Årsrapport norge digitalt 2014
ÅRSRAPPORT NORGE DIGITALT 2014 Versjon 2. mars 2015 Årsrapport Norge digitalt 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GJENNOMFØRING AV SAMARBEIDET I 2014 .......................................................................... 3 Gjennomføring av geodataloven ..................................................................................................... 3 1.1 Parter og økonomi ......................................................................................................... 3 1.2 Organisering og aktivitet ................................................................................................ 5 1.2.1 Nasjonalt geodataråd ...................................................................................................... 7 1.2.2 Samordningsgruppen for geografisk informasjon ........................................................... 8 1.2.3 Teknologiforum ............................................................................................................... 9 1.2.4 Temadataforum ............................................................................................................... 9 1.2.5 Plandataforum ................................................................................................................. 9 1.2.6 Matrikkelforum ............................................................................................................. 10 1.2.7 Årssamling for Norge digitalt-samarbeidet ................................................................... 10 1.2.8 Andre utvalg - Faggruppe for satellittdata .................................................................... 10 1.2.9 Arbeidsgruppe for informasjonssikkerhet i Norge digitalt ................................................ 10 1.2.10 Det offentlige kartgrunnlaget ........................................................................................ 11 1.3 Organisering regionalt ................................................................................................. 12 2. DATALEVERANSER FRA PARTENE I NORGE DIGITALT ............................................................ 14 2.1 Metadata og geoportal...................................................................................................... 14 2.2 Produktspesifikasjon ......................................................................................................... 17 2.3 Geografiske data og tjenester ............................................................................................ 18 2.3.1 Basis geodata ................................................................................................................. 19 Data fra Geovekst-samarbeidet .................................................................................................... 19 Data fra andre kommuner ............................................................................................................. 19 Data og tjenester fra Statens kartverk .......................................................................................... 19 Omløpsfotografering – flyfoto og ortofoto ................................................................................... 21 2.3.2 Tematiske geodata ........................................................................................................ 22 2.3.3 Plandata ......................................................................................................................... 23 3. INFRASTRUKTUR OG FELLESKOMPONENTER ........................................................................ 24 3.1 Felleskomponenter og utvikling av ny nasjonal geoportal ............................................. 24 3.2 Teknisk rammeverk, standarder og veiledere ............................................................... 25 3.3 Partsoppfølging ........................................................................................................... 26 3.3.1 Opplegg ......................................................................................................................... 26 3.3.2 Erfaringer ....................................................................................................................... 28 3.3.3 Planer for 2015 .............................................................................................................. 28 4. OPPFØLGING AV GEODATALOVEN OG INSPIRE .................................................................... 28 4.1 INSPIRE-rapportering 2014........................................................................................... 30 4.2 Frister for etatenes leveranser ..................................................................................... 30 4.3 Status når det gjelder leveranser av eksisterende data ................................................. 31 4.4 INSPIRE-harmonisering ................................................................................................ 31 5. Informasjonsarbeid – www.geonorge.no ............................................................................. 33 Noen nyheter om aktiviteter i 2014 ......................................................................................... 33 2 Årsrapport Norge digitalt 2014 1. GJENNOMFØRING AV SAMARBEIDET I 2014 Norge digitalt er i dag et avtalebasert samarbeid mellom mer enn 600 virksomheter som har ansvar for å fremskaffe geodata og/eller som er store offentlige brukere av slik informasjon. Satsingen inngår i den nasjonale IT-politikken og skal bidra til å utvikle en mer effektiv, brukervennlig og kunnskapsbasert offentlig sektor. Vi har lykkes med å organisere et unikt samarbeid som sikrer enklere tilgang til geodata mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå, via standardiserte tjenester på Internett. Dette bidrar til å forbedre og effektivisere gjennomføringen av mange offentlige oppgaver. Samarbeidspartene demonstrerer effekten av dette gjennom å ha tatt i bruk en rekke innovative fagapplikasjoner og brukerløsninger. Aktiviteten innenfor Norge digitalt-samarbeidet har i 2014 vært på et tilsvarende nivå som i 2013. Samordningsgruppen for geografisk informasjon ble oppnevnt i 2013 og har gjennomført 4 møter i 2014. Det har også vært stor aktivitet på de faglige møteplassene. Avtaledokumentasjonen med prinsipper og vilkår for gjennomføring av samarbeidet for 2014 ble endelig besluttet på møtet i samordningsgruppen 13. og 14. november 2013. Vi er inne i en spennende utvikling i retning av at geodata vil inngå som en felleskomponent i den nasjonale IKT-arkitekturen. Vi har utfordringer knyttet til mer effektiv dataflyt, tettere integrasjon i brukerverktøyene og videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget. Norge digitalt-samarbeidet skal i fremtiden tilby geodata som er egnet til å løse oppgavene og som er enkle å finne, forstå og bruke. Gjennomføring av geodataloven Geodataforskriften, som trådte i kraft 8. august 2012. I 2014 har arbeidet med tilpasninger av samarbeidet og styrking av rollen som nasjonal geodatakoordinator blitt videreført. Kartverket har fra 2013 omorganisert virksomheten for å styrke arbeidet med gjennomføringen av Geodataloven. For å fange opp nødvendige endringer som følge av Geodataloven, andre rettslige og tekniske krav og standarder, og i takt med vedtatte planer og samfunnets behov er det i 2014 innarbeidet nødvendige tilpasninger av de generelle vilkårene for 2015. I henhold til forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon § 13 og brev datert 27. juni 2013 til Kartverket, oppnevnte Miljøverndepartementet (MD) samordningsgruppen for geografisk informasjon. MD la til grunn at samordningsgruppen i praksis skulle fungere som en videreføring av referansegruppen for Norge digitalt. 1.1 Parter og økonomi Ved utgangen av 2014 besto Norge digitalt-samarbeidet av totalt 616 parter, fordelt på 45 nasjonale parter, 18 fylkeskommuner, 428 kommuner og 123 energiverk. Dette er en økning med 1 part sammenlignet med utgangen av 2013. Oslo kommune ble part i samarbeidet fra 1. januar 2014. Summen av innbetalt årskostnad sank fra ca 49,0 mill. kroner i 2013 til ca 47,3 mill. kroner i 2014. Vedlegg 1 viser totalt innbetalt årskostnad pr. part/partsgruppe og fordeling av tilbakeføringen av det totale beløpet til alle rettighetshavere. Årsaken til nedgangen av innbetalt årskostnad skyldes blant annet Kartverket sin prosess for frislipp av datasettene, administrative enheter, vegdatabase (vegnett og adresser), Terrengmodeller og N50 – 1000 Kartdata og Raster. 3 Årsrapport Norge digitalt 2014 Figuren nedenfor viser innbetalt årskostnad for de nasjonale partene 2014: Figuren nedenfor viser årskostnad tilbakeført til ulike rettighetshavere i 2014: *Grunnet frigivelse av Kartverkets data 1.10.13, ble kommunene fakturert for mye i 2013. Dette er til fratrekk i 2014. 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 -10 000 000 For mer detaljerte opplysninger om årskostnad og tilbakeføringer henviser vi til vedlegg 1 til dette dokumentet. 