Fylkesårsmøte Sør-Trøndelag Venstre 2015
Trondheim 6. – 7. februar
Scandic Solsiden, Trondheim
1
Deltakerliste, fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag Venstre 2015
Deltakerlista vil bli sendt ut med andre utsending (påmeldingsfristen er 27. januar).
Saksliste:
1. Godkjenning av innkalling og sakliste
2. Konstituering: Valg av møteledere, referenter, fullmaktsnemnd, tellekorps og
redaksjonsnemnd for politiske uttalelser
3. Referat fra fylkesårsmøtet 2014
4. Årsmelding for Sør-Trøndelag Venstre 2014
5. Årsmelding for Sør-Trøndelag Venstres fylkestingsgruppe 2014
6. Økonomi: Regnskap 2014 og budsjett 2015
7. Valg
8. Virksomhetsplan
9. Vedtekter for Sør-Trøndelag Venstre
10. Politiske uttalelser
11. Endringsforslag til stortingsprogrammet
2
Program
Fredag 6. februar
18.00 – 20.00 Jan Frode Hatlen, politisk nestleder i Sør-Trøndelag Venstre, ønsker
velkommen.
Kommune- og regionreform. Innledning til debatt ved André
Skjelstad, stortingsrepresentant for Venstre og medlem av Kommunal- og
forvaltningskomiteen.
Prioriteringsdebatt, politiske uttalelser.
20.30 Middag (felles med Nord-Trøndelag Venstre)
Lørdag 7. februar
Kl. 09.00 – 11.00: Årsmøtet settes, v/ fylkesleder Trond Åm
Fylkesprogram for Sør-Trøndelag Venstre 2016 – 2019
Politiske uttalelser
Nominasjonsmøte
Kl. 11.00 – 11.15: Pause med litt å bite i
Kl. 11.15-12.30: Årsmøtet fortsetter
Kl. 12.30 – 13.30: Lunsj
Kl. 13.30 – 15.30: Årsmøtesaker
3
Sak 2: Konstituering
Fylkesstyret foreslår følgende konstituering:
Møteledere: Erling Moe, Gerd-Mette Drabløs (fredag), Trond Åm og Barbro Brønner Eikset
(lørdag)
Referenter: Even Hånes Langen, Audun Liland
Fullmaktsnemnd: Fredrik Øvergård, Henrik Ottersen
Tellekorps: Johan G. Foss, Stian Celius
Redaksjonsnemnd for politiske uttalelser: Jan Frode Hatlen (leder), Oddmund Grøttan,
Marthe Strickert, Sissel Arctander, Unni Garnes og Konstanse Kjersti Løfors (UV)
Protokollunderskrivere: Elisabeth Paulsen og Jan Ove Flå
4
Sak 3: Referat fra fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag Venstre 2014
Referat fredag 7. februar 2014-lørdag 8. februar 2014
Fylkesleder Trond Åm ønsker velkommen og forteller om valgåret i fjor.
Største utfordring i år blir å stille med listekandidater.
Konstituering
Valg av møteledere, referenter og fullmaktsnemnd.
Møteledere: Tove Eivindsen og Fredrik Øvergård.
Referenter: Lone Kvålsvoll og Hanne Moe Reitan
Fullmaktsnemnd: Mats B. Kirknes og Erik Brenna
Protokollunderskrivere: Audun Norbotten Liland og Irene K. Pedersen
Pål Farstad, Næringskomiteen – På vei mot 2015
Valgresultat 2013
Skole og utdanning viktigst, eldreomsorg nr 2, Helsekøene nr 3. Klima og miljø på 5 plass.
Samarbeidsavtalen og samarbeidet med regjeringen.
Konkurranseflate ifht de andre partiene.
Hovedstrategi framover
Miljø og skole fortsatt være hovedsaker
Lansere flere nye reformer.
Få økt troverdighet i den økonomiske politikken
Generell politisk debatt
Godkjenning av innkalling og sakliste
På talerstolen 55, Even Hånes Langen, leder av Sør- Trøndelag Unge Venstre;
NTNU unikt miljø, maritim utvinning av mineraler.
47, Anders Kirkhusmo; Regjeringen, venstres rolle. For velmenende, må utvikle politikk innen landbruk. Jordvernet.
5
42, Elisabeth Paulsen; Skoler. De rødgrønne. Satse på næring utenfor Trondheim i distriktene.
12, Torgeir Anda; Miljøpolitikk ikke så populært, færre enn vi tror. Lokalvalg; kollektivtrafikk, to sporbaner, billigere
buss/ tog i stedet for elbiler, fjordbyen infrastruktur, vindkraft. Vi bør bruke markedet og gjøre bensin dyrere for å
redusere forbruket.
1, Trond Åm; OL 2022 i Oslo. Debatt om prosessen som har vært fram til nå, bare Oslo fått lov til å stemme. Partiene
har ikke fått behandlet det. Vil bli behandlet på landsstyret, fylket bør forankre sitt syn. Få langsiktige effekter av OL
viser Lillehammer. Heller mer vei og jernbane.
Replikk 12, Torgeir Anda. Svarreplikk.
37, Jon Gunnes; Skryt av Jørn Nordmeland, ordfører i Osen. Har skaffet Osen ti nye arbeidsplasser.
Statsbudsjett, Sør- Trøndelag/ Trondheim, Jernbaneverket nesten ingen ting til trønderbanen og meråkerbanen. De
neste 4 årene, skuffende. Blir brukt i Oslo.
32, Frode Myhre; Eutanasi, vi bør ta debatten. Handler ikke om å ta menneskeliv men menneskeverd. Viser til
uttalelsen. Hvor skal grensene gå? Livstestament.
9, Geir Liang; Helse og velferd. Maktfordelingsprinsippet, det syndes mye mot etikk og maktforhold. Venstre kunne
blitt etikkpartiet, vi trenger et sterkt etikkparti i dag. Hvordan er det å være i dette systemet som bruker? Maktubalanse i systemet.
49, Terje Norddal; Venstre har i distriktskommunene dårlig oppslutning ved valg. Arbeidsplasser utenfor de store
byene. Bruk midlene mer effektivt.
37, Jon Gunnes; Politiet henter mye mennesker innen psykiatri, viser til sak i nyhetene i dag. Egen ambulanse. Lovt
fra St. Olav tidligere, tatt opp i Bystyret. Redaksjonsnemda bør skrive resolusjon som fastholder dette tidligere
standpunktet.
42, Elisabeth Paulsen; Folkehelse. Attføring, ventetid er alt for lang.
55, Even Hånes Langen; Psykologisk institutt er i en kinkig økonomisk situasjon, underskudd fra 2014. Forandret
innskuddsmodell. Poenget er at psykologisk institutt bør få mer penger pga forskning (hvordan søvn påvirker,
hjernelab forsker på hjernen til babyer) Ingen nye stipendiater som får midler.
34, Johan Sandberg; Næring. Landbruk, lettelse etter rødgrønt styre pga politikk som ikke har fungert.
Distriktspolitisk. Se næring bredt, ikke bare sektor.
9, Geir Liang; Etikk og maktfordeling, folk først. Fokus på menneskeutvikling. Moderne form for samfunnsdannelse.
Arbeidslivet, holdningen trenger å forandres, systemet. Mennesket i fokus, vi yter mer som samfunn. Sosial
rettferdighet – likeverdsprinsippet. Eldreomsorgen – maktfordeling – definere verdighet.
55, Even Hånes Langen; Videre om psykologisk institutt. Trenger 6500 kvm, psykiatribygg. Samarbeid med medisin
og biologi. Bergen ligger langt foran Trondheim ifht psyk utdanning. Vi trenger eget psyk fakultet her i Trondheim
også.
19, Trygve Sande; Verdiskapning. Små bedrifter skaper mye på bygdene, industri. Verdiskapning skjer ikke bare i
Oslo. Landbruk, fisk, olje landbruket må ha levelige kår. Offshore industri ikke alle kan jobbe med olje, noen må også
jobbe på land. Vi må ha skatteforskjeller.
12, Torgeir Anda; Olje fritidstilbud. Frivilligheten, verdiskapning. Mer enn i det offentlige. I det daglige, hva folk i
gata er opptatt av.
Pål Farstad oppsummerer
Kommentar til jordvern, debatt i stortinget. Helhetlig ikke bit for bit.
6
Regional næringsutvikling – Nederlag ifht budsjettforhandlingene. Vi burde gjort en bedre jobb og i 2015 skal vi
vinne fram sterkere.
Jernbane skuffelse. Oslo får mest midler. Heller ikke Bergen har fått mye.
Tar med seg alle innleggene videre og ser nærmere på dem.
Trond Åm; Redaksjonsnemda kan konstitueres før årsmøte, nå før debatt.
Redaksjonsnemda godkjent.
Jan Frode Hatlen, leder redaksjonsnemda innstiller 3 saker
Sak nr. 2 Mer attraktivt å jobbe i helsesektoren.
Sak nr. 4. Nei til vindkraftutbygging i innlandet i Sør- Trøndelag.
Sak nr. 9. Forslag til uttalelse ved årsmøtet i Sør- Trøndelag Venstre (el-biler).
43, Baard Salvesen, Ønsker 4 uttalelser
1, Trond Åm og 28, Vidar Wahlberg enig.
12, Torgeir Anda Ønsker 3 uttalelser da det er innholdet som er viktig, ikke antall.
53, Jens Erik ønsker 5 uttalelser, eutanasi bør drøftes.
19, Trygve Sande; Ikke antall men innhold
3, Tove Eivindsen; Ta de tre som nemda innstilte først
37, Jon Gunnes ønsker å se an, men de tre som er innstilt bør opp. Tre gode resolusjoner som bør bearbeides ifht
lengde ikke innhold.
43, Baard Salvesen; Vi bør innstille på å ta flere debatter da vi mest sannsynlig har tid til det.
Vi begynner med de innstilte uttalelsene og tegner taleliste.
Nr. 2 (helsesektor)
Godkjent og tas med videre.
Nr. 4 (vindmøller)
45, Caroline Sæhle uttaler: ønsker å spisse formuleringen. Viktig at venstre tar et standpunkt. Klassisk miljøvern.
51, Oddvar Ystgaard uttaler; Kraftunderskudd. Feil at et lite geografisk område skal ha alle byrdene når hele regionen
drar nytte av det.
46, Erik Brenna: Ikke bygge ut mer i innlandet
37, Jon Gunnes: Viktig at det står innland. Ikke generelt nei, bare i innlandet.
10, Paal Christian Bjønnes: Klassisk miljøvern. Kun hensyn til økonomi, lite helhetlig. Utbygging ha svært negativ
7
konsekvens, men for friluftslivet vil det ha lite til middels konsekvens. Vil si nei til vindmøller.
12, Torgeir Anda: Vindkraft koster dobbelt så mye som prisen på elektrisitet. Prisen på elektrisitet er for lav i dag.
Vindøller er dårlig løsning for miljø og energi.
Uttalelsen er godkjent og tas med videre.
Uttalelse nr. 9 (elbil)
1, Trond Åm uttaler: Savner ”snerten sak” derfor ta med uttalelse nr. 1 (vei ut av kirka) Skille stat og kirke.
43, Baard Salvesen replikk : Fullstendig skille av kirke og stat, heller annen uttalelse.
1, Trond Åm svarreplikk
Uttalelsen er godkjent og tas med videre.
Diverse uttalelser
43, Baard Salvesen; Vi må tørre å ta ideologiske debatter lokalt ikke bare på landsmøte.
Narkotikapolitikk; vi trenger en ny retning. Venstre bør snakke helse framfor straff. Vi bør ta debatten før andre partier
tar eierskap.
55, Even Hånes Langen; Replikk MDG har tatt eierskap på denne saken.
Heller debattere nr. 7.
19, Trygve Sande; Sak nr. 8 landbruk, tilspisse tekstens innhold.
41, Tove Lill Karlsen; uttalelse nr. 1 bør være med. Nr. 3 bør diskuteres mtp årsmøtet.
30, Lucie Kathrine Sunde- Eidem; Sak nr. 1. Skiller seg ut. Treffer en annen målgruppe enn ellers. Venstre bør
fremme saker som omhandler livssynsnøytralitet. Viktig prinsipp
37, Jon Gunnes: Vil ikke behandle uttalelse 6 og 7. Politikken eksisterer allerede.
43, Baard Salvesen: Narkotikapolitikk, vi bør være tydelige.
28, Vidar Wahlberg: Venstre har ikke vedtatt legalisering av hasj.
37, Jon Gunnes svarreplikk: Veldig diskutert tidligere. Hva skal vi med uttalelsen?
43, Baard Salvesen; uttalelse nr. 5 vi trenger en samlet trøndersk stemme. Fronte felles trønderske interesser.
Replikk 37, Jon Gunnes: Enig
32, Frode Myhre; nr. 6 (narkotika) Kontroversielt, hvis det er vedtatt politikk bør vi snakke om det å få oppslag i
media.
Tellekorps Frode Myhre og Cecilia Bringedal godkjennes.
8
Følgende uttalelser sendes til redaksjonsnemda
1 ,2, 4, 5, 9 sendes til redaksjonsnemda.
3, 6, 7, 8 sendes ikke til redaksjonsnemda. Utgår.
Lørdag 8. februar
Trond Åm ønsker velkommen, navneopprop.
Ordstyrere: Tove Eivindsen og Fredrik Øvergård.
Årsmøtesaker
Protokollunderskrivere: Irene Pedersen og Paal Christian Bjønnes.
