VASSFJELLET STØYUTREDNING

Oppdragsgiver
Klæbu kommune
Rapporttype
Støyutredning
2015-06-05
VASSFJELLET
STØYUTREDNING
2-(28)
STØYUTREDNING
Oppdragsnr.:
1350008194
Oppdragsnavn:
Vassfjellet - Klæbu kommunedelplan
Dokument nr.:
C-rap-001-01
Filnavn:
C-rap-001-01 Vassfjellet Støyutredning
Revisjon
00
01
Dato
2015-03-17
2015-06-05
Utarbeidet av
Vegard Wøllo
Vegard Wøllo
Kontrollert av
Frederik Strand
Sardinoux
Frederik Strand
Sardinoux
Godkjent av
Vegard Wøllo
Vegard Wøllo
Beskrivelse
Støyutredning
Oppdatert
maskinpark/driftstider/
utnyttelsesgader
Revisjonsoversikt
Revisjon
Dato
Revisjonen gjelder
01
2015-06-05
Oppdatering av maskinpark og driftstider/utnyttelsesgrader
Rambøll
Hoffsveien 4
Pb 427 Skøyen
NO-0213 OSLO
T +47 22 51 80 00
F +47 22 51 80 01
www.ramboll.no
Rambøll
STØYUTREDNING
3 (28)
INNHOLD
1.
SAMMENDRAG ......................................................................... 5
2.
INNLEDNING ........................................................................... 5
3.
PLANOMRÅDET ........................................................................ 6
4.
DEFINISJONER ........................................................................ 7
5.
5.1
5.2
MYNDIGHETSKRAV.................................................................. 8
Kriterier for soneinndeling ........................................................... 8
Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder ...................10
6.
6.1
6.2
6.3
6.4
BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG.................................... 11
Driftstider og støykilder .............................................................11
Kartgrunnlag og terrengmodell ...................................................12
Beregningsmetode og inngangsparametere ..................................12
Impulslyder ..............................................................................13
7.
7.1
7.1.1
7.1.2
7.1.3
7.2
7.2.1
7.3
7.4
7.4.1
RESULTATER ......................................................................... 14
Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag ...............14
Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden) ..............15
Støysonekart kveld (Levening) .......................................................17
Støysonekart natt (Lnight)............................................................18
Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag ..............19
Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden) ..............19
Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (LAFmax) ..................................21
Støysonekart, lørdag .................................................................22
Støysonekart, døgnekvivalent (Lden) ............................................22
8.
8.1
8.2
8.2.1
8.2.2
8.2.3
8.3
8.4
8.5
VURDERING .......................................................................... 23
Generelt ..................................................................................23
Støy fra drift mandag-torsdag ....................................................23
Med impulslydkorreksjon............................................................23
Uten impulslydkorreksjon ...........................................................23
Maksimalverdier på natt .............................................................23
Støy fra drift lørdag ...................................................................24
Mulige avbøtende tiltak ..............................................................24
Støy fra veitrafikk .....................................................................24
9.
OPPSUMMERING ................................................................... 26
10.
10.1
10.2
APPENDIKS A ........................................................................ 27
Miljø ........................................................................................27
Støy – en kort innføring .............................................................27
FIGUROVERSIKT
Figur 1 Situasjonskart .............................................................................. 5
Figur 2: Planområde ................................................................................ 6
Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder...................... 8
Figur 4: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. ........................................15
Rambøll
4-(28)
STØYUTREDNING
Figur 5: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. ........................................16
Figur 6: Støysonekart Levening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Levening ≥ 45 dB og rød sone Levening ≥ 55 dB. ................................17
Figur 7: Støysonekart Lnight for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lnight ≥ 45 dB og rød sone Lnight ≥ 55 dB.......................................18
Figur 8: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød sone Lden ≥ 65 dB. ........................................19
Figur 9: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød sone Lden ≥ 65 dB .........................................20
Figur 10: Fasadenivåer LAFmax kl. 23-07 man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone LAFmax ≥ 60 dB og rød sone LAFmax ≥ 80 dB. ..................................21
Figur 11: Støysonekart Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442:
Gul sone Lden ≥ 45 dB og rød sone Lden ≥ 55 dB. ........................................22
Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv. 704 ...........................25
TABELLOVERSIKT
Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten ....................................................... 7
Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i dB, frittfeltsverdier. .. 9
Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for
dag-kveld-natt lydnivå ............................................................................10
Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og
skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ........10
Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget
Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene.11
Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget ...................................12
Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). ..........14
Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). ..........19
Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442). .........22
Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt. ............................................27
11
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Rambøll
1:
2:
3:
4:
5:
6:
7:
8:
Støysonekart
Støysonekart
Støysonekart
Støysonekart
Støysonekart
Fasadenivåer
Fasadenivåer
Fasadenivåer
Lden-nivå for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon
Lden-nivå for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon
Levening-nivå (kveld) for drift mandag-fredag, med impulslydkorreksjon
Lnight-nivå (natt) for drift mandag-fredag
Lden-nivå for drift lørdag, med impulslydkorreksjon
Lden for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon
Lden for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon
LAFmax for drift (natt) mandag-fredag
STØYUTREDNING
1.
5 (28)
SAMMENDRAG
Denne rapporten omhandler forhold knyttet til industristøy i ulike områder ved Vassfjellet i Klæbu
kommune. Beregninger i henhold til grenseverdier i T-1442.
Følgende er behandlet i rapporten:
Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger
Vurderinger av beregningsgrunnlag og grenseverdier
Beregninger for hele området av aktivitet i ukedager: Lden, Le, Ln, LAFmax
Beregninger for hele området av aktivitet på lørdager: Lden
Videre kommentarer angående støysituasjonen
Generelle avbøtende tiltak for støy fra industrivirksomhet
Vurderinger av samlet støybelastning (sumstøy) fra både veitrafikk og industrivirksomhet
2.
INNLEDNING
Rambøll har på oppdrag fra Klæbu kommune gjort en støyutredning av industrivirksomhet i
tilknytning til masseuttak og oppfylling for et område langs Vassfjellet fra Tanem til Tulluan.
Dette er utført i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for området.
Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for
beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan
forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet i beregningsparameterne.
En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442/2012,
«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging».
Figur 1 Situasjonskart
Rambøll
6-(28)
3.
STØYUTREDNING
PLANOMRÅDET
Figur 2: Planområde
Figuren over viser plasseringen av de ulike områdene A-J i planområdet:

