Bergvesenet Rapportarkivet `t - Norges geologiske undersøkelse
Rapportarkivet Bergvesenet Postboks 3071. N-7441 Trondheim ,r) Bergyesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 6897 Kommer fra ..arkiv iron y.firtpe,f. . Gruher Ekstern rapport nr Oversendt fra AS ;rong Gruber Fortrolig pga Fortrobgfra dato: a.s. ., Det store eksamensarbeidet , 't i: L for Per-Fredrik Trøften 1. LliForfatter Bedrift (Oppdragsgiver ogieller oppdragstaker) Dato Trøften, Per-Fredrik A/S Grong Gruber 01 04 1955 i L Kommune , ; Røyrvik , : Ar Fyke Bergdistrikt Nord-Trøndelag 1: 50 000 kartblad 1924 1 , Fagområde Dokument type Geologi Gruveteknikk Rastoffgruppe Malm/metall L i L 1: 250 000 kadblad c i Grong L , Forekornster (forekomst, gruvefelt, undersokelsesfelt) Jomaforekomsten Råstofftype Cu. Zn. Py ,-• • • • Sammendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse Eksamensarbeidet ved NTH i Trheim Figurer og kart i BV 6899 Beskriver geologien og gr overs;kt over samme for Grongfeltet. Jomafeltets histone. og forekomsten. Innsamling av prøver og bygging av modell av Jomamalmen i plexiglass. Det avsluues med forslag til videre undersøkelser og bergteknisk åpning av forekomsten. 1,•••••• •1,••• • .• • • •••••,••••• •• Det store eksamensarbeide for Per-FredrikTröften GEOLOGISK NORGES TEKNISKE INSTITUTT HOGSKOLE TRONOHEIM Di2lomonzave for berzstudentPer-Fr. Trbften. På grunnlag av disponibeltmateriale og egne studier i marken skal det gis en generell geologiskbeskrivelseav Joma kisforekomst. Basert på denne planleggesnUdvendige åpningsarbeider. Angi retningslinjerfor videre undersökelsesarbeider. Trondheimhdsten 1954 W Jens A.W.Bugge Jeg erklærerpå ære og samvittighet at jeg ikke har benyttet andre hjelpemidlerenn de som er nevnt i oppgaven. N.T.H., 1. april 1955 <ta, VA4 Per-FredrikTröften Innholdsfortepelse. Forord. Litteraturhenvisning. Resyme. Geografiskog historiskbeskrivelse av omgivelsene s. 1 Kapitel II Geologiskoversikt over Grongfeltet s. Kapitel III Jomafeltetshistorie s. 7 34 Kapitel IV Innsamlingav materiale s. 41 Kapitel I Kapitel V Kapitel VI Behandlingav materiale Modell i plexiglasover Joma kisforekomst s. 48 Beskrivelseover Joma kisforekomst. s. 72 s. 62 KapitelVII Forslag til retningslinjerfor videre undersökelser s. 112 KapitelVIII Forslag til retningslinjerfor en bergtekniskåpning av Joma kisforekomst s. 121 - o - Forord. Denne oppgave kom i stand i samråd med professor dr. Jens A.W. Bugge, N.T.H. og geolog dr. harald Björlykke,A/S Norsk Bergverk, og ved utformingenav oppgavens ordlyd ble der tatt omsyn til såvel N.T.H.'s som A/S Norsk Bergverks'sönsker. Påsken 1954tilbragte jeg på Gjersvik for å gj8re meg kjent i trakten og undersöke hvilket materiale som fantes i A/S Grong Grubers kontor der oppe. Jeg gjorde således tre skiturer inn til Joma, vandret ellers meget omkring i trakten og tok en rekke fotografier. Heimturenble lagt om Skorovass,da jeg önsket å stifte bekjentskapmed denne bsklektedeforekomst. Markarbeidetbleutfört i tiden 19. juli - 9. september1954. Jeg hadde da stasjon i A/S Grong Grubershytte ved Orvannet som dannet utgangspunktetfor mine daglige vandringer. Jeg gjorde meg særlig kjent i selve Jomafeltetog terrenget omkringOrnes gård. En stor del av tiden medgikk til merking og innsamling av kjernekasser. I tiden 22. august - 30. august gjorde bergingeniörIvar Dybdal og jeg en fottur til Stekenjokk,hvor vi besakte S.C.U.Is prospekteringsstal, og den 4. septemberbesökte jeg et målelag ved St. Elåsjöen. Jeg hadde besök av dr. Bjärlykke,bergingeniörLeiv Sundelin og cand.realTore Holth som jeg hadde verdifullesamtalermed. Jeg sökte likeledes å opplysningerav bygdens folk. , Etter et studieoppholdi utlandet,reiste jeg til Sulitjelma, hvor je7 utfbrte de fleste utregninger,endel tegnearbeide,samt konstruerteto gruvemodeller. Kontorarbeidetble etter jul fortsatt i Trondheim,hvor jeg fra 15. januar av var ansatt som assistentingeniörved Oppredningslaboratoriet. Dette var både en fordel og en hemsko. Det moderne kontor og tegnemateriellga meg gode arbeidsvilkår,men da arbeidstidenfor diplomarbeidetble å henlegge til natten og helgene, var det meget slitsomt,og jeg fikk heller ikke tilstrekkeligtid til fullt ut å behandle det innsamledemateriale. Dette -jaldt i förste rekke mikroskoperingog behandlingav de gruvetekniskeproblemer. Jeg har overalt stött på en eneatåendehjelpsomhetog interesse, men listen ville bli for lang om jeg skulle nevne alle de personer som på ymse vis har stöttetmeg. Jeg vil imidlertid gjöre oppmerksompå at det var min far, overingeniörEinar Tröftens store interessefor en lykkelig utviklingav Grongfeltet som förte til at også jeg ble smittetav de samme fölelser overfor dette for land og folk så viktige malmdistrikt. Denne interessehar ikke avtatt etter som jeg har satt meg inn i problemene,og jeg håper at min diplomoppgavevil gi et lite bidrag til det store arbeidet som er nödvendigfor at Grongfeltet skal bli det moderne og rasjoneltutnyttedegruvedistrikt det har alle forutsetningerfor å bli. - o - Litteraturoversikt. Bergverks-Nytt. GeologiskaFöreningensFörhandlingar. JernkontoretsAnnaler. Det KongeligeNorske VidenskabersSelskabs Forhandlinger. GeologiskaFöreningensFörhandlingar. G.F.F. Magasin for Natur-Videnskab. M.f.N.V. Norsk GeologiskTidsskrift. N.G.T. Norges GeologiskeUndersökelse. N.G.U. Forskningsråd. N.T-N.V.F. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Sveriges GeologiskaUndersökning. Serie C. S.G.U. Tidsskriftfor Kjemi (Metallurgi)og Bergvesen. T.f.K.B. Teknisk Ukeblad. T.U. Teknisk Tidsskrift. T.T. B.N. G.F.F. J.K.A. K.N.V.S. ASEA: Gruvspel. 1948 Anderson,B.F. og Hjerten, G.:"Gruvbrytning" 1950 AschehougsKonversasjonsleksikon. Backlund,H.: Fjffllformationens myloniteroch eruptiva kvartsiter. G.F.F. nr. 43 1921 5, Backlund,H.: Yttrande med anl. av T.Du Rietz föredrag om en berggrundsprofilfrån Frostviken. G.F.F. nr. 57 1935 Bergverks-Nytt: En hypermodernegruvedrifti Nord-Tröndelag. B.N. nr. 2 1954 Bjerken, M.: Grong Bygdebok. Brun, R.M.: Gruvenes problemerved driving av horisontalorteri dimensjon 4 til 20 m2. Bugge, Skorovassfelteti Grong. T.f.K.B. s.25 1922 Carstens,C.W.: Der UnterordovicischeVulkanhorisont in dem Trondhjemgebietmit besonderer Berticksichtigunder g in ihm auftretendenKiesvorkommen. N.G.T. Bd. XII 1922 Carstens,C.W.: Oversikt over Trondhjemsfeltets bergbygning. K.N.V.S. nr. 1 1919 Dahl, H.: Forelesningover gruvedrift 1946 Det Norske Næringsliv- Nord-TröndelagFylkesleksikon, 1946 Du Rietz, T.: En berggrundsprofilfrån Frostviken. G.F.F. nr. 57 1935 Du Rietz, T.: Nogot om de stratigrafiskeförhållandena inom Frostvikensköli-skiffrar. G.F.F. nr. 58 1936 Du Rietz, T.: Peridotites,Serpentinesand Soapstones in Northern Sweden. G.F.F. nr. 57 1935 Enger, Kr., Gregersen,Th., Hiorth, S.: Om utnyttelseav mindre vandfall. II utg. 1918 Eriksen,A.: Diaboring,Björnevatnforekomsten. T.f.K.B. nr. 9 1948 Foslie, S.: Diskusjonsinnleggefter foredrag av Th. Vogt om Nordlandsfjellkjedens stratigrafi og tektonikk. N.G.T. Bd. VII 1922 Foslie, S.: Grongdisttiktet. N.G.U. nr. 98 1923 Foslie, S.: Grongdistriktet, N.G.U. nr. 122 1924 Foslie, S.: Jomafelteti Grong og dets malmforråd. T.f.K.B. nr. 9 1949 Grip, E. og Wirstam, 1.: Måling av fasthetsegenskaper. Boliden Gruv A/Bts verksamhetnr.16.J.K.A. 1949 Helland,A.: Forekomsteaf Kise i visse Skifre i Norge. 1873 Helland, A.: Norges Land og Folk - Nordre TrondhjemsAmt 1906 Holmsen, G.: Fortsgtte1senaf Trondhjemsfeltets kisdrag mot nord. N.G.T. Bd. 5 1920 Holmsen, G.: Geologiskeiakttagelserfra Börgefjeld. N.G.U. nr. 49 1908 Holtedahl,O.; Hvordan lancet vårt ble til. 1951 Holtedahl,O.: Norges Geologi. N.G.U. nr. 164 1953 Högbom, A.: De geologiskaförhållandenai Stekenjokk- Remdalstrakt. S.G.U. Ser, C. 1924 Ingler, D.: Drivning av en 5 km transportort. T.T. nr. 41 1954 Karlen, S.E.: Gruvanlngningeni Garpenberg. T.T. nr. 46 1954 Keilhau, J.: Reise i Nordre Trondhjemsamt i sommeren 1831. M.f.N.V. Bd. II Kulling,O.: Bergbyggnadeninom BjörkvattnetVirisen-områdeti Vffsterbottenfffillens centrala del. G.F.F. nr. 55 1933 Lahee, F.H.: Field Geology. 4.edition 1941 Larssen, L.: Skråsjakterog deres avsenkingi fast fjell. T.U. nr. 32 1949 Magnusson,N.H.: Malmgeologi. J.K.A. 1953 Magnusson,N.H.: Sveriges Geologi. 1949 Mc. Kinstry, H.E.: Mining Geology. 1949 Mlinster,Chr.A.: Rapporter over Gjersvikog Joma Kis- og Kobberforekomster.Kongsberg1912,1914, 1917 Norges Lover. 48. Okkenhaug,A.: Litt om driften ved Lökken Verk gjennom 300 år. T.f.K.B.nr. 6 1954 Oxaal, J.: Fjeldbygningeni den sydl. del av Börgefjeld og trakterneom Namsvandet. N.G.U. nr. 53 1910 Peele, R.: Mining Engineersnandbook. 1944 Raae, B.: Måling av avböyningi diamantborhull. Fluss-syremetoden.T.f.K.B.nr. 10 1951 Samdal; Foreleeningerover Hydrometri,Hydrostatikk, Hydraulikk. StatistiskÅrbok. Strömberg,C.A.: Ingenjörshandboken. 1947 Sveonius,F.: NasafjUllszink- och silfvergruvor i Norrbottens1n. G.F.F. nr. 17 1895 Thomttus, I.: Utbygnadenav Bodåsgruva. T.T. aug. 1951 Tiberg, B.: Nineralfyndigheter. J.K.A. 1931 Tröften, E.: Omkring transversaleundersökelsesarbeider med eksemplerfra praksis - særlig de siste års forsöksdrifti Sulitjelma.T.f.K.B.nr.10 1950 61 Utvalg for fjellsprengningsteknikk:Utstyr og materiellfor anleggsarbeideri fjell. N.T-N.F. Publ. nr. 3 195¢ Vogt, J.H.L.: Gronggruberneog Nordlandsbanen. N.G.U. nr. 72 1915 Vogt, J.H.L.: Norsk Plarmor. N.G.U. nr. 22 1897 Vogt, J.H.L.: Söndre helgeland. N.G.U. nr. 29 1900 Vogt, Th.: Bidrag til fjeldkjedensstratigrafiog tektonik. G.F.F. Bd. 44 1922 Vogt, Th.: Den kaledonskedeformationav grundfjeldstavleni det nordligsteav Skandinavien. Foredragved forh. ved 16. skand. naturforskermöte. 1916 Vogt, Th.: Den norske fjellkjedesrevolusjonshistorie. N.G.T. Bd. X 1928 Vogt, Th.: Sulitjelmafeltetsgeologi og petrografi. N.G.U. nr. 121 1929 Vogt, Th.: The geology of part of the HölondaHorg district,a type area in the Trondheim region. N.G.T. nr. 25 1945 62. Vogt, Th.: VulkanismA faser i Trondheimsfeltet. K.N.V.S.Bd. XIX 1946 Egne referaterfra forelesningeri almindeliggeologi og Norges geologi av ammanuensisEgil Sæter - mineralogi& krystallografi,malmgeologiog petrografiav prof. 1953/54 J.A.W. Bugge Diverseartikler. T.f.K.B.nr. 2B 1950 Brosjyreri forbindelsemed bearbeidingav plexiglas. Foslie, S.: Syd-NorgesGruber og Malmforekomster. N.G.U. nr. 126 1925 Foslie, S.: "Norges svovelkisforekomster. N.G.U. nr. 127 1926 Kullerud,G.: The FeS-ZnS system. A geological thermometer. N.G.T. Bd. xxxII 1953 Centralblattder Bauwerke 1898 Resyme: Dette er et kort sammendragav oppgaven,og tallene i margen henviser til denne. Joma kisforekomstligger i Grongfeltetsom må antas å være en videre fortsettelseav Trondheimsfeltetmot nord. En antar også at det en kan kalle Grongfeltets kisdrag har direkte forbindelsemed kisdragene i Trondheimsfeltet,ifbrste rekke draget fra Ytteröya over Malså i Verdalen og draget fra Meraker. Videre nordover fortsetterdraget på svensk side. Regionalt sett har forekomstensambandmed alle de kaledoniskesvovelkisforekomster. Forekomstener bundet til grönnstenformasjon, og en finner innen denne en rekke forekomster på begge sider av grensen. Forekomstenepå norsk side er uten tvil de betydeligste. Etter hva en skulle ha grunn til å tro, skjuler Grongfeltetstore malmreserver, og da det alltid har vært en forutsetning at feltet skal utnyttes som et teknisk og ökonomiskhele, bör en ved regionalundersökelser söke å få kartlagt og undersöktalle forekomster. Dette er av særlig verdi for kommunikasjonsplanene. Kisdraget er igjen oppdelt i flere områder som er tektoniskadskilt, og Joma er bundet til den formasjon jeg har kalt Jomagröften. s. 12 s. 107 s. 18, 108 s. 10 s. 23 s. 100 s. 113 s. 18, 72 Den ligger i gröftens omböyningmot nord - et område som kan illustreressom ryggendenav et badekar. Malmsonen ligger konkordantmed lagene 72 s. og danner derfor en buet linje i dagen, som faller traugformetmot sörvest. I denne malmsonen opptrer kisen som kompaktelinser s. 73, 77 omgitt av impregnasjoner. Mektighetenegår opp til over 40 m, men en har også store partier med mekgighetermindre enn 2 m. Malmarealeter i dagen 18.865 m2, men da forekomstenavtar såvel i strökretningsom mektighetmot dypet, reduseresdette til ca. 2.000 m2 tvers på fallet i dypeste profil. s. Malmen opptrer i forskjelligekvaliteter,og dagens beregnedemalmforråd settes til omlag 15.5 mill. tonn. s. 83, 86 85 Av nödvendiggeologiskundersökelsekan nevnes av hele feltet for å få en regionalundersökelse samlet oversikt over de forekomtersom vil bli berört ved framtidigutnyttelseav faltet. Flyfotograferingi forbindelsemed geofysiskrekog- s. 114 nosering er bnskelig, og en bör komme til en fortolkningav Grongloven som aktivisererbefolkningeni dette letes. 36, 113 arbeidet. For Jomaforekomstener det nödvendig å klarlegge forekomstensligg (Elvegangenesfortsettelsemot s. 119 dypet) ved diamantboringer. Samtidig kan en undersöke i hvor höy grad borhullenes avlenkninggjör seg gjeldende. Slik forholdeneligger an, må en stor del av undersökelseneutföres gruvemessig hvilket i förste rekke vil si driving av en ca. 2 km lang grunnstoll fra Ornes til Joma. Denne vil danne utgangspunktfor en geologisk og gruvetekniskoppfaring av forekomsten. Stollens tverrsnittog retning er basert på visse forutsetninger,og da planene kun er toskissemessigutfbrt, må de gjöres gjenstand for nöye kontrollregning. Stollen hugges på ved Ornes i koordinatene 1055 x - 3082 y og drives i retning N 126° b. De förste par hundre meter (bestemtav oppredningwverketssiloarrangement)drives med tverrsnitt7.1 j7.9) x 3.0 m 21.3/23.7m2 Videre drives stollenmed tverrsnitt 3.9x 3 m (11.7 m2). Stollen kurver av til ny retning N 144° b, hvor tverrsnittetblir 5.35x 3 m. (26 m2). Stollen utstyresmed 0.8 m2 utstöpt gröft. Baserer en driftsmetodenpå boring og fordring av hele salven på ett skift, vil stollenmed en inndrift på 2 m pr. salve kunne drives på 2 år, Ca 2, kr Stollenmå drives i fullt profil og bör utbygges og ferdiginnstalleresetter hvert. Massene sökes utnyttet ved planleggelsen av anleggenei dagen. Mot dypet undersökesforekomstenmed en eller flere skråsjakter. s. 121 s. 122 s. 122 s. 131 s. 134 s. 148 s. 132 s. 146 s. 155 Kapitel I. Geop-afiskoz historiskbeskrivelseav ogivelsene. (Se bilagene 1, 2, 3, 12.) Joma malmforekomstligger omlag på 64°1,30"N, 13°53,23"b på Huddinggårdenesgrunn i Röyrvik herred, Namdalen fogederi,Grong prestegjeld. Ved kg1. resolusjonav 28 oktober 1820 ble Grong Herred som omfattet de nåværendeherredene Grong, Namsskogan, Röyrvik, Höylandetog Harran, utskilt fra det gamle Overhallen herred, og Röyrvik igjen utskilt fra Grong Herred ved kg1. resolusjon av 5. januar 1923. Herredet har sitt navn av Röyrviken,den nord-vestligstevik av innsjöen Limingen,og en mener at navnet stammer fra den frodige vegetasjonav siv og rörplanterved Vægterelvensutlöp, - ikke av fisken röyr, som det er lite av i vannene. Herredet,som i nord grenser mot Nordland fylkel i vest mot Namsskogan herred og sör-bstmot Nordli herred og riksgrensen,har et flateinnholdpg 1.584,96 km2, hvorav 1.331,25 km2 land. Det ligger innkransetav höge fjell, Börgefjell,Steinfjelletog Tromsfjell,og ligger for en stor del östenforvannskillet. En kan derfor si at det geografisksogner til Sverige, eller la oss kanskje heller si det gamle norske Jemtland. Jeg har derfor undret på hvorfor disse strök - i særdeleshetLiene, som stikker så i byenfsllendeinn i Sverige, tilhörerNorge. Riksgrensenmellom Sverige og Norge ble fastlagtved Strömstadtraktatenav 21. september- 2. oktober 1751, og i Erich Johan Jessens bok "Det KongerigeNorge fremstilletefter dets Naturlige og BorgerligeTilstande" (Köbenhavn1763), finner en de argumentersom ble brukt av de norske forhandlere: "Nbrdre og söndre Finlier" (s. 176-177) "Dernæsthar der været Grændse Dispyt om söndre og nordre Finlier. Disse have ligget i TrundhiemsStift, i Inderöens Fogderie,og i fordum Tid henhört til Snassens Præstegield. Den Paastand,som de Svenske herpaa har giort, reiser sig ved JemtelandsAffstaaelse,og ved Stedets Situasjon. Til det förste er paa norsk Side svaret:at disse Finlier have aldrig henhört til JemtelandsDistrict,men stedse have ligget under InderöensFogderie og SnaasensPræstegield. Hvad Situationenangaaer, kan der ikke nægtes, at de jo for Norge have ligget mere til Siden; thi Præsten paa Snaasen havde en Reise af 12. Mile til Nordliens Capel, naar han engang om Aaret skulle reise derhen og forrette Tieneste;og lige saa lang Vei til Sörliens Capel; imellem Capellerneer en Vei af 4. Fieldmile,hvilket giorde en sær vanskeligKirkereisefor en Præst. Disse Finlier ere saaledessituerede,at Nordfinlien ligger ved et Vand, kaldet Sansiovandet,som falder ud igiennemNummedaleni Namsen Fiord: Derimod ligger Sörfinlien ved det V§nd Langlingen,som udfalder igiennem Sverige ved Uma i Nord Botnen. Det förste kunde der allermindst giöres Paastand om fra Sverige, efterdi det havde og Vandgangen i Faveur for norsk Paastand;og om end den anden Finlies Vand löber hen ad Sverige, var det dog en norsk Eiendom, som derfra var optaget og aldrig cederet. I Fredens Slutning og Contract er ikke et Ord navnet om Kidlen eller Vandfaldene altsaa ktnjdeend ikke denne Paastand gielde. Ja disse Finlie Böygder ligge endog længere fra Jemtelandend fra Snaasen, hvortil de stedse have hört. Endskiöntdisse Finlie Böygder ikke vare ret betydelige,have dog de Norske ikke uden kiende lig Skade kundet affstaae deres Prætensioner,efterdi det kunde i Krigstiderpaadrage en Usikkerhedfor InderöensFogderie, at have Fienderfor nær. Disse Tvistighedertoge deres Begyndelseved den Fred, der blev sluttet til Brömsebroe 1645. hvorefterde Svenske ville tilegne sig saa meget som med allermindsteSkin kunde henregnestil Jemtelandog Herdalen." En kan likevel finne et merkbart kulturfellesskapmellom folkene på begge sider av grensen. De nåværendebedre kommunikasjonsforhold m.m. på svensk sidel samt de lange avstandertil tettbygde strök i Norge, har da også fört til at folketstort sett föler seg sterkere knyttet til Sverige. Amund Helland går så langt som til å nevne et motsetningsforholdmellom befolkningenöstenfor og vestenfor Steinfjellet- altså mellom Röyrvik og de norske bygder i vest, og under en visitas i 1906 påpektebiskop Wexelsen faren ved den svenske påvirkning- språk, oppfatningog giftemål. I samme anledninguttalte biskop Skaar (25) at "han havde faaet et sterkt indtrykaf at folket i disse afsidige egne var som faar, der ikke haver hyrde" og han siktet vel til hvor lite de norske myndigheterda - som nå - gjorde for å bedre folkets kår, såvel materielt som åndelig. En må betegne Röyrvik som en fjellbygd,hvis laveste punkt er Tunnsjben,355m.o.h. og höyeste punkt Jetnamsklumpen,1.521 m.o.h. De mange tildels meget store vann, Tunnsjöen,99.1km2, Limingen, 94.3km2 Store Namsvann, 16 km2 Vægteren, 7.9km2, utgjbr omlag 16 % av arealet, og den del av landarealetsom ligger under skoggrenseni dette strök (for gran 4-500 m.o.h., mens björka går omlag 100 m hbyere), er for det meste svært sumpig og av dårlig bonitet. Lybækdalenog Huddingsvatnet,som er anlagt etter en mektig kalkbenk, danner en unntakelse,- likeens Rbyrvik og Gjersvik,og en finner da også den meste bebyggelseher. Forövrig er der noen få gårder ved StallvikalTunnsjb kapell, Tunnsjarbyrvikog Namsvatnene, mens samene har overvintringsplassi Nyvika ved Limingens östre bredd. Amund Helland beskriverklimaet slik: "Klimaetstrengt,vintrene er ustadige,fuktige, stormfulde og langvarige,og de kolde nordenvinde,som om vaaren trækker ned gjennem dalene, holder luften længe kjölig. Sommeren i Grong er kort og kan kun regnes fra midten af juni til henimot slutningenaf august Vaaronnenmå gjbres hastværk,og alleredemidt i august eller först i september kommer ofte nattekulden. Gjennomsnitligregnes hvert femte aar for et misvækstaar". Den hbge beliggenhet,det harde klima og det sumpige jordsmonn medförer derfor at akerbruk såvel som skogsdrifter av liten betydning, og folket driver for det meste med fedrift, fiske og multesankingsom binæring,mens samene farter om med sine reinhjorder. I "Det Norske Næringsliv"(13) nevnes geitost - som forövrig er av utmerket kvalitet- som den eneste viktigere salgsartikkel. Hva folket deroppe lever av, er meg derfor en gåte. Den fdrste bosetning er omlag 100 år gammel,og der finnes de mellom vanlige romantiskeberetningerom motsetningsforholdet bumann og same som til da var enerådende. Likeens berettesom römte straffangersom skulle ha slått seg ned her. Röyrvik ble ryddet av en Peder Arntzen i 1808, og en kan vel anta at depresjonen etter 1814 har fört til den videre bosetning, som tydeligvis ökte ganske raskt. Alt i 1828 ble nemlig det förste kapell bygget i Röyrvik. För den tid skal en stor flat stein ha tjent som alterbordfor den årlige gudstjeneste,som var pålagt å holdesi friluft en gang om året av presten i Overhallen. Kapellet ble i 1901 avldst av den nåværendevakre kirke. Befolkningener etter folketellingeni 1946, 463, og dette gir et folketallpå 0.28 pr. km2. Röyrvik herred blir såledesdet nest folkefattigstei hele Norge, bare distansertav Kautokeinos0.2 innbikm2 og når en i Adresseavisenav 1/7 1950 leser om folkeflukt, bl.a. som fölge av reguleringeneav Namsvatn og amingen, vil kanskje Rdyrvik snart kunne skilte med den noe tvilsommeære å være landets tynnest befolkedeherred. Adresseavisenskriver: "Svenskenehar, når det gjelder reguleringenav Limingenog betingelsenefor dette arbeid, stilt seg meget imötekommend og vil nok også i framtidengjöre det". Jeg tror imidlertidikke bygdas folk uten videre underskriverdet te. De mange tiltak som var lovet: veier, broer, brygger m.m. er sabotert,og de store kraftmengderen forespeilteseg, har skrumpet inn til 150 kW, som skal deles med Nordli: Adkomsten er besværlig. Den provisoriskevei over det 800 m höye Steinfjelleter stengt av snd alt i oktober,men trafikken holdes oppe ved hjelp av snowmobiler,som går med statstilskudd. Bygda ser derfor fram til veien Stallvik - Tunnsjöröyrvik,som skulle være ferdig senest1953. Det er vel ikke nödvendigå opplyse at den ennå ikke er åpnet. Det samme gjelder vei på östsiden av Limingen og mellomriksvei. Som en ser, har jeg tegnet et ganske mörkt bilde av forholdenei Röyrvik kommune, og skulle Amund Hellandsord fra 1909 ennå stått ved lag: i Grong store herred er ingen betydeligereforekomster af ertser eller nyttige mineraler kjendt", ville vel bare den mektige, men samtidig yndige natur være bygdas eneste aktivum. Veien fra Brekkvasselvförer til Gjersvik,hvor komuneadministrasjon, post og telegraf,Samvirkelaget,Ysteriet,Gjestgiveriet m.m. holder til i A/S Grong Grubersbygninger. Her er også gruvekontoretog de gamle daganlegg,som er bygget i forbindelse med den påtenkte gruvedrifti Gjersvik. De få hus her kalles av bygdas folk komisk nok "byen". Veien går videre til Röyrvik, hvor kapellet,post og telegraf, samt internatskolenligger, og opp Huddingsdalenmed en sidegren til Namsvatnet. (fig. 1). Den er her relativtbra og ender ved Ornes gård, ca. 2 km. fra Jomamalmensutgående. (fig. 2). Fra Ornes förer gangsti opp til det vakre Orvannet,572 m.o.h., hvor en finner et par barakker, samt den solide tömmerhytten,som er tilholdsstedfor besökende. (Bil. 4, fig. 3). Terrengeter flattog meget sumpig,fast fjell stikker opp bare her og der, og den overveiendedel av malmens utgående er dekket av 8 10 m tykk myr. Gran vokser rent unntakelsesvis,men på de mange langstrakte åsene, som så og si gir et topografiskbillede av foldningsaksen i terrenget,vokser god fjellbjörk. - Orvannet tvr.