4 Årsrapport Norge digitalt 2014 1.2 Organisering og aktivitet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av geodataloven og Norge digitalt, siden dette ansvaret ble overført fra det tidligere Miljøverndepartementet. Dette omfatter oppfølgning av andre involverte departementer, og oppfølgning av geodatakoordinator gjennom tildelingsbrev, styringsdialog og generelle føringer. Kartverket I tillegg til å ivareta rollen som nasjonal geodatakoordinator har Kartverket som fagorgan ansvar for regelverksarbeid, standardisering, teknologisk utvikling, administrasjon og veiledning på geodataområdet. Kartverket er også deltagende virksomhet etter geodataloven og part i Norge digitalt. Samordningsgruppen for geografisk informasjon Det er oppnevnt en Samordningsgruppe for geografisk informasjon med representasjon på vegne av alle parter i samarbeidet. Samordningsgruppen har som hovedoppgave å tilrettelegge optimale løsninger og prinsipper som legges til grunn for samarbeidet, og den fatter beslutninger om vilkårene for deltakelse i samarbeidet. Kartverket ivaretar den generelle administrasjonen og ledelsen av samordningsgruppen gjennom et eget nasjonalt sekretariat. Som del av sekretariatsfunksjonen har Kartverket en tilsvarende rolle i forhold til geodatautvalg for lokale og regionale parter ved hvert av sine tolv fylkeskartkontorer. Samordningsgruppen har i tillegg opprettet viktige fagfora for å ivareta et tett samspill rundt videre utvikling av samarbeidet gjennom henholdsvis Teknologiforum og Temadataforum. Plandataforum ble startet opp igjen i 2012. Tilsvarende finnes det egne arenaer som sikrer samspillet innenfor henholdsvis Geovekst-samarbeidet (Geovekst-forum) og mellom noen av de største bykommunene (Storkommunegruppa) som viktige premissgivere og arenaer i samarbeidet. Geodatasamarbeidet i fylkene Hvert fylke skal ha et utvalg som sikrer en helhetlig gjennomføring av Norge digitalt i fylket (fylkesgeodatautvalg). I tillegg anbefales det at det i hvert fylke finnes to underutvalg for henholdsvis basis geodata og plan- og temadata. Fylkesgeodatautvalgene administreres av Kartverket ved fylkeskartkontorene. Fylkesgeodatautvalget skal utarbeide og vedta en fylkesgeodataplan med aktiviteter og prosjekter knyttet til utvikling og bruk av geodata. Fylkets parter beslutter hvilke av planens tiltak som skal iverksettes og geodatautvalget skal samordne gjennomføringen. Datagrunnlaget i de aktuelle prosjektene inngår i de kommunevise FDV-avtalene. Fylkesmannsembetene ivaretar sentralforvaltningens ansvar i fylkene, og skal i samarbeid med geodatakoordinator være en pådriver for økt bruk av geodata i kommuner, fylkeskommuner og annen regional forvaltning. Kommunene Landets kommuner er med få unntak organisert i Geovekst, som står for etablering, drift, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av de mest detaljerte kartdataene, ortofotoene og laserdataene for de deltakende kommunene (felles kartdatabase - FKB). Dette datagrunnlaget dekker ca. 60 % av landets areal. 5 Årsrapport Norge digitalt 2014 Ni av landets mest folkerike kommuner samarbeider om faglige utfordringer knyttet til kart og geodata gjennom ”Storkommunegruppa”. Fem av de aktuelle kommunene er ikke med i Geovekst, men disse har i 2014 hatt egne avtaler om leveranser til Norge digitalt. I det følgende gis en oppsummering av aktiviteten i nasjonalt geodataråd, referansegruppen, de underliggende fagforaene og årssamling for Norge digitalt-samarbeidet. 6 Årsrapport Norge digitalt 2014 1.2.1 Nasjonalt geodataråd Nasjonalt geodataråd ble utnevnt ved Kongelig resolusjon 30. mars 2012, og skal styrke samarbeidet om den nasjonale geografiske infrastrukturen. Rådet skal komme med innspill til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om norsk geodatapolitikk, og gi råd til offentlige myndigheter som bidrar til eller bruker geografisk informasjon. Rådet har ikke beslutningsmyndighet og har 16 personlig oppnevnte medlemmer: Stilling Navn på medlem Virksomhet Kystdirektør (rådets leder) Direktør Rådmann Kartverkssjef GI-sjef Vegdirektør Landmåler Direktør Direktør Direktør Seksjonssjef Assisterende direktør Enhetsleder Leder Byplansjef Direktør Kirsti Slotsvik Arne Bardalen Harald Danielsen Anne Cathrine Frøstrup John Gran Terje Moe-Gustavsen Anita Kjellmann Jon Lea Tore Nepstad Ellen Hambro Guro Dahle Strøm Jens Sunde Mona Høiås Sæther Tore Brenden Ellen de Vibe Jan-Gunnar Winther Kystverket Norsk institutt for skog og landskap Arendal kommune Kartverket Norkart Statens vegvesen GeoNor Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap Havforskningsinstituttet Miljødirektoratet Norsk romsenter Meteorologisk institutt Trondheim kommune Forsvarets militærgeografiske tjeneste Oslo kommune Norsk Polarinstitutt I tillegg møter representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt geodatakoordinator som har den praktiske gjennomføringen av møtene. Nasjonalt geodataråd har gjennomført 2 møter i 2014: Møte nr. 1 20. mai Møte nr. 2 4.november hvor statsråd Paul Chaffey deltok Referat fra møtene i 2014 ligger her. Viktige temaer for Rådet i 2014 har vært: Hvordan kan god bruk av geodata bidra til forenkling, fornying og forbedring? Geografisk infrastruktur for nytte, innovasjon og verdiskaping Strategi for Norge digitalt Ny nasjonal høydemodell Ledninger i grunnen, i sjøen og i lufta Strategi for gratis data Copernicus-programmet Ny nasjonal geoportal Det offentlige kartgrunnlag Etablering og tilgjengeliggjøring av arealplandata Evaluering av Rådet 7 Årsrapport Norge digitalt 2014 Rådet ble i 2012 oppnevnt med 3 års virketid og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet våren 2015 vurdere om et Nasjonalt geodataråd skal videreføres. Rådet har til nå gjennomført seks møter, det neste og foreløpig siste er planlagt 12. mai 2015. 1.2.2 Samordningsgruppen for geografisk informasjon Samordningsgruppen for geografisk informasjon ble oppnevnt av Miljøverndepartementet (MD) i 2013. Gruppen er en videreføring av Referansegruppen og består av 21 deltagere som til sammen representerer alle partene/deltagende virksomheter i Norge digitalt. Samordningsgruppen er det utøvende organet og har beslutningsmyndighet for partene i Norge digitalt. Kartverkets representant leder møtene, og Kartverket, i rollen som geodatakoordinator, er sekretariat. Samordningsgruppen representerer og ivaretar rettigheter og plikter for partene i Norge digitaltsamarbeidet. Gruppen skal formidle og koordinere innspill fra andre med interesser i infrastrukturen og bistå geodatakoordinator med å drive samarbeidet i tråd med gjeldende krav, føringer og samfunnets behov. Samordningsgruppen hadde ved utgangen av 2014 følgende sammensetning: Representant Etat Ole-Gunnar Drabløs Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Per Vallner Fylkesmannen (KMD) Jørn Kristian Undelstvedt Finansdepartementet (FIN) Simen Slotta Samferdselsdepartementet (SD) Øyvind Martinsen Forsvarsdepartementet (FD) Mads Berg Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Hildegunn Norheim Landbruks- og matdepartementet (LMD) Ingunn Limstrand Klima- og miljødepartementet (KLD) Per Ryghaug Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Bjørn Lytskjold Olje- og energidepartementet (OED) Espen Sveen Samferdselsdepartementet (SD) David Reiersrud Telenor Kristin H. Lind KS Bedrift Energi Norge Einar Jensen Geovekst-forum Lisbeth K. Gregersen Kunnskapsdepartementet Rolf Thore Bekkhus Storbykommunene Bjørn Arild Godager Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Anne Kjersti Briskerud KS Jon Myrli KS Torbjørn E. Bøe KS/Fylkeskommunene Erik Perstuen (leder) Leder av Samordningsgruppen Statsforvaltningsavdelingen (STA) Fylkesmannen i Østfold Statistisk sentra Kystverket FMGT Politiets data- og materielltjeneste Skog og landskap Miljødirektoratet NGU og Direktoratet for Mineralforvaltning NVE Statens vegvesen Telenor Energisektoren Kartverket Senter for IKT i utdanningen Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF Kongsvinger kommune Sarpsborg kommune Hordaland fylkeskommune Statens kartverk I tillegg møter Birgitte Arstein som leder av temadataforum og representanter for geodatakoordinator i alle møter. 8 Årsrapport Norge digitalt 2014 Det er gjennomført fire møter i Samordningsgruppen i 2014. Informasjonsutveksling om aktuelle saker og forslag er en viktig del av disse møtene og er fast post på agendaen. Det gjelder både informasjon fra sekretariatet, og ikke minst er innspill og informasjon fra representantene viktig. I 2014 har det vært mye fokus på arbeidet knyttet til ny nasjonal geoportal – både på utvikling av portalen og på hvordan portalen skal utformes og profileres. Strategiarbeidet i Norge digitalt vil bli tatt opp igjen i 2015. Det er enighet om å sikre et godt samspill mellom strategiarbeidet i Norge digitalt og Kartverkets strategiarbeid - Destinasjon 2025 for å stake ut en felles fremtidskurs. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) har vært gjennomgående tema på møtene i Samordningsgruppen i 2014. Videre utvikling av marin/maritim del av Norge digitalt har også stått på agendaen i 2014 og vil bli videreført i 2015. 1.2.3 Teknologiforum Teknologiforum drøfter utforming av krav og anbefalinger til data og tjenester, og behov for utvikling av veiledningsmateriell for gjennomføringen. Teknologiforum er en viktig del av Norge digitalt. Forumet skal være et møtested for partene, der felles løsninger på teknologiske utfordringer i tilknytning til den geografiske infrastrukturen diskuteres. En egen arbeidsgruppe videreføres for å videreutvikle rammeverksdokumentet. Workshop - Teknologiforum for Norge digitalt ble gjennomført på Gardermoen 11.