentekostnadene begrenses etter § 6-41. Rentefastsettelse for lån til utlandet vil imidlertid ikke være berørt av de nye reglene. Skatteetaten må derfor fremdeles bygge opp kompetanse på området. Kontroll av etterlevelse av de nye reglene samt vurdering av tilpasninger til reglene skal foretas av riksprosjektets arbeidsgruppe for konsernintern finansiering. 6.3.2 Rentebegrensingsregelen Regelen er inntatt i ny skatteloven § 6-41. Rentekostnader til nærstående som overstiger 30 prosent "skattemessig EBITDA" (rentefradragsrammen) skal avskjæres med maksimalt de interne rentene til nærstående person, selskap eller innretning. Rentekostnader til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er som hovedregel ikke gjenstand for avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne rentekostnader. Eksterne renter kan imidlertid klassifiseres som interne rentekostnader og avskjæres såfremt nærstående har stilt sikkerhet eller det foreligger såkalte back-to-back lån mv. Renter som er avskåret kan fremføres i 10 år. En nærmere beskrivelse av den praktiske håndtering av reglene fremgår av skjema og rettledning12 til skjema. Rentebegrensingsregelen gjelder ikke for selskap som er omfattet av petroleumsskatteloven § 3 d, jf. skatteloven § 6-41 (9). 6.3.3 Tynn kapitalisering Sjablonregler vedrørende egenkapital/gjeldsgrader er ikke innført i Norge, med unntak av en tidligere bestemmelse for særskattepliktige. I stedet har er det lagt til grunn et armlengde prinsipp som har utviklet seg via rettspraksis, for å vurdere om et foretak er tynt kapitalisert. Armlengdeprinsippet innebærer et spørsmål om egenkapitalen i foretaket svarer til det et uavhengig foretak ville ha hatt. Egenkapitalprosenten er avhengig av mange faktorer og kan variere betydelig selv for foretak i samme bransje. Det derfor vist seg å være vanskelig og lite hensiktsmessig kun å bruke egenkapitalprosenten som mål. Vurderingen av et selskaps lånekapasitet er vanskelig og kompleks. Det er derfor utfordrende å finne et tilstrekkelig godt sammenligningsgrunnlag. Det er imidlertid mulig å fremskaffe mer egnede data for vurderingen av lånekapasitet. Dette har bidratt til et bedre grunnlag for å vurdere og løse saker på en tilfredsstillende måte. 12 http://www.skatteetaten.no/no/Skjemaer/Begrensning-av-rentefradrag-mellom-naerstaaende/ Skattedirektoratet TP rapport for 2014 7 Minnelige løsninger er funnet i flere av sakene, i og med at vurderingen av lånekapasitet er kompleks og utpreget skjønnsmessig. Det er således funnet tilfredsstillende og ressurssparende forhandlingsløsninger. Noen av selskapene som har oppnådd forlik med regionene har anmodet om MAP behandling i 2015. MAP APA enheten har ikke tatt stilling til disse anmodningene pr d.d. 7 Driftsenhetenes innsats For TP-saker tilstrebes en integrert saksbehandling, dvs. at sakene løses i team hvor den juridiske kompetansen er tilstede allerede i ettersynsfasen. Det er derfor mest hensiktsmessig å måle resultatet av innsatsen ved hjelp av fattede vedtak. Opplysninger om varslede endringer av ligningen, klagenemndssaker, forhandlingsløsning under likning og domstolsbehandling er tatt med i rapporten for å si mer om årets aktivitet. I tillegg sier blant annet status for sakene samt domstolsbehandlingen noe om kvaliteten av sakene. 