-ccst Huddin sv. 3arnaf Orkturnpen Orvannet Lyfriikclaten På grunn av et belte hard kvartsskifersom stikker opp som en dörstokklignendeås, föler en seg helt isolert fra bebyggelsen i Huddingsdalen,som ligger mot vest. (fig. 4 og 5). Nord og sör har en henholdsvisOrklumpen,901 m.o.h. og det mektige Jomafjellet,1.150 m.o.h. Mot (5stfinner en nok en "dbrstokk", mot Blåhvorfra en mot öst har god utsikt nedover,Midtidalen sjöen og Silkestjokkai Sverige. Riksgrensenligger bare 4 km fra Orvannet,og nærmeste svenskebebyggelse,som ved Blåsjöen er ganske betydelig,ca. 9 km. -7 Kapitel II. Geologisk oversikt over Grongfeltet. "Grongfeltet"er vel nærmest å betrakte som en juridiskbetegnelse, se side 35 , men selv om det i mange henseendeogså skiller seg geologiskut, må en være klar over at det står i ndye sammenhengmed, og oppviser et nært slektskaptil de geologiske formasjoneri hele fjellkjeden. La meg derfor kort repetere de teorier jeg har stiftetbekjentskap med i forbindelsemed dannelsenav den kaledoniskefjellkjede. De prekambriskefjellkjederble etterhvertnederoderttil et peneplan,som ennå idag liggerblottet og forholdsvisuherört av tidens tann over store deler av Fenno-Skandia. Videre östover ligger dette skjold under forholdsvistynne mesozoiske sedimenter,og blir först forstyrretav den varisiskeorogenese, som bygde opp fjellformasjonenei Ural. Av grunner en ennå ikke har fullstendigklarhet over, inntrådte der en svekkelsei grunnfjellsplatenlangs en buet i gjennomsnitt linje, som ligger et stykke ute i det nåværendeAtlanterhav, og hele platen sank etterhvertned og dannet den gröft vi kaller den store geosynklinal. Teoriene omkring dette fenomen har vært mange, jeg kan nevne som skullemedförs at Wegeners kontinentalforskyvningshypotese, grunnfjellsplatenså å si ble slitt av, teorier om sirkulære strömningerog radioaktivökning av temperatureni simalaget,en unnvikelseav deler av simalaget,mekanisk belastningav mektige sedimentlag,samt kraterdannelseetter astroIdekollisjoner: Bortsettfra Wegenerhypotesenog betraktningeneomkring katastrofedannelser,kan en vel stort sett anta at det er et samvirkeav i de forskjelligenevnte prosesser,og at geosynklinaldannelsen alle fall til å begynnemed, har skjedd epirogent. Denne rolige innsynkningen,som begynte alt i eokambrium,förte til at store deler av peneplanetble satt under vann, og en fikk en sedimentasjonav materialefra höyreliggendeströk, som etter studier over sedimentenesfaciesforskjellmed hensyn til forvitringsgradenskulle kunne antas å ha ligget i NV. (4V). I selve geosynklinalenfikk vi en mektig avleiring,og etter som sedimentene og den underliggendegrunnfjellplatensank dypere ned, ökte temperaturenog trykket, hvilket förte til en oppsmeltning av disse bergarter. I sentrum av geosynklinalenkan en regne med en fullstendiganatexis. Volumforökelsenog gassdannelsenunder disse prosesserövet et voldsomt trykk mot de overliggendelag, som tildels ble gjennombrutt,og tildels pressetopp. begynte alt Denne uroperiode,som vi kaller fjellkjedefoldningene, i ordovicium,ble mere intens i silur, og hadde sine siste krampetrekningeri devon. Den er sammensattav roligere perioder,avlöst av voldsomme etter måten lokalt avgrensedeutflsninger,rykkvise hevningerog senkninger,og Vogts uttrykk: "revolusjonshistorie"gir oss et malerisk og betegnendebillede av utviklingens gang. (59). En tenker seg geosynklinalensom et forholdsvisgrunt havbekken med langstraktevulkanske öyer, noe i likhet med de forhold som idag hersker i det Ostindiske arkipel. Beviset for et slikt grunnhav er de mektige kalkdannelserog groveklastiske avleiringer, som etter store hevningerhar fått konglomeratkarakter. Da en må gA ut fra at selv lokale hevningerhar hatt virkninger langs store deler av fjellkjeden,danner disse konglomerathorisonter ypperligeledenivåer,som danner utgangspunktetfor en stratigrafisksammenbindingav formasjonene. Det samme gjelder rene kvartsittersom, om der ikke skjer noe metasomatiskstoffutskifte,beholder sitt kvartsittiskepreg på tross av metamorfosen, mens rene kalker kun får en endret struktur. Diskordanser og "forstenede"moreneavleiringer(tillit),som henholdsvistidfester senkningav nederodert landskapog istider, som jo er regionaleforeteelser,er også gode holdepunkter. Når jeg så sterkt framheverdisse ledenivåenesbetydning,er det fordi metamorfosenhar utvisket så godt som alle fossiler - i allfall i fjellkjedensvestlige utvikling. Kun enkelte små lokale partier, som har vært skjermetfor metamorfosen,gir utgangspunkterfor en stratigrafiskinndelingav lagene, og ut fra disse aldersbestemteområder må en arbeide seg langs ledenivåene, som så å si danner merkedagenei den geologiskekalender. Etter som grunnfjellsplatenble dyppet ned i simalaget, sprakk opp eller gikk helt i opplbsning,trengte disse basaltiske magmaer opp, og vi finner dem såvel som suprakrystalldannelser som dypbergarter. Putelavastrukturi de lavmetamorfeformasjoner i Trondhjemsfeltettyder på submarinvulkanisme,men mye av vulkanismenhar også foregått på land. En tenker seg at en har hatt en stort sett rolig vulkanisme,noe i likhet med den som idag er i virksomhetpå Hawaii, og den har vært særlig utbredt i under og mellom ordevicium. (Bymarkgruppenog undre Hovingruppe i Trondhjemsfeltettilsvarendeetg. 3 a og 4 ar - 4 b i Oslofeltet). Hvor de basaltiskemagmaer ikke har klart å unnvike til overflaten, har de mektige smeltemasseneangrepet de omgivendevann og kalkrike sedimenter,endret sin kjemiske sammensetningog blitt liggende som grakittiskekjempebatolitter,de såkaltebunngranitter, som idag er blottet i de dypere snitt av fjellkjeden. De store vanndamp-og CO2-dannelsenemedfbrte et enormt trykk som kan ha fört til katastroferi likhet med utbruddene i Krakatau og Mont Pelee, det vidner store ansamlingerav agglomerat og tuff om. Klarer imidlertidde overliggendelag å holde stand, vil der i smeltemassenetterhvertopptre hydrotermalog pneumatolyttisk fase, hvilket er av stor malmgeologiskinteresse,idet en tenker seg at en rekke elementersom finnes sparsomtfordelt i de fleste oppsmeltedesedimentenevil anrikes i gassfasenog transporteresbort med denne. Denne transport er tektoniskbetinget, - 10 - idet svakhetssonerog trykkdifferenserbestemmertransportveien, og for fjellkjedenblir transporteni hovedsak fra geosynklinalens sentrum langs lagene ut mot periferien. Ved avtakende temperaturog fysisk og kjemisk gunstige betingelser,vil de forskjelligeelementerutfelles - de höytemperatureförst, og så etterhvertde mere lavtemperaturemineraler,mens sidestenen angripes i hbyere eller lavere grad, bestemtav dennes restistens og lbsningeneskjemiskeaktivitet. I den kaledonskefjellkjedehar vi en slik regional sonarbygning, idet vi fra MoS forekomstenenær bunngranittenekommer over svovelkisforekomstene til Pb-Zn forekomstenehelt ute i periferien av fjellkjeden (sparagmittformasjonen og lagene umiddelbart over grunnfjellsplaten). Hvor gasstrykkethar åpnet veien, fölger magmaen, som jo også står under trykk, etter, undergår en magmatisk differensiasjon på veien, legger etter seg de utkrystalliserteprodukter,som ofte er anriket på ertsmineraler(FeS,Ni, Pt, Cr), mens smeltemassen "squeeses"videre i forskjelligmineralogiskklededrakt. En finner da også intrusiveroveralt i fjellkjedenfra ultrabasisk til ren granittisksammensetning,og vanligvis ligger disse intrusivertemmelig konkordantmed skifrighetenog er nivåbestandig over store områder (gangtogav olivin-serpentinlinser, samt de store gabbro og trondhjemitfakoliter). Jeg nevnte at fjellkjedefoldningene var sammensattav flere faser og under den periode Vogt kaller "den egentligekaledoniske foldningsfase",dannet det eeg en mektig fjellkjedelangs den linje geosynklinalenvar anlagt etter, og der inntrådteen kraftig erosjon. Der dannet seg mektige konglomeraternær disse fjellene,og lenger ute i periferien- i de sgkalteforland: Oslofeltet,Jemtland,finner vjmindre grovkornetklastiskmateriale. I sentrumog i de dypere snitt av fjellkjedenvar foldningene temmelig plastiske,da lagene på grunn av de store trykk og temperaturerga etter, og en finner store folder som tildels er invertert, og da alt overveiendemot öst. Lenger ute i periferienavtok imidlertidbergartenesduktilitet, lagene, også oppstikkendefolder av grunnfjellet,brakk opp og ble skjavet over og inn i hverandre, og hele dette kompleks av folder og skyvedekkerveltet ut over den faste grunnfjellplaten (fig. 6, 7 og 8). Det store overskyvningsplanetligger imidlertidikke helt nede på grunnfjellsplaten,hvis forvitringshudog basalkonglomerat ikke er hövlet bort, men et stykke oppe i de autoktonekambrosiluriskelag, som på grunn av sin fossilfaunakalles Hyolithussonen (også kjent som Dividalsgruppenog stora glintranden). Alunskifre i disse sedimenterhar virket som grafittsmurning, slik at glidesonen,som ved Laisvall,kangå ned til bare noen få m.m.(fhår 9$1_n ikke har slik smurning,er glidesonenrevet opp til myloniter og brecciermed sekundærmineraldannelseog diaftorese. Disse overskyvningenegir et bidrag til forståelsenav de merkelige inverse dybdetrinni metamorfosen,samt de vansker svenskene stötte på ved sin opprinneligeseve/köli stratigrafi. Det viser seg at seve/kåli-betegnelsed nels angir aldersfölgen- dels omvandlingsgraden,og en finner videre forbausendelikhetspunkter mellom Carstenskart over Trondhjemsfeltetsstratigrafiskebygning (bil. 5) og Goldschmidtsmetamorfosekart(bil. 6). Disse voldsommetektoniskeforstyrrelserförte til svakhetssoner og åpningeri formasjonene,og en mener at dette har vært bestemmende for de framtrengendeposttektoniskeertsanrikedemagmaer eller låsningersvandring og utfelling. Etter at de svære magmamassersom en mener har presset fjellkjeden i været störknet og ble befridd for sine gasser, inntrådteder en volumforminsking,hvormed hele sentrumav fjellkjedensank inn, og resten ble erodertned til det snitt dagens geologi oppviser. - 12 - At vi likevel har höye fjell langs den skandinaviskehalvöy, skyldes senere rolige hevninger. Liknende forhold har en i Alpene, hvor Poslettenskulle representereet slikt innsynkningsområde - likeens Antillene/detKaribiskehav, Sierra Nevada/ Marokko, Karpatene/denungatske putza. Som en forstår, vil en etter hvor en befinner seg innen den kaledoniskefjellkjede stöte på de forskjelligsteformasjoner, og dette har medfart tilsynelatendemotstridendestratigrafiske inndelinger. Etter som en imidlertidfår klarhet over de forskjelligeområdersplass i fjellkjeden,vil en finne en rimelig sammenhengmellom de forskjelligegeologersobservasjoner. Geologieni Nordland er således mere vestlig utviklet og har en höyere metamorfoseenn Trondhjemsfeltet,og at svenskenei höyere grad enn nordmenneneopererermed skyvedekker(skollor), kommer av at de arbeider i fjellkjedensstivereperiferedeler, hvor da også overskyvningeropptrer i större grad enn lenger vest Grongfeltetinntar en mellomstillingmellom de tre nevnte felter, en har her en overgangfra Trondhjemsfeltettil det dypere snitt i Nordland og fra depresjonsområdeti vest til resistensområdet representertved grunnfjellsplatensom her kun svakt heller inn under de overskjövnekambrosiluriskeformasjoner,gjennomsnittligmed 2 1/2°. Det er skilt fra formasjonenei sör og nord ved to store granitt/ gneis-områder,som antas å være grunnfjellsvinduer.(bil. 7). Kambro-silurlagenesvever som en luftsadelover det sörlige området, som danner en stor bue fra Grong st., over det mektige Brandsfjelletog Blåfjelleti Sörli ned til Olden i Sverige. Lagene kommer ned igjen ved Sandöla, som er anlagt etter den geologiskegrensen, danner Grongsynklinariet,som videre nordover böyer av til öst og vest for granittmassiveti Store Börgefjell. En luftsadelsvever også over dette vindu og stikker fdrst ned igjen i Susendalen. Vestgrensendannes av bunngranittene vest for Namsen, ag östover strekker feltet seg uf*orstyrre - 13 - like til grunnfjellsplaten. Selvom det derfor er offentliggjortsvært lite om selve Grongfeltet, skulle en ut fra beskrivelserav de omgivendefelter kunne danne seg en viss oversikt. (Bil.8,9,10,11,12). Feltets morfologi er en funksjon av bergartenesmotstandskraft kontra de nedbrytendekreftersinnvirkning,hvorav vann, og i særlig grad iserosjonenhar den störsteandelen. For de nordlige partier lå isskillet,somer en sammenflytningav de forskjelligeglaciasjonssentra,iflg. Högbom (30), til å begynne med noe öst for vannskillet,og en hadde en flyttblokktrans port östoverbl.a. av den karakteristiskeöyegneis i Björgefjell. Etter at landet så etterhvertble trykketned av ismassene, flyttet tyngdepunktetseg östover til det nådde en maksimal östlig beliggenhet,som i allfall lå öst for fjellranden. En finner nemlig flyttblokkersom tydeligvisstammer fra den såkalte innlandsgranitt- det svioniskeRevsund-Skelleftegranittområdet, altså en transportvestover. Allerede Keilhau (1832)og Hörbye (1855)kom til den samme slutning, og Amund Helland (25) nevner blokkfunnved Finnvollansom kan stamme fra Jomafjellet. Han har også beskrevetisens bevegelsesretningsåledes: "Hele fjeldets (Jomafjell)overflade er en masse smaa knauser fra 1 - 4 m höide med steile sider mod nordvest, medens de mod sydöst er afrundede. Det ser ud som et under en syddststormstivnet hav". Jeg kan telv underskrivehans dramatiskeskildringav Jomafjellet og en har nok et bevis på innenlandsisensvoldsommemektighet. De to fölgendesitater viser at en alt i gammel tid har undret seg over fenomenetflyttblokker. - 14 - Helland (25): "Fremmedeblokke, hvilende paa et underlag af en anden stenart end den, hvoraf blokkene bestaar, er ikke de er velkjendt s jeldne i Nordre Trondhjemsamt af bönderne". H.C. Sommerschild(1797): "Paa de höie fjelde alleröverstoppe forefinderman hist og her store og smaa runde kampesteneat ligge ganske lbse överst paa det bare fjeld. Atter et bevis paa klodens forandring,thi hvorledes skulde vel saadanne store, og uden kanter, rundede stene ellers komme der? Jeg forstaar ei videre at udviklemig, har ei heller nödig at udtale mig videre, da mand har nok af lærde mænds raisonnementderom". En har i Stekenjokkområdetiakttatt 3 retningssystemi kronologisk orden: V-b, S0-NV og N-S, men alle disse hovedretningerer avlenket av dalgangerog åsrygger,og störst er avlenkningennår vinkelen mellom bevegelsesretningenog de topografiskehoveddrag går mot 45°. Etter som landisen trakk seg tilbake fra kysten og innover, vandret isskilletvestover igjen, og en fikk store issjöer med avlöp mot Norge inntil isdemningenble gjennombrutt.Foslie (20) nevner at den höyeste oppdemningenav Tunnsjöenrepresentertved sandterasserog mot öst med 0.8 m pr. km stigende strandlinjer, lå 371 m.o.h. For Limingen, som på grunn av sin vestlige beliggenhet.ble demt opp för, lå vannspeilet482 m.o.h. og sank etterhvertsom utlöpet skar seg ned. Hele Huddingsdalenopp til Vallervannvar således sjöbunn og er overdekketav grus og sand. Alt dette vannet rant vestover, og Namsen hadde i den tida et meget större nedslagsdistriktog vannföringenn nå,når som kjent en stor del av nedslagsdistriktetsorterer under ingermannsvassdraget. 15 Strandlinjeneog de kvartære sedimentasjonerviser at uttapningen har skjedd suksessivt.,og da med dannelse av spylerenner (fig.11) og omvaskingav morenemateriale. En fikk avsnöringerog lokale dadisområder,og i Börgefjellhar en eksemplerpå botndannelse (glaciærnisjer,cirkusdaler). En kan altså si at en har kompliserteforhold,noe også S.G.U.ts stab i Stekenjokkområdetuttalte, og en blokkletningpå malmgeologiskbasis må stötte seg på inngåendekvartærgeologiske studier av hvert enkelt område. Berggrunnensmotstandskraftmot slitasje er ikke bare et spörsmål om bergarteneshårdhet. Struktur og tektonikkkan medföre at selv höykrystallineeruptiverrives lettere opp enn de mykere, men seige og tette fylitter. Likevel kan en stort sett si at fylittområdenerepresentereret lavere topografisknivå enn de oppragendeeruptivområdene: Grunnfjellsvindueti Sörli, Steinfjellet, de mindre granittintrusivenevest for Namsvannetog Store Börgefjell. En har imidlertidsom i Sulitjelma (0)eksempel på oppsprekninglangs antiklinalakser. En mektig kvartsittbenkstrekkerseg fra Sipmekencokkaover Orrevann - Henrikvann- Rantserjauretil Dærgafjell,og har gitt det siste fjellet sin karakteristiskeprofil.(fig.1,2, Bil.12). Den ble först iakttatt av Keilhau (33) i 1831. Hauan kartla hele kvartsitten,mens Oxaal (43) anslår dens mektighettil over 1.000 m. Mikroskopiskviser det seg imidlertidat den alltid förer feltspat i varierendemengde - vesentligmikroklin,og blir av Backlund (4) betegnet som en mylonittisertgranitt, og skulle således være et skyveplan. Foslie kaller den forelöbigsparagmitt, men antar også at grensene for den - i allfall liggen er tektoniske. I den vestlige del av Dirgafjellethar den en tydelig sadelformog overleiresav kvartsskifer. Denne overleires videre av kalkfyllitt,og til sist det grönnstenmassiv ligger i. Se bilagene 8 og 10. som Gjersvikforekomsten - 16 - non,Q ie 143 re kke. I9ct- fz3 V Spara5rnit+ kirma Västeren 9vOnnsi-en bili.lier kalk vartsitt R -skaetr:Lkk- Sparagmittener meget hard, undertidenmed et glassaktig kvartsittiskutseende,men er ikke desto mindre fullstendig borterodertover Huddingsdalen,sannsynligvispå grunn av sprekkdannelsei forbindelsemed den antiklinaleformgivningav den harde bergart. Isen har riktignok fått et godt angrepspunkt i en mektig kalkbenk som strekker seg fra Namsvann langs Huddingsdalenopp tybækdalenog buer söroverved Leipikvattnet. (Bil. 8). Da kalkstenenvanligviser forbundetmed kvartskonglomerater, nivå, som fortsetter må en anta at de to kvartskonglomeraters sbrover på svensk side, kun representereren faciesforskjell fra den omtalte kalkbenk. Högbom (30) mener at den kalkbenk, som strekker seg fra Raukasjöen over Raurejaure like nord til Daunatjokkonord for Kultsjben, er en fortsettelse. Denne kalk/ konglomerathorisontrepresenterer,som en vil forstå, et meget godt ledenivå,men en har ikke klart å aldersbestemmeden til tross for crinoidefunnved Raukasjbenog andre steder (49). Disse sparsommestilker av enkrinitter,som jo var utbredt i hele kambrosilur,representereraltså ikke ledefossilergode nok, men ut fra stratigrafiskeog tektoniske likhetspunkter skulle en ha berettigetmistanke til at disse fossilfunntilhörer samme alderstrinnsom det til övre del av underordovicium - mellomordoviciumaldersbestemteområde ved Lomijaure i ) e sitt oppsiktsvekkendebryozogjord Sulitjelmahvor Vogt (4.9 funn. - 17 At en også har det samme skilletmellom to sedimentasjonsepoker som Ortocerkalkeni Jemtland (etg. 3 c) markerer - en eldre bituminös kvartsholdigo en yngre kalkrik,bitumenfri- skulle tyde på det samme. Kulling (34) har imidlertidfunnet kalk med bestembarefossiler i Björkvattnet- Virisenområdet,som angir undersiluriskalder (etg. 5b), hvilket skulle tyde på at kalk/kvartsittkonglomeratet her oppe tilhårerQuenselsVojtjakonglomerat. Du Rietz (14) har fulgt denne horisont til Högboms omtaltenordligstefunnpunkt N for Kultsjöen. Etter dette skulle kalk/kvartsittkonglomeratet være sammenhengendehelt fra Namsvanntil Vaitjajaure, men en står da overfor to motstridendealdersbestemmelser:etg. 5b kontra etg. 3c (Björkvattnet- Virisen / Raukasjöen.) Personligfinner jeg det rimeligst å henförenivået til ordovicisk alder, hvorved en får sammenhengmed Trondhjemsfeltetog formasjonenei Nordland. Kalken inneholderfra 90-99% CO3 og meget lite MgCO3. Kun stedvis går MgCOvrinnholdetså höyt opp som til 5 %, og da sannsynligvispå grunn av metasomatiskMg-tilförselfra basiske eruptiver. Kalken er altså av god kvalitet,og ved Kvarnbergs. Ellers kan en vattnet har en brutt en del kalk til jordbruket si at den på grunn av den uveisommebeliggenhetikke har noen ökonomiskverdi. Det lave dolomittinnholdviser slektskapmed Trondhjemsfeltet. Lenger vest öker Mg-innholdnordover til en kommer inn i Nordlands rene dolomitter. köliformasjonerer Mg-innI Trondhjems(Grong-Jemtland)feltets omsetning. hOldet lavt, og öker kun ved kontaktmetasomatisk Sparsmåleter da om ikke den höyere metamorfoseog den dermed har forårsaket hydrotermaleaktivitet i Nordlandsformasjonene dolomittdannelsender nord. - 18 - En har bl.a. i Lybækdalenflere kalkhulersom ofte besåkesav turister. Småelver langs dalsiden forsvinner,og den temmelig vannrike elven fra Renselvanngår flere hundre meter opptil 60 m under jorden og danner en landbro,hvor Norges Elektrisitets- og Vassdragsvesensvannmålerfor området er plasert. (fig. 32). Böndene fortellerat dalbunnenfra tid til annen synker inn, og oppover hele Lybækdalenhar jeg iakttatt slike sökk som kan være temmlig lumske. De typiske strbkdalersom J.H.L. Vogt (55) omtaler, er også her anlagt etter disse kalkbenker,men en har på grunn av de mange geologiskeombbyningerikke den samme systematiskeparallellitet kystlinjen,fjellkjedensgjennommellom kontinentalskråningen, snittligestrbkretning(ca. N 30° b) og dermed vannskilletog den politiskegrense som de lave fjellovergangenelenger vest i Nordland oppviser. Disse ombbyningeneer forövrig av stor interessei forbindelse lokalisering,idet en kan anta at de er en med malmforekomstries fortsettelseav det sterkt nedfoldeteområde som i Trondhjemsgeltet strekker seg fra FongenfjelletSb for Selbu til Ic4jækerhatten öst for Snåsavannetmed akseretningNNÖ. (fig. 10, bil. 7,8). Som nevnt antok jeg at lagene svever over gneisområdeti Sörli for så å komme ned ved Sanddbla,og betrakteren den lange,smale gröft som Joma kisforekomst,foruten flere ikke undersdkteskjerp ligger i, finner en at den ligger i fortsettelsenav Snåsagrbftens akseretning. Akseretningenpeker videre nordover rett mot de formasjonersom er underkastetS.G.U.tsutstrakteprospekteringsarbeide(fig. 12). Jeg vil derfor kort beskrive en del geologiskedata fra Stekenjokk - Remdalensmalmtrakt,som jeg mener kan overfbres til traktene omkring Joma. Jeg stöttermeg her til Hbgbom (30), samt egne observasjoneri forbindelsemed et besök ved S.G.U.'s prospekteringsstab,som driver under ledelseav Gunnar Kautsky. (bil. 13, 14). - 19 mens En mener at feltet inngår i Vogts (68) Sulitjelmasynklinal, områdene öst for Kultsjöenkan henregnestil Tornetrffsksynk1inalen. De omtalte crinoidefunnga formasjonenenavnet enkrinitsonen, men går nå under betegnelsenden vestlige kölisone. Formasjonene er da også vesentligoppbygd av de lavmetamorfekölisedimenter, kun stedvishar en seveutformingsom kan tilskriveskontaktmetamorfoseog overskyvninger. Fyllitteneer uttiklet som kvartsmens en kun har begynnendebiotittdannels sericitt-klorittskifer, I fyllittserieninngår: Kvartskonlomerat med boller av kvartsittiskmateriale. Fyllmassenhar lavest kvartsittkarakter,mens en har en facietforskyvningoppover til kalk. Dette er jo rimelig,da en under den förste sterke erosjon fikk rikelig tilförselav sand og grus, mens den etterfölEende rolige periode ga anledningtil kalkavsetning. Konglomeratene går da også, som jeg alt har nevnt, over i rene kalkstener. ved HalvmilsBildene 13,14 og 15 viser en slik faclieøskilnad tangen, Limingen. • Kvartsf llitter. Disse inneholder forutenhele seriens omtaltemineralerdessuten noe albittpogtilsvarerlerskifre i normal facie. En har også kvartssekresjon. Den grågrönnebergart oppviser en kraftig småfoldningsom avspeilerfeltetsstore tektoniskebilde. (fig. 16,17,18,19). I Jomafeltetfinner en også denne bergart som Foslie har kalt Rörvikskifer. Den övre del av denne kvartsfyllit er i Joma meget kvartsrikog kalles Rörvikskvartsitt.DISter store motstandskraftsom har dannet den denne Rörvikskvartsittens dörstokkliknendeås, som går fra Orklumpentil Jomafjellet(se side 6) og ligger som en ring rundt det stikkselve forekomsten med dens kalkrikeog bituminösebergarterligger i. (bil. 10). Store deler av Jomafjelleter oppbygd av denne malmgeologiskog botanisk sterilebergart, og her er småfoldningeneså voldsomme at jeg for meg selv kalte den "ondulertskifer". (fig. 18,19). - 20- Skiferensharde karakter har gitt opphav til oppsprekking,og vi har ett system som stryker N 1000 1D(I), mens en har ett kryssende, mindre utviklet sprekkesystemledsagetav småforkastninger og folder med akse N 309ö (II). Hele fjelletsoverflate er fullt av knauser med avrundet stötsidemot SC5og skarpt avslitte lesider mot VNV anlagt etter sprekkesystemI. Se Hellandsbeskrivelse på side 13. Hele Jomafjelletoppviserden samme form i det store, idet det stiger jevnt fra b for så å stupe bratt ned i de andre himmelretninger,særlig mot NV. Oppsprekkingen,som synes å ha vært særlig kraftig noenlunde midt i omböyningensakse, har også gitt seg et merkelig utslag, idet isen etter sprekkesystemI har gravd ut en mektig "hulvein tvers over hele fjellet (fig. 20,21,22). Den er fra et par til 50-60 m bred, har helt loddrettevegger, og er stedvis fylt med av morenemateriale. Den er den eneste farbare vei opp tynnellag på fjellet - eller fjellene,idet denne sprekkenhar skilt fjellet i to adskiltetopper 1.150 og 1.119 m.o.h., mens passets höyeste punkt ligger omlag 120 m lavere. Den nordlige toppen har jeg bare besökt vinterstid,hvorfra jeg fotografertedet rundskue som vedlegges som bilag 12. Jeg kunne derfor ikke konstatere hvorvidt denne topp i likhet med den sörlige,også er oppbygd av den samme bergart - hva jeg imidlertidfinner sannsynlig. Det har öyensynligikke vært noen merkbar forkastninr etter sprekkesystemet. Hvor klöften var smal, kunne jeg ved å strekke ut hendene sammenbindestrukturenei veggene, og lengst var nede i serien, hvor der var endel små grönnstenintrusjoner, der ubrutt forbindelseover klöften. (fig. 23). Jeg antar at sprekkesystemII er eldst og har blitt dannet mens bergarten ennå var forholdsvisduktil. Det faller nemlig sammen med feltets longitudinellefoldningsakse(se side ), og sprekkene har oppståttved at småfoldenehar blitt slitt av. SprekkesystemI har også blitt iakttattav Foslie, og dette sitat - 21- kunne nesten ord for ord taes ut fra min dagbok,omen erstattet Devikklumpenmed Jomafjellet(20 s. 41): "Et eiendommeligtektonisktrekk ved store deler av övre Grong er en serie av forholdsvisunge spaltedannelser. Hver enkelt spalte kan oftest forfdlgesmangfoldigekilometer i længde. De er steiltståendeog har en öst-vestlig længderetningmed små avvikelser,så de aller flesteav dem blir meget nær parallelle. Spaltene er i og for sig litet markerte, idet de er helt lukkete spalteruten gangfyldning. Men de danner meget fölsomme angrepspunkterfor erosjonenmed det resultat at bækkelöpenemeget ofte fölger dem over lengerestrekninger,at de frembringermeget markerte skar i fjeldkammenemed oftest loddrettesider og i det hele över en stor innflytelsepå landskapetstopografi Står man på et utsiktspunktsom Devikklumpensees talrike av disse spalterover lange strekningersom trin og revner landskapet. Hvert enkelt spaltedragdanner ofte et tog av talrike parallelle småspalter. Om deres alder kan der ikke sies mere, enn at de er yngre enn alle i distriktet optredendebergarter,men eldre enn den siste del av istiden idet de lodrette erosjonsveggerefter dem viser markert isskuring. Talrikemålinger av