-12. november 2014 med drøyt 140 deltakere. Alle presentasjoner og eget oppsummeringsnotat er tilgjengelig her. 1.2.4 Temadataforum Temadataforum har ansvar for at utfordringer knyttet til tematiske geodata i Norge digitalt blir fulgt opp, og at nødvendige felles tiltak for utvikling blir diskutert og fremmet til samordningsgruppen. Det har vært arrangert et møte i Temadataforum i 2014. Dette fant sted 9.september på Fylkeskartkontoret i Oslo. Viktige saker som ble drøftet på dette møtet omhandlet tiltak for større bruk av temadata i store samfunnsaktiviteter som miljø- og arealplanlegging, byggesak og samfunnssikkerhetsarbeid, videre ble det tatt opp aktiviteter som kan fremme forbedret dekning og datakvalitet på tematisk informasjon. Informasjon om møtet i Temadataforum - se her. Utfordringer knytter seg til: - Å få til bedre dokumentasjon av temadata Å få til bedre dataflyt av temadata ut til kommunene. Innlandsgis-systemet er et eksempel på kreativ distribusjon Å også fokusere på behov og temadata i marin sektor Å få avklarte lisenser og rettigheter til temadata Det er ønskelig å fokusere på DOK-data som de mest prioriterte temadata. Dette var fokus i 2014. I tillegg til DOK-oppfølging ble ulike oppgaver beskrevet i Handlingsplan for temadata fulgt opp i 2014. Link til handlingsplanen. 1.2.5 Plandataforum Plandataforum skal bidra til bruk av felles standarder for forvaltning og tilgjengeliggjøring av planinformasjon, og til at relevante utviklingsaktiviteter blir forankret i Norge digitalt. Det har vært arrangert tre møter i Plandataforum i 2014, 13. mai, 16. oktober og 12. desember. Møtet 12. desember var et åpent møte for alle partene i Norge digitalt og øvrige interesserte. 9 Årsrapport Norge digitalt 2014 En sentral sak i år har vært evalueringen og tilpasning av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt. Et tiltak i tilpasningen har vært å overføre fylkesmannsembetene og fylkeskommunene fra FDV-part til Norge digitalt-part, slik at de økonomiske forpliktelsene for disse partene ble noe redusert. Tilbakeføringen av midler til kommunene som kompensasjon for planleveransene iht. den opprinnelige økonomiske modellen vil bli forsøkt dekket opp med tilleggs midler. Informasjonen om møtene finner du her. 1.2.6 Matrikkelforum Det ble gjennomført en temadag 8. desember 2014. Nytt møte er planlagt 23. mars Utkast til mandat for et matrikkelforum i Norge digitalt er utarbeidet. 1.2.7 Årssamling for Norge digitalt-samarbeidet Norge digitalt årssamling 2014 (for 2013) ble avholdt som en del av konferansen Geomatikkdagene 2014, på Rica Hell Hotel, Stjørdal, 1.-3. april 2014. Tirsdag 2. april ble det holdt en egen sesjon om Norge digitalt, som ble avsluttet med årssamling i Norge digitalt. Sesjonen gav et kort tilbakeblikk på noen viktige hendelser i 2014. 1.2.8 Andre utvalg - Faggruppe for satellittdata Faggruppe for satellittdata ble etablert høsten 2009. Denne faggruppa skal vurdere behovet for satellittdata til landanvendelser inklusive kystområdene og vurdere behovet for infrastruktur, sentrale databaser og fellesløsninger. Gruppen skal også bidra til å avklare hva som er strategisk viktig for Norge og komme med innspill til i forhold til Copernicus. Faggruppen har gjennomført to utredninger på oppdrag fra Norsk Romsenter. Utredningen fra 2012 "Forberede mottak og anvendelse av optiske satellittdata for Norge digitalt" hadde som mål å belyse hva som venter oss av optiske bildedata når Sentinel 2A blir skutt opp fra 2015, og å kartlegge behovet for optiske satellittdata blant partene i Norge digitalt. Utredningen i 2014; «Preparations for acquisition and application of optical satellite data for Norway Digital - Part 2» undersøker prosesseringsbehov for å gjøre dataene lettere tilgjengelig for norske brukere, og peker på forberedelser vi må gjøre i forbindelse med arkivering og distribusjon av slike data. I rapporten anbefales det å gjennomføre et pilotprosjekt i 2015 for å teste tekniske løsninger. Det anses som svært viktig at alle prosesseringssteg blir automatisert, for å holde kostnadene for Norge digitalt partene så lave som mulig. 1.2.9 Arbeidsgruppe for informasjonssikkerhet i Norge digitalt Det er nedsatt en arbeidsgruppe for partene i Norge digitalt-samarbeidet for å øke bevisstheten rundt informasjonssikkerhet. Gruppen ble startet våren 2014. Det har blitt gjennomført 3 møter i løpet av 2014. Mandatet til gruppen er godkjent av samordningsgruppen i Norge digitalt og rapporterer direkte til denne. Målet for arbeidsgruppen er å ferdigstille en veileder for informasjonssikkerhet innen utgangen av 2015. 10 Årsrapport Norge digitalt 2014 1.2.10 Det offentlige kartgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å vurdere og godkjenne hvilke datasett som skal regnes som DOK. Datasettets PBL-nytte er avgjørende for om datasettet inngår i DOK-listen, i tillegg til noen tekniske og forvaltningsmessige, kriterier. Nasjonale etater og andre leverandører må bearbeide data og dokumentasjon slik at de tilfredsstiller de tekniske kravene for data som skal være del av det offentlige kartgrunnlaget. 1. januar 2015 blir det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. I 2015 vil listen over godkjente DOK-datasett også bli oppdatert 1. mai og 1. september. Innsats i 2014 -Liste over hvilke data som regnes som kandidater til DOK ble publisert av departementet 1.7 2014. - For å bistå etatene som skal levere DOK-datasett, har Kartverket utviklet veiledere, maler og verktøy for å realisere dokumentasjon, data og tjenester i henhold til de krav som gjelder. - Kartverket fulgte opp de 16 etatene/eiere som er utpekt å være primære leverandører av DOKdata og tilbød også kurs i produktspesifikasjoner - Etatens har gjort et svært stort arbeid med å etablere data etter DOK-kravene høsten 2014. Det har særlig vært innsats knyttet til 1) Metadata 2) Produktark 3) Tegneregler 4) Produktspesifikasjoner 5) Filer på sosi-format 6) Nedlastingsløsninger, 7) wms-tjenester. Krav og frister ble kjent seint på høsten, slik at mange etater hadde problemer med å bli ferdig innen fristen. Kartverket spesifiserte hvordan kravene i hht DOK skal forstås og spesifiserte også kriterier for vurdering av DOK-data. Kartverket vurderte data i hht kriterier og anbefalte hvilke data som burde godkjennes av departementet - den nasjonale geoportalen er utviklet med en tabelloversikt over de ulike foreslåtte DOK-data, der en finner mer informasjon om hvert datasett og hvilke av disse som er godkjente. Se DOK-register på geonorge.no. Det er totalt 92 kandidater til å bli godkjent som DOK-data. Departementet godkjente 32 datasett pr 1.1. 2015. Dette inkluderte data fra Kartverket og Geovekst med N50-5000, FKBdata og FKB-produkter, og også noen data fra Miljødirektoratet og Skog og Landskap. Listen fra departementet over KUN DE GODKJENTE PR 1.1. 2015 ligger på: https://www.regjeringen.no/contentassets/32c1f48140d14c1a8b3526b8fb794290/dok_ datasett_1januar2015.pdf. 11 Årsrapport Norge digitalt 2014 1.3 Organisering regionalt Norge digitalt-samarbeidet omfatter parter med svært ulik organisering og lokalisering. Det er av helt avgjørende betydning både at samarbeidet fungerer i det enkelte fylket, og at det er et godt samspill mellom arbeidet på nasjonalt og regionalt nivå. Særlig for nasjonale parter som ikke er representert i alle fylker, er det viktig at man i så stor grad som mulig har en ensartet organisering og gjennomføring fra fylke til fylke. På grunn av Kartverkets organisering med kun tolv fylkeskartkontorer fra 2004, har partene i noen tilfelle valgt å slå sammen utvalgene slik at to fylker opererer samlet. De fleste fylker har nå en organisering i overensstemmelse med anbefalt modell, men det er fortsatt noen ulike varianter. Variantene er stort sett innført av praktiske årsaker ved at arbeidet ivaretas i færre fora. Den viktigste oppgaven for fylkesgeodatautvalget og de underliggende fagforaene er arbeidet med utarbeidelse av fylkesgeodataplanen og oppfølging av den faktiske gjennomføringen. Planlegging av prosjekter knyttet til henholdsvis basis geodata, tematiske geodata, plandata og andre tiltak forberedes i de respektive fagutvalgene. Fylkesgeodatautvalget behandler en samlet plan, som blant annet skal inneholde strategiske hovedsatsninger knyttet til kompetanseutvikling og fokus på tilrettelegging for økt bruk av data og tjenester. Planen skal følge en fastsatt nasjonal mal. Ved utgangen av 2013 forelå det reviderte fylkesgeodataplaner for perioden 2013-2016 for alle fylker. Se: www.kartverket.no under hver enkelt fylkeskartkontor. 12 Årsrapport Norge digitalt 2014 Denne tabellen viser hvordan fylkene har organisert sitt geodatasamarbeid: Fylkesgeodatautvalg Basisutvalg Østfold Akershus Hedmark /Oppland Buskerud Vestfold/Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Planutvalg Temadatautvalg Plan- og temadatautvalg X X X X X X x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Nordland digitalt arbeidsutvalg – dekker alle fagområder x x (x) x X x x (x) Kommentarer til tabellen: I Hordaland og Sogn & Fjordane er det vedtatt at plan- og temadatautvalgene skal gjenopprettes i hvert av fylkene. Fylkene har vært uten slike utvalg siden 2009. I Finnmark eksisterer det geodatautvalg og plan- og temadatautvalg, men pga. liten kapasitet i fylket har det vært liten aktivitet i utvalgene. Nordland har valgt å organisere all aktivitet i et utvalg - Nordland digitalt arbeidsutvalg. Dette utvalget dekker alle fagområder. Årsaken til denne løsningen er at det er stor geografisk spredning i fylket, samt at mange av de samme personene ville gått igjen ved å splitte aktiviteten på flere utvalg. 