Iren Ramsøy, samhandlingsleder
Samhandling Helgeland Samhandlingssjef Iren Ramsøy 10 – 11 juni 2015 2 3 Senter for samhandling, Helgelandssykehuset HF PKO ( Praksiskonsulentkoordinator) LMS (Læring og Mestring) KE (Koordinerende enhet) Brukerutvalg Avvik Avtaler Revidering inngåtte tjenesteavtaler Felles samarbeidsavtale turnusleger Følgetjenester + følgetjenester gravide Jordmortjenester Legevaktsentral Nødnett Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen Møtearenaer OSO ( Overordnet samhandlingsorgan) Dialogmøter Samhandlingsutvalg Beredskapsgruppe - felles Prosjekter FUNNKE (Elektronisk meldesystem) Utviklingsplan 2025, LMS (Lokalmedisinsk senter Sør Helgeland) Legevaktsentral Omorganisering sykehuset i Mosjøen Poliklinikk sør Helgeland Beredskapsgruppe KOLS Palleative team, Samstemming legemidler, Oppdragsdokument til helseforetakene 2015 Langsiktige mål: •Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet •En større andel av helse- og omsorgsarbeidet skal ytes av kommunene •Helseforetaket skal understøtte den kommunale helse og omsorgstjenesten i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen. •Bistå kommunene i kompetansebehov som følge av samhandlingsreformen – legges til grunn for videre arbeid. •Hva trenger kommunene? •Hvordan skal Helseforetaket overføre kompetanse? 5 PKO/PK praksiskonsulent-/koordinator 3 praksiskonsulenter og 1 praksiskoordinator •Henvisninger og epikriser •Avvik •Pasientforløp •Pakkeforløp •Møteserier •Prosjekter 6 Læring og mestring: Redusert fra 3 til 1 enhet, organisert under senter for samhandling. Strukturendringer knyttet til: • hvordan kursene tilbys, arrangeres •Arbeidsflyt i DIPS •Gruppekonsultasjoner istedenfor enkeltkonsultasjoner – effektivt for leger/ behandlere •En del av pasientforløpet •Stor forebyggende effekt •Økt samarbeid med kommunene som kan følge opp slik at man i større grad sikrer langvarig og forebyggende effekt 7 Eks. pasientforløp 8 Koordinerende enhet -Forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, Lov om etabelering og gjennomføring av psykisk helsevern og i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator . Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevern loven har rett til å få utarbeidet en individuell plan. På plass 1 sept. 2015, Marit Hermstad ansatt i 50 % stilling Det skal utarbeides et verktøy og metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Initiativet til å få laget en IP kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide IP ligger hos tjenesteyteren. Har en person behov for langvarige koordinerte tjenester både fra kommune og spes.h.tjenesten er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan. Spes. H.tjenesten har plikt til å medvirke. Kommunen skal tilby koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging, samording og fremdrift i arbeidet med IP 9 ØHD/KAD Vefsn, Grane – oppstart juni 2013 Rana-, Hemnes-, Nesna-, Rødøy-, Lurøy: oppstart desember 2013 Brønnøy, Sømna: oppstart 2014 Hattfjelldal-, Leirfjord-, Dønna-, Herøy-, Træna, Vega: Oppstart 2015 Ikke søkt om tilskudd innen fristen: Alstahaug Vevelstad Erfaring: belegg, Effekt på forbruk av sykehus Feil målgruppe? Har felles fokus på hvordan tilbudene skal utvikles videre for å sikre at rett målgruppe får tilbud 10 Dialogmøter •Overordnet nivå – OSO •Ledelse i sykehus – ledelse i kommune x 2 pr. år •Primærleger – sykehus leger •Avdelingsleder nivå x 1-2 pr. år •++(overlegeforum, regionråd, rådmenn/ordfører) 11 Utskrivningsklare 12 Suksesskriterier Tidligmelding fra sykehuset – mulig for kommunene å planlegge bedre. Konsulent ved Utredningskontoret sjekker ekstra nøye om utskrivningsklare pasienter kan skrives ut direkte til hjemme med hjelp fra hjemmetjenesten. Har ofte god kommunikasjon direkte med avdeling i Helgelandssykehuset for best mulig å kunne planlegge og tilrettelegge. Enhetelederne engasjerer seg i regelmessige møter ang. inntak og utskriving, og "phuser" på systemer som fremmer så tidlig utskriving som mulig. Feks oppfølging fra hjemmerehabiliteringsteam etter utskrivning fra ØHD/korttid, omsorgsboligtilbud, økt engasjement i forhold til hjemmetjenesten og hvordan de legger opp sine tjenester, palliativt team har systemer som gjør at pasientene kan være lenger hjemme og/eller utskrives direkte til hjemmet. Personale i sykehjemmet har økt sin kompetanse på å gjør gode vurderinger, setter raskt igang rehabiliteringsprogram /andre tiltak og er aktiv med å tenke hjelpemidler til hjemmet m.m. for å kunne skrive pasienten ut så tidlig som mulig. Effekt: Økt kapasitet til å kunne motta utskrivningsklare pasienter i institusjon. - Økt fleksibilitet og kapasitetsutnyttelse i sykehjemmene i bruken av korttidsplasser og bruk av dobbeltrom. 13 Takk for oppmerksomheten • 14 Det er prisverdig å hjelpe de syke til å bli friske, men det er like prisverdig å hjelpe de friske til å bevare sin helse” (Hippokrates, 400 år f.kr
© Copyright 2024