Demensomsorg – AOF Haugaland
NOKUTs tilsynsrapporter Demensomsorg AOF Haugaland Januar 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved fagskolene. Dette gjør vi blant annet ved å godkjenne nye fagskoletilbud. Fagskoleutdanning er en yrkesrettet utdanning på et halvt til to år, som bygger på videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom fagskoleloven. For å kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, må utdanningstilbudet være godkjent av NOKUT. Alle fagskoletilbud må tilfredsstille nasjonale kvalitetsstandarder. NOKUT godkjenner også institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Tilbyder/Utdanningssted: AOF Haugaland Utdanningstilbudets navn: AOF Haugaland Nivå/fagskolepoeng: 30 Undervisningsform: Stedsbasert Sakkyndige: Gerd Karin Nylund og Siri Homelien Dato for vedtak: 5. januar 2015 NOKUTs saksnummer 14/517 www.nokut.no Forord Fagskoleutdanning er yrkesrettet utdanning som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning har et omfang på minst et halvt år og maksimalt to år som heltidsutdanning. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom fagskoleloven. For å kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, må utdanningstilbudet være godkjent av NOKUT. Vurderingsprosessen starter med at en tilbyder søker NOKUT om godkjenning av et utdanningstilbud. Søknaden blir først gjenstand for en innledende vurdering, for å avklare om forutsetningene er til stede for videre behandling jevnfør fagskoletilsynsforskriften § 3-1NOKUTs «Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning», kapittel 4. I den innledende vurderingen ser NOKUT blant annet på om styringsordning og reglement er tilpasset utdanningstilbudet og om tilbyder har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Søknader som tilfredsstiller forutsetningene for behandling blir videre vurdert av eksterne, uavhengige sakkyndige oppnevnt av NOKUT. De sakkyndige vurderer søknaden opp mot de faglige kravene i fagskoletilsynsforskriften §§ 3-2 – 3-8.17 likeverdige faglige kriterier nedfelt i NOKUTs retningslinjer, kapittel 7. Til den sakkyndige vurderingen har NOKUT oppnevnt: Gerd Karin Nylund Siri Homelien Når de sakkyndige har funnet at ett eller flere av de faglige kriteriene ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, sendes et utkast til tilsynsrapport (kapittel 3 i denne rapporten) til tilbyder for kommentarer. Tilbydere kan da påpeke mangler eller misforståelser i de sakkyndiges innstilling. NOKUT tillater i tillegg mindre justeringer. De sakkyndige vurderer tilbakemeldingen fra tilbyder, før NOKUT konkluderer og fatter endelig vedtak. I denne rapporten er alle vurderingene som danner grunnlag for godkjenningen samlet. Tilbyder plikter å gjennomføre utdanningstilbudet slik det fremgår av denne rapporten og søknaden som ligger til grunn. Studenter kan lese rapporten for å få inntrykk av hvilken utdanningskvalitet de kan forvente. Yrkeslivet og andre samfunnsgrupper kan også orientere seg om den sluttkompetansen studentene sitter igjen med, og innholdet i utdanningen. Lysaker, 5. januar 2015 Terje Mørland direktør i Innhold 1 Informasjon om søkeren................................................................................................... 1 1.1 2 3 4 Informasjon om tilbyder og utdanningen .................................................................... 1 Innledende vurdering ....................................................................................................... 1 2.1 Oppsummering ............................................................................................................ 2 2.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1) .......................... 2 2.3 Konklusjon etter innledende vurdering ....................................................................... 4 Sakkyndig vurdering av utdanningen ............................................................................. 5 3.0 Oppsummering ............................................................................................................ 5 3.1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1) .......................... 5 3.2 Læringsutbytte (§ 3-2) ................................................................................................. 8 3.3 Utdanningens innhold og oppbygning (§3-3) .............................................................. 9 3.4 Undervisningsformer og læringsaktiviteter (§ 3-4) ................................................... 13 3.5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen (§ 3-5) .................................................................. 17 3.6 Eksamen og sensur (§ 3-6) ........................................................................................ 20 3.7 Infrastruktur (§ 3-7) ................................................................................................... 21 3.8 Konklusjon etter sakkyndig vurdering ...................................................................... 22 Tilsvarsrunde................................................................................................................... 24 4.1 Søkerens tilbakemelding............................................................................................ 24 4.2 Sakkyndig tilleggsvurdering ...................................................................................... 27 4.1 Endelig konklusjon fra sakkyndig komité ................................................................. 27 5 Vedtak .............................................................................................................................. 27 6 Dokumentasjon ............................................................................................................... 28 Vedlegg 1 ................................................................................................................................. 29 ii 1 Informasjon om søkeren 1.1 Informasjon om tilbyder og utdanningen AOF Haugaland søkte NOKUT 15. september 2014 om godkjenning av demensomsorg som fagskoleutdanning. Utdanningen er på 30 fagskolepoeng som gis på deltid over ett år. Undervisningen vil gis ved AOF Haugaland i Haugesund, Sauda, Ølen, Karmøy og Suldal, og det er søkt godkjenning for inntil 20 studenter ved hvert studiested. Søker har allerede ti godkjente fagskoleutdanninger: Helse, miljø og sikkerhet Kroniske sykdommer hos voksne og eldre med fokus på diabetes, hjertesvikt og kols Psykisk helsearbeid Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming Rehabilitering Spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser NOKUT har gjennomgått søkers hjemmesider, www.aof-haugaland.no. Tilbyder gir ikke informasjon om utdanningen som de har søkt godkjenning for på hjemmesidene. Informasjonen er i samsvar med søknadens innhold og godkjenningsstatus i NOKUT. Det som står på hjemmesidene om tidligere godkjente utdanninger og opptakskrav til utdanningene stemmer overens med informasjonen NOKUT har. Hjemmesidene inneholder ikke informasjon som kan føre til misforståelse om bruk av fagskolebegrepet. 2 Innledende vurdering Teksten i dette kapittelet er NOKUTs administrative vurdering av de grunnleggende forutsetningene som må være oppfylt for kunne tilby fagskoleutdanning. Noen av kravene vurderes både av NOKUTs administrasjon, og den sakkyndige komiteen. Der det forekommer «vi» i kapittel 2, er det et uttrykk for NOKUTs administrasjon. Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften. Fra og med søknadsrunden med frist 15. februar 2014, vurderer vi om utdanninger oppfyller kravene i forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften). Vi vurderer også tilbyders kvalitetssikringssystem, styringsordning og reglement i lys av den nye forskriften, selv der tilbyder har fått dette godkjent før forskriften trådde i kraft. Vi gjør oppmerksom på at vurderingen av tidligere godkjente kvalitetssikringssystem, styringsordninger og reglement vil være begrenset. NOKUT kan derfor senere påpeke feil og mangler dersom vi ved et fremtidig gjennomsyn avdekker det, selv om vi i denne søknadsrunden skulle finne at kvalitetssikringssystem, styringsordninger og/eller reglement tilfredsstiller kravene. 1 2.1 Oppsummering NOKUT har tidligere godkjent tilbyders system for kvalitetssikring, og funnet styrevedtekter og reglementet tilfredsstillende. Etter innledende vurdering har søknaden gått videre til et sakkyndigpanel. Panelet har vurdert om læringsutbyttebeskrivelsen i søknaden er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Sakkyndigpanelet konkluderer med at søknaden er egnet for videre sakkyndig behandling. 2.