13 Årsrapport Norge digitalt 2014 2. DATALEVERANSER FRA PARTENE I NORGE DIGITALT Partenes leveranser av data representerer prioritert kunnskapsgrunnlag som skal inngå i infrastrukturen. Leveransene avklares gjennom årlige partsforhandlinger og skal fremgå av et bilag til avtalen. Partenes bilag finner du på norge-digitalt-nettsidene. Partene forventes grovt sett å levere følgende; Metadata: Partenes offisielle datainnhold og tjenester og tilhørende metadata skal publiseres i den nasjonale geoportalen (www.geonorge.no). Her skal en kunne søke etter, få informasjon om og tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Produktspesifikasjon: Datainnholdet i det enkelte datasett skal beskrives i en produktspesifikasjon. Geografiske data: De data som den enkelte part har og som er faller innenfor geodtalovens tematiske virkeområder skal tilgjengeliggjøres som standardiserte data fra hver part. Parten skal sikre at datasettene blir kvalitetssikret før leveranse. Geografiske tjenester: Parten skal sikre at de data som etaten har ansvar for blir tilgjengeliggjort på spesifiserte former, både som visningstjenester (wms) og som nedlastingstjenester (wfs, wcs og/eller direkte filnedlasting). Tilgjengelighet og responstid for tjenestene skal fremgå av en tjenesteerklæring. Hver part skal i god tid varsle de øvrige partene om vesentlige endringer som påvirker innhold, struktur, formater og koblingsnøkler i deres dataleveranser og tjenester. Datagrunnlaget i infrastrukturen skal være slik at partene kan bygge sine applikasjoner og informasjonstjenester basert på tilgang til distribuerte geodatatjenester. Alle offentlig tilgjengelige sammenstillinger i regi av partene skal så langt som mulig baseres på tilgang til tjenestene fra de øvrige partene. 2.1 Metadata og geoportal Metadata om geografiske data og tjenester legges inn i den nasjonale portalen www.geonorge.no. Dette gjøres gjennom utfylling av skjema i ny metadataeditor. Det er også mulig å legge inn data ved hjelp av høsting fra lokale metadatakataloger. Metadataene gjøres tilgjengelig gjennom websider i forbedret søkegrensesnitt i Geoportalen, i tillegg til at de er tilgjengelig gjennom søketjeneste som gjør det mulig å søke i metadataene fra desktop-applikasjoner som QGIS og ArcGIS og webapplikasjoner som Norconsult WebInnsyn. Metadata som er meldt inn som «Inspire-data» blir også høstet via CSW-grensesnittet til Inspire sin geoportal hver natt. 1) Metadata: a. Partene leverer metadata for sine datasett og tjenester. Ved utgangen av 2013 var det registrert 28 nasjonale parter, 8 fylkesparter og 120 kommunale parter eller kommunesamarbeid som har meldt inn 170 tjenester, 336 datasett og 213 webkartløsninger i metadatakatalogen. Foruten basis geodata spenner innholdet over mange temaområder, men det er fortsatt en utfordring knyttet til dekning av data og metadata på flere viktige fagområder. b. Kvaliteten på metadataene har blitt forbedret på enkelte områder, men det gjenstår enda en del før vi kan si oss helt fornøyd. En forbedret metadataeditor med hjelpetekster vil sammen med aktiv stimulering av dataeierne kunne bidra til forbedring av metadata. Det er en god del som gjenstår med tanke på rike beskrivelser, gode nøkkelord og riktig tittel på metadataene. Dette er vesentlige elementer som også vil gi en god effekt på søk og søkeresultater. 14 Årsrapport Norge digitalt 2014 c. Egen valideringsløsning av metadata har vært tilgjengelig fra GeoNorge, og har vist gode resultater for teknisk status på metadata i forhold til Inspire-krav. Denne løsningen har vært koplet opp mot en valideringstjeneste fra Inspire. Inspiretjenesten har imidlertid endret valideringskrav og testingsfunksjonalitet, så vi har dessverre vært nødt til la den ta en liten pause. Den er imidlertid snart på plass igjen etter at vi har fått kildekode fra Inspire (JRC) og har installert løsningen hos Kartverket. Validering fra denne tjenesten vil også bli gjort tilgjengelig i metadataeditoren. Figuren nedenfor viser den nye og forbedrede metadataeditoren. 2) Nasjonal geoportal - Geonorge Norge digitalt sine informasjonssider er slått sammen med Geonorge i en ny geoportal. Dette er et prosjekt som skal pågå ut 2016, og som går ut på å lage en felles node for all geografisk informasjon i Norge. Her får du tilgang til en felles søkeside som skal kunne gi informasjon om geografiske data, tilgjengelige distribusjonsformer og all nødvendig dokumentasjon for å kunne ta i bruk dataene. Les mer i kapitel 3.1. a) Selve metadataene kan du, i tillegg til fellessiden, søke etter i kartkatalogen, som er en egen «modul» i geoportalen. Her har vi fått et forbedret søkegrensesnitt, forhåndsdefinerte filtre, bedre trefflister og mer oversiktlig presentasjon av resultater og visning av metadata. Tjenester lenkes til og vises i egen kartklient b) Det foreligger metadata om Geovekst-data, plandata og visse temadata også i en annen løsning som viser metadata for nedlastbare filer fra «Norge digitalt nedlastning» (http://www.kartverket.no/metadata/). Det er utviklet en arbeidsflyt for å legge disse dataene inn i Geonorge, og dette arbeidet pågår fremdeles. 15 Årsrapport Norge digitalt 2014 Ny kartkatalog gir bedre oversikt over tilbudte kartdata i Norge Ny kartkatalog gir mer oversiktelig metadatainformasjon 16 Årsrapport Norge digitalt 2014 2.2 Produktspesifikasjon Det er et krav til partene i Norge digitalt at de skal utvikle og holde ved like produktspesifikasjoner for sine data. Status for produktspesifikasjoner. - Et betydelig løft har vært gjort av en del av partene for å etablere produktspesifikasjoner de siste år. Dette er svært positivt. En oversikt ligger her - Samtidig ser vi at en del parter kun har forenklede utgaver, ikke-oppdaterte utgave eller mangler produktspesifikasjoner. Dette er en utfordring for arbeidet i 2015. Ny produksjonslinje for etablering av produktspesifikasjoner er utviklet basert på Enterprise Architect og SOSI modellregister. Ved hjelp av UML-modellering i Enterprise Architect, kan en ved hjelp av spesialutviklet funksjonalitet, eksportere det vesentligste av informasjonen som inngår i produktspesifikasjonsdokumentet til en word-mal som er utgangspunktet for produktspesifikasjonen. I tillegg kan en også generere GML-applikasjonsskjema-filer og SOSIkontrollfiler. Alle etater med leveranser til DOK har gjennomført opplæring i den nye produksjonsløypa, og kurs for systemleverandører er også gjennomført i 2014. Oppfølging av etatene i sammenheng med nye produktspesifikasjoner vil stå sentralt også i 2015. Det har også vært foreslått å gjøre realiseringen skrittvis, med et enkelt produktark. En mal for en forenklet spesifikasjon i form av et produktark er utarbeidet. Flere etater har nå tatt i bruk denne malen og har laget produktark for flere av sine datasett. 17 Årsrapport Norge digitalt 2014 Skjermdump av UML-modell for produktspesifikasjon for Naturvernområder under til venstre og eksempel på produktark fra SSB til høyre. 2.3 Geografiske data og tjenester Flere parter har forbedret sine nedlastningsløsninger og kvaliteten på sine leveranser. På Norge digitalt sin nedlastningsløsning finner en kartdata fra Geovekst og Kartverket, i tillegg til cirka 50 temadatasett fra partene. Leveranser blir dokumentert i geoNorge – den nasjonale geoportalen. Følgende typer data og tjenester er registrert pr 31.12. 2014. Ressurstype 2011 2012 2013 2014 WMS-tjenester 127 145 159 159 WFS-tjenester 6 10 9 9 WCS-tjenester 1 1 1 1 WS (web services) 7 8 8 6 Nedlastbare datasett 100 239 273 336 WPS-tjenester 1 1 1 1 Applikasjoner 66 76 208 213 WMS-lag 468 Det har vært en positiv utvikling med en viss økning i tilbudet av data og tjenester. Det er vanskelig å gjøre en direkte sammenligning fra år til år, fordi en økning eller reduksjon i antall både kan bety en reell endring, eller at parten kun har omstrukturert et eksisterende tilbud. Kvaliteten på wms-tjenestene har økt gjennom året, selv om det fortsatt er en del mangelfull utfylling i tjenestenes GetCapabilities-dokument. Det jobbes med mer automatisert tilbakemelding på tjenestekvalitet, og en tidlig utgave kan ses i Geonorge (http://159.162.102.155/p/wms/results?order=cors). Det er også fortløpende tilbakemeldinger på tjenester gjennom generelle partsoppfølginger.Det har også vært etterspørsel etter metadata på lagnivå for wms-tjenester. Dette er etablert i særlig grad for maritime data. 18 Årsrapport Norge digitalt 2014 En del nye tjenester, både WMS og WFS er etablert gjennom ELF-prosjektet, men disse er ikke etablert metadata for enda. I forbindelse med krav fra Inspire og etablering av en rekke nye produktspesifikasjoner med UMLmodeller for det offentlige kartgrunnlaget, ventes det en øking av nye WFS-tjenester siste del av året. 2.3.1 Basis geodata Leveransene av basis geodata ivaretas av ulike sammensetninger av rettighetshavere eller