UNDERSØKELSE AV STATENS BERGRETTIGHETEN 1980 NGU
UNDERSØKELSE AV STATENS BERGRETTIGHETEN 1980 NGU-rapport Onpfølging nr. 1650/49C av bekkesedimentanomalier Romeriksåsene. Geologisk kartlegging av øyungengranitten,Nannestad, Lunner, Akershus på Nittedal, og Oppland undersøkelse Norges geologiske Rapport nr. Tittel: Postgironr. Bankgironr. Postboks 3006 7001 Tron.dheim Leiv Eiriksons vei 39 Til. (075) 15 860 1650/490 Åpenfq-6V1>tb)11_4:ctela på Romeriks- av bekkesedimentanomalier Oppfølging åsene. 5168232 0633.05.70014 av øyungengranitten. kartlegging Geologisk Forfatter: Oppdragsgiver: Svein Olerud Statsgeolog Industridepartementet navn og koordinater: Forekomstens (035690) Sætertjernbekken Fiskeløysa (058766) Kommune: Nannestad, Fylke: Akershus Kartbladnr. og -navn 1915 III Nannestad utført: og Oppland : 78 og 79 Sidetall: Rapport : 79 - 80 Kartbilag: og -navn: 1650 - Undersøkelse rettigheter Prosjektleder: Førstestatsgeolog Eunner (1:50 000): 1 Tekstbilag: 25 Feltarbeid Prosjektnummer Nittedal, 2 av statens berg- Ingvar Lindahl Sammendrag: Romeriksåsene Nittedal for oppfølging. var grunnlag på på blant annet molybden En rekke bekkesedimentanomalier 6 områder fra til Grua cr undersøkt. Av 6 undersøkte årsaker. er bergarter øyungengranitten Nittedal Nøkkelord andre interesse. og omvandlingsfenomener beskrevet. er besøkt tilskrives Ingen av de to mineraliseringene som er funnet har økonomisk I tillegg førte to til funn av molybden- de 4 andre må trolig mineraliseringer, kjemisk/fysiske områder anomale Ryggevatn i og rundt molybdenskjern i og beskrevet. Berggrunn Geokjemi Oslofeltet Mo Malm Ved referanse til rapporten cppgis forfatter, tittel og rapportnr. -2- INNHOLD INNLEDNING side Il .3 n 4 Aldersforhold n 5 Breksiering II 7 øYUNGENGRANITTEN Inneslutninger STORØYUNGEN og ganger og hydrotermal aktivitet ANOMALIEN Kjemiske Mulige 8 analyser anomaliårsaker SÆTERTJERNBEKKEN 3 ., 9 n 9 ., ANOMALIEN 10 Molybden-mineraliseringer ,, Konklusjon IT 12 n 13 n 14 n 14 Ekeritt II 15 Porfyrisk II 15 Grå ekeritt n 16 Lys omvandlet n 16 ABORTJERN ANOMALIEN øYUNGENGRANITTEN FISKELØYSA - VURDERING ANOMALIEN ekeritt (?) ekeritt 11 Mineralisering II 16 Kjemiske 0 18 Mulige analyser geneseteorier Konklusjon HOLTERKOLLEN ANOMALIEN Ryggevatn Mo-skjerp NYSETER ANOMALIEN, SAMMENFATTENDE GRUA KONKLUSJO ER OG ANBEFALINGER ., 18 n 19 ., 19 n 20 n 22 n 23 LITTERATUR TEKSTBILAG TEGNINGER 25 : 1. Analyserte : 1650/49C-01 -02 bergartsorøver Geologisk kart, øyungengranitten Geologisk kart, Fiskeløysa, 1:50 000. 1:5 000. -3- INNLEDNING Utgangspunktet utført for undersøkelsen var bekkesediment-prøvetaking av USB i 1976 i et område i Akershus og Oppland er analysert på Romeriksåsene (Volden 1978 og 1979). Bekkesedimentene på Cd, Mo, Pb, Zn, Cu, Co, Ni, V, Mn og Fe. I 1978 ble 3 anomale områder en anomali ved Fiskeløysa område og Gruaområdet i ekeritt i øyungengranitten i Holterkollengranitten på Romeriksåsen, i Nannestad, og en anomali et anomalt i Gruagranitten undersøkt. I 1979 fortsatte undersøkelsene logisk kartlegging. øyungengranitten Undersøkelsene sakelig Rapporten i tillegg på Romeriksåsen til resultatene til anomalier geo- er derfor også en beskrivelse er alle fra Oslofeltets knyttet som regional av av oppfølgingen. nordlige i biotittgranitt del og er hovedog ekeritt (a]kali- granitt). øYUNGENGRANITTEN Granitten ligger midt Den begrenses i nord av syenitt, kontaktmetamorfe begrenses i den nordre del av Oslofeltets pofyrisk kambro-silurbergarter granitten av syenittporfyr og mot sør og øst av Kirkebyfeltets silurbergarter Se geologisk Intrusivet og prekambriske kart, tegning benevnes den er utførlig en jevnkornet, middels og Elsjøfeltets (tegning 1). av Byvatntype I vest (Sæther 1962) kontaktmetamorfe gneiser. kambro- Den er ca. 28 km2 stor. 1. biotittgranitt beskrevet syenitt intrusiver. av Gaut av Brøgger og Schetelig (1975). til grovkornig Biotittgranitten rødlig bergart. (1917), er Modal- -4- analyse av 8 prøver utført 44% alkalifeltspat, aksessorier. sjoner. mindre Hydrotermale En rekke (1975) viser 22% plagioklas, Granitten områder av Gaut 1% biotitt/kloritt sentralt i granitten (tegning 1). og Fe-mineraliseringer og Kirkebyfeltet. dannet fra øyungengranitten. Inneslutnin Porfyrisk er og aplitt het opptil opptrer tykkelse opptil Bergarten 10-metre, 1 km forekommer eller erende mengde av kvarts fenokrystaller. av alkalifeltspat, sammenheng kvarts i grunnmassen mellom og mindre mengder med størrelse ganger. både som senere intrusjoner avlasting og dermed beskrevet av Neff & Khalil er overgangsbergarter at bergarten av granittmagmaet som (1977). sentralt av Kirkebyfe]tets av Kirkebyfeltet Den genetiske av ganger og ved trykk- krystallisering massivet fortsettelse 5 mm. Det er sannsynlig er dannet hurtig plagioklas. aplitten og biotittgranitten og som skarpt avgrensede består hoved- Kvartsfenokrystallene på opptil både som glidende Denne delen legemer med Grunnmassen noe uklar da den opptrer i direkte ganger med mektig- rød bergart med vari- er 0,1-0,4 mm. den porfyriske Det store aplittiske : (tegning 1). er en finkornet har ofte en kuleform deler nå følgende måter som uregelmessige aplitten Kornstørrelse i de sentrale årer som utholdne Den porfyriske sakelig