Download   Report
  1. No category

Søknad om tillatelse i forbindelse med boring av

Søknad om tillatelse til virksomhet
etter forurensningsloven
PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland
OMV (Norge) AS
Innholdsfortegnelse
1 SAMMENDRAG ............................................................................................................................................ 1
1.1 Forkortelser ........................................................................................................................................... 4
2 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 5
2.1 Generell informasjon ........................................................................................................................... 5
2.2 Omfang ................................................................................................................................................. 6
2.3 Overordnet ramme for aktiviteten ...................................................................................................... 7
2.4 Barrierer ................................................................................................................................................ 8
3 BOREPLAN.................................................................................................................................................... 9
3.1 Brønndesign ....................................................................................................................................... 10
3.2 Borevæskeplan................................................................................................................................... 12
3.3 Tidsforbruk .......................................................................................................................................... 12
4 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER................................................................ 13
4.1 Borevæskekjemikalier........................................................................................................................ 13
4.2 Borekaks ............................................................................................................................................. 14
4.3 Sementeringskjemikalier................................................................................................................... 15
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)................................................................................................... 16
4.4.1 Gjengefett ................................................................................................................................... 16
4.4.2 BOP-væske.................................................................................................................................. 16
4.4.3 Riggvaskemiddel........................................................................................................................ 17
4.4.4 Slopvann og slopbehandlingskjemikalier ................................................................................ 17
4.5 Hydraulikkvæsker i lukkede system.................................................................................................. 17
4.6 Brannslukkemiddel ............................................................................................................................ 18
4.7 BAT-vurdering av kjemikalier............................................................................................................. 18
5 UTSLIPP TIL LUFT....................................................................................................................................... 21
6 AVFALL ........................................................................................................................................................ 23
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK .................................................................................................................. 25
8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING............................................................. 29
8.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ............................................................................................... 29
8.2 Inngangsdata for analysene .............................................................................................................. 30
8.2.1 Lokasjon og tidsperiode ............................................................................................................ 30
8.2.2 Utslippsegenskaper ................................................................................................................... 31
8.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger ......................... 31
8.2.4 Drift og spredning av olje.......................................................................................................... 32
8.2.5 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen ........................................................... 35
8.3 Miljørisikoanalyse .............................................................................................................................. 37
8.4 Beredskapsanalyse ............................................................................................................................ 37
8.4.1 Forutsetninger og inngangsdata til oljevernberedskapsanalysen ......................................... 38
8.4.2 Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider ......................................... 38
8.4.3 Modellering av mekanisk oljeopptak ....................................................................................... 39
8.4.4 Resultater av mekanisk beredskapsmodellering..................................................................... 39
8.4.5 Miljørisiko og beredskap (barriere 1a og 1b)........................................................................... 42
8.5 Plan for beredskap mot akutt forurensning ..................................................................................... 43
9 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ...................................................................................................... 45
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER.......................................................................... 47
11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER .................................................................................................................... 53
12 REFERANSER ........................................................................................................................................... 55
Figurliste
1.1 Lokasjon Bjaaland ..................................................................................................................................... 1
3.1 Leiv Eiriksson............................................................................................................................................. 9
3.2 Brønndesign Bjaaland ............................................................................................................................. 11
3.3 Tid og dybdekurve for boring av Bjaaland ............................................................................................ 12
8.1 Overflateutblåsning, ref. /5/. ................................................................................................................... 33
8.2 Sjøbunnsutblåsning, ref. /5/. .................................................................................................................. 34
8.3 Miljørisiko ................................................................................................................................................ 37
8.4 Massebalanse sommer........................................................................................................................... 40
8.5 Sannsynlighet sommer........................................................................................................................... 42
Tabelliste
1.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland. ................................................. 2
1.2 Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft. ............................................................... 2
1.3 Forkortelser ................................................................................................................................................ 4
2.1 Barrierer ..................................................................................................................................................... 8
3.1 Tidsforbruk. .............................................................................................................................................. 12
4.1 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne borevæskekjemikalier ved boring av Bjaaland.......... 14
4.2 Beregnede mengder borekaks pr. seksjon Bjaaland. ........................................................................... 14
4.3 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier ved boring av Bjaaland. .... 15
4.4 Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier (60 dagers estimat)....................................................... 16
4.5 Hydraulikkvæsker i lukkede system på Leiv Eiriksson. ........................................................................ 18
5.1 Beregnet utslipp til luft fra boring av Bjaaland (60 dager)................................................................... 21
7.1 Risiko- og utslippsreduserende tiltak for leteboring av 7324/8-2 Bjaaland. ........................................ 25
8.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for
miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. ............................................................................................. 29
8.2 Inngangsdata for analysene. .................................................................................................................. 30
8.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for Wisting lokasjonen............... 31
8.4 Utvalgte VØK-er, pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat, fisk og marginal
issone VØKer, for miljørisikoanalysen for Wisting-området, ref. /5/. ......................................................... 36
8.5 Systemresponstider benyttet i beredskapsmodellering for Bjaaland................................................. 39
8.6 Responskonfigurasjon ............................................................................................................................ 39
8.7 Responstider............................................................................................................................................ 41
