Personsentrert omsorg, Rigmor Einang Alnes

11.03.2015
Alnes foto og grafikk
«Personsentrert omsorg»
Hva er det og hva innebærer en slik
tilnærming i møte med personer med
demens?
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
HVORFOR PERSONSENTRERT
OMSORG?
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Personsentrert omsorg (PSO)
• En person = et rasjonelt
tenkende menneske,
der hukommelse står
sentralt (Descartes ref.
Smeby & Kirkevold 2013)
• PSO – det motsatte av
reduksjonisme (Ekmann
2011)
• Et ønske om en dreining
fra oppgaveorientering
til personorientering.
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
1
11.03.2015
PSO omsorg i demensomsorg
• Har sitt utgangpunkt hos
sosialpsykolog og
professor Tom Kitwood
(1997)
• The Bredford Dementia
Group
• Behov for en ny forståelse
i møte med personer med
demens
– Oppgjør med at demens
primært ble forstått som
graden av tapt hjernebark
(Brooker 2013, s. 13)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Personhood
• “A standing or status that is bestowed upon
one human being by others in the context of
relationship and social being. It implies
recognition, respect and trust” (Kitwood 1997) p.8.
• Personhood blir funnet, eller realisert i møtet
med den andre (Baldwin 2008)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Personbegrepet
• Blir tydeliggjort ved hjelp av fire
grunnleggende etiske prinsipp:
– Autonomi
– Verdighet
– Integritet
– Sårbarhet
(Rentorff-Kemp ref. Kristensson Uggla 2014)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
2
11.03.2015
Ondsinnet sosialpsykologi
•
•
•
•
•
Stigmatisering
Infantilisering
Ignorering
Objektivering
Å ikke få bruke
Så lett å krenke!
sine ressurser
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Demensbildet hos den enkelte
(Rokstad 2008, Kitwood 1993)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Å leve med demens
• En opplevelse av usikkerhet og en kamp for å
opprettholde verdighet og selvrespekt, en
bekymring av hvordan de oppfattes av andre
(Steeman et al. 2006, 2007, Clare et al. 2008, Svanström 2009,
Wogn-Henriksen 2012).
• Mange personer oppfatter sitt eget liv som
godt og er ikke passive ofre for sin sykdom,
men de tilpasser seg og utvikler nye strategier
(Steeman et al. 2007, Wogn-Henriksen 2012).
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
3
11.03.2015
Å leve med demens
• Selv etter 10 år med demens uttaler Hanna:
”Jeg tenker mye. Ser mye. Og forstår mye”.
• Jørgen beskriver det som at han må ”ta på seg
en rustning”. (Wogn-Henriksen 2012, s 221.)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Demensomsorg
• «True meeting between persons» (Kitwood 1997)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Den nye pleiekulturen
• Demensarbeid må verdsettes
• Forståelse for å leve med demens
• Alle mennesker er like mye verdt
• Mål: å bevare og anerkjenne personens verdi
• Atferdsproblem – et forsøk på kommunikasjon
Ansatte må også gis verdi og
anerkjennelse
Fritt etter Brooker 2013
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
4
11.03.2015
Kjernekomponenter i PSO
– Anerkjenne personhood/ personligdommen i alle
former for omsorg
– Gjøre omgivelser og omsorg personlig
– Tilby å dele beslutninger
– Fortolke adferd fra personens perspektiv
– Å legge like stor vekt på relasjonen som oppgaven
som skal utføres
• (Fritt oversatt etter Edvardsson 2008, s. 363 og Edberg
2011, s153)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Forskning knyttet til personsentrert omsorg
• Nedgang hos pasienter i agitasjon og ubehag
(Sloane 2004, Chenoweth et al. 2009, Testad 2010, Rokstad et al. 2013,Li & Porock 2014)
• Signifikant nedgang i bruk av psykofarmaka
(Fossy et al. 2006, Li & Porock 2014)
• Intervensjoner som fokuserte på kommunikasjon
viste at når personer med demens ble behandlet
som autonome mennesker var de mer våkne,
hadde mindre inadekvat atferd og viste større
tilfredshet
(SBU 2008)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
HVORDAN – PERSONSENTRERT
OMSORG?
