1. No category

2015
Forskerlinje i helse- og
sosialfag
NOTAT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV UHR
INNHOLD
1.
2.
Innledning .................................................................................................................................... 2
1.1.
Bakgrunn og mandat ........................................................................................................... 2
1.2.
Tolkning av mandatet.......................................................................................................... 3
Dagens situasjon: Kompetansebehovet i sektoren ..................................................................... 3
3. Bakgrunn: Erfaringer fra forskerlinje medisin og forslag til forskerlinje i psykologi og
odontologi ........................................................................................................................................... 4
4.
Internasjonale utviklingstendenser som er relevante for Forskerlinje utvikling i Norge ............ 6
5.
Forslag til en FL-modell for helse- og sosialfagene ..................................................................... 7
5.1. Rekruttering og opptak ............................................................................................................ 8
5.2 Struktur ...................................................................................................................................... 9
5.3. Samarbeid med praksisfeltet .................................................................................................... 9
5.4. Mulige forskerlinjeløp- utfordringer og eksempler ................................................................ 10
5.5. Hvilke institusjoner kan tilby forskerlinje? .............................................................................. 11
5.6 Økonomiske insentiver og kostnader ..................................................................................... 12
6.
Konklusjon ................................................................................................................................. 12
1
1. INNLEDNING
1.1. BAKGRUNN OG MANDAT
I 2002 ble det igangsatt «forskerlinje» (FL) ved de medisinske fakultetene. Ordningen kom
som et resultat av sviktende rekruttering av medisinere til medisinsk forskning.
I 2011 evaluerte NFR fagene biologi, medisin og helsefag. Evalueringen er siden fulgt opp
gjennom NFR-oppnevnte ekspertpaneler, som i 2013 anbefalte at FL-ordningen utvides til
andre fagområder enn medisin.
Rådsmøtet i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NHRS) besluttet våren 2014 å
utrede en mulig FL- helse- og sosialfag. En viktig begrunnelse for vedtaket er at høgskolene
og universitetene som utdanner helse- og sosialpersonell har varierende dekning av
førstekompetente ansatte.
På denne bakgrunn oppnevnte Universitets- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe med
mandat til å utrede følgende:
formål og innhold for FL i helse- og sosialfag
ulike tidsmessige innstegspunkter for en FL (2. studieår i bachelorprogrammet, ved
starten på masterprogrammet, eventuelt andre løsninger)
hvordan en FL kan organiseres der arbeidspraksis er et krav før opptak til en
mastergrad
ordningen med tanke på kombinasjon av 1) bachelorgrad og profesjonsspesifikke
mastergradsprogrammer og 2) bachelorgrad og tverrfaglige mastergradsprogrammer
problematisere kriterier for godkjenning av tema for doktorgradsarbeidet
utrede samarbeid med praksisfeltet og mulighetene/behovet for at deler av
doktorgradsperioden tas i praksisfeltet, jf. foreslått system for offentlig ph.d.
SAK-tenkning: nettverkssamarbeid mellom 1) UH-institusjoner og 2) UH-institusjoner
og praksisfeltet
drøfte tiltak for å rekruttere FL-studenter
eventuelt andre forhold som fremkommer i løpet av gruppens arbeid
Gruppen har bestått av følgende medlemmer:
Leder: Dekan Stephen Seiler, Universitetet i Agder
Sekretær: Seniorrådgiver Mona Kolstø Otnæss, Høgskolen i Oslo og Akershus
Forskningsleder Marit Solheim, Høgskulen i Sogn og Fjordane
Professor Halvor Fauske, Høgskolen i Lillehammer
Prodekan forskerutdanning, professor Jan H. Rosenvinge, Universitetet i Tromsø, Norges
arktiske universitet
Førsteamanuensis Bente H. Kojan, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Fagsjef helsefaglig forskning Kirsten Lode, Stavanger Universitetssykehus/Helse Vest
Gruppen har hatt tre møter i Oslo i løpet av høsten 2014 samt ett møte i januar 2015.
Deretter har gruppen utviklet rapporten via mailutveksling.
2
1.2. TOLKNING AV MANDATET
Arbeidsgruppen har tolket mandatet dithen at man skulle belyse følgende sammensatte
spørsmål: «Forskerlinjen har fungert etter hensikten i medisin, hvordan kan man overføre
konseptet til andre helsefaglige utdanninger, hvilke tilpasninger ville være nødvendige, og
hvilke forutsetninger må være tilstede for at man kan forvente en liknende positiv effekt på
forskerrektrekruttering over tid.»
Arbeidsgruppen har valgt å innhente bakgrunnsinformasjon for å danne seg et bilde av
sektorens fremtidige behov for forskningskompetanse. I tillegg har gruppen problematisert
noen kritiske ulikheter mellom de forskjellige utdanningene som kan påvirke
modellutviklingen. Gruppen har også skissert noen viktige forutsetninger for en FL-modell i
helse- og sosialfagene.
Arbeidsgruppen har valgt ikke å utrede mulige SAK-løsninger, men heller å utrede hvordan
ordningen med FL-medisin kan tilpasses utdanninger som bygger på bachelor-master-ph.d.modellen.
Det må påpekes at utdanningene i sykepleie, vernepleie og til sosionom var sterkt
representert i gruppen. Sammen med sykepleieutdanningens volum i Norge, har dette ført
til eksemplifisering av forskerlinjens problemstillinger gjennom disse utdanningene.
2. DAGENS SITUASJON: KOMPETANSEBEHOVET I SEKTOREN
Sentrale nasjonale føringer peker på FL som et viktig middel til å nå målet om å styrke norsk
forskning på nasjonale og internasjonale arenaer, og på verdien av å bygge på erfaringer fra
FL-medisin for å utvikle lignende ordninger for helse- og sosialfag. Oppfølgingsutvalget etter
NFRs evalueringer av norske forskningsmiljøer (2013) fremmet således følgende anbefaling
for å styrke miljøene:
”Utvalget foreslår at forskerlinjeordningen i medisin styrkes faglig og kapasitetsmessig
samtidig som ordningen foreslås innført i odontologi og psykologi.”