er Disse er sannsynligvis som større massiver som cm-tykke flere av skarntypen anger av øyungengranitten. Den forekommer varia- er ikke vanlig med unnEak av kjent i Elsjøfeltet av løsninger og er homogen med små mineralogiske omvandlinger Zn-, Mo-Zn- 32% kvarts, i øyungengranitten nordlige cr nedforkastet del ligger (tegning 1). i forhold til -5- gneisene rundt og forkastningene granittområdet. En hurtig på grunn av tektoniske teori for dette Rombeporfyr bevegelser av magmact i området synes å være en rimelig som inneslutning like sør for Elsjøfeltet. bergart krystallisering inn i dannelses- aplittmassivet. finnes til å avgjøre kan følges direkte i granitten Feltindikasjonene om det er en inneslutning ved Dalstjern er ikke klarc nok eller en del av en gang- som er observert. To mindre ganger med kvartsporfyr nordenden av Storøyungen og kan følges opptil er observert og Sortungen. 50 m. Bergarten i området mellom Gangene består er 2-3 m mektige av runde kvarts- fenokrystaller i en lys rød finkornig,flintaktig grunnmasse. Ved østbredden av Storøyungen bergart som kan sies å være en inneslutning som ut fra feltobservasjoner "flyter" i granitten. finnes en gabbroid Bergarten antas fra makroskonisk vurdering å være en kjelsåsitt. Ved vestgrensen hornfelser, finnes en rekke inneslutninger det er også registrert fragmenter av kambrosiluriske av gneisbergarter nær den samme grensen. I øst mot de prekambriske av gneis i granitten, bar nærhet gneisene finnes en rekke fragmenter dette er imidlertid bare observert i umiddel- av grensen. Aldersforhold øyungen området. biotittgranitt er blant de yngre permiske Grenseforholdene øst cr yngre. tilsier En skjematisk bergarter at bare nordmarkitten oversikt over observerte i i sør- intrusjons- -6- forhold er satt opp i nedenforstående tabell. Vertsbergart 4..) 4) ri 5-A ›lp (Ti 04) P ..-I ---- C S-1 tr. Intruderende bergart -P 4) 43 o .-1 M 4-) M 4-) >, c 0 ›- u) Mri Kjelsåsitt Svenittnorfyr Nordmarkitt Aplitt Biotittgranitt Kvartsporfyr Syenitt/porfyrisk syenitt Pilene peker fra intruderende bergart og mot bergarten som intruderes Gradvis overgang. Opplysningene om intrusjonsforhold mellom nordmarkitt og biotittgranitt stammer fra Gaut (1975). Intrusjonsforholdet syenitt/syenittporfvr er tatt fra Scott (1979), dette kan observeres i et område nord for det kartet, tegning 1, omfatter. Fra de observerte intrusjonsforhold kan de permiske bergartene grupperes etter alder : IV Kvartsporfyr Nordmarkitt yngst fIII II eldst I Aplitt, porfyrisk, aplitt Biotitt Syenitt og porfyrisk syenitt Syenittporfyr (Byvatn type) IKjelsåsitt -7- Bergarter relativ innenfor samme grupne o h drotermal øyungengranitten vanligste nærheten aktivitet har lite hydrotermale fenomenet omvandlingsfenomener. er et nett av gjennomsettende breksiert og gjennomsatt samme forekommer sonene gjennom kvartsårer hyppig aplitten umiddelbar i nærhet og aplitten av sonen. Bergarten Årer av kvarts, av bergkrystaller hyppig, og området knytning Den markerte for Storøyungen aplitt. gir feltspaten partier Mikroskopisk alkalifeltspat på stikk og i druserom forekommer vandlingen sees hyårotermal graden til sericitt I til- omvandling i at nlagioklas til sericitt De om- enn de uomvandlede. og deler av og kloritt. og i grunnmassen,forblir Kvartsen, uomvandlet. og kloritt avtar fra sprekkereog i aplitten både i nærheten utover. øst for Storøyungen av og flere hundre meter Årene synes å være nesten monomineralske bare aksessorisk innhold av andre mineraier. mineral i årenc. kan utenfor knusningssoner. aksessoriske Om- er fra cm til dm tykke og omvandlings- Det nevnte kvartsårenettet er vanligste av har skjedd ut fra sprekker og forandringen langs sprekker registreres enn ellers. i farge fra rød til grønnlig. er omvandlet i er knust og stedvis helt er rikere på kis og flussnat både som fenokrystaller breksiert er vanliq. Omvandlingen består som skjærer 1) er en klar er tydeliq er rikere på svovelkis et skifte gående knusnings- Styggdalen (tegning det enidot og flussnat til denne knusningssonen porfyrisk er tydelig på 1-3 mm tykkelse, nær flere av de nord-sør Granitten mylonittisert. Utvikling vest øst for Storøyungen av kvartsårer granitten. knusningssone. sjelden. Uet av knusningssoner. Store deler av aplittmassivet vandlede og alder kan ikke fastslås med sikkerhet. Breksiering gjennom har ikke intrusiv kontakt med Jernoksydmineraler Sulfider opntrer -8- Området ved øyungshytta mest intense omvandlingsfenomener er her gjennomsettende bergart omvandlet som er rusten kisinnholdet. beskrevet og sterkt Omvandlingen fra Styggdalen, og all feltspaten Noen mindre vandling øst for Storøvungen ved øyungshytta STORMUNCEN nå kartet om- (tegning 1) vcd til omvandlingene ved Ruvatn noen hematittmineraliseringer med opptil 10 cm tykkelse. (Volden 1978 og 1979) viste usedvanlig i et 4-6 km2 stort område nordvest (tegning 1). Fe og Mn. Området Volden Mo/Fe kartet er anomalt gir en mengde Mo anomalier anomalier tolkbart. som anomalier, Mo og Mn. høye for Storøvungen på elementene (1979) har plottet med Mo, men er vanskelig mellom men svakere hydrotermal ANOMALIEN Bekkesedimentene anomalier er den mye krafligere cr blitt grønn. I tilknytning ganger pyrittisk på grunn av det