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
5
11.03.2015
Implementering av PSO
• VIPS
• Dementia care mapping
• Marte Meo
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
PSO = VIPS
• V – Et verdigrunnlag som anerkjenner
menneskets absolutte verdi
• I – En individuell tilnærming som vektlegger
det unike hos hvert enkelt menneske
• P – Evnen til å forstå verden, sett fra
personens perspektiv
• S – Etablering av et støttende sosialt miljø som
dekker personens psykologiske behov
(Brooker 2013, s. 9)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
VIPS-rammeverk
Verdigrunnlaget
Individuell
omsorg
Personens
perspektiv
• Visjon
• Personalledelse
• Ledelsens
forpliktelse og
motto
• Opplæring og
kompetanseheving hos
personalet
• Omsorgsmiljø
• Kvalitetssikring
• Plan for hver
person
• Regelmessig
evaluering
• Personlige
eiendeler
• Individuelle
preferanser
• Livshistorie
• Aktivitet og
beskjeftigelse
• Kommunika
sjon med
brukerne
• Empati og
risikovurdering
• Fysisk miljø
• Fysisk helse
• Utfordrende
atferd som
kommunikas
jon
• Talsperson
Brooker 2013
Sosialt miljø
•
•
•
•
•
•
Inkludering
Respekt
Varme
Validering
Muliggjøring
Del av
nærmiljøet
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
6
11.03.2015
Dokumenter – VIPS praksismodell (fritt gjengitt)
PLAN FOR HVER PERSON:
Er omsorgen tilrettelagt ut fra personens spesielle historie og
personlighet, fysisk og psykisk helsetilstand og sosiale ressurser?
Kjenner alle personens styrke og sårbarhet?
INDIVIDUELLE HENSYN:
• Vet vi hva personen liker og misliker og har vi rutiner som sikrer at
dette blir tatt hensyn til?
• Får personen bruke sine egne klær og eiendeler i hverdagen?
• Kjenner vi personens livshistorie og hendelser som har vært
viktige?
• Bruker vi denne kunnskapen i hverdagen?
• Er personen med på aktiviteter på sykehjemmet som passer
interessene og evnene hennes?
PERSPEKTIVET TIL PERSONEN MED DEMENS:
• Viser vi evne til å sette oss inn i beboers opplevelse av verden?
• Blir personen spurt om hva hun ønsker og mener?
• Er de fysiske omgivelsene tilrettelagt slik at personen kjenner seg
trygg?
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Dementia Care Mapping, DMC
• DCM bygger på teorien om personsentrert
omsorg der de 5 grunnleggende psykologiske
behov er særlig vektlagt.
– trøst
– identitet
– beskjeftigelse
– inklusjon
– tilknytning
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
• DCM som metode i en utviklingsprosess:
– Forberedelse av personalet - undervisning om
personsentrert omsorg og DCM
– Gjennomføring av DCM-kartlegging
– Tilbakemelding til personalet med refleksjon over
funn og forslag til tiltaksplaner
– Utarbeiding av tiltaksplaner - individuelt og/eller for
gruppen
– Gjenomføring av forbedringstiltak
– Ny DCM-kartlegging for evaluering og identifisering av
behov for nye tiltak.
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
7
11.03.2015
Marte Meo-veiledning
• Utviklet av pedagogen Maria Aarts på 80 tallet.
• Marte Meo (Mars Martis) - ”On One’s Own
Strength” av egen kraft.
• Legger vekt på å styrke den enkeltes mestring
gjennom å ha fokus på positive samspill i
samhandlingen mellom personer
(Aarts 2008)
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Kriterier for PSO, Marte Meo-veiledning
Funksjonsstøttende element
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Inntoning (blikkontakt, stemme)
Felles fokus
Sette ord på det som skjer
Legge til rette for mestring
Vente på «svar»
Å legge til rette for et «sosialt» fokus
Bli bevisst på kroppskontakt
Lede på en positiv måte
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
VIPS, DMC og Marte Meo - Hva har
disse tilnærmingene felles?
• De tar utgangspunkt i en situasjon i praksis
• De bruker denne for å skape refleksjon
• De anvender bestemte kriterier (VIPS, DMC eller
funksjonsstøttende element) for å vurdere om
det som utføres er personsentrert omsorg
• De utleder konkrete handlinger, ferdigheter og
tiltak
• Det er med å skape bevissthet om verdier og
grunnholdninger i personalgruppen
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
8
11.03.2015
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Alnes foto og grafikk
Takk for oppmerksomheten!
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Aarts, M. (2008) Basic manual, Eindhoven, Aarts production.