A: Deponi uten støyende aktivitet

B: Boliger uten støyende aktivitet

C: Deponi - Forset Grus AS

D: Grusuttak/næring – Forset Grus AS

E/F: Steinuttak – Forset Grus AS

G: Grusuttak – Ramlo Sandtak AS

H: Næringsområde

I: Deponi/uttak – Søbstad AS

J: Grusuttak uten støyende aktivitet
Rambøll
STØYUTREDNING
4.
7 (28)
DEFINISJONER
Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten
Lden
A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med
5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed
hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir
produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag
til totalnivå enn på dagtid. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet
beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning
over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier.
Le (Levening)
A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra 19-23.
Ln (Lnight)
A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra 23-07 som er
definert i EUs rammedirektiv for støy. For grenseverdier gitt i
retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde.
Lp,Aeq,T
Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over
en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer.
Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et
gjennomsnittlig lydnivå over døgnet.
L5AF (LAFmax)
A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms og
som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt
periode.
Frittfelt
Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik
at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l.
Støyfølsom bebyggelse
Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig.
A-veid
Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de
frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges
forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor
hørselen har lav følsomhet.
Impulslyd
Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1
sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for
vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser
som faller inn under kategorien ”highly impulsive sound” som skal
telles med.

Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen,
hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging,
bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av
jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende
karakteristikker og påtrengende karakter.
Rambøll
8-(28)
5.
STØYUTREDNING
MYNDIGHETSKRAV
I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med
hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til
akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for
å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak.
Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy
i arealplanlegging” (T-1442). Retningslinjen har sin veileder ”Veileder til støyretningslinjen” (M128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende
utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i
norsk standard NS 8175.
LOVVERK
Plan- og
bygningsloven
FORSKRIFT
VEILEDERE
STANDARDER
ER
TEK
Teknisk forskrift
[TEK97, TEK07, TEK10]
Veiledning til
teknisk forskrift
Kap. 13 Miljø og helse
RETNINGSLINJE
NS 8175
Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike
bygningstyper
T-1442
Retningslinje for
behandling av støy i
arealplanlegging
M-128
Veileder til
Miljøverndepartementets
retningslinje
Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder
5.1
Kriterier for soneinndeling
T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til
plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå
rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone:


Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering
av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende
tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.
Rambøll
STØYUTREDNING
9 (28)
Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i dB, frittfeltsverdier.
Støysone
Gul sone
Støykilde
Vei
Rød sone
Utendørs
Utendørs støynivå,
Utendørs
Utendørs
Utendørs støynivå,
Utendørs
støynivå
lørdager og
støynivå i
støynivå
lørdager og
støynivå i
søndager/
nattperioden
søndager/
nattperioden
helligdager
kl. 23 - 07
helligdager
kl. 23 - 07
Lden 55 dB
L5AF 70 dB
Uten
impulslyd:
Øvrig industri
Lden 65 dB
L5AF 85 dB
Uten
Uten impulslyd:
Lden 55 dB
lørdag: Lden 50 dB
Levening 50 dB
søndag: Lden 45 dB
Med
Med impulslyd:
impulslyd:
Lnight 45 dB
LAF,max 60 dB
Uten impulslyd:
Lden 65 dB
lørdag: Lden 60 dB
Levening 60 dB
søndag: Lden 55 dB
Med
Med impulslyd:
impulslyd:
lørdag: Lden 45 dB
impulslyd:
lørdag: Lden 55 dB
Lden 50 dB
søndag: Lden 40 dB
Lden 60 dB
søndag: Lden 50 dB
Levening 45 dB
Lnight 55 dB
LAF,max 80 dB
Levening 55 dB
L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene.
Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.
Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske
grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom
støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig
tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt
kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet
areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone
bør likevel følgende forhold innfris


Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning,
for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides
Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal
med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune.
Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og
ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved
helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen».
Rambøll
10-(28)
5.2
STØYUTREDNING
Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder
Tabellene under er utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer
fra utendørs lydkilder for aktuelle bygningstyper i området.
Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå
Type brukerområde
Målestørrelse
Klasse C
Lden, Lp,AFmax,95,
Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs
Lp,Asmax,95, Lp,Aimax,
Nedre grenseverdi
lydkilder
Ln (dB)
for gul sone
for støysone
Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger i brukstid.
Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder
Type brukerområde
Målestørrelse
Klasse C
Ld eller Lde,
Lp,AFmax,95,
Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder
Lp,Asmax,95, Lp,Aimax,
(dB)
Nedre grenseverdi
for gul sone
for støysone
Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk
menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest
utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen.
Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon.
Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er
avsatt til opphold og rekreasjonsformål.
Rambøll
STØYUTREDNING
11 (28)
6.
BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG
6.1
Driftstider og støykilder
Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget
Driftstid,
Effektnivå
Driftstid,
Driftstid,
Driftstid,
Lw
man-tors
fredag
lørdag
Knuseverk,
finknuser
120 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Knuseverk,
grovknuser
120 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Vaskeanlegg
105 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Kildetype
søn/helligdager
Bulldozer
115 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Hjullaster
113 dBA
06:30-20:00
06:30-20:00
08:00-13:00
-
Gravemaskin
113 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Boraggregat
118 dBA
07:00-17:00
07:00-15:00
-
-
Sikter
105 dBA
07:00-19:00
07:00-15:00
-
-
Lydeffektnivåer er basert på data fra «M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke
finnes. Maskinene har ulik utnyttelsesgrad (effektiv drift innenfor driftstiden) avhengig av hvilket
område de er plassert i, som tabellen nedenfor viser:
Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene.
Område
Type aktivitet/eier
C
Deponi, Forset Grus AS
D
Grusuttak/næring, Forset Grus AS
E
Steinuttak, Forset Grus AS
F
Utnyttelsesgrad
30 % av driftstid
1 stk. bulldozer
100 % av driftstid
1 stk. vaskeanlegg
1 stk. hjullaster
1 stk. gravemaskin
1 stk. sikter
100 % av driftstid
1 stk. finknuser
1 stk. hjullaster
100 % av driftstid
1 stk. hjullaster
1 stk. grovknuser
1 stk. Gravemaskin
1 stk. boraggregat
Steinuttak, Forset Grus AS
10 % av driftstid
G
H
I
Maskinpark
80 % av driftstid
1 stk. finknuser
1 stk. hjullaster
1 stk. gravemaskin
1 stk. sikter
-
Ikke nok grunnlag
for å kunne vurdere
støy
50 % av driftstid
1 stk. finknuser
2 stk. hjullaster
1 stk. gravemaskin
1 stk. Grovknuser
1 stk. boraggregat
Grusuttak, Ramlo Sandtak AS
Næringsområde
Søbstad AS
10 % av driftstid
Rambøll
12-(28)
STØYUTREDNING
Driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av drivere av de forskjellige områdene, og beskriver den
reelle driften i området. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune- og
reguleringsplaner.
Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil
imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske
forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden.
Støynivå fra anleggsmaskiner i dette tilfelle vil være dimensjonerende over støy fra
gjennomkjøring av lastebiler og dette er dermed ikke tatt med i beregningene.
6.2
Kartgrunnlag og terrengmodell
Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Våre beregninger er gjort for etappe 2
for alle områdene (med unntak av område C som er etappe 3), der terrenget for de ulike
områdene er basert på grunnlag utarbeidet av Rambøll.
6.3
Beregningsmetode og inngangsparametere
Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy.
For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker.
Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra
fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes
(refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens
refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner.
Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk.
Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene
er vist i Tabell 7.
Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget
Egenskap
Verdi
Refleksjoner, støysonekart
1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate)
Refleksjoner, punktberegninger
3. ordens
Markabsorpsjon
Generelt: 1 (”myk” mark, dvs. helt lydabsorberende).
Vann, veier og andre harde overflater: 0
(reflekterende)
Refleksjonstap bygninger,
støyskjermer
1 dB
Søkeavstand
1000 m
Beregningshøyde, støysonekart
4m
Oppløsning, støysonekart
20 x 20 m
Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en
punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen
fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større
Rambøll
STØYUTREDNING
13 (28)
område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område.
Knusere, sikter og vaskeanlegg er modellert som punktkilder 4 m over bakken. Gravemaskiner
og boreaggregat er lagt inn som punktkilder 2 m over bakken, mens hjullastere og bulldozere er
lagt inn som arealkilder 2 m over bakken.
6.4
Impulslyder
For industri med impulslyd gjelder strengere grenseverdier når impulslyd opptrer med i
gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Ved vurderingen av om impulslydhendelser opptrer
hyppigere enn 10 ganger pr time, skal det i utgangspunktet bare regnes med impulser av typen
”highly impulsive sound” eller sterkere jfr. definisjon av impulslyd i ISO 1996-1:20031:
Sterk impulslydkilde («highly impulsive sound») er enhver kilde med sterkt impulsiv
karakteristikk og høy grad av forstyrrelse.
I følge M-1281 kan typen impulser som skal regnes med være:

