1. No category

SØKNADOM TILLATELSETIL
VIRKSOMHET
etter forurensningslovenfor boring av
brønn 35/12-6, SkarfjellTailPL 378
explora
PETROLEUM
Versjonskontroll
Skarfjell Tail
Revision Date
01
01M
Reason for issue
05.08.2015 Issued for Comments IDC
14.08.2015 Accepted
Prepared
by
ABM
ABM
Checked Accepted by
by
SC/ HMG SvdW/ GO
SC/ HMG SvdW/ GO
Document Title:
Søknad om tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven for Skarfjell Tail
PL378
Responsible
Party
Wintershall
Norge AS
Wintershall Norge AS
Security
Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger
Classification
Internal
TAG No.
CTR No.
External Company Document Number
Registration codes
Contract Work
No.
Package
System
Area
Document Number
Project
Originator
SK00
WIN
SK00-WIN-D-GA-0007
Discipline Document Sequence
D
type
GA
0007
Document Approval
Co-checked by: Kåre Vargervik, Michael Lima-Charles, Jan Floisvik. Mike Pollard
Revision Updates
Revision
Changes from previous version
Hold Record
Hold
No.
Section
Description of Hold
Security Classification
Security Description of Security Classification
Public
Information that has already been published (e.g. on the Internet or in brochures) or
released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'.
Internal Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be
classed 'Internal'.
Confidential Information that may only be disclosed to those employees who require such
information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed
'Confidential'.
Strictly Information to which only employees identified by name in a distribution list may have
Confidential access shall be classed 'Strictly confidential'.
Innholdsfortegnelse
1 Innledning og oppsummering ........................................................................................................ 1
1.1 Forkortelser ............................................................................................................................ 3
1.2 Barrierer.................................................................................................................................. 4
2 Områdebeskrivelse ........................................................................................................................ 6
2.1 Geografisk lokasjon av brønnen............................................................................................. 6
2.2 Havbunnsundersøkelse.......................................................................................................... 7
2.3 Fysiske forhold ....................................................................................................................... 7
3 Aktivitetsbeskrivelse ...................................................................................................................... 9
3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier.................................................................................. 11
4 Planlagte utslipp til sjø ................................................................................................................. 14
4.1 Borevæskekjemikalier .......................................................................................................... 14
4.1.1 Borekaks...................................................................................................................................... 18
4.2 Sementkjemikalier ................................................................................................................ 18
4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting ................................................................ 20
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)........................................................................................ 20
4.4.1 BOP - kontrollvæske ................................................................................................................... 21
4.4.2 Vaskekjemikalier .......................................................................................................................... 21
4.4.3 Gjengefett .................................................................................................................................... 21
4.4.4 Rensing av oljeholdig spillvann ................................................................................................... 21
4.5 Kjemikalier i lukkede systemer ............................................................................................. 22
4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer.......................................................................................... 22
4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall................................................................................ 22
5 Utslipp til luft ................................................................................................................................ 23
5.1 Utslipp ved kraftgenerering .................................................................................................. 23
5.2 Utslipp ved brønntesting ...................................................................................................... 23
6 Avfallshåndtering.......................................................................................................................... 25
7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak .......................................................................................... 26
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av Skarfjell Tail.............................................................. 27
8.1 Ankerlegging ........................................................................................................................ 27
8.2 Utslipp av borekaks.............................................................................................................. 27
8.3 Utslipp av kjemikalier ........................................................................................................... 27
8.4 Testing .................................................................................................................................. 28
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp.................................................................................. 29
10 Miljørisiko og oljevernberedskap ............................................................................................... 30
10.1 Akseptkriterier .................................................................................................................... 30
10.2 Naturressurser og sårbarhet .............................................................................................. 30
10.2.1 Fiskebestander og gyteområder................................................................................................ 30
10.2.2 Sjøfugl........................................................................................................................................ 31
10.2.3 Marine pattedyr ......................................................................................................................... 31
10.2.4 Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna ........................................................... 32
10.3 Forutsetninger .................................................................................................................... 33
10.4 Utslippspotensial................................................................................................................ 34
10.5 Resultater - miljørisiko........................................................................................................ 38
10.6 Beredskap mot akutt forurensning..................................................................................... 40
11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap .................................................. 43
11.1 Miljørisiko ........................................................................................................................... 43
11.2 Oljevernberedskap ............................................................................................................. 43
12 Oppsummering og konklusjon................................................................................................... 45
13 Referanser.................................................................................................................................. 47
14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering .................................................................... 49
14.1 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier - VBM hovedbrønn ...................................... 49
14.2 Forbruk av borevæskekjemikalier - OBM hovedbrønn....................................................... 50
14.3 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier - sidesteg..................................................... 51
14.4 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier............................................................................ 53
14.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing.................................. 55
14.6 Riggkjemikalier ................................................................................................................... 57
14.7 Beredskapkjemikalier ......................................................................................................... 58
Figurliste
1.1 Boreriggen Borgland Dolphin...................................................................................................... 1
2.1 Lokasjon av brønnen Skarfjell Tail............................................................................................... 6
2.2 Strømforhold ved Skarfjell Tail .................................................................................................... 8
3.1 Brønndesign for Skarfjell Tail hovedbrønn .................................................................................. 9
3.2 Brønndesign for Skarfjell Tail sidesteg...................................................................................... 10
4.1 Skarfjell Tail P&A konsept ......................................................................................................... 17
10.1 Høyt miljørpioriterte områder (SVOer) ved Skarfjell Tail, ref. /16/ ........................................... 32
10.2 Emulsjonsmengder. ................................................................................................................ 35
10.3 Overflate.................................................................................................................................. 36
10.4 Vannsøyle................................................................................................................................ 37
10.5 Strand. .................................................................................................................................... 38
10.6 Sjøfugl i åpent hav. ................................................................................................................. 39
10.7 Sjøfugl kystnært. ..................................................................................................................... 40
Tabelliste
1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail.................................................. 2
1.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail.................................................. 2
1.3 Totalt utslipp til luft under boring av Skarfjell Tail........................................................................ 3
1.4 Forkortelser brukt i søknaden ..................................................................................................... 3
1.5 Barrierer ...................................................................................................................................... 4
2.1 Basisinformasjon for Skarfjell Tail ............................................................................................... 7
3.1 Tidsestimat for boring av Skarfjell Tail ...................................................................................... 11
4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Skarfjell Tail................... 15
4.2 Kaks generert under boring av Skarfjell Tail ............................................................................. 18
4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail ................. 18
4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Skarfjell Tail............ 20
4.5 Beregnet utslipp av riggkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail ................................................ 20
4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Skarfjell Tail............................ 22
5.1 Utslipp til luft under normal drift (148 dagers estimat).............................................................. 23
5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Skarfjell Tail .................................................. 24
5.3 Utslippsfaktorer for brønntesting .............................................................................................. 24
10.1 Strandingsstatistikk................................................................................................................. 36
11.1 Oljevernberedskapsressurser og planer for Skarfjell Tail........................................................ 43
12.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Skarfjell Tail ............................................................... 45
12.2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Skarfjell Tail ............................................................... 45
12.3 Totalt utslipp til luft under operasjon på Skarfjell Tail.............................................................. 45
14.1 Opsjon 1: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - hovedbrønn .......................................... 49
14.2 Opsjon 2: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - hovedbrønn .......................................... 49
14.3 Forbruk og utslipp av VBM 17 1/2" seksjon Skarfjell Tail - hovedbrønn................................. 50
14.4 Opsjon 2: Forbruk av OBM Skarfjell Tail - hovedbrønn .......................................................... 50
14.5 Forbruk av OBM i 17,5" seksjonen Skarfjell Tail - hovedbrønn .............................................. 51
14.6 Opsjon 1: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - sidesteg................................................ 51
14.7 Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail 17,5" seksjon - sidesteg.......................................... 52
14.8 Opsjon 2: Forbruk av OBM Skarfjell Tail - sidesteg ................................................................ 52
14.9 Forbruk av OBM 17,5" seksjonen Skarfjell Tail - sidesteg ...................................................... 53
14.10 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Skarfjell Tail - hovedbrønn.................................... 54
14.11 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Skarfjell Tail - sidesteg ......................................... 55
14.12 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Skarfjell Tail........... 56
14.13 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting Skarfjell Tail................ 56
14.14 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier - hovedbrønn ............................................................. 57
14.15 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Skarfjell Tail - sidesteg ............................................... 58
14.16 Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Skarfjell Tail ............................................................. 58
14.17 Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske ............................................................... 59
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
1 Innledning og oppsummering
Omfang
I henhold til lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars
1981 § 11 og Styringsforskriften § 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til
virksomhet ved boring av brønn 35/12-6 Skarfjell Tail i PL378.
Brønnen vil bli boret med den halvt-nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin (Figur 1.1).
Figur 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin
Tidligste forventet oppstart for boringen er i midten av desember 2015. Boretiden er beregnet
til 70 dager ved funn, og opp til 148 dager dersom det blir besluttet å utføre to brønntester og
et sidesteg i tillegg. Det er også lagt inn en opsjon for boring av en 17 1/2" seksjon ved ustabilitet
i borehullet eller hvis det er problemer med å oppnå nødvendig formasjonsstyrke under 20"
foringsrør. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft,
utslipp av borekaks og avfallshåndtering.
Side 1 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i alle seksjoner, også i
det potensielle sidesteget. Det er en opsjon for bruk av oljebasert borevæske (OBM) i 12 1/4
" og 8 1/2" seksjonene i både hovedbrønnen og sidesteget. Begge opsjoner er synliggjort i
søknaden.
Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med
tilhørende veiledning.
Utslipp av kaks
Hovedbrønnen vil ha en total dybde på ca. 3200m MD/TVD RT. Utboret kaks fra 36" og 26"
seksjonene vil gå til utslipp på havbunnen. Utboret kaks fra seksjonene 12 1/4" og 8 1/2" og
sidesteget vil bli separert over shaker og sluppet til sjø fra riggen ved bruk av VBM, evt.
transportert til land for behandling hos godkjent mottaker hvis seksjonene bores med OBM.
Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1735 tonn (VBM i alle seksjoner, også sidesteg og 17
1/2" seksjonen).
Bruk og utslipp av kjemikalier
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er
inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63.
Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn, gul og rød kategori. En oppsummering av opsjon 1 er
gitt i Tabell 1.1 og opsjon 2 er gitt i Tabell 1.2.
Tabell 1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail
Opsjon 1
35/12-6 Skarfjell Tail - opsjon 1
VBM i hele brønnen og sidesteget
Forbruk stoff i Utslipp stoff i
grønn kategori grønn kategori
(tonn)
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Forbruk stoff i Utslipp stoff i
rød kategori rød kategori
(tonn)
(tonn)
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Gul
Y1
Y2
Y3
Gul
Y1
Y2
Y3
Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn
1366,77
936,87
88,53
0,00
106,00
0,00
40,03
0,00
74,10
0,00
0,00
0,00
Borevæskekjemikalier (VBM) - sidesteg
806,70
362,80
90,70
0,00
108,80
0,00
40,90
0,00
49,00
0,00
0,00
0,00
Borevæskekjemikalier (VBM) 17,5" - beredskap
558,60
251,40
60,80
0,00
73,00
0,00
27,40
0,00
32,80
0,00
0,00
0,00
Sementeringskjemikalier - hovedbrønn
1536,08
147,32
16,08
17,31
0,95
0,00
1,98
1,28
0,01
0,00
0,00
0,00
Sementeringskjemikalier - sidesteg
532,31
16,60
4,64
5,52
562,80
0,00
1,44
0,16
0,01
0,00
0,00
0,00
8,45
8,44
0,06
10,73
0,07
0,00
0,01
7,50
0,00
0,00
0,0004
0,0004
Riggkjemikalier - hovedbrønn
Riggkjemikalier - sidesteg
Testekjemikalier
Rensekjemikalier (slop)
Totalt (tonn)
5,29
5,29
0,04
6,72
0,07
0,00
0,00
4,70
0,00
0,00
0,00
0,00
1356,04
1356,04
157,58
0,28
0,00
0,00
37,58
0,28
0,00
0,00
0,00
0,00
4,47
0,45
0,61
0,00
0,00
0,00
0,06
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
6174,71
3085,20
419,04
40,56
851,69
0,00
149,40
13,91
155,92
0,00
0,0004
0,0004
Tabell 1.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail
Opsjon 2
35/12-6 Skarfjell Tail - opsjon 2
Forbruk stoff i Utslipp stoff i
VBM i topphull og pilot, OBM i nedre seksjoner og grønn kategori grønn kategori
sidesteg
(tonn)
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Gul
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Y1
Y2
Y3
Gul
Y1
Y2
Y3
Forbruk stoff i Utslipp stoff i
rød kategori rød kategori
(tonn)
(tonn)
Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn
584,90
584,90
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - hovedbrønn
1173,76
0,00
753,69
57,70
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
13,90
0,00
558,60
251,40
60,80
0,00
73,00
0,00
27,40
0,00
32,80
0,00
0,00
0,00
505,31
0,00
324,00
0,00
22,40
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
6,00
0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg
Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg 17,5" beredskap
1209,66
0,00
730,34
57,70
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
14,00
0,00
527,89
0,00
319,11
23,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
6,10
0,00
Sementeringskjemikalier - hovedbrønn
1536,08
147,32
16,08
17,31
0,95
0,00
1,98
1,28
0,01
0,00
0,00
0,00
Sementeringskjemikalier - sidesteg
532,31
16,60
4,64
5,52
562,80
0,00
1,44
0,16
0,01
0,00
0,00
0,00
8,45
8,44
0,06
10,73
0,07
0,00
0,01
7,50
0,00
0,00
0,0004
0,0004
Borevæskekjemikalier (VBM) 17,5" - beredskap
Borevæskekjemikalier (OBM) 17,5" - beredskap
Riggkjemikalier - hovedbrønn
5,29
5,29
0,04
6,72
0,07
0,00
0,00
4,70
0,00
0,00
0,00
0,00
Testekjemikalier (OBM)
433,23
0,00
40,99
1,48
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Rensekjemikalier (slop)
4,47
0,45
0,61
0,00
0,00
0,00
0,06
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
7079,96
1014,39
2250,36
180,16
659,29
0,00
30,89
13,63
32,82
0,00
40,0004
0,0004
Riggkjemikalier - sidesteg
Totalt (tonn)
Side 2 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Utslipp til luft
Utslipp til luft under normal drift og under brønntesting er gitt i Tabell 1.3.
Tabell 1.3 Totalt utslipp til luft under boring av Skarfjell Tail
Aktivitet
Kraftgenerering boring
Brønntesting (2 tester)
Totalt
CO2
(tonn)
NOX
(tonn)
nmVOC
(tonn)
SOX
(tonn)
PAH
PCB
Dioxiner
7756,24
7690,15
15446,40
65,45
11,84
77,29
12,23
7,27
19,51
6,85
7,48
14,33
0,03
0,03
0,00
0,00
0,00
0,00
Sårbar bunnfauna
Basert på gjennomført borestedsundersøkelse i området er det ikke registrert sårbar bunnfauna
ved Skarfjell Tail, ref. /1/ og /2/.
Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og
beredskapsanalyse for brønnen (ref. /3/) i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger.
Resultatene viser at miljørisikoen for Skarfjell Tail er moderat for regionale bestander av sjøfugl
i åpent hav, noe høyere for nasjonale bestander av sjøfugl kystnært. Maksimalt utslag i åpent
hav er i konsekvenskategori "Betydelig", med 18 % av akseptkriteriet for alkekonge i
Norskehavet. Kystnært er det utslag i mer alvorlige skadekategorier i hekkesesongen.
Maksimalt utslag var 23 % av akseptkriteriet i konsekvenskategori "Alvorlig" for
gråstrupedykker.
Beredskapsbehovet i åpent hav tilsvarer kapasiteten til 2 havgående NOFO system. Den
kystnære beredskapen med en grunnberedskap for 2 utvalgte områder, skal kunne håndtere
den dimensjonerende strandet mengde inkludert hensyn til effekten av de foregående barrierer.
1.1 Forkortelser
Tabell 1.4 Forkortelser brukt i søknaden
Forkortelse Betydning
AFFF
Aqueous Film Forming Foam
ALARP As low as reasonable practical
APN
Akvaplan-niva
BAP
Best Available Practice (beste tilgjengelige praksis)
BAT
Best Available Technology/Technique (beste tilgjengelige teknologi/teknikk)
BBS
Baroid Surface Solution
BOP
Blow Out Preventer
DFU
Definerte fare- og ulykkeshendelser/situasjon
DST
Drill Stem Test
HI
Havforskningsinstituttet
HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format (økotoksikologisk
dokumentasjon)
IR
Infrarød
LOT
Leak-off test
MD
Målt dybde
met.no Meterologisk institutt
MIRA
Miljørisikoanalyse
MRDB Miljøressursdatabase
MSL
Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå)
Side 3 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
NINA
Norsk Institutt for Naturforskning
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
NOROG Norsk olje og gass
NVG
Norsk vårgytende
NØA
Nordøst-arktisk
OBM
Oljebasert borevæske
P&A
Plug and abandon
PAH
Polyaromatiske hydrokarboner
PCB
Polyklorerte bifenyler
PL
Produksjonslisens
PLONOR Pose Little Or No Risk to the marine environment (Kjemiske stoffer som medfører
liten eller ingen miljørisiko for liv i havet)
RKB
Rotary Kelley Board
RT
Rotary Table
SEAPOP Seabird populations. Overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler.
sg
Specific gravity (egenvekt)
SKIM
Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter
SVO
Særlig verdifulle områder
TD
Total dybde
TVD
Sann vertikal dybde
VBM
Vannbasert borevæske
VØK
Verdsatt Økosystem Komponent
1.2 Barrierer
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig
beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen.
Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til
styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos Wintershall. Basert på dette forholder
Wintershall seg til oversikten gitt i Tabell 1.5.
Tabell 1.5 Barrierer
UTBLÅSNING
Hindre Mudvekt
Robust brønndesign
Formasjonsstyrkekrav
Relevante prosedyrer
Oppdage Sveip hver time når det operers i
reservoarsonen. Stand-by fartøy har
MIROS fjernmålingsutstyr
Overvåknings- og varslingssystemer
ombord på riggen
Stanse Stenge BOP
Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Begrense NOFO systemer
Dispergeringsmidler
KJEMIKALIEUTSLIPP
Stengte drain plugger
Oppsamlingsbakker/kanter
Oppsamlingsutstyr
Låste tankplugger/kraner
Vedlikehold
Inspeksjoner
Relevante prosedyrer
Måleinstrumenter
Sveip hver time
Sette på plass drain plugger
Lukk kraner
Granskning
Forbedringstiltak
Skifte deler
Oppdatere prosedyrer
Side 4 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Fjerne
Oppsamling med NOFO skimmere
Kyst- og strandrensing
Økt/bedre vedlikehold
Wintershall mener således å ha et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom
disse.
