Høringsinnspill kategori C: Lag og foreninger
Høringsinnspill kategori C: Lag og foreninger Innhold C1 C2 C3 C4 C5 C6 C7 C8 C9 C10 C11 C12 C13 C14 C15 C16 C17 C18 C19 C20 C21 C22 C23 C24 C25 C26 C27 C28 C29 C30 C31 Drammen Næringslivsforening H. Strøm AS Drammenmarkas venner Aksjonsgruppen “Redd Marienlyst” Åskollen skolekorps FAU Gulskogen skole DNT Drammen og Omegn Forum For Natur og Friluftsliv Buskerud Drammen Venstre Drammen Idrettsråd Oslofjorden Friluftsråd Sameiet Pettersvollen 25 Drammen Senterparti Beboere i Skomakergata og Vannposten Rødskog skole FAU Konnerudgrenda Borettslag Tangen Velforening Naturvernforbundet Drammen FAU Skoger skole Skoger menighetsråd Fortidsminneforeningen Buskerud avdeling Skoger Bondelag og Skoger Grunneierforening Sameiet Tangen brygge Halvorsen & Reine for Konnerud idrettslag Drammen Byliste Buskerud Jordvernallianse FAU Åskollen skole Drammen Sportfiskere, Vannmiljøutvalget Gulskogen vel Idrettsforeningen Hellas Byen Vår Drammen s. 2 s. 9 s. 11 s. 14 s. 21 s. 22 s. 24 s. 25 s. 27 s. 28 s. 31 s. 36 s. 37 s. 40 s. 42 s. 43 s. 44 s. 48 s. 52 s. 56 s. 58 s. 60 s. 62 s. 63 s. 65 s. 67 s. 70 s. 72 s. 78 s. 105 s. 106 2 Hovedpunkter til Drammen Næringslivsforenings høringsuttalelse av 2. februar 2015 til kommuneplan for Drammen – Arealdelen Generelt om planforslaget Planen har riktig fokus når det legges opp til videreutvikling av byens sentrum og sterkere satsning på utvikling i bydelene, men er svak når det gjelder visjon, strategier og tiltak for å oppnå den ønskede utviklingen i sentrum. I lys av at tidsperspektivet er 2036, ønsker DNF at planens profil blir mer visjonær og overordnet med fokus på ”byvekst med kvalitet” for å gjøre byen større, smartere og sunnere Overordnet DNF ønsker en arealplan som kjennetegnes ved at den gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling o visjonær og overordnet o markedsorientert o oppmuntrer til forslag som er annerledes og nytenkende o vurdering av nye forslag bør være styrt av om tiltaket ”gir mer enn det tar” Investorer må gis rammebetingelser som gjør at de finner det interessant å investere i Drammensregionen Planen bør preges av gode og forutsigbare rammevilkår, like konkurransevilkår, helhetstankegang og samspill mellom kommunen og utbyggerne Ønskede endringer DNF er uenig i at gjeldende arealplan skal ligge som premiss for utviklingen på Bragernes og ønsker at Bragernes skal ha samme rammer som Strømsø når det gjelder for eksempel byggehøyder Hele Bragernes bør defineres som transformasjonsområde Planer for utviklingen av aksen Bragernes Torg og nytt sykehus på Brakerøya må inn i planen. Kommunikasjon Det må iverksettes tiltak for å få flere til å bruke buss eller tog – og for at flere kan sykle eller gå til arbeidsplassen DNF ønsker å få utredet bybane/bussbane som kan knytte bydelene til sentrum Næringsarealer/arbeidsplasser DNF understreker betydningen av at arealplaner i kommunen og regionen sikrer nødvendige og fleksible næringsarealer. Et meget interessant område for kunnskapsbasert næringsvirksomhet vil være området rundt det nye sykehuset. Et annet vil være ved Drammen stasjon Bedrifter som er avhengig av nærhet til kai og sjø må sikres utviklingsmuligheter. Det kan skje ved å gjennomføre havneutbygging på Holmen Verneplanen Det bør foretas en kritisk gjennomgang av dagens ordning for registrering. DNF krever at den gjennomførte kulturminneregistreringen ikke blir lagt som premiss for verneplanen og anbefaler at verneplanen ikke blir en del av kommuneplanen 3 Drammen kommune [email protected] Drammen, den 2. februar 2015 Høringsuttalelse fra Drammen Næringslivsforening Drammen kommuneplan - arealdelen Drammen Næringslivsforening har samlet aktørene innenfor byggenæringen til felles høringsuttalelse. For å sikre at høringsuttalelsen er faglig fundert og godt forankret i næringslivet, har DNF gjennomført en åpen og inkluderende prosess: en nedsatt arbeidsgruppe med representanter for byggenæringen har vært i arbeid det er gjennomført spørreundersøkelse blant DNFs medlemmer representanter for Drammen kommunes administrasjon har presentert planen på medlemsmøte det er arrangert workshop med kommuneplanen som eneste tema. Arbeidet med høringsuttalelsen viser at planforslaget vekker stor interesse, og DNFs medlemmer viser betydelig engasjement for utviklingen av Drammen som en større, smartere og sunnere by frem mot 2036. Drammen Næringslivsforening har disse innspillene til planforslaget, og ber om at disse innarbeides i den videre behandlingen 1. Generelt om planforslaget Forslaget virker gjennomarbeidet og er et godt grunnlag for videre behandling og beslutning. Planen har riktig fokus når det legges opp til videreutvikling av byens sentrum og sterkere satsning på utvikling i bydelene, men er svak når det gjelder visjon, strategier og tiltak for å oppnå den ønskede utviklingen i sentrum. I lys av at tidsperspektivet er 2036, ønsker DNF at planens profil i den videre utviklingen blir mer visjonær og overordnet med fokus på ”byvekst med kvalitet” for å gjøre byen større, smartere og sunnere. 4 2. Overordnet DNF ønsker en arealplan som kjennetegnes ved at den gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling. Med dette menes: Dynamikk: visjonær og overordnet – ikke detaljrik og strengt regulerende markedsorientert - det må være lov å tjene penger det må stimuleres til subjektive vurderinger og planbehandling av prosjekter som fremmer ulikhet uten frykt for at det skal skapes presedens. Byplankontoret må ha pondus til å si at tomter/kvartaler er forskjellige og at det er byrommet rundt som gir muligheter og begrensninger – og tørre å se både høyere og tettere, og være åpen for byggestil som handler om mer enn ”fire eller fem etasjer”. Det kan være enten høyere eller tettere – ikke nødvendigvis både høyere og tettere. positiv kommuneadministrasjon som har lyst til å lykkes sammen med utvikler. Kreativitet: utviklerne kommer tidligere inn i prosessene felles forum der kommunen og utviklerne legger føringer oppmuntre til variasjon og forslag som er annerledes og nytenkende, gjerne innspill som ikke er ”etter boka” kommunens respons på innspill bør være ”dette høres spennende ut” (ikke være bekymret for at noe går på tvers av retningslinjer). Bærekraftig utvikling: kommunens vurdering av forslag bør være styrt av om tiltaket ”gir mer enn det tar” og hvordan forslaget vil bidra til byen og miljøet, til bedre trafikkavvikling, bedre boforhold, mer liv i sentrum etc. Robuste planer som forutsier mulighetene Kommunen og utviklerne har samme interesse, felles mål og gjensidig tillit. For å lykkes i den fremtidige byutviklingen, må investorer og andre gis rammebetingelser som gjør at de finner det interessant å investere i Drammensregionen. Hvis ikke, vil Drammen kunne komme til å tape i kampen mot konkurrerende regioner, også de kommende regionbyene i Akershus(Ås, Asker, Jessheim, Lillestrøm, Sandvika og Ski). For å legge forholdene til rette for investorer, bør planen preges av gode og forutsigbare rammevilkår, like konkurransevilkår, helhetstankegang og samspill mellom kommunen og utbyggerne. 3. Ønskede endringer i planen for å nå de overordnede målene Ett av hovedelementene i den nye kommuneplanens arealdel, er en overordnet langsiktig plan for stor vekst innenfra i form av transformasjon. I planen sies det at transformasjon skal sørge for omdanning av områder som trenger fornyelse og legge til rette for en moderne, urban utvikling for en sunnere, mer opplevelsesrik og mindre privatbilavhengig hverdag med mindre forurensning og klimagassutslipp. Videre sier 5 planen at en av hovedutfordringene ved nevnte hovedelement er å sikre sammenhenger slik at planen gir både forutsigbarhet og fleksibilitet over tid. DNF mener vekst innenfra i form av transformasjon er et godt grep, men at det å sikre sammenhenger synes å svikte noe i planforslaget. DNF mener derfor det er behov for å (re)definere flere områder som transformasjonsområder for å oppnå en arealplan som gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling. 4. Hovedpunkter 4.1. Bragernes sentrum I sentrum ser vi at handel og til dels næring har utfordringer. Det krever investeringer for å få til blomstring. Det må legges et løp i arealdelen som stimulerer til dette. Bydelen Bragernes er i kommuneplanens arealdel sagt å være låst i henhold til gjeldende arealplan både hva angår høyder og utnyttelse. DNF er uenig i at gjeldende arealplan skal ligge som premiss for utviklingen på Bragernes og ønsker at Bragernes skal ha samme rammer som Strømsø når det gjelder for eksempel byggehøyder. Dagens høyder i sentrumsplanen fravikes konsekvent. Disse høydene må derfor omdefineres og avstemmes med gjeldene praksis og åpnes for høyere hus på definerte tomter som tåler dette. Definisjonen av hva som menes som bydel Bragernes bør differensieres, og indre og ytre sentrumssone bør revurderes i lys av at bydelen i fremtiden vil bestå av større områder som grenser inn mot kommende større utbyggingsområder. Dette gjelder både i aksen Bragernes Torg og nytt sykehus på Brakerøya – som ikke er nevnt i planen – og mot eksisterende sykehus. For kvartalsstrukturen i nærmeste omkrets av Bragernes torg kan det være forståelig med en opprettholdelse av dagens noe strengere håndheving, men områdene øst for gågaten i retning mot Brakerøya og områdene vest for Drammens Teater bør redefineres til transformasjonsområder. Dette av hensyn til ønskene om en større variasjon og fleksibilitet, og der kravene til utvikling av gode byrom, møteplasser og aktivitetsarenaer bør være avgjørende sammen med tilførsel av nye kvaliteter i en helhetlig (område)plan. Også innenfor kvartalsstrukturen nær Bragernes Torg finnes det «stygge sår», som i dag brukes til parkering. Disse sårene bør også vies en større oppmerksomhet og gis muligheter for avvik fra gjeldende retningslinjer. Her bør også argumentet om tilførsel av nye kvaliteter være av avgjørende betydning fremfor byggehøyder og utnyttelse. Det vil være fornuftig å åpne for ”urban in fill-prosjekter” på trange og dyre tomter (parkeringstomter). For å få økonomi i disse prosjektene, må det gis rom for å bygge høyere. 4.2 Strømsø sentrum Tilsvarende forhold bør også gjøres gjeldende for bydel Strømsø, avgrenset av Strømsø Torg, Gyldenløve Brygge, Bjørnstjerne Bjørnsons gate og elven. Grepet til FutureBuilt har hittil ikke fått noen større gjennomslag. Drammen kommune har meddelt at de ønsker å bruke Ensjø-byen som et forbilde, så her bør erfaringene fra nevnte 6 by(dels)utvikling brukes for å realisere den allerede eksisterende planen for området, samtidig som denne knyttes sterkere opp mot den videre utviklingen mot Tangen. 4.3 Utviklingen i bydelene DNF støtter planens profil om utvikling i bydelene, og forutsetter at det legges opp til blandet formål med vekt på boliger. Samtidig må det gis rom for arbeidsplasser og næringsaktivitet også i bydelene slik at overordnede mål om at flere kan gå eller sykle til jobb, innfris. Dette gjelder spesielt transformasjonsområdene i bybåndet, for eksempel Travbanen, Berskaug, Tollbukaia, Tangen, Nøste, Glassverket og Konnerud. Spesielt må det legges til rette for å bedre boligtilbudet for barnefamiliene, stimuleres til mer bebyggelse til akseptabel pris i randsonene og utvikles boligområder på begge sider av elven. 4.4 Kommunikasjon De foreslåtte grepene på Bragernes og Strømsø vil kunne gi sammenhengende gode byrom med kvalitet i aksen langs elven fra Travbanen via Landfalløya og Bragernes Torg til Brakerøya og fra Gulskogen via Strømsø Torg og til det nye utbyggingsområdet på Tangen der bilene må vike for de myke trafikanter, og der folk vil kunne finne det interessant å bevege seg til fots eller på sykkel med gode opplevelser underveis. Kommunikasjonsårene vil være med på å bryte ned ensidige befolkningsmønstre og øke til et større mangfold på begge sider av elven eller «bybåndet», slik dette benevnes i kommuneplanens arealdel. Videre vil dette være viktige grep for å bygge opp under ett av bystrategi-målene om at byveksten fortrinnsvis skal skje i elvedalen og legge til rette for at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport(grønn mobilitet). Med den forventede og ønskede befolkningsutviklingen, er det ikke arealer nok i sentrum til å håndtere parkeringsutfordringene. Det må iverksettes tiltak for å få flere til å bruke buss eller tog – og det må legges til rette for at flere kan sykle eller gå til arbeidsplassen. DNF gir sin tilsutning til det foreslåtte parkeringsordningen i sentrum, og forutsetter at det reguleres nødvendige arealer til parkering i randsonen rundt sentrum. Midler fra frikjøpsordning benyttes til dette formålet. DNF ønsker å få utredet bybane/bussbane som kan knytte bydelene til sentrum og etablering av parkeringstilbud som gjør det enkelt å skifte fra bil til bane på vei inn mot byen. I den nye planen bør det også vurderes egen bussbane med kontinuerlig rundtur som har hyppige avganger, og som dekker Åssiden, Gulskogen, Strømsø, Rundtom, Brakerøya og Bragernes. 4.5. Næringsarealer/arbeidsplasser I planprogrammet forutsettes det en vekst i antall arbeidsplasser i Drammen og regionen som over tid tilsvarer én ny arbeidsplass pr. to nye innbyggere. DNF understreker med dette betydningen av at arealplaner i kommunen og regionen sikrer 7 nødvendige og fleksible næringsarealer for et fortsatt mangfoldig næringsliv. Næringslivets behov må i arealplanprosessen tillegges avgjørende vekt knyttet til lokalisering av den enkelte type næring. Forslaget til kommuneplanens arealdel viderefører en rekke hovedelementer fra den nåværende naturbania-strategien. Blant disse finner vi planen om å legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet. Hittil har ikke dette hatt den virkningen DNF kunne ønske fordi lekkasjen til blant annet Asker fortsetter. Dette arbeidet bør derfor intensiveres, noe den kommende arealplanen kan gi rom for dersom DNF sine forslag til nye transformasjonsområder effektueres. Et meget interessant område for kunnskapsbasert næringsvirksomhet vil være området rundt det nye sykehuset, både i retning mot Bragernes sentrum og mot Fjordbyen i Lier, med samtidig nærhet til den nye jernbanestasjonen på Lierstranda og bybane. Et annet vil være områdene nær Drammen stasjon. Trekker man paralleller til tilsvarende områder i noen av Norges større byer, så vil man finne etableringer av velfungerende næringsklynger i tilsvarende områder. I tillegg kan Drammen skilte med en unik nærhet til blågrønne områder i begge tilfeller og der grønn mobilitet er vektlagt. Begge svært viktige elementer for den kommende generasjon. Bedrifter som er avhengig av nærhet til kai og sjø er viktige for regionens nærings- og arbeidsliv, og må derfor sikres utviklingsmuligheter. Utfylling av Holmen og effektivisering av eiendommer og drift der, vil kunne gi rom både for konsentrasjon og utvikling av Drammen havn samtidig som havnen vil kunne styrke sin rolle som en viktig samarbeidspartner for regionens sjønære næringsliv. En utvikling av Holmen som havn og arena for bedrifter med behov for nærhet til sjøen vil forsterke behovet for en ny veiløsning til Holmen. Ett alternativ kan være å forbinde Holmen med Brakerøya i ny bru. En annen – og mer fremtidsrettet løsning – vil være å knytte Holmen til E134 og E18 på Bangeløkka med ny bru som kan anlegges parallelt med dagens motorveibru mellom Holmen og Strømsø. I tillegg til å gi effektiv trafikkavvikling for næringslivet og havnevirksomheten på Holmen, vil en slik løsning åpne for byutvikling på Strømsø, for eksempel ved å gjøre Gyldenløves plass til en grønn lunge i bydelen. Kommuneplanen må legge til rette for næringsetablering i aksene langs veisystemet og hovedfartsårene mot Kongsberg og Oslo. Det må legges til grunn at ca. 70% av næringsutviklingen foregår i små og mellomstore bedrifter. 4.6 Verneplanen DNF ser positivt på at det nå utvikles en egen verneplan som er overordnet og gir forutsigbarhet. Den bør legge vekt på vern av miljøer, ikke enkeltbygninger, og fokusere mer på hva nye prosjekter tilfører byen enn det som ”tas”. Den ordningen som det legges opp til, vil kunne føre til stagnasjon og tilbakegang ved at det kun er de nye områdene som kan utvikle seg. Det bør foretas en kritisk gjennomgang av dagens ordning for registrering; både hva omfang, metode og faglig tyngde angår. Dagens praksis hindrer viktige strukturelle byutviklingsgrep og er til hinder for investeringer og transformasjon. 8 DNF krever derfor at den gjennomførte kulturminneregistreringen ikke blir lagt som premiss for verneplanen og anbefaler at verneplanen ikke blir en del av kommuneplanen. 