Merknader til årsmøte 2013?
Godkjent.
Årsmelding for Sør Trøndelag venstre 2013
Fylkesleder Trond Åm redegjorde for årsmeldinga.
Spørsmål fra 47, Anders Kirkhusmo; Vedrørende nedgang i antall medlemmer.
Svar: Teknisk ansvar VHO nytt medlemssystem. Innkjøringsproblemer, sen purring på medlemsavgift.
28, Vidar Wahlberg var også på landskonferansen
42, Elisabeth Paulsen; Ros av kandidater, oppmerksomhet rundt venstre Tour Trøndelag.
Godkjent.
Fylkestingsgruppa
Årsmelding ved 42, Elisabeth Paulsen.
Budsjettsamarbeid med Frp avsluttet. Samarbeider fortsatt med høyre.
Samferdsel og skole viktigst.
Velferd blir viktig framover.
Antall elever i Trondheimsskolen går opp og i distriktene går antallet ned.
Samferdsel; To store utfordringer - gang og sykkelvei, ingen interesse.
- AtB, flere utfordringer. Rutetilbud bør forbedres.
Klimaplan – hvordan fungerer klimautfordringene i fylket.
Godkjent.
9
Økonomi og regnskap
v/ Ingrid Vinje.
Regnskap ikke revidert. Godkjenne med forbehold om at revisorer godkjenner. Endelig godkjenning på møte mellom
styre STV og lokallagledere.
Godkjent.
Budsjett.
Litt klarering ifht landsmøtet, økte utgifter.
Landsmøte; årstallet som står på budsjettet fjernes (”2013”).
Uttalelser
v/ 2, Jan Frode Hatlen, redaksjonsnemda.
Uttalelse 1 – ingen forandringer. Sendes landsstyret. Vedtatt.
Uttalelse 4 - helhetlig endringsforslag. Innholdet likt, mer tilspisset formulering.
Innlegg fra 10, Paal Christian Bjønnes; EON bør også nevnes i tillegg til Trønder Energi.
Innlegg fra 20, Julie Killingberg; Er for vindkraft og ser ikke på området som noe unikt mtp naturmangfold.
Tittelendring – bruk av ”innland”
Replikk fra 10, Bjønnes; naturmangfoldet er viktig lokalt.
Innlegg fra 56, Marit Foss Sundseth; For vindkraft, tittel ”innland” bør endres.
Innland er mer enn dette området. Nytt forslag: ”Ja til vindkraft men ikke for enhver pris.”
Innlegg fra 12, Torgeir Anda; Ikke vindkraft for en hver pris. Vindkraft er dyrt og lite effektivt. Energieffektivisering i
fokus fremfor utbygging for enhver pris.
-
Replikk 51, Oddvar Ystgaard; Det er energiunderskudd på 8 TW i midt- Norge.
-
Replikk 56; Marit Foss Sundseth.
-
Svarreplikk fra 12, Anda; 8 TW betyr at vi bruker mer enn vi produserer selv.
-
Replikk 51, Oddvar Ystgaard
-
Replikk 10, Bjønnes; Kan ikke si friluftsliv som en gruppe.
Innlegg fra 36 ,Niklas Elvemo; Skal det være samlet konsekvensutredning eller hver for seg. Lite kontroversiell tekst.
10
Oppfordrer til å ønske en samlet konsekvensutredning.
Innlegg fra 42, Elisabeth Paulsen; Det er nå vi må ta vare på den uberørte naturen, tenk på framtida. Overskrift bør
være tydelig, ikke vag ”for enhver pris”
Innlegg fra 49, Terje Norddal; Store areal – lite energi. Vi har forpliktet oss gjennom en avtale med Sverige og EU. 23 ved kysten.
Innlegg fra 43, Baard Salvesen: Tenke langsiktig, fra fossilt til fornybart på flere områder.
Innlegg 46, Erik Brenna; Vi må ta prioriteringene, ikke kraftselskapene selv. De har økonomiske motiver.
Replikk fra 42, Paulsen; Det jobbes med en ny vurdering, vi behøver ikke å be om en ny utredning.
37, Gunnes: Vindkraft er vanskeligere nå enn for to år siden. Får håpe Europa er bedre stilt om noen år. Vi bør ha noe
vindkraft, men disse aktuelle kommunene her er i mot vindkraft. Det bør vi respektere.
10, Bjønnes; Vi kan påvirke forbruket.
Innlegg 41, Tove Lill Karlsen – Foreslår å velge et budskap der vi går for en helhetlig plan så vi unngår klattvis
utbygging på sikt.
Redaksjonskomiteens uttalelse eller ingen uttalelse.
Det stemmes over om det skal sendes uttalelse. Imot: 12.
Redaksjonsnemdas forslag: Vedtatt.
Opprinnelig forslag utgår.
Endringsforslag uttalelse 4 (vindkraft)
12, Torgeir Anda; Sør- Trøndelag Venstre ønsker samtidig å øke elektrisitetsnytte slik at prisen på elektrisitet nærmere
ny prisen for ny utbygging. Dette vil bidra til å redusere det totale elektrisitetsforbruket.
Effektivisering av energiforbruket er den beste miljøgevinsten.
46, Erik Brenna; Prioriter naturverdiene når vindkraft får konsekvens TRUKKET
37, Jon Gunnes; Ingen vindkraft anlegg i innlandet uten samlet plan for dette TRUKKET
36, Nicolas Elvemo; Helhetlig konsekvensutredning for vindkraftutbygging i innlandet i Sør Trøndelag TRUKKET
43, Baard Salvesen; Venstre ønsker en helhetlig vindkraftutbygging.
Undertittel: Ikke vindkraft til enhver pris TRUKKET
56, Marit Foss Sundseth; Ja til vindkraft men ikke for enhver pris TRUKKET
10, Paal Christian Bjønnes; ”EON” settes inn sammen med ”Trønderenergi”
Siste avsnitt: …… med tilhørende konsekvensutredning der utbyggerne og NVE dokumenterer dette økte tapet med
tanke på folkehelse og friluftsaktiviteter og naturmangfold både nå og i fremtiden. INNARBEIDET
11
Forslag fra 41, Tove Lill Karlsen opprettholdes
Rydd i om vi snakker om en generell og prinsipiell lokalisering TRUKKET, men ønsker spissing.
TAS INN: Vedtatt mot 1 stemme
Sendes videre mot 3 stemmer
Virksomhetsplan
Godkjent.
Uttalelse 9 (elbil)
Innlegg 12, Torgeir Anda; Endringsforslag – ladestasjoner til bygda. Det viktigste er å redusere totaltrafikken.
33, Adrian A. Eriksen replikk; E6 ikke E39. – stryk tredje avsnitt.
10, Paal Christian Bjønnes; Dette handler om utenfor byene. Oppfordre lokale og sentrale myndigheter.
41, Tove Lill Karlsen; Redaksjonell endring – punktum etter ”mulig” i siste avsnitt, stryk ”nordmenn”
43, Baard Salvesen; Fjern avsnitt 3.
19, Trygve Sande; Ønsket er at man kan kjøre hele landet, flere ladestasjoner.
Et konkret endringsforslag; stryke avsnitt tre. Vedtatt.
Endringsforslag – Ladestasjoner til bygda. Vedtatt.
Ønsker vi å sende uttalelsen? Vedtatt.
Uttalelse 5 (Trøndelag)
43, Baard Salvesen; Opprettholde opprinnelig tekst. Subsidiært; Bør stryke de to første setningene i tredje avsnitt
dersom avsnitt to strykes.
19, Trygve Sande; Fylkesgrenser, skal disse ivaretas eller skal det sees på regioner og tilhørighet til sykehus etc.
41, Tove Lill Karlsen; Spørsmål til Baards strykningsforslag. Det er bare første setning i 3 avsnitt som skal strykes.
Opprinnelig forslag (43, Baard Salvesen) utgår til forslag til fordel for nemdas. Forslaget sendes mot 10 stemmer.
Uttalelse 2 (helsesektor)
Trond Åm – Det handler om flere hender i sektoren, fjern heller avsnitt om geriatri.
Redaksjonskomiteen har prøvd å korte ned teksten.
Svarreplikk 1, Åm – Lege er ikke lite attraktivt yrke, men helsearbeider.
12
44, Jan Ove Flå; Vedrørende fjerde avsnitt, sykefravær. Spørsmål til forslagsstillerne; stemmer det som står her om
deltid frivillig.
32, Frode Myhre svarreplikk; Det stemmer men det er vanskelig å få heltidsstillinger.
56, Marit Foss Sundseth; Småstillinger rundt om – ikke ønskelig.
41, Tove Lill Karlsen; Noe mangler nest siste linje, siste kulepunkt.
37, Gunnes; Kunne vært sendt fra alle partier. Spørsmålet er hvordan det skal finansieres. Borgerlig side velger å si at
det må være noe brukerstyrt, det er der debatten er.
32, Frode Myhre; Alle behov bør dekkes, også geriatri. Men fokuset bør være på eldreomsorg og sykehjem, det er der
bemanningsbehovet er. Ønsker å ha med avsnittet om Menn i helse.
1, Åm – arbeidsgiver ønsker også bedre turnusordning.
Det stemmes for Redaksjonsnemdas forslag. Vedtatt.
Endringsforslag 1, Trond Åm; Hente inn kulepunkt fra opprinnelig ”gjøre turnus mer forutsigbar” – vedtatt.
Jan Ove Flå endringsforslag; Avsnitt 4 endres til “og arbeidstidsendringene er ikke uten problemer i helsesektoren i
dag. “
(Det som sto fra før: “Mange velger redusert arbeidstid av hensyn til helse og for å få tid med egen familie. – utgår)
Det stemmes for om forslaget skal sendes; Vedtatt, enstemmig.
Vedtektsendring
Ønske fra VHO om kosmetisk endring. Vedtatt, enstemmig.
Valg
Forslag til nytt styre:
Leder: Trond Åm, Trondheim 2 år
Politisk nestleder: Jan Frode Hatlen, Melhus (ikke på valg)
Organisatorisk nestleder: Tove Eivindsen, Trondheim 1 år (velges i ny rolle som nestleder)
Styremedlemmer: Audun Liland, Hitra 1 år
Gerd-Mette Drabløs, Oppdal 2 år
Barbro Eikset, Bjugn 2 år
UV-representant
13
Varamedlemmer:
Fredrik Øvergård, Malvik 1 år
Irene Pedersen, Rissa 1 år
Erik Brenna, Trondheim 1 år
Landsmøtedelegater
Trond Åm, delegasjonsleder, Trondheim
Jan Frode Hatlen, Melhus
Tove Eivindsen, Trondheim
Jon Gunnes, Trondheim
Elisabeth Paulsen, fylkestinget, Trondheim
Audun Liland, Hitra
Gerd Mette Drabløs, Oppdal
Vidar Wahlberg, Trondheim
Even Langen, UV Røros
Cecilia Bringedal, UV Trondheim
Jørn Nordmeland, Osen
Lucie Katrine Eidem, Trondheim
Barbro Eikset, Bjugn
Erling Moe, Trondheim
Varaliste: Baard Salvesen, UV Trondheim
Innlegg 43, Baard Salvesen; Ønsker å representere Sør- Trøndelag i denne sammenhengen, andre får tilgang til UV
kvoten. Foreslår Frode Myhre som 2. Vara.
Myhre ønsker å stå som vara
55, Even Hånes Langen ønsker at Myhre og Cecilia Bringedal blir med.
Geir Liang foreslås framfor Erling Moe
Åm foreslår Nils Heldal som vara
Salvesen foreslår Erik Brenna som vara
Styret får fullmakt til å supplere varalista.
14
Et konkret endringsforslag på delegater:
Geir Liang, Klæbu erstatter Erling Moe, Trondheim. Vedtatt.
Det stemmes over hele lista. Vedtatt.
Vara:
1 vara: Erling Moe vedtatt.
2 vara: Baard Salvesen vedtatt.
3 vara: Frode Myhre vedtatt.
4 vara: Erik Brenna vedtatt.
5 vara: Nils Heldal vedtatt.
Ny valgkomite
Valgkomite er ikke på valg med leder Arne Grønset trekker seg.
Ny leder blir da Magne Mæhre.
Jon Kristian Haukdal ble valgt som nytt medlem.
Revisor
Leif Erik Solstad ny revisor. Vedtatt.
Nominasjonskomite til fylkestingslista
Jon Gunnes, leder
Barbro Eikset
Trond Åm
Even Hånes Langen fra UV.
Vedtatt.
Lone Kvålsvoll takkes for innsatsen.
Uttalelse om OL fra 1, Trond Åm;
Ønsker debatt for å avklare hva vi ønsker.
Kritisk til hvordan det er blitt håndtert, bare Oslo fikk stemme.
15
Åm er negativ, økonomisk. Ikke noen langsiktig fordel dokumentert. Begeistring er gjerne avgjørende i dette
spørsmålet.
51, Oddvar Ystgaard Spørsmål
37, Jon Gunnes; Oslo svarte ja under ledelse av Elvestuen. Melby gjort en innsats og en venstremann er OL- sjef.
Derfor bør la det være opp til stortingsgruppa.
1, Trond Åm; Viser til Elvestuen og ostetoll. Man må ikke nødvendigvis være lojal fordi om noen har gjort en stor
innsats.
37, Jon Gunnes; Det er stortingsgruppa som bør avgjøre dette.
