EØS-tillegget
NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkningsorgan 2015/EØS/30/01 2015/EØS/30/02 2015/EØS/30/03 2015/EØS/30/04 2015/EØS/30/05 2015/EØS/30/06 2015/EØS/30/07 ISSN 1022-9310 Nr. 30 22. årgang 28.5.2015 Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 301/14/COL av 16. juli 2014 om 98. endring av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet ved innføring av nye retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi 2014–2020 . . . . . . . . . . . . . . . 3. EFTA-domstolen III EU-ORGANER 1. Kommisjonen 1 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7563 – CommScope/ TE BNS) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7564 – Mahle Behr/Delphi Thermal Systems Business) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7586 – Flextronics/Certain Assets Belonging to Alcatel-Lucent Italia) – Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7598 – Dr. Oetker/ Coppenrath & Wiese) – Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte . . . . 57 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7635 – Lindsay Goldberg/ VDM Metals Group) – Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte . . . . 58 Melding fra den franske regjering vedrørende europaparlaments- og rådsdirektiv 94/22/EF om vilkårene for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner (Kunngjøring i forbindelse med søknader om enerett til leting olje og gass, kalt ”Gélannes-lisensene”) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 2015/EØS/30/08 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/108/EF av 15. desember 2004 om tilnærming av medlemsstatenes lover om elektromagnetisk kompatibilitet og om oppheving av direktiv 89/336/EØF (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 2015/EØS/30/09 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet (Offentliggjøring av titler og referanser for europeiske standarder i henhold til direktivet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 2015/EØS/30/10 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av rådsdirektiv 90/385/EØF av 20. juni 1990 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om aktive implanterbare medisinske innretninger (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til direktivet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 2015/EØS/30/11 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av rådsdirektiv 93/42/EØF av 14. juni 1993 om medisinsk utstyr (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) . . . . . . . . . . 92 2015/EØS/30/12 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/79/EF av 27. oktober 1998 om medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til direktivet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 2015/EØS/30/13 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011 av 9. mars 2011 om fastsettelse av harmoniserte vilkår for markedsføring av byggevarer og om oppheving av rådsdirektiv 89/106/EØF (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 2015/EØS/30/14 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF av 16. juni 1994 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 2015/EØS/30/15 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/42/EF av 17. mai 2006 om maskiner, og om endring av direktiv 95/16/EF (omarbeiding) (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/1 EFTA-ORGANER EFTAs OVERVÅKNINGSORGAN VEDTAK I EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN 2015/EØS/30/01 nr. 301/14/COL av 16. juli 2014 om 98. endring av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet ved innføring av nye retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi 2014–2020 EFTAs OVERVÅKNINGSORGAN (HERETTER KALT OVERVÅKNINGSORGANET) HAR – under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt EØSavtalen), særlig artikkel 61–63 og protokoll 26, under henvisning til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (heretter kalt overvåknings- og domstolsavtalen), særlig protokoll 3 del I artikkel 5 nr. 2 bokstav b), artikkel 24 og artikkel 1, og ut fra følgende betraktninger: I henhold til artikkel 24 i overvåknings- og domstolsavtalen skal Overvåkningsorganet håndheve EØSavtalens bestemmelser om statsstøtte. I henhold til artikkel 5 nr. 2 bokstav b) i overvåknings- og domstolsavtalen skal Overvåkningsorganet utferdige meldinger eller retningslinjer om spørsmål som EØS-avtalen omhandler, dersom EØS-avtalen eller overvåknings- og domstolsavtalen uttrykkelig bestemmer det eller Overvåkningsorganet anser det nødvendig. Den 9. april 2014 vedtok Europakommisjonen ”Retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi 2014–2020”(1). Retningslinjene fastsetter vilkårene som statsstøtte til miljøvern og energi kan erklæres å være i samsvar med. De får anvendelse fra 1. juli 2014. Retningslinjene er relevante for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Det må sikres ensartet anvendelse av statsstøttereglene for EØS i hele Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, i tråd med målet om ensartethet fastsatt i EØS-avtalens artikkel 1. Ifølge avsnitt II under overskriften ”GENERELT” i vedlegg XV til EØS-avtalen skal Overvåkningsorganet, etter samråd med Europakommisjonen, vedta tilsvarende nye retningslinjer som dem Europakommisjonen vedtar. Det er holdt samråd med Europakommisjonen. Det er holdt samråd med EFTA-statene ved brev om dette av 26. juni 2014 – (1) EUT C 200 av 28.6.2014, s. 1–55. Nr. 30/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 Saksbehandlingsreglene på statsstøtteområdet endres ved at det innføres nye retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi 2014–2020. De nye retningslinjene er vedlagt dette vedtak, og utgjør en integrert del av vedtaket. Artikkel 2 Bare den engelske utgaven av vedtaket har gyldighet. Utferdiget i Brussel 16. juli 2014 For EFTAs overvåkningsorgan Oda Helen Sletnes President Helga Jónsdóttir Medlem av kollegiet 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG DEL III – HORISONTALE REGLER Retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi 2014–2020(1) Innholdsfortegnelse INNLEDNING 1. VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER 1.1Anvendelsesområde 1.2 Støttetiltak som omfattes av retningslinjene 1.3Definisjoner 2. MELDEPLIKTIG MILJØVERN- OG ENERGISTØTTE 3. VURDERING AV FORENLIGHET I HENHOLD TIL EØS-AVTALENS ARTIKKEL 61 NR. 3 BOKSTAV C) 3.1 Felles vurderingsprinsipper 3.2 Generelle bestemmelser om forenlighet 3.3 Støtte til energi fra fornybare kilder 3.4 Energieffektivitetstiltak, herunder kraftvarme og fjernvarme og fjernkjøling 3.5 Støtte til ressurseffektivitet, særlig støtte til avfallshåndtering 3.6 Støtte til fangst og lagring av CO2 (CCS) 3.7 Støtte i form av nedsatte miljøavgifter eller fritak for miljøavgifter og i form av redusert finansieringsstøtte til energi fra fornybare kilder 3.8 Støtte til energiinfrastruktur 3.9 Støtte til tilstrekkelig produksjonskapasitet 3.10 Støtte i form av ordninger for handel med utslippstillatelser 3.11 Støtte til flytting av foretak 4.VURDERING 5.ANVENDELSE 6. RAPPORTERING OG OVERVÅKNING 7.REVISJON (1) Disse retningslinjene tilsvarer Europakommisjonens retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi 2014–2020 vedtatt 9. april 2014 (EUT C 200 av 28.6.2014, s. 1–55). Nr. 30/3 Nr. 30/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Innledning 1) For å hindre at statsstøtte vrir konkurransen på det indre marked og påvirker handel mellom avtalepartene på en måte som strider mot felles interesser, fastsettes det i artikkel 61 nr. 1 i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt ”EØS-avtalen”) at statsstøtte er forbudt. I henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 2 og 3 kan imidlertid statsstøtte i visse tilfeller være forenlig med EØS-avtalens virkemåte. 2) I henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c) kan EFTAs overvåkningsorgan (heretter kalt ”Overvåkningsorganet”) betrakte støtte som har til formål å lette utviklingen av visse næringsgrener i EØS som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, når støtten ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser. 3) Målene for miljøpolitikken bør tas i betraktning ved vurdering av om statsstøtte i miljøsektoren er forenlig med EØS-avtalens virkemåte, særlig med henblikk på å fremme bærekraftig utvikling, jf. artikkel 73–75 og niende betraktning i preambelen til EØS-avtalen. Konkurransepolitikk og miljøpolitikk utelukker følgelig ikke hverandre, men kravene til miljøvern må innlemmes i definisjonen og gjennomføringen av konkurransepolitikken, særlig for å fremme bærekraftig utvikling. 4) Europakommisjonen (heretter kalt ”Kommisjonen”) har vedtatt nye Retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi 2014–2020” (heretter kalt ”Kommisjonens retningslinjer”). Kommisjonens retningslinjer er et instrument for å gjennomføre en rekke politiske beslutninger truffet av Den europeiske union, herunder Europa 2020-strategien(2), klima- og energipakken(3), flaggskipinitiativet ”Et ressurseffektivt Europa”(4), veikartet for ressurseffektivitet(5) samt meldingen ”En politisk ramme for klima og energi i perioden 2020–2030”(6) (heretter kalt ”2030-rammen”), som fastsetter energi- og klimamålene som skal nås innen 2030. Flere rådskonklusjoner har dessuten oppfordret til en utfasing av miljøskadelige subsidier(7). Kommisjonens retningslinjer vurderer derfor negative virkninger av miljøskadelige subsidier, samtidig som det tas hensyn til behovet for å håndtere kompromisser mellom ulike områder og politikker avdekket av disse politiske instrumentene. Støtte til uttrekking av fossilt brensel er for eksempel ikke omfattet av disse retningslinjene. 5) Overvåkningsorganet bemerker at disse politiske instrumentene, sam en rekke lovbestemmelser som det vises til i disse retningslinjene, ikke nødvendigvis vil bli innlemmet i, eller faller utenfor virkeområdet for, EØS-avtalen(8). Overvåkningsorganet vil med sikte på å sikre ensartet anvendelse av statsstøttereglene og like konkurransevilkår i hele EØS, allikevel generelt anvende de samme referansepunktene som i Kommisjonens retningslinjer ved vurdering av miljøstøttes forenlighet med EØS-avtalens virkemåte, samtidig som det tas hensyn til EFTA-statenes særlige rettslige stilling. Dette innebærer at disse retningslinjene viser til relevant EU-rett og eventuelle vedtatte politiske dokumenter. Overvåkningsorganet understreker at slike henvisninger til EU-retten ikke gir noen formodning om at EFTA-statene er forpliktet til å etterkomme denne retten når de berørte rettsakter ikke er innlemmet i EØS-avtalen(9). Disse tekstene er bare et grunnlag for å vurdere statsstøttetiltaks forenlighet med EØS-avtalens virkemåte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3. (2) KOM(2010) 2020 endelig av 3.3.2010. (3) Vedtak 406/2009/EF av 23. april 2009 (EUT L 140 av 5.2009, s. 136) og direktiv 2009/28/EF av 23. april 2009 (EUT L 140 av 5.6.2009), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg IV gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 162/2011 (EUT L 76 av 15.3.2012, s. 49 og EØS-tillegget til EUT nr. 15 av 15.3.2012, s. 49). (4) KOM(2011) 21 av 26.1.2011. (5) KOM(2011) 571 endelig av 20.9.2011. (6) Melding fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité samt Regionutvalget – En klima- og energipolitisk ramme for perioden 2020–2030 (KOM(2014) 15 endelig) av 22.1.2014). (7) Europarådets konklusjoner av 23. mai 2013 bekreftet behovet for å fase ut miljøskadelig eller økonomisk skadelig støtte, herunder til fossilt brensel, for å gjøre det lettere å investere i ny og intelligent energiinfrastruktur. (8) Regelverk om fastsettelse av EU-standarder, for eksempel, vil muligens ikke innlemmes i EØS-avtalen. EU-regelverk om avgiftsharmonisering faller også utenfor virkeområdet for EØS-avtalen. (9) For eksempel er direktiv 2003/96/EF om omarbeiding av Fellesskapets ramme for avgifter på energiprodukter og elektrisitet (EUT L 283 av 31.10.2003, s. 51, sist endret ved direktiv 2004/75/EF, EUT L 157 av 30.4.2004, s. 100) ikke gjennomført av EFTAstatene. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6) I disse retningslinjene angir Overvåkningsorganet vilkårene for når støtte til energi og miljø kan anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c). 7) I sin melding om modernisering av statsstøtte(10) kunngjorde Kommisjonen tre mål med moderniseringen av statsstøttekontroll: a) å fremme bærekraftig, klok og inkluderende vekst på et konkurransedyktig indre marked, b) å rette Kommisjonens forhåndsgransking på saker med størst innvirkning på det indre marked og c) samtidig styrke samarbeidet med medlemsstatene ved anvendelse av statsstøttereglene, å rasjonalisere reglene og sørge for raskere vedtak. 8) Meldingen etterlyste særlig en felles metode for gjennomgåelse av de ulike retningslinjene og rammene for å styrke det indre marked, øke effektiviteten i offentlige utgifter ved å sørge for at statsstøtten bedre fremmer mål av felles interesse, grundigere kontroller av støttens incentivvirkning, å begrense støtten til et minimum og å unngå støttens mulige negative virkninger på konkurranse og handel. Disse prinsippene har også Overvåkningsorganet gjennomført. Vilkårene for forenlighet fastsatt i disse retningslinjene bygger på disse felles vurderingsprinsippene. 1. Virkeområde og definisjoner 1.1 Anvendelsesområde 9) Disse retningslinjene gjelder statsstøtte gitt til miljøvern- eller energiformål i alle sektorer som omfattes av EØS-avtalen, i den grad tiltakene omfattes av avsnitt 1.2. De gjelder derfor også de sektorer som er underlagt særlige EØS-regler for statsstøtte (f.eks. transport(11) og kull), så sant ikke annet er fastsatt i de aktuelle reglene. 10) Disse retningslinjene får ikke anvendelse på: a) utforming og framstilling av miljøvennlige produkter, maskiner eller transportmidler med henblikk på drift med bruk av færre naturressurser, og tiltak som er truffet ved anlegg eller andre produksjonsenheter for å forbedre sikkerhet eller hygiene(12); b) finansiering av miljøverntiltak knyttet til luft, vei, jernbane, innlands vannvei og infrastruktur for sjøtransport; c) bortfall av investeringsgrunnlag (såkalte ”stranded costs” som definert i retningslinjene for analyse av statsstøtte tilknyttet stranded costs(13); d) statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon(14), som er underlagt reglene fastsatt i Retningslinjene for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon(15); e) statsstøtte til tiltak for biologisk mangfold(16). (10) KOM(2012) 209 av 8.5.2012. (11) Disse retningslinjene berører ikke retningslinjene for statsstøtte til jernbaneforetak (vedtatt ved vedtak 788/08/COL). Jernbaneretningslinjene åpner mulighet for ulike støtteformer, herunder støtte for å redusere eksterne kostnader ved jernbanetransport. Slik støtte dekkes av avsnitt 6.3 i jernbaneretningslinjene, og har som mål å redegjøre for det faktum at jernbanetransport gjør det mulig å unngå eksterne kostnader sammenlignet med konkurrerende transportmåter. Forutsatt at alle vilkårene i avsnitt 6.3 i jernbaneretningslinjene er oppfylt, og forutsatt at støtten gis uten forskjellsbehandling, kan avtalepartene gi støtte for å redusere eksterne kostnader. (12) Miljøstøtte er generelt mindre konkurransevridende og mer effektiv dersom den gis til brukerne av miljøvennlige produkter enn til produsenter av miljøvennlige produkter. I tillegg kan bruken av miljømerking av og miljøkrav til produkter være en annen måte å gi brukerne muligheten til å gjøre informative kjøpsbeslutninger på, og til å øke etterspørselen etter miljøvennlige produkter. Når robuste miljømerkinger og pålitelige miljøkrav er velutformede, anerkjente, klare, pålitelige og oppfattes som relevante av forbrukerne, kan de være et kraftfullt redskap for å veilede og forme (forbruker) atferd i retning av mer miljøvennlige valg. Bruk av pålitelig merking/sertifisering med tydelige kriterier og som underkastes ekstern (tredjemanns) kontroll, vil være en av de meste effektive måtene for foretak å vise kundene og berørte parter at de oppfyller høye miljøstandarder. I lys av dette inkluderer ikke Overvåkningsorganet særlige regler for støtte til utforming og framstilling av miljøvennlige produkter i virkeområdet for disse retningslinjene. (13) Vedtatt ved vedtak nr. 262/02/COL. (14) I disse retningslinjene fastsettes en bonus for miljøinnovasjonsprosjekter som er meget miljøvennlige og meget innovative investeringer. (15) Vedtatt ved vedtak nr. 271/14/COL. 16 ( ) Denne støtten kan behandles etter reglene for tjenester av allmenn økonomisk betydning, se sak SA.31243 (2012/N) og NN8/2009. Nr. 30/5 Nr. 30/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 11) Miljø- og energistøtte kan ikke gis til foretak i vanskeligheter, som i disse retningslinjer defineres i samsvar med gjeldende retningslinjer for statsstøtte til krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter(17), som endret eller erstattet. 12) Når Overvåkningsorganet vurderer støtte som er gitt til et foretak som er gjenstand for et betalingskrav etter ett av Overvåkningsorganets tidligere vedtak om at en støtte er ulovlig og uforenlig med EØS-avtalens virkemåte, vil det ta hensyn til det støttebeløpet som gjenstår å tilbakebetale(18). 1.2 Støttetiltak som omfattes av retningslinjene 13) Overvåkningsorganet har kartlagt en rekke miljø- og energitiltak som på visse vilkår kan anses som forenlige med EØS-avtalens virkemåte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c): a) støtte som går lenger enn EU-standardene, eller som hever miljøvernnivået i fravær av EU-standarder (herunder støtte til anskaffelse av nye transportmidler) b) støtte til tidlig tilpasning til framtidige EU-standarder c) støtte til miljøvernundersøkelser d) støtte til sanering av forurensede anlegg e) støtte til energi fra fornybare kilder f) støtte til energieffektivitetstiltak, herunder kraftvarme og fjernvarme og fjernkjøling g) støtte til ressurseffektivitet, særlig avfallshåndtering h) støtte til fangst, transport og lagring av CO2, herunder enkeltdeler i kjeden for fangst og lagring av CO2 (heretter kalt ”CCS”) i) støtte i form av nedsatte miljøavgifter eller fritak for miljøavgifter j) støtte i form av reduserte bidrag til finansiering av støtte til energi fra fornybare kilder k) støtte til energiinfrastruktur l) støtte til tiltak for å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet m) støtte i form av utslippstillatelser n) støtte til flytting av foretak 1.3Definisjoner 14) I disse retningslinjer menes med: 1) ”miljøvern” ethvert tiltak som er utformet for å utbedre eller forhindre skade på fysiske omgivelser eller naturkilder forårsaket av en støttemottakers virksomhet, for å redusere risikoen for slik skade eller som skal føre til mer effektiv bruk av naturressurser, herunder energieffektivitetstiltak og bruk av fornybare energikilder, 2) ”energieffektivitet” en mengde spart energi fastsatt ved å måle og/eller anslå forbruk før og etter gjennomføring av et energieffektivitetstiltak, samtidig som en normalisering av ytre vilkår som påvirker energiforbruk, sikres, 3) ”EU-standard” a) en obligatorisk standard i Unionen som fastsetter de miljømessige nivåene som enkeltforetak skal oppnå(19), eller (17) Retningslinjer for krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter, vedtatt ved vedtak 305/04/COL. (18) Se i denne sammenheng forente saker T-244/93 og T-486/93, TWD Textilwerke Deggendorf GmbH mot Kommisjonen [1995] Sml. II-2265. (19) Standarder eller mål som er fastsatt på unionsplan som er bindende for avtalepartene, men ikke for enkeltforetak, betraktes følgelig ikke nødvendigvis som EU-standarder. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) forpliktelsen i henhold til direktiv 2010/75/EU(20) til å bruke de beste tilgjengelige teknikker (heretter kalt ”BTT”), og sikre at utslippsnivåer for forurensende stoffer ikke er høyere enn de ville vært ved bruk av BTT; i tilfeller der utslippsnivåer forbundet med BTT er fastslått i gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til direktiv 2010/75/EU, vil disse nivåene få anvendelse i disse retningslinjer; når disse nivåene uttrykkes som et område, får grensen der BTT først oppnås, anvendelse; 4) ”miljøinnovasjon” alle former for innovasjonsvirksomhet som fører til eller som har som mål å forbedre miljøvernet i betydelig grad, herunder nye produksjonsprosesser, nye produkter eller tjenester og nye styrings- og forretningsmetoder, der bruken sannsynligvis vil forhindre eller i vesentlig grad redusere risikoene for miljøet, forurensning og andre negative virkninger fra bruken av ressurser gjennom hele livssyklusen til tilknyttet virksomhet. I denne definisjonen anses følgende ikke som nyskaping: i. mindre endringer eller forbedringer, ii. økt produksjons- eller tjenesteytende evne gjennom tillegg av produksjons- eller logistikksystemer som er svært like de som allerede er i bruk, iii. endringer i forretningspraksis, organisering av arbeidsplassen eller forhold til utenverdenen som er basert på organisasjonsmessige metoder som allerede er i bruk i foretaket, iv. endringer i ledelsesstrategi, v. fusjoner og oppkjøp, vi. avslutte bruken av en prosess, vii. alminnelig utskiftning eller utvidelse av kapitalvarer, viii. endringer som skyldes utelukkende endringer i faktorpriser, tilpasning, ordinære sesongmessige eller andre sykliske endringer, ix. omsetning av nye eller betydelig forbedrede produkter 5) ”fornybare energikilder” energi fra fornybare, ikke-fossile kilder i form av vindenergi, solenergi, aerotermisk, geotermisk og hydrotermisk energi, havenergi, vannkraft, biomasse, gass fra fyllplasser, gass fra renseanlegg og biogass, 6) ”biomasse” den biologisk nedbrytbare delen av produkter, avfall og rester fra landbruk (også plantestoffer og animalske stoffer), skogbruk og tilhørende næringer, herunder fiskeri og akvakultur, samt biogasser og den biologisk nedbrytbare delen av industriavfall og kommunalt avfall, 7) ”biodrivstoff” flytende eller gassformig brensel til transport, produsert av biomasse, 8) ”flytende biobrensel” flytende brensel produsert av biomasse til andre energiformål enn transport, herunder elektrisitet og oppvarming og kjøling, 9) ”bærekraftig biodrivstoff” et biobrensel som oppfyller kriteriene til bærekraft fastsatt i artikkel 17 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF(21) om å fremme av bruk av energi fra fornybare kilder og eventuelle senere endringer av direktivet(22), 10) ”samarbeidsordning” en ordning som oppfyller vilkårene i artikkel 6, 7 og 8 i direktiv 2009/28/EF, (20) Direktiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av 17.12.2010, s. 17). (21) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF av 23. april 2009 om å fremme av bruken av energi fra fornybare kilder (EUT L 140 av 5.6.2009, s. 16), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg IV nr. 41 gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 162/2011 (EUT L 76 av 15.3.2012, s. 49 og EØS-tillegget til EUT nr. 15 av 15.3.2012, s. 56). (22) Bærekraftkriteriene gjelder også flytende biodbrensel i samsvar med direktiv 2009/28/EF. Nr. 30/7 Nr. 30/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 11) ”energi fra fornybare energikilder” energi produsert ved anlegg som bare bruker fornybare energikilder, samt andelen uttrykt i brennverdi av energi produsert fra fornybare energikilder ved hybridanlegg som også bruker konvensjonelle energikilder, og det omfatter fornybar elektrisitet som brukes til å fylle lagringssystemer, men ikke elektrisitet som produseres som et resultat av lagringssystemer, 12) ”kraftvarme”, eller kombinert varme og kraft (CHP), samtidig produksjon i én prosess av termisk energi og elektrisk og/eller mekanisk energi, 13) ”høyeffektiv kraftvarme” kraftvarme som oppfyller definisjonen av høyeffektiv kraftvarme som fastsatt i artikkel 2 nr. 34 i direktiv 2012/27/EU(23), 14) ”energieffektiv fjernvarme og fjernkjøling” fjernvarme og fjernkjøling som overholder definisjonen av effektive systemer for fjernvarme og fjernkjøling i artikkel 2 nr. 41 og 42 i direktiv 2012/27/EU(24). Definisjonen omfatter produksjonsanlegg for varme og kjøling og det nettet (herunder tilknyttede anlegg) som er nødvendig for å distribuere varme/kjøling fra produksjonsenhetene til kundens lokaler, 15) ”miljøavgift” en avgift med et særlig avgiftsgrunnlag som har en klar negativ virkning på miljøet eller som har til formål å legge avgift på bestemte aktiviteter, varer eller tjenester slik at miljøkostnadene kan medtas i deres pris og/eller slik at produsenter og forbrukere styres mot aktiviteter som er mer miljøvennlige, 16) ”minste avgiftssats i Unionen” det minstenivået for avgifter som er fastsatt i Unionens regelverk, og når det gjelder energiprodukter og elektrisitet, det minstenivået for avgifter som er fastsatt i vedlegg I til rådsdirektiv 2003/96/EF(25), 17) ”små og mellomstore bedrifter” (‘SMB’) foretak som oppfyller vilkårene fastsatt i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 om definisjonen av svært små, små og mellomstore bedrifter(26), 18) ”store foretak” og ”store bedrifter” foretak som ikke omfattes av definisjonen av SMB, 19) ”individuell støtte” støtte som gis enten på grunnlag av en støtteordning eller ekstraordinært, 20) ”støtteandel” brutto støttebeløp uttrykt som en prosentdel av de støtteberettigede kostnadene, før avdrag av skatt og eventuelle avgifter; når støtten gis i en annen form enn et tilskudd, skal støttebeløpet være støttens tilskuddsekvivalent; verdien av støtte som utbetales i flere avdrag, skal beregnes på tildelingstidspunktet; renten som benyttes ved diskontering og for å beregne støttebeløpet i et mykt lån skal være referanserenten som gjelder på det tidspunktet støtten vedtas; støtteandelen beregnes per mottaker, 21) ”driftsfordel” når det gjelder beregning av støtteberettigede kostnader, særlig kostnadsbesparelser eller ytterligere utfyllende produksjon direkte knyttet til den ekstra investeringen i miljøvern og, eventuelt, fordeler som følger av andre støttetiltak, uansett som disse utgjør statsstøtte eller ikke, herunder driftsstøtte som er gitt på grunnlag av de samme støtteberettigede kostnadene, innmatingspriser eller andre støttetiltak, 22) ”driftskostnad” når det gjelder beregning av støtteberettigede kostnader, særlig tilleggsproduksjonskostnader slik som vedlikeholdskostnader som følger av den ekstra investeringen i miljøvern, 23) ”materielle eiendeler”, når det gjelder beregning av støtteberettigede kostnader, investeringer i grunn som er helt nødvendige for å oppfylle miljømålene, investeringer i bygninger, anlegg og utstyr beregnet på redusere eller fjerne forurensning og ulemper, samt investeringer for å tilpasse produksjonsmetodene med sikte på å verne miljøet, (23) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, om endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og om oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF (EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1). (24) EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1. (25) Rådsdirektiv 2003/96/EF av 27. oktober 2003 om omarbeiding av Fellesskapets ramme for avgifter på energiprodukter og elektrisitet (EUT L 283 av 31.10.2003, s. 51). (26) EUT L 124 av 20.5.2003, s. 36. Overvåkningsorganets retningslinjer for støtte til svært små, små og mellomstore bedrifter (SMB), vedtatt ved vedtak 94/06/COL, innlemmer definisjonen fastsatt i kommisjonsrekommandasjonen. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24) ”immateriell eiendel”, når det gjelder beregning av støtteberettigede kostnader, utgifter til teknologioverføring gjennom kjøp av driftstillatelser eller patentert og ikke-patentert sakkunnskap, der disse utgiftene oppfyller følgende vilkår: a) de må anses som en avskrivbar eiendel, b) de må være kjøpt på markedsvilkår fra et foretak der kjøperen ikke har noen direkte eller indirekte kontrollfullmakt, c) de skal inngå i foretakets eiendeler og forbli i støttemottakerens foretak og brukes der i minst fem år; dette vilkåret gjelder ikke dersom den immaterielle rettigheten er teknisk utdatert; dersom den selges i løpet av disse fem årene, skal overskuddet av salget trekkes fra de støtteberettigede kostnadene, og hele eller deler av støttebeløpet skal tilbakebetales, 25) ”internalisere kostnader” det prinsippet at alle miljøvernutgifter bør inngå i det forurensende foretakets produksjonskostnader, 26) ”forurenser” den som direkte eller indirekte skader miljøet etter som skaper forhold som fører til slik skade(27), 27) ”forurensning” skade forårsaket av en forurenser som direkte eller indirekte skader miljøet, eller som skaper forhold som fører til slik skade på fysiske omgivelser eller naturressurser, 28) ”prinsippet om at forurenser betaler” at kostnadene for tiltak for å håndtere forurensning bør dekkes av forurenseren som forårsaker forurensningen, 29) ”forurenset område” et område der det er bekreftet forekomst, forårsaket av mennesker, av farlige stoffer i et slikt omfang at de utgjør en betydelig risiko for menneskers helse eller miljøet, idet det tas hensyn til nåværende og godkjent framtidig bruk av grunnen, 30) ”ekstraordinær støtte” støtte som ikke gis på grunnlag av en støtteordning, 31) ”energiinfrastruktur” fysisk utstyr eller anlegg som befinner seg i EØS eller knytter EØS til en eller flere tredjestater og omfattes av følgende kategorier: a) Når det gjelder elektrisitet: i) infrastruktur for overføring, som definert i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 2009/72/EF (28); ii) infrastruktur for distribusjon, som definert i artikkel 2 nr. 5 i direktiv 2009/72/EF(29), iii) lagring av elektrisitet, definert som anlegg brukt til lagring av elektrisitet på fast eller midlertidig grunnlag, i infrastruktur eller geologiske områder over eller under jorden, forutsatt at de er direktekoplet til høyspenningsoverføringsledninger som er utformet for en spenning på 110 kV eller mer, iv) alt av utstyr eller anlegg som er avgjørende for at systemene definert under i)–iii) skal kunne drives på en sikker, pålitelig og effektiv måte, herunder beskyttelses-, overvåknings- og kontrollsystemer på alle spenningsnivåer og understasjoner, og v) intelligente nett, definert som utstyr, ledninger, kabler eller anlegg, både for transport og distribusjon av lav og middels spenning, med sikte på toveis digital kommunikasjon, i sanntid eller nær sanntid, interaktiv og intelligent overvåkning og styring av produksjon, transport, distribusjon og forbruk av elektrisitet i et elektrisitetsnett med sikte på å utvikle et nett som effektivt integrerer alle atferden og handlingene til brukere som er tilknyttet nettet – produsenter, forbrukere og de som er både produsenter og forbrukere – for å sikre et økonomisk effektivt, bærekraftig elektrisitetssystem med lave tap og høy kvalitet og forsyningssikkerhet samt sikkerhet, (27) Rådsrekommandasjon av 3. mars 1975 med hensyn til kostnadsfordeling og tiltak av offentlige myndigheter i miljøsaker (EFT L 194 av 25.7.1975, s. 1). (28) Direktiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for energi (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 52). (29) Direktiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for energi (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 52). Nr. 30/9 Nr. 30/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) når det gjelder gass: i) overførings- og distribusjonsrørledninger for transport av naturgass og biogass, som utgjør en del av et nett, unntatt høytrykksrørledninger som brukes til oppstrømsdistribusjon av naturgass, ii) underjordiske lagringsanlegg som er koplet til høytrykksrørledninger for gass omhandlet under i), iii) anlegg for mottak, lagring og ny omdanning til gass eller dekompresjon, for flytende naturgass (”LNG”) eller komprimert naturgass (”CNG”), og iv) utstyr eller anlegg som er avgjørende for at systemet skal kunne drives på en sikker, pålitelig og effektiv måte, eller muliggjøre toveiskapasitet, herunder kompressorstasjoner, c) når det gjelder olje: i) rørledninger som brukes til transport av råolje, ii) pumpestasjoner og lagringsanlegg som er nødvendige for driften av råoljerørledninger, og iii) utstyr eller anlegg som er avgjørende for at det berørte systemet skal kunne drives på en riktig, sikker og effektiv måte, herunder beskyttelses-, overvåknings- og kontrollsystemer og tilbakeflytutstyr, d) når det gjelder CO2: rørledningsnett, herunder tilhørende pumpestasjoner, for transport av CO2 til lagringsanlegg, med sikte på å injisere CO2 i en egnet underjordisk geologisk formasjon for permanent lagring, 32) ”finansieringsunderskudd” forskjellen mellom positive og negative kontantstrømmer i løpet av investeringens levetid, diskontert til deres nåverdi (vanligvis ved hjelp av kapitalkostnaden), 33) ”fangst og lagring av CO2”, eller ”CCS”, teknologi som fanger karbondioksid (CO2) fra industrianlegg for fossilt brensel eller biomasse, herunder kraftverk, transporterer det til et egnet lagringssted og injiserer CO2-et inn i egnede geologiske underjordiske formasjoner for permanent lagring, 34) ”tilstrekkelig produksjonskapasitet” et nivå for produsert kapasitet som anses å dekke avtalepartens etterspørsel i en gitt periode, basert på bruken av en konvensjonell statistikkindikator som brukes av organisasjoner som er anerkjent for å spille en vesentlig rolle for dannelsen av et felles elektrisitetsmarked, for eksempel ENTSO-E, 35) ”produsent” et foretak som produserer elektrisk kraft i kommersielt øyemed, 36) ”tiltak for tilstrekkelig produksjonskapasitet” en ordning som har som mål å sikre at visse nivåer for produksjonskapasitet er oppfylt på nasjonalt plan, 37) ”balanseansvar” ansvar for avvik mellom produksjon, forbruk og kommersielle transaksjoner hos en balanseansvarlig part i en bestemt balanseavregningsperiode, 38) ”standardbalanseansvar” balanseansvar uten forskjellsbehandling på tvers av teknologier som ikke fritar en produsent for dette ansvaret, 39) ”balanseansvarlig part” en markedsdeltaker eller dennes valgte representant med ansvar for dens manglende balanse, 40) ”manglende balanser” avvik mellom produksjon, forbruk og kommersielle transaksjoner hos en balanseansvarlig part i en bestemt balanseavregningsperiode, 41) ”balanseavregning” oppgjørsordning med sikte på å få tilbake balansekostnadene for balanseansvarlige parters manglende balanse, 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 42) ”balanseavregningsperiode” tidsenheter som brukes for å databehandle balanseansvarlige parters manglende balanse, 43) ”anbudskonkurranse” en likebehandlende anbudskonkurranse som er åpen for deltakelse fra et tilstrekkelig antall foretak og der støtten gis på grunnlag av enten det opprinnelige anbudet som er framlagt av anbudsgiveren, eller en likevektspris. I tillegg er budsjettet eller volumet som er knyttet til en anbudskonkurranse, en bindende begrensning som fører til en situasjon der ikke alle anbudsgivere kan motta støtte, 44) ”igangsetting av arbeid” enten igangsetting av byggearbeidet i forbindelse med investeringen eller den første bindende forpliktelsen til å bestille utstyr, eller andre forpliktelser som gjør investeringen ugjenkallelig, alt etter hva som inntreffer først. Kjøp av grunn samt forberedende arbeid, slik som innhenting av tillatelser og gjennomføring av forundersøkelser, anses ikke som igangsetting av arbeid. I forbindelse med foretaksovertakelser betyr ”igangsetting av arbeid” tidspunktet for overtakelsen av eiendelene direkte knyttet til det kjøpte anlegget, 45) ”demonstrasjonsprosjekt” et prosjekt som viser en teknologi som den første i sitt slag i EØS, og som representerer en betydelig innovasjon som går langt utover det nåværende utviklingstrinn i teknikken, 46) ”støttede områder” områder utpekt i et godkjent regionalstøttekart for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020 ved anvendelse av artikkel 61 nr. 3 bokstav a) og c) i EØS-avtalen, 47) ”regionalstøttekart” listen over områder som en avtalepart har utpekt i samsvar med vilkårene fastsatt i retningslinjene for regional statsstøtte 2014–2020(30). 2. Meldepliktig miljøvern- og energistøtte 15) Individuell støtte som gis på grunnlag av en støtteordning er fortsatt underlagt meldeplikten i henhold til artikkel 62 nr. 3 i EØS-avtalen, dersom støtten overstiger følgende meldingsterskler(31) og ikke gis på grunnlag av en anbudskonkurranse: a) investeringsstøtte: når støttebeløpet overstiger 15 millioner euro for ett foretak, b) driftsstøtte til produksjon av fornybar elektrisitet og/eller fornybar kraftvarme: når støtten gis til anlegg for fornybar elektrisitet på steder der den resulterende produksjonskapasiteten for fornybar elektrisitet per sted overstiger 2050 megawatt (”MW”), c) driftsstøtte til produksjon av biobrensel: når støtten gis til et anlegg for produksjon av biobrensel på steder der den resulterende produksjonen overstiger 150 000 tonn per år, d) driftsstøtte til kraftvarmeproduksjon: når støtte gis til kraftvarmeverk der den resulterende produksjonskapasiteten for kraftvarme overstiger 300 MW; støtte til varme fra kraftvarmeverk vil bli vurdert i forbindelse med melding basert på elektrisitetskapasitet, e) støtte til energiinfrastruktur: når støttebeløpet overstiger 50 millioner euro for ett foretak per investeringsprosjekt, f) støtte til fangst og lagring av CO2: når støttebeløpet overstiger 50 millioner euro per investeringsprosjekt, g) støtte i form av et tiltak for tilstrekkelig produksjonskapasitet: når støttebeløpet overstiger 15 millioner euro per prosjekt per foretak. 16) Avgiftsfritak, nedsatte miljøavgifter og fritak for finansiering av energi fra fornybare kilder som hører inn under avsnitt 3.7, vil ikke være underlagt vilkårene for individuelt meldt støtte. Støtte som gis i form av skattestøtte som ikke omfattes av avsnitt 3.7 i disse retningslinjene, vil bli vurdert individuelt dersom tersklene i nevnte avsnitt overstiges. Dette gjelder uansett om den individuelle støttemottakeren samtidig drar fordel av avgiftsfritak eller nedsatte avgifter i henhold til avsnitt 3.7. (30) EUT C 209 av 23.7.2013, s. 1. Vedtatt ved vedtak 407/13/COL. (31) For beregning av kapasitetsgrensen må det for hvert prosjekt tas hensyn til den samlede enhetskapasiteten som er støtteberettiget. Nr. 30/11 Nr. 30/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17) Disse retningslinjene fastsetter kriteriene for forenlighet av støtteordninger og individuell støtte til miljøvern- og energimål som er underlagt meldingsplikt i henhold til artikkel 62 nr. 3 i EØSavtalen. 3. Vurdering av forenlighet i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c) 18) Statsstøtte til miljøvern- og energimål vil anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte i henhold til avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c), dersom den på grunnlag av de felles vurderingsprinsippene fastsatt i dette kapittel fører til et økt bidrag til miljø- eller energimålene i EØS uten å påvirke vilkårene for samhandel negativt i et omfang som strider mot felles interesser. De særlige ulempene i støttede områder vil tas i betraktning. 19) Dette kapittel presiserer hvordan Overvåkningsorganet vil anvende de felles vurderingsprinsippene fastsatt i avsnitt 3.1 ved vurdering av støttetiltak som omfattes av virkeområdet for disse retningslinjene, og fastsetter eventuelle særlige vilkår for individuell støtte (enten på grunnlag av en støtteordning eller ekstraordinær). 20) I avsnitt 3.2 angis de generelle vilkårene for forenlighet som gjelder alle støttetiltak som omfattes av virkeområdet for disse retningslinjene, med mindre mer spesifikke avsnitt i kapittel 3 angir eller endrer disse generelle vilkårene for forenlighet. Avsnitt 3.2 gjelder følgelig særlig for følgende tiltak som ikke inngår i de mer spesifikke avsnittene i kapittel 3: a) støtte til miljøvernundersøkelser, b) støtte til utbedring av forurensede anlegg, c) støtte til foretak som går lenger enn EU-standardene eller øker miljøvernet i fravær av EU-standarder, d) støtte til tidlig tilpasning til framtidige EU-standarder. 3.1 Felles vurderingsprinsipper 21) Ved vurdering av om et meldt støttetiltak kan anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, analyserer Overvåkningsorganet vanligvis om støttetiltakets utforming sikrer at støttens positive virkning når det gjelder å nå et mål av felles interesse, er større enn støttens negative virkning på handel og konkurranse. 22) I meldingen om modernisering av statsstøtte av 8. mai 2012(32) ble det etterlyst identifikasjon og definisjon av felles prinsipper for Kommisjonens vurdering av alle støttetiltaks forenlighet med det indre marked. Overvåkningsorganet følger også denne metoden. Overvåkningsorganet vil i denne forbindelse anse et statsstøttetiltak som forenlig med EØS-avtalens virkemåte bare dersom det oppfyller følgende kriterier: a) Bidrag til et veldefinert mål av felles interesse: Et statsstøttetiltak sikter mot et mål av felles interesse i samsvar med EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 (avsnitt 3.2.1) b) Behov for statlig inngripen: Statsstøttetiltaket er rettet mot en situasjon der støtte kan gi en faktisk forbedring som markedet ikke kan sørge for selv, for eksempel ved å utbedre en veldefinert markedssvikt (avsnitt 3.2.2) c) Støttetiltakets hensiktsmessighet: Det foreslåtte støttetiltaket er et hensiktsmessig politisk instrument for å nå målet av felles interesse (avsnitt 3.2.3) d) Incentivvirkning: Støtten endrer det berørte foretakets opptreden slik at det inngår i ytterligere virksomhet som det ikke ville ha gjort uten støtten, eller det ville ha utøvd den på en begrenset eller annen måte (avsnitt 3.2.4) e) Støttens forholdsmessighet (begrensning av støtten til et minimum): Støttebeløpet er begrenset til det minimum som kreves for å oppmuntre til ytterligere investering eller virksomhet i det berørte området (avsnitt 3.2.5) (32) KOM(2012) 0209 endelig av 8.5.2012. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende f) Unngåelse av utilbørlige negative virkninger på konkurranse og handel mellom avtaleparter: Støttens negative virkninger er tilstrekkelig begrensede slik at tiltakets virkning er overveiende positivt (avsnitt 3.2.6) g) Innsyn i støtten: Avtalepartene, Overvåkningsorganet, markedsdeltakere og allmennheten har enkel tilgang til alle relevante rettsakter og til relevante opplysninger om støtten som gis innenfor rammen av disse rettsaktene (3.2.7) 23) Visse kategorier av støtteordninger kan dessuten være gjenstand for et krav om en vurdering i etterkant som beskrevet i kapittel 4. I slike tilfeller kan Overvåkningsorganet begrense varigheten av støtteordningene (vanligvis til høyst fire år) med mulighet til å forlenge dem senere gjennom en ny melding. 24) Dersom et statsstøttetiltak eller vilkårene knyttet til tiltaket, herunder hvordan det finansieres når finansieringsmetoden utgjør en integrert del av statsstøttetiltaket, medfører et uunngåelig brudd på EØS-retten, kan støtten ikke erklæres forenlig med EØS-avtalens virkemåte(33). På området energi, for eksempel, må eventuelle avgifter som har som mål å finansiere statsstøttetiltaket særlig etterkomme artikkel 10 og 14 i EØS-avtalen(34). 3.2 Generelle bestemmelser om forenlighet 3.2.1 Bidrag til et mål av felles interesse: 3.2.1.1 Allmenne vilkår 25) Hovedmålet med miljøvernstøtte er å øke miljøvernnivået sammenlignet med det nivået som ville vært nådd uten støtten. Europa 2020-strategien fastsetter mål for bærekraftig vekst for å støtte overgangen til en ressurseffektiv og konkurransedyktig lavkarbonøkonomi. En lavkarbonøkonomi med en betydelig andel variabel energi fra fornybare kilder krever en endring av energisystemet, særlig betydelige investeringer i energinett(35). Hovedmålet med støtte i energisektoren er å sikre et konkurransedyktig, bærekraftig og sikkert energisystem i et velfungerende europeisk energimarked(36). 26) Avtaleparter som har til hensikt å gi miljø- eller energistøtte, må gi en presis definisjon av målet som etterstrebes og forklare tiltakets forventede bidrag til å nå målet. 27) Miljøundersøkelser kan bidra til å nå et felles mål når de er direkte knyttet til investeringer som er støtteberettigede i henhold til disse retningslinjene, også dersom resultatene av en forundersøkelse fører til at investeringen som undersøkes ikke foretas. 3.2.1.2 Ytterligere vilkår for støtte som må meldes individuelt 28) For å vise at støtte som meldes individuelt bidrar til bedre miljøvern, kan avtalepartene anvende en rekke indikatorer, særlig følgende: a) utslippsreduserende teknologier mengden klimagasser eller forurensende stoffer som permanent ikke slippes ut i atmosfæren (som fører til redusert tilført fossilt brensel) b) gjeldende EU-standarder: den absolutte mengden og relative størrelsen på økningen i miljøvernnivået utover standarden, det vil si en reduksjon i forurensning som ikke ville vært oppnådd gjennom standarden uten statsstøtte c) framtidige EU-standarder: økningen i takten som framtidige standarder gjennomføres i, det vil si en reduksjon i forurensning som starter på et tidligere tidspunkt. (33) Se sak C-156/98 Tyskland mot Kommisjonen [2000] Sml. I-6857, nr. 78 og sak C-333/07 Régie Networks mot Rhone Alpes Bourgogne [2008] Sml. I-10807, nr. 94–116. På området energi se også forente saker C-128/03 og C-129/03 AEM og AEM Torino [2005] Sml. I-2861, nr. 38–51. (34) Sak C-206/06 Essent, [2008] Sml. I-5497, nr. 40–59. For anvendelse av de tilsvarende bestemmelsene i EU-retten på ordninger med utslippstillatelser, se kommisjonsbeslutning K(2009) 7085 av 17.9.2009, statsstøtte N 437/2009 – Støtteordning for å fremme produksjon av kraftvarme i Romania, EUT C 31 av 9.2.2010, s. 8, betraktning 63–65. (35) KOM(2011) 112 endelig ”Et veikart for omstilling til en konkurransedyktig lavkarbonøkonomi”, KOM(2011) 571 endelig ”Veikart til et ressurseffektivt Europa”. (36) KOM(2010) 639 endelig ”Energi 2020”-meldingen. Nr. 30/13 Nr. 30/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.2.2 Behov for statlig inngripen 3.2.2.1 Allmenne vilkår 29) Mens det er allment akseptert at konkurransedyktige markeder er tilbøyelige til å gi effektive resultater med tanke på priser, produksjon og bruk av ressurser, kan statlig inngripen gi mer effektive markeder ved markedssvikt(37). Statlige tiltak kan på visse vilkår absolutt utbedre en markedssvikt, og dermed bidra til å nå et mål av felles interesse, i den utstrekning markedet ikke klarer å sørge for effektiv produksjon selv. For å vurdere om statsstøtte er effektivt for å nå målet av felles interesse, må problemet som skal løses kartlegges først. Statsstøtte bør gis i situasjoner der støtten kan gi en reell forbedring, som markedet ikke kan sørge for selv. 30) For å opprette retningslinjer som sikrer at støttetiltakene oppnår et felles mål, bør avtalepartene kartlegge markedssvikten som hindrer økt miljøvern eller et rimelig og bærekraftig indre energimarked som fungerer godt. Markedssvikter i forbindelse med miljø- og energimål kan være forskjellige eller like, men kan hindre et optimalt resultat og kan føre til et ineffektivt resultat av følgende grunner: a) Negative eksterne virkninger: De er oftest forekommende for miljøstøttetiltak, og oppstår når forurensning ikke prises riktig, det vil si at det berørte foretaket ikke bærer hele kostnaden for forurensningen. I dette tilfellet kan foretak som handler av egen interesse mangle tilstrekkelige incentiver til å ta hensyn til de negative eksterne virkningene som følger av produksjon, enten når de bestemmer seg for en bestemt produksjonsteknologi eller når de bestemmer produksjonsnivå. Produksjonskostnadene som foretaket bærer er med andre ord lavere enn kostnadene som samfunnet bærer. Foretakene mangler derfor incentiv til å redusere sitt forurensningsnivå eller til å treffe enkelttiltak for å beskytte miljøet. b) Positive eksterne virkninger: Det faktum at en del av fordelen fra en investering vil tilfalle andre markedsdeltakere enn investoren, vil føre til at foretak underinvesterer. Positive eksterne virkninger kan inntreffe for eksempel ved investering i miljøinnovasjon(38), systemstabilitet, nye og innovative fornybare teknologier og innovative tiltak knyttet til tilbud og etterspørsel, eller ved tiltak knyttet til energiinfrastruktur eller tiltak for tilstrekkelig produksjonskapasitet som mange avtaleparter drar fordel av (eller et større antall forbrukere). c) Asymmetrisk informasjon Dette skjer typisk i markeder der det er avvik mellom tilgjengelig informasjon på den ene siden av markedet og tilgjengelig informasjon på den andre siden av markedet. Dette kan for eksempel inntreffe når eksterne finansielle investorer mangler informasjon om prosjektets sannsynlige fortjeneste og risikoer. Det kan også inntreffe ved infrastruktursamarbeid over landegrensene, der den ene parten har en informasjonsulempe sammenlignet med den andre parten. Selv om risikoen eller usikkerheten i seg selv ikke fører til en markedssvikt, er problemet med asymmetrisk informasjon knyttet til graden av slik risiko og usikkerhet. Begge er tilbøyelige til å være høyere for miljøinvesteringer som vanligvis har en lengre avskrivningsperiode. Dette kan føre til en kortsiktig tankegang, noe som forverres av finansieringsvilkårene for slike investeringer, særlig for små og mellomstore bedrifter. d) Manglende samordning: Dette kan hindre et prosjekts utvikling eller effektive utforming på grunn av motstridende interesser og incentiver blant investorene, kostnadene ved å inngå avtale samt usikkerhet rundt samarbeidets resultat og nettvirkninger, for eksempel ubrutt forsyning av elektrisitet. De kan for eksempel oppstå i forholdet mellom en huseier og en leietaker i forbindelse med anvendelsen av energieffektive løsninger. Samordningsproblemer kan ytterligere forverres ved informasjonsproblemer, særlig knyttet til asymmetrisk informasjon. Samordningsproblemer kan også stamme fra behovet for å nå en kritisk masse før det er kommersielt attraktivt å starte et prosjekt, noe som kan være et særlig relevant aspekt ved infrastrukturprosjekter på tvers av landegrensene. (37) Termen ”markedssvikt” viser til situasjoner der markeder sannsynligvis ikke vil produsere effektive resultater, dersom det ikke foretas statlige inngrep. (38) Typiske eksempler på positive eksterne virkninger er tiltak for ytterligere å forbedre naturvern eller biologisk mangfold, for å sørge for økosystemtjenester eller eksterne virkninger som et resultat av generell opplæring. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 31) Bare det at det finnes en markedssvikt i en viss sammenheng, er ikke nok til å berettige statlig inngripen. Annen politikk og andre tiltak kan allerede være på plass for å håndtere fastslåtte markedssvikter. Eksempler på dette er sektorregulering, obligatoriske forurensningsstandarder, prisfastsettelsesordninger slik som EU-ordningen for handel med utslippskvoter samt CO2avgifter. Ytterligere tiltak, herunder statsstøtte, kan bare rettes mot gjenværende markedssvikt, det vil si den markedssvikten som ikke er avhjulpet gjennom annen politikk og andre tiltak. Det er også viktig å vise hvordan statsstøtte forsterker annen politikk og andre tiltak som er på plass og som sikter mot å avhjelpe den samme markedssvikten. Behovet for statsstøtte er derfor mindre dersom støtten motvirker annen politikk som er rettet mot den samme markedssvikten. 32) Overvåkningsorganet vil anse at støtten er berettiget dersom avtaleparten viser at støtten på en effektiv måte er rettet mot en (gjenværende) markedssvikt som ikke er avhjulpet. 3.2.2.2 Ytterligere vilkår for støtte som må meldes individuelt 33) Mens markedssvikt kan forekomme generelt og støttetiltak i prinsippet kan være godt utformet for å gi et effektivt markedsresultat, kan ikke alle berørte foretak konfronteres med denne markedssvikten i samme utstrekning. For meldingspliktig individuell støtte vil derfor Overvåkningsorganet vurdere det særlige støttebehovet fra sak til sak. Det er avtaleparten som må vise at det er en markedssvikt som fortsatt ikke er avhjulpet med hensyn til den særskilte virksomheten som støttes, og om støtten er effektivt rettet mot å utbedre markedssvikten. 34) Avhengig av den konkrete markedssvikten, vil Overvåkningsorganet også ta følgende elementer i betraktning: a) Hvorvidt andre politiske tiltak allerede håndterer markedssvikten tilstrekkelig, særlig om det finnes miljøstandarder eller andre EU-standarder, EU-ordningen for handel med utslippskvoter eller miljøavgifter. b) Hvorvidt det er behov for statlig inngripen, idet det tas hensyn til støttemottakerens kostnader for gjennomføring av nasjonale standarder uten støtte, sammenlignet med kostnadene, eller fraværet av kostnader, for gjennomføring av disse standardene for støttemottakerens viktigste konkurrenter. c) Manglende samordning, antallet foretak som er nødvendig for å samarbeide, motstridende interesser mellom samarbeidspartene og praktiske problemer med å samordne samarbeidet, for eksempel, språkproblemer, følsomme opplysningene og standarder som ikke er harmonisert. 3.2.3 Støttetiltakets hensiktsmessighet 35) Det foreslåtte støttetiltaket må være et formålstjenlig instrument til å oppnå det aktuelle politiske målet. Et støttetiltak vil ikke anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte dersom det samme positive bidraget til et felles mål kan oppnås gjennom andre, mindre konkurransevridende støtteformer. 3.2.3.1 Formålstjenlighet sammenlignet med andre politiske instrumenter 36) Statsstøtte er ikke det eneste politiske instrumentet som er tilgjengelig for avtalepartene for å fremme økt miljøvern eller for å oppnå et sikkert, rimelig og bærekraftig europeisk energimarked som fungerer godt. Det er viktig å huske på at det kan være andre, bedre egnede instrumenter å nå disse målene med. Regulering og markedsbaserte instrumenter er de viktigste verktøyene for å oppnå miljø- og energimål. Myke instrumenter, som for eksempel frivillige miljømerker og spredning av miljøvennlig teknologi, kan også spille en viktig rolle for økt miljøvern. 37) Ulike tiltak for å utbedre den samme markedssvikten kan virke mot hverandre. Dette er tilfellet når en effektiv, markedsbasert ordning er innført særskilt for å håndtere problemet med eksterne virkninger. Et ytterligere støttetiltak for å håndtere den samme markedssvikten risikerer å gjøre den markedsbaserte ordningen mindre effektiv. Nr. 30/15 Nr. 30/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 38) Ulike tiltak for å utbedre ulike markedssvikter kan også virke mot hverandre. Et tiltak for å utbedre et problem med tilstrekkelig produksjonskapasitet krever en avveining mot miljømålet å fase ut støtte som er skadelig for miljøet eller økonomien, herunder fossilt brensel. På lignende måte kan et tiltak for å redusere utslipp av klimagasser øke forsyningen av variabel elektrisk kraft, som kan virke negativt på målet om tilstrekkelig produksjonskapasitet. 39) Overholdelse av prinsippet om at forurenser betaler gjennom miljøregelverk, sikrer i prinsippet at markedssvikten knyttet til negative eksterne virkninger utbedres. Statsstøtte er derfor ikke et egnet instrument og kan ikke gis så lenge støttemottakeren i henhold til EØS-retten eller nasjonal lovgivning kan holdes ansvarlig for forurensningen(39). 3.2.3.2 Formålstjenlighet sammenlignet med andre støttetiltak 40) Miljø- og energistøtte kan gis i ulike former. Avtaleparten bør imidlertid sikre at støtten gis i den form som sannsynligvis gir minst vridning av handel og konkurranse. I så måte må avtaleparten vise hvorfor andre, potensielt mindre vridende støtteformer, f.eks. tilbakebetalingspliktige forskudd sammenlignet med direkte tilskudd eller skattefordeler sammenlignet med avgiftsnedsettelser eller støtteformer som bygger på finansielle instrumenter som gjelds- eller kapitalinstrumenter (f.eks. lån med lav rente eller rentesubsidier, statlige garantier eller annen tilførsel av kapital på gunstige vilkår), er mindre egnet. 41) Valget av støtteform bør stå i sammenheng med markedssvikten som støttetiltaket har som mål å avhjelpe. Dersom de faktiske inntektene er usikre, for eksempel ved energieffektivitetstiltak, kan tilbakebetalingspliktige forskudd være en egnet støtteform. Når det gjelder støtteordninger som gjennomfører mål og prioriteringer i operative programmer, antas det finansieringsinstrumentet som er valgt i dette programmet å være et hensiktsmessig instrument. 42) Når det gjelder driftsstøtte, må avtaleparten vise at støtten er egnet til å oppnå målet med ordningen som støtten er rettet mot. For å vise at støtten er hensiktsmessig, kan avtaleparten forhåndsberegne støttebeløpet som et fastsatt beløp som dekker forventede tilleggskostnader i et bestemt tidsrom, for å gi foretaket et incentiv til å holde kostnadene nede og utvikle sin virksomhet på en mer effektiv måte over tid(40). 43) For å vise at ordningene er formålstjenlige, kan avtaleparten dessuten vise til resultater fra tidligere vurderinger som beskrevet i kapittel 4. 3.2.4Incentivvirkning 3.2.4.1 Allmenne vilkår 44) Miljø- og energistøtte kan bare betraktes som forenlig med EØS-avtalens virkemåte dersom den har en incentivvirkning. En incentivvirkning oppstår når støtten fører til at støttemottakeren endrer sin atferd for å øke miljøvernnivået, eller forbedre virkemåten i et sikkert, rimelig og bærekraftig energimarked, og støttemottakeren ikke ville ha endret atferd uten støtten. Støtten må ikke subsidiere kostnadene for en virksomhet som et foretak uansett ville ha utøvd, og skal ikke kompensere for normal forretningsrisiko ved en økonomisk virksomhet. 45) Overvåkningsorganet anser at støtten ikke har noen incentivvirkning for mottakeren i alle tilfeller der prosjektarbeidet allerede var påbegynt før søkeren fremmet sin søknad for nasjonale myndigheter. I slike tilfeller, når mottakeren begynner gjennomføringen av et prosjekt før det søkes om støtte, vil all støtte til dette prosjektet anses som uforenlig med EØS-avtalens virkemåte. (39) Overvåkningsorganet mener særlig at støtte til forurensede anlegg bare kan gis når forurenseren – det vil si personen som etter gjeldende lov i hver av avtalepartene er ansvarlig med forbehold for miljøansvarsdirektivet (direktiv 2004/35/EF, innlemmet i nr. 1 i) i vedlegg XX til EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 17/2009 (EUT L 73 av 19.3.2009, s. 55 og EØS-tillegget til EUT nr. 16 av 19.3.2009, s. 25)) og andre relevante EØS-regler på dette området – ikke kan identifiseres eller ikke kan holdes juridisk ansvarlig for finansiering av utbedring i samsvar med prinsippet om at forurenseren betaler. (40) Dersom det er usikkerhet rundt den framtidige kostnads- og inntektsutviklingen og det råder sterk informasjonsasymmetri, kan imidlertid offentlig myndighet også bruke modeller for godtgjøring som ikke fullstendig bygger på forhåndsregulering, men snarere på en middelvei av regulering på forhånd og i etterkant (f.eks. gjennom en balansert deling av uforutsette gevinster). 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 46) Når avtalepartene søker om støtte, må de innføre og bruke et søknadsskjema. Søknadsskjemaet omfatter minst søkerens navn og foretakets størrelse, en beskrivelse av prosjektet, herunder beliggenhet og start- og sluttdato, støttebeløpet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet og de støtteberettigede kostnadene. I søknadsskjemaet må mottakeren beskrive situasjonen uten støtte, det vil si en situasjon som angis som et kontrafaktisk scenario, eller det alternative scenarioet eller prosjektet. I tillegg skal store foretak framlegge bevis for den kontrafaktiske situasjonen som beskrives i søknadsskjemaet. 47) Ved mottak av et søknadsskjema må bevilgende myndighet kontrollere den kontrafaktiske situasjonens troverdighet og bekrefte at støtten har den nødvendige incentivvirkningen. Et kontrafaktisk scenario er troverdig dersom det er ekte og står i forbindelse med de faktorer som skal tas i betraktning på det tidspunktet mottakeren treffer en beslutning om investeringen. Det er ikke et krav at vilkårene i nr. 45 og 46 oppfylles når støtten gis på grunnlag av en anbudskonkurranse. Incentivvirkning og tilpasning til EU-standarder 48) Overvåkningsorganet mener at støtte som gis for å tilpasse til framtidige EU-standarder i prinsippet har en incentivvirkning, også når standarden allerede er vedtatt, men ennå ikke har trådt i kraft. I sistnevnte tilfelle har støtten en incentivvirkning dersom den oppmuntrer til at investeringen foretas lenge før standarden trer i kraft. Støtte som gis for tilpasning til EU-standarder som allerede er vedtatt, men som ikke har trådt i kraft, vil anses å ha en incentivvirkning dersom investeringen gjennomføres og fullføres minst ett år før EU-standardene trår i kraft. 49) Som ett ytterligere unntak til nr. 48 kan en incentivvirkning forekomme dersom støtte gis til a) kjøp av nye transportkjøretøyer til vei-, jernbane- og sjøtransport samt til transport på innlands vannvei som oppfyller vedtatte EU-standarder, forutsatt at kjøpet skjer før disse standardene trer i kraft og at, når de er blitt obligatoriske, de ikke gjelder for kjøretøyer som allerede er kjøpt, eller b) ettermontering av eksisterende transportkjøretøyer til vei-. jernbane- og sjøtransport samt til transport på innlands vannveier, forutsatt at EU-standardene som ennå ikke hadde trådt i kraft på det tidspunktet disse kjøretøyene ble satt i drift, og som, når de blir obligatoriske, ikke får anvendelse for disse kjøretøyene. 50) Overvåkningsorganet mener at støtte til investeringer som gjør det mulig for støttemottakeren å treffe tiltak som går utover gjeldende EU-standarder, bidrar positivt til miljø- eller energimål. For ikke å avskrekke avtalepartene fra å innføre obligatoriske nasjonale standarder som er strengere enn de tilsvarende EU-standardene, foreligger slike positive bidrag uavhengig av om det finnes obligatoriske nasjonale standarder som er strengere enn EU-standardene. Dette omfatter for eksempel tiltak for å forbedre vann- og luftkvaliteten utover de obligatoriske EU-standardene. Slike positive bidrag foreligger også når det er vedtatt en obligatorisk nasjonal standard i fravær av EU-standarder. Incentivvirkning og energirevisjon 51) I henhold til direktiv 2012/27/EU(41) (”energieffektivitetsdirektivet”) må store foretak foreta energirevisjoner hvert fjerde år. Støtte til energirevisjon for store foretak kan derfor ha en incentivvirkning bare i den grad støtten ikke kompenserer for en energirevisjon som kreves i henhold til energieffektivitetsdirektivet. Ettersom små og mellomstore bedrifter ikke er pålagt denne forpliktelsen, kan statsstøtte til energirevisjon for små og mellomstore bedrifter ha en incentivvirkning. 52) Forrige nummer berører ikke vurderingen av incentivvirkningen av statsstøtte til energieffektivitetstiltak, som er påkrevd i henhold til energirevisjonen eller som er et resultat av andre virkemidler, for eksempel energistyringsordninger og miljøstyringsordninger (41) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, om endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og om oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF (EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1). Nr. 30/17 Nr. 30/18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.2.4.2 Ytterligere vilkår for støtte som må meldes individuelt 53) For tiltak som må meldes individuelt, må avtalepartene på en entydig måte kunne vise Overvåkningsorganet at støtten har en incentivvirkning. De må framlegge klare bevis for at støtten har en incentivvirkning på investeringsbeslutningen på en måte som endrer mottakerens atferd, som fører til at mottakeren øker sitt miljøvernnivå, eller som fører til at det europeiske energimarked fungerer på en bedre måte. For at Overvåkningsorganet skal kunne foreta en omfattende vurdering, må avtaleparten framlegge opplysninger ikke bare om det støttede prosjektet, men også en omfattende beskrivelse av det kontrafaktiske scenarioet, der ingen av avtalepartene gir støttemottakeren støtte. 54) Fordelene ved de nye investeringene eller produksjonsmetodene er vanligvis ikke begrenset til sine miljøvirkninger eller virkninger på energimarkedet. Disse fordelene kan særlig være produksjonsfordeler(42), mens risikoene er særlig knyttet til usikkerheten om hvorvidt investeringen vil være så produktiv som forventet. 55) Incentivvirkningen skal i prinsippet påvises gjennom en kontrafaktisk analyse, der nivået av forventet virksomhet med og uten støtte sammenlignes. Det handler i hovedsak om å kontrollere prosjektets lønnsomhet uten støtte, og vurdere om det faktisk ikke gir den gevinsten som selskapet ville fått ved å gjennomføre det alternative prosjektet. 56) I den forbindelse kan lønnsomheten vurderes ved bruk av metoder som er standard praksis i den berørte bransjen, og som kan omfatte metoder for å vurdere prosjektets netto nåverdi(43), intern avkastning(44) eller gjennomsnittlig avkastning på investert kapital. Prosjektets lønnsomhet skal sammenlignes med foretakets normale krav til avkastning i andre lignende investeringsprosjekter. Når denne avkastningen ikke er tilgjengelig, skal prosjektets lønnsomhet sammenlignes med foretakets samlede kapitalkostnader eller med den avkastningen som er vanlig i den berørte bransjen, 57) Dersom et bestemt kontrafaktisk scenario ikke er kjent, kan incentivvirkningen antas å foreligge når det foreligger et finansieringsunderskudd, det vil si når investeringskostnadene overstiger nettonåverdien av prosjektets forventede driftsoverskudd beregnet på grunnlag av en forretningsplan som er utarbeidet på forhånd. 58) Avtalepartene oppfordres særlig til å stole på aktuell, relevant og pålitelig dokumentasjon, som for eksempel offentlige styredokumenter, rapporter fra kredittkomiteen, risikovurderinger, finansielle rapporter, interne forretningsplaner, ekspertuttalelser og andre undersøkelser knyttet til investeringsprosjektet som er under vurdering. Dokumenter som inneholder informasjon om forventet etterspørsel, forventede kostnader, finansielle beregninger, dokumenter som leveres til en investeringskomité og som beskriver forskjellige investeringsscenarioer, eller dokumenter levert til finansielle institusjoner, kan bidra till å bekrefte incentivvirkningen. 59) For å sikre at incentivvirkningen har et objektivt grunnlag, kan Overvåkningsorganet i sin vurdering av incentivvirkningen sammenligne selskapsspesifikke data med data for den bransjen selskapet utøver virksomhet i, såkalt referansemåling. Avtaleparten bør når det er mulig særlig framlegge bransjespesifikk data som viser at selskapets kontrafaktiske scenario, den påkrevde lønnsomheten og den forventede kontantstrømmen er rimelige. 60) Overvåkningsorganet kan anse at det foreligger en incentivvirkning i tilfeller der et foretak kan ha et incitament til å gjennomføre et prosjekt, med støtte, også dersom det støttede prosjektet ikke oppnår den lønnsomheten som vanligvis kreves. Dette kan for eksempel berettiges med tanke mer vidtrekkende fordeler som ikke framgår av prosjektets lønnsomhet i seg selv. I slike tilfeller blir bevisene som framlegges til støtte for en incentivvirkning særlig viktige. (42) Produksjonsfordeler som har en negativ innvirkning på incentivvirkningen, er økt kapasitet, produktivitet, effektivitet eller kvalitet. Andre fordeler kan knyttes til produktprofilen eller merkingen av produksjonsmetoder som kan ha en negativ innvirkning på incentivvirkningen, særlig på markeder med konkurransetrykk for å opprettholde et høyt miljøvernnivå. (43) Et prosjekts netto nåverdi er forskjellen mellom positive og negative kontantstrømmer i løpet av investeringens levetid, diskontert til deres nåverdi (vanligvis ved hjelp av kapitalkostnaden), det vil si det berørte foretakets normale avkastning i andre lignende investeringsprosjekter. Når denne referanseverdien ikke er tilgjengelig, kan selskapets samlede kapitalkostnader eller den avkastningen som er vanlig i den berørte bransjen anvendes for dette formål. (44) Avkastningen på investert kapital bygger ikke på bokføringsinntekter et gitt år, men tar hensyn til framtidige kontantstrømmer som en investor forventer å motta i løpet av investeringens levetid. Den defineres som diskonteringsrenten der nettonåverdien av en kontantstrøm er lik null. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 61) Når et foretak tilpasser seg nasjonale standarder som går lenger enn EU-standarder, eller som er vedtatt i fravær av EU-standarder, vil Overvåkningsorganet kontrollere at støttemottakeren ville blitt vesentlig berørt i form av økte kostnader og ikke ville vært i stand til å bære kostnadene forbundet med umiddelbar gjennomføring av nasjonale standarder. 62) For investeringer som fører til at foretak går lenger enn det nivået EU-standardene krever, kan Overvåkningsorganet fortsatt se at det ikke foreligger noen incentivvirkning, særlig dersom disse investeringene tilsvarer de tekniske minstestandardene som er tilgjengelige på markedet. 63) Dersom støtten ikke endrer støttemottakerens atferd ved å stimulere til tilleggsvirksomhet, har ikke denne støtten en incentivvirkning når det gjelder å fremme miljøvennlig atferd i EØS eller å styrke det europeiske energimarkeds virkemåte. Støtten vil derfor ikke godkjennes i saker der det synes som om samme virksomhet ville vært utøvd uten støtten. 3.2.5 Støttens forholdsmessighet 3.2.5.1 Allmenne vilkår 64) Miljø- og energistøtte anses å være forholdsmessig dersom støttebeløpet per mottaker er begrenset til det som er nødvendig for å nå det miljøvern- eller energimålet det siktes mot. 65) Som hovedprinsipp vil støtte anses å være begrenset til et nødvendig minimum dersom støttebeløpet tilsvarer den nettomerkostnaden som er nødvendig for å nå målet sammenlignet med det kontrafaktiske scenarioet uten støtte. Nettomerkostnaden fastsettes av forskjellen mellom de økonomiske fordelene og kostnadene (herunder investeringen og drift) ved det støttede prosjektet og de ved det alternative investeringsprosjektet som selskapet ville gjennomført uten støtten, det vil si det kontrafaktiske scenarioet. 