høye men ved øyengshytta er det observert som nesten massive forvitret og avmerket og Buvatn. Biotittgranitten ti] en lys grønnlig, med tilsvarende, er registrert Skjellbreia i området. Og antas å være av samme type som i bergarten områder har de k]areste forholdene Mo, Pb, Zn, Cd, Mo/Fe og Mo/Mn. og har en viss korrelasjon Mo/Mn kartet viser de fleste det vil si det er god korrelasjon Storøyungen anomalien kommer fram nå begge for- holds kart. Oppfølgingen av anomalien det avmerkede området intens prøveknakking (tegning 1). i granitten hvor molybdenglans frisk uomvandlet Resultatet området. i forhold Dette representerer til områder finnes som enkeltkorn biotittgranitt. i av 4-5 dagers var funn av 12-15 molybdenglans over hele det anomale i molybden ble gjort med overflatekartlegging utenfor korn fordelt ingen anrikning anomalien som en bestanddel av -9- Det eneste tegn til hydrotermal er breksiering med scricitt-kloritt nær knusningssonen K'em ske anal gjennom i bilag 1, prøve 5401-5407. ut fra sorekker Resultatene er nresentert Disse viser at frisk biotittgranitt ikke har påvisbarc av biotittgranitt 125 ppm Zn, men som frisk granitt. fyrisk aplitt på Cu, Zn, Mo, 1b fra fører : 1-4 pnm Cu, 9-20 ppm Zn, 15-20 pom 5 prøver vitret variant resultater anomaliområdet (tegning 1). analyse ved Storøyungen. aplitt Pb, mens alle viser omvandling Styggdalen inn for kjemisk området og porfyrisk innenfor ser 7 prøver er samlet det anomale aktivitet mengder med mye mangan Mo. En for- belegg, prøve 5403 ligger ellers på samme nivå i metallinnhold En nrøve av sericitt-kloritt er tydclig anriket på tungmetaller omvandlet por- og gir følgende : 10 ppm Cu, 430 ppm Zn, 80 ppm Pb og 5 pnm Mo. Mulige anomaliårsaker Forklaringen er 1) på anomalien kan være flere, og noen mulige årsaker : Vegen fra Engelstadvangen oppbygd med materiale vegmaterialet består fra gruvetippene materiale området alunskifer. renner gjennom fra berghallene. til anomalien, av blottet alunskifer Alle bekkene av Kirkebyfeltet gir anomali med unntak horni det veg med en får ved Storøyungen kambro-silurbergarter av Cu. gir. som for en stor del består på elementene Cd, Cu, Ni og V, dette er dc samme elementer ved Storøyungen Dette Dette antas å være en av årsakene ligner mye på det som Kirkebyfeltets delen i Elsjøfeltet. eller drenerer da det anomalibildet Den nordre er for en stor del av skarn med Zn-mineralisering, felser og kontaktmetamorf undersøkte til Storøyungen Mo, Pb, Zn, som gir anomali -10- De breksierte områder i granitt for en del hydrotermal og sulfider og aplitt har vært utsatt aktivitet på sprekker, med dannelse samtidig av flussuat som bergarten er onmsprukket. Dette kan gi lett mobiliserte ioner som kan gi utslag sedimenter. Styggdalen i terrenget Breksjen ofte med ur ned mot bekken. vitringsoverflate sedimenter. aktivitet Området gjennom som gir høyere verdier Kombinasjonen Humusinnhold bekkesedimenter Jern-mangan området. utfelling Jern-mangan Som konklusjon på blokker utfelling Den relativt nunktene er prøve- forhold som i bekken er vanlig kan gi høyere verdier gode korrelasjon kan sies at anomalien årsaker. til anomaliene. og gir høvere verdier tyder på at dette er en medvirkende tilknytning med hydrotermal gir kjemiske av metallioner i bekke- i enn ellers. andre metaller. raliseringer nå metaller av breksiering i prøvene dal En ur gir stor for- har mye myr og endel av de anomale fører til utfelling virkende er en markert og ur kan være en del av årsaken tatt her. i bekke- til forekomster Mo/Fe og Mo/Mn antas å skyldes Omvandlingsfenomener av porfyry nå årsak til anomalien. Det er ikke funnet molybden av betydning. i hele molybden flere med- eller andre minesom er vanlig i typen er ikke funnet. SÆTERTJERNBEKKEN I området ANOMALIEN ved Sætertjernbekken på Mo i 2 bekkesedimentprøver. ga ikke høye verdier og 1979). (UTM 035690) fikk USB store onnslag De andre analyserte som i anomalien ved Storøyungen elementene (Volden 1978 Anomaliområdet er i all hovedsak opptrer stedvis Grønnfargen kloritt 032687 En blokk glansen 032693 : i bekken hadde 2 molybdenglanskorn. sitter som korn i en homogen prøvepunkt Rett ved et anomalt Mineraliseringen som aggregater forkastning/knusningssone, da granitten nær bekken. ett synlig molybdenglans Analysen dette antyder : enidot, En bergartsanalyse prøver gir ikke påvisbare impregnasjon Molybdenglansen frisk granitt. finnes en i fast fjell bestående av mm store korn eller kornaggregater. nert i en massiv Mo og impregnasjon. Ca. 50 m N for brakka ved parkeringsplassen 8-10 korn i blotningen. med fra øyungen- mengder at det ikke er noen usynlig svak molybdenglans magnetitt korn ligger på samme nivå i Cu, Zn, Mo og Pb som andre homogene granitten. er svakt brek- 1) av en prøve biotittgranitt (prøve 5408, tabell biotitt- er troliq en med anomalien siert og har endel årer med kvarts, i området på ligger i en skrent på vest- Bekkefaret siden av bekken. og flusspat m i diameter. på i en frisk homogen middelskornig 1-3 mm størrelse granitt. 