39, Bente Kjøsnes; Er for OL. Det er vår nasjonalidentitet og viktig å få begeistring. Fine forsider i dagbladet, mindre
sykefravær – helsegevinst. Vi har råd til det.
40, Magne Mæhre; OL er en stor grop som pengene puttes opp i og som vi aldri ser igjen. Dyrt for 14 dager med
underholdning. Vi burde ikke være en del av dette showet selv om vi er et land som kan ha råd til det.
51,Oddvar Ystgaard; Lillehammer- anleggene gjenbrukes den dag i dag.
40, Mæhre svarreplikk; Det brukes penger på å vedlikeholde anleggene.
12, Torgeir Anda; Vi må enten forkaste hele OL ideen eller gå for det.
42, Elisabeth Paulsen; Hvis vi skal si nei til OL bør vi si nei til hele prinsippet. Trist om venstre sier nei.
1, Trond Åm; Vi står igjen med begeistringen. Trenger vi den? Vi trenger en ny måte å tenke på i Norge.
42, Paulsen; det kan gjøres nøkternt.
51, Ystgaard; For OL. Man har ikke OL for å tjene penger. Vi gjør det for folket.
43, Baard Salvesen er det verdt å betale prisen?
-
Svarreplikk; Det er verdt det.
44, Jan Ove Flå, Debatten handler om to ting. For og imot OL og for og i mot OL i Oslo.
For OL , vi må få en partipolitisk forankring. Uryddig prosess i Oslo.
12, Torgeir Anda; Stortinget bestemmer. 37, Gunnes støtter dette.
Det vedtas å ikke stemme over uttalelsen.
Trond Åm takker for oppmøte.
16
Sak 4: Årsmelding for Sør-Trøndelag Venstre 2014
Styrets sammensetning
Trond Åm, leder
Jan Frode Hatlen, politisk nestleder
Tove Eivindsen, organisatorisk nestleder
Gerd-Mette Drabløs, styremedlem
Barbro Brønner Eikset, styremedlem
Audun Norbotten Liland, styremedlem
Elisabeth Paulsen, representant for fylkestingsgruppa
Jens Erik Widén, Unge Venstres representant
Fredrik Øvergård, varamedlem
Erik Brenna, varamedlem
Irene K. Pedersen, varamedlem
Varamedlemmene har hatt mulighet til å møte på styremøtene.
Styrets arbeid
Styret har i løpet av 2014 hatt fem regulære styremøter. Sammensetningen har vært god og stort sett stabil.
Styrets prioriterte oppgave i 2014 har vært listestillingsarbeid, programarbeid og nominasjonsprosess.
Styret koordinerte også et arbeid om prioriterte saker inn mot Venstres alternative statsbudsjett. Etter
innspill fra lokallagene valgte styret å prioritere midler til Teater Avant Garden og dobbeltspor mellom
Melhus og Værnes. I revidert statsbudsjett valgte fylkesstyret å prioritere statlige midler til Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen. Det var Venstres og KrFs fortjeneste at dette gikk gjennom i revidert statsbudsjett.
Landsmøtet
I forkant av Venstres landsmøte hadde det knyttet seg spenning til spørsmålet om tidsavgrensning på
fiskekvoter, etter at Volstad-dommen i Høyesterett åpnet opp for at staten kan gjøre tidsuavgrensede kvoter
tidsbegrensede. Regjeringa var tydelig på at den ønsker evigvarende kvoter, men i Venstre hadde
situasjonen vært uavklart etter at partiets ønske om tidsbegrensning røk ut av programmet i 2005. SørTrøndelag Venstre var medforslagsstiller på et forslag om at strukturkvoter på fisk skal gis en
tidsbegrensning av staten. Forslaget fikk flertall på Venstres landsmøte, noe som betyr at regjeringa ikke får
flertall på Stortinget for at fiskekvoter overlates fritt til markedet.
Politikken skal styre pengepolitikken
Fylkesleder brukte sin tid fra talerstolen til å argumentere for forslaget, blant annet ved å hevde at
strukturkvoter som gis med en varighet på 25 år ivaretar næringas behov for forutsigbarhet. Det er samtidig
viktig at staten har en mulighet til å omdisponere ressursene i framtida. «Med forsvarlig forvaltning kan
fiskeressursene våre levere mat og økonomisk utbytte i all forutsigbar framtid. Prinsippet om at
evigvarende naturressurser tilhører fellesskapet, er en av de viktigste bærebjelkene i den norske
17
velferdsstaten», uttalte han.
Han mente også at en slik forståelse er i tråd med Venstres tradisjonelle syn på eierskap av naturressurser:
«Da Venstre innførte hjemfallsretten på vannkraft, var det ut i fra en tanke om at fellesskapet skal eie og
forvalte fornybare naturressurser. For å sitere Johan Castberg: Det er ikke pengemakten som skal styre over
politikken, men omvendt»».
Nei til automatisk innmelding i trossamfunn
Sør-Trøndelag Venstre kjempet også fram et forslag om at dagens praksis med automatisk innmelding i
trossamfunn må avvikles. I dag er det slik at om én av foreldrene er medlem i Den norske kirke, så vil
barnet automatisk regnes som «tilhørig» der, selv om den andre forelderen er katolikk eller humanetiker.
Delegat Lucie Kathrine Sunde-Eidem fra Sør-Trøndelag løftet saken under generell politisk debatt på
landsmøtet, hvor hun blant annet påpekte at det også er i kirkas egen interesse å få slutt på praksisen.
«Kirka ønsker sjøl at den ikke lenger skal ha forrang. Da ryker automatikken automatisk. Vi vil at
foreldrene skal ta et aktivt valg», sa hun.
Sør-Trøndelag Venstre fikk dessuten vedtatt et forslag å innføre en ordning som sikrer barn på institusjon
fri rettshjelp.
Gunnes vara til sentralstyret
Til tross for at han ledet fylkespartiet til det beste valget siden 1969, med 5,4 prosent oppslutning, lyktes det
ikke stortingskandidat Jon Gunnes å komme inn på Stortinget ved høstens valg. Men under landsmøtet ble
han allikevel belønnet med en plass som andre vara til sentralstyret og fast møtende medlem av partiets
landsstyre. Fra før av møter Trond Åm i kraft av å være fylkesleder. Det betyr at fylkespartiet blir godt
representert i partiets sentralledelse framover.
Trond Åm var medlem av Venstres valgkomité 2013-2014.
Landskonferansen
Venstres landskonferansen ble avholdt 18. og 19. oktober med tema kommunereform. Fra Sør-Trøndelag
deltok Gerd-Mette Vatne Drabløs, Barbro Brønner Eikset, Jon Gunnes, Elisabeth Paulsen og Trond Åm.
Skolering og organisasjonsarbeid
Sør-Trøndelag Venstre arrangerte lokalpolitisk nettverk for Sør- og Nord-Trøndelag 25. -26. april med tema
ideologi, arbeidslivspolitikk, saker som skal behandles i Stortinget og organisasjonsbygging. Sør-Trøndelag
Venstre fikk besøk av stortingsrådgiverne Liselotte Lunde og Audun Rødningsby, og fra Sør-Trøndelag
bidrog Jon Gunnes og Trond Åm med innlegg om henholdsvis organisasjonsbygging og Venstres ideologi.
19. -20. september arrangerte Sør-Trøndelag Venstre nok et lokalpolitisk nettverk for Sør- og NordTrøndelag Venstre med tema arbeidslivspolitikk og grønn vekst. Fredag kveld inviterte Sør-Trøndelag
18
Venstre til åpent debattmøte om arbeidslivspolitikk, i samarbeid med Berg/Tyholt Arbeiderparti. I panelet
satt stortingsrepresentantene Lise Christoffersen (Ap) og Sveinung Rotevatn (V), og debattleder var
Adresseavisens Gunnar Okstad.
Stortingsrådgiver Geir Olsen og rådgiver Hans Andreas Starheim fra Venstres Hovedorganisasjon stod for
programmet på lørdag.
I forbindelse med listestillingsarbeidet har Odd Einar Dørum vært en uvurderlig støtte. Han og fylkesleder
har vært på besøk i Skaun og i Åfjord.
Programarbeidet
Fylkesstyret nedsatte en programkomité med organisatorisk nestleder Tove Eivindsen som leder.
Programarbeidet har blitt gjort hovedsakelig i løpet av høsten og vinteren 2014-15, og endelig
fylkestingsprogram blir vedtatt på årsmøtet.
Mediearbeid
Styret har i løpet av 2014 vært godt til stede i lokale, regionale og nasjonale medier. De største
medieoppslagene var knyttet til reservasjonsrett for leger og OL.
I januar fremmet Venstre interpellasjon i Trondheim bystyre på vegne av V, SV, Ap og Rødt om å si nei til
reservasjonsrett for leger. Trondheim ble dermed den første av storbyene i Norge som sa nei, noe som førte
til store avisoppslag over hele landet. Adresseavisen, Klassekampen, Dagbladet, Aftenposten og NRK hadde
egne oppslag, i tillegg kjørte NTB en sak som ble gjengitt i alle landets aviser.
I oktober gikk fylkesleder ut på vegne av tolv fylkesledere i Venstre med oppfordring til Venstres
stortingsgruppe om å snu i OL-spørsmålet. Dette førte til helsides oppslag i blant andre Adresseavisen,
Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Romsdals budstikke. VG omtalte også initiativet over to sider i en
kommentar.
Av andre oppslag kan nevnes Steinmeyer-orgelet (tre oppslag i Adresseavisen og ett i NRK Trøndelag), ny
opptaksordning for barnehager (Adresseavisen), om medlemskap i trossamfunn (Vårt Land), om
byutvikling og boligbygging (tre oppslag i Adresseavisen), utbygging av Elgeseter gate (fire oppslag i
Adresseavisen), ladepunkter for elbil (Adresseavisen) og om Bryggerifestivalen (Adresseavisen). Fylkesleder
ble også intervjuet av Klassekampen og Vårt Land i forbindelse med at Sosialliberalt verksted så dagens lys.
Dagens Næringsliv omtalte verkstedet på lederplass.
Fylkesleder har også kommentert regjeringssamarbeidet ved ulike anledninger i Klassekampen, Nationen
og Vårt Land.
Adresseavisen har også omtalt to initiativ på kommentarplass: Først i forbindelse med at Trond Åm foreslo
lavere gatebruksleie for små kafeer og oppstartsbedrifter i bystyret i Trondheim. Dette avfødte
kommentaren «La midtbyen myldre» av Tone Sofie Aglen. I oktober skrev Aglen dessuten en helsides
kommentar i forbindelse med at fylkesleder hadde viderebragt og hengt ut rasistiske utsagn fremmet på
19
Facebook. Kommentaren «Når Facebook blir en dovegg» ble Adresseavisens mest leste sak den uka.
Sør-Trøndelag Venstre fikk også oppslag i SkaunNytt i forbindelse med listestillingsbesøket i Skaun.
Fylkesleder har hatt sju leserbrev og to kronikker på trykk i Adresseavisen, Universitetsavisa og Minerva,
om Svartlamon, Elgeseter gate, mistillit til lærere, lærernes arbeidstidsordning, rituell omskjæring av gutter
og reservasjonsrett for leger (Adressa), OL (Minerva) og Elgeseter gate (Universitetsavisa). I tillegg skrev
fylkesleder en kronikk som leder av Sosialliberalt verksted om Karl-Ove Knausgård og Agnar Mykle, som
stod på trykk i Klassekampen.
Audun Liland hadde et stort oppslag i Adresseavisen om lærerbyråkati i august. Anledningen var Trine Skei
Grandes besøk til byen, og bakgrunnen var Lilands egen erfaring som lærer med alt for mye papirarbeid.
Dette oppslaget førte også til oppslag i Hitra-Frøya, hvor han også har markert seg positivt med flere
oppslag om 16-årig stemmerett, flyktninger, lærernes arbeidstid, kommunereform.
Gerd-Mette Vatne Drabløs har markert seg med flere oppslag i Oppdalingen og Opp om blant annet
skolepolitikk, kutt i offentlig byråkrati og digital mobbing, og Barbro Brønner Eikset har hatt flere oppslag i
Fosna-Folket. Jan Frode Hatlen har hatt to store oppslag i Trønderbladet om sykkelløft i Melhus.
Ellers har styrets sammensetning vært omtalt både i Malvik-bladet, Fosna-folket og Hitra-Frøya i
forbindelse med fylkesårsmøtet.
Sør-Trøndelag Venstre har egen facebook-side og twitter-konto. Utover det har fylkesleder egen blogg.
Annet utadrettet arbeid
Fylkesleder har vært leder for Venstres (uavhengige) tankesmie, Sosialliberalt verksted, som ble grunnlagt i
januar. Verkstedet har avholdt månedlige temamøter i Oslo over temaet «ulikhet».
Andre aktiviteter
Det har vært holdt flere temamøter i løpet av året hvor styrets medlemmer har vært involvert. Flere lokallag
har avholdt egne temamøter. 10. mars arrangerte Sør-Trøndelag Venstre temamøtet «Fail to succeed», med
industrigründeren Erik Haugane og professor Martin Steinert ved NTNU. Fredrik Øvergård og Tove
Eivindsen hadde ansvar for arrangementet. 22. oktober inviterte fylkeslaget til medlemsmøte om
kommunereform. Alf-Petter Tenfjord, direktør for Kommunal- og samordningsstaben hos Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag, snakket om "Kommunereformen har starta - hvorfor og hvordan". Trond Åm bidrog med
innlegg om Venstres arbeidslivspolitiske historie da Trondheim Venstre arrangerte temamøte om
arbeidslivspolitikk med Sveinung Rotevatn 20. februar.
