Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ~~:z -§3 100 år siden general Fleischer ble født: Politikeres uforstand knekket hans livsvilje O !/_.I.P rf)to/'~ 108378 General Fleischer i samtale med Kong Haakon under en inspeksjon av Den Norske Brigade i Skottland. I morgen er det 100 år siden general Carl Gustav Fleischer ble fØdt. Fleischer kom til å spille en stor rolle i Norges krig i 1940, og var den første general på alliert side under den annen verdenskrig som tilføyde tyskerne et nederlag. SN Av Eystein Fjærli om full mobilisering og om at en Værnes flyplass, som var blitt utbedret bataljon av den brigade som sto i ved norsk arbeidskraft, ved forsorg av To spørsmål Finnmark skulle gjøre seg klar for fylkesmannen [av Arbeiderpartietl i Derefter ba Fleiseher om, og fikk, et sjøtransport til Troms, Av de nymo- Sør-Trøndelag efter tysk press, ombe. biliserte Finnmarks-bataljoner skulle stemte han seg og besluttet å kjempe møte med ledelsen i War Office I det britiske krigsdepartementetl. Her ble i\lta Bataljon fØlge med. videre, Samtidig tikk han melding om han stilt to spørsmål: Fleiseher var under beredskap eller at en unnsetningsstyrke av bergjegere ved krig også Øverstkommanderende rykket frem gjennom Nordland for a 1. Ville nordmennene slåss? 2, Var han villig til å sette norske for Nord-Norge, Som sådan gav han 8. unnsette ham, ("Operasjon BØffel,,!. Nå avdelinger inn i større eller mindre april om kvelden ordre om at enheter gikk imidlertid de allierte styrker til angrep (raids) mot norsk territo· av alle forsvarsgrener i Nord.Norge angrep fra sjØsiden, Efter et voldsomt rium så snart de var stridsberedt? skulle gjøre hva de kunne for å hindre artilleribombardement fra krigsskip, Generalen svarte et fast ja på begge det tyske angrep han nå ventet, landet en fransk-polsk styrke i Bjer- spørsmål, Han ble da lovet hØyeste I overensstemmelse med det gikk de kvik, Diet! trakk seg tilbake, slik at de sparsomme lagerbepriOritet fra to gamle panserskip «Eidsvold» og han bare holdt Narvik by og en front holdninger av våpen og utstyr som «Norge», under kommandør Aschim og som dekket Ofotbanen mot nord, britene nå hadde, efter at Det britiske kommandørkaptein Willoch, som ekspedisjonSkorps var kommet så å si hadde ligget på Narvik havn, ut for å våpenløse tilbake efter nederlaget i Nytt angrep møte de 10 tYSke jagere som 9, april Frankrike sommeren 1940, War Office om morgenen gikk inn i Ofotfjorden, Et nytt alliert angrep, denne gang fikk arrangert at et møte skulle tinne fullastet med berginfantert, De to pan. serskip ble senket, og et bergjagerre- fransk-norsk, fra SjØsiden med den sted snarest mellom Scottish Comsamme voldsomme støtte fra skipsar. mand og Fleiseher for å avtale nærgiroent (2000) satt i land. Den tyske styrke stod under kommando av ge- tilleri, resulterte i at Narvik ble gjen- mere om hva som skulle gjøres, erobret, Diet! holdt nå bare fronten En norsk rekuttstyrke på ca, 2000 neral Edllard Diet!. Den landmilitære nord for Ofotbanen mot den norske mann var nemlig alt samlet i eller nær sjef i Narvik, oberst Sllndlo, ringte styrke, byen Deimfries i Syd-Skottland, general Fleiseher om at byen alt var Det var nå ankommet ytterligere Fleiseher var ikke i tvil om at tatt og at evt, strid var håpløst. britiske hærstyrker til Nord·Norge, og Regjeringen anstendigvis og fornuftigden nye britiske sjef, general sir Claude vis måtte godta både hans "P,M,» og Gav ordre Auehinleek (senere britisk øverstkom- hans avtale, men møtte den kalde FJeiseher beordret da «nesteldste. manderende i Midtøsten) og general skulder når det gjaldt begge, offiser, major Omdahl, til telefonen, og FJeiseher ble enige om at britene skulle gav ham ordre om først å arrestere stanse den tyske styrke som rykket «Forferdelig» Sundlo, derefter å gå til motangrep, frem gjennom Nordland, mens hans Dersom situasjonen ikke gjorde dette egne styrker angrep og slo Dietl for Da han kom til ,'Seottish