7.1 Status for vedtak 2012 Status Endelig vedtak Påklaget/prosess Totalt 2013 2014 Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet saker beløp saker beløp saker beløp 27 1 578 614 651 31 1 821 532 596 31 1 610 640 615 87 5 630 589 322 104 4 946 609 371 93 9 678 885 051 114 7 209 203 973 135 6 768 141 967 124 11 289 525 666 Tabell 3: Status for vedtak fattet i 2012, 2013 og 2014 Tabellen viser at betydelige endringsbeløp for alle årene ikke blir påklaget. 7.2 Vedtak pr. tema Antallsmessig er det i 2014 flest saker vedrørende renteberegning, konserninterne tjenester, varekjøp/varesalg og fast driftssted. For sakene vedrørende tynn kapitalisering gjelder at det er få saker med store forhøyelser og at det i flere sakene er inngått forlik. 7.3 Varsel om endring av ligning En måling av resultatene for driftsenhetene som kun baserer seg på fattede vedtak det enkelte år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP-saker er kompliserte og omfattende saker som kan strekke seg over flere år. En oversikt over varslede saker, skal derfor ses som et supplement til opplysninger om fattede vedtak. Oversikten inneholder kun saker som er varslet i angjeldende år og hvor det ikke var fattet vedtak i løpet av samme år. Driftsenhet Totalt 2012 2013 2014 Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp saker saker saker 42 8 099 501 598 32 2 567 130 768 17 6 464 365 024 Tabell 4: Varsel om endring av ligning Skattedirektoratet TP rapport for 2014 8 7.4 Behandlede klagesaker Det har for årene 2012 til 2014 vært behandlet hhv. 23, 19 og 31 klagesaker av TP-miljøene. Behandlingen av klagesaker er resursskrevene for TP-miljøene og vil innvirke på den samlede kontrollaktiviteten på området. 8 MAP / MAP APA i Skatteetaten 8.1 MAP arbeidet i 2014 Arbeidet vedrørende MAP-saker er videreført for 2014. Sakene gjelder spørsmål om anvendelse av artikkel 9 (tilknyttede selskap) i skatteavtalene, samt artikkel 7 og 5 (eksistensen av fast driftssted, samt tilordning av inntekt til fast driftssted). Finansdepartementet og Skattedirektoratet har hatt ansvaret for MAP og APA sakene, med god bistand fra regionene og kontorene. Det kom inn 9 nye anmodninger i 2014. Det har vært ferdigstilt 4 MAP saker i 2014. En MAP sak ble trukket fra behandling. Samlet antall saker ved utgangen av 2014 var 32 stk. Omtrent 40 % av sakene omfatter endringsvedtak foretatt av norske myndigheter. SUM Antall saker 1.1. Nye anmodninger Ferdigbehandlet Trukket fra behandling* Antall saker 31.12 art 9 art 7 art 5/7 31 13 -4 -1 28 12 -2 -1 1 0 -1 0 2 1 -1 0 39 37 0 2 *utenlandsk kompetent myndighet trakk sak etter å ha revurdert egen endring Tabell 5: MAP saker 2014 – oversikt over antall saker Det har vært forhandlinger vedrørende ytterligere MAP saker og MAP/APA saker. Pr. 31.12 2014 var det igangværende prosesser med mange land. Disse prosessene omfatter Frankrike, Belgia, Canada, UK, Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland, Finland, Sveits, Singapore og USA. Samlede endringer som er under MAP forhandlinger er omtrent 7 milliarder NOK pr. 31.12.2014 og har økt til 14 milliarder pr. juni 2015. Sakene omfatter mange ulike temaer fra konserninterne tjenester, distributører, vareprising, betaling for immaterielle verdier og tynn kapitalisering. Utviklingen viser også at det har vært en stor økning av nye saker relatert til Oljeskattekontorets endringer vedrørende prising av våt- og tørrgass. 