Høringsinnspill kategori D: Enkeltpersoner
Høringsinnspill kategori D: Enkeltpersoner Innhold D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7 D8 D9 D10 D11 D12 D13 D14 D15 D16 D17 D18 D19 D20 D21 D22 D23 D24 D25 D26 D27 D28 D29 D30 D31 D32 D33 Frode Torvik Randi W. Øynes Anonym Terje Dokken Marianne Dalgard Anders Mogensen Per Aimar Carlsen Ole Oppen Ann Kathrin Jantsch Marianne Dalgard Ida Marie Brown Brian Brown Knut Presberg Ole L. Dalegården Tore Wik Brede Holst Helge Jahn-Larsen m.fl. Erling Jarl Johnsen Jarle Andreassen og Asbjørn Thorkildsen Advokat Halvor Storemoen for grunneier Sven Arntzen Tomas Emil Engh Lars Harald Heggen Bjørn og Tove Frøvoll Thoresen Dag Thomas Nybø-Sørensen Eleonore Rosenvinge Strøm Torbjørn Faber Geirbo Nina Paulsen Jon Steinar Olufsen m.f. Elin Vera Hostvedt Ulf (ikke oppgitt etternavn) Haakon Fossen Olav Roholdt s. 2 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 8 s. 14 s. 16 s. 19 s. 21 s. 22 s. 24 s. 25 s. 26 s. 31 s. 32 s. 33 s. 34 s. 37 s. 41 s. 44 s. 46 s. 47 s. 49 s. 51 s. 55 s. 59 s. 62 s. 65 s. 66 s. 68 s. 69 s. 70 2Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: FCFEHN Registrert dato: 19.01.2015 21:58:10 Innledning Uttalelsen gis ¤ På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Frode Etternavn Torvik Adresse Olav Kyrres gate 10 Postnummer Poststed 3046 DRAMMEN Telefon 90144087 E-post [email protected] Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen ¤ Nei Navn på høringssaken £ Høringssvar - Utbyggingsavtale for Engene 100 med flere T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel £ Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring Uttalelse til saken Marienlystområdet bør ikke endre formål fra idrett til transformasjonsområde for byutvikling. Marienlyst som et sentrumsnært idrettsområde er en sjelden kvalitet som vil gå tapt når dette området avsettes til transformasjonsområde/boligformål. Et slikt formål vil bidra til å privatisere området, og være lite i samsvar kommuneplanens visjoner om folkehelse, fysisk aktivitet, samt å tilføre nye kvaliteter i de ulike bydelene. Området bør beholdes som en sentrumsnær idrettspark .Transformasjonsområde for byutvikling er for øvrig et uklart arealformål. Høringsuttalelse (KF-239) - side 1 3 Fra: 'Randi W. Øynes' [[email protected]] Til: Kommunepost Drammen [[email protected]] Kopi: Sendt: 26.01.2015 17:41:59 Emne: Kommuneplanens arealdel til høring - gangstier/fotgjengere i Strømsø bydel Vedlegg: Jfr. bydelsmøte torsdag 22.1.2015 på Marienlyst skole. Jeg savner er overordnet plan for gangstier/fotgjengere. Det er viktig å tilrettelegge for at gående kommer greit fram. Eksempel: Fotgjengere fra områdene ved tidligere Maxi, Marienlyst skole og Drammen kommunale bad hadde tidligere en grei vei å gå til Drammen bibliotek/Papirbredden. Nå er imidlertid fotgjengerfeltet helt i begynnelsen av Konnerudgata flyttet lengre opp i denne gata. Dette innebærer - og oppleves som - en stor omvei, særlig for skoleklasser og barnehager på tur for eksempel til biblioteket. Enkeltpersoner prøver også å krysse gata der hvor fotgjengerfeltet tidligere lå, og det oppstår trafikkfarlige situasjoner. Randi W. Øynes Sendt fra min iPad Denne eposten har blitt sjekket og ingen problem funnet. Click here to report this email as spam 4 5 Drammen Kommune Drammen, 22. januar 2015. Ang. Konferanse ifbm Byplan Bragernes på Børresen skole 21. januar 2015. Først vil jeg takke for et innholdsrikt møte med en god møteleder. Vi fikk en grei innføring i hvilke tanker som byen har å arbeide med når vi snakker om planene fremover mot 2036. Ser at nesten alt er tatt med i utvikling mot målet der fremme. Det kom mange innspill fra de fremmøtte til denne planen. Mitt innspill her i etterkant av møte er rettet mot de muligheter som ligger i utviklingen av SPIRALEN/SPIRALTOPPEN. Spiralen ble ikke nevnt på møte. Jeg har heller ikke lest noe i Planbeskrivelsen eller høringsutgavene. Innspill: Hva om det ble utviklet en så spektakulær lyssetting inne i Spiralen, en attraksjon som ble slik at alle ville snakket om det og «måtte» kjøre der? Men, jeg er klar over at det må finnes en løsning som ivaretar kjøresikkerheten. Hva om det blir laget en heis inne i fjellet opp til Spiraltoppen fra inngangen til Zik Zakken? Da er blir det en lettvint måte å komme opp og inn i å bruke marka for «alle». Da står utfordringen igjen å utvikle Spiraltoppen til noe unikt, da kommer det turister til Drammen. Under Bystrategimål er målene at vi skal øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder. Da vil jo Spiraltoppen med marka være meget viktig sted å drive fysiskaktivitet ut i fra. Så da gjenstår det et motto for mitt innspill: «HUSK AT GALSKAP KAN SELGES» Til slutt vil jeg nevne at vi har alt i Drammen/Bragernes inkl mennesker til å få til den ønskede utvikling mot 2036. Ønsker alle de involverte i utviklingen lykke til! Vh Terje Dokken Bragernes beboer. Peder Buchsgt. 5 3014 Drammen Mobil 934 80180 6 7 8 Innspill til høring, Gulliksrud Viser til Planbeskrivelse, Høringsutkast november 2014 og forslag om omgjøring av Gulliksrud fra LNF til næringsvirksomhet. Synspunkt: Vi ønsker ikke at området i sin helhet omreguleres til næringsvirksomhet. Bakgrunnen for dette samt alternativt forslag til løsning er gjengitt nedenfor. Begrunnelsen Vi savner en helhetlig strategi rundt bygda vår Skoger. Det er mange pågående initiativer som virker lite koordinerte. Eksempler på dette ny Svelvikvei, ny nedfart fra Fjellsveien, forslag om godsterminal, spesialavfallsanlegg, utvidelse av Lindum, uttak av mineraler på Vardåsen og omgjøring av store arealer til næringsvirksomhet. Alle disse foreslåtte endringene truer dyrket mark, det landlige preget på bygda, og dens evne til å være en trygg ramme for barn, voksne og husdyr samtidig som matproduksjonen opprettholdes. Når en ser på forslaget om omgjøring av Gulliksrud fra LNF til næringsformål så mener vi at følgende fire punkter ikke har blitt tilstrekkelig vektlagt i vurderingen: 1. 2. 3. 4. Helhetlig tankegang rundt utvikling av Skoger som lokalmiljø og matprodusent Nærhet til Skoger skole Trafikk og trafikkrelaterte utfordringer på veinettet i og rundt Skoger Lokale forhold på Gulliksrud Nedenfor følger en kort utredning av de fire punktene, samt alternativ løsning som vi mener vil være mer hensiktsmessig. 9 Helhetlig tankegang I egne planer understreker kommunen at det er viktig å opprettholde sammenhengende grøntområder for jordbruk og rekreasjon. Spesielt nevnes øst-vest aksen på Skoger. En tydeligere og viktigere akse er nord-sør aksen gjennom dalen. Fra Åskollen Gård i nord, via grøntanleggene på Åskollen, Solums kulturmarker, forbi Eik, videre langs begge sider av Gamle Sørlandske til grensen mot Vestfold. Områdene vil kunne være en unik mulighet for rekreasjon, bynært landbruk, miljøvennlig boligbygging og en optimal utnyttelse av allerede eksisterende skoler på Åskollen og Skoger. Dersom man båndlegger Gulliksrud som industriområde mister man muligheten for å legge en fremtidig Ungdomsskole som skal dekke Åskollen / Kniveåsen / Skoger. Både øst- og vestsiden av Gamle Sørlandske fra Eik til Fagerheim egner seg for utbygging av boliger. Her kan Drammen Kommune bli en foregangskommune ved å legge opp til bygging av nullutslipphus. Småhus / rekkehus / bakkenære terrassehus er mangelvare i Drammen. En slik bebyggelse vil tiltrekke seg beboere som heller ønsker seg nærhet til naturen i stedet for høyhus. Området har kort vei til E18, nærhet til jernbane og en mulig reetablering av Skoger stasjon. Gamle Sørlanske-Fagerheimsletta omgjøres til miljøgate. Dette vil gi Drammen en unik mulighet til at man mener alvor når man ønsker å sette bomiljøet i fokus. Området er i følge politiet et av de verste områdene med tanke på for høye hastigheter. Politiet har gjennomført en rekke kontroller, (flere førerkort beslaglagt) men fremdeles er hastighetene alt for høye. Skoger er Drammens siste store sammenhengende LNF-område. Dette krever en særdeles omtenksom forvaltning. Kombinasjon av ny nedfart fra Fjellsveien med mulig nytt næringsareal på vestsiden av E18 (se skisse 1 og 2, samt forslag til alternativ løsning) Etablering av Skoger som et trygt sted for barnefamilier, med lokalsamfunn rundt skole og flerbrukshall – ref mål 6.6 i Planbeskrivelse. Dette vil bety at området rundt skolen (om en først skulle omregulere dyrkbar mark) burde prioriteres til boligformål (se også forslag til løsning nedenfor). Mulighet for trygg skolevei ligger til rette med et minimum av tiltak. Grunnen er jo enkelt og greit at området er "nærmeste nabo" med skolen. Hvor mange steder har man sjansen til å bygge nye boliger vegg-i-vegg med skole og flerbrukshall? Befolkningsvekst kan håndteres i Skoger med enkel link til mulig kollektivt knutepunkt på Eikhaugen Åskollen skole er allerede underdimensjonert pga Knivåsen, Skoger har kapasitet til nye bostander og flere skolebarn. Ref overnevnte punkt om fremtidig ungdomsskole. Nærhet til Skoger skole Tanken om å benytte skolen og flerbrukshallen som aktivitetssentra og samlingspunkt, jamfør Kommuneplanen rimer dårlig med å legge en næringsvirksomhet (type C) helt inntil skolens uteområder/nye boliger. Omgjøring til næringsvirksomhet på Gulliksrud vil være irreversibel, og tanken om å bygge et lokalsamfunn i landlige omgivelser forringes. Skolevei for mange barn vil bli berørt, i strid med mål i planbeskrivelse avsnitt 6.6. Gamle Sørlandske, Fagerheimsletta og Gundesølina vil bli mer trafikkert 10 o Skoleveien for barn fra Fagerheimsletta og Lerpeveien/Lindumveien krysser Gamle Sørlandske er spesielt utsatt o Barn fra Kobbervikdalen vil måtte krysse vei inn til næringsvirksomhet C næring vil bringe med seg mer svevestøv og eksos i lufta i umiddelbar nærhet av skole, SFO og flerbrukshall Økt støy i skolens uteområder, og bebyggelsen rundt (merk at slik industri ikke nødvendigvis følger 08.00-16.00 arbeidstider) Trafikk og relaterte utfordringer Den foreslåtte omlegging av Gulliksrud vil øke belastningen på Gamle Sørlandske, Fagerheimsletta og Gundesølina (som allerede er overbelastet trafikalt) Ny Svelvikvei vil skape økt trafikk i Gundesølina fra Konnerud til Svelvik. Gundesølina er underdimensjonert, passerer flere gårdstun samt Skoger skole. Ny Gundesøline bør etableres. ( se eget punkt) Området er oppjustert fra ”hvit” til gul sone i støykartet. Dette indikerer at Drammen Kommune forventer en enda større trafikkøkning. ”Ny Gundesøline” Nedføring fra Fjell til E18 er utredet, men må utsettes pga negative konsekvenser for Fjell samt stor høydeforskjell. Ny nedføring fra Fjell kan kombineres med bygging av ny Gundesøline fra Skoger Kirke (Fjellsveien) ned mot grustak på vestsiden av ”Dråpen”, gjennom undergang , ut gjennom ”Dråpen” og ut til Eik-krysset. Da er både Fjell- og Konnerudnedføring (fra sørsiden) på plass (se skisse 2). Pga sterkt redusert fremkommelighet i sentrum i rushtider benytter svært mange bilister fra Konnerud veien om Skoger / Gundesølina som tilkomstvei til E18. Dette har gitt stor trafikkøkning i Gundesølina/Fagerheimsletta uten at det har blitt iverksatt hastighetsdempende tiltak. Ytterligere fartsdumper samt endrede hastighetssoner må etableres. Dette området er også i følge Politiet vært belastet med stygg kjøring. Byen skal sette fokus på etablering av konsentrert bebyggelse/høyhus. Skoger er et område der Drammen kan tilby sine innflyttere et alternativ til dette. Småhus og rekkehus/terrassehus er meget velegnet i dette området. Mye av den foreslåtte utbyggingen i sentrum, slik som Gulskogen og Berskaug, vil skape enda større press på sentrumstrafikken, da det meste av trafikken fra disse områdene må gjennom sentrum. Gulliksrud vil kunne få direkte adkomst til E-18 for trafikk i retning mot Oslo og Tønsberg. Lokale forhold Gulliksrud er kupert, sør-nord aksen danner en «knivegg» langs midten av Gulliksrudfeltet Utbygging vil kreve store endringer av terrenget (planering), noe som vil endre landskapet i Skoger Om det fylles opp masse vil bebyggelse langs gamle sørlandske få endret sitt utsyn, i tillegg vil næringstomter bli mindre synlige fra veien. 