Forskerlinjer står også sentralt i strategidokumentet HelseOmsorg21 (2014, s. 54-55): “Som
virkemiddel for å utvikle de menneskelige ressursene for fremtidens helseutfordringer i
befolkningen anbefales det å videreutvikle forskerlinjen i medisin og utvide ordningen til
andre helsefag.”
I begge dokumentene pekes Kunnskapsdepartementet (KD) ut som den ansvarlige politiske
myndighet: “Hovedansvarlig er KD i samarbeid med Forskningsrådet, universiteter og
høgskoler. Det er også et behov for koordinering med sektordepartementer. Tiltaket krever
økte ressurser. Tiltaket kan gjennomføres innen 1-5 år.” (NFR, 2013).
3
En sentral begrunnelse for opprettelsen av en FL-helse- og sosialfag er rekrutteringsbehovet
til vitenskapelige stillinger i sektoren. En gjennomgang av tilsatte i faste vitenskapelige
stillinger i helse- og sosialfaglige utdanninger på høyere nivå i Norge i 2013 viser et betydelig
gap mellom mål og faktisk andel tilsatte med førstestillingskompetanse. Den
gjennomsnittlige andelen med kompetanse på førstestillingsnivå1 er på 35% (tabell 1), og
enda lavere (24%, se tabell 2) dersom man ser på andelen tilsatte i vitenskapelige stillinger
med doktorgrad. Dette er langt under de måltallene sentrale institusjoner som er tungt inne
i helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger har satt for andel tilsatte med
førstestillingskompetanse. Eksempelvis har Høgskolen i Oslo og Akershus som mål at
andelen tilsatte i førstestilling skal være 60% i 2015 mens Universitetet i Agder har et mål
om 70% tilsatte i førstestilling i 2015. KD har også varslet skjerpet krav til andelen
vitenskapelige ansatte for programmer som tilbyr mastergrad/ph.d.- programmer, og slike
krav vil også bidra til å øke presset på rekruttering når puljen av kandidater med doktorgrad i
flere av de helse og sosialfaglige disiplinene er langt mindre enn behovet.
Andelen vitenskapelige tilsatte i sektoren som er over 60 år er betydelig for institusjoner
som tilbyr høyere utdanning i helse- og sosialfag, og andre institusjoner i sektoren. Den
naturlige avgangen har skapt og vil framover skape stor etterspørsel etter vitenskapelig
kvalifisert personell, og denne avgangen vil få store konsekvenser for hele UH-sektoren.
I tillegg vil det være et økt behov for forskerkompetanse i praksisfeltet. Meld. St. 13 (kap.
10) og HelseOmsorg21 peker på dette økte behovet, og viser også til at samarbeidet mellom
praksisfeltet og undervisningssektoren vil bli enda viktigere i fremtiden.
Samhandlingsreformen har økt utviklingstempoet i hele sektoren, og har gjort det viktig å
integrere praksisfeltet i tiltak for å bedre kvalitet i forskning og utdanning. I denne
sammenheng må det understrekes at rekrutteringsbehovet til vitenskapelig stillinger i
utdanningssektoren ikke skal fylles på bekostning av koblingen mellom utdanning og
praksisfelt. Forskningskompetansen som utvikles og anvendes gjennom en FL-helse- og
sosialfag skal kunne overføres til praksisfeltet, og over tid gi tydelige gevinster for brukerne
av helse- og sosialtjenesten.
3. BAKGRUNN: ERFARINGER FRA FORSKERLINJE MEDISIN OG FORSLAG TIL
FORSKERLINJE I PSYKOLOGI OG ODONTOLOGI
Medisin
Omfattende rekrutteringsbehov til vitenskapelige stillinger førte til opprettelse av FL-medisin
i 2002 etter et vedtak i Stortinget. Ordningen finnes ved alle universiteter som utdanner
medisinere, og omfatter i første rekke prosjekter i de medisinske basalfagene. Forskerlinjen
finansieres av KD via NFR med ca. kr 530.000,- pr. student.
1
Omfatter professor, førsteamanuensis, dosent og førstelektor.
4
FL-medisin gir grunnleggende opplæring i alle deler av forskningsproduksjonen, herunder
design/metode, datainnsamling/analyse, produksjon av en vitenskapelig artikkel samt
formidling. Studiets læringsmål er også å utvikle studentens evne til kritisk tenking og
tolkning av data og litteratur, og ordningen skal forberede studentene på et avkortet ph.dløp som grunnlag for en forskerkarriere. Det er et mål å tilby et slikt løp for et forutsigbart
antall FL-studenter hvert år for å fullføre ph.d.- graden.
Totalt 120 stp. fordeles på FL-oppgaven (90 stp.) og 30 stp. i opplæringsdelen. Sistnevnte
består av både FL-spesifikke og ordinære ph.d-emner.
Innen starten på 5. studieår må FL-studenter ha 1 obligatorisk år forskning på fulltid, med
permisjon fra medisinstudiet, som dermed blir forlenget til syv år. Deler av studiet kan
gjennomføres ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Dette kommer i tillegg til
utvekslingsopphold som del av den ordinære medisinerutdanningen.
Studentens kunnskapsoppbygging skjer i tett relasjon til en oppnevnt vitenskapelig veileder,
gjennom å delta i aktivitetene i den forskningsgruppe studenten er tilknyttet, og gjennom
miljøseminarer og andre faglige aktiviteter for alle FL-studentene.
Erfaringer
En nasjonal kartlegging (2015) viser lavt frafall (9%), og at nær 40% av tidligere FL-studenter
har tatt en ph.d, mot 4% i en kjønn- og aldersmatchet kontrollgruppe av leger. Det er også et
flertall (76%) av tidligere FL-studenter som er fornøyd/svært fornøyd med FL-ordningen.
Mange fortsetter også med forskning i sine videre karriereforløp. Resultatene bekrefter
tidligere evalueringer, og gir grunnlag for å hevde at de samlede ressurser som årlig avgis gir
det ønskede resultat. Det er foreslått at tildelingen av midler til FL-medisin fra 2018 går
direkte fra KD til universitetene.
