Indikatorrapportering for Ungdomstrinn i utvikling 2015 2

Indikatorrapportering for Ungdomstrinn
i utvikling, 2015
Årlige indikatorrapporter
Alle som arbeider med gjennomføring av de nasjonale støttetiltakene i strategien har behov for
informasjon om måloppnåelsen innenfor eget ansvarsområde: skoler og kommuner, regionalt
og nasjonalt nivå. Utdanningsdirektoratet skal årlig lage en hovedrapport for
indikatorrapportering for satsingen til Kunnskapsdepartementet.
Formålet med indikatorrapport er å presentere indikatorer som viser hvordan
implementeringen av strategien manifesterer seg over tid, og for eventuelt å kunne korrigere
en uheldig utvikling tidligst mulig.
Kommunal indikatorrapport
Veilederen for kommunal indikatorrapport tar utgangspunkt i den nasjonale
indikatorrapporten, og har som formål å være til hjelp for kommunene i å etablere og følge opp
relevante indikatorer i satsingen:
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Erfaringsutveksling/Veileder-for-kommunalindikatorrapport/
Overordnede mål for satsingen
Overordnede mål for ungdomstrinnet er de samme som de overordnede målene for
grunnopplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2011):
- Alle skal inkluderes og oppleve mestring
- Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter
- Alle skal fullføre videregående opplæring
Nasjonale støttetiltak for satsingen
De nasjonale tiltakene skal støtte og stimulere bruken av praktiske og varierte arbeidsmåter på
ungdomstrinnet, som også skal være utfordrende og ha relevans for elevene. Ved å gjøre
opplæringen mer praktisk og variert skal elevene få flere opplevelser av mestring og økt
motivasjon og læring.
Det finnes tre hovedgrupper av nasjonale støttetiltak:
1. Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving
o skal være rettet mot opplæringen av alle elever på ungdomstrinnet
o skal tilbys alle skoler med ungdomstrinn
o skal bestå av differensierte tilbud tilpasset lokale behov
o Skal bestå av likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene
o skal gi rom for å arbeide med vurdering for læring og organisasjonslæring
2. Nettressurser som er tilgjengelige for alle
o skal være relevante for alle skoler med ungdomstrinn
Postadresse:
Telefon:
E-post:
Bankgiro:
Besøksadresser:
Telefaks:
Internett:
IBAN:
Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO
Schweigaards gate 15 B, Oslo
Britveien 4, Molde
Parkgata 36, Hamar
+47 23 30 12 00
+47 23 30 12 99
[email protected]
www.utdanningsdirektoratet.no
Org.nr.:
NO 970 018 131
7694 05 10879
NO8876940510879
BIC/SWIFT
DNBANOKK
Side 2 av 9
3. Lærende nettverk for ulike målgrupper
o Nettverk for utviklingsveiledere
o Nettverk for skoleeiere og skoleledere
o Nettverk for skoler som deltar i skolebasert kompetanseutvikling
o Nettverk for kompetansemiljøer (UH, nasjonale sentre og evt. andre fagmiljøer).
Innholdet i den årlige hovedrapporten for indikatorrapportering
Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.
o Oversikt over det totale antall skoler i gang med skolebasert
kompetanseutvikling.
o Oversikt over antallet skoler med ungdomstrinn som har deltatt i de ulike
skolebaserte kompetanseutviklingstiltakene. Oversikten skal inkludere antallet
elever og lærere på skolene.
Del B Elevenes opplevelse av undervisningen gitt de nasjonale støttetiltakene / prosess, se
vedlegg Notat 2015, Mangfold og inkludering
Elevenes opplevelse av at opplæringen er blitt mer praktisk, variert, utfordrende og relevant,
samt elevenes motivasjon.
Del C Andelen som gjennomfører og består Vg1
Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien
Fremdriftsplan indikatorrapporter
Del A om fremdrift i utrulling publiseres årlig ca. 1. oktober.