9.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland. ............................................... 45
9.2 Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft.............................................................. 45
10.1 Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier, 7324/8-2 Bjaaland. ................. 48
10.2 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, 7324/8-2 Bjaaland.................................... 49
10.3 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) for 7324/8-2 Bjaaland (60
dagers estimat). ............................................................................................................................................ 50
11.1 Beredskapskjemikalier borevæske ....................................................................................................... 53
11.2 Beredskapskjemikalier sement. ............................................................................................................ 53
12.1 Referanseliste. ....................................................................................................................................... 55
1
SAMMENDRAG
Søknaden
OMV (Norge) AS (OMV) søker om tillatelse til virksomhet etter
Forurensningsloven i forbindelse med boring av en letebrønn i PL537 7324/8-2 Bjaaland. Bjaaland er lokalisert 252 km fra land, og 195 km sør-øst
for Bjørnøya (se Figur 1.1). Vanndypet på lokasjonen varierer fra 392 m til
402 m, og brønnen er planlagt med oppstart tidligst 1. april 2015.
Varigheten av operasjonen er estimert til maksimalt 60 dager (brønnen vil
mest sannsylig vil bli ferdigstilt på 50 dager, men det ligger inne 10 dager
for uforutsette omstendigheter).
Dette er OMV sin 4 brønn i Wisting lisensen.
Figur 1.1 Lokasjon Bjaaland
1 SAMMENDRAG
1 of 57
Opersjonelt bruk og utslipp
Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av
borekaks, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall, se
oppsummering i Tabell 1.1 og Tabell 1.2.
Sjøvann og bentonitt skal benyttes ved boringen av de øverste
hullseksjonene for Bjaaland. Vannbasert borevæske vil bli benyttet som
viskøse piller i 17 1/2" seksjonen før brønnsikringsventil er installert. De
påfølgende seksjonen er planlagt å bore med en vannbasert boreveske
med retur til riggen. Brønnen skal ikke produksjonstestes.
Tabell 1.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland.
7324/8-2 Forbruk Utslipp Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Bjaaland stoff i
stoff i
grønn
grønn
Gul
Y1
Y2
Y3
Gul
Y1
Y2
Y3
(Kjemikalier) kategori kategori
(tonn)
(tonn)
Borevæske 1070,70 1070,70 32,81
0,00
0
0
32,81
0,00
0
0
Sementerings 317,54
194,24 0,00
1,14
0
0
0,00
0,52
0
0
Rigg
26,53
26,52
0,04
6,00
0
0
0,004
5,47
0
0
Slopbehandling 0,12
0,02
0,57
0,00
0
0
0,06
0,00
0
0
Totalt
1414,90 1291,48 33,42
7,14
0
0
32,88
5,99
0
0
(tonn)
Tabell 1.2 Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft.
Aktivitet
Utslipp av borekaks
Utslipp til luft under operasjon (60 dager)
Mengde
215
CO2:
NOx:
nmVOC:
SOx:
5637
93
9
6
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
Sannsynlig hydrokarbon forekomst er både gass og olje.
Borerigg
Letebrønnen skal bores med riggen Leiv Eiriksson. Riggen er designet ut
ifra strenge miljømessige kriterier, blant annet med fokus på doble
barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. Det er etablert gode
systemer for kildesortering, både for generelt avfall og for borerelatert
avfall.
Grunnlags- og
borestedsundersøkelse
Grunnlagsundersøkelse og borestedsundersøkelse er gjennomført på og
omkring borestedet og det er ikke påvist koraller eller andre sårbare
miljøressurser på havbunnen, refs. /1/, /2/ og /3/. I tillegg har OMV
gjennomført et tokt til Bjørnøya som underlag for
beredskapsplanleggingen for å kartlegge og vurdere forhold av faglig
betydning for oljevernberedskap og aksjoner mot akutt forurensning ved
og på Bjørnøya, ref. /4/.
Miljørisiko- og beredskap
Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse er gjennomført i samsvar med
retningslinjer fra Norsk olje og gass og NOFO, samt retningslinje TA 2847
fra Miljødirektoratet og representerer beste praksis fra bransjen. OMVs
akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene.
2 of 57
1 SAMMENDRAG
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse, ref. /5/.
For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er
det lagt vekt på et robust design av brønnen. Beredskapsløsningene er
forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere
miljøskade. Boreaktiviteten foregår langt fra kysten, noe som medfører
lang responstid fra landbaser. Det er derfor besluttet å ha et NOFO-system
ved riggen under boreoperasjonene. I tillegg til beredskapsressurser ved
riggen, er nærmeste beredskapsdepot/beredskapsressurser lokalisert i
Hammerfest - 306 km fra brønnlokasjonen.
Oljedrift
Oljedriftberegninger viser at oljen ikke vil nå kysten, hverken på Bjørnøya
eller på fastlandet og vil heller ikke være i konflikt med isutbredelsen i
området. Miljørisikoen er godt innenfor og lavere enn OMVs spesifikke
operasjonelle akseptkriterier.
Konklusjon
Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger
for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV
med at aktiviteten kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel
miljørisiko.
1 SAMMENDRAG
3 of 57
1.1
Forkortelser
Forkortelser er brukt i søknaden er vist i Tabell 1.3.
Tabell 1.3 Forkortelser
Forkortelse
AFFF
ALARP
BA
BAT
BHA
BOP
BSEMP
COSHH
CTO
IMO
LEC
LOT
MRA
MD
MSL
MWM
NOFO
NORSOK
OED
OMV
PLONOR
PL
RKB
ROV
sg
SS
TD
TVD
TVDSS
ULB
VBB
VØK
4 of 57
Betydning
Aqueous film forming foam
As low as reasonable practical
Beredskapsanalyse
Beste tilgjengelige teknologi/teknikk
Bottom Hole Assembly (nedre del av borerøret)
Blow Out Preventer
Barents Sea Environmental Monitoring Program
Control of substances hazardous to health
Clean to Operate
International Maritime Organization
Leiv Eiriksson Consortium
Leak off test
Miljørisikoanalyse
Målt dybde
Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå)
Maritime Waste Management
Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
Norsk sokkels konkurranseposisjon
Olje- og Energi Departementet
OMV (Norge) AS
Pose Little Or No Risk to the marine
environment (Kjemiske stoffer som medfører
liten eller ingen miljørisiko for liv i havet)
Produksjonslisens
Rotary Kelley Board
Fjernstyrt undervannsfartøy
Specific gravity (egenvekt)
Subsea (Undervanns)
Total dybde
Sann vertikal dybde
Sann Vertikal Dybde Undervanns
Utredning Lofoten-Barentshavet
Vannbasert borvæske
Verdifulle Økosystem Komponenter
1.1 SAMMENDRAG
2
INNLEDNING
2.1
Generell informasjon
Bjaaland
OMV (Norge) AS (OMV) søker herved om tillatelse til å bore en vertikal
letebrønn i PL537 i Barentshavet, som har en geografisk utstrekning på 597
km2. 7324/8-2 Bjaaland ligger 252 km nord-nordvest for nærmeste land
som er Nordkapp i Finnmark og 195 km sørøst for Bjørnøya. (se Figur 1.1).
Primærmål for brønnen er å teste Realgrunnen subgruppe (Stø- og
Fruholmen formasjonene) for hydrokarboner. Brønnen vil bli avsluttet 30
meter etter bunnreservoar i intra Fruholmen-formasjonen.
Planlagt oppstart er tidligst 1. april 2015, og brønnen vil bli boret med den
halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson. Aktiviteten vil vare i
maksimalt 60 dager.
Sannsynlig hydrokarbonforekomst er både gass og olje. Brønnen er
planlagt å penetrere både en prognosert gass-olje kontakt og en olje-vann
kontakt.
Formål
Formålet med boringen er å undersøke potensialet for hydrokarboner i
Bjaaland prosjektet;
• Evaluere Stø-formasjonen
• Evaluere Fruholmen-fomasjon
• Datainnsamling i henhold til myndighetskrav
Rettighetshavere
OMV er operatør (25 %) og partnere i lisensen er Idemitsu (20 %), Petoro
(20 %), Tullow Oil (20 %) og Statoil (15 %).
Søknaden er skrevet i samsvar med Forurensningslovens kapittel 3, § 11,
samt § 61, 65, 66, 67 og 68 i aktivitetsforskriften. Det er lagt vekt på at
søknaden skal følge Miljødirektoratets retningslinje TA 2847, ref. /6/.
Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av
borekaks, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall. Bruk og
utslipp av kjemikalier er beskrevet i kapittel 4, samt oppsummert i kapittel
10.
I HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er det krav i
aktivitetsforskriften § 53a) om å gjennomføre grunnlagsundersøkelser. §53
stiller krav om kartlegging av miljøstatus "før leteboring i områder der det
er påvist særlig sårbare miljøressurser (arter og habitater) eller der det er
sannsynlig at slike forekommer" (første ledd, bokstav b). Særlig sårbare
miljøressurser kan blant annet være korallrev, gytefelt, marine pattedyr,
fugl og strender.
Grunnlagsundersøkelse
2 INNLEDNING
Det ble foretatt en gunnlagsundersøkelse i juni/juli 2011 - Barents Sea
Environmental Monitoring Program, ref. /2/. I mai/juni 2014 utførte Fugro
sammen med Akvaplan-niva en visuell område undersøkelse på Bjaaland
lokasjonen som ikke har blitt dekket inn i den viselle område
undersøkelsen som ble utført i 2011, refs. /1/ og /7/. Hensikten med den
5 of 57
visuelle miljø undersøkelsen var å få bekreftet at området er likt som vi har
kartlagt før i tillegg til en utfyllende borestedsundersøkelse. Kartleggingen
påviste ingen sårbare ressurser på havbunnen, ref. /7/.
En utredning for å kartlegge sjøfugl, sjøpattedyr og marine ressurser samt
fiskeriaktivitet er også gjennomført, ref. /8/. Det ble ikke identifisert spesielt
sårbare ressurser i området og fiskeriaktiviteten i området er lav.
Vanndybden i området varierer fra 392 m til 402 m, og havbunnen blir
dypere mot nord-nordvest. Havbunnen domineres av plogmerker fra isfjell
i hele området, og tallrike små sirkulære fordypninger 5 til 20 meter i
diameter, refs. /1/ og /3/. Havbunnssedimentene består i hovedsak av
veldig myk sandholdig leire. Sporadiske steinblokker er observert på
havbunnen, og de blir mer tallrike i sentrum av det undersøkt området.
Miljørisiko- og beredskap
I forbindelse med aktiviteten har DNV GL utført miljørisikoanalyse og
beredskapsanalyse som er dekkende for hele Wistingområdet der brønnen
skal bores (refs. /5/ og /9/) i tråd med styringsforskriften § 16-17 og
veiledere for miljørisiko og beredskap, refs. /10/ og /11/.
2.2
Omfang
Omfang
Søknaden omfatter:
• Forbruk og utslipp av borevæske- og sementeringskjemikalier for alle
•
•
•
•
Mijømessig inndeling
seksjonene.
Utslipp av borekaks fra alle seksjonene som bores med VBB.
Forbruk og utslipp av små mengder gjengefett fra borerør og
stigerør i forbindelse med boreoperasjonen.
Forbruk og utslipp av rengjøringsmidler fra daglig drift av riggen.
Utslipp til luft fra daglig drift av riggen.
Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i § 63 i
aktivitetsforskriften.
Det foreligger ingen planer om bruk og utslipp av kjemikalier i rød eller
sort kategori.
6 of 57
2.1 INNLEDNING
2.3