11 Den mest sannsynlige fremgangsmåten vil være å fjerne store mengder masse (slette ut «kniveggen»). Dette vil endre hele områdets fremtoning, samt viske ut naturlig støyskjerming mot E18 for Skoger skole og omkringliggende bebyggelse. Området blir benyttet til skigåing på vinteren, og tur og rekreasjonsaktiviteter for dyr og mennesker etter tresking Utbygging av Gulliksrud med C næring vil degradere verdien av nytt boligfelt vest for skolen og bebyggelsen rundt. Med nytt boligfelt ved Skoger skole og allerede etablerte småbarnsfamilier i området kan man frykte hva et nabolag av typen C-næring vil si for barnas trygge lek. Alternativ løsning Legge næringsvirksomhet vest for E-18 i kombinasjon med mulig ungdomsskole på vestre del av Gulliksrud (se skisse 1). Dette kunne også vært kombinert med ny nedkjøring fra Fjellsveien (se skisse 2) Fordelene med dette vil være: Begrenset reduksjon i dyrka mark Mulig kombinasjon med ny nedkjøring fra Fjellsveien Enkel adkomst til næringstomt fra jernbane Ved små tiltak, enkel adkomst fra E-18 (fra sør og nord) og Konnerud/Fjell Ingen eller begrenset berøring av skoleområdet, fritidstilbud og skolevei På sikt sikret ungomsskole for skoger og omegn Bedre visibilitet fra vei og jernbane Mindre inngrep i lokalsamfunnet enn tiltak foreslått på Gulliksrud alene Løsningen vil sikre en mer helhetlig tankegang for Skoger med vekst i innbyggertall og oppbygging av lokalsamfunn rundt skolen. Alternativt, beholde hele Gulliksrud som ett sammenhengende jordbruksområde (samme som det overnevnte med unntak av ungdomsskole) 12 Skisse 1: Skisse 2 (to alternative innganger fra Fjellsveien): 13 Visjon - Skoger, Drammens grønne lunge: 14Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: BFPR6V Registrert dato: 09.02.2015 15:05:42 Innledning Uttalelsen gis ¤ På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Per Aimar Etternavn Carlsen Adresse Planteskolen 18 Postnummer Poststed 3024 DRAMMEN Telefon 91315795 E-post [email protected] Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen ¤ Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel £ Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring £ Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Høringsuttalelse (KF-239) - side 1 15 Uttalelse til saken Det må etterstrebes at allerede etablerte grønne lunger i Drammens bydeler blir opprettholdt. Utviklingen av nye møteplasser for kommunens innbyggere i bydelene må prioriteres. Med møteplasser menes både fysiske bygg, men minst like viktig uformelle møteplasser utendørs - park, lekeplass, områder for uformell fritidsaktivitet. Drammen kommune bør intensivere etablering av Berskauområdet som idrettsanlegg. Knytt dette området sammen med "Ligosenteret" som naturlig må bli sentrum på Åssiden. Et overbygg over R263 mellom Ligosenteret og Berskau som inneholder park, gangveier, balløkke, skatepark vil binde sammen to viktige områder på Åssiden og skape en naturlig portal for reisende inn til Drammen. Overbygging vil dempe trafikkstøy, gjøre tilgjengeligheten til idrettsområder og elven bedre. Drammen kommune må legge til rette for at Drammen skisenter får mulighet til å tilpasse driften til nye aktiviteter som publikum ønsker. Reguleringsarbeid for å tilpasse aktiviteten til dagens behov er viktig for å sikre drift og dermed sikre enkel adkomst til Drammensmarka hele året, gir tilbud til alle aldersgrupper hele året, kan bidra til å trekke turister til byen og skaper arbeidsplasser. Siden 2000 er alle tilbud i Åssiden bydel bygget ned. Det har vært lite nybygging. Må ha alle typer boliger, små og større leiligheter. Dette kravet må settes til alle utbyggere. Bydelen må planlegges slik at behovet for transport blir mindre. Det bør etableres en gangbro over Drammenselva fra Pukerud til Åssiden. På denne måte fullfører man mulighetene for rundturer i Drammen over broene. Effekten av Ypsilon og Øvre Sund bru er at drammensere ser muligheter for rundturer via broene i Drammen. Ved en ny bro som knytter sammen Pukerud og Åssiden vil rundturene over elvene gi nye muligheter for fysisk aktivitet, skape nærhet på tvers av elven mellom bydeler og gjøre elven mer tilgjengelig for befolkningen. Drammen kommune må sikre bedre tilgjengelighet til marka og skilte bedre hvor man man kan starte på turer i Drammensmarka. For å få flere til å bruke allerede etablerte gangveier langs elva må belysning på plass - som det er gjort fra Pølsesvingen til Landfalløybroen. Hvia man i tilleg sikrer god belysning på gangveier og andre turveier vil brukshyppigheten øke betydelig i høst og vinterhalvåret. Fortau, gangveier Et lite hjertesukk etter bydelskonferansen på Åssiden: Hvis administrasjonen i Drammen kommune mener en fotballhall på Åssidenbanen hindrer adkomst til elva og derfor er et problem å realisere må noen gripe inn og realitetsbehandle det. Tilgjengelighet til elva i det området skjer via Vårveien og evte via Drammen Camping. En fotballhall vil ikke være noe hinder for adkomsten 16 Grønne forbindelser og betydningen av blågrønn struktur. Trassèer: Fra Elvepromenaden via Hotvet og Øren til marka og i Tomineborgdalen - fra fjorden til marka For å følge opp «Strategien for utvikling av grønne forbindelser, uterom og fellesarealer» vil jeg ta opp to forhold som gjelder grønne forbindelser mellom elv og skog. Tverrforbindelser for turgåere fra elva og innover mot marka er, som det er beskrevet i Strategien, viktige for rekreasjon og trivsel for innbyggerne i byen. Det gjelder to mulige tverrforbindelser på Bragernes, den ene i området Hotvet/Landfalløya – Øren og den andre på grensen mot Lier, i Tomineborgdalen: 1. Fullføre Hotvetallèen som del av en grønn forbindelse fra elv til skog. Få til en sammenhengende trassè fra eksisterende elvepromenade Bragernes - Åssiden med en tverrforbindelse til Ørenkollen og marka. To planlagte byggeprosjekter med ny boligbebyggelse i Øvre Storgate 124 og Landfalløya 7 muliggjør en oppgradering av Hotvetallèen til å bli en allè med tosidig beplantning fra Rosenkrantzgata til elva og samtidig få en forbindelse til elvepromenaden. I Reguleringsbestemmelsene for Øvre Storgate 124 står det i §1-1. pkt f : «Når eiendommene 115/987 og 849 skal bygges ut i henhold til denne planen må Hotvetallèn bygges over den aktuelle eiendommen med samme utførelse som resten av allèen.» Ser en denne forbindelsen i sammenheng ned til elva, vil en få en sammenhengende allè helt ned til turveien ved også å ta inn bestemmelse om videreføring av allèen på eiendommen 115/491 med adresse Landfalløya 7. 2. Utnytte Tomineborgdalen til en tverrforbindelse fra fjorden og opp i Drammensmarka. En mulig trassè går nedenfra fjorden, deretter langsmed eksisterende bebyggelse og i nord over i en åpen dal og delvis eksisterende bekkefar. Opparbeidelse av tursti og med mulighet for å få til åpen en åpen bekk i området, vil og kunne bli et positivt samarbeid med Lier kommune. Legger ved kart som viser områdene. Håper disse momentene tas inn i den videre behandling av planen. 17 18 19 20 Fra: Ann Kathrin Jantsch [[email protected]] Til: Kommunepost Drammen [[email protected]] Kopi: Sendt: 12.02.2015 20:58:35 Emne: Innspill kommuneplanens arealdel for 2014-2036 Vedlegg: Innspill kommuneplanens arealdel fra Tangen-boere Transport: - Forbedret gang- og sykkelvei! Fortrinnsvis langs fjorden. - Ny Svelvikvei hvor det tas hensyn til myke trafikanter (jf. støy/sikkerhet). Bokvaliteter: - Bort med industrien som forårsaker forurensning/støy og mye tungtrafikk. Industri bør ikke ligge i boligområder. - Bort med tungtrafikk! - Tilgang til fjorden med dens kvaliteter. - Grønne lunger ved fjorden (bade-/grill-/spillplasser/lekeområder/café…). Gode rom: - Revitalisering av den gamle danseplassen ved St. Hansberget. - Merket: Rekonstruksjon av paviljongen. - Skippergata = Miljøgate. Realisere den gamle reguleringsplanen. Mvh. Ann Kathrin Jantsch 21 Forslag om å forbedre Strømsø torg som kollektivknutepunkt. Jeg viser til planbeskrivelsen av Kommuneplanens arealdel som er på høring. Det står å lese under overskriften 4. Knutepunktutvikling, at Strømsø sentrum med jernbanestasjonen og bussterminalen er Buskerudbyens viktigste kollektivknutepunkt. Det skal legges til rette for videre knutepunktutvikling, med arbeidsplasser og byfunksjoner i tilknytning til kollektivknutepunktet og Høgskolen/Papirbredden. Det er et mål i Buskerudbyen at det skal legges til rette for at folk velger bussen i steden for bilen til toget. Busstilbudet i Drammen skal utvikles til et høykvalitets busstilbud Et godt virkemiddel for å oppnå økt kollektivandel er å la bussen stoppe ved togstasjonen. Hverken Strømsø torg eller bussterminalen, eller de to sett i sammenheng fungerer i dag. De fungerer for den som skal skifte mellom buss og tog, og den nye Strømsø torg har ikke levd opp til visjonene for å anlegge det. Det er viktig at kommunen i prosessen med å fastsette ny arealdel forholder deg til disse kjensgjerningene og ikke låser seg til at dagens løsning skal ligge som for videre utvikling av området. Plan for utvikling av knutepunktet Strømsø må omfatte Strømsø torg. Strømsø torg med jernbanestasjonen er byens viktigste kollektivknutepunkt. Her har det gjennom tiden vært lagt opp til at de reisende skal ha enkel overgang mellom transportmidlene. Fram til 2011 var det kort avstand mellom bussen og toget. Nå er det for spesielt interesserte å finne fra til bussen. Det er mørkt og dårlig merket fram til bussterminalen. På terminalen er det ikke mulig å finne ut hvor bussen stopper. Det er kaldt å stå å vente, og kiosken er nedlagt. Jeg har erfart å komme med toget fra Oslo for å oppleve å være innestengt på stasjonen av sikkerhetsvakter som passer på at folk ikke sniker seg inn på konserten. Det var ingen god opplevelse. Torget er de fleste dager en stor tom, mørk plass med skarp lys felt ned i bakken. Jeg leser i Byavisa at Elvefestivalens hovedscene flyttes tilbake til Gamle kirkeplass. Både publikum og artister har ønsket dette. Blant annet er ikke Strømsø torg stort nok. Byen har mange flotte steder hvor det arrangert konserter og festivaler. Strømsø torg egner seg ikke. Jeg foreslår på denne bakgrunn at bussen flyttes tilbake til Strømsø torg, og at torget oppgraderes med sikte på å være et kollektivknutepunkt med enkel overgang mellom transportmidlene. Bussterminalen kan frigjøres til andre formål. Fossefallet kan f.eks flyttes hit som midtpunkt i en liten park med gateselgere og yrende folkeliv på vei til Papirbredden. 22Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: 7KQX5V Registrert dato: 14.02.2015 22:14:27 Innledning Uttalelsen gis ¤ På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Ida Marie Etternavn Brown Adresse Danvikgata 3C Postnummer Poststed 3045 DRAMMEN Telefon 97081584 E-post [email protected] Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen ¤ Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel £ Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring £ Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Høringsuttalelse (KF-239) - side 1 23 Uttalelse til saken Forslagsstillere: Ida Marie Brown og Brian Brown Bydelen Brakerøya vil i årene som kommer bli gjenstand for en rekke endringer. Den er blant annet valgt ut som lokasjon for nytt områdesykehus, og stadig nye områder blir regulert til omfattende boligutbyggelse. Samtidig har CC-senterets nye eiere bestemt at bygningsmassen deres skal gjennomgå omfattende renovasjon. CC-senteret er Norges eldste handlesenter, og for sentrum er det positivt at eierne nå ønsker å la det oppstå i nye klær, da det med tiden er blitt nokså nedslitt. Senteret har en unik beliggenhet langs sentrumsaksen mot Lier. Trafikalt står Brakerøya overfor flere utfordringer. Rundkjøringen ved munningen av Bragernestunnelen er belastet med stadig økende trafikk fra de respektive tilfartsveiene, og det meldes om flere nestenulykker på grunn av et uoversiktlig trafikkbilde på stedet. Med en ytterligere økt trafikk på grunn av flere boliger, opprustet senter og nytt sykehus, vil det kreves tiltak for å gjøre veien tryggere. Drammen kommune har i dag en opparbeidet elvepark med sammenhengende tur- og rekreasjonsområde fra Åssiden til Brakerøya. Områdene fra Ypsilon til Bragernes Strand er mest benyttet, med handels- og bespisningsfasiliteter tett i nærheten. Sentrumshandelen har de siste årene blitt utarmet, blant annet på grunn av at perifert plasserte senterstrukturer som Gulskogen gjør seg attraktive med større butikkmiks og praktisk innretning. Sentrum har gjennom årene satset på mange ulike tiltak for å gjøre seg mer attraktive, med vekslende hell. Elveparken er imidlertid beviselig en attraksjon for mange, og benyttes flittig, spesielt i sommerhalvåret. En kombinasjonsløsning som knytter handelen tettere opp mot sentrum som rekreasjonsområde kunne derfor være en aktuell løsning. Bevegelsen mellom Union og sentrum er som nevnt relativt stor, og å skape en ny base i den nedre enden av elveparken vil kunne utvide det aktive området fra sentrum til Brakerøya. Forslaget til kommuneplanens arealdel går ut på både å gjøre sentrumshandelen mer attraktiv ved å utnytte den eksisterende elveparken med dens fasiliteter, og foreta grep for å gjøre trafikkbildet på Brakerøya sikrere og mer oversiktlig. Vi ønsker at Drammen kommune skal foreslå et makebytte med eierne av CC-senteret. Senteret vil da få mulighet til å flytte sin virksomhet nærmere elvebredden og skape en attraktiv fortetning i enden av elveparken. Det kan tenkes restaurant, isbar, kiosker, kafeer. Den eksisterende Strandgata fra rundkjøringen ved Holmen til munningen av Bragernestunnelen forsvinner. Trafikken legges i stedet bak senteret, i Tomtegata, og denne utvides i samsvar med trafikale behov. 