Del B om elevenes opplevelse av tiltakene (Elevundersøkelsen) publiseres årlig ca. 20. januar.
Del C om å gjennomføre og bestå Vg1. Publiseres trolig først i 2016.
Del D:
- Delrapporter fra evalueringen av virkemidler i satsingen publiseres 1. juni 2014, 30.
november 2015, 1. juni 2017 og 1. desember 2018.
- Fylkesmennene rapporterer til Utdanningsdirektoratet per avsluttet pulje ca 15.02.
hvert år.
- Eventuelle funn fra egen forskning, kartlegginger, rapporter fra FM, TALIS, PISA mm
presenteres fortløpende.
Den første årlige hovedrapporten for indikatorrapportering ble sendt Kunnskapsdepartementet
mars 2014.
Side 3 av 9
Del A:
Planlagt framdrift i utrulling av nasjonale støttetiltak1
Puljeoversikt
fullskala
Totalt antall skoler i
gang med
skolebasert
kompetanseutviklin
g
H201
3
V201
4
H201
4
V201
5
H201
5
V201
6
H201
6
V201
7
H201
7
Pulj
e1
Pulj
e2
Pulj
e3
Pulj
e4
Skole
r per
pulje
250
300
300
300
250
250
550
300
600
300
600
300
300
Kilde: «Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017:
Dimensjonering av puljene»
Faktisk gjennomføring av de nasjonale støttetiltakene i strategien 2
1
2013
Høst
Pulje 1
2014
Høst
Pulje 2
Antall skoler totalt
252
309
Antall skoler med kompetanseutvikling
i klasseledelse
Antall skoler med
kompetanseutvikling i regning
Antall skoler med
kompetanseutvikling i lesing
Antall skoler med
kompetanseutvikling i skriving
Antall lærere involvert i
kompetanseutvikling
Antall elever involvert i
kompetanseutvikling
179
184
110
117
126
131
39
48
5369
5363
46719
53493
2015
Høst
Pulje 3
2016
Høst
Pulje 4
Det finnes 1295 skoler med ungdomstrinn, men matrisen viser full måloppnåelse hvis 1150 skoler deltar.
Forklaringen på differansen er at enkelte skoler med ungdomstrinn er svært små enheter med få lærere på
ungdomstrinnet. De må derfor slå seg sammen med andre skoler når de mottar støtte til skolebasert
kompetanseutvikling fra UH.
2
Kilde: GSI-tall for skoleåret 2013/2014. Skolene kan velge ett eller flere av de fire satsningsområdene og følgelig
blir summen av skoler per tilbud høyere enn antallet skoler som deltar.
Side 4 av 9
Antallet UH-institusjoner per pulje fordelt på seks regioner med og uten
nettverk3
Pulje 1: H13-V14-H14
Pulje 2: H14-V15-H15
OK
Oslofjordalliansen:
(Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud)
Har samarbeid i nettverk Ja_X___
Nei___
Region Oslo Nord:
(Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Hedmark,
Høgskolen i Lillehammer)
Har samarbeid i nettverk Ja__X__
Nei___
Region Sørvest:
(Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Telemark, Universitetet i Agder)
Har samarbeid i nettverk Ja_X___
Nei___
Region Vest:
(Høgskolen i Bergen, NLA, Høgskolen i Stord/Haugesund, Høgskulen i Sogn og
Fjordane, Høgskulen i Volda)
Har samarbeid i nettverk Ja__X__
Nei___
Region Midt-Norge:
(Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag)
Har samarbeid i nettverk Ja__X__
Nei___
Region Nord-Norge:
(Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Nesna, Universitetet i Nordland, Høgskolen i
Finnmark)
Har samarbeid i nettverk
Ja_X___
Nei___
Pulje 3: H15-V16-H16
Pulje 4: H16-V17-H17
Kommentar del A
Forholdet mellom planlagt framdrift i utrulling av nasjonale støttetiltak og faktisk
gjennomføring, målt i antall skoler involvert, var meget tilfredsstillende for pulje 1. I pulje 2
planla vi å få med 300 skoler, og opptellingen viser at vi fikk med 309. Igjen er det med andre
ord svært stor samsvar mellom planlagt framdrift og faktisk gjennomføring.
