Utvalgte nøkkeltall
Rådmannens forslag til Budsjett 2016 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 19. november 2015 Kommunestyret 17. desember 2015 Budsjett 2016 Rådmannens forslag INNHOLSFORTEGNELSE Forord 3 1. Rådmannens forslag til vedtak 4 2. Rådmannens kommentarer 6 3. Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene 18 4. Økonomiske mål 46 5. Statsbudsjettet 49 5. Økonomisk analyse 56 6. Vedlegg 72 A. Netto ramme pr. tjenesteområde 73 B. Rådmannens forslag til tiltak 75 C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag 81 D. Obligatoriske hovedoversikter 83 E. Beholdningsoversikt lånegjeld 90 F. KOSTRA-analyse 92 Tinn kommune Side 2 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Forord Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett for 2016. Formannskapet har budsjettmøte 19. november og gir innstilling til kommunestyret, som vedtar det endelige budsjettet 17. desember 2015. Budsjettet for 2016 baserer seg på de rammer kommunestyret vedtok i økonomiplanen for 2016 – 19. Økonomiplanen viser at Tinn kommune får betydelige økonomiske utfordringer framover og det er behov for innstramminger i driftsbudsjettene noe som både rammer kommunens egen drift og ytelsene fra kommunen til eksterne. Disse utfordringene forsterkes allerede i budsjettet for 2016. Dette medfører at målet om netto driftsresultat på 3 % i 2016 ikke nås og justeres til 1,78 %. Dette innebærer reduksjon i investeringene med 8 mill. kr. Ved siden av generelle kutt i enhetenes driftsrammer blir det også foreslått strukturendringer i samsvar med økonomiplanen føringer. Det blir også prisøkninger på kommunale tjenester utover vanlig prisstigning. Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen. Behandling av slike saker kan ikke gjøres som et budsjettvedtak. Det foreslås igangsettelse av saksbehandling knyttet til endring av skolestruktur og nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2016/17 i henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet De vedtatte tiltakene knyttet til kommunale tjenester lagt til Rjukan sykehus og etablering av avlastningsboliger er innarbeidet i budsjettforslaget. Rådmannen foreslår å etablere et kommunalt verdensarvfond for å sikre en stabil finansiering av arbeidet med verdensarven i Tinn. På investeringssiden er det VAR investeringer og ny barnehage på Rjukan som står for de største budsjettpostene. Det presenteres et totalbudsjett for 2016 på 685,7 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 645 mill. kr og investeringene 40,7 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 1,78 % av driftsinntektene i 2016. Kommunens lånegjeld vil bli 315,7 mill. kr i 2016, en økning på ca. 11 mill. kr. fra 2015. Nærmere detaljer om tiltakene følger av rådmannens kommentarer til budsjettforslaget. Rjukan, 10. november 2015 Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Side 3 Budsjett 2016 Rådmannens forslag 1. Rådmannens forslag til vedtak om budsjett 2016 Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2016 og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Generelle vedtak: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2016 for tjenesteområde slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg A 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2016 på totalt kr 40,7 mill. kr slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg D 3. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for 2016. Se vedlegg D. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2016 fastsettes i samsvar med rådmannens forslag til nye betalingssatser slik det fremgår av dokument «tillegg til rådmannens forslag til Budsjett 2016, betalingssatser og selvkostberegninger» 5. Kommunestyret vedtar re-budsjettering av prosjekter fra 2015. Disse prosjekter overføres budsjett 2016 6. Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 7. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. Rammestyringen for barnehageenheten utvides til også å gjelde foreldrebetalingen slik at disse får full rammestyring fra 2016. Rammestyringen for Helse- og familietjenester utvides til også å gjelde statstilskudd for ressurskrevende brukere. Det er dermed kun Barnevern som er unntatt fra rammestyring i denne enheten. Ansvar 1870 Prosjekter i drift innen teknisk enhet unntas fra rammestyringen fra 2016. Tinn kommune Side 4 Budsjett 2016 Rådmannens forslag 8. Budsjettet forutsetter endringer i skolestrukturen. Behandling av slike saker herunder nedleggelse av skoler kan ikke gjøres som et budsjettvedtak. Det settes i gang en saksbehandling knyttet til endring av skolestruktur og nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra skoleåret 2016/17 i henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Lånevedtak: 9. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 22,5 mill. kr i 2016. Lånet tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. 10. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Låneporteføljen 11. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Tinn kommune. Alle lån (se vedlegg E) i porteføljen, kan være gjenstand for refinansieringer i budsjettåret 2016 12. Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån han finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Skattevedtak: 13. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 14. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven § 3, første ledd, bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens § 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Tinn kommune Side 5 Budsjett 2016 2. Rådmannens forslag Rådmannens kommentarer INNLEDNING Økonomiplanen behandles på våren og danner grunnlaget for arbeidet med årsbudsjettet om høsten. Dette for å få større grep om den langsiktige økonomiske planleggingen og styringen. Dette skal også sikre sammenhengen mellom kommunal planlegging og økonomi. Kommuneplaner og kommunale sektorplaner er derfor det sentrale grunnlaget for økonomiplanen/budsjettet og det må arbeides systematisk med handlingsprogrammer knyttet til planverket. Det er tiltakene i handlingsprogrammene som skal finansieres i økonomiplanen. Finnes det ikke økonomisk grunnlag for gjennomføring av disse, må de utgå og ambisjonene i kommunens planverk justeres. Modellen med integrering av økonomiplan og handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel er fortsatt under utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon. Ny kommuneplan skal vedtas i 2016. Ved behandling av økonomiplanen 2016-2019 ble det klart at Tinn kommune står overfor nye utfordringer for å dekke innbyggernes behov. Det er også klart at Tinn vil få lavere inntekter i tida framover samtidig som behovene endrer seg. Noen behov vil øke, mange behov vil minke. Skal en styrke de delene av det kommunale tjenestetilbudet som krever økt innsats, må dette dekkes ved å redusere innsatsen der behovene reduseres. Det kan selvsagt være ulike vurderinger av hvor behovet for kommunale tjenester er størst og det er et politisk ansvar å prioritere til slutt. Disse vurderingene må tas på bakgrunn av kunnskap og faktiske analyser, ikke bare på følelser. Hver krone kommunen har må brukes der den gir best nytte. Det er også et politisk ansvar å ha styring med kommuneøkonomien og et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Uten dette blir det kaos, usikkerhet og uforutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Dette er også helt nødvendig for å kunne opprettholde Tinn som egen kommune i framtida. Det er rådmannens ansvar å legge frem riktige analyser og gi råd om hvilke tiltak som må gjennomføres for at hver krone blir brukt der den gir mest nytte for innbyggere og næringsliv. Tinn kommune Side 6 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vedtak om økonomiplan 2016-19 Tinn kommunestyre vedtok økonomiplan 2016-19 i juni 2016. Vedtaket i økonomiplanen er styrende for rådmannens arbeid med kommunebudsjettet for 2016. Økonomiplanen viste at følgende må dekkes inn for å få balanse i budsjettene i perioden 2016-19: 1000 kr. Råbudsjett - manko Nye tiltak Legevakt, ø-hjelpsplasser, rehab på Rjukan sykehus Drift av avlastingsboliger - boligsosial plan SUM som må dekkes inn 2016 2 449 ØKONOMIPLAN 2017 2018 7 505 13 078 2019 15 920 4 944 4 944 4 944 4 944 5 520 5 616 5 227 5 103 12 913 18 065 23 249 25 337 Rådmannen la fram 4 inndekningsalternativer: 1 2 3 4 Omstillingsalternativet Finansieringsalternativet Skjermingsalternativet Driftsalternativet Alternativ I: Omstillingsalternativet utgiftsreduksjoner ved effektivisering/strukturendringer/omstilling Omstillingsalternativet 1000 kr. 2016 ØKONOMIPLAN 2017 2018 2019 Effektivisering 1 % i forhold til 2015 5 338 5 338 5 338 5 338 Omstillinger/strukturendringer 4 000 12 000 15 000 15 000 9 338 17 338 20 338 20 338 Effekt Omstillingsalternativet innebærer reduksjoner i kommunens utgiftsnivå ved generell effektivisering på 1 % i forhold til 2015 kostnadsnivå og ved endring av hvordan kommunen organiserer de kommunale tjenester som tilbys ved omstillinger/strukturendringer. Tinn kommune har et meget høyt kostnadsnivå som må reduseres for at kommuneøkonomien skal være bærekraftig i framtiden. Ulempen med dette er at alternativet gir reduksjoner i kommunale arbeidsplasser. Det er et mål å opprettholde flest mulig arbeidsplasser i Tinn, dermed må de tapte arbeidsplassene i kommuneorganisasjonen kompenseres med private arbeidsplasser dersom dette salderingsalternativet benyttes. Tinn kommune Side 7 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Alternativ 2: Finansieringsalternativet: Skjerme dagens tjenester ved å hente inn nye inntekter Finansieringsalternativet 1000 kr. 2016 ØKONOMIPLAN 2017 2018 2019 Reell økning av brukerbetalinger/ kommunale avgifter med 2 % 1 575 3 227 4 911 6 629 Økt utbytte 2 500 2 500 2 500 2 500 15 000 15 000 15 000 15 000 19 075 20 727 22 411 24 129 Eiendomsskatt Effekt I dette alternativet bevares dagens kommunale drift og de kommunale arbeidsplassene ved at en skaffer ekstra inntekter fra innbyggere og gjester i Tinn ved at brukere må betale mer for de kommunale tjenestene. Det som gir størst effekt er å innføre eiendomsskatt i Tinn, ved full eiendomsskatt anslår en at det gir ca. 15 mill. kr. i nye inntekter pr. år. Et alternativ er å sette krav om økt utbytte fra de kommunale selskapene, bl.a fra Tinn