Vedlegg 1-3 - Helse Nord
Vedlegg 1 Sak 43/2015 Kunde: Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 2015-01-06 Oppdragsnr.: 5144591 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 02 01 Prosjektnr: 5144591 Korrigering iht. tilbakemeldinger For intern kontroll/ kommentar BH Arkivnr.: Saksbeh.: KlRAn Klaus A. Klaus A. Kontroll: 28. jan.2015 9. januar 2015 Dato: Dokumenttittel: Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsgiver: Helgelandssykehuset HF Klaus Andreassen – RIE/ PGL Truls Bardal – RIB Lars Erik Berge – RIV Tuva Cathrine Elisabeth Daae - ARK Ole Martin Paulsen - RIBr Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Bech-Hanssen Revisjon: Dato: 01 9.1.2015 Fagkontrollert av: KGGUL, Sign.: Antall sider og bilag Antall sider: 28 Godkjent av: KlRAn, Sign.: Vedlegg: 16 2 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Forord 5 1.2 Prosjektets bakgrunn og omfang 5 1.3 Organisering og arbeidsprosess - Forprosjektet 5 1.4 Involverte 6 1.5 Mandat 1.6 Anbefaring 1.7 Forslag til beslutning 7 1.8 Mål, rammer og krav 7 6 Error! Bookmark not defined. 1.8.1 Mål 7 1.8.2 Rammer 8 1.8.3 Krav til løsning 8 1.9 Prosjekteringsgrunnlag og løsningskonsept 9 1.9.1 Eks. kjellerareal – UPS og fordelingsanlegg 9 1.9.2 Nytt tekn. bygg – generatoranlegg 9 1.9.2.1 Alternativ A, frittstående aggr. bygg på bakkeplan 9 1.9.2.2 Alternativ B, aggr. bygg inn-/nedgravd i bakken 11 2 Eks. kjellerareal – UPS og fordelingsanlegg 12 2.1 Arkitekt - bygg 12 2.2 VVS 12 2.3 Elektro 13 2.4 Brannteknisk løsning 16 3 Nytt tekn. bygg – generatoranlegg 17 3.1 Arkitekt - bygg 17 3.1.1 Alternativ A, frittstående aggregatbygg på bakkeplan 17 3.1.1.1 Plassering 17 3.1.1.2 Brannteknisk vurdering 17 3.1.1.3 Materialer 17 3.1.1.4 Innvendige overflater 17 3.1.1.5 Terreng/adkomstvei 17 3.1.2 Alternativ B, aggregatbygg inngravd i bakken utenfor tekniske rom 18 3.1.2.1 Brannteknisk vurdering 18 3.1.2.2 Materialer 18 3.1.2.3 Innvendige overflater 18 3.1.2.4 Terreng 18 3.2 VVS 19 3.3 Elektro 19 4 Diverse 22 4.1 Krav om og evt. dokumentasjon for søknad om rammetillatelse 22 4.2 Kontraktstrategi og forslag til entrepriseplan 22 4.3 Plan for gjennomføring 22 4.4 ROS-Analyser 23 5 Kostnadskalkyle 24 5.1 Innledning 24 3 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 5.2 Eks. kjellerareal – UPS og fordelingsanlegg 24 5.3 Nytt tekn. bygg – generatoranlegg, alt. A 25 5.4 Nytt tekn. bygg – generatoranlegg, alt. B 26 6 Forskrifter, standarder og veiledere 27 7 Tegninger og Skjemaer 28 4 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 1 1.1 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Innledning FORORD Forprosjekt rapporten beskriver oppgradering av nødstrømsanlegg ved Sandnessjøen sykehus med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg. 1.2 PROSJEKTETS BAKGRUNN OG OMFANG Sandnessjøen sykehus mangler tilfredsstillende nødstrømsforsyning, og det er ikke installert avbruddsfri strømforsyning til operasjonsrom og andre kritiske systemer og anlegg slik NEK400:2014 – 710 (indirekte forskrift FEL-99) stiller krav om. Dette gir avvik, og pålegg fra DSB. Nåværende anlegg er i svært dårlig forfatning og bruk av eksisterende anlegg medfører et risikonivå som er høyere enn dagens forskrifter og normer tillater, og medfører fare for liv og helse. Det henvises til tidligere utarbeidet rapport; Tilstandsrapport operasjonsstuer med angitte punkter for hva som må utbedres for å ha en tilfredsstillende nødstrømsforsyning for sykehuset. Førende for valg av løsninger i forhold til antall aggregater defineres med krav ved bruk av TNsystem i strømforsyningen ved sykehuset. Nødstrømsforsyningen skal bestå av to uavhengige forsyningskilder som med svikt i normalforsyningen, skal ivareta nødvendig strømforsyning til medisinsk område. UPS-anlegg etableres for å tilfredsstille krav til ubrutt kraft. Denne rapporten har definert omfang til etableringen av komplett nytt nødstrømsanlegg med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning med infrastruktur samt nytt teknisk bygg for plassering av nødstrømkilder. Det utarbeides separat rapport som har definert omfang til oppgraderingen med operasjonsrom og anlegget i direkte tilknytning til dette. Elektroteknisk grensesnittet mellom denne forprosjektrapporten og rapporten for oppgradering av operasjonsrom, er lagt på avgang i fordeling i kjeller. Nytt nødstrømsanlegg vil også forsyne ny AMK-sentral med redundant og forskriftsmessig strømforsyning. 1.3 ORGANISERING OG ARBEIDSPROSESS - FORPROSJEKTET Det er satt ned prosjektgruppe med representant fra Helgelandssykehuset HF ved Eiendomssjefen og representanter fra Sandnessjøen sykehus ved Avdelingssjef internservice og Teknisk Drift. Prosjektgruppeleder har gjennomført oppstartsmøte på Sandessjøen sykehus 22. september 2014 og videomøte 26. november. Oppstartsmøte definerte forutsetninger for engasjement samt for hvilke avvik og forutsetninger som ligger til grunn for prosjektet. Dette går bl.a. på at det må etableres aggr.park i et nytt eksternt tekn. bygg, og at omfanget er mer komplisert enn antatt og estimert med i tidligere gjennomført tilstandsanalyse i 2012/2013. Det ble i fellesskap uført karttegning og gjennomgang av utomhus-arealer med tomte- og landskapsvurderinger i forhold til å få kartlagt mulige plasseringer av tekn. bygg. Videre ble det det 5 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 sett på prinsipp for tilknytning av mulig teknisk infrastruktur/ teknisk konsept mellom nytt tekn. bygg og kjeller. Gruppen drøftet plasseringer av, og størrelser på bygget og definert hvilke funksjoner som skal inn i nytt tekn. bygg, sett ift. størrelse. Det er bestilt et enkelt forprosjekt med definert omfang: - Utarbeide enlinjeskjema med teknisk løsning av nettforsyning, nødstrømsforsyning, UPSanlegg og forsyning av medisinske områder. Planløsning og fysisk plassering av nye komponenter som aggregater, UPS og hovedfordelinger løses i samarbeid med sykehuset. Nødvendig kapasiteter i anlegget fastsettes i samarbeid med sykehuset. Oppdatere allerede oversendt kostnadskalkyle ih.t. dagens løsning og priser. Utarbeide rapport som oppsummerer teknisk løsning og kostnader Vedtak om bygging, bestemme entrepriseform Videre er det medtatt tverrfaglig bistand for å få med vurderinger ift. varme/ kjøling, byggetekniske vurderinger og romforandringer på plan, samt vurderinger og grove skisser for mulig plassering og utforming av et eksternt teknisk bygg. Innspill fra gruppen har gitt prosjekteringsgruppen bestående av Arkitekt, Elektro, VVS, Bygg og branntekniske rådgivere, underlag til å utarbeide prinsippløsninger i forhold til hvert enkelt fagfelt. I tillegg til denne rapporten er det utarbeidet illustrasjoner og arealskisser for å kvalitetssikre arealbehov samt vise teknisk innredning og plassering av teknisk bygg i forhold til eksisterende bygningsmasse. Det er også gjennomført avklaringer pr. e-post med driftsavdelingen på sykehuset. Basert på ønsket nivå og detaljgrad for denne rapporten, er det naturlig å medta en usikkerhet for løsninger og kostander (begge veier). 1.4 INVOLVERTE Bjørn Bech-Hanssen (eiendom), Tor Robert Barth-Heyerdahl (internservice), Gunnar Sjøset (teknisk drift), Jens-Petter Jensen (elektro drift). Prosjekteringsgruppen består av: PGL Klaus Andreassen, ARK Tuva Cathrine Elisabeth Daae og Kari Røsstad Stokke, RIE Klaus Andreassen og Anders Idsø, RIB Truls Bardal, RIV Lars Erik Berge, RIBr Ole Martin Paulsen 1.5 MANDAT Oppdraget omfatter, med basis i kundens forutsetninger for gjennomføring av oppdraget, alle prosjekterings- og rådgivingstjenester av nødvendige og tilstrekkelige elektroarbeider, VVS arbeider og bygningsarbeider for prosjekt i fase 1, utarbeidelse av forprosjekt med avtalt omfang.. 1.6 ANBEFALING I prosessen frem til ferdig rapport, har det nedgravde alternative utpekt seg som beste løsning. Det fremstår for prosjektgruppen fordeler med at løsningen ikke beslaglegger tomteareal eller utsyn fra eksisterende bygg, noe som kan ha en framtidig verdi. For framtidig bruk av eksisterende bygg må det være en fordel at støy fra avkast flyttes unna. 6 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Bygget får kun en fasade, som med fordel kan ha en røff fremtoning. Inntakspunktet opp kan også utføres i en røff stil. Færre fasader reduserer vedlikeholdsbehovet av utvendige fasader, samt at det blir enklere å oppnå en jevn romtemperatur. Videre elimineres usikkerheten vedrørende utflyging av helikopter – som ellers må vurderes og vektlegges. 1.7 FORSLAG TIL BESLUTNING Prosjektet anbefales videreført i fase 2, dvs. gjennomføring av detaljprosjekt. Dette krever vedtak fra Helgelandssykehuset HF om videre finansiering. 1.8 MÅL, RAMMER OG KRAV 1.8.1 Mål Sandnessjøens sykehus formål: Prosjekteiers formål med prosjektet (samfunnsmål) er å etablere tilfredsstillende pasientsikkerhet ved strømbrudd, iht. gjeldende forskriftskrav, dvs. lukke DSB avvik. Effektmål; Effektmål er knyttet til prosjektets virkninger for brukerne (pasienter og ansatte). Etablere nødvendig og tilstrekkelig nødstrømsforsyning til gruppe 2 iht. gjeldende forskriftskrav Resultatmål: Kostnad Prosjektet skal realiseres innenfor et tentativt styringsmål angitt under kostander (P50, prisnivå juni 2014) som må korrigeres for de endringer som fremkommer under gjennomgang/revidering av forprosjektet. Kvalitet Prosjektet skal gjennomføres med den funksjonalitet og de standarder, kvaliteter og spesifikasjoner som fremgår etter en gjennomgang/revidering av forprosjektet. Tid Forutsatt godkjenning av prosjektet legges det til grunn at start realisering skal skje ultimo oktober 2015 og være ferdig i februar 2016. Sikkerhet, Helse- og Arbeidsmiljø (SHA) Hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal, i alle faser og på alle nivåer under utførelsen, prioriteres og innarbeides i all planlegging og utførelse. Utbyggingen skal skje med nødvendig aktsomhet i forhold til løpende sykehusdrift ved Sandnessjøen sykehus slik at konsekvenser for pasientbehandlingen blir så små som mulig. Selve byggingsarbeidene skal planlegges og gjennomføres uten alvorlige ulykker, skader, eller tap på person, materiell eller miljø. Ferdigstilling og ibruktakelse Prosjektet skal overleveres uten feil og mangler som påvirker grunnlaget for en stabil drift. 7 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 1.8.2 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Rammer Leverandøren skal, med basis i kundens forutsetninger for gjennomføring av oppdraget, utarbeide en leveranseplan, fremdriftsplan og kostnadsoversikt periodisert på ukesbasis for kontraktsarbeiderne. Periodisert leveranseplan, fremdriftsplan og kostnadsoversikt skal framlegges for Kunden for godkjenning og vil fungere som rammer for prosjektet. 1.8.3 Krav til løsning Fare for pålegg med definerte avvik fra DSB skal lukkes for å kunne stadfeste tilfredsstillelse med dagens krav, samt opprettholde en tilfredsstillende pasientsikkerhet. 8 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 1.9 PROSJEKTERINGSGRUNNLAG OG LØSNINGSKONSEPT 1.9.1 Eks. kjellerareal – UPS og fordelingsanlegg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Prosjektet omfatter ombygging av eksisterende tekniske rom i kjellerplan. Det har vært jobbet med å finne gode løsninger for å omdisponere arealer uten større strukturendringer på bæresystem eller rominndeling. Prosjekterte løsninger er gjennomført med fokus på adkomst og tilgjengelighet i forhold til drift, og vurderinger sett i forhold til robusthet og sikkerhet. Det er hensyntatt at ombyggingen skal gjennomføres med sykehuset i full drift. Figur 1. Omdisponerte arealer Eksisterende søppel-/ lagerrom er omdisponert til rom for hovedfordelinger tilknyttet nødstrømaggregatene (system A og B). Aggregatrom med utvendig oljetankrom er omdisponert til fire separate rom, tilpasset to UPS-systemer med batteribanker. 1.9.2 Nytt tekn. bygg – generatoranlegg Prosjektet omfatter bygging av nytt teknisk bygg for plassering av nødstrøm-aggregatene (system A og B). Dette med bakgrunn i at det eksisterende kjellerplan ikke er egnet til eller har plass til dette anlegget. Det er utredet to alternative plasseringer/ utforminger. Elektroteknisk er begge alternativene likeverdig. 1.9.2.1 Alternativ A, frittstående aggr. bygg på bakkeplan Bygget er i utgangspunktet plasseres minimum 8m fra omkringliggende bebyggelse og med +OK dekke/ gulvplan som plan 1 på sykehuset. Vist plassering på bakken kan komme i konflikt med utflyging fra helikopterplass, samt at eksisterende grusvei må flyttes. Et bygg på bakken kan flyttes nærmere både sengefløy og behandlingsfløy (bakover). 9 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Flyttes bygget nærmere sengefløy-bygget vil det kreve brannkrav på de konstruksjoner som kommer nærmere enn 8 m til eksisterende bygg. Trekkes bygget bakover vil det gi mer omfattende terrengtilpasninger/støttemurer i bakkant. Figur 2. Alternativ A, frittstående aggregatbygg på bakkeplan 10 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 1.9.2.2 Alternativ B, aggr. bygg inn-/nedgravd i bakken Bygget plasseres ca. 20 cm lavere enn gulvnivå i tekniske rom i sykehuset og med front ut mot Novikveien. Plassering i øst-vest-retning må tilpasses. Avkast fra aggregatrom mot Novikveien. Fasade noe tilbaketrukket fra Novikveien for adkomst. Luftinntak på bakkeplan foran kapell, enten som plassbygd konstruksjon med inntakshatt eller prefabrikkerte inntakstårn. Inntak plasseres minimum 8 m fra eksisterende fasade. Forbindelse til area utenfor teknisk rom via kulvert. Kjørbart dekke over aggregat og kulvert. Plassering med avkast mot Novikveien må avklares mot Alstahaug kommune. Figur 3. Alternativ B, aggregatbygg inngravd i bakken utenfor tekniske rom 11 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 2 2.1 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Eks. kjellerareal – UPS og fordelingsanlegg ARKITEKT - BYGG Riving Deler av betongvegger skal skjæres bort. Lokalene skal renskes for lydabsorberende plater og andre bygningsmessige installasjoner. Eksisterende aggregat skal fjernes. Klargjøring Vegger, himling og gulv skal klargjøres for nye rominndelinger. Eksisterende oljetankrom skal rengjøres og tørkes opp. Tank må også rives og behandles. Oppbygging Det skal etableres nye lettklinkervegger som skal pusses og males. Ellers skal eksisterende vegger og himlinger males dersom dette er ubehandlet. Alle gulv skal flikkes opp og males med epoksy. Eksisterende oljetankrom skal bygges om til nyttbart areal. Sikkerhet Alle dører skal ha brannklasse B60. Alle fuger og gjennomføringer skal branntettes. Ytterdører skal ha innbruddssikring og styringer i henhold til sykehusets øvrige nivå. 2.2 VVS 31 Sanitæranlegg Det skal utføres minimalt med inngrep i eksisterende sanitæranlegg. 32 Varmeanlegg Det skal utføres minimalt med inngrep i eksisterende varmeanlegg. 35 Kjøling Rom for UPS / Trafo krever kjøling. Det er estimert et totalt kjølebehov på 15kw for disse to rommene. Eksisterende isvannsanlegg har pr. dags dato ikke kapasitet til å dekke dette kjølebehovet. Selve isvannsmaskinen har kapasitet, men tørrkjøleren må byttes evt. suppleres med én ekstra. Eksisterende rørnett må også oppdimensjoneres. Driftsavdeling har tidligere hentet inn tilbud på oppgradering av tørrkjøleren. Tilbudet var den gang på kr. 350 000,- eks. mva. Legger man til hjelpearbeider og oppgradering av rørtraséen er det snakk om en investering i størrelsesorden 600 000,- eks. mva. Med begrunnelse i ovennevnte, samt at kjøling av UPS/traforom har meget høy prioritet anbefaler vi derfor at disse rommene kjøles med egne separate systemer. 12 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 De nye systemene prosjekteres som redundante system. Det vil si 2 helt uavhengig separate systemer. Ved bortfall / feil på det ene systemet vil det andre systemet automatisk ta over kjølingen. Systemet vil bestå av et splittet vannkjølt DX-system (nettvann) og et splittet luftkjølt system. Begge systemene dimensjoneres til og alene ta hele kjølebelastningen. Systemene integreres i sykehusets eksisterende SD-anlegg for drift-, regulering og overvåkning via bus-system. 36 Ventilasjon For batterirom ventileres disse med egne EX-godkjente avtrekksvifter. Avkast ut til det fri. Luftmengde pr. rom er i størrelsesorden 100-200 m³/h. Tilførsel av luft enten via overstrømning fra tilstøtenderom eller uteluft via rist i yttervegg. Vifter kobles opp mot byggets SD-anlegg for alarm ved driftsstans. Øvrig rom som berøres av prosjektet har ingen krav om ventilering. Både kjøle- & ventilasjonssystemene må tilkobles prioritert kraft. 2.3 ELEKTRO 41 Basisinstallasjoner for elkraft Systemer for kabelføring: Det er medtatt generelle føringsveier iht. kursopplegg, utført som kabelstiger, rør, kanaler osv. Det etableres redundante (adskilte/ funksjonssikre) føringsveier inn fra tekn. bygg inn til respektive hovedfordelinger, og videre frem til hvert enkelt UPS system. Inn fra tekn. bygg via luftinntak og eks. kulvert/ krypkjeller inn mot sengefløy frem til hovedfordeling. System A føres rett inn fra kulvert, og system B via hovedfordeling normalkraft. For føringsveier fra UPS-fordelinger opp mot operasjonsrom, føres system A på utsiden opp langs fasaden. System B føres internt i bygget. Systemer for jording: Det etableres utjevningsforbindelser mot eksisterende elektrode/ jord. 43 Lavspent forsyning Det er fokusert på tverrfaglige gode løsninger med god tilgang for drifts- og vedlikehold. Alle hovedfordelinger utføres Iht. form 4A med pluggbare vern. Ved bortfall av den normale strømforsyningen vil sykehuset bli forsynt fra alternativ strømforsyning bestående av to uavhengige dieselaggregater som enkeltvis skal være dimensjonert for drift av prioriterte elektriske installasjoner i sykehuset. Det planlegges adskilte fordelinger i tekniske rom med vertikale føringer for normalkraft, nød-strøm og UPS-forsyning iht. NEK 400.556 og NEK 400.710. Hovedfordeling for normalkraft og nødstrøm (<15 sek): 13 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Det blir etablert adskilte hovedtavelrom for nye hovedfordelinger A og B (fra nødstrømsaggregat) nødstrøm (<15 sek). Hvert rom utføres som egen brannselle. Plasseringen er tilstøtende eksisterende Hovedtavlerom med hovedfordeling normal- og nødkraft. Nye hovedfordeling nødstrøm er plassert vegg i vegg eks. fordeling, tilpasset sømløs overgang fra eks. til nytt system. Tilkomst fra restareal og korridor. Hovedfordelingene bygges opp som prefabrikkerte stålplateskap, med innvendig separasjon. Fordelingene prosjekteres for å forsyne halvparten av nødstrøm-lasten (avganger) pluss 30 % som reserve. Hver enkelt fordeling strømforsynes av hvert sitt nødstrømsaggregat. Systemene er sammenkoblet med motorbryter for å kunne omfordele eller alternere på tilkoblet strømkilde (aggr.). I hovedfordelinger skal det medtas målere for registrering av energiforbruk på inntak. Hovedfordelinger for avbruddsfri strømforsyning, UPS (kl.