I pulje 1 så vi at kun 39 skoler valgte kompetanseutvikling i skriving. I pulje 2 ser vi at antallet
skoler som har valgt skriving har steget fra 39 til 48. Det er m.a.o. fortsatt få skoler som velger
skriving som satsingsområde, og vi vet ikke hva grunnen(e) til dette kan være.
Det vi vet er at skriving som satsingsområde ikke var en del av piloteringen av satsingen.
Bakgrunnsdokumenter og pedagogiske ressurser var derfor seinere ferdig enn dokumentene til
de andre satsingsområdene. Det er også verdt å merke seg at det innenfor lesing og regning
finnes nasjonale prøver som hvert år setter satsingsområdene lesing og regning på dagsorden.
3
Oversikten baserer seg på faktisk deltakelse i Nettverk for kompetansemiljøer, dvs. at UH-institusjonene deltar i
nettverk hvor de samarbeider med andre UH-institusjoner.
Side 5 av 9
Refleksjon rundt resultatene fra de nasjonale prøvene egner seg godt som en del av
forankringen av arbeidet med lesing og regning i alle fag i personalet. En tilsvarende prøve
finnes ikke i skriving. Et spørsmål vi har stilt oss i denne forbindelse er om den grunnleggende
ferdigheten å kunne skrive i alle fag er godt nok kjent ute i sektor, om hva som er god
skriveopplæring på ungdomstrinnet faktisk diskuteres på skolene og om skolene har mulighet
til å se eventuelle utviklingsbehov de har på dette området.
Direktoratet har lenge arbeidet med å gjøre skriving som satsingsområde mer kjent. Dette
gjøres blant annet gjennom sosiale medier og ved å gjøre visningen av de pedagogiske
ressursene på www.udir.no/ungdomstrinnet bedre. Skrivesenteret har lansert den nettbaserte
ressursen «Skrivestien». Her settes skriving inn i en skoleutviklingssammenheng, og den er
svært praktisk tilrettelagt. At denne ressursen blir kjent, kan bidra til at flere vil velge dette
satsingsområdet.
På ressurslærersamlinger velger alle ressurslærere to ulike parallellsesjoner de følger gjennom
alle tre samlingene. Gjennom påmeldingene til ressurslærersamlingene i høst så vi at mange
velger parallellsesjonen skriving som sin andre parallellsesjon. Til parallellsesjon 2 innenfor
skriving er det flere påmeldte enn til parallellsesjon 1 innenfor samme område.
I løpet av den første samlingen for ressurslærere i pulje 2 var 108 ressurslærere innom
parallellsesjonene om skriving. Vi håper dette kan være med på å gjøre skriving som
satsingsområde mer kjent, og dermed i større grad bli valgt som satsingsområde av skolene i de
kommende puljene.
UH-institusjoner og pulje 2
Oversikten viser at samtlige seks regioner har etablert nettverk for UH-institusjonene i pulje 2.
Del B: Elevenes opplevelse av undervisningen gitt de nasjonale
støttetiltakene
Er det mulig å finne forskjeller i elevenes opplevelse av læringsmiljøet mellom skoler som
deltar/har deltatt i satsningen Ungdomstrinn i utvikling, og skoler som ikke har deltatt ennå?