Landsstyret
Sør-Trøndelag Venstre har vært representert på samtlige landsstyremøter av Trond Åm. Jon Gunnes har i
tillegg møtt som direktevalgt medlem av landsstyret siden landsmøtet i april, og som vara til Venstres
sentralstyre.
20
Medlemsutvikling
Medlemstallet pr. 31.12.2014 er på 524 betalende medlemmer – en svak nedgang på i alt åtte i forhold til
foregående år. Det totale antallet registrerte medlemmer er på 678.
Medlemsutviklinga var jevnt stigende fram til 2013, da medlemstallet gikk dramatisk ned over hele landet.
Sør-Trøndelag Venstre gikk ned fra 614 til 532 betalende medlemmer i løpet av ett år, og var slett ikke blant
de verst stilte fylkeslagene. Årsakene til nedgangen den gang var sammensatte, og kan både skyldes nytt
medlemsregistersystem, for sein oppfølging av medlemskontingent, og politiske forhold som
regjeringssamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet. At mange lokallag i fylket fremdeles arbeider i
motbakke, kan nok til dels skyldes at det er vanskelig å skape begeistring for Venstres politiske gjennomslag
for tida. En del utmeldinger fra Sør-Trøndelag Venstre har vært konkret begrunnet i støtten til H/FrPregjeringa, men dette alene forklarer nok neppe medlemsnedgangen. Kanskje vil det være mulig å snu
denne utviklinga i løpet av 2015, dersom det negative bildet som har dannet seg av regjeringa snus, i tillegg
til at lokale saker dominerer lokalvalgkampen.
Men organisasjonsbygging er nok en viktig faktor for å få medlemsvekst i Sør-Trøndelag Venstre. Ett
lokallag skiller seg svært positivt ut i 2014: Oppdal Venstre har økt antall medlemmer fra 20 til 31. Stor
honnør til dem for det!
Økonomi
Fylkeslaget har god økonomi. Saldo pr. 31.12.2014 var 191 031,22 kr. Saldo pr. 1.1.2014 var kr. 75 902,48.
Overskudd i forhold til budsjett var på 122 378,74. Ingrid Vinje har vært frikjøpt av styret for å ta seg av
regnskap og budsjett. Hun har som alltid gjort en fabelaktig god jobb, og hun er en avgjørende faktor for at
styret har trygghet i sitt daglige arbeid.
Trond Åm
Leder i Sør-Trøndelag Venstre
Årsmelding fylkestingsgruppa for Venstre 2014
Som vanlig har fylkestinget fem samlinger i løpet av året. I utgangspunktet er alle samlinger planlagt for to
dager, men det er ikke sjelden februarsamlingen nøyer seg med en dag, så også i 2014.
Februartinget
Terje Norddal og Elisabeth Paulsen møtte for Venstre
Gledelig i februarmøtet var at Rørosmuseet kunne innlemmes i MIST, etter en årelang og vanskelig strid ser
det ut til at en har kommet fram til en løsning alle kunne være tilfreds med. Vi engasjerte oss med verbale
og skriftlige innlegg i saken, og er tilfreds med at saken fant en løsning – Rørosmuseet er viktig for oss, både
på grunn av sine samlinger, på grunn av Verdensarvstedet Cirkumferensen og ikke minst den kunnskap
museet innehar når det gjelder å ta vare på bevaringsverdige bygninger – ikke bare på Røros.
Kunsthallen var også oppe til debatt, en enke sak som skulle vise seg å følge Fylkestinget gjennom hele
2014.
21
Det samme gjelder AtB; en atskillig større sak, har vært jevnlig debattert også gjennom hele 2014.
I apriltinget
Møtte: Hans Bøe og Elisabeth Paulsen
Viktige saker her var at en kom frem til en rammeavtale med AtB. Sammen med Høyre fremmet Venstre et
forslag om noe mer politisk styring av AtB, men fikk ikke flertall for det.
Voksenopplæring var også tema – dette også et gjengangertema inntil Trondheim kommune og SørTrøndelag Fylkeskommune kommer fram til et egnet felles lokaliseringspunkt – så langt har flere
alternativer vært drøftet, men ikke noe resultat. Så langt.
Venstre er spesielt opptatt av opplæring av innvandrere - dette gjelder både i Trondheim der senteret skal
lokaliseres, og de øvrige kommunene i fylket. Vi ser at et sterkt voksenopplæringssenter i Trondheim også
kunne være en støtte for opplæring i de mindre kommunene.
Junitinget var lagt til Frøya
-
Ikke minst for at vi skulle kunne beundre nyskolen på Frøya, som virkelig var imponerende
Hans Bøe og Elisabeth Paulsen var Venstres representanter
Naturlig nok var Blått Kompetansesenter en viktig sak, en sak det er stor enighet om, og som vi mener vil
bli en fin sak for Sør-Trøndelag.
Kunsthallen var igjen oppe til behandling, det samme var AtB.
Et av de nye arbeidsområdene til Fylkestinget var også oppe til behandling i junitinget – Folkehelse er et
”nytt” arbeidsfelt. Fylkeskommunen har laget en handlingsplan for folkehelse, på bakgrunn av flere møter
med kommunene og andre interesserte. Hovedsaken i dette arbeidet er at fylkeskommunen ikke skal
instruere kommunene, men være diskusjonspartner og bistandsyter og idekilde til det lokale arbeidet, i
tillegg til at Fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel i eget arbeid.
I oktober var det Anne Jorid Gullbrekken samt Elisabeth Paulsen som møtte.
Kunsthall var oppe til diskusjon, ny plan for klima og energi, og ikke minst fylkeskommunens
budsjettbehandling. Vi la denne gangen fram budsjett sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. For et år
siden ønsket ikke FrP å delta i fellesskapet (de ville ikke bidra med så mye til kollektivtrafikken); denne
gangen fikk vi et godt felles budsjett med satsing på skole (yrkesutdanning og lærlingeplasser) og
vedlikehold av veiene våre. I tillegg greide vi å finne midler til en mindre støtte til kultur.
Anne Jorid fremmet et forslag til Klima og Energi-planen, men dette fikk ikke flertall
Det kan også bemerkes at Tannhelsetjenestens Kompetansesenter er kommet et skritt nærmere realisering
– et spennende prosjekt som Midt-Norge er alene om, og som ledes av Anne Brit Skjetne fra Levanger, et
kjent Venstre-navn!
Årets siste møte fant sted i desember – der møtte Anne Jorid Gullbrekken på dag en, Hans Bøe på dag to
samt Elisabeth Paulsen
22
Her fremmet vi interpellasjon om miljøkrav til drosjenæringen, noe som ble positivt besvart av
Fylkesordføreren.
Anne Jorid hadde positive innspill til jordbruksforhandlingene. Det ble endelig et positivt vedtak om
Kunsthall, nå venter vi bare på at Stortinget skal komme med sin støtte. Dette er nødvendig, Bergen
Kunsthall får eksempelvis nå en statlig støtte på åtte mill. Vi forventer at vi også får støtte om ikke i samme
størrelsesorden.
Oppsummering:
For Venstre er det viktig å jobbe videre for å få AtB tilbake på skinnene. I tillegg til penger er det viktig at de
får til en god kommunikasjon, så vel med fylkestingets representanter som med de som skal bruke tilbudet i
distriktet. Vi aksepterer at det er blitt et AS, men når det gjelder premissene vil vi fortsatt ha en hånd på
rattet.
Det er ennå mye å lære når det gjelder anbudsprosessen, både for buss og ferje.
Vi jobber videre med å få midler til høyst tiltrengt veivedlikehold samt ferdigstillelse av påbegynte
veiprosjekter. Det er stor enighet om målene, men vi er enda ikke fornøyd med de samferdselsmidler som
tildeles Sør-Trøndelag.
Positive vedtak om elektrifisering er gledelig.
I tillegg til samferdsel er opplæring det største utfordringsfeltet; og da spesielt yrkesopplæring og mulighet
til læringeplass i bedrift. Voksenopplæring er også et viktig felt der vi forventer løsninger i løpet av
kommende år.
Selv om store deler av Sør-Trøndelag Fylkeskommunes budsjett er for en stor del viet Opplæring og
Samferdsel, er det viktig for Venstre at vi også greier å sette av noe til kultur, til kulturopplevelser og
muligheter for egen aktivitet.
Som det fremgår av ovennevnte rapport er ikke Christian Bonvik nevnt her. På grunn av sykdom har han
sett seg nødt til å trekke seg fra Fylkestinget i denne omgang. I oktobertinget ble derfor Anne Jorid
Gullbrekken satt inn som ny fast representant for Venstre for den resterende del av denne perioden. Siden
det vare er fem møter igjen av perioden, valgte vi å gå videre med den varagruppen vi har.
Vi benytter anledningen til å takke Christian for det arbeidet han har lagt ned for Venstre i Sør-Trøndelag
Fylkesting, og vi ønsker ham velkommen tilbake ved en senere anledning!
Og ikke minst takk til vararepresentantene som har sørget for at Venstre har vært fulltallig ved alle
fylkesting.
Vi retter også en takk til en aktiv vararepresentantgruppe, som fram til oktober 2014 besto av:
Anne Jorid Gullbrekken
Hans Bøe
Terje Norddal
Randi Rognes
Frode Støre Bergrem
23
Etter oktobermøtet er Anne Jorid gått inn som fast representant i Fylkestinget for Venstre.
Det er en glede å si at dette har vært en aktiv gruppe, som også har møtt i komite for Regional Utvikling i
Christians sykefravær.
Og vi retter en takk til Venstres representanter i øvrige utvalg og råd
Til orientering har Sør-Trøndelag Fylkeskommune nå fått gode nettsider, slik at det er mulig å gå inne på de
enkelte fylkesting, den enkelte sak dersom det er spesielle saker dere er opptatt av.
Foran alle møtene har vi hatt formøter, der alle vararepresentanter samt representanter fra styret i SørTrøndelag Venstre og gruppeleder i Trondheim er innkalt. Møtene er åpne for alle og er annonsert på SørTrøndelag Venstres hjemmesider.
Naturligvis er det også full anledning til å ta kontakt med oss fylkestingsrepresentanter:
Elisabeth Paulsen
95112531 [email protected]
Anne Jorid Gullbrekken
91155075 [email protected]
Elisabeth Paulsen
Gruppeleder
Sak 6: Regnskap 2014 og budsjett 2015
Regnskap 2014
Saldo 01.01.2014:
kr 75 902,48
Saldo 31.12.2014:
kr 191 031,22
Inntekt:
kr 439 717,76
Kostnad:
kr 317 338,02
Overskudd:
kr 122 378,74 (budsjettert 145 000,00)
Differanse:
kr 22 621,26
Resultat 31.12.2014
Inntekter
Budsjett 2013 Avvik
Stemmestøtte
Stat/kommune
389 552,76
380 000,00
9 552,76
Kontingent
26 400,00
30 000,00
-3 600,00
24
Diverse/renteinntekter
23 765,00
0,00
23 765,00
SUM
439 717,76
410 000,00
29 717,76
Drift og
medlemsaktivitet
79 361,84
70 000,00
9 361,84
Personell
64 430,00
65 000,00
-569,94
Landsstyremøter
25 935,00
20 000,00
5 935,00
Fylkesårsmøte
42 430,00
30 000,00
12 430,00
Landsmøte 2013
96 215,00
80 000,00
16 215,00
Valgkamp
8 237,50
0,00
8 237,50
Diverse/rentekostnader 728,62
0,00
728,62
SUM
317 338,02
265 000,00
52 338,02
122 328,74
145 000,00
-22 621,26
Utgifter
BALANSE pr
31.12.2014
Beholdning pr
01.01.2014
68 338,48
Resultat pr 31.12.2014
122 378,74
Beholdning pr 31.12.14
191 717,22
Saldo bank pr 01.01.15
191 031,22
Fordringer pr 31.12.14
686,00
Gjeld pr 31.12.14
0,00
Utgående balanse pr 01.01.15
191 717,22
Fordringer består av 193,00 (avregnes mot utlegg 2015) og 493,00 (utbetalingsanvisning mottatt for sent til
å ta ut i 2014).
Kommentarer til enkelte poster:
Inntekter:
– inkluderer studiestøtte mottatt fra VHO
Kostnader
25
– overforbruk opparbeides i store trekk på fylkesårsmøte og landsmøte. Disse postene må budsjetteres mer
realistisk for fremtiden.
Forslag til vedtak:
«Regnskapet ble kommentert og vil bli overlevert til revisorer for godkjenning. Revidert regnskapet
godkjennes endelig i møte mellom fylkesstyret og lokallagslederne på et senere tidspunkt.»