Overordnet ramme for aktiviteten
Rammevilkår
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til OMV sine krav og
strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgining. Forskrift
om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften)
§ 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at
skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses
mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade
deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Miljøstyring
Miljøstyring er en integrert del i HMS-styringen i OMV, og miljøvurderinger
skal være en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle
selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste
tilgjengelige teknologi (BAT) og beste miljømessige praksis benyttes i
planlegging og designfase.
OMV vil operere i samsvar med forutsetningene gitt i OEDs utredning om
konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området LofotenBarentshavet, (ref. /12/), samt forvaltningsplanen for Barentshavet,
Stortingsmelding nr. 8 (2005-2006) (ref. /13/), og Meld. St. nr. 10:
Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten (ref. /14/).
HMS-fokus
Videre vil OMV ha fokus på følgende:
• Ingen miljøfarlige utslipp og ingen negativ effekt på det ytre miljø
• Potensiell storulykkesrisiko skal identifiseres og risikoreduserende
•
•
•
tiltak skal identifiseres og implementeres slik at ALARP-nivå oppnås
Beredskap i tilknytning til Bjørnøya
Ingen personskader
Ingen arbeidsrelaterte sykdommer
Ocean Rig har følgende policy for sitt HMS-arbeid: "All our activities shall be
performed through careful planning and execution so that the risk of accidents, injuries, illness, damage,
environmental pollution or operative interruptions is as low as reasonably practicable".
Forut for boringen av brønnene vil OMV følge opp Ocean Rigs' etablerte
HMS-mål og planer.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med de lisenskravene som er stilt til
PL537. Det er ikke stilt spesielle miljøkrav til lisensen.
2.3 INNLEDNING
7 of 57
2.4
Barrierer
Robusthet og uavhengighet
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge
for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og
fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og
uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til
styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos OMV. Basert på dette
forholder OMV seg oversikten gitt i Tabell 2.1.
Tabell 2.1 Barrierer
Uavhengige barrierer
Konklusjon
8 of 57
Hindre
BOP
Borevæske egenskaper
Robust brønndesign
Formasjonsstyrkekrav
Relevante prosedyrer
Oppdage
SECurus fjernmålingsutstyr. Clean to Operate (CTO)
rapportering hver time.
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen
Stanse
Stenge BOP
Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Begrense
NOFO systemer
Dispergeringsmidler
Fjerne
Oppsamling med NOFO skimmere
Kyst- og strandrensing
OMV mener at vi med dette har et robust oppsett i forhold til barrierer og
uavhengighet mellom disse. Referanse til egen og myndighetskrav.
2.4 INNLEDNING
3
BOREPLAN
Den planlagte boreoperasjonen på 7324/8-2 Bjaaland vil starte tidligst 1.
april 2015 og vil vare i maksimalt 60 dager.
Planen er å bore brønnen ved hjelp av den halvt nedsenkbare boreriggen
Leiv Eiriksson, som drives av selskapet OceanRig AS, Figur 3.1. Riggen er
designet ut i fra strenge miljømessige kriterier, blant annet med fokus på
doble barrierer for systemer med risiko for akuttutslipp. OMV har gjennom
tidligere aktiviteter på riggen deltatt aktivt for å sikre at riggen er i henhold
til de krav som stilles til bl.a. kjemikalie- og avfallsstyring, og har sikret at
det er etablert gode systemer for kildesortering, både for generelt avfall og
for borerelatert avfall.
Figur 3.1 Leiv Eiriksson
Det planlegges å bore ned til base Fruholmen på Bjaaland. Prognosert
maksimumsdyp er 785 m TVD RKB. Forventet maks bunnhullstemperatur
er 23°C og maks brønnhodetrykk er stipulert til 68 bar.
Hvis det påvises hydrokarboner, er det forventet at det er både gass og olje
i Bjaaland. Det er ikke planlagt noen brønntesting (Drill Stem Test) eller
geologiske sidesteg. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt.
Formasjons integritet og porestrykk prognoser er basert på erfaring fra
referanse brønnene i Wisting lisensen. Det er forventet normalt poretrykk
ned til ca. 652 m TVD SS for Bjaaland. Deretter vil trykkgradient øke gradvis
3 BOREPLAN
9 of 57
mot 1.07 sg gjennom Stø formasjonen før trykkgradient igjen synker til
normalt trykk i Fruholmen formasjonen. Maks boredyp er 785 m RKB og
forventet maksimalt poretrykk er 1,04 sg på dette dypet.
3.1
Brønndesign
Hullseksjoner
Den foreslåtte brønnkonstruksjonen består av et 3-strengers brønndesign,
med et 30" ledende fôringsrør (conductor) og 20” x 13 3/8"
overflatefôringsrør (surface casing).
Det vil først bli boret et 42" x 36" hull, og et 30" ledende fôringsrør blir satt
ned til omtrent 70 meter under havbunnen og deretter støpt fast med
sement helt opp til havbunnen.
Det er ikke planlagt et pilot hull ettersom grunn gass er klassifisert til nivå 0
på lokasjonen. Det er ikke sett grunn gass på de tre andre brønnene som er
boret tidligere på Wisting-feltet eller på de to Statoil brønnene Apollo og
Atlantis som er boret nord for Wisting-feltet.
En 17 ½" seksjon vil bli boret til det planlagte settedypet for 20" x 13 3/8
" fôringsrør, som er på 580 m RKB.
Det vil bli installert et 18 ¾" brønnhode og en 18 ¾” utblåsningsventil
(BOP) før arbeidet med den neste seksjonen begynner.
En 12 ¼" seksjon vil bli boret til plannlagt dybde for deretter å bli logget
med bruk av wireline. En 9 5/8" gjengefettfri liner vil så bli kjørt i hullet og
sementert tilbake til toppen av linar hengeren (500 m RKB) i henhold til
NORSOK D-010 standard (Well integrity in drilling and well operations
(ref. /15/)) og krav til soneisolering.
Dersom loggekvaliteten er akspetabel for en 12 ¼" seksjon, da vil
seksjonen bli boret direkte som en 12 ¼" seksjon. Dette vil i så fall redusere
det totale borevæske forbruket.
Til slutt bores en 8 ½" skesjon gjennom Realgrunnenreservoaret og til dyp
som oppfyller TD kriteriet på 789 m TVD RKB. Ved spor av hydrokarboner vil
det bli kjerneboring i reservoaret. Det er planlagt for wireline logging før
brønnen plugges permanent.
Plugging
Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010standarden.
Den planlagte brønnkonstruksjonen vises i Figur 3.2.
10 of 57
3 BOREPLAN
Figur 3.2 Brønndesign Bjaaland
3.1 BOREPLAN
11 of 57
3.2
Borevæskeplan
Topphull
42" x 36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av
bentonitt med retur til havbunnen.
For 17 ½" seksjonen vil det bli benyttet sjøvann og piller av vannbasert
borevæske. Borevæsken og pillene vil ha utslipp til sjøbunnen.
Vannbasert borevæske
Etter at utblåsingsventilen er påmontert brønnhodet, føres returen av
borevæske og utboret kaks til overflaten ved hjelp av konvensjonelt
stigerør. For 12 ¼" og 8 ½” seksjonene benyttes det et vannbasert
borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier. Borevæsken og
borekakset separeres over en vibrasjonssikt (shaker), hvorpå kakset vil
slippes til sjø, mens borevæsken gjenbrukes.
3.3
Tidsforbruk
Tid- og dybde
Tidsbruken er gitt for tørre brønner og er gitt som P10, Mean og P90 er vist
i Tabell 3.1.
Tabell 3.1 Tidsforbruk.
Tidsforbruk for Bjaaland
P10
41
Mean
49
P90
60
Tid- og dybdekurver for brønnen er vist i Figur 3.3.
Figur 3.3 Tid og dybdekurve for boring av Bjaaland
Boreprogram
12 of 57
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i
brønnens "Design Rational Document", ref. /16/. I god tid før borestart vil
det bli utarbeidet et boreprogram for brønnen med et detaljert oppsett og
barrierefilosofi.
3.2 BOREPLAN
4
UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG
UTSLIPP AV KJEMIKALIER
HOCNF
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av
Bjaaland-brønnen er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk
dokumentasjon i form av HOCNF og er utført i henhold til
aktivitetsforskriften §§ 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp
mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de
ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som
er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.
Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne
boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som
planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i
kategori gul eller grønn.
Kjemikaliegrupper
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF,
er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
•
•
•
•
•
Forbruk og utslipp
Borevæskekjemikalier
Sementeringskjemikalier
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Kjemikalier i lukkede systemer
Brannslukkemiddel
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier er gitt i kapittel 10 og
beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under
boreoperasjonen er gitt i kapittel 11. Respektiv andel av hvert kjemikalie i
kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den
kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en
andel på 30 % er gul, og 70 % er grønt, vil disse deles opp tilsvarende,
både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann og
PLONOR.
Det planlegges ikke for bruk og utslipp av røde eller svarte stoffer.
4.1
Borevæskekjemikalier
Vannbasert borevæske
Schlumberger MI-Swaco er leverandør av borevæskekjemikalier. For
brønnen skal topphullet og 17 ½” seksjonene bores med sjøvann og
høyviskøse piller av bentonitt (topphull) / vannbasert borevæske (17 1/2")
med retur til havbunnen. Etter at BOP, utblåsingsventilen, er påmontert
brønnhodet, føres returen av boreslam og utboret kaks til overflaten ved
hjelp av konvensjonelt stigerør. For 12 ¼" og 8 ½" seksjonene vil det
benyttes vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier.
Borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikt (shaker),
hvorpå kakset vil slippes til sjøen, mens borevæsken gjenbrukes.
PLONOR eller gul
Alle borevæskekjemikalier er kategorisert som PLONOR eller gul, og er
dermed ansett for å være miljømessig akseptable. Brukt VBB vil bli sluppet
til sjøen, mens ubrukt VBB ikke blir sluppet ut, men returneres til land.
4 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
13 of 57
En oversikt over mengder av grønne og gule stoffer som planlegges
sluppet ut under boringen av 7324/8-2 Bjaaland er vist i Tabell 4.1.
Tabell 4.1 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne borevæskekjemikalier ved
boring av Bjaaland.
Aktivitet
Boring av brønn
7324/8-2 med VBB
Forbruk (tonn)
1103,51
Utslipp av
grønne stoffer
(tonn)
1070,70
Utslipp av gule
stoffer (tonn)
32,81
Forbruk og utslipp
Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er gitt i kapittel 10 PLANLAGT
FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER i Tabell 10.1. Kjemikalier til bruk i
beredskapssammenheng er listet i Tabell 11.1.
4.2