Com· mulig, skulle amdahl samle de tropper godt. mand", ble han derfor møtt aven Men nå hadde de alliertes øverste offiser av lav grad som informerte ham han kunne få tak i, slå seg ut av Narvik og etablere en forsvarsfront for å dekke krigsråd besluttet å forlate Norge p,g,a, om at «Seotea» ønsket å bruke de riksveien. mot nord, Og en l øst for å utwklillg\!n påYestfronten (som ledet norske soldater til arbeidsavdelinger. Han ble beordret til å følge Konge og RegJenng til Storbritannia. Her så han meget klart hva som måtte gjøres av krigsinnsats for at Norge skulie stå best mulig når Tyskland var slått. og satte I gang for å få dette til. Han ble imidlertid møtt med uforstand og uvilje av Regjeringen, og tok sin død av det. Det som i dagens sikkerhetspolitiske debatt blir kalt «Nordområdene" men før 1940 i strategiske vurdering~r ble kalt «Nordkalotten., kom inn i «store strategI." i 1936-40. I søkelyset General, FJeiseher overtok som sjef for «6. DIVIsJon» og «Distriktskom,manda NO!d-Nllj:ge.l, 1939, <Ul, dette et nytt "P,M, , hvor han bad om anskaJIelse av vapen og utstyr for en nord-norsk brigade for avdelinger av ,,6, Divisjon" som han mente kunne remobiliseres etler at de britisk-sovjetiske operasjoner var innledet. Og faktum var at slike operasjoner var planlagt og under forberedelser, De ble imidlertid utsatt p.g,a, situasjonen i Atlanterhavet, som ikke tilot innsetnlng av de store sjØstridskrefter og luftstridskrefter [hangarskip) som måtte til for en invasjon av Nord. Norge, (Luftherredømme var en absolutt nødvendighet!, I Senere, da amerikanerne bestemte seg for å ga rett på sak og lande i Normandie, ble planene om Nord-Norge lagt til side for godt. I Kald skulder Også her møtte imidlertid Fleiseher «den kalde skulder" fra Regjeringen, Derimot var den mer enn villig til å legge alt ansvar og alle avgjørelser i hans hender da det ble besluttet å evakuere Svalbard i august 1941. HØsten 1941 matte Fleischer igjen utkjempe en hard kamp for å redde Hæren fra å bli tappet for folk, Denne gang truet Forsvarsdepartementet med il la den i sin helhet gå over til å betjene det skyts Handelsfiåten ble utstyrt med, Generalen lyktes i å få forandret disse planer til at Handelsmariri.ens folk selv overtok betjeningen, .. Men høsten 1941 skjedde også noe~ t.il Prankrike.s fall). GenerEtf"'F'lel:sther Dette \"Qr en forferdelig opplevelse for .'.;...mer: ~jemmpfronten begynte a giøre. ville_li~' 19rip~ - ...qg_ d~t.J .q~p -9~ at de all." ce i alle' ,au ville sikre sjøfronten slik at Nord-Norge kunne holdes. Tåke tvang ham imidlertid til å utsette angrepet, og før han fikk gjort noe mer, kom en ordre fra Regjeringen om at kampene skulle gis opp og han selv skulle melde seg i Tromsø for nærmere ordre. Regjeringen befalte så ham å følge med den til Storbritannia. Følge Kongen O General Fleiseher ble beordret til il. følge Konge og Regjering til Storbritannia i stedet for forsvarssjefen. generalløytnant Otto Ruge, Ruge bad om å få bli i landet for å forestå den formelle, folkerettslige militære kapitulasjon av rikets stridskrefter i Norge. Fra første øyeblikk oppstod det en spenningstilstand mellom Regjeringen og general Fleiseher, Det begynte allerede ved avreise fra Tromsø. Generalen hadde håpet på å få med seg endel av det befal som hadde utmerket seg under Narvik-felttoget, og som kunne danne stammen i befalskorpset i en norsk hær i Storbritannia, men ble fortalt at det ikke var plass for dem, Da Fleiseher ved selvsyn kunne konstatere at 40 utenlandske politiske flyktninger i stedet kom ombord, reiste det seg straks tvil hos generalen om Regjeringens holdning til fonsatt strid. Dette inntrykket befestet seg sterkt da hans adjutants hustru matte vike plass for utenriksminister Kohts nye, unge kvinnelige sekretær som var kommet i tillegg til den kvinnelige sekretær han alt hadde. Disse foreteelser tydet JO ikke på at kampviljen Var det som besjelet Regjeringen, seg gJelde, .. Den ville ha, en "eorga'hisering av Regjeringen, som fremdeles stod svakt i folket hjemme. BLa, vilJe de ha en ny forsvarsminister, og Hjemmefrontens kandidat var nettopp general,Fleischer, seierherren fra Narvik, FleisCher stod like sterkt i folkets omdømme som Regjeringen stod svakt. Dens mediemmer ville derfor ikke ha ham i en ledende stilling, En motaksjon ble satt i gang av Regjeringen. Det skulle settes'opp en Forsvarets Overkommando, og en enstemmig Regjering besluttet at dens sjef ikke skuTh! bli general Fleiseher, men en yngre offiser. Angivelig var det fordi det nå gjaldt it slippe til folk skikket for den nytenkning i militære saker som nå var nØdvendig. Men den sanne grunn var at Regjeringen ville bli kvitt ytterst lojal Fleischer fordi han kunne bli farlig for Siden den ytterst lojale embedsmann den, Fleiseher ikke kunne tenke seg å gå bak Regjeringens rygg, ble det derfor Siste gjerning nå lite tjenestlig kontakt ogsa mellom Fleisehers siste gjerning som sjef for War Office og ham. IPrivat var Fleiseher en veisett gjest i "Senior Officers Hærens Overkommando var et fortvilet forsøk på il endre planen for den Club .. ,) Dette er forklaringen på at War Office fikk organisert sin egen norske hasardiøse reokkupasjon av Svalbard, spesialstyrke, nemlig "Norwegian In- Planen var lagt av Skipsreder Reksten, dependent Company No_ h, det senere styreformann i Store Norske Spitsber"Kompani Linge". og forklaringen på gen' Kullkompani, og selskapets direkat det ble utført angrep Iraids) mot tør Sverdrup. Den var godkjent av norskekysten utenat Den norske regje- statsråd Torp. Fleiseher fam. planen uforsvarlig og ring var kontaktet på forhånd. Det 3:4 år som fulgte brukte Flei- varslet at det ville ende i en katastrofe. seher til å ta sikte på den norske hvilket ogsa skjedde. hærstyrke i Skottland. Her var det til å begynne med slette tilstander. Dertil Forvisning kom at Fleiseher matte kjempe hardt Det ble bestemt at Fleiseher skulle for å forhindre at denne hærstyrke ble tappet for folk til Marinen, KpL., bli en slags formell sjef for de norske Flyvåpnet og Handelsmarinen. Men militære etablissementer i Canada. Her våren 1941 var det satt opp en liten var det øvingsavdelinger for alle tre norsk brigade som var god nok til at forsvarsgrener. Personell-styrken lå på den ble gitt et operativt oppdrag i ca, 1500 mann, Den operative komforsvar aven del av .. the Highlands" mando over den lå hos kanadiske i nord. Fleiseher opprettet nå Hærens offiserer, I realiteten var det en forvisning av Overkommando i London, og gikk i gang med planlegging og forberedelser general Fleiseher, Før han reiste til av frigjøringen av Norge. Her kom den C anada, bad han om få besøke de sak inn at han alt høsten 1940 hadde norske utposter i nord: I Island, på Jan fått efterretninger fra Norge om at Mayen og på Svalbard. Han ble inntyskerne bygget opp en meget stor vilget besøket til Island og Jan Mayen. Reisen resulterte i en rapport hvor styrke av bergtropper i Finnmark. Fleiseher tok opp en rekke saker som senere ledet til vesentlige forbedringer for de norske styrker i disse utposter, Betydde krig Det er mulig generalen hadde håpet på Fleiseher forstod at det betydde at at han skulle virke her i nord, i stedet det ville bli krig mellom de hittidige for Canada, men i så fall møtte han en paktpartnere, Stalins Sovjet og Hitlers skuffelse. Tyskland, og at Nord-Norge vJlJe bli involvert. (Hitler hadde alt sommeren Feilvurdering 1940 informert sine mest betrodde I Canada gjorde general Fleischer sin menn om at han vilJe angripe Tysklands paktpartner Sovjet, sommeren eneste feilvurdering aven situasjon 1941 for å hindre at Tyskland ble under krigen, nemiig over sin egen avhengig av Sovjet, Til Finnmark kom stilling, Han kunne med ro ha avventet det derfor en hel bergdivisjon alt utviklingen. Hans tilbakekomst til høsten 1940, og det ble gjort forbere- Norge ville ha blitt en triumf. Han var delser til å motta ytterligere en berg- seierherren