skuringsstriperviser at isbevægelsen har vært meget nær ret vestlig,med forskjelligelokale avvikelser. Disse observasjonerhar her særlig stor interesse for lokaliseringenav de talrike istransporterte svovlkisblokkersom er fundet. Flere av disse kan ennu således en ikke henföres til kjente svovlkisforekomster, gruppe på 6 a 8 svære svovlkisblokkeri Sideelvenslöp, nær svenskegrensen." Med hensyn til hans slutningom isens rett vestligebevegelsesretning,må jeg henvise til side 14, hvor jeg behandlerbevegelsesretningensavlenkning som en fålge av topografien. - 22 Jomagröftensvinger etter Du Rietz' kart (bil. 8) mot SV, noe mere sörover, og kommer ned til Devika ved Limingen,mens den omtalte sprekk går rettlinjetover 2 mil fra b, hvor den i terrengetga seg utslag i dype sökk over Jomafjelletog ut i Limingen rett sör for Sæterklumpen. Jeg har også ved selve malmfeltet (kord.1130 x, 5340 y, bil. 15) iakttatt en liten sprekkdannelse som strök n 770 Grafittf llitt. Denne bergart er utviklet som svært utholdendesoner med impregnasjon av svovelkis,som opptrer i vel utvikletekrystaller. er stor, ruster den lett under jernHvor pyrittimpregnasjonen hattdannelse,som'er oPphavet til en rekke verdilöseskjerp . Disse grafittskifersoneneer meget utbredt såvel i Stekenjokk ka n trt som Joma og er en kilde til geofysiskefeilfortolkninger.De geofysiske kotekart i Stekenjokkskulle kunne forlede en ukyndig malmleter til å framkommemed de villestemalmberegninger,og kun det mest intime samarbeidemellom geolog og geofysikerkan skille ut disse soner fra malmsonene. Kalkf llitt. Denne er mindre småfoldetog er mere plastiskenn kvartsskiferen. Den er stedvisanriket på kalk så den kan benevnes som uren kalksten,men kan ikke blandes sammen med den för omtalte kalkbenk. Kalken har i likhet med denne lavt dolomittinnholdog förer dessuten kvarts, kloritt, sericitt,epidot,albitt, titanitt og biot±tt. (fig. 24,25) Gråvakkesom opptrer i mindre målestokk. Högbom er av den oppfatningat eruptivenei alt overveiende heller ikke tatt med grad er omdannedeintrusiver,og han har grönnsten i sin oversikt. I Tibergs "hineralfyndigheter"(51 s.307) står der imidlertidunder henvisningtil Högbom at "Fyndighetenupptrgder i kontaktzonenmellan en skifrig granitmylonitoch ett underliggande,av graniten delvis uppflMkt fyllit - grönsten komplex". Kautski mener også å ha påvist en rekke effusivstrukturer. Ser en på de svære grönnstensfeltenei Grongfeltet,som vel må antas å tilhöre en av Trondhjemsfeltetsvulkanismeepoker(Bymarkgrupp - 23 - skulle det være rimelig å anta at dette holder stikk også for Stekenjokkfeltet. Kautskymener da også at formasjoneneer dannet ved rolig sedimentasjonavbrutt av lavautströmningerog intrusjon i egen lava. Holtedahl (29) nevner at en i Jomafeltetikke har sikre tegn på basiske dypbergarter,selv om J.H.L. Vogt (54) skal ha iakttatt amfibolitter som kan være plutoniske. Siden jeg ikke har drevet noe feltgeologiskarbeide med dertil hörende mikroskoperingav bergartene,kan jeg selvsagt ikke gå god for de eldre geologerspåstand om at bergartensom Jomamalmen ligger innleireti, er grönnsten,men jeg finner heller ingen grunn til å trekke disse slut-ningeri tvil. Jeg vil derfor som mine forgjengerebetegne bergarten som en kalkrik grönnsten. Foslie (20) fant ved mikroskoperingaktinolitt,clinozoisittog plagioklas,samt litt kloritt, og fastslår at bergartener helt omdannet. Han bruker derfor grönnstenbetegnelsen som en pose for basiske intrusiverog lavaer under den antakelseat de tilhörer en og samme magma. Han antyder at det meste av Jomagrönnstenen er plutonisk,men at den er aannet i d bde. vnicllerc Kalkspattener tydeligvisavsatt sekundært- sannsynligvismetasomatisk i forbindelsemed Jomaomböyningenstektonikk, og den er ulikt fordelt fra fine korn til rene kalkslirerog ganger. I Orelva nær malmens utgående så grönnstenenmed sin lyse forvitrede overflate, små jettegryterog utlutede kalkslirernesten ut som uren kalksten (fig. 27 og 34). Den er enkelte steder benket, andre steder forskifret (tydeligvissekundært)(fig. 26), og i begge tilfelle er en måling av strök og f&11 av tvilsom verdi. Jeg gjennomförtelikevel en rekke strök/fallobservasjoner (bil. 11), og fant som rimelig kunne være at ströketvesentlig ga et - 24 - l'115° V, bilde av foldningsaksensom i gjennomsnitti dagen er ca. N temmelig analogt med en del spredte observasjonerjeg tok i raStekenjokk"vestfor Jomafjell. Jeg tok likeens en rekke fotog oppfier av grönnstenensforskjelligeutseende,men da der hadde stått en linseforskyvningi mitt smalfilmkamera,ble bildene meget slette. Grönnsteneni Joma opptrer i to massiver skilt av Rörvikskvartstil sitten, og den stryker paralleltmed den östlige arm helt ned Devika ved Limingen. Den ytre ring som bl.a. bygger opp hele r Orklumpen, er ikke syndelig ertsanriket,mens den indre danne leiestedet for Jomamalmen. bergEllers har en i Stekenjokken rekke albitt-kvartsholdige arter med aplittiskstruktur. Disse opptrer i de forskjelligste utforminger,men Högbom mener at albitt- og kalkinnholdet sk felles for alle stammer fra plagioklasen- ikke ved metasdmati omsetning. gikk imidlertidalle Under det praktiskeprospekteringsarbeide disse vanskeligdefinerbarebergarter inn under posebetegnelsen keratofyr. Etter denne oversikt vil jeg gjengi Högboms stratigrafiskeinndeling av Stekenjokk- Remdalensformasjoner: ( ordovicium ( ( ( ( kambrium ( gråe kalkfyllitter gråe fyllittereller grönne kalkfyllitter kalksten - konglomerat (ledenivå) svarte skifre svarte og gråe (biotitt)skifre.Rörosgruppen granatglimmerskifer(seve) Denne inndelingskulle i allfall i hovedtrekkeneogså gjelde r Joma, selvom han henförer så godt som alle eruptive formasjone til intrusivene. 25 Med hensyn til tektonikkenfinner en i Stekenjokksom i Joma to kryssendefoldningsakser,en longitudinellN 30° (sterkest utviklet i Joma) og en transversellN 60° V. Disse tilhörer ikke to adskilte foldningsfaser,men er intimt sammenbundetunder dannelse av "böyde foldningsakser"i likhet med J.H.L. Vogts Sulitjelmasadel.(fig. 26). I topografienopptrer disse fenomener som kupolformedefjell- og traugformededaler. Isoklinalfoldning (bl.a.i liten målestokk i kvartsskiferen)er alt overveiendebundet til det longitudinellesystem. (fig. 16,17,18, 19). Tverrfoldenesom regionaltopptrer mer eller mindre intenst, skulle etter Törnebohmvære en fölge av ulik resistensmot lengdefoldningen,og han sier at "Dasse.resistensgebiet utgjordesav "domeformigt höjda partier av gldre bergarter". En finner da også tverrfoldningenemest utviklet hvor en har större intrusivmassiver. Det skulle forklare at den er mindre utviklet i Joma enn i Stekenjokk,som har Store Börgefjelltil nabo. Det er altså det longitudinellefoldesystemsom er mest utpreget i Joma, og som et gjennomsnittav de akseobservasjonersom er o gjort, kan foldningsakseni dagen settes til N -1-prt V. Foldningsaksengjenspeilerseg i terrengetved langstrakteskogkledde åser som stikker 5 - 10 m opp over de myrdektefordypninge Lenger SV og utenfor kartet (bil. 15) blir relieffetskarpere, og her finner en en rekke parallellebekker som löper i samme retning. Eruptivmassiveti Store ljbrgefjell består av pörfyriskgneis av grannodiorittisksammensetning. Mens kvartsitteneunder metamorfosen har beholdt sitt opprinneligepreg, finner en en rekke forandringeri strukturenhvor feltspatteninngår i större - 26 mengdelfra gangformigefeltspatt- og kvartsutsondringertil öyegneis med feltspattindivideri en storrelseopp til 14 cm. lengde og 6 - 7 cm. bredde. Oxaal (43) nevner endog 21 x 4 cm. lange båndformete feltspatter. En mener også å ha funnet sterkt omdannede skiferrelikter. Högbom sammen med Foslie (19) og Oxaal mener at massivet har intrusiv karakter og står i forbindelsemed fjellkjedefoldningene. Nedenstående skisse viser 04(aal's(43 s. 12) oppfatningav granittmassivetsom han mener er utformet som en lakkolit: Högbom (30) presentererpå side 52 en analyse av en stuff som skulle representeremassivets hovedtype. Ut fra denne analyse framgår at han betraktermassivet som en intrusiv. Samtidig sier imidlertidHögbom (30 s. 51): "Den granodioritiskaeller grovporfyriskagraniten år med sin gråa eller rödlåtta fårg i mycket hög grad påminnande om det svenska urbergets yngre graniter av Revsunds eller Filipstadst,p". - 27 - Sammen med Kautsky gikk jeg opp et profil b-V over den malmförende formasjonerinn i Börgefjellmassivet. De rolig bölgende lag av sedimenter og lavaer ble etterhvert sterkere og sterkere foldet inntil vi i nærheten av gneisen fikk iöyenfallendeglidningeri grafittsoneneog breccieringog mylonittdannelse i de törrere lag. I nærheten av grensen virket de oppknvste bergarter nesten som grönnsåpe inntil vi sto i Börgefjellgneisensrene bergarter, som forövrighadde så mange varianter at en uvilkårlig tenkte seg en forgneisningav såvel erupe tiver som sedimenter. Fyllittserienoppviste selv tett inn til granitten ingen tegn til kontaktmetamorfose,og hverken pegmatittereller granittapofyser kunne iakttaes. Jeg finner derfor Kautskys teori at Store Börgefjell skulle være et grunnfjellsvindusom meget sannsynlig,og presenterer nedenfor hans oppfatning: Beiriefieli 6dvernokl.(0 ynahtisone ieur kamlnoSrminfjell. si I ur 'aesestaiw,~1 - 28 - En kan imidlertidikke se bort fra den mulighet som Foslie beog störknet skriver, at et frampressetmer eller mindre utscieezet eruptivkomplekskan gi de samme utformninger. Parallellisereren Grongfeltetmea Trondhjemsfeltet(bil. 5) er det nærliggendeå henföre de eldre, bituminöseskiferformasjoner til Rörosgruppen. Eh finner nemlig også her ultrabasiskeintrusiversom er så vanlige i Rörosgruppenog delvis i Bymarkgruppen(særligi grensen mot sparagmittformqsjonen).HaugeneNC for Ornes gård består således av serpentin (bil. 10). Ser en på Högboms stratigrafiskeinndelingav Stekenjokkfeltet, (side2.4),finner en svarte skifre umiddelbartunder kalk/ og dette skulle da tilsvare dictyokvartsittkonglomeratnivået, nemaskiferensom danner Rörosgruppensöverste nivå. (etg. 2 e) Herover kommer så i TrondhjemsfeltetBymarkgruppensgrönnstener med jaspis og vasskis, og en kan nok med stor sikkerhetfastlegge lavautbruddeneogså i Grongfeltettil den samme vulkanske fase. Dette bestyrkes ytterligereved det faktum at der også i Gronggrönnstenenfinnes vasskis. Der er bl.a. i Kirma V for Gjersvik boret opp en forekomst,som med sin store utstrekning, em& mektigheterog lave Cu-gehalt er en typisk sedimentærsvovelkisforekomstav Leksdaltypen. Grönnstenenble også i Grongfeltetsom en fölge av Trondhjemsorogenesenoverleiretav et grönnstenkonglomeratsom kan parallell i Trondhjemsiseres med grönnsten/serpentin/jaspiskonglomeratet og Raipasdiskordansen feltet. Öines-ogEvensskjærkonglomeratet tenkes dannet i samme tidsrom som på grunnlag av fossilfunnbl.a. ved Stokvola kan settes til etg. 3 c. - 29 - i Grongfeltetskulle altså være av Grannstenkonglomeratene n, det spörs samme alder som kalk/kvartsittkonglomerathorisonteog om de (grönnsten,kvartsitt,kalk) kun representereren facieforskjell. de Konglomeraterer jo en folEe av kort materialtransportog forskjelligeutformingerer betinget av de bergarter som har avgitt sitt erosjonsmateriale. ) skulle da Sippmeken - Dærgasparagmitten(se bil. 10 og side opphav, mens grönnstenenei Jomavære kvartsittkonglomeratets gröften har levert sitt materiale til grönnstenskonglomeratet (bil. 8). Grönnstenentilhörer fölgelig Högboms eldre avsetningsog en ser at en i Jomagröftenhar svært innviklede epoke (s.1-7), forhold. To profiler, opptegnetpå grunnlag av Foslies (20) og Du Rietzt (14) samt egne iakttakelser,kan kanskjebelyse dette nærmere: sø NV ----,--....„ , fl , ...,:tt ,,...-, , 1 , , , , G.,,nsf.,, , - ifylnt , I i fiSt 4 / g"-- Ri;rv Serrentin iti •-' sk''/ g,"i''\. J.:-,..."..... inkoniel. - - - - , r.s"‘ kkvny+tiht er c...‘Ri;n4kslcif / - -- :, .” .(\ , r • i • .0 N. * te. Cr 4 *Ip HU44;n3syahn Deir3a CMVCIMPI * i Jormsiden Profil I: Dærgafjelletssparagmittfaller mot nord og står som en avkuttet plate i fjellveggen. Under den tektoniskegranse kommer så kalkfyllitter,Rörvikskifreog kalkbenkenhelt nede i dalen. I Dærgafjelletsvestlige parti har en det motsatte tilfelle,se - 30 - sidelb,og da lagstillingenher regnes som normal, må den lenger 6 i Huddingsdalenvære invertert. S for kalken har vi igjen Rörvikskifertil vi like over Ornes gård kommer via et serpentinfeltinn i det ytre grdnnstenmassivet (se side 24), så Hörvikskiferensöverste kvattsittiskefaciel Rörvikskvartsittenog bituminös fyllitt. I sentrum av omböyningen har vi Jomagrönnstenen. Fallet er hele tiden östlig, og går en videre östover, får en den samme lagrekke med vestlig fall. Ljrn,n3c-lcden Turensicien \ 1 4411q1 griinn$4-en n3th ke epurtiver Nflfilresi;ft\ kor9har”trat - N Rtirw,ksk;fre sk 30r^a5ronns+e. k4 ko.4 Ik 3 1. 95595 VNV Profil II skjærer Jomagröftenlenger sör. I VNV har en Gjersvikgrannstenensom overleirer en mergelaktig fyllitt stedvis utviklet som konglomerat (fig. 35). Bollene består av sparagmitt,og fyllmassen holder opptil 50 % CaCO3. Det er tydeligvisden samme konglomeratsom jeg fotograferteved Halvmilstangen (fig. 13,14,15). Orönnstenenfaller vestover, mens lagstillingenfra Devika av faller flatt mot öst. Mergelskiferen går mot nord over i en kalkfattigerefacie, og en finner den her som omdannet arkose. Store avrundede kvartskorn- en - 31 - sjelden gang feltspatt- innleiresav en finkornetomkrystallisert grunnmasse beståendeav kvarts, sericitt,plagioklas,kloritt, epidot, turmalin samt vekslendekalkspattinnhold. Rett öst for Devik gård kommer en inn i Jomagröftensbasiske bergarter. En har antatt at grönnstenenstrekker seg uavbrutt fra Joma og sbrover,men det viser seg at de basiske bergartene ved Joma og Devika er skilt av en temmeligsur Na-rik intrusiv som på grunn av sin finkornetestrukturog grbnne farge makroskopisk minner om Jomagrönnstenen. Den kan på grunn av sin særegne strukturog utseende ikke kalles Trondhjemit,selv om den har en kvartsdiorittisksammensetning. Kvartsgehaltenvarierer sterkt, da bergartensannsynligviser silifisert,og den holder ellers forskjelligorienterteplagioklaslister,sericitt,kloritt og epidot. Over denne bergart ligger igjen mergelaktigeskifre med skarp overgang til et grannsten/jaspiskonglomerat.Bollene er utelukkende9basiske og epidotisertesure eruptiver,og det skiller i feltetwn ellers seg sterkt fra kalk/kvartsittkonglomeratbenke På side 29 har jeg gjort rede for hvorfor jeg likevel ikke finner cte n det urimelig å henfbre til samme alder. Bollene er lite rundet, hvilket tyder på kort transport,og det er vel rimelig å anta at det stammer fra de forskjelligebergartenei den nærliggende Jomagröften. Herover kommer så vekslendefyllitter,til en ved Limingdalen igjen kommer inn i hbrvikskiferen,som er omtalt under profil I. En har imidlertiddenne skifer oppgafletmed bituminösebergarter og Jomagrbnnsten,og de mange drag står her steilt. Videre bstover kommer en igjen inn i vekslende fyllitter,inntil en kommer til kalk/kvartskonglomeratnivåetved Jormsjben,som her faller flatt vestover. - 32 - Som en ser, er såvel stratigrafiensom lagstillingeni profil II meget uregelmessig,mens profil I oppviser större symetri,men selv profil I er temmeligvanskeligå forstå. Fastholderen at Dærgasparagmittenog grönnstenentilhörer den eldre avsetningsepoke,finner vi disse bergartersåvel nord som sör for Huddingsdalen(bil. 8). Fastholderen videre at kalken i Huddingsdalen,grånnstenskongloöst for riksgrensen meratet ved Devika og kvartsittkonglomeratet tilhörer en og samme horisont,får en ingen rimelig lösning med foldningalene, og en blir nådt til å innföre overskyvninger. Tiberg (51 s. 296) sier da også: " Ovan grönstenenoch troligen avskilda från den samma kalkglimmerskifraroch genom ett glidplan antrffiffas konglomerater". 9 Bilag 23 viser et tankeeksperimenthvor problemeter löst kun ved overkkyvningerrespektivefoldning. Selvfölgeligmå en ikke betrakte ett av disse profil som det riktige,da en jo alltid har et kompleks av overskyvningerog foldningermed forskjelligintensitetsforhold,og når intrusiverkommer inn i bildet, blir tektonikken ennå mere innviklet. Mitt profil må derfor bare betraktes som det tankeeksperimentdet er og gi en pekepinn på de forskjel. lige tektoniskekreftersandel i lagenes formgivning. Da Foslie nevner at han i Grongfeltethar funnet sandsten tilhörende Ekneserien (övre Hovingruppe)- formasjoneravsatt etter bruddet i forbindelsemed Ekneorogenesen4 b4 - 4 coc.,kan en ikke se bort fra den mulighet at ennå yngre formasjonergår inn i stratigrafien. Voitjakonglomeratetlengre öst i Jemtland,som er aldersbestemt til mellom-åvrellandoverianetg. 6 - 7 (Du Rietz (14):undersilur etg. 5 b) kan kanskje forvekslesmed Grongfeltetskonglo- - 33 - merater og Mesketseriensagglomeraterog tuffer som av Backlund (5) plaseres ennå höyere, med grönnstenen. Disse betraktninger finner jeg imidlertidlite trolige. Jeg vil ikke videreföremine hypoteseromkring Jomagröftensoppbygning, kun fastslå at de tektoniskeforhold er svært kompliserte. Dette har da også Oftedahl muntlig, Foslie (20) og Du Rietz (14) påpekt. En lösning av dette problem er imidlertidav den stärste viktighet, da som nevnt, en rekke malmer og indikasjonerer intimt forbundettil denne formasjon. Når jeg har villet gi en så bred geologiskoversikt - eller la oss si behandlingav geologiskehypoteserover Grongfeltet,tiltross for at jeg ikke har foretatt systematiskefeltundersökelser,er det fordi en selv ved snevre malmgeologiskeundersökelsersom arbeidsgrunnlagmå danne seg et bilde over malmens forhold til de omgivende formasjoner,hvis ektefödtebarn den er. Å få en riktig og rimelig beskrivelseover dette felt har imidlertid vært svært vanskelig,og jeg har i særlig grad savnet Foslies kart, som en mener vil komme ut i löpet av de kommende 2 - 3 år. - 34 - KapitelIII. Jomafeltetshistorie. förte til skjerpefeberi distriktet, Funnet av Skorovassforekomsten og Jomafeltetsutgående i elven (bil. 15) ble funnet av en lapp - Monsfjell? - Anmeldelsener av 21. oktober 1911. Omlag sam, tidig befant en stiger Holten seg i Jomafeltetog innga anmeldelse men Monsfjell var den förste og tilkjentes retten til feltet samme med et par andre som var med om funnet. "Det Norske Aktieselskapfor ElektrokjemiskIndustri"som hadde fått håndgivelsepå Gjersvikfeltetog på den tid drev undersökelser der med diamantboringer,fikk håndgivelseogså på Jomafeltet;.- Sommeren 1912 ble der foretatt befaringav feltet av bl.a. direktör Normann og SölvverksdirektörChr. A. MUnster som med et selvforetok endel forsök på laget elektriskmalmletningsinstrument myren som dekker det utgående av hovedgangen. Apparatetviste som rimelig kunne være, malm overalt. Det sies dengang at MUnster hadde liten tro på apparatets pålitelighet,men dette stemmer ikke med avdöde stiger Eides opplysningerfra Bosmo, hvor direktbr MUnster omga sine målinger der med stor hemmelighetsfullhet. Riktigereer det nok Z si at han ikke önsket publisitetom sin oppfinnelse,som han mente å utvikle videre (iflg. Eide). Hvordan det da gikk for seg at apparatetunder forrigeverdenskrig kom til MellomSverige,skal være usagt, men der ble det prövet på kisdrag,og metoden ble kjent i svenske bergmannskretsermed Sundberg/Lundbergsfunn av den rike Bolidenmalmen(1918-24)som klimaks. - 35 - Sannsynligviser derfor MUnsters apparat det forste elektriske i Skandinavia-(og dermed i hele verden:) malmletningsinstrument Det er höyst trolig av svenskenemed sine gode tradisjoneri malmletningsmetoderhar fått ideen herfra og videreförtden. Vinteren 1912-13 ble der kjört fram diamantboremaskin,og sommeren 1913 foretattboringer på Elvegangenog Hovedgangen,ialt 17 hull tilsvarende1.444 bormeter. De to siste ble satt utenom gangen for å konstateredens grenser. Med disse boringer som grunnlag beregnet en malmbeholdningenetil ca. 5 mill, tonn over 100 m dyp. Hästen 1913-14 drev en ned en 35 m vertikalsjaktsom senere ikke er fOrt videre og nå står full av vann. Der er fra tid til annen tatt priiverfra denne sjakt, men den er - det jeg har erfart ikke geologisk kartert. Sommeren 1914 ble boringenetatt opp av det nydannede "A/S Grong Gruber" inntil krigen satte en stopper for videre arbeider. og en hadde 1915-16 fortsatteimidlertidundersökelsesarbeidene, da boret ialt 36 hull svarende til 4.244 bormeterned til 200 m dyp. Resultatenefra disse boringer samt en utstrakt rösking og jordboringer det materiale som Chr. A. MUnster har behandlet i sin omfangsrikerapport (40). Oppmuntretav de gode resultaterkjöpte den norske regjering under Gunnar Knudsen den franske aksjekapitalog overtok samtidig de aksjer solt"Elektrokjemisk"hadde i A/S Grong Gruber. "Elektrokjemisk"holdt Skorovassutenom handelen,noe blandt andre prof. J.H.L. Vogt beklaget,da feltet, som etter regjeringens mening skulle danne et teknisk og ökonomiskhele, på denne måten ble oppstykket. For å hindre at feltet ble ytterligere oppdelt og endog komme utlendingeri hende, vedtok Stortinget derfor den berömte "Grongloven": - 36 - Lov av 31. mai nr. 6 1918 (41): "Om ertsforekomsterinden en del av Nordre Trondhjemsamt". Anmeldelse,muting eller erhvervelsepaa anden maate av mutbare anvisningereller gruber er ikke tillatt for andre enn staten inden et omraade av Nordre Trondhjems amt, begrænsetmot nord av amtsgrænsenmot Nordlands amt, mot öst av riksgrænsen,mot syd av en ret linje fra grænserösnr. 192 til Sandsjöensöstligevik, Kalviken og herfra av sjöerne Sandsjöen,Laksjben,Skjelbredvand og Ottersjöenmed mellomliggendeelvestykkerog videreav Sanddöla til denne elvs utlöp i Namsen og mot vest av Namsen og dennes bielv Storelven,til denne skjæres av amtsgrmnsen. (endretved lov av 30 juni 1932 nr. 6) og n4lydende: Kongen kan med Stortingetssamtykkeavsluttekontrakter om bergverksdriftinden det i § 1 nevnte område med norske kommuner eller norske statsborgereeller aktieselskaperog andre selskapermed begrensetansvar, som har helt norsk styre med sete i Norge eller som har et styre, hvorav flertalletbestår av norske statsborgere og som har sete i Norge. (uendret) Denne lov træder i kraft straks." Denne i og for seg utmerkede lov er blitt sterkt kritisertog gitt skylden for at feltet siden, i nærmere 40 år, har ligget brakk uten at der har vært foretatt skikkeligeundersökelser. Grunnen til denne misere er imidlertidat Gunnar Knudsens linje ikke er fulgt. Depresjonenfra 1920-årenebevirket en nå uforståelig likegyldighetfor denne viktige forekomst,ja en kan si for norsk bergverksdrifti sin alminnelighet. Dadsdommeneover Röros, senere over Kongsbergog planene for bortkonsesjonering rr utslag av samme innstilling. av ikke undersöktemalmreservee - 37 - I årene för og under forrige verdenskrighersket der stor optimisme med hensyn til bergverksdriften,hvilket fölgende sitat fra MUnsters rapport av 1912 viser (40): "Den frygt man for et aar eller to siden nærede specielt for virkningenav Catanga-grubernesproduktion er ophört inden fagmandskredse,da Catanga,efter hvad derom foreligger,maa antas at bli fiasco". Ved siden av at Catanga slett ikke ble noen fiasko,b1.a.på grunn av krigen, oket også svovelkisproduksjonen voldsomt slik at en i årene etter krigen, og særlig da i sluttenav 20-årene,hadde en stor overproduksjon,og ut fra dette forholddiktertesdet sym som har vært gjeldende,at "Grongfeltetskal ligge i reserve". De daværendeslette markedsforholdpå nettopp slike malmer som etterhvertblir mangelvare,ville ha öket overproduksjonenog trykket prisene ytterligere,og selskapetmåtta ha deltatt i den fortvilte kamp mot dårlig ökonomi som alle norske svovelkisprodusenterdengang förte. Den sterke utviklingsom gruve-, opprednings-og foredlingsteknikkhar gjennomgåttde senere år, samt den innstillingat vi bör foredlevåre råproduktermest mulig, har fort til at den ökonomiskevinning pr. tonn malm, eller malmens verdi har steget svært meget. Sett på denne bakgrunn må det altså ansees som en lykke at produksjonsdriftikke ble satt igang, men at det pusterom en hadde, ikke ble utnyttet til systematiskmalmleting,er derimot mer enn betenkelig. Mellomkrigstidenble en död tid for Grongforekomstene.Riktignok ble der gjort oppredningsforsökved N.T.H., ved Egebergs laboratorium og ved amerikanskegruver som har vært interessert,(Calumet & Hecla). ProfessorPedersen skal også ved forsök ha konstatert at det höye kalkinnholdi malmen ikke var så skadelig. Oppredningsforsökenefdrte imidlertidikke til brukbare resultater - 38 Stillingenidag er den at samtlige malmkjerneruten foregående splittingog arkiveringer benyttet til disse og andre forsök, så en må spörre seg selv om utviklingeni disse årene ikke bare betegner stillstand,men endog tilbakeskritt. Det sterke behov for råprodukterunder den siste krig, og tyskernes interessefor norsk grubedrifti det hele tatt, gikk selvsagt også ut over Grong. I Gjersvik kom det så langt at brytningsplanenevar ferdige, og en hadde til og med stöpt fundamenter for taugbane til Brekkvasselvstasjon. De ofte, med rette utskjelte tyskere, hadde imidlertidså pass teknisk sans at de ikke ville sette igang drift av Joma för forekomstenvar tilstrekkelig undersökt. Der ble derfor boret 28 nye hull ned til 300 m dyp, stukketvei og bygget endel barakker m.m. Men krigen sluttet för en fikk behandletresultatene,og da "freden bröt lös", etterlot tyskerne seg et temmelig rotete