Borekaks
Utslipp til havbunnen
Beregnede mengder borekaks for Bjaaland er vist i Tabell 4.2. Ved boring av
36" og 17 ½” vil borekakset bli sluppet ut på havbunnen. Utslipp på
havbunnen vil medføre at borekakset vil sedimentere i nærområdet rundt
brønnen, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i
vannmassene. For 12 ¼” og 8 ½” seksjonene vil borekakset og
boreslammet vil bli pumpet opp til riggen og bli separert over
vibrasjonssikt (shakere). Borekaks med vedheng av boreslam vil bli sluppet
ut fra riggen.
Spredning
Utslipp av borekaks og annet tungt materiale fra riggen vil spres og
fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og
retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen.
Utslipp av borekaks fra riggen vil fortynnes raskt i vannmassene og spres
utover et større område med liten risiko for miljøskade i vannfasen eller i
sedimenter. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert
borevæske fra de nedre seksjonene andre steder på sokkelen har vist at
det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt av nedslamming, ref. /17/.
Tabell 4.2 Beregnede mengder borekaks pr. seksjon Bjaaland.
Brønnseksjon
Lengde (m)
Borekaks (tonn)1
36"
70
137,9
17 ½”
94
43,8
12 ¼”
76
17,3
8 ½”
130
14,3
Total lengde (meter)
370
Totalt til sjø (tonn)
213,3
Totalt til sjø (m3)
71,1
1)
14 of 57
En faktor på 3 brukes til omregning av tonn borekaks fra volum
4.1 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
4.3
Sementeringskjemikalier
Sement
Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier. Sement blir
benyttet for å installere og isolere fôringsrørene i brønnen. Etter at BOPen
er installert på havbunnen blir det gjennomført en
formasjonsintegritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte
integriteten til den installerte sementen og den omkringliggende
formasjonen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/BOP
og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av 17 ½” seksjonen.
Sement er et viktig element i brønnens barrierer under boreoperasjonen og
senere når brønnen skal plugges permanent. Sementkjemikaliene blandes
spesifikt for hver sementoperasjon og etter utført arbeid må blande- og
pumpeenheten vaskes. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i
forbindelse med sementering av overflaterørene og fra riggen når
overflatesystemene rengjøres for sementrester.
Overskudd
Overflaterørene sementeres med overskudd av sement i forhold til
teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste
seksjonene normalt er noe utvasket og fordi det er viktig å sikre at
sementen når havbunnen og gir nødvendig støtte for brønnhodet og
brønnkontrollventilen som senere skal installeres.
Mikse- og spylevann
Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir
god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt
miksevann i sementeringsenheten vil bli pumpet inn i brønnen. For å
unngå at sementrester størkner og plugger sementrør, må sementrørene
vaskes og spylevann med sementrester vil bli sluppet ut til sjøen. Beregnet
utslipp per vaskejobb er ca. 300 liter.
Forbruk
Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier er gitt i kapittel 10
PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER i Tabell 10.2. En
oppsummering er gitt i Tabell 4.3.
Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet i Tabell 11.2.
Tabell 4.3 Beregnet planlagt utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier
ved boring av Bjaaland.
Aktivitet
Boring av brønn 7324/8-2
Bjaaland
4.3 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Forbruk (tonn)
318,69
Utslipp av
grønne stoffer
(tonn)
194,24
Utslipp av
gule stoffer
(tonn)
0,52
15 of 57
4.4
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Forbruk og utslipp
Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler og BOP-væske. Tabell 10.3
i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir
detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt
oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Tabell 4.4 gir en
oppsummering.
Mengde
Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut
er estimert ut i fra faktiske operasjoner og riggens tekniske utstyr, samt
lengste operasjon og ’worst case’ i forhold til brønnen som skal bores.
Tabell 4.4 Beregnet planlagt utslipp av riggkjemikalier (60 dagers estimat).
Aktivitet
Forbruk (tonn)
Utslipp av
Utslipp av gule
grønne stoffer
stoffer (tonn)
(tonn)
Boring av Bjaaland
32,56
26,52
5,47
4.4.1
Gjengefett
Gjengefett vil brukes på borestreng og marine stigerør. OMV vil på denne
operasjonen innføre bruk av gjengefettfrie foringsrør av miljømessige
årsaker.
Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige
teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til
helsefaktorer og miljømessige hensyn.
Borestreng
For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF,
kategorisert som et gult kjemikalie. Overskytende gjengefett vil bli sluppet
ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. OMV bruker
15 % som utslippsfaktor for gjengefett.
Marine stigerør
For smøring av bolter og koblinger på stigerørsforbindelsene planlegges
det å bruke Jet Lube Alco EP ECF, kategorisert som et gult kjemikalie, vil
brukes til smøring av bolter og koblinger på stigerørsforbindelsene. Det er
anslått et forbruk på 1 bøtte á 20 kg pr BOP kjøring. Det planlegges å kjøre
BOP to ganger, så forbruket er anslått å være 40 kg. Estimert utslipp er
konservativt satt til 10 % av forbruk.
4.4.2
BOP-væske
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og
systemer på BOP. Det planlegges for bruk av den gule BOP-væsken Pelagic
50 BOP Fluid Concentrate som har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse,
stabilitet og mikrobiologisk beskyttelse. Pelagic Stack Glycol gir
korrosjonsbeskyttelse, stabilittet mot pH-endringer og forbedret bakteriell
motstand ved bruk sammen med Pelagic 50. Glycolen fungerer også som
frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som PLONOR. Alt forbruk av
disse to kjemikalieen vil slippes til sjø.
16 of 57
4.4 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Hydratkontroll
Basert på tidligere erfaringer med boring i Wisting-området har OMV
oppdaget hydratdannelser i og rundt brønnhode. For å forhindre dette,
plannlegges det for i injisere Glycol (ca. 1 gang pr. 4 time) etter at BOP er
koplet på brønnhode.
4.4.3
Riggvaskemiddel
Kjemikalier til vasking brukes ved rengjøring av dekk og utstyr som er
dekket med olje eller fett. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker
oljens evne til å løse seg opp i vann.
PLONOR
Det vil bli brukt Cleanrig HP som er kategorisert som PLONOR. Det er
forventet 100 % utslipp av riggvaskemiddelet, men ved forurensing av
hydrokarboner vil det føres til sloptanken og i henhold til IMO krav sendes
til land for behandling dersom oljeinnhold overstiger 30 mg/l.
4.4.4
Slopvann og slopbehandlingskjemikalier
Kjemikaliebehandling
Basert på erfaring, er det beregnet utslipp av 86 kg kjemikalier ifm.
rensning av slop. Av dette utgjør utslipp av kjemikalier kategorisert som
gule 65 kg. Avgengig av hvor mye slop som genereres og hvor raskt
tankene fylles, vil hyppigheten av slopbehandling variere en del.
Dreneringssystem
Et lukket dreneringssystem er knyttet til alle områder hvor det kan
forekomme vann med hydrokarboner. Dreneringen fra rør/stigerør dekk går
i lukket system til tank med kontinuerlig analyse av olje i vann innhold ved
hjelp av Sigrits unit. Dersom olje i vann innhold overstiger 30 ppm føres
oljeholdig vann til Hazardous drain tank. Dreneringen fra boredekket føres
direkte til Hazardous drain tank.
Sloptanker
Hazardous drain tanken rommer 30 m3 og innholdet blir pumpet videre for
lagring på slop tanker (2*86 m3) før innholdet transporteres til land for
behandling, dersom ikke utslippskrav tilfredsstilles. Lensevann fra
maskinrom, pontonger og andre oily bilge rom blir pumpet til
lensevannstank og behandlet av en Westfalia lensvannsseparator med
kontinuerlig 30 ppm overvåkning. Sludge (20 m3) og waste oil (10 m3) blir
lagret på to tanker før innholdet transporteres til land.
4.5
Hydraulikkvæsker i lukkede system
Shell Tellus hydraulikkoljer
Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede
systemer som omfattes av aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF.
Ombord på Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus
hydraulikkoljer. Disse benyttes i lukkede systemer og slippes ikke til sjøen.
Ved forbruk av hydraulikkvæsker som overstiger 3000 kg pr år pr
installasjon, inkludert ”first fill”, vil disse være omfattet av kravet om
HOCNF. En oversikt over hydraulikkoljene som er i bruk om bord Leiv
Eiriksson er gitt i Tabell 4.5. Det er forventet forbruk som overstiger 3000 kg
for en hydraulikkvæske.
4.4.2 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
17 of 57
Tabell 4.5 Hydraulikkvæsker i lukkede system på Leiv Eiriksson.
Produktnavn Bruksområde
Shell
Tellus
S2V 15
Shell
Tellus
S2V 32
Shell
Tellus
S2V 46
Shell
Tellus
S2V 68
Shell
Tellus
S2V 100
Ballastsystem, vanntette dører, vanntette luker,
hydraulisk presse, rørbøyemaskin, kompressor,
justerbare bord
Alle kraner på dekk, HPU ringline, Davit MOB båt,
borestrengskompensator
Årlig H­
forbruk OCNF
(ca)
1500 L Nei
25000 L Ja
Styringssystem for trusterene
830 L
Ja
Tredoble pumper for BOP
160 L
Ja
Ankervinsj (Ulstein Bratvaag)
350 L
Nei
4.6
Brannslukkemiddel
Substitusjonsvurderinger
Om bord på Leiv Eiriksson brukes Arctic Foam 203 AFFF 3 % som
brannslukkemiddel i brannvannsystemer om bord. Dette skummet er
kategorisert som svart. LEC er innen i en prosess for å se på muligheten for
å skifte ut dette skummet med et som er kategorisert som rødt. Dette er en
prosess som OMV vil følge tett.
4.7
BAT-vurdering av kjemikalier
Borevæsker
Ved miksing av vannbasert borevæske vil det i hovedsak bli brukt PLONORkjemikalier. Unntaket er Glydril MC som er kategorisert som gult. Glydril
MC brukes til inhibering av leire sammen med KCL salt og for å håndtere
ustabil skifer ved å tette skiferporene. Her fins det ikke noe grønt produkt
som kan brukes som erstatning. Borevæskekjemikaliene er valgt med den
tekniske spesifikasjonen som kan løse utfordringene under boringen av
brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene
som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/
barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæskene blir
laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken
oppfyller kravet til spesifikasjon før dette blir brukt. Selve varesortimentet
som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. forbedring,
både for teknisk og miljø.
Tre gule
sementeringskjemikalier
Når det gjelder sementeringskjemikalier er 6 av 9 kjemikalier kategorisert
som PLONOR for Bjaaland. For de gule kjemikaliene finnes det ingen
fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper.
Svart brannslukkemiddel
Da OMV boret Wistingbrønnene registrerte vi at brannslukkemiddelet i
