Namsvassdammen fase II (nybygging)
DETALJPLAN FOR MILJØ OG LANDSKAP Namsvassdammen fase II (nybygging) OPPDRAGSGIVER NTE Energi AS EMNE Detaljplan for miljø og landskap DATO / REVISJON: 24. september 2014 / rev01 DOKUMENTKODE: 416799-RIVass-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forside: Illustrasjon, Multiconsult AS Kartgrunnlag: Foto: 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 2 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt ............................................................................................................................................................................... 5 1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................... 5 1.2 Eksisterende dam.................................................................................................................................................................. 5 1.3 Formål med detaljplan for miljø og landskap ....................................................................................................................... 5 1.4 Organisering av arbeidet....................................................................................................................................................... 5 1.5 Om anleggseier ..................................................................................................................................................................... 6 1.6 Om anlegget.......................................................................................................................................................................... 7 1.7 Framdriftsplan ...................................................................................................................................................................... 8 2 Beskrivelse av området ......................................................................................................................................................... 9 2.1 Lokalisering av området ........................................................................................................................................................ 9 2.2 Beskrivelse av nåværende anlegg og inngrep ..................................................................................................................... 10 2.3 Friluftsliv, jakt og fiske ........................................................................................................................................................ 10 2.4 Reindrift .............................................................................................................................................................................. 11 2.5 Landskapsbilde.................................................................................................................................................................... 12 2.6 Viktige naturtyper og rødlistearter ..................................................................................................................................... 15 2.7 Spesielt verdifull vegetasjon ............................................................................................................................................... 15 2.8 Fauna .................................................................................................................................................................................. 15 2.9 Andre utfordrende partier som må vies spesiell oppmerksomhet ..................................................................................... 16 3 Forholdet til andre myndigheter ......................................................................................................................................... 17 3.1 Plan- og bygningsloven ....................................................................................................................................................... 17 3.2 Verneområder .................................................................................................................................................................... 18 3.3 Kulturminner ....................................................................................................................................................................... 18 3.4 Forhold til forurensningsloven ............................................................................................................................................ 18 4 Beskrivelse av tiltaket ......................................................................................................................................................... 20 4.1 Styrende forutsetninger fra konsesjonen ........................................................................................................................... 20 4.2 Problemområder og avbøtende tiltak................................................................................................................................. 20 4.3 Flom- og skredfare .............................................................................................................................................................. 20 4.4 Arealbruksplan .................................................................................................................................................................... 21 4.5 Anleggsdeler ....................................................................................................................................................................... 22 4.5.1 Generelt ................................................................................................................................................................. 22 4.5.2 Fyllingsdam inkl. lekkasjemålesystem .................................................................................................................... 23 4.5.3 Omløpstunnel med inn- og utløp, kanalisering ...................................................................................................... 28 4.5.4 Kanalisering ved overløpsdammene ...................................................................................................................... 36 4.5.5 Vannslipp og vannuttak ......................................................................................................................................... 38 4.5.6 Tilknytning til nettet ............................................................................................................................................... 38 4.5.7 Veibygging, riggområder ........................................................................................................................................ 39 4.5.8 Masseuttak ............................................................................................................................................................ 41 4.5.9 Arrondering og revegetering.................................................................................................................................. 45 5 IK-vassdrag ......................................................................................................................................................................... 46 6 Referanser .......................................................................................................................................................................... 