bo. Borkjernerog viktige papirer forsvant,arkiveringkom ikke på tale, og en har inntrykk ikke har vært særlig av at de vekslendeadministrasjonsforhold heldige. Når derfor administrasjonennå er overtatt av A/S Norsk Bergverk, er det grunn til å tro at forholdeneblir bedre, og at en kan få ordnete forhold ved denne for landet så viktige råstoffkilde. Det ville være like urettferdigsom ubetenksomtå behandle Jomafeltets historie uten å nevne statsgeologSteinar Foslies navn. Av N.G.U. fikk han tildelt bl.a. Grongfeltetsom sitt virkefelt, og med de beskjednemidler offentlighetenspandertepå geologisk forskning, er det nesten utrolig hva han har rukket over. Uten hans samlendehånd ville resultatenefra undersökelsesarbeidene ha vært spredt for alle vinde, og hans mektige samling av dagbbker og geologiskekarter er det grunnlag enhver videre undersökelse av Grongfeltetmå bygge på. Foslie fikk som kjent ikke den lykke å se sine arbeider fullendt, og jeg tör betegne Foslies altfor tidlige död som Grongfeltets svartestedag. - 39 - Som en forstår, er der utfört et stort og betydeligundersökelsesarbeide i Jomafeltetfra forekomstenble funnet fram til 1945, men de resultateren etterhverthar kommet fram til, er ikke samlet og behandletunder ett, med unntakelseav MUnsters rapport over undersökelseneunder forste verdenskrigog statsgeolog Steinar Foslies publikasjonover den nye malmberegning. Foslie hadde imidlertidetter alt å dömme innsamletalt det materiale som forelå såvel med hensyn til den generellegeologi som de enkelte kisforekomster,og han har også egenhendigovervåketundersökelsesarbeideneunder siste verdenskrig. Det vitner hans store samling av dagböker m.m. om, og det er også på det rene at han på det nærmeste hadde utarbeideten samlet oversikt over Grongfeltet med dets malmforekomster. Hans alt for tidlige död medförte at han - og vi - ikke fikk se den ferdige publikasjon,og en må vel kunne si at han tok en stor del av sin viten med seg i sin grav, de mange opptegnelser til tross. StatsgeologeneChr. Oftedahl og Tor Strand som er tildelt oppgaven å utarbeide den endelige oversikt over Grongfeltet,har selvfölgeliget rikt materiale i disse opptegnelser,men enhver som har arbeidet med andres papirer, vet hvilke vanskeligheter dette er forbundetmed. Korte notater som kun må betraktes som huskelapper,stedsangivelser,bergartsbetegnelsero.s.v., de små nyanser som kun dagboksforfatterenselv kjenner den fulle mening av - alt gjör at disse verdifullepapirer forringes i verdi. Oftedahl og Strand arbeider imidlertidenergiskvidere hvor Foslie slapp, og såvidt meg bekjent, tar de i forste rekke sikte på å få det på det nærmest fullförte geologiskekart over Grongfeltet opptegnet av Foslie i kladd i 1:100.000,utgitt, og ut fra det, etterhvertutgi en samlet geologiskbeskrivelseav felte 40 Under en samtale med Oftedahlble vi derfor enige om at et generelt geologiskfeltarbeideville bety en unödvendigoverlapping av de arbeider som alt er igang, hvorfor han foreslo at jeg skulle holde meg til selve forekomsten,som han i förste rekke ikke kommer til å behandle. Dette passer også godt med A/S Norsk Bergverksaktuelle önske om störstmulig kjennskap til selve forekomstenför de foreståendeåpnings-og undersökelsesarbeidersettes igang. Jeg har derfor sett det som min hovedoppgave å samle det materialesom måtte finnes om Joma-forekomsten, behandle og trekke flest muligeopplysningerut av dem, og på denne måte kunne gi et bilde av forekomsten,slik at de videre undersökelserkan utföres mest mulig rasjonelt. komme med retningslinjerfor de videre arbeider. - o - 41 KapitelIV. av materiale. Innsamlin,5 Dette punkt kan nesten sies å ha vært det vanskeligste. Det tyskernesherjingeri arkivene, rotete administrasjonsforhold, den kriminellebehandlingav borkjernene,Foslies död m.m. har medfört at en rekke viktige papirer rett og slett har forsvunnet, resten er spredt utover landet, og bare den ting å ta rede på alle borskjemaenehar vært det rene detektivarbeide. fikk jeg vennligstutlånt til Tresingenetil skjemaene 37-64 kopieringav N.G.U. De er signert og sikkert også tegnet av Foslie, mens tresingenetil skjemaene1-37 var umulige å finne. Med hjelp av stiger Digre i Gjersvik fant jeg imidlertidet sett gamle usignertekopier, temmelig slurvetutfört. Jeg så meg derfor nödsaget til å trese disse om, hvilket representerte et temmelig stort arbeide. De er avtreset så omhyggeligdet lot seg gjöre, men på grunn av en liten unöyaktigheti millimeterpapiret, ble de en tanke fortrukket. Tallene angir likevel de riktige lengder. Cu-% på disse skjemaenevar ikke grafisk framstilt,hvorfor dette ble gjort. Siden der ikke var tatt analyser på Zn, lot det seg ikke gjöre å framstilledette elements fordelinggrafisk. En rekke skjemaer manglet imidlertidennå, og det viste seg at de representertede hull som ikke har overskåretdrivverdig malm. Jeg finner det likevel nokså merkelig at dette skulle være grunnlag for ikke å tegne opp borskjema. Et negativt resultat gir jo tross alt verdifulleopplysninger,og det ville vært interessant å avmerke de impregnasjoneren utvilsomthar overskåret. Disse gir jo interessanteopplysningerom tektonikkenog malmdannelsen,og kan indikere fortsettelsenav malmsonen. - 42 - og 62 For de hull dette gjelder: B.h. 16,17,20,32,33,42,57,60 har jeg treset skjemaermerket "Borskjemamangler. Ingen malm," slik at en slipper å dele min skjebne å spekulerepå i hvilken skuff disse skjemaermonn kan ha forstukketseg. Inndelingenav de forskjelligemalmtyperer gjort etter Foslies forbilde,og jeg har også sökt å benytte de samme farger som han. Den grafiske framstillingav Cu % er farget svart, mens kurvene for Zn-innholdetikke er fArgelagt. En har jo kun anaog iöyenfalne,sterkt fargete kurver lyser for hullene 37-64, på disse skjemaenevil ubevisst kunne forlede en til å tro at hullene 1-36 ikke förer Zn. Det ferdige sett ble så fargelagtog innbundet. Det legges ved som bilag 16. Siden jeg har lagt såpass nye arbeide i å få samlet og standardisert disse borskjemaene,er det selvfölgeligav den grunn at de danner det viktigstemateriale jeg har å arbeide med, men ogsk at en ikke er sikker på hvor originaltresingenetil borhullene 1-36 befinner seg, eller om de i det hele tqtt eksisterer. Det er derfor en mulighet at de gamle kopier jeg fant i Gjersvik,er de eneste gjenværendefra förste boreperiode,og det skulle derfo være innlysendeat en söker å bevare disse skjemaer som representerer 4.244bormeter - eller et kapitalutleggpå over kr.300.000 idag. Karter. Av kartmaterialefantes "Kart over Joma kisfelt" i 1:1000 og 1:2000 målt 1913-14 og opptegnet 1917 av sign. O.R. (ing. 0. Rönning). Videre "Kart over Joma Hovedfelt"i 1:2000 (0.11.).Ett eksemplar av dette kart er fotografertned til 1:5000 og limt sammen med kartet "Joma-Ornes",som jeg ikke vet hvem står ansvarligfor. - 43 - Kartene forelå kun i kopiform, og jeg har derfor latt fru Eva Gythfeldttrese av "Kart over Joma Kisfelt 1:1000"og de to sammenlimtekartene "Joma-Ornes"i 1:5000. fikk jeg treset inn de manglendeborhull På det fiirstnevnte 37-64.Disse ble overfört fra "Borhull-Joma"levert meg av Nedrums Oppmaaling. Avtresingav slike gamle kopier og sammenlimtekartlaserhar fört til at en rekke unöyaktigheterkan ha sneket segg inn, og fru Gythfeldtklaget bl.a. over at koorainatstrekenevar skjeve og at avstandenmellom dem ikke stemte helt. Dette må en derfor være klar over under bruken,men jeg finner kartene fullt brukbare for projekteringog geologi, og den mulighet at originaltresingene liksom for borekjemaenekan ha forsvunnet for alltid, skulle ytterligererettferdiggjöreat kartene ble bevart på denne måte. På begge disse kartenevar bare magnetiskN avmerket,og da denne har endret seg betydeligfra 19171 virker m.N.pila villledende. MagnetiskN av 1917 dannet ca. 630 med X-koordinaten, mens misvisningen,som iaag er 20V, etter opplysningerfra N.G.O. og Instituttfor GeodesiN.T.H., kan antas å ha vært c,. 8°V. DiciEeinstitusjonerkunne ikke anKi nöyaktigeretall uten optiske målinger i terrenget- bl.a. på grunn av de store stedligeavvik som kanskje kan komme av malm- og grafittsoneneselektriske og magnetiske ledningsevne. Sn kan derfor ikke angi sant N nöyaktigereenn i hele grader, og den Akulle da danne en vinkel på 55° med X-koordinaten. På "Kart over Joma Kisfelt 1:1000" er da også sant N inntegnet,mens det ved en ren forglemmelse ikke ble gjort på kartet "Joma-Ornes",hvor pilen fremdeles angir m.N. av 1917. Jeg har derfor med tusj også inntegnet sant N. - 44 - Av geologiskekarter vedlegges som bilag 7 en oversiktover Grongfeltet. Det er et avtreset og forenkletutsnitt av Holtedahls (29) geologiskekart over Norge. Jeg har alt nevnt Foslies uferdige originalkartover Grongfeltet og i 1:1000.000. N.G.U. var så vennlig å la meg trese de.j'eav, denne airekte kopi vedleggessom bilag 9:"Geologiskoversikt over Jomatraktenl". Bilag 10: "Geologiskoversikt over Jomatrakten 2" er det samme kart i forenkletutförelse,idet grensene for fast fjell ikke er tatt med. Jeg beklagernå at jeg ikke tok et större utsnitt av kartet. Over selve Jomefeltetfantes i N.G.U. et meget slitt kart i 1:5000 som tydeligvishar vært Fosliesarbeidskart. Med Foslies sept. 1937". Her var inntegnet håndskriftsto i blekk:floriginal bergartsgrenser,grenser for fast fjell og en del strak/fall-og akseobservasjoner. Dette kart lot N.G.U. meg fotografereav, men det var så slitt at jeg så meg nödsaget til å trese det om på grunnlag av dette fotografi,og jeg har samtidig inntegnet mine egne observasjoner. Grensene for fast fjell er utelatt på grunn av det nerveslitendepirkearbeide. Disse har i grunnen heller ingen videre praktiskbetydningTselv om det kunne ha vært morsomt å se i hvor höy grad terrengeter overdekket. Dette "Geologiskkart over Jomafeltet"er vedlagt som bilag 11. Ellers presentererjeg endel karter og profilerdirekte kopiert eller opptegnetut fra beskrivelserog egne iakttakelser. - 45 - Borkjerner. Den omfattendediamantboringenoppe i feltet skulle om alt hadde gått rett og riktig for seg, forutenborskjemaer,ha gitt et rikt materiale i form av borkjerner. Her stöter en imidlertidpå den fortvilte likegyldighetsom har hersket - OG FREMDELESI STOR UTSTREKNING- hersker omkring arkiveringav kjerner. Joma oppviser et grelt skoleeksempel. Med store omkostningerhar en slept boreutstyropp i feltet, en har boret og lagt borkjerneneforskriftsmessigned i försteklasses trekasser,tegnet opp borskjemaog tatt analyser,men så begynner elendigheten. All malm er tatt ut - UTEN FOREGIENDESPLITTINGknust og sendt verden rundt til oppredningsforsök,og nå står en - eller der med rapporterover negative flotasjonsresultater rettere sagt - uten rapporter,for disse har sannsynligvisogså forsvunnet,og UTEN EN ENSSTE MALMBIT. Grensesonerog sidesten er ikke ofret en tanke, her er innstillingen: gråfjell er gråfjell. Riktignokhar en under förste boreperiode kjärt kassene i hus, men tidens tann tærer, og husets forfatningkan sees av figur 28. Folk som byensynlighar vært interesserti geologi, har studert kjernene inngående (fig. 29). Under annen boreperiode- som tyskernevar ansvarligefor - har en ikke engang bembyet seg med å kjöre kassene i hus. De ligger slengt rundt borhullene,råtne og fulle av mark, og skriften er mer eller mindre utvisket (fig. 30). Jeg så det derfor som min plikt å söke å redde hva som reddes kunne. Siden skriftenfor en stor del var utvisket,måtte hver kasse brytes opp for om mulig ut fra avmerkethulldyp å kunne slutte seg til hvilken kasse det dreide seg omm. Jeg tôicsamtidig ut en del pröver. De kassene som ennå ikke hadde falt fra hverandre,ble så merket med blikkskilt,visende borhull og kasse, f.eks. XXXVII - XVI , stablet opp og avmerket i terrenget med en rödmalt stang (fig. 31). - 46 Ialt fikk jeg på denne måten tatt vare på 286 kasser (2.860m), og stigerenvil i lopet av vinteren få kjärt dem i hus. Dette forholdmedförer et alvorlig handicapfor en videre undersbkelse av feltet. En systematiskmikroskoperingav malmkjerner for å fastslåmineralfordelingog strukturville vært av uvurderlig betydningfor såvel malmgeolog som oppredningskar,grensesonene ville ha gitt opplyseningerom genesis,og et studium av sidestenener av stor betydning for å fastleggemalmsonensutstrekning. For gruvekarenville det også ha vært interessantå foreta styrkeberegningerav hengen, noe som har stor betydning for valg av brytningsmetoder. For oss virker denne behandlingav borkjerneruforståelig. Når en ikke desto mindre opplever at en ennå - senest i sommer under boringer nordpå - ikke splitterog arkivererkjerner,men lar alt knuse ned til analyser og oppredningsforsök,som om fg år vil bli foreldet,skulle det være en plikt å innprenteden enkle regel at hver meter bork'erneskal arkiveres. Til anal ser o forsök mg kun ben ttes uts littet k'erne. I denne forbindelsereiser sporsmåletseg om et sentraltbergkontor etter svensk monster, som ved siden av arkiveringav de borkjernerbedriftenikke ser seg ökonomiskistand til selv å ta vare på, foruten kjerner fra allskens småboring,grunnundersäkelse m.m. også plikter å arkivere kopier av alle gruvekarter og rapportersom nå bergmestrenemå ta seg av. Disse menn har gjennom tidene utfört et betydeligarbeide i denne henseende,men med små bevilgningerog dårlig lagerplass,kan det ikke bli tilfredsstillende,og for en forsker vil det være av betydning å ha et sentralt kontor, hvor han kan innhente opplysningerog drive sine studier. - 47Litteratur. Grongfeltethar vært, og er fremdelesofte behandlet i skrifter wev, ting av teknisk verdi, er det - iallfall for og dagspressen;' Joma's vedkommendeheller lite av. - Selve forekomstener kun mere utförlig behandletav J.H.L. Vogt i sin "Gronggruberneog Nordlandsbanen"(54). Denne er imidlertidskrevet på et meget tidlig tidspunkt,det er kun Munster's rapport (40) som omfatter hele den förste boreperiode. fram til 1945 En samlet oversikt over undersökelsesarbeidene foreligger som för nevnt ikke, en har bare Foslies nye malmberegningerav 1949(22). For den generellegeologiskeoversikthar jeg benyttetbeskrivelser av omgivendefelter. Med hensyn til oppgavenforövrig,har det vært et bedre utvalg, og jeg har benyttet TrondheimFolkebibliotekog de forskjellige bibliotekerved N.T.H. foruten en utstrakt korrespondanseog muntlige overleveringer. har jeg bare satt cpp de böker jep, I litteraturhenvisningene direkte har benyttet i forbindelsemed oppgaven,den litteratur jeg för har lest, og som utvilsomtubevisst gjör seg gjeldende, er ikke tatt med. - o - - 48 Kapitel V. Behandlingav materiale. Som en forstår, er borskjemaenemitt viktigstemateriale,og jeg har satt meg fore A behandle disse så inngåendesom mulig, for således å kunne danne meg et bilde av forekomsten. - Joma1:1000. Skjemaover diamantborhull De opplysningerjeg har klart å trekke ut av borrapporteneer sammenstilti "Skjemaover diamantborhull- Joma" (bil. 17). Dette har fått et stort format (96 x 150 cm), men jeg mener likevel det er hensiktsmessig,da en sAledes har alt på ett brett og kan trekke sammenligningeruten å bla fram og tilbake. En rekke opplysningersom tilsyneltende har liten verdi, er tatt med, da jeg trengerdem for konstruksjonenav modellen over borhullene,som jeg senere vil bahandle (bil. 18). I målestokk 1:1000 er opptegnetdiamantborhullene,alle i vertikal stilling,og de forskjelligemalmlag er avmerketi rödt. Med malmlag (Vogt (54):"Kisgang")mener jeg her de partierav mer eller mindre kompakt kis og gråberg som kan tenkes å avbygges under ett. Hvor gråberglageter så tykt at det kan tenkes å danne solid heng og ligg, skilles det ut og farges grönt. Tynne gråberg og impregnasjonslaggår således inn under de forskjellige "malmlag". Den horisontalestrek betegner kote 580, som er det snitt som vil bli benvttet under konstruksionenav modellen. k.S80 Scbt • 2‘.5 - 49 - Hullene er plasert i forhold til denne kote på en slik måte at den del av hullet som rager over (under)streken,representerer hullets lengde over (under)kote 580, for skrå hull vil således hullets topp ikke betegne h.n.h. hvor hullet er påsatt. Dette er gjort av omsyn til modellen.Under hvert hull er så de forskjelld opplysningeroppsatt tabellarisk. Koordinatenefor påsetningenav hullene er målt ut fra "Kart over Joma Kisfelt". For b.h. 61 og 63 er koordinatenenoe usikre, hvorfor de er angitt med "ca.". Hullets azimut var ikke avmerket på borskjemaene,og jeg måtte derfor ta dem ut fra "Kart over Joma Kisfelt",hvor retningen for borhullene1-36 på originalenvar inntegnetmed en kort st lplet linje. De resterendefantes på "Drag over borhull - Jomq" oppmålt av Nedrums Oppmaalingi 1943. For en del hull viste de to karter ikke overensstemmelse,dette gjelder særlig b.h. 35, og i tvilstilfellehar jeg benyttet det eldste kartet. For det förste er det opptegnetav ing. 0. Rbnning, som også hadde oppsyn med boringene. For det annet er den innmålingNedrum gjorde i 1943 for borhullene1-361 vedkommende,skjedd 40 år senere, og i mellomtidenkan de rörstubbene som stikker opp av myren ha bevegetseg - ja, endel av rörene er av en eller annen grunn forsvunnet,og dette gjelder også den andre boreperiode. Det har derfor voldt meg endel besvær å få fatt i azimut til hullene, og jeg må nevne at Chr. Oftedahlvar så vennlig å se gjennom Foslies dagböker,hvor han fant endel av de manglende retninger. Likevel er azimut til b.h. 35 noe tvilsom,mens mangler. azimut til b.h. 16,17,32,33,51,59,63 - 50 - Azimut til de loddrettehullene er jo ubestemt,hvorfor jeg har latt disse rubrikkenestå åpne. Hullets fall var avmerketpå borskjemaene,og for den siste boreperiodehar jeg også klart å skaffe tilveie fallet for de hull, hvis borskjemamangler. Fallet til b.h. 16,17,30,33er imidlertidikke kjent. mangler azimut eller fall, For borhullene16,17,30,33,51,59,63 eller beggedeler, og deres retning i rommet kan derfor ikke bestemmes. H.o.h. for hullets topp var avmerket på borskjemaene,og hvor disse manglet, tok jeg h.o.h. ut fra kartet. var hulldypetangitt som det totale dyp - altså For b.h. 37-64 såvel fast fjell som jord. For b.h. 1-36 gikk en imidlertid ut fra fast fjell - for å få hulletstotalelengde, måtte derfor jordlagetplusses til. For b.h. 16,17,30,32,33mangler hullets lengde. "Derav jord", d.v.s. m. jord anfört på skjemaet,ble tatt med på grunn av utregningenav den totale hullengde. Jeg förte den også likegodtopp under b.h. 37-64, og de gir jo et begrep om overdekningsgraden. For skrå hull må en imIdlertidhuske på å multiplieere"derav jord" med sinus til fallet for å få myrens dybde. Maksimum ligger på 6 m ved b.h. 45. "Derav jord" mangler for b.h. 16,17,30,32,33,42,57,60,62. "Derav fast fjell" er uinteressant. - 51 - På modellen får jeg bare med den del av hullet som ligger under . S80 kote 580, og jeg har derfor fört opp de to rubrikkene"Hullets lengde over (resp. under) k. 580". For b.h. 14 er "Hullets lengde over k. 580" negativ, siden det er påsatt i en höyde 580 m.o.h. dem horisoti+ale es "a" vil si avstandenmellom koordinatene for hullet og koordinatenefor det punkt hvor hullet skjærer kote 580, og den framkommerved å multipliserehullets lengde over k.580 med cosinus til fallet For loddrette hull får en cos. 900 = o, ): a = o 10. Eoordinatenefor det punkt hvor hullet skjærer k.580 ertatt med av omsyn til modellen. For loddrette hull tilsvarer de koordinatene for hullet. - 52- var kjernediameterenangitt p?)borskjemaet,og For hullene 37-64 jeg har fört dem opp, da det kan komme til nytte ved valg av 1-36 metode ved eventuellmåling av hullenes avlenkning. Hullene jeg er sannsynligvisalle boret med kjernediameter23 m.m., men da ikke er sikker på dette, har jeg latt rubrikkenestå åpne. Irstall for boringeneer tatt fra Foslie. Jeg har på side 48 nevnt hva jeg mener med malmlag,men det kan lysjo være tvilstilfellehvor en ikke ut fra de foreliggendeopp ninger definitivtkan avgjöre om bergartslageter så tynt at det inn vil bli brutt ilag med malmen. Dette spörsmålvil jeg komme på under behandlingenav brytningsmetodene. av På dette skjema behandlesde tilfelle hvor malmlagene skilles så tykke bergartslagat de utvilsomtkan avbyggeshver for seg, I mens det for tvilstilfellenehenvises til skjema (bil. 17 B). et slikt tilfelle,f.eks. for hull 12's vedkommende,hvor en ikke kan avgjöre om en skal regne med 2 eller 3 lag, er der under ru brikken "Antallmalmlag" oppfört "2(3)" Bilag 17 behandlerda det tilfelle hvor en klapper sammen 2 av de 3 lag og således regner med 2 malmlag,mens bilag 17 B holder alle 3 lag hver for seg. For hvert lag regnes så ut fall, mektighet,malmtyngde,gjennomgsnittlige gehalter samt m og % av henholdsviskompakt kis, impre nasjon og bergart. Bristen i denne framstillinger innlysende. Et malmlag som förer vekslendemalmtyper adskilt av tildels temmeligtykke gråberglag, vil ikke gi en homogen malm, selvom all malm brytes under ett, og ved selektivavbyggingvil de forskjelligekvaliteter brytes og fordres for seg. Når jeg likevel har valgt denne - 53 - metode, er det fordi en pa borskjemaenealt har den detaljerte inndeling av malmtyper og grAberg, og skulle alle disse lag semmenstilles på ett skjema, ville dette bli umåtelig stort og uoversiktlig. Selv om en gjennomfareren utstrakt selektiv avbygning, vil en dessuten ikke unngå å måtte bryte ett eller flere tynne lag sammen, og bare på grunnlag av borhulleneer det umulig definitivt å fastleggehvorledesden selektivebrytning skal drives og hvilke lag en skal slå sammen. Feilene som oppstår ved denne framgangsmåtegjelder dessuten bare utregningen av malmlagetsgjennomsnittligegehalter,de andre verdiene en kommer fram til (fall,mektigheto.s.v.) blir riktige, og de tall jeg har satt opp med hensyn til forholdetkompakt kis/ se punkt 18, gir en peketinn på om en kan impregnasjon/bergart, regne med höyere gehalterved selektivbrytning hvor gråberget holdes for seg. Jeg mener derfor at det er bedre å ha dette skjema for oversiktens skyld - for svært mange hull vil det dessuten gi riktige opplysninger - og for detaljstudierhenvise til borskjemaene. "Lagets begynnelse"angir det hulldyp hvor avbygningsverdigmalm påtreffes. En kan jo ikke ut fra det enkelteborhull med sikkerhet avgjöre hvorvidt et lag kan avbygges eller ei. Impregnasjoner kan i gunstige tilfellemed fordel avbygges,tynne malmlag kan være lokale innsnevringero.s.v. De tall jeg her angir, er framkommetved et lengre studium av borskjemaeneog modellen,og jeg tror de skulle være nokså riktige For "lagets slutt" gjelder de samme betraktninger. Under rubrikken"m" har jeg fört opp malmkjerneneslengder, benevn med L på bilag 19. - 54 - Det er imidlertidbare i det tilfelleborhullet er satt loddrett på malmlagetat borkjernenrepresentererden sanne mektigheten kan da direkte ut fra borskjemaetlese hvor tykke de forskjelliZ malm- og for den saks skyld bergartslag er. Ved oppboringav en forekomstbör en derfor hvor forholdenetillater det, söke å sette hullene loddrett på malmflaten,og for en skålforekomstsom Joma kan en teoretiskoppnå dette ved å bore tandemhull. Dette har en også til en viss grad gjort under borearbeidene i Jomafeltet. Når en likevel ikke har oppnådd idealden selvtilfellet, skyldesdette forekomstensvekslendefall innlysende ting at en för boringenei det hele tatt visste svært lite om den form forekomstenviser seg å ha, selv om en ved å betrakte den store geologiskeomböyningmalmkroppenligger i, på forhånd skulle kunne anta at den sannsynligvismåtte oppvise en eller annen skålform. I de aller fleste tilfellevil derfor borhulletdanne en större eller mindre vinkel med normalen på gangflaten,og de tilsynelatende mektigheterborskjemaeneviser, må derfor reduserestil sine virkeligeverdier. Denne vinkel som jPg har kalt reduksjonsvinkelenoL,erdet da oppgaven å finne. På bilag 19 har jeg opptegnetde tilfellesom vil komme i betraktning under denne reduksjon. 