brannvannsystemet ikke hadde HOCNF - et avvik. Vi ba da om fritak fra
avviket og startet prosessen med å ersatte brannslukkemiddelet med et
som hadde HOCNF. Utskiftingen skjedde etter at Wisting-operasjonene var
18 of 57
4.5 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
overstått - da med et middel kategorisert som svart. I forbindelsen med
Bjaaland operasjonen deltar OMV nå i en prosess med å få byttet ut det
svarte brannslukkemiddelet med et som er kategorisert som rødt. Denne
prosessen blir kjørt av LEC.
4.7 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
19 of 57
20 of 57
4.7 UTSLIPP TIL SJØ - FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
5
UTSLIPP TIL LUFT
Kraftgenerering
Utslipp til luft i forbindelse med boring av Bjaaland-brønnen vil kun være
avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Kraft
genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Forbruket av diesel er
beregnet til 30 tonn per døgn basert på siste års forbruk.
Utslippsmengde
Boring av brønnen er estimert å vare i maksimalt 60 døgn og beregnet
utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av utslipp til
luft er Norsk olje og gass’ standardfaktorerer benyttet for estimering av
utslipp, med unntak av NOX som er riggspesifikk (ref. /18/). Utslippsfaktor
for SOX forutsetter 17 % svovelinnhold i brenselet.
Tabell 5.1 Beregnet utslipp til luft fra boring av Bjaaland (60 dager).
Dieselforbruk (tonn)
CO2
NOX
nmVOC
(tonn)
(tonn)
(tonn)
SOX
(tonn)
Utslippsfaktorer motorer (diesel)
tonn/tonn
3,17
0,05205
0,005
0,0034
1778,3
5637,2
92,6
8,9
6,0
Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen
som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav).
5 UTSLIPP TIL LUFT
21 of 57
22 of 57
5 UTSLIPP TIL LUFT
6
AVFALL
Avfallsplan
Generert avfall vil bli kildesortert og det vil være generell fokus på
avfallsreduksjon. Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil
bli benyttet ved håndtering av avfall. En egen avfallsplan for riggen vil bli
utarbeidet.
Avfallssortering
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering.
Avfallet vil sorteres i containere og leveres til land for følgende typer avfall:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Avfallshåndtering
6 AVFALL
Papp og papir
Matbefengt avfall
Treverk
Glass
Plast
EE-avfall
Metall (jern og stål)
Restavfall
Farlig avfall
Rent matavfall kvernes og slippes til sjø. Avfall og farlig avfall vil bli
håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall
(avfallsforskriften). Alt annet avfall vil bli sendt til land til godkjente
avfallsmottak. Polarbase og Maritime Waste Management (MWM) skal
benyttes som henholdsvis baseleverandør og avfallsmottaker.
Schlumberger MI-Swaco vil behandle alt borerelatert avfall og sørge for at
det blir behandlet forskriftsmessig.
23 of 57
24 of 57
6 AVFALL
7
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Risikoanalyser
Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknaden og
gjennom miljørisiko- og beredskapsanalysene har risikoen knyttet til de
planlagte boreoperasjonene blitt vurdert, både operasjonelt og med
hensyn til HMS. I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen vil
det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en
robust operasjonell gjennomføring av aktivitetene.
Tiltaksplan
I Tabell 7.1 under er det gitt en oversikt over risiko- og utslippsreduserende
tiltak som er eller vil bli implementert i prosjektet.
Tabell 7.1 Risiko- og utslippsreduserende tiltak for leteboring av 7324/8-2 Bjaaland.
Risikoaspekt Tiltak
Større
Frekvens for slike hendelser er svært lav, og
utslipp av miljøkonsekvensene er identifisert som lave. Det viktigste
olje
bidraget til å redusere risikoen oppnås ved god risikostyring,
(utblåsning/ grundig kartlegging, gode rutiner og brønnkontroll under
brønnlekkasje) planlegging og operasjon, for å forhindre at slike hendelser
inntreffer.
For å unngå utblåsningshendelser er det alltid to uavhengige
fysiske barrierer på plass i form av borevæske med tilpasset
borevæskevekt og BOP. I tillegg vil relevante prosedyrer for
arbeidsoppgaver bli fulgt.
Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er
vurdert og implementert i arbeidet med brønndesign.
Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale
risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning. Bl.a.
er program for setting av fôringsrør gjennomført iht.
retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte
barriereprosedyrer og OMVs styrende dokumenter. Mulige nye
tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert
brønnplanlegging, i tillegg til at løpende risikovurderinger vil bli
gjort under boreoperasjonen. Det er blant annet lagt stor vekt
på potensielle utblåsningsrater i design av brønnen inn i
reservoarsoner, med setting av foringsrør og boring med
redusert hullstørrelse. Det er videre etablert prosedyrer for
forsiktig entring av reservoarsoner, for eventuelt å kunne sette
fôringsrør og bore tynnere hull dersom nødvendig.
En skipskollisjonsstudie er utført for å analysere
trafikkmønsteret i området. Studien viser liten skipstrafikk.
I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som
bidrar til redusert miljørisiko. Mange tiltak er gjort med spesielt
hensyn til Bjørnøya. Oljevern er omhandlet i kapittel 8 i
søknaden. Beredskapskrav og -løsninger vil inngå i en
brønnspesifikk oljevernberedskapsplan samt i en generisk plan
for Bjørnøya.
Mindre
akutte
utslipp
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å
forhindre mindre akutte utslipp og for å begrense og samle opp
utslipp dersom det skulle skje, før de går til sjø. Riggen skal
opereres slik at det alltid er to barrierer, fysiske og/eller
25 of 57
organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier.
Dekksområdene er delt i prosessområder og rene områder. I
rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift
og drenasje går enten til oppsamlingstank, eller til renseanlegg
for utslipp. Prosessområdene er fysisk atskilt med spillkanter
slik at kjemikalier ikke lekker til sjø. I dette området fins det
avløp som går direkte til sjø, men de er kun åpne ved
rengjøring av riggen. Der det fins utstyr som kan lekke olje går
det avløp til lukket system.
Utslipp
Mengden av borekaks er bestemt av brønndesign og lengde av
av
brønnbane, og kan ikke påvirkes operasjonelt. Det er ikke
borekaks planlagt for reinjeksjon av borekaks. Brønndesignet er basert på
bruk av lavest mulig hullstørrelse. Utboret masse fra topphull
og 17 ½” hull vil bli avsatt på havbunnen ved borehullet, mens
dypere seksjoner vil bli sluppet ut til sjø fra riggen.
Gjengefett Normalt pleier man å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard
foringsrør ECF (kategorisert som et gult kjemikalie) til å smøre 20", 13 3/8"
og 9 5/8" foringsrør. Og da gjerne predopet fra land for å
redusere forbruk og utslipp. OMV har besluttet å innføre
gjengefettfrie foringsrør for operasjon på Bjaaland av
miljømessige årsaker.
Bruk og Det er gjort en BAT vurdering av kjemikaliene som er planlagt
utslipp av brukt, der det har vært fokus på å bruke de mest miljøvennlige
kjemikalier produktene. Men OMV ser på, og vil følge opp,
substitusjonsmuligheter for kjemikalier som inngår i brønnen.
Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av
borevæske- og sementkjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt
som mulig dersom borevæsken er akseptabel. Ubrukt
borevæske vil bringes til land for gjenbruk. I forbindelse med
sementjobber vil man tilstrebe å optimalisere bruk av
miksevann. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. Tørr
sement som er i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av
at den er teknisk akseptabel.
Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å
hindre akutte utslipp til sjøen.
Diesel
OMV tilsteber å oppankre riggen på en slik måte at vi ikke blir
avhenging av å kjøre Thrustere for å opprettholde
riggposisjonen, i værområde opp til Beaufort 4 nivå. Dette ser
OMV på som en god måte å få redusert utslipp til luft på.
Avfall
Det er gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på
riggen, og det vil fokuseres på å redusere avfallsmengden og
følge opp avfallshåndteringen slik at det ikke oppstår avvik.
OMV vurderer å introdusere KPI'er relatert til avfall sortering og
gjenvinning.
Fiskerier Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres
organisasjoner om den planlagte boringen.
Navigasjonsvarsel Informasjon til ”Efterretning for Sjøfarende” vil bli gitt i rett tid.
Verifikasjoner OMV vil ha en Safety Coach på riggen under operasjon.
Oppgavene til denne stillingen inkluderer bl.a. å gjennomføre
26 of 57
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
verifikasjoner av ytre miljø barrierer og rutiner, prosedyrer etc.
og oppfølge etterlevelse av dette.
Områdespesifikk En SSRA, ref. /19/, har blitt gjennomflørt hvor relevant onshore
risikoog offshore personnel fra Ocean Rig, OMV og 3. parts
vurdering leverandører var tilstede. Ytre miljø risiko ble dekket i denne
(Site
gjennomgangen.
Specific
Risk
Assessment,
SSRA)
Operasjo­ En OSRA vil bli foretatt noen få uker før operasjonen starter.
nsspesifikk Hensikten med denne gjennomgangen er å identifisere og
risikoanalysere de operasjonelle risikoene inkludert ytre miljø. I
vurdering tillegg til å verifisere at de som er identifisert tidligere ikke er
(Operational endret.
Specific
Risk
Assessment,
OSRA)
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
27 of 57
28 of 57
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
8
MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT
AKUTT FORURENSNING
DNV GL har utført en generisk helårlig skadebasert miljørisikoanalyse og
miljørettet beredskapsanalyse (ref. /5/ og /9/) for Wisting-området (ikke en
brønnspesifikk analyse) i tråd med styringsforskriften § 16-17. Analysen er
gjennomført iht. MIRA-metodikken med sesongvis oppløselighet, ref. /10/.
Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til NOROG retningslinje,
ref. /11/. Beredskapsbehov er også vurdert i henhold til Miljødirektoratets
retningslinje TA 2847, ref. /6/.
Referansebrønnen som er valgt som dimensjonerende for Wistingområdet har et oljefylt reservoar og er valgt basert på worst case scenario
mht. plassing i Wisting-området.
8.1
Etablering og bruk av akseptkriterier
Akseptkriterier
Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert
akseptkriterier for miljørisiko knyttet til selve aktiviteten. For sårbare
ressurser i området gjøres vurderinger med tanke på potensielle effekter
på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en
hendelse tilbake til 99 % av opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden
benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike
skadekategorier vurderes opp mot OMV’s akseptkriterier for miljørisiko
som er vist i Tabell 8.1
Tabell 8.1 OMVs akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som
akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.
