møteinnkalling og saksdokumenter
MØTEINKALLING - FELLESSTYRET HØGSKOLEN l BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN l TELEMARK MØTEINNKALLING Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge Dato og sted: 12.10.2015 kl. 10:00%DNNHQWHLJHQ% Færder Arkivsak: Arkivkode: 012 Mulige forfall meldes snarest til Anita Dale [email protected], tlf: 35 57 50 35 SAKSKART • • • • Side Velkommen og presentasjon av fellesstyret Arbeidsform for Fellesstyret Konstituering Informasjonsutveksling Vedtakssaker 1/15 2/15 15/02815-1 4/15 7/15 Budsjett 2016- hovedprinsipper og foreløpig fordeling for Høgskolen i Sørøst-Norge 4 13 15/02811-1 Budsjettforslag 2017 - satsningsforslag utenfor rammen 15/02812-1 Studieportefølje 2016 l 2017 69 86 15/02824-1 6 15/02828-1 3 Fordeling av SAKS-midler 2015 6/15 5/15 Honorar og godtgjøring til medlemmer i Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 15/02830-1 15/02808-1 Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 12.10.2015 3/15 Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater 88 1 av 2 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 – FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK 8/15 9/15 15/02881-1 15/02814-1 1/15 15/02893-1 1/15 Rekrutteringsprosess for rektor ved Høgskolen i SørøstNorge 122 148 Universitetsakkreditering av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 154 Meldingssaker Orienteringssaker Organisering av ledelsesnivå 1 ved Høgskolen i SørøstNorge 2/15 3/15 15/02867-2 Referat fra IDF-møtet 06.10.2015 15/02888-1 Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Telemark Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Buskerud og Vestfold 15/02895-1 160 161 168 05.10.2015 Rune Nilsen Styreleder Møteinnkalling 2 av 2 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-09-25T00:00:00 Anita Dale 15/02815-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 GODKJENNING AV MØTEINNKALLING TIL STYREMØTET 12.10.2015 Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet 12.10.2015. 1 av 1 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-09-29T00:00:00 Anita Dale 15/02830-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 HONORAR OG GODTGJØRING TIL MEDLEMMER I FELLESSTYRET FOR HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: Styret vedtar honorar og godtgjøring som foreslått i notatet under. Oppsummert betyr det: For eksternt oppnevnte styrerepresentanter: honorar utbetales etter satsene i Statens personalhåndbok det godtgjøres for medgått møtetid/tid til seminar forberedelser settes til 18 timer for styreleder og 8 timer for styremedlemmer reiseutgifter godtgjøres i henhold til statens satser statens reiseskjema benyttes For styremedlemmer ansatt ved høyskolen: for faglig ansatte innarbeides 135 timer i arbeidsplanen for teknisk/administrativt ansatte inkluderes møtetiden i ordinær arbeidstid med 135 timer pr år interne medlemmer i styret mottar ikke honorar reisetid føres som for andre interne møter reiseutgifter godtgjøres i henhold til statens satser reiseregninger skrives som for andre reiser ved høgskolen 1 av 2 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Saksopplysning For eksterne styrerepresentanter og studentrepresentanter gjelder: Godtgjøringen utbetales etter satsene i Statens personalhåndbok, kapittel 10.14.2: Godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg. Representantene som møter, godtgjøres for faktisk medgått møtetid. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene settes til 18 timer for styreleder og 8 timer for styremedlem. Godtgjøring etter disse satsene er som HiT i dag når det gjelder styreleder, som HBV når det gjelder styremedlemmer. HiT godtgjør to ganger møtetiden for medlemmer i dag. Ved styreseminar gis det godtgjøring kun for de timene seminarene varer. Godtgjørelse for styreseminar vil være tilsvarende som ordningen HiT har i dag. Dette er ikke beskrevet eksplisitt ved HBV. For styremedlemmer som er ansatt ved høgskolen gjelder: Møtetid for faglig ansattes representanter legges inn i den enkeltes arbeidsplan med 135 timer per år. Møtetid for teknisk/administrativt ansattes representanter inkluderes i ordinær arbeidstid med 135 timer pr år. Den foreslåtte ordningen er lik den HiT har i dag, mens teksten er lik HBV. Ved HBV gjelder følgende i dag: antall timer er satt til 75, men i tillegg godtgjøres forberedelse med 6 timer for hvert møte. Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolenes arbeidstidsskjema. Interne medlemmer (faglig tilsatte/teknisk administrativt tilsatte) mottar ikke honorar for å sitte i styret. Forslaget tilsvarer ordningen ved HiT i dag. Reisetid: Eksterne representanter får godtgjort reisetid i forbindelse med styremøter og seminarer etter Statens personalhåndbok, kapittel 10.14.2: Godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg. Interne medlemmer (faglig tilsatte/teknisk administrativt tilsatte) fører reisetid til styremøter som for andre møter ved høgskolen. Reiseutgifter: Alle får dekket reiseutgifter etter de til enhver tid gjeldende satser i staten. Eksterne representanter skriver reiseregning på statens reiseskjema. Ansatte representanter skriver reiseregning som for andre møter ved høgskolen. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT 2 av 2 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-09-25T00:00:00 Anita Dale 15/02808-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 FORDELING AV SAKS-MIDLER 2015 Forslag til vedtak: Styret vedtar slik fordeling av SAKS-midler for 2015: Enhet Søknadsbeløp Tildeling Fakultetene 3 200 000 3 200 000 Prosjektleder, prosjektgruppe 600 000 600 000 Styringsgruppe 50 000 50 000 Tjenestemannsorg 700 000 700 000 Styrehonorar 200 000 200 000 Reserve 962 500 Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil 100 000 0 Delprosjekt 2 Faglig organisering 65 000 10 000 Delprosjekt 3 Administrativ organisering 91 000 0 Delprosjekt 4 Adm. systemer - Sikker 7 433 978 5 197 500 drift Delprosjekt 5 E-campus og e-læring 153 000 0 Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering 80 000 80 000 Delprosjekt 7 Innplassering av ledere 0 0 Delprosjekt 8 Referansegrupper 0 0 Totalsum 12 672 978 11 000 000 SAKS-tildelingen er inntektsført i Høgskolen i Buskerud og Vestfolds regnskap, og kostnadene vil bli regnskapsført der. 1 av 2 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Saksopplysning Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark er for 2015 tildelt kr 11 mill i SAKS-midler. Saken gjelder fordeling av midlene til arbeid i universitets- og fusjonsprosjektet i inneværende år. Delprosjektene 1-8 har søkt om til sammen kr 7,9 mill. Det er ikke tilstrekkelig midler i prosjektet til å imøtekomme alle innmeldte behov. I tildelingen er alle søknader til møter, reiser og lønn til interne prosjektmedarbeidere strøket. Flere av delprosjektene er dermed ikke tilgodesett med SAKS-midler. Hovedtyngden av midlene er tildelt delprosjekt 4, Administrative systemer – Sikker drift, hvor det er behov for kjøp av tjenester blant annet til utvikling/samkjøring av datasystemer og kommunikasjon. Kostnader som påløper i universitets- og fusjonsarbeidet, og som ikke dekkes gjennom SAKS-tildelingen for 2015, forutsettes dekket på direktørnivå fra institusjonenes driftsbudsjetter. Interne møtekostnader dekkes ved den institusjon der møtet finner sted. Kostnader ved eksterne møter dekkes av bestillende enhet, dvs der sekretariatsfunksjonen er hjemmehørende. Det avsettes kr 3,2 mill til de 8 fakultetene. Disse midlene er kompensasjon for arbeidstid og driftskostnader knyttet til arbeidet med universitetsakkreditering og fusjon på fakultets-/instituttnivå. Det vil da være rom for å dekke reisekostnader og eventuelle lønnskostnader ved den enkelte driftsenhet. Videre er det avsatt midler til prosjektleder, styringsgruppe, tjenestemannsorganisasjonene og styrehonorar. Det er betydelig usikkerhet i kostnadsanslagene, og det er derfor avsatt en reservepost på sentralt budsjettnivå. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. Søknad om SAKS-midler 2015, delprosjekt 4 2. Samlet oversikt over øvrige søknader om SAKS-midler 2015 2 av 2 År Values 2015 Undergr. Arkiv Arkiv Totalt Bibliotek Kost type Formål Intern drift To dagers seminar høst 2015 Møtekostnader høst 2015 Ekstra ressurs arkivseksjonen i Telemark Lønn, overtid Eksternt kjøp Etablering FS+Feide Historiske baser, sammenslåing Import av virksomhetsregister Konsulentbistand, varer/tjenester Malutvikling NOARK 5 uttrekk Ny public 360 produksjonsbase P360 Process Engine + designverktøy Kompetanseheving (SUHS) Intern drift Internseminar bibliotek Eksternt kjøp Eksterne konsulenter IT-utstyr Markedsføring Bibliotek Totalt Bygning Eksternt kjøp Innkjøp midlertidig skilting/ fjerning gamle skilt Telefonsentral Innkjøp stempler Innkjøp nye skilt/ fjerning midlertidig skilt Bygning Totalt FOU Eksternt kjøp Bytte juridiske enheter på patenter Oversette ph.d.-dokumenter til engelsk FOU Totalt KommunikasjonEksternt kjøp Visuell identitet 2015 Lansering av ny høyskole høst 2015 Studentrekrutteringskampanje Utskifting og ny produksjon pga fusjon Kommunikasjon Totalt Personal Intern drift Ledersamling Felles inspirasjonsdag Samlinger med avdelingene Eksternt kjøp Samarbeid med tjenestemannsorg. Omstillingskostnader Ekstern bistand til innplassering av ansatte Felles rekrutteringssystem "Ny" SAP-klient Lederutviklingsprogram Personal Totalt Studie Intern drift Kompensasjon/frikjøp nøkkelpersonale Kompensasjon/frikjøp opptak Kompensasjon/frikjøp eksamen Studieadministrativt seminar Møter med alle gruppelederne Kompensasjon/frikjøp Internasjonal seksjon Eksternt kjøp Inleie av personale fra FSAT ? Innleie annenkompetans Oversettelse Sum of Beløp Sum of Prioritert 20 000 10 000 160 000 200 000 30 478 30 478 37 500 100 000 100 000 37 500 100 000 100 000 210 000 330 000 80 000 1 277 978 40 000 100 000 20 000 210 000 330 000 80 000 887 978 160 000 200 000 200 000 80 000 120 000 200 000 200 000 80 000 480 000 40 000 30 000 70 000 1 000 000 500 000 600 000 480 000 40 000 30 000 70 000 1 000 000 500 000 600 000 2 100 000 2 100 000 60 000 450 000 450 000 50 000 70 000 50 000 70 000 630 000 300 000 250 000 100 000 570 000 10 000 Sum of Ikke prioritert 20 000 10 000 160 000 200 000 390 000 40 000 100 000 20 000 40 000 60 000 60 000 300 000 250 000 100 000 10 000 År Values 2015 Undergr. Studie Studie Totalt Økonomi Kost type ? Formål Andr møter Diverse uforutsett 10% Kommunikasjon med eksterne databaser Kvalitetssytem og regelverk, opptak og eksamen Intern drift OU-tiltak økonomifunsksjonen Eksternt kjøp Agresso og Basware SAP Innhente juridisk betenkning om lovkrav ift terminering , videreføring, event. parallell videreføring av avtaler innegått av HiT og HBV Nye lisenser til Complete Control (system for avtaleforvaltning) Tilpasning av Complete Control til ny organisasjonsstruktur Tilpasninsg av Amesto Solutions til ny organisasjonsstruktur Tilpasning av Basware PM og e-handelsplattform Agresso Prosjekt Ny Agresso-klient Økonomi Totalt Prosjektstab Eksternt kjøp Sekretariat (lønn sos kostnader) Universitetssøknad, reserve Prosjektstab Totalt IT Intern drift Samlingerog møter Eksternt kjøp Utredningfremtidige samhandlingsverktøy e-post, skype, kalender Infrastruktur, Datasenter, nettverk, m.m Nytt datasenter 2017 Disker Exchange Konsulenttjenester og kvalitetssikring Fronter tjenester Lisenser og programvare Utskrift og kopiering ? Kurs og opplæring IT Totalt Portal Eksternt kjøp Midlertidig webløsning 1.1.2016 Portal Totalt Totalsum Sum of Beløp Sum of Prioritert 10 000 87 000 600 000 1 357 000 600 000 600 000 130 000 150 000 10 000 16 000 130 000 150 000 10 000 16 000 306 000 600 000 700 000 1 300 000 100 000 250 000 306 000 600 000 700 000 1 300 000 150 000 150 000 100 000 100 000 600 000 500 000 500 000 8 780 978 500 000 500 000 500 000 7 433 978 Sum of Ikke prioritert 10 000 87 000 757 000 100 000 250 000 100 000 1 347 000 År Values 2015 Undergr. Kost type Formål Sum of Beløp Sum of Prioritert Sum of Ikke prioritert Søknader om SAKS-midler 2015 Delprosjekt 4 - se eget regneark Delprosjekt 1 Prioritet 1. 2. 3. 4. Sum Faglig plattform og profil Tiltak 4 møter arbeidsgruppa TS+andre bidrag Samling dekanene TS (15 pers), Farris bad 2 dagers samling FP i Kongsberg Frikjøp arb.tid 2 fagl.repr FP DP 2 Prioritet 1. Faglig organisering Tiltak Samling nr 1, 8.-9.9, Farris Bad Larvik 2. Ekstern bistand datauthenting DBH Sum DP 3 Prioritet 1. 2. Sum Administrativ organisering Tiltak Heldagssamling 1 med overnatting Heldagssamling 2 med overnatting DP 4 Se eget regneark 2015 Begrunnelse av praktiske grunner blir disse møtene gjennomført på hotell, 1 m/ overnatting Ønsket innspill fra alle dekanene til utredning av tverrfaglige satsingsomr. vi har prioritert en felles samling med overnatting på hotell Beregnet 45t innsats pr person, ca kr 25 000 Kostnad 20 000 10 000 20 000 50 000 100 000 Begrunnelse Kostnad Overnatting: Man bruker litt tid på å bli kjent med hverandre og med 55 000 tema/oppgaver/mandat, og det er da gunstig å jobbe over en lengre periode når man først er i siget og er inne i de rette tankeprosessene. Farris Bad: Mulighetsgruppa hadde møte med dekanene + gruppemøtet her 7. - 8.9, så mange av deltagerne var allerede på stedet. Sparer tid og kjøring. Inkluderer: overnatting, lunsj, middag + møtemat/kaffe og møteromsfasiliteter. Trenger data fra DBH inn i arbeidet med å legge fakultets og instituttstruktur. Usikker på om dette koster noe. 10 000 65 000 Begrunnelse Koordinering med faglig prosjekt (13 pers x 3 500) Avslutning av prosjektet med sluttvurdering og anbefaling (13 pers x 3 500) Kostnad 45 500 45 500 91 000 DP 5 Prioritet 1. E-læring og e-campus Tiltak Frikjøp av faglige Sum Vi har nesten alle møter på nett, bare to fysiske møter, ett på Notodden og ett i Drammen, begge på campus. Reise- og møtekostnader dekkes av respektive driftsbudsjetter. Det er ikke lagt opp til andre kjøp i prosjektet. Eneste kostnader er derfor lønn til de fire faglige som har fulle arbeidsplaner (to fra HBV og to fra HiT). Beregner ca 25 timer aktiv møtetid, ca 40 timer forarbeid/etterarbeid, ca 15 skrivetid på rapport, tilsammen 80 timer per deltaker (x3). Nestleder trenger noe mer ca 100t. Anslag timelønn 450,- inklusive sosial kostnader. 153 000 DP 6 Prioritet 1. 2. Sum Sekretariat Prioritet 1. 2. Sum Begrunnelse Lønnmidler til faglige som har fulle arbeidsplaner, se under (80x3+100)450 Universitetsakkreditering Tiltak Begrunnelse Data til søknad Kjøp av bistand fra DBH etc. Lette egne adm. for omfattende arbeid. Erfaringsutveksling med andre institusjonerInstitusjonsbesøk, reiseutgifter. Søknad krever sml med andre institusjoner. Tiltak Reiser Diverse Styringsgruppe Prioritet Tiltak 1. Møter i styringsgruppa 2. Diverse utgifter Sum Kostnad 153 000 Kostnad 40 000 40 000 80 000 Begrunnelse Kostnad 40 000 20 000 60 000 Begrunnelse i første rekke utgifter til møtemat og reiser, kan bli aktuelt med hotelovernatting kan bli aktuelt å hente inn ekstern bistand/foredrag Kostnad 30 000 20 000 50 000 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-09-28T00:00:00 Anita Dale 15/02828-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 BUDSJETT 2016 - HOVEDPRINSIPPER OG FORELØPIG FORDELING FOR HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner hovedprinsipper til budsjettfordeling for budsjettåret 2016 2. Styret tar «Forslag til statsbudsjett for universiteter og høgskoler – foreløpig tildelingsbrev» som presentert og utdelt på styremøtet, til orientering. 3. Styret gir sin tilslutning til foreløpig budsjettfordeling og budsjettrammer til enhetene. Endelig forslag til budsjett 2016 legges frem for styret i desember 4. Rektorene gis fullmakt til å gjøre endringer i foreløpig fordeling som grunnlag for det videre budsjettarbeidet. Vesentlige endringer i fordelingen må godkjennes av styreleder. Saksopplysning 1. Innledning Forslag til statsbudsjett ble offentliggjort 7 oktober 2015. Det vises til egen orientering gitt i styremøtet. Denne saken foreslår hovedprinsipper for fordeling av bevilgningen som gitt i «Orientering om forslag til statsbudsjett 2016 for universiteter og høyskoler – foreløpig tildelingsbrev». Deretter foretas en foreløpig fordeling mellom høgskolens interne enheter, fakulteter og avdelinger. Den foreløpige fordelingen er basert på: 1 av 9 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK - Hovedprinsippene som angitt i dette saksfremlegget Budsjettfordelingsmodellene fra hhv HBV og HiT Det understrekes at hovedprinsippene som beskrevet i dette saksfremlegget foreslås kun gjeldende for budsjettåret 2016 som må regnes som et «mellomår» i påvente av implementering av ny organisasjon fra 1 januar 2017. Det tas dermed sikte på å legge fram forslag til ny helhetlig budsjettfordelingsmodell for hele den nye høgskolen høsten 2016. Foreløpig budsjettfordeling i denne saken skal brukes som foreløpige rammer for budsjettarbeidet i enhetene i oktober/ november fram til fremleggelse av endelig budsjett til styret i desember. Budsjettrammene korrigeres på bakgrunn av endelig bevilgning til høgskolen. Foreløpig fordeling i denne saken inneholder ikke overførte midler eller resultater fra 2015, kun estimert bevilgning for 2016. Justering av budsjettrammer foreslås gjort ved delegert myndighet til rektor i samråd med direktør. Vesentlige behov1 for omfordeling av foreløpig fordeling må godkjennes av styreleder. Til slutt i saksfremlegget foreslås fordeling av tildelte 11 mill kroner i SAKS midler til fusjonsarbeidet. Midlene er fordelt etter søknadsprosess med påfølgende prioritering i prosjektet og av rektorene. 2. Hovedprinsipper for fordeling Budsjettet for 2016 er HSNs første årsbudsjett. Prinsipper for fordeling som beskrevet nedenfor gjøres gjeldende kun for 2016 og inntil ny budsjettfordelingsmodell planlegges gjøres gjeldende fra budsjettåret 2017. Budsjettet foreslås delt i 3 budsjettområder: - Budsjettområde 1. Andel av bevilgning til finansiering av det som gjøres felles for HSN i budsjettåret 2016. Felles funksjoner, strategiske avsetninger, reserver og andre felles avsetninger legges i budsjettområde 1. - Budsjettområde 2. Andel av bevilgning til finansiering av driftsbudsjettene til fakulteter, avdelinger og enheter tidligere HBV. Budsjettfordelingsmodell tidligere HBV legges til grunn for fordelingen. - Budsjettområde 3. Andel av bevilgning til finansiering av driftsbudsjettene til fakulteter, avdelinger og enheter tidligere HiT. Budsjettfordelingsmodell tidligere HiT legges til grunn for fordelingen. Fordeling mellom budsjettområdene og internt mellom enhetene er gjort etter følgende fremgangsmåte: 1 Vesentlig > 5 % av bevilgningen. Dvs behov for endringer som i sum utgjør mer enn 80 mill kroner. 2 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK 1. Bevilgningen til HSN deles mellom de to tidligere institusjonene HBV og HiT (dette etter beregning fra Kunnskapsdepartementet) 2. Budsjettrammer (rammebudsjettering eller realbudsjettering) til enhetenes drift innenfor budsjettområde 2 og 3, beregnes i tråd med budsjettfordelingsmodellene fra hhv tidligere HBV og HiT. 3. Gjenstående andel av bevilgningen fra hhv budsjettområde 2 og 3 etter at fordeling er gjort til enhetenes driftsbudsjetter, avsettes til budsjettområde 1. Institusjonsavsetninger og budsjettenheter nivå 1/ institusjonsnivå forutsettes avsatt til budsjettområde 1 fra hhv tidligere HBV og HiT 4. Reduksjon knyttet til avbyråkratisering og effektivisering gjennomføres innenfor budsjettområdene 2 og 3 5. SAKS midler, strategiske avsetninger og ufordelte midler, legges i budsjettområde 1 6. Eventuelle aktiviteter på tvers av driftsbudsjetter til tidligere HBV og HiT enheter, budsjetteres som interne transaksjoner og medfører ikke rammeendringer. Dette for å sikre oppfølging og sporbarhet mellom budsjettår og ved innføring av ny budsjettfordelingsmodell 7. Strategiske avsetninger og reserver for HSN må utgjøre en tilstrekkelig størrelse. Avsetningens størrelse ses i sammenheng med foreliggende risikovurderingen 8. Forpliktelser i forbindelse med strategiske satsninger, nye leieavtaler og nye vesentlige avtaler fra 2016 skal fremkomme i budsjettområde 1 3. Foreløpig fordeling mellom budsjettområder og enheter I tabellen nedenfor gis en oversikt over estimert bevilgning for 2016 til HBV og HiT og fordeling mellom budsjettområdene 1, 2 og 3. Bevilgningen for 2016 er estimert ut i fra forsiktighetsprinsippet. I hovedsak betyr det beregning av konsekvensjusteringer (oppfølging av tidligere tildelte studieplasser og stipendiatstillinger) og studiepoeng- og forskningsproduksjon. Øremerkede tildelinger fra 2015 er ikke uten videre forutsatt videreført. Krav til avbyråkratisering og effektivisering fra 2015 er videreført. Det er derfor lav risiko for at det estimerte bevilgningsnivået er for høyt. 3 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Nedenfor følger en gjennomgang av hvert av budsjettområdene 1, 2 og 3 og foreløpig fordeling innenfor disse. Budsjettområde 1 (Felles for USN) Nedenfor følger en foreløpig fordeling innenfor budsjettområde 1, avsetninger som gjøres felles for HSN fra 1 januar 2016. Følgende bemerkes: Foreløpig fordeling er gjort ut fra en foreløpig overordnet styringsmodell hvor endelig antall kostnadssteder/ budsjettenheter kan komme på plass utover i 2016 og senere ved implementering av ny fullintegrert organisasjonsstruktur fra 1 januar 2017. 22 mill kroner avsatt som ufordelt vil i budsjettet 2016 i desember ses i sammenheng med strategiske reserver og ufordelte avsetninger fra 2015 ved begge institusjonene. Det er satt av 2 mill kroner til ny rektor. Øvrige budsjettposter inneholder lønnskostnader og driftsmidler. Budsjettområde 2 (tidligere HBV) Av estimert bevilgning til tidligere HBV på 930 mill kroner foreslås 43,2 mill kroner overført til felles budsjettområde 1. Gjenstående budsjettramme for område 2 er da 886,8 mill kroner. Foreløpig budsjettfordeling er gjort i tråd med vedtatt budsjettfordelingsmodell for HBV som støtter opp under høgskolens vedtatte strategi- og utviklingsplaner og hovedmålsettingene innenfor universitetsambisjonen. Se tabell nedenfor for foreløpig fordeling mellom enhetene. 4 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Følgende bemerkes: Foreløpig budsjett 2016 for enhetene innen budsjettområde 2 (tidligere HBV) er driftsbudsjetter fordelt som foreløpige budsjettrammer («kostnadsrammer innenfor bevilgningen»). Enhetene innenfor fellestjenester: studie-, forsknings-, økonomi-, personal- og campusavdelingen, samt husleie er realbudsjettert. Fakultetene får tildelt sine budsjettrammer gjennom budsjettfordelingsmodellens ulike moduler innen undervisning og forskning. Det er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 2,7 % i driftsbudsjettene. For mer detaljer om fordelingen innen budsjettområde 2, se vedlegg «Budsjettfordeling 2016 – budsjettområde 2 HBV». Budsjettområde 3 (tidligere HiT) Foreløpig budsjettfordeling 2016 ble første gang lagt fram på det årlige plan- og budsjettseminar 21.-22.05.15. I forkant av foreløpig budsjettfordeling var driftsenhetene invitert til å komme med budsjettinnspill. Dette medførte økning i de strategiske pottene innenfor FoU-området og økning i budsjettet for ombygging og utstyr, men for øvrig kun mindre endringer. Se tabell nedenfor for foreløpig fordeling innen budsjettområde 3: 5 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Forløpig budsjettfordeling 2016 Enhet Fordeling 2015 Regnskap 2014 Allmennvitenskapelige fag 102 628 101 967 98 695 Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 138 911 135 574 116 786 63 044 62 076 60 080 Helse- og sosialfag Teknologiske fag 68 442 70 127 63 243 373 025 369 744 338 804 Biblioteket 17 821 18 062 16 599 Driftstjenesten ekskl. husleie 41 644 40 549 42 637 IT-tjenesten 25 878 23 964 25 379 Fellesadministrasjonen 33 610 32 351 33 012 Tiltak ekskl. stipendiater 54 688 62 640 33 583 Stipendiater 24 991 20 926 15 841 Delsum fakulteter: Akkumulert mindreforbruk stipendiater Delsum fellestjenester og tiltak: 198 631 198 492 173 457 Driftstjenesten, husleie: 99 978 97 000 93 705 571 656 568 236 512 261 568 236 512 261 Sum Overført til budsjettområde 1 Totalt 6 406 11 728 559 928 Følgende bemerkes: Foreløpig budsjettfordeling er oppdatert etter HiT-styrets vedtak 11.06.15 om ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene (HiT, S-sak 54/15), samt nye studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett 2015 jfr. Supplerende tildelingsbrev av 22.06.15. I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble HiT tildelt 15 studieplasser innenfor vernepleie (kategori E, 3 år) og 5 strategiske studieplasser (kategori D, 4 år). Studieplasser innenfor vernepleie er tildelt Fakultet for helse og sosialfag. De strategiske studieplassene vil bli fordelt ved HiT i løpet av høsten 2015. HiTs foreløpig budsjettfordeling 2016 tar utgangspunkt i strategisk plan for perioden 2010 – 2015 (HiT, S-sak 128/11 m.fl.), langtidsbudsjett for perioden 2016 – 2020 (HiT, S-sak 110/15) og forventet tildeling i forslag til statsbudsjettet for 2016. I budsjettet for 2016 er HiTs gjeldende strategier og prioriterte områder og satsninger videreført. Dette gjelder blant annet: Universitetssatsingen Tiltak for å øke andelen første- og toppstillinger Tiltak for konsolidering og kvalitetsutvikling av studieprogram og læringsmiljø Tiltak for å styrke forskningsvirksomheten i kvalitet og omfang I den foreløpige budsjettfordelingen er det svært forsiktige forventninger til tildelingen over statsbudsjettet 2016. Det er ikke lagt inn forventning om finansiering av nye tiltak over grunnbevilgningen, men det er tatt høyde for videreføring og opptrapping av kutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering. Det er videre tatt høyde for 6 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK 2,7 % lønns- og prisstigning. Det er foreløpig satt av en udisponert avsetning til strategiske satsninger på 6,88 mill. kroner (1,0 %). HiTs gjeldende budsjettfordelingsmodell er benyttet i den interne fordelingen innenfor budsjettområde HiT. For nærmere omtale av budsjettfordelingsmodell, prioriteringer og budsjettposter vises det til vedlegg «Budsjettfordeling 2016 – budsjettområde 3 HiT. Fordeling SAKS-midler til fusjonsarbeidet fra 2015 Det vises til styresak 3/15 Fordeling av SAKS-midler for fordeling av SAKS midler tildelt i 2015. Budsjett for det videre fusjonsarbeidet og Universitets- og fusjonsprosjektet i 2016, herunder omtale av prosess for tildeling av SAKS midler for 2016, vil legges fram for interimsstyret i desember sammen med øvrig budsjettbehandling. Usikkerhet og risiko budsjett 2016 Det kommende budsjettåret vil være et oppstartsår med usikkerhet. Dette skyldes blant annet utenforliggende forhold som foreløpig manglende forutsigbarhet med henhold til finansiering av fusjonsarbeidet og avklaringer med henhold søknadsprosess om universitetsstatus. Nedenfor angis kortfattet og punktvis risikofaktorer og usikkerhet som må hensyntas i arbeidet med budsjettet som presenteres for interimsstyret i desember 2015. Høgskolen vil ha god oversikt over fusjonskostnader for kjøp av varer og tjenester i det kommende budsjettåret. En vesentlig større kostnad som arbeidsinnsats og bruk av kapasitet inn mot fusjonsarbeidet er vanskeligere å estimere, og det kan være en fare for at tilleggsbevilgningen/ SAKS-midler ikke dekker dette i stor nok grad. Dette vil da kunne medføre dels vanskelige prioriteringer utover i 2016. Høgskolen og dens enheter må planlegge med tiltak som gjør at undervisning og forskning skjermes fra negative konsekvenser ved slike prioriteringer. Total lønnskostnad ved HSN er betydelig og utgjør den største kostnadsposten Etter fusjonstidspunktet vil det sannsynligvis oppstå behov for harmonisering av lønnsnivå på tvers av tidligere institusjoner, enkelte stillingskoder og nivåer. Dette er en harmonisering som må foretas over tid og etter at ny institusjon har utarbeidet en felles personal- og lønnspolitikk. Det er i foreløpig fordeling lagt inn en kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 2,7 %. Dette er tilsvarende som statsbudsjettet for sektoren netto la til grunn i 2015 (etter at tiltak for avbyråkratisering og effektivisering er trukket fra). Det kan synes som dette er tilstrekkelig for inneværende år, men det foreligger en risiko for at kompensasjonen kan bli marginal i neste periode. Denne risikoen vurderes derimot som lav gitt at situasjonen med nåværende prisvekst, arbeidsmarked og rentenivå videreføres med kun mindre endringer i 2016. 7 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Flere av forskerutdanningene er under oppbygging og vil være det også i kommende budsjettperiode. Det er vesentlig at fakultetene planlegger slik at stipendiatstillinger besettes i takt med tildelte midler. Dette vil bidra til å sikre ønsket kvalitet i forskerutdanningene. Det er i gang campusutviklingsprosjekter ved de to eksisterende institusjonene i dag og det foreligger finansieringsplaner for ferdigstillelse utover i kommende budsjettperiode. Det foreligger også planer om videre campusutvikling ved andre studiesteder. Det er avgjørende at planer for campusutvikling følges opp med finansieringsplaner før avtale inngås. Dette er nødvendig for å sikre gode langtidsbudsjetter og –planer. Det må tas forbehold om endringer i bevilgningen i HSN i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet i desember, herunder eventuelle tilleggsbevilgninger og SAKS midler. Ovenstående usikkerhet og risikofaktorer tilsier at HSN har behov for tilstrekkelige avsetninger og strategisk økonomisk handlingsrom i 2016. I foreløpig fordeling av neste års bevilgning er det satt av 22 mill. kroner som foreløpig ufordelt. Dette utgjør 1,3 % av estimert bevilgning på 1 602 mill. kroner. I tillegg vil overførte midler og strategiske midler fra 2015 utgjøre en del av handlingsrommet i 2016. Basert på foreløpige prognoser kan dette utgjøre minst 35 mill. kroner, hvilket vil tilsi et handlingsrom på 3,5 %. Dette vil det redegjøres nærmere for når budsjettet for 2016 legges fram i desember. Prognosene kan indikere at neste års avsetninger er av en slik størrelse som gjør at risikoen i budsjettet kan vurderes å være moderat. HSN bør tilstrebe i det kommende budsjettarbeidet å opparbeide en strategisk reserve/ avsetning på 5 % (akkumulert reserve) for å sikre nødvendig handlingsrom og buffer mot risiko og usikkerhet. Videre arbeid På bakgrunn av foreløpig fordeling som vedtatt i denne saken, samt påfølgende justeringer som følge av mottatt forslag til statsbudsjett, skal enhetene budsjettere alle bevilgningsfinansierte aktiviteter innenfor tildelte budsjettrammer. Et samlet budsjett for 2016 legges fram for interimsstyret i desember 2015. Overførte midler og resultater fra 2015 planlegges å inngå i fremlagt revidert budsjett for Høgskolestyret HSN i mars 2016. Budsjett for ordinær virksomhet, samt for Universitets- og fusjonsprosjektet, skal inngå i Årsrapport 2015-2016 som rapporteres til Kunnskapsdepartementet 15 mars 2016. I samme rapport skal det rapporteres på tildelte SAKS midler. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT 8 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Saksdokumenter: 1. Budsjettfordeling 2016 – budsjettområde 2 Tidl HBV (vedlagt) 2. Budsjettfordeling 2016 – budsjettområde 3 Tidl HiT (vedlagt) 3. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universiteter og høyskoler, Orientering – foreløpig tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet (presentert på møtet) 4. Pressemelding budsjett 2016 fra Høgskolen i Sørøst-Norge (presentert på møtet) 9 av 9 VEDLEGG 1. Budsjettfordeling 2016- budsjettområde 2 tidl HBV BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 SAMMENDRAG lKD statsbevilgning Nr Moduler 1. Undervisning 2. Forskning 3. Strategi 4. Investering 5. Øremerkede midler 6. Felleskostnader 7. Phd budsjettrammer 8. Strategisk reserve Budsjettramme Fordeling desember 2015 Endring Endring prosent Versjon 23 .09.2015 -- 930 000 l 1 HBV 2 Felles 13 000 o o 3 Bygningers drift o o 6TEKMAR 7 HS ØS 89 597 7 369 o o 8HUT 99 257 1777 9 HE 136 611 4 555 o o o Summering 103 307 3 581 3 392 o o o o o o 13 248 9 590 11467 10 382 428 772 17 283 13 000 o 291 11719 25 010 223 725 187133 223 725 187133 113 606 110 624 152 632 117 271 3 392 410 857 44 978 11719 930 000 24310 700 218 070 5655 182 213 4920 108157 5448 5% 107 838 2 787 149 641 2 991 113 592 3 679 903 822 26178 3% 3% 3% 3% 3% 2% Kontroll 3% o Budsjettår: BUDS)ETTFORDELINGSMODELL HBV 2016 UNDERVISNING KD SATSER TIL INSTITUSJONEN/ FINANSIERINGSMODELLEN Strategisk tildeli ng KD [basis) 0,00 S6,00 69,00 81,00 D 115,00 c Pns og lønnskamp 1,027 SATSER TIL UNDERV ISN INGSMODULEN us 60 % Sats bas istil deling 60 % us 0,00 33,60 41,40 48,60 69,00 0,00 us Studieplasser F E D c Enhet Uttelling KD (studiepoeng) 8,00 37,00 45,00 54,00 75,00 1,027 F E D c Studiekategori Satsbasls Sats res u\ tatdel c 69,00 45,00 130 48,60 4 1,40 33,60 32,40 27,00 22,20 95 993 90 1 308 12 245 IlO l 067 1 434 Sum studi epla ss 201S 91 111 132 185 Studieplass 2016 8 93 114 135 190 Sats resultat· tildeling 8,00 22,20 27,00 32,40 45,00 0,00 Studiepoeng produksjon {+ant Basis tildeling Resultat tild eling 8 970 7 322 Tildeling undervisning utvekslinger) TEKMAR Studentkate2ori Stude ntkateJwri Studentkategori Rekrutteringsordninger D E F Sum: HS ØS Studentkateeori Studentkategori Studentkategori Studentkategori c D E F 69,00 48,60 41.40 33,60 45,00 32.40 27,00 22,20 69,00 48,60 41,40 33,60 45,00 32.40 27.00 22,20 69,00 48,60 41,40 33,60 45,00 32.40 27.00 22,20 Sum: HUT Studentkategori Studentkategori Studentkategori Studentkategori HE Studentkategori Sh1dentkategori Studentkatee.ori Studentkategori c D E F Sum : c D E F Sum: Sum underv: TEKMAR HSØS HUT HE Sum utvekslinger: o 1 210 8 09 15 2 034 o 163 o l 048 o 31235 4 617 65 024 3 02 4 88 957 13 259 104 1 496 l 872 828 11907 4 554 35 851 53140 567 8 405 2 805 33 220 44997 1395 20 312 7 359 69 071 98137 o 6340 566 1 Antall utvekslinger (internasj· Tildeling utveksling onalisering) BO 640 140 1120 47 376 40 320 307 2456 o 815 499 159 1 474 l 564 o 58 806 33 493 504 92 803 23 914 o :.;~ o 26 419 13481 3 532 43 432 85 225 46 974 4 036 136 235 66 708 2 052 7672 26 444 Ill 36 279 2 052 20 892 79 933 111 102 987 270 372 155 944 426 316 o 13 219 53489 o Samlet tildeling TEKMAR HS ØS HUT HE Sum underv og utvekst Studieplassereroppdatert med nye sh1dieplassergitt i supplerende tildelingsbrev 2015 (av 22.06.20 15), og nye (med h alvårsvi rkn ing) for 2016. TEKt-.1AR: +lO i ka t Di supplerende tildelingsbrev, tS nye i kat Di 2016 Helse:+ 10 i kat Ei supplerende tildelingsbrev, tS nye i kat E 2016 Studiepoengsproduksjon er hentet fra DBHs tabell Sh1denter · Studiepoeng • Studiepoengsproduksjon· Fordelt på sh1dieprogram som emnet primært tilhører Studiepoengsproduksjon gjeldende for budsjettåret 2016 er hentet fra innrapportert egenfinansiert ny produksjon i 2014, so rtert pr finansieringskategori. Antall utvekslinger er h ente t f DBHs tabell Sh1denter • l'algfag og andre tilleggskvaliftkasjoner ·Utvekslingsopphold. Antall utvekslinger gjeld ende for budsjettåret 2016 er hentet fra innrapportert utvekslinger i 2014. 16 292 o 886 46 237 979 5 1 267 2 72 1 292 o 4 617 41110 3 024 57 721 89 597 99 257 136 611 103 307 428 772 Budsjettår: BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV 2016 FORSKNING KDs forsknings insentiver RBO: Doktorgradskandidater EU midler Forskningsrådsmidler Publiseringspoeng Samarbeid doktorgradsutdan ninger TEKMAR Samarbeid phd Eget phd HS ØS Samarbeid phd Egetphd HUT Samarbeid phd Eget phd HE Samarbeid phd Eget phd TOTA LT Samarbeid phd Eget phd Doktorgrads-kandidater 7 2 3 o o o o o lO 2 - Satser 336,669 0,893 0,167 34,919 67 ,334 EU m idler 185 NFR midler 15 186 Publiserings-poeng 101 o 3 515 1409 Annet o Til deling 7 369 28 o l 777 3 264 79 o 4 555 o 10 636 52 o 3 581 l 594 32 601 260 2 17 285 Budsjettår: BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV STRATEGI Beskrivelse tiltak Ramme strategiske midler totalt [1,5 - 3 o/o) Krona Ufordelt Tildelt beløp o 13 000 -13 000 Fordelt slik: TEKMAR HS ØS HUT HE HBV SUM: 13 000 13 000 2016 Budsjettår: BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV INVESTERING Tildelt beløp Beskrivelse tiltak Ramme investeringsmidler (l - 1,5 o;~) Fordelt Ufordelt Fordelt slik: TEKMAR HS ØS HUT HE FELLES SUM: o o o o 2016 Budsjettår: BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV ØREMERKEDE MIDLER Øremerkede tildelinger fra bevilgningen TEKMAR Vitenskaplig utstyr SUM: HS ØS Tiltak.. SUM: HUT Tiltak.. SUM : HE Tiltak. SUM: HBV Tiltak.. SUM: Indeksregulert 2016 med 2,7% Tildelt beløp Referanse 3 392 Strate,qisk forsknin,qstildelin,q -vit utstyr+ maritim simulator 3 392 o O EVU lærere SB 2015 o O Utstyrsmidler sykepleie (styremøte 31/10) O Utstyrsmidler ingeniør o 3 392 2016 Budsjettår: BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV 2016 FELLES 2014 (sak 67 /14) Re k torat og fill e esprosjek ter 10 Fellesaktiviteter 10 Rektorat Fell est] en ester o Sum 20 Høgskoledirektør 20 Høgskoledirektør- fellesprosjekter 21 Studieavdelingen 22 Forskningsavdelingen 23 Forskningsavdelingen- bibliotek 23 Økonomiavdelingen 24 Personalavdelingen 30 Campusavdelingen Sum B~gnmgers d rlft 34 Campusavdelingen- husleie Sum Sum felleskostnader Kompensasjons for pris- og lønnsvekst: Tildelt beløp 2015 o o 6169 6169 8 900 8 900 9140 9140 7 095 1604 39193 7144 20 008 17 713 15 389 91312 199 458 7192 1624 41840 7 706 23 315 17 936 15 630 93 700 208 943 7 386 1668 42 970 7 914 23 945 18 420 16 052 96 230 214 584 171997 171997 377 624 182 213 182 213 400 056 187133 187133 410 857 1,035 1,028 1,027 205 627 217 843 223 725 Budsjettår: BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV PHD BUDSJETTRAMMER KD bevil~nin~ stipendia tsstillin~e r samlet: KD tildelte antall stillin~er : KD stipendiatstillin~er, ~ennomsnittssats : Vekting MNT vs øvrige fag: 40 103 49 818 HB Vs gjennomsnittsats MNT fag: HBVs gjennomsnittsats øvrige fag: HBVs vekting MNT vs øvri~e fa~: HB Vs kronebeløp tille~~: HBVs kronebeløp tille~~sats: 929,00 792,00 l, 17 4 098 117 Antall stipendiat-stillinger Fordelt slik: HBV TEKMAR HS ØS HUT HE o Kontrollsum 13 11 13 12 49 1,18 An tall oppgraderinger 0,0 10,0 7,5 10,0 7,5 35,0 Tildelt beløp 291 13 248 9 590 11467 10 382 44978 4 098 40 880 2016 ·Budsjettår: BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV STRATEGISK RESERVE Tildelt beløp Beskrivelse tiltak Strategisk reserve (2 o/o av bevilgning) Saldering budsjettbalanse 18 600 -6 881 SUM: 11719 2016 Vedlegg 2 Forslag 28.09.15 FORELØPIG BUDSJETTFORDELING 2016 BUDSJETTOMRÅDE 3 - HØGSKOLEN I TELEMARK 3 Innhold 0 Om budsjett 2016 ................................................................................................................ 5 0.1 Innledning ..................................................................................................................... 5 0.2 Budsjettprosess ............................................................................................................. 5 0.3 Prioriteringer ................................................................................................................. 5 0.4 Prinsipper for budsjettfordeling .................................................................................... 6 0.5 Oppsummering budsjettfordeling 2016 ........................................................................ 7 1 Utdanning ............................................................................................................................ 9 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt ...................................................................................... 9 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning ........................................................... 13 2 Forskning ........................................................................................................................... 14 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling .................................................................................... 14 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU .................................................................... 16 2.3 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek ........................................................................ 18 3 Marked- og kommunikasjon ............................................................................................. 18 4 Forvaltning og drift ........................................................................................................... 19 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift .......................... 20 4.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon innen forvaltning og drift ...................................21 4.3 Fellestjenestene drift og IT ......................................................................................... 25 5. Foreløpig budsjettfordeling 2016 ...................................................................................... 25 5.1 Samlet oversikt ........................................................................................................... 25 5.2 Resultatbaserte budsjettfordelingsmodell ................................................................... 