66) Det kan imidlertid være vanskelig å ta i betraktning alle de økonomiske fordelene en tilleggsinvestering vil medføre for et foretak(45). For tiltak som ikke underkastes en individuell vurdering, ville man derfor kunne bruke en forenklet metode, som fokuserer på å beregne de ekstra investeringskostnadene, det vil si at det ikke tas hensyn til driftsfordelene og -kostnader. Tiltak som ikke underkastes individuell vurdering, vil anses som forholdsmessige dersom støttebeløpet ikke overstiger den høyeste støtteandelen, som er en gitt prosentandel av de støtteberettigede kostnadene som definert i nr. 67–71. Disse høyeste støtteandelene fungerer også som en øvre grense for støtten som gis til meldepliktige tiltak. Støtteberettigede kostnader 67) De støtteberettigede kostnadene for miljøstøtte er de ekstra investeringskostnadene i materielle og/eller immaterielle eiendeler som er direkte knyttet til oppnåelsen av et felles mål. 68) De støtteberettigede kostnadene fastsettes på følgende måte: a) Når kostnadene for å oppnå målet av felles interesse kan skilles fra de samlede investeringskostnadene som en særskilt investering, for eksempel fordi det miljøvennlige elementet er et ”tilleggselement” til det eksisterende anlegget, utgjør den særskilte investeringen de støtteberettigede kostnadene(46). b) I alle andre tilfeller er de støtteberettigede kostnadene de ekstra investeringskostnadene som fastslås ved å sammenligne den støttede investeringen med den kontrafaktiske situasjonen uten statsstøtte. I prinsippet kan det vises til kostnaden for en teknisk sammenlignbar investering(47) som trolig ville kunne gjennomføres uten støtte(48), og som ikke oppnår målet av felles interesse, eller som bare oppnår målet i mindre grad. (45) For eksempel, visse fordeler, slik som ”grønn profil” som forbedres av en miljøinvestering, er ikke lette å måle. (46) For tiltak knyttet til sanering av forurensede anlegg, tilsvarer de støtteberettigede kostnadene kostnaden ved saneringsarbeidet minus økningen i verdien av grunnen (se vedlegg 2). (47) En teknisk sammenlignbar investering betyr en investering med samme produksjonskapasitet og alle andre tekniske kjennetegn (unntatt de direkte knyttet til tilleggsinvesteringen for målet som etterstrebes). (48) Fra et forretningsmessig standpunkt må denne referanseinvesteringen være et troverdig alternativ til investeringen som er under vurdering. Nr. 30/19 Nr. 30/20 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 69) Vedlegg 2 inneholder en liste over relevante kontrafaktiske scenarioer eller beregninger av støtteberettigede kostnader som gjenspeiler det kontrafaktiske scenarioet som bør brukes i lignende tilfeller. Overvåkningsorganet kan godta alternative kontrafaktiske situasjoner når de begrunnes behørig av avtaleparten. 70) For tiltak som støtter integrerte prosjekter slik som integrerte energieffektivitetstiltak eller biogassprosjekter, kan det kontrafaktiske scenarioet være vanskelig å fastsette. Når et kontrafaktisk scenario ikke kan fastsettes på en troverdig måte, er Overvåkningsorganet åpen for å vurdere et prosjekts samlede kostnader som et alternativ, som kan innebære lavere støtteandeler for å gjenspeile den endrede beregningen av støtteberettigede kostnader. 71) Reglene i nr. 68–70 får anvendelse på oppføring av produksjonsanlegg i prosjekter for energieffektiv fjernvarme eller fjernkjøling. Metoden med manglende finansiering får imidlertid anvendelse på støtte til oppføring av nettet som tilsvarer vurderingen av energiinfrastruktur. Høyeste støtteandeler 72) For å sikre forutsigbarhet og like konkurransevilkår anvender Overvåkningsorganet høyeste støtteandeler for støtte som fastsatt i vedlegg 1. Disse støtteandelene gjenspeiler på den ene side behovet for statlig inngripen, som avhenger av hvor relevant markedssvikten er, og på den annen side den forventede vridningen av konkurranse og handel. 73) Høyere støtteandeler kan tillates for noen typer støtte eller for investeringer i et støttet område, men støtteandelen kan aldri overstige 100 % av de støtteberettigede kostnadene. Det kan tillates høyere støtteandeler i følgende tilfeller: a) Støtteandelen kan økes med 15 prosentpoeng for energi- og miljøinvesteringer i støttede områder som oppfyller vilkårene i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav a), og med fem prosentpoeng for energi- og miljøinvesteringer i støttede områder som oppfyller vilkårene i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c). Overvåkningsorganet anser disse økningene som berettiget med henblikk på de ulike ulempene disse områdene står overfor, som kan være en hindring for miljø- eller energiinvesteringer. b) Støtteandelen kan økes med ti prosentpoeng for mellomstore bedrifter og 20 prosentpoeng for små bedrifter. Med hensyn til små og mellomstore bedrifter som på den ene side kan pådra seg forholdsvis høye kostnader for å oppnå miljø- eller energimål sammenlignet med størrelsen på virksomheten, og som på den annen side opplever mangler i kapitalmarkedet som kan tvinge dem til å bære disse kostnadene, kan større støtteandeler også være berettiget, ettersom risikoen for alvorlige vridninger av konkurranse og handel reduseres når støttemottakeren er en liten eller mellomstor bedrift. c) Høyere støtteandeler kan berettiges på visse vilkår ved miljøvennlig innovasjon som kan utbedre dobbel markedssvikt knyttet til den høyere risikoen innovasjon medfører og det miljømessige aspektet ved prosjektet. Dette gjelder særlig tiltak for å øke ressurseffektiviteten. Støtteandelen kan økes med ti prosentpoeng, forutsatt at følgende kumulative vilkår er oppfylt: i) Eiendelen eller prosjektet på området miljøinnovasjon må være nytt eller vesentlig forbedret i forhold til det nåværende utviklingstrinn i teknikken innenfor sektoren i EØS(49). ii) Den forventede miljøvernfordelen må være vesentlig større enn forbedringen som følger av den generelle utviklingen av det nåværende utviklingstrinnet i teknikken innenfor sammenlignbar virksomhet(50). (49) Avtalepartene kan for eksempel påvise nyhetsverdien på grunnlag av en nøyaktig beskrivelse av innovasjonen og av markedsvilkårene for å innføre eller videreformidle den, der den sammenlignes med den nyeste prosess- eller organisasjonsteknikken som vanligvis brukes av andre foretak i den samme bransjen. (50) Dersom kvantitative parametere kan brukes for å sammenligne miljøinnovativ virksomhet med vanlig virksomhet som ikke er innovativ, menes med ”betydelig større” at den marginale forbedringen som er forventet av miljøinnovativ virksomhet, i form av redusert miljørisiko eller forurensning, eller forbedret energi- eller ressurseffektivitet, bør være minst dobbelt så stor som den marginale forbedringen som er forventet av den generelle utviklingen i sammenlignbar virksomhet som ikke er innovativ. Når den foreslåtte metoden ikke er egnet i et bestemt tilfelle, eller dersom en kvantitativ sammenligning ikke er mulig, bør søknaden om statsstøtte inneholde en detaljert beskrivelse av metoden som benyttes for å vurdere dette kriteriet, for å sikre en standard som kan sammenlignes med den foreslåtte metoden. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende iii)Eiendelenes eller prosjektets innovative kjennetegn innebærer en klar teknologisk, markedsmessig og økonomisk risiko som er større enn den generelle risikoen knyttet til sammenlignbare eiendeler eller prosjekter som ikke er innovative(51). 74) Overvåkningsorganet vil betrakte støtte som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, dersom støtteberettigede kostnader beregnes korrekt og de høyeste støtteandelene fastsatt i vedlegg 1 er overholdt. 75) Når støttemottakeren gis støtte i en anbudskonkurranse på grunnlag av klare, oversiktlige kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, kan støttebeløpet nå 100 % av de støtteberettigede kostnadene(52). Denne anbudskonkurransen må ikke innebære forskjellsbehandling, og et tilstrekkelig antall foretak må få muligheten til å delta. I tillegg må budsjettet for anbudskonkurransen være bundet i den forstand at ikke alle deltakere kan få støtte. Endelig må støtten gis på grunnlag av det opprinnelige anbudet som er framlagt av anbudsgiveren, og som dermed utelukker etterfølgende forhandlinger. 3.2.5.2 Kumulering av støtte 76) Støtte kan gis samtidig under flere støtteordninger eller kumuleres med ekstraordinær støtte, forutsatt at det samlede statsstøttebeløpet for en virksomhet eller et prosjekt ikke overstiger de øvre grensene for støtte fastsatt i disse retningslinjene. 77) Støtte kan ikke kumuleres sammen med bagatellmessig støtte for de samme støtteberettigede kostnadene dersom kumulasjoen vil føre til en støtteandel som overstiger den som er fastsatt i disse retningslinjene. 3.2.5.3 Ytterligere vilkår for investerings- og driftsstøtte som må meldes individuelt 78) Når det gjelder individuell støtte, er samsvar med de høyeste støtteandelene fastsatt i dette avsnitt og i vedlegg 1, ikke tilstrekkelig til å sikre forholdsmessighet. Disse høyeste tillatte støtteandelene brukes som en øvre grense for individuell støtte(53). 79) Meldingspliktig individuell støtte vil generelt anses som begrenset til et minimum dersom støttebeløpet tilsvarer de netto merkostnadene for den støttede investeringen sammenlignet med det kontrafaktiske scenarioet uten støtte. Alle relevante kostnader og fordeler må tas i betraktning i løpet av hele prosjektets levetid. 80) Dersom et bestemt alternativt prosjekt ikke kan identifiseres som et kontrafaktisk scenario, vil Overvåkningsorganet kontrollere om støttebeløpet overstiger det minimum som er nødvendig for å gjøre prosjektet tilstrekkelig lønnsomt, for eksempel om det øker den interne avkastningen utover det berørte foretakets vanlige avkastning i andre lignende investeringsprosjekter. Når den referanseverdien ikke er tilgjengelig, kan selskapets samlede kapitalkostnader, eller den avkastningen som er vanlig i den berørte bransjen, anvendes for dette formål. 81) Avtaleparten bør framlegge bevis for at støttebeløpet holdes på et minimum. Beregninger som brukes for å analysere incentivvirkningen, kan også brukes til å vurdere om støtten er forholdsmessig. Avtaleparten må påvise forholdsmessigheten på grunnlag av dokumentasjonen angitt i nr. 58. 82) Når det gjelder driftsstøtte som gis gjennom en anbudskonkurranse, kan forholdsmessigheten for individuell støtte formodes overholdt dersom de generelle vilkårene er oppfylt. (51) Avtaleparten kan vise denne risikoen f.eks. gjennom: kostnadene i forhold til foretakets omsetning, tiden utviklingen tar, forventet gevinst av miljøinnovasjonen sammenlignet med kostnadene samt sannsynligheten for å mislykkes. (52) Under slike omstendigheter kan det antas at hvert enkelt anbud gjenspeiler alle eventuelle fordeler som tilleggsinvesteringen kan gi. (53) Når det gis ekstraordinær støtte, bør taket fastsettes ved en sammenligning med typiske bransjedata som svarer til taket for meldepliktig individuell støtte som gis på grunnlag av en ordning. Nr. 30/21 Nr. 30/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.2.6 Unngåelse av utilbørlige negative virkninger på konkurranse og handel 3.2.6.1 Generelle betraktninger 83) For at støtten skal være forenlig med EØS-avtalens virkemåte må de negative virkningene av støtten når det gjelder konkurransevridning og påvirkning av handel mellom avtalepartene, begrenses og oppveies av de positive virkningene i form av bidrag til å nå målet av felles interesse. 84) Overvåkningsorganet ser to viktige, mulige vridninger som støtten kan forårsake, nemlig vridning av produktmarkedet og plasseringsvirkninger. Begge formene kan føre til ineffektiv ressursfordeling, som undergraver det indre markeds økonomiske resultat, og til fordelingsproblemer, som påvirker hvordan den økonomiske virksomheten fordeler seg mellom ulike regioner. 85) Støtte til miljøformål er i seg selv tilbøyelig til å begunstige miljøvennlige produkter og teknologier på bekostning av andre, mer forurensende produkter og teknologier, og den virkningen av støtten vil i prinsippet ikke betraktes som en ubehørig vridning av konkurransen, ettersom den er knyttet til formålet med støtten, det vil si å gjøre økonomien mer miljøvennlig. Ved vurdering av mulige negative virkninger av miljøstøtte vil Overvåkningsorganet ta hensyn til tiltakets samlede miljøvirkning i forbindelse med de negative virkningene på markedsposisjonen, og dermed lønnsomheten, til foretak som ikke mottar støtte. Overvåkningsorganet vil dermed særlig vurdere de konkurransevridende virkningene på konkurrentene som også utøver miljøvennlig virksomhet, selv uten støtte. Og jo mindre det berørte tiltakets forventede miljøvirkning er, jo viktigere er det å kontrollere tiltakets innvirkning på konkurrentenes markedsandeler og lønnsomhet i markedet. 86) En skadelig virkning som statsstøtte til miljø- og energiformål kan ha, er at den hindrer markedsmekanismen i å levere effektive resultater ved å belønne de mest effektive og innovative produsentene og legge press på de minst effektive til å bli mer effektive, omstrukturere eller tre ut av markedet. Dette kan føre til en situasjon der, fordi støtten gis til noen foretak, mer effektive og innovative konkurrenter, for eksempel konkurrenter med en annen, muligens renere teknologi, som ellers ville vært i stand til å tre inn på og utvide sin virksomhet i markedet, ikke er i stand til det. På lang sikt kan det å hindre konkurrenter i å tre inn på og ut av markedet, hemme innovasjon og sinke produktivitetsforbedringer i hele bransjen. 87) Støtte kan også ha vridende virkninger ved å styrke eller opprettholde støttemottakerens sterke markedsmakt. Også når støtten ikke styrker en betydelig markedsmakt direkte, kan den gjøre det indirekte ved at eksisterende konkurrenter avskrekkes fra å utvide sin virksomhet eller presses til å tre ut av markedet, eller at nye konkurrenter avskrekkes fra å komme inn på markedet. 88) Utover konkurransevridninger på produktmarkedene kan støtten også føre til virkninger på handel og plasseringsvalg. Disse vridningene kan oppstå på tvers av avtalestatene, enten når foretak konkurrerer over grensene eller vurderer ulike investeringsplasseringer. Støtte som sikter på å opprettholde økonomisk virksomhet i én region eller å trekke den bort fra andre regioner innenfor det indre marked, kan ikke føre direkte til en vridning i produktmarkedet, men den kan fortrenge virksomhet eller investeringer fra én region inn i en annen uten noen netto miljømessige følger. Åpenbare negative virkninger 89) I prinsippet må ethvert støttetiltak og den konteksten det anvendes i, analyseres for å kartlegge i hvilken grad det kan betraktes som konkurransevridende. Det er imidlertid situasjoner der de negative virkningene åpenbart er sterkere enn de positive, noe som betyr at støtten ikke kan anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte. 90) Overvåkningsorganet fastsetter høyeste støtteandeler som utgjør grunnkravene til forenlighet med det indre marked, og der målet er å hindre bruk av statsstøtte til prosjekter der det er et meget skjevt forhold mellom støttebeløp og støtteberettigede kostnader og dermed særlig stor risiko for vridning. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 91) På lignende måte vil støtte til miljø- og energiformål som bare fører til en endring i den økonomiske virksomhetens plassering, uten å forbedre avtalepartenes eksisterende miljøvernnivå, ikke anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte. 3.2.6.2 Allmenne vilkår 92) Ved vurderingen av støttetiltakets negative virkninger, har Overvåkningsorganet fokus på vridningene som følger av den forventede virkningen miljø- og energistøtten vil ha på konkurransen mellom foretak i de berørte produktmarkedene og den økonomiske virksomhetens plassering. Dersom statsstøttetiltakene i tilstrekkelig grad er rettet mot den markedssvikten de har som mål å avhjelpe, er risikoen mer begrenset for at støtten skal føre til utilbørlig konkurransevridning. 93) Dersom støtten er forholdsmessig og begrenset til de ekstra investeringskostnadene, dempes i prinsippet den negative virkningen av støtten. Også når støtten er nødvendig og forholdsmessig, kan den imidlertid føre til endring av støttemottakernes atferd, noe som vrir konkurransen. Et foretak som ønsker å tjene penger, øker vanligvis miljøvernnivået utover de obligatoriske kravene bare dersom det tror det vil gi en fordel av et eller annet slag. 94) For å gjøre vridningen av konkurranse og handel så liten som mulig, vil Overvåkningsorganet legge stor vekt på utvelgelsesprosessen. Når det er mulig, bør utvelgelsesprosessen gjennomføres på en åpen og gjennomsiktig måte som ikke innebærer forskjellsbehandling, uten unødig å utelukke selskaper som eventuelt konkurrerer med prosjekter som sikter mot de samme miljø- eller energimålene. Utvelgelsesprosessen bør føre til at støttemottakere velges som kan etterstrebe miljø- eller energimål ved bruk av det lavest mulige støttebeløpet eller på den mest kostnadseffektive løsningen. 95) Overvåkningsorganet vil særlig vurdere de negative virkningene av støtten ved å vurdere følgende elementer: a) reduksjon av eller godtgjøring for produksjonsenhetskostnader: dersom det nye utstyret(54) vil føre til reduserte kostnader per produsert enhet sammenlignet med situasjonen uten støtte, eller dersom støtten godtgjør for en del av driftskostnaden, vil mottakerne sannsynligvis øke omsetningen. Jo mer priselastisk et produkt er, jo større sjanse er det for at støtten vrir konkurransen. b) nytt produkt: dersom mottakerne oppnår et nytt produkt eller et produkt som holder høyere kvalitet, er sannsynligheten stor for at de øker salget og får fordelen av å være først. 3.2.6.3 Ytterligere vilkår for støtte som må meldes individuelt 96) Avtaleparten må sikre at de negative virkningene beskrevet i avsnitt 3.2.6.1 er begrenset. I tillegg til elementene i avsnitt 3.1.6.2 vil Overvåkningsorganet ta hensyn til og vurdere om støtten a) opprettholder ineffektiv produksjon og dermed hindrer produktivitetsvekst i sektoren, b) vrir dynamiske incentiver, c) gir opphav til markedsmakt eller praksis som stenger aktører ute fra markedet, d) på en kunstig måte endrer handelsstrømmer eller plassering av produksjon. 97) For å vurdere støttens kumulative virkning kan Overvåkningsorganet overveie planlagt innføring av andre støtteordninger på energi- og miljøområdet enn dem som er meldt, og som direkte eller indirekte gagner støttemottakeren. 98) Overvåkningsorganet vil dessuten vurdere om støtten fører til at visse territorier drar fordel av gunstigere produksjonsvilkår, særlig på grunn av de forholdsmessig lavere produksjonskostnadene (54) Beregningen av de ekstra investeringskostnadene dekker kanskje ikke alle fordeler, ettersom driftsfordelene ikke trekkes fra i investeringens levetid. I tillegg kan det være vanskelig å ta hensyn til visse fordeler, for eksempel de som er knyttet til økt produktivitet og økt produksjon med uendret kapasitet. Nr. 30/23 Nr. 30/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende som støtten medfører, eller på grunn av høyere produksjonsstandarder som oppnås gjennom støtten. Dette kan føre til at selskaper forblir i eller flytter seg til de støttede territoriene, eller til at handelsstrømmer forflytter seg i retning av det støttede området. I sin analyse av meldepliktig individuell støtte vil Overvåkningsorganet derfor ta hensyn til eventuelle bevis for at støttemottakeren har vurdert alternative plasseringer. 3.2.7 Åpenhet 99) Avtalepartene må sikre at følgende opplysninger offentliggjøres på et samlet statsstøttenettsted, på nasjonalt eller regionalt plan: Den fullstendige teksten til den godkjente støtteordningen eller beslutningen om tildeling av individuell støtte og dens gjennomføringsbestemmelser, eller en lenke til den, identiteten til bevilgende myndighet(er), identiteten til individuelle støttemottakere, formen og beløpet når det gjelder støtten som gis hver støttemottaker, typen foretak (små og mellomstore bedrifter / store foretak), støttemottakerens region (på NUTS II-nivå) og den økonomiske sektoren som støttemottakeren utøver virksomhet i (NACE-nivå). 100) Når det gjelder ordninger i form av skattefordeler og støtte i form av redusert finansiering av støtte til energi fra fornybare kilder, kan opplysninger om individuelle støttebeløp framlegges i følgende intervaller (i millioner euro): [0,5–1], [1–2], [2–5], [5–10], [10–30], [30 og mer]. 101) Disse opplysningene skal offentliggjøres etter at beslutningen om tildeling av støtten er truffet, og skal bevares i minst ti år og være tilgjengelige for allmennheten uten restriksjoner.(55) Avtalepartene er ikke pålagt å framlegge disse opplysningene før 1. juli 2016. Kravet om å offentliggjøre opplysninger kan fravikes med hensyn til individuell støtte under 500 000 euro. 3.3 Støtte til energi fra fornybare kilder 3.3.1 Generelle vilkår for investerings- og driftsstøtte til energi fra fornybare kilder 102) Den europeiske union har ambisiøse mål for klimaendring og bærekraftig energi, særlig innenfor EU 2020-strategien. Flere EU-rettsakter bidrar allerede til å nå disse målene, blant annet direktiv 2009/28/EF(56) og direktiv 2009/30/EF(57). Gjennomføringen av disse rettsaktene fører imidlertid ikke alltid til det mest effektive markedsresultatet, og på visse vilkår kan statsstøtte være en egnet måte å bidra til å nå EU-mål og tilknyttede nasjonale mål på. 103) Disse retningslinjene gjelder for perioden fram til 2020. De bør imidlertid legge grunnen for å oppnå målene fastsatt innenfor 2030-rammen. Det er særlig forventet at etablerte fornybare energikilder i perioden mellom 2020 og 2013 vil bli konkurransedyktige i kraftnettet, noe som innebærer at subsidier og unntak fra balanseringsansvar bør fases ut gjennom gradvis reduksjon. Disse retningslinjene er i samsvar med dette målet, og vil sikre overgangen til kostnadseffektiv levering gjennom markedsbaserte ordninger. 104) Markedsinstrumenter som auksjon eller konkurranseutsatte anbudskonkurranser som er åpne for alle produsenter av elektrisitet fra fornybare energikilder som konkurrerer på like vilkår i EØS, bør vanligvis sikre at subsidier reduseres til et minimum slik at de kan fases ut helt. 105) Med tanke på forskjellene i de teknologiske utviklingstrinnene innenfor teknologien for fornybar energi, gir imidlertid disse retningslinjene avtalepartene mulighet til å gjennomføre (55) Disse opplysningene skal offentliggjøres innen seks måneder fra tildelingsdatoen (eller, for støtte i form av skattefordeler, innen ett år fra datoen for selvangivelsen). I tilfelle av ulovlig støtte må avtalepartene sørge for at disse opplysningene offentliggjøres i etterkant, minst seks måneder fra datoen for Overvåkningsorganets vedtak. Opplysningene skal være tilgjengelige i et format som gjør det mulig å søke og hente data og publisere dem på Internett, for eksempel CSV- eller XML-format. (56) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF av 23. april 2009 om å fremme av bruken av energi fra fornybare kilder og om endring og senere oppheving av direktiv 2001/77/EF og 2003/30/EF (EUT L 140 av 5.6.2009, s. 16), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg IV nr. 41 gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 162/2011 (EUT L 76 av 15.3.2012, s. 49 og EØS-tillegget til EUT nr. 15 av 15.3.2012, s. 56). I henhold til direktivet har Island og Norge forpliktet seg til nasjonale mål for fornybar energi. Direktivet får ikke anvendelse for Liechtenstein. 57 ( ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/30/EF av 23. april 2009 om endring av direktiv 98/70/EF med hensyn til spesifikasjoner for bensin, diesel og gassolje, om innføring av en ordning for å overvåke og redusere klimagassutslipp, om endring av rådsdirektiv 1999/32/EF med hensyn til spesifikasjonen for drivstoff som brukes av fartøyer for fart på innlands vannveier, og om oppheving av direktiv 93/12/EF (EUT L 140 av 5.6.2009, s. 88). 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende teknologispesifikke anbudskonkurranser på grunnlag av det langsiktige potensialet til en gitt, ny og innovativ teknologi, behovet for å oppnå diversifisering, nettbegrensninger samt kostnader for nettstabilitet og systemer (integrering). 106) Særlige unntak innrømmes visse anlegg av en viss størrelse som ikke kan antas å være egnet for en anbudskonkurranse, eller for anlegg i demonstrasjonsfasen. Det er valgfritt å inkludere slike anlegg. 107) Med tanke på overkapasiteten i markedet for biodrivstoff framstilt av næringsmidler vil Overvåkningsorganet betrakte støtte til investering i ny og eksisterende kapasitet for biodrivstoff framstilt av næringsmiddler som uberettiget. Investeringsstøtte til konvertering av anlegg for biodrivstoff framstilt av næringsmidler til avanserte biodrivstoffanlegg er imidlertid tillatt for å dekke kostnadene for denne konverteringen. Utover dette særtilfellet kan støtte til investering i biodrivstoff bare gis til fordel for avanserte biodrivstoffer. 108) Mens investeringsstøtte til fordel for biodrivstoff framstilt av næringsmidler vil opphøre fra og med anvendelsesdatoen for disse retningslinjene, kan driftsstøtte til biodrivstoffer framstilt av næringsmidler bare gis fram til 2020. Slik støtte kan dermed bare gis til anlegg som igangsatte driften før 31. desember 2013, fram til anlegget er helt avskrevet, men uansett ikke lenger enn 2020. 109) I tillegg vil Overvåkningsorganet anse at støtten ikke øker miljøvernnivået og derfor ikke kan anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, dersom det gis støtte til biodrivstoffer som er omfattet av en leverings- eller blandingsforpliktelse(58), med mindre en avtalepart kan påvise at støtten er begrenset til bærekraftige biodrivstoffer som er for dyre til å bringes i omsetning utelukkende med en leverings- eller blandingsforpliktelse. 110) Mens kvotedirektivet og CO2-avgifter internaliserer kostnadene for klimagassutslipp, kan de ennå ikke helt internalisere disse kostnadene. Statsstøtte kan derfor bidra til å nå de tilknyttede, men atskilte, EØS-målene for fornybar energi. Med mindre det har bevis for det motsatte, formoder Overvåkningsorganet derfor at markedssvikten fortsatt er til stede, og som kan utbedres gjennom støtte til fornybar energi. 111) For at avtalepartene skal kunne nå målene i samsvar med EU 2020-målene, antar Overvåkningsorganet at støtten er egnet og at vridningene den medfører er begrensede, forutsatt at alle andre vilkår er oppfylt. 112) Men hensyn til støtte til produksjon av vannkraft, kan virkningen være todelt: på den ene siden kan støtten ha en positiv virkning med tanke på lave klimagassutslipp, og på den andre siden kan den også ha en negativ innvirkning på vannsystemer og biomangfold. Når det gis støtte til produksjon av vannkraft, må avtalepartene derfor overholde direktiv 2000/60/EF(59), særlig artikkel 4 nr. 7 om kriteriene for når nye endringer av vannforekomster er tillatt. 113) Et kjerneprinsipp i EØS-retten om avfall er avfallshierarkiet som prioriterer måtene som avfall bør behandles på(60). Statsstøtte til energi fra fornybare kilder som bruker avfall, herunder overskuddsvarme, som tilført brensel, kan bidra positivt til miljøvern, forutsatt at den ikke omgår dette prinsippet. 114) Støtte til energi fra fornybare kilder kan gis som investerings- eller driftsstøtte. For investeringsstøtteordninger og investeringsstøtte som meldes individuelt, får vilkårene i avsnitt 3.2 anvendelse. (58) En forpliktelse til å forsyne markedet med biodrivstoff må være i kraft, herunder en sanksjonsordning. (59) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2009 om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for vannpolitikk (EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX nr. 13ca gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 125/2007 (EUT L 47 av 21.2.2008, s. 53 og EØS-tillegget til EUT nr. 9 av 21.2.2008, s. 41). 60 ( ) Avfallshierarkiet består av a) forebygging, b) forberedelse til ombruk, c) ombruk, d) annen gjenvinning, for eksempel energigjenvinning, og e) avhending. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/69/EF av 19. november 2009 om avfall og om oppheving av visse direktive (rammedirektivet for avfall (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX nr. 32ff gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 85/2011 (EUT L 262 av 6.10.2011, s. 57 og EØS-tillegget til EUT nr. 54 av 6.10.2011, s. 71). Nr. 30/25 Nr. 30/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 115) Når det gjelder driftsstøtteordninger, får de generelle bestemmelsene i avsnitt 3.2 anvendelse, som endret ved de særlige bestemmelsene i dette avsnitt. Når det gjelder driftsstøtte som meldes individuelt, får vilkårene i avsnitt 3.2 anvendelse, der det eventuelt tas hensyn til endringene av driftsstøtteordninger i dette avsnitt 116) Overvåkningsorganet vi godkjenne støtteordninger for en periode på høyst ti år. Dersom støtteordningen opprettholdes, bør slike tiltak meldes på nytt etter denne perioden. Når det gjelder biodrivstoffer framstilt av næringsmidler, bør eksisterende og nylig meldte ordninger begrenses til 2020. 117) Unionen har fastsatt et overgripende mål for andelen energi fra fornybare kilder i det endelige energiforbruket, og har omsatt dette målet i obligatoriske nasjonale mål. Fornybarhetsdirektivet omfatter samarbeidsordninger(61) for å lette støtte over landegrensene for å nå nasjonale mål. Driftsstøtteordninger bør i prinsippet være åpne for andre EØS-stater og avtaleparter til energifellesskapet for å begrense vridende virkninger. Direktivet minimerer kostnadene for avtalepartene, som har som eneste mål å oppnå de nasjonale målene for fornybare energikilder som er fastsatt i EU-retten. Avtalepartene ønsker imidlertid kanskje å ha en samarbeidsordning på plass før de tillater støtte over landegrensene, ettersom produksjon fra anlegg i andre stater ellers ikke vil bidra til å nå deres nasjonale mål i henhold til kvotedirektivet(62). Overvåkningsorganet vil være positive til ordninger som er åpne for andre EØS-stater eller stater i energifellesskapet. 118) Støtte til elektrisitet fra fornybare energikilder bør i prinsippet bidra til å integrere fornybar elektrisitet i markedet. For visse typer små anlegg vil imidlertid dette ikke være gjennomførbart eller egnet. 3.3.2 Driftsstøtte til energi fra fornybare kilder 3.3.2.1 Støtte til elektrisitet fra fornybare energikilder 119) For å oppmuntre til at elektrisitet fra fornybare kilder integreres i markedet, er det viktig at støttemottakerne selger sin elektrisitet direkte markedet og omfattes av markedsforpliktelser. Følgende kumulative vilkår får anvendelse på alle nye støtteordninger og -tiltak fra 1. januar 2015: a) Støtte gis som en premie i tillegg til den markedsprisen (premien) som produsenter selger sin elektrisitet for direkte i markedet. b) Støttemottakere(63) omfattes av standard balanseringsansvar, med mindre det ikke finnes likvide intradøgnmarkeder. c) Det er innført tiltak for å sikre at produsenter ikke har incentiv til å produsere elektrisitet under negative priser. 120) Vilkårene i nr. 119 gjelder ikke anlegg med en installert elektrisitetskapasitet på under 500 kW eller demonstrasjonsprosjekter, unntatt elektrisitet fra vindenergi, der en installert elektrisitetskapasitet på 3 MW eller 3 produksjonsenheter får anvendelse. 121) I en overgangsfase som dekker årene 2015 og 2016, bør støtte til minst 5 % av den planlagte nye elektrisitetskapasiteten fra fornybare energikilder gis i en anbudskonkurranse på grunnlag av klare, tydelige kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling. Fra 1. januar 2017 får følgende krav anvendelse: Støtte gis i en anbudskonkurranse på grunnlag av klare, tydelige kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling(64), med mindre (61) Samarbeidsordninger sikrer at fornybar energi produsert av en avtalepart kan medregnes når en annen avtalepart etterstreber et mål. (62) Overvåkningsorganet merker seg at to pågående saker for domstolen kan ha innvirkning på dette spørsmålet. Forente saker C-204/12, C-205/12, C-206/12, C-207/12, C-208/12 Essent Belgia mot Vlaamse Reguleringsinstantie voor de Elektriciteits- en Gasmarkt og sak С-573/12 Ålands Vindkraft mot Energimyndigheten. (63) Støttemottakeren kan overdra balanseansvar til andre foretak, for eksempel aggregatorer. (64) Anlegg som har igangsatt arbeid før 1. januar 2017 og har mottatt på bekreftelse på støtten av avtaleparten før denne datoen, kan gis støtte på grunnlag av den ordningen som er i kraft på bekreftelsestidspunktet. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende a) avtalepartene viser at bare ett eller et meget begrenset antall prosjekter eller steder er støtteberettigede, eller b) avtalepartene viser at en anbudskonkurranse ville føre til høyere støttenivåer (for eksempel for å unngå strategisk budgivning), eller c) avtalepartene viser at en anbudskonkurranse ville føre til et lavt gjennomføringsnivå for prosjektene (unngå underbud). Dersom slike anbudskonkurranser er åpne for alle produsenter som produserer energi fra fornybare energikilder på et grunnlag som ikke innebærer forskjellsbehandling, vil Overvåkningsorganet formode at støtten er forholdsmessig og ikke vrir konkurransen i et omfang som strider mot EØS-avtalens virkemåte. Anbudskonkurransen kan være begrenset til bestemte teknologier, dersom en konkurranse som var åpen for alle produsenter ville føre til et mindre gunstig resultat og som ikke kan håndteres i konkurranseutformingen, særlig med hensyn til følgende: a) en bestemt ny og innovativ teknologis langsiktige potensial, b) behovet for å utvide produktspekteret, c) nettbegrensninger og nettstabilitet, d) system(integrasjons)kostnader eller e) behovet for å unngå vridninger i råstoffmarkedet som følge av støtte til biomasse(65). 122) Støtte kan gis uten en anbudskonkurranse som beskrevet i nr. 121 til anlegg med en installert elektrisitetskapasitet på under 1 MW, eller demonstrasjonsprosjekter, unntatt elektrisitet fra vindenergi, til anlegg med en installert elektrisitetskapasitet på opptil 6 MW eller 6 produksjonsenheter. 123) I fravær av en anbudskonkurranse får vilkårene i nr. 119 og 120 og vilkårene for driftsstøtte til energi fra andre fornybare energikilder enn elektrisitet i samsvar med nr. 126, anvendelse. 124) Støtten gis bare fram til anlegget er helt avskrevet ifølge vanlige regnskapsregler, og all investeringsstøtte som er mottatt må trekkes fra driftsstøtten. 125) Disse vilkårene berører ikke avtalepartenes mulighet til å ta hensyn til arealplanlegging, for eksempel ved å kreve bygningstillatelser før deltakelse i anbudskonkurransen, eller ved å kreve investeringsbeslutninger innenfor en viss frist. 3.3.2.2 Støtte til energi fra andre fornybare kilder enn elektrisitet 126) For energi fra andre fornybare kilder enn elektrisitet vil driftsstøtte anses som forenlig med EØSavtalens virkeområde dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt: a) Støtten per energienhet overstiger ikke forskjellen mellom de samlede gjennomsnittskostnadene for å produsere energi fra den særlige berørte teknologien og markedsprisen for den berørte energiformen. b) Gjennomsnittskostnaden for å produsere energi kan omfatte en vanlig avkastning. Investeringsstøtte trekkes fra det samlede investeringsbeløpet ved beregning av gjennomsnittskostnaden for å produsere energi. c) Produksjonskostnadene oppdateres regelmessig, minst én gang i året. d) Støtte gis bare fram til anlegget er fullstendig avskrevet ifølge vanlige regnskapsregler, for å unngå at driftsstøtte basert på gjennomsnittskostnaden ved å produsere energi overstiger investeringens avskrivning. (65) Ingen annen driftsstøtte kan gis til nye anlegg som produserer elektrisitet fra biomasse dersom de er utelukket fra anbudskonkurransen. Nr. 30/27 Nr. 30/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.3.2.3 Støtte til eksisterende biomasseanlegg etter avskrivning 127) I motsetning til andre kilder til fornybar energi krever biomasse relativt lave investeringskostnader, men høyere driftskostnader. Høyere driftskostnader kan hindre et biomasseanlegg(66) i å utøve virksomhet også etter at anlegget er avskrevet, ettersom driftskostnadene kan være høyere enn inntektene (markedsprisen). På den annen side kan et eksisterende biomasseanlegg drive ved bruk av fossilt brensel som innsatskilde istedenfor biomasse, dersom bruken av fossilt brensel er mer økonomisk fordelaktig enn bruken av biomasse. For å bevare bruken av biomasse i begge tilfellene kan Overvåkningsorganet vurdere driftsstøtte som forenlig med EØS-avtalens virkemåte også etter anleggsavskrivning. 128) Overvåkningsorganet vil betrakte driftsstøtte til biomasse etter anleggsavskrivning som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, dersom en avtalepart viser at driftskostnadene som mottakeren dekker etter avskrivningen fortsatt er høyere en markedsprisen for den berørte energien, og forutsatt at følgende kumulative vilkår er oppfylt: a) Støtten gis bare på grunnlag av energi fra fornybare kilder. b) Tiltaket er utformet slik at det godtgjør for forskjellen mellom driftskostnader som dekkes av støttemottakeren og markedsprisen. c) En overvåkningsordning er innført for å kontrollere om driftskostnadene som dekkes av støttemottakeren, fortsatt er høyere enn markedsprisen for energi. Overvåkningsordningen må bygge på ajourførte opplysninger om produksjonskostnadene, og overvåkningen må gjennomføres minst hvert år. 129) Overvåkningsorganet vil betrakte driftsstøtte til biomasse etter anleggsavskrivning som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, dersom en avtalepart viser at bruken av fossilt brensel som innsatskilde uavhengig av markedsprisen for den berørte energien er mer økonomisk fordelaktig enn bruken av biomasse, og forutsatt at følgende kumulative vilkår er oppfylt: a) Støtten gis bare på grunnlag av energi fra fornybare kilder. b) Tiltaket er utformet slik at det godtgjør for forskjellen mellom støttemottakerens driftskostnader for biomasse sammenlignet med den alternative innsatsen med fossilt brensel. c) Det framlegges troverdig bevis for at støttemottakeren uten støtte ville gå over fra bruk av biomasse til fossilt brensel ved det samme anlegget. d) Det er innført en overvåkningsordning for å kontrollere at bruken av fossilt brensel har flere fordeler enn bruken av biomasse. Overvåkningsordningen må bygge på ajourførte opplysninger, og overvåkningen må gjennomføres minst hvert år. 3.3.2.4 Støtte som gis gjennom sertifikater 130) Avtalepartene kan gi støtte til fornybare energikilder ved bruk av markedsordninger slik som grønne sertifikater. Disse markedsordningene(67) gjør at produsenter av fornybar energi indirekte drar fordel av garantert etterspørsel etter deres energi, til en pris over markedsprisen for tradisjonell kraft. Prisen for disse grønne sertifikatene er ikke fastsatt på forhånd, men avhenger av tilbud og etterspørsel i markedet. 131) Overvåkningsorganet vil anse støtten omhandlet i nr. 130 som forenlig med EØS-avtalens virkemåte, dersom avtalepartene kan framlegge tilstrekkelig bevis for at denne støtten i) er vesentlig for å sikre lønnsomheten til den berørte energikilden, ii) i støtteordningen samlet sett ikke fører til overkompensasjon over tid og på tvers av teknologier, eller til overkompensasjon for individuelle mindre utbredte teknologier, i den grad differensierte nivåer av sertifikater per produsert enhet innføres, og iii) ikke hindrer produsenter av fornybar energi i å bli mer konkurransedyktige. (66) Dette omfatter produksjon av biogass som har de samme egenskapene. (67) Med slike ordninger kan for eksempel leverandører av elektrisitet forplikte seg til å produsere en bestemt andel av sine forsyninger fra fornybare kilder. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 132) Overvåkningsorganet mener særlig at det ikke kan benyttes differensiering av støttenivåer gjennom grønne sertifikater med mindre en avtalepart påviser et behov for en differensiering basert på begrunnelsene i nr. 121. Vilkårene i nr. 119 og 120 får anvendelse når det er teknisk mulig. All investeringsstøtte som er mottatt, skal trekkes fra driftsstøtten. 3.4 Energieffektivitetstiltak, herunder kraftvarme og fjernvarme og fjernkjøling 133) Den europeiske union har som mål å spare 20 % av Unionens hovedenergiforbruk innen 2020. Unionen har blant annet vedtatt energieffektivitetsdirektivet, der det fastsettes en felles ramme for å fremme energieffektivitet i Unionen, ved å etterstrebe Unionens overordnede mål for energieffektivitet for 2020, og legge til rette for ytterligere forbedring av energieffektiviteten etter 2020. 3.4.1 Mål av felles interesse 134) For å sikre at støtten bidrar til et høyere miljøvernnivå, vil støtte til fjernvarme og fjernkjøling samt til kraftvarme anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte bare dersom den gis til investering, herunder oppgraderinger, til høyeffektiv kraftvarme og energieffektiv fjernvarme og fjernkjøling. 135) Statsstøtte til anlegg for produksjon av kraftvarme og fjernvarme som benytter avfall, herunder overskuddsvarme, som tilført brensel, kan bidra positivt til miljøvern, forutsatt at den ikke omgår prinsippet om avfallshierarki (nevnt i nr. 113). 136) For å vise at støtten bidrar til økt miljøvern kan avtalepartene anvende en rekke indikatorer, særlig mengden spart energi på grunn av bedre, lavere energiytelse og høyere energiproduktivitet eller effektivitetsgevinster gjennom lavere energiforbruk og mindre tilført brensel. 3.4.2 Behov for statlig inngripen 137) Som nevnt i nr. 30 er energieffektivitetstiltak rettet mot negative eksterne virkninger ved å skape individuelle incentiver for å oppnå miljømål for energieffektivitet og for å redusere utslipp av klimagasser. I tillegg til de generelle formene for markedssvikt fastsatt i avsnitt 3.2 er ett eksempel på markedssvikt som kan oppstå i forbindelse med energieffektivitetstiltak, energieffektivitetstiltak i bygninger. Når det gjelder renovasjon av bygninger, tilfaller fordelene ved energieffektivitetstiltak sjelden eieren av bygningen som gjerne bærer renovasjonskostnadene, men leietakeren. Det kan derfor være behov for statsstøtte for å fremme investeringer i energieffektivitet for å nå målene i energieffektivitetsdirektivet. 3.4.3Incentivvirkning 138) Energieffektivitetsdirektivet fastsetter mål, også innenfor energieffektiv renovasjon av bygninger og for endelig energiforbruk. Energieffektivitetsdirektivet pålegger imidlertid ikke foretak mål for energieffektivitet, og vil på dette punktet ikke hindre at støtte innenfor energieffektivitet har en incentivvirkning. 139) Støttens incentivvirkning vil vurderes på grunnlag av vilkårene i avsnitt 3.2.4 i disse retningslinjene. 3.4.4 Støttetiltakets hensiktsmessighet 140) Statsstøtte kan anses som et hensiktsmessig instrument til å finansiere energieffektivitetstiltak, uavhengig av i hvilken form den gis. 141) Når det gjelder energieffektivitetstiltak, kan et tilbakebetalingspliktig forskudd anses som en hensiktsmessig statsstøtteform, særlig dersom inntektene fra energieffektivitetstiltaket er usikre. 142) Ved vurdering av statsstøtte gitt særskilt til energieffektiv renovasjon av bygninger, kan et finansielt instrument som avtaleparten har opprettet for å finansiere renovasjonsarbeidet, anses som en egnet statsstøtteform. Nr. 30/29 Nr. 30/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.4.5Forholdsmessighet Investeringsstøtte til energieffektivitetstiltak 143) De støtteberettigede kostnadene fastsettes som de ekstra investeringskostnadene som fastsatt i nr. 68 Når det gjelder energieffektivitetstiltak, kan det kontrafaktiske scenarioet være vanskelig å fastslå, særlig ved integrerte prosjekter. For slike prosjekter er Overvåkningsorganet villig til å vurdere alternativer til fastsettelse av støtteberettigede kostnader som angitt i nr. 70. 144) Støtteandelene i vedlegg 1 får anvendelse. Driftsstøtte til energieffektivitetstiltak (unntatt driftsstøtte til høyeffektiv kraftvarme) 145) Overvåkningsorganet vil anse driftsstøtte til energieffektivitet som forholdsmessig bare dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt: a) støtten er begrenset til godtgjøring for netto ekstra produksjonskostnader som investeringen medfører, idet det tas hensyn til fordeler av energisparing(68). Ved fastsettelse av driftsstøttebeløpet må all investeringsstøtte som er gitt det berørte foretaket i forbindelse med det nye anlegget, trekkes fra produksjonskostnadene, og b) driftsstøtten er tidsmessig begrenset til fem år. Driftsstøtte til høyeffektiv kraftvarme 146) Driftsstøtte til høyeffektive kraftvarmeverk kan gis på grunnlag av vilkårene for driftsstøtte til elektrisitet fra fornybare energikilder som fastsatt i avsnitt 3.3.2.1, og bare a) til foretak som driver kraftvarmeproduksjon til allmennheten, der kostnadene for produksjonen av denne elektriske kraften og varmen overstiger markedsprisen, b) når det gjelder industriell bruk av kraftvarmeproduksjon, der det kan påvises at produksjonskostnadene for en energienhet som bruker den teknikken, overstiger markedsprisen for en konvensjonell energienhet. 3.5 Støtte til ressurseffektivitet, særlig støtte til avfallshåndtering 3.5.1Ressurseffektivitet 147) Hovedinitiativet i Europa 2020 ”Et ressurseffektivt Europa” tar sikte på bærekraftig vekst ved å kartlegge og skape forretningsmuligheter, blant annet gjennom nye og innovative produksjonsmåter, forretningsmodeller og produktutforming. Den fastsetter hvordan denne veksten kan frikoples fra ressursbruk og dens overgripende miljøpåvirkning. 148) Markedssvikt som fastsatt i nr. 30 er særlig relevant for ressurseffektivitet. I tillegg håndteres markedssvikt på dette området ofte ikke av annen politikk og andre tiltak, for eksempel beskatning og regulering. I slike tilfeller kan statsstøtte være nødvendig. 149) Når det gjelder individuelle tiltak må avtalepartene påvise målbare fordeler på dette politikkområdet, særlig mengden sparte ressurser eller ressurseffektivitetsgevinster. 150) Med tanke på den tette forbindelsen med nye innovative produksjonsmåter minner Overvåkningsorganet om at tiltak som fremmer ressurseffektivitet, når det relevante kriteriene er oppfylt, kan dra fordel av en ekstra miljøinnovasjonsbonus som nevnt i nr. 73. 3.5.2 Støtte til avfallshåndtering 151) Nærmere bestemt og i samsvar med prinsippet om avfallshierarki (nevnt i nr. 113) fastsetter Unionens sjuende handlingsprogram for miljø, forebygging, ombruk og gjenvinning av avfall (68) Begrepet produksjonskostnader betyr netto uten støtte, men inkludert normal fortjeneste. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende som sine viktigste prioriteringer. Avtalepartene må utarbeide planer for avfallshåndtering(69), og bør overholde dette hierarkiet, og utforme statsstøttetiltak som står i sammenheng med gjennomføring av disse planene. Et annet nøkkelkonsept som inspirerer EØS-lovgivning på miljøområdet, er prinsippet om at forurenser betaler, som beskrevet i nr. 39. 152) Statsstøtte til avfallshåndtering, særlig virksomhet rettet mot forebygging, ombruk og gjenvinning av avfall, kan bidra positivt til miljøvern, forutsatt at den ikke omgår prinsippene nevnt i forrige nummer. Dette omfatter ombruk eller gjenvinning av vann eller mineraler som ellers ville vært ubrukt som avfall. Særlig i lys av prinsippet om at forurenser betaler bør foretak som genererer avfall ikke fritas for kostnadene for behandling av avfallet. I tillegg bør normal funksjon av sekundærmaterialmarkedet ikke påvirkes negativt. 153) Overvåkningsorganet anser at støtte til avfallshåndtering bidrar til et mål av felles interesse i samsvar med prinsippene om avfallshåndtering fastsatt ovenfor, dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt: a) Investeringen tar sikte på å redusere avfall som foretak genererer, og omfatter ikke avfall som støttemottakeren genererer. b) Støtten fritar ikke forurenserne indirekte fra en byrde som de i henhold til EØS-retten og nasjonal lovgivning bør bære. Denne byrden bør anses som en normal selskapskostnad for forurenserne. c) Investeringen fører til en forbedring sammenlignet med det nåværende utviklingstrinnet i teknikken(70), det vil si forebygging, ombruk og gjenvinning eller resirkulering, eller bruker konvensjonelle teknologier på en innovativ måte, særlig for å bevege seg i retning av en kretsløpsøkonomi som bruker avfall som en ressurs. d) De behandlede materialene ville ellers blitt kastet eller behandlet på en mindre miljøvennlig måte. e) Investeringen øker ikke bare etterspørselen etter materialene som skal gjenvinnes, men øker også innsamlingen av disse materialene 154) Støtte som i strid med det som er angitt i nr. 153 bokstav a), er beregnet på håndtering av støttemottakerens eget avfall, vil bli vurdert på grunnlag av det generelle kriteriet i avsnitt 3.2 som gjelder støtte til foretak som går lenger enn EU-standardene eller som øker miljøvernet i fravær av EU-standarder, i henhold til nr. 20 bokstav c). 3.6 Støtte til fangst og lagring av CO2 (CCS) 155) I henhold til direktiv 2009/31/EF(71) (heretter kalt ”CCS-direktivet”) og kommisjonsmeldingen om framtiden for CCS i Europa(72) er CCS en teknologi som kan bidra til å begrense klimaendring. I overgangen til en lavkarbonøkonomi kan CCS-teknologien sammenstille etterspørselen etter fossilt brensel med behovet for å redusere utslipp av klimagasser. Innenfor visse industrisektorer kan CCS for tiden være den eneste teknologien som er i stand til å redusere prosessrelaterte utslipp i det omfang som er nødvendig på lang sikt. Med tanke på at kostnaden for fangst, transport og lagring er en viktig hindring for innføring av CCS, kan statsstøtte bidra til å fremme utviklingen av denne teknologien. 156) For å fremme langsiktige mål om en lavkarbonøkonomi mener Overvåkningsorganet at støtten til CCS bidrar til det felles mål for miljøvern. (69) Direktiv 2009/98/EF, artikkel 28, innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 85/2011 (EUT L 262 av 6.10.2011, s. 57 og EØS-tillegget til EUT nr. 54 av 6.10.2011, s. 71). (70) Det nåværende utviklingstrinn i teknikken betyr en prosess der forebygging, ombruk, gjenvinning eller resirkulering av avfallsprodukt for å framstille et endelig produkt er økonomisk lønnsomt og vanlig framgangsmåte. Begrepet ”det nåværende utviklingstrinn i teknikken” må eventuelt tolkes fra et EØS-teknologisk perspektiv og et fellesmarkedsperspektiv. (71) Direktiv 2009/31/EF av 23. april 2009 om geologisk lagring av karbondioksid og om endring av rådsdirektiv 85/337/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF, 2001/80/EF, 2004/35/EF, 2006/12/EF, 2008/1/EF og forordning (EF) nr. 1013/2006, EUT L 140 av 5.6.2009, s. 114, innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX nr. 21at ved EØS-komiteens beslutning nr. 115/2012 (EUT L 270 av 4.10.2012, s. 38 og EØS-tillegget til EUT nr. 56 av 4.10.2012, s. 39). (72) KOM(2013) 180 endelig av 27.3.2013. Nr. 30/31 Nr. 30/32 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 157) EØS har tatt flere initiativ for å håndtere negative eksterne virkninger. Særlig kvotedirektivet sikrer internalisering av kostnadene for klimagassutslipp, noe som imidlertid fortsatt ikke kan sikre at de langsiktige målene for en lavkarbonøkonomi i EØS oppnås. Overvåkningsorganet formoder derfor at støtte til CCS er rettet mot en gjenværende markedssvikt, med mindre det har bevis for at det ikke lenger forekommer noen markedssvikt. 158) Særlig med forbehold for EØS-regler på området formoder Overvåkningsorganet at støtten er hensiktsmessig, forutsatt at alle andre vilkår er oppfylt. Både driftsstøtte og investeringsstøtte er tillatt. 159) Støtten kan gis til kraftverk som bruker fossilt brensel eller biomasse (herunder kraftverk som bruker en kombinasjon av fossilt brensel og biomasse) eller andre industrianlegg utstyrt for fangst, transport og lagring av CO2, eller enkeltelementer i CCS-kjeden. Støtte til CCS-prosjekter omfatter imidlertid ikke støtte til anlegg som slipper ut CO2 (industrianlegg eller kraftverk) som sådan, men støtte til kostnader som CCS-prosjektet medfører. 160) Støtten er begrenset til tilleggskostnadene for fangst, transport og lagring av CO2. Det er allment akseptert at det kontrafaktiske scenarioet ville bestå i en situasjon der prosjektet ikke gjennomføres, ettersom CCS svarer til tilleggsinfrastruktur som ikke er nødvendig for å drive et anlegg. I lys av denne kontrafaktiske situasjonen defineres de støtteberettigede kostnadene som den manglende investeringen. Alle inntekter, herunder for eksempel kostnadsbesparelser fra et redusert behov for utslippskvoter, er tatt i betraktning. 161) Overvåkningsorganet vurderer støttens konkurransevridende virkning på grunnlag av kriteriene i avsnitt 3.2.6, idet det tas hensyn til om ordninger for kunnskapsdeling er innført, om infrastrukturen er åpen for tredjemann og om støtten til enkeltdeler i CCS-kjeden har positiv innvirkning på andre anlegg for fossilt brensel som støttemottakeren eier. 3.7 Støtte i form av nedsatte miljøavgifter eller fritak for miljøavgifter og i form av redusert finansieringsstøtte til energi fra fornybare kilder 3.7.1 Støtte i form av nedsatte miljøavgifter eller fritak for miljøavgifter 162) Miljøavgifter pålegges for å øke kostnadene for miljøskadelig opptreden og dermed avskrekke slik opptreden og øke miljøvernnivået. I prinsippet bør miljøvernavgifter gjenspeile samfunnets samlede utslippskostnader, og det avgiftsbeløpet som betales per utslippsenhet, bør følgelig være det samme for alle utslippsforetak. Mens nedsatte miljøavgifter eller fritak for miljøavgifter kan virke negativt på dette målet(73), kan en slik metode allikevel være nødvendig der støttemottakerne ellers ville hatt en konkurransemessig ulempe slik at det ikke ville være gjennomførbart å innføre en miljøavgift i utgangspunktet. 163) Det kan faktisk være lettere å holde et generelt høyere nivå for miljøavgifter ved å gi noen foretak gunstigere behandling med hensyn til avgifter. Nedsatte miljøavgifter eller fritak for miljøavgifter(74), herunder tilbakebetaling av avgift, kan dermed i det minste indirekte bidra til et høyere miljøvernnivå. Det overordnede målet med miljøavgiften, å avskrekke miljøskadelig atferd, bør imidlertid ikke undergraves. Avgiftsnedsettelser bør være nødvendige og bygge på objektive, åpne kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, og det berørte foretakene bør bidra til økt miljøvern. Dette kan oppnås ved å gi en godtgjøring i form av tilbakebetaling av avgifter, slik at foretakene ikke er fritatt for avgifter som sådan, men mottar en fast årlig godtgjøring for den forventede økningen i avgiftsbeløpet. 164) Overvåkningsorganet vil tillate støtteordninger for perioder på høyst ti år, hvoretter en avtalepart kan melde tiltaket på nytt etter en vurdering av om de aktuelle støttetiltakene er hensiktsmessige. 165) Overvåkningsorganet anser at avgiftsnedsettelser ikke undergraver det generelle målet som etterstrebes, og at de bidrar i det minste indirekte til økt miljøvern, dersom en avtalepart viser at (73) I mange tilfeller er de foretakene som drar fordel av avgiftsnedsettelsene som har mest miljøskadelig atferd, som avgiftene er rettet mot. (74) En måte å gjøre dette på kunne være å yte godtgjøring i form av avgiftslettelser, der foretak ikke fritas for avgiften, men mottar en engangsutbetaling som godtgjøring for den. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende i) nedsettelsene er rettet mot de foretak som er mest berørt av en høyere avgift og ii) at en høyere avgift er mer generelt anvendelig enn det som ville vært tilfellet uten fritaket. 166) Overvåkningsorganet vil for dette formål vurdere opplysningene som avtalepartene har framlagt. Disse opplysningen bør omfatte på den ene side de respektive sektorene eller kategoriene av støttemottakere som omfattes av unntak eller nedsettelser, og på den annen side situasjonen til hovedmottakerne i hver berørt sektor og hvordan avgiftene bidrar til miljøvern. De unntatte sektorene bør beskrives korrekt, og en liste over de største støttemottakerne i hver sektor bør framlegges (særlig med opplysninger om omsetning, markedsandel og avgiftsgrunnlagets størrelse). 167) For alle ikke-harmoniserte miljøavgifter og for å vise støttens nødvendighet og forholdsmessighet, bør en avtalepart klart definere omfanget av avgiftsnedsettelsene. For dette formål bør en avtalepart framlegge opplysninger som angitt i nr. 166. Avtalepartene kan beslutte å gi støttemottakere støtte i form av tilbakebetaling av avgift (nevnt i nr. 163). Med denne metoden eksponeres støttemottakerne fortsatt for prissignalet som det er meningen at miljøavgiften skal gi, samtidig som den forventede økningen i det avgiftspliktige beløpet begrenses. 168) Overvåkningsorganet vil betrakte støtte som nødvendig dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt: a) Valget av støttemottakere bygger på objektive og klare kriterier, og støtten gis i prinsippet på samme måte til alle konkurrenter i den samme sektoren dersom de er i samme faktiske situasjon. b) Miljøavgiften uten nedsettelsen fører til en vesentlig økning i produksjonskostnader beregnet som en andel av bruttoproduktet i hver enkelt av de individuelle støttemottakernes sektor eller kategori. c) En vesentlig økning i produksjonskostnader vil ikke kunne påføres kundene uten å gi betydelig salgsnedgang. 169) Overvåkningsorganet vil betrakte støtten som forholdsmessig dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Støttemottakerne betaler minst 20 % av den nasjonale miljøavgiften. b) Avgiftsnedsettelsen er betinget av at det inngås avtaler mellom avtalepartene og støttemottakerne eller foreninger av støttemottakere, der støttemottakere eller foreninger av støttemottakere forplikter seg til å oppnå miljøvernmål som har den samme virkningen som om støttemottakerne betalte minst 20 % av den nasjonale avgiften. Slike avtaler eller forpliktelser kan blant annet stå i forbindelse med energiforbruk, en reduksjon i utslipp eller ethvert annet miljøtiltak. Avtalene må oppfylle følgende kumulative vilkår: i) Innholdet i avtalene framforhandles av avtaleparten, og angir målene og fastsetter en tidsplan for å nå dem. ii) Avtaleparten sikrer uavhengig(75) og rettidig overvåkning av forpliktelsene i avtalene. iii) Avtalene gjennomgås periodevis i lys av den teknologiske utvikling og annen utvikling, og anslår effektive straffeordninger som får anvendelse dersom forpliktelsene ikke overholdes. 170) Skal det betales CO2-avgift på energiprodukter anvendt til produksjon av elektrisitet, skal leverandøren av elektrisiteten betale avgiften. Denne CO2-avgiften kan utformes på en måte som støtter og er direkte knyttet til kvoteprisen i forbindelse med EU-ordningen for handel med utslippskvoter ved å avgiftsbelegge CO2. Elektrisitetsprisen øker imidlertid dersom disse kostnadene skyves over på forbrukerne. I så tilfelle er virkningen av CO2-avgiften den samme som virkningen av kvotekostnadene i forbindelse med EU-ordningen for handel med utslippskvoter som skyves over på forbrukerne og bakes inn i elektrisitetsprisen (indirekte utslippskostnader). (75) Det er for dette formål irrelevant om overvåkningen utføres av et offentlig eller privat organ. Nr. 30/33 Nr. 30/34 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 171) Dersom avgiften nevnt i nr. 170 er utformet på en måte som gjør at den er direkte knyttet til kvoteprisen i EU-ordningen, og sikter på å øke kvoteprisen, kan en godtgjøring for disse høyere indirekte kostnadene derfor vurderes. Overvåkningsorganet vil betrakte tiltaket som forenlig med EØS-avtalens virkemåte bare dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt: a) Støtten gis bare til sektorer og delsektorer oppført i vedlegg II til retningslinjene for statsstøtte i forbindelse med EU-ordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser(76), for å godtgjøre for indirekte tilleggskostnader som følger av avgiften. b) Støtteandelen og høyeste tillatte støtteandeler beregnes som angitt i nr. 27–30 i retningslinjene for statsstøtte i forbindelse med EU-ordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser. EU-kvoteterminprisen kan erstattes av den nasjonale avgiften. c) Støtten gis som et engangsbeløp til mottakeren det året kostnadene påløp eller året etter. Dersom støtten utbetales i det året kostnadene påløper, må en ordning for etterfølgende justering av utbetaling være på plass, for å sikre at eventuelt for mye utbetalt støtte tilbakebetales før 1. juli året etter. 3.7.2 Støtte i form av redusert finansieringsstøtte til energi fra fornybare kilder(77) 172) Finansieringen av støtte til energi fra fornybare kilder gjennom avgifter utbedrer ikke som sådan en negativ ekstern virkning, og har følgelig ingen direkte miljøvirkning. Disse avgiftene er derfor grunnleggende forskjellige fra de indirekte avgiftene på elektrisitet angitt i nr. 162, selv om de kan resultere i høyere elektrisitetspriser. Økningen i elektrisitetskostnadene kan være direkte gjennom en bestemt avgift som pålegges elektrisitetskunder i tillegg til elektrisitetsprisen, eller indirekte gjennom tilleggskostnader som elektrisitetsleverandører pålegges på grunn av forpliktelsen til å kjøpe fornybar energi, som siden skyves over på kundene deres, elektrisitetsforbrukerne. Et typisk eksempel er at elektrisitetsleverandører er forpliktet til å kjøpe en viss andel fornybar energi gjennom grønne sertifikater som leverandøren ikke godtgjøres for. 173) I den grad kostnadene ved finansiering av støtte til fornybar energi inndrives fra energiforbrukere, bør de i prinsippet inndrives på en måte som ikke forskjellsbehandler energiforbrukere. Visse målrettede reduksjoner i disse kostnadene kan være nødvendig for å sikre et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for å støtte energi fra fornybare kilder og dermed bidra til å nå EØS-målene for fornybar energi(78). På den ene side kan avtalepartene for å unngå at foretak som er særlig berørt av finansieringskostnadene for støtte til fornybar energi får en betydelig konkurransemessig ulempe, ønske å gi en delvis godtgjøring for disse tilleggskostnadene. Uten en slik godtgjøring kan finansieringen av støtte til fornybar energi vise seg å være uholdbar, og allmennhetens forståelse av ambisiøse tiltak for støtte til fornybar energi kan være begrenset. På den annen side, dersom godtgjøringen er for stor eller gis til for mange elektrisitetsforbrukere, kan den samlede finansieringen av støtte til energi fra fornybare kilder trues, og allmennhetens aksept for støtte til fornybar energi kan likeledes reduseres, og vridningene av konkurranse og handel kan bli særlig store. 174) Ved vurdering av statsstøtte for å kompensere for finansiering av støtte til energi fra fornybare kilder vil Overvåkningsorganet bare anvende vilkårene angitt i dette avsnitt og i avsnitt 3.2.7. 175) For å sikre at støtten bidrar til å forenkle finansieringen av støtte til energi fra fornybare kilder, må avtalepartene vise at tilleggskostnadene som gjenspeiles i høyere elektrisitetspriser for støttemottakerne, bare kommer fra støtten til energi fra fornybare kilder. Tilleggskostnadene kan ikke overstige finansieringen av støtte til energi fra fornybare kilder(79). (76) Vedtatt ved vedtak nr. 522/12/COL. (77) Regelverk for det indre marked for elektrisk kraft (direktiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft og om oppheving av direktiv 2003/54/EF (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 55), forordning (EF) nr. 714/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene og om oppheving av forordning (EF) nr. 1228/2003 (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 15) og etterfølgende nettkoder og retningslinjer) gir ikke rett til kryssubsidiering av forbrukere innenfor de samme prissystemene. 78 ( ) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF om å fremme bruk av energi fra fornybare energikilder fastsettes forpliktende mål med hensyn til fornybar energi for alle medlemsstater. I henhold til direktivet har Island og Norge også forpliktet seg til mål for fornybar energi. Direktivet får ikke anvendelse for Liechtenstein. 79 ( ) Den mest direkte måten å påvise årsakssammenhengen på er å vise til et gebyr eller en avgift i tillegg til elektrisitetsprisen, som er øremerket finansiering av energi fra fornybare kilder. En indirekte måte å vise tilleggskostnadene på, er å beregne virkningen av de høyere nettokostnadene for leverandørene av elektrisitet fra grønne sertifikater, og beregne innvirkningen på elektrisitetsprisen idet det antas at de høyere nettokostnadene overføres fra leverandøren til forbrukerne. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 176) Støtten bør begrenses til sektorer som er eksponert for en risiko med hensyn til deres konkurransemessige stilling på grunn av kostnadene forbundet med finansieringen av støtte til energi fra fornybare kilder, som en funksjon av deres elektrisitetsintensitet og deres eksponering for internasjonal handel. Støtten kan følgelig bare gis dersom foretaket tilhører sektorene på listen i vedlegg 3(80). Denne listen er beregnet på å brukes bare med hensyn til støtteberettigelse for denne særlige formen for godtgjøring. 177) For å ta hensyn til det faktum at visse sektorer kan være heterogene med hensyn til elektrisitetsintensitet, kan en avtalepart inkludere et foretak i sin nasjonale støtteordning ved å redusere kostnader som skyldes støtte til energi fra fornybare kilder, dersom foretaket har en elektrisitetsintensitet på minst 20 %(81) og tilhører en sektor med en handelsintensitet i EØS på minst 4 %, selv om det ikke tilhører en sektor oppført i vedlegg 3(82). For beregning av et foretaks elektrisitetsintensitet må det anvendes referanseverdier for standard elektrisitetsforbrukseffektivitet i sektoren, der slike er tilgjengelig. 178) Innenfor en støtteberettiget sektor må avtalepartene sikre at valget av støttemottakere bygger på objektive og klare kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, og at støtten i prinsippet gis på samme måte til alle konkurrenter i den samme sektoren dersom de er i samme faktiske situasjon. 179) Overvåkningsorganet vil anse støtten som forholdsmessig dersom støttemottakerne betaler minst 15 % av tilleggskostnadene uten reduksjon. 180) Med tanke på den betydelige økningen i tilleggsavgifter for fornybar energi de siste årene kan imidlertid et eget bidrag på 15 % av hele tilleggsavgiften for fornybar energi, være mer enn det foretak som er særlig berørte kan klare å betale. Avtalepartene har derfor ved behov muligheten til ytterligere å begrense kostnadsbeløpet som kommer av finansieringsstøtte til fornybar energi som et foretak skal betale, til 4 % av det berørte foretakets bruttoprodukt(83). For foretak som har en elektrisitetsintensitet på minst 20 %, kan avtalepartene begrense det samlede beløpet som skal betales til 0,5 % av det berørte foretakets bruttoprodukt. 181) Når avtalepartene beslutter å vedta begrensninger på henholdsvis 4 % og 0,5 % av bruttoprodukt, må disse begrensningene gjelder alle støtteberettigede foretak. 182) Avtalepartene kan treffe tiltak for å sikre at opplysninger om bruttoprodukt som brukes i dette avsnitt gjelder alle relevante arbeidskraftskostnader. 183) Avtalepartene kan gi støtten i form av reduserte avgifter, eller som et fast årlig godtgjøringsbeløp (tilbakebetaling av avgift), eller som en kombinasjon av disse to(84). Når støtten gis i form av reduserte avgifter, må en ordning for etterfølgende kontroll være på plass, for å sikre at eventuelt for mye utbetalt støtte tilbakebetales før 1. juli året etter. Dersom støtten gis i form av et fast årlig godtgjøringsbeløp, må dette beregnet på grunnlag av historiske data, det vil si det observerte elektrisitetsforbruket og bruttoproduktet som er observert i et gitt basisår. Godtgjøringsbeløpet skal ikke overstige det støttebeløpet som foretaket ville ha mottatt i basisåret, ved anvendelse av parameterne fastsatt i dette avsnitt. (80) I retningslinjene mener Kommisjonen at slike risikoer finnes i sektorer som står overfor en handelsintensitet på 10 % på EU-plan når elektrointensiteten når 10 % på EU-plan. Det finnes i tillegg en lignende risiko i sektorer som berøres av en lavere handelseksponering, men minst 4 %, og som har en mye høyere elektrisitetsintensitet på minst 20 %, eller som er økonomisk tilsvarende (for eksempel på grunn av substituerbarhet). Tilsvarende kan sektorer med en noe lavere elektrisitetsintensitet, men minst 70 %, og som berøres av meget høy handelseksponering på minst 80 %, stå overfor den samme risikoen. Listen over støtteberettigede sektorer ble skissert på dette grunnlaget. Endelig er følgende sektorer omfattet fordi de økonomisk ligner på de oppførte sektorene og framstiller substituerbare produkter (støping av jern, lettmetaller og andre ikke-jernholdige metaller på grunn av susbstituerbarheten med støping av jern; gjenvinning av kildesortert materiale på grunn av substituerbarheten med primærprodukter som er oppført på listen). 81 ( ) Nærmere opplysninger om hvordan et foretaks elektrisitetsintensitet bør beregnes, angis i vedlegg 4. (82) Denne prøven kan også anvendes på foretak fra tjenestesektoren. (83) Nærmere opplysninger om hvordan et foretaks bruttoprodukt bør beregnes, angis i vedlegg 4. (84) Bruken av faste årlige godtgjøringer (tilbakebetaling av avgifter) har den fordelen at fritatte foretak står overfor den samme økningen av marginalkostnadene for elektrisitet (det vil si den samme økningen i elektrisitetskostnaden for hver ekstra forbrukt MWh), noe som dermed begrenser konkurransevridningen i sektoren. Nr. 30/35 Nr. 30/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.7.3 Overgangsregler for støtte gitt for å redusere byrden forbundet med finansiering av støtte til energi fra fornybare kilder 184) Avtalepartene skal anvende kriteriene for støtteberettigelse og forholdsmessighet fastsatt i avsnitt 3.7.2 senest innen 1. januar 2019. Støtte gitt for en periode før denne datoen, vil anses som forenlig dersom den oppfyller de samme kriteriene. 185) I tillegg mener Overvåkningsorganet at all støtte som er gitt for årene før 2019 for å redusere byrden forbundet med finansiering av støtte til elektrisitet fra fornybare kilder, kan erklæres som forenlig med EØS-avtalens virkemåte i den utstrekning den er i samsvar med en tilpasningsplan. 186) For å unngå en dramatisk omstilling for enkeltforetak skal denne tilpasningsplanen innebære en gradvis tilpasning til de støttenivåene som framkommer ved anvendelse av kriteriene for støtteberettigelse og forholdsmessighet fastsatt i avsnitt 3.7.2. 187) I den utstrekning støtten ble gitt for en periode før datoen for anvendelse av disse retningslinjene, skal planen dessuten gi rom for gradvis anvendelse av kriteriene for den perioden. 