Miljøskade
Varighet
(Restitusjonstid)
Operasjonsspesifikk
risikogrense
per operasjon
Mindre
< 1 år
< 1 x 10-3
Moderat
1-3 år
< 2,5 x 10-4
Betydelig
3-10 år
< 1 x 10-4
Alvorlig
> 10 år
< 2,5 x 10-5
8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
29 of 57
8.2
Inngangsdata for analysene
8.2.1
Lokasjon og tidsperiode
Posisjon
Analysene er basert på en avstand til land på ca. 262 km til Nordkapp, og
ca 182 km fra Bjørnøya. Vanndypet i Wisting-området varierer fra 390 til 418
meter. Posisjon for brønn 7324/7-2 (se Tabell 8.2) er brukt i
oljedriftsberegningene.
Ratene som er brukt er generiske for Wisting-området og anses å være
representative for Bjaaland fordi det skal bores i de sammen formasjonene
som de tidligere borede brønnene med relativt likt brønndesign.
Posisjonen er ansett å være representativ for alle borelokasjoner i
Wistingområdet og er brukt som dimensjonerende ("worst case").
Sesonger
Analysene er gjort som helårlige generiske analyser. Bjaaland er planlagt
med oppstart tidligst 1. april 2015, og med en varighet på maksimalt 60
dager vil operasjonen da vare til starten av juni. Det er ikke knyttet
boretidsbegrensninger til lisensen.
Tabell 8.2 Inngangsdata for analysene.
Parametre
30 of 57
Brukt i miljørisiko- og
beredskapsanalyse
Geografiske koordinater (brønn
7324/7-2)
73° 29' 27,088 N
24° 14' 02,565 Ø
Brønnens navn
Wisting-området
Lisensnummer
PL537
Vanndybde (m MSL)
390-418
Avstand til land (km)
262 (Nordkapp)
182 (Bjørnøya)
Sannsynlig fordeling overflate/
sjøbunn
20% / 80%
Vektet utblåsningsrate - overflate
(Sm3/d)
Vektet utblåsningsrate - sjøbunn
(Sm3/dag)
Lengste varighet (tid for å bore
avlastningsbrønn, dager)
Oljetype
1571 Sm3/dag
381 Sm3/dag
80 dager
Wisting råolje (845 kg/m3 - 5°C)
8.2 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
8.2.2
Utslippsegenskaper
Wisting råolje
Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de
tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme
gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap
(mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i
Bjaaland, og det er valgt å benytte Wisting råolje som olje i analysene for
miljørisiko- og beredskap. Wisting råolje har egenskaper tilsvarende de
man forventer for oljen i brønnen ved funn, ref. /20/.
Egenskaper
Wistingoljen er en råolje med medium tetthet (845 kg/m 3), et lavt
asfalteninnhold og medium voksinnhold. Wistingoljen har et vanninnhold
på under 60 % når den har forvitret på havoverflaten. Wistingoljen har et
stivnepunkt på < - 33 °C og et flammepunkt på 21 °C. Laboratorie tester
viste lav effekt av dispergeringsmidler, mellom 2 % og 7 %, selv om
viskositeten var moderat, ref. /20/.
8.2.3
Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og
varighetsfordelinger
DFU
Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning
fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er
estimert til å være 1,71×10-4, ref. /21/.
Utblåsningsrater
Utblåsningsratene er hentet fra Wild Well Control, ref. /22/, og er spesifikke
for Wisting-lokasjonen, altså ikke spesifisert til en enkelt brønn men for alle
fremtidige brønner i dette området. OMV har gjennomført
utblåsningssimuleringer i h.h.t gjeldende krav og standard for industrien.
Rater og varigheter
Grunnet begrenset antall varigheter, er det brukt varighetsstatistikk fra
Scandpower 2011.Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell
utviklet av DNV GL (Tabell 8.3). Det er valgt å bruke vektede rater og
varigheter med en maksimal varighet av inntil 80 dager for å bore en
avlastningsbrønn fra en sjøbunnsutblåsning.
Tabell 8.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for
Wisting lokasjonen
Utslipps
sted
Overflate
Sjøbunn
Fordeling
overflate/
sjøbunn
Rate
Sm 3 /d
18 %
82 %
1 571
381
8.2.2 MILJØRISIKO OG BEREDSKAPMOT AKUTT FORURENSNING
Varigheter
(dager)
ogsannsynlighetsfordeling
2
6
15
35
80
53,6 %
44,7 %
21,9 %
20,9 %
13,2 %
15,8 %
5,5 %
9,2 %
5,8 %
9,4 %
Sannsynlighet
for raten
100 %
100 %
31 of 57
8.2.4
Drift og spredning av olje
OSCAR modell (v6.2)
Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk
av SINTEFs OSCAR modell (v6.2). Dette er en tredimensjonal
oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og
sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn
til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og
brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres.
Influensområder
Influensområder for en oljeutblåsning i Wisting-området i vår-, sommer-,
høst- og vintersesongen er vist i Figur 8.1 gitt en overflateutblåsning og i
Figur 8.2 gitt en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene varierer noe i
utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning
sammenlignet med en sjøbunnsutblåsning.
Ingen stranding
Det er < 5 % treffsannsynlighet for stranding av olje langs norskekysten og
Bjørnøya. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er beregnet til
0 i alle sesonger. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av olje nedblandet i
vannsøylen gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønnen gir
ingen verdier >100 ppb i noen av sesongene, ref. /5/.
32 of 57
8.2.4 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Figur 8.1 Overflateutblåsning, ref. /5/.
Sesongvis sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning.
Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det
markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av
enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
8.2.4 MI LJØRISIKO OG BEREDSKAPM OT AKUTT FORURENSNIN G
33 of 57
Figur 8.2 Sjøbunnsutblåsning, ref. /5/.
Sesongvis sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning.
Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det
markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av
enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
34 of 57
8.2.4 MILJØRI SIKO OG BEREDSKAPM OT AKUTT FORURENSNIN G
8.2.5
Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen
Vurderte arter
Tabell 8.4 viser oversikten over pelagiske og kystnære arter som vurdert i
miljørisikoanalysen, ref. /5/. Det er benyttet et eget datasett for kystnære
arter på Svalbard og Bjørnøya (havhest, krykkje, lomvi, polarlomvi og polarmåke), i
tillegg til de vanlige artene og områdene i Barentshavet. Fisk, torsk og
lodde, og noen utvalgte marginal issone VØKer (hvithval, grønlandssel og
isbjørn) er inkludert i inneværende analyse.
Fiskeegg og yngel
Modellering av tapsandeler av fiskeegg og yngel gitt en utblåsning i
Wisting-området er utført for torsk og lodde, og viser ingen sannsynlighet
for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene. Mulige konsekvenser
anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke med videre i
miljørisikoberegningene, ref. /5/.
8.2.5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
35 of 57
Tabell 8.4 Utvalgte VØK-er, pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr,
strandhabitat, fisk og marginal issone VØKer, for miljørisikoanalysen for Wistingområdet, ref. /5/.
36 of 57
8.2.5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
8.3
Miljørisikoanalyse
Risikonivå
Miljørisikoanalysen indikerer at risikoen tilknyttet den planlagte
boreaktiviteten på Bjaaland i 2015 vil være høyest for pelagisk sjøfugl.
Høyest utslag i miljørisiko for Bjaaland utgjør 23,5 % av akseptkriteriet for
Moderat miljøskade for krykkje i vintersesongen. Risikoen for de øvrige VØK
gruppene er markant lavere. Av de øvrige gruppene er det sjøfugldatasettet for Bjørnøya/Svalbard som når over 5 % risikonivå i vår og
sommersesongen. Utover dette er risikonivået beregnet til < 3 % (Figur
8.3), ref. /5/.
Figur 8.3
Figur 8.3 Miljørisiko
Miljørisiko forbundet med boring av Bjaaland i Barentshavet. Miljørisikoen er
uttrykt som andel av OMV’s akseptkriterier for miljøskade for hver VØK-gruppe i
hver sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig
av art, ref /1/
Godt innenfor
akseptkriteriene
Analysen viser at risikoen knyttet til boring av Bjaaland ligger innenfor
OMV’s akseptkriterier.
8.4
Beredskapsanalyse
Barriere 1a og 1b
Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk
oppsamling av olje på åpent hav, ref. /9/. Beregningen er gjort i henhold til
veiledningen "Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser", ref. /11/.
Analysen er gjennomført i henhold til barriereprinsippet, med følgende
barriereinndeling:
• Barriere 1a
• Barriere 1b
Bekjempelse på åpent hav nær kilden
Bekjempelse på åpent hav og inn mot kystsonen
8.3 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
37 of 57
For barriere 1a og 1b er det gjennomført modellering av mulig mekanisk
oljeopptak for ulike systemkonfigurasjoner og ulike responstider.
Barriere 2 og 3
Barriere 2 og 3 (bekjempelse i kyst- og strandsonen) ble ikke analysert
ettersom det ikke ble beregnet stranding av olje i noen av sesongene.
8.4.1
Forutsetninger og inngangsdata til
oljevernberedskapsanalysen
Oljevernressurser
Oljevernberedskapsanalysen baserer seg på eksisterende
oljevernressurser som omfatter NOFOs ressurser og statlig oljevern.
Dimensjonerende rater
Beredskapsanalysen ble gjennomført for både en overflate- og
sjøbunnsutblåsning. Dimensjonerende rate for oljevernberedskap tilsvarer
vektet rate (1571 Sm3/døgn for overflate og 381 Sm3/døgn for sjøbunn) og
vektet varighet (10,9 døgn for overflate og 15,3 døgn for sjøbunn). Det er
dermed overflateutblåsningen som er regnet som dimensjonerende
scenario for beredskapsanalysen på grunn høyere rate sammenlignet med
sjøbunnsutblåsningen.
Sesonger
Resultatene er inndelt i to sesonger: vintersesong (november – april) og
sommersesong (mai til oktober). I denne søknaden presenteres bare
sommersesongen da boreoperasjonen ikke vil foregå vinterstid.
8.4.2
Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og deres
responstider
Fartøyressurser
NOFO disponerer oljevernfartøy både som del av områdeberedskapen på
norsk sokkel og tilknyttet landbaser langs kysten. Responstiden til hvert
enkelt system avhenger av seilingstid (avstand til lokasjon og hastighet),
frigivelsestid, NOFO forutsetninger, samt tid for utsetting av lense, for både
oljevernfartøy og slepebåt.
Oljevernfartøyene er utstyrt med lenser og oljeopptagere. For å operere
behøver de et slepefartøy som trekker i den andre enden av lensen. NOFOfartøy og slepefartøy inkl. lenser og skimmer kalles et NOFO system.
Responstider er beregnet for identifiserte oljevern- og tilhørende
slepefartøy.
Responstider
Basert på diskusjoner mellom OMV, DNV GL og NOFO er en oversikt over
tilgjengelige systemer og ulike responstider utarbeidet (Tabell 8.5).
Totalt ble fire ulike beredskapsoppsett (Case 1-4) modellert med ulike
responstider for de tre første systemene, se Tabell 8.5. De ulike
responstidene ble benyttet i modelleringene for å kunne vurdere
sammenhengen mellom responstid og totalt oppsamlet olje fra overflaten.
38 of 57