av en rettighetshaver alene. Data fra Geovekst-samarbeidet Ved inngangen til 2015 inngår 423 av 428 kommuner i Geovekst-samarbeidet. Kommunene Oslo, Bærum, Stavanger, Bergen og Trondheim står utenfor. FKB-data og ortofoto fra alle kommuner som deltar i Geovekst-samarbeidet er i sin helhet tilgjengelig for partene i Norge digitalt. I 2014 ble det gjennom Geovekst-samarbeidet inngått kontrakter for ajourhold eller nyetablering av FKB-data for 15 000 km² (15 000 km² i 2013) og etablering ortofoto for 4 900 km² (15 300 km² i 2013) med bakkeoppløsning 0,1–0,20 m. En vesentlig del av kartleggingskontraktene var ajourføring av FKB-C-områder basert på omløpsfoto. Reduksjonen i arealet ortofoto er ønsket og forventet etter at omløpsfotograferingen gikk over til bakkeoppløsning 0,25 m. I tillegg ble det etablert høydedata ved bruk av flybåren laser for 10 700 km² (13 400). Ved utgangen av 2014 var NN2000 innført i 130 kommuner, deriblant Oslo. I 2014 har det var vært en normal datafangstsesong, der de fleste prosjekter er gjennomført med lite restanser. I Geovekst-arbeidet, som går gjennom Kartverket, er det gjennomført arbeid til en verdi på ca. 137 mill. (148 mill. i 2013). Det er inngått kontrakter på kjøp av konsulenttjenester for ca. 67 mill. (70 mill.). Prisene på kartleggingstjenester er redusert med 30 – 35 % fra 2013 til 2014. Data fra andre kommuner For alle 5 som ikke deltar i Geovekst-samarbeidet, har FKB-data og ortofoto vært tilgjengelig hele året. Oslo kommune er Norge digitalt-part fra 1. januar 2014. Data og tjenester fra Statens kartverk Raskere oppdatering av nasjonale kartdata I 2014 er det innført nye rutiner for løpende oppdatering av vei, bygninger, grenser og stedsnavn i N50 Kartdata. Det betyr at karttjenestene på internett har blitt oppdatert med ajourførte data hver uke. N50 Kartdata og N50 Raster ble som tidligere gjort tilgjengelig for nedlasting i mars og september. Fra 1. september 2014 ble N50 Kartdata også gjort tilgjengelig på nytt format, ESRI Filgeodatabase, og N50 Raster som MrSID-filer, begge med ukentlige oppdateringer. MrSID-formatet er egnet for nedlasting til smarttelefoner og nettbrett og gjør kartet tilgjengelig uten tilgang til internett. MrSID-formatet legges ut i to oppløsninger. 19 Årsrapport Norge digitalt 2014 Fra februar 2015 vil N50 Kartdata/Raster også være tilgjengelig med ukentlige oppdateringer på formatene SOSI, PostGIS og TIFF. N250-N5000 Kartdata/Raster vil fra mars 2015 være tilgjengelig på de samme formatene og med månedlige oppdateringer. Vegnett Kartverket oppdatert ca. 30 000 km med veg i NVDB i 2014. Av disse er ca. 50% helt ny eller slettede veger. 300 kommuner har meldt inn endringer som er oppdatert, i tillegg til det som er kommet inn gjennom Geovekst-prosjekter. Oppdateringen omfatter geometriforbedring, komplettering av geometri, og oppdatering av egenskaper, bla adressenavn på vegnettet. Vegadresseprosjektet har i mange kommuner gitt mange endringer som skal oppdateres i vegnettet. Leveranser i 2014: - Vbase - Oppdateres en gang pr uke på Norge digitalt nedlastingsserver. - Elveg - 4 leveranser i 2014. Planlagt oftere leveranser i 2015. Rett i kartet Feilmeldingstjenesten «Rett i kartet» har tidligere kun vært tilrettelagt for innmelding av feil og mangler for N50 Kartdata. Fra juni 2014 har det også vært mulig å gjøre innmeldinger på merkede fot-, vinter- og sykkelruter. Fra februar 2015 skal det også være mulig å melde endringer på vei og adresser. Millioner Figuren under viser antall wms-leveranser i 2012, 2013 og 2014 fra Kartverket. Norge digitalt-partene er de primære brukerne av disse tjenestene: 60 WMS, 2012 WMS, 2013 WMS, 2014 50 40 30 20 10 Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan 0 Figuren på neste side viser antall bildeflis (cache)-leveranser 2012, 2013 og 2014 fra Kartverket. Norge digitalt-partene er de primære brukerne av disse tjenestene: 20 Millioner Årsrapport Norge digitalt 2014 1 600 Cache, 2012 Cache, 2013 Cache, 2014 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan 0 Omløpsfotografering – flyfoto og ortofoto Programmet for omløpsfotografering ble iverksatt fra 2006. Programmet legger opp til en fotodekning og fremstilling av ortofoto for hele landet i løpet av en periode på 6–7 år. Fotografering og tilrettelegging av bildene går som planlagt, med noen unntak. Det er fotografert i gjennomsnitt 72 200 km² hvert år. Det produseres både ortofoto (Ortofoto 50) og vertikalbilder for fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Første omløp er nå fullført, og en er godt i gang med andre omløp. Bildene er tilgjengelige gjennom WMS-tjenesten for Norge i bilder og i portalen www.norgeibilder.no. I 2014 ble det bestilt fotografering av ca. 131 000 km². Ny bestilling i 2014 ble fotografert med 25 cm bakkeoppløsning. Dette gjelder også restprosjektene fra 2012 og 2013, mens de gjenstående prosjekter fra 2011 har en bakkeoppløsning på 35 cm. Ny bestilling i 2014 har 80 % lengdeoverlapp. For ett av prosjektene ble det også bestilt bildematching for produksjon av en overflatemodell. Det var flere gode perioder med godt vær for flyfotografering sommeren 2014. Det var imidlertid vanskelig å få gjennomført fotografering i Finnmark og i Hedmark. Det resulterte i at ca. 70 000 km² ble fotografert. Figuren viser hvilke områder som ble fotografert i 2014. Ortofoto for dette arealet vil bli tilgjengelig gjennom Norge i bilder innen mai 2015. Ved begynnelsen av februar er fire av de sju tilgjengelige i Norge i bilder. For nærmere informasjon, se Georef-WMS med egen oversikt over status og planer for omløpsfotograferingen. 21 Årsrapport Norge digitalt 2014 For 2015 blir to av de fire restområdene fra 2014 videreført. De to andre restområdene blir igangsatt på nytt sammen med fire nye prosjekter. Disse seks prosjektene dekker et område på ca. 103 000km². Sammen med de to restområdene fra foregående år utgjør da total bestilling ca. 129 000 km². 2.3.2 Tematiske geodata Tematiske geodata inngår i Norge digitalt som en likeverdig del i forhold til basis geodata. Svært mange av de nasjonale etatene tilbyr ulike former for tematiske geodata. Temadata blir berørt i organisasjonen i ulike sammenhenger: Partenes leveranser som er tatt inn i avtaleverket Temadataforum som nasjonalt møtested De regionale temadatautvalg, inkl. arbeidet i geodatautvalgene i hvert fylke Temadata inngår i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK), og i den første offisielle liste over godkjente DOK-datasett pr. 1. januar 2015 var flere av Miljødirektoratets temadatadatasett med. I tillegg inngår flere temadatasett på en kandidatliste, som vil inngå i den offisielle DOK-listen når datasettene fra dataeierne har er blitt godkjent i henhold til gjeldende krav for DOK. Her foregår det mange gode prosesser hos dataeierne nå. Liste over godkjente datasett og datasett klassifisert som kandidater framgår av et DOK-register på geonorge.no. Når temadata knyttet til Det offentlige kartgrunnlaget blir satt i system og integrert i saksbehandling, vil vi kunne forvente økt og mer strukturert bruk av temadata. Systematisk bruk av tematiske data i viktige samfunnsprosesser og saksbehandling synes i dag å være for liten i forhold til det potensialet slik informasjon har for effektivisering og bedre beslutninger og bedre offentlig tjenester. Tilbudet og bredden i tilbudet av temadata har økt noe også i 2014. Det er et betydelig tilbud av data og tjenester fra partene. Tilbudet er unikt i europeisk sammenheng. Dette gjelder både bredden i tema, antall leverandører, andelen online tjenester og detaljeringsnivået på nedlastbare data og tjenester. Det er særlig nasjonale fagetater som tilbyr tematiske data og tjenester. Det har fram til 2014 i liten grad vært arbeidet systematisk med å tilgjengeliggjøre regionale og kommunale data. I 2014 har Kartverket prioritert arbeidet med den nasjonal databasen for tur- og friluftsruter. Oppdraget er gitt i tildelingsbrevet fra departementet, og har vært et samarbeidsprosjekt med Miljødirektoratet som har pågått over flere år. I 2014 har vi fått på plass funksjonalitet for innmelding av tur- og friluftsruter via «Rett i kartet»-tjenesten til Kartverket. Det er også satt opp en WMS-tjeneste over rutedataene. 22 Årsrapport Norge digitalt 2014 Utvalget av data er svært stort i Norge digitalt i dag. Eksempler på temadata som er avbildet i eksemplene over er naturtyper, nedbør, snøskredfare, berggrunn, løsmasser, fredete kulturminner, nasjonale kulturinteresser i by, geokjemi havbunn, villrein, naturtyper havbunn, ankringsområder, fiskeriaktivitet, krikkeleirefare, brannstasjoner mv. 2.3.3 Plandata Plandata etter plan- og bygningsloven er et etterspurt datasett i Norge digitalt. Referansegruppa for Norge digitalt har vedtatt at standardisert planinformasjon skal inngå i den nasjonale geografiske infrastrukturen. For en etableringsperiode på 5 år (2012-2016) er det enighet om at plandata inngår som et obligatorisk datasett for partene i Norge digitalt. Ved årsskiftet hadde rundt 309 kommuner levert sine kommuneplandata, enten som skannet eller vektorisert plan, til Norge digitalt. Tilsvarende har 298 kommuner levert reguleringsplandata, der 161 av kommunene har levert fullstendige reguleringsplaner på vektorform, mens de øvrige har levert planområder. Plandataene er tilgjengeliggjort i den nasjonale geografiske infrastrukturen (Norge digitalt). 