Nytt Helgelandssykehus – er det liv laga? Helgelandssykehuset ønsker å gi befolkninga i regionen et best mulig spesialisthelsetilbud også i framtida, og har derfor foreslått en endring av sykehusstrukturen. Men er den beste løsninga mulig å få til? Vi skal bruke det neste året på å finne svaret. Forrige uke reiste jeg rundt på Helgeland sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie. Statsråden ville besøke regionen før foretaksmøtet, der ny sykehusstruktur på Helgeland skal diskuteres. I møter med ansatte, tillitsvalgte, lokalpolitikere og brukerrepresentanter i Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo fikk Høie bekreftet de signalene han tidligere har fått fra Helgeland: Det er enighet om at en endring er nødvendig for at folk som bor i regionen også i framtida skal sikres spesialisthelsetjenester med høy kvalitet og i samme omfang som i dag. Tjenester av minst like god kvalitet som det befolkninga i landet for øvrig har tilgang på. Klar anbefaling – polariserte meninger Rundreisen viste også hvilke geografiske og kommunikasjonsmessige utfordringer Helgeland har. I fly fra Brønnøysund til Sandnessjøen så vi utover et utall bebodde øyer, holmer og skjær. På bussreisen mellom Sandnessjøen, Mosjøen og Mo kjørte vi mellom fjord og fjell, bygd og by, noen ganger på smal og svingete vei, andre ganger på nybygd autostrada. Vi er et av landets aller minste foretak befolkningsmessig, men ett av de største i geografisk utstrekning. På alle stoppestedene fikk Bent Høie bekreftet at endringsviljen er stor. Han fikk også se at Helgeland er tydelig polarisert i synet på hvor et nytt sykehus bør ligge. Korgfjellet markerer et tydelig, geografisk meningsskille. Jeg ser at dette blir ei stor utfordring, ikke bare for Helgelandssykehuset, men for hele regionen sett under ett. Større pasientgrunnlag Rapporten fra den første utredningsfasen tok utgangspunkt i pasientgrunnlag, geografi, infrastruktur og mulighetene for å bygge sterke fagmiljø. Med dette som bakteppe konkluderte fagmiljøet at den beste løsningen, ut fra medisinskfaglig argumentasjon, er ett felles sykehus på Helgeland. Helsepersonell som skal diagnostisere og behandle trenger «mengdetrening» - de blir bedre jo oftere de utfører prosedyren. Spesielt viktig er dette i kirurgi. Med hele regionen som nedslagsfelt vil det ene sykehuset ha hele pasientgrunnlaget, som i dag deles på tre på noen områder. Rapporten pekte også på det faktum at et større sykehus vil gi bedre muligheter for å rekruttere og ikke minst utdanne egne spesialister, spesielt kirurger. Følger rådet Styret i Helgelandssykehuset har nå bedt ledelsen om å gå et steg videre i arbeidet. Helse Nord og Helsedepartementet vil følge opp beslutningen med mandat for den videre prosess. Vi er bedt om å se nærmere på to alternative løsninger for framtidig sykehusstruktur: Ett felles sykehus, kjent som alternativ 3, og løsningen med ett felles sykehus i kombinasjon med lokalmedisinske sentre (i hovedsak poliklinisk virksomhet). Sistnevnte er omtalt som alternativ 2. I løpet av det neste året skal vi utrede grundig disse alternativene. Etter planen skal vi komme opp med forslag til konsept og to alternative tomteforslag i januar 2017. Anbefalingen om å samle virksomheten i ett sykehusbygg kom fra et samlet fagmiljø. Vi holder fast ved det rådet vi har fått, og vi arbeider ufortrødent videre med dette som utgangspunkt. Relevant, gjennomførbart og levedyktig Da vi for to år siden fikk i oppdrag fra Helse Nord å vurdere hvilke strukturendringer som må til for å ruste Helgelandssykehuset for framtida, var det den ideelle løsninga vi skulle skissere, den som gir størst mulig helsegevinst for flest mulig mennesker på Helgeland. I en ideell verden spiller alle faktorer på lag, forutsetningene er forutsigbare og brikkene faller på plass. I en ideell verden vil det være enkelt å sette to strek under svaret. Den verden vi må forholde oss til er av et annet slag. I virkeligheten er det politikk og økonomi, samfunnsmessige hensyn og teknologisk og faglig utvikling som spiller på lag som rammebetingelser. Til dels virker disse kreftene i ulike retninger. Løsningen vi til slutt foreslår må ta hensyn til alle disse faktorene. En av de viktigste oppgavene for oss blir derfor å avgjøre hvilken løsning som er liv laga. Er det vi foreslår relevant, gjennomførbart og levedyktig? Vil forslaget løse utfordringene vi ser kommer? Vi må vite at Helgelandssykehuset har en økonomi som tåler tunge investeringer og et inntektsgrunnlag som gjør at vi kan betale det en utbygging vil koste, akkurat som i privatøkonomien. Lånene skal betales. Vi må legge opp til en struktur som passer inn i det framtidsscenarioet folkevalgte helsepolitikere tegner for landet sett under ett, slik det kommer til uttrykk i Nasjonal helse- og sykehusplan og konkretisere det for Helgeland. Vi må også innrette oss etter faglige krav til behandling og funksjonsfordeling, og vi må ta hensyn til de store, samfunnsmessige konsekvensene som en endring av sykehusstrukturen får. Krevende I sitt åpne brev til Helgelandssykehuset datert 26. oktober, beskriver Bjørnar Olaisen en situasjon der dagens struktur beholdes og akuttpasienter i stor grad sendes ut av regionen for videre behandling. Det er en løsning som i sin ytterste konsekvens betyr tre lokalsykehus som kun driver elektiv (planlagt) virksomhet og akuttvirksomhet i indremedisin. Dette er en klar motsats til den anbefalingen som vi jobber etter. Likevel er vi helt åpne for at også en slik løsning kan vise seg å være den som til syvende og sist er mest relevant, gjennomførbar og levedyktig. Jeg vet at det som ligger foran oss kommer til å bli krevende. Samarbeid og godt naboskap kommer til å bli satt på prøve. Selv om utfordringene står i kø vil Helgelandssykehuset fortsatt styre mot det vi mener er den beste løsninga for folk på Helgeland. Om et drøyt år vet vi om det er liv laga. Per Martin Knutsen Administrerende direktør, Helgelandssykehuset