Baldwin, C. (2008). Toward a person-centred ethic in dementia care: doing right or being good. Excellence in Dementia Care:
Research into Practice, 103-118.
Brooker, D. (2007/2013) Person Centered Dementia Care, Making services better Jessica Kingsley, London.
Brooker, D. (2013) Personsentrert demensomsorg : veien til bedre tjenester, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og
helse Forl. Aldring og helse
Clare, L., Rowlands, J., Bruce, E., Surr, C., & Downs, M. (2008). The experience of living with dementia in residential care: An
interpretative phenomenological analysis. The Gerontologist, 48(6), 711-720.
Davis, D. H. (2004). Dementia: sociological and philosophical constructions. Social Science & Medicine, 58(2), 369-378.
Edvardsson, D., Winblad, B. & Sandmann, P. (2008) Person-centered care of people with severe Alzheimer`s disease:current
status and ways forward. Lancet Neurol, 7, 362-67.
Edberg, A.K. (2011) Att möta personer med demens. Studentlitteratur
Ekman, I., Swedberg, K., Taft, C., Lindseth, A., Norberg, A., Brink, E., ... & Sunnerhagen, K. S. (2011). Person-centered care—
Ready for prime time. European journal of cardiovascular nursing, 10(4), 248-251.
Ekman, I. (red.) (2014) Personcentrering inom hälso- och sjukvård. Fron filosofi till praktik. Liber AB
Foss, C. (2011). Elders and patient participation revisited–a discourse analytic approach to older persons’ reflections on
patient participation. Journal of clinical nursing, 20(13‐14), 2014-2022.
Kirkevold, M., & Brodtkorb, K. (2014). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Gyldendal Akademisk.
Kitwood, T. (1997) The person comes first
Kitwood, Tom. "Towards a theory of dementia care: the interpersonal process." Ageing and Society 13.01 (1993): 51-67.
Kristensson Uggla, B. (2014). Personfilosofi-filosofiska utgångspunkter för personcentrering inom hälso-och sjukvård. Ekman
(Red). Personcentrering inom hälso-och sjukvård. Från filosfi till praktik (21-62).
Li, J., & Porock, D. (2014). Resident outcomes of person-centered care in long-term care: A narrative review of interventional
research. International Journal of Nursing Studies, 51(10), 1395-1415.
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
9
11.03.2015
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
McCormack, B., Karlsson, B., Dewing, J., & Lerdal, A. (2010). Exploring person‐centredness: a qualitative
meta‐synthesis of four studies. Scandinavian journal of caring sciences, 24(3), 620-634.
Rokstad, A.M.M. (2008) Forståelse som grunnlag for samhandling, i Rokstad og Smeby, Møte og samhandling,
Akribe.
Rokstad, A.M.M. (2013) Person-centered dementia care to prevent and treat neuropsychiatric symptoms and
enhance quality of life in nursing homes patiens, Faculty of medicine, UiO.
Røsvik, J. (2014)Development, evaluation and the effect of the VIPS practice model for the person-centered care of
patients with dementia. An intervention study in Norwegian nursing homes. Faculty of medicine UiO 2014
SBU (2008) Statens Beredning för Medicinsk Utvärdering, The Swedish Council On Technology Assessment In
Health Care Dementia – Caring, Ethics, Ethnical and Economical Aspects. A systematic review.
Smebye, K. L., & Kirkevold, M. (2013). The influence of relationships on personhood in dementia care: a
qualitative, hermeneutic study. BMC nursing, 12(1), 29.
Steeman, E., Godderis, J., Grypdonck, M., De Bal, N., & De Casterlé, B. D. (2007). Living with dementia from the
perspective of older people: is it a positive story?. Aging & mental health, 11(2), 119-130.
Svanström, R. (2009). När livsvärldens mönster brister: erfarenheter av att leva med demenssjukdom.Växjo
University press
Testad, I., Ballard, C., Brønnick, K., & Aarsland, D. (2010). The effect of staff training on agitation and use of
restraint in nursing home residents with dementia: a single-blind, randomized controlled trial. The Journal of
clinical psychiatry, 71(1), 80-86.
Wogn-Henriksen, K. (2012). Du må... skape deg et liv": en kvalitativ studie om å oppleve og leve med demens
basert på intervjuer med en gruppe personer med tidlig debuterende Alzheimers sykdom.
Demenskonferanse 11.03.15 Rigmor Einang
Alnes [email protected]
10