47 7 Vedlegg............................................................................................................................................................................... 47 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 4 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 1 1.1 multiconsult.no 1 Generelt Generelt Bakgrunn NTE Energi AS (NTE) har etter revurdering fått pålegg fra NVE om å oppgradere den eksisterende Namsvassdammen i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet ved vassdragsanlegg. Hjemmel for dette pålegget er i § 5-1 i ”Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg”, som igjen er hjemlet i ”Lov av 24. november 2000 nr 82 om vassdrag og grunnvann, Vannressursloven.” NTE har gjennomført en prosess for å avklare om det er teknisk og økonomisk mest fordelaktig å gjennomføre tiltak på den eksisterende dammen, eller om det er mest fordelaktig å bygge en ny dam. En eventuell utbedring av den eksisterende dammen vil medføre at magasinvannstanden må holdes nede i minst én sesong med et betydelig produksjonstap som følge. Produksjonstapet ved lav magasinvannstand sammen med kostnader for utbedring samt anslått omfang av fremtidige vedlikeholdskostnader, medfører at NTE har funnet at det er teknisk og økonomisk mest fordelaktig å bygge en ny fyllingsdam på nedstrøms side av den eksisterende dammen. Bygging av ny dam Namsvatn er planlagt utført i løpet av årene 2015-2017. Opprydding og landskapsbehandling skal etter planen utføres sensommeren 2017. 1.2 Eksisterende dam Eksisterende dam Namsvatn (betongdam) skal fjernes etter at ny fyllingsdam er ferdig bygget. Detaljer rundt rivingen av den gamle dammen vil bli beskrevet i en egen plan. 1.3 Formål med detaljplan for miljø og landskap De planlagte arbeidene med bygging av ny dam Namsvatn blir beskrevet i en egen søknad med teknisk beskrivelse av tiltaket (teknisk plan). Detaljplanen for miljø og landskap legger rammer for hvordan inngrep i landskapet skal utføres. Målet er at inngrep bare skal skje der det er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Planen skal gi anleggsarbeiderne en forståelse for viktige sammenhenger mellom hvordan deres arbeid utføres og hvordan anlegget vil fremstå både i driftsperioden og etter ferdigstillelse av anlegget. 1.4 Organisering av arbeidet Alle som skal arbeide på anlegget skal ha en innføring i planen, dens intensjoner og de rammene den setter for anleggsarbeidet. Byggherrens prosjektleder er ansvarlig for at planens retningslinjer og avgrensninger overholdes. Byggeleder er byggherrens representant på anlegget. Han rapporterer til prosjektleder. Byggeleder har ansvaret for at arbeider på anlegget skjer i henhold til arealbruksplanen. Entreprenørens anleggsleder på anlegget skal sørge for at alle som arbeider på anlegget, både egne ansatte og alle underleverandørers ansatte, har nødvendig kunnskap om innholdet i detaljplanen for miljø og landskap. Entreprenøren skal, sammen med byggherrens byggeleder, merke fysisk i terrenget utsatte arealer som ikke skal berøres ved transport, lagring eller annen anleggsaktivitet. NVE kan komme med ytterligere pålegg og skjerpelser til hvordan inngrep og terrengarrondering skal utføres etter at arbeidet er igangsatt. Byggherrens prosjektleder plikter umiddelbart å gi slik informasjon videre til entreprenøren. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 5 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 1.5 multiconsult.no 1 Generelt Om anleggseier I figuren nedenfor er organisasjonskart for bygging av ny dam Namsvatn presentert. NTE Energi Multiconsult Figur 1: Organisasjonskart. Tabell 1: Opplysninger og kontaktpersoner for bygging og drift av ny dam Namsvatn. Konsesjonær Navn: NTE Energi AS Kontaktperson: Bjørn Høgaas Kommune Fylke Konsesjon Røyrvik Nord-Trøndelag Tillatelse i medhold av vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917 å foreta en regulering av Namsvatna. Det er fastsatt manøvreringsreglement for reguleringen. Meddelt ved kgl. Resolusjon 25. juni 1948. 139.H11 Namsvassdammen fase II 4 Ved anleggsstart etableres en postboks i Røyrvik for byggeledelse og det gjøres avtale med Posten om evt. bringing. Vassdragsnr. Tiltakets navn Damsikkerhetsklasse Adresse Namsvassdammen 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Tlf: 07400 Tlf: 74 15 02 73 Mob: 90 64 24 71 Side 6 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap Kontaktinformasjon byggefase multiconsult.no 1 Generelt Kontaktperson: Bjørn Høgaas Prosjektleder – byggefasen: Randi Reitan Troset Byggeleder: Kontaktinformasjon driftsfase Fagkompetanse miljø – og landskap: Kontaktperson: Bjørn Høgaas Daglig leder: Kenneth Brandsås Bjørn Høgaas Tilsynsperson/oppfølging miljø – og landskap: VTA (vassdragsteknisk ansvarlig): 1.6 Bjørn Høgaas Terje Eliot Flåtter Tlf: 74 15 02 73 Mob: 90 64 24 71 Tlf: 74 15 03 63 Mob: 40 91 77 82 Tlf: Mob: Tlf: 74 15 02 73 Mob: 90 64 24 71 Tlf: 74 15 02 73 Mob: 90 64 24 71 Tlf: 74 15 04 12 Mob: 99 26 80 97 Tlf: 74 15 02 73 Mob: 90 64 24 71 Tlf: 74 15 04 66 Mob: 90 83 98 54 Om anlegget Data for Namsvassmagasinet (alle koter i NN1954, konsesjonens høydesystem ligger 0,67 m lavere): HRV: 454,67 moh LRV: 440,67 moh DFV: 456,07 moh MFV: 457,56 moh Reguleringshøyde ved dam: 14,0 m Midlere avløp: 1008 mill. m3/år Magasinvolum ved HRV: 458 mill. m3 Magasinareal ved HRV: 39,0 km2 Magasinprosent: 45 % Nivåer for DFV og MFV gjelder for ny dam, og er hentet ut fra flomberegningen utført av CM Consulting (2008). Det er 17 cm høyere flomstigning for ny dam i forhold til eksisterende dam Namsvatn. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 7 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 1.7 multiconsult.no 1 Generelt Framdriftsplan Byggingen av Namsvassdammen vil foregå over 3 år. Den foreløpige framdriftsplanen for prosjektet er som følger: Framdriftsplan for Namsvassdammen September 2014 Detaljplan for miljø og landskap til NVE Oktober 2014 Teknisk plan til NVE Oktober 2014 Godkjenning teknisk plan og detaljplan for miljø og landskap Oktober 2014 Ferdigstillelse anbudsdokumenter Oktober – Desember 2014 Anbudsperiode Januar 2015 Kontrahering Mai – November 2015 Utførelse av følgende anleggsarbeid: Avdekking av damfundament, injisering av fjell, alle arbeider med omløpstunnel og kanalisering nedstrøms tunnelen. Mai – November 2016 Utførelse av følgende anleggsarbeid: Damfylling. Mai – September 2017 Utførelse av følgende anleggsarbeid: Damfylling, ferdigstilling av terreng oppstrøms overløpsdammer. Oktober – November 2017 Opprydding og landskapsbehandling. Desember 2017 Innsending av ferdigrapport til NVE. Mer detaljert framdriftsplan er vedlagt. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 8 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 2 2.1 multiconsult.no 2 Beskrivelse av området Beskrivelse av området Lokalisering av området Namsvassdammen ligger i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag fylke. Dammen ligger omtrent 20 km i kjøreavstand fra tettstedet Røyrvik. Det ble i 2011 bygget vei helt fram til dammen, denne går fra Sørås og rundt vannet på vestsiden (kun deler av veien vises i kartet nedenfor). Den eksisterende Namsvassdammen ble ferdigstilt i 1952 og demmer opp Namsvatnet som tidligere bestod av tre vann. Namsvatnet er regulert fra HRV 454,67 moh til LRV 440,67 moh (koter i NN1954, konsesjonens høydesystem ligger 0,67 m lavere). Magasinvolumet er ved HRV 458 mill. m3. Namsvatnet overføres til Vekteren, og herfra går vannet gjennom Røyrvikfoss kraftverk og slippes ut i Limingen. Vannet føres videre gjennom Tunnsjødal kraftverk og ut i Tunnsjøen, før det renner ut i elva Namsen. Namsvassdammen Sørås Røyrvik Figur 2: Kart som viser plasseringen av Namsvassdammen (rød sirkel). 