23 Årsrapport Norge digitalt 2014 Figurene viser status for plandata i Norge digitalt per 1. januar 2015. SePlan er Kartverkets webklient for å vise oversikt over kommunale arealplaner som er gjort tilgjengelig gjennom Norge digitalt-samarbeidet. SePlan er tilgjengelig på http://www.seplan.kartverket.no/. SePlan inneholder nå tre datasett med ulike deknings- og statusoversikter, samt planområder i større målestokk. Hovedhensikten med SePlan er å gi partene i Norge digitalt en oversikt over status for etablering av kommunale planregistre og tilgang til informasjon om kommunale arealplaner. Det er et omfattende datainnhold som fortsatt skal etableres og videreutvikles av landets kommuner, der statistikken viser at ca. 50 % av alle gjeldende planer i Norge nå er tilgjengelig i Norge digitalt. De nasjonale karttjenestene som vises i SePlan er tilgjengelig for integrasjon i Norge digitalt-partenes brukerløsninger. Les mer om SePlan her. 3. INFRASTRUKTUR OG FELLESKOMPONENTER 3.1 Felleskomponenter og utvikling av ny nasjonal geoportal Kartverket drifter ulike former felleskomponenter i infrastrukturen, og arbeidet vil fortsette i 2015. Den nasjonale geoportalen Geonorge videreutvikles til å omfatte ny nedlastingsløsning som vil erstatte eksisterende Norge digitalt nedlastingsløsning. Baat autorisasjonssystem er fortsatt i bruk, men trenger en oppgradering, og nødvendige vurderinger rundt nye behov må gjøres. Kartverket har i 2014 startet hovedprosjektet med å utvikle en ny nasjonal geoportal. Ny nasjonal geoportal skal utvikles til å bli motoren i vår felles nasjonale infrastruktur for geografisk informasjon. Den skal koble sammen dataprodusenter og databrukere gjennom å tilby en rekke felles løsninger, slik at alle typer brukere kan finne offentlig geografisk informasjon fra ett sted. Kartverket, ved nasjonal Geodatakoordinator, skal i henhold til Geodataforskriften (Forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon) §8 tilby en nasjonal geoportal. Den nasjonale geodataportalen skal gi oversikt over tilgjengelige geodatasett under den nasjonale infrastrukturen for stedfestet informasjon i Norge, med informasjon om praktisk tilgang til de tilhørende geodatatjenestene. Driften skal baseres på at deltakende virksomheter selv publiserer data- og tjenestedokumentasjon om tilgjengelige data og tjenester i portalens katalog. I prosjektet har det vært gjennomført utvikling i hele 2014. Det har blitt lansert 2 hovedversjoner der versjon 2.0 kom ut like før jul 2014. Selv om prosjektet pågår ut 2016, er allerede mye funksjonalitet etablert og tilgjengelig for brukere. Det kan nevnes Kartkatalogen - en ny metadatakatalog 24 Årsrapport Norge digitalt 2014 Metadataeditor - for enklere innlegging og vedlikehold av metadata Massivrettingsverktøy for metadata som muliggjør masseoppdateringer for kvalitetsheving Objektkatalogen som gir god oversikt over objekttyper bl.a. til bruk i produktspesifikasjonsarbeidet Kartklient med tilpassede funksjoner DOK-registeret («Det offentlige kartgrunnlaget») Produktspesifikasjonsregister Produktarkregister Presentasjonsregelregister Organisasjonsregister EPSG-koderegister Produktarkgenerator Tjenestestatusmonitor som viser kvaliteten og status for tjenestene som tilbys i Geonorge Flere av disse komponentene blir forbedret videre, mens ytterligere komponenter og funksjonalitet legges til. Den viktigste hovedkomponenten det jobbes med i 2015 er den nye nedlastingsløsningen. Geonorge ligger på www.geonorge.no Se mer om prosjektet på http://www.kartverket.no/Geonorge/Prosjekt-nasjonal-geoportal/ 3.2 Teknisk rammeverk, standarder og veiledere Disse dokumentene skal hjelpe partene i å foreta leveranser av data og tjenester, og skal samtidig sette partene i stand til en effektiv og faglig forsvarlig bruk av det datatilfang som tilbys gjennom Norge digitalt. Mange av partene i Norge digitalt deltar aktivt i arbeidet med utvikling av dokumenter, standarder og veiledere. Dette gjelder spesielt i arbeidsgruppene for GML og WFS. Likevel har mesteparten av arbeidet med de tekniske veilederne blitt utført av Geodatakoordinatorseksjonen. Tilhørende aktivitet er knyttet til kompetansetiltak, bl.a. fagsamlinger og kurs. Det har blitt holdt flere kurs i 2014 innen produktspesifikasjoner. Andre kurs har også vært på planen for 2014, blant annet WFS- og GML-kurs, men i påvente av at veilederne skulle ferdigstilles har disse kursene blitt utsatt. Veilederne har blitt publisert på Norge digitalt-sidene fortløpende etter hvert som de har blitt fylt opp med et minimum av kvalitetssikret innhold. De fleste er fortsatt å anse som utkast, men i ulik grad. Arbeidet med veilederne har blitt nedprioritert i Kartverket som en følge av ressursbehovet i arbeidet med ny nasjonal geoportal. Likevel har det blitt jobbet med GML-veilederen i siste del av 2014. Planen er å få denne klar i første kvartal av 2015. For WFS-veilederen gjenstår det trolig ikke mye arbeid, så målsettingen er å få denne ferdig også i første del av 2015. 25 Årsrapport Norge digitalt 2014 3.3 Partsoppfølging Geodatakoordinator har i oppgave å veilede og legge til rette for at virksomheter som produserer, forvalter eller bruker geografisk informasjon, kan oppfylle kravene i geodataloven. Partsoppfølgingen som er gjennomført i 2014 har bestått av: Leveransekontroll med etterfølgende oppfølgingsmøte Kurs i produktspesifikasjoner Kontroll av produktspesifikasjoner (parter med data til Det offentlige kartgrunnlag) Kontroll av produktark og tegneregler Annen oppfølging Figuren viser partsoppfølging gjennomført i 2014. 3.3.1 Opplegg Oppfølgingen av den enkelte part varierte i hovedsak mellom følgende «opplegg»: Leveransekontroll med etterfølgende oppfølgingsmøte Leveransekontrollen har vært utført på partens registrerte leveranser, tjenester og applikasjoner i henhold til oppføringene i Bilag 2. Opplegget for leveransekontrollen og innholdet og kravene til leveranser, tjenester og applikasjoner er publisert på www.geonorge.no. Leveransekontrollen omfatter: Samsvarskontroll 1a. Samsvarskontroll av det som er oppgitt i Bilag-2 og det som er gjort tilgjengelig i geonorge.no. 1b. Samsvarskontroll av oppføringer i Bilag-2 mot INSPIRE-rapporten. 1c. Samsvarskontroll av oppføringer i Bilag-2 mot nedlasting (download.geonorge.no eller annet). 1d. Samsvarskontroll av oppføringer i Geonorge mot nedlasting (download.geonorge.no eller annet). 26 Årsrapport Norge digitalt 2014 Tjenestekontroll 2. WMS-tjenester 3. WFS-tjenester (kun forenklet kontroll foreløpig) 4. WCS-tjenester (ikke iverksatt leveransekontroll pr dato 5. Andre tjenester som leverer data iht. Geodataloven (ikke iverksatt leveransekontroll pr dato) Datasettkontroll 6. Datasett/brukerbehov analyse 7. SOSI datasett 8. Shape datasett (kun dersom SOSI ikke tilbys) 9. GML datasett (ikke iverksatt leveransekontroll pr dato) 10. Andre datasett (ikke iverksatt leveransekontroll pr dato) Produktspesifikasjonskontroll 11. SOSI produktspesifikasjoner 12. Nye produktspesifikasjoner 13. Produktark 14. Presentasjonsregler (tegneregler) 15. Faktaark (stylet objektinformasjon) Metadatakontroll 16. Generelle metadata i www.geonorge.no. Leveransekontrollen har resultert i at det er utarbeidet en rapport pr part, med vedlegg for flere av kontrollområdene. Rapporten inneholder blant annet en oversikt over status i henhold til kravene for hvert kontrollpunkt, samt en liste over anbefalte tiltak for å oppfylle kravene. Rapporten er også oversendt parten. Les mer om veiledere for leveransekontrollen. Oppfølgingsmøte: For de partene hvor det ble foretatt en leveransekontroll, ble det også gjennomført et oppfølgingsmøte. I disse møtene har agendaen vært oversendt sammen med leveransekontrollrapporten ca. 1 ukes tid i forkant. Møtet har blitt benyttet til å gjennomgå leveransekontrollrapportens innhold, samt diskutere det parten har brakt inn på eget initiativ. Alle partene som har blitt kontrollert har mottatt en liste med anbefalte tiltak. Disse tiltakene har i samråd med parten blitt tildelt en tidsfrist for gjennomføring. Kurs i produktspesifikasjoner Partene som har data på kandidatlisten for Det offentlige kartgrunnlag (DOK), gjennomførte kurs i utarbeidelse av produktspesifikasjoner arrangert i Kartverkets lokaler på Hønefoss i oktober 2014. Dette gjaldt 11 parter i tillegg til at Kartverket har hatt et internt kurs. Kontroll av produktspesifikasjoner Mye av ressursene til partsoppfølgingen har vært knyttet til kontroll av partenes innsendte produktspesifikasjoner - i hovedsak for DOK-data. Dette er et omfattende arbeid og involverer flere avdelinger i Kartverket. Det har vært en tett dialog med parten mens kontrollen har vært gjennomført. De aller fleste ble sendt inn for kontroll og godkjenning siste kvartal i 2014 (etter kurs i oktober). Se register for produktspesifikasjoner Kontroll av produktark og tegneregler 27 Årsrapport Norge digitalt 2014 I løpet av 2014 ble det produsert mange produktark og tegneregler. Geodatakoordinator utarbeidet en veileder med tilhørende maler høsten 2013 og dette har nok bidratt til å øke produksjonen av disse hos partene. Når det i tillegg ble et krav til DOK-data, ble det i løpet av høsten sendt inn mange produktark og tegneregler for kontroll. Se register for produktark og tegneregler. Annen oppfølging Enkelte parter har ikke egne leveranser, men har allikevel behov for gjennomgang av avtalen samt problemstillinger og behov de ønsker å drøfte i et møte. Andre parter har data, tjenester og applikasjoner som burde vært levert og dokumentert. Flere av disse har blitt veiledet slik at leveranser har blitt mulig. Parter er også veiledet pr telefon, mail og annen kontakt. 