Over 12 års erfaringer viser også at det er en stor utfordring å «selge» FL-konseptet til
studenter som har valgt sitt studium for en karriere i praksisfeltet, og ikke i akademia. Skal
dette lykkes, må studentene få en klar forståelse av at det finnes prosjekter av høy
vitenskapelig kvalitet, og som de kan gå inn i, samt at det finnes god tilgang på kvalifiserte og
dedikerte veiledere. Erfaringene tilsier at det også må legges stor vekt på å etablere en
proaktiv og tilstedeværende daglig ledelse som kan fremme et levende læringsmiljø.
Odontologi og psykologi
Ved UiB har odontologistudenter lenge hatt adgang til FL-medisin. Ved UiT implementeres
en egen FL-odontologi fra høsten 2015, mens tilsvarende også vurderes ved UiO. KD mottok
høsten 2014 en felles søknad fra UiO, UiB, NTNU og UiT om å opprette en FL-psykologi, og
med håp om implementering høsten 2016. Malen for disse nye FL-satsningene er FL-medisin,
og utgjør 120 stp. utover integrert master.
Nye FL-ordninger vil i hovedsak rettes mot fagenes grunnforskningsportefølje. Spesifikt for
psykologi er det lagt vekt på at en FL-ordning må supplere, ikke konkurrere med master
(MA)-løpet i psykologi eller dobbeltkompetanseordningen. Sistnevnte er for øvrig forbeholdt
5
ferdige utdannede psykologer, og er i første rekke kompetansehevende for helsevesenet,
ikke universitetet. Som for medisin skal de nye FL-ordninger bidra til at studentene tidlig i
ordinært studieløp får etablert en forskeridentitet, og til at andelen studenter som oppnår
ph.d-kompetanse på et tidligst mulig tidspunkt øker slik at man får et lengre samlet yrkesliv
som aktiv forsker. Slik sett er intensjonen med FL-ordningen å motvirke effekten av naturlig
avgang i akademia, og å tilby et konkurransedyktig alternativ til et ellers attraktivt
arbeidsmarked i praksisfeltet.
4. INTERNASJONALE UTVIKLINGSTENDENSER SOM ER RELEVANTE FOR
FORSKERLINJE UTVIKLING I NORGE
Internasjonalt er det betydelige ulikheter i hvordan høyere utdanning er finansiert og
organisert, noe som gir begrensninger når man sammenlikner FL-løsninger fra forskjellige
land. Men det er samtidig viktige fellestrekk i forhold til implementeringen av den 3. syklus
utdanningsmodellen som bidrar til økt kompetansebehovet på tvers av land. Derfor velger vi
å avgi noe plass til erfaringer utenfor Norge.
Kombinasjonen medisinsk utdanning og ph.d.- nivå forskerutdanning er ikke ny. Allerede i
1956 startet Case Western Reserve University det første MD-ph.d. programmet i USA. I dag
finnes det 118 slike programmer på amerikanske universiteter, med de fleste
internfinansiert av vertsinstitusjon. Av disse 118, har 43 fått statlig finansiering fra USAs
National Institute of Health (NIH) under navnet Medical Scientist Training Programs (MSTPs).
Hensikten med disse programmene er «å utvikle medisinske forskere som kan overføre
oppdagelser fra laboratoriet til effektive behandlingsformer for pasienter». Kun 9% av
søkerne til MSTP programmet tas opp hvert år til totalt 170 slike stillinger fordelt blant de 43
MSTP institusjonene. Programmet har for tiden 943 «trainees» fordelt over utdanningenes
forløp. Modellen likner FL-medisin i Norge ved at finansieringen går direkte til
vertsinstitusjonene, som har ansvar for opptak til programmet og administrasjon. De
studentene som vinner fram i søknadsprosessen får maksimalt 6 års økonomisk støtte
(stipend, reisestøtte, driftsstøtte). Vertsinstitusjonene identifiserer andre
finansieringsmekanismer for å sikre best mulig gjennomstrømning for hele programmet med
både MD og ph.d. som sluttmål. Til forskjell fra norsk FL-medisin tas studenter opp på MTSPprogrammet samtidig som de begynner sin medisinske utdanning, etter minimum tre års
bachelorstudier. Tilsvarende MD/ph.d. programmer finnes også i flere europeiske land og i
Australia med forskjellige grad av integrasjon mellom utdannings- og forskningsløpene.
Tidlig rekruttering til et parallelt og intensifiert utdanningsløp virker å være et viktig
fellestrekk.
Forskerlinjer i sykepleievitenskap
Sykepleierutdanningen er den største og mest utbredte helsefaglige utdanningen både i
Norge og i alle andre vestlige land. Utviklingen kan spores fra diakonissene, til en integrert
6
del av sykehusdrift (skilt ut i 1962 i Norge), gjennom uavhengige sykepleiehøgskoler, til
dagens akademisk løp hvor bachelor i sykepleie er organisert under høgskole- og
universitetsutdanning. Bachelor i sykepleie er i dag et fundament for
masternivåutdanninger i helsefaglige spesialiseringer og i sykepleievitenskap. Både bachelorog masterutdanningene gir videre grunnlag for ph.d.-løp.
3-syklus modellen med bachelor, master, og ph.d. preger også helsefaglige utdanninger
internasjonalt. Det er kanskje ikke overraskende da at flere land også opplever økt behov for
en integrert klinisk og forskningsmessig sykepleiefaglig kompetanse og for å fylle behovet for
vitenskapelige stillinger i akademia. Dette behovet har fremmet utviklingen av
«forskerlinje»-programmer i sykepleieutdanning.
I USA er «bachelor-to-PhD» programmer utbredt siden enkelte universiteter begynte med
det for ca. 20 år siden. Programmene får ikke statlig finansiering som MSTP- programmet for
leger. Kandidater med en ferdig bachelorgrad i sykepleie kan søke og tas opp i integrerte
programmer hvis hensikt er å akselerere forskningskarrieren i sykepleievitenskap. Disse
programmene gir muligheten for en student med BA-grad i sykepleie å fullføre ph.d.utdanningen innen 4 år. Et eksempel på et slikt program fra University of Massachusetts
Graduate School of Nursing er vist i tabell 3.
I amerikansk sykepleie finnes også et mye mer klinisk rettet spor i form av den såkalte
Doctor of Nursing Practice (DNP). DNP bygger på videreutdanninger i avansert sykepleie og
sikter mot klinisk ledelse, organisatorisk og systemutvikling samt translasjonsforskning som
bidrar til videreutvikling av pasientbehandling. Et eksempel på et DNP fra University of
Massachusetts Graduate School of Nursing er vist i tabell 4 for å muliggjøre en
innholdsmessig sammenlikning med «Bachelor - to - PhD» programmet.