1. Borhullet satt vertikalt. I dette tilfelle spillermalmlagetsströk ingen rolle, og en ser av skissenat reduksjonsvinkelentilsvarerdet fall malmen oppvise Ligger dessutenmalmlaget flatt, ser en at L (m. malmkjerne)uten videre tilsvarerlagets mektighet. - 55 - Borhulletsatt Eg skrå2 loddrett på ströket. Også her er strakets innvirkningeliminert,og utregningenderfor temmelig enkel. Ln ser av skissen at reduksjonsvinkelenct s (90o -( + v)). Fortegnenet referererseg til hvorvidtder bores mot eller med fallet, i de aller fleste tilfellevil vel fortegnet + være det aktuelle. Borhulletsatt på skrå2 retningen ikke loddrett ströket. Selv om enstort sett söker å bore mest mulig loddrettpå ströket, vil en kanskje ikke oppnå å skjære malmen som en bnsker. Ströket kan endre seg meget fra det observasjonspunkten går ut fra, og borhullets .horisontalprojeksjon vil kunne danne en större eller mindre vinkel med malmens strök. Reduksjonsvinkelen blir altså ikke liggendeparallellmed malmens fallvinkel,og den blir å såke i rommet. På bilag 20 er problemetutviklet videre: Legger en et vertikalsnitt B-B gjennom borhullet,får en etter fig. 1: 0 1, = (90 - (11+ vt)) v/ er den vinkel borhulletsprojeksjonned på malmlagetdanner med horisontalen,og oppgavenblir å £inne denne. På romfiguren (fig. 2) er innlagt to vertikalsnitt: B-B gjennom borhullet og A-A parallelltmed malmlagetsfall. Vinkelen mellom disse to snitt kaller jeg t, og vi får fölgendeligninger: b = tg v a = - cos b = tg vt (1) med (2), får vi b . aMultiplieeres b a c - -c ' som er lik (3),altså: tgv, = tgv . cost - 56 Vil en istedenforvinkelen mellom borhulletog melmens fall operere med den vinkelen borhulletdanner med malmens strök blir ligningen: tgvt = tgv . cos (90 -6 ) kun En ser at tilfelle 3 (bil. 19) er det almengyldige,1 og 2 er forenklet i og med en setter borhulletshorisontalprojeksjon loddrett ströketog borhulletsfall lik 90°. oter funnet, blir den sanne mektighet Etter at reduksjonsvinkelen t å finne ved å multiplisereden malmnmektighet" L borskjemae viser med cos.ot , som jeg har kalt reduksjonsfaktoren. De t/m2 gangflate som kom ut i forbindelsemed utregningenav et malmlagenesgjennomsnittlige% av Cu, Zh og S (se punkt 17) regnestykkehvor en kunne benytte verdiene direkte fra borskjemaene - reduserespå samme måte ved å multipliseremed reduksjons faktoren. tatt Reduksjonsfaktorenefor borhullene 1-36 eksklusiveb.h. 31 er fra Chr. A. MUnsters rapport (40), og han oppgir at disse er funnet grafisk. gsFor de resterende borhullhar jeg tillatten lignendeframgan måles på modellenmed fallpendelen måte. Reduksjonsvinkelend, på et Bruntonkompass. En kan kanskje bemerke at denne framgangsmåte ikke er nöyaktig nok, hvilket jeg vil imötegå med det faktpå um at den meget vesentligeverdi malmens fall v jo er målt lle samme måte, og de verdier en kommer fram til, vil i alle tilfe r, ikke få mindre feilprosent. De grafiskemetoder Winster nevne er ikke beskrevet,men jeg skulle anta at han har benyttet pror filer som jeg ikke finner mere nöyaktige. De verdier en komme - 57 g fram til, vil imidlertidikke i noe tilfellegi et helt rikti gbilde av malmenes mektigheter- malmens vekslendefall og mekti heter, samt den dermed beskjedne oppboringtatt i betraktning,og de må kun benyttes som en störrelsesorden nde Etter at samtligemålinger og utregningervar utfört, ble fölge verdier innförti skjemaene17 og 17 B: Lagets fall, Reduksjons vinkel, Reduksjonsfaktor,Lagets mektighet og t/m2 gangflate. 17. Utregningenav de gjennomsnittligegehaltervar et omfattende arbeide, og skjemaenemed samtligeberegningerfinnes bak i boka. Jeg vil her kort forklareframgangsmåten: Rubrikkene "Hull" og "Lag" (bil. 17) angir hvilketmalmlag det dreier seg om, f.eks.: "hull 12, lag 2". Står der imidlertid under hull:"12 extra",vil det si at det her gjelder et tvils tilfelle av den art som ble omtalt under punkt 13. En er altaå ikke sikker på om to av lagene skal slåes sammen eller ikke, og e jeg har gjennomförtutregningenfor begge tilfelle. Resultaten fra utregninveneunder "Hull 12", hvor vi altså opererermed 2 lag lag, ble fbrt inn i bilag13 , mens de fra "Hull 12 extra" - 3 ble fört inn i bilag 17 B. Zn" Ut fra borskjemaeneavsettes så under rubrikkene"m", % Cu, "% eter og % S lengden av malmkjernenefor de forskjelligemalmkvalit og analyseresultatenefor de samme. Fölger vi utregningenfor borhull 39, Lag II (se bil. 16 og 17) som bare består av to malmkvaliteter,en kopperrik:10.30 % Cu, og en kopperfattigere:3.19 % Cu, får vi en forholdsviskort utregningfor å finne den gjennomsnittligeCu, Zn, og 2 % for hele laget. 1— ane—: ror riii r, : ,f•-",•=.1,•=•'• v • rt jer, 27 :.• 2 •1 - 60- Jeg konstruerteså et nomogram (bil. 21) hvor t/m2 gangflate var satt opp som en funksjon av malmens S% og mektighet. På ordinaten er avsatt % S fra 0 - 53.45 (0 - 100 % Fe52), mens tallene langs abscissen refererer seg til egenvekten. Den rette linje fra tallet 2.95 til 5.018 (egenvektenefor henholdsvis gangart og svovelkis) angir så malmens egenvekt som en funksjon av svovelinnholdet,som igjen vil si vekten av en 1 m lang borkjerne med tenkt tverrsnitt 1 m2 uttrykt i t. Er borkjernen 2 m, blir dette tall å multipliseremed 2, men for å unngå denne regneoperasjon,har jeg tegnet opp en kurveskarefor mektigheter fra 0 - 10 m. Går vi tilbake til borhull 39, lag II, ser vi at den kopperrike malmkvalitet av den tenkte borkjerne som har en "mektighet"av 1.75 m og et svovelinnholdpå 32.65 1 vil veie ca. 7.4 t-. . Den kopperfattigerekvalitet som har en "mektighet"på 2.10 m og . Den tenkte borkjerne med tverrholder 37.60 % S veier 9.3 t snitt 1 m2 vil altså bli 3.85 m lang og veie 16.7 t. Disse tall føres inn i skjemaet bak i boken under rubrikkene "m" og "t/m2 . Jeg vil skyte inn at det tall for t/m2 vi kommer fram til, er større enn det virkelige tall, da uttrykket er avhengig av mektigheten, som jo er gal. Tar en for seg den kopperrikedelen som holder 10.30 % Cu, 0.64 % Zn, og 32.85 % S og regner ut hvor mange kilo den tenkte 1.75 m lange borkjerne inneholder av disse elementer,Eir det 762.2 kg Cu, 47.3 kg Zn og 2.43 t S. Det samme gjøres for det kopperfattigerelag, og vektene summeres - 61- En ser altså at borkjernen som veier 16.7 t, inneholder 1.058.8 kg Cu, 103.1 % Zn og 5.92 % S, og det er en kurant sak å regne ut prosenten. Denne regnes ut med 2 desimaler,men på grunn av de mange unøyaktighetersom jeg alt har nevnt, fører jeg det endelige resu3tat for Cu og Zn's vedkommende opp med bare en desimal, mens S avrundes til hele prosenter. Disse føres så inn i skjemaene (bil. 17 og 17 B) Som en ser, framkommerder under utregningeneverdier for tilsynelatende mektigheter og malmtyngde (t/m2), og disse reduseres til sine virkelige verdier ved å multiplisere dem med reduksjonsfaktoren, som alt er regnet ut under punkt 16. Også disse verdier innføres i skjemaene. For ytterligere å illustreremalmlagets natur, har jeg reEnet ut fordelingen kompakt kis/impregnasjon/bergart,og de er oppført såvel i m som %. Først etter at skjemaet var treset ferdig, ble jeg oppmerksom påat det ville være riktigere å angi denne fordeling i mektighet - ikke i m borkjerne. Da jeg imidlertidmener det er den prosentvise fordeling som gir den beste oversikt, og m borkjerne kun kan betraktes som et beregningsgrunnlag,fant jeg det unødvendig å trese skjemaet om. Resyme. "Skjema over diamantborhull- Joma" - bilag 17 og 17 B gir en oversikt over de opplysninger jeg har klart å trekke ut av borskjemaene. For detaljstudierhenvises til disse, bilag 16. á á r tj,1 tst - 65 - Dessverre oppdaget jeg først senere at jeg for de skråstilte hull hadde begått en feil, idet koordinatenefor det punkt borhullet skjærer kote 580 ikke faller sammen med koordinatene for borhullets påsetning.Under kapitel V punkt 9 og 10 (s5) har jeg angitt framgangsmåtenfor å finne disse koordinater. Dette er gjort for å vise hvor punktet eEentlig skulle ha ligget, men da det på grunn av de små håydeskilnaderviste seg at feilen ble temmelig liten - maksimalt 11.5 m (i M:1:1000, 1.15 cm, b.h. 26) og kun i 8 tilfelle over 5 m (0.5 cm) og 11 tilfelle over 2 m (0.2 cm) - ville jeg ikke gå til det økonomiske løft å anskaffe en ny plate som koster omlag kr. 120.De skråstiltehulls azimut ble tegnet inn og hullene oppboret med 1/8" bor. Til det,tearbeid benyttet jeg transportør,drill og to hjelpere til å sikte inn den riktige retning. Hullene ble så gjenget opp med 5/32" Whitworth gjengetapp. (fig. 36,37,38). Nå ble beskyttelsespapiretrevet av o3 rutenettetrisset inn med en skarp syl. Med skriftsjablongrisset jeg videre inn koordinattall, piler for N og foldningsaksesamt borhullenes nummer. Jeg tenkte også å risse inn terrengets koter, men fant dette unødvendig, da dagoverflatenhar liten eller ingen betydning for avbygning og geologiske sammenlizninger. Jeg kan forøvrig nevne at innrissing av tall og krumme linjer går mye lettere med en tynn tannlægebor, og dette kan anbefales om et slikt instrumentkan skaffes. Platen ble derpå lagt oppå kartet i 1:1000 (bil.15) og malmens utgående tegnet inn med rød syntetisk lakk med rissefjær og pensel. Her vil jeg få innskyte at malmens utgående for de mere høyereliggende partier blir noe fortegnet,ideten jo skjærer terrenget etter kote 580. Dette gjelder bare de såkalte Sydgangene, hvor S.1 og S.2 ligger 9 m over kote 580. Jeg ville imidlertid ikke tegne inn noe hypotetisk horisontalsnitt- dette kan gjøres senere, og det er da bare å vaske bort lakken med lynol. - 66 - Por å hindre at platen på grunn av tretthet og varme vil synke sammen, monterte jeg på flenser som ble skrudd fast red 1/3" maskinskruer med forsenket hode. Understøttelsene - 25 mmf plexiglasbolt- ble dreid av i riktig lengde ): slik at bunnplaten ( 2 em lakkert sperreplate ) representerer kote230, eller 350 m dybde under utgående. Samtidig dreides der ut 6 spor som angir dybdenivåunder utgående med 50 m sprang. Senere kom jeg til at det kanskje ville ha vært bedre å angi disse nivåene med runde tall over havet (100 - 150 m.o.h. osv.) eller gå ut fra et bestemt punkt i grunnstollen,f.eks. under knuseren, men jeg betrakter ikke min inndeling som særlig uheldig. Nivåene avmerkes med sort elastisk strikk. Platen ble så montert på sine understøttelser. Borhullene algte jeg å illustrere med 4 mmf bolt, og disse ble kappet i riktig lengde (se kapitel V punkt 8 851 ) og gjenget dreiebenk for å få nøyaktig sentrering. Ut fra borskjemaene (bil. 16) ble derpå malmlagene inntegnet med rød lakk og rissefjær i hurtiggående dreiebenk (fig. 39), lagt i sine respektive lommer i transportfutteraletog senere skrudd på plass i modellen. De inder kapitel V punkt 3 sSo nevnte borhull mangler selvsagt også på modellen og de under punkt 5 nevnte hullegjort så lange at de ved senere målinger kan kappes til riktig lengde. Til transport av den demonterte modell fikk jeg snekret en solid kasse. - 67 - Modellen er med dette ferdig og vedlegges som bilag 18. Den må studeres i nmrt samband til hele oppgaven, og da i første rekke bilagene 4,7,8,10,15,16,17,22. Når jeg så inngåendehar beskrevet modellens konstruksjon og form, er det for å være til støtte for eventuelle interesserte som ikke har anledning til å studere den ved selvsyn. Jeg henviser forøvrig til fig. 40,41,42,43. - o Med det resultat jeg kom fram til, vil jeg si at mine forventninger ble innfridd. Modellen gir et godt rombilde av forekomstens form, og den avslører en rekke feiltolkningersom har vært gjort - smrlig av dagspressen. For bergmannen vil den være til stor nytte for projektering av de åpnings- og avbygningsplaner som senere ikke kan rettes på, og for geologen vil den i første rekke angi hvor en bør bore, og i smrlig grad hvordan en mot dypet skal koordinere gruvedriftenmed de malmgeologiske krav, slik at en kan fastlegge et rasjonelt og billig malmletningsprogram. Jeg henviser til kapitlene VII og VIII. Modellen angir videre kun de data en kjenner ut fra resultatene fra foretatteundersøkelsesarbeider. Data som framkommer i forbindelse med framtidigearbeider vil lett kunne monteres inn eventuelt ved en utvidelse av modellen. Etter en eventuell kontrollmålingav hullenes avlenkning vil borhullene (stengene) lett kunne bøyes til sin riktige form ved hjelp av spritflamme. Se kapitel VIII s 12.4. - 68- små På grunn av leveringsvanskerforklart som en følge av for boltene valutakvoter, gikk mye tid bort i venting, og de 4 mmi bistand. måtte endog skaffes fra Sverige ved G. Kautskys vennlige skyldArbeidet ble i sin helhet utført i Sulitjelma,hvorfor jeg er A/S Sulitjelma Gruber stor takk. teder Snekker-, male- og dreiearbeideble utført ved Verkets verks - og under oppsyn av meg. Bore-, gjenge-, risse-, lakkerings assimonteringaarbeideble utført av meg selv under verdifull stanse av min familie og gruvekamerater. gi en oversikt over de reelle omkostningeri forbindelsemed meget konstruksjon av en slik modell er vanskelig, da det er et rene tidskrevende arbeide. Nedenfor angir jeg imidlertid de tok materialomkostningersom en veiledning, samtidig som det arbeide meg ca. 2 måneder å bli ferdig - alt nødvendig utregnings tatt med: Plexiglasplate Plexiglasbolt Plexiglasbolt Bunnpli.te Transportkasse Diverse Tilsammen ca. kr. 120.tt tt 65.tt it 65.ti It 60.tt tt 30.ti tt 25.ca. kr. 265.- - 69 Som jeg kommer til å nevne under kapitel VIII, bar Apnings-og avbygningsarbeideneanlegges slik at en ogsA får best mulig geologisk kjennskaptil forekomsten. Driftenmå altså daglig fölges av en i bedriftenansatt malmgeolog som inntegneralle data av interesse far stöv, forbygningerog gjenfyltegruverom gjör disse utilgjengelige. Det beste ville være om alle observertepunkterav markskeideren ble bestemt i rommet OF färt til protokollsunder henvisningtil skisser og snitt. Disse data vil etter hvert kunne danne grunnlag for en detaljerttredimensjonalframstillingav den kjente malmkropp. Jeg har tenkt meget på hvorledes en skulle arrangereen hensiktsmessig modell hvor innmålte punkter og antakelseretter hvert kan tegnes inn til stötte for drifen, og vil her bare nevne en lösning som jeg finner oversiktligog grei: Da det er svært vanskelig å finne en metode å illustrerealle punkters eksakte plaserin,i rommet, må disse henföres til horisontale eller vertikale snitt (eller skråttstilteom en vil). La meg her utvikle ideen for horisontalsnitt,selv om det ved de flate fall kan være uhensiktsmessig: Lökken har en modell hvor horisontalstiltespeilglassplaterrepres terer snittene. Det er en tung, dyr og skjör modell, og den sterke refleks i speilglassetgjör den omtrentubrukelig.Figuren på side70 viser hvorledes jeg mener denne framgangsmåtekan forenkles og gjöres tjenlig for den daglige drift. Rutenett som omfatter hele forekomsteneller deler av den- av pianotråd MOnteres i den ekvidistanseen önsker (5, 10 m), og herpå legges så plastfoliermed de geologiskeobservasjonerinntegnet. Slike folier fåes i ruller for en billig penge, og det er en enkel sak å trese av skisser og innmålte snitt. Sikre data males på med syntetisk lakk, mens en kan kladde inn antakelsermed tusj og fettstif som lett strykesut. Holder en de to plastfolienepå side 71 i en par cm. avstand fra hverandre,vil en få fram romvirkningen. FORSLAG t 11 GRLIMODELL á .o o‘t á - 72 Kapitel VI. Beskrivelse over Joma kisforekomst. Under min generellegeologiskebeskrivelseover feltet tillot jeg meg å framkastemer eller mindre sannsynligehypoteserbasert på en sammenligningmed de omgivendeformasjoner,og jeg hadde således en rik litteraturå stbtte meg til For en malmgeologiskbeskrivelseav selve forekomsten,hvor feilaktige slutningerdirekte kan före til store ökonomisketap, vil en lignende framgangsmåtevære svært risikabel,og litteraturutvalget er fölgeligmagert. For selve Jomaforekomstenhar jeg således bare kunnet stöttemeg til Chr.A.MUnsters rapporter (40), J.H.L. Vogts beskrivelse (54) og Fosliesmalmberegning(22). Jeg vil i denne forbindelsegi Mlinsterall honnör for hans verk på hele 266 sider med over 20 bilag, selv om en kanskje kån si at han til en viss grad har vært noe optimistiski sine slutninger. De fleste bilag var dessverreikke å finne. Se kapitel IV. Forekomsten er, som en vil huske fra kapitel II, sterkt tektonisk og vel ogsA genetisk knyttet til Jomagröften,s)m i sin omböyning ved Orvannet Winner et mot SV skråstilttraug. Forekomsten ligger konkordantmed bergarteneog får en tilsvarende form, hvorfor det utgAende i dagen fölgelig er anlagt etter en buet linje. Strbket endrer seg fra ca. N 90° V vea det nordligst kjente funnpunkt (N10 gangen, 1150 x, 4740y) til ca. N 17° V ved det sydligste (54 gangen, 1280 x, 5770y), og en har i dagen en utpreget knekk omlag i koordinatene960 x, 5225 y. Her finner en også de störstemektigheter,som tyoaligviser en fölge av denne tektoniske foreteelse. Malmsonen fortsetterimidlertid,og i det jevnt stigendeterreng mot sdr, hvor overdeknihgener moderat, finner en den som svake impregnasjoner,mens den mot nord er dekket av tykke myrlag. Lindseths skjerp (1350 x, 4600 y) er den nordvestligstkjente fortsettelseav malmsonen. 2n har her rent ned et kort borhull; (b.h. 30), som imidlertidga negativt resultat. - 73 Tyskerne drev under krigen geofysiskemålinger her, men resultatene fra disse - bortsett fra at de skulle ha fått sterke indikasjonerkjenner jeg ikke. Allerede ved å betraktekartet(bil. 15) ser en at en ikke har med en sammenhengendemalmplate å gjöre, og dette stöttes ut fra diamantboringene. Forekomstenkan nærmest karakteriseressom et linse- (og apofyse?)systemsom opptrer etter den linje jeg har kalt dels skilt malmsonen. Linsene ligger dels noe "stjertom stjert', ved innsnevringer,og har en meget uregelmessigform og malmföring. Det utgående er helt overdekketav opp til 6 m tykk myr bortsett fra Elvegangene,som ligger i et noe lavere stratigrafisknivå, og det er derfor nærliggendeförst å beskrive disse blottede partier. o - - Elvegangene består, som en ser av bilag 24, av (de sammenhengende?) linsene A,B og C, samt et par små linser (02 og 03). De er delvis blottet, da de ligger midt i Orelva, som her er temmelig stri, og da de overdektepartier er undersöktmed 17 rasker og over 200 jordboringer,er grensenemeget nöyaktig fastlagt. Linsene oppviser en meget uregelmessigform. I den nordlige del av linse A finner vi et 40-50 m langt, 3-10 m bredt skiferlag innkilt, og så vel heng som ligg er sterkt foldet. Jeg tok en rekke fotografierav disse strukturer,som,ommitt kamera ikke hadde vært defekt, ville ha vært meget illustrerende, Jeg vil her bare vise en strukturfra (915 x, 5145y) skissert etter hukommelsen: (r% serkitt LtY, P•i/ \ 34 . fi9. elveh. kis - 74 - Figur 27 gir også et begrep om den heng bergmannenkan vente seg under avbygningen. Linse A er 116 m lang og oppviser en gjennomsnittlighorisontal bredde av 8.75 m. Nalmarealeter 1.018 m2. Den stryker i nord N60° V og böyer av mot syd til N 100 V, og fallet kan settes til ca. 50°. Forekomstener boret opp med hullene 5,10,11og 14, mens hull 16 er satt for å markere gangens avgrensingmot nord. I syd er det satt på et hull (b.h. 17) i samme hensikt,men det er for kort til å si noe om Elvegangene. De Övrige hull er dessverreheller ikke boret så dypt at de skjærer Elvegangenesnivå, så det videre forlöp mot dypet er ukjent. Hull 14 viser at malmen under dagen strekkerseg videre mot nord, men da en neppe kan ha en dragning i felt som vil danne en vinkel på over 800 med foldningsaksen,må en anta at det er linse A (eventuelten ny linse) som her ikke når opp i dagen. giser linse A's elementfordelin NedenstAendegjennomsnittsanalyser Generalanalyse Cu Pb Zn Fe CaCO3 uo 1. Gjennomsnittsgehalter i dagen 43.90 % 48.50% 0.31% 0.07% 2.47% 38.51% 7.98% .6 0.50% 1.20% 42.50% 1.57% .26 . 98.70% 99.53% - 75 - Som en ser, tyder analysenepå en vesentligkvalitetsforringelse mot dypet, men dette må være et utlutningsfenomen. Riktignok åeo og isskurtedagoverflateikke så utklima har en 4144vårt .11!1( preget "sulfidicenrichment"som de tropiske og subtropiskeforekomster oppviser, (Rbstvangendanner en unntakelse)hvorfor en m§ anta at det er kalkspattensom er vasket ut av det humusholdige myrvannet. Antar en at 6.5 % av malmens "primære" 8 % CaCO3 lutes ut, vil vi få en god stbkiometrisksammenheng. MUnster anslår linse A's primære gehalter å være: 45.0 % 0.4 % 1,2 a 2.5 % 39.5 % 8.0 % 3 - s Cu Zn Fe CaCO3 4.0 % Uoppl. En har altså en typisk kopperfattigsvovelkis,og de to tall for Zn-innholdetreferererseg til en viss regionalskilnad,idet den sydlige del er Zn-rikere. Dette gjenspeilerseg i hele forekomsten Linse B er 75 m lang og 11.9 m bred i gjennomsnitt. Den har et malmareal på 833 m2. Linse(ne) 01 2 ) er 45 m lang og har et malmarealpå 290 m2. Den ar en karakteristiskhalvmåneformsom viser at også liggen er foldet og uregelmessig. Jeg fant her en del kvarts-skjelettersom viser at en har hatt utlutning. I elven er imidlertidoksydasjons produktenevasket bort, og malmen har en glatt og fin overflate med tilsynelatendeuangrepet kis under et tynt oksydskikt. 76 Hele Elvegangenesom har en lengde på 280 m, representereri dagen et malmareal på 2.141 m2, mens det oker sterkt i 20-45 m dyp for igjen å avta. Senere vil jeg i tabellformsette opp Elvegangenes andel i det beregnedemalmkvantum. Jeg har beskrevetdenne forholdsvisbeskjedneforekomst så pass inngående, da den på grunn av sine kjente grenser gir et godt bilde av de andre linsenesform som ikke kan antas å være mere regelmessige. Rett syd for Elvegangeneog konkordantmed disse finner vi de linser som MUnster har kalt "Kobbergangene"og "Myrgangene". De er fullstendigoverdekketav en mektig,vannsykmyr, og de 5 rösker og en del brönnlignendegroper var for det meste fylt av vann og gjörme. Deres utgående er bare kjentii store trekk. Kobber an en er ca. 260 m lang og har en gjennomsnittlighorisontal bredde på 9.3 m. Nalmarealet er 2.400 m2. Lengst mot nord stryker den N 270 V. Den förer, som navnet sier, meget kopper særlig mot hengen, og en har her slirer av så godt som ren kopperkis. Gjennomsnittligregner en med noe over 2 % Cu. Mot sör kiler den seg inn i Myrgangene som er skilt i to av et tynt skiferlag. er en så godt som kopperfri svovelkis,280 m x 10.5 bstre M r an m gjennomsnittlighorisontalbredde. Malmareal 3.400 m2. Den böyer av mot syd og stryker her N 50 V. Not syd äker også Zngehalten, som i borhull 8 går opp til 10 %. er 250 m lang og har en maksimal horisontaIbredde Vestre r an på 35 m. Malmarealet er 6.000 m2. - 77 Ser en Kobbergangenog Myrgangeneunder ett, har vi et mektig lindesystemsom i dagen er 450 m langt og oppviserover 50 m horisontal bredde - i gjennomsnitt27 m. Malmarealeter 11.800m2. Malmen stikker videre utretterströkretningermot nord og syd i en rekke linser som kalles "Nord-" og "Sydgangene". Sydgangene ligger alle noe "stjert om stjert" skilt med tynne skife lag. Sllinsen kommer ut i dagen 203 m syd for Myrgangensutkiling. Den er 34 m x 6.3 m i gjennomsnitt(horisontalbredde). malmarealet er 214 m2. S2linsen er skilt fra 51 med et 1.3 m tykt skiferlag. Dimensjon:53.5 m x 6.4 m (gj.sn.)341 m2. s3linsen : 2.6 m skifer 50 m x 5.9 m (gj.sn.)296 m2. S4linsen : 6 m skifer 48 m x 5.54 m (gj.sn.)266 m2. Sydgangenerepresenterertilsammen et malmarealpå 1.117 m2 i dagen, stryker ca. N 20° V og faller med omlag 40°-50°mot V. Malmen er av samme type som sydlige del av Myrgangen,idet for9 holdet sink/kopperer höyt. Mektigheteneer moderate - 6 m men öker som en senere skal se mot dypet. i gjennolåsnitt, Til ca. 300 m nord for Kobbergangenesutkiling er kjent 10 linser som kalles Nordgangene. Nllinsen: 12 x 50 x N2 " 26 x N3 " N4 " 54 x 31 x N5 " 15 x N6 " N7 " 54 x 84 x N8 n 23 x N9 " 9 x N10 " Malmareal 36 m2 m (gj.sn.horisontalt). 3 tt 9 n 305 " 6.1 " It 11 11 72 2.75 n " 3.55 " 2.1 " " 2 2.76 4.5? 6 3 n " " " 1T el It " It n n n n ti rf tt n tt ti u tt 11 ti tt tt 192 65 " 30 " 150 n 392 n 138 " 27 " " —78 — Nordgangene representerertilsammenet malmareal på 1.407 m2 i dagen, stryker ca. N 85° V og faller 45-50° mot S. De er en fortsettelse av kObbergangen(eller -gangene,da en må regne med et linsesystem),og en finner da også her de rikeste Cu-gehalter. Pröver tatt i dagen: N2 ti ti N4 N 7 ty 20.95 % Cu 5.00 " 1.10 " 11.10 " 6.55 13.65 " 35.12 % S 42.20 n 47.60 ti 34.66 n 43.40 n 33.93 " På grunn av de forhold som er nevnt i kapitel IV s. 41, kjenner jeg ikke sinkgehalten,men den sies å være lav. Mektigheten er liten - om en benytter Joma som målestokk - i gjennomsnitt3.5m, og dette gir en god sammenhengmed övrige norske kisgruber,hvor en også har de kopperrikestepartier i linsenes periferi. En finner likeledesher (som i Sulitjelmaog Skorovass)de kopperrikestepartier anriket mot hengen (delsmot liggen), gjerne som slirer av nesten ren kopperkis. Alt i alt stikkerforekomstenopp i dagen som 22 kjente linser med et samlet malmareal på 18.865 m2 i dagen, og en har en viss de ,i-det regionalforskjellmed hensyn til elementfordelingen s411qe vtif nordI4ge partier er mere kopperrikeenn de sydl4ge, som til gjengjeld oppviser större Zn-gehalt. ot an retoetere niruc±et oisse oyplysilile fre bet er mea hensyn tio til a:etifitilmrene ao og at r; kt_IL areal p mot i aort iL 20.1»00 :tekti - 5:tin CDL C.Jeoet Liker in Jra anare noL•ako en re at aln.et ant, LIstA:r. vis Lisyruve: det fe;rst( oe fro r•sultLtene ttttr star sterkt, ralconinosaksen, ettcr _ ct - abratt lanr atholaenht til veL.- katetGris oote d,n Jr il jVCrk.t. 1.R at voiusoluia lici;oyn er toliane 4t gi koonae, 2 vnl,i htn r-flp off atratniner elletto .tee.hy - over:-.lien .1a» jort ..:unnet Ll ten roi oa aan Yjetninrar- til nenvi.:er borhall av stauilan et for jj iuet , sktiftli; er C,OL (.1e1:3£ LlilVdVe:LL rimfil Je ir :; 17), (bil. rvtr5iat. ttre onkeLt tvgrt Lott) Pne bors;Ht,.