En analyse av elevenes svar i Elevundersøkelsen 2013 og 2014 for indikatorene Praktisk
undervisning, Variert undervisning, Faglig utfordring, Relevant undervisning, Motivasjon,
Mestring og Vurdering for læring viser ingen forskjeller i skåre mellom skoler som har deltatt i
satsningen Ungdomstrinn i utvikling og dem som ikke er med. På indikatorene Praktisk
undervisning og Variert undervisning er det en ganske klar fremgang fra Elevundersøkelsen i
2013 til Elevundersøkelsen i 2014, men framgangen finnes på alle skoler på ungdomstrinnet,
ikke bare for dem som deltar i satsningen. Det er også en positiv tendens, om enn svakere, på
indikatorene Faglig utfordring, Relevant undervisning og Vurdering for læring. Framgangen
gjelder imidlertid også her alle skoler på ungdomstrinnet, ikke bare deltakerskolene. Se
vedlegg: Notat 2015, Mangfold og inkludering:
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Erfaringsutveksling/Ungdomstrinn-i-utvikling--betydning-forelevene/
Side 6 av 9
Del C: Andelen som gjennomfører og består Vg1
Statistikkavdelingen (STA) arbeider med å utvikle resultatindikatorer på Vg1 for kommunene.
På grunn av endringer i regelverket er det ennå ikke avklart hvordan indikatoren skal
konstrueres, men trolig vil indikatoren ligne på indikatoren for overgang mellom trinnene i
videregående opplæring. Den vil vise andel som fortsetter fra Vg1 til Vg2, omvalg/repetisjon på
Vg1 og ikke i utdanning høsten etter Vg1, fordelt på kommunen hvor eleven gikk ut av 10. trinn.
Indikatoren kan først lages når STA har de nødvendige data i det nye statistikksystemet, og det
er derfor lite sannsynlig at den vil bli publisert før 2016.
Del D: Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av
strategien
Del D inneholder utdrag av sammendraget av FM-rapporter fra pulje 1 i satsingen. I tillegg
presenteres en kort oppsummering av delrapporten fra evalueringen av virkemidler i satsingen.
Sammendrag av FM-rapporter fra pulje 1 i Ungdomstrinn i utvikling
Fylkesmannen (16 av 18) har oppsummert rapporter fra kommunene som har hatt deltakende
skoler i pulje 1 av Ungdomstrinn i utvikling. FM-rapportene bygger på skriftlige
tilbakemeldinger fra skoleeiere i deltakende kommuner, i henhold til oppsatt mal.
Fylkesmannen har i tillegg gitt sine vurderinger av ulike forhold ved pulje 1.
FM-rapportene er svært ulike i form og innhold. Dette sammendraget gjenspeiler derfor mange
enkeltstående tilbakemeldinger og delvis subjektive meninger om de ulike temaene som vi har
etterspurt, og gir begrenset informasjon om hvor mange/hvor stor andel av kommunene eller
fylkesmennene som mener eller har erfart eller gir råd om det ene eller det andre. Begrepene
«mange» eller «noen» er derfor svært usikre størrelser, og informasjonen er ikke nødvendigvis
representativ. Sammendraget gir likevel et ganske godt bilde/inntrykk av de erfaringene som er
gjort etter pulje 1 av Ungdomstrinn i utvikling.
Fylkesmennene har rapportert på følgende innholdselementer:
1. Mål for utviklingsarbeidet
2. Skolebasert kompetanseutvikling
3. Pedagogiske ressurser
4. Lærende nettverk
5. Suksessfaktorer og utfordringer
6. Råd
1. Mål for utviklingsarbeidet
Ståstedsanalyse har vært utgangspunkt for å sette mål for utviklingsarbeidet i kommunene i
pulje 1. Målsettingene har vært relevante for satsingen.
Side 7 av 9
Målformuleringene varierer mye mellom skoleeiere og mellom skoler. Generelle formuleringer
av typen «satsingsområdet skal styrkes», gjør det vanskelig å vurdere måloppnåelse.
Et gjennomgående mål for både skoleeiere og skoler er å få etablert skolebasert
kompetanseutvikling som plattform for utviklingsarbeidet, for eksempel gjennom tiltak som
kollegarettleiing og systematisk refleksjon over praksis på tvers av fag og trinn.