fra Narvik, og kunne vist divisjon våren 1941.) Fleiseher gikk til at alle hans vurderinger, gjort som derfor sterkt på Regjeringen for å få sjef for HOK i Storbritannia, hadde forberedt norsk deltagelse i et evt. vært riktige, og i virkeligheten ble det britiske eller brit-isk-sovjetiske, opera- de som Regjeringen og hans efterfØlsjoner i landsdelen. I tur og orden gere brukte som retningslinjer. Men i foreslo han at Forsvarsrådet ble inn- nedtrykthet over det som var skjedd, kalt, at kontakten med War Office ble fant han bare en utvei: Pistolen. Slik klarte de mange små menn å gjenopptatt, at det ble avholdt et krigsspJlJ, og til slutt sendte han frem ødelegge en stor mann, general Fleischer, som -hadde er, ,>t-, gående æresfølelse bade pa Norges og egne vegne, Heldigvis hadde han allerede vunnet en så stor personlig respekt både p,g.a. Narvik-felttoget, og sin verdige og myndige fremtreden, at han gjennom War Office fikk hindret at de norske soldater ble redusert til ubevæpnede militærarbeidere, Men Den norske hær fikk forelØbig meget lav prioritet når det gjaldt tildeling av våpen og utstyr, og det var ilJe. Meget verre var det imidlertidig at War Office nå kuttet helt ut Den norske regjering også når det gjaldt all planlegging hvor norsk territorium var involvert. Britene stolte ikke på den efter dette, SN til Sverige. omraoe ror Stiftelsen alvor Kom i deOkkupasjonshistorie, store dekke Ofotbanen norsk 2014 Den avdeling som skulle hol< ;'otmakters stra tegiske søkelyS. ' banen ble nedkjempet, og måtte ga inn Det var to grunner til det: 1, Den tyske krigsindustris totale i Sverige, hvor den ble internert, Den avhengighet av svensk jernmalm andre styrke ble forsterket fra Seterfra Klruna-GållIvarre, som om moen og klarte å stanse tyskerne ved vinteren ble sklpet ut over Narvik, Lapphaugen, og av finsk nikkel fra Salmijarvi, r ly av den front som Var etablert, som ble sklpet ut over Petsamo. foretok Fleiseher nå en oppmarsj av de Det betydde at Tyskland måtte to bataljoner fra Finnmark og av to sikre seg at transporten av disse bataljoner fra IR 16, i den hensikt it metaller ikke ble brutt. Tysklands gå til angrep, Det første angrep bestod fiender ville på sin side søke i at to bataljoner angrep fra utgangsnettopp å gjøre det, Dette er stillinger nord for Lapphaugen, og en forklaringen på de alliertes Ibri- bataljon angrep over Fjordbotneidet. tisk-franske) ønsker om å sette Alta Bataljon var reserve. Angrepet seg fast på norskekysten, med truet først med å bryte sammen idet Narvik som hovedobjekt. de to bataljoner fra nord ble stanset, 2, Sovjets defensive behov for å og den bataljon ItrØndere) som gikk sikre Finskebukta, Murmansk over Fjordbotneidet, ble overrasket i havn og Murmanskbanen, og of- sin strids bivuakk av tyskerne og slått fensive behov for å sikre seg på flukt med store tap, kontroll over Finland og NordNorge og derved sikre seg hel-årlig Voldsom storm adgang til verdenshavene. Også dette var de vest-allierte Det hadde da rast en voldsom snesinteressert i li forhindre efter at torm i et par døgn, Imidlertid ble Sovjet og Tyskland var blitt al- situasjonen reddet ved at reservestyrlierte. (Stalins Sovjet og Hitlers ken, Alta Bataljon, under oberstløytTyskland inngikk jo en pakt om nant A. D. Dahl, utførte den fantasdeling av Europa i 1939>. tiske bedrift å forsere seg frem over Fjordbotneidet, tross snestormen. ta vare på de flyktende trøndere, og så Mot storkrig gå til et motangrep som fikk de tyske Ved sin tiltreden var general Flei- bergjegere pa flukt, Dette var forste seher helt Kiar over at det gikk mot gang tyske tropper ble sHnt under den storkrig, og at Nord-Norge ville kunne annen verdenskrig, tross at det var bli angrepet bade fra syd og øst. Han tyske elitetropper (Gebirgsjagerl, begynte derfor et intenst arbeide for å *** klargjøre landsdelen for krig på to I mellomtiden hadde det foregått to fronter. Dette hans arbeide foregikk på sjøslag i Ofotfjorden