„ i ljert e e is. fr_ .:ynker, A te .;c; LUTDHL Loanee ut: t.1 iaot -nster s ontte forutsetrjrieer olsen av lObere Lter ci Lii t ens ,.nore cao...?or laoirkL:teoe uo vrel VIII itel kvaliteter. sely etter bor ar berru.ets1 L.tt: tynnoote onciref bryte:s ejeen O Le .sorkjernene La :oe.aeme r• bl» net tett Leatr:_etes 0 :uneerne brytnimrs- :jurt jeg har Lil moairisert 1( er aria:TSO, aete-I.jert „e4u.Lia . hi'maskeides ett nIva.ct ntseilo Kniske vis utsLiaeFi rreo to er aktaell, o icire, Inf a- 80 MUnster inndeltederfor malmen i en rekke klasser og beregnet de forskjelligekvalitetersandel i totalkvantumet: Kopper smeltemalm I Kopperholdigsvovelkis 11 111 a Kopperfattigsvovelkis 111 b Kopperfattigsvovelkis, sinkrik Vaskemalm 1v 4 % cu 40 % S, 0.8 - 4 % cu 0.8 % cul 40 % S, 3 % zn 0.8 % cu, 3 % Zn 40 % s, 40 % s, 4 % cu Hans framgangsmåtevar å konstruerehorisontalesnitt gjennom malmen for hver 50 m vertikaltdyp, regne ut middelet av de to malmarealer og multipliseremed vertikalskilnaden. Masseberegningengjelder malm over 200 m dyp, men den er gjort i 1917 da en kun hadde to skjæringspunktermed malm i dette nivå (b.h. 22 og 31). i konstruereet snitt her var derfor ugjörlig, hvorfor han baserer det hele på Qagens malmareal og et snitt i 100 m nivå. 100 m snittet'sareal er også gjort gjeldende for nivå 200. Nalmklassenesandel i de to arealer danner grunnlaget for de framkomnetall med hensyn til de forskjlligemalmkvaliteters kubikkmessigefordeling. Han kom fram til fölgende tall for malmmengdenned til 200 m dyp vaskemalmenoppredet: Malmklasse Tonn 11 III a III b IV 916.080 7.664.484 6.099.638 1.043.014 1.135.000 Ialt 16.958.216 % Cu % S 6.48 1.70 0.38 0.53 2.00 34.00 44.20 44.00 41.30 45.00 % Zn 5.27 - 81 For å kunne sammenlignemed Foslies beregning (s.gt ) har jeg regnet ut malmtypenes%-vise fordeling,idet jeg slår sammen klasse II og IV. Prosentvisandel Nalmklasse 11 5.4% 52.0% III a III b 36.0 % 6.2 % 99.6 % Som en ser, er denne beregningutfört under en rekke betenkelige forutsetninger. Mens en kan si at det utgåendesmalmareal18.865 m2 er temmelig riktig, har en på grunnlagav kun 10 snittpunkteri 100 m nivå tegnet opp et horisontalsnittmed areal 20.125 m2 hvor 5 malmklasser er skilt ut. Disse tall er gjort gjeldendeogså for 200 m nivå. Videre vil malmarealetbli helt missvisendemot dypet hvor fallet avtar. ksalmensfall i dagen går opp til 6.5°(lokaltennå mere på grunn av småfolder),mens fallet i 100 m nivå etter et gjennomsnittav 14 skjæringspunkterer lå° og for 200 m nivå 22° (gjennomsnittav 10 skjæringspunkter).I 300 m nivå kan en sette fallet til 15°. For ett og samme malmarealvil således snitt loddrettpå gangflaten avta med sinus til fallvinkelen. 1.000 m2 malmareal 90ofall gir n n n n 11 n tY 11 650 42° 22° 150 n n n n 1.000 m2 gangflate 906 669 375 258 It fl lt ti - 82 - En ser altså at den feilaktigeforutsetningat malmen i sin fulle mektighet skulle gå uavkortetmot dypet, blir oppveid av den feilaktigemetodikk å benytte malmarealetved små fall. Selv om denne framgangsmåtehar vært benyttethelt ned til 300 m nivå, hvor malmen faller med 15°, ville de to feilkilderha oppveid hverandre. Foslie angir her en gangflate på 2.000 m21 som skulle gi et 2.000 er så horisontaltmalmarealpå sn.15° = 15 500 m2 som ikke i meget forskjelligfra 100 m nivåets ca 20.000m2 malmareal! Resultatene blir således ikke såavskrekkendeom en sammenligner dem med Fosliesnye nalmberegning. Det må imidlertidi all rettferdighetsnavn bemerkes at MUnster har vært klar over manglene ved sin metode, han sier da også: "For en sådan beregningvil det være det matematisk exaktesteom hvert punkt i malmflatenblev betragtet som reprgsentertved det borhul, som det ligger nærmest". - o - Foslies beregninger basert på dette prinsipp: "Hvert punkt i malmlegemet henföres såvel kvantitativtsom kvalitativttil nærmeste borhull". Han har rundt hvert borhull tegnet opp en mangesidigpolygon som representererden horisontaleprojeksjonav den malm som er tildelt vedkommendeborhull. Han regner videre med malmens vertikale tykkelse. De forskjelligemalmkvaliteters%-vise opptreden i borhullet gjöres gjeldende for hele polygonen. Påvist malm regnes 25 m etter gangflatennedenfor dypeste hull. - 83 Han får fblgenderesultat: Malmklasse: = Elvegangen(liggmalmen) 36-13) = Hovedmalm,övre del (bh.rekken e7-29) = Hovedmalm,midtredel (bh.rekken2 Hovedmalm,undre del (nyeborhull) 52-63) = Sydgangene(bh.rekken Malmklasse 1. 7 loo 595 200 2. 174 500 939 400 1 938 800 481 500 392 300 3. 330 500 3 590 500 1 715 900 1 004 500 1 067 7oo 4. 400 loo 1 094 700 5. 39 000 524 900 944 000 944.000 6 149 500 5 188 900 725 300 301 800 302 900 1 787_800 2 495 000 t. 42.4 %s ,30.4% Middelinnh.:349 %s 43.3 %s 1 45.2 %s 0.38%cu, 0.43%Cu, 1.23C 1.81%cu 7.04%cu 1.91%Zn , 5.08%Zn, 1.37Z 0.73%Zn , 1.16%Zn er etterdette: Den samledepåvistemalmtilgangi Jomaforekomsten 5.9% 944.000t I Koppermalm svovelkis II Kopperholdig 7.670.000" + anriketvaskemalm svovelkis 5.189.000" III a Kopperfattig 1.788.000" III b Sinkriksvovelkis 49.0 " 33.2n 11.5" 15.591.000t 99.6% Ialt - 84 Ser en på Munsters tall for malmkvalitetenes%-vise andel, (s. 81), har en en rimelig forrykning. Foslie har i sin beregning også tatt med siste verdenskrigsborresultaterog de partier som da ble boret opp, var den sinkrike sydlige del cavforekomstenog Kobbergangensforlöp mot dypet. Selv om Foslies beregningsmåte må sies å være vel fundert, er enhver malmberegningbasert på diamantborhullalene temmelig usikker. på ca. Det store malmfelt som har en horisontalprojeksjon 300.000m2, er oppboretmed bare 64 hull. I gjennomsnitter da hvert borhull tildelt ca. 4.700 m2 b.h. 15 dr endog omgitt av en polygon på over 15.000 m2I De mektigheterog malmkvaliteter borkjernenviser, er altså forutsattå gjelde for meget store deler av den uregelmessigemalmen hvis linser varierer i form og gehalt nesten for hver meter. Oppboringener altså sett på denne bakgrunn beskjeden. Erfaringe bl.a. fra Skorovassog Solskinnsfeltetviser at det er meget farlig å bestemmemalmmengderog form på dette grunnlag. den Videre er hele framstillingenav malmkroppensform basert pr?' meget tvilsomme forutsetningat borhullenefortsetteri den retning de er påsatt. Foslie (22) sier: "Noen positiv grunn til store avvik synes forövrigikke å foreligge,idet bergarten som regel er forholdsvis massiy og homogen og de dypeste hull er boret med stor kjernediameter(33 mm)". Erfaringerfra Björnevatnog Dunderlandviser imidlertidat en tildels kan få så stor avlenkningat bildet vlir helt feilaktig om denne ikke måles. Denne rapport må derfor sannsynligvisskrives om etter kontrollmåling av hullene som må forutsettessom en betingelse. - o - 85 Malmen har altså en traugform,og innen dette traug opptrer de forskjelligelinser, hvis form jeg ikke kan engi sikkert. Det ser imidlertidut som om de er noe uttrukketi foldningsaksens retning. ,En ser at en har lokale stokkformigeutvidelser,og særlig Ejelder dette malmens videre forlöp mot dypet. Et og to er nokså merkelig forhola er den innsnevringen har under NordSydgangene. Riktignokkan borhulletha truffet midt mellom linser - det har en erfaring for fra Solskinnsfeltet,men det vel lite rimelig at en kan vente seg noe videre malm her. Forekomstenser med noen fantasi ut som en svömmenderokke, hvor Nord- og Sydgangeneer finnene og stokkenmot dypet halen. Dette må bero på en symmetrisktektonisk sammenpressingav lagene i forbindelsemed omböyningen. En fristes her til å trekke sammenligningermed forekomstenei Verdalen (MaIsåm.m.), hvor Snåsagröftensdannelse enten har valset ut tilstedeværendekis eller har fört til en pregenetisksammenpressingav lagene slik at malmen ikke har fått den nbdvendigeplass til å avsetteseg alt etter hvilket syn en har på malmdannelsen. - o På grunn av den inndelingav malmtyper en hadde innfört, ble der tatt svært mange analyser av borkjernene- ialt 352, og ut fra disse og analyser fra dagen, kan en danne seg et bilde av malmens kvalitet. En ser at en har store variasjoner,fra rene svovelkisermed opp til 50.5 % S (b.h.4),Cu- og Zn-rike slirer slirer (maximum 20.95 % Cul, N2linsen og 10 % Zn b.h.13) til fattige impregnasjoner. Isalmensgjennomsnittligegehalt vil derfor bestemmes etter hvor meget av disse impregnasjonersom vil bli gjenstand for brytning. - 86 - malmklassers på side 83 viserde forskjellige Oppstillingen for hele den undermen en generalanalyse gjennomsnittsgehalter, sökteforekomst,har jeg ikke funnet. Det er da hellerikke synspunkt,sidenen utvilnödvendigsett ut fra et gruveteknisk somt vil måttebrytemer ellermindreselektivt. som baserer generalanalyse, likevelMlinsters Jeg presenterer fra försteboreperiode: seg på resultatene og Myrgangene Kobbergangen NordreElvgang borhuller5.10, 11,14Malm II Malm III malm III b 44.72 1.79 44.33 o.43 41.86 cu 43.90 0.31 Zn 2.47 0.74 Pb Fe Ca0 0.07 38.51 5.26 002 3.5 Spor 42-43 2.94 2.00 Malm 3 a S SiO2 Uopl. Mg0 Al203 As Se 29 / /.82.5 /0.09/ 38.42 5.18 34.90 6.22 3.74 4.91 4.40 /4.95/ 3.59 5.46 0.34 /4.40/ 0.83 4.32 /4.70/ 0.32 0.70 0.50 0.60 0.07 Spor 0.038 0.010 0.04 Spor 6.14 87 efem Foslie (22) presentererogså fölgendetall som viser malmens bruttoinnholdav verdifulleelementer: Svovel Jern Sink Kopper Bly Kobolt Sölv Gull 6.8 mill. tonn li 5.9 " 300.000 234.000 15.000 4.000 380 3 ti tr ?? * ti ti Nettoutvinning'erselvfölgeliglavere. Gull- og sölvinnholdeter henholdsvisca. 0.2 g/t og 25 g/t, höyeste blyanalyseviser 0.77 %, mens koboltinnholdetvarierer meget, fra 0.003 - 0.11 %. Sinkblendener så ren at den kan betegnew som honningblende. En har ikke funnet noe direkte proporsjonaltforholdmellom de forskjelligeelementersopptreden i malmen. Jeg har alt nevnt at den sydligedel av forekomsten har större sinkgehalt,mens den nordligedel oppviser större Cu %. Cu-gehaltenöker også mot dypet, noe som skulle kunne tydd på en utkiling. - o - - 88 Av skadeligebestanddelerkan nevnes kalkspatten,som i gjennomsnitt settes til 8 %. - En har lokalt opp til 12 % LaCO3. Ved en rösting vil kalken binde svovel under dannelse av gips, men professorPedersenhar funnet at denne reaksjonkan holdes under kontvoll ved å arbeide i et snevert temperaturintervall.halken eller kanskje særlig det vekslendekalkinnhold- vil også ha en forstyrrendeinnvirkningpå eventuellselektivflotasjon,idet en vil ha vanskelighetermed å holde konstantpH. Arseninnholdeter temmelighijyt,fra 0.04 - 0.07 %, men i hvor höy grad dette elementvil nedsette kisens sqlgbarhet,avhenger meget av til hvilken anvendelseden er tenkt. Mens superfosfatfabrikkeneikke stiller syndeligekrav på dette felt, er betinghvor tilstedeværend elsenestrammere innen cellullose-industrien, arsensyre bevirker svart cellullose. Næringsmiddelindustrien (sakkarin)betinger seg eelvfölgeliget så godt som arsenfritt råprodukt. Selen bevirker seigt svovel, men i hvor höy grad de maksimalt 0.01 % Se kan anses som skadelig,vet jeg ikke. Det er dessverreikke sjort systematiskanalyse på jern, hvorfor en vanskeligkan få tek i det meget viktige forholdetFeS/Fe52. Ut fra Miinstersgeneralanalyseer det dog - under den forutsetnin at jernet kun bindes til de analyserteelementer- mulig å regne ut det gjennomsnittligeFeS/FeS2-forhold. Jeg har gjennomfört utregningen etter nedenståendeutvikling: Jeg regner fbrst ut hvor meget S og Fe som bindes til de ovrige mineraler og finner forholdetFeS/Fe32 ut fra likvektsbetingelsenefor det gjenværende S og Fe. Jeg regner her at kun kopperkisog sinkblendesom opptrer i störst mengde, binder S og Fe. - Har en C % 89 CuFeS2, binder dette mineral: • 2 S molvekt Z = C CuFeS2 molvekt W = C • Fe molvekt CuFeS2 molvekt % Fe Har en d % Cu i malmen, representererdet: c = d • CuFeS2 molvekt % CuFeS2 Cu molvekt Setter en inn for C i ligningene Z z og W, får en d- 2 - S molvekt % s Cu molvekt Fe molvekt W = dCu molvekt p Fe err For Zn får en: Z1 — d • Zn molvekt %s Dette trekkes fra analysene,og resten av S hverandre som FeS og FeS2. og Fe inngår i - 90 - Settes Fe32 innholdeti 100 kg malm = x = y FeS " 11 = a It fl TI =b, Fe har en y (I)a+b=x+ x kg Fe52 inneholder x ' 53.5 kg S 100 y kg FeS inneholder Y • 36.5 kg S 100 En får (II) x' 53.5 100 100 - a Trekkes (II) fra (I), får en: Y = . • b + 6. - a 17 kg FeS Trekkes (I) fra (II), får en: x = 6 . 6. . b a kg FeS2 17 En får av dette ut forholdet FeS/Fe52 som er for Malm II for Malm III a er for Malm III b er for Elvegangeneer 1 1 1 1 : 5.9 : 22.2 : 20.0 : 17.0 Regner en ut FeS/FeS2 forholdetetter Foslies oppstillingpå side 87, får en for hele forekomsten: 1 : 30.7 For Gjersvik er forholdet 1 : 3.6 il - bcror r3Lcio r.:1».1205-) ) . ()(11; S ,fl sk ile u rhir rer lityper, , Lienstiisv ric).6 JOfl..a sc ejider , CH, hen odt un - E.Itt Ut nie brutt mullir fikk en :;'ledesun forhausenge varT.:eutviklin- ct orgi.:erkscri n: det :jelder cennfl Urdnsport. JoLL..i.*..liunJ utj.enue i (JJ Hen er likeled.es nnEtLi::r.nei5O. :±.syaert,p.[cns ch i jnn:vik Hr 21... hiz jc i. r en kun friske flriiver i1jnciLiee -yr:r:ener Ki.:3type, u t(= r:tt iii rlolL 1.e :r:. v:Er. odo -9.7: :.;e1u or likci.,_:(...11: 0 321. 0.-': en (se dir 1, . onienn itte ihr (2,e::t, ..».- ttdenii veci ikro:.:2.r., ,2ri: n etto 5.-.-c,:-:ttc:s ..11fH Shi»lfle ':"JJ kuvine 50!: td: sine - i hoLd riceitliniL1:: eH_L slii-ne jan 1:3P L' km;Her“Icy »ornbleNju H'c rufed-erersey J e. ter ny t uil iri:venc snU synke:necriure'Hresen trL ilikblelld 1±to E3Lnt , ttiPr ii.:( -, n - kke ink tt:t,Ui s.Lip , tiOr fut::•mt i - 92 Magnetitt er ikke omtalt i litteraturen,men dette mineral ble funnet ved mikroskoperingav slip 50. I farge og form skilte kornene seg ikke ut fra sinkblenden,og da jeg etteratbildet var kopiert ikke fant det samme utsnitt igjen, har jeg ikke kunnet avmerke hvilke av de lyse grå korn som er magnetitt henholdsvissinkblende; det siste mineral var imidlertid gjöre seg opp noen mening om magnetittgehalgenut mest utbredt. fra dette ene slip, er umulig. Mineraler av traceelementenePb, As, Co, Se, samt edelmetalleneer ikke iakttatt,men de kjemiske analyser viser at diese er tilstede. Strukturen er finkornet- tildels meget finkornet,idet enkelte svovelkiskornhar en lysåpninghelt nede i 0.0035 mm. Det meste av svovelkisenopptrer imidlertidsom 0.07 mm vel utviklede kan regulære krystaller. Fig. 48 viser at svovelkiskrystallene være rike på inneslutninger,hvilket influererpå frimalingsgraden, og dermed valg av oppredningsmetoder. Sinkblendener tydelig yngre, men oppvisermere utvikledekrystallflater enn kopperkisenog magnetkisensom danner fyllmasse. Det ser derfor ut som om en har den normale aldersfölgen:magnetit svovelkis - sinkblende- magnetkis - kopperkis- blyglans. Dette sammenmea den regionalefordelingav kopperkisog sinkblend som er omtalt på side 78, passer dårlig inn i min teori om at lösningenepå grunn av trykksenkningenutover mot periferienav fjellkjedenskal ha vandret i östlig retning. Spörsmåletom mineralenesaldersfölgeer imidlertidmeget komplisert,da en må regne med at dannelsenhar skjedd over et lengre tidsrom med rytmisk tilförselav lösninger,hvis elementinnholdikke kan antas å ha vært konstant. - 93 - En må også regne med sekundær elementomplasseringi forbindelse med postgenetiskebevegelser,og da kopperkis og magnetkis erfaringsmessigmobiliseres lett, er det naturlig at disse mineraler er de förste som vandrer i den retning det oppståttetrykkfall bestemmer. • !(. iel lec 4. , mottrykk < A p Betrakter en ovenståendeskisse, vil en se at en sekundærvandring av lettbevegeligemineraler mot fjellkjedetrykketer mulig. Til sammenligningser en av fig. 51 at Gjersvikmalmenhar vel utviklede svovelkiskrystalleropp til 0.2 mm lysåpning. Denne porfyroblastiskestruktur sammen med höyere FeS-innholdtyder på höyere metamorfose. Slik forholdene ligger an, er der ingen grunn til mere mikroskopering av malmen, og på side 40 har jeg redegjort for hvorfor de omgivende bergarter ikke er undersökt. Under min beskrivelseav Grongfeltetsgeologi, fölte jeg imidlertidher et stort savn, og om jeg bare hadde hatt mere tid til disposisjon,ville det ha vært meget tilfredsstillendeå få stötteseg til dette geologens viktigste hjelpemiddel. ti, I.: 6;;:, , 51...:-Iiot. ii...1.t, 'I l.L... jEr .: -. o:o •Er - i Lt CLE:1-f.H.):' etLticr,Lort )(_er •319DOOL :il,Olilk.: i 1.-,:r.: .» :::.:,,:, p:..:i-c. 1 .}.. HL. .. ko _InHLitutt, er . pY.rye O er 110 :,o ::_ vft-ft ..jostyn. - .ikroskr.H1 Cli 121-.O.O1'1±:ot Leri liettb le Oiltel t , Uni• »lor victrunville sLike kert ho .Or 11 • Illeci Lacier lettnt FHL.L,r OL:50.1-i•OO .)rtur i TO •..de 001 Detvi.jitlP.. rt i L-ennciol'un. bctrcktni or L: e ' ;Ler De momtall unHy ut OLE: 0V r vil stnl. o,: tt uic Lcjc.Lo.ctici H.:Lse et ikhe rert. Gict.:11 citurv U_ - 95 - I linse A's utgående i Orelva iakttok jeg en merkelig oppsprekning som gjorde at en kunne plukke ut 6-7 cm lange stykkersom hadde parallellepipediskform. Dessverremålte jeg ikke sprekkenes retning, men synes å erindre at de strbk noe nær N-S, mens tverrsprekkene strbk ca. N 70° c5. Sprekkenevar steile. Jeg tok her en stuff (prbvenr. 15, 902 x - 5152 y) som inneholdten del vakre hornblendekrystaller og kan sees på fig. 34. srårekkeme Denne oppsprekningser ut til å være diaklaser oppstått ved senere bevegelser, og kan om den er synderligutbredt, være sjenerende for gruvedrifteh. Lignende sprekkerhar jeg sett i magasinenei Lökken og Boliden. I Boliden har den dårlige heng medfört större ras, hvorfor disse er nöye kartlagt (23). I Joma bör en - dvs. burde en for sikkerhetsskyld ha gjort det samme om kjernene hadde vært tilgjengeligeog ut fra disse data tegnet opp et - elle. rettere sagt flere diagrammerfor gruvens forskjelligedeler .ittnere til stötte for avbygningsplanene. Disse diagrammer bör ta hensyn til alle tre dimensjoner,da det er avgjörendefor hengens beskaffenhet. - 96 Også med hensyn til betraktningeromkring malmens genesis er det vanskelig å trekke sikre slutningerpå grunn av mangel på kjernemateriale. Sett på bakgrunn av feltets generelle geologi og erfaringerfra lignende forekomsterkan en imidlertidgjöre seg opp en mening. De omgivende bergarter oppviser et lavt metåmorfosetrinnog kan henregnes til klorittsonen,idet en kun har begynnendebiotittdannelse. Malmens opprinneligestruktur og sammensetninger således godt bevart og gir oss bedre holdepunkterenn f.eks. malmene i Sulitjelma. Kalkspatten i malm og sidesten viser at dannelsestemperaturen iallfall ligger under wollastonittlinjen,mens den rene sinkblenden som opptrer, skulle tyde på et meget lavt temperaturområde. 900 800 700 600 Soo 400 .300 ti 200 100 FoS 90 80 70 60 So 90 30 ro 2o 1401% Fe5 I rn S Denne kurve som er tatt fra Kullerud (68) viser at sinkblendens ZnS/FeS-forholdkan benyttes som geologisk termometer. For det ved kjemisk analyse eller röntgen framkomne ZnS/FeS-forholdmå en ved mineralsyntetiskeforsök korrigere temperaturensom også er en , ytexi. t ( t, L VF,t; 1. inSH ibe r rchi. et n: ' bekE:.d.911.ty • - 98 En har likeledesbl.a. i Stallvika et par Ni/FeS linser med opptil 3 ';Ni, som utvilsomthar oppstått ved magmatiskdifferensiasjon. En kunne kanskje tyde impregnasjonenei grönnstenensom en slags "diseminatedeore" som har oppstått som en falge av oppsprekningav hele lagpakkeni forbindelsemed tektonikken. Det er dog merkelig at en skulle ha en slik impregneringbare i grönnstenformasjonen. De mere kompaktemalmene skulle da betraktessom en slags "oreshoots". De komplekse forekomstenehar imidlertidsom jeg ovenfor har påpekt, en mere epigenetisknatur, og en finner også noen av dem utenfor selve grönnstenområdet. Likeldeeser det for mange, f.eks. Joma, vanskelig å finne noe nærliggendeeruptiv som kan betraktes som malmenes modermagma. Ut frq disse facts anser jeg delfor en hydrotermal-metasomatisk tektonikk som dannelse i forbindelsemed fjellkjedefoldningens sannsynligiallfall med hensyn til malmdannelsenssiste trinn. Det er vel rimelig å anta at lösningenefor en stor del kan henföres til en mobiliseringav de alleredemer eller mindre tette impregnasjonerog tidlig magmatiskeavsetningeri grbnnstenen,de kan imidlertidogså stamme fra svakt erteforendesedimenteri geosynklinalen. Under oppsmeltningenav disse har tungmetallene anriket seg i gass (fluid)fasenog kan - om trykket har vært höyt nok - ha blitt transporterttemmelig langt. Mest trolig er det likevel å sette lösningenei forbindelsemed et modermagma som kan ligge i stUrre eller mindre avstand fra forekomsten. Lösningenehar funnet sitt leiested i den åpning i lagene Jomaomböy ningens tektonikkhar medfört etter Rieckes prinsippog/eller på grunn av gunstige kjemisk miljö: En reaksjonmellom de sure lösninger og kalksten,nedsettelseav pH og etter hvert temperaturen - fraksjonertutfelling. - 99 De samme synspunktergjbr seg gjeldendefor de nærliggendesvenske forekomsteneav samme type, og Tiberg (51) referererHögboms dannelsesteorifor Stekenjokkmalmenslik: "Malmen gr yngre gn graniten och bildad genom utfffllning ur lösningar inom en vid veckning uppkommen svaghetszon". - 100- Etter denne beskrivelseav Joma kisforekomstkan det være av interesse å presenterefeltets övrige forekomsterog skjerp. På grunnlagav Foslies (66,67)og Högboms(30)oversikterhar jeg på bilag 34 inntegnetdisse i nummerertorden tilsvarendenedenstående register: Lassemo forekomst Fiskum skjerp Rosset gruve Stordalshaugskjerp Godejord skjerp Skiftemyrenog Stordalenfelt Möklevand skjerp Medjåfjeld skjerp Finburgrubeog Nordelv skjerp Nesåpiggenfelt Fosdalselvskjerp Aspenes forekomst Högbergetskjerp Guldbergetskjerp Skograubergeneforekomst Mussutangenforekomst Godtjern skjerp Finkrudåmenfelt Nesåvandsfelt Skorovassgruve Staldviksæterfeltet Havdalsfeltet Gröndalsbroskjerp Gröndalsdammenfelt Lillefjeldklumpenskjerp Björknesbekkskjerp Cu Mk Cu Mk Py Py Cu,Zn,Py Py Cu Py Py Py Py Py Py Su Cu Mk Mk Cu Py,Mk,Cu Py Py Py Py Py Py Cu Py Mk Cu Ni Py - 101 - Py Slåtmyrtangenskjerp Mk Py Hausvikfeltet Py,Pb, Zn Lilletromsdalskjerp Py Visletten skjerp Mk Py Kurstensbergetfelt Py Gudöen skjerp Py Furutangvikskjerp Fe Furutangbergetforekomst Fe Py Mariafjeldsfelter Py Cu Tjernviken (Storpluten)forekomst Py Storfossen,Selbekkog Halvveisbergskjerp . Fe Py Björkvandsforekomst Py Gammelanlienfelt Py 42. Kirma (Beretttjönna)felt Cu Py Gjersvik grube Py Mk Kvernbekkenog Sæterbekkenforekomst Fe Py Devik forekomst Fe Py Borvands forekomst Cu Mk Borvasselvskjerp Mk Py Sidesvasselvensfelt Cu Py Jomafeltet Cu Mk 48. Renselvandskjerp Stekenjokk Q. Leipikvattnet Ankarvattnet Stora Blåsjöen Jormlien Lillfjållet Kalberget - 102 - En ser at Grongfeltet oppviser et så stort antall forekomster at det med rette kan utskilles som et eget kisområde. Tar en i betraktning at alle disse funn så godt som uten unntakelse er gjort fra omkring århundreskiftet fram til 1918 da Grongloven - eller la oss si fortolkningen av denne lov - gjorde ende på en hver videre skjerping, må en ha grunn til å anta at feltet ennå sÅller et stort antall ukjente forekomster. Dette forhold vil jeg komme inn på i kapitel VII. Sammenligner en imidlertid det store antall skjerp i Grongfeltet med f.eks. Ballangen, som kanskje oppviser landets stbrste skjerptetthet, må en ha grunn til å anta at de aller fleste funn er uten verdi. På grunn av den sparsomme undersdkelse av disse forekomster kan en dog ikke si noe sikkert med hensyn til deres drivbarhet, og det er intet i veien for at en kan ha det samme forhold som i Joma, hvor Elvegangenes utgående kun representerer en liten del av forekomsten. Samtlige forekomster på norsk side er .,,undet til grbnnstenformasjonen og en må vel kunne anta at det samme er tilfalle også for de svenske forekomstene, selv om Hbgbom som nevnt på side 22 ikke benytter grbnnstenterminologien i så stor utstrekning som nordmennene. Av alle de nevnte forekomster har bare noen få vært gjenstana for mer, inngående undersökelser, og jeE vil ganske kort nevne de resultater som kan ha verdi i forbindelse med planleggingen av den videre undersbkelse av Joma. Skorovass. har vært kjent helt fra 1860-årene, men kom fbrst i sbkelyset i 1909. I årene 1913-16 ble deler av forekomsten opp,l'art med to stoller "Nygruven" og "Gammelgruven", samt 20 diamantborhull. Senere har en boret nok 28 hull, og gruven ble satt i drift i 1952. r 1 - 104 En kan ikke regne med at Joma opptrer mere regulært enn Skorovassog det skulle være et tydelig varsku om at snarere tvert imot Jomas 64 borhull representereret alt for lite materiale til sikkert å fastlegge forekomstensform. Da Skorovass er så pass kjent i bergmannskretser,vil jeg ikke komme med ytterligerebeskrivelseav forekomsten. De erfaringerjeg ved mitt korte besdk gjorde med hensyn til gruvedriften,vil bli behandlet i kapitel VIII. Gjersvik. danner likesom Joma et traug som i gjennomsnittstuper med ca. 190 mot N. "Trauget",hvis dypeste partier stikkernoe under Limingens nivå, har en lengde etter akseretningenpå 500 m og en bredde av 150-225 m. "Eksportmalmen"har en midlere mektighet av 4 m (max. 8 m), hvortil kommer en del oppredningsmalm. Siden terrenget over malmen stort sett fölger aksestupningen,er så godt som hele forekomstenskånet for erosjonen,mens Jomamalmen trolig overskjæresi et dypt snitt. Gjersvikmalmenskillerseg kvalitativtut fra Jomamalmenved dens meget hbyere FeS-innhold(se s. 90) og stbrre Cu-gehalt,hvilket fig. 51 og nedenståendegeneralanalyserviser: General röve av G'ersvik-stkkis. 