Side 5 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
2 Områdebeskrivelse
2.1 Geografisk lokasjon av brønnen
Letebrønnen 35/12-6 Skarfjell Tail (PL378) er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen.
Nærmeste avstand til land er ca. 45 km (øygruppen Utvær i Sogn og fjordane). Brønnen ligger
ca. 15 km sørvest for Gjøa-feltet og ca. 18 km øst for Vega Sør-feltet. I tillegg har Wintershall
boret en del brønner i området, bl.a. 35/12-5 S Crossbill lokalisert ca. 4 km øst for brønnen og
35/9-10 S Skarfjell lokalisert 6 km nordvest for brønnen (se Figur 2.1).
Distances from Skarfjell Tail
PL 638
PL 373 BS
PL 373 S
$
I
I
5
PL 788
Gjøa - 13 km
Skarfjell (35/9-10 S) - 6 km
PL 683VEGA
PL 248
Vega - 15 km
PL 153
GJØA
PL 153 B
PL 248 B
PL 418
PL 787
!
Crossbill (35/12-5 S) - 4 km
!
PL 378
PL 090 C PL 090 B
Utvær - 45 km
Skarfjell Tail
Troll- 27 km
PL 743 S
PL 744 S
PL 052
OSEBERG ØST
Oseberg - 67 km
TROLL
PL 055 D
BE
OSE
PL 055 B
RG
PL 055
PL 053 B
PL 185
#
"
OSEBERG SØR
Wintershall Licences
Operator
0
0022636_Skarfjell_Tail
9,5
19
Km
Partner
Figur 2.1 Lokasjon av brønnen Skarfjell Tail
Side 6 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Skarfjell prospektet er lokalisert i produksjonslisens 378. Primærmålene er Oxfordian sandstein
og Fensfjord sandstein som forventes å være hydrokarbonførende. Oxfordian sandstein
forventes å inneholde olje mens i Fensfjord forventes det gass.
Lisensen ble tildelt i 2006, og Wintershall er operatør av PL378 med 45 % eierandel. Det
foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensen. Fiskeriet i den nordlige delen av
Nordsjøen skjer i hovedsak vest for Skarfjell Tail, så fiskeriaktiviteten i området som vil bli berørt
av Skarfjell Tail boringen vil være begrenset sammenlignet med områdene rundt, ref. /13/.
Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 2.1.
Tabell 2.1 Basisinformasjon for Skarfjell Tail
Parameter
Utvinningstillatelse
Lisenshavere
Lengde-/breddegrad
UTM koordinater Sone 31N
Vanndyp
Avstand til land
Planlagt boredyp
Varighet
Verdi
PL378
Wintershall Norge AS - 45 % (operator)
Capricorn Norge AS - 20 %
Repsol Exploration Norway AS - 17,5 %
Explora Petroleum AS - 17,5 %
3°45'27,72" Ø / 61°12'50,68" N
540704 mØ /6786868,4 mN
364 meter +/-1 meter
45 km til øygruppen Utvær
3200 mMD/TVD
56 dager ved tørr brønn og 70 dager ved
funn (148 dager dersom det utføres
brønntest og sidesteg i tillegg)
2.2 Havbunnsundersøkelse
Det ble gjennomført en havbunnsundersøkelse i Skarfjell prospekt-området i 2012 (ref. /1/) og
en lokasjonsspesifikk undersøkelse i 2015 (ref. /2/) . Vanndypet er 364 ±1 m MSL på
borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt bortsett fra en del fordypninger
(pockmarks). Disse er mellom 25 m og 140 m lange, 15 m til 70 m brede og opp til 5 m dype.
Sjøbunnen består av myk, sandholdig leire. Det er flere spor etter trål og ankere. Sedimentet
bærer preg av å være forstyrret i nærheten av ankersporene.
Ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, har
blitt identifisert, ref. /2/.
Det ble ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet, ref. /2/.
2.3 Fysiske forhold
PL378 er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og den
norske kyststrømmen. Vestfra strømmer det atlantisk vann inn fra nordøst for Shetland. Denne
strømmen deler seg deretter i to retninger: Nord for brønnen strømmer det atlantiske vannet
nordøstover mot kysten av Norge. Vest for brønnen flyter en gren av det innkommende atlantiske
vannet sørøstover og blander seg med overflatestrømmene i Nordsjøen mellom Norge og
Shetland. Disse strømmene er også vindpåvirket. Inne ved kysten sørfra går Den norske
kyststrømmen nordover langs kysten. Brønnen er lokalisert i et område med nordgående
kyststrøm med vann fra sørlige Nordsjøen og Skagerrak. Figur 2.2 viser strømningsmønsteret
i området rundt Skarfjell Tail. Det dominerende sirkulasjonsmønsteret i området ved brønnen
vil være i nordlig retning.
Side 7 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Figur 2.2 Strømforhold ved Skarfjell Tail
I Nordsjøen nord for 58°N er det store variasjoner i bølgeklimaet gjennom året (ref. /4/). De
største bølgehøyder forekommer hyppigst i høstsesongen. Dominerende vindretning er fra sør
og sørvest om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Nærmere
kysten blir vindretningen i sterkere grad influert av kystkonturen, slik at vindretninger mot nord
og sør blir dominerende. Gjennomsnittlig vindhastighet i januar/februar ligger på 10-10,5 m/s,
og tilsvarende tall for juli/august er 5,5-6 m/s. Årsgjennomsnittet ligger på ca. 8,2 m/s.
Side 8 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
3 Aktivitetsbeskrivelse
Formålet med boringen er å:
• Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Oxfordian reservoaret og/eller
Fensfjord formasjonen.
• Mulig brønntester for å vurdere reservoarkvalitet og -grenser.
• Mulig sidesteg for å undersøke olje-vann kontakten i "oil down to" scenario.
• Vurdere og fastsette verdien av Skarfjell prospektet.
Hovedmålet er Oxfordian sandsteiner og Fensfjord sandsteiner i Viking gruppen.
Hovedbrønnen skal bores vertikalt. Brønnen vil bores til TD på 3200 m MD/TVD RT. Brønnen
vil plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnskisse over hovedbrønnen og sidesteg er
vist i Figur 3.1 og Figur 3.2.
Figur 3.1 Brønndesign for Skarfjell Tail hovedbrønn
Side 9 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Figur 3.2 Brønndesign for Skarfjell Tail sidesteg
Bores som 600 meters step-out
Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner:
36", 9 8/7" pilothull, 26", 12 1/4" og 8 1/2" seksjon. En 17 1/2" seksjon er lagt inn som beredskap
i tilfelle ustabilitet i borehullet eller problemer med å oppnå nødvendig formasjonsstryke under
20" foringsrør.
Side 10 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
To brønntester (DST) kan bli utført i en funn situasjon for å kunne teste reservoarkvalitet og
grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres.
I tilfelle funn i brønnen, er det planlagt for mulig sidesteg for å verifisere vann/olje kontakten
nedflanks av hovedbrønnen. Denne boringen planlegges for 12 1/4" seksjonen eventuelt 8 1/2"
seksjonen, det er også forberedt for en beredskaps 17 1/2" seksjon tilsvarende begrunnelse
som for hovedbrønnen.
Kortest varighet av brønnen er 57 dager ved tørt hull. Ved funn i hovedbrønnen antas brønnens
varighet å være 70 dager. I et scenario der man inkluderer brønntest og sidesteg vi brønnens
varighet kunne bli opp mot totalt 148 døgn. Varighetene for de forskjellige aktivitetene og
opsjonene er vist i Tabell 3.1.
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i
boreprogrammet for brønnen.
Tabell 3.1 Tidsestimat for boring av Skarfjell Tail
Aktivitet
Tørr brønn
Funn (inkl. WL og kjerneboring)
DST (opsjon)
Sidesteg (opsjon - inkl. WL og kjerneboring i sidesteget)
Maksimalt antall dager ved funn (inkl. test og sidesteg)
Dager
56,6
69,7
21,7
56,8
148,2
3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier
Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til
sjø. Wintershall har en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier.
Leverandørene har også utarbeidet substitusjonsplaner for borevæske- og sementkjemikalier
(i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med
kjemikalieleverandøren med planlegging av og substitusjon eller utfasing av farlig kjemikalier
som går til utslipp.
Borevæsker
Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse utfordringene
under boringen av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene
som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/barrierefunksjonen. Forskjellige
sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å
kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før dette blir brukt. Selve varesortimentet
som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. forbedring, både for teknisk og miljø.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp:
BDF-513: Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20 %. Samtidig
viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, men er nær grensen på 10 mg/l
som er grensen for svart klassifisering. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har
potensielle miljøeffekter og derfor er den på substitusjonslisten.
Performatrol: inneholder et komponent som er moderat giftig for alger, og viser moderat
biologisknedbrytning (<60% BOD28). Komponenten har en molekylvekt over 700 MW og har
dermed ingen potensiale til bioakkumulasjon. Det er planlagt å bruke og slippe ut relativt liten
mengde slik at miljørisikoen totalt sett ansees som moderat miljørisiko.
Side 11 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Sementkjemikalier
Når det gjelder sementkjemikalier er 10 av 20 kjemikalier kategorisert som grønne for Skarfjell
Tail. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende
tekniske egenskaper.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktet utslipp:
SCR-100 L NS: Kjemikaliet inneholder ca. 20 % av et Akrylisk polymer som er ikke giftige eller
bioakkumulerbart, men viser moderat bionedbrytbarhet og dermed vil være noe lengre i miljøet
uten å kunne beskrives som persistent. De finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen
CAS nr. og bare et punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensial
nedbrytning. Det er estimert et lavt utslipp av kjemikaliet. Kjemikaliet representere en moderat
miljørisiko. Førevarprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon.
Riggkjemikalier
Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert
teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn.
Borgland Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i det lukkede
systemet på boreriggen. Det svarte kjemikaliet Hyspinn AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar
46), det svarte kjemikaliet Hyspinn AWH-M 32 kan ersattes med det røde kjemikaliet BioBar
32, men Borgland Dolphin har ikke gjennomført disse substitueringer enda.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp:
Hyspin AWH-M 46 & Hyspin AWH-M 32: Begge hydraulikkevæskene har komponenter som
viser bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftigt for alger. Selv om mye av
produktene viser moderat nedbrytbarthet, ligger der et bioakkumulæringspotensial og dermed
utgjør disse produkter et høy miljørisiko. Risikoen er redusert fordi kjemikaliene er benyttet i
lukkede systemer og spred blant en del seperate systemer så volumene ved uhell er mindre.
Houghto-Safe NL1: Kjemikaliet er klassifisert rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet. Kjemikaliet
er imidlertid ikke giftige og ikke bioakkumulærtbart. Kjemikaliet representere et moderat
miljørisiko ved å være persistent.
MS-200: Dette kjemikaliet benyttes ved problemer med trykktesting av K/C liner ved kjøring
av BOP. Det brukes ikke i normal operasjon, men kun ved feilsøking for å finne lekkasjer. Hvis
det blir nødvendig å ta dette i bruk, er det snakk om ca 2 kg. Bruken av dette kjemikaliet var
ukjent for Wintershall innen nylig, men det vil settes fokus på å finne et mer miljøvennlig
substitutt.
Substitusjon
I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både
substitusjon og kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinst.
Blant annet så har Borgland Dolphin har substituert Houghto-Safe RAM 2000 i svart katagori
med Houghto-Safe NL1 i rød kategori.
Wintershall er også i dialog med Borgland Dolphin angående Arctic Foam 203 AFFF 3 %, som
er kategorisert som svart. Det fins et mer miljøvennlig brannvannskum på markedet kategorisert
som rødt. Wintershall wil følge opp dette fortløpende.
Det settes også stor fokus på gul Y3 kategori produkter med bioakkumulativ egenskaper (ingen
bruk av Y3 produkter under boring av Skarfjell Tail). I tillegg vurderes også gul underkategori
Y2 som en potensielle kandidat for substitusjon som et føre-var prinsipp.
Disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. Selv om enkelte
Side 12 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkelte
brønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og
følger opp substitusjonsprosessene over tid.
Side 13 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
4 Planlagte utslipp til sjø
HOCNF
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Skarfjell Tailbrønnen er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF
og er utført i henhold til aktivitetsforskriften §§ 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert
opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike
kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert
ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut
fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet
ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. Unntaket er et
rødt riggkjemikalie som brukes ved feilsøking på BOP, men ikke under normal operasjon.
Kjemikaliegrupper
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende
grupper i henhold til bruksområde:
•
•
•
•
•
Borevæskekjemikalier
Sementkjemikalier
Testekjemikalier
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Kjemikalier i lukkede systemer
Forbruk og utslipp
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier og beredskapskjemikalier som vil kunne være
ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og
miljøklassifisering.
Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene,
og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel
på 30 % er gul, og 70 % er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk
og utslipp. Grønn andel inkluderer vann.
Det planlegges ikke for utslipp av svarte stoffer.
4.1 Borevæskekjemikalier
Brønnen 35/12-6 Skarfjell Tail er planlagt boret med vannbaserte borevæsker (VBM), men
Wintershall ønsker å bruke noe mer tid på å se på om oljebasert borevæsker (OBM) er mer
hensiktsmessig å bruke i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene, samt i sidesteget. Dermed er det valgt
å søke for begge opsjoner slik at vi er forberedt når det endelige valget faller. Ved bruk av OBM
reduseres sannsynligheten for tap av borevæske til formasjonen, med dertil fare for brønnspark.
I tillegg forventes boreeffektiviteten å øke ved bruk av OBM. Ved dårlig vær og eventuell
frakobling har også OBM bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen
for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet reduseres også
med OBM.
Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier.
Hvis det blir konkludert med å bruke OBM, planlegges det å bruke Innovert NS OBM. Denne
type borevæske er er svært forskjellig fra konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer
og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM.
Fordelene med Innovert NS borevæsken er:
• Ingen organofile materialer;
Side 14 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
•
•
•
•
•
Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet;
Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning;
God returpermeabilitet;
Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap;
Mindre forbruk av borevæske og base olje.
En oversikt over mengder av grønne og gule stoffer som planlegges sluppet ut under boringen
35/12-6 Skarfjell Tail er vist i Tabell 4.1. For detaljer og beredskapskjemikalier, se 14 Vedlegg
- kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.
Tabell 4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Skarfjell Tail
Aktivitet
Forbruk (tonn)
Utslipp av gule
stoffer (tonn)
1560,84
2583,96
692,40
Utslipp av
grønne stoffer
(tonn)
936,87
584,90
251,40
Hovedbrønn - VBM (opsjon 1)
Hovedbrønn - OBM (opsjon 2)
17 1/2" - VBM hovedbrønn beredskap
17 1/2" - OBM hovedbrønn beredskap
Sidesteg - VBM (opsjon 1)
Sidesteg - OBM (opsjon 2)
17 1/2" - VBM sidesteg - beredskap
17 1/2" - OBM sidesteg beredskap
Totalt*
857,70
0,00
0,00
1006,20
2011,70
711,40
538,80
362,80
0,00
258,40
0,00
89,90
0,00
61,80
0,00
3970,84
1809,47
326,03
114,13
0,00
60,20
* Summerer kun VBM inkl.17 1/2" seksjonene, da dette gir størst utslipp til sjø
36" seksjon
36" seksjonen er planlagt boret til 470 m RT med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE)
piller. Etter boring fylles hullet med 1,50 s.g. vannbasert borevæske (VBM). Et 30" lederør vil
bli sementert på plass til havbunn. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på
havbunnen.
Pilothull
Et 9 7/8" pilothull vil bli boret til 1020 m RT for å ta høyde for eventuell grunn gass eller grunne
vannstrømmer. Det er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller. Etter
boring fylles hullet med 1,35 s.g. vannbasert VBM. Dersom man skulle påtreffe grunn gass
eller vannstrøm så er det en beredskapsplan å fylle hullet med sement for å sikre brønnen.
VBM, borekaks og eventuell overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen.
26" seksjon
26" seksjonen vil bli boret til ca 1020 m RT med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller.
Etter boring fylles hullet med 1,35 s.g. VBM. Et 20" overflateforingsrør vil bli sementert på plass
til havbunnen. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. BOP og riser
system vil installeres etter at foringsrøret er på plass.
17 1/2" seksjon (beredskap)
17 1/2 "seksjonen er en beredskaps seksjon og vil bli boret kun dersom man ender opp i
hullproblemer under boring av 12 1/4" seksjonen, eller 20" LOT er lavere enn forventet.
Seksjonen er antatt å kunne bli boret til maksimalt til ca 1600 m RT i toppen av Shetland
Side 15 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Gruppen, ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 13 3/8" foringsrøret vil bli sementert på plass med
sement til ca 200 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere
og kaks vil slippes til sjø.
12 1/4" seksjon
12 1/4" seksjonen vil bli boret til ca. 2630 m RT ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 9 5/8" foringsrør
vil bli sementert på plass med sement til ca 300 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til
riggen, og separeres over shakere og kaks vil slippes til sjø.
Om OBM skal brukes, planlegges det for bruk av med den borevæsken Innovert NS. Borevæske
og kaks vil bli da tatt opp til overflaten, separert over shakere og kaks vil bli sendt til land
forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet.
Denne seksjonen vil bli noe kortere om en 17 1/2" seksjon bores, dvs. 1030 meter istedet for
1610 meter.
8 1/2" seksjon
Reservoarseksjonen vil penetrere muligens to reservoarsoner til et endelig dyp på rundt 3200
m MD/TVD RT, og vil bli boret med VBM. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor
det vil bli separert over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø. En såkalt
"tracer" vil bli tilsatt borevæsken for å kunne identifisere eventuell slaminntrengning i
kjærneplugger fra reservoaret. Dette inkluderes i utslippstallene.
Hvis denne seksjonen skal bores med OBM, vli den oljebaserte borevæsken Innovert NS
brukes. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere
og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. "Tracer"
vil ikke bli tilsatt borevæsken dersom OBM brukes.