10-15 korn- er funnet impregnert sitter Molybdenglansen Molybden- biotitt-granitt. i et område av molybdenglans aggregater 029688 : steder er funnet på følgende mineralisering : aplitt-ganger. og porfyriske er Mol bden-mincraliserin Molybden ellers opotrer I området i bergarten. aplitt- noen tynne uregelmessige til sericitt og av feltspaten en omvandling ut fra flater/stikk grønn granitt. ganger med omvandlet 1-5 cm mektige skyldes I granitten biotittgranitt. grovkornig homogen i området og bergarten i øyungengranitten ligger Det er sett sitter impreg- -12- 034690 : I en stor kantet blokk ved bekken glans korn impregnert i homogen ble funnet 4-5 mo]ybden- biotittgranitt. lenger nord ble i en skrent og blokker funnet 10-15 større aggregater i et 50 x 50 m stort område. Mineralisering med tykkelse 034688 : skrenten av molybdenglans impregnert i granitt opptrer i granitten. av samme type finnes også i aplittårer 1-5 cm. Det ble her funnet en blokk med svak ertsmineralisering. Blokken består hornblende, av breksiert epidot korn av blyglans Mikroskopisk omvandling, viser med ct årenett av På årene sitter enkelte og jernsulfider. biotittgranitten forskjell granitt og kvarts. mineralsammensetningen Eneste mulige ingen tegn til hydrotermal er som tidligere er at granitten beskrevet. er rikere på aggregater av erts-biotitt-kloritt-epidot-titanitt. hematitt nedenfor Molybdenglansen som 1-3 cm store aggregater, 30 m Ertsmineraler er og magnetitt. Molybdenglansen i aggregatene av korn med størrelse ertsmineral opptrer på opptil utenom molybdenglans to polerslip med mineralisering Molybdenmineraliseringen som monomineralske 5 mm. ansamlinger Et korn av pyritt er eneste registrert i aggregatene i de som er mikroskopert. i dette området er den rikeste som er funnet i øyangengranitten. Yonklusjon Innenfor et område på 500 x 500 m er det påvist molybdenmineraliseringer. sjon av enkeltkorn hiotittgranitt, fenomenene Molybdenglans eller aggregater eller på aplittårer opptrer sjelden en rekke svake forckommer som impregna- av korn i en homogen i granitten. og er trolig kontrollert frisk Omvandlingsav knusnings- -13- mineraliseringer De påviste soner. antas å representere Mineraliseringene som bestanddel Inne i øyungengranitten i biotittgranitten. som ikke er anomal bå de andre elementer. bekken Den anomale Skrenten markerer langs en skrent. renner bekken til prøvepunktet svak knusnings- gående en N-S Noen mindre biotittgranitt. aplitt-årer finnes i området. breksiering av granitten og epidot til middels aplitt- og porfyriske markeres Knusningssonen i bekken. 100 m de første fra Abortjern, på begge sider av bekken er massiv, Bergarten grovkornig renner nordover Fra myra og nordover gjennom myr. amfihol (UTM 033706, ca. 200 m nord for Abortjern 1) er en molybdenanomali analyserte sone. av en lokal anrikning ANOMALIEN ABORTJERN tegning interesse er for lave. da gehaltene molybden har ingen økonomisk Endel kvartsganger, av feltspaten samt en svak omvandling med en svak årer av ut fra i en meter bred sone i bekken. sprekker er vanlig I bekken ble det funnet en blokk med 3-4 synligc molybdenglanskorn. Molybdenglansen forekommer nert i en middelskornig homogen enn 1 mm og er imoregAnalyse av biotittgranitt. (bilag 1, prøve 5422) viser at Cu, Zn, Pb-innholdet blokken på samme nivå innholdet som umineralisert granitt i området. bakgrunn, Det er ikke funnet molybdenglans ikke er det påvist bergarter som kan gi andre årsaker en svak Mo-impregnasjon også andre ellers er 5 ppm, det er høyere enn vanlig påvist Mo. heller som korn mindre forklaringer i bekken til anomalien. er sannsynlige. Mo- som er ikke i fast fjP11, eller området Anomalien i en eller flere blokker er rundt kan skyldes i bekken, men -14- ØYUNGENGRANITTEN - VURDERING En rekke kjente granitten skarnmineraliseringer i kambrosilurområdene (tegning 1). I tillegg i skarn i den nordre Kirkebyfeltet Elsjøfeltet finnes en rekke!4o-Zn og Fe-mineraliseringer er også registrert Området på molyhdenglans tyder at granitten og Kirkebyfoltet del av Kirkebyfeltet. fører molybdenglans. anriket med Zn finnes nær øyungen- omvandlede Ved nordenden av gangbergarter som ved Sætertjernbekken som bestanddel kan ha vært kilden er tydelig av granitten. Dette an- til en rekke forskjellige mineraliseringstyper. Mindre områder inne i granitten er hydrotermalt omvandlet og rike på svovelkis. Disse mineraliseringer punkt og omvandlingsfenomener for mer detaljerte henger mellom undersøkelser de hydrotermale Et detaljstudie mineraliseringer. miljøet FISKELØYSA og mineraliseringer. omvandlingsfenomenene, omvandlede sammenligne og gneisen sammen- bergarter og dette med det geologiske type forekomster for å vurdere av disse typene i området. ANOMALIEN (UTM 058766, kbl. Nannestad) til Fiskeløysa Mo, og svakt anomal Området i granitten, for å finne forekomster Fra Mosatjern østover omvandlinger Og om mulig rundt porphyry mulighetene for å finne mulige bør forsøke å klassifisere studere væskeinneslutninger kan være et utgangs- ligger (Scott 1979). molybdenglans elva (tegning 2). renner en bekk nord- Bekken er annmal på på Pb (Volden 1978). inne i en større ekerittintrusjon Ved oppfølging tilknyttet av anomalien svovelkisrike (alkaligranitt) ble det funnet endel partier i ekeritten. -15- Under befaringene kartlagt av det mineraliserte ut forskjellige at mineraliseringen rødlig ekeritt tegning er knyttet er det forsøkt av ekeritt. Det viscr seg