41.59 % S 2.21 " Cu 44.60 " Fe 0.45 " Zn Pb Spor Ni Spor 0.028" As 0.023" Se 3.94 n SiO, 0.75 " A1,103 0.98 " Ca0 (1.76)" CaCO, 0.47 " Mg0 0.09 " Mn0 0.92 " CO, 1.40 " H b 1.10 " 02 sum: 98.581 % - 105 Den mineralske sammensetningav generalprövenav stykkisen viser fölgende: 61.66 % svovelkis 17.20 " magnetkis 6.39 " kopperkis 0.67 " sinkblende 0.061 " arsenkis 4.00 " magnetitt 1.95 " kalkspat ca. 5.20 " silikat 1.40 " vann Malmen ligger også her i grönnsten som imidlertidhar en tettere struktur. Under grInnstenenfinner en den mergelskifersom er omtalt på side 30, og Foslie antar at grensen er tektonisk (skyveplan), hvilket forklarerden unormale lagstillingprofil II oppviser. Dette fenomen kan også gi en pekepinn om denne malms genesis. Forekomstenvar inntil siste krig oppfartmed 3 stoller og 21 borhull, men tyskernedrev en god del videre undersökelserog hadde endog utarbeidetfullt ferdigebrytningsplaner. Forekomstenanses som kjent i hele sin utstrekning,og Foslies malmberegningav 1926: 1.422.000tonn påvist, intet sannsynlig og intet mulig, står ved lag. Kirma ligger ca. 5 km VNV for Gjersvik. Det er en typisk sedimentær svovelkis - båndet, finkornetog nesten kopperfir. Forekomstenble under forrige verdenskrigundersöktmed noen få rösker og dens mektighetfastsatt til 1-2.5 m med kjent ströklengde 550 m. - bo6 Under siste krig boret tyskerne en del der oppe, og noen kjernekasser står ennå lagret i Gjersvik,men resultatenefra disse undersökelsenekjenner jeg ikke - hverken hva kvantitetereller kvaliteterangår. Med sin trolig betydeligeströklengdeog meg fortalt anstendigeS-gehalt,kan den gi et ikke uvestntlig supplement til framtidigdrift i Grongfeltet. Finbur ligger på nordsiden av Sanddöla, like nord for grensenmellom grunnfjellsvinduetog Grongfeltetskambro-silur. Også denne forekomst ligger i grönnsten,som her som rimelig kan være, er meget forskifret,og malmen faller konkordantmed lagene): 700 mot nord. En har to linser, den sydlige "Finburgangen"og "Nordgangen"som ligger 750 m lenger nord. "Finburgangen"har en 210 m drivbar feltlengde,mektighet på 1-3 m og et malmareal på 400 m2. Den er kjent ned til 45 m dyp med en 18 m dyp skråsjaktog 3 borhull. "Nordgangen":0.5-2 m mektighet,80 m2 malmareal og kjent ned til 45 m dYP. Malmen holder 44-45% S, 0.6-1% (max.2%) Cu, tildelsmeget Zn (-45 %), noe Fe304. Påvist 43.000 t. Sannsynlig45.000 t. I 1 1 1— r“. '.c • 11 1' 11 ' - 108 - Han sier videre at n kisdragetsforelöbigeophör (mellemYtteröya og Grong- ikke beror paa grunn av at der ikke har feltet) vært noen "kisbringer",men at kisen er utvalset". Setter en malmdannelseni forbindelsemed fjellkjedefoldnihgen dvs. Snåsagröftensdannelse,kan en omskrivesitatet slik: Den sterke sammenpressingav lagene har hindret de framtrengende lösningers sirkulasjon,og de har sakt dithen hvor trykkdifferansen var större. Det er interessantå merke seg at en umiddelbartover malmen - i Malså i alminnelighetfinner en eller impregnasjonsgangen glidesleppe. Holmsen fortellerat den er fylt av lermasse, hvorfor en skulle anta at den er av nokså ung dato, men den er sikkert anlagt etter en gammel svakhetssonesom kan stå i forbindelse med malmdannelsen. - o - De svenske forekomsteneer alle etter hva tittil er offentliggjort forholdsvisubetydeligei sammenligningmed de norske. Riktignok langs hele drives der for tiden et energisk prospekteringsarbeide riksgrensen,og under et par besök hos de svenske geologene,så jeg at de ved diamantboringenei Stekenjokkhadde skåret tildels betydeligemektigheter. Dled dagspressenssans for overdrivelserog typisk norske under- legenhetsfölelseoverfor alt utenlandskkunne en derfor i sommer lese om en "gull- og sölvrandsom strekker seg langs den noreke grensen". - 109 - Selv om resultatenefra undersökelseneennå ikke er tilgjengelige, kan jeg nok med stor sikkerhetgjendrivedenne påstand, og uttalelser av de svenske hjelpaarbeiderneat "nog finns mesta malmen på norska sidan" - er karakteristiske. Bilag 34 og fig. 12 viser forekomstenesbeliggenhet. Stekenjokk er den betydeligste,og er for tiden Sverigesstörste kjente kaledoniskekisforekomst. Feltets geologi er alt behandlet i kapitel II fra side 18 av. Se også bilag 13 og 14. "malmenble funnet i 1918 etter et blokkfunn som ble gjort i forn bindelse med S.G.U.'srekognoseringi Norra atmtland. Malmblokke ble lokaliserttil en kupolformetopphöyningi en liten bekk av den type som er omtalt på side 25. I tiden som fulgte ble der drevet geofysiskemålinger, röskingog diamantboringer. Ialt ble der boret 11 hull, 17-180 m dype, e hvorav 3 skar drivverdigmalm. Boliden har også arbeidet i trakt Ut fra disse undersökelsenekan forekomstenkarakteriseressom 2-4 m mektige linser av kompakt malm i en opptil 30 m mektig malmsose som ligger som et undulerendelag med foldningsakse:Stupende 30 mot SV. Fig. 46 viser et profil gjennom ma1men En generalanalyseav den kompaktemalm viser 5.55% Zn, 13 % CaC03 . 35.4% S, 1.2 % Cu, - 110 - Ertsmineraleneer svovelkis,kopperkisog sinkblende,mens magnetkis kun forekommersporadisk. Gangartenbestår av kvarts, kalkspat og grafit. malmen har en skiktet struktur,idet en har som er vel båndformede ZnS-anrikninger. Svovelkiskrystallene, utviklet, er fra 0.03-0.7mm store. malmen holder ca. 28 % bergart. Impregnasjonsmalmen(granulitmalmen)har de samme •ertsmineraler, men hele paragenesener forskjellig,idet mer eller mindre sericitisertgranulitinngår i gangorten. En generalanalyseviser 23.4 % S, 1.92 % Cu og 2.8 % Zn. Bergarteninngår med 52 % Etter undersökelsenei 1920-åreneble den kjente malmtilgang anslått til omlag 1 mill tonn. I de senere år har som kjent S.G.U. tatt opp feltet igjen med stort anlagte undersokelserav regional karakter. Resultatene fra dette arbeid vil komme om et par år, og det bilde jeg her har gitt, må da utvilsomt korrigeresbetraktelig. Remdalen ble også funnet ved blokkleting,men på grunn av overdekning,er der kun gravd et par rösker. Ved geofysiskemålinger fikk en indikert et 750 m langt, 30 m bredt kisdrag. Foldningsaksen er svevende NÖ-SV. En har to malmtyper- en magnetkisdelmed anstendigCu-gehaltog en svovelkisdelmed Zn, men lav Cu. Også her har en randet anrikning av kopperkisog sinkblende. Magnetkisdelenholder 38.6 % S, 2.76 % Cu, 1.3 % Zn, 6.8 % bergart mens svovelkisdelenmaksimaltholder 41 % S, 0.25 % Cu og 12.6 % Zn. Den er dels meget finkornet (0.001-0.01mm), dels porfyroblastisk. Malmtilgangenantas å være et par 100.000 tonn. LeiEvikvattnetskjerE er, liksom de övrige forekomstene,helt uten verdi, men jeg la merke til at en hadde en mineralisertsone som sikkert står i forbindelsemed Jomagröften. På bilag 9 og 10 ser en at en har en lignende,men mindre omböyningved riksgrensennord for Lybåtkdalensom ogs burde undersökes. Alle disse småforekomsteneer imiolertidviktige indikasjonerfor prospekteringsarbeidet. - o - _ „ t.ter. er vtlt tr y F•jorue ' • orLJ br - - 1 15 - Jeu har nevnt Jomagröftens:torebetydningsom malmförendeformasjon - et forholdalt MUnster (40) var inne på idet han sier: "Ved fremtidigutforskningav Grong ertsdistriktbör man derfor ha opmerksomhetenspecielthenvendt paa foldningernes bund og rygg." Som et supplamenttil dette sitat vil jez også nevne overskyvninger. Som et grunnlag for blokkletningener det av störste viktighetå klarlegge landisensforskjelligebevegelsesretningersom på grunn av isskilletsvandring og den topografiskeavlenkninger temmelig variabel. Likeledes er et studium av issjöenesutbredelseog uttapping med anlegEelseav spylerennerog omvasketeavsetninger viktig for blokkletningen. Av de kisförendeformasjonermå de mere lovende områder utskilles, som så vil bli Ejort gjenstend for detaljundersökelse. Det er den framgangsmåteS.G.U. benytter ved sine rekognoseringsarbeider, og det kan være interessantå forfölge deres metodikk også for detaljundersökelsen.jeg stötter meg her til erfaringer jeg gjorde under mine besök hos de svenske malmleternei sommer. På vinterföretkjöres lemmehus,boremaskinerog brensel fram, og leiren blir bygd opp på en hensiktsmessigplass noenluhdesentralt i området så snart sneforholdenetillater det. Dette er unnagjort 16pet av noen få dager. Feltmannskapeter sammensattpå denne måte: Geolog som sammen med sine assistenterstår for geologiskkartering, fastleggelseav geofysiskebasislinjer (mestmulig ströket), sammenstillingav resultatene,administreringav arbeidet. Han er altså den ansvarligeleder og står direkte under S.G.U/s överdirektör. - 116- Blokkletere som systematiskgjennomtrålerområdet, også utenfor den kisförende formasjon. I förste rekke er deres oppEave å finne flyttblokker av malm, og funnstedetblir avmerket med en liten rös. De flakker om med sine telt og arbeider meget selvstendig. Funn av verdi blir honorert. Kartererne måler inn blokkfunn,tegner de nödvendigetopografiskekarter, eventuelt bare rutenett, karterer og til dels bestemmer bergarten i fast fjell (hAll),stikker geofysiskebasislinjer Geofzsikerne driver såvel regional- som detaljmålingav de områder geologen finner lovende. Arbeidet ledes av en ingeniör,men i meuet intimt samarbeidemed geologen. Disse var da også til stadighet å se sammen, og de la an sine arbeider i samrådmed hverandre. Dette er da osså en betingelsefor å få det önskedeutbytte, idet de to disiplinerstår i et sterkt avhengighetsforholdtil hverandre Selvfölgeligkan en geofysikerogså uten geologiskbistand utrette meget, men han må da nödvendigvistilegneseg en rekke geologiske kunnskaper,hvilket er en urasjonellbelastning. Som. 2k.n. 1600 ev. too m. BosisLIN n s+n5ket • nt. JoTnT.-1 fl•isyrip rf.tin 1T.:( • TOLU"; TonLIP 2.701 T. T v- - 1 17 - Diamantborerne arbeidet etter kjente metoder med dobbelt kjernerbrog måling av avlenkningen. Interessantvar det å se at maskineneble drevet av folkevognmotorersom jo er svært lette og enkle å i skifte ut om feil skulle oppstå. De var imidlertidnokså dyre drift, noe som spillerstor rolle i et terrenghvor brenselsten prisene blir svært höye på grunn av transporten. Der ble dessu gjort en del rösking, tildelsmed en bulldozersom imidlertid var for stor. Hjelpemannskapene besto av kokker, transportarbeiderem.m. Ialt var ca. 30 mann i sving der oppel noen fast ansatte i S.G.U., men de fleste kun sesongarbeiderefra trakten som kom igjen år etter år. De regnet med at det kunne ta opp til 2 år för en mann var tilstrekkelig erfaren for blokkleting,og förste sesong var i alle nd tilfelle kun å betrakte som en læretid. Om man derfor på forhå kunne tilggne mannskapenedet nödvendigegrunnlag,ville det der bety en meget mere rasjonellutnyttelseav de korte sommermåne Ut fra de oppmuntrenderesultaterfra B.V.L.ts formannskolei også Trondheim, mener jeg derfor at danne skole burde utvides til anå omfatte en geologisklinje. Fjellfolksom jo gjerne har et legg i retning av geologiskiakttakelsesevne- jfr. lappene som benytter geologiskestrukturer som kompass - vil her kunne Hva trenes i systematiskfeltarbeidesåvel over som under dagen. . et slikt innsamletmaterialebetyr for geologen er innlysende Det området som var underlagt prospektering,strakte seg fra En Remdalen i nord langs norskegrensenog helt ned til Nordli. r gikk ut fra Stekenjokkog arbeidet ses sörover, os alt i somme var der stukketbasislinjeri Midtidalen,kun noen km. öst for 54 Joma. En sto såledesunder mitt siste besök, den 4. septemberklar til å flytte den sörligsteleir hit. rJeg har ikke fått anledning til å sette meg inn i den måte konto arbeidet drivesrmen da dette er en viktig del av hele opplegget, i Grong vil jeg anbefale at lederen for undersökelsesarbeidene får anledningtil å studeredette. .Is I den lille bygden Kalu, som ligger noenlundei midten av S.G.U , nordsvenske interesseområde,hadde en det såkalte gruvkontor et verksted og lager, og så godt som hele befolkningenvar knytt til S.G.U. r, Ved å anlegge slike underkontoravlastet S.G.U. sitt hovedkonto og feltundersIkelseneblirbåde smidigereog billigere. Jeg mener at en ved undersökelsenav Grongfelteti store trekk kan benytte de metoder jeg har omtalt, supplertved de seneste erfaringer en har gjort på området i U.S.A. og Ganada. i Geofysiske målinger fra fly er alt omtalt, og jeg mener at en av det minste bör forsöke om ikke de geokjemiskemetoder kan være mmel verdi h er hvor en har så mye myr og sump. Den visuelle beste som har inngått som et viktig ledd i se av oksydasjonsprodukter r. skjerpingen,er jo egentlig en slik metode utfört av autodiakte Alle de nevnte metoder er jo kjent og benyttet i Norge, og hvorfor jeg velger å belyse dem ut fra deres svenske regi, beror på at jeg ved selvsyn har fått overbevistmeg om deres anvend barhet. Jeg fikk imidlertidforståelsenav at elementervar helt koordineringenav prospekteringsarbeidets avgjörende for et tilfredsstillenderesultat. á - 120- Ett av disse kunne forlengesi fbrste omsang - f.eks. b.h. 4, men riktigstvar det utvilsomt A bore alle hullene så dypt at en med sikkerhetkan regne med at de har skåret Elvegangenes nivå. Det er som en vil forstå av stor betydningat en ved åpningsarbeideneikke ufrivillig skjærerseg inn i kis. Det samme Ejelder bestemmelseav eventuellenærliggendekonkordante linsesystemeri liggen av Elvegangene. Interessantville det også være ved geofysikkog et par hull i malmkroppensflöyer å undersöke om Elvegangenesmalmsone fortsetter. En produksjonssjakt må jo absolutt gå tilstrekkeligi liggen av malmen, og et lignende forhold som eh har i Skorovass (se s.I03)må under enhver omstendighetunngåes. Spörsmålet om å skaffe seg mere representativeprdver til opprednings- og foredlingstekniskeforwbk kan lbses ved Calyxboringeri de ulike partier av forekomsten. Jeg har i Outokumpusett slik boring utfört i praksis (ble her benyttet til utslag ved sjaktavsenkning),og de store kjernene skulle gi rikeligmateriale. Da slik boring er svært dyr, bär en sette dem slik at en senere kan benytte hullene til værveksling,styrtsjakterfor fyllberg m.m. En må likeledespasse pA at de ikke fbrer for mye vann ned i gruva. Disse store kjernene ville videre på en ypperligmåte kunne benyttes til et studium sv malmens grensefacies(og til prydgjenstand er, portstolperm.m!) Et mere inngåendekjennskaptil forekomstentror jeg en hensiktsmessigst kan få ved at en ut fra det kjennskapomtalte forundersbkelser har gitt, anlegger åpningsarbeidenepå en slik måte at de oså tjener til en geologiskoppfaring. Dette vil jeg behåndle i neste kapitel. - o - - 121 Kapitel VIII. Forslag til retningslinjerfor en bergtekniskåpning av Joma kisforekomst. Som jeg har nevnt, bör åpningsarbeidenelegges an på en slik mZte at de gir det optimale geologiskekjennskaptil forekomstenuten at det belaster driften. En må ta hensyn til brytning, fordring, lensing og ventilasjon, levering til oppredningsverk,anlegg i dagen og transport. Overalt kommer selvfdlgeligsikkerhetog trivsel inn i bildet. Alt etter de förste undersdkelsenekom en til den slutning at det ville være mest hensiktsmessigå åpne forekomstenved hjelp av en grunnstoll. Betrakter en imidlertidbilag 28, ser det unektelignoe rart ut å drive en lang stoll temmelig parallelltmed terrenget,kun ca. 100 m under dagen. Det har da også vært nevnt den mulighet å drive ned en sjakt fra Crvannet og ta hele produksjonenopp gjennom denne. Fra Orvannet var det så meningen å transportere malmen ned til Ornes med taugbane, som i de tider var betraktet som ett av de ypperste transportmidleri hayfjellsterreng. At dette synet på taugbane har endret seg i de senere år, skulle ikke være til hinder for en slik lösning, idet malmen,somvec Ldkken, kunne transporterespr. jernbane - eller med bil fram til oppredningsverket. En vertikalsjaktville bli omlag 190 m, mens en ca. 450 skråsjaktblir omlag 140 m for å underfare like stor del av forekomsten som en grunnstoll,og de blir henholdsvis20 og 14 ganger kortere enn denne. Selv om sjaktavsenkningfaller dyrere, ville utvilsomt de rene åpningsarbeidenebli vesentligbilligere. á - 123- mektige linser. Samtidig er det lite hensiktsmessigå legge disse anlegg i for stor avstand fra malmen. Nå kjenner en ikke forekomstensligg eksakt, idet denne bestemmesav Elvegangenes videre forlöp mot dypet. Derfor kan en ikke med sikkerhetfawtlegge stollens endepunktfär Elvegangeneer bedre oppboret. Hullene 3,7og 9 bör derfor bores dypere for å undersökeom Elvegangene har kilt ut eller fortsettervidere nordoverunder dagen. Dette bör gjöres för stollens retning bestemmes,da unödige kurver kun er av det onde. For sikkerhetsskyld har jeg forelöbigbestemt stollens endepunkt til 900 x - 5000 y. Stollens retning vil videre bestemmes av leveringspparatet til knuseri og oppredningsverk. Det har fra enkeltehold vært hevdet at Jomamalmeni hele sin utstrekningskulle underkastesnetallurgisk foredlinguten foregående oppredning. Ut fra erfaringerfra Skorovass samt det faktum at en bare ved boringenehar beregnet vaskemalmensandel ti110%, kan en uten videre slå fast at der vil bli bygd et stdrre eller mindre oppredningsverk Knuseri må en i alle tilfelleha for transportensskyld. På grunn av bestemmelsenav stollretningenser jeg meg nödsaget til å behandle oppredningsverketsplaseringog oppbyggingi store trekk. En bör, om forholdenetillaterdet, söke å utnytte tyngdekraften i st2irstutstrekningfor pulpens vandring fra maskin til maskin. Verkets plaseringblir således å henleggestil en av bakkene som skrånerned mot Ornes, og ut fra en ndye undereakelseav terrenget har jeg på bilag 26 inntegnet tre alternativersom kan komme i betraktning. Grunnrissetfinnes på bilag 27. á - 1 25 De forskjelligemalmkvalitetertömmes i sine respektive fyllkasser, går på bånd til knuserietog heises opp til silo og mölleavdeling. hele anlegget er forutsattfullautomatishrt. Gråberg av en slik störrelsesordenat det kan benyttes som fyllberg i gruva (sink ana float-avgangetc.) går tilbake til grunnstollen gjennom en fyllkasse. eller Det ferdige produkt går til siloer som alt etter godsets beskaffenhet (finhet,fuktighetm.m.) utformes som vanlig fyllkasse, större rom med skraping eller bånd. Se bilag 36. nerfra tappes godset i jernbanevogner. En ytterligerebehandlingav oppredningsverketer ikke nödvendig for bestemmelseav grunnstollensutforming. Som en 4orstår, velger jeg å fordre malmen fra gruva og ut til vertikalsjakten. Bilacene 28 og 29 - grunnrissbilag 27 behandler to alternativer: Grunnstollendrives rettlinjet fra dagen og inn. En må da kurve av et tverrslag (Ib) inn til sjakta. Grunnstollendrives rettlinjetparallelltmed oppredningsverket, kurver av og antar en ny retning inn til gruva. Alternativ I fbrer til 300 m lengre stolldriftog får likeledes vanskelig tilknytningtil siloarrangementetfor det behandlete gods. Jeg velger derfor alteinativII. Alternativ III, bilag 30 har det samme grunnriss,og har samme utförelse,kun med påhengt finknuseri. Spörsmåletom knuserietsplaseringi fjell vil jeg ikke definitivt ta standpunkttil, selv om en slik lösning virker besnærende. - 126 - sretning. Bilag 31 viser mitt forslag med hensyn til grunnstollen skjæring Fra daganleggeneved Ornes gård förer tildels overbygd 3082 y), går så med retningN 126°b inn til mundloch (1055 x radius 300 m til koordinatene950 x - 3915y, kurver her av med retningen til koordinatene930x - 3535y. Videre innoverblir fram til bestemt av de resultateren ved diamantboringerkommer rtsettelse med hensyn til malmens ligg (Elvegangeneseventuellefo b. mot dypet). Forelöbighar jeg angitt retningenN 144° eren,vil Siden det er mulig at stollen alt kommer i drift til somm ed fastjeg ganske kort behandle en del spörsmål i forbindelsem leggelse av stigning, tversnitt,gröft m.m. og etter En må forutsetteat fordringen skjer med store enheter, granbyvogner hva jeg har bragt i erfaring,er Ankerlökkens3.75m3 de störste som idag er i anvendelseved norske gruver. (bl.a. Jeg har valgt å drive stollen med en stigning på 1:300 morsomt på grunn av stollens drenerendeoppgave),og det kan være edning. å se hvorledes dette$temmer overensmed en teoretiskutl Jeg stötter meg her til Dahl (12). fordresut Regner en at stollendrives med stigning og lasten skal har en når toget er i fart fölgende ekvivasjon: s) Qf(f hvor Qf Qt f s = = = = = Qt(f s) vognens vekt lastet vognens vekt tom friksjonsmotstanden stigning i o/oo - 1 27 - Ankerlökkensmek. Verksted oppsir for sine 3.75 m3 Granbyvogner: Qt = 5 t, lasteevne10 t ): Q. = 15 t., og Dahl opplyser at den samlede friksjon for en gruvevognmed rullelagerog bra bane dreier seg om 12 kg/t, mens en ved bruk av kulelagerkan komme ned i 3-4 kg/t. f = 12 kg/t gir: 15(12 s) = 5(12 + s) s = 6 /00):1 : 165 f = 3 kg/t gir: 15( 3 + s) = 5( 3+s) s = 1.5 %4:i : 666.6 Tar en også hensyn til akselerasjonen,p som etter Dahl kan settes til ca. 0.8 m/sek2, far en: Qf(f s + 0.1-p) = Qt(f s 0.1 P) f = 12 kg/t gir: 15(12 = s + 80) = 5(12 + s + 80) s = 46 f 15( 3 : %., ) 1 : 22 = 3kg/t gir s + 80) = 5( 3 + s + 80) s = 41.5 foo):1 : 24 Ved denne akselerasjonfår en helt abnorme tall for stigningen, og for de tunge vognene må en nok arbeide med adskilliglavere akselerasjon. Dette er det heller ingentingi veien for, da en ved store vognsett ikke trenger så stor togtetthet. - 128 - En må imidlertidogså huske på at der skal transporteresnoe gråfjell inn i grunnstollen,og om en betrakterdette spörsmål isolert, får en resultatersom står i strid med det krav som för er stilt, nemlig at stollen skal drives med ttigning innover. Det kan være interessantå gjennomföreutregningenfor å se hvor stor vekt en bör legge på dette spörsmålet. Regner en egenvektenfor lösbrutt grAfjell lik ca. 1.75, vil vognen laste 3.75 x 1.75 = 6.5 t grAfjell,og det gir (som for) = 5 t Qt= Qf = 5 t + 6.5 t = 11.5 t f = 12 kg/t gir: 5(12 s) = 11.5(12 + s) 47.5 et fall innover stollen på 1 : 21. s = f = 3 kg/t gir: 900) 5( 3 + s) = 11.5(3 + s) s 1.2 to): et fall innover stollen på 1 : 800 Og om en tar hensyn til akselerasjonen(0.8m/sek2): f 5(12 s + 80) = 12 kg/t = 11.5(12 + s + 80) 36 %o): et fall innover stollen på s = -11 : 28 - 1 29- f 5(3 + s + 80) = 3 kg/t = 11.5(3 + s + 80) s = 33 et fall innover stollen på Dette er seivfölgeligen umulighet,da grunnstollensoppgave også er å drenere gruva, og vannet renner som kjent ikke i motbakke - 0 Som en ser, står resultatenenokså sterkt i strid med hverandre,og det vil være umulig å komme fram til en stigning som tilfredsstille alle situasjoner. Den valgte stigning 1 : 300 (3.33 e/Qskulle imidlertidgi et rimelig forhold mellom kraftbehovenesamtidig som en ikke mister for magge t malm over grunnstollnivå. Ved slakerestigning vil vannhastighetenavta sterkt, nvilket medförer större gröft og mere slamavsetning. Konklusjon. Grunnstollendrives med en stigning på 1 : 300, dvs, at höydeskilnaden mellom mundloch og det punkt den ca. 2 km lange stollen treffer malmen, er omlag 7 m. - 130- Selvom en i Norge til nå ikke har benyttetvogner större enn 3.75 skulle ikke det være grunnlag for å la være å reflektereover nok större enheter. Tendensen innen bergverksindustriengår i den retning, og ved forespörseltil en rekke norske og utenlandske bergfolk har jeg fått et klart svar at de ikke anser 3.75 m3 som noen grense oppad, forutsatt en ellers sto fritt med hensyn til driften. En må da gå over til boogieutförelsepå grunn av de store akseltrykk. En innföringav ennå större vogner vil neppe fare til synderlig men berörer selvsagtstollens endring i stigningsforholdene, tverrsnitt. Da slike store gruvevognerfor underfordiskdrift etter det jeg har erfart, ihvert fall i Norge, - ikke föres på markedet, må jeg basere stollens tverrsnittpå omtalte 3.75 m3 vogner. Jeg vil imidlertidpå det sterkesteanbefale at en undersökermulighetenefor å anvende större enheter för en setter igang drift av grunnstollen- vurderer for og mot og omarbeide . de resultaterjeg her kommer fram til ..qoo 9..To '7.5b Total lengde: buffer - buffer 3.530 mm. - 131 - Ut fra disse mål oppgitt av Ankerlökkenmek. Verksted og opplysninger fra endel bergverk, se bilag 37, presentererjeg fölgende forslag til grunnstollprofili Joma: / .., % i .-- .:.- -7 - ...- •:* %S, i ii 1 1. ‘ ‘ / k . - /,' -• . C1/4 i 2so goo SOO , \ sai : i il ‘ /o2.S 2n o1 '. 200 200 ,./ , : / %.:, ‘• x P1: c c ..:- c ,- C• %. ...:...,.. .... 3900 , ;',. ...- .:- -- = .".:- : .- ..-..- ...