Ved et funn er det en opsjon å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7" forlengelsesrør
bli installert for å forsegle 8 1/2" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Eventuell overflødig
sement vil bli sluppet på havbunnen. dersom OBM har blitt brukt, så vil dette ledes til riggen
og fraktes til land for forsvarlig behandling.
Sidesteg (opsjon)
Ved funn er det en opsjon å bore et sidesteg for å avgjøre olje-vann kontakten. Dette gjøres
mest sannsynlig ved at man plasserer sementplugger i den åpne 8 1/2" hullseksjonen, kutter
og trekker 9 5/8" foringsrør like nedenfor 20" sko og plasserer en sementplugg over kuttet.
Sidesteget vil da bli utført ved at man borer en 12 1/4" seksjon fra 20" sko (på 1020 m) til ca
2820 m MD RT og installerer et 9 5/8" foringsrør med sement til 300 m over sko. En 8 1/2
" seksjon vil deretter bli boret gjennom reservoarene og ned til et endelig dyp på ca 3220 m
MD RT. Begge seksjonene planegges boret med VBM, henholdsvis med 1,30 og 1,25 s.g.
slamvekt. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere
og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø.
Det er også en mulighet for at disse 2 seksjonene bores med den oljebaserte borevæsken
Innovert NS. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over
shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet.
En 17 1/2 "seksjonen er en beredskapsseksjon, også for sidesteget. Seksjonen er antatt å
kunne bli boret til maksimalt 1630 m MD RT, ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 13 3/8" foringsrøret
vil bli sementert på plass med sement til ca 200 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til
riggen, og separeres over shakere og kaks vil slippes til sjø. Det er også muligheter for at
seksjonen bores med OBM.
Side 16 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Tilbakeplugging
Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget, ihht vedlagte skisser etter at operasjonene er ferdige.
P&A skisse er vist i Figur 4.1.
Figur 4.1 Skarfjell Tail P&A konsept
Side 17 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
4.1.1 Borekaks
Wintershall planlegger utslipp av sjøvann, høyviskøse piller og kaks fra spudlokasjon og riggen,
og vurderer at dette har en akseptabel miljøpåvirkning. For basert på gjennomførte
borestedsundersøkelser i området (ref. /1/ og /2/), er det ikke forventet å finne sårbar bunnfauna
ved brønnen 35/12-6 Skarfjell Tail.
Det er forventet et utslipp på 1446 tonn kaks ved boringen av brønnen (Tabell 4.2). Dette
inkluderer 17 1/2" opsjonen og en kortere 12 1/4"-seksjon, da dette gir størst utslipp av mengde
kaks til sjø. Hvis OBM blir benyttet i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen, samt i sidesteg, vil mengde
kaks reduseres tilsvarende.
Tabell 4.2 Kaks generert under boring av Skarfjell Tail
Brønnseksjon
Lengde (m)
Borekaks (tonn)1
147,8
565,2
270,0
235,0
62,6
36"
26”
17 ½”
12 ¼”
8 ½”
75
550
580
1030
570
12 ¼” sidesteg
8 ½” sidesteg
1799
400
410,4
43,9
Totalt (tonn)
5004
1734,8
Totalt til sjø (tonn)
1734,8
578,3
3
Totalt til sjø (m )
1)
En faktor på 3 brukes til omregning fra volum til tonn borekaks
4.2 Sementkjemikalier
Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og
grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. En oppsummering av forbruk og
utslipp av sementkjemikalier gitt i Tabell 4.3. For detaljer, se 14.4 Forbruk og utslipp av
sementkjemikalier. Beredskapskjemikaler er gitt i 14.7 Beredskapkjemikalier.
Tabell 4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail
Aktivitet
Forbruk (tonn)
Boring av hovedbrønn
Boring av sidesteg
Totalt*
1570,43
543,98
2114,41
Utslipp av
grønne stoffer
(tonn)
147,32
16,60
163,92
Utslipp av gule
stoffer (tonn)
3,27
1,60
4,87
* Sementering av 13 3/8" casing (17,5" seksjonen) er inkludert
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og
brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom
de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i
sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier
for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig
herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet
som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke
væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes
ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne.
Side 18 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Sementering av 30" lederør og 20" overflateforingsrør
Sement vil under boring av brønnen komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør
og 20" overflateforingsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for
sementering av 30" lederør, og 150 % overskudd for sementering av 20" overflateforingsrør.
Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den
strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør
hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse
og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter
erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
Sementering av 13 3/8" (opsjon)
Hvis 17 1/2" seksjonen bores, vil ikke foringsrøret bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed
ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen.
Sementering av 9-5/8" foringsrør
Foringsrøret for 12-1/4" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke
bli utslipp av sement.
Sementering av 7" forlengelsesrør (opsjon)
Hvis det blir funn av hydrokarboner så er det mulig at brønnen bli testet. Da vil 7" forlengelsesrør
(liner) bli installert og sementert på plass i hele sin lengde. Sementering av forlengelsesrør
krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret
blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for
behandling.
Sementbruk ved et eventuelt sidesteg
Dersom man ved funn av hydrokarboner velger å utføre et sidesteg for å finne olje/vann
kontakten, så innebærer dette noen ekstra sementjobber:
Kick-off sementplugg i 12 1/4" hull og inn i 20" foringsrør: Overskudd av sement og vaskevann
vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling.
Sementering av 9 5/8" foringsrør: Disse vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det
ikke bli utslipp av sement.
Sementering av P&A plugger
Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av
ca. 4-5 sementplugger. Overskudd av sement og forrenset vaskevann vil gå tilbake til riggen
og tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A
program.
Beregning av utslippsmengder
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
• Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn
et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til
sjøbunn.
• Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet
kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar.
Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der
det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere
utslipp av blandevann mest mulig.
• I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne
utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre
den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement
samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
Side 19 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
• I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet
et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sement enheten.Tiltak vil bli
iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak.
4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting
Det planlegges å gjennomføre to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved funn.
Brønntestene planlegges i reservoarsonene i Skarfjell Tail hovedbrønn og vil bli utført dersom
formasjonene er hydrokarbonbærende med tilstrekkelig reservoarkvalitet. Det er forventet å
finne olje i Oxfordian formasjonen og gass/kondensat i Fensfjord formasjonene.
Den endelige beslutningen om å teste brønnen vil være basert på kjerneprøver, wireline logger
og reservoarvæskeprøver. I løpet av brønntestene vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt.
Disse vil bli benyttet for videre studier.
Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest(er), vil et 7" forlengelsesrør installeres og
sementeres på plass. Borehullet, BOP'en og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl2
brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonene.
Kjemikaliene som brukes til rengjøring av borehullet er Bakerclean Dual (rengjøringsmidler) og
Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene sendes til land, og rengjøringpillene vil bli sluppet til
sjø.
Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med
baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen
vil bli faklet ved brønnoppstart etter reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i
brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse
av hydrater.
En oppsummering av forbruk og utslipp av brønntestekjemikalier gitt i Tabell 4.4. For detaljer
se 14.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing og
beredskapskjemikalier i 14.7 Beredskapkjemikalier.
Tabell 4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Skarfjell Tail
Aktivitet
Forbruk (tonn)
Brønnopprensing og testing - VBM 1513,90
Brønnopprensing og testing - OBM 475,70
Utslipp av
grønne stoffer
(tonn)
1356,04
0,00
Utslipp av gule
stoffer (tonn)
37,86
0,00
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Borgland Dolphin omfatter BOP-væske, vaskemidler
og gjengefett. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer, brannslukkemiddel og
rensekjemikalier. Kapittel 14.6 Riggkjemikalier gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk
og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Tabell 4.5
gir en oppsummering.
Tabell 4.5 Beregnet utslipp av riggkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail
Aktivitet
Hovedbrønn
Sidesteg
Rensekjemikalier
Totalt (tonn)
Forbruk (tonn) Utslipp av
grønne stoffer
(tonn)
19,30
8,44
12,11
5,29
5,08
0,45
36,49
14,18
Utslipp av gule Utslipp av
stoffer (tonn) røde stoffer
(tonn)
7,50
0,0004
4,70
0,00
0,06
0,00
12,26
0,0004
Side 20 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
4.4.1 BOP - kontrollvæske
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP.
Det planlegges for bruk av BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate, kategorisert som
gult. Kjemikaliet har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse, stabilitet og mikrobiologisk
beskyttelse. Pelagic Stack Glycol blir bruk sammen med Pelagic 50, noe som gir
korrosjonsbeskyttelse, stabilitet mot pH-endringer og forbedret bakteriell motstand. Glykolen
fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som grønt.
Alt forbruk av disse to kjemikaliene vil slippes til sjø.
4.4.2 Vaskekjemikalier
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr
etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av
olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean
(kategori gul) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og
resten som utslipp til sjø av CC-Turboclean, mens alt forbruk av Marclean RC vil gå til sjø.
4.4.3 Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen, fôringsrør og marine stigerør for
å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås.
Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske
erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og
tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil
en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Ved eventuell boring av oljebasert
borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed
ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske.
Kalkulasjon av utslipp er basert på bruk av VBM, altså den opsjonen som medfører størst
utslipp til sjø.
Borestreng
For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal Guard NCS-30 ECF,
kategorisert som et gult kjemikalie. Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen
med borevæsken som vedheng til kaks. Wintershall bruker 15 % som utslippsfaktor for
gjengefett.
Foringsrør
For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard
ECF kategorisert som gult. Foringsrørene blir forhåndssmurt på land, og det vil være minimalt
med utslipp når rørene kobles sammen. Det er derfor satt en utslippsfaktor på 2,5 %.
Marine stigerør
Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring
av bolter og koblinger på stigerør. Denne er i mai 2013 erstattet med det gule gjengefettet JetLube Alco EP ECF. For å være konservativ, benyttes en utslippsfaktor på 10 %.
4.4.4 Rensing av oljeholdig spillvann
Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp.
Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment
Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m3/
time, og erfaringsmessig renses det 400 m3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende
rigg som Borgland Dolphin.
Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en
Side 21 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp
dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvann
bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling.
Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring
er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m3 MO-67 og 0,8 l/m3 PAX
XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller
oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten.
Flokkuleringsmidlene forbrukes i prosessen for flokkulering eller utfelling av oppløste faste
stoffer. Den faste stoffandelen fjernes i prosessen, behandles separat, og fraktes til land for
videre behandling og deponering.
Man anslår at mellom 98 og 100% av brukte kjemikalier enten "brukes i prosessen"eller går til
slammet, og dermed blir fraktet tilbake til land. For å sikre at man er innenfor rammene, velger
Wintershall konservativt å bruke 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert
mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i 14.6 Riggkjemikalier.
4.5 Kjemikalier i lukkede systemer
Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av
aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF. Ombord på Borgland Dolphin benyttes HoughtoSafe NL1 og Hypsin AWH-M 46. Disse er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF
ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning, inkludert første
oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet.
Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet
for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 11,6 tonn,
som omfatter forbruket i de 148 dagene operasjonen maksimalt vil vare, se Tabell 4.6.
Tabell 4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Skarfjell Tail
Handelsnavn
Houghto-Safe NL1
Hyspin AWH-36
Funksjon
Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske)
Hydraulikkolje
Totalt (tonn)
Fargekategori
Forbruk per år
(tonn)
6,3
22,3
28,6
Svart
8,2 %
%-andel av stoff i kategori
Rød
Gul
Grønn
18,5 %
7,4 %
74,1 %
91,8 %
Svart
0,00
0,74
0,74
Forbruk (148 dagers operasjon)
Rød
Gul
Grønn
0,47
0,19
1,89
8,30
0,00
0,00
8,77
0,19
1,89
Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av
navngitte produkter. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier.
4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer
Borgland Dolphin benytter det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % i
brannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier,
men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften § 62 og 64.
Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet
med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet
blir registrert.
Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Men Wintershall
vil sikre at testing av brannvannssystemene medfører minst mulig utslipp til sjø.
4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg
vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø.
Side 22 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
5 Utslipp til luft
Under operasjon på Skarfjell Tail vil det være utslipp til luft som følge av kraftgenerering under
normal drift vedboring av hovedbrønn og et potensielt sidesteg, samt ved en eventuell
brønntest. Total mengde utslipp til luft er vist i Tabell 1.3.
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med
kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for
kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 16,5 tonn (basert på
dieselforbruk på riggen siste år).
Forventet forbruk av diesel for brønn 35/12-6 Skarfjell Tail for normal drift er totalt ca. 2233
tonn over 148 dager. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av
utslipp til luft er Norsk olje og gass’ standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med
unntak av NOX som er riggspesifikk, refs. /5/ og /6/.
Tabell 5.1 Utslipp til luft under normal drift (148 dagers estimat)
5.2 Utslipp ved brønntesting
Det planlegges for å utføre to brønntester ved avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn.
Endelig avgjørelse for brønntest vil bli baser på resultater av kjerneprøver, wireline logging og
væskeprøver fra reservoarbergarter.
Det er potensial for å utføre brønntester på de to mulige reservoarene. Den forventede
brønnstrøm under testing er 1,000 Sm3/d olje og 150 000 Sm3/d gass (GOR 150 Sm3/Sm3) i
Oxfordian Fm. I Fensfjord er den forventede brønnstrøm 750 Sm3/d olje 112 500 Sm3/d gass
(GOR 150 Sm3/Sm3). Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene.
Det planlegges å benytte brennerhode av typen Evergreen Burner heads med høy effektivitet
og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet og anvendes i Nordsjøen, og har
vist seg å være svært effektiv. Denne type brenner produserer mindre hydrokarbondråper enn
konvensjonelle brennere, noe som minsker potensialet for at hydrokarbon faller ut av flammen.
Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt.
Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen
av denne væske som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli
sendt til land for destruksjon.
Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av
brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på
riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter
værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje
ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. NOROG anbefaler at det
beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes, ref. /5/. For denne
brønntesten vil det tilsvare et nedfall av på ca. 1,24 m3.
Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 34 timer per test. Dette omfatter
initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for
Side 23 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntesten er vist i Tabell 5.2. Utslippsfaktorer
anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet (Tabell 5.3), med unntak av SOX som er spesifikk i
forhold til forventet oljetype.
Tabell 5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Skarfjell Tail
Utslipp av
Naturgass
Olje
Baseolje
Diesel
Totalt
Mengde (Sm3)
371850
2479
156
24
-
CO2 (tonn)
NOx (tonn)
nmVOC (tonn)
SOx (tonn)
PAH
PCB
Dioxiner
722,21
6522,50
380,40
65,05
7690,15
3,70
7,61
0,44
0,08
11,84
0,02
6,79
0,40
0,07
7,27
0,002
7,00
0,41
0,07
7,48
0,0247
0,0014
0,0002
0,0264
0,0005
0,0000
0,0000
0,0005
0,0000
0,0000
0,0000
0,0000
Tabell 5.3 Utslippsfaktorer for brønntesting
Energivare
Naturgass
Olje/diesel
CO2
NOx
3
2,34 kg/Sm
3,17 tonn/tonn
nmVOC
3
3
0,012 kg/Sm
0,00006 kg/Sm
0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn
Side 24 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
6 Avfallshåndtering
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med
retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard, ref. /7/. Prinsippet om
reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av
materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.
Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
•
•
•
•
•
•
•
•
Papp og papir
Treverk
Glass
Plast
EE-avfall
Metall (jern og stål)
Farlig avfall
Matbefengt/brennbart avfall (rest)
Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og
sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet
foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og
avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. For boreavfall (borekaks og
slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering
og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene.
Side 25 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak
Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknaden og gjennom miljørisikoog beredskapsanalysene har risikoen knyttet til den planlagte boreoperasjonen blitt vurdert,
både operasjonelt og med hensyn til HMS. I det videre arbeidet frem mot oppstart av
operasjonen vil det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust
operasjonell gjennomføring av aktivitetene.
Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen:
• Det skal være stor fokus på å minimere kjemikaliebruk. Gjenbruk skal gjennomføres hvis
mulig. Ubrukte kjemikalier skal ikke gå til utslipp.
• Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen, og til å samle
søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under
rigginspeksjoner og daglig operativ ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av
avløp som kan medføre at akutte utslipp blir rutet til sjø.
• Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp.
• Brukt borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk hvis mulig.
• Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale risikoen forbundet til en
eventuelt ukontrollert utblåsning. Bl.a. er program for setting av foringsrør gjennomført
iht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og
Wintershalls styrende dokumenter. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet
med detaljert brønnplanlegging, i tillegg til at løpende risikovurderinger vil bli gjort under
boreoperasjonen.
• Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber så langt
praktisk gjennomførbart. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under
forutsetning av at den er teknisk akseptabel.
• Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket
som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og
vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for
sjekking av kritiske ventiler osv.
• Verifikasjon av riggens barrierer for å redusere risikoen for utslipp til sjø.
• Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av
topphullsseksjonene for å se til at det er i henhold til. plan, vil blir brukt for å justere
anslåtte menger ved senere operasjoner.
• Bruk av mest mulig miljøvennlig borevæske der 89 % av VBM er grønne kjemikalier, og
59 % av OBM er grønne kjemikalier.
Det vil bli bruk av ett rødt kjemikalie i oljebasert borevæske (BDF-513) på brønnen. Per dags
dato finnes det ikke noe gult produkt med lik ytelse som BDF-513, men det jobbes kontinuerlig
med å finne ett mer miljøvenlig produkt til å bytte det ut med. I tillegg er det oppdaget at det
ved helt spesielle tilfeller/lekkasjer kan bli nødvendig å bruke MS-200 som er kategorisert som
rødt. Det er små mengder som eventuelt må brukes.
Ellers brukes det og slippes ut bare kjemikalier i gul kategori og grønn, av disse vil det være
størst fokus på gule kjemikalier i kategori Y2.
Side 26 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av Skarfjell Tail
8.1 Ankerlegging
Borgland Dolphin bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli
gjennomført en ankringsanalyse av IosIntermoor for Skarfjell Tail. Det ikke forventet å finne
noen sårbar bunnfauna eller habitater i nærheten til Skarfjell Tail lokasjonen, refs. /1/ og /2/.
Under prelegging av anker vil ROV brukes.
8.2 Utslipp av borekaks
Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse,
strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig
av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Kaks fra 36" seksjonen, pilothull og 26"
seksjonen vil slippes ut på havbunnen, og spredning anses å være lite påvirket av strømstyrke
og -retning. Hvis de øvrige seksjoner skal bores med VBM, tas kaksen tas opp til riggen og
slippes fra riggen. Da vil spredningen være større p.g.a. påvirkning av både strøm- og vind-,
retning og styrke.