8.2 APA Det har vært gjennomført noen saker om framtidig prising dvs. bilaterale APA basert på artikkel 25 i OECDs mønsterskatteavtale. Pilotsakene har vært prioritert og har krevd mye ressurser. I 2014 er det ferdigforhandlet 4 APA saker hvorav 1 var en ny anmodning om APA innkommet i 2014 som en videreføring av en MAP sak. Sakene fordelte seg likt mellom art 7 og art 9 saker. Ved utgangen av 2014 er det en igangværende art. 9 sak. Skattedirektoratet TP rapport for 2014 9 SUM Antall saker 1.1. Nye anmodninger Inngått avtale 2014 Under behandling 31.12 art 9 art 7 4 1 4 1 3 0 2 1 1 1 2 0 Tabell 6: APA saker 2014 – oversikt over antall saker 9 Oversikt over dommer på TP-området Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i 2014 og starten av første del av 2015. Dommene står i kronologisk rekkefølge med oppdatert informasjon fra utviklingen i de pågående prosessene. Kontorene har også brukt ressurser i forbindelse med andre saker i 2014 som ikke fremgår av tabellen for eksempel i saker som det er inngått forlik i eller saker som først er berammet til 2015. Nr. Retts- Saker instans 1 HR Total E&P Norge 2 TR Exxonmobil Exploration And Production Norway AS m.fl 3 LR Total E&P Norge 4 TR 5 TR 6 TR Saint Gobain Ceramic Materials AS Baker Hughes Norge AS IKEA Eiendom og Handel AS Utvalget / avsagt Kontor Resultat for staten OSK Medhold OSK Medhold. Utv 2014 s 1597 OSK Medhold Utv 2015 s 253 Skatt sør Ikke medhold ikke publ Skatt vest Ikke medhold Utv 2014 s 2134 Skatt øst 2014 s 254 Medhold Endelig Dom Emne Våtgass X Hemmelig sammenligningsgrunnlag Rente-konsernkonto Fradrag for konserninterne tjenester Inntektsreduksjon på grunn X av ikke renteberegnede internlån Armlengdes rente på intern lån Ulovfestet gjennomskjæring *TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett Tabell 7: Dommer i 2014 / 2015 (1) Total E&P Norge Saken gjaldt oljeselskapet Total E&P Norge AS som for inntektsårene 2002 til 2007 solgte våtgass fra norsk sokkel til beslektede selskaper på Bermuda og i Sveits. Det materielle spørsmålet i saken var hvorvidt salgene var foretatt i samsvar med armlengdeprinsippet, jf. skatteloven § 13-1. For å kunne vurdere de oppnådde prisenes markedsmessighet ble selskapet anmodet om å gi informasjon om oppnådde videresalgspriser. Dette ble ikke imøtekommet. Oljeskattemyndighetene var imidlertid gjennom ligningsarbeidet med andre oljeselskaper kjent med transaksjoner som var egnet til å kaste lys over hva som var armlengdepris. I mangel av ovennevnte opplysninger, eller annen tilgjengelig offentlig informasjon, baserte Klagenemda for oljeskatt seg derfor på en sammenligning med andre selskapers oppnådde priser ved salg til uavhengige. Sammenligningen ble gjort med kontrakter som hadde mange av de samme karakteristikaene som den interne kontrakten. Sammenligningskontraktene ga grunnlag for en fravikelse på kr 141 millioner. Skattedirektoratet TP rapport for 2014 10 Selskapet anla søksmål, men tapte både i Oslo tingrett i dom av 9. mars 2012 (Utv. 2012 s. 921) og Borgarting lagmannsrett i dom av 16. desember 2013 (Utv. 2014 s. 780). Lagmannsretten kom – etter en svært grundig gjennomgang av de materielle forholdene – til at det forelå skjønnsadgang etter skatteloven § 13-1. Når det gjaldt prøvingen av skjønnsutøvelsen ble det vist til at denne var begrenset, jf. Rt. 2012 s. 1025 (Norland). Lagmannsretten konstaterte at skjønnet verken var vilkårlig eller grovt urimelig. Det ble videre lagt til grunn at det ikke var noen feil ved saksbehandlingen selv om selskapet ikke hadde fått innsyn i sammenligningskontraktene. Høyesteretts ankeutvalg fant ikke grunnlag for å tillate anken over det materielle spørsmålet om prisingen fremmet, men kun spørsmålet om saksbehandling og bruken av anonymisert sammenligningsgrunnlag, jf. tvisteloven § 30-4. Høyesterett la til grunn at taushetsplikten etter ligningsloven § 3-13 går foran innsynsretten etter ligningsloven § 3-4 nr. 1 i et tilfelle hvor den som krever innsyn, er den taushetsplikten skal beskytte mot. Høyesterett la også til grunn at ligningsloven heller ikke åpner for – under overført taushetsplikt – å gi innsyn i de taushetsbelagte opplysningene til en avgrenset krets av personer i selskapet, herunder selskapets advokater, under slike omstendigheter. I bedømmelsen av om oljeskattemyndighetenes saksbehandling var forsvarlig, så Høyesterett hen til Finansdepartementets merknader i Prop. 126 LS (2009-10), der det bl.a. uttales at det er liten åpen markedsinformasjon om salgsverdi av gass, og at oljeselskapene har sterke incentiver til å redusere inntekten i særskatteregimet gjennom salg til nærstående. Høyesterett presiserer at det ikke kan "ha vært lovgivers mening at oljeskattemyndighetenes samlede faktagrunnlag ikke skal kunne brukes i arbeidet med ligningen av det enkelte selskap; snarere tvert imot [...]". Det ble videre lagt til grunn at verken OECDs retningslinjer fra 2010 (punkt 3.36) eller et høringsutkast fra 2006 var til hinder for å bruke anonymiserte sammenligningsgrunnlag slik de var benyttet i angjeldende sak. Når det gjaldt det forhold at selskapet ikke ville bidra med informasjon om videresalget viste Høyesterett til Rt. 1999 s. 1097 (Baker Hughes) og konstaterte at dette er informasjon som ligger innenfor det ligningsmyndighetene hadde rett til å anmode om under ligningsarbeidet. Et enstemmig Høyesterett forkastet anken og tilkjente staten saksomkostninger. (2) ExxonMobil E and P Norway AS (Utv 2014 s 254) Omtalt i årsrapporten 2013. (3) Total E&P Norge AS (Utv 2014 s 1597) Saken gjaldt krav om fradrag for utgifter til tjenester som et norsk selskap mottok fra sitt franske morselskap. De omstridte kostnadene gjaldt vederlag for fellestjenester som morselskapet utførte for datterselskapene, og som ble fordelt i henhold til fordelingsnøkkel. Retten kom til at det faktiske omfanget av tjenestene ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort. Det var etter rettens syn ikke nok å vise til at morselskapet produserte og tilbød en rekke tjenester, og deretter vise til en fordelingsnøkkel, uten samtidig å sannsynliggjøre at datterselskapet hadde mottatt tjenester som samsvarte med den belastningen fordelingsnøkkelen ga. Fordelingsnøkkelen måtte være etterprøvbar ved at selskapet også ga eksempler/anslag eller estimater på nytten av de tjenestene som var mottatt. Retten satte også spørsmålstegn ved om det var grunnlag for en indirekte belastning for alle de aktuelle tjenestene. Det var ikke tilstrekkelig at selskapet selv fant det hensiktsmessig at belastningen Skattedirektoratet TP rapport for 2014 11 skjedde på denne måten. Klagenemnda for oljeskatt hadde etter dette hatt grunnlag for å fastsette de fradragsberettigede kostnadene ved skjønn. Skjønnsutmålingen led ikke av feil som kunne føre til opphevelse, og staten ble frifunnet. (4) Saint Gobain Ceramic Materials AS (Utv 2015 s 253) Spørsmålet var om selskapet hadde fått redusert sin inntekt som følge av at fem lån til et datterselskap i Venezuela ikke var renteberegnet, og om det var grunnlag for skjønnsmessig inntektsforhøyelse basert på skatteloven § 13-1. Det springende punkt var om datterselskapet hadde lånekapasitet. Retten fant at den fremlagte dokumentasjonen på vedtakstidspunktet var tilstrekkelig til å fastslå at datterselskapet hadde en svak