Slag ved containerhåndtering

Ryggevarslere

Pigghammer

Pele- og spuntslager

Andre skarpe slag som bufferstøt, hammerslag, fliskutter som håndterer grovt virke, metall
eller grovt trevirke som slippes mot hardt underlag ved lossing, og tilsvarende.
Videre står det i retningslinjen T-1442 at eksempler på slike impulser er: Skudd fra lette våpen,
hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor
eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter.
Vi har dermed valgt å ta med denne korreksjonen da aktiviteten forbundet med utgraving av
masser kan regnes å ha mer enn 10 impulslydhendelser i timen. Hvis impulslyd-skjerpingen skal
fravikes må dette vurderes på stedet ved å analysere hyppigheten og tydeligheten av
impulslyder.
1
M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014
Rambøll
14-(28)
7.
STØYUTREDNING
RESULTATER
Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert.
Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Det er benyttet grenseverdier
for øvrig industri (T-1442) både med og uten impulslydkorreksjon (5 dB skjerping) i alle
støysonekart.
Ekvivalentnivåene for kategorien «øvrig industri» i T-1442 skal beregnes som døgnmiddelverdi
(verste døgn) på grunn av stor variasjon i driftsmønster. Det er derfor beregnet støynivåer fra
driftssituasjonen mandag til torsdag da dette er det verste driftstilfellet. Driftsituasjonen på
fredager er derfor ikke tatt med.
7.1
Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag
Relevante grenseverdier for området for aktivitet mandag-torsdag er listet opp i tabellen
nedenfor. Støysonekartene i dette avsnittet er vist med 5 dB skjerping av grenseverdiene
(impulslydkorreksjon).
Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442).
Parameter
Gul sone
Rød sone
Lden (kl. 00-24) – med impulslyd
50 dB
60 dB
Levening (kl. 19-23) – med impulslyd
45 dB
55 dB
Lnight (kl. 23-07)
45 dB
55 dB
LAF,max (kl- 23-07) – For mer enn 10 hendelser natt
60 dB
80 dB
I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen.
Rambøll
STØYUTREDNING
15 (28)
7.1.1 Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden)
Figur 4: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og
rød sone Lden ≥ 60 dB.
Figur 4 viser støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Figuren viser at nærliggende
støyfølsomme bygninger (boliger) ligger i gul sone med støynivåer over L den 50 dB. Ingen
støyfølsomme bygninger vil ligge i rød støysone i dette tilfellet. En liten del av fremtidig
boligområde B (skravert grønt felt i figur) ligger innenfor gul støysone.
Rambøll
16-(28)
STØYUTREDNING
Figur 5: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød
sone Lden ≥ 60 dB.
Figur 5 viser fasadenivåer Lden for støyfølsomme bygg i området. Det er kun bygninger med
nivåer over Lden ≥ 50 dB (nedre grenseverdi for gul sone, med impulslydkorreksjon) som er
inkludert. Nivåene er maksimalt nivå av Lden uavhengig av etasje, slik at det kan være ulik
beregningshøyde for de ulike punktene. Figuren viser at det er overskridelser mellom 1-7 dB for
de ulike bygningene, der de fleste verdiene ligger mellom 1-4 dB over grenseverdien.
Figuren skal bare gi en illustrasjon av antall støyfølsomme bygninger som er berørt av aktiviteten
(ca. 25 stykker) i området, og hvilket støynivå som kan forventes for de ulike bygningene.
Rambøll
STØYUTREDNING
17 (28)
7.1.2 Støysonekart kveld (Levening)
Figur 6: Støysonekart Levening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Levening ≥ 45 dB og