3.3.2 Erfaringer Det ble i 2014 ikke gjennomført like mange oppfølgingsmøter som i 2013. Dette skyldes mye at geodatakoordinators ressurser ble hengt opp i prosjektet «Ny nasjonal geoportal». I tillegg ble kravene til Det offentlige kartgrunnlag klart 1.juli og krevde en betydelig innsats av geodatakoordinator med kurs og kontroll av DOK-dataenes krav til dokumentasjon. Det kommer fortsatt positive tilbakemeldinger på gjennomføringen av partsoppfølgingen. Flere parter skulle nok ønsket seg en leveransekontroll med påfølgende oppfølgingsmøte i 2014, men partsoppfølgingen er vridd mot kontroll og oppfølging av DOK-data. De partene som det ble foretatt leveransekontroll på, så påleggene som en pådriver til å få gjennomført krav de er pålagt gjennom geodataloven. Det er fortsatt varierende kvalitet på leveransene og tilhørende dokumentasjon. Planen for 2014 var i større grad få utført leveransekontroll med påfølgende oppfølgingsmøte for flere parter. Selv om dette ikke var status ved utgangen av 2014, har vi allikevel hatt stort trykk på oppfølging av parter med DOK-data. Kartverket som deltakende part har nå fått reorganisert sin interne oppfølging. Som den største leverandøren i Norge digitalt-samarbeidet, vil dette bidra til bedre oppfølging. 3.3.3 Planer for 2015 Partsoppfølgingen er planlagt videreført i 2015, men den vil i hovedsak fokuseres på parter med data på DOK-listen. Det mangler fortsatt mye dokumentasjon for flere av dataene. I tillegg til å kontrollere produktspesifikasjoner, produktark og tegneregler, vil vi i 2015 kontrollere at dataene er ihht produktspesifikasjonen og at metadata er korrekt. Denne partsoppfølgingen vil i stor grad gjennomføres uten fysiske møter. Parter som trenger såkalt «Annen oppfølging», vil bli fulgt opp ved behov eller på oppfordring. 4. OPPFØLGING AV GEODATALOVEN OG INSPIRE Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (Geodataloven) trådte delvis i kraft fra 3. september 2010. Gjenstående bestemmelser i Geodataloven om offentlige geodatatjenester og harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon, jf. Geodataloven §§ 5 og 8, ble satt i kraft 1. mai 2012. Geodataforskriften trådte i kraft fra 8. august 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og 28 Årsrapport Norge digitalt 2014 over landegrensene og det forutsettes en videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Loven gjennomfører også EU-direktivet om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet krever at Norge må opprette og drive et nett av elektroniske tjenester for søking, visning, nedlasting, omforming og aktivering av geodata. Geografisk virkeområde Geodataloven gjelder for spesifiserte geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester som vedrører norsk landog sjøterritorium. Tematisk virkeområde Temamessig er lovens virkeområde avgrenset til: Tema som fastsatt i vedlegg I, II og III til INSPIRE-direktivet og tema omfattet av plan- og bygningsloven § 2-1 om det offentlige kartgrunnlaget og § 2-2 om kommunalt planregister. De etater som har data som omhandles av loven har ansvar for å tilby og tilrettelegge data. Kartverket har dialog med og oppfølging og veiledning av etatene. Loven skal sikre at offentlige data blir tilgjengelig på en felles form slik at en dekker behovene for kart og geografisk informasjon til offentlig forvaltning og virksomhetskritiske funksjoner i samfunnet. Kartverket har fått rollen som nasjonal geodatakoordinator i egenskap av å være det nasjonale fagorganet for stedfestet informasjon. Dette innebærer at Kartverket skal ivareta hovedansvaret for å videreutvikle landets infrastruktur for geografisk informasjon. Geodatakoordinator skal samordne arbeidet med å dele data, etablere felles nasjonale løsninger og kontrollere gjennomføringen og bruken av den infrastrukturen. Geodatakoordinator kan på vegne av de deltakende virksomhetene 29 Årsrapport Norge digitalt 2014 inngå avtale om deling av geodata og tilhørende tjenester med offentlige myndigheter i andre EØSstater, og EU- og EØS-organ. 4.1 INSPIRE-rapportering 2014 Også i 2014 er det gjennomført rapportering til EU-kommisjonen av tilgjengelige datasett og tjenester som omfattes av INSPIRE- direktivet. Som et ledd i rapporteringen registreres det noen indikatorer for hvert datasett/tjeneste. Rapporteringen for 2014. 4.2 Frister for etatenes leveranser Geodataloven og INSPIRE setter frister for ulike leveranser og løsninger fra partene i Norge digitalt. Det er allerede en plikt til å avlevere eksisterende data på den form de foreligger. I 2013 har det vært krav om leveranse av metadata for vedlegg (annex) I og II. Fristen ble overholdt for slike data fra de etater dette gjelder. Fra 2014 trådte det inn flere krav - metadata for alle tema skal være realisert - wms-tjenester over alle data som etatene angir som ”spesifiserte geodata” skal være realisert Fra 2015 vil det inntre krav om - nedlastingsløsninger (wfs eller atom feed). - Harmonisering betyr at en leverer data slik de er spesifisert i europeiske spesifikasjoner, at en bruker felles-europeiske svarverdier, for eksempel typer av veier. Det innebærer at en må oversette de data en har slik at de følger Inspire. Dette skal bidra til enklere bruk av data på tvers av land. Figuren over bruker begreper ”nye” og ”øvrige” data. Kravet om å tilby harmoniserte data inntrer flere år tidligere for de data som opprettes i nye databaser eller der data legges inn i sterkt omarbeidete databaser. Dersom data ligger i stabile baser uten større endringer i struktur, så vil 30 Årsrapport Norge digitalt 2014 kravet om harmonisering ligge flere år senere. Inspire opererer med lange tidshorisonter, og siste frist for harmonisering for vedlegg II og III-data (i stor grad tematiske data) er i år 2023. Det har vært et visst påtrykk for å starte arbeidet tidligere enn fristene tilsier, på grunn av at øvrige EU-land har tidligere frister enn EØS-landet Norge, og dels fordi ulike prosjekter, som ELF (European Location Framework) ønsker Inspire-harmoniserte data tidlig. 4.3 Status når det gjelder leveranser av eksisterende data Geodataloven krever at ulike former for dokumentasjon og bearbeiding gjøres for å kunne levere etter de spesifikasjoner som loven krever. I første omgang er det «å levere det en har». 4.4 Metadata: ca. 70 av 179 datasett registrert som Inspire-data i rapporteringen har metadata i geonorge. Avviket er nok noen mindre ut fra ikke sammenlignbare definisjoner av datasett Metadata for andre datasett fra etatene: Etater har lagt inn mye, men det mangler en del data som holdes utenfor av en del etater grunnet at kvaliteten på data er for dårlig, at en ikke har tid til å legge inn informasjon, at en ikke hittil har lagt inn datasettlag som inngår i større samledatasett, mv. Vi har ikke eksakte tall på hvor stor andel av etatenes samlede antall geodatasett som er representert med metadata. Innsynstjenester: Krav om innsynstjenester trådte inn i 2014: Wms-tjenester: Vi har ikke oversikt over hvor mange at etatenes datasett som samtidig har wms-tjeneste. Slike oversikter og knytninger mellom datasett-oppslag og wms-metadataoppføringer blir nå implementert i geonorge, slik at dette kan bli tilgjengelig fra 2015. INSPIRE-harmonisering Aktivitetene i Norge digitalt blir organisert slik at de skal understøtte kravene om leveranser. Det har vært konkret oppfølging av parter, kurs og annen veiledning. Hver etat har et selvstendig ansvar for å realisere tjenester over egne data, inkludert tjenester som har et innhold som samsvarer med INSPIRE produktspesifikasjoner. Inspire harmonisering betyr å levere data fra Norge i henhold til faglige spesifikasjoner utarbeidet på Europeisk nivå – slik at målet er å få like data med samme innhold i alle Europeiske land. EU har publisert spesifikasjonene på inspire.eu.int og Hva er kravene til norske etater? Ettersom fristen for etatene for når en skal ha utført Inspire dataharmonisering er 1-8 år fram i tid, (i perioden 2015-2023) så har få etater arbeidet med dette. Situasjonen er: o o o Norske etater har registrert 179 datasett som anses som Inspire datasett og som da hører inn under de 34 temaene definert i Inspire 0 av 179 geografiske data som etaten har definert som Inspire-data er harmonisert pr desember 2014. 