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 9 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 2.2 multiconsult.no 2 Beskrivelse av området Beskrivelse av nåværende anlegg og inngrep Reguleringsanlegget i Namsvatn består av én hoveddam og to overløpsdammer. Eksisterende hoveddam har en samlet lengde på 236 m, og maksimal høyde på 20 m. Dammen består av flere damdeler, med en hvelvdam i dyppartiet, platedammer mot begge anslutninger samt en flomløpsterskel med lengde 36 meter. Dam Namsvatn har damkrone på kote 455,67, langs damkrona er det en 1 m høy brystning av armert betong. Dammen har to tappeluker med en kapasitet på 275 m3/s ved fullt magasin, i tillegg er det en tappekapasitet på 123 m3/s mot Vekteren. Vest for hoveddammen ligger to overløpsdammer av betong som ble rehabilitert i sommersesongene 2012 og 2013. Dammene er forsterket med betongkappe på overløp og oppstrøms side. Det vil si at dammene er påbygd til et tverrsnitt som gjør at de blir stabile mot glidning og velting. Det er bygget 8000 m permanent adkomstvei fram til hoveddammen. Veien er etablert på vestre side av Namsvatnet og ble ferdigstilt år 2011. Adkomstveien er bygd som skogsbilvei klasse 3 med bredde 4 m. Det er etablert møteplasser for hver 300 m og snuplasser for hver kilometer, og det er bygget 5 betongbruer. I tillegg er det etablert ca. 550 m midlertidig anleggsvei over Namsen nedstrøms damsted for ny fyllingsdam. Veiene vises ikke i oversiktskartet i Figur 3, men er tegnet inn i plantegning for nytt damanlegg (se vedlagt tegning). Før broene ble bygd ble det etablert omkjøringer på midlertidige fyllinger. Ved bro 5 og 6 (ved overløpsdammene) ligger disse omkjøringene i påvente av å bli brukt i forbindelse med arrondering av steinbruddet som vil komme ved Namsvassdammen. Det ligger to hytter innenfor området som er avsatt til energianlegg i reguleringsplanen. Én av hyttene tilhører NTE, og brukes som overnattingsmulighet ved arbeider i forbindelse med Namsvassdammen. Den andre hytta er eid av en privat grunneier og er lokalisert ca. 130 m fra eksisterende dam. Overløpsdam 1 Bunntappeløp Overløp Hytte Namsvassdammen Overløpsdam 2 NTEs hytte (Namsvassheimen) Figur 3: Oversikt eksisterende damanlegg. 2.3 Friluftsliv, jakt og fiske Namsvatnet og områdene rundt benyttes til friluftsliv i form av turer til fots, til vanns og på ski. Områdene benyttes også til jakt av småvilt og fugl, og fiske av røye og ørret. Namsvatnet er også kjent for godt isfiske. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 10 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 2 Beskrivelse av området Omtrent 4,5 km fra dammen ligger Børgefjell nasjonalpark med gode forhold for jakt og ørretfiske. I 1932 foreslo Den norske turistforening at Børgefjell skulle bevares som villmark, uten hytter og merkede stier. Det ble ikke bestemt at det skulle være nasjonalpark før så sent som i 1963, men pga. det tidlige forslaget til verning er Børgefjell blitt bevart som villmark og dermed ikke blitt et utpreget turistområde. Det arrangeres båttransport fra Namsvassgrenda til Namsvatnets nordøstlige del for å komme inn til Børgefjell nasjonalpark (se kart i figur 2). 2.4 Reindrift Bygging av ny dam ved Namsvatnet berører Østre Namdal reinbeitedistrikt (Tjåehkere Sitje). Områdene rundt Namsvassdammen benyttes først og fremst av reindriften som gjennomflyttingsområde, men er i reindriftsforvaltningens kart også avmerket som vår-, sommer- og høstbeite. Se kart under for oversikt over arealene som benyttes til flytting. Namsvassdammen Figur 4: Flytteområder for rein i Østre Namdal reinbeitedistrikt. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 11 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 2 Beskrivelse av området Ved Miljøverndepartementets stadfestingen av reguleringsplan for ny vei (ferdigstilt år 2011) og ny dam ble forholdet til berørt reinbeitedistrikt tillagt betydelig vekt. For å redusere ulemper ble det innarbeidet følgende avbøtende tiltak i departementets vedtak: Veien må bygges med minst mulig terrenginngrep. Det er viktig å unngå skjæringer og dype grøfter. Veien må gå mest mulig i ett med terrenget. Det må settes opp ledegjerder. Dette er spesielt viktig ved bruer. Veien må bygges riktig dimensjonert med mange stikkrør for å unngå drenering av myrområdene (maks 15 meter fra vei godtas). Det må sendes søknad til OED om permanent stengning av vei med bom. Kun grunneiere og tiltakshaver skal ha tilgang til å åpne bommen. Det bør så langt som mulig unngås aktivitet langs veien vår og høst for å unngå mest mulig ulemper for reindriften. Dette gjelder både i anleggstid og i driftsfasen. I den grad det er mulig skal det være sterkest mulig begrensning på bruk av veien og ingen mulighet for utnyttelse av veien i forbindelse med andre formål, for eksempel som adkomst inn til Børgefjell nasjonalpark, hyttebygging etc. Selv om ovennevnte tiltak først og fremst gjaldt den nye veien, er det også viktig å ta hensyn til tiltakene i forbindelse med bygging av ny dam. NTE har til nå hatt et godt samarbeid med berørt reinbeitedistrikt, og vil videreføre dette i den nye anleggsperioden. Blant annet er det aktuelt å invitere representanter fra Østre Namdal reinbeitedistrikt i byggemøter. NTE forhandler også med reinbeitedistriktet om andre avbøtende tiltak enn de som er fastsatt av myndighetene, blant annet etablering av en trekk-/drivelei nedenfor Namsvassdammen og et oppsamlingsgjerde vest for dammen. 2.5 Landskapsbilde Området ligger i nordboreal sone, i området mellom svakt og klart oseanisk sektor. Det faller mellom 1500 mm og 2000 mm nedbør i året i dette området. Vest for dammen består berggrunnen av kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis, og nord og nordøst av demningen av grønnstein og amfibolitt. (Sweco Grøner, 2008) Hovedtrekkene i området er storskala landskap med grønne skrånende lier ned mot vannet, og med utsikt mot snaufjell på flere kanter. Damområdet og områdene ved overløpsdammene (Grønnmyrvika) ligger i et småkupert terreng av koller med myrpartier imellom. Hovedretningen på landskapsformasjonene er hovedsakelig nord- og sørgående. Ned mot vannspeilet like nedstrøms dammen (del av Namsen) er det forholdsvis markerte skråninger. Dammen og deler av varig adkomstvei er synlig fra vannet og høydene rundt dette. Områder som vil bli berørt nord for dam er lite synlig fra omgivelsene. Det er lite innsyn til damområdet og de andre områdene som vil bli berørt fra gårder, hytter og annen bebyggelse langs vannet. Områdene rundt Namsvatnet framstår som store forholdsvis uberørte villmarksområder. De største inngrepene i området er Namsvassdammen med tilhørende anlegg, samt kraftlinje og ny vei på vestsida av vannet. I tillegg representerer reguleringa av vannet et stort inngrep. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 12 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 2 Beskrivelse av området Figur 5: Eksisterende dam sett fra sørøst (ved Namsvassheimen). Figur 6: Dam sett fra nordvest. Omtrent midt i bildet ser vi at det er tatt ut litt masse i sørenden av steinbruddet. Fra steinbruddet i retningen østre enden på dammen ser vi den midlertidige anleggsveien. Figur 7: Fra dammen og sett mot nord. Omtrent midt i bildet ser vi midlertidig anleggsvei og sørenden av steinbruddet. Ved Grønmyrvika består vegetasjonen av høystaudeskog. Bjørk er det dominerende treslaget med innslag av gran. Åsen mellom Grønmyrvika og Namsvassdammen er dekt av høystaude bjørkeskog. Området som skal brukes til steinbrudd består av bjørkeskog med blåbærskogutforming. For øvrig består området av noe høystaude bjørkeskog. (Sweco Grøner, 2008) 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 13 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 2 Beskrivelse av området Figur 8: Midlertidig anleggsvei nord for dammen, sett fra øst. Figur 9: Bratte skrenter ned mot vannspeil nord for dammen. Midlertidig anleggsvei midt i bildet med steinbrudd til høyre, sett fra dammen. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 14 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 2.6 multiconsult.no 2 Beskrivelse av området Viktige naturtyper og rødlistearter Miljødirektoratets naturbase viser ingen viktige naturtyper i tiltaksområdet. (Slike områder finnes ved Sørås sør for vannet, samt øst for Jonasmoen nord for vannet.) I forbindelse med kartleggingen for veibyggingen og damarbeidene ble det ikke gjort funn av viktige naturtyper i tiltaksområdet. Nærmeste registrerte viktige naturtype i forbindelse med denne registreringen er rikmyrer vest for vannet. I rapporten fra Sweco Grøner av 2008 vurderes steinbrudd og anleggsområde å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjonstyper. Figur 10: Viktige naturtyper ihht. miljødirektoratets naturbase (vist med grønn skravur). Namsvassdammen er vist med rød sirkel. Under registreringen utført av Sweco Grøner i 2008, ble det ikke registrert rødlistede plantearter ihht rødlista fra 2006. (Det er ikke foretatt noen registreringer ihht gjeldende rødliste fra 2012). Nærmeste registrerte planteart ihht rødlista fra 2006 var kvitkurle (sårbar) og brudespore (nær truet) på vestsiden av vannet. 2.7 Spesielt verdifull vegetasjon Det er ikke gjort funn av spesielt verdifull vegetasjon i tiltaksområdet. 2.8 Fauna Området nedstrøms eksisterende dam er viktig for andefugler. Her er stillestående vann som gjør området attraktivt for denne typen fugl. I anleggsfasen vil trafikk av mennesker og maskiner samt støy virke forstyrrende på andefugl i dette området. I driftsfasen vil forstyrrelsene bli borte. Det vil være en fordel for fuglelivet i dette området at anleggsområdet i minst mulig grad berøres i nordre del av regulert område. (Sweco Grøner, 2008) 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 15 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 2 Beskrivelse av området I området rett nedstrøms dammen er det stillestående vann, og det er mulig at det står noe fisk i dette vannet. Området er allikevel ikke noe viktig for fisk, og det er bedre forhold for fisk lengre ned i elva. (Sweco Grøner, 2008) Ihht. Miljødirektoratets naturbase er det registrert bever i vannet nedstrøms dammen. 2.9 Andre utfordrende partier som må vies spesiell oppmerksomhet Inngrep i og langs strandsonen langs Namsvatnet skal gjøres skånsomt og avgrensninger skal fysisk merkes av i terrenget. Også området med innsyn fra vannet og strandsone langs Namsen skal vies spesiell oppmerksomhet. Markerte og eksponerte arealer med fint utviklet vegetasjon søkes bevart. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 16 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 3 Forholdet til andre myndigheter 3 Forholdet til andre myndigheter 3.1 Plan- og bygningsloven I forbindelse med revurdering av Namsvassdammen har det pågått et planarbeid med ny reguleringsplan for det berørte området. I reguleringsplanen inngår også ny overføringstunnel Namsvatn – Vektaren sør i Namsvatnet, ny adkomstvei til Namsvassdammen i tillegg til ny dam ved Namsvassdammen. Reguleringsplanen for området ble vedtatt i Røyrvik kommune 23.4.2009, og stadfestet i Miljøverndepartementet 11.12.2009. Figur 11: Reguleringsplan for tiltaksområdet ved ny dam. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 17 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 3.2 multiconsult.no 3 Forholdet til andre myndigheter Verneområder Tiltaket vil ikke berøre vernede eller foreslått vernede områder. Nord og øst for Namsvatnet ligger Børgefjell nasjonalpark. Det er ca. 4,5 km fra dammen og inn i nasjonalparken. Figur 12: Børgefjell nasjonalpark (vist med brun skravur). Namsvassdammen er vist med rød sirkel. Øvre deler av Namsen står ikke på listen over vernede vassdrag i Nord-Trøndelag. 3.3 Kulturminner Tiltaket vil ikke berøre automatisk fredede kulturminner fredet etter kulturminneloven. Utbygger er oppmerksom på den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens §8. Hvis det kommer fram noe som kan være et fredet kulturminne under anleggsarbeidene skal arbeidene umiddelbart stoppes og aktuelle instanser skal varsles. 3.4 Forhold til forurensningsloven Prosjektet omfatter tunneldriving, og det er dermed nødvendig med en avklaring med forurensningsmyndighetene. Det vil sendes søknad til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om tillatelse etter forurensningsloven til tunneldriving og anleggsdrift, dette gjøres i god tid før planlagt byggestart og svar på søknad kan ved etterspørsel sendes NVE. I anleggsfasen skal avfallshåndtering og tiltak mot forurensing være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Utbygger plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Det legges opp til at alt avfall inkludert eksisterende skrot som i dag finnes ved Namsvassdammen fjernes og bringes ut av området. Dette vil ikke bli tillatt deponert på stedet. Treverk som benyttes i anleggsarbeidene vil bli kjørt til godkjent deponi. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 18 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 3 Forholdet til andre myndigheter I anleggsperioden er faren for forurensing i hovedsak knyttet til fjell‐ /gravearbeid, sanitæravløp ved brakkerigg, transport, og oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier. Søl eller større utslipp av olje og drivstoff kan få negative miljøkonsekvenser. Det vil bli stilt konkrete krav til entreprenør vedrørende lagring av olje og drivstoff. Væsken skal lagres i en beholder med en oppsamlingsanretning under, slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Videre legges det opp til at det finnes oljeabsorberende materiale som kan benyttes hvis uhellet er ute. Forhold som berører sanitær og avfall vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende regelverk. Det er forutsatt at gråvann infiltreres lokalt eller samles på tett tank, mens kloakk samles på tett tank. Spilloljer samles på tett tank. Alt avfall transporteres ut av området og leveres godkjente mottak. Det er ingen fastboende i området ved Namsvassdammen, men det ligger to hytter innenfor området som er avsatt til energianlegg i reguleringsplanen. Én av hyttene tilhører NTE, og brukes som overnattingsmulighet ved arbeider i forbindelse med Namsvassdammen. Den andre hytta er eid av en privat grunneier og er lokalisert ca. 200 m fra steinbruddet og det planlagte tunnelpåhugget, og ca. 70 m fra planlagt påhugg i magasinet. Det er ikke planlagt støv- og støydempende tiltak siden det ikke er noen fastboende i området, men hvis det skulle bli behov for tiltak vil det bli etter avtale mellom NTE og hytteeier. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 19 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 4 4.1 multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Beskrivelse av tiltaket Styrende forutsetninger fra konsesjonen Styrende forutsetninger fra konsesjonen gjelder høyeste og laveste regulerte vannstand, som er hhv. 454,67 moh (HRV) og 440,67 moh (LRV). Koter er i NN1954, konsesjonens høydesystem ligger 0,67 m lavere. I tillegg er det krav om minstevannføring: I perioden 01.05 - 31.10 skal tappingen fra Namsvatnet til Namsen tilpasses slik at vannføringen ved Bjørnstad vannmerke ikke kommer under 12 m3/s. Økt tapping skal iverksettes straks behovet er synlig. Vannføring under 12 m3/s godtas kun i det tidsrommet det tar å gjennomføre korrigerende tiltak. I perioden 01.11 - 30.04 skal det tappes minst 2 m3/s fra Namsvatnet. Ved tappingen skal det tas hensyn til at isforholdene i vassdraget ikke forverres. Vilkårene til konsesjonen kan revideres, og det kan dermed komme endringer i forhold til manøvreringsreglementet. Dog vil ikke HRV og LRV endres, og dermed ikke forutsetningene for høyden av fyllingsdammen og overløpsdammene. Reguleringen av Namsvatnet vil foregå som normalt under byggingen, og kravene til HRV og LRV vil ivaretas. Det er med andre ord ikke planlagt nedtapping under LRV i byggetiden. I første byggesesong (mai-nov. 2015) vil den planlagte omløpstunnelen bli etablert. Fyllingsdamarbeidene denne sesongen består kun av avdekking og injisering av fjellfundamentet. Slipp av minstevannføring vil foregå som normalt gjennom tappelukene i eksisterende dam. I andre byggesesong (mai-nov. 2016) vil fyllingsarbeidene med dammen starte opp, og eksisterende dam Namsvatn vil fungere som fangdam. Minstevannføring vil fra nå av slippes gjennom omløpstunnelen. 4.2 Problemområder og avbøtende tiltak På arealbruksplanen er anleggsgrense inntegnet. Denne skal settes ut i marka, og det skal ikke utføres inngrep innenfor denne. Skråninger ned mot Namsvatnet og vannspeil nedstrøms dam, samt andre eksponerte skråninger må behandles skånsomt. I tilfelle det er nødvendig å utføre inngrep i disse områdene, skal det legges stor vekt på en god arrondering og istandsetting av arealene. Ny sti til erstatning for sti / enkel vei som i dag går gjennom område for steinbrudd, flyttes til oppsiden av bruddet. 4.3 Flom- og skredfare Eksisterende dam Namsvatn vil fungere som fangdam i anleggsperioden, og reguleringen av Namsvatnet vil foregå som normalt. Eksisterende dam Namsvatn har damkrone på kote 455,67, langs damkrona er det en 1 m høy brystning av betong. Dette vil si at topp damtetning ligger på kote 456,67. DFV for eksisterende dam ligger på kote 455,82, som er under topp damtetning. Derimot vil vannstanden ved en mulig PMF overtoppe damtetningen med 0,26 m. Ved å fjerne overløpet på eksisterende dam (36 m) vil man øke flomstigningen i Namsvatnet med om lag 0,17 m (Q1000). En slik økning vil ha ubetydelige konsekvenser for bebyggelsen rundt magasinet, det er konkludert etter en kartlegging rundt Namsvatnet. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 20 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Den nye dammen bygges med topp dam på kote 460,67 som er 6 m over HRV. Tetningskjernen legges 3 m lavere med topp på kote 457,67. Kjernen er lagt såpass høyt at den ikke vil overtoppes i en situasjon med påregnelig maksimal flom (PMF). Flomsituasjonen nedstrøms Namsvassdammen vil altså forbedres noe, da den nye dammens tetning heves både i forhold til eksisterende dam og i forhold til ny DFV og PMFV. Dette vil igjen redusere sannsynligheten for erosjon langs Namsen forårsaket av flom. Multiconsult har gjort en tilleggsberegning for å finne dimensjonerende flomvannstand medregnet klimapåslag. I området ved Namsvatn bør det i følge NVEs rapport «Hydrological projections for floods in Norway under a future climate» (2011) regnes med en økning på 40 % i flomstørrelse fram mot år 2100. For ny dam Namsvatn vil dette medføre en økning på 38 cm for 1000-årsflommen (dimensjonerende flom). Topp tetningskjerne vil ligge 1,22 m over DFV medregnet klimapåslag, som er langt høyere enn NVEs krav. Det planlagte damområdet er befart av ingeniørgeolog, og det ble da observert en løsmassetykkelse på typisk mellom 0,5 og 1 meter i skjæringer og overgang mellom bergblotninger og løsmasser. Det er noen strekninger med myr og forsenkninger hvor det kan være mer løsmasser. Siden dette er en beskjeden løsmassetykkelse, er det liten fare for skred under avdekkingen av fjellfundamentet for den nye dammen. 4.4 Arealbruksplan Grenser for planlagte inngrep i forbindelse med bygging av ny dam Namsvatn er vist i arealbruksplan. Kartet viser avgrensning for både permanente og midlertidige inngrep. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 21 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 13: Arealbruksplan. Rød stiplet strek viser anleggsgrense. Etter endt anleggsfase skal alle midlertidige inngrep fjernes og områdene skal tilbakeføres til slik de var før inngrepet ble foretatt. Alle andre berørte områder skal gis en god og glidende overgang mot terrenget og landskapet rundt inngrepsområdet. 4.5 Anleggsdeler 4.5.1 Generelt Den nye dammen er planlagt å plasseres like nedstrøms for eksisterende dam, og bygges som en tradisjonell steinfyllingsdam med sentral tetningskjerne av asfaltbetong. Lekkasjemålehus bygges inn i nedstrøms del av fyllingsdammen. Eksisterende overløp over de to overløpsdammene vest for hoveddammen vil bli opprettholdt. I tillegg til selve dammen vil det bli etablert en omløpstunnel med luke og lukehus, samt et minstevannføringsarrangement. Det planlegges et steinbrudd på østre side av dalen nedstrøms dammen og det vil bli benyttet sprengt og knust steinmateriale til støttefyllinger, overgangssone og filter. Når uttaket er ferdig, vil skrotstein og annen overskytende masse bli lagt i bruddet. I bruddet vil det også bli lagt inn masser fra tiltak som ble gjennomført ved overløpsdammene. Steinbruddet skal istandsettes og arronderes etter endt anleggsvirksomhet. Grenser for planlagte inngrep er vist i arealbruksplanen (figur 10 og vedlegg L01). Kartet viser avgrensing for både permanente og midlertidige inngrep. Kartet viser også prinsipper for 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 22 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket massehåndtering i anleggsfasen og arealer for mellomlagring av masse. Etter endt anleggsfase skal alle midlertidige inngrep fjernes og områdene skal tilbakeføres slik de var før inngrepet ble foretatt. 4.5.2 Fyllingsdam inkl. lekkasjemålesystem Ny dam Namsvatn bygges som en tradisjonell steinfyllingsdam fundamentert på fjell og med tetningskjerne av asfaltbetong. Hoveddata for den nye fyllingsdammen er vist i tabellen nedenfor: Topp dam 460,67 moh Topp tetning 457,67 moh Bredde topp dam 6,5 m Steinstørrelse kronevern 1,2 m diameter Kronevern føres ned til 448,67 moh Steinstørrelse skråninger 0,7 m diameter Helning opp- og nedstrøms 1 : 1,5 Topp dam legges på kote 460,67 og tetningskjernen legges 3 m lavere med topp på kote 457,67. Tetningskjernen er lagt såpass høyt at den ikke vil overtoppes i en situasjon med påregnelig maksimal flom (PMF). Kronebredden skal være 6,5 meter, og det anlegges veibane over damkronen. Bredden på veien blir 4 m, og det plasseres steinvanger/kantstein på siden av kjørebanen med en høyde på ca. 0,5 m. Veien avrettes med singel/grus. Tetningskjernen vil få en jevn tykkelse på 0,5 m i hele damhøyden, og fundamenteres på en bolteforankret betongsokkel støpt på fast finrensket fjell. Tetningskjernen vil på opp- og nedstrøms side bli omgitt av 1,5 m brede filtersoner av knust og/eller siktet