til grenseområdet og en grå ekeritt, mellom med norfyriske en homogen varianter, se 2. Mesteparten nedbygd varianter området av mineraliseringen skogsbilveg, molybdenglans er funnet i vegskjæringer det er meget utenom vanskelig til en å finne pyritt og friske skjæringer. Ekeritt Ekeritt er en rødlig har hovedsakelig Plagioklas pertittisk som fri korn orisk opptrer titanitt, frisk granitt, middels mikroklin forekommer alkalipyroksener zirkon og epidot. til grovkornig, og opptil ca. 30% kvarts. kun i mindre mengder. og amfiboler, Vanlig den onptrer noe biotitt, Aksesserts, et belegg av jern- oksyder/hydroksyder som en film rundt de enkelte korn, eller på sprekker. er i størrelsesorden Belegget Porfyrisk ekeritt På friske stuffer porfyrer er bergarten av lys feltspat. i porfyrene Kvarts dominerer bergkrystaller, Pertittisk bergarten. (20-30%) opptrer på 3-4 mm. som fri korn. er delvis ser ikke Typisk Plagioklas knyttet forekommer er hulrom, bergarten. nå med skyer av er og som runde feno- kun i mindre mengder og fibrig aktinolitt. til denne forskjell Vanlig kornstørrelse som grunnmasse for bergarten svovelkis mikroklin med enkelte feltspaten frisk ut, men i slin kan ikke sees noen forurensninger krystaller rødlig og middelskornig Makroskopisk denne og vanlig mikroklin. 1-4 mm. 0.01 mm tykt. ofte fylt med Mineraliseringen -16- Grå ekeritt er grålig Bergarten ekeritt Opntil halvparten ekeritt. og porfyrisk av feltsnaten er grå til rødlig grå, mens resten har den samme rødlige som i den vanlige ekeritten. klaring på fargeforskjellen pertitt og kvarts opptrer fargen for- I slip kan ikke finnes noen med mikro- Mikroklin i feltsnaten. En mulig som i de andre variantene. årsak til fargeforandringen er at bergarten delvis mangler belegg og på sprekker. av jernoksyder rundt kornene Grensen mellom grå- og porfyrisk skelig å kartlegge, som av farge, men består av samme mineraler ekeritt er det samme bergart antakeliq og van- er helt diffus kun med mindre fargenyanser. (?) ekeritt Lys omvandlet er lys grålig Bergarten av farge eg all feltspaten På stuff sees et jern-mangan i et tynt årenett. kornene eller Bergarten belegg Mikroklinen i sentrum, er muligens bergarten som et belegg rundt nå ca. 0,01 mm. har samme mineralsammensetning og det kan ikke sees noen rimelig slipene. som gjennomsetter I slip sees belegget som årer med tykkelse er bleket. som den vanlige årsak til fargeforandringen i noe rikere på forurensninger det vil si at det kan være en svak omvandling kalifeltspaten, ekeritten av magmatisk men det kan også være et primært frekk. Mineraliserin Resultatet tegning 2. av detaljkartlegging Som vist på kartet er mineraliseringen sjon av pyritt og delvis i og rundt forekomsten og molybdenglans i den porfyriske som delvis ekeritten er presentert en impregna- er i den grå ekeritten nær grensa til den homogene -17- ekeritt. Mo mineraliseringen diffus og meget Molybdenglans vanskelig er bare kan følges ca. 300 m, men er å følge utenom funnet i friske skjæringer,og huden tyder på at også pyritten kan skyldes en overflatenær Karakteristisk på pyritt. er knyttet 1 mm store, bergarten eller i hulrom fyllingen karbonat området er hulrommene i berg- vanligvis i disse partiene mindre enn flak på sprekker av mineraliseringen av pyritt, i tillegg i og blyglans Mineralaggregatene og sprekker viser at hulroms- kvarts, opptrer mindre bundet med årer av ikke identifiserte følger korngrenser Molvbden- sammen med pyritt. Molybdenglans i hulrom. er som imnregna- av enkeltkorn parallellorienterte består og kloritt, der ekeritten sammen med andre mineraler. undersøkelser nitt og epidot. skopisk dette av sulfidene. som en svak impregnasjon som enkelte Mikroskopiske fra bergarten, til partier Pyritt opptrer sjon eller hulromsfylling glans opptrer utluting forvitrings- cm i diameter. Selve mineraliseringen anriket er fjernet for det mineraliserte arten på opptil friske vegskjæringer. flusspat, mengder aktinolitt, zirkon, tita- er observert makro- i hulrommene er ofte for- hydroksyder, disse årene i de enkelte krystaller og er ca. 0,01 mm tykke. I 2 polerslip identifisert. aggregater sering er bare ertsmineralene Magnetitt med kornstørrelse fra kantene eller aggregater, vanlig. Magnetitt arten, mens fra som euhedrale ca. 0,2 mm. er vanlig. Hematitt pyritt og hematitt enkeltkorn En begynnende opptrer en begynnende omvandling og hematitt er en primær eller martitti- som enkelte til jernoksyder bestanddel pyritten sprekker. aggregater opptrer magnetitt, lister er av berg- synes senere krystallisert i hulrom og ut Pyritt opptrer som euhedrale krystaller ofte i med en kornstørrelse på 0,2-1,0 mm. -1 8 - K'emiske anal ser 5 prøver fra Fiskeløysa området er analysert nå Cu, Zn, Mo og Pb (bilag 1). To sammenslåtte knakkprøveprofiler 100 og 50 m med prøveavstand og 5 ppm Mo sert ekeritt gjennom mineraliseringen på ca. 10 m viser henholdsvis (prøve 5423 og 5424, bilag 1). (prøve 5411) er nå 5 npm. (prøve 5409) viser bare 55 npm Mo. ikke fører interessante Mulige Bakgrunnen over 20 i uminerali- Det rikeste håndstykket Dette viser at mineraliscrinnen gehalter. geneseteorier Denne mineraliseringen lenger nord og flere av lignende tyne noen kilometer (Scott 1979) ligger alle i sentrale