UNDERSØKELSE AV STATENS BERGRETTIGHETEN 1980 NGU

UNDERSØKELSE
AV STATENS
BERGRETTIGHETEN
1980
NGU-rapport
Onpfølging
nr. 1650/49C
av bekkesedimentanomalier
Romeriksåsene.
Geologisk
kartlegging
av øyungengranitten,Nannestad,
Lunner, Akershus
på
Nittedal,
og Oppland
undersøkelse
Norges geologiske
Rapport
nr.
Tittel:
Postgironr.
Bankgironr.
Postboks 3006
7001 Tron.dheim
Leiv Eiriksons vei 39
Til. (075) 15 860
1650/490
Åpenfq-6V1>tb)11_4:ctela
på Romeriks-
av bekkesedimentanomalier
Oppfølging
åsene.
5168232
0633.05.70014
av øyungengranitten.
kartlegging
Geologisk
Forfatter:
Oppdragsgiver:
Svein Olerud
Statsgeolog
Industridepartementet
navn og koordinater:
Forekomstens
(035690)
Sætertjernbekken
Fiskeløysa (058766)
Kommune:
Nannestad,
Fylke:
Akershus
Kartbladnr. og -navn
1915 III Nannestad
utført:
og Oppland
: 78 og 79
Sidetall:
Rapport
: 79 - 80
Kartbilag:
og -navn: 1650 - Undersøkelse
rettigheter
Prosjektleder:
Førstestatsgeolog
Eunner
(1:50 000):
1
Tekstbilag:
25
Feltarbeid
Prosjektnummer
Nittedal,
2
av statens berg-
Ingvar Lindahl
Sammendrag:
Romeriksåsene
Nittedal
for oppfølging.
var grunnlag
på
på blant annet molybden
En rekke bekkesedimentanomalier
6 områder
fra
til Grua cr undersøkt.
Av 6 undersøkte
årsaker.
er bergarter
øyungengranitten
Nittedal
Nøkkelord
andre
interesse.
og omvandlingsfenomener
beskrevet.
er besøkt
tilskrives
Ingen av de to mineraliseringene
som er funnet har økonomisk
I tillegg
førte to til funn av molybden-
de 4 andre må trolig
mineraliseringer,
kjemisk/fysiske
områder
anomale
Ryggevatn
i og rundt
molybdenskjern
i
og beskrevet.
Berggrunn
Geokjemi
Oslofeltet
Mo
Malm
Ved
referanse
til rapporten
cppgis
forfatter,
tittel
og rapportnr.
-2-
INNHOLD
INNLEDNING
side
Il
.3
n
4
Aldersforhold
n
5
Breksiering
II
7
øYUNGENGRANITTEN
Inneslutninger
STORØYUNGEN
og ganger
og hydrotermal
aktivitet
ANOMALIEN
Kjemiske
Mulige
8
analyser
anomaliårsaker
SÆTERTJERNBEKKEN
3
.,
9
n
9
.,
ANOMALIEN
10
Molybden-mineraliseringer
,,
Konklusjon
IT
12
n
13
n
14
n
14
Ekeritt
II
15
Porfyrisk
II
15
Grå ekeritt
n
16
Lys omvandlet
n
16
ABORTJERN
ANOMALIEN
øYUNGENGRANITTEN
FISKELØYSA
- VURDERING
ANOMALIEN
ekeritt
(?) ekeritt
11
Mineralisering
II
16
Kjemiske
0
18
Mulige
analyser
geneseteorier
Konklusjon
HOLTERKOLLEN
ANOMALIEN
Ryggevatn
Mo-skjerp
NYSETER ANOMALIEN,
SAMMENFATTENDE
GRUA
KONKLUSJO
ER OG ANBEFALINGER
.,
18
n
19
.,
19
n
20
n
22
n
23
LITTERATUR
TEKSTBILAG
TEGNINGER
25
:
1.
Analyserte
: 1650/49C-01
-02
bergartsorøver
Geologisk
kart, øyungengranitten
Geologisk
kart, Fiskeløysa,
1:50 000.
1:5 000.
-3-
INNLEDNING
Utgangspunktet
utført
for undersøkelsen
var bekkesediment-prøvetaking
av USB i 1976 i et område
i Akershus
og Oppland
er analysert
på Romeriksåsene
(Volden 1978 og 1979).
Bekkesedimentene
på Cd, Mo, Pb, Zn, Cu, Co, Ni, V, Mn og Fe.
I 1978 ble 3 anomale
områder
en anomali
ved Fiskeløysa
område
og Gruaområdet
i ekeritt
i øyungengranitten
i Holterkollengranitten
på Romeriksåsen,
i Nannestad,
og en anomali
et anomalt
i Gruagranitten
undersøkt.
I 1979 fortsatte
undersøkelsene
logisk kartlegging.
øyungengranitten
Undersøkelsene
sakelig
Rapporten
i tillegg
på Romeriksåsen
til resultatene
til anomalier
geo-
er derfor også en beskrivelse
er alle fra Oslofeltets
knyttet
som regional
av
av oppfølgingen.
nordlige
i biotittgranitt
del og er hovedog ekeritt
(a]kali-
granitt).
øYUNGENGRANITTEN
Granitten
ligger midt
Den begrenses
i nord av syenitt,
kontaktmetamorfe
begrenses
i den nordre del av Oslofeltets
pofyrisk
kambro-silurbergarter
granitten
av syenittporfyr
og mot sør og øst av Kirkebyfeltets
silurbergarter
Se geologisk
Intrusivet
og prekambriske
kart, tegning
benevnes
den er utførlig
en jevnkornet,
middels
og Elsjøfeltets
(tegning 1).
av Byvatntype
I vest
(Sæther 1962)
kontaktmetamorfe
gneiser.
kambro-
Den er ca. 28 km2 stor.
1.
biotittgranitt
beskrevet
syenitt
intrusiver.
av Gaut
av Brøgger og Schetelig
(1975).
til grovkornig
Biotittgranitten
rødlig
bergart.
(1917),
er
Modal-
-4-
analyse
av 8 prøver
utført
44% alkalifeltspat,
aksessorier.
sjoner.
mindre
Hydrotermale
En rekke
(1975) viser
22% plagioklas,
Granitten
områder
av Gaut
1% biotitt/kloritt
sentralt
i granitten
(tegning 1).
og Fe-mineraliseringer
og Kirkebyfeltet.
dannet
fra øyungengranitten.
Inneslutnin
Porfyrisk
er og
aplitt
het opptil
opptrer
tykkelse
opptil
Bergarten
10-metre,
1 km
forekommer
eller
erende mengde
av kvarts
fenokrystaller.
av alkalifeltspat,
sammenheng
kvarts
i grunnmassen
mellom
og mindre mengder
med størrelse
ganger.
både som senere intrusjoner
avlasting
og dermed
beskrevet
av Neff
& Khalil
er
overgangsbergarter
at bergarten
av granittmagmaet
som
(1977).
sentralt
av Kirkebyfe]tets
av Kirkebyfeltet
Den genetiske
av ganger og ved trykk-
krystallisering
massivet
fortsettelse
5 mm.