24 Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: E378KV Registrert dato: 14.02.2015 22:50:30 Innledning Uttalelsen gis ¤ På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Brian Etternavn Brown Adresse Th. Simensens vei 18 Postnummer Poststed 3041 DRAMMEN Telefon 40403402 E-post [email protected] Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen ¤ Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel £ Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring £ Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Uttalelse til saken Forslagsstillere: Brian Brown I og rundt Drammen sentrum finnes det i dag parkeringsarealer som er relativt store og har en lav utnyttelsesgrad per areal da de bare har én flate. Her kunne det tenkes alternative utforminger for å gjøre omgivelsene mer attraktive, for eksempel slik Vancouver i Canada har valgt å regulere sine parkeringsplasser. Der var sentrum i begynnelsen av 90-årene på vei til å dø ut, men kommunen og det lokale forretningslivet gikk sammen om en rekke tiltak, blant annet en beslutning om å legge alle offentlige parkeringsarealer under tak og etablere parsellhager for utleie på takene. Leietakerne fikk mulighet til å selge sine lokale varer på byens torg, og den tidligere utdøende grønnsaks- og blomsterhandelen fikk en ny oppblomstring. Byen fikk både grønne tak og kortreist mat som et resultat av nysatsningen. Det ble dessuten satset på prosjekter som urban birøkting, og det lokale dyre- og plantelivet blomstret opp i byens parker og grøntområder. I tillegg til en massiv utbygging av gang- og sykkelveier, samt en storstilt satsning på offentlig transport, bidro dette til å løfte Vancouver sentrum fra et dødt og kjedelig område til en superaktuell og levende bykjerne. Fra 1997 til 2014 har antall mennesker som bor i Vancouver sentrum økt med 75%. Drammens tidligere kjennemerke, grønnsakstorget, er de siste tiårene dessverre blitt kraftig redusert, og butikklivet i sentrum er blitt utarmet, blant annet på grunn av fremveksten av store kjøpesentre i utkanten av byen. Forslagsstillerne har tenkt på ulike løsninger for å gjøre sentrum mer attraktivt som handelsarena. Forslaget går ut på å implementere en lignende løsning som den Vancouver har valgt, i Drammen for å støtte opp om sentrum som handelsarena og ivareta det lokale dyre- og plantelivet, samt bygge opp en ny attraksjon i forbindelse med eksisterende parkeringsarealer. Presentasjon ved Penny Ballem for NHO, Oslo 08.01.15 ettersendes på papir da formatet ikke ble akseptert i det elektroniske skjemaet Høringsuttalelse (KF-239) - side 1 25Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: IU5HWK Registrert dato: 15.02.2015 08:34:37 Innledning Uttalelsen gis ¤ På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Knut Etternavn Presberg Adresse Mellomenga 10 Postnummer Poststed 3404 LIER Telefon 47388467 E-post [email protected] Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen ¤ Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel £ Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring £ Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Uttalelse til saken Transformasjonsområde er ikke godkjent arealformål iht til veiledere og produktspesifikasjoner. Det er sannsynligvis mer riktig bruke hensynsone i henhold til PBL §11-8 bokstav e. Her brukes begrepene omforming og fornyelse, som er begreper som ligger "nærmest" transformasjon. Digresjon: Hvis man kaller transformasjonsområde for et arealformål. Hva med neste rullering av kommuneplanen? Skal det da hete "Transformasjonssområde, eksisterende"? Høringsuttalelse (KF-239) - side 1 26 Høringsuttalelse Feltnavn: 46. Gulliksrud Viser til Planbeskrivelse, Høringsutkast november 2014 og forslag om omgjøring av Gulliksrud fra LNF til næringsvirksomhet. Synspunkt: Vi ønsker ikke at området i sin helhet omreguleres til næringsvirksomhet. Bakgrunnen for dette samt alternativt forslag til løsning er gjengitt nedenfor. La oss også se hva byplanplansjefen hadde å si i Drammens tidende (DT) 22.12.14. Her går det frem at Skogerhallen er en suksess og det påpekes at det er viktig med kjent og trygg vei til slike tilbud. I tillegg sier hun: "Drammen har rikelig med sentralt beliggende områder som med fordel kan bygges om for annen bruk før man tar i bruk "nye" arealer i kultur- og rekreasjonslandskapet". I tillegg har ordføreren kommet med følgende oppfordringer og utstpill i DT 12.01.15: "Hele byen skal høres" " (…) Ekspertene er de som bor i byen! Det er beboerne som sitter nært i bydelene som har skoen på." Vi vil med innspillene nedenfor gjerne beholde det positive i Skoger og være med å forme bydelen videre! Begrunnelsen Vi savner en helhetlig strategi rundt bygda vår Skoger. Det er mange pågående initiativer som virker lite koordinerte. Eksempler på dette ny Svelvikvei, ny nedfart fra Fjellsveien, forslag om godsterminal, spesialavfallsanlegg, utvidelse av Lindum, uttak av mineraler på Vardåsen og omgjøring av store arealer til næringsvirksomhet. Alle disse foreslåtte endringene truer det landlige preget på bygda, og dens evne til å være en trygg ramme for barn, voksne og husdyr samtidig som matproduksjonen opprettholdes. Når en ser på forslaget om omgjøring av Gulliksrud fra LNF til næringsformål så mener vi at følgende fire punkter ikke har blitt tilstrekkelig vektlagt i vurderingen: 1. 2. 3. 4. Helhetlig tankegang rundt utvikling av Skoger som lokalmiljø og matprodusent Nærhet til Skoger skole Trafikk og trafikkrelaterte utfordringer på veinettet i og rundt Skoger Lokale forhold på Gulliksrud Nedenfor følger en kort utredning av de fire punktene, samt alternativ løsning som vi mener vil være mer hensiktsmessig. 27 Helhetlig tankegang I egne planer understreker kommunen at det er viktig å opprettholde sammenhengende grøntområder for jordbruk og rekreasjon. Spesielt nevnes øst-vest aksen på Skoger. En tydeligere og viktigere akse er nord-sør aksen gjennom dalen. Fra Åskollen Gård i nord, via grøntanleggene på Åskollen, Solums kulturmarker, forbi Eik, videre langs begge sider av Gamle Sørlandske til grensen mot Vestfold. Områdene vil kunne være en unik mulighet for rekreasjon, bynært landbruk, miljøvennlig boligbygging og en optimal utnyttelse av allerede eksisterende skoler på Åskollen og Skoger. Dersom man båndlegger Gulliksrud som industriområde mister man muligheten for å legge en fremtidig Ungdomsskole som skal dekke Åskollen / Kniveåsen / Skoger / Kobbervikdalen. Både øst- og vestsiden av Gamle Sørlandske fra Eik til Fagerheim egner seg for utbygging av boliger. Her kan Drammen Kommune bli en foregangskommune ved å legge opp til bygging av nullutslipphus. Småhus / rekkehus / bakkenære terrassehus er mangelvare i Drammen. En slik bebyggelse vil tiltrekke seg beboere som heller ønsker seg nærhet til naturen i stedet for høyhus. Området har kort vei til E18, nærhet til jernbane og en mulig reetablering av Skoger stasjon. Gamle Sørlanske-Fagerheimsletta omgjøres til miljøgate. Dette vil gi Drammen en unik mulighet til at man mener alvor når man ønsker å sette bomiljøet i fokus. Området er i følge politiet et av de verste områdene med tanke på for høye hastigheter. Politiet har gjennomført en rekke kontroller, (flere førerkort beslaglagt) men fremdeles er hastighetene alt for høye. Skoger er Drammens siste store sammenhengende LNF-område. Dette krever en særdeles omtenksom forvaltning. Kombinasjon av ny nedfart fra Fjellsveien med mulig nytt næringsareal på vestsiden av E18 (se skisse 1 og 2, samt forslag til alternativ løsning) Etablering av Skoger som et trygt sted for barnefamilier, med lokalsamfunn rundt skole og flerbrukshall – ref mål 6.6 i Planbeskrivelse. Dette vil bety at området rundt skolen (om en først skulle omregulere dyrkbar mark) burde prioriteres til boligformål (se også forslag til løsning nedenfor). Mulighet for trygg skolevei ligger til rette med et minimum av tiltak. Grunnen er jo enkelt og greit at området er "nærmeste nabo" med skolen. Hvor mange steder har man sjansen til å bygge nye boliger vegg-i-vegg med skole og flerbrukshall? Befolkningsvekst kan håndteres i Skoger med enkel link til mulig kollektivt knutepunkt på Eikhaugen Åskollen skole er allerede underdimensjonert pga Knivåsen, Skoger har kapasitet til nye bostander og flere skolebarn. Ref overnevnte punkt om fremtidig ungdomsskole. Nærhet til Skoger skole Tanken om å benytte skolen og flerbrukshallen som aktivitetssentra og samlingspunkt, jamfør Kommuneplanen rimer dårlig med å legge en næringsvirksomhet (type C) helt inntil skolens uteområder/nye boliger. Omgjøring til næringsvirksomhet på Gulliksrud vil være irreversibel, og tanken om å bygge et lokalsamfunn i landlige omgivelser forringes. Skolevei for mange barn vil bli berørt, i strid med mål i planbeskrivelse avsnitt 6.6. Gamle Sørlandske, Fagerheimsletta og Gundesølina vil bli mer trafikkert 28 o Skoleveien for barn fra Fagerheimsletta og Lerpeveien/Lindumveien krysser Gamle Sørlandske er spesielt utsatt o Barn fra Kobbervikdalen vil måtte krysse vei inn til næringsvirksomhet C næring vil bringe med seg mer svevestøv og eksos i lufta i umiddelbar nærhet av skole, SFO og flerbrukshall Økt støy i skolens uteområder, og bebyggelsen rundt (merk at slik industri ikke nødvendigvis følger 08.00-16.00 arbeidstider) Trafikk og relaterte utfordringer Den foreslåtte omlegging av Gulliksrud vil øke belastningen på Gamle Sørlandske, Fagerheimsletta og Gundesølina (som allerede er overbelastet trafikalt) Ny Svelvikvei vil skape økt trafikk i Gundesølina fra Konnerud til Svelvik. Gundesølina er underdimensjonert, passerer flere gårdstun samt Skoger skole. Ny Gundesøline bør etableres. ( se eget punkt) Området er oppjustert fra ”hvit” til gul sone i støykartet. Dette indikerer at Drammen Kommune forventer en enda større trafikkøkning. ”Ny Gundesøline” Nedføring fra Fjell til E18 er utredet, men må utsettes pga negative konsekvenser for Fjell samt stor høydeforskjell. Ny nedføring fra Fjell kan kombineres med bygging av ny Gundesøline fra Skoger Kirke (Fjellsveien) ned mot grustak på vestsiden av ”Dråpen”, gjennom undergang , ut gjennom ”Dråpen” og ut til Eik-krysset. Da er både Fjell- og Konnerudnedføring (fra sørsiden) på plass (se skisse 2). Pga sterkt redusert fremkommelighet i sentrum i rushtider benytter svært mange bilister fra Konnerud veien om Skoger / Gundesølina som tilkomstvei til E18. Dette har gitt stor trafikkøkning i Gundesølina/Fagerheimsletta uten at det har blitt iverksatt hastighetsdempende tiltak. Ytterligere fartsdumper samt endrede hastighetssoner må etableres. Dette området er også i følge Politiet vært belastet med stygg kjøring. Byen skal sette fokus på etablering av konsentrert bebyggelse/høyhus. Skoger er et område der Drammen kan tilby sine innflyttere et alternativ til dette. Småhus og rekkehus/terrassehus er meget velegnet i dette området. Mye av den foreslåtte utbyggingen i sentrum, slik som Gulskogen og Berskaug, vil skape enda større press på sentrumstrafikken, da det meste av trafikken fra disse områdene må gjennom sentrum. Gulliksrud vil kunne få direkte adkomst til E-18 for trafikk i retning mot Oslo og Tønsberg. Lokale forhold Gulliksrud er kupert, sør-nord aksen danner en «knivegg» langs midten av Gulliksrudfeltet Utbygging vil kreve store endringer av terrenget (planering), noe som vil endre landskapet i Skoger Om det fylles opp masse vil bebyggelse langs gamle sørlandske få endret sitt utsyn, i tillegg vil næringstomter bli mindre synlige fra veien. 29 Den mest sannsynlige fremgangsmåten vil være å fjerne store mengder masse (slette ut «kniveggen»). Dette vil endre hele områdets fremtoning, samt viske ut naturlig støyskjerming mot E18 for Skoger skole og omkringliggende bebyggelse. Området blir benyttet til skigåing på vinteren, og tur og rekreasjonsaktiviteter for dyr og mennesker etter tresking Utbygging av Gulliksrud med C næring vil degradere verdien av nytt boligfelt vest for skolen og bebyggelsen rundt. Med nytt boligfelt ved Skoger skole og allerede etablerte småbarnsfamilier i området kan man frykte hva et nabolag av typen C-næring vil si for barnas trygge lek. Alternativ løsning Legge næringsvirksomhet vest for E-18 i kombinasjon med mulig ungdomsskole på vestre del av Gulliksrud (se skisse 1). Dette kunne også vært kombinert med ny nedkjøring fra Fjellsveien (se skisse 2) Fordelene med dette vil være: Begrenset reduksjon i dyrka mark Mulig kombinasjon med ny nedkjøring fra Fjellsveien Enkel adkomst til næringstomt fra jernbane Ved små tiltak, enkel adkomst fra E-18 (fra sør og nord) og Konnerud/Fjell Ingen eller begrenset berøring av skoleområdet, fritidstilbud og skolevei På sikt sikret ungdomsskole for Skoger og omegn Bedre visibilitet fra vei og jernbane Mindre inngrep i lokalsamfunnet enn tiltak foreslått på Gulliksrud alene Løsningen vil sikre en mer helhetlig tankegang for Skoger med vekst i innbyggertall og oppbygging av lokalsamfunn rundt skolen. Dersom man ønsker å benytte området øst for "knivseggen" på Gulliksrud til boligformål har man mulighet for "gratis" trygg skolevei. 30 Skisse 1: Skisse 2 (to alternative innganger fra Fjellsveien): 31 32Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: BH7PVD Registrert dato: 15.02.2015 23:05:50 Innledning Uttalelsen gis ¤ På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Brede Etternavn Holst Adresse Rørvollveien 8 Postnummer Poststed 3032 DRAMMEN Telefon 40469850 E-post [email protected] Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen ¤ Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel £ Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring £ Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Uttalelse til saken INNSPILL TIL KOMMUNENS FORSLAG TIL NY AREALPLAN av Brede Holst Forslag om å omdisponere dyrka og dyrkbar mark (jordbruksområder ? LNF) på "Gulskogen vest" og i Skoger, til boligformål eller industriformål må avvises. Ubebygde, men dyrkbare arealer andre steder i byen, f.eks. rundt Konnerud sentrum, må også i størst mulig grad brukes til dyrking i stedet for nedbygging. Begrunnelse: 1. Det er viktig å bevare dyrka og dyrkbar mark, fordi Norge og Drammen har veldig lite landbruksareal, og det bygges fortsatt ned mye år for år. Dyrka mark som blir borte, kommer ikke igjen! Vi må satse på å øke heller enn å redusere matproduksjonen på landets egne arealer. Disse jordområdene hører til landets beste jordbruksområder. Videre er det riktig å bevare LNF-områdene, fordi det er slik kommunen vil ha det. Kommunens representant (fra høyre) sa f.eks. på folkemøtet på Gulskogen 29.1 at det skal bare være i unntakstilfelle at kommunen omdisponerer LNF-områder. Drammen har et særlig ansvar som bykommune, å ta vare på landbruksarealer. 