188) I den utstrekning støtte i form av en reduksjon i eller fritak for byrden forbundet med finansiering av støtte til energi fra fornybare kilder ble gitt før datoen for anvendelse av disse retningslinjene, til foretak som ikke er støtteberettigede i henhold til avsnitt 3.7.2, kan denne støtten erklæres som forenlig, forutsatt at tilpasningsplanen tar høyde for et minste eget bidrag på 20 % av tilleggskostnadene ved tilleggsavgiften uten reduksjon, som skal fastsettes gradvis og innen 1. januar 2019. 189) Tilpasningsplanen skal ta hensyn til alle relevante økonomiske faktorer knyttet til politikken for fornybar energi. 190) Tilpasningsplanen skal godkjennes av Overvåkningsorganet. 191) Tilpasningsplanen skal meldes til Overvåkningsorganet senest 12 måneder etter datoen for anvendelse av disse retningslinjene. 3.8 Støtte til energiinfrastruktur 192) En moderne energiinfrastruktur er avgjørende for et integrert energimarked, noe som er nøkkelen til å sikre energisikkerhet i EØS og for at EØS skal oppnå bredere klima- og energimål. Kommisjonen har anslått de samlede investeringsbehovene i energiinfrastruktur av europeisk betydning fram til 2020 til ca. 200 milliarder euro(85). Vurderingen bygget på en evaluering av den infrastrukturen som er nødvendig for at Den europeiske union kunne nå de overordnede politiske målene å fullbyrde det indre energimarked, garantere leveringssikkerhet og muliggjøre integrering av energi fra fornybare kilder. Når markedsdeltakere ikke kan levere den nødvendige infrastrukturen, kan statsstøtte være nødvendig for å avhjelpe markedssvikt og for å sikre at de betydelige infrastrukturbehovene i EØS oppfylles. Dette er særlig tilfelle for infrastrukturprosjekter som har virkning over landegrensene eller som bidrar til sosial utjevning. Støtte til energiinfrastruktur bør i prinsippet være investeringsstøtte, herunder modernisering og oppgradering av den. 3.8.1 Mål av felles interesse 193) Energiinfrastruktur er en forutsetning for et velfungerende energimarked. Støtte til energiinfrastruktur styrker derfor det indre energimarked. Det forbedrer systemstabilitet, produksjonsdekning, integrering av ulike energikilder og energiforsyning i underutviklede nett. Overvåkningsorganet mener derfor at støtte til energiinfrastruktur gagner det indre marked og dermed bidrar til et mål av felles interesse. (85) Kommisjonens arbeidsdokument, Energy infrastructure investment needs and financing requirements av 6.6.2011, SEC(2011)755, s. 2. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.8.2 Behov for statlig inngripen 194) Investeringer i energiinfrastruktur kjennetegnes ofte av en markedssvikt. En markedssvikt som kan oppstå på området energiinfrastruktur er knyttet til samordningsproblemer. Ulike interesser blant investorene, usikkerhet rundt resultatet av samarbeidet og rundt nettvirkninger kan hindre utviklingen av et prosjekt eller effektiv utforming av det. Samtidig kan energiinfrastruktur skape betydelige positive eksterne virkninger, der kostnader og fordeler ved infrastruktur kan inntreffe asymmetrisk blant ulike markedsdeltakere og avtalepartene. 195) For å avhjelpe markedssvikten omhandlet i nr. 194 omfattes energiinfrastruktur vanligvis av prisog adgangsregulering, og av oppsplittingskrav ifølge regelverket for det indre energimarked(86). 196) Når det gjelder finansiering, er tildeling av statsstøtte en annen måte å utbedre markedssvikt på enn ved bruk av obligatoriske brukerpriser. For å påvise behovet for statsstøtte på området energiinfrastruktur, får derfor prinsippene beskrevet i nr. 197 og 198 anvendelse. 197) Overvåkningsorganet mener at for prosjekter av felles interesse som definert i forordning (EU) nr. 347/2013(87), for intelligente nett og for infrastrukturinvestering i støttede områder, er markedssvikt i form av positive eksterne virkninger og samordningsproblemer slik at finansiering gjennom avgifter muligens ikke er tilstrekkelig og at statsstøtte derfor kan gis. 198) For energiinfrastrukturprosjekter som hører inn under nr. 197 og helt eller delvis er unntatt fra regelverket for det indre energimarked, og for prosjekter som ikke hører inn under nr. 197, vil Overvåkningsorganet vurdere behovet for statsstøtte fra sak til sak. I sin vurdering vil Overvåkningsorganet ta i betraktning følgende kriterier: i) i hvilken utstrekning en markedssvikt fører til at den nødvendige infrastrukturen ikke kan leveres på en optimal måte, ii) i hvilken utstrekning infrastrukturen er åpen for tredjemann og omfattes av avgiftsregulering og iii) i hvilken utstrekning prosjektet bidrar til sikker energiforsyning i EØS. 199) For oljeinfrastrukturprosjekter formoder Overvåkningsorganet at det ikke er behov for statsstøtte. Avtalepartene kan imidlertid i unntakstilfeller gi statsstøtte når det er behørig begrunnet. 3.8.3Egnethet 200) Overvåkningsorganet mener at avgifter(88) er den best egnede måten å finansiere energiinfrastruktur på. For prosjekter av felles interesse, intelligente nett og investeringer i infrastruktur kan imidlertid statsstøtte anses som et egnet instrument for helt eller delvis å finansiere infrastrukturen. I slike tilfeller hindrer markedssvikten full gjennomføring av forurenser betaler-prinsippet, som for eksempel avgiftsregulering bygger på, fordi en avgiftsøkning for å finansiere investering i ny infrastruktur ville være så betydelig at det kunne hindre investeringer eller mulige kunder fra å bruke infrastrukturen. 3.8.4Incentivvirkning 201) Støttens incentivvirkning vil vurderes på grunnlag av vilkårene i avsnitt 3.2.4 i disse retningslinjene. 3.8.5Forholdsmessighet 202) Støttebeløpet må begrenses til det som er absolutt nødvendig for å oppnå de infrastrukturmålene som etterstrebes. For støtte til infrastruktur antas det kontrafaktiske scenarioet å være en situasjon der prosjektet ikke vil finne sted. De støtteberettigede kostnadene tilsvarer derfor finansieringsunderskuddet. (86) Regelverk for det indre energimarked omfatter særlig direktiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 55), direktiv 2009/73/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for naturgass (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 94), forordning (EF) nr. 713/2009 av 13. juli 2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter, forordning (EF) nr. 714/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 1) og forordning (EF) nr. 715/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 36). (87) Forordning (EU) nr. 347/2013 om retningslinjer for transeuropeisk energiinfrastruktur. (88) I rammereglene i kommisjonsdirektiv 2009/72/EF og 2009/73/EF fastsettes grunnlaget og prinsippene for adgangsreguleringen og avgiftsbruken som operatører av overførings- og distribusjonsnett anvender for å finansiere investeringen i og vedlikeholdet av denne infrastrukturen. Nr. 30/37 Nr. 30/38 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 203) Støttetiltak for infrastruktur bør ikke overstige en støtteandel på 100 % av de støtteberettigede kostnadene. 204) Overvåkningsorganet vil kreve at avtalepartene klart og atskilt dokumenterer andre støttetiltak som kan ha en innvirkning på infrastrukturstøttetiltakene. 3.8.6 Unngåelse av utilbørlige negative virkninger på konkurranse og handel 205) Med henblikk på de gjeldende kravene i henhold til regelverket for det indre energimarked som har som mål å styrke konkurranseevnen, vil Overvåkningsorganet anse at støtte til energiinfrastruktur som omfattes av reguleringen av det indre marked, ikke fører til unødig konkurransevridning. 206) Dersom infrastruktur helt eller delvis unntas fra eller ikke omfattes av regelverket for det indre energimarkedet, og for anlegg for underjordisk lagring av gass, vil Overvåkningsorganet vurdere konkurransevridninger fra sak til sak, der det særlig tas hensyn til i hvilken grad tredjemann har adgang til den støttede infrastrukturen, adgang til alternativ infrastruktur og støttemottakerens markedsandel. 3.9 Støtte til tilstrekkelig produksjonskapasitet 207) Med den økende andelen energi fra fornybare energikilder går produksjonen av elektrisitet i mange avtalestater fra et system med relativ stabil og vedvarende forsyning mot et system med forsyning fra flere mindre kilder. Endringene gir nye utfordringer når det gjelder å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet. 208) Dessuten kan markeds- og reguleringssvikt føre til utilstrekkelig investering i produksjonskapasitet, for eksempel i en situasjon der det innføres en øvre grense for engrosprisene og elektrisitetsmarkedene ikke klarer å generere tilstrekkelige investeringsincentiver. 209) Som et resultat vurderer noen avtaleparter å innføre tiltak for å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet, vanligvis gjennom støtte til produsentene for selve tilgangen til produksjonskapasitet(89). 3.9.1 Mål av felles interesse 210) Tiltak for tilstrekkelig produksjonskapasitet kan utformes på mange ulike måter, i form av investerings- og driftsstøtte (der det i prinsippet gis støtte bare for å forplikte seg til å være tilgjengelig for å levere elektrisitet), og kan ha ulike mål. De kan for eksempel ha som mål å løse kortsiktige problemer som skyldes mangelen på fleksibel produksjonskapasitet for å møtte plutselige svingninger i den skiftende vind- og solenergiproduksjonen. 211) Støtte til tilstrekkelig produksjonskapasitet kan stride mot målet om å fase ut miljøskadelig støtte, herunder til fossile brensel. Avtalepartene bør derfor først og fremst vurdere andre måter å oppnå tilstrekkelig produksjonskapasitet på, som ikke har en negativ innvirkning på målet om å fase ut miljøskadelig eller økonomisk skadelig støtte, for eksempel gjennom å forenkle styringen av etterspørselssiden og øke sambandskapasiteten. 212) Det presise målet, som tiltaket er rettet mot, bør være klart definert, herunder når og hvor problemet med tilstrekkelig produksjonskapasitet forventes å oppstå. Identifiseringen av et problem med tilstrekkelig produksjonskapasitet bør stå i sammenheng med analysen av tilstrekkelig produksjonskapasitet som det europeiske nettet av systemansvarlige for overføringsnett gjennomfører regelmessig i samsvar med regelverket for det indre (89) Kommisjonen behandler spesifikt spørsmålet om tilstrekkelig produksjonskapasitet i sin melding av 5. november 2013: Delivering the internal market in electricity and making the most of public intervention av (K(2013) 7243 endelig) og i arbeidsdokumentet i denne forbindelse: Generation Adequacy in the internal electricity market – guidance on public interventions SWD(2013) 438 endelig av 5. november 2013. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende energimarked.(90) 3.9.2 Behov for statlig inngripen 213) Karakteren av og årsakene til problemet med tilstrekkelig produksjonskapasitet, og derfor behovet for statsstøtte for å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet, bør analyseres og kvantifiseres grundig, for eksempel når det gjelder mangel av toppbelastningskapasitet eller sesongkapasitet eller høyeste etterspørselsnivå ved svikt i det kortsiktige engrosmarkedet for å balansere tilbud og etterspørsel. Måleenheten for kvantifisering bør beskrives, og beregningsmetoden bør framlegges. 214) Avtalepartene bør tydelig vise årsakene til at markedet ikke kan forventes å levere tilstrekkelig kapasitet uten statsstøtte, ved å ta hensyn til pågående markeds- og teknologiutvikling(91). 215) I sin vurdering vil Overvåkningsorganet blant annet og når det er relevant ta hensyn til følgende elementer som skal framlegges av avtaleparten: a) en vurdering av virkningen av skiftende produksjon, herunder produksjon med opprinnelse i nabosystemer, b) en vurdering av virkningen av deltakelse på etterspørselssiden, herunder en beskrivelse av tiltak for oppmuntring til styring av etterspørselssiden(92), c) en vurdering av faktisk eller mulig forekomst av forbindelsesledninger, herunder en beskrivelse av prosjekter under oppføring og planlagte prosjekter, d) en vurdering av eventuelle andre elementer som kan forårsake eller forverre problemet med utilstrekkelig produksjonskapasitet, som regulerings- eller markedssvikt, herunder for eksempel øvre grenser for engrospriser. 3.9.3Egnethet 216) Støtten bør utelukkende godtgjøre for at produsenten stiller kapasitet til rådighet, det vil si forpliktelsen til å være tilgjengelig for levering av elektrisitet og tilsvarende godtgjøring for denne, for eksempel i form av godtgjøring per MW kapasitet som gjøres tilgjengelig. Støtten bør ikke omfatte godtgjøring for salg av elektrisitet, det vil si godtgjøring per solgte MWh. 217) Tiltaket bør være åpent og gi tilstrekkelige incentiver til både nåværende og framtidige produsenter, og til operatører som bruker substituerbare teknologier, slik som løsninger med fleksibelt forbruk eller lagring på etterspørselssiden. Støtten bør derfor gis gjennom en ordning som gir mulighet for ulike tidsrammer for gjennomføring som tilsvarer den tiden som er nødvendig for at nye produsenter som bruker ulik teknologi kan gjennomføre nye investeringer. Tiltaket bør dessuten ta hensyn til i hvilket omfang sambandskapasiteten kan løse eventuelle problemer med utilstrekkelig produksjonskapasitet. 3.9.4Incentivvirkning 218) Støttens incentivvirkning vil vurderes på grunnlag av vilkårene i avsnitt 3.2.4 i disse retningslinjene. 3.9.5Forholdsmessighet 219) Beregningen av det samlede støttebeløpet bør føre til at støttemottakerne får en avkastning, som kan anes som rimelig. (90) Forordning (EF) nr. 714/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene, særlig artikkel 8 om oppgaver som er tillagt ENTSO for elektrisitet (EUT L 211 av 14.8.2009, s. 15). Særlig kan metoden som ENTSO-E, den europeiske organisasjonen for operatører av overføringsnett, har utviklet med henblikk på vurdering av tilstrekkelig produksjonskapasitet på EU-plan, være en gyldig referanse. (91) Denne utviklingen kan for eksempel omfatte utvikling av markedskopling, intradøgnmarkeder, balanserte markeder, markeder for tilleggstjenester og lagring av elektrisitet. (92) Kommisjonen vil også ta hensyn til planer om innføring av intelligente målere i samsvar med vedlegg I til direktiv 2009/72/EF samt med kravene i henhold til energieffektivitetsdirektivet. Nr. 30/39 Nr. 30/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 220) En anbudskonkurranse på grunnlag av klare, åpne kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, og som er rettet mot et klart definert mål, vil anses å føre til rimelig avkastning under normale forhold. 221) Tiltaket bør ha innebygde mekanismer for å sikre at det ikke oppstår uventet fortjeneste. 222) Tiltaket bør være utformet på en slik måte at det sikrer at prisen som betales for tilgjengelighet, automatisk beveger seg mot null når den leverte kapasiteten forventes å være tilstrekkelig til å dekke den etterspurte kapasiteten. 3.9.6 Unngåelse av utilbørlige negative virkninger på konkurranse og handel 223) Tiltaket bør utformes slik at all kapasitet som kan bidra effektivt til å løse problemet med utilstrekkelig produksjonskapasitet, kan delta i tiltaket, idet det særlig tas hensyn til følgende faktorer: a) Deltakelse fra produsenter som bruker forskjellig teknologi og fra operatører som tilbyr tiltak med tilsvarende teknisk ytelse, for eksempel styring av etterspørsel, forbindelsesledninger og lagring. Uten at det berører nr. 219, kan begrensning av deltakelse bare berettiges på grunnlag av en mangel av den tekniske ytelsen som er nødvendig for å løse problemet med utilstrekkelig produksjonskapasitet. I tillegg bør tiltaket for tilstrekkelig produksjonskapasitet være åpnet for eventuell aggregering av både tilbud og etterspørsel. b) Deltakelsen fra andre operatører fra andre avtalestater der slik deltakelse er fysisk mulig, særlig i regional sammenheng, det vil si der kapasiteten fysisk kan stilles til rådighet for den avtaleparten som gjennomfører tiltaket, og forpliktelsene fastsatt i tiltaket kan håndheves(93). c) Et tilstrekkelig antall produsenter må delta slik at det kan fastsettes en konkurransedyktig pris på kapasiteten. d) Negative virkninger på det indre marked skal unngås, for eksempel på grunn av eksportrestriksjoner, øvre grenser for engrosprisen, anbudsrestriksjoner eller andre tiltak som undergraver markedskopling, herunder intradøgnmarkeder og balanserte markeder. 224) Tiltaket bør a) ikke redusere incentiver til å investere i sambandskapasitet, b) ikke undergrave markedskopling, herunder balanserte markeder, c) ikke undergrave investeringsbeslutninger om produksjon før tiltaket eller beslutninger truffet av operatører om balanserte markeder og markedet for tilleggstjenester, d) ikke ubehørig styrke markedsdominans, e) gi fortrinn til lavkarbonprodusenter i tilfelle av tilsvarende tekniske og økonomiske parametere. 3.10 Støtte i form av ordninger for handel med utslippstillatelser 225) Det kan innføres ordninger for handel med utslippstillatelser for å redusere utslipp av forurensende stoffer som for eksempel NOx-utslipp(94). Disse kan omfatte statsstøtte, særlig når avtalepartene gir tillatelser og kvoter under markedsverdien. Dersom det samlede antallet tillatelser som avtalepartene gir, er lavere enn foretakenes samlede forventede behov, vil den samlede virkningen på miljøvern være positiv. Dersom utslippskvotene som gis ikke dekker et enkelt foretaks samlede behov, må foretaket enten redusere forurensningen, og dermed bidra til bedre miljøvern, eller kjøpe tilleggskvoter på markedet og dermed betale en kompensasjon for sin forurensning. 226) Ordninger for handel med utslippstillatelser betraktes som forenlig med EØS-avtalens virkemåte dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt: (93) Ordninger bør tilpasses dersom fellesordninger vedtas for å forenkle deltakelse på tvers av landegrensene. (94) Sak C-279/08 P, Kommisjonen mot Nederland [2011] Sml. I-7671. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende a) Ordningene for handel med utslippstillatelser må være utformet med henblikk på å nå miljømål som går utover dem som skal nås på grunnlag av EU-standarder som er obligatoriske for de berørte foretakene. b) Tildeling må foretas på en åpen måte som bygger på objektive kriterier og på datakilder av høyest mulig kvalitet, og det samlede antallet utslippstillatelser eller kvoter som gis til hvert foretak til under markedspris, må ikke være høyere enn foretakets forventede beregnede behov i en situasjon uten ordningen for handel med utslippstillatelser. c) Tildelingsmåten må ikke begunstige visse foretak eller visse sektorer, med mindre dette kan berettiges av ordningens egen miljølogikk, eller der slike regler er nødvendig med tanke på sammenheng med andre miljømål. d) Nye markedsdeltakere skal i prinsippet ikke få tillatelser eller utslippskvoter på mer fordelaktige vilkår enn eksisterende foretak som utøver virksomhet i de samme markedene. Dersom eksisterende foretak får flere kvoter enn nye markedsdeltakere, bør dette ikke føre til utilbørlige etableringshindringer. 227) Overvåkningsorganet vil vurdere om statsstøtte i en ordning for handel med utslippstillatelser er nødvendig og forholdmessig etter følgende kriterier: a) Valget av støttemottakere må bygge på objektive og klare kriterier, og støtten må i prinsippet gis på samme måte til alle konkurrenter i den samme sektoren dersom de er i samme faktiske situasjon. b) Full auksjonering må føre til en vesentlig økning i produksjonskostnader for hver sektor eller kategori av individuelle støttemottakere. c) En vesentlig økning i produksjonskostnader kan ikke føres over på kundene uten å gi betydelig salgsnedgang. Analysen kan foretas på grunnlag av anslag av produktets priselastisitet i den berørte sektoren, blant andre faktorer. For å vurdere om kostnadsøkningen fra ordningen for handel med utslippstillatelser ikke kan føres over på kundene, kan anslag over tapt salg samt deres innvirkning på selskapets lønnsomhet, anvendes. d) Enkeltforetak i sektoren bør ikke ha muligheten til å redusere utslippsnivåene for å gjøre prisen for sertifikatene mer overkommelige. At det ikke er mulig å redusere forbruk, kan påvises ved å framlegge utslippsnivåer som oppnås ved hjelp av den beste teknikken i EØS og bruke dem som referanse. Ethvert foretak som bruker den beste teknikken, kan dra fordel av en kvote som høyst tilsvarer økningen i produksjonskostnadene som følge av ordningen for handel med utslippstillatelser med bruk av den beste teknikken, og som ikke kan føres over på kundene. Ethvert foretak som har en dårligere miljøytelse, kan dra fordel av en mindre kvote, som står i forhold til miljøytelsen. 3.11 Støtte til flytting av foretak 228) Målet med investeringsstøtte til flytting av foretak er å skape individuelle incentiver til å redusere negative eksterne virkninger, ved å flytte foretak som skaper betydelig forurensning til områder der denne forurensningen vil være mindre skadelig, noe som vil redusere eksterne kostnader. Støtten kan derfor berettiges dersom flyttingen gjøres av hensyn til miljøet, men det bør unngås at støtten gis for flytting av andre årsaker. 229) Investeringsstøtte til flytting av foretak til nye steder av miljøvernhensyn, anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte dersom vilkårene fastsatt i avsnitt 3.2.4 og 3.2.7 og følgende kumulative vilkår er oppfylt: a) flyttingen må dikteres av hensynet til miljøvern eller av forebyggingshensyn, og må være forordnet gjennom en administrativ eller rettslig beslutning av en vedkommende myndighet eller etter enighet mellom foretaket og vedkommende offentlig myndighet, b) foretaket må oppfylle de strengeste miljøstandardene som gjelder i den nye regionen det er etablert. 230) Støttemottakeren kan være Nr. 30/41 Nr. 30/42 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende a) et foretak etablert i et byområde eller i et særlig, vernet område utpekt i henhold til direktiv 92/43/EØF(95) som lovlig utøver (det vil si, det oppfyller alle rettslige krav, herunder alle miljøstandarder som gjelder for foretaket) en virksomhet som skaper betydelig forurensning og som på grunn av sin beliggenhet må flytte fra sitt etableringssted til et mer egnet område, eller b) en virksomhet eller et anlegg som omfattes av virkeområdet for direktiv 2012/18/EU(96) (”Seveso III-direktivet”). 231) For å fastsette beløpet av støtteberettigede kostnader ved støtte til flytting, vil Overvåkningsorganet særlig ta hensyn til a) følgende fordeler: i) overskuddet av salget eller utleien av det fraflyttede anlegget eller grunnen, ii) godtgjøringen som er betalt i tilfelle av ekspropriasjon, iii) eventuell annen fortjeneste i forbindelse med flyttingen av anlegget, særlig fordeler i form av bedre teknologi som følge av flyttingen, samt økonomiske fordeler som følger av bedre anvendelse av anlegget, iv) investeringer knyttet til enhver kapasitetsøkning, b) følgende kostnader: i) kostnader tilknyttet kjøp av grunn eller til oppføring eller kjøp av nytt anlegg med samme kapasitet som det fraflyttede anlegget, ii) eventuelle sanksjoner som er pålagt foretaket for å ha avsluttet avtalen om utleie av grunn eller bygninger, der endringen av plassering foretas for å etterkomme en administrativ eller rettslig beslutning. 232) Støtteandelene er fastsatt i vedlegg 1. 4.Vurdering 233) For ytterligere å sikre at vridning av konkurranse og handel begrenses, kan Overvåkningsorganet kreve at visse støtteordninger omfattes av tidsbegrensninger (på normalt høyst fire år) og vurderingen nevnt i nr. 23. Det vil foretas vurderinger av støtteordninger der den mulige konkurransevridningen er særlig stor, det vil si at den kan begrense eller vri konkurranse i betydelig grad dersom gjennomføringen av dem ikke gjennomgås i god tid. 234) Med tanke på målene for vurderingen og for å unngå å pålegge avtalepartene og mindre støtteprosjekter en uforholdsmessig stor byrde, vil vurderingen bare gjelde for støtteordninger med store budsjetter, som inneholder nye særtrekk eller der det forventes betydelige markedsmessige, teknologiske eller lovgivningsmessige endringer. Vurderingen skal foretas av en ekspert som ikke er tilknyttet den myndigheten som bevilger støtten, på grunnlag av en felles metode fastsatt av Overvåkningsorganet. Denne metoden skal offentliggjøres. Avtaleparten skal melde, sammen med støtteordningen, et utkast til vurderingsplan som skal være en integrert del av Overvåkningsorganets vurdering av ordningen. 235) I tilfelle av støtteordninger som er utelukket fra virkeområdet for forordningen om alminnelige gruppeunntak utelukkende på grunn av sitt store budsjett, vil Overvåkningsorganet vurdere støtteordningens forenlighet, unntatt vurderingsplanen, på grunnlag av kriteriene fastsatt i nevnte forordning i stedet for i disse retningslinjene. 236) Vurderingen skal framlegges for Overvåkningsorganet i god tid til at en mulig forlengelse av støtteordningen kan vurderes, og uansett før ordningen utløper. Det nøyaktige virkeområdet og (95) Direktiv 92/43/EØF av 21. mai 1992 om bevaring av habitater av ville dyr og plantearter (EFT L 206 av 22.7.1992, s. 7); direktivet sist endret ved direktiv 2013/17/EU (EUT L 158 av 10.6.2013, s. 193). (96) Direktiv 2012/18/EU av 4. juli 2012 om kontroll med farene ved storulykker med farlige stoffer, og om endring og senere oppheving av rådsdirektiv 96/82/EF (EUT L 197 av 24.7.2010, s. 1) 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende gjennomføringsbestemmelsene for hver vurdering vil fastsettes i beslutningen om godkjenning av støtteordningen. I ethvert etterfølgende støttetiltak med et lignende mål (herunder eventuelle forandringer av ordningen nevnt i nr. 235 må det tas hensyn til resultatene av vurderingen. 5.Anvendelse 237) Disse retningslinjene får anvendelse fra den dato de vedtas, og erstatter retningslinjene for statsstøtte til miljøvern kunngjort 10. juni 2010(97) Retningslinjene er gyldige til og med 31. desember 2020. 238) Overvåkningsorganet vil anvende disse retningslinjene på alle meldte støttetiltak som det skal gjøres vedtak om etter at retningslinjene har trådt i kraft, også når tiltakene ble meldt før den datoen. Individuell støtte som er gitt i henhold til godkjente støtteordninger og meldt til Overvåkningsorganet i henhold til forpliktelsen til å melde slik støtte individuelt, vil imidlertid vurderes i henhold til retningslinjene som gjelder for den godkjente støtteordningen som den individuelle støtten bygger på. 239) Ulovlig miljø- eller energistøtte vil vurderes etter de reglene som er i kraft den dagen støtten ble gitt, i samsvar med Overvåkningsorganets melding om fastsettelse av gjeldende regler for vurdering av ulovlig statsstøtte(98), med følgende unntak: Ulovlig støtte i form av redusert finansieringsstøtte til energi fra fornybare kilder vil bli vurdert i samsvar med bestemmelsene i avsnitt 3.7.2 og 3.7.3. Fra og med 1. januar 2011 skal endringsplanen fastsatt i nr. 185 også sikre gradvis anvendelse av kriteriene i avsnitt 3.7.2 og det egne bidraget fastsatt i nr. 193. Før den datoen vurderer Overvåkningsorganet at all støtte som er gitt i form av redusert finansieringsstøtte til elektrisitet fra fornybare kilder, kan erklæres som forenlig med EØS-avtalens virkemåte(99). 240) Individuell støtte gitt i henhold til en ulovlig støtteordning vil vurderes i henhold til de retningslinjene som gjelder for den ulovlige støtteordningen på det tidspunktet den individuelle støtten ble gitt. Dersom mottakeren av denne individuelle støtten har fått en bekreftelse fra en avtalepart på at den vil dra fordel av driftsstøtte til støtte for energi fra fornybare kilder og produksjon av kraftvarme i henhold til en ulovlig støtteordning i en forhåndsfastsatt periode, kan denne støtten gis for hele perioden på vilkårene fastsatt i ordningen på tidspunktet for bekreftelsen, i den grad støtten er forenlig med de reglene som gjelder på tidspunktet for bekreftelsen. 241) Overvåkningsorganet foreslår med dette for avtalepartene, på grunnlag av artikkel 61 nr. 1 i EØS-avtalen, følgende hensiktsmessige tiltak for deres respektive, nåværende miljø- eller energistøtteordninger: Dersom det er nødvendig, bør avtalepartene senest 1. januar 2016 endre disse ordningene for å bringe dem i samsvar med disse retningslinjene, med følgende unntak: Der det er nødvendig, må eksisterende støtteordninger i henhold til del 1 artikkel 1 nr. 1 i protokoll 3(100) om driftsstøtte til støtte for energi fra fornybare kilder og produksjon av kraftvarme tilpasses til disse retningslinjene bare når avtalepartene forlenger sine eksisterende ordninger, må melde dem på nytt etter utløpet av tiårsperioden eller etter gyldigheten av Overvåkningsorganets vedtak har utløpt, eller endrer ordningene(101). Når en mottaker har fått bekreftelse fra en avtalepart på at den vil dra fordel av statsstøtte i henhold til en slik ordning i en forhåndsfastsatt periode, kan denne støtten gis i hele perioden på vilkårene fastsatt i ordningen på tidspunktet for bekreftelsen. 242) Avtalepartene bes meddele sitt uttrykkelige og uforbeholdne samtykke til disse foreslåtte formålstjenlige tiltak innen to måneder fra disse retningslinjene offentliggjøres på (97) EUT L 144 av 10.6.2010, s. 1, og EØS-tillegget til EUT nr. 29 av 10.6.2010, s. 1. (98) Vedtatt ved vedtak nr. 154/07/COL. (99) Overvåkningsorganet mener at denne støtten ikke motvirker samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser. (100) Protokoll 3 til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol. (101) En endring er enhver meldepliktig endring i henhold til artikkel 1 nr. 3 i protokoll 3. Nr. 30/43 Nr. 30/44 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Overvåkningsorganets nettsted(102). Dersom svar ikke gis, vil Overvåkningsorganet anta at den berørte avtaleparten ikke godtar de foreslåtte tiltakene. 6. Rapportering og overvåkning 243) I samsvar med protokoll 3 skal avtalepartene framlegge årlige rapporter for Overvåkningsorganet. 244) Avtalepartene må sørge for at det for alle tiltak finnes detaljerte oversikter over tildelt støtte. Disse oversiktene skal inneholde alle de opplysninger som er nødvendige for å fastslå om vilkårene for støtteberettigede kostnader og høyeste støtteandeler er oppfylt. Oversiktene skal bevares i ti år fra den dagen støtten gis, og skal etter anmodning framlegges for Overvåkningsorganet. 7.Revisjon 245) Overvåkningsorganet kan til enhver tid beslutte å revidere eller endre disse retningslinjene dersom det skulle være nødvendig av konkurransepolitiske grunner eller for å ta hensyn til annen EØS-politikk og internasjonale forpliktelser. (102)http://www.eftasurv.int/state-aid/legal-framework/state-aid-guidelines/. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/45 VEDLEGG 1 Støtteandeler for investeringsstøtte som en del av støtteberettigede kostnader 1. Følgende støtteandeler får anvendelse på miljøverntiltak: Små bedrifter Mellomstore bedrifter Stort foretak 60 % 70 % ved miljøinnovasjon 100 % ved anbudskonkurranse 50 % 60 % ved miljøinnovasjon 100 % ved anbudskonkurranse 40 % 50 % ved miljøinnovasjon 100 % ved anbudskonkurranse 70 % 60 % 50% mer enn tre år mellom ett og tre år før standardene trer i kraft 20 % 15 % 15 % 10 % 10 % 5% Støtte til avfallshåndtering 55 % 45 % 35 % Støtte til fornybar energi Støtte til kraftvarmeverk 65 %, 100 % ved anbudskonkurranse 55 %, 100 % ved anbudskonkurranse 45 %, 100 % ved anbudskonkurranse Støtte til energieffektivitet 50 %, 100 % ved anbudskonkurranse 40 %, 100 % ved anbudskonkurranse 30 %, 100 % ved anbudskonkurranse 65 %, 100 % ved anbudskonkurranse 55 %, 100 % ved anbudskonkurranse 45 % 100 % ved anbudskonkurranse Støtte til sanering av forurensede anlegg 100 % 100 % 100 % Støtte til flytting av foretak 70 % 60 % 50 % Støtte i form av utslippstillatelser 100 % 100 % 100 % Støtte til energiinfrastruktur Fjernvarmeinfrastruktur 100 % 100 % 100 % Støtte til CCS 100 % 100 % 100 % Støtte til foretak som går lenger enn EU-standardene, eller som hever miljøvernnivået i fravær av EU-standarder (herunder støtte til kjøp av nye transportmidler) Støtte til miljøvernundersøkelser Støtte til tidlig EU-standarder tilpasning Støtte til fjernvarme konvensjonell energi og til framtidige fjernkjøling med Støtteandelene angitt i denne tabellen kan økes med en bonus på fem prosentpoeng i regioner som omfattes av EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c), eller med en bonus på 15 prosentpoeng i regioner som omfattes av EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav a) opptil en høyeste støtteandel på 100 %. Nr. 30/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG 2 Typisk statlig inngripen 1. Overvåkningsorganet vurderer typiske scenarioer for statlig inngripen for å øke miljøvernnivået eller styrke det indre energimarked. 2. Særlig for beregning av de støtteberettigede kostnadene på grunnlag av et kontrafaktisk scenario anvendes følgende retningslinjer: Støttekategori Kontrafaktisk scenario / Støtteberettigede kostnader(1) Kraftvarme Den kontrafaktiske situasjonen er et konvensjonelt system for produksjon av elektrisitet eller varme med samme kapasitet når det gjelder faktisk energiproduksjon. Miljøvernundersøkelser(2) De støtteberettigede kostnadene tilsvarer kostnadene for undersøkelsene. Sanering av forurensede anlegg Kostnadene som har påløpt(3) ved saneringsarbeid, minus grunnens økte verdi(4). Produksjonsanlegg for fjernvarme og fjernkjøling Investeringskostnader for oppføring, utbygging eller renovering av ett eller flere kraftverk som er en integrert del av systemet for effektiv fjernvarme og fjernkjøling. Avfallshåndtering(5) Den ekstra investeringen sammenlignet med kostnaden ved konvensjonell produksjon uten avfallshåndtering med den samme kapasitetsinvesteringen. Støtte som går utover EU-standarder De ekstra investeringskostnadene består av de nødvendige tilleggsinvesteringskostnadene for å gå lenger enn det miljøvernnivået som er påkrevd i henhold til EU-standardene(6). Fravær av EU-standarder De ekstra investeringskostnadene består av de investeringskostnadene som er nødvendige for å oppnå et høyere miljøvernnivå enn det det berørte foretaket eller de berørte foretakene ville oppnådd uten miljøstøtte. Produksjon av elektrisitet fra fornybare Den ekstra investeringskostnaden sammenlignet med kostnaden ved et energikilder konvensjonelt kraftverk med samme kapasitet når det gjelder faktisk energiproduksjon. Oppvarming basert på fornybar energi Den ekstra investeringskostnaden sammenlignet med kostnaden ved et konvensjonelt oppvarmingssystem med samme kapasitet når det gjelder faktisk energiproduksjon. Biogassproduksjon som oppgraderes til Dersom støtten er begrenset til oppgraderingen av biogass, utgjør den naturgassnivå kontrafaktiske situasjonen den alternative bruken av denne biogassen (herunder forbrenning). Biodrivstoff og biogass brukt til transport I prinsippet bør den ekstra investeringskostnaden sammenlignet med den for et vanlig raffineri velges, men Overvåkningsorganet kan godta alternative kontrafaktiske situasjoner dersom de er behørig begrunnet. Bruk av industrielle biprodukter Dersom biproduktet ville gå til spille med mindre det ble brukt på nytt: den støtteberettigede kostnaden er den ekstra investeringen som er nødvendig for å bruke biproduktet, for eksempel en varmeveksler ved overskuddsvarme. Dersom biproduktet må kastes: den kontrafaktiske investeringen utgjøres av bortskaffingen av avfallet. Støtte i forbindelse med ordninger for Forholdsmessighet må påvises ved at det ikke tildeles for mange kvoter. utslippstillatelser (1) Overvåkningsorganet kan godta alternative kontrafaktiske situasjoner når de begrunnes behørig av avtaleparten. (2) Dette omfatter støtte til energieffektivitetsrevisjoner. (3) Miljøskaden som skal utbedres, skal dekke skaden på jord, overflatevann eller grunnvann. Alle utgifter som et foretak har hatt i forbindelse med sanering av området sitt, uavhengig av om disse utgiftene kan føres som anleggsmidler i balanseregnskapet, kan kvalifisere som støtteberettiget investering nå det dreier seg om sanering av forurensede områder. 4 ( ) Vurderinger av økningen i grunnens verdi som følge av saneringen, må foretas av en uavhengig sakkyndig. 5 ( ) Dette gjelder avfallshåndtering av andre foretak og omfatter ombruk, gjenvinning og resirkulering. (6) Kostnaden ved de investeringer som er nødvendige for å oppnå det beskyttelsesnivået som EU-standardene krever, er ikke støtteberettiget og må trekkes fra. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG 3 Liste(1) over støtteberettigede sektorer(2) i henhold til avsnitt 3.7.2 NACE Beskrivelse 510 Bryting av steinkull og brunkull 729 Bryting av andre ikke-jernholdige metallmalmer 811 Bryting av stein til bygge- og anleggsvirksomhet, kalkstein, gipsstein, kritt og skifer 891 Bryting og utvinning av kjemiske mineraler og gjødselmineraler 893 Saltutvinning 899 Annen bryting og utvinning ikke nevnt annet sted 1032 Produksjon av juice av frukt og grønnsaker 1039 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers 1041 Produksjon av olje og fettstoffer 1062 Produksjon av stivelse og stivelsesprodukter 1104 Produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer 1106 Produksjon av malt 1310 Bearbeiding og spinning av tekstilfibrer 1320 Veving av tekstiler 1394 Produksjon av tauverk og nett 1395 Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt klær 1411 Produksjon av skinnbekledning 1610 Saging, høvling og impregnering av tre 1621 Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre 1711 Produksjon av papirmasse 1712 Produksjon av papir og papp 1722 Produksjon av husholdnings-, sanitær- og toalettartikler av papir 1920 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter 2012 Produksjon av fargestoffer og pigmenter 2013 Produksjon av andre uorganiske kjemikalier 2014 Produksjon av andre organiske kjemiske råvarer 2015 Produksjon av gjødsel og nitrogenprodukter 2016 Produksjon av basisplast 2017 Produksjon av syntetisk gummi 2060 Produksjon av kunstfibrer 2110 Produksjon av farmasøytiske råvarer 2221 Produksjon av halvfabrikater av plast 2222 Produksjon av plastemballasje 2311 Produksjon av planglass (1) Overvåkningsorganet kan foreta en revisjon av listen i vedlegg 3 på grunnlag av kriteriene i fotnote 80, forutsatt at Overvåkningsorganet får framlagt bevis for at dataene som vedlegget bygger på, er vesentlig endret. (2) Denne listen, og kriteriene den bygger på, representerer ikke, og er ikke relevant, for Overvåkningsorganets framtidige holdning til risikoen for karbonlekkasje med hensyn til ordningen for handel med utslippskvoter i forbindelse med utarbeidingen av regler for karbonlekkasje innenfor den klima- og energipolitiske rammen for 2013. Nr. 30/47 Nr. 30/48 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NACE Beskrivelse 2312 Bearbeiding av planglass 2313 Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystall 2314 Produksjon av glassfibrer 2319 Produksjon av teknisk glass og andre glassvarer 2320 Produksjon av ildfaste produkter 2331 Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliser 2342 Produksjon av sanitærutstyr av keramisk materiale 2343 Produksjon av isolatorer og isoleringsdeler av keramisk materiale 2349 Produksjon av andre keramiske produkter 2399 Produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter ikke nevnt annet sted 2410 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer 2420 Produksjon av andre rør og rørdeler av stål 2431 Kaldtrekking av stenger og profiler 2432 Kaldvalsing av bånd 2434 Kaldtrekking av tråd 2441 Produksjon av edelmetaller 2442 Produksjon av aluminium 2443 Produksjon av bly, sink og tinn 2444 Produksjon av kobber 2445 Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers 2446 Produksjon av kjernebrensel 2720 Produksjon av batterier og akkumulatorer 3299 Annen industriproduksjon ikke nevnt annet sted 2011 Produksjon av industrigasser 2332 Produksjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire 2351 Produksjon av sement 2352 Produksjon av kalk og gips 2451/2452/ 2453/2454 Støping av jern, stål, lettmetaller og andre ikke-jernholdige metaller 2611 Produksjon av elektroniske komponenter 2680 Produksjon av magnetiske og optiske media 3832 Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG 4 Beregning av bruttoprodukt og elektrisitetsintensitet på foretaksnivå i henhold til avsnitt 3.7.2 1. I avsnitt 3.7.2 betyr foretakets bruttoprodukt, bruttoprodukt til faktorkostnad, som er bruttoprodukt til markedspriser minus eventuelle indirekte avgifter pluss eventuelle subsidier. Bruttoprodukt til faktorkostnad kan beregnes fra omsetning, pluss kapitalisert produksjon, pluss annen driftsinntekt, pluss eller minus lagerendringer, minus kjøp av varer og tjenester(1), minus andre omsetningsrelaterte produktavgifter som ikke er fradragsberettiget, minus produksjonsrelaterte skatter og avgifter. Alternativt kan det beregnes på grunnlag av brutto driftsoverskudd ved å legge til personalkostnader. Inntekter og utgifter som klassifiseres som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, inngår ikke i bruttoprodukt. Bruttoprodukt til faktorkostnad beregnes brutto, ettersom som verdijusteringer (som avskrivninger) ikke trekkes fra(2). 2. Ved anvendelse av avsnitt 3.7.2 skal den aritmetiske middelverdien over de seneste tre årene(3) som det finnes data om bruttoprodukt for, anvendes. 3. I avsnitt 3.7.2 skal et foretaks elektrisitetsintensitet defineres som: a) Foretakets elektrisitetskostnader (beregnet i samsvar med nr. 4 under, delt på b) foretakets bruttoprodukt (beregnet i samsvar med nr. 1 og 2 over). 4. Et foretaks elektrisitetskostnader skal defineres som: a) Foretakets elektrisitetsforbruk multiplisert med b) den anslåtte elektrisitetsprisen. 5. For beregning av et foretaks elektrisitetsforbruk skal det anvendes referanseverdier for elektrisitetsforbrukseffektivitet i sektoren, der slike er tilgjengelig. Dersom de ikke er tilgjengelige, skal den aritmetiske middelverdien over de seneste tre årene(4) som det finnes data om, anvendes. 6. Ved anvendelse av nr. 4 bokstav b) over, skal den anslåtte elektrisitetsprisen bety den gjeldende gjennomsnittlige salgsprisen for elektrisitet i avtaleparten til foretak med et lignende elektrisitetsforbruk det seneste året som det finnes data om. 7. Ved anvendelse av nr. 4 bokstav b) over kan den anslåtte elektrisitetsprisen omfatte hele kostnaden for finansiering av støtte til elektrisitet fra fornybare kilder som ville pålegges foretaket i fravær av reduksjon. (1) For å unngå tvil skal ”varer og tjenester” ikke omfatte personalkostnader. (2) Kode 12 15 0 innenfor den rettslige rammen fastsatt ved rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 av 20. desember 1996 om statistikk over foretaksstrukturer, omarbeidet ved forordning (EF) nr. 295/2008 og innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XXI nr. 1 gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 123/2008 (EUT L 339 av 18.12.2008, s. 115 og EØS-tillegget til EUT nr. 79 av 18.12.2008, s. 24). 3 ( ) Når det gjelder foretak som har vært i virksomhet i mindre enn et år, kan prognosedata benyttes det første året av driften. Avtalepartene bør imidlertid gjennomføre en vurdering i etterkant på slutten av det første driftsåret (”år 1”) for å verifisere foretakets status som støtteberettiget og kostnadsgrensene (som en prosentandel av bruttoprodukt) som gjelder for det i henhold til nr. 183 i avsnitt 3.7.2. Etter denne vurderingen i etterkant bør avtalepartene godtgjøre selskaper eller eventuelt kreve tilbake godtgjøring som er gitt. For år 2 bør data fra år 1 anvendes. For år 3 bør den aritmetiske middelverdien av data fra år 1 og 2 anvendes. Fra år 4 bør den aritmetiske middelverdien av data for de foregående tre årene anvendes. (4) Se forrige fotnote. Nr. 30/49 Nr. 30/50 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG 5 Bergverks- og produksjonssektorer som ikke er oppført på listen i vedlegg 3 som har en handelsintensitet med tredjestater på minst 4 % NACE- kode Beskrivelse 610 Utvinning av råolje 620 Utvinning av naturgass 710 Bryting av jernmalm 812 Utvinning fra grus- og sandtak, og utvinning av leire og kaolin 1011 Bearbeiding og konservering av kjøtt 1012 Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt 1013 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 1020 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 1031 Bearbeiding og konservering av poteter 1042 Produksjon av margarin og lignende spiselige fettstoffer 1051 Produksjon av meierivarer 1061 Produksjon av kornvarer 1072 Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte konditorvarer 1073 Produksjon av makaroni, nudler, couscous og lignende pastavarer 1081 Produksjon av sukker 1082 Produksjon av kakao, sjokolade og sukkervarer 1083 Bearbeiding av te og kaffe 1084 Produksjon av smakstilsettingsstoffer og krydderier 1085 Produksjon av ferdigmat 1086 Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat 1089 Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted 1091 Produksjon av fôrvarer til husdyrhold 1092 Produksjon av fôrvarer til kjæledyr 1101 Destillering, rektifisering og blanding av sprit 1102 Produksjon av vin 1103 Produksjon av sider og annen fruktvin 1105 Produksjon av øl 1107 Produksjon av mineralvann, leskedrikker og annet vann på flaske 1200 Produksjon av tobakksvarer 1391 Produksjon av stoffer av trikotasje 1392 Produksjon av tekstilvarer, unntatt klær 1393 Produksjon av gulvtepper, -matter og -ryer 1396 Produksjon av tekstiler til teknisk og industriell bruk 1399 Produksjon av tekstiler ikke nevnt annet sted 1412 Produksjon av arbeidstøy 1413 Produksjon av annet yttertøy 1414 Produksjon av undertøy og innertøy 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NACE- kode Beskrivelse 1419 Produksjon av klær og tilbehør ellers 1420 Produksjon av pelsvarer 1431 Produksjon av strømpevarer 1439 Produksjon av andre klær av trikotasje 1511 Beredning av lær, og beredning og farging av pelsskinn 1512 Produksjon av reiseeffekter og salmakerartikler 1520 Produksjon av skotøy 1622 Produksjon av sammensatte parkettstaver 1623 Produksjon av andre bygningsartikler 1624 Produksjon av treemballasje 1629 Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og flettematerialer 1721 Produksjon av bølgepapp og emballasje av papir og papp 1723 Produksjon av kontorartikler av papir 1724 Produksjon av tapeter 1729 Produksjon av varer av papir og papp ellers 1813 Ferdiggjøring før trykking og publisering 1910 Produksjon av kullprodukter 2020 Produksjon av plantevern- og skadedyrmidler og andre landbrukskjemiske produkter 2030 Produksjon av maling og lakk, trykkfarger og tetningsmidler 2041 Produksjon av såpe og vaskemidler, rense- og polermidler 2042 Produksjon av parfyme og toalettartikler 2051 Produksjon av eksplosiver 2052 Produksjon av lim 2053 Produksjon av eteriske oljer 2059 Produksjon av kjemiske produkter ikke nevnt annet sted 2120 Produksjon av farmasøytiske preparater 2211 Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk, og regummiering og vulkanisering av gummidekk 2219 Produksjon av andre gummiprodukter ellers 2223 Produksjon av byggevarer av plast 2229 Produksjon av plastprodukter ellers 2341 Produksjon av keramiske husholdningsartikler og dekorasjonsgjenstander 2344 Produksjon av andre keramiske produkter for teknisk bruk 2362 Produksjon av gipsprodukter for bygge- og anleggsvirksomhet 2365 Produksjon av fibersement 2369 Produksjon av betong-, sement- og gipsprodukter ellers 2370 Hogging og bearbeiding av monument- og bygningsstein 2391 Produksjon av slipestoffer 2433 Kaldvalsing og pressing av profilerte plater og profiler 2511 Produksjon av metallkonstruksjoner og deler Nr. 30/51 Nr. 30/52 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NACE- kode Beskrivelse 2512 Produksjon av dører og vinduer av metall 2521 Produksjon av radiatorer og kjeler til sentralvarmeanlegg 2529 Produksjon av andre tanker, cisterner og beholdere av metall 2530 Produksjon av dampkjeler, unntatt kjeler til sentralvarmeanlegg 2540 Produksjon av våpen og ammunisjon 2571 Produksjon av kjøkkenredskaper og skjære- og klipperedskaper 2572 Produksjon av låser og beslag 2573 Produksjon av håndverktøy 2591 Produksjon av stålfat og lignende beholdere av jern og stål 2592 Produksjon av emballasje av lettmetall 2593 Produksjon av varer av metalltråd, kjetting og fjærer 2594 Produksjon av bolter og skruer 2599 Produksjon av metallvarer ikke nevnt annet sted 2612 Produksjon av kretskort 2620 Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr 2630 Produksjon av kommunikasjonsutstyr 2640 Produksjon av elektronikk til husholdningsbruk 2651 Produksjon av måle-, kontroll- og navigasjonsinstrumenter 2652 Produksjon av klokker og ur 2660 Produksjon av strålingsutstyr, elektromedisinsk og elektroterapeutisk utstyr 2670 Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyr 2680 Produksjon av magnetiske og optiske media 2711 Produksjon av elektromotorer, generatorer og transformatorer 2712 Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler og paneler 2731 Produksjon av optiske fiberkabler 2732 Produksjon av andre elektroniske og elektriske ledninger og kabler 2733 Produksjon av ledningsmateriell 2740 Produksjon av belysningsutstyr 2751 Produksjon av elektriske husholdningsmaskiner og -apparater 2752 Produksjon av ikke-elektriske husholdningsmaskiner og -apparater 2790 Produksjon av annet elektrisk utstyr 2811 Produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til luftfartøyer og motorvogner 2812 Produksjon av komponenter til hydraulisk og pneumatisk utstyr 2813 Produksjon av pumper og kompressorer ellers 2814 Produksjon av kraner og ventiler ellers 2815 Produksjon av lagre, gir, tannhjulsutvekslinger og andre innretninger for kraftoverføring 2821 Produksjon av industri- og laboratorieovner samt brennere 2822 Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr 2823 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr) 2824 Produksjon av motordrevet håndverktøy 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende NACE- kode Beskrivelse 2825 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbruk 2829 Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted 2830 Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskiner 2841 Produksjon av maskinverktøy til metallbearbeiding 2849 Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet sted 2891 Produksjon av maskiner og utstyr til metallurgisk industri 2892 Produksjon av maskiner og utstyr til bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhet 2893 Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri 2894 Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustri 2895 Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri 2896 Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustri 2899 Produksjon av spesialmaskiner ikke nevnt annet sted 2910 Produksjon av motorvogner 2920 Produksjon av karosserier og tilhengere 2931 Produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr til motorvogner 2932 Produksjon av andre deler og annet utstyr til motorvogner 3011 Bygging av skip og flytende materiell 3012 Bygging av fritidsbåter 3020 Produksjon av lokomotiver og annet rullende materiell til jernbane og sporvei 3030 Produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og lignende utstyr 3040 Produksjon av militære stridskjøretøyer 3091 Produksjon av motorsykler 3092 Produksjon av sykler og invalidevogner 3099 Produksjon av andre transportmidler ikke nevnt annet sted 3101 Produksjon av kontor- og butikkmøbler 3102 Produksjon av kjøkkenmøbler 3103 Produksjon av madrasser 3109 Produksjon av møbler ellers 3211 Preging av mynter og medaljer 3212 Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artikler 3213 Produksjon av bijouteri og lignende artikler 3220 Produksjon av musikkinstrumenter 3230 Produksjon av sportsartikler 3240 Produksjon av spill og leker 3250 Produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyr 3291 Produksjon av koster og børster Nr. 30/53 Nr. 30/54 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 EU-ORGANER KOMMISJONEN Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning 2015/EØS/30/02 (Sak M.7563 – CommScope/TE BNS) 1. Kommisjonen mottok 13. mai 2015 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004(1) om en planlagt foretakssammenslutning der foretaket CommScope, Inc. (”CommScope”, USA), som er en del av Carlyle Group (”Carlyle”, USA), ved kjøp av aksjer og aktiva alene overtar kontroll i henhold til fusjonsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over TE Connectivity Ltds (”TE”, Sveits) virksomhet som omfatter telekommunikasjon, foretak og trådløse løsninger (”BNS”-forretningsenhet, Broadband Network Solutions). 2. De berørte foretakene har virksomhet på følgende områder: – Carlyle: global virksomhet innen alternativ kapitalforvaltning. – CommScope: global nettverksinfrastruktur- og forbindelsesleverandør som tilbyr foretaks- og bredbåndsløsninger samt trådløse løsninger. – BNS: TEs virksomhet innen telekommunikasjon, foretak og trådløse løsninger. BNS utformer, framstiller, selger, installerer og distribuerer trådløse, fiber- og kopperinfrastrukturkomponenter samt kabler og system til telekommunikasjons- og foretakskunder. 3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretakssammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for fusjonsforordningen. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. 4. Kommisjonen innbyr berørt tredjemann til å framlegge eventuelle merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen. Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 168 av 22.5.2015. Merknadene sendes til Kommisjonen, med referanse M.7563 – CommScope/ TE BNS, per faks (+32 (0)2 296 43 01), per e-post ([email protected]) eller per post til følgende adresse: European Commission Directorate-General for Competition Merger Registry B-1049 Brussels (1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1 (”Fusjonsforordningen”). 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning Nr. 30/55 2015/EØS/30/03 (Sak M.7564 – Mahle Behr/Delphi Thermal Systems Business) 1. Kommisjonen mottok 18. mai 2015 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004(1) om en planlagt foretakssammenslutning der foretaket Mahle Behr Gmbh & Co. KG (”Mahle Behr”, Tyskland), kontrollert av Mahle GmbH (”Mahle”, Tyskland), ved kjøp av aksjer og aktiva overtar kontroll i henhold til fusjonsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over foretaket Delphi Automotive PLC (Det forente kongerike) sin virksomhet på området varmesystemer (”Delphi Thermal”). 2. De berørte foretakene har virksomhet på følgende områder: – Mahle og Mahle Behr: global levering av komponenter til kjøretøy- og motorindustrien, herunder motorkjøling- og luftkondisjoneringsprodukter. – Delphi Thermal: global levering av kjøretøyprodukter og kommersielle termiske produkter herunder luftkondisjoneringsmoduler (både for kjøretøy og bygninger), kompressorer og motorkjølingsmoduler. 3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretakssammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for fusjonsforordningen. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. 4. Kommisjonen innbyr berørt tredjemann til å framlegge eventuelle merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen. Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 170 av 23.5.2015. Merknadene sendes til Kommisjonen, med referanse M.7564 – Mahle Behr/ Delphi Thermal Systems Business, per faks (+32 (0)2 296 43 01), per e-post ([email protected]) eller per post til følgende adresse: European Commission Directorate-General for Competition Merger Registry B-1049 Brussels (1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1 (”Fusjonsforordningen”). Nr. 30/56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning 28.5.2015 2015/EØS/30/04 (Sak M.7586 – Flextronics/Certain Assets Belonging to Alcatel-Lucent Italia) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte 1. Kommisjonen mottok 13. mai 2015 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004(1) om en planlagt foretakssammenslutning der foretaket Flextronics Manufacturing S.r.l. (Italia), som tilhører Flextronics International Ltd. (”Flextronics”, Singapore), ved kjøp av aktiva overtar kontroll i henhold til fusjonsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over enkelte produksjonsaktiva i Italia som tilhører Alcatel-Lucent Italia S.P.A. (”Alcatel-Lucent Italia”, Italia), et foretak som er eid av Alcatel-Lucent (Frankrike). 2. De berørte foretakene har virksomhet på følgende områder: – Flextronics: global leverandør av elektroniske framstillingstjenester til produsenter av originalutstyr. Tjenestene omfatter produktutforming, framstilling, logistikk og kundeservice. – Alcatel-Lucent Italia sine produksjonsaktiva som er berørt av den foreslåtte konsentrasjonen, ligger i Trieste, Italia. De brukes til framstilling av system og utstyr for telekommunikasjon og levering av tilknyttede produkter og støttetjenester. 3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretakssammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for fusjonsforordningen. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. Det gjøres oppmerksom på at denne saken kan bli behandlet etter framgangsmåten fastsatt i kommisjonskunngjøringen om forenklet framgangsmåte for behandling av visse foretakssammenslutninger etter rådsforordning (EF) nr. 139/2004.(2) 4. Kommisjonen innbyr berørt tredjemann til å framlegge eventuelle merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen. Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 168 av 22.5.2015. Merknadene sendes til Kommisjonen, med referanse M.7586 – Flextronics/ Certain Assets Belonging to Alcatel-Lucent Italia, per faks (+32 (0)2 296 43 01), per e-post ([email protected]) eller per post til følgende adresse: European Commission Directorate-General for Competition Merger Registry B-1049 Brussels (1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1 (”Fusjonsforordningen”). (2) EUT C 366 av 14.12.2013, s. 5. 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning Nr. 30/57 2015/EØS/30/05 (Sak M.7598 – Dr. Oetker/Coppenrath & Wiese) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte 1. Kommisjonen mottok 12. mai 2015 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004(1) om en planlagt foretakssammenslutning der det tyske foretaket Dr. August Oetker KG (”Dr. Oetker”) ved kjøp av aksjer alene overtar kontroll i henhold til fusjonsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over hele det tyske foretaket Conditorei Coppenrath & Wiese GmbH & Co KG (”Coppenrath & Wiese”). Den samme foretakssammenslutning ble meldt til Kommisjonen 20. mars 2015, men meldingen ble senere trukket tilbake 15. april 2015. 2. De berørte foretakene har virksomhet på følgende områder: – Dr. Oetker: i) framstiller, leverer og distribuerer næringsmiddelprodukter (frossenpizza, ingredienser og dekor for baking, dessert- og kakeblandinger i pulverform, kalde dessertprodukter, halvfabrikat for bakerier og konditorier), spesialfosfater, musserende vin, vin, sprit, øl og alkoholfrie drikker, ii) leverer sjøfartstjenester (containertrafikk) og hotell-, logistikk-, økonomi-, datasentrals- og verditjenester og iii) eier spesialbutikker for catering og utgivelse av kokebøker. – Coppenrath & Wiese: i) framstiller, leverer og distribuerer fryste kaker og terter, fryste desserter og fryste rundstykker og ii) leverer spedisjons- og lagertjenester for dypfryste næringsmidler. 3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretakssammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for fusjonsforordningen. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. Det gjøres oppmerksom på at denne saken kan bli behandlet etter framgangsmåten fastsatt i kommisjonskunngjøringen om forenklet framgangsmåte for behandling av visse foretakssammenslutninger etter rådsforordning (EF) nr. 139/2004.(2) 4. Kommisjonen innbyr berørt tredjemann til å framlegge eventuelle merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen. Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 170 av 23.5.2015. Merknadene sendes til Kommisjonen, med referanse M.7598 – Dr. Oetker/ Coppenrath & Wiese, per faks (+32 (0)2 296 43 01), per e-post (COMP-MERGER-REGISTRY@ ec.europa.eu) eller per post til følgende adresse: European Commission Directorate-General for Competition Merger Registry B-1049 Brussels (1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1 (”Fusjonsforordningen”). (2) EUT C 366 av 14.12.2013, s. 5. Nr. 30/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning 28.5.2015 2015/EØS/30/06 (Sak M.7635 – Lindsay Goldberg/VDM Metals Group) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte 1. Kommisjonen mottok 18. mai 2015 melding i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004(1) om en planlagt foretakssammenslutning der foretaket Goldberg, Lindsay & Co., LLC (”Lindsay Goldberg”, USA) ved kjøp av aksjer alene overtar kontroll i henhold til fusjonsforordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav b) over foretakene VDM Metals GmbH (Tyskland), VDM Metals USA, LLC (USA), VDM Metals Italia S.r.l. (Italia), VDM Metals Austria GmbH (Østerrike), VDM Metals Benelux B.V. (Nederland), VDM Metals Trading Co. Ltd. (Kina), VDM High Performance Metals Trading Co. Ltd. (Kina) og VDM Metals France S.A.S. (Frankrike), samlet kalt ”VDM Metals Group”. 2. De berørte foretakene har virksomhet på følgende områder: – Lindsay Goldberg: privateid risikokapitalforetak som forvalter en rekke fond som eier foretak med virksomhet innen en rekke ulike bransjer. – VDM Metals Group: virksomhet innen produksjon og salg av samt handel med legeringer med høy yteevne, særlig nikkel- og titanlegeringer. 3. Etter en foreløpig undersøkelse finner Kommisjonen at den meldte foretakssammenslutningen kan komme inn under virkeområdet for fusjonsforordningen. Det er imidlertid ikke gjort endelig vedtak på dette punkt. Det gjøres oppmerksom på at denne saken kan bli behandlet etter framgangsmåten fastsatt i kommisjonskunngjøringen om forenklet framgangsmåte for behandling av visse foretakssammenslutninger etter rådsforordning (EF) nr. 139/2004.(2) 4. Kommisjonen innbyr berørt tredjemann til å framlegge eventuelle merknader til den planlagte foretakssammenslutningen for Kommisjonen. Merknadene må være Kommisjonen i hende senest ti dager etter at dette ble offentliggjort i EUT C 170 av 23.5.2015. Merknadene sendes til Kommisjonen, med referanse M.7635 – Lindsay Goldberg/VDM Metals Group, per faks (+32 (0)2 296 43 01), per e-post ([email protected]) eller per post til følgende adresse: European Commission Directorate-General for Competition Merger Registry B-1049 Brussels (1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1 (”Fusjonsforordningen”). (2) EUT C 366 av 14.12.2013, s. 5. 