32 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 4 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 5 0 Om budsjett 2016 0.1 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) slås sammen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) fra 1.01.16. Budsjettåret 2016 vil være et oppstartsår for HSN med midlertidig organisasjon og midlertidige løsninger på mange områder. I oppstartsåret 2016 foreslås det å dele totalbudsjettet til HSN i 3 budsjettområder: 1. Budsjettområde HSN: Høgskolestyre, rektor, strategiske avsetninger og reserver, universitets- og fusjonsprosjektet og andre felles avsetninger og funksjoner som besluttes lagt til budsjettområde HSN. 2. Budsjettområde tidl. HBV: Driftsbudsjettene til fakulteter, avdelinger og enheter tidligere HBV. Gjeldende budsjettfordelingsmodell for HBV legges til grunn for fordelingen. 3. Budsjettområde tidl. HiT: Driftsbudsjettene til fakulteter, avdelinger og enheter tidligere HiT. Gjeldende budsjettfordelingsmodell for HiT legges til grunn for fordelingen. Det forventes at HSN i 2016 får tildelt SAKS-midler til fusjonsarbeidet i mist samme størrelsesorden som i 2015. Tildelingen av SAKS-midler er 11,0 mill. kroner for 2015. SAKS-midlene forvaltes i budsjettområde HSN. Høsten 2016 tas det sikte på å legge fram forslag til ny helhetlig budsjettfordelingsmodell for HSN med virkning fra budsjettåret 2017. 0.2 Budsjettprosess Budsjettprosessen for 2016 startet høsten 2014 med prioritering av satsningsforslag utenfor rammen for 2016 som ble oversendt Kunnskapsdepartementet 1.11.14 (HiT, S-sak 75/14). Foreløpig budsjettfordeling 2016 ble første gang lagt fram på det årlige plan- og budsjettseminar 21.-22.05.15. I forkant av foreløpig budsjettfordeling var driftsenhetene invitert til å komme med budsjettinnspill. Dette medførte økning i de strategiske pottene innenfor FoU-området og økning i budsjettet for ombygging og utstyr, men for øvrig kun mindre endringer. Foreløpig budsjettfordeling er oppdatert etter HiT-styrets vedtak 11.06.15 om ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene (HiT, S-sak 54/15). Tildeling av nye studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett 2015 er også lagt inn jfr. Supplerende tildelingsbrev av 22.06.15. Etter behandling i fellesstyret 12.10.15 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, Prop. 1S (2015 – 2016) som kommer 7.10.15, vil budsjett 2016 for bli sendt på kort høring i HiTs organisasjon på samme måte som tidligere år. Endelig budsjettvedtak for 2016 vil bli fattet av fellesstyret i desember. 0.3 Prioriteringer HiTs foreløpig budsjettfordeling 2016 tar utgangspunkt i strategisk plan for perioden 2010 – 2015 (HiT, S-sak 128/11 m.fl.), langtidsbudsjett for perioden 2016 – 2020 (HiT, S-sak 110/15) og forventet tildeling i forslag til statsbudsjettet for 2016. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 6 I budsjettet for 2016 er HiTs gjeldende strategier og prioriterte områder og satsninger videreført. Dette gjelder blant annet: Universitetssatsingen Tiltak for å øke andelen første- og toppstillinger Tiltak for konsolidering og kvalitetsutvikling av studieprogram og læringsmiljø Tiltak for å styrke forskningsvirksomheten i kvalitet og omfang Tiltak som understøtter universitetssatsingen er doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk, nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap, nytt nettbasert mastergradsprogram innenfor teknologi, samt Senter for omsorgsforskning Sør. HiT har i dag tre doktorgradsprogram. Det første doktorgradsprogrammet var Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (teknologi) som startet opp i 2009. I 2011 startet doktorgradsprogrammet i økologi og i 2012 startet doktorgradsprogrammet i kultur. I juni 2015 vedtok styret ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene (HiT, S-sak 54/ 15). Ny fordelingsmodell for doktorgradsprogrammene er lagt il grunn for foreløpig budsjettfordeling i denne sak. Ny fordelingsmodell fører til omfordeling mellom doktorgradsprogrammene innenfor eksisterende kostnadsramme. I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble HiT tildelt 15 studieplasser innenfor vernepleie (kategori E, 3 år) og 5 strategiske studieplasser (kategori D, 4 år). Studieplasser innenfor vernepleie er tildelt Fakultet for helse og sosialfag. De strategiske studieplassene vil bli fordelt ved HiT i løpet av høsten 2015. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til merkostnader i forbindelse med universitets- og fusjonsprosessen og etablering av ny virksomhet. Det kan videre være behov for å avsette ekstra midler i budsjettet for 2016 for å utjevne skjevheter eller saldere utilsiktede merforbruk for implementering av ny organisasjons- og budsjettfordelingsmodell fra budsjettåret 2017. 0.4 Prinsipper for budsjettfordeling Tidligere HiTs andel av HSNs grunnbevilgning over statsbudsjettet 2016 fordeles i denne saken. Eventuelle tilleggsbevilgninger i løpet av året er stort sett bevilget øremerkede formål. Inntekter fra tilskudd og overføringer, salgs- og leieinntekter og andre driftsinntekter tilfaller i hovedsak den driftsenheten som har generert inntekten. Tidligere HiTs andel av grunnbevilgningen fordeles mellom driftsenhetene i henhold til høgskolens budsjettfordelingsmodell. Gjeldende budsjettfordelingsmodell ble vedtatt av styret i S-sak 88/08, og justert i S-sak 66/10. Hovedprinsippet i modellen er at den enkelte driftsenhet får tildelt ressurser i forhold til klart definerte ansvarsområder. For eksempel skal fellestjenestene yte tjenester innenfor nærmere definerte områder, og fakultetene skal gjennomføre vedtatte studieprogram, inkl. tjenester for andre fakulteter (jf. bl.a. de årlige årsplanene vedtatt av styret). Den tildelte budsjettrammen skal dekke kostnader knyttet til iverksetting av styrevedtak, samt egne vedtak fattet innenfor tildelt myndighetsområde. Kostnader ved å gjennomføre vedtak fattet av organer med et avgrenset ansvarsområde som går på tvers av driftsenhetene, eller kostnader som påføres en driftsenhet på grunn av fellesoppgaver i høgskolen, dekkes av særskilt avsatte midler (strategiske tiltak og fellestiltak). Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 7 Fakultetenes grunnbevilgning består av en grunnbevilgning fastsatt gjennom en resultatbasert fordelingsmodell og særskilte tildelinger i henhold til styrets prioriteringer. Fellestjenestene er realbudsjetterte. Fakultetenes resultatbaserte budsjettfordelingsmodellen har følgende hovedkomponenter: 1. En undervisningskomponent på 30 - 35 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Produksjon av studiepoeng i.h.t. KDs kategorisering, vekting og innplassering Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) - med lokalt fastsatt pris Personalutveksling. Ut-/innreisende mer enn 1 uke. Kr 5 000 – 10 000 pr. rapportert personalutveksling 2. En forskningskomponent på 5 - 10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Eksternt finansiert virksomhet - vekt: 0,4 Publisering – vekt: 0,6, med kategorisering og vekting som er vedtatt av styret ved HiT 3. En basiskomponent på 55- 65 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig total tildeling de tre foregående. Styret fastsetter størrelsen på budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettbehandlingen for det enkelte år. I budsjettfordelingen for 2016 foreslås det å benytte samme satser som i budsjettfordelingen for 2014 og 2015. Dette gir følgende satser i budsjettet for 2016: 0.5 Undervisningskomponent 35 % Forskningskomponent 7 % Basiskomponent 58 % 5 000 kroner pr. rapportert personalutveksling 10 000 kroner pr. rapportert inn- og utreisende student Oppsummering budsjettfordeling 2016 Det er foreløpig lagt inn forsiktige forventninger til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 i Prop. 1S (2015 – 2016). Det er ikke tatt høyde for nye aktiviteter eller friske midler. Foreløpig anslag gir HiT en grunnbevilgning på 679,08 mill. kroner. Økt studiepoengproduksjon gir en økning i grunnbevilgningen på 3,5 mill. kroner. Uttellingen i forskningskomponenten (RBO) er vanskelig å anslå for en institusjon alene, men på grunn av HiTs solide økning i antall publiseringspoeng, er det lagt inne en økning på 1,0 mill. kroner. I statsbudsjett for 2015 ble HiT tildelt tre nye stipendiatstillinger med helårseffekt. Disse er videreført i 2016, men det er foreløpig ikke lagt inn nye stipendiatstillinger. HiT har nå 27 stipendiatstillinger finansiert av KD. Regjeringen vil innen 2018 gjennomføre en opptrappingsplan med 500 nye rekrutteringsstillinger. I statsbudsjettet for 2015 innførte regjeringen en reform for avbyråkratisering og effektivisering som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Det er ikke kjent for oss hvordan denne ordningen vil bli videreført i statsbudsjettet for 2016. I foreløpig budsjettfordeling er det tatt høyde for tilsvarende kutt i statsbudsjettet for 2016. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 8 Tabell 0.1 under viser foreløpig fordeling for budsjettområde HiT. Tabellen er inklusiv fellesfunksjoner, strategiske avsetninger og reserve som foreslås overført til budsjettområde 1. Forløpig budsjettfordeling 2016 Fordeling 2015 Enhet Overf. fra 2014/ rev. bud. 2015 Ramme 2015 Regnskap 2014 Al l mennvi tens ka pel i ge fa g 102 628 101 967 14 658 116 625 98 695 Es tetis ke fa g, fol kekul tur og l ærerutda nni ng 138 911 135 574 6 892 142 466 116 786 63 044 62 076 3 917 65 993 60 080 Hel s e- og s os i a l fa g Teknol ogi s ke fa g 68 442 70 127 11 143 81 270 63 243 Del s um fa kul tet 373 025 369 744 36 610 406 354 338 804 Bi bl i oteket 17 821 18 062 686 18 748 16 599 141 623 140 444 3 340 143 784 136 342 IT-tjenes ten 25 878 23 964 700 24 664 25 379 Fel l es a dmi ni s tra s jonen 33 610 32 351 32 351 33 012 Ti l tak 79 679 62 640 70 738 49 424 - 5 290 5 290 6 406 Del s um fel l es tjenes ter og til tak 298 610 277 461 18 114 295 575 267 162 Sum fordel t 671 635 647 205 54 724 701 929 605 966 6 880 12 288 11 731 24 019 -1 270 659 493 66 455 725 948 604 696 Dri fts tjenes ten Stipendi a ter (a kkumul ert mi ndreforbruk) Udi s ponert/ Straepl tegi a ts ni nger, 1 % Ufordel te s tudi a ssske er sRev. Na s jona l buds jett 2015 8 098 565 Sum Høgskolen i Telemark 679 080 Tabell 0.1 Forslag til fordeling 2016 for budsjettområde HiT Tabell 0.2 under viser poster foreslås overført til budsjettområde 1: Forløpig budsjettfordeling 2016 Felles poster, budsjettområde 1 FA - Rektors s ta b 3 048 Styret 800 Res erve 1 000 Udi s ponert/ s tra tra tegi s k res erve 6 880 Sum 11 728 Tabell 0.2 Poster som foreslås overført fra budsjettområdet 3 tidligere HiT til budsjettområde 1 HSN i budsjettet for 2016 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 9 Tabell 0.3 under viser foreløpige budsjettfordeling for budsjettområde HiT eksl. overføringer til budsjettområde 1: Forløpig budsjettfordeling 2016 Fordeling 2015 Enhet Overf. fra 2014/ rev. bud. 2015 Ramme 2015 Regnskap 2014 Al l mennvi tens ka pel i ge fa g 102 628 101 967 14 658 116 625 98 695 Es tetis ke fa g, fol kekul tur og l ærerutda nni ng 138 911 135 574 6 892 142 466 116 786 Hel s e- og s os i a l fa g 63 044 62 076 3 917 65 993 60 080 Teknol ogi s ke fa g 68 442 70 127 11 143 81 270 63 243 Del s um fa kul tet 373 025 369 744 36 610 406 354 338 804 Bi bl i oteket 17 821 18 062 686 18 748 16 599 141 623 140 444 3 340 143 784 136 342 IT-tjenes ten 25 878 23 964 700 24 664 25 379 Fel l es a dmi ni s tra s jonen 30 562 32 351 32 351 33 012 Ti l tak 77 879 62 640 8 098 70 738 49 424 - 5 290 5 290 6 406 Dri fts tjenes ten Stipendi a ter (a kkumul ert mi ndreforbruk) Del s um fel l es tjenes ter og til tak 293 762 277 461 18 114 295 575 267 162 Sum fordel t 666 787 647 205 54 724 701 929 605 966 - 12 288 11 731 24 019 -1 270 565 667 352 659 493 66 455 725 948 604 696 Udi s ponert/ Stra tegi s ke s a ts ni nger, 1 % Ufordel te s tudi epl a s s er Rev. Na s jona l buds jett 2015 Sum Høgskolen i Telemark Tabell 0.3 Forslag til fordeling 2016 for budsjettområdet HiT ekskl. overføringer til budsjettområde 1 HSN På grunn av en feil i intern fordeling av avlagte disputaser, mangler TF 23 328 kroner i fordelingen gjennom budsjettfordelingsmodellen. Dette vil bli korrigert før endelig budsjettvedtak. 1 Utdanning Midler knyttet til tiltak under pkt. 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt foreslås bevilget til de respektive fakulteter iht. formål for hvert tiltak. Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning. Viserektor for utdanning kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt Universitetssatsing I budsjettet for 2016 er det satt av 16,03 mill. kroner til strategiske faglige tiltak som understøtter universitetssatsingen. Tiltak som understøtter universitetssatsingen er doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk, nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap, samt Senter for omsorgsforskning Sør. HiT har i dag tre doktorgradsprogram. Det første doktorgradsprogrammet var Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (teknologi) som startet opp i 2009. I 2011 startet doktorgradsprogrammet i økologi og i 2012 startet doktorgradsprogrammet i kultur. I forbindelse med budsjettet for 2016 har styret vedtatt en ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene: Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 10 Beløp i kr 1 000 Ny fordelingsmodell fra 2016 Egne Fast tildeling Insentivmidler stipendiater Sum Doktorgradsstudium i kulturstudier 2 000 1800 Doktorgradsstudium i prosess-, energiog automatiseringsteknikk 2 000 1800 Doktorgradsstudium i økologi 2 000 1800 330 4 130 6 000 5 400 2 310 13 710 1980 Tidligere modell Budsjett 2016 SEndring Endring % sak 110/14 LTB 3 800 3 350 450 13,4 % 5 780 7 230 (1 450) -20,1 % 3 250 880 27,1 % 13 830 (120) -0,9 % Tabell 1.1 Tiltak under universitetssatsingen Tabell 1.1 under viser bevilgninger tiltak under universitetssatsingen: Budsjettfordelin g 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) 21 1. UTDANNING 22 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt 23 Doktorgradsstudium i kulturstudier (ny modell) 24 Doktorgradsstudium i prosess-, energiog automatiseringsteknikk (ny modell) 25 Doktorgradsstudium i økologi (ny modell) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 (ekskl. lønns-/ S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 prisstigning) 3 800 3 350 3 461 3 350 3 400 1 600 5 930 7 230 7 469 7 230 7 730 7 500 4 130 3 250 3 357 3 250 3 400 3 084 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 400 400 400 800 800 800 400 400 570 570 800 400 28 Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap 800 800 400 29 Senter for omsorgsforskning Sør 571 16 031 556 15 986 556 16 213 538 15 738 520 16 650 500 13 884 26 27 Tabell 1.2 Tiltak under universitetssatsingen Doktorgradsstudium i kulturstudier kr 3 800 000 Doktorgradsstudiet startet opp i 2012 og er et samarbeid mellom AF og EFL. AF har det administrative ansvaret. I budsjettet for 2012 ble det gitt tildeling for å dekke to professorstillinger, samt øvrige driftskostnader, totalt 2,75 mill. kroner. I budsjettet for 2013 (S-sak 116/12) ble tiltaket styrket med en ny 50 % administrativ stilling med virkning fra 1.08.13. Denne stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for 2014. I budsjettet for 2014 ble det trukket ut 300 000 kr som ble overført til biblioteket for å dekke stipendiatens bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 ble videreført i budsjettet for 2015 med 3,461 mill. kroner. Ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene fra 2016 øker tildelingen til kulturstudier til 3,8 mill. kroner. Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk kr 5 930 000 Doktorgradsstudiet startet opp i 2009, og har fått en årlig tildeling på over 7 mill. kroner. I budsjettet for 2014 ble det trukket ut 500 000 kroner som ble overført til biblioteket for å dekke stipendiatens bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 ble videreført i budsjettet for 2015 med 7,469 mill. kroner. Ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene fra 2016 reduserer tildelingen til doktorgradsprogrammet innenfor teknologi til 5,93 mill. kroner. Doktorgradsstudium i økologi kr 4 130 000 Doktorgradsstudiet startet opp i 2011. I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra 01.08.13. Stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for 2014. I budsjettet for 2014 ble det trukket ut 400 000 kroner som er overført til biblioteket, for å dekke av Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 11 stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 ble videreført i budsjettet for 2015 med 3,357 mill. kroner. Ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene fra 2016 øker tildelingen til doktorgradsprogrammet i økologi til 4,13 mill. kroner. Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge kr 400 000 Mastergradsstudiet startet opp høsten 2007. Studiet er etablert uten tilførsel av studieplasser med basisfinansiering. Siden oppstarten er studiet støtte med 800 000 kroner pr. år, men er trappet ned til 400 000 kroner i budsjettene for 2015 og 2016. Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didaktikk og ledelse kr 400 000 Mastergradsstudiet startet opp høsten 2011. Studiet er etablert uten tilførsel av studieplasser med basisfinansiering. Bevilgningen for tiltaket ble trappet ned fra 800 000 kroner i 2013 til 570 000 kroner i 2014. Bevilgningen på 570 000 kroner ble videreført fram til 2015, men er trappet ned til 400 000 kroner i budsjettet for 2016. Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap kr 800 000 Mastergradsstudiet i utdanningsvitenskap ble gitt en oppstartstildeling på 400 00 kroner for høsten 2015. Denne er økt til 800 000 kroner i budsjettet for 2016. Senter for omsorgsforskning Sør kr 556 000 Senter for omsorgsforskning Sør ble tildelt HiT og Universitetet i Agder (UiA) i 2008 etter utlysning og konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. Senteret ved HiT - UiA er ett av fem regionale sentre for omsorgsforskning, og har en koordinerende rolle i forhold til alle fem sentrene. Alle omsorgssentrene har siden oppstarten fått et eget øremerket tilskudd via statsbudsjettet, samt et eget tilskudd knyttet til bistand til Utviklingssentre. Statstilskuddet administreres via Helsedirektoratet. Ved etableringen forpliktet UiA og HiT seg til å bidra med en årlig egeninnsats tilsvarende 500 000 kroner i 2008. I budsjettet for 2016 tildeles senteret 556 000 kroner for å dekke egeninnsats i 2016. Andre viderefordelte utdanningstiltak Desentralisert høgskoletilbud kr 1 730 000 HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca. 1,2 mill. kroner fra og med 2007. I perioden 2007 – 2015 har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønnsog prisstigning. Det foreslås at støtten videreføres på samme nivå. Dette utgjør 1,73 mill. kroner i budsjettet for 2016, og det foreslås samtidig tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for tidligere år. Forkursklasser ingeniørutdanning kr 3 123 000 HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF, og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2016 på tilsvarende nivå som i perioden 2000 - 2015, totalt 3,123 mill. kroner. Midlene overføres TF. Nye studieplasser og videreføring av studieplasser, basisfinansiering kr 27 918 000 HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og i statsbudsjett 2014 og revidert nasjonalbudsjett 2015. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 12 Tabellen under viser tildeling og videreføring av nye studieplasser i perioden 2009 – 2016: Økt opptaksramme Kat 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år, omgjort til 2-årig 15 D 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 5 D St.bud Fakultet høst 2009 høst 2010 høst 2011 høst 2012 høst 2013 høst 2014 høst 2015 høst 2016 15 30 30 30 30 30 5 10 10 10 35 40 40 40 AF Sum AF - - 15 30 EFL 2009 Førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning, 3 år (Drammen) 25 E 25 50 75 75 75 -135 - - 2009 Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år 10 E 10 20 30 40 40 40 40 40 2009 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år 15 E 15 15 15 15 15 15 15 15 2009 Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år 10 E 10 10 10 10 10 10 10 10 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 10 D 10 20 20 20 2011 Lærerutdanning, 4 år 4 E 16 16 16 16 24 48 72 4 12 2014 Strategiske studieplasser kat D, 4 år Sum EFL 60 95 134 152 166 -10 149 173 HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 15 D 15 30 45 45 45 45 45 45 2009 Sykepleierutdanning, 3 år 15 E 15 30 45 45 45 45 45 45 2015 Vernepleie, 3 år 15 D Sum HS 15 30 30 60 90 90 90 90 105 120 TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 10 E 10 20 30 30 30 30 30 30 2009 Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år 10 C 10 20 20 20 20 20 20 20 2012 Teknologiske fag, 4 år 5 E 5 10 15 20 20 20 40 60 130 2014 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Sum TF 2015 Ufordelt, strategiske studieplasser RNB 2016 Sum per år 5 20 40 50 55 60 85 110 5 5 110 195 289 327 351 205 409 468 D Tabell 1.3 Opptrapping av tildelte studieplasser med basisfinansiering 2009 – 2016 I forbindelse med virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen i Drammen fra HiT til HBV, mistet HiT 135 studieplasser med basisfinansiering i kategori E fra høsten 2014. Som kompensasjon ble HiT i statsbudsjettet for 2014 tildelt 24 studieplasser i kategori D, med opptrapping over fire år til totalt 96 studieplasser. For å unngå svingninger i rammetildelingen til EFL, har fakultetet beholdt samme basisfinansieringen som før avvikling av aktiviteten i Drammen. Dette betyr at EFL ikke er påført kutt på grunn av bortfall av 135 studieplasser i Drammen, men tilføres heller ikke ekstra midler i forbindelse med tildeling av 24 strategiske studieplasser i kategori D, med opptrapping over 4 år fra høst 2014. Det forutsettes at fakultetet selv omdisponerer midler som frigjøres etter avvikling i Drammen til nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap. Midler knyttet til disse studieplassene bevilges fakultetene i gjeldende finansieringskategori med 70 % av KDs sats for basisfinansiering. De resterende 30 % av finansieringen fra KD går til å dekke felleskostnader som husleie, drift av bygninger og infrastruktur, studieadministrasjon, fellesadministrasjon mv. Kategoriheving som medfører økt basisfinansiering følger samme prinsipp. Etter- og videreutdanning for lærere kr 2 000 000 I statsbudsjett for 2015 ble midler til etterutdanning av lærere overført fra felleskapittel 281 til institusjonenes grunnbevilgninger. Tiltaket er videreført i budsjettet for 2016. Midlene overføres EFL. Støtte til HS kr 750 000 I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 2,7 mill. kroner i støtte til HS. Dette skulle være en midlertidig driftsstøtte for å avhjelpe fakultetets pressede driftsøkonomi. Ekstra tildelingen til HS ble i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11) signalisert videreført i 2-3 år, med årlig vurdering i forbindelse med budsjettbehandlingen. I budsjettene for 2012 og 2013 ble HS gitt en generell støtte på 2,7 mill. kroner. I budsjettet for 2014 ble støtten til HS redusert fra 2,7 mill. kroner til 2,2 mill. kroner, og ytterligere Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 13 redusert til 1,35 mill. kroner i budsjettet for 2015. I samsvar med langtidsbudsjettet er støtten redusert ytterligere, til 750 000 kroner i budsjettet for 2016. 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning Utdanningsseksjonen ivaretar en rekke fellesfunksjoner innen utdanning, blant annet oppgaver innen koordinasjon av utdanningsvirksomheten, studieadministrativ saksbehandling og utrednings- og utviklingsarbeid. Viserektor for utdanning har ansvar for studieadministrasjon og markeds- og kommunikasjonsarbeid. Markeds- og kommunikasjonsenheten er en egen budsjettenhet som står omtalt under kapittel 3. E-læring kr 3 000 000 I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene. Formålet med e-læring er blant annet: å øke kvaliteten på undervisningen å øke fleksibiliteten for studenten å gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Det er nedsatt et eget e-læringsprosjekt, e@hit. Prosjektet skal bidra til: å øke bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering både på campus og nett (e-læring) å tilby pedagogisk- og teknologisk kompetanseutvikling og etablere støttefunksjoner å vedlikeholde og videreutvikle eksisterende nettbaserte/fleksible studietilbud å øke tilbudet av nettbaserte studier Satsingen på e-læring er økt fra 290 000 kroner for 2012 til 2,95 mill. kroner i budsjettet for 2014. I budsjettet for 2015 ble satsningen videreført med 3,0 mill. kroner, og det foreslår samme nivå i budsjettet for 2016. Tabellen under viser spesifisert oversikt over mindre fellestiltak som forvaltes av Utdanningsseksjonen: 92 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 Fellestiltak utdanning 11469 93 Kvalitetssikringssystem 250 250 250 250 200 300 11468 94 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 50 50 50 50 50 50 11444 95 Studentpresttjenesten 15 15 15 15 15 15 11420 96 Klagenemnda 50 50 50 50 50 50 11492 97 Skikkethetsnemnda 20 20 20 20 20 20 385 385 385 385 335 435 98 Sum fellestiltak utdanning Tabell 1.4 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning Kvalitetssikringssystem kr 250 000 Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2016 foreslås det bevilget 250 000 kroner til å gjennomføre forbedringer i kvalitetssikringssystemet. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 14 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne kr 50 000 Midlene brukes til blant annet innkjøp av spesialtilpassede læremidler, innleie av personer til å lese inn lydbøker etter behov, relevante kurs/konferanser med videre. Det foreslås at det bevilges 50 000 kroner til dette tiltaket for 20165. Studentpresttjenesten kr 15 000 Ordningen med studentprest videreføres på samme nivå som tidligere år, og det foreslås en bevilgning på 15 000 kroner i budsjettet for 2016. Klagenemnda kr 50 000 Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Klagenemnda. Honoraret fastsettes ut fra medgått tid til møter og forberedelse. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2016 er lagt på samme nivå som tidligere år, med 50 000 kroner. Skikkethetsnemnda kr 20 000 Skikkethetsnemnda er et lovpålagt tiltak. Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Skikkethetsnemnda. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2016 er lagt på samme nivå som tidligere år, og det foreslås bevilget 20 000 kroner til tiltaket. 2 Forskning Viserektor for forskning og utvikling (FoU) gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling (unntatt tiltakene Senter for kultur- og idrettsstudier og Driftsmidler kvotestudenter PhD som overføres til AF), pkt. 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU og pkt. 2.3 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek. I myndigheten ligger det også at Viserektor for FoU kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Innen 1. desember 2014 har driftsenhetene frist til å søke på følgende sentrale potter: 2.1 Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for eksternt finansiert virksomhet Midler under internasjonalt utvalg Rekrutteringsstipend FoU-tiltak for viderefordeling Tabell 2.1 under viser FoU-tiltak som vil bli viderefordelt til fakultetene: Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 15 42 2. FOU 43 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling 44 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 Forskningsstipend 4 000 3 500 3 500 3 500 3 500 1 450 11479 45 Små driftsmidler 2 000 1 700 1 700 1 700 1 700 1 552 11484 46 Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet (intern faktura) 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 900 11405 47 Støtte for å søke EU-midler 600 600 600 600 600 24 991 20 926 20 926 16 750 15 956 144 140 140 140 135 131 2 321 1 720 2 260 1 990 1 870 1 611 11409 48 49 11428 50 Stipendiatstillinger Senter for kultur- og idrettsstudier Internasjonalisering 51 Driftsmidler kvotestudenter PhD 52 Sum FoU-tiltak fakultetene 60 60 180 120 120 35 116 29 646 30 306 25 800 24 881 15 448 21 092 Tabell 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling Forskningsstipend kr 4 000 000 Formålet med å tildele forskningsstipend er å gi tilsatte hel eller delvis permisjon med lønn for å drive forskningsarbeid som bygger opp den faglige kompetansen for den enkelte, instituttet, avdelingen og/ eller institusjonen som helhet. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. I vurderingen av søknadene legges det vekt på potensialet for vitenskapelig publisering, merverdi for fagmiljøet, mulighet for samarbeid med andre fagmiljø, samt resultat fra tidligere FoU-arbeid og mulighet for eksternt støtte. Ordningen administreres av viserektor for FoU. I budsjettet for 2012 ble det avsatt 1,45 mill. kroner til forskningsstipend, og det samme beløpet var lagt inn i langtidsbudsjettet for perioden 2013 – 2017 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2013 var det en vesentlig økning i forskningssatsningen knyttet til bruken av forskningsstipend. Den økte satsningen ble finansiert gjennom avvikling av HiTs to forskningsklynger. Forskningsklyngene ved HiT ble opprettet i 2009 og ble evaluert i 2012 (S-sak 51/12). Avvikling av forskningsklyngene frigjorde ca. 2 mill. kroner per år- I perioden 2013 – 2015 har det vært budsjettert med 3,5 mill. kroner pr. år til forskningsstipend. I forslag til budsjettet for 2016 er tiltaket økt til 4,0 mill. kroner. Avsatte midler vil bli fordelt etter søknad i desember 2015. Små driftsmidler kr 2 000 000 Ordningen med øremerkede små driftsmidler ble etablert av KD i 2006 som en midlertidig ordning. Midlene kom til fordeling via Norges forskningsråd. Hensikten var å avhjelpe mangelen på små driftsmidler for forskere og forskergrupper gjennom å avsette særskilte midler i en overgangsperiode fra 2006 – 2010. Fra og med 2011 ble midlene overført som en del av institusjonenes grunnbevilgning. HiT har valgt å videreføre ordningen internt gjennom å øremerke midler. Tildelingen til tiltaket ble økt fra 2012 til 2013, og har vært på samme nivå i perioden 2013–2015. I forslag til budsjett for 2016 foreslås tiltaket økt til 2,0 mill. kroner. Avsatte midler vil bli fordelt etter søknad i desember 2015. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet kr 1 000 000 Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for inntektsgivende prosjekter i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Dette kan for eksempel være bidrags- og oppdragsforskning, etter- og videreutdanningstilbud eller konsulentoppdrag. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. Det foreslås å bevilge 1,0 mill. kroner til tiltaket i budsjettet for 2016, noe som er i samsvar med langtidsbudsjettet. Avsatte midler vil bli fordelt etter søknad i desember 2015. Støtte for å søke EU-midler kr 600 000 HiT har en utfordring når det gjelder institusjonell forankring av internasjonalisering innen FoU, samt støtte til fagmiljøene når det gjelder å søke midler fra EU/EØS-kilder. Dette er et område der det trengs spesiell kompetanse. Dagens internasjonale kontor har ikke kapasitet, og det er bare en person som jobber på FoU-siden. Det ble bevilget 600 000 kroner i budsjettet for 2014 for å styrke innsatsen når Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 16 det gjelder å søke EU-midler og det er utarbeidet en egen EU-strategi. Høsten 2015 er det tilsatt en person i deltidsstilling som EU-rådgiver. Det foreslås å opprettholde bevilgningen på 600 000 kroner for 2016. Stipendiatstillinger kr 24 991 000 HiT har 27 stipendiatstillinger med finansiering over grunnbevilgningen frå KD. Oversikt over fordelingen av stipendiatstillinger i 2016 er foreløpig ikke klar. Senter for kultur- og idrettsstudier kr 144 000 Senter for kultur- og idrettsstudier ble etablert som en permanent enhet ved HiT fra 01.01.08. Telemarksforskning dekker 20 % av utgiftene ved senteret, mens resterende kostnader fordeles likt mellom AF og institusjonsnivået. Støtten fra høgskolen sentralt er videreført på samme nivå som i perioden 2008 – 2015, korrigert for lønns- og prisstigning. I budsjettet for 2016 foreslås det å videreføre støtten med 144 000 kroner. Midlene overføres direkte til AF. Internasjonalisering kr 2 321 000 Midlene til internasjonalisering går særlig til tilskudd til reiser for internasjonalt utdannings- og FoUsamarbeid etter søknad fra fakultetene. Det gis også vesentlige bidrag til fakultetene til språkkurs i norsk for utenlandske studenter (de som ikke først har gått NUS), sosiale tiltak rettet mot utenlandske studenter, årlig internseminar om internasjonalisering for HiTs tilsatte, ”kontingent” til Sjømannskirken for beredskapsordning, tilskudd til HiTs lokale organisasjon av International Student Union, utarbeiding og trykking av informasjonsmateriell på engelsk og oversettelse av nye studie- og emnebeskrivelser på nettsidene. I tillegg setter internasjonalt utvalg av strategiske midler og driftsmidler (i hovedsak reisemidler) til medarbeiderne ved Internasjonalt kontor og IUs leder/nestleder. Internasjonalisering er et satsingsområde. Internasjonaliseringsbudsjettet ble økt fra 1,35 mill. kroner for 2012 til 1,72 mill. kroner for 2013 og 1,99 mill. kroner for 2014. Det er nylig lagt frem en melding for internasjonalisering med store ambisjoner og mange tiltak. Meldingen er behandlet av styret som ga sin tilslutning til meldingen. Internasjonalisering er en stadig viktigere komponent i utdannings- og forskningssamarbeid, i forhold til publisering og som et virkemiddel for å få midler fra NFR og EU. I budsjettet for 2015 ble midler til satsning på Kina, 278 000 kroner, lagt inn under internasjonaliseringspotten. HiT har hatt et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Agder og Høgskolen i Gjøvik om satsning på Kina. Dette formelle prosjektsamarbeidet ble avsluttet i 2014, men samarbeidet fortsetter med de fleste av de samme aktivitetene. Internasjonaliseringspotten er foreslått å være 2,32 mill. kroner i budsjettet for 2015. Driftsmidler kvotestudenter Ph.D kr 60 000 Det er lagt inn finansiering av driftsmidler til to kvotestudenter som er tatt opp til PhD-studiene i økologi ved AF fra 01.01.13, samt en fra 1.01.15. ”Kvoteordningen” er en stipendordning for studenter fra fattige land, finansiert av Lånekassa. HiT har 22 slike plasser. De fleste er fordelt til mastergradsstudiene, men fra studieåret 2012/2013 er det også besluttet at plassene kan disponeres til PhD-studenter. Kvoteordningen gir bare støtte til livsopphold/bolig/studiemateriell (lån etter samme satser som norske studenter). For at Ph.D.-studenter med kvotefinansiering skal få tilnærmet samme driftsforhold som ordinære Ph.D.-studenter, ble det i forboindelse med tildeling av kvoteplasser til Ph.D.-studiet i økologi forutsatt at det skulle stilles ekstra driftsmidler til disposisjon for disse studentene. Det er lagt til grunn at det tildeles 60 000 kroner til hver student for ett driftsår. 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 17 FoU-seksjonen ivaretar fellesfunksjoner innen forskning, utvikling og internasjonalisering. Budsjettet for lønnskostnader og andre driftskostnader i 2015 er som gitt av tabell 2.2 under. Tabell 2.3 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon FoU: Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 53 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU 54 55 Fellestiltak FoU (spesifisert i tabell) 1 051 4 284 1 030 4 098 1 180 4 098 530 3 967 490 3 835 272 FA - FoU-seksjonen 56 Sum fellestiltak og -administrasjon FoU 5 335 5 128 5 278 4 497 4 325 272 Tabell 2.3 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU Tabell 2.4 under gir en spesifisert oversikt over fellestiltakene som forvaltes av FoU-seksjonen: 99 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) 250 250 250 411 400 400 150 150 100 308 82 1 051 300 80 1 030 300 80 1 180 300 80 530 260 80 490 112 60 272 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 Fellestiltak FoU 11486 100 Entreprenørskap (3-årig prosjekt) Stimulering av vitenskapelig publisering (tidl. Open Acces11433 101 tidsskrift + HiT-skrift) 11473 102 Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris 11402 103 Karrieredagen 105 Sum fellestiltak FoU Tabell 2.4 Fellestiltak innenfor FoU Entreprenørskap (3-årig prosjekt) kr 250 000 Entreprenørskap er et satsningsområde ved HiT og det er utviklet en egen strategi. Det ble bevilget 250 000 kroner til entreprenørsapssatsingen i revidert budsjett for 2014. Bevilgningen foreslås økt til videreført på samme nivå i budsjettet for 2016. I tillegg er det forutsatt at hvert av fakultetene skal sette av 20 % av et årsverk. Stimulering av vitenskapelig publisering kr 411 000 En rekke Open Access-tidsskrift har innført forfatteravgift for publisering. Denne avgiften er dekket på institusjonsnivå. Det foreligger usikkerhet både ved at avgiften for å publisere i ulike Open Accesstidsskrift varierer og hvor stort antall publikasjoner som kan forventes. Beløpet foreslås økt til 411 000 kroner i budsjettet for 2016. Tidligere har HiTs skriftserie vært et eget tiltak, men dette beløpet er nå lagt inn i potten for stimulering av vitenskapelig publisering. Forskningsdagene kr 308 000 Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Norges forskningsråd har det nasjonale sekretariatet. Dette har utviklet seg til å bli Norges største arena for allmennrettet forskningsformidling. I Telemark samarbeider høgskolen med Telemark fylkeskommune, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner i regionen om arrangementet. Forsker Grand Prix arrangeres som en del av forskningsdagene. Her deltok HiT for første gang, og som eneste høgskole, i 2012. Det foreslås å bevilge 308 000 kroner til Forskningsdagene, inkludert Forsker Grand Prix og forskningspris, i budsjettet for 2016. Karrieredagene kr 80 000 Det arrangeres årlige karrieredager ved HiT og hovedmålet med arrangementene er å fremme kontakten mellom studentene på høgskolen og potensielle arbeidsgivere. Tildelingen til tiltaket videreføres på 80 000 kroner i budsjettet for 2015. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 18 2.3 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Tabell 2.5 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon bibliotek: Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 57 2.3 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek 58 59 Fellestjeneste bibliotek (lønn og drift) 1 273 16 548 1 240 16 113 1 240 16 113 1 200 15 867 15 439 13 992 60 Sum fellestiltak og fellestjeneste bibliotek 17 822 17 353 17 353 17 067 15 439 13 992 Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene Tabell 2.5 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene kr 1 273 000 Høgskolebiblioteket er primært en informasjonsressurs for studenter og ansatte ved Høgskolen i Telemark. Biblioteket yter også tjenester til enkeltpersoner, nærings-, utdannings-, og kulturlivet. Tabell 2.3 under viser budsjettfordeling og – utvikling for biblioteket fra 2013. I 2014 ble det besluttet at bibliotekkostnader knyttet til doktorgradsstudiene skal overføres fra rammen til det enkelte doktorgradsstudium til rammen til biblioteket. Dette utgjorde: For doktorgradsstudium i prosess-, energi og automatiseringsteknikk, 500 000 kroner For doktorgradsstudium i økologi, 400 000 kroner For doktorgradsprogram i kulturstudier, 300 000 kroner Ordningen er videreført i budsjettene for 2015 og 2016 med kompensasjon for lønns- og prisstigning. Biblioteket kr 16 548 000 Bevilgningen på 16,5 mill. kroner til fellestjeneste bibliotek skal dekke lønn og øvrige driftskostnader. Midler i forbindelse med desentralisert bibliotek er lagt inn i driftsbudsjettet til biblioteket. 3 Marked- og kommunikasjon Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler under dette punktet. I myndigheten ligger det også at Viserektor for utdanning, i samråd med rektor, kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene i løpet av året, og mellom lønns- og driftsutgifter. Markeds- og kommunikasjonsenheten ble etablert som en ny enhet under Utdanningsseksjonen høsten 2012. Tabell 3.1 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon innenfor marked og kommunikasjon: Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 62 3. MARKED- OG KOMMUNIKASJON 63 Fellestiltak marked- og kommunikasjon (spesifisert i tabell) 5 264 5 186 5 186 5 086 4 530 64 FA - Markeds- og kommunikasjonsseksjonen 5 133 4 867 4 867 4 712 4 374 65 SUM MARKED- OG KOMMUNIKASJON 10 397 10 053 10 053 9 798 8 904 Tabell 3.1 Felles tiltak og fellesadministrasjon marked og kommunikasjon Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 3 657 3 657 19 Tabell 3.2 under gir en spesifisert oversikt over fellestiltakene som forvaltes av Markeds- og kommunikasjonsenheten under Utdanningsseksjonen: 106 Fellestiltak marked- og kommunikasjon 11413 107 Intranettprosjektet 400 400 400 400 11414 108 Internettprosjektet - Nye hit.no 500 500 500 400 11422 109 Messer, skolebesøk, DM 500 500 500 849 820 797 11437 110 Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier 850 850 850 850 850 300 35 35 35 35 35 35 2 979 2 901 2 901 2 552 2 525 2 525 5 264 5 186 5 186 5 086 4 530 3 657 11460 111 Studiestart 11472 112 Markedsføring, annonsering og rekrutteringskampanjen 113 Sum fellestiltak marked- og kommunikasjon 300 Tabell 3.2 Spesifisert oversikt over fellestiltak og fellesadministrasjon marked- og kommunikasjon Intranettprosjektet kr 400 000 HiT lanserte et nytt intranett i 2013. Det er budsjettert med 400 000 kroner til intranett i 2016. Internettprosjektet kr 500 000 I budsjettet for 2016 er det avsatt 500 000 kroner for å videreutvikle høgskolens internett. Messer, skolebesøk, DM kr 500 000 Tiltaket dekker messer, skolebesøk, profileringsartikler mm. Det foreslås bevilget 500 000 kroner til tiltaket i budsjettet for 2016. Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier kr 850 000 I forbindelse med etableringen av Markeds- og kommunikasjonsenheten ble budsjettet økt fra 650 000 kroner for 2012 til 850 000 kroner for 2013. Bevilgningen i perioden 2013 – 2016 er opprettholdt på 850 000 kroner. Studiestart kr 35 000 Høgskolens offisielle åpning av studieåret ambulerer mellom studiestedene i fylket, og er et arrangement med spesielt inviterte gjester og talere, blandet med kulturelle innslag. Det arrangeres en lunsj etterpå for gjestene. Tiltaket foreslås videreført i budsjettet for 2016 med 35 000 kroner. Markedsføringskampanje og studentrekruttering kr 2 979 000 Bevilgningen til tiltaket ble øket i budsjettet for 2015 gjennom omdisponering av midler fra tiltaket «Messer, skolebesøk, DM». Det foreslås bevilget 2,98 mill. kroner til markedsføringskampanje og studentrekruttering i budsjettet for 2016. 4 Forvaltning og drift Direktør gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under: Pkt. 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift, med unntak av postene Styret og Reserve som foreslås overført til budsjettområde 1. Pkt. 4.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift, med unntak av Rektors stab som foreslås overført til budsjettområde 1. Pkt. 4.3 Fellestjenestene drift og IT. Direktør kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 20 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Tabell 4.1 under viser større poster og poster som skal viderefordeles innen området forvaltning og drift: Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) 66 4. FORVALTNING og DRIFT 67 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 11495 68 Større utstyrskjøp og vedlikehold 6 000 6 000 7 394 5 300 6 500 5 000 11461 69 Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr 5 850 5 000 5 000 11 650 2 867 3 250 11429 70 Systemavgifter og andre avtaler 7 400 7 100 7 100 6 436 5 350 4 200 5108 Lærlingeordningen 1 397 1 360 1 360 918 1 010 946 800 1 070 1 070 1 035 1 000 996 71 11419 72 Styret 11435 73 Reserve 1 000 1 000 1 000 1 717 1 000 674 11427 74 Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) 1 313 1 278 1 278 1 237 1 130 1 100 11430 75 Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) 76 Sum tiltak for viderefordeling 1 500 1 163 1 163 787 760 737 25 260 23 971 25 365 29 080 19 617 16 903 Tabell 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Større utstyrskjøp og vedlikehold kr 6 000 000 Styret vedtok i S-sak 11/00 kriterium for fordeling av tildelte midler til større utstyrskjøp og vedlikehold. Pkt. 3 i vedtaket ble justert i S-sak 10/08, pkt. 1, og lyder slik: ”Midler til større utstyrskjøp og vedlikehold skal ikke benyttes til mindre innkjøp som har karakter av vanlig vedlikehold. Nedre beløpsgrense settes til kr 30 000.” Det er satt av 6,0 mill. kroner til utstyr og investeringer i foreløpig budsjettfordeling 2016. Midlene vil bli fordelt i forbindelse med fellesstyrets budsjettbehandling i desember. Ut- og ombygginger kr 5 082 000 Økt antall studenter skaper utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene, jf. Ssak 119/05. Det vil påløpe betydelige kostnader til ut- og ombygginger i både Porsgrunn, Notodden og Bø. I Porsgrunn har det vært gjennomført vesentlig renovering/vedlikehold av bygningsmassen de siste år, men fremdeles er det bygg som har behov for renovering/vedlikehold. Foreløpig er det budsjettert med 5,08 mill. kroner til ut- og ombygginger i 2016. Dette er i samsvar med oppdatert langtidsbudsjett. Systemavgifter IT kr 7 400 000 Denne posten omfatter avgifter og lisenser knyttet til høgskolens administrative IT-systemer. Det foreslås bevilget 7,4 mill. kroner til dette tiltaket for 2016. Lærlingordningen kr 1 397 000 Høgskolen har per i dag seks lærlinger, herav fem knyttet til IT-tjenesten og en til AF. Ordningen har vært praktisert slik at den driftsenhet som har en lærling, får dekket lønnsutgifter til lærlingen. I tillegg får driftsenheten beholde de tilskudd som følger av ordningen som incitament til å ta inn lærling og som kompensasjon for andre utlegg driftsenheten måtte ha. I budsjettet for 2016 er det foreslått bevilget 1,4 mill. kroner i forbindelse med lærlingeordningen. Styret – FORESLÅS OVERFØRT TIL BUDSJETTOMRÅDE 1 kr 800 000 Styret ved HiT avvikles 31.12.15. Det foreslås avsatt 800 000 kroner til nytt styre ved HSN. Posten overføres til budsjettområde 1. Reserve – FORESLÅS OVERFØRT TIL BUDSJETTOMRÅDE 1 kr 1 000 000 Dette er en udisponert reservepost uten bindinger som disponeres av rektor. Bevilgningen til reserveposten er foreløpig foreslått å være 1,0 mill. kroner i budsjettet for 2015. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 21 Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) kr 1 278 000 HiT og SiTel har avtale om sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljøkonsulent. HiT betaler 2/3 av kostnadene knyttet til 1 årsverk til sosialrådgivningstjeneste og 1 årsverk innenfor læringsmiljø. Det foreslås at tiltaket videreføres med et budsjett på 1,3 mill. kroner for 2016. Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) kr 1 500 000 Høgskolen dekker organisasjonssekretær i 100 % stilling og honorar for lederverv. SiTel er arbeidsgiver for organisasjonssekretær. I tillegg tildeles SoT et driftstilskudd. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til tiltaket i budsjettet for 2016. 4.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon innen forvaltning og drift Tabell 4.2 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon knyttet til rektors stab og direktørens stab. Rektors stab foreslås overført til budsjettområde 1. Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 77 4.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift 78 Fellestiltak forvaltning og drift (spesifisert i tabell) 7 095 6 717 7 367 5 919 4 319 4 237 79 Div kompensasjon 4 109 5 896 5 866 3 505 4 032 4 880 80 FA - Rektors stab 3 048 2 968 2 968 2 873 2 778 81 FA - Direktørens stab 16 063 15 470 15 470 14 976 14 406 82 Sum fellestiltak og fellesadministrasjon 30 314 31 051 31 671 27 273 25 535 Tabell 4.2 Felles tiltak knyttet til rektors stab og direktørens stav Fellestiltak Fellestiltakene innenfor området forvaltning og drift forvaltes av direktørens stab som består av personal- og organisasjonsseksjonen, økonomiseksjonen og arkivet. I tabell 4.3 under er fellestiltakene innfor forvaltningsområdet spesifisert Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 9 117 22 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 114 Fellestiltak forvaltning og drift 11478 115 Førstelektorprogram 1 800 1 800 1 800 750 130 130 11403 116 Kompetanseutviklingsplan 700 700 700 700 700 717 11401 117 Studiepermisjon 340 340 340 340 340 330 11482 118 Likestilling 100 100 100 100 100 100 11483 119 Seniortiltak 150 150 250 250 250 530 11471 120 Fellesdrift diverse 200 195 195 189 183 180 11421 121 Felles reiseutgifter 335 326 326 316 305 300 11447 122 Kjøp av lønns- og økonomitjenester 503 490 490 476 460 410 11431 123 Kunngjøringer 900 650 900 642 619 600 11407 124 Ledelsesinformasjon/ nye økonomistyringsløsninger 100 100 400 400 200 11455 125 Personalarrangement 164 160 160 155 150 110 11406 126 Personalkantiner 516 502 502 486 430 416 11432 127 Universitets- og høgskolerådet 176 171 171 166 160 132 11445 128 Velferdsutvalgene 227 221 221 214 207 200 11450 129 Fairtrade ved HiT 308 300 300 300 372 362 362 350 154 150 150 85 85 82 6 717 7 367 5 919 4 319 4 237 130 Bedriftshelsetjeneste 11459 131 Kurs for studenttillitsvalgte 132 Bedriftsidrett mm NY 133 Sum fellestiltak 50 7 095 Tabell 4.3 Spesifisert oversikt over fellestiltak innfor forvaltningsområdet Førstelektorprogram kr 1 800 000 Formålet med førstelektorprogrammet er å heve kompetansen innen undervisning, læring, FoU og kunstnerisk virksomhet på særskilte områder som er nedfelt i høgskolens gjeldende strategiske plan. Bevilgningen til tiltaket ble økt fra 130 000 kroner for 2013 til 750 000 kroner for 2014. Bevilgningen er foreløpig foreslått å være 1,8 mill. kroner for 2016, men vil bli nærmere vurdert for endelig budsjettvedtak i desember. Kompetanseutviklingsplan kr 700 000 I dette tiltaket ligger postene kompetanseutvikling, lederutvikling, gjennomføring av medarbeiderundersøkelse, HMS og andre felles kompetansetiltak. I budsjettet for 2015 er tiltaket tildelt 700 000 kroner, og dette foreslås opprettholdt i 2016. Studiepermisjon kr 340 000 Reviderte retningslinjer for studiepermisjon med lønn for teknisk- administrativt tilsatte ble fastsatt av styret 23.02.12 (S-sak 9/12). Bevilgningen videreføres på samme nivå som tidligere år. Dette utgjør 340 000 kroner for 2016. Likestilling I Strategisk plan 2010 – 2014 er det definert konkrete likestillingsmål. I samsvar med langtidsbudsjettet er det satt av 100 000 kroner til tiltaket i 2016. kr 100 000 Seniortiltak kr 150 000 Seniortiltak inkluderer seniorpolitikk og seniorstipend. Det er foreslått bevilget 150 000 kroner til tiltaket i 2016. Dette skal dekke formålene seniorpolitikk og seniorstipend. Ordningen med seniorstipend ble vedtatt i S-sak 95/09. Fellesdrift diverse kr 200 000 Tiltaket dekker diverse kostnader som bl.a. Norwaco, avtale om datafaglig saksbehandling, BONO (rammeavtale for digital utnyttelse kunstverk), personvernombudet for forskning, m.v. Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som tidligere år, med en bevilgning på 200 000 kroner for 2016. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 23 Felles reiseutgifter kr 335 000 Tiltaket skal dekke reiseutgifter og bevertning til klagenemnda, internasjonalt utvalg, læringsmiljøutvalget, likestillingsutvalget, AMU, tilsettingsutvalg, informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter, opptaksmøter, rekrutteringsgruppe, FoU-utvalget, utdanningsutvalget, ledergruppa, lederforum og -seminar, styringsdialogmøter, diverse arbeidsgrupper, valgstyret og møter og kurs arrangert av høgskolens ledelse. Tiltaket foreslås videreført med 326 000 kroner for 2016. Kjøp av lønns- og økonomitjenester kr 503 000 HiT bruker lønns- og personalsystemet SAP, med Direktoratet for statlig økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør. Tiltaket skal dekke løpende teknisk drift av SAP med tilhørende selvbetjeningsmodul, programvarevedlikehold, utgifter til lønns-/reiseslipper og innmelding av nye brukere. Det er satt av 503 000 kroner til tiltaket i budsjettet for 2016. Kunngjøringer kr 900 000 Budsjettposten dekker annonsering av ledige stillinger. Kostnadene varierer følgelig mellom år, og ut fra hvilke kanaler som benyttes for annonsering. Budsjettet er økt fra 642 000 kr i 2014 til 900 000 kr i budsjettet for 2015.Tiltaket er videreført på samme nivå i budsjettet for 2016. Dette er for å ta høyde for utlysning av åremålsstillinger. Ledelsesinformasjonssystem/ nye økonomistyringsløsninger Det er foreslått budsjetter med 100 000 kroner til tiltaket for 2016. kr 100 000 Personalarrangement kr 164 000 Midlene dekker et felles personalarrangement (inspirasjonsdag) i høgskolen. Det foreslås at det bevilges 164 000 kroner til dette tiltaket for 2016. Personalkantiner kr 516 000 SiTel driver kantine for HiTs ansatte ved studiested Bø. HiT subsidierer deler av lønnskostnadene til SiTel i tillegg til fristasjonsbidraget. Det er gitt en tilsvarende støtte til drift av en personalkantine på studiested Notodden. På studiested Porsgrunn er ordningen med personalkantine avviklet, men til erstatning er det investert i kaffemaskiner. Ansatte i Rauland mottar støtte i tilsvarende størrelsesorden. Det foreslås å bevilge 516 000 kroner til personalkantiner for 2016. Universitets- og høgskolerådet (UHR) kr 176 000 Det foreslås bevilget 176 000 kroner i budsjettet for 2016 for å dekke kontingenten til UHR. Velferdsutvalgene kr 227 000 Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som tidligere år, korrigert for lønns- og prisstigning, totalt 227 000 kroner. Fairtrade ved HiT kr 308 000 Styret har vedtatt at HiT skal være en Fairtrade høgskole (S-sak 119/ 12). Tildelingen på 308 000 kroner dekker hovedsakelig lønnskostnader med mer i forbindelse med prosjektet. Bedriftshelsetjeneste kr 372 000 HiT inngikk i 2013 ny avtale om bedriftshelsetjeneste for hele institusjonen. Tidligere var kostnaden til bedriftshelsetjeneste belastet på fakultetsnivå, men fra og med budsjettet for 2014 har kostnaden vært budsjettert sentralt. Tiltaket videreføres i 2016 med 372 000 kroner. Kurs for studenttillitsvalgte kr 154 000 Det arrangeres årlig kurs for studenttillitsvalgte. Det foreslås at det bevilges 154 000 kroner til dette tiltaket for 2015. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 24 Bedriftsidrett kr 50 000 Ny budsjettpost for å dekke faktiske kostnader. I budsjettet for 2016 foreslås det avsatt 50 000 kroner til bedriftsidrett. Kompensasjon for verv, rett til forskning og faglig oppdatering etc Tabell 4.4 under viser spesifisert oversikt over ordninger der enhetene gis lønnskompensasjon i budsjettet: 134 Kompensasjonsordninger Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering 135 foreløpig ufordelt 11481 136 Omstillingspakker (avtaler) - foreløpig ufordelt 11410 137 Kompensasjon for tillitsvalgte - foreløpig ufordelt 138 Hovedverneombud og verneombud 139 Skikkethetsansvarlig 140 Sum div kompensasjonsordninger Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) 1 200 3 330 3 300 700 665 665 1 663 1 170 1 602 1 310 1 310 1 268 1 225 1 181 541 527 527 512 495 476 66 64 64 62 60 4 109 5 896 5 866 3 505 4 032 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 1 082 3 223 4 880 Tabell 4.4 Spesifisert oversikt over diverse kompensasjonsordninger Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering kr 1 200 000 Dekaner og instituttledere som har hatt lederoppgaver tilsvarende 100 % stilling, og som er rekruttert internt eller fra annen statlig virksomhet, har rett til 100 % fri til forskning eller faglig oppdatering i ett semester etter den første åremålsperiodens utløp, i to semestre etter den 2. åremålsperiodens utløp og i tre semestre etter den 3. åremålsperiodens utløp. I budsjettet for 2016 er det foreløpig avsatt 1 200 000 kroner som kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering. Omstillingspakker (avtaler) kr 700 000 Dette tiltaket omfatter kostnader knyttet til omstillingsavtaler med tilsatte. Det er budsjettert med 700 000 kroner til tiltaket i budsjettet for 2016. Bevilgningen går i sin helhet til å dekke forpliktelser knyttet til inngåtte avtaler. Kompensasjon for tillitsvalgte kr 1 602 000 Ordningen fungerer i praksis som en kompensasjon til de driftsenhetene der de hovedtillitsvalgte arbeider, og den er dermed med på å utjevne belastningen i form av fravær o.l. mellom driftsenhetene. Det er tidligere bevilget midler tilsvarende 2 årsverk som kompensasjon til tillitsvalgte. Det foreslås bevilget 1,6 mill. kroner til dette tiltaket for 2016. Hovedverneombud og verneombud kr 541 000 Tiltaket omfatter kompensasjon til respektive driftsenhetene for lønnskostnader knyttet til hovedverneombudet (0,2 årsverk) og verneombudene ved hhv. Bø og Notodden (0,1 årsverk hver) og Porsgrunn (0,2 årsverk). I budsjettet for 2016 foreslås det bevilget 541 000 kroner til dette tiltaket. Skikkethetsansvarlig I budsjettet for 2016 er det lagt inn 66 000 kroner som kompensasjon for vervet som skikkehetsansvarlig. Midlene overføres respektive driftsenhet. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling kr 66 000 25 4.3 Fellestjenestene drift og IT Driftstjenesten er ansvarlig for fellesoppgavene på høgskolen. I tillegg har de ansvaret for høgskolens inventar, og renhold i høgskolens bygninger. IT-tjenesten har ansvaret for infrastruktur for data og telefoni i høgskolen, og yter tjenester til studenter og ansatte ved alle studiestedene. Tabell 4.5 under viser forslag til budsjett for fellestjenestene drift og IT: Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 83 4.3 Fellestjenestene drift og IT 84 Husleie 99 978 97 000 97 000 96 182 94 500 91 568 85 Strøm/oppvarming 11 297 11 000 11 000 10 450 10 250 11 945 86 Fellestjeneste drift (lønn, drift, investeringer) 87 Sumfellestjeneste drift 88 Fellestjeneste IT (lønn, drift, investeringer) 89 Nye stillinger e-læring 90 Sum fellestjeneste IT 30 347 29 549 29 549 28 605 26 860 26 014 141 622 137 549 137 549 135 237 131 610 129 527 21 658 21 089 21 089 20 028 19 738 18 198 21 089 21 089 20 028 19 738 18 198 3 000 24 658 Tabell 4.5 Budsjett 2016 for fellestjenestene drift og IT 5. Foreløpig budsjettfordeling 2016 5.1 Samlet oversikt Anslått grunnbevilgning: Beløp i NOK 1000 STATSBUDSJETTET 2016 - FORELØPIG BUDSJETTFORDELING Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 SBudsjett 2015 sak 110/14 LTB Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 + (ekskl. lønns-/ S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 tildelingsbrev prisstigning) 1 GRUNNBEVILGNING 2 Grunnbevilgning forrige år 3 Lønns- og priskompensasjon (foreløpig lagt inn 2,7%) 4 Endring studieplasser 3 235 5 Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) 6 Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) 7 Nye studieplasser 8 Nye rekrutteringsstillinger 4 658 9 Etter- og videreutdanning lærere 2 000 10 Videreføring økt strategisk ramme 11 Utstyrsbevilgning 12 Virksomhetsomverdragelse HBV 13 Avbyråkratisering og effektivisering 14 Andre endringer 15 Sum grunnbevilgning 1,027 659 493 658 471 621 530 582 282 552 618 524 940 20 750 20 460 18 236 16 442 1 402 5 991 3 282 3 837 5 454 3 512 350 10 195 14 769 7 673 4 190 1 000 900 248 3 019 30 1 592 17 806 2 478 626 589 -1 894 -1 894 1 894 (1 000) (4 523) (4 387) -4 072 -3 216 (3 839) 679 080 656 013 659 493 1 000 (1 112) Tildeling til fakultetene via resultatbasert budsjettfordelingsmodell: Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 621 530 582 282 552 618 26 Beløp i NOK 1000 STATSBUDSJETTET 2016 - FORELØPIG BUDSJETTFORDELING Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) 15 Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 RAMMEBEVILGNING FAKULTETENE 16 AF 92 841 89 290 90 741 89 263 86 668 82 814 17 EFL 118 000 114 250 112 126 107 168 99 393 97 137 18 HS 53 622 51 850 51 870 50 132 47 319 47 170 19 TF 52 537 51 610 52 263 50 437 46 769 43 839 317 000 307 000 307 000 297 000 280 149 270 960 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) 20 SUM RAMMEBEVILGNING Tildeling til tiltak og fellestjenester: Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 21 1. UTDANNING 22 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt 23 Doktorgradsstudium i kulturstudier (ny modell) 3 800 3 350 3 461 3 350 3 400 1 600 24 Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (ny modell) 5 930 7 230 7 469 7 230 7 730 7 500 25 Doktorgradsstudium i økologi (ny modell) 4 130 3 250 3 357 3 250 3 400 3 084 400 400 400 800 800 800 400 400 570 570 800 400 800 800 400 27 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 28 Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap 29 Senter for omsorgsforskning Sør 30 Desentralisert høyskoletilbud 31 Forkursklasser ingeniørutdanningen 32 Opptrapping basisfinansiering studieplasser 33 Etter- og videreutdanning lærere, EFL - NY 34 Støtte til HS 35 Sum utdanningstiltak fakultetene 36 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning 26 11458 37 E- læring 38 Fellestiltak utdanning (spesifisert i tabell) 39 FA - Utdanningsseksjonen 40 Sum fellestiltak og -administrasjon utdanning 41 SUM UTDANNING 571 556 556 538 520 500 1 730 1 685 1 685 1 631 1 576 1 526 3 123 3 041 3 041 2 944 2 844 2 753 32 009 28 996 27 918 20 345 16 369 14 421 2 000 2 000 2 000 750 750 1 350 2 200 2 700 55 644 52 458 52 207 42 858 40 139 32 584 3 000 3 000 3 000 2 950 1 800 290 385 385 385 385 335 435 5 082 4 948 4 948 4 790 4 631 8 467 8 333 8 333 8 125 6 766 725 64 111 60 791 60 540 50 983 46 905 33 309 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 27 42 2. FOU 43 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling 44 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 Forskningsstipend 4 000 3 500 3 500 3 500 3 500 1 450 11479 45 Små driftsmidler 2 000 1 700 1 700 1 700 1 700 1 552 11484 46 Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet (intern faktura) 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 900 11405 47 Støtte for å søke EU-midler 600 600 600 600 600 24 991 20 926 20 926 16 750 15 956 144 140 140 140 135 131 2 321 1 720 2 260 1 990 1 870 1 611 11409 48 49 11428 50 Stipendiatstillinger Senter for kultur- og idrettsstudier Internasjonalisering 51 Driftsmidler kvotestudenter PhD 52 Sum FoU-tiltak fakultetene 53 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU 54 55 Fellestiltak FoU (spesifisert i tabell) 15 448 60 60 180 120 120 35 116 29 646 30 306 25 800 24 881 21 092 1 051 4 284 1 030 4 098 1 180 4 098 530 3 967 490 3 835 272 FA - FoU-seksjonen 56 Sum fellestiltak og -administrasjon FoU 5 335 5 128 5 278 4 497 4 325 272 57 2.3 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek 58 59 Fellestjeneste bibliotek (lønn og drift) 1 273 16 548 1 240 16 113 1 240 16 113 1 200 15 867 15 439 13 992 60 Sum fellestiltak og fellestjeneste bibliotek 17 822 17 353 17 353 17 067 15 439 13 992 61 SUM FOU 58 272 52 127 52 937 47 364 44 645 35 356 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 62 3. MARKED- OG KOMMUNIKASJON 63 Fellestiltak marked- og kommunikasjon (spesifisert i tabell) 5 264 5 186 5 186 5 086 4 530 64 FA - Markeds- og kommunikasjonsseksjonen 5 133 4 867 4 867 4 712 4 374 65 SUM MARKED- OG KOMMUNIKASJON 10 397 10 053 10 053 9 798 8 904 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 3 657 3 657 28 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) 66 4. FORVALTNING og DRIFT 67 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 11495 68 Større utstyrskjøp og vedlikehold 6 000 6 000 7 394 5 300 6 500 5 000 11461 69 Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr 5 850 5 000 5 000 11 650 2 867 3 250 11429 70 Systemavgifter og andre avtaler 7 400 7 100 7 100 6 436 5 350 4 200 5108 Lærlingeordningen 1 397 1 360 1 360 918 1 010 946 800 1 070 1 070 1 035 1 000 996 71 11419 72 Styret 11435 73 Reserve 1 000 1 000 1 000 1 717 1 000 674 11427 74 Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) 1 313 1 278 1 278 1 237 1 130 1 100 11430 75 Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) 1 500 1 163 1 163 787 760 737 25 260 23 971 25 365 29 080 19 617 16 903 Fellestiltak forvaltning og drift (spesifisert i tabell) 7 095 6 717 7 367 5 919 4 319 4 237 Div kompensasjon 4 109 5 896 5 866 3 505 4 032 4 880 80 FA - Rektors stab 3 048 2 968 2 968 2 873 2 778 81 FA - Direktørens stab 16 063 15 470 15 470 14 976 14 406 82 Sum fellestiltak og fellesadministrasjon 30 314 31 051 31 671 27 273 25 535 9 117 83 4.3 Fellestjenestene drift og IT 84 Husleie 99 978 97 000 97 000 96 182 94 500 91 568 85 Strøm/oppvarming 11 297 11 000 11 000 10 450 10 250 11 945 86 Fellestjeneste drift (lønn, drift, investeringer) 30 347 29 549 29 549 28 605 26 860 26 014 87 Sumfellestjeneste drift 141 622 137 549 137 549 135 237 131 610 129 527 88 Fellestjeneste IT (lønn, drift, investeringer) 21 658 21 089 21 089 20 028 19 738 18 198 89 Nye stillinger e-læring 90 Sum fellestjeneste IT 91 SUM FORVALTNING OG DRIFT 76 Sum tiltak for viderefordeling 77 4.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift 78 79 3 000 24 658 21 089 21 089 20 028 19 738 18 198 221 855 213 660 215 674 211 618 196 500 173 745 671 635 643 631 646 204 616 763 577 103 517 027 4 523 4 944 35 591 643 631 646 204 621 286 582 047 552 618 Oppsummering: SUM FORDELT Ufordelte studieplasser Revidert nasjonalbudsjett 2015 1% Udisponert/ stratrategisk reserve 565 6 880 Utgåtte enheter/ tiltak SUM 679 080 Tildelt grunnbevilgning 679 080 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 29 Spesifisert liste over mindre fellestiltak: Spesifisert liste fellestiltak Beløp i NOK 1000 1,027 STATSBUDSJETTET 2016 - FORELØPIG BUDSJETTFORDELING 92 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 Fellestiltak utdanning 11469 93 Kvalitetssikringssystem 250 250 250 250 200 300 11468 94 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 50 50 50 50 50 50 11444 95 Studentpresttjenesten 15 15 15 15 15 15 11420 96 Klagenemnda 50 50 50 50 50 50 11492 97 Skikkethetsnemnda 20 20 20 20 20 20 385 385 385 385 335 435 11486 100 Entreprenørskap (3-årig prosjekt) Stimulering av vitenskapelig publisering (tidl. Open Acces11433 101 tidsskrift + HiT-skrift) 250 250 250 411 400 400 150 150 100 11473 102 Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris 11402 103 Karrieredagen ny 104 Digitale Telemarkskilder 105 Sum fellestiltak FoU 308 82 300 80 300 80 260 80 112 60 1 051 1 030 300 80 150 1 180 530 490 272 11413 107 Intranettprosjektet 400 400 400 400 300 11414 108 Internettprosjektet - Nye hit.no 500 500 500 400 11422 109 Messer, skolebesøk, DM 500 500 500 849 820 797 11437 110 Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier 850 850 850 850 850 300 35 35 35 35 35 35 2 979 2 901 2 901 2 552 2 525 2 525 5 264 5 186 5 186 5 086 4 530 3 657 98 Sum fellestiltak utdanning 99 Fellestiltak FoU 106 Fellestiltak marked- og kommunikasjon 11460 111 Studiestart 11472 112 Markedsføring, annonsering og rekrutteringskampanjen 113 Sum fellestiltak marked- og kommunikasjon 114 Fellestiltak forvaltning og drift 11478 115 Førstelektorprogram 1 800 1 800 1 800 750 130 130 11403 116 Kompetanseutviklingsplan 700 700 700 700 700 717 11401 117 Studiepermisjon 340 340 340 340 340 330 11482 118 Likestilling 100 100 100 100 100 100 11483 119 Seniortiltak 150 150 250 250 250 530 11471 120 Fellesdrift diverse 200 195 195 189 183 180 11421 121 Felles reiseutgifter 335 326 326 316 305 300 11447 122 Kjøp av lønns- og økonomitjenester 503 490 490 476 460 410 11431 123 Kunngjøringer 900 650 900 642 619 600 11407 124 Ledelsesinformasjon/ nye økonomistyringsløsninger 100 100 400 400 200 11455 125 Personalarrangement 164 160 160 155 150 110 11406 126 Personalkantiner 516 502 502 486 430 416 11432 127 Universitets- og høgskolerådet 176 171 171 166 160 132 11445 128 Velferdsutvalgene 227 221 221 214 207 200 11450 129 Fairtrade ved HiT 308 300 300 300 372 362 362 350 154 150 150 85 85 82 7 095 6 717 7 367 5 919 4 319 4 237 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 Ssak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) 1 200 3 330 3 300 700 665 665 1 663 1 170 1 602 1 310 1 310 1 268 1 225 1 181 541 527 527 512 495 476 66 64 64 62 60 4 109 5 896 5 866 3 505 4 032 130 Bedriftshelsetjeneste 11459 131 Kurs for studenttillitsvalgte 132 Bedriftsidrett mm NY 50 133 Sum fellestiltak Beløp i NOK 1000 134 Kompensasjonsordninger Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering 135 foreløpig ufordelt 11481 136 Omstillingspakker (avtaler) - foreløpig ufordelt 11410 137 Kompensasjon for tillitsvalgte - foreløpig ufordelt 138 Hovedverneombud og verneombud 139 Skikkethetsansvarlig 140 Sum div kompensasjonsordninger Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 S-sak 109/14 S-sak 104/13 S-sak 116/12 S-sak 129/11 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 1 082 3 223 4 880 30 Kommentarer: 2. Grunnbevilgning 2015 er utgangspunkt for beregning av tentativ grunnbevilgning for 2016 3. Det er foreløpig lagt inn 2,7 % kompensasjon for lønns- og prisstigning 4. Videreføring av studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2014 og statsbudsjettet 2014, begge tildelingene gjelder studieplasser ved TF 5. Beregnet med utgangspunkt i faktisk studiepoengproduksjon i 2014 6. Beløpet er anslått – tildeling gjennom RBO er også avhengig av øvrige institusjoners produksjon 7. Det er ikke lagt inn forventning om nye studieplasser i 2016 8. Det er ikke lagt inn forventning om nye stipendiatstillinger, men i henhold til regjeringens opptrappingsplan for rekrutteringsstillinger er det grunn til å anta at HiT vil få dette 9. Lagt inn i rammen i 2015 10. Lagt inn i rammen i 2015 11. Engangsbevilgning i 2015 som er trukket ut i 2016 12. Ferdigfinansiert i 2015 13. Det er tatt høyde for et kutt på samme nivå som i statsbudsjettet for 2015 20. Det er lagt inn en økning i rammebevilgningen til fakultetene på 10,0 mill. kroner (3,3 %) 23. Tildeling fastsatt av styre i sak om ny fordelingsmodell for doktorgradsprogrammene 24. Tildeling fastsatt av styre i sak om ny fordelingsmodell for doktorgradsprogrammene 25. Tildeling fastsatt av styre i sak om ny fordelingsmodell for doktorgradsprogrammene 26. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett 2016 – 2020 (S-sak 110/14) 27. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett 2016 – 2020 (S-sak 110/14) 29. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning – overføres HS 30. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 31. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning – overføres TF 32. Videreføring av midler knyttet til tidligere års tildeling av studieplasser korrigert for lønn- og prisstigning. TF er eneste fakultet som fortsatt har studieplasser under opptrapping. Dette gjelder fem 4-årige studieplasser fra 2012, kategori D, kr 141 000 og 20 bachelor 3-årige studieplasser fra 2014, kategori E, kr 975 000. 33. Forutsatt videreført i statsbudsjettet for 2016, og tildeles EFL 34. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett 2016 – 2020 (S-sak 110/14) – overføres HS 37. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett 2016 – 2020 (S-sak 110/14). Nye stillinger i 2015 er lagt under IT-tjenesten. 38. Fellestiltak er spesifisert i egen tabell 39. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 44. Økt med 0,5 mill. kroner, posten vil bli vurdert i henhold til den totale budsjettsituasjonen 45. Økt med 0,3 mill. kroner, posten vil bli vurdert i henhold til den totale budsjettsituasjonen 46. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett 2016 – 2020 (S-sak 110/14) 47. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett 2016 – 2020 (S-sak 110/14) 48. Det er satt av midler for tildelte stipendiatstillinger over grunnbevilgningen 49. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 50. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett 2016 – 2020 (S-sak 110/14) korrigert for lønns- og prisstigning – overføres AF 51. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett 2016 – 2020 (S-sak 110/14) 54. Fellestiltak spesifisert i egen tabell 55. Tildelingen er justert i henhold til prognose 58. Videreføring av ordning som ble innført i 2014, korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 59. Videreført på samme nivå som tidligere år korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 31 63. Fellestiltak er spesifisert i egen tabell 64. Budsjettposten er justert i henhold til prognose 68. Foreløpig avsetning. Midlene vil bli utlyst med egen frist for søknad. 69. Avsetning i henhold til beregning. 70. Avsetning i henhold til prognose. 71. Budsjettposten er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 72. Budsjettposten er redusert pga. nytt felles styre for et fusjonert HBV-HiT fra 1.1.16. 73. Budsjettposten er redusert pga. felles reserve for et fusjonert HBV-HiT fra 1.1.16. 74. Budsjettposten er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 75. Økt pga. økt ressursbehov i forbindelse med fusjon. Budsjettposten vil bli vurdert i dialog med SoT. 78. Fellestiltak er spesifisert i egen tabell 79. Kompensasjonsordninger er spesifisert i egen tabell 80. Budsjettet til rektor og han stab er videreført på samme nivå som i inneværende år korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning. Fra 1.01.16 vil det være en rektor for HBV-HiT, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut økonomiske. 81. Budsjettposten er justert i henhold til prognose 86. Budsjettert i henhold til beregning 87. Videreført på samme nivå som inneværende år korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 88. Budsjettposten er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 90. Budsjettposten er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 91. Ny budsjettpost i forbindelse med nye stillinger til e-læring vedtatt i 2015 132. Skilt ut i budsjettet som egen post, men aktiviteten er ikke ny 134. Justert ned i forhold til langtidsbudsjett 2016 – 2010 (S-sak 110/14) pga. prolongeringer fram til 31.12.16. 137. Må justeres for å utjevne forskjeller mellom HBV og HiT. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 32 5.2 Resultatbaserte budsjettfordelingsmodell Om budsjettfordelingsmodellen HiTs interne budsjettfordelingsmodell benyttes i fordelingen mellom fakultetene. Budsjettfordelingsmodellen ble vedtatt av styret i 2008 (S-sak 88/08) og justert i 2010 (S-sak 66/10). Budsjettfordelingsmodellen har følgende hovedkomponenter: 4. En undervisningskomponent på 30 - 35 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Produksjon av studiepoeng (40 % uttelling) i.h.t. KDs kategorisering, vekting og innplassering Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) - med lokalt fastsatt pris Personalutveksling. Ut-/innreisende mer enn 1 uke. Kr 5 000 – 10 000 pr. rapportert personalutveksling Tallet på uteksaminerte kandidater - med sentralt fastsatt pris (når dette evt. blir iverksatt) 5. En forskningskomponent på 5 - 10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Eksternt finansiert virksomhet - vekt: 0,4 FoU-resultat (publisering) – vekt: 0,6, med følgende kategorier og vekting: Eksternt finansierte oppdrag- inntekter Resultatbasert Kategori 1A 1B 2 3 4 5 6 7 8 9 Resultatbasert fordeling: Publikasjonspoeng DBH nivå 2 Publikasjonspoeng DBH nivå 1 Fagbøker og lærebøker Kapitler i fagbøker og lærebøker Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 1 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 2 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 3 Avlagte doktorgrader Foredrag og poster ved vit. Konferanser med referee Åpen tilgang gjennom bruk av TEORA 40,00 % 60,00 % 6,00 3,00 1,50 1,00 3,00 1,50 1,00 2,00 1,00 2,00 6. En basiskomponent på 55- 65 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig total tildeling de tre foregående år korrigert for fakultetenes prosentvise andel av tildelingen fra KDs studieplassendringer. Hvordan øremerkede tiltak skal videreføres, håndteres i budsjettfordelingen hvert år. Variable komponenter Styret fastsetter størrelsen på budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettbehandlingen for det enkelte år. I budsjettfordelingen for 2016 foreslås det å benytte samme satser som i budsjettfordelingen for 2014 og 2015. Dette gir følgende satser i budsjettet for 2016: Undervisningskomponent 35 % Forskningskomponent 7 % Basiskomponent 58 %. Det foreslås videre en sats på 5 000 kroner pr. rapportert personalutveksling og en sats på 10 000 kroner pr. rapportert inn- og utreisende student. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 33 Tildeling gjennom budsjettfordeling 2016 Til fordeling via budsjettfordelingsmodellen 317 000 000 A. Undervisningskomponent Valg av parametre: %-andel undervisningskomponent Uteksaminerte kandidater Ut- og innreisende studenter i kr pr. student Ut- og innreisende faglige i kr B. Forskningskomponent Insentiv Forskningsresultater Førstestillinger 60- studiepoengsenheter C. Basisbevilgning %-andel historisk %-andel korrigerte vekttall 35,00 110 950 000 10 000,00 fra KD 7 000 5 000,00 Styrevedtak 5 000 - 10 000 7,00 22 190 000 0,6 0,0 0,0 22 190 000 58,00 100 183 860 000 0 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 34 A. Undervisningskomponent Vekt 60-studiepoengsproduksjon i 2014 Kategori B Kategori C Kategori D Kategori E Kategori F Sum 60-studiepoengsenheter Vektet 60-studiepoengsenheter Tildeling 60-studiepoengsproduksjon Utveksling Inn-/utreisende studenter Personalutveksling Tildeling inn-/utreisende studenter 3,00 2,00 1,50 1,25 1,00 AF EFL HS TF SUM 99 463 1 011 1 573 55 774 893 69 1 791 35 690 159 884 112 474 586 55 112 908 2 520 1 239 4 833 1 738 2 511 1 073 816 6 139 30 635 416 44 260 947 18 916 419 14 377 218 108 190 000 108 16 69 30 24 12 42 8 243 66 1 160 000 840 000 300 000 460 000 2 760 000 - A. Sum undervisningskomponenten 31 795 416 45 100 947 19 216 419 Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 14 837 218 110 950 000 35 B. Forskningskomponent Eksternt finansierte oppdrag- inntekter Resultatbasert Kategori 1A 1B 2 3 4 5 6 7 8 9 40,00 % 60,00 % Resultatbasert fordeling: Publikasjonspoeng DBH nivå 2 Publikasjonspoeng DBH nivå 1 Fagbøker og lærebøker Kapitler i fagbøker og lærebøker Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 1 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 2 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 3 Avlagte doktorgrader Foredrag og poster ved vit. Konferanser med referee Åpen tilgang gjennom bruk av TEORA 6,00 3,00 1,50 1,00 3,00 1,50 1,00 2,00 1,00 2,00 AF EFL HS TF SUM b. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 12-14 8 715 000 13 055 000 9 730 000 10 090 000 41 590 000 21 % 31 % 23 % 24 % 100 % Tildeling eksternt finansiert virksomhet 1 859 926 c. FoU-resultat (vektet) Kategori 1A Kategori 1B Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 6 Kategori 7 Kategori 8 Kategori 9 Sum kategorier Sum vektede kategorier 2 786 155 2 076 544 46 158 3 1 2 2 7 3 222 222 29 % 17 110 7 3 15 3 3 12 43 210 210 28 % 4 45 1 3 3 17 73 73 10 % 2 153 374 8 876 000 33 156 12 4 48 253 253 33 % 99 469 11 7 15 3 5 14 25 111 758 758 100 % Tildeling resultatbasert 3 890 726 3 691 365 1 285 920 4 445 989 13 314 000 Tildeling insentivbasert forskning 5 750 652 6 477 520 3 362 465 6 599 364 22 190 000 Grunnlagsdataene er hentet fra følgende kilder: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er basert enhetenes økonomirapport for året 2013. FoU-resultat er hentet fra FORSKDOK og TEORA for året 2013. Endring i budsjettfordelingsmodellen i budsjettfordelingen for 2016 I S-sak 34/13 Open access-policy ved Høgskolen i Telemark ble det vedtatt å endre uttellingen for publikasjonspoeng i budsjettfordelingsmodellen: Artikler som er åpent tilgjengelig i TEORA gis 2 publikasjonspoeng i HiTs interne budsjettfordelingsmodell utover øvrig uttelling i HiTs budsjettfordelingsmodell. Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 36 Endret vekting i kategori 9 er lagt inn i budsjettfordelingsmodellen fra og med budsjettåret 2016. Oppjustering fra 0,5 til 2,0 i kategori 9 medfører at potten til fordeling for publikasjoner som er åpent tilgjengelig i TEORA øker. For alle øvrige kategorier blir potten redusert. C. Basiskomponenten AF EFL HS TF SUM Historisk bevilgning: Tildeling 2013 Tildeling 2014 Tildeling 2015 85 898 703 89 263 291 90 741 000 100 115 054 107 167 957 112 126 000 47 277 040 50 132 242 51 870 000 46 858 203 50 436 510 52 263 000 280 149 000 297 000 000 307 000 000 Gjennomsnittlig tildeling 88 634 331 106 469 670 49 759 761 49 852 571 294 716 333 30,07 % 36,13 % 16,88 % 16,92 % 100,00 % a. Historisk bevilgning 55 294 893 66 421 543 31 042 832 31 100 732 183 860 000 Delsum 55 294 893 88 634 331 30 % 66 421 543 106 469 670 36 % 31 042 832 49 759 761 17 % 31 100 732 49 852 571 17 % 183 860 000 294 716 333 100 % Sum basistildeling 55 294 893 66 421 543 31 042 832 31 100 732 183 860 000 %-vis gjennomsnittlig tildeling Historisk tildeling er korrigert for følgende forhold: Dobbelt vekting av forskningskomponenten i den interne budsjettfordelingen i perioden 2010 – 2013. Ulik håndtering av øremerket tildeling til HS i den interne budsjettfordelingen for 2012 og 2013. Resultat: AF EFL HS TF SUM A. Undervisningskomponent B. Forskningskomponent C. Basisbevilgning 31 795 416 5 750 652 55 294 893 45 100 947 19 216 419 14 837 218 6 477 520 3 362 465 6 599 364 66 421 543 31 042 832 31 100 732 110 950 000 22 190 000 183 860 000 Sum fordelt via modellen 92 840 961 118 000 010 53 621 715 52 537 314 Ramme i kroner 92 840 961 118 000 010 53 621 715 52 537 314 317 000 000 0 317 000 000 Ramme i % 29,29 % 37,22 % 16,92 % Statsbudsjettet 2016 – Foreløpig budsjettfordeling 16,57 % 100,00 % Tildeling gjennom budsjettfordelingsmodellen: A. Undervisning B. Forskning AF EFL HS TF 2015 Foreløpig 2016 Foreløpig 2016 Foreløpig 2016 Foreløpig 2016 31 468 699 31 795 416 5 049 413 Endring 2015 Endring 2015 Endring 2015 Sum Endring Sum 2015 Foreløpig 2016 Endring 1,0 % 42 427 839 45 100 947 6,3 % 18 484 165 19 216 419 4,0 % 15 069 297 14 837 218 -1,5 % 107 450 000 110 950 000 3,3 % 5 750 652 13,9 % 5 762 366 6 477 520 12,4 % 3 053 046 3 362 465 10,1 % 7 625 175 6 599 364 -13,5 % 21 490 000 22 190 000 3,3 % C. Basis 54 222 259 55 294 893 2,0 % 63 936 177 66 421 543 3,9 % 30 333 020 31 042 832 2,3 % 29 568 544 31 100 732 5,2 % 178 060 000 183 860 000 3,3 % Delsum 90 740 371 92 840 961 2,3 % 112 126 382 118 000 010 5,2 % 51 870 231 53 621 715 3,4 % 52 263 016 52 537 314 0,5 % 307 000 000 317 000 000 3,3 % 317 000 000 3,3 % Korreksjon Sum fordeling 0 90 740 371 92 840 961 2,3 % 112 126 382 118 000 010 5,2 % 51 870 231 53 621 715 3,4 % 52 263 016 52 537 314 0,5 % 307 000 000 På grunn av en feil i intern fordeling av avlagte disputaser, mangler TF 23 328 kroner i fordelingen gjennom budsjettfordelingsmodellen. Dette vil bli korrigert før endelig budsjettvedtak. Fakultetenes tildeling gjennom budsjettfordelingsmodellen 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 2010 2011 2012 AF 2013 EFL HS* 2014 TF 2015 2016 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-09-25T00:00:00 Anita Dale 15/02811-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 BUDSJETTFORSLAG 2017 - SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Forslag til vedtak: 1. Budsjettforslag 2017 med satsningsforslag utenfor rammen, fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, godkjennes 2. Budsjettforslag 2017 med satsningsforslag utenfor rammen, fra Høgskolen i Telemark, godkjennes Saksopplysning I tildelingsbrevene for 2015 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2017 tilsendt innen 1. november 2015. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) sammenslås til Høgskolen i SørøstNorge fra 1. januar 2016. Budsjettforslagene til HBV og HiT for 2017 må derfor ses i sammenheng. Prioriteringene og budsjettforslag utenfor rammen er derfor koordinert mellom institusjonene. Budsjettforslag skal inneholde satsingsforslag utenfor rammen. Satsningsforslagene skal følges av en kort beskrivelse og hvor det redegjøres for behovet for midler til det enkelte tiltaket. Videre må det redegjøres for ønskede effekter av tiltaket og hvordan tiltaket er knyttet til institusjonens profil. Søknad om endret innplassering av kategori for eksisterende utdanningsprogram må sendes departementet som en del av institusjonens samlede satsingsforslag. 1 av 2 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Departementet behandler ikke søknader om endret innplassering av utdanningsprogram som sendes utenom institusjonens årlige satsingsforslag. Høgskolenes universitetsambisjon og strategiske planer er lagt til grunn for følgende hovedprioritering: - Forskerutdanning, Phd programmer og behovet for rekrutteringsstillinger Studieplasser til 5 årig lærerutdanning/3+2 og lektorutdanning Studieplasser innen teknologi, helse-, sosial- og synsvitenskap, maritime fag og realfag Endret innplassering i kategori for studieplasser innen maritim utdanning og synsvitenskap Utstyrsmidler helsevitenskap, prosesslaboratorium, maritim teknologi og Elæring Satsingsforslagene fra hhv HBV og HiT er oppsummert i tabeller, og hvor kostnadene for det enkelte tiltaket er tallfestet per år, se vedlegg 1 og 2. Det er ikke fremmet søknad om SAKS-midler til fusjonsarbeidet som satsningsforslag utenfor rammen. Dette for å avvente føringer fra departementet om eventuell søknadsprosess eller tildeling (I statsbudsjettet 2015 ble SAKS-midlene fordelt ved tildeling uten forutgående søknadsprosess). Videre arbeid Budsjettforslagene som vedtatt rapporteres til Kunnskapsdepartementet innen frist 1 november 2015. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. Budsjettforslag 2017 – Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2. Budsjettforslag 2017 – Høgskolen i Telemark 2 av 2 Deres dato: 19.12.2014 Deres referanse: 14/5309 Vår dato: 22.09.2015 Vår referanse: 15/02778 Vår saksbehandler: Terje Thomassen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Budsjettforslag 2017 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1. Innledning I tildelingsbrevene for 2015 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2017 tilsendt innen 1. november 2015. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) sammenslås til Høgskolen i Sørøst-Norge fra 1 januar 2016. Budsjettforslagene til HBV og HiT for 2017 må derfor ses i sammenheng. Prioriteringene og budsjettforslag utenfor rammen er koordinert mellom institusjonene. Budsjettforslaget for 2017 ble behandlet og vedtatt i Fellesstyret for fusjonen 12. oktober 2015. Budsjettforslaget fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) er utarbeidet i tråd med vedtatte strategiog utviklingsplaner, og kan oppsummeres slik: (tall i tusen kroner) Tiltak Nye rekrutteringsstillinger Kategoriendring studieplasser Nye studieplasser Vitenskapelig utstyr, investering 2017 15 336 9 039 15 720 7 200 2018 30 672 18 078 31 440 4 000 2019 30 672 18 078 31 440 Budsjettforslagene er begrunnet i prioritert rekkefølge i de påfølgende sidene. Det er ikke fremmet søknad om SAKS midler til fusjonsarbeidet som satsningsforslag utenfor rammen. Dette for å avvente føringer fra departementet om eventuell søknadsprosess eller tildeling (I statsbudsjettet 2015 ble SAKS midlene fordelt ved tildeling uten forutgående søknadsprosess). Budsjettforslagene er angitt i 2015 tusen kroner. Satser og beløp vil bli korrigert til 2016 tusen kroner før innsendelse innen 1 november (Forslag til statsbudsjett 2016 med prisjusteringer foreligger fra 7 oktober). Side 1 2. Budsjettforslag – satsningsforslag utenfor rammen Høgskolen fremmer i prioritert rekkefølge, følgende forslag om strategiske tiltak utenfor rammen, med kortfattet begrunnelse og kostnadsoverslag. 1. Rekrutteringsstillinger Phd programmer (tall i tusen kroner) Tiltak Phd programmet i pedagogiske ressurser og læreprosesser, 6 stillinger Phd programmet i anvendte mikro- og nanosystemer, 4 stillinger Phd programmet i personorientert helsearbeid, 6 stillinger Phd programmet i Markedsføringsledelse, 5 stillinger Phd program Maritime Operasjoner, 4 stillinger Sum 2017 2018 2019 3 408 6 816 6 816 2 272 4 544 4 544 3 408 6 816 6 816 2 840 5680 5 680 3 408 6 816 6 816 15 336 30 672 30 672 *Stipendiatsats kr 1 136 000,- (statsbudsjettet 2015) Begrunnelse Phd program i pedagogiske ressurser og læreprosesser Den nye Høgskolen i Sørøst-Norge vil bli en betydelig lærerutdanningsinstitusjon, både når det gjelder antall studenter, bredde i fagtilbud og forskning rettet mot barnehage og grunnopplæring. Rekruttering av dyktige fagpersoner med relevant kompetanse vil være en av våre viktigste oppgaver, og vi ønsker å være en vesentlig bidragsyter for å kvalifisere framtidig fagpersonale innenfor lærerutdanning. Det er en klar målsetting for fakultetet i fremtidig fusjonert høgskole/universitet, å sørge for å tilfredsstille nødvendige krav til kompetanse med god margin. Kravene til ny grunnskolelærerutdanning på masternivå vil kreve minimum 50% førstekompetanse innenfor fagområdene som det skal tilbys mastergrad i. Fakultetet har som ambisjon å tilby GLUmaster/lektorløp innenfor åtte skolefag (Norsk, engelsk, matematikk, naturfag, kroppsøving, formgiving kunst og håndverk, religion og etikk, samfunnsfag) fra 2017. Innenfor de fleste av disse fagområdene har den fusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge i dag tilfredsstillende kompetanse, for andre er vi svært nær å ha det. Det er likevel helt nødvendig å styrke fagmiljøene med rekrutteringsstillinger i form av stipendiater. Dette vil selvsagt også styrke den profesjonsorientert og praksisnære forskningen som utdanningene skal bygge på. Fakultetet vurderer at alle de fagmiljøene som skal tilbyr de planlagte masterutdanningene bør ha ph.d.-kandidater i kvalifiserende løp. Videre har fakultetet tre særegne masterutdanninger som er verd å videreutvikle, den nyetablerte masterutdanningen i karriereveiledning, master i faglitterær skriving og master i Human Rights and Multiculturalism (HRMC), hver av disse fagmiljøene må styrkes med minimum en stipendiatstilling. Også fakultetets masterutdanning i pedagogikk bør styrkes med stipendiatstilling. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap har ansvaret for ph.d.-programmet pedagogiske ressurser og læreprosesser og har per i dag 13 KD-finansierte stipendiatstillinger. Programmet bør bygges ut til å ha minimum 30 plasser. Vi ønsker derfor en opptrapping på 6 plasser årlig i tre år. Phd programmet i anvendte mikro- og nanosystemer Side 2 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. HBV har gjennom samarbeidet med næringslivet, SINTEF, NTNU, UiO og Norwegian Center of Expertise (NCE) innen mirko- og nanoteknologi har fått tildelt nasjonale oppgaver for å ta fram kunnskap innen nanoteknologi. Nanoteknologi er nøkkel-kunnskap muliggjørende teknologi, jfr. Regjeringens Langtidsplan for forsking og høgare utdanning. Med de ovennevnte partnerne drifter HBV: - Nasjonal forskerskole “Nanonetwork” - Nasjonal forskningsinfrastruktur NorFab I & II - Senter Forskningsdrevet Innovasjon CIUS (Center for Innovative Ultrasound Solutions for health care, maritime, and oil & gas) HBV har behov for minimun 4 stipendiater for å kunne utvikle nye kunnskapsmedarbeidere som kan bidra bedrifter til å ta i bruk nye kunnskap. Nano-senteret i Vestfold har bidratt til flere bedriftsetableringer og tatt fram flere nye avanserte produkter for mange etablerte bedrifter i Norge. Phd programmet i personorientert helsearbeid HBV søker om 6 nye rekrutteringsstillinger til Phd programmet i personorientert helsearbeid. Rekrutteringsbehovet til forskning innen helse og velferd er stort og strategisk viktig, for å møte den regionale, nasjonale og globale utviklingen, som følge av komplekse og sammensatte utfordringer i framtiden. Fakultetet mener dette er forsvarlig fordi ph.d.- studiet med sin profil Personorientert helsearbeid er svært etterspurt og ettertraktet både som forskningsområde og utdanningsområde. Dette synliggjøres f eks gjennom Horizon 2020 med rammeprogrammet ‘Personalising health care’. Studiet er en norsk forskerutdanning med et internasjonalt perspektiv. Så langt vi kjenner til, er fakultetet alene om å tilby et ph.d.- studium med denne profilen i et internasjonalt perspektiv. Responsen på ph.d.- studiet har vært overveldende positiv, med et meget stort søkertrykk. I løpet av 1 år er 21 stipendiater tatt opp til studiet og alle fakultetets rekrutteringsstillinger er besatt. Fakultetet har svært mange kompetente søker pr utlysning, 18 meget godt kvalifiserte søkere til en stilling ved siste utlysning. I tillegg har fakultetet et stort antall henvendelser fra interesserte potensielle søkere fra bl a Asia og Afrika. Fakultetet sin profil på ph.d.- studium og forskning ligger som nevnt tett opp mot nasjonale føringer og EU sine rammeprogram, og den faglige kompetanse ved fakultetet medfører at vi tiltrekker oss eksterne høyt meriterte og internasjonalt anerkjente samarbeidspartnere, som også ønsker å sende sine stipendiater til dette studiet. Phd programmet i Markedsføringsledelse Ifm oppbygging av PhD-programmet i markedsføringsledelse (Marketing Management) er det behov for 5 nye stipendiatstillinger ift dagens antall til fakultetet. Programmet ble startet for ett år siden og har nå åtte stipendiater. Søkertilgangen er god og det tas sikte på å ta opp 5-8 nye stipendiater i 2016 og tilsvarende i 2017. Både i næringslivet, ved forskningsinstitusjoner og i UH-sektoren er det stort behov for kandidater med PhD innen området. Målet med studiet er å utdanne kandidater på et høyt internasjonalt nivå i markedsføringsledelse, hvor det teoretiske balanseres med praktisk relevans. I nært samarbeid med næringsliv og det offentlige er det utviklet et program som også er relevant for de som ikke har en klar målsetting om en karriere i akademia, men som ønsker seg en faglig fordypning som kan anvendes i næringslivet eller offentlig sektor. PhD-programmet i Markedsføringsledelse ønsker å bringe akademisk forskning i markedsføringsledelse nærmere markedsføringsledelse i praksis, og dermed fokusere forskning på temaer som vil generere ny kunnskap utefra reelle problemstillinger. Når marked og teknologi møter stadig mer globalisering, og når kundenes behov blir mer avanserte og fragmenterte, da må private bedrifter og offentlige tjenester fornye og forbedre sine produkter og tjenester i en økende hastighet. For å takle disse utfordringene og mulighetene, er kompetanse i markedsføringsledelse strategisk viktig. HBV tilbyr en PhD i Markedsføringsledelse som kommer til å møte nåværende og fremtidige behov for kunnskap i markedsføringsledelse, både nasjonalt og internasjonalt. Målgruppen for PhD-programmet Side 3 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. er studenter med master innenfor markedsføring eller tilsvarende, som er genuint interesserte i fagfeltet og som behersker kvantitative metoder. Phd program Maritime Operasjoner – fellesgrad UiT, HBV, HiÅ og HSH Styrene ved UiT, HBV, HiÅ og HSH sender søknad om fellesgrad Phd innen maritime oprasjoner til NOKUT ila 2015. Arbeidet er en del av Regjeringens prosjekt MARKOM2020. Denne utdanningen er avgjørende for løft denne profesjonen videre slikt at Norge kan fortsatt være en av de ledende maritime nasjoner i framtiden. Institusjonene planlegger en oppstart ila 2016. Institusjonen fikk tildelt 4 av de 20 søkte rekrutteringsstillingene i budsjett 2015. Vi søker derfor å få tildelt de resterende 16 stipendiater innen 2018, slik at Phd-programmet kan komme fort i fulldrift og ha bærekraft både faglig og økonomisk. HBV søker 4 av disse 16 rekrutteringsstillingene. 2. Endret grunnfinansiering maritim profesjonsutdanning og profesjonsutdanning optometri og synsvitenskap (tall i tusen kroner) Tiltak Kategoriendring maritim profesjonsutdanning, kategori E til B, 70 studieplasser Kategoriendring for profesjonsutdanning innen optometri og synsvitenskap, 198 studieplasser fra E til C for bachelorutdanningen Kategoriendring for profesjonsutdanning innen optometri og synsvitenskap, 48 studieplasser fra C til B for masterutdanningen Sum 2017 2018 2019 3 360 6 720 6 720 4 455 8 910 8 910 1 224 2 448 2 448 9 039 18 078 18 078 *halvårsvirkning Begrunnelse Kategoriendring maritim profesjonsutdanning Det henvises til Kunnskapsdepartementet brev fra 23 oktober 2012 (ref 11/5470) hvor det ble opplyst at dersom en vurdering av kategoriendring for maritim utdanning skal gjøres for fremtidige budsjettår vil dette gjøres i en helhetlig kontekst for alle institusjonene som tilbyr maritim utdanning. I denne sammenhengen viser HBV til tidligere budsjettforslag fra Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Stord og Haugesund. HBV søker med dette om en stegvis innføring av endret finansiering fra E til B etter tilsvarende modell som gjort for grunnleggende lærerutdanning. Det vises til tidligere innsendte kostnadsberegninger som grunnlag for kategori B. Kategoriendringen vil sikre en bærekraftig maritim profesjonsutdanning og vil avvikle behov for fremtidige “Stø kurs” tilleggsbevilgninger. HBV søker om endret strategisk tildeling, fra kategori E til B, for 70 studieplasser innenfor maritim profesjonsutdanning. Kategoriendring for profesjonsutdanning innen optometri og synsvitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold er hjem for Norges eneste optometriutdanning. Instituttet for optometri og synsvitenskap (IFOS) er organisert under Fakultet for helsevitenskap (FHV), tidligere avdeling for optometri. Instituttet preges nå av en slitt utstyrspark, sterkt behov for oppgradering til en tidsmessig preklinikk og utvidelse av en pasientklinikk, som i dag har for liten Side 4 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. kapasitet. Dagens kategorisering av bachelor- og masterstudiet (henholdsvis E og C i henhold til KDs utdanningsinsentiver) medfører en underfinansiering. I forbindelse med innflytting i nye lokaler studiested Krona/ Kongsberg for optometriutdanningen ble det nødvendig med utstyrsinvesteringer på 26 mill kroner. Av disse ble 7 mill kroner finansiert ved gavebidrag fra bransjen. Investeringene var avgjørende for å ta lokalene i bruk samt oppnå nødvendig antall synsprøverom og laboratoriefasiliteter. Det er planlagt gjenstående investeringer i 2016 og 2017 på hhv 3 mill og 2,7 mill kroner. Investeringene vil medføre et vedlikeholds- og påkostningsansvar estimert til tilnærmet 3,2 mill kroner årlig. Moderne utstyr som brukes i næringen vil kreve en høyere finansiering en nåværende finansieringskategori tilsier. Høyere kategori i henhold til KDs utdanningsinsentiver vil bety at HBV kan tilby studentene riktigere grad av undervisningsintensitet og en utstyrspark som i større grad tilfredsstiller kravene til en moderne pasientklinikk. Det vil også gi mulighet til oppgradering og vedlikehold av utstyr. Kategoriendringen er nødvendig for å kunne øke studiekvaliteten og oppnå god studentgjennomstrømning. Dette vil igjen bidra til å øke utdanningens attraktivitet. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har nasjonalt ansvar for utviklingen av optometriprofesjonen, idet vi har den eneste utdanning innen dette faget i Norge. Optometriutdanningene er et studium som skal utdanne kandidater med kunnskap, ferdighet og kompetanse i naturvitenskaplige og kliniske fag som er nødvendige for å arbeide som optiker. En optiker skal kunne utføre praktiske og kliniske undersøkelser og prosedyrer. Dette innebærer mye laboratoriebasert arbeid hvor det kreves god tilgang til riktig utstyr. De må lære seg både til å bruke nødvendig utstyr og til å beskrive og vurdere resultatene sett i sammenheng med andre undersøkelser for å kunne utøve direkte pasientrettet virksomhet. Optometriutdanningene er per i dag ikke ført opp i noen av kategoriene i tildelingsbrevet fra KD. Det er nødvendig at bachelor i optometri og master i optometri og synsvitenskap får endret innplassering fra henholdsvis kategori E og C til kategori C og B. 3. Studieplasser (tall i tusen kroner) Nr 1 2 3 4 Tiltak 5 årig/ 3 + 2 ordning lærerutdanning Lektorutdanning i norsk og realfag Master i avansert klinisk sykepleie Videreutdanning akuttsykepleie 5 Master maritim leiing 6 Master System Enginering Master i synspedagogikk og 7 synsrehabilitering Barnehagelærerutdanning – 8 studiested Drammen Master i økonomi og ledelse og 9 master i innovasjon og leiing 10 Bachelor ingeniørfag Bachelorutdanningene i IKT – 11 Ringerike og Vestfold Sum: Studieplasser 2017 2018 2019 100 60 10 15 3 950 2 370 395 593 7 900 4 740 790 1 185 7 900 4 740 790 1 185 20 30 1 120 1 680 2 240 3 360 2 240 3 360 10 395 790 790 45 1 508 3 015 3 015 40 40 1 580 1 340 3 160 2 680 3 160 2 680 20 790 1 580 1 580 15 720 31 440 31 440 Begrunnelse Side 5 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. 1. Femårig grunnskolelærerutdanning Ny femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå skal starte opp høsten 2017. Allerede i dag har vi flere studenter som har grepet muligheten for overgang til masterutdanning etter 3. studieår innenfor norsk. De første studentene med gjennomført første tre studieår i grunnskolelærerutdanningene ble tatt opp på denne masterutdanningen høsten 2013. Fakultetet har som ambisjon å tilby GLUmaster/lektorløp innenfor åtte skolefag (Norsk, engelsk, matematikk, naturfag, kroppsøving, formgiving kunst og håndverk, religion og etikk, samfunnsfag) fra 2017. 2. Lektorutdanning i norsk og realfag Det er både økende behov for og økende etterspørsel etter lektorutdanning i realfag. I følge Ina Marie Eriksen Søreide, tidligere leder av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, er gjennomsnittsalderen for lektorer i realfag i den videregående skole i dag nærmere 60 år. Antall førstevalgsøkere til lektorutdanningene i realfag er mer enn doblet i perioden 2008 til 2014. Et flertall av disse utdanningene har i dag opptaksbegrensninger. Det er både økende behov for og økende etterspørsel etter lektorutdanninger. Norsk og realfag er de største skolefagene når det gjelde undervisningsomfang. Og begge fagområdene er vesentlige bærebjelker for utdanning for Kunnskapssamfunnet. Gjennomsnittsalderen for lektorer i videregående skole er høy, i realfag i den videregående skole er den i dag nærmere 60 år. Antall førstevalgsøkere til lektorutdanningene i realfag er mer enn doblet i perioden 2008 til 2014. Et flertall av disse utdanningene har i dag opptaksbegrensninger ved flere utdanningsinstitusjoner. Det er videre rimelig å anta at det på grunn av et strammere arbeidsmarked for kandidater med ingeniørbakgrunn kan forventes en rekrutteringstilstrømning og økt potensiale for denne lektorutdanningen. Den geografiske plasseringen av de eksisterende lektorutdanningene i realfag tilsier et behov for et slikt tilbud på vestsiden av Oslofjorden. Dette er et av områdene med størst befolkningstetthet i Norge. Buskerud, Vestfold og Telemark peker seg ut spesielt her. Befolkningsgrunnlaget i denne regionen alene indikerer at et slikt studium vil kunne rekruttere anslagsvis 30 studenter pr. år når man tar hensyn til det nåværende totale antall kvalifiserte førstegangssøkere. På bakgrunn av ovenstående vil høgskolen kunne igangsette integrerte og differensierte relevante mastertilbud innenfor realfag og norsk ved tildeling av samlet sett 60 studieplasser per år. 3. Master i avansert klinisk sykepleie Vi ønsker å søke om 10 (heltid) plasser til studieplasser innenfor mastergrad i klinisk avansert sykepleie. Vår mastergrad følger opp mye av behovet som primærhelsemeldingen beskriver innenfor kommunesektoren. ( Meld. St. 26 (2014-2015). Mastergraden er utviklet i samarbeid mellom foretak, kommuner, Norsk Sykepleierforbund og HBV. Videre må søker / student ha skriftlig støtte fra sin arbeidsgiver med tilgang til relevant praksisplass og kvalifisert veileder. Dette vil bidra til å utvikle sykepleierens ansvars- og funksjonsområde i det helsetjenesten. 4. Videreutdanning akuttsykepleie Det er behov i vår region for sykepleiere med en fordypning /videreutdanning innenfor akuttsykepleie, Flere rapporter fra Helsetilsynet og Riksrevisjonen kan dokumentere til dels store utfordringer knyttet til kvaliteten på det arbeidet som utføres i akuttmottakene. En forutsetning for et mer effektivt og kvalitetssikret pasientforløp i akuttmottakene er styrking av helsepersonellets kompetanse og tilstedeværelse. Medisinsk utvikling, etablerte pasientforløp og fokus på tidlig målrettet behandling gjør at behandling som tidligere ble gjennomført i spesialavdelinger i dag starter i akuttmottaket. Høy aktivitet kombinert Side 6 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. med økende mengde eldre med sammensatte lidelser og eller sykdommer, samt pasienter som ikke er tilsett av lege før innleggelse, stiller store krav til kompetanse hos sykepleiere i akuttmottak. Sykepleiere i akuttmottak skal yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldre og deres pårørende. Faglig forsvarlig sykepleie i akuttmottak innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av faglig vurdering av en pasients situasjon. Det er stor interesse for å jobbe i akuttmottak, og helseforetakene kan vise til god rekruttering. Utfordringen er å beholde kompetanse over tid. Det er og har vært flere ulike tilbud for videreutdanning i akuttsykepleie. Det foreligger i dag ingen rammeplan for, eller rammefinansiering av studietilbudene. Og det er både oppdragsbaserte og åpne studier som varier mellom 60 og 90 studiepoeng. Videreutdanning i akuttsykepleie med krav om 90 studiepoeng (90 ETC) tilbys pr i dag ved Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Buskerud og Vestfold(oppdrag). Fagmiljøene ønsker en nasjonal rammeplan og rammefinansiering for å sikre rekruttering til videreutdanning akuttsykepleie og kompetanse i akuttmottakene. Helsedirektoratet ser behovet for formalisering av videreutdanning for akuttsykepleiere. Dette vil både på kort og lang sikt bidra til den kompetansearena som blant annet akuttmottakene har behov for, og bidra til at sykepleiere ser denne videreutdanningen som et alternativ til andre spesialutdanninger. 5. Master maritim leiing NFD og KDs kompetanseprosjekt MAKOM2020 har støttet utvikling av de 2 eneste masterprogrammene innen maritim profesjon. Programmene er tilbudt av HBV og HiÅ. Etterspørselen for begge programmene er god. Begge høgskolene trenger flere studieplasser for å gi et større tilbud. Dette er en av de viktige forutsetningene for at MARKOM2020 kan starte opp Phd-utdanning fra 2017. HBV har fått tildelt 20 studieplasser per klassetrinn. Vi søker ytterligere 20 studieplasser hvert klassetrinn 6. Master System Enginering Masterprogrammet System Engineering er etablert i et nært samarbeid med næringslivet (NCE-SE). Industri-master innen System Engineering har blitt godt mottatt av studenter, industri, og myndighet. Det er ønsket av NCE-ene og Innovasjon Norge at master-programmet System Engineering skal tilby også til deres næringsklynger. Ut fra samarbeidet med NCE-MNT, og i tråd med regjeringens strategi for nanoteknologi21, satser HBV også på både et ordinært og et Erasmus Mundus master-program på MNT området. Vi søker å utvide kapasiteten med 30 studieplasser på industri master System Engineering fra studieår 2016/2017. 7. Master i synspedagogikk og synsrehabilitering Master i synspedagogikk og synsrehabilitering er en tverrfaglig mastergrad som til nå har manglet i Norge og i Norden. Den ble utviklet i samarbeide med Universitetene i Göteborg og København med finansiering fra Nordisk Råd. Nordisk Råd anerkjente utfordringen vi står overfor i forhold til kompetansemangel relatert til både spesialisert kunnskap og tverrfaglig samhandling (pedagogikk og helse) når det gjelder synshemming og blindhet i befolkningen. Det siste spesielt sett i lys av eldrebølgen og at forekomsten av aldersrelaterte øyesykdommer med påfølgende risiko for synshemming og blindhet er forventet doblet i løpet av de neste tretti årene (SSB sin Levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt 2012 viser at andelen nordmenn med nedsatt syn selv med bruk av brille har Side 7 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. økt siden forrige levekårsundersøkelse i 2008: fra 6 % til 9 % i alderen 45-66 år og fra 9 % til 10 % i alderen 67 år og eldre). Vi har hatt møter med Kunnskapsdepartementet om mastergraden hvor de uttalte at arbeidet med utviklingen av mastergraden var eksemplarisk. Vi har i løpet av arbeidet med å utvikle mastergraden vært i møter med helsedirektoratet i tre ulike sammenhenger hvor det er blitt gitt klare tilbakemeldinger at det er stort behov for denne kompetansen. Redusert syn blant voksne og eldre og mangel på synsrehabiliterende tiltak har vist seg å resultere i sosial isolering, psykiske problemer og økt risiko for fall med resulterende hoftebrudd, depresjon, familiestress, og økt tendens til uførhet og tidlig død. Å identifisere synshemmede raskt, og komme med adekvate rehabiliteringsmessige tiltak er vel den viktigste veien til inkludering i samfunnet for denne gruppen. Kompetanse innen synspedagogikk og synsrehabilitering ute i kommuner og fylkeskommuner er per i dag svært lav, samtidig som Norge ikke har kapasitet til å rehabilitere mer enn ca 12% av synshemmede hvert år. Kompetanse på synshemning, og lærerkrefter som behersker fagfeltet, er en forutsetning for å iverksette gode helse- og opplæringsmessige tiltak. På bakgrunn av ovenstående vil høgskolen kunne igangsette mastertilbudet på deltid ved tildeling av 10 studieplasser 8. Barnehagelærerutdanning – studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold overtok barnehagelærerutdanningen i Drammen fra Høgskolen i Telemark i 2014. Dette ble finansiert med 135 heltids studieplasser, dvs 45 plasser per år. Vi registrerer imidlertid at det nettopp for Drammensregionen/Buskerud, er en stor etterspørsel og behov for denne utdanningen. Ved opptaket 2015 var det registrert 2,3 søkere pr. studieplass til dette studiet. En trinnvis oppskalering til 180 studieplasser (135 + 15 + 15 + 15) i satsingsperioden er både hensiktsmessig og realistisk. En begrensende faktor for god studiedrift ved studiested Drammen er imidlertid mangel på gode og hensiktsmessige lokaler. Dette må løses når og dersom denne veksten skal realiseres. 9. Master i økonomi og ledelse og master i innovasjon og leiing Økonomi & ledelse er en av hovedprofilene til HBV. Høgskolen har bachelor- og masterprogram innen området, samt et PhD-program i Marketing Management. I tillegg har HBV et masterprogram innen Innovasjon & ledelse. SSBs framskriving av arbeidsmarkedet fram mot 2030 innebærer at fagområdene Økonomi & ledelse og Innovasjon & ledelse er et område som det også vil være stort behov for framover i arbeidslivet, samt til FoUI-oppgaver i alle sektorer. Mange studenter og arbeidstakere vil kombinere denne type studier med andre fag eller profesjonsutdanninger, som for eksempel teknologi, næringsutvikling, helse, utdanning, beredskap, kultur osv. Det er videre et stor behov for slik utdanning som en del av profesjonsutdanningene, samt økt behov for kandidater med masterutdanning til næringslivet, offentlig sektor og organisasjoner med bakgrunn innen økonomi og ledelsesfag. Rundt 30 institusjoner tilbyr i dag økonomi og ledelse på bachelornivå, mens kun 11 institusjoner tilbyr tilsvarende på masternivå og enda færre på PhD-nivå. HBV skal styrke Økonomi & ledelse og Innovasjons- & ledelsesfeltene ytterligere og vil bl a utrede en spesialisering på PhD-nivå innenfor innovasjon & ledelse og økonomisk analyse. Fusjonen mellom tidligere HiBU og HVE medfører at det nå oppnås faglige synergier mellom relativt identiske miljøer ved to høyskoler og at dette forsterker fagområdenes studier, forskning og eksterne virksomhet. Dette forsterkes ytterligere gjennom forestående fusjon med HiT. Høgskolen tilbyr i dag masterprogrammer innen Økonomi & ledelse med fem spesialiseringer og ett program innen Innovasjon & ledelse. Det søkes om kapasitetsutvikling for begge disse programmene med totalt 40 studieplasser over to år. De to nevnte tilbudene er meget populære og godt søkt med ca 400 primærsøkere til 60 plasser for økonomi og ledelse og ca 200 primærsøkere til 30 plasser (heltidsplasser) for innovasjon og ledelse. Side 8 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. Kapasitetsutvidelse vil både medføre et bedre tilbud til søkerne og samtidig videreutvikle fagmiljøene slik at disse både kvalitativt og kvantitativt blir enda mer robuste og kan utvikles til et av landets beste fagmiljøer. 10. Bachelor ingeniørfag Undersøkelser viser at det er stor mangel på ingeniører i Norge, både på kort og lang sikt. Kongsberg og Horten er blant Norges tyngste teknologiregioner. Ingeniør-mangelen er merkbar blant bedriftene i regionen. Dette vil svekke konkuranseevnen, samt mulighet til å ta fram morgendagens næringer. Høgskolen samarbeider godt med næringslivet. Kongsbergskolen er et samarbeidsprosjekt på tvers av utdanningsnivåene fra barnehage til høgskole, og næringslivet i teknologibyen Kongsberg. Sammen skal vi bidra til et nyskapende og helhetlig opplæringstilbud med fokus på realfag, teknologi og innovasjon. - See more at: http://kongsbergkkp.no/kongsbergskolen/ . Satsingen har et sterkt fokus om å kvalifisere kunnskapsmedarbeidere på bachelor og master-nivå. Høgskolen søker 40 studieplasser til Y-vei-tilbudet 11. Bachelorutdanningene i IKT – Ringerike og Vestfold HBV har bachelorstudier i IT og informasjonssystemer på Ringerike og i Vestfold. Ifm fusjonen mellom HiBU og HBV skal tilbudene samordnes slik at de blir identiske de to første årene og med spesialisering på tredje året på hvert studiested. Dette medfører at et større fagmiljø vil stå bak utdanning og forskning, samtidig som samordningen medfører kvalitetsutvikling og tydeliggjøring av tilbudet. Utdanningene har fokus på utvikling, implementering og bruk av IT og informasjonssystemer ifm innovasjon og virksomhetsutvikling, samtidig som tilbudene skal utdanne kandidater som har kunnskap og kompetanse om IT og informasjonssystemer som virkemiddel for drift og forbedringer av produkter og tjenester i alle typer organisasjoner. Stadig flere søker seg til IT-utdanninger. Økningen er ca 17 prosent fra i fjor til i år på landsbasis og HBVs tilbud er ettertraktet og godt søkt. Søkertallene er ikke tilfeldige, siden mange av de nye jobbene i Norge vil skapes innen IT. Det er også en utfordring i å sikre at tverrfaglige miljøer er representert i ITutdanningene. Dette er tilfelle med HBVs tilbud. Det gjelder både kombinasjoner mellom IT og design, ItT og helse, IT og økonomi, IT og ledelse mv. Felles for disse tverrfaglige miljøene er at de imidlertid er små. Med fusjonen mellom HiBu og HVE økte fagmiljøets størrelse. Denne øker ytterligere med fusjonen med HiT. De er dermed miljøer som får tilført faglige ressurser gjennom to fusjoner og de vil således også nå bedre opp i konkurransen om forskningsmidler med andre mer tradisjonelle forskningsmiljøer. Dette gir styrkede muligheter med tanke på å skape forskningsmiljø som kan utdanne neste generasjon av personer med framtidsrettet IT-kompetanse. 4. Investering i vitenskapelig utstyr, simulatoranlegg og renrom (tall i tusen kroner) Tiltak Maritim simulator Renrom Sum 2017 4 000 3 200 7 200 2018 4 000 2019 4 000 Begrunnelse Investering i maritim simulator (SIMSAM) HBV viser med dette til MARKOM2020s arbeid med næringsliv og andre maritime utdanninger for å samordne innspill til KD. HBV ber KD om utstyrsfinansiering til maritim utdanning som er samsvar med behov fremmet gjennom MARKOM2020. Side 9 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. Med bakgrunn i regionale samarbeidsprosjekter med maritime bedrifter og regjeringens satsning på maritime næringer gjennom Stø Kurs-strategien, har HBV de siste årene jobbet strategisk for å videreutvikle seg som maritim kompetanseaktør. HBVs strategi er godt beskrevet i tidligere søknader og rapport om Stø Kurs midler og satsningen på maritim kompetanse (MARKOM). Midlene har vært, og er, et svært viktig bidrag til å øke fokuset og utviklingstrykket på det maritime fagområdet ved HBV. Nye lokaler på 460 m2 ble ferdigstilt sommeren 2012 for etablering av laboratorier og simulatorfasiliteter i tett samarbeid med regionale kompetansebedrifter som Kongsberg Maritime. Her er et nytt simulator- og samhandlingslaboratorium (SIMSAM) etablert. SIMSAM bygger på og utvider funksjonaliteten i en tradisjonell skipssimulator. En simulator er basert på et antall projektorer som kan koordineres eller differensieres etter behov. I koordinert modus vil den typisk kunne visualisere sjø/horisont/havn eller lignende (store flater). Men differensierte modi vil kunne eksponere ulike typer medier/filer/konstruksjonsunderlag/grenseobjekter samtidig – som dataunderlag for interaktive prosesser. Sistnevnte egenskap utgjør et viktig premiss for samhandling i komplekse systemer/utviklinger fordi store datamengder kan koordineres og integreres. Samhandling i konseptuell innovasjon kan eksempelvis visualiseres on-the-spot via integrasjon av 3D DAK modeller i mange sammenlignbare alternative løsninger. Interessen for SIMSAM har spredt seg raskt både internt ved HBV og eksternt etter oppstarten, spesielt fordi det tilrettelegger for relevant forskning knyttet til planlagt masterprogram innen maritim ledelse (HBV) og innen maritim teknologi (Oslofjordalliansen). Under følger noen eksempler på anvendelser i mange ulike sammenhenger: FoU-arena for menneske-maskin brukergrensesnitt (Kongsberg Maritime) Samarbeidsarena innen innovasjonsforskning Nye samarbeidsprosjekter med Chalmers Tekniska Høgskola (her foreligger det intensjonsavtale) Operasjonsrom for maritim krisehåndtering/oljevern i samarbeid med Fylkesmannen og Kystverket Arena for tverrfaglig Skagerak-samarbeid mellom svenske, danske og norske aktører innenfor MarKIS- programmet (tilknyttet Lighthouse og Interreg IV) Samarbeidsarena for aktører tilknyttet Oslofjord-alliansen (HBV,UMB, HiØ) Diverse samhandling mellom regionale aktører (Engineering Coast mm) HBV har så langt dekket løpende investeringer ved omfordeling egne midler. Det søkes derimot om å få dekket gjenstående 8 mill kroner ved tilleggsbevilgninger, eventuelt over 2 år som angitt i tabellen. Renrom og forskningsinfrastruktur i Forskningsparken på Campus Bakkenteigen HBV har startet opp sitt første Phd program innen mikro- og nanoteknologi hvor et nytt renrom og forskningsinfrastruktur vil være et vesentlig bidrag til utvikling av dette programmet i samspill med næring og samarbeidspartnere. HBV søker om 3,2 mill kroner til styrking av høgskolens strategiske basisfinansiering fra 2015. Drammen, 1. november 2015 Side 10 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. Petter Aasen Rektor Kai Mjøsund Høgskoledirektør Dokumentet er elektronisk signert. Side 11 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. 1 av 4 Deres referanse Vår dato 22.09.2015 Vår referanse 14/02021-45 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Budsjettforslag for 2017 Budsjettforslag 2017 inneholder Høgskolens i Telemarks satsningsforslag utenfor rammen for budsjettåret 2017. Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal slås sammen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) fra 01.01.16. Budsjettforslag 2017 fra både HiT og HBV er behandlet i fellesstyret 12.10.15 og må sees i sammenheng. Høgskolen i Telemark (HiT) har utarbeidet budsjettforslag 2017 i henhold til KDs retningslinjer for budsjettarbeidet, HiTs strategiske plan, HiTs langtidsbudsjett og andre fastsatte planer for virksomheten ved høgskolen. HiT fremmer følgende satsingsforslag utenfor budsjettrammen for 2017, og med finansieringsbehov for påfølgende år: 2017 Tiltak 1. Nye stipendiatstillinger 2. Nye studieplasser 2018 2019 22 720 000 34 080 000 45 440 000 7 400 000 27 240 000 43 030 000 61 320 000 88 470 000 3. Investeringer 19 000 000 Sum 49 120 000 Det er ikke fremmet søknad om SAKS midler til fusjonsarbeidet som satsningsforslag utenfor rammen. Dette for å avvente føringer fra departementet om eventuell søknadsprosess eller tildeling (I statsbudsjettet 2015 ble SAKS midlene fordelt ved tildeling uten forutgående søknadsprosess). I styresaken er satser for 2015 benyttet for stipendiatstillinger og studieplasser. Før oversendelse til Kunnskapsdepartementet vil beregningen bli oppdatert med satser brukt i statsbudsjettet for 2016. 1. Nye stipendiatstillinger HiT ble tildelt tre nye stipendiatstillinger med helårseffekt i 2015. Dette utgjør 3,4 mill. kroner i budsjettet for 2015. Høgskolen har nå 27 stipendiatstillinger finansiert av KD. For å fylle NOKUTs minstekrav om 15 stipendiatstillinger tilknyttet hvert av høgskolens tre doktorgradsprogram, må HiT til enhver tid ha minst 45 stipendiater tilknyttet doktorgradsprogrammene. Regjeringen vil innen 2018 gjennomføre en opptrappingsplan med 500 nye rekrutteringsstillinger. HiT ser positivt på satsningen og ber om å få tilført 20 nye stipendiatstillinger i budsjettet for 2017. I budsjettene for 2018 og 2019 bes det om ytterligere opptrapping. HiT ber om å få tilført finansiering i henhold til følgende opptrappingsplan: Postadresse Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Besøksadresse Telefon Organisasjonsnummer 971 544 929 Saksbehandler Mari Pran E-post [email protected] Internett www.hit.no [email protected] 2 av 4 2017 Antall nye stipendiatstillinger Beløp i kroner 2. 