4.7 Miljø For flere områder i arealdelen nevnes miljø, men miljø fremstår ikke som en tydelig og helhetlig tankegang i planforslaget. Et eksempel er FutureBuilt som dessverre fremstår som et skalkeskjul fordi planene ikke realiseres. Et annet bystrategi-mål er kravet til energieffektive boliger. Energieffektivisering i byggsektoren er en nasjonal målsetting. Ved planlegging og etablering av nye boligområder, er det helt avgjørende for resultatet at en allerede i reguleringsplanprosessen fokuserer på blant annet mulige energiforsyningsløsninger og ikke minst bygningsutforming. Dagens gjeldende tekniske forskrift (TEK10) er allerede på vei ut og vil bli erstattet av nye og strengere utgaver i nær fremtid. Den kommende bygningsmassen må derfor gis rom for mer dynamikk og kreativitet for å kunne tilpasse seg kravene til bærekraftig utvikling relatert til eksponerte flater for solceller, solfangere og grønne tak for forsinket avvanning og eventuelt kjølebehov på sommeren. Gårsdagens og dagens toneangivende arkitektur vil måtte endres i takt med kravene til karbonnøytrale boligområder, der vi vil se en langt større variasjon av høyder og flater i forhold til hva vi hittil har vært vant med å se i bybåndene. Med vennlig hilsen Drammen Næringslivsforening Hans-Petter Tonum Daglig leder 9 H.Strøm as Konnerudgata 2 D 3045 Drammen 03.02.2015 Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen [email protected] Høringsuttalelse Kommuneplanens arealdel H.Strøm as driver jernbanegodsterminalen i Nybyen. Eiendommen leies av ROM Eiendom. Området knyttet til Nybyen er satt av til byutvikling i Sentrumsplanen av 11.05.2006, dog knyttet til rekkefølgebestemmelses som følger: Kvartal S16, S17 Godsterminalen i Nybyen kan først frigjøres til byutvikling boliger når godsfunksjonen har funnet annen lokalisering. Det skal utarbeides reguleringsplan for ny utnyttelse til bolig Rekkefølgebestemmelse som sikrer ny lokalisering for en levedyktig og funksjonell godsfunksjon må ivaretas i påfølgende planprosesser og –dokumenter. Disse inkluderer tekstdelen til kommunedelens arealdel og må deretter videreføres som rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelser på et senere tidspunkt. Intensjonen i formuleringen bekreftes i brev fra Samferdselsdepartementet til JBV av 10.06.2014 (se vedlegg). Rekkefølgebestemmelsens formulering i den videre planprosessen bør ordlegges i tråd med departementets brev, dvs at ny terminal skal være realisert før dagens virksomhet i Nybyen nedlegges. Jarle Brunsell For H.Strøm as Vedlegg: Brev til JBV fra Samferdselsdepartementet av 10..06.2014 10 11 Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel fra Drammensmarkas venner Drammensmarkas venner (DMV) vil takke for muligheten til å uttale seg om kommuneplanens arealdel. Siden DMV kun har sitt virkeområde i marka på nordsiden av Drammenselva, vil vår høringsuttalelse kun dreie som om denne delen av kommunen. Vår forening har blant annet som formål å bevare Drammensmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende generasjoner. Under § 3,foreningens virke, står det i våre vedtekter at Drammensmarkas venner skal: Arbeide for å bevare nåværende byggegrense mot Drammensmarka. Spre kunnskap om Drammensmarkas naturgrunnlag og historie. Arbeide for å sikre adkomsten til Drammensmarka gjennom turveier fra bebyggelsen og inn i skogen. Lage enkle sykkelveier ved hjelp av klopper, bruer etc. over de våteste områdene slik at det blir mulig med sammenhengende sykkeltraseer mellom kommunene Drammen, Nedre Eiker og Lier. Gi ut informasjon om Drammensmarka å være aktive i media. Bidra til å ta vare på markas innhold gjennom å arbeide for å: o Hindre tekniske inngrep som forringer Drammensmarka som naturområde. Blant tekniske inngrep menes eksempelvis nye skogsbilveier, kraft- og strømledninger, TV-master, nye hytter og eventuelle boliger. o Sikre det biologiske mangfoldet. o Bevare vann og vassdrag mest mulig urørt. o Sikre det enkle friluftslivet med enkel tiltrettelegging. o Kviste, rydde gamle stier/ ferdselsårer slik at de igjen kan tas i bruk o Jobbe for å få skuterkjørt de mindre skiløypene etter store snøfall som for eksempel øvre del av Ihleløypa og den gamle skiløypa mellom Goliaten og Vrangen. o Påvirke beslutningstagere slik at de preparerte skiløypene i marka holder høy standard. o Oppnå et skogbruk som sikrer naturverdier og grunnlaget for friluftsliv. o Unngå unødig motorisert og støyende aktivitet i marka. Ønsker bedre adkomst fra bebyggelsen til marka Derfor ønsker DMV at Drammen kommune arbeider mer aktivt for å sikre adkomsten til Drammensmarka gjennom turveier fra bebyggelsen og inn i skogen. I fremtiden er det ønskelig at flest mulig av kommunens innbyggere unngår bilkjøring for å komme seg ut i marka. De aller fleste drammensere har under ti minutters gange fra bolig til marka, og det må utnyttes på en bedre måte enn i dag. Lage enkle sykkelveier 12 For å øke mulighetene til et aktivt friluftsliv om sommeren, ønsker DMV at Drammen kommune skal være en aktiv bidragsyter for å lage enkle sykkelveier ved hjelp av klopper, bruer etc. over de våteste områdene. På denne måten vil det bli mulig med sammenhengende sykkeltraseer mellom kommunene Drammen, Nedre Eiker og Lier. Nærhet til marka for innbyggerne Ellers er DMV veldig enig med det som rådmannen skriver om at grensene mot marka har en viktig funksjon for å sikre det bynære friluftslivet med nærhet til marka for byens innbyggere for rekreasjon og aktivitet. Sett fra byen er marka med på å ramme byen inn, og de grønne åsene er karakteristiske for Drammen og har bidratt til byens omdømme som ”en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap” (fra Naturbania, Kommuneplan for Drammen 2007-2018). I store deler av Drammen er avstanden mellom elv og mark relativt kort (ca 1km), noe som sikrer en god tilgjengelighet til marka og elva som aktivitets- og rekreasjonsarenaer for befolkningen. Dette gjør avstanden til marka sårbar da økt avstand vil svekke tilgjengeligheten, og når marka stadig krympes, minsker arealet for utøvelse av bynært og lavterskel friluftsliv. Ikke svekke innbyggernes tilgjengelighet Ved å fastholde på grensen mot marka gjennom lang tid, har kommunen opprettholdt en tydelig politikk i forhold til avgrensningen mellom byggesonen og marka. Ved å bygge innenfor markagrensen, vil man vil svekke innbyggernes tilgjengelighet til lavterskel rekreasjons- og aktivitetsområder i nærheten av der de bor. Byens grønne åser vil bygges ned, og man vil få utfordringer med å betjene hele byen effektivt med kollektivt og miljøvennlig transporttilbud. Avstanden fra elva til marka er relativt lang (opp mot 1,6 km), og ytterligere økning av denne avstanden vil svekke tilgjengelighet til de bynære friluftslivsområdene samt til elvepark og turveier. Viktige nærrekreasjonsområder Boligområder i marka blir vanskelig å kollektivbetjene, og de har dårlig tilgjengelighet for gående og syklende på grunn av de store høydeforskjellene. Marka utgjør viktige og mye brukte nærrekreasjonsområde for skolen og nedenforliggende boligområder. Den viktige rollen disse områdene har for nærmiljøet og for lavterskeltilbud til utøvelse av friluftsliv i nærheten av der du bor, er grunnen til at de delvis er regulert til friområde. Forslaget til utbyggingsområder ligger i møtet mellom bebyggelsen og marka og vil medføre økt avstand, dårligere tilgjengelighet til viktige markaområder, samt bygge ned de grønne åssidene. Nei til private utbyggingsforslag innenfor dagens markagrense Det er de tre private forslagene i LNF-områdene på Bråtan/Åssiden gode eksempler på. De to områdene vest og øst for Bera Terrasse (kalt Roligheten og Sletningsdalen) er relativt flate i forhold til resten av åssiden mot Landfalltjern. Derfor er de også populære og viktige 13 nærfriluftsområder for mange, noe ikke minst det tette stinettet indikerer. Her går også Turistforeningens løype opp nordvestover mot Tverken, og Helgesen-løypa slynger seg opp åsen til Lunneplassen ved Landfalltjern. Det tredje forslaget, kalt Bråtan, ligger nordvest for terrassehusene i Kastanjeveien. Dette feltet vil bli en kraftig barriere for den populære turveien som følger anleggsveien til Glitrevannverket mot Sletningsdalen. I dag er det kun en eldre bolig, som ble oppført for rundt 70 år siden, den gang eiendommen lå i Lier kommune, som er oppført på nordsiden av denne turveien/anleggsveien. En trasé som har forbindelse mot Bera og Tverken vestover og Kastanjesletta/ Landfalltjern østover. Konklusjonen er da klar og tydelig på at DMV går i mot enhver boligbygging innenfor nåværende markagrense. Drammen 5/2-2015 Tom Helgesen (leder i Drammensmarkas venner) 14 Aksjonskomiteen “Redd Marienlyst”. Høringssvar kommuneplanens arealdel 2014 - 2036. Vedlegg nr 1. v/ Terje Selvig. (Pensjonert jurist ). I gjeldende kommuneplan er Marienlystområdet avsatt til “offentlig formål, friområde med underformål idrettsplass.”. I utkast til arealdel til ny kommuneplan er det aktuelle området avsatt til såkalt “tranformasjonsområde for byutvikling”, benevnt område B på plankartet. I høringsutkastet side 26 heter det:” Tranformasjonsområdene i bybåndet (blant annet Marienlyst) representerer mulighet til å utvikle store, nye tette og grønnere byboligområder med et rikt repertoar av private, felles og offentlige uteoppholdsområder for aktivitet og rekreasjon. For utpekte transformasjonsområder som skal utvikles, stilles krav om områderegulering” For Marienlyst er det på side 27 i høringsutkastet angitt et anslag antall boliger på 300 - 400. På side 86 i utkastet pkt 7. Bestemmelser og retningslinjer til arealformål for transformsjon, bolig, næring, masseuttak er det uttalt:” Innenfor transformasjonsområdene (A -G og O) skal det utvikles en bymessig og variert bebyggelse med blandet formål, med hovedvekt bolig”. Aksjonskomiteen vil først bemerke at ved at planforslaget avsetter Marienlyst til et transformasjonsområde ,endrer dette arealfomålet i forhold til gjeldende kommuneplan fra offentlig formål og idrettsplass til et byutviklingsområde med blandet formål, med hovedvekt på boliger.Vi kan ikke finne at såkalte transformasjonsområder er definert som et arealformål i pbl. § 11-7. Denne bestemmelse angir uttømmende hvilke arealformål som kan fastsettes i planen. Vi kan heller ikke se at de bestemmelser i utkastets pkt. 7 som knytter seg til arealformålet for transformasjon, er tatt med i planbestemmelsene. Det er heller ikke hjemmel for å ta inn slike bestemmelser til kommuneplanen. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk av barn og unge eller er egnet for lek, gjelder Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og ungdoms interesser i planleggingen (RPR). I pbl.. § 6-2 heter det at statlige retningslinjer for landet som helhet ( les rikspolitiske retningslinjer) skal legges til grunn ved kommunal planlegging I henhold til RPR skal det ved et hvert planforslag ( også når det gjelder kommuneplanen ) vurderes hvilke konsekvenser planen vil få for barn og unge. Vi kan ikke se at høringsutkastet inneholder noen vurdering av planforslaget når det gjelder Marienlyst og barn og unges interesser. Det vises til det som står på side 98 i høringsutkastet hvor RPR er nevnt og hvor det heter: “Utbyggingsforslag som gir usikker, moderat, eller stor negativ konsekvens. Og videre: “Mulig nedbygging av områder aktivt bruk av barn og unge”. Etter vår oppfatning er Marienlyst nettopp et slikt område som aktivt er i bruk av barn og unge og hvor nedbygging av friområder og byens store idretts og rekreasjonsområde med boligblokker, vil ha store negative konsekvenser. Noen nærmere vurdering av Marienlyst i forhold til barn ogv unges interesser, er imidlertid ikke gjort i høringsutkastet. Dette er en vesentlig mangel ved planforslaget og som kan være grunnlag for innsigelse og evnt. kage på senere detaljplan. Det er viktig å få 15 en avklaring på arealplanbruk på kommuneplannivå , da kommunestyrets vedtak om kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak, jfr.pbl § 11-6. Vi ser av høringsutkastet pkt. 6.2 at en overordnet strategi er å sikre sammenhengende grøntområder. Under pkt 6.6 er det uttalt at de «grønne» idrettsområdene (idrettsparkene) i byen er verdifulle nærmiljø- og aktivitetsanlegg og en del av den helhetlige grønnstrukturen i byen. Disse arealene er av stor betydning som lavterskeltilbud til barn og unges muligheter til utøvelse av fysiske aktivitet i nærmiljøet, både i organisert og egenorganisert form. Fine ord og gode intensjoner, som ikke er fulgt opp ved vurdering av Marienlystområde. Her skjer det stikk motsatte ved at friområde og de grønne lunger bygges ned. Når det gjelder de krav som er satt i RPR, vises til kronikk i DT. Vi vedlegger en kopi av kronikken .(Vedlegg 2). Fylkesmannen skal ved utøvelsen av sin virksomhet etter pb-loven påse at kravene i RPR blir ivaretatt. Vi vil henvende oss til fylkesmannen og be ham sørge for at kommunen utfører en slik konsekvensutredning for Marienlyst som RPR krever. Kopi: Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune. 16 Aksjonskomiteen “Redd Marienlyst”. Høringssvar kommuneplanens arealdel 2014 - 2036. Vedlegg nr 2. Kronikk v/ Terje Selvig. (Pensjonert jurist ). Marienlystutbyggingen og barn og unges interesser. Planprogrammet for Marienlyst ble vedtatt av bystyret i møte 23.04.2014, sak 42. I planprogrammet er forholdet til barn og unges interesser i planleggingen bare sparsomt omtalt som et særskilt utredningstema. Det heter riktignok under planprogrammets pkt. 6.5, nærmiljø og idrett, at barn og unges bruk av området herunder behovet for erstatningsareal skal vedlegges spesielt. Men det er her ikke vist til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR) og nærmere redegjort for hvilke krav som disse retningslinjer stiller til den kommunale planleggingsprosessen. Det er også oppsiktsvekkende at heller ikke fylkesmannen har vist til RPR i sin høringsuttalelse til planprogrammet og at dette tema må inngå som et viktig element i programmet. Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det gitt rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. RPR ble vedtatt i statsråd 01.09.1989. Formålet med RPR er bl.a. å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter PBL, herunder gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn og interesser. En slik konflikt foreligger i Marienlystsaken. RPR vil gjelde alle arealer og anlegg som er av betydning for barn og unge og uttrykket barn og unge gjelder aldersgruppen 0-18 år. Selvsagt vil det innenfor denne gruppen være høyst forskjellig behov og forutsetninger. Iflg. veiledningen til RPR skal når et planforslag legges frem, prosjektets konsekvenser for mindre barn og unge vurderes. Det må kartlegges barn og unges bruk av området idag og hvordan utearealene blir etter utbyggingen. Videre fremtidig trafikkforhold og hvordan vegsystemet blir rundt planområdet for barn under 10 år. I konfliktsaker vil det gjerne være forskjellig syn på i hvilken utstrekning arealer faktisk er i bruk. I denne type saker, som i Marienlystsaken, er det derfor spesielt viktig å kartlegge den faktiske bruk av arealene. Her vil medvirkning fra barn og unge være viktig. I denne saken er området i kommuneplanen avsatt til «offentlig formål, friområde med underformål idrettsplass». Ved omdisponering og omregulering av slike arealer skal det i h.h.t. RPR skaffes fullverdig erstatningsareal. Det er ikke et hvilket som helst erstatningareal som kan aksepteres. Det må bl.a. ha tilsvarende kvalitet og størrelse, tilsvarende tilgjengelighet i forhold til avstand ,dekke behovet i den aktuelle bydelen, gi mulighet for ulike typer lek til ulike årstider og kunne brukes av ulike aldersgrupper og som kan gi mulighet til samhandling mellom barn og unge og voksne. Erstatningsarealer beliggende i en annen del av byen, f.eks på Åssiden vil vanskelig fylle kravet til fullverdig erstatningsareal. 17 RPR pålegger derfor kommunen å foreta en vurdering av planens konsekvenser for barn og unge. Den sier også at dersom det oppstår konflikt om et areal, skal barn og unges interesser gå foran andre interesser/hensyn.. Dette viser klart den såkalte Myrasaken fra Trondheim i 2008. Bystyret i Trondheim vedtok 29.03.07 reguleringsplan for Kyvannsvegen 12, Myra. Reguleringsplanen medførte omregulering av deler av idrettsplassen fra offentlig friområde til boligområde og offentlig byggeområde for barnehage. Reguleringsplanen ble påklaget, og da fylkesmannen erklærte seg inhabil, behandlet Miljøverndepartementet klagesaken. Saken ble avgjort med begrunnelse nettopp i at hensynet til barn og unge må gå foran utbyggingsinteressene. I departementets grunngiving går det frem at « det finnes ikke erstatningsarealer i nærmiljøet som har samme eller tilsvarende kvaliteter og egenskaper: nært, tilgjengelig, uten trafikkfarlig adkomst, og med en størrelse som tillater mange ulike aktiviteter.» Behovet for gode nærmiljøer for barn og unge og med tilgang på trygge og varierte områder for lek og aktiviteter var her utslagsgivende. Myra hadde slike kvaliteter. Avgjørelsen viser at regjeringen vil håndheve RPR strengere sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding etter at beslutningen var fattet (02.01.2008). Etter mitt syn har også Marienlystområdet gode kvaliteter for barn og unge og saken har på mange måter paralleller til Myra-saken i Trondheim. Kommunens barnerepresentant har allerede signalisert at han er sterkt imot bygging av boliger på Marienlyst. Han har ganske riktig påpekt at idrettsrådet ikke representerer interessene til alle barn og unge i Drammen. Når nå planprosessen ruller videre og det blir fremmet et privat forslag til reguleringsplan for området, er det viktig at statlig fagmyndighet kommer på banen i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Kopi: Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune. 18 Aksjonskomiteen “Redd Marienlyst “. Innspill til kommuneplanens arealdel 2014 - 2036 Høringssvar. Vi viser til utkast til arealdel for ny kommuneplan der deler av nåværende Marienlyst idrettspark er avsatt til såkalt transformasjonsområde for byutvikling. På dette området er det oppgitt at det kan bygges anslagsvis 300 - 400 boliger . Dette skjer på tross av at planen på s. 74 poengterer at “De grønne idrettsområdene (idrettsparkene) i byen er verdifulle nærmiljø og aktivitetsanlegg og en del av den helhetlige grønnstrukturen i byen. Disse arealene er av stor betydning som et lavterskeltilbud for barn og unges muligheter til utøvelse av fysisk aktivitet i nærmiljøet, både i organisert form og egenorganisert form. Åpne grønne idrettsområder gir rom for flerbruk, opplevelseskvalitet for forbipasserende og tilgrensende areal (som t.eks. park og lekeareal) som bidrar til møteplasser mellom mennesker” På samme side i høringsutkastet signaliseres det at det også er behov for bygging av flerbrukshaller i tilknytning til en rekke skoler i bydelene. Dette gjelder blant annet Brandengen, Fjell , Gulskogen og Åssiden. Vi er også kjent med at ordføreren ønsker at det skal bygges en stor flerbrukshall på deler av nåværende friidrettsbane på Marienlyst. Det virker svært underlig at kommunen ikke velger å bygge flerbrukshall på Berskaug i stedet for å ødelegge Marienlyst idrettspark, som regnes for å være en av landets fineste idrettsparker. Dersom kommunen i stedet velger å oppruste Marienlyst friidrettsstadion, slipper en å bygge ny stadion på Berskaug. Aksjonsgruppen “Redd Marienlyst “ protesterer herved mot at overnevnte planer blir gjennomført. Vi har tidligere overlevert 5000 underskrifter fra drammensere som er i mot blokkbebyggelse på Marienlyst idrettspark. Vi vil ikke at deler av Marienlyst Idrettspark skal omreguleres til område for boligblokker. Vi vil at Marienlyst Idrettspark skal bevares som en åpen grønn lunge der folk i alle aldre kan drive både idrett og mosjon. Området skal beholdes som et viktig rekreasjonsområde for byens befolkning. Vi vil at Marienlyst Idrettspark skal opprustes og utvikles til å gi størst mulig plass til aktiviteter og idrett for barn og voksne, både i organisert og egenorganisert form. Marienlysts sentrale beliggenhet er viktig for rekruttering av barn og unge som bor i sentrumsnære områder ! Vi vil at det i større grad skal legges til rette for skøyteaktiviteter på vinterstid. Islegge friidrettsstadion for skøyteløp, bandy og almen skøytegåing. Opparbeide egen ishall til ishockey. (Nåværende isflate er for liten i forhold til behovet.) . Målet er å tilrettelegge for en større helårig bruk av anlegget. Negative konsekvenser for dagens brukere av Marienlyst idrettsstadion dersom kommunens plan blir gjennomført ! 