deler av en stor ekeritt-intrusjon. En mulig forklaring differensiasjon på tungmetall av ekerittmagmaet delcr som krystalliscrer raliseringen antyder sist. at magmaet anrikningen kan være en viss som gir anrikning Hulrommene i bergarten var vannrikt synes å være fylt med pyritt, nater, flusspat, etc, på et sent stadium sert fra sulfidrike,Ca En annen mulig geneseteori tilført bergarten av den perifere karbo- kan ha krystalli- er at mineraliseringene er hvdrotermalt i hulrommene sonen i et porfyry er endel molybden system. Mineralassosiasjonen passer bra til en slik plassering men mineraliseringen har ingen tegn til at den er hydrotermalt dannet. Den siste teorien enn den første. ansees Det restløsninger. og at mineralaggregatene propylitiske aktinolitt, i krystalliseringen. mineraliseringen og F-holdige nær mine- ved krystallisering. Disse hulrommene vil si at pyritt-molybdenglans i de sentrale derfor som mindre i systemet, sannsynlin -19- Konklusjon Mo-mineraliseringen har ingen økonomiske 55 ppm Mo i den rikeste noe lignende prøven. genetiske restswielterer riktig,kan mineraliseringer da før i Oslofeltet. modell om tungmetallanrikning den åpne mulighetene av impregnasjonstypen denne og andre ekerittplutoner. type i samme ekerittintrusjon maksimalt Den er likevel av interesse ikke er beskrevet Dersom den skisserte gehalter, i til å finne molvhden- i de sentrale deler av De andre kjente funn av lignende bør derfor undersøkes nærmere, for å få fram mer data om mineraliseringstypen. Et oppløftende beskrevne resultat er at bekkesedimentmetoden mineralisering. HOLTERKOLLEN ANOMALIEN Holterkollen biotittgranitt sjon i de prekambriske 090570, akerittganger Analyse Granitten er kartlagt fra Molterkollengranitten Zn, Cd, Ni, V, Co alle er lave i innhold i bakgrunnsnivå. Cu har et anomalt som ikke gir høye utslag har 3 relativt høye punkter. sammen med Mo-anomali, med verdier granitten, av en rekke større ligger i det samme området. og viser prøvepunkt (UTM 093568) granitten Pb faller Mo har 6 anomale 100-300 ppm Mo som ligger innenfor utenfor viser for andre elementer. Ett av dcm de andre ikke. ett prøvepunkt og (1977). av bekkesedimentprøver (UTM 108575) Oslofelt-intru- (senterkoordinat Den gjennomsettes av Neff og Khalil kun variasjoner med Mo. i Nittedal (finkornet monzonitt). at elementene punkter ligger som en separat gneiser kbl. Nannestad). beskrevet fanger one den prøvehiotitt- i prekambriske bergarter Fe og Mn viser en god korrelasjon -20- Ved oppfølging (UTM 094553) av anomaliene til sørenden ble kun området av Søndre fra Nordbråtan Ryggevatn befart. gård Ved Mo- anomalien i bekken ved UTM 094564 ble det funnet 3-4 molvhden- glanskorn impregnert Granitten og aplitten Ved utløpet i finkornig av Søndre på elementene som en ur nedenfor Prøvepunktet av dammen langs bekken tynne årer med svovelkis glans eller blyglans. demningen materiale i forligger Enkelte men det er ikke funnet molybdenkan skyldes den store overmaterialct. kan ikke gis noen rimelig Andre en anomali endel biotittgranitt på grunn av det utsprengte fra funn av molybdenglans. Området er rett nedenfor ned mot prøvepunktet. finnes, som er undersøkt nevnt under kapitlet forekommer og utsprengt Anomalien flaten som er eksponert Anomaliene (UTM 093569) Det er utsnrengt med byggingen granitt. ingen tegn til hydrotermalomvandling. Ryggevatn Mo og. Pb. i enden av vatnet. bindelsc viser aplitt og homogen forklaringer forklaring som er muligc er om Storøyunganomalien. fra Kropptjern og nedover 100570) har flere Mo-anomalier Dissc bør undersøkes nærmere langs Kropptjernbekken som ikke ble undersøkt for om mulig (UTM i 1978. å finne årsaken til anomaliene. Ryggevatn Mo-skjerp Skjerpet ligger 1915 III). maksimalt 400 m sør for Søndre Det er drevet ut totalt (UTM 093566, kbl. 100 m2 i et dagbrudd med et dyp på 2 m. Mineraliseringen ligger som ikke skiller seg vesentlig området. Ryggevatn Viktigste i en frisk uomvandlet ut fra bergarten mineraliseringstype sjon i en middels-grovkornig rød biotittgranitt andre steder i er molybdenglans-impregna- frisk granitt. Molvbdenglans onptrer -21- som uorienterte aggregater feltspatkorn. eller enkeltkorn Molybdenglansaggregatene kan være flere cm. store og består 2-3 mm. Svovelkisinnholdet glansimpregnasjonen glans forekommer En annen og av flakige De korn med størrelse er noe høyere nær molybden- Pollak (1940) nevner at molybden- sammen med kopperkis. forekomstmåte kvartsårer kvarts er mcnmmineralske. i granitten enn ellers. mellom som skjærer er molybdenglans granitten. i noen tynne Svovelkis (ca. 5 mm) og flussnat opptrer her sammen med molybdenglans. Flere halvmeter uregelmessig grønnlig termalt tykke soner med forvitret, i skjerpet. farge. I tynnslip omvandlet. sericitt før mikroklinen. til årene opptrer da all denne og plagioklasen er helt uberørt. Videre endel pyritt som euhedrale kisinnhold et I tilknytning krystaller. i skjerpet. granitten, omvandles onptrer og kvarts-sericittårer. i den omvandlede av den opptrer er helt gått over til er selektiv sericitt har det høyeste molybdenglans er sterkt hydro- Det er ikke synlig plagioklas Kvartsen nett av rettlinjede Omvandlingen sees at granitten Omvandlingen onptrer i disse sonene har en lys Deler av feltspaten og kloritt. er omvandlet. bergarten Bergarten kisrik granitt Denne Det er nåvist men det vesentligste i frisk bergart. i disse sonene fører til at forvitringen skjer fortere her enn i frisk granitt. Sonene markerer derfor sjoner i terrenget Utenom er ikke disse råtne partiene skjerpet gjenfunnet. Noen fortsettelser skjerpet, ved skjerpet. av mineraliseringen og selve mineraliseringen er ikke funnet utenfor synes nærmest Skjerpet kommer punktene alle er for langt fra mineraliseringen utslag. depre- ikke fram på det geokjemiske å være utdrevet. prøvekartet da prøve- til å kunne gi -22- Mineraliscringen ANOMALIEN, GRUA Zn-gruve Bekken 200 m sør for Nyseter 1815 I) er anomal cr derfor bildet selve gruveområdet ved Nyseter. bekken Den anomale UTM koord. 