Rapportarkive - Norges geologiske undersøkelse
Rapportarkive undeNøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S Rogaland Forsand Geologi 9~fflie jaa N, MRapporten er en geologisk undersøkelse av Elkem's eiendommer i indre deler av Lysefjorden •&beskrivelse inneholder repporten 9 fotoplansjer og geologisk kart. :s;". I tillegg til Oppdragsgiver: ELKEM A/S NGU Rapport Geologiske undersøkelser LYSEBOTN, 26.juni NORGES nr. 914 i ROGALAND - 16.juli 1969 GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Oppdragsgiver: ELKEM A/S NGU Rapport nr. 914 Geologiske undersøkelser ELKEM's eiendommer LYSEBOTN av i - ROGALAND 26.juni - 16.juli 1969 Utførende geolog: Ruth C. Sørbye, cand.real. Norges geologiske Geofysisk Postboks 7001 avdeling 3006 Trondheim undersøkelse - 2 - INNHOLD: I II III Side: OPPGAVE 3 UTFØRELSE 3 RESULTAT 3 1. Generell geologisk og geomorfologisk beskrivelse 2. Bergartsbeskrivelse fra det sydlige område 7 Pyroksen-amfibolitt 7 Evartsamfibolitt 7 Amfibol-monzodioritt 8 Biotitt-granitt-gneis 8 Porfyrgranitten 8 3. Bergartsbeskrivelse fra det nordlige område IV 3 9 Båndet migmatitt 10 Overliggende granitt 11 KONKLUSJON Bilag: 9 fotoplansjer Tegn.nr. 914-01 Geologisk kartlegging 11 - 3 - I OPPGAVE. Oppdraget gikk ut på geologiske undersøkelser En skulle leuge i indre delen av Lysefjorden. eiendommer vekt på registrering av ELKEM's nyttbare mineraler av eventuelle eller malmer. Oppdraget ble fastlagt i brev fra ELKEM datert 10.februar og 22.april og i brev fra NGU datert 18.mars 1969. II UTFØRELSE. De geologiske ble utført i tidsrommet feltundersøkelsene 26/6 - 16/7 1969 av geolog Ruth C. Sørbye med assistent. Forpakter i Lysebotn og Leif Lyse var kontaktmann behjelpelig med visse praktiske med feltundersøkelsene. bearbeidelse i forbindelse problemer Den mineralogiske av det innsamlede materiale og petrografiske er også utført av Ruth C. Sørbye. III RESULTAT. 1. Generell eolo isk o Fjellområdet omkring grunnfjellet, eomorfolo indre Lysebotn og består vesentlig isk beskrivelse. hører til det sør-norske av granittiske bergarter av analog type til dem man kan finne langt nord- og vestover i Hardangervidda, Hallingdal og i Telemark. På begge sider av Lysebotn er grunnfjellet og ujevnt erodert, men den forholdsvis sterkt oppsprukket jevne høyden på toppene i syd mellom det subkambriske 1050 og 1150 m.o.h, markerer høyden på som ble dannet for knapt 600 ntrl, peneplan år siden, selv om ingen spor av eventuelle kambriske setninger hittil er funnet syd for Tysdalsvatn De markerte Strand. sammenheng oppsprekningene med den kaledonske fjellkjededannelse en bøyning av pene- "Anlegget" tri sprekke- er trolig enda eldre enn kaledon. dannelse form av landskapet Den nåværende erosjonen siden. som for Innerst i Ryfvlke ned mot haeets østside. nivå langs Boknfjordens oq øst tor i østre Ryfylke har ca. 400 mill, år siden har forårsaket planet fra 1100-1200 m.o.h. av- skyldes vesentlig 1s- som foregikk under siste istrd for ca. 10000 år Men allerede før denne tid må Lysefjordens være dannet ved elveerosjon sprekkedannelse renne etter en gammel ø-V gÅende i peneplanet. Under istiden var hele 1.3ed- rennen fyllt til godt over kanten av is, og da denne efterhvert smeltet bort, lå det store løsmasser rygger, iselvavsetninger viddene og i dalene. og bunnmorener 1 form av morene- igjen innover ljeLl- Disse er bi.a. godt synlige ved Strandavatnet, i nordre og søndre Stølsdal fig. 1 og 2, på Aukland-Tangen fig. 3, i området vest for Kjerag fig. 4 oe på topp 1115, vestre Kjerag fig. 5. omkring Lysebotn består hovedsaklig Grunnfjellet bergarter. migmatitt av granittiske I de undre 5-600 m er båndet og foldet granittoverveiende, mens alle de høyere partier er dekket av tilnærmet homogen granitt med spredte inneslutninger mer basiske bergarter. ørnaher - Strålaus-området granitten av granitten i Kjerac - er analog t11 den grove porfyr- som er vanlig over store deler av det syd-vestnorske grunnfjellet. middels Størstedelen av I området Ramnafjell-Strandvassknut grov med diffuse pegmatittiske inneslutningene er middelg-finkornige som har skarp grense mot granitten. partier. er