<0,5s.): Det blir etablert adskilte UPS-rom for nye UPS-hovedfordelinger A og B prioritert kraft (<0,5 sek), med adskilte batterirom. Hvert rom utføres som egen brannselle. Ved plassering og dimensjonering av rommene er det tatt hensyn til: - Mulighet for kjøling Drift med inn og uttransport Kabellengder mht. spenningsfall og selektivitet i UPS-forsyning Tilknytning mot hovedfordelinger nødstrøm Adskilte føringer Hovedfordelingene bygges opp som prefabrikkerte stålplateskap, med tilstrekkelig innvendig seperasjon. Fordelingene prosjekteres for å forsyne 100 % av tilkoblet UPS-last (avganger) pluss 30 % som reserve. I normaldrift forsyner hvert system 50 % av total UPS-last. Fordelinger til alminnelig forbruk og driftstekniske installasjoner: Det medtas underfordeling for tilkobling av kursopplegg i berørte arealer. Kursopplegg: Det etableres nye kurser for belysning og alminnelig forbruk omgjorte arealer, samt for bygningsdrift. Tilpasses den enkelte VVS-installasjon. 44 Lys Belysningsutstyr: Lysinstallasjoner for ombygde arealer prosjekteres ut i fra anbefalinger gitt i Lyskultur publikasjoner. Det er medtatt industriarmaturer i arealene. Nødlysutstyr: Det medtas Lede- og nødlys. 45 Elvarme Det medtas frostsikring av utsatte arealer. 14 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 46 Reservekraft Etterfølgende beskrivelse omhandler kun ups-anlegget og det som er relatert til arbeidene i eks. kjellerareal. Reservekraft- og nødstrømsforsyning er medtatt i kapittel 3 for tekn. bygg. Det samme gjelder for anleggskostander. UPS (Avbruddsfri strømforsyning): Som en del av nødstrømsforsyningen skal det også installeres UPS-anlegg som ved svikt i normalforsyningen, skal ivareta avbruddsfri strømforsyning (klasse <0,5) iht. NEK 710.560.6.02. Batterikapasitet skal dimensjoneres for minimum en times drift ved dimensjonert UPS-belastning. Det etableres to (dublerte) UPS-forsyninger som hver består av UPS, trafo, batterirack med batteribrytere og UPS-fordeling. Anlegget er dimensjonert slik at de ved normal drift har 50 % hver, men ved feil på ett system, kan levere 100 %. Hvert UPS-anlegg plasseres i egne brannseller. Figur 4. Dublert UPS-anlegg med UPS-forsyning til medisinske områder, AMK og IKT Det er medtatt kostand for UPS-ytelse a 100-120kVA pr. stk. Dette dekker behovet knyttet til dette prosjektet ift. operasjon, AMK med flere funksjoner. Det bør vurderes om en skal øke ytelsen til 160-180 kVA for å dekke Data-/ IKT-sentral og laboratoriet. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Føringsveier for IKT-kabling samt jording utføres som beskrevet under kapittel 41. 53 Integrert kommunikasjon Det er medtatt nødvendig kursopplegg for IKT/ bygningsdrift for overføring av alarmer etc. til SD/anlegget og Drift. 54 Alarm og signalsystemer Brannalarm: Det er medtatt utvidelse av eksisterende anlegg med nye detektorer, tilknyttet eksisterende sløyfe i etasjen. Det benyttes hovedsakelig multikriteriedetektorer. Eksisterende gjennbrukes. 15 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Adgangskontroll: Det er ikke medtatt kostander for utstyr relatert til adgangskontroll på dører. Innbrudd- og overfallsalarm: Ikke medtatt 56 Automatisering Sentral driftskontroll og automatisering: Sykehuset skal utstyres med nåværende Sentralt Driftskontrollanlegg (SD) for styring, regulering og overvåkning av alle elektro- og VVS-tekniske anlegg. Generelt skal alt VVS-teknisk utstyr koples opp slik at det kan styres, reguleres eller overvåkes. Tekniske anlegg for elektro og teleteknikk integreres mot SD-anlegget på ulike nivå iht. behov for statusinformasjon, alarmer og behov/ønsker om sentral styring. Kursopplegg til spesialsystemer og andre systemer tilkobles SD-anlegget. Det må medtas signaler fra fancoiler og DX enheter. Videre medtas signaler fra motorbrytere, automatikk og ulike alarmer fra nødstrømsanleggene. RIE medtar kostnader for utvidelse nytt automatikkanlegg med ny undersentral. Sentral tilkobles dagens buss-system med utvidelser av systemet ifra dagens struktur. SD bilder som berøres av utbyggingen oppgraderes. 2.4 BRANNTEKNISK LØSNING Områdene som skal bygges om plasseres i risikoklasse 2, brannklasse 3. Det er ingen forandring fra dagens situasjon. 16 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 3 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Nytt tekn. bygg – generatoranlegg 3.1 ARKITEKT - BYGG 3.1.1 Alternativ A, frittstående aggregatbygg på bakkeplan 3.1.1.1 Plassering Bygget plasseres i utgangspunktet minimum 8m fra omkringliggende bebyggelse og med +OK dekke/ gulvplan som plan 1 på sykehuset. Plassering på bakken kan komme i konflikt med utflyging fra helikopterplass, samt at eksisterende grusvei må flyttes. Et bygg på bakken kan flyttes nærmere både sengefløy og behandlingsfløy (bakover). Flyttes bygget nærmere sengefløy vil det kreve brannkrav på konstruksjoner som kommer nærmere enn 8 m til eksisterende bygg. Trekkes bygget bakover vil det gi mer omfattende terrengtilpasninger/støttemurer i bakkant. Luftinntak fra sør og avkast mot nord, avkast gir mest støy. 3.1.1.2 Brannteknisk vurdering Ved en eventuell plassering nærmere omkringliggende bebyggelse enn 8 m må det etableres brannskiller, enten ved at aggregatbygget utføres som egen seksjon eller ved at den delen av aggregatbygget som plasseres nærmere enn 8 m utføres som brannskillende konstruksjoner, EI60, ubrennbart. Dette vil i så fall kunne gjelde inntaks- og avkastrister. Med rister plassert på sørsiden av aggregatbygget vil det være vanskelig å seksjonere dersom det kommer nærmere enn 8 m. Det er nødvendig å holde en adkomst til eksisterende rømningsvei fra sykehusets plan 1 åpen dersom aggregatbygget skal legges nært eksisterende bygg. Hvert aggregatrom skal være egen brannseksjon/celle. 3.1.1.3 Materialer Bygget oppføres i betong, evt betongelementer, isoleres ihht innetemp 10-15 grader. Et aggregatbygg på bakkeplan vil være svært godt synlig på tomta, og det bør tas med noe ekstra til fasadeutforming/-materialer. Dersom det brukes betongelementer kan det gjerne tenkes bruk av struktur i formen. Ved plasstøpt betong må det tas med kledning,. 3.1.1.4 Innvendige overflater Det benyttes støvbindende maling i himling, epoksy på golv. Evt betongelementer males med tilpasset maling, plasstøpt betong pusses og males. 3.1.1.5 Terreng/adkomstvei Terrenget mellom sengeblokk og behandlingsblokk er formet som en haug som har topphøyde ca 2 m over innvendig golv i plan 1. Fra helikopterplass til kapell går en vei med høydeforskjell ca 2 m. Plassering av aggregatbygg i dette området medfører omlegging av veien, i plan og høyde. Terreng rundt aggregatbygget må formes og det må evt anlegges støttemurer rundt aggregatbygget. Det er ikke avklart om det skal være kjørbart med fast dekke rundt bygget. 17 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Det kan vurderes å legge aggregatbygget noe høyere i terrenget enn sykehusets plan 1 for å unngå store omlegginger av vei. Konsekvensen av dette blir at bygget stenger mer utsikt fra eksisterende sykehus. 3.1.2 Alternativ B, aggregatbygg inngravd i bakken utenfor tekniske rom Bygget plasseres ca. 20 cm lavere enn gulvnivå i tekniske rom i sykehuset og med front ut mot Novikveien. Høyder bekreftet fra oppmåling. Plassering i øst-vest-retning må tilpasses. Avkast fra aggregatrom mot Novikveien. Fasade noe tilbaketrukket fra Novikveien for adkomst. Luftinntak på bakkeplan foran kapell, enten som plassbygd konstruksjon med inntakshatt eller prefabrikkerte inntakstårn. Luftinntak plasseres minimum 8 m fra eksisterende fasade. Forbindelse til area utenfor teknisk rom via kulvert. Kjørbart dekke over aggregat og kulvert. Plassering med avkast mot Novikveien må avklares mot Alstahaug kommune. 3.1.2.1 Brannteknisk vurdering Hvert aggregatrom skal være egen brannseksjon/celle. Brannskille mot eksisterende bygg i kulvert. 3.1.2.2 Materialer Bygget oppføres i betong, evt betongelementer, isoleres ihht innetemp 10-15 grader. Fasade mot Novikveien bør gis en tiltalende utforming, men vil være dominert av avkastristene. Ved bruk av betongelementer kan det være aktuelt med struktur, bruk av plassbygd betong må kles, mest aktuelt er platekledning. Ved bruk av prefabrikkerte inntakstårn må disse skjermes mot påkjørsel. De står vanligvis på en liten sokkel, og det bør være rekkverk eller hinder rundt sokkelen. Et eventuelt plassbygd inntak må bygges i betong for lydfeller, med rister i en ”hatt”. Det må settes opp rekkverk langs nordfasade og så langt opp på øst- og vestsiden som høydeforskjell mot terreng tilsier. 3.1.2.3 Innvendige overflater Det benyttes støvbindende maling i himling, epoksy på golv. Evt betongelementer males med tilpasset maling, plasstøpt betong pusses og males. 3.1.2.4 Terreng Det må fjernes masser foran eksisterende tekniske rom. Eventuelle eksisterende installasjoner i bakken må kartlegges og hensyntas. Foran fasade med avkastrister blir et lite område med fast dekke som utvidelse av fortau inn mot fasaden. 18 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 3.2 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 VVS 31 Sanitæranlegg Ikke medtatt 32 Varmeanlegg Bygget frostsikres ved hjelp av veggmonterte elektriske viftekonvektorer 36 Ventilasjon Aggregat(er) kjøles ved hjelp av frikjøling/ uteluft. Dimensjonerende kapasitet er ca. 62 000 m³/h. For alternativ A – Frittstående aggregat hus på bakkeplan: Luftinntak gjennom inntaksrister plassert i byggets søndre fasade (mot AMK). Avkast via rister i byggets fasade mot nord. For alternativ B – Aggregatbygg gravd inn i bakken utenfor teknisk rom: Luftinntak via plassbygd- eller prefabrikkerte inntakstårn. Avkast mot Novikveien via rister montert i vegg. 3.3 ELEKTRO 41 Basisinstallasjoner for elkraft Systemer for kabelføring: Det er medtatt nødvendige interne føringsveier i bygget. Systemer for jording: Det etableres ringelektrode for bygget, med utjevningsforbindelser mot eksisterende elektrode/ jord. 43 Lavspent forsyning Det er medtatt nødvendige fordeling for lys og stikk med mer internt i bygget. 44 Lys Belysningsutstyr: Lysinstallasjoner for nybygget vil ha føringer ut i fra anbefalinger gitt i Lyskultur publikasjoner. Det er medtatt nødvendige lys internt i bygget, samt på fasade. Nødlysutstyr: Det er medtatt nødvendige nødlys internt i bygget, samt ledelys på fasade. 19 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 45 Elvarme Det er medtatt nødvendige varme for å sikre ca. 10-15 gr. i bygget. Frost- og kondenssikring av rom og utstyr, samt som "forvarming" av nødstrømsaggregat. 46 Reservekraft Reservekraft- og nødstrømsforsyning: For å ivareta krav til nødstrømforsyning i medisinske områder samt strømforsyningen til øvrig del av sykehuset (reservekraft) ved bortfall av den normale nettforsyningen, skal det installere en alternativ strømforsyning ved sykehuset. Denne forsyningskilden vil bestå av to stk. diesel elkraftaggregater med automatisk oppstart. Nødstrømsforsyning: Ved bruk av TN-system i strømforsyningen ved sykehuset, må det iht. FEL § 18, El. sikkerhet nr. 68 og NEK 400-7-710, planlegges to uavhengige nødstrømsforsyninger for å tilfredsstille krav til sikker strømforsyning til medisinske områder. Nødstrømsforsyningen skal bestå av to uavhengige forsyningskilder som med svikt i normalforsyningen, skal ivareta nødvendig strømforsyning til medisinsk område. Innkoblingstid iht. NEK 710.560.6.03 (Klasse > 0,5 < 15) og vil bli ivaretatt av de to elkraftaggregatene. Reservekraft (klasse >15 sek) iht. NEK 710.560.6.04): Elkraftaggregater skal i tillegg til å ivareta nødstrømsforsyning, også ivareta strømtilførsel til øvrige deler av sykehuset hvor det er ønskelig å opprettholde virksomheten ved brudd i den normale strømforsyningen. Endelig dimensjonering av de to elkraftaggregatene vil bli foretatt i detaljprosjektet når alle laster er kjent. Ref. til at sykehuset i dag har en løsning hvor prioritert kraft (nødstrøm) på stigekabler kan sjaltes mellom normal- og prioritert kraft. De foreløpige lastberegninger viser behov for en ytelse på 850-900 kW (med samtidighet lik 0,5). Det anbefales at elkraftaggregatene dimensjoneres for å kunne ivareta 100 % drift av de elektriske anleggene ved sykehuset. Dette sikrer oppe-tid ved feil, og periodevis vedlikehold. Det gir også mulighet for å alternere driftstid pr. aggregat som forlenge levetiden pr. system. Dieselaggregater: Rom for 2 stk. dieseldrevne elkraftaggregater planlegges i separate brannseller i nytt teknisk bygg. Ekstern plasseringen er gunstig mht. støy og vibrasjoner til øvrig del av sykehuset. De to aggregatene skal fungere som to uavhengige forsyninger med uavhengige styresystemer. Felles oljetank etableres i bygget med separate rør og pumper for drivstofforsyning til hvert aggregat. Dagtank for 8t etableres i hvert aggregatrom. Det må avgjøres tidskrav/ periode for hvor mange timer nødstrømforsyningskilden skal kunne opprettholde drift. Forskriftskravet er minst 24t – dog må dette vurderes ift. sykehusets rutiner for etterfylling og tilgjengelighet for drivstoff, vær og vind, samt leveransesikkerhet for nettkraft. Det er medtatt driftstid for 48 timer. Dette gir et estimert tankvolum på 10 000 liter med ca. 200l/t (100 % last for et system). Tank plasseres i eget rom. 20 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 For alternativ A er det fra luftrist i bakkant (inntak) av aggregatrom prosjektert med lydbafler og delevegg mellom hvert aggregat. I front av rommet monteres demonterbare rister for avtrekk til rommet. Det etableres også lydbafler/ vegg innenfor rist for lyddemping. For alternativ B er det fra luftrist i tak (inntak) av aggregatrom prosjektert med lydbafler og delevegg mellom hvert aggregat, samt opp i inntaks"pipen". I front av rommet monteres demonterbare rister for avtrekk til rommet. Det etableres også lydbafler/ vegg innenfor rist for lyddemping. Lydnivå over rister inn/ut av rommet bør ikke være høyere enn ca 65 dB (må beregnes i detaljprosjektet). 54 Alarm og signalsystemer Brannalarm: Det er medtatt utvidelse av eksisterende anlegg med nye detektorer, tilknyttet eksisterende sløyfe i kjelleretasjen. Det benyttes hovedsakelig punkt multikriteriedetektorer. Adgangskontroll: Det er forutsatt dører med lås. Innbrudd- og overfallsalarm: Ikke medtatt 56 Automatisering Sentral driftskontroll og automatisering: Tekniske anlegg for elektro og teleteknikk integreres mot SD-anlegget på ulike nivå iht. behov for statusinformasjon, alarmer og behov/ønsker om sentral styring. RIE medtar kostnader for etablering av undersentral for overføring av signaler til sykehusets SDanlegg utvidelse. Sentral tilkobles dagens buss-system med utvidelser av systemet ifra dagens struktur. SD bilder som berøres av utbyggingen oppgraderes. 74 Utendørs elkraft Det er medtatt kostnader for utendørs elkraft som omfatter føringsveier mellom nytt teknisk bygg, utført som rørtrase. 21 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 4 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Diverse 4.1 KRAV OM OG EVT. DOKUMENTASJON FOR SØKNAD OM RAMMETILLATELSE Ombygningsarealene i kjeller er søknadspliktige ift. endringer på brannalarmanlegget. Nytt teknisk bygg er søknadspliktig. 4.2 KONTRAKTSTRATEGI OG FORSLAG TIL ENTREPRISEPLAN Norconsult anbefaler en gjennomføringsmodell iht. Helsedirektoratets veileder IS 1369 «Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter» tilpasset dette prosjekts størrelse. Denne veileder er i utgangspunktet beregnet for større nybygg- eller rehabiliteringsprosjekter, men de ulike fasene og innhold av fasene kan også benyttes til mindre prosjekter. I mindre prosjekter kan det være hensiktsmessig å slå sammen faser og de ulike dokumenter beskrevet i veilederen. Dersom man velger å slå sammen faser og dokumenter bør man sørge for at det foreslåtte innholdet blir vurdert inkludert. Teknisk bygg er et råbygg og de arbeider som skal utføres er stort sett uavhengig resten av sykehusets. Det samme gjelder i all hovedsak for omgjøringsarbeidene med etablering av UPSsystemer og nye hovedfordelinger i teknisk kjellerplan. Når omkoblingsarbeidene skal gjennomføres, må omfanget og gjennomføringen risikovurderes og faseplanlegges. Det legges opp delte entrepriser med konkurranseutsettelses for elektro- og bygningsarbeider. Omfanget er lite for ventilasjon og rør, og det er derfor hensiktsmessig å benytte seg av entreprenører som har rammeavtale på sykehuset og er kjent med forholdene. - 4.3 K201, grunnarbeider, nytt teknisk bygg og omgjøringsarbeider. K401, Elektrotekniske anlegg og UPS-anlegg K402, Reservekraftaggregat- og nødstrømsforsyning (komplett leveranse) PLAN FOR GJENNOMFØRING Det legges opp til å gjennomføre arbeidene i to faser, fase èn vil omfatte alle arbeider som kan gjennomføres uten fare for å påvirke driften ved sykehuset, fase to vil omfatte arbeidene med omkobling og igangsetting av nytt anlegg. Ved å gjennomføre arbeidene i denne rekkefølgen vil man oppnå kortes mulig ned tid og heft. Det vil legges stor vekt på at alle arbeider som gjennomføres er gjennomgått og godkjent av Drift, eller de som måtte bli berørt. Dette er helt avgjørende for at prosjektet skal kunne gjennomføres til den tid og kostnad som er budsjettert. For ivaretakelse av HMS blir det bl.a. i forbindelse med detaljprosjektering, utarbeidet en risikoanalyse som kartlegger de arbeider som skal gjennomføres som defineres som ”farlige arbeider”, denne legges ved prosjektbeskrivelsen som prisbærende post. Alle arbeider som kan medføre risiko for, enten utførende og/eller bruker/pasient, skal ha en ferdig utarbeidet og godkjent sikker-jobb-analyse hvor tiltak for å unngå uønskede hendelser er definert. Videre vil det i 22 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 byggeperioden bli fortatt jevnlige HMS runder på byggeplass for å sikre at man følger ”rent tørt bygg prinsippet”, avvik som oppdages følges opp i ukentlige byggemøter. Det legges opp til at arbeidene blir fulgt opp av en Byggeleder slik at grensesnitt mellom entreprenører, leverandører, drift med mer. Byggeleder rapporterer til Prosjektleder ift. fremdrift og økonomi. Videre legges det opp til regelmessig kvalitetssikring av arbeidene samme med driftsavdelingen for å sikre at utført arbeid er av rett kvalitet. Det er pr i dag lagt opp til en gjennomføring av arbeidene knyttet til etablering av nytt teknisk bygg ferdig med aggr. installasjoner på 3-5 måneder, i tillegg vil det bli en periode på 3 uker med igangkjøring og prøvedrift før anlegget er klart. Omgjøringsarbeidene i teknisk plan kjeller er beregnet til 4-5 måneder, i tillegg blir det en periode med igangkjøring og prøvedrift på 3 uker før anlegget er klart. Vi anbefaler en prøvetidsperiode på 6 måneder før overtakelse. En mer detaljert plan for dette vil kunne foreligge når entreprenører og leverandører er bestemt. 