Utviklingen i USA har ført til et to-sporet utdanningssystem i sykepleie, der begge spor
bygger på bachelorgraden. DNP-sporet krever mye klinisk erfaring og fører til
toppkompetanse i klinisk sykepleie og ledelse, tett koblet til et klinisk, pasientsentret miljø.
Ph.d.-sporet krever lite klinisk erfaring, men utvikler toppkompetanse i forskningsmetoder
og andre kunnskapsområder som forbereder til en akademisk karriere. Svakheten med en
forskerlinje i Norge som etterlikner kun ph.d.-sporet i den amerikanske modellen, ville være
at man rekrutterer kandidater rett fra bachelorgrad og utdanner dem mot en akademisk
stilling hvor de skal forberede studentene til klinisk arbeid, og hvor de skal forske på
pasientrelevante problemstillinger, uten at de har vesentlig erfaring med pasientbehandling i
praksis. Utvalget advarer mot en FL som er helt frakoblet praksisfeltet.
5. FORSLAG TIL EN FL-MODELL FOR HELSE- OG SOSIALFAGENE
Forslaget som skisseres nedenfor bygger i store trekk på FL-medisin, men er tilpasset helseog sosialfagenes struktur og egenart. Til forskjell fra det seksårige integrerte
profesjonsstudium i medisin har helse- og sosialfagene en mengde ulike bachelor- og
7
masterutdanninger med til dels store forskjeller i innhold og krav til praksis/turnus etc.
Utvalget har derfor skissert et mer overordnet modellforslag, og ser for seg at eventuelle
søkerinstitusjoner selv må utforme en søknad som ivaretar detaljnivået. Imidlertid er den
faglige og rekrutteringspolitiske begrunnelsen for FL-medisin den samme for helse- og
sosialfagene. Som for psykologi og odontologi, understrekes det at en eventuell FL-ordning
må supplere, ikke konkurrere med master (MA)-løpene.
5.1. REKRUTTERING OG OPPTAK
Arbeidsgruppens mandat var å drøfte om det er hensiktsmessig at FL-løpet starter i løpet av
bachelorprogrammet eller på masterprogrammet. Utvalget ser utfordringene med å få til
gode forskerlinjeløp parallelt med bachelorutdanninger fordi de allerede er pakket tett med
obligatoriske emner og praksis. Arbeidsgruppen anbefaler derfor en modell der studenter
søker om FL-opptak i løpet av bachelorgraden med oppstart rett etter bachelor. Det vil da
innebære et FL-løp parallelt med masterstudiet.
Arbeidsgruppen anfører de samme begrunnelsene her som for FL i medisin, psykologi og
odontologi, knyttet til at en FL kan etablere en tidlig forskeridentitet og mulig forskerkarriere
for å motvirke effekter av naturlig avgang og at studenter i første rekke velger helse- og
sosialfag ut fra et mål om et yrkesliv i praksisfeltet, ikke i akademia. I helse- og sosialfagene
tar mange en bachelor for å nå dette målet, og mange kommer tilbake for å fortsette med
en master først etter mange år. Flere år med god avlønning i praksisfeltet kan gjøre det lite
motiverende å ta fatt på en forskerutdannelse med lavere lønnet stipendiatstilling og med få
år som eventuelt aktive forskere.
Ulike kunnskapssyn og en forholdsvis kort tradisjon for forskning innenfor sosial - og
helsefagene kan også komme til å bli en mulig utfordring for rekruttering av kandidater til et
FL-løp. Søkerinstitusjoner der dette er aktualisert bør tydeliggjøre hvordan slike utfordringer
tenkes løst.
For masterprogrammer med praksiskrav vil modellen innebære en utfordring i å finne en
god balanse mellom krav til «tilstrekkelig» klinisk/praktisk arbeidserfaring og «ønskelig»
tidlig rekruttering av unge forskningsinteresserte til et FL-løp. Hvordan man skal håndtere
dette bør utredes og spesifiseres av de institusjoner som velger å søke om å opprette en FL.
En mulighet er at praksiskravet bortfaller. En annen mulighet er å etablere ordninger der
samarbeidsprosjekter med praksisfeltet gjør at praksis kan kombineres med datainnsamling
til FL-oppgaven.
Det bør, spesielt i en etableringsfase for en forskerlinje, avsettes betydelige ressurser til å
motivere studenter til å velge en FL og en mer akademisk løpebane, som i tillegg vil kreve ett
år lengre studietid. Motiverings- og rekrutteringsarbeidet bør begynne tidlig, gjerne i løpet
av 2. året av bachelorprogrammet. Det er videre urealistisk å forvente tilfredsstillende
rekruttering til en FL uten økonomiske insentiver for søkerne som kompenserer for den
utvidede og intensiverte utdanningstid som forventes.
Opptaksgrunnlaget til FL vil kunne være 1) karakterer fra bachelor de første 4 semestre av
bachelorgraden, 2) en søknad som signaliserer motivasjon og potensial for forskning og 3) et
8
personlig intervju for å vurdere motivasjon og prioritering i retning av å legge inn ekstra
arbeidsinnsats.
Pkt. 1-3 ovenfor vil danne grunnlag for et «betinget opptak». Søkerne til forskerlinjene vil
naturlig nok ikke ha forskerkompetanse til å utforme sine egne prosjektsøknader ved
opptakstidspunktet. For ikke å tape tid som går ut over gjennomstrømningsgraden må FLstudenter raskt knytte seg til en erfaren forsker/forskningsgruppe. Det endelige opptak
forutsetter en formell kobling til en spesifikk forskningsgruppe og et spesifikt overordnet
forskningsprosjekt. Når den koblingen er avklart, vil studenten i samarbeid med
forskningsmiljøet og påtenkt veileder utarbeide en protokoll som beskriver studentens
konkrete bidrag til det overordnede prosjektet. Her kan man for eksempel tenke seg at
bacheloroppgaven bør fungere som en pilotstudie eller annen «inngang» til det fremtidige
forskningsarbeid i FL. Det formelle opptaket til FL gjøres samtidig med opptak til master.