935816 til 944815 De geologiske er middelskornig, raler (biotitt). sakelig av Olerud Gruagranitten har en frisk rød farge og har lite mørke mine- med mikropertitt, opptrer. Feltspaten er 30-40%. Kvartsinnholdet men mindre deler både fastfjellsblotninger og blokker en rekke omvandlingsfenomener grønnlig eller blass antas å skyldes og kloritt. er hovedren Denne friske biotittgranitten dominerer sericitt beskrevet bare biotittgranitt. og plagioklas andringene fra rundt er undersøkt er tidligere mikroklin en hvit-gul,, på Zn, Cd, (kbl. Gran 1815 I). drenerer alkalifeltspat finnes imidlertid som drenerer Den har høye verdier og området forhold i området Anomalibekken Anomali- jern og mangan. fra den bekken klart forskjellig kbl. (UTM 935816, ved Grua kobolt, på molybden, Co og Cu. (1977). fra Mo-minc- (1980) har beskrevet i Drammensgranitten. raliseringer NYSETER opptrer omvandlingenc og kvarts-sericitt-pyritt på samme måte som Ihlen et al. oontrer. omvandlingsfenomener at de beskrevne det er interessant Sericitt-kloritt interesse,men synes ikke å ha noen økonomisk at deler rødlig i området. som gir granitten farge. av feltspaten Det ble under befaringen Det Fargeforomvandlcs til ikke funnet molybden- glans i bergart. USB boret i 1977 på Nyseterforekomsten viser at tilsvarende nær kambro-silur med molybdenglans omvandling grensen. (Ihlen 1978) og borkjernene av granitten Ved boringen i en svakt omvandlet er et kontaktfenomen ble det nåvist et stikk granitt. -23- i Nysetergruva Under driftsperioden ble det funnet en mindre ved inndriften molybdenglansforekomst av Tveitmarkstollen (Olerud 1977). Kjemisk prøve for frisk biotittgranitt. det som er vanlig er molybdenførende Gruagranitten sakelig og det er tidligere Omvandlingsfenomenene mineraliseringer. i og rundt bekken. ut fra blokkleting forklaring ikke kan i Gruagranitten kan sies at Mo-anomalien gis noen rimelig (se bilag 1, for Cu og Mo ligger noe høyere enn at nivået 5412) viser Som konklusjon granitt av en prøve med gul, omvandlet analyse i granitten påvist mindre er hoved- et kontaktfenomen. SAMMENFATTENDE OG ANBEFALINGER KONKLUSJONER Resultatene av oppfølgingen ga negativt resultat av bekkesedimentanomaliene anomalien. for Storøyungen for kjemisk forhold gunstige er Anomalien og dette antas å skyldes også høy på en rekke andre elementer spesielt nå molybden utfelling av metaller i bekkesedimentene. Sætertjernbekken anomalien av molybdenglans funnet en anrikning gehaltene er imidlertid økonomisk interesse. Abortjernanomalien bare funnet Om dette på Pb førte som bestanddel Det ble her av granitten, for lave til at mineraliseringene har er også anomal på bare Mo, men her ble det en svak molybdenglansimpregnasjon forklarer Oppfølging er bare høy på mo]ybden. anomalien av Fiskeløysa i enkelte blokker. er usikkert. anomalien som er høy nå Mo og delvis til funn av pyritt-molybdenglans impregnasjon i -24- ekeritt. Forekomsten har ingen økonomisk Mineraliseringstypen antas å representere løsninger av plutonet. i senteret av samme type i området av bergarter, å kunne vurdere mulighetene impregnasjonstype nye mineraliseringer opp noen anomalier Nyseter sante bergartstyper øyungengranitten -79. seringer studier for bedre for å finne en molybdenforekomst av eller andre sure intrusiver. ble funnet. i området, Det gjenstår undersøkt fortsatt uten at å følge dette bør gjøres. ved Grua førte ikke til funn av interes- eller mineraliseringer. er kartlagt Det anbefales mer detaljerte ble flere Mo-anomalier molybden-anomali rest- flere forekomster og omvandlingsfenomener i ekeritter I Holterkollengranitten vann og sulfidrike Det finnes og det anbefales mineraliseringer interesse. i forbindelse at USB støtter og omvandlingsfenomener med arbeider et detaljstudie i forbindelse i 1978 og av minerali- med denne granitten for bedre å kunne vurdere mulighetene av porphyry typer i dette eller tilsvarende eller gneisen Trondheim, for å finne forekomster 25. mars Svein Olerud statsgeolog 1980 områder. -25- LITTERATUR Brøgger, W.C. og Schetelig, Nannestad. : Oslofeltets Ihlen, P.M. 1978 i Oslo, : the Drammen granite plutonic F.M. 1980 complex, (ed.) Petrology Zn-gruve ved Grua, 8 s. + bilaq. : Mineralization, of ore denosits associated in the Oslo Region, Norway. Exeter dec. with acid magmatism. Neff, T.R. and Khalil, og Upubl. hovedfagsoppg. nr. 1575/18B, and zonation from IGCP meeting, associated Petrografi ved Nyseter R. and Vokes, alternation ceedings kart 1:100 000 188 s. + bilag. NCU-rapp. Ihlen, P.M., Trønnes, with historie. Diamantboring Oppland. wallrock Geologisk biotittgranitter. i den magmatiske Universitetet Lunner, : NGU. Gaut, A. 1975 posisjon J. 1917 S.O. 1977 Norway. 