4.4 ROS-ANALYSER Nivå for sikkerhetsgrad skal fastsettes i egen ROS-analyse. Formålet med ROS-analysen vil her være å gjennomgå installasjonen og vurdere risiko i forhold til plassering, driftssikkerhet og sikkerhet i forhold til eksterne risikomomenter. Risiko relateres til uønskede hendelser - dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den skulle inntreffe. Det sees videre på sannsynligheten for at en hendelse blir oppdaget og hvilken prioritet dette gir oppfølgingen. Med prioritet menes her den samlede fare for personer eller produkt når man tar hensyn til sannsynlighet, konsekvens og deteksjon. 23 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 5 5.1 Kostnadskalkyle INNLEDNING Vi har valgt å presentere kalkyle og usikkerheten ved kalkylen ved å angi P50 verdien. Vi skiller mellom kalkyle og usikkerhet. P-verdier viser sannsynlighet i prosent for at kostnaden kan bli lavere enn en gitt verdi. For eksempel vil det for P85 være 85 prosent sannsynlighet at kostnaden vil være lavere enn hva som fremkommer av P85-verdien. For P50 vil det være 50 prosent sannsynlighet for at kostnaden blir lavere, men også 50 prosent sannsynlighet for at den blir høyere. Ved å vurdere kalkulasjonsusikkerheter og hendelser som kan oppstå, kan vi regne ut hvor mye vi må legge til basiskalkylen for å komme opp på et konfidensnivå på 50 % - P50. Dette tillegget kalles forventningstillegget eller margin. For dette prosjektet har vi satt denne til 20 %. Dette er gjerne styringsnivået for et prosjekt - som prosjektleder har til disposisjon. 5.2 EKS. KJELLERAREAL – UPS OG FORDELINGSANLEGG Tallene presentert i denne rapport er estimert på Norsk Prisbok 2014, innhentede budsjettpriser og erfaringstall fra likeverdige prosjekter. Prisnivå: 2014 Oppgr. Nødkraft eksl. tekn. bygg Prosjektdata: Bruttoareal i ht NS 3940 BTA 1 Felleskostnader 10 % 2 Bygning 3 VVS 4 og 5 Elkraft og Tele og autom. 150 m2 382 532 2 550 484 320 320 000 3 229 3 021 000 20 140 4 207 852 28 052 4 207 852 28 052 1 051 963 7 013 5 259 815 35 065 2 133 6 Andre installasjoner HUSKOSTNAD (1-6) - basiskostnad 7 Utendørs ENTREPRISEKOSTNAD (1-7) - basiskostnad 8 Generelle kostnader 25 % BYGGEKOSTNADER (1-8) 9 Spesielle kostnader Mva 25 % PROSJEKTKOSTNAD - basiskostnad Margin (forventningstillegg) 20 % FORVENTNINGVERDI - P50 24 1 314 954 8 766 6 574 769 43 832 1 314 954 8 766 7 889 723 52 598 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 5.3 NYTT TEKN. BYGG – GENERATORANLEGG, ALT. A Tallene presentert i denne rapport er estimert på Norsk Prisbok 2014, innhentede budsjettpriser og erfaringstall fra likeverdige prosjekter. Prisnivå: 2014 Tekn. bygg frittstående Prosjektdata: Bruttoareal i ht NS 3940 BTA 1 Felleskostnader 15 % 2 Bygning 3 VVS 4 og 5 Elkraft og Tele og autom. 135 m2 809 370 5 995 1 486 300 165 000 11 010 3 744 500 27 737 6 205 170 45 964 6 205 170 45 964 1 551 293 11 491 7 756 463 57 455 1 939 116 14 364 9 695 578 71 819 1 939 116 14 364 11 634 694 86 183 1 222 6 Andre installasjoner HUSKOSTNAD (1-6) - basiskostnad 7 Utendørs ENTREPRISEKOSTNAD (1-7) - basiskostnad 8 Generelle kostnader 25 % BYGGEKOSTNADER (1-8) 9 Spesielle kostnader Mva 25 % PROSJEKTKOSTNAD - basiskostnad Margin (forventningstillegg) 20 % FORVENTNINGVERDI - P50 25 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 5.4 NYTT TEKN. BYGG – GENERATORANLEGG, ALT. B Tallene presentert i denne rapport er estimert på Norsk Prisbok 2014, innhentede budsjettpriser og erfaringstall fra likeverdige prosjekter. Prisnivå: 2014 Tekn. bygg nedgravd Prosjektdata: Bruttoareal i ht NS 3940 BTA 1 Felleskostnader 20 % 2 Bygning 3 VVS 4 og 5 Elkraft og Tele og autom. 125 m2 1 193 584 9 549 2 058 420 165 000 16 467 3 744 500 29 956 7 161 504 57 292 7 161 504 57 292 1 790 376 14 323 8 951 880 71 615 1 320 6 Andre installasjoner HUSKOSTNAD (1-6) - basiskostnad 7 Utendørs ENTREPRISEKOSTNAD (1-7) - basiskostnad 8 Generelle kostnader 25 % BYGGEKOSTNADER (1-8) 9 Spesielle kostnader Mva 25 % PROSJEKTKOSTNAD - basiskostnad Margin (forventningstillegg) 20 % FORVENTNINGVERDI - P50 26 2 237 970 17 904 11 189 850 89 519 2 237 970 17 904 13 427 820 107 423 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 6 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Forskrifter, standarder og veiledere Følgende forskrifter, standarder og veiledere bør som et minimum legges til grunn for planlegging og gjennomgang av lokalene, tekniske anlegg og rutiner: DIN 1946-4, Ventilation and air conditioning – Part 4: VAC systems in buildings and rooms used in the health care sector FEL-99: Forskrifter for elektrisk lavspenningsanlegg NEK 400:2014 Norske normer for elektriske lavspenningsanlegg NEK-EN 62305 part 1-4 Protection against lightning NEK EN 60898 Automatsikringer for overstrømsbeskyttelse for husholdnings- og liknende installasjoner NEK EN 60947, Lavspennings koblings- og kontrollutstyr NEK-EN 50173, Informasjonsteknologi – Felles kablingssystemer NEK-EN 50310 Anvendelse av utjevningsforbindelse og jording i bygninger EN 50164, Lightning Protection Components (LPC) NS-EN 60439, ” Tavlenormen” Lyskulturs publikasjon nr. 1B, Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg. NS 3960, Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold NS-EN 1991-1-3 Laster på konstruksjoner, Snølaster NS-EN 1991-1-7 Laster på konstruksjoner, Ulykkeslaster NS-EN 1991-2 Laster på konstruksjoner, Trafikklast på bruer NS-EN 1992 Prosjektering av betongkonstruksjoner NS-EN 1997 Geoteknisk prosjektering 27 Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg | Med nødstrømkilder, nødstrømsforsyning, infrastruktur og teknisk bygg 7 Tegninger og Skjemaer Følgende tegninger og skjemaer er del av denne rapporten. ARK: 01 UTOMHUS plassbygd 01 UTOMHUS prefab tårn 01 UTOMHUS PÅ BAKKEN 02 PLANSKISSE plassbygd 02 PLANSKISSE prefab tårn 02 PLANSKISSE PÅ BAKKEN 03 PLAN TEKNISKE ROM 10 TVERRSNITT plassbygd 10 TVERRSNITT prefab tårn 10 TVERRSNITT PÅ BAKKEN 20 FASADER plassbygd 20 FASADER prefab tårn 20 FASADER PÅ BAKKEN 01 Prinsipp Hovedstrømskjema 02 Innredningsplan Kjeller 03 Stigeledninger RIE: 28 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 1 Revisjon: 02 Vedlegg 2 Sak 43/2015 Kunde: Forprosjekt Oppgradering operasjon Med ventilasjon, elektro og overflater 2015-01-06 Oppdragsnr.: 5144591 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Revisjon: 03 02 01 Prosjektnr: 5144591 Revisjonen gjelder: Feilretting kost. kap. 7.5 Korrigering iht. tilbakemeldinger For intern kontroll/ kommentar BH Arkivnr.: Saksbeh.: KlRAn Godkjent: Klaus A. Klaus A. Klaus A. Kontroll: Dato: 5. mai 2015 23. april 2015 26. feb. 2015 Dato: Dokumenttittel: Forprosjekt Oppgradering operasjon Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsgiver: Helgelandssykehuset HF Klaus Andreassen – RIE/ PGL Arnfinn Pettersen – RIB Finn Thon – RIV Eli-Karin Heimen -- ARK Ole Martin Paulsen - RIBr Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Bech-Hanssen Revisjon: Dato: 03 5.5.2015 Fagkontrollert av:, Sign.: Antall sider og bilag Antall sider: 34 Godkjent av: KlRAn, Sign.: Vedlegg: 7 2 Klaus A. Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Forord 5 1.2 Prosjektets bakgrunn og omfang 5 1.3 Organisering og arbeidsprosess - Forprosjektet 5 1.4 Involverte 6 1.5 Mandat 6 1.6 Sammendrag 6 1.7 Forslag til beslutning 6 1.8 Mål, rammer og krav 6 1.8.1 Mål 6 1.8.2 Effektmål 6 1.8.2.1 Ved rehabiliteringen av VVS-anlegg 7 1.8.2.2 Ved rehabiliteringen av elektrotekniske anlegg 7 1.8.3 Resultatmål 7 1.8.4 Rammer 8 1.8.5 Krav til løsning 8 1.9 9 Prosjekteringsgrunnlag og løsningskonsept 1.9.1 Operasjonsstue 1,2 og 3 – plan 4. (3. etg.) 9 1.9.2 Operasjonsstue 4 og 5 – plan 4. (3.etg.) 9 1.9.3 Teknisk ventilasjonsrom – plan 5 (4.etg.) 10 1.9.4 Sterilsentral – plan 4. (3.etg.) 10 1.9.5 Diverse oppgraderinger og bygningsmessige arbeider 11 1.10 Renhet i operasjonsrom 11 1.11 Klassifisering av medisinske områder 12 2 Operasjonsstue OP1, OP2 og OP3 14 2.1 Bygg – ark 14 2.1.1 Brannteknisk vurdering 16 2.2 Beskrivelse av oppgradering for VVS-anlegg 16 2.3 Beskrivelse av oppgradering for Elektrotekniske anlegg 20 3 Operasjonsstuer OP4, OP5 og Intensivavdeling 25 3.1 Bygg – ark 25 3.2 Beskrivelse av oppgradering for VVS-anlegg 26 3.3 Beskrivelse av oppgradering for elektrotekniske anlegg 29 4 Sterilsentral 33 4.1 BYGG – ARK 33 4.2 Beskrivelse av oppgradering for VVS-anlegg 33 4.3 Beskrivelse av oppgradering for elektrotekniske anlegg 33 5 Diverse oppgraderinger og bygningsmessige arbeider 34 6 Diverse 35 6.1 Krav om og evt. dokumentasjon for søknad om rammetillatelse 35 6.2 Kontraktstrategi og forslag til entrepriseplan 35 6.3 Plan for gjennomføring 35 6.4 RA-Analyser 36 3 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 7 Kostnadskalkyle 37 7.1 Innledning 37 7.2 Operasjonsstuer OP1, OP2 og OP3 37 7.3 Operasjonsstuer OP4, OP5 og Intensivavdeling 38 7.4 Sterilsentral 39 7.5 Diverse oppgraderinger og bygningsmessige arbeider 40 8 Forskrifter, standarder og veiledere 41 9 Tegninger og Skjemaer 42 4 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 1 1.1 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Innledning FORORD Forprosjektrapporten beskriver oppgradering av operasjonsrom/stue 1, 2 og 3, samt 4, og 5, med tilhørende tekniske støttesystemer, sterilsentral og div. andre bygningsmessige forhold ved Sandnessjøen sykehus. 1.2 PROSJEKTETS BAKGRUNN OG OMFANG Dagens operasjonsrom på Sandnessjøen sykehus tilfredsstillende ikke retningslinjene for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer. Videre tilfredsstillende ikke eksisterende elektrotekniske anlegg dagens forskriftskrav. Eksisterende tekniske anlegg er i svært dårlig forfatning og bruk av eksisterende anlegg medfører et risikonivå som er høyere enn dagens forskrifter og normer tillater, og medfører fare for liv og helse. Det henvises til tidligere utarbeidede rapporter: Tilstandsvurdering Operasjonsstuer, med angitte punkter for hva som må utbedres ift. sykehusets tekniske anlegg generelt og spesifikt for operasjonsrom. Forprosjekt Nytt nødstrømsanlegg, med nødstrømkilder og forsyning, samt infrastruktur Denne rapporten har definert omfang til oppgradering av operasjonsrom/ stuer med tilknyttede tekniske anlegg og overflater. Elektroteknisk grensesnittet mellom denne rapporten og rapporten vedr. nytt nødstrømsanlegg, er definert på avganger på nye UPS-fordelinger i plan 1, kjeller. 1.3 ORGANISERING OG ARBEIDSPROSESS - FORPROSJEKTET Det er satt ned prosjektgruppe med representant fra Helgelandssykehuset HF ved Eiendomssjefen og representanter fra Sandnessjøen sykehus ved Avdelingssjef internservice og Teknisk Drift. Prosjektgruppeleder har gjennomført oppstartsmøte som videomøte 26. november 2014, ett oppfølgingsmøte på Sandessjøen sykehus 30. januar 2015, og avsluttende møte for koordinering og avstemning hos Norconsult i Sandvika 20. februar. Oppstartsmøte definerte forutsetninger for engasjement samt for hvilke avvik og forutsetninger som ligger til grunn for prosjektet. Dette går bl.a. på å prosjektere frem minimumsløsninger ift. ett tiårs perspektiv. Det er bestilt et enkelt forprosjekt med definert omfang til å beskrive: - Planløsning og fysisk plassering av nye komponenter som ventilasjonsaggregater, gr. 2 fordelinger osv. Utarbeide flyt- og nødvendige enlinjeskjema. Beskrive oppgradering av innvendige flater og arealer, samt nødvendig utstyr. Oppdatere allerede oversendt kostnadskalkyle iht. dagens løsning og priser. Utarbeide rapport som oppsummerer teknisk løsning og kostnader. Vedtak om bygging, bestemme entrepriseform. 5 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Innspill fra gruppen har gitt prosjekteringsgruppen bestående av Arkitekt, Elektro, VVS, Bygg og branntekniske rådgivere, underlag til å utarbeide prinsippløsninger i forhold til hvert enkelt fagfelt. Det er også gjennomført avklaringer pr. e-post med driftsavdelingen på sykehuset. Basert på ønsket nivå og detaljgrad for denne rapporten, er det naturlig å medta en usikkerhet for løsninger og kostander (begge veier). 1.4 INVOLVERTE Bjørn Bech-Hanssen (eiendom), Tor Robert Barth-Heyerdahl (internservice), Gunnar Sjøset (teknisk drift), Jens-Petter Jensen (elektro drift). Prosjekteringsgruppen består av: PGL Klaus Andreassen, ARK Eli-Karin Heimen, RIE Klaus Andreassen, RIB Arnfinn Pettersen, RIV Finn Thon, RIBr Ole Martin Paulsen 1.5 MANDAT Oppdraget omfatter, med basis i kundens forutsetninger for gjennomføring av oppdraget, alle prosjekterings- og rådgivingstjenester av nødvendige og tilstrekkelige elektroarbeider, VVS arbeider og bygningsarbeider for prosjekt i fase 1, utarbeidelse av forprosjekt med avtalt omfang. 1.6 SAMMENDRAG Prosjektrapporten beskriver gjennomarbeidete tekniske løsninger som lukker sykehusets formål med prosjektet. Videre er det definert hvilke andre forhold og arbeider som må utløses for å gjennomføre aktuelle tiltak, samt arbeider som bør gjennomføres for å opprettholde tilfredsstillende pasientsikkerhet. Prosjektet er planlagt og beskrevet med fokus på gjennomføringsevne og god forankring inn mot virksomhetsdrift. Behov er definert og gjort rede for. Det er etablert god dialog og kommunikasjon med drift, og det er inngående forståelse for avdelingenes daglige drift, behandlingsbehov og funksjonskrav til arealer. 1.7 FORSLAG TIL BESLUTNING Prosjektet anbefales videreført i fase 2, dvs. gjennomføring av detaljprosjekt. Dette krever vedtak fra Helgelandssykehuset HF om videre finansiering. 1.8 MÅL, RAMMER OG KRAV 1.8.1 Mål Prosjekteiers formål med prosjektet (samfunnsmål) er å etablere tilfredsstillende pasientsikkerhet der det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer. 1.8.2 Effektmål Effektmål er knyttet til prosjektets virkninger for brukerne (pasienter og ansatte). Tilfredsstille retningslinjer fra Statens helsetilsyn ift. klassifiseringskravet med < 100 cfu/m3 (generelt operasjonsrom) for Operasjonsstuene 1, 2 og 3. 6 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Sikre god hygienisk kvalitet for Operasjonsstuene 4 og 5. Oppgradere operasjonsrom/ stuer for å tilfredsstille dagens standarder iht. gruppe 1 og 2 iht. gjeldende forskriftskrav (lukke avvik). 1.8.2.1 Ved rehabiliteringen av VVS-anlegg Beskrive tiltak som sikrer at installasjoner oppfyller gjeldende krav og god praksis i operasjonsrommene, slik at operasjonsrommene holder hygienisk kvalitet i henhold til bruken som er definert av byggherren. Og at alle VVS-systemer til enhver tid skal være leveringsdyktige og holde riktig kvalitet over tid. Anleggene skal bygges opp på en slik måte at operasjonsrommene krever minst mulig vedlikeholds- og reparasjonsstopp. Systemene og utstyr skal bestykkes slik at driftspersonell og brukere har mulighet til å oppnå krav til hygiene i operasjonsrommene over tid. Systemene skal bygges opp slik at en eventuell defekt eller utfall av infrastruktur skal ha minst mulig konsekvenser for drift og bruk av operasjonsrommene. Systemer som er vesentlig for hygiene og bruk av operasjonsrommene bygges for tidligvarsling av eventuelle feil og mangler som kan ha konsekvenser for bruk av operasjonsrommene. Dette gjøres med alarmer lokalt og/eller sentralt. Det tilrettelegges for eksterne alarmer ut av huset for kritiske feil. Alle systemer bygges for døgnkontinuelig drift, dog med mulighet for å aktivere driftsøkonomiske funksjoner når lokalene ikke er i bruk. Slike funksjoner skal aldri påvirke områdets luftflythierarki – luftflyt skal ved enhver driftsituasjon gå fra ren mot uren sone. Slike funksjoner skal angis entydig i operasjonsrommene for å unngå at rommene tas i bruk i hvilemodus. 1.8.2.2 Ved rehabiliteringen av elektrotekniske anlegg Beskrive tiltak som gir tilfredsstillende pasientsikkerhet ved strømbrudd og feil, iht. gjeldende forskriftskrav, samt gjennomføre nødvendige oppgraderinger basert på at anleggsdeler har passert teknisk levealder. Alle elektrotekniske anlegg skal til enhver tid være leveringsdyktige og holde riktig kvalitet over tid. Systemene skal bygges opp slik at en eventuell defekt eller feil på én anleggsdel (et system) tilknyttet én stue ikke skal påvirke andre. Systemer som er vesentlig for pasientsikkerhet og bruk av operasjonsrommene bygges for tidligvarsling av eventuelle feil og mangler som kan ha konsekvenser for bruk av operasjonsrommene. Dette gjøres med alarmer lokalt og/eller sentralt. Det tilrettelegges for eksterne alarmer ut av huset for kritiske feil. 1.8.3 Resultatmål Kostnad Prosjektet skal realiseres innenfor et tentativt styringsmål angitt under kostander (P50, prisnivå juni 2014) som må korrigeres for de endringer som fremkommer under gjennomgang/revidering av forprosjektet. Kvalitet Prosjektet skal gjennomføres med den funksjonalitet og de standarder, kvaliteter og spesifikasjoner som fremgår etter en gjennomgang/revidering av forprosjektet. 7 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Tid Forutsatt godkjenning av prosjektet legges det til grunn at start realisering skal skje ultimo oktober 2015 og være ferdig i sommer/ sensommer 2016. Sikkerhet, Helse- og Arbeidsmiljø (SHA) Hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal, i alle faser og på alle nivåer under utførelsen, prioriteres og innarbeides i all planlegging og utførelse. Utbyggingen skal skje med nødvendig aktsomhet i forhold til løpende sykehusdrift ved Sandnessjøen sykehus slik at konsekvenser for pasientbehandlingen blir så små som mulig. Selve byggingsarbeidene skal planlegges og gjennomføres uten alvorlige ulykker, skader, eller tap på person, materiell eller miljø. Ferdigstilling og ibruktakelse 1.8.4 Prosjektet skal overleveres uten feil og mangler som påvirker grunnlaget for en stabil drift. Rammer Leverandøren skal, med basis i kundens forutsetninger for gjennomføring av oppdraget, utarbeide en leveranseplan, fremdriftsplan og kostnadsoversikt periodisert på ukesbasis for kontraktsarbeiderne. Periodisert leveranseplan, fremdriftsplan og kostnadsoversikt skal framlegges for Kunden for godkjenning og vil fungere som rammer for prosjektet. 