2. Områdene kan brukes videre til jordbruksformål. Det blir mer og mer behov for bynært landbruk. F.eks. kan parsell-dyrking eller andelslandbruk (en gruppe forbrukere som samarbeider med gårdbruker om dyrking og høsting) kanskje være et godt alternativ for Stormoen, Pukerud og det foreslåtte området i Skoger. Parseller kan være aktuelt på Konnerud. Både andelslandbruk og parselllandbruk er fint for folk med liten eller ingen hage. Høringsuttalelse (KF-239) - side 1 33 Drammen, 13.02.2012 Drammen kommune Merknad til kommuneplan 2014 – 2036, høringsutkast 2014 Hensynssone Stordammen Ved en tilfeldighet oppdaget vi i forslaget til arealplankart med bestemmelser vises hensynssone 530-560 (friluftsliv og bevaring naturmiljø) over LNF (gammel jordbruk og kulturmark) mellom boliger og strandkant på nordsiden av Stordammen på Konnerud. Dette er en endring i forhold til gjeldene plan. Siden det er ikke varslet eller utredet noen endring her og endringen strider mot formålet i gjeldene kommunedelplan, kan endringen fort bli oversett i høringsprosessen. Vi tillater oss derfor å påpeke forholdet. Gjeldene Verkenselvaplan og kommuneplan har restriksjonsområdet naturvern over LNF. I høringsforslaget er restriksjonsområdet også endret til hensynssone noe som vi antar skyldes ny pbl. Forholdet mellom boligbebyggelse, landbruk, naturmiljø og friluftsliv ved Stordammen ble avklart i kommunedelplan Verkenselva. I denne prosessen ble bruken av Stordammen til friluftsliv fastlagt og avgrensning av turveier og naturmiljø langs Stordammen definert. Med påtrykk fra bl.a. miljøfaglig hold ble et mindre belte langs stranden på nordsiden av Stordammen forbeholdt naturmiljø. For den i kommunedelplanen avklarte friluftslivdelen (tursti mv.) langs nordsiden av Stordammen er også nødvendige arealer kommunalt ervervet, skog ryddet og turstier påbegynt opparbeidet. Det er derfor ikke nødvendig å endre formålet med tanke på friluftsliv. De øvrige innmarksområdene på nordsiden av Stordammen med boliger, hager, jorder og naturtomter tilligger en våtmarkspreget strandsone med variert dyre og planteliv. Denne strandsonen har i dag gjennom Verkenselvaplanen strenge restriksjoner med tanke på bevaring av naturmiljø framfor andre brukerkrav. Dette er seinere innskjerpet gjennom nytt lovverk og offentlig registrerte fagbiologiske undersøkelser som angir begrensninger bl.a. for hugst og ferdsel. Forholdet mellom 530 (friluftsliv) og 560 (bevaring naturmiljø) framstår derfor som konfliktfylte i forhold til dette, og vi mener disse ikke bør ligge i samme hensynssone. Innmarksområdet har også lite til felles med utmark som Goliaten og Kjøsterudjuvet som er omtalt med samme formålene (530-560) i forslaget til ny kommuneplan. Vi minner også om at i flg. departementet skal bruk av hensynssoner avgrenses til interesser av vesentlig betydning for arealbruken, og skal ikke benyttes for alle interesser som kan ha betydning. I denne aktuelle sonen som i tillegg til naturmiljø også inneholder bl.a. boligeiendommer og hytter vil nødvendigvis ikke friluftsliv være eneste interesse av betydning. Foreslått prioritering stemmer derfor dårlig med bestemmelser for bruk av denne type hensynssoner. Vi ber om at foreslått formål til hensynssonen endres fra (530-560 friluftsliv og bevaring naturmiljø til: (560) bevaring naturmiljø, der bestemmelser også bør settes i overensstemmelse med gjeldene kommunedelplan Verkenselva. NB! Ved kontroll av eiendommer på nordsiden Stordammen påpekes at for flere disse har offentlig eiendomskartverk ikke korrekt merking og/eller beliggenhet av grenselinjer mot vannet iht rettskraftig dom. Med vennlig hilsen for Fosserudeveien 29 Marit Hansen/Helge Jahn-Larsen for Fosserudveien 21 Eigil Thorsrud 34 Erling Jarl Johnsen Erik Børresens Allé 23 3015 Drammen Tlf 32 82 14 70 Mob 90 54 91 71 [email protected] Drammen 13. feb. 2015 Høringsutkast kommuneplanens arealdel – uttalelse Hovedlinjer – strategi for byutvikling Det fremgår av utkastet at hovedstrategien er å bygge på prinsippene for Buskerudbyen og at forventet vekst fortrinnsvis skal finne sted «innenfra», ved transformasjon. Byggeområdene skal holdes innenfor «Markagrensen» og bidra til å styrke grunnlaget for miljøvennlig transport. Jeg slutter meg helt ut til disse hovedlinjene for bystrukturen. En annen sak er tempoet i byutviklingen. Det forventes – eller synes snarere å være et mål å oppnå - en befolkningsvekst på 1,5 % pr. år i 25 år. Det er også angitt en meget betydelig «boligreserve», opp mot 15 000 totalt, i arealer innenfor gjeldende kommuneplan, nye arealer og fortetting/transformasjon. Vekstraten synes for meg å være satt temmelig høyt, det kan være fare for «vekstsmerter». Det gjelder ikke minst trafikksystemet, både for hovedårer og lokale årer. Når det gjelder hovedårene er kommunen i høy grad avhengig av statlige myndigheter, og slik det er beskrevet i utkastet pkt. 5.5.1 synes det tildels å være lange utsikter. Det kan på den annen side være tvil om denne graden av vekst virkelig vil finne sted. For å unngå flekkvis byspredning virker derfor en strategi for trinnvis utvikling over tid påkrevet, i klartekst å legge vekt på de mer sentrale områder og områder som er viktige for strøksvis oppgradering – en «føre var»-strategi. Boligområder/blandet bebyggelse – vurderinger og prioriteringer Ut fra ovenstående forekommer det meg at områder som Skalstadskogen, Pukerud/Gulskogen Vest og arealene oppover mot Knive med fordel kan skyves ut i tid, selv om noen av dem allerede er inne i gjeldende kommuneplan. Angitte transformasjonsområder Travbanen/Berskaug og Gulskogen Nord synes derimot strategisk viktige for utvikling av struktur og oppgradering innenfor eksisterende byområder. De bør komme langt frem i en tidsplan for utvikling av sammenhengende områder. Videre bør punktvis og kvartalsvis sanering i helt sentrale byområder fremskyndes. Kommunen bør gjøre hva som er mulig for å påskynde flytting av Godsterminalen i Nybyen til Holmen. Dette området må, så sant det lar seg gjøre, være helt på topp i en utvikling etter tankegangen som ligger til grunn for Buskerudbyen. Det har vært en omfattende debatt om Marienlyst, etter en plutselig lansering fra «høyeste hold» av boligområder i bytte med finansiering av en ny flerbrukshall. En slik operasjon vil kplan drammen 35 etter min oppfatning være å gå på tvers av grunnleggende målsettinger i gjeldende kommuneplan og i høringsdokumentet. Marienlyst har den aller største verdi for byens befolkning, som friområde slik det er betegnet i gjeldende kommuneplan, som område for idrett og fritidsaktiviteter. Det betyr ikke at området nødvendigvis må være disponert i detalj slik det ligger nå, men det betyr at disponeringen til idrett/fritid må bestå og at det ikke må avgis noe areal til formål som er fremmede for dette. I tillegg er Marienlyst ikke alene et område for idrett og fritidsaktiviteter. Her ligger friområde, byens museum og videregående skole samlet som en enhet: det er rekreasjon, kultur og utdanning i forening. I stedet for å bygge ned rekreasjonsdelen bør det tas opp et konkret arbeid med å utvikle og utdype samspillet mellom disse tre funksjonene og arealene, til berikelse for byen og dens befolkning. Dertil kommer at Byaksen må beholdes som et vesentlig element i bylandskapet, ikke brytes av. Det har vært anført at det er viktig å utbygge boliger nær kommunikasjonsknutepunktet: jernbane og bussterminal, og derfor må arealer av Marienlyst avgis. Da får man se på tabellen med boliganslag i plandokumentet side 27: Marienlyst 300-400. Det er ikke engang en dråpe i havet, og dessuten er det ikke vanskelig å se for seg betydelige prosjekter innenfor eksisterende bebyggelse, med rimelig gangavstand til tog/buss. Man kan tenke seg punkt- eller kvartalssanering, utfylling hvor det i dag er flateparkering, flytting av arealkrevende virksomheter. Det har vært anført at åpne arealer mellom nye boliger på Marienlyst også skulle kunne benyttes av allmennheten. Det synes i beste fall lite sannsynlig, og vil under ingen omstendighet kunne oppveie det å beholde Marienlyst til sitt nåværende formål. Det er sak for seg at måten denne saken er blitt forberedt og presentert på, går på tvers av alle regler om informasjon, åpenhet, debatt. Det hele tjener kommunetoppene til liten ære. Næringsområder Videre utvikling av Havneområdet er av vital interesse ikke bare for Drammen, men for en langt større region, og vel også nasjonalt. Som det er påpekt mange ganger har området en enestående situasjon i forhold til hovedårer for transport: sjø, jernbane, hovedveier nord-syd og øst-vest, og ligger i tillegg sentralt i landsdelen. Man må langt utover langs Oslofjorden for å finne en tilsvarende gunstig situasjon, om den i det hele tatt finnes. Utviklingsmulighetene for havnen må prioriteres foran det meste av andre hensyn. Godsterminalen i Nybyen må søkes overført til Holmen snarest mulig, ikke som midlertidig løsning, men permanent, som et av de viktigste anleggene for godsoverføring i Syd-Norge. Innenfor havneområdet bør den omfattende arealbruken til biloppstilling reduseres, ved bygging av parkeringshus og/eller mer effektiv logistikk i forhold til mottagerne. Med utfylling og bedret arealeffektivitet bør det kanskje kunne gis plass for havnerelatert næring i tillegg til de rene transportfunksjoner. Angitt næringsområde Solum søndre ligger i tilslutning til Eikhaugen og bør kunne godtas for omdisponering fra LNF. Omdisponering av Gulliksrud virker derimot langt på vei som åpning av en ny utviklingsretning som bryter gjennom et sammenhengende kulturlandskap, og bør utgå. Høyhus Debatten om høyhus er stadig tilbakevendende. Alle «eiendomsutviklere» kaster frem planer om høyhus, med forestillinger om maksimal avkastning av sine investeringer. Men høyhus må kplan drammen 36 bedømmes i forhold til trafikken de genererer, skyggene de kaster her i nord, kravene til åpne arealer innimellom og ikke minst hensynet til bybildet. Får alle utbyggere det som de ønsker, vil det dukke opp «signalbygg» både her og der, usagt hva de skal signalisere. Planutkastet synes å knesette et nøkternt regelverk for bygningshøyder, og med åpning for å gå noe opp ved viktige knutepunkter. Området for nåværende godsterminal må ligge godt tilrette. Men å erstatte Globusgården med et høyhus à la Disneyland har vi ikke behov for. Byggekunst er blant annet å organisere våre fysiske omgivelser slik at de gir gjenkjennelighet og orienteringsmulighet i vid forstand. Dette prosjektet, slik det er presentert, er fremmedgjørende. Hyttebebyggelse Planutkastet tillater ikke oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende hyttebebyggelse i LNF-områdene, noe som må være selvsagt i disse bynære skogsområdene. Men «vesentlig utvidelse» er summarisk satt til at totalt bruksareal overskrider 75 m2. Det synes meg at tallet er satt noe høyt. Dessuten tror jeg at spørsmålet om hva som er «vesentlig utvidelse» må behandles konkret og individuelt for hver enkelt byggesøknad. «Vesentlig utvidelse» må bedømmes i forhold til den bebyggelsen som finnes i utgangspunktet. Det synes å være en økende interesse for å bruke hyttene som finnes i Drammensmarka, og dermed følger ønsker om oppgradering og utvidelse av de mange enkle og små hytter som ble bygd i tidligere tider. Øket bruk og interesse for å ta vare på denne bebyggelsen er i seg selv gledelig. Men i noen områder ligger hyttene ganske tett innpå hverandre, og ikke minst tett innpå turstier og løyper. Derfor, og av hensyn til natur og landskap, bør man være ganske restriktiv med å tillate utvidelser og med størrelsen på utvidelsene. Et nytt og ganske uheldig eksempel – i realiteten riving og bygging av en helt ny og langt større hytte – kan man se langs «fem-minutter’n» ikke langt fra Landfallhytta. Dominerende og skjemmende. ***** kplan drammen 37 Innledning Ifm. høring for ny kommuneplanens arealdel 2014-2036 for bydel Gosen (Gulskogen Vest) har vi som nærmeste naboer (gnr./brnr.: 105/168; 105/167, del av Gosen vel forening) følgende innspill/kommentarer: Fig.1: Kommentarer gjelder del «J» (rød stiplet linje), som foreslås omregulert til boligareal fra dagens jordbruksområde. Vurdering av arealdelinnspill: I Kommunens arealinndelingsrapport står bl. a.: Ta vare på landbruks-, natur- og friluftsarealer (LNF) LNF-områdene er viktige for landbruksnæring, friluftsinteresser og for historisk dybde og stedsidentitet gjennom opplevelsen av