rød sone Levening ≥ 55 dB.
Figur 6 viser støysonekart Levening for drift mandag-torsdag, der det kun er hjullasteren som er i
drift. Det vil være ca. én bolig (sør for område G) som vil få en overskridelse av grenseverdien på
ca. 1 dB.
Rambøll
18-(28)
STØYUTREDNING
7.1.3 Støysonekart natt (Lnight)
Figur 7: Støysonekart Lnight for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lnight ≥ 45 dB og rød
sone Lnight ≥ 55 dB.
Figur 7 viser støysonekart Lnight for drift kl. 23-07 mandag-torsdag. Dette kartet viser at ingen
støyfølsomme bygninger vil få overskridelser av grenseverdiene i dette tilfellet.
Rambøll
STØYUTREDNING
7.2
19 (28)
Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag
Relevante grenseverdier er listet opp i tabellen nedenfor, der impulslydkorreksjonen på 5 dB ikke
er medtatt:
Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442).
Parameter
Gul sone
Rød sone
Lden (kl. 00-24) – uten impulslyd
55 dB
65 dB
Levening (kl. 19-23) – uten impulslyd
50 dB
60 dB
Lnight (kl. 23-07)
45 dB
55 dB
LAF,max (kl- 23-07) – For mer enn 10 hendelser natt
60 dB
80 dB
I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen.
7.2.1 Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (Lden)
Figur 8: Støysonekart Lden for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 55 dB og
rød sone Lden ≥ 65 dB.
Rambøll
20-(28)
STØYUTREDNING
Figur 8 viser støysonekart Lden for drift mandag-torsdag dersom grenseverdiene uten
impulslydkorreksjon er lagt til grunn. Figuren viser at det da kun vil være 3-4 boliger nær
område G og I som da vil få overskridelser på 1-2 dB. Fasadenivåer for samme situasjon er vist i
figuren nedenfor.
Figur 9: Fasadenivåer Lden for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 55 dB og rød
sone Lden ≥ 65 dB
I figur 9 er det kun bygninger med nivåer over Lden ≥ 55 dB (nedre grenseverdi for gul sone) som
er inkludert. Dette viser at det da kun vil være ca. 3 boliger med overskridelser.
Rambøll
STØYUTREDNING
7.3
21 (28)
Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (LAFmax)
Figur 10: Fasadenivåer LAFmax kl. 23-07 man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone LAFmax ≥ 60 dB
og rød sone LAFmax ≥ 80 dB.
Figur 10 viser maksimalverdier LAFmax ved fasader fra aktivitet i tidsrommet om natten kl. 23-07
mandag-fredag. Dette er med for å vise hvilke maksimalverdier som kan oppstå i forbindelse
med driften mellom kl. 06:30 og 07:00, der det kun er hjullasteren som er i aktivitet. Det vil her
kun være ca. én bolig nord for område I som vil kunne få overskridelser (ca. 2 dB). Det må
vurderes om det er 10 eller flere hendelser med disse nivåene som overskrider L AFmax 60 dB, da
kravet til maksimalnivåer kun er gjeldende dersom dette er tilfellet.
Rambøll
22-(28)
7.4
STØYUTREDNING
Støysonekart, lørdag
På bakgrunn av maskinpark og driftstider i tabell 5 og 6, vil relevante grenseverdier på lørdager
være:
Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442).
Parameter
Lden (kl. 00-24) – med impulslyd
Gul sone
45 dB
Rød sone
55 dB
7.4.1 Støysonekart, døgnekvivalent (Lden)
Figur 11: Støysonekart Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 45 dB og rød sone
Lden ≥ 55 dB.
Figur 11 viser støysonekart Lden for drift lørdag. Figuren viser at det fra drift på lørdager ikke vil
være noen overskridelser av grenseverdiene, selv med impulslydkorreksjonen.
Rambøll
STØYUTREDNING
8.
23 (28)
VURDERING
Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som
blant annet:

Plassering av maskinparken

Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved
hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger

Støysonekart er beregnet med en oppløsning på 20 x 20 m
8.1
Generelt
Det er i denne støyutredningen lagt til grunn reelle driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av
drivere av de forskjellige områdene. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i
kommune- og reguleringsplaner. Resultatene i denne rapporten forutsetter at det er disse
driftstidene og utnyttelsesgradene som brukes.
Det er i denne rapporten benyttet grenseverdier i T-1442 for «øvrig industri» både med og uten
impulslydkorreksjon (skjerping av grenseverdier med 5 dB).
Støysonekart der grenseverdier uten impulslyd er lagt til grunn gir betydelig mindre
overskridelser. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstanden fra
kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Dersom det skal vurderes å legge
grenseverdiene uten impulslyd til grunn, bør det bli gjort befaringer i området for å undersøke
hvor betydelige impulslydene som genereres av de ulike virksomhetene er. Dette på bakgrunn av
at retningslinjen T-1442 åpner for at det i noen tilfeller bør gjøres mer omfattende vurderinger av
situasjonen der man er i tvil om andelen impulslyd.
8.2
Støy fra drift mandag-torsdag
8.2.1 Med impulslydkorreksjon
Dersom det tas høyde for impulslyder (5 dB skjerping av grenseverdier) vil flere støyfølsomme
bygninger (boliger) bli liggende i gul støysone. En liten del av det fremtidige boligområdet
(område B) vil også ligge i gul støysone.
Overskridelsene vil være opp til 7 dB, men at de fleste overskridelsene vil ligge 1-4 dB over
grenseverdiene.
8.2.2 Uten impulslydkorreksjon
Dersom det ikke tas høyde for impulslyder vil det kun være ca. 3-4 boliger som ligger mellom
område G og I som vil få støynivåer som overskrider grenseverdien. Det vil da kun være
overskridelser for det døgnekvivalente nivået Lden.
8.2.3 Maksimalverdier på natt
Det er beregnet at ca. én bolig vil kunne få maksimalnivåer fra drift på natt (i tidsrommet 06:3007:00) som overskrider grenseverdien med ca. 2 dB. Dette kravet er kun gjeldende dersom det
er 10 eller flere hendelser i dette tidsrommet med nivåer over grenseverdien LAF,max 60 dB.
Rambøll
24-(28)
8.3
STØYUTREDNING
Støy fra drift lørdag
Støysonekartet for Lden for drift på lørdager viser at det ikke vil forekomme overskridelser for
nærliggende støyfølsom bebyggelse selv om det benyttes 5 dB skjerping av grenseverdiene
grunnet impulslyder.
8.4
Mulige avbøtende tiltak
Pukkverk må generelt legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra
støyømfintlige formål. Område for mer permanent pukkverkdrift bør reguleres, slik at det
fastsettes endelige grenser for bruddets utstrekning og tilstrekkelig sikringssone mellom endelig
bruddkant og eksisterende, framtidig bebyggelse.
Generelt er mulige avbøtende tiltak for støy fra slik industrivirksomhet:
1. Skjerming ved hjelp av støyskjermer/voller rundt de aktuelle industriområdene
2. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder
3. Redusere driftstider
4. Gjøre tiltak på selve støykildene/maskinene – bygge inn de faste installasjonene som f.eks.
knuseverkene, og borutstyr kan være av støysvak type (hydraulisk) og eventuelt med
senkebor. Ved bordrift utsatte steder, kan det eventuelt brukes flyttbare skjermer for å
begrense støyen.
5. Tilpasse drift slik at det blir færre enn 10 impulslydhendelser i timen. Eksempler på dette kan
være: Opplegg for sprenging slik at behov for pigghammer blir minimalt og eventuelt slå av
ryggealarmer dersom det er mulig/forsvarlig.
Det bemerkes også at jo mer masse som graves ut jo mer vil terrenget skjerme for støyen. Det
ventes derfor at støynivåene vil minske over tid dersom det fortsettes med utgraving.
8.5
Støy fra veitrafikk
I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen
være større enn nivået fra den enkelte kilde. Retningslinjen T-1442 kapittel 3.2.3 sier at dersom
det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere
kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 dB strengere grenseverdier enn angitt i tabell 2.
Dette er for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalte nivåer.
Den eksisterende veien fv. 704 har ÅDT 1180 i 2013 med skiltet hastighet mellom 60 km/h og 80
km/h. Dette vil kunne gi overskridelser av grenseverdiene for veitrafikk (presentert i tabell 2) for
støyfølsomme bygninger som ligger nær denne veien. Det antas at eventuelle nye alternative
plasseringer av denne veien (se gul og rød linje i figur 12) vil ha en tilsvarende trafikkmengde,
som også vil kunne gi overskridelser for nærliggende bygninger. Som beskrevet innledningsvis vil
det da kunne bli nødvendig å benytte strengere grenseverdier i slike tilfeller.
Rambøll
STØYUTREDNING
25 (28)
Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv. 704
Rambøll
26-(28)
9.
STØYUTREDNING
OPPSUMMERING
Det er tatt utgangspunkt i driftsituasjonen for mandag-torsdag, da dette er situasjonen som
genererer mest støy. Dette fordi T-1442 spesifiserer at virksomheter som faller under kategorien
«øvrig industri» skal beregnes som verste døgn. Det vil ikke være overskridelser for drift på
lørdager.
Det vil med driftforutsetningene i denne rapporten være overskridelser ved drift mandag-torsdag
(overskridelsene er ca. 1-4 dB i de fleste tilfeller) dersom grenseverdier med
impulslydskorreksjon legges til grunn.
Dersom grenseverdier uten impulslydkorreksjonen benyttes vil kun 3-4 av boligene nærmest
område G og I få overskridelser på ca. 1-2 dB.
Det bør i dette tilfellet gjøres en vurdering av hvor betydelige impulslydene som genereres av de
ulike virksomhetene er. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med
avstanden fra kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Boliger nær område I i sør vil
kanskje ikke bli preget av impulslyder fra område D i nord og omvendt grunnet store avstander.
Slike vurderinger kombinert med en tilpassing av driftsopplegget for å oppnå færre enn 10
impulslydhendelser i timen kan være en mulig begrunnelse for å eventuelt fravike skjerpingen av
grenseverdiene med 5 dB.
Eventuelle tiltak som kan redusere støynivået kan være å redusere driftstidene, og/eller gjøre
tiltak på maskinparken som f.eks. å bygge inn de faste installasjonene.