inntjening og svak betalingsevne i den angjeldende perioden. Retten så det som mest sannsynlig at kapitaltilførselen fra Norge ble gitt for å hjelpe datterselskapet til å kvitte seg med dyre eksternlån. I den forbindelse ga det også mening at lånene fra Norge var rentefrie og langsiktige. Retten presiserte for øvrig at vurderingen av lånekapasiteten skal vurderes for hvert år og ikke bare det året lånet ytes. (5) Baker Hughes Norge AS (ikke publ) Spørsmålet var om avtalt rente på konserninterne lån var armlengdes. Det ble i forbindelse med et konserninternt aksjekjøp tatt opp to lån, hver på USD 225 000 000. Rente ble beregnet daglig med LIBID pluss 3 %, noe som tilsvarer USD LIBOR pluss 2,875 %. Ved fastsettelsen av prisen for aksjene ble verdsettelse fra et revisjonsselskap lagt til grunn. Skatteklagenemnda la til grunn at verdsettelsen var cirka 178 MUSD for høy. Målselskapet ville dermed oppnådd en kredittrating som ville ha medført en lavere rente en avtalte LIBID pluss 3 %. Det var derfor oppnådd en inntektsreduksjon, skatteloven § 13-1 kom til anvendelse. Armlengdes rente ble fastsatt til LIBID pluss 0,75 %. Oslo tingrett kom til at den avtalte prisen for aksjene representerte en armlengdes pris. Skatteklagenemndas vedtak ble dermed opphevet, og selskapets selvangivelser skulle bli lagt til grunn ved ny ligning. (6) IKEA Handel og Eiendom AS (Utv 2014 s 2134) Spørsmålet var om den ulovfestede gjennomskjæringsnormen kom til anvendelse. Flere eiendommer var utfisjonert fra et norsk selskap til egne eiendomsselskaper som var eid av et nederlandsk morselskap gjennom et nystiftet norsk holdingselskap. Deretter ble eiendommene kjøpt tilbake av det opprinnelige eierselskapet. Tilbakekjøpet ble finansiert ved lån fra konsernets internbank i Belgia, og det norske eierselskapet satt dermed igjen med eiendomsmassen og hadde i tillegg en rentebærende gjeldsforpliktelse overfor internbanken. Fradrag for gjeldsrentene ble ikke godkjent ved ligningen. Retten la til grunn at inntektsreduksjon som følge av et konserninternt låneopptak kan falle inn under interessefellesskapsbestemmelsen i skatteloven § 13-1, selv om det ikke er noe spesielt å bemerke til låneavtalens rentevilkår eller ande lånevilkår, og selv om det ikke skulle foreligge tynn kapitalisering. Den gjennomførte organisasjonsmodell med gjenkjøp av aksjene og opptak av konsernlån ville etter rettens oppfatning ikke ha funnet sted utenfor interessefellesskapet. Gjeldsfradraget hadde ført til inntektsreduksjon, og vilkårene for å anvende bestemmelsen var derfor til stede. Da vedtaket også var begrunnet med ulovfestet gjennomskjæring, vurderte retten også dette grunnlaget. Hensynet til skattebesparelsen måtte etter rettens mening ha vært en helt dominerende motivasjonsfaktor ved tilbakekjøpet. Når det ikke kunne påvises noen forretningsmessig fornuftig egenverdi ved lånearrangementet ut over å spare skatt, samt at formålet med lånefinansiert hjemkjøp av eiendomsmassen syntes ensidig skattemessig motivert og ikke hadde reell betydning for å realisere det oppgitte formålet med å etablere Skattedirektoratet TP rapport for 2014 12 singel purpose-selskaper, fant retten at det ville stride mot formålet med rentefradragsreglen og den økonomiske realitet å gi fradrag for rentene. Vedtaket ble etter dette stadfestet. Skattedirektoratet TP rapport for 2014 13 Vedlegg 1 Skattedirektoratet TP rapport for 2014 14 Skattedirektoratet TP rapport for 2014 15 Skattedirektoratet TP rapport for 2014 16
© Copyright 2024