granitten De basiske "blokker" eller "linser" Vanlig størrelsesorden er 1-2 m, men 1 det sydlige området er observert opptil 20x60 m. - 5 - Hvor en finner flere av linsene på rad, kan disse opptre av fintfordelt Tynne stikk i berg- arten kan også være fylt av grønn epidot. vesentlig dannet druserom som er fylt med er det i en knusningssone Mange av de bratte og da I lille Stordal øst for Kjefdy kvarts. på opptil klare kvartskrystaller Noen få steder langs knusningssoner, kvartsdannelse som massiv er enkelte hematitt, mens plagio- klasen kan være lys grønn av epidot. er observert særlig i det Kalifeltspaten fig. 7, 8 og 9. steder okerfarget Ved en hel del av disse av granittene, en sterk rødfarging sydlige området i forskifrings- som har resultert fig. 6. og/eller oppknusningssoner observeres har det ut- oppsprekningsretninger foregått bevegelser og kvarts- mengde. opptrer også i underordnet Langs noen av granittenes tvilsomt som granodioritter bergarter linser av intermediære dioritter Diffust begrensete på et par hundre meter. over strekninger fjellsidene 4x8 cm. som er stripet av rustbelegg er avsatt av vann som har løst opp kis o.l. fra sprekker fig. 10 og 11. I fjellpartiet langs veien syd for Stranda- vatn og langs vann 650 er bergarten, matitt-granitt, sterkt oppsprukket en middels-kornig mie- og rusten uten at erts er synlig. Ved endel av de basiske også noe rust. Dessuten i granitten inneslutningene er enkelte magnetitt-krystaller Lokale kis- funnet, særlig nær eller i pegmatittlinser. impregnasjoner Tektonikken er observert er forholdsvis idet porfyrgranitten noen få steder i holo området. enkel i området syd for Lysebotn, følger den nordvestlige retning som er vanlig i grunnfjellet Hovedfallretningen hovedstrøk- over hele Ryfylkeheiene. blii da nord-nordøst. retning finnes i enkelte forskjellige Stølsdalen utskilles Avvik fra denne soner som f.eks. langs hvor gnelsene har en nordøstlig strøkretning. - 6 - Retningen av foldningsaksene sydøstlig fall. Forholdene er hovedsakeltg i det nordlige området er noe mer komplisert, migmatitten her er dominerende Migmatitten har under grunnfjellets plastisk enkelte steder, og den kan være temmelig ut som om det går en synklinal - Siriknut - Reinsknut underliggende båndete migmatitt mens det i store Ramnafjell dalen er en øst-nordøstlig er det en SV-lig helling kraftstasjonen i nordvestlig aksene svinger mellom I området Strand- heller granitten og den i syd-sydvestlig og i veisvingene fallretning. i migmatitten, er bergarten uten at der I grove trekk ser det fra Lysebotn mot østre Lyngsvatn. vassknut idet foldefaser vært mer tilsynelatende er noe system i foldningsaksene. imidlertid med unntatt i de øvre fjellpartier. enn den grove granitten, intens småfoldet retning nordvestlig temmelig retning, øst for Fylgjes- I litla Ramnafjell og langs veien til sterkt foldet. Foldnings- 400 og 80& vest for nord, med sydøstlIg fall. Detaljundersøkelser foretatt. av sprekkesystemer I hovedtrekkene er det de samme sprekkeretningene som gjenfinnes over store områder videre østover i det sørvestnorske den innerste delen av Lysefjorden fra VSV-øNø-retningen Ryfylke hovedretning grunnfjell. dels også Retningen sprekker. av avviker ca. 200 mot syd Tilnærmet fjorder og daler i indre loddrett på denne er en meget markert NNV-SSø-sprekkeretning, særlig gir seg tilkjenne loddrette i Ryfylkeheiene, som de største er gravd ut efter. har her ikke vært som i det sydlige området med dype, Fig. 12, 13 og 14. Flybilder viser at i de øvre granittene gir disse to retninger som et helt regelmessig rutenett. Langs en SV-Nø-retning, og langs en tilnærmet N-S-retning det funnet både forgneising har en Sø-lig fallretning, og oppknusing. seg tilkjenne er Forgneisingen og er eldre enn oppknusningen som - 7 - er tilnærmet loddrett. Langs noen av de N-S og Ø-V-gående retninger er det trolig foregått forskyvninger, både lateralt og vertikalt. Der kreves imidlertid detaljerte tektoniske undersøkelser for å fastslå dette. 