4 av Kartverkets geografiske data foreligger som prøvetjenester med wfs og gml i hht Inspire-datamodell pr desember 2014. Vi kjenner ikke til andre prøvetjenester som harmoniserte data 31 Årsrapport Norge digitalt 2014 o o o o o Ulike etater har gjort prøvearbeid knyttet til å levere harmoniserte data i hht Inspirespesifikasjoner; Status pr desember 2014: Kartverket har etablert prøvetjenester for 4 av de 198 datasettene innmeldt fra Norge. Dette er gjort i regi av «ELF-prosjektet» i 2014 der datasettene stedsnavn, administrative enheter, ++ er harmonisert og data publiseres i 2015 SVV, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og Kartverket har arbeidet med harmonisering av samferdselsdata for temaet Transport Network. Dette jobbes videre med gjennom en Transport Pilot i ELF-prosjektet hvor det samarbeides med Sverige og bilnavigasjonsindustrien. Data er ikke tilgjengelig pr desember 2014, men det vil bli satt opp Inspire-harmoniserte WFS-tjeneste i løpet av tidlig 2015. Noen andre etater som Miljødirektoratet og NGU har gjort forberedende arbeid med slike produksjonssystemer for å kunne levere harmoniserte data etter hvert Mange etater ser ikke ennå så stor nytte i å bruke ressurser på denne harmoniseringsjobben Kartverket vil i 2015 etablere en løype for modellbasert distribusjon skal kunne brukes til harmonisering av Inspire-data med tilhørende nedlastingstjenester. 32 Årsrapport Norge digitalt 2014 5. Informasjonsarbeid – www.geonorge.no Noen nyheter om aktiviteter i 2014 I 2014 er det sendt ut 6 innholdsrike nyhetsbrev til en omfattende adresseliste. De to første ble sendt via den gamle portalen norgedigitalt.no og kan ikke linkes lengre. 8 mai ble den nye nettsiden www.geonorge.no lansert. Vi har tatt med noen nyhetssaker om aktiviteter i Norge digitalt-regi og om aktiviteter og nyheter fra partene i Norge digitalt: Geonorge versjon 1.1 er lansert Versjon 1.1 av den nasjonale geoportalen ble lansert 20. juni 2014. Denne versjonen inneholder en rekke mindre endringer og forbedringer, blant annet økt informasjonsinnhold, forbedret brukeropplevelse i kartklienten, engelske metadata for en rekke kystrelaterte WMS-tjenester, prototype på kodelisteregister og forbedret informasjonsvisning i objektkatalogen. Til sammen mange små, men viktige forbedringer på veien mot en ferdig nasjonal Geoportal. Les mer... Systemleverandører bistår med produktspesifikasjoner I Norge digitalt-samarbeidet er vi nå enige om å benytte SOSI produktspesifikasjoner som en felles standard for alle data som leveres til den geografiske infrastrukturen. Les mer... Endringer i WMS-tjenester hos Skog og landskap Skog og landskap har gjort endringer i flere av sine wms-tjenester, og gamle kartlag vil fjernes 01. september 2014. Les mer... NVE: Landsdekkende aktsomhetskart for jord- og flomskred. Lagt ut 19.05.2014. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserer aktsomhetskart for jord- og flomskred. Kartet gir kommunene et godt grunnlag for en første vurdering av skredfare. Aktsomhetskartet viser områder med potensiell fare for jord- og flomskred. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har utarbeidet det landsdekkende kartet på oppdrag fra NVE. Aktsomhetskart Kartet er det tredje i serien med aktsomhetskart og dekker skredtypene jordskred og små og mellomstore flomskred. Det er et hjelpemiddel i arealplanlegging og kan også brukes i samband med overvåking og beredskap i spesielt utsatte områder der mer detaljerte kart ikke finnes. Aktsomhetskart er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven for identifisering av fare på kommuneplannivå. 33 Årsrapport Norge digitalt 2014 Aktsomhetskartet er tilgjengelig som WMS-tjeneste og for nedlasting, se detaljer i NVEs kartkatalog. Se også kartet i SkredAtlas, og les mer om produktet på NVEs nettsider. Faresonekart Der det finnes mer detaljerte faresonekart erstatter disse aktsomhetskartet for kartlagte områder. I NVEs retningslinjer "Flaum- og skredfare i arealplanar" er det beskrevet hvordan aktsomhetskart kan brukes som hjelpemiddel i arealplanlegging og byggesak. Nyhetsbrev 19. august: Ny veileder til kartforskriften Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. De viktigste endringene i veilederen er knyttet til det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Les mer... Siste nytt fra Norge digitalt-parter Les de siste nyhetene fra Norge digital-partene, inkludert varsler om endringer i tjenester. Les mer... Kystverket har nylig lansert kartkatalog og nedlastings-løsning for sine geodata Kystverket lanserer nå sin kartkatalog, fritt tilgjengelig for alle. Med kartkatalogen blir det mye enklere for brukeren å orientere seg om hva Kystverket tilbyr av geodata og tilhørende karttjenester. 29.08.2014 Les mer... Ny versjon av N50 kartdata og N50 Raster er nå tilgjengelig Neste versjon av SOSI- og TIFF-leveransene vil etter planen bli 1. januar 2015, og disse vil da bli ukentlig oppdatert. N50 tilgjengeliggjøres også som landsdekkende ESRI Filgeodatabase og fylkesvise MRSIDfiler i dag. Også disse ligger på Produktserveren, men er selvfølgelig mulig å laste ned fra Kartverkets nedlastningsløsning. 1.9.2014 Les mer... Samarbeid som virker Skog og landskap vil takke for godt samarbeid med Kartverket og andre parter i Norge digitalt i august. 17.09.2014 34 Årsrapport Norge digitalt 2014 Les mer... To nye WMS-tjenester fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Url til ny wms-tjeneste er: http://wms3.nve.no/map/services/VerneplanforVassdrag1/MapServer/WmsServer? Wms Getcapabilities:http://wms3.nve.no/map/services/VerneplanforVassdrag1/MapServer/WMSServer?request=Get Capabilities&service=WMS Den gamle wms-tjenesten (http://wms3.nve.no/map/services/VerneplanforVassdrag/MapServer/WmsServer?) vil bli faset ut. Høring - forslag til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 Vi ønsker å gjøre Norge digitalt-parter klar over at "Forslaget til lov om ikraftsetting av straffeloven mv." er ute til høring. Høringsfristen er nå utsatt til 1. oktober. Høringsforslaget foreslår en videreføring av forbudet mot luftfotografering og sjøkartlegging (opptak av dybdedata). Det er høringsfristen knyttet til dette spørsmålet som er utsatt til 1.oktober. For de andre spørsmålene i høringen, er høringsfristen fortsatt 17.september. I tilknytning til selve høringsforslaget vises også spesifikt til vedlagt brev fra Forsvarsdepartementet. Se selve høringen: Høring - Forslag til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 Se vedlegg til høringsnotat fra Forsvarsdepartementet: Vedlegg I - Brev fra Forsvarsdepartementet Avholdt Temadataforum Det ble avholdt Temadataforum 9. september 2014. Alle møtedokumentene finner du her Geonorge versjon 2.0 lanseres fredag 19. desember Som tidligere er adressen www.geonorge.no. Dette er en hovedversjon som inneholder flere større endringer. 2.0-versjonen introduserer blant annet et nytt funksjonsorientert design, og er i stor grad basert på evalueringer og tilbakemeldinger fra brukerpanelet i prosjektet. Utseendet blir utviklet videre i de neste versjonene. Videre inneholder den en ny kartkatalog, samt en kartklient med mange nye funksjoner og muligheter. Det er også laget et register med en rekke nyttige oppslagslister og oversikter, som blant annet en oversikt over Det offentlige kartgrunnlaget. Se for øvrig prosjektsidene for detaljert versjonsbeskrivelse. 35 Årsrapport Norge digitalt 2014 Teknologiforum 2014 Årets teknologiforum Ble arrangert på Gardermoen, Comfort Hotell RunWay, 11 - 12 november. Konferansen samlet ca. 140 deltakere. Fokus denne gangen var: Geodataloven i praksis, teknologivalg og erfaringer og nye satsningsområder. Program og presentasjoner fra samlingen finner du her Geodataforskriften er endret Kommunal- og moderniseringsdepartementet har 11. november 2014 endret geodataforskriften Les mer... E-læringskurs i regi av EuroSDR Norge er medlem i EuroSDR ((European Spatial Data Research), et samarbeid mellom kartverkene i Europa på forskning og utvikling innenfor området geografisk infrastruktur. Les mer om E-læringskursene her Temadag – oppstart Matrikkelforum 8.desember ble det gjennomført temadag som en oppstart til Matrikkelforum i Norge digitalt-samarbeidet. Aktuelle saker og behovet for et slikt forum, ble diskutert. Forslag til mandat oversendes Samordningsgruppa for endelig beslutning. Møtedokumenter legges ut på Geonorge under Norge digitalt-samarbeidet og møteplasser tidlig i januar. Informasjon om dette vil komme i januar 2015. Les om matrikkelforum her Geonorge blir opprettet som eget nettsted Det vil nå bli startet en prosess sammen med ND-partene for å definere hvordan merkevaren Geonorge skal bygges og hvilken grafisk profil nettstedet skal ha. Med dette på plass er det store forventinger om at Geonorge blir et virkelig kraftig knutepunkt i den norske geografiske infrastrukturen, og at alle dataeiere bidrar med alle sine data for beste felles benyttelse. Geonorge viktigste suksessfaktor er å synliggjøre det store datamangfoldet, så dette blir viktig å få frem både visuelt og i praksis. Teknologiforum 2015 Teknologiforum 2015 skal avholdes på Clarion hotell Gardermoen 26. og 27. oktober. Hold av datoen. Program og presentasjoner fra tidligere Teknologiforum finner du her 36 Årsrapport Norge digitalt 2014 SePlan i ny drakt Kartverkets nettsted SePlan har fått nytt brukergrensesnitt og flere funksjoner som gjør det enklere å finne kommunenes arealplaner. Les mer om dette her GeoNorgeAPI Åpent API til den nasjonale kartkatalogen Les mere om dette her Kartdata oppdateres raskere Kartverket innfører nye oppdateringsrutiner og tilbyr de nasjonale kartdataene i flere formater. Les mer... Raskere og bedre Elveg Datasettet Elveg skal forbedres og oppdateres oftere enn før. Les mer... 37 Årsrapport Norge digitalt 2014 38 Årsrapport Norge digitalt 2014 39 Årsrapport Norge digitalt 2014 40
© Copyright 2024