Forlag til budsjett
2015
(1)Inntekter
Budsjett 2015
Resultat
2014
Budsjett
2014
Resultat
2013
Budsjett
2013
Stemmestøtte
Stat/kommune
390 000,00
389 552,76
380
000,00
387 331,20
375 000,00
Kontingent
30 000,00
26 400,00
30 000,00
27 650,00
30 000,00
Diverse/renteinntekter 0,00
23 764,00
0,00
4 892,00
0,00
SUM
420 000,00
439 716,76
410
000,00
419 873,20
405 000,00
Utgifter
(2)Drift og
medlemsaktivitet
70 000,00
79 361,84
70 000,00
68 161,40
60 000,00
(3)Personell
200 000,00
64 430,06
65 000,00
210 406,18
150 000,00
Landsstyremøter
20 000,00
25 935,00
20 000,00
16 212,50
25 000,00
(4)Fylkesårsmøte
40 000,00
42 430,00
30 000,00
31 235,00
30 000,00
(4)Landsmøte 2013
90 000,00
96 215,00
80 000,00
86 396,00
60 000,00
Valgkamp
150 000,00
8 237,50
0,00
238 387,92
380 000,00
Diverse/rentekostnader 0,00
728,62
0,00
764,00
0,00
SUM
570 000,00
317 338,02
265 000,00
651 563,00
615 000,00
-150 000,00
122 378,74 145 000,00 231 689,80 210 000,00
Budsjettert resultat pr 31.12.2014
Beholdning pr
01.01.2014
191 717,22
26
Resultat pr 31.12.2014
-150 000,00
Beholdning pr 31.12.14
41 717,22
(1) Budsjetterte inntekter basert på inntekter 2014 (har ikke regnet med studiestøtte)
(2) Samme som 2014. Skal finansiere deltakelse på landskonferanse og nettverk. Det gis også bidrag
(reise/andre kostnader) til lokallag fra posten. Husleietilskudd til Trondheim Venstre og møtemat
belastes i tillegg.
(3) Satt av til honorar til regnskapsfører (5 000) og til eventuelt frikjøp enkeltpersoner i forbindelse med
valgkamp (45 000).
(4) Kostnad til deltakelse på landsmøte og arrangering av fylkesårsmøte justeres opp i tråd med resultat for
2014.
Forslag til vedtak:
«Budsjett for 2014 ble godkjent med de kommentarer som kom frem i møtet.»
Sak 7: Valg
Valgkomiteen består av Magne Mæhre (leder), Bente Kjøsnes, Jon Kristian Haukdal og Even Hånes
Langen.
Valgkomiteens innstilling til fylkesårsmøte vil komme i andre utsending av sakspapirene.
Valgkomiteen innstiller på nytt styre og på delegasjon til Venstres landsmøte.
Fylkesstyret i Sør-Trøndelag Venstre skal foreslå ny valgkomité for 2015-2017, og foreslår følgende
komité:
Magne Mæhre (leder)
Jon Kristian Haukdal
Ingrid Mellem
Unni Garnes
Unge Venstre velger sin egen representant (Baard Salvesen)
Leif Erik Solstad ble valgt til revisor i 2014, og er ikke på valg. Nye revisorer skal velges i 2015.
27
Sak 8: Virksomhetsplan for Sør-Trøndelag Venstre 2015
I.Innledning
Sør-Trøndelag Venstre kan se tilbake på et år hvor mye av grunnen er beredt for å gjøre en god valgkamp i
2015, men hvor det fremdeles gjenstår en del for å komme i mål. Dette gjelder først og fremst
listestillingsarbeidet, som ikke er i mål før listene er innlevert. Prioriterte kommuner i 2013 var Skaun og
Åfjord, og vi føler at det har blitt gjort mye i disse lokallagene, og har god tro på at vi skal lykkes.
Den store oppgaven i 2015 er å vinne kommune- og fylkestingsvalget. Det forutsetter kampvillige og
engasjerte kandidater, tillitsvalgte og medlemmer, og en organisasjon som er i stand til å gi alle medlemmer
utløp for dette engasjementet.
II. Visjon og verdigrunnlag
Venstres visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor alle skal ha reelt like muligheter til fritt å
utfolde sine talenter og stake ut veien til det gode liv. Vi skal ta vare på hverandre og på miljøet, slik at vi
sikrer framtidige generasjoner de samme mulighetene som oss sjøl. Venstre vil at frihet til utfoldelse skal
være det førende prinsipp for politisk handling, men sosiale og økonomiske ulikheter kan bare godtas hvis
de er til størst fordel for de dårligst stilte og hvis de er knyttet til stillinger og posisjoner alle kan konkurrere
om på like vilkår.
III. Målsettinger
III.1. Mål for kommune og fylkestingsvalget
Sør-Trøndelag Venstres fremste og viktigste mål er å gjøre et godt valg ved fylkes- og kommunevalget, og å
bli representert i alle de kommunestyrene hvor vi har stilt liste. Det er et mål å stille liste i like mange eller
flere kommuner enn ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011.
III.2. Mål for organisasjonen
Medlemmer:
Innen utgangen av 2014 hadde vi 524 betalende medlemmer. Det tilsvarer en svak nedgang i forhold til
foregående år. For 2015 har vi en målsetning om å øke medlemstallet.
Lokallag:
Kortsiktig mål: Øke aktiviteten i strategisk viktige, ikke-fungerende lokallag.
Langsiktig mål: Fungerende lokallag i alle kommuner i Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag Venstre har i dag lokallag i følgende kommuner: Bjugn, Frøya, Hemne, Holtålen, Klæbu,
Malvik, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Trondheim,
Tydal, Ørland, Åfjord og Osen. Flere av disse lokallaga har hatt høy medlemsaktivitet i løpet av 2014, mens
28
andre har så lav aktivitet at de knapt kan kalles fungerende. I første omgang arbeides det nå med å få stilt
lister. Men et langsiktig mål er utvilsomt å skape aktive og levedyktige lokallag i hele fylket, som selv er i
stand til å rekruttere nye aktive medlemmer.
Særlig på Fosen har vi sett gode tendenser i løpet av 2013. Flere lokallag samarbeider nå om å utveksle
erfaringer og å gi hverandre inspirasjon til videre politisk arbeid. Fylkesstyret føler behov for å takke Odd
Einar Dørum og Einar Frønes spesielt, for den jobben de har gjort.
Prioriterte lokallag i 2015: Skaun og Åfjord, men også i andre kommuner er det viktig å følge opp slik at det
blir stilt liste.
IV. Tiltak
IV.1. Medlemmer
Dersom en person kommer til Venstre og uttrykker lyst til å bidra aktivt, er det lokallagas oppgave å legge til
rette slik at de får mulighet til det. Men det er lettere sagt enn gjort. I noen lag er aktiviteten fra før av så lav
at det i realiteten er vanskelig å gi et tilbud til nye medlemmer. Mens i de største lokallaga kan utfordringa
være at det ikke er plass til alle som ønsker å bidra.
Alle nye medlemmer får en velkomstpakke fra VHO. I tillegg skal nye medlemmer kontaktes telefonisk av
lokallaget, eller av fylkeslaget der det ikke er fungerende lokallag. Alle nye medlemmer skal kontaktes
personlig med tilbud om å delta på aktiviteter. Det er viktig at lokallaga legger til rette slik at det jevnlig
avholdes temamøter, seminarer, studiesirkler eller medlemsmøter. Venstreskolen må gjennomføres med
jevne mellomrom både for nye medlemmer og for mer erfarne (Venstreskolen 1 for nye medlemmer og
Venstreskolen 2 for viderekomne).
Venstre har tradisjonelt sett vært svakt organisert politisk. De folkevalgte er ikke bundet av organisasjonen,
og det har både styrker og svakheter. En styrke er at kontakten mellom de folkevalgte, styret og
medlemmene er mer uformell. Dette må vi utnytte for å sørge for at Venstre forblir et parti hvor politikken
skapes nedenfra. Derfor er det viktig at både folkevalgte og styret lytter til medlemmer, og tar dem med på
råd i utforminga av partiets politikk. Foruten de formelle organene som for eksempel fylkesårsmøtet, er det
den beste måten å skape god og bredt forankret politikk på.
Medlemmene er den viktigste ressursen Venstre har. Dersom vi skal lykkes i å vinne valget, er det helt
avgjørende at vi lykkes i å ta i bruk den kompetansen og det engasjementet som finnes i våre egne rekker.
Lokallagslederne har tilgang til løpende oppdaterte medlemslister på Venstres medlemsside. Det er viktig at
disse gjennomgås og oppdateres med medlemsinformasjon, blant annet slik at vi har mulighet til å nå ut med
viktig informasjon til alle medlemmer.
Ansvar: Medlemmer, lokallagsledere og Styret.
4.2. Seminarer og studievirksomhet
Styret har ansvar for:
29
Éi lokalpolitisk nettverkssamling i mars
To Venstreskolen 2
Én Venstreskolen instruktørsamling
Være pådriver for at lokallag arrangerer Venstreskolen 1
I Sør-Trøndelag har vi bare to kursledere i Venstreskolen trinn 1 som kan gjennomføre kurs for alle lokallag
i fylket. Det er for få. Det haster med å få avholdt ei opplæringssamling for Venstreskolen 1-kursledere i
fylket.
Venstreskolen 1 kan være et viktig redskap for å skape mer aktivitet og engasjement rundt om i lokallaga i
forbindelse med valgkampen. Derfor er det ønskelig at vi har så mange kursledere som mulig. Styret vil etter
behov arrangere Venstreskolen trinn 2 som skolering og motivasjon for alle som ønsker å bli mer aktive i
Venstre og som et supplement til lokalpolitisk nettverk.
Ansvar: Lokallaga har ansvar for å få gjennomført Venstreskolen trinn 1, enten alene eller i samarbeid med
andre kommuner. Styret har ansvar for å arrangere to Venstreskolen trinn 2.
4.3.Kommunikasjon
Internett er Sør-Trøndelag Venstres viktigste kommunikasjonskanal. Styret har ansvar for at internettsidene
oppdateres, og at lokallag som ønsker å opprette egne sider skal få hjelp til det. Alt materiell og andre
sakspapirer som egner seg for det, skal gjøres tilgjengelig på nettsidene. I tillegg er det viktig at
kontaktinformasjon er lett tilgjengelig via nettsidene. All kommunikasjon mellom Styret og lokallaga
foregår nå i praksis elektronisk. Medlemmene oppfordres til å abonnere på nyhetsbrev fra sidene til både
fylkeslaget og lokallaga. Alle medlemmer som ønsker hjelp skal få bistand fra Styret.
Erfaringene fra 2014 tilsier at det ofte er vanskelig å nå ut med informasjon på e-post. Dette til tross for at vi
har sendt informasjon til lokallagsledere og lagt ut informasjon på hjemmesidene og på facebook. Vi har
imidlertid erfart at nyhetsbrev som sendes ut til samtlige medlemmer er en god måte å få direkte kontakt
med medlemmene på, og en nyttig kanal dersom en vil informere om medlemsmøter.
4.4. Politikkskaping og profilering
Styret har ansvar for å koordinere det politiske arbeidet som gjøres i fylket. Dersom Venstre skal vinne
valget i 2015, er det viktig at styret utfyller toppkandidatene og bidrar til å vise helheten i Venstres politikk
gjennom synliggjøring og politikkskaping. Det er viktig at fylkeslaget deltar i aktuelle debatter, setter i gang
debatter, bringer politikk inn for landsstyret og ut i mediene, og i det hele tatt tar ansvar for at Venstre skal
framstå som et attraktivt parti for så mange som mulig.
4.5. Kampanjer
Venstre har vedtatt at det hvert år skal gjennomføres to nasjonale kampanjer. Fylkeslaget og lokallaga har et
viktig ansvar for å følge opp dette lokalt. Erfaringsmessig har kampanjene gitt varierende resultateter, og
30
ordningen blir nå evaluert.
Ansvar: Kampanjeansvarlig i fylkesstyret har ansvar for å spre informasjon og stimulere til aktivitet i
lokallaga i forbindelse med kampanjer.
5. Styret
Styret må raskt etter fylkesårsmøtet avklare roller og fordeling av arbeidsoppgaver, i tillegg til arbeidsmåter,
kommunikasjon og avvikling av møter. Det er særlig viktig at styret følger opp lokallaga, ikke bare med
informasjon på e-post, men også med personlig kontakt på telefon eller besøk. Et velfungerende styre er
avgjørende for at Venstre skal nå sine målsettinger for 2015.
6. Ressurser
Av økonomiske hensyn har Sør-Trøndelag Venstre i flere år valgt å ikke ha lønnet sekretær. Sjøl om den
økonomiske situasjonen i dag er vesentlig bedre, er det riktig å prioritere å bruke ressurser på frikjøp i
perioder med stort press og stor arbeidsbelastning, i stedet for å engasjere en sekretær på permanent basis.
Vi tar sikte på å ansette en valgkampsekretær, muligens sammen med Trondheim Venstre, fram mot valget.
Fylkeslaget har inngått avtale med Trondheim Venstre og Sør-Trøndelag Unge Venstre om å dele felles
kontorlokaler i Kjøpmannsgata 42 i Trondheim, men bruker lokalet i svært liten grad.
Det er viktig å prioritere å bruke midler til aktiviteter i fylkeslaget, slik som seminarvirksomhet,
lokalpolitisk nettverk og gjennomføring av Venstreskolen. Medlemmene er de viktigste å satse på framover.
Utgiftene til disse aktivitetene må fordeles på en god måte mellom lokallaga og fylkeslaget slik at økonomi
ikke hindrer noen lokallag fra å delta på viktige arrangement.
Det er også viktig at fylkeslaget trekker veksler på de ressursene som er i VHO, sørlig gjennom å bruke den
kompetansen som finnes blant tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte.
7. Framdriftsplan 2015
Framdriftsplanen viser også de sentrale møtene som berører lokale tillitsvalgte/politikere (sjekk
www.venstre.no for evt. endringer i disse):
Måned
Dag
Aktivitet
Februar
6.-7.