Opptaksgrunnlaget bør være godkjent protokoll og oppfylte minimumskrav til samlet
snittkarakter på hele bachelorstudiet. Bacheloroppgaven bør vektes særskilt i det formelle
opptaket.
5.2 STRUKTUR
Alle FL-studentene må ha ett års permisjon fra masterstudiet til forskning på fulltid.
Studieløpet blir da 3-årig, og med 120 stp. i forskerlinjen i tillegg til masterstudiet. Disse 120
stp. fordeles slik:
Obligatorisk opplæringsdel (30 stp.). Denne kan bestå av både definerte ph.d.-emner
i relevante fagområder og nye emner spesielt for FL-ordningen. Minimum 5 stp. bør
være fordypningsemner i kvalitative og/eller kvantitative metoder.
Andre obligatoriske FL-aktiviteter. Dette kan være ikke stp-givende seminarer for FLstudentene
FL-oppgave (90 stp.) som bør foreligge som en (eller flere) vitenskapelige artikler som
skal være akseptert for publisering.
Ved at emnene i den obligatoriske opplæringsdelen er på ph.d.-nivå samt at studentene
produserer en eller flere vitenskapelig artikler i løpet av FL-perioden, vil studentene kunne
gå videre i et avkortet ph.d.-løp der de får fritak for opplæringsdelen og får anledning til å
bruke artikkelen(e) fra forskerlinjen inn i ph.d.--avhandlingen.
Det er for øvrig reist en diskusjon knyttet til at FL-konseptet som sådan bryter med den
gradsstrukturen som legges til grunn i Kvalifikasjonsrammeverket. Dette stiller store krav til
form og innhold i konseptet og til taksonomien i læringsutbyttebeskrivelsene.
5.3. SAMARBEID MED PRAKSISFELTET
Kunnskapsgrunnlaget for helse- og sosialfagene har tradisjonelt sett vært praksis- og
erfaringsbasert. Likevel er det her et krav om å utvikle ny, og mer forskningsbasert kunnskap.
Derfor er det et behov for forskningskompetente ansatte i praksisfeltet som både kan utvikle
slik kunnskap, og som også har kompetanse i å implementere den kunnskap som allerede
9
finnes. Dette er en forutsetning for at praksisfeltet skal være i utvikling og bli en
premissleverandør i utformingen av framtidens helse- og sosialtjeneste.
Det er et stort behov for å øke forskerkompetansen ved høgskoler og universiteter, jfr.
kompetansebehov og mål for sektoren som beskrevet under pkt. 2, se også tabell 1, samt
Meld. St. 18, kap. 3. Virkemidler for å nå sektormålene er blant annet en FL-ordning, men
også at sektoren får innspill fra praksisfeltet til fremtidige forskningsprosjekter. Slike
praksisgenererte prosjekter kan være relevante for FL-studenter i helse- og sosialfag hvis de
kan gjennomføres innen rammen av et normert FL-løp. Gitt fagenes historiske kobling til
praksisfeltet ser utvalget også at praksisgenererte og praksisrelevante prosjekter kan
motivere studenter i disse fagene til å søke seg inn på en FL.
5.4. MULIGE FORSKERLINJELØP- UTFORDRINGER OG EKSEMPLER
Bachelorutdanningene i helse- og sosialfagene har flere fellestrekk i tråd med nasjonale
rammeplaner, men er noe forskjellig bygget opp ut fra hva rammeplanene gir mulighet til.
Disse forskjellene har blant annet å gjøre med 1) omfanget av vitenskapsteori og metode og
når i studieforløpet dette er lagt inn i studieplanene, 2) hvordan praksisperiodene er bygget
opp samt 3) omfanget av fordypningsoppgaven (bacheloroppgaven). F.eks. har Universitet i
Stavanger Examen Philosophicum (10 stp.) som del av bachelorstudiet i sykepleie, barnevern
og sosialt arbeid, mens andre bachelorstudier dekker rammeplanens overordnete krav om 6
stp. i vitenskapsteori og forskningsmetode på andre måter. Bachelorstudiene i sosialfag har
såkalt utplasseringspraksis, og på de fleste utdanningene er omfanget 30 stp. Arbeid med
bacheloroppgaven er lagt til siste semester i studiene. Omfanget av oppgaven varierer fra 10
til 30 stp., avhengig av hvordan opplæringen er lagt opp og prioriteringene ved de ulike
studiestedene. Størst omfang har bacheloroppgaven når den er kombinert med opplæring i
forskningsmetode. Dette betyr at det faglige grunnlaget som legges i bachelorutdanningen
vil være forskjellig.
Masterstudiene som bygger på de sosialfaglige bachelorutdanningene atskiller seg ved om
de er fagspesifikke eller tverrvitenskapelige. De fagspesifikke masterstudiene omfatter
barnevern samt i sosialt arbeid med fordypninger bl.a. i barnevern. De tverrvitenskapelige
kan være i sosialfag, sosialfaglig arbeid med barn og unge eller kombinasjoner som sosiologi
og sosialt arbeid, der det gis anledning til spesialisering i ett av fagene. Den forskjellen som
har størst betydning for forskerlinjen, er omfanget av masteroppgaven som varierer fra 30
stp. til 45 og 50 stp. På denne bakgrunn kan det være at omfanget av masteroppgaven må
justeres i forhold til arbeidet med FL-oppgaven. Siden tiden som brukes på FL blir relativt
kort, vil det nok være nødvendig med en tilpasning av masterløpet slik at FL lar seg
gjennomføre.
Vi ser noe av det samme bildet i de helsefaglige utdanningene, eksemplifisert her ved
sykepleieutdanningen. Etter ferdig bachelorgrad, vil det være mulig for studenter å søke
direkte opptak til masterprogrammer i sykepleievitenskap, helse- og sosial informatikk,
folkehelsevitenskap, helsevitenskap, og liknende. Men, vanligvis vil opptak til
spesialistutdanninger (videreutdanninger eller masterutdanninger i anestesi-, intensiv-,
10
barn-, operasjonssykepleie eller liknende) kreve praksiserfaring. Mastergraden varierer fra
90 til 120 sp, og masteroppgaven varierer i omfang fra 30 til 60sp. Denne variasjonen vil nok
føre til at FL-søkerinstitusjoner må utrede hvilke masterprogrammer som best kan
kombineres med FL-opptak, med tanke på praksiskrav og oppgaveomfang.