kulturlandskapet. I nasjonal sammenheng er det meste av dyrka marka innenfor Drammen kommune av beste kvalitet, og det sammenhengende kulturlandskapet har også betydning for biodiversiteten i kommunen. Nedbygging av marka områder vil føre til at det blir større avstand mellom eksisterende bebyggelse og friluftsområdene. Innspill som utfordrer LNF-arealene må vurderes opp mot de samfunnsmessige fordelene de kan gi. De vestligste områdene av Gulskogen er i dag jordbruksmark. Disse LNF- områdene ligger tett opp mot sentrum og har av den grunn fått stort press mht. omdisponering av LNF til bolig. De marine sedimentene gjør marka av beste kvalitet mht. landbruksdrift og er det siste området i by båndet hvor kulturlandskapet fremdeles strekker seg fra elv til mark. Anbefaling av rådmann: Rådmannen anbefaler at område legges inn i en ny områdeplan for Gulskogen vest for å sikre en helhetlig utvikling for denne delen av Gulskogen. En ny områdeplan for Gulskogen vest vil gi forutsigbarhet for utbyggere med hensyn på infrastruktur, utbyggingsomfang og utbyggingstakt. Rådmannens vurdering: - Bygger ned fruktbare landbruksarealer (ca 20 daa). - Historiske spor i landskapet fjernes - Den grønne koblingen mellom ås og elv reduseres + Kan bidra til å styrke kollektivbetjening + Kan bidra til å sikre ny undergang under jernbanesporet 1 38 som kobler bydelen i nord og sør + Kan bli en naturlig utvidelse av by båndet vestover Av hele landarealet i Norge er knapt 3 % jordbruksareal, 70 % er uproduktive områder og 20 % er produktiv skogsmark. Vern av dyrket jord er forankret i Lov om jord (jordlova, LOV-1995-05-12-23). Dyrkbar mark er en begrenset og ikke gjenvinnbar ressurs! Arealendring av landbruksområde til andre formål må kun skje under samfunnsnyttige utvikling. Tilrettelegging til private eiendomsutbygger synes ikke å være et samfunnsnyttig aspekt, heller en økonomisk fordel til få eiendomsforvalter! I tillegg er jorda ved Stormoen svært godt egnet til kornproduksjon (jf. karttjeneste til NGU). Nedbygging av slike fruktbare landbruksarealer vil være uopprettelig, og skal derfor måtte godt begrunnes om nødvendig. Eksisterende boligarealer I dagens kommuneplan for Gosen/Pukerud er det allerede avsatt arealer til bolig, som kun delvis er regulert til bolig, og/eller ikke er utbygget per i dag (Rød øst/vest, Gulskogen Vest felt B9, Pukerud: til sammen ca. 220 000m2). Disse arealene ligger utenfor dyrkbart jordbruksarealer og kan utnyttes hvis kommunen ønsker økning i boligbebyggelse på Gulskogen Vest. Vi mener at disse arealene må først nyttig gjøres før nye arealer avsettes til bolig. Fig.2: Lyse-Gul merket av er arealer avsatt til bolig i gjeldende kommuneplan. Reguleringsplan for Gulskogen Vest (nasjonal arealplan id: 602_56/9 fra 2001) I rapporten heter det bl.a.: «+ (arealending ved Stormoen) Kan bidra til å sikre ny undergang under jernbanesporet som kobler bydelen i nord og sør». Det nevnes også beskrivelser i forslag til arealinndeling, som vi reagerer på: Kommunen jobber sammen med Block Watne og andre grunneiere i området for å se på hvordan utbygging på Gulskogen vest kan være med på å utvikle et variert boligtilbud i Gulskogen bydel 2 39 spesielt, og Drammen by generelt. En undergang under Jernbanen som forbinder Gulskogen vest med Nedre Eiker veg vil være svært viktig for trafikkmønster i Gulskogen bydel og koblingen av bydelen på nord og sørsiden av jernbanesporet, En slik forbindelse vil være en forutsetning for realisering av planene. Fig.3: Kulvert under jernbanespor som tilknytting til Øvre Eikervei. I gjeldende reguleringsplan/-bestemmelse for Gulskogen vest er det allerede regulert kulvert under jernbanespor med forbindelse til Øvre Eikervei i nord (jf. fig.3). Kulvert med kjøre- og sykkelvei skulle dermed sikre nødvendig trafikksystem for nyetablert boligområde Gulskogen Vest. I tillegg er det beskrevet i reguleringsbestemmelse at «fotgjengerundergang i Rødgata (under jernbanen) skal være ferdig opparbeidet før boligene innenfor regulert område tas i bruk». Med andre ord fikk utbygger lov til utbygging under betingelse av at trafikksystemer kommer på plass. Rådmannens/rapportens vurdering fremstår som om bygging av kulverter skal gjøres avhengig av ny kommuneplan. Vi etterlyser kommunens vilje å påtvinge utbygger og faktisk gjennomfører for flere år regulerte tiltak for å sikre trafikksystemer, før det tillates økt boligbruk i området!! Sammen med allerede kjente trafikale problemer i Skogliveien og Prof. Smiths Alle for dagens beboer, er Gulskogen helt avhengig av, at disse trafikksystemer kommer på plass før dagens ubebyggede boligarealer utbygges, uavhengig av ny kommuneplan! Vi etterlyser kommunens ansvar som byggemyndighet å følge opp godkjente byggesaker. Vi ser at flere av reguleringsbestemmelser ikke er overholdt (gjelder bl.a.§5 avsn.7.) i denne saken. Innflytelsen av store private eiendomsutvikler i kommuneplanens arealinndeling ved Stormoen synes å være uheldig mht. uavhengighet til beslutningstaker. Grunnforhold: Planlagt nye boligarealer ligger på område med bløt leire med mulighet for kvikkleire. Dårlige grunnforhold er grunnen til at pågående boligutbygging på Gulskogen Vest må fundamenteres på kostnadskrevende peler til fjell. Det er ingenting som tilsier at fremtidige boligbebyggelse på Stormoen kan fundamenteres til reduserte kostander og mindre risiko for grunnbrudd og/eller setningsskader. For å få en slik fundamentering lønnsomt er kommende utbygger nødt til å bygge 3 40 større bygninger med høyere leilighetstetthet, i stedet for rekkehus og kjedete enebolig, som det er regulert til i pågrensende boligarealer. I tillegg er det mye overvann i område. Drenasje av overvannet fra nedbygde arealer vil medføre stordimensjonerte drenasjesystemer som må ledes til kommunale systemer, skal det unngås naturskader i kommende bebyggelse. Alt i alt fremstår grunnforholdene som såpass kostandsstyrende at en utbygging til bolig medfører uforholdsmessig høye salgssummer på kommende leiligheter. Dermed vil det være mindre attraktiv for småbarnsfamilier. Skolestruktur: En tilrettelegging til nye boligområder som vist i forslag til ny kommuneplan for Gulskogen vil regenerere flere tusen nye boenheter. Kommunens ønske om demografisk fordeling i nye boligfelter medfører en økning i antall skolepliktige barn. Det er avsatt og regulert allerede for barnehage ved Gulskogen Vest, men vi savner sammenlignbare konkrete forslag til øking av skolekapasitet. Forslag til utbygging av Rødskog skole vil være svært begrenset grunnet alder og bygningsmasse. Det er i tillegg lite sannsynlig at skoleaktivitet på Rødskog skole kan opprettholdes, mens utbyggingen/saneringen pågår. Gulskogen og Rødskog skole er allerede sprengt på kapasitet. Skal planlagt boligutvidelse realiseres må ny skole på plass og dette før Rødskog skole utbygges/saneres. Konklusjon Vi som bor på Gulskogen i dag opplever at utbyggingen foregår uten en helhetlig planlegging av trafikk- og skole-systemer, samt at det legges lite vekt med hensyn til ytre miljø. Der hvor slike systemer er allerede planlagt og regulert (!) synes det som om kommunen ikke ivaretar rollen sin som byggesaksmyndighet godt nok, med å påtvinge utbyggere å følge opp avtalte etablering av disse systemer, før enda flere boliger tillates bygget. Det fremstår som om kommunen tar mere hensyn til private utbygger sine økonomisk styrte ønsker enn til dagens beboere i området! Kommunens satte miljømål iht. LNF områder og dens beskyttelse er i konflikt med planlagt arealendring ved Stormoen. Vi mener at konsekvens av en slik arealendring ikke er tatt godt nok hensyn til bl.a. til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven, LOV-2009-06-19100) og Lov om jord (jordlova, LOV-1995-05-12-23). I tillegg påpekes, at det allerede er avsatt/regulert til mere boligareal, enn det er tilrettelagt for mht. bl.a. trafikksystemer og skolekapasitet. Avsetting av nye boligarealer ved Stormoen fremstår derfor som unødvendig og lite helhetlig gjennomtenkt mht. nærmiljøet til dagens beboer. 4 41 Fra: halvor storemoen [[email protected]] Til: Kommunepost Drammen [[email protected]]; Anders Johansen (Byplan) [[email protected]] Kopi: [email protected] [[email protected]] Sendt: 15.02.2015 08:54:39 Emne: grunneierkommentar til kommuneplanens arealdel, Sevaldsrud,gbnr 79-138 og 79-171 Vedlegg: Advokat Halvor Storemoen Pb 132 3001 Drammen Til Drammen byplankontor Grunneierkommentarer til kommuneplanens arealdel vedr. gbnr 79/138 og 79/171, Jarlsbergveien 72 B og C. Anmodning om utleggelse som eksisterende boligområde. 1, Ovennevnte eiendommer er i gjeldende reguleringsplan for området anno 1970-tallet blitt utlagt til friområde sammen med Konnerud Fotballstadion som grenser til på sørsiden. I samsvar med dette er også den senere kommunedelplanen gitt tilsvarende innhold her. Den gang Konnerud Fotballstadion ( og det varte ganske lenge !) ikke var utstyrt med fullverdige garderobeanlegg, trengte såvisst brukerne av stadion ekstra arealer når de skulle tre av på naturens vegne. De seneste årene er heldigvis dette arealbehovet blitt borte. Jeg tilføyer her for ordens skyld at ovennevnte eiendommer er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsanlegg. 2. Ved henvendelse til Park og Idrett og byplankontoret for et par år siden fikk jeg bekreftet at det ikke foreligger noen planer for utvidelse av Konnerud Fotballstadion eller andre kjente opparbeidelsesplaner for park og idrettsformål på disse bebygde boligeiendommene. Dertil har jo aktivitetsområdene for sportslig utfoldelse sentralt på Konnerud i mellomtiden også blitt kraftig utvidet, med Konnerud Skistadion øst for Jarlsbergveien og med konkurranseløyper syd for fotballbanene. For ivaretakelse av rekreasjonsbehov og landskapsvern langs Verkselva har kommuneplanen egne bestemmelser som sikrer mot byggetiltak i en viss avstand. Jeg fikk derfor beskjed om at det ikke var aktuelt å opprettholde den gamle reguleringsplanen som omfattet gbnr 79/ 138 og 171. Den planen ville ved rulleringen av kommuneplanens arealdel bli foreslått opphevet. Det ville da samtidig være naturlig at de nevnte eiendommene på kommuneplankartet ville bli lagt ut som eksisterende boligområde, med lys gul farge. 3, Ved kunngjort nytt kommuneplanforslag konstaterer jeg at det den gamle reguleringsplanen ganske riktig blir foreslått opphevet, men at kommunedelplanen med 42 omtrent samme innhold blir opprettholdt uavkortet, slik at det ikke er blitt noe av den lyse-gule flekken som skulle indikere at disse bebygde boligeiendommene har status som eksisterende boligområde. Slikt innebærer jo i sin ytterste konsekvens at ethvert søknadspliktig byggetiltak i prinsippet vil være betinget av en dispensasjon fra et grønnstrukturformål som det etter mine undersøkelser hos de rette instanser for et par år siden ikke eksistere noe kjent behov for. Grunneierne her finner det på denne bakgrunn skuffende at de berettigede forventningene om en korrigering av kommuneplankartet ikke er blitt oppfylt, så mye mer som dette både dreier seg om en lenge etablert faktisk situasjon og tilvante forhold for hele nabolaget; hvilket formentlig tilsier at en kartendring her bør kunne besørges uten ny kunngjøring. Forholdet berører neppe statlige eller regionale instanser. Når nå det offentlige behovet har avtatt og omgivelsene har vent seg til eiendommens høyst lovlige bruk finner eierne her det helt urimelig å være påført restriksjoner som er egnet til å nedsette eiendommenes bruks- og omsetningsverdi gjennom planformål som etter grundige forespørsler ikke oppleves som planlagt. Konklusjon: Gbnr 79/138 og 79/ 171 må på kommuneplankartet legges ut som eksisterende boligområde. Med vennlig hilsen Halvor Storemoen www,storemoen.no Denne eposten har blitt sjekket og ingen problem funnet. Click here to report this email as spam 43 44 Fra: Sven Arntzen [[email protected]] Til: Kommunepost Drammen [[email protected]] Kopi: Sendt: 13.02.2015 13:02:16 Emne: Høringsuttalelse - Gulskogen vest Vedlegg: Høringsuttalelse.pdf; Høringsuttalelse - vedlegg-kart.pdf Hei, Vennligst se vedlegg. Min uttalelse er også limt inn her: Takk for et opplysende møte den 29. januar. Her er min uttalelse til punkter i forslag til ny arealplan. 1. Pukerud vest: (1) Det er veldig problematisk å anlegge boliger på dyrket/dyrkbar mark, (2) Øvre Eikervei/Fv35 er i dårlig forfatning (det samme gjelder fortau), slik at den nok ikke vil håndtere trykket som følger av 70-120 nye boliger. 2. Pukerud sør: (1) Behov for geologiske undersøkelser: området er hellende; man må få sikkerhet om at grunnen tåler utbygging før denne evt. blir gjort. (2) Eksisterende vei i Pukerud hageby har begrenset kapasitet; adkomst til et nytt boligområde bør legges slik at det ikke går på bekostning av dyrket/dyrkbar mark. (3) Et boligfelt må anlegges slik at nåværende adkomst opp bakken direkte fra Pukerud hageby til grusveien og turområder ovenfor/sør for E134 blir bevart (se sti tegnet inn på vedlagte kart). 