20 22 720 000 2018 2019 30 34 080 000 40 45 440 000 Nye studieplasser Telemark har mindre bredde i næringslivet og færre statlige arbeidsplasser enn andre sammenlignbare fylker. Regionen har et betydelig behov for kompetansetilførsel, og er blant fylkene i landet med lavest andel innbyggere med høyere utdanning. Høgskolen i Telemark har god utvikling i søkningen til studiene, høy studiepoengproduksjon og god gjennomføringsgrad. Nye basisfinansierte studieplasser vil gi høgskolen, og ikke minst regionen, en sårt tiltrengt investering i kompetansetilførsel. Behovet for flere studieplasser reflekterer behovet for en bredde i Telemark. HiT ber om få tilført følgende nye studieplasser i statsbudsjettet for 2017: Studieplasser 2017 2018 2019 Master utdanningsvitenskap, kategori D (2 år) 60 2 370 000 7 110 000 Bachelor ingeniørutdanning, kategori E (3 år) 60 2 010 000 6 030 000 10 050 000 Nettbasert master i teknologi, kategori C (2 år) 30 1 680 000 10 080 000 16 800 000 Bachelor helse- og sosialfag, kategori E (3 år) 40 1 340 000 Sum 4 020 000 9 480 000 6 700 000 7 400 000 27 240 000 43 030 000 Ingeniørutdanning HiT hadde til og med studieåret 2000/2001 et samlet måltall på 170 studieplasser for opptak til ingeniørutdanning. Fra og med studieåret 2001/2002 ble måltallet redusert med 20 studieplasser til 150 studieplasser. Ytterligere 30 studieplasser ble inndratt fra og med studieåret 2002/2003. Dette innebærer at HiTs opptaksmåltall til ingeniørutdanning fra 2002 og til 2009 var på 120 studieplasser. Begrunnelsen for å dra inn så mange studieplasser var høgskolens noe svake rekruttering til ingeniørutdanning den gangen. I perioden 2009 – 2015 har HiT fått tilbakeført basisfinansiering for 25 nye studieplasser innen ingeniørutdanningen. Dette gir et opptaksmåltall på 145 studieplasser til ingeniørutdanningen høsten 2015. For å styrke studentrekrutteringen til ingeniørutdanning har HiT iverksatt ulike tiltak. Dette gjelder blant annet opptak til ingeniørutdanning for søkere med fagbrev fra yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring til 3-årig ingeniørutdanning (Y-veien). Samlet søkning og opptak til høgskolens ingeniørutdanning er på denne bakgrunn styrket vesentlig de seneste år. Det er også et betydelig antall kvalifiserte søkere til ingeniørutdanning gjennom Y-veien som ikke er tatt opp på grunn av for få tilgjengelige studieplasser. Videre ble det høsten 2015 igangsatt et nettbasert mastertilbud innen teknologi. I den noe vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen vi ser ut til å få for ingeniører framover vil dette tilbudet etter vår betraktning være en god mulighet for ingeniører over hele landet som ønsker videreutdanning. HiTs ingeniørutdanning kommer godt ut av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i Norge. Utdanningsvitenskap Det er besluttet at lærerutdanningen skal være femårig fra 2017. Utdanningene skal være på masternivå og representere en realisering av det som ble signalisert i St. meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren, rollen og utdanningen. Etterspørselen etter lærere så vel i vår region som nasjonalt vil øke kraftig de kommende årene. Spesielt innen fagområdene norsk og engelsk er det allerede i dag vanskelig å rekruttere lærere med tilstrekkelig kompetanse på alle nivå i grunnskolen og i videregående skole. Samfunnsfag er et stort 3 av 4 skolefag. SSB rapport 18/12 Arbeidsmarked for lærere og førskolelærere fram mot år 2035, viser at underdekningen av lærer i 2020 er forventet å være i overkant av 11 300 årsverk. I 2035 er forventet underdekning 27 200 årsverk. En overgang til femårig masterutdanning for lærere vil sannsynlig også øke etterspørselen etter toårige masterpåbygninger for de som i dag har eller er i ferd med å fullføre den fireårige lærerutdanningen. Dette er fag hvor fagmiljøene ved HiT har god kompetanse. Høsten 2015 ble det igangsatt et to-årig mastertilbud innen utdanningsvitenskap med fordypning i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Helse- og sosialfaglig utdanning Prognoser fra SSB og stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) viser behov for å øke rekrutteringen til helse- og sosialpersonell for å møte framtidens omsorgsbehov i befolkningen. Det er også behov for heving av kompetansen i denne sektoren, og å sørge for at en høyere andel av de ufaglærte har formell kompetanse for å utføre de helse- og omsorgstjenester de er satt til å utføre. I tillegg trenger sektoren stadig videreutdanninger for å imøtekomme kompetansebehovet. Den nye samhandlingsreformen i helsesektoren medfører også et betydelig behov for økt kompetanse utenfor spesialisthelsetjenestene og ned i de kommunale helse- og sosialtjenestene. HiT har gjennom en modulbasert deltidsutdanning i vernepleie bidratt til økt kompetanse i de kommunale helsetjenestene ved å uteksaminere flere kandidater som har jobbet som ufaglærte til profesjonsutlærte vernepleiere. Kommunene i vår region har etterspurt mulighet for at flere kan gjennomgå en slik deltidsutdanning. Høgskolen ønsker å øke andelen studenter på deltidsutdanning i vernepleie med 20 studieplasser for å bidra til å gjennomføre samhandlingsreformens intensjoner om å øke kompetansen i den kommunale helse- og sosialsektoren. Høgskolens helsesøsterutdanning er svært ettertraktet og har lange ventelister. HiT har gjennom flere år måttet avvise mange godt kvalifiserte søkere. Helsesøsterutdanningen er en kompetanse som det er stor etterspørsel etter i offentlig sektor på nasjonalt plan i regionen og det finnes ikke mange slike etterutdanninger på landsbasis. Utdannende helsesøstre vil på samme måte som vernepleiere være viktige kompetanse å utdanne i dersom samhandlingsreformens intensjoner og framtidens omsorgsbehov skal dekkes. Høgskolen ønsker derfor å øke volumet på helsesøsterutdanningen med 20 nye plasser. 3. Investeringsmidler Antall studenter og ansatte ved HiT har økt jevnt de siste årene, og det er planlagt en rekke prosjekter som har behov for investeringsmidler. Utenfor rammen for budsjettåret 2015 er følgende tiltak prioritert: Kapasiteten ved Klinisk ferdighetssenter (KSF) tilknyttet helseutdanningen, er sprengt. Utstyrsinvesteringene til en utvidelse av KSFen er beregnet til 4 mill. kroner. E-læring er fortsatt et viktige satsingsområder og det er behov for vesentlige utstyrsinvesteringer knyttet til satsingen, bl.a. i form av utstyr til klasserom for å drive nettundervisning, servere og streamere. Utstyrsbehovet er beregnet til 5 mill. kroner. Utstyrsinvesteringer til nytt studenthus i Porsgrunn, 3 mill. kroner. Nytt prosesslaboratorium med høyt sikkerhetsnivå har utstyrsbehov på 7 mill. kroner. Med hilsen Kristian Bogen rektor 4 av 4 Mari Pran økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ingen signatur Mottaker Kunnskapsdepartementet Kontaktperson Adresse Postboks 8119 Dep Post 0032 OSLO STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-09-25T00:00:00 Anita Dale 15/02812-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 STUDIEPORTEFØLJE 2016/17 Forslag til vedtak: 1. Institusjonsstyrene delegeres fullmakt til å behandle studieporteføljen for studieåret 2016-17 for det som er nåværende respektive høgskole, og påser at tilbudene kan gjennomføres i henhold til studietilsynsforskriften og innenfor den enkelte nåværende institusjons forventede økonomiske rammer. 2. Delprosjekt 4 Sikker drift i Universitets- og fusjonsprosjektet koordinerer innmeldingen til Samordna opptak fra Høgskolen i Sørøst-Norge. Saksopplysning Fellesstyret skal fatte beslutninger som gjelder Høgskolen i Sørøst-Norge. Dette omfatter blant annet HSNs studieportefølje. Høgskolen i Sørøst-Norges studieportefølje for studieåret 2016-17, bevilgningsfinansierte studier, skal meldes til Samordna opptak innen 1.12.15. Av praktiske grunner vil det ikke være mulig å samordne de to tidligere høgskolenes studieportefølje innen den tid. Vi foreslår derfor at institusjonsstyrene behandler studieporteføljen for de nåværende respektive høgskoler, og påser at tilbudene kan gjennomføres i henhold til studietilsynsforskriften og innenfor den enkeltes institusjons forventede økonomiske rammer. 1 av 2 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Etter vedtak i institusjonsstyrene koordinerer delprosjekt 4 Sikker drift i Universitetsog fusjonsprosjektet innmeldingen til Samordna opptak fra Høgskolen i SørøstNorge. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: Ingen vedlegg 2 av 2 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-09-28T00:00:00 Anita Dale 15/02824-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 UNIVERSITETS- OG FUSJONSPROSJEKTET: PROSJEKTORGANISASJON OG MANDATER Forslag til vedtak: Styret tar dokumentet Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater, til etterretning. Saksopplysning Jf. vedlagte dokument Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater, versjon 26.09.15. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater 1 av 1 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 Kristian Bogen og Petter Aasen Versjon 26.09.15 UNIVERSITETS- og FUSJONSPROSJEKTET Prosjektorganisasjon og mandater Mandatene skal behandles av fellesstyret. Det tas forbehold om justeringer i mandatet som følge av dette. Bakkenteigen, 19.08.15 Porsgrunn, 19.08.15 Petter Aasen -rektor HBV Kristian Bogen -rektor HiT 1 Innhold 1. Universitets- og fusjonsprosjektet .................................................................................................. 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet ................................................................................................................ 3 1.2 Prosjektets mål .............................................................................................................................. 5 1.3 Prosjektets omfang og avgrensning .............................................................................................. 5 1.4 Økonomiske rammer ..................................................................................................................... 5 1.5 Organisering av prosjektet ............................................................................................................ 6 1.6 Organisasjonskart .......................................................................................................................... 7 1.7 Styringsgruppe............................................................................................................................... 7 1.8 Prosjektledelse og sekretariat ....................................................................................................... 8 1.9 Arbeidsflyt og arbeidsprosesser .................................................................................................... 8 2. Deltakere i prosjektorganisasjonen................................................................................................. 9 3. Mandater for delprosjekter ........................................................................................................... 13 3.1 Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil ...................................................................................... 13 3.2 Delprosjekt 2 Faglig organisering ................................................................................................ 15 3.3 Delprosjekt 3 Administrativ organisering .................................................................................... 18 3.4 Delprosjekt 4 Administrative systemer og sikker drift (AS-SD) ................................................... 21 3.5 Delprosjekt 5 E-læring og e-campus............................................................................................ 27 3.6 Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering...................................................................................... 30 3.7 Delprosjekt 8 Eksterne referansegrupper ................................................................................... 32 2 1. Universitets- og fusjonsprosjektet 1.1 Bakgrunn for prosjektet Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess av universitets- og høgskolesektoren. Styrene ved Høgskolen i Buskerud (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) sendte inn samordnede strategisk innspill som svar på KDs utfordring til institusjonene i sektoren hvor det fremgår at begge styrene ser fusjon mellom HBV og HiT som det mest aktuelle alternativet innenfor en nasjonal struktur basert på regionalt forankrede institusjoner. Styrene fattet i desember 2014 likelydende vedtak som stadfestet en intensjon om å fusjonere under forutsetning av at den nye institusjonen kan etableres som universitet. I Melding til Stortinget nr. 18 (2014 – 2015) foreslo regjeringen å gjenåpne muligheten for å søke om akkreditering som universitet. Samtidig ble det foreslått innstramming i kriteriene. En sammenslått institusjon av HBV og HiT vil ha gode muligheter for å oppnå universitetsakkreditering. Styrevedtak 4. juni 2015 1. Styrene tar til etterretning at regjeringen vil slå sammen en rekke utdanningsinstitusjoner for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. Med bakgrunn i regjeringens ambisjoner og grunnlagsdokumentene som ble vedtatt av styrene 12. og 13. mars 2015, anbefaler styrene regjeringen om å fatte vedtak om sammenslåing mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. Styrene forutsetter at muligheten for universitetsetablering opprettholdes etter Stortingets behandling av Meld. St 18. (2014-2015) 2. Styrene ved HBV og HiT tar til etterretning regjeringens ønsker og anbefalinger om at fusjonstidspunktet settes til 1. 1. 2016. 3. Styrene ved HBV og HiT anbefaler at den fusjonerte virksomhetens navn blir Høgskolen i Sørøst-Norge, på nynorsk: Høgskolen i Søraust-Noreg. Styrene ønsker at det i den kgl. resolusjonen framgår at formålet med fusjonen er universitetsetablering i BTV-regionen, for eksempel gjennom en formulering om at når den sammenslåtte institusjonen etableres som universitet, vil navnet være Universitetet i Sørøst-Norge, på nynorsk: Universitetet i Søraust-Noreg. 4. Ved siden av fusjonstidspunkt, navn på den nye institusjonen og at fusjonens formål er universitetsetablering, anbefaler styrene at det i kgl. res framgår at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i alle tre fylker, og med en sterk felles identitet knyttet til en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Det bør understrekes at fusjonen vil gjøre den nye institusjonen bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer, og at den nye institusjonen i samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale- og internasjonale kunnskapsaktører, skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. 5. Styrene ved HBV og HiT anbefaler at regjeringen snarest oppnevner et fellesstyre som får beslutningsmyndighet i alle saker som angår etablering av den nye institusjonen. Styrene anbefaler at fellesstyret får 12 medlemmer: fire eksterne medlemmer (inkludert styreleder), fire faglige ansattrepresentanter (to fra hver virksomhet), to administrative ansattrepresentanter (en fra hver virksomhet og to studentrepresentanter (en fra hver virksomhet). De to rektorene er sekretariat for fellesstyret og legger i fellesskap fram sakene. 3 Av hensyn til kontinuitet i ledelse av fusjonsprosessen, anbefaler styrene at fellesstyret oppnevnes/velges slik at det kan fortsette som institusjonsstyre i første styreperiode. Styrene anbefaler at institusjonsstyret settes sammen i henhold til UH-lovens hovedmodell. Det innebærer at administrativt ansattes representasjon reduseres fra to til én representant ved overgangen fra fellesstyre til institusjonsstyre. I første styreperiode har vararepresentanten for tekniskadministrativt ansatte møte og talerett i styret. Dersom Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til ny hovedmodell for styring og ledelse av institusjonene, er styrene innforstått med at det vil innebære ekstern styreleder og ansatt rektor i første styreperiode. 6. Det nedsettes en prosjektorganisasjon som skal lede fusjons- og universitetsprosjektet slik det fremgår av saksfremlegget. Rektorene gis myndighet til å utforme detaljerte mandat samt oppnevne ledere og medlemmer i prosjektorganisasjonen i samsvar med føringene i saksframlegget. Mandatene legges frem for fellesstyret for godkjenning. Stortingsmelding nr. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet — Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren og Innst. 348 S (2014–2015) Gjennom stortingsmeldingen foreslo regjeringen å gjennomføre sammenslåinger av institusjoner for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. En sammenslåing av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark ble foreslått som en av flere sammenslåinger i første fase. I meldingen heter det bl.a.: Som én institusjon vil de to høyskolene utgjøre en stor profesjonsfaglig institusjon med sterke fagmiljøer. Dagens høyskoler har sammenfallende visjoner, strategiske ambisjoner og regional forankring og ligger i geografisk nærhet til hverandre. Institusjonene tilbyr flere av de samme utdanningsprogrammene og kan sammen styrke utdanningene og fagmiljøene. En sammenslått institusjon har ambisjoner om å oppnå universitetsakkreditering med en profesjonsfaglig og arbeidslivsrettet profil. Innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Innst. 348 S (2014–2015)) ble avgitt 4. juni, og saken ble behandlet i Stortinget 11. juni. 2015. Stortinget sluttet seg til hovedlinjene i stortingsmeldingen. Stortingsmeldingen ligger til grunn for arbeidet i universitets- og fusjonsprosjektet. Kongelig resolusjon: Sammenslåing av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark Kongelig resolusjon om sammenslåing av HBV og HiT ble vedtatt i statsråd 19. juni. 2015. Vedtak: Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark organiseres fra 1. januar 2016 som en institusjon under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge. Til grunn for vedtaket ligger at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i Buskerud, Vestfold og Telemark, og med sterk identitet knyttet til en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Den nye institusjonen skal i samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale- og internasjonale kunnskapsaktører, tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. 4 Etter innspill fra høyskolene la Kunnskapsdepartementet til grunn at den nye institusjonen etableres med ekstern styreleder og ansatt rektor. Videre ville departementet oppnevne et fellesstyre som får myndighet til å treffe beslutninger som angår etablering av den nye institusjonen. Sammen med kongelig resolusjon mottok HBV og HiT et brev fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen. I brevet viser statsråden til målsettingen om at Høgskolen i Sørøst-Norge skal bli et arbeidslivs- og profesjonsrettet universitet. Statsråden støtter dette målet, og viser til behandlingen av Meld. St. 18 (2014-15), der komiteen understreker betydningen av at faglige kriterier ligger til grunn for vurderingene og samtidig påpeker betydningen av effektive søknadsprosesser hos NOKUT. Kongelig resolusjon ligger til grunn for arbeidet i universitets- og fusjonsprosjektet. 1.2 Prosjektets mål Etableringen av den nye institusjonen organiseres som et prosjekt underlagt fellesstyret. Hovedmålet med prosjektet er å etablere et flercampusuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil i Buskerud, Vestfold og Telemark gjennom en fusjon mellom HBV og HiT. Den nye institusjonen skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Den skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid på prioriterte fagområder. Det er et mål at alle aktiviteter og tiltak som gjennomføres i tilknytning til prosjektet skal bidra til engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser. Arbeidet med etablering av den nye universitetet skal foregå i tett samspill med studentene, viktige aktører i omgivelsene samt de ansatte og deres organisasjoner. 1.3 Prosjektets omfang og avgrensning Prosjektet har ansvar for alle sider ved etableringen av den nye institusjonen innenfor rammer trukket opp av gjeldende regelverk, inngåtte avtaler, kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen samt vedtak fattet i styrende organer. Prosjektet avgrenses mot styrenes, rektorenes og direktørenes ansvar for løpende drift av de to høgskolene frem til fusjonstidspunkt og i den fusjonerte organisasjonen i resten av prosjektperioden. Av hensyn til fremdriften i prosjektet gis rektorene i fellesskap myndighet til å gjøre løpende endringer i mandatene. Fellesstyret skal holdes orientert om vesentlige endringer. 1.4 Økonomiske rammer Det skal utarbeides budsjett for alle delprosjektene. Styringsgruppen legger frem for fellesstyret og styrene ved HiT og HBV et forslag til budsjett for det samlede prosjektet. Kostandene knyttet til prosjektet fordeles mellom de to virksomhetenes driftsbudsjett og/eller SAKS-midler som stilles til rådighet fra Kunnskapsdepartementet. 5 1.5 Organisering av prosjektet Følgende prinsipper legges til grunn for organisering og samspill i prosjektet: Det opereres med tre nivåer som benevnes som følger: o Hovedprosjekt – universitets- og fusjonsprosjektet o Et antall delprosjekter innen hovedprosjektet o Et antall arbeidsgrupper ut fra behov i hvert delprosjekt o Ev undergrupper ved behov Både HBV og HiT skal begge være representert i alle grupperinger som nedsettes i prosjektet (styringsgruppe, prosjekter, delprosjekter, arbeidsgrupper og i sekretariatet). Det skal være en balanse mellom HBV og HiT når det gjelder ledelse av delprosjekter og arbeidsgrupper. Begge kjønn skal, der det er mulig, være representert i alle delprosjekter og arbeidsgrupper. Sammensetningen av delprosjekter og arbeidsgrupper skal forøvrig baseres på kompetanse. Styringsgruppen vedtar mandat for alle delprosjekter som angir mål, myndighet, ansvar, rammebetingelser og rapporteringslinjer. Det skal utarbeides fremdriftsplaner med milepæler i alle delprosjekter og arbeidsgrupper. Disse godkjennes av nivået over. Ledelse og bemanning på ett nivå besluttes av nivået over. Deltakelse eller prosjektlederansvar i delprosjekter eller arbeidsgrupper gir ingen fortrinn til fremtidige posisjoner i den nye institusjonen, og oppnevnelse av prosjektledere skjer helt uavhengig av vurderingen av innplassering i ny organisasjonsstruktur. Dokumentene vedtatt av styrene i mars og juni 2015 ligger til grunn for arbeidet. Så langt mulig, skal en søke å unngå at enkeltpersoner blir sittende i nøkkelposisjoner på to eller flere nivåer (hierarkisk) i prosjektorganisasjonen (f.eks. som delprosjektleder og i styringsgruppe). Studenter og ansattrepresentanter skal sikres medvirkning i henhold til Hovedavtalen og annet gjeldende regelverk. Eksterne og interne interessenter skal høres og det skal fremgå av prosjektplanene for det enkelte delprosjekt hvordan dette vil bli ivaretatt. 6 1.6 Organisasjonskart Fellesstyret Delprosjekt 7 IDF Innplassering av ledere Referansegrupper: Styringsgruppe Delprosjekt 8 Eksterne samarbeidspartnere i privat og off. sektor Prosjektledelse/ sekretariat Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Faglig plattform og profil Faglig organisering Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 Delprosjekt 5 Administrativ organisering Administrative systemer og tjenester - Sikker drift E-campus & e-læring - Forskning og innovasjon Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering - Utdanning - Formidling og eksterne relasjoner Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper 1.7 Styringsgruppe Styringsgruppen har overordnet ansvar for planlegging, styring og ledelse av prosjektet. Styringsgruppen rapporterer til styret/fellesstyret for den nye institusjonen. Styringsgruppen har følgende ansvar og oppgaver: Planlegge og gjennomføre prosjektet innenfor rammer trukket opp av kongelig resolusjon, styrene, samt fellesstyret/styret. Utarbeide overordnet milepælsplan for prosjektet. Sikre fremdrift i prosjektet og delprosjekter. Sikre koordinering mellom delprosjekter. Gi nødvendige avklaringer til delprosjektene underveis i arbeidet, ev i grenseflaten mellom dem. Sikre at medvirkning blir ivaretatt etter inngåtte avtaler. Beslutte en overordnet kommunikasjonsplan for prosjektet. Beslutningsansvaret i prosjektet ligger hos styringsgruppen på områder hvor dette er delegert fra styret. Det bemerkes imidlertid at styringsgruppen formelt sett er et rådgivende organ i saker som skal frem for fellesstyret ettersom rektorene i slike saker er innstillende myndighet. Sammensetning Rektorene ved HBV og HiT Fire arbeidsgiverrepresentanter i tillegg til rektorene Studentrepresentant HBV og studentrepresentant HiT 7 Tillitsvalgt HBV og tillitsvalgt HiT Arbeidet i styringsgruppen ledes av en av rektorene Prosjektleder er sekretariat for styringsgruppen En kommunikasjonsansvarlig deltar som observatør i styringsgruppen 1.8 Prosjektledelse og sekretariat Det utpekes/tilsettes en prosjektleder for prosjektet. Prosjektlederen vil ha det koordinerende ansvaret på tvers av delprosjektet og det operative ansvaret for den totale fremdriften for prosjektet som helhet. Ansvaret for det faglige innholdet ligger hos delprosjektlederne og beslutningsansvaret hos styringsgruppen på områder hvor dette er delegert fra styret. Det etableres et sekretariat med følgende mandat og oppgaver: Bistå styringsgruppen slik at denne kan ivareta sitt ansvar og sine oppgaver. Forberede og legge frem saker til møter i styringsgruppen. Koordinere mellom delprosjektene. Ivareta det operative ansvaret for intern kommunikasjon og informasjon i henhold til vedtatt kommunikasjonsplan. Tilrettelegging for medvirkning i henhold til inngåtte avtaler, inklusive tilrettelegging for formelle drøftinger og forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene i saker som vedgår fusjonen og universitetsetableringen. Kvalitetssikre delprosjektenes fremdriftsplaner opp mot prosjektets overordnede mål, mandat, prinsipper og fremdriftsplaner. Foreta løpende avklaringer overfor delprosjektlederne om problemstillinger og spørsmål som dukker opp. Dette innenfor rammer trukket opp av styringsgruppen eller fellesstyret. Bistå delprosjektlederne med prosjektplanlegging, skriving og design av prosesser, samt saksdokumenter til møter i delprosjektene. Utrede/utarbeide notater som grunnlag for diskusjoner i delprosjektene. 1.9 Arbeidsflyt og arbeidsprosesser Møter og prosess i delprosjektene ledes av delprosjektleder. Sekretariatet kaller inn til møter, har rolle som saksbehandler/utreder og skriver utkast til kortfattet og poengtert sluttrapport iht. mandat. Samtlige delprosjektmedlemmer og sekretariat skal undertegne sluttrapporten, men delprosjektets leder står formelt ansvarlig. Sekretariat sender sluttrapport til prosjektleder etter at dokumentet er godkjent og signert. Prosjektleder forbereder sak til styringsgruppen på grunnlag av rapporter fra delprosjektene. Etter behandling i styringsgruppen klargjør rektorene i fellesskap sin innstilling til vedtak i samråd med styreleder. Prosjektleder skriver på dette grunnlag styresak. Prosjektleder sørger også for oversendelse av sak til felles formell IDF samt studentparlamentene. Begge rektorene stiller i felles IDF. Det er også rektorene i fellesskap som vurderer hvilke elementer i prosessen som skal legges frem for de tre regionale referansegruppene. Prosjektleder oversender saken, samt godkjent protokoll fra IDF, til fellesstyret. 8 2. Deltakere i prosjektorganisasjonen Styringsgruppen Stillingskategori Rektor Rektor Prorektor Personaldirektør Viserektor utdanning Personaldirektør Arbeidstaker-representant Arbeidstaker-representant Studentrepresentant Studentrepresentant Fra sekretariatet Fra Kommunikasjon Navn Kristian Bogen (leder) Petter Aasen (nestleder) Jorun Ulvestad Elisabeth Borhaug Jarle Bjerkholt Kjetil Horgmo Berit Bratholm Vara: Jonn Syse Inger-Lise E. Bergan Vara: Anne W Norstrand Kristian R. Tornås Michael Melbye Ingvild Marheim Larsen Tania M. Olsen Institusjon HiT HBV HBV HBV HiT HiT HBV HiT HBV HiT HBV Prosjektledelse & Sekretariat Navn Ingvild Marheim Larsen Catrine Eyde Ellen Rye Per Eirik Lund Ragne Brekke Hvidsten Mette Kammen Britt G. Wien Ingvild Gjone Sildnes Hanne Kirsti Ljosland Waale Rolle Prosjektleder Praktisk assistanse Delprosjekt 2 og 6 Delprosjekt 3 og 8 Delprosjekt 4/Kommunikasjon Delprosjekt 1 og 8 Delprosjekt 5 Kommunikasjon Økonomicontroller Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil Stillingskategori Viserektor Prorektor Dekan Prodekan Dekan Instituttleder Prodekan Instituttleder Studentrepresentant Studentrepresentant Faglig representant Faglig representant Fra sekretariatet Navn Pål Augestad (leder) Jorun Ulvestad (nestleder) Hans Anton Stubberud Rigmor Baraas Morten C. Melaaen Anette Bischoff Ingerid Fossum Anne H. Glenna Sandra Michelle Kleven Camilla Berg Rindahl Kristin Rydjord Tholin Runar Bakken Mette Kammen 9 Institusjon HiT HBV HBV HBV HiT HiT HBV HiT HBV HiT HBV HiT Delprosjekt 2 Faglig organisering Stillingskategori Prorektor Viserektor Dekan Dekan Dekan Dekan Instituttleder Instituttleder Avdelingsdirektør Instituttleder Arbeidstaker-representant Arbeidstaker-representant Studentrepresentant Studentrepresentant Fra sekretariatet Navn Merete Ræstad (leder) Jarle Bjerkholt (nestleder) Kristin Barstad Heidi Kapstad Arild Hovland Tone J. Oredalen Annett Arntzen Randi T. Holta Mette Falck-Pedersen Ramona Lorentzen Bonnie Uchermann Vara: Øystein Matti Olsen Ellen Schrumpf Vara: Anne Kathrine Malme Kristian Tornås Stian Berg Ellen Rye Institusjon HBV HiT HBV HBV HiT HiT HBV HiT HBV HiT HBV HiT HBV HiT Delprosjekt 3 Administrativ organisering Stillingskategori Direktør Økonomidirektør Studiedirektør Campusdirektør Administrasjonssjef Personaldirektør Dekan Dekan Arbeidstaker-representant Arbeidstaker-representant Studentrepresentant Fra sekretariatet Navn John Viflot (leder) Terje Thomassen (nestleder) Anne Fængsrud Johnny Thorsen Erik Aarnes Kjetil Horgmo Duy Tho Do Runar Danielsen Anne Kari Voldum Simonsen Vara: Øyvind Reidar Bakke Tonje Brokke Vara: Unni Stamland Kaasin Lena Stølen Per Eirik Lund 10 Institusjon HiT HBV HBV HBV HiT HiT HBV HiT HBV HiT HBV Delprosjekt 4 Administrative systemer og tjenester - Sikker drift (AS-SD) Stillingskategori Prosjektstab Direktør Direktør Driftssjef Ass. Dir. IT-sjef Prosjektleder Portal Fra sekretariatet Delprosjektgruppen - arbeidsgrupper Økonomi Personal Studieadministrasjon Forskning, utvikling, innovasjon Bygninger og studiestedsdrift Kommunikasjon/marked Undergruppe: intranett/internett IT Dokumentasjon og informasjon - arkiv Bibliotek Arbeidstaker-representant Arbeidstaker-representant Navn Institusjon Kai Mjøsund (leder) Jon Viflot (nestleder) Morten Østby Nils Dugstad Paal Are Solberg Henning Tollefsen Ragne Brekke Hvidsten HBV HiT HiT HBV HiT HBV Mari Pran (leder) Terje Thomassen (nestleder) Elisabeth Borhaug (leder) Kjetil Horgmo (nestleder) Jarle Bjerkholt (leder) Bjørnulf Stokvik (nestleder) Mette Falck-Pedersen(leder) HiT HBV HBV HiT HiT HBV HBV Pål Augestad (nestleder) Morten Østby (leder) HiT HiT Johnny Thorsen (nestleder) Tania M. Olsen (leder) Mari Helle Hegna Henning Tollefsen HBV HBV HiT HBV Jan Petter Thorstensen (leder) Paal Are Solberg (nestleder) Gro Haugland (leder) HBV HiT HBV Atle Johansen (nestleder) Frode Bakken (leder) Kari Fagerjord (nestleder) Cecilia Guddal Vara: Bjørn Joar Utheim Nina Ødegård Vara: Inger Johanne Huse HiT HiT HBV HiT 11 HBV Delprosjekt 5 E-campus & e-læring Stillingskategori Prosjektleder Førsteamanuensis Dosent Førsteamanuensis Førstelektor IT-seniorkonsulent Studentrepresentant Studentrepresentant Fra sekretariatet Navn Hjørdis Hjukse (leder) Edda Johansen (nestleder) Tor Arne Wølner Toril Aagaard Helge Røys Børre Trondskog Per Inge Ingdal Institusjon HiT HBV HBV HiT HiT HBV HBV HiT Britt G. Wien Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering Stillingskategori Prosjektleder Rektor Rektor Seksjonssjef Seniorrådgiver Fra sekretariatet Navn Ingvild Marheim Larsen (leder) Kristian Bogen Petter Aasen Kristin Østerholt Hans Jacob Berntsen Ellen Rye Institusjon HiT HBV HBV HiT Dekanene og pro/vise-rektorene ved HIT og HBV er referansegruppe for delprosjektet. Delprosjekt 7 Innplassering av ledere Stillingskategori Ekstern ressurs Seniorrådgiver Seniorrådgiver Oppdragsgivers kontaktperson Navn (anbud lyst ut) Christian Brørs Terje D. Jacobsen Ingvild Marheim Larsen Delprosjekt 8 Eksterne referansegrupper Fra sekretariatet Fra sekretariatet Per Eirik Lund Mette Kammen 12 Institusjon Ekstern HBV HiT 3. Mandater for delprosjekter 3.1 Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil 1. Delprosjektets mål Målet for delprosjektet er å foreslå faglig plattform, profil og prioriteringer for den nye institusjonen innenfor rammene av det overordnende samfunnsoppdraget, vedtatt tentativ faglig profil og visjon. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden o Institusjonens samfunnsoppdrag o o o Avtale mellom HiT og HBV om gjennomføring av fusjonen Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. o o o o o Premisser som ligger til grunn for fusjonen Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, bl.a. femårig lærerutdanning Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder c. Utredning fra forprosjekt om mulige tverrfaglige satsingsområder Det er nedsatt et forprosjekt som skal foreslå mulige tverrfaglige satsingsområder innenfor forskning, utdanning og innovasjon. Forprosjektet leverer sin utredning 1.10. Utredningen skal ligge til grunn for delprosjektets endelige forslag. d. Andre føringer o Det forutsettes at prosjektgruppen holder seg oppdatert om arbeidet i forprosjekt for mulige tverrfaglige satsingsområder, samt andre delprosjekter. o Det forutsettes det at det gjennomføres dialoger med og innhentes synspunkter og innspill fra interessenter i regionens nærings- og arbeidsliv. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen innenfor rammene i generelt mandat. Arbeidet fra eventuelle undergrupper behandles av delprosjektet før det sendes styringsgruppen, via sekretariatet, for videre behandling. 13 4. Mandat Prosjektgruppen skal utrede og komme med forslag til faglig plattform, profil og prioriteringer for den nye institusjonen. Den nye institusjonens profil skal legge rammer for og beskrive innretningen av institusjonens kjernevirksomhet: utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Profilen skal sammen med visjonen uttrykke den nye institusjonens identitet og viktigste kjennetegn. Institusjonens profesjons- og arbeidslivsrettede hovedprofil forutsetter stor grad av tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid. Dette må komme til uttrykk i prosjektgruppens forslag. Prosjektgruppen skal: 1. 2. 3. 4. 5. 6. Beskrive grunnleggende utdannings- og forskningsområder i den nye institusjonen. Beskrive framtredende trekk ved våre utdanningsprogrammer og vår forskningsvirksomhet. Beskrive den nye institusjonens egenart og kjerneverdier. Komme med forslag til områder hvor den nye institusjonen kan ta nasjonale posisjoner. Identifisere områder hvor en har særlig mulighet for å lykkes internasjonalt. Foreslå faglige visjoner, mål og prioriteringer for den nye institusjonen i et 5 – 10 års perspektiv. 7. Foreslå tverrfaglige tematiske satsingsområder innenfor forskning, utdanning og innovasjon, basert på forprosjektets utredning. Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9. Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. 6. Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelle undergrupper. Statusrapport til styringsgruppen 1.10.15 Frist for levering av sluttrapport vedr. oppgaver angitt under pkt. 4: 1.11.2015. 14 3.2 Delprosjekt 2 Faglig organisering 1. Delprosjektets mål Målet for delprosjektet er å vurdere og fremme 2-3 konkrete alternativer til organisering av den faglige virksomheten ved Høgskolen i Sørøst-Norge, samt å besvare øvrige problemstillinger som fremmes i mandatet. Organisering relatert til nivå 1, dvs. pro/viserektor(er), stab og eventuell administrasjonsdirektør håndteres av rektorene i dialog med styreleder og evt. påtroppende rektor. Styringsgruppen fungerer i denne saken som rådgivende organ/referansegruppe. Høringsutkast fra rektorene vil sendes ut til delprosjekt 2 og 3 10. september, med frist 25.september. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden o Institusjonens samfunnsoppdrag o o o Avtale mellom HiT og HBV om gjennomføring av fusjonen Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. o o o o o Premisser som ligger til grunn for fusjonen Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, bl.a. femårig lærerutdanning Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder c. Den faglige organiseringen skal: o Reflektere og støtte opp under overordnet mål for universitets- og fusjonsprosjektet: - Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor-, master og ph.d.-nivå. - Institusjonen skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid innenfor prioriterte fagområder. - Bidra til engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser. o Reflektere institusjonens fagområder og bidra til robusthet i virksomheten o Fremme god intern og ekstern strategisk samhandling og legge til rette for faglig samarbeid mellom fag- og profesjonsområder 15 d. Andre føringer: o Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. o Som bærende prinsipp for nivå 2 skal parallelle fagmiljøer organiseres i campusovergripende enheter. o Foreslått organisering skal ikke medføre behov for økte administrative kostnader. o Det forutsettes at prosjektgruppen holder seg oppdatert om arbeidet i andre delprosjekter. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen innenfor rammene i generelt mandat. Arbeidet fra eventuelle undergrupper behandles av delprosjektet før det sendes styringsgruppen, via sekretariatet, for videre behandling. 4. Mandat Prosjektgruppen skal gjøre en vurdering av, og gi sin tilrådning om, følgende: Modeller for faglig organisering Prosjektgruppen skal presentere og vurdere alternativer for faglig organisering: o Organisering i fakulteter/«skoler»/institutter/program/sentra på nivå 2 og 3. o Hvilke enheter på nivå 3 som bør være campusovergripende. o Prinsipper for størrelse på faglige enheter. Prosjektgruppen kan vurdere behovet for faglig organisering på et fjerde nivå, og foreslå prinsipper for organisering av dette. Prosjektgruppen skal legge frem 2-3 ulike organisatoriske modeller for faglig organisering. Til hver av modellene skal det gjøres en vurdering av: o Overordnet oppgavemessig arbeidsdeling mellom nivåer og enheter/områder. o Ressursbehov og robusthet. o Gjennomførbarhet: Mulighet for implementering innen 1.1.17. o Forholdet mellom linjeføring og fysisk plassering av medarbeidere. o Hvordan kommunikasjonsteknologi og møtestrukturer kan kompensere for utfordringer knyttet til organisatoriske utfordringer og geografiske avstander. o Hvordan foreslått faglig organisering kan gjøre «flercampus» til et konkurransefortrinn. o Geografisk fordeling av ulike ledelses- og administrative funksjoner. Råd og utvalg Vurdere behovet for institusjonelt utdannings-, kvalitets- og/eller forskningsutvalg. Vurdere behovet for faglige råd og utvalg på nivå 2. 16 Følgende problemstillinger vil legges fram fra delprosjekt 3 – administrativ organisering - for innspill fra prosjektgruppen: Hvilke administrative/forvaltningsmessige oppgaver bør løses i faglige enheter på nivå 2 og 3? Vurdere den organisatoriske plasseringen av studie- og forskningsadministrasjon ift de ulike faglige organisatoriske nivåene. Hvordan bør internasjonaliseringsarbeidet organiseres? Hvordan bør oppdragsvirksomheten (BOA) organiseres? Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9 Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. 6. Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelle undergrupper. Høringsfrist vedr. ledelse på nivå 1: 25.9.15 Statusrapport til styringsgruppen: 1.10.15 Samordningsmøter med delprosjekt 3. Frist for levering av sluttrapport vedr. oppgaver angitt under pkt. 4: 1.11.15. 17 3.3 Delprosjekt 3 Administrativ organisering 1. Delprosjektets mål Målet for delprosjektet er å vurdere og fremme minst to konkrete alternativer til organisering av den administrative virksomheten ved Høgskolen i Sørøst-Norge, samt å besvare øvrige problemstillinger som fremmes i mandatet. Organisering relatert til nivå 1, dvs. pro/viserektor(er), stab og eventuell administrasjonsdirektør håndteres av rektorene i dialog med styreleder og evt. påtroppende rektor. Styringsgruppen fungerer i denne saken som rådgivende organ/referansegruppe. Høringsutkast fra rektorene vil sendes ut til delprosjekt 2 og 3 10. september, med frist 25.september. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden. o Institusjonens samfunnsoppdrag o o o Avtale mellom HiT og HBV om gjennomføring av fusjonen Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen o Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser o Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene o Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder o Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, blant annet femårig lærerutdanning o Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder c. Den administrative organiseringen skal: o Sikre effektiv og korrekt forvaltning o Støtte opp under dynamisk utvikling av høgskolen på primæraktivitetenes premisser. o Understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling. o Realisere stordriftsfordeler ved å styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. d. Andre føringer: Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. Som bærende prinsipp for nivå 2 skal parallelle fagmiljøer organiseres i campusovergripende enheter. Foreslått organisering skal ikke medføre behov for økte administrative kostnader. 18 Det forutsettes at prosjektgruppen holder seg oppdatert om arbeidet i de andre delprosjektene. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen innenfor rammene i generelt mandat. Arbeidet fra eventuelt undergrupper behandles av delprosjektet før det sendes styringsgruppen, via sekretariatet, for videre behandling. 4. Mandat Prosjektgruppen skal presentere forslag til administrativ organisering ved Høgskolen i Sørøst-Norge, basert på rammer og grunnlag som er beskrevet under pkt.1 og 2. Prosjektgruppen gjøre en vurdering av, og gi sin tilrådning om, følgende problemstillinger: Hovedproblemstilling I. a. Hvilke oppgaver/tjenester bør løses på institusjonelt nivå/legges til administrative fellestjenester, og hvordan bør dette organiseres/ledes? b. Hvilke oppgaver/tjenester bør legges til campus/studiested, og hvordan bør dette organiseres/ledes? c. Hvilke oppgaver/tjenester bør legges til fakultet/evt. annen faglig enhet og hvordan bør dette organiseres/ledes? Prosjektgruppen skal legge frem 2-3 ulike organisatoriske modeller for administrasjon og forvaltning for den fusjonerte virksomheten. Til hver av modellene skal det gjøres en vurdering av: Overordnet oppgavemessig arbeidsdeling mellom enheter og nivå. Ressursbehov og robusthet. Gjennomførbarhet: Mulighet for implementering innen 1.1.17. Forholdet mellom linjeføring og fysisk plassering av medarbeidere. Hvordan kommunikasjonsteknologi og møtestrukturer kan kompensere for utfordringer knyttet til geografiske avstander. Hvordan foreslått administrativ struktur kan gjøre «flercampus» til et konkurransefortrinn. Geografisk fordeling av ulike ledelses- og administrative funksjoner. Det legges til at det er åpning for vurdering av asymmetriske modeller dersom prosjektgruppen mener det er hensiktsmessig. 