Det er ikke utført kaksspredningsanalyse for Skarfjell Tail siden det ikke er forventet å finne
koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen.
Basert på erfaring fra andre boreoperasjoner, forventes sedimentering på opp til 10 cm innenfor
de nærmeste 50-100 meterne fra utslippspunktet, og opp til 1 cm innenfor ca. 500 meter
midtstrøms fra utslippspunktet med kombinerte utslipp fra havbunnen og overflaten.
Simuleringer viser at strømretningen er av stor betydning for fordelingen av partikler.
På enkeltbrønner har det tidligere vært registrert mindre effekter på faunaen ca. 50 m fra
utslippspunktet når det bores med vannbasert borevæske. Ved disse boringene har det vært
utslipp fra topphullseksjoner ved havbunnen. Bunnsamfunnet vil mest sannsynlig starte
rekolonisering i løpet av det nærmeste året.
Det er ikke forventet noe negativ påvirkning på fisk eller organismer på havbunnen som følge
av utslipp av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet.
8.3 Utslipp av kjemikalier
Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes
prosentandel og mengder stoff er angitt i grønn, gul og eventuelt rød kategori. Det vil bli benyttet
et begrenset mengde av borevæskekjemikalier i rød under boringen av Skarfjell Tail. Dette
kjemikaliet tilsettes den oljebaserteborevæsken og vil ikke gå som utslipp til sjø. Det er planlagt
utslipp av kjemikalier hvor omlag 89 % er i grønn kategori og mindre en 11 % er i gul kategori.
Kjemikalier i grønn kategori har en veldig lav risiko for miljøskade. Kjemikalier i gul kategori
representere en lav eller moderat miljørisiko basert på økotoksikologiske analyser,
nedbrytbarhets testing og bioakkumulærings-potensial tester. Kjemikalier benyttet for boring
av Skarfjell Tail, er vurdert og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser.
Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier
Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra
miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften
§56b og SKIM veiledning til utfylling av HOCNF 2010/13 for Norsk sektor, ref. /8/.
Borevæske
Det planlegges for bruk av VBM i både hovedbrønn og sidesteg i brønnen, og i en potensiell
17 1/2" seksjon. Det denne opsjonen planlegges det for utslipp av 264,23 tonn stoff i gul
kategori. Den vannbaserte borevæsken (WBM) inneholder kjemikalier klassifisert som grønne
og gule, disse ansees ikke å representere en miljørisiko.
Side 27 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Hvis man velger å gå for bruk av OBM i For 12 1/4", 8 1/2" seksjonen og sidesteget, vil utslipp
til sjø reduseres betydelig. Den oljebasert borevæsken er ikke vurdert til å representere en stor
miljørisiko.
Sementkjemikalier
Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter
hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. Det er planlagt for 4,9 tonn utslipp av
kjemikalier i gul kategori. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i
nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av
komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp.
Riggkjemikalier
Det vil bli benyttet gjengefett for borestreng og foringsrør, BOP kontrollvæske og
riggvaskekjemikalier i gul kategori. Gjengefett i gul kategori vil bli benyttet og en liten fraksjon
er beregnet å gå til utslipp. Fordi MS-200 er kategorisert som rødt, er det valgt å søke om
utslipp av dette selv om det kun vil benyttes for testing av BOP ved eventuell lekkasje.
Miljøkonsekvensene ved utslipp av disse kjemikaliene anses å være minimale.
Det vil bli benyttet røde og svarte kjemikalier i riggens lukkede hydraulikksystemer. Det forventes
et årlig forbruk av omlag 29 tonn med hydraulikkvæske på Borgland Dolphin. Intet av dette vil
gå til sjø, men ved evt. utskifting av væske i det enkelte system, vil dette behandles som farlig
avfall og håndteres forskriftsmessig.
8.4 Testing
En brenner av type Evergreen Burner med 12 brennerdyser vil bli benyttet ved en eventuell
brønntest. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig
forbrenning og har svært høy forbrenningseffektivitet.
Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av
brønnstrømmen for å minimalisere nedfall, men det kan ikke utelukkes at det vil være noe sot
som vil falle ned på sjøen. Under rolige værforhold vil dette danne en tynn oljefilm. Det vil bli
brukt både gule og grønne kjemikalier under brønntest. Det vil være utslipp av kjemikalier i
forbindelse med brønntesting når det bores med VBM. Hvis det besluttes å bruke OBM, vil
ingen testekjemikalier slippes til sjø.
Utilsiktet nedfall av uforbrent væske til sjø ved brenning over bom vil bli rapportert i henhold
til utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass.
Side 28 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
NEMS Accounter skal brukes for innrapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier, diesel,
brannskum, samt utilsiktede utslipp, og vil ivareta at rapporteringen er i henhold til
myndighetskrav, (ref. /9/) og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som
leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering utføres av boreentreprenør,
og kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør.
Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
og HMS forskriftene.
Side 29 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
10 Miljørisiko og oljevernberedskap
En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er utført for Skarfjell Tail, ref. /3/. Analysen er utført
iht. NOROGs veiledninger. Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen tar utgangspunkt
i oljedriftsberegninger basert på full rate-/varighetsmatrise og med Skarfjell som referanseolje,
for både sjøbunns- og overflateutslipp. Simuleringene er gjennomført med OSCAR/OS3D
(MEMW 6.2), med rater og varighetet fra Blowout & Dynamic Wellkill Simulations for Skarfjell
Tail (ref. /10/) og med de strøm- og vinddata fra SINTEF som fulgte MEMW 6.2.
Miljørisikoanalysen er gjennomført med nye datasett fra SEAPOP for kystnære sjøfugl (fra mars
2015). Disse har en ny anbefalt tilrettelegging basert på sensitivitetsstudier i samarbeid med
NINA (Skeie & Systad, in prep). Miljørisiko er beregnet for periodene desember-juni(primær
analyseperiode), mars-september, juni-desember og september-mars. Analysen dekker
dermed hele året og tar hensyn til eventuelle forskyvninger i borestart.
Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen er gjengitt i dette
kapittelet.
10.1 Akseptkriterier
Den enkelte operatør skal ta stilling til hvilken risiko som ansees å være akseptabel for sin
aktivitet og hvilken sannsynlighet som aksepteres for miljøskade i ulike alvorlighetskategorier.
I OLFs veiledning for miljørisikoanalyser (ref. /11/) er det gitt et eksempel på hvordan den
forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier.
Prinsippet som er benyttet i OLFs eksempel sier at restitusjonstiden skal være ubetydelig i
forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere
sannsynlighet for at hendelser inntreffer som kan føre til miljøskade i de høyere
konsekvenskategoriene. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori
for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). Wintershall
har vurdert dette eksempelet på akseptkriterier, som også benyttes av mange operatører for
tilsvarende virksomhet, og har besluttet at de operasjonsspesifikke akseptkriteriene vil være i
tråd med deres miljømål for denne boringen.
10.2 Naturressurser og sårbarhet
Naturressurser, sårbarhet og miljøforhold innenfor influensområdet for Skarfjell Tail er på et
overordnet nivå beskrevet i Forvaltningsplanene for Nordsjøen (ref. /12/), Forvaltningsplanen
for Nordsjøen og Skagerrak (ref. /13/) med tilhørende grunnlagsdokumenter, RKU-Norskehavet
(ref. /14/) og Forvaltningsplan for Norskehavet (ref. /15/) med tilhørende grunnlagsdokumenter.
10.2.1 Fiskebestander og gyteområder
Flere fiskearter har utbredelsesområder som omfatter den østlige delen av Nordsjøen og
Norskehavet. Mange av artene har store utbredelsesområder. I de østlige delene av Nordsjøen,
med dybder på 50-100 m, er det oppvekstområder for sild og torsk og viktige leveområder for
flatfisk. Det er også viktige områder for tobis; både gyte- og utbredelsesområder, samt viktige
fiskeområder (ref. /13/). Norsk vårgytende (NVG) sild, sei, makrell og kolmule er blant de viktigste
fiskebestandene i Norskehavet (ref. /16/). Dyreplankton er en viktig næringskilde for disse
artene. Kveitas gyteområde er meget stort og omfatter Nordsjøen, Norskehavet, områdene
rundt den nordlige delen av de britiske øyer, Shetland, Hebridene og Island.
Kun få arter av de som er vurdert i miljørisikoanalysen gyter i nærheten av lokasjonen:
• Blålange (Molva dipterygia) (gyteperiode ikke oppgitt),
• Kveite (Hippoglossus hippoglossus) (desember-juni),
• Norsk vårgytende sild (Clupea harengus) (februar-mars),
Side 30 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
• Kysttorsk og norsk østarktisk (NØA) torsk (Gadus morhua) (februar-april),
• NØA sei (Pollachius virens) (vinter, med topp i februar)
Tobis (Amodytes marinus) som gyter om vinteren har viktige felt lenger sørvest og forventes
ikke berørt. Kolmule gyter kystnært og ikke pelagisk, men på stein/fjell og vil således ikke være
utsatt ift. en oljeutblåsning.
10.2.2 Sjøfugl
Nordsjøen og Norskehavet omfatter viktige overvintringsområder for en rekke arter, også dem
som hekker lenger nord i sommerhalvåret. Frontsystemene i åpent hav og kystnært er viktige
næringsområder. Det er rikelig med hekkeområder langs kysten av spesielt nordlige Nordsjøen
og Norskehavet. Regionen har også viktige rasteplasser for trekkende fugl i høst- og
vårperioden. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom
året og med generelt høy artsrikdom. I influensområdet for Skarfjell er det en rekke kjente,
viktige områder for sjøfugl langs kysten.
Sjøfugl er generelt sett sårbare for oljesøl, men det er de pelagisk dykkende artene som er
mest utsatt. De pelagiske artene kan trekke ti-talls kilometer bort fra koloniene for å søke etter
føde (ref. /17/) og viktige beiteområder for sjøfugl i Norskehavet er områdene langs
kontinentalskråningen (Eggakanten). Langs kysten fra Rogaland til Nordland er det flere viktige
fugleområder, bl.a. Runde, Helgeland, Trøndelagskysten, Froan og Vikna, ref. /3/.
Bestandene av flere av sjøfuglartene i Norskehavet har avtatt betydelig de senere årene.
Årsaken til de observerte endringene er delvis dårlig kjent, men det er meget sannsynlig at
endringer i næringsforholdene (dyreplankton, små fisk av pelagiske og bunnlevende arter som
sild, tobis og torskefisk) og en økning i havørn-bestanden på rugeplasser på fastlandet har en
stor betydning, ref. /16/.
10.2.3 Marine pattedyr
Sel
Kystselene havert og steinkobbe er de viktigste selartene i Nordsjøen og Norskehavet. Artene
er flekkvis utbredt langs hele Norskekysten. Kystselene er stedbundne, spesielt i forbindelse
med forplantning og hårfelling, og samler seg på utvalgte lokaliteter i kystområdene i disse
periodene. Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritisk sårbare habitater. Av disse er Froan (SørTrøndelag) vurdert som særlig verdifullt kasteområde for havert, mens området rundt
Boknafjorden (Rogaland) er et viktig kasteområde for steinkobbe, ref. /16/.
Det er flere kaste- og hårfellingsplasser for kystsel innenfor analyseområdet. For kystselene er
sårbarheten høyest i kasteperioden, hvor ungene er mest utsatt. Haverten er sårbar under
hårfellingen i februar-mars og i kasteperioden september-desember. Steinkobben har
kasteperiode i juni-juli, etterfulgt av hårfelling i august, ref. /16/.
Oter
Oter finnes i fjorder og elver i strand-/kystsonen i Norge. Arten har høy sårbarhet for
oljeforurensning, med det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRAberegninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten.
Hval
Det er tre hvalarter som er tallmessig dominerende i Nordsjøen; kvitnos, nise og vågehval.
Kvitnos og nise er stedegne i Nordsjøen, mens vågehvalen kun kommer på næringssøk i
sommerhalvåret, ref. /16/. Vågehvalen oppholder seg for det meste nord i Nordsjøen og spesielt
rundt Storbritannia. Nisen finnes over hele Nordsjøen, mens kvitnos for det meste blir observert
i den vestlige delen av Nordsjøen, ref. /12/. Nordsjøen er et gjennomgående grunt havområde,
noe som gjør det til et mindre egnet oppholdssted for de store hvalartene.
Side 31 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Det finnes mange arter av hval i Norskehavet der utbredelsen er svært sesongavhengig. Blåhval,
finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom
forplantningsområdene i varmere farvann (vintermånedene) og sommerbeite ved polarfronten
og iskanten. De bruker området primært som beiteområde. Spermhval og nebbhval beiter
langs sokkelskråningen, mens arter som nise og spekkhogger er vanlige i de mer kystnære
områdene.
Det finnes ikke datasett som er egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse, men det er i samarbeid
med HI laget datasett over viktige områder for enkelte av artene i et prosjekt for Direktoratet
for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, ref. /18/. Områdene er gjengitt med tillatelse fra HI
og overlappsanalyser foretatt for relevante arter i den miljørettede risikoanalysen for Skarfjell
Tail, ref. /3/.
10.2.4 Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna
Basert på havbunnsundersøkelser i nærheten til PL378 (refs. /1/ og /2/), forventes det ikke
korallforekomster eller annen sårbar bunnfauna i området rundt letebrønnen Skarfjell Tail.
Områder som er definert som særlig verdifulle områder (SVO) er miljøprioriterte områder som
er viktige for biologisk produksjon og/eller biologisk mangfold. Figur 10.1 gir en oversikt over
SVO-ene i området rundt PL378.
Figur 10.1 Høyt miljørpioriterte områder (SVOer) ved Skarfjell Tail, ref. /16/
Side 32 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
10.3 Forutsetninger
Metoder for analyse av miljørisiko
En skadebasert miljørettet risikoanalyse (ref. /3/) etter MIRA-metoden (ref. /11/) er utført for
sjøfugl, kystsel og strand. Effekt- og skadenøkler er angitt i hovedrapporten. For marine pattedyr
hvor det ikke foreligger data som vurderes egnet for kvantitative analyser av miljørisiko, er det
gjennomført en overlappsstudie mellom viktige områder for relevante arter i ulike perioder og
oljens utbredelse (influensområdet).
For fisk er det gjennomført en kvalitativ vurdering av overlapp mellom antall 10x10 km ruter
med oljemengder som overstiger 50 ppb og relevante arters gyteområder, ref. /19/. Se forøvrig
den miljørettede risikoanalysen for en mer utførlig beskrivelse av metode og gjennomføring.
Metode for analyse av beredskapsbehov
Beredskapsanalysen er utført etter NOROGs veiledning, ved bruk av Statoils metode, ref. /20/.
Analysen er gjennomført for å beregne det beredskapsbehovet som møter de kravene som
Wintershall har satt for aktiviteten.
Hvordan beredskapsanalysen henger sammen med utslippsscenariene og miljørisikoen er
fremhevet, blant annet ved å identifisere fokusområder for arter og områder med høyere risiko.
I tråd med Miljødirektoratets veiledning for søknader, er strand og kyst adressert i analysen.
Analyseperioder
Oljedriftsanalyser er gjennomført for hele året, mens miljørisiko er analysert for periodene
desember-juni (primær analyseperiode), mars-september, juni-desember og september-mars.
De fire periodene er valgt for å dekke mest sannsynlige borestart, mulige forsinkelser, samt for
å ha dekning for hele året.
Naturressurser og sårbarhet til grunn for analysene
Miljørisiko er analysert for alle sjøfugl hvor det foreligger datasett fra SEAPOP. Boringen
planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med overvintringen, vårtrekket og
deler av hekkesesongen.
Til analyse av miljørisiko for marine pattedyr er det benyttet data fra MRDB (ref. /21/) for havert
og steinkobbe, egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. Oter har høy
sårbarhet hele året, men kan pr. dato ikke analyseres kvantitativt mht. miljørisiko (se under).
Flere arter av hval har næringsvandringer gjennom influensområdet. Mulig overlapp med
influensområdet er analysert for nise, spekkhogger og spermhval.
Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som
områder der gyting kan foregå. Analysen har fokus på arter som både har gytetopp eller periode som i stor grad sammenfaller med analyseperioden, samt et gyteområde som
overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. Få arter gyter i nærheten av lokasjonen.
Se den miljørettede risikoanalysen for flere detaljer.
Datasett til analysene
Som grunnlag for analysene av miljørisiko for sjøfugl kystnært er det innhentet oppdaterte data
fra NINA (data fra SEAPOP-programmet). Akvaplan-niva har i mars 2015 gjennomført, sammen
med NINA, en sensitivitetsstudie for å finne en anbefalt tilrettelegging av de nye datasettene.
Tilretteleggingen tar hensyn til funksjonsområder/næringssøk ut fra koloniene i hekkesesongen,
samt flekkvis fordeling av sjøfugl. Sensitivitetsstudien er beskrevet nærmere i den miljørettede
risikoanalysen (ref. /3/) og dokumenteres i egen rapport (Skeie & Systad, in prep.). For sjøfugl
i åpent hav er det benyttet sist oppdaterte datasett fra SEAPOP, ref. /22/.
Side 33 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
For marine pattedyr er det benyttet datasett fra Havforskningsinstituttet, tilrettelagt av
Akvaplan-niva (APN) for kvantitativ miljørisikoanalyse for steinkobbe og havert. Dataene bygger
på hårfellings- og kasteplasser for disse to artene. Til en kvalitativ studie av overlapp mellom
viktige områder for øvrige marine pattedyr og aktivitetens influensområde på overflaten er det
benyttet datasett tilrettelagt for Direktoratet for naturforvaltning (DN, nå del av Miljødirektoratet)
i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI). APN har fått tillatelse fra HI til å benytte disse
datasettene i analysen for Skarfjell Tail. For oter foreligger det pr. dato ikke datasett over tetthet
og tilstedeværelse som er egnet for miljørisikoanalyser.
For sensitive strandhabitater er det benyttet data fra MRDB over sensitivitetsindekser, som er
tilrettelagt for kvantitativ miljørisikoanalyse av APN ved bruk av APNs sårbarhetsvurdering. I
tillegg foretas en analyse av lengden av de ulike kysttypene innen analyseområdet, noe som
vil gi viktig informasjon til en evt. strandsaneringsaksjon.
For analyse av miljørisiko for fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra HI, ref. /19/.
Det er også benyttet nylig oppdaterte data fra met.no for vind og temperatur, samt de sist
oppdaterte forutsetningene fra NOFO vedrørende beredskap.