19 Innledningsvis vil vi bemerke at høringsutkastet ikke inneholder noen vurdering av planforslaget når det gjelder nåværende brukeres interesser, og spesielt ikke barn og unges interesser. Aksjonskomiteen vil bemerke at planforslaget endrer arealformålet for Marienlyst fra offentlig formål, friområde og idrettsplass til et byutviklingsområde med blandet formål, med hovedvekt på boliger. Såkalt «transformasjonsområde for byutvikling», benevnt område B på plankartet. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk av barn og unge eller egnet for lek, gjelder Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR). I henhold til RPR skal det ved ethvert planforslag (også kommuneplan) vurderes planens konsekvenser for barn og unge . Vi kan ikke se at planforslaget inneholder noen konsekvensvurdering av Marienlyst i forhold til barn og unges interesser, slik RPR stiller krav om. Dette er en alvorlig mangel ved planforslaget og som kan være grunnlag for innsigelse og eventuelt klage på senere detaljplan. Aksjonskomiteen forutsetter at denne feilen blir rettet opp ved at det snarest utarbeides en slik konsekvensutredning som RPR krever. Vi forutsetter at prosessen med vurdering av konsekvensene blir organisert på en slik måte at Aksjonskomiteen gis anledning til å fremme sine synspunkter. (Forøvrig viser vi til vedlagte notat av februar 2015 fra jurist Terje Selvig samt kronikk i DT mai 2014 skrevet av samme person.) Marienlyst brukes i dag av en stor gruppe mennesker som utøver ulike former for fysiske aktiviteter . Anlegget er i seg selv et viktig helsetilbud til Drammens befolkning. Å drive idrett er et sunt fritidssyssel som er viktig for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Selv om anlegget i dag er preget av dårlig vedlikehold og manglende satsing fra kommunens side, brukes anlegget av forbausende mange drammensere gjennom hele sommersesongen. Idrettsforeningene Hellas og Sturla har faste treningsøkter gjennom hele sesongen og arbeider aktivt for å rekruttere barn og ungdom. Skoleelever, bedriftsidrettslag , slankeklubber, mosjonister m.fl, bruker banen jevnlig . I tillegg kommer en stor del barn , voksne og pensjonister som driver egenorganisert trening. Den store grønne gressmatta på indrebanen brukes ofte til fotballtrening og fotballkamper. Banen er på mange måter en viktig møteplass for alle som er opptatt av idrett og fysiske aktiviteter. Dens sentrale beliggenhet gjør at banen er svært attraktiv for mange drammensere som bor i sentrum og i sentrumsnære områder. NB! Beliggenheten er svært viktig for foreldre som vurderer om de tør sende sine barn på trening. Det må også poengteres at en kan bruke banen gratis når den ikke er stengt for trening p.g.a stevnearrangement. Sammenliknet med bruk av treningsstudioer, gym.saler, sportshaller o.l , utgjør området et lavterskeltilbud til alle som ønsker å utøve fysisk aktivitet. Flytting av friidrettsanlegget til Åssiden vil føre til at et stort antall barn og ungdom, mosjonister, trimmere og andre som av helsemessige grunner bruker anlegget, mister et viktig aktivitetstilbud. Det blir for tungvint å reise helt opp til Åssiden. Dette vil føre til et stort tap for breddeidretten i sentrum og sentrumsnære områder. Skolene rundt Marienlyst mister sin arena for friidrett som en viktig del av kroppsøvingstilbudet. Vil gjelde ca.2000 elever. I følge Norges Friidrettsforbund har en erfart at i byer som flytter idrettsstadioner bort fra sentrum, synker både interessen og rekrutteringen 20 til klubbene. I Drammen vil sannsynligvis svært mange foreldre betakke seg for å busse eller kjøre sine barn til Berskaug. Dette vil bety at idrettsforeningene Hellas og Sturla vil bli den tapende part ved en eventuell nedleggelse av Marienlyst. Kommunen har tidligere opparbeidet friidrettsbaner i bydelene Skoger, Konnerud og Gulskogen uten at dette har ført til særlig interesse for friidrett. Det er lite trolig at en friidrettsbane i bydelen Åssiden vil bli en større suksess. Nedbygging av Marienlyst vil føre til at Strømsø bydel mister et åpent frittliggende grøntområde som vil bli tilnærmet stengt for allmennheten gjennom privatisering og blokkbebyggelse. Dette vil i stor grad gå ut over barn og ungdom som benytter området. Idrettsklubben Drafn og andre fotballklubber , mister den grønne gressmatta på idrettsbanen som i dag blant annet benyttes til fotballtrening og fotballkamper. Tidligere arealplaner har pekt på betydningen av at en beholder byaksen fra Bragernes torg via Strømsø torg og fram til Austad . Bygging av boligblokker på Marienlyst vil bryte denne aksen. Videreføringen av aksen langs den smale aktivitetsgata kan neppe kalles en lys og åpen grønn korridor, og vil ikke være egnet til å ta i mot en stor gjennomgangstrafikk av fotgjengere og syklister til og fra sentrum. Den trange aktivitetsgata kan også forårsake interessekonflikter mellom brukergruppene. Oppføring av blokker og multifunksjonshall på Marienlyst er en irreversibel handling. Det betyr at kommende generasjoner ikke kan benytte området til rekreasjon og ulike friluftsaktivitetviteter. Det betyr også at vi gir fra oss muligheten til senere å omforme anlegget dersom det dukker opp nye behov. Det er grunn til å minne om at det var Drammen kommune v/ordføreren som først presenterte forslaget om boligblokker på Marienlyst friidrettsbane. Dette for å kunne finansiere en stor multifunksjonshall på Marienlyst med tanke på å kunne arrangere internasjonale hånballturneringer, konserter, utstillinger og varemesser med mer. I tillegg må kommunen også finansiere et nytt friidrettsanlegg på Berskaug. Til å begynne med avviste Drammen idrettsråd kommunens Marienlystplaner, men etter langvarig press og løfte om 50 millioner kr ,valgte rådets årsmøte å gi sin til tilslutning. Dette skjedde til tross for at viktige aktører på Marienlyst.:”Friidrettsklubben Hellas“og “ Idrettsklubben Drafn “var imot. Idrettsrådet , som skal arbeide for å skape best mulig forhold for idretten i Drammen, valgte altså å se bort fra dette.. Vår aksjonsgruppe vil derfor be om at planmydighetene avviser kommunens omreguleringsplaner for Marienlyst idrettspark. For aksjonskomiteen”Redd Marienlyst Thor Lund Kristensen - Per Erik Marheim - Jan T. Røkaas. Kopi: Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune Vedlegg 2. 21 Fra: Eivind Lyngar [[email protected]] Til: Kommunepost Drammen [[email protected]] Kopi: Maritt Midtskogen [[email protected]]; [email protected] [[email protected]]; Frode Grønvold [[email protected]]; [email protected] [[email protected]]; Lena Værnes [[email protected]] Sendt: 09.02.2015 17:35:32 Emne: Kommuneplan arealdel innspill Vedlegg: Ang: Behov for økt kulturtilstedeværelse på Åskollen Åskollen skolekorps rekrutterer fra Åskollen og Brandengen skole. Vi er ca 40 musikanter. Korpset har pr nå ikke et egnet øvingslokale. Korpset øver i bomberommet i kjelleren på Åskollen skole. Akustikken er ikke bra og lydnivået er langt over det som er anbefalt. Ungene blir veldig slitne. Mange av musikantene bruker ørepropper. På Åskollens bydelskonferanse i januar 2015 lovet «alle» de tilstedeværende politiske partiene at Åskollen skolekorps skulle få tilbud om akseptable øvingsforhold. Åskollen skolekorps ser frem til en dialog rundt dette. Det er tatt frem en Norsk standard 8178 – «Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse». Drammen kommune burde tilstrebe å ha lokaler iht denne standarden for lokalt kulturliv (korps, kor, band, teater). Drammen kommune burde stille krav ved hver skole (ihvertfall ifm nybygg/renovering) at det blir avsatt midler/plass til et ordentlig musikkrom, gjerne iht den angitte standarden. Dette musikkrommet kan etter skoletid benyttes av lokal kultur som korps, kor, band og teater. Ifm slike lokaler vil det være behov for lagring av f.eks instrumenter. Åskollen skole fikk ikke noe krav om musikkrom ifm sitt nye bygg. Dette bør inn ifm evt neste utbygging. Brandgengen skole er i ferd med å prosjektere nytt bygg. Her bør det stilles krav om musikkrom. Oppsummering: 1. Tilgang til øvingslokale og tilhørende lagerplass for Åskollen skolekorps 2. Egnet kulturlokale med god akustikk bør være tilgjengelig for Åskollen 3. Ifm skoleutbygginger bør det stilles krav om gode musikkrom på skoler Eivind Lyngar Leder Åskollen skolekorps Postboks 9527, 3038 Drammen www.aaskollenskolekorps.no [email protected] Denne eposten har blitt sjekket og ingen problem funnet. Click here to report this email as spam 22 FAU Gulskogen skole FAU Gulskogen skole Vintergaten 8 3048 Drammen 13.02.2015 Drammen Kommune Engene 1 3008 Drammen Tilbakemelding til kommuneplanens arealdel for 2014–2036 FAU Gulskogen skole ser med interesse på arealplanen for vår bydel. Det er gledelig at Professor Smiths allé i fremtiden KUN skal være åpen for kollektivtrafikk og for beboerne i området. I dag går det en stor trafikkåre (Professor Smiths allé) mellom skolen og det største boligområdet. At denne legges på nordsiden av skolen, er vi veldig glade for. Vi ser også fram til økt kollektivtilbud og servicetilbud i området, opprustning av grøntarealer og lekeplasser og at fritidstilbudene for barn og unge i området blir forbedret. Om bydelen også får en møteplass, med kafeer, åpne plasser, butikker og forsamlingshus, vil det være en stor forbedring i vår bydel. Men vi har opplevd sterk økning i biltrafikken i vår bydel de siste årene. Vår erfaring er at kommunens strategi for å få bilene ut av sentrum, har ført til økt biltrafikk og parkering i vår bydel. Dette betyr mindre sikre og mer forurensede skoleveier. Vi frykter hva den nye arealdelen vil bety for trafikken i bydelen i de tiårene fram til planen er realisert. Det planlegges boliger før det bygges vei, det planlegges at Tilfartsvei vest skal bygges ut og kobles på Professor Smiths allé før tunnelen fra Konnerud er klar. Det legges i det hele tatt opp til stor aktivitet i området på ubestemt tid før Professor Smiths allé stenges for gjennomgangstrafikk. 23 FAU Gulskogen skole Vi ber om At det bygges vei før bolig. Vi kan ikke ha enda mer trafikk på allerede belastede veier i vår bydel. At Professor Smiths allé stenges for gjennomgangstrafikk før Sundlandgata åpnes på nordsiden av skolen. Vi kan ikke akseptere at skolen skal ligge mellom to sterkt trafikkerte gater. At Tilfartsvei vest ikke på noe tidspunkt kobles på Professor Smiths allé At det sikres at skoleveier og boligområder ikke blir brukt som parkeringssoner for arbeidsplassene i bydelen Realisering av den nye arealdelen ligger mange tiår fram i tid. Fram til den realiseres, må det sikres gode og trygge skoleveier for elevene ved Gulskogen skole. Vennlig hilsen FAU Gulskogen skole v/FAU-leder Morten Fredrik Amundsen 24 25 Forum for natur og friluftsliv Buskerud Drammen kommune 13.02.15 [email protected] Høringsuttalelse ang. Drammen kommunes arealdel Stort sett ser vi med svært positive øyne på Drammen kommunes arealdel. Vi liker fokuset på sammenhengende grøntområder, folkehelse, at ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv, og friluftsliv og idrett i nærmiljøet. Mest fornøyd er vi nok med planforslagets hovedgrep som sier at videre vekst av byen skal skje gjennom transformasjon av by-båndet framfor vekst utover i marka. Vi lar oss imponere av planens tøffe målsetting om å øke andelen sykkeltrafikk til minst 14% i 2036! Vi er enige i Rådmannens anbefalinger i ”Vurdering av arealinnspill”. Det er kun ett område vi er usikre på, og det er utfyllingen av Holmen. Vi regner imidlertid med at alle nødvendige konsekvensutredninger blir utført for å få oversikt over hvordan en eventuell utfylling vil påvirke biologisk mangfold og vannveiene i området. Vi ser få problemer med omgjøringen av LNF-områdene på Fjell Øvre og Svingen, men ønsker å påpeke at DNT Drammen og Omegn har skilting og tilrettelegging for friluftsliv i det aktuelle området på Fjell. Det er derfor viktig at vi blir en samarbeidspartner i planleggingen av utbyggingen og ferdigstillelsen av området. FNF Buskerud ønsker også forslaget om et sterkere vern av innfartsåren inn i Strømsåsen ved Galterud og Drafnkollen på Fjell velkommen. Vi er spesielt fornøyd med Rådmannens anbefaling om å opprettholde området Strøm skog på Konnerud som LNF-område. Dette feltet vil representere et kraftig innhugg i den verdifulle marka sør før sentrum. Dette markaområdet innehar mange helt ulike biotoper, og enkelte områder bærer preg av ”eventyrskog”. Generelt sett tror vi at skogsområdene rundt Drammen vil bli mer og mer verdifulle etter som antall innbyggere øker. Marka er i seg selv kanskje den viktigste verdien Drammen har. Når det gjelder sykkelveier har vi noen innspill. For å nå sykkelmålet er det viktig at så mange som mulig av hovedferdselsårene blir dedikerte (ikke delt med bil). Sekundert egne sykkelfelt tilknyttet bilvei. Det vil ikke holde mål og kun merke eksisterende traseer/veier som sykkelferdselsårer. Eksempelvis vil Holmenbrua / Landfalløybrua bli flaskehalser uten egne alternativer for sykkel. 26 Forum for natur og friluftsliv i Buskerud Thomas André T. Sveri Koordinator Forum For Natur og Friluftsliv Buskerud Nedre Storgate 10, 3015 Drammen Post: c/o Drammens og Oplands Turistforening,Postboks 305, Bragernes 3001 Drammen Telefon: 97722812 E-post: [email protected] www.fnf-nett.no/buskerud Forum for natur og friluftsliv i Buskerud (FNF-B) er et samarbeidsforum mellom natur- og friluftslivsorganisasjoner i Buskerud. Formålet med FNF-B er å styrke organisasjonenes arbeid med å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i aktuelle saker innenfor Buskerud. 