19 Hovedproblemstilling II Styrings- og ledelsesmodell: Enhetlig ledelse legges til grunn som styrings og ledelsesmodell i første styreperiode. Ledelsesmodell relatert til nivå 1 behandles av rektorene/styringsgruppen. Prosjektgruppen skal imidlertid vurdere: administrative/forvaltningsmessige og ressursmessige konsekvenser av strukturforslagene fra delprosjekt 2. administrative/forvaltningsmessige og ressursmessige konsekvenser av foreslått styringsmodell på nivå 1 foreslått av rektorene/styringsgruppen. Når det gjelder følgende problemstillinger skal modellforslagene/løsninger sendes til delprosjekt 2 for innspill: Hvilke administrative/forvaltningsmessige oppgaver skal løses i faglige enheter på nivå 2 og 3? Vurdere den organisatoriske plasseringen av studie- og forskningsadministrasjon ift. de ulike faglige organisatoriske nivåene. Hvordan bør oppdragsvirksomheten (BOA) organiseres? Hvordan bør internasjonaliseringsarbeidet organiseres? Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9 Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. 6. Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelle undergrupper. Høringsfrist vedr. ledelse på nivå 1: 25.9.15. Statusrapport til styringsgruppen: 1.10.15 Samordningsmøter med delprosjekt 2. Frist for levering av sluttrapport er 27.11.15. 20 3.4 Delprosjekt 4 Administrative systemer og sikker drift (AS-SD) 1. Delprosjektets mål Det vises til grunnlagsdokumentene som ble lagt frem for styrene i hhv. HBV og HiT 12. og 13. mars 2015. Som det fremgår av saken skal det opprettes et tverrinstitusjonelt prosjekt som ivaretar sikker administrativ drift i fusjonsprosessen. Følgende gjengis fra saken: «Det er driftskritisk at ingen administrative systemer, forvaltningsmessige prosesser eller rapporteringer hindres gjennom fusjonsprosessens ulike faser. Tilsvarende må nye systemer, retningslinjer og prosedyrer for den nye virksomheten vurderes, integreres og implementeres. Prosjektet må bl.a. vurdere konsekvenser av de aktuelle fusjonstidspunktene. Prosjektet må dessuten avklare hva som må være på plass før fusjonstidspunktet og hva som kan komme på plass i implementeringsfasen. Dette er et stort og tidkrevende arbeid. Det anbefales at det allerede nå etableres et prosjekt på tvers av de to virksomhetene som skal ivareta sikker administrativ drift frem til ny organisasjon overtar.» AS-SD skal som del av fusjonsprosjektet mellom HBV og HiT planlegge og gjennomføre den administrative etableringen av ny institusjon. Alminnelig administrativ drift frem til fusjonstidspunkt skal ivaretas av virksomhetenes respektive driftsorganisasjoner. Det er likevel vesentlig at interimsperioden utnyttes effektivt for å samkjøre/harmonere administrative prosesser, prosedyrer, policy osv. der det er mulig og ønskelig. Det forventes derfor at pågående og planlagte prosesser i de to virksomhetene løftes inn i AS-SD slik at disse kan avstemmes der AS-SD mener det er tilrådelig. Følgende problemstillinger inngår ikke i prosjektets mandat: Vurdering av styrings- og ledelsesmodell i ny virksomhet. Faglig organisering Administrativ organisering Profil, visjon for fusjonert høgskole. Vurdering av overordnet fremdrift i fusjonsprosjektet. Det vil si at AS-SD må forholde seg til milepælene i det overordnede prosjektet og melde inn til styringsgruppen der de vurderer det som problematisk. Bemanning og innplassering av ledere. Unntak: Faglige og administrativt ansatte som ikke er i lederstillinger skal innplasseres i ny organisasjon innen 1.1.17. Dette inngår i prosjektets mandat. Selv om bemanning og innplassering av ledere i ny virksomhet fra 1.1.17 legges i eksternt ledet prosjekt vil det konkrete arbeidet knyttet til etablering av nye arbeidsavtaler, dataregistrering i SAP mv. tillegges AS-SD. Plan for bruk av nåværende applikasjonsklienter for alle støttesystemer, samt overgang til nye klienter for bruk i fusjonert institusjon inngår i AS-SD. Prosjektet må i sin milepælsplan tilrettelegge for innrapportering av årsregnskap i februar 2017 og fusjonering av FS-databasen i mars 2017. 21 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid I Kunnskapsdepartementets oppdrag til høgskolesektoren ligger det at vi skal avbyråkratisere, forenkle og effektivisere sektoren. Departementet har i denne sammenheng særlig fokus på at sektoren skal identifisere og fjerne tidstyver. Universitets- og fusjonsprosjektet legger disse føringene til grunn og skal følges opp av delprosjektet, Administrative systemer og tjenester – Sikker drift. Hovedfokus i delprosjektet er å sikre driften av funksjoner, systemer og tjenester i 2016. Delprosjektet skal utvikle nye systemer, funksjoner og tjenester tilpasset driften av den nye organisasjonen fra 2017. AS-DS skal bygge løsninger på beste praksis med fokus på brukernes behov. Det må gjennomføres risikovurderinger i delprosjektet som opprettholder ønsket framdrift og sikrer stabil drift i eksisterende organisasjoner. Spesielt gjelder dette dersom det planlegges med vesentlige endringer i dagens løsninger eller systemer. Delprosjektet skal sørge for at virksomhetskritiske administrative funksjoner og støttetjenester er operative og fungerer fra 1.1 2016 og 1.1.2017. I dette arbeidet er det viktig å ha særlig oppmerksomhet på interne og eksterne brukere av systemene, deriblant eksisterende og potensielle studenter. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen. 4. Mandat Prosjektets overordnede mål er å sikre forsvarlig administrativ drift i den nye institusjonen i første omgang fra fusjonstidspunktet 01.01.16 og i neste omgang fram til integrert institusjon 01.01.17. Dette innebærer at delprosjektet skal planlegge og gjennomføre den administrative etableringen av systemer, retningslinjer, prosedyrer og tjenester for den nye institusjonen innen 01.01.17. Dette innebærer blant annet å: Identifisere virksomhetskritiske funksjoner, systemer, retningslinjer, policydokumenter, rutiner, tjenester osv. som må være på plass og fungere fra hhv 1. januar 2016 og 1. januar 2017. Foreslå løsninger vedr. hvilke systemer, prosesser, rutiner mv. som skal gjelde fra fusjonstidspunkt (1.1.16) og integrert ny virksomhet (1.1.17) og beskrive hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta sikker drift. Gjennomføre samlede risikovurderinger som grunnlag for prioritering av oppgaver Utarbeide en tids- og milepælsplan for arbeidet. Vurdere systemkritiske avtaler, kontrakter e.l. som er inngått for de ulike virksomhetsområdene. Foreslå hvordan slike avtaler bør håndteres i fusjonsprosessen (reforhandles/videreføres/ kanselleres). Kartlegge hvilke kostnader som vil påløpe for å implementere løsningene og gjennomføre tiltakene (og foreslå finansiering).) 22 I tillegg skal delprosjektet levere nødvendig bakgrunnsmateriell til Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering i tråd med framdrift i arbeidet med akkrediteringssøknaden. 5. Rapportering og samhandling Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9 Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. Begge institusjonene har Lync. De blir koblet sammen slik at en har tilgang til både HBV og HiT. Tilgang til e-post og kalenderfunksjon på tvers av organisasjonene. Møteromsbooking i kalenderen vil ikke være tilgjengelig på tvers av institusjonene. Felles lagringsområde for fusjon Det blir opprettet et felles filområde som blir tilgjengelig for ansatte fra begge institusjonene. Dette blir et åpent område for ansatte ved HiT og HBV og kan ikke benyttes til sensitiv informasjon. Ved et slikt behov, ta kontakt med IT. P360 Det blir opprettet en egen arkivdel i HBVs P360-base, for å dokumentere aktiviteter i den nye institusjonen fram til 01.01.2017. Dette gjelder blant annet aktiviteten i nytt styre, ny rektor og eventuelle andre dokumenter som gjelder ny høgskole. Arkivdelen videreføres i felles P360-base som etableres 01.01.2007. Felles fusjonsnettside Det er opprettet en felles fusjonsnettsiden http://hit.hbv.no/ med informasjon om Universitets- og fusjonsprosjektet. Nyhetsbrev Det er etablert et nyhetsbrev med fusjonsinformasjon som blir sendt ut til alle ansatte hver fjortende dag. 6. Milepæler og frister Prosjektets start- og sluttidspunkter henholdsvis: Oppstart 1.5.2015 Prosjektet leverer og avslutter arbeidet innen 31.12.2016 Prosjektet planlegger for aktiviteter fram til 31.3.2017 Faseinndeling For å koordinere og skape en grad av sammenheng i det helhetlige arbeidet med å tilrettelegge for målsettingene og å sikre forsvarlig administrativ drift i den nye institusjonen i første omgang fra fusjonstidspunktet 01.01.16 og i neste omgang fram til integrert institusjon 01.01.17, deles perioden opp i noen sentrale faser som gir delprosjektet og arbeidsgruppene en retning for utvikling av sine underliggende planer: Fase 1 – 3. kvartal 2015 23 Etablere arbeidsgrupper og undergrupper Utarbeide foreløpig milepælsplan og budsjett frem til 1.1.16 Tilrettelegge for sikker drift innenfor egne ansvarsområder fra fusjonstidspunkt 1.1.16. Fase 2 – 4. kvartal 2015 Planlegge og organisere arbeidet som skal gjennomføres innen første halvår 2016 Forberede og implementere løsninger og tjenester som skal leveres til institusjonen ved fusjonstidspunkt 1.1.16 Identifisere og utarbeide policydokumenter og rutinebeskrivelser som skal gjelde for institusjonen fra 1.1.16. Utarbeide foreløpig milepælsplan og budsjett frem til 1.1.17 Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 3 – 1. kvartal 2016 Identifisere og utarbeide policydokument og rutinebeskrivelser som skal gjelde for institusjonen fra 1.1.17 Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 4 – 2. kvartal 2016 Utvikle og etablere interne arbeidsprosesser, arbeidsplaner, stillingsbeskrivelser, budsjetter etc for egen enhet som gjelder fra 1.1.17 Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 5 – 3. kvartal 2016 Fremme saker for vedtak i de respektive beslutningsorganer vedrørende nye systemer, retningslinjer, avtaler etc som skal gjelde for institusjonen fra 1.1.17 OU prosess, omorganisering av delprosjektet, arbeidsgrupper og undergrupper tilpasset ny organisasjonsstruktur fra 1.1.17 Godkjenne og implementere interne arbeidsprosesser, arbeidsplaner, stillingsbeskrivelser, budsjetter etc for egen enhet som gjelder fra 1.1.17 Klargjøre administrative it-systemer for å «slå på» 1.1.17 Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 6 – 4. kvartal 2016 Teste og klargjøre administrative systemer/it-systemer for å «slå på» 1.1.17 Utvikle og etablere interne arbeidsprosesser, arbeidsplaner, stillingsbeskrivelser, budsjetter etc for egen enhet som gjelder fra 1.1.17 Delta i arbeidet med avvikling av nåværende driftsenheter (BV og T) Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 7 – 1. kvartal 2017 Avvikling av institusjoner HiT og HBV Implementering av ny organisasjon, ny FS-database og regnskapsavslutning for 2016 24 7. Organisering Prosjektstab Prosjektstaben har som oppgave å koordinere arbeidet i delprosjektet samt forberede og tilrettelegge for prosjektmøter. I tillegg til å være ansvarlige for egne arbeidsoppgaver som beredskap og krisehåndtering, risikovurdering, IKT systemintegrasjon, styringssystem/rapportering/internkontroll. Arbeidsgrupper Arbeidsgruppene er ansvarlige for å identifisere utfordringer, foreslå løsninger og gjennomføre sikker drift innenfor sitt forvaltningsområder for å sikre en best mulig gjennomføring av Universitets- og fusjonsprosjektet. Arbeidsgruppelederne må også bidra til deltakelse ut over egne fagområder, for å ivareta det faktum at arbeidsgruppene har skjæringspunkt med andre fagområder. Mandatet for arbeidsgruppene Mandatene til arbeidsgruppene vil være todelt. En del vil være felles for alle gruppene og basere seg på delprosjektets mandat. I tillegg vil det bli utarbeidet spesifikke mandater til den enkelte arbeidsgruppe. Utkast til mandatene vil bli oversendt til arbeidsgruppelederne i midten av august for vurdering og justering med endelig konklusjon i september. Annet I tillegg etablere et forprosjekt til et web/portalprosjekt. Forprosjektet skal komme med forslag til organisering, ambisjon, tidsplan og løsning for web/portal. Her må også ressursbehov og behov for innsats fra de andre arbeidsgruppene og i hvilke perioder også vurderes. Med organisering ligger det hvor i delprosjekt AS – SD dette bør inngå etter forprosjektfasen. Forprosjektet presenterer sin rapport til prosjektledelsen 5. september og deltar på delprosjektgruppemøte medio september. Henning Tollefsen oppnevnes som prosjektleder med deltagere fra kommunikasjon, IT og eventuelt andre. Delprosjektgruppen Det planlegges delprosjektmøter med prosjektledelse, prosjektstab og arbeidsgruppeledere ca en gang i måneden, blant annet for å koordinere arbeidsgruppene og oppfølging av prosjektets helhetlige framdrift. Delprosjektleder Prosjektstab Ledere for arbeidsgruppene Evt. 2 representanter fra tjenestemannsorganisasjoner Utvidet delprosjektgruppe vurderes eventuelt ved behov. 25 Referansegruppe Administrasjonssjefer HiT og fakultetsdirektører HBV. 8. Risikovurderinger Det vil bli gjennomført en risikovurdering av delprosjektet ifht mandatet og målsetningene ila høsten 2015.06.11 Foreløpige momenter: 1. Styring og ledelse av HiSØ 1.1.2016-31.12.2016 Den styringsmodell som er valgt for forvaltning av HiSØ er komplisert og det er lite erfaring med å lede en statlig organisasjon på denne måten. a) Modellen blir ikke godkjent av KD (DFØ/FIN) og vi må gjennomføre en full integrasjon på under et halvt år. b) Vi kan få problem med studentopptaket c) Det kan oppstå driftsforstyrrelser i eksamensavvikling mm. d) Modellen er så ressurskrevende at det svekker fokus på utviklingsprosjektet 2016. Resultatet blir at prosjektet ikke makter å levere sine resultat. 2. Styring og ledelse av AS-DS a) Det blir ikke avsatt nok interne ressurser i form av både tid og penger til å kjøre prosjektet. Dette gjør at prosjektet ikke når sine resultat i 2016. b) Det er blir ikke avsatt nok ressurser hos leverandører av tjenester, USIT, Fsat, DFØ, Uninett osv. Dette gjør at prosjektet ikke når sine resultat innen tidsfristene. c) Tydelig ledelse og styring av prosjektet d) Konfliktnivået mellom ledere i prosjektet blir så høyt at det påvirker resultatet i prosjektet. e) Effektive beslutningslinjer og evne til å benytte seg av de besteløsningene som eksisterer uten at alt må utvikles på nytt. f) IKT systemintegrasjon g) Ansatte som forventes å legge mye arbeid inn i prosjektet mister motivasjonen pga utrygghet for egen framtid (motivasjon) h) Manglende evne til å prioritere hvilke oppgaer som skal utføres innenfor prosjektets ressursramme (tid, økonomi og kompetanse) i) Manglende evne til å samhandling mellom delprosjektene slik at helhetsløsninger ikke oppnås. j) Prosjektstyring blir nedprioritert 3. Annet Beslutning om ny organisasjonsmodell blir forsinket. Dette får negative ringvirkninger for hele prosjektet. Uklare forvaltningsmessige retningslinjer (2 driftsenheter som forvaltes etter tidligere HBV og HiT regelverk og fullmakter og systemer). Nøkkelpersonell velger av ulike årsaker å slutte mitt under fusjonsarbeidet. Sikre at daglig drift i driftsenhetene prioriteres slik at forpliktelser til studenter, ansatte og eksterne avtaler opprettholdes. Daglig drift i dagens institusjon blir vesentlig skadelidende av arbeidet i fusjon (tid) 26 3.5 Delprosjekt 5 E-læring og e-campus 1.Delprosjektets mål Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) ønsker å bygge en fremtidsrettet høgskole hvor e-læring er en naturlig og sentral del av virksomheten. Høgskolene ønsker å heve kvaliteten på og tilgjengeligheten til studiene gjennom økt relevant bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering, og ønsker dette som et satsningsområde i en fusjonert institusjon. E-læring krever både tekniske, administrative og faglige støttetjenester. For å samkjøre og videreutvikle de tjenestene som er ved HiT og HBV i dag, er det nødvendig å koordinere satsningen og foreslå en fremtidig organisering og utvikling av slike tjenester i en fusjonert institusjon. De UH-institusjonene som har lykkes med e-læring og nettstudier, fremhever viktigheten av å ha et fagmiljø som spydspiss, motivator og veileder på fagområdet. Det er helt sentralt at fagansatte får en IKT-pedagogisk opplæring og veiledning. De fagansattes evne til å ta i bruk digitale tjenester i undervisning, veiledning og vurdering er en viktig del av kvalitetssikringen ved studiene enten de foregår på campus eller er nett- og samlingsbasert. For å lykkes på dette området må vi også synliggjøre, styrke og videreutvikle en tverrfaglig forskningskompetanse knyttet til e-læring. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har nettopp utarbeidet veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse som kan være et felles grunnlag for arbeidet med å styrke kvaliteten på undervisning og læring. Kunnskap om digitale læringsformer er en viktig del av en slik basiskompetanse og disse to områdene bør derfor sees i sammenheng. De to institusjonene har og/eller har hatt en rekke interne men også eksterne FOU-prosjekter innenfor e-læring. Det er et ønske fra begge institusjonene at dette satsningsområdet skal bli av permanent karakter, og ikke prosjektbasert. En organisatorisk løsning, med tydelige roller og ansvarsfordelinger, må ivareta en flercampusmodell med 8 campuser av ulik størrelse. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden. o Institusjonens samfunnsoppdrag o o o Avtale mellom HiT og HBV for gjennomføring av fusjon Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen a. Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser b. Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene c. Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder d. Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, blant annet femårig lærerutdanning e. Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder 27 c. Andre føringer Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. Foreslått organisering skal ikke medføre behov for økte administrative kostnader. Det forutsettes at prosjektgruppen holder seg oppdatert på arbeidet i andre delprosjekter. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke evt. arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen innenfor rammene i generelt mandat. Arbeidet fra eventuelt undergrupper behandles av delprosjektet før det sendes styringsgruppen, via sekretariatet, for videre behandling. 4. Mandat: Utarbeide forslag til en strategi for hvordan den nye institusjonen kan realisere e-læring som et satsningsområde innen utdanning og forskning. Foreslå organisatoriske grep og løsninger som kan bidra til å realisere strategien, inklusive mandat, oppgaver, kompetanse og bemanning av en e-læringsfaglig enhet, innenfor rammene av en flercampusmodell. Beskrive en mulig ansvars- og rollefordeling mellom en e-læringsfaglig enhet, IT og institusjonens øvrige fagmiljøer. Både de faglige, pedagogiske, tekniske og administrative sidene ved e-læring må sees i sammenheng og ivaretas. Det forutsettes at forslag til organisatoriske løsninger samordnes med delprosjekt 2 og 3 som har et ansvar for å vurdere hhv faglig og administrativ organisering. Det forutsettes at man innhenter erfaringer fra andre tilsvarende senter/enhet og at man bygger videre på de prosjektene og erfaringene som er gjort ved HiT og HBV. Sentrale personer fra fagmiljøene, som kan bidra med kunnskap og erfaringer innen aktuelle områder, trekkes inn i en undergruppe. Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering: Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt. 1.9 Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. 28 6. Milepæler og frister: Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelle undergrupper. Statusrapport til styringsgruppen 1.10.15 Frist for levering av sluttrapport er 1.11.2015. 29 3.6 Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering 1. Delprosjektets mål Målet for delprosjektet er å utforme søknad om institusjonsakkreditering som universitet for den sammenslåtte institusjonen, i tråd med gitte krav til søknaden. Søknaden skal behandles av fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden o Institusjonens samfunnsoppdrag o o o Avtale mellom HiT og HBV om gjennomføring av fusjonen Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen o Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser o Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene o Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder o Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, herunder femårig lærerutdanning o Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder c. Lovgrunnlag for institusjonsakkreditering: o Lov om universiteter og høyskoler 01.04.2005 o Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (forskrift om kvalitet i høyere utdanning) fastsatt 01.02.2010 av Kunnskapsdepartementet o Forskrift om tilsyn med utdanningsvirksomheten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) fastsatt 28.02.2013 av NOKUT NOKUT har utarbeidet en veiledning om akkreditering som universitet, som ligger til grunn for prosjektgruppens arbeid. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen. Prosjektgruppen har ansvar for involvering av referansegruppen i arbeidet med søknaden. 4. Oppgaver/mandat Prosjektgruppen skal Ferdigstille forslag til søknad om akkreditering iht frist oppgitt under pkt. 6. 30 Vurdere hvilke kvalitative og kvantitative data som skal innhentes/bestilles fra fakulteter, administrasjon og evt. eksterne instanser. Involvere faglig og administrativ ledelse i utformingen av søknaden på områder der dette er relevant. Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9 6. Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper. Frist for levering av ferdigstilt søknad er senest 1.12.15. Søknaden skal behandles i fellesstyrets møte i desember 2015. 31 3.7 Delprosjekt 8 Eksterne referansegrupper 1. Delprosjektets mål Regional forankring er et bærende prinsipp/hensyn ved etablering av den fusjonerte høgskolen. For å ivareta dette hensynet er det avgjørende at de mest sentrale regionale samarbeidspartnerne inviteres med i prosessen når struktur og profilen til den nye virksomheten skal utformes. Målet er å sikre at eksterne perspektiv trekkes inn i prosessen og slik sett bidrar til bedre kvalitet i beslutningsunderlaget for styringsgruppen og styret. Det er også et mål i seg selv at prosessen bidrar til å styrke høgskolens samarbeid med private og offentlige aktører i vår region. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen o Institusjonens samfunnsoppdrag - sektormål o o o Avtale mellom HiT og HBV for gjennomføring av fusjon Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen a. Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser b. Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene c. Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder d. Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, herunder femårig lærerutdanning e. Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder 3. Referansegrupper Følgende allerede eksisterende enheter skal benyttes som referansegrupper: Vestfold: Buskerud: Telemark: Verdiskapning Vestfold (VSV) Partnerstyret for regional verdiskapning og næringsutvikling. Tilsvarende organ 4. Mandat Prosjektgruppen skal holde seg oppdatert på arbeidet i de ulike delprosjektene og løpende vurdere hvilke temaer og problemstillinger som bør legges frem for de eksterne referansegruppene. Delprosjektets anbefalinger meldes til styringsgruppen via sekretariatet og forberedes lagt frem i de ulike referansegruppene ihh til møteplan. Delprosjektet skal vurdere, forberede og gjennomføre dette arbeidet, samt melde innspillene fra referansegruppene tilbake til styringsgruppen og aktuelle delprosjekt slik at evt. justeringer kan gjøres før sluttrapportene ferdigstilles. Andre oppgaver: Det skal utarbeides forslag til budsjett. 32 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet. Ved behov for avklaringer vedr. delprosjektets mandat, oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. Se for øvrig pkt 1.9. 6. Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler. Delleveranser/ statusrapport til styringsgruppen primo oktober og november. 33 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-10-02T00:00:00 Anita Dale 15/02881-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 ORGANISERING AV LEDELSESNIVÅ 1 VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: 1. Det tilsettes gjennom intern rekruttering, en prorektor uten linjeansvar som rektors stedfortreder. Prorektor får et spesielt ansvar for arbeidet med regional forankring av høgskolen. 2. Det tilsettes gjennom intern rekruttering, to viserektorer, én for utdanning og studiekvalitet og én for forskning, innovasjon og internasjonalisering. Viserektorene får linjeansvar for de respektive fag-administrative enhetene på nivå 2. 3. Ved siden av fag-administrative enheter for studie- og forskningsadministrasjon på nivå 2 ledet av viserektorer, opprettes 2 administrative enheter på nivå 2 ledet av avdelingsdirektører. Delprosjekt 3 i Universitets- og fusjonsprosjektet legger dette til grunn for arbeidet med sitt mandat. 4. Det opprettes en ledergruppe på institusjonsnivå bestående av prorektor, viserektorer, dekaner og avdelingsdirektører, som gir rektor råd i sentrale spørsmål og bidrar til å forankre institusjonens strategi og policy. 5. Funksjonen strategisk kommunikasjon og et begrenset antall andre strategiske og administrative funksjoner, etableres på nivå 1 som støttefunksjoner for rektor. 1 av 9 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK 6. Fellesstyret ber om at det i det videre arbeidet med administrativ organisering, legges til grunn at det etableres fysisk desentraliserte fellestjenester med rapporteringslinje til institusjonsnivå. Fellestjenestemodellen skal balanseres mot administrative funksjoner og eventuell strategisk lederstøtte, som det vil være mest hensiktsmessig å legge på fakultetsnivå med rapporteringslinje til fakultetsledelsen. Saksopplysninger Innledning Hovedmodell for organisering av nivå 1 ved Høgskolen i Sørøst-Norge er fastsatt i kgl. res. Her legges det til grunn at den nye institusjonen etableres med ekstern styreleder og ansatt rektor. Etter stortingets behandling av Meld. St. 18 (2014 – 2015) og forslag fra regjeringen om endringer i universitets- og høgskoleloven, som nylig har vært til høring, vil dette bli hovedmodell for styring og ledelse ved de statlige universitetene og høgskolene fra 1.1.16. Ansatt rektor er både faglig og administrativ daglig leder ved institusjonen. Rektor er sekretær og saksforbereder for styret. Rektor skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de faglige og administrative sakene som legges fram for styret. Rektor er i tillegg ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak. Rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Rektor utarbeider og legger frem budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. I flg. UH-loven er det opp til institusjonen selv om den vil ha én eller flere prorektorer, og hvordan disse eventuelt skal rekrutteres (valg eller tilsetting). En prorektor skal ha kompetanse til å være rektors stedfortreder. Styret utpeker rektors stedfortreder. Nivå 1 forvalter oppgaver knyttet til institusjonens strategiske, faglige og administrative ledelse innenfor hovedområdene utdanning, forskning og samfunnskontakt. Institusjonen kan f.eks. oppnevne pro/viserektorer som ledere for ett eller flere av disse områdene, eller deler av dem. I en modell med ansatt rektor/enhetlig ledelse er rektor både faglig og administrativ leder. Ansatt rektor innebærer derfor at universitets-/høgskoledirektør-stillingen utgår. Det innebærer at ledere av faglige og administrative enheter på nivå 2 rapporterer til rektor. Innenfor denne ledelsesmodellen kan imidlertid rektor delegere ledelsen av den samlede administrasjonen til en administrasjonsdirektør. Styring av, og rapportering om, administrativ virksomhet på underliggende nivåer går da gjennom administrasjonsdirektøren. 2 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Ved etableringen av Høgskolen i Sørøst-Norge er det lagt til grunn at bortsett fra rektorstillingen, skal lederstillinger på nivå 1 og 2 i første styreperiode tilsettes gjennom intern rekruttering. I våre anbefalinger til styret om organisering av institusjonens ledelse (nivå 1), har vi generelt tatt høyde for at det vil være spesielle og krevende integrerings- og utviklingsoppgaver i første styreperiode. Problemstillinger Rektorene har i saksforberedelsen utformet et notat som har vært til høring i Universitets- og fusjonsprosjektet (se vedlegg 1). I notatet ba vi om vurderinger av følgende problemstillinger: 1. Skal rektor ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter på nivå 2? En slik modell vil innebære at alle lederne på nivå 2 rapporterer direkte til rektor. Alternativt etableres det ledelsesroller innenfor fag og administrasjon i rektors lederkorps på nivå 1, som administrative og faglige ledere på nivå 2 (avdelingsdirektører og dekaner) rapporterer til. 2. Skal rektor ha en stedfortreder (prorektor) uten definert linjeansvar/ «portefølje», som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse, og som representant for institusjonen utad? 3. Skal eventuelle viserektorer som strategiske ledere for definerte områder, men uten linjeansvar inngå i lederkorpset på nivå 1? 4. Skal det etableres viserektorer med linjeansvar i lederkorpset på nivå 1 for å lede definerte områder på nivå 2? Eventuelt; for hvilke områder (utdanning, forskning, samfunnskontakt, «funksjonsområder»)? Hvis viserektorer ikke skal inngå i rektors lederkorps på nivå 1: Skal betegnelse viserektor anvendes for ledelse for definerte fagavdelinger på nivå 2 for å signalisere enhetlig ledelse av primæroppgaver som forskning, utdanning og samfunnskontakt? Viserektorer på nivå 2 kan eventuelt inngå i rektors ledergruppe. Eller bør disse rollene heller betegnes som forskningsdirektør, utdanningsdirektør osv. dersom disse plasseres på nivå 2? 5. Skal det ansettes en administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester i rektors lederkorps på nivå 1, med delegert ansvar for alle administrative enheter og eventuelt administrasjonen ved faglige enheter? 6. Hvilke forvaltningsoppgaver skal ligge i rektors stab på nivå 1, og hvilke oppgaver skal organiseres til nivå 2? Oppgaver knyttet til strategisk lederstøtte, utredning og analyse, styringsdialog med underliggende 3 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK enheter, styresekretariat og medbestemmelsesforvaltningen peker seg ut som sentrale oppgaver for stab. Kommunikasjon og samfunnskontakt er eksempler på områder hvor hensiktsmessig organisering bør vurderes. Andre administrative områder knyttet til studieforvaltning, forskningsforvaltning, økonomi- og personalforvaltning, campusutvikling, IKT og infrastruktur, markedsføring mv. peker seg ut som områder som organiseres på nivå 2. Høringsuttalelsene og styringsgruppens behandling I samsvar med prosjektbeskrivelsen for Universitets- og fusjonsprosjektet, har rektorenes notat vært til høring i delprosjekt 2 og 3 (se vedlegg 2 og 3). Rektorene har også hatt et møte om saken med deltakerne i de to prosjektgruppene. Notatet og høringsuttalelsene er behandlet i styringsgruppen for prosjektet. Styringsgruppens vurderinger framgår av drøftingen nedenfor. Drøfting og anbefaling Innenfor modellen med tilsatt leder, vil rektor være daglig leder ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ledelsesnivå 1 kan imidlertid forsterkes med lederkompetanse og støttefunksjoner, som avlaster og styrker rektor i utøvelse av rollen som institusjonens øverste leder. I følge UH-loven er det opp til institusjonen selv om institusjonen for eksempel skal ha én eller flere prorektorer/viserektoreri som styrker og avlaster rektor som faglig/strategisk leder. Innenfor en ledelsesmodell der rektor også er leder for institusjonens samlede administrative virksomhet, kan styret opprette en stilling som administrasjonsdirektør på nivå 1 med helhetlig ansvar for administrativ virksomhet, noe som kan avlaste og styrke rektor som administrativ direktør. Styret kan utpeke en prorektor som rektors stedfortreder. I og med at prorektorrollen/viserektorrollen ikke er obligatorisk, innebærer det antakelig at styret også kan utpeke en annen som er tilsatt/tilsettes ved institusjonen, i stedfortrederfunksjonen, f.eks. en administrasjonsdirektør. En horisontal oppgavedelegering fra rektor innenfor øverste ledelsesnivå, innebærer imidlertid ikke at det opprettes et underliggende myndighetsnivå/beslutningsnivå. Myndighetsutøvelse av prorektor, viserektorer eller administrasjonsdirektør vil være på vegne av rektor. Underliggende enheter på nivå 2 (fakulteter, administrative enheter) er i prinsippet i direkte linje under rektor. Høringsuttalelsene og styringsgruppen har understreket betydningen av en klar linje fra rektor til ledere for faglige og administrative enheter på nivå 2, også i den praktiske utøvelsen av institusjonsledelsen. 4 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Stedfortrederrollen/prorektor Rektor skal ha en stedfortreder. I henhold til UH-loven utpekes stedfortreder av institusjonens styre. Slik vi oppfattet styringsgruppen, mente flertallet at det bør opprettes en egen prorektorstilling som rektors stedfortreder. Også høringsuttalelsene synes å støtte dette. Stedfortrederrollen kan imidlertid legges til en viserektor, som fungerer som leder på nivå 1, men som også forvalter linjeansvar på nivå 2 (se nedenfor). Styringsgruppen vurderte også denne løsningen. Høgskolen i Sørøst-Norge vil imidlertid bli en stor og mangfoldig høyere utdanningsinstitusjon. Det er derfor vår vurdering at institusjonen bør ha en stedfortreder uten linjeansvar - prorektor. Spesielt i første styreperiode, når den nye institusjonen skal finne sin framtidige form, kan en slik prorektorrolle avlaste rektor i den strategiske, faglige og administrative ledelsen av institusjonen, og som representant for institusjonen utad. Prorektor bør tilsettes av styret i dialog med rektor. Prorektor kan i tillegg til rollen som stedfortreder og avlaster, også få et spesielt ansvar for å følge opp oppgaver som forvaltes av rektors strategiske- og administrative støtteapparat. Høgskolen i Sørøst-Norge skal være en nasjonal og internasjonal konkurransedyktig institusjon med solid regional forankring. Regional forankring skal blant annet sikres gjennom flercampusorganiseringen. Flere studiesteder skal med andre ord være et strategisk og konkurransemessig fortrinn. Det forutsetter blant annet solid lokal forankring av høgskolen. En viktig oppgave for rektor som institusjonens talsperson utad; lokalt, nasjonalt og internasjonalt, vil være den regionale samfunnskontakten med offentlig og privat sektor. Etter vår vurdering bør prorektor, utover en stedfortrederrolle og en generell avlastingsrolle, få et spesielt ansvar for regional samfunnskontakt, og gjennom det legge til rette for et godt samspill mellom institusjonen og regionalt samfunns- og arbeidsliv. Anbefaling Fellesstyret tilsetter en prorektor uten linjeansvar som inngår i rektoratet og er rektors stedfortreder. Prorektor får et spesialt ansvar for arbeidet med regional forankring av høgskolen. Viserektor(er) I tillegg til prorektor uten linjeansvar som rektors stedfortreder, kan styret opprette viserektorer for faglige primæroppgaver. Høringsuttalelsene og styringsgruppen er samstemte om at viserektorer som rene strategiske ledere for primæroppgaver, uten linjeansvar til respektive administrative enhet på nivå 2, ikke er en hensiktsmessig løsning. Høringsuttalelsene gir imidlertid tilkjenne ulike vurderinger av viserektorrollen. En gjennomgående vurdering er imidlertid at betegnelsen viserektor bør anvendes på ledere for fag-administrative enheter på nivå 2. Tittelen skal da signalisere at en ved siden av administrativ kompetanse/erfaring, bør kreve 5 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK førstestillings-kompetanse innenfor ett av institusjonens sentrale fagområder. Begrunnelsen for at høringsuttalelsene fra de to delprosjektene fraråder viserektorer som fag-strategiske ledere på nivå 1, er frykten for at det vil innebære et eget myndighetsnivå mellom dekaner/avdelingsleder og rektor. De fleste av styringsgruppens medlemmer mente imidlertid at det vil være uheldig å anvende betegnelsen rektor for ledere på nivå 2, som ikke samtidig er fag-strategiske ledere på institusjonsnivå. Høgskolens faglige ambisjoner, behovet for interfakultær fagutvikling og forskning, størrelse, heterogeniteten ved den nyfusjonerte institusjonen og behovet for så raskt som mulig å etablere en integrert institusjon med en tydelig profil som er nasjonalt og internasjonal konkurransedyktig, tilsier etter vår vurdering at institusjonsledelsen bør styrkes med viserektorer i første styreperiode. Viserektorene bør være enhetlige ledere innenfor sine områder, med ansvar for faglige/strategiske primæroppgaver på nivå 1, og linjeansvar for respektive fag-administrative enheter på nivå 2. Slik vi tolket styringsgruppen, er dette i tråd med flertallets vurdering. Styringsgruppen drøftet antallet viserektorer, og blant annet om det vil være hensiktsmessig å ha én viserektor med ansvar for både utdanning og forskning. Ett argument for en slik løsning vil være at de to områdene må ses i sammenheng, både med hensyn til strategisk utvikling, den praktiske utøvelsen av primærvirksomheten og forvaltningen av fullmakter. Flertallet i styringsgruppen mente imidlertid at områdets størrelse og administrative kompleksitet, samt at oppmerksomheten mot utdanning lett kan trumfe oppmerksomheten mot forskning, tilsier en viserektor for hvert område. Vi mener det er gode argumenter for å ta et samlende grep om utdanning og forskning, men integrerings- og utviklingsoppgavene i første styreperiode tilsier at en av kapasitetshensyn tilsetter en viserektor for hvert område. Viserektorene bør tilsettes av styret i dialog med rektor. Anbefaling Fellesstyret tilsetter to viserektorer ved Høgskolen i Sørøst-Norge, én viserektor for utdanning og studiekvalitet og én viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering. Viserektorene får linjeansvar for de respektive fag-administrative enhetene på nivå 2. Ledelse av administrative enheter Høringsuttalelsene og styringsgruppen mener det ikke er hensiktsmessig å etablere en administrasjonsdirektør på nivå 1. Slik vi forsto styringsgruppen, mener flertallet at nivå 1 bør utvides for å styrke for oppmerksomheten rundt primærvirksomheten, men at administrative støttefunksjoner bør etableres som enheter på nivå 2. Vi støtter denne vurderingen. 6 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Høringsuttalelsene har ulik vurdering av ledelsesfunksjonen for administrative enheter på nivå 2. En av høringsuttalelsene argumenterer for å organisere administrasjonen i én avdeling ledet av administrasjonsdirektør. I den andre argumenterer flertallet for å organisere administrative fellestjenester i flere administrative enheter ledet av avdelingsdirektører. Styringsgruppen ga uttrykk for at det finnes gode argumenter for begge løsninger, men de fleste mente at utøvelse av helhetlig strategisk, faglig og administrativ ledelse på institusjonsnivå, vil være best tjent med at rektor har direkte linje til fagkompetanse innenfor sentrale forvaltningsområder. Vi støtter denne vurderingen: Vi mener det vil være avgjørende for institusjonsutviklingen å knytte solid administrativ fagkompetanse innenfor områder som for eksempel økonomi og HR, i direkte linje til rektor for å sikre enhetlig strategisk og administrativ ledelse - ikke minst i de svært formative årene i første styreperiode. På denne bakgrunn anbefaler vi ikke at det etableres én stilling som administrasjonsdirektør på nivå 2 med ansvar for alle administrative fellestjenester. I stedet bør det i første styreperiode etableres 2 administrative enheter ledet av avdelingsdirektører med solid formalkompetanse og erfaring innenfor relevant administrativt fagområde. Disse bør sitte i institusjonens ledergruppe. Anbefaling Fellesstyret uttrykker at det, ved siden av forvaltningsenheter for studie- og forskningsadministrasjon på nivå 2 ledet av viserektorer, vil opprette 2 administrative forvaltningsenheter på nivå 2 ledet av avdelingsdirektører. Delprosjekt 3 i Universitets- og fusjonsprosjektet legger dette til grunn for arbeidet med sitt mandat. Institusjonens ledergruppe Institusjonen bør ha en ledergruppe som sikrer god dialog mellom fakultetene og rektor, og mellom faglige og administrative ledere på nivå 2. Vi anbefaler at styret oppretter en ledergruppe på institusjonsnivå (Ledermøtet) hvor ledere på nivå 1 og 2 inngår. Institusjonens ledergruppe tar opp og drøfter strategiske spørsmål. Ledermøtet vil være rektors viktigste rådgivende organ i spørsmål av strategisk karakter, og bidra til å forankre institusjonens strategi og policy. Anbefaling Fellesstyret beslutter at det opprettes en ledergruppe på institusjonsnivå som gir rektor råd i sentrale spørsmål og bidrar til å forankre institusjonens strategi og policy. Strategisk og administrativ støtte for rektoratet Utøvelsen av rektorrollen krever at det etableres et begrenset antall strategiske og administrative støttefunksjoner rundt rektor. Oppgaver og roller som skal legges til en slik støttefunksjon, har konsekvenser for oppgavefordelingen mellom nivå 1 og nivå 2, som det må tas hensyn til i det videre arbeidet med administrativ organisering. Ovenfor har vi argumentert for at prorektor får et spesielt ansvar for regional samfunnskontakt for å sikre at flercampuskonstruksjonen gir strategiske og 7 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK konkurransemessige fortrinn. Litt avhengig av hvordan denne funksjonen best skal ivaretas, vil det være nødvendig å knytte noen støttefunksjoner til denne. Rektor er institusjonens talsperson utad. Det vil derfor være hensiktsmessig å organisere funksjonen for strategisk kommunikasjon på institusjonsnivå som en støttefunksjon som kobles tett på rektor. Utover disse oppgavene bør rektors strategiske og administrative lederstøtte for eksempel kunne ivareta følgende oppgaver: utredning og analyse («institutional research unit»), styresekretariat og sekretariat for ledergruppen, samt dialogen med studentparlamentet. Det understrekes at rektors støttefunksjoner ikke skal dublere administrative ansvarsområder som etableres på nivå 2. Enhetene på dette nivået vil være rektors viktigste stabsfunksjoner. Rektors administrative støttegruppe skal heller ikke ta form av et eget ledelsesnivå mellom rektor og ledere på nivå 2. Anbefaling Fellesstyret vedtar at det etableres et begrenset antall strategiske og administrative støttefunksjoner rundt rektor. Desentraliserte administrative fellestjenester I høringsuttalelsen fra delprosjekt 3, Administrativ organisering, heter det at gruppen legger en desentralisert administrativ fellestjenestemodell til grunn for sine vurderinger og anbefalinger. Det vil innebære at administrative ressurser som hovedregel er fysisk plassert ute på campus/i fakultet nær brukerne, men at de rapporterer i en administrativ linje til fagadministrativ leder på virksomhetsnivå. Vi er enige i at administrasjonen ved høgskolen bør samles i en gjennomgående fellestjeneste for å sikre høyeste kompetanse innenfor forvaltningsområdene og mest mulig kostnadseffektive tjenester. Innenfor en fysisk desentralisert fellestjeneste kan det etableres team på tvers av fakultet slik at tjenestene gjennom back-up funksjoner, blir mindre sårbare. For å sikre best mulig kompetanse, kvalitet og kapasitet i de administrative tjenester for fakultetene og på campusene, bør med andre ord administrative ressurser organiseres som fysisk desentraliserte fellestjenester med rapporteringslinje til institusjonsnivå. En slik fellestjenestemodell må imidlertid balanseres med nødvendige administrative funksjoner og eventuell strategisk lederstøtte på fakultetene, som underlegges fakultetsledelsen. Spesielt innenfor noen fagspesifikke studieadministrative områder, rekruttering/markedsføring og markedskontakt (BOA-virksomhet) bør det vurderes om ikke de administrative funksjonene bør underlegges fakultetsledelsen. Vi anbefaler at styret ber delprosjekt 3 om å legge dette til grunn for det videre arbeidet med forslag til administrativ organisering. Anbefaling Fellesstyret ber om at det i det videre arbeidet med administrativ organisering, legges til grunn at det etableres fysisk desentraliserte fellestjenester med rapporteringslinje til institusjonsnivå. Fellestjenestemodellen skal balanseres mot administrative 8 av 9 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK funksjoner og eventuell strategisk lederstøtte som det vil være mest hensiktsmessig å legge på fakultetsnivå med rapporteringslinje til fakultetsledelsen. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HIT 1 Tradisjonelt har prorektorbetegnelsen vært reservert rollen som rektors stedfortreder uten linjeansvar. I senere år er det også ved mange institusjoner opprettet viserektorstillinger i rektoratet med linjeansvar for en eller flere av institusjonenes primæroppgaver (utdanning, forskning, innovasjon, formidling). Vi ser imidlertid at betegnelsene pro- og viserektor i praksis brukes litt om hverandre. Ved noen institusjoner fyller en viserektor rollen som prorektor/stedfortreder. Ved andre institusjoner brukes prorektorbetegnelsen også på ledere på nivå 1 med linjeansvar for spesifikke områder på nivå 2. I dette saksframlegget anvender vi betegnelsen prorektor på rektors stedfortreder og viserektor som leder for faglige primæroppgaver. Saksdokumenter: 1. Notat til høring: Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 2. Høringsuttalelse fra delprosjekt 2 3. Høringsuttalelse fra delprosjekt 3 9 av 9 Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen for styring og ledelse skal bidra til å innfri hva vi vil med institusjonen. Den nye institusjonen skal være en flercampusinstitusjon med studiesteder i Buskerud Vestfold og Telemark. Den skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Den skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid på prioriterte fagområder. Hovedmålet med fusjonen er å etablere et flercampusuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil som imøtekommer samfunnets behov, arbeidslivets krav og studentenes forventninger. Realisering av virksomhetens visjoner og ambisjoner vil stille store krav til styring og ledelse på institusjonelt nivå. Konkret vil det være behov for høy omstillingsutviklings- og implementeringsevne etter fusjonstidspunktet. Dette momentet må ivaretas når ny struktur på nivå 1 utformes. I mandatene til delprosjekt 2 Faglig organisering og delprosjekt 3 Administrativ organisering heter det at organisering relatert til ledelsesnivå 1, håndteres av rektorene i dialog med styreleder og evt. påtroppende rektor. Høringsutkast fra rektorene skal sendes til delprosjekt 2 og 3 innen 10. september, med svarfrist 25 september. I notatet under reises spørsmål som det ønskes tilbakemeldinger på. Gjeldende føringer Rektor Hovedmodell for organisering av nivå 1 er fastsatt i kgl. res. Her legges det til grunn at den nye institusjonen etableres med ekstern styreleder og ansatt rektor. Rektor er da både faglig og administrativ daglig leder ved institusjonen. Etter stortingets behandling av Meld. St. 18 (2014 – 2015) og forslag fra regjeringen om endringer i universitets- og høgskoleloven, som nylig har vært til høring, vil dette bli hovedmodell for styring og ledelse ved de statlige universitetene og høgskolene fra 1.1.16. I gjeldende lovverk angir § 10-4 følgende om ansettelse av rektor. Styret foretar utlysning og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Ansatt rektor er ikke med i styret. Rektor skal erstattes med et medlem valgt blant faglig ansatte, og departementet skal utpeke et av de eksterne medlemmene til leder av styret. Ansatt rektor er sekretær og saksforbereder for styret. Rektor skal i samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de faglige og administrative sakene som legges fram for styret. Ansatt rektor er i tillegg ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak. Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Ansatt rektor utarbeider og legger frem budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. Styreleder vil på vegne av fellesstyret utarbeide forslag til stillingsbeskrivelse/utlysningstekst og prosess for tilsetting av rektor, som legges fram for styret 12. oktober. Hva institusjonene selv skal fastsette Prorektor/viserektorer/direktører I flg. UH-loven er det opp til institusjonen selv om den vil ha én eller flere prorektorer og hvordan disse eventuelt skal rekrutteres (valg eller tilsetting). En prorektor skal ha kompetanse til å være rektors stedfortreder. Styret utpeker rektors stedfortreder. Tradisjonelt har prorektorbetegnelsen vært reservert rollen som rektors stedfortreder uten linjeansvar. I senere år er det også ved mange institusjoner opprettet viserektorstillinger i rektors lederkorps med linjeansvar for definerte områder på nivå 2. Viserektorrollen utøver som regel enhetlig ledelse for institusjonenes primæroppgaver (utdanning, forskning, samfunnskontakt). En kan også tenke seg viserektorer for «funksjonsområder»; f.eks. internasjonalisering, profesjonsutdanning, innovasjon og ved flercampusinstitusjoner, rektors stedlige representant for å ivareta samfunnskontakt på campusene. Viserektorrollen kan i denne sammenheng anvendes som leder for områder som institusjonen ønsker å ha særskilt oppmerksomhet på. Vi ser imidlertid at betegnelsene pro- og viserektor i praksis brukes litt om hverandre. Ved noen institusjoner fyller en viserektor rollen som prorektor/stedfortreder. Man kan ha viserektorer i rektors lederkorps på nivå 1 som rene strategiske ressurser innenfor f.eks. utdanning og forskning, men uten linjeansvar for de tilsvarende administrative forvaltningsenhetene på nivå 2. Disse ledes da av studiedirektør og forskningsdirektør. Viserektor kan også anvendes som betegnelse som leder på nivå 2 uten å inngå i rektors lederkorps på nivå 1. Det forutsetter da at den som tilsettes har solid faglig kompetanse ved siden av administrativ kompetanse/erfaring. I en modell med enhetlig ledelse, er rektor både faglig og administrativ leder. Ansatt rektor innebærer at universitets-/høgskoledirektør-stillingen utgår. Det innebærer at ledere av faglige og administrative enheter på nivå 2 rapporterer til rektor. Innenfor denne modellen kan rektor delegere ledelsen av den samlede administrasjonen til en administrasjonsdirektør og all rapportering om administrativ virksomhet går til administrasjonsdirektøren. Definisjon av nivå 1 Nivå 1 kan defineres på flere måter i en styrings- og ledelsesmodell med tilsatt rektor: 1. Rektor med støtte fra stab/sekretariat, utøver selv direkte linjeansvar for all faglig og administrativ virksomhet. 2. Rektor med støtte fra stab/sekretariat og prorektor, utøver selv linjeansvar for all faglig og administrativ virksomhet (dvs. som modell 1, men med prorektor). 3. Rektor med støtte fra stab/sekretariat, utøver linjeansvar for faglig og administrativ virksomhet, og en eller flere viserektorer med delegert linjeansvar for faglig og administrativ virksomhet innenfor definerte områder (hvorav en viserektor får rollen som prorektor/stedfortreder). 4. Rektor med støtte fra stab/sekretariat og prorektor utøver linjeansvar faglig og for administrative virksomhet, og en eller flere viserektorer med delegert linjeansvar for faglig og administrativ virksomhet innenfor definerte områder. 5. Rektor (eventuelt prorektor og viserektorer, jf. pkt. 2, 3, 4) utøver linjeansvar for faglig virksomhet, og en administrasjonsdirektør med stab utøver linjeansvar for all administrativ virksomhet. Modeller Med utgangspunkt i de ulike definisjonene av nivå 1, kan vi tenke oss en organisasjonsmodell ved HSN som er varianter eller kombinasjoner av to idealtypiske grunnmodeller: Nivå 1 modell 1: Rektor/rektorat med overordnet strategisk ansvar og direkte linjeansvar for all faglig og administrativ virksomhet. Modellen befester rektor som enhetlig leder. Modellen forutsetter at rektor etablerer en stab som koordinerende enhet for interne og eksterne relasjoner og sekretariat for styrearbeidet. I modellen kan eventuelt en prorektor uten formell «portefølje» inngå for å styrke rektoratets kompetanse og kapasitet. Rektors ledergruppe blir faglige (dekaner) og administrative ledere (avdelingsdirektører) for enheter på nivå 2, og eventuelt en prorektor. Nivå 1 modell 2: Rektor med overordnet strategisk ansvar. Modellen befester rektor som faglig-strategisk leder. Modellen innebærer at rektor delegerer myndighet til medarbeidere som inngår i lederkorpset på nivå 1. Administrasjonen ledes av en administrasjonsdirektør. Et antall viserektorer er enhetlig ledere for nærmere definerte områder. Stedfortrederrollen kan legges til en av viserektorene eller en egen prorektor. Deler av stabsfunksjonene knyttes til administrasjonsdirektøren. Rektors ledergruppe blir viserektorene, administrasjonsdirektøren, dekanene og eventuelt en egen prorektor. Problemstillinger Ulike modeller for organisering av ledelsesnivå 1 får konsekvenser for styrings- og ledelsesfunksjoner, kompetanse og kapasitet på dette nivået. Valg av modell får betydning for sammensetningen av institusjonens/rektors ledergruppe og hva som skal organiseres på underliggende nivåer. Følgende problemstillinger bør drøftes i denne sammenheng: 1. Skal rektor ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter på nivå 2? En slik modell vil innebære at alle lederne på nivå 2 rapporterer direkte til rektor. Alternativt etableres det ledelsesroller innenfor fag og administrasjon i rektors lederkorps på nivå 1, som administrative og faglige ledere på nivå 2 (avdelingsdirektører og dekaner) rapporterer til. Dersom rektor har direkte linje til alle faglige og administrative ledere på nivå 2, blir rektors stab koordinerende ledd mellom rektor og administrative enheter. Dekaner og administrative ledere på nivå 2 inngår i rektors ledergruppe. 2. Skal rektor ha en stedfortreder (prorektor) uten definert linjeansvar/«portefølje», som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse, og som representant for institusjonen utad? 3. Skal eventuelle viserektorer som strategiske ledere for definerte områder, men uten linjeansvar inngå i lederkorpset på nivå 1? 4. Skal det etableres viserektorer med linjeansvar i lederkorpset på nivå 1 for å lede definerte områder på nivå 2? Eventuelt; for hvilke områder (utdanning, forskning, samfunnskontakt, «funksjonsområder»)? Hvis viserektorer ikke skal inngå i rektors lederkorps på nivå 1: Skal betegnelse viserektor anvendes for ledelse for definerte fagavdelinger på nivå 2 for å signalisere enhetlig ledelse av primæroppgaver som forskning, utdanning og samfunnskontakt? Viserektorer på nivå 2 kan eventuelt inngå i rektors ledergruppe. Eller bør disse rollene heller betegnes som forskningsdirektør, utdanningsdirektør osv. dersom disse plasseres på nivå 2? 5. Skal det ansettes en administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester i rektors lederkorps på nivå 1 med delegert ansvar for alle administrative enheter og eventuelt administrasjonen ved faglige enheter? 6. Hvilke forvaltningsoppgaver skal ligge i rektors stab på nivå 1, og hvilke oppgaver skal organiseres til nivå 2? Oppgaver knyttet til strategisk lederstøtte, utredning og analyse, styringsdialog med underliggende enheter, styresekretariat og medbestemmelsesforvaltningen peker seg ut som sentrale oppgaver for en stab. Kommunikasjon og samfunnskontakt er eksempler på områder hvor hensiktsmessig organisering bør vurderes. Andre administrative områder knyttet til studieforvaltning, forskningsforvaltning, økonomi- og personalforvaltning, campusutvikling, IKT og infrastuktur, markedsføring mv. peker seg ut som områder som organiseres på nivå 2. ****** Vi ber om en vurdering av problemstillingene, modellene og eventuelt andre forhold som delprosjektene mener det er viktig å ta høyde for ved etableringen av nivå 1, innen 25.9. Innspillet sendes prosjektleder Ingvild Marheim Larsen (e-post [email protected]). Organiseringen av nivå 1 legges etter planen fram for styret som beslutningssak 12. oktober. ORGANSIERING AV NIVÅ 1 HØRINGSUTTALELSE FRA DELPROSJEKT 2 FAGLIG ORGANISERING Det vises til rektorenes notat angående organisering på nivå 1. Delprosjekt 2, faglig organisering, har i møtet 14. september diskutert problemstillingene som reises i notatet, samt ulike modeller for organisering. Høringsuttalelsen er strukturert på følgende måte: Først kommer innspillene ifht problemstillingene som reises i høringsnotatet. Deretter skisseres to alternative modeller for ledelse på nivå 1 og 2. Problemstillinger Problemstilling 1 Skal rektor ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter på nivå 2? Prosjektgruppen er samstemte om at dekaner må rapportere direkte til rektor, og at det ikke skal etableres faglige eller administrative ledelsesroller mellom rektor og dekaner. Når det gjelder administrative ledelsesroller mellom rektor og avdelingsdirektører, har DP2 delte meninger om hvordan dette skal organiseres (se pkt 5), men er samstemte i at rektor skal ha direkte linje til nivå 2 for øverste administrativ ledelse. Problemstilling 2 Skal rektor ha en stedfortreder (prorektor) uten definert linjeansvar/ «portefølje», som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse, og som representant for institusjonen utad? Prosjektgruppen er samstemt om at rektor må ha en stedfortreder som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse og som representerer institusjonen utad. Gruppen har imidlertid delte meninger om hvorvidt rektors stedfortreder bør være en prorektor uten portefølje eller en viserektor med portefølje. Deler av gruppen ønsker ikke viserektorer, og mener at rektors stedfortreder bør være en prorektor uten linjeansvar som skissert i problemstillingen. Flertallet i gruppen ønsker en modell med viserektorer. Dette flertallet mener at det ikke er grunn til å ha en prorektor i tillegg til viserektorer, men at rektors stedfortreder kan oppnevnes blant en av viserektorene. Rektor velger selv hvem som skal ha en stedfortrederrolle i tillegg til øvrige oppgaver. Rollen som rektors stedfortreder kan eventuelt rullere blant viserektorene. Presisering: Rektors stedfortreder er i rektors sted med alle rektors fullmakter når rektor er fraværende. Ellers fungerer vise-/prorektorer som rektor på sine ansvarsområder når rektor ikke er fysisk til stede. Dette uavhengig av hvilket nivå de formelt sette blir plassert på i organisasjonen. Problemstilling 3 Skal eventuelle viserektorer som strategiske ledere for definerte områder, men uten linjeansvar inngå i lederkorpset på nivå 1? Prosjektgruppen ønsker ikke en modell med viserektorer uten linjeansvar verken på nivå 1 eller 2. Eventuelle viserektorer må ha portefølje/linjeansvar. Gruppen er ikke samstemt i om viserektorer med linjeansvar skal være organisert på nivå 1 eller 2. En del av gruppen ønsker at de skal være organisert på nivå 1 for å understreke og bidra til et sterkt rektorat. En annen del av gruppen er redde for at organisasjonen da blir for topptung og ønsker at viserektorene organiseres på nivå 2. Hva de to variantene innebærer i praksis og i det daglige arbeidet kan synes noe uklart. Problemstilling 4 a) Skal det etableres viserektorer med linjeansvar i lederkorpset på nivå 1 for å lede definerte områder på nivå 2? Eventuelt; for hvilke områder (utdanning, forskning, samfunnskontakt, «funksjonsområder»)? b) Hvis viserektorer ikke skal inngå i rektors lederkorps på nivå 1: Skal betegnelsen viserektor anvendes for ledelse for definerte fagavdelinger på nivå 2 for å signalisere enhetlig ledelse av primæroppgaver som forskning, utdanning og samfunnskontakt? Viserektorer på nivå 2 kan eventuelt inngå i rektors ledergruppe. Eller bør disse rollene heller betegnes som forskningsdirektør, utdanningsdirektør osv. dersom disse plasseres på nivå 2? a) Mulige områder for viserektor Flertallet som ønsker betegnelsen viserektor, mener at disse skal knyttes til institusjonens primæroppgaver; FoUI, utdanning og eksterne relasjoner. Det er forslag om å legge følgende til det enkelte ansvarsområde: 1. Viserektor utdanning: Utdanning, marked/rekruttering av studenter 2. Viserektor FoUI: Forskning, utvikling, innovasjon og nyskapning, samt tverrfaglige satsningsområder. 3. Viserektor eksterne relasjoner: samfunnskontakt regionalt og nasjonalt, samt internasjonalt samarbeid og campusutvikling. Selv om det oppnevnes viserektorer med definerte ansvarsområder knyttet til primæroppgavene, vil prosjektgruppen understreke at hensikten med dette må være for å avlaste rektors ledelse av organisasjonen, samt for å lede administrasjonen knyttet til disse områdene. Det må være tydelig at det er dekanene som er både faglige ledere og forskningsledere for fakultetene. Dette forutsetter tydelige mandater, både for dekaner og viserektorer. Viserektorenes oppgaver må være å avlaste rektor innenfor spesifikke deler av rektors ansvarsområder, fronte sitt definerte ansvarsområde på tvers av fakultetene og bidra til å knytte studiestedene sammen til en enhetlig organisasjon. b) Betegnelsen viserektor versus direktør Prosjektgruppen er delt i spørsmålet om behovet for, og bruken av, betegnelsen viserektor. Gruppens mindretall ønsker ikke viserektorer, men mener at rollene som ledere for definerte fagavdelinger bør betegnes som forskningsdirektør, studie/utdanningsdirektør osv. Begrunnelsen for å ikke betegne disse rollene som viserektorer, er bl.a. at dette kan bidra til utydelighet når det gjelder hvem som er ledere for fag og forskning ved fakultetene. Gruppens flertall ønsker en modell med viserektorer. Flertallet som ønsker betegnelsen viserektor innenfor definerte oppgaver, mener at betegnelsen viserektor kan bidra til å gi styrke og fart når det gjelder institusjonens primæroppgaver. Betegnelsen kan også signalisere at institusjonens primærområder er under faglig ledelse. Gruppen mener videre at viserektorer må minimum ha førstestillingskompetanse, da viserektorer med høy faglig kompetanse kan bidra til å styrke rektor, blant annet ved å være et saklig korrektiv innenfor definerte områder. Bruk av viserektorbetegnelsen åpner også opp for bruk av åremålsstillinger på dette nivået, noe som kan være en fordel for å skape større dynamikk i ledelsen av institusjonen. Problemstilling 5. Skal det ansettes en administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester i rektors lederkorps på nivå 1 med delegert ansvar for alle administrative enheter og eventuelt administrasjonen ved faglige enheter? Flertallet i gruppen ønsker en administrasjons- eller organisasjonsdirektør, og at områdene personal, økonomi, infrastruktur mv. kan legges under denne. En begrunnelse er knyttet til bekymringen for at flere direktører (for administrative områder) på nivå 2 vil kunne bidra til å øke størrelsen på fellesadministrasjonen til fordel for administrativ støtte på fakultetsnivå. En annen begrunnelsene er at det ikke er ønskelig at rektors ledergruppe blir for stor. Rektors ledergruppe må være liten og primært bestå av ledere med faglig/strategisk ansvar. En modell uten administrasjonsdirektør innebærer at rektors ledergruppe blir betydelig større da den også må omfatte en rekke avdelingsdirektører. En del av gruppen mener at en modell med administrasjonsdirektør vil bidra til å svekke rektors mulighet for ledelse av viktige administrative fagområder. Områdene personal/HR og økonomi har stor betydning for at HSN skal kunne innfri overordnede ambisjoner. Det å etablere et ekstra ledernivå mellom rektor og disse områdene, vil kunne svekke rektors mulighet for faglig/strategisk ledelse på sentrale områder. I tillegg vil en slik modell tvinge frem et ekstra ledernivå i organisasjonen. Uavhengig av modell med eller uten administrasjonsdirektør, er prosjektgruppen samstemte om at en eventuell administrasjonsdirektør, eller evt avdelingsdirektører i en modell uten en administrasjonsdirektør, må legges på nivå 2. Problemstilling 6 Hvilke forvaltningsoppgaver skal ligge i rektors stab på nivå 1, og hvilke oppgaver skal organiseres til nivå 2? Oppgaver knyttet til strategisk lederstøtte, utredning og analyse, styringsdialog med underliggende enheter, styresekretariat og medbestemmelsesforvaltningen peker seg ut som sentrale oppgaver for en stab. Kommunikasjon og samfunnskontakt er eksempler på områder hvor hensiktsmessig organisering bør vurderes. Andre administrative områder knyttet til studieforvaltning, forskningsforvaltning, økonomi- og personalforvaltning, campusutvikling, IKT og infrastruktur, markedsføring mv. peker seg ut som områder som organiseres på nivå 2. Prosjektgruppen ønsker ikke at det etableres en stor stab underlagt rektor, men at noen oppgaver bør ivaretas i en stabsfunksjon. I en modell med enhetlig ledelse må rektor blant annet ha et styresekretariat, samt strategisk lederstøtte og støtte til analyse og styringsdialog. Rektors stab må derimot ikke bidra til at det etableres et uformelt ledelsesnivå mellom rektor og dekaner, men ha karakter av sekretariatsfunksjon. En stab underlagt rektor må heller ikke bidra til at administrative ansvarsområder dubleres. Områder knyttet til studieforvaltning, økonomi- og personalforvaltning, campusutvikling osv. må organiseres på nivå 2 eller 3 (avhengig av hvorvidt organisasjonen skal ha en administrasjonsdirektør). I en modell med administrasjonsdirektør kan det være mer naturlig at noen av oppgavene legges under denne enn direkte under rektor (eks. medbestemmelsesforvaltning) Modeller På de neste sidene presenteres to konkrete forslag til organisering på nivå 1 og 2. Modell 1 skisserer et alternativ med viserektorer. Modell 2 skisserer et alternativ uten viserektorer men med en prorektor som stedfortreder. Begge modellene forutsetter en liten stab for rektor og en administrasjons- eller organisasjonsdirektør. Det understrekes at prosjektgruppen er delt mhp hvilken modell man mener er den beste. Selv om det er uenighet om eventuelle viserektorer skal ligge på nivå 1 eller 2, er de her lagt på nivå 2 slik flertallet ønsker det. Modell 1: Med viserektorer, hvorav én pekes ut som stedfortreder for rektor Rektor Stab rektor Fakultet Fakultet Fakultet Fakultet Viserektor Viserektor Viserektor 1 2 3 4 A B C Institutter Institutter Seksjoner Seksjoner Seksjoner Institutter Institutter Org /Adm dir HR Økonomi Andre dir? Modell 2: Uten viserektorer, men med én prorektor som stedfortreder for rektor Rektor Prorektor Stab rektor Fakultet Fakultet Fakultet Fakultet 1 2 3 4 Institutter Institutter Institutter Institutter Org /Adm dir Studie Forskning HR Økonomi Andre dir ? Kongsberg 23/9-15 Merete Ræstad Prosjektleder for Delprosjekt 2 Faglig organisering Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Høringsuttalelse fra delprosjekt. 3 Administrativ organisering Det vises til rektorenes notat angående organisering på nivå 1. DP3 har i sine møter 8. 9. og 14. september diskutert problemstillingene notatet reiser og på det grunnlag utarbeidet denne høringsuttalelsen. Noen generelle betraktninger: Som det fremgår av mandatet har DP3 lagt til grunn at den nye strukturen skal støtte opp under den nye virksomhetens strategiske ambisjoner. Et element i utformingen av en organisasjonsstruktur er å balansere ulike hensyn. Vi velger innledningsvis å trekke frem noen perspektiv og avveininger gruppen har gjort som ligger til grunn for vår organisatoriske tenkning. Strategisk ledelse Gruppen mener at ledere på nivå 1 og 2 utgjør institusjonens daglige og strategiske ledelse og utgjør institusjonens ledergruppe. Det er en forutsetning at ledergruppens samlede kompetanse dekker institusjonens faglige og administrative virksomhetsområder. Kontrollspenn. Gruppen mener det må være oppmerksomhet omkring antall ledere på nivå 1 og 2. Ettersom samtlige vil rapportere til rektor vil rektors kontrollspenn kunne bli for stort i en modell med mange ledere. På den andre siden er gruppen enige om at det skal være kort vei til toppen og flere fremhever at administrative fagområder som personal og økonomi må være direkte representert i ledergruppen. Antall ledere i ledergruppen kan vurderes løpende ihh. til behov. Flercampus og styring Flercampusmodellen kan gi virksomheten et konkurransefortrinn når det gjelder regional forankring. Når det gjelder styring og ledelse kan imidlertid modellen også innebære forhøyet risiko for suboptimalisering i de ulike enheter/campus. Gruppen mener derfor at ny lederstruktur må bidra til å understøtte en felles strategisk og ledelsesmessig tenkning og praksis som kan motvirke dette. Ansvar og myndighet må derfor forankres i en klar linjeføring og organisasjonsstruktur, hvor det delegeres klare mandater ved at ansvar og myndighet for definerte områder følges ad. Gruppen mener at sterk sentral styring ikke trenger å gå på bekostning av sterke studiesteder. Tydelig og samlende lokal ledelse med lojale lokale ledere som har tydelige mandat og klare organisasjonstilhørighet vil kunne sikre begge deler. Brukerperspektiv Alle tjenester som rettes mot studenter, ansatte og ledere må være tilgjengelig på alle studiesteder – fysisk eller via nettløsninger. Tjenester som vurderes som vesentlige for studenter og ansatte skal tilstrebes organisert tett opp til daglig drift på det enkelte campus. Desentralisert fellestjeneste For å avveie alle de ulike hensynene i spennet mellom effektivitet og kvalitet, nærhet til brukere og faglig robusthet, har gruppen lagt en desentralisert fellestjenestemodell til grunn for vår modelltenkning. Dette innebærer at administrative ressurser som hovedregel er fysisk plassert ute på campus/ i fakultet nær brukerne, men at de rapporterer i en administrativ linje til fagadministrativ leder på virksomhetsnivå. Modellen må imidlertid balanseres. Det legges derfor opp til at dekanene får administrative ressurser tillagt seg direkte. I første rekke vil dette omfatte ressurser til studieveiledning, administrativ støtte til oppdragsvirksomhet og en senior administrativ ressurs for koordinering, utvikling mv. (adm.sjef/fak.dir e.l) Enkelte i arbeidsgruppen mener derimot at administrative ressurser innen de vesentlige tjenester må være direkte underlagt lokal ledelse. De har gitt uttrykk for at det enten må være en administrativ organisering på hvert studiested underlagt en campusleder evt. underlagt en stedlig dekan. Flertallet er kritiske til en slik modell. Hovedårsaken er at den harmonerer dårlig med prinsippet om at faglige enheter på nivå 2 skal være campusovergripende. Det vil dessuten vanskeliggjøre etablering av felles praksis på tvers av studiesteder. Modellen støttes av et lite mindretall og er i liten grad drøftet i gruppen. Ytterligere argumentasjon for/mot modellen utelates derfor i denne omgang. Problemstillinger 1. Skal rektor ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter på nivå 2? Det er et generelt trekk ved mange virksomheter i UH-sektoren at de langt på vei reelt sett består av to ulike organisasjoner – den faglige og den administrative. Dette blir særlig tydelige i virksomheter med valgt rektor og todelt ledelse. Dette har negative konsekvenser for faglig ledelses evne til å utgjøre premissene for den administrative virksomheten. Det kan medføre dobbeltarbeid og utgjør også en utfordring når det gjelder styring, kulturutvikling, arbeidsflyt på tvers av fag/adm osv. Enhetlig ledelse åpner for en mer stringent, helhetlig og entydig organisasjonsutforming som integrerer faglig og administrativ ledelse. Flertallet i gruppen mener at dersom administrative avdelinger samles under en leder/direktør, vil dette kunne svekke ambisjonen om å etablere én virksomhet der faglig og administrativ ledelse er integrert. Gruppens flertall mener derfor at rektor skal ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter. Gruppens mindretall er bekymret for rektors kontrollspenn og mener at kun én direktør bør rapportere til rektor på det administrative området som ikke dekkes av dekaner og viserektorer. Gruppen har ikke konkludert når det gjelder tittel, men direktør/adm.dir er problematisk ettersom det vil gi inntrykk av en stilling som dekker hele det administrative spennet. Det er ikke tilfelle i noen av de to modellene som gruppen foreslår. 2. Skal rektor ha en stedfortreder (prorektor) uten definert linjeansvar/ «portefølje», som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse, og som representant for institusjonen utad? En samlet gruppe mener rektor vil trenge en stedfortreder, men vurderer en modell med prorektor uten definert linjeansvar/portefølje som risikabel. Det er kjent at denne modellens vellykkethet vil avhenge av godt samspill og komplementær kompetanseprofil mellom rektor og prorektor. De to modellene gruppen har utarbeidet illustrerer gruppens forslag til løsning på denne problemstillingen. Som det fremgår av modellen anbefaler vi tre viserektorer/ evt. fagdirektører. Vi ser for oss at rektor selv vurderer hvem av disse som skal ha en stedfortrederrolle, enten permanent eller «ad hoc». Rektors stedfortreder bør ha viserektortittel evt. prorektor når han/hun har stedfortrederoppgaver. 3. Skal viserektorer som strategiske ledere for definerte områder, men uten linjeansvar inngå i lederkorpset på nivå 1? Gruppen er enstemmig negative til viserektorer uten linjeansvar. Gruppen er samstemte i at strategiutforming og strategiimplementering bør ligge på samme ledernivå - se illustrasjon. 4. Skal det etableres viserektorer med linjeansvar i lederkorpset på nivå 1 for å lede definerte områder på nivå 2? Eventuelt; for hvilke områder (utdanning, forskning, samfunnskontakt, «funksjonsområder»)? DP3 er samstemte i at alle ledere direkte under rektor bør innplasseres på nivå 2 og inngå i virksomhetens strategiske ledelse (ledergruppen). Gruppen er imidlertid delt når det gjelder spørsmålet om tittelbruk for ledere som ligger i grenseflaten mellom fag og administrasjon (utdanning, forskning og samfunnskontakt) Flertallet i gruppen ser at «viserektortittelen» er en mulighet, men et mindretall nevner «fagdirektør» som et alternativ. Disse forvaltningsområdene er svært tett vevd sammen med de faglige aktivitetene i fakultet og institutt. Til tross for holdningen om at viserektortittelen er bransjeintern og at den kommuniserer dårlig eksternt mener ca. halve gruppen at det innenfor sektoren og i et internt perspektiv er et viktig prinsipielt signal at disse områdene er under faglig ledelse, og at viserektortittelen bør benyttes. Kompetansekrav må speile stillingenes ansvarsområde, men samtlige er enige om at lederne som rekrutteres til disse stillingene uansett må ha omfattende ledererfaring på strategisk nivå. 5. Skal det ansettes en administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester i rektors lederkorps på nivå 1 med delegert ansvar for alle administrative enheter og eventuelt administrasjonen ved faglige enheter? Gruppen er enig om at bruk av tittelen administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester er uheldig ettersom øverste leder for samfunnskontakt, forskning og utdanning i vår modell er viserektorer/fagdirektører og skal rapportere direkte til rektor. Et flertall i gruppen ønsker uansett ikke en modell med en leder mellom rektor og fagdirektørene. Et mindretall i gruppen mente imidlertid at områdene personal, økonomi, infrastruktur (drift,eiendom, it mv.) kan legges under en administrativ leder med tittel «organisasjonsdirektør» e.l. En slik modell vil gi et lavere kontrollspenn for rektor og færre personer i strategisk ledergruppe. Dette vil kunne være en fordel for de interne prosessene i ledergruppen og dessuten redusere rektors arbeidsbelastning i daglig drift på det administrative området. Det argumenteres for at rektor spesielt i første periode bør ha hovedforkus på det faglig-strategiske området og ikke på administrasjon. Mindretallet i gruppen fremhever også at sammenlignbare institusjoner som HiOA og UiN har valgt å beholde en direktør/administrasjonsdirektør som leder for områdene økonomi, personal- og organisasjon, IKT og drift/eiendom ved overgang til enhetlig ledelse. På den andre siden vil en slik løsning redusere muligheten for å integrere og mobilisere strategisk viktig kompetanse innen HR, organisasjon og økonomi i de fagligstrategiske prosessene og beslutningene. Det vil dessuten skape en asynkron struktur, skape et ekstra ledernivå, og redusere rektors direkte tilgang til administrative fagområder. Gruppens flertall mener at det i første periode etter fusjon vil være viktig med kort vei «til toppen» og at de mest sentrale administrative fagområdene bør være direkte representert i ledergruppen. Det forutsettes at organisasjonen utvikler klare og forpliktende verdier, policyer, strategier, og prinsipper for styring og ledelse som kan ligge til grunn for den operative virksomheten. For å unngå økt press på rektor som følge av stort kontrollspenn må dekaner og avdelingsdirektører få klare fullmakter slik at de kan operere selvstendig innenfor disse rammene. Rektors støtter seg til sin stab når det gjelder koordinering av oppgaver som ikke faller naturlig inn under noen av enhetene. Rektors stab representerer ikke et selvstendig ledernivå men er rektors sekretariat. 6. Hvilke forvaltningsoppgaver skal ligge i rektors stab på nivå 1, og hvilke oppgaver skal organiseres til nivå 2? Organisasjonsmodellene DP3 har foreslått innebærer at en del koordinerende oppgaver ikke faller naturlig inn under noen av organisasjonsenhetene på nivå 2. Disse vil i prinsippet eies av rektor, men kan delegeres helt eller delvis til rektors stab. I den forbindelse nevnes flg. mulige hovedområder: Støtte rektor i strategiske prosesser Støtte rektor i koordineringsoppgaver knyttet til faglig/administrativ ledelse Utredning og analyse på tvers av enhetene. Styresekretariat Håndtering av IDF (kan evt. forvaltes av direktør med ansvar for personalområdet) Generelle sekretariatsoppgaver knyttet til rektorat/ledermøter mv. Støtte rektor i intern virksomhetsstyring Støtte rektor i å føre tilsyn med virksomheten Støtte rektor i oppfølging av studentparlamentet/samfunnet mv. Modell I Rektor Stab Fak A Fak B Fak C Fak D Viserekt. /‐fagdir samfunn skont. Seksjon Viserekt. /‐fagir. utdann. Seksjon Viserekto r/‐fagdir FoUI Avd.dir Inst Modell II Seksjon Avd.dir Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Inst Seksjon Avd.dir Rektor Stab Fak A Fak B Fak C Inst Inst Fak D Viserek ‐fagdir. samfun nskont. Viserekt /fagir utdann. Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Porsgrunn 24. september 2015 John Viflot Leder DP3 Viserekt ./‐fagdir FoUI Org.dir Avd.dir Avd.dir Avd.dir Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-09-25T00:00:00 Anita Dale 15/02814-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 REKRUTTERINGSPROSESS FOR REKTOR VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til forslag til rekrutteringsprosess for rektor 2. Styret slutter seg til forslag til utlysningstekst 3. Styret slutter seg til sammensetningen på innstillingsutvalget 4. Styret delegerer til styreleder å oppnevne innstillingsutvalg Saksopplysning Det legges fram forslag til rekrutteringsprosess for rektor for den nye Høgskolen i Sørøst-Norge, inkludert utlysningstekst og innstillingsutvalg for tilsetting av rektor. Bakgrunn 19. juni 2015 vedtok regjeringen at Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark fra 1. januar 2016 organiseres som én institusjon under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge. Kunnskapsdepartementet la til grunn at den nye institusjonen etableres med ekstern styreleder og ansatt rektor. Loven angir også at rektor ansettes i åremålsstilling. Det foreslås at styret fastsetter åremålsperioden til fire år med mulighet for ny periode. 1 av 6 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Ekstern styreleder og tilsatt rektor ble i Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet (20142015) foreslått som hovedmodellen ved universiteter og høyskoler. Begrunnelsen er at denne modellen legger til rette for rekruttering av de best kvalifiserte lederne. I stortingsmeldingen er det understreket at store og komplekse organisasjoner som universiteter og høyskoler krever at ledelsen har betydelig erfaring og kompetanse i styring og ledelse. I tillegg er faglig legitimitet framhevet som en forutsetning. Departementet har påpekt at endring av hovedmodell ikke er noen underkjennelse av det gode arbeidet valgt ledelse har gjort ved flere institusjoner i mange år, men mener at den nye hovedmodellen gir en tydeligere ansvarsdeling ved at ulike personer har rollene som styreleder og rektor. Forslaget til ny hovedmodell fikk tilslutning fra flertallet i Stortingets utdannings- og forskningskomite da den behandlet strukturmeldingen i juni 2015. Kunnskapsdepartementet har understreket at sammenslåingene som skal gjennomføres i sektoren er omfattende, og gjennomføringsevne og enhetlig retning på arbeidet er viktig for studenter, ansatte og for samfunnet ellers. 