Skoleeiere og skoler synes det er vanskelig å vurdere måloppnåelse på nåværende tidspunkt.
Dette skyldes delvis at det er for tidlig å vite noe sikkert, og delvis at mange av målene er ikkemålbare.
De viktigste kildene for vurdering av måloppnåelse har vært Elevundersøkelsen, nasjonale
prøver og Ståstedsanalysen.
Alle involverte er enige om at de etter endt pulje fortsatt er i prosess og ikke i mål. Det er bred
interesse for å fortsette utviklingsarbeidet utover prosjektperioden.
2. Skolebasert kompetanseutvikling
Skoleeiernes møte med UH oppleves noe ulikt og varierende. De fleste har allikevel opplevd
betydelige forbedringer i samarbeidet i løpet av perioden.
Det er store variasjoner i hvordan skoleeiere har benyttet seg av utviklingsveileder. Skoleeierne
etterlyser klarere retningslinjer for hva stillingen kan/skal brukes til.
Ressurslæreren har vært en svært viktig ressurs for det faglige utviklingsarbeidet, og har også
fungert som et bindeledd mellom lærere og ledelsen.
De tillitsvalgte har vært involvert og delaktige i arbeidet med satsingen i ulike
samarbeidsorganer.
FAU/foresatte er i all hovedsak kun informert om arbeidet på FAU-møter og på foreldremøter.
PP-tjenesten kan/bør kobles tettere på satsingen.
Skolebasert kompetanseutvikling har generelt ført til mer lærersamarbeid, mer fellestid og
samarbeidstid, mer kollektivt orienterte lærere, mer transparent praksis i klasserommet, større
grad av systematikk i arbeidet og etablering av systemer for deling av kunnskap, erfaringer og
undervisningsopplegg.
3. Pedagogiske ressurser
De pedagogiske ressursene ble etter hvert lettere tilgjengelige. De har god kvalitet og er
relevante for arbeidet med satsingen.
4. Lærende nettverk
Det er et stort mangfold og variasjon når det gjelder organisering og deltakelse i lærende
nettverk. Skoleeiere, skoleledere, ressurslærere og lærere deltar i ulik grad i nettverk. Noen
Side 8 av 9
nettverk er eksklusive for enkeltaktørgrupper. Utfordringene med å delta i nettverk er først og
fremst knyttet til geografisk avstand.
I mange tilfeller bygges det videre på allerede etablerte nettverk, for eksempel i nettverk for
Vurdering for læring, og at det i mindre grad er etablert nye.
De lærende nettverkene har vært nyttige arenaer for erfaringsdeling og refleksjon, og små
kommuner har muligens hatt størst utbytte av deltakelse. I noen grad vil nettverkene bli
videreført utover puljens varighet.
5. Suksessfaktorer og utfordringer
Punktene under inneholder de suksessfaktorene som er nevnt oftest i fylkesmennenes
oppsummeringer.
Eierskap og ledelse:
• Skoleeiere og skoleledere som motiverer og er engasjert i utviklingsarbeidet
• Felles forståelse i hele kollegiet for å drive utviklingsarbeid, forankring i lærerkollegiet
• Gode interne prosesser i forkant av utarbeidelse av en realistisk plan
• En arbeidsavtale som gir muligheter for fellestid, tid til refleksjon og evaluering av ståsted
• En prosjektplan med visjon, mål og delmål, og en handlingsdel for hva som skal skje i praksis
• Tydelig prioritering og sette av tid til gjennomføring av utviklingsarbeidet
• Engasjerte ressurslærere, lærere og skoleledere
• Involvering underveis
• Opprettelse av refleksjonsgrupper hvor gruppelederne har fått opplæring
• Se satsingen i sammenheng med andre satsinger for å lykkes over tid
• Etablering og læring i nettverk
Verktøy og metoder
• Prinsippene i aksjonslæringsmetodikken har ført til økt refleksjons- og delingsfellesskap på skolene og gitt
kommunene et godt verktøy i videre skoleutviklingsarbeid
• Klare tidsfrister for gjennomføring av læringsaksjoner med påfølgende refleksjon og veiledning
• Nyttige, inspirerende og lett tilgjengelige nettressurser
Støttefunksjoner
• UH har tilført kompetanse og skapt tillit og engasjement
• Veiledning og godt samarbeid med høgskolen
• Fagsamlinger som høgskolen gjennomførte for alle deltakere i pulje 1
• Utviklingsveiledere har en avgjørende rolle for videre suksess
• Ressurslærer med nok tid og kompetanse
Nasjonale myndigheter
• Eksterne midler slik at det er mulig å ha ressurslærer
• Utdanningsdirektoratets nettside med pedagogiske ressurser
• Samlinger i regi av Udir som inspirasjonskilde, faglig påfyll og tid til samsnakking og refleksjon
Utfordringer
Punktene under beskriver de utfordringene som er nevnt oftest i fylkesmennenes
oppsummeringer.