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1) 2.2.1 Krav i fagskoleloven med forskrifter (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. b) System for kvalitetssikring c) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen. d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter. e) Vitnemål. f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling. g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. Vurdering Grunnlag for opptak Forhold rundt ordinært opptak og opptak på grunnlag av realkompetanse er klart beskrevet i reglementet, søknaden og studieplanen, og virker gjennomarbeidet. Grunnlaget for opptak til utdanningen ansees å være de relevante kvalifikasjonene på nivå 4 i NKR. System for kvalitetssikring Tilbyder fikk sitt system for kvalitetssikring godkjent av NOKUT 11. juli 2011, jf. NOKUTs sak 11/242. I fagskoletilsynsforskriften stilles det tydeligere krav til systembeskrivelsen, og til at tilbyder skal sette mål for kvaliteten i utdanningen. Vi har vurdert om systembeskrivelsen på en tilfredsstillende måte ivaretar de nye kravene. Vi har også vurdert om årsrapporten tilfredsstiller bestemmelsene § 5-1 (5) med merknader. Tilbyder har gjort endringer i sitt kvalitetssikringssystem i tråd med kravene i fagskoletilsynsforskriften. Tilbyders system for kvalitetssikring samt vedlagt årsrapport oppfyller NOKUTs krav på en meget tilfredsstillende måte. Organisasjon og ledelse NOKUT har tidligere funnet styreordningen tilfredsstillende, jf. NOKUTs sak 11/416. 2 Studentenes læringsmiljø og rettigheter Søknaden dokumenterer på en tilfredsstillende måte hvem som har ansvar for de oppgaver som er beskrevet i fagskoleloven § 4, og som påvirker studentenes rettigheter. Det kommer tydelig frem at styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Vitnemål Tilbyders mal for vitnemål inneholder all nødvendig informasjon. Vitnemålet tilfredsstiller kravene i fagskoleloven med forskrifter. Reglement Reglementet er tidligere funnet tilfredsstillende, jf. NOKUTs sak 12/137. Klageinstans I fagskoletilsynsforskriften stilles det krav om at det skal være en studentrepresentant med personlig vara i klageinstansen. Hos tilbyder er en særskilt klagenemnd klageinstans. Reglementets bestemmelser for behandling av klager er i tråd med bestemmelsene i forvaltningsloven. Det fremgår både av styrevedtektene samt i reglementet og søknadene at styret oppnevner klagenemnd. Kravet er tilfredsstillende oppfylt. Konklusjon Ja, kravene er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2.2.2 Samarbeid med yrkesfeltet (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Vurdering AOF Haugaland dokumenterer at de har samarbeid med aktører i yrkesfeltet som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Det fremgår av søknaden og dokumentasjonen at samarbeidet omfatter utvikling, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2.2.3 Praksisavtaler (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. 3 Vurdering Det foreligger mal for praksisavtale samt en oversikt over aktuelle praksissteder. I malen for praksisavtale reguleres vesentlige forhold som er av betydning for studentene, som for eksempel fagskolens og praksisveileders oppfølging og veiledning av studentene. Tilbyder har inngått skriftlig samarbeidsavtaler med fem kommuner, som også omfatter samarbeid om praksisplasser. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2.2.4 Fagskolepoeng (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. Vurdering Utdanningen er på 30 fagskolepoeng og gis på deltid over ett år. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2.2.5 Arbeidsmengde for studentene (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom 1500-1800 timer per år. Vurdering Det totale antall arbeidstimer for utdanningen er 836 timer. Dette er innenfor rammen for en fagskoleutdanning på 30 fagskolepoeng. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2.3 Konklusjon etter innledende vurdering Tilbyder oppfyller NOKUTs krav på en tilfredsstillende måte. Søknaden går videre til sakkyndig vurdering. 4 3 Sakkyndig vurdering av utdanningen Teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for de sakkyndige. Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften. 3.0 Oppsummering En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at andelen personer med demens sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Begrenset tilgang på kvalifisert personell er en av mange utfordringer i dagens helseog oppvekstsektor. Fagskoleutdanning innenfor demensomsorgen kan høyne den yrkesetiske standarden og være et initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteyter, brukere og pårørende på lokalt plan. Det stilles krav til utdanningstilbyder for Fagskole for helse- og oppvekstpersonell for at studenten skal kunne tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse innenfor demensomsorgen som har relevans for bruker, kollegaer, pårørende, egenutvikling og for samfunnet. Ikke minst blir fokuset på samspill og samhandling mellom tjenesteyter, bruker, pårørende og det tverrfaglige miljøet avgjørende i denne videreutdanningen. Søknadens kvalitet ligger i samsvar mellom søknad og studieplan, og at søknaden følger de gjeldende retningslinjer og er på riktig nivå. Vi ser at det er svært viktig at studentene allerede før studiestart får et realistisk bilde av hva en slik utdannelse kan tilby, men også vil kreve av den enkelte student. Tilbyder har utarbeidet en studieplan som er oversiktlig og informativt oppbygd, men utdanningens faginnhold/emner og begrepsbruk er mangelfull i forhold til hva som kreves i dagens demensomsorg. Tilbyder må også utbedre det pedagogiske opplegget, undervisningsformer og vurderingsformer. 3.1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1) 3.1.1 Opptak (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. Vurdering Opptakskrav er beskrevet både i søknaden, skolens reglement (paragraf 2) og i studieplanen (s.7). Fagskoleutdanningen ligger på et tertiært nivå. Tilbyder beskriver de formelle opptakskravene til å være fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider, hjelpepleier eller omsorgsarbeider. Kandidater som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse må være over 19 år, og må ha enten fagbrev som aktivitør, bestått teori til fagprøve innen helse- eller omsorgsfaget og relevant praksis, fem års praksis, eller kompetanse tilsvarende VG3 Helsefaget. Med relevant praksis 5 menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgsfaget, offentlig eller privat. Tilbyder presiserer at søkere som tas opp på bakgrunn av realkompetanse ikke vil kunne søke autorisasjon innen helsefag etter bestått avsluttende eksamen. Vi mener at tilbyder gjennom sine krav kan vurdere søkere på en tilfredsstillende måte, og ivaretar søkers rettigheter, og prinsipper for likebehandling mellom søkere, på en god måte. Grunnlaget for opptak er i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte. 3.1.2 Samarbeid med yrkesfeltet (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Vurdering Tilbyder beskriver samarbeid med yrkesfeltet i søknaden, og har lagt ved tidligere undertegnede intensjonsavtaler med henholdsvis Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Vindafjord, Sveio, Suldal og Sauda kommune. AOF Haugaland har revidert intensjonsavtalene som er inngått med henholdsvis Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda kommune for å tilpasse disse til nye krav i fagskoletilsynsforskriften. Disse avtalene ble ettersendt 15. september 2014. Tilbyder vil revidere de øvrige intensjonsavtalene i løpet av året. De samarbeidsavtalene som er inngått omfatter samarbeid om praksis, hospitering, ekskursjon, gjesteforelesning, evaluering og utvikling av studier, innspill om lærere, forelesere og sensorer, synliggjøring av fagskoleutdannelsen og kompetanseheving av virksomhetens ufaglærte og faglærte medarbeidere. I tillegg samarbeider tilbyder med helseforetakene og fagorganisasjonene i regionen om utvikling, gjennomføring og evaluering av utdanningene. Tilbyder har tidligere inngått intensjonsavtale for praksis med Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS, og disse avtalene skal også revideres. Ifølge tilbyder avholdes det årlige møter med ni av ti kommuner på Haugalandet samt Helseforetakene i Regionen. Samarbeidet har ifølge tilbyder resultert i opprettelse av 13 godkjente fagskoleutdanninger, mange ufaglærte har startet på videregående opplæring og temakurs avholdes. Vi mener at tilbyder har et bredt og godt samarbeid med yrkesfeltet som sikrer studentenes læringsutbytte og yrkesfeltets behov for kompetanse. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte. 6 3.1.3 Standarder, konvensjoner og avtaler (3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. Det foreligger ingen nasjonale krav og eller internasjonale forpliktende avtaler som er førende for utdanningen. 3.1.4 Praksisavtaler (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Vurdering Praksis er en obligatorisk del av utdanningen. Tilbyder har lagt ved mal for praksisavtale. Her beskrives hva avtalen innebærer, fagskolens ansvar, fagskolens oppfølging og veiledning av studenten, krav til kompetanse hos virksomhetens praksisveileder, praksisstedets ansvar, oppfølging og veiledning av studentens praksisveileder på praksisplassen, læringsutbyttet for praksis for fagskoleutdanningen, arbeidskrav for praksisperioden, taushetserklæring, økonomiske forhold, kontaktpersoner og til sist andre vilkår i avtalen. Tilbyder har levert en oversikt over aktuelle praksisplasser for fagskoleutdanningen som viser til samarbeidsavtaler og praksisavtaler med kommuner og praksissted. Tilbyder har inngått skriftlig samarbeidsavtaler med fem kommuner om helse og oppvekst, der avtalen blant annet omhandler samarbeid om praksisplasser. I studieplanen beskrives praksis under punkt 4.2.5. Der står det beskrevet at tilbyder er ansvarlig for å skaffe relevante praksisplasser, og at det vil inngås skriftlige praksisavtaler mellom AOF Haugaland og aktuelle praksisplasser. Vi mener at tilbyder sannsynliggjør at praksis er gjennomførbart og at de læringsaktivitetene som foregår utenfor fagskolen er tilstrekkelig kvalitetssikret. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 3.1.5 Arbeidsmengde for studentene (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom 1500-1800 timer per år. Vurdering Utdanningen har en samlet normert studietid på et halvt år, men tilrettelegges som et deltidsstudium over ett år. Undervisningen vil skje fem kvelder/måned a fire timer. I studieplanen beskrives fire emner og omfanget av disse, totalt 38 uker / 836 timer deltid. 7 Emne 1: Felles innholdsdel 8 uker 40 timer 6 fagskolepoeng Emne 2: Fagspesifikke emner 18 uker 90 timer 12 fagskolepoeng Emne 3: Praksis 4 uker 120 timer 4 fagskolepoeng Emne 4: Fordypningsemne 8 uker 182 timer 8 fagskolepoeng Utdanningen vurderes til å ha tilstrekkelig omfang som helhet, og omfanget i de enkelte emnene vurderes riktig vektet. Omfanget virker også rimelig med tanke på det læringsutbyttet studieplanen legger opp til. Oversikten over emner og omfang i studieplanen vil sikre nødvendig forutsigbarhet for studentene. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte. 3.2 Læringsutbytte (§ 3-2) Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. NOKUT gjennomfører i 2014 et forsøk hvor vi deler den sakkyndige vurderingen av en godkjenningssøknad i to. I den første delen vurderer et sakkyndigpanel om læringsutbyttebeskrivelsen (LUB) i den aktuelle søknaden er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), og konkluderer med om søknaden er egnet for videre sakkyndig behandling. Teksten i 3.2.1 er sakkyndigpanelets vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for panelet. Teksten i 3.2.2 er sakkyndig komités vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for sakkyndig komité. 3.2.1 Sakkyndigpanelets vurdering Vurdering Struktur Læringsutbyttebeskrivelsen er delt inn i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og deskriptorene er plassert under riktig kategori. Nivå Læringsutbyttebeskrivelsen ligger samlet sett på nivå 5.1 i NKR. Utformet som kompetansebeskrivelse Læringsutbyttebeskrivelsen er utformet som en kompetansebeskrivelse, altså hva kandidaten skal kunne, vite og være i stand til å gjøre ved fullført utdanning. 8 Faglig innhold/profil Læringsutbyttebeskrivelsens innhold er mer fagspesifikt enn de generelle beskrivelsene i NKR, men ikke så spesifikt at en hvilken som helst endring i utdanningen vil måtte føre til endring i læringsutbyttet. Læringsutbyttebeskrivelsen er egnet til å kommunisere med yrkesfeltet og andre utdanningsinstitusjoner, og gir noe innsikt i utdanningens faglige innhold og profil. Læringsutbyttebeskrivelsen er egnet til å skille mellom ulike studier. Noen av deskriptorene blir noe omfattende og tungleste. Dette gjelder for eksempel deskriptoren «Studenten forstår betydningen av å legge til rette for gode omsorgstiltak for personer med demens og forstår betydningen av at ressurser og faglig kunnskap benyttes på en mest mulig hensiktsmessig og rettferdig måte for pasient og samfunn». Innholdet er godt og forståelig, men tilbyder bør vurdere om det går an å omformulere læringsutbyttebeskrivelsen slik at den kan kommunisere bedre både med utdanningssøkende og arbeidsgivere. Beskrivelsen kunne godt være mer konsekvent i bruken av begrepene «personer» og «pasienter». Konklusjon Ja, læringsutbyttebeskrivelsen er i tråd med NKR. 3.2.2 Sakkyndiges vurdering Samlet sett vurderer vi at fagskoleutdanningen tilbyder beskriver ligger på riktig nivå, nivå 5, Fagskole 1. I søknaden og studieplanen beskriver tilbyder at utdanningens læringsutbytte og innhold er utarbeidet med utgangspunkt i NOKUTs godkjente studieplaner innenfor demensomsorg, Demensplan 2015 og i samarbeid med fagfeltet. Vi vurderer at læringsutbyttet er svært relevant for yrkesfeltet i dag og fremover med tanke på befolknings- og demensframskrivningen. Læringsutbyttebeskrivelsen i søknaden og i studieplanen samsvarer etter vår oppfatning. Læringsutbyttebeskrivelsen er utformet forståelig, konkret og realistisk, og den innehar tilstrekkelig informasjon. Tilbyder har lagt ved vitnemål i sin søknad, der læringsutbytte er beskrevet i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Dette vil etter vår vurdering gi arbeidsgivere tilstrekkelig informasjon om hva studenten kan, vet og er i stand til å gjøre etter endt utdanning. Tilbyder følger det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Beskrivelsene dekker alle de deskriptorene som er relevante på riktig nivå i NKR. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte. 3.3 Utdanningens innhold og oppbygning (§ 3-3) 3.3.1 Utdanningens navn (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. 9 Vurdering Utdanningens navn er demensomsorg. Vi mener at navnet er dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. Navnet er dessuten allerede etablert i sektoren. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte. 3.3.2 Utdanningens innhold (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. Vi viser til vurderingen under kapittel 3.3.3. 3.3.3 Utdanningens emner (3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. Vurdering Studiet er delt opp i fire emner: To teoriemner, ett praksisemne og ett fordypningsemne. I studieplanen (s. 8) er læringsutbyttet for hvert enkelt emne beskrevet i en tabell som gir oversikt over oppbygningen av studieforløpet, fordeling av timer til selvstudium og obligatoriske skoleaktiviteter innenfor hvert emne samt hvilke temaer som tas opp innenfor de ulike fagspesifikke emnene. I studieplanen (s. 13) beskrives også utdanningens innhold fordelt på emner og temaer. I søknaden har tilbyder lagt ved en tabell som viser sammenhenger mellom Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 5.1, overordnet læringsutbytte, læringsutbytte for emnene og emnenes innhold. Ifølge tilbyder skal læringsutbyttet for hvert enkelt emne i sum dekke alle overordnede læringsutbytter for fagskoleutdanningen demensomsorg. Tilbyder har vært i kontakt med sine samarbeidskommuner med hensyn til blant annet lengde og omfang på utdanningen. Valg av emner er ifølge tilbyder i samsvar med studieplaner i tilsvarende utdanninger som tidligere er godkjent av NOKUT, Demensplan 2015, samt i samarbeid med arbeidslivet. På grunn av studiets omfang har emne 1 et kortere omfang enn de andre fagskolestudiene, og derfor også færre temaer, ifølge tilbyder. Vi vurderer at sammensetningen og oppbygningen av emner og temaer i utdanningen på overordnet nivå er egnet for at studentene kan oppnå læringsutbyttet. Vi ser at emne 1 har mindre omfang i antall timer, men vi ser ikke hvordan dette kan begrunnes i studiets omfang. Og hva menes med «de andre fagskolestudiene»? Tilbyder må begrunne hvorfor studiet har et mindre omfang, og presisere hvilke temaer som er utelatt i emne 1 og hvordan dette vil påvirke studentenes læringsutbytte. I studieplanen står det beskrevet at tema i emne 1 skal danne felles grunnlag for alle fagskoleutdanninger i helse- og oppvekstfagene. Emnet omfatter fagområdene arbeidsformer og 10 metoder, helse- og oppvekstfagene i samfunnet, etikk, kommunikasjon og samhandling, stats- og kommunalkunnskap samt sosiologi og psykologi. I læringsutbyttebeskrivelsene under kunnskap beskriver tilbyder at studenten skal ha innsikt i og kunne anvende lover og forskrifter som regulerer tjenesten. De skal også kunne finne frem aktuelt fagstoff som belyser en yrkesfaglig problemstilling. Sett i sammenheng med vår vurdering som beskrevet over, må tilbyder beskrive hvordan studentenes læringsutbytte kan ivaretas med mindre omfang i tid og færre temaer i emne 1. Emne 2 er fagspesifikt og omhandler temaer som demens, kartlegging, utredning og dokumentasjon, behandling og miljøterapi, demens og helse, pårørende og frivillighet og etikk. Vi vurderer at emnene og temaene i store trekk er dekkende, men vi har enkelte kommentarer og mener at det foreligger noen mangler: Vi vil anbefale tilbyder å inkludere et tema om normal aldring som grunnlag for å forstå sykdom. Emne 2a, med temaet utfordringer-utfordrende atferd, dekker ikke vanlige symptomer ved demens. Alderspsykiatriske symptomer ved demens er en vesentlig problemstilling i et demensforløp, og dette må tilbyder få tydeligere frem i beskrivelsen av emnets læringsutbytte. Vi vil også anbefale å ta inn begrepet «velferdsteknologi» under 2c fordi dette er helt sentralt når det gjelder innovative tjenester og morgendagens omsorg. Videre må tilbyder erstatte begrepet «regler» med et mer presist begrep, for eksempel «lovverk som regulerer» samtykkekompetanse og bruk av tvang ved manglende samtykkekompetanse. Vi vil også anbefale at tilbyder erstatter begrepet «pasienter» med «personer med demens», da dagens demensomsorg er personorientert. Under ferdigheter i studieplanen (s. 16) står det at studentene skal kunne anvende blant annet VIPS, Marte Meo og DCM. Dette er metoder som krever fordypning og sertifisering. Vi ber derfor tilbyder om å omformulere læringsutbytte til at studenten «skal kunne anvende prinsipper fra personsentrert omsorg gjennom kunnskap om metodene VIPS, Marte Meo og DCM». Videre mener vi at kommunikasjon er et vesentlig tema i demensomsorgen, både når det gjelder personer med demens og deres pårørende. Både realitetsorientering, validering og reminisens som kommunikasjonsform må komme frem i læringsutbyttebeskrivelsen. Emne 3 er praksis. Læringsutbytte for praksis har fokus på kunnskap om tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats og behandling av demens, og hvordan kunnskapen skal anvendes i møte med personer med demens og deres pårørende. Under generell kompetanse må tilbyder inkludere pårørende i læringsutbytte. Vi begrunner dette med at pårørende er essensielle personer i den demensrammedes liv. Samtidig er demens ofte betegnet som en pårørendesykdom med begrunnelse i den omsorgsbelastningen mange opplever. Emne 4 er fordypning i et selvvalgt emne innenfor demensomsorgen. Emnet skal være praksisrettet, forankret i relevant teori og være knyttet til praksis og ett eller flere temaer i utdanningen. Vi mener at læringsutbyttebeskrivelsen er oppfylt på en tilfredsstillende måte for dette emnet. Studenten vil få mulighet til å fordype seg både gjennom teori og praksis. Teori vil gi studenten nødvendig forståelse for sykdommens utvikling og hvordan denne påvirker personen som er rammet og deres pårørende, slik at studenten i praksis selvstendig kan vurdere og gjennomføre miljøtiltak, anvende gjeldende lovverk, og involvere og støtte pårørende. 