Energi AS. Dette forutsetter at en endrer kommunens utbyttepolitikk. Et tredje alternativ er å øke de brukerbetalinger/kommunale avgifter mer enn generell prisstigning. Det kommunale avgiftsnivået i Tinn er forholdvis lavt (med noen unntak). En gjennomsnittlig reell årlig økning av avgiftsnivået på 2 % vil være forsvarlig. Å gjøre de kommunale tjenestene dyrere vil på den ene side kunne bevare antallet kommunale arbeidsplassene – i alle fall noe lenger, men kunne virke negativt for utviklingen for det øvrige næringslivet og svekke insentivene for tilflytning til Tinn. Alternativ 3: Skjermingsalternativet: Skjerme lovbestemte tjenester, redusere/fjerne ikke-lovbestemte ytelser Skjermingsalternativet 1000 kr. Fjerne eksterne ytelser som ikke er lovbestemte Drive de lovpålagte tjenestene like effektivt som Kostra-gruppe 12 Effekt 2016 ØKONOMIPLAN 2017 2018 2019 24 290 24 290 24 290 24 290 35 669 35 669 35 669 35 669 59 959 59 959 59 959 59 959 I dette alternativet prioriteres de lovbestemte, kommunale tjenestene og en konsentrerer innsatsen om drive disse tjenestene like kostnadseffektivt som gjennomsnittet av kommunene i den Kostragruppen Tinn sammenlignes med. Tinn kommune Side 8 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Dette alternativet vil innebære kraftige kutt i ytelser til eksterne aktører på områder som ikke er lovbestemte. Det vil kunne redusere kommunale insentiver til næringsutvikling og bosettingsattraktivitet. Videre må nivået på de lovbestemte, kommunale tjenestene justeres til et nivå som andre sammenlignbare kommuner tilbyr sine innbyggere og brukere. Dette vil nok sammenfalle noe med omstillingsalternativet omtalt ovenfor og innebære reduksjon i kommunale arbeidsplasser. I motsetning til omstillingsalternativet vil insentivene både for opprettholdelse av de kommunale arbeidsplassene og for å utvikle arbeidsplasser utenfor kommunen svekkes. Alternativ 4: Driftsalternativet: Redusere netto driftsresultat, redusere investeringer Driftsalternativet 1000 kr. Netto driftsresultat reduseres fra 3 til 1,75 % 2016 8 000 Effekt 8 000 Investeringsrammene må reduseres tilsvarende ØKONOMIPLAN 2017 2018 2019 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 For nærmere beskrivelse av driftssalternativet vises det til vedlegg 5.2.4. I dette alternativet prioriteres den kommunale driften på bekostning av investeringene. Investeringene må reduseres med 32 mill. kr. i økonomiplanperioden og flere investeringsprosjekter må tas ut, reduseres eller utsettes. Nye alternativer: Tinn kommunestyre vedtok å fjerne eiendomsskatt på næringseiendommer og boligeiendommer i 2007. Det var den gang også ønske om å fjerne eiendomsskatten på næringsvirksomheter utenom kraftanlegg som ligger under verk og bruk. Dette ville imidlertid ikke kunne gjøres uten at eiendomsskatten for kraftanleggene og kraftlinjene også ble avviklet. Konsekvensene ville ha vært katastrofale for kommuneøkonomien. Det ble derfor bestemt at eiendomsskatten på verk og bruk fortsatt skulle opprettholdes. Det var imidlertid politiske føringer på at eiendomsskatten for bedriftene ikke skulle økes selv om dette var mulig ved en såkalt kontortaksering. Siste alminnelige taksering av eiendommer under verk og bruk (unntatt kraftanlegg) ble foretatt i 1987. Kommunestyret valgte etter råd fra sin teknisk sakkyndige å ikke foreta ny taksering i 1997 og vedtak om kontortaksering ble heller ikke videreført i årene etter 1997. Det er imidlertid en mulighet å foreta kontortaksering. Det er utarbeidet et notat om dette som antyder at det kan være adgang til å øke eiendomsskattene med 50 % med virkning fra Tinn kommune Side 9 Budsjett 2016 Rådmannens forslag 2016. Dette vil kunne øke eiendomsskatten med 1,7 mill. kr. fra 2016. Med en årlig økning på 10 % i årene deretter øker eiendomsskatten med ca. kr. 340 000 pr. år. Med bakgrunn i tidligere signal om at eiendomtakstene på verk og bruk ikke skulle kontorjusteres, har rådmannen ikke foreslått dette i sitt budsjettforslag. I forslag til statsbudsjett er det på nytt foreslått at skatteoppkreverfunksjonen skal statliggjøres, et forslag som både Tinn kommune og et nesten samlet kommuneNorge er sterkt i mot. Regjeringen har trukket kommunene i rammetilskuddet for å overta denne funksjonen. For Tinn sin del utgjør trekket kr. 835 000 i 2016. Disse midlene må enten inn i kommunebudsjettet eller kommunen kan redusere bemanningen med tilsvarende beløp. Rådmannen har ikke benyttet denne inntektsmuligheten i sitt budsjettforslag, men det kan gjøres. Som nevnt har Tinn kommune et høyt kostnadsnivå. Kostratallene viser at Tinn teoretisk kan spare 100 mill. kr. dersom kommunen driver tjenestene like rimelig som den 100. billigste kommunen i landet. Dette er selvsagt teori, men viser at det er potensiale for å senke kostnadsnivået. I såfall må det gjøres strukturendringer. Tinn kommune Side 10 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Kommunestyret vedtok omstillingsalternativet med følgende dekningsmåte: Kommunestyrets vedtak 2016 1000 kr. ØKONOMIPLAN 2017 2018 2019 Inntektsøkning/budsjettreduksjoner Reell økning i brukerbetalinger med 2 % 1 575 3 227 4 911 6 629 Effektivisering 1,5 % i forhold til 2015 7 338 7 338 7 338 7 338 Omstillinger/strukturendringer 4 000 9 500 13 000 13 000 SUM som må dekkes inn Avsetning disp.fond Budsjettbalanse 12 913 0 0 18 065 2 000 0 23 249 2 000 0 25 337 2 000 0 Dette ligger til grunn for årets budsjettarbeid og økonomiplanens rammer har vært førende for budsjettet for 2016. Dette betyr det skal gjennomføres omstillingstiltak som gir en økonomisk effekt i forhold til redusert kostnadsnivå på 4 mill. i 2016 økende til 13 mill. kr i 2019. 2016 Strukturendringer ØKONOMIPLAN 2017 2018 2019 4 000 9 500 13 000 13 000 Administrativ struktur 1000 1000 1000 1000 Skolestruktur 3000 6500 7000 7000 2000 2000 2000 3000 3000 Barnehager Eldreomsorg Helse Brann Kommunestyret vedtok videre et investeringsprogram der det skulle investeres 48,7 mill. kr. i 2016. Nye utfordringer i budsjettarbeidet for 2016 I budsjettarbeidet for 2016 har det oppstått nye utfordringer knyttet til kommunens kraftinntekter. Disse inntektene er avhengige av markedsprisen på kraft. Prisene har vært fallende og ventes å holde seg lave de kommende årene. På grunn av prissikring (av konsesjonskraftporteføljen) og makstak (eiendomsskatt) slår disse inntektsreduksjonene for fullt inn på kommunens inntekter fra 2016. Reduksjonene på kraftinntektene blir enda større i 2017. Rammetilskuddet fra staten til kommunene blir beregnet ut fra utgiftsbehov knyttet til befolkningssammensetningen. Har kommunen mange innbyggere i de aldersgrupper som har stort behov for kommunale tjenester - barnehager, grunnskole, kommunale helse- og omsorgstjenester er kjerneoppgavene for kommunene – blir det store overføringer. Når befolkningen i disse aldersgruppene synker, minker også statlige rammeoverføringer Tinn kommune Side 11 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Dokumentasjonen av rammetilskuddet for 2016 viser at Tinn taper 7 mill. på demografiendringer i 2016 ift. anslag i ØP. Dette blir kompensert ved inntektsgarantiordning og redusert inntektsutjevning i 2016, men vil få reelle utslag i 2017. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2006 – 2018 Visjon/hovedmål ”Reiselivskommunen Tinn” Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på: levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er ikke utarbeidet handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel. For nærmere oversikt over innholdet i kommunens planverk vises det økonomiplanen. Tinn kommunes samfunnsplan 2016-2028. Kommunalplanstrategi 2016-2019 Kommunestyret skal senest innen ett år etter konstituering vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er hjemlet i plan- og bygningsloven og har som formål å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomheter. Ved Tinn kommune Side 12 Budsjett 2016 Rådmannens forslag behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanens samfunnsplan og arealplan skal revideres eller videreføres. I planstrategien for 2012-2015 ble det vedtatt å starte arbeidet med revisjon av kommunens samfunnsplan. Det ble utarbeidet et planprogram som fastsatte rammer og premisser og klargjorde formålet med planarbeidet. Tinn kommunestyre vedtok endelig planprogram i mars 2015, og en politisk oppnevnt plangruppe startet arbeidet sammen med rådmannens stab. Det ble utarbeidet en «Underveisrapport» som ble lagt fram til orientering i politiske utvalg i juni 2015. «Underveisrapporten» skal legges fram for nytt kommunestyre. Nyoppnevnt kommuneplangruppe (politisk styringsgruppe) starter arbeidet med å sluttføre kommuneplanens samfunnsdel. Det tas sikte på at kommunens samfunnsplan legges ut til offentlig ettersyn i løpet av august 2016 med endelig vedtak i desember 2016. Det tas sikte på at kommunens planstrategi legges fram til politisk behandling i mars/april 2016 Tinn kommune Side 13 Budsjett 2016 Rådmannens forslag KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016: Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2015 er fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen. Resultatmål: Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Rådmannen skal sørge for tydelig ledelse av kommunen, krav til ledelse skjerpes. Styringsretten skal benyttes i sterkere grad for å få gjennomført beslutninger. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Antall lærere uten godkjent utdanning skal ikke være større enn 3 %. Samhandlingen mellom enhetene skal stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Sykefraværet skal reduseres fra 2012-nivået på 7,9 %. Utviklingsmål: Det settes krav til innovasjon og endring som en naturlig del av utviklingsverktøyet til kommunen. Det skal være fokus på utvikling og bruk av velferdsteknologi innen eldreomsorgen. Næringsarbeidet skal resultere i nyetableringer og eksisterende næringsliv skal følges opp. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Boligbygging – regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Det skal være byggeklare tomter i hvert sentrum. Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og ferdigstille sentrumsplanen for Rjukan (kommunedelplan). Beredskap – innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Utvikle det regionale samarbeidet. Omdømmebygning – snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Utarbeide en helskaplig profilering av Tinn kommune. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå. Rapportering til kommunestyret i forhold til gjennomføring av vedtak. Kvalitetssikre internkommunikasjon mellom saksbehandler og rådmannen. Det skal settes større trykk på gjennomføring av vedtak. Det gis rådmannen nødvendig beslutningsmyndighet og nødvendige ressurser. Tinn kommune Side 14 Budsjett 2016 Rådmannens forslag UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEØKONOMIEN Kommunens inntekter er grunnlaget for de tjenester og ytelser en kan gi befolkningen og hvilke investeringer som kan gjennomføres Rammene for budsjett 2016 viser realnedgang tilsvarende ca. 10 mill. kr. når en tar hensyn til at økt integreringstilskudd/statstilskudd til voksenopplæringen på grunn av flere flyktninger har en motpost på utgiftssiden tilsvarende inntektsøkningen på disse postene. Dette betyr at for det første at driftsnivået fra 2015 kan ikke opprettholdes og for det andre at det blir meget utfordrende å dekke inn kostnadsøkningen knyttet til kommunale tjenester på Rjukan sykehus og avlastningsbolig i henhold til boligsosial plan. Realnedgangen i inntektene var delvis kjent ved behandling av økonomiplanen og tatt høyde for der, men budsjettarbeidet har avdekket ytterligere nedgang i kommunens kraftinntekter som må håndteres. I 2017 vil inntektene gå ytterligere ned. Grunnen til reduksjon i kommunens inntekter er: Kommunens frie inntekter har en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og statlig rammetilskudd blir påvirket av befolknings- og demografiutviklingen. Den delen av Tinns befolkning som veier tyngst i kostnadsnøklene (bl.a. de eldste) har stor nedgang. Inntektsgarantiordningen (Ingar) i inntektssystemet kompenserer imidlertid noe for dette i 2016. Kommunen kompenseres for nedgang i rammetilskudd gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR) med ca. 5 mill mer enn anslått i ØP. • Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 3,0 mill. kr i 2016. • Skatteanslaget reduseres med 1 mill. i forhold til økonomiplananslaget, men kompenseres av redusert inntektsutjevning. • Eiendomsskatten for kraftanleggene går nominelt ned med ca. 1,4 mill. kr. i forhold til 2015. Dette betyr i realiteten en realnedgang i disse inntektene på 4,3 % el. i ca. 3,6 mill. kr. når en ta hensyn til kommunal deflator. 2017? • Lave kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftsinntekter går ned nominelt med 6 mill. kr. fra 2015 fra ca. 27 mill. kr. til 21 mill. kr. 2017? • Utbytte fra Tinn Energi er satt til 5 mill. kr. Tinn kommune Side 15 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Noen av tilpasningene til nettorammene er gjort ved å foreslå økt brukerbetaling utover vanlig prisstigning og det som ligger i økonomiplanen. Dette gir økte driftsinntekter som alternativ til ytterligere kutt i tjenestene. Det er tre begrunnelser for økningen i kommunale avgifter utover vanlig prisstigning: 1. Kommunen trenger flere inntekter for å opprettholde driften (må kompensere for inntektsvikt andre steder i budsjettet ) 2. Det er store behov for å øke bevilgningene til kommunalteknisk infrastruktur – dekning må hentes ved å øke kommunale avgifter. 3. Selvkostdekningen innenfor en del kommunale tjenester er lav dvs. de kommunale avgiftene dekker ikkje kostnadene. Inntektene fra brukerbetalingene og kommunale avgifter øker i gjennomsnitt med 6,4 % fra 2015 og gir en merinntekt på ca. 3 mill. kr. i forhold til en justering med prisstigning. Dette er noe mer enn økonomiplanen la opp til. Samlet sett er kommunens driftsinntekter ca. 7,3 mill. kr. lavere enn økonomiplanens anslag når en korrigerer for økt integreringstilskudd/statstilskudd til voksenopplæringen og ressurskrevende brukere. Det er også stort press på utgiftssiden. Alle tjenesteområder har levert budsjettforslag som ligger innenfor budsjettrammene som ble vedtatt ved behandling av økonomiplanen. Dette forutsetter budsjettreduksjoner på alle tjenesteområder bortsett fra levekår som får økt sine budsjettrammer som følge av av ny kommunal avdeling på Rjukan sykehus og etablering av avlastningsbolig i henhold til boligsosial plan. I tillegg blir det økt aktivitet i forhold til flere flyktninger, bl.a. knyttet til flyktningtjenesten på NAV og på voksenopplæringen. Det blir også økt aktivitet innen skolene på grunn av ressurskrevende brukere. Dette finansieres ved økte statlige inntekter. For å få budsjettbalanse er det foretatt nedskjæringer i form av et flatt kutt på 1,5 % i kommunens driftsbudsjett (ostehøvel) og i tillegg strukturendringer på 4 mill. kr. knyttet til sentraladministrasjonen og ved forslag om nedleggelse av Hovin og Miland skoler. Til tross for disse nedskjæringene oppnås ikke målet om 3 % netto driftsresultat. Dette betyr at det blir ca. 8 mill. kr. mindre til investeringer i 2016 enn økonomiplanen la opp til. Rådmannen vil foreslå å utsette opprustningen av Eldres hus. • Lønnveksten anslått til 2,7 % i 2016 og tilsvarende prisvekst. Dette gir en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,7 % fra 2015 til 2016. Økonomiplanen anslag på deflator var 2,8 %. • Kommunens lånegjeld øker til 318,6 mill. i 2016. Finansutgiftene øker dermed noe. Tinn kommune Side 16 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Rådmannens budsjettforslag ser da slik ut: Alle tjenesteområder Kommunens store inntekter Konsesjonskraft Sentralt tjenesteområde Oppvekst og Kultur Levekår Samfunn Tinn kommune Økonomiplan oppgavekorrigert Ramme 0 -364 -27 54 113 176 47 189 755 611 284 204 845 000 000 000 000 000 000 Budsjett 2016 Rådmannens Forslag 0 -370 -21 54 113 176 47 822 000 463 284 204 871 000 000 000 000 000 000 Avvik 0 -6 633 000 6 755 000 -148 000 0 0 26 000 Side 17 Budsjett 2016 Rådmannens forslag 3. Kommentarer til budsjett for tjenesteområdene Tjenesteområdenes oppbygning Tjenesteområdene er bygd opp på følgende måte: Sentralt tjenesteområde består av enhetene/avdelingene Rådmannsteamet, Politisk kontor, Økonomi, IT-avdeling, Organisasjon og Lærlingeordningen samt kommunens store avtaler/næringstiltak. Rådmannen har valgt å vise konsesjonskraftomsetningen for seg da denne ikke kan vurderes som en del av den løpende driften. Tjenesteområde kultur og oppvekst består av enhetene innen skoler, barnehager og kultur. Skolene består igjen av Rjukan barneskole, Miland skole, Hovin skole- og barnehage, Atrå barne- og ungdomsskole, Rjukan ungdomsskole samt felles utgifter for skolene. Barnehagene består av Furuheim barnehage, Skibakkesletta barnehage, Dale Bakhus barnehage, Øverland barnehage, Bøen barnehage, Vesletun private barnehage og felles utgifter for barnehagene. Kultur består av kultur og bibliotek. Tjenesteområde Levekår består av enhetene innen helse- og omsorg og sosiale tjenester: Pleie og omsorg – Institusjoner, Pleie- og omsorg – hjemmetjenester, Helse- og familietjenester, NAV-Tinn og Asylmottak. Tjenesteområde Samfunn består av enhetene Plan og Landbruk, Renhold, Teknisk og Brann. Kommunens store inntekter/utgifter spesifiseres for seg. Her føres bl.a kommunens frie inntekter, finansinntekter/utgifter, konsesjonsavgifter mm. Her er også avsatt reserverte bevilgninger til å dekke lønnsoppgjøret for 2015. Når lønnsoppgjøret er kjent fordeles disse midlene ut til enhetene. Vi har også budsjettert sykelønn på dette budsjettansvaret for å få en mer korrekt sammenligning mellom budsjett og regnskap. Dette påvirker ikke budsjettbalansen da inntekter føres mot økte vikarutgifter. På slutten av året fordeles utgifter/inntekter ut på enheten slik at det gir et mest mulig korrekt bilde og sammenheng mellom budsjett og regnskap. Konsesjonskraftsinntektene er også trukket ut fra kommunens store avtaler (sentralt tjenesteområde) og spesifiseres for seg. Organisasjons- og oppgaveendringer : I forhold til 2014 budsjettet er det gjort noen organisasjons- og oppgaveendringer på budsjettet som innebærer flytting av budsjettposter mellom tjenesteområder/enheter. Det skyldes effektene av IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen, rammereduksjon i forhold til etablering av avlastningstilbud for ressurskrevende brukere og flytting av Tinn kommune Side 18 Budsjett 2016 Rådmannens forslag økte inntekter på teknisk enhet til kommunens store inntekter som følge av avgiftsøkning utover 2 % realvekst. Nettovirkningen av disse justeringene er null. Dette gir følgende oppgavejusterte rammer: Justering Oppgavejustert Økonomiplan Opprinnelig ramme Alle tjenesteområder Kommunens store inntekter Konsesjonskraft Sentralt tjenesteområde Oppvekst og kultur Levekår Samfunn -366 -27 54 113 177 48 361 755 302 372 792 650 ramme 0 0 000 000 000 000 000 000 2 172 000 0 309 000 -88 000 -1 588 000 -805 000 0 -364 -27 54 113 176 47 189 755 611 284 204 845 000 000 000 000 000 000 Fastsettelse av budsjettets samlede økonomiske rammer Når budsjettets inntektsside er anslått, kan vi beregne hva en skal bruke til kommunens drift og hvilket investeringsnivå en bør legge seg på. Dette gjøres ved bruk av måltallene for overordnet økonomistyring i kommunen. Dersom det gjøres realistiske anslag på driftsinntektene – der en også hensyntar usikkerhet – vil en sikre en god og trygg økonomistyring. Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene (naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter. Usikkerheten vil da ligge på budsjettets utgiftsside – om det blir budsjettsprekker/kostnadsoverskridelser Når driftsinntektene er satt, beregnes netto driftsresultat. Kommunestyret har vedtatt en målsetning om at netto driftsresultat minimum bør være 3 % av driftsinntektene. Dette målet lå også til grunn når kommunestyret vedtok økonomiplanen for 2016-19 og dermed budsjettrammene for 2016. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. På grunn av inntektssvikt oppfyller ikke rådmannens budsjettforslag målet om 3 % netto driftsresultat i 2016. Budsjettforslaget gir et netto driftsresultat på 1,78 % eller ca. 11,4 mill. kr., mens 3 % netto driftsresultat skulle gitt ca. 8 mill. kr. mer. Dette må sees i lys av at kommunens inntekter svikter, men også Teknisk beregningsutvalgs justering av minimumsgrensen for kommunenes netto driftsresultat til 1,75 %. Dette gir ikke større inntekter til kommunen, men betyr at Tinn kommune Side 19 Budsjett 2016 Rådmannens forslag en bruker mer på drift og mindre til investeringer. I tråd med dette justerer rådmannen ned investeringsrammen for 2016 med 8 mill. kr. Investeringsrammene Investeringsrammene fastsettes ved å forutsette at netto driftsresultat, momskompensasjonen for investeringene, investeringstilskudd og evt. bruk av fond inngår som egenfinansiering. Egenfinansieringen skal utgjøre 60-70 %. Lånefinansieringen kan da være 30-40 %. Men det sjekkes ut at netto finansutgifter i % av driftsinntektene ligger innenfor 2-3 % Summen av egenfinansieringen og lånefinansieringen utgjør investeringsrammen. Investeringsbudsjettet for 2016 justeres ned fra 48,7 mill. kr. til 40,7 mill. kr. Økonomisk rammestyring Økonomisk rammestyring ble innført i 2010. Rådmannen foreslår å videreføre samme ordning som i 2014, med noen endringer:: Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd på 10 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres henhold til økonomireglementet. Rammestyringen for barnehageenheten utvides til også å gjelde foreldrebetalingen slik at disse får full rammestyring fra 2016. Rammestyringen for Helse- og familietjenester utvides til også å gjelde statstilskudd for ressurskrevende brukere. Det er dermed kun Barnevern som er unntatt fra rammestyring i denne enheten. Ansvar 1870 Prosjekter i drift innen teknisk enhet unntas fra rammestyringen fra 2016. Tinn kommune Side 20 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Tjenesteområdene - driftsrammer Tabellen under viser endringene i tjenesteområdenes driftsbudsjetter fra opprinnelig budsjett 2015 til budsjettforslaget for 2016. Tabellen viser også avvik i rådmannens budsjettforslag i forhold til økonomiplanens rammer: 1000 kr. Opprinnelig Budsjett 2015 Sentralt tjenesteområde ex konsesjonskraft 55 750 Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP -2,3 % 54 611 - 148 - -362 342 -370 822 2,3 % - -370 822 - 6 633 Konsesjonskraft Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tjenesteområde Oppvekst og kultur Endring 2015-16 % 54 463 Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Kommunens store inntekter /utgifter Budsjett 2016 -27 000 - - -21 000 -27 755 6 755 118 553 - -22,2 % - 113 284 -4,4 % 113 284 0 Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Barnehager 37 798 37 867 Skoler 67 047 65 137 Kultur, bibliotek og frivilligsentralen 13 708 10 280 -25,0 % 166 042 176 204 6,1 % Tjenesteområde Levekår Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tjenesteområde Samfunn Oppgavekorrigert ramme ØP Økning ift ramme gitt i ØP Tinn kommune 0,2 % - 2,8 % 176 204 0 49 743 47 871 - 3,8 % 47 845 26 Side 21 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Investeringsplan med kostnadsramme pr. prosjekt: Rådmannens forslag til investeringsplan pr prosjekt er følgende: B2016 2017 2018 400 000 Tot 20162019 2019 IKT skoler 400 000 400 000 400 000 Datanettverk skoler 763 000 763 000 Investeringer IKT - Kongsbergreg. 597 000 597 000 Ny telefonsentral 640 000 640 000 1 600 000 Gvepseborg opplevelsessenter 1 000 000 1 000 000 0 0 2 000 000 Atrå ungdomsskole 2 000 000 20 000 000 36 268 000 38 432 000 96 700 000 Atrå boligb./infrastruktur 8 000 000 0 0 0 8 000 000 10 000 000 15 000 000 5 000 000 0 30 000 000 5 000 000 0 0 0 5 000 000 Rassikring 800 000 800 000 800 000 800 000 3 200 000 Trafikksikring 400 000 400 000 400 000 400 000 1 600 000 Renseanl. og vannverk m/nettiltak 5 000 000 5 000 000 3 000 000 3 000 000 16 000 000 Renovasjon inkl. Mårvik 2 000 000 3 000 000 3 000 000 0 8 000 000 Teknisk anlegg og maskiner 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 8 000 000 Lekeapparat bgh. 200 000 200 000 200 000 200 000 800 000 Boligsosial plan 500 000 500 000 2 000 000 2 700 000 5 700 000 0 0 0 0 0 200 000 200 000 200 000 200 000 800 000 1 000 000 0 0 0 1 000 000 200 000 200 000 200 000 200 000 800 000 40 700 000 48 700 000 53 468 000 48 332 000 191 400 000 Ny barnehage Rjukan Furuheim b.hage - erstatte brakkerigg Eldres Hus Tinnsoga Fotoplass på Miland Statue av Knut Haugland Sum nye investeringer I budsjett 2016 ligger ikke re-budsjettering av prosjekter inne. Denne rammen er nedjustert med 8 mill. kr. i 2016 i forhold til vedtatt økonomiplan for 2016-2019. Bakgrunnen er som nevnt lavere netto driftsresultat . Tinn kommune Side 22 Budsjett 2016 Rådmannens forslag De enkelte tjenesteområder Sentralt tjenesteområde INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav – ordinær drift Generelle driftskutt med 1,5 %: Strukturendringer : Oppgavekorrigert budsjettramme Rådmannens budsjettforslag Reduksjon i forhold til ramme 860 000 1 000 000 : : : 54 611 000 54 463 000 - 148 000 Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således innfor rammen. Den ordinære driften er tatt ned med 2,3 % i forhold til 2015 budsjettet. Driften på sentralt tjenesteområde struktureres ved å ta i bruk digitale tjenester. Ved en systematisert, strukturert og effektivisert drift økes kommunens gjennomføringskraft i henhold til de organisasjonsendringer som ble vedtatt og gjennomført i 2014/15. Konsesjonskraftsinntektene svikter imidlertid med 6,7 mill. kr. i forhold til økonomiplanens anslag. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Sentralt tjenesteområde omfatter drift av rådmannsteamet/rådmannskontoret, støtteenhetene, politisk kontor og kommunens store avtaler som bl.a inneholder budsjettposter til overføringer, tilskudd til eksterne, næringstilskudd mm. Konsesjonskraftomsetningen ligger også under sentralt tjenesteområde og er spesifiert for seg i budsjett for 2016. På tjenesteområdet ligger også kommunens store inntekter/utgifter som omfatter skatteinntekter, statlige rammeoverføringer, finansutgifter/inntekter, forsikringer, lønnsreguleringsposter mm. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2015 Rådmannen/rådmannsteamets strategiske mål er bl.a. å sørge for: effektivitet (organisasjonsmodell, bemanningstilpasninger, delegering, IKT, rammestyring, kostnadseffektivitet, kort tjenestevei, kompetanseutvikling og trening) service- og serviceutvikling (kultur, holdninger, IKT, samarbeid, informasjon) kvalitet (tjeneste- og servicerklæringer, leveransegaranti, kvalitetssikring, vurdere verktøy, beslutning nær bruker, stimulere til brukermedvirkning, ”bench-marking”) samfunnsutvikling (næringsutvikling, skape nye arbeidsplasser, satse på reiseliv, utvikle mulighetene for verdensarvstatusen, Tinn som den gode boplass, beredskapsarbeidet) Tinn kommune Side 23 Budsjett 2016 Rådmannens forslag SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Endringer innenfor rammene Arkivtjenesten høster økonomiske gevinster ved innføring av digitale tjenester. Digitaliseringen i kommunen fortsetter. Den sentrale kaffetrekkordningen for ansatte avvikles. VISMA – tas i bruk som budsjettmodul og avtalen med Arena sies opp. Antall medlemmer i kommunestyret, formannskap og hovedutvalg reduseres. Næringsavdelingene i Tinn kommune ble avviklet i 2014 – midler overføres til RNU i henhold til oppdragsavtale. Det foreslås opprettelse av et verdensarvfond på 10 mill. kr. Overføringer til eksterne på sentralt tjenesteområde ble redusert med 5,6 mill. i budsjett for 2015. Rjukanbadet får et driftstilskudd på kr. 3,0 mill. i 2016. Kalkulatorisk husleie er beregnet til kr. 2,654 mill. kr. Rjukan Idrett får et driftstilskudd på kr. 800 000 i 2016 Det bevilges kr. 600 000 til hybler for elever ved Rjukan vgs i 2016 (Gjestehuset) Rammetilskudd kirkelig fellesråd indeks justeres til kr. 5 247 000 i 2016. inklusiv verdi av kommunal tjenesteyting Norsk industriarbeidermuseum får et tilskudd til Rjukanbanen på kr. 500 000 (Verdensarv) ANDRE KOMMENTARER Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Økonomiavdelingen og organisasjonsenheten fortsetter arbeidet med å ta ut gevinster i forbindelse med nytt økonomi og personalssystem (Visma Enterprise). Det er behov for å øke nettkapasitet for skolene – det er satt av ca. 1,4 mill. kr. på investeringsbudsjettet i 2016 til dette. IKT-avdelingen er overført felles IKT-drift i Kongsbergregionen – K-IKT Lærlinger Kommunen har nå 10 lærlinger -5 nye hvert år (ble økt fra 8 til 10 i 2014). I tillegg tar kommunen inn lærlinger finansiert fra NAV. Næringsarbeidet Ubytte fra Tinn Energi AS skal øremerkes næringsutvikling. Rådmannen har lagt inn kr. 5 mill. i utbytte som går til å opprettholde og videreføre næringstiltak. Det ble foretatt en virksomhetsoverdragelse av næringsavdelingen til RNu AS fra 1.11.14. Det er budsjettert kr. 3 990 000 til betaling av ytelser som Rjukan næringsutvikling AS utfører for Tinn kommune i henhold til oppdragsavtale i 2016. Tinn kommune ble omstillingskommune i 2015 og får overført midler fra fylkeskommunen til omstillingsarbeidet. Styret for Rjukan Næringsutvikling AS er omstillingsstyre og RNu har fått oppdraget med omstillingsarbeidet. Omstillingsmidlene blir overført til RNu. Tinn kommune Side 24 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Arbeidet med å skaffe private aktører til drift ved Rjukan sykehus er overført til RNu. Dette samordnes med omstillingsarbeidet. Styrking av Næringsfondet. Det gis tilskudd til drift av Telemark etablerersenter med kr. 120 000. Etableringspris for ungdom videreføres med kr 50 000 i regi av RNu. Tilskudd til driftsbygninger i landbruket videreføres med 1 mill. kr. Ordningen med frikjøp av politikere til arbeid for statlige arbeidsplasser er avviklet. Det ligger inne kr. 250 000 pr. år på rådmannens store avtaler som kan nyttes til rådgivning ved etablering av nye arbeidsplasser. Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på med 1,7 mill. kr. i samsvar med avtale. I tillegg ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitRjukan på kr. 400 000. Det bevilges kr. 90 000 til leie/drift av toalettanlegg ved drosjeholdeplassen. Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr. 800 000 i 2016. Det bevilges kr. 372 000 til drifta av Fjellbussen mm. i 2016. Det bevilges kr. 600 000 kr. til hybler for elever ved Rjukan vgs. Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs. Det gis tilskudd til Notodden flyplass med kr. 100 000 og til Telemark interkommunale næringsfond med kr. 110 000. Politisk kontor Det bevilges kr. 1,227 mill. kr. til kontroll- og tilsynsvirksomheten i Tinn kommune i 2016 (kommunerevisjon, kontrollutvalg) Det avsettes kr. 200 000 på formannskapsposten. Andre tiltak Frikjøp av tillitsvalgte koster ca. 1 mill. kr. i 2016. Det er budsjettert med medlemsavgifter med kr. 600 000 i 2016 (bl.a KS, LVK m.fl.) Kommunen betaler Boligkontoret for administrasjonen av bostøtteordningene. Det budsjetteres med kr. 400 000 til dette i 2016. Tilskudd til livssynsorganisasjonene er budsjettert med kr. 490 000 i 2016. Tinn kommune Side 25 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Det er avsatt kr. 500 000 til kompetanseutviklingstiltak Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr. 1 194 000 i 2016. Det bevilges kr. 400 000 til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn museum. Det er satt av netto kr. 550 00 til regionsamarbeidet i Kongsbergregionen utenom IKT-drift (brutto 1 mill. kr.) IKT-drift i Kongsbergregionen erstatter kommunens IKT-drift og koster 7,2 mill. kr. i 2016 fordelt med 6,6 mill. kr. på drift og 0,6 mill. kr. på investering. Det forutsettes vertskommunekompensasjon for asylanter på 1,9 mill. kr. i 2016. Dette er inntekter som på generelt grunnlag finansierer de ekstra utgiftene kommunen har til disse gruppene i henhold til kommunale tjenester. Kommunen får kr. 500 000 i husleie for Mandheimen. Det er også utgifter knyttet til drift av administrasjonsbygg/rettslokaler/ tilfluktsrom/ festeavgifter på sentralt tjenesteområde. Utgifter/inntekter knyttet til skjenkebevilgninger og administrasjon og kontroll av disse blir ført på sentralt tjenesteområde. Verdensarvfond Rjukan ble innskrevet på Unescos verdensarvliste 5. juli 2015. Målet er dermed nådd, men det må settes nye mål knyttet til hvordan vi skal forvalte denne arven og de muligheter dette gir for å skape utvikling i kommunen. Dette vil kreve ressurser og rådmannen vil derfor foreslå å etablere et kommunalt verdensarvfond for å sikre en stabil finansiering av dette arbeidet i Tinn. Fondet etableres ved å øremerke 10 mill. kr. av kommunens frie disposisjonsfond pluss å tilføre midler fra kraftfondet for å finansiere videreføring av tiltak. Fondet kan evt. tilføres tilleggsmidler i tillegg til årlige budsjettbevilgninger hvis dette blir mulig. Disponering av fondets midler fastsettes i hovedsak ved de årlige budsjettbehandlingene. Det kan også behandles løpende saker gjennom budsjettåret, og formannskapet får da disse sakene til behandling. Tinn kommune Side 26 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Kommunestyret må utarbeide regler for verdensarvfondet. Rådmannen foreslår følgende bruk av fondet i budsjettet for 2016: Verdensarvfondet Budsjett 2016 Tilført fra disposisjonsfond Tilført fra kraftfond Verdensarvfondet IB pr. 1.1.16 Bruk av Verdensarvfondet Verdensarvkoordinator NiA - tilskudd til Rjukanbanen Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Verdensarvfondet UB pr. 31.12.16 Tinn kommune -10 000 000 -1 933 000 -11 933 000 1 933 000 983 000 500 000 50 000 400 000 -10 000 000 Side 27 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Kraftfondet Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Mulighetene for slike midler reduseres på grunn av lavere inntekter fra konsesjonskraftsalget. Rådmannens forslag til bruk av disse midlene i 2016 er følgende: Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak - inntekt Utviklingstiltak Til Verdensarvfondet Andre tiltak finansiert av kraftfond Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 2016 -8 694 000 -8 546 000 -4 540 000 -4 575 000 -8 694 000 -8 546 000 -4 540 000 -4 575 000 2 252 000 1 633 000 0 6 442 000 6 913 000 4 540 000 0 1 933 000 2 642 000 Admini 0 200 000 0 0 Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland 0 200 000 0 0 0 150 000 150 000 150 000 Styrke kommunens informasjonstj. 0 500 000 0 0 1 000 000 500 000 0 0 0 500 000 0 0 Øst Telemark Etableringsenter 120 000 120 000 120 000 120 000 Visit Rjukan - markedsføring 400 000 400 000 400 000 400 000 Vidda Vinn 700 000 1 000 000 1 000 000 500 000 800 000 921 000 948 000 50 000 50 000 50 000 Tilbakeføringstilskudd 400 000 400 000 400 000 Boligtilskudd 600 000 600 000 600 000 600 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 372 000 372 000 372 000 372 000 8 694 000 8 546 000 4 540 000 4 575 000 Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Tilskudd til Rjukanbanen Verdensarvprosjekt Bevaringsplaner -veiledningsmatriell Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Tinn kommune Side 28 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Tjenesteområde Kultur og oppvekst INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav – ordinær drift Generelle driftskutt med 1,5 %: Strukturendringer : Oppgavekorrigert budsjettramme Rådmannens budsjettforslag Avvik i forhold til ramme : 1 828 000 3 000 000 : : 113 284 000 113 284 000 0 Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således innfor rammen. Den ordinære driften er tatt ned med 4,4 % i forhold til 2015 budsjettet. Barnehager: Barnehagebudsjettets nettoramme for 2016 er kr. 37 867 000 en økning på 0,2 % fra 2015. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tinn har i dag av 5 barnehager, Bøen, Dale Bakhus, Furuheim, Skibakkesletta og Øverland. Det er 17 avdelinger og ca. 70 ansatte. I tillegg kommer Hovin barnehage som er en del av Hovin skole og barnehage. Som følge av nedgangen i barnetall, ble Ingolf barnehage med to avdelinger, lagt ned 10.08.15. Barna fikk plass samlet i Skibakkesletta og de ansatte er omplassert i de andre barnehagene. Vesletun barnehage er privat barnehage. Denne skal behandles på lik linje med de kommunale når det beregnes offentlig støtte. Tinn kommune er pålagt å ha et barnehagetilbud til alle barn som fyller ett år innen den 31.08. Tilbud ut over dette er ikke lovpålagt, men et gode for barnefamilier og barn i asylmottaket. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Tinn kommunes barnehager skal gi et kvalitativt godt tilbud til barn. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Tinn har hatt en stor nedgang i barnetall de siste 10 årene – ca. 150 eller 30 % reduksjon. Det er gjort noen tilpasninger slik at barnehagene ikke har for stor overkapasitet. Bl.a. reduksjon av avdelinger og nedleggelse av Ingolf barnehage. På den andre sida er tilbudet i Austbygda (Furuheim) utvida. Tallene framover ser imidlertid mer stabile ut og rådmannen vil derfor foreslå at nåværende kapasitet opprettholdes. Tinn kommune Side 29 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Tinn kommune tilbyr barnehageplass for barn uten rett til barnehageplass dvs. barn født etter 1. september og barn 1-3 år fra asylmottaket. 4 – og 5-åringer fra asylmottaket får barnehageplass som dekkes av UDI. Det legges opp til kvalitetsheving av barnehagelokalene ved bygging av ny sentrumsbarnehage på Rjukan og påbygg ved Furuheim barnehage. Tilskudd til den private barnehagen ble 1 mill. kr. dyrere enn forutsatt i ØP. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Tinn kommune tilbyr barnehageplass for barn uten rett til barnehageplass dvs. barn født etter 1. september og barn 1-3 år fra asylmottaket. 4 – og 5-åringer fra asylmottaket får barnehageplass som dekkes av UDI. Det legges opp til kvalitetsheving av barnehagelokalene ved bygging av ny sentrumsbarnehage på Rjukan og påbygg ved Furuheim barnehage. Tilskudd til den private barnehagen ble 1 mill. kr. dyrere enn forutsatt i ØP. Det er foreslått makspris for alle barn. Oppholdsbetaling skal imidlertid ikke overstige 6 % av familienes bruttoinntekt og det er 20 timer gratis oppholdstid for 4 og5 åringer for de med lave inntekter. Søskenmoderasjon knyttet til søsken i SFO ble tatt bort i 2015. Det er foreslått en økning på kr. 15 for mat pr. måned. Tilskuddet til private barnehager er regulert i egen forskrift og baserer seg på regnskap i 2013 og deflator. Tilskudd til den private barnehagen ble 1 mill. kr. dyrere enn forutsatt i ØP. Fast vikar ble tatt bort i 2014. Refusjon sykepenger er ikke budsjettert. Barnehagene kan som tidligere benytte vikarer når det foreligger refusjoner. Skoler: Skolenes samlede nettoramme for 2016 er kr. 65 137 000. Dette er en reduksjon på 2,8 % fra 2015. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tinn kommune har følgende skoler: Atrå barne- og ungdomsskole (201), Hovin (5), Miland (40), Rjukan barneskole (262) og Rjukan ungdomsskole (132). Dette er 26 færre elever ved oppstart av skoleåret 2015/16 enn i 2014/15. I tillegg kommer Voksenopplæringen med ca 176 elever. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Mål for 2016 er å ha målrettet utviklingsarbeid innenfor valgte kjerneområder kvalitetsutviklingsplan. I tillegg satses det på at flere lærere tar videreutdanning innen matematikk, norsk (lesing) og engelsk. Det er også et mål å ha gode lokale læreplaner i alle fag. Tinn kommune Side 30 Budsjett 2016 Rådmannens forslag KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Skolebarn i grunnskolen 6-15 år: Det har vært en reduksjon i elevtalla i grunnskolen - bare de siste 5 åra på ca. 93 elever. Grunnen er generell elevtallsnedgang, men også oppstart av Montessoriskolen som nå tar 40 elever fra Tinn skolene, noe som resulterer i at kommunen mister ca. 3,3 mill. pr. år. i rammetilskudd fra staten. Det er nødvendig med strukturendringer for å skape en best mulig offentlig skole i Tinn. Argumentene er av pedagogisk art, men også for å sikre en ressursbruk som er best mulig for elevene. Rådmannens budsjettforslag forutsetter nedleggelse av Hovin og Miland skoler fra neste skoleår. Det foreligger rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir-2-12 Behandlingen av saker om skolenedleggelse). Dvs. vedtak om nedleggelse kan ikke gjøres som et budsjettvedtak, men etter en saksbehandling der aktuelle instanser får uttale seg før kommunestyret fatter endelig vedtak. Skolene i Tinn har lagt til grunn innsparing på 1,5 % av budsjett 2015. For å beholde dagens lærerdekning er det forutsatt strukturendring som gir en inntjening på ca. 3 mill. Hvis denne inndekningen ikke tas i form av strukturendringer vil det si at det er en reduksjon på skole om tilsvarer ca 3,5 mill. På helårsbasis vil det utgjøre over 6 stillinger. Hvis det skal gjelde fra 01.08. 