2. Ber artsbeskrivelse fra det s dls e område. Bergartene i det sydlige og nordlige området har mange felles petrografiske trekk, men de har enkelte små forskjeller som gjør at en her vil beskrive dem hver for seg. I det sydlige området er metamorfosegraden noe høyere enn i det nordlige. Følgende bergartstyper er mikroskopert: Pyroksen-amfibolitt Kvartsamfibolitt Amfibol-monzodioritt Biotitt-granitt-gnels Amfibol-granitt er den mest basiske og høyest metamorfe bergart som er funnet i området, og den opptrer som større, vesentlig massive linser i den grove granitten i og Pyroksen-amfibolitten øst for Kjerag. Den har kornstørrelse fra 0,5 til 1 mm, med amfibolkrystaller på 5-6 mm i enkelte partier. Dens hovedmineraler er: nesten fargeløs klinopyroksen, brun amfibol og plagioklasen andesin (An40_45). Som aksessorisk mineral finnes titanitt som er ganske svakt radioaktivt. Dessuten er der spor av biotitt som tydeligvls er sekundær. Kvartsamfibolitt opptrer i samme område, men i mindre linser og den har lavere metamorfose-grad. Dens kvarts er sterkt stresspåvirket, og bergarten har skjærsoner som også - 8 - viser at den ha/ vært 1 bevegelse. Fig. 15. Plagfoklasen Bånding forekommer også. ei saussurttttsert og sericitttsert og de friske deler av den er sur oltgoklas. Den blågrønne amfibolen har i k3ernen lester av en mer høymetamorf amfibol. Senere hydrotermalpåyfrkninger deler av den tfl klorftt, og orthitt Amfibol-monzodforitt opptrer råder i Kjerag-granitten. av knapt 10% kvarts, som diffust begrensete Den er mfddelskornet klas, dels med flekkanttperthitt Noe myrmekftt og brun biotftt er de opprinnelfge omdanner Aksessorfene Biotitt-granftt-gnefs, porfyrgranitten. Blågrønn amfibol mørke mineraler. dfsse tfl aktfnolftt, kloritt opptrer 1 enkelte smale "laq" i En pløve tatt syd for K3erag er en finkornig albitt-olfgoklas ved blotttt, og middelsDe lyse mineraler og mtk/oklin-mtkroperthltt. er felles for gnefsen og granttt-ålene, samt erts og zfrkon. representerer e1d/e overflatebergarter multgens De ha/ Imfdlertfd bergarter er Disse mens gnefsen i til- legg har brun blotftt, de omgivende En svak er erts, ztrkon, orthitt og apatitt. kornige årer av lysrødlfg g/anitt. amfibolittene. og består ca. 60% sur oligo- ftnnes også. grå gneis med svak toltas3on markert kvarts, om- og med u3ovnt fordelt sericittisering. og epidot. Erts, zirkon mtneraler. like mye mfkroklin, hydrotermalomvandling har ofte omvandlet eptdot og tftanftt. finnes som aksessortske brun Gneisene akkurat som lavere metamorfosegrad enn og en kan fkke se bort fra mulfgheten for at de kan være forgnefs1ngssoner. Porfyrgranitten som domfnerer området antas å være yngre enn mfgmatftten, syd for Lysebotn selv om undersøkelsene hittil ikke gfr nok bevls fo/ denne hypotese. sett temmelig masstv med svak folfasjon. grunnmassen Den er stort Kornstørrelsen er ca. 2-10 mm, mens feltspattnnsprogningene ca. 2-3 cm og fkke alltfd ltke tydelfge malkert. er noe u3evnt fordelt, og de mørke mineralef, i er Mineralene amffbol og - 9 - blotitt, er oftest samlet i agglegater sammen med litt erts, zirkon og apatitt. Kvarts fyller ut mellomrommene ut til å være krystaliisert mellom ut sist. erende og texturen er vesentllg er tydelige Plagioklas fortannet. og sericittlsering er flekkvis spredt. kalifeltspater mikroklingitter i forekommer. har oftest nokså diffust og to (eller tre, generasjoner av perthitt- spIndler, dels i to samt yngre dels noe ujevnt fordelt flekk-perthitt. Intergranulær kallfeltspat sjelden perthitt-lameller. eller blågrønn amfibol, rødbrun biotitt. har tydellg mikroklingitter, De mørke mineraler og er grågrønn i noen prøver svakt brunlig; samt Den sekundærc, hydrotermalomvandling gir av kallfeltspat, klorittisering sering av amfibol og blotitt, dannelse er Stressfenomener og undulasjon som tynne, regelmessige rødfarging Albitt-tvIllinger er stort sett friske, saussurittisering form av bøyde tvillingiameller De porfyriske antipertittisk og opptrer også som myrmekitt-albitt. Mineralene størrelser, er vari- Stresspåvirkninger er for det meste en sur oligoklas, I en prøve er målt basisk oligoklas. lameller, Kornstørrelsen og ser i form av sterk, ofte dobbel undulasjon. med flekk-perthitt, vanlige. feltspatkornene av hydroglimmer. hematittutskillelse, og dels epidoti- samt i noen tilfeller også Rødfargningen antas å skyldes men kornene er for små til å kunne be- stemmes i vanlig mikroskop. 