Det er sannsynlig
er dannet
hurtig
plagioklas.
aplitten og biotittgranitten
og som skarpt
avgrensede
består hoved-
Kvartsfenokrystallene
på opptil
både som glidende
Denne delen
legemer med
Grunnmassen
noe uklar da den opptrer
i direkte
ganger med mektig-
rød bergart med vari-
er 0,1-0,4 mm.
den porfyriske
Det store aplittiske
:
(tegning 1).
er en finkornet
har ofte en kuleform
deler
nå følgende måter
som uregelmessige
aplitten
Kornstørrelse
i de sentrale
årer som utholdne
Den porfyriske
sakelig
er
Disse er sannsynligvis
som større massiver
som cm-tykke
flere
av skarntypen
anger
av øyungengranitten.
Den forekommer
varia-
er ikke vanlig med unnEak av
kjent i Elsjøfeltet
av løsninger
og
er homogen med små mineralogiske
omvandlinger
Zn-, Mo-Zn-
32% kvarts,
i øyungengranitten
nordlige
cr nedforkastet
del
ligger
(tegning 1).
i forhold til
-5-
gneisene
rundt og forkastningene
granittområdet.
En hurtig
på grunn av tektoniske
teori for dette
Rombeporfyr
bevegelser
av magmact
i området
synes å være en rimelig
som inneslutning
like sør for Elsjøfeltet.
bergart
krystallisering
inn i
dannelses-
aplittmassivet.
finnes
til å avgjøre
kan følges direkte
i granitten
Feltindikasjonene
om det er en inneslutning
ved Dalstjern
er ikke klarc nok
eller en del av en gang-
som er observert.
To mindre
ganger med kvartsporfyr
nordenden
av Storøyungen
og kan følges opptil
er observert
og Sortungen.
50 m.
Bergarten
i området mellom
Gangene
består
er 2-3 m mektige
av runde kvarts-
fenokrystaller
i en lys rød finkornig,flintaktig
grunnmasse.
Ved østbredden
av Storøyungen
bergart
som
kan sies å være en inneslutning
som
ut fra feltobservasjoner
"flyter" i granitten.
finnes en gabbroid
Bergarten
antas fra makroskonisk
vurdering
å være en kjelsåsitt.
Ved vestgrensen
hornfelser,
finnes en rekke inneslutninger
det er også registrert
fragmenter
av kambrosiluriske
av gneisbergarter
nær den samme grensen.
I øst mot de prekambriske
av gneis i granitten,
bar nærhet
gneisene
finnes en rekke fragmenter
dette er imidlertid
bare observert
i umiddel-
av grensen.
Aldersforhold
øyungen
området.
biotittgranitt
er blant de yngre permiske
Grenseforholdene
øst cr yngre.
tilsier
En skjematisk
bergarter
at bare nordmarkitten
oversikt
over observerte
i
i sør-
intrusjons-
-6-
forhold er satt opp i nedenforstående tabell.
Vertsbergart
4..)
4)
ri
5-A
›lp
(Ti
04)
P ..-I
---- C
S-1
tr.
Intruderende
bergart
-P
4)
43
o
.-1
M
4-) M
4-)
>,
c
0
›- u)
Mri
Kjelsåsitt
Svenittnorfyr
Nordmarkitt
Aplitt
Biotittgranitt
Kvartsporfyr
Syenitt/porfyrisk
syenitt
Pilene peker fra intruderende bergart og mot bergarten
som intruderes
Gradvis overgang.
Opplysningene om intrusjonsforhold mellom nordmarkitt og
biotittgranitt stammer fra Gaut (1975).
Intrusjonsforholdet syenitt/syenittporfvr er tatt fra
Scott (1979), dette kan observeres i et område nord for
det kartet, tegning 1, omfatter.
Fra de observerte intrusjonsforhold kan de permiske bergartene
grupperes etter alder :
IV
Kvartsporfyr
Nordmarkitt
yngst
fIII
II
eldst I
Aplitt, porfyrisk, aplitt
Biotitt
Syenitt og porfyrisk syenitt
Syenittporfyr (Byvatn type)
IKjelsåsitt
-7-
Bergarter
relativ
innenfor
samme grupne
o
h drotermal
øyungengranitten
vanligste
nærheten
aktivitet
har lite hydrotermale
fenomenet
omvandlingsfenomener.
er et nett av gjennomsettende
breksiert
og gjennomsatt
samme forekommer
sonene gjennom
kvartsårer
hyppig
aplitten
umiddelbar
i
nærhet
og aplitten
av sonen.
Bergarten
Årer av kvarts,
av bergkrystaller
hyppig, og området
knytning
Den markerte
for Storøyungen
aplitt.
gir feltspaten
partier
Mikroskopisk
alkalifeltspat
på stikk og i druserom
forekommer
vandlingen
sees hyårotermal
graden til sericitt
I til-
omvandling
i at nlagioklas
til sericitt
De om-
enn de uomvandlede.
og deler av
og kloritt.
og i grunnmassen,forblir
Kvartsen,
uomvandlet.
og kloritt
avtar fra sprekkereog
i aplitten
både i nærheten
utover.
øst for Storøyungen
av og flere hundre meter
Årene synes å være nesten monomineralske
bare aksessorisk
innhold
av andre mineraier.
mineral
i årenc.
kan
utenfor
knusningssoner.
aksessoriske
Om-
er fra cm til dm tykke og omvandlings-
Det nevnte kvartsårenettet
er vanligste
av
har skjedd ut fra sprekker og
forandringen
langs sprekker
registreres
enn ellers.
i farge fra rød til grønnlig.
er omvandlet
i
er knust og stedvis helt
er rikere på kis og flussnat
både som fenokrystaller
breksiert
er vanliq.
Omvandlingen
består
som skjærer
1) er en klar
er tydeliq
er rikere på svovelkis
et skifte
gående knusnings-
Styggdalen
(tegning
det
enidot og flussnat
til denne knusningssonen
porfyrisk
er tydelig
på 1-3 mm tykkelse,
nær flere av de nord-sør
Granitten
mylonittisert.
Utvikling
vest
øst for Storøyungen
av kvartsårer
granitten.
knusningssone.
sjelden.
Uet
av knusningssoner.
Store deler av aplittmassivet
vandlede
og
alder kan ikke fastslås med sikkerhet.
Breksiering
gjennom
har ikke intrusiv kontakt
med
Jernoksydmineraler
Sulfider
opntrer
-8-
Området
ved øyungshytta
mest intense
omvandlingsfenomener
er her gjennomsettende
bergart
omvandlet
som er rusten
kisinnholdet.
beskrevet
og sterkt
Omvandlingen
fra Styggdalen,
og all feltspaten
Noen mindre
vandling
øst for Storøvungen
ved øyungshytta
STORMUNCEN
nå kartet
om-
(tegning 1) vcd
til omvandlingene
ved Ruvatn
noen hematittmineraliseringer
med opptil
10 cm tykkelse.
(Volden 1978 og 1979) viste usedvanlig
i et 4-6 km2 stort område nordvest
(tegning 1).
Fe og Mn.
Området
Volden
Mo/Fe kartet
er anomalt
gir en mengde
Mo anomalier
anomalier
tolkbart.
som anomalier,
Mo og Mn.
høye
for Storøvungen
på elementene
(1979) har plottet
med Mo, men er vanskelig
mellom
men svakere hydrotermal
ANOMALIEN
Bekkesedimentene
anomalier
er den mye krafligere
cr blitt grønn.