3. Stormoen: (1) Det er veldig problematisk å anlegge boliger på dyrket/dyrkbar mark, (2) Øvre Eikervei/Fv35 er i dårlig forfatning (det samme gjelder fortau), slik at den nok ikke vil håndtere trykket som følger av et stort antall nye boliger. Generelt: infrastruktur i Gulskogen-området er begrenset og i til dels dårlig forfatning. Eventuell utbygging bør være betinget av forbedret infrastruktur. Med vennlig hilsen, Sven Arntzen Pukerudveien 36 3048 Drammen Tlf. 92 24 66 14 Epost: [email protected] 45 Sven Arntzen, PhD Professor of Philosophy Dept. of Humanities and Cultural Studies Telemark University College Norway (+47) 35 95 27 41 Denne eposten har blitt sjekket og ingen problem funnet. Click here to report this email as spam 46 Fra: Tomas Emil Engh [[email protected]] Til: Kommunepost Drammen [[email protected]] Kopi: Sendt: 13.02.2015 13:54:36 Emne: Merknad til planforslag vedr. planforslag Sundland/Gulskogen 133/2014 Vedlegg: Til den det måtte angå i Drammen kommune, Mitt navn er Tomas Emil Engh, og sender herved et innspill/merknad på vegne av beboere i Smithestrømsveien 55 til planene om utbygging av Sundland og Gulskogen. Jeg vil først og fremst presisere at vi i utgangspunktet er positive til en bo og menneskevennlig utbygging av området, men vi vil på det sterkeste protestere mot planene som tillater utbygger å bygge inntil 50 000m2 uten at det blir bygget nye bærekraftige trafikkløsninger først!! For vår del er grensen nådd for lenge siden! Strøm Terrasse og Professor Smiths Alle er allerede i dag sterkt belastet både når det gjelder luftforurensning og støyforurensning. Vi som bor her har merket en sterk forverring bare på de to siste årene. Vi mener også at vi som bor tett ved Strøm Terrasse og Skogliveien (ned til Sundland) er ekstra sterkt belastet på grunn av etableringen som allerede er skjedd på Sundland og Gulskogen Senter. For få år siden "roet" trafikken seg betraktelig etter kl ca 18:00, men nå er det full rulle i Strøm Terrasse, "Proffen" og Skogliveien (ned til Sundland) ofte frem til kl 23:00 om kvelden 6 (7) dager i uka!! Dette går på helsa løs!!! Det er faktisk blitt så ille at vi ikke orker å sitte ute selv på den siden av boligen som vender mot smithestrømsveien, bortsett fra på Søndager, da det til nå har vært en del roligere. Men det blir det vel snart slutt på også, selv om det får være en annen sak. NB! Jeg har hørt rykter om (arrester meg hvis jeg tar feil) at dere som en slags "sukkerbit" til beboere i "Proffen" etter krysset i Skogliveien mot Gulskogen Senter har sagt at det på tidlig tidspunkt i utbyggingen kan være aktuelt å stenge "Proffen" på denne strekningen og la all trafikk gå gjennom Strøm Terrasse og Skogliveien ned mot Sundland, og inn på en ny gate inne på Sundlandområdet. Hvis dette er riktig, kan jeg forsikre dere om at vi ikke blir sittende stille, å finne oss i det! Jeg tror heller ikke at vi blir stående alene i en eventuell protest mot en slik "løsning". PS! Det går en fin dokumentarserie på NRK om dagen med blikk på fremtidens byer. Kikk på denne, og bli inspirert. Fremtiden og løsningen på en god by å bo og arbeide i er i hvert fall ikke å bygge firefelts motorveier rett igjennom byen. Selv Kina har omsider skjønt det. Avslutningsvis har vi tre tips/krav til strakstiltak for å forbedre bomiljøet litt for oss som bor langs Strøm Terrasse og "Proffen": - Sett opp støyskjerming der det er mulig og ønskelig. Jeg er sikker på at alle som bor langs Strøm Terrasse ønsker dette. Her er det mulig, og aller mest prekært på grunn av fartsdumper og sterkt trafikkert kryss i "Proffen" og Skogliveien ned mot Sundland. - Senk fartsgrensen i "Proffen" fra 40 til 30 km i timen. - Få vekk tungtransporten spesielt til og fra Sundland. Eventuelle fraktterminaler inne på Sundland må kunne flytte ut av bysentrum. Dette er "billige" og enkle straksløsninger som vil hjelpe veldig for oss som faktisk bor og lever her i dag! og som må høre på, og puste inn eksosen fra X antall? tusen biler i døgnet. Forøvrig stiller vi oss også bak innspillet fra Gulskogen vel. Lykke til med gode valg for byen og nærmiljøet vårt! Mvh Tomas Emil Engh Tlf: 45053648 [email protected] 47 Til Drammen kommune Innspill / kommentarer til ny Kommuneplan. Mitt første innspill gjelder den fremtidige eldreomsorgen i kommunen. Basert på tall fra Drammen kommune vil andelen eldre øke kraftig i årene som kommer. Dette vil vel forsterke seg enda mer hvis planene om fortetting i sentrum følges opp. Det siste fordi det vil bli flest middelaldrende som har råd til å flytte inn i denne delen av byen. Det ble også bekreftet på kommunens første informasjonsmøte om ny kommuneplan som ble avholdt på Papirbredden 21.05.14. Jeg har basert meg på tall fra: https://www.drammen.kommune.no/Documents/Bolig,%20eiendom%20og%20byutvikling/boligmel ding-2014.pdf Med den senere tids avisoppslag om eldreomsorgen i kommunen er mitt første forslag at eldreomsorgen også tas inn i kommuneplanen på linje med andre områder som er fremhevet, særlig med tanke på at andelen eldre (også gruppen 80+) vil øke fremover. ( Se tabell side 5 i boligmeldingen) Mitt neste innspill er næringsvirksomhet på Konnerud. Jeg så med interesse på rapporten om Arbeidsplasslokalisering i Drammen, og særlig da om Konnerud, hvor hovedvirksomheten er Undervisning, Helse og Omsorg. https://www.drammen.kommune.no/Documents/Bolig,%20eiendom%20og%20byutvikling/Kommun eplanens%20arealdel%202015-2036/offentlig_ettersyn/19-Arbeidsplasslokalisering%20ny.pdf Det er nok som rapporten sier vanskelig å få annen næringsvirksomhet til Konnerud, men med bakgrunn i det økte behov for eldreomsorg som kommer ut fra kommunens egne data (se boligmeldingen) har jo Konnerud de kvaliteter som skal til for denne type virksomhet. Hvis det blir tilstrekkelig med aktivitet i bydelen vil dette også trekke andre aktiviteter med seg som økt handel o.s.v. Mitt andre forslag er at man satser på å etablere fremtidige helse og omsorgsvirksomheter på Konnerud for å skape mer aktivitet i bydelen. Hvis denne aktiviteten blir stor nok vil annen næringsvirksomhet komme etter. Mitt tredje og siste innspill er om kommunikasjon, og igjen er det om kommunikasjon til og fra Konnerud. Hvis kommunen etablerer flere omsorgsvirksomheter på Konnerud vil dette i utgangspunktet medføre mer trafikk. Men denne trafikken vil gå motsatt vei av den eksisterende trafikken slik at den 48 ikke vil øke behovet for nye veier. Og på lengre sikt vil sannsynligvis flere flytte på seg slik at man finne bopel nærmere arbeidsplassen som igjen på sikt kanskje vil redusere trafikkbelastningen. Videre er dagens transportløsning med å skulle sluse alle gjennom Drammen sentrum med på å øke trafikkproblemene i byen. Det virker lite logisk at de som eventuelt flytter inn på Skalstadskogen og eventuelt får arbeid på det nye Gulliksrud næringsfelt vil ta buss til sentrum først for så å bytte om til buss ut mot Skoger. Mitt tredje forslag er at man etablerer områder for næringsvirksomhet i hver bydel. Da vil det etter hvert bli mindre behov for pendling, som vil kunne redusere trafikkbelastningen på morgen og ettermiddag. Her må jeg også få stille et spørsmål om hva kommunen tenkt å gjøre med veien gjennom Skoger? Tilslutt må jeg også få ta opp situasjonen for oss som bor på Konnerud og jobber i Kongsberg. Slik det er i dag finnes det ikke noe reelt valg til bilen denne veien. For meg personlig blir reisetiden nesten 4 timer hver dag om jeg skal basere meg på offentlig kommunikasjon. Mitt siste forslag er å gjøre om buss tilbudet slik at rute 24 går Drammen – Mjøndalen om Konnerud, og at bussen korresponderer med toget? Mvh Lars Harald Heggen Konvallveien 28, 3031 49 Bjørn og Tove Frøvoll Thoresen Toresbakken 10 3039 Drammen Toresbakken, 14.2.2015 Drammen kommune [email protected] Kommuneplanen – offentlig ettersyn Transformasjonsområde Glassverket Vi konstaterer at dette området langs Drammensfjorden planlegges transformert, det er bl.a. ønske om å bygge boliger. I planbeskrivelsen og i vedleggene framkommer det tydelig at offentligheten også skal sikres tilgang til strand og fjord. Foruten boliger, skal det være alt annet som hører til den sosiale infrastrukturen i et lokalmiljø; møtepunkter, ballplasser, nærbutikker, kafeer mm. Vi som allerede bor på Glassverket har forståelse for at vi må dele dette fjordnære området og de gode bokvalitetene med flere. Bomiljøet er stabilt og vi har en sterk tilhørighet til fjorden og stedet Glassverket. Nabolaget vårt her ute på Nøstodden, kan strukturelt sett karakteriseres som «selvgrodd», vi bor i småhus, tett i tett, og småveiene våre er egentlig oppgåtte stier som med tida delvis har fått asfalt. Deler av bebyggelsen lå her før Glassverket ble etablert! En av de gode kvalitetene her er den vide utsikten over Drammensfjorden; åpenheten gir nærmiljøet lys og luft og er vesentlig for å bygge stedets karakter – slik som fjorden også har vært, og til dels er, et fungerende friområde; det er finnes utallige historier om fisketurer, leik i vannkanten - og skøyteløp. Byvekst med kvalitet Vi her på Glassverket er urolige for omfanget av transformeringen! Den allmenne tilgjengeligheten til fjorden og det kunngjorte behovet for møteplasser, er fint. Men den omfattende boligbyggingen det legges opp til i denne kommuneplanen gjør oss urolige. Tilhørigheten vår og de bokvalitetene vi setter så stor pris på, reduseres vesentlig hvis vi mister utsikten vår over fjorden! Vi deler gjerne, men vi vil ikke bli fratatt de kvalitetene vi har! Planen antyder 2000 boliger på dette transformasjonsområdet som helhet. Et slikt tall er det vanskelig å forstå omfanget og konsekvensene av. Det framkommer heller ingen antydning om hvor stor del av disse 2000 boligene som er tiltenkt området Glassverket. Men i planbeskrivelsen legges det innledningsvis opp som generelle forutsetninger at det må kunne være en utnyttelsesgrad slik at 50 det blir lønnsomt for utbygger. Med alle de gode ord om innlagte friområder/møteplasser og grunnlag for nærmiljøbutikker, er vi engstelige for at disse boligene da må bygges som store volumer og i høyden. Det vi tradisjonelt kaller blokker. I kommuneplanens del med vurdering av fordeler og ulemper for det enkelte transformasjonsområde, kommer det ikke fram at det faktisk er et levende bomiljø som vil kunne miste fjordkontakten sin! Men det står om attraktive nye boliger! Bebyggelsen som allerede finnes på industriområdet gir denne bydelen en karakteristisk visuell profil sett fra fjorden og Lier. Profilen vitner også om noe av det som har skapt grunnlaget for byen vår: To av de eksisterende industribygningene er klassifisert i kommunens egen kulturminneregistrering med høy bevaringsverdi. Disse bygningsvolumene kan eventuelt være egnet for omgjøring til boliger. Transformeringen av dette området må ikke skje på bekostning de tilhørende småhusene, arbeidermiljøet, her ute på odden. En spaservei langs vannkanten vil ikke kompensere for dette! Den foreslåtte arealplanen er alt for åpen i forhold til sine egne innledningsord om den prisstigningen på tomter som skjer når et område reguleres for boligbygging, når rammene for utbygging er så lite definert. Utbygger har jo stor innflytelse for utarbeidelse av reguleringsplanen. Det er uakseptabelt om denne verdiøkningen og med etterfølgende salg av «leiligheter med fjordutsikt» kommer på bekostning av bokvalitetene våre – og med etterfølgende fall i verdi av våre eiendommer! Vi er urolige og bekymret ut fra det som skisseres av transformering av et område som har «forbedringspotensial», men naboskapet er sårbart for dominerende utbygging. Vi vil beholde utsikten og de gode bokvalitetene våre! Byvekst med kvalitet må gjelde oss som allerede bor her også! Med vennlig hilsen Bjørn Thoresen Tove Frøvoll Thoresen Dette innspillet sendes bare elektronisk, derfor har det ingen signatur. 51 HØRINGSUTTALELSE VEDR. AREALPLAN – HØYDER OG PLAN ID 4/6 OPPHEVELSE AV REGULERING Bakgrunn Regulering av Sanatorieveien og Hans Hansens vei, samt en åpen plass syd for Sanatorieveien (plan id 4/6, ikrafttredelse 14.06.1935) er foreslått opphevet. Omreguleringen berører et område som er under utbygging. Omreguleringen har utover selve opphevingen, betydning for hvilken utbygging som kan gjennomføres og berører oss som naboer. Det er prinsipielle forhold ved utbyggingen av dette området som bør vurderes ved behandlingen av ny arealplan. Prinsipielle forhold Det foreligger søknad om rammetillatelse for oppføring av 3 eneboliger med takterrasser på tomten i Rebbansbakken 8B (Gnr. 114, Bnr. 757). Byplan avdeling byggesak er positive til det omsøkte tiltaket (se vedlegg 1). Tiltaket kan imidlertid ikke gjennomføres innenfor gjeldende reguleringsplan. Alle naboer er positive til bygging på tomten, men svært negative til det omsøkte tiltaket som er veldig omfattende (se vedlegg 2A til 2C – våre merknader til søknaden). Det er særlig følgende prinsipielle forhold som bør vurderes: 1) Gesimshøyde og takterrasser Gesimshøyde på boliger med takterrasser, regnes eksklusive høyden på alt som må påregnes av installasjoner (levegger, beplantning, parasoller/telt o.l.) på toppen av takterrassen. Den ekstra høyden på installasjoner forsterker ytterligere de negative konsekvensene takterrasser har for naboenes bomiljø og bokvaliteter (innsyn, utsyn, lys, rom og privatliv). For oss i Hans Hansenv. 