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/59 Melding fra den franske regjering vedrørende europaparlaments- og rådsdirektiv 94/22/EF om vilkårene for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner (1) 2015/EØS/30/07 (Kunngjøring i forbindelse med søknader om enerett til leting olje og gass, kalt ”Gélannes-lisensene”) Foretaket Société Pétrolière de Production & d’Exploitation SAS (ZA Pense Folie, 45220 Château-Renard, Frankrike) søkte 17. november 2014 om enerett for en periode på fem år til leting etter konvensjonell olje og gass i det franske fylket Aube. Området som dekkes av denne tillatelsen ligger innenfor en perimeter som avgrenses av de rette linjene mellom følgende punkter: Punkt NTF – Paris-meridianen RGF93 – Greenwich-meridianen Lengdegrad øst Breddegrad nord Lengdegrad øst Breddegrad nord A 1,30 gr 53,90 gr 3°30′24″ 48°30′36″ B 1,50 gr 53,90 gr 3°41′12″ 48°30′36″ C 1,50 gr 53,84 gr 3°41′12″ 48°27′21″ D 1,47 gr 53,83 gr 3°39′34″ 48°26′59″ E 1,47 gr 53,80 gr 3°39′34″ 48°25′12″ F 1,30 gr 53,80 gr 3°30′24″ 48°25′12″ Området definert ovenfor dekker ca. 126 km2. Innsending av søknader og kriterier for tildeling Den opprinnelige søkeren og eventuelle andre søkere må dokumentere at de oppfyller lisenskravene som fastsatt i artikkel 4 og 5 i dekret 2006-648 av 2. juni 2006 (som endret) om rettigheter til gruvedrift og underjordisk lagring (Fransk rettstidende av 3. juni 2006). Foretak som ønsker det kan sende inn en konkurrerende søknad innen 90 dager etter at denne meldingen ble offentliggjort (EUT C 162 av 19.5.2015, s. 6), etter framgangsmåten beskrevet i en kunngjøring om tildeling av tillatelser til utvinning av hydrokarboner i Frankrike, offentliggjort i De europeiske fellesskaps tidende C 374 av 30.12.1994, s. 11, og fastsatt ved dekret 2006-648 av 2. juni 2006 (som endret) om rettigheter til gruvedrift og underjordisk lagring (Fransk rettstidende av 3. juni 2006). Konkurrerende søknader sendes til Departementet for økologi, bærekraftig utvikling og energi på adressen nedenfor. Beslutninger om den innledende søknaden og eventuelle konkurrerende søknader vil bli truffet innen to år fra den datoen franske myndigheter mottok den opprinnelige søknaden, dvs. senest 24. novem ber 2016. Krav og vilkår i forbindelse med drift og opphør av drift Søkere henvises til den franske gruvelovens artikkel 79 og 79.1 og til dekret 2006-649 av 2. juni 2006 (som endret) om gruvedrift, underjordisk lagring og regler i den forbindelse (Fransk rettstidende av 3. juni 2006). (1) EUT L 164 av 30.6.1994, s. 3. Nr. 30/60 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Departementet for økologi, bærekraftig utvikling og energi: Direction générale de l’énergie et du climat — Direction de l’énergie Bureau exploration et production des hydrocarbures Tour Séquoia 1 place Carpeaux 92800 Puteaux FRANKRIKE Tlf.: +33 140819527 Ovennevnte lover og forskrifter er tilgjengelige på nettstedet til Légifrance: http://www.legifrance.gouv.fr 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/61 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/108/EF av 15. desember 2004 om tilnærming av medlemsstatenes lover om elektromagnetisk kompatibilitet og om oppheving av direktiv 89/336/EØF 2015/EØS/30/08 (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN CEN EN 617:2001+A1:2010 Utstyr for kontinuerlig transport og systemer – Krav til sikkerhet og EMC for utstyr for lagring av løsvarer i siloer, lagringslommer, trakter og beholdere EN 617:2001 EN 618:2002+A1:2010 Utstyr og systemer for kontinuerlig transport – Krav til sikkerhet og EMC til utstyr for mekanisk håndtering av bulkmaterialer med unntak av stasjonære transportbånd EN 618:2002 EN 619:2002+A1:2010 Utstyr og systemer for kontinuerlig transport – Krav til sikkerhet og EMC til utstyr for mekanisk håndtering av stykkgods EN 619:2002 EN 620:2002+A1:2010 Utstyr og systemer for kontinuerlig transport – Krav til sikkerhet og EMC til stasjonære transportbånd for bulkmaterialer EN 620:2002 CEN EN 1155:1997 Bygningsbeslag – Elektrisk drevne dørholdere for sidehengslede dører – Krav og prøvingsmetoder CEN EN 12015:2014 Elektromagnetisk kompatibilitet – Produktfamiliestandard for heiser, rulletrapper og rullende fortau – Utstråling CEN EN 12016:2013 Elektromagnetisk kompatibilitet – Produktfamiliestandarder for heiser, rulletrapper og rullende fortau – Immunitet CEN EN 12895:2000 Industritrucker – Elektromagnetisk kompatibilitet CEN EN 13241-1:2003 + A1:2011 Porter og bommer – Produktstandard – Del 1: Produkter uten brannmotstands- og røyktetthetsegenskaper CEN CEN CEN Note 2.1 Note 2.1 Note 2.1 Note 2.1 EN 12015: 2004 Note 2.1 EN 12016:2004+A1:2008 Note 2.1 EN 13241-1:2003 Note 2.1 EN 13309:2010 Byggemaskiner – Elektromagnetisk kompatibilitet for maskiner med integrert elektrisk kraftforsyning EN 13309:2000 EN 14010:2003+A1:2009 Maskinsikkerhet – Kraftbetjent utstyr for parkering av motorkjøretøyer – Sikkerhets- og EMC-krav til utforming, produksjon, oppføring og igangkjøringsfase EN 14010:2003 EN ISO 14982:2009 Jord og skogbruksmaskiner – Elektromagnetisk kompatibilitet – Prøvingsmetoder og akseptkriterier (ISO 14982:1998) Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 14982:1998 Note 2.1 Dato utløpt (30.6.2011) Dato utløpt (30.6.2011) Dato utløpt (30.4.2011) Dato utløpt (30.6.2011) Dato utløpt (30.9.2014) Dato utløpt (28.2.2014) Dato utløpt (31.10.2011) Dato utløpt (31.1.2011) Dato utløpt (31.1.2010) Dato utløpt (28.12.2009) Nr. 30/62 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 16361:2013 Elektrisk drevne dører – Produktstandard, egenskaper – Inngangsdører, andre enn sidehengslet, som i utgangspunktet er produsert for installasjon med elektrisk drift uten egenskaper mot brann og røyklekkasje CENELEC EN 50065-1:2011 Signalering i elektriske lavspenningsinstallasjoner i frekvensområdet 3 kHz til 148,5 kHz – Del 1: Generelle krav, frekvensbånd og elektromagnetiske forstyrrelser EN 50065-1:2001 +A1:2010 EN 50065-2-1:2003 Signalering i elektriske lavspenningsinstallasjoner i frekvensområdet 3 kHz til 148,5 kHz – Del 2-1: Immunitetskrav til nettdrevet kommunikasjonsutstyr og systemer som opererer i frekvensområdet 95 kHz til 148,5 kHz og som benyttes i bolig, kommersiell sektor og lett industri Relevant(e) generisk(e) norm(er) CENELEC EN 50065-2-1:2003/A1:2005 Dato utløpt (21.3.2014) Note 2.1 Dato utløpt (1.10.2004) Note 2.3 Note 3 Dato utløpt (1.7.2008) Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.10.2004) EN 50065-2-1:2003/AC:2003 CENELEC EN 50065-2-2:2003 Signalering i elektriske lavspenningsinstallasjoner i frekvensområdet 3 kHz til 148,5 kHz – Del 2-2: Immunitetskrav til nettdrevet kommunikasjonsutstyr og systemer som opererer i frekvensområdet 95 kHz til 148,5 kHz og som benyttes i industrielle omgivelser EN 50065-2-2:2003/A1:2005 Note 2.3 Note 3 Dato utløpt (1.7.2008) Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.8.2004) EN 50065-2-2:2003/A1:2005/AC:2006 EN 50065-2-2:2003/AC:2003 CENELEC EN 50065-2-3:2003 Signalering i elektriske lavspenningsinstallasjoner i frekvensområdet 3 kHz til 148,5 kHz – Del 2-3: Immunitetskrav til nettdrevet kommunikasjonsutstyr og systemer som opererer i frekvensområdet 3 kHz til 95 kHz og som benyttes av leverandører og distributører av elektrisitet EN 50065-2-3:2003/A1:2005 Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.7.2008) EN 50083-2:2006 Dato utløpt (21.6.2013) EN 50065-2-3:2003/AC:2003 CENELEC CENELEC EN 50083-2:2012 Kablede overføringssystemer for fjernsyns-, lydog interaktive tjenester – Del 2: Elektromagnetisk kompatibilitet for utstyr EN 50121-1:2006 Jernbaneapplikasjoner – Elektromagnetisk kompatibilitet – Del 1: Generelt EN 50121-1:2006/AC:2008 Note 2.1 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Note 2.1 Dato utløpt (1.7.2009) 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/63 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 50121-2:2006 Jernbaneapplikasjoner – Elektromagnetisk kompatibilitet – Del 2: Emisjon fra hele jernbanesystemet til omverdenen Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.7.2009) Note 2.3 EN 50121-2:2006/AC:2008 CENELEC EN 50121-3-1:2006 Jernbaneapplikasjoner – Elektromagnetisk kompatibilitet – Del 3-1: Rullende materiell – Tog og komplette vogner Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.7.2009) Note 2.3 EN 50121-3-1:2006/AC:2008 CENELEC EN 50121-3-2:2006 Jernbaneapplikasjoner – Elektromagnetisk kompatibilitet – Del 3-2: Rullende materiell – Apparater Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.7.2009) Note 2.3 EN 50121-3-2:2006/AC:2008 CENELEC EN 50121-4:2006 Jernbaneapplikasjoner – Elektromagnetisk kompatibilitet – Del 4: Emisjon og immunitet fra signal- og telekommunikasjonsapparater Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.7.2009) Note 2.3 EN 50121-4:2006/AC:2008 CENELEC EN 50121-5:2006 Jernbaneapplikasjoner – Elektromagnetisk kompatibilitet – Del 5: Emisjon og immunitet fra faste strømforsyningsinstallasjoner og -apparater Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.7.2009) Note 2.3 EN 50121-5:2006/AC:2008 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC EN 50130-4:2011 Alarmsystemer – Del 4: Elektromagnetisk kompatibilitet – Produktfamiliestandard: Immunitetskrav til komponenter for brann, innbrudd, overfall, CCTV, adgangskontroll og sosiale alarmsystemer EN 50148:1995 Elektroniske taksametere BT(IT/NOT)12 EN 50270:2006 Elektromagnetisk kompatibilitet – Elektriske apparater for deteksjon og måling av brennbare gasser, giftige gasser eller oksygen EN 50130-4:1995 som endret (Dato utløpt) 13.6.2014 Note 2.2 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (15.12.1995) Note 2.3 EN 50270:1999 Note 2.3 EN 50293:2000 Elektromagnetisk kompatibilitet – Veitrafikk signalsystemer – Produktstandard Relevant(e) generisk(e) norm(er) EN 50293:2012 Veitrafikk signalsystemer – Elektromagnetisk kompatibilitet EN 50293:2000 Dato utløpt (1.6.2009) Dato utløpt (1.4.2003) Note 2.3 Note 2.1 EN 50295:1999 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Grensesnitt mellom styrings- og apparatsystemer – Grensesnitt mellom aktuator og føler Relevant(e) generisk(e) norm(er) EN 50370-1:2005 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Produktfamiliestandard for maskinverktøy – Del 1: Emisjon Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (11.5.2015) Dato utløpt (1.12.1999) Note 2.1 Note 2.1 Dato utløpt (1.2.2008) Nr. 30/64 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC CENELEC EN 50370-2:2003 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Produktfamiliestandard for maskinverktøy – Del 2: Immunitet Relevant(e) generisk(e) norm(er) EN 50412-2-1:2005 Apparater og systemer for kraftlinjekommunikasjon benyttet i lavspente installasjoner i frekvensområdet 1,6 MHz til 30 MHz – Del 2-1: Bolig, kommersielt og industrielt miljø – Immunitetskrav Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.11.2005) Note 2.1 Dato utløpt (1.4.2008) Note 2.1 EN 50412-2-1:2005/AC:2009 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC EN 50428:2005 Brytere for bruk i husholdninger og tilsvarende faste elektriske installasjoner – Sidenorm – Brytere og beslektet utstyr for bruk i hjemmet og i elektroniske bygningssystemer (HBES) Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.1.2008) Note 2.1 EN 50428:2005/A1:2007 Note 3 Dato utløpt (1.10.2010) EN 50428:2005/A2:2009 Note 3 Dato utløpt (1.6.2012) EN 50470-1:2006 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Del 1: Generelle krav, prøver og prøvebetingelser – Målere (klassene A, B og C) Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.5.2009) EN 50490:2008 Elektriske installasjoner til belysning og landingslys for flyplasser – Tekniske krav til kontroll og overvåkningssystemer for bakkebelysning – Utstyr for enkeltvis kontroll og utkobling, Relevant(e) generisk(e) norm(er) EN 50491-5-1:2010 Generelle krav til elektroniske systemer til boliger og bygninger (HBES) samt systemer til bygningsautomatisering og bygningsstyring (BACS) – Del 5-1: EMC-krav, betingelser og prøveoppstilling EN 50090-2-2:1996 +A2:2007 EN 50491-5-2:2010 Generelle krav til elektroniske systemer til boliger og bygninger (HBES) samt systemer til bygningsautomatisering og bygningsstyring (BACS) – Del 5-2: EMC-krav til HBES/BACS for bruk i bygninger for bolig kontor og lett industri EN 50090-2-2:1996 +A2:2007 EN 50491-5-3:2010 Generelle krav til elektroniske systemer til boliger og bygninger (HBES) samt systemer til bygningsautomatisering og bygningsstyring (BACS) – Del 5-3: EMC-krav til HBES/BACS for bruk i industrimiljø EN 50090-2-2:1996 +A2:2007 EN 50498:2010 Elektromagnetisk kompatibilitet – Produktfamiliestandard for elektronisk utstyr til ettermontering i kjøretøyer Relevant(e) generisk(e) norm(er) EN 50512:2009 Elektriske installasjoner til belysning og landingslys på flyplasser – Avansert visuelt dokningshjelpesystem (A-VDGS) Relevant(e) generisk(e) norm(er) EN 50529-1:2010 Kabelkommunikasjonsnettverk – Del 1: EMC for kabelkommunikasjonsnettverk med telefonkabler Note 2.1 Dato utløpt (1.4.2011) Note 2.3 Dato utløpt (1.4.2013) Note 2.1 Dato utløpt (1.4.2013) Note 2.1 Dato utløpt (1.4.2013) Note 2.1 Note 2.1 Note 2.3 Dato utløpt (1.7.2013) 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/65 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 50529-2:2010 Kabelkommunikasjonsnettverk – Del 2: EMC for kabelkommunikasjonsnettverk med koaksialkabler CENELEC EN 50550:2011 Komponenter til beskyttelse mot overspenninger med nettfrekvens for husholdninger og tilsvarende bruk (POP) EN 50550:2011/AC:2012 EN 50550:2011/A1:2014 CENELEC EN 50557:2011 Krav til automatisk gjeninnkoblingsutstyr (ARD) til effekt- og jordfeilbrytere med og uten overstrømsutkobling (RCBO og RCCB) til husholdningsbruk o.l. CENELEC EN 50561-1:2013 Utstyr for dataoverføring på lavspenningsnett – Radiostøyegenskaper – Grenseverdier og målemetoder – Del 1: Apparater til hjemmebruk CENELEC EN 55011:2009 Industrielt, vitenskaplig og medisinsk (ISM) radiofrekvent utstyr – Elektromagnetiske støyegenskaper – Grenseverdier og målemetoder CISPR 11:2009 (Endret) EN 55011:2009/A1:2010 CISPR 11:2009/A1:2010 CENELEC EN 55012:2007 Motorkjøretøyer, båter og utstyr med interne eksplosjonsmotorer – Radiostøyegenskaper – Grenseverdier og målemetoder for beskyttelse av mottagere unntatt slike som er montert i eget motorkjøretøy, båt eller utstyr eller montert i tilstøtende motorkjøretøyer, båter eller utstyr CISPR 12:2007 EN 55012:2007/A1:2009 CISPR 12:2007/A1:2009 Note 3 28.7.2017 EN 55022:2010 + EN 55032:2012 9.10.2016 Note 2.3 EN 55011:2007 + A2:2007 Dato utløpt (1.9.2012) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.7.2013) EN 55012:2002 + A1:2005 Dato utløpt (1.9.2010) Note 3 Dato utløpt (1.7.2012) EN 55012 gjelder som en antakelse om samsvar med direktiv 2004/108/EF for motorkjøretøyer, båter og utstyr med interne eksplosjonsmotorer som ikke omfattes av omfanget til direktiv 95/54/EF, 97/24/EF, 2000/2/EF eller 2004/104/EF CENELEC CENELEC EN 55013:2001 Kringkastingsmottakere for lyd og bilde og tilhørende utstyr – Radiostøykarakteristikker – Grenseverdier og målemetoder CISPR 13:2001 (Endret) EN 55013:1990 + A12:1994 + A13:1996 + A14:1999 Dato utløpt (1.9.2004) Note 2.1 EN 55013:2001/A1:2003 CISPR 13:2001/A1:2003 Note 3 Dato utløpt (1.4.2006) EN 55013:2001/A2:2006 CISPR 13:2001/A2:2006 Note 3 Dato utløpt (1.3.2009) EN 55013:2001 med endringer 22.4.2016 EN 55013:2013 Kringkastingsmottakere for lyd og bilde og tilhørende utstyr – Radiostøykarakteristikker – Grenseverdier og målemetoder CISPR 13:2009 (Endret) Note 2.1 Nr. 30/66 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC CENELEC EN 55014-1:2006 Elektromagnetisk kompatibilitet – Krav til husholdningsapparater, elektrisk verktøy og lignende apparater – Del 1: Emisjon CISPR 14-1:2005 EN 55014-1:2000 + A1:2001 + A2:2002 Dato utløpt (1.9.2009) Note 2.1 EN 55014-1:2006/A1:2009 CISPR 14-1:2005/A1:2008 Note 3 Dato utløpt (1.5.2012) EN 55014-1:2006/A2:2011 CISPR 14-1:2005/A2:2011 Note 3 Dato utløpt (16.8.2014) EN 55104:1995 Dato utløpt (1.1.2001) EN 55014-2:1997 Elektromagnetisk kompatibilitet – Krav til husholdningsapparater, elektrisk verktøy og lignende apparater – Del 2: Immunitet – Produktfamiliestandard CISPR 14-2:1997 Note 2.1 EN 55014-2:1997/A1:2001 CISPR 14-2:1997/A1:2001 Note 3 Dato utløpt (1.12.2004) EN 55014-2:1997/A2:2008 CISPR 14-2:1997/A2:2008 Note 3 Dato utløpt (1.9.2011) EN 55015:2000 + A1:2001 + A2:2002 Dato utløpt (1.9.2009) EN 55014-2:1997/AC:1997 CENELEC CENELEC CENELEC EN 55015:2006 Grenseverdier og målemetoder for radiostøy fra elektrisk belysnings- og lignende utstyr CISPR 15:2005 EN 55015:2006/A1:2007 CISPR 15:2005/A1:2006 Note 3 Dato utløpt (1.5.2010) EN 55015:2006/A2:2009 CISPR 15:2005/A2:2008 Note 3 Dato utløpt (1.3.2012) EN 55015:2013 Grenseverdier og målemetoder for radiostøy fra elektrisk belysnings- og lignende utstyr CISPR 15:2013 + IS1:2013 + IS2:2013 EN 55015:2006 med endringer 12.6.2016 EN 55020:2007 Kringkastingsmottagere for lyd og bilde og tilhørende utstyr – Immunitetskarakteristikker – Grenser og målemetoder CISPR 20:2006 EN 55020:2002 + A1:2003 + A2:2005 EN 55020:2007/A11:2011 CENELEC Note 2.1 EN 55022:2010 Informasjonsteknologiutstyr – Radiostøyegenskaper – Grenseverdier og målemetoder CISPR 22:2008 (Endret) Note 2.1 Dato utløpt (1.12.2009) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.1.2013) EN 55022:2006 +A1:2007 Dato utløpt (1.12.2013) Note 2.1 EN 55022:2010/AC:2011 CENELEC EN 55024:2010 Informasjonsteknologisk utstyr – Immunitetsegenskaper – Grenseverdier og målemetoder CISPR 24:2010 EN 55024:1998 +A1:2001 +A2:2003 Note 2.1 Dato utløpt (1.12.2013) 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/67 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 55032:2012 Elektromagnetisk kompatibilitet for multimedia utstyr – Krav til elektromagnetisk stråling CISPR 32:2012 EN 55013:2013 + EN 55022:2010 + EN 55103-1:2009 som endret 5.3.2017 Note 2.1 EN 55032:2012 /AC:2013 CENELEC EN 55103-1:2009 Elektromagnetisk kompatibilitet – Produktfamiliestandard for audio, video, audiovisuelle og underholdnings-lyskontrollapparater for profesjonelt bruk – Del 1: Emisjon EN 55103-1:2009/A1:2012 CENELEC CENELEC EN 55103-1:1996 Note 2.1 Dato utløpt (1.7.2012) Note 3 5.11.2015 EN 55103-2:2009 Elektromagnetisk kompatibilitet – Produktfamiliestandard for audio, video, audiovisuelle og underholdnings-lyskontrollapparater for profesjonelt bruk – Del 2: Immunitet EN 55103-2:1996 Dato utløpt (1.7.2012) EN 60034-1:2010 Roterende elektriske maskiner – Del 1: Merkedata og ytelser IEC 60034-1:2010 (Endret) Relevant(e) generisk(e) norm(er) Note 2.1 Dato utløpt (1.10.2013) Note 2.1 EN 60034-1:2010/AC:2010 CENELEC EN 60204-31:1998 Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr i maskiner – Del 31: Spesielle sikkerhets- og EMC-krav til symaskiner, enheter og systemer IEC 60204-31:1996 (Endret) Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.6.2002) Note 2.3 EN 60204-31:1998/AC:2000 CENELEC CENELEC EN 60204-31:2013 Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr i maskiner – Del 31: Spesielle sikkerhets- og EMC- krav til symaskiner, enheter og systemer IEC 60204-31:2013 EN 60204-31:1998 28.5.2016 Note 2.1 EN 60255-26:2013 Målereleer og verneutstyr – Del 26: Krav til elektromagnetisk kompatibilitet IEC 60255-26:2013 EN 60255-26:2013/AC:2013 CENELEC CENELEC EN 60439-1:1999 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg – Del 1: Krav til typeprøvet og delvis typeprøvet utstyr IEC 60439-1:1999 EN 60669-2-1:2004 Brytere for husholdnings og lignende faste elektriske installasjoner – Del 2-1: Spesielle krav til elektroniske brytere IEC 60669-2-1:2002 (Endret) + ISI:2011+ IS2:2012 EN 60439-1:1994 + A11:1996 Dato utløpt (1.8.2002) Note 2.1 EN 60669-2-1:2000 + A2:2001 Dato utløpt (1.7.2009) Note 2.3 EN 60669-2-1:2004/A1:2009 IEC 60669-2-1:2002/A1:2008 (Endret) Note 3 Dato utløpt (1.4.2012) EN 60669-2-1:2004/A12:2010 Note 3 Dato utløpt (1.6.2013) EN 60669-2-1:2004/AC:2007 Nr. 30/68 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60730-1:1995 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings- og lignende bruk – Del 1: Generelle sikkerhetskrav IEC 60730-1:1993 (Endret) EN 60730-1:1995/A11:1996 Note 3 Dato utløpt (1.1.1998) EN 60730-1:1995/A17:2000 Note 3 Dato utløpt (1.10.2002) EN 60730-1:1995/AC:2007 CENELEC EN 60730-1:2000 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings- og lignende bruk – Del 1: Generelle sikkerhetskrav IEC 60730-1:1999 (Endret) EN 60730-1:1995 som endret Note 2.1 EN 60730-1:2000/A1:2004 IEC 60730-1:1999/A1:2003 (Endret) Note 3 Dato utløpt (17.3.2005) EN 60730-1:2000/A16:2007 Note 3 Dato utløpt (1.6.2010) EN 60730-1:2000/A2:2008 IEC 60730-1:1999/A2:2007 (Endret) Note 3 Dato utløpt (1.6.2011) EN 60730-1:2000 som endret Dato utløpt (1.10.2013) EN 60730-1:2000/AC:2007 EN 60730-1:2000/A16:2007/AC:2010 CENELEC EN 60730-1:2011 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings- og lignende bruk – Del 1: Generelle sikkerhetskrav IEC 60730-1:2010 (Endret) Note 2.1 Merknad om dow: EN 60730-1:2000 skal være gyldig fram til alle Del 2 som brukes sammen med den, er tilbaketrukket CENELEC CENELEC EN 60730-2-5:2002 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings- og lignende bruk – Del 2-5: Spesielle krav til automatiske elektriske brennerkontrollsystemer IEC 60730-2-5:2000 (Endret) EN 60730-2-5:2002/A1:2004 IEC 60730-2-5:2000/A1:2004 (Endret) Note 3 Dato utløpt (1.12.2008) EN 60730-2-5:2002/A11:2005 Note 3 Dato utløpt (1.12.2008) EN 60730-2-5:2002/A2:2010 IEC 60730-2-5:2000/A2:2008 (Endret) Note 3 Dato utløpt (1.3.2013) EN 60730-2-6:1995 + A1:1997 Dato utløpt (1.7.2011) EN 60730-2-6:2008 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings og lignende bruk – Del 2-6: Spesielle krav til trykkfølende kontrollorganer, inkludert mekaniske krav IEC 60730-2-6:2007 (Endret) Note 2.1 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/69 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60730-2-7:2010 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings og lignende bruk – Del 2-7: Spesielle krav til koblingsur og tidsbrytere IEC 60730-2-7:2008 (Endret) EN 60730-2-7:1991 + A1:1997 Dato utløpt (1.10.2013) Note 2.1 EN 60730-2-7:2010/AC:2011 CENELEC EN 60730-2-8:2002 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings- og lignende bruk – Del 2-8: Spesielle krav til elektrisk drevne vannventiler, inkludert mekaniske krav IEC 60730-2-8:2000 (Endret) EN 60730-2-8:2002/A1:2003 IEC 60730-2-8:2000/A1:2002 (Endret) EN 60730-2-8:1995 + A1:1997 + A2:1997 Dato utløpt (1.12.2008) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.12.2008) CENELEC EN 60730-2-9:2010 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings- og lignende bruk – Del 2-9: Spesielle krav til temperaturfølende kontrollorganer IEC 60730-2-9:2008 (Endret) EN 60730-2-9:2002 +A1:2003 +A2:2005 Dato utløpt (1.11.2013) CENELEC EN 60730-2-14:1997 Automatiske, elektriske kontrollorganer for husholdnings og lignende bruk – Del 2-14: Spesielle krav til elektriske manøverorgan IEC 60730-2-14:1995 (Endret) EN 60730-1:1995 som endret Dato utløpt (1.6.2004) EN 60730-2-14:1997/A1:2001 IEC 60730-2-14:1995/A1:2001 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.7.2008) EN 60730-2-15:2010 Automatiske, elektriske kontrollinnretninger for husholdnings og lignende bruk – Del 2-15: Spesielle krav til automatiske elektriske vann-nivå kontrollinnretninger, som reagerer på vannivå og strømminger av luft og vann IEC 60730-2-15:2008 (Endret) EN 60730-2-18:1999 Dato utløpt (1.3.2013) EN 60870-2-1:1996 Telekontroll utstyr og systemer – Del 2: Bruksbetingelser – Seksjon 1: Strømforsyning og elektromagnetisk kompatibilitet IEC 60870-2-1:1995 Relevant(e) generisk(e) norm(er) EN 60945:2002 Maritimt navigerings- og radiokommunikasjonsutstyr og -systemer – Generelle krav, prøvemetoder og krav til prøveresultater IEC 60945:2002 EN 60947-1:2007 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 1: Generelle regler IEC 60947-1:2007 EN 60947-1:2007/A1:2011 IEC 60947-1:2007/A1:2010 Note 2.1 Dato utløpt (1.9.1996) Note 2.3 EN 60945:1997 Note 2.1 EN 60947-1:2004 Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.10.2005) Dato utløpt (1.7.2010) Dato utløpt (1.1.2014) Nr. 30/70 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC CENELEC EN 60947-2:2006 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 2: Effektbrytere IEC 60947-2:2006 Note 3 Dato utløpt (1.7.2012) EN 60947-2:2006/A2:2013 IEC 60947-2:2006/A2:2013 Note 3 7.3.2016 EN 60947-3:1999 +A1:2001 Dato utløpt (1.5.2012) Note 3 Dato utløpt (21.3.2015) EN 60947-4-1:2001 +A1:2002 +A2:2005 Dato utløpt (1.4.2013) Note 3 24.8.2015 EN 60947-4-2:2000 EN 60947-4-2:1996# +A2:1998 Dato utløpt (22.6.2014) EN 60947-3:2009 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 3: Brytere, skillebrytere, lastskillebrytere og sikringskombinasjonsenheter IEC 60947-3:2008 EN 60947-4-1:2010 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 4: Kontaktorer og motorvernbrytere – Seksjon 1: Elektromekaniske kontaktorer og motorstartere IEC 60947-4-1:2009 EN 60947-4-1:2010/A1:2012 IEC 60947-4-1:2009/A1:2012 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC Note 2.1 Dato utløpt (1.7.2009) EN 60947-2:2006/A1:2009 IEC 60947-2:2006/A1:2009 EN 60947-3:2009/A1:2012 IEC 60947-3:2008/A1:2012 CENELEC EN 60947-2:2003 EN 60947-4-2:2012 Koblingsutstyr for lavspenning – Del 4-2: Kontaktorer og startapparater – AC motorstyringer og startere med halvledere IEC 60947-4-2:2011 EN 60947-4-3:2000 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 4-3: Kontaktorer og motorvernbrytere – Vekselstrøms halvleder kontrollere og kontaktorer for ikke-motor belastninger IEC 60947-4-3:1999 Note 2.1 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.12.2002) Note 2.3 EN 60947-4-3:2000/A1:2006 IEC 60947-4-3:1999/A1:2006 Note 3 Dato utløpt (1.11.2009) EN 60947-4-3:2000/A2:2011 IEC 60947-4-3:1999/A2:2011 Note 3 Dato utløpt (18.4.2014) EN 60947-4-3:2014 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 4-3: Kontaktorer og motorvernbrytere – Vekselstrøms halvleder kontrollere og kontaktorer for ikke-motor belastninger IEC 60947-4-3:2014 EN 60947-4-3:2000 11.6.2017 EN 60947-5-1:2004 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 5-1: Kontrollkretsutstyr og bryterelementer – Elektromekanisk kontrollkretsutstyr IEC 60947-5-1:2003 EN 60947-5-1:1997 + A12:1999 EN 60947-5-1:2004/A1:2009 IEC 60947-5-1:2003/A1:2009 EN 60947-5-1:2004/AC:2005 Note 2.1 Dato utløpt (1.5.2007) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.5.2012) 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/71 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60947-5-2:2007 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 5-2: Kontrollkretsutstyr og bryterelementer – Nærhetsbrytere IEC 60947-5-2:2007 EN 60947-5-2:2007/A1:2012 IEC 60947-5-2:2007/A1:2012 CENELEC EN 60947-5-3:1999 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 5-3: Kontrollkretsutstyr og bryterelementer – Krav til nærhetsbrytere med definerte virkninger under feilforhold (PDF) IEC 60947-5-3:1999 EN 60947-5-3:1999/A1:2005 IEC 60947-5-3:1999/A1:2005 CENELEC CENELEC EN 60947-5-6:2000 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 5-6: Styrekretsutstyr og koblingselementer – Likestrøms grenseskille for avstandsfølere og brytningsforsterkere (NAMUR) IEC 60947-5-6:1999 EN 60947-5-7:2003 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 5-7: Kontrollkretsutstyr og bryterelementer – Krav til avstandsfølende brytere med analog utgang IEC 60947-5-7:2003 CENELEC EN 60947-5-9:2007 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 5-9: Kontrollkrets-utstyr og bryterelementer – strømmingsmengdebryter IEC 60947-5-9:2006 CENELEC EN 60947-6-1:2005 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 6-1: Flerfunksjonsutstyr – Omkobler (eks. nødstrømsforsyning) IEC 60947-6-1:2005 EN 60947-6-1:2005/A1:2014 IEC 60947-6-1:2005/A1:2013 CENELEC EN 60947-6-2:2003 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 6: Flerfunksjonsutstyr – Seksjon 2: Bryterutstyr (eller innretninger) for kontroll og beskyttelse (CPS) IEC 60947-6-2:2002 EN 60947-6-2:2003/A1:2007 IEC 60947-6-2:2002/A1:2007 CENELEC EN 60947-8:2003 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 8: Kontrollenheter, for innbygning, for termisk beskyttelse (PTC) av roterende elektriske maskiner IEC 60947-8:2003 EN 60947-5-2:1998 + A2:2004 Dato utløpt (1.11.2010) Note 3 1.11.2015 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.5.2002) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.3.2008) EN 50227:1997 Dato utløpt (1.1.2003) Note 2.1 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.9.2006) Note 2.1 EN 60947-6-1:1991 + A2:1997 Dato utløpt (1.10.2008) Note 2.1 Note 3 17.1.2017 EN 60947-6-2:1993 + A1:1997 Dato utløpt (1.9.2005) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.3.2010) Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.7.2006) Note 2.3 EN 60947-8:2003/A1:2006 IEC 60947-8:2003/A1:2006 Note 3 Dato utløpt (1.10.2009) EN 60947-8:2003/A2:2012 IEC 60947-8:2003/A2:2011 Note 3 Dato utløpt (22.6.2014) Nr. 30/72 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC CENELEC EN 60974-10:2007 Utstyr til buesveising – Del 10: Krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) IEC 60974-10:2007 EN 60974-10:2003 EN 61000-3-2:2006 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 3-2: Grenseverdier – Grenseverdier for utsendelse av harmoniske strømmer (utstyr med inngangsstrøm opp til og med 16 A per fase) IEC 61000-3-2:2005 EN 61000-3-2:2000 + A2:2005 Note 2.1 Dato utløpt (1.12.2010) Dato utløpt (1.2.2009) Note 2.1 EN 61000-3-2:2006/A1:2009 IEC 61000-3-2:2005/A1:2008 Note 3 Dato utløpt (1.7.2012) EN 61000-3-2:2006/A2:2009 IEC 61000-3-2:2005/A2:2009 Note 3 Dato utløpt (1.7.2012) EN 61000-3-2:2014 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 3-2: Grenseverdier – Grenseverdier for utsendelse av harmoniske strømmer (utstyr med inngangsstrøm opp til og med 16 A per fase) IEC 61000-3-2:2014 EN 61000-3-2:2006 30.6.2017 CENELEC EN 61000-3-3:2008 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 3-3: Grenseverdier – Grenseverdier for spenningsvariasjoner, fluktuasjoner og flimmer i lavspennings tilførselssystemer, for utstyr med inngangsstrøm opp til og med 16 A per fase og uten hensyn til tilkoplingsbetingelser IEC 61000-3-3:2008 EN 61000-3-3:1995 Dato utløpt (1.9.2011) CENELEC EN 61000-3-3:2013 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 3-3: Grenseverdier – Grenseverdier for spenningsvariasjoner, fluktuasjoner og flimmer i lavspennings tilførselssystemer, for utstyr med inngangsstrøm opp til og med 16 A per fase og uten gjenstand for tilkoplingsbetingelser IEC 61000-3-3:2013 EN 61000-3-3:2008 18.6.2016 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC Note 2.1 Note 2.1 EN 61000-3-11:2000 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 3-11: Grenseverdier – Grenseverdier for spenningsendringer, spenningsfluktuasjoner og flimmer i lavspennings tilførselssystemer for utstyr med inngangsstrøm ikke overskridende 75 A og gjenstand for tilkoplingsbetingelser IEC 61000-3-11:2000 Relevant(e) generisk(e) norm(er) EN 61000-3-12:2011 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 3-12: Grenseverdier for harmoniske strømmer produsert av utstyr tilkoplet i lavspennings tilførselssystemer med inngangsstrøm over 16 A opp til og med 75 A per fase EN 61000-3-12:2005 EN 61000-6-1:2007 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 6-1: Generisk norm – Immunitet for boliger, handels- og lette industrimiljøer IEC 61000-6-1:2005 EN 61000-6-1:2001 Dato utløpt (1.11.2003) Note 2.3 Note 2.1 Note 2.1 Dato utløpt (16.6.2014) Dato utløpt (1.12.2009) 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/73 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 61000-6-2:2005 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 6-2: Generisk norm – Immunitet for industrimiljø IEC 61000-6-2:2005 EN 61000-6-2:2001 Note 2.1 Dato utløpt (1.6.2008) EN 61000-6-2:2005/AC:2005 CENELEC EN 61000-6-3:2007 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 6-3: Generisk norm – Emisjonsnorm for boliger, handelsog lette industrimiljøer IEC 61000-6-3:2006 EN 61000-6-3:2007/A1:2011 IEC 61000-6-3:2006/A1:2010 EN 61000-6-3:2001 + A11:2004 Dato utløpt (1.12.2009) Note 3 Dato utløpt (12.1.2014) EN 61000-6-4:2001 Dato utløpt (1.12.2009) EN 61000-6-3:2007/A1:2011/AC:2012 CENELEC EN 61000-6-4:2007 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) – Del 6-4: Generisk norm – Emisjonsnorm for industrimiljøer IEC 61000-6-4:2006 EN 61000-6-4:2007/A1:2011 IEC 61000-6-4:2006/A1:2010 CENELEC EN 61008-1:2004 Reststrømsopererte effektbrytere (jordfeilbrytere), uten innebygget overstrømsbeskyttelse, for husholdningsog liknende bruk (RCCB’s) – Del 1: Generelle sikkerhetskrav IEC 61008-1:1996 (Endret) + A1:2002 (Endret) EN 61008-1:2004/A12:2009 CENELEC CENELEC Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (12.1.2014) EN 61008-1:1994 + A2:1995 + A14:1998 Dato utløpt (1.4.2009) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.12.2011) EN 61008-1:2012 Jordfeilbrytere uten innebygget overstrømsikring for husholdninger eller tilsvarende bruk (RCCB) – Del 1: Generelt IEC 61008-1:2010 (Endret) EN 61008-1:2004 som endret 18.6.2017 EN 61009-1:2004 Reststrømsopererte effektbrytere (jordfeilbrytere), med innebygget overstrømsbeskyttelse, for husholdningsog liknende bruk (RCBO’s) – Del 1: Generelle sikkerhetskrav IEC 61009-1:1996 (Endret) + A1:2002 (Endret) EN 61009-1:1994 + A1:1995 + A14:1998 Dato utløpt (1.4.2009) EN 61009-1:2004/A13:2009 Note 3 Dato utløpt (1.12.2011) EN 61009-1:2004/A12:2009 Note 3 Dato utløpt (1.12.2011) EN 61009-1:2012 Jordfeilbrytere med innebygget overstrømsikring for husholdninger eller tilsvarende bruk (RCCB) – Del 1: Generelt IEC 61009-1:2010 (Endret) EN 61009-1:2004 med endringer 18.6.2017 EN 61131-2:2007 Programmerbare logiske styringer – Del 2: Utstyrskrav og prøving IEC 61131-2:2007 EN 61131-2:2003 Note 2.1 EN 61009-1:2004/AC:2006 CENELEC CENELEC Note 2.1 Note 2.1 Dato utløpt (1.8.2010) Nr. 30/74 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC CENELEC EN 61204-3:2000 Lavspennings strømforsyningsapparater med likestrømsutgang – Del 3: Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) IEC 61204-3:2000 EN 61326-1:2006 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 1: Generelle krav IEC 61326-1:2005 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.11.2003) Note 2.3 EN 61326:1997 + A1:1998 + A2:2001 + A3:2003 Dato utløpt (1.2.2009) Note 2.1 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC EN 61326-1:2013 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC krav – Del 1: Generelle krav IEC 61326-1:2012 EN 61326-1:2006 EN 61326-2-1:2006 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 2-1: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for sensitive prøver og måleutstyr for EMC-ubeskyttede applikasjoner IEC 61326-2-1:2005 EN 61326:1997 + A1:1998 + A2:2001 + A3:2003 EN 61326-2-1:2013 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC krav -- Del 2-1: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for sensitive prøver og måleutstyr for EMC-ubeskyttede applikasjoner IEC 61326-2-1:2012 14.8.2015 Note 2.1 Dato utløpt (1.2.2009) Note 2.1 EN 61326-2-1:2006 6.11.2015 Note 2.1 EN 61326-2-2:2006 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 2-2: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for portabelt utstyr, måling og overvåkningsutstyr benyttet i lavspente distribusjonssystemer IEC 61326-2-2:2005 EN 61326:1997 A1:1998 + A2:2001 + A3:2003 EN 61326-2-2:2013 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 2-2: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for portabelt prøve-, måle- og overvåkningsutstyr benyttet i lavspennings distribusjonssystemer IEC 61326-2-2:2012 EN 61326-2-2:2006 EN 61326-2-3:2006 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 2-3: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for signalgivere med integrert eller fjernstyrt signalbehandling IEC 61326-2-3:2006 EN 61326:1997 + A1:1998 + A2:2001 + A3:2003 EN 61326-2-3:2013 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC krav – Del 2-3: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for signalgivere med integrert eller fjernstyrt signalbehandling IEC 61326-2-3:2012 EN 61326-2-3:2006 Dato utløpt (1.2.2009) Note 2.1 6.11.2015 Note 2.1 Dato utløpt (1.8.2009) Note 2.1 Note 2.1 14.8.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/75 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC` CENELEC EN 61326-2-4:2006 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 2-4: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for isolasjons overvåkningsutstyr i henhold til IEC 615578 og for utstyr for isolasjons feillokalisering i henhold til IEC 61557-9 IEC 61326-2-4:2006 EN 61326:1997 A1:1998 + A2:2001 + A3:2003 EN 61326-2-4:2013 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 2-4: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for isolasjonsovervåkningsutstyr i henhold til IEC 615578 og for utstyr for isolasjonsfeillokalisering i henhold til IEC 61557-9 IEC 61326-2-4:2012 EN 61326-2-4:2006 Dato utløpt (1.11.2009) Note 2.1 14.8.2015 Note 2.1 EN 61326-2-5:2006 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 2-5: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for feltutstyr med grensesnitt i henhold til IEC 61784-1, CP 3/2 IEC 61326-2-5:2006 EN 61326:1997 A1:1998 + A2:2001 + A3:2003 EN 61326-2-5:2013 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC-krav – Del 2-5: Spesielle krav – Prøveutrustning, driftsforhold og ytelseskriterier for utstyr med feltbus grensesnitt i henhold til IEC 61784-1 IEC 61326-2-5:2012 EN 61326-2-5:2006 EN 61439-1:2009 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg – Del 1: Generelle regler IEC 61439-1:2009 (Endret) EN 60439-1:1999 Dato utløpt (1.9.2009) Note 2.1 6.11.2015 Note 2.1 Note 2. Dato utløpt (1.11.2014) EN 61439-1:2009/AC:2013 EN 61439-1:2009 gir ingen antakelse om samsvar uten at den er sammenholdt med en annen Del i standard-serien CENELEC EN 61439-1:2011 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 1: Generelle regler IEC 61439-1:2011 CENELEC EN 61439-2:2009 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg – Del 2: Koblings- og kontrollanlegg for stor effekt IEC 61439-2:2009 CENELEC EN 61439-2:2011 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg – Del 2: koblings- og kontrollanlegg for store effekter IEC 61439-2:2011 CENELEC EN 61439-3:2012 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg – Del 3: Fordelingstavler ment for betjening av vanlige personer (DBO) IEC 61439-3:2012 EN 61439:2009 Note 2.1 EN 61439-2:2009 Note 2.1 Dato utløpt (23.9.2014) Dato utløpt (23.9.2014) Nr. 30/76 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 61439-4:2013 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg – Del 4: Spesielle sikkerhetskrav til utstyr for byggeplasser (ACS) IEC 61439-4:2012 CENELEC EN 61439-5:2011 Lavspennings koblings- og kontrolltavler – Del 5: tavler for bruk i forsyningsnett IEC 61439-5:2010 CENELEC EN 61439-6:2012 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg – Del 6: Kanalskinnesystemer (busways) IEC 61439-6:2012 CENELEC EN 61543:1995 Reststrømsopererte effektbrytere (jordfeilbrytere) for husholdnings og lignende bruk – Elektromagnetisk kompatibilitet IEC 61543:1995 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (4.7.1998) Note 2.3 EN 61543:1995/A11:2003 Note 3 Dato utløpt (1.3.2007) EN 61543:1995/A12:2005 Note 3 Dato utløpt (1.3.2008) EN 61543:1995/A2:2006 IEC 61543:1995/A2:2005 Note 3 Dato utløpt (1.12.2008) EN 61547:1995 Dato utløpt (1.7.2012) EN 61543:1995/AC:1997 EN 61543:1995/A11:2003/AC:2004 CENELEC EN 61547:2009 Utstyr for generell belysning – EMC immunitetskrav IEC 61547:2009 CENELEC EN 61557-12:2008 Elektrisk sikkerhet i lavspente forsyningssystemer med vekselspenninger opptil 1 kV og likespenninger opp til 1,5 kV – Utstyr for prøving, måling og overvåking av beskyttelsesmetoder – Del 12: Utstyr for måling og overvåkning IEC 61557-12:2007 CENELEC EN 61800-3:2004 Elektriske motordrifter for variabelt turtall – Del 3: EMC-krav og spesifikke prøvingsmetoder IEC 61800-3:2004 EN 61800-3:2004/A1:2012 IEC 61800-3:2004/A1:2011 CENELEC CENELEC EN 61812-1:2011 Tidsreleer for industrielt- og husholdningsbruk Del 1: Krav og prøvemetoder IEC 61812-1:2011 Note 2.1 EN 61800-3:1996 + A11:2000 Dato utløpt (1.10.2007) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (19.12.2014) EN 61812-1:1996 som endret Dato utløpt (29.6.2014) Note 2.1 EN 62020:1998 Elektrisk utstyr – Reststrømstyrte isolasjonsovervåkere for husholdnings- og liknende bruk (RCMs) IEC 62020:1998 EN 62020:1998/A1:2005 IEC 62020:1998/A1:2003 (Endret) Note 3 Dato utløpt (1.3.2008) 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/77 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 62026-1:2007 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Grensesnitt for kontrollutstyr (CDIs) – Del 1: Generelle regler IEC 62026-1:2007 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.9.2010) Note 2.1 EN 62026-1:2007 gir ingen antakelse om samsvar uten at den er sammenholdt med en annen Del i standard-serien CENELEC CENELEC EN 62026-2:2013 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Grensesnitt mellom styrings- og apparatsystemer – Grensesnitt mellom aktuator og føler IEC 62026-2:2008 (Endret) EN 50295:1999 EN 62026-3:2009 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Grensesnitt for kontrollutstyr (CDIs) – Del 3: DeviceNet IEC 62026-3:2008 Relevant(e) generisk(e) norm(er) CENELEC EN 62026-7:2013 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – grensesnitt for kontrollutstyr (CDI) – Del 7 CompoNet IEC 62026-7:2010 (Endret) CENELEC EN 62040-2:2006 Avbruddsfrie strømforsyninger (UPS) – Del 2: Krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) IEC 62040-2:2005 3.12.2015 Note 2.1 Dato utløpt (1.5.2012) Note 2.1 EN 50091-2:1995 Note 2.1 Dato utløpt (1.10.2008) EN 62040-2:2006/AC:2006 CENELEC EN 62052-11:2003 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Generelle krav, prøver og prøvebetingelser – Del 11: Målerutstyr IEC 62052-11:2003 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.3.2006) Note 2.3 EN 62052-11:2003 gir ingen antakelse om samsvar uten at den er sammenholdt med en Del av EN 62053-serien CENELEC EN 62052-21:2004 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Generelle krav, prøver og prøveforhold – Del 21: Tariff- og laststyringsutstyr IEC 62052-21:2004 EN 61037:1992 + A1:1996 + A2:1998 + EN 61038:1992 + A1:1996 + A2:1998 Dato utløpt (1.7.2007) Note 2.1 EN 62052-21:2004 gir ingen antakelse om samsvar uten at den er sammenholdt med en Del av EN 62054-serien CENELEC CENELEC CENELEC EN 62053-11:2003 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Spesielle krav – Del 11: Elektromekaniske målere for aktiv energi (klassene 0,5, 1 og 2) IEC 62053-11:2003 EN 60521:1995 EN 62053-21:2003 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Spesielle krav – Del 21: Statiske målere for aktiv energi (klassene 1 og 2) IEC 62053-21:2003 EN 61036:1996 + A1:2000 EN 62053-22:2003 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Spesielle krav – Del 22: Statiske målere for aktiv energi (klassene 0,2 S og 0,5 S) IEC 62053-22:2003 EN 60687:1992 Note 2.1 Dato utløpt (1.3.2006) Dato utløpt (1.3.2006) Note 2.1 Note 2.1 Dato utløpt (1.3.2006) Nr. 30/78 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden 28.5.2015 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC EN 62053-23:2003 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Spesielle krav – Del 23: Statiske målere for reaktiv energi (klassene 2 og 3) IEC 62053-23:2003 EN 61268:1996 EN 62054-11:2004 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Tariff- og belastningskontroll – Del 11: Spesielle krav til elektroniske rippelkontroll-mottakere IEC 62054-11:2004 EN 61037:1992 + A1:1996 + A2:1998 EN 62054-21:2004 Elektrisitetsmålere (vekselspenning) – Tariff- og belastningskontroll – Del 21: Spesielle krav til tidsbrytere IEC 62054-21:2004 EN 61038:1992 + A1:1996 + A2:1998 EN 62135-2:2008 Utstyr for motstandssveising – Del 2: Krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) IEC 62135-2:2007 EN 50240:2004 EN 62310-2:2007 Statiske overføringssystemer (STS) – Del 2: Krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) IEC 62310-2:2006 (Endret) CENELEC EN 62423:2009 Reststrømsopererte effektbrytere (jordfeilbrytere) med og uten innebygget overstrømsbeskyttelse, for husholdnings- og liknende bruk (Type B RCCB og Type B RCBO) IEC 62423:2007 (Endret) + IEC CENELEC EN 62423:2012 Jordfeilbrytere type F og type B med eller uten innebygget overstrømsikring for husholdningsutstyr eller tilsvarende bruk IEC 62423:2009 (Endret) Note 2.1 Dato utløpt (1.7.2007) Note 2.1 Dato utløpt (1.7.2007) Note 2.1 Note 2.1 Relevant(e) generisk(e) norm(er) Dato utløpt (1.2.2011) Dato utløpt (1.9.2009) Note 2.1 EN 62423:2009 19.6.2017 Note 2.1 CENELEC EN 62586-1:2014 Måling av kvalitetsparametre i elektriske forsyningssystem – Del 1: Instrumenter for spenningskvalitet IEC 62586-1:2013 CENELEC EN 62586-2:2014 Måling av kvalitetsparametre i elektriske forsyningssystem – Del 2: Funksjonelle tester og krav til måleusikkerhet IEC 62586-2:2013 CENELEC EN 62606:2013 Lysbuedetektorer – Generelle krav IEC 62606:2013 (Endret) ETSI EN 300 386 V1.4.1 Elektromagnetisk kompatibilitet og radiospektrumspørsmål (ERM); Telekommunikasjonsnettverk utstyr; krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) EN 300 386 V1.3.3 EN 300 386 V1.5.1 Elektromagnetisk kompatibilitet og radiospektrumsaker (ERM); Utstyr i telekommunikasjonsnett; Krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) EN 300 386 V1.4.1 ETSI Dato utløpt (1.3.2006) Note 2.1 Note 2.1 Dato utløpt (31.7.2011) Dato utløpt (31.1.2014) 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standarden Nr. 30/79 Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 ETSI ETSI EN 300 386 V1.6.1 Elektromagnetisk kompatibilitet og radiospektrumspørsmål (ERM); Telekommunikasjonsnettverk utstyr; krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) EN 301 489-1 V1.9.2 Elektromagnetisk kompatibilitet og radiospektrumsaker (ERM); Elektromagnetisk kompatibilitetsstandard (EMC) for radioutstyr og -tjenester; Del 34: Særlige vilkår for ekstern strømkilde (EPS) for mobiltelefoner EN 300 386 V1.5.1 Note 2.1 EN 301 489-1 V1.8.1 Note 2.1 ETSI EN 301 489-34 V1.1.1 Elektromagnetisk kompatibilitet og radiospektrum-saker (ERM); Elektromagnetisk kompatibilitetsstandard (EMC) for radioutstyr og -tjenester; Del 34: Særlige vilkår for ekstern strømkilde (EPS) for mobiltelefoner ETSI EN 301 489-34 V1.3.1 Elektromagnetisk kompatibilitet og radiospektrum-saker (ERM); Elektromagnetisk kompatibilitetsstandard (EMC) for radioutstyr og -tjenester; Del 34: Særlige vilkår for ekstern strømkilde (EPS) for mobiltelefoner EN 301 489-34 V1.1.1 EN 301 489-34 V1.4.1 Elektromagnetisk kompatibilitet og radiospektrum-saker (ERM); Elektromagnetisk kompatibilitetsstandard (EMC) for radioutstyr og -tjenester; Del 34: Særlige vilkår for ekstern strømkilde (EPS) for mobiltelefoner EN 301 489-34 V1.3.1 ETSI 30.11.2015 Note 2.1 Note 2.1 Dato utløpt (30.6.2013) Dato utløpt (28.2.2014) Dato utløpt (28.2.2015) (1) ESO (europeisk standardiseringsorgan): − CEN: Avenue Marnix 17, B-1000, Brussels, tlf. +32 2 550 08 11, faks +32 2 550 08 19 (http://www.cen.eu) − CENELEC: Avenue Marnix 17, B-1000, Brussels, tlf. +32 2 519 68 71, faks +32 2 519 69 19 (http://www.CENELEC.eu) – ETSI: 650, route des Lucioles, F-06921 Sophia Antipolis, tlf. +33 4 92 94 42 00, faks +33 4 93 65 47 16 (http://www.etsi.eu Note 1: Generelt vil opphørsdatoen for antakelse om samsvar være datoen for tilbaketrekking (”dow”) fastsatt av det europeiske standardiseringsorgan, men brukere av disse standardene gjøres oppmerksom på at det i visse unntakstilfeller kan være en annen dato. Note 2.1: Den nye (eller endrede) standarden har samme omfang som den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Note 2.2: Den nye standarden har et videre omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i Unionens regelverk. Note 2.3: Den nye standarden har et snevrere omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den (delvis) erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i Unionens regelverk, for de produkter som omfattes av den nye standarden. Antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i Unionens regelverk for produkter som fortsatt omfattes av den (delvis) erstattede standarden, men som ikke omfattes av den nye standarden, er ikke berørt. Note 3: Når det gjelder endringsblader, er referansestandarden EN CCCCC:YYYY samt dens eventuelle tidligere endringsblader og et eventuelt nytt, angitt endringsblad. Den erstattede standarden (kolonne 3) består derfor av EN CCCCC:YYYY og dens eventuelle tidligere endringsblader, men uten det nye, angitte endringsbladet. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Nr. 30/80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Merk: – Opplysninger om standardenes tilgjengelighet kan fås ved henvendelse enten til de europeiske standardiseringsorganene eller de nasjonale standardiseringsorganene som er oppført på en liste som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) nr. 1025/2012(1). – Standarder vedtas av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på engelsk (CEN og CENELEC publiserer også på fransk og tysk). Deretter oversetter de nasjonale standardiseringsorganene titlene på standardene til alle de påkrevde språkene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet påtar seg intet ansvar for at titlene som er blitt framlagt for publisering i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, er korrekte. – Henvisninger til rettelser ”… /AC:YYYY” offentliggjøres bare som informasjon. En rettelse fjerner trykkfeil og språkfeil eller lignende feil fra teksten i en standard og kan dreie seg om en eller flere språkutgaver (engelsk, fransk og/eller tysk) av en standard som et europeisk standardiseringsorgan har vedtatt. – Offentliggjøring av referansene i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende betyr ikke at standardene foreligger på alle EØS-språk. – Denne listen erstatter alle tidligere lister offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. Kommisjonen sørger for ajourføring av listen. – Ytterligere opplysninger om harmoniserte standarder og andre europeiske standarder finnes på Internett på adressen http://ec.europa.eu/enterprise/policies/european-standards/harmonisedstandards/index_en.htm (1) EUT L 316 av 14.11.2012, s. 12. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/81 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet 2015/EØS/30/09 (Offentliggjøring av titler og referanser for europeiske standarder i henhold til direktivet) ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT CEN EN 581-1:2006 Utemøbler – Sittemøbler og bord til camping, hjemmebruk og allmenn bruk – Del 1: Generelle sikkerhetskrav 22.7.2006 CEN EN 913:2008 Gymnastikkutstyr – Generelle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 11.7.2014 CEN EN 914:2008 Gymnastikkutstyr – Skranke og kombinert asymmetrisk/skranke – Krav og prøvingsmetoder, inkludert sikkerhet 11.7.2014 CEN EN 915:2008 Gymnastikkutstyr – Asymmetriske skranker – krav og prøvingsmetoder inkludert sikkerhet 11.7.2014 CEN EN 916:2003 Gymnastikkutstyr – Sprangkasser (hester) – Krav og prøvingsmetoder, inklusive sikkerhet 15.10.2005 CEN EN 957-2:2003 Stasjonært treningsutstyr – Del 2: Styrketreningsutstyr, spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder 22.7.2006 CEN EN 957-4:2006+A1:2010 Stasjonært treningsutstyr – Del 4: Styrketreningsbenker, spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder 11.7.2014 EN 957-5:2009 Stasjonært treningsutstyr – Del 5: Pedalarmstreningsutstyr, spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder 11.7.2014 EN 957-6:2010+A1:2014 Stasjonært treningsutstyr – Del 6: Tredemøller, spesielle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 16.1.2015 CEN EN 957-7:1998 Stasjonært treningsutstyr – Del 7: Romaskiner, spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder 22.7.2006 CEN EN 957-8:1998 Stasjonært treningsutstyr – Del 8: Steppere og klatremaskiner, spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder 22.7.2006 CEN EN 957-9:2003 Stasjonært treningsutstyr – Del 9: Elliptisk treningsutstyr, ytterligere, spesielle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 22.7.2006 CEN EN 957-10:2005 Stasjonært treningsutstyr – Del 10: Treningssykkel med fast hjul eller uten frihjul, spesielle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 22.7.2006 CEN EN 1129-1:1995 Møbler – Klappsenger – Sikkerhetskrav og prøving – Del 1: Sikkerhetskrav 15.10.2005 CEN CEN Referanse til den erstattede standarden EN 913:1996 Note 2.1 EN 957-4:2006 Note 2.1 EN 957-5:1996 Note 2.1 EN 957-6:2001 Note 2.1 Nr. 30/82 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden CEN EN 1129-2:1995 Møbler – Klappsenger – Sikkerhetskrav og prøving – Del 2: Prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN 1130-1:1996 Møbler – Spedbarnssenger og vugger for bruk i boliger – Del 1: Sikkerhetskrav 24.4.2004 CEN EN 1130-2:1996 Møbler – Spedbarnssenger og vugger for bruk i boliger – Del 2: Prøvingsmetoder 24.4.2004 CEN EN 1273:2005 Spedbarns- og småbarnsprodukter – Gåstol for spedbarn – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 17.2.2009 CEN EN 1400-1:2002 Spedbarns- og småbarnsprodukter – Smokker for spedbarn og småbarn – Del 1: Generelle sikkerhetskrav og produktinformasjon 24.4.2004 CEN EN 1400-2:2002 Spedbarns- og småbarnsprodukter – Smokker for spedbarn og småbarn – Del 2: Mekaniske krav og prøvinger 24.4.2004 CEN EN 1400-3:2002 Spedbarns- og småbarnsprodukter – Smokker for spedbarn og småbarn – Del 3: Kjemiske krav og prøvinger 24.4.2004 CEN EN 1466:2004 Spedbarns- og småbarnsprodukter – Bærebager og stativer – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 24.4.2004 CEN EN 1651:1999 Paragliderutstyr – Seletøy – Sikkerhetskrav og styrkeprøving 15.10.2005 CEN EN 1860-1:2003 Utstyr, fast brensel og tennere til grilling – Del 1: Griller for fast brensel – Krav og prøvingsmetoder 15.10.2005 EN 1860-1:2003/A1:2006 11.7.2014 Note 3 EN ISO 9994:2006 Lightere – Sikkerhetskrav (ISO 9994:2005) 22.7.2006 EN ISO 9994:2002 CEN EN 12196:2003 Gymnastikkutstyr – Hester og bukker – Funksjons- og sikkerhetskrav, prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN 12197:1997 Gymnastikkutstyr – Svingstang – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN 12346:1998 Gymnastikkutstyr – Ribber, klatretau og klatrestativer – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN 12432:1998 Gymnastikkutstyr – Balansebommer – Funksjons- og sikkerhetskrav, prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN 12491:2001 Paragliderutstyr – Reservefallskjerm – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN Note 2.1 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT EN 12586:1999 Spedbarns- og småbarnsprodukter – Snorer og lenker for narresmokker – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 24.4.2004 EN 12586:1999/AC:2002 24.4.2004 CEN EN 12655:1998 Gymnastikkutstyr – Ringer – Funksjons- og sikkerhetskrav, prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN ISO 12863:2010 Standard prøvingsmetode for å måle hvor lett sigaretter tenner 17.11.2011 CEN EN 13120:2009+A1:2014 Innvendige persienner – Krav til ytelse og sikkerhet 10.10.2014 CEN EN 13138-2:2002 Flytehjelpemidler for svømmeopplæring – Del 2: Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder for flytehjelpemidler som skal holdes 15.10.2005 CEN EN 13209-1:2004 Spedbarns- og småbarnsprodukter – Utstyr for å bære barn – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder – Del 1: Bæremeiser 22.7.2006 CEN EN 13319:2000 Dykkerutstyr – Dybdemålere og kombinerte dybde- og tidsmåleranordninger – Funksjons- og sikkerhetskrav, prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN 13899:2003 Sportsutstyr på hjul – Rulleskøyter – Sikkerhetsutstyr og prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN 14059:2002 Oljelamper – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 24.4.2004 CEN EN 14344:2004 Spedbarn- og småbarnsprodukter – Sykkelseter for barn – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 15.10.2005 CEN EN 14350-1:2004 Spedbarns- og småbarnsprodukter – Drikkeutstyr – Del 1: Generelle og mekaniske krav og prøvinger 15.10.2005 CEN EN 14682:2007 Sikkerhet ved barneklær – Snorer og snørebånd på barneklær – Spesifikasjoner 13.4.2011 CEN EN 14764:2005 By- og trekkingsykler – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 22.7.2006 CEN EN 14766:2005 Terrengsykler – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 22.7.2006 CEN EN 14781:2005 Racersykler – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 22.7.2006 CEN EN 14872:2006 Sykler – Tilbehør for sykler – Bagasjebærere 22.7.2006 CEN EN 15649-1:2009+A2:2013 Flytende fritidsprodukter for bruk i vann – Del 1: Klassifisering, materialer, generelle krav og prøvingsmetoder 11.7.2014 Nr. 30/83 Referanse til den erstattede standarden EN 14682:2004 Note 2.1 EN 15649-1:2009+ A1:2012 Note 2.1 Nr. 30/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 Første publisering i EUT Referanse til den erstattede standarden EN 15649-2:2009+A1:2012 Flytende fritidsprodukter for bruk i vann – Del 2: Forbrukerinformasjon 4.9.2013 EN 15649-2:2009 EN 15649-2:2009+A2:2013 Flytende fritidsprodukter for bruk i vann – Del 2: Forbrukerinformasjon 16.1.2015 EN 15649-3:2009+A1:2012 Flytende fritidsprodukter for bruk i vann – Del 3: Særskilte sikkerhetskrav og prøvingsmetoder for innretninger klasse A 4.9.2013 EN 15649-4:2010+A1:2012 Flytende fritidsprodukter for bruk i vann – Del 4: Særskilte sikkerhetskrav og prøvingsmetoder for innretninger klasse B 4.9.2013 CEN EN 15649-5:2009 Flytende fritidsprodukter for bruk i vann – Del 5: Særskilte sikkerhetskrav og prøvingsmetoder for innretninger klasse C 4.9.2013 CEN EN 15649-6:2009+A1:2013 Flytende fritidsprodukter for bruk i vann – Del 6: Særskilte sikkerhetskrav og prøvingsmetoder for innretninger klasse D 11.7.2014 CEN EN 15649-7:2009 Flytende fritidsprodukter for bruk i vann – Del 7: Særskilte sikkerhetskrav og prøvingsmetoder for innretninger klasse E 4.9.2013 CEN EN 16156:2010 Sigaretter – Vurdering av graden av antenning – Sikkerhetskrav 17.11.2011 CEN EN 16281:2013 Barnesikringsutstyr – Vindussperrer for vinduer og balkongdører (barnesikkerhet) – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 11.7.2014 CEN EN 16433:2014 Innvendige persienner – Beskyttelse mot kvelning – Prøvingsmetoder 10.10.2014 CEN EN 16434:2014 Innvendige persienner – Beskyttelse mot kvelning – Krav og prøvingsmetoder for sikkerhetsenheter 10.10.2014 CEN EN ISO 20957-1:2013 Fastmontert treningsutstyr – Del 1: Generelle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder (ISO 20957-1:2013) 11.7.2014 CENELEC EN 60065:2002 Audio, video og tilsvarende elektronisk utstyr – Sikkerhetskrav IEC 60065:2001 (Endret) 4.9.2013 EN 60065:2002/A12:2011(*) 28.2.2012 ESO(1) CEN CEN CEN CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Note 2.1 EN 15649-2:2009+A1:2012 Note 2.1 EN 15649-3:2009 Note 2.1 EN 15649-4:2010 Note 2.1 EN 15649-6:2009 Note 2.1 EN 957-1:2005 Note 2.1 Note 3 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ESO(1) CENELEC Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT EN 60950-1:2006 Informasjonsteknologisk utstyr – Sikkerhet – Del 1: Generelle krav IEC 60950-1:2005 (Endret) 4.9.2013 EN 60950-1:2006/A12:2011(*) 28.2.2012 Nr. 30/85 Referanse til den erstattede standarden Note 3 ( ) ESO (europeisk standardiseringsorgan): – CEN: Avenue Marnix 17, B-1000, Brussels, tlf. +32 2 550 08 11, faks +32 2 550 08 19 (http://www.cen.eu) – CENELEC: Avenue Marnix 17, B-1000, Brussels, tlf. +32 2 519 68 71, faks +32 2 519 69 19 (http://www.cenelec.eu) – ETSI: 650, route des Lucioles, F-06921 Sophia Antipolis, tlf. +33 4 92 94 42 00, faks +33 4 93 65 47 16 (http://www.etsi.eu) (*) Ifølge Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2012/29/EU av 13. januar 2012 (EUT L 13 av 17.1.2012, s. 7) skal henvisningen til standard EN 60065:2002/A12:2011 og EN 60950-1:2006/A12:2011 om vern mot for høyt lydtrykk fra personlige musikkspillere offentliggjøres. 1 Note 1: Generelt vil opphørsdatoen for antakelse om samsvar være datoen for tilbaketrekking (”dow”) fastsatt av det europeiske standardiseringsorgan, men brukere av disse standardene gjøres oppmerksom på at det i visse unntakstilfeller kan være en annen dato. Note 2.1: Den nye (eller endrede) standarden har samme omfang som den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Note 2.2: Den nye standarden har et videre omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Note 2.3: Den nye standarden har et snevrere omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den (delvis) erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk, for de produkter eller tjenester som omfattes av den nye standarden. Antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk for produkter eller tjenester som fortsatt omfattes av den (delvis) erstattede standarden, men som ikke omfattes av den nye standarden, er ikke berørt. Note 3: Når det gjelder endringsblader, er referansestandarden EN CCCCC:YYYY samt dens eventuelle tidligere endringsblader og et eventuelt nytt, angitt endringsblad. Den erstattede standarden (kolonne 3) består derfor av EN CCCCC:YYYY og dens eventuelle tidligere endringsblader, men uten det nye, angitte endringsbladet. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Nr. 30/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Merk: – Opplysninger om standardenes tilgjengelighet kan fås ved henvendelse enten til de europeiske standardiseringsorganene eller de nasjonale standardiseringsorganene som er oppført på en liste som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) nr. 1025/2012(1). – Standarder vedtas av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på engelsk (CEN og CENELEC publiserer også på fransk og tysk). Deretter oversetter de nasjonale standardiseringsorganene titlene på standardene til alle de påkrevde offisielle språkene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet påtar seg intet ansvar for at titlene som er blitt framlagt for publisering i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, er korrekte. – Henvisninger til rettelser ”… /AC:YYYY” offentliggjøres bare som informasjon. En rettelse fjerner trykkfeil og språkfeil eller lignende feil fra teksten i en standard og kan dreie seg om en eller flere språkutgaver (engelsk, fransk og/eller tysk) av en standard som et europeisk standardiseringsorgan har vedtatt. – Offentliggjøring av referansene i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende betyr ikke at standardene foreligger på alle offisielle EØS-språk. – Denne listen erstatter alle tidligere lister offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. Europakommisjonen sørger for ajourføring av listen. – Ytterligere opplysninger om harmoniserte standarder og andre europeiske standarder finnes på Internett på adressen http://ec.europa.eu/enterprise/policies/european-standards/harmonisedstandards/index_en.htm (1) EUT L 316 av 14.11.2012, s. 12. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/87 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av rådsdirektiv 90/385/EØF av 20. juni 1990 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om aktive implanterbare medisinske innretninger 2015/EØS/30/10 (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til direktivet) ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 556-1:2001 Sterilisering av medisinsk utstyr – Krav til medisinsk utstyr som skal merkes ”Steril” – Del 1: Krav til sluttsterilisert medisinsk utstyr 31.7.2002 EN 556-1:2001/AC:2006 15.11.2006 Note 2.1 CEN EN 556-2:2003 Sterilisering av medisinsk utstyr – Krav til medisinsk utstyr som skal merkes ”Steril” – Del 1: Krav til bakteriefri behandlet medisinsk utstyr 9.8.2007 CEN EN 980:2008 Symboler for merking av medisinsk utstyr 23.7.2008 EN ISO 10993-1:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 1: Evaluering og testing med risikosystem (ISO 10993-1:2009) 2.12.2009 EN ISO 10993-1:2009/AC:2010 18.1.2011 EN ISO 10993-4:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 4: Valg av prøvingsmetoder for utstyr som kommer i kontakt med blod (ISO 10993-4:2002, innbefattet endringsblad 1:2006) 2.12.2009 EN ISO 10993-5:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 5: Prøving for in vitro cellegift (ISO 10993-5:2009) 2.12.2009 EN ISO 10993-6:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 6: Prøving for lokaleffekter etter implantering (ISO 10993-6:2007) 2.12.2009 EN ISO 10993-7:2008 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 7: Rester etter etylenoksidsterilisering (ISO 10993-7:2008) 7.7.2010 EN ISO 10993-7:2008/AC:2009 7.7.2010 EN ISO 10993-9:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 9: Ramme for identifisering og klassifisering av potensielle nedbrytingsprodukter (ISO 10993-9:2009) 2.12.2009 EN ISO 10993-11:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 11: Prøving av systemisk toksisitet (ISO 10993-11:2006) 2.12.2009 EN ISO 10993-12:2012 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 12: Prøveframstilling og referansematerialer (ISO 10993-12:2012) 24.1.2013 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN 556:1994 + A1:1998 EN 980:2003 Note 2.1 EN ISO 10993-1:2009 Note 2.1 EN ISO 10993-4:2002 Note 2.1 EN ISO 10993-5:1999 Note 2.1 EN ISO 10993-6:2007 Note 2.1 EN ISO 10993-9:2009 Note 2.1 EN ISO 10993-11:2006 Note 2.1 EN ISO 10993-12:2009 Note 2.1 Dato utløpt (30.4.2002) Dato utløpt (31.5.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.12.2009) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.1.2013) Nr. 30/88 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 10993-13:2010 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 13: Identifisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter fra polymerer (ISO 10993-13:2010) 18.1.2011 EN ISO 10993-13:2009 EN ISO 10993-16:2010 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 16: Utforming av toksikokinetikkstudier med nedbrytnings- og utløsningsprodukter (ISO 10993-16:2010) 7.7.2010 EN ISO 10993-17:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 17: Etablering av tillatte grenseverdier for utlekkingssubstanser (ISO 1099317:2002) 2.12.2009 EN ISO 10993-18:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 18: Kjemisk karakterisering av materialer (ISO 10993-18:2005) 2.12.2009 EN ISO 11135-1:2007 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Etylenoksid – Del 1: Krav til utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 11135-1:2007) 9.8.2007 EN ISO 11137-1:2006 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Stråling – Del 1: Krav til utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 11137-1:2006) 7.9.2006 EN ISO 11137-1:2006/A1:2013 16.1.2015 Note 3 Dato utløpt (31.1.2014) EN ISO 11137-2:2013 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Stråling – Del 2: Bestemmelse av steriliseringsdose (ISO 11137-2:2013) 16.1.2015 EN ISO 11137-2:2012 Dato utløpt (31.12.2013) EN ISO 11138-2:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Biologiske indikatorer – Del 2: Biologiske indikatorer for vurdering av steriliseringsprosesser med etylenoksid (ISO 11138-2:2006) 2.12.2009 EN ISO 11138-3:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Biologiske indikatorer – Del 3: Biologiske indikatorer for steriliseringsprosesser med vanndamp (ISO 11138-3:2006) 2.12.2009 EN ISO 11140-1:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Kjemiske indikatorer – Del 1: Generelle krav (ISO 11140-1:2005) 2.12.2009 EN ISO 11607-1:2009 Emballasje for sluttsterilisert medisinsk utstyr – Del 1: Krav til materialer, sterile barrieresystemer og emballasjesystemer (ISO 11607-1:2006) 2.12.2009 EN ISO 11737-1:2006 Sterilisering av medisinsk utstyr – Mikrobiologiske metoder – Del 1: Bestemmelse av en populasjon av mikroorganismer på produkter (ISO 11737-1:2006) 7.9.2006 EN ISO 11737-1:2006/AC:2009 2.12.2009 Note 2.1 EN ISO 10993-16:2009 Note 2.1 EN ISO 10993-17:2002 Note 2.1 EN ISO 10993-18:2005 Note 2.1 EN 550:1994 Note 2.1 EN 552:1994 Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 11138-2:2006 Note 2.1 EN ISO 11138-3:2006 Note 2.1 EN ISO 11140-1:2005 Note 2.1 EN ISO 11607-1:2006 Note 2.1 EN 1174-2:1996 EN 1174-1:1996 EN 1174-3:1996 Note 2.1 Dato utløpt (31.12.2010) Dato utløpt (31.8.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.5.2010) Dato utløpt (30.4.2009) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.10.2006) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/89 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 11737-2:2009 Sterilisering av medisinsk utstyr – Mikrobiologiske metoder – Del 2: Sterilitetsprøving brukt i definisjon, validering og vedlikehold av en steriliseringsprosess (ISO 11737-2:2009) 7.7.2010 CEN EN ISO 13408-1:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 1: Generelle krav (ISO 13408-1:2008) 19.8.2011 EN ISO 13408-1:2011/A1:2013 16.1.2015 Note 3 Dato utløpt (30.11.2013) EN ISO 13408-2:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 2: Filtrering (ISO 13408-2:2003) 19.8.2011 EN 13824:2004 Dato utløpt (31.12.2011) EN ISO 13408-3:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 3: Frysetørking (ISO 13408-3:2006) 19.8.2011 EN ISO 13408-4:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Teknologier for rengjøring på stedet (ISO 13408-4:2005) 19.8.2011 EN ISO 13408-5:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 5: Sterilisering på stedet (ISO 13408-5:2006) 19.8.2011 EN ISO 13408-6:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 6: Isolatorsystemer (ISO 13408-6:2005) 19.8.2011 EN ISO 13485:2012 Medisinsk utstyr – Systemer for kvalitetsstyring – Krav for å oppfylle regelverk (ISO 13485:2003) 30.8.2012 EN ISO 13485:2012/AC:2012 30.8.2012 EN ISO 14155:2011 Klinisk undersøkelse av medisinsk utstyr til bruk på mennesker – God klinisk praksis (ISO 14155:2011) 27.4.2012 EN ISO 14937:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Generelle krav til karakterisering av et steriliserende agens samt utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 14937:2009) 7.7.2010 EN ISO 14971:2012 Medisinsk utstyr – Bruk av risikostyring for medisinsk utstyr (ISO 14971:2007, rettet utgave 1.10.2007) 30.8.2012 EN ISO 17665-1:2006 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Fuktig varme – Del 1: Krav til utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 17665-1:2006) 15.11.2006 CENELEC EN 45502-1:1997 Aktivt implanterbart medisinsk utstyr – Del 1: Generelle krav til sikkerhet, merking og informasjon som skal fremskaffes av fabrikanten(*) 27.8.1998 CENELEC EN 45502-2-1:2003 Aktivt implanterbart medisinsk utstyr – Del 2-1: Spesielle krav til aktivt implanterbart medisinsk utstyr beregnet for behandling av bradyarrhythmia (hjertestimulator)(*) 8.7.2004 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN 13824:2004 Note 2.1 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 EN ISO 13485:2003 Note 2.1 EN ISO 14155:2011 Note 2.1 EN ISO 14937:2000 Note 2.1 EN ISO 14971:2009 Note 2.1 EN 554:1994 Note 2.1 Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (30.8.2012) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.8.2012) Dato utløpt (31.8.2009) Nr. 30/90 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 45502-2-2:2008 Aktivt implanterbart medisinsk utstyr – Del 2-1: Særlige krav til aktivt implanterbart medisinsk utstyr beregnet på behandling av takykardi (inkluderer implanterte defibrillatorer) 27.11.2008 EN 45502-2-2:2008/AC:2009(*) 18.1.2011 CENELEC EN 45502-2-3:2010 Aktivt implanterbart medisinsk utstyr – Del 2-3: Spesielle krav til cochlea- og hjernestamme-implantatet (*) 18.1.2011 CENELEC EN 60601-1:2006 Elektromedisinsk utstyr – Del 1: Generelle krav til grunnleggende sikkerhet og vesentlige ytelser IEC 60601-1:2005 27.11.2008 EN 60601-1:2006/AC:2010(*) 18.1.2011 EN 60601-1:1990 Note 2.1 Dato utløpt (1.6.2012) Tillegg til note 1 og note 3 om datoen for opphør av antakelse om samsvar ved anvendelse av EN 60601-1:2006. Datoen for opphør av antakelse om samsvar ved anvendelse av EN 60601-1:2006 er 31.12.2017. Vedlegg ZZ til EN 60601-1:2006 slutter imidlertid å angi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktiv 93/42/EØF 31.12.2015. Fra 1.1.2016 gir bare de avsnitt og underavsnitt i EN 60601-1:2006 som tilsvarer avsnittene og underavsnittene omhandlet i vedlegg ZZ til EN 60601-1:2006/A1:2013 antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktiv 93/42/EØF, i det omfang som er angitt i vedlegg ZZ til EN 60601-1:2006/A1:2013. CENELEC EN 60601-1-6:2010 Elektromedisinsk utstyr – Del 1-6: Generelle krav til grunnleggende sikkerhet og vesentlige ytelser – Sideordnet norm: Brukbarhet IEC 60601-1-6:2010(*) 18.1.2011 CENELEC EN 62304:2006 Programvare til medisinsk utstyr – Livstidsprosessene til programvaren IEC 62304:2006 27.11.2008 EN 62304:2006/AC:2008(*) 18.1.2011 ( ) ESO (europeisk standardiseringsorgan): – CEN: Avenue Marnix 17, B-1000, Brussels, tlf. +32 2 550 08 11, faks +32 2 550 08 19 (http://www.cen.eu) – CENELEC: Avenue Marnix 17, B-1000, Brussels, tlf. +32 2 519 68 71, faks +32 2 519 69 19 (http://www.CENELEC.eu) – ETSI: 650, route des Lucioles, F-06921 Sophia Antipolis, tlf. +33 4 92 94 42 00, faks +33 4 93 65 47 16 (http://www.etsi.eu) (*): Denne europeiske standarden dekker ikke nødvendigvis kravene i direktiv 2007/47/EF. 1 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Note 1: Generelt vil opphørsdatoen for antakelse om samsvar være datoen for tilbaketrekking (”dow”) fastsatt av det europeiske standardiseringsorgan, men brukere av disse standardene gjøres oppmerksom på at det i visse unntakstilfeller kan være en annen dato. Note 2.1: Den nye (eller endrede) standarden har samme omfang som den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet. Note 2.2: Den nye standarden har et videre omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet. Note 2.3: Den nye standarden har et snevrere omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den (delvis) erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet, for de produkter som omfattes av den nye standarden. Antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet for produkter som fortsatt omfattes av den (delvis) erstattede standarden, men som ikke omfattes av den nye standarden, er ikke berørt. Note 3: Når det gjelder endringsblader, er referansestandarden EN CCCCC:YYYY samt dens eventuelle tidligere endringsblader og et eventuelt nytt, angitt endringsblad. Den erstattede standarden (kolonne 3) består derfor av EN CCCCC:YYYY og dens eventuelle tidligere endringsblader, men uten det nye, angitte endringsbladet. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet. Merk: – Opplysninger om standardenes tilgjengelighet kan fås ved henvendelse enten til de europeiske standardiseringsorganene eller de nasjonale standardiseringsorganene som er oppført på en liste i vedlegget til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF(1), endret ved direktiv 98/48/EF(2). – Harmoniserte standarder vedtas av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på engelsk (CEN og CENELEC publiserer også på fransk og tysk). Deretter oversetter de nasjonale standardiseringsorganene titlene på de harmoniserte standardene til alle de påkrevde språkene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet påtar seg intet ansvar for at titlene som er blitt framlagt for publisering i Den europeiske unions tidende eller EØS-tillegget til dette, er korrekte. – Offentliggjøring av referansene i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende betyr ikke at standardene foreligger på alle EØS-språk. – Denne listen erstatter alle tidligere lister offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. Kommisjonen sørger for ajourføring av listen. – Ytterligere opplysninger om harmoniserte standarder finnes på Internett på adressen http://ec.europa. eu/enterprise/policies/european-standards/harmonised-standards/index_en.htm (1) EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. (2) EFT L 217 av 5.8.1998, s. 18. Nr. 30/91 Nr. 30/92 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av rådsdirektiv 93/42/EØF av 14. juni 1993 om medisinsk utstyr 2015/EØS/30/11 (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 285:2006+A2:2009 Sterilisering – Vanndampsterilisatorer – Store sterilisatorer 2.12.2009 EN 455-1:2000 Engangshansker til medisinsk bruk – Del 1: Krav til og prøving på fravær av hull 30.9.2005 EN 455-2:2009+A2:2013 Engangshansker til medisinsk bruk – Del 2: Krav til og prøving av fysiske egenskaper 16.5.2014 EN 455-3:2006 Engangshansker til medisinsk bruk – Del 3: Krav til og prøving av biokompatibilitet 9.8.2007 CEN EN 455-4:2009 Engangshansker til medisinsk bruk – Del 4: Krav og prøving for holdbarhetskrav 7.7.2010 CEN EN 556-1:2001 Sterilisering av medisinsk utstyr – Krav til medisinsk utstyr som skal merkes ”Steril” – Del 1: Krav til sluttsterilisert medisinsk utstyr 31.7.2002 EN 556-1:2001/AC:2006 15.11.2006 CEN CEN CEN Note 2.1 EN 556:1994 + A1:1998 Note 2.1 CEN EN 794-3:1998+A2:2009 Lungeventilatorer – Del 3: Særlige krav til rednings- og transportventilatorer 7.7.2010 EN 980:2008 Symboler for merking av medisinsk utstyr 23.7.2008 EN 1041:2008 Produsentinformasjon som leveres sammen med medisinsk utstyr 19.2.2009 EN 1060-3:1997+A2:2009 Ikke-invasive blodtrykksmålere – Del 3: Tilleggskrav for elektromekaniske blodtrykksmålesystemer 7.7.2010 CEN EN 1060-4:2004 Ikke-invasive blodtrykksmålere – Del 4: Prøvingsprosedyrer for å bestemme den totale systemnøyaktigheten for automatiserte ikke-invasive blodtrykksmålere 30.9.2005 CEN EN ISO 1135-4:2011 Transfusjonsutstyr til medisinsk bruk – Del 4: Transfusjonsutstyr til engangsbruk (ISO 1135-4:2010) 27.4.2012 EN 1282-2:2005+A1:2009 Trakeostomituber – Del 2: Barnetuber (ISO 5366-3:2001, endret) 7.7.2010 CEN EN 455-3:1999 Note 2.1 9.8.2007 CEN EN 455-2:2009+A1:2011 Note 2.1 EN 556-2:2003 Sterilisering av medisinsk utstyr – Krav til medisinsk utstyr som skal merkes ”Steril” – Del 1: Krav til bakteriefri behandlet medisinsk utstyr CEN EN 455-1:1993 Note 2.1 CEN CEN EN 285:2006+A1:2008 EN 794-3:1998 Note 2.1 EN 980:2003 Note 2.1 EN 1041:1998 Note 2.1 EN 1060-3:1997 Note 2.1 EN ISO 1135-4:2010 Note 2.1 EN 1282-2:2005 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.4.2001) Dato utløpt (31.10.2014) Dato utløpt (30.6.2007) Dato utløpt (30.4.2002) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.5.2010) Dato utløpt (31.8.2011) Dato utløpt (31.5.2010) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (21.3.2010) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/93 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 1422:1997+A1:2009 Sterilisatorer for medisinsk utstyr – Etylenoksidsterilisatorer – Krav og prøvingsmetoder 2.12.2009 CEN EN 1618:1997 Ikke-intravaskulære katetre – Prøvingsmetoder for felles egenskaper 9.5.1998 CEN EN 1639:2009 Tannpleie – Medisinsk utstyr til bruk i tannpleie – Instrumenter 7.7.2010 EN 1640:2009 Tannpleie – Medisinsk utstyr til bruk i tannpleie – Utstyr 7.7.2010 EN 1641:2009 Tannpleie – Medisinsk utstyr til bruk i tannpleie – Materialer 7.7.2010 EN 1642:2011 Tannpleie – Medisinsk utstyr til bruk i tannpleie - Dentale implantater 27.4.2012 CEN EN 1707:1996 Koniske koblingsstykker med 6 % (luer) spiss for sprøyter, nåler og en Del annet medisinsk utstyr – Koblingsstykker med lås 17.5.1997 CEN EN 1782:1998+A1:2009 Trakealtuber og tilpasningsstykker 7.7.2010 CEN EN 1789:2007+A1:2010 Ambulanser og ambulanseutstyr – Veiambulanser 18.1.2011 CEN EN 1820:2005+A1:2009 Anestesibager (ISO 5362:2000, endret) 7.7.2010 EN 1865-3:2012 Spesifikasjoner for bårer og bæreutstyr til bruk i veiambulanser – Del 3: Båre for tung last 30.8.2012 EN 1865-4:2012 Spesifikasjoner for bårer og bæreutstyr til bruk i veiambulanser – Del 4: Mekanisk assistert overføringsstol 30.8.2012 EN 1865-5:2012 Spesifikasjoner for bårer og bæreutstyr til bruk i veiambulanser – Del 5: Bårestøtte 30.8.2012 CEN EN 1985:1998(**) Ganghjelpemidler – Generelle krav og prøvingsmetoder 10.8.1999 CEN EN ISO 3826-2:2008 Myke plastbeholdere for humant blod og blodkomponenter – Del 2: Grafiske symboler for etiketter og instruksjonsbrosjyrer (ISO 3826-2:2008) 19.2.2009 CEN EN ISO 3826-3:2007 Myke plastposer til humant blod og blodkomponenter – Del 3: Blodposesystemer med integrerte funksjoner (ISO 3826-3:2006) 27.2.2008 CEN EN ISO 4074:2002 Kondomer av naturgummilateks – Krav og prøvingsmetoder (ISO 4074:2002) 31.7.2002 EN ISO 4074:2002/AC:2008 2.12.2009 CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN 1422:1997 Note 2.1 EN 1639:2004 Note 2.1 EN 1640:2004 Note 2.1 EN 1641:2004 Note 2.1 EN 1642:2009 Note 2.1 EN 1782:1998 Note 2.1 EN 1820:2005 Note 2.1 EN 1865:1999 Note 2.1 EN 1865:1999 Note 2.1 EN 1865:1999 Note 2.1 EN 600:1996 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.4.2010) Dato utløpt (30.4.2010) Dato utløpt (30.4.2010) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.10.2012) Dato utløpt (31.10.2012) Dato utløpt (31.10.2012) Dato utløpt (31.8.2005) Nr. 30/94 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 4135:2001 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Terminologi (ISO 4135:2001) 31.7.2002 EN ISO 4135:1996 EN ISO 5356-1:2004 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Koniske koblingsstykker – Del 1: Han- og hunkoner (ISO 5356-1:2004) 30.9.2005 EN ISO 5359:2008 Lavtrykks-slangesystem for bruk med medisinsk gass (ISO 5359:2008) 23.7.2008 EN ISO 5359:2008/A1:2011 30.8.2012 Note 3 Dato utløpt (30.6.2012) EN ISO 5360:2009 Anestesimiddel-fordampere – Medikament-spesifikke fyllesystemer (ISO 5360:2006) 2.12.2009 EN ISO 5360:2007 Dato utløpt (21.3.2010) EN ISO 5366-1:2009 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Trakeostomituber – Del 1: Tuber og forbindelser for voksne (ISO 5366-1:2000) 2.12.2009 EN ISO 5840:2009 Hjerte- og karimplantater – Hjerteklaffproteser (ISO 5840:2005) 2.12.2009 EN ISO 7197:2009 Nevrokirurgiske implantater – Sterile hydrocefalusventiler til engangsbruk og deres komponenter 2.12.2009 EN ISO 7376:2009 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Laryngoskop til trakealintubasjon (ISO 7376:2009) 2.12.2009 EN ISO 7396-1:2007 Sentralgassanlegg for medisinske gasser – Del 1: Sentraler og fordelingsnett for komprimerte medisinske gasser og vakuum (ISO 7396-1:2007) 9.8.2007 EN ISO 7396-1:2007/A1:2010 7.7.2010 Note 3 Dato utløpt (31.7.2010) EN ISO 7396-1:2007/A2:2010 7.7.2010 Note 3 Dato utløpt (31.8.2010) EN ISO 7396-2:2007 Sentralgassanlegg for medisinske gasser – Del 2: Systemer for fjerning av anestesigasser (ISO 7396-2:2007) 9.8.2007 EN 737-2:1998 Dato utløpt (30.4.2009) EN ISO 7886-3:2009 Sterile hypodermiske injeksjonssprøyter til engangsbruk – Del 3: Selvblokkerende sprøyter for vaksinasjon med fastsatt dose (ISO 7886-3:2005) 7.7.2010 EN ISO 7886-4:2009 Sterile hypodermiske injeksjonssprøyter til engangsbruk – Del 4: Injeksjonssprøyter med egenskaper som hindrer gjenbruk (ISO 7886-4:2006) 7.7.2010 Note 2.1 EN 1281-1:1997 Note 2.1 EN 739:1998 Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 5366-1:2004 Note 2.1 EN ISO 5840:2005 Note 2.1 EN ISO 7197:2006 Note 2.1 EN ISO 7376:2009 Note 2.1 EN 737-3:1998 Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 7886-3:2005 Note 2.1 EN ISO 7886-4:2006 Note 2.1 Dato utløpt (28.2.2002) Dato utløpt (30.11.2004) Dato utløpt (30.6.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.4.2009) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/95 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 8185:2009 Fuktere til medisinsk bruk innenfor åndedrett – Spesielle krav til fuktesystemer for åndedrettsutstyr (ISO 8185:2007) 2.12.2009 EN ISO 8185:2007 EN ISO 8359:2009 Oksygenkonsentratorer til medisinsk bruk – Sikkerhetskrav (ISO 8359:1996) 2.12.2009 EN ISO 8359:2009/A1:2012 16.1.2015 Note 3 Dato utløpt (31.1.2013) EN ISO 8835-2:2009 Systemer for inhalasjonsanestesi – Del 2: Anestetiske pustesystemer (ISO 8835-2:2007) 2.12.2009 EN ISO 8835-2:2007 Dato utløpt (21.3.2010) EN ISO 8835-3:2009 Systemer for inhalasjonsanestesi – Del 3: Overførings- og opptakssystemer i aktive systemer for fjerning av anestesigass (ISO 8835-3:2007) 2.12.2009 EN ISO 8835-3:2009/A1:2010 13.5.2011 Note 3 Dato utløpt (30.4.2011) EN ISO 8835-4:2009 Systemer for inhalasjonsanestesi – Del 4: Fordampere for anestesimidler (ISO 8835-4:2004) 2.12.2009 EN ISO 8835-4:2004 Dato utløpt (21.3.2010) EN ISO 8835-5:2009 Systemer for inhalasjonsanestesi – Del 5: Anestesiventilatorer (ISO 8835-5:2004) 2.12.2009 EN ISO 9170-1:2008 Ut- og inntaksposter i medisinske sentralgassanlegg – Del 1: Uttaksposter for komprimerte medisinske gasser og inntaksposter for vakuum (ISO 9170-1:2008) 19.2.2009 EN ISO 9170-2:2008 Ut- og inntaksposter i medisinske sentralgassanlegg – Del 2: Inntaksposter for fjerning av anestesigasser (ISO 9170-2:2008) 19.2.2009 EN ISO 9360-1:2009 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Varme- og fuktvekslere til fukting av respirasjonsgasser på mennesker – Del 1: Varme- og fuktvekslere til bruk med minimum tidalvolum på 250 ml (ISO 9360-1:2000) 2.12.2009 EN ISO 9360-2:2009 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Varme- og fuktvekslere til fukting av respirasjonsgasser på mennesker – Del 2: Varme- og fuktvekslere til bruk ved trakeostomerte pasienter med minimum tidalvolum på 250 ml (ISO 9360-2:2001) 2.12.2009 EN ISO 9713:2009 Neurokirurgiske implantater – Selvlukkende intrakranielle anevrisme-klemmer (ISO 9713:2002) 2.12.2009 EN ISO 10079-1:2009 Medisinsk utstyr til sug – Del 1: Elektrisk drevne sug – Sikkerhetskrav (ISO 10079-1:1999) 2.12.2009 Note 2.1 EN ISO 8359:1996 Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 8835-3:2007 Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 8835-5:2004 Note 2.1 EN 737-1:1998 Note 2.1 EN 737-4:1998 Note 2.1 EN ISO 9360-1:2000 Note 2.1 EN ISO 9360-2:2002 Note 2.1 EN ISO 9713:2004 Note 2.1 EN ISO 10079-1:1999 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.7.2010) Dato utløpt (31.7.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Nr. 30/96 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 10079-2:2009 Medisinsk utstyr til sug – Del 2: Manuelt drevne sug (ISO 10079-2:1999) 2.12.2009 EN ISO 10079-3:2009 Medisinsk utstyr til sug – Del 3: Vakuumsug- eller trykkgassdrevne sug (ISO 10079-3:1999) 2.12.2009 CEN EN ISO 10328:2006(**) Proteser – Strukturell prøving av underekstremitetsproteser – Krav og prøvingsmetoder (ISO 10328:2006) 9.8.2007 CEN EN ISO 10524-1:2006 Trykkregulatorer for medisinske gasser – Del 1: Trykkregulatorer og trykkregulatorer med ustyr for gasstrømmålinger (ISO 10524-1:2006) 2.6.2006 EN ISO 10524-2:2006 Trykkregulatorer for medisinske gasser – Del 2: Trykkregulatorer for rør og rørforgreininger (ISO 10524-2:2005) 7.6.2009 EN ISO 10524-3:2006 Trykkregulatorer for medisinske gasser – Del 3: Trykkregulatorer med innebygde sylinderventiler (ISO 10524-3:2005) 7.9.2006 EN ISO 10524-4:2008 Trykkregulatorer for medisinske gasser – Del 4: lavtrykkregulatorer (ISO 10524-4:2008) 23.7.2008 EN ISO 10535:2006(**) Personløftere til forflytning av funksjonshemmede – Krav og prøvingsmetoder (ISO 10535:2006) 9.8.2007 EN ISO 10555-1:2009 Sterile intravaskulære katetre til engangsbruk – Del 1: Generelle krav 2.12.2009 EN ISO 10651-2:2009 Lungeventilatorer til medisinsk bruk – Særlige krav til grunnleggende sikkerhet og ytelse – Del 2: Hjemmeventilatorer for pasienter som er avhengige av ventilatorer (ISO 10651-2:2004) 2.12.2009 EN ISO 10651-4:2009 Lungeventilatorer – Del 4: Særlige krav til operatørdrevet gjenopplivingsutstyr (ISO 10651-4:2002) 2.12.2009 EN ISO 10651-6:2009 Lungeventilatorer til medisinsk bruk – Særlige krav til grunnleggende sikkerhet og ytelse – Del 6: Hjelpeutstyr til hjemmeventilatorer (ISO 10651-6:2004) 2.12.2009 EN ISO 10993-1:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 1: Evaluering og testing med risikosystem (ISO 10993-1:2009) 2.12.2009 EN ISO 10993-1:2009/AC:2010 18.1.2011 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 10079-2:1999 Note 2.1 EN ISO 10079-3:1999 Note 2.1 EN 738-1:1997 Note 2.1 EN 738-2:1998 Note 2.1 EN 738-3:1998 Note 2.1 EN 738-4:1998 Note 2.1 EN ISO 10535:1998 Note 2.1 EN ISO 10555-1:1996 Note 2.1 EN ISO 10651-2:2004 Note 2.1 EN ISO 10651-4:2002 Note 2.1 EN ISO 10651-6:2004 Note 2.1 EN ISO 10993-1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.10.2008) Dato utløpt (31.10.2008) Dato utløpt (31.10.2008) Dato utløpt (30.6.2010) Dato utløpt (30.6.2007) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/97 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 10993-3:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 3: Prøvingsmetoder for gentoksisitet, karsinogenisitet og reproduksjonstoksisitet (ISO 10993-3:2003) 2.12.2009 EN ISO 10993-4:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 4: Valg av prøvingsmetoder for utstyr som kommer i kontakt med blod (ISO 10993-4:2002, innbefattet endringsblad 1:2006) 2.12.2009 EN ISO 10993-5:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 5: Prøving for in vitro cellegift (ISO 10993-5:2009) 2.12.2009 EN ISO 10993-6:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 6: Prøving for lokaleffekter etter implantering (ISO 10993-6:2007) 2.12.2009 EN ISO 10993-7:2008 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 7: Rester etter etylenoksidsterilisering (ISO 10993-7:2008) 19.2.2009 EN ISO 10993-7:2008/AC:2009 7.7.2010 EN ISO 10993-9:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 9: Ramme for identifisering og klassifisering av potensielle nedbrytingsprodukter (ISO 10993-9:2009) 2.12.2009 EN ISO 10993-11:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 11: Prøving av systemisk toksisitet (ISO 10993-11:2006) 2.12.2009 EN ISO 10993-12:2012 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 12: Prøveframstilling og referansematerialer (ISO 10993-12:2007) 24.1.2013 EN ISO 10993-13:2010 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 13: Identifisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter fra polymerer (ISO 10993-13:2010) 18.1.2011 EN ISO 10993-14:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 14: Identifisering og kvantifisering av keramiske nedbrytningsprodukter (ISO 10993-14:2001) 2.12.2009 EN ISO 10993-15:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 15: Identifisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter fra metaller og legeringer (ISO 10993-15:2000) 2.12.2009 EN ISO 10993-16:2010 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 16: Utforming av toksikokinetikkstudier med nedbrytnings- og utløsningsprodukter (ISO 10993-16:2010) 7.7.2010 EN ISO 10993-3:2003 Note 2.1 EN ISO 10993-4:2002 Note 2.1 EN ISO 10993-5:1999 Note 2.1 EN ISO 10993-6:2007 Note 2.1 EN ISO 10993-9:2009 Note 2.1 EN ISO 10993-11:2006 Note 2.1 EN ISO 10993-12:2009 Note 2.1 EN ISO 10993-13:2009 Note 2.1 EN ISO 10993-14:2001 Note 2.1 EN ISO 10993-15:2000 Note 2.1 EN ISO 10993-16:2009 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.12.2009) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.1.2013) Dato utløpt (31.12.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.8.2010) Nr. 30/98 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 10993-17:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 17: Etablering av tillatte grenseverdier for utlekkingssubstanser (ISO 10993-17:2002) 2.12.2009 EN ISO 10993-17:2002 EN ISO 10993-18:2009 Biologisk evaluering av medisinsk utstyr – Del 18: Kjemisk karakterisering av materialer (ISO 10993-18:2005) 2.12.2009 EN ISO 11135-1:2007 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Etylenoksid – Del 1: Krav til utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 11135-1:2007) 9.8.2007 EN ISO 11137-1:2006 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Stråling – Del 1: Krav til utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 11137-1:2006) 7.9.2006 EN ISO 11137-1:2006/A1:2013 16.5.2014 Note 3 EN ISO 11137-2:2013 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Stråling – Del 2: Bestemmelse av steriliseringsdose (ISO 11137-2:2013) 16.5.2014 EN ISO 11137-2:2012 EN ISO 11138-2:2012 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Biologiske indikatorer – Del 2: Biologiske indikatorer for vurdering av steriliseringsprosesser med ethylenoksid (ISO 11138-2:2006) 30.8.2012 EN ISO 11138-3:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Biologiske indikatorer – Del 3: Biologiske indikatorer for steriliseringsprosesser med vanndamp (ISO 11138-3:2006) 2.12.2009 EN ISO 11140-1:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Kjemiske indikatorer – Del 1: Generelle krav (ISO 11140-1:2005) 2.12.2009 EN ISO 11140-3:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Kjemiske indikatorer – Del 3: Klasse 2-indikatorer til bruk i Bowie- og Dick-prøving for damppenetrasjon 2.12.2009 EN ISO 11197:2009 Medisinske forsyningsenheter (ISO 11197:2004) 2.12.2009 EN ISO 11607-1:2009 Emballasje for sluttsterilisert medisinsk utstyr – Del 1: Krav til materialer, sterile barrieresystemer og emballasjesystemer (ISO 11607-1:2006) 2.12.2009 EN ISO 11607-2:2006 Emballasje for sluttsterilisert medisinsk utstyr – Del 2: Krav til formgiving, forsegling og sammensetting (ISO 11607-2:2006) 7.9.2006 Note 2.1 EN ISO 10993-18:2005 Note 2.1 EN 550:1994 Note 2.1 EN 552:1994 Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 11138-2:2007 Note 2.1 EN ISO 11138-3:2006 Note 2.1 EN ISO 11140-1:2005 Note 2.1 EN ISO 11140-3:2007 Note 2.1 EN ISO 11197:2004 Note 2.1 EN ISO 11607-1:2006 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.5.2010) Dato utløpt (30.4.2009) Dato utløpt (30.11.2014) Dato utløpt (30.11.2014) Dato utløpt (30.9.2012) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/99 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 11737-1:2006 Sterilisering av medisinsk utstyr – Mikrobiologiske metoder – Del 1: Bestemmelse av en populasjon av mikroorganismer på produkter (ISO 11737-1:2006) 7.9.2006 EN ISO 11737-1:2006/AC:2009 2.12.2009 CEN EN ISO 11737-2:2009 Sterilisering av medisinsk utstyr – Mikrobiologiske metoder – Del 2: Sterilitetsprøving brukt i definisjon, validering og vedlikehold av en steriliseringsprosess (ISO 11737-2:2009) 7.7.2010 CEN EN ISO 11810-1:2009 Lasere og laserrelatert utstyr – Prøvingsmetoder og klassifikasjon av laserresistente operasjonsduker og/eller beskyttende pasientvern – Del 1: Primær antenning og gjennomtrenging (ISO 11810-1:2005) 2.12.2009 CEN EN ISO 11810-2:2009 Lasere og laserrelatert utstyr – Prøvingsmetoder og klassifikasjon av laserresistente operasjonsduker og/eller beskyttende pasientvern – Del 2: Sekundær antennelse (ISO 11810-2:2007) 2.12.2009 EN ISO 11979-8:2009 Oftalmiske implantater – Intraokulære linser – Del 8: Grunnleggende krav (ISO 11979-8:2006) 2.12.2009 EN 12006-2:1998+A1:2009 Ikke-aktive kirurgiske implantater – Særlige krav for hjerte- og karimplantater – Del 2: Karproteser inkludert hjerteimplantater 2.12.2009 CEN EN 12183:2009 Manuelt drevne rullestoler – Krav og prøvingsmetoder 7.7.2010 CEN EN 12184:2009 Elektrisk drevne rullestoler, scootere og deres batteriladere – Krav og prøvingsmetoder 7.7.2010 CEN EN 12342:1998+A1:2009 Svelgtuber til bruk med anestesimaskiner og ventilatorer 7.7.2010 EN 12470-1:2000+A1:2009 Kliniske termometre – Del 1: Metalliske væskefylte glasstermometre med maksimalvisning 2.12.2009 EN 12470-2:2000+A1:2009 Kliniske termometre – Del 2: Faseomslagstermometre (dot matrix) 2.12.2009 EN ISO 12870:2009 Øyeoptikk – Brilleinnfatninger – Krav og prøvingsmetoder (ISO 12870:2004) 2.12.2009 EN 13060:2004+A2:2010 Små vanndampautoklaver 7.7.2010 EN ISO 13408-1:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 1: Generelle krav (ISO 13408-1:2008) 19.8.2011 EN ISO 13408-1:2011/A1:2013 16.5.2014 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN 1174-2:1996 EN 1174-1:1996 EN 1174-3:1996 Dato utløpt (31.10.2006) Note 2.1 EN ISO 11810-2:2007 Note 2.1 EN ISO 11979-8:2006 Note 2.1 EN 12006-2:1998 Note 2.1 EN 12342:1998 Note 2.1 EN 12470-1:2000 Note 2.1 EN 12470-2:2000 Note 2.1 EN ISO 12870:2004 Note 2.1 EN 13060:2004+A1:2009 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.9.2010) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (30.11.2014) Nr. 30/100 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 13408-2:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 2: Filtrering (ISO 13408-2:2003) 19.8.2011 EN ISO 13408-3:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 3: Frysetørking (ISO 13408-3:2006) 19.8.2011 EN ISO 13408-4:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 4: Teknologier for rengjøring på stedet (ISO 13408-4:2005) 19.8.2011 EN ISO 13408-5:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 5: Sterilisering på stedet (ISO 13408-5:2006) 19.8.2011 EN ISO 13408-6:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 6: Isolatorsystemer (ISO 13408-6:2005) 19.8.2011 EN ISO 13485:2012 Medisinsk utstyr – Systemer for kvalitetsstyring – Krav for å oppfylle regelverk (ISO 13485:2003) 30.8.2012 EN ISO 13485:2012/AC:2012 30.8.2012 EN 13544-1:2007+A1:2009 Utstyr til respirasjonsbehandling – Del 1: Forstøversystemer og deres komponenter 7.7.2010 EN 13544-2:2002+A1:2009 Utstyr til respirasjonsbehandling – Del 2: Slanger og forbindelser 7.7.2010 EN 13544-3:2001+A1:2009 Utstyr til respirasjonsbehandling – Del 3: Luftmedrivningsutstyr 7.7.2010 CEN EN 13624:2003 Kvantitativ suspensjonsprøving til evaluering av fungicidal aktivitet på kjemiske desinfeksjonsmidler på instrumenter brukt i helsetjenesten – Prøvingsmetode og krav (fase 2/trinn 1) 30.9.2005 CEN EN 13718-1:2008 Ambulanser og ambulanseutstyr – luftambulanser – Del 1: Krav til medisinsk utstyr i luftambulanser 19.2.2009 EN 13726-1:2002 Prøvingsmetoder for sårkompresser – Del 1: Aspekter ved absorpsjon 27.3.2003 EN 13726-1:2002/AC:2003 2.12.2009 CEN EN 13726-2:2002 Prøvingsmetoder for sårkompresser – Del 2: Transmisjonshastighet for fuktighet gjennom permeable filmkompresser 27.3.2003 CEN EN 13727:2012 Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptiske midler – Kvantitativ suspensjonstest for evaluering av bakteriedrepende aktivitet i det medisinske området – Prøvingsmetode og krav (fase 2/trinn 1) 30.8.2012 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN 13824:2004 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 EN 13824:2004 Note 2.1 EN ISO 13485:2003 Note 2.1 EN 13544-1:2007 Note 2.1 EN 13544-2:2002 Note 2.1 EN 13544-3:2001 Note 2.1 EN 13718-1:2002 Note 2.1 EN 13727:2003 Note 2.1 Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (31.12.2011) Dato utløpt (30.8.2012) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (28.2.2009) Dato utløpt (30.11.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/101 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 13867:2002+A1:2009 Konsentrater for hemodialyse og lignende behandling 2.12.2009 EN 13976-1:2011 Ambulansetjeneste – Transport av kuvøser – Del 1: Grensesnitt til transportenheten 19.8.2011 EN 13976-2:2011 Ambulansetjeneste – Transport av kuvøser – Del 2: Systemkrav 19.8.2011 CEN EN 14079:2003 Ikke-aktivt medisinsk utstyr – Ytelseskrav og prøvingsmetoder for absorberende bomullsgas og absorberende gas av bomull og viskose 30.9.2005 CEN EN 14139:2010 Brilleoptikk – Krav og spesifikasjoner for ferdigbriller 18.1.2011 CEN EN ISO 14155:2011 Klinisk undersøkelse av medisinsk utstyr til bruk på mennesker – God klinisk praksis (ISO 14155:2011) 27.4.2012 EN 14180:2003+A2:2009 Sterilisatorer for medisinsk utstyr – Formaldehydsteriliseringsprosesser – Krav og prøving 7.7.2010 CEN EN 14348:2005 Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika – Kvantitativ suspensjonsprøving for bestemmelse av mykobaktericid-aktivitet av kjemiske desinfeksjonsmidler på det medisinske området, inkludert instrumentdesinfeksjonsmidler – Prøvingsmetoder og krav (fase 2/trinn 1) 30.9.2005 CEN EN ISO 14408:2009 Trakealtuber utformet for laserkirurgi – Krav til merking og medfølgende informasjon (ISO 14408:2005) 2.12.2009 CEN EN 14561:2006 Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika – Kvantitativ belastningsprøving for evaluering av baktericid effekt av kjemiske desinfeksjonsmidler for instrumenter til medisinsk bruk – Prøvingsmetode og krav (fase 2/trinn 2) 15.11.2006 CEN EN 14562:2006 Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika – Kvantitativ belastningsprøving for evaluering av fungicid effekt av kjemiske desinfeksjonsmidler for instrumenter til medisinsk bruk – Prøvingsmetode og krav (fase 2/trinn 2) 15.11.2006 CEN EN 14563:2008 Kjemiske desinfeksjonsmidler – Kvantitativ belastningstest til evaluering av mykobaktericid effekt av kjemiske desinfeksjonsmidler for instrumenter til medisinsk bruk – Prøvingsmetode og krav (fase 2/trinn 2) 19.2.2009 CEN EN ISO 14602:2011 Ikke-aktive kirurgiske implantater – Implantater til osteosyntese – Spesielle krav (ISO 14602:2010) 27.4.2012 EN ISO 14607:2009 Ikke-aktive kirurgiske implantater – Brystimplantater – Særskilte krav (ISO 14607:2007) 2.12.2009 CEN CEN CEN CEN EN 13867:2002 Note 2.1 EN 13976-1: 2003 Note 2.1 EN 13976-2: 2003 Note 2.1 EN ISO 14155:2011 Note 2.1 EN 14180:2003+A1:2009 Note 2.1 EN ISO 14408:2005 Note 2.1 EN ISO 14602:2010 Note 2.1 EN ISO 14607:2007 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.11.2011) Dato utløpt (30.11.2011) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (21.3.2010) Nr. 30/102 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 14683:2005 Kirurgiske munnbind – Krav og prøvingsmetoder 2.6.2006 CEN EN ISO 14889:2009 Øyeoptikk – Brilleglass – Grunnleggende krav for ikkerandslipte ferdige brilleglass (ISO 14889:2003) 2.12.2009 CEN EN 14931:2006 Trykkammere for personer – Flerperson-trykkammersystemer for hyperbar terapi – Ytelse, sikkerhetskrav og prøving 15.11.2006 CEN EN ISO 14937:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Generelle krav til karakterisering av et steriliserende agens samt utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 14937:2009) 7.7.2010 EN ISO 14971:2012 Medisinsk utstyr – Bruk av risikostyring for medisinsk utstyr (ISO 14971:2007, rettet utgave 1.10.2007) 30.8.2012 EN ISO 15001:2011 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Forenlighet med oksygen (ISO 15001:2010) 27.4.2012 EN ISO 15002:2008 Gassstrømsmålere for tilkopling til ut- og inntaksposter i medisinske sentralgassanlegg (ISO 15002:2008) 19.2.2009 EN ISO 15004-1:2009 Oftalmiske instrumenter – Grunnleggende krav og prøvingsmetoder – Del 1: Grunnleggende krav til alle oftalmiske instrumenter (ISO 15004-1:2006) 2.12.2009 EN ISO 15747:2011 Plastbeholdere for intravenøs injeksjon (ISO 15747:2010) 27.4.2012 CEN EN ISO 15798:2010 Oftalmiske implantater – Oftalmisk viskøst materiale til øyekirurgisk bruk (ISO 15798:2010) 7.7.2010 CEN EN ISO 15883-1:2009 Vaskedekontaminatorer – Del 1: Generelle krav, termer, definisjoner og prøvinger (ISO 15883-1:2006) 2.12.2009 EN ISO 15883-2:2009 Vaskedekontaminatorer – Del 2: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med termisk desinfeksjon for kirurgiske instrumenter, anestesiutstyr, kar, redskaper, glasstøy osv. (ISO 15883-2:2006) 2.12.2009 EN ISO 15883-3:2009 Vaskedekontaminatorer – Del 3: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer til bekken, urinflasker og lignende (ISO 15883-3:2006) 2.12.2009 EN ISO 15883-4:2009 Vaskedekontaminatorer – Del 4: Krav til og prøving av vaskedekontaminatorer med kjemisk desinfeksjon for termolabile endoskop (ISO 15883-4:2008) 2.12.2009 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 14889:2003 Note 2.1 EN ISO 14937:2000 Note 2.1 EN ISO 14971:2009 Note 2.1 EN ISO 15001:2010 Note 2.1 EN 13220:1998 Note 2.1 EN ISO 15004-1:2006 Note 2.1 EN ISO 15747:2010 Note 2.1 EN ISO 15883-1:2006 Note 2.1 EN ISO 15883-2:2006 Note 2.1 EN ISO 15883-3:2006 Note 2.1 EN ISO 15883-4:2008 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.4.2010) Dato utløpt (30.8.2012) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (31.7.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/103 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 15986:2011 Symbol for bruk i merking av medisinsk utstyr – Krav til merking av medisinsk utstyr som inneholder ftalater 13.5.2011 CEN EN ISO 16061:2009 Instrumenter til bruk i forbindelse med ikke-aktive kirurgiske implantater – Generelle krav (ISO 16061:2008, rettet utgave 15.3.2009) 7.7.2010 CEN EN ISO 16201:2006 Tekniske hjelepmidler for funksjonshemmede – Omgivelseskontrollsystemer for dagligliv (ISO 16201:2006) 19.2.2009 CEN EN ISO 17510-1:2009 Åndedrettsterapi ved søvnapné – Del 1: Utstyr til åndedrettsterapi ved søvnapné (ISO 17510-1:2007) 2.12.2009 EN ISO 17510-2:2009 Åndedrettsterapi ved søvnapné – Del 2: Masker og brukstilbehør (ISO 17510-2:2007) 2.12.2009 CEN EN ISO 17664:2004 Sterilisering av medisinsk utstyr – Informasjon som skal gis av produsenten om resterilisering av utstyr som kan gjenbrukes (ISO 17664:2004) 30.9.2005 CEN EN ISO 17665-1:2006 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Fuktig varme – Del 1: Krav til utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 17665-1:2006) 15.11.2006 EN ISO 18777:2009 Transportable systemer for flytende oksygen til medisinsk bruk – Særskilte krav (ISO 18777:2005) 2.12.2009 EN ISO 18778:2009 Åndedrettsutstyr – Overvåkingsutstyr for spebarn – Særskilte krav (ISO 18778:2005) 2.12.2009 CEN EN ISO 18779:2005 Medisinsk utstyr for oppbevaring av oksygen og oksygenblandinger – Særskilte krav (ISO 18779:2005) 30.9.2005 CEN EN ISO 19054:2006 Skinnesystemer til opphenging av medisinsk utstyr (ISO 19054:2005) 7.9.2006 CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 16061:2008 Note 2.1 EN ISO 17510-1:2007 Note 2.1 EN ISO 17510-2:2007 Note 2.1 EN 554:1994 Note 2.1 EN ISO 18777:2005 Note 2.1 EN ISO 18778:2005 Note 2.1 EN 12218:1998 Note 2.1 EN 20594-1:1993 Koniske forbindelser med 6 % (Luer) stigning for sprøyter, kanyler og annet medisinsk utstyr – Del 1: Generelle krav (ISO 594-1:1986) 18.11.1995 EN 20594-1:1993/A1:1997 10.8.1999 EN 20594-1:1993/AC:1996 2.12.2009 EN ISO 21534:2009 Ikke-aktive kirurgiske implantater – Leddimplantater – Særlige krav (ISO 21534:2007) 2.12.2009 Dato utløpt (28.2.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.8.2009) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (30.6.2008) Note 3 Dato utløpt (31.5.1998) EN ISO 21534:2007 Dato utløpt (21.3.2010) Note 2.1 Nr. 30/104 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 21535:2009 Ikke-aktive kirurgiske implantater – Implantater til erstatning av ledd – Spesielle krav til hofteleddsimplantater (ISO 21535:2007) 2.12.2009 EN ISO 21536:2009 Ikke-aktive kirurgiske implantater – Implantater til erstatning av ledd – Spesielle krav til kneleddsimplantater (ISO 21536:2007) 2.12.2009 EN ISO 21649:2009 Nålefrie injektorer til medisinsk bruk – Krav og prøvingsmetoder (ISO 21649:2006) 7.7.2010 EN ISO 21969:2009 Fleksible høytrykksforbindelser til bruk i systemer for medisinsk gass (ISO 21969:2009) 7.7.2010 CEN EN ISO 21987:2009 Øyeoptikk – Monterte briller (ISO 21987:2009) 7.7.2010 CEN EN ISO 22442-1:2007 Medisinsk utstyr for bruk i animalsk vev og deres derivater – Del 1: Bruk ved risikostyring (ISO 22442-1:2007) 27.2.2008 EN ISO 22442-2:2007 Medisinsk utstyr for bruk i animalsk vev og deres derivater – Del 2: Kontroll av kilde, innsamling og behandling (ISO 22442-2:2007) 27.2.2008 EN ISO 22442-3:2007 Medisinsk utstyr for bruk i animalsk vev og deres derivater – Del 3: Validering av eliminasjon og/eller inaktivering av virus og agenser for smitteførende spongiform encefalopati (TSE) (ISO 22442-3:2007) 27.2.2008 EN ISO 22523:2006(**) Eksterne ekstremitetsproteser og eksterne ortoser – Krav og prøvingsmetoder (ISO 22523:2006) 9.8.2007 CEN EN ISO 22675:2006(**) Proteser – Prøving av hjelpemidler for ankel og fot og av fotkomponenter – Krav og prøvingsmetoder (ISO 22675:2006) 9.8.2007 CEN EN ISO 23328-1:2008 Pustesystemfiltre til anestesi- og respirasjonsbruk – Del 1: Salinitetsprøvingsmetode for å vurdere filtrasjonsfunksjon (ISO 23328-1:2003) 19.2.2009 EN ISO 23328-2:2009 Pustesystemfiltre til anestesi- og respirasjonsbruk – Del 2: Andre aspekter enn filtrasjon (ISO 23328-2:2002) 2.12.2009 EN ISO 23747:2009 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Ekspiratoriske toppstrømshastighetsmålere for vurdering av spontan lungefunksjon (ISO 23747:2007) 2.12.2009 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN ISO 21535:2007 Note 2.1 EN ISO 21536:2007 Note 2.1 EN ISO 21649:2006 Note 2.1 EN ISO 21969:2006 Note 2.1 EN 12442-1:2000 Note 2.1 EN 12442-2:2000 Note 2.1 EN 12442-3:2000 Note 2.1 EN 12523:1999 Note 2.1 EN 13328-1:2001 Note 2.1 EN ISO 23328-2:2008 Note 2.1 EN ISO 23747:2007 Note 2.1 Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (31.5.2010) Dato utløpt (30.6.2008) Dato utløpt (30.6.2008) Dato utløpt (30.6.2008) Dato utløpt (30.4.2007) Dato utløpt (30.9.2008) Dato utløpt (21.3.2010) Dato utløpt (21.3.2010) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/105 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN EN ISO 25539-1:2009 Kardiovaskulære implantater – Endovaskulært utstyr – Del 1: Endovaskulære proteser (ISO 25539-1:2003 innbefattet endringsblad 1:2005) 2.12.2009 EN ISO 25539-1:2009/AC:2011 30.8.2012 EN ISO 26782:2009 Anestesi- og respirasjonsutstyr – Spirometer for vurdering av lungefunksjon (ISO 26782:2009) 7.7.2010 EN ISO 26782:2009/AC:2009 7.7.2010 Note 2.1 EN 27740:1992 Kirurgiske instrumenter, skalpeller med avtakbare blader, koplingsdimensjoner (ISO 7740:1985) 18.11.1995 EN 27740:1992/A1:1997 10.8.1999 EN 27740:1992/AC:1996 2.12.2009 EN ISO 81060-1:2012 Ikke-invasive blodtrykksmålere – Del 1: Krav og prøvingsmetoder til ikke-automatisert målingstype (ISO 810601:2007) 30.8.2012 EN 60118-13:2005 Elektroakustikk – Høreapparater – Del 13: Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) IEC 60118-13:2004(*) 19.1.2006 CENELEC EN 60522:1999 Bestemmelse av dimensjonene og egenskapene på permanente (metall-)filtre til bruk i røntgenanlegg IEC 60522:1999(*) 14.11.2001 CENELEC EN 60580:2000 Elektromedisinsk utstyr – Dose areal kammer IEC 60580:2000(*) 13.12.2002 CENELEC EN 60601-1:2006 Elektromedisinsk utstyr – Del 1: Generelle krav til grunnleggende sikkerhet og vesentlige ytelser IEC 60601-1:2005(*) 27.11.2008 CEN CENELEC EN ISO 25539-1:2008 Dato utløpt (21.3.2010) Note 3 Dato utløpt (31.5.1998) EN 1060-2:1995+A1:2009 EN 1060-1:1995+A2:2009 31.5.2015 Note 2.1 EN 60118-13:1997 Note 2.1 EN 60601-1:1990 + EN 60601-1-1:2001 + EN 60601-1-4:1996 Dato utløpt (1.2.2008) Dato utløpt (1.6.2012) Note 2.1 EN 60601-1:2006/A1:2013 IEC 60601-1:2005/A1:2012 16.5.2014 EN 60601-1:2006/AC:2010(***) 18.1.2011 CENELEC EN 60601-1-1:2001 Elektromedisinsk utstyr – Del 1-1: Generelle sikkerhetskrav – Krav: Sikkerhetskrav til elektromekaniske systemer IEC 60601-1-1:2000(*) 14.11.2001 Dato utløpt (1.11.2003) CENELEC EN 60601-1-2:2007 Elektromedisinsk utstyr – Del 1-2: Generelle krav til grunnleggende sikkerhet og vesentlige ytelser – Sideordnet norm: Elektromagnetisk kompatibilitet – Krav og prøvinger IEC 60601-1-2:2007 (Endret)(*) 27.11.2008 EN 60601-1-2:2001 Dato utløpt (1.6.2012) EN 60601-1-2:2007/AC:2010 18.1.2011 Note 3 31.12.2017 Nr. 30/106 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60601-1-3:2008(*) Elektromedisinsk utstyr – Del 1: Generelle sikkerhetskrav 3: Sideordnet norm: Generelle krav til strålingsbeskyttelse for diagnostiserende røntgenutstyr IEC 60601-1-3:2008 27.11.2008 EN 60601-1-3:2008/AC:2010 18.1.2011 EN 60601-1-4:1996 Elektromedisinsk utstyr – Del 1-4: Generelle sikkerhetskrav: Sideordnet norm: Programmerbare elektriske medisinske systemer IEC 60601-1-4:1996 8.11.1997 EN 60601-1-4:1996/A1:1999 IEC 60601-1-4:1996/A1:1999 8.11.1997 Note 3 Dato utløpt (1.12.2002) EN 60601-1-6:2010 Elektromedisinsk utstyr – Del 1-6: Generelle krav til grunnleggende sikkerhets og vesentlige ytelser – Sideordnet norm: Brukbarhet IEC 60601-1-6:2010(*) 18.1.2011 EN 60601-1-6:2007 Dato utløpt (1.4.2013) EN 60601-1-8:2007 Elektromedisinsk utstyr – Del 1-8: Generelle krav til grunnleggende sikkerhet og vesentlige ytelser – Sideordnet norm: Generelle krav, prøver og veiledninger for alarmsystemer i elektromedisinsk utstyr og elektromedisinske systemer IEC 60601-1-8:2006(*) 27.11.2008 EN 60601-1-8:2007/AC:2010 18.1.2011 CENELEC EN 60601-1-10:2008 Elektromedisinsk utstyr – Del 1-10: Generelle sikkerhetskrav 3: Sideordnet norm: Generelle krav til strålingsbeskyttelse for utvikling av utstyr styringssløyfer med fysiologiske verdier IEC 60601-1-10:2007(*) 27.11.2008 CENELEC EN 60601-1-11:2010 Elektromedisinsk utstyr – Del 1-11: Generelle krav til grunnleggende sikkerhets og vesentlige ytelser – Sideordnet norm: krav til elektromedisinsk utstyr for buk i boliger og helseinstitusjoner IEC 60601-1-11:2010(*) 18.1.2011 CENELEC EN 60601-2-1:1998 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav til elektron-akseleratorer innenfor området 1 MeV til 50 MeV IEC 60601-2-1:1998 14.11.2001 EN 60601-2-1:1998/A1:2002 IEC 60601-2-1:1998/A1:2002(*) 13.12.2002 Note 3 Dato utløpt (1.6.2005) EN 60601-2-2:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-2: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav til kirurgisk høyfrekvensutstyr IEC 60601-2-2:2009(*) 7.7.2010 EN 60601-2-2:2007 Dato utløpt (1.4.2012) EN 60601-2-3:1993 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-3: Spesielle sikkerhetskrav til utstyr for kortbølgeterapi IEC 60601-2-3:1991 18.11.1995 EN 60601-2-3:1993/A1:1998 IEC 60601-2-3:1991/A1:1998(*) 18.11.1995 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC EN 60601-1-3:1994 Note 2.1 Note 2.1 EN 60601-1-8:2004 som endret Dato utløpt (1.6.2012) Dato utløpt (1.6.2012) Note 2.1 Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (1.7.2001) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/107 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60601-2-4:2003 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-4: Spesielle sikkerhetskrav til defibrillatorer IEC 60601-2-4:2002(*) 15.10.2003 CENELEC EN 60601-2-5:2000 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-5: Spesielle sikkerhetskrav til ultralyd fysioterapiutstyr IEC 60601-2-5:2000(*) 13.12.2002 CENELEC EN 60601-2-8:1997 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav til røntgenterapiutstyr som opererer innenfor området 10 kV til 1 MV IEC 60601-2-8:1987 14.11.2001 EN 60601-2-8:1997/A1:1997 IEC 60601-2-8:1987/A1:1997(*) 14.11.2001 EN 60601-2-10:2000 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-10: Spesielle sikkerhetskrav til nerve- og muskelstimulatorer IEC 60601-2-10:1987 13.12.2002 EN 60601-2-10:2000/A1:2001 IEC 60601-2-10:1987/A1:2001(*) 13.12.2002 EN 60601-2-11:1997 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-11: Spesielle sikkerhetskrav til gammastråleterapi-utstyr med lukkede kilder IEC 60601-2-11:1997 9.10.1999 EN 60601-2-11:1997/A1:2004 IEC 60601-2-11:1997/A1:2004(*) 9.10.1999 CENELEC EN 60601-2-12:2006 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-12: Generelle sikkerhetskrav til lungeventilatorer – Ventilatorer for intensiv bruk IEC 60601-2-12:2001(*) 22.12.2007 CENELEC EN 60601-2-13:2006 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-13: Generelle sikkerhetskrav og viktige ytelser til bedøvelses-systemer IEC 60601-2-13:2003 22.12.2007 EN 60601-2-13:2006/A1:2007 IEC 60601-2-13:2003/A1:2006(*) 22.12.2007 EN 60601-2-16:1998 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-14: Spesielle sikkerhetskrav til utstyr for hemodialyse IEC 60601-2-16:1998(*) 9.10.1999 EN 60601-2-16:1998/AC:1999 18.1.2011 CENELEC EN 60601-2-17:2004 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-17: Spesielle sikkerhetskrav til automatisk kontrollerte etterladningsutstyr for brachyterapi IEC 60601-2-17:2004(*) 8.11.2005 CENELEC EN 60601-2-18:1996 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav til endoskopisk utstyr IEC 60601-2-18:1996 9.10.1999 EN 60601-2-18:1996/A1:2000 IEC 60601-2-18:1996/A1:2000(*) 9.10.1999 CENELEC CENELEC CENELEC Note 3 Dato utløpt (1.7.1998) Note 3 Dato utløpt (1.11.2004) Note 3 Dato utløpt (1.9.2007) Note 3 Dato utløpt (1.3.2010) Dato utløpt (1.3.2007) Note 3 Dato utløpt (1.8.2003) Nr. 30/108 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60601-2-19:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav til babykuvøser IEC 60601-2-19:2009(*) 7.7.2010 EN 60601-2-20:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-20: Spesielle sikkerhetskrav for grunnleggende funksjonskrav til transportkuvøser IEC 60601-2-20:2009(*) 18.1.2011 EN 60601-2-21:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav for strålevarmeutstyr for nyfødte IEC 60601-2-21:2009(*) 7.7.2010 CENELEC EN 60601-2-22:1996 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-22: Spesielle sikkerhetskrav til laserutstyr for diagnostikk og terapeuti IEC 60601-2-22:1995(*) 17.5.1997 CENELEC EN 60601-2-23:2000 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav, inkludert essensiell ytelse, til transkutant deltrykks overvåkningsutstyr IEC 60601-2-23:1999(*) 14.11.2001 CENELEC EN 60601-2-24:1998 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav til infusjonspumper og kontrollutstyr IEC 60601-2-24:1998(*) 9.10.1999 CENELEC EN 60601-2-25:1995 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav til elektrokardiografer IEC 60601-2-25:1993 17.5.1997 EN 60601-2-25:1995/A1:1999 IEC 60601-2-25:1993/A1:1999(*) 13.12.2002 CENELEC EN 60601-2-26:2003 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-26: Spesielle sikkerhetskrav for elektroencefalografer IEC 60601-2-26:2002(*) 8.11.2005 Dato utløpt (1.3.2006) CENELEC EN 60601-2-27:2006 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-27: Spesielle sikkerhetskrav, inklusivt nødvendig ytelse, til elektrokardiografisk overvåkingsutstyr IEC 60601-2-27:2005(*) 26.07.2006 Dato utløpt (1.11.2008) EN 60601-2-27:2006/AC:2006 18.1.2011 EN 60601-2-28:2010 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-28: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav til utstyr med røntgen- strålekilde eller med røntgenrør for medisinsk diagnose IEC 60601-2-28:2010(*) 18.1.2011 EN 60601-2-29:2008 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-29: Spesielle sikkerhetskrav til radioterapi simulatorer IEC 60601-2-29:2008(*) 15.7.2009 EN 60601-2-34:2000 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav til utstyr for invasiv blodtrykksmåling og overvåkning IEC 60601-2-34:2000(*) 15.10.2003 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC EN 60601-2-19:1996 Note 2.1 EN 60601-2-20:1996 Note 2.1 EN 60601-2-21:1994 Note 2.1 Dato utløpt (1.4.2012) Dato utløpt (1.9.2012) Dato utløpt (1.4.2012) Dato utløpt (1.1.2003) Note 3 EN 60601-2-28:1993 Note 2.1 EN 60601-2-29:1999 Note 2.1 EN 60601-2-34:1995 Note 2.1 Dato utløpt (1.5.2002) Dato utløpt (1.4.2013) Dato utløpt (1.11.2011) Dato utløpt (1.11.2003) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/109 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60601-2-36:1997 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav til utstyr for knusing av blærestein fra utsiden av kroppen IEC 60601-2-36:1997(*) 9.10.1999 CENELEC EN 60601-2-37:2008 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-37: Spesielle krav til sikkerhet og ytelse for utstyr til medisinsk ultralydsdiagnose og overvåkning IEC 60601-2-37:2007(*) 27.11.2008 EN 60601-2-39:2008 Elektromedisinsk utstyr – Del 2: Spesielle sikkerhetskrav til utstyr for peritoneal dialyse IEC 60601-2-39:2007(*) 27.11.2008 CENELEC EN 60601-2-40:1998 Elektromedisinsk utstyr– Del 2-40: Spesielle sikkerhetskrav til elektromyografer og reaksjonsutstyr IEC 60601-2-40:1998(*) 9.10.1999 CENELEC EN 60601-2-41:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-41: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav til operasjonslys og undersøkelseslys IEC 60601-2-41:2009(*) 18.1.2011 EN 60601-2-43:2010 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-43: Spesielle krav til grunnleggende sikkerhets- og vesentlige funksjonskrav for medisinsk røntgenutstyr til styring og kontroll av inngrep IEC 60601-2-43:2010(*) 18.1.2011 EN 60601-2-44:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-44: Spesielle sikkerhetskrav til røntgenutstyr for tomografi IEC 60601-2-44:2009 7.7.2010 EN 60601-2-45:2001 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-45: Spesielle sikkerhetskrav til mammografisk røntgenutstyr og mammografisk stereotaktisk utstyr IEC 60601-2-45:2001(*) 14.11.2001 CENELEC EN 60601-2-46:1998 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-46: Spesielle sikkerhetskrav til operasjonsbord IEC 60601-2-46:1998(*) 14.11.2001 CENELEC EN 60601-2-47:2001 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-47: Spesielle sikkerhetskrav, inklusive særlige ytelseskrav, til ambulerende elektrokardiografiske systemer IEC 60601-2-47:2001(*) 13.12.2002 CENELEC EN 60601-2-49:2001 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-49: Spesielle sikkerhetskrav til multifunksjons pasientovervåkingsutstyr IEC 60601-2-49:2001(*) 13.12.2002 CENELEC EN 60601-2-50:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-50: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav til fototerapiutstyr for spedbarn IEC 60601-2-50:2009(*) 7.7.2010 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC EN 60601-2-37:2001 Note 2.1 EN 60601-2-39:1999 Note 2.1 EN 60601-2-41:2000 Note 2.1 EN 60601-2-43:2000 Note 2.1 EN 60601-2-44:2001 Note 2.1 EN 60601-2-45:1998 Note 2.1 EN 60601-2-50:2002 Note 2.1 Dato utløpt (1.10.2010) Dato utløpt (1.3.2011) Dato utløpt (1.11.2012) Dato utløpt (1.6.2013) Dato utløpt (1.5.2012) Dato utløpt (1.7.2004) Dato utløpt (1.5.2012) Nr. 30/110 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60601-2-51:2003 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-51: Spesielle sikkerhetskrav, inklusive viktige ytelseskrav, til enkle og flerkanals elektrokardiografer, for opptak og analyse IEC 60601-2-51:2003(*) 24.6.2004 CENELEC EN 60601-2-52:2010 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-52: Spesielle sikkerhets- og ytelseskrav til senger IEC 60601-2-52:2009(*) 13.5.2011 EN 60601-2-52:2010/AC:2011 30.8.2012 CENELEC EN 60601-2-54:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-54: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav for røntgenutstyr til radiografi og radioskopi IEC 60601-2-54:2009 18.1.2011 CENELEC EN 60627:2001 Diagnostisk røntgen bildeutstyr – Generelle karakteristikker for bruk og mammografisk anti-scutter nettverk IEC 60627:2001(*) 13.12.2002 EN 60627:2001/AC:2002 18.1.2011 CENELEC EN 60645-1:2001 Elektroakustikk – Audiologisk utstyr – Del 1: Ren-tone audiometere IEC 60645-1:2001(*) 13.12.2002 CENELEC EN 60645-2:1997 Audiometre – Del 2: Utstyr for tale-audiometri IEC 60645-2:1993(*) 17.5.1997 CENELEC EN 60645-3:2007 Elektroakustikk – Audiometrisk utstyr – Del 3: Prøvesignaler av kort varighet IEC 60645-3:2007(*) 27.11.2008 CENELEC EN 60645-4:1995 Audiometre – Del 4: Utstyr for utvidet høyfrekvens audiometri IEC 60645-4:1994(*) 23.8.1996 CENELEC EN 61217:1996 Radioterapiutstyr – Koordinater, bevegelser og skalaer IEC 61217:1996 14.11.2001 EN 61217:1996/A1:2001 IEC 61217:1996/A1:2000 14.11.2001 Note 3 Dato utløpt (1.12.2003) EN 61217:1996/A2:2008 IEC 61217:1996/A2:2007(*) 27.11.2008 Note 3 Dato utløpt (1.2.2011) EN 61217:2012 Radioterapiutstyr – Koordinater, bevegelser og skalaer IEC 61217:2011 30.8.2012 EN 61217:1996 Dato utløpt (11.1.2015) EN 61676:2002 Elektromedisinsk utstyr – Dosimetriinstrumenter benyttet i ikkeinvasive målinger av røntgenspenninger i diagnostisk radiologi IEC 61676:2002 15.10.2003 CENELEC CENELEC EN 61676:2002/A1:2009 IEC 61676:2002/A1:2008(*) EN 1970:2000 EN 60601-2-38:1996 Dato utløpt (1.6.2012) Note 2.1 EN 60601-2-32:1994 EN 60601-2-7:1998 Dato utløpt (1.10.2004) EN 60645-3:1995 Note 2.1 Note 2.1 7.7.2010 Dato utløpt (1.8.2012) Note 3 Dato utløpt (1.6.2010) Dato utløpt (1.3.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/111 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 62083:2009 Medisinsk elektrisk utstyr – Sikkerhetsbestemmelser for system for planlegging av radioterapi IEC 62083:2009(*) 18.1.2011 CENELEC EN 62220-1:2004 Elektromedisinsk utstyr – Karakteristikker for digitalt røntgen bildebehandlingsutstyr – Del 1: Bestemmelse av detektivitetens mengdeeffekt IEC 62220-1:2003(*) 24.6.2004 CENELEC EN 62220-1-2:2007 Elektromedisinsk utstyr – Karakteristikkene til digitale røntgen bildebehandlingsutstyr – Del 1-2: Fastsettelse av virkningsgraden til merkekvantum – Detektorer benyttet i mammografi IEC 62220-1-2:2007(*) 27.11.2008 CENELEC EN 62220-1-3:2008 Elektromedisinsk utstyr – Karakteristikker for digitalt røntgen bildebehandlingsutstyr – Del 1-3: Effektiviteten for detektorer brukt i dynamisk billedbehandling IEC 62220-1-3:2008(*) 15.7.2009 CENELEC EN 62304:2006 Programvare til medisinsk utstyr – Livstids-prosessene til programvaren IEC 62304:2006(*) 27.11.2008 EN 62304:2006/AC:2008 18.1.2011 CENELEC EN 62366:2008 Medisinsk utstyr – Tekniske metoder for å innarbeide brukervennlighet IEC 62366:2007(*) 27.11.2008 CENELEC EN 80601-2-35:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-35: Medisinsk elektrisk utstyr: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav til oppvarmingsmateriell som bruker tepper, puter og madrasser som er tiltenkt medisinsk bruk IEC 80601-2-35:2009(*) 18.1.2011 CENELEC EN 80601-2-58:2009 Elektromedisinsk utstyr – Del 2-58: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav til utstyr for å fjerne øyelinser og vitrektomiutstyr for øyekirurgi. IEC 80601-2-58:2008(*) 7.7.2010 CENELEC EN 80601-2-59:2009 Medisinsk elektrisk utstyr – Del 2-59: Spesielle sikkerhetskrav og grunnleggende funksjonskrav til termografer for løpende undersøkelse av febertemperatur IEC 80601-2-59:2008(*) 18.1.2011 EN 62083:2001 Note 2.1 EN 60601-2-35:1996 Note 2.1 Dato utløpt (1.11.2012) Dato utløpt (1.11.2012) (1) ESO (europeisk standardiseringsorgan): – CEN: Avenue Marnix 17, B-1000 Brussels, tlf. +32 2 550 08 11, faks +32 2 550 08 19 (http://www.cen.eu) – CENELEC: Avenue Marnix 17, B-1000 Brussels, tlf. +32 2 519 68 71, faks +32 2 519 69 19 (http://www.CENELEC.eu) – ETSI: 650, route des Lucioles, F-06921 Sophia Antipolis, tlf. +33 4 92 94 42 00, faks +33 4 93 65 47 16 (http://www.etsi.eu) (*) Denne standarden må endres for å ta hensyn til kravene i direktiv 2007/47/EF. (**) Denne standarden må endres for å ta hensyn til kravene i direktiv 2007/47/EF. Den endrede standarden vil bli publisert av CEN så fort som mulig. Fabrikantene rådes til å kontrollere om resultatet er tilpasset alle relevante grunnleggende krav i det endrede direktivet. (***)Tillegg til note 1 og note 3 om datoen for opphør av antakelse om samsvar ved anvendelse av EN 60601-1:2006. Datoen for opphør av antakelse om samsvar ved anvendelse av EN 60601-1:2006 er 31.12.2017. Vedlegg ZZ til EN 60601-1:2006 slutter imidlertid å angi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktiv 93/42/EØF 31.12.2015. Fra 1.1.2016 gir bare de avsnitt og underavsnitt i EN 60601-1:2006 som tilsvarer avsnittene og underavsnittene omhandlet i vedlegg ZZ til EN 60601-1:2006/A1:2013 antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktiv 93/42/EØF, i det omfang som er angitt i vedlegg ZZ til EN 606011:2006/A1:2013. Nr. 30/112 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Note 1: Generelt vil opphørsdatoen for antakelse om samsvar være datoen for tilbaketrekking (”dow”) fastsatt av det europeiske standardiseringsorgan, men brukere av disse standardene gjøres oppmerksom på at det i visse unntakstilfeller kan være en annen dato. Note 2.1: Den nye (eller endrede) standarden har samme omfang som den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Note 2.2: Den nye standarden har et videre omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Note 2.3: Den nye standarden har et snevrere omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den (delvis) erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk, for de produkter eller tjenester som omfattes av den nye standarden. Antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk for produkter eller tjenester som fortsatt omfattes av den (delvis) erstattede standarden, men som ikke omfattes av den nye standarden, er ikke berørt. Note 3: Når det gjelder endringsblader, er referansestandarden EN CCCCC:YYYY samt dens eventuelle tidligere endringsblader og et eventuelt nytt, angitt endringsblad. Den erstattede standarden (kolonne 3) består derfor av EN CCCCC:YYYY og dens eventuelle tidligere endringsblader, men uten det nye, angitte endringsbladet. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Merk: – Opplysninger om standardenes tilgjengelighet kan fås ved henvendelse enten til de europeiske standardiseringsorganene eller de nasjonale standardiseringsorganene som er oppført på en liste som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) nr. 1025/2012(1). – Standarder vedtas av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på engelsk (CEN og CENELEC publiserer også på fransk og tysk). Deretter oversetter de nasjonale standardiseringsorganene titlene på standardene til alle de påkrevde offisielle språkene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet påtar seg intet ansvar for at titlene som er blitt framlagt for publisering i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, er korrekte. – Henvisninger til rettelser ”… /AC:YYYY” offentliggjøres bare som informasjon. En rettelse fjerner trykkfeil og språkfeil eller lignende feil fra teksten i en standard og kan dreie seg om en eller flere språkutgaver (engelsk, fransk og/eller tysk) av en standard som et europeisk standardiseringsorgan har vedtatt. – Offentliggjøring av referansene i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende betyr ikke at standardene foreligger på alle offisielle EØS-språk. – Denne listen erstatter alle tidligere lister offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. Europakommisjonen sørger for ajourføring av listen. – Ytterligere opplysninger om harmoniserte standarder og andre europeiske standarder finnes på Internett på adressen http://ec.europa.eu/enterprise/policies/european-standards/harmonisedstandards/index_en.htm (1) EUT L 316 av 14.11.2012, s. 12. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/113 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/79/EF av 27. oktober 1998 om medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk 2015/EØS/30/12 (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til direktivet) ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Referanse til den erstattede standard Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 556-1:2001 Sterilisering av medisinsk utstyr – Krav til medisinsk utstyr som skal merkes ”Steril” – Del 1: Krav til sluttsterilisert medisinsk utstyr 31.7.2002 EN 556-1:2001/AC:2006 15.11.2006 Note 2.1 CEN EN 556-2:2003 Sterilisering av medisinsk utstyr – Krav til medisinsk utstyr som skal merkes ”Steril” – Del 1: Krav til bakteriefri behandlet medisinsk utstyr 9.8.2007 CEN EN 980:2008 Symboler for merking av medisinsk utstyr 23.7.2008 EN ISO 11137-2:2013 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Stråling – Del 2: Bestemmelse av steriliseringsdose (ISO 11137-2:2013) 24.1.2013 CEN EN ISO 11737-2:2009 Sterilisering av medisinsk utstyr – Mikrobiologiske metoder – Del 2: Sterilitetsprøving brukt i definisjon, validering og vedlikehold av en steriliseringsprosess (ISO 11737-2:2009) 7.7.2010 CEN EN 12322:1999 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Dyrkingsmedier for mikrobiologi – Ytelseskriterier for dyrkingsmedier 9.10.1999 EN 12322:1999/A1:2001 31.7.2002 CEN EN ISO 13408-1:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 1: Generelle krav (ISO 13408-1:2008) 19.8.2011 CEN EN ISO 13408-2:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 2: Filtrering (ISO 13408-2:2003) 19.8.2011 CEN EN ISO 13408-3:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 3: Frysetørking (ISO 13408-3:2006) 19.8.2011 CEN EN ISO 13408-4:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Teknologier for rengjøring på stedet (ISO 13408-4:2005) 19.8.2011 CEN EN ISO 13408-5:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 5: Sterilisering på stedet (ISO 13408-5:2006) 19.8.2011 CEN EN 556:1994 + A1:1998 EN 980:2003 Note 2.1 EN ISO 11137-2:2012 Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (30.4.2002) Dato utløpt (31.5.2010) Dato utløpt (30.11.2014) Dato utløpt (30.4.2002) Nr. 30/114 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standard Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 13408-6:2011 Aseptisk behandling av helsetjenesteprodukter – Del 6: Isolatorsystemer (ISO 13408-6:2005) 19.8.2011 CEN EN ISO 13485:2012 Medisinsk utstyr – Systemer for kvalitetsstyring – Krav for å oppfylle regelverk (ISO 13485:2003) 30.8.2012 EN ISO 13485:2012/AC:2012 30.8.2012 CEN EN 13532:2002 Generelle krav til in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr til selvtesting 17.12.2002 CEN EN 13612:2002 Funksjonsevaluering av in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr 17.12.2002 EN 13612:2002/AC:2002 2.12.2009 CEN EN 13641:2002 Eliminering eller reduksjon av risiko forbundet med in vitrodiagnostiske reagenser 17.12.2002 CEN EN 13975:2003 Prosedyre for prøvetaking til bruk for godkjenningsprøving av in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Statistiske aspekter 21.11.2003 CEN EN 14136:2004 Bruk av ekstern kvalitetsvurdering for bedømmelse av analysekvalitet av in vitro-diagnostiske prosedyrer 15.11.2006 CEN EN 14254:2004 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Engangsbeholder for prøvesamling av annet humant materiale enn blod 28.4.2005 CEN EN 14820:2004 Engangsbeholdere for prøvesamling av humant venøst blod 28.4.2005 CEN EN ISO 14937:2009 Sterilisering av helsetjenesteprodukter – Generelle krav til karakterisering av et steriliserende agens samt utvikling, validering og rutinekontroll av en steriliseringsprosess for medisinsk utstyr (ISO 14937:2009) 7.7.2010 EN ISO 14971:2012 Medisinsk utstyr – Bruk av risikostyring for medisinsk utstyr (ISO 14971:2007, rettet utgave 1.10.2007) 30.8.2012 CEN EN ISO 15193:2009 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Mål av mengder i biologisk prøvemateriale – krav til innhold og presentasjon av referansemålemetode (ISO 15193:2009) 7.7.2010 CEN EN ISO 15194:2009 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Måling av mengder i prøver av biologisk opprinnelse – Krav til sertifisert materiale og innhold av støttedokumentasjon (ISO 15194:2009) 7.7.2010 CEN EN ISO 13485:2003 Note 2.1 EN ISO 14937:2000 Note 2.1 EN ISO 14971:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.8.2012) Dato utløpt (30.4.2010) Dato utløpt (30.8.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/115 Referanse til den erstattede standard Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 15197:2003 In vitro-diagnostiske prøvingssystemer – Krav til systemer for egenovervåking av blodsukker ved håndtering av diabetes mellitus (ISO 15197:2003) 28.4.2005 EN ISO 15197:2003/AC:2005 2.12.2009 CEN EN ISO 17511:2003 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Kvantitativ måling av substanser i biologiske prøver – Metrologisk sporbarhet av verdier som er tildelt til kalibratorer og kontrollmaterialer (ISO 17511:2003) 28.4.2005 CEN EN ISO 18113-1:2011 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Produsentinformasjon (merking) – Del 1: Termer, definisjoner og generelle krav (ISO 18113-1:2009) 27.4.2012 EN ISO 18113-2:2011 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Produsentinformasjon – Del 2: In vitro-diagnostiske reagenser for profesjonelt bruk (ISO 18113-2:2009) 27.4.2012 EN ISO 18113-3:2011 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Produsentinformasjon (merking) – Del 3: In vitro-diagnostiske instrumenter for profesjonelt bruk (ISO 18113-3:2009) 27.4.2012 EN ISO 18113-4:2011 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Produsentinformasjon (merking) – Del 4: In vitro-diagnostiske reagenser for selvtesting (ISO 18113-4:2009) 27.4.2012 EN ISO 18113-5:2011 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Produsentinformasjon (merking) – Del 5: In vitro-diagnostiske instrumenter for selvtesting (ISO 18113-5:2009) 27.4.2012 CEN EN ISO 18153:2003 In vitro-diagnostisk medisinsk utstyr – Kvantitativ måling av substanser i biologiske prøver – Metrologisk sporbarhet av verdier for katalytisk konsentrasjon av enzymer som er tildelt til kalibratorer og kontrollmaterialer (ISO 18153:2003) 21.11.2003 CEN EN ISO 20776-1:2006 Kliniske laboratorieprøvinger og diagnostiske in vitroprøvingssystemer – Resistensbestemmelse av smittestoffer og evaluering av utstyr brukt til dette formålet – Del 1: Referansemetoder for prøving av in vitro-aktiviteten av antimikrobiologiske agenser mot bakterier som forårsaker infeksjonssykdommer (ISO 20776-1:2006) 9.8.2007 CENELEC EN 61010-2-101:2002 Sikkerhetskrav til elektrisk måleutstyr for laboratoriebruk – Del 2-101: Spesielle krav til in vitro-diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr IEC 61010-2-101:2002 (Endret) 17.12.2002 CEN CEN CEN CEN EN ISO 18113-1:2009 Note 2.1 EN ISO 18113-2:2009 Note 2.1 EN ISO 18113-3:2009 Note 2.1 EN ISO 18113-4:2009 Note 2.1 EN ISO 18113-5:2009 Note 2.1 Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (30.4.2012) Dato utløpt (30.4.2012) Nr. 30/116 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) ESO(1) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standard Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 61326-2-6:2006 Elektrisk utstyr for måling, kontroll og laboratoriebruk – EMC krav – Del 2-6: Spesielle krav – In vitro-diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr IEC 61326-2-6:2005 27.11.2008 CENELEC EN 62304:2006 Programvare til medisinsk utstyr – Livstidsprosessene til programvaren IEC 62304:2006 27.11.2008 EN 62304:2006/AC:2008 18.1.2011 EN 62366:2008 Medisinsk utstyr – Tekniske metoder for å innarbeide brukervennlighet IEC 62366:2007 27.11.2008 CENELEC (1) ESO (europeisk standardiseringsorgan): – CEN: Avenue Marnix 17, B-1000, Brussels, tlf. +32 2 550 08 11, faks +32 2 550 08 19 (http://www.cen.eu) – CENELEC: Avenue Marnix 17, B-1000, Brussels, tlf. +32 2 519 68 71, faks +32 2 519 69 19 (http://www.cenelec.eu) – ETSI: 650, route des Lucioles, F-06921 Sophia Antipolis, tlf. +33 4 92 94 42 00, faks +33 4 93 65 47 16 (http://www.etsi.eu) Note 1: Generelt vil opphørsdatoen for antakelse om samsvar være datoen for tilbaketrekking (”dow”) fastsatt av det europeiske standardiseringsorgan, men brukere av disse standardene gjøres oppmerksom på at det i visse unntakstilfeller kan være en annen dato. Note 2.1: Den nye (eller endrede) standard har samme omfang som den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet. Note 2.2: Den nye standarden har et videre omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet. Note 2.3: Den nye standarden har et snevrere omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den (delvis) erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet, for de produkter som omfattes av den nye standarden. Antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet for produkter som fortsatt omfattes av den (delvis) erstattede standarden, men som ikke omfattes av den nye standarden, er ikke berørt. Note 3: Når det gjelder endringsblader, er referansestandarden EN CCCCC:YYYY samt dens eventuelle tidligere endringsblader og et eventuelt nytt, angitt endringsblad. Den erstattede standarden (kolonne 3) består derfor av EN CCCCC:YYYY og dens eventuelle tidligere endringsblader, men uten det nye, angitte endringsbladet. På den angitte dato opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet. 