I tilknytning
ganger
pyrittisk
på grunn av det høye
men ved øyengshytta
er det observert
som nesten massive
forvitret
og avmerket
og Buvatn.
Biotittgranitten
ti] en lys grønnlig,
med tilsvarende,
er registrert
Skjellbreia
i området.
Og
antas å være av samme type som
i bergarten
områder
har de k]areste
forholdene
Mo, Pb, Zn, Cd,
Mo/Fe og Mo/Mn.
og har en viss korrelasjon
Mo/Mn kartet viser de fleste
det vil si det er god korrelasjon
Storøyungen
anomalien
kommer
fram nå begge for-
holds kart.
Oppfølgingen
av anomalien
det avmerkede
området
intens prøveknakking
(tegning 1).
i granitten
hvor molybdenglans
frisk uomvandlet
Resultatet
området.
i forhold
Dette representerer
til områder
finnes som enkeltkorn
biotittgranitt.
i
av 4-5 dagers
var funn av 12-15 molybdenglans
over hele det anomale
i molybden
ble gjort med overflatekartlegging
utenfor
korn fordelt
ingen anrikning
anomalien
som en bestanddel
av
-9-
Det eneste
tegn til hydrotermal
er breksiering
med scricitt-kloritt
nær knusningssonen
K'em ske anal
gjennom
i bilag 1, prøve
5401-5407.
ut fra sorekker
Resultatene
er nresentert
Disse viser at frisk biotittgranitt
ikke har påvisbarc
av biotittgranitt
125 ppm Zn, men
som frisk granitt.
fyrisk aplitt
på Cu, Zn, Mo, 1b fra
fører : 1-4 pnm Cu, 9-20 ppm Zn, 15-20 pom
5 prøver
vitret variant
resultater
anomaliområdet
(tegning 1).
analyse
ved Storøyungen.
aplitt
Pb, mens alle
viser
omvandling
Styggdalen
inn for kjemisk
området
og porfyrisk
innenfor
ser
7 prøver er samlet
det anomale
aktivitet
mengder
med mye mangan
Mo.
En for-
belegg,
prøve 5403
ligger ellers på samme nivå i metallinnhold
En nrøve av sericitt-kloritt
er tydclig
anriket
på tungmetaller
omvandlet
por-
og gir følgende
: 10 ppm Cu, 430 ppm Zn, 80 ppm Pb og 5 pnm Mo.
Mulige anomaliårsaker
Forklaringen
er
1)
på anomalien
kan være
flere, og noen mulige
årsaker
:
Vegen
fra Engelstadvangen
oppbygd
med materiale
vegmaterialet
består
fra gruvetippene
materiale
området
alunskifer.
renner gjennom
fra berghallene.
til anomalien,
av blottet
alunskifer
Alle bekkene
av Kirkebyfeltet
gir anomali
med unntak
horni det
veg med
en får ved Storøyungen
kambro-silurbergarter
av Cu.
gir.
som for en stor del består
på elementene
Cd, Cu, Ni og V, dette er dc samme elementer
ved Storøyungen
Dette
Dette antas å være en av årsakene
ligner mye på det som Kirkebyfeltets
delen
i Elsjøfeltet.
eller drenerer
da det anomalibildet
Den nordre
er for en stor del
av skarn med Zn-mineralisering,
felser og kontaktmetamorf
undersøkte
til Storøyungen
Mo, Pb, Zn,
som gir anomali
-10-
De breksierte
områder
i granitt
for en del hydrotermal
og sulfider
og aplitt har vært utsatt
aktivitet
på sprekker,
med dannelse
samtidig
av flussuat
som bergarten
er onmsprukket.
Dette kan gi lett mobiliserte
ioner som kan gi utslag
sedimenter.
Styggdalen
i terrenget
Breksjen
ofte med ur ned mot bekken.
vitringsoverflate
sedimenter.
aktivitet
Området
gjennom
som gir høyere verdier
Kombinasjonen
Humusinnhold
bekkesedimenter
Jern-mangan
området.
utfelling
Jern-mangan
Som konklusjon
på blokker
utfelling
Den relativt
nunktene
er prøve-
forhold som
i bekken er vanlig
kan gi høyere verdier
gode korrelasjon
kan sies at anomalien
årsaker.
til anomaliene.
og gir høvere verdier
tyder på at dette er en medvirkende
tilknytning
med hydrotermal
gir kjemiske
av metallioner
i bekke-
i
enn ellers.
andre metaller.
raliseringer
nå metaller
av breksiering
i prøvene
dal
En ur gir stor for-
har mye myr og endel av de anomale
fører til utfelling
virkende
er en markert
og ur kan være en del av årsaken
tatt her.
i bekke-
til forekomster
Mo/Fe og Mo/Mn
antas å skyldes
Omvandlingsfenomener
av porfyry
nå
årsak til anomalien.
Det er ikke funnet molybden
av betydning.
i hele
molybden
flere med-
eller andre minesom er vanlig
i
typen er ikke
funnet.
SÆTERTJERNBEKKEN
I området
ANOMALIEN
ved Sætertjernbekken
på Mo i 2 bekkesedimentprøver.
ga ikke høye verdier
og 1979).
(UTM 035690)
fikk USB store onnslag
De andre analyserte
som i anomalien
ved Storøyungen
elementene
(Volden 1978
Anomaliområdet
er i all hovedsak
opptrer
stedvis
Grønnfargen
kloritt
032687
En blokk
glansen
032693
:
i bekken hadde 2 molybdenglanskorn.
sitter
som korn i en homogen
prøvepunkt
Rett ved et anomalt
Mineraliseringen
som aggregater
forkastning/knusningssone,
da granitten
nær bekken.
ett synlig molybdenglans
Analysen
dette antyder
:
enidot,
En bergartsanalyse
prøver
gir ikke påvisbare
impregnasjon
Molybdenglansen
frisk granitt.
finnes en
i fast fjell bestående
av mm store korn eller kornaggregater.
nert i en massiv
Mo og
impregnasjon.
Ca. 50 m N for brakka ved parkeringsplassen
8-10 korn i blotningen.
med
fra øyungen-
mengder
at det ikke er noen usynlig
svak molybdenglans
magnetitt
korn ligger på samme nivå i
Cu, Zn, Mo og Pb som andre homogene
granitten.
er svakt brek-
1) av en prøve biotittgranitt
(prøve 5408, tabell
biotitt-
er troliq en
med anomalien
siert og har endel årer med kvarts,
i området
på
ligger i en skrent på vest-
Bekkefaret
siden av bekken.
og flusspat
m i diameter.
på
i en frisk homogen middelskornig
1-3 mm størrelse
granitt.