33 forringer høyden på de nye boligene med takterrassene vårt bomiljø og bokvalitet betydelig. Med de naturgitte omgivelsene vårt hus ligger i, vil vi miste enhver form for privat uteoppholdsrom og få innsyn i hele 1. etg. av vår bolig (dvs. alle primærrom). Høyden på de nye boligene vil for oss i realiteten være høyere enn maksimal tillatte gesimshøyde på 7 m over gjennomsnittlig planert terreng (se vedlegg 3, hvor arkitekt Ågedal, Arkitektkompaniet omtaler dette). Når det i Drammen ikke foreligger begrensninger på hvor mye terrenget kan løftes selv i skrånet terreng, åpner det for tiltak som i uforholdsmessige stor grad går ut over oss naboer. Det er foreslått adkomst til takterrassene via et åpningsbart glasstak, som man ikke har erfaring med i Norge og som med stor sannsynlighet vil være utfordrende med våre klimatiske forhold. Det er derfor risiko knyttet til den planlagte adkomstordningen som kan medføre at denne vil måtte utbedres i etterkant ved 52 etablering av et «trappehus»/oppbygg. Dette vil øke høyden på boligene og ytterligere forringe vårt bomiljø. Dette blir vår risiko og ikke utbyggers. Vi opplever at vi som nabo påføres urimelig stor risiko og forringelse av vår eiendom. Hvis trappehuset hadde vært med i rammesøknaden, måtte høyden på dette vært medregnet i gesimshøyden. Hvordan vil kommunen forholde seg til eventuell søknad om oppbygg etter at den reviderte søknaden er godkjent? 2) Takterrasser - fremmedelement og ulemper Takterrasser er et fremmedelement, helt fraværende i boligområdet og til stor ulempe for naboer. Her blir de i tillegg plassert så høyt at beboerne ser inn/ned på de fleste naboene. Hans Hansens vei 33 ligger nedenfor veien med en høy støttemur som hindrer alt utsyn mot nord. Muren ligger på det smaleste kun 1,5 meter fra husveggen. Den eneste retningen boligen har utsyn er mot sør der det nye prosjektet er plassert. Det er derfor viktig at vi ikke vil bli «innestengt» mellom muren mot veien og det nye prosjektet (se vedlegg 6) Når utbygger velger å bygge så høyt og så tett på sydsiden av vår eiendom (ned mot 4 m) og med takterrasser, vil vi miste lys, luft, rom og utsyn, samt få innsyn i hele 1. etg. og miste all form for private uteoppholdsarealer. Det innebærer ulemper for oss som man ikke må kunne forvente i et boligstrøk som vårt og som ikke er sedvanlige. På grunn av de naturgitte omgivelsene vårt hus ligger i har vi ingen mulighet til å utbedre de ulempene vi eventuelt blir påført. Det omsøkte tiltaket har uteoppholdsarealer som inkluderer både private hager og et felles grøntareal/lekeplass. Takterrassene er ikke nødvendig for å sikre gode uteoppholdsarealer. Takterrasser er kanskje en trend Drammen kommune ønsker å imøtekomme og som innbyggerne må akseptere. At Byplan aksepterer takterrasser som ikke er nødvendige, og som er til så stor ulempe for naboene, er vanskelig å akseptere. 3) Fortetting og ulemper for naboer Skal fortetting gjennomføres på bekostning av mulighet for god bokvalitet for eksisterende boliger i området? I vår sak vil en innvilget rammesøknaden gå på bekostning av og være negativt for alle omkringliggende naboer. Vi i Hans Hansensv. 33 vil som nevnt over få direkte innsyn fra takterrassene til stue- og kjøkkenvinduer og eksisterende uteplass. På grunn av den naturgitte situasjonen vår bolig ligger i, mellom den høye støttemuren mot Hans Hansensv. i nord og de prosjekterte boligene i sør, vil vi bli spesialt hardt berørt. Ulempene tiltaket medfører er ikke noe vi kunne forvente og de er ikke sedvanlige i vårt boligstrøk. Det omsøkte tiltaket innebærer en kraftig forringelse av vårt bomiljø som står i sterk kontrast til den øvrige bebyggelsen i området. Tiltaket innebærer en utnyttelse av tomten som framstår som unødvendig når det er mange gode løsningsalternativer 53 som sikrer bebyggelse av tomten og tilgodeser både utbygger og naboer. Hvorfor Byplan velger å godkjenne søknaden når samtlige naboer er kritiske og det finnes andre gode løsningsalternativer som ivaretar alle berørte parter på en god måte, er vanskelig å forstå. Byplan har heller ikke begrunnet sin beslutning, ei heller hvorfor deres vurdering av tiltaket nå virker å være helt motsatt av hva som framkommer i «Tilbakemelding på søknad - varsel om mulig avslag» av 12.09.2014 (se vedlegg 4). Kort saksframstilling vedr. søknad om rammetillatelse for oppføring av 3 nye eneboliger boliger i Rebbansbakken 8B, Gnr. 114, Bnr. 757 1) Oppmålingsforretning for Rebbansbakken 8B ble gjennomført 20.01.14 pga. usikkerhet om tomtegrenser. Naboklager ble fremmet mot forretningen grunnet feil. Oppmålingen ble annullert og ny forretning gjennomført 12.03.2014. 2) Arkitekt Arne A. Hauger sendte 30.05.14 på vegne av utbygger ut nabovarsel knyttet til rammetillatelse for oppføring av 2 eneboliger og 1 tomannsbolig i Rebbansbakken 8B. Ingen merknader eller klager fra naboer på tiltaket i nabovarselet ble hensyntatt i arkitektens søknad av 07.07.2014. 3) Varsel om mulig avslag på søknaden ble sendt fra Byplan avd. byggesak til Arkitekt Arne A. Hauger 12.09.2014. En rekke forhold som måtte utbedres ble påpekt, herunder: a. at tiltaket totalt sett har for høy tetthet, er svært anstrengt på eiendommen og ikke tilpasset sine bygde og naturlige omgivelser (Pbl. §29-2). b. at antall boenheter og bebygget areal må reduseres c. at tiltaket ved at det er plassert svært nært bolighus i Hans Hansens vei 33 gir lite lys, luft, og utsyn fra denne boligen. Utearealer både på takterrasser i prosjektet og på naboeiendom vil oppleves lite private når avstanden er ned mot 4 meter. Tiltaket kan ikke tilsies å tilføre naboskapet de kvaliteter som kommuneplanens arealdel legger opp til d. at takterrasser er et fremmedelement i området og til stor ulempe for naboer e. at kommunens ønske om fortetting ikke skal gå på bekostning av mulighet for god bokvalitet for eksisterende boliger i området. 4) Byplan avd. byggesak gjennomførte møte med Arkitekt Arne A. Hauger 14.10.2014, hvor det omsøkte tiltaket ble diskutert og Byplan bl.a. framhevet at det omsøkte tiltakets høyde måtte reduseres ytterligere, se vedlegg 5. 5) Arkitekt Arne A. Hauger sendte 30.10.2014 ut nytt nabovarsel i forbindelse med revidert rammesøknad. Tiltaket var bare marginalt justert sammenlignet med den tidligere innsendte søknaden, herunder: a. antall boenheter redusert til 3 eneboliger, men fotavtrykket uendret. Bebygget areal er marginalt redusert. b. høyde på en av eneboligene mot nord redusert med 1,3 m, den andre eneboligen mot nord ca. 0,7 m. 54 c. de to eneboligene mot nord er trukket marginalt lenger unna boligen i Hans Hansens vei 33. Imidlertid er det fortsatt direkte innsyn fra takterrasse til naboens stue- og kjøkkenvinduer og eksisterende uteplass. Igjen ble en rekke nabomerknader og klager sendt inn. Ingen av disse ble hensyntatt i revidert søknad av 24.11.2014. 6) Byplan avd. byggesak vurderte den reviderte søknaden og svarte på denne i brev av 16.12.2014. Søknad ble lagt i bero pga. avvik fra eksisterende reguleringsplan som ikke kan godkjennes (søkte dispensasjon i revidert søknad kan ikke innvilges) før reguleringsplan evt. endres som foreslått når forslag til revidert reguleringsplan behandles medio 2015. For øvrig er Byplan nå i hovedsak positive til søknaden. 7) Etter at revidert søknad er presentert har ikke saksbehandler hos Byplan besvart våre henvendelser. Vi har flere ganger pr e-post og telefon anmodet om et møte for å få en forklaring/begrunnelse for hvorfor Byplan de nå har kommet til en annen konklusjon enn i det varslede avslaget. Hvordan den reviderte søknaden nå oppfyller alle de punktene kommunen var kritiske til, forstår vi ikke. Avslutning Vi har forsøkt å presentere prinsipielle forhold og belyse svært uheldige konsekvenser av å oppheve reguleringsplanen. Før kommunen opphever reguleringsplanen, anmoder vi kommunen om å vurdere regler for hvordan gesimshøyder skal beregnes når boliger inkluderer takterrasser, om takterrasser skal aksepteres helt uavhengig av eksisterende bomiljø og negative konsekvenser/ulemper for naboer og til slutt om fortetting skal gjennomføres uansett hvor mye det negativt påvirker mulighet for godt bomiljø og bokvalitet for eksisterende naboer i området. Vedleggoversikt 1. 2A. 2B. 2C. 3. 4. 5. 6. Tilbakemelding på revidert søknad Rebbansbakken 8B, 161214 Merknader Nybø-Sørensen - Tiltak nye boliger Rebbansbakken 8b, 130614 Utdypet merknad Nybø-Sørensen - Tiltak nye boliger Rebbansbaken 8B, 200614 Merknader Nybø-Sørensen - Revidert tiltak nye boliger Rebbansbakken 8B, 211114 Vedlegg til Merknad - revidert tiltak - kontroll av nabovarsel, 131114 Tilbakemelding på søknad – varsel om mulig avslag, 120914 Møtereferat møte Byplan og Arkitekt Arne A. Hauger, 141014 Bilder Hans Hansensv. 33 55 Drammen Kommune Byplan Elenore Rosenvinge Strøm Tordenskioldsgate 46 3044 Drammen Drammen 14.02.2015. HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL Som innflytter fra Bærum til Drammen i 1996 , har Drammen by vært igjennom en voldsom transformasjon på godt og vondt siden den gang. Det aller beste er rensing av elven ,trafikksanering , utvikling av promenaden langs elven , og transformasjon av Grønland med gangbroen Ypsilon. Marienlyst skole og Badet. Så er det veien videre .. Hver bydel har hatt sine møter hvor innbyggere kan komme med sine meninger. Bydelsmøte for Strømsø ble en fiasko . Programleder viste et maratonløp ved gjennomgåelse av arealplanen og intensjon med planen. Det ble ikke anledning til å stille spørsmål og vi var faktisk en del som gikk ,inkludert meg selv . 56 Det var særlig spørsmålet om utviklingen av Marienlyst som opptok de fleste . Marienlyst Å bygge ut den lille snippen med blokker vil for alltid være irreversibelt . Trafikkmessig vil det bli en stor belastning for en bydelen som er plaget nok fra før av. Marienlyst er et ikon for byen og kjent langt utover sin kommunegrense. Å nedbygge området vil ikke bare få katastrofale følger for omkringliggende bebyggelse (skyggelegge) , det vil også få følger for befolkningen som blir frarøvet et friområde . Skal byens populasjon vokse , ja da må man for all del ikke frata de muligheter som finnes. Marienlyst må også sees i sammenheng med attraktiviteten og den nære forbindelse til Drammen Museum. Drammen ønsker tilflytting av ressurssterke mennesker ,men det fordrer en attraktiv by. Hvorfor i all verden ødelegge det som er bra ? Ny flerbrukshall koster penger ,da gjelder det å skynde seg langsomt og ikke selge tomt for å skaffe raske inntekter. Hver 17.mai får jeg besøk av barnebarna fra Bærum og vi drar til Tivoli tomten som har like stor attraksjon som Blomstertoget på Bekkestua. Nei til blokkbebyggelse /utbygging av Marienlyst . Skrinlegg hele prosjektet . Høyhus Kommuneplanen er ikke juridisk bindende plan .Det er derimot kommuneplanens arealdel. Drammen har et ønske om å redusere trafikken og bruk av bil ,samt øke kollektivtransporten . Det medfører økt fortetting innenifra i sentrum og i sentrumskjernen. Økt befolkningsvekst krever fortetting for å unngå å ta av LNFområder , skog og mark ,skal det bygges i høyden . Da snakker man om å bygge flere Skistad bygg eller litt lavere, ved knutepunktene Strømsø Torg , Marienlyst , og ved Jernbanen . Elva renner øst-vest . Det betyr at sola går i en halvsirkel mot sør og ned i vest. Dalbunnen er smal med åsrygger på begge sider av elva. Høyhus vil unntatt ved jernbanen fullstendig stenge for solen. I vinterhalvåret forsvinner sola .Først sent i februar dukker den så vidt over åskammen fra sør. Vi som bor på Strømsø har allerede problemer med Skistadbygget som skygger for sola .. Dersom høyhus bygges på Marienlyst vil all bebyggelse mot nord/øst 57 skyggelegges. Det vil få store konsekvenser for Stømsøs historiske ,lave trehusbebyggelse fra 1600 tallet . Det er den lave trehusbebyggelsen som gjør bydelen så unik fremfor andre bydeler.. På grunn av topografien bør man være varsom med høyhus i Drammen. Et signalbygg behøver ikke å være høyt . Det er arkitekturen som avgjør identiteten. Generelt kan man si at de høybygg som finnes ikke tilfører byen skjønnhet annet enn kost og nytte effekt. Dersom det får negativ effekt for byens image og folk flytter ut av byen , da har hensikten med høyhus liten effekt. HØYHUS MÅ IKKE BLI PRIMUS MOTOR FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING . DEN ØNSKEDE EFFEKTEN AV BYLIV VIL BLI NEGATIV OG DET VERKEN KAN ELLER BØR BLI HENSIKTEN ? Verneplaner burde etter min mening være mal for fremtidig utvikling av byen . Hva kan rives, hva skal bevares og hvilke områder tåler transformasjon ? Drammen har hva jeg kaller ”gule lister ” hvor bygninger er klassifisert i vernegruppe ABC. Ingen av de områder som er utpekt til bevaring etter plan og bygningsloven er iverksatt . Det er en svakhet. De mange små og smale tomter som preger meget av Strømsø er særlig utsatte og sårbare ved brann . Ved nybygg kan man rett og slett risikere å bli gjenbygd om f.eks nabohuset ikke har innvendinger. Arkitekter likestiller sentrumsplanens arealfunksjon med kommuneplanens arealdel . De er ikke like når det gjelder innholdet og funksjon, selv om begge planer sier bybebyggelse .Det synes å være forbigått ? Strømsø ble ikke angrepet av bybrannen i 1866 og er derfor den bydelen som har flest intakte trehusbebyggelse fra midten av 1600 tallet. Det er også den bydelen som har måttet lide mest av uvettig transformasjon og ombygging osv fordi man har ikke vært seg selv bevisst. Den lave arkitekturen av trehusbebyggelse med små bakhager er faktisk ideelle som familieboliger. Det har forundret meg at ikke kommunen har øynet muligheten ? Man sier konsekvent at all førsteetasje skal være næring /service, i stedet for å la bygningens egnethet avgjøre bruken ? Oslo har flere gamle trehus områder som er blitt svært populære for barnefamilier. Synes Drammen bør se til Oslo og utvikle sin sjeldne trehusbebyggelse med like strenge krav som Oslo kommune. Det vil få betydning for byens attraksjon og omdømme. 