1.8.5 Krav til løsning Sikre tilfredsstillende pasientsikkerhet ved at: Definerte avvik til elektro- og VVS-tekniske anlegg lukkes. Stadfeste tilfredsstillelse med dagens krav (oppgradere utdaterte og sviktende tekniske anlegg). Gjennomføre nødvendige tiltak som reduserer sannsynligheten for postoperative infeksjoner. 8 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 1.9 PROSJEKTERINGSGRUNNLAG OG LØSNINGSKONSEPT 1.9.1 Operasjonsstue 1,2 og 3 – plan 4. (3. etg.) Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Prosjektet omfatter ombygging og oppgradering av eksisterende Operasjonsstuer med tilstøtende arealer. Figur 1, Operasjonsavdeling, OP stue 1, 2 og 3 1.9.2 Operasjonsstue 4 og 5 – plan 4. (3.etg.) Prosjektet omfatter lettere ombygging av eksisterende Operasjonsstuer med tilstøtende areaer. Kravet til elektroteknisk installasjonsnivå må fastsettes med en romklassifisering av de medisinsk områdene. Figur 2, Intensivavdeling, OP stue 4 og 5 9 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 1.9.3 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Teknisk ventilasjonsrom – plan 5 (4.etg.) Prosjektet omfatter utskifting av eksisterende ventilasjonsaggregat med tilhørende automatikkanlegg og luftrørnett. Det har vært jobbet med finne løsninger som gjenbruker eksisterende rørnett. Beskrivelse av arealet inngår inn i respektive punkter for Operasjonsstue 1,2 og 3, samt 4 og 5. Figur 3, Teknisk rom med vent. aggr. og automatikk for OP stue 1, 2, 3, 4 og 5 1.9.4 Sterilsentral – plan 4. (3.etg.) Prosjektet omfatter lettere ombygging av rom 436 Ut-/innlev. og 437.4 Lager til et nytt sterillager. Vegg mellom rom rives og det foretas nødvendig overflateoppussing. Figur 4, Sterilsentral - plan 4 (3.etg.) 10 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 1.9.5 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Diverse oppgraderinger og bygningsmessige arbeider Det er avtalt at prosjektet skal utrede og kostnadsberegne diverse tiltak for andre og tilstøtende arealer. Dette er anleggsdeler som sykehuset og virksomhetens drift har store fordeler av å gjennomføre i sammenheng med at operasjonsvirksomheten oppgraderes, samt forhold som har svært dårlig tilstand. Samtidig utførelse reduserer ned-tid for stuer og minimerer belastning på pasienter og ansatte, samt tiltakene anses som nødvendig gjennomført uansett. Dette er eksempelvis nye vinduer i avdelingen, flytting av annet utstyr i tilknytning til OP-stuer, bygningsmessige arbeider ift. vanninntrenging i tekn. rom. Kostander er plassert innenfor respektive kalkyler. Taktekking er medtatt som separat. 1.10 RENHET I OPERASJONSROM I Norge er krav til operasjonsstuer beskrevet i: FOR 2005-06-17 nr. 610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom). Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn. FOR 2005-06-17 nr 610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten § 2-2 bokstav a nr. 2 og nr. 3 Institusjoner der det foregår kirurgisk virksomhet, isolering etter luftsmitteregime eller annen virksomhet som medfører at det stilles spesielle krav til luftkvaliteten i lokalene, må føre kontroll med ventilasjonen i de lokaler som nyttes. Forskriften pålegger institusjoner hvor slik virksomhet foregår, å føre kvalitetskontroll av ventilasjonssystemene. Forskriftene beskriver ikke hva kvalitetskontroll av ventilasjonssystemene består av. Statens helsetilsyn sin «Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)» (Rundskriv IK-02/97) beskriver retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i operasjonsrom og denne benyttes også til klassifisering av operasjonsrom. Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom). Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn. < 10 cfu/m3 (ultraren operasjonsrom) ved spesielt infeksjonsfølsom kirurgi så som innsetting av fremmedlegemer, ortopedi, hjerte/kar og nevro-kirurgi. < 100 cfu/m3 (generelt operasjonsrom) ved alle andre kirurgiske prosedyrer. Det er sykehuset som er ansvarlig for å definere klasse i henhold til bruk, dette er en klinisk betraktning. Operasjonsstuene 1, 2 og 3 er definert iht. kriterier for 100 cfu/m3. Operasjonsstuene 4 og 5 er definert som ikke klassifisert, men skal holde god hygienisk kvalitet Intensivavdelingen er definert som ikke klassifisert, men skal holde god hygienisk kvalitet Ingen av de vurderte Operasjonsstuene skal tilrettelegges for «smitteoperasjoner» da de kun skal ha utadrettet luftstrøm fra ren mot uren sone. Rundskriv IK-02/97 Statens helsetilsyn: Retningslinjene kommer ikke med anbefalinger når det gjelder andre forhold relatert til luftkvalitet så som temperatur, fuktighet, plassering av inntak og avsug, filtre, antall luftutskiftninger pr. tidsenhet etc. Ventilasjonen i operasjons-rom skal sikre: 11 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 at mikrobebærende partikler som genereres i operasjonsrommet fjernes at luften i operasjons-området i minst mulig grad strømmer fra personer mot operasjonssår at det ikke er undertrykk i operasjonsrom slik at mikrober tilføres fra omgivelsene. Retningslinjer og veiledere gitt av Statens helsetilsyn, FHI og Ullevål Universitetssykehus er samstemte i primærårsak til mikrobeantall i operasjonsstuer, som igjen vil kunne øke sannsynligheten for postoperative infeksjoner. Rundskriv IK-02/97 Statens helsetilsyn: Mikrobetallet i operasjonsstuer o.l. og dermed den mikrobiologiske kvalitet påvirkes først og fremst av menneskelig aktivitet, dvs. antall personer tilstede, deres bevegelser og påkledning. En forutsetning er at operasjonsstuene med tilhørende tekniske støttesystemer fungerer som tiltenkt iht. aktuelle forskrifter, standarder og veiledere. Hygieniske overflater, overtrykk i forhold til nærliggende rom, ren tilluft, velfungerende vaskerutiner av lokaler, utstyr, bekledning, pasient og operatører. Dermed vil resultatet av cfu-målinger først og fremst påvirkes av partikler som genereres i selve operasjonsrommet, og filtrering av tilluft til rommet være underordnet, mens påkledning og gode rutiner for bevegelse og trafikk vil være svært avgjørende for cfu-nivå av det enkelte operasjonsrom. Da det altså ikke finnes norske standarder eller veiledere som direkte beskriver kontroll av ventilasjonssystemet utover cfu-målinger, består ofte kontrollen kun av cfu-målinger og mekanisk vedlikehold noe som er et mindre omfang enn hva standarder og veiledere i andre land beskriver. Håndbok i hygiene og smittevern 2008 (Ullevål Universitetssykehus) beskriver følgende krav til VVS-anlegg i operasjonsstue: 1.11 For å redusere antall postoperative infeksjoner er det viktig at bakterieantallet i luft reduseres under den operative fasen og at utstyr som bringes inn er minst mulig belastet med bakterier. Ventilasjon på operasjonsstuen: 15-25 luftutvekslinger/time avhengig av type inngrep. 2 Friskluftstilførsel (filtrert luft) bør være minimum 15 liter/sekund/person + 2l/sek/m overflate i rommet. Overtrykk på operasjonsstuer i forhold til resten av avdelingen. Fuktighet: 35-40 %, høy fuktighet kan øke bakterievekst. Avveies mot behagelig arbeidsmiljø. Temperatur: 18-25 °C, høyere temperatur kan øke bakterievekst/frigjøring fra hud. 3 Bakteriemengde i luft blir angitt i cfu/m luft 3 Operasjonsstue, vanlig: <100 cfu/m 3 Invasive undersøkelser/ operativ behandling ved laboratorier: <100 cfu/m Intensivavdeling: ingen krav Uheldige luftstrømmer: oppstår ved stor aktivitet, brå og store bevegelser. Vær alltid klar over hvor luftstrømmen går, særlig på LAF-stuer slik at ikke luft med smittebærende partikler føres fra personer og utstyr til pasientens sår. Unngå trafikk ut og inn av stuen pga. uheldige luftstrømmer. KLASSIFISERING AV MEDISINSKE OMRÅDER NEK 400:2014-710.31 definerer kravet til vurdering av karakteristiske egenskaper for rommets bruk (medisinsk område). Det skal gjennomføres en klassifisering av medisinske områder i samarbeid med det medisinske personalet på den aktuelle helseinstitusjonen. En hensiktsmessig klassifisering skal baseres på den planlagte bruk. Rapporten danner videre grunnlag for teknisk nivå og krav pr. rom, og vil ha påvirkning for krav til valgte løsninger. Operasjonsstue 1, 2 og 3 er klassifisert som Gruppe 2. Som operasjonsrom med intrakardielle prosedyrer og livsviktig behandling er grupperingsnummeret entydig. 12 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Operasjonsstue 4 er i dag definert som Gruppe 1, men skal klassifiseres og bygges som Gruppe 2. Operasjonsstue 5 skal på sikt avvikles. Ingen tiltak skal gjennomføres. Forskriftene definerer kravene til gruppe 1 og 2 rom ved NEK400:2014 – 710 (indirekte forskrift FEL 99) definert ved: Gruppe 1 - Medisinsk område hvor avbrudd i strømforsyningen ikke medfører fare for pasientens liv og helse og det er forutsatt å bruke pasientdeler, enten: utvendig, eller ved anvendelse i kontakt med kroppsvæsker, i områder utenfor gruppe 2 område. Gruppe 2 - Medisinsk område der det er hensikten å bruke pasientdeler i forbindelse med: Intrakardielle prosedyrer Livsviktig behandling og kirurgiske inngrep hvor avbrudd (feil) i strømforsyningen kan medføre fare for liv og helse Veiledning – Operasjonsstuer vil normalt betraktes som gruppe 2 områder. 13 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 2 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Operasjonsstue OP1, OP2 og OP3 De aktuelle stuene er bygget i 1983 og har installasjoner fra den tidsperioden. Dette kapittelet beskriver tiltak som skal gjøre for at operasjonsrom OP1, OP2 og OP3 med omliggende tilhørende arealer skal settes i varig god stand, tilpasset krav som stilles til funksjonalitet og hygiene. Videre nødvendige tiltak for oppgradering av tekniske installasjoner til dagens standard og iht. dagens forskriftskrav. Rom 414 - OP1, rom 413 - OP2 og rom 412 - OP3 er definert som fullverdig Operasjonsstuer med tilknyttede støttearealer og rom. 2.1 BYGG – ARK Operasjonsrommene bærer preg av slitasje og holder ikke krav som definert i forskrifter, se pkt. 1.10. Operasjonsstuene er definert iht. kriterier for 100 cfu/ m3, vanlig operasjons-rom. Alle overflater må være lette å gjøre rene og må tåle sterke desinfeksjonsmidler. Løsninger skal bidra til forenklet renhold slik at rommene tilfredsstiller hygieniske krav. Berørte rom: Operasjonssaler OP1, OP2, OP3. Forberedelse 1, vask 1. Forberedelse 2, avvikling 1-2. Vask 2-3, forberedelse 3, avvikling 3. Korridor C412 Overflater Gulv Operasjonssaler OP1, 2 og 3: Eksisterende belegg er vinylfliser, 60 x 60 cm med oppbrett på vegg og plastlist. Gulvbelegget i rommene ser visuelt bra ut, men det ble notert fare for momenter som kan forringe funksjonen. Dersom rengjøringspersonell bruker feil poleringsmiddel i rom som har jordet gulvbelegg, er det stor fare for at gulvet ikke lenger er ledende. Dette gir problemer med statisk elektrisitet. Således er det viktig med rutiner som forhindrer utilsiktet boning av ledende gulv. Tiltak gjennomføres også for arealene; forberedelse, vask, avvikling og korridor. Gulvbelegg bør ha færrest mulig skjøter slik at faren for oppsamling av skitt og bakterie-vekst reduseres. Belegg skal være av type med PUR overflate som ikke skal bones. Eksisterende belegg rives og underlag klargjøres for nytt ledende gulvbelegg. Nytt belegg som banevare, med ledeevne iht. krav for operasjonsrom, jfr. NEK 400 2014. Overgang gulv-vegg med liten hulkilslist og 100 mm oppbrett på vegg. Overgang belegg - veggflate med aluminiumslist, skrudd til vegg. Tilsvarende løsning er benyttet i OP 4 og 5. 14 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Vegger Operasjonssaler OP1, 2 og 3: Alt eksisterende vegghengt utstyr demonteres. Innfelte lyskasser mellom vinduer i yttervegg i operasjonsrom er ikke lenger i bruk og fjernes. Vegg utbedres og kles igjen i liv med eksisterende veggflate. Veggfelt bak eksisterende vvs-innkassing over vinduer som rives, settes i stand. Overstrømningsrister i vegg forsegles, vegger settes i stand. Nye utsparinger i vegger for vvskanaler mellom ventiler i nye himlinger. Alle skader og sår i veggflater repareres og eksisterende og nye veggflater sparkles og klargjøres for legging av slett vegg glassfiberstrie, som grunnes. Vegger males med maling som har tekniske egenskaper beregnet på spesielt tøff bruk, glansgrad 10. Forberedelse, vask, avvikling og korridor: Samme overflatebehandling som operasjonsrom. Bygningsmessig vvs og el. Totalt 3 stk. nye gruppe 2 el.fordelingsskap i korridor C412 og vask 1 bygges inn med lettvegg på hver side og skjørt over. Nødvendige innkassing for føringer bygges. Nye veggflater sparkles og klargjøres for legging av slett vegg glassfiberstrie, som grunnes. Vegger males til full dekk med maling som har tekniske egenskaper beregnet på spesielt tøff bruk. Vegger med gassuttak åpnes for ny skjult montering av nye gassledninger til innfelte gassuttak. Vegger tettes og overflatebehandles som andre vegger. Vegger med stengeventilskap gass og fordelerskap KV/VV åpnes. Eksisterende ledninger demonteres og nye legges før veggene tettes og overflatebehandles som andre vegger. Punkter på tak åpnes for montering av støtter for nytt luftinntak. Det reisoleres rundt og tekkes tilvarende eksisterende. Dører Eksisterende dører beholdes. Enkelte dører har skader i kantene etter sengetransport mv. Skader utbedres og hjørner avdekkes med vinkellist i stål der det er mulig. Vinduer Eksisterende vinduer i operasjonsrom, vask 1 og korridor C412 skiftes. Antall 9 stk. Vindusmål 21 x 17 M, mål må kontrolleres på stedet. Nye vinduer i aluminium med fastkarm og midtpost, i samme utførelse og utseende som øvrige vinduer i fasaden. Utvendige beslag som øvrige vinduer. Slett innerglass skal monteres for enklere renhold. Innerglass som sikkerhetsglass iht. gassbransjens krav. Løsningen må være slik at glass kan demonteres for periodisk vask mellom vindu og innerglass. Solskjerming består av persienner mellom glass, samt et vindu i OP1 og et vindu i OP3 med utvendig solskjerming med screen. Alle vinduer i operasjonsstuer bør ha utvendig solskjerming. Himlinger Operasjonssaler OP1, 2 og 3: Alle belysningsarmaturer og alt eksisterende utstyr i himling demonteres. Eksisterende himling rives. Ny himling som systemhygienehimling spesielt beregnet på trykksatte rom, format 600 x 600 mm, bæreprofiler 24mm bredde. Forberedelse, vask, avvikling og korridor: Alle belysningsarmaturer og eksisterende utstyr i himling demonteres. Eksisterende himling rives. Ny himling som vaskbar systemhimling med A-kant, format 600 x 600 mm, bæreprofiler 24mm bredde. 15 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 2.1.1 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Brannteknisk vurdering Saken gjelder plassering av 3 stk. gruppe 2 fordelinger, omkoblingsenheter for operasjonsrom. Det er kun gjort enkle vurderinger i denne fasen. Det gjennomføres befaring og utarbeides enkel brannrapport som del av fase 2 – detaljprosjekt. Branntekniske hensyn mht. brannenergi. Er det lav brannenergi under 50 MJ/lm er det normalt sett ikke behov for særskilte brannkrav. Beskrevne tiltak medfører ikke økning av brannbelastning ut over hva som allerede er førende og ligger til grunn for arealet. Det andre forhold er rømningsvei. Er korridor ikke utformet som egen branncelle, slik tilfellet er her hvor operasjonsfløy er en stor branncelle, vil det ikke være behov for sikring av disse omkoblingsenhetene i nisjer eller skap med brannmotstand. For å ivareta funksjon til disse enhetene, som skal sikre strømforsyning til operasjonsrom, kan vi anbefale detektorer for varsling i en tidlig brannfase (som sikrer mulighetene for egeninnsats for slokking) og/eller installasjon av automatisk slokkesystem (spesialanlegg). 2.2 BESKRIVELSE AV OPPGRADERING FOR VVS-ANLEGG Dette kapittelet beskriver tiltak som skal gjøres for at operasjonsrom OP1, OP2 og OP3 med omliggende tilhørende arealer skal settes i varig god stand, tilpasset krav som stilles til funksjonalitet og hygiene. Operasjonsstuene er definert og skal rehabiliteres som kvalitet 100 cfu. Dette stiller krav til luftmengder, luftbevegelser, luftkvalitet, filtreringsgrad og kontrollerte luftretninger. Det stiller også krav til individuell romtemperatur og type varmekilder. De medisinske gassforsyningene skal være sikre og leveransen i operasjonsrommene skal være fleksibel i sin evne til å levere gasser i uttakene. 31 Sanitæranlegg Det er ingen sanitærinstallasjoner i operasjonsrom. Naturligvis, da vann er bærer av mikrobiologiske forurensninger. Det er derimot servanter for håndvask i tilliggende rom. De som er av betydning for hygienen i operasjonsrom må sikres mot unødig sprut og søl. Det er ikke akseptabelt med fuktige hulrom som for eksempel overløp til spillvannsledning. Det skal installeres egnede kirurgvasker i 412.3 Vask 1 og 2 og i 414.2 Vask 3. Dette muliggjør ikke bare vask av hender, men også underarmer på en slik måte at uønsket sprut og søl unngås. Det installeres doble kirurgvasker med berøringsfri tappearmatur. Se eksempel vedlagt. Det er tilstrekkelig med en dobbel kirurgvask i hvert av rommene, selv om 412.3 betjener både OP1 og OP2. I Forberedelse 1, 2 og 3 skal eksisterende servanter byttes med nye i egnet utførelse. Også her installeres berøringsfrie tappearmaturer eller fotbryter på vegg ved gulv. Vi anbefaler berøringsfrie tappearmaturer fremfor fotbryter. I Avvikling 412.1 og 413.2 skal eksisterende servanter byttes med nye i egnet utførelse. Disse rommene er ikke av like stor hygienisk betydning, men servantene skal allikevel være av utførelse som gir minst mulig sprut og søl. Vi anbefaler standard manuelle tappearmaturer med lang hendel. Gjerne veggmontert slik der i dag, men det er ikke avgjørende for hygienen. 