10-15 korn-
er funnet
impregnert
sitter
Molybdenglansen
Molybden-
biotitt-granitt.
i et område
av molybdenglans
aggregater
029688
:
steder
er funnet på følgende
mineralisering
:
aplitt-ganger.
og porfyriske
er
Mol bden-mincraliserin
Molybden
ellers
opotrer
I området
i bergarten.
aplitt-
noen tynne uregelmessige
til sericitt og
av feltspaten
en omvandling
ut fra flater/stikk
grønn granitt.
ganger med omvandlet
1-5 cm mektige
skyldes
I granitten
biotittgranitt.
grovkornig
homogen
i området
og bergarten
i øyungengranitten
ligger
Det er sett
sitter
impreg-
-12-
034690
:
I en stor kantet blokk ved bekken
glans
korn impregnert
i homogen
ble funnet 4-5 mo]ybden-
biotittgranitt.
lenger nord ble i en skrent og blokker
funnet
10-15 større aggregater
i et 50 x 50 m stort område.
Mineralisering
med tykkelse
034688
:
skrenten
av molybdenglans
impregnert
i granitt
opptrer
i granitten.
av samme type finnes også i aplittårer
1-5 cm.
Det ble her funnet en blokk med svak ertsmineralisering.
Blokken
består
hornblende,
av breksiert
epidot
korn av blyglans
Mikroskopisk
omvandling,
viser
med ct årenett
av
På årene sitter enkelte
og jernsulfider.
biotittgranitten
forskjell
granitt
og kvarts.
mineralsammensetningen
Eneste mulige
ingen tegn til hydrotermal
er som tidligere
er at granitten
beskrevet.
er rikere på aggregater
av erts-biotitt-kloritt-epidot-titanitt.
hematitt
nedenfor
Molybdenglansen
som 1-3 cm store aggregater,
30 m
Ertsmineraler
er
og magnetitt.
Molybdenglansen
i aggregatene
av korn med størrelse
ertsmineral
opptrer
på opptil
utenom molybdenglans
to polerslip
med mineralisering
Molybdenmineraliseringen
som monomineralske
5 mm.
ansamlinger
Et korn av pyritt er eneste
registrert
i aggregatene
i de
som er mikroskopert.
i dette området
er den rikeste
som er
funnet i øyangengranitten.
Yonklusjon
Innenfor
et område
på 500 x 500 m er det påvist
molybdenmineraliseringer.
sjon av enkeltkorn
hiotittgranitt,
fenomenene
Molybdenglans
eller aggregater
eller på aplittårer
opptrer
sjelden
en rekke svake
forckommer
som impregna-
av korn i en homogen
i granitten.
og er trolig kontrollert
frisk
Omvandlingsav knusnings-
-13-
mineraliseringer
De påviste
soner.
antas å representere
Mineraliseringene
som bestanddel
Inne i øyungengranitten
i biotittgranitten.
som ikke er anomal bå de andre
elementer.
bekken
Den anomale
Skrenten markerer
langs en skrent.
renner bekken
til prøvepunktet
svak knusnings-
gående
en N-S
Noen mindre
biotittgranitt.
aplitt-årer
finnes i området.
breksiering
av granitten
og epidot
til
middels
aplitt- og porfyriske
markeres
Knusningssonen
i bekken.
100 m
de første
fra Abortjern,
på begge sider av bekken er massiv,
Bergarten
grovkornig
renner nordover
Fra myra og nordover
gjennom myr.
amfihol
(UTM 033706,
ca. 200 m nord for Abortjern
1) er en molybdenanomali
analyserte
sone.
av
en lokal anrikning
ANOMALIEN
ABORTJERN
tegning
interesse
er for lave.
da gehaltene
molybden
har ingen økonomisk
Endel kvartsganger,
av feltspaten
samt en svak omvandling
med en svak
årer av
ut fra
i en meter bred sone i bekken.
sprekker
er vanlig
I bekken
ble det funnet en blokk med 3-4 synligc molybdenglanskorn.
Molybdenglansen
forekommer
nert i en middelskornig
homogen
enn 1 mm og er imoregAnalyse av
biotittgranitt.
(bilag 1, prøve 5422) viser at Cu, Zn, Pb-innholdet
blokken
på samme nivå
innholdet
som umineralisert
granitt
i området.
bakgrunn,
Det er ikke funnet molybdenglans
ikke er det påvist bergarter
som kan gi andre årsaker
en svak Mo-impregnasjon
også andre
ellers
er 5 ppm, det er høyere enn vanlig
påvist Mo.
heller
som korn mindre
forklaringer
i bekken
til anomalien.
er sannsynlige.
Mo-
som er ikke
i fast fjP11,
eller området
Anomalien
i en eller flere blokker
er
rundt
kan skyldes
i bekken,
men
-14-
ØYUNGENGRANITTEN
- VURDERING
En rekke kjente
granitten
skarnmineraliseringer
i kambrosilurområdene
(tegning 1).
I tillegg
i skarn i den nordre
Kirkebyfeltet
Elsjøfeltet
finnes en rekke!4o-Zn og Fe-mineraliseringer
er også registrert
Området
på molyhdenglans
tyder at granitten
og Kirkebyfoltet
del av Kirkebyfeltet.
fører molybdenglans.
anriket
med Zn finnes nær øyungen-
omvandlede
Ved nordenden
av
gangbergarter
som
ved Sætertjernbekken
som bestanddel
kan ha vært kilden
er tydelig
av granitten.
Dette an-
til en rekke forskjellige
mineraliseringstyper.
Mindre områder
inne i granitten
er hydrotermalt
omvandlet
og rike
på svovelkis.
Disse mineraliseringer
punkt
og omvandlingsfenomener
for mer detaljerte
henger mellom
undersøkelser
de hydrotermale
Et detaljstudie
mineraliseringer.
miljøet
FISKELØYSA
og mineraliseringer.
omvandlingsfenomenene,
omvandlede
sammenligne
og gneisen
sammen-
bergarter
og
dette med det geologiske
type forekomster
for å vurdere
av disse typene i området.
ANOMALIEN
(UTM 058766, kbl. Nannestad)
til Fiskeløysa
Mo, og svakt anomal
Området
i granitten,
for å finne forekomster
Fra Mosatjern
østover
omvandlinger
Og om mulig
rundt porphyry
mulighetene
for å finne mulige
bør forsøke å klassifisere
studere væskeinneslutninger
kan være et utgangs-
ligger
(Scott 1979).
molybdenglans
elva
(tegning 2).
renner en bekk nord-
Bekken er annmal på
på Pb (Volden 1978).
inne i en større ekerittintrusjon
Ved oppfølging
tilknyttet
av anomalien
svovelkisrike
(alkaligranitt)
ble det funnet endel
partier
i ekeritten.
-15-
Under befaringene
kartlagt
av det mineraliserte
ut forskjellige
at mineraliseringen
rødlig ekeritt
tegning
er knyttet
er det forsøkt
av ekeritt.
Det viscr seg
til grenseområdet
og en grå ekeritt,
mellom
med norfyriske
en homogen
varianter,
se
2.
Mesteparten
nedbygd
varianter
området
av mineraliseringen
skogsbilveg,
molybdenglans
er funnet i vegskjæringer
det er meget
utenom
vanskelig
til en
å finne pyritt og
friske skjæringer.