58 Lag reguleringsplaner for vern av gammel bebyggelse før det er for sent ! Ha visjoner om barnefamilier i byen ! Fil inn muligheter. Må det absolutt være boligblokker med tilbaketrukket femte etasje ? Hva med rekkehus bebyggelse og pulttak ? Hvorfor ikke tilføre byen spennende arkitektur og variert bebyggelse. By tomter er dyre , variert demografi i bebyggelse er også meget viktig for trivsel i by . Da kommer livet av seg selv ! var en tur på Grønland i Oslo . Der det var mest liv på gateplan var ikke ved nybygg , men i de trange smugene på Grønland. Den samme attraksjon fant vi i Toronto . Her var det den eldste restauranten som var mest populær og prisene var deretter. Gammelt behøver derfor ikke være synonymt med sanering eller lave priser . Det er innbyggernes behov , sosiokulturelle sammensetning og kommunens styring som er avgjørende for god byutvikling. La oss videreutvikle byen til en spennende by , med variert bebyggelse , variert demografi , og for all del behold alt som er av grønne lunger . Utvikle heller flere små plasser i by kvartaler Å tro at bilen blir parkert er utopi. Skal mennesker flytte på seg fra /til kommuner og innen kommunen trenger man bil . Å reise til Bærum for å besøke mor eller barnebarn går simpelthen ikke uten bil . Å bygge bolig uten plass til bil kan fungere for studenter ,men ikke for voksne og familier. Holmen er selve Drammens indrefilet og et fantastisk sted til utvikling av ”Manhatten ”med høyhus .. Det kommer nok .. sier min sønn .. Kanskje ? Det skulle ha vært flere bydelsmøter over et så viktig tema . For den enkelte borger er det ikke lett å se konsekvensene av den nye planen . Høyhus bør man være varsom med,. En hyggelig ,trivelig by med friområder og grønt drag , variert arkitektur og demografi ..må bli drømmen om Drammen i 2036. Mvh Elenore Rosenvinge Strøm 59 Merknad til kommuneplanens arealdel - høringsutkast 1. Trafikkberegninger mangler Det vises til punkt 3 i sammendraget om “Tilrettelegging for et bymiljøvennlig transportmønster og mindre bilavhengig hverdag” samt målene om at: Privatbiltrafikken skal øke minst mulig, og vesentlig mindre enn befolkningsveksten. (s.39) Trafikkøkningen som følger av byvekst skal tas med miljøvennlige reisemidler; kollektivtransport, sykkel og gange. (s.39) Andelen av reiser med privatbil skal reduseres med minst 10 prosentpoeng fram mot 2023. (s.39) For å kunne styre byutviklingen etter disse målene burde det vært gjort en beregning av forventet trafikk og trafikkstrømmer for planen som helhet, i det minste med bydel som enhet. Kun på den måten kan de nevnte målene brukes som utvelgelseskriterier for ulike utbygningsstrategier og for konkrete utbygningsområder. I kollektivutredningen som er vedlagt planen skriver Norsam og PlanUrban at “Det må en helt annen satsing til for at vi skal se en utvikling i transporttilbud og reisemønster i Drammen, som samsvarer med kommuneplanens generelle satsing for byen.” (s. 68, langversjonen av kollektivutredningen). Konsulentene har gjort beregninger på det planlagte utbyggingsmønsteret som viser at “bilveksten sprenger alle grenser”(s. 74). Selv om kollektivandelen skulle øke en halv gang, fra 10 til 15 prosent, vil det for hver nye passasjer på buss eller bane bli seks flere biler på veiene i 2036. Jeg ber om at disse beregningene blir brukt i planbeskrivelsen og legges til grunn i drøftingen av utbygnignsstrategier. 2. Forslag om å utdype konsekvensutredningene med trafikkberegninger Uten en beregning av forventet trafikk som de foreslåtte tiltakene skaper og en vurdering av reisemiddelfordeling på bil, kollektiv, sykkel og gange samt en vurdering av mulige løsninger av transportbehovet, blir konsekvensutredningene uhensiktsmessige verktøy til å vurdere konsekvenser av tiltakene. Jeg foreslår derfor å utdype konsekvensutredningene med slike beregninger og vurderinger. Jeg forelsår også at planen som helhet bør også konsekvensutredes med en slik trafikkberegning som grunnlag. 3. Forslag om å avvise flere konsekvensutredede innspill 60 Uten å ha en trafikkberegning som grunnlag, kan jeg ikke være sikker, men jeg foreslår å avvise følgende innspill fordi jeg mener de vil ha negativ konsekvens med tanke på målene nevnt i punkt 1: 1. Boligområde øst for Fjell, 2. Boligområde Pukerud/Stormoen/Kleggen, 3. Boligområde Svingen. For 1, Boligområder øst for Fjell anføres det at utbyggingen vil kunne tilby boligtyper som det er lite tilbud av i området, og at dette vil være positivt for Fjell. Lignende tiltak er gjort i andre bydeler i norske storbyer med levekårsutfordringer. Har Drammen kommune gjort noen vurderinger av hvorvidt lignende tiltak har hatt positiv effekt andre steder, og eventuelt om hvorfor positive effekter også er å forvente på Fjell? For 2. Boligområde Pukerud/Stormoen/Kleggen anser jeg ikke at fordelen ved å sanere jernbaneovergangen vil oppveie ulempene ved å bygge ut området. 4. Forslag om å endre formål på ubebygde arealer i gjeldende arealdel Selv om kun nye områder må konsekvensutredes, bør Drammen kommune utfra målene nevnt under punkt 1 vurdere om ubebygde arealer som allerede er avsatt til utbyggingsområde bør endres til LNF/grønnstruktur. Følgende ubebygde utbyggingsområder mener jeg vil ha negativ effekt med hensyn til nevnte mål: Skalstadskogen, Torsbergskogen, Vannverksdammen, Hallermoen vest, Gomperud, Dalen og resten av Kniveåsen. Det foreslår derfor å endre disse til LNF. Endringer til LNF på kommuneplannivå medfører ikke erstatningspilkt utover eventuelle prosjekteringskostnader. Disse kostnadene vil være små sammenlignet med eventuelle kommunale bidrag i utbyggingsavtaler og driftsutgifter til kommunal teknisk infrastruktur (vei, vann og avløp), for ikke å snakke om de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til støy og luftforurensning som biltrafikk generert i disse områdene fører med seg. Skulle deler av områdene være regulerte eller grønnstruktur være et riktigere arealformål enn LNF, ber jeg likevel om at de økonomiske konsekvensene for kommunen og samfunnet forøvrig ved en endring bort fra utbyggingsformål vurderes. 5. Sette rekkefølgekrav til utbygging av transformasjonsområder og boligområder knyttet til utbygging av nytt kollektivtrafikksystem I langversjonen av kollektivutredningen skirver Norsam og PlanUrban: “Fremtidsplanene for Drammen innebærer en interessant utbyggingsstruktur, sett i forhold til utvikling av kollektivsystemet. Tunge nye 61 relasjoner basert på dagens utbyggingsstruktur og et nytt tyngdepunkt på Gulskogen/Sundland, bør kunne gi grunnlag for etablering av et effektivt og attraktivt kollektivtilbud – også for nye brukergrupper. Høystandard kollektivsystemer med god kvalitet og konkurransefortrinn i forhold til bil, bør kunne utgjøre en stamme i transporttilbudet i relasjon til sentrumsbydelene. I motsatt fall er det grunn til bekymring for transportmønster og transportvolum med biltrafikk innenfor de tre sentrumsbydelene. Det bør her kunne ligge til rette for en utbygging som gir anledning til å etablere nye høystandard kollektivsystemer med høy frekvens og høy kapasitet. Her kan Drammen bruke moderne, effektiv og miljøvennlig transport som et ledd i byutvikling og påvirkning av utbyggingsmønster.” (s. 83, min utheving). Jeg støtter konsulentenes syn, og råder Drammen kommune til å planlegge nye kollektivsystemer med høy frekvens og høy kapasitet og la dette bestemme hvor man bygger og i hvilken rekkefølge. Jeg foreslår derfor at det vurderes å stille rekkefølgekrav til transformasjonsområder og boligområder knyttet til utbyggingen av nytt kollektivtrafikksystem. 6. Forslag tilendring i § 4.4 Parkering Det er satt høyere maksimumskrav for parkering for forretninger og service i de ulike sonene. Dette bidrar til dårligere konkurransevilkår for detaljhandel i sone 1. Mitt forslag er å innføre en ny rad for detaljvarehandel unntatt dagligvarehandel der maksimumsparkeringskravet settes til maks 1 for alle soner. 7. Spørsmål vedrørende Skolebehovsanalysen Bygger skolebehovsanalysen på utbyggingspotensialet som ligger i forslaget til arealdel? Med vennlig hilsen Thorbjørn Faber Geirbo Åskollen 62 Innspill til Kommuneplanens arealdel Drammen skal vokse 50% på alle områder de neste årene og det er derfor viktig å være nøye med å holde seg til visjonen om vekst med kvalitet samt naturbania strategien. Drammen er en pen by og har blitt ennå finere de siste årene. Noe av det som gjør Drammen så flott og som gjør at den skiller seg ut er grøntområdene, nærheten til marka med mulighet til friluftsliv, sport og rekreasjon. Det er også fordi det er en middels stor by, men ikke en storby. Det er også nettopp derfor at drammenserne er så stolte av byen sin og føler et eierskap til den. Det er ikke så stort at man ikke klarer å få den lokale nærhetsfølelsen til alle områder av kommunen. Det er også viktig at utbygging skjer i tråd med en helhetlig arkitektonisk plan og som tar hensyn til byens gamle og historiske bebyggelse. Papirbredden er et særdeles godt eksempel på hvordan det nye og det gamle kan stå sammen. Som femtegenerasjons Konnerudbeboer er det denne bydelen naturlig fokus for mine innspill. Konnerud: Grunnen for at jeg har valgt Konnerud som mitt bosted er nærheten til skogsområdene og naturen samt at den også er nær by og videre kollektiv transport til arbeidsplass i Oslo. Her på den eldre delen av Konnerud (vest for Skalstadkrysset) er det god plass mellom bebyggelsen, man kan spenne på seg skiene på trappen og gå rett ut i skiløypa. Her er det stille og rolig. Elg, rådyr, hare og rev kommer også ofte på hagebesøk. I en ellers hektisk hverdag er det godt å kunne komme hjem til et hjem mer litt avstand mellom husene og til stillheten fra skogen. Ikke alle trives i et boligfelt med mange mennesker rundt seg hele døgnet, og det er derfor viktig å beholde muligheten til boliger med større tomter og utenfor fortetting. Det er heller ikke alle som har hytte på fjellet eller ressurser nok til å skaffe seg det, og hjemmet med nærhet til 63 fantastiske naturopplevelser, friluftsliv og rekreasjon blir da eneste mulighet. Mine innspill for bydelen Konnerud er derfor som følger: Bevare områder for boliger meg større avstand mellom boligene Unngå fortetting vest for Skalstadkrysset slik at turstier, skiløyper, dyretråkk bevares og for å ha et tilbud til innbyggere som ikke ønsker å bo i byggefelt. Kun eneboligbebyggelse med minimum 1,5 måls tomter vest for Skalstadkrysset Friområder på Konnerud (og resten av Drammen) må også inkludere ikke-anlagte, opparbeidede områder som parker, arrangerte turløyper osv. Dette vil være i tråd med kommunens visjon om fysisk aktive innbyggere. Fokuset på sammenhengene grøntområder/skogsområder må opprettholdes og sikres (gjelder også resten av Drammen). Dette er også viktig med hensyn til det rike dyrelivet på Konnerud (alt fra elg og gaupe til salamandere). Det er også viktig at behovet for å kjøre til en naturopplevelse og skitur forminskes og at man unngår «kø» i ski- og turløypa. Kulturminnene fra blant annet gruvedriften på Konnerud må bevares og det må tas grep for å sikre at disse ikke forfalles. Det må også legges til rette for å ansvarligjøre eierne av disse byggene som har vernestatus, for å sikre at de hindrer disse i å forfalle. Busslinjen som går fra Tveten og Eikerdelet går i dag innom Djupdalen på vei til og fra byen. Dette gjør at en allerede lang busstur blir unødvendig ennå lengre. På morgenen tar denne bussturen mellom 40 og 50 minutter og det er altfor lang tid hvis man ønsker at flere skal ta bussen. Bussen som går fra Konnerudsenteret bør heller dra innom Djupdalen. Stubberudveien trengerutbedring og gangvei/sykkelvei. Det er også hensiktsmessig med fartsdumper eller fotobokser fra Eskerud og inn til Eikerdelet da farten er livsfarlig høy på flere av de bilene som kjører gjennom. Viktig å sikre skiløypene og turstiene som knytter Hallermoen vest til Stubberudveien og Kinnerud (Skioldhytta, SIF hytta, MIF hytta, Sagdammen) 64 Begrense byggehøyden ved Konnerud sentrum Tenke nytt om Konnerudnedføring. En ny vei blir bare mer biler og det er bilbruken som må ned. Kommunen må våge å tenke nytt og alternativt til biltransport. Hva med å se på forskjellige baneløsninger opp og ned Konnerud, sli at vi sikrer en mer klima og miljøvennlig utvikling av byen. Sykkelheis opp Konnerudbakkene For hele Drammen er det nødvendig at Kommunen fokuserer på å bygge ut sykkelveiene. Dette gjelder alle bydelene. For fremtiden er det også viktig å ikke redusere landbruksarealet, men fokusere på viktigheten av kortreist mat for å sikre en miljø- og bærekraftig utvikling. Mvh Nina M. Paulsen Sveen 65 66 67 68 69 70 71
© Copyright 2024