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Merk: – Opplysninger om standardenes tilgjengelighet kan fås ved henvendelse enten til de europeiske standardiseringsorganene eller de nasjonale standardiseringsorganene som er oppført på en liste i vedlegget til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF(1), endret ved direktiv 98/48/EF(2). – Harmoniserte standarder vedtas av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på engelsk (CEN og CENELEC publiserer også på fransk og tysk). Deretter oversetter de nasjonale standardiseringsorganene titlene på de harmoniserte standardene til alle de påkrevde språkene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet påtar seg intet ansvar for at titlene som er blitt framlagt for publisering i Den europeiske unions tidende eller EØS-tillegget til dette, er korrekte. – Offentliggjøring av referansene i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende betyr ikke at standardene foreligger på alle EØS-språk. – Denne listen erstatter alle tidligere lister offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. Kommisjonen sørger for ajourføring av listen. – Ytterligere opplysninger om harmoniserte standarder finnes på Internett på adressen http://ec.europa. eu/enterprise/policies/european-standards/harmonised-standards/index_en.htm (1) EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. (2) EFT L 217 av 5.8.1998, s. 18. Nr. 30/117 Nr. 30/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011 av 9. mars 2011 om fastsettelse av harmoniserte vilkår for markedsføring av byggevarer og om oppheving av rådsdirektiv 89/106/EØF 2015/EØS/30/13 (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 1:1998 Oljefyrt ovn med fordampningsbrennere og avtrekk 1.1.2008 1.1.2009 EN 1:1998/A1:2007 1.1.2008 1.1.2009 EN 40-4:2005 Lysmaster – Del 4: Krav til lysmaster av armert betong og spennbetong 1.10.2006 1.10.2007 EN 40-4:2005/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 40-5:2002 Lysmaster – Del 5: Spesifikasjon for stålmaster 1.2.2003 1.2.2005 CEN EN 40-6:2002 Lysmaster – Del 6: Spesifikasjon for aluminiummaster 1.2.2003 1.2.2005 CEN EN 40-7:2002 Lysmaster – Del 7: Spesifikasjon for lysmaster av fiberforsterkede polymerkompositter 1.10.2003 1.10.2004 CEN EN 54-2:1997 Brannalarmanlegg – Del 2: Kontroll- og signalutstyr 1.1.2008 1.8.2009 EN 54-2:1997/A1:2006 1.1.2008 1.8.2009 EN 54-2:1997/AC:1999 1.1.2008 1.1.2008 EN 54-3:2001 Brannalarmanlegg – Del 3: Brannalarmutstyr – Akustisk alarmorgan 1.4.2003 1.6.2009 EN 54-3:2001/A1:2002 1.4.2003 30.6.2005 EN 54-3:2001/A2:2006 1.3.2007 1.6.2009 EN 54-4:1997 Brannalarmanlegg – Del 4: Kraftforsyningsutstyr 1.10.2003 1.8.2009 EN 54-4:1997/A1:2002 1.10.2003 1.8.2009 EN 54-4:1997/A2:2006 1.6.2007 1.8.2009 EN 54-4:1997/AC:1999 1.6.2005 1.6.2005 EN 54-5:2000 Brannalarmanlegg – Del 5: Varmedetektorer – Punktdetektorer 1.4.2003 30.6.2005 EN 54-5:2000/A1:2002 1.4.2003 30.6.2005 EN 54-7:2000 Brannalarmanlegg – Del 7: Røykdetektorer – Punktdetektorer basert på lysspredning, lystransmisjon eller ionisering 1.4.2003 1.8.2009 EN 54-7:2000/A1:2002 1.4.2003 30.6.2005 EN 54-7:2000/A2:2006 1.5.2007 1.8.2009 EN 54-10:2002 Brannalarmanlegg – Del 10: Flammedetektorer – Punktdetektorer 1.9.2006 1.9.2008 EN 54-10:2002/A1:2005 1.9.2006 1.9.2008 ESO (1) CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/119 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 54-11:2001 Brannalarmanlegg – Del 11: Manuell brannmelder 1.9.2006 1.9.2008 EN 54-11:2001/A1:2005 1.9.2006 1.9.2008 CEN EN 54-12:2002 Brannalarmanlegg – Del 12: Røykdetektorer – Optiske lysstrålelinjedetektorer 1.10.2003 31.12.2005 CEN EN 54-16:2008 Brannalarmanlegg – Del 16: Kontroll- og signalutstyr for talealarmer 1.1.2009 1.4.2011 CEN EN 54-17:2005 Brannalarmanlegg – Del 17: Kortslutningsisolatorer 1.10.2006 1.12.2008 EN 54-17:2005/AC:2007 1.1.2009 1.1.2009 EN 54-18:2005 Brannalarmanlegg – Del 18: Inngangs- og utgangsinnretninger 1.10.2006 1.12.2008 EN 54-18:2005/AC:2007 1.1.2008 1.1.2008 EN 54-20:2006 Brannalarmanlegg – Del 20: Aspirasjonsdetektorer 1.4.2007 1.7.2009 EN 54-20:2006/AC:2008 1.8.2009 1.8.2009 CEN EN 54-21:2006 Brannalarmanlegg – Del 21: Utstyr for alarmoverføring og feilvarsling 1.3.2007 1.6.2009 CEN EN 54-23:2010 Brannalarmanlegg – Del 23: Brannalarmenheter – Visuelle alarmer 1.12.2010 31.12.2013 CEN EN 54-24:2008 Brannalarmanlegg – Komponenter i stemmevarslingssystemer – Del 24: Høytalere 1.1.2009 1.4.2011 CEN EN 54-25:2008 Brannalarmanlegg – Del 25: Komponenter med radiokommunikasjon 1.1.2009 1.4.2011 EN 54-25:2008/AC:2012 1.7.2012 1.7.2012 CEN EN 179:2008 Bygningsbeslag – Nødutgangsbeslag som betjenes med dørvrider eller trykkplate til bruk på rømningsveger – Krav og prøvingsmetoder 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 197-1:2011 Sement – Del 1: Sammensetning, krav og samsvarskriterier for vanlig sement 1.7.2012 1.7.2013 CEN EN 295-1:2013 Glasserte leirrørsystemer for avløp – Del 1: Krav til rør, rørdeler og skjøter 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 295-4:2013 Glasserte leirrørsystemer for avløp – Del 4: Krav for overgangsdeler, tilkoplingstykker og fleksible koplinger 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 295-5:2013 Glasserte leirrørsystemer for avløp – Del 5: Krav til perforerte rør og rørdeler 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 295-6:2013 Glasserte leirrørsystemer for avløp – Del 6: Krav til kum- og stigerørskomponenter 1.11.2013 1.11.2014 ESO (1) CEN CEN CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/120 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 295-7:2013 Glasserte leirrørsystemer for avløp – Del 7: Krav til rør og skjøter for rørjekking 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 331:1998 Håndbetjente kuleventiler og lukkede koniske pluggventiler for gassinstallasjoner i bygninger 1.9.2011 1.9.2012 EN 331:1998/A1:2010 1.9.2011 1.9.2012 CEN EN 413-1:2011 Mursement: Del 1: Sammensetning, krav og samsvarskriterier 1.2.2012 1.2.2013 CEN EN 416-1:2009 Gassfyrte strålingsvarmere av rør med én brenner, montert over hodehøyde, til bruk utenom husholdninger – Del 1: Sikkerhet 1.12.2009 1.12.2010 CEN EN 438-7:2005 Dekorative høytrykkslaminater (HPL) – Herdeplastplater (vanligvis kalt laminat) – Del 7: Kompaktlaminat og HPLkomposittplater for kledning av innvendige og utvendige vegger og tak 1.11.2005 1.11.2006 CEN EN 442-1:1995 Radiatorer/Konvektorer – Del 1: Tekniske spesifikasjoner og krav 1.12.2004 1.12.2005 EN 442-1:1995/A1:2003 1.12.2004 1.12.2005 CEN EN 450-1:2012 Flygeaske for betong – Del 1: Definisjon, spesifikasjoner og samsvarskriterier 1.5.2013 1.5.2014 CEN EN 459-1:2010 Bygningskalk – Del 1: Definisjoner, krav og samsvarskriterier 1.6.2011 1.6.2012 CEN EN 490:2011 Takstein og tilbehørstein av betong for taktekking og fasadekledning – Produktkrav 1.8.2012 1.8.2012 CEN EN 492:2012 Omleggsplater og tilbehør av fibersement – Krav og prøvingsmetoder 1.7.2013 1.7.2013 CEN EN 494:2012 Bølgeformede fibersementplater og tilbehør – Krav og prøvingsmetoder 1.8.2013 1.8.2013 CEN EN 516:2006 Prefabrikkert tilbehør for tak – Utstyr for takatkomst – Takbruer, brede og smale taktrinn 1.11.2006 1.11.2007 CEN EN 517:2006 Prefabrikkert tilbehør for tak – Taksikringskroker 1.12.2006 1.12.2007 CEN EN 520:2004+A1:2009 Gipsplater – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.6.2010 1.12.2010 CEN EN 523:2003 Kabelkanaler av stål for spennarmering – Terminologi, krav, kvalitetskontroll 1.6.2004 1.6.2005 CEN EN 534:2006+A1:2010 Bitumen-bølgeplater – Produktkrav og prøvingsmetoder 1.1.2011 1.1.2011 CEN EN 544:2011 Asfaltshingel med mineralsk og/eller syntetisk stamme – Krav og prøvingsmetoder 1.4.2012 1.4.2012 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/121 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 572-9:2004 Bygningsglass – Basisprodukter av kalksodasilikatglass – Del 9: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 588-2:2001 Fibersementrør for stikkledninger og hovedledninger – Del 2: Nedstigningskummer og inspeksjonskamre 1.10.2002 1.10.2003 CEN EN 598:2007+A1:2009 Rør, rørdeler, tilbehør og sammenføyninger av duktilt støpejern til bruk i kloakkanlegg – Krav og prøvingsmetoder 1.4.2010 1.4.2011 CEN EN 621:2009 Gassfyrte konveksjonsvarmere med vifter for oppvarming av ikke-bebodde rom, med nominell varmetilførsel mindre enn eller lik 300 kW, uten vifte for transport av forbrenningsluft og/eller forbrenningsprodukter 1.8.2010 1.8.2011 CEN EN 671-1:2012 Faste brannslokkesystemer – Slangesystemer – Del 1: Slangetromler med formstabil slange 1.3.2013 1.7.2013 CEN EN 671-2:2012 Faste brannslokkesystemer – Slangesystemer – Del 2: Slangesystemer med flatslange 1.3.2013 1.7.2013 CEN EN 681-1:1996 Elastomere pakninger – Krav til materialer for pakninger i rørskjøter for vann- og avløpsinstallasjoner – Del 1: Vulkanisert gummi 1.1.2003 1.1.2009 EN 681-1:1996/A1:1998 1.1.2003 1.1.2004 EN 681-1:1996/A2:2002 1.1.2003 1.1.2004 EN 681-1:1996/A3:2005 1.1.2008 1.1.2009 EN 681-2:2000 Elastomere pakninger – Krav til materialer for pakninger i rørskjøter for vann- og avløpsinstallasjoner – Del 2: Termoplastiske elastomerer 1.1.2003 1.1.2004 EN 681-2:2000/A1:2002 1.1.2003 1.1.2004 EN 681-2:2000/A2:2005 1.1.2010 1.1.2010 EN 681-3:2000 Elastomere pakninger – Krav til materialer for pakninger i rørskjøter for vann- og avløpsinstallasjoner – Del 3: Skummaterialer av vulkanisert gummi 1.1.2003 1.1.2004 EN 681-3:2000/A1:2002 1.1.2003 1.1.2004 EN 681-3:2000/A2:2005 1.7.2012 1.7.2012 EN 681-4:2000 Elastomere pakninger – Krav til materialer for pakninger i rørskjøter for vann- og avløpsinstallasjoner – Del 4: Støpte tetningselementer av polyuretan 1.1.2003 1.1.2004 EN 681-4:2000/A1:2002 1.1.2003 1.1.2004 EN 681-4:2000/A2:2005 1.7.2012 1.7.2012 EN 682:2002 Elastomere pakninger – Materialkrav for pakninger brukt i rør og rørdeler som fører gass og hydrokarbonvæsker 1.10.2002 1.12.2003 EN 682:2002/A1:2005 1.7.2012 1.7.2012 CEN CEN CEN CEN Nr. 30/122 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 771-1:2011 Krav til murprodukter – Del 1: Murprodukter av tegl 1.2.2012 1.2.2013 CEN EN 771-2:2011 Krav til murprodukter – Del 2: Murprodukter av kalksandstein 1.2.2012 1.2.2013 CEN EN 771-3:2011 Krav til murprodukter – Del 3: Murprodukter av betong (tunge og lette tilslag) 1.2.2012 1.2.2013 CEN EN 771-4:2011 Krav til murprodukter – Del 4: Murprodukter av trykkherdet lettbetong 1.2.2012 1.2.2013 CEN EN 771-5:2011 Krav til murprodukter – Del 5: Murprodukter av støpt stein 1.2.2012 1.2.2013 CEN EN 771-6:2011 Krav til murprodukter – Del 6: Murprodukter av naturstein 1.2.2012 1.2.2013 CEN EN 777-1:2009 Gassfyrte rørstråleovnssystemer med flere brennere, montert over hodehøyde, til bruk utenom husholdninger – Del 1: System D – Sikkerhet 1.11.2009 1.11.2010 CEN EN 777-2:2009 Gassfyrte rørstråleovnssystemer med flere brennere, montert over hodehøyde, til bruk utenom husholdninger – Del 2: System E – Sikkerhet 1.11.2009 1.11.2010 CEN EN 777-3:2009 Gassfyrte rørstråleovnssystemer med flere brennere, montert over hodehøyde, til bruk utenom husholdninger – Del 3: System F – Sikkerhet 1.11.2009 1.11.2010 CEN EN 777-4:2009 Gassfyrte rørstråleovnssystemer med flere brennere, montert over hodehøyde, for bruk utenom husholdninger – Del 4: System H – Sikkerhet 1.11.2009 1.11.2010 CEN EN 778:2009 Gassfyrte konveksjonsvarmere med vifter for romoppvarming i husholdninger, med nominell varmetilførsel mindre enn eller lik 70 kW, uten vifte for transport av forbrenningsluft og/eller forbrenningsprodukter 1.8.2010 1.8.2011 CEN EN 845-1:2013 Krav til tilbehør for murverk – Del 1: Veggbindere, strekkband, opplegg og konsoller EN 845-1:2003 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 845-2:2013 Krav til tilbehør for murverk – Del 2: Overdekninger EN 845-2:2003 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 845-3:2013 Krav til tilbehør for murverk – Del 3: Liggefugearmering av strekkmetall EN 845-3:2003 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 858-1:2002 Utskillere for lette væsker (for eksempel olje og bensin) – Del 1: Prinsipper for utforming, ytelse og prøving, merking og kvalitetskontroll 1.9.2005 1.9.2006 EN 858-1:2002/A1:2004 1.9.2005 1.9.2006 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/123 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 877:1999 Rør og rørdeler av støpejern, med tilbehør og sammenføyninger, for tømming av vann fra bygninger – Krav, prøvingsmetoder og kvalitetssikring 1.1.2008 1.9.2009 EN 877:1999/A1:2006 1.1.2008 1.9.2009 EN 877:1999/A1:2006/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 CEN EN 934-2:2009+A1:2012 Tilsetningsstoffer for betong, mørtel og injiseringsmasse – Del 2: Tilsetningsstoffer for betong – Definisjoner, krav, samsvar, merking og etikettering 1.3.2013 1.9.2013 CEN EN 934-3:2009+A1:2012 Tilsetningsstoffer for betong, mørtel og injiseringsmasse – Del 3: Tilsetningsstoffer for murmørtel – Definisjoner, krav, samsvar, merking og etikettering 1.3.2013 1.9.2013 CEN EN 934-4:2009 Tilsetningsstoffer for betong, mørtel og injiseringsmasse – Del 4: Tilsetningsstoffer for injiseringsmasse for kabelkanaler – Definisjoner, krav, samsvar, merking og etikettering 1.3.2010 1.3.2011 CEN EN 934-5:2007 Tilsetningsstoffer for betong, mørtel og injiseringsmasse – Del 5: Tilsetningsstoffer for sprøytebetong – Definisjoner, krav og samsvarskriterier 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 969:2009 Rør, rørdeler og tilbehør av duktilt støpejern, samt deres sammenføyninger for gassrørledninger – Krav og prøvingsmetoder 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 997:2012 Klosettskåler og vannklosetter med innebygd vannlås 1.12.2012 1.6.2013 EN 997:2012/AC:2012 1.3.2013 1.3.2013 CEN EN 998-1:2010 Krav til mørtel for murverk – Del 1: Utvendig og innvendig pussmørtel 1.6.2011 1.6.2012 CEN EN 998-2:2010 Krav til mørtel for murverk – Del 2: Murmørtel 1.6.2011 1.6.2012 CEN EN 1013:2012 Gjennomskinnelige, enkle, profilerte plastplater for innvendige og utvendige tak, vegger og himlinger – Krav og prøvingsmetoder 1.9.2013 1.9.2014 CEN EN 1020:2009 Gassfyrte konveksjonsvarmere med vifter for oppvarming av ikke-bebodde rom, med nominell varmetilførsel mindre enn eller lik 300 kW, med vifte for transport av forbrenningsluft eller forbrenningsprodukter 1.8.2010 1.8.2011 CEN EN 1036-2:2008 Bygningsglass – Speil av sølvbelagt floatglass til innendørs bruk – Del 2: Evaluering av samsvar; produktstandard 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 1051-2:2007 Bygningsglass – Glassbyggestein og -fortausstein – Del 2: Evaluering av samsvar 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 1057:2006+A1:2010 Kobber og kobberlegeringer – Sømløse, runde kobberrør for vann og gass for bruk i sanitær- og oppvarmingsanlegg 1.12.2010 1.12.2010 ESO (1) CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/124 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 1090-1:2009+A1:2011 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner – Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter 1.9.2012 1.7.2014 CEN EN 1096-4:2004 Bygningsglass – Belagt glass – Del 4: Evaluering av samsvar/ produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 1123-1:1999 Rør og rørdeler av langsømsveiste varmforsinkede stålrør med muffe og spissende til bruk i avløpssystemer – Del 1: Krav, prøving og kvalitetskontroll 1.6.2005 1.6.2006 EN 1123-1:1999/A1:2004 1.6.2005 1.6.2006 EN 1124-1:1999 Rør og rørdeler av langsømsveiste rustfrie stålrør med muffe og spissende til bruk i avløpssystemer – Del 1: Krav, prøving, kvalitetskontroll 1.6.2005 1.6.2006 EN 1124-1:1999/A1:2004 1.6.2005 1.6.2006 CEN EN 1125:2008 Bygningsbeslag – Panikkbeslag som betjenes med horisontal stang, til bruk på rømningsveger – Krav og prøvingsmetoder 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 1154:1996 Bygningsbeslag – Dørlukkeinnretninger med kontrollert lukking – Krav og prøvingsmetoder 1.10.2003 1.10.2004 EN 1154:1996/A1:2002 1.10.2003 1.10.2004 EN 1154:1996/A1:2002/AC:2006 1.1.2010 1.1.2010 EN 1155:1997 Bygningsbeslag – Elektrisk drevne dørholdere for sidehengslede dører – Krav og prøvingsmetoder 1.10.2003 1.10.2004 EN 1155:1997/A1:2002 1.10.2003 1.10.2004 EN 1155:1997/A1:2002/AC:2006 1.1.2010 1.1.2010 EN 1158:1997 Plast – Homopolymerer og kopolymerer av vinylklorid – Bestemmelse av klorinnhold (ISO 1158:1998) 1.10.2003 1.10.2004 EN 1158:1997/A1:2002 1.10.2003 1.10.2004 EN 1158:1997/A1:2002/AC:2006 1.6.2006 1.6.2006 CEN EN 1168:2005+A3:2011 Prefabrikkerte betongprodukter – Hulldekker 1.7.2012 1.7.2013 CEN EN 1279-5:2005+A2:2010 Bygningsglass – Isolerruter – Del 5: Evaluering av samsvar 1.2.2011 1.2.2012 CEN EN 1304:2005 Takstein og tilbehørstein av tegl – Produktkrav og definisjoner 1.2.2006 1.2.2007 CEN EN 1317-5:2007+A2:2012 Skadereduserende vegtiltak – Del 5: Produktkrav og samsvarsevaluering for skadereduserende vegtiltak 1.1.2013 1.1.2013 EN 1317-5:2007+A2:2012/AC:2012 1.3.2013 1.3.2013 EN 1319:2009 Gassfyrte konveksjonsvarmere med vifter for romoppvarming i husholdninger, med brennere med vifter og nominell varmetilførsel mindre enn eller lik 70 kW 1.10.2010 1.10.2011 CEN CEN CEN CEN 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/125 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 1337-3:2005 Konstruksjonslager – Elastomerlagere 1.1.2006 1.1.2007 CEN EN 1337-4:2004 Konstruksjonslager – Del 4: Rullelager 1.2.2005 1.2.2006 EN 1337-4:2004/AC:2007 1.1.2008 1.1.2008 CEN EN 1337-5:2005 Konstruksjonslager – Pottelagere 1.1.2006 1.1.2007 CEN EN 1337-6:2004 Konstruksjonslager – Del 6: Vuggelager 1.2.2005 1.2.2006 CEN EN 1337-7:2004 Konstruksjonslager – Del 7: Sfæriske og sylindriske PTFElagere 1.12.2004 1.6.2005 CEN EN 1337-8:2007 Konstruksjonslager – Del 8: Styrelager og fastlager 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 1338:2003 Belegningsstein av betong – Krav og prøvingsmetoder 1.3.2004 1.3.2005 EN 1338:2003/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 EN 1339:2003 Betongheller – Krav og prøvingsmetoder 1.3.2004 1.3.2005 EN 1339:2003/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 EN 1340:2003 Betongkantstein – Krav og prøvingsmetoder 1.2.2004 1.2.2005 EN 1340:2003/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 1341:2012 Plater av naturstein til utendørs bruk – Krav og prøvingsmetoder 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 1342:2012 Gatestein av naturstein til utendørs belegg – Krav og prøvingsmetoder 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 1343:2012 Kantstein av naturstein til utendørs belegg – Krav og prøvingsmetoder 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 1344:2013 Belegningsstein av tegl – Krav og prøvingsmetoder 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 1423:2012 Vegmerkingsmaterialer – Avstrøingsmaterialer – Glassperler, friksjonsforbedrende tilslag og en blanding av disse 1.11.2012 1.11.2012 EN 1423:2012/AC:2013 1.7.2013 1.7.2013 EN 1433:2002 Drenskanaler for trafikk- og fotgjengerområder – Klassifisering, krav til utførelse og prøving, merking og evaluering av samsvar 1.8.2003 1.8.2004 EN 1433:2002/A1:2005 1.1.2006 1.1.2006 CEN EN 1457-1:2012 Skorsteiner – Innvendige røykkanaler av tegl/keramikk – Del 1: Innvendige røykkanalers drift under tørre forhold – Krav og prøvingsmetoder 1.11.2012 1.11.2013 CEN EN 1457-2:2012 Skorsteiner – Innvendige røykkanaler av tegl/keramikk – Del 2: Innvendige røykkanalers drift under fuktige forhold – Krav og prøvingsmetoder 1.11.2012 1.11.2013 CEN CEN CEN EN 1344:2002 Nr. 30/126 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 1463-1:2009 Vegmerkingsmaterialer – Vegbanereflektorer – Del 1: Funksjonskrav i ny tilstand 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 1469:2004 Natursteinprodukter – Plater for kledninger – Krav 1.7.2005 1.7.2006 CEN EN 1504-2:2004 Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar – Del 2: Systemer for overflatebehandling 1.9.2005 1.1.2009 CEN EN 1504-3:2005 Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar – Del 3: Reparasjoner for bærende og ikke-bærende formål 1.10.2006 1.1.2009 CEN EN 1504-4:2004 Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar – Del 4: Lim for konstruktive formål 1.9.2005 1.1.2009 CEN EN 1504-5:2004 Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar – Del 5: Injeksjon i betong 1.10.2005 1.1.2009 CEN EN 1504-6:2006 Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar – Del 6: Forankring av armeringsstang 1.6.2007 1.1.2009 CEN EN 1504-7:2006 Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar – Del 7: Korrosjonsbeskyttelse av armering 1.6.2007 1.1.2009 CEN EN 1520:2011 Prefabrikkerte armerte elementer av lettklinkerbetong med åpen struktur 1.1.2012 1.1.2013 CEN EN 1748-1-2:2004 Bygningsglass – Spesielle basisprodukter – Borsilikatglass – Del 1-2: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 1748-2-2:2004 Bygningsglass – Spesielle basisprodukter – Glasskeramikk – Del 2-2: Evaluering av samsvar / Produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 1806:2006 Skorsteiner – Skorsteinselementer av tegl/keramikk for ensjiktsskorsteiner – Krav og prøvingsmetoder 1.5.2007 1.5.2008 CEN EN 1825-1:2004 Fettutskillere – Del 1: Prinsipper for utførelse, ytelse og prøving, merking og kvalitetskontroll 1.9.2005 1.9.2006 EN 1825-1:2004/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 1856-1:2009 Skorsteiner – Krav til metallskorsteiner – Del 1: Komponenter til systemskorsteiner 1.3.2010 1.3.2011 CEN EN 1856-2:2009 Skorsteiner – Ytelseskrav for metallskorsteiner – Del 2: Innvendige røykkanaler og forbindelsesdeler av metall 1.3.2010 1.3.2011 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/127 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 1857:2010 Skorsteiner – Komponenter – Innvendige røykkanaler av betong 1.1.2011 1.1.2012 CEN EN 1858:2008+A1:2011 Skorsteiner – Krav til skorsteinselementer av betong 1.4.2012 1.4.2013 CEN EN 1863-2:2004 Bygningsglass – Varmeforsterket kalksodasilikatglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 1873:2005 Prefabrikkert tilbehør for tak – Taklys av plast – Produktspesifikasjon og prøvingsmetoder 1.10.2006 1.10.2009 CEN EN 1916:2002 Rør og rørdeler av uarmert betong, stålfiberarmert betong og armert betong 1.8.2003 23.11.2004 EN 1916:2002/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 EN 1917:2002 Nedstigningskummer og inspeksjonskummer av uarmert betong, stålfiberarmert betong og armert betong 1.8.2003 23.11.2004 EN 1917:2002/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 EN 1935:2002 Bygningsbeslag – Hengsler med én hengselbolt – Krav og prøvingsmetoder 1.10.2002 1.12.2003 EN 1935:2002/AC:2003 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 10025-1:2004 Varmvalsede produkter av konstruksjonsstål – Del 1: Generelle tekniske leveringsbetingelser 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 10088-4:2009 Rustfrie stål – Del 4: Tekniske leveringsbetingelser for plater og bånd av korrosjonsbestandige stål for konstruksjonsformål 1.2.2010 1.2.2011 CEN EN 10088-5:2009 Rustfrie stål – Del 5: Tekniske leveringsbetingelser for stenger, tråd, profiler og blanke produkter av korrosjonsbestandige stål for konstruksjonsformål 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 10210-1:2006 Varmformede hulprofiler av ulegerte og finkornbehandlede konstruksjonsstål – Del 1: Tekniske leveringsbetingelser 1.2.2007 1.2.2008 CEN EN 10219-1:2006 Kaldformede sveiste hulprofiler av ulegerte og finkornbehandlede konstruksjonsstål – Del 1: Tekniske leveringsbetingelser 1.2.2007 1.2.2008 CEN EN 10224:2002 Ulegerte stålrør og rørdeler for transport av vannaktige væsker, inkludert drikkevann – Tekniske leveringsbetingelser 1.4.2006 1.4.2007 EN 10224:2002/A1:2005 1.4.2006 1.4.2007 CEN EN 10255:2004+A1:2007 Ulegerte stålrør egnet for sveising og gjenging – Tekniske leveringsbetingelser 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 10311:2005 Forbindelser for sammenkobling av stålrør og rørdeler for transport av vann og andre vannaktige væsker 1.3.2006 1.3.2007 CEN CEN Nr. 30/128 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 10312:2002 Sveiste rustfrie stålrør for transport av vannaktige væsker, inkludert drikkevann – Tekniske leveringsbetingelser 1.4.2006 1.4.2007 EN 10312:2002/A1:2005 1.4.2006 1.4.2007 EN 10340:2007 Støpestål til bruk i konstruksjoner 1.1.2010 1.1.2011 EN 10340:2007/AC:2008 1.1.2010 1.1.2010 CEN EN 10343:2009 Seigherdingsstål for konstruksjonsformål – Tekniske leveringsbetingelser 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 12004:2007+A1:2012 Lim for fliser – krav, evaluering av samsvar, klassifikasjon og betegnelse 1.4.2013 1.7.2013 CEN EN 12050-1:2001 Heveanlegg for avløpsvann fra bygninger og terreng – Prinsipper for konstruksjon og prøving – Del 1: Heveanlegg for fekalieholdig avløpsvann 1.11.2001 1.11.2002 CEN EN 12050-2:2000 Heveanlegg for avløpsvann fra bygninger og terreng – Prinsipper for konstruksjon og prøving – Del 2: Heveanlegg for fekaliefritt avløpsvann 1.10.2001 1.10.2002 CEN EN 12050-3:2000 Heveanlegg for avløpsvann fra bygninger og terreng – Prinsipper for konstruksjon og prøving – Del 3: Heveanlegg for fekalieholdig avløpsvann for avgrensede bruksområder 1.10.2001 1.10.2002 CEN EN 12050-4:2000 Heveanlegg for avløpsvann fra bygninger og terreng – Prinsipper for konstruksjon og prøving – Del 4: Tilbakeslagsventiler for fekaliefritt og fekalieholdig avløpsvann 1.10.2001 1.10.2002 CEN EN 12057:2004 Natursteinprodukter – Modulære fliser – Krav 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 12058:2004 Natursteinprodukter – Plater for gulv og trapper – Krav 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 12094-1:2003 Faste brannslokkesystemer – Komponenter til gassslokkesystemer – Del 1: Krav og prøvingsmetoder for elektriske kontrollskap og tilhørende forsinkelsesutstyr 1.2.2004 1.5.2006 CEN EN 12094-2:2003 Faste brannslokkesystemer – Komponenter for gassslokkesystemer – Del 2: Krav og prøvingsmetoder for ikkeelektrisk automatisk kontroll- og forsinkelsesutstyr 1.2.2004 1.5.2006 CEN EN 12094-3:2003 Faste brannslokkesystemer – Komponenter til gassslokkesystemer – Del 3: Krav og prøvingsmetoder for manuelle utløsere og avstengningsanordninger 1.1.2004 1.9.2005 CEN EN 12094-4:2004 Faste brannslokkesystemer – Komponenter for gassslokkesystemer – Del 4: Krav og prøvingsmetoder for ventilutstyr for beholdere med tilhørende utløseranordninger 1.5.2005 1.8.2007 CEN EN 12094-5:2006 Faste brannslokkesystemer – Komponenter for gassslokkesystemer – Del 5: Krav og prøvingsmetoder for flerveisventiler for høytrykk og lavtrykk med tilhørende utløseranordninger 1.2.2007 1.5.2009 ESO (1) CEN CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/129 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 12094-6:2006 Faste brannslokkesystemer – Komponenter for gassslokkesystemer – Del 6: Krav og prøvingsmetoder for ikkeelektriske blokkeringsanordninger 1.2.2007 1.5.2009 CEN EN 12094-7:2000 Faste brannslokkesystemer – Komponenter til CO2-systemer – Del 7: Krav og prøvingsmetoder for dyser 1.10.2001 1.4.2004 EN 12094-7:2000/A1:2005 1.11.2005 1.11.2006 CEN EN 12094-8:2006 Faste brannslokkesystemer – Komponenter for gassslokkesystemer – Del 8: Krav og prøvingsmetoder for koplingsstykker 1.2.2007 1.5.2009 CEN EN 12094-9:2003 Faste brannslokkesystemer – Komponenter for gassslokkesystemer – Del 9: Krav og prøvingsmetoder for spesialbranndetektorer 1.1.2004 1.9.2005 CEN EN 12094-10:2003 Faste brannslokkesystemer – Komponenter for gassslokkesystemer – Del 10: Krav og prøvingsmetoder for trykkmanometre og trykkbrytere 1.2.2004 1.5.2006 CEN EN 12094-11:2003 Faste brannslokkesystemer – Komponenter til gassslokkesystemer – Del 11: Krav og prøvingsmetoder for mekanisk veieutstyr 1.1.2004 1.9.2005 CEN EN 12094-12:2003 Faste brannslokkesystemer – Komponenter til gassslokkesystemer – Del 12: Krav og prøvingsmetoder for alarmutstyr 1.1.2004 1.9.2005 CEN EN 12094-13:2001 Faste brannslokkesystemer – Komponenter for gassslokkesystemer – Del 13: Krav og prøvingsmetoder for tilbakeslagsventiler 1.1.2002 1.4.2004 EN 12094-13:2001/AC:2002 1.1.2010 1.1.2010 EN 12101-1:2005 Brannventilasjonssystemer – Del 1: Spesifikasjon for røykbarrierer 1.6.2006 1.9.2008 EN 12101-1:2005/A1:2006 1.12.2006 1.9.2008 CEN EN 12101-2:2003 Brannventilasjonssystemer – Del 2: Spesifikasjon for naturlige brannventilasjonsanlegg 1.4.2004 1.9.2006 CEN EN 12101-3:2002 Brannventilasjonssystemer – Del 3: Spesifikasjon for mekaniske brannventilasjonsanlegg 1.4.2004 1.4.2005 EN 12101-3:2002/AC:2005 1.1.2006 1.1.2006 EN 12101-6:2005 Brannventilasjonssystemer – Del 6: Spesifikasjon for differansetrykksystemer – Byggesett 1.4.2006 1.4.2007 EN 12101-6:2005/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 EN 12101-7:2011 Brannventilasjonssystemer – Del 7: Røykkanalseksjoner 1.2.2012 1.2.2013 CEN CEN CEN Nr. 30/130 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) ESO (1) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 12101-8:2011 Brannventilasjonssystemer – Del 8: Spjeld til røykkontroll 1.2.2012 1.2.2013 CEN EN 12101-10:2005 Brannventilasjonssystemer – Del 10: Strømforsyning 1.10.2006 1.5.2012 EN 12101-10:2005/AC:2007 1.1.2008 1.1.2008 CEN EN 12150-2:2004 Bygningsglass – Termisk herdet kalksodasilikat-sikkerhetsglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 12209:2003 Bygningsbeslag – Låser og fallelåser – Mekanisk betjente låser, fallelåser og beskyttelseskåper – Krav og prøvingsmetoder 1.12.2004 1.6.2006 EN 12209:2003/AC:2005 1.6.2006 1.6.2006 EN 12259-1:1999 + A1:2001 Faste brannslokkesystemer – Deler til sprinkler og vannspraysystemer – Del 1: Sprinkler 1.4.2002 1.9.2005 EN 12259-1:1999 + A1:2001/A2:2004 1.3.2005 1.3.2006 EN 12259-1:1999 + A1:2001/A3:2006 1.11.2006 1.11.2007 EN 12259-2:1999 Faste brannslokkesystemer – Deler til sprinkler og vannspraysystemer – Del 2: Våtanlegg med alarmventil 1.1.2002 1.8.2007 EN 12259-2:1999/A1:2001 1.1.2002 1.8.2007 EN 12259-2:1999/A2:2005 1.9.2006 1.8.2007 EN 12259-2:1999/AC:2002 1.6.2005 1.6.2005 EN 12259-3:2000 Faste brannslokkesystemer – Deler til sprinkler og vannspraysystemer – Del 3: Tørranlegg med alarmventil 1.1.2002 1.8.2007 EN 12259-3:2000/A1:2001 1.1.2002 1.8.2007 EN 12259-3:2000/A2:2005 1.9.2006 1.8.2007 EN 12259-4:2000 Faste brannslokkesystemer – Deler til sprinkler og vannspraysystemer – Del 4: Vannmotoralarm 1.1.2002 1.4.2004 EN 12259-4:2000/A1:2001 1.1.2002 1.4.2004 CEN EN 12259-5:2002 Faste brannslokkesystemer – Deler til sprinkler og vannspraysystemer – Del 5: Strømningsvakt 1.7.2003 1.9.2005 CEN EN 12271:2006 Overflatebehandling – Krav 1.1.2008 1.1.2011 CEN EN 12273:2008 Slamasfalt – Krav 1.1.2009 1.1.2011 CEN EN 12285-2:2005 Verkstedfremstilte ståltanker – Del 2: Horisontale, sylindriske, én- og to-veggede tanker for lagring over grunn av brennbare og ikke-brennbare vannforurensende væsker 1.1.2006 1.1.2008 CEN EN 12326-1:2014 Leirskifer til taktekking og fasadekledning – Del 1: Krav til leirskifer og karbonatrik leirskifer 13.2.2015 13.2.2016 CEN CEN CEN CEN EN 12326-1:2004 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/131 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 12337-2:2004 Bygningsglass – Kjemisk herdet kalksodasilikatglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 12352:2006 Trafikkreguleringsutstyr – Varselblinksignaler 1.2.2007 1.2.2008 CEN EN 12368:2006 Trafikkreguleringsutstyr – Signalhoder 1.2.2007 1.2.2008 CEN EN 12380:2002 Lufteventiler for avløpssystemer – Krav, prøvingsmetoder og evaluering av samsvar 1.10.2003 1.10.2004 CEN EN 12446:2011 Skorsteiner – Komponenter – Ytterveggelementer av betong 1.4.2012 1.4.2013 CEN EN 12467:2012 Plane fibersementplater – Krav og prøvingsmetoder 1.7.2013 1.7.2013 CEN EN 12566-1:2000 Små renseanlegg for opptil 50 PE – Del 1: Prefabrikkerte septiktanker 1.12.2004 1.12.2005 EN 12566-1:2000/A1:2003 1.12.2004 1.12.2005 CEN EN 12566-3:2005+A2:2013 Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 personekvivalenter (PT) – Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 12566-4:2007 Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 PE – Del 4: Byggesett for slamavskillere montert på stedet 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 12566-6:2013 Små avløpsrenseanlegg inntil 50 personekvivalenter (PT) – Del 6: Prefabrikkerte for septisk avløpsvann 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 12566-7:2013 Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 pe – Del 7: Prefabrikkerte tertiære behandlingsenheter 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 12591:2009 Bitumen og bituminøse bindemidler – Spesifikasjoner for bitumen til vegformål 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 12602:2008+A1:2013 Prefabrikkerte armerte elementer av trykkherdet lettbetong 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 12620:2002+A1:2008 Tilslag for betong 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 12676-1:2000 Anti-blendingsgjerder for veger – Del 1: Funksjonskrav og egenskaper 1.2.2004 1.2.2006 EN 12676-1:2000/A1:2003 1.2.2004 1.2.2006 CEN EN 12737:2004+A1:2007 Prefabrikkerte betongelementer – Gulvelementer med spalter for husdyrhold 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 12764:2004+A1:2008 Sanitærutstyr – Krav til boblebad 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 12794:2005+A1:2007 Prefabrikkerte betongprodukter – Fundamentpæler 1.2.2008 1.2.2009 EN 12794:2005+A1:2007/AC:2008 1.8.2009 1.8.2009 Nr. 30/132 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 12809:2001 Ildsteder – Frittstående kjeler i boliger, fyrt med fast brensel – Nominell effekt opptil 50 kW – Krav og prøvingsmetoder 1.7.2005 1.7.2007 EN 12809:2001/A1:2004 1.7.2005 1.7.2007 EN 12809:2001/AC:2006 1.1.2008 1.1.2008 EN 12809:2001/A1:2004/AC:2007 1.1.2008 1.1.2008 EN 12815:2001 Ildsteder – Kjøkkenovner i boliger, fyrt med fast brensel – Krav og prøvingsmetoder 1.7.2005 1.7.2007 EN 12815:2001/A1:2004 1.7.2005 1.7.2007 EN 12815:2001/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 EN 12815:2001/A1:2004/AC:2007 1.1.2008 1.1.2008 CEN EN 12839:2012 Prefabrikkerte betongprodukter – Elementer for gjerder 1.10.2012 1.10.2013 CEN EN 12843:2004 Prefabrikkerte betongprodukter – Master og stolper 1.9.2005 1.9.2007 CEN EN 12859:2011 Gipsblokker – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.12.2011 1.12.2012 CEN EN 12860:2001 Gipsbasert lim for gipsblokker – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.4.2002 1.4.2003 EN 12860:2001/AC:2002 1.1.2010 1.1.2010 EN 12878:2005 Pigmenter for farging av byggematerialer basert på sement og/ eller kalk – Spesifikasjoner og prøvingsmetoder 1.3.2006 1.3.2007 EN 12878:2005/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 12899-1:2007 Faste, vertikale trafikkskilt – Del 1: Faste skilt 1.1.2009 1.1.2013 CEN EN 12899-2:2007 Faste, vertikale trafikkskilt – Del 2: Innvendig belyste trafikksøyler 1.1.2009 1.1.2013 CEN EN 12899-3:2007 Faste, vertikale trafikkskilt – Del 3: Kantsøyler og reflektorer 1.1.2009 1.1.2013 CEN EN 12951:2004 Prefabrikkert tilbehør for tak – Faste takstiger – Produktkrav og prøvingsmetoder 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 12966-1:2005+A1:2009 Trafikkskilt – Skilt med variable meldinger – Part 1: Produktstandard 1.8.2010 1.8.2010 CEN EN 13024-2:2004 Bygningsglass – Termisk herdet borsilikat-sikkerhetsglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 13043:2002 Tilslag for bituminøse masser og overflatebehandlinger for veger, flyplasser og andre trafikkarealer 1.7.2003 1.6.2004 EN 13043:2002/AC:2004 1.6.2006 1.6.2006 ESO (1) CEN CEN CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/133 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 13055-1:2002 Lett tilslag – Del 1: Lett tilslag for betong, mørtel og injiseringsmasse 1.3.2003 1.6.2004 EN 13055-1:2002/AC:2004 1.1.2010 1.1.2010 CEN EN 13055-2:2004 Lett tilslag – Del 2: Lett tilslag for bituminøse masser og overflatebehandlinger og for ubunden og bunden bruk 1.5.2005 1.5.2006 CEN EN 13063-1:2005+A1:2007 Skorsteiner – Systemskorsteiner med innvendige røykkanaler av tegl/keramikk – Del 1: Krav og prøvingsmetoder for motstand mot sotbrann 1.5.2008 1.5.2009 CEN EN 13063-2:2005+A1:2007 Skorsteiner – Systemskorsteiner med innvendige røykkanaler av tegl/keramikk – Del 2: Krav og prøvingsmetoder under fuktige betingelser 1.5.2008 1.5.2009 CEN EN 13063-3:2007 Skorsteiner – Systemskorsteiner med innvendige røykkanaler av tegl/keramikk – Del 3: Krav og prøvingsmetoder for luftrøykkanaler 1.5.2008 1.5.2009 CEN EN 13069:2005 Skorsteiner – Systemskorsteiner med utvendige vegger (ytterskall) av tegl/keramikk – Krav og prøvingsmetoder 1.5.2006 1.5.2007 CEN EN 13084-5:2005 Frittstående skorsteiner – Del 5: Materialer for innvendige røykkanaler av murstein – Produktkrav 1.4.2006 1.4.2007 EN 13084-5:2005/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 13084-7:2012 Frittstående industriskorsteiner – Del 7: Produktkrav for sylindriske ståldeler til bruk i ensjiktsskorsteiner og innvendige kanaler av stål 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13101:2002 Stigetrinn til nedstigningskummer – Del 1: Krav, merking, prøving og evaluering av samsvar 1.8.2003 1.8.2004 CEN EN 13108-1:2006 Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 1: Asfaltbetong (AC) 1.3.2007 1.3.2008 EN 13108-1:2006/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 EN 13108-2:2006 Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 2: Asfaltbetong for tynne lag (tynndekker) 1.3.2007 1.3.2008 EN 13108-2:2006/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 EN 13108-3:2006 Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 3: Mykasfalt 1.3.2007 1.3.2008 EN 13108-3:2006/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 EN 13108-4:2006 Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 4: “Hot rolled” asfalt 1.3.2007 1.3.2008 EN 13108-4:2006/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 ESO (1) CEN CEN CEN CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/134 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 13108-5:2006 Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 5: Skjelettasfalt (SMA) 1.3.2007 1.3.2008 EN 13108-5:2006/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 EN 13108-6:2006 Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 6: Støpeasfalt 1.3.2007 1.3.2008 EN 13108-6:2006/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 EN 13108-7:2006 Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 7: Drensasfalt 1.3.2007 1.3.2008 EN 13108-7:2006/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 EN 13139:2002 Tilslag for mørtel 1.3.2003 1.6.2004 EN 13139:2002/AC:2004 1.1.2010 1.1.2010 CEN EN 13160-1:2003 Systemer for påvisning av lekkasje – Del 1: Generelle prinsipp 1.3.2004 1.3.2005 CEN EN 13162:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av mineralull (MW) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13163:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av ekspandert polystyren (EPS) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13164:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av ekstrudert polystyrenskum (XPS) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13165:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av stivt polyuretanskum (PU) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13166:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av fenolskum (PF) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13167:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av celleglass (CG) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13168:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av treull (WW) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13169:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av ekspandert perlitt (EPB) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13170:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av ekspandert kork (ICB) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13171:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av trefiber (WF) – Krav 1.9.2013 1.9.2013 CEN EN 13224:2011 Prefabrikkerte betongprodukter – Ribbedekkeelementer 1.8.2012 1.8.2013 Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) ESO (1) CEN CEN CEN CEN Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Nr. 30/135 Referanse til den erstattede standard Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 13225:2004 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 13225:2013 Prefabrikkerte betongprodukter – Lineære konstruksjonselementer CEN EN 13229:2001 Ildsteder – Peisinnsatser med eller uten dører, inkludert kassetter, i boliger fyrt med fast brensel – Krav og prøvingsmetoder 1.7.2005 1.7.2007 EN 13229:2001/A1:2003 1.6.2006 1.6.2007 EN 13229:2001/A2:2004 1.7.2005 1.7.2007 EN 13229:2001/AC:2006 1.7.2007 1.7.2007 EN 13229:2001/A2:2004/AC:2007 1.1.2008 1.1.2008 EN 13240:2001 Ildsteder for romoppvarming i boliger, fyrt med fast brensel – Krav og prøvingsmetoder 1.7.2005 1.7.2007 EN 13240:2001/A2:2004 1.7.2005 1.7.2007 EN 13240:2001/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 EN 13240:2001/A2:2004/AC:2007 1.1.2008 1.1.2008 CEN EN 13241-1:2003+A1:2011 Porter og bommer – Produktstandard – Del 1: Produkter uten brannmotstands- og røyktetthetsegenskaper 1.1.2012 1.1.2013 CEN EN 13242:2002+A1:2007 Tilslag for mekanisk stabiliserte og hydraulisk stabiliserte materialer til bruk i bygg- og anleggsarbeid og vegbygging 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 13245-2:2008 Plast – Profiler av polyvinylklorid uten mykner (PVC-U) til bruk i bygninger – Del 2: Profiler for innvendige og utvendige vegger og tak 1.7.2010 1.7.2012 EN 13245-2:2008/AC:2009 1.7.2010 1.7.2010 EN 13249:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved bygging av veger og andre trafikkarealer (unntatt jernbaner og asfaltdekker) 1.10.2001 1.10.2002 1.11.2005 1.11.2006 1.10.2001 1.10.2002 1.6.2006 1.6.2007 1.10.2001 1.10.2002 1.6.2006 1.6.2007 1.10.2001 1.10.2002 1.6.2006 1.6.2007 CEN CEN EN 13249:2000/A1:2005 CEN EN 13250:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved bygging av jernbaner EN 13250:2000/A1:2005 CEN EN 13251:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved grunnarbeider, fundamenter og støttekonstruksjoner EN 13251:2000/A1:2005 CEN EN 13252:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper i dreneringssystemer EN 13252:2000/A1:2005 Nr. 30/136 ESO (1) CEN EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) EN 13253:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved erosjonsforebyggende arbeider (kystsikring, elveforbygninger) EN 13253:2000/A1:2005 CEN CEN CEN CEN Referanse til den erstattede standard EN 13254:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved bygging av reservoarer og dammer 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden 1.10.2001 1.10.2002 1.6.2006 1.6.2007 1.10.2001 1.10.2002 EN 13254:2000/A1:2005 1.6.2006 1.6.2007 EN 13254:2000/AC:2003 1.6.2006 1.6.2006 1.10.2001 1.10.2002 EN 13255:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved bygging av kanaler EN 13255:2000/A1:2005 1.6.2006 1.6.2007 EN 13255:2000/AC:2003 1.6.2006 1.6.2006 1.10.2001 1.10.2002 EN 13256:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved bygging av tunneler og undergrunnskonstruksjoner EN 13256:2000/A1:2005 1.6.2006 1.6.2007 EN 13256:2000/AC:2003 1.6.2006 1.6.2006 1.10.2001 1.10.2002 EN 13257:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved deponering av fast avfall EN 13257:2000/A1:2005 1.6.2006 1.6.2007 EN 13257:2000/AC:2003 1.6.2006 1.6.2006 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 13263-1:2005+A1:2009 Silikastøv for betong – Del 1: Definisjoner, krav og samsvarskriterier CEN EN 13265:2000 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav til egenskaper ved inneslutning av flytende avfall 1.10.2001 1.10.2002 EN 13265:2000/A1:2005 1.6.2006 1.6.2007 EN 13265:2000/AC:2003 1.6.2006 1.6.2006 CEN EN 13279-1:2008 Gips og gipsbasert pussmørtel – Del 1: Definisjoner og krav 1.10.2009 1.10.2010 CEN EN 13282-1:2013 Hydrauliske bindemidler for bærelag i veger – Del 1: Hurtig avbindende bindemidler for veger – Sammensetning, krav og samsvarskriterier 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 13310:2003 Kjøkkenvasker – Funksjonelle krav og prøvingsmetoder 1.2.2004 1.2.2006 CEN EN 13341:2005+A1:2011 Stasjonære tanker av termoplastmaterialer for lagring over bakken av lette fyringsoljer, parafin og dieseloljer – Tanker av formblåst polyetylen, sentrifugalstøpt polyetylen og polyamid 6 ved anionisk polymerisasjon – Krav og prøvingsmetoder 1.10.2011 1.10.2011 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/137 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 13361:2004 Geosyntetiske membraner – Krav til egenskaper ved bygging av reservoarer og dammer 1.9.2005 1.9.2006 EN 13361:2004/A1:2006 1.6.2007 1.6.2008 CEN EN 13362:2005 Geosyntetiske membraner – Krav til egenskaper ved bygging av kanaler 1.2.2006 1.2.2007 CEN EN 13383-1:2002 Vassbyggingsstein – Del 1: Spesifikasjoner 1.3.2003 1.6.2004 EN 13383-1:2002/AC:2004 1.1.2010 1.1.2010 CEN EN 13407:2006 Veggurinaler – Funksjonskrav og prøvingsmetoder 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 13450:2002 Tilslag for jernbaneballast 1.10.2003 1.6.2004 EN 13450:2002/AC:2004 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 13454-1:2004 Bindemidler, kompositte bindemidler og fabrikkfremstilte mørtler for støpte gulvbelegg (avrettingslag) basert på kalsiumsulfat – Del 1: Definisjoner og krav 1.7.2005 1.7.2006 CEN EN 13479:2004 Tilsettmaterialer og hjelpestoffer for sveising – Generell produktstandard for tilsettmaterialer og flussmidler for smeltesveising av metalliske materialer 1.10.2005 1.10.2006 CEN EN 13491:2004 Geosyntetiske membraner – Krav til egenskaper ved bygging av tunneler og undergrunnskonstruksjoner 1.9.2005 1.9.2006 EN 13491:2004/A1:2006 1.6.2007 1.6.2008 EN 13492:2004 Geosyntetiske membraner – Krav til egenskaper ved bygging av permanente og midlertidige deponier for flytende avfall og oppsamlingsbassenger 1.9.2005 1.9.2006 EN 13492:2004/A1:2006 1.6.2007 1.6.2008 CEN EN 13493:2005 Geosyntetiske membraner – Krav til egenskaper ved bygging av deponier og depoter for fast avfall 1.3.2006 1.3.2007 CEN EN 13502:2002 Skorsteiner – Krav og prøvingsmetoder for røykavslutninger av tegl/keramikk 1.8.2003 1.8.2004 CEN EN 13561:2004+A1:2008 Utvendige persienner – Krav til ytelse og sikkerhet 1.8.2009 1.8.2010 CEN EN 13564-1:2002 Høyvannslukkere for bygninger – Del 1: Krav 1.5.2003 1.5.2004 CEN EN 13616:2004 Overfyllingsvern på stasjonære beholdere for flytende brennstoff av petroleum 1.5.2005 1.5.2006 EN 13616:2004/AC:2006 1.6.2006 1.6.2006 EN 13658-1:2005 Pussprofil og pussbærer av metall – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder – Del 1: Innvendig puss 1.3.2006 1.3.2007 ESO (1) CEN CEN CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/138 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 13658-2:2005 Pussprofil og pussbærer av metall – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder – Del 2: Utvendig puss 1.3.2006 1.3.2007 CEN EN 13659:2004+A1:2008 Skodder – Krav til ytelse og sikkerhet 1.8.2009 1.8.2010 CEN EN 13693:2004+A1:2009 Prefabrikkerte betongprodukter – Spesielle takelementer 1.5.2010 1.5.2011 CEN EN 13707:2004+A2:2009 Tetningsmaterialer på rull – Takbelegg av asfalt med stamme – Definisjoner og kjennetegn 1.4.2010 1.10.2010 CEN EN 13747:2005+A2:2010 Prefabrikkerte betongprodukter – Gulvplater for gulvsystemer 1.1.2011 1.1.2011 CEN EN 13748-1:2004 Terrassofliser – Del 1: Terrassofliser til innvendig bruk 1.6.2005 1.10.2006 EN 13748-1:2004/A1:2005 1.4.2006 1.10.2006 EN 13748-1:2004/AC:2005 1.6.2005 1.6.2005 CEN EN 13748-2:2004 Terrazzofliser – Del 2: Terrazzofliser til utendørs bruk 1.4.2005 1.4.2006 CEN EN 13808:2013 Bitumen og bituminøse bindemidler – Regler for spesifisering av kationiske bituminøse emulsjoner 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 13813:2002 Støpte gulvbelegg eller avrettingslag, og materialer – Materialer – Egenskaper og krav 1.8.2003 1.8.2004 CEN EN 13815:2006 Produkter av fiberarmert gips – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.6.2007 1.6.2008 CEN EN 13830:2003 Påhengsvegger – Produktstandard 1.12.2004 1.12.2005 CEN EN 13859-1:2010 Tetningsmaterialer på rull – Definisjoner og kjennetegn for banevarer til vindsperre eller undertak – Del 1: Undertak for tekninger med omlegg 1.4.2011 1.4.2012 CEN EN 13859-2:2010 Tetningsmaterialer på rull – Definisjoner og kjennetegn for banevarer til vindsperre eller undertak – Del 2: Vindsperre til vegg 1.4.2011 1.4.2012 CEN EN 13877-3:2004 Vegdekker av betong – Del 3: Spesifikasjoner for dybler til bruk i vegdekker av betong 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 13915:2007 Prefabrikkerte elementer av gipsplater med honeycomb-kjerne – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.6.2008 1.6.2009 CEN EN 13924:2006 Bitumen og bituminøse bindemidler – Spesifikasjoner for bitumen for harde veidekker 1.1.2010 1.1.2011 EN 13924:2006/AC:2006 1.1.2010 1.1.2010 13.2.2015 13.2.2016 CEN EN 13950:2014 Termiske gipsplater/akustiske isolasjonssammensatte paneler – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder EN 13808:2005 EN 13950:2005 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/139 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 13956:2012 Tetningsmaterialer på rull – Takbelegg av plast eller gummi – Definisjoner og kjennetegn 1.10.2013 1.10.2013 CEN EN 13963:2005 Skjøte- og sparkelmasser for gipsplater – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.3.2006 1.3.2007 EN 13963:2005/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 13964:2004 Nedsenkede himlinger – Krav og prøvingsmetoder 1.1.2005 1.7.2007 EN 13964:2004/A1:2006 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 13967:2012 Tetningsmaterialer på rull – Bygningsmembraner av plast eller gummi – Definisjoner og kjennetegn 1.3.2013 1.7.2013 CEN EN 13969:2004 Tetningsmaterialer på rull – Bygningsmembraner av asfalt – Definisjoner og kjennetegn 1.9.2005 1.9.2006 EN 13969:2004/A1:2006 1.1.2008 1.1.2009 EN 13970:2004 Tetningsmaterialer på rull – Dampsperrer av asfalt – Definisjoner og kjennetegn 1.9.2005 1.9.2006 EN 13970:2004/A1:2006 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 13978-1:2005 Prefabrikkerte betongprodukter – Prefabrikkerte betonggarasjer – Del 1: Krav til armerte betonggarasjer, monolittiske eller av elementer 1.3.2006 1.3.2008 CEN EN 13984:2013 Tetningsmaterialer på rull – Dampsperre av plast eller gummi – Definisjoner og kjennetegn 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 13986:2004 Trebaserte plater til bruk i bygg og anlegg – Egenskaper, evaluering av samsvar og merking 1.6.2005 1.6.2006 CEN EN 14016-1:2004 Bindemidler for magnesittbelegg – Kaustisk magnesia og magnesiumklorid – Del 1: Definisjoner og krav 1.12.2004 1.12.2005 CEN EN 14023:2010 Bitumen og bituminøse bindemidler – Regler for spesifisering av polymer-endrede bitumener 1.1.2011 1.1.2012 CEN EN 14037-1:2003 Takmonterte varmepaneler for vannbåren varme under 120 °C – Del 1: Tekniske spesifikasjoner og krav 1.2.2004 1.2.2005 CEN EN 14041:2004 Halvharde gulvbelegg, tekstile gulvbelegg og laminatgulv – Grunnleggende krav 1.1.2006 1.1.2007 EN 14041:2004/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 14055:2010 Spylesisterner for WC og urinaler 1.9.2011 1.9.2012 CEN EN 14063-1:2004 Varmeisolasjonsprodukter i bygninger – Plassformede produkter av lettklinker – Del 1: Krav til løsfyllprodukter før installasjon 1.6.2005 1.6.2006 EN 14063-1:2004/AC:2006 1.1.2008 1.1.2008 CEN Nr. 30/140 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 14064-1:2010 Varmeisolasjonsprodukter i bygninger – Plassformet løsull av mineralullprodukter – Del 1: Krav til løsfyllprodukter før installasjon 1.12.2010 1.12.2011 CEN EN 14080:2013 Trekonstruksjoner – Limtre og limt laminert heltre 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 14081-1:2005+A1:2011 Trekonstruksjoner – Styrkesortert konstruksjonstrevirke med rektangulært tverrsnitt – Del 1: Generelle krav 1.10.2011 31.12.2011 CEN EN 14178-2:2004 Bygningsglass – Basisprodukter av jordalkalisilikatglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 14179-2:2005 Bygningsglass – Varmeprøvd termisk herdet kalksodasilikatsikkerhetsglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.3.2006 1.3.2007 CEN EN 14188-1:2004 Materialer for fylling og tetting av fuger – Del 1: Spesifikasjoner for varmpåførte fugemasser 1.7.2005 1.1.2007 CEN EN 14188-2:2004 Materialer for fylling og tetting av fuger – Del 2: Spesifikasjoner for kaldpåførte fugemasser 1.10.2005 1.1.2007 CEN EN 14188-3:2006 Materialer for fylling og tetting av fuger – Del 3: Spesifikasjoner for prefabrikkerte fugematerialer 1.11.2006 1.11.2007 CEN EN 14190:2014 Bearbeidede gipsplater – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 13.2.2015 13.2.2016 CEN EN 14195:2005 Stålprofiler for gipsplatesystemer – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.1.2006 1.1.2007 EN 14195:2005/AC:2006 1.1.2007 1.1.2007 CEN EN 14209:2005 Hulkillist av formede gipskartongplater – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.9.2006 1.9.2007 CEN EN 14216:2004 Sement – Sammensetning, krav og samsvarskriterier for spesielle sementtyper med ekstra lav hydratiseringsvarme 1.2.2005 1.2.2006 CEN EN 14229:2010 Konstruksjonstrevirke – Trestolper for luftlinjer 1.9.2011 1.9.2012 CEN EN 14246:2006 Systemhimlinger av støpte gipselementer – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.4.2007 1.4.2008 EN 14246:2006/AC:2007 1.1.2008 1.1.2008 CEN EN 14250:2010 Trekonstruksjoner – Produktkrav for prefabrikerte takstoler med spikerplater 1.11.2010 1.11.2010 CEN EN 14296:2005 Sanitærutstyr – Vaskerenner for felles bruk i bygninger 1.3.2006 1.3.2008 CEN EN 14303:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilte mineralullprodukter (MW) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 EN 14190:2005 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/141 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 14304:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilt fleksibelt elastisk skum (FEF) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 14305:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilte celleglassprodukter (CG) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 14306:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilte kalsiumsilikatprodukter (CS) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 14307:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilte produkter av ekstrudert polystyrenskum (XPS) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 14308:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilte produkter av stivt skum av polyuretan eller isosyanurat (PUR) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 14309:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilte produkter av ekspandert polystyren (EPS) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 14313:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilte produkter av polyetylenskum (PEF) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 14314:2009+A1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og tekniske installasjoner – Fabrikkfremstilte produkter av fenolskum (PF) – Krav 1.11.2013 1.11.2013 CEN EN 14315-1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Stive polyuretanskumprodukter (PUR) og polyisocyanuratskumprodukter (PIR) sprøytet på stedet – Del 1: Krav til systemet for å lage stivt skum før installasjon 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 14316-1:2004 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Varmeisolasjon formet på stedet av ekspanderte perlittprodukter (EP) – Del 1: Krav til avbundne produkter og løsfyllprodukter før installasjon 1.6.2005 1.6.2006 CEN EN 14317-1:2004 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Varmeisolasjon formet på stedet av avskallede vermikulittprodukter (EV) – Del 1: Krav til avbundne produkter og løsfyllprodukter før installasjon 1.6.2005 1.6.2006 CEN EN 14318-1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Stivt polyuretanskum (PUR) og polyisocyanuratskum (PIR) helt ut på stedet – Del 1: Krav til systemet for å lage stivt polyuretanskum ved å helle fra beholder før installasjon 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 14319-1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og industriinstallasjoner – Stive polyuretanskumprodukter (PUR) og polyisocyanuratskumprodukter (PIR) helt ut på stedet – Del 1: Krav til systemet for å lage stivt skum ved å helle fra beholder før installasjon 1.11.2013 1.11.2014 Nr. 30/142 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) ESO (1) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 14320-1:2013 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og industriinstallasjoner – Stive polyuretanskumprodukter (PUR) og polyisocyanuratskumprodukter (PIR) sprøytet på stedet – Del 1: Krav til systemet for å lage stivt skum før installasjon 1.11.2013 1.11.2014 CEN EN 14321-2:2005 Bygningsglass – Termisk herdet jordalkasilikat-sikkerhetsglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 1.6.2006 1.6.2007 CEN EN 14339:2005 Brannkummer 1.5.2006 1.5.2007 CEN EN 14342:2013 Tregulv – Egenskaper, evaluering av samsvar, og merking 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 14351-1:2006+A1:2010 Vinduer og dører – Produktstandard, egenskaper – Del 1: Vinduer og ytterdører uten krav til motstand mot røyklekkasje ved brann, men med krav for takvinduer til utvendige brannegenskaper 1.12.2010 1.12.2010 CEN EN 14353:2007+A1:2010 Profiler, hjørne- og kantbeslag i metall til bruk sammen med gipsplater – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.11.2010 1.11.2010 CEN EN 14374:2004 Trekonstruksjoner – Konstruktivt LVL-virke – Krav 1.9.2005 1.9.2006 CEN EN 14384:2005 Brannhydranter 1.5.2006 1.5.2007 CEN EN 14388:2005 Innretninger for reduksjon av vegtrafikkstøy – Spesifikasjoner 1.5.2006 1.5.2007 EN 14388:2005/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 CEN EN 14396:2004 Fastmonterte stiger i kummer 1.12.2004 1.12.2005 CEN EN 14399-1:2005 Høyfaste skrueforbindelser for forspenning til konstruksjonsformål – Del 1: Generelle krav 1.1.2006 1.10.2007 CEN EN 14411:2012 Keramiske fliser – Definisjoner, klassifisering, egenskaper, evaluering av samsvar og merking 1.7.2013 1.7.2014 CEN EN 14428:2004+A1:2008 Dusjavlukker – Funksjonskrav og prøvingsmetoder 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 14449:2005 Bygningsglass – Laminert glass og laminert sikkerhetsglass – Evaluering av samsvar/produktstandard 1.3.2006 1.3.2007 EN 14449:2005/AC:2005 1.6.2006 1.6.2006 CEN EN 14471:2005 Skorsteiner – Systemskorsteiner med innvendige røykkanaler av plast – Krav og prøvingsmetoder 1.6.2006 1.6.2007 CEN EN 14496:2005 Gipsbasert lim for varme-/lydisolerende sammensatte plater og gipsplater – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.9.2006 1.9.2007 CEN EN 14509:2013 Selvbærende sandwich-element med kjerne av isolasjon og ytterhud av metallplater – Fabrikkframstilte produkter – Spesifikasjoner 8.8.2014 8.8.2015 EN 14342:2005 EN 14509:2006 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) ESO (1) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/143 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 14516:2006+A1:2010 Badekar for boliger 1.5.2011 1.5.2012 CEN EN 14527:2006+A1:2010 Dusjkar for boliger 1.5.2011 1.5.2012 CEN EN 14528:2007 Bideer – Funksjonskrav og prøvingsmetoder 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14545:2008 Trekonstruksjoner – Tømmerforbindere – Krav 1.8.2009 1.8.2010 CEN EN 14566:2008+A1:2009 Mekaniske festemidler for gipsplatesystemer – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder 1.5.2010 1.11.2010 CEN EN 14592:2008+A1:2012 Trekonstruksjoner – Dybel type treforbindelser – Krav 1.3.2013 1.7.2013 CEN EN 14604:2005 Røykvarslere 1.5.2006 1.8.2008 EN 14604:2005/AC:2008 1.8.2009 1.8.2009 EN 14647:2005 Kalsiumaluminatsement – Sammensetning, krav og samsvarskriterier 1.8.2006 1.8.2007 EN 14647:2005/AC:2006 1.1.2008 1.1.2008 CEN EN 14680:2006 Lim for trykkløse rørledninger av termoplast – Krav 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14688:2006 Sanitærutstyr – Servanter – Funksjonskrav og prøvingsmetoder 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14695:2010 Tetningsmaterialer på rull – Membranbelegg av bitumen med stamme til betongbrudekker og andre kjørbare dekker på betong – Definisjoner og kjennetegn 1.10.2010 1.10.2011 CEN EN 14716:2004 Strammende himlinger – Krav og prøvingsmetoder 1.10.2005 1.10.2006 CEN EN 14782:2006 Selvbærende metallplater for taktekking, fasadekledning og innvendig kledning – Produktspesifikasjon og krav 1.11.2006 1.11.2007 CEN EN 14783:2013 Tynnplater av metall for taktekking, fasadekledning og innvendig kledning med understøttelse – Produktspesifikasjon og krav 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 14785:2006 Ildsteder – Ildsteder fyrt med tre-pelleter til oppvarming av boliger – Krav og prøvingsmetoder 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 14800:2007 Korrugerte metallslangeforbindelser for tilkobling av gassfyrte innretninger til hjemmebruk 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14814:2007 Lim for rørledninger av termoplast for væsker eller gasser under trykk – Krav 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14843:2007 Prefabrikkerte betongprodukter – Trapper 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14844:2006+A2:2011 Prefabrikkerte betongprodukter – Firkantkulverter 1.9.2012 1.9.2013 CEN EN 14783:2006 Nr. 30/144 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 14846:2008 Bygningsbeslag – Lås og fallelås – Elektromekanisk drevne låser og sluttstykker 1.9.2011 1.9.2012 CEN EN 14889-1:2006 Fibere for betong – Del 1: Stålfibere – Definisjoner, krav og samsvar 1.6.2007 1.6.2008 CEN EN 14889-2:2006 Fibere for betong – Del 2: Polymerfibere – Definisjoner, krav og samsvar 1.6.2007 1.6.2008 CEN EN 14891:2012 Flytende vanntette membraner til bruk under keramiske fliser som er festet med lim – Krav, prøvingsmetoder, vurdering av samsvar, klassifisering og betegnelse 1.3.2013 1.3.2014 EN 14891:2012/AC:2012 1.3.2013 1.3.2013 CEN EN 14904:2006 Idrettsdekker – Innendørs dekker for allsidig bruk – Krav 1.2.2007 1.2.2008 CEN EN 14909:2012 Tetningsmaterialer på rull – Svillemembraner og fuktsperre av plast eller gummi til murvegg – Definisjoner og kjennetegn 1.3.2013 1.7.2013 CEN EN 14915:2013 Panelbord og kledningsbord av heltre – Egenskaper, evaluering av samsvar og merking 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 14933:2007 Varmeisolering og produkter til lette fyllinger til anleggsformål – Fabrikkframstilte produkter av ekspandert polystyren (EPS) – Krav 1.7.2008 1.7.2009 CEN EN 14934:2007 Varmeisolering og produkter til lette fyllinger til anleggsformål – Fabrikkframstilte produkter av ekstrudert polystyrenskum (XPS) – Krav 1.7.2008 1.7.2009 CEN EN 14963:2006 Taktekning – Sammenhengende taklys av plast med eller uten sokkel – Klassifisering, krav og prøvingsmetoder 1.8.2009 1.8.2012 CEN EN 14964:2006 Undertakplater for taktekninger med omlegg – Definisjoner og kjennetegn 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14967:2006 Tetningsmaterialer på rull – Svillemembraner og murfuktsperrer av bitumen – Definisjoner og kjennetegn 1.3.2007 1.3.2008 CEN EN 14989-1:2007 Skorsteiner – Krav og prøvingsmetoder for metallskorsteiner og materialuavhengige lufttilførselskanaler for ovner med lukket forbrenningssystem – Del 1: Vertikale endestykker for C6-type ildsteder 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14989-2:2007 Skorsteiner – Krav og prøvingsmetoder for metallskorsteiner og materialuavhengige lufttilførselskanaler for ovner med lukket forbrenningssystem – Del 2: Røykkanaler og lufttilførselskanaler for lukkede forbrenningssystemer 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 14991:2007 Prefabrikkerte betongprodukter – Fundamenter 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 14992:2007+A1:2012 Prefabrikkerte betongprodukter – Veggelementer 1.4.2013 1.7.2013 EN 14915:2006 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/145 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 15037-1:2008 Prefabrikkerte betongprodukter – Gulvsystemer med bjelke og blokk – Del 1: Bjelker 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 15037-2:2009+A1:2011 Prefabrikkerte betongprodukter – Bjelke-og-blokk-gulvsystemer – Del 2: Blokker av betong 1.12.2011 1.12.2012 CEN EN 15037-3:2009+A1:2011 Prefabrikkerte betongprodukter – Bjelke-og-blokk-gulvsystemer – Del 3: Blokker av tegl 1.12.2011 1.12.2012 CEN EN 15037-4:2010+A1:2013 Prefabrikkerte betongprodukter – Bjelke-og-blokk-gulvsystemer – Del 4: Blokker av ekspandert polysteren 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 15037-5:2013 Prefabrikkerte betongprodukter – Bjelke-og-blokk-gulvsystemer – Del 5: Blokker av lette materialer for forskaling 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 15048-1:2007 Sammensetning av ikke-forspente konstruksjonsbolter – Del 1: Generelle krav 1.1.2008 1.10.2009 CEN EN 15050:2007+A1:2012 Prefabrikkerte betongprodukter – Bruelementer 1.12.2012 1.12.2012 CEN EN 15069:2008 Sikkerhetsventiler for tilkopling av metalliske slanger til gassforbrukende utstyr for husholdningsbruk 1.1.2009 1.1.2010 CEN EN 15088:2005 Aluminium og aluminiumlegeringer – Bærende produkter for byggverk – Tekniske betingelser for inspeksjon og levering 1.10.2006 1.10.2007 CEN EN 15102:2007+A1:2011 Dekorative veggkledninger – Produkter på rull og i plateform 1.7.2012 1.7.2012 CEN EN 15129:2009 Konstruksjonslager, jordskjelvisolatorer 1.8.2010 1.8.2011 CEN EN 15167-1:2006 Slagg for betong, mørtel og injiseringsmasse – Del 1: Definisjoner, krav og samsvarskriterier 1.1.2008 1.1.2009 CEN EN 15250:2007 Langtidsvarmende ildsteder fyrt med fast brensel – Krav og prøvingsmetoder 1.1.2008 1.1.2010 CEN EN 15258:2008 Prefabrikerte betongprodukter – Støttemurselementer 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 15274:2007 Lim for alminnelige formål i bærende konstruksjoner – Krav og prøvingsmetoder 1.4.2010 1.4.2011 CEN EN 15275:2007 Konstruksjonslim – Karakterisering av anaerobiske lim for koaksiale metallsammenføyninger i bygg- og anleggskonstruksjoner 1.4.2010 1.4.2011 EN 15275:2007/AC:2010 1.1.2011 1.1.2011 CEN EN 15283-1:2008+A1:2009 Gipsplater med fiberarmering – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder – Del 1: Gipsplater med fibermatte armering 1.6.2010 1.6.2011 CEN EN 15283-2:2008+A1:2009 Gipsplater med fiberarmering – Definisjoner, krav og prøvingsmetoder – Del 2: Fiberarmerte gipsplater 1.6.2010 1.6.2011 EN 15037-5:2010 Nr. 30/146 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden EN 15285:2008 Agglomeratstein – Modulfliser for gulv (brukt inne og ute) 1.1.2009 1.1.2010 EN 15285:2008/AC:2008 1.1.2009 1.1.2009 CEN EN 15286:2013 Agglomeratstein – Plater og fliser som veggkledning (brukt inne og ute) 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 15322:2013 Bitumen og bituminøse bindemidler – Rammeverk for spesifikasjon av bitumenløsninger og fluksede bituminøse bindemidler 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 15368:2008+A1:2010 Hydraulisk bindemidDel for ikke-lastbærende anvendelser – Definisjon, krav og samsvarskriterier 1.9.2011 1.9.2012 CEN EN 15381:2008 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter – Krav ved bruk i veidekker 1.1.2010 1.1.2011 CEN EN 15382:2013 Geosyntetiske membraner – Krav til egenskaper ved bruk i trafikkarealer 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 15435:2008 Prefabrikkerte betongprodukter – Forskalingsblokk av betong eller lettbetong 1.2.2009 1.2.2010 CEN EN 15497:2014 Fingerskjøtt konstruksjonsvirke – Egenskaper og laveste produksjonskrav 10.10.2014 10.10.2015 CEN EN 15498:2008 Prefabrikkerte betongprodukter – Betong forskalingsblokk med tilslag av tre – Krav til egenskaper 1.2.2009 1.2.2010 CEN EN 15501:2013 Fabrikkfremstilte produkter for utstyr i bygninger og installasjoner – Fabrikkfremstilte produkter av ekspandert perlit (EP) og vernekulit (EV) – Krav 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 15599-1:2010 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og industrielle installasjoner – Varmeisolasjon formet på stedet av ekspanderte perlittprodukter (EP) – Del 1: Krav til avbundne produkter og løsfyllprodukter før installasjon 1.4.2011 1.4.2012 CEN EN 15600-1:2010 Varmeisolasjonsprodukter for utstyr i bygninger og industrielle installasjoner – Varmeisolasjon formet på stedet av avskallede vermikulittprodukter (EV) – Del 1: Krav til avbundne produkter og løsfyllprodukter før installasjon 1.4.2011 1.4.2012 CEN EN 15650:2010 Ventilasjon i bygninger – Kanalmonterte brannspjeld 1.9.2011 1.9.2012 CEN EN 15651-1:2012 Fugemasser til ikke-bærende fuger i bygninger og gangveier – Del 1: Fugemasser til fasader 1.7.2013 1.7.2014 CEN EN 15651-2:2012 Fugemasser til ikke-bærende fuger i bygninger og gangveier – Del 2: Fugemasser til glass 1.7.2013 1.7.2014 CEN EN 15651-3:2012 Fugemasser til ikke-bærende fuger i bygninger og gangveier – Del 3: Fugemasser til bad og sanitærutstyr 1.7.2013 1.7.2014 ESO (1) CEN Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard EN 15322:2009 EN 15382:2008 28.5.2015 ESO (1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Referanse til den erstattede standard Nr. 30/147 Datoen når standarden begynner å gjelde som harmonisert standard Utløpsdato for overgangsperioden CEN EN 15651-4:2012 Fugemasser til ikke-bærende fuger i bygninger og gangveier – Del 4: Fugemasser til gulv og gangveier 1.7.2013 1.7.2014 CEN EN 15682-2:2013 Bygningsglass – Varmeprøvd termisk herdet jordalkalisilikatsikkerhetsglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 15683-2:2013 Bygningsglass – Termisk herdet kanalformet kalksodasilikatsikkerhetsglass – Del 2: Evaluering av samsvar/produktstandard 8.8.2014 8.8.2015 CEN EN 15732:2012 Lette fyllmasser og varmeisoleringsprodukter til anleggsformål – Lettklinker basert på ekspandert leire (LWA) 1.8.2013 1.8.2014 CEN EN 15743:2010 Supersulfat-sement – Sammensetning, krav og samsvarskriterier. 1.11.2010 1.11.2011 CEN EN 15814:2011+A1:2012 Polymerendret bitumen i tykke vanntette lag – Definisjoner og krav 1.8.2013 1.8.2014 CEN EN 15821:2010 Badstueovner fyrt med fast brensel – Krav og prøvingsmetoder 1.7.2011 1.7.2012 CEN EN 15824:2009 Spesifikasjoner for utvendig og innvendig puss basert på organiske bindemidler 1.4.2010 1.4.2011 CEN EN 16069:2012 Varmeisolasjonsprodukter for bygninger – Fabrikkframstilte produkter av polyetylenskum (PEF) – Krav 1.9.2013 1.9.2014 CEN EN 16153:2013 Gjennomskinnelige flate flersjiktsplater av polykarbonat (PC) for innvendig og utvendig bruk i tak, vegger og himlinger – Krav og prøvingsmetoder 1.1.2014 1.1.2015 (1) ESO (europeisk standardiseringsorgan): – CEN: Avenue Marnix 17, B-1000 Brussels, tlf. +32 2 550 08 11, faks +32 2 550 08 19 (http://www.cen.eu) – CENELEC: Avenue Marnix 17, B-1000 Brussels, tlf. +32 2 519 68 71, faks +32 2 519 69 19 (http://www.CENELEC.eu) – ETSI: 650, route des Lucioles, F-06921 Sophia Antipolis, tlf. +33 4 92 94 42 00, faks +33 4 93 65 47 16 (http://www.etsi.eu) Nr. 30/148 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Merk: – Opplysninger om standardenes tilgjengelighet kan fås ved henvendelse enten til de europeiske standardiseringsorganene eller de nasjonale standardiseringsorganene som er oppført på en liste som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) nr. 1025/2012.(1) – Standarder vedtas av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på engelsk (CEN og CENELEC publiserer også på fransk og tysk). Deretter oversetter de nasjonale standardiseringsorganene titlene på standardene til alle de påkrevde offisielle språkene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet påtar seg intet ansvar for at titlene som er blitt framlagt for publisering i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, er korrekte. – Henvisninger til rettelser “… /AC:YYYY” offentliggjøres bare som informasjon. En rettelse fjerner trykkfeil og språkfeil eller lignende feil fra teksten i en standard og kan dreie seg om en eller flere språkutgaver (engelsk, fransk og/eller tysk) av en standard som et europeisk standardiseringsorgan har vedtatt. – Offentliggjøring av referansene i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende betyr ikke at standardene foreligger på alle offisielle EØS-språk. – Denne listen erstatter alle tidligere lister offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. Europakommisjonen sørger for ajourføring av listen. – Ytterligere opplysninger om harmoniserte standarder og andre europeiske standarder finnes på Internett på adressen http://ec.europa.eu/enterprise/policies/european-standards/harmonisedstandards/index_en.htm (1) EUT L 316 av 14.11.2012, s. 12. 