sprengstein, og deretter en overgangssone med finfraksjonert sprengt stein i 2 m brede soner på opp- og nedstrøms side. Støttefyllingen skal bestå av fritt drenerende samfengt sprengstein. Skråningsvernet og kronevernet skal utføres som plastring, tykkelsen av skråningene skal være hhv. 2 m og 3 m målt horisontalt, og yttersteinene skal ha en minste diameter på hhv. 0,7 m og 1,2 m. Oppstrøms og nedstrøms skråningsvern bygges opp til kote 448,67, over dette nivået etableres kronevernet. Skråningshelningen på opp- og nedstrøms side skal være 1 : 1,5. Det skal monteres bolter for registrering av setninger og deformasjoner i damskråninger, damkrone og topp tetning. Bergartene i området er normalt tette bergarter og lekkasje vil sannsynligvis være begrenset til lekkasje gjennom sprekker. Et «standard» injiseringsopplegg vil dermed være tilstrekkelig. Planlagt systematisk overflateinjeksjon utføres etter at fundamentet er ferdig rensket og preparert. Dypinjeksjon utføres etter at overflateinjeksjon er utført i et større område. Hull for dypinjeksjon vil bli boret langs dammens senterlinje ned til 10 m der hvor damhøyden er mindre enn 15 m, og 12 m der hvor damhøyden er større enn 15 m. Det skal etableres et opplegg for oppsamling av lekkasjer samt kontinuerlig fjernovervåkning av lekkasjemåleresultater. Vannet samles opp i grøfter eller bak ledemurer som støpes langs damtå i støttefyllingssonen. Fra der lekkasjevannet samler seg, føres vannet i rør ned til et lekkasjemålehus 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 23 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket som er innbygget i damtå. Lekkasjemålehuset utformes som et enetasjes betongbygg med platekledning av sementbaserte plater av typen Norsal eller tilsvarende. Det foreslås å legge inn grå bølgeplater nederst på veggene og mørkegrå plater på de øvre feltene. I tillegg er det tenkt å legge inn enkelte loddrette felter med mørkegrå plater for å få brudd i den vindusløse fasaden. Taket vil være røstet og foreslås tekket med båndtekking av alusink. Ved tapping i omløpstunnelen vil bakvannstanden være avhengig av hvor mye som tappes. Lekkasjemåleanlegget skal etableres tilstrekkelig høyt til at det vil være god margin til bakvannstanden ved tapping av minstevannføring. Det er vurdert som akseptabelt at lekkasjemålekummen dykkes under beredskapsmessig tapping fra omløpstunnelen da dette sjelden eller aldri vil forekomme, og aldri uten at det er driftspersonale til stede på dammen. Dammens plassering i landskapet og tilpasning til omgivelsene er vist i Figur 14 (se også vedlagt tegning). Figurene 13-17 (ligger også vedlagt) er illustrasjoner som viser dammens plassering i landskapet. Figur 14: Landskapsplan, område ved dam, steinbrudd. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 24 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 15: Illustrasjon: Steinbrudd, utløp omløpstunnel, dam og lukehus sett fra nordvest. Figur 16: Illustrasjon: Dam og lukehus sett fra sørøst. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 25 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 17: Illustrasjon: Lukehus og dam sett fra øst. Figur 18: Illustrasjon: Dam sett fra øst. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 26 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 19: Illustrasjon: Dam sett fra nordvest. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 27 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket 4.5.3 Omløpstunnel med inn- og utløp, kanalisering Innløp omløpstunnel Innløp omløpstunnel plasseres mellom dagens dam og Namsvassheimen. Området for plassering er småkupert og med en liten skrent ned til vannet. Selve inntaket er ikke synlig fra Namsvassheimen. Område for bjelkesteng Namsvassheimen Figur 20: Bilde som viser dagens dam, Namsvassheimen og plassering av inntak omløpstunnel med bjelkesteng. Område for bjelkesteng Figur 21: Bilde som viser dagens dam og plassering av omløpstunnel med bjelkesteng. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 28 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Innløpets plassering i landskapet med forskjæring og tilpasning til omgivelsene er vist i Figur 22 (se også vedlagt tegning). Figur 22: Landskapsplan, område ved innløp omløpstunnel. Forskjæring til bjelkesteng er ca. 120 meter lang. Helning på fjellskjæringene i forskjæringene er ca. 10 : 1. Bunn forskjæring ved innløp omløpskanal vil ligge på ca. 438,67 moh, dvs. 16 m under HRV. Topp bjelkesteng vil være ca. 4 meter over HRV. Figur 23: Illustrasjon, forskjæring omløpstunnel bjelkesteng. 416799-RIVass-RAP-001 Figur 24: Illustrasjon, forskjæring omløpstunnel og Bjelkesteng. 24. september 2014 / rev01 Side 29 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Omløpstunnel Omløpstunnel for tapping i forbindelse med beredskapsmessig tapping, ca. 230 m, samt minstevannføring vil bli etablert som en konvensjonelt sprengt tunnel. Det samme gjelder nødvendig lukesjakt. Nødvendig prosessvann samt eventuelt lekkasjevann fra tunnel og sjakt føres til sedimentasjonsbasseng plassert nedstrøms omløpstunnel. Opplegget for dette vil bli framstilt i søknad til Fylkesmannen for godkjennelse. Utløp omløpstunnel og kanalisering Utløp omløpstunnel er plassert mellom midlertidig anleggsvei og steinbruddet. Utløpet kommer ut på toppen av en 5-7 meter høy skrent. Området er synlig fra eksisterende og ny dam, og fra deler av området rundt vannspeilet nedstrøms dammen. Utløp omløpstunnel Figur 25: Bilde som viser område for utløp omløpstunnel sett fra dammen. Utløp omløpstunnel Figur 26: Bilde som viser område for utløp omløpstunnel sett fra vest. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 30 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Utløpets plassering i landskapet med kanalisering er vist i Figur 27 (se også vedlagt tegning). Figurene 26-27 (ligger også vedlagt) er illustrasjoner som viser utløpets plassering i landskapet. Figur 27: Landskapsplan, område ved utløp omløpstunnel med kanalisering. Bunn omløpstunnel ved utløp vil være ca. 437,67 moh, ca. 15 meter under dagens terreng. Kanalisering nedstrøms er ca. 60 meter lang. På strekningen nærmest utløpet faller terrenget raskt. Vannstand i området nedstrøms dammen vil ligge på ca. 436 moh, ca. 2 meter under dagens vannstand. Rundt kanalen må det vurderes å sette opp gjerde for å unngå fall ned i kanalen. Omløpstunnel (ca. 230 m), samt minstevannføring vil bli etablert som en konvensjonelt sprengt tunnel. Det samme gjelder nødvendig lukesjakt. Kanalisering nedstrøms omløpstunnel vil måtte skje uten mulighet for oppsamling av nødvendig prosessvann fra kanaliseringen. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 31 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 28: Illustrasjon som viser utløp omløpstunnel og kanalisering mellom midlertidig anleggsvei og istandsatt steinbrudd. Figur 29: Illustrasjon som viser utløp omløpstunnel og kanalisering mellom midlertidig anleggsvei og istandsatt steinbrudd. Dam til høyre i bildet. (Vannstand i området nedstrøms kanalen vil være noe lavere enn på illustrasjonen.) 