Oslo kommunes
Undergrunnsprosjekt
Erfaringer, metode, teknologi 3D
GeoNordland 2015
Ingelöv Eriksson
11/03/2015
Innhold
1. Økt bruk av Undergrunnen i Oslo
2. Undergrunnsprosjekt
3. Modellering av testområder - Majorstua
4. Utfordringer
5. Konklusjoner
2
1. Problemstilling
ØKT BRUK AV UNDERGRUNNEN I
OSLO
3
1. Oslo kommune 2014
•Befolkningsvekst,
•Fortetning av byen,
•Høye bygninger,
•Utbygging rundt kollektivtrafikkens
”knutepunkter”,
•Økt utnyttelse av undergrunnen.
Forventet byutvikling 2014
4
1. Oslo kommune mot 2030
•Befolkningsvekst,
•Fortetning av byen,
•Høye bygninger,
•Utbygging rundt kollektivtrafikkens
”knutepunkter”,
•Økt utnyttelse av undergrunnen.
Forventet byutvikling 2030
5
1. Undergrunnen i Oslo kommune
Tunneler
6
1. Undergrunnen i Oslo kommune
Tunneler
Fornebubanen
7
1. Undergrunnen i Oslo kommune
Tunnels
Midgardsormen
Ny Avløpsledning
8
1. Undergrunnen i Oslo kommune
Ledninger
Kilde: www.bygg.noe
9
1. Undergrunnen i Oslo kommune
Energibrønner
10
1. Undergrunnen i Oslo kommune
Setningsskader
på bygg
Fjelldybde
Kilde: S. Bjørberg, Multiconsult
11
1. Undergrunnen i Oslo kommune
Setningshastighet 1992-2001
Setningshastighet 2005 -2013
12
1. Undergrunnen i Oslo kommune
13
1. K-Grav – en løsning for Undergrunnen!
•
•
•
•
Ett sted for å finne informasjon om ledninger,
rør og kabler.
Felles påvisningstjeneste: Graveentreprenører
har ett sted å henvende seg
Redusert risiko for skader på inrastruktur under
bakken
Reduserte kostnader for eiere av infrastruktur
under bakken.
Samfunnsøkonomisk Nytteverdi og Gevinst
Direkte kostnadsbesparelser: 13 – 23 millioner
for Oslo per år.
Offentlige aktører vil kunne høste 50 % av dette,
nos som gir besparelse på 6-12 millioner per år.
14
1. Hva skjer mer i Norge
Samarbeid for ledninger i grunnen
Statens Kartverk – SOSI ledning 4.5
15
1. Problemstilling - oppsummering
 Økt utnyttelse av undergrunnen med utbygging av tunneler og
infrastruktur.
 Flere mulige interessekonflikter (energibrønner versus nye
samferdelsestunneler).
 Uheldige konsekvenser som følge av inngrep (for eksempler
setninger i bevaringsverdig bebyggelse).
 Mulig tap av kulturminner grunnet drenering av grunnvann
 Klimaendring med økt ras- og flomfare.
16
2. Undergrunnsprosjekt
•
Prosjekttid 2013 - 2016 (4 år)
•
Tverretatlig prosjekt, prosjektgruppe (15 pers) og
styringsgruppe representert av:
Plan- og bygningsetaten
Vann- og avløpsetaten
Bymiljøetaten
Eiendoms- og byfornyelsesetaten
Byantikvaren
17
2. Undergrunnsprosjekt: Hovedmål
Undergrunnsprosjektet skal sammenstille og
samordne kunnskap om Oslos undergrunn.
18
2. Undergrunnsprosjekt: Problemstilling
Økt utnyttelse av undergrunnen:






Follobanen,
Fornebubanen,
T-banetrasé,
Opera-tunnelen,
Midgardsormen,
Energibrønner.
19
2. Undergrunnsprosjekt: Oppsummering
• Økt utnyttelse av undergrunnen.
• Konflikter (energibrønner versus nye
samferdelsestunneler).
• Uheldige konsekvenser som følge av inngrep (for
eksempler setninger i bevaringsverdig bebyggelse).
• Mulig tap av kulturminner pga. grunnvannsendringer.
• Klimaendring med økt ras- og flomfare.
20
2. Hva skjer ved siden av Undergrunnsprosjekt ?
Samarbeid for ledninger i grunnen
Statens Kartverk – SOSI ledning 4.5
21
2. Prosjekt
UNDERGRUNNSPROSJEKT
22
2. Undergrunnsprosjekt
Prosjekttid 2013 - 2016 (4 år)
Tverretatlig prosjekt, prosjektgruppe (15 pers) og
styringsgruppe som representerer:
Plan- og bygningsetaten
Vann- og avløpsetaten
Bymiljøetaten
Eiendoms- og byfornyelsesetaten
Byantikvaren
23
2. Undergrunnsprosjekt
Hovedmål:
”Trygg byutvikling med effektive virkemidler
for sikker forvaltning av undergrunnen»
24
2. Undergrunnsprosjekt - prosjektorganisering
Prosjekteier
Ellen S. de Vibe
PBE
Styringsgruppe
Prosjektleder
Ingelöv Eriksson
PBE
Referansegruppe
Prosjektgruppe
VAV, BYM, EBY, BYA, PBE
Delprosjekt Grunnvann
Delprosjekt Geodata
Delprosjekt
Plan og JUS
Delprosjekt Datainhenting
25
2. Delprosjekt Plan og Jus
• Analysere og foreslå tiltak for økt
kunnskap om og styrket forvaltning av
undergrunnen, herunder foreslå
forbedringer av nasjonalt og/eller
lokalt lov- og regelverk.