17. juli 2015 utpekte Kunnskapsdepartementet styreleder og øvrige eksterne medlemmer til det nye fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge. Resten av styret velges av og blant studenter og ansatte. Eksternt utpekte styremedlemmer er ment å tilføre styrene et bredt spekter av kompetanse og erfaring fra ulike samfunnsarenaer, samtidig er det viktig å påpeke at styret skal være et kollegialt organ, i betydning at alle har ansvar for helheten og ikke skal representere særinteresser. Det innebærer at styret samlet har ansvar for å sørge for at institusjonen utvikles i tråd med sin egenart, behov og profil. Om Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) vil bli en flercampusinstitusjon med studiesteder i de tre fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold. Ved etableringen 1.1.2016 vil høgskolen ha åtte studiesteder; i Vestfold, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. HSN skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Høyskolen skal også være aktiv i å tilby studier for etter- og videreutdanning og bruke de mulighetene den digitale utviklingen gir for å 2 av 6 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK forsterke denne type virksomhet. Høyskolen skal drive internasjonalt konkurransedyktig forskning og forskerutdanning innenfor profilområdene, og med særlig ansvar for profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning, utvikling og forskerutdanning. Forskning og utviklingsarbeid ved høgskolen skal skje i tilknytning til utdanningsløpene ved HSN. I tråd med det har Høgskolen i Sørøst-Norge som ambisjon å bli et universitetet med en tydelig profesjons- og arbeidslivsrettet profil. HSN skal videre ha som mål å være en attraktiv kunnskapsaktør for omgivelsene med tett samarbeid med samfunns- og næringsliv lokalisert i regionen. Det innebærer at virksomheten ved HSN skal dekke hele regionen, samtidig som den skal bidra til å styrke den. Som flercampusinstitusjon med strategisk bruk av teknologiske muligheter har HSN ambisjoner om å bidra til å løfte hele regionen. Det betyr at det ikke vil etableres et hovedsete for institusjonene, og at det heller ikke defineres hvor rektor skal ha sitt hovedkontor eller at ledelsen for øvrig må samlokaliseres. Den nye ledelsen må derfor utvikle en kultur med utstrakt brukt av IKT for å fremme god kommunikasjon i hele organisasjonen. Disse kjennetegnene ved den nye høyskolen er lagt til grunn i forslaget til utlysningstekst for rektorstillingen ved HSN. Rekrutteringsprosess I følge universitets- og høgskoleloven er det styret som lyser ut og tilsetter rektor når høyskolen skal ha enhetlig ledelse med tilsatt rektor. I loven heter det også at «Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og ansatte må bli hørt». Styret selv bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Ut over dette sier ikke UH-loven noe om hvordan rekrutteringsprosessen skal være. For å sikre at rektor fyller lovens krav om å ha «faglig og ledelsesmessig legitimitet» vektlegges vitenskapelig kompetanse på fortrinnsvis professornivå og resultater fra ledelse av kunnskapsorganisasjoner i utkastet til utlysningstekst. Den nye rektoren vil ha ansvaret for en aktiv og dynamisk utvikling av den fusjonerte institusjonen, og erfaringer fra omstilling og utvikling av kunnskapsinstitusjoner vil derfor bli vektlagt. For å sikre lovens krav om at studenter og ansatte skal bli hørt, slik at det blir en demokratisk og legitim prosess, foreslås det å sette ned et bredt sammensatt innstillingsutvalg. Innstillingsutvalget har i oppgave å vurdere kandidatene og legge fram en innstilling for styret. Det foreslås et utvalg bestående av leder av fellesstyret, to av styremedlemmene oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, to representanter for ansatte og en 3 av 6 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK representant for studentene. Det er viktig med arbeids- og næringslivsrepresentanter i innstillingsutvalget gitt den faglige profilen den nye institusjonen skal ha. Det må sikres tilnærmet lik deltakelse fra de to høyskolene og at begge kjønn er rimelig godt representert. Styreleder har dobbeltstemme i komiteen. Personaldirektørene ved HiT og HBV er sekretariat for innstillingsutvalget. Styret gir fullmakt til styreleder å utnevne styrerepresentantene som skal delta i innstillingsutvalget. Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner ansatterepresentanter og studentparlamentet/SOT student til innstillingsutvalget. Rektorstillingen lyses ut snarest mulig etter styrebehandling 12. oktober. Det er viktig å tilstrebe størst mulig åpenhet i prosessen. Framdriftsplan (tentativ) 12. oktober: utlysningstekst vedtas i styremøte 13. oktober: stillingen lyses ut i Norge og andre nordiske land 1. november: søknadsfrist 3. november: møte i innstillingsutvalget for vurdering av søknader 5.-13. november: intervjuer 14.-21.november: Innstilling skrives 23.november: Innstillingsutvalgets forslag sendes styret 30. november: Styret tilsetter rektor Framdriftsplanen er stram, men forsvarlig. Planen krever et ekstraordinært styremøte i slutten av november. Det er ikke mulig å få saken klar til planlagt styremøte 20. november. Forslag til utlysningstekst: 1.1.2016 slås Høgskolen i Buskerud Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) sammen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Den nye høgskolen vil bli blant Norges største, og har ambisjoner om å bli et universitet med en sterk profesjonsrettet og arbeidslivsorientert profil. Den nye høyskolen vil ha om lag 16 500 studenter og 1500 ansatte. Høgskolen i Sørøst-Norge vil være en flercampusinstitusjon med studiesteder i de tre fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold. Ved etableringen 1.1.2016 vil høgskolen ha åtte studiesteder; i Vestfold, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. 4 av 6 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Fra 1.1.2016 skal den fusjonerte høyskolen ha ett styre og én institusjonsledelse. Det er vedtatt at den nye høyskolen skal ha tilsatt rektor. Det innebærer at rektor er høgskolens daglige leder med ansvar for den samlede faglige og administrative virksomheten, i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. Rektor er ansvarlig overfor, og rapporterer til, høgskolestyret. Rektor er også styrets sekretær, med ansvar for å forberede styresakene og iverksette styrets vedtak. Høgskolen i Sørøst-Norge søker etter en rektor med bred ledererfaring, høy faglig legitimitet og fortrinnsvis kompetanse på professornivå som kan bidra til å bygge en ny institusjon og realisere universitetsambisjonen. Stillingen har en åremålsperiode på fire år, med mulighet for forlengelse. Det søkes etter en person som har et sterkt ønske om å være med å utvikle den nye institusjonen som regional, nasjonal og internasjonal kunnskapsaktør solid ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner med gode resultater høy vitenskapelig kompetanse, fortrinnsvis på professornivå erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter samt evne til å inspirere og utvikle ledergrupper og organisasjonskultur styrke til å prioritere og ta beslutninger god forståelse av den nye institusjonens oppdrag og dens samfunnsmessige kontekst Vi kan tilby: En spennende og utfordrende lederstilling i en organisasjon og sektor i rask utvikling Et godt arbeidsmiljø med høy faglig kompetanse Gode muligheter for faglig utvikling God pensjonsordning Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ, lønnsplan 17.500, kode 1004 Rektor, lønn/ øvrige vilkår etter avtale. Fra lønnen trekkes 2% lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse, som innebærer pensjonssparing og risikoforsikring, les mer på www.spk.no Andre opplysninger Tilsettingsorgan er fellesstyret for Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 5 av 6 – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Den som tilsettes, må rette seg etter de lover, forskrifter og avtaler som til enhver tid gjelder for stillingen. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. Vi oppfordrer derfor alle kandidater som er kvalifiserte til å søke uten hensyn til alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal- eller etnisk bakgrunn. I henhold til offentlighetslovens § 25 2. ledd kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten. Søkere vil bli varslet dersom slik anmodning ikke tas til følge. Kontaktperson: styreleder Rune Nilsen, tlf. Mobil: +47 41479217; Tlf/Lync: +47 35952845; epost: [email protected] Slik søker du Høgskolen benytter elektronisk søknadsbehandling. Vi ber søkere om å registrere sin søknad, CV og vedlegg elektronisk ved å klikke på lenken til høyre ”Søk stillingen”. Søknadsfrist: 1. november 2015 Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: Ingen vedlegg 6 av 6 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-10-05T00:00:00 Anita Dale 15/02893-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 UNIVERSITETSAKKREDITERING AV HØGSKOLEN I SØRØSTNORGE (HSN) Oppsummering Skriv inn forslag til vedtak Saksopplysning Se vedlagte notat fra rektor Kristian Bogen (HiT) og Petter Aasen (HBV) om «Universitetsakkreditering av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)». Saksdokumenter: 1. Notat om universitetsakkreditering av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 1 av 1 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 Notat til fellesstyret Kristian Bogen & Petter Aasen Universitetsakkreditering av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Institusjonskategoriene innebærer ulike faglige fullmakter til å opprette og nedlegge fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. I flg. universitets- og høgskoleloven har universitetene fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby og som skal inngå i grunnlaget for en grad på alle nivåer. De akkrediterer selv studier på alle nivåer. Vitenskapelig høyskoler og høyskoler har fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad (bachelor). Høgskoler og vitenskapelige høgskoler akkrediterer dermed selv studier på bachelornivå. Innenfor fagområder der de kan tildele doktorgrad, akkrediterer de selv også studier på masternivå. For andre fagområder akkrediteres studier av NOKUT. Siden Kvalitetsreformen i 2003 har det vært mulig for høyere utdanningsinstitusjoner å søke om endring av institusjonskategori etter gitte kriterier, og derved institusjonenes myndighet til fullmaktsforvaltning. Regjeringen Solberg satte ved tiltredelsen høsten 2013, midlertidig stopp for universitetsakkreditering og etablering av nye universiteter (Sundvoldenerklæringen). Institusjonsakkreditering Både universiteter og høgskolene må sikre at studier som tilbys, tilfredsstiller kravene i KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling (i høyere utdanning og fagskoleutdanning) og NOKUTs studietilsynsforskrift. Kravene i forskriften gjelder f.eks. krav til studiets innhold, fagmiljøets kompetanse, forskning tilknyttet studiet, fagmiljøets tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk etc. Studietilsynsforskriften er felles for universiteter og høgskoler, dvs. at studier ved høgskolene tilfredsstiller de samme kravene til kvalitet som studier ved universitetene. Forskriften stiller imidlertid ulike krav til studier på ulike nivåer (Bachelor, Master, Ph.d./doktorgrad). Søknad om akkreditering som universitet handler om å dokumentere at man oppfyller KDs forskrift for institusjonsakkreditering og NOKUTs studietilsynsforskrift når det gjelder studier på alle nivåer. Ved søknad om akkreditering må høgskolene dermed redegjøre for og sannsynliggjøre at de tilfredsstiller kravene som stilles til kvalitet for studier også i master- og doktorgradsprogram, og at de kan håndtere akkreditering av studier på høyere grad på en tilfredsstillende måte. 1 I regelverket fra 2003 knyttet til å få godkjenning som universitet, var kravene at institusjonen måtte ha en stabil doktorgradsutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. Kravet om fire doktorgrader ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Kvalitetsreformen, jf. St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – krev din rett. I 2011 ble det fastsatt et nytt regelverk for akkreditering av studier. Dette innebar presiseringer og skjerpede krav til akkreditering og etablering av dr. grad. Ingen institusjoner er så langt akkreditert som universitet etter 2011-forskriften. De tre tidligere høyskolene i Agder, Bodø og Stavanger, ble akkreditert før det nye regelverket trådte i kraft. Det nye regelverket innebar: - Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. - Ved akkreditering av doktorgradsprogram må institusjonene sannsynliggjøre at de kan oppnå 15 doktorgradsstudenter på programmet og beholde dette som stabil minimumsstørrelse. - Kandidatene ved minst to av doktorgradsprogrammene skal ha disputert innen rimelig tid. - Kandidatene ved minst to av doktorgradsutdanningene skal ha rimelig progresjon i studiet. (Dette kravet gjelder andre doktorgradsprogram enn de to første). Meld. St. 18 (2014-2015) St.meld. «Konsentrasjon for kvalitet» behandler spørsmålet om gjenåpning av muligheten for universitetsakkreditering: - Regjeringen viste til at muligheten for å endre institusjonskategori har stimulert til kvalitetsutvikling blant institusjoner som ønsker å endre kategori, og derigjennom kompetanseheving blant personalet og mer forsknings- og utviklingsarbeid. - Regjeringen ville videreføre dagens system med ulike faglige fullmakter til de ulike institusjonskategoriene. - Regjeringen ville gjeninnføre muligheten til å endre institusjonskategori, men stramme inn kravene for akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet. I stortingsmeldingen er innstrammingen skissert som følger: - For å sikre at doktorgradsstudentene inngår i et miljø med andre stipendiater må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid. - Det må dokumenteres at minst to doktorgradsprogram uteksaminerer gjennomsnittlig minimum fem kandidater årlig i løpet av en treårsperiode. Dette innebærer at programmene må ha vært tilbudt en tid før status som universitet kan være aktuelt. - Det skal også gjøres en helhetlig vurdering av institusjonen ved søknad om akkreditering som universitet eller vitenskapelig høyskole. - De fire doktorgradsutdanningene må være dekkende for institusjonens faglige profil. Når det gjelder skillet mellom universiteter og høgskoler og endring av institusjonskategori, skriver regjeringen følgende (St.meld. «Konsentrasjon for kvalitet» s 48): 2 «I dag er de statlige institusjonene kategorisert som høyskoler, vitenskapelige høyskoler og universiteter. Institusjonskategoriene innebærer ulike faglige fullmakter til å opprette og nedlegge fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Ulike faglige fullmakter er det eneste formelle skillet mellom de ulike institusjonskategoriene. Med de store prosessene for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning som regjeringen har satt i gang, er det et langsiktig mål at alle universiteter og høyskoler skal være så faglig sterke at de kan ha alle faglige fullmakter». Vi forstår dette slik at det langsiktige utdanningspolitiske målet er at alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner skal akkrediteres som universitet. I Stortingets behandling av meldingen (Innst. 348 S 2014-2015) ble det lagt til grunn at det skal være smidige overganger for institusjoner som nå ønsker å søke universitetsstatus, i påvente av nye forskrifter. Komiteen viser til at flere nye fusjonerte institusjoner kan ha et ønske om å skifte institusjonskategori som følge av mulige strukturendringer i sektoren, og komiteen er positiv til dette. Komiteen vil understreke betydningen av at faglige kriterier ligger til grunn for disse vurderingene, men vil samtidig påpeke betydningen av effektive søknadsprosesser hos NOKUT. Derfor forventer komiteen at NOKUT og departementet legger til rette for effektive og smidige søknadsprosesser og vurderinger samtidig som faglige hensyn ivaretas på best mulig måte. Sammenslåing av HBV og HiT En sentral begrunnelse og forutsetning for anbefalingen om fusjon fra styrene ved HiT og HBV, er muligheten for universitetsakkreditering (jf. styrevedtakene av 4.6.15). Det legges også til grunn for regjeringens beslutning (jf. kgl. res. 19.6.15): «HBV og HiT legger til grunn at en sammenslåing gjør institusjonene bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer. Høyskolene har som mål at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i Buskerud, Vestfold og Telemark, med en sterk identitet knyttet til en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Videre legger høyskolene til grunn at den nye institusjonen i samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale- og internasjonale kunnskapsaktører, skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. HBV og HiT har som mål at den nye institusjonen skal kunne bli akkreditert som universitet». I brev fra kunnskapsministeren av 19.6.2015 der det redegjøres for regjeringens beslutning, skriver statsråden at han støtter HBV og HiTs mål om at den nye institusjonen skal kunne bli akkreditert som universitet. Statsråden viser også til Innst. 348 S (2014-2015), og skriver at departementet har hatt kontakt med NOKUT om tilrettelegging av effektiv og smidig søknadsprosess, og imøteser initiativ fra HBV og HiT til å diskutere hvordan en prosess for søknad om akkreditering som universitet kan legges opp. HSNs universitetsakkrediteringssøknad 3 Strukturendringene i UH-sektoren vil medføre en betydelig reduksjon i antallet høyskoler. Et stort antall av dagens høgskoler slås sammen med ett av dagens universiteter. Flere av høgskolene som oppnår universitetsstatus gjennom virksomhetsoverdragelser, er langt unna å innfri kriteriene for universitetsakkreditering. Noen har per i dag ikke egne doktorgradsutdanninger, og dermed kun fullmakter på lavere grad. Med utgangspunkt i denne situasjonen og HBV/HiTs ambisjoner og fagutvikling gjennom flere år, har mulighet for raskt å kunne søke akkreditering som universitet etter fusjonen, vært en vesentlig forutsetning for fusjonsanbefalingen og en avgjørende forutsetning for fusjonstidspunktet 1.1.16. Forutsetningen og fusjonstidspunktet ble diskutert med politisk ledelse (statssekretæren) i møte i Kunnskapsdepartementet 21.4.15. Her ble det vist til Meld. St. 18 (2014-2015) som var lagt fram 27. mars, og at akkrediteringsmuligheten ville bli åpnet under forutsetning av at stortinget ga sin tilslutning til meldingen. Det ble også understreket at den nyfusjonerte institusjonen da vil kunne søke etter gjeldende forskrift, da det vil ta tid før ny forskrift er utarbeidet. Rektor ved HiOA har fått samme beskjed, og har tatt initiativ til at også HiOA arbeider med akkrediteringssøknad. Etter regjeringens beslutning 19.6. 2015 har HBV og HiT etablert universitets- og fusjonsprosjektet med egen prosjektleder. Universitetsakkrediteringssøknad er ett av en rekke delprosjekt. Akkrediteringssøknaden er en substansiell og motivasjonell driver for alt arbeid som må gjøres for at Høgskolen i Sørøst-Norge skal framstå som en mest mulig integrert institusjon allerede på fusjonstidspunktet. I tråd med statsrådens oppfordring tok vi i begynnelsen av juli kontakt med departementet for diskutere hvordan en prosess for søknad om akkreditering som universitet kan legges opp. Det ble da igjen understreket at det er gjeldende forskrift som skal legges til grunn, men at KD ikke ville være involvert i diskusjonen om hvordan prosessen legges opp. KD viste til et nylig avholdt møte med NOKUT om saken, og ba oss så raskt som mulig om å ta kontakt med NOKUT. I et senere møte med NOKUT gikk vi gjennom forskriften fra 2011 og veilederen som er utarbeidet, samt milepælsplan for søknadsprosess og behandling av søknaden. NOKUT har oppnevnt saksbehandler for HSNs akkrediteringssøknad. Etter Stortingets behandling av meldingen arbeides det nå med nye forskrifter. KDs nye forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling kommer, så langt vi kjenner til, etter planen på høring i november, og vil muligens gjelde fra 1.4.16. Deretter vil NOKUT foreslå endringer i studietilsynsforskriften i tråd med denne, samt utvikle veiledning for søknad om akkreditering. Det vil innebære at det først vil være mot slutten av 2016 at muligheten for akkreditering etter ny forskrift i realiteten gjenåpnes. I arbeidet med universitetsakkrediteringssøknaden forholder vi oss til signalene fra KD og NOKUT om at vi kan søke om akkreditering etter gjeldende forskrift og basert på gjeldende veileder. NOKUT har oppfordret oss til å ha dialog med HiOA i arbeidet med søknaden. Den annonserte kvalitetssikringen gjennom tilsyn etter en overgangsperiode etter innføringen av nye forskrifter, vil sikre at HSN og HiOA, som alle andre høyere utdanningsinstitusjoner, har tilfredsstillende kvalitet i tråd med de nye kravene. Framgangsmåten som KD og NOKUT har skissert, sikrer dessuten, slik vi ser det, likebehandling av de nye institusjonene som etableres gjennom regjeringens strukturreformen. 4 Flere av Høgskolen i Sørøst-Norges doktorgradsprogrammer er av relativ ny dato, men vil levere i henhold til de nye «output» - kravene som beskrives i meldingen, ved utgangen av 2017 (data vil foreligge i DBH i mars 2018). HSN vil med andre ord tilfredsstille den nye forskriftens produksjonskrav etter en overgangsperiode på mindre enn to år etter at den nye forskriften er planlagt innført. I forhold til universitetsakkrediteringssøknaden blir hovedutfordringen for den nye høgskolen å få på plass et kvalitetssystem med underliggende strukturer, systemer, forskrifter og prosedyrer, som dokumenterer at HSN kan forvalte alle fullmakter. Oppsummering HBV og HiT har lagt følgende til grunn for HSNs universitetsakkrediteringssøknad: - - - Søknaden utarbeides med utgangspunkt i gjeldende forskrift, 2011-forskriften og veileder som NOKUT har utarbeidet. Forskriften representerer en innskjerping av akkrediteringskriteriene sammenlignet med det regelverk som lå til grunn for den hittil siste universitetsetableringen i Norge, Universitetet i Nordland. I møte med NOKUT har vi fått avklart noen spørsmål knyttet til den utarbeidede veilederen. Da denne ikke tidligere har vært anvendt, var det behov for noen presiseringer. I arbeidet med søknaden tar vi høyde for at alle UH-institusjoner to år etter innføring av den nye forskriften om institusjonsakkreditering, som annonseres i Meld. St 18, vil bli kvalitetssikret i henhold til denne. Dette gjelder både de nye institusjonene som gjennom fusjoner eller virksomhetsoverdragelser, nå etableres som følge av strukturendringene, og de tidligere akkrediterte universitetene, «nye» som «gamle». Stortingsmeldingen annonserer også endringer i forskriftene for programakkreditering. Alle høyere utdanningsinstitusjoner vil bli kvalitetssikret i henhold til disse. I samsvar med NOKUTs anbefaling, planlegger vi å levere søknaden i februar 2016. NOKUT har antydet besøk av vurderingskomiteen i mai 2016. I følge NOKUT kan vi da forvente et svar på søknaden innen utgangen av 2016. Etter anbefaling fra NOKUT sonderer vi mulighetene for dialog/samarbeid med HiOA i arbeidet med akkrediteringssøknaden. Vi planlegger at styret ved HSN vil få utkast til akkrediteringssøknad til behandling i januar 2016. 5 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-10-05T00:00:00 Anita Dale 15/02867-2 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 REFERAT FRA IDF-MØTET 06.10.2015 Forslag til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Oppsummering: Se vedlagte referat fra IDF-møtet 06.10.2015. Saksdokumenter: 1. Referat fra IDF-møtet 06.10.2015 1 av 1 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-10-02T00:00:00 Anita Dale 15/02888-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 ETATSSTYRING 2015 - TILBAKEMELDING TIL HØGSKOLEN I TELEMARK Oppsummering: Se kopi av brev og tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet 18.06.2015. Saksdokumenter: 1. Brev 18.06.2015 fra Kunnskapsdepartementet 1 av 1 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 PORSGRUNN Deres ref Vår ref Dato 15/815- 18.06.2015 Etatsstyring 2015 – Tilbakemelding til Høgskolen i Telemark Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen. På bakgrunn av Årsrapport (2014-2015), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av Høgskolen i Telemark. Vedlagt følger tilbakemelding til Høgskolen i Telemark fra departementet. Departementet forventer at Høgskolen i Telemark setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2016 i tildelingsbrevet for 2016. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Saksbehandler Kasper Aunan førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 Etatsstyring 2015 – Tilbakemeldinger til Høgskolen i Telemark Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Høgskolen i Telemark har en bred studieportefølje og markerer seg som tilbyder av fleksible, nettstøttede utdanningstilbud. Høyskolen prioriterer tverrfaglig og praksisnær forskning som støtter opp under utdanningsprofilen. Både utdanningen og forskningen skal møte regionale kompetansebehov, noe som fordrer et godt samarbeid med samfunns- og næringsliv. Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai 2015. Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. HiT ligger like under gjennomsnittet for statlige høyskoler på gjennomføring på bachelorgradsutdanningene. Gjennomføringen på normert tid på mastergradsutdanningene ved høgskolen har gått ned med opptakskull 2012 og ligger en god del under gjennomsnittet for statlige høyskoler. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. Departementet forventer at institusjonen kartlegger årsakene til lav gjennomføringen og frafall, vurderer eventuelle tiltak de har satt i gang og iverksetter adekvate tiltak for å øke gjennomføringen. Studiebarometeret 2015 ble lagt fram i februar 2015. Departementet forventer at høyskolen bruker Studiebarometeret for å utvikle læringsmiljøet og studiekvaliteten. Det er positivt at det har vært en økning i antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass de siste årene. Det er likevel kun litt over én kvalifisert førstevalgssøker per studieplass, så dette er noe høyskolen må ha kontinuerlig oppmerksomhet på. Studiepoengproduksjonen per student ligger på gjennomsnittet for de statlige høyskolene og litt under 50 som er HiTs egendefinerte minstemål. Departementet forventer at høyskolen arbeider videre med å øke studiepoengproduksjonen. Departementet er opptatt av at høyskolen skal nyttiggjøre seg mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+, samt øke den samlede internasjonaliseringen på utdanningsområdet. Det er positivt at tallene på utreisende utvekslingsstudenter stiger og at det er interesse for Erasmus+. Det er viktig at høyskolen arbeider aktivt for å utnytte mulighetene i Erasmus+ enda bedre. Det ble 26. januar 2015 fastsatt endring i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) som innebærer at søkere til grunnskolelærer- og lektorutdanning må ha karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra neste år (høsten 2016). Kravet gjelder ikke for søkere som kan dokumentere programfag i matematikk med minimum 140 timer. For å 1 motvirke for rekrutteringssvikt arbeider departementet med å organisere forkurs i matematikk i forkant av studiestart. Slikt kurs vil bli tilbudt søkere som har karakteren 3 i matematikk. Grunnskolelærerutdanningene omgjøres til femårige masterutdanninger. Endringene er planlagt gjennomført fra 2017. Den nye rammeplanen for femårig grunnskolelærerutdanning vil sammen med NOKUTs akkrediteringskriterier stille en rekke krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et strategisk valg for institusjonen å tilby lærerutdanning. Departementet forventer at styret følger dette arbeidet tett og gjør de nødvendige prioriteringer for å sikre kvalitet i lærerutdanningene. Høgskolen oppfylte ikke måltallene for vernepleie og GLU 5-10, mens måltallene for sykepleier, GLU 1-7, barnehagelærer, faglærer, PPU og PPU-Y ble oppfylt. Departementet forventer at årsrapporten omtaler og vurderer oppfyllelse av kandidatmåltallene og forklarer hvilke grep som gjøres for å bedre produksjonen og nå målene. Høgskolen prioriterer tverrfaglig og praksisnær forskning som støtter opp under høyskolens utdanningsprofil og som møter regionale kunnskapsbehov. Ingen annen høyskole har hatt en så kraftig vekst i den vitenskapelige publiseringen fra 2013 til 2014 som Høgskolen i Telemark. Med god utvikling de siste fem årene og en vekst på over 50 pst fra 2013 til 2014 ligger de godt over snittet for de statlige høyskolene. Andelen på nivå 2 holder seg på ca. 10 pst. HiT har satt i gang ulike tiltak for å videreføre den gode trenden og departementet anerkjenner arbeidet høyskolen har gjort for å øke forskningsvolumet. Høyskolen viser til at det er sendt mange søknader til Norges forskningsråd, men her er suksessraten lav. Det har vært en nedgang i midlene fra Forskningsrådet fra foregående år, og høyskolen ligger langt under snittet for de statlige høyskolene. Departementet forutsetter at høyskolen iverksetter effektive tiltak for å øke andelen eksternt finansierte forskningsprosjekter fremover. Skarp prioritering og etablering av sterke forskningsgrupper er viktige tiltak. Dette vil også være tiltak som fremmer internasjonaliseringen. I tråd med tilbakemeldingen fra etatsstyringen 2014 redegjør høyskolen for antall opptatte kandidater på de tre doktorgradsprogrammene og samlet. Totalt var 59 stipendiater registrert på de 3 programmene i 2014, 12 på kultur, 17 på økologi og 30 på teknologi. Kvaliteten på master- og doktorgradsutdanningene avhenger av at utdanningene har base i faglig sterke miljøer. Regjeringen vil derfor sette i gang en prosess for å skjerpe kravene for opprettelse av doktorgradsprogrammer, jf. Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet. Etter en overgangsperiode må også eksisterende programmer oppfylle disse skjerpede kravene. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Høyskolen har et bredt samarbeid med samfunns- og næringsliv, og har hatt god vekst i BOAinntektene. Årsrapporten gir et godt bilde av HiTs samarbeidsrelasjoner, som er særlig mange på utdanningsområdet. 2 Departementet merker seg de tiltak HiT har iverksatt for å styrke samarbeid med samfunnsog arbeidsliv. Departementet forventer at Råd for samarbeid med arbeidslivet gjenopptas når HiTs plass i UH-sektoren er avklart. Sektormål 3 God tilgang til utdanning Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. HiT har arbeidet systematisk over flere år med teknologi i utdanningene og blant annet gjort seg bemerket med tilbud om nettbasert og nettstøttet lærerutdanning som tilbys over hele landet. Det er svært positivt at HiT videreutvikler arbeidet med teknologi med tanke på å spre kunnskap og bruk i hele organisasjonen. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker høyskolens ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem I Meld. St. 18 (2014-2015) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet. Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold har foreslått sammenslåing til en stor profesjonsfaglig institusjon med sterke fagmiljøer. Departementet tar sikte på å følge opp dette i løpet av juni 2015. HiT har fire campuser i dag og ved en fusjon med Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil det bli lagt til ytterligere fire campuser. På to av disse er omfattende byggeprosjekter igangsatt eller under prosjektering. Dagens campuser ved HiT har en generelt bra standard, men det vil også her være noe behov for oppgraderinger. Departementet er klar over at flercampusmodellen kan gi utfordringer, og viser til strukturmeldingens understreking av at institusjonene må sikre at utviklingsprosessene støtter opp under de faglige prioriteringene og målet om arbeidsdeling og konsentrasjon. I det videre arbeidet med strukturendringer må det også arbeides videre med planer for god og effektiv bruk av eksisterende campuser, bygg og utstyr. Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. I det videre arbeidet med utvikling av campusene ber derfor departementet HiT sammen med HBV å sørge for en helhetlig funksjons- og behovsanalyse som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campusene. 3 Øvrige tilbakemeldinger Departementet merker seg at andelen kvinner ved HiT går noe ned i 2014, og oppfordrer høyskolen til å ha kontinuerlig fokus på arbeidet med likestilling. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av 2016. HiT hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober 2014. Departementet forventer at HiT fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober 2016. 4 STYRESAK - FELLESSTYRET – HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer 2015-10-05T00:00:00 Anita Dale 15/02895-1 Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12.10.2015 ETATSSTYRING 2015 - TILBAKEMELDING TIL HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Forslag til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Oppsummering: Se kopi av brev og tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet 18.06.2015. Saksdokumenter: 1. Brev 18.06.2015 fra Kunnskapsdepartementet 1 av 1 HBV Pb 232 3603 Kongsberg Tel.: +47 31 00 80 00 HiT Pb 203 3901 Porsgrunn Tel.: +47 32 57 50 02 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 KONGSBERG Deres ref Vår ref Dato 15/815- 18.06.2015 Etatsstyring 2015 – Tilbakemelding til Høgskolen i Buskerud og Vestfold Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen. På bakgrunn av Årsrapport (2014-2015), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Vedlagt følger tilbakemelding til Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra departementet. Departementet forventer at Høgskolen i Buskerud og Vestfold setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2016 i tildelingsbrevet for 2016. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Saksbehandler Kasper Aunan Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 Etatsstyring 2015 – Tilbakemeldinger til Høgskolen i Buskerud og Vestfold Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har en tydelig profesjonsrettet profil. Ambisjonen er å tilby utdanninger av høy internasjonal kvalitet som samsvarer med samfunnets behov. Den faglige virksomheten skal utvikles videre i samarbeid med arbeids- og næringsliv i regionen. Både utdanningene og forskningen skal være nasjonalt anerkjent og internasjonalt orientert. Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai 2015. Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. HBV ligger en god del under gjennomsnittet for statlige høyskoler på gjennomføring på normert tid på bachelorgradsutdanningene. Departementet forventer at høyskolen arbeider for å bedre resultatene. Gjennomføringen på normert tid på mastergradsutdanningene ved høyskolen har gått opp for 2012-kullet og ligger nå en del over gjennomsnittet. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. Departementet forventer at institusjonen kartlegger årsakene til frafall og lav gjennomføring og vurderer igangsatte og nye tiltak for å bedre gjennomføringen. Departementet ser at HBV arbeider målrettet for å øke kvaliteten utdanningen. Målet om å skape et system som måler institusjonens interne kvalitetsarbeid opp mot studentenes læringsutbytte er interessant. Høyskolen har også gjennomgått studieporteføljen for å hente ut effekter av fusjonen i 2014. Departementet ser at høyskolen har mange små fag og at det fortsatt er tilnærmet like studietilbud på noen av campusene. Høgskolen må vurdere hvordan en i enda større grad kan få til faglige synergier. Studiebarometeret 2015 ble lagt fram i februar 2015. Departementet merker seg at høyskolen vil bruke studiebarometeret og SHOT-rapporten for å utvikle læringsmiljøet og studiekvaliteten. Høyskolen har 1,6 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass utlyst gjennom Samordna opptak. Det er like under gjennomsnittet for statlige høyskoler. Det ble i januar 2015 fastsatt endring i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) som innebærer at søkere til grunnskolelærer- og lektorutdanning må ha karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra høsten 2016. Kravet gjelder ikke for søkere som kan dokumentere programfag i matematikk med minimum 140 timer. For å motvirke for rekrutteringssvikt arbeider departementet med å organisere forkurs i matematikk i forkant av studiestart. Slikt kurs vil bli tilbudt søkere som har karakteren 3 i matematikk. 1 Grunnskolelærerutdanningene omgjøres til femårige masterutdanninger. Endringene er planlagt gjennomført fra 2017. Den nye rammeplanen for femårig grunnskolelærerutdanning vil sammen med NOKUTs akkrediteringskriterier stille en rekke krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et strategisk valg for institusjonen å tilby lærerutdanning. Departementet forventer at styret følger dette arbeidet tett og gjør de nødvendige prioriteringer for å sikre kvalitet i lærerutdanningene. FoU- arbeidet ved høyskolen er praksisnært og profesjonsrettet og understøtter således institusjonens profil. Høyskolen har økt den vitenskapelige publiseringen de siste årene, selv om det er en svak nedgang i produksjonen fra 2013 til 2014. Høyskolen har få publikasjoner på nivå 2. Uttellingen i Forskningsrådet viser en positiv tendens og er relativt god. Høyskolen har flere fagmiljøer med høy kvalitet og viktig infrastruktur. Med skarp prioritering bør det ligge godt til rette for at HBV forsterker denne positive tendensen. Selv om HBV er mer synlig på den nasjonale forskningsarenaen, er uttellingen i EU lav og har falt noe fra 2013 til 2014. Det er viktig at HBV videreutvikler arbeidet høyskolen har påbegynt når det gjelder EU-finansiert forskning, og utnytter de mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i Horisont 2020 og forventer at institusjonene utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i rammeprogrammet. Høyskolens andel utvekslingsstudenter ligger over gjennomsnittet for statlige høyskoler, men er lavt tatt i betraktning HBVs ambisjoner. Høyskolen tilbyr ph.d-utdanninger innenfor institusjonenes fire satsingsområder, og rapporter om tilfredsstillende rekruttering til ph.d-utdanningen. Programmene er relativt nyetablerte, og bare på det i anvendte mikro- og nanosystemer er det gjennomført disputaser. Departementet understreker viktigheten av at doktorgradskandidatene integreres i faggrupper med solid og internasjonalt orientert forskningskompetanse. Kvaliteten på master- og doktorgradsutdanningene avhenger av at utdanningene har base i faglig sterke miljøer. Regjeringen vil derfor sette i gang en prosess for å skjerpe kravene for opprettelse av doktorgradsprogrammer, jf. Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet. Etter en overgangsperiode må også eksisterende programmer oppfylle disse skjerpede kravene. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling HBV skal drive kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor Det er et generelt inntrykk at høyskolen har gode og tette samarbeidsrelasjoner i regionen, men fordi det stort sett bare rapporteres fakultetsvis er det vanskelig å få et overordnet og helhetlig bilde av virksomheten. DBH-data viser at Høgskolen i Buskerud og Vestfold har hatt et betydelig fall i BOAinntektene. Den samme negative trenden ser vi på indikatorene for kommersialisering. 2 Departementet ser fram til at ambisjonene og resultatene på dette området styrkes igjen, og understreker at tett samarbeid med næringsaktører også er viktig for suksess i Horisont2020. Resultater for kandidattall på utdanninger med måltall er ikke kommentert i årsrapporten for HBV. Høyskolen har ikke nådd måltallene for ABIOK, jordmorutdanning, GLU 1-7 og faglærerutdanning. På de øvrige utdanningene har HBV oppfylt eller utdannet flere kandidater enn måltallet. Departementet forventer at årsrapporten omtaler og vurderer oppfyllelse av kandidatmåltallene og forklarer hvilke grep som gjøres for å bedre produksjonen og nå målene. Sektormål 3 God tilgang til utdanning Høgskolen i Buskerud og Vestfold vektlegger yrkesrettede studier og anvendt profesjonsrettet forskning i sammenheng med omgivelsenes behov. Det er positivt at høyskolen har oppmerksomhet på studienes arbeidslivsrelevans og kontakt med arbeidslivet i studiene. Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. HBV rapporterer at det ikke er noen utvikling i fleksibel utdanning og at dette skyldes manglende prioritering. Departementet deler høyskolens vurdering av at dette kan svekke institusjonens omdømme. Når høyskolen utarbeider ny strategi, forventer departementet at fleksibel utdanning og IKT er integrert i denne. HBV må utnytte de mulighetene som ligger i teknologien til å utvikle kvalitet i studiene og gjøre utdanninger tilgjengelige utenfor campus. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Departementet registrerer at høyskolen skal legge en ny budsjetteringsmodell frem for styret 20. juni d. å. For å sikre en bærekraftig økonomi som gjør det mulig å realisere høyskolens strategiske planer bør det utvikles en langtidsplan der det settes av tilstrekkelige avsetninger til å realisere faglige satsninger og utviklingen av de fire campusene. Når det gjelder effektiv økonomiforvaltning generelt presiserer, departementet at internkontroll med gode rutiner er et viktig verktøy. Departementet har fulgt opp høyskolens lønnsforvaltning og viser til brevet om konkrete krav for styrking av lønnsforvaltning som ble sendt til høyskolen 30. april d. å. I Meld. St. 18 (2014-2015) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og 3 høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet. Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark har foreslått sammenslåing til en stor profesjonsfaglig institusjon med sterke fagmiljøer. Departementet tar sikte på å følge opp dette i løpet av juni 2015. HBV har fire campuser og på to av disse er omfattende byggeprosjekter igangsatt eller under prosjektering. I tillegg vil det ved en fusjon med Høgskolen i Telemark bli lagt til ytterligere fire campuser. Høyskolen presiserer at flercampusmodellen skal videreutvikles ved en tydeliggjøring av profil. Departementet er klar over at flercampusmodellen kan gi utfordringer, og viser til strukturmeldingens understreking av at institusjonene må sikre at utviklingsprosessene støtter opp under de faglige prioriteringene og målet om arbeidsdeling og konsentrasjon. I det videre arbeidet, og før eventuell ytterligere byggeprosjekter igangsettes, må det utvikles helhetlige planer for god og effektiv bruk av eksisterende campuser, bygg og utstyr. Nye læringsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, krever nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. I det videre arbeidet med utvikling av campusene ber departementet HBV og HiT sammen sørge for en helhetlig funksjons- og behovsanalyse som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campusene. Øvrige tilbakemeldinger Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av 2016. HBV hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober 2014. Departementet forventer at HBV fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober 2016. Departementet forutsetter at styringssystem for informasjonssikkerhet innføres og at det gjennomføres årlige kriseøvelser. Departementet forutsetter at institusjonen rapporterer på dette innen 1. januar 2016. Departementet viser for øvrig til rapport fra beredskapstilsyn hos HBV i 2014. 4
© Copyright 2025