11 I studieplanen (s. 32–34, vedlegg 11 og 12) omtales obligatorisk og anbefalt litteratur, aktuelle offentlige dokumenter, temahefter, informasjonshefter, rapporter og aktuelle nettadresser. Vi vurderer litteraturen som relevant og dekkende. Tilbyder må være konsekvent med hvordan referanser føres i studieplanen. Vi vurderer at de ulike emnene til sammen ikke vil bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. Konklusjon Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må begrunne hvorfor studiet har et mindre omfang, presisere hvilke temaer som er utelatt i emne 1 og hvordan dette vil påvirke studentenes læringsutbytte. inkludere begrepet «alderspsykiatriske symptomer ved demens» i læringsutbyttebeskrivelsen erstatte begrepet «regler» med «lovverk som regulerer» under «kunnskap» i emne 2 erstatte ferdigheten «kunne anvende ulike behandlings- og miljøterapeutiske metoder og verktøy» med «studenten kan ta i bruk prinsipper fra personsentrert omsorg ha kunnskap om metodene VIPS, Marte Meo og DCM» inkludere og tydeliggjøre kommunikasjon som en metodisk tilnærming i læringsutbyttet inkludere pårørende i læringsutbyttet under generell kompetanse i emne 3 være konsekvent med hvordan referanser føres i studieplanen Tilbyder bør inkludere tema om normal aldring under emne 2 ta inn begrepet «velferdsteknologi» under emne 2c erstatte begrepet «pasienter» med «personer med demens», da dagens demensomsorg er personsentrert 3.3.4 Studieplanen (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. Vurdering Studieplanens innhold er innledning, mål for fagskoleutdanningen, opptakskrav, utdanningens organisering og vurderingsform, vurderings- og eksamensordningen, innhold i utdanningen demensomsorg og vedlegg (program for praksis, vurderingsskjema praksis, retningslinjer for praksisplass, retningslinjer for prosjektrapport, vurderingskriterier for praksisrapport, mal for obligatorisk emneoppgave, retningslinjer for fordypningsoppgave, mal for fordypningsoppgave, vurderingskriterier for fordypningsoppgaven, karaktergradene i fagskolestudiet, obligatorisk litteratur, anbefalt tilleggslitteratur). Oppbyggingen av studieplanen viser både hvilke emner utdanningen består av og utdanningens progresjon. Tilbyder har ikke beskrevet innholdet i studieplanen i søknaden, og vi må lete oss frem for 12 å kunne vurdere om studieplanens innhold er tilfredsstillende oppfylt. Vi ber om at tilbyder utbedrer dette. NOKUT stiller som krav til tilbyder at søknaden skal vise til sidetall i studieplanen når det gjelder beskrivelse av studieplanens elementer. Tilbyder må også begrunne hvordan utdanningens oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet. Det er ved foreløpig gjennomgang noen mangler vi vil peke på: Under «Innhold i utdanningen» er de ulike emnene beskrevet. Emne 1, 3 og 4 i studieplanen inneholder temaer innenfor emnene, antall uker og læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse, arbeidskrav, vurderingsform og litteratur med antall sider). I emne 2 beskrives ikke arbeidskrav og vurderingsform. Dette må tilbyder utbedre. I søknaden skriver tilbyder at erfaring fra andre fagskoleutdanninger danner grunnlag for oppbygging av studiet demensomsorg. Planen gjennomgås av fagskoleansvarlig kompetanserådgiver ved studiestart, og faglærer/veileder vil utarbeide fremdriftsplaner med utgangspunkt i studieplanen. Faginnhold og mål for de ulike modulene vil være retningsgivende for fremdriftsplanen. Studieplanen legges ut på læringsplattformen It`s Learning. Tilbyder bruker ulike referanseformer i studieplanen, og tilbyder må være konsekvent i denne. Konklusjon Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må beskrive innholdet i studieplanen, og henvise til sidetall i studieplanen for de ulike momentene som skal inngå begrunne hvordan utdanningens oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet beskrive arbeidskrav og vurdering under emne 2 i studieplanen etablere og benytte en standard for litteraturhenvisninger i studieplanen 3.4 Undervisningsformer og læringsaktiviteter (§ 3-4) 3.4.1 Det pedagogiske opplegget (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Vurdering Tilbyder skriver at studentene i alle teoriemnene gjennomfører gruppearbeid og individuelt arbeid. Når studentene jobber med gruppeoppgaver har faglærer ansvar for oppfølging av studentene. Faglærer er hovedansvarlig for det faglige innholdet i utdanningen. Veiledning i formulering av veiledningsgrunnlag før praksis, vurdering og tilbakemelding på emneoppgaver, praksisoppgaver og fordypningsoppgave er faglærers ansvar. Studentene arbeider i basisgrupper, som skal være produktog prosessorienterte, fokusere på gruppedynamikk og være redskap for vekst og utvikling. Tilbyder 13 beskriver ikke faglærerens rolle som veileder i forbindelse med oppgaveskriving, eller hvor stor ressurs som er avsatt til veiledning og oppfølging. Begrepet oppfølging blir brukt om denne viktige arbeidsoppgaven som faglærer har. Tilbyder skriver at praksis skal gi rom for faglig utvikling og refleksjon, og være veiledet av praksisveileder. På hvert praksissted må det være en praksisveileder som har relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen. Praksisveileder skal delta på studentens midt- og sluttvurdering. Faglærerne/fagskoleansvarlig kompetanserådgiver har også et oppfølgingsansvar for studentene i praksisperioden, og vil delta på studentens midt- og sluttvurdering. Tilbyder beskriver ikke faglærernes/fagskoleansvarlig kompetanserådgivers veiledningsansvar for studentene i praksis. Dette gjelder både praksis på annen avdeling enn der studenten arbeider, og den veilederrollen skolens ansatte har i forbindelse med utviklingsarbeid/endringsarbeid på egen arbeidsplass. Faglærer er intern sensor når studentene gjennomfører muntlig høring/redegjørelse ved avsluttende fordypningsoppgave. For å hindre frafall legger fagskolen opp til tett kontakt med studentene, og oppmuntrer og motiverer dem til å fortsette studiet. Det jobbes med å styrke studentenes mestringsfølelse for å opprettholde motivasjon og hindre frafall. Det er hyppig kontakt mellom studenter og fagskoleansvarlig kompetanserådgiver via læringsplattformen It`s Learning. Tilbyder beskriver at It`s Learning brukes for å besvare både praktiske spørsmål og spørsmål av administrativ karakter, og til å legge ut informasjon. Tilbyder beskriver ikke hvordan læringsplattformen brukes for å veilede studentene når de arbeider med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Studentene kan kontakte fagansvarlig kompetanserådgiver via mobiltelefon. Konklusjon Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte Tilbyder må beskrive faglærers rolle som veileder i forbindelse med oppgaveskriving, og hvor stor ressurs som er avsatt til dette arbeidet beskrive veilederrollen faglærerne/fagskoleansvarlig kompetanserådgiver har når studentene er i praksis og når studenten gjennomfører utviklingsarbeid/endringsarbeid på egen arbeidsplass samt hvor stor ressurs som er avsatt til dette arbeidet beskrive hvordan læringsplattformen It`s Learning brukes for å veilede studentene når de arbeider med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, og hvor stor ressurs som er avsatt til arbeidet med veiledning via It`s Learning 3.4.2 Undervisningsformer og læringsaktiviteter (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. 