16 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 RF benkeplater med kum vurderes gjenbrukt, men slike benkeplater bør forankres mot vegg for å unngå ben mot gulv som hindrer effektivt renhold under og bak. RF benkeplater monteres med fuger mot bakvegg for å unngå vannsøl på steder der det er unaturlig å tørke fortløpende. Det monteres sprutplate for enkelt renhold på vegg bak benkeplaten. Tappearmaturer skiftes med nye med lang hendel. Gjerne veggmontert som eksisterende. KV/VV fordelingsnettet fornyes i henhold til gjeldende regelverk, og det installeres stengeventilskap innfelt i vegg. Avstengningsventil på avgrening fremføring og avstengningsventil i stengeventilskapet for hver forbruker. Rør i rør-system mellom stengeventilskap og tappepunkter. Spillvannledninger byttes ut der de i rehabiliteringsprosessen allikevel avdekkes. Ellers gjenbrukes disse der de ligger. Formalinbenk i Korridor C411 fjernes. Tilknyttet sanitæranlegg saneres i sin helhet. Formalinbenk skal etableres i Skyllerom i Sterilsentralen. Plassering er ikke endelig bestemt. Formalinbenken skal beskytte bruker mot eksponering av damp – benken må altså være av typen avtrekksbenk. Formalin til vanlig spillvannledning er ikke akseptabelt. Foreløpig baseres løsningen på oppsamling på kanne lokalt i benken. Vi har medtatt kostnad for ny avtrekksbenk tilpasset formålet, samt tilknytning av avtrekk fra benken. Bruken, mengde Formalin, konsentrasjon av Formalin osv. må kartlegges i detalj før endelig løsning og type benk kjøpes inn. 32 Varmeanlegg Operasjonsrommene er ikke utstyrt med separat varmeanlegg. Ei heller tilliggende rom. Varme bæres av ventilasjonsanlegget av blant annet hygieniske årsaker. Hvert operasjonsrom har individuell temperaturregulering, med noe overstyringsmulighet fra OP-panel. Hurtig responstid på denne overstyringen er en annen årsak til at varmen bæres med ventilasjonsluft. Ingen tiltak med varmeanlegg i operasjonsrommene eller tilliggende rom. 33 Sprinkleranlegg Operasjonsrommene og tilliggende rom er i dag ikke sprinklet. Det er forutsatt at arbeidene ikke endrer krav ift. sprinkling. Dette er foreløpig brannteknisk konklusjon. Verifiseres i brannteknisk konseptrapport som underlag for detaljprosjektering. Ingen tiltak med sprinkleranlegg i operasjonsrom eller tilliggende rom. 34 Medisinske gassanlegg Leveringsdyktigheten for medisinske gasser er bekreftet som stabil og god. Området er utstyrt med moderne trykkvaktsentral. Nødforsyning ved trykkvaktsentral i form av løse flasker. Som en del av detaljprosjektering av rehabiliteringen skal leveransetid av medisinske gasser fra nødforsyningen beregnes og samholdes med gjeldende retningslinjer. Det medisinske gassanlegget fra trykkvaktsentral og ut til alle tappepunkter skal studeres og risikovurderes. Den delen av anlegget omfattes ikke av rehabiliteringen av operasjonsrom og tilliggende rom, men svakheter ved andre forbrukere kan være kritisk for gassleveranse i operasjonsrommene. Det medisinske gassfordelingsnettet fra trykkvaktsentral til operasjonsrommene og tilliggende rom skal erstattes med nytt i sin helhet. 17 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Stengeventilskap monteres nytt. Stengeventilskap har som primære oppgave å stenge ute defekte tappepunkter med minimal konsekvens for andre tappepunkter. Dette er årsaken til at gassanlegget etter trykkvaktsentral må studeres, og muligens har behov for tiltak. Det er uakseptabelt dersom en defekt i et uttak setter hele trykkvaktens anlegg ut av funksjon. Inkludert operasjonsrom OP1, OP2 og OP3. Det installeres 2 stk. stengeventilskap for hvert operasjonsrom, et for takpendel og et for vegguttak. Det installeres stengeventilskap for tilliggende rom, et skap tilhørende hvert operasjonsrom. Stengeventilskap skal betjene Oksygen O2, Lystgass N2O og Medisinsk trykkluft ML. Det installeres nye vegguttak konsekvent. Innfelt i vegg med rørføring i vegg. Antall og plassering av gassuttak som i dag. Dog må det kontrolleres med brukerne om dette antallet er tilstrekkelig. Alarm for trykkvaktsentral i hvert operasjonsrom som i dag. Uttak ML som skal kunne benyttes til utstyr og verktøy skal utstyres med tilbakeslagssats. Teknisk trykkluft TL føres i lokalene utenom stengeventilskap. Med TL menes ML med høyere trykk i separat ledningsnett. Det er enkelte uttak for TL i takpendel og Kirurgpendel. Det nye gassfordelingsnettet skal etter ferdigstillelse 3-part kontrolleres. Alarm fra trykkvaktsentral sentralt og eksternt skal funksjons-testes og fungere som sykehuset vurderer som tilfredsstillende sikkerhet. Vedlagt finnes oversiktstegning prinsipp for ny installasjon medisinsk gassanlegg 36 Luftbehandling Ventilasjonsanlegg Operasjonsrommene skal ventileres med hvert sitt ventilasjonsanlegg. Dette som i dag. Ventilasjonsaggregatene skiftes i sin helhet, så også regulerende, styrende og varslende automatikk. Ventilasjonsaggregatene bygges opp med følgende komponenter på tilluftsiden: Motorisert inntaksspjeld, forfilter F7, varmegjenvinner roterende, vifte med frekvensomformer, varmebatteri, kjølebatteri og sluttfilter F9. Vi anbefaler ikke-hygroskopisk roterende varmegjenvinner, basert på konklusjon etter vår rapport etter studie i forbindelse med OUS. Rapporten er tilgjengelig, dersom vi skulle ta en diskusjon i ettertid. Alternativet er væskebasert varmegjenvinner med betydelig dårligere virkningsgrad og mer komponenter for væskesirkulasjon. Varmebatteri dimensjoneres for vann 50/30° og overdimensjoneres noe for å kunne øke romtemperaturen i operasjonsrom. Overdimensjoneringen er en ekstra sikkerhet som ved de fleste utetemperaturer kan klare kriteriene selv om varmegjenvinnersystemet skal få driftsstans. På de aller kaldeste dagene produserer sykehuset varme selv, med turtemperatur på opp mot 80°. Dette vil øke overkapasiteten betydelig. Kjølebatteri leveres for isvann 8/15°. Avtrekksdelen er noe enklere: Avtrekksfilter F7, varmegjenvinner, avtrekksvifte med frekvensomformer og motorisert avkastspjeld. Ventilasjonsaggregatene leveres i hygienisk utførelse, med overflater tilpasset det til tider saltholdige miljøet i Sandnessjøen. Også batterier og andre ømfintlige komponenter leveres i korrosjonsbeskyttet utførelse. 18 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Ventilasjonsaggregatene bygges etter samme fysiske lay-out som eksisterende aggregater, slik at luftinntak, tilluft, avtrekk og avkast i prinsippet treffer eksisterende kanaler og utsparinger. Operasjonsrommene utstyres med mulighet for mindre lokal justering av tilluftstemperaturen og for nattreduksjon av sirkulert luftmengde. Frekvensomformerne på vifter gir mulighet for å redusere luftmengder uten at dette gir tilfeldige resultater med hensyn til luftflyt mellom rommene. Vedlagt finnes systemskjema ventilasjonsaggregat for operasjonsrommene, samt eksempel på nytt ventilasjonsaggregat. Det etableres et felles luftinntak for de tre operasjonsrommene. Luftinntak bygges som kammer på utsiden av teknisk rom, og henter tilluft mot nord. Dette for å unngå trykkpåføring av uteluften ved vind fra de mest fremherskende vindretninger. Slike trykkpåføringer vil faktisk resultere i varierende luftmengder i ventilasjonssystemene, og vil i tillegg destabilisere viftereguleringen. Andre fordeler med inntakskammeret er: - mindre medrivning av vann og betydelig bedre utskilling av vann før inntaksfilter mindre medrivning av saltholdig fukt ved vind fra syd og vest. mindre medrivning av ekshaust fra helikopterplattform. Felles nord-vent inntakskanal vil være av stor betydning for hygiene og miljø i operasjonsrommene. Dagens luftinntak har resultert i betydelig vekst av sopp og sporer inne i aggregatet og på filterflate - noe som naturligvis er helt uakseptabelt med hensyn til hygiene og klima. Felles luftinntak utstyres med inntaksrist av type Nordsjø. Inntakskammer skal være drenert og korrosjonsbeskyttet. Inntakskammeret utstyres med felles lydfelle for alle ventilasjonsaggregatene. Vi baserer løsningen på å benytte eksisterende tilluftskanaler og avtrekkskanaler med lydfeller. Kanalanlegget for tilluft må rengjøres så godt det lar seg gjøre innenfor rimelige tiltak. Tilsvarende for avtrekkskanaler, men det er ikke kritisk for hygienen i operasjonsrom eller kanal-monterte komponenter. Det er viktigere for tilluften, da det skal installeres HEPA terminalfilter som tilluftsventiler i operasjonsrom. Slike HEPA-filter er kostbart å skifte, og skitt i tilluftskanal mellom aggregat sluttfilter og terminalfilter vil belaste HEPA terminalfiltre unødvendig. Tilluft til operasjonsrom tilføres altså gjennom tilluftsventiler med absolutt-filter. Tilluften søkes tilført så direkte mot pasient som mulig. Hodeenden av bordet vil også søkes som tilførselsone, da nedad rettet ren tilluft også skal beskytte anestesisykepleier mot overskudd av anestesigasser til luften. Etablering av nye tilluftsventiler som erstatning for eksisterende skråskjerm krever en del kanalarbeider over himling i operasjonsrommene. Vedlagt finnes eksempel på HEPA terminalfilter tilluftsventiler. Avtrekk i operasjonsrommene etableres delvis ved gulv og delvis ved tak. Eksisterende avtrekk gjennom vindusglass vil ikke bli benyttet videre. For å holde kontroll med luftflyt etableres kontrollerte overstrømninger fra operasjonsrom til Vask, Forberedelse og Avvikling. Dette gjøres via overstrømningskanal med kontrollventiler og iris-spjeld. Kontroll med luftstrømhierarki og overstrømningsmengder krever at dører er rimelig tette og at de til enhver tid holdes lukket. Det er ikke meldt om behov for spesialavtrekk i operasjonsrom OP1, OP2 eller OP3. Det er i dag avtrekk ved lampesokkel, men vi har oppfattet at dette avtrekk er for å fjerne 19 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 varmeavgivelse fra lampen. Slike spesialavsug med varierende luftmengder er svært uheldig med tanke på et autoritært overstrømningshierarki. Dersom behov for slike spesialavsug som diatermiavsug, anestesiavsug eller annet skulle bli et krav ved detaljprosjektering, må dette gjøres på en måte som påvirker balansen i rommet på minst mulig måte. Vedlagt finnes oversiktstegning som viser luftmengder, luftrater, luftoverstrømninger og overstrømningshierarki Luftkjøling Det er ikke registrert eller meldt behov for tilleggskjøling i lokalene ut over tradisjonell kjøling av ventilasjonsluften. Vi har derfor ikke medtatt noen tiltak hva angår tilleggskjøling. Vedlagt finnes systemskjema med feltutstyr 2.3 BESKRIVELSE AV OPPGRADERING FOR ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Det forutsettes at delprosjektet med oppgradering av hovedanlegg og infrastrukturen blir gjennomført (ref. forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg). Det er ikke medtatt priser for fast montert medisinsk utstyr som f.eks. uttakssentraler og/eller operasjonslampe. OP stue 1, 2 og 3 er klassifisert som Gruppe 2 rom. 40 Generelt I NEK 400:2014-710 stilles det strenge krav til dokumentasjon av det elektriske anlegget hvor det er medisinske rom. Kortslutnings- og selektivitetsberegninger er en viktig del av dokumentasjonen. Det er i dag eksisterende dokumentasjon kun på plantegningsnivå. Det er medtatt kostander for komplett dokumentasjon av nytt anlegg, fra grensesnittpunkt. 41 Basisinstallasjoner for elkraft System for kabelføring NEK400:2014 710.537.01 samt 560.8 stilles krav om redundant strømforsyning til alle gruppe 2 fordelinger/ omkoblingsenheter. For å ivareta dette må det etableres egne føringsveier i separate brannceller for hhv. system A og B som primær- og sekundærtilførsel i hele kabelens lengde. Fra UPS-fordelinger frem til omkoblingsautomatikken for respektive operasjonsstuer. Dette løses ved å etablere nye trasé (oppføring) utvendig for system A, hvor kabler legges i galvaniserte stålrør eller kasses inn i hjørnet av bygget inn mot "overgang" gammelt bygg. For system B føres kabler innendørs opp i eksisterende sjakter. Alternativt vurderes det å føre disse utvendig etter samme prinsipp, men på motsatt side i forhold til oppføring av system A. I Operasjonsavdeling føres kabler inn fra to forskjellige sider, direkte inn i respektive omkoblingsenheter pr. operasjonsstue. Kabler forlegges med nødvendig avstand og seperasjon, og festes i hovedsak direkte til vegg eller forlagt i stålrør. Det er medtatt nødvendige føringsveier som stålrør for fremføring av 6 stk. kabler mellom UPSfordelinger og omkoblingsenheter. Utvendige arbeider krever bruk av lift, dog er tilkomsten direkte og god. 20 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 System for jording NEK400:2014 710.415.2 stiller krav om maks 0,2Ω mellom alle ledende deler i et gr. 2 rom. Dette gjelder for stue 1, 2 og 3. All jording i rommet er i dag trukket tilbake til en lokal underfordeling i rommet. Dette gir den beste mulige utjevningen som man kan oppnå. Det må tidlig i detaljprosjekt utføres en kontroll av jordingsanlegget for å dokumentere om eksisterende jordinger ivaretar dagens krav, og hvilke som må utbedres. Det er medtatt kontroll av 3 stk. rom for å avstemme dagens installasjon mot dagens krav. Det opprettes ny utjevningsforbindelse som ledning i korridor. Denne tilkobles byggets hovedjord som igjen tilkobles nye omkoblingsskap. Anlegget utjevnes mot eksisterende installasjoner og anleggsdeler. Det er medtatt supplering med jording av utstyr og anleggsdeler som ikke er jordet. Videre må det etableres rutiner for internkontroll av utjevningsforbindelser. Dette skal utføres årlig. System for elkraftuttak For å tilfredsstille krav gitt i NEK400:2014 710.55.02, må 230V uttak i søyler og sykeromskanaler strømforsynes fra minst 2 stk. separate kurser. Dagens kursopplegg er ikke i henhold til dette. For å øke sikkerheten anbefaler vi jordfeilovervåkning av alle kurser som forsyner medisinteknisk utstyr. Alarmeringen bør gi signal til drift og/eller lokalt i avdelingen. Eksakt bestykning av el- og datauttak og inndelingen avklares i detaljprosjekt. Det må også vurderes i hvilken grad seperasjon og oppdeling av kursopplegg er mulig ift. eks. søyler. Det er medtatt nytt kursopplegg for forsyning til søyler og paneler. 43 Lavspent forsyninger FEL § 10 vedlegg 1 spesifiserer at "Sikkerhetstiltak mot elektrisk støt skal ikke være basert på automatisk utkobling ved første feil." Dvs. at for et 400V TN-S nødstrøms anlegg skal være iht. forskrifter må anlegget dubleres helt fra strømforsyningen ut til omkoblingen. Dagens systemløsning tilfredsstiller ikke utkobling ved første elektriske feil. Nytt nødstrømsanlegg blir ivaretatt av annet prosjekt. I dette prosjektet medtas tilførselskabler fra grensesnittspunktet på upsfordelinger. NEK400:2014 – 710 stiller krav til at det i operasjonsrom/ stuer skal det benyttes et medisinsk IT system for strømforsyning til elektromedisinsk utstyr og annet utstyr montert i pasientomgivelse. Strømtilførsel til operasjonsrom skal bestå av to kabler fra nødstrømsforsyningen med omkoblingsautomatikk. I forsyningskretsen til operasjonsrommet skal det være plassert èn enfase medisinsk skilletrafo. Dagens anlegg for operasjonsrom 1, 2 og 3 har hver sin 7,5kVA 3-faset skilletrafo installert, NEK400:2014 – 710 krever at dette skal være 1 fase, samt ikke høyere en 10kVA. Videre er det ikke montert et akustisk varslingssystem i operasjonsstue 1, 2 og 3. Det er en lampe for jordfeilovervåkning. Jordfeilovervåkningen som er installert registrerer generelt jordfeil for hele stuen og ikke på kursnivå. Feilmelding om jordfeil i anlegget blir ikke automatisk sendt til teknisk kvalifisert personell. 21 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 For hvert medisinsk IT-system skal det monteres et akustisk og visuelt varslingssystem i operasjonsrommet som muliggjør at det medisinske personalet kan kontinuerlig overvåke alarmsystemet og får varsling om unormal tilstand i strømforsyningen. Varslingssystemet skal inneholde komponentene som beskrevet i NEK 400:2014-710. Det skal tilrettelegges for effektiv videreformidling av alarmer til teknisk kvalifisert personell for å sikre rask utbedring av feil. Det skal videre etableres egne el-fordelinger for operasjonsrom som kan betjenes av usakkyndige personer. Alle kurser i operasjonsrom skal ha isolasjonsovervåkning samt felles feilalarm for utløst vern, videre skal alle uttak være utstyrt med lyssignal for påtrykt spenning. Alle 230V uttak skal ha LED-indikator for indikere spenning på/av. System for Hovedfordeling Dette er medtatt i separat prosjekt Nytt Nødstrømsanlegg. Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Det er medtatt nødvendige omgjøringsarbeider i eksisterende fordeling ift. å skille ut/ demontere kurser tilknyttet operasjonsstue 1, 2 og 3, samt arbeider med tilkobling av halvparten av armaturer i operasjonsrom til nødstrøm. Elkraftfordeling for drift Det er medtatt nødvendige bistand og tilkobling av nye automatikkfordelinger samt pumper og følere for tekn. rom 5. etasje, og videre i operasjonsrom. Elkraftfordeling til virksomhet – Gruppe 2 rom Det installeres omkoblingsskap med 2 stk. tilførsler (fra system A og B). Skapene er forutsatt levert med 1-fase 8kVA medisinske skilletransformatorer, som forsyner en operasjonsstue. For hvert medisinsk IT-system skal det monteres et akustisk og visuelt varslingssystem i operasjonsrommet iht. NEK400:2014 710.313.02. Medisinske personalet skal kontinuerlig kunne overvåke alarmsystemet og gis varsling om unormale tilstander i strømforsyningen. Det skal tilrettelegges for effektiv videreformidling av alarmer til teknisk kvalifisert personell (Drift). Det er medtatt levering og montering av omkoblingsenheter for operasjonsstue 1,2 og 3 samt tilhørende underfordeling og kursopplegg til stikkontakter. Kursopplegget for lys er her definert til halvparten av armaturene, og dette tilkobles utenom skilletrafo. Lys styres av nytt lokalt styresystem pr. stue. Det er medtatt opsjon for plassering av underfordeling (kurser til operasjon) som et innfelt lite el. skap inn i selve operasjonsrommet (dette ift. direkte betjening inne i stuen). Videre er det medtatt 6 stk. tilførselskabler fra UPS-fordelinger i plan 1, kjeller. 44 Lys NEK400:2014 710.559 setter krav til at belysningsinstallasjoner i medisinske områder gr. 1 og 2 skal ha strømtilførselen fra minst to uavhengige strømkilder. Lysarmaturer tilknyttet en strømkilde skal være i stand til å levere tilstrekkelig belysningsnivå i området når kun den ene strømkilden er aktiv. I alle gr. 2 rom skal halvparten av lyset i tak tilkobles en nødstrømskurs og resterende armaturer tilkobles omkoblingsenheten (gr. 2 fordelingen). Det er i dag installert kun en kurs fra nødstrømsforsyningen (i noen tilfeller kun nett) frem til den generelle belysningen i taket. Dette er ikke iht. nevnte krav. En utkobling av et spenningssystem vil kunne mørklegge hele stuen. 