10.4 Utslippspotensial
Referanseoljens egenskaper
Skarfjell (ref. /23/) er valgt som referanseolje for miljørisiko- og beredskapsanalysen. Denne
oljen danner en emulsjon med et høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er inntil 80 % om
sommeren og 72 % om vinteren. Om sommeren (vanntemperaturer på 15 °C) nås fullt
vannopptak etter 2 timer ved vindstyrke 15 m/s og 72 timer ved 2 m/s. Vann tas langsommere
opp om vinteren. Ved referansebetingelser (20 mm initiell filmtykkelse og en vanntemperatur
på 5 °C) har oljen en relativt kort levetid på overflaten også ved lave vindstyrker (18 % er igjen
på overflaten etter 5 døgn ved 5 m/s vind). Ved sterkere vind (10 m/s) og samme temperatur
er det ingen olje igjen på overflaten etter 2 døgn.
Emulsjonen som dannes har redusert kjemisk dispergerbarhet.
Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved et mer
presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For en detaljert massebalanse og endringer i
ulike egenskaper som en funksjon av tiden etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det
til forvitringsstudien, ref. /23/.
Vindhastighet og -retning varierer fra dag til dag. Det er derfor valgt å illustrere hvordan
vindhastigheten vil kunne påvirke emulsjonsdannelse og massebalanse for et utslipp av
Skarfjell råolje innenfor det området hvor den havgående beredskapen vil ha sitt primære
operasjonsområde. For vektet utslippsrate (overflateutslipp) er emulsjonsmengdene per døgn
vist i Figur 10.2. Miljørisiko- og beredskapsanalysen viser forventede emulsjonsmengder også
for lavere og høyere utslippsrater.
Side 34 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Figur 10.2 Emulsjonsmengder.
Emulsjonsmengde i m3 på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Skarfjell råolje; vektet
rate for et overflateutslipp.
Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse
Den dimensjonerende definerte fare- og ulykkessituasjonen (DFUen) er vurdert å være en
ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynligheten
for tap av brønnkontroll er 1,88 x 10-4, med en 10/90 fordeling av sannsynligheten for hhv.
overflate- og sjøbunnsutslipp.
Rater og varigheter
Acona Flow Technology(ref./10/) har gjennomført simuleringer av utstrømningsrater fra Skarfjell
Tail for Wintershall, med sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter. I dette kapittelet
beskrives grupperingen av disse ratene.
Grupperingen av overflateutslipp for oljedriftssimuleringer for Skarfjell Tail er slik:
•
•
•
•
314 Sm3/d (Rategruppen utgjør 70 % av overflateutslippene gitt hendelse).
896 Sm3/d (Rategruppen utgjør 20 % av overflateutslippene gitt hendelse).
1231 Sm3/d (Rategruppen utgjør 8 % av overflateutslippene gitt hendelse).
7333 Sm3/d (Raten utgjør 2 % av overflateutslippene gitt hendelse).
Grupperingen av sjøbunnsutslipp for oljedriftssimuleringer for Skarfjell Tail er slik:
•
•
•
•
323 Sm3/d (Rategruppen utgjør 70 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse).
887 Sm3/d (Rategruppen utgjør 20 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse).
1153 Sm3/d (Rategruppen utgjør 8 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse).
7141 Sm3/d (Raten utgjør 2 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse).
Vektet rate for overflateutslipp er 663 Sm3/døgn og for sjøbunnsutslipp 656 Sm3/døgn. Vektet
varighet er 12,5 døgn for overflateutslipp og 16,5 døgn for sjøbunnsutslipp. Acona benytter en
statistikk over utblåsningers varighet hvor maksimal varighet er 75 døgn. Sannsynligheten for
varighetene av hendelsene som oppgis av Acona fordeles på 2, 15 og 75 dager for
oljedriftssimuleringer, ref. /10/.
Resultater av oljedriftssimuleringer
Det er gjennomført 93 961 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og
overflateutslipp for hele året. 54 601 simuleringer er gjennomført med startdato i den primære
analyseperioden (desember-juni). Av disse strander 48 114, noe som gir en sannsynlighet for
stranding på 88 %. Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene reduseres
strandingssannsynligheten til 77 %. Tabell10.1 viser 100- og 95-prosentiler for korteste drivtid
til land, størst strandede mengde og antall strandruter som treffes av olje.
Side 35 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Tabell 10.1 Strandingsstatistikk.
Prosentilverdier for minste drivtid til land, størst strandede mengde olje i strandruter, samt antall
strandruter truffet i analyseperioden.
Aktivitetens influensområde, illustrert ved rate og varighet nærmest over vektet verdi, vises i
Figur 10.3, Figur 10.4 og Figur 10.5.
Figur 10.3 Overflate.
Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp
med rate og varighet nærmest over vektet verdi.
Side 36 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Figur 10.4 Vannsøyle.
Sannsynlig THC-konsentrasjon i ppb i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet
nærmest over vektet verdi.
Side 37 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Figur 10.5 Strand.
Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp
med rate og varighet nærmest over vektet verdi.
10.5 Resultater - miljørisiko
Fisk
Oljekonsentrasjonene i vannsøylen for valgt rate og varighet er svært lave; ingen ruter har
konsentrasjoner som overstiger 50 ppb. Miljørisikoen for fisk kan derfor betegnes som svært lav.
Side 38 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Sjøfugl
En skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP,for å sikre
at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse artene er gitt i
miljørisikoanalysen.Den mest utsatte VØK-gruppen i den primære analyseperioden (desemberjuni) er sjøfugl i åpent hav.
Primær analyseperiode (desember-juni)
Høyest miljørisiko i åpent hav er beregnet for alkekonge (Norskehavet), med maksimalt 18 %
av Wintershall sitt akseptkriterie i skadekategorien Betydelig (Figur 10.6). Deretter følger lomvi
(Norskehavet), med noe i overkant av 14 % i skadekategorien Moderat. En rekke arter gir
mindre utslag, også i de to alvorligste skadekategoriene.
Figur 10.6 Sjøfugl i åpent hav.
Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter i åpent
hav som gav utslag.
For sjøfugl kystnært er høyest miljørisiko beregnet for dvergdykker og gråstrupedykker, begge
med ca. 23 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Nest høyeste utslag finner vi for
storskarv kystnært, med ca. 15 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig (Figur 10.7).
Side 39 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Figur 10.7 Sjøfugl kystnært.
Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter kystnært
som gav utslag.
Øvrige analyseperioder
Den maksimale miljørisikoen er lav til moderat for alle perioder (mindre enn 24 % av
akseptkriteriet). Miljørisikoen er gjennomgående høyerefor kystnære sjøfugl enn sjøfugl i åpent
hav.
I hekkesesongen (fraapril til august) er miljørisikoberegningene for kystnær sjøfugl gjennomført
på datasett med buffersoner, tilrettelagt av NINA. Denne tilretteleggingen tar hensyn til at
enkelte av artene har næringssøk i til dels betydelige avstander fra hekkekolonien.
Marine pattedyr
Miljørisikoen for kystsel var svært lav (maksimalt 0,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien
Moderat for havert, bestanden Stad-Lofoten). Utslagene var mindre for steinkobbe.
Miljørisikoen for de øvrige marine pattedyrene som inngår i analysen er vurdert som svært
begrenset.
Strand
Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser
for hele året. Merk at datasettet kun dekker området fra Lista og vestover langs norskekysten.
Det var svært små utslag i miljørisiko i analyseperioden.
Side 40 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
10.6 Beredskap mot akutt forurensning
Anbefalt oljevernberedskap
Beredskapsanalysen for Skarfjell Tail viser et behov for 2 NOFO-systemer i den havgående
beredskapen. Fullt utbygd barriere 1 og 2 kan være på plass innen 7 timer, gitt dagens plassering
av beredskapsressursene.
Oljevernberedskapen i åpent hav vil redusere oljemengdene som driver ut av dens primære
operasjonsområde. Dette vil redusere mulige skader på sjøfugl i åpent hav, samt redusere
inndriften av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse
på oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen.
Oppsummering fra analysen
Beregnede utstrømningsrater varierer ved tap av brønnkontroll under boringen. Den vektede
utstrømningsraten ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av
brønnen er beregnet til 663 m3/d.
Referanseoljen (Skarfjell) har en relativt lang levetid på havoverflaten under svake vindforhold,
kortere levetid ved sterk vind. Strandingssannsynligheten ved overflateutslipp er høy, mens
strandede mengder er relativt beskjedne. Det er moderat korte drivtider til land.
Miljørisikoen er vurdert som moderat. De mest utsatte ressursene i åpent hav er sjøfugl, hvor
alkekonge gav høyest utslag med om lag 18 % av akseptkriteriet i skadekategori Betydelig.
Høyest utslag kystnært er for gråstrupedykker, med om lag 23 % av akseptkriteriet i
skadekategori Alvorlig. Beskyttelse av sjøfugl på åpent hav og kystnært vil ha miljømessig
fokus ved en eventuell hendelse.
I forbindelse med boringen av Skarfjell Tail vil en beredskapsløsning med hovedelementer som
beskrevet nedenfor møte operatørens ytelseskrav for aktiviteten.
Deteksjon og kartlegging
Utilsiktede oljeutslipp detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (f. eks.
oljedetekterende radar, IR og satellitt) og visuelle observasjoner.
Sensorer må betjenes av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle
observasjoner må være implementert.
Havgående beredskap (Barriere 1a og 1b)
Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 6 timer (Troll/Oseberg
stående beredskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 2 systemer vil kunne
etableres innen 7 timer. Det legges til grunn at slepere mobiliseres via NOFOs avtaler.
Kystnær beredskap (Barriere 2 og 3)
Gitt effekten av en havgående beredskap som møter ytelseskravene, skal beredskapen i kystog strandsone være i stand til å bekjempe om lag 400 tonn emulsjon. Antatt en tilførsel til
kystsonen over en periode på 10 døgn, vil behovet være ca. 40 tonn pr. døgn.
Innen aktivitetens influensområde er det 2 utvalgte eksempelområder som har en minste drivtid
mindre enn 21 døgn. Ytelseskravet for responstid (95-prosentil av minste drivtid i
totalstatistikken) er 12 døgn i disse barrierene. En grunnberedskap for disse to områdene innen
12 døgn vil også møte aktivitetens ytelseskrav med hensyn til kapasitet.
Strandrensing
Ressurser mobiliseres gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden
oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes.
Side 41 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet.
Beredskapsplan
En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter bør utarbeides i detalj
i god tid før borestart. Denne planen bør beskrive på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser
som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon.
Kompetanse
Det bør sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin
beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne
effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.
Verifikasjon
Det bør gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med
utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette kan
med fordel gjennomføres som en øvelse.
Side 42 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap
11.1 Miljørisiko
Ut fra en samlet vurdering konkluderer Wintershall med at for boreoperasjonen, vil påvirkning
på bunnfauna lokalt, og påvirkning på det marine miljø i området, være minimal.
For sjøfugl kystnært er høyest miljørisiko beregnet for dvergdykker og gråstrupedykker, begge
med ca. 23 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Høyest miljørisiko i åpent hav er
beregnet for alkekonge (Norskehavet), med maksimalt 18 % av Wintershall sitt akseptkriterie
i skadekategorien Betydelig.
Miljørisikoen for fisk, marine pattedyr og strand har veldig lav risiko for skade.
De utslipp som finner sted i forbindelse med boringen og riggens ankerlegging forventes ikke
å påvirke ressurser i nærområdet. Borgland Dolphin har flere utslippsreduserende tiltak (ref. 7
Risiko- og utslippsreduserende tiltak) som skal gjennomføres og følges opp ved boringen av
35/12-6 Skarfjell Tail.
11.2 Oljevernberedskap
Wintershall har vurdert gjennomførte analyser og vil etablere en beredskapsløsning for boring
av brønn 35/12-6 basert på anbefalingene, samt innspill fra NOFO. Ved en eventuell hendelse
vil Wintershall alltid mobilisere de enheter som er tilgjengelig innen området, basert på den
aktuelle hendelsen og vurdering av situasjon.
Mekanisk oppsamling vil være primærvalg for bekjempelsesmetode. Beredskapsbehovet er
basert på perioden Skarfjell Tail nærmer entrer reservoaret (tidligst desember 2015), men er
også på samme nivå resten av året. Forventet oljetype (Skarfjell) anses ikke som spesielt
"kjemisk dispergerbar". I og med at det er usikkerhet knyttet til forventet oljetype vil man vurdere
resultater fra feltanalyser før endelig konklusjon om egnethet for dispergering kan tas.
Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak:
• Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet
• Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser
som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering
Dette vil bli nærmere beskrevet i en brønnspesifikk oljevernplan som vil bli utarbeidet i god tid
før oppstart av boreaktiviteten.Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil
ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer
omfattende og med responstider som kan være kortere enn dimensjonert.
Tabell 11.1 Oljevernberedskapsressurser og planer for Skarfjell Tail
Parameter
Deteksjon og
kartlegging
Beskrivelse
Systemene for overvåking av boring og brønn testing vil være første ledd i
deteksjon av en utblåsning eller oljelekkasje. Oljesøl vil også detekteres
ved hjelp av oljedetekterende radar/IR-kamera og visuelle observasjoner
fra riggen/beredskapsfartøy og helikopter i området, betjent av kvalifisert
personell og varsling til 2. og 3. linje i henhold til etablerte rutiner. Det
innføres rutiner for et sveip hver 3. time under normal operasjon. Før og
under entring av reservoarsonene, vil det gjennomføres sveip hver time.
Havgående
• Første system etter 6 timer (Troll/Oseberg).
beredskap
• Fullt utbygget barriere med totalt 2 systemer så raskt som mulig og
(Barriere 1a og
senest innen 7 timer.
1b)
• Slepefartøy mobiliseres via NOFOs avtaler.
Side 43 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Kystnær
beredskap
(Barriere 2)
Ressurser skal kunne mobiliseres innen 21 døgn, og skal ha tilstrekkelig
kapasitet til å bekjempe 400 tonn emulsjon over utslippsperioden og
etterfølgende oljedrift. Det vil si ca. 40 tonn olje per døgn. Dette krever
ytelse tilsvarende ett kystsystem og ett fjordsystem.
Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov og senest innen 12 døgn.
Akuttfase
strand
(Barriere 3)
Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov.
Dispergering
• Mekanisk oppsamling er primær bekjempelsesstrategi.
• NOFO vil teste den kjemisk dispergerbarheten av oljen in situ ved
ankomst.
• Hvis oljen er funnet å være kjemisk dispergerbar, og mekanisk
oppsamling er ineffektivt, kan kjemisk dispergering brukes for
bekjempning.
• Wintershall har tilgang til Oil Spill Response sine
dispergeringsressurser om nødvendig.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser vil bli startet senest 48 timer innen utslippet er varslet.
Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil
bli utarbeidet i detalj i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive
hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen. Med hensyn til
omfanget av kystnær beredskap vil beredskapsplanen adressere
eventuelle gap i forhold til etablert beredskap.
Kompetanse Det vil bli gjennomført nødvendig opplæring av Wintershall sin
beredskapsorganisasjon for at relevant personell skal være kjent med
analyser, planverk og forutsetninger slik at disse effektivt kan ivareta
strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.
Verifikasjon
Det planlegges gjennomført verifikasjon av beredskapsløsningen som
etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk
beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne.
Side 44 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
12 Oppsummering og konklusjon
Totale mengder grønne, gule og røde stoffer som planlegges forbrukt og sluppet ut innen de
ulike kjemikaliegruppene er vist i kapittel 14. Tabell 12.1 og Tabell 12.2 gir en oppsummering
av totalt mengde forbruk og utslipp som er planlagt for boring av Skarfjell Tail. Utslipp til luft
er vist i Tabell 12.3.
Tabell 12.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Skarfjell Tail
Opsjon 1
35/12-6 Skarfjell Tail - opsjon 1
VBM i hele brønnen og sidesteget
Forbruk stoff i Utslipp stoff i
grønn kategori grønn kategori
(tonn)
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Forbruk stoff i Utslipp stoff i
rød kategori rød kategori
(tonn)
(tonn)
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Gul
Y1
Y2
Y3
Gul
Y1
Y2
Y3
Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn
1366,77
936,87
88,53
0,00
106,00
0,00
40,03
0,00
74,10
0,00
0,00
0,00
Borevæskekjemikalier (VBM) - sidesteg
806,70
362,80
90,70
0,00
108,80
0,00
40,90
0,00
49,00
0,00
0,00
0,00
Borevæskekjemikalier (VBM) 17,5" - beredskap
558,60
251,40
60,80
0,00
73,00
0,00
27,40
0,00
32,80
0,00
0,00
0,00
Sementeringskjemikalier - hovedbrønn
1536,08
147,32
16,08
17,31
0,95
0,00
1,98
1,28
0,01
0,00
0,00
0,00
Sementeringskjemikalier - sidesteg
532,31
16,60
4,64
5,52
562,80
0,00
1,44
0,16
0,01
0,00
0,00
0,00
8,45
8,44
0,06
10,73
0,07
0,00
0,01
7,50
0,00
0,00
0,0004
0,0004
Riggkjemikalier - hovedbrønn
Riggkjemikalier - sidesteg
Testekjemikalier
Rensekjemikalier (slop)
Totalt (tonn)
5,29
5,29
0,04
6,72
0,07
0,00
0,00
4,70
0,00
0,00
0,00
0,00
1356,04
1356,04
157,58
0,28
0,00
0,00
37,58
0,28
0,00
0,00
0,00
0,00
4,47
0,45
0,61
0,00
0,00
0,00
0,06
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
6174,71
3085,20
419,04
40,56
851,69
0,00
149,40
13,91
155,92
0,00
0,0004
0,0004
Tabell 12.2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Skarfjell Tail
Opsjon 2
35/12-6 Skarfjell Tail - opsjon 2
Forbruk stoff i Utslipp stoff i
VBM i topphull og pilot, OBM i nedre seksjoner og grønn kategori grønn kategori
sidesteg
(tonn)
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Forbruk stoff i Utslipp stoff i
rød kategori rød kategori
(tonn)
(tonn)
Gul
Y1
Y2
Y3
Gul
Y1
Y2
Y3
Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn
584,90
584,90
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - hovedbrønn
1173,76
0,00
753,69
57,70
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
13,90
0,00
558,60
251,40
60,80
0,00
73,00
0,00
27,40
0,00
32,80
0,00
0,00
0,00
Borevæskekjemikalier (VBM) 17,5" - beredskap
505,31
0,00
324,00
0,00
22,40
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
6,00
0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg
Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg 17,5" beredskap
1209,66
0,00
730,34
57,70
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
14,00
0,00
527,89
0,00
319,11
23,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
6,10
0,00
Sementeringskjemikalier - hovedbrønn
1536,08
147,32
16,08
17,31
0,95
0,00
1,98
1,28
0,01
0,00
0,00
0,00
Sementeringskjemikalier - sidesteg
532,31
16,60
4,64
5,52
562,80
0,00
1,44
0,16
0,01
0,00
0,00
0,00
8,45
8,44
0,06
10,73
0,07
0,00
0,01
7,50
0,00
0,00
0,0004
0,0004
Borevæskekjemikalier (OBM) 17,5" - beredskap
Riggkjemikalier - hovedbrønn
5,29
5,29
0,04
6,72
0,07
0,00
0,00
4,70
0,00
0,00
0,00
0,00
Testekjemikalier (OBM)
433,23
0,00
40,99
1,48
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Rensekjemikalier (slop)
4,47
0,45
0,61
0,00
0,00
0,00
0,06
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
7079,96
1014,39
2250,36
180,16
659,29
0,00
30,89
13,63
32,82
0,00
40,0004
0,0004
Riggkjemikalier - sidesteg
Totalt (tonn)
Tabell 12.3 Totalt utslipp til luft under operasjon på Skarfjell Tail
Aktivitet
Kraftgenerering boring
Brønntesting (1 test)
Totalt
CO2
(tonn)
NOX
(tonn)
nmVOC
(tonn)
SOX
(tonn)
PAH
PCB
Dioxiner
7756,24
7690,15
15446,40
65,45
11,84
77,29
12,23
7,27
19,51
6,85
7,48
14,33
0,03
0,03
0,00
0,00
0,00
0,00
Risikoreduserende tiltak
Det er planlagt en rekke tiltak i forbindelse med operasjonen for å redusere miljørisikoen, blant
annet:
•
•
•
•
•
•
optimalisert brønnkonstruksjon for å redusere den totale risikoen
forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning
utslipp av kun grønne og gule sement- og borevæskekjemikalier
stor fokus på gjenbruk av borevæske
gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen
høy fokus på doble barrierer for å hindre uønskede utslipp til sjø
Side 45 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Resultat miljørisiko
Kystnær sjøfugl har den høyeste miljørisikoen med 23 % akseptkriteriet for Alvorlig
miljøskadekategori. Risikoen for pelagisk sjøfugl er 18 % akseptkriteriet for Betydelig
miljøskadekategori. Risikoen for strandhabitater, marine pattedyr og fisk er begrenset.