27 Fra: Ulla Nordgarden [[email protected]] Til: Kommunepost Drammen [[email protected]] Kopi: Sendt: 13.02.2015 12:12:15 Emne: Høringsinnspill arealplanen Vedlegg: Hei På vegne av medlemmer i Drammen Venstre, sender jeg inn følgende innspill: Om Bydelssenter: Et levende Bydelssenter må sikre primærbehov og noen enkelttjenester, som ikke anses å utgjøre noen betydelig konkurranse for sentrum. Dette gjelder matbutikk med ferskvarer, et spisested med skjenkebevilling, lege, apotek, frisør og blomsterhandel. Store areal forbeholdt bakkeparkering av biler, reduserer kvaliteten på uteområder rundt bydelssenter og boliger. Det skaper i tillegg unødvendig bilkjøring. Areal til parkering bør begrenses også I bydelene. Om bygging I LNF-områder Pukerud Vest og Sør, samt Stormoen bør ikke omreguleres til bolig. Landbruksområder er under sterkt press, og kan ikke tilbakeføres dersom det blir utbygging. Stomoen nord kan bidra til økt kvalitet rundt elveparken og kan derfor gi mer tilbake til byens innbyggere ved utbygging. Fortetting og kollektiv Det er viktig at det planlegges for bybanetraseer på begge sider av elva. Boliprosjekter bør planlegges med henblikk på å styrke kollketivårer. Utfylling på Holmen Industriaktiviteten på Holmen skaper trafikk gjennom Drammen sentrum. Det er uheldig å ha så mye trafikk så tett på byen, og enda mer uheldig å legge opp til økning I trafikken her. Tanken om at mer og mer gods skal over på bane er god, men NSBs utbygging av sitt skinnenett tar så lang tid at godstransport på bane går ned og godstrafikk på lastebiler går opp. Drammen bør planlegge industriarealer utenfor byen, og holde aktivteten på Holmen på maksimalt dagens nivå, og planlegge for redusert aktivitet I fremtiden. Det bør derfor ikke prioriteres noen utfylling her. Brakerøya Strandveien forbi CC sperrer for elva og er en trafikkmaskin som byen bør planlegge seg vekk ifra. Tomtegata kan utvides og Strandveien stenges for biltrafikk. Da vil det også bli færre utløp i rundkjøringen på Brakerøya. (Eierne av CC er positive til denne tanken, og er villige til å rive deler av CC på et senere tidspunkt for å gi plass til en bredere Tomtegate. De ser at en plassering mot en Strandvei som er gang- og sykkelvei, samt mulige brygger og strandområder er positivt for deres virksomhet) Torget Engene og Strandveien krysser torget. Her bør syklister og gående ha prioritet. Lyskryssene bør fjernes og områdene bør omgjøres til sambruksområdet med lav hastighet, hvor biler og busser må ta hensyn til syklister og gående. Denne eposten har blitt sjekket og ingen problem funnet. Click here to report this email as spam 28 Høringsuttalelse Til : Drammen kommune (DK) Fra : Drammen Idrettsråd (DIR) DRAMMEN 14.02.2015 KOMMENTARER TIL KOMMUNENS HØRINGSUTKAST ANG. NY AREALPLAN FOR 2014-2036. Generelt. Drammen Idrettsråd ser det som helt avgjørende at det settes av arealer til og bygges gode og brukervennlige idrettsanlegg i de mange boligutbyggingsområdene som nå skal utvikles i Drammen. Vi tenker spesielt på Gulskogen, Travbanen, Sundland og i områder i Drammen syd. Det er, sett fra idrettens side, beklagelig at kun grøntområder og ikke også idrettsområder er lovpålagt når det bygges nye boligområder. Her må Drammen kommune ta ansvar for å planlegge dette dersom man skal klare å etterleve sin visjon om en sunnere by. Drammen Idrettsråd er stort sett fornøyd med det framlagte Høringsutkastet til ny AREALPLAN. Dette er et svært viktig dokument, både for idretten og hele byens befolkning, slik at man sikrer best mulig byutvikling de neste 20 årene. For DIR og idretten samt befolkningen generelt så er god dekning av idrettsanlegg over hele byen helt avgjørende for at byens idrettslag skal kunne gi beboerne omfattende, allsidig og god fysisk aktivitet. Idretten er uten tvil den største aktivitetsleverandøren for å få bedret folkehelsen i Norge. GODE ANLEGG SKAPER GOD AKTIVITET. GOD AKTIVITET SKAPER GOD FOLKEHELSE. NØDVENDIGE ANLEGG OG GODE AKTIVITETER SKAPER ET SUNNERE DRAMMEN. Alt i Drammen skal øke med 50 %! Et utgangspunkt for arealplanen er at «alt vil øke med 50 %» de neste 20 år og da er det viktig å ta høyde for dette på alle områder, også i fht idretten og befolkningens mulighet til å utøve sine ønskede idrettsaktiviteter. DIR registrerer stort fokus på tema som friluftsliv, sykling og sykkelstier- og traseer samt grøntpolitikk. Det er veldig bra, men DIR savner sterkere fokus på idrett og idrettsanlegg. Grøntstruktur og Sykkel er hver, i kapitel 5 (Byvekst) og 6 (By- og nærmiljø), viet hele 5 siders omtale og fokus, mens byens største aktivitetsområde, Idrett, er avspist med en snau halvside under kapitel 6.6 Skole og idrett. Vi er enig i at det er en klar fordel å ha fokus på sambruk mellom skole og idrett når det gjelder nye idrettsanlegg, men idretten har også en så stor egenverdi at det burde avstedkomme mye mer fokus og framtidstenkning fra byens arealplanleggere. Gjennom Idrettspolitisk Dokument, vedtatt på Norges idrettsforbunds siste ting, er alle idrettsråd pålagt å jobbe for å sikre arealer til nåværende og fremtidige idrettsanlegg og de aktiviteter som kan utøves på disse. Så langt har vi ikke lykkes med dette i Drammen. 1 29 I det vedlagte arealkartet til arealplanen kan vi ikke finne noen nye arealer avsatt til idrettsanlegg. I stedet vil noen idrettsanlegg forsvinne og de blir ikke en gang erstattet av nye idrettsområder, men skal presses inn ved en omfordeling på eksisterende idrettsområder, f.eks. flyttingen av friidrettsbanen fra Marienlyst til Berskaug. Dette rimer dårlig med framtidsvisjonen om at alt i Drammen kommer til å øke med 50 %! Helt nødvendige anleggsbehov som må løses i Drammen Både i arbeid med og innspill til de siste årenes kommunebudsjett og i det lange samarbeidet ang. ny Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, har DIR påpekt at Drammen er kraftig på etterskudd når det gjelder anleggsdekning. Både for sentrale anlegg og for anlegg i bydelene. For tredje året på rad så dokumenterte NIF også sist høst at Drammen er nest dårligst av byene i Norge på anleggsdekning. Bare Oslo ligger dårligere an. DIR vedlegger nok en gang vår oversikt over hvilke anlegg som det sett fra idretten side haster mest med å få bygget og hva slags kostnader det etter våre undersøkelser er mulig å bygge disse anleggene for. DIR er delvis fornøyd med at alle disse anleggene på denne lista med ett unntak nå er under planlegging eller tatt inn i bystyrets siste budsjettvedtak for fullføring innen 2019. Det ene anlegget som fortsatt ikke er under planlegging eller reell vurdering er treningshall for isidrettene. Vi minner om at av de femti største byene i Skandinavia så er Drammen (den 20. største byen) den eneste byen uten ishall! I langt mindre byer som Tønsberg og Ringerike planlegges nå ishall nr 2 og i vår nabokommune Asker planlegges ishall nr. 3 da de to første er sprengt. DIRs hovedkonklusjon er at man i arealplanen må sørge for at det prosjekteres inn arealer til idrettsanlegg når det planlegges nye utbygginger i Drammen. Konkrete innspill til Arealplanen Åssiden. Vi tillater oss å påpeke noen direkte feil i vurderinger som er gjort i fht ønskene om byens første fotballhall som er planlagt bygget på Åssiden IF’s grusbane som pr i dag ligger ubrukt. På side 30 i heftet «Vurdering av arealinnspill» ang. innspill 23. Åssiden fotballhall så sies det i vurderingene følgende; - Bygger ned en av de få gjenværende grønne korridorene mellom marka og elva. DIRs kommentar: Hvordan kan det å legge en liten hall (overdimensjonert på tegningen) på en del av en ubrukt grusflate bygge ned grønne korridorer? I følge Åssiden IF så vil man fra grusbanen gå rett inn i noen store murer lenger ned mot elvebredden. - Bygger ned grønne / utendørs aktivitetsareal / idrettspark. DIRs kommentar: Arealet ligger brakk i dag og forringer det omkringliggende idrettsarealet. Ved å få inn en hall her vil man styrke og vesentlig øke både organisert og uorganisert aktivitet både på dagtid og på kveldstid (hallen er sterkt ønsket av Åssiden skole). Idrettsaktiviteten i området vil øke vesentlig med denne hallen. Så vidt vi kjenner til brukes ikke grusbanen til noen uorganisert aktivitet i dag. - Svekker forbindelsen mellom marka og elva. DIRs kommentar: I følge Åssiden IF er dette rett og slett ikke sant! De brukte stiene over området går ikke over den delen av området der man skal bygge en hall på ca. 70 x 50 meter. 2 30 Når byplanleggerne kan framsette slike vurderinger som ikke forholder seg til de faktiske forholdene i området så svekker det idrettens og allmenhetens tillit til etaten. Etter vår mening svekker det også dokumentets innhold og seriøsitet. Når man finner slike usanne vurderinger et sted så vil man jo kunne anta at dette også skjer andre steder i dokumentet. For Drammen IR Jan Rockstad (s) Styreleder Oddvar H Moen (s) Daglig leder 3 31 32 33 34 35 Sendt: 23. februar 2015 12:30 Fra: [email protected] Emne: (Refnr: 114582) Ref.nr. 113.504 / post til Byplanavd. + 5 politikere. Vennligst_videresend_:_Byplanavd._+_politikerne_Baumann,_Hoffmann, Gharahkani,_Gusrud_og_Emeci. Ref. vårt høringsinnspill 13.02. vedr. “Transformasjonsområde for Byutvikling på Konnerud”. Nedenfor et bilde fra en typisk weekend-dag. På en slik dag er parkeringsplassen ved enden av akebakken/ballplassen helt full; et tegn på at barnefamilier fra hele Konnerud kommer hit for familiesamvær og lek. Den samme parkeringsplass benyttes på hverdager av barnehage(r). En eventuell omregulering av dette området til byutvikling; kan dere tenke dere en tilsvarende omregulering av “Kjappen” (nabo til skolen på Toppenhaug) eller Neperudjordet (nabo til Sturla-huset) ?? Odd Gusrud : Pettersvoll-området ligger 100 m. fra barnehagen i Konnerud Nye Kirke, og benyttes flittig av dem. Mvh Sameiet Pettersvollen 25 Per Lundeby Johansen, styrets formann 36 37 Til Drammen kommune, Engene 1, 3001 DRAMMEN KOMMUNEPLANEN – ARALDELEN. DRAMMEN SENTERPARTI - UTTALELSE. SENTERPARTIETS PRINSIPIELLE HOVEDSYN: DYRKA OG DYRKBAR JORD I FULL MATPRODUKSJON OG HØGPRODUKTIV SKOG SKAL IKKE OMDISPONERES TIL ANDRE FORMÅL!!. DYRKA JORD SKAL IKKE BYGGES NED OG LEGGES UNDER ASFALT! I. DYRKA JORD FORESLÅTT OMDISPONERT 1. Bydelen Skoger. Nevnes spesielt. Gulliksrud nedre, Gr, nr. 39, br.nr. 1,4. Lindum nedre, Gr.nr. 38, br.nr. 9. Lindumhaugen Gr. nr. 38, br,nr. 38,6, 22. Vestheim Gr, nr. 33. br.nr. 9,12. Arealene her er OPPTATT!! I full drift til matproduksjon! Omdisponeres ikke Solum Store, Gr.nr. 26, br.nr. 1. mindre areal dyrka jord ved Eikhaugen næringsområde, kan vurderes omdisponert til annet bruk enn landbruk. Begrunnelse: Arealet er innebygget og vil ved omdisponering bidra til et helhetlig næringsareal. Godthåp Gr.nr. 37, br.nr. 1. Ny Svelvikvei: Alternativene A og B har trasevalg som deler landbrukseiendommen i to, og tar dyrka jord som er OPPTATT! I dag i full drift til matproduksjon! Senterpartiet slutter seg til innsendte forslag fra eieren av Godhåp G.nr 37, br.nr. 1. Endret trasé: Med tunnel gjennom Knausen på Lindum øvre Gn.nr. 38, br.nr. 15. Videre gjennom krattskog/beitehavn (Alfheim 38/20) og til Eikkrysset. Eiendommen Godthåp deles ikke opp. Større areal dyrka jord av Eik nedre, Gr. nr. 33, br. nr. 5, 13 vil spares til fortsatt jordbruks/matproduksjon. Svingen (Vestbygda).et mindre areal dyrka jord kan vurderes omdisponert til annet formål. Boligbebyggelse. 2. Bydelen Gulskogen. Stormoen Gr, nr.104, br, nr.1.OPPTATT! Matproduksjon! Omdisponeres ikke til andre formål. 38 Side 2.. II. BOLIGAREALER – OMRÅDER SENTERPARTIETS HOVEDSYN:En vesentlig del av ny boligbebyggelsen bør skje ved FORTETNING! Infrastruktur – vann, kloakk, vei, strøm, fiber/nett –tilsier en høg prioritering av fortetning av nye boliger. Nye, større boligområder må legges opp i høyden, til dalsidene. De meget verdifulle, flate elveslettene, blant annet på Gulskogen som enda ikke er nedbebygget - RESERVERES TIL NÆINGSAREALER OG PRIORITERES TIL NÆRINGSBYGG TILRETTELAGT FOR HØGTEKNOLOGISKE BEDRIFTER. Se punkt nr. II. Nr. 7. Aktuelle boligområder til vurdering: 1. Konnerud. Nærhet til store friluftsområder, natur, med miljø/sport og aktiviteter. Veiutløsningen til Konnerud må nå inn å få sin løsning. 2. Gjerpen – ved Fjellsveien, med videre utvidelse sørover. 3. Kleggen – stort område for boligbebyggelse. Jernbaneundergangen ved /Lillemoen gjennomføreres for veiutløsning til Kleggen og Gosen. 4. Gosen, Skogliveien – videre vestover. 5. Åssiden – Videre opp i høyden. Den «såkalte marka grensa», må til et hvert boligprosjekt vurderes. Høyspentledningen legges i jordkabel. Store arealer i linjetraséen blir frigjort til boligareal. 6. Nybyen, Strømsø. GODSREMINALEN LEGGES NED! Godsterminalen flyttes til Holmen- Drammen Havn. Arealene omdisponeres og reguleres til boligformål og parkmessig behandling, lekeareal m/ballplass mv. 7. Gulskogen. Den foreslåtte utbyggingen til boliger – blokkbebyggelse/høyere hus: TAS UT AV BOLIGPROGRAMMET. Arealet omdisponeres ikke til boligformål. Arealet reguleres til næringsareal, og reserveres med formål til høyteknologiske næringsbygg. Senterpartiet har programfestet dette for inneværende Bystyreperiode. III. MARIENLYST FRIIDRETTSOMRÅDE Senterpartiet går imot enhver form for omdisponering av Marienlyst friidrettsanlegg til boligområde for blokkbebyggelse! Marienlyst skal fortsatt være «GRØNN LUNGE» i bydelen. Marienlyst skal fortsatt opprettholdes som Idrettsanlegg med tilbud som anlegg for masseidrett. ISHALL: Senterpartiet er innstillet på å være med på utbygging av ISHALL i tilknytning til Drammenshallen. Størrelse og bruksområde som Vikingeskipet og Fosenhallen. 39 Side 3. IV. SAMFERDSEL Stort og tungt område i arealplanleggingen Senterpartiet går ikke inn på de enkelte veiprosjekter, trasevalg mv. ved denne uttalelsen. Senterpartiet vil komme med innspill når de forskjellige prosjektene kommer opp til behandling. Senterpartiet tar opp i denne Uttalelsen en meget stor transportsak: Vi har nevnt under andre avsnitt: Ny Svelvik vei, vern av dyrkajord og Jernbaneundergangen for veiutløsning til boligarealer ved Kleggen og Gosen. Senterpartiet går inn for: NY BRO FRA HOLMEN TIL BRAGERNESSIDEN! DETTE BROPROSJEKTET MÅ NÅ TAS OPP FOR GJENNOMFØRING. SAMMENBUDD AV HOLMENBRUENE VIL FØRE TIL FULLSTENDIG TRAFIKKAOS OG SAMMENBRUDD I VARETRANSPORTEN TIL- OG FRA HOLMEN OG DRAMMEN HAVN! Senterpartiet har hatt dette prosjektet i sitt program i flere år. V. STØYSONER. Storsamfunnet «skal fram» og krever mye av den enkelte samfunnsborger og medfører også store problem.. Høge støyverdier er et problem! Ikke bare for de som direkte blir berørt, men også for store befolkningsgrupper langt unna selve anleggene; Veier, jernbanen, sykkelstier, fortau og byggeanlegg! Planleggingen må under alle ledd i behandlingen bevirke til at støyproblemene blir vurdert grundig og at støydempende tiltak blir en del av selve planleggingen. I Planbeskrivelsen, side 10, punkt 3 og videre på side 11, omtaler:.. støy, trafikkstøy og sier: «Kommunen har anledning til å fastsette en avviksone for gjeldene støykrav»… «en «avviksone» som kommunen kan fastsette oppfatter Senterpartiet, som uklart og som kan komme inn etter planleggingen og dermed ikke betryggende forsikring om at støyproblematikken blir tatt optimalt med i planleggingen. En avklaring om dette bør komme under det videre arbeide. VI. INFRASTRUKTUR PÅ PLASS FØR UTBYGGINGER STARTER. Senterpartiet vil gå inn for at all infrastruktur skal være på plass i utbyggingsområdene før all utbygging av boligbygging og næringsarealene starter opp. Etterslepet av å få infrastrukturen på plass etter utbygging har vist seg å ta flere år og med stor kostnad. VII. VIDERE OPPFØLGING/ARBEID Senterpartiet vil delta med innspill og vedtak i de videre diskusjoner om Kommuneplanen- Arealdelen. Egne Sp-grupper og med alliansepartnere og i det kommende Bystyret. Skoger/Drammen10.februar 2015 Ole Jacob Ottesen for Styret i Drammen Senterparti 40 Innspill til kommuneplanens arealdel for 2014-2036. Dato: 14.2.2015 Fra: Eva Støckert Stabæk og Bjarne Stabæk, Vannposten 3, 3040 Drammen Ragnhild Lindqvist og Jostein Tangen, Vannposten 9, 3040 Drammen Åse Niemi og Svein Bugge Persson, Skomakergata 9, 3040 Drammen Wenche og Svend Mile, Skomakergata 14, 3040 Drammen Randi og Arne Johan Waage, Skomakergata 16, 3040 Drammen Dokumentet som er lagt ut til høring er et stort og komplisert dokument å sette seg inn i. Vi har valgt ut noen områder som vi ønsker å kommentere. Vi ser viktigheten av å lage en langsiktig plan, men mener at man ikke kan starte videre utbygging av byen før dagens situasjon er forbedret. Byen er mer enn sentrum: Utbyggingen av sentrum er bra, men har gått på bekostning av bydelene i mange år. Veistandarden i vår bydel Tangen er svært dårlig og det mangler fullstendig vedlikehold i deler av for eksempel Skomakergata. Oppgradering i bydelene må komme før videre utbygging. Tilgang til fjorden/ elven: Det er viktig at dagens grøntområder beholdes, vedlikeholdes og gjerne utvides. Elvebreddene må holdes åpne og være tilgjengelig for byens beboere. Tilgjengeligheten må ikke bare være i form av gang- og sykkelveier, men sikten til elva/ fjorden må opprettholdes fra dagens bebyggelse. Drammen by har mange fine boligområder med småhusbebyggelse som her på Tangen. Sikten til fjorden er svært viktig. Høyhus må ikke ødelegge for eksisterende bebyggelse. Sykkelveier: Arealplanen legger opp til at byens borgere skal kjøre kollektivt, sykle og gå. Sykkelbyen Drammen kan vel neppe skryte av vedlikeholdte sykkelveier. Skal man kunne sykle tidlig på morgenen og på ettermiddagen om høsten er man faktisk avhengig av lys, trygge veier og vedlikeholdte veier. Dagens sykkelvei fra Rundtom mot byen går bak Drammen Papir Engros og Kullkompaniet. Denne veien er mørk, dårlig vedlikeholdt og overhodet ikke egnet til å sykle på etter mørkets frembrudd. Det er vel meningen at beboere i alle aldre skal kunne ferdes trygt på sykkelveiene. Sykkelveiene må vedlikeholdes, lyssettes og legges i trygge områder. Utbygging og økende trafikkproblemer i eksisterende bebyggelse: Bydelen Tangen er sterkt belastet med mye biltrafikk på strekningen Rundtom - Solumstrand. Denne trafikken er dels gjennomgangstrafikk fra/til Svelvik, men også i høy grad lokaltrafikk RundtomSolumstrand. Titalls av tunge/store vogntog går hver dag fra/til mange bedrifter på denne strekningen, særlig til bedrifter ved tidligere Drammen Jernstøperi (Holship), Norsk Gjenvinning (v/Sota), Nøsted, Glassverket og Gipsplatefabrikken. Disse dundrer gjennom Havnegata og Svelvikveien. På strekningen Rundtom- Solumstrand er det også stoppesteder for lokal busstrafikk og sykkeltraseer. Den tunge biltrafikken gjør det vanskelig å krysse gata for å nå bort til bussens holdeplasser og føle seg trygg i sykkeltraseene. I tillegg til de tunge vogntogene er privatbilismen økt betydelig i området som følge av stor boligutbygging (Kniveåsen)- uten at veiene er bygd ut for å ta 41 den økte trafikken. All denne trafikken har også medført at tilgangen til fjorden har blitt vanskeligere. Når arealplanen signaliserer at Fjordparken (Toyota) og Nøsted/Glassverket kan bli «transformasjonsområder” – dvs. kan utbygges for mange hundre boliger, er et viktig at veier og andre infrastrukturtiltak er på plass før slik utbygging tillates. En er kjent med at et planprosjekt er i gang vedr. ny veiløsning mellom Gipsplatefabrikken og Eik. Dessuten er det igangsatt en plan for å bedre forholdene på strekningen Rundtom – Solumstrand. Begge prosjektene har etter det en forstår som mål å redusere trafikken på strekningen Rundtom – Solumstrand, samtidig som at trafikkantene på denne strekningen (biler, syklister og gående) skal få egne traseer som gir økt trygghet i forhold til hverandre. Prosjektet ny vei fra Gipsplatefabrikken til Eik blir sannsynligvis et bompengeprosjekt. Det reiser følgende spørsmål: Hvordan skal man få bilistene til å kjøre den nye veien til Eik – vil kanskje mange fortsatt kjøre langs fjorden fra Solstrand- Rundtom? Særlig blir dette fristende for mange hvis det blir bompenger på den nye veien – mens lokaltrafikk mellom Solumstrand – Rundtom blir gratis. Det er derfor viktig at utbedringer av veiforholdene ett sted ikke medfører at problemene øker på andre steder. Vi har en oppfordring: Ikke glem at den viktigste ressursen denne byen har er dagens innbyggere Ikke start opp store byggeprosjekter før veier er på plass Skal bilbyen Drammen sine innbyggere begynne å kjøre kollektivt, sykle og gå må det tilrettelegges for dette i forkant av utbygging Høyhus må ikke ødelegge sikten til elva/ fjorden Dagens bebyggelse må tas vare på Oppgradering av bydelene må være første prioritet 42 Innspill til kommuneplanens arealdel for 2015-2036 FAU ved Rødskog skole har sett gjennom store deler av ovennevnte plan. Ut fra planen ser vi at det foreligger flere spennende planer for vår skolekrets med tanke på forventet befolkningsvekst og boligutbygging. Slik vi forstår det ut fra det som foreløpig fremkommer forventes det en betydelig befolkningsvekst ved utbygging av områdene Gulskogen Nord og Gulskogen Vest. Begge disse områdene tilhører pr i dag skolekretsen til Rødskog skole. Dette er i utgangspunktet noe vi er svært positive til, imidlertid er det flere innspill vi ønsker at blir tatt i betraktning i forbindelse med kommunens videre planarbeid. FAU ved Rødskog skole er opptatt av at en ved utbygging av nye boliger tar i betraktning ønske om en variert befolkningsgruppe i området, og følgelig også varierte boliger herunder leiligheter, rekkehus og eneboliger. De siste årene har det, i hovedsak, i skolekretsens områder blitt bygget mindre boliger som av mange barnefamilier vurderes å bli for små på sikt. Dette synes vi er uheldig, og har i flere tilfeller ført til tidlig fraflytting fra bydelen. Betydelig boligutbygging i skolekretsen vil naturlig nok også medføre økt trafikk. Når det gjelder trafikksituasjonen har FAU ved Rødskog skole flere innspill. Vi anser det som naturlig, og sterkt ønskelig, at dette vil føre til en ytterlig bedring av kollektivtilbudet, da særlig i forbindelse med Nedreog Øvre Eikervei. Slik vi opplever det er det allerede mye trafikk langs nevnte veier, og særlig er veisituasjonen vanskelig i området Landfalløybrua- Eikerveiene- Baker Thoens allé i forbindelse med innkjøring til Gulskogen senter og Professor Smiths allé. Skoleveien langs Øvre Eikervei mener vi pr i dag inneholder flere trafikkfarlige områder for elevene ved skolen (Langum- Pukerud, innkjøring fra Øvre Eikervei til Syretårnet). Dersom det ikke gjøres noen endring av trafikksituasjonen med tanke på veitilførsel ser vi det som sannsynlig at ytterlig flere barn vil måtte benytte seg av det vi vurderer som en farlig skolevei, i tillegg til at økt trafikk vil utgjøre en ytterlig belastning i form av støy og forurensning ettersom nevnte veier pr i dag er hovedvei til skolen for elevene som er bosatt langs de aktuelle veistrekningene. Vi er også bekymret for anleggstrafikk, varighet og konsekvenser av denne i forbindelse med utbyggingen. Det er sterkt ønskelig med en endring av veitilførsel til Gulskogen senter da nåværende situasjon virker utfordrende for elever og foreldre som må belage seg på å kjøre gjennom Baker Thoens allé. Dersom Professor Smiths allé stenges for gjennomkjøring frykter vi økt belastning langs Eikerveiene. Med økt boligutbygging regner vi med at dette vil medføre utvidelse/opprustning av grøntområder, samt områder og mulighet for idretts- og generelt fritidstilbud til barn i bydelen. Vi ønsker svært gjerne et fritidshus for barn og unge i bydelen, og mener dette vil kunne øke trivsel og tilhørighet til området. Gulskogen senter mener vi ikke kan, eller bør, ha en slik funksjon, og vi ønsker et annet alternativ til befolkningen når det gjelder samlingsområde i bydelen. Befolkningsvekst i områdene Gulskogen Nord og Gulskogen Vest medfører behov for endring av nåværende skole da Rødskog skole vil være for liten. Skolen er pr i dag fylt opp når det gjelder antall elever, og det er sannsynlig at en fra kommende skoleår må utvide skolen når det gjelder kapasitet. Det er svært viktig for FAU ved Rødskog skole å bli hørt, og tatt med på planlegging når det gjelder videre avklaring av fremtidig skolesituasjon. Vi håper at ovennevnte innspill vil bli nærmere vurdert i forbindelse med det videre planarbeidet. Som nevnt innledningsvis er vi i utgangspunktet positive til plan om utbygging, men er samtidig bekymret for konsekvenser på flere områder og håper at hensyn til nåværende elevers interesser blir ivaretatt i det videre arbeidet. 43 Til: Fra: Drammen Kommune Styret i Konnerudgrenda Borettslag Viser til vedlagte høringssvar fra Styret i Sameiet Gåserud Terrasse v/Per Runar Thoresen, og meddeler at vi slutter oss til denne i sin helhet. Styret i Konnerudgrenda Borettslag ligger i nær tilknytning til Gåserud Terrasse. Vårt borettslag består av 37 leiligheter, - og vi er naturlig nok opptatt av de samme tingene. Spesielt vil vi understreke noen av punktene i høringssvaret relatert til Juridisk bindende bestemmelser fra Plan og Bygningsloven: 1.2 Rekkefølgekrav Styret i Konnerudgrenda Borettslag er opptatt av at trafikkbelastningen først må avklares før videre utbygging iverksettes. Konnerudnedføringen ligger fortsatt "på is", - og det er svært naivt å tro at nyinnflyttere til Konnerud kommer til å benytte mer kollektivtilbud enn hva som i dag er tilfelle. Og kollektivtilbudet på Konnerud er også avhengig av vei. Pkt 2.1 Byggehøyder. Pkt 2.2 Estetiske krav til bebyggelsen – hensyn til landskap og kulturminner. Pkt 3.1 Grønnstruktur. Styret i Konnerudgrenda Borettslag er opptatt av at vegetasjonen og grøntområder på Konnerud ivaretas. Konnerud har i mange år vært kjent for den friske lufta - som nettopp var grunnen for at Konnerud Sanatorium ble lagt her. Konnerud har viktige områder for aktiviteter og rekreasjon for unge og eldre, - ikke bare for bydelens folk, men også for folk fra sentralt i Drammen by og områdene rundt. Dette er hensyn som må ivaretas. Vi håper derfor at de som skal vedta den nye Kommuneplanen - har klokskap nok til ikke å ødelegge bydelen med tiltetting av grønne områder - til fordel for eventuelle høyhus og høye blokker. Enkelte høyhus vil bryte helt med øvrig bebyggelse på Konnerud, og utstrakt bygging av høyhus og blokker vil ende med drabantby og ødelegge Konnerud. Fortetting med høyhus bør skje i Drammen by, og i nær tilknytning til effektiv kollektiv transport for pendlere dvs så nær jernbane som mulig. Dette er nødvendig for å ivareta miljøet og møte framtidens klimautfordringer. Konnerudgrenda Borettslag er derfor enige med Sameiet Gåserud Terrasse om at; dagens reguleringsbestemmelser om maks 20 boenheter pr. år på Konnerud opprettholdes inntil Drammen Kommune har løst kapasitetsproblemene med veinettet i Drammen sentrum. Drammen, 14, februar 2015 KONNERUDGRENDA BORETTSLAG Astrid Holen Sekretær Kopi: Johan Baumann Tore Opdahl Hansen 44 45 46 47 48 Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Drammen, 15.02.15 Kommuneplanens arealdel 2014 – 2036 Innledningsvis vil Naturvernforbundet i Drammen gi honnør til kommunen for et grundig og godt høringsutkast til kommuneplanens arealdel, som viderefører Naturbania-strategien og sikrer forutsigbarhet i areal- og byutviklingsarbeidet. I denne sammenheng minner vi om vår uttalelse av 2.desember 2012 til «Høringsutkast for Bystrategi for Drammen 2013-2036». Vekstprognoser. Det foreliggende utkastet legger til grunn vekstprognoser som viser muligheter for 50% mer av alt innen en periode på 25 – 40 år. Med utgangspunkt i befolkningstallet pr januar 2014 i overkant av 66.000 personer, tilsier dette med 50% vekst en økning på 33.000 personer fram mot 2036 ( en 22 års periode). Videre viser vi til høringsutkastet for Bystrategi for Drammen 2013-2036 hvor det heter: »Dersom SSBs middelprognose legges til grunn, vil veksten i gjennomsnitt utgjøre noe under 1100 nye innbyggere pr år. I praksis vil antallet nye innbyggere variere fra år til år – noen år flere, og noen år færre.» Dette tilsier et anslag på ca. 1100 nye innbyggere pr. år i snitt, og 24.200 i perioden med en vekstrate på 1,7%. Langsiktighet i byutviklingsplanlegging er viktig, men prognoser med slik tidshorisont sier seg selv er høyst usikre, og bør brukes med varsomhet. Byvekst og transport. Naturvernforbundet støtter den strategiske tenkningen knyttet til boligutbygging og satsing på kollektivtransport, samt at det legges til rette for syklende og gående. Følgelig støtter vi et utbyggingsmønster som er arealeffektivt basert på fortetting rundt knutepunkter og utvikling langs jernbanen og kollektivtransportsystemet i elvedalen. Nye boligområder – utenfor markagrensen - og fortetting utformes slik at det skapes bomiljø med livskvalitet eksempelvis gjennom «Grønne byer» og urbant landbruk. Dette gir bedre grunnlag for utbygging av kollektivtilbudet, og restriktive, bilreduserende tiltak må iverksettes herunder brukerfinansierte tiltak. Landbruk, natur og friluftsliv (LNF), herunder områder og biotoper av naturvernhensyn. Naturvern/friluftsliv. Naturvernforbundet har et særlig fokus på hvordan kommunen ivaretar hensynet til naturmangfold/naturvern og til områder for utøvelse av aktivt friluftsliv. Vi registrer at kommunen erkjenner disse hensyn ved å konstatere at «Det blir stadig større press på arealene i Norge, og mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne. Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig, skal sikres i levedyktige bestander. Vi skal også ta vare på den variasjonen som finnes i naturtyper, landskap og geologi.» (side 71) 49 Det vises i denne sammenheng til Naturbase med gode registreringer av naturmiljøet i kommunen knyttet til edelløvskoger, raviner og biotoper for planter, innsekter og dyr. Vi tar for gitt at kommunen er bevisst denne kunnskapen og bruker den aktivt i utbyggingssaker. Det er tilstrekkelig å minne om orkidebiotopene, ikke minst biotopene til rød skogfrue. Eventyrskog/Gammelskog/Opplevelsesskog. All «skog» er ikke skog. Det er stor forskjell på skog slik naturen selv steller den, og slik vi mennesker utnytter og omformer den. Og det er stor forskjell på skogen slik vi stelte den før, og slik vi behandler den nå. Det er også stor forskjell på hvor velegnet ulike skoger er til å stimulere fantasien og gi gode stemninger og opplevelser. Det vi kaller eventyrskog er skogområder med spesielt høy opplevelsesverdi. Begrepet er subjektivt, avhengig av hvilke assosiasjoner vi har til ord som «skog», «opplevelse» og «eventyr». Skal vi vurdere områder med verdi for friluftslivet, må en akseptere at individuelle følelser og identitet er viktige elementer. Likevel tror vi det finnes grunnlag for felles forståelse blant mange brukere av Marka, basert på egne opplevelser, og som en del av en felles kulturell forståelse. Vi tror at alle som oppsøker eventyrskogene vil være enige om at det er noe spesielt ved dem. De skiller seg gjerne tydelig ut fra omkringliggende områder fordi de har mye gammel skog og stor variasjon. Naturvernforbundet oppfordrer Drammen Kommune til å kartlegge og å sikre slike områder mot hogst og andre inngrep. Området rundt Austadtjern på Strømsåsen er et slikt område. Det er et nasjonalt mål å verne 10% av norsk skog innen 2020, for å nå dette målet må alle bidra. Ifølge WWF lever halvparten av alle truede arter i disse unike skogområdene Landbruk/jordvern. Naturvernforbundet stiller seg kritisk til å endre områder ved Gulskogen Vest, Stormoen og Pukerud, fra LNF til boligformål. Det samme syn har vi, når det gjelder å omgjøre 230 dekar på Gulliksrud i Skoger, fra LNF til næringsområde for arealkrevende virksomhet. Begge områder mener vi må forbli områder til landbruksformål. Naturvernforbundet ønsker å verne all nåværende dyrka mark som ligger i Drammen kommune. Lokal matproduksjon er miljø- og klimavennlig. Vi ønsker å styrke lokalt landbruk også i et matsikkerhetsperspektiv. Det er nødvendig nå å bevare matjorden for etterslekten og tilrettelegge for å kunne øke vår selvforsyningsgrad. Markagrensen ): tydelig avgrensning mellom byggesone og marka. Naturvernforbundet slutter opp om vurderingen og argumentasjonen til kommunen hva angår betydningen av marka: «Grensene mot marka har en viktig funksjon for å sikre det bynære friluftslivet med nærhet til marka for byens innbyggere for rekreasjon og aktivitet.» Videre uttaler kommunen:» Ved å fastholde grensen mot marka gjennom lang tid, har kommunen opprettholdt en forutsigbarhet i forhold til avgrensningen mellom byggesonen og marka». (side 14 og 33 i «Vurdering av arealinnspill». I det foreliggende forslaget til kommuneplanens arealdel har kommunen holdt fast på markagrensen med unntak av to områder Felt 40 Fjell øvre Felt 44 Svingen som i planforslaget er lagt inn i eksisterende LNF område. Naturvernforbundet har vurdert disse feltene, og har ikke innsigelser til at nevnte områder legges inn som nye boligområder, og at markagrensen justeres tilsvarende og får et tydelig og markert skille mot omkringliggende LNF områder. Vi gir honnør for at kommunen har stått opp mot de private utbyggingsforslagene både på Strømsøsiden/Konnerud/Skoger, Bragernessiden/Åssiden og Åskollen/Knive herunder forslaget til masseuttak i Vardåsen. Dette ser Naturvernforbundet som en bekreftelse fra kommunen på den verdi og betydning marka har for byens innbyggere: 50 «Sett fra byen er marka med å ramme byen inn. De grønne åsene er karakteristiske for Drammen og har bidratt til byens omdømme som en «tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap»» (side 14 i «Vurdering av arealinnspill) Presset på markaområdene er forskjellig. Mens Bragernessiden med Bragernesåsen/Hamborgstrømskogen faktisk sikrer seg selv, er randsonen til marka langt mer utsatt når det gjelder de øvrige markaområdene. Ikke minst gjelder dette Strømsåsen over mot Konnerud med åsdragene Haukås, Gjerpenåsen og Risdalsåsen, et område med stor bebyggelse på alle kanter, og hvor det bare er 2 – 3 km. fra bebyggelsen på Strømsøsiden til kjerneområdene. Følgelig trenger denne delen av marka særlig oppmerksomhet. Vi vil hevde at de ulike naturtypene som finnes i området og hensynet til friluftslivet tilsier at større områder kvalifiserer til sone H530 560 «hensyn friluftsliv» / «hensyn naturmiljø». jfr. også vårt innspill under «kulturminner» Kulturminner. Som del av arealdelplanen legges det opp til at det skal «gjennomføres kulturminneregistrering for å få oversikt over kulturminner i hele kommunen………» ( side 72). Vi leser av forslaget at det i første rekke er tenkt på bygningsmessige registreringer og prioriteringer. Ut fra dette vil vi løfte fram betydningen av å registrere og hegne om kulturminner som finnes i ulike deler av marka. Vi noterer oss at det er under arbeid slik registrering i utmarka på Konnerud v/Skoger og Konnerud historielag. Naturvernforbundet vil argumentere for at slik registrering gjøres gjeldende for Strømsåsen i den grad dette ikke er med i planene til historielaget. På Strømsåsen er det spor etter århundrer jakt på metaller i form av gruveganger og skjerpområder i kombinasjon med veganlegg. Det er dessuten rester etter husmannsplasser. Slik registrering, i kombinasjon med en oppgradering av tidligere skogsti hvor det også ble gitt informasjon om naturtyper og kulturminner, vil gi ytterligere opplevelser for brukere av Strømsåsen. Vi ser ikke bort fra at slik registrering i kombinasjon med særpregede naturtyper kan gi deler av Strømsåsen status som sone H530 570 »hensyn friluftsliv og bevaring kulturmiljø» alternativt sone H 530 560 «hensyn friluftsliv og bevaring naturmiljø». Vi henstiller til kommunen å ta et initiativ i saken, jfr. også vårt innspill under «Presset på markaområdene er forskjellig». Grønnstruktur. Naturvernforbundet slutter opp om de prioriterte tiltak for grønnstruktur (side 65). Særlig hilser vi velkommen tiltaket om å videreføre elvepromenade/gang/sykkelforbindelse mot fjorden forbi Tangen og Glassverket, et tiltak som Naturvernforbundet de senere årene har gått særlig inn for. Vi ønsker også at det i byens grønne lunger skal legges til rette for å øke biologisk mangfold. Dvs at beplantning og utforming av områdene tar hensyn til bevaring av artsmangfold og styrker det. F.eks. bør det tas hensyn til våre pollinerende insekter, når det skal beplantes og driftes. Vi gjentar: «Det blir stadig større press på arealene i Norge, og mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne. Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig, skal sikres i levedyktige bestander. Vi skal også ta vare på den variasjonen som finnes i naturtyper, landskap og geologi.» (side 71) Vi oppfordrer også kommunen til å stille krav om at fellesareal tilhørende byens ulike boligkompleks utformes, slik at de styrker artsmangfoldet. Gjerne ved å tilføre bomiljøene kvaliteter, som muligheten for egen dyrking. Det er en miljøvennlig aktivitet å dyrke mat der folk bor(MAJOBO-mat og jord der du bor). Naturvernforbundet mener også det er viktig at kommunen sikrer områder som egner seg til parseller. F.eks. burde området Smithestrøm ved Sundland/Strømsgodset kirke, som tidligere har blitt benyttet til slikt formål, igjen gi slik mulighet. Det eies av ROM eiendom og ligger nå brakk. Området er foreslått satt av til boliger. Her mener vi kommunen bør gå i dialog med eierne om en leieavtale, frem til en utbygging og slik øke press på at det her kan forbli dyrket mark. Det er også flere slike områder, som det vil være viktig å sikre slike muligheter, bl.a. ved Fjell bydel. Vi ber kommunen kartlegge slike områder og jobbe for å bevare de til slikt formål. Dette handler om å skape sunne møtesteder og om matsikkerhet for fremtiden. Muligheter for å dyrke sin egen mat, vil også bli etterspurt i Drammen. I Oslo og i flere byer er det allerede stor pågang og etterspørsel, i forhold til slik aktivitet. En slik kartlegging vil også gi muligheter for å starte opp skolehagevirksomhet. Vi mener Drammen kommune bør legge til rette for å la barn bli kjent med «hvor maten kommer i fra» ved selv å kunne delta aktivt i å produsere mat.(Viser til Geitmyra matsenter i Oslo). 51 Klima og Miljø Å motvirke klimaendringer og tilpasse seg de endringer som kommer må være overordnete hensyn i arealplanleggingen. Samarbeid over kommunegrensene er viktig i den sammenheng. Boligbebyggelse på Lierstranda vil avlaste presset om økt tilflytting til Drammen. Naturvernforbundet ber om at kommunen framstiller lokale prognoser for sannsynlige påvirkninger av framtidige klimaendringer, at kostnader blir beregnet og at dette legges til grunn for byplanleggingen. Det må legges til grunn at det er rimeligere å etablere klimatilpasningstiltak enn å reparere skader som følge av manglende tiltak. Kommunen må kommunisere dette poenget til skattebetalerne. Spørsmål som må avklares er blant annet: Hva vil hyppigere ekstremvær medføre av behov for tiltak? Må kloakknettet saneres? Hvilke forbedringer trengs i rørsystemet? Hvilke bekker må gjenåpnes? Hvilke steder i kommunen kan være utsatt for ras ved langvarig nedbør? Videre utfylling av Holmen i Drammensfjorden må også vurderes ut fra miljø og klimahensyn. Momenter som må avklares er hva en utfylling har av påvirkning på livet under vann i og rundt Holmen og hva det har å si for strømforholdene i elva og fjorden. Grunnlovens §112. Naturvernforbundet ønsker avslutningsvis å minne om paragraf §112: Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter, i denne sammenheng Drammen Kommune, skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Drammen Rune Kjeldsen Leder 52 FAU Skoger Skole co/Skoger Skole Gundesølina 10 3039 Drammen Drammen Kommune Byplan Engene 1 3008 Drammen Høringsvar – Kommunplanens Arealdel Innledning FAU ved Skoger skole er opptatt av at barn og ungdom i Skoger har trygge veier til skole og fritidsaktiviteter. Videre er vi opptatt av at barna våre skal ha ett best mulig læringsmiljø både på og utenfor skolen, innendørs og utendørs. Vi vil uttale oss om en del punkter som allerede er med i Kommuneplanens arealdel og punkter som ennå ikke er med i planen. Vi ønsker oss modige politikere med evne til å se langt fremover. Under vil vi legge frem noen av våre tanker omkring rådmannens forslag og de alternativene vi ser som vesentlig bedre, både for byen som helhet og for Skogerbygda. Ett viktig element i forhold til all langsiktig planlegging er å se alle elementer samtidig og vi ber om at man også gjør det i forhold til Skoger. Bebyggelse / Befolkningsøkning / Veier / Trafikk Bystyret har vedtatt at Drammen kommune skal legge til rette for en befolkningsvekst på 1,5% årlig. Dette er iflg SSB definert som høyvekst med alle de kommunale utfordringer dette medfører. Kommunen ønsker å tiltrekke seg befolkning med verdifull kompetanse. Styringsmulighetene kommunene har til dette, må ses i et langsiktig perspektiv og vil omhandle utdanningsinstitusjoner og muligheter for arbeide. Skoger er i dag en bydel med tilgang til utmark, samt store områder med dyrket mark. Vi ser for oss dette i fremtiden også. Men med kommunens forslag til utbygging vil dyrkede områder komprimeres i stor grad. Det er imidlertid mange muligheter for bygging av småhus på spredte områder i Skoger, som ikke vil komme i konflikt med verken dyrket mark eller markagrensen. Slik tilflyttingen er i dag, vil Skoger bidra til en økonomisk gevinst for Drammen kommune, ved at høyinntektsfamilier som arbeider utenfor kommunen ser til landlige områder for bo-muligheter. Disse gruppene ønsker seg ut av bykjerner, bygårder og høyhus, og inn til barnevennlige bosteder, i miljøvennlige hus med god plass. Skoger er ei slik bygd! I NIBRs flytteanalyse bestilt av Drammen kommune datert februar 2014, fremkommer det at i forbindelse med all flytting innen og til Drammen, trekker barnefamiliene mot de ytre områdene av byen, der innslaget av nye småhus er størst. Par med barn og enslige forsørgere utgjorde 22 prosent av alle innflyttingene i nybygde boliger, mens denne andelen var hele 52 prosent i området ”Åskollen, Skoger og Konnerud”. Skoger har iflg samme Side 1 av 4 FAU SKOGER SKOLE 53 rapport stor tilflytting fra andre områder innen kommunen, 47%. Disse velger i stor grad å flytte inn i småhus. Skoger tiltrekker seg iflg NIBR barnefamilier og avlaster andre deler av kommunen som har større innflyttingsandel utenbys fra. Drammen kommunes holdning er at tyngden av befolknings- og byutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder. Tallene tyder på at barnefamiliene velger perifere områder, og vår holdning er at Skoger fortsatt skal, være en bynær bygd hvor barna våre kan vokse opp i sunne og trygge omgivelser. Vi foreslår miljøgate langs Gamle Sørlandske for å sikre trygg og miljøvennlig skolevei. På denne måten vil også unødvendig tungtransport unngås der barna våre ferdes. Det har vært en økende trafikk i Gundesølina og etter at trafikklysene ved Strømsøbroen ble satt opp sist høst har trafikken, har trafikken gjennom denne veien mangedoblet seg på SVÆRT kort tid. Ikke bare er mengden med trafikk økt, men også hastigheten på de kjøretøyene har økt drastisk. Rett utenfor skolens innkjørsel ble en sjåfør stoppet i 80Km/t i en 40 sone. Vi foreslår således at kommunen starter med å arbeide på en alternativ nedføring av trafikken fra Konnerud ved å anlegge en ny vei ned fra Skoger kirke og til Dråpen i Kobbervikdalen. Denne veien kan legges gjennom områder som ikke er dyrket mark og vidre kan det i umiddelbar nærhet anlegges tomter til f.eks mindre hus. Gulliksrud (46) Forslaget som er fremlagt inneholder en omgjøring av LNF området kalt Gulliksrud til næringsområde, og herunder kategorisert til c-næring. Etter det vi kan se foreligger det ikke noen tungtveiende grunner til å konvertere nevnte område fra LNF til Industri. Vi ønsker heller at byens politikere ser på områdene i Skoger over ett mye lengre perspektiv og gjør noen modige valg. Her følger noen innspill i forhold til Gulliksrudområdet: Ved å endre formål til industri vil man mest sannsynlig fjerne eggen på Gulliksrud som fungerer som en naturlig støydemping mot E18 for Skoger skole og omkringliggende bebyggelse. Vi er også bekymret for hva en stor næringseiendom vil gjøre med miljøet på skolen som da vil ligge rett ved, med tanke på støy, trafikk og type næring. Anlegg ungdomsskole enten i nærhet til eksisterende Skoger Skole eller nord vest på området hvor det i dag verken er drevet jordbruk eller noe annet. Området nord vest tilhører i dag Statens Veivesen og det burde enkelt la seg gjør å få på plass en skole her. Subsidiært kunne man se for seg at skolen legges ennå nærmere dagens skole for å optimalisere bruken av allerede eksisterende investeringer. Side 2 av 4 FAU SKOGER SKOLE 54 Vi ser også for oss at man i flere områder, nærliggende til Gulliksrud, samt andre steder i bygda legger til rette for mindre hus/rekkehus hvor det er «plass» rundt boenhetene. Skoger er full av områder som i dag ikke er brukbare til jordbruk eller av andre grunner ligger brakk. I nordenden av området Gulliksrud – vest for eksisterende rundkjøring kan vi se for oss ett kollektivknutepunkt som kunne fungere som en dynamo for trafikk i nærområde samt trafikk til og fra sentrum. Forslag som påvirker skolevei Det er fremlagt en del forslag som helt klart vil være negativt for skolveien, og skolemiljøet til våre barn ved Skoger Skole: * Masseuttak på Vardåsen (39) * Gjenvinningsstasjon Eik Nedre (37) * Veiservice Eik-Lindum(38) Vi går imot ovennevte forslag og følger således Spesialavfallsanlegg Eikhaugen Det er kommet en søknad fra Ragn Sells om etablering på Eikhaugen.Dette er ikke en del av Arelplanene men vi vil likevel belyse vår bekymring for økt trafikk, lukt og støv ved skolen ved en slik etablering. Godsterminal Det har flere ganger vært snakk om Godsterminal i Skoger, en slik terminal er ikke med i Arealplanen men vi vil allikevel meddele vår bekymring for hva en slik terminal medfører for skoleveier og ikke minst nærmiljøet våre barn ferdes i. Ny Svelvikvei Statensveivesen har, sammen med Drammen kommune, lagt frem en mulighetsanalyse i forhold til ny Svelvikvei. Denne er heller ikke nevnt i Arealplanen. Vi ønsker likevel å nevne Side 3 av 4 FAU SKOGER SKOLE 55 at en slik vei vil øke trafikken langs skoleveien og ønsker at denne legges mest mulig i tunell eller kulvert og med planløse kryss. Avslutning Barn og unges deltagelse i samfunnsutviklingen er som kjent lovfestet, og gjennom bruk av det digitale verktøyet Barnetråkk, håper FAU at kommunen benytter seg av dette verktøyet for å registrere og kartlegge hvordan ungdommene i vår bydel bruker sitt nærmiljø. FAU ønsker å utvikle bygda videre til å bli et godt sted for barna våre å vokse opp. Vi ønsker å bevare Skoger som ei bynær bygd med et levende landbruk. Dette er i tråd med kommunens egne planer der det understrekes at det er viktig å opprettholde sammenhengende grøntområder for jordbruk og rekreasjon. Med vennlig hilsen FAU Skoger Skole Tone Mørk Blichfeldt Leder Side 4 av 4 FAU SKOGER SKOLE 56 Høringsuttalelse på arealplanen for Drammen fra Skoger menighetsråd Skoger menighetsråd ønsker å berømme Drammen kommune for en god involvering gjennom bydelskonferansene. Denne bidro til stort engasjement i bygda vår om denne svært viktige planen. Arealplanen tar for Skogers del kun for seg private grunneieres innspill. Kommunen og innbyggerne bør selv komme med innspill til hvor man kan tenke seg utvikling. Her kan landbruksnæringen, velforeninger, FAU , menighetsråd og andre organisasjoner i framtida i mye større grad involveres i hvor utvikling og utbygging kan skje. I bystrategi for 2036 heter det bl.a "Arealutnyttelse og transportsystem skal tilrettelegge for miljø- og klimavennlig atferd". Vi tenker derfor generelt at det kan bygges boliger i nærheten av eksisterende kollektivlinjer (unngå dyrket mark) som er pr i dag. Aksen: Fjell - Skoger –kirke, Kobbervikdalen -Skoger skole-Stillerud, Konnerud- Svingen. Hensynet til bystrategien mot 2036 del om Helse og omsorg – Livskvalitet og mestring er også viktig for Skoger menighetsråd. Her heter det: "Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig" . Vi er opptatt av å få flere innbyggere i hjertet at Skoger uten at det rammer dyrket mark. Dette gjelder barnefamilier og eldre . Dagens situasjon for mange av de eldre i bygda er slik at de må flytte til Konnerud, sentrum eller Sande for å få et egnet botilbud. Innen 2036 vil befolkningsstrukturen også tilsi at det er mange flere og pleietrengende eldre. Vi ønsker derfor tilrettelagte boliger og bo-og servicesenter i sentrum av Skogerbygda og med nærhet til kollektivlinjer og sanitetshus samt kirken. Vi vil her peke på at Drammen kommune er grunneier lengst sør på Mælenåsen i LNF område som i dag har begrenset verdi som friområde. Her kan mange bygdefolk tenke seg en utvikling. Vi støtter Skoger bondelag i at LNF områder (uttalt på bydelskonferanse i Skoger 22.1) som har liten verdi for friluftsliv og rekreasjon samt dårlig bonitet må kunne vurderes til boligformål. Vi mener derfor at en begrenset utbygging vil kunne øke områdenes bruksverdi for befolkningen. Eksempelvis er hele skogsområdet fra Fjell til Skoger kirke lite tilrettelagt pga. få brukere. Skiløyper f.eks. er ikke tilstrekkelig opparbeidet eller driftet av det offentlige av den grunn. Vi støtter foreslåtte utbyggingsforslag på Gjerpen og Gjerpenkollen, dog forutsatt at gang- og sykkelvei til Skoger krk og videre til Skoger skole sikres. Alternativt er vi bekymret for at denne utbyggingen ikke kommer bygda til gode, slik vi har sett på Kniveåsen og Jordbrekkskogen. Skoger menighetsråd deler Skoger skole FAU sin bekymring for konsekvenser for Skoger skole i planforslaget om å endre Nedre Gulliksrud (feil navn i planforslaget) til næringsformål. Vi ser at det allerede er planer for noe boligutbygging ved skolen, men mener at øvrig areal på nedre Gulliksrud bør fortsatt være landbruk. Henviser her til at Drammen i bystrategi for 2036 ønsker å "Ta vare på kulturlandskap og landbruksarealer utenfor bykjernen". Skoger menighetsråd er sterk motstander av å bruke landbruksområder til næring, men er også kritiske til boligutvikling på livsgrunnlaget vårt for framtida. Forslag til arealplan tar ikke inn over seg trafikkutfordringene mellom Skoger og Konnerud – Trafikken vil øke dramatisk med økt bebyggelse på Konnerud. Hensynet til myke trafikanter må inn- trygg skolevei og sykkeltrase bør inn planer. Skoger menighetsråd er kritiske til videre utbygging på Konnerud og i foreslått område i Vestbygda (Svingen) før dette er på plass. Vi henviser bl.a til foreslått sykkelstrategi for Drammen og vi gjør oppmerksom på at hovedveiene i bygda vår er attraktive sykkeltraseer. 57 Hensynet til hva jernbaneverket tenker om godsterminal bør inn som et viktig perspektiv i planen. Alle aktører i Skoger sier nei til et alternativ om stor godsterminal i Skoger. Dette vil ødelegge landbruk og rasere bomiljø for østre Skoger og nordre Sande. Her støtter Skoger menighetsråd fullt ut både FAU og Skoger bondelag. " Ny Svelvikvei" i plan fra Statens vegvesen bør også tas med i planen. Om lang trase velges her , så vil det berøre og ødelegge dyrket mark. Vi registrerer også at Fellesrådet i Drammen har synspunkter på framtidige gravplasser i Drammen og vil peke på at det nylig er opparbeidet en stor utvidelse av Skoger kirkegård. Også det på dyrket mark. I framtida mener Skoger menighetsråd at man evt kun kan benytte utmark tilhørende tidligere Skoger prestegård slik at resten av gården beholder dyrket mark. På vegne av Skoger menighetsråd, Jakob Vik, leder 58 FORTIDSMINNEFORENINGEN BUSKERUD AVDELING Telefon 32891416, telefax 32891417 p.b. 379 Bragernes, 3001 Drammen Drammen kommune Byplan, Engene 1 3008 Drammen Drammen 13. januar 2015 Kommuneplanens arealdel for 2014-2036 Fortidsminneforeningen, Buskerud avdeling, viser til offentlig høring og ønsker med dette å komme med sine merknader knyttet til planens kapittel 6.5 om kulturminner. Om verneplan i kommuneplanens arealdel 2014-2036 I kommuneplanens arealdel legges det opp til som strategi at det skal utarbeides en forpliktende verneplan for sammenhengende verneverdige boområder og enkeltbygg med verneverdig karakter. Som et tiltak i planen skal det videre gjennomføres oppdaterte kulturminneregistreringer for å få oversikt over kulturminnene i kommunen, som igjen skal utgjøre et forutsigbart grunnlag for å gjøre vurderinger av verneverdi. I kommuneplanen foreslås det å starte opp planprosessen for utvikling av forpliktende verneplan i 2015. Dette innebærer at den forpliktende verneplanen ikke foreligger med kommuneplanen 2014-2036. Om viktigheten av verneplaner Fortidsminneforeningen er av den oppfatning at verneplaner er et svært viktig virkemiddel inn i en aktiv og visjonær byutvikling. I en tid hvor byen står overfor store endringer hva gjelder blant annet teknologi, demografi, kommunikasjon, er det viktigere enn noen gang også å sikre byens identitet og karakter. Dette handler om identitet og tilhørighet for byens innbyggere, samtidig som det gir attraktivitet og gir grunnlag for å skape gode byrom. Som en by med en lang og stolt historie, er det viktig å verne om og sikre kulturminner for kommende generasjoner drammensere. Til dette hører også gode og relevante registreringer av historiske bygningsmiljøer og enkeltbygg. 