•:- -":- -:": 4---- 4; 1/4 -- S350 C'? . - t» Fra dagen og'et stykke innenfor konsentratsiloenedrives stollen enkeltsporet+ den bredde jernbanevognenetrenger. Siden jeinbanenvil bli knyttet til Nordlandsbanen,må en derfor N.S.B.Is ved fastsettelsenav dette tverrsnittetta hensyn til bestemmelserav 1910 angir et standardmateriell. minste konstruksjonsprofilpå rett strekning= 4.24 x 5.20 m (bredde resp. hbyde over skinnetopp). Portromåpningener angitt med 3.50 m bredde. Disse mål gjelder imidlertidvanlig trafikkert jernbane,og da en her ikke trenger å ta hensyn til de krav som stilles for sikker persontrafikkm.m., kan en gå kraftig ned i profil. N.S.B. angir for nkisvogn ö 4, type 1" og "bunntömmendevogn Q04, type 1" utvendige bredder på 2.200 mm resp. 3.000 mm. Med en klaring på min. 500 mm vil det gi en ortbredde på 7.1 resp. 7.9 m. Benytter en et lavt diesel-(ev. trolley) rangeringslok, skulle den vanlige orthöyde 3 m være tilstrekkelig. Det vil bli jernbaneingeniörensoppgave å avgjöre vogntypen,hvorfor planene på dette felt burde være klarlagt för en hugger på orten. -132 - Regner en med en årsproduksjonpå 300.000 t og 10 vogner i settet, gir det (for to skift) 600 t/skift 6 sett /skift 1 sett /time. ukes produksjonentil 500.000 t/år, får en ca. 1.7 sett pr. time, og dette tall bör en regne med som belastningstopp. Det vil si at et sett skal fylles, startes med lav akselerasjon,kjöres ut, tdmmes og kjöres inn igjen på 35 minutter. Kommer så person-, materiell- og gråbergtrafikkentil, vil det for enkeltsporbli en alt for stor togtetthetmed fare for korking og kollisjon. En ökning av vognsettetfor å unngå disse vansker - hva Fosdalen har gått til - må kun betraktes som en nödutvei. Dette er grunnen til qt jeg har valgt dobbeltsporpå fordrestrekningen, og jeg har av eldre erfarnebergingeniörerfått samme råd. De tall jeg har kommet fram til, er ikke basert på omhyggelige utregningerog må kun betraktes som en pekepinn. Likeledesvil en, om en ggr til större fordreenheter,få helt andre tall. Den tanke som er framkastetpå grunn av små bevilgningerå drive en 2 x 2 m ort for så hurtig som mulig å få oppfart forekomsten og senere sprengeut stollentil fullt profil,vil jeg på det mest energiskepåpeke faren ved. Ved en slik framgangsmåtevil en måtte rive alle installasjonersom er ,;jort,skinnegang,luftog vannledninger,elektriskekabler og transformatorstasjoner, trolleyledning,for senere å montere alt dette igjen. En vil få (bolting),en utdobbelt renskingog takunderstöttelsesarbeide settelse av produksjonsdriftog en uhyre fordyrelseav anlegget. - 133 - Erfaringer fra Lbkken viser at en har fått sprekker helt opp i dagen over de avbygde gruverom, selv om disse befinner seg over 300 m under overflaten, og grbnnstenen må betraktes son meget solid Selv ved gjenfylling må en derfor regne med setninger og sprekker under avbygningen av de opp til 40 m mektige malmtykkelser som opptrer i Joma. Grönnstenens fasthetsegenskaper i dette felt kjenner en ikke, men den synes ikke å være særlig solid. Den er videre kalkholdig og inneholder også lag av ren kalksten som en kan mistenke å være vannförende og utlutet, hvilket en hadde erfaringer for under boringene da borvannet i flere tilfelle ikke kom opp. Terrenget er som en ser av kartene (bilag 4,15) meget sumpig og gjennomskåvet av bekker - ja, Elvegangenestikker som navnet sier, opp i den ikke så vannfattige Orelva. Alle disse faktorer tatt i betraktning vil utvilsomt fbre til et stort vanntilsig i gruva, og en kan vel på forhåhd benevne Joma Gruve som en "våt gruve". Dette er en av de vesentlige årsaker til at jeg og alle som fbr har befart forekomsten har gått inn for å löse den ved hjelp av en grunnstoll. En bbr derfor ha det klart for seg at en av grunnstollens hovedbppgaver blir å drenere Lm-uvao derfor utstyre d2n med en tilstrekkelig stor grbft som må sprenges ut i takt med innSkulle en anlegee for liten grbft, og senere måtte sprenge denne stbrre, vil det bli en dyr affære. En vil få de samme forhold som er neynt på driften. Alt på et tidlig tidspunkt, mens jg ventet på materiale til konstruksjon av modellen, regnet jeg gjennom de problemer som knytter seg til dreneringen av Joma. Siden jeg har lagt ned så pass meget arbeide på dette felt, yns jeg nesten ikke at jeg har råd til å underslå resultatene for å få en likevekt mellom dette ene problem og alle de andre problemer som knytter seg til grunnstollen. - 134 - Jeg vil derfor presenteremin behandlingav dreneringenuavkortet beregne det vanntilsig en vil få, er en umulig sak, men i ugunstigste tilfelle kan en måtte före Orelva som går ubehagelignær forekomsten ut av grunnstollen,og en vil da måtte anlegge en gröft med de dimensjoner jeg kommer fram tilav de fölgende utregninger. Orelvens nedslagsfelter ca. 8 km2, og det gjennomsnittligetilsig for nedbörsfeltettil Huddingsvatnkan etter opplysningerfra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesenanslåes til 40-45 11sek. km2. Etter dette skulle den gjennomsnittligevannföring i Orelva på det punkt en må före den ned i gruva, være ca. 340 11sek. I flomtiden vil imidlertidvannföringenöke sterkt, og anlegget må dimensjoneresfor maksimal vannföring. • • _ - /\,. / / / \, \ i Jar, Feb, Mars Apr. Mal. Jun, Jul. Aug. Sep. Ok-t. ' ' , ' t Nov. Des . á - 137 - Den maksimale vannföring 2 m3/sek vann må föres ut grunnstolleni en tilstrekkelicstor 3röft, og denne gröft dimensjoneresetter fölFende framgangsmåte (49): Det gunstigstegröftetverrsnitter b = 2a som - om en setter tverrsnittet lik F og omkretsen lik p - gir en midlere profilradius R 1.7 F p 2a2 a 2 4a Settes R og det midlere fall I = 1 : 300 inn i Chizy's hastighetsformel, får en den midlere vannhastighet v = C.I- R, hvor C friksjonsflatens er en erfaringskoeffisientavhengig av heistighet, ruhetsforholdm.m. Etter "Bazins nye formel" er C er en - 87 , hvor ruhetskoeffisien 1 + for særs glatte vegger av sement og hövlet tre: 0.06, 0.16 for uhbvlet tre, teglsten: 1.75 for uregelmessigevegger (Rauhe Wgnde): En ser altså at en ved å stöpe ut veggene i gröften vil kunne spare betraktelig på tverrsnittet. Jeg vil gjennomföreutregninge for stbpt kontra råsprengtgrbft, som kanskje kan danne et grunnlag for diskusjonen,om en vil gå til det skritt å stöpe ut gröft eller ikke. 1. Stbpt gröft. F m2 a m R m gi 0.8 : 0.632 : 0.316 • 0.562 78.5 2.54 v m/sek m3/sek 2.03 (vannfbringen0 = F v - 138 - Det gunstigstetverrsnitter utvilsomtdet halvsikkelformete,det gir mindre friksjonsflate,mindre turbulens,og skulle også teoretisk kreve mindre forbruk av stöp. Utsprengningav dette tverrsnitt er ikke så enkel, og en kan i praksis kunne få större sementforbruk enn ved rektangulærttverrsnitt. For det sirkelformetetverrsnittendrerverdien for riseg, og dermed hele utregningen,og når jeg derfor angir griiftensradius .8 = 0.71 m ): d = 1.42 m r =\12.0 Tr er ikke det helt riktig, selv om feilen er svært liten. 2. r Fasprenwtröft. er her 1.75, og en får, om en setter F = 2.0 m2: 2.0 : 1.0 0.5 : 0.71 : 25.1 1.02 v m/sek Q m3/sek: 2.04 F m2 a m R m VT. Det viser seg altså at 2.0 m2 er et passelig tverrsnittfor råsprengt gröft, og dimensjoneneskulle bli 2 x 1 m., eller for sirkulært tverrsnittsom en vel vanskeligklarer å sprengenoenlunde pent d = 2.26 m f. - 139 - 2,0w, En ser at en ved å stöpe ut gröfta for rektangulærttverrsnittvil spare hele 2.0 0.8 m2 100 . 60 % (1.2 m3/15pende meter) 2.0 m2 som for ca. 3 km stoll utgjör hele 3.600 m3. Den utstöpte gröft blir videre 1.0 0.6 )m loo = 37 % grunnere, 1. 0 m hvilket har stor betydning"forsprengningsarbeidene. Det er nemlig vanlig at gröfta drives i takt med inndriftenav stollen og noen meter kak stuffen. Ligghullenelades så sterkt at salven for en stor del kastes opp på liggen og kun en mindre del må handlastes. Jo grunnere derfor gröfta er, dess lettere kastes salven opp, og jo mindre hevehöyde får handlasterne. - 140 - •••••-•.-.11 En ser at halvsirkelformetutstöpt gröft blir 0.08 m 10 0- 11 % dypere og 0.71m 0.17 m 100_ 12 % bredere, 1.42 m og dette ved siden av vanskeligheteneved sprengningav et slikt profil, gjör at jeg ikke vil anbefale en slik lösning. Jeg vil derfor, hvis en bestemmeræg for å före Orelva ned i og ut gjennom grunnstollen,foreslå å sprenge en 0.8 m2 stor rektangu lær gröft med dimensjonene1.25 x 0.63 m, som stöpes ut med sement. Utstöpningenskulle kunne foregå ved hjelp av en glideforskaling, som drives framover av en skrue ellee luft/olje-sylinderog sement. En vil sannsynligvismåtte tilblande encel kanon, silex for å få hurtigere ttörkning. -141- De beregninger jeg har gjort med hensyn til grøft i grunnstollen forutsetter som sagt at en bestemmer seg for å føre Orelva ned i grunnstollen.En kunne selveagt utnytte vannets fallkraft til elektrisk energi i denne stigorta, men en støter da på den vanskelighet at det nedslagsfeltsomsorterer under Orelva er temmelig lite og at elva er meget vanskelig å regulere. Terrenget er f6Ittog der er etter det jeg har sett svært dårlige muligheter for oppmagasineringav vann ved hjelp av rimelige demninger. Skulle en utnytte vannets energi, ville det om en ikke tok hensyn til vannsik et ned i gruva, være meget bedre å plasere inntaket i Orvannet som har større nedslagsfeltog visse reguleringsmuligheter,og derfra føre det ned til en kraftstasjon på grunnstollnivå.Denne løsning har allerede Winster (40) nevnt, og han regner med å kunne vinne 3-400 lIKved direkte drift av hydraulisk kompressor. Skulle det vise seg at vann fra Orelva vil sike ned i gruva, kan en hensiktsmessigbygge en liten jorddam omlag i kbordinatene 13oo X, 5800 Y 586 m.o.h. og grave dreneringsgrøftersom vist på karet bilag nr.3Z. Vannet fra jorddammensom av de foregående utregninger må forutsetteså komme opp i 2 m3/sek, kan en da lede over forekomstensutgående gjennom et tilstrekkeligstort trerør eller renne ned til koordinatene83o X, 5000 Y, 574 m.o.h. Dette skulle bli ca. 9oo m langt og få en høgdeskilnadpå Omlag 12 m, det relative fall altså 1 : 75. Dimensjonene for en renne skulle av de følgende utregninger bli: -142- For glatte trerør er F m2 a m R m r = 0,06, oa velger en F = 0,45 m2, får en: = = = . 0,45 0,475 0,237 0,487 = 77,47 v m /sek = 4,35 a m3/sek = 1,95 0,45 m2 skuIle altså være et passelig tverrsnittfor denne trerennen, og dimensjoneneblir 0,95 x o,475 m. Velger en trerør som er mere driftsikkermed hensyn til snefall og isdannelser,men dyrere i anlegg, får en etter Samdal,,(114): r for glatte trerør 0,024 (en annen enn for de : foregående regninger) : 900 m 2 m3/sek : : 12 m Rørlengden L VannføringenQ TrykkhøpdenH g • rL* 16*Q' d tilnærmet : - . 2'ig*H11-2 0 024.900.16.22 = 2 9,81 12* 1r 0,9 .m En nøyaktigere verdi for d får den om en setter inn følgende formel: d : dtiln. + 2 g H Korreksjon for Den valgte L (4 Q )2 lr r 00018 : 0,02 + frr r passer bra. 9+0 024 00( 4 2 .2_ 0,884 m ) 2 9,91 12 0,02 0 0018 = 0,0212 V2,5 0,884 Et trersr med dibeter cn 0,8 m , 90_ ni1Hngt o med faJ 1:75 skulle altoH odt kunne ta unna selv nedsørstoosen, og pn grunn m. av den sterre driftsikkerhet, vil jeg anbefale et slikt syste opplysningOrvannets nedslasfelt er ca 15,7 km2 hvilket etter 2ne fra k-orges Vaassrags-og Elektrisitetsvesen gjennomsnittlig gir 590 1/sek, eller 0,44 m2/sek = cd 14 000 000 m>/nr om en rener 25 fordampning. Regner en med a kunne turb)eOrvannet ned 6 m til koto 5C4 og kraftstaajonen anlat ubotydelir over grunnatolinivå kote 478, = 0,75 og regner fer en en fbllnogdc pa 86 m. Setter en på m7sck, fur vi etter den kjente handformel for utgdende WK 58o aK nar en ikke tar en generator H = ]o'0'h Sensyn til falltaset som biTir tsmelig ubetyclig. -144- Dette tall er imidlertid betinget av at en klarer å mai3asinere all nedbøren, d.v.s. Orvannet må oppdemmes så det rommer de 14 mill. m3. Vannet må imidlertid ikke oppdemmes så høgt at det kommer for nært malmen, og jeg mener at en derfor neppe bør tillate vannet å stige over kote 574 ): 3,8 m oppdemning. En må dessuten regne med at minst 1 m "fryser bort". Ved å konstruere fantasikoter for vannets dybdeforhold - en viss erfaring fikk jeg ved garnsetting - samt inntegne disse på rutepapir, fikk jeg at dammen rått anslått ikke vil romme mer enn 25o 000 m3. Det gir forholdstallet= damvol.mill. m3 - 0,25 13,7 nedsl.felt km2 0,02 (1;) og en får etter tabell III en regulert vannføring for "det nordlige Norge" på 16 1/sek km2. En får altså på grunn av de dårlige reguleringsmulighetenebare 1613,7 = 220 1/sek i gjennomsnitt året rundt, og det gir E = lo o,22:86 200 HK Denne vannføring vil om en setter inn Ortens lengde L = 120 m = 86 m Pallhøgda H = 0,22 m3/sek Vannføring Q = 0,024 r i formelen på sidegitkreve en rørdiameter på omlag d= 0 024 •120, 16 .0 22 _ 2 9,81. 86 • 11r2 0,17 m # Da det som før nevnt er svært vanskelig å drive stigort med mindre profil enn 1,5 x 1,2 m, og det rør en støper inn ikke bør være mindre enn l000 mmf , ser en at anlegget Plir veldig overte dimensjonert, og det skulle synes rimeligere å legge en rørga i dagen ned til Ornes. Denne vil bli 13oo m lang og om en setter inn i formelen, -145- L = 1.300 86 H = 0.22 m3/sek. Q = r. 0.024 blir denne rörgatensdimenion d 40.02 -1. 00-16-0.22i= 0.27 m I = 10.5" 2-9.81-861 En må imidlertid også være klar over at gruve-, opprednings-og daganlegg vil kreve ganske meget driftsvann som må tas fra Orvannet, og de 200 HK vil ytterligerereduseres. Den kraft en vil få ved de vidtgående regulerings-og sprengningsarbeidenevil derfor bli temmelig beskjeden og fölgelig dyr. Jeg kommer derfor til den slutning at en bör slå dette projekt fra seg og heller bevare den perle av norsk höyfjell som omgivelsene av dette vann representerertil rekreasjonsstedfor verkets arbeidere - bare 20 minutters gangvei fra anleggeneved Ornes og la vannets sprellendefisk være til hvile for bergmannensnerver. (se fig. 45 og 55) Sol»resume vil jeg derfor anbefale å demme vannet moderat opp til driftsvannreservoirfor opprednings-og daganleggene. Terrenget over malmen dreneres med jordgräfter,og en driver en kombinert ventilasjons-og vannort opp til Orelva som föres ned til grunnstollen om dette viser seg nödvendig. Driftsvann til gruva tar en herfra eventuelt supplert fra ett eller flere diamantborhull rent opp i Orvannet. En må fölgelig utstyre grunnstollenmed en 0.6 m2(1.25 x 0.63 m) stor stöpt gröft. - o - - 146 - len (det Ved stolldrifti gråfjell tilföres reelt sett såvel stol to kompotomme rom) som massene kapital og den verdifordelingde uligheter. nentene vil representeretavhenger av deres anvendelsesm re må dozes Blir såledesmassene tippet på en slik måte at de sene i (hele vekk, vil det bety at denne kompnent får en negativ verd tlegget anlegget fordyres),mens det tomme roms andel i kapitalu som fyllsenkes med gråfjelletsökende verdi. Benyttes massene jo ikke berg i gruva, en anvendelse som ikke er aktuell, da en deres verdi vil få noen tomme gruverom för stollen er ferdig, vil nsteds fra. tilsvare det utlegg en må gå til for å skaffe stein anne e i dagen, Kan gråfjelletbenyttes under oppbygningenav anleggen vil få får en et lignende forhold, og selv om den besparelseen irksomfor stolldriftenmå overfbres til drifteh resp. anleggsv omtske heten, vil det totale kapitalutleggsenkes. Slike akon virkeligbetraktninger er meget interessante,da en mest mulig gg. hetsnær kontoplanvil være til stor hjelp for senere anle berg i Jeg nevnte at grAfjelletikke vil kunne benyttes som fyll sannsynli gruva, hvorfor anvendelsenblir å finne i dagen. En vil n,fyllitt vis komme til å drive i serpenting(peridotit),grönnste verdi og kvartsskifer,og ingen av disse bergarter er av stor grunn av rent bygningsmessigsett. Peridotitenkan muligens på dette sin hydrofobe natur kunne benyttes til asfaltdekke om m ren fyllskulle komme på tale. En må derfor betraktesteinenso masse e jernbanen En del av massen kan med fordel tippes etter den trac g, iallfall vil få. Denne trace må altså stikkes så snart som muli flate de förste 2-3 km. Jernbanenvil fra Ornes gå langs de banemyrene nord for gården, men det er bare en fordel å heve elelven kan legemet med en tipp, da sneen lettere blåser av. Rens sportere settes som grense for den lengde det lönner seg å tran dende for massene, ca. 1.7 km. De samme synspunktergjar seg gjel es bred, veien som ved hjelp av tilgangen på fyllberg kan gjör rettlinjet og lett å bröyte. - 147 - Av de ca. 50.000 m3 lösskutt stein en vil få, vil imidlertidbare en del medgå til disse anlegg, og jeg vil igjen koble inn oppredningsverket. Gruvevannetog avgangen fra oppredningenmå kunne antas å holde en hby pH på grunn av malmens lave magnetkisinnhold, men en vil få mer eller mindre slam som iallfall psykologiskvil være til skade for vassdragetsrike örretfiske- med fblgende erstatningskravog prosesser. Den resterendemasse kan med fordel benyttes til anleggelseav klarekummerfor dette vannet, og da dette arrangement kan utfbres som en vanlig tipp satt noe i system, vil det ikke medföre synderlige ekstrautlegg. Salven forutsetteskjbrt ut stollen med trolley-lok- da en i alle tilfelle senere må montere trolleyledning- og må i dagen fordeles av tippmannskapog diesel rangeringslok. Denne metode benyttes ved inndriften av Avilon-stollog byr på mange fordeler selv ved v,nlig tipping av gråfjell. Jeg har på bilag 31 skissert inn disse lösninger. Etter å ha fastlagt grunnstollensretning, fall og tverrsnitt, samt de hensyn en må ta til daganleggene,mener jeg at jeg har berört de mest akutte problemer en må ha klarlagt för en setter ufintatt igang driften. Siden disse problemer (gröfteberegningene kun er skissemessiglöst, må de gjöres gjenstandfor omhyggelige beregninger slik at en under driften ikke vil måtte gå til forandringer i arrangementet. 0 De kommende sider gjör på ingen måte krav på å være en lösning av de driftstekniskeproblemer som reiser seg med grunnstolldriften. Jeg vil bare summere opp de ting en bör ha klarlagt og beregnet på forhånd, slik at driften kan gå uten avbrekk. -1481. Driftsmetode. Ved driving av mellomstoreorter kan en si at en etterhverthar utviklet den konvensjonelledriftsmetodebasert på opplastingmed skoplastere. Samtlige bedrifter jeg har forespurt (Titania, Rödsand, Lökken, Fosdalen, Sulitjelmaog Thor Furuholmeh)benytter denne metode, og oppgir lastemaskineneEimeo, Atlas og Salzgitter. Også i litteraturenog ved selvsyn har jeg fått bekreftet dette. Pietodener så kjent og innarbeidetat det skulle være unödvendig å presentereden, og om en velger å benytte denne, har en rike erfaringer å öse av. Det ser imidlertidut som at en i de kommende år kan vente en kursendring på dette felt basert på en videre utvikling av Jendbnlasteren. Da denne metode har mange åpnnbare fordeler, mener jeg at en bör overveie hvorvidt den kan komme til anvendelse. Jeg har sett denne driftsmetodei 4 forskjelligeutgaver som alle skiller seg ut fra den originale Jensenlasterenved at motoren er montert under skrapebrettet. For den saks skyld kan en vel også henregne Larsens synklasteapparattil den samme gruppe. Sulitjelma, som alt for flere år siden utviklet sin "Muldvarp"for særlig lave orter. Denne m_skin ldster en og en vogn, hvilket ikke har vært på tale å endre på grunn av de særegne forhold en har ved feltortdrivingen. Boliden ved drivingenav transport som benytter sin utviklede Jenasenlaster orten Långsele - Boliden. Skrapespilletstår her rett under brettet. Linen må uerfor gå over 4 blokker for å komme i den önskede stilling. Vognene - vanlige granbyvogner- er påsveist en föring hvorpå skrapen går, og ved hjelp av en koblingsinnretni kan skrapen gå fra vogn til vogn som på denne måte danner et hele. - 149 - et brett Når den forste vogn således er fylt, går skrapen videre på som er lagt mellom vognene og leverer gods i den neste. +vettsniii- av vosnen koldinjen kan kun Koblingen og brettet gjör at vognsettet blir stivt, og det gå i orter med meget slake kurver. C. Outukumpu er her har utviklet sammenkoblingenav vognene videre. Vognene en helt sammenbygget,og ved hjelp av en tapp, danner vognsettet n Lange". lang,leddet,enhetuten tverrvegger - populært kalt "Orme ngen her Vognen var heller ikke utstyrt med föringer dvs, at lasti tuffen) skjedde i omvendt orden, vognene fyltes bakfra og fram (mois ut til Skrapen ble liggende på det fulle vognsettet som ble kjört av fyllkasse, og her ble godset skrapet ut. Vognen var på grunn noe leddforbindelsenmeget mere böyelig, men systemet virket komplisert. - 150 - // / / Z.1/-:--//•=/ itførelso. Skrapelacti r vei ertdrifi. --/ / -- /1-11-11-11-11-11-1/-11-/7 • krupe-L D. cr-i k.'ed F^rrlau til vicere ntvfllinn. Fosdalen har beholdt Bolidens föringer, men skiller seg ut ved at spillet er vendt 900 og dradd litt ut til siden. På denne måten klarer en seg med to overföringsblokker,hvilket er gunstig for linen. Jeg vil her beskrive metoden litt mere inngående. Skrapebrettmed spill er plasert foran og linene er koblet som en ser av skissen. Blokken for dralina er montert på en vogn som også tjener som redskapsvogn. Arbeidsrytmen er fölgende: Vognsettet med skrape- og redskapsvogn kjöres inn så langt skinnelegningengår, og salven skrapes vekk fra stuffen i en haug. Blokken flyttes hit ut, hvor den festes til en kjetting så minerernefår fri arbeidsplass. Mens ny salve bores opp og lades, skrapes steinen i vognene. Vognsettet kjores ut og salven skytes. Belegget er 3 mann. Ved Bolidens mindre profil ble der skutt og lastet to salver pr. skift. - 151 - Fordelenemed denne metode er: En får ingen vognveksling,hvilket er særlig verdifulltved ivt små profiler. Innföreren större vogner, blir jo profilet relat ler. mindre, hvorfor Metoden :odt kan benyttes også vea stbrre profi Da der ikke er vognveksling,trengs det videre bare en mann til lastingen. Stuffen blokkeresikke, idet steinen skrapesvekk på ca. 1/4 t verdi, og lasting og skyting kan drives samtidig. Dette har særlig ker da avsporing eller lignendeblokkeringav fordringenikke bevir at skiftet går tapt for minererne. Steinen kan i alle tilfelle skrapes vekk fra stuffen. En trenger ikke legge skinner i takt med inndriften. Derved ke slipper en senere å måtte rive den mer eller mindre provisoris skinnegang for å erstattedenne med permanentbane. Når en mener at skrapelengdenmå kortes inn, legges ferdig bane inn til den enödvendige avstand fra stuffen og skrapingengjenopptas. Skinn leggerne får arbeide i fred og arbeidet vil gå raskt unna. Etter aneråd av Fosdalenvil jeg anbefale å benytte vanlige 35 kg jernb skinner med "skjönnhetsfeil". De koster omlag like mye som ordinære 26 kg skinner. Skinnegangensveises. Det er en rolig1ig lite stayende lastemetode. spilletbak Jeg tror metoden kan utvikles videre ved at en plaserer og på redskapsvognen. Har en ikke höyde nok, kan spillet senkes slina gå over en gummirull. Herved vil en ikke få noen overfbring hjelp blokker (bortsettfra blokken i stuffen) og lasteren kan ved og utlöser dirigeredet hele fra av et enkelt fjernstyringsapparat en steindungen. Denne utformingsees av skissen på side 150. Ulemp s er at operatörenmister kontaktenmed spillet Dette kan rette på ved at en, om en har häyde nok, går tilbake til den originale for Jensenutförelsenog plaserer spillet over brettet. En trenger den saks skyld ikke ekstra höyde om en trekker spillet noe fram, -15 2 — •• .• • •• Ingenioreneved Fosdalen var meget fornöyd med denne metoden og mente at den utvilsomt ville vinne terreng - også hvor en har bredde nok til vognveksling. Bergartenes borbarhet er ikke kjent og vil nok variere meget siden en sannsynligvisvil skjære flere bergarter. Jeg har imidlertidinnhentet opplysningerom salvelengdeneved andre gruver, og selv om disse er sterkt avhengigeav borbarheten, kuttypen, tverrsnittet,arbeidsrytmenm.m., kan de gi et tips. Knaben 2.15 m 1.90 m Stord 1.1Crla Lökken Fosdalen Titania Rödsand Avilon-stoll Porsgrunnvannverk Långsele-Boliden 1.40 m 1.70 m 4 2.40 m 2.00 m < 2.00 m 1.70 m 1.85 m S 8 % 1.45 - 1.75 m 1.75 - 2.25 m .itten ser•t jettt. ntsue teLi for ,Letlis, i„undloc'n - jlisi...ne C i: . 25 II:" cs . " 17 ti 17 li .L:ilcene- sj::.kt ...jakt- esuestoll _ se lbs:e tverreritt i .) P. etS. t dLt slven oin; i En vrndir,T, 19 iii 1:,, ,- 1? !I lle vne Letoesn Jn vil 5..75 •nts•s.11 .10 I. nteo J-Y, bt,etc c.erfor no fl sett •undleS - ts:.licse vooner j S-.njb(1 US viser. rsar.o»e hort os, kon ned fpresi benyttes (se slue 131) er s. kie rester, ov it.nefiell os 1:52rin rihkeliy( tessutl„. fl t fl:/,•-lw-kLns0. rbyveTyrer soE nr.nere 1.,Lnli nJtt • utntyres LLL en “re k:enor(i.'no. Se re :tht,ls.,rtioi t 1:en fer,.rEssItsecden :nbilukene n ov vog=e. snenk9eling, rkyl jc vosnens tesil Likelsess fren..dskrieende tin) or h: Hnurctnes etter uette v:ner ). v raneerinloket urevet etoll rekke vifteJ :er:ssncn ; `Jet;Sj=e. s:trleer SOid flyLH Een .nn)E trin enn driftfr ••. eller tre) (DIDsni rdir sis•a: trvkk (se fl'. 55 ve knnelounln.n• cver fjrer 2rse vsre hver .Ldstilfersel, Le Len ds ..rsvt„ sett, vi• tell.:esorlrer rt ettets sestelitetvirker ueset rojiellvifte tYs. 1 5 k ps Eller ssifteJ vert reLskes Ventiley'enen ieii os KOLUSS 5.J:0 ; strt.H:inn cris. cii trLfp LOU .,:oLeressorene. er to oy tn:n1:0oL KoH,ressorflyttinTen. - 154 Jeg har ellers samlet en hel del materiale som gjelderde anordninger og det utstyr som vil komme på tale i forbindelsemed igangsettelseav Joma-stollen,men da det vil kreve ufOrholdsmessig meget tid å bearbeidealt dette, vil jeg avsluttemed å peke på de spörsmål en må ha klarlagt för en setter igang drift: Endelig fastsettelseog finstikkingav stollretningen. Driftsmetode. Hjelpeinnretninger(verksted,kraftverk,lager m.m) Valg av utstyr. Kommunikasjoner(særligvinters tid). Mannskapsstyrke. Boligforhold. Omkostninger. - o - - 155 Brytningsplanervil jeg ikke komme inn på i denne oppgave, jeg vil kun nevne at også disse må settes i forbindelsemed en geologisk oppfaring av forekomsten. En bbr således drive den nödvendigediamantboringfra grunnstollen og dens forlengelse,samt fra det hengortsystemen må drive på grunn av den uomtvisteligenödvendighetav iallfalldelvis gjenfylling. Fyllberg taes fra ortdriftenog fra dagbruddved Orvannet. Steinen fra dagbruddetgår til styrtsjaktsom förer til grovtyggerenjeg har illustrertpå modellen. Herifra til sin respektivefyllkasse. For partiet over grunnstollnivåi gruverommenegjennom stigorter eller Calyxhull. En bör umiddelbartetter å ha kommet inn til malmen rigge til for avsenkning av undersökelsessjakt): drive fyllkasser,ort for transportbåndog rom for grovtyggerog heis. Undersökelsessjaketnsom vil gå i malm etterfblgesav en produksjons skråsjakt lagt i en slik avstand at den ikke utsettes for setninger i forbindelsemed avbygningen. Gråfjellssakta bör anlegges etter foldningsaksenog parabelformet. Malmens form gir god anledning til en slik formgivning. Sjakten er illustrertpå modellen. Har en fastlagt sjaktens topp og bunn med resp. tangentvinklermot horisontalen,framkommerkjedelinjenpå denne måte: (Forklartmeg av bergingeniörLudvig Larssen) - 156 - :Grr fru n like Tangentene forlenges til skjæring, og hver av dem deles i nlange stykker som vist på figuren. Ved å forbinde de samme r. hörende punkter med hverandre, framkommer den linje en önske Skissen på bilag 35 er ikke framstilt på denne måte, hvorfor sjaktens form er feil (for flat på dypet). ktfor Der slåes inn tverrslag på malmen som benyttes som utgangspun undersökelse og drift. ort, alt Videre mot dypet må malmstokken undersökesmed sjakt eller etter fallet.
© Copyright 2024