Et mulig forløp for FL-studenter i helse- og sosialfag kan være at Fl-studentene rekrutteres i
4. semester av bachelorstudiet. På slutten av det andre året gis et betinget opptak mens de i
det siste året knytter seg til veileder og forskningsmiljø og bruker bacheloroppgaven som en
pilotstudie eller annen inngang til forskningsarbeidet i FL (se 5.1, siste avsnitt).
Masterstudiet utvides med 1 år, der studenten arbeider med FL-oppgaven. For å innarbeide
ytterligere 60 studiepoeng fra FL i masterstudiet, kan studiet tilrettelegges ved at
forskningsarbeidet legges til sommeren, samt ved at emner under opplæringsdelen løper
parallelt med, og i tilknytning til opplæringen i masteremnene.
5.5. HVILKE INSTITUSJONER KAN TILBY FORSKERLINJE?
Dersom en FL-helse- og sosialfag vedtas opprettet, bør finansierende instans ha ansvar for
en utlysning, der det fremgår kravspesifikasjoner til søknad og søkerinstitusjoner, herunder
eventuell andel egenfinansiering. Det ligger utenfor arbeidsgruppens mandat å peke på
mulige søkerinstitusjoner.
Utlysningen bør åpne for søknader både fra enkeltinstitusjoner og fra en gruppe
institusjoner.
Kvalitetskriterier som må dokumenteres for søkerinstitusjoner:
Institusjonen: Må ha etablerte master- og ph.d.-utdanning(er) i helse- og/eller
sosialfag.
Forskningsmiljøet: Forskningsgrupper i FL-ordningen må ha sterk organisering og
ledelse, samt god publiseringsaktivitet i anerkjente internasjonale tidsskrifter.
Forskningsportefølje: Det må finnes pågående eksternfinansierte prosjekter som er
aktuelle for FL-studenter å søke seg inn i.
Forskningsveilederkvalitet: Det må være tilstrekkelig og stabil veilederkompetanse
på ph.d-nivå.
Infrastruktur: Dette omfatter en langsgående plan for rekruttering av FL-studenter,
ressurser til en daglig ledelse med ansvar for rekrutteringsarbeidet, løpende
oppgaver samt for å etablere et aktivt læringsmiljø for FL-studentene.
Læringskvalitet: Studieplan for en FL må tilfredsstille kravene i Nasjonalt
Kvalifikasjonssystem for høyere utdanning (Kvalitetsrammeverket).
Øvrige elementer som bør fremkomme i søknaden:
Dersom flere institusjoner søker samlet, må det fremgå hvordan samarbeidet skal
organiseres faglig, administrativt og eventuelt økonomisk.
11
Hvordan søkerinstitusjonen(e) har eller har planlagt forskningssamarbeid med
praksisfeltet.
Hvordan en konkret studieplan forholder seg til Kvalifikasjonsrammeverket.
Hvilke masterutdanninger som skal inkluderes i ordningen, og hvordan en FLstudieplan ivaretar eventuelle praksiskrav i slike utdanninger.
Retningslinjer for opptak av eksterne studenter til forskerlinjen.
5.6 ØKONOMISKE INSENTIVER OG KOSTNADER
Arbeidsgruppen konkluderer at uansett hvor sterke de forskningsmessige kvalitetene i et FLprogram er, vil det være avgjørende for konseptets suksess at tre økonomiske forutsetninger
ivaretas:
1. De studentene som vil være ønsket som FL-studenter vil naturlig nok også være
etterspurt i helsevesenet og øvrig praksisfelt. Derfor vil det være viktig å kunne tilby
FL-studenter økonomisk kompensasjon under FL-perioden som et målrettet
rekrutteringsfremmende tiltak.
2. For vertsinstitusjonene, vil en FL kreve økonomisk støtte for å markedsføre og
administrere ordningen.
3. FL-studenter må ha tilgang til driftsstøtte.
6. KONKLUSJON
1. Arbeidsgruppen gir sin samlede tilslutning til at den administrative og faglige
modellen for FL-medisin også er relevant for å øke forskningskompetanse i helse- og
sosialfaglige utdanninger i Norge. Arbeidsgruppen har gjennom denne rapporten
pekt på viktige forutsetninger for at en slik ordning skal kunne fremme rekruttering
og gjennomstrømning slik at studenter innen helse- og sosialfagene kan oppnå ph.dkompetanse på et tidligst mulig tidspunkt og dermed få lange yrkesliv som aktive
forskere.
2. Tidlig rekruttering fra bachelorutdanningen og gode ordninger for å rekruttere de
beste og mest motiverte studenter er en viktig suksessfaktor for et FL-konsept.
3. Tydelig forankring til etablerte forskningsgrupper og pågående prosjekter av høy
vitenskapelig kvalitet er en viktig suksessfaktor.
12
TABELL 1 PERSONALE I VITENSKAPELIGE/FAGLIGE STILLINGER I HELSE- OG SOSIALFAG I 2013
ETTER LÆRESTED OG STILLINGSKATEGORI. PROSENT.
Merk at tallene for 2013 er foreløpige, da NIFU ikke har fått gjennomført alle kontrollene av
Forskerpersonalregisteret ennå. En oversikt over hvilke læresteder og avdelinger/institutter
som er inkludert finnes i vedlegg I.