Fylkesårsmøte
27.
Forslagsfrist saker til
landsmøtet
14.-15.
Landsstyremøte
20.-22.
Lokalpolitisk nettverk
20.
Forslagsfrist uttalelser,
landsmøtet
9.
Landsstyremøte
Mars
April
31
10.-12.
Landsmøte
Juni
5.-7.
Lokalpolitisk nettverk
September
1.
14.
Frist søknader
Landsstyremøte juni 2016
Valg 2015
25.-27.
Lokalpolitisk nettverk
16.-17.
Landsstyremøte
Landskonferanse
Mai
Oktober
17.-18.
Desember
5.-6.
Landsstyremøte
Sak 9: Vedtektsendringer for Sør-Trøndelag Venstre
Forslag til vedtektsendringer til fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag Venstre 2015
Bakgrunn
Landsmøtet vedtok fleire endringar i vedtektene i 2014. Enkelte av disse endringane må få konsekvensar for
normalvedtekter for fylkes- og lokallag ettersom desse vedtektene er bygd opp rundt same mal.
Forslag nr
Vedtektssett:
Sted:
Type:
Fylkeslag OG lokallag
§ 2 Medlemskap
Tillegg
Dagens tekst:
Medlemskap, og de rettigheter medlemskap gir, oppnås bare i ett lokallag, og medlemmet kan bare
være med å behandle og stemme over samme sak i ett lokallag. Det enkelte medlem kan selv velge
hvilket lokallag man vil være medlem i.
Ny tekst:
Medlemskap, og de rettigheter medlemskap gir, oppnås bare i ett lokallag, og medlemmet kan bare
være med å behandle og stemme over samme sak i ett lokallag. Det enkelte medlem skal være
tilknyttet et lokallag, og kan selv velge hvilket lokallag man vil være medlem i.
Begrunnelse:
Identisk med LM-vedtaket, og i en paragraf som gjelder hele organisasjonen.
Innstilling:
Vedtas.
32
Forslag nr
Vedtektssett:
Sted:
Type:
Fylkeslag OG lokallag
§ 2 Medlemskap
Tillegg
Dagens tekst:
Medlemskap oppnås fra det tidspunkt man melder seg inn. Medlemsrettigheter oppnås når kontingent
er betalt.
Ny tekst:
Medlemskap oppnås fra det tidspunkt man melder seg inn. Medlemsrettigheter oppnås når kontingent
er betalt.
Samlet kontingent fastsettes av Venstres landsmøte og gjelder også ____________Venstre.
_____________Venstre kan rapportere inn tilleggskontingent etter vedtak på årsmøtet. Landsmøtet
fastsetter hvem som er berettiget til redusert kontingent.
Begrunnelse:
I praksis identisk med LM-vedtaket, og i en paragraf som gjelder hele organisasjonen.
Innstilling:
Vedtas, med tillegg om at vedtaket får effekt fra 2016 (i tråd med Landsmøtets vedtak).
Forslag nr
Vedtektssett:
Sted:
Type:
Fylkeslag OG lokallag
§ 3 Organisasjon, voteringsregler
Endring
Dagens tekst:
Møtelederen foreslår hvordan voteringene skal foregå. Vedtak i andre saker enn de som gjelder
vedtektsendringer gjøres med flertallsvedtak. Dersom stemmetallene for og mot i en sak er like, faller
forslaget.
Ny tekst:
Møtelederen foreslår hvordan voteringene skal foregå. Vedtak i andre saker enn de som gjelder
vedtektsendringer gjøres med flertallsvedtak. Dersom stemmetallene for og mot i en sak er like foretas
en ny votering. Ved andre gangs stemmelikhet blir innstillingen stående.
Begrunnelse:
Identisk med LM-vedtaket, og i en paragraf som gjelder hele organisasjonen. Merk at endringen kun gjelder avsnittet
om andre vedtak enn personvalg, der andre gangs stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning.
Innstilling:
Vedtas.
33
Forslag nr
Vedtektssett:
Sted:
Type:
Fylkeslag
§ 4 Fylkesstyret
Endring
Dagens tekst:
Fylkesstyret består av de årsmøtevalgte fylkesstyremedlemmene med tillegg av et medlem valgt av
Unge Venstre i fylket og eventuelt et medlem valgt av Venstrekvinnelaget i fylket.
Lederen for Venstres fylkestingsgruppe tiltrer styret uten stemmerett.
Ny tekst:
Fylkesstyret består av fylkesleder og minst fire fylkesstyremedlemmer valgt av fylkesårsmøtet. I
tillegg har styret et medlem valgt av Unge Venstres fylkeslag og eventuelt medlemmer valgt av andre
sideorganisasjoner i fylket. Det er en forutsetning for representasjonsretten at den tilknyttede
organisasjon har avholdt årsmøte samme år som fylkesårsmøtet eller året før dette. Lederen for
Venstres fylkestingsgruppe tiltrer styret uten stemmerett.
Begrunnelse:
En oppdatering i tråd med kravene i §5 i VHOs vedtekter. Gjør også ordlyden i tråd med allerede eksisterende tekst i
normalvedtekter for fylkeslag §5 når det gjelder antall fylkesstyremedlemmer, og presiserer kravene for fungerende
sideorganisasjoner.
Landsstyrets innstilling:
Vedtas.
Forslag nr
[omhandlet lokallag]
Forslag nr
Vedtektssett:
Sted:
Type:
Fylkeslag
§ 5 Fylkesårsmøtet
Endring
Dagens tekst:
Dernest har de tilknyttede organisasjonene ………. Unge Venstre, ………. Venstrekvinnelag og
………. Liberale Studentforbund én delegat hver. Det er en forutsetning for representasjonsretten at
den tilknyttede organisasjon har avholdt årsmøte samme år som fylkesårsmøtet eller året før dette.
Ny tekst:
Dernest har de tilknyttede organisasjonene ………. Unge Venstre, ………. Venstrekvinnelag og
………. Liberale Studentforbund, i tillegg til sin styrerepresentant, én delegat per fungerende lokallag
i fylkets kommuner eller sammenslåtte lag. Det er en forutsetning for representasjonsretten at lagene
har avholdt årsmøte samme år som fylkesårsmøtet eller året før dette.
Begrunnelse:
En endring som har vært etterlyst fra Unge Venstre, og som for øvrig er gjeldende praksis i de fleste fylker.
Normalvedtektene ble strammet inn i 2010 på dette punktet, men de fleste fylker har ikke fulgt opp endringene og gir
34
UV én representant per lag. Dette forslaget presiserer også begrensningene som må eksistere i en slik modell.
Innstilling:
Vedtas.
Forslag nr
Vedtektssett:
Sted:
Type:
Fylkeslag
§ 6 Nominasjon
Endring
Dagens tekst:
For fylkeslag som velger å avholde nominasjonsmøtet før årsskiftet, tas det utgangspunkt i
medlemstallet pr. 1. november samme år som nominasjonsmøtet avholdes.
Ny tekst:
For fylkeslag som velger å avholde nominasjonsmøtet i november eller desember året før valg, tas det
utgangspunkt i medlemstallet pr. 1. november samme år som nominasjonsmøtet avholdes.
Begrunnelse:
En presisering som klargjør utgangspunktet for medlemstallsberegning for lag som avholder nominasjonsmøtet
tidligere enn november året før valg. Dette har blant annet sammenheng med at man kan melde seg inn uten å betale
kontingent etter 1. november.
Innstilling:
Vedtas.
Sak 10: Politiske uttalelser
1.Et nødvendig løft for yrkesfag
Forslagsstiller: Konstanse Løfors (Unge Venstre)
Fire av ti elever i videregående skole går yrkesfaglige studieprogram. Yrkesfagene opplever nå synkende søkertall, og
et stort frafall blant elevene. Omtrent halvparten av elevene faller fra før utdanningen er fullført. For Venstre er dette
tydelige tegn om at noe er noe som ikke fungerer. Yrkesfaglig utdanning er viktig for framtiden, og i
kunnskapssamfunnet er vi helt avhengige av dyktigere fagarbeidere. Et løft for yrkesfagene er derfor helt nødvendig.
Den yrkesfaglige utdanningen skal være en kombinasjon av praktisk og teoretisk opplæring. Dessverre opplever flere
elever her en ujevn fordeling. Både teori og praksis er viktig, men det avhenger av at dette gjennomføres på riktig
måte. I dag har det teoretiske for lite relevans for det fagbrevet eleven skal oppnå. Den teoretiske opplæringen må
revurderes for hvert yrkesfaglig program, slik at den rettes direkte mot selve fagopplæringen. Den praktiske
opplæringen er ikke alltid i samsvar med det som vil møte elevene i yrkeslivet. Skolenes fasiliteter må derfor
oppgraderes slik at utstyret gir en praktisk opplæring som er mest mulig overførbar arbeidslivet.
Tiden som lærling er en sentral i utdanningen, men her finnes det bedre muligheter for skolene å kombinere læretid og
skoletid underveis. De videregående skolene bør i samarbeid med bedrifter i større grad benytte seg av
vekslingsmodellen. I stedet for en modell med to år skole, etterfulgt av to år i lære, kan en modell der skole- og læretid
kombineres gjennom alle de fire skoleårene både gi bedre læring, og mer motiverte elever. Spennende læreplasser
avhenger av også av at bedrifter ønsker å benytte seg av lærlinger. For å gjøre det mer attraktivt for bedrifter å tilby
35
givende lærlingeplasser bør derfor arbeidsgiveravgiften for lærlinger fjernes. I tillegg bør det være et krav å ha
lærlinger i bedriften for å kunne delta i offentlige anbudskonkurranser.
Yrkesfagene oppleves i dag som utdanningsprogrammer med lavere status enn de studieforberedende, dette på tross av
gode arbeidsutsikter for fagarbeidere. Styrking av kompetansen om yrkesfaglige utdanningsprogrammer i
rådgivertjenesten på ungdomskolene er et viktig tiltak for å bedre tidlig kunne gi informasjon om mulighetene
yrkesfag gir. Flere velger i dag bort yrkesfag fordi det er for vanskelig å bygge på med høyere utdanning i ettertid. For
å løse dette bør det i større grad legges opp til såkalte Y-veier, der relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse
kan gi opptak til høyere utdanning selv uten generell studiekompetanse.
Flere tiltak kan være med på å gi yrkesfag et nødvendig løft for å utdanne flere fagarbeidere. Likevel er det urealistisk
å tro at alt frafall vil forsvinne. Derfor er det også viktig å se på muligheten for å utstede flere kompetansebevis
underveis i utdanningsløpet, både som motivasjonsfaktorer på veien, og for at de elever som faller fra vil sitte igjen
med bevis på den kompetansen de har tilegnet seg.
Sør-Trøndelag Venstre vil:
Revurdere teoriopplæringen for hvert yrkesfag, slik at teoriundervisningen blir mer rettet mot selve
fagutdanningen.
Oppgradere fasilitetene på skolene, slik at utstyret brukt i opplæringen samsvarer med arbeidslivet.
Se på mulighetene for i større grad å kombinere lærling- og skoletid ved økt bruk av vekslingsmodellen.
Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger
Jobbe for at skolene kan utstede flere kompetansebevis underveis i utdanningsløpet.
Behandling av program for Sør-Trøndelag Venstre 2015-2019
·
Fylkesprogram for Sør-Trøndelag Venstre 2016 - 2019
36
·
“Mestring og muligheter”
·
·
Kommunestruktur:
Venstre vil styrke lokalt selvstyre, med mer ansvar og større handlingsrom. Venstre ønsker at flere offentlige oppgaver
løses lokalt og at beslutninger tas nærmest mulig brukerne. Lokaldemokratiene må ha verktøy til mestre egne
utfordringer.
Dagens kommunestruktur ble i hovedsak fastsatt tidlig på 1960-tallet. Siden den gang er mye endret i samfunnet. Den
50 år gamle strukturen står i sterk kontrast til dagens reelle bo- og arbeidsmarkeder og serviceområder. Folk forventer
at kommunene skal kunne løse mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, noe som er spesielt
utfordrende for mindre kommuner.
Det er et stadig voksende gap mellom den eksisterende kommunestrukturen og dynamisk samfunnsutvikling hvor
innbyggere og bedrifter i det daglige forholder seg til flere kommuner.
Venstre vil:
· være tydelig på at en ny kommunestruktur er nødvendig.
· ha ett samlet, sterkt Trøndelag.
· ha tett samarbeid mellom kommuner, slik at det kan legges best mulig til rette for miljøvennlig utvikling, et
konkurransedyktig næringsliv og attraktive bo- og serviceregioner.
· støtte IKAP-samarbeidet med å finne løsninger innenfor Trondheimsregionen.
·
Lokal fortetting er ønskelig
Fortetting i knutepunkter med varierte boligtyper og gode fellesarealer gir nye boligtyper som supplerer den
eksisterende boligmassen, og gir innbyggerne frihet til å velge hvordan man vil bo. Med næringsliv som trenger å
rekruttere ulik kompetanse er det viktig at boligtilbudet er variert, både i bygder og i byen.
Fortetting i knutepunktene gir muligheter for å gå og sykle, noe som kan bidra til god folkehelse. Fortetting med
handel og service, arbeidsplasser, boliger og kultur innenfor et konsentrert område, skaper liv. Mulighet for å oppleve
folkeliv gjør steder inkluderende, og er særlig viktig for de som ikke har fellesskap gjennom arbeidsdeltakelse eller
skole.