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 32 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Kanalisering i selve elva For å hindre oppstuving av vann ved nedtapping, skal det foretas kanalisering i selve elveløpet nord for dammen over en strekning på ca. 200-300 m. Området for kanalisering Figur 30: Bilde som viser området for kanalisering i selve elveløpet. Figur 31: Utsnitt fra landskapsplan som viser kanalisering lengst nord i området. Kanalisering vil bli ca. 20 meter bred og maks 4,5 meter dyp. Ved kanaliseringen er det viktig at utforming tilpasses terrengformene og at terrengformer ned mot elva behandles skånsomt og istandsettes/revegeteres etter anleggsarbeidene. Ved kanaliseringen skal kulpen og sideområdet ved kanal/kulp behandles skånsomt og berøres minst mulig. Kanalisering i elveleiet vil måtte skje uten mulighet for oppsamling av nødvendig prosessvann fra kanaliseringen. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 33 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Lukehus Lukehus plasseres like øst for dammen, med lett adkomst fra veien over denne. Ved huset gruses det opp en plass til parkering for 5 biler. Mål på huset er foreløpig satt til 6,5 x 10 meter, men lengden vil sannsynligvis bli noe kortere. Lukehuset er foreslått bygd med en bærende kjerne i plasstøpt betong. Dette for å gi stabil bæring for avtakbart takkonstruksjon. Veggene kles med sementbaserte plater av typen Norsal eller tilsvarende. Det foreslås å legge inn grå bølgeplater nederst på veggene og mørkegrå plater på de øvre feltene. I tillegg er det tenkt å legge inn enkelte loddrette felter med mørkegrå plater for å få brudd i den vindusløse fasaden. Taket er foreslått tekket med båndtekking av alusink. Lukehusets utforming og plassering i landskapet er vist i figurene 30-34. Figur 32: Utsnitt fra landskapsplan som viser lukehus og områdene rundt. Figur 33: Illustrasjon som viser lukehus, parkering og adkomstvei over dammen sett fra sørøst. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 34 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 34: Skisse som viser foreløpig utforming av lukehuset. Huset vil sannsynligvis bli noe kortere. Figur 35: Illustrasjon av modell som viser lukehuset. 416799-RIVass-RAP-001 Figur 36: Illustrasjon av lukehuset sett fra nordøst. 24. september 2014 / rev01 Side 35 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket 4.5.4 Kanalisering ved overløpsdammene Ved de to overløpsdammene i Grønmyrvika (bygd 2012-2013) ligger rester etter anleggsvei ute i vannet. Istandsetting av sideterreng er ikke sluttført ved overløp / inne i vika, og det er ikke lagt ut toppmasser for naturlig innvandring av arter etter inngrepene. Figur 37: Bilde som viser innerste del av Grønnmyrvika med opparbeidet vendehammer og rester etter anleggsvei. Figur 38: Bilde som viser Grønmyrvika sett fra nord med vendehammer til høyre og overløpsdam / bru til venstre i bildet. Figur 39: Bilde som viser søndre overløpsdam. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 36 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Bunnen i området oppstrøms overløpsdammene i Grønmyrvika skal graves ut/kanaliseres til minimum ned til 1,0 meter under HRV og istandsettes. Rester etter anleggsveier fjernes. Alle arealer (også utgravningene foran overløpene) gis en god og glidende overgang mot strandsone/terrenget og landskapet rundt inngrepsområdene. Overløpenes plassering i landskapet med kanalisering er vist i Figur 40 (utsnitt fra landskapsplan) og på vedlagt tegning. Figur 40: Illustrasjon som viser utsnitt fra landskapsplan for område ved overløpsdammene. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 37 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket 4.5.5 Vannslipp og vannuttak Som beskrevet i kapittel 4.1 gir konsesjonen, gitt ved kgl. res 25. juni 1948, krav om minstevannføring. I perioden 01.05 - 31.10 skal tappingen fra Namsvatnet til Namsen tilpasses slik at vannføringen ved Bjørnstad vannmerke ikke kommer under 12 m3/s. I perioden 01.11 - 30.04 skal det tappes minst 2 m3/s fra Namsvatnet. Det velges et minstevannføringsarrangement med separat inntak oppstrøms bjelkesteng og rørføring som kan tappe uavhengig av om bjelkesteng eller luke er operativ. Inntaket utføres med inntaksrist plassert i føringer slik at hele risten kan løftes ut ved behov for vedlikehold. Røret legges og støpes inn i nedsprengt kanal i omløpstunnelen fra inntaket til kammer for minstevannføring i lukesjakt. Fra kammer føres røret tilbake til omløpstunnelen og ned i nedsprengt kanal. Herfra ledes minstevannføringen ut via frispeilstrømning i kanalen. Vannspeilet er bestemt av terskel nedstrøms dam. Målt minstevannføring skal logges og overføres til driftssentral. I tillegg skal det monteres display på utsiden av lukehus slik at allmennheten til enhver tid kan lese av hvor mye vann som slippes. Dette displayet skal også vise vannstanden i magasinet. Skilt med informasjon om konsesjonskrav monteres også på utsiden av lukehuset. 4.5.6 Tilknytning til nettet Endemast med trafo like sørvest for dagens overløpsdam vil bestå og strømføring vil skje via jordkabel i bakken. Figur 41: Bilde som viser endemast med trafo sørvest for dagens overløpsdam. Figur 42: Utsnitt av landskapsplan, område ved dam, som viser plassering av endemast med trafo. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 38 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket 4.5.7 Veibygging, riggområder Veibygging Adkomst til området via vei bygd på vestsida av vannet i 2011. Ny vei bygges over dammen fram til lukehus. Sør for lukehus bygges ny adkomst til bjelkesteng og som snumulighet for vogntog som kjøresterkt terreng. Eksisterende midlertidig anleggsvei fjernes fra der ny vei tar av over dammen. Ny vendehammer bygges før avkjøring over dammen. Figur 43: Utsnitt av arealbruksplan som viser eksisterende vei / eksisterende midlertidig vei / ny permanent vei / snuplass og plassering riggområder og områder for mellomlagring. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 39 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 44: Bilde som viser midlertidig anleggsvei inn i området sett fra øst. Figur 45: Bilde som viser midlertidig anleggsvei inn i området sett fra sør. Utlagte masser ved midlertidig anleggsvei fjernes, og arealene arronderes med myke glidende overganger tilnærmet tilsvarende slik terrenget var før veien ble bygd. På arealene skal det legges ut masser fra stedet som «frøbankjord» og for innvandring av stedlige arter. Ny vei skal legges så skånsomt som mulig i terrenget. På vestsida av dammen legges veien i sving rundt lav kolle for å gi en veiføring som følger linjene i landskapet og for å redusere terrenginngrepene. Figur 46: Illustrasjon som viser ny vei på vestsida av dammen. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 40 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Riggområder Riggområder plasseres før vei svinger av over dammen, jfr. Figur 43. Riggområdene legges så skånsomt som mulig i terrenget. Arealene skal istandsettes med utlegging av masser for naturlig revegetering etter endt bruk. Det kan dog være aktuelt med etterbruk av riggområder for reindriften. Områder for mellomlagring av vekstmasser Mellomlager for vekstmasser («frøbankjord») lagres på områder langs midlertidig anleggsvei nordvest for dammen jfr. Figur 43. Sideforflytning av masser ved inngrepene kan også være aktuelt der det er plass til dette. (Det er en fordel om massene ikke flyttes for langt, og at massene legges tilbake på tilsvarende type område som der de ble avskallet.) Mellomlagrene legges så skånsomt som mulig i terrenget. Områdene ligger delvis på myr og evt. bruk av fiberduk må vurderes. Berørte arealer skal istandsettes med utlegging av masser for naturlig revegetering etter endt bruk. 4.5.8 Masseuttak Figur 47: Utsnitt fra arealbruksplan som viser plassering av steinbrudd (oransje felt), område for mellomlager av tunnelstein og stein fra damfundament (gul farge) og føringsveier for masse inn i dammen (svarte piler). Steinbrudd Stein til plastring av dammen skal tas ut i steinbrudd nordøst for dam. Regulert areal til bruddet er ca. 40 000 m2. Området består av ei vestvendt li med steingrunn og myrpartier. Terrenget stiger fra ca. 440 moh til 475 moh. Det er allerede tatt ut noe masse i sørenden av bruddområdet. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 41 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Området for steinbrudd Figur 48: Bilde som viser plassering av bruddet sett fra dagens dam. Område der det er tatt ut masse vises lengst inne i sirkelen. Området for steinbrudd Figur 49: Bilde som viser plassering av bruddet sett vest. Område der det er tatt ut masse vises til høyre i bruddområdet. Steinbruddets utforming og plassering i landskapet er vist i figurer 48-52 og vedlagte tegninger. Figur 50: Utsnitt fra landskapsplan, område ved dam, steinbrudd, som viser plassering av steinbrudd. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 42 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 51: Utsnitt fra snitt, steinbrudd. Eksisterende terreng og vegetasjon bevares i en sone på min 15 meter mot eksisterende vannspeil. Denne sonen vil ha en høyde på min 4 meter over eksisterende vannspeil. Dette vil bevare miljø med terreng/vegetasjon ved vannspeilet, og hindre innsyn fra område ved vannspeilet nedstrøms dammen til nedre deler av bruddet. Deler av gammelt brudd tas ut / fylles igjen og vil inngå som en del av det store bruddområdet. Bruddet deles inn i to nivåer for (med tiden) å kunne harmonere bedre med omgivelsene. Bruddet legges med bakkant 1 : 2. Dette vil gjøre det mulig at hele området med tiden vil være vegetasjonskledt. Avslutninger mot eksisterende terreng rundes av. Avskjæringsgrøft opparbeides evt. ved overkant brudd. Skrotmasser legges i bunn av bruddet og evt. langs nedre deler av bakvegg. Dette vil gi bruddet en mer «naturlig» avslutning og sikre lettere revegetering av området. Arealene skal istandsettes med utlegging av masser for naturlig revegetering etter endt bruk. Viste utforming av bruddet avgrenses mot terrengform mot nord og bevarer området langs liten bekk. Utformingen gir også muligheter for å ta ut mer masser mot nord (innenfor regulert område), i tilfelle plastringsstein ikke er av forventet kvalitet. Alternative utforminger kan være: - Ta ut masser lengre mot nord og gå mindre inn i terrenget mot øst. Dette vil gi et mindre markert bruddområde. - Ta ut masser lengre mot nord og legge avsats i bruddet på et høyere nivå. Dette vil også gi et mindre markert bruddområde som sannsynligvis vil harmonere bedre med omgivelsene. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 43 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket Figur 52: Illustrasjon som viser steinbrudd og dam sett fra vest. Figur 53: Illustrasjon som viser steinbrudd og dam sett fra sørvest. Figur 54: Illustrasjon som viser steinbrudd sett fra adkomstvei vest for dammen. Mellomlagring av stein Tunnelstein og stein fra damfundament mellomlagres i området mellom brudd og ny dam, jfr. Figur 47. Det forutsettes at stein fra nytt steinbrudd mellomlagres i bruddet før bruk i dammen. Føringsveier for masser inn i bruddet går fram av Figur 47 (svarte piler). 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 44 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap multiconsult.no 4 Beskrivelse av tiltaket 4.5.9 Arrondering og revegetering Alle inngrep skal gis en «naturlig avslutning» mot eksisterende terreng. Topp skjæringer og bunn fyllinger rundes av mot eksisterende terreng. Nye terrengflater (f.eks. i Grønnmyrvika og ved rigg- og deponiområder ved dammen) skal legges med «naturlige» former og glidende overganger som harmonerer med omgivelsene. Ved anleggsstart skal den øverste delen av vekstmassene («frøbankjord» med tykkelse ca. 10-20 cm) skalles av og lagres på anvist plass i anlegget. Områder for lagring er mellomlager angitt i arealbruksplan, og langs områdene der vekstmassene skal legges ut igjen (se «Områder for mellomlagring av vekstmasser» i kap. 4.5.7). Rankene med frøbankjord kan være 2-3 meter høye. Frøbankjord skal ikke blandes med andre traumasser. Ved avtaking av frøbankjorda bør overgangen til urørt terreng være uregelmessig eller «sagtannet», slik at grensene mellom urørt og rørt areal i det ferdige anlegget viskes ut. Frøbankjord skal legges løst tilbake, helst på tilsvarende sted som den ble hentet. For å unngå tydelige sjikt som kan hemme vanntransport til frøbankjorda, skal ikke underlaget klappes for hardt og frøbankjorda skal «rotes ned» i massene i underlaget. Det er viktig å ta vare på toppsjiktet i berørte områder for å få til en raskere istandsetting av området og naturlig innvandring av arter. Figur 55: Illustrasjon som viser god overgang mellom eksisterende og nytt terreng langs veien mellom Grønmyrvika og dammen. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 45 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 5 multiconsult.no 5 IK-vassdrag IK-vassdrag Det skal utarbeides et internkontrollsystem for byggefasen og driftsfasen. NVE krever med hjemmel i ”Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg”, § 6-1 at det til enhver tid skal foreligge dokumentasjon på blant annet følgende forhold: «Plan for gjennomføring av det tekniske kontrollarbeidet i byggeperioden.» Planen omfatter alle vassdragsanlegg, som for dette prosjektet vil si arbeider med fyllingsdam og omløpstunnel. Kontrollplan vil sendes NVE for godkjenning før byggestart. I NVEs ”Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg”, § 7-2 stilles det krav vedrørende overvåking. Det skal foreligge plan for overvåking, og resultatene fra overvåkingen skal dokumenteres skriftlig. 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 46 av 47 Namsvassdammen fase II Detaljplan for miljø og landskap 6 multiconsult.no 6 Referanser Referanser Miljødirektoratet. (u.d.). Naturbase. Hentet 2014 fra http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase Norges Vassdrags- og Energidirektorat. (2011). Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. Norges Vassdrags- og Energidirektorat. (u.d.). Kartdata fra NVE. Hentet 2014 fra http://gis3.nve.no/kartkatalog/ NVE. (2013). Veileder 3: Veileder for utarbeidelse av detaljplan for miljø og landskap for anlegg med vassdragskonsesjon . Reindriftsforvaltningen. (u.d.). Reindriftskart. Hentet 2014 fra https://kart.reindrift.no/reinkart/ Riksantikvaren. (u.d.). Kulturminnesøk. Hentet 2014 fra www.kulturminnesok.no Sweco Grøner. (2008, 02 22). NTE, Ny dam ved Namsvatnet med vei og masseuttak, Konsekvenser for biologisk mangfold. 7 Vedlegg 1. Reguleringsplan 2. Framdriftsplan 3. Tegning: 416799-RIB-TEG-B002 - Oversiktskart med reguleringsplan 4. Tegning: 416799-RIB-TEG-B004 - Fyllingsdam plan og snitt 5. Tegning: 416799-RIB-TEG-B011 - Arrangement tunnel, luke og minstevannføring 6. Tegning: 416799-RIB-TEG-B012 – Lukehus 7. Tegning: 416799-RIB-TEG-B013 - Arrangement lukesjakt og lukehus 8. Tegning: L01 Arealbruksplan 9. Tegning: L10 Landskapsplan dam, steinbrudd 10. Tegning: L11 Landskapsplan overløpsdammer 11. Tegning: L12 Landskapsplan lukehus 12. Tegning: L13 Landskapsplan innløp omløpstunnel 13. Tegning: L14 Landskapsplan utløp omløpstunnel 14. Tegning: L20 Snitt steinbrudd 15. Visualiseringer 416799-RIVass-RAP-001 24. september 2014 / rev01 Side 47 av 47
© Copyright 2024