Rambøll
STØYUTREDNING
27 (28)
10. APPENDIKS A
10.1 Miljø
Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet
som rammer flest personer i Norge2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om
lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til
fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og
opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie
omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder
vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne.
10.2 Støy – en kort innføring
Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i
hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået
måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den svakeste lyden et
ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000
Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk
smerte i ørene.
Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En
endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en
fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre
faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået.
For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået
øke eller minske med ca. 10 dB. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i
Tabell 11. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og
det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det
også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy.
Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt.
Endring
Forbedring
1 dB
Lite merkbar
2-3 dB
Merkbar
4-5 dB
Godt merkbar
5-6 dB
Vesentlig
8-10 dB
Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå
2
http://www.klif.no/no/Tema/Stoy/
Rambøll
28 (28)
STØYUTREDNING
VEDLEGG
VEDLEGG 1: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG,
MED IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 2: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG,
UTEN IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 3: STØYSONEKART LEVENING-NIVÅ (KVELD) FOR DRIFT
MANDAG-FREDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 4: STØYSONEKART LNIGHT-NIVÅ (NATT) FOR DRIFT MANDAGFREDAG
VEDLEGG 5: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG, MED
IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 6: FASADENIVÅER LDEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, MED
IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 7: FASADENIVÅER LDEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, UTEN
IMPULSLYDKORREKSJON
VEDLEGG 8: FASADENIVÅER LAFMAX FOR DRIFT (NATT) MANDAG-FREDAG
Rambøll
Vedlegg 1
Støysonekart Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Støyfølsom bebyggelse
Vei
Støyskjerm
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: Lden
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 4 m
Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m
Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Lden dB(A):
50 <=
60 <=
< 60
Boligområde
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 2
Støysonekart Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Støyfølsom bebyggelse
Vei
Støyskjerm
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: Lden
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 4 m
Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m
Grenseverdi: Øvrig industri Uten impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Lden dB(A):
55 <=
65 <=
< 65
Boligområde
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 3
Støysonekart Le, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Støyfølsom bebyggelse
Vei
Støyskjerm
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: Le
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 4 m
Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m
Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Le dB(A):
45 <=
55 <=
< 55
Boligområde
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 4
Støysonekart Ln, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Støyfølsom bebyggelse
Vei
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: Ln
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 4 m
Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m
Grenseverdi: Øvrig industri (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Ln dB(A):
45 <=
55 <=
< 55
Støyskjerm
Boligområde
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 5
Støysonekart Lden, lørdag - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Støyfølsom bebyggelse
Vei
Støyskjerm
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: Lden
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 4 m
Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m
Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Lden dB(A):
45 <=
55 <=
< 55
Boligområde
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 6
Fasadenivåer Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 05.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
52
51
51
52
53
53
52
57 52
51
56
54
51
51 50
52
56
51
50
50
53 53 5251
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Støyfølsom bebyggelse
Vei
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: Lden
Antall refleksjoner: 3
Beregningshøyde: Etasjevis
Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Lden dB(A):
50 <=
60 <=
< 60
Støyskjerm
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 7
Fasadenivåer Lden, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 05.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
57
56
56
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Støyfølsom bebyggelse
Vei
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: Lden
Antall refleksjoner: 3
Beregningshøyde: Etasjevis
Grenseverdi: Øvrig industri Uten impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå Lden dB(A):
55 <=
65 <=
< 65
Støyskjerm
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00
Vedlegg 8
Fasadenivåer Lden, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon
Dato: 01.06.2015
Oppdragsnummer: 1350008194
62
Skala 1:13000
0 50 100
Tegn og symboler
Høydelinje
Annen bebyggelse
Støyfølsom bebyggelse
Vei
Beregningsparametre:
Beregningsmetode: ISO 9613-2
Enhet: LAF,max
Antall refleksjoner: 3
Beregningshøyde: Etasjevis
Grenseverdi: Øvrig industri Uten impulslyd (T-1442)
200
300
400
m
Støynivå LAF,max dB(A):
60 <=
80 <=
< 80
Støyskjerm
Vann
Knuseverk, sikter osv.
Hjullaster, bulldozer
Hoffsveien 4, 0213 Oslo
Tlf: 22 51 80 00