14 Vurdering Tilbyder skriver at fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Etter endt utdanning skal kandidatene kunne ta initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Videre skal de ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Det legges til rette for erfaringsbaserte læringsformer for at studentene skal nå læringsutbytte. Tilbyder legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og undervisningen skal knyttes opp mot studentenes egne erfaringer og problemstillinger fra fagfeltet. Arbeidsformene skal utvikle studentenes evne til å samarbeide, ta initiativ, kommunisere og til å få forståelse for og respekt for andres fagfelt. Det opprettes basisgrupper som studentene skal samarbeide og motta veiledning i. Det skal brukes ulike pedagogiske tilnærminger som rollespill, øvelser, samtalegrupper, oppgaveseminar, veiledende grupper og forelesninger. Det vil bli brukt metoder som prosjektarbeid og problemløsende læring. Et pedagogisk prinsipp gjennom studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studentene viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Tilbyder skriver i forbindelse med ansvar for egen læring at faglærers rolle er å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Videre skriver tilbyder at ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg av læringspotensialet i miljøet. Tilbyder må beskrive faglærers/veileders rolle når studentene arbeider med prosjekter og problemløsende metoder slik at studentene oppnår læringsutbyttet. Praksis er en obligatorisk del av studiet som er viktig for at studentene kan nå læringsutbytte. Læringsutbyttebekrivelsene for praksis er beskrevet i studieplanene under emne 3. Læringsutbyttebeskrivelsene er tydelig definert, og beskrevet på en hensiktsmessig måte slik at studentene oppnår læringsutbytte. Studentene får fire timer veiledning i praksis. Det vil si i snitt én time veiledning i uka. Dette er tilfredsstillende for å sikre at studentene får god oppfølging. Studentene gjennomfører praksis i emne 3, etter at de har fullført emne 1 og 2. Det er hensiktsmessig å legge praksis på dette tidspunkt i utdanningen. Studenten har da fått et godt grunnlag for nyttiggjøre seg læringsutbytte i emne 3 for videre å nå læringsutbytte i emne 4. Fullført praksis vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Her vurderes det om studenten har nådd læringsutbytte og har de nødvendige kvalifikasjoner for å arbeide innen fagfeltet. Når studenten gjennomfører et endrings-/utviklingsarbeid på egen arbeidsplass har arbeidsgiver ansvar for å legge til rette for veiledning. Studenten sikres studentstatus, og hensikten er at studenten synliggjør sin kompetanse innen egen organisasjon og oppnår læringsutbytte som er beskrevet i læringsutbyttebeskrivelsene. Endrings-/utviklingsarbeid vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Praksistiden vil utgjøre 124 timer (4 uker), inkludert veiledning. Vi mener at tidsomfanget på praksis er for kort til at studentene kan nå læringsutbytte og bli vurdert i praksis. Vårt forslag er å utvide praksisen med én uke, slik at praksisperioden er på fem uker. Praksisperioden vil da utgjøre halvparten av tiden for praksis på ettårige fagskolestudier, der praksisperioden er ti uker. Tilbyder skriver at det i studiet legges vekt på vekselvirkning mellom teori og praksis for å synliggjøre at dette henger sammen. Vi mener at praksisperioden er en viktig del av utdanningen og at fem uker vil være hensiktsmessig for å nå læringsutbytte for praksis og for å synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis. Dette har sammenheng med at variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå helhetlig kompetanse, både som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 15 Ved fare for at studenten får karakteren «Ikke bestått» og ikke innehar nødvendig kompetanse for å kunne oppnå læringsutbyttet, skal veileder ta kontakt med skolen for å drøfte og iverksette tiltak. I heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis står det at studenten skal få beskjed om at hun/han står i fare for å få karakteren «Ikke bestått» tre uker før avsluttet praksisperiode, det vil si etter én ukes praksis. Vi mener at fagskolen må vurdere om fagskoleansvarlig/praksisveileder har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å vurdere at studenten står i fare for å få karakteren “ikke bestått” etter bare én ukes praksis. Vi anbefaler at tilbyder forlenger perioden på en uke som vurderingsgrunnlag for å si at studenten står i fare for å få karakteren “ikke bestått”, eventuelt til to uker. I søknaden og studieplanen står det at skolens faglærere skal følge opp studentene i praksis. Når studenten gjennomfører praksis på eget arbeidssted, skal fagskolen sammen med virksomheten definere når studenten er i praksis og når studenten er i vanlig arbeid. Tilbyder må beskrive faglæreres veiledningsansvar i forbindelse med gjennomføring av studentenes praksis, samt når studenten gjennomfører praksis på egen arbeidsplass og skal arbeide med et utviklingsarbeid/endringsarbeid. I søknaden og i heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis brukes begrepet vurdering og evaluering i forbindelse med midtveis- og sluttvurdering. Tilbyder må konsekvent bruke begrepet vurdering der det dreier seg om utføring av vurderingsarbeid. Heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis må justeres ut i fra at denne utdanningen er lagt opp til å være et studium som gir studentene 30 fagskolepoeng. Konklusjon Nei, vesentlige mangler gjør at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt. Tilbyder må øke tidsomfanget på praksisperioden til minimum fem uker slik at studentene kan nå læringsutbytte for praksis og få nok tid i praksis til at det kan gis vurdering beskrive faglærers/veileders rolle når studentene arbeider med prosjekter og problemløsende metoder, slik at studentene oppnår læringsutbyttet justere heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis ut i fra at utdanningen er et studium som gir 30 fagskolepoeng beskrive faglæreres veiledningsansvar i forbindelse med gjennomføring av praksis når studenten er i praksis beskrive faglærers veilederansvar når studenten gjennomfører praksis på egen arbeidsplass og skal arbeide med et utviklingsarbeid/endringsarbeid bruke begrepet «vurdering» konsekvent i heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis der det dreier seg om utføring av vurderingsarbeid Tilbyder bør vurdere å forlenge praksisperioden på en uke som grunnlag for vurdering for å kunne si at studenten står i fare for å få karakteren “ikke bestått” i praksis. 16 3.5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen (§ 3-5) 3.5.1 Undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse (1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. Undervisningspersonalet må samlet ha følgende kompetanse: a) Formell utdanning minst på samme nivå som det undervises i, innen det aktuelle fagområdet eller nærliggende fagområder. For nye fagområder der det ennå ikke tilbys tertiær utdanning, kan langvarig yrkespraksis erstatte formell utdanning. b) Pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. c) Digital kompetanse relevant for utdanningen. d) Relevant og oppdatert yrkeserfaring. Vurdering Pedagogisk ansvarlig (fagansvarlig kompetanserådgiver) har tilfredsstillende kompetanse til å ivareta det pedagogiske opplegget. Hun er hjelpepleier, vernepleier, har PPU, videreutdanning i miljøarbeid, videreutdanning i tverrfaglig veiledningspedagogikk og videreutdanning i IKT for lærere. Hun er ansvarlig for koordinering av studiet, og har avsatt ressurser til veiledning og oppfølging av lærere og studenter i ca. 10 % stilling for dette studiet. Hun har videre ansvar for samarbeid med kommunene og praksisstedene samt for å skaffe praksisplasser og gjennomføre veilederkurs for eksterne veiledere. Vi vurderer at fagansvarlig rådgiver har kompetanse til å ivareta arbeidsoppgavene som er beskrevet i søknaden. Hun har helsefaglig og pedagogisk utdanning, og har også utdanning i IKT. Det vil være to lærere tilknyttet studiet, som sammen med skolens fagskoleansvarlig kompetanserådgiver vil ha ansvar for oppfølging i praksis. Flere fagpersoner/gjesteforelesere vil undervise i de ulike emnene. Alle har veiledererfaring/undervisningserfaring, og fagskoleansvarlig kompetanserådgiver har formell veilederkompetanse og praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Også en av de andre lærerne som er tilknyttet studiet har PPU. Undervisningspersonalet er stabilt og har arbeidet ved skolen i 4–5 år. De har erfaring med undervisning, læringsaktiviteter, metodearbeid og veiledning. De har kompetanse som ligger høyere enn det nivået det undervises i. Flere i undervisningspersonalet har også videreutdanning i geriatri. Alle som underviser på studiet har digital kompetanse. Kravspesifikasjonene er tilpasset utdanningen. Undervisningspersonalet har relevant og oppdatert yrkeserfaring. Det gjennomføres lærerseminar for lærerne, og på årlige møter diskuteres pedagogisk metodearbeid. I dag er det ca. 15 faglærere tilknyttet de ulike fagskolestudiene. Samtlige kan brukes som vikarer ved sykefravær. Ved oppstart av studiet blir det gjort avtale med de som er mest aktuelle som vikarer. Samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund er påbegynt i den hensikt å utveksle undervisningspersonell. Det vil bli avholdt lærerseminar for lærerne ved fagskolen. Pedagogikk og metodearbeid er temaer som tas opp på dette lærerseminaret. Vi vurderer at undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse er tilfredsstillende sammensatt og tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. 