Beredskap
Wintershalls plan for havgående beredskap er å ha fullt utbygd barriere 1a og 1b på 2 NOFOsystemer innen 7 timer. Wintershall vil etablere krav om å oppdage et eventuelt oljeutslipp
innen 1 time etter at et utslipp har skjedd. For å ivareta dette har Wintershall et dedikert standby fartøy med deteksjonsutstyr om bord som blir aktivert når det skal bores i reservoarene.
Den kystnære beredskapen med en grunnberedskap for 2 utvalgte områder, skal kunne
håndtere den dimensjonerende strandet mengde inkludert hensyn til effekten av de foregående
barrierer.
Konklusjon
Med de tiltak som er beskrevet i denne søknaden vurderer Wintershall det slik at leteboringen
på Skarfjell Tail kan gjennomføres uten negative konsekvenser for miljøet på borestedet og
havområdet forøvrig. Miljørisikoen er godt innenfor, og lavere enn, Wintershalls operasjonelle
akseptkriterier. Wintershall anser også at beredskapen blir ivaretatt på en god måte for brønnen
med den foreslåtte beredskapsløsningen.
Side 46 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
13 Referanser
/1/ Fugro Survey AS, 2012. Skarfjell Regional Site Survey NCS Blocks 35/8, 35/9, 35/11 &
35/12, PL378 & PL418 / WIN12302. NPD Survey ID:7648.Report no 9837.V00. Vol. II
/2/ Fugro Survey AS, 2015. Crossbill Site Survevy NCS block 35/12, PL378 / WIN 14303.
CB00-FEM-D-RA-0001
/3/ Akvaplan-niva AS, 2015. Miljørisiko- og beredskapsanlyse. Brønn 35/12-6 (Skarfjell Tail)
i PL378. Wintershall Norge AS. Rapportnr: 7687.01.
/4/ Ottersen, G., Postmyr, E., Irgens, M. , 2010. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for
Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet, nr 6/2010. Havforskningsinstituttet og
Direktoratet for naturforvaltning.
/5/ NOROG, 2015. Retningslinje 044. Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering Rev.
02.03.2015.
/6/ Sjøfartsdirektoratet, 2011. Bekreftelse på utslippsfaktor, ”Borgland Dolphin” IMO
8756320. Arkivkode 201027143-5/671.6, 05.04.2011.
/7/ NOROG, 2014. Retningslinje 093. Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i
offshorevirksomheten. Rev. 12.03.2014.
/8/ OSPAR, Recommendation 2010/13. Harmonised Offshore Chemical Notification Format Supplementary guideline for the Norwegian sector. Sep 2013.
/9/ Miljødirektoratet, 2015. Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs.
Rapport nr: M107-2014.
/10/ Acona Flow Technology, 2015. Blowout and Dynamic Wellkill Simulations Skarfjell Tail
(PL378).Report No. AFT-2015-0832, rev. 1.
/11/ OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon 2007. DNV Rapport
2007-0063.
/12/ OLF, 2006. RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for
petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillings-rapport. Desember 2006.
/13/ Miljøverndepartementet, 2013. Meld. St. 37 (2012-2013). Helhetlig forvaltning av det
marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan).
/14/ OLF, 2003. RKU-Norskehavet. Regional konsekvensutredning for
petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Utarbeidet av Statoil på vegne av OLF.
/15/ Miljøverndepartementet, 2009. St.meld. nr. 37 (2008-2009). Helhetlig forvaltning av det
marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). Tilråding fra Miljøverndepartementet av 8. mai
2009.
/16/ Miljødirektoratet, 2014. Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for
Norskehavet. M-nummer: M140-2014.
/17/ Havforskningsinstituttet, 2007. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport
med miljø- og naturressursbeskrivelse.
/18/ Spikkerud, C.S., Skeie, G.M., Vongraven, D., Haug, T., Nilssen, K., Øien, N., Lindstrøm,
U. & Goodwin, H., 2013. Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder Harmonisering av verdi- og sårbarhetsverdier for marine pattedyr. Akvaplan-niva Rapport
5308.02, 92 s.
Side 47 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
/19/ Havforskningsinstituttet, 2014. Havforskningsrapporten 2014. Ressurser, miljø og
akvakultur på kysten og i havet. Fisken og havet, særnummer 1-2014.
/20/ Statoil, 2013. (Skeie, G.M., Engen, F., Spikkerud, C.S., Boye, A., Sørnes, T., Rasmussen,
S.E.). Beredskap mot akutt oljeforurensning. Analysemetode og beregningsmetodikk. Statoil
Document.
/21/ MRDB, 2010.
/22/ SEAPOP, 2013. Seapop nettsted: http://www.seapop.no
/23/ SINTEF, 2014. Weathering of Skarfjell Crude Oil. Oil behavior and properties related to oil
spill response. SINTEF Report A26006. 100 s.
Side 48 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering
14.1 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier - VBM hovedbrønn
Tabell 14.1 Opsjon 1: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - hovedbrønn
VBM i hele hovedbrønnen
Handelsnavn
Bruksområde
Baracarb 50/150
Hindre tapt sirkulasjon
Barazan
Viskositet
Barite
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
17
PLONOR
19000
8600
100 %
0
19000
0
18
PLONOR
5300
3300
100 %
0
5300
0
3300
Vektmateriale
16
PLONOR
854400
579100
100 %
0
854400
0
579100
Bentonitt
Viskositet
18
PLONOR
109000
109000
100 %
0
109000
0
109000
DEXTRID E
Væsketap
18
PLONOR
43900
29300
100 %
0
43900
0
29300
KCl brine
Vektmateriale
16
PLONOR
69600
69600
100 %
0
69600
0
69600
KCl salt
Alkalinitet
16
PLONOR
211900
95400
100 %
0
211900
0
95400
PAC-LE
Viskositet
18
PLONOR
16500
9800
100 %
0
16500
0
9800
PAC-RE
Viskositet
18
PLONOR
20840
20840
100 %
0
20840
0
20840
Soda Ash
pH buffer
11
PLONOR
9800
8800
100 %
0
9800
0
8800
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
6300
2900
100 %
0
6300
0
2900
GEM GP
Leirskifterstabilisator
21
Produktet er klassifisert som ikke
miljøfarlig. Dette utelukker ikke at
tilfeldige større utslipp eller ofte gjentatte
mindre utslipp kan ha forstyrrende eller
skadelig virkning på miljøet. Produktet er
biologisk nedbrytbart, det er løselig i
vann, men bioakkumulerer ikke.
Gul
88300
39800
100 %
88300
0
39800
0
37
Produktet vil ikke ha potensiale for
bioakkumulering og har har middels
nedbrytbarhet. Produktet er klassifisert
som ikke miljøfarlig. Dette utelukker ikke
at tilfeldige større utslipp eller ofte
gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på
miljøet. Mobilt i vann.
Gul (Y2)
106000
74100
100 %
106000
0
74100
0
37
Biologisk nedbrytbart, og
nedbrytningsproduktene er mer giftige.
Kortsiktige nedbrytnings-produkter er ikke
sannsynlig. Imidlertid kan langsiktige
nedbrytningsprodukter oppstå.
Gul
460
460
50 %
50 %
230
230
230
230
TOTALT (kg):
1560840
1050540
-
-
194530 1366770 114130
936870
TOTALT (tonn):
1560,84
1050,54
-
-
194,53
936,87
Performatrol
Sodium thiocyanate
(NaSCN)
Funksjon Miljøvurdering
VBM hemmer
Tracer
%-andel stoff i
kategori
Gul
Grønn
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Gul
Grønn
1366,77
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Gul
Grønn
114,13
8600
Tabell 14.2 Opsjon 2: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - hovedbrønn
VBM i toppseksjoner og pilothull
Handelsnavn
Bruksområde
Barazan
Viskositet
Barite
Funksjon Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
%-andel stoff i
kategori
Grønn
Gul
Grønn
Gul
18
PLONOR
1900
1900
100 %
0
1900
0
1900
Vektmateriale
16
PLONOR
354000
354000
100 %
0
354000
0
354000
Bentonitt
Viskositet
18
PLONOR
109000
109000
100 %
0
109000
0
109000
DEXTRID E
Væsketap
18
PLONOR
17400
17400
100 %
0
17400
0
17400
KCl brine
Vektmateriale
16
PLONOR
69600
69600
100 %
0
69600
0
69600
PAC-LE
Viskositet
18
PLONOR
4200
4200
100 %
0
4200
0
4200
PAC-RE
Viskositet
18
PLONOR
20800
20800
100 %
0
20800
0
20800
Soda Ash
pH buffer
11
PLONOR
Gul
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Grønn
8000
8000
100 %
0
8000
0
8000
TOTALT (kg):
584900
584900
-
-
0
584900
0
584900
TOTALT (tonn):
584,90
584,90
-
-
0,00
584,90
0,00
584,90
Side 49 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Tabell 14.3 Forbruk og utslipp av VBM 17 1/2" seksjon Skarfjell Tail - hovedbrønn
Beredskap Opsjon 1
Handelsnavn
Bruksområde
Funksjon Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
Baracarb 50/150
Hindre tapt sirkulasjon
Barazan
%-andel stoff i
kategori
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
17
PLONOR
13100
5900
100 %
0
13100
0
5900
Viskositet
18
PLONOR
2400
1100
100 %
0
2400
0
1100
Barite
Vektmateriale
16
PLONOR
364900
164200
100 %
0
364900
0
164200
DEXTRID E
Væsketap
18
PLONOR
18200
8200
100 %
0
18200
0
8200
KCl salt
Alkalinitet
16
PLONOR
145900
65700
100 %
0
145900
0
65700
PAC-LE
Viskositet
18
PLONOR
8500
3800
100 %
0
8500
0
3800
Soda Ash
pH buffer
11
PLONOR
1200
500
100 %
0
1200
0
500
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
4400
2000
100 %
0
4400
0
2000
GEM GP
Leirskifterstabilisator
21
Produktet er klassifisert som ikke
miljøfarlig. Dette utelukker ikke at
tilfeldige større utslipp eller ofte gjentatte
mindre utslipp kan ha forstyrrende eller
skadelig virkning på miljøet. Produktet er
biologisk nedbrytbart, det er løselig i
vann, men bioakkumulerer ikke.
Gul
60800
27400
100 %
60800
0
27400
0
37
Produktet vil ikke ha potensiale for
bioakkumulering og har har middels
nedbrytbarhet. Produktet er klassifisert
som ikke miljøfarlig. Dette utelukker ikke
at tilfeldige større utslipp eller ofte
gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på
miljøet. Mobilt i vann.
Gul (Y2)
73000
32800
100 %
73000
0
32800
0
TOTALT (kg):
692400
311600
-
-
133800
558600
60200
251400
TOTALT (tonn):
692,40
311,60
-
-
133,80
558,60
60,20
251,40
Gul
Performatrol
VBM hemmer
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
14.2 Forbruk av borevæskekjemikalier - OBM hovedbrønn
Tabell 14.4 Opsjon 2: Forbruk av OBM Skarfjell Tail - hovedbrønn
Nedre seksjoner
Handelsnavn
Bruksområde
Baracarb (all grades)
Hindre tapt sirkulasjon
Barite
CaCl2
Funksjon
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
17
PLONOR
103600
Vektmateriale
16
PLONOR
Viskositet
11
PLONOR
Lime
Alkalinitet
16
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
BDF-568
Viskositesøker
18
EZ MUL NS
Emulgator
22
Tau-Mod
Viskositet
18
XP-07
Baseolje
29
Sodium thiocyanate
(NaSCN)
Tracer
37
BDF-513
Fortykningsmiddel
17
Miljøvurdering
Produktet er lett biologisk nedbrytbart og
bioakkumulerer ikke. Uløselig i vann.
Ikke løselig i vann, men det er lett
nedbrytbart. Deler av produktet vil ha
potensiale for bioakkumulering. Produktet er
klassifisert som ikke miljøfarlig. Dette
utelukker ikke at tilfeldige større utslipp eller
ofte gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på miljøet.
Kjemikaliet består hovedsakelig av uorganiske
forbindelser som ikke er
biologisk nedbrytbare. Uløselig i vann.
Kjemikaliet inneholder ingen kjente eller
mistenkte hormon-forstyrrende stoffer.
Væske, ikke blandbar med vann. Flyter på
vann og kan spres til store områder.
Produktet er nedbrytbarhet. Produktet vil ikke
ha potensiale for bioakkumulering. Produktet
er ikke giftig.
Biologisk nedbrytbart, og
nedbrytningsproduktene er mer giftige.
Kortsiktige nedbrytnings-produkter er ikke
sannsynlig. Imidlertid kan langsiktige
nedbrytningsprodukter oppstå.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøskadelig. Det brukes i pulverform og er
uløselig i vann. Ikke lett biologisk nedbrytbart
og bioakkumulerer ikke. Inneholder ikke
kjente eller mistenkte hormonforstyrrende
stoffer. Kjemikaliet er vanlig brukt i
oljebaserte boreoperasjoner og det fins for
tiden ingen kjemikalier som kan erstatte
dette.
%-andel stoff i kategori
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Utslipp av stoff i kategori (kg)
Grønn
Rød
Gul
Grønn
Rød
Gul
Grønn
0
100 %
0
0
103600
0
0
0
968500
0
100 %
0
0
968500
0
0
0
69200
0
100 %
0
0
69200
0
0
0
PLONOR
14200
0
100 %
0
0
14200
0
0
0
PLONOR
17300
0
100 %
0
0
17300
0
0
0
Gul (Y1)
5900
0
100 %
0
5900
0
0
0
0
Gul (Y1)
51800
0
100 %
0
51800
0
0
0
0
Gul
29400
0
97,5 %
0
28665
735
0
0
0
Gul
724800
0
100 %
0
724800
0
0
0
0
Gul
460
0
50 %
0
230
230
0
0
0
Rød
13900
0
100 %
13900
0
0
0
0
0
Rød
Gul
2,5 %
50 %
TOTALT (kg):
1999060
0
-
-
-
13900
811395
1173765
0
0
0
TOTALT (tonn):
1999,06
0,00
-
-
-
13,90
811,39
1173,76
0,00
0,00
0,00
Side 50 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Tabell 14.5 Forbruk av OBM i 17,5" seksjonen Skarfjell Tail - hovedbrønn
Beredskap Opsjon 2
Handelsnavn
Bruksområde
Funksjon
Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
17
PLONOR
44600
%-andel stoff i kategori
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Utslipp av stoff i kategori (kg)
Grønn
Rød
Gul
Grønn
Rød
Gul
Grønn
0
100 %
0
0
44600
0
0
0
Rød
Gul
Baracarb (all grades)
Hindre tapt sirkulasjon
Barite
Vektmateriale
16
PLONOR
417100
0
100 %
0
0
417100
0
0
0
CaCl2
Viskositet
11
PLONOR
29800
0
100 %
0
0
29800
0
0
0
Lime
Alkalinitet
16
PLONOR
6100
0
100 %
0
0
6100
0
0
0
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
7400
0
100 %
0
0
7400
0
0
0
BDF-568
Viskositesøker
Gul (Y1)
100
0
100 %
0
100
0
0
0
0
Gul (Y1)
22300
0
100 %
0
22300
0
0
0
0
Gul
12200
0
97,5 %
0
11895
305
0
0
0
Gul
312100
0
100 %
0
312100
0
0
0
0
Rød
6000
0
6000
0
0
0
0
0
18
EZ MUL NS
Emulgator
22
Tau-Mod
Viskositet
18
XP-07
Baseolje
29
BDF-513
Fortykningsmiddel
17
Produktet er lett biologisk nedbrytbart og
bioakkumulerer ikke. Uløselig i vann.
Ikke løselig i vann, men det er lett
nedbrytbart. Deler av produktet vil ha
potensiale for bioakkumulering. Produktet er
klassifisert som ikke miljøfarlig. Dette
utelukker ikke at tilfeldige større utslipp eller
ofte gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på miljøet.
Kjemikaliet består hovedsakelig av uorganiske
forbindelser som ikke er
biologisk nedbrytbare. Uløselig i vann.