8.4 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Tabell 8.5 Systemresponstider benyttet i beredskapsmodellering for Bjaaland
Case 1-4 viser responsider for NOFO system 1-6 i 4 forskjellige scenarioer
Responstider
OR-fartøy
lokasjon
Viking Lady
forsyningsfartøy
(standbyfartøy
Slepefartøy
Operatør
Case1
Case2
[timer]
Case3
Case4
Standbyfartøy
Bjalland,
evnt NOFO
OMV
2
2
16
16
NOFO
16
24
24
24
pool
Wisting)
Esvagt Aurora
Gularøy, nord for
(Goliatfeltet)
Nordkapp
Hammerfest
1
NOFO pool
NOFO
24
48
24
48
Hammerfest
2
NOFO pool
NOFO
50
50
50
50
Haltenbanken
NOFO pool
NOFO
53
53
53
53
Sandnessjøen
NOFO pool
NOFO
63
63
63
63
8.4.3
Modell ering av mekanisk oljeopptak
Hovedstrategi
Hovedstrategien for bekjempelse av en eventuell oljeutblåsning fra
Bjaaland er mekanisk opptak i barrierene 1a og 1b (Tabell 8.6).
Muligheten for dispergering ble vurdert, men forvitringsegenskapene til
Wistingoljen viser lav effekt ved bruk av dispergeringsmidler, ref. /20/.
Tabell 8.6 Responskonfigurasjon
Oversikt over responskonfigurasjon for overflate- og sjøbunnsutblåsning av
mekaniske opptakssystemer brukt i beredskapsmodelleringen for Bjaaland
Beredskapskonfigurasjon
Antall systemer
i barriere 1a
Antall systemer
i barriere 1b
Kommentar
0_0
0
0
Modellering av utslipp ut en beredskapssystemer
til bruk som sammen likningsgrunnlag.
1_0
1
0
Normalt mekanisk oppsett med 1 system i
barriere 1a og 0 systemer i barriere 1b.
1_1
1
1
Normalt mekanisk oppsett med 1 system i
barriere 1a og 1 system i barriere 1b.
2_1
2
1
Normalt mekanisk oppsett med 2 systemer i
barriere 1a og 1 system i barriere 1b.
2_2
2
2
Normalt mekanisk oppsett med 2 systemer i
barriere 1a og 2 systemer i barriere 1b.
3_2
3
2
Normalt mekanisk oppsett med 3 systemer i
barriere 1a og 2 systemer i barriere 1b.
3_3
3
3
Normalt mekanisk oppsett med 3 systemer i
barriere 1a og 3 systemer i barriere 1b.
8.4.4
Resultater av mekanisk beredskapsmodell ering
Systembehov
Beregningene viser likt systembehov for overflate- og sjøbunnsutblåsning,
men siden overflateutblåsning er dimensjonerende scenario er det kun
presentert resultater for mekanisk opptak fra en overflateutblåsning.
Overflateutslipp
Resultatene (Figur 8.4) viser at uten beredskapstiltak (0_0) dispergerer
(43 %
sommer) eller fordamper
(36 % sommer) mesteparten av oljen. Biologisk
nedbrytning
utgjør 16 % om sommeren. Kun en liten andel av totalt utsluppet
olje er forventet å befinne seg på sjøoverflaten
, (3 % om sommeren) etter at
mekanisk opptak er gjennomført. Det er ikke forventet stranding
av olje.
8.4.2 MI LJØRISIKO OG BEREDSKAPM OT AKUTT FORURENSNIN G
39 of 57
Figur 8.4 Massebalanse sommer
Massebalanse for alle modellerte overflatescenarier ved endt simulering, 24 døgn
etter utslippsstart og 15 dager etter utslippsslutt for sommersesongen. Figuren
viser effekt av mekanisk oppsamling med økende antall systemer i aksjon.
Opptakseffekt
Opptakseffekten
er bedre om sommeren enn om vinteren med maksimalt 40 %
opptak om sommeren og 19 % om vinteren for beredskapskonfigurasjon
3_3. Den sesongvise forskjellen er forårsaket av mer tilgjengelig olje om
sommeren enn vinteren grunnet ulike vær og vindforhold. Ved
implementering av tiltaksalternativ er tilgjengelig olje på overflaten
forventet redusert til i underkant av 1 % av total utsluppet olje, uavhengig
av sesong, innenfor modelleringsperioden. Effekten av tiltak er dermed
størst gitt et sommerutslipp sett i forhold til referanse scenarioet (ingen
tiltak).
Effekten av ulike responstider
Resultatene fra modelleringen av de ulike beredskapsstrategiene med
lengre responstider (Case 2, 3, 4) viser samme trend, men med noen
mindre forskjeller innenfor hvert scenario sammenlignet med Case 1. Oljen
som ikke blir mekanisk oppsamlet vil bli naturlig dispergert, fordampe eller
nedbrutt
En generell observasjon er at det er beregnet større variasjoner mellom
oppsettene med tanke på oppsamlet oljemengde i sommersesongen
sammenlignet vintersesongen. Dette henger sammen hvordan oljen
forvitrer i de to sesongene som er avhengig av ulike vær- og vindforhold.
40 of 57
8.4.4 MILJØRISIKO OG BEREDSKAPMOT AKUTT FORURENSNING
Forskjellen mellom Case 1 (korteste responstider) og Case 4 (lengste
responstider) for oppsamlet olje om sommeren er 3 prosentpoeng for 6
beredskapssystemer. Det vil si at det går fra 40 % oppsamlet olje for Case 1
til 37 % oppsamlet olje for Case 4.
Tabell 8.7 viser en sammenligning mellom de ulike oppsettene med hensyn
til oppsamlet olje i sommer sesongen.
Tabell 8.7 Responstider
Sammenligning av oppsamlet olje (%) fra beredskapsfartøyene med ulike
barriereoppsett for forskjellige responstider for overflateutblåsningen
(dimensjonerende scenario)
Responstider
for oljevernfa
Case 1
Case 2
Responstider:
2t
Case 4
Responstider:
Responstider:
-24t -48t-50t-
16t -24t -24t-
16t -24t -48t-
konfigurasjon
53t-63t
53t-63t
50t-53t-63t
50t-53t-63t
1_0
1_1
2_1
2_2
3_2
3_3
2t
Case 3
-16t -24t-50t-
0_0
Responstider:
Wisting
Beredskaps-
Oppsamlet
Effekten av antall systemer
rtøy til brønnen
olje – sommersesong
0%
0%
0%
0%
14 %
14 %
13 %
13 %
25 %
24 %
22 %
22 %
30 %
29 %
29 %
27 %
36 %
34 %
33 %
32 %
38 %
36 %
34 %
34 %
40 %
38 %
37 %
37 %
Det er en kontinuerlig økning i oppsamlet oljemengde med økende antall
systemer, men i prosentpoeng flater det ut etter 4 beredskapssystemer.
Det er dermed vurdert av DNV GL at 4 beredskapssystemer vil være
tilstrekkelig ved boring av Bjaaland.
Modelleringen av ulike responsstrategier indikerer at forskjellene mellom
de fire definerte oppsettene er begrenset basert på de fremstilte
massebalanseresultater.
8.4.4 MILJØRISIKO OG BEREDSKAPMOT AKUTT FORURENSNING
41 of 57
8.4.5
Miljørisiko og beredskap (barriere 1a og 1b)
Potensielle populasjonstap
I beredskapsanalysen inngår en vurdering av mulige konsekvenser for et
utvalg av de mest sårbare miljøressursene identifisert i miljørisikoanalyse
for brønnen med den hensikt å anslå effekten av beredskapstiltakene i
barrierene 1a og 1b. De utvalgte artene er pelagiske bestander av krykkje,
havhest, lunde og lomvi.
Potensielt populasjonstap følger standard MRA tapskategorier: < 1 %,
1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og > 30 %.
Resultat
Resultatene (Figur 8.5) viser en nedgang i populasjonstap ved å
implementere mekaniske opptakssystemer. Det er best effekt for krykkjeog
lomviom sommeren. Størst sannsynlighet for populasjonstap er beregnet
for lomvi. Den største effekten er i kategorien 1-5 % populasjonstap, den er
redusert fra 37 % sannsynlighet til ca. 11 %. For lomvier det også beregnet
11 % sannsynlighet for populasjonstap i kategorien 5-10 %, noe som ikke
reduseres ved å implementere beredskapstiltak.
Den generelle trenden er: økt antall beredskapssystemer fører til en
reduksjon i populasjonstap dersom et stort nok antall gridruter per
simulering får oljemengder i en lavere massekategori.
Figur 8.5 Sannsynlighet sommer
Sannsynlighet for bestandstap av krykkje, lomvi, og lunde i sommer for ulike
beredskapsalternativer - uten tiltak (0_0), mekanisk beredskap med 4 systemer(2_2)
eller 6 systemer (3_3)- og for ulike responstider (case 1, 2, 4).
42 of 57
8.4.5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAPMOT AKUTT FORURENSNING
8.5
Plan for beredskap mot akutt
forurensning
Normal konfiguasjon
Basert på anbefalingene fra beredskapsanalysen er OMV’s plan for
havgående beredskap som vist under (Case 2 - ref. /9/).
•
•
•
•
Ved mannskapsskifte
Første system innen 2 timer
Andre system innen 24 timer
Tredje system innen 48 timer
Fullt utbygd barriere (4 systemer) innen 50 timer i sommersesongen
Ved mannskapssifte på fartøyet vil OMV bruke Case 4. Den samlede
effekten av denne konfigurasjonen er tilnærmet lik effekten ved normal
konfigurasjon (ref. /9/):
•
•
•
•
Første system innen 16 timer
Andre system innen 24 timer
Tredje system innen 48 timer
Fullt utbygd barriere (4 systemer) innen 50 timer i sommersesongen
8.5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
43 of 57
44 of 57
8.5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
9
OPPSUMMERING OG KONKLUSJON
Totale mengder
Totale mengder grønne, gule og røde stoffer som planlegges forbrukt og
sluppet ut innen de ulike kjemikaliegruppene er vist i kapittel 10. Tabell 9.1
gir en oppsummering av totalt mengde forbruk og utslipp som er planlagt
for boring av Bjaaland. Utslipp til luft og utslipp av kaks er vist i Tabell 9.2.
Tabell 9.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av Bjaaland.
7324/8-2
Forbruk stoff i
Utslipp stoff i
Forbruk stoff i gul
Utslipp stoff i gul
Bjaaland
grønn kategori
grønn kategori
kategori (tonn)
kategori (tonn)
Kjemikalier
(tonn)
(tonn)
Gul
Y1 Y2 Y3 Gul
Y1 Y2 Y3
Borevæske
Sementering
Rigg
Slopbehandling
Totalt (tonn)
1070,70
317,54
26,53
0,12
1414,90
1070,70
194,24
26,52
0,02
1291,48
32,81
0,00
0,04
0,57
33,42
Tabell 9.2 Oversikt over samlede utslipp av borekaks og utslipp til luft.
Aktivitet
Utslipp av borekaks
Utslipp til luft under operasjon (60 dager)
Risikoreduserende tiltak
0,00
1,14
6,00
0,00
7,14
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
32,81
0,00
0,004
0,06
32,88
CO2:
NOx:
nmVOC:
SOx:
0,00
0,52
5,47
0,00
5,99
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Mengde
215 tonn
5637 tonn
93 tonn
9 tonn
6 tonn
Det er planlagt en rekke tiltak i forbindelse med operasjonen for å redusere
miljørisikoen, blant annet:
• optimalisert brønnkonstruksjon for å redusere den totale risikoen
•
•
•
•
Resultat miljørisiko
forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning
utslipp av kun grønne og gule sementerings- og
borevæskekjemikalier
stor fokus på gjenbruk av borevæske
gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen
høy fokus på doble barrierer for å hindre uønskede utslipp til sjø
Pelagiske sjøfugl har den høyeste miljørisikoen med 23,5 % akseptkriteriet
for Moderat miljøskadekategori. Risikoen for kystnære sjøfugl langs kysten
av Norge, Svalbards og Bjørnøya, strandhabitater, marine pattedyr og
marginale issone VØKer er begrenset.
OMVs plan for havgående beredskap er å ha fullt utbygd barriere 1a og 1 b
på 4 NOFO-systemer innen 50 timer. OMV vil etablere krav om å oppdage
et eventuelt oljeutslipp innen 1 time etter at et utslipp har skjedd. For å
ivareta dette har OMV et dedikert beredskapsfartøy med deteksjonsutstyr
om bord.
Konklusjon
Med de tiltak som er beskrevet i denne søknaden vurderer OMV det slik at
leteboringen på Bjaaland kan gjennomføres uten negative konsekvenser
for miljøet på borestedet og havområdet forøvrig. Miljørisikoen er godt
9 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON
45 of 57
innenfor, og lavere enn, OMVs operasjonelle akseptkriterier. OMV anser
også at beredskapen blir ivaretatt på en god måte for brønnen med den
foreslåtte beredskapsløsningen.
46 of 57
9 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON
10
PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP
AV KJEMIKALIER
Følgende tabeller er gitt under:
• Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier,
•
•
7324/8-2 Bjaaland
Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, 7324/8-2
Bjaaland
Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) for
7324/8-2 Bjaaland (60 dagers estimat)
Tabellene inneholder også miljøvurdering av kjemikalier i gul kategori.
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
47 of 57
Tabell 10.1 Estimert forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier, 7324/8-2 Bjaaland.
Handelsnavn
Bruksområde Funksjon Miljøvurdering
FargeForbruk Utslipp %-andel stoff i
Forbruk av stoff i
kategori (kg) (kg) kategori
kategori (kg)
Rød Gul
Grønn Rød Gul
Grønn
Barite
Vektmateriale
16
PLONOR 275439 275439
100 %
0
0
275439
CaCO3 (VK 150) LCM
37
PLONOR 38379 38379
100 %
0
0
38379
Citric Acid
Sementbehandling
25
PLONOR 815
815
100 %
0
0
815
CMC EHV
Viskositet
18
PLONOR 563
563
100 %
0
0
563
DuoTec NS
Viskositet
18
PLONOR 3266 3266
100 %
0
0
3266
KCl brine
Vektmateriale
16
PLONOR 704176 704176
100 %
0
0
704176
KCl salt
Alkalinitet
16
PLONOR 1629 1629
100 %
0
0
1629
Micodol
LCM
37
PLONOR 2550 2550
100 %
0
0
2550
Nullfoam
Skumdemper
4
PLONOR 757
757
100 %
0
0
757
OCMA
Viskositet
18
PLONOR 25125 25125
100 %
0
0
25125
Bentonitt
Polypac ELV
Væsketap
18
PLONOR 4001 4001
100 %
0
0
4001
Soda Ash
pH buffer
11
PLONOR 1348 1348
100 %
0
0
1348
Sodium
Sementbehandling
25
PLONOR 815
815
100 %
0
0
815
Bicarbonate
Trol FL
Væsketap
18
PLONOR 11840 11840
100 %
0
0
11840
Glydril MC
Inhibering
21
Produktet består av en
Gul
32808 32808
100 %
0
32808 0
kjemisk substans som lett
brytes ned i marint miljø,
har lavt potensial for
bioakkumulering og lav
giftighet på
marineorganismer.
Kjemikaliet er vanlig brukt i
vannbaserte
boreoperasjoner og ikke
planlagt skiftet ut.
TOTALT (kg):
1103511 1103511 0
32808 1070703
TOTALT (tonn):
1103.51 1103.51 0
32.81 1070.70
48 of 57
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Rød Gul
Grønn
0
0
275439
0
0
38379
0
0
815
0
0
563
0
0
3266
0
0
704176
0
0
1629
0
0
2550
0
0
757
0
0
25125
0
0
0
0
0
0
4001
1348
815
0
0
0
11840
32808 0
0
0
32808 1070703
32.81 1070.70
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Tabell 10.2 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, 7324/8-2 Bjaaland.
Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering
Farge- Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori
kategori (kg)
(kg)
Rød Gul
Grønn
B018
Anti25
PLONOR 14403 2654
100 %
Sedimentering
B165
Dispergeringsmiddel
25
PLONOR 732
732
100 %
B174
Fortykningsmiddel
25
PLONOR 189
189
100 %
D031
Vektmaterial
16
PLONOR 35219 35219
100 %
D077
Akselerator
25
PLONOR 3219 2385
100 %
D907
Sement
25
PLONOR 236700 109920
100 %
B213
Dispergeringsmiddel
19
Ingen spesielle
Gul
2055 302
30.43 % 69.57 %
miljøforholds-regler er
(Y1)
påkrevet. Er nødvendig å
benytte dersom B165 av
operasjonelle grunner ikke er
et tilfredstillende
dispergeringsmiddel.
B411
Anti-skum
4
Dispergerbar. Lett
Gul
324
184
100 %
bionedbryt-bart. Farlig
(Y1)
polymerisasjon forekommer
ikke.
D193
Væsketapkontroll
17
Ikke løselig i vann. Forventes Gul
1871 473
4.19 % 95.81 %
å bryte ned til substanser
(Y1)
som ikke er giftige for
miljøet.
TOTALT (kg):
294712 152058 TOTALT (tonn):
294.71 152.06 -
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Rød Gul
Grønn
0
0
14403
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Rød Gul
Grønn
0
0
2654
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
625
732
0
189
0
35219 0
3219 0
236700 0
1430 0
0
0
0
0
0
92
732
189
35219
2385
109920
210
0
324
0
0
184
0
0
78
1793
0
20
453
296
0.30
151762
151.76
0
0.00
1028 293684 0
1.03 293.68 0.00
49 of 57
Tabell 10.3 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) for 7324/8-2 Bjaaland (60 dagers estimat).
Handelsnavn
Bruksområde Funksjon Miljøvurdering
Farge- Forbruk Utslipp %-andel stoff i
kategori (kg)
(kg) kategori
Rød
Gul
Grønn
Pelagic Stack
Frostvæske
9
PLONOR 19029 19029
100 %
Glycol
Cleanrig HP
Riggvaskemiddel 27
PLONOR 4006 4006
100 %
Jet-Lube Alco EP Smøremiddel 24 Benyttes som smøremiddel Gul
40
4
100 %
ECF
slipjoint og
på slipjoint og WH
WH
connector under kjøring av
connector
BOP. Ikke ansett for å være
(BOP)
miljøfarlig, men vil føre til
forurensning av miljøet.
Kjemikaliet stabilt og
uløselig i vann.
Bioakkumulerer ikke.
Utslipp av produktet er
vanskelig å estimere, og
10 % av forbruk er et
konservativt anslag. Har
erstattet det røde produktet
Jet Lube Alco EP 73 Plus.
Jet-Lube
Gjengefett
23 Valg av gjengefett er basert Gul
623
93
99,08 % 0,92 %
NCS-30ECF
for
på tekniske egenskaper. Det (Y1)
borestreng
er klassifisert gul iht.
dokumentasjon. Gjengefett
er basert på komplekse
kjemiske sammensetninger.
Disse brytes ned over tid og
er miljømessig akseptable
iht. kriterier i
Aktivitetsforskriften. Ikke
prioritert for utfasning.
50 of 57
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Rød
Gul
Grønn
0
0
19029
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Rød
Gul
Grønn
0
0
19029
0
0
0
40
4006
0
0
0
0
4
4006
0
0
617
6
0
93
1
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
Pelagic 50 BOP
Fluid
Concentrate
BOP væske
10
Økotoksisitet >1000 mg/l.
Gul
Lett biologisk nedbrytbart
(Y1)
og bioakkumulerer ikke. Vil
bli benyttet som en
hydraulikkvæske for
operasjon av ventiler i BOP.
Dette produktet er valgt for
å sikre operasjonell
regularitet.
TOTALT (kg):
TOTALT (tonn):
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
8865
8865
32563 31997 32,56 32,00 -
60,67 % 39,33 % 0
5378
3487
-
6036
6.04
26527 0
26.53 0,00
-
0
0,00
0
5378
3487
5475
5.48
26522
26.52
51 of 57
52 of 57
10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER
11
BEREDSKAPSKJEMIKALIER
Tabell 11.1 og Tabell 11.2viser en oversikt over de beredskapskjemikalier
som kan benyttes i tilfelle bore- og brønntekniske problemer oppstår. Det
er etablert operasjonelle prosedyrer for bruk av beredskapskjemikalier.
Tabell 11.1 Beredskapskjemikalier borevæske
Produktnavn
Bruksområde
Ammonium Bisulphite
Oksygenfjerner
CaCO3 (All grades)
Ved tap av sirkulasjon
Citric Acid
Bit klumping/fastsatt rør/pH kontroll
Fordacal Z2
Ved tap av sirkulasjon
Form - A - Plug II
Ved tap av sirkulasjon
Form - A - Plug II Accelerator
Ved tap av sirkulasjon
Form - A - Plug II Retarder
Ved tap av sirkulasjon
Form - A - Squeeze
Ved tap av sirkulasjon
G-Seal (all grades)
Smøremiddel/plugging
Ironite Sponge
H2S utvasking
KCl Brine 1.14 sg
Bit klumping / fastsatt rør
Lime
pH kontroll
NULLFOAM
Skumdemper
NOBUG
Biosid
Nut Plug F/M/C
Ved tap av sirkulasjon
OPTISEAL II
Ved tap av sirkulasjon
OPTISEAL IV
Ved tap av sirkulasjon
Safe Scav HSN
H2S utvasking
Sodium Bicrbonate
Kalsiumbehandling
Sugar
Sementbehandling
Tabell 11.2 Beredskapskjemikalier sement.
Handelsnavn
Bruksområde
B2300
Spesiell dypvannsblanding
D075
Drøyemiddel
D081
Retarderende tilsetningsstoff
D095
Hindre tapt sirkulasjon
11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER
Kategori
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
Gul
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
Gul
Gul
PLONOR
PLONOR
PLONOR
Gul
PLONOR
PLONOR
Funksjon
25
25
25
17
Kons. kg/m3
0.1 - 2
Ved behov
+/- 250
Ved behov
+/- 280
125 - 150
+/- 20
+/- 240
Ved behov
Ved behov
+/- 750
Ved behov
Ved behov
+/- 1
Ved behov
Ved behov
Ved behov
0.3-3
Ved behov
Ved behov
Fargekategori
PLONOR
PLONOR
PLONOR
PLONOR
53 of 57
54 of 57
11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER
12
REFERANSER
Tabell 12.1 Referanseliste.
Ref. Referansedokument
nr.
1 Fugro, 2014. Site survey at Wisting NCS 7324/8 PL537/OMV14300
Location report PWL Bjaaland OMV (Norge) AS. Field work: 29th
April-20th June 2014, M/V Fugro Meridian. Report no: 130433.v00,
Volume III. Final issue.
2 Barents Sea Environmental Monitoring Program (BSEMP), 2011
3 Gardline Geosurvey Ltd, 2011. OMV (Norge) AS. NCS Blocks 7324/7
and 7324/8 Wisting site survey. Location summary. Ref. 8815. 14Sep-2011.
4 DNV-GL, 2014. Befaringsrapport fra tokt til Bjørnøya 10.-15.8.2014.
OMV beredskaps-planlegging Bjørnøya. Dok. No: 1GN3V3I-9, rev. 1,
2014-09-05.
5 DNV GL, 2014a. Environmental risk analysis for Wisting Area. Doc. No.
1GN3V3I-13.
6 Klif/Miljødirektoratat, 2011. Retningslinjer for søknader om
petroleumsvirksomhet til havs. TA 2847.
7 Akvaplan-niva 07.07.2014. Visual environmental seabed survey at
Hassel, Wisting and Bjaaland (PL 537), SW Barents Sea. Report no.
7036-1.
8 DNV, 2011. PL 537, Mapping of Marine Resources and Fishery.
Updated data. For OMV Norge AS. Report no. 2011-4137/13SP3RD-3,
rev 1. Draft.
9 DNV GL, 2014b. Oil spill contingency analysis for Wisting Area. Doc.
No. 1GN3V3I-14.
10 OLF/NOROG, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA).
11 NOROG, 2013. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser.
12 OED 2003. Utredning om konsekvenser av helårig
petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB).
13 Stortingsmelding nr. 8 (2005-2006). Forvaltningsplanen for
Barentshavet.
14 Meld. St. nr. 10 (2010–2011). Melding til Stortinget. Oppdatering av
forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten. Tilråding fra Miljøverndepartementet
av 11. mars 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen
Stoltenberg II).
12 REFERANSER
55 of 57
15 NORSOK STANDARD D-010, Well integrity in drilling and well
operations, Rev. 4, 2013-06-26.
16 OMV Norge AS, 2014. NO PL537 7324_8-2 Bjaaland Design Rationale
Document 24 10 2014 Final
17 Klif 2010. Erfaringer med håndtering av borekaks i Barentshavet.
18 Ecoxy, 2014. Source specific NOX-factors for Leiv Eiriksson. Doc. no.
0640-R-01.
19 OMV, 2014. Site Specific Risk Assement for Bjaaland well, 02.12.2014.
20 Unilab, 2014. Weathering study of the Wisting oil at 5 °C. Received emails from Unilab with data in spreadsheets. Dates: 03.10.2014,
06.10.2014, 28.10.2014 and 13.11.2014.
21 Lloyd’s, 2014. Blowout and well release frequencies based on SINTEF
offshore blowout database 2013. Report no: 19101001-8/2014/R3. Rev:
Draft A. Dated 11 March 2014.
22 Wild Well Control, 2014. OMV Wisting Generic Well Oil Release Rates.
Received by e-mail fron OMV Norge AS. Origin: Author: Vibjørn
Dagestad, Wild Well Control. 9.9.2014
56 of 57
12 REFERANSER
12 REFERANSER
57 of 57
OMV (Norge) AS
Fjordpiren, Laberget 22
Postboks 130
NO-4065 Stavanger
Norge
Søknad fra Statoil om boring av letebrønn 34/8

Søknad fra Statoil om boring av letebrønn 34/8

Hvordan søke om tillatelse til brønnboring på egen tomt (til

Hvordan søke om tillatelse til brønnboring på egen tomt (til

Norge - Norsk olje og gass

Norge - Norsk olje og gass

Oljevern 2015

Oljevern 2015

TEST AV KENWOOD TS 990 Så står den her endelig

TEST AV KENWOOD TS 990 Så står den her endelig

4. Hilde-Marit Rysst

4. Hilde-Marit Rysst

MERSMAK? - Klikk.no

MERSMAK? - Klikk.no

Overvåkningsplan Januar 2015

Overvåkningsplan Januar 2015

Deltakerliste topplederkonferansen

Deltakerliste topplederkonferansen

Referat Faglig Forum operasjoner 3sep13.pdf

Referat Faglig Forum operasjoner 3sep13.pdf

Utslippssøknad Skarfjell Tail

Utslippssøknad Skarfjell Tail

abcdocz.com

© Copyright 2024