Professor FørsteØvrig
aman- førsteuensis stilling1
Lærested
Diakonhjemmet høgskole
Høgskolen i Buskerud
Andel
personale i
førstestilling
Andre faste
Midlervitenskapetidige
lige/faglige stillinger3
stilinger2
Sum
6%
17 %
9%
32 %
67 %
1%
100 %
14 %
17 %
11 %
42 %
36 %
22 %
100 %
Høgskolen i Molde
6%
9%
11 %
26 %
57 %
17 %
100 %
Høgskolen i Bergen
3%
22 %
9%
34 %
56 %
10 %
100 %
Høgskolen i
Finnmark4
0%
7%
19 %
26 %
74 %
0%
100 %
10 %
16 %
7%
34 %
53 %
13 %
100 %
Høgskolen i Harstad
2%
14 %
16 %
31 %
60 %
9%
100 %
Høgskolen i Hedmark
9%
15 %
3%
27 %
64 %
9%
100 %
14 %
22 %
6%
42 %
37 %
22 %
100 %
Høgskolen i Narvik
5%
35 %
10 %
50 %
45 %
5%
100 %
Høgskolen i Nord-Trøndelag
1%
24 %
4%
30 %
61 %
9%
100 %
Høgskolen i Oslo og Akershus
6%
17 %
10 %
34 %
52 %
14 %
100 %
Høgskolen i Sogn og Fjordane
2%
7%
10 %
18 %
69 %
13 %
100 %
Høgskolen i Sør-Trøndelag
4%
18 %
10 %
32 %
60 %
9%
100 %
Høgskolen i Telemark
1%
13 %
10 %
24 %
63 %
13 %
100 %
Høgskolen i Vestfold
4%
14 %
14 %
33 %
55 %
12 %
100 %
Høgskolen i Østfold
2%
14 %
25 %
41 %
54 %
5%
100 %
Høgskolen i Ålesund
0%
18 %
6%
24 %
73 %
2%
100 %
Universitetet i Agder
8%
17 %
17 %
42 %
47 %
11 %
100 %
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Lillehammer
Universitetet i Nordland
6%
6%
22 %
34 %
63 %
3%
100 %
Universitetet i Stavanger
11 %
19 %
8%
38 %
43 %
19 %
100 %
Universitetet i Tromsø
14 %
15 %
5%
35 %
26 %
39 %
100 %
7%
17 %
10 %
34 %
52 %
15 %
100 %
Totalt
1
Omfatter dosent og førstelektor.
2
Omfatter universitets- og høgskolelektor, amanuensis og faglig leder (instituttleder, dekan). Høgskolelærere er ikke med i
tabellen.
3
Omfatter forsker, postdoktor, stipendiat og vit.ass.
4
Finnmarksfakultetet rapporterte personaldata etter gammel organisasjonsmodell, det vil si som Høgskolen i Finnmark, i 2013.
Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret
13
TABELL 2 DOKTORGRADSANDEL BLANT PERSONALE INNENFOR HELSE- OG SOSIALFAG I 2013
ETTER STILLINGSGRUPPE OG LÆRESTED
Merk at tallene for 2013 er foreløpige, da NIFU ikke har fått gjennomført alle kontrollene av
Forskerpersonalregisteret ennå. En oversikt over hvilke læresteder og avdelinger/institutter
som er inkludert finnes i vedlegg I.
Lærested
Diakonhjemmet høgskole
Høgskolen i Buskerud
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Finnmark4
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Universitetet i Agder
Universitetet i Nordland
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Totalt
Professor
Førsteamanuensis
Øvrig Første- Andre faste
Midlerførste- stilling vitenskapetidige
stilling1 samlet lige/faglige stillinger3
stilinger2
Totalt
100 %
91 %
100 %
100 %
71 %
100 %
88 %
45 %
100 %
100 %
93 %
100 %
83 %
100 %
100 %
50 %
80 %
100 %
92 %
91 %
79 %
93 %
100 %
100 %
100 %
73 %
75 %
85 %
76 %
100 %
78 %
95 %
100 %
93 %
100 %
100 %
92 %
89 %
95 %
100 %
95 %
100 %
29 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
2%
0%
0%
14 %
0%
0%
0%
5%
0%
0%
31 %
69 %
68 %
58 %
73 %
27 %
57 %
39 %
75 %
55 %
80 %
68 %
67 %
45 %
63 %
65 %
56 %
34 %
67 %
56 %
36 %
74 %
86 %
0%
3%
0%
1%
3%
0%
0%
0%
0%
9%
2%
3%
4%
2%
2%
7%
2%
3%
3%
0%
6%
3%
100 %
0%
0%
100 %
0%
25 %
50 %
44 %
100 %
50 %
0%
0%
100 %
40 %
88 %
100 %
22 %
33 %
14 %
24 %
8%
18 %
11 %
19 %
24 %
41 %
18 %
25 %
13 %
18 %
16 %
22 %
15 %
20 %
26 %
10 %
35 %
46 %
87 %
92 %
4%
65 %
2%
67 %
24 %
1
Omfatter dosent og førstelektor.
2
Omfatter universitets- og høgskolelektor, amanuensis og faglig leder (instituttleder, dekan).
3
Omfatter forsker og postdoktor.
4
Finnmarksfakultetet rapporterte personaldata etter gammel organisasjonsmodell, det vil si som Høgskolen i Finnmark, i 2013.
Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret
14
Tabell 3. BSc to PhD program in Nursing Science - U. Massachusetts, USA
Høstsemester 1.år
Societal Forces
Community
Service
Learning
Practicum
Advanced
Pathophysiology
Translating &
Integrating
Scholarship into
Practice
Vårsemester 1.år
Sommersemester 1.år
Community Service
Genomics in
Learning Practicum
Clinical Practice &
Research
Advanced
Pharmacotherapeutics
Epidemiology
Elective
Høstsemester 2.år
Vårsemester 2.år
History and
Philosophy of
Nursing Science
Qualitative
Research
Methods in
Nursing
PhD Practicum
(consult with
advisor)
Høstsemester 3.år
State of the
Discipline in
Nursing
Advanced
Statistics
Høstsemester 4.år
Dissertation Seminar
Quantitative
Methods in Nursing
Research
Emerging Nursing
Theories
Statistical Analysis
of Data
Vårsemester 3.år
Health Policy
Grant and Proposal
Writing
Vårsemester 4.år
Sommersemester 2.år
Measurement
and
Instrumentation
in Clinical
Research
Sommersemester 3.år
Comprehensive
Examination
Sommersemester 4.år
Dissertation Seminar
Tabell 4. Doctor of Nursing Practice – Family nurse practitioners - U. Massachusets, USA
15
Høstsemester 1.År
Translating & Integrating Scholarship into Practice
Advanced Pharmacotherapeutics
Societal Forces Integrating Graduate Nursing Education & Practice
Inter-professional Community Service Learning Practicum (Fall through Spring)
Genetics, Genomics and Pharmacogenomics
Vårsemester 1.År
Community Service Learning Practicum (continued from fall)
Advanced Pathophysiology
Principles of Epidemiology
Advanced Health Assessment
Advanced Health Assessment Practicum
Sommersemester 1.År
ANS Maternal & Child Health
Elective course
Høstsemester 2.År
ANS for the DNP: Family Primary Care Nurse Practitioner Theory I
ANS for the DNP: Family Primary Care Nurse Practitioner Practicum I
Vårsemester 2.år
ANS for the DNP: Family Primary Care Nurse Practitioner Theory II
ANS for the DNP: Family Primary Care Nurse Practitioner Practicum II
Sommersemester 2.år
Organizational Systems and Healthcare Financing 4cr
Elective
Høstsemester 3.år
Trends influencing the DNP
Biomedical Informatics
Health Policy for Healthcare Professionals
Vårsemester 3.år
Statistical Data Analysis
Clinical Scholarship & Analytical Methods
Quality and Patient Safety in Health Care Organizations
Sommersemester 3.år
DNP Capstone Prospectus
NXXX Elective
Høstsemester 4.år
DNP Capstone Project I
DNP APN Residency I
Vårsemester 4.år
DNP Capstone Project II
DNP APN Residency II
16
Vedlegg I
Enheter i universitets- og høgskolesektoren med utdanninger i helse- og sosialfag i
2013.