hvor Den britiske tre områder. flåte hadde senket eller jaget på land l. ,Militært: Anskaffelse av mere og samtlige tyske krigs- og handelskip i bedre våpen og utstyr for hær og fjorden, De overlevende fra skipene lea. kystartilleri i Nord-Norge. iDess- 2000) sluttet seg til general Dietls verre lyktes det ham ikke å få bergjegere efter å ha skaffet seg vapen Regjeringen Nygaardsvold til å og utstyr fra norske lagre på Elvegårdsgjøre ferdig de kystartillerianlegg moen. som var besluttet av Stortinget i sin Allierte landstyrker - britiske, frantid - og påbegynt. Hadde det vært ske og pOlske - var nå ankommet, og gjort, hadde de tyske krigsskip ikke det ble besluttet at disse skulle BtØte nådd Narvik.) frem langs veiene mot den tyske front, 2, Sivilt: Samarbeide med de sivile mens nordmennene opererte i fjellene, myndigheter (fylkesmennene) om for it sikre de allierte mot omgåelser. forberedelse av forsyningstjenesten for både sivile og nillitære, samt Hovedkampen Igjennom POlitiet) overvåkning av den fremmede agentvirksomhet som Dietl på sin side plarila å stanse de alt var i full gang, allierte fremstøt med mindre styrker i 3. Psykologisk: Forberedelse av såvel de mange "flaskehalser·, langs veien, militære som sivile - det siste og så omgå de allierte gjennom opegjennom Norges Forsvarsforening - rasjoner i fjellene, På den måte kom på "krigens krav». hovedkampen til å stå mellom tyske (østerrikske) og norske styrker. De avgjØrende strider ble utkjempet nord Håpløst? for - og på begge sider av - fjellet Da vinterkrigen i Finland brøt ut, ble Læigestind, og endte med at tYSkerne det satt opp en liten brigade Ica. 3000 ble slått og kastet ned mot Bjerkvik, mann) som nøytralitetsvakt i Finn- gjennom en serie med glimrende utmark. Samtidig ble det satt opp en førte angrep fra den nord-norske .. 7, bataljonsgruppe på Elvegårdsrnoen Brigade», under ledelse av oberstløytved Narvik (ca, 1000 mann), og med nant A. D. DahL Tyskerne hadde da nok en bataljonsgruppe i reserve, og stanset et fransk-norsk forsøk på "dobfor motangrep lenger bak, Det ble også bel omfatning». satt opp endel forsynings-, ingenlør-, General Dietl hadde fått et fothåndstransport- og sanitetsavdelinger. og direktiv om it dra inn i Sverige. og la sogar et masklnkanonbatteri (som var seg internere der, om han fant oppgamotorisert). Da FJeiseher under en ven - it holde Narvik og Ofotbanen inspeksjon i Finnmark, fikk melding ugjørlig, Nå overveide han å gjøre det, om at den tyske krigstlåte var på vei Men da han fikk vite at han ville få mot nord, gav han ordre om beredskap, tilført forsterkninger og forsyninger via Sterk forskjell Efter ankomsten til Storbritannia viste det seg da også at det Var en sterk forskjell mellom Regjeringens og Fleisehers holdning. Regjeringen viste seg paSSiv og pessimistisk, ja, defaitistisk, og la an på "å ligge lavt .. , Dens medlemmer visste jo at den na stod meget svakt i folket hjemme i Norge. p,g,a, 9, april. Fleischer derimot var aktiv, optimiStisk, og ikke i tvil: Tyskland vilJe bli slått, og Norge fritt igjen. Det første han gjorde var derfor å presentere den deprimerte og tafatte Regjeringen for et P,M., hvor han så å si fortalte den hva den hadde å gjøre m,h.t, fortsatt krigSinnsats. I korthet gikk det ut på at Handelsflåtens tjenester nok ville måtte bli Norges største bidrag til endelige allierte seier, men skulle Norges sak stå godt når seieren var vunnet, krevet det også en militær stridsinnsats som gav respekt til sjøs, i luften og til lands, Når det gjaldt Hæren, tok Fleiseher imidlertid det forbehold at den bare burde settes inn under gjenerobringen av hele eller deler av Norge_ Dette da fordi den ellers vilJe bli .. oppbrukt», ITapene ble da også meget store under de strider til lands som forestod, ca, 15%-20% ble drept eller såret pr. kampdag under angrep.) Fleiseher foreslo at vernepliktsloven måtte gjøres gjeldende for alJ,e nordmenn i Det britiske Samvelde.
© Copyright 2024