Kjemikaliet inneholder ingen kjente eller
mistenkte hormon-forstyrrende stoffer.
Væske, ikke blandbar med vann. Flyter på
vann og kan spres til store områder.
Produktet er nedbrytbarhet. Produktet vil ikke
ha potensiale for bioakkumulering. Produktet
er ikke giftig.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøskadelig. Det brukes i pulverform og er
uløselig i vann. Ikke lett biologisk nedbrytbart
og bioakkumulerer ikke. Inneholder ikke
kjente eller mistenkte hormonforstyrrende
stoffer. Kjemikaliet er vanlig brukt i
oljebaserte boreoperasjoner og det fins for
tiden ingen kjemikalier som kan erstatte
dette.
2,5 %
100 %
TOTALT (kg):
857700
0
-
-
6000
346395
505305
0
0
0
TOTALT (tonn):
857,70
0,00
-
-
6,00
346,40
505,31
0,00
0,00
0,00
14.3 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier - sidesteg
Tabell 14.6 Opsjon 1: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - sidesteg
Handelsnavn
Bruksområde
Baracarb 50/150
Hindre tapt sirkulasjon
Barazan
Funksjon Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
%-andel stoff i
kategori
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
17
PLONOR
19700
8800
100 %
0
19700
0
8800
Viskositet
18
PLONOR
3600
1600
100 %
0
3600
0
1600
Barite
Vektmateriale
16
PLONOR
517300
232800
100 %
0
517300
0
232800
DEXTRID E
Væsketap
18
PLONOR
27200
12200
100 %
0
27200
0
12200
KCl salt
Alkalinitet
16
PLONOR
217800
98000
100 %
0
217800
0
98000
PAC-LE
Viskositet
18
PLONOR
12700
5700
100 %
0
12700
0
5700
Soda Ash
pH buffer
11
PLONOR
1800
800
100 %
0
1800
0
800
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
6600
2900
100 %
0
6600
0
2900
GEM GP
Leirskifterstabilisator
Gul
90700
40900
100 %
90700
0
40900
0
Gul (Y2)
108800
49000
100 %
108800
0
49000
0
TOTALT (kg):
1006200
452700
-
-
199500
806700
89900
362800
TOTALT (tonn):
1006,20
452,70
-
-
199,50
806,70
89,90
362,80
Gul
21
Performatrol
VBM hemmer
37
Produktet er klassifisert som ikke miljøfarlig.
Dette utelukker ikke at tilfeldige større
utslipp eller ofte gjentatte mindre utslipp
kan ha forstyrrende eller skadelig virkning
på miljøet. Produktet er biologisk
nedbrytbart, det er løselig i vann, men
bioakkumulerer ikke.
Produktet vil ikke ha potensiale for
bioakkumulering og har har middels
nedbrytbarhet. Produktet er klassifisert som
ikke miljøfarlig. Dette utelukker ikke at
tilfeldige større utslipp eller ofte gjentatte
mindre utslipp kan ha forstyrrende eller
skadelig virkning på miljøet. Mobilt i vann.
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Side 51 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Tabell 14.7 Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail 17,5" seksjon - sidesteg
Beredskap opsjon 1
Handelsnavn
Bruksområde
Baracarb 50/150
Hindre tapt sirkulasjon
Barazan
Funksjon Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
%-andel stoff i
kategori
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
17
PLONOR
13700
6200
100 %
0
13700
0
6200
Viskositet
18
PLONOR
2500
1100
100 %
0
2500
0
1100
Barite
Vektmateriale
16
PLONOR
374700
168600
100 %
0
374700
0
168600
DEXTRID E
Væsketap
18
PLONOR
18700
8400
100 %
0
18700
0
8400
KCl salt
Alkalinitet
16
PLONOR
149900
67500
100 %
0
149900
0
67500
PAC-LE
Viskositet
18
PLONOR
8700
3900
100 %
0
8700
0
3900
Soda Ash
pH buffer
11
PLONOR
1200
600
100 %
0
1200
0
600
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
4600
2100
100 %
0
4600
0
2100
GEM GP
Leirskifterstabilisator
Gul
62500
28100
100 %
62500
0
28100
0
Gul (Y2)
74900
33700
100 %
74900
0
33700
0
TOTALT (kg):
711400
320200
-
-
137400
574000
61800
258400
TOTALT (tonn):
711,40
320,20
-
-
137,40
574,00
61,80
258,40
Gul
21
Performatrol
VBM hemmer
37
Produktet er klassifisert som ikke miljøfarlig.
Dette utelukker ikke at tilfeldige større
utslipp eller ofte gjentatte mindre utslipp
kan ha forstyrrende eller skadelig virkning
på miljøet. Produktet er biologisk
nedbrytbart, det er løselig i vann, men
bioakkumulerer ikke.
Produktet vil ikke ha potensiale for
bioakkumulering og har har middels
nedbrytbarhet. Produktet er klassifisert som
ikke miljøfarlig. Dette utelukker ikke at
tilfeldige større utslipp eller ofte gjentatte
mindre utslipp kan ha forstyrrende eller
skadelig virkning på miljøet. Mobilt i vann.
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Tabell 14.8 Opsjon 2: Forbruk av OBM Skarfjell Tail - sidesteg
Handelsnavn
Bruksområde
Baracarb (all grades)
Hindre tapt sirkulasjon
Barite
Vektmateriale
CaCl2
Funksjon Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
%-andel stoff i kategori
Grønn
Rød
Gul
Grønn
Rød
Gul
Grønn
17
PLONOR
104600
0
100 %
0
0
104600
0
0
0
16
PLONOR
974900
0
100 %
0
0
974900
0
0
0
Viskositet
11
PLONOR
69600
0
100 %
0
0
69600
0
0
0
Lime
Alkalinitet
16
PLONOR
14300
0
100 %
0
0
14300
0
0
0
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
17500
0
100 %
0
0
17500
0
0
0
BDF-568
Viskositesøker
Gul (Y1)
5400
0
100 %
0
5400
0
0
0
0
Gul (Y1)
52300
0
100 %
0
52300
0
0
0
0
0
737,5
28762,5
0
0
0
0
729600
0
0
0
0
14000
0
0
0
0
0
Rød
18
EZ MUL NS
Tau-Mod
XP-07
BDF-513
Emulgator
Produktet er lett biologisk nedbrytbart og
bioakkumulerer ikke. Uløselig i vann.
Gul
22
Ikke løselig i vann, men det er lett
nedbrytbart. Deler av produktet vil ha
potensiale for bioakkumulering. Produktet er
klassifisert som ikke miljøfarlig. Dette
utelukker ikke at tilfeldige større utslipp eller
ofte gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på
miljøet.
18
Kjemikaliet består hovedsakelig av
uorganiske forbindelser som ikke er
biologisk nedbrytbare. Uløselig i vann.
Kjemikaliet inneholder ingen kjente eller
mistenkte hormon-forstyrrende stoffer.
Gul
29500
0
2,5 %
29
Væske, ikke blandbar med vann. Flyter på
vann og kan spres til store områder.
Produktet er nedbrytbarhet. Produktet vil
ikke ha potensiale for bioakkumulering.
Produktet er ikke giftig.
Gul
729600
0
100 %
Rød
14000
0
100 %
Viskositet
Baseolje
Fortykningsmiddel
17
Produktet er klassifisert som ikke
miljøskadelig. Det brukes i pulverform og er
uløselig i vann. Ikke lett biologisk
nedbrytbart og bioakkumulerer ikke.
Inneholder ikke kjente eller mistenkte
hormonforstyrrende stoffer. Kjemikaliet er
vanlig brukt i oljebaserte boreoperasjoner og
det fins for tiden ingen kjemikalier som kan
erstatte dette.
97,5 %
Forbruk av stoff i kategori
(kg)
TOTALT (kg):
2011700
0
-
-
14000
788038 1209663
TOTALT (tonn):
2011,70
0,00
-
-
14,00
788,04
1209,66
Utslipp av stoff i kategori (kg)
0
0
0
0,00
0,00
0,00
Side 52 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Tabell 14.9 Forbruk av OBM 17,5" seksjonen Skarfjell Tail - sidesteg
Beredskap Opsjon 2
Handelsnavn
Bruksområde
Funksjon Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
%-andel stoff i kategori
Rød
Gul
Grønn
Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori (kg)
(kg)
Rød
Gul
Grønn
Rød
Gul
Grønn
Baracarb (all grades)
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
45600
0
100 %
0
0
45600
0
0
0
Barite
Vektmateriale
16
PLONOR
426000
0
100 %
0
0
426000
0
0
0
CaCl2
Viskositet
11
PLONOR
30400
0
100 %
0
0
30400
0
0
0
Lime
Alkalinitet
16
PLONOR
6200
0
100 %
0
0
6200
0
0
0
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
7600
0
100 %
0
0
7600
0
0
0
BDF-568
Viskositesøker
Gul (Y1)
200
0
100 %
0
200
0
0
0
0
Gul (Y1)
22800
0
100 %
0
22800
0
0
0
0
Gul
12400
0
2,5 %
0
310
12090
0
0
0
Gul
318800
0
100 %
0
318800
0
0
0
0
Rød
6100
0
100 %
6100
0
0
0
0
0
18
EZ MUL NS
Emulgator
22
Tau-Mod
Viskositet
18
XP-07
Baseolje
29
BDF-513
Fortykningsmiddel
17
Produktet er lett biologisk nedbrytbart og
bioakkumulerer ikke. Uløselig i vann.
Ikke løselig i vann, men det er lett
nedbrytbart. Deler av produktet vil ha
potensiale for bioakkumulering. Produktet er
klassifisert som ikke miljøfarlig. Dette
utelukker ikke at tilfeldige større utslipp eller
ofte gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på
miljøet.
Kjemikaliet består hovedsakelig av
uorganiske forbindelser som ikke er
biologisk nedbrytbare. Uløselig i vann.
Kjemikaliet inneholder ingen kjente eller
mistenkte hormon-forstyrrende stoffer.
Væske, ikke blandbar med vann. Flyter på
vann og kan spres til store områder.
Produktet er nedbrytbarhet. Produktet vil
ikke ha potensiale for bioakkumulering.
Produktet er ikke giftig.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøskadelig. Det brukes i pulverform og er
uløselig i vann. Ikke lett biologisk
nedbrytbart og bioakkumulerer ikke.
Inneholder ikke kjente eller mistenkte
hormonforstyrrende stoffer. Kjemikaliet er
vanlig brukt i oljebaserte boreoperasjoner og
det fins for tiden ingen kjemikalier som kan
erstatte dette.
97,5 %
TOTALT (kg):
538800
0
-
-
-
6100
342110
527890
0
0
0
TOTALT (tonn):
538,80
0,00
-
-
-
6,10
342,11
527,89
0,00
0,00
0,00
Side 53 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
14.4 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Tabell 14.10 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Skarfjell Tail - hovedbrønn
Handelsnavn
Bruksområde
Barite
Vektmateriale
Calsium Cloride Brine
Funksjon
Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
%-andel stoff i
kategori
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
16
PLONOR
266417
70987
100 %
0
266417
0
70987
Saltvann
37
PLONOR
4798
450
100 %
0
4798
0
450
Deep Water Flo-Stop NS
Sement
25
PLONOR
636605
55700
100 %
0
636605
0
55700
ExpandaCem Blend N/D/HT
Sement
25
PLONOR
441806
4509
100 %
0
441806
0
4509
Gascon 469
Gasskontroll
25
PLONOR
30484
2463
100 %
0
30484
0
2463
HR-4L
Retarderende
tilsetningsstoff
Retarderende
tilsetningsstoff
Gasskontrol
25
PLONOR
1522
23
100 %
0
1522
0
23
25
PLONOR
20131
1763
100 %
0
20131
0
1763
37
PLONOR
48576
752
100 %
0
48576
0
752
25
PLONOR
18151
6496
100 %
0
18151
0
6496
PLONOR
242
5
100 %
0
242
0
5
Gul
2912
25
46,2 %
53,8 %
1344
1568
12
13
Gul (Y1)
23752
1078
36 %
64 %
8551
15201
388
690
Gul
8995
843
57,8 %
42,2 %
5196
3799
487
356
Gul (Y1)
11089
742
8,65 %
91,35 %
959
10130
64
678
Gul (Y1)
27102
1887
14,70 % 85,30 %
3984
23118
277
1610
Gul (Y1)
10274
668
21,05 % 78,95 %
2163
8111
141
527
Gul
6577
1070
100 %
6577
0
1070
0
Gul (Y1)
1789
441
92,57 %
7,43 %
1656
133
408
33
Gul (Y2)
4760
70
20 %
80 %
952
3808
14
56
Gul
4447
615
66,7 %
33,3 %
2966
1481
410
205
TOTALT (kg):
1570429
150587
-
-
34348
1536081
3271
147316
TOTALT (tonn):
1570,43
150,59
-
-
34,35
1536,08
3,27
147,32
Gul
HR-5L
Microsilica Liquid
Tuned Spacer E+
WellLife 734-C
BridgeMaker LMC package
Spacer
tilsetningsstoff
Hindre tapt
sirkulasjon
Hindre tapt
sirkulasjon
17
17
CFR-8L
Foamer 1026
Dispergeringsmiddel
19
Skummiddel, sørger
for lettere sement
25
Halad-300L NS
Unngå tap til
formasjon
25
Halad-350L
Hindre væsketap
17
Halad-400L
Unngå tap til
formasjon
25
Musol Solvent
Felles
tilsetningsstoff
25
NF-6
Skumdemper
4
SCR-100L NS
Retarderende
tilsetningsstoff
25
Sem-8
Emulgator
25
Kjemikaliet er ikke klassifisert som
miljøskadelig. Produktet inneholder
uorganiske forbindelser som ikke er
bionedbrytbare. Produktets andre
komponenter forventes å være
bionedbrytbare. Bioakkumulerer ikke og
er uløselig i vann. Kjemikaliet inneholder
ingen kjente eller mistenkte
hormonforstyrrende stoffer.
Produktet er ikke klassifisert som
miljøfarlig. Det er moderat
bionedbrytbart og forventes ikke å
bioakkumulere. Lett løselig i vann.
Skadelig, med langtidsvirkning, for liv i
vann. Er lett biologisk nedbrytbar.
Blandbar med vann. Inneholder ingen
kjente eller forventede
hormonforstyrrende stoffer.
Produktet er ikke klassifisert som
miljøskadelig og er ikke lett
bionedbrytbart. Det bioakkumulerer ikke.
Løselig i vann.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøfarlig. Produktet er løselig i vann.
Produktet har middels dårlig
nedbrytbarhet. Produktet vil ikke ha
potensiale for bioakkumulering.
Produktet er ikke klassifisert som
miljøfarlig. Produktet er løselig i vann og
er moderat bionedbrytbart.
Bioakkumulerer ikke.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøfarlig. Løselig i vann. Produktet vil
ikke ha potensiale for bioakkumulering.
Produktet er biologisk nedbrytbart.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøfarlig. Dette utelukker ikke at
tilfeldige større utslipp eller ofte gjentatte
mindre utslipp kan ha forstyrrende eller
skadelig virkning på miljøet. Produktet
inneholder stoffer som er uoppløselige i
vann, og som kan spres på
vannoverflater. Deler av produktet vil ha
potensiale for bioakkumulering.
Inneholder komponent(er) med dårlig
nedbrytbarhet.
Produktet er løselig i vann. Produktet vil
vise middels god nedbrytbarthet.
Bioakkumulering er ikke sannsynlig.
Produktet er ikke giftig.
Produktet er ikke klassifisert som
miljøskadelig. Løselig i vann og lett
biologisk nedbrytbar. Bioakkumulerer
ikke.
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
* Sementering av 13 3/8" casing (17,5" seksjonen) er inkludert
Side 54 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Tabell 14.11 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Skarfjell Tail - sidesteg
Handelsnavn
Bruksområde
Barite
Vektmateriale
ExpandaCem Blend
N/D/HT
EZ-FLO II
Sement
HR-4L
Microsilica Liquid
Retarderende
tilsetningsstoff
Gasskontrol
Tuned Spacer E+
Spacer tilsetningsstoff
Funksjon
Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
%-andel stoff i
kategori
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
16
PLONOR
118563
11489
100 %
0
118563
0
11489
25
PLONOR
366295
2420
100 %
0
366295
0
2420
25
PLONOR
43
1
100 %
0
43
0
1
25
37
PLONOR
1521
23
100 %
0
1521
0
23
PLONOR
22610
231
100 %
0
22610
0
231
PLONOR
7809
2102
100 %
0
7809
0
2102
Gul (Y1)
9950
63
36 %
64 %
3582
6368
23
40
Gul (Y1)
4760
51
14,7 %
85,3 %
700
4060
7
44
Gul (Y1)
2271
19
21,05 % 78,95 %
478
1793
4
15
Gul
3701
1040
100 %
3701
0
1040
0
Gul (Y1)
825
134
92,57 %
7,43 %
764
61
124
10
Gul (Y2)
2814
30
20 %
80 %
563
2251
6
24
Gul
2817
598
66,7 %
33,3 %
1879
938
399
199
TOTALT (kg):
543979
18201
-
-
11666
532313
1603
16598
TOTALT (tonn):
543,98
18,20
-
-
11,67
532,31
1,60
16,60
Gul
Sørger for lettere flyt
25
CFR-8L
Dispergerings-middel
19
Halad-350L
Hindre væsketap
17
Halad-400L
Unngå tap til formasjon
25
Musol Solvent
Felles tilsetningsstoff
25
NF-6
Skumdemper
4
SCR-100L NS
Retarderende
tilsetningsstoff
25
Sem-8
Emulgator
25
Produktet er ikke klassifisert som
miljøfarlig. Det er moderat
bionedbrytbart og forventes ikke å
bioakku-mulere. Lett løselig i vann.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøfarlig. Produktet er løselig i
vann. Produktet har middels dårlig
nedbrytbarhet. Produktet vil ikke ha
potensiale for bioakkumulering.
Produktet er ikke klassifisert som
miljøfarlig. Produktet er løselig i
vann og er moderat bionedbrytbart.
Bioakkumulerer ikke.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøfarlig. Løselig i vann. Produktet
vil ikke ha potensiale for bioakkumulering. Produktet er biologisk
nedbrytbart.
Produktet er klassifisert som ikke
miljøfarlig. Dette utelukker ikke at
tilfeldige større utslipp eller ofte
gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning
på miljøet.