17 Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 3.5.2 Praksisveiledere (2) For utdanninger med praksis skal eksterne praksisveiledere ha kompetanse til å veilede og vurdere studentene i praksis. Vurdering På hvert praksissted må det være en praksisveileder som har relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen. Studentens praksisveileder skal enten ha gjennomført og bestått tilsvarende utdanning eller ha en 3-årig helseutdanning på høgskolenivå. Praksisveileder skal delta på studentens midt- og sluttvurdering. Vi vurderer dette som tilfredsstillende kompetanse for å veilede studentene som tar dette studiet slik at de kan nå læringsutbytte. Tilbyder skriver at fagskolen gjennomfører innføringskurs i veiledning for å sikre at virksomhetens praksisveiledere har tilstrekkelig kompetanse i å veilede og vurdere studentene i praksis. Fagskolen gjennomfører også et årlig møte for å kvalitetssikre samarbeidet med praksisfeltet og for å evaluere og videreutvikle praksisplassordningen. Fagskoleansvarlig/ praksisveileder fra skolen har møte med veileder i praksis tidlig i praksisperioden, og deltar ved midtvurdering og sluttvurdering. Veilederne får tilsendt veiledningsmateriell elektronisk eller på papir. Når studentene gjennomfører praksis på eget arbeidssted definerer fagskolen, sammen med virksomheten, når studenten er i vanlig arbeid og når studenten er i praksis. Det arrangeres tre timers fagseminar for praksisveilederne en gang per år. Hensikten er å skape gode relasjoner mellom fagskolen og praksisfeltet. Fagskolen arrangerer i tillegg et møte i året for å kvalitetssikre samarbeidet, og evaluere og videreutvikle praksisordningen. På dette møte står også faglige oppdateringer på agendaen. Se også 3.1.4 og 3.4.1. Vi vurderer at eksterne praksisveiledere ut fra det som er beskrevet har kompetanse til å veilede og å vurdere studentene i praksis. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 3.5.3 Undervisningspersonalets størrelse og stabilitet (3) Undervisningspersonalet må være stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatte læringsaktiviteter. Vurdering Det skal være to lærere tilknyttet undervisningen i dette studiet. Det vil bli brukt gjesteforelesere i spesifikke emner. Dette begrunnes med at studiet skal gjøres praksisnært. Gjesteforeleserne har dybdekompetanse i ulike områder i demensomsorg. Tilbyder opplyser at undervisningspersonalet er 18 stabilt. En lærer vil være hovedansvarlig for hvert emne. 15 lærere er knyttet til fagskoleutdanningen. Lærerne brukes også som vikarer ved sykefravær. Det gjøres avtaler med de lærerne som er mest aktuelle som vikarer ved studiets oppstart. Skolen har også et samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund, hvor en av hensiktene er å utveksle undervisningspersonell. Forhåndstallet mellom undervisningspersonalet og studenter er angitt til 1:20. Dersom det er tatt inn flere enn 20 studenter suppleres antall lærertimer med 1/20. Årsverksinnsatsen knyttet til dette tilbudet utgjør 50 % stilling. Vi mener at undervisningspersonalet er stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatte læringsaktiviteter. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte 3.5.4 Faglig ansvarlig (4) Utdanningen skal ha en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse. Faglig ansvarliges oppgave er å sikre at studentene gjennomfører utdanningen som beskrevet i planen og oppnår læringsutbyttet. Faglig ansvarlig må være tilsatt hos tilbyder i minimum 50 prosent stilling. Vurdering Tilbyder skriver at fagskolens fagansvarlig kompetanserådgiver har som en av sine hovedoppgaver å ha tett dialog med lærere og studenter. Fagansvarlig kompetanserådgiver har tilfredsstillende formell utdanning, og har ressurser til å følge opp at utdanningen gjennomføres som planlagt, at praksisveilederne, time- og gjestelærere følges opp, og til å besvare spørsmål fra studentene. Gjennom planlegging og dialogmøter med lærerne gis det veiledning og opplæring i undervisningsmetoder, læringsutbyttebeskrivelser og vurdering. Det gis en innføring i studieplanens innhold og i studiets læringsutbyttebeskrivelser. Fagansvarlig kompetanserådgiver har ansvar for at lærerne har kjennskap til studieplanen og skal påse at studieplanen brukes i opplæringen. Hun har også ansvar for at ansatte lærere har kompetanse i studiet de skal undervise i, og for at undervisningspersonalet skal være stabilt over tid. Fagansvarlig kompetanserådgiver har kapasitet til å følge opp utdanningen slik at den gjennomføres som planlagt, og at praksisveilederne samt time- og gjesteforelesere følges opp og er tilgjengelig for spørsmål fra studentene. Vi vurderer at utdanningen har en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse. Faglig ansvarlig kan ut fra tilbyders beskrivelse sikre at studentene kan gjennomføre utdanningen som beskrevet i planen, og at de oppnår læringsutbyttet. Faglig ansvarlig er tilsatt hos tilbyder i 100 % stilling. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 19 3.6 Eksamen og sensur (§ 3-6) 3.6.1 Eksamens- og vurderingsordningene (1) Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Vurdering Studentene skal levere et skriftlig arbeid som danner grunnlaget for vurdering av hvert emne (emne 1 og 2). Det skriftlige arbeidet er en emneoppgave. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av innlevert arbeid, og det settes karakter for hvert emne. Karakterskalaen som benyttes er A-F. Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for fellesemnet og de fagspesifikke emnene. Minimum halvparten av oppgavene skal være individuelle. Studentene skal i sine besvarelser vise forståelse for de helsefaglige aspektene i teksten og begrunne og drøfte disse. Studentene har rett til å delta i vurdering av egen praktisk dyktighet. Dette er en læresituasjon som er godt egnet for refleksjon og veiledning. Vurdering av praksis skal gjenspeile om studenten har nådd læringsutbytte i Emne 3 praksis. I studieplanen finnes skjema for vurdering av praksis på side 22, som viser hvilke læringsutbytter studentene når. I følge tilbyder skal praksisrapport/prosjektrapport vise at studentene har nådd læringsutbyttet for praksis, og rapporten skal vurderes med karakteren «Bestått» / «Ikke bestått». Denne rapporten vurderes av faglærer. Studentene leverer et skriftlig arbeidskrav etter hvert emne med utgangspunkt i målene for emnet. Tilbyder må gjøre det tydelig at det er læringsutbyttet som skal måles når karakterer for det enkelte emne gis, og ikke målene i emnene. I forbindelse med fordypningsoppgaven skriver tilbyder at sluttkarakteren kan justeres opp eller ned med to karakterer, avhengig av i hvilken grad studenten mestrer å forsvare oppgavens faglige innhold og nivå i forbindelse med muntlig eksaminering. Fordypningsoppgaven må også vurderes ut fra om studentene når læringsutbyttene, både de overordnede læringsutbyttene og læringsutbytte for det enkelte emne. For å gå opp til eksamen/fordypningsoppgaven må studenten ha godkjent praksis og bestått kravene i teori. Eksamensarbeidet er en skriftlig fordypningsoppgave. Det skal også gjennomføres en muntlig høring på arbeidet som er utført. Sluttkarakteren kan justeres to karakterer opp eller ned ut i fra hva studenten presterer ved muntlig høring. Eksamen vurderes etter skalaen A-F, og oppgaven sensureres av en ekstern og en intern sensor. Fordypningsoppgaven gjennomføres etter oppsatt mal for prosjektskriving, og kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studentene skal vise om de har oppnådd læringsutbyttet. Arbeidsmåtene i studiet skal gjenspeiles i eksamensformen. Vi vurderer at eksamens- og vurderingsordningene er egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Konklusjon Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må gjøre det tydelig at det er læringsutbyttet som skal måles når karakterer for det enkelte emne gis. 20 3.6.2 Sensorenes kompetanse (2) Sensorene skal ha kompetanse til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Vurdering Ekstern sensor har bachelor i sykepleie og videreutdanning i geriatri. Hun har erfaring fra undervisning og veiledning. Sensor har kompetanse i bruk av digitale verktøy. Fagskolens kompetanserådgiver oppnevner sensorer eksternt og internt. Ekstern sensor blir gjort kjent med karakterskalaen, læringsutbyttebeskrivelsene og studieplanens innhold. Ved uenighet mellom sensorene avgjør ekstern sensor karakteren. Det er utarbeidet krav til sensors kompetanse for å sikre det faglige nivå på vurderingen. Det er utarbeidet et skjema for evaluering av eksamen som fylles ut i etterkant av eksamen. Dette gjøres for å sikre at arbeidet utføres på en faglig forsvarlig måte. Vi vurderer at sensor har kompetanse til å vurdere i hvilken grad læringsutbytte nås. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 3.7 Infrastruktur (§ 3-7) Tilbyder skal ha lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Vurdering Undervisningen er lagt til ulike videregående skolers lokaler i Rogaland fylkeskommune. I Haugesund har AOF Haugaland topp moderne lokaler. Det er lagt til rette for bruk av IKT. Studentene skal ha bærbar PC, noe som framgår i studieplanen. Læringsplattformen som brukes er It`s Learning. Kopimaskin er tilgjengelig for studentene. Studentene har tilgang til offentlige bibliotek. Høgskolen Stord/Haugesund ligger i nærheten, og studentene kan benytte fagbiblioteket der. Kurssenteret har tilgang til datamaskiner. Veiledning og brukerstøtte er også tilgjengelig, og AOF Haugaland har kompetente veiledere som underviser i IKT. Studentene får tilbud om opplæring i bruk av læringsplattformen, og det legges opp til gode muligheter for å innhente informasjon. I Sauda benyttes klasserom ved den videregående skolen. Rommene har plass til 20 studenter. Det er tilgang til grupperom og til nettverk. Skolen har filmsal med utstyr, og studentene har tilgang til offentlig bibliotek. 