1979. Pro- Mineralizations In press. : Petrogenesis In Neumann, and geochemistry of the Holterkollen E.-R. and Ramberg, of Continental I.B. Rifts. Vol.1. 237-244. Olerud, S. 1977 : forekomstene NTH, Pollak, En malmgeologisk i Gruaområdet 1940 : Molybdanglanzvorkommen Upubl. hovedoppg. feltet. Geologisk nr. 1750/49G. E. 1962 : General på Romeriksåsen Akershus i Oslo- og Oppland fylker. rock complex invenstigation of the Oslo region. of the igneous Skr. Det Nor.Vid.Akad. rock in the Oslo. I. Mat. Klasse Ny serie no. 1 182 s. T. 1978 : Oppland bei Dal. 13 s. + The igneous area north of Oslo. Naturv. kartlegging Nannestad/Nittedal/Lunner, NGU.rapp. XVIII. am Holterkollen 1068, 1 s. Scott, P.W. 1979 : Volden, på Hadeland. av Zn-Pb-Fe- 96 s. + bilag. NGU Ba.nr. Sæther, undersøkelse Cd, Mo, Pb og Zn i bekkesedimenter og Akershus fylke. NGU-rapp. Oslofeltet, nr. 1430/49A, 4 s + bilag. Volden, T. 1979 : Cu, Co, Ni, V, Mn og Fe i bekkesedimenter, Romeriksåsen, Oslofeltet. nr. 1650/49B, 5 s. + bilag. Oppland og Akershus fylke. NGU-rapp -10IMMIN Analysene er utført ved Kjemisk avdeling, NGU BILAG 1 : ANALYSERTE BERGARTSPRØVER. Med atoMabSorpsjensmetoden. Forkortelser : mo = molybdenglans py = pyritt i. . = ikke åv'st Prøve nr. UTM Sted koord. ReSultatene er angitt i ppm. Cu Zn Mo Pb i.p. 15 i.P. Bergart 036717 5401 4 037714 043717 5402 5403 8 20 20 1 125 i.p. 15 20 033710 5404 1 9 i.p. 10 Biotittgranitt, et mo.korn sett. Biotittgranitt Biotittgranitt, forvitret med mangan belegg. Biotittgranitt. 042714 5405 5406 2 1 19 13 15 20 Biotittgranitt. Porfyrisk aplitt. 5407 10 430 i.p. i.p. 5 80 1 3 18 21 i.p. 5 057767 5408 5422 5409 11 058768 5410 1 200 105 11 060760 057767 5411 5423 5 1 49 47 55 30 5 5 20 15 10 15 Sericitt-kloritt omvandlet porfyrisk aplitt. Biotittgranitt, ett mo korn sett. 058768 5424 1 76 20 10 937816 5412 10 22 10 15 093570 093566 5414 5415 2 3 16 i.p. 5 Storøyungen II II Sætertjernbekken Abortjern Fiskeløysa 11 Grua Ryggevatn II 044705 042711 032693 033706 1 6 15 20 5 5 Biotittgranitt. Porfyrisk ekeritt m/py, mo impreg. Lys ekeritt, rik på pyritt, noe mo. Ekeritt Knakkprøveprofil, 100 m, svakt py, mo impregnert. Knakkprøveprofil 50 m, svakt py,mo impregnert. Gul omvandlet biotittgranitt. Frisk biotittgranitt m/kisårer. Sericittisert biotittgranitt. 1 Tegnforklaring: Overdekke . v + „ *.s..».',..-.‘ 0•vr- Nordmarkitt Porfyrisk 1:70.o.d.:::.:;:cc,•5 uk30,b,oN.r.e. ..-on , . ,:,/ s'e:59..•:;),;:e..1.c.'.1£ a413°J:c4.9.r1i.1:1 - + 'E?:12 s....«,0s)13 • • • .; '?.(:)".. :c5.0••‘ aplitt + + 41)1c1...,210;r1e; fro \1•11.:Sta.b. rs:P•120.:0'60:: 4aci • •• V + Biotitt + .7:Ce +. ••% -;°.;,* • + granitt Syenitt og Syenitt porfyr porfyrisk syenitt (Byvatn type) + , .1 - 1111 11111 1 si° I t; ' ;EL .10FELTET, + I + H ' ,1 I I I 1 I 1..t; 11 1i111 I 1, 1I 1 111,...z , ;I b 'n + .+ , + k + + +fi RP-1/ + • •• .• rtunge + 1 + + I+ • 4„ + , . s s + + +I. rA + v 4 <r v + v "( v • r •4•1 + V . r J • >v V >A7 < r w + + I I + v at n. + • 11111, + + .91n,,i° ..,•.,1.1!.::,.reL/A., '''Si1j67. ,;-.61:;: + / . .+ + + + + + + I l' 111'1' 1 I 1 1 1 + ••••$;.c):•&N...3•1 11.11.11.1111 Kambro-siluriske hornfelser -Z$(159.1.6•%,. + + + I+ + + + + ... Prekambriske 11-4.56 3$r -- - gneiser Usikker grense Grense mot under overdekke + + 4-1-L overdekke —• — Forkastning /knusningssone + + + + I 1 II II II I I IIIIIl 1111111111 I IIIIIIIIII111 IIII + 11,11,11,1111,11,11,11,1 11111111i 1111111 1 1 1 1 1 IKIRKEBYFELTET + fragment .3-•-6-' "10.-02& + + Kjelsåsitt 1.611I 1.1 i iI ti I i i.i.ii i 1111I 111I 1 + I. + I + + . 1+ + + I 1 I I i + + + Rombeporfyr :3tPc, + + RP + + • .t + 4- •• I + + ' • • + I+ + \ • t + . \ .y. • + / • ‘ . C2\ • + ‘ + 7 / s• xi ungen + \, + • .1 + + + ; + s + ;.3:1;;3.•1;(?: .:5o•:01.( + + 0.0 + + + + + de + ,11111.1111111. -I III111IIIII1IllII1I111il1111.11111, 1 111111111,1.1 1 ' Hydrotermatt omvandlet Kvartsårenett, breksiert bergart bergart Mo-mineralisering - skjerp Zn-mineralisering - skjerp Fe -mineralisering - skjerp 0 Stortiyungen ® bortjern (bare de viktigste avmerket) anomalien anomalien I ' 3 Noen geologiske henholdsvis grenser i Gaut (1975) og SV og Scott Nt) (1979) er hentet fra USB Scetert'ernbekken 1978 MÅLESTOKK: GEOLOGISK KART DYUNGENGRANITTEN NANNESTAD, NITTEDAL NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM anomalien 1: 50 000 OBS. S.O. 1978-1979 TEGN S.O. JAN.1980 TRAC LE FEB Ki8O KFR. AKERSHUS UNDERSØKELSE TEGNING NR 1650/49C-01 KARTBLAD NR 1915 IN - 08e / / o • • . ° / • 0. 0 0 ,•0 o• •41 •1.• Ir 0 ' • /• - • Tegnforklaring: • Overdekke ..... 0 0 A 0 A Porfyrisk ekeritt Grå ekeritt Ekeritt • • I • 11• Svovelkis- molybdenglans impregnasjon ).» Hydrotermalt område — omvandlet (?) Knusningssone Geologisk grense / usikker grense U S B 1978 MÅLESTOKK NORGES 5.0. 1978 TEGN GEOLOGISK KART FISKELÖYSA NANNESTAD, 0135. ANOMALIEN 1:5000 TRAC 5.0 JAN.1980 KER. AKERSHUS GEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE TEGNING NR 1650/49C - 02 KARTBLAD 1915 III NR.
© Copyright 2024