Knutepunktutvikling styrker arbeidsregionene, da arbeidstakere får tilgang til arbeidsplasser i regionen.
Venstre vil:
· styre midler til regional utvikling til tiltak for å styrke knutepunktutvikling.
· støtte utviklingen av Fjordbyen, med fortetting og utvikling ved knutepunktene fra Trondheim til Stjørdal.
·
Næringspolitikk
Norge må ha en demokratisk og fremtidsrettet politikk for å bevare og videreutvikle velferdsstaten. Økt verdiskaping
er nøkkelen til suksess, også for regionen Trøndelag. Fremtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende
næringsliv. Fremtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil bidra til å skape positive miljøer for
37
nyskapere. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må
slippe frem de som tør satse, og som tør tro på en idé, og bidra til at de har tilgang til de virkemidler og støttetiltak
som er nødvendig for at ideen kan realiseres. Venstre vil legge til rette for et variert og desentralisert næringsliv i hele
Sør-Trøndelag. Vi vil aktivt stimulere til et næringsmiljø som baner veien for gründere og småbedrifter og en strøm av
verdiskapende innovasjoner som bidrar til økonomisk vekst, et mangfold av nye arbeidsplasser og et mer bærekraftig
miljø.
Trøndelag har en bred forsknings- og utdanningssektor, med en spesielt sterk posisjon innen teknologiområdet.
Venstre vil arbeide for å videreutvikle og utnytte denne sektoren bedre.
Som regional utviklingsaktør kan fylkeskommunen bidra med rådgiving, veiledning og økonomisk bistand, direkte
eller gjennom såkornfond og Innovasjon Norge. Dette gjelder ikke bare til gründerne, men også de som er over
oppstartfasen og har potensial for videre vekst. Venstre vil prioritere småbedrifter og kunnskapsbasert nyskaping. Det
er viktig å skape kultur for entreprenørskap, derfor vil Venstre at alle elever må få erfaring med å drive egen bedrift i
løpet av ungdoms- og videregående skole. Høyere utdanningsinstitusjoner bør tilby kurs og veiledning i
bedriftsetablering.
Venstre vil:
· legge bedre til rette for forskningsbasert innovasjon og bedriftsetablering i tilknytning til forskningsmiljøene i
fylket. Venstre vil spesielt forsterke både forskningsinnsats, pilotutprøving og innovasjonsstøtte til prosjekter
som fremmer økt bruk av ny fornybar energi og reduserte klimautslipp.
· gi Trondheim mulighet til å videreutvikle seg som teknologihovedstaden i Norge. Det marine
forskningsmiljøet i Trondheim må videreutvikles, en slik utvikling bør også komme distriktene også til gode
og tydeliggjøre Trøndelags profil .
· arbeide for å styrke grunnfinansieringen fra staten til etablering og drift av regionale næringshager
(kontorfellesskap) og innovative bedriftsinkubatorer. Venstre vil spesielt legge vekt på å øke støtten til nye
næringshager knyttet opp til helhetlige by- og stedsutviklingsprosesser. Dette vil også redusere omfanget av
pendling og skape økte klimagevinster.
· arbeide for å skape bedre rammebetingelser for kulturbasert næringsvirksomhet. Det bør iverksettes tiltak som
bedrer samarbeidet mellom offentlig, privat og frivillig sektor for å nå målsetningen om vekst i kulturbasert
næring.
· Realisere reiselivsnæringens potensiale i Trøndelag, ved å støtte utvikling av opplevelsesbasert reiseliv med
fiske, mat og kulturopplevelser .Venstre skal oppmuntre til satsing innen grønt reiseliv.
· Gjøre det mer attraktivt å investere i såkornkapitalfond.
· Styrke samarbeidet mellom de videregående skolene og næringslivet.
· Jobbe for økt bruk av Trøndelags Brüsselkontor som del av en strategi for internasjonalisering og
synliggjøring av trøndersk næringsliv.
·
Industri i Trøndelag
Trøndelag har en etablert industristruktur som i stor grad er naturbasert, og denne ønsker Venstre å videreutvikle
sammen med mulighetene som ligger i vår posisjon som teknologiknutepunkt. Industri gir fortsatt mange
arbeidsplasser i Sør-Trøndelag, og det er viktig at den gis gode rammevilkår. Et bedre samarbeid med
forskningsinstitusjoner kan bidra til å utvikle en bærekraftig industri. Fylkeskommunen må gå foran når det gjelder å
ta i bruk miljøvennlig teknologi. Venstre vil satse på økt produksjon av fornybar energi som vann og vind og
solenergi. Potensialet for energiøkonomisering i offentlig og privat sektor må utnyttes.
Fornybar energi er et vekstområde. Sør-Trøndelag Venstre vil arbeide for en konkretisering av industrisamarbeid i
Trøndelags-regionen og utnytte den geografiske nærheten til HIST, NTNU og SINTEF til kunnskapsutvikling og
38
gründervirksomhet.
Venstre vil:
· støtte industrielle klyngesamarbeid, spesielt innenfor fornybar teknologi.
· utvikle en effektiv og miljøvennlig infrastruktur, som styrker industriens konkurransedyktighet, i hele
Trøndelag.
· foredle mer av råvarene her, slik at verdiskapingen skjer lokalt.
·
Landbruk
Sør-Trøndelag er landets fjerde største landbruksfylke. Matproduksjonen har melk og kjøtt som hovedproduksjon.
Næringa står overfor utfordringer med hensyn til både kompetanse, lønnsomhet og rekruttering. Venstre vil arbeide
for at trøndersk landbruk faglig skal ligge i front. En vil også legge til rette for landbruksbasert nyskaping. Fylket har
også en betydelig næringsmiddelindustri som Venstre vil støtte opp om.
Skogbruket står overfor store utfordringer i forhold til den fremtidige utnyttinga av skogen. NTNU/SINTEF miljøet
ligger i front innen trebasert forskning. Venstre vil bidra til at skognæringa og forskningen samarbeider i utviklingen
av nye og miljøvennlige prosesser og produkter.
Venstre vil:
· bidra til økt aktivitet og verdiskaping i landbruket i Trøndelag, bl.a. gjennom etter- og videreutdanning,
innovasjon, entreprenørskap og utviklingsprosjekter innen landbruket, som også inkluderer kulturbasert
næring og turisme.
· bedre tilgangen på kapital til investeringer både i tradisjonell produksjon og alternative tilleggsnæringer.
· fremme de lokale råvarenes og matproduktenes mangfold, smak og særpreg.
· arbeide for å bruke lokale råvarer og produkter som fremmer matglede og helse innenfor alle
fylkeskommunens virksomheter. Miljøhensyn må vektlegges i utvelgelsen.
· samarbeide med landbruksnæringa regionalt om en optimal utnyttelse av midlene i regionen til verdiskaping,
miljøoppfølging, rekruttering og likestilling.
· utvikle landbruksprodukter for eksport.
· legge til rette for en miljømessig riktig avvirking i skogen og støtet opp om FoU-virksomhet om
videreutvikling i bruken av skogsvirke.
· bidra til at gårdstun i distriktene fortsatt kan være boplasser, også gjerne for andre enn bønder.
· fjerne tilskudd som går til oppdrett av pelsdyr.
· arbeide for vern av matjorda og økt nydyrking.
·
Rovdyr
For å redusere konflikt mellom husdyr og rovvilt trengs forutsigbar politikk. I den grad rovdyr og husdyrhold ikke lar
seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran, kombinert med økonomisk
kompensasjon til næringsdrivende som blir berørt.
Venstre vil:
· styrke konflikthemmende tiltak for å redusere tapstallene.
39
·
Marine næringer som satsingsområde
Fiskeri og havbruk er basert på utnytting av fornybare ressurser. Vi skal ha en fiskeri- og havbrukspolitikk som sikrer
en bærekraftig, konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring gjennom nyskaping og produktutvikling. Politikken skal
være tuftet på tradisjon, kunnskap og verdier opparbeidet av dyktige næringsaktører, samtidig som det tas hensyn til
utfordringene knyttet til miljø og bærekraft.
Venstre vil:
· øke innsatsen for forskning på miljøvennlige driftsformer, for å hindre rømming og spredning av parasitter og
sykdommer.
· styrke tiltak og aktiviteter som kan utvikle de marine matnæringene i samhandling med andre kystnære
næringer og turisme.
· ta med marine områders om en del av en felles blå-grønn arealforvaltning, herunder utvikle kystsoneplaner
som gir næringa mulighet til en bærekraftig utvikling.
· jobbe for rekrutteringskvoter innenfor fiskefangst, og sikre vilkår for fiskefangst i områder med sterke
havbruksinteresser.
· videreutvikle utnyttelse av andre ressurser fra havet for å skape bærekraftige næringer, arbeidsplasser og
eksportmuligheter.
· opprettholde forbudet mot oppdrett av laksefisk i Trondheimsfjorden for å bevare villaksstammene.
·
Skolestruktur
Kunnskap gir økt konkurransekraft for individ, region og nasjon. Kunnskap er dessuten en forutsetning for et aktivt og
engasjert liv, og er grunnlaget for frihet og demokrati. Det er fylkeskommunens ansvar å gi ungdommene våre ei god
fag- og yrkesopplæring og studiekompetanse. I løpet av de siste åra har videregående skoler i Sør-Trøndelag undergått
store forandringer og omstruktureringer. Det er bygd mange nye skoler, og flere er ombygd eller har fått nye tilbygg.
Oppe i all denne nødvendige omstruktureringa og fornyinga er det viktig å passe på at kvaliteten på opplæringa holder
mål. For å øke gjennomføringa i videregående opplæring må vi gjøre det enklere for den enkelte elev å stake ut sin
egen kurs og skape en meningsfull tilværelse. Skolens viktigste mål skal være kunnskapsbygging, og å legge til rette
for at hver elev eller lærling skal få virkeliggjort sine evner på best mulig måte. Derfor ønsker Venstre å gjenreise
respekten for yrkesfagene, og åpne for at den enkelte skole får muligheten til å spisse sin kompetanse innenfor
områder hvor de presterer godt. Venstre vil ha et tettere samarbeid med næringslivet, og lokale bedrifter skal bidra til å
styrke elevenes og lærlingenes muligheter for arbeid, og til å øke skolens betydning for et blomstrende nærmiljø.
Venstre er svært positive til samarbeid i utdanningssektoren mellom kommune og fylkeskommune. Særlig viktig er
dette i små kommuner med små enheter. Integrerte skoler sikrer et bedre skole- og kulturtilbud gjennom reduserte
kostnader, og gjør det lettere for små kommuner å gi et godt tilbud til sine innbyggere.
Venstre vil opprettholde alle de videregående skolene i distriktene, med et bredest mulig tilbud. Distriktskolene er
viktige både for elever og lokalsamfunn og er en bærebjelke i kunnskapsutviklingen i hele fylket.
Innenfor dagens struktur er det store muligheter til å spisse og styrke skolenes profiler for å skape gode og dynamiske
læringsmiljøer. Venstre mener fylkeskommunen skal utvise den tillit som er nødvendig for at skolene og
lærebedriftene skal kunne skape gode og slagkraftige læringsmiljøer. De videregående skolene bør ha anledning til å
profilere seg på tilbud de har lyktes med. Venstre anser det som god ressursbruk å foreta en viss fordeling av tilbud
mellom skolene.
Venstre vil:
· opprettholde distriktskolene.
40
·
·
videreutvikle ordningen med temaskoler der skolene kan utvikle sin egenart. Hensikten med denne reformen
er mindre sentralstyring, større frihet og selvstyre, og et bedre tilbud for elevene-
Fag- og yrkesopplæring
Fag- og yrkesopplæringa er tuftet på tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig
teoretisk framstilling. Mange faller fra i yrkesopplæring i skolen og Venstre vil derfor jobbe aktivt for større
fleksibilitet i opplæringen – blant annet gjennom en kombinasjon av opplæring i skole- og bedrift gjennom hele
opplæringsløpet (TAF-modellen).
Det er viktig å innse at ikke alle er modne eller motiverte nok for å ta imot opplæringa de tilbys mellom 16-19 år, og
det bør være fleksibilitet i systemet til å la dem komme tilbake den dagen de er modne nok og mottakelige for læring.
Venstre vil arbeide for at flest mulig ungdommer fullfører og består videregående opplæring. Det er særlig viktig å
fokusere på yrkesfaglig opplæring og sikre at teorien oppleves relevant for fagets praksis, og at det er tilstrekkelig med
lærlingplasser tilgjengelig etter endt skolegang.
Venstre vil:
· samarbeide med kommunene allerede i grunnskolen, for å motvirke frafall.
· legge til rette for at det kan etableres valgfrie, alternative opplæringsløp med målsetting om yrkesopplæring.
· være positive til etablering av friskoler i fag- og yrkesopplæringa.
· styrke voksenopplæringen, blant annet gjennom ny sjanse for å fullføre videregående opplæring for unge
voksne/voksne som har brukt opp retten.
· sikre mulighet for at elever som har tatt pause fra utdanningsløpet for å arbeide, kan komme tilbake og fullføre
videregående opplæring.
· åpne opp for fag- og yrkesopplæring i frivillige organisasjoner.
· skape flere læreplasser, både i privat og offentlig virksomhet.
· bedre forholdene for privatister ved å tilby egne studiegrupper.
· knytte fagskolene tettere opp mot videregående skoler.
· arbeide for forskuddsvis finansiering av elevplasser i fagskoler og opplæring for fremmedspråklige elever.