Side 9 av 9
Eierskap og ledelse
• Skoleeier burde vært tettere med i utviklingsarbeidet
• Forankring av satsingen, bl.a. ved at ståstedsanalyse ikke ble gjennomført
• Tid og rom til arbeidet, for dårlig utnyttelse av frikjøpt tid, for lite tid avsatt til arbeidet for alle
• Hastverk med utarbeidelse av periodeplaner
• Utviklingsarbeid på ettermiddagsøkter gir ikke optimal læring
• For lite samarbeid og samhandling i hele prosjektet
• Finne gode indikatorer på måloppnåelse
• Finne måter å fortsette utviklingsarbeidet på etter endt pulje
Verktøy og metoder
• Motivere alle lærere til å prøve ut nye metoder
Støttefunksjoner
• Fokus på andres utilstrekkelighet
• Møtet med høgskolen var ikke optimalt
• Høgskolen kom for sent på banen
• Uklart hva utviklingsveilederne kunne bidra med, burde vært avklart før prosjektet startet
• Manglende rolleavklaring og uklare forventninger til ressurslærere, UH og utviklingsveiledere
Nasjonale myndigheter
• Flere av støttefunksjonene/rammefaktorene var ikke klare ved oppstart og rolleavklaringer måtte komme
underveis
• Ressurser og tid til oppfølging av arbeidet etter satsingsperioden
• Ressurslærere avsluttet skolering etter 2/3 av perioden
Det nevnes gjennomgående at satsingen har mange aktører og at det er behov for
rolleavklaring. Mange nevner utfordring med å finne tid til utviklingsarbeid og manglende
motivasjon for å delta hos enkelt-lærere. Det er et tydelig behov for fellessamlinger for alle
aktører i regi av Udir. Å få til et godt samarbeid med UH har utfordret skoleeier og skolene, og
en fylkesmann uttrykker det på denne måten: «Den største utfordringen har vært samarbeidet
med UH-sektoren og dette begrunnes med opplevelsen av at UH-sektoren har manglende
erfaring og kompetanse fra ungdomstrinn».
Oppsummering av delrapporten fra evalueringen av virkemidler i
satsingen
Første delrapport fra evalueringen av Ungdomstrinn i utvikling viser at et stort flertall av
skolelederne er positive til satsingen. De fleste skolelederne er også optimistiske når det gjelder
langtidsvirkninger av satsingen.
De fleste skoleeierne som deltar i satsingen forteller at den er forankret i det lokale planverket.
De har noe større tro på bedret samarbeid mellom skoleeier og skoleleder enn det skolelederne
har.
Undersøkelsen er en del av Utdanningsdirektoratets felles spørreundersøkelse til skole-Norge
våren 2014, og neste delrapport fra NIFU kommer i november 2015. Den vil inneholde data fra
intervjuer med aktører på nasjonalt og regionalt nivå, skoleledere, skoleeiere, lærere, elever og
universitet- og høgskolesektoren.