Ekeritt
Ekeritt
er en rødlig
har hovedsakelig
Plagioklas
pertittisk
som fri korn
orisk opptrer
titanitt,
frisk granitt,
middels
mikroklin
forekommer
alkalipyroksener
zirkon og epidot.
til grovkornig,
og opptil ca. 30% kvarts.
kun i mindre mengder.
og amfiboler,
Vanlig
den
onptrer
noe biotitt,
Aksesserts,
et belegg av jern-
oksyder/hydroksyder
som en film rundt de enkelte korn, eller på
sprekker.
er i størrelsesorden
Belegget
Porfyrisk
ekeritt
På friske
stuffer
porfyrer
er bergarten
av lys feltspat.
i porfyrene
Kvarts
dominerer
bergkrystaller,
Pertittisk
bergarten.
(20-30%) opptrer
på 3-4 mm.
som fri korn.
er delvis
ser ikke
Typisk
Plagioklas
knyttet
forekommer
er hulrom,
bergarten.
nå
med skyer av
er
og som runde feno-
kun i mindre mengder
og fibrig aktinolitt.
til denne
forskjell
Vanlig kornstørrelse
som grunnmasse
for bergarten
svovelkis
mikroklin
med enkelte
feltspaten
frisk ut, men i slin kan ikke sees noen
forurensninger
krystaller
rødlig og middelskornig
Makroskopisk
denne og vanlig mikroklin.
1-4 mm.
0.01 mm tykt.
ofte fylt med
Mineraliseringen
-16-
Grå ekeritt
er grålig
Bergarten
ekeritt
Opntil halvparten
ekeritt.
og porfyrisk
av feltsnaten
er grå til rødlig
grå, mens resten har den samme rødlige
som i den vanlige
ekeritten.
klaring
på fargeforskjellen
pertitt
og kvarts
opptrer
fargen
for-
I slip kan ikke finnes noen
med mikro-
Mikroklin
i feltsnaten.
En mulig
som i de andre variantene.
årsak til fargeforandringen
er at bergarten
delvis mangler
belegg
og på sprekker.
av jernoksyder
rundt kornene
Grensen mellom
grå- og porfyrisk
skelig å kartlegge,
som
av farge, men består av samme mineraler
ekeritt
er det samme bergart
antakeliq
og van-
er helt diffus
kun med mindre
fargenyanser.
(?) ekeritt
Lys omvandlet
er lys grålig
Bergarten
av farge eg all feltspaten
På stuff sees et jern-mangan
i et tynt årenett.
kornene
eller
Bergarten
belegg
Mikroklinen
i sentrum,
er muligens
bergarten
som et belegg rundt
nå ca. 0,01 mm.
har samme mineralsammensetning
og det kan ikke sees noen rimelig
slipene.
som gjennomsetter
I slip sees belegget
som årer med tykkelse
er bleket.
som den vanlige
årsak til fargeforandringen
i
noe rikere på forurensninger
det vil si at det kan være en svak omvandling
kalifeltspaten,
ekeritten
av
magmatisk
men det kan også være et primært
frekk.
Mineraliserin
Resultatet
tegning
2.
av detaljkartlegging
Som vist på kartet er mineraliseringen
sjon av pyritt
og delvis
i og rundt forekomsten
og molybdenglans
i den porfyriske
som delvis
ekeritten
er presentert
en impregna-
er i den grå ekeritten
nær grensa
til den homogene
-17-
ekeritt.
Mo mineraliseringen
diffus og meget
Molybdenglans
vanskelig
er bare
kan følges ca. 300 m, men er
å følge utenom
funnet i friske skjæringer,og
huden tyder på at også pyritten
kan skyldes
en overflatenær
Karakteristisk
på pyritt.
er knyttet
1 mm store,
bergarten
eller i hulrom
fyllingen
karbonat
området
er hulrommene
i berg-
vanligvis
i disse partiene
mindre enn
flak på sprekker
av mineraliseringen
av pyritt,
i tillegg
i
og blyglans
Mineralaggregatene
og sprekker
viser at hulroms-
kvarts,
opptrer mindre
bundet med årer av ikke identifiserte
følger korngrenser
Molvbden-
sammen med pyritt.
Molybdenglans
i hulrom.
er
som imnregna-
av enkeltkorn
parallellorienterte
består
og kloritt,
der ekeritten
sammen med andre mineraler.
undersøkelser
nitt og epidot.
skopisk
dette
av sulfidene.
som en svak impregnasjon
som enkelte
Mikroskopiske
fra bergarten,
til partier
Pyritt opptrer
sjon eller hulromsfylling
glans opptrer
utluting
forvitrings-
cm i diameter.
Selve mineraliseringen
anriket
er fjernet
for det mineraliserte
arten på opptil
friske vegskjæringer.
flusspat,
mengder
aktinolitt,
zirkon, tita-
er observert
makro-
i hulrommene
er ofte for-
hydroksyder,
disse årene
i de enkelte
krystaller
og er ca.
0,01 mm tykke.
I 2 polerslip
identifisert.
aggregater
sering
er bare ertsmineralene
Magnetitt
med kornstørrelse
fra kantene
eller aggregater,
vanlig.
Magnetitt
arten, mens
fra
som euhedrale
ca. 0,2 mm.
er vanlig.
Hematitt
pyritt og hematitt
enkeltkorn
En begynnende
opptrer
en begynnende
omvandling
og hematitt
er en primær
eller
martitti-
som enkelte
til jernoksyder
bestanddel
pyritten
sprekker.
aggregater
opptrer
magnetitt,
lister
er
av berg-
synes senere krystallisert i hulrom og ut
Pyritt opptrer som euhedrale krystaller ofte i
med en kornstørrelse
på 0,2-1,0 mm.
-1 8 -
K'emiske
anal ser
5 prøver
fra Fiskeløysa
området
er analysert
nå Cu, Zn, Mo og
Pb (bilag 1).
To sammenslåtte
knakkprøveprofiler
100 og 50 m med prøveavstand
og 5 ppm Mo
sert ekeritt
gjennom mineraliseringen
på ca. 10 m viser henholdsvis
(prøve 5423 og 5424, bilag 1).
(prøve 5411) er nå 5 npm.
(prøve 5409) viser bare 55 npm Mo.
ikke fører interessante
Mulige
Bakgrunnen
over
20
i uminerali-
Det rikeste håndstykket
Dette viser at mineraliscrinnen
gehalter.
geneseteorier
Denne mineraliseringen
lenger nord
og flere av lignende
tyne noen kilometer
(Scott 1979) ligger alle i sentrale deler av en stor
ekeritt-intrusjon.
En mulig
forklaring
differensiasjon
på tungmetall
av ekerittmagmaet
delcr som krystalliscrer
raliseringen
antyder
sist.
at magmaet
anrikningen
kan være en viss
som gir anrikning
Hulrommene
i bergarten
var vannrikt
synes å være fylt med pyritt,
nater, flusspat,
etc, på et sent stadium
sert fra sulfidrike,Ca
En annen mulig
geneseteori
tilført bergarten
av den perifere
karbo-
kan ha krystalli-
er at mineraliseringene
er hvdrotermalt
i hulrommene
sonen i et porfyry
er endel
molybden
system.
Mineralassosiasjonen
passer bra til en slik plassering
men mineraliseringen
har ingen tegn til at den er hydrotermalt
dannet.
Den siste teorien
enn den første.
ansees
Det
restløsninger.
og at mineralaggregatene
propylitiske
aktinolitt,
i krystalliseringen.
mineraliseringen
og F-holdige
nær mine-
ved krystallisering.