21 I Ølen har AOF Haugaland undervisningen lagt til Ølen videregående skole. Undervisningsrommene har plass til 20 studenter. Det er tilgang til grupperom, og fagskolen har tilgang til skolens nettverk. Studentene har tilgang til offentlig bibliotek og tilgang til bibliotek ved Høgskolen Stord/Haugesund. På Karmøy har AOF Haugaland undervisningen lagt til Kopervik videregående skole. Undervisningsrommene har plass til 20 studenter. Det er tilgang til grupperom, og fagskolen har tilgang til skolens nettverk. Studentene har tilgang til offentlig bibliotek og bibliotek ved Høgskolen Stord/Haugesund. I Suldal har AOF Haugaland undervisningen lagt til Sauda videregående skole. Undervisningsrommene har plass til 20 studenter. Det er tilgang til grupperom, og fagskolen har tilgang til skolens nettverk. Studentene har tilgang til offentlig bibliotek og bibliotek ved Høgskolen Stord/Haugesund. Skolens filmsal kan benyttes. Fagskolen bruker læringsplattformen It`s Learning. Lærere og studenter får tilgang til læringsplattformen og tilbud om opplæring. Faglærere legger ut informasjon til studentene på læringsplattformen og henviser til aktuelle lenker. Undervisningslokalene har projektor. Vi vurderer at tilbyder har lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Konklusjon Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 3.8 Konklusjon etter sakkyndig vurdering Utdanningen anbefales ikke godkjent. Tilbyder må begrunne hvorfor studiet har et mindre omfang, presisere hvilke temaer som er utelatt i emne 1 og hvordan dette vil påvirke studentenes læringsutbytte (§ 3-3) inkludere begrepet «alderspsykiatriske symptomer ved demens» i læringsutbyttebeskrivelsen (§ 3-3) erstatte begrepet «regler» med «lovverk som regulerer» under «kunnskap» i emne 2 (§ 3-3) erstatte ferdigheten «kunne anvende ulike behandlings- og miljøterapeutiske metoder og verktøy» med «studenten kan ta i bruk prinsipper fra personsentrert omsorg ha kunnskap om metodene VIPS, Marte Meo og DCM» (§ 3-3) inkludere og tydeliggjøre kommunikasjon som en metodisk tilnærming i læringsutbyttet (§ 33) inkludere pårørende i læringsutbyttet under generell kompetanse i emne 3 (§ 3-3) være konsekvent med hvordan referanser føres i studieplanen (§ 3-3) beskrive innholdet i studieplanen, og henvise til sidetall i studieplanen for de ulike momentene som skal inngå (§ 3-3) 22 begrunne hvordan utdanningens oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet (§ 3-3) beskrive arbeidskrav og vurdering under emne 2 i studieplanen (§ 3-3) etablere og benytte en standard for litteraturhenvisninger i studieplanen (§ 3-3) beskrive faglærers rolle som veileder i forbindelse med oppgaveskriving, og hvor stor ressurs som er avsatt til dette arbeidet (§ 3-4) beskrive veilederrollen faglærerne/fagskoleansvarlig kompetanserådgiver har når studentene er i praksis og når studenten gjennomfører utviklingsarbeid/endringsarbeid på egen arbeidsplass – og hvor stor ressurs som er avsatt til dette arbeidet (§ 3-4) beskrive hvordan læringsplattformen It`s Learning brukes for å veilede studentene når de arbeider med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, og hvor stor ressurs som er avsatt til arbeidet med veiledning via It`s Learning (§ 3-4) øke tidsomfanget på praksisperioden til minimum fem uker, slik at studentene kan nå læringsutbytte for praksis og få nok tid i praksis til at det kan gis vurdering (§ 3-4) beskrive faglærers/veileders rolle når studentene arbeider med prosjekter og problemløsende metoder, slik at studentene oppnår læringsutbyttet (§ 3-4) presisere hvordan læringsplattformen It`s Learning kan brukes for å veilede studentene når de arbeider med prosjekter og problemløsende metoder, slik at de oppnår læringsutbyttet (§ 3-4) justere heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis ut i fra at utdanningen er et studium som gir 30 fagskolepoeng (§ 3-4) beskrive faglæreres veiledningsansvar i forbindelse med gjennomføring av praksis når studenten er i praksis (§ 3-4) beskrive faglærers veilederansvar når studenten gjennomfører praksis på egen arbeidsplass og skal arbeide med et utviklingsarbeid/endringsarbeid (§ 3-4) bruke begrepet ”vurdering” konsekvent i heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis der det dreier seg om utføring av vurderingsarbeid (§ 3-4) gjøre det tydelig at det er læringsutbyttet som skal måles når karakterer for det enkelte emne gis (§ 3-6) Tilbyder bør inkludere tema om normal aldring under emne 2 (§ 3-3) ta inn begrepet «velferdsteknologi» under emne 2c (§ 3-3) erstatte begrepet «pasienter» med «personer med demens», da dagens demensomsorg er personsentrert (§ 3-3) vurdere å forlenge praksisperioden på en uke som grunnlag for vurdering for å kunne si at studenten står i fare for å få karakteren «ikke bestått» i praksis (§ 3-4) 23 4 Tilsvarsrunde NOKUT mottok den 15. desember 2014 tilbakemelding fra søkeren på de sakkyndiges vurdering av utkast til tilsynsrapport. Under presenterer vi søkerens tilbakemelding på den sakkyndige vurderingen, samt de sakkyndiges tilleggsvurdering av de opprinnelig underkjente kravene. 4.1 Søkerens tilbakemelding Tilsvarsskjema fra AOF Haugaland på Fagskole Demensomsorg – saksnummer 14/517-10 Søkers tilbakemelding på 3.8, side 23 og 24, konklusjon fra de sakkyndige på «må» punkter. Søker har valgt å nummerere de enkelte «må» prikkpunktene fra 1 til 22. Prikkpunkt 1. Etter å ha vurdert innholdet på ny opp mot LUB, har vi valgt å ta inn de tema som vi i utgangspunktet hadde utelatt. Vi ser at dette vil gi studentene et bedre grunnlag for å nå læringsutbyttet, selv om noen av temaene blir tatt opp igjen i emne 2 og 3 (blant annet brukermedvirkning og etikk). Dette har medført endring i timetall i Emne 1. Endringene er merket med gult i studieplanen – se side 8 og15 i vedlegg 1. Prikkpunkt 2. Begrepet «alderspsykiatriske symptomer ved demens» er tatt inn i studieplanen og merket med gult, pkt. 2a, side 17 og i skjema sammenhengende LUB, kunnskap, emne, side 1, vedlegg 2. Prikkpunkt 3. Under «Kunnskap» i emne 2 er begrepet «regler» erstattet med «lovverk som regulerer». Merket med gult, side 18 i studieplan og side 2 i sammenhengende LUB, kunnskap, emne. Prikkpunkt 4. Ferdigheten «Kunne anvende ulike behandlings- og miljøterapeutiske metoder og verktøy» er erstattet med «Studenten kan anvende prinsippene i personsentrert omsorg og ha kunnskap om metodene VIPS, Marte Meo og DCM». Endringen er merket med gult side 18 i studieplanen og side 3 i sammenhengende LUB, ferdighet, emne. Prikkpunkt 5. Vi har inkludert og tydeliggjort kommunikasjon som en metodisk tilnærming i læringsutbytte. Endringene er merket med gult. Se side 18, emne 2, kunnskap i studieplanen og side 1 skjema sammenhengende LUB, kunnskap, emne. Prikkpunkt 6. Under generell kompetanse, emne 3, side 21 og i sammenhengende LUB side 5, har vi inkludert «pårørende» i læringsutbyttet, merket med gult. 24 Prikkpunkt 7. Vi beklager at vi ikke har vært konsekvent med hvordan referanser er ført i studieplanen. Ordet «modul» er endret til «emne» og «mål» er endret til «læringsutbytte, merket med gult, side 5,8, 34 og 35. Prikkpunkt 8. Når det gjelder beskrivelse av innhold og henvisning til sidetall i studieplanen, beror kravet på en feilvurdering fra sakkyndig komité. Tilbakemelding fra NOKUT er at punktet utgår. Prikkpunkt 9. Sakkyndiges tilbakemelding er tatt til etterretning. I tillegg til beskrivelsen i søknaden påpekes følgende: Gjennom hele studiet vil utdanningens faglige innhold være knyttet tett opp til den kompetanse studentene bringer med seg og den praktiske erfaringen de innehar fra videregående opplæring og fra yrkeslivet. LUB synliggjør at studentene vil kunne anvende kompetansen tilegnet i utdanningen direkte i yrkeslivet. Faglitteraturen i utdanningen bygger på den kompetansen studentene har fra videregående opplæring og gjenspeiler den faglige fordypningen studentene vil ha etter endt fagskoleutdanning. Det er således en klar sammenheng mellom opptakskravet, det faglige innholdet i utdanningen og læringsutbyttebeskrivelsene. Vi vil videre påpeke at Emne 1 danner felles grunnlag for vår godkjente fagskoleutdanning «Ernæring i pleie- og omsorgstjenester» som også gjennomføres på deltid over ett år. Prikkpunkt 10. Under emne 2 i studieplanen er det satt inn arbeidskrav og vurdering, markert med gult på side 19. Prikkpunkt 11. Det er etablert en standard for litteraturhenvisning i studieplanen, markert med gult under Emne 1, side 16, Emne 2, side 19-20, emne 3, 21 og emne 4, side 23 og obligatorisk og anbefalt litteraturliste, vedlegg 11 og 12 i studieplanen. Prikkpunkt 12 og 13 er slått sammen. Faglærers rolle som veileder i forbindelse med oppgaveskriving inkludert avsatte ressurser, samt veilederrollen faglærer/fagskoleansvarlig kompetanserådgiver har når studentene er i praksis og når de gjennomfører utviklingsarbeid/endringsarbeid på egen arbeidsplass inkludert avsatte resurser, er beskrevet i et eget nytt punkt i studieplanen kalt Veiledning - Student- og veilederrollen. Punktet er merket med gult. Se side 10 og 11. Prikkpunkt 14. It’s Learning brukes aktivt i den