• Analysere og foreslå tiltak for å sikre
god planlegging for bærekraftig bruk
av Oslos undergrunn.
• Analysere og foreslå
prosessforbedringer for å ivareta
bevissthet om forvaltning av forhold i
undergrunn av betydning for plan- og
byggesaksbehandling.
26
2. Delprosjekt Grunnvann
• Økt kunnskap om og forståelse for
grunnforhold og grunnvann i
byggesonen i Oslo.
• Analysere, foreslå og
implementere tiltak for å
redusere grunnvannsendringer.
27
2. Delprosjekt Geodata
•
Koordinering av informasjon
og data for infrastruktur og
installasjoner i undergrunnen.
•
Modellering av data i tre
pilotområder.
28
3. Modellering
MODELLERING AV TESTOMRÅDER
29
3. Testområder
30
3. Testområder: Datainnhenting prosesser
Beslutnings prosesser
Økt kunnskap
Datainnhenting
Avtale med dataeier
Dataeier
Hvilken data
finnes? 2D/ 3D
Hvem har kunnskap
om data?
Norman SecureBox
Kvalitetssjekking
Formatt dwg, sos,
xyz, shp…
Datakonvertering.
Bygge kunnskap.
Styrket forvaltning
av undergrunnen.
Analysere å
implementere bedre
tiltak.
Kunnskap
3D Modellering
3. Testområder: Hvilken data finnes i PBE?
Majorstua
Bryn
Ekeberg
32
3. Testområder – 3D modellering av Majorstuaen pilotstudie
33
3. Dybde til fjell fra 2D til 3D
34
3. Dybde til fjell fra 2D til 3D
IDW interpolering av 186 000 geotekniske borehull 35
3. Matrikkel fra 2D til 3D
• Matrikkel er registrert i 2D (GiSLINE Matrikkel løsning).
• Tegninger av etasjer ligger i skissene (SaksInnsynn løsning).
Målinger verdier må hentes manuelt
Fra Kartverk :
http://www.kartverket.no/Eiendom-og-areal/Matrikkelen/
36
3. Matrikkel fra 2D til 3D
37
3. Fundamenterings dybde fra 2D til 3D
38
3. Fundamenterings dybde fra 2D til 3D
Matrikkel kjeller og underetasje
(multipatch)
Fundamentering
dybde informasjon
(multipatch)
Fundamentering
dybde informasjon
under matrikkel kjeller
og underetasje
(multipatch)
39
3. Fyllmasse fra 2D til 3D
40
3. Fyllmasse fra 2D til 3D
41
3. Kummer fra 2D til 3D
FME
ArcMAP
42
3. Ledninger fra 2D til 3D
FRA_Z
TIL_Z
DIM/2
Hvis ledninger har ingen FRA_Z, TIL_Z (hentes fra Kummer med PSID)
43
3. Energibrønner fra 2D til 3D
Borediameter 140 mm
Z_terreng = 43,8 m
Brønndyp = -201 m
Boredato 15.10.2009
Ingen vinkel informasjonen!
Borediameter 139 mm
Z_terreng = 49,9 m
Brønndyp = -158 m
Boredato 05.09.2002
44
3. Avfallsbrønner fra 2D til 3D
45
3. Tbane tunnel
46
3. Tbane tunnel
47
3. Bergrunnsgeologi – 1:50 000
48
3. Bergrunnsgeologi – 1:50 000
49
3. Dypforvitriningssoner – Svakhetssoner i fjellet
50
3. Løsmasse: 1:50 000
51
4. Konklusjoner
UTFORDRINGER OG
KONKLUSJONER
52
6. Forventninger av 3D modellering
• Vi forventer oss erfaring kring 3D modellering
av undergrunnen i et testområde på
Majorstuen.
53
6. Konklusjoner og utfordringer
Hensikt:
•
Beskytte eksiterende konstruksjoner i undergrunnen
•
Unnvike romlige konflikter (fremtidige og eksisterende undergrunnskonstruksjoner)
•
Unnvike negative konsekvenser for eksisterende konstruksjoner over bakken.
Verktøy som trengs:
•
Tilgjengelig datagrunnlag med god nøyaktighet for undergrunnen (konstruksjoner, geologi)
•
Tilstrekkelig lovgrunnlag, lokale forskrifter og retningslinjer
•
Planer for å koordinere og prioritere fremtidige anlegg under bakken med eksisterende.
(Loven tillater 3D-planer men metodeutvikling trengs/er på gang)
54
7. Konklusjoner og utfordringer
•
Lite tilgjengelig datagrunnlag om geologi
•
Lav/usikker nøyaktighet på informasjon om
infrastruktur
•
Data-/informasjonssikkerhet
•
Kommunisere teknisk informasjon som grunnvann og
bæreevne i geologi til beslutningstagere.
•
Uklart regelverk knyttet til sikkerhets- / buffersoner for
ulike typer undergrunnsanlegg
•
En del tiltak er ikke søknadspliktige (f.eks.
energibrønner)
•
Vage bestemmelser knyttet til krav til grunnvannsnivå
og poretrykksnivå i norsk lov
55
Erfaringer, metode, teknologi 3D
Oslo kommunes Undergrunnsprosjekt
Ingelöv Eriksson
Takk!
11/03/2015