·
Sterke studiespesialiseringsmiljøer
Venstre vil satse på sterke studiespesialiseringsmiljøer. Vi er avhengig av sterke og gode miljøer innen allmennfag
dersom vi skal lykkes med kunnskapsbasert verdiskaping i fremtiden. Det må legges til rette og bevilges ressurser for
å styrke disse miljøene.
Venstre vil:
· fortsette å jobbe for å få flere til å velge realfag og styrke språkfagene
· gi språkstipend til elever som vil lære fremmedspråk utover engelsk på nivå III (høyeste nivå i videregående
skole)
·
Samarbeid mellom skole og næringsliv
Utdanning og kompetanseutvikling er ofte avgjørende for næringsutviklinga i et område. Venstre vil legge til rette for
et godt samsvar mellom utdanningstilbud, arbeidsmarkedet og næringslivets behov for kompetanse i de ulike deler av
fylket. Opplæring i videregående skole og bedrift er etter innføringen av Kunnskapsløftet sidestilt, men bedriftene får
ikke samme økonomiske grunnlag per lærling som skolene får per elev. Venstre støtter tanken om entreprenørskap i
skole. Alle elever bør få tilbud om å drive egen bedrift i den videregående opplæringa og det er et mål for
41
videregående opplæring at det skal være like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som å gå inn i et
ansettelsesforhold.
Venstre vil:
· motivere til samarbeid mellom de videregående skolene, næringslivet og samfunnet.
· styrke tilskuddsordningene for opplæring i bedrift (privat / offentlig sektor) og jobbe aktivt for at bedrifter
skal få samme økonomiske grunnlag per lærling som skolene får per elev.
· fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger, samt jobbe for å øke lærlingtilskuddet.
· jobbe for å styrke status og opplæringa av instruktørkorpset. I likhet med lærerne spiller instruktørene i bedrift
sentrale roller i fag- og yrkesopplæringa.
· Knytte de videregående skolene opp mot kunnskapsmiljøene på NTNU, HiST og SINTEF.
· Videreføre ordningen med elevbedrifter gjennom Ungt Entreprenørskap.
·
Bedre rådgivning
For mange elever er overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene kritisk. Utdanningsvalgene er ofte for lite
gjennomtenkte. Venstre vil jobbe for en kvalitativt bedre yrkes-, studie- og sosialrådgivningstjeneste for elever på
ungdomsskolen, i videregående opplæring og på høyere utdanningssteder. Kunnskap om samspillet mellom skolen,
lokalsamfunnet og arbeidsmarked bør styrkes blant annet i lærerutdanninga for å danne grunnlaget for god, faglig
rådgivning. Opplæringskontorene spiller en svært sentral og viktig rolle i den norske fag- og yrkesopplæringa. Venstre
vil jobbe for at opplæringskontorene får status og økonomisk grunnlag for å utvikle egen kompetanse og status som
”mellomagent” mellom skole og bedrift.
Venstre vil:
· forbedre karriereveiledningen. Karriereveiledere bør ha minimum 60 studiepoeng i rådgiving.
· styrke rådgivnings- og oppfølgingstjenesten, for å hindre frafall.
· jobbe for individuell tilpasning av opplæring for fremmedspråklige, ut fra deres utdanningsbakgrunn og
behov.
·
Godt læringsmiljø
Venstre tror at vi får bedre læringsmiljøer i regionen når politikerne lar skolene få ansvar for det de er flinkere på enn
politikerne sjøl – nemlig å drive skole. Læreren er selve bærebjelken i skolen som samfunnsinstitusjon. Venstre mener
at læreren må få mer tillit til å undervise slik han eller hun mener er til beste for elevene. Læreren må være sjefen i
klasserommet og få bestemme pedagogisk metodebruk i faget. Venstre mener at skolene skal ha stor frihet til å
spesialisere seg innen enkelte fagretninger, og utvikle en bærende idé for skolen. Vi tror skolene blir mer spennende
for elever og lærere gjennom frihet og ansvar for egen virksomhet. Det stilles høye krav til lærerne i dagens
videregående opplæring både når det gjelder fagutdanning og menneskelige egenskaper. Skoleledere og lærere i den
videregående opplæringa må derfor både ha en rett og en plikt til å oppdatere seg faglig, og arbeidsgiver må sikre at de
med jevne mellomrom får mulighet til å oppdatere seg gjennom etterutdanning og gode permisjonsordninger.
Venstre vil:
· sørge for at vi har de beste lærerne vi kan få, og få på plass et kompetanseløft for lærerne og skoleledere
gjennom målrettet videre- og etterutdanning.
· øke internasjonal utveksling av elevgrupper og lærere.
· fremme mestring og respekt for alle, og ikke akseptere mobbing, vold, rasisme og rus i skolen.
· bruke skolehelsetjenesten og miljøarbeidere aktivist for å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø i skolene.
42
·
·
samordne fylkeskommunal og lokal PP-tjeneste.
Samferdsel
Flere forhold bidrar til at bo- og arbeidsmarkedene endrer seg over tid. Fylkeskommunen har en sentral rolle i kraft av
ansvaret for det meste av veg- og kollektivtrafikken i fylket. Gode kollektivløsninger til/fra kommunene rundt
Trondheim har både bidratt til regionforstørring og til å endre reisevaner slik at biltrafikken reduseres. Fosenvegene og
«Laksevegen» er svar på sterke lokale og regionale ønsker om bedre kommunikasjoner både for privatpersoner og
næringsliv. Transportløsninger som imøtekommer næringslivets behov krever framover tett samspill med aktørene,
men også at fylkeskommunen bidrar i å koble næringslivet sammen med regionens sterke FoU-miljø innenfor
miljøvennlig og fornybar energi.
Venstre mener vi skal tenke nytt og spennende på veg. For eksempel vil Trondheimsfjordbroa være noe vi bør se på,
som mulig samfunnsøkonomisk tiltak som kan styrke hovedflyplass for kampfly og større bo- og
arbeidsmarkedsregion, og stimulere til vekst i nabokommunene på Fosen.
Vi har sett at Søberg tar for mye jordbruksareal og går for Torgård som lokalisering for ny godsterminal, med
forbehold om at utredningen vil gi endret faktagrunnlag. Godsterminal ser vi i sammenheng med ny jernbanetunnel og
utbedra jernbanenett.
Venstre vil prioritere bygging av gang og sykkelveg utenfor Trondheim by, det er der etterslepet er størst. Steder der
manglende gang- og sykkelveier står i veien for videre utvikling skal prioriteres.
Med bedre transportløsninger kan betydelig større deler av nærområdene til Trondheim integreres i dette største bo- og
arbeidsmarkedet nord for Oslo og Bergen med daglig reisetid på mindre enn ca 1 time hver veg til/fra sentrale deler av
Trondheim. Dette krever at planlagte utbygginger av veger og jernbane sør og nord for Trondheim gjennomføres på en
effektiv måte der dobbeltspor for jernbane mellom Stjørdal og Melhus og E6 i fire felt mellom Stjørdal og Støren
prioriteres. Det bør også planlegges for redusert reisetid med bil og bane utenfor dette området.
Kysten er den næringsmessig mest dynamiske delen av fylket i tillegg til storbyregionen. Det er betydelig potensial for
videre utvikling. Fosenvegene og Laksevegen er satsinger som må fullføres. Det samme gjelder E39 mot Møre og
Romsdal.
Venstre vil:
· etablere flere ladestasjoner for el-biler.
· fase ut fossilt drivstoff i kollektivtransporten, og etablere infrastruktur for biogass for kollektivtransport på
veg og kjøl.
· utrede Superbuss.
· styrke små og store kollektivknutepunkt.
· prioritere tiltat for å skille harde og myke trafikanter langs fylkesveger.
· jobbe for fast dekke på alle fylkesveger (ny grusvegpakke ).
· jobbe for utbygging i høyhastighets bredbånd i hele fylket.
· satse på jernbane, spesielt dobbeltspor Trondheim-Stjørdal- Heimdal, med god togfrekvens.
· fjerne flaskehalsen ved Langstein (Stjørdal-Åsen), både for europaveg og jernbane.
· sikre midler til å tette etterslepet på vedlikehold på veg og bane.
· støtte oppunder havneprosjektene i Orkdal og Hitra.
· øke transporttilskudd for funksjonshemmede (TT-ordningen).
43
·
Kultur, idrett og friluftsliv
Sør-Trøndelag er et viktig kulturfylke, og for Venstre er det viktig å ta vare på kultur og utvikle den videre til glede og
nytte for innbyggerne i fylket. Venstre vil bidra til et aktivt kultur- og idrettsliv for å skape et inkluderende,
meningsfullt og trygt samfunn, samt fremem resepkt, toleranse og mestring.
Venstre vil:
· jobbe for at digital formidling av kulturminner utvikles videre.
· legge til rette for frivillige lag og organisasjoner, som gjør en uvurderlig innsats for å gi tilbud om
kulturaktiviteter både til barn og til voksne.
· styrke bibliotekene.
· at fylkeskommunale lokaler skal kunne benyttes til kultur- og fritidsformål utenfor skoletid.
· arbeide for å øke den økonomiske støtten til festivaler.
· ha en bedre og mer forutsigbar avtale med staten om finansiering til kulturinstitusjoner der fylkeskommunens
kulturmidler er samordnet med statlig tildeling.
· legge til rette for et aktivt idrettsliv i hele fylket.
· arbeide for at MiST får gode arbeidsvilkår, slik at de kan utvikle sine ulike museer til viktige arenaer, og være
en kompetanseressurs for mindre kulturverninstitusjoner.
· arbeide for at økonomisk handlingsrom i kulturminnevernet.
· sikre etablering av Saemien Sijte - Sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa, og ha en økt satsing på
synliggjøring og bevaring av sør-samisk språk og kultur også i vårt fylke.
· sikre folk tilgang til nærfriluftsområder, herunder strandsonen, gjennom bruksavtaler, offentlige erverv av
områder og allemannsretten.
· være svært restriktiv med å tillate hyttebygging over skoggrensen.
· ha strenge nasjonale begrensninger for bruken av snøskutere og andre motoriserte terrengkjøretøy, og gi
kommunene mulighet til å begrense bruken ytterligere.
· utvide aldersgrensen for at barn kan fiske gratis med stang i elver og vann til 18 år.
Utkast fra Programkomiteen, 6. januar 2015.
Programkomiteen medlemmer:
Tove Eivindsen (leder)
Audun Liland
Elisabeth Paulsen
Johan Sandberg
Sissel Arctander
Terje Norddal
Stian M. Celius
Even Lange (Unge Venstre)
Nominasjon
44
Nominasjonskomiteen for Sør-Trøndelag Venstre har bestått av følgende personer:
Jon Gunnes (leder)
Barbro Brønner Eikset
Trond Åm
Even Hånes Langen (Unge Venstre)
Komiteen har følgende innstilling til fylkestingsliste 2015-2019:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
38.
39.
40.
41.
42.
Elisabeth Paulsen, Trondheim
Tove Eivindsen, Trondheim
Hans Bøe, Oppdal
Jens Erik Widén, Malvik
Hanne Mehli, Orkdal
Arvid Hammernes, Frøya
Hans Henrik Horneman, Rissa
Bård Idar Kvam, Trondheim
Barbro Eikset, Bjugn
Hanne Kvernmo Rye, Orkdal
Audun Norbotten Liland, Hitra
Bente Kjøsnes, Trondheim
Vidar Oskarsson, Frøya
Marthe Strickert, Trondheim
Trond Åm, Trondheim
Unni Garnes, Røros
Geir Liang, Klæbu
Marit Foss Sundseth, Meldal
Vidar Wahlberg, Trondheim
Frode Myhre, Trondheim
Hanne Skjæggestad, Roan
John Lidvar Paulsby, Tydal
Jan Frode Hatlen, Melhus
Reidar Gullesen, Rissa
Hanne Moe Reitan, Trondheim
Johan G. Foss, Frøya
Kerstin Leistad, Malvik
Magne Mæhre, Trondheim
Leif Erik Solstad, Skaun
Sissel Arctander, Trondheim
Even Hånes Langen, Trondheim
Mikal Tyskø, Ørland
Gerd Mette Drabløs, Oppdal
Mikal Kulset, Selbu
Karin Marie Sættem, Hemne
Jon Gunnes, Trondheim
Martha Hagerup Nilsson, Trondheim
Helge Årbogen, Åfjord
Snorre Vikdal, Trondheim
Torbjørg Stølen, Trondheim
Jon Kristian Haukdal, Midtre Gauldal
Lucie Katrine Sunde-Eidem, Trondheim
45
43.
44.
45.
46.
47.
48.
49.
Jørn Nordmeland, Osen
Håvard Rogogjerd, Rennebu
Astrid Seim Ekeland, Trondheim
Reidar Mylius, Holtålen
Marie Widerøe, Trondheim
Erling Moe, Trondheim
Arne Grønset, Orkdal
Kvinner: 20
Menn: 29
- Alle lokallagslederne (unntatt Tydal og Osen)
- Ordførerne i Tydal og Osen
- De prioriterte fra Trondheim (unntatt noen menn og ikke-medlemmer)
- Hanne Skjæggestad fra Roan
- Hedersplasser til Arne Grønset og Erling Moe
Nominasjonskomiteens forslag har vært til høring blant lokallagene. Eventuelle endringsforslag bes innmeldt
til møteleder Trond Åm innen 1. februar.
46