Disse hulrommene
vil si at pyritt-molybdenglans
i de sentrale
derfor som mindre
i systemet,
sannsynlin
-19-
Konklusjon
Mo-mineraliseringen
har ingen økonomiske
55 ppm Mo i den rikeste
noe lignende
prøven.
genetiske
restswielterer riktig,kan
mineraliseringer
da
før i Oslofeltet.
modell om tungmetallanrikning
den åpne mulighetene
av impregnasjonstypen
denne og andre ekerittplutoner.
type i samme ekerittintrusjon
maksimalt
Den er likevel av interesse
ikke er beskrevet
Dersom den skisserte
gehalter,
i
til å finne molvhden-
i de sentrale deler av
De andre kjente
funn av lignende
bør derfor undersøkes
nærmere,
for
å få fram mer data om mineraliseringstypen.
Et oppløftende
beskrevne
resultat
er at bekkesedimentmetoden
mineralisering.
HOLTERKOLLEN
ANOMALIEN
Holterkollen
biotittgranitt
sjon i de prekambriske
090570,
akerittganger
Analyse
Granitten
er kartlagt
fra Molterkollengranitten
Zn, Cd, Ni, V, Co alle er lave i innhold
i bakgrunnsnivå.
Cu har et anomalt
som ikke gir høye utslag
har 3 relativt
høye punkter.
sammen med Mo-anomali,
med verdier
granitten,
av en rekke større
ligger i det samme området.
og viser
prøvepunkt
(UTM 093568)
granitten
Pb
faller
Mo har 6 anomale
100-300 ppm Mo som ligger innenfor
utenfor
viser
for andre elementer.
Ett av dcm
de andre ikke.
ett prøvepunkt
og
(1977).
av bekkesedimentprøver
(UTM 108575)
Oslofelt-intru-
(senterkoordinat
Den gjennomsettes
av Neff og Khalil
kun variasjoner
med Mo.
i Nittedal
(finkornet monzonitt).
at elementene
punkter
ligger som en separat
gneiser
kbl. Nannestad).
beskrevet
fanger one den
prøvehiotitt-
i prekambriske
bergarter
Fe og Mn viser en god korrelasjon
-20-
Ved oppfølging
(UTM 094553)
av anomaliene
til sørenden
ble kun området
av Søndre
fra Nordbråtan
Ryggevatn
befart.
gård
Ved Mo-
anomalien
i bekken ved UTM 094564 ble det funnet 3-4 molvhden-
glanskorn
impregnert
Granitten
og aplitten
Ved utløpet
i finkornig
av Søndre
på elementene
som en ur nedenfor
Prøvepunktet
av dammen
langs bekken
tynne årer med svovelkis
glans eller blyglans.
demningen
materiale
i forligger
Enkelte
men det er ikke funnet molybdenkan skyldes
den store overmaterialct.
kan ikke gis noen rimelig
Andre
en anomali
endel biotittgranitt
på grunn av det utsprengte
fra funn av molybdenglans.
Området
er rett nedenfor
ned mot prøvepunktet.
finnes,
som er undersøkt
nevnt under kapitlet
forekommer
og utsprengt
Anomalien
flaten som er eksponert
Anomaliene
(UTM 093569)
Det er utsnrengt
med byggingen
granitt.
ingen tegn til hydrotermalomvandling.
Ryggevatn
Mo og. Pb.
i enden av vatnet.
bindelsc
viser
aplitt og homogen
forklaringer
forklaring
som er muligc er
om Storøyunganomalien.
fra Kropptjern
og nedover
100570) har flere Mo-anomalier
Dissc bør undersøkes
nærmere
langs Kropptjernbekken
som ikke ble undersøkt
for om mulig
(UTM
i 1978.
å finne årsaken
til
anomaliene.
Ryggevatn Mo-skjerp
Skjerpet
ligger
1915 III).
maksimalt
400 m sør for Søndre
Det er drevet ut totalt
(UTM 093566, kbl.
100 m2 i et dagbrudd
med et
dyp på 2 m.
Mineraliseringen
ligger
som ikke skiller
seg vesentlig
området.
Ryggevatn
Viktigste
i en frisk uomvandlet
ut fra bergarten
mineraliseringstype
sjon i en middels-grovkornig
rød biotittgranitt
andre steder i
er molybdenglans-impregna-
frisk granitt.
Molvbdenglans
onptrer
-21-
som uorienterte
aggregater
feltspatkorn.
eller enkeltkorn
Molybdenglansaggregatene
kan være
flere cm. store og består
2-3 mm.
Svovelkisinnholdet
glansimpregnasjonen
glans forekommer
En annen
og
av flakige
De
korn med størrelse
er noe høyere nær molybden-
Pollak
(1940) nevner at molybden-
sammen med kopperkis.
forekomstmåte
kvartsårer
kvarts
er mcnmmineralske.
i granitten
enn ellers.
mellom
som skjærer
er molybdenglans
granitten.
i noen tynne
Svovelkis
(ca. 5 mm)
og flussnat
opptrer
her sammen med molybdenglans.
Flere halvmeter
uregelmessig
grønnlig
termalt
tykke soner med forvitret,
i skjerpet.
farge.
I tynnslip
omvandlet.
sericitt
før mikroklinen.
til årene opptrer
da all denne
og plagioklasen
er helt uberørt.
Videre
endel pyritt
som euhedrale
kisinnhold
et
I tilknytning
krystaller.
i skjerpet.
granitten,
omvandles
onptrer
og kvarts-sericittårer.
i den omvandlede
av den opptrer
er helt gått over til
er selektiv
sericitt
har det høyeste
molybdenglans
er sterkt hydro-
Det er ikke synlig plagioklas
Kvartsen
nett av rettlinjede
Omvandlingen
sees at granitten
Omvandlingen
onptrer
i disse sonene har en lys
Deler av feltspaten
og kloritt.
er omvandlet.
bergarten
Bergarten
kisrik granitt
Denne
Det er nåvist
men det vesentligste
i frisk bergart.
i disse sonene
fører til at forvitringen
skjer
fortere her enn i frisk granitt.
Sonene markerer
derfor
sjoner i terrenget
Utenom
er ikke disse
råtne partiene
skjerpet
gjenfunnet.
Noen fortsettelser
skjerpet,
ved skjerpet.
av mineraliseringen
og selve mineraliseringen
er ikke funnet utenfor
synes nærmest
Skjerpet
kommer
punktene
alle er for langt fra mineraliseringen
utslag.
depre-
ikke fram på det geokjemiske
å være utdrevet.
prøvekartet
da prøve-
til å kunne gi
-22-
Mineraliscringen
ANOMALIEN,
GRUA
Zn-gruve
Bekken 200 m sør for Nyseter
1815 I) er anomal
cr derfor
bildet
selve gruveområdet
ved Nyseter.
bekken
Den anomale
UTM koord.
935816 til 944815
De geologiske
er middelskornig,
raler
(biotitt).
sakelig
av Olerud
Gruagranitten
har en frisk rød farge og har lite mørke mine-
med mikropertitt,
opptrer.
Feltspaten
er 30-40%.