28.5.2015 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 30/149 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF av 16. juni 1994 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer 2015/EØS/30/14 (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) ESO(1) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 6185-1:2001 Oppblåsbare båter – Del 1: Båter med største motoreffekt på 4,5 kW (ISO 6185-1:2001) 17.4.2002 CEN EN ISO 6185-2:2001 Oppblåsbare båter – Del 2: Båter med største motoreffekt på mellom 4,5 kW og til og med 15 kW (ISO 6185-2:2001) 17.4.2002 CEN EN ISO 6185-3:2014 Oppblåsbare båter – Del 3: Båter med en lengde på mindre enn 8 m med en motoreffekt på 15 kW og høyere (ISO 6185-3:2014) 16.1.2015 CEN EN ISO 6185-4:2011 Oppblåsbare båter – Del 4: Båter med største lengde fra og med 8 m og til og med 24 m og med største motoreffekt på 75 kW og høyere (ISO 6185-4:2011) 4.1.2012 CEN EN ISO 7840:2013 Mindre fartøy – Brannbestandige drivstoffslanger (ISO 7840:2004) 18.12.2013 CEN EN ISO 8099:2000 Mindre fartøy – Samlesystemer for toalettavfall (ISO 8099:2000) 11.5.2001 CEN EN ISO 8469:2013 Småbåter – Ikke brannbestandige drivstoffslanger (ISO 8469:2006) 18.12.2013 EN ISO 8665:2006 Småbåter – Fremdriftsmaskiner og -systemer for bruk til sjøs – Kraftmåling og utstedelse av erklæringer (ISO 8665:2006) 16.9.2006 CEN EN ISO 8666:2002 Mindre fartøy – Hoveddata (ISO 8666:2002) 20.5.2003 CEN EN ISO 8847:2004 Mindre fartøyer – Styreanlegg – Kabel- og trinsesystemer (ISO 8847:2004) 8.1.2005 EN ISO 8847:2004/AC:2005 14.3.2006 EN ISO 8849:2003 Mindre fartøy – Elektrisk drevne lensepumper (ISO 8849:2003) 8.1.2005 CEN EN ISO 9093-1:1997 Småbåter – Sjøvannventiler og skroggjennomføringer – Del 1: Metalliske deler (ISO 9093-1:1994) 11.5.2001 CEN EN ISO 9093-2:2002 Småbåter – Sjøvannventiler og skroggjennomføringer – Del 2: Ikke-metallisk (ISO 9093-2:2002) 3.4.2003 CEN CEN EN ISO 6185-3:2001 31.8.2016 Note 2.1 EN ISO 7840:2004 Note 2.1 EN ISO 8469:2006 Note 2.1 EN ISO 8665:1995 Note 2.1 EN 28847:1989 Note 2.1 EN 28849:1993 Note 2.1 Dato utløpt (24.7.2014) Dato utløpt (24.7.2014) Dato utløpt (31.12.2006) Dato utløpt (30.11.2004) Dato utløpt (30.4.2004) Nr. 30/150 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 9094-1:2003 Mindre fartøy – Brannbeskyttelse – Del 1: Båter med skroglengde lik eller mindre enn 15 m (ISO 9094-1:2003) 12.7.2003 CEN EN ISO 9094-2:2002 Mindre fartøy – Brannbeskyttelse – Del 2: Fartøy med skroglengde over 15 m (ISO 9094-2:2002) 20.5.2003 CEN EN ISO 9097:1994 Mindre fartøyer – Elektriske vifter (ISO 9097:1991) 25.2.1998 EN ISO 9097:1994/A1:2000 11.5.2001 Note 3 Dato utløpt (31.3.2001) EN ISO 10087:2006 Mindre fartøy – Fartøysidentifikasjon – Kodingssystem (ISO 10087:2006) 13.5.2006 EN ISO 10087:1996 Dato utløpt (30.9.2006) EN ISO 10088:2013 Mindre fartøy – Fastmonterte drivstoffsystemer (ISO 10088:2009) 18.12.2013 EN ISO 10133:2012 Mindre fartøy – Elektriske systemer – Likestrømsinstallasjoner: 50 V eller lavere (ISO 10133:2012) 13.3.2013 EN ISO 10239:2014 Mindre fartøy – Systemer for flytende petroleumsgasser (LPG) (ISO 10239:2014) 13.3.2015 EN ISO 10240:2004 Småbåter – Håndbok for eier/båtfører (ISO 10240:2004) 3.5.2005 EN ISO 10592:1995 Småbåter – Hydrauliske styresystemer (ISO 10592:1994) 25.2.1998 EN ISO 10592:1995/A1:2000 11.5.2001 CEN EN ISO 11105:1997 Småbåter – Ventilasjon av motor- og tankrom for bensininstallasjoner (ISO 11105:1997) 18.12.1997 CEN EN ISO 11192:2005 Mindre fartøy – Grafiske symboler (ISO 11192:2005) 14.3.2006 CEN EN ISO 11547:1995 Småbåter – Start-i-gear-sperre (ISO 11547:1994) 18.12.1997 EN ISO 11547:1995/A1:2000 EN ISO 11591:2011 Motordrevne mindre fartøy – Sikt fra styreposisjon (ISO 11591:2011) CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN Note 2.1 EN ISO 10088:2009 Note 2.3 EN ISO 10133:2000 Note 2.1 EN ISO 10239:2008 Dato utløpt (28.8.2014) Dato utløpt (30.6.2013) 31.12.2015 Note 2.1 EN ISO 10240:1996 Note 2.1 Dato utløpt (30.4.2005) Note 3 Dato utløpt (31.3.2001) 11.5.2001 Note 3 Dato utløpt (31.3.2001) 4.1.2012 EN ISO 11591:2000 Dato utløpt (31.3.2012) Note 2.1 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/151 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 11592:2001 Mindre fartøy med skroglengde kortere enn 8 m – Bestemmelse av største motoreffekt (ISO 11592:2001) 6.3.2002 CEN EN ISO 11812:2001 Mindre fartøy – Vanntette og hurtigdrenerende cockpiter (ISO 11812:2001) 17.4.2002 CEN EN ISO 12215-1:2000 Mindre fartøyer – Konstruksjon og dimensjonering av skrog – Del 1: Materialer: Herdeplast, glassfiberarmering, referanselaminat (ISO 12215-1:2000) 11.5.2001 CEN EN ISO 12215-2:2002 Mindre fartøy – Konstruksjon og dimensjonering av skrog – Del 2: Materialer for sandwich-konstruksjoner (ISO 12215-2:2002) 1.10.2002 CEN EN ISO 12215-3:2002 Mindre fartøy – Konstruksjon og dimensjonering av skrog – Del 3: Materialer: Stål, aluminiumslegeringer, tre, andre materialer (ISO 12215-3:2002) 1.10.2002 CEN EN ISO 12215-4:2002 Mindre fartøy – Konstruksjon og dimensjonering av skrog – Del 4: Produksjonsanlegg og bygging (ISO 12215-4:2002) 1.10.2002 CEN EN ISO 12215-5:2008 Mindre fartøy – Konstruksjon og dimensjonering av skrog – Del 5: Beregningstrykk, beregningsspenninger og fastsettelse av materialdimensjoner (ISO 12215-5:2008) 3.12.2008 EN ISO 12215-5:2008/A1:2014 16.1.2015 CEN EN ISO 12215-6:2008 Mindre fartøy – Konstruksjon og dimensjonering av skrog – Del 6: Konstruksjonsdetaljer (ISO 12215-6:2008) 3.12.2008 CEN EN ISO 12215-8:2009 Mindre fartøy – Konstruksjon og dimensjonering av skrog – Del 8: Ror (ISO 12215-8:2009) 17.4.2010 EN ISO 12215-8:2009/AC:2010 11.11.2010 CEN EN ISO 12215-9:2012 Mindre fartøy – Konstruksjon og dimensjonering av skrog – Del 9: Innfesting av kjøl og rigg på seilbåter (ISO 122159:2012) 15.8.2012 CEN EN ISO 12216:2002 Mindre fartøy – Vinduer, lysventiler, luker, blindlokk og dører – Krav til styrke og tetthet (ISO 12216:2002) 19.12.2002 CEN EN ISO 12217-1:2013 Mindre fartøy – Kategorisering og bedømmelse av stabilitet og flyteevne – Del 1: Ikke-seilende båter med skroglengde større enn eller lik 6 m (ISO 12217-1:2002) 18.12.2013 Note 3 Dato utløpt (28.2.2015) EN ISO 12217-1:2002 17.1.2016 Note 2.1 Nr. 30/152 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 12217-2:2013 Mindre fartøy – Kategorisering og bedømmelse av stabilitet og flyteevne – Del 2: Seilbåter med skroglengde større enn eller lik 6 m (ISO 12217-2:2002) 14.3.2014 EN ISO 12217-3:2013 Mindre fartøy – Bedømmelse og kategorisering av stabilitet og flyteevne – Del 3: Båter med skroglengde mindre enn 6 m (ISO 12217-3:2002) 18.12.2013 EN ISO 13297:2014 Mindre fartøy – Elektriske systemer – Vekselstrømsinstallasjoner (ISO 13297:2014) 13.3.2015 EN ISO 13590:2003 Mindre fartøy – Vannscootere – Krav til konstruksjon og installasjon av systemer (ISO 13590:2003) 8.1.2005 EN ISO 13590:2003/AC:2004 3.5.2005 CEN EN ISO 13929:2001 Mindre fartøy – Styresystemer – Direktekoblede mekaniske opplegg med akslinger, tannhjul og ledd (ISO 13929:2001) 6.3.2002 CEN EN ISO 14509-1:2008 Mindre fartøy – Emisjon av luftbåren lyd fra motordrevne fritidsfartøy – Del 1: Prosedyre for måling av støy ved passering av fartøy (ISO 14509-1:2008) 4.3.2009 CEN EN ISO 14509-2:2006 Mindre fartøy – Luftbåren lyd fra motordrevne fritidsfartøy – Del 2: Vurdering av lyd ved bruk av referansefartøy (ISO 14509-2:2006) 19.7.2007 CEN EN ISO 14509-3:2009 Mindre fartøy – Luftbåren lyd fra motordrevne fritidsfartøy – Del 3: Fastsettelse av lydnivå ved beregning og måling (ISO 14509-3:2009) 17.4.2010 CEN EN ISO 14895:2003 Mindre fartøy – Bysseovner for flytende brennstoff (ISO 14895:2000) 30.10.2003 CEN EN ISO 14945:2004 Mindre fartøy – Produsentskilt 8.1.2005 EN ISO 14945:2004/AC:2005 14.3.2006 EN ISO 14946:2001 Mindre fartøy – Maksimum lastkapasitet 6.3.2002 EN ISO 14946:2001/AC:2005 14.3.2006 CEN EN ISO 15083:2003 Mindre fartøy – Lensepumpesystemer (ISO 15083:2003) 30.10.2003 CEN EN ISO 15084:2003 Mindre fartøy – Ankring, fortøyning og tauing – Forsterkede punkter (ISO 15084:2003) 12.7.2003 CEN CEN CEN CEN EN ISO 12217-2:2002 17.1.2016 Note 2.1 EN ISO 12217-3:2002 17.1.2016 Note 2.1 EN ISO 13297:2012 30.6.2015 Note 2.1 EN ISO 14509:2000 Note 2.1 Dato utløpt (30.4.2009) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/153 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 15085:2003 Mindre fartøy – Beskyttelse mot fall overbord og bergning (ISO 15085:2003) 30.10.2003 EN ISO 15085:2003/A1:2009 17.4.2010 CEN EN ISO 15584:2001 Mindre fartøy – Innenbords bensinmotorer – Drivstoffkomponenter og elektriske komponenter montert på motoren (ISO 15584:2001) 6.3.2002 CEN EN 15609:2012 LPG-utstyr og tilbehør – LPG-framdriftssystemer for båter, yachter og andre fartøyer 15.8.2012 CEN EN ISO 15652:2005 Mindre fartøy – Kabelstyring for vannjetdrevne båter under 1000 kg (ISO 15652:2003) 7.9.2005 CEN EN ISO 16147:2002 Mindre fartøy – Innenbords dieselmotorer – Drivstoffkomponenter og elektriske komponenter montert på motoren (ISO 16147:2002) 3.4.2003 EN ISO 16147:2002/A1:2013 10.7.2013 CEN EN ISO 16180:2013 Mindre fartøy – Navigasjonslys – Installasjon og plassering (ISO 16180:2013) 10.7.2013 CEN EN ISO 21487:2012 Mindre fartøy – Fast installerte bensin- og dieseltanker (ISO 21487:2012) 13.3.2013 EN ISO 21487:2012/A1:2014 13.3.2015 EN ISO 25197:2012 Mindre fartøy – Elektriske/elektroniske kontrollsystemer for styring, gir og gass (ISO 25197:2012) 13.3.2013 EN ISO 25197:2012/A1:2014 13.3.2015 EN 28846:1993 Mindre fartøy – Elektrisk utstyr – Gnistsikring (ISO 8846:1990) 30.9.1995 EN 28846:1993/A1:2000 11.5.2001 EN 28848:1993 Mindre fartøyer – Kabelstyring for innenbords- og utenbordsmotorer (ISO 8848:1990) 30.9.1995 EN 28848:1993/A1:2000 11.5.2001 EN 29775:1993 Mindre fartøy – Kabelstyring for enkel utenbordsmotor med effekt fra 15 kW til 40 kW (ISO 9775:1990) 30.9.1995 EN 29775:1993/A1:2000 11.5.2001 CEN CEN CEN CEN Note 3 Dato utløpt (30.11.2009) EN 15609:2008 Dato utløpt (30.11.2012) Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (31.8.2013) EN ISO 21487:2006 Dato utløpt (31.5.2013) Note 2.1 Note 3 30.6.2015 Note 3 30.6.2015 Note 3 Dato utløpt (31.3.2001) Note 3 Dato utløpt (31.3.2001) Note 3 Dato utløpt (31.3.2001) Nr. 30/154 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) ESO(1) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60092-507:2000 Elektriske installasjoner ombord i skip – Del 507: Lystfartøyer IEC 60092-507:2000 12.6.2003 (1) ESO (europeisk standardiseringsorgan): – CEN: Avenue Marnix 17, B-1000 Brussel, tlf. +32 2 550 08 11, faks +32 2 550 08 19 (http://www.cen.eu) – CENELEC: Avenue Marnix 17, B-1000 Brussel, tlf. +32 2 519 68 71, faks +32 2 519 69 19 (http://www.cenelec.eu) – ETSI: 650, route des Lucioles, F-06921 Sophia Antipolis, tlf. +33 4 92 94 42 00, faks +33 4 93 65 47 16 (http://www.etsi.eu) Note 1: Generelt vil opphørsdatoen for antakelse om samsvar være datoen for tilbaketrekking (”dow”) fastsatt av det europeiske standardiseringsorgan, men brukere av disse standardene gjøres oppmerksom på at det i visse unntakstilfeller kan være en annen dato. Note 2.1: Den nye (eller endrede) standarden har samme omfang som den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Note 2.2: Den nye standarden har et videre omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Note 2.3: Den nye standarden har et snevrere omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den (delvis) erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk for de produkter eller tjenester som omfattes av den nye standarden. Antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk for produkter som fortsatt omfattes av den (delvis) erstattede standarden, men som ikke omfattes av den nye standarden, er ikke berørt. Note 3: Når det gjelder endringsblader, er referansestandarden EN CCCCC:YYYY samt dens eventuelle tidligere endringsblader og et eventuelt nytt, angitt endringsblad. Den erstattede standarden består derfor av EN CCCCC:YYYY og dens eventuelle tidligere endringsblader, men uten det nye, angitte endringsbladet. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. 28.5.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Merk: – Opplysninger om standardenes tilgjengelighet kan fås ved henvendelse enten til de europeiske standardiseringsorganene eller de nasjonale standardiseringsorganene som er oppført på en liste og offentliggjort i Den europeiske unions tidende i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) nr. 1025/2012(1). – Standarder vedtas av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på engelsk (CEN og CENELEC publiserer også på fransk og tysk). Deretter oversetter de nasjonale standardiseringsorganene titlene på standardene til alle de påkrevde offisielle språkene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet påtar seg intet ansvar for at titlene som er blitt framlagt for publisering i Den europeiske unions tidende eller EØS-tillegget til dette, er korrekte. – Henvisninger til rettelser ”… /AC:YYYY” offentliggjøres bare som informasjon. En rettelse fjerner trykkfeil og språkfeil eller lignende feil fra teksten i en standard og kan dreie seg om en eller flere språkutgaver (engelsk, fransk og/eller tysk) av en standard som et europeisk standardiseringsorgan har vedtatt. – Offentliggjøring av referansene i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende betyr ikke at standardene foreligger på alle EØS-språk. – Denne listen erstatter alle tidligere lister offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. Europakommisjonen sørger for ajourføring av listen. – Ytterligere opplysninger om harmoniserte standarder og andre europeiske standarder finnes på Internett på adressen http://ec.europa.eu/enterprise/policies/european-standards/harmonisedstandards/index_en.htm (1) EUT L 316 av 14.11.2012, s. 12. Nr. 30/155 Nr. 30/156 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.5.2015 Kommisjonsmelding i forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/42/EF av 17. mai 2006 om maskiner, og om endring av direktiv 95/16/EF (omarbeiding) 2015/EØS/30/15 (Offentliggjøring av titler og referanser for harmoniserte standarder i henhold til Unionens harmoniseringsregelverk) Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) ESO(1) Første publisering i EUT Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 Standarder utarbeidet av CEN Type A-standarder Type A-standarder angir grunnleggende begreper, terminologi og konstruksjonsprinsipper som gjelder for alle maskinkategorier. Selv om anvendelsen av disse stadardene skaper en grunnleggende ramme for korrekt bruk av maskindirektivet, er dette i seg selv ikke tilstrekkelig for å sikre at de relevante grunnleggende helse- og sikkerhetskravene i direktivet overholdes, og gir derfor ingen fullstendig antakelse om samsvar. CEN EN ISO 12100:2010 Maskinsikkerhet – Hovedprinsipper for konstruksjon – Risikovurdering og risikoreduksjon (ISO 12100:2010) 8.4.2011 EN ISO 12100-1:2003 EN ISO 12100-2:2003 EN ISO 14121-1:2007 Dato utløpt (30.11.2013) Note 2.1 Type B-standarder Type B-standarder omhandler særlige aspekter ved maskinsikkerhet eller særskilt vern som kan brukes på tvers av en rekke maskinkategorier. Anvendelse av type B-standarders spesifikasjoner gir en antakelse om samsvar med grunnleggende helse- og sikkerhetskrav i maskindirektivet, som de dekker når en type C-standard eller produsentens risikovurdering viser at en teknisk løsning angitt ved type B-standarden er tilstrekkelig for en bestemt berørt maskinkategori eller -modell. Anvendelse av type B-standarder som angir spesifikasjoner for sikkerhetskomponenter som markedsføres hver for seg, gir en antakelse om samsvar for de berørte sikkerhetskomponentene og for de grunnleggende helse- og sikkerhetskravene som standardene omfatter. CEN EN 349:1993+A1:2008 Maskinsikkerhet – Minsteavstander for å unngå knusing av kroppsdeler 8.9.2009 CEN EN 547-1:1996+A1:2008 Maskinsikkerhet – Kroppsmål – Del 1: Prinsipper for bestemmelse av dimensjoner som er krevd for å gi hele kroppen atkomst inn i maskiner 8.9.2009 CEN EN 547-2:1996+A1:2008 Maskinsikkerhet – Kroppsmål – Del 2: Prinsipper for bestemmelse av nødvendige dimensjoner for atkomståpninger 8.9.2009 CEN EN 547-3:1996+A1:2008 Maskinsikkerhet – Kroppsmål – Del 3: Antropometriske data 8.9.2009 CEN EN 574:1996+A1:2008 Maskinsikkerhet – Tohånds betjening – Funksjonelle aspekter – Prinsipper for konstruksjon 8.9.2009 CEN EN 614-1:2006+A1:2009 Maskinsikkerhet – Ergonomiske prinsipper for konstruksjon – Del 1: Terminologi og generelle prinsipper 8.9.2009 CEN EN 614-2:2000+A1:2008 Maskinsikkerhet – Ergonomiske utformingsprinsipper – Del 2: Sammenheng mellom utformingen av maskineri og arbeidsoppgaver 8.9.2009 CEN EN 626-1:1994+A1:2008 Maskinsikkerhet – Reduksjon av risiko for helseskader fra farlige stoffer fra maskiner – Del 1: Prinsipper og spesifikasjoner for maskinprodusenter 8.9.2009 CEN EN 626-2:1996+A1:2008 Maskinsikkerhet – Reduksjon av risiko for helseskader fra farlige stoffer fra maskiner – Del 2: Metodikk for verifisering av prøvingsprosedyrer 8.9.2009 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/157 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 842:1996+A1:2008 Maskinsikkerhet – Synssignaler for fare – Generelle krav, utforming og prøving 8.9.2009 CEN EN 894-1:1997+A1:2008 Maskinsikkerhet – Ergonomiske krav til konstruksjon av skjermvisning og aktuatorer – Del 1: Grunnprinsipper for menneskelig interaksjon med skjermvisning og styreenheter 8.9.2009 CEN EN 894-2:1997+A1:2008 Maskinsikkerhet – Ergonomiske krav til konstruksjon av skjermvisning og aktuatorer – Del 2: Skjermvisning 8.9.2009 CEN EN 894-3:2000+A1:2008 Maskinsikkerhet – Ergonomiske krav til konstruksjon av skjermer og aktuatorer – Del 3: Aktuatorer 8.9.2009 CEN EN 894-4:2010 Maskinsikkerhet – Ergonomiske krav til konstruksjon av skjermer og aktuatorer – Del 4: Plassering og tilrettelegging av skjermer og aktuatorer CEN EN 953:1997+A1:2009 Maskinsikkerhet – Vern – Generelle krav til konstruksjon og bygging av faste og bevegelige vern 8.9.2009 CEN EN 981:1996+A1:2008 Maskinsikkerhet – System for akustiske og visuelle fare- og informasjonssignaler 8.9.2009 CEN EN 1005-1:2001+A1:2008 Maskinsikkerhet – Personers fysiske arbeid – Del 1: Termer og definisjoner 8.9.2009 CEN EN 1005-2:2003+A1:2008 Maskinsikkerhet – Menneskers fysiske yteevne – Del 2: Manuell behandling av maskiner og maskindeler 8.9.2009 CEN EN 1005-3:2002+A1:2008 Maskinsikkerhet – Menneskers fysiske yteevne – Del 3: Anbefalte kraftgrenser ved håndtering av maskiner 8.9.2009 CEN EN 1005-4:2005+A1:2008 Maskinsikkerhet – Personers fysiske arbeid – Del 4: Evaluering av arbeidsstillinger og bevegelser i forhold til maskiner 8.9.2009 CEN EN 1032:2003+A1:2008 Mekanisk vibrasjon – Prøving av mobilt maskineri for bestemmelse av emisjonsverdien for vibrasjoner 8.9.2009 CEN EN 1037:1995+A1:2008 Maskinsikkerhet – Sikring mot uventet start 8.9.2009 CEN EN 1093-1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av luftbårne farlige stoffer – Del 1: Valg av prøvemetode 8.9.2009 CEN EN 1093-2:2006+A1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av utslipp av luftbårne farlige stoffer – Del 2: Sporingsmetode for vurdering av luftforurensingen fra en spesifisert forurensningskilde 8.9.2009 CEN EN 1093-3:2006+A1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av utslipp av luftbårne farlige stoffer – Del 3: Benkprøvingsmetode for måling av utslipp fra en spesifisert forurensningskilde 8.9.2009 20.10.2010 Nr. 30/158 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 1093-4:1996+A1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av luftbårne farlige stoffer – Del 4: Innfangingseffektivitet av et avtrekkssystem – Sporingsmetode 8.9.2009 CEN EN 1093-6:1998+A1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av utslipp av luftbårne farlige stoffer – Del 6: Separeringseffektivitet ved mengde, fritt utslipp 8.9.2009 CEN EN 1093-7:1998+A1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av utslipp av luftbårne farlige stoffer – Del 7: Separeringseffektivitet ved mengde, styrt utslipp 8.9.2009 CEN EN 1093-8:1998+A1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av utslipp av luftbårne farlige stoffer – Del 8: Forurensningskildens konsentrasjonsparameter, prøvingsbenkmetode 8.9.2009 CEN EN 1093-9:1998+A1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av utslipp av luftbårne farlige stoffer – Del 9: Forurensningskildens konsentrasjonsparameter, rommetode 8.9.2009 CEN EN 1093-11:2001+A1:2008 Maskinsikkerhet – Evaluering av utslipp av luftbårne farlige stoffer – Del 11: Indekstall for avgasser 8.9.2009 CEN EN 1127-1:2011 Eksplosive omgivelser – Eksplosjonsforebyggelse og -vern – Del 1: Grunnleggende begreper og metodikk 18.11.2011 Note 2.1 CEN EN 1299:1997+A1:2008 Mekaniske vibrasjoner og støt – Vibrasjonsisolering av maskiner – Informasjon til bruk for kildeisolering CEN EN 1837:1999+A1:2009 Maskinsikkerhet – Integrert belysning på maskiner CEN EN ISO 3741:2010 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivå for støykilder basert på måling av lydtrykk – Presisjonsmetoder for klangrom (ISO 3741:2010) 8.4.2011 EN ISO 3743-1:2010 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivå for støykilder basert på måling av lydtrykk – Teknisk metode for små flyttbare kilder i etterklangsfelt – Del 1: Sammenlikningsmetode for prøvingsrom med harde vegger (klangrom) (ISO 3743-1:2010) 8.4.2011 CEN Dato utløpt (31.7.2014) 8.9.2009 18.12.2009 EN ISO 3741:2009 Note 2.1 EN ISO 3743-1:2009 Note 2.1 CEN EN ISO 3743-2:2009 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivå for støykilder – Tekniske metoder for små flyttbare kilder i etterklangsfelt – Del 2: Metoder for spesielle klangrom (ISO 3743-2:1994) CEN EN ISO 3744:2010 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivåer og lydenerginivåer for støykilder basert på måling av lydtrykk – Teknisk metode i et tilnærmet fritt-felt over en reflekterende flate (ISO 3744:2010) 8.4.2011 EN ISO 3745:2012 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivåer og lydenerginivåer for støykilder basert på måling av lydtrykk – Presisjonsmålemetoder for ekkofrie og semi-ekkofrie rom (ISO 3745:2012) 5.6.2012 CEN EN 1127-1:2007 Dato utløpt (30.4.2011) Dato utløpt (30.4.2011) 18.12.2009 EN ISO 3744:2009 Note 2.1 EN ISO 3745:2009 Note 2.1 Dato utløpt (30.4.2011) Dato utløpt (30.9.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/159 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 3746:2010 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivåer og lydenerginivåer for støykilder basert på måling av lydtrykk – Forenklet metode som bruker en omhyllende måleflate over en reflekterende flate 8.4.2011 EN ISO 3747:2010 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivå og lydenerginivå for støykilder basert på måling av lydtrykk – Sammenligningsmetode til bruk på stedet (ISO 3747:2010) 8.4.2011 EN ISO 4413:2010 Hydraulikk – Generelle regler og sikkerhetskrav til systemer og deres komponenter (ISO 4413:2010) 8.4.2011 EN ISO 4414:2010 Pneumatikk – Generelle regler og sikkerhetskrav til systemer og deres komponenter (ISO 4414:2010) 8.4.2011 CEN EN ISO 4871:2009 Akustikk – Deklarering og verifikasjon av støyemisjonsverdier for maskiner og utstyr (ISO 4871:1996) 18.12.2009 CEN EN ISO 5136:2009 Akustikk – Bestemmelse av avgitt lydeffekt til en kanal fra vifter og liknende luftbehandlingsutstyr – Kanalmålemetode (ISO 5136:2003) 18.12.2009 CEN EN ISO 7235:2009 Akustikk – Laboratoriemåling av kanallyddempere, plenumskamre og ventiler – Innskuddsdemping, egenstøy og totalt trykkfall (ISO 7235:2003) 18.12.2009 CEN EN ISO 7731:2008 Ergonomi – Faresignaler for offentlige områder og arbeidsplasser – Lydsignaler for fare (ISO 7731:2003) CEN EN ISO 9614-1:2009 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivå for støykilder ved bruk av lydintensitet – Del 1: Punktmåling (ISO 9614-1:1993) 18.12.2009 CEN EN ISO 9614-3:2009 Akustikk – Bestemmelse av lydeffektnivå for støykilder basert på måling av lydintensitet – Del 3: Presisjonsmetode for sveipemåling (ISO 9614-3:2002) 18.12.2009 CEN EN ISO 11145:2008 Optikk og fotonikk – Lasere og laserrelatert utstyr – Terminologi og symboler (ISO 11145:2006) 8.9.2009 CEN EN ISO 11161:2007 Maskinsikkerhet – Integrerte produksjonssystemer – Grunnleggende krav (ISO 11161:2007) 26.5.2010 EN ISO 11161:2007/A1:2010 26.5.2010 CEN CEN CEN EN ISO 3746:2009 Note 2.1 EN ISO 3747:2009 Note 2.1 EN 982:1999+A1:2008 Note 2.1 EN 983:1996+A1:2008 Note 2.1 Dato utløpt (30.6.2011) Dato utløpt (30.6.2011) Dato utløpt (30.11.2011) Dato utløpt (30.11.2011) 8.9.2009 Note 3 Dato utløpt (30.9.2010) Nr. 30/160 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 11200:2014 Akustikk – Støy fra maskiner og utstyr – Retningslinjer for bruk av grunnstandarder for bestemmelse av emisjonslydtrykknivåer ved en operatørplass og ved andre angitte plasser (ISO 11200:2014) 13.2.2015 EN ISO 11201:2010 Akustikk – Støy fra maskiner og utstyr – Emisjonslydtrykknivåer ved en arbeidstakers plass og ved andre angitte plasser: måling i et hovedsakelig fritt felt over en reflekterende flate med ubetydelige korreksjoner for omgivelser (ISO 11201:2010) 20.10.2010 EN ISO 11202:2010 Akustikk – Støy fra maskiner og utstyr – Emisjonslydtrykknivåer ved en arbeidstakers plass og ved andre angitte plasser: måling ved bruk av tilnærmede korreksjoner (ISO 11202:2010) 20.10.2010 CEN EN ISO 11203:2009 Akustikk – Støy fra maskiner og utstyr – Bestemmelse av emisjonslydtrykknivåer fra lydeffektnivåer ved en arbeidstakers plass og ved andre angitte plasser (ISO 11203:1995) 18.12.2009 CEN EN ISO 11204:2010 Akustikk – Støy fra maskiner og utstyr – Emisjonslydtrykknivåer ved en arbeidstakers plass og ved andre angitte plasser: måling ved bruk av nøyaktige korreksjoner for omgivelser (ISO 11204:2010) 20.10.2010 CEN EN ISO 11205:2009 Akustikk – Støy fra maskiner og utstyr – Teknisk metode for bestemmelse av emisjonslydtrykknivå på stedet basert på måling av lydintensitet ved en operatørplass og ved andre angitte plasser (ISO 11205:2003) 18.12.2009 CEN EN ISO 11546-1:2009 Akustikk – Bestemmelse av lydisolerende egenskaper av innkapslinger – Del 1: Målinger under laboratorieforhold (for deklareringsformål) (ISO 11546-1:1995) 18.12.2009 CEN EN ISO 11546-2:2009 Akustikk – Bestemmelse av lydisolerende egenskaper hos innkapslinger – Del 2: Målinger på stedet (for godkjenning og kontroll) (ISO 11546-2:1995) 18.12.2009 CEN EN ISO 11554:2008 Optikk og fotonikk – Lasere og laserrelatert utstyr – Prøvingsmetoder for laserstrålekraft, energi og temporale karakteristikker (ISO 11554:2006) CEN EN ISO 11688-1:2009 Akustikk – Anbefalt praksis for utforming av maskiner og utstyr med lavt støynivå – Del 1: Planlegging (ISO/TR 11688-1:1995) 18.12.2009 CEN EN ISO 11691:2009 Akustikk – Bestemmelse av innskuddstap for lyddempere uten bruk av luftstrøm – Forenklet laboratoriemetode (ISO 11691:1995) 18.12.2009 CEN EN ISO 11957:2009 Akustikk – Bestemmelse av lydisolerende egenskaper av personellhytter – Målinger i laboratorier og på stedet (ISO 11957:1996) 18.12.2009 CEN CEN EN ISO 11200:2009 Note 2.1 EN ISO 11201:2009 Note 2.1 EN ISO 11202:2009 Note 2.1 EN ISO 11202:2009 Note 2.1 8.9.2009 Dato utløpt (13.2.2015) Dato utløpt (30.11.2010) Dato utløpt (30.11.2010) Dato utløpt (30.11.2010) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/161 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 12198-1:2000+A1:2008 Maskinsikkerhet – Vurdering og reduksjon av farer som oppstår ved stråling fra maskiner – Del 1: Generelle prinsipper 8.9.2009 CEN EN 12198-2:2002+A1:2008 Maskinsikkerhet – Vurdering og reduksjon av farer som oppstår ved stråling fra maskiner – Del 2: Prosedyre for måling av stråling 8.9.2009 CEN EN 12198-3:2002+A1:2008 Maskinsikkerhet – Vurdering og reduksjon av farer som oppstår ved stråling fra maskiner – Del 3: Reduksjon av stråling ved fortynning eller filtrering 8.9.2009 CEN EN 12254:2010 Skjermer for arbeidsplasser med laserutstyr – Sikkerhetskrav og prøving 26.5.2010 EN 12254:2010/AC:2011 29.2.2012 CEN EN 12786:2013 Maskinsikkerhet – Veiledning for utarbeidelse av tekst vedrørende vibrasjoner i sikkerhetsstandarder 28.11.2013 CEN EN 13478:2001+A1:2008 Maskinsikkerhet – Forebyggende brannvern og beskyttelse 8.9.2009 CEN EN 13490:2001+A1:2008 Mekaniske vibrasjoner – Industritrucker (last- og stablevogner) – Laboratorievurdering og spesifikasjon av setevibrasjoner på operatørplass 8.9.2009 CEN EN ISO 13732-1:2008 Ergonomi for termisk miljø – Metoder for vurdering av reaksjoner på berøring av overflater – Del 1: Varme overflater (ISO 13732-1:2006) 8.9.2009 CEN EN ISO 13732-3:2008 Ergonomi for termisk miljø – Metoder for vurdering av menneskers reaksjoner på berøring av overflater – Del 3: Kalde overflater (ISO 13732-3:2005) 8.9.2009 CEN EN ISO 13753:2008 Mekaniske vibrasjoner og støt – Hånd-arm-vibrasjoner – Målemetode for vibrasjonsoverføring i elastiske materialer under belastning av hånd-arm-systemet (ISO 13753:1998) 8.9.2009 CEN EN ISO 13849-1:2008 Maskinsikkerhet – Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemer – Del 1: Hovedprinsipper for konstruksjon (ISO 13849-1:2006) 8.9.2009 EN 12254:1998+A2:2008 Note 2.1 EN ISO 13849-1:2006 EN 954-1:1996 Dato utløpt (30.9.2010) Dato utløpt (31.12.2011) Note 2.1 EN ISO 13849-1:2008/AC:2009 CEN CEN EN ISO 13849-2:2012 Maskinsikkerhet – Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemer – Del 2: Validering (ISO 13849-2:2003) 5.4.2013 EN ISO 13850:2008 Maskinsikkerhet – Nødstopp – Hovedprinsipper for konstruksjon (ISO 13850:2006) 8.9.2009 EN ISO 13849-2:2008 Note 2.1 Dato utløpt (30.4.2013) Nr. 30/162 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN CEN EN ISO 13855:2010 Maskinsikkerhet – Plassering av beskyttende utstyr i forhold til den hastigheten kroppsdeler kan nærme seg dem på (ISO 13855:2010) 20.10.2010 EN ISO 13856-1:2013 Maskinsikkerhet – Trykkfølsomme beskyttelsesinnretninger – Del 1: Grunnleggende prinsipper for konstruksjon og prøving av trykkfølsomme matter og trykkfølsomme gulv (ISO 138561:2013) 28.11.2013 EN ISO 13856-2:2013 Maskinsikkerhet – Trykkfølsomme beskyttelsesinnretninger – Del 2: Grunnleggende prinsipper for konstruksjon og prøving av trykkfølsomme kanter og trykkfølsomme stenger (ISO 13856-2:2013) 28.11.2013 EN ISO 13856-3:2013 Maskinsikkerhet – Trykkfølsomme beskyttelsesinnretninger – Del 3: Grunnleggende prinsipper for konstruksjon og prøving av trykkfølsomme støtfangere, trykkplater, kabler og liknende utstyr (ISO 13856-3:2013) 28.11.2013 Note 2.1 CEN EN ISO 14119:2013 Maskinsikkerhet – Forriglingsinnretninger i forbindelse med vern – Prinsipper for konstruksjon og utvelging (ISO 14119:2013) 11.4.2014 EN ISO 14122-1:2001 Maskinsikkerhet – Permanent atkomst til maskiner – Del 1: Valg av fast atkomst mellom to nivåer (ISO 14122-1:2001) 20.10.2010 EN ISO 14122-1:2001/A1:2010 20.10.2010 EN ISO 14122-2:2001 Maskinsikkerhet – Permanent atkomst til maskiner – Del 2: Arbeidsplattformer og gangveier (ISO 14122-2:2001) 20.10.2010 EN ISO 14122-2:2001/A1:2010 20.10.2010 EN ISO 14122-3:2001 Maskinsikkerhet – Permanent atkomst til maskiner – Del 3: Trapper, trappestiger og rekkverk (ISO 14122-3:2001) 20.10.2010 EN ISO 14122-3:2001/A1:2010 20.10.2010 CEN EN 1760-3:1997+A1:2009 Note 2.1 8.9.2009 CEN EN 1760-2:1997+A1:2009 Note 2.1 EN ISO 13857:2008 Maskinsikkerhet – Sikre avstander til faresoner for de nedre kroppsdeler (ISO 13857:2008) CEN EN 1760-1:1997+A1:2009 Note 2.1 CEN CEN EN 999:1998+A1:2008 EN 1088:1995+A2:2008 Note 2.1 EN ISO 14122-4:2004 Maskinsikkerhet – Permanent atkomst til maskiner – Del 4: Faste stiger (ISO 14122-4:2004) 8.4.2011 EN ISO 14122-4:2004/A1:2010 8.4.2011 Dato utløpt (30.11.2010) Dato utløpt (28.11.2013) Dato utløpt (28.11.2013) Dato utløpt (31.1.2014) Dato utløpt (30.4.2015) Note 3 Dato utløpt (31.10.2010) Note 3 Dato utløpt (31.10.2010) Note 3 Dato utløpt (31.10.2010) Note 3 Dato utløpt (8.4.2011) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/163 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 14159:2008 Maskinsikkerhet – Hygienekrav ved utforming og konstruksjon av maskiner (ISO 14159:2002) 8.9.2009 CEN EN ISO 14738:2008 Maskinsikkerhet – Antropometriske krav til utforming av maskinarbeidsplasser (ISO 14738:2002, innbefattet rettelse 1:2003 og rettelse 2:2005) 8.9.2009 CEN EN ISO 15536-1:2008 Ergonomi – Datadukker og kroppsmaler – Del 1: Generelle krav (ISO 15536-1:2005) 8.9.2009 CEN EN 15967:2011 Bestemmelse av det høyeste eksplosjonstrykket og høyeste hastighet for trykkøkning fra gasser og damp CEN EN ISO 20643:2008 Mekaniske vibrasjoner – Håndholdte og håndstyrte maskiner – Prinsipper for bestemmelse av vibrasjonsemisjon (ISO 20643:2005) EN ISO 20643:2008/A1:2012 CEN 18.11.2011 8.9.2009 15.11.2012 Note 3 Dato utløpt (31.1.2013) EN 30326-1:1994 Mekaniske vibrasjoner – Laboratoriemetode for vurdering av setevibrasjoner i kjøretøyer – Del 1: Generelle krav (ISO 10326-1:1992) 8.9.2009 EN 30326-1:1994/A1:2007 8.9.2009 Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) EN 30326-1:1994/A2:2011 29.2.2012 Note 3 Dato utløpt (30.6.2012) Type C-standarder Type C-standarder angir spesifikasjoner for en bestemt maskinkategori. De ulike maskintypene som tilhører den kategorien som dekkes av en type C-standard, har en lignende tilsiktet bruk og utgjør lignende farer. Type C-standarder kan vise til type A eller B-standarder og angi hvilke spesifikasjoner i type A eller B-standarden som får anvendelse for den berørte maskinkategorien. Når en type C-standard for et bestemt maskinsikkerhetsaspekt avviker fra spesifikasjonene for en type A eller B-standard, har spesifikasjonene for type C-standarden forrang foran spesifikasjonene for type A eller B-standarden. Anvendelse av type C-standarders spesifikasjoner på grunnlag av produsentens risikovurdering gir en antakelse om samsvar med de grunnleggende helse- og sikkerhetskravene i maskindirektivet som standarden dekker. Visse type C-standarder er organisert som en serie av flere deler, der Del 1 av standarden angir generelle spesifikasjoner som gjelder en maskingruppe, og andre deler av standarden angir spesifikasjoner for bestemte maskinkategorier som tilhører gruppen og som utfyller eller endrer de generelle spesifikasjonene i Del 1. Når det gjelder type C-standarder som er organisert på denne måten, angis antakelsen om samsvar med de grunnleggende helse- og sikkerhetskravene i maskindirektivet ved anvendelse av standardens generelle Del 1 sammen med den relevante, spesifikke delen av standarden. CEN EN 81-3:2000+A1:2008 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser – Del 3: Elektriske og hydrauliske småvareheiser 8.9.2009 EN 81-3:2000+A1:2008/AC:2009 CEN EN 81-31:2010 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser – heiser bare for varetransport – Del 31: Vareheis med tilgjengelig heisstol 20.10.2010 CEN EN 81-40:2008 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser – Spesielle heiser for transport av personer og varer – Del 40: Trappeheiser og skråbane løfteplattformer for bruk av personer med svekket bevegelighet 8.9.2009 Nr. 30/164 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 81-41:2010 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser – Spesielle heiser for transport av personer og varer – Del 41: Vertikalt løftende plattformer for bruk av personer med svekket bevegelighet 8.4.2011 CEN EN 81-43:2009 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser – Spesielle heiser for transport av personer og varer – Del 43: Spesielle heiser for bruk på kraner 8.9.2009 CEN EN 115-1:2008+A1:2010 Rørledninger av plast for avløp under trykk i grunnen – Glassfiberarmert herdeplast (GRP) basert på umettet polyesterharpiks (UP) – Del 1: Generelt 26.5.2010 CEN EN 201:2009 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Sprøytestøpingsmaskiner – Sikkerhetskrav 18.12.2009 CEN EN 267:2009+A1:2011 Automatiske brennere med vifte for flytende brennstoff 18.11.2011 EN 280:2013 Vertikalt bevegelige arbeidsplattformer – Beregninger, stabilitetskriterier, konstruksjon – Sikkerhet, inspeksjoner og prøvinger 28.11.2013 EN 289:2014 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Trykkstøpemaskiner og overføringsstøpemaskiner – Sikkerhetskrav 13.2.2015 CEN EN 303-5:2012 Varmekjeler – Del 5: Varmekjeler for fast brensel, håndpåfylling og automatisk påfylling, nominell varmeavgivelse opp til 500 kW – Terminologi, krav, prøving og merking 24.8.2012 CEN EN 378-2:2008+A2:2012 Kuldeanlegg og varmepumper – Sikkerhets- og miljøkrav – Del 2: Utforming, bygging, prøving, merking og dokumentasjon 24.8.2012 CEN EN 415-1:2000+A1:2009 Sikkerhet ved emballeringsmaskiner – Del 1: Terminologi og klassifisering av emballeringsmaskiner og tilhørende utstyr 8.9.2009 CEN EN 415-3:1999+A1:2009 Sikkerhet ved emballeringsmaskiner – Del 3: Formings-, fyllings- og forseglingsmaskiner 18.12.2009 CEN EN 415-5:2006+A1:2009 Sikkerhet ved emballeringsmaskiner – Del 5: Pakkemaskiner 18.12.2009 CEN EN 415-6:2013 Sikkerhet ved emballeringsmaskiner – Del 6: Omviklingsmaskiner for paller 28.11.2013 CEN EN 415-7:2006+A1:2008 Sikkerhet ved emballeringsmaskiner – Del 7: Gruppeemballeringsmaskiner og sekundære emballeringsmaskiner 8.9.2009 CEN EN 415-8:2008 Sikkerhet ved emballeringsmaskiner – Del 8: Stroppemaskiner 8.9.2009 CEN CEN EN 115-1:2008 Note 2.1 EN 267:2009 Note 2.1 EN 280:2001+A2:2009 Note 2.1 EN 289:2004+A1:2008 Note 2.1 EN 378-2:2008+A1:2009 Note 2.1 EN 415-6:2006+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (30.9.2010) Dato utløpt (29.2.2012) Dato utløpt (31.1.2015) Dato utløpt (13.2.2015) Dato utløpt (30.11.2012) Dato utløpt (30.11.2013) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/165 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 415-9:2009 Sikkerhet ved emballeringsmaskiner – Del 9: Støymålemetoder for emballeringsmaskiner, produksjonslinje og tilleggsutstyr – Presisjonsgrad 2 og 3 18.12.2009 CEN EN 415-10:2014 Sikkerhet for pakkemaskiner – Del 10: Generelle krav 11.7.2014 CEN EN 422:2009 Maskiner for gummi- og plastbearbeiding – Blåseformingsmaskiner – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 453:2000+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Deigblandere – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 454:2000+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Planetblandemaskiner – Sikkerhetsog hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 474-1:2006+A4:2013 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 1: Generelle krav 28.11.2013 EN 474-1:2006+A3:2013 Note 2.1 Dato utløpt (28.11.2013) EN 474-1:2006+A4:2013/AC:2014 Advarsel: Denne publikasjonen gjelder ikke punkt 5.8.1 – Sikt – Operatørens synsfelt i denne standarden. Anvendelse av dette punktet innebærer ikke en antakelse om samsvar med de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet i 1.2.2 og 3.2.1 i vedlegg I til direktiv 2006/42/EF. CEN EN 474-2:2006+A1:2008 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 2: Krav til dosere 8.9.2009 CEN EN 474-3:2006+A1:2009 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 3: Krav til lastere 8.9.2009 CEN EN 474-4:2006+A2:2012 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 4: Krav til gravelastere 23.3.2012 CEN EN 474-5:2006+A3:2013 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 5: Krav til hydrauliske gravemaskiner 28.11.2013 CEN EN 474-6:2006+A1:2009 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 6: Krav til dumpere 8.9.2009 CEN EN 474-7:2006+A1:2009 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 7: Krav til skrapere 8.9.2009 CEN EN 474-8:2006+A1:2009 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 8: Krav til gradere 8.9.2009 CEN EN 474-9:2006+A1:2009 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 9: Krav til rørleggingsmaskiner 8.9.2009 CEN EN 474-10:2006+A1:2009 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 10: Krav til grøftemaskiner 8.9.2009 CEN EN 474-11:2006+A1:2008 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 11: Krav til jordog fyllmassekompaktorer 8.9.2009 EN 474-5:2006+A2:2012 Note 2.1 Dato utløpt (31.1.2014) Nr. 30/166 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 474-12:2006+A1:2008 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhet – Del 12: Krav til wiregravemaskiner 8.9.2009 CEN EN 500-1:2006+A1:2009 Mobile veianleggsmaskiner – Sikkerhet – Del 1: Generelle krav 26.5.2010 CEN EN 500-2:2006+A1:2008 Mobile veianleggsmaskiner – Sikkerhet – Del 2: Spesielle krav til fresemaskiner for asfalt- og betongdekker 8.9.2009 CEN EN 500-3:2006+A1:2008 Mobile veianleggsmaskiner – Sikkerhet – Del 3: Spesielle krav til jordstabiliserende maskiner og resirkuleringsmaskiner 8.9.2009 CEN EN 500-4:2011 Mobile veianleggsmaskiner – Sikkerhet – Del 4: Spesielle krav til komprimeringsmaskiner 20.7.2011 CEN EN 500-6:2006+A1:2008 Mobile veianleggsmaskiner – Sikkerhet – Del 6: Spesielle krav til brosteinsferdigstillere 8.9.2009 CEN EN 528:2008 Skinneavhengig lagrings- og gjenfinningsutstyr – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 609-1:1999+A2:2009 Landbruks- og skogbruksmaskiner – Sikkerhet til vedkløyvere – Del 1: Kilekløyvere 18.12.2009 CEN EN 609-2:1999+A1:2009 Landbruks- og skogbruksmaskiner – Sikkerhet til vedkløyvere – Del 2: Skrukløyvere 18.12.2009 CEN EN 617:2001+A1:2010 Utstyr for kontinuerlig transport og systemer – Krav til sikkerhet og EMC for utstyr for lagring av løsvarer i siloer, lagringslommer, trakter og beholdere 8.4.2011 CEN EN 618:2002+A1:2010 Utstyr og systemer for kontinuerlig transport – Krav til sikkerhet og EMC til utstyr for mekanisk håndtering av bulkmaterialer med unntak av stasjonære transportbånd 8.4.2011 CEN EN 619:2002+A1:2010 Utstyr og systemer for kontinuerlig transport – Krav til sikkerhet og EMC til utstyr for mekanisk håndtering av stykkgods 8.4.2011 CEN EN 620:2002+A1:2010 Utstyr og systemer for kontinuerlig transport – Krav til sikkerhet og EMC til stasjonære transportbånd for bulkmaterialer 8.4.2011 CEN EN 676:2003+A2:2008 Automatiske viftebrennere for gassformig brensel 8.9.2009 EN 676:2003+A2:2008/AC:2008 8.9.2009 EN 690:2013 Landbruksmaskiner – Gjødselspredere – Sikkerhet 1.5.2014 CEN EN 692:2005+A1:2009 Verktøymaskiner – Mekaniske presser – Sikkerhet 8.9.2009 CEN EN 693:2001+A2:2011 Verktøymaskiner – Sikkerhet – Hydrauliske presser 18.11.2011 CEN EN 500-4:2011+A1:2009 Note 2.1 EN 690:1994+A1:2009 Note 2.1 EN 693:2001+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.8.2011) Dato utløpt (30.4.2014) Dato utløpt (31.3.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/167 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 703:2004+A1:2009 Landbruksmaskiner – Maskiner til lasting, blanding og/eller kutting og fordeling av silo – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 706:1996+A1:2009 Landbruksmaskiner – Beskjæringsmaskiner for vinstokker – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 707:1999+A1:2009 Jordbruksmaskiner – Tanker for flytende gjødsel – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 709:1997+A4:2009 Jord- og skogbruksmaskiner – Tohjulstraktor med påmontert jordfres, motordrevet jordfres, motordrevet jordfres med drivhjul – Sikkerhet 26.5.2010 Note 2.1 EN 709:1997+A4:2009/AC:2012 CEN EN 710:1997+A1:2010 Sikkerhetskrav til maskiner og anlegg for produksjon av støpeformer og kjerner, og tilhørende utstyr EN 709:1997+A2:2009 20.10.2010 EN 710:1997+A1:2010/AC:2012 CEN EN 741:2000+A1:2010 Kontinuerlig transportutstyr og systemer – Krav til sikkerhet for systemer og deres komponenter for pneumatisk transport av bulkmateriale 8.4.2011 CEN EN 746-1:1997+A1:2009 Industrielt termoprosessutstyr – Del 1: Felles sikkerhetskrav til industrielt termoprosessutstyr 18.12.2009 CEN EN 746-2:2010 Industrielt termoprosessutstyr – Del 2: Sikkerhetskrav til forbrennings- og brennstoffsystemer 20.10.2010 CEN EN 746-3:1997+A1:2009 Industrielt termoprosessutstyr – Del 3: Sikkerhetskrav til produksjon og bruk av atmosfæriske gasser 8.9.2009 CEN EN 786:1996+A2:2009 Hageutstyr – Elektrisk drevne håndførte og håndholdte plen- og kanttrimmere – Mekanisk sikkerhet CEN EN 792-13:2000+A1:2008 Håndholdte, kraftdrevne, ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetskrav – Del 13: Festeverktøy CEN EN 809:1998+A1:2009 Pumper og pumpeenheter for væsker – Generelle sikkerhetskrav 18.12.2009 8.9.2009 18.12.2009 EN 809:1998+A1:2009/AC:2010 CEN EN 818-1:1996+A1:2008 Kortlenket kjetting for løft – Sikkerhet – Del 1: Generelle krav til godkjenning 8.9.2009 CEN EN 818-2:1996+A1:2008 Kortlenket kjetting for løft – Sikkerhet – Del 2: Mediumkalibrert kjetting for kjettingslynger – Klasse 8 8.9.2009 CEN EN 818-3:1999+A1:2008 Kortlenket kjetting for løft – Sikkerhet – Del 3: Mediumkalibrert kjetting for kjettingslynger – Klasse 4 8.9.2009 Dato utløpt (31.12.2010) Nr. 30/168 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 818-4:1996+A1:2008 Kortlenket kjetting for løft – Sikkerhet – Del 4: Kjettingslynger – Klasse 8 8.9.2009 CEN EN 818-5:1999+A1:2008 Kortlenket kjetting for løft – Sikkerhet – Del 5: Kjettingslynger – Klasse 4 8.9.2009 CEN EN 818-6:2000+A1:2008 Kortlenket kjetting for løft – Sikkerhet – Del 6: Kjettingslynger – Informasjon om bruk og vedlikehold utarbeidet av produsenten 8.9.2009 CEN EN 818-7:2002+A1:2008 Kortlenket kjetting for løft – Sikkerhet – Del 7: Finkalibrert kjetting for taljer, klasse T (Type T, DAT og DT) 8.9.2009 CEN EN 848-1:2007+A2:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Profilmaskiner for ensidet bearbeiding med roterende verktøy – Del 1: Enspindlede vertikale profilmaskiner 15.11.2012 EN 848-2:2007+A2:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Profilmaskiner for ensidet bearbeiding med roterende verktøy – Del 2: Enspindlede vertikale fresemaskiner med handmating/integrert mating 15.11.2012 CEN CEN Note 2.1 5.4.2013 EN 859:2007+A2:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Høvelmaskiner med manuell mating 24.8.2012 EN 860:2007+A2:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Ensidet tykkelseshøvelsmaskiner 24.8.2012 EN 861:2007+A2:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Overflatehøvel og tykkelseshøvelsmaskiner 24.8.2012 CEN EN 869:2006+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til presstøpingsanlegg for metaller 8.9.2009 CEN EN 908:1999+A1:2009 Jord- og skogbruksmaskiner – Vanningsvogn med slangetrommel – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 909:1998+A1:2009 Jord- og skogbruksmaskiner – Sentralt opplagret sidevanningsutstyr – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 930:1997+A2:2009 Maskiner for produksjon av skotøy og andre produkter av lær og kunstlær – Grovbearbeiding, skuring, polering og trimming – Sikkerhetskrav 18.12.2009 CEN EN 931:1997+A2:2009 Maskiner for produksjon av skotøy – Skolestmaskiner – Sikkerhetskrav 18.12.2009 CEN EN 940:2009+A1:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Kombinerte trebearbeidingsmaskiner CEN CEN EN 848-2:2007+A1:2009 Note 2.1 EN 848-3:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Profilmaskiner for ensidig bearbeiding med roterende verktøy – Del 3: Numerisk styrte (NC) bor- og fresemaskiner CEN EN 848-1:2007+A1:2009 EN 848-3:2007+A2:2009 Note 2.1 EN 859:2007+A1:2009 Note 2.1 EN 860:2007+A1:2009 Note 2.1 EN 861:2007+A1:2009 Note 2.1 5.6.2012 EN 940:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.3.2013) Dato utløpt (31.3.2013) Dato utløpt (30.4.2013) Dato utløpt (31.12.2012) Dato utløpt (31.12.2012) Dato utløpt (31.12.2012) Dato utløpt (31.8.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/169 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 957-6:2010+A1:2014 Stasjonært treningsutstyr – Del 6: Tredemøller, spesielle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 13.2.2015 CEN EN 972:1998+A1:2010 Garverimaskiner – Valsemaskiner – Sikkerhetskrav 8.4.2011 EN 972:1998+A1:2010/AC:2011 CEN EN 1010-1:2004+A1:2010 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og tilvirkning av trykke- og papirforedlingsmaskiner – Del 1: Felleskrav 8.4.2011 CEN EN 1010-2:2006+A1:2010 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og tilvirkning av trykke- og papirforedlingsmaskiner – Del 2: Trykke- og impregneringsmaskiner inkludert førtrykksmaskiner 8.4.2011 CEN EN 1010-3:2002+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og tilvirkning av trykke- og papirforedlingsmaskiner – Del 3: Skjæremaskiner 18.12.2009 CEN EN 1010-4:2004+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og tilvirkning av trykke- og papirforedlingsmaskiner – Del 4: Bokbindings-, papirforedlings- og sluttbearbeidingsmaskiner 18.12.2009 CEN EN 1012-1:2010 Kompressorer og vakuumpumper – Sikkerhetskrav – Del 1: Luftkompressorer 8.4.2011 CEN EN 1012-2:1996+A1:2009 Kompressorer og vakuumpumper – Sikkerhetskrav – Del 2: Vakuumpumper 18.12.2009 CEN EN 1012-3:2013 Kompressorer og vakuumpumper – Sikkerhetskrav – Del 3: Prosesskompressorer 11.4.2014 CEN EN 1028-1:2002+A1:2008 Brannpumper – Sentrifugalpumper med evakueringssystem – Del 1: Klassifisering – Generelle krav og sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 1028-2:2002+A1:2008 Brannpumper – Sentrifugalpumper med evakueringssystem – Del 2: Verifikasjon av generelle krav og sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 1034-1:2000+A1:2010 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 1: Felleskrav 26.5.2010 CEN EN 1034-2:2005+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 2: Barketromler 26.5.2010 CEN EN 1034-3:2011 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 3 – Valse- og rullemaskiner 29.2.2012 CEN EN 1034-4:2005+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 4: Papirmassemaskiner og deres tilførselsinnretninger 26.5.2010 CEN EN 1034-5:2005+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 5: Tverrsnittere 26.5.2010 EN 1034-3:1999+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (30.6.2012) Nr. 30/170 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 1034-6:2005+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 6: Kalandere 26.5.2010 CEN EN 1034-7:2005+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 7: Kar 26.5.2010 CEN EN 1034-8:2012 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 8: Foredlingsanlegg 5.6.2012 CEN EN 1034-13:2005+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 13: Maskiner for kutting av trådene fra baller og enheter 26.5.2010 CEN EN 1034-14:2005+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 14: Spoledeler 26.5.2010 CEN EN 1034-16:2012 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 16: Maskiner for tilvirking av papir og papp 5.6.2012 CEN EN 1034-17:2012 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 17: Maskiner for produksjon av mykpapir 15.11.2012 CEN EN 1034-21:2012 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 21: Bestrykningsmaskiner 15.11.2011 CEN EN 1034-22:2005+A1:2009 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 22: Treslipemaskiner 26.5.2010 CEN EN 1034-26:2012 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 26: Rull-pakkemaskin 24.8.2012 CEN EN 1034-27:2012 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til konstruksjon og produksjon av papir- og skjæremaskiner – Del 27: Rullehåndteringssystemer 15.11.2012 CEN EN 1114-1:2011 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Ekstrudere og ekstrusjonslinjer – Del 1: Sikkerhetskrav til ekstrudere 29.2.2012 CEN EN 1114-3:2001+A1:2008 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Ekstrudere og ekstrusjonslinjer – Del 3: Sikkerhetskrav ved avtrekking 8.9.2009 CEN EN 1127-2:2014 Eksplosive omgivelser – Eksplosjonsforebyggelse og -vern – Del 2: Grunnleggende begreper og metodikk i gruvedrift 13.2.2015 CEN EN 1175-1:1998+A1:2010 Industritrucker – Sikkerhet – Elektriske krav – Del 1: Generelle krav til batteridrevne trucker 8.4.2011 CEN EN 1175-2:1998+A1:2010 Industritrucker – Sikkerhet – Elektriske krav – Del 2: Generelle krav til trucker med forbrenningsmotorer 8.4.2011 EN 1127-2:2002+A1:2008 Note 2.1 Dato utløpt (13.2.2015) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/171 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 1175-3:1998+A1:2010 Industritrucker – Sikkerhet – Elektriske krav – Del 3: Spesielle krav til elektrisk transmisjonssystem for trucker med forbrenningsmotor 8.4.2011 CEN EN 1218-1:1999+A1:2009 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Tappe-/ kantbearbeidingsmaskiner – Del 1: Ensidige tappe-/ kantbearbeidingsmaskiner med glidende bord 18.12.2009 CEN EN 1218-2:2004+A1:2009 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Tappe-/ kantbearbeidingsmaskiner – Del 2: Tosidig tappe-/ kantbearbeidingsmaskiner med kjedemating 8.9.2009 CEN EN 1218-3:2001+A1:2009 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Tappe-/ kantbearbeidingsmaskiner – Del 3: Handmatede tappe-/ kantbearbeidingsmaskiner med glidende bord for tapping av konstruksjonstrevirke 8.9.2009 CEN EN 1218-4:2004+A2:2009 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Tappe-/ kantbearbeidingsmaskiner – Del 4: Kantbåndmaskiner med kjedemating 8.9.2009 CEN EN 1218-5:2004+A1:2009 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Tappe-/ kantbearbeidingsmaskiner – Del 5: Ensidet profileringsmaskin med fast bord og rullemating eller kjedemating CEN EN 1247:2004+A1:2010 Støpemaskiner – Sikkerhetskrav til støpeøser, støpeutstyr, sentrifugalstøpemaskiner, kontinuerlige og halvkontinuerlige støpemaskiner 8.4.2011 CEN EN 1248:2001+A1:2009 Støperimaskiner – Sikkerhetskrav til utstyr for slipeblåsing 8.9.2009 CEN EN 1265:1999+A1:2008 Maskinsikkerhet – Regler for støyprøving av støpemaskiner og utstyr 8.9.2009 CEN EN 1374:2000+A1:2010 Landbruksmaskiner – Stasjonære losseapparater for runde siloer – Sikkerhet 20.10.2010 CEN EN 1398:2009 Lastebruer – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 1417:1996+A1:2008 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Valseverk – Sikkerhetskrav 8.9.2009 EN 1417:1996+A1:2008/AC:2009 8.9.2009 CEN EN 1459:1998+A3:2012 Sikkerhet ved industritrucker – Motoriserte trucker med variabel rekkevidde 23.3.2012 CEN EN 1492-1:2000+A1:2008 Tekstilslings – Sikkerhet – Del 1: Spesifikasjon for flatvevde båndstropper, laget av kunstfiber, for generell bruk 8.9.2009 CEN EN 1492-2:2000+A1:2008 Tekstilslings – Sikkerhet – Del 2: Spesifikasjon for rundslings, laget av kunstfiber, for generell bruk 8.9.2009 18.12.2009 Nr. 30/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) ESO(1) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 1492-4:2004+A1:2008 Tekstilslings – Sikkerhet – Del 4: Løftestropper for generell bruk laget av natur- og kunstfiber 8.9.2009 CEN EN 1493:2010 Kjøretøyløftere 8.4.2011 CEN EN 1494:2000+A1:2008 Mobile eller bevegelige jekker og liknende løfteutstyr 8.9.2009 CEN EN 1495:1997+A2:2009 Løfteplattformer – Klatrestillaser 18.12.2009 EN 1495:1997+A2:2009/AC:2010 26.5.2010 EN 1493:1998+A1:2008 Note 2.1 Dato utløpt (4.8.2011) Advarsel: Denne publikasjonen berører ikke avsnitt 5.3.2.4, siste underavsnitt i 7.1.2.12, tabell 8 og figur 9 i standard EN 1495:1997, der det ikke kan forutsettes antakelse om samsvar med bestemmelsene i direktiv 2006/42/EF. CEN EN 1501-1:2011 Komprimatorbil med tilhørende løfteutstyr – Alminnelige krav og sikkerhetskrav – Del 1: Komprimatorbil med baklaster 18.11.2011 CEN EN 1501-2:2005+A1:2009 Komprimatorbil med tilhørende løfteutstyr – Alminnelige krav og sikkerhetskrav – Del 2: Komprimatorbil med sidelaster 29.12.2009 CEN EN 1501-3:2008 Komprimatorbil med tilhørende løfteutstyr – Alminnelige krav og sikkerhetskrav – Del 3: Komprimatorbil med frontlaster 8.9.2009 CEN EN 1501-4:2007 Komprimatorbil med tilhørende løfteutstyr – Alminnelige krav og sikkerhetskrav – Del 4: Støymålingsprotokoll for komprimatorbiler 8.9.2009 CEN EN 1501-5:2011 Komprimatorbil med tilhørende løfteutstyr – Alminnelige krav og sikkerhetskrav – Del 5: Løfteutstyr for komprimatorbil Note 2.1 18.11.2011 EN 1501-1:1998+A2:2009 Note 2.1 CEN EN 1526:1997+A1:2008 Sikkerhet for industritrucker – Tilleggskrav til automatiserte funksjoner på trucker 8.9.2009 CEN EN 1539:2009 Tørkeanordninger og ovner som avgir brennbare stoffer – Sikkerhetskrav 26.5.2010 CEN EN 1547:2001+A1:2009 Industrielt termoprosessutstyr – Regler for støyprøving av industrielt termoprosessutstyr inklusive hjelpeutstyr 8.9.2009 CEN EN 1550:1997+A1:2008 Verktøymaskiner – Sikkerhetskrav til utforming og konstruksjon av chucker 8.9.2009 CEN EN 1554:2012 Transportbånd – Prøving av valsens friksjon 24.8.2012 CEN EN 1570-1:2011 Sikkerhetskrav til løftebord 29.2.2012 EN 1612-1:1997+A1:2008 Maskiner for gummi- og plastbearbeiding – Presstøpemaskiner – Del 1: Sikkerhetskrav til doserings- og blandemaskiner 8.9.2009 CEN EN 1501-1:1998+A2:2009 EN 1570:1998+A2:2009 Note 2.1 Dato utløpt (29.2.2012) Dato utløpt (29.2.2012) Dato utløpt (30.4.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/173 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 1672-2:2005+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Grunnleggende begreper – Del 2: Hygienekrav 8.9.2009 CEN EN 1673:2000+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Ovner med roterende stativ – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 1674:2000+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Kjevlemaskiner for deig og butterdeig – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 1677-1:2000+A1:2008 Komponenter for slings – Sikkerhet – Del 1: Smidde komponenter – Klasse 8 8.9.2009 CEN EN 1677-2:2000+A1:2008 Komponenter for slynger – Sikkerhet – Del 2: Smidde løftekroker med sperreleppe – Klasse 8 8.9.2009 CEN EN 1677-3:2001+A1:2008 Komponenter for slynger – Sikkerhet – Del 3: Smidde selvlåsende løftekroker – Klasse 8 8.9.2009 CEN EN 1677-4:2000+A1:2008 Komponenter for slings – Sikkerhet – Del 4: Løkker – Klasse 8 8.9.2009 CEN EN 1677-5:2001+A1:2008 Komponenter for slings – Sikkerhet – Del 5: Smidde løftekroker med sperreleppe – Klasse 4 8.9.2009 CEN EN 1677-6:2001+A1:2008 Komponenter for slings – Sikkerhet – Del 6: Løkker – Klasse 4 8.9.2009 CEN EN 1678:1998+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Grønnsakkuttemaskiner – Sikkerhetsog hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 1679-1:1998+A1:2011 Stempelforbrenningsmotorer – Sikkerhet – Del 1: Motorer med kompresjonstenning 20.7.2011 CEN EN 1710:2005+A1:2008 Utstyr og maskiner for bruk i potensielle eksplosive omgivelser i gruver 8.9.2009 EN 1710:2005+A1:2008/AC:2010 CEN EN 1755:2000+A2:2013 Industritrucker, sikkerhet – Drift i potensielt eksplosivt miljø – Bruk i brennbar gass, damp, tåke og støv 28.11.2013 Note 2.1 CEN EN 1756-1:2001+A1:2008 Bakløftere – Løfteplattformer for montering på biler – Sikkerhetskrav – Del 1: Bakløftere for varer 8.9.2009 CEN EN 1756-2:2004+A1:2009 Bakløftere – Løfteplattformer for montering på biler – Sikkerhetskrav – Del 2: Bakløftere for passasjerer 18.12.2009 CEN EN 1777:2010 Hydrauliske plattformer (HPs) for brann- og redningskjøretøy – Sikkerhetskrav og prøving 26.5.2010 EN 1804-1:2001+A1:2010 Gruvemaskiner – Sikkerhetskrav til hydraulisk drevet takunderstøttelse – Del 1: Støtteenheter og generelle krav 26.5.2010 CEN EN 1755:2000+A1:2009 EN 1777:2004+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (28.11.2013) Dato utløpt (30.9.2010) Nr. 30/174 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 1804-2:2001+A1:2010 Gruvemaskiner – Sikkerhetskrav til hydraulisk drevet takunderstøttelse – Del 2: Skaft og stempler 26.5.2010 CEN EN 1804-3:2006+A1:2010 Gruvemaskiner – Sikkerhetskrav til hydraulisk drevet takunderstøttelse – Del 3: Systemer for hydraulisk regulering 26.5.2010 CEN EN 1807-1:2013 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Båndsager 28.11.2013 EN 1807-2:2013 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Båndsager – Del 2: Sagemaskiner for tømmer 28.11.2013 CEN EN 1808:1999+A1:2010 Sikkerhetskrav til hengestillaser – Utforming, beregninger, stabilitetskriterier, konstruksjon – Prøvinger 20.10.2010 CEN EN 1829-1:2010 Maskiner for høytrykksvannjetting – Sikkerhetskrav – Del 1: Maskiner 26.5.2010 CEN EN 1829-2:2008 Maskiner for høytrykksvannjetting – Sikkerhetskrav – Del 2: Slanger, slangeledninger og koblinger 8.9.2009 CEN EN 1807:1999+A1:2009 Note 2.1 EN 1807:1999+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (28.11.2013) Dato utløpt (28.11.2013) EN 1829-2:2008/AC:2011 CEN EN 1845:2007 Maskiner til framstilling av skotøy – Skotøyformemaskiner – Sikkerhetskrav CEN EN 1846-2:2009+A1:2013 Brann- og redningskjøretøyer – Del 2: Generelle krav – Sikkerhet og ytelse 28.11.2013 EN 1846-3:2013 Brann- og redningskjøretøyer – Del 3: Permanent installert utstyr – Krav til sikkerhet og ytelse 28.11.2013 CEN EN 1853:1999+A1:2009 Jordbruksmaskiner – Tilhengere med tipp – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 1870-3:2001+A1:2009 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 3: Kappsager og kombinerte kapp- og bordsirkelsager 8.9.2009 CEN EN 1870-4:2012 Sikkkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 4: Flerbladet kløvsag med manuell innlasting og/eller lossing 5.6.2012 EN 1870-5:2002+A2:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 5: Benksirkelsager for kløving, kapping på tvers eller nedenfra og opp 15.11.2012 CEN EN 1870-6:2002+A1:2009 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 6: Vedsag/benksirkelsag med manuell innlasting og/eller uttak 18.12.2009 CEN EN 1870-7:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 7: Sirkelsag for tømmer med integrert matingsbord med manuell innlasting og/eller uttak 5.4.2013 CEN CEN 8.9.2009 EN 1846-2:2009 Note 2.1 EN 1846-3:2002+A1:2008 Note 2.1 EN 1870-4:2001+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-5:2002+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-7:2002+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (28.11.2013) Dato utløpt (31.1.2014) Dato utløpt (30.9.2012) Dato utløpt (31.3.2013) Dato utløpt (30.4.2013) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/175 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN CEN EN 1870-8:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 8: Enbladet kraftbetjent kløvsag med manuell innlasting og/eller uttak 5.4.2013 EN 1870-8:2001+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-9:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 9: Gjæringssager med to blader for kapping med intergrert mating og manuell tømmerplassering og/eller avlasting 15.11.2012 EN 1870-10:2013 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 10: Automatiske og halvautomatiske kappsager med enkelt sagblad, kapping nedenfra og opp 28.11.2013 EN 1870-11:2013 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 11: Halvautomatiske og automatiske horisontale kappsager med én sageenhet (radielle sager) 11.4.2014 EN 1870-12:2013 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 12: Kappsager med pendelarm 11.4.2014 EN 1870-13:2007+A2:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 13: Horisontale platesager med klembjelke 5.6.2012 EN 1870-14:2007+A2:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 14: Vertikale platesager 5.6.2012 EN 1870-15:2012 Sikkerhet for trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 15: Gjæringssager med flere blader for kapping, med integrert innmating av arbeidsstykket og manuell innlasting og/eller uttak 5.4.2013 EN 1870-16:2012 Sikkerhet for trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 16: Toveis gjæringssager for V-kapping 5.4.2013 EN 1870-17:2012 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 17: Manuelle horisontale kappsager med én sageenhet (manuelle radielle sager) 13.2.2015 EN 1870-9:2000+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-10:2003+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-11:2003+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-12:2003+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-13:2007+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-14:2007+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-15:2004+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-16:2005+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-17:2007+A2:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.5.2013) Dato utløpt (31.3.2013) Dato utløpt (30.11.2013) Dato utløpt (30.4.2014) Dato utløpt (30.4.2014) Dato utløpt (30.9.2012) Dato utløpt (30.9.2012) Dato utløpt (30.4.2013) Dato utløpt (30.4.2013) Dato utløpt (13.2.2015) Advarsel: Når det gjelder valg av beskyttelse for sagbladet, gjelder denne publikasjonen ikke avsnitt 3 i punkt 5.3.6.1 i denne standarden. Anvendelse av den gir ikke grunn til å anta at det foreligger samsvar med de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet i 1.4.2 i vedlegg I til direktiv 2006/42/EF. CEN EN 1870-18:2013 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 18: Enkle justersager 28.11.2013 EN 1870-19:2013 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Sirkelsager – Del 19: Bensirkelsager (med og uten glidende bord) og byggesager 11.4.2014 CEN EN 1889-1:2011 Maskiner for gruvedrift – Mobile maskiner for arbeid under bakken – Sikkerhet – Del 1: Kjøretøy med gummihjul 18.11.2011 CEN EN 1889-2:2003+A1:2009 Maskiner for gruvedrift – Mobile maskiner for arbeid under bakken – Sikkerhet – Del 2: Lokomotiv 8.9.2009 CEN EN 1870-1:2007+A1:2009 Note 2.1 EN 1870-1:2007+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (28.11.2013) Dato utløpt (31.5.2014) Nr. 30/176 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 1915-1:2013 Flyplassutstyr – Generelle krav – Del 1: Grunnleggende sikkerhetskrav 28.11.2013 CEN EN 1915-2:2001+A1:2009 Flyplassutstyr – Generelle krav – Del 2: Stabilitets- og styrkekrav, beregninger og prøvingsmetoder 8.9.2009 CEN EN 1915-3:2004+A1:2009 Flyplassutstyr – Generelle krav – Del 3: Metoder for vibrasjonsmåling og reduksjon 8.9.2009 CEN EN 1915-4:2004+A1:2009 Flyplassutstyr – Generelle krav – Del 4: Metoder for støymåling og reduksjon 8.9.2009 CEN EN 1953:2013 Forstøvnings- og sprøyteutstyr for beleggmaterialer – Sikkerhetskrav 28.11.2013 CEN EN 1974:1998+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Kuttemaskiner – Sikkerhets- og hygienekrav 18.12.2009 CEN EN ISO 2151:2008 Akustikk – Regler for støyprøving av kompressorer og vakuumpumper – Teknisk metode (klasse 2) (ISO 2151:2004) 8.9.2009 CEN EN ISO 2860:2008 Masseforflytningsmaskiner – Minste atkomstmål (ISO 2860:1992) 8.9.2009 CEN EN ISO 2867:2011 Masseforflytningsmaskiner – Atkomstsystemer (ISO 2867:2011) 18.11.2011 EN ISO 3164:2013 Masseforflytningsmaskiner – Laboratorieevaluering av vernestruktur – Spesifikasjoner for defleksjonsbegrensende volum (ISO 3164:1995) 28.11.2013 CEN EN ISO 3266:2010 Ringbolter av smijern i klasse 4 for løfteformål (ISO 3266:2010) 20.10.2010 CEN EN ISO 3411:2007 Masseforflytningsmaskiner – Fysiske mål på operatører og minste mål på operatørers rom (ISO 3411:2007) 8.9.2009 CEN EN ISO 3449:2008 Masseforflytningsmaskiner – Beskyttelsesvern mot fallende gjenstander – Laboratorieprøvinger og ytelseskrav (ISO 3449:2005) 8.9.2009 CEN EN ISO 3450:2011 Masseforflytningsmaskiner – Hjulgående maskiner eller høyhastighets beltegående maskiner med gummibelter – Ytelseskrav og prøvingsprosedyrer for bremsesystemer (ISO 3450:2011) 29.2.2012 EN ISO 3457:2008 Masseforflytningsmaskiner – Vern – Definisjoner og krav (ISO 3457:2003) 8.9.2009 CEN CEN EN 1915-1:2001+A1:2009 Note 2.1 EN 1953:1998+A1:2009 Note 2.1 EN ISO 2867:2011 Note 2.1 EN ISO 3164:2008 Note 2.1 EN ISO 3450:2008 Note 2.1 Dato utløpt (28.11.2013) Dato utløpt (31.3.2014) Dato utløpt (31.7.2014) Dato utløpt (30.11.2013) Dato utløpt (31.5.