Lærested og institutt/avdeling.
Lærested
DIAKONHJEMMET HØGSKOLE
DIAKONHJEMMET HØGSKOLE
DIAKONHJEMMET HØGSKOLE
HØGSKOLEN I BERGEN
HØGSKOLEN I BERGEN
HØGSKOLEN I BERGEN
HØGSKOLEN I BERGEN
HØGSKOLEN I BERGEN
HØGSKOLEN I BERGEN
HØGSKOLEN I BUSKERUD
HØGSKOLEN I BUSKERUD
HØGSKOLEN I BUSKERUD
HØGSKOLEN I BUSKERUD
HØGSKOLEN I FINNMARK
HØGSKOLEN I FINNMARK
HØGSKOLEN I GJØVIK
HØGSKOLEN I GJØVIK
HØGSKOLEN I GJØVIK
HØGSKOLEN I GJØVIK
HØGSKOLEN I HARSTAD
HØGSKOLEN I HARSTAD
HØGSKOLEN I HARSTAD
HØGSKOLEN I HARSTAD
HØGSKOLEN I HARSTAD
HØGSKOLEN I HEDMARK
HØGSKOLEN I HEDMARK
HØGSKOLEN I HEDMARK
HØGSKOLEN I LILLEHAMMER
HØGSKOLEN I MOLDE
HØGSKOLEN I NARVIK
HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
Institutt
Institutt for Sosialt Arbeid og Familieterapi
Institutt for Sykepleie og Helse
Institutt for Vernepleie og Ergoterapi - Avd. Rogaland
Avdeling for helse- og sosialfag
Institutt for bio- og kjemiingeniørfag
Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi
Institutt for sosialfag og vernepleie
Institutt for sykepleiefag
Senter for kunnskapsbasert praksis
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri og synsvitenskap
Institutt for radiografi og helseteknologi
Institutt for sykepleievitenskap Drammen
Institutt for helsefag
Institutt for sosialfag
Avdeling for helse, omsorg og sykepleie
Seksjon for helse, teknologi og samfunn
Seksjon for sykepleie
Senter for omsorgsforskning Østlandet
Institutt for helse- og sosialfag
Seksjon for barnevernpedagogutdanning
Seksjon for etter- og videreutdanning
Seksjon for sykepleierutdanning
Seksjon for vernepleierutdanning
Avdeling for folkehelsefag
Institutt for idrett og aktiv livsstil
Institutt for sykepleie og psykisk helse
Avdeling for pedagogikk og sosialfag
Avdeling for helse- og sosialfag
Avdeling for helse og samfunn
Avdeling for helsefag
Reseptar - Namsos
Senter for omsorgsforskning Midt-Norge
Sykepleie - Levanger
Sykepleie - Namsos
Vernepleie - Namsos
Fakultet for helsefag
Institutt for atferdsvitenskap
Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag
Institutt for farmasi og bioingeniørfag
Institutt for fysioterapi
Institutt for helse, ernæring og ledelse
Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag
17
Lærested
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
HØGSKOLEN I SOGN OG FJORDANE
HØGSKOLEN I SOGN OG FJORDANE
HØGSKOLEN I SOGN OG FJORDANE
HØGSKOLEN I SOGN OG FJORDANE
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I TELEMARK
HØGSKOLEN I TELEMARK
HØGSKOLEN I TELEMARK
HØGSKOLEN I VESTFOLD
HØGSKOLEN I VESTFOLD
HØGSKOLEN I VESTFOLD
HØGSKOLEN I ØSTFOLD
HØGSKOLEN I ÅLESUND
HØGSKOLEN I ÅLESUND
UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
UNIVERSITETET I AGDER
UNIVERSITETET I AGDER
UNIVERSITETET I AGDER
UNIVERSITETET I AGDER
UNIVERSITETET I AGDER
UNIVERSITETET I NORDLAND
UNIVERSITETET I NORDLAND
UNIVERSITETET I STAVANGER
UNIVERSITETET I STAVANGER
Institutt
Institutt for radiografi og tannteknikk
Institutt for sosialfag
Institutt for sykepleie
Avdeling for helsefag
Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie
Institutt for helsefag
Institutt for sykepleierutdanning
Avdeling for helse- og sosialfag
Avdeling for sykepleierutdanning
Fakultet for helse- og sosialfag
Institutt for helsefag
Institutt for sosialfag
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for helsefremmende arbeid
Institutt for sykepleievitenskap Vestfold
Avdeling for helse- og sosialfag
Avdeling for biologiske fag
Avdeling for helsefag
Institutt for farmasi
Institutt for helse- og omsorgsfag
Institutt for medisinsk biologi
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
Institutt for folkehelse, idrett og ernæring
Institutt for helse- og sykepleievitenskap
Institutt for psykososial helse
Institutt for sosiologi og sosialt arbeid
Seksjon for Sosialfag
Sykepleie og helsefag (SH)
Institutt for helsefag
Institutt for sosialfag
18