Kvartsinnholdet
men mindre deler
både fastfjellsblotninger
og blokker
en rekke omvandlingsfenomener
grønnlig
eller blass
antas å skyldes
og kloritt.
er hovedren
Denne friske biotittgranitten
dominerer
sericitt
beskrevet
bare biotittgranitt.
og plagioklas
andringene
fra
rundt er undersøkt
er tidligere
mikroklin
en hvit-gul,,
på Zn, Cd,
(kbl. Gran 1815 I).
drenerer
alkalifeltspat
finnes imidlertid
som drenerer
Den har høye verdier
og området
forhold i området
Anomalibekken
Anomali-
jern og mangan.
fra den bekken
klart forskjellig
kbl.
(UTM 935816,
ved Grua
kobolt,
på molybden,
Co og Cu.
(1977).
fra Mo-minc-
(1980) har beskrevet
i Drammensgranitten.
raliseringer
NYSETER
opptrer
omvandlingenc
og kvarts-sericitt-pyritt
på samme måte som Ihlen et al.
oontrer.
omvandlingsfenomener
at de beskrevne
det er interessant
Sericitt-kloritt
interesse,men
synes ikke å ha noen økonomisk
at deler
rødlig
i området.
som gir granitten
farge.
av feltspaten
Det ble under befaringen
Det
Fargeforomvandlcs
til
ikke funnet molybden-
glans i bergart.
USB boret
i 1977 på Nyseterforekomsten
viser at tilsvarende
nær kambro-silur
med molybdenglans
omvandling
grensen.
(Ihlen 1978) og borkjernene
av granitten
Ved boringen
i en svakt omvandlet
er et kontaktfenomen
ble det nåvist et stikk
granitt.
-23-
i Nysetergruva
Under driftsperioden
ble det funnet en mindre
ved inndriften
molybdenglansforekomst
av Tveitmarkstollen
(Olerud 1977).
Kjemisk
prøve
for frisk biotittgranitt.
det som er vanlig
er molybdenførende
Gruagranitten
sakelig
og det er tidligere
Omvandlingsfenomenene
mineraliseringer.
i og rundt bekken.
ut fra blokkleting
forklaring
ikke kan
i Gruagranitten
kan sies at Mo-anomalien
gis noen rimelig
(se bilag 1,
for Cu og Mo ligger noe høyere enn
at nivået
5412) viser
Som konklusjon
granitt
av en prøve med gul, omvandlet
analyse
i granitten
påvist mindre
er hoved-
et kontaktfenomen.
SAMMENFATTENDE
OG ANBEFALINGER
KONKLUSJONER
Resultatene
av oppfølgingen
ga negativt
resultat
av bekkesedimentanomaliene
anomalien.
for Storøyungen
for kjemisk
forhold
gunstige
er
Anomalien
og dette antas å skyldes
også høy på en rekke andre elementer
spesielt
nå molybden
utfelling
av metaller
i
bekkesedimentene.
Sætertjernbekken
anomalien
av molybdenglans
funnet en anrikning
gehaltene
er imidlertid
økonomisk
interesse.
Abortjernanomalien
bare funnet
Om dette
på Pb førte
som bestanddel
Det ble her
av granitten,
for lave til at mineraliseringene
har
er også anomal på bare Mo, men her ble det
en svak molybdenglansimpregnasjon
forklarer
Oppfølging
er bare høy på mo]ybden.
anomalien
av Fiskeløysa
i enkelte blokker.
er usikkert.
anomalien
som er høy nå Mo og delvis
til funn av pyritt-molybdenglans
impregnasjon
i
-24-
ekeritt.
Forekomsten
har ingen økonomisk
Mineraliseringstypen
antas å representere
løsninger
av plutonet.
i senteret
av samme type i området
av bergarter,
å kunne vurdere
mulighetene
impregnasjonstype
nye mineraliseringer
opp noen anomalier
Nyseter
sante bergartstyper
øyungengranitten
-79.
seringer
studier
for bedre
for å finne en molybdenforekomst
av
eller andre sure intrusiver.
ble funnet.
i området,
Det gjenstår
undersøkt
fortsatt
uten at
å følge
dette bør gjøres.
ved Grua førte ikke til funn av interes-
eller mineraliseringer.
er kartlagt
Det anbefales
mer detaljerte
ble flere Mo-anomalier
molybden-anomali
rest-
flere forekomster
og omvandlingsfenomener
i ekeritter
I Holterkollengranitten
vann og sulfidrike
Det finnes
og det anbefales
mineraliseringer
interesse.
i forbindelse
at USB støtter
og omvandlingsfenomener
med arbeider
et detaljstudie
i forbindelse
i 1978 og
av minerali-
med denne granitten
for bedre å kunne vurdere
mulighetene
av porphyry
typer i dette eller tilsvarende
eller gneisen
Trondheim,
for å finne forekomster
25. mars
Svein Olerud
statsgeolog
1980
områder.
-25-
LITTERATUR
Brøgger,
W.C. og Schetelig,
Nannestad.
:
Oslofeltets
Ihlen, P.M. 1978
i Oslo,
:
the Drammen
granite
plutonic
F.M. 1980
complex,
(ed.) Petrology
Zn-gruve
ved Grua,
8 s. + bilaq.
:
Mineralization,
of ore denosits
associated
in the Oslo Region, Norway.
Exeter dec.
with acid magmatism.
Neff, T.R. and Khalil,
og
Upubl. hovedfagsoppg.
nr. 1575/18B,
and zonation
from IGCP meeting,
associated
Petrografi
ved Nyseter
R. and Vokes,
alternation
ceedings
kart 1:100 000
188 s. + bilag.
NCU-rapp.
Ihlen, P.M., Trønnes,
with
historie.
Diamantboring
Oppland.
wallrock
Geologisk
biotittgranitter.
i den magmatiske
Universitetet
Lunner,
:
NGU.
Gaut, A. 1975
posisjon
J. 1917
S.O. 1977
Norway.
1979.
Pro-
Mineralizations
In press.
:
Petrogenesis
In Neumann,
and geochemistry
of the Holterkollen
E.-R. and Ramberg,
of Continental
I.B.
Rifts. Vol.1.
237-244.
Olerud,
S. 1977 :
forekomstene
NTH,
Pollak,
En malmgeologisk
i Gruaområdet
1940 :
Molybdanglanzvorkommen
Upubl. hovedoppg.
feltet.
Geologisk
nr. 1750/49G.
E. 1962 :
General
på Romeriksåsen
Akershus
i Oslo-
og Oppland
fylker.
rock complex
invenstigation
of the Oslo region.
of the igneous
Skr. Det Nor.Vid.Akad.
rock in the
Oslo.
I. Mat.
Klasse Ny serie no. 1 182 s.
T. 1978 :
Oppland
bei Dal.
13 s. +
The igneous
area north of Oslo.
Naturv.
kartlegging
Nannestad/Nittedal/Lunner,
NGU.rapp.
XVIII.
am Holterkollen
1068, 1 s.
Scott, P.W. 1979 :
Volden,
på Hadeland.
av Zn-Pb-Fe-
96 s. + bilag.
NGU Ba.nr.
Sæther,
undersøkelse
Cd, Mo, Pb og Zn i bekkesedimenter
og Akershus
fylke.
NGU-rapp.