22 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Det er batterikapasitet tilgjengelig på OP lamper som får sin strømforsyning fra 24V batterier, noe som var en vanlig installasjon på 80-tallet. For slike installasjoner er det viktig med rutiner og kontroll av batterikapasitet. Batterikapasiteten til operasjonslampene skal være på minimum 1 time (forutsetter foranliggende nødstrømsanlegg med generatorer). Belysningsutstyr Installerte belysningsarmaturer er fra byggeår. Teknisk levetid på belysningsutstyr varierer, men settes forsvarlig til 20 år. Armaturene på sykehuset er godt over utskiftningstidspunktet. Basert på dette og at prosjektet må demontere armaturene for å få disse tilkoblet nye kurser, er det økonomisk fordelaktig å skifte ut alle belysningsarmaturer for operasjonsstuene. Videre har nye armaturer bedre optikk, avgir mindre varme til rommet, har et lavere strømforbruk og er bedre tilpasset dagens bruk. Det er medtatt nye armaturer til operasjonsstue 1, 2 og 3. 45 El. varme Ingen tiltak med varmeanlegg i operasjonsrommene eller tilliggende rom. 49 Demontering, fjerning og remontering Det er medtatt demontering av anleggsdeler og elektroinstallasjoner som blir berørt av ombyggingen. Alt utstyr som blir demontert og revet skal fjernes. Kabling ut til utstyret demonteres helt frem til nærmeste kobl. boks, evt. hele kursen hvis hele kablingsstruktur ikke lengre er i bruk. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Kabling IKT Omfang og behov for flere data-punkter uttak avklares i detaljfasen. Det er ikke medtatt kostander for dette. Det kan være fornuftig å medta flere uttak ift. at nytt medisinskteknisk utstyr i større grad tilknyttes sentrale datanettverk. 54 Alarm og signalsystemer Brannalarm Brannalarmanlegget berøres i liten grad. Det er medtatt arbeider med å demontere og remontere punkter, samt utkobling av sløyfer i gjennomføringsfasen. Samt utbedring av div. mindre avvik. 56 Automatisering/ automatikk Det skal for ventilasjonsaggregatene (3 stk.) til operasjon leveres nye automatikkfordelinger/ tavler inkludert ny automatikk. Automatikken skal være av typen DDC og sentralene skal være friprogrammerbare, slik at ønskede styre og regulerings sekvenser lar seg integrere uten fysiske endringer. Hvert system skal sees som en selvstendig enhet helt fra strømforsyning til tavledel. Et aggregat skal kunne stoppes og serves uten at det påvirker driften på noen av de andre aggregatene. Sentralene skal kommunisere over BACnet og det skal leveres et eller flere grafiske displayer i tavlefront hvorfra operatør skal ha den fulle og hele kontroll av det enkelte eller alle anleggene. Betjeningen skal være låst i flere aksess nivå, slik at den enkelte brukere bare har tilgang til de parametere som vedkommende trenger å betjene i forbindelse med sine arbeider. 23 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Sykehuset har ennå ikke installert et SD anlegg. Men via BACnet skal sentralene på et senere tidspunkt kunne tilknyttes et nytt SD anlegg når den tid kommer. Alle nødvendige program og forriglinger skal da ligge klare i sentralene for en slik oppkobling. 24 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 3 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Operasjonsstuer OP4, OP5 og Intensivavdeling De aktuelle stuene er bygget i 1983 og har installasjoner fra den tidsperioden. Dette kapittelet beskriver tiltak som skal gjøre for at operasjonsrom OP4 med omliggende tilhørende arealer skal settes i varig god stand, tilpasset krav som stilles til funksjonalitet og hygiene. Ingen tiltak for og OP5. Videre nødvendige tiltak for oppgradering av tekniske installasjoner til dagens standard og iht. dagens forskriftskrav. Kapittelet omfatter også indirekte intensivavdelingen, da denne har felles ventilasjonsaggregat med OP4 og OP5. Rom 434 - OP4 er opprinnelig en skiftestue og benyttes til ØNH undersøkelser og mindre inngrep. Rommet har ikke tilgang til desinfeksjonsrom, men en del av korridor og lager er på et tidspunkt implementert i operasjonsrommet. Rom 433 - OP5 er opprinnelig en endoskopistue og benyttes til gynekologiske undersøkelser og mindre inngrep. 3.1 BYGG – ARK OP4 og OP5 er rom som benyttes til mindre operative inngrep. Rommene er ikke klassifisert. Overflater For OP4 skal eksisterende skyllerom 433.1 inkluderes i arealene. Lettvegger rives. Innkassing av ny avtrekkskanal for gulvavtrekk. I OP4 skal eksisterende vindu skiftes. Vindusmål 21x17M må kontrolleres på stedet. Det skal ikke være avtrekk i vindu/ yttervegg. Slett innerglass skal monteres for enklere renhold. Innerglass som sikkerhetsglass iht. gassbransjens krav. Løsningen må være slik at glasset kan demonteres for periodisk vask mellom vindu og innerglass. Eksisterende belegg rives og underlag klargjøres for nytt ledende gulvbelegg. Nytt belegg som banevare, med ledeevne iht. krav for operasjonsrom, jfr. NEK 400 2014. Overgang gulv-vegg med liten hulkilslist og 100 mm oppbrett på vegg. Overgang belegg - veggflate med aluminiumslist, skrudd til vegg. Alle skader og sår i veggflater repareres og eksisterende og nye veggflater sparkles og klargjøres for legging av slett vegg glassfiberstrie, som grunnes. Vegger males med maling som har tekniske egenskaper beregnet på spesielt tøff bruk, glansgrad 10. Alle belysningsarmaturer og alt eksisterende utstyr i himling demonteres. Eksisterende himling rives. Ny himling som systemhygienehimling spesielt beregnet på trykksatte rom, format 600 x 600 mm, bæreprofiler 24mm bredde. I OP5 gjøres ingen tiltak, bortsett fra at dør til tidl. 433.1 kles igjen. 25 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 3.2 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 BESKRIVELSE AV OPPGRADERING FOR VVS-ANLEGG Selve ventilasjonsaggregatet er felles for OP4 og OP5 og intensivavdelingen. Bytte av kanalanlegg og luftretning er ikke en del av dette forprosjektet. Tilstanden for dette er heller ikke vurdert. Operasjonsstuene er definert og skal rehabiliteres som ikke klassifisert (ift.. renhet - cfu). Det er sykehusets ansvar at operasjonsrommene kun benyttes til det da er egnet til. Operasjonsrommene ikke har noen form for forrom, som vask, forberedelse eller avvikling. Dette stilles allikevel krav til luftmengder, luftbevegelser, luftkvalitet og kontrollerte luftretninger. Det stiller også krav til individuell romtemperatur og type varmekilder. De medisinske gassforsyningene skal være i god og etterrettelig stand, og til enhver tid sikre leveransen i operasjonsrommene 31 Sanitæranlegg Håndvask utføres i selve operasjonsstuene. En mindre heldig løsning, som vi ville regnet som uakseptabel dersom rommene skulle klassifiseres som 100 cfu. Servantene er av korrekt type uten overløp og propp. Med veggmontert tappetut og fotbryter. Løsningen er akseptabel i et ikke klassifisert operasjonsrom, men vi anbefaler generelt å vurdere tiltak som hindrer omfanget av vannsprut og søl ved bruk av servant. Desinfeksjonsrom 433.1 skal fjernes. Sanitæranlegget i rommet saneres i sin helhet. 32 Varmeanlegg Operasjonsrommene er ikke utstyrt med separat varmeanlegg. Ei heller tilliggende rom. Varme bæres av ventilasjonsanlegget av blant annet hygieniske årsaker. Hvert operasjonsrom har individuell ettervarme. Ingen tiltak med varmeanlegg i operasjonsrommene eller tilliggende rom. 33 Sprinkleranlegg Operasjonsrommene er i dag ikke sprinklet. Byggherren bekrefter at det ikke foreligger noe krav til sprinkling etter rehabilitering. Ingen tiltak med sprinkleranlegg i operasjonsrom eller tilliggende rom. 34 Medisinsk gassanlegg Leveringsdyktigheten for medisinske gasser er bekreftet som stabil og god. Det utføres ingen inngrep i operasjonsrom 4 eller 5 der leveranse av medisinske gasser vurderes som kritisk. Vi fikk under befaringen ikke innsikt i det totale gassanlegget, og tilhørende sikkerhet i forbindelse med leveranse av gasser. Vi kan ikke se at operasjonsrom OP4 eller OP5 ligger under trykkvaktsentral med reserve forsyning i form av flasker. Vi vil anta det, og i hvert fall anbefale det, da det også er Lystgass N2O i lokalene. Trykkforholdet mellom Oksygen O2 og Lystgass N2O er av stor betydning. Begge operasjonsrommene er utstyrt med stengeventilskap. Stengeventilskap for OP 4 er i kombinasjon med annet rom, og befinner seg ute i annen korridor. Dette må henvises tydeligere ved selve operasjonsrommet. Stengeventilskap for OP 5 befinner seg rett på utsiden av operasjonsrommet og er lett tilgjengelig. 26 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Sykehuset bør gjøre en form for risikovurdering av det sentrale distribusjonsanlegget for medisinske gasser, slik at ikke en mindre feil i et punkt setter viktige forbrukere ut av spill. Teknisk trykkluft TL føres i lokalene utenom stengeventilskap. Men TL menes ML med høyere trykk i separat ledningsnett. Det er enkelte uttak for TL i takpendel og Kirurgpendel. Dersom OP4 eller OP5 er, eller på noe tidspunkt blir lagt under en trykkvaktsentral bør operasjonsrommene utstyres med alarmpanel. Sykehuset bør i alle fall vurdere en form for sentral trykkovervåkning av gassforsyningen, slik at brukerne blir gjort oppmerksom på at de ikke kan basere seg på de faste uttakene dersom det er feil på leveringen. Det medtas ingen tiltak på det medisinske gassanlegget i denne forbindelse, da vi i forhold til bruk vurderer installasjonen som tilfredsstillende. Dette under forutsetning av at leveranse av medisinske gasser i OP4 og OP5 ikke er kritiske ved bruk av operasjonsrommene. 35 Luftbehandling Ventilasjonsanlegget Operasjonsrom OP 4 og OP 5 ventileres i dag fra felles ventilasjonsanlegg med intensivavdelingen. Ventilasjonsaggregatet er plassert i Teknisk rom 5. etasje. Ventilasjonsanlegget deler avtrekk og tilluft i to separate strenger oppe i Teknisk rom. Den ene strengen betjener Intensiv og den andre betjener operasjonsrom OP4 og OP5. Begge strengene er utstyrt med hvert sitt separate ettervarmebatteri. Ventilasjon i operasjonsrommene vurderes som tilfredsstillende, hva angår luftmengder, ventilasjonsrater og måten luften tilføres og trekkes av på. OP5 har et areal på 21m2 og et volum på 56m3. Luftmengden i rommet skal være +600 / -350 m3/h. Med overstrømning til Desinfeksjonsrom på -250m3/h. Dette gir en luftmengde på 28m3/h pr.m2 og et luftskifte på 10,7h-1. Vi vurderer dette som tilfredsstillende for et ikke klassifisert operasjonsrom. Tilluften tilføres med tilluftsdiffusorer over operasjonsbord. Avtrekk i form av kontrollventiler ved dør mot korridor og overstrømning i rist til Desinfeksjonsrom. Greit nok, men vi mistenker at overstrømning til Desinfeksjonsrom opprinnelig skulle vært delt mellom OP4 og OP5, slik at OP5 skulle hatt noe større luftoverskudd som overstrømning ut i korridor. Når Desinfeksjonsrom saneres må det etableres nytt avtrekk inne i OP5. Som en oppgave for innregulering må det søkes et noe større luftoverskudd i OP5. Enten ved å øke tilluftsmengden noe, eller ved å redusere luftmengden i kontrollventilene og/eller avtrekk i Desinfeksjonsrom. OP5 er utstyrt med eget ettervarmebatteri (elektrisk EB4) på tilluftskanal. Dette skal funksjonstestes og bekreftes i funksjon som forutsatt. For OP5 blir tiltak å kontrollere etter-varmebatteri, innregulerte luftmengder og luftretninger ut av operasjonsrom til Korridor . OP4 har et areal på 32m2 og et volum på 85m3. Opprinnelig 25m2, men senere utvidet med 7m2 Luftmengden i rommet skal være +1000 / -1000 m3/h i følge tegning. Dette gir en luftmengde på 31 m3/h pr.m2 og et luftskifte på 11,7h-1. Vi vurderer dette som tilfredsstillende for et ikke klassifisert 27 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 operasjonsrom. Desinfeksjonsrom 433.1 vil bli en del av OP4. Raten reduseres dermed noe. Tilluften tilføres operasjonsrommet med skråskjerm ved rommets korridorside. Avtrekk i form av avtrekk ved gulv, kontrollventil ved tak og avtrekk i vindu spalte. Det er altså ikke prosjektert med overstrømning ut av operasjonsrommet mot korridor. Det skal det være. Eksisterende vindu skal byttes ut med nytt av hygieniske årsaker. Vinduspalten utfaller og avtrekk stenges. På denne måten etableres et luft overskudd i operasjonsrommet som kan sikre luftstrøm ut i korridor. Det er ikke nødvendig å etablere en overstrømningsanordning, da luften vil strømme fritt når døren åpnes. Det er da luftstrøm fra operasjonsrom ut i korridor en nødvendig. Ved innregulering vurderes det å redusere avtrekk i korridor tilsvarende luftoverskudd i OP4. OP4 er utstyrt med eget ettervarmebatteri (elektrisk EB9) på tilluftskanal. Dette skal funksjonstestes og bekreftes i funksjon som forutsatt. Ved fjerning av Desinfeksjonsrom 433.1 vil eksisterende avtrekk fra gulv måtte flyttes til vegg mot OP5. Vi registrerer at det er ettermontert en form for punktavsug i operasjonsrom OP4. Avsuget er utstyrt med separat vifte som kaster avtrekk til fri. Avtrekket fjernet i sin helhet. For OP4 blir tiltak å kontrollere ettervarmebatteri, kutte avtrekk gjennom vindu spalte, fjerne punktavsuget, flytte gulvavtrekket og sjekk innregulerte luftmengder og luftretninger ut av operasjonsrom til Korridor. Vedlagt finnes oversiktstegning som viser luftmengder, luftrater, luftoverstrømninger og overstrømningshierarki for operasjonsrommene. Operasjonsrommene OP4 og OP5 samt intensivavdeling skal ventileres med felles ventilasjonsanlegg. Dette som i dag. Ventilasjonsaggregatet skiftes i sin helhet, så også regulerende, styrende og varslende automatikk. Ventilasjonsaggregatet bygges opp med følgende komponenter på tilluftsiden: Luftinntak via ytterveggrist type Nordsjørist. Luftinntakskammer drenert og innvendig korrosjonsbeskyttet. Motorisert inntaksspjeld, forfilter F7, varmegjenvinner roterende, vifte med frekvensomformer, varmebatteri, kjølebatteri og sluttfilter F9. Ettervarmebatteri og innreguleringsspjeld for hver av de to separate kursene. En til OP4 og OP5, den andre til intensivavdelingen. Lydfeller etter behov. Vi anbefaler en ikke-hygroskopisk roterende varmegjenvinner, basert på konklusjon etter vår rapport etter studie i forbindelse med OUS. Rapporten er tilgjengelig, dersom vi skulle ta en diskusjon i ettertid. Alternativet er væskebasert varmegjenvinner med betydelig dårligere virkningsgrad og mer komponenter for væskesirkulasjon. Varmebatteri dimensjoneres for vann 50/30° og overdimensjoneres noe. Overdimensjoneringen er en ekstra sikkerhet som ved de fleste utetemperaturer kan klare kriteriene selv om varmegjenvinnersystemet skal få driftsstans. På de aller kaldeste dagene produserer sykehuset varme selv, med turtemperatur på opp mot 80°. Dette vil øke overkapasiteten betydelig. Kjølebatteri leveres for isvann 8/15°. Avtrekksdelen er noe enklere: Avtrekksfilter F7, varmegjenvinner, avtrekksvifte med frekvensomformer og motorisert avkastspjeld. Lydfeller etter behov. 28 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Ventilasjonsaggregatene leveres i hygienisk utførelse, med overflater tilpasset det til tider saltholdige miljøet i Sandnessjøen. Også batterier og andre ømfintlige komponenter leveres i korrosjonsbeskyttet utførelse. Ventilasjonsaggregatene bygges etter samme fysiske lay-out som eksisterende aggregater, slik at luftinntak, tilluft, avtrekk og avkast i prinsippet treffer eksisterende kanaler og utsparinger. Vedlagt finnes systemskjema ventilasjonsaggregatet, samt eksempel på nytt ventilasjonsaggregat. Vi baserer løsningen på å benytte eksisterende tilluftskanaler og avtrekkskanaler med lydfeller. Kanalanlegget for tilluft må rengjøres så godt det lar seg gjøre innenfor rimelige tiltak. Vi har ikke medtatt noen form for innregulering av intensivavdelingen. Kanaltrykk før stans og demontering av ventilasjonsaggregat registreres. Ved oppstart av nytt aggregat vil dette trykket reetableres. Luftmengdene vil da bli identiske med luftmengdene før inngrepet under forutsetning av at ingen komponenter er rørt i den delen av ventilasjonsanlegget. Luftkjøling Det er ikke registrert eller meldt behov for tilleggskjøling i lokalene ut over tradisjonell kjøling av ventilasjonsluften. Vi har derfor ikke medtatt noen tiltak hva angår tilleggskjøling. Vedlagt finnes systemskjema med feltutstyr 3.3 BESKRIVELSE AV OPPGRADERING FOR ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Det forutsettes at delprosjektet med oppgradering av hovedanlegg og infrastrukturen blir gjennomført (ref. forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg). Det er ikke medtatt priser for fast montert medisinsk utstyr som f.eks. uttakssentraler og/eller operasjonslampe. OP4 skal klassifisert som Gruppe 2 rom. OP5 blir her vurdert opp mot krav gjeldene for Gruppe 1 rom (dag skal ingen tiltak gjennomføres). 40 Generelt I NEK 400:2014-710 stilles det strenge krav til dokumentasjon av det elektriske anlegget hvor det er medisinske rom. Kortslutnings- og selektivitetsberegninger er en viktig del av dokumentasjonen. Det er i dag eksisterende dokumentasjon kun på plantegningsnivå. Det er medtatt kostander for komplettering og dokumentasjon mot ny hovedfordeling. OP4 og OP5 strømforsynes i dag fra underfordeling 42.11. 41 Basisinstallasjoner for elkraft System for kabelføring Det henvises til kap. 2.3: 41 Basisinstallasjoner for elkraft for beskrivelse av krav og løsning. Det er medtatt nødvendige føringsveier som stålrør for fremføring av 2 stk. kabler mellom UPSfordelinger og omkoblingsenhet. Utvendige arbeider krever bruk av lift, dog er tilkomsten direkte og god. 29 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 System for jording NEK400:2014 710.415.2 stiller krav om maks 0,7Ω mellom alle ledende deler i et gr. 1 rom, 0,2 Ω for Gr.2. All jording i rommet er i dag trukket tilbake til en lokal underfordeling i rommet. Dette gir den beste mulige utjevningen som man kan oppnå. Det må tidlig i detaljprosjekt utføres en kontroll av jordingsanlegget for å dokumentere om eksisterende jordinger ivaretar dagens krav, og hvilke som må utbedres. Det opprettes ny utjevningsforbindelse som ledning i korridor. Denne tilkobles byggets hovedjord som igjen tilkobles nytt omkoblingsskap. Anlegget utjevnes mot eksisterende installasjoner og anleggsdeler. Det er medtatt supplering med jording av utstyr og anleggsdeler som ikke er jordet. Videre må det etableres rutiner for internkontroll av utjevningsforbindelser. Dette skal utføres årlig. System for elkraftuttak Det henvises til kap. 2.3: 41 Basisinstallasjoner for elkraft for beskrivelse av krav og løsning. Det er medtatt nytt kursopplegg for forsyning til søyler og paneler. 