Produktet inneholder stoffer som er
uoppløselige i vann, og som kan
spres på vannoverflater. Deler av
produktet vil ha potensiale for
bioakkumulering. Inneholder
komponent(er) med dårlig
nedbrytbarhet.
Produktet er løselig i vann.
Produktet vil vise middels god
nedbrytbarthet. Bioakku-mulering
er ikke sannsynlig. Produktet er ikke
giftig.
Produktet er ikke klassifisert som
miljøskadelig. Løselig i vann. Mobil.
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Side 55 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
14.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing
Tabell 14.12 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Skarfjell Tail
VBM brukt (Opsjon 1)
Funksjon Miljøvurdering
Gul
Grønn
Gul
BARAZAN
Viskositetsendrer
18
PLONOR
800
800
100 %
0
800
0
800
Baracarb
Viskositetsendrer
18
PLONOR
2300
2300
100 %
0
2300
0
2300
CaCl2 (1,25 sg)
Kompletteringsvæske
26
PLONOR
1218800
1218800
100 %
0
1218800
0
1218800
CaCl2 (1,39 sg)
Væskebalanse
26
PLONOR
83400
83400
100 %
0
83400
0
83400
Glycol (MEG)
Forebygging av hydrater
7
PLONOR
22500
22500
100 %
0
22500
0
22500
N-Dril HT Plus
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
500
500
100 %
0
500
0
500
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
2300
2300
100 %
0
2300
0
2300
Baraklean Dual
Vaskemiddel
Gul
30000
30000
17181
12819
17181
12819
Gul
18000
18000
30 %
70 %
5400
12600
5400
12600
Gul (Y1)
300
300
92,57 %
7,43 %
278
22
278
22
Gul
15000
15000
100 %
15000
0
15000
0
Gul
120000
0
100 %
120000
0
0
0
TOTALT (kg):
1513900
1393900
-
-
157859 1356041
37859
1356041
TOTALT (tonn):
1513,90
1393,90
-
-
157,86
37,86
1356,04
Baraklean Gold
Vaskemiddel
27
NF-6
Skumdemper
4
Oxygon
Oksygenfjerner
XP-07
Baseolje
5
29
Produktet er lett nedbrytbart i sjøvann. Farlig
polymerisering forekommer ikke. Produktet har
lavt potensial for bioakkumulering.
Produktet er oppløselig i vann og er biologisk
nedbrytbart. Det har ikke potensial for
bioakkumulering og er ikke klassifisert som
miljøfarlig.
Produktet er klassifisert som ikke miljøfarlig.
Dette utelukker ikke at tilfeldige større utslipp
eller ofte gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på miljøet.
Produktet inneholder stoffer som er
uoppløselige i vann, og som kan spres på
vannoverflater. Deler av produktet vil ha
potensiale for bioakkumulering. Inneholder
komponent(er) med dårlig nedbrytbarhet.
Produktet er løselig i vann og er ikke ansett å
være miljøskadelig.
Væske, ikke blandbar med vann. Flyter på vann
og kan spres til store områder. Produktet er
nedbrytbarhet. Produktet vil ikke ha potensiale
for bioakkumulering. Produktet er ikke giftig.
%-andel stoff i
kategori
Gul
Grønn
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Bruksområde
27
Farge- Forbruk (kg) Utslipp (kg)
kategori
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Handelsnavn
57,27 % 42,73 %
1356,04
Grønn
Tabell 14.13 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting Skarfjell Tail
OBM brukt (Opsjon 2)
Handelsnavn
Bruksområde
Funksjon Miljøvurdering
Farge- Forbruk (kg) Utslipp (kg)
kategori
%-andel stoff i
kategori
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
BARAZAN
Viskositetsendrer
18
PLONOR
200
0
100 %
0
200
0
0
Baracarb
Viskositetsendrer
18
PLONOR
2300
0
100 %
0
2300
0
0
CaCl2 (1,35 sg)
Væskebalanse
26
PLONOR
405000
0
100 %
0
405000
0
0
Glycol (MEG)
Forebygging av hydrater
7
PLONOR
12000
0
0
12000
0
0
N-Dril HT Plus
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
500
0
100 %
0
500
0
0
Steelseal
Hindre tapt sirkulasjon
17
PLONOR
2300
0
100 %
0
2300
0
0
Baraklean Dual
Vaskemiddel
Gul
15000
0
8591
6410
0
0
Gul
6000
0
30 %
70 %
1800
4200
0
0
Gul (Y1)
1500
0
80 %
20 %
1200
300
0
0
Gul (Y1)
300
0
92,57 %
7,43 %
278
22
0
0
Gul
600
0
100 %
600
0
0
0
Gul
30000
0
100 %
30000
0
0
0
Gul
27
Baraklean Gold
Vaskemiddel
27
CFS 476
Korrosjonshemmer
NF-6
Skumdemper
2
4
Oxygon
Oksygenfjerner
XP-07
Baseolje
5
29
Produktet er lett nedbrytbart i sjøvann. Farlig
polymerisering forekommer ikke. Produktet har
lavt potensial for bioakkumulering.
Produktet er oppløselig i vann og er biologisk
nedbrytbart. Det har ikke potensial for
bioakkumulering og er ikke klassifisert som
miljøfarlig.
Kjemikaliet er løselig i vann.Det er ikke
klassifisert som miljøskadelig.
Produktet er klassifisert som ikke miljøfarlig.
Dette utelukker ikke at tilfeldige større utslipp
eller ofte gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på miljøet.
Produktet inneholder stoffer som er
uoppløselige i vann, og som kan spres på
vannoverflater. Deler av produktet vil ha
potensiale for bioakkumulering. Inneholder
komponent(er) med dårlig nedbrytbarhet.
Produktet er løselig i vann og er ikke ansett å
være miljøskadelig.
Væske, ikke blandbar med vann. Flyter på vann
og kan spres til store områder. Produktet er
nedbrytbarhet. Produktet vil ikke ha potensiale
for bioakkumulering. Produktet er ikke giftig.
100 %
57,27 % 42,73 %
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
TOTALT (kg):
475700
0
-
-
42468
433232
0
0
TOTALT (tonn):
475,70
0,00
-
-
42,47
433,23
0,00
0,00
Side 56 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
14.6 Riggkjemikalier
Tabell 14.14 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier - hovedbrønn
91 dagers varighet
Handelsnavn
Bruksområde
Pelagic Stack Glycol
Frostvæske
CC Turboclean
Riggvask
Funksjon Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
PLONOR
4389
4389
Gul (Y1)
5264
2632
Gul
61
Gul (Y1)
Gul (Y2)
%-andel stoff i kategori
Rød
Utslipp av stoff i kategori
(kg)
Grønn
Rød
Gul
Grønn
Rød
Gul
Grønn
100 %
0
0
4389
0
0
4389
100 %
0
5264
0
0
2632
0
6
100 %
0
61
0
0
6
0
711
107
99,08 %
0,92 %
0
704
7
0
106
1
70
2
99,00 %
1,00 %
0
69
1
0
2
0
1358
1358
17,65 % 82,35 %
0
240
1119
0
240
1119
Gul (Y1)
7448
7448
60,67 % 39,33 %
0
4519
2929
0
4519
2929
Rød
2
2
20 %
0,4
0,0
1,6
0,4
0,0
1,6
TOTALT (kg):
19302
15944
-
-
-
0,4
10856
8446
0,4
7504
8439
TOTALT (tonn):
19,30
15,94
-
-
-
0,00
10,86
8,45
0,00
7,50
8,44
9
27
Jet Lube Alco EP ECF
Smøremiddel
slipjoint og WH
connector (BOP)
24
Jet-Lube NCS-30ECF
Gjengefett for
borestreng
23
Jet Lube Seal-Guard ECF
Gjengefett for
fôringsrør
23
Marclean RC
Riggvask
27
Pelagic 50 BOP Fluid
Concentrate
BOP væske
10
MS-200
Vannsporstoff
24
Produktet er vannbasert og består av en
blanding overflateaktive stoffer. Disse brytes
lett ned og det er ikke knyttet spesiell
miljørisiko til eventuelt utslipp av disse
stoffene. Produktet inneholder ingen stoffer
som planlegges skiftet ut.
Vaskemiddelet brukes ved tyngre rengjøring,
og vil bli brukt i så liten grad som mulig.
Halvparten av kjemikaliet går til slop etter bruk.
Benyttes som smøremiddel på slipjoint og WH
connector under kjøring av BOP. Ikke ansett for
å være miljøfarlig, men vil føre til forurensning
av miljøet. Kjemikaliet stabilt og uløselig i vann.
Bioakkumulerer ikke. Utslipp av produktet er
vanskelig å estimere, og 10 % av forbruk er et
konservativt anslag. Har erstattet det røde
produktet Jet Lube Alco EP 73 Plus.
Valg av gjengefett er basert på tekniske
egenskaper. Det er klassifisert gul iht.
dokumentasjon. Gjengefett er basert på
komplekse kjemiske sammensetninger. Disse
brytes ned over tid og er miljømessig
akseptable iht. kriterier i Aktivitetsforskriften.
Ikke prioritert for utfasning.
Valg av gjengefett er basert på tekniske
egenskaper og at de er klassifisert gul iht.
dokumentasjon. Gjengefett er basert på
komplekse kjemiske sammensetninger. Disse
brytes ned over tid og er miljømessig
akseptable ihht kriterier i Aktivitetsforskriften.
Smørefettet er ikke prioritert for utfasning.
Produktet er vannbasert og består av en
blanding overflateaktive stoffer. Disse brytes
lett ned og det er ikke knyttet spesiell
miljørisiko til eventuelt utslipp av disse
stoffene. Produktet inneholder ingen stoffer
som planlegges skiftet ut.
Gul (Y1)
Vaskemiddelet er valgt fordi det fungerer bra til
lettere rengjøring og er mer miljøvennlig enn CCTurboclean. Det gir også lavere
utslippsmengder av gule komponenter enn om
CC- Turboclean blir brukt til slik rengjøring.
Vil bli benyttet som en hydraulikkvæske for
operasjon av ventiler i BOP. Dette produktet er
valgt for å sikre operasjonell regularitet.Grønn
BOP-væske er tidligere testet ut på denne
riggen, men har vist seg mindre egnet.
Produktets komponenter er ikke klassifisert
som miljøskadelige. Dette utelukker imidlertid
ikke muligheten for at store eller hyppige
utslipp kan være miljøskadelige. Iikke lett
biologisk nedbrytbart. Produktet inneholder
ikke stoffer som betraktes som
bioakkumulerbare. Løselig i vann.
Gul
Forbruk av stoff i kategori
(kg)
80 %
Side 57 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Tabell 14.15 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Skarfjell Tail - sidesteg
57 dagers varighet
Handelsnavn
Bruksområde
Funksjon Miljøvurdering
Fargekategori
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
%-andel stoff i
kategori
Gul
Pelagic Stack Glycol
Kjølevæske/ glykol
CC Turboclean
Riggvask
9
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
100 %
0
2749
0
2749
PLONOR
2749
2749
Gul (Y1)
3297
1649
100 %
3297
0
1649
0
Gul
38
4
100 %
38
0
4
0
Gul (Y1)
445
67
99,08 %
0,92 %
441
4
66
1
Gul (Y2)
69
2
99 %
1%
68
1
2
0
Gul (Y1)
851
851
17,65 %
82,35 %
150
701
150
701
Gul (Y1)
4665
4665
60,67 %
39,33 %
2830
1835
2830
1835
TOTALT (kg):
12114
9986
-
-
6825
5289
4701
5285
TOTALT (tonn):
12,11
9,99
-
-
6,82
5,29
4,70
5,29
27
Jet Lube Alco EP ECF
Smøremiddel slipjoint
og WH connector
(BOP)
24
Jet-Lube NCS-30ECF
Gjengefett for
borestreng
23
Jet Lube Seal-Guard ECF
Gjengefett for
fôringsrør
23
Marclean RC
Riggvask
27
Pelagic 50 BOP Fluid
Concentrate
BOP væske
10
Produktet er vannbasert og består av en
blanding overflateaktive stoffer. Disse
brytes lett ned og det er ikke knyttet
spesiell miljørisiko til eventuelt utslipp av
disse stoffene. Produktet inneholder ingen
stoffer som planlegges skiftet ut.
Vaskemiddelet brukes ved tyngre
rengjøring, og vil bli brukt i så liten grad
som mulig. Halvparten av kjemikaliet går til
slop etter bruk.
Benyttes som smøremiddel på slipjoint og
WH connector under kjøring av BOP. Ikke
ansett for å være miljøfarlig, men vil føre
til forurensning av miljøet. Kjemikaliet
stabilt og uløselig i vann. Bioakkumulerer
ikke. Utslipp av produktet er vanskelig å
estimere, og 10 % av forbruk er et
konservativt anslag. Har erstattet det røde
produktet Jet Lube Alco EP 73 Plus.
Valg av gjengefett er basert på tekniske
egenskaper. Det er klassifisert gul iht.
dokumentasjon. Gjengefett er basert på
komplekse kjemiske sammensetninger.
Disse brytes ned over tid og er miljømessig
akseptable iht. kriterier i
Aktivitetsforskriften. Ikke prioritert for
utfasning.
Valg av gjengefett er basert på tekniske
egenskaper og at de er klassifisert gul iht.
dokumentasjon. Gjengefett er basert på
komplekse kjemiske sammensetninger.
Disse brytes ned over tid og er miljømessig
akseptable ihht kriterier i
Aktivitetsforskriften. Smørefettet er ikke
prioritert for utfasning.
Produktet er vannbasert og består av en
blanding overflateaktive stoffer. Disse
brytes lett ned og det er ikke knyttet
spesiell miljørisiko til eventuelt utslipp av
disse stoffene. Produktet inneholder ingen
stoffer som planlegges skiftet ut.
Vaskemiddelet er valgt fordi det fungerer
bra til lettere rengjøring og er mer
miljøvennlig enn CC-Turboclean. Det gir
også lavere utslippsmengder av gule
komponenter enn om CC-Turboclean blir
brukt til slik rengjøring.
Vil bli benyttet som en hydraulikkvæske
for operasjon av ventiler i BOP. Dette
produktet er valgt for å sikre operasjonell
regularitet.Grønn BOP-væske er tidligere
testet ut på denne riggen,men har vist seg
mindre egnet.
Tabell 14.16 Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Skarfjell Tail
148 dagers estimat
Handelsnavn
Bruksområde
MO-67
pH-justering
Funksjon
11
PAX XL-60
Rengjøringsmiddel
27
Miljøvurdering
Uorganisk stoff. Bioakkumulerer ikke.
Dette produktet inneholder ikke noen
kjente stoffer eller stoffer som mistenkes
for å forårsake endokrine forstyrrelser.
Uorganisk stoff som er fullstendig
oppløselig i vann. Produktet forventes ikke
å bioakkumulere. Kan senke pH i vann og
dermed være skadelig for vannorganismer.
Fargekategori
Forbruk (kg) Utslipp (kg)
%-andel stoff i kategori
Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori
(kg)
(kg)
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
3007
301
20 %
80 %
601
2406
60
241
Gul
2076
208
0,41 %
99,59 %
9
2067
1
207
TOTALT (kg):
5083
508
-
-
610
4473
61
447
TOTALT (tonn):
5,08
0,51
-
-
0,61
4,47
0,06
0,45
Side 58 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
14.7 Beredskapkjemikalier
Borevæskekjemikalier
Tabell 14.17 viser en oversikt over de beredskapskjemikaliene som kan benyttes i tilfelle boreog brønntekniske problemer oppstår. Det er etablert operasjonelle prosedyrer for bruk av
beredskapskjemikalier.
Tabell 14.17 Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske
Produktnavn
Bruksområde
Kategori
Barolift E
Vaskemiddel
PLONOR
Citric Acid
Alkalinitetskontroll/sementbehandling
PLONOR
Driltreat
Fuktemiddel
PLONOR
Mica F/M/C
Ved tapt sirkulasjon
PLONOR
Sodium Bicarbonate
Sement behandling/pH regulering
PLONOR
Sugar
Sementhemmer/retarder
PLONOR
Wall-Nut (all grades)
Ved tapt sirkulasjon
PLONOR
BaraKlean Dual
Vaskemiddel
Gul
BaraKlean Gold
Vaskemiddel
Gul
Baro-Lube NS
Smøremiddel
Gul
BDF 610
For å øke viskositet
Duratone E
Filtreringskontroll
Esticlean AS-OF
Vaskemiddel
Gul
NF-6
Skumdemper
Gul (Y1)
Oxygon
Oksygenfjerner
Starcide
Biosid. Bakteriekontroll
Gul
Geltone II
Viskositet
Rød
Gul
Gul (Y2)
Gul
Sementkjemikalier
Sementkjemikalier for aktuelle seksjoner er alltid inkludert som beredskap, og kjemikalier for
neste seksjon vil alltid ære ombord på riggen. Dermed vil behoved til enhver tid være dekket
til å foreta en uplanlagt sementjobb. Beredskapskjemikalier er derfor ikke oppgitt i tabellform.
Wintershall vil under opersajon sikre at man opererer iht. utslippstillatelsen.
Brønntestekjemikalier
Under brønntesteoperasjoner blir beredskapskjemikalier injisert etter behov:
• EB-8785 (emulsjonsbryter - kategorisert som gul Y2),injiseres i brønnstrømmen for å
forbedre hydrocarbon/vann-separasjon. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt (20 liter).
• DF-519 (skumdemper - kategorisert som gul Y1), injiseres i brønnstrømmen for å kurere
skumming og for å stabilisere brønnstrømmen. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt
(20 liter).
• PI-7258 (voksoppløser - kategorisert som gul Y1), injiseres i brønnstrømmen til enten å
løse og fjerne voksavsetninger, eller for å kontrollere avsetninge av voks i
brønntestsystemet. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt (20 liter).
• MEG (kategorisert som grønt). Sjøvann/MEG-blanding på 4m3 ville bli brukt til trykktest
før wireline operasjoner (ingen planlagt), ytterligere 4m3 for injeksjon i brønnstrømmen
på overflaten og under vann.
Side 59 av 60
Tittel: Utslippssøknad Skarfjell Tail
Dok. Nr.: SK00-WIN-D-GA-0007
Dato: 7.8.2015
Rev: 01M
Riggkjemikalier
For riggkjemikalier er det kun brannskum som faller inn under kategorien beredskapskjemikalie.
Forbruk og utslipp av dette skjer ifm. testing av brannvannsystemet og ved en eventuell brann.
Det vil være fokus på at minst mulig skum blir brukt.
Side 60 av 60