kontinuerlige veiledningen av studentene når de arbeider med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. I eksempelvis arbeid med emneoppgaver, praksisrapport eller fordypningsoppgaven, kan studentene sende inn og få veiledning/tilbakemelding på spørsmål vedrørende oppgaven. Dette kan være faglige spørsmål og drøftinger eller oppgavetekniske spørsmål. It’s Learning benyttes også i samarbeidet mellom student og veileder for å utnytte avtalt veiledning på en god måte. Studentene anbefales å sende inn spørsmål og utfordringer de har i forbindelse med oppgaven i forkant – dette for at veileder skal kunne være godt forberedt til den timeplanlagte veiledningstimen. Veiledning via It’s Learning er definert som en del av arbeidet som er tillagt stillingen som faglærer og skjer kontinuerlig. Prikkpunkt 15. Antall uker i praksis er endret fra fire til fem uker. Endringen fremgår av studieplanen på side 8, 9, 20 og 21, og er markert med gult. Dette vil gi studentene en bedre mulighet til å oppnå læringsutbytte for praksis, samt også gi veileder et bedre grunnlag for vurdering. Avtalen for praksis forplikter praksisstedet å gi studentene veiledning gjennom hele 25 studiet. Det legges opp til en midt- og en sluttvurdering der studenten, veileder i praksis og faglærer/kompetanserådgiver fra AOF er tilstede. Prikkpunkt 16. Faglærers/veileders rolle i forbindelse med prosjekter og problemløsende metoder slik at studentene oppnår læringsutbyttet er beskrevet og markert med gult på side 9 i studieplanen. Prikkpunkt 17. Siden dette punktet ikke er beskrevet i tilsynsrapporten, men bare tatt inn som et prikkpunkt i konklusjonen, er vi noe usikre på hvordan vi skal melde tilbake. Vår beskrivelse er dermed gjort med utgangspunkt i det vi antar at dette punktet omhandler. Prosjekter og problemløsende metode i forhold til It’s Learning er i denne sammenheng knyttet til studentenes obligatoriske arbeidskrav. Altså de oppgaver som vurderes opp mot LUB og karaktersettes. I den forbindelse benyttes It’s Learning både til informasjon om hvilke tema studentene skal ha fokus på i oppgaveskrivingen, men også som et innleveringsverktøy. Alle obligatoriske oppgaver skal levers inn via It’s Learning sitt «oppgaveinnleveringssystem», hvor faglærer har mulighet for å kommentere, gi tilbakemeldinger og veiledning under veis – samt å sette karakter. I forkant av dette arbeidet ligger LUB som et grunnlag, og gjennom kommunikasjonen via It’s Learning blir studenten veiledet og bevisstgjort i å ta i bruk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i arbeid mot å oppnå overordnet læringsutbytte. Beskrivelse av dette er markert med gult og lagt inn i punkt 4.2.4, på side 11 i studieplanen. Prikkpunkt 18. For å synliggjøre at studiet gir 30 fagskolepoeng, har vi i under «Følgende arbeidskrav gjelder for praksisperioden», første prikkpunkt, justert praksis fra ti til fem uker, merket gult, se avtale for praksis vedlegg 3. Prikkpunkt 19 og 20. Vi har slått sammen prikkpunkt 19 faglærers veiledningsansvar i forbindelse med gjennomføring av praksis når studenten er i praksis på annen arbeidsplass og prikkpunkt 20 faglærers veiledningsansvar når studenten gjennomfører praksis på egen arbeidsplass og skal arbeide med et utviklingsarbeid /endringsarbeid. Faglærers/kompetanserådgivers rolle er den samme for begge typer praksis. Dette er beskrevet i studieplanens punkt 4.2.6 og markert med gult på side 12. Prikkpunkt 21. Der ordet «evaluering» var benyttet i heftet «Fagskoleutdanning avtale for praksis» har vi konsekvent innført ordet «vurdering», markert med gult i avtale for praksis. Prikkpunkt 22. I alle avsnitt i studieplanen som omhandler karaktersetting (gjelder emneoppgaver, praksisrapport/prosjektrapport og fordypningsoppgave på de steder i studieplanen der dette beskrives) har vi tydeliggjort at det er læringsutbytte som skal måles når karakteren for det enkelte emne og fordypningsoppgaven settes. Endringene er markert med gult i studieplanen på sidene 12, 13, 14, 16, 19 og 21, vedlegg 5, side 29 og vedlegg 9 side 33. Søkers tilbakemelding på konklusjon fra de sakkyndige, side 24, på «bør» punkter. Prikkpunkt 1. Under emne 2 i studieplanen har vi inkludert tema «normal aldring». Se gul markering side 17, punkt 2a. Nødvendig litteratur vil bli tatt med i litteraturoversikten (emne + vedlegg) før studiet igangsettes. 26 Prikkpunkt 2. Under emne 2 i studieplanen har vi tatt inn begrepet «velferdsteknologi». Se gul markering på side 17, punkt 2c. Nødvendig litteratur vil bli tatt med i litteraturoversikten (emne + vedlegg) før studiet igangsettes. Prikkpunkt 3. Begrepet «pasient» er erstattet med «personer med demens» gjennomgående i hele studieplanen og i Skjema sammenhengende LUB. 4.2 Sakkyndig tilleggsvurdering NOKUT mottok den 15. desember 2014 tilbakemelding fra søkeren på de sakkyndiges vurdering av utkast til tilsynsrapport. Tilbyder har i sitt tilsvar utbedret de underkjente kravene, både må- og børpunktene, på en slik måte at studentene får en utdanning som er forutsigbar og som har nødvendig faglig kvalitet. Studieplanen fremstår nå som oversiktlig for studentene, og er tilpasset dagens krav til og utvikling av demensomsorgen. Omfang og innhold av emner og temaer samsvarer nå med læringsutbyttebeskrivelsen og arbeidskravene. Studiets innhold når det gjelder arbeidskrav og vurdering av studenten er lagt på et realistisk nivå. Lærer/veileders rolle er tydeliggjort. Undervisningsformer og læringsaktiviteter er nå tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Når det gjelder føring av referanser i studieplanen, er dette utbedret av søkeren, men denne er fortsatt ikke konsekvent (emne 2 fraviker fra de andre emnene). Vi anbefaler at søker tar en siste gjennomgang før studieplanen publiseres for studentene. Under punkt 4.3.2 i studieplanene, anbefaler vi at tilbyder korrekturleser avsnitt nummer to, for å tydeliggjøre innholdet for studentene. Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 4.1 Endelig konklusjon fra sakkyndig komité Utdanningen anbefales godkjent. 5 Vedtak NOKUT ved direktøren anser de faglige kravene for godkjenning av utdanningen demensomsorg, 30 fagskolepoeng stedbasert undervisning, ved AOF Haugaland som oppfylt. NOKUT godkjenner derfor utdanningen. Vedtaket gjelder utdanningen som er beskrevet i søknaden av 15. september 2014 og i tilsynsrapporten. Vedtaket gjelder for følgende studiesteder: Haugesund Sauda Ølen Karmøy Suldal 27 Vedtaket er fattet med hjemmel i lov om fagskoleutdanning § 2 forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 5-1 (1) (heretter NOKUT-forskriften) 6 Dokumentasjon Rapporten er skrevet på bakgrunn av søknad datert 15. september 2014, NOKUTs saksnummer 14/517-1 tilsvar datert 15. desember 2014, NOKUTs saksnummer 14/517-12 28 Vedlegg 1 Sakkyndig komité Kravene til sakkyndige står oppført i fagskoletilsynsforskriften kapittel 2. De sakkyndige skal vurdere om søker oppfyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning, jf. fagskoletilsynsforskriften kapittel 3. Den sakkyndige komité har bestått av følgende medlemmer: Lektor Gerd Karin Nylund, Storhamar videregående skole Nylund er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykiatrisk sykepleie, og har hovedfag i yrkespedagogikk fra Høgskolen i Akershus. Hun har erfaring fra sykepleiefaglig veiledning, sykepleie til eldre, ledelse, palliasjon og pedagogisk seminar. Nylund har arbeidet som sykepleier, og som assisterende sykepleiesjef i Ringsaker kommune. Siden 1990 har hun vært ansatt som lærer ved grunnutdanning innen hjelpepleie, omsorgsfag og fagskoleutdanninger innen psykiatri, veiledning og eldreomsorg. Hun har videre deltatt i EVUK-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom kommune, høyskole og fagskole. Nylund har erfaring som kursleder, og fra arbeid med utvikling av læreplaner samt høringsarbeid vedrørende fire rammeplaner for utdanning på fagskolenivå, og hun er hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund. Nylund har vært sakkyndig for NOKUT flere ganger tidligere. Prosjektleder Siri Homelien, Oslo kommune Homelien har master i helsefremmende arbeid, er utdannet sykepleier med videreutdanninger i aldersdemens og prosjektledelse. Hun har bred arbeidserfaring fra sykehus, sykehjem og som koordinator for demensomsorg ved bydel St. Hanshaugen, og har arbeidet som avdelingssykepleier og oversykepleier ved St. Hanshjemmet. Fra 2006 til 2008 var hun fagansvarlig for videreutdanning i aldersdemens ved Lovisenberg diakonale høyskole. Hun har arbeidet ved Vern for eldre i Oslo kommune, og har vært prosjektleder for henholdsvis Demensfyrtårn ved Utviklingssenter for sykehjem og for Prosjekt utredning av kommunal kompetansetjeneste rehabilitering i Oslo kommune. I dag arbeider hun med prosjekt hverdagsrehabilitering i Helseetaten i Oslo kommune. I nåværende og tidligere stillinger har hun arbeidet aktivt med veiledning og undervisning av helsepersonell, pårørende, brukere og studenter. Homelien har vært sakkyndig for NOKUT flere ganger tidligere. Sakkyndige skal ikke ha oppgaver ved fagskolen eller ha andre tilknytninger til tilbyder som kan medføre inhabilitet. De sakkyndige har erklært at de ikke er inhabile i saken. Søkerinstitusjonen har fått anledning til å uttale seg om NOKUTs forslag til sakkyndige, og har ingen merknader. 29
© Copyright 2024