59 Verneplaner bidrar til å sikre en forutsigbarhet som er viktig i byutviklingsspørsmål. Dette gir både eiere, næringsliv, administrasjon og politikere kunnskap om historien og bygningsmiljøer, samtidig som de kan bidra til å bevisstgjøre om byens historie. Vi vil også håpe at en vedtatt verneplan vil forebygge usikkerhet og virke forebyggende på konflikter mellom vern og vekst fremover, nettopp ved å bidra til større forutsigbarhet. Verneplaner kan gi et godt verktøy for å ta vare på og sikre de kvaliteter vi setter pris på ved byen, og bygge videre på dette når vi fremover også skal tilføre byen nye kvaliteter. Verneplaner må imidlertid både gjøres bindende, i betydningen av de legger noen tydelige føringer på vern. Dette gjelder både helhetlige miljøer, men ikke minst enkeltbygg. Dette siste er ikke minst viktig i Drammen, hvor situasjonen i stor grad er den at det er få helhetlige historiske miljøer igjen. Nettopp derfor er det viktig også å sikre enkeltbygg, og la de få ha en verdi i byutviklingen videre. Synet på hva som er et kulturminne og hva som er verneverdig vil endre seg over tid. Det er derfor viktig at en også inkluderer nyere tids kulturminner i kulturminneregistreringene og gir de en plass i verneplanen. Fortidsminneforeningens merknader Fortidsminneforeningen er svært fornøyd med at kommunen nå arbeider mot en verneplan, som vedlegg til sin kommuneplan for perioden 2014-2036 og støtter en regulering til bevaringsområder i den videre planprosessen. At kommunen viderefører arbeidet med kulturminneregistreringene vil gi kommunen et viktig grunnlag i dette arbeidet. Med vennlig hilsen Jorunn Wiik Styreleder Arne Holm 60 Drammen Kommune Byplan Engene 1 3008 Drammen SKOGER BONDELAG Drammen den 10.02.15 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANS AREALDEL, FELT 46.GULLIKSRUD Prinsipielt mener Skoger Bondelag og Skoger Grunneierforening at dyrka jord skal brukes til matproduksjon. Og at arealet det her er snakk om på ca. 230 daa. matjord av høy kvalitet må beholdes som LNF område. Arealet blir i dag brukt til korn og gress produksjon, som igjen vil si at arealet er opptatt som bondens næringsareal og som en del av storsamfunnets matfat. Skoger Bondelag og Skoger Grunneierforening skjønner at Drammen trenger areal for industri, bolig og infrastruktur, men ikke at dette skal legges på dyrka jord. Det bør finnes andre alternativ å legge dette til da det kun er 3 prosent av Norges areal som består av dyrka jord og av de 3 prosentene er det kun 1/3 som egner seg for korndyrking. Verden og Norge står ovenfor en sterk økning i matproduksjon, og Stortinget har bestemt en økning i matproduksjon på 1 prosent pr. år. Matprodusentene er klar for å ta denne utfordringa, men trenger areal for å få det til. Det blir bygd ned ca.6600 daa. dyrka jord årlig. Skoger Bondelag og Skoger Grunneierforening er på bakgrunn av dette sterkt imot å omdisponere arealet på felt 46.Gulliksrud fra LNF til næring. Skoger Bondelag Skoger Grunneierforening 10.02.15 Leder: Fredrik Christian Blichfeldt , Lerpeveien 99, 3036 Drammen. Tlf: 928 65 276 e-post: [email protected] Sekretær: Albert Hess, Unelsrudlina 8 3039 Drammen. Tlf: 977 38 676 e-post: [email protected] Kasserer: Ole Christian Aaserud, Andorsrudvn 201, 3039 Drammen. Tlf: 328 86 459 e-post: [email protected] 61 SKOGER BONDELAG Leder: Fredrik Christian Blichfeldt , Lerpeveien 99, 3036 Drammen. Tlf: 928 65 276 e-post: [email protected] Sekretær: Albert Hess, Unelsrudlina 8 3039 Drammen. Tlf: 977 38 676 e-post: [email protected] Kasserer: Ole Christian Aaserud, Andorsrudvn 201, 3039 Drammen. Tlf: 328 86 459 e-post: [email protected] 62 Drammen kommune Sameiet Tangen Brygge Havnegata 101, 3040 Drammen Drammen, 14.02.2015. HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL – UTFYLLING OG UTVIDELSE AV HAVNEAREAL PÅ HOLMEN I kommuneplanens arealdel er det forslag om utfylling og utvidelse av havnearealet på Holmen. Det legges til grunn at det i etterkant skal foretas en konsekvensutredning av dette (ved utarbeiding og behandling av reguleringsplan). Den nye utfyllingen med tidligere godkjent utfylling øker det totale arealet med ca 2/3 utover det som er dagens område. Dette er en så betydelig utfylling og endring at det vil påvirke miljøet både til lands og til vanns. Vi viser her til det kommunen selv skriver i sin redegjørelse. Med så store endringer er det viktig å kjenne konsekvensene før beslutningen foretas. Etter vår oppfatning er det uforsvarlig å ta denne beslutningen i kommuneplanen uten dette beslutningsunderlaget. Med den vedtatte og planlagte utfyllingen vil utløpet av Drammenselva og fjordbassenget bli vesentlig forandret. Dette vil påvirke et marinøkologiske området som er av nasjonal interesse. Natur, landskap/bylandskap vil bli endret og vårt boområde vil miste kontakten med fjorden og i tillegg få et havnebasseng med støy og båttrafikk fra store lastebåter. En slik løsning samsvarer lite med den planlagte transformasjonen til attraktiv boligbebyggelse i Tangen området. Før kommunen vedtar kommuneplanens arealdel mht ytterliger utfylling for utvidelse av havneareal på Holmen må konsekvensene både i forhold til endring av utløpet av Drammenselva, endring av fjorden og det marinøkologiske området, natur og landskap, samt støy for nåværende og fremtidig bebyggelse på Tangen og Merket være utredet og kjent. Sameiet Tangen Brygge Jacob Henrik Hellesund Styreleder 63 Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 E-mail: [email protected] Dato: 15-02-15 Foretaksregisteret: NO 879 421 322 Kommuneplanens arealdel 2014 – 2036. Høringsuttalelse på vegne av KIL – Konnerud idrettslag Konnerud Idrettslag er svært fornøyd med kommunens fokus på lokalsentrene og kommuneplanens fokus på å ivareta tjenestetilbud og boliger for alle faser av livet innenfor bydelene. Konnerud idrettslag (KIL) har et høyt aktivitetsnivå og kapasiteten på egne anlegg, både inne og ute er sprengt. Det benyttes mer halltid i sentrum av Drammen (Drammenshallen) enn i egen hall, og isbanen på Marienlyst brukes mer enn banen på Konnerud. Dette betyr svært mye bilkjøring til og fra bydelen på et allerede overbelastet vegnett. KIL har behov for å utvikle sitt idrettsanlegg videre, ved utvidelser i form av først og fremst hall- og garderobekapasitet. Samtidig ønsker idrettslaget å styrke sin betydning for flere i alle aldre i lokalsamfunnet, ved å øke betydningen av anleggene som treffsted. Det tenkes på aktivitetstilbud ut over det som normalt omfattes av organisert idrett, og for grupper spesielt av barn og unge som idretten ikke når. Det tenkes på eksempelvis grupper som kan drive drift og vedlikehold av idrettslagets maskinpark og bygningsmassen, møteplasser for foresatte av aktive barn og unge, og ikke minst arbeidet relatert til aktivisering av skolebarn og –ungdom. For å få etablert nye bygg og anlegg kreves tunge investeringer. Ved en tettere utnyttelse av området mellom Konnerudhallen og Konnerudsenteret, kan det realiseres verdier som kan komme fellesskapet til gode. Det er skissert tanker om leilighetsblokker på parkeringsdekke over dagens parkering nordøst for hallen, og andre muligheter av boligbygg som ikke hindrer dagens, eller en utvidet aktivitet fra KIL og allmennheten. Deler av området i dag avsatt til idrettsformål kan også brukes til boliger. KIL ønsker at kommuneplanens arealdel åpner for at deler av området som i forslaget er avsatt til ”Offentlig eller privat tjenesteyting”, og som grenser mot arealet avsatt til ”Transformasjonsområde for byutvikling”, avsettes til et formål som tillater, gjennom reguleringsplan, transformasjon til en kombinasjon av offentlig eller privat tjenesteyting og boligformål. Se illustrasjon 1, skravert område over og nordøst for hallen. KIL ønsker videre at deler av området avsatt til idrettsformål kan vurderes for boligbygging, for eksempel området øst for hallen (skravert). Side 1/2 Vår referanse: Øystein Rognebakke 64 KIL ønsker at det arbeides videre for at anleggene for deres aktivitet bringes nærmere inn mot et fortettet ”Konnerud sentrum”, med tett interaksjon mellom næringsliv, beboere i alle aldre og kategorier, og alle de som deltar i mer eller mindre organisert aktivitet. Med vennlig hilsen Øystein Rognebakke Sivilarkitekt MNAL Illustrasjon 1 Side 2/2 65 Av, med og for drammensere - For et enda bedre Drammen! Innspill til kommuneplanens arealdel 2014 - 2036 Høringssvar Vi viser til utkast til arealdel for ny kommuneplan. Drammen Byliste har hovedfokus på bymiljø og byutvikling. Samferdsel, trafikk og veiløsninger er det viktigste å få på plass i videre planer. Boligbygging og øvrig byutvikling må planlegges i kombinasjon med at man løser trafikkutfordringene som dette skaper. Vei- og samferdselsplaner må være på plass før arealer bebygges og fortettes ytterligere. Planlegging av bybane må være miljømessig visjonær. Må også omfatte aksen Bragernes/Strømsø for å knytte disse bedre sammen. Kommuneplanen er en meget omfattende plan. Drammen Byliste har i denne høringsrunden kommentarer til flg.: 1. Bestemmelser og retningslinjer 2. Planbeskrivelsen 1. KOMMUNEPLANENS AREALDEL – BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Punkt 4.4 Parkering Ved utbyggingsprosjekter over 30 boliger eller 2000 m2 BRA for kontor, forretning og service skal det tilrettelegges for ladestasjoner for elbil. Endres til: Ved alle utbyggingsprosjekter hvor særskilte parkeringsplasser kreves, skal det tilrettelegges for ladestasjoner for elbil. 2. KOMMUNEPLANENS AREALDEL – PLANBESKRIVELSEN Veiløsninger: Det skal ikke være 4-felts åpen motorvei gjennom sentrum, gjennom boligstrøk eller i andre bynære bo-området. Denne løsningen vil ødelegge byen for overskuelig fremtid. Drammen Byliste ønsker Bjørnstjerne Bjørnsonsgate under i lokk, eventuelt delvis nedsenket, revurdering av veiplanene på Gulskogen og ny vurdering av Rosenkrantzgaten. Nytt løp i Strømsø-åsen løser ikke dagens utfordringer verken for Bragernes eller Konnerud. Vei- og kryssløsninger på Brakerøya, Holmenbroen, Bangeløkkakrysset og bybane må ses under ett. Konnerudnedføring skal prioriteres. Boligbygging: 66 Tilrettelegging for mest mulig småhusbebyggelse. Elven: Konsekvensutrede ytterligere utfylling av elveløpet ved Holmen (NLF-område). Legge til rette for småbåthavn på gitte strekninger langs elven, ikke bare private brygger. Strømsø torg: Total-løsningen tog/buss og taxi må ses på nytt. Bygningsmasse og området rundt Globusgården, inklusiv denne, må videreutvikles og planlegges med alle grunneiere i området. Globusgården må utnyttes på en slik måte at den fremstår naturlig inn i omgivelsene, og bidra til å dekke de behov som Drammen sentrum har for boliger og næringsvirksomhet. Det må lages en helhetlig og fremtidsrettet plan, ikke «klattvise» løsninger, for hele området, som er hovedknutepunktet mellom Drammen og omverdenen, også for Bragernes-siden av Drammen. Marienlyst: Drammen Byliste ønsker at Marienlyst Idrettspark skal utvikles som en åpen grønn lunge der folk i alle aldre kan drive både idrett og mosjon. Området skal beholdes som et viktig sentrumsnært rekreasjonsområde for byens befolkning. Vi vil at Marienlyst Idrettspark skal opprustes og utvikles til å gi størst mulig plass til aktiviteter og idrett for barn og voksne, både i organisert og egenorganisert form. Marienlysts sentrale beliggenhet er viktig for rekruttering av barn og unge som bor i sentrumsnære områder og får ytterligere aktivitet og bosetting av barnefamilier i sentrum Beholde og videreutvikle Marienlyst og aktivitetstilbudet med for et stort antall barn og ungdom, mosjonister, trimmere og andre breddeidretten i sentrum og sentrumsnære områder. Dekke skolenes behov for friidrett og uteområde sommer og vinter, som en viktig del av aktivitetstilbudet. Målet må være å tilrettelegge for en større helårig bruk av anlegget. Drammen Byliste mener det må tenkes stort og at det må legges opp til å finne bedre løsninger som er levedyktig på svært lang sikt. Drammen kommune har mange delplaner på mange plan og områder, kombinert med mange midlertidige løsninger. Det gjør planarbeidet og konsekvensene for byutviklingen uoversiktlig. En planleggingshorisont på 20 år er altfor kort for å komme ut av det uføret som Drammen nå er i. Styret i Drammen Byliste Haydar Özbal, Tom Helgesen, Jorunn Woldstad, Kari Palm (leder) Kopi: Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune 67 Buskerud Jordvernallianse v/leder Kirsti Marie Lager Lyngås Rotuveien 9 3409 Tranby e-post: [email protected] Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Hokksund 13. februar 2015 HØRINGSUTTALELSE - Kommuneplanens arealdel Buskerud Jordvernallianse viser til Kommuneplanens arealdel som er lagt ut på høring med frist til 15. februar 2015. GENERELL KOMMENTAR Vern av matjord, både dyrket og dyrkbar mark, må være et overordnet kriterium i all arealplanlegging. Stortinget vedtok i fjor en ny landbruks- og matmelding som sier at det skal produseres mer mat i tråd med befolkningsveksten, både av etiske hensyn og av hensyn til matvaresikkerhet. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matvaresikkerhet til sin befolkning. Hvert land har en moralsk og etisk forpliktelse til å brødfø egen befolkning. FNs egen matvareorganisasjon FAO, mener verdens matvareproduksjon må økes med 70 % innen 2050 for å brødfø verdens befolkning. FAO har gjentatte ganger pekt på viktigheten av at et land i størst mulig grad må være selvforsynt med mat, og anbefaler ingen å gjøre seg avhengig av verdensmarkedet. Skal Norge klare det, må vi ta vare på matjorda. Nedre del av Buskerud har noe av landets beste matjord og naturgitte fortrinn til å produsere mat. Kommunene som skal utforme planer for arealbruken, har et stort forvalteransvar fordi den beste matjorden finnes rundt byene og tettstedene. Produksjon av mat må sies å være det viktigste samfunnshensyn vi må ha. Nedbygging av matjord er irreversibel og fratar fremtidige generasjoner en ressurs som er svært begrenset i Norge. – I Norge er 3% av arealet egnet til jordbruk, men kun 1% er egnet til matkorn- eller grønnsaksproduksjon. Den beste matjorda ligger typisk i sentrale strøk, nettopp fordi man i tidligre tider har bosatt seg der for å skaffe seg mat. Det er også derfor den beste matjorda er mest utsatt for nedbygging. – Nydyrking av skog i andre områder av landet for å ersatte de tapte arealene, vil ikke gi tilsvarende kvalitetsjord som den jorda som bygges ned. Andelen matkornjord vil forsette å minke og avlingsmengden produsert per dekar, vil være svært mye lavere på nydyrket jord. – Oppdyring av marginal jord ved å tilkjøre god jord fra nedbyggingsarealer, vil aldri kunne erstatte den sentrale gamle dyringsjorda. De naturgitte grunnforholdene er ikke av samme kvalitet i periferi som i sentrale jordområde – Det tar 2000 år og lage 10 cm matjordlag. 68 Det har vært et økt fokus på jordvern de senere år. EU arbeider intenst med å styrke jordvernet. I Norge er de første skritt tatt i form av at jordvernet er styrket i plan- og bygningsloven. I 2008 og 2009 ble det vedtatt ny plan-og bygningslov(lov om planlegging og byggesaksbehandling 27. juni 2008 nr 71). Hensynet til å sikre jordressursene er ett av flere hensyn som skal ivaretas i planlegginga: «§ 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov: b)sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer» . Det vises også til viktigheten av strenge jordvernmål vedtatt i Lanbruks- og matmeldingen i 2012. (kap. 9.9.3 og 9.9.4.) En opprettholdelse av matproduskjon i tråd med befolkningsveksten betinger faktisk at man er nødt til å ta vare på produskjonsarealet. I lov om jord av 12. mai 1995nr 23 (jordlova) står det i § 1 tredje ledd om formålet med lova: «Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlanskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Videre heter det i jordlova § 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Kommentar til Kommuneplanens arealdel Vedrørende området Gulskogen vest, herunder Pukerud 1, Pukerud sør nr 2, Stormoen nr 3, Stormoen nord nr 4, totalt sett ca 180 dekar landbruksjord. Dette er landbruksarealer av svært god bonitet uten dyrkningsmesssige begrensninger og bør ikke bygges ned. I innledningen har rådmannenen tatt med en del viktige formål for bevaring av LNF- områdene, men utelatt det viktigste. Kommune skal faktisk vurdere avgangen av dyrket mark opp mot den nasjonale jordberedskapen. At man prioriterer å bygge ut de ovennevnte områdene, men sier nei til å bygge ut marka mellom byen og Konnerud av bla. visuelle hensyn er en gammeldags tilnærming og tar ikke inn over seg moderne byplanlegging. Argumentet om at de skal sikre beboerene adgang til rekreasjonsområder er ikke gangbart. Det burde være mulig å bevare grønne lunger og marka-korridorer innenfor utbyggingen av området mellom byen og Konnerud og vektingen av marka over landbruksjord må oppdateres i tråd hva som er samfunnets fremtidige utfordringer. Nå det gjelder utbyggingen i Skoger, herunder 34. Solum søndre og nr .46 Gulliksrud (ca 220 dekar totalt) til såkalt C-virksomhet, så må det påpekes at det allerede forligger næringsvirksomhet der. Dette er fornybare ressusrer som samfunnet bør prioritere og ta vare på. Dessuten fungerer jordbruk bedre i sameksistens med et bolig- og skoleområde enn å etablere truck-stopp og tungtrafikk. Med vennlig hilsen Buskerud Jordvernallianse 69 Kirsti Marie Lager Lyngås, sign. leder e-post: [email protected] Anders Thorrud, sign styremedlem 70 UNGDOMSSKOLE PÅ ÅSKOLLEN/TANGEN/SKOGER Det har i mange år (kanskje nærmere 10-15 år) vært diskutert lav og høy om ungdomsskole på Åskollen. Det har og fra kommunens side blitt overført 1.000.000,- til dette formålet. Det er vi for så vidt takknemlig for, men som alle sikkert vet – dette er en liten dråpe i havet av hva det faktisk vil koste. I lys av byarealmøte som var på Åskollen Skole, som dessverre undertegnede ble forhindret fra å delta på – og ikke minst engasjerte FAU representanter og foreldre – så har denne diskusjonen blusset opp på nytt. FAU et i startgropen på å legge frem en mer utdypende plan. Det er et fremtidig ønske å kunne høre hva politikerne sier, og forhåpentligvis vil vi kunne og få til et uformelt møte. Vi har diskutert det å utvide dagens skole – som vil bli billigste alternativet, og bygge helt ny. Lokasjon er og diskutert. For å kunne bygge en ungdomsskole trengs det relativt stor areal, og det er ikke mye «ledig» areal igjen, med mindre det skal gå utover bøndene våre og dyrket mark. Derfor er det ikke så viktig om skolen bygges på Åskollen området eller Skoger området. Det som er bekymringsfullt, er at det planlegges at avfallssted (Ragn Sells) rett ved E18 og avkjøring fra Åskollen i tillegg til ny Svelvikvei som og befinner seg i samme området. Dette har vi med flere forøvrig protestert imot. Helt hinsides og totalt uforklarlig. Så vidt jeg vet og har hørt, så var det vel akkurat her – Lollandsdumpen en mulig ungdomsskole var prosjektert. Relativt ny og kjenner ikke forhistorien til dette. Det sier seg selv at dette ikke blir mulig hvis for eksempel Ragn Sells skulle få aksept. Derfor stiller jeg noen få spørsmål til politikerne i denne omgang: - Kan Ragn Sells ønsker forsvares? - Ønsker/vil politikerne høre på innbyggerne, og ta det negative som argumenteres for til etterretning? - Vil politikerne ha en industriell bydel fremfor tilvekst av barnefamilier? - Hva med ungdomsskole – er dette i planene? - Er det tenkt noe på lokasjon? - Hva med den trafikken og ekstra belastning skoleelever vil få? - Tenkes det mer kortsiktighet fremfor langsiktighet? - Hva med mulige konsekvenser og scenarier? - Er barns sikkerhet tatt med når disse planer prosjekteres og implementeres umiddelbart? - Kan politikerne med hjerte stå til rette for noe av dette? 