43 Lavspent forsyninger Det henvises til kap. 2.3: 43 Lavspent forsyninger for beskrivelse av krav og løsning. Dagens anlegg for operasjonsrom 4 og 5 er i dag utstyrt ift. Gr. 1. System for Hovedfordeling Dette er medtatt i separat prosjekt Nytt Nødstrømsanlegg. Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Underfordeling som stuer er tilknyttet, tilkobles nytt anlegg. Det er medtatt nødvendige omgjøringsarbeider i eksisterende fordeling ift. å skille ut/ demontere kurser tilknyttet operasjonsstue 4, samt arbeider med tilkobling av halvparten av armaturer i operasjonsrom til nødstrøm. I NEK400:2014 - 710.560.6.03 setter det krav til at "annet viktig utstyr" er tilknyttet en nødstrøm. Det er medtatt kontroll av anlegget. Elkraftfordeling for drift Det er medtatt nødvendige bistand og tilkobling av nye automatikkfordelinger samt pumper og følere for tekn. rom 5. etasje, og videre i operasjonsrom. Elkraftfordeling til virksomhet – Gruppe 2 rom Det henvises til kap. 2.3: 43 Lavspent forsyninger for beskrivelse av krav og løsning. Det installeres omkoblingsskap med 1 stk. tilførsler (fra system A og B). Skapet er forutsatt levert med 1-fase 8kVA medisinske skilletransformatorer, som forsyner en operasjonsstue. 30 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Det er medtatt levering og montering av omkoblingsenheter for OP stue 4 samt tilhørende underfordeling og kursopplegg til stikkontakter. Kursopplegget for lys er her definert til halvparten av armaturene, og dette tilkobles utenom skilletrafo. Lys styres av nytt lokalt styresystem for stue. Det er medtatt opsjon for plassering av underfordeling (kurser til operasjon) som et innfelt lite el. skap inn i selve operasjonsrommet (dette ift. direkte betjening inne i stuen). Videre er det medtatt 2 stk. tilførselskabler fra UPS-fordelinger i plan 1, kjeller. 44 Lys Det henvises til kap. 2.3: 44 Lys for beskrivelse innledende krav. I alle gr. 1 rom skal minst 1 stk. armatur være tilknyttet nødstrøm, og i gr. 2 rom skal halvparten av lyset i tak tilkobles en nødstrømskurs og resterende armaturer tilkobles omkoblingsenheten (gr. 2 fordelingen). Anleggsdelen er ikke tilstandsvurdert, men det antas å ha lik tilstand som for OP1, 2 og 3, hvor det kun er installert en kurs fra nødstrømsforsyningen (i noen tilfeller kun nett) frem til den generelle belysningen i taket. Dette er ikke iht. nevnte krav. En utkobling av et spenningssystem vil kunne mørklegge hele stuen. Det er installert OP/ undersøkelseslampe i rommene. Strømtilførselen er ikke kartlagt, men det antas å være som for OP1, 2 og 3, med strømforsyning fra 24V batterier. Det kontrolleres om OP stue 4 har batterikapasitet på minimum 1 time (forutsetter foranliggende nødstrømsanlegg med generatorer). Alt. tilkobles denne UPS-kurs. Ingen tiltak på OP-stue 5. Det er medtatt kontroll av anlegget. Belysningsutstyr Installerte belysningsarmaturer er fra byggeår. Teknisk levetid på belysningsutstyr varierer. Det er medtatt nye armaturer til OP-stue 4. Ingen tiltak medtatt for OP5. 45 El. varme Ingen tiltak med varmeanlegg i operasjonsrommene eller tilliggende rom. Ref. VVS-kapittel ift. el. varmebatterier i kanaler. 49 Demontering, fjerning og remontering Det er medtatt demontering av anleggsdeler og elektroinstallasjoner for OP4 som blir berørt av ombyggingen. Alt utstyr som blir demontert og revet skal fjernes. Kabling ut til utstyret demonteres helt frem til nærmeste kobl. boks, evt. hele kursen hvis hele kablingsstruktur ikke lengre er i bruk. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Kabling IKT Omfang og behov for flere data-punkter uttak avklares i detaljfasen. Det er ikke medtatt kostander for dette. Det kan være fornuftig å medta flere uttak ift. at nytt medisinskteknisk utstyr i større grad tilknyttes sentrale datanettverk. 31 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 54 Alarm og signalsystemer Brannalarm Brannalarmanlegget berøres i liten grad. Det er medtatt arbeider med å demontere og remontere punkter, samt utkobling av sløyfer i gjennomføringsfasen. Samt utbedring av div. mindre avvik. 56 Automatisering/ automatikk Det skal for ventilasjonsaggregat tilknyttet OP4 og 5, med intensivavdeling, leveres ny automatikkfordeling/ tavle inkludert ny automatikk. Automatikken skal være av typen DDC og sentralen skal være friprogrammerbare, slik at ønskede styre og reguleringssekvenser lar seg integrere uten fysiske endringer. Systemet skal sees som en selvstendig enhet helt fra strømforsyning til tavledel. Sentralen skal kommunisere over BACnet og det skal leveres et eller flere grafiske displayer i tavlefront hvorfra operatør skal ha den fulle og hele kontroll av anlegget. Betjeningen skal være låst i flere aksess nivå, slik at den enkelte brukere bare har tilgang til de parametere som vedkommende trenger å betjene i forbindelse med sine arbeider. Anlegget skal tilknyttes systemet for OP1, 2 og 3. Sykehuset har ennå ikke installert et SD anlegg. Men via BACnet skal sentralene på et senere tidspunkt kunne tilknyttes et nytt SD anlegg når den tid kommer. Alle nødvendige program og forriglinger skal da ligge klare i sentralene for en slik oppkobling. 32 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 4 4.1 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Sterilsentral Sentralen er bygget i 1983 og har installasjoner fra den tidsperioden. Dette kapittelet beskriver tiltak som skal gjøre for at arealet lett oppusses, med en romjustering. BYGG – ARK Eksisterende rom 436 Ut-/innlev. og rom 437.5 lager slås sammen til et større sterillager for utstyr som i dag oppbevares i gang mellom 437.2 og C412. Vegg mellom rom rives og det foretas nødvendig overflateoppussing. Gulv Eksisterende belegg rives og underlag klargjøres for nytt belegg. Nytt belegg som banevare, overgang gulv-vegg med lite hulkilslist og 100 med mer oppbrett på vegg. Overgang beleggveggflater med alu.list skrudd til vegg. Vegg Vegger kles igjen der dørfelt fjernes. Alle skader og sår repareres og veggflater sparkles og klargjøres for maling. Vegger males med maling beregnes på hard slitasje, glansgrad 10. Eksisterende himling beholdes og utbedres. Eksisterende belysning beholdes. 4.2 BESKRIVELSE AV OPPGRADERING FOR VVS-ANLEGG Sanitæranlegg: Det skal etableres ny formalinbenk i Skyllerom i Sterilsentralen. Detaljering av selve benken gjøres ved detaljprosjektering. Formalinbenken skal utstyres med tappevann og tilknytning til spillvann. Egen kum med armatur for vann. Ved bruk av Formalin skal kum for vann ikke benyttes. Egen kum for Formalin, spill av Formalin skal samles i kanner som fraktes til sanering. Ventilasjonsanlegg: Formalinbenk i Skyllerom i Sterilsentralen er en beskyttelsesbenk. Benken skal ha sug i perforert plate / kum og avtrekkshette over selve benken. Avtrekkshette gjerne i plexiglass. Formalinbenken krever relativt stor luftmengde, og har noe høyere trykkfall enn tradisjonelle avtrekkspunkter. Dagens og det nye planlagte ventilasjonsaggregatet utstyres med roterende varmegjenvinner. På grunn av nevnte skal avtrekk fra Formalinbenken være et separat avtrekk som føres til fri. Vi har derfor medtatt avtrekksvifte og separat kanalnett for dette. Rom 436 Sterillager utvides. Noe justering av ventilasjonsanlegget er medtatt. 4.3 BESKRIVELSE AV OPPGRADERING FOR ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Det er i hovudsak ikkje medtatt elektrotekniske arbeider. Det er medtatt en Rund sum for evt. nødvendige demontering eller flytting av uttak ift. riving av vegg, samt strøm til avtreksbenk. 33 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 5 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Diverse oppgraderinger og bygningsmessige arbeider Det er medtatt diverse kostander for utskifting av vinduer i OP-arealene, tekking av tak over tekn. rom og oppgradering av lys i korridor-arealer. Kostanden er adressert til de respektive kostnadskalkyler. For dette blir kostander utenfor arealene medtatt. Dvs. kun for taktekking. Til detaljfase må arealer befares og omfang kartlegges. 34 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 6 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Diverse 6.1 KRAV OM OG EVT. DOKUMENTASJON FOR SØKNAD OM RAMMETILLATELSE Ombygningsarbeidene ift. operasjon er i utgangspunktet ikke søknadspliktige. Evt. søknadsplikt kan bli gjeldene for "fasadeendring" ift. endringer/ etablering av nytt friskluftinntaket. Dette kan avklares mot kommunen i innledning til neste prosjektfase. 6.2 KONTRAKTSTRATEGI OG FORSLAG TIL ENTREPRISEPLAN Norconsult anbefaler en gjennomføringsmodell iht. Helsedirektoratets veileder IS 1369 «Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter» tilpasset dette prosjekts størrelse. Denne veileder er i utgangspunktet beregnet for større nybygg- eller rehabiliteringsprosjekter, men de ulike fasene og innhold av fasene kan også benyttes til mindre prosjekter. I mindre prosjekter kan det være hensiktsmessig å slå sammen faser og de ulike dokumenter beskrevet i veilederen. Dersom man velger å slå sammen faser og dokumenter bør man sørge for at det foreslåtte innholdet blir vurdert inkludert. Arbeidene krever dyktige og kvalifiserte entreprenører. Store deler av arbeidene vil berører sykehusets virksomhet ift. operasjonskapasitet. Arbeidene med oppgradering av operasjon må planlegges god, med risikovurderinger og faseplaner for gjennomføringen. Det anbefales å legge opp til en forsert gjennomføring for å sikre kortes mulig nedetid for operasjonsavdelingen. Det legges opp delte entrepriser med konkurranseutsettelses for vvs-, elektro- og bygningsarbeider. - 6.3 K201, bygningsmessige arbeider. K301, Ventilasjonsanlegg K302, Røranlegg K401, Elektrotekniske anlegg PLAN FOR GJENNOMFØRING Det legges opp til å gjennomføre arbeidene i to til tre faser, hvor det utarbeides faseplaner for å kunne sikre at minst en av Operasjonsstuene OP1, 2 eller 3 er i drift. Det vil legges stor vekt på at alle arbeider som gjennomføres er gjennomgått og godkjent av Drift, eller de som måtte bli berørt. Dette er helt avgjørende for at prosjektet skal kunne gjennomføres til den tid og kostnad som er budsjettert. Gjennomføringen for OP4 og Sterilsentralen tilpasses ift. planene for OP1, 2 og 3. For andre bygningsmessige arbeider planlegges disse utfør med minst mulig påvirkning på virksomhetens drift. For ivaretakelse av HMS blir det bl.a. i forbindelse med detaljprosjektering, utarbeidet en risikoanalyse som kartlegger de arbeider som skal gjennomføres som defineres som ”farlige arbeider”, denne legges ved prosjektbeskrivelsen som prisbærende post. Alle arbeider som kan medføre risiko for, enten utførende og/eller bruker/pasient, skal ha en ferdig utarbeidet og godkjent sikker-jobb-analyse hvor tiltak for å unngå uønskede hendelser er definert. Videre vil det i 35 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 byggeperioden bli fortatt jevnlige HMS runder på byggeplass for å sikre at man følger ”rent tørt bygg prinsippet”, avvik som oppdages følges opp i ukentlige byggemøter. Det legges opp til at arbeidene blir fulgt opp av en Byggeleder slik at grensesnitt mellom entreprenører, leverandører, drift med mer. Byggeleder rapporterer til Prosjektleder ift. fremdrift og økonomi. For å sikre kvalitet og effektiv gjennomføring anbefales det at fagrådgivere deltar aktivt i gjennomføringen. Dette kan sees på som en teknisk byggeledelse/ funksjon. Videre legges det opp til regelmessig kvalitetssikring av arbeidene samme med driftsavdelingen for å sikre at utført arbeid er av rett kvalitet. Det er pr i dag lagt opp til en gjennomføring av arbeidene på 4 - 6 måneder, i tillegg vil det bli en periode på 3 uker med igangkjøring og prøvedrift før anlegget er klart. Vi anbefaler en prøvetidsperiode på 6 måneder før overtakelse. En mer detaljert plan for dette vil kunne foreligge når entreprenører og leverandører er bestemt. 6.4 RA-ANALYSER Nivå for sikkerhetsgrad skal fastsettes i egen RA-analyse. Formålet med RA-analysen vil her være å gjennomgå installasjonen og vurdere risiko i forhold til plassering, driftssikkerhet og sikkerhet i forhold til eksterne risikomomenter. Risiko relateres til uønskede hendelser - dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den skulle inntreffe. Det sees videre på sannsynligheten for at en hendelse blir oppdaget og hvilken prioritet dette gir oppfølgingen. Med prioritet menes her den samlede fare for personer eller produkt når man tar hensyn til sannsynlighet, konsekvens og deteksjon. Videre må det utarbeides Faseplan for gjennomføring, hvor det defineres og legges opp til en planlagt trinnvis gjennomføring, som blir forankret opp mot RA-analysen. 36 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 7 7.1 Kostnadskalkyle INNLEDNING Vi har valgt å presentere kalkyle og usikkerheten ved kalkylen ved å angi P50 verdien. Vi skiller mellom kalkyle og usikkerhet. P-verdier viser sannsynlighet i prosent for at kostnaden kan bli lavere enn en gitt verdi. For eksempel vil det for P85 være 85 prosent sannsynlighet at kostnaden vil være lavere enn hva som fremkommer av P85-verdien. For P50 vil det være 50 prosent sannsynlighet for at kostnaden blir lavere, men også 50 prosent sannsynlighet for at den blir høyere. Ved å vurdere kalkulasjonsusikkerheter og hendelser som kan oppstå, kan vi regne ut hvor mye vi må legge til basiskalkylen for å komme opp på et konfidensnivå på 50 % - P50. Dette tillegget kalles forventningstillegget eller margin. For dette prosjektet har vi satt denne til 25 %. Dette er gjerne styringsnivået for et prosjekt - som prosjektleder har til disposisjon. Pris for komplett SD-anlegg for overvåkning av operasjonsstuer er estimert til kr. 300 000,Kostanden er ikke medtatt i kalkylene. Dette anlegget vil kunne være basis for tilknytning av alt relatert til nødstrøm osv. Fordelinger for VVS-aggr. er medtatt i kap. 4. Elkraft. 7.2 OPERASJONSSTUER OP1, OP2 OG OP3 Tallene presentert i denne rapport er estimert på Norsk Prisbok 2014, innhentede budsjettpriser og erfaringstall fra likeverdige prosjekter. Prisnivå: 2014 Operasjonsrom OP1, OP2 og OP3 m/støttearealer Prosjektdata: Bruttoareal i ht NS 3940 BTA 1 Felleskostnader 20 % 2 Bygning 3 VVS 4 og 5 Elkraft og Tele og autom. 350 m2 632 636 1 808 1 110 905 3 878 050 3 174 11 080 1 337 400 3 821 6 958 991 19 883 6 958 991 19 883 1 739 748 4 971 8 698 738 24 854 2 174 685 6 213 10 873 423 31 067 2 718 356 7 767 13 591 778 38 834 6 Andre installasjoner HUSKOSTNAD (1-6) - basiskostnad 7 Utendørs ENTREPRISEKOSTNAD (1-7) - basiskostnad 8 Generelle kostnader 25 % BYGGEKOSTNADER (1-8) 9 Spesielle kostnader Mva 25 % PROSJEKTKOSTNAD - basiskostnad Margin (forventningstillegg) 25 % FORVENTNINGVERDI - P50 37 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 7.3 OPERASJONSSTUER OP4, OP5 OG INTENSIVAVDELING Tallene presentert i denne rapport er estimert på Norsk Prisbok 2014, innhentede budsjettpriser og erfaringstall fra likeverdige prosjekter. Prisnivå: 2014 Operasjonsrom OP4 og OP5 Prosjektdata: Bruttoareal i ht NS 3940 BTA 1 Felleskostnader 20 % 2 Bygning 3 VVS 4 og 5 Elkraft og Tele og autom. 60 m2 311 780 5 196 123 900 990 000 2 065 16 500 445 000 7 417 1 870 680 31 178 1 870 680 31 178 467 670 7 795 2 338 350 38 973 584 588 9 743 2 922 938 48 716 730 734 12 179 3 653 672 60 895 6 Andre installasjoner HUSKOSTNAD (1-6) - basiskostnad 7 Utendørs ENTREPRISEKOSTNAD (1-7) - basiskostnad 8 Generelle kostnader 25 % BYGGEKOSTNADER (1-8) 9 Spesielle kostnader Mva 25 % PROSJEKTKOSTNAD - basiskostnad Margin (forventningstillegg) 25 % FORVENTNINGVERDI - P50 38 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 7.4 STERILSENTRAL Tallene presentert i denne rapport er estimert på Norsk Prisbok 2014, innhentede budsjettpriser og erfaringstall fra likeverdige prosjekter. Prisnivå: 2014 Sterilsentral Prosjektdata: Bruttoareal i ht NS 3940 BTA 1 Felleskostnader 20 % 2 Bygning 3 VVS 4 og 5 Elkraft og Tele og autom. 60 m2 16 710 279 43 550 - 726 40 000 667 100 260 1 671 100 260 1 671 - 6 Andre installasjoner HUSKOSTNAD (1-6) - basiskostnad 7 Utendørs ENTREPRISEKOSTNAD (1-7) - basiskostnad 8 Generelle kostnader 25 % BYGGEKOSTNADER (1-8) 25 065 418 125 325 2 089 9 Spesielle kostnader Mva 25 % PROSJEKTKOSTNAD - basiskostnad Margin (forventningstillegg) 25 % FORVENTNINGVERDI - P50 39 31 331 522 156 656 2 611 39 164 653 195 820 3 264 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 7.5 DIVERSE OPPGRADERINGER OG BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER Tallene presentert i denne rapport er estimert på Norsk Prisbok 2014, innhentede budsjettpriser og erfaringstall fra likeverdige prosjekter. Her medtatt for omtekking av tak, tekn.rom vvs. Prisnivå: 2014 Div. bygg. ekstraarb. Prosjektdata: Bruttoareal i ht NS 3940 BTA 1 Felleskostnader 20 % 2 Bygning 3 VVS 60 m2 22 150 369 110 750 - 1 846 4 og 5 Elkraft og Tele og autom. - 6 Andre installasjoner HUSKOSTNAD (1-6) - basiskostnad 132 900 2 215 132 900 2 215 7 Utendørs ENTREPRISEKOSTNAD (1-7) - basiskostnad 8 Generelle kostnader 25 % BYGGEKOSTNADER (1-8) 33 225 554 166 125 2 769 9 Spesielle kostnader Mva 25 % PROSJEKTKOSTNAD - basiskostnad Margin (forventningstillegg) 25 % FORVENTNINGVERDI - P50 40 41 531 692 207 656 3 461 51 914 865 259 570 4 326 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 8 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Forskrifter, standarder og veiledere Følgende forskrifter, standarder og veiledere bør som et minimum legges til grunn for planlegging og gjennomgang av lokalene, tekniske anlegg og rutiner: DIN 1946-4, Ventilation and air conditioning – Part 4: VAC systems in buildings and rooms used in the health care sector FOR 2005-06-17 nr 610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom). Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn. SIS-TS 39:2012 Mikrobiologisk renhet i operationsrum – Förebyggande av luftburen smitta – Vägledning och grundläggande krav DIN 1946-4, Ventilation and air conditioning – Part 4: VAC systems in buildings and rooms used in the health care sector FEL-99: Forskrifter for elektrisk lavspenningsanlegg NEK 400:2014 Norske normer for elektriske lavspenningsanlegg NEK-EN 62305 part 1-4 Protection against lightning NEK EN 60898 Automatsikringer for overstrømsbeskyttelse for husholdnings- og liknende installasjoner NEK EN 60947, Lavspennings koblings- og kontrollutstyr NEK-EN 50173, Informasjonsteknologi – Felles kablingssystemer NEK-EN 50310 Anvendelse av utjevningsforbindelse og jording i bygninger EN 50164, Lightning Protection Components (LPC) NS-EN 60439, ” Tavlenormen” Lyskulturs publikasjon nr. 1B, Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg. NS 3960, Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold 41 Forprosjekt Oppgradering operasjon | Med ventilasjon, elektro og overflater 9 Tegninger og Skjemaer Følgende tegninger og skjemaer er del av denne rapporten. ARK: 514 4591 PLAN 4.etg- vent.rom 514 4591 PLAN 3.ETG-A 5144591 A20-5 PLAN3 DEL 2-3 5144591 PLAN 3.ETG-utsn OP4 RIV: V-340-1 Prinsipp gassanlegg OP1, OP2 og OP3 V-360-1 Oversikt luftmengder og luftflyt OP1, OP2 og OP3 V-360-2 Oversikt luftmengder og luftflyt OP4 og OP5 V-360-3 Systemskjema aggregater 9-11 for OP1, OP2 og OP3 V-360-4 Systemskjema aggregat 8 for OP4, OP5 og Intensiv 42 Oppdragsnr.: 5144591 Dokument nr.: 2 Revisjon: 01 Vedlegg 3 Sak 43/2015 Renovering av operasjonsstuer Helgelandssykehuset Sandnessjøen Innhold 1 Arealbeskrivelse .............................................................................................................................. 2 2 Bakgrunn: ........................................................................................................................................ 3 2.1 Arbeidsgruppe ......................................................................................................................... 3 3 - Om det skal være to eller tre operasjonsstuer i Sandnessjøen ......................................................... 4 3.4 Alternativ II: Drift i en modell med to innslusede stuer og uendret aktivitet ............................... 5 3.5 Konklusjon med hensyn til aktivitet med 2 versus 3 operasjonsstuer .......................................... 6 3.6 Økonomiske konsekvenser ved reduksjon fra 3 til 2 stuer i innslusa med dagens aktivitet......... 6 3.7 Anbefaling...................................................................................................................................... 6 4 Om sterilsentralen skal inngå i forprosjektet. ...................................................................................... 7 4.1 Anbefaling...................................................................................................................................... 7 5 Omfang av bygningsmessige arbeider. ................................................................................................ 7 6 Om de gamle AMK-arealene skal tas med i forprosjektet. .................................................................. 8 6.1 Nå-situasjonen:.............................................................................................................................. 8 6.2 Potensiale ved flytting av dagkirurgi – 5 dagers post.................................................................... 8 6.3 Forslag til løsning ........................................................................................................................... 8 6.4 Anbefaling...................................................................................................................................... 9 1 Arealbeskrivelse Layout Intensiv Akutt mottak • AMK ”Skiftestuer” stue 4 og 5 Sterilsentral ”Innslusa” Stue 1,2 og 3 2 Bakgrunn: I Norconsults tilstandsrapport mars 2013 skrives det blant annet i konklusjonen: Ventilasjonsteknisk overholder ikke operasjonsrommene dagens veiledende krav til antall luftskifte. Dette kan virke negativt på rommets evne til å holde et lavt CFU-nivå under operasjoner. Det har i perioder vært vanskelig å opprettholde adekvate 100 CFU-målinger. Teknisk avdeling kan i dag ikke garantere for å skaffe til veie reservedeler til ventilasjonsanlegget. Det er i tillegg problemer med vannlekkasje utenfra som gjør at stuer må stenges i perioder med mye nedbør I Helseforetakets ledermøte 16.09.2014 ble Helgelandssykehuset Sandnessjøen bedt om å sette ned ei arbeidsgruppe som begrunner et forslag til vedtak for foretaksledelsen på følgende spørsmål a. b. c. d. e. 2.1 Om det skal være to eller tre operasjonsstuer i hovedsentralen i Sandnessjøen Om sterilsentralen skal inngå i forprosjektet. Omfang av bygningsmessige arbeider. Om de gamle AMK arealene skal tas med i forprosjektet. Hva som ellers må inngå i prosjektet. Arbeidsgruppe Svein Arne Monsen (leder), Tor Robert Barth Heyerdahl, Lene Torgersen Med hensyn til spørsmål d) Om de gamle AMK-lokalene skal taes med i forprosjektet er dette diskutert i dagsmøte 3. oktober hvor i tillegg til arbeidsgruppa samtlige avdelingsledere ved kirurgisk område i tillegg til representant for medisinsk område deltok. Det har vært avholdt dialogmøte med tillitsvalgt for NSF. 3 Om det skal være to eller tre operasjonsstuer i Sandnessjøen Sykehuset har pr i dag tre operasjonsstuer mellom 40 og 42 kvadratmeter i operasjonsavdelingens innsluse. Disse brukes fortrinnsvis til mage/tarm (stue 1), gynekologi (stue 2) og pacemakere/”rene ØNH-inngrep”/gjennomlysning (stue 3). Det er imidlertid stor grad av avlastning mellom stuene for å optimalisere effektiviteten. Der er i tillegg en skiftestue som brukes til øre – nese- hals (stue 4) og en skiftestue som brukes til mindre intervensjoner som skopier i narkose/cvk-innleggelser (stue 5). Det er sjeldent at det forekommer anbefalinger på størrelse av operasjonsrom, typisk beskrives krav som «tilstrekkelig stor». Det er ikke kommentert av personalet at operasjonsrommene er å anse som små ift. det antall personer og utstyr som benyttes. Standard antall personell på innslusastuene er 5-7 personer, men det kan også være 8-10 ved store inngrep. På disse stuene gjøres det ca 2000 intervensjoner som krever stuekapasitet årlig. Av disse er ca 1750 elektive inngrep hvorav 1500 gjøres på ukas 4 første dager for å kunne holde personal- og pasientkostnader nede. 3.1 Konsekvenser for beredskap ved reduksjon fra tre til to operasjonsstuer i innslusa: • Ved rød fødsel må elektiv virksomhet stoppes på èn operasjonsstue for å imøtekomme de nasjonale kvalitetskravene til fødselsomsorgen med mulighet for sectio-forløsning innen 15 min. Av 290 fødsler er ca 120 definert som rød fødsel. Hvis man tar utgangspunkt at 1/3 av fødslene skjer mellom klokken 0800 og 1600 vil man ca 30 dager i året kun ha elektiv drift på en stue. • Øyeblikkelig hjelp operasjoner for øvrig som må taes umiddelbart ( i løpet av 0-6 timer og som defineres som hastegrad rød) vil automatisk stoppe elektiv drift. 3.2 Konsekvenser for aktivitet ved endring fra tre til to innslusede operasjonsstuer Vi har forsøkt å utrede hvordan en endring fra tre til to innslusede operasjonsstuer vil påvirke driften. Det er gjort et uttrekk fra DIPS der stuetid (stue ut ÷ stue inn) er målt, for perioden 1. september 2013 til 30. november 2013. Bare vanlige arbeidsdager er tatt med (n=65) og bare operasjoner som er gjort på de tre innslusede operasjonsstuene og påbegynt mellom 0800 og 1600 er tatt med. Det er lagt til én time pr operasjon som er den tiden personellet bruker på å kjøre forrige pasient til oppvåkning, rydde og vaske og klargjøre stua, og hente neste pasient inn. Den beregnede stuetiden er delt på tre for dagens modell og på to for en modell med to innslusede stuer. Det er lagt til en halv time spisepause for hver stue. Dersom det skal være tid til rapporter og klargjøring av stua etter arbeidstid er det realistisk å anta at hver stue kan belastes 6,5 timer i en normal arbeidsdag (7,5 timer) uten at personellet trenger å gå overtid. Det må understrekes at metoden baseres på en teoretisk modell der man forutsetter at belastningen fordeler seg jevnt på stuene. Det er selvsagt ikke tilfelle i virkeligheten, der stor forskjell på operasjonenes varighet kan gi stor skjevhet mellom stuene. Dette innebærer at belastning utover vanlig arbeidstid i realiteten vil bli større enn anført her. Det må også presiseres at beregningene her gjelder utnyttelse av rommene og ikke av operasjonsteamene. Data er analysert i SPSS. 3.3 Alternativ I: Drift i dag med tre innslusede operasjonsstuer Operasjonsstua drives i dag med tre operasjonsteam mandag tom torsdag og to team på fredag. Ett team bemanner først og fremst stue 4 (ØNH), mens to team bemanner stuene 1-3. Ordningen er likevel fleksibel slik at teamet fra stue 4 kan gå inn på stuene 1-3 dersom man f.eks får øyeblikkelig hjelp og når ØNH trenger en større stue til spesielle inngrep. I en teoretisk modell kan dagens drift fordeles slik: Figur 1. Frekvenshistogram for teoretisk belastning (i timer) pr. operasjonsstue i en modell med tre stuer. Basert på målt stuetid totalt. Tre stuer Gjennomsnitt 4,5 Median 4,9 Dager > 6,5 timer pr 13 uker 4 Tabell 1. Teoretisk gjennomsnitt og median belasting pr. stue i en modell med tre innslusede stuer. Nederste linje i tabellen viser antall dager der det ikke er mulig å rekke hele aktiviteten innenfor vanlig arbeidsdag. De tre innslusede stuene (operasjonsstue 1-3) har i dag en gjennomsnittlig aktivitet på vanlige arbeidsdager på 4,5 timer. Dersom man hadde fordelt aktiviteten likt på de tre stuene, ville det bare vært fire av 65 dager der dagaktiviteten hadde strukket seg ut over vanlig arbeidstid. 3.4 Alternativ II: Drift i en modell med to innslusede stuer og uendret aktivitet Her er den målte aktiviteten fordelt på to stuer og man får da følgende fordeling: Figur 2: Frekvenshistogram for teoretisk belastning (i timer) pr. operasjonsstue i en modell med to stuer. Basert på målt stuetid totalt. Gjennomsnitt Median Dager > 6,5 timer pr 13 uker To stuer 6,5 7,1 33 Tabell 2: Teoretisk gjennomsnitt og median belasting pr. stue i en modell med to innslusede stuer. Nederste linje i tabellen viser antall dager der det ikke er mulig å rekke hele aktiviteten innenfor vanlig arbeidsdag. I en slik modell vil altså en gjennomsnittlig teoretisk belastning på operasjonsstuene være på 6,5 timer. Arbeidsdagen vil strekke seg utover vanlig arbeidstid i halvparten av arbeidsdagene. 3.5 Konklusjon med hensyn til aktivitet med 2 versus 3 operasjonsstuer Dersom dagens aktivitet skal opprettholdes med uendret bemanning i en modell med to innslusede operasjonsstuer, vil overtidsbelastningen på avdelingen øke betydelig.. Å gjennomføre dagkirurgiske løp med hjemreise samme dag vil ikke kunne planlegges for mer enn en stue. Reduseres antall stuer må man enten akseptere redusert aktivitet, eller øke bemanningen. Dersom de to stuene bemannes med tre operasjonsteam og ytterligere rengjøringspersonell, vil et nytt team kunne rykke inn straks forrige pasient forlater stua. Da vil tid mellom operasjoner kunne reduseres og uendret aktivitet vil kunne opprettholdes med mindre bruk av overtid. 3.6 Økonomiske konsekvenser ved reduksjon fra 3 til 2 stuer i innslusa med dagens aktivitet • Ved operasjoner på kveld/natt med kun to stuer, krever dette at den ene stua til en hver tid er tilgjengelig for ø-hjelp. For at det ikke skal ta så mye av operasjonspersonalets tid å i stand gjøre mellom inngrepene, må det ansettes en renholder på ettermiddagstid for å ivareta disse oppgavene. Kostnad ca 300 000,-/år. • For å opprettholde dagens aktivitet komprimert på 2 stuer, kreves det høyere utnyttelsesgrad av stuene. I dag kan vi alternere mellom stuene, og personalet får i stand gjort stuene ved ledig kapasitet. For å utnytte stuene maksimalt, må ett operasjonsteam rykke inn umiddelbart etter avslutta operasjon. Dette vil gi et økt personalforbruk, med én anestesisykepleier og to operasjonssykepleiere pr dag. Dette utgjør økning i årlige kostnad på ca 1,8 millioner kroner. 3.7 Anbefaling Arbeidsgruppa anbefaler av beredskapsmessige, aktivitetsmessige og økonomiske grunner at man opprettholder og oppgraderer 3 operasjonsstuer i operasjonsområdets hovedsentral. 4 Om sterilsentralen skal inngå i forprosjektet. Arbeidsgruppen har diskutert dette og vært på befaring på dagens sterilsentral. Rapport fra Prosjekt sterilforsyning Helse Nord 2010, konkluderer med at Sandnessjøen ikke har tilstrekkelig areal og hyllekapasitet for lagring av sterilt utstyr. Sterilt lager er i dag et gjennomgangsrom til og fra sterilsentralen. Ved flytting av lettvegg og nye hyller, vil lagring av det sterile godset foregå i eget rom. Det vil også være behov for å utrede bedre kjøling til sterilsentralen. Dagens lokale kjøleløsning er ikke hensiktsmessig. Dette medfører ikke investeringskostnader av betydelig omfang, men det er formålstjenlig at man gjør disse endringene i samtid med ombyggingen. Sterilsentralen vurderes å være adekvat mht standard og areal også sett i et noe lengre tidsperspektiv når disse ombyggingene er gjort. 4.1 Anbefaling Sterilsentralen skal inngå i forprosjektet 5 Omfang av bygningsmessige arbeider. 1. Ombygging/renovering av operasjonsstuer: Forprosjektet drives frem som planlagt av Norconsult. 2. Sterilsentral: Her kreves lettere renovering og flytting/bygging av lettvegger. Det vil også være behov for å utrede bedre kjøling til sterilsentralen. Dagens lokale kjøleløsning er ikke hensiktsmessig. Det vil være mulige synergier driftsmessig og kostnadsmessig ved å ta denne ombyggingen med i forprosjektet. 3. Gamle AMK lokaler: Rom 425, 424, 423, 421 og 420 er tenkt brukt til ny dagkirurgisk enhet. Da sykehuset var nytt var disse rommene i all hovedsak pasientrom slik at de fleste rommene har infrastruktur slik som vann, avløp, gass osv. Det vil etter vårt syn ikke kreve store ombygginger for og etablere en dagkirurgisk enhet i disse lokalene. Arealet må strippes for gammelt AMK infrastruktur samt fjerning av noen lettvegger. Det må deretter foretas ordinær oppussing slik som oppmaling og nye gulvbelegg. Det må i tillegg etableres et vakt- rom/bur/disk og noen våtrom (toalett, skyllerom osv). Dette prosjektet er geografisk adskilt fra operasjonsstueprosjektet og vil etter vår mening ikke ha store synergier ved å dras inn i forprosjektet. Alle bygningsmessige vurderinger er gjort ut fra plantegninger og synlig vurdering ved befaringer. Dette må kvalitetsikres ved befaring av alle fag før oppstart. 6 Om de gamle AMK-arealene skal tas med i forprosjektet. 6.1 Nå-situasjonen: Pasientene som i dag kommer til dagkirurgi har oppmøte i 5 etasje (dagkirurgi – 5 dagers post). Her skrives pasienten inn og får tildelt rom og seng. Området ligger lite hensiktsmessig plassert midt i kirurgisk sengepost.Det gjøres tilsyn av kirurg og anestesilege. Her foregår premedisinering . Slik det er i dag er det mest hensiktsmessige at pasientene kjøres i en seng til og fra operasjonavdelinga uavhengig av grad av kirurgi/anestesi og pasientens funksjonsnivå. Dagkirurgisk - 5 dager post har 1,5 årsverk. I tillegg benytter man portørtjenester. 6.2 Potensiale ved flytting av dagkirurgi – 5 dagers post. Dagkirurgisk aktivitet er i dag begrenset av at virksomheten er delt på 2 etasjer er muligheten for moderne drift med fast–track surgery i realiteten umulig. 8 av 10 dagkirurgiske pasienter kan potensielt gå selv til operasjonsstuen. Et forsiktig anslag gjort i plenum i arbeidsmøte med alle involverte avdelingsledere er at man kan spare 5 timer i uken i intrahospital logistikk ved å flytte all dagkirurgisk aktivitet til samme etasje. Dette kan benyttes til økt aktivitet og mindre overtid. Vi vurderer at det også fører til færre unødvendige innleggelser ved sykehuset pga vanskelig intrahospital logistikk som umuliggjør hjemreise samme dag og er en betydelig tidstyv. En slik organisering vil føre til mindre hospitalisering av friske pasienter og dermed en bedret pasientopplevelse. Pasientene til dagkirurgi vil kunne skjermes fra de øvrige pasientene.. Ved at man i større grad skiller dagkirurgisk virksomhet fra annen virksomhet vil det bli lettere å utvikle effektive pasientforløp. 6.3 Forslag til løsning I dagsmøte 3. oktober ble bruk av dagens AMK-lokaler diskutert. Det ble diskutert ulik utnyttelse av lokalene spesielt med hensyn til framtidige krav til de avdelingene som i dag befinner seg i 4 etasje. Det var enstemmighet blant deltagere at man ønsker å prioritere etablering av dagkirurgisk enhet i 4. etasje som den beste og mest fremtidsretta bruken av de frigitte lokaler. Det var enstemmighet om at en ny dagkirurgisk enhet bør legges inn under avdelingsleder intensiven/akuttmottak. Arbeidet ved dagkirurgisk enhet kan effektiviseres ved jobbflyt mellom de ansatte ved intensiven/akuttmottak og føde-/gynavdelingen. Man antyder muligheten for et effektiviseringspotensiale tilsvarende 0.8 stilling. Område akutt/kirurgi har prosjekter med nye tilbud innen øre-nese-hals og gynekologi. Man har også satt seg fore å redusere pasientlekkasje (spesielt fra Sør-Helgeland) innen generell kirurgi. En effektivisering på dagkirurgisk område vurdert tilsvarende 5 timer/uke muliggjør økt aktivitet uten økt bemanning. I tillegg til AMK-lokaler ser arbeidsmøtet for seg at man bruker lokaler på gyn-føde tilsvarende dagens bruk av lokaler til dagkirurgisk virksomhet der. Man ser også muligheten for å opprettholde dagens (og beskrevet potensiale for framtidig økt) aktivitet ved å ta bort dagens rom hvor det gjøres tannbehandling og flytte dette til stue 5 i utslusaområde. Disse omrokkeringene vil utgjøre et samlet areal for dagkirurgisk drift tilsvarende 120 m2. Dette vil også føre til at det frigies areal på postoperativ del av intensiven som muliggjør nødvendig oppgradering av lokalene der (skyllerom og isolat). Det er diskutert ulike bygningstekniske løsninger og rominndelinger på en fremtidig dagkirurgisk avdeling i 4 etasje. mener at ut fra skissert /diskutert løsning ikke vil være kompliserte eller kostnadskrevende ombygninger. Det er ikke nødvendig av tekniske-/bygningsmessige årsaker at etablering av rom for dagkirurgisk aktivitet skjer i samtid med oppgradering av operasjonsstuene. 6.4 Anbefaling Arbeidsgruppa anbefaler at bruk av dagens AMK-lokale frigjøres til dagkirurgisk enhet. Ombygging av eksisterende AMK-lokale til dagkirurgisk enhet vil være en mindre ombygging som ikke trenger å sees i sammenheng med oppgradering av operasjonsstuene i innslusaområdet. Arbeidsgruppa ber om å få gå videre med planene om flytting av dagkirurgisk enhet med bred involvering fra alle involverte og tillitsvalgte/vernetjeneste. Arbeidsgruppa mener potensialet ved en slik ny lokalisering er så stort at den bør prioriteres utført og tatt i bruk så raskt som mulig.
© Copyright 2024