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/177 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 3471:2008 Masseforflytningsmaskiner – Veltebøyler – Laboratorieprøving og funksjonskrav (ISO 3471:2008) 8.9.2009 CEN EN ISO 3691-5:2014 Industritrucker – Sikkerhetskrav og verifikasjon – Del 5: Manuelt drevne trucker (ISO 3691-5:2014) 11.7.2014 EN ISO 3691-6:2013 Industritrucker – Sikkerhetskrav og verifikasjon – Del 6: TransportmidDel for last og personer (ISO 3691-6:2013) 11.7.2014 CEN EN ISO 3691-5:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.8.2014) EN ISO 3691-6:2013/AC:2014 CEN CEN EN ISO 4254-1:2013 Landbruksmaskiner – Sikkerhet – Del 1: Generelle krav (ISO 4254-1:2013) 28.11.2013 EN ISO 4254-5:2009 Landbruksmaskiner – Sikkerhet – Del 5: Motordrevne jordbearbeidingsmaskiner (ISO 4254-5:2008) 26.5.2010 EN ISO 4254-1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (30.11.2013) EN ISO 4254-5:2009/AC:2011 CEN EN ISO 4254-6:2009 Traktorer og maskiner for jord- og skogbruk – Tekniske hjelpemidler for å ivareta sikkerhet – Del 6: Spredere og fordelere for flytende kunstgjødning (ISO 4254-6:2009) 26.5.2010 EN ISO 4254-6:2009/AC:2010 CEN EN ISO 4254-7:2009 Landbruksmaskiner – Sikkerhet – Del 7: Skurtreskere, forhøstere og bomullshøstere (ISO 4254-7:2008) 26.5.2010 EN ISO 4254-7:2009/AC:2010 CEN EN ISO 4254-10:2009 Jordbruksmaskiner – Sikkerhet – Del 10: Roterende høyvendere og rakere (ISO 4254-10:2009) 26.5.2010 EN ISO 4254-10:2009/AC:2010 CEN CEN CEN CEN EN ISO 4254-11:2010 Landbruksmaskiner – Sikkerhet – Del 11: Selvopptakende halmpresser (ISO 4254-11:2010) 8.4.2011 EN ISO 4254-12:2012 Landbruksmaskiner – Sikkerhet – Del 12: Rotor- og skiveslåmaskiner og slagklippere (ISO 4254-12:2012) 24.8.2012 EN ISO 5395-1:2013 Hagebruksutstyr – Sikkerhet av motoriserte gressklippere – Del 1: Terminologi og generell prøving (ISO 5395-1:2013) 28.11.2013 EN ISO 5395-2:2013 Hageutstyr – Sikkerhet ved drevne gressklippere – Del 2: Håndførte gressklippere (ISO 5395-2:2013) 28.11.2013 EN 704:1999+A1:2009 Note 2.1 EN 745:1999+A1:2009 Note 2.1 EN 836:1997+A4:2011 Note 2.1 EN 836:1997+A4:2011 Note 2.1 Dato utløpt (30.6.2011) Dato utløpt (31.12.2012) Dato utløpt (30.9.2014) Dato utløpt (30.9.2014) Nr. 30/178 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 5395-3:2013 Hageutstyr – Sikkerhet ved drevne gressklippere – Del 3: Sittegressklippere (ISO 5395-3:2013) 28.11.2013 Note 2.1 CEN EN ISO 5674:2009 Traktorer og maskiner for jord- og skogbruk – Vern for kraftuttak (PTO) – Styrke- og slitasjeprøvinger og godkjenningskriterier (ISO 5674:2004) 8.9.2009 CEN EN ISO 6682:2008 Masseforflytningsmaskiner – Komfortsoner og rekkeavstander (ISO 6682:1986, innbefattet endringsblad 1:1989) 8.9.2009 CEN EN ISO 6683:2008 Masseforflytningsmaskiner – Sikkerhetsbelter og -forankringer – Ytelseskrav og prøvinger (ISO 6683:2005) 8.9.2009 CEN EN ISO 7096:2008 Masseforflytningsmaskiner – Laboratoriebedømmelse av vibrasjoner i førersetet (ISO 7096:2000) 8.9.2009 EN ISO 7096:2008/AC:2009 8.9.2009 CEN EN ISO 8230-1:2008 Sikkerhetskrav til maskiner for kjemisk rensing – Del 1: Felles sikkerhetskrav (ISO 8230-1:2008) 8.9.2009 CEN EN ISO 8230-2:2008 Sikkerhetskrav til maskiner for kjemisk rensing – Del 2: Maskiner som bruker perkloretylen (ISO 8230-2:2008) 8.9.2009 CEN EN ISO 8230-3:2008 Sikkerhetskrav til maksiner for kjemisk rensing – Del 3: Maskiner som bruker brannfarlige løsningsmidler (ISO 8230-3:2008) 8.9.2009 CEN EN ISO 9902-1:2001 Tekstilmaskiner – Bestemmelse av støyemisjon – Del 1: Felleskrav (ISO 9902-1:2001) 18.12.2009 EN ISO 9902-1:2001/A1:2009 18.12.2009 EN ISO 9902-2:2001 Tekstilmaskiner – Bestemmelse av støyemisjon – Del 2: Forbehandlingsmaskiner og spinnemaskiner (ISO 9902-2:2001) 18.12.2009 EN ISO 9902-2:2001/A1:2009 CEN CEN EN 836:1997+A4:2011 Dato utløpt (30.9.2014) Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) 18.12.2009 Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) EN ISO 9902-2:2001/A2:2014 13.2.2015 Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) EN ISO 9902-3:2001 Tekstilmaskiner – Bestemmelse av støyemisjon – Del 3: Maskiner til produksjon av ikke-vevde tekstiler (nonwoven) (ISO 9902-3:2001) 18.12.2009 EN ISO 9902-3:2001/A1:2009 18.12.2009 Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) EN ISO 9902-3:2001/A2:2014 13.2.2015 Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/179 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 9902-4:2001 Tekstilmaskiner – Bestemmelse av støyemisjon – Del 4: Garnbehandlende maskiner og maskiner for produksjon av tauverk og rep (ISO 9902-4:2001) 18.12.2009 EN ISO 9902-4:2001/A1:2009 18.12.2009 Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) EN ISO 9902-4:2001/A2:2014 13.2.2015 Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) EN ISO 9902-5:2001 Tekstilmaskiner – Bestemmelse av støyemisjon – Del 5: Forbehandlingsmaskiner for veving og strikking (ISO 9902-5:2001) 18.12.2009 EN ISO 9902-5:2001/A1:2009 18.12.2009 Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) EN ISO 9902-5:2001/A2:2014 13.2.2015 Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) EN ISO 9902-6:2001 Tekstilmaskiner – Bestemmelse av støyemisjon – Del 6: Stoffproduserende maskiner (ISO 9902-6:2001) 18.12.2009 EN ISO 9902-6:2001/A1:2009 18.12.2009 Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) EN ISO 9902-6:2001/A2:2014 13.2.2015 Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) EN ISO 9902-7:2001 Tekstilmaskiner – Bestemmelse av støyemisjon – Del 7: Fargeog etterbehandlingsmaskiner (ISO 9902-7:2001) 18.12.2009 EN ISO 9902-7:2001/A1:2009 18.12.2009 Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) EN ISO 9902-7:2001/A2:2014 13.2.2015 Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) EN ISO 10218-1:2011 Roboter – Sikkerhetskrav – Del 1: Industrielle roboter (ISO 10218-1:2011) 18.11.2011 EN ISO 10218-1:2008 Dato utløpt (1.1.2013) CEN EN ISO 10218-2:2011 Roboter for industrielle miljøer – Sikkerhetskrav – Del 2: Robotsystemer og integrering (ISO 10218-2:2011) 18.11.2011 CEN EN ISO 10472-1:2008 Sikkerhetskrav til maskineri i industrielle vaskerier – Del 1: Generelle krav (ISO 10472-1:1997) 8.9.2009 CEN EN ISO 10472-2:2008 Sikkerhetskrav til maskineri i industrielle vaskerier – Del 2: Vaskemaskiner og sentrifuger (ISO 10472-2:1997) 8.9.2009 CEN EN ISO 10472-3:2008 Sikkerhetskrav til maskineri i industrielle vaskerier – Del 3: Vaskerimaskineri inklusive komponentmaskiner (ISO 104723:1997) 8.9.2009 CEN CEN CEN CEN Note 2.1 Nr. 30/180 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 10472-4:2008 Sikkerhetskrav til maskineri i industrielle vaskerier – Del 4: Lufttørkere (ISO 10472-4:1997) 8.9.2009 CEN EN ISO 10472-5:2008 Sikkerhetskrav til maskineri i industrielle vaskerier – Del 5: Strykemaskiner, tilbringere og brettemaskiner for plane tekstiler (ISO 10472-5:1997) 8.9.2009 CEN EN ISO 10472-6:2008 Sikkerhetskrav til maskiner i industrielle vaskerier – Del 6: Stryke- og fikserpresser (ISO 10472-6:1997) 8.9.2009 CEN EN ISO 10517:2009 Hageutstyr – Håndholdte hekksakser med integrert motor – Sikkerhet (ISO 10517:2009) 18.12.2009 EN ISO 10517:2009/A1:2013 28.11.2013 EN ISO 10821:2005 Industrisymaskiner – Sikkerhetskrav til symaskiner, enheter og systemer (ISO 10821:2005) 18.12.2009 EN ISO 10821:2005/A1:2009 18.12.2009 CEN EN ISO 11102-1:2009 Stempelforbrenningsmotorer – Håndsveiv – Del 1: Sikkerhetskrav og prøving (ISO 11102-1:1997) 18.12.2009 CEN EN ISO 11102-2:2009 Stempelforbrenningsmotorer – Håndsveiv – Del 2: Metoder for prøving av frikoplingsvinkel (ISO 11102-2:1997) CEN EN ISO 11111-1:2009 Tekstilmaskiner – Sikkerhetskrav – Del 1: Felleskrav (ISO 11111-1:2009) 18.12.2009 CEN EN ISO 11111-2:2005 Tekstilmaskiner – Sikkerhetskrav – Del 2: Forbehandlingsmaskiner og spinnemaskiner (ISO 11111-2:2005) 18.12.2009 EN ISO 11111-2:2005/A1:2009 18.12.2009 EN ISO 11111-3:2005 Tekstilmaskiner – Sikkerhetskrav – Del 3: Maskiner til produksjon av ikke-vevde tekstiler (ISO 11111-3:2005) 18.12.2009 EN ISO 11111-3:2005/A1:2009 18.12.2009 EN ISO 11111-4:2005 Tekstilmaskiner – Sikkerhetskrav – Del 4: Garnbehandlende maskiner og maskiner for produksjon av tauverk og rep (ISO 11111-4:2005) 18.12.2009 EN ISO 11111-4:2005/A1:2009 18.12.2009 CEN CEN CEN Note 3 Dato utløpt (30.9.2014) Note 3 Dato utløpt (28.12.2009) Note 3 Dato utløpt (31.1.2010) Note 3 Dato utløpt (31.1.2010) Note 3 Dato utløpt (31.1.2010) 8.9.2009 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/181 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 11111-5:2005 Tekstilmaskiner – Sikkerhetskrav – Del 5: Forbehandlingsmaskiner for veving og strikking (ISO 111115:2005) 18.12.2009 EN ISO 11111-5:2005/A1:2009 18.12.2009 EN ISO 11111-6:2005 Tekstilmaskiner – Sikkerhetskrav – Del 6: Stoffproduserende maskiner (ISO 11111-6:2005) 18.12.2009 EN ISO 11111-6:2005/A1:2009 18.12.2009 EN ISO 11111-7:2005 Tekstilmaskiner – Sikkerhetskrav – Del 7: Farge- og etterbehandlingsmaskiner (ISO 11111-7:2005) 18.12.2009 EN ISO 11111-7:2005/A1:2009 Note 3 Dato utløpt (31.1.2010) Note 3 Dato utløpt (31.1.2010) 18.12.2009 Note 3 Dato utløpt (31.1.2010) EN ISO 11148-1:2011 Håndholdte, kraftdrevne, ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetskrav – Del 1: Verktøy for mekaniske festeelementer uten gjenger (ISO 11148-1:2011) 24.8.2012 EN 792-1:2000+A1:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11148-2:2011 Håndholdte ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetsbestemmelser – Del 2: Skjæreverktøy og krympeverktøy (ISO/FDIS 11148-2:2011) 29.2.2012 EN 792-2:2000+A1:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11148-3:2012 Håndholdte, kraftdrevne, ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetskrav – Del 3:Boremaskiner og gjengemaskiner (ISO 11148-3:2012) 5.4.2013 EN ISO 11148-3:2010 Dato utløpt (30.6.2013) EN ISO 11148-4:2012 Håndholdte, kraftdrevne, ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetskrav – Del 4:Slagmaskiner uten rotasjon (ISO 11148-4:2012) 5.4.2013 CEN EN ISO 11148-5:2011 Håndholdte ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetsbestemmelser – Del 5: Slagboremaskiner (ISO 11148-5:2011) 29.2.2012 EN 792-5:2000+A1:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11148-6:2012 Håndholdte, kraftdrevne, ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetskrav – Del 6: Verktøy for skrueforbindelser (ISO 11148-6:2012) 5.4.2013 EN ISO 11148-6:2010 Dato utløpt (30.6.2013) CEN CEN CEN CEN CEN CEN Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 11148-4:2010 Note 2.1 Note 2.1 EN ISO 11148-7:2012 Håndholdte ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetsbestemmelser – Del 7: Slipemaskiner (ISO 11148-7:2012) 15.11.2012 EN ISO 11148-8:2011 Håndholdte ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetsbestemmelser – Del 8: Poleringsmaskiner og slipemaskiner (ISO 11148-8:2011) 29.2.2012 EN 792-7:2001+A1:2008 Note 2.1 EN 792-8:2001+A1:2008 Dato utløpt (30.6.2013) Dato utløpt (28.2.2013) Dato utløpt (30.6.2012) Nr. 30/182 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 11148-9:2011 Håndholdte, kraftdrevne, ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetsbestemmelser – Del 9: Nåleslipemaskiner (ISO 11148-9:2011) 29.2.2012 EN 792-9:2001+A1:2008 Dato utløpt (1.6.2012) CEN EN ISO 11148-10:2011 Håndholdte ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetsbestemmelser – Del 10: Presser (ISO 11148-10:2011) 29.2.2012 EN 792-10:2000+A1:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11148-11:2011 Håndholdte ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetsbestemmelser – Del 11: Stansemaskiner og sakser (ISO 11148-11:2011) 29.2.2012 EN 792-11:2000+A1:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11148-12:2012 Håndholdte ikke-elektriske verktøy – Sikkerhetsbestemmelser – Del 12: Sirkelsager, pendelsager og stikksager (ISO 11148-12:2012) 5.4.2013 EN 792-12:2000+A1:2008 Dato utløpt (30.6.2013) EN ISO 11252:2013 Lasere og laserrelatert utstyr – Laserinnretning – Minstekrav til dokumentasjon (ISO 11252:2004) 28.11.2013 CEN Note 2.1 EN ISO 11252:2008 Note 2.1 Dato utløpt (28.2.2014) CEN EN ISO 11553-1:2008 Maskinsikkerhet – Laserbearbeidingsmaskiner – Del 1: Generelle sikkerhetskrav (ISO 11553-1:2005) 8.9.2009 CEN EN ISO 11553-2:2008 Sikkerhet ved maskiner – Laserbearbeidingsmaskiner – Del 2: Sikkerhetskrav til håndholdt laserbearbeidingsutstyr (ISO 11553-2:2007) 8.9.2009 CEN EN ISO 11553-3:2013 Maskinsikkerhet – Laserbearbeidingsmaskiner – Del 3: Støyreduksjon og støymålemetoder for laserbearbeidingsmaskiner og håndholdt bearbeidingsutstyr og tilhørende tilleggsutstyr (nøyaktighetsgrad 2) (ISO 11553-3:2013) 28.11.2013 CEN EN ISO 11680-1:2011 Skogbruksmaskiner – Sikkerhetskrav og prøving for motordrevne sager med forlengelse – Del 1: Maskiner utstyrt med en integrert forbrenningsmotor (ISO 11680-1:2011) 29.2.2012 EN ISO 11680-1:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11680-2:2011 Skogbruksmaskiner – Sikkerhetskrav og prøving for motordrevne sager med forlengelse – Del 2: Maskiner for bruk med en bærbar kraftkilde (ISO 11680-2:2011) 29.2.2012 EN ISO 11680-2:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11681-1:2011 Skogbruksmaskiner – Bærbare kjedesager – Sikkerhetskrav og prøving – Del 1: Kjedesager for vanlig skogbruk (ISO 11681-1:2011) 29.2.2012 EN ISO 11681-1:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11681-2:2011 Skogbruksmaskiner – Bærbare kjedesager – Sikkerhetskrav og prøving – Del 2: Kjedesager for trær (ISO 11681-2:2011) 29.2.2012 EN ISO 11681-1:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 11806-1:2011 Landbruks- og skogbruksmaskiner – Sikkerhetskrav og prøving av bærbare, håndholdte, elektriske ryddesager og gresstrimmere – Del 1: Maskiner med innebygd forbrenningsmotor (ISO 11806-1:2011) 29.2.2012 EN ISO 11806:2008 Dato utløpt (30.6.2012) Note 2.1 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/183 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 11806-2:2011 Landbruks- og skogbruksmaksiner – Sikkerhetskrav og prøving av bærbare, håndholdte, elektriske ryddesager og gresstrimmere – Del 2: Maskiner med ryggmontert strømforsyningskilde (ISO 11806-2:2011) 29.2.2012 CEN EN ISO 11850:2011 Skogbruksmaskiner – Selvdrevet maskineri – Sikkerhetskrav (ISO 11850:2011) 29.2.2012 EN 12001:2012 Transport, sprøytings- og fordelingsmaskiner for betong og mørtel – Sikkerhetskrav 15.11.2012 CEN EN 12012-1:2007+A1:2008 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Størrelsesreduserende maskiner – Del 1: Sikkerhetskrav til skovlgranulatorer 8.9.2009 CEN EN 12012-3:2001+A1:2008 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Størrelsesreduserende maskiner – Del 3: Sikkerhetskrav til kverner 8.9.2009 CEN EN 12012-4:2006+A1:2008 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Oppdelingsmaskiner – Del 4: Sikkerhetskrav til agglomeratorer 8.9.2009 CEN EN 12013:2000+A1:2008 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Lukkede blandemaskiner – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 12016:2013 Elektromagnetisk kompatibilitet – Produktfamiliestandarder for heiser, rulletrapper og rullende fortau – Immunitet 28.11.2013 CEN EN 12041:2000+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Deigdelere – Sikkerhets- og hygienekrav 18.12.2009 CEN EN 12042:2014 Næringsmiddelmaskiner – Deigdelere – Sikkerhets- og hygienekrav 13.2.2015 CEN EN 12043:2000+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Hvileskap – Sikkerhets- og hygienekrav 8.4.2011 CEN EN 12044:2005+A1:2009 Maskiner for fremstilling av sko av lær og kunstlær – Oppskjærings- og gjennomhullingsmaskiner – Sikkerhetskrav 18.12.2009 CEN EN 12053:2001+A1:2008 Industritrucker – Sikkerhet – Prøvingsmetoder for måling av støy 8.9.2009 CEN EN 12077-2:1998+A1:2008 Sikkerhet ved kraner – Krav til helse og sikkerhet – Del 2: Grensebrytere og indikatorer 8.9.2009 CEN EN 12110:2014 Tunnelmaskiner – Luftsluser – Sikkerhetskrav 13.2.2015 EN 12111:2014 Tunnelmaskiner – Fresende tunnelmaskiner og fresende gruvemaskiner – Sikkerhetskrav 13.2.2015 CEN CEN EN 14861:2004+A1:2009 Note 2.1 EN 12001:2003+A1:2009 Note 2.1 EN 12016:2004+A1:2008 Note 2.1 EN 12042:2005+A1:2010 Note 2.1 EN 12110:2002+A1:2008 Note 2.1 EN 12111:2002+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.5.2012) Dato utløpt (28.2.2013) Dato utløpt (28.2.2014) Dato utløpt (13.2.2015) Dato utløpt (13.2.2015) Dato utløpt (13.2.2015) Nr. 30/184 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 12158-1:2000+A1:2010 Bygningsheiser for transport av varer – Del 1: Heiser med tilgjengelige plattformer 8.4.2011 CEN EN 12158-2:2000+A1:2010 Bygningsheiser for transport av varer – Del 2: Skråbaneheiser uten tilgjengelige lastbærere 8.4.2011 CEN EN 12159:2012 Bygningsheiser for transport av personer og materialer med vertikalførte løftebur 5.4.2013 CEN EN 12162:2001+A1:2009 Væskepumper – Sikkerhetskrav – Prosedyre for hydrostatisk prøving 8.9.2009 CEN EN 12203:2003+A1:2009 Maskiner for produksjon av skotøy og andre produkter av lær og kunstlær – Sko- og lærpresser – Sikkerhetskrav 18.12.2009 CEN EN 12267:2003+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Sirkelsager – Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 12268:2003+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Båndsager – Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 12301:2000+A1:2008 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Valsemaskiner (kalandre) – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 12312-1:2013 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 1: Passasjertrapper 28.11.2013 EN 12312-2:2014 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 2: Catering-kjøretøy 13.2.2015 CEN EN 12312-3:2003+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 3: Kjøretøy med transportbånd 8.9.2009 CEN EN 12312-4:2014 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 4: Broer for ombordstigning 11.7.2014 CEN EN 12312-5:2005+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 5: Utstyr for påfylling av drivstoff for fly 8.9.2009 CEN EN 12312-6:2004+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 6: Avisere og avisings-/ defrosterutstyr 8.9.2009 CEN EN 12312-7:2005+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 7: Utstyr for forflytning av fly 8.9.2009 CEN EN 12312-8:2005+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 8: Trapper og løfteplattformer for vedlikehold 8.9.2009 CEN EN 12312-9:2013 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 9: Lasteinnretninger for containere og paller 8.9.2009 CEN EN 12159:2000+A1:2009 Note 2.1 EN 12312-1:2001+A1:2009 Note 2.1 EN 12312-2:2002+A1:2009 Note 2.1 EN 12312-4:2003+A1:2009 Note 2.1 EN 12312-9:2005+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.5.2013) Dato utløpt (28.11.2013) Dato utløpt (13.2.2015) Dato utløpt (30.9.2014) Dato utløpt (28.11.2013) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/185 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 12312-10:2005+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 10: Transportanordninger for omlasting av container/lastepall 8.9.2009 CEN EN 12312-12:2002+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 12: Serviceutstyr for drikkevann 8.9.2009 CEN EN 12312-13:2002+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 13: Serviceutstyr for toalett 8.9.2009 CEN EN 12312-14:2014 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 14: Ombordstigningsutstyr for passasjerer med nedsatt funksjonsevne 13.2.2015 CEN EN 12312-15:2006+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 15: Trekkvogner for reisegods og utstyr 8.9.2009 CEN EN 12312-16:2005+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 16: Luftdrevet startutstyr 8.9.2009 CEN EN 12312-17:2004+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 17: Klimaanlegg 8.9.2009 CEN EN 12312-18:2005+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 18: Aggregater for nitrogen og oksygen 8.9.2009 CEN EN 12312-19:2005+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 19: Støttestempler for fly, aksler og hydraulisk opererte støtter for halepartiet 8.9.2009 CEN EN 12312-20:2005+A1:2009 Flyplassutstyr – Spesifikke krav – Del 20: Kraftforsyning på bakken 8.9.2009 CEN EN 12321:2003+A1:2009 Maskiner for gruvedrift – Spesifikasjon av sikkerhetskrav til pansret skrapetransportør 8.9.2009 CEN EN 12331:2003+A2:2010 Næringsmiddelmaskiner – Kjøttkverner – Krav til sikkerhet og hygiene CEN EN 12348:2000+A1:2009 Kjerneboremaskiner på understell – Sikkerhet CEN EN 12355:2003+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Maskiner for avsvoring, sene- og hinneavtaging – Sikkerhets- og hygienekrav CEN EN 12385-1:2002+A1:2008 Ståltau – Sikkerhet – Del 1: Generelle krav 8.9.2009 CEN EN 12385-2:2002+A1:2008 Ståltau – Sikkerhet – Del 2: Definisjoner, betegnelser og klassifisering 8.9.2009 CEN EN 12385-3:2004+A1:2008 Ståltau – Sikkerhet – Del 3: Informasjon om bruk og vedlikehold 8.9.2009 CEN EN 12385-4:2002+A1:2008 Ståltau – Sikkerhet – Del 4: Ståltau for generell bruk 8.9.2009 EN 1231214:2006+A1:2009 Note 2.1 20.10.2010 8.9.2009 20.10.2010 Dato utløpt (13.2.2015) Nr. 30/186 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 12385-10:2003+A1:2008 Ståltau – Sikkerhet – Del 10: Spiralslåtte ståltau for generell konstruksjonsmessig bruk CEN EN 12387:2005+A1:2009 Maskiner for framstilling av sko av lær og kunstlær – Modulært utstyr for skoreparasjon – Sikkerhetskrav 18.12.2009 CEN EN 12409:2008+A1:2011 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Maskiner for termoforming – Sikkerhetskrav 29.2.2012 EN 12417:2001+A2:2009 Sikkerhet ved verktøymaskiner – Maskineringssentre 8.9.2009 EN 12417:2001+A2:2009/AC:2010 26.5.2010 CEN EN 12418:2000+A1:2009 Mur- og steinkuttemaskiner for byggeplass – Sikkerhet 8.9.2009 CEN EN 12463:2004+A1:2011 Næringsmiddelmaskiner – Fylle-/ sprøytemaskiner og tilleggsutstyr – Sikkerhets- og hygienekrav 20.7.2011 CEN EN 12505:2000+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Sentrifuger for prossessering av oljer og fett for matvarer – Sikkerhets- og hygienekrav 18.12.2009 CEN EN 12525:2000+A2:2010 Landbruksmaskineri – Frontlastere – Sikkerhet 26.5.2010 CEN EN 12545:2000+A1:2009 Maskiner for fremstilling av sko av lær og kunstlær – Regler for støyprøving – Felleskrav 8.9.2009 CEN EN 12547:1999+A1:2009 Sentrifuger – Generelle sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 12549:1999+A1:2008 Akustikk – Regler for måling av støy fra festeverktøy – Teknisk metode 8.9.2009 CEN EN 12581:2005+A1:2010 Påføringsanlegg – Utstyr for dypping og elektrolytisk påført belegging av flytende organiske materialer – Sikkerhetskrav CEN EN 12601:2010 Generatoraggregat med stempelforbrenningsmotor – Sikkerhet CEN EN 12621:2006+A1:2010 Maskinelt utstyr for tilførsel og/eller sirkulering av beleggsmaterialer under trykk – Sikkerhetskrav 20.10.2010 CEN EN 12622:2009+ A1:2013 Sikkerhet ved verktøymaskiner – Hydrauliske kantpresser 11.4.2014 CEN EN 12629-1:2000+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 1: Felleskrav 8.4.2011 CEN EN 12629-2:2002+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 2: Maskiner for forming av betongblokker 8.4.2011 CEN 8.9.2009 EN 12409:2008 Note 2.1 Dato utløpt (30.4.2012) 20.10.2010 8.4.2011 EN 12622:2009 Note 2.1 Dato utløpt (30.4.2014) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/187 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 12629-3:2002+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 3: Maskiner med dreiebord og sleide 8.4.2011 CEN EN 12629-4:2001+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 4: Maskiner for tilvirkning av takstein 8.4.2011 CEN EN 12629-5-1:2003+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 5-1: Maskiner for tilvirkning av rør, vertikal produksjon 8.4.2011 CEN EN 12629-5-2:2003+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 5-2: Maskiner for tilvirkning av rør, horisontal produksjon 8.4.2011 CEN EN 12629-5-3:2003+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 5-3: Maskiner for forspenning av rør 8.4.2011 CEN EN 12629-5-4:2003+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 5-4: Maskiner for belegging av betongrør 8.4.2011 CEN EN 12629-6:2004+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 6: Stasjonært og mobilt utstyr for tilvirkning av prefabrikkerte, armerte produkter 8.4.2011 CEN EN 12629-7:2004+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 7: Stasjonært og mobilt utstyr for produksjon av spennarmerte elementer 8.4.2011 CEN EN 12629-8:2002+A1:2010 Maskiner for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat – Sikkerhet – Del 8: Maskiner og utstyr for tilvirkning av byggeprodukter av betong og kalsiumsilikat 8.4.2011 CEN EN 12635:2002+A1:2008 Porter – Installering og bruk 8.9.2009 CEN EN 12643:2014 Masseforflytningsmaskiner – Maskiner med gummidekk – Manøvreringskrav (ISO 5010:1992 endret) 11.7.2014 CEN EN 12644-1:2001+A1:2008 Kraner – Informasjon om bruk og prøving – Del 1: Instruksjoner 8.9.2009 CEN EN 12644-2:2000+A1:2008 Kraner – Informasjon om bruk og prøving – Del 2: Merking 8.9.2009 CEN EN 12649:2008+A1:2011 Maskiner for komprimering og pussing av betong – Sikkerhetskrav 18.11.2011 EN 12653:1999+A2:2009 Maskiner for fremstilling av sko av lær og kunstlær – Naglemaskiner – Sikkerhetskrav 18.12.2009 CEN EN 12643:1997+A1:2008 Note 2.1 EN 12649:2008 Note 2.1 Dato utløpt (31.8.2014) Dato utløpt (31.1.2012) Nr. 30/188 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 12693:2008 Kjølesystemer og varmepumper – Sikkerhets- og miljøkrav – Fortrengingskompressorer 8.9.2009 CEN EN 12717:2001+A1:2009 Sikkerhet ved verktøymaskiner – Boremaskiner 8.9.2009 CEN EN 12733:2001+A1:2009 Jord- og skogbruksmaskiner – Motoriserte slåmaskiner betjent av gående person – Sikkerhet 8.9.2009 CEN EN 12750:2013 Sikkerhet ved trebearbeidingsmaskiner – Firesidige profilmaskiner 28.11.2013 CEN EN 12753:2005+A1:2010 Termiske rengjøringssystemer for avgass fra overflatebehandlingsutstyr – Sikkerhetskrav 20.10.2010 CEN EN 12757-1:2005+A1:2010 Blandemaskiner for beleggsmaterialer – Sikkerhetskrav – Del 1: Blandemaskiner for bruk til ferdiglaging av bindemiddel 20.10.2010 CEN EN 12779:2004+A1:2009 Trebearbeidingsmaskiner – Fast installerte spon- og støvuttakingssystemer – Sikkerhetsrelatert ytelse og sikkerhetskrav 18.12.2009 CEN EN 12851:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Adaptere for storkjøkken – Krav til sikkerhet og hygiene 26.5.2010 CEN EN 12852:2001+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Kjøkkenmaskiner og miksere – Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 12853:2001+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Håndholdte miksere og visper – Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 EN 12750:2001+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (28.11.2013) EN 12853:2001+A1:2010/AC:2010 CEN EN 12854:2003+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Stavmiksere – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 12855:2003+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Roterende sentrifugalkuttere – Krav til sikkerhet og hygiene 20.10.2010 CEN EN 12881-1:2014 Transportbånd – Prøving av flambarhet ved brannsimulering – Del 1: Prøvinger med propanbrennere 13.2.2015 CEN EN 12881-2:2005+A1:2008 Transportbånd – Prøving av flambarhet ved brannsimulering – Del 2: Brannprøving i stor skala 8.9.2009 CEN EN 12882:2008 Transportbånd for generell bruk – Sikkerhetskrav til elektrisitet og brennbarhet 8.9.2009 CEN EN 12921-1:2005+A1:2010 Maskiner for rengjøring av overflater og forbehandling av industriprodukter ved bruk av væsker eller damp – Del 1: Vanlige sikkerhetskrav EN 12881-1:2005+A1:2008 Note 2.1 20.10.2010 Dato utløpt (13.2.2015) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/189 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 12921-2:2005+A1:2008 Maskiner for rengjøring av overflater og forbehandling av industriprodukter ved bruk av væsker eller damp – Del 2: Maskinsikkerhet ved bruk av vannbaserte rengjøringsvæsker 8.9.2009 CEN EN 12921-3:2005+A1:2008 Maskiner for rengjøring av overflater og forbehandling av industriprodukter ved bruk av væsker eller damp – Del 3: Maskinsikkerhet ved bruk av brennbare rengjøringsvæsker 8.9.2009 CEN EN 12921-4:2005+A1:2008 Maskiner for rengjøring av overflater og forbehandling av industriprodukter ved bruk av væsker eller damp – Del 4: Maskinsikkerhet ved bruk av halogenerte løsemidler 8.9.2009 CEN EN 12965:2003+A2:2009 Traktorer og maskiner for jord- og skogbruk – Drivakslinger med kraftuttak (PTO) og deres vern – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 12978:2003+A1:2009 Porter – Sikkerhetsinnretninger for maskindrevne porter – Krav og prøvingsmetoder 18.12.2009 CEN EN 12981:2005+A1:2009 Anlegg for belegg – Sprøytekabinetter for påføring av materiale av organisk pulver – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 12984:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Bærbare og/eller håndbetjente maskiner og apparater utstyrt med mekanisk drevet skjæreverktøy – Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 12999:2011+A1:2012 Kraner – Hydrauliske kraner montert på kjøretøy eller på statisk element 24.8.2012 EN 13000:2010+A1:2014 Kraner – Mobilkraner 13.2.2015 EN 13001-1:2004+A1:2009 Kraner – Generell konstruksjon – Del 1: Generelle prinsipper og krav 8.9.2009 EN 13001-1:2004+A1:2009/AC:2009 26.5.2010 EN 13001-2:2011 Kransikkerhet – Generell konstruksjon – Del 2: Lasteffekt 18.11.2011 CEN CEN CEN EN 12999:2011 Note 2.1 EN 13000:2010 Note 2.1 EN 13001-2:2004+A3:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.12.2012) Dato utløpt (13.2.2015) Dato utløpt (18.11.2011) EN 13001-2:2011/AC:2012 CEN EN 13001-3-1:2012+A1:2013 Kraner – Generell konstruksjon – Del 3-1: Grenseverdier og verifikasjon av egnethet for stålkonstruksjoner 28.11.2013 EN 13001-3-1:2012 Note 2.1 CEN EN 13015:2001+A1:2008 Vedlikehold av heiser og rulletrapper – Regler for vedlikeholdsinstruksjoner 8.9.2009 CEN EN 13019:2001+A1:2008 Maskiner for rengjøring av veidekke – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 13020:2004+A1:2010 Maskiner for behandling av veidekke – Sikkerhetskrav 20.10.2010 Dato utløpt (31.1.2014) Nr. 30/190 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 13021:2003+A1:2008 Maskiner for bruk i vintersesongen – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 13023:2003+A1:2010 Metoder for måling av støy fra trykkemaskiner, papirforedlingsmaskiner, papirproduksjonsmaskiner og tilleggsutstyr – Nøyaktighetsgrad 2 og 3 26.5.2010 CEN EN 13035-1:2008 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 1: Lagring, håndtering og transport av utstyr innenfor fabrikken 8.9.2009 CEN EN 13035-2:2008 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 2: Lagring, håndtering og transport av utstyr utenfor fabrikken 8.9.2009 CEN EN 13035-3:2003+A1:2009 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 3: Kuttemaskiner 18.12.2009 EN 13035-3:2003+A1:2009/AC:2010 CEN EN 13035-4:2003+A1:2009 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 4: Støt-tabeller 26.5.2010 CEN EN 13035-5:2006+A1:2009 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 5: Maskiner og innretninger for å stable glass og fjerne stablede glass 26.5.2010 CEN EN 13035-6:2006+A1:2009 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 6: Knusemaskiner 26.5.2010 CEN EN 13035-7:2006+A1:2009 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 7: Kuttemaskiner for laminert glass 26.5.2010 CEN EN 13035-9:2006+A1:2010 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 9: Vaskemaskiner 26.5.2010 CEN EN 13035-11:2006+A1:2010 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av kompakt glass – Sikkerhetskrav – Del 11: Boremaskiner 26.5.2010 CEN EN 13042-1:2007+A1:2009 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av hult glass – Sikkerhetskrav – Del 1: Dråpemater 18.12.2009 CEN EN 13042-2:2004+A1:2009 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av hult glass – Sikkerhetskrav – Del 2: Matere 18.12.2009 CEN EN 13042-3:2007+A1:2009 Maskiner og anlegg for produksjon, behandling og bearbeiding av hult glass – Sikkerhetskrav – Del 3: IS-maskiner 18.12.2009 CEN EN 13042-5:2003+A1:2009 Maskiner og anlegg for tilvirkning, behandling og bearbeiding av hulglass – Sikkerhetskrav – Del 5: Presser 18.12.2009 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/191 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 13059:2002+A1:2008 Sikkerhet ved industritrucker – Prøvingsmetoder for måling av vibrasjoner 8.9.2009 CEN EN 13102:2005+A1:2008 Keramikkmaskiner – Sikkerhet – Stabling av keramikkfliser og fjerning av stablede keramikkfliser 8.9.2009 CEN EN 13112:2002+A1:2009 Garverimaskiner – Spalte- og båndknivskjæremaskiner – Sikkerhetskrav 26.5.2010 CEN EN 13113:2002+A1:2010 Garverimaskiner – Rullebestrykningsmaskiner – Sikkerhetskrav 8.4.2011 CEN EN 13114:2002+A1:2009 Garverimaskiner – Roterende prosesstank – Sikkerhetskrav 26.5.2010 CEN EN 13118:2000+A1:2009 Jordbruksmaskiner – Utstyr for høsting av poteter – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 13120:2009+A1:2014 Innvendige persienner – Krav til ytelse og sikkerhet 11.7.2014 EN 13128:2001+A2:2009 Verktøymaskiner – Sikkerhet – Fresemaskiner (inkludert bor- og freseverk) 8.9.2009 EN 13128:2001+A2:2009/AC:2010 26.5.2010 EN 13135:2013 Kraner – Sikkerhet – Design – Krav til utstyr 28.11.2013 CEN CEN EN 13120:2009 Note 2.1 EN 13135-2:2004+A1:2010 EN 13135-1:2003+A1:2010 Note 2.1 CEN EN 13140:2000+A1:2009 Jordbruksmaskiner – Utstyr for høsting av sukkerroer og fôrbeter – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 13155:2003+A2:2009 Kraner – Sikkerhet – Løse løfteforbindelser 8.9.2009 CEN EN 13157:2004+A1:2009 Kraner – Sikkerhet – Manuelt drevet kraner 18.12.2009 CEN EN 13204:2004+A1:2012 Dobbeltvirkende hydraulisk redningsutstyr for brann- og redningsvesen – Krav til sikkerhet og ytelse 24.8.2012 CEN EN 13208:2003+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Grønnsakskrellere – Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 13218:2002+A1:2008 Verktøymaskiner – Sikkerhet – Stasjonære slipemaskiner 8.9.2009 EN 13218:2002+A1:2008/AC:2010 CEN EN 13241-1:2003+A1:2011 Porter og bommer – Produktstandard – Del 1: Produkter uten brannmotstands- og røyktetthetsegenskaper 18.11.2011 CEN EN 13288:2005+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Heve- og tippeinnretninger for skåler – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 Dato utløpt (31.8.2014) Dato utløpt (28.11.2013) Nr. 30/192 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 13289:2001+A1:2013 Maskiner for produksjon av pasta – Tørkere og kjølere – Krav til sikkerhet og hygiene 28.11.2013 CEN EN 13355:2004+A1:2009 Påføringsutstyr – Kombinerte skap – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 13367:2005+A1:2008 Keramikkmaskiner – Sikkerhet – Skyveplattformer og vogner 8.9.2009 EN 13367:2005+A1:2008/AC:2009 26.5.2010 CEN EN 13378:2001+A1:2013 Maskiner for produksjon av pasta – Pastapresser – Krav til sikkerhet og hygiene 28.11.2013 CEN EN 13379:2001+A1:2013 Maskiner for produksjon av pasta – Fordeler, strimle- og skjæremaskin, returtransportør for strimmelstykker, magasin for strimmelstykker – Krav til sikkerhet og hygiene 28.11.2013 CEN EN 13389:2005+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Blandemaskiner med horisontale spindler – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 13390:2002+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Pai- og kakemaskiner – Sikkerhetsog hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 13411-1:2002+A1:2008 Endeavslutninger på ståltau – Sikkerhet – Del 1: Kauser for ståltauslings 8.9.2009 CEN EN 13411-2:2001+A1:2008 Endeavslutninger på ståltau – Sikkerhet – Del 2: Håndspleiste øyer for ståltauslings 8.9.2009 CEN EN 13411-3:2004+A1:2008 Endeavslutninger på ståltau – Sikkerhet – Del 3: Pressing av endefester 8.9.2009 CEN EN 13411-4:2011 Endeavslutninger på ståltau – Sikkerhet – Del 4: Støpte endefester 20.7.2011 CEN EN 13411-5:2003+A1:2008 Endeavslutninger på ståltau – Sikkerhet – Del 5: U-boltklemmer for ståltau 8.9.2009 CEN EN 13411-6:2004+A1:2008 Endeavslutninger på ståltau – Sikkerhet – Del 6: Asymmetriske kilelåste beslag 8.9.2009 CEN EN 13411-7:2006+A1:2008 Endeavslutninger på ståltau – Sikkerhet – Del 7: Symmetriske kilelåste beslag 8.9.2009 CEN EN 13411-8:2011 Endeavslutninger på ståltau – Sikkerhet – Del 8: Senkesmiing – TLA 18.11.2011 CEN EN 13414-1:2003+A2:2008 Ståltauslings – Sikkerhet – Del 1: Slings for generelle løfteformål 8.9.2009 CEN EN 13414-2:2003+A2:2008 Ståltauslings – Sikkerhet – Del 2: Informasjon om bruk og vedlikehold som skal gis av produsenten 8.9.2009 EN 13411-6:2004+A1:2008 Note 2.1 Dato utløpt (30.9.2011) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/193 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 13414-3:2003+A1:2008 Ståltauslings – Sikkerhet – Del 3: Endeløse stropper og stropper med bløte øyer CEN EN 13418:2013 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Viklemaskiner for folie eller ark – Sikkerhetskrav 28.11.2013 CEN EN 13448:2001+A1:2009 Landbruks- og skogbruksmaskiner – Slåmaskiner – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 13457:2004+A1:2010 Maskiner for produksjon av skotøy og andre produkter av lær og kunstlær – Maskiner for oppdeling, spalting, oppskjæring, liming og limtørking – Sikkerhetskrav 20.10.2010 CEN EN ISO 13482:2014 Roboter og robottekniske innretninger – Sikkerhetskrav for roboter for personlig assistanse (ISO 13482:2014) 11.7.2014 CEN EN 13524:2003+A2:2014 Vedlikeholdsmaskiner for motorveier – Sikkerhetskrav 11.7.2014 CEN EN 13531:2001+A1:2008 Masseforflytningsmaskiner – Veltebeskyttelseskonstruksjon for kompakte gravemaskiner – Laboratorieprøvinger og funksjonskrav (ISO 12117:1997 endret) 8.9.2009 CEN EN 13534:2006+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Saltsprøytemaskiner – Sikkerhets- og hygienekrav CEN EN 13557:2003+A2:2008 Kraner – Betjeningsinnretninger og styrestasjoner 8.9.2009 CEN EN 13561:2004+A1:2008 Utvendige persienner – Krav til ytelse og sikkerhet 8.9.2009 CEN EN 13570:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Blandemaskiner – Sikkerhets- og hygienekrav CEN EN 13586:2004+A1:2008 Kraner – Atkomst 8.9.2009 CEN EN 13591:2005+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Ovnmatere med fast plattform – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 13617-1:2012 Bensinstasjoner – Del 1: Sikkerhetskrav til tilvirkning og ytelse for målepumper, dispensere og fjerntliggende pumpeenheter 24.8.2012 CEN EN 13621:2004+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Salattørkere – Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 13659:2004+A1:2008 Skodder – Krav til ytelse og sikkerhet CEN EN 13675:2004+A1:2010 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav ved rørforming og valseverk og linjer for ferdigstillelse 20.10.2010 CEN EN 13683:2003+A2:2011 Hageutstyr – Motoriserte kverner/kuttere – Sikkerhet 20.7.2011 EN 13683:2003+A2:2011/AC:2013 8.9.2009 EN 13418:2004+A1:2008 Note 2.1 EN 13524:2003+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (30.11.2013) Dato utløpt (31.8.2014) 20.10.2010 20.10.2010 EN 13617-1:2004+A1:2009 Note 2.1 8.9.2009 Dato utløpt (30.11.2012) Nr. 30/194 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 13684:2004+A3:2009 Hageutstyr – Kultivatorer og luftingsapparater – Sikkerhet 26.5.2010 CEN EN 13731:2007 Løfteputer til bruk for brann- og redningsvesen – Krav til sikkerhet og ytelse 8.9.2009 CEN EN 13732:2013 Næringsmiddelmaskiner – Gårdstanker for kjøling av melk – Krav til bygging, ytelse, egnethet i bruk, sikkerhet og hygiene Note 2.1 28.11.2013 EN 13732:2002+A2:2009 Note 2.1 CEN EN 13736:2003+A1:2009 Verktøymaskiner – Pneumatiske presser CEN EN 13852-1:2013 Kraner – Offshorekraner – Del 1: Offshorekraner til generell bruk CEN EN 13862:2001+A1:2009 Gulvkappemaskiner – Sikkerhet CEN EN 13870:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Kotelettskjæremaskiner – Sikkerhetsog hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 13871:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Terningkuttere – Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 13885:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Klippemaskiner –Sikkerhets- og hygienekrav 20.10.2010 CEN EN 13886:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Kokegryter utstyrt med rørere og/eller blandere – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 13889:2003+A1:2008 Smidde stålsjakler for løfteformål – D-sjakler og harpesjakler – Klasse 6 – Sikkerhet 8.9.2009 CEN EN 13898:2003+A1:2009 Verktøymaskiner – Sikkerhet – Sagemaskiner for kaldbearbeiding av metall 8.9.2009 EN 13898:2003+A1:2009/AC:2010 26.5.2010 EN 13951:2012 Væskepumper – Sikkerhetskrav – Utstyr for landbruksprodukter – Konstruksjonskrav til å sikre hygienen under bruk 24.8.2012 CEN EN 13954:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Brødkuttere – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 13977:2011 Jernbane – Spor – Sikkerhetskrav til flyttbare anleggsmaskiner og traller for bygging og vedlikehold 20.7.2011 CEN EN 13985:2003+A1:2009 Verktøymaskiner – Sikkerhet – Guillotinesakser 8.9.2009 CEN EN 14010:2003+A1:2009 Maskinsikkerhet – Kraftbetjent utstyr for parkering av motorkjøretøyer – Sikkerhets- og EMC-krav til utforming, produksjon, oppføring og igangkjøringsfase CEN EN 13684:2004+A2:2009 Dato utløpt (30.6.2010) Dato utløpt (31.1.2014) 8.9.2009 28.11.2013 8.9.2009 EN 13951:2003+A1:2008 Note 2.1 18.12.2009 Dato utløpt (31.10.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/195 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 14017:2005+A2:2009 Landbruks- og skogbruksmaskiner – Fordelere for fast kunstgjødsel – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 14018:2005+A1:2009 Landbruks- og skogbruksmaskiner – Radsåmaskiner – Sikkerhet 18.12.2009 CEN EN 14033-3:2009+A1:2011 Jernbaneutstyr – Spor – Skinnegående konstruksjons- og vedlikeholdsmaskiner – Del 3: Generelle sikkerhetskrav 29.2.2012 EN 14033-3:2009 Dato utløpt (30.4.2012) CEN EN 14043:2014 Maskinstiger og hydrauliske plattformer for brann- og redningsvesenet – Automatiske stiger med kombinerte bevegelser – Sikkerhets- og ytelseskrav og prøvingsmetoder 11.7.2014 EN 14043:2005+A1:2009 Dato utløpt (31.7.2014) EN 14044:2014 Maskinstiger og hydrauliske plattformer for brann- og redningsvesenet – Semiautomatiske stiger – Sikkerhets- og ytelseskrav og prøvingsmetoder 11.7.2014 EN 14070:2003+A1:2009 Sikkerhet ved verktøymaskiner – Fleksible maskineringssentre og spesialmaskiner 8.9.2009 EN 14070:2003+A1:2009/AC:2010 26.5.2010 CEN EN 14238:2004+A1:2009 Kraner – Manuelt styrte lastmanipulatorer 18.12.2009 CEN EN ISO 14314:2009 Stempelforbrenningsmotorer – Rekylstart-utstyr – Generelle sikkerhetskrav (ISO 14314:2004) 18.12.2009 CEN EN 14439:2006+A2:2009 Kraner – Sikkerhet – Tårnkraner 8.9.2009 CEN EN 14462:2005+A1:2009 Overflatebehandlingsutstyr – Støyprøvingskode for overflatebehandlingsutstyr inkludert dets hjelpeutstyr – Nøyaktighetsgrad 2 og 3 8.9.2009 CEN EN 14466:2005+A1:2008 Brannpumper – Håndpumper – Prøvinger og krav til sikkerhet og ytelse 8.9.2009 CEN EN 14492-1:2006+A1:2009 Kraner – Motordrevne vinsjer og taljer – Del 1: Motordrevne vinsjer 18.12.2009 EN 14492-1:2006+A1:2009/AC:2010 26.5.2010 EN 14492-2:2006+A1:2009 Kraner – Motordrevne vinsjer og taljer – Del 2: Motordrevne taljer 18.12.2009 EN 14492-2:2006+A1:2009/AC:2010 26.5.2010 CEN EN 14502-2:2005+A1:2008 Kraner – Utstyr for løfting av personer – Del 2: Bevegelige styrestasjoner 8.9.2009 CEN EN 14655:2005+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Bagettkuttere – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN CEN CEN EN 14017:2005+A1:2008 Note 2.1 Note 2.1 EN 14044:2005+A1:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.1.2010) Dato utløpt (31.7.2014) Nr. 30/196 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 14656:2006+A1:2010 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til stangpresser for stål og ikke-jernholdige metaller 20.10.2010 CEN EN 14658:2005+A1:2010 Utstyr for kontinuerlig transport og systemer – Sikkerhetskrav til utstyr for kontinuerlig transport for lignitt dagbruddsdrift 26.5.2010 CEN EN 14673:2006+A1:2010 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav ved hydrauliske smipresser for smiing av stål og ikke-jernholdige metaller 20.10.2010 CEN EN 14677:2008 Maskinsikkerhet – Stålfremstilling ved omsmelting – Maskiner og utstyr for behandling av flytende stål 8.9.2009 CEN EN 14681:2006+A1:2010 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til maskiner og utstyr for produksjon av stål med elektrisk lysbueovn CEN EN 14710-1:2005+A2:2008 Brannpumper – Sentrifugalpumper uten evakueringssystem – Del 1: Klassifisering, generelle krav og sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 14710-2:2005+A2:2008 Brannpumper – Sentrifugalpumper uten evakueringssystem – Del 2: Verifikasjon av generelle krav og sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 14753:2007 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav ved maskiner og utstyr for kontinuerlig støping av stål 8.9.2009 CEN EN 14886:2008 Maskiner for gummi- og plastbearbeiding – Skjæremaskin med skjæreblad for pakker av skumgummi/skumplast – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 14910:2007+A1:2009 Hageutstyr – Trimmere med forbrenningsmotor – Sikkerhet 8.9.2009 CEN EN 14930:2007+A1:2009 Jord- og skogbruksmaskiner og hageutstyr – Fotstyrte og håndholdte maskiner – Bestemmelse av risikoen for kontakt med varme overflater 8.9.2009 CEN EN 14957:2006+A1:2010 Næringsmiddelmaskiner – Oppvaskmaskiner med transportør – Sikkerhets- og hygienekrav 26.5.2010 CEN EN 14958:2006+A1:2009 Næringsmiddelmaskiner – Maskiner for kverning og behandling av mel/hvetekorn og semulegryn – Sikkerhets- og hygienekrav 8.9.2009 CEN EN 14973:2006+A1:2008 Transportbånd for bruk i underjordiske installasjoner – Sikkerhetskrav til elektrisitet og brennbarhet 8.9.2009 CEN EN ISO 14982:2009 Jord og skogbruksmaskiner – Elektromagnetisk kompatibilitet – Prøvingsmetoder og akseptkriterier (ISO 14982:1998) 8.9.2009 CEN EN 14985:2012 Kraner – Svingekraner 23.3.2012 CEN EN 15000:2008 Sikkerhet ved industritrucker – Motoriserte industritrucker med variabel rekkevidde – Spesifikasjon, ytelse og prøving for lastmoment indikatorer og lastmoment grensebrytere 8.9.2009 20.10.2010 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/197 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 15011:2011+A1:2014 Kraner – Bro-/travers- og portalkraner 11.7.2014 CEN EN 15027:2007+A1:2009 Utstyr for transportable veggsager og tausager for byggeplass – Sikkerhet 8.9.2009 CEN EN 15056:2006+A1:2009 Kraner – Krav til containeråk 8.9.2009 CEN EN 15059:2009 Løypemaskiner – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 15061:2007+A1:2008 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til maskiner og utstyr for båndbehandling 8.9.2009 CEN EN 15067:2007 Maskiner for plast- og gummibearbeiding – Sveisemaskiner for plast – Folieforedlingsmaskiner for poser og sekker – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 15093:2008 Sikkerhet ved maskiner – Krav til sikkerhet for varmvalseverk for flate produkter 8.9.2009 CEN EN 15094:2008 Sikkerhet ved maskiner – Krav til sikkerhet for kaldvalseverk for flate produkter 8.9.2009 CEN EN 15095:2007+A1:2008 Motorisert mobil stabling og henlegging, karuseller og lagringsheiser – Sikkerhetskrav 8.9.2009 CEN EN 15162:2008 Maskiner og innretninger for utvining av naturstein – Sikkerhetskrav til flerbrukssager 8.9.2009 CEN EN 15163:2008 Maskiner og innretninger for utvining av naturstein – Sikkerhet – Krav til metalltrådsager med diamantbelegg 8.9.2009 CEN EN 15164:2008 Maskiner og innretninger for utvining av naturstein – Sikkerhet – Krav til slåttemaskiner med kjede og remmer 8.9.2009 CEN EN 15166:2008 Næringsmiddelmaskiner – Automatisk kløyveutstyr for hele slakteskrotter – Sikkerhets- og hygienekrav 8.9.2009 CEN EN 15268:2008 Bensinstasjoner – Sikkerhetskrav til konstruksjon av nedsenkbare pumper basert på komponenter 8.9.2009 CEN EN 15503:2009+A1:2013 Hageutstyr – Blåsemaskiner, sugemaskiner og blåse-/sugemaskin for hager – Sikkerhet 11.4.2014 CEN EN 15695-1:2009 Landbrukstraktorer og selvgående sprøyteapparater – Beskyttelse av operatør (sjåfør) mot farlige substanser – Del 1: Hytte, klassifisering, krav og prøvingsmetoder 26.5.2010 CEN EN 15695-2:2009 Landbrukstraktorer og selvgående sprøyteapparater – Beskyttelse av operatør (sjåfør) mot farlige substanser – Del 2: Filtre, krav og prøvingsmetoder 26.5.2010 EN 15695-2:2009/AC:2011 29.2.2012 EN 15011:2011 Note 2.1 EN 15503:2009 Note 2.1 Dato utløpt (31.8.2014) Dato utløpt (30.4.2014) Nr. 30/198 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 15700:2011 Sikkerhet på rullende fortau for turist- og sportsbruk brukt til passasjertransport i skiområder 29.2.2012 CEN EN ISO 15744:2008 Kraftdrevet ikke-elektrisk håndverktøy – Regler for støymåling – Teknisk metode (klasse 2) (ISO 15744:2002) 8.9.2009 CEN EN 15746-2:2010 +A1:2011 Jernbane – Spor – Skinnegående maskiner og lignende utstyr – Del 2: Generelle sikkerhetskrav 29.2.2012 CEN EN 15774:2010 Næringsmiddelmaskiner – Maskiner for prossesering av fersk og fylt pasta (tagliatelle, cannelloni, ravioli, tortellini, orecchiette og gnocchi) – Sikkerhets- og hygienekrav 8.4.2011 CEN EN 15811:2009 Landbruksmaskiner – Beskyttelse av bevegelige deler i kraftoverføring – Beskyttelse med åpning av verktøy (ISO/TS 28923:2007 endret) 18.12.2009 EN 15811:2009/AC:2010 CEN EN 15830:2012 Terrenggående truck med variabel rekkevidde – Sikt – Prøvingsmetoder og verifikasjon 24.8.2012 CEN EN 15861:2012 Næringsmiddelmaskiner – Røykerier – Krav til sikkerhet og hygiene 24.8.2012 CEN EN 15895:2011 Patrondrevne, bærbare verktøy – Sikkerhetskrav – Del 1: Festeog merkeverktøy 18.11.2011 CEN EN 15949:2012 Maskinsikkerhet – Sikkerhetskrav til stangvalseverk, konstruksjonstålverk, og kabeltrådverk CEN EN 15954-2:2013 Jernbane – Spor – Tilhengere og tilhørende utstyr – Del 2: Generelle sikkerhetskrav 28.11.2013 CEN EN 15955-2:2013 Jernbane – Spor – Demonterbare maskiner og tilhørende utstyr – Del 2: Generelle sikkerhetskrav 28.11.2013 CEN EN 15997:2011 Terrengkjøretøy – Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder 29.2.2012 5.6.2012 EN 15997:2011/AC:2012 CEN EN 16005:2012 Elektrisk drevne dører –Sikkerhet i bruk av elektrisk drevne dører – Krav og prøvingsmetoder 5.4.2013 CEN EN 16029:2012 Påsittbare motoriserte kjøretøyer beregnet for transport av personer og ikke beregnet for bruk på offentlige veier – Sikkerhetskrav – Enkeltsporede to-hjuls kjøretøyer 24.8.2012 CEN EN ISO 16119-1:2013 Jordbruks- og skogbruksmaskiner – Spredere og flytende gjødsel distributører – Miljøvern – Del 1: Generelt (ISO 16119-1:2013) 28.11.2013 EN 15746-2:2010 Dato utløpt (30.4.2012) 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/199 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 16119-2:2013 Jordbruks- og skogbruksmaskiner – Spredere og fordelere for flytende gjødsel – Miljøvern – Del 2: Horisontal bom og lignende spredere (ISO 16119-2:2013) 28.11.2013 CEN EN ISO 16119-3:2013 Jordbruks- og skogbruksmaskiner – Spredere og fordelere for flytende gjødsel – Miljøvern – Del 3: Spredere for busker, trær og lignende vekster (ISO 16119-3:2013) 28.11.2013 CEN EN 16191:2014 Tunnelmaskiner – Sikkerhetskrav 13.2.2015 EN 815:1996+A2:2008 EN 12336:2005+A1:2008 Dato utløpt (13.2.2015) Note 2.1 CEN EN 16203:2014 Sikkerhet ved industritrucker – Dynamiske prøvinger for verifisering av sidestabilitet – Motvektstrucker 13.2.2015 CEN EN 16228-1:2014 Utstyr for boring og fundamentering – Sikkerhet – Del 1: Generelle krav 13.2.2015 EN 791:1995+A1:2009 EN 996:1995+A3:2009 Dato utløpt (13.2.2015) EN 16228-2:2014 Utstyr for boring og fundamentering – Sikkerhet – Del 2: Mobile borerigger for anleggsarbeid og geoteknikk, dagbruddsog gruvedrift 13.2.2015 EN 16228-3:2014 Utstyr for boring og fundamentering – Sikkerhet – Del 3: Utstyr for boring i horisontal retning (HDD) 13.2.2015 EN 16228-4:2014 Utstyr for boring og fundamentering – Sikkerhet – Del 4: Utstyr for fundamentering 13.2.2015 EN 16228-5:2014 Utstyr for boring og fundamentering – Sikkerhet – Del 5: Utstyr for slissevegger 13.2.2015 EN 16228-6:2014 Utstyr for boring og fundamentering – Sikkerhet – Del 6: Utstyr for spyling og injeksjon 13.2.2015 EN 16228-7:2014 Utstyr for boring og fundamentering – Sikkerhet – Del 7: Ombyttbart tilleggsutstyr 13.2.2015 CEN EN 16230-1:2013 Gocarter – Del 1: Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder for gocarter 28.11.2013 CEN EN ISO 16231-1:2013 Motoriserte landbruksmaskiner – Vurdering av stabilitet – Del 1: Prinsipper (ISO 16231–1:2013) 28.11.2013 CEN CEN CEN CEN CEN CEN Note 2.1 EN 791:1995+A1:2009 EN 996:1995+A3:2009 Dato utløpt (13.2.2015) Note 2.1 EN 791:1995+A1:2009 EN 996:1995+A3:2009 Dato utløpt (13.2.2015) Note 2.1 EN 996:1995+A3:2009 EN 791:1995+A1:2009 Dato utløpt (13.2.2015) Note 2.1 EN 791:1995+A1:2009 EN 996:1995+A3:2009 Dato utløpt (13.2.2015) Note 2.1 EN 791:1995+A1:2009 EN 996:1995+A3:2009 Dato utløpt (13.2.2015) Note 2.1 EN 791:1995+A1:2009 EN 996:1995+A3:2009 Note 2.1 Dato utløpt (13.2.2015) Nr. 30/200 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN 16246:2012 Landbruksmaskiner – Traktorgravere – Sikkerhet 5.4.2013 CEN EN 16252:2012 Maskiner for komprimering av avfall eller resirkulerbare materialer – Horisontalt arbeidende ballepresser – Sikkerhetskrav 5.4.2013 CEN EN 16307-1:2013 Industritrucker – Sikkerhetskrav og verifikasjon – Del 1: Tilleggskrav for motoriserte industritrucker, unntatt førerløse trucker, trucker med variabel rekkevidde og lastbærende trucker 5.4.2013 CEN EN 16307-5:2013 Industritrucker – Sikkerhetskrav og verifikasjon – Del 5: Tilleggskrav for manuelt drevne trucker 11.7.2014 CEN EN 16307-6:2014 Industritrucker – Sikkerhetskrav og verifikasjon – Tilleggskrav for lastbærende transportmidDel og persontransportmiddel 11.7.2014 CEN EN 16327:2014 Brannslokking – Overtrykk-doseringssystemer (OPS) og trykkluftskumsystemer (CAFS) 11.7.2014 CEN EN 16590-1:2014 Traktorer og maskiner for jord- og skogbruk – Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemer – Del 1: Hovedprinsipper for utforming og utvikling (ISO 25119-1:2010 modifisert) 13.2.2015 CEN EN 16590-2:2014 Traktorer og maskiner for jord- og skogbruk – Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemer – Del 2: Konseptfase (ISO 25119-2:2010 modifisert) 13.2.2015 CEN EN 16590-3:2014 Traktorer og maskiner for jord- og skogbruk - Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemer – Del 3: Utvikling av serier, maskinvare og programvare (ISO 25119-3:2010 modifisert) 13.2.2015 CEN EN 16590-4:2014 Traktorer og maskiner for jord- og skogbruk - Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemer – Del 4: Prosesser for produksjon, drift, endring og støtte 13.2.2015 CEN EN ISO 19432:2012 Maskiner og utstyr for byggevirksomhet – Bærbare, håndholdte kappemaskiner drevet med forbrenningsmotor – Sikkerhetskrav (ISO 19432:2012) 15.11.2012 EN ISO 19432:2008 Dato utløpt (31.1.2013) CEN EN ISO 19932-1:2013 Utstyr for plantevern – Ryggbårne sprøyter – Del 1: Sikkerhet og miljømessige krav (ISO 19932-1:2013) 28.11.2013 CEN EN ISO 19932-2:2013 Utstyr for plantevern – Ryggbårne sprøyter – Del 2: Prøvingsmetoder (ISO 19932-2:2013) 28.11.2013 CEN EN ISO 20361:2009 Væskepumper og pumpeenheter – Regler for støyprøving – Nøyaktighetsgrad 2 og 3 (ISO 20361:2007) EN ISO 20361:2009/AC:2010 Note 2.1 8.9.2009 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/201 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 22867:2011 Skog- og hagemaskiner – Vibrasjonsprøving for bærbare håndholdte maskiner med innvendig forbrenningsmotor – Vibrasjon ved håndtakene (ISO 22867:2011) 29.2.2012 EN ISO 22867:2008 Dato utløpt (30.6.2012) CEN EN ISO 22868:2011 Skog- og hagemaskiner – Støyprøving for bærbare håndholdte maskiner med forbrenningsmotor – Teknisk metode (klasse 2 – nøyaktighet) (ISO 22868:2011) 20.7.2011 EN ISO 22868:2008 Dato utløpt (30.9.2011) EN ISO 23125:2010 Verktøymaskiner – Sikkerhet – Dreiemaskiner (ISO 23125:2010) 20.10.2010 EN ISO 23125:2010/A1:2012 24.8.2012 CEN EN ISO 28139:2009 Landbruks- og skogbruksmaskiner – Bærbare forbrenningsmotordrevne sprøytemaskiner – Sikkerhetsbestemmelser (ISO 28139:2009) 18.12.2009 CEN EN ISO 28881:2013 Verktøymaskiner – Sikkerhet – Elektroerosjonsmaskiner (ISO 28881:2013) 28.11.2013 CEN Note 2.1 Note 3 Dato utløpt (31.10.2012) EN 12957:2001+A1:2009 Dato utløpt (28.2.2014) Note 2.1 EN ISO 28881:2013/AC:2013 CEN EN ISO 28927-1:2009 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjoner på håndtak – Del 1: Vinkel- og vertikalslipemaskiner (ISO 28927-1:2009) 26.5.2010 CEN EN ISO 28927-2:2009 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjonsemisjon på håndtak – Del 2: Slående muttertrekkere, muttertrekkere og skrutrekkere (ISO 28927-2:2009) 26.5.2010 CEN EN ISO 28927-3:2009 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjonsemisjon på håndtak – Del 3: Pussemaskiner og slipere med roterende, sirkulerende og tilfeldig roterende bevegelser (ISO 28927-3:2009) 26.5.2010 CEN EN ISO 28927-4:2010 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjoner på håndtak – Del 4: Slipemaskiner (ISO 28927-4:2010) 8.4.2011 CEN EN ISO 28927-5:2009 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjonsemisjon på håndtak – Del 5: Boremaskiner og slagboremaskiner (ISO 28927-5:2009) 26.5.2010 CEN EN ISO 28927-6:2009 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjonsemisjon på håndtak – Del 6: Stampere (ISO 28927-6:2009) 26.5.2010 CEN EN ISO 28927-7:2009 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjonsemisjon på håndtak – Del 7: Niblere og skjæremaskiner (ISO 28927-7:2009) 26.5.2010 Nr. 30/202 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CEN EN ISO 28927-8:2009 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjonsemisjon på håndtak – Del 8: Sag, pusse- og filemaskiner med vekslende bevegelser og sagmaskiner med svingende, vekslende eller roterende bevegelser (ISO 28927-8:2009) 26.5.2010 CEN EN ISO 28927-9:2009 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjonsemisjon på håndtak – Del 9: Rusthammere og nålhammere (ISO 28927-9:2009) 26.5.2010 CEN EN ISO 28927-10:2011 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjoner på håndtak – Del 10: Slagboremaskiner, brytehammere og spadehammere (ISO 28927-10:2011) 18.11.2011 CEN EN ISO 28927-11:2011 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjoner på håndtak – Del 11: Steinhammere (ISO 28927-11:2011) 20.7.2011 CEN EN ISO 28927-12:2012 Kraftdrevet håndverktøy – Måling av vibrasjonsemisjon på håndtak – Del 12: Nåleslipemaskiner (ISO 28927-12:2012) 5.4.2013 Standarder utarbeidet av CENELEC Standarder utarbeidet av CENELEC er ikke klassifisert som standarder av type A, B eller C på denne listen. CENELEC EN 50223:2010 Sikkerhetskrav til stasjonært automatisk elektrostatisk påføringsutstyr for brennbart fibermateriale 20.10.2010 CENELEC EN 50348:2010 Stasjonært elektrostatisk sprøyteutstyr for flytende ikkebrennbart sprøytematerialer – Sikkerhetskrav 26.5.2010 EN 50348:2010/AC:2010 CENELEC EN 50434:2014 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Spesielle sikkerhetskrav til nettdrevne makulatorer etc 13.2.2015 CENELEC EN 50569:2013 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Spesielle krav til elektriske sentrifuger til næringsbruk 11.4.2014 CENELEC EN 50570:2013 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Spesielle krav til elektriske tørketromler til næringsbruk 11.4.2014 CENELEC EN 50571:2013 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Spesielle krav til elektriske vaskemaskiner til næringsbruk 11.4.2014 CENELEC EN 50580:2012 Elektrisk håndverktøy – Spesielle sikkerhetskrav til sprøytepistoler 5.6.2012 CENELEC EN 50580:2012/A1:2013 28.11.2013 EN 50636-2-91:2014 Husholdnings- og tilsvarende elektriske apparater – Sikkerhet – Del 2-91: Spesielle sikkerhetskrav til gående og håndholdte gress- og kantklippere IEC 60335-2-91:2008 (Modifisert) 13.2.2015 Note 3 22.7.2016 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/203 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 50636-2-92:2014 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-92: Spesielle sikkerhetskrav til nettdrevne apparater for plenlufting og raking, som brukes av spaserende operatør IEC 60335 IEC 60335-2-92:2002 (Modifisert) 13.2.2015 CENELEC EN 50636-2-94:2014 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-92: Spesielle sikkerhetskrav til klippere av sakstypen IEC 60335-2-94:2008 (Modifisert) 13.2.2015 CENELEC EN 50636-2-100:2014 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-100: Spesielle sikkerhetskrav til håndholdte nettdrevne løvblåsere, sugere og sugeblåsere IEC 60335-2-100:2002 (Modifisert) 13.2.2015 CENELEC EN 60204-1:2006 Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr i maskiner – Del 1: Generelle krav IEC 60204-1:2005 (Endret) 26.5.2010 EN 60204-1:2006/A1:2009 IEC 60204-1:2005/A1:2008 26.5.2010 Note 3 Dato utløpt (1.2.2012) EN 60335-1:2002 med endringsblader Dato utløpt (21.11.2014) EN 60204-1:2006/AC:2010 CENELEC EN 60204-11:2000 Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr i maskiner – Del 11: Sikkerhetskrav til høyspenningsutstyr for spenninger over 1000 V vekselspenning eller 1500 V likespenning og ikke over 36 kV IEC 60204-11:2000 26.5.2010 EN 60204-11:2000/AC:2010 CENELEC EN 60204-31:2013 Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr i maskiner – Del 31: Spesielle sikkerhets- og EMC-krav til symaskiner, enheter og systemer IEC 60204-31:2013 11.4.2014 CENELEC EN 60204-32:2008 Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr i maskiner – Del 32: Krav til heisemaskiner IEC 60204-32:2008 18.12.2009 CENELEC EN 60204-33:2011 Maskinsikkerhet – Maskiners elektriske utrustning – Del 33: Krav til utstyr for halvlederframstilling IEC 60204-33:2009 (Endret) 18.11.2011 CENELEC EN 60335-1:2012 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 1: Generelle sikkerhetskrav IEC 60335-1:2010 (Endret) 5.6.2012 Note 2.1 EN 60335-1:2012/AC:2014 CENELEC EN 60335-2-36:2002 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-36: Spesielle sikkerhetskrav til komfyrer, ovner og varmeplater for storkjøkken IEC 60335-2-36:2002 5.4.2013 EN 60335-2-36:2002/A11:2012 5.4.2013 EN 60335-2-36:2002/AC:2007 Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) Nr. 30/204 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60335-2-37:2002 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-37: Spesielle sikkerhetskrav til elektriske fettgryter for storkjøkken IEC 60335-2-37:2002 5.4.2013 EN 60335-2-37:2002/A11:2012 5.4.2013 Note 3 28.11.2013 Note 3 28.11.2013 Note 3 Dato utløpt (28.11.2013) 28.11.2013 Note 3 Dato utløpt (28.11.2013) EN 60335-2-40:2003/A1:2006 IEC 60335-2-40:2002/A1:2005 (Endret) 28.11.2013 Note 3 Dato utløpt (28.11.2013) EN 60335-2-40:2003/A2:2009 IEC 60335-2-40:2002/A2:2005 (Endret) 28.11.2013 Note 3 Dato utløpt (28.11.2013) 28.11.2013 Note 3 Dato utløpt (11.7.2014) Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) Dato utløpt (13.2.2015) EN 60335-2-37:2002/AC:2007 CENELEC EN 60335-2-40:2003 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-40: Spesielle sikkerhetskrav til elektriske varme-pumper, luftkondisjoneringsapparater og avfuktere IEC 60335-2-40:2002 (Endret) EN 60335-2-40:2003/A11:2004 EN 60335-2-40:2003/A12:2005 EN 60335-2-40:2003/A13:2012 EN 60335-2-40:2003/AC:2010 EN 60335-2-40:2003/AC:2006 EN 60335-2-40:2003/A13:2012/AC:2013 CENELEC EN 60335-2-42:2003 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-42: Spesielle sikkerhetskrav til elektriske varmluftsstekeovner, dampkokere og dampvarmluftsovner for storkjøkken EN 60335-2-42:2003/A11:2012 5.4.2013 5.4.2013 EN 60335-2-42:2003/AC:2007 CENELEC EN 60335-2-47:2003 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-47: Spesielle sikkerhetskrav til elektriske kjeler for storkjøkken, beregnet for oppvarming av væsker til kokepunktet IEC 60335-2-47:2002 EN 60335-2-47:2003/A11:2012 5.4.2013 5.4.2013 EN 60335-2-47:2003/AC:2007 CENELEC EN 60335-2-48:2003 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-48: Spesielle sikkerhetskrav til elektriske griller og brødristere for storkjøkken IEC 60335-2-48:2002 EN 60335-2-48:2003/A11:2012 EN 60335-2-48:2003/AC:2007 5.4.2013 5.4.2013 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/205 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60335-2-49:2003 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-49: Spesielle sikkerhetskrav til elektriske varmeskap for storkjøkken IEC 60335-2-49:2002 EN 60335-2-49:2003/A11:2012 5.4.2013 5.4.2013 Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) Note 3 Dato utløpt (13.2.2015) EN 60335-2-49:2003/AC:2007 CENELEC CENELEC EN 60335-2-65:2003 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-65: Spesielle sikkerhetskrav til luftrenseapparater IEC 60335-2-65:2002 5.4.2013 EN 60335-2-65:2003/A11:2012 5.4.2013 EN 60335-2-67:2012 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-67: Spesielle sikkerhetskrav til gulvbehandlingsmaskiner til kommersielt bruk IEC 60335-2-67:2012 (Endret) 15.11.2012 EN 60335-2-68:2012 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-68: Spesielle sikkerhetskrav til motordrevne rensevæskeapparater for kommersiell bruk IEC 60335-2-68:2012 (Endret) 15.11.2012 EN 60335-2-69:2012 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-69: Spesielle sikkerhetskrav til støv- og vannsugere, herunder motordrevne børster for kommersielt bruk IEC 60335-2-69:2012 (Endret) 15.11.2012 EN 60335-2-72:2012 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-72: Spesielle sikkerhetskrav til gulvbehandlingsmaskiner med eller uten trekkraft, for kommersielt bruk IEC 60335-2-72:2012 (Endret) 15.11.2012 CENELEC EN 60335-2-77:2010 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-77: Spesielle sikkerhetskrav til nettdrevne gressklippere kontrollert av brukeren som går bak IEC 60335-2-77:2002 (Endret) 8.4.2011 CENELEC EN 60335-2-79:2012 Sikkerhetskrav til elektriske husholdningsapparater – Del 2-79: Spesielle krav til høytrykks rengjøringsapparater og damprensere IEC 60335-2-79:2012 (Endret) 15.11.2012 EN 60745-1:2009 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 1: Generelle krav IEC 60745-1:2006 (Endret) 18.12.2009 CENELEC CENELEC CENELEC CENELEC EN 60745-1:2009/A11:2010 Note 2.1 EN 60745-2-1:2010 Sikkerhetskrav til håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-1: Spesielle krav til bormaskiner og slagboremaskiner IEC 60745-2-1:2003 (Endret) + A1:2008 EN 60335-2-68:2009 Note 2.1 EN 60335-2-69:2009 Note 2.1 EN 60335-2-72:2009 Note 2.1 EN 60335-2-79:2009 Note 2.1 8.4.2011 EN 60745-1:2009/AC:2009 CENELEC EN 60335-2-67:2009 20.10.2010 Note 3 Dato utløpt (3.5.2015) Dato utløpt (3.5.2015) Dato utløpt (28.3.2015) Dato utløpt (3.5.2015) Dato utløpt (3.4.2015) Dato utløpt (1.10.2013) Nr. 30/206 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60745-2-2:2010 Sikkerhetskrav til håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-2 Spesielle krav til skrutrekkere og slagtrekkere IEC 60745-2-2:2003 (Endret) + A1:2008 20.10.2010 CENELEC EN 60745-2-3:2011 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 2-3: Spesielle krav til vinkelslipere, poleringsmaskiner og runde sandpapirslipere IEC 60745-2-3:2006 (Endret) + A1:2010 (Endret) 18.11.2011 EN 60745-2-3:2011/A2:2013 IEC 60745-2-3:2006/A2:2012 (Endret) 28.11.2013 Note 3 25.2.2016 EN 60745-2-3:2011/A11:2014 13.2.2015 Note 3 21.4.2016 EN 60745-2-4:2009 Spesielle sikkerhetskrav til slipe- og poleringsmaskiner, av annen utførelse enn skivetypen IEC 60745-2-4:2002 (Endret) + A1:2008 (Endret) 26.5.2010 EN 60745-2-4:2009/A11:2011 29.2.2012 Note 3 Dato utløpt (14.11.2014) CENELEC EN 60745-2-5:2010 Håndholt motordrevet elektrisk verktøy – Sikkerhet – Del 2-5: Spesielle sikkerhetskrav til sirkelsager IEC 60745-2-5:2010 (Endret) 8.4.2011 CENELEC EN 60745-2-6:2010 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 2-6: Spesielle sikkerhetskrav til hammere IEC 60745-2-6:2003 (Endret) + A1:2006 + A2:2008 20.10.2010 CENELEC EN 60745-2-8:2009 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 2-8: Spesielle sikkerhetskrav til platesakser og nibbere IEC 60745-2-8:2003 (Endret) + A1:2008 18.12.2009 CENELEC EN 60745-2-9:2009 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 2-9: Spesielle sikkerhetskrav til gjengetapptrekkere IEC 60745-2-9:2003 (Endret) + A1:2008 18.12.2009 CENELEC EN 60745-2-11:2010 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 2-11: Spesielle sikkerhetskrav til frem- og tilbakegående sager (stikksager og bajonettsager) IEC 60745-2-11:2003 (Endret) + A1:2008 20.10.2010 CENELEC EN 60745-2-12:2009 Sikkerhetskrav til håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-12: Spesielle krav til betongvibratorer IEC 60745-2-12:2003 (Endret) + A1:2008 18.12.2009 CENELEC EN 60745-2-13:2009 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 2-13: Spesielle sikkerhetskrav til kjedesager IEC 60745-2-13:2006 (Endret) 18.12.2009 EN 60745-2-13:2009/A1:2010 IEC 60745-2-13:2006/A1:2009 20.7.2011 Note 3 Dato utløpt (1.12.2013) CENELEC 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/207 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60745-2-14:2009 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 2-14: Spesielle sikkerhetskrav til høvelmaskiner IEC 60745-2-14:2003 (Endret) + A1:2006 (Endret) EN 60745-2-14:2009/A2:2010 IEC 60745-2-14:2003/A2:2010 CENELEC 18.12.2009 8.4.2011 EN 60745-2-15:2009 Håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Sikkerhet – Del 2-15: Spesielle sikkerhetskrav til hekksakser IEC 60745-2-15:2006 (Endret) 18.12.2009 EN 60745-2-15:2009/A1:2010 IEC 60745-2-15:2006/A1:2009 28.11.2013 CENELEC EN 60745-2-16:2010 Håndholt motordrevet elektrisk verktøy – Sikkerhet – Del 2-16: Spesielle sikkerhetskrav til spikremaskiner IEC 60745-2-16:2008 (Endret) 8.4.2011 CENELEC EN 60745-2-17:2010 Håndholt motordrevet elektrisk verktøy – Sikkerhet – Del 2-17: Spesielle sikkerhetskrav til håndfreser og kantfreser IEC 60745-2-17:2010 (Endret) 8.4.2011 CENELEC EN 60745-2-18:2009 Sikkerhetskrav til håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-18: Spesielle krav til strammeverktøy IEC 60745-2-18:2003 (Endret) + A1:2008 18.12.2009 CENELEC EN 60745-2-19:2009 Sikkerhetskrav til håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-19: Spesielle krav til fugemaskiner IEC 60745-2-19:2005 (Endret) 18.12.2009 EN 60745-2-19:2009/A1:2010 IEC 60745-2-19:2005/A1:2010 8.4.2011 CENELEC EN 60745-2-20:2009 Sikkerhetskrav til håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-20: Spesielle krav til båndsager IEC 60745-2-20:2003 (Endret) + A1:2008 18.12.2009 CENELEC EN 60745-2-21:2009 Sikkerhetskrav til håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-21: Spesielle sikkerhetskrav til avløpsrensere IEC 60745-2-21:2002 (Endret) 18.12.2009 EN 60745-2-21:2009/A1:2010 IEC 60745-2-21:2002/A1:2008 20.7.2011 EN 60745-2-22:2011 Sikkerhetskrav til håndholdt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-22: Spesielle sikkerhetskrav til avkuttermaskiner IEC 60745-2-22:2011 (Endret) 18.11.2011 EN 60745-2-22:2011/A11:2013 28.11.2013 EN 60745-2-23:2013 Håndholdt motordrevet verktøy – Sikkerhet – Del 2-23: Spesielle sikkerhetskrav til rettslipere og små roterende verktøy IEC 60745-2-23:2012 (Endret) 28.11.2013 CENELEC CENELEC Note 3 Dato utløpt (1.6.2013) Note 3 Dato utløpt (28.11.2013) Note 3 Dato utløpt (1.6.2013) Note 3 Dato utløpt (1.12.2013) Note 3 17.12.2015 Nr. 30/208 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT 28.5.2015 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 60947-5-3:2013 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 5-3: Kontrollkretsutstyr og bryterelementer – Krav til avstandsfølende brytere med definerte virkninger under feilforhold (PDDB) IEC 60947-5-3:2013 11.4.2014 CENELEC EN 60947-5-5:1997 Lavspennings koblings- og kontrollutstyr – Del 5-5: Kontrollkretsutstyr og bryterelementer – Elektrisk nødstopputstyr med mekanisk låsefunksjon IEC 60947-5-5:1997 28.11.2013 EN 60947-5-5:1997/A1:2005 IEC 60947-5-5:1997/A1:2005 28.11.2013 Note 3 Dato utløpt (28.11.2013) EN 60947-5-5:1997/A11:2013 28.11.2013 Note 3 3.12.2015 EN 61029-1:2009 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 1: Generelle sikkerhetskrav IEC 61029-1:1990 (Endret) 18.12.2009 8.4.2011 Note 3 Dato utløpt (1.11.2013) EN 61029-2-1:2012 Flyttbare motordrevne elektriske verktøy – Sikkerhet – Del 2-1: Særskilte krav til sirkelsager IEC 61029-2-1:1993 (Endret) + A1:1999 + A2:2001 5.4.2013 EN 61029-2-1:2010 3.9.2015 CENELEC EN 61029-2-3:2011 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2: Særbestemmelser for høvler IEC 61029-2-3:1993 (Endret) + A1:2001 18.11.2011 CENELEC EN 61029-2-4:2011 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-4: Spesielle sikkerhetskrav til slipemaskiner på benker IEC 61029-2-4:1993 (Endret) + A1:2001 (Endret) 18.11.2011 CENELEC EN 61029-2-6:2010 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-6: Spesielle krav til diamantboremaskiner med vannforsyning IEC 61029-2-6:1993 (Endret) 20.10.2010 CENELEC EN 61029-2-8:2010 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-8: Spesielle krav til freser med vertikal spindel IEC 61029-2-8:1995 (Endret) + A1:1999 + A2:2001 20.10.2010 CENELEC EN 61029-2-9:2012 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-9: Spesielle sikkerhetskrav til gjæringssager IEC 61029-2-9:1995 (Endret) 5.4.2013 CENELEC EN 61029-1:2009/A11:2010 EN 61029-1:2009/AC:2009 CENELEC CENELEC Note 2.1 EN 61029-2-9:2009 3.9.2015 Note 2.1 EN 61029-2-9:2012/A11:2013 28.11.2013 EN 61029-2-10:2010 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2: Særbestemmelser for kuttemaskiner IEC 61029-2-10:1998 (Endret) 20.10.2010 EN 61029-2-10:2010/A11:2013 28.11.2013 Note 3 12.8.2016 Note 3 22.7.2016 28.5.2015 ESO(1) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Standardens referanse og tittel (samt referansedokument) Første publisering i EUT Nr. 30/209 Referanse til den erstattede standarden Opphørsdato for antakelse om samsvar med den erstattede standarden Note 1 CENELEC EN 61029-2-11:2012 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-11: Spesielle sikkerhetskrav til kombinerte bord- og gjæringssager IEC 61029-2-11:2001 (Endret) 5.4.2013 EN 61029-2-11:2009 3.9.2015 Note 2.1 EN 61029-2-11:2012/A11:2013 28.11.2013 CENELEC EN 61029-2-12:2011 Sikkerhetskrav til transportabelt motordrevet elektrisk verktøy – Del 2-12: Spesielle sikkerhetskrav til gjengemaskiner IEC 61029-2-12:2010 (Endret) 18.11.2011 CENELEC EN 61310-1:2008 Maskinsikkerhet – Indikasjon, merking og betjening – Del 1: Krav til visuelle, hørbare og følbare signaler IEC 61310-1:2007 18.12.2009 CENELEC EN 61310-2:2008 Maskinsikkerhet – Indikasjon, merking og betjening – Del 2: Krav til merking IEC 61310-2:2007 18.12.2009 CENELEC EN 61310-3:2008 Maskinsikkerhet – Indikasjon, merking og betjening – Del 3: Krav til plassering og funksjon av betjeningsorganer IEC 61310-3:2007 18.12.2009 CENELEC EN 61496-1:2013 Maskinsikkerhet – Elektro-sensitivt beskyttelsesutstyr – Del 1: Generelle krav og prøvinger IEC 61496-1:2012 11.4.2014 CENELEC EN 61800-5-2:2007 Elektriske motordrifter for variabelt turtall – Del 5-2: Sikkerhetskrav – Funksjonsmessig IEC 61800-5-2:2007 18.12.2009 CENELEC EN 62061:2005 Maskinsikkerhet – Funksjonssikkerhet til sikkerhetsrelaterte elektriske, elektroniske og programmerbare elektroniske kontrollsystemer IEC 62061:2005 26.5.2010 EN 62061:2005/A1:2013 IEC 62061:2005/A1:2012 28.11.2013 Note 3 12.8.2016 EN 61496-1:2004 med endringsblader Dato utløpt (10.5.2015) Note 2.1 Note 3 EN 62061:2005/AC:2010 (1) ESO (europeisk standardiseringsorgan): – CEN: Avenue Marnix 17, B-1000 Brussels, tlf. +32 2 550 08 11, faks +32 2 550 08 19 (http://www.cen.eu) – CENELEC: Avenue Marnix 17, B-1000 Brussels, tlf. +32 2 519 68 71, faks +32 2 519 69 19 (http://www.CENELEC.eu) – ETSI: 650, route des Lucioles, F-06921 Sophia Antipolis, tlf. +33 4 92 94 42 00, faks +33 4 93 65 47 16 (http://www.etsi.eu) 18.12.2015 Nr. 30/210 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Note 1: Generelt vil opphørsdatoen for antakelse om samsvar være datoen for tilbaketrekking (”dow”) fastsatt av det europeiske standardiseringsorgan, men brukere av disse standardene gjøres oppmerksom på at det i visse unntakstilfeller kan være en annen dato. Note 2.1: Den nye (eller endrede) standarden har samme omfang som den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Note 2.2: Den nye standarden har et videre omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i Unionens regelverk. Note 2.3: Den nye standarden har et snevrere omfang enn den erstattede standarden. På den angitte datoen opphører den (delvis) erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i Unionens regelverk, for de produkter som omfattes av den nye standarden. Antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i Unionens regelverk for produkter som fortsatt omfattes av den (delvis) erstattede standarden, men som ikke omfattes av den nye standarden, er ikke berørt. Note 3: Når det gjelder endringsblader, er referansestandarden EN CCCCC:YYYY samt dens eventuelle tidligere endringsblader og et eventuelt nytt, angitt endringsblad. Den erstattede standarden (kolonne 3) består derfor av EN CCCCC:YYYY og dens eventuelle tidligere endringsblader, men uten det nye, angitte endringsbladet. På den angitte datoen opphører den erstattede standarden å gi antakelse om samsvar med grunnleggende eller andre krav i relevante deler av Unionens regelverk. Merk: – Opplysninger om standardenes tilgjengelighet kan fås ved henvendelse enten til de europeiske standardiseringsorganene eller de nasjonale standardiseringsorganene som er oppført på en liste som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende i samsvar med artikkel 27 i forordning (EU) nr. 1025/2012(1). – Standarder vedtas av de europeiske standardiseringsorganisasjonene på engelsk (CEN og CENELEC publiserer også på fransk og tysk). Deretter oversetter de nasjonale standardiseringsorganene titlene på standardene til alle de påkrevde språkene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet påtar seg intet ansvar for at titlene som er blitt framlagt for publisering i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, er korrekte. – Henvisninger til rettelser ”… /AC:YYYY” offentliggjøres bare som informasjon. En rettelse fjerner trykkfeil og språkfeil eller lignende feil fra teksten i en standard og kan dreie seg om en eller flere språkutgaver (engelsk, fransk og/eller tysk) av en standard som et europeisk standardiseringsorgan har vedtatt. – Offentliggjøring av referansene i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende betyr ikke at standardene foreligger på alle EØS-språk. – Denne listen erstatter alle tidligere lister offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØStillegget til Den europeiske unions tidende. Kommisjonen sørger for ajourføring av listen. – Ytterligere opplysninger om harmoniserte standarder og andre europeiske standarder finnes på Internett på adressen http://ec.europa.eu/enterprise/policies/european-standards/harmonisedstandards/index_en.htm (1) EUT L 316 av 14.11.2012, s. 12. 28.5.2015
© Copyright 2024