3. Ber artsbeskrivelse fra det nordli e område. I det nordlige området kan bergartene typer: Båndet migmatitt Overliggende granitt inndeles i 2 hoved- - 10 - består vesentlig av de tre bergartstypene: Amfibolitt, kvartsdioritt og granitt. Amfibolittene danner de mørke bånd i migmatitten og der er variasjoner i mengdeforholdet mellom hovedmineralene: blågrønn amfibol (med skjær i brunt) og plagioklas (andesin, An35-40). Mengden av kvarts og rødbrun biotitt a. Migmatitten varierer avhengig av båndenes mektighet og den derav følgende mulighet for tilførsel av stoff fra granitten. Der er gradvis overgang til kvartsdiorittiske bånd hvor amfibolen helt er erstattet med biotitt og hvor kalium-metasomatosen også har omdannet andesin til antipertittiske oligoklas (An20_25), som kan være flekkvis sericittisert. Granitten opptrer i minst to generasjoner, hvorav de middelskornige bånd er eldst. Båndgneisen blir gjennomsatt av yngre, dels mer grovkornige granitt-årer, -ganger, og -linser. Disse har dels pegmatittisk textur og opptrer vesentlig som rene kvartsfeltspataggregater, med lite mørke mineraler. Aplittiske ganger er også observert. Fig. 16-22 fotos fra migmatitten i det nordlige området. I de 7 granittlske prøver som er mikroskopert fra migmatittområdet er det stor variasjon i textur, kornstørrelse, kornfordeling og i forholdet mellom lyse og mørke mineraler. Hovedmineralene er kvarts, feltspat og biotitt. Kvarts er tilsynelatende det yngste mineral i bergarten når en ser bort fra sekundære hydrotermale omvandlingsprodukter. Den har nesten alltid fortannet textur og er sterkt undulerende, dels oppbrukket ved senere stresspåvirkninger. Plagioklasen (oligoklas, An15_ 20) er oftest uregelmessig perthittisk og har leilighetsvis randsone av albitt. Myrmekittalbitt er vanlig. Oligoklasen er forholdsvis frisk, med bare spredte, saussurittiserte flekker. Selv i de hydrotermalomvandlete rødfargete granittene er plagioklasen temmelig frisk. I enkelte granitter hvor plagioklasen har en lys grønnlig farge, skyldes dette delvis at epidoten er omkrystallisert til større, hypIdlomorfe, dels mer jernrike korn. Kalifeltspat opptrer både med mikroklingitter to (leilighetsvls tre) generasjoner De eldre er regelmessige, oq med oftest av perthittlameller. de yngre uregelmessige, både i form og fordeling. Biotitt er det eneste mørke mineral Den er mørk rødbrun, og forekommer Ved begynnende De vanlige hydrotermallsering aksessorier foruten aksessoriene. svært ujevnt fordelt. omvandles den til kloritt. er apatitt og zirkon. i noen prøver, en prøve har granat, Erts opptrer to har orthitt, og i fem prøver er det funnet noen få korn av ytriumfosfatet xenotim. b. Granitten områdene som ligger over m gmatitten med spredte amfibolitt-inneslutninger. strukturen opptrer i vesentlig blokk-formete De er finkornige og follasjonen parallell Porfyr- er mindre vanlig i nord enn i syd. Amfibolitten med granittens oligoklas-andesin inneslutninger. er oftest svak og sjelden foliasjon. (An30) og b1ågrønn Hovedmineralene er amfibol med skjær i Kvarts, mørk rødbrun biotitt oa erts er under- ordnete mineraler, IV fjell- i nord, er analog til dem i det sydlige: grove granitter brunt. i de høyeste mens apatitt og zirkon er aksessoriske. KONKLUSJON. Bergartene rundt Lysebotn er vanlige i det sørvest-norske mineralet xenotim matitt-granittene, bergartene. er granitter som forekommer og migmatitter grunnfjell. som Bortsett fra i meget små mengder finnes der ingen sjeldne mineraler i migi - 12 - 23 av prøvene har vært undersøkt med polarisasjonsmikroskop. Alle prøver har vært prøvd med Geiger-MUller teller og med ultrafiolett lampe, med negativt resultat. Ved NGU's kjemiske avdeling er det foretatt midlertidig analyse av en av migmatitt-granittene på ytrium og lantan, med foreløbig resultat 50 ppm Y203 og 100 ppm La. Trondheim 11.desember 1969 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Geofysisk avdeling e Ruth C. Sørbye geolog
© Copyright 2024