71 - Kan Åskollen forvente en ungdomsskole i det hele tatt? Hva med estimert tid? Det vil være MYE bedre å ha en ungdomsskole som byen vil ha i nærområdet, enn å bygge en ny midt inne i byen. Kommunen har jo selv sagt at de ønsker MINDRE trafikk inn til byen. Veiprosjektene fremover bærer jo nettopp preg av dette. Det forventes ikke svar på alle eller i umiddelbar nær fremtid (bare hyggelig hvis det skjer). Det vi ønsker er å kunne ha en åpen dialog hvor også fremtidige innspill tas seriøst til etterretning og behandles på lik linje med alt annet. Det er mye positivt som skjer på Åskollen området (skal bygges ny idrettshall, tråkkes skispor rundt diverse skiløyper i områdene, Åskollen skole er bygget ut, det skjer endelig noe med Nordbyveien og mere. Derfor er det også en bønn til politikerne om at den lille grønne delen (dvs Glassverkets område med gressbaner) og resten av grøntarealene mellom barnehagene og eldrehjemmet forblir urørt. At det ikke tenkes omgjort til boliger eller annet formål. Grønne areal er en mangelvare generelt i Norge, derfor er det og viktig – ikke minst for aktivitetsnivå til barn/ungdom og eldre for den saks skyld – en plass som brukes flittig blant beboerne til mange typer formål gjennom hele året. Det er og derfor svært bekymringsfullt det som skjer med Ragn-Sells. Dette var noen korte innspill fra FAU, som var ment for møtet som var på Åskollen skole, som undertegnede da dessverre ble forhindret fra. Mvh Rune Haarberg FAU Leder, Åskollen Skole 72 Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen [email protected] Kopi: Fylkesmannen i Buskerud Buskerud Fylkeskommune NJFF Buskerud Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel i Drammen kommune Drammens Sportsfiskere ønsker å bidra i medvirkningsprosjekter tilknyttet de enkelte arealsakene. Vi ønsker deltakelse i alle faser frem til reguleringsplanen skal utarbeides. Våre foreløpige innspill er: 1. Bekker i bebygde områder 1.1 Kjøsterudbekken Drammen Sportsfiskere har de siste 25 år valgt en arbeidsgruppe som årlig har fulgt opp muligheter for å restaurere og gjenåpne Kjøsterudbekken. Store og positive resultater er nådd på strekningen fra meanderpartiet oppstrøms Rosenkrantzgata, via kirkegården til LNF-området opp mot Gamledammen. Nytt stort boligområde ved Travbanen planlegges. Åpning og restaurering av nedre og siste del av Kjøsterudbekken er nå mulig. Vi anbefaler at nytt bekkeløp anlegges med utgangspunkt i kulverten under Rosenkrantzgata, og utnytting av fallhøyden ned til kulverten under Buskerudveien. De gamle nedgravde rørene beholdes om mulig intakt. Som hovedform anbefaler vi at vannet først ledes vestover til enden av byggeområdet. Så vendes vannet østover mot utløpet i Drammenselva nær fergeleiet ved Langesøy. I planprosessen frem til ferdig reguleringsplan tilpasses hovedform av bekkeløpet til planlagt bebyggelse (boligområde og naturmiljø). Gammelt rør anbefales til fortsatt bruk som flomoverløp. Dette vil sikre mot flom i det nye boligområdet. Postboks 335 Bragernes 3001 Drammen www.drammenssportsfiskere.no 73 Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget En helt ny vannstrøm med åpne vannspeil, strykpartier, gyteområder og meanderløp kan etableres helt uten bindinger til det gamle bekkeløpet som allerede er sanert. Hele vannarealet i planområdet bør få status som grøntområde. Det nye bekkeløpet skal fremstå som optimalt for fiskebestandene, sikkert og lett tilgjengelig for barn, unge og familier. Det skal legges til rette for god tilgang for allmenheten, med badekulper og sandstrender flere steder. Det kan anlegges korte naturbaserte kulverter (med naturlig bekkebunn) eller broer der det er nødvendig med overbygging. Målet for vårt kultiveringsarbeid er via utsetting av stedegen sjøørret å prege en betydelig mengde fisk til å vende tilbake til bekken og danne en lokal stamme av selvproduserende, storvokst ørret. Områdets verdi som boligområde vil øke ved å ha vann og vannspeil integrert. 1.2 Landfallbekken Vi støtter fortsatt ideen om åpning og restaurering av Landfallbekken med tilknytning til Backeparken. Mulighetene kan utredes i et eget prosjekt. 1.3 Klopptjernbekken Vi foreslår foreløpig at bekken får et synlig utløp nær det opprinnelige utløpet ved Bragernes torg og at Schwenkeolla gjenåpnes. Vi foreslår også gjenåpning av vannspeilet ved inntaksdammen/Frydenbergdammen. https://www.drammen.kommune.no/no/Kunngjoringer/Sikring-avFrydenbergdammen/ Hele bekkeløpet må kartlegges og vi antar at det kan planlegges for gradvis gjenåpning ved å koble seg på samtidige lokale rehabiliteringsprosjekter innenfor en tidshorisont på ca. 50 år. Se også vedlagt vår «Høringsuttalelse til Vannforskriften 2014» pkt. 2. 1.4 Nøstebekken Nøstebekken er grensebekk mot Lier, og vil tilføre sykehuset og området store kvaliteter dersom den gjenåpnes og restaureres. Gruntvannsområdet (med bukta i Drammenselva/fjorden) som Nøstebekken renner ut i har meget høy bevaringsverdi og kan utvikles og restaureres som habitat for fisk, fugl og vannplanter. Samtidig kan bekken og bukta få høy opplevelsesverdi for allmenheten som oppsøker fjorden og sykehuset. Området skal sikres en rolle i den sammenhengende ferskvannskorridor for fisk mellom Bragernesløpet og Lierelva. Postboks 335 Bragernes 3001 Drammen www.drammenssportsfiskere.no 74 Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget 1.5 Bekken ved Stormoen Bekken som kommer fra Konnerud og går forbi Gosen og Stormoen og til Drammenselva (mellom Gulskogen og Pukerud) åpnes og restaureres i sin helhet. 1.6 Bekker generelt i Drammen kommune Bekkelukkinger må gjenåpnes og bekkene må restaureres, samtidig som kloakk og avløpsvann som nå går i lukkede bekker og rør må føres i separate rør direkte til renseanlegg. Gjenåpning og restaurering av bekkene vil ha en flomdempende effekt, bedre forholdene for økosystemene (vegetasjon, fisk, fugl og insekter osv.), øke den estetiske verdien og rekreasjons-verdien, og samtidig øke verdien av eiendommene i området. Det refereres til Oslo kommunes program for åpning og restaurering av bekker. Som et godt eksempel vises det til restaureringen av Hovinbekken. 2. Brakerøya Brakerøyabanken og Nøstebanken var lenge de siste naturlige sandbankene i elvedeltaet til Drammenselva. De er med sine naturverdier svært viktige for det økologiske systemet. Siden sandbankene nå er oppfylt, gjenstår å finne en modell for utbygging som i best mulig grad ivaretar naturgrunnlaget og de økologiske systemene. Vannmiljøutvalget har i sine uttalelser til Liers og Drammens kommuneplaner (bl.a. i 2007) fremmet en rekke synspunkter som vi kan utdype i kontakt med planleggerne som skal utforme reguleringsplanen. Vi har også konkrete forslag til arealtiltak og bygningskonstruksjoner som kan utelukke negative konsekvenser av skadeflom, stormflo og samtidig ta høyde for forventet økt havnivå. Vi har også innspill til hvordan det rike fiske og fuglelivet i området kan opprettholdes og styrkes. For å kunne bidra med våre erfaringer er vi innstilt på å bli innkalt til drøftinger før planleggingen låser fast de muligheter som ennå finnes. 3. Holmen Planene for utfyllingene av Holmen må konsekvensutredes. Disse planene har nå antatt store dimensjoner. Vi ser at sykehuset, som nylig var plassert ytterst mot fjorden med utsikt mot vest og øst, nå ønskes lukket inne bak en industrifylling. En slik beliggenhet gir ingen synsmessig kontakt med Tangen/Åskollen og de øvrige deler av fjordens vestside. Vi er i denne sammenheng opptatt av: 3.1 Vern av økosystemene Områdene utenfor Holmen-deltaet og Bragernesløpet er det viktigste gyte- og oppvekstområdet for torskestammen i indre Drammensfjord. Postboks 335 Bragernes 3001 Drammen www.drammenssportsfiskere.no 75 Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget Området er også et av de mest miljøbelastede elveutløpene i Norge, samtidig som indre Drammensfjord, Drammenselva og elvedeltaet har størst mangfold av fiskearter både i ferskvann og saltvann i Norge. Hvordan økosystemet fungerer her er ikke kartlagt, og pågående utfyllinger må derfor stanses inntil økosystemet er kartlagt. Ved Bragernesløpet er elva et flomløp. Elvetverrsnittet antas å måtte tilbakeføres til et stadie før 1986-nivå for å sikre mot fremtidige flomskader. Hvilke utfordringer som foreligger, vil nye tverrsnittsberegninger gi svar på. Nye havneområder på Holmen kan ikke påregnes anlagt som videre fylling utover i fjorden. Dette fordi belastningen fra så store og tunge masser øker faren for grunnbrudd. Dessuten er området er i dag regulert som LNF-område for marine biotoper. Tiltakene kan ødelegge viktige gyte/oppvekstområder for stedegen fisk og uten erstatningsområder er det uakseptabelt. 3.2 Tap og erstatning av gruntvannsområder Det finnes store muligheter for å redusere langsiktige tap av verdifulle naturområder. Vi anbefaler anlegg av en kontrafylling opp til minus 20 meter. Dette for å stabilisere allerede utfylte områder, samt erstatte tidligere gruntvannsområder (blant annet de indre sjøgrunner i «Kattegat») som er gått tapt ved tidligere utfyllinger. 3.3 Flomfare Inngrep som fjernet ca. 75% av bragernesløpets strømningstverrsnitt ble i 1986 utført uten vassdragsskjønn eller tilsvarende konsekvensanalyse. Det medførte at økonomisk ansvar for flommen året etter ikke ble plassert. Vårt engasjement den gang fokuserte på naturmangfold og fare for oppstuving og flomfare for bydelene oppstrøms Holmen. Kommunedelplanen som ble vedtatt i 1991 gikk for byggeforbud på den omstridte fyllingen med sikte på å kunne fjerne den når en endelig analyse var gjennomført. Saken har siden den gang jevnlig blitt påpekt av oss. Verdier for 250 mill. gikk tapt ved skadeflommen i 1987 (stormflo og samtidig nedbørsflom). Den direkte årsak til det store skadeomfang antas å være reduksjonen av strømningstverrsnittet som følge av utfyllingen i Bragernesløpet året før. Vannmassene ble stuvet opp i elvebassenget ovenfor før de kunne passere over hindringene ved Holmen. Mer oppfylling, som foreslått av konsulentselskaper og havnevesen, blir lett en økende del av problemet, ikke av løsningen. Vi peker på muligheten for å omplassere uheldige fyllmasser i Bragernesløpet. Det er derfor påkrevet at utbyggerne evner å tenke alternativt og de må tenke økosystembasert. Drammens Sportsfiskere vil engasjere et team av hydrologer for å beregne de aktuelle tverrsnitt. Postboks 335 Bragernes 3001 Drammen www.drammenssportsfiskere.no 76 Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget Samtidig innebærer løsningene omfattende pæling, fjerning av miljøgifter (infiltrert i gamle fyllmasser) og avbøtende tiltak på Holmen for å redusere faren for at byen oppstrøms Holmen blir oversvømmet av en kombinert stormflo/elveflom. Slike tiltak haster det med å gjennomføre, helt uavhengig av Vestre Vikens ønske om å bruke arealene til sykehus. Arealene på Holmen og Lierstranda er så verdifulle at de helt sikkert vil bli bebygd. Derfor må de gode løsningene på bordet først som sist. For å komme et skritt videre med nytt faktagrunnlag, vil vi be om å få utført en uavhengig analyse av strømningstverrsnittet på strekningen Tangen kirke til Jernbanenokken på Brakerøya og tilsvarende av andre tverrsnitt. Ulike faktorer (også den historiske utvikling) må dokumenteres. Dersom et negativt strømningstverrsnitt blir påvist, er det i samfunnets interesse å få klarlagt hvordan trusselen kan fjernes. 4. Nye gangforbindelser over Drammenselva Turveisystemet på Gulskogen bør fullføres opp til Sølfastøya via eksisterende bru over til Sølfastøya, med ny bru over til Langesøy og derfra til fastlandet. Øvre elvebasseng (Gulskogen og Åssiden) knyttes dermed sammen gjennom en rundtur mellom Landfalløya og Sølfastøya. En ny gang- og sykkelforbindelse fra Brakerøya til Strømsø må anlegges. Den nye forbindelsen kan anlegges ved å benytte de gamle steinfundamentene til jernbanen mellom Brakerøya og Holmen. Fra Holmen til Strømsø kan det anlegges en gang- og sykkelvei utført i smijern som hektes på oppstrøms på den gamle jernbanebrua. 5. Tangen (Kobberviktangen, Hedensrudtangen og Nøstetangen) Et stort boligprosjekt er planlagt i vannkanten på tomtene til Drammens Glassverk/Glassverktomta. Prosjektet vil bringe mange nye mennesker ned til vannet. Drammens Sportsfiskere vi bidra til å legge til rette for adkomst til vannet, etablering av gode og sikre fiskeplasser, forbedringer av fiskehabitater i strandsonen, spesielt når det gjelder torskefisk, med tette forekomster av blåskjell og krabber i saltvannssonen. En ferskvannskorridor bør anlegges langs land for sjøørret og abbor. Bunnsubstratet utenfor prosjektet fornyes med tanke på å optimalisere habitatet for både saltvannsfisk og ferskvannsfisk. Postboks 335 Bragernes 3001 Drammen www.drammenssportsfiskere.no 77 Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget 6. Strømsø Nye byggeprosjekter langs kaiområdet på Strømsø planlegges. Disse planene er positive da boligområdet langs elva vil revitaliseres og fjerner inntrykket av en bydel i trafikkforslumming og fysisk forfall. Våre innspill er å gjenåpne flere tidligere gruntvannsområder (med ferskvann) og tilbakeføre tidligere naturforhold og småbåthavner langs øyer, bukter og kanaler tilknyttet historiske plassdannelser på Strømsø. Område 1: «Sandgrunn/Desiliteren» ved Gyldenløves plass. Område 2: Tollbodkanalen og Gåsevadet. Fremgraving av eksisterende steinmurer langs kanalen og mulig fremføring av åpent vannspeil via Gåsevadet til Rundtom. Område 3: Rundtom. Etablere en poll inn i landet, som fanger opp ferskvannet fra utløpet av Leirelva og sikrer gjennomstrømming fra Gåsevadet. 7. Tilgjengelighet for allmennheten Vi anbefaler at det i alle områder settes av arealer som sikrer allmennheten god tilgang til natur og vannmiljø. Det gjelder spesielt turmuligheter, fisking og bading og i bynære strøk. Vedlegg: - Høringsuttalelse til idéfaserapport for nytt Vestre Viken sykehus, 4 sider Høringsuttalelse til Vannforskriften 2014, 6 sider Med hilsen Drammens Sportsfiskere, Vannmiljøutvalget Drammen den 15. februar 2015 ------------------Petter Øijord Postboks 335 Bragernes 3001 Drammen -----------------Hans Støvern -----------------John Tollefsen ------------------Borgar Pedersen www.drammenssportsfiskere.no 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 Drammen kommune Byplan Engene 1 3008 Drammen Drammen 15.02.15 Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel Byen Vår Drammen AS har som formål å vitalisere Drammen sentrum og øke Drammens attraktivitet som senter for kommersielle og kulturelle tilbud til beste for næringsdrivende i sentrum og byens befolkning. Vi er ut fra vårt ståsted tilfreds med det strategiske arbeidet som pågår i byutvikling og at de mål som er formulert støtter den videre utvikling av et godt og sterkt bysentrum. Vi registrerer at kommunen i Bystrategiens arealdel også er opptatt av å utvikle bydelssentrene. Vi har tidligere ikke hatt innvendinger mot dette basert på at det er snakk om nærsentra. BVD er imidlertid opptatt av hvordan kommunen gjennom arealdelen søker å konkretisere dette arbeidet. 1. Vi kan lese at kommunen tenker seg at det skal foregå aktivt planarbeid for å styrke senterfunksjonen i flere bydeler. Dette krever ressurser og innsats. Det er neppe galt, men forutsetter at kommunen styrer utviklingen i de ulike bydeler slik som beskrevet: ”Dersom bydelssentraene hadde et handels- og servicetilbud som dekket innbyggernes hverdagsbehov, hadde flere kunnet gjøre flere av hverdagens småærend med sykkel, barnevogn eller til fots”. Det er imidlertid ikke vanskelig å tenke seg at det kan dukke opp eiendomsutviklere som ønsker å tenke mye større i enkelte bydeler. Vi vil advare mot en for liberalisert holdning til slike interesser og ønsker derfor at premissene skal bli tydeligere. 2. Fortetting i sentrum har et stort potensial, men utviklingsprosessene her er vesentlig mer ressurskrevende for kommunen å betjene og styre enn utvikling/utbygging i bydelene. Dette skyldes en rekke forhold, blant annet kompleks grunneierstruktur og forholdet til bygningsvern og kulturminner i sentrum. 107 Som nevnt i pkt. 1 ser vi at kommunen vil styrke innsatsen i bydelene. Et scenario vi kan utlede av dette er at kommunen dreier oppmerksomheten mot bydelene og ikke makter å reservere nok innsats i den krevende bytransformasjonen i sentrumsområdene. Dette er et spørsmål om prioritering og organisering. Vi mener at kommunen i plandokumenet må presisere at man vil sikre ressursmessige og organisatoriske grep når det gjelder å følge opp de krevende transformasjonsprosessene i sentrum. Vi mener faktisk at innsatsen til og med må styrkes betydelig. Dette er viktig for å innfri ambisjonene, oppnå målsettingene og gi investorer og samarbeidspartnere forutsigbarhet knyttet til kommunens evne til å samhandle og å følge opp. Med vennlig hilsen Tom Søgård Daglig leder
© Copyright 2024