Oslofeltet,
nr. 1430/49A,
4 s +
bilag.
Volden,
T. 1979 :
Cu, Co, Ni, V, Mn og Fe i bekkesedimenter,
Romeriksåsen,
Oslofeltet.
nr. 1650/49B,
5 s. + bilag.
Oppland
og Akershus
fylke.
NGU-rapp
-10IMMIN
Analysene er utført ved Kjemisk avdeling, NGU
BILAG 1 : ANALYSERTE BERGARTSPRØVER.
Med atoMabSorpsjensmetoden.
Forkortelser : mo = molybdenglans
py = pyritt
i. . = ikke åv'st
Prøve nr.
UTM
Sted
koord.
ReSultatene er angitt i ppm.
Cu
Zn
Mo
Pb
i.p.
15
i.P.
Bergart
036717
5401
4
037714
043717
5402
5403
8
20
20
1
125
i.p.
15
20
033710
5404
1
9
i.p.
10
Biotittgranitt, et mo.korn sett.
Biotittgranitt
Biotittgranitt, forvitret med mangan
belegg.
Biotittgranitt.
042714
5405
5406
2
1
19
13
15
20
Biotittgranitt.
Porfyrisk aplitt.
5407
10
430
i.p.
i.p.
5
80
1
3
18
21
i.p.
5
057767
5408
5422
5409
11
058768
5410
1
200
105
11
060760
057767
5411
5423
5
1
49
47
55
30
5
5
20
15
10
15
Sericitt-kloritt omvandlet porfyrisk
aplitt.
Biotittgranitt, ett mo korn sett.
058768
5424
1
76
20
10
937816
5412
10
22
10
15
093570
093566
5414
5415
2
3
16
i.p.
5
Storøyungen
II
II
Sætertjernbekken
Abortjern
Fiskeløysa
11
Grua
Ryggevatn
II
044705
042711
032693
033706
1
6
15
20
5
5
Biotittgranitt.
Porfyrisk ekeritt m/py, mo impreg.
Lys ekeritt, rik på pyritt, noe mo.
Ekeritt
Knakkprøveprofil, 100 m, svakt py,
mo impregnert.
Knakkprøveprofil 50 m, svakt py,mo
impregnert.
Gul omvandlet biotittgranitt.
Frisk biotittgranitt m/kisårer.
Sericittisert biotittgranitt.
1
Tegnforklaring:
Overdekke
.
v
+
„
*.s..».',..-.‘
0•vr-
Nordmarkitt
Porfyrisk
1:70.o.d.:::.:;:cc,•5
uk30,b,oN.r.e.
..-on
, . ,:,/
s'e:59..•:;),;:e..1.c.'.1£
a413°J:c4.9.r1i.1:1
- + 'E?:12
s....«,0s)13
• • • .;
'?.(:)".. :c5.0••‘
aplitt
+
+
41)1c1...,210;r1e;
fro \1•11.:Sta.b.
rs:P•120.:0'60::
4aci • ••
V
+
Biotitt
+
.7:Ce
+. ••%
-;°.;,* •
+
granitt
Syenitt
og
Syenitt
porfyr
porfyrisk
syenitt
(Byvatn
type)
+
,
.1
- 1111 11111 1
si°
I t;
'
;EL .10FELTET,
+
I
+
H
' ,1
I I I 1 I 1..t; 11
1i111
I 1, 1I 1 111,...z
,
;I
b 'n
+
.+ ,
+
k +
+
+fi
RP-1/
+
•
••
.•
rtunge
+
1
+
+
I+
•
4„ +
,
.
s
s
+
+
+I.
rA
+
v 4 <r
v
+
v
"(
v •
r •4•1
+
V
.
r
J
•
>v
V >A7
< r w
+
+
I
I +
v at n.
+
•
11111,
+
+
.91n,,i°
..,•.,1.1!.::,.reL/A.,
'''Si1j67. ,;-.61:;:
+
/ .
.+
+
+
+
+
+
+
I l' 111'1'
1 I 1 1 1
+
••••$;.c):•&N...3•1
11.11.11.1111
Kambro-siluriske
hornfelser
-Z$(159.1.6•%,.
+
+
+
I+
+
+
+
+
...
Prekambriske
11-4.56 3$r
--
-
gneiser
Usikker
grense
Grense
mot
under
overdekke
+
+
4-1-L
overdekke
—• — Forkastning
/knusningssone
+
+
+
+
I
1 II
II II
I I
IIIIIl
1111111111 I
IIIIIIIIII111
IIII
+
11,11,11,1111,11,11,11,1
11111111i
1111111
1 1
1
1 1 IKIRKEBYFELTET
+
fragment
.3-•-6-' "10.-02&
+
+
Kjelsåsitt
1.611I
1.1 i iI
ti I i
i.i.ii i
1111I
111I 1
+ I. +
I
+
+ .
1+
+
+
I 1 I I
i
+
+
+
Rombeporfyr
:3tPc,
+
+
RP
+
+
•
.t
+
4-
••
I
+
+
' •
•
+
I+
+
\
•
t
+
.
\
.y. • + /
• ‘
.
C2\
•
+
‘
+
7 / s• xi
ungen
+ \,
+ •
.1
+
+
+
;
+
s
+
;.3:1;;3.•1;(?:
.:5o•:01.(
+
+
0.0
+
+
+
+
+
de
+
,11111.1111111.
-I III111IIIII1IllII1I111il1111.11111,
1 111111111,1.1 1 '
Hydrotermatt
omvandlet
Kvartsårenett,
breksiert
bergart
bergart
Mo-mineralisering
- skjerp
Zn-mineralisering
- skjerp
Fe -mineralisering
- skjerp
0
Stortiyungen
®
bortjern
(bare
de viktigste
avmerket)
anomalien
anomalien
I '
3
Noen
geologiske
henholdsvis
grenser
i
Gaut (1975) og
SV og
Scott
Nt)
(1979)
er
hentet
fra
USB
Scetert'ernbekken
1978
MÅLESTOKK:
GEOLOGISK KART
DYUNGENGRANITTEN
NANNESTAD, NITTEDAL
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
anomalien
1: 50 000
OBS.
S.O.
1978-1979
TEGN
S.O.
JAN.1980
TRAC
LE
FEB Ki8O
KFR.
AKERSHUS
UNDERSØKELSE
TEGNING NR
1650/49C-01
KARTBLAD NR
1915 IN
-
08e
/
/
o
•
•
.
°
/
•
0.
0
0
,•0
o•
•41 •1.•
Ir
0
'
•
/•
-
•
Tegnforklaring:
•
Overdekke
.....
0
0
A
0
A
Porfyrisk
ekeritt
Grå ekeritt
Ekeritt
• •
I • 11•
Svovelkis- molybdenglans
impregnasjon
).»
Hydrotermalt
område
—
omvandlet
(?)
Knusningssone
Geologisk grense /
usikker grense
U S B 1978
MÅLESTOKK
NORGES
5.0.
1978
TEGN
GEOLOGISK KART
FISKELÖYSA
NANNESTAD,
0135.
ANOMALIEN
1:5000
TRAC
5.0
JAN.1980
KER.
AKERSHUS
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGNING
NR
1650/49C - 02
KARTBLAD
1915 III
NR.