16 vil det utgjøre ca 10 stillinger – med helårsvirkning fra 2017 (ca 6 mill). Ved å legge ned Miland skole og Hovin skole (ikke barnehage) vil en få en innsparing på ca 3 mill i 2016 og ca 7 mill i 2017. Miland skole har i 2015 et budsjett på ca. 6 mill. kr. og skoledelen i Hovin på ca. 2 mill. Dette gir et innsparingspotensiale på 8 mill. på helårsbasis, og 3,6 i 2016 dersom endringene skjer ved skolestart 2016/17. I økonomiplanen er det regnet en effekt på 3 mill. kr. i 2016 og 7 mill. i 2017. Dvs. det kan frigjøres ytterligere 0,6 mill. i 2016 og 1 mill. i 2017 til styrking av skolene ved gjennomføring av strukturendringene. Skyssutgiftene blir dekket utenom skolenes budsjett – på fellesutgiftene for skolene. De gjenværende skolene vil da kunne opprettholde dagens lærertetthet. Det vil da være rom for tildeling til spesialundervisning og bedre rammer for tilrettelegging av undervisning for alle elevene (rett til tilpasset undervisning). Kommunens kostratall for skole ville da være mer på linje med snittet i gruppe 12. Endring av skolestruktur Hovin skole har i dag fem elever (1. – 4. klasse). Fire elever som sogner til skolen ( 5. – 7. klasse), har fått tilbud i Atrå. Dette er begrunnet med at det pedagogiske tilbudet ikke er tilfredsstillende når det blir så få elever. Det er en elev på 4. trinn som vil få tilbud om å gå i Atrå neste år. Det er ingen elever på 3. trinn. Skolen vil da kun ha elever på 1. 2. og 3. trinn neste år. Ut fra pedagogiske betraktninger bør de også få et tilbud i Atrå. Tinn kommune Side 31 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Ved Hovin skole er det ansatt rektor i 60 % (40 % barnehage), lærer 100 % og lærer 80 % (2,4 årsverk) på fem elever. Denne lærerressursen har de bruk for i Atrå der de i dag mangler lærere med godkjent utdanning. Utfordringer er lang skolevei for de minste i Hovin. Hvis nedleggelse må en vurdere å kjøpe skoleplass i Notodden eller Kongsberg kommune for dem som bor lengst mot øst i Hovin (og eventuelt jobber i Kongsberg/Notodden). Det vises til at fire elever fra Hovin er elever ved Tinn Montessoriskole (også 1. klassing) – de reiser tilsvarende strekning som til Atrå hver dag. Miland skole har i dag 40 elever. Neste år vil det være 11 elever på mellomtrinnet. Dette vil si at 5. 6. og 7. klasse må utgjøre en klasse med de utfordringer som ligger i det. De elevene det gjelder vil få et godt (bedre) tilbud ved Atrå barne- og ungdomsskole eller på Rjukan. Begge skolene har kapasitet til å ta i mot elever fra Miland skole. Det vil være naturlig å å lage nye kretsgrenser der avstand til skolen bør være avgjørende for hvilken skole en skal sogne til. Det forutsettes da at elevene vil fordele seg på Rjukan og Atrå. Miland skole har i dag 6 godt kvalifiserte lærere. Det hadde vært til beste for flere elever om den ressursen ble fordelt på de største skolene. En vil da få utnyttet lærerressursene bedre og flere elever fikk lærere med god fagutdanning og erfaring. Eleven ved Miland skole vil ikke få særlig lang skolevei – maks en mil uavhengig om de sokner til Atrå eller Rjukan. Prosess: Det foreligger rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir-2-12 Behandlingen av saker om skolenedleggelse). Kommunen kan behandle sak om nedleggelse i to separate saker; først sak om nedleggelse og så sak om kretsgrenser (forskrift). Kommunen kan også velge å ta dette i samme sak – nedleggelse og forskriftendringen (kretsgrenser) i samme sak. I første tilfelle vil avgjørelsen om selve nedleggelsen måtte følge ulovfestede forvaltningsmessige prinsipper. Det vil si at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Saken skal være tilstrekkelig opplyst. Det er da lagt opp til at ulike instanser skal få uttale seg – så som samarbeidsutvalg, fagforeninger, grendelag, brukere av skolen, elever m.fl. før kommunestyret fatter endelig vedtak. Den etterfølgende forskriftsendringen må følge forvaltningsloven. Ved å behandle de to sakene under ett (skolenedleggelse og kretsgrenser) vil det være krav om at alt sendes samlet til høring. Tinn kommune Side 32 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Voksenopplæringen: BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Hovedvirksomheten til voksenopplæringen er å yte lovpålagt opplæring etter Voksenopplæringsloven, Opplæringsloven, Introduksjonsloven og 250 timers norskkurs for asylsøkere. Det må også nevnes at aktiviteten ved VO i Tinn er høy med ca. 176 elever, samt en venteliste på 10-20 deltakere. EØS – borgere og arbeidsinnvandrere som ikke har rett eller plikt til norskopplæring, får tilbud om norskopplæring mot en kursavgift på kr. 40, - pr. time. Voksenopplæringen skal gjennom samarbeid med det lokale næringsliv og kommunen forøvrig bidra til at voksne innbyggere får nødvendig basiskompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Målet er å hindre utstøting. Ressurser kan søkes gjennom BKA- midler. Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk. Grunnskoleopplæring for voksne er etablert. Opplæringen strekker seg over to år. De fleste elevene er minoritetsspråklige, hvor grunnskoleopplæringen med 30 uketimer inngår som et fulltids IP-program. Studiesenteret er i drift. I skoleåret 2015/2016 er det 7 studenter ved senteret. De studerer bedriftsøkonomi, revisjon, lærerutdanning mm. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Organisere undervisningen og benytte VOs ressurser på best mulig måte slik at Vos lokaler og tilførte midler kan bidra til gjøre elever til en ressurs i det norske samfunnet. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Utfordringen vil hele tiden være kundegrunnlaget. Den største elevgruppen er asylsøkere og asylanter. Disse utgjør bærebjelken i voksenopplæringen både med hensyn til sysselsetting og til økonomi. Så lenge UDI bruker asylmottaket i Tinn kommune på dagens nivå, gir det få konsekvenser eller utfordringer for driften av den delen av enheten som gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tinn kommune Side 33 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Kultur: Kulturbudsjettets nettoramme for 2016 er kr. 10 280 000 en reduksjon på 25 % fra 2015. Den store prosentvise nedgangen skyldes imidlertid at noen engangsbevilgninger på budsjettet for 2015 er tatt ut i 2016. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Enhet for kultur arbeider bl.a med følgende områder: Tilskuddsordninger, Den kulturelle skolesekken, Den Blå Timen, Kulturskatten, MOT i skolen, SLT, Frivilligsentralen, UKM, ferietilbud og fritidsaktiviteter til barn og unge, Ungdomsrådet, utviklings- og utbyggingsprosjekt innenfor område kultur og idrett. Saksbehandling til Kultur- og oppvekstutvalg, Formannskap og Kommunestyre. Utleieansvar for Rjukanhuset, Kinogalleriet og idrettshaller, driftsansvar for Rjukan Kino, Rjukan bibliotek, Tinn Kulturskole, fritidsklubber og MOT kafeen. Det er lovpålagt å ha et folkebibliotek med en fagutdannet biblioteksjef. Det er lovpålagt (Opplæringslova) å ha en kulturskole. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Enhet for kultur skal bidra til trivsel- og stedsutvikling i Tinn kommune ved å skape og tilrettelegge for gode fritidsmuligheter, idrett, aktivitetstilbud, kunst- og kultur opplevelser. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Kultur har lagt inn innsparing i tråd med kravet. De reduserer noe på kulturskolen. Priser og elevpenger er foreslått økt. Det reduseres kr. 346 000 i driften fordelt med innsparinger på ulike tjenester. Fordelingen av avdelingsvis innsparing på drift i 2016 er slik: kr. 136.000 kr. 71.000 kr. 18.000 kr. 34.000 kr. 19.000 kr. 28.000 kr. 40.000 kr. 346.000 Tinn kommune Barn- og ungdomsavdeling Bibliotek Rjukan Kino/Rjukanhuset Tinn Kulturskole Rjukan Frivilligsentral Tilskuddsordninger Kulturkontoret Driftskutt Side 34 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Det blir imidlertid et kutt på kr. 500 000 i tilskuddsordningene til kulturtiltak, idrett, frivillige lag og organisasjoner, arrangementer, samfunnshus, løypepreparering, 17. mai, korps, m.m. Disse får en ramme i 2016 på kr. 1.8 millioner, inkl. et kutt på kr. 500.000. 1,6 millioner er bundet opp i årlige driftstilskudd til ulike tiltak. Resterende er frie midler. Hvem og hva som blir berørt av reduksjonen er det kultur og oppvekstutvalget som skal vedta. Noe kan reduseres på frie tilskuddsmidler og mesteparten av kuttet på totalt 528.000 må reduseres på de som i dag får årlig driftstilskudd. Elevavgifter kulturskolen øker ikke. Utleie av instrumenter og materiell øker med 50 kr. fra skoleåret 2016/17. Billettpriser på kinoen justeres stort sett med prisvekst. Tinn kommune Side 35 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Tjenesteområde Levekår INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav – ordinær drift Generelle driftskutt med 1,5 %: Styrking av ramme : Oppgavekorrigert budsjettramme Rådmannens budsjettforslag Avvik i forhold til ramme 2 717 000 8 876 000 : : : 176 204 000 176 204 000 0 Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således innfor rammen. Den ordinære driften er økt med 6,1 % i forhold til 2015 budsjettet. Levekår er således tilsynelatende budsjettvinneren i 2016. Økningen skyldes imidlertid konsekvenser av vedtak som kommunestyret har gjort uten tidligere å ha dekt inn kostnadene. Dette skriver seg fra vedtak knyttet til Legevakt, ø-hjelpsplasser, rehab lagt til Rjukan sykehus og drift av avlastningsboliger i henhold til boligsosial plan. Nedleggelse av funksjoner på Rjukan sykehus utfordrer altså kommunen både faglig og økonomisk. Helse- familietjenester BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Helse- og familietjenester er en enhet bestående av 14 avdelinger med et bredt spend av tjeneste utøvelse og fag. Enheten er som et prosjekt organisert med en duo ledelse der personalansvaret for ansatte er fordelt i det daglige, mens regnskap og budsjett sees på i en helhet. Det faglige ansvaret er forankret i ledelsen for å se kompetanser på tvers av tjenesteområder, men er delegert til avdelingsledere for å sikre daglig drift. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Jobbe for en ytterligere samkjøring av tjenestene til brukerne av de kommunale boliger på enheten. Få avlastningsboligen inn i rammer som er mest mulig optimale både vedr lokaler og drift. Utvikle og tilpasse kommunale legesentre til en daglig drift uten lokalsykehus. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Helse- og familietjenester øker sitt budsjett med 2,3 % fra 2015. Det foretas nedskjeringer generelt på driften. Budsjett 2016 er i utgangspunktet for lite til å dekke faste utgifter som fosterhjem og avlastningsboliger. Med et innsparingskravene må enheten gå på ikke lovpålagte tjenester for å komme i balanse. Dette vil betyde mer ventetid og mer/lengre reiseveg til tjenester for brukere/innbyggere. Brukere av psykiatritjenesten er en gruppe som kommunen gjennom mange år har bygd opp et tilbud til. Ved en Tinn kommune Side 36 Budsjett 2016 Rådmannens forslag nedbemanning her vil tjenesten bli dårligere. Det samme gjelder for avtalen med en privat logoped. En avslutning av denne avtale vil bety at slagpasienter og barn med slike behov må reise ut av kommunen for å få behandlingen igjen. Dagsenter ved Solvang er bare i bruk til et fåtall brukere slik at avvikling av denne tjeneste vil ikke være noen stor inngripen i livet til brukere som vil kunne få et tilbud på Rjukan eller på Tinn helsetun. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Ø-hjelpsplass er overført kommunene i rammetilskuddet. Utgiftene til kjøp av svartjeneste på legevakt er tatt bort og lagt i budsjett til pleie og omsorg institusjon. Avlastningsavdeling for ressurskrevende brukere er etablert. Utgiftene til drift av denne avdelingen 1,367 mill. kr. billigere enn beregnet i økonomiplanen. Budsjettrammene er korrigert for dette. Rammetilskudd til helsestasjonen er økt både i 2015 og i 2016 uten at dette er overført driften på helsestasjonen. Kapasiteten der er sprengt, dels på grunn av menge oppgaver og dels på grunn av stor bosettingsaktivitet. Sammenslåing av dagsentre slik at dagsenter ved Solvang i bygda legges ned og huset selges. Brukere gis et tilbud ved dagsenter på Rjukan og ansatt går inn i turnus på Solvang. Arbeidssenter for psykisk utviklingshemmete som siste år ble foreslått avviklet er ikke foreslått spesifikt ved dette års budsjett, men er ikke en lovpålagt tjeneste. Nedbemanning av psykiatritjenesten ved pensjonsavgang/ikke lyse ut ledig stilling der. Driftstilskudd fysioterapeut i bygda inndras evt. omgjøres til en kommunal stilling. PLO – Institusjoner Virksomheten består av: Tinn Helsetun med 18 langtids/korttidsplasser og 9 plasser ved skjermet avd. hvorav 1 er akuttplass. I tillegg en kjøkkenavdeling som også leverer middag til hjemmeboende eldre. Rjukan sykehjem har 30 langtidsplasser og 6 plasser ved skjermet enhet. I tillegg en kjøkkenavdeling som også leverer middag til hjemmeboende. Ny korttid/rehabavd./legevakt ved lokalisert til Rjukan sykehus med 12 korttids/rehab. og ø.hj.plasser. Furubakken bofelleskap med 8 plasser. Vaskeri ved Tinn Helsetun som vasker alt tøy for begge sykehjem og den nye avdelingen. Kommunen overtok alt ansvar (praktiske) for legevakt, rehab.plasser og ø.hj.plass fra 20.06.15. Tinn kommune Side 37 Budsjett 2016 Rådmannens forslag KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Sykehjemmene og korttid/rehab.avd. skal gi faglig forsvarlige tjenester til beboere/pasienter ved å sørge for aktuelle lover og forskrifter som er gjeldene for pleie og omsorgstjenesten blir overholdt. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER FOR BUDSJETT 2016 Befolkningsframskrivingen viser noe om behovene for tjenester framover: Den eldre befolkningen deles i 2 grupper – yngre eldre 67-79 år og eldre over 80 år. Innen for eldregruppen har det skjedd og vil skje store endringer. Vi har nå en periode der yngre eldre vokser kraftig, mens antall eldre over 80 år har sunket med over 100 personer de siste 5 årene og vil fortsette å synke med 50-60 personer fram mot 2020. Etter 2020 vil tallet på de eldste øke kraftig og vi vil i løpet av en femårsperiode stå overfor en stor eldrebølge i Tinn. Her må det foretas kortsiktige endringer av helse- og omsorgstjenestene, men planleggingene av Tinns fremtidige pleie- og omsorgstjenester bør startes. Her må det tenkes nytt for å få til bærekraftige driftsformer, velferdsteknologiske løsninger osv. Rådmannen vil foreslå at dette arbeidet startes nå. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Nedleggelse av funksjoner på Rjukan sykehus utfordrer kommunen både organisatorisk faglig og økonomisk. Dette medfører bl.a at PLO-institusjon øker sitt budsjett med hele 16 % eller 9,1 mill. kr. fra 2015. PLO – hjemmebasert BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Hjemmetjenesten består av hjemmetjenesten avd . Rjukan og hjemmetjenesten avd Tinn Austbygd. Hjemmesykepleie gis til personer som på grunn av helsesvikt og funksjonshemming har behov for hjemmesykepleie i hjemmet. Hjelpen kan være en kort eller langvarig omsorg i livets siste fase. Hjemmehjelp: Praktisk bistand og opplæring. Brukerstyrt personlig assistent ordning, som tidligere ikke var lovpålagt, er fra 2015 lovpålagt for personer under 67 år som har behov for omfattende tjenester. Tjenesten var tidligere organisert via firmaet Uloba, men da dette var en dyr ordning for kommunen, organiserer hjemmetjenesten denne selv for å komme i balanse. Tinn kommune Side 38 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Omsorgslønn er en godtgjøring til de personer som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. I tillegg har organiserer enheten matombringing alle dager i uken. Trygghetsalarmer er både analoge og via mobiltelefon. Omsorgsboliger: 37 på Rjukan og 16 i Tinn Austbygd Dagavdeling på Rjukan er åpent 5 dager i uken og dagavdelingen i Tinn Austbygd er åpen 3 dager i uken. Begge dagavdelingene har egen sjåfør og egen buss som henter og bringer dagpasientene. Dette bidrar til at pasientene kan bo hjemme lenger og får dekket bla. sosialt samvær, aktivisering, kan være avlastning for pårørende, er på turer, felles trim, sang, Quiz, er noen av de aktivitetene avdelingen driver med. Begge dagavdelingen har også tilbud for personer med demens. I tillegg har hjemmetjenesten fått ansvar for støttekontakt og avlastning for barn., og organiserer også denne tjenesten. Denne tjenesten har vi overtatt fra NAV. Tildelingskontoret behandler alle søknader og fatter vedtak i alle tjenester, og organiserer korttids/rehabilitering/avlastning og langtidsopphold. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Hjemmetjenesten skal gi faglige forsvarlige tjenester utifra en faglig vurdering slik at hjemmetjenesten fungerer optimalt. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Det er stort utgiftspress på hjemmetjenestene. Dette har trolig sammenheng med at gruppen yngre eldre øker sterkt. Det bør vurderes om midler bør overføres fra institusjonsomsorg til hjemmtjenester i en slik situasjon. Lønnsbudsjettet øker i 2016, spesielt omhandler dette BPA ordningen, da vi får en bruker som vil koste ca. 800 000,- Denne tjenesten er lovpålagt. Det er fremdeles underbudsjettert på omsorgslønn, disse avtalene skal gjennomgås av tildelingskontoret. I tillegg er det av og til nye søkere til omsorgslønn, slik at en tror utgiftene til omsorgslønn vil øke. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGE Rådmannen har skjermet hjemmetjenestene for nedskjæringer, men det er lagt inn en økning av enhetens inntekter i forhold til egenbetaling for hjemmehjelp og trygghetsalarmer på kr. 480 000 i 2016 noe som reduserer nettoutgiftene. Tinn kommune Side 39 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Asylmottak KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2015 Det er ikke store endringer i budsjettet for 2016. Opsjonsavtalen for asylmottaket er nå lagt inn i budsjettet med samme inntekter og utgifter slik at nettovirkningen på budsjettbalansen blir 0. Et eventuelt nytt mottak av enslige mindreårige asylsøkere, som kommunestyret har åpnet for, er ikke lagt inn i budsjettet for 2016. Tinn kommune Side 40 Budsjett 2016 Rådmannens forslag NAV – sosialtjenesten Budsjettet for NAV-Tinn økes med 1,2 % i forhold til 2015. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN NAV NAV Tinn har oppdrag med oppfølging etter NAV-loven, Lov om sosiale tjenester i NAV, Lov om introduksjonsordning samt Helse- og omsorgstjenester vedrørende rus. NAV Tinn drives etter partnerskapsavtale mellom Tinn kommune og NAV Telemark etter en avtalt fordelingsnøkkel. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Følge opp integrering av flyktninger med bakgrunn i kommunens kommende integreringsplan ved revidering av gjeldende rutine. Raskere overgang fra introduksjonsordning til videreutdanning og ordinært arbeid Redusert bruk av økonomisk sosialhjelp for bosatte flyktninger. Økt andel flyktninger som skaffer seg egen bolig i løpet av introduksjonperioden. Opprette et lavterskeltilbud for å oppfylle kravet om aktivitet for de brukerne i NAV som ikke er klare for ordinære arbeidsrettede tiltak mot ordinært arbeid eller videre utdanning. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Reduksjon i ramma krever endret arbeidsinnretning. Ny tilsetting i flyktningetjenesten vil trolig oppveie for det økte presset på NAVs tjenester som følge av svært stor økning av bosettinger i 2014 og 2015. Usikkerhet om omfanget av bosettinger i 2016 vanskeliggjør mer konkret beskrivelse av utfordringsbildet. Det har i 2015 vært generelt stor pågang av nye sosialklienter til tross for at flere får hjelp med gjeldsbyrder. Økt bemanning i flyktningetjenesten og oppretting av lavterskeltilbud som beskrevet i pkt 2 over, vil øke muligheten for tettere oppfølging av sosialklientene slik at de kommer raskere over i ordinære arbeidsrettede tiltak/avklaring/utdanning/ordinært arbeid. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Ny medarbeider i flyktningetjenesten jf vedtak i kommunestyre september 2015 finansieres over prosjekt 157102 Integrering flyktninger. Samme dekningsmåte gjøres også for nåværende flyktningkonsulent. Utgifter/inntekter knyttet til flyktninger samles på et eget prosjekt 157102 Integrering flyktninger. Midlertidig merkantil stilling på 20 % fjernes. Tinn kommune Side 41 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Tjenesteområde Samfunn INNSTRAMMINGSKRAV, BUDSJETTRAMMER OG RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Innstrammingskrav – ordinær drift Generelle driftskutt med 1,5 %: Inntektsvekst utover vanlig prisstigning Oppgavekorrigert budsjettramme : Rådmannens budsjettforslag : Økning i forhold til ramme : 767 000 47 845 000 47 871 000 26 000 Rådmannens budsjettforslag på den ordinære driften ligger således innenfor rammen. Den ordinære driften er tatt ned med 3,8 % i forhold til 2015 budsjettet. BESKRIVELSE AV TJENESTEN / VIRKSOMHETEN Tjenesteområde Samfunn består av enhetene Landbruk og Plan, Renhold, Teknisk enhet og Brann og feiervesen. Landbruk og Plan har ansvaret for oppgaver knyttet til landbruks- og naturforvaltning og saksbehandling etter bl.a plan – og bygningsloven. Renhold står for daglig og periodisk renhold av kommunens bygningsmasse. Teknisk enhet har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling innen sitt området: • Kommunale veier og plasser, - sommer og vintervedlikehold • Parker, blomsterrabatter, grøntanlegg og idrettsanlegg • Vannbehandling og vanndistribusjon • Avløpsanlegg og ledningsnett til renseanlegg • Renovasjon, avfallsbehandling og avfallsdeponier • Bygningsmessig ansvar for alle kommunale bygg slik som skoler, barnehager, helse/sykehjem, kulturbygg og fritidsklubber, administrasjonsbygg og andre kommunale bygg. • Ventilasjon, brannanlegg, nødlysanlegg, heis I tillegg til driftsoppgaver har enheten en rekke investeringsprosjekter innen bygg, vann- og avløp, renovasjon. Enheten har en sentral rolle for beredskap og krisehåndtering. Eiendomsforvaltning er lagt til teknisk enhet. Tinn brannvesen har ansvaret for utrykning til brann / ulykker, forebyggende arbeid som tilsyn i bolig, tilsyn i særskilte brannobjekt og feiertjenesten. Tjenesteområdet har lenge hatt en politisk forventing på seg om å levere bedre resultater i prosjekter. Siste tertial i 2015 ble det ansatt ny teknisk sjef og ny kommunalsjef. Pr september 2015 har man økt intensiteten for prosjekter med 36,5 % fra å bruke 8,86 mill. kr i 2014 i september 2014, til 24,27 mill. kr i september 2015. Forventningene for 2016 er ikke mindre. For å imøtekomme politiske vedtak og forventinger kan det bli behov for å omprioritere eller prioritere vekk enkelte Tinn kommune Side 42 Budsjett 2016 Rådmannens forslag prosjekter, eller se på ytterligere reduksjon i Tinn kommunes drift for å frigjøre penger til prosjektene. Her tenkes da på prosjektene ved Eldres hus, ny skole i Atrå, Boligsosial handlingsplan og den påfølgende hovedplan VA, som alle vil kreve betydelig med investeringsmidler. Alle enheter har hatt en reell reduksjon i budsjettene sett opp mot deflatorsatsen på 2,8 %. Rammen for tjenesteområdet er redusert med generelle driftskutt på 1,5 % pluss økte inntektskrav (2 % reell vekst i inntektene) og enhetene har samlet sett levert budsjetter innenfor rammene for budsjett 2016. KONKRETE MÅL FOR ÅRET 2016 Samfunnsenhetene har som mål å framstå som profesjonelle og imøtekommende organisasjoner som skal levere i henhold til de mål som kommunestyret setter og med den kvalitet som må forventes av kommunal tjenesteyting. De ansatte som er vår viktigeste ressurs skal oppleve et inkluderende og godt arbeidsmiljø, hvor alle skal bidra til å levere kvalitetsmessig gode tjenester til Tinn kommunes innbyggere og tilreisende. Det forventes at politikerne fortsetter å sette høye krav, men innenfor den rammen de har satt for driften. KONSEKVENSER/UTFORDRINGER AV BUDSJETT 2016 Enhet Renhold: Enheten legger seg på det samme budsjettet fra 2015 i 2016. Det politiske vedtaket om å legge legevakt og korttids rehabilitetsavdeling til Rjukan sykehus gir en økning på 271 000 kr i utgifter for renhold i disse lokalene. Økningen tas ved ytterligere reduksjon på budsjettet til teknisk. Enhet Brann: Enheten har økt avgiftssatsene for feiertjenestene slik at de også i 2016 gjenspeiler utgiftene gjennom selvkostprinsippet. Prosentsatsen på økningen er på 23,4 % , i kroner utgjør dette en økning på 88 kr. Økningen på lønnsbudsjettet fra 2015 til 2016 var på 427 000 kr, det foreslås kompenserende og reduserende tiltak på driften for å kompensere for lønnsøkningen på 159 000 kr. Enheten viser ved regnskap at de går i balanse eller med et minimalt overskudd. I 2014 var dette på 12 000 kr. Ytterligere krav om reduksjoner for enheten vil bety at man må redusere tidligere opparbeidete økonomiske rettigheter for lommevarsler, eller gjøre om brannordningen, fra dagens kombinasjon av døgnkasernering og hjemmevakt, til kun dagtjeneste og hjemmevakt. Enhet Plan, landbruk og miljøvern: Enheten reduserer ved å ikke bruke det overførte mindreforbruket på 300 000 kr fra 2014 i 2015 og justerer ned driftsbudsjettet 2016 med denne summen. Disse midlene vil bli overført til 2016 ved budsjettendringssaken i desember. Tinn kommune Side 43 Budsjett 2016 Rådmannens forslag I tillegg økes avgiftene for byggesak med 10 % i 2016 for å justere utgiftene med dette arbeidet slik at vi nærmer oss selvkost prinsippet. Enhet Teknisk: Har redusert driftsbudsjettet med 1,7 mill. kr. Reduksjonen tas blant annet fra bruk av eksterne konsulenttjenester, asfaltbudsjettet og noe vedlikehold av kommunale bygninger. Det var forventet en økning til vedlikehold av kommunale bygg på 570 000 kr. finansiert av øremerkede statlige midler fra regjeringens tiltakspakke. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet i forbindelse med flyktning/asylsituasjon avlyses denne tilskuddsordningen for Telemark og Tinn sin del. Det er lagt inn en økning av kommunale avgifter. Innenfor vann og avløp (VA) anbefaler rådgivingsfirmaet Momentum selvkost AS at Tinn kommune øker vannavgiften i 2016 på 32 %. Dette for å dekke inn et akkumulert underdekning iht. på selvkost på 8,5 mill. kr. Rådmannens vurdering er at inndekningen tas over litt lengere tid og med en mindre og jevnere økning på 14 %. Andre avgiftsøkninger som blir foreslått er avløp 7,20 %, renovasjon 5,43 % og slam 25,50 %. SPESIELLE TILTAK/ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAGET Budsjettet er tilpasset kommunestyres krav om en årlig 1,5 % effektivisering av budsjettrammen. For 2016 holdt ikke dette kravet for å møte forventet budsjettramme 2016. Reduksjonstiltakene som er iverksatt vil delvis oppleves som Tinn blir en dyrere kommune å bo i, men samtidig har man tro på at igangsettelsen av effektiviseringsprosjektene, LEAN og EPC, gir positive ringvirkninger både i arbeidseffektivisering og energibesparelser fra slutten av 2016 og med full effekt i 2017-2018. En ytterligere reduksjon i drift på Brann vil kunne bety at dagens døgnvakt må avvikles. Dersom dette skjer vil kommunen allikevel finne løsninger for blant annet alarmer og døgntjenester innenfor Tinn kommunes telefontjenester som Brann i dag betjener. Tinn kommune Side 44 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Kommunale betalingssatser Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale betalingssatsene: Økning Økning Økning Økning Økning Økning Økning kommunale avgifter på vann med 14 % i 2016 kommunale avgifter på renovasjon med 5,4 % i 2016 kommunale avgifter på avløp med 7,2 % i 2016 kommunale avgifter på slamavgiftene med 25 % i 2016 av kart og oppmålingsgebyr med 3 % i 2016 av byggesaksgebyr 10 % i 2016 av feieravgift med 23,4 % i 2016 Det foreslås ingen endringer vedr. betalingssatsene barnehage, SFO og pleie og omsorgstjenester. Elevavgifter kulturskolen øker ikke. Utleie av instrumenter og materiell øker med 50 kr. fra skoleåret 2016/17. Billettpriser på kinoen justeres stort sett med prisvekst. I tillegget betalingssatser, finnes rådmannens forslag til nye betalingssatser i 2016 samt selvkostberegninger. Tiltak som ikke har fått plass i rådmannens budsjettforslag Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har fått plass i budsjettforslaget. Ønskene utover det som er medtatt i budsjettet/økonomiplanen er systematiserte og samlet i vedlegg C. Det foreligger også mange eksterne søknader om midler til budsjettbehandlingen. Disse blir behandlet som egne saker, men de fleste av disse er det ikke funnet plass til i rådmannens budsjettforslag. Tinn kommune Side 45 Budsjett 2016 Rådmannens forslag 4. Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer 30-40 % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyringen i kommunen. Ved utarbeidelse av budsjettet har rådmannen ikke klart å nå målet om minimum 3 % netto driftsresultatslik økonomiplanen la opp til. Netto driftsresultat er redusert til 1,78 % og innebærer at investeringsrammen for 2016 reduseres med 8 mill. kr. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens ”overskudd”. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). Det tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren (TBU) har siden 2002 anbefalt at netto driftsresultat for kommunesektoren minimum må være 3 % av driftsinntektene for å sikre absolutt formuesbevaring. Denne anbefalingen har ligget fast over tid og gjennomgikk en grundig vurdering i 2009. 2009 gjennomgangen førte ikke til noen annen konklusjon enn at nivået på netto driftsresultat minimum burde ligge på 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Tinn kommunestyre har i sin budsjettstyring lagt til grunn TBU sine anbefalinger og har vedtatt et budsjettmål om et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntektene. Dette målet, sammen med mål for gjeldsnivå, egenfinansiering og likviditet har styrt kommuneøkonomien hittil. Dette gjelder også for økonomiplanen 2016-19 og i forutsetningene for utarbeidelse til budsjettet for 2016. I sin siste rapport fra november 2014 har TBU gjort en ny vurdering av hva netto driftsresultat minimum bør ligge på. Bakgrunnen for denne gjennomgangen er at kompensasjonen for merverdiavgift på investeringer fra og med 2014 fullt ut skal føres som inntekt i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet. Dette trekker i retning av at det anbefalte nivået på netto driftsresultat justeres ned. Tinn kommune Side 46 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Teknisk sett beregner TBU en differanse mellom kommunens ordinære netto driftsresultat og et beregnet korrigert netto driftsresultat. Det beregnede korrigerte netto driftsresultatet vil direkte kunne sammenlignes med resultatet i en privat bedrift og må minimum være 0 for at driften i kommunen går i balanse hensyntatt kapitalslitet. Grunnen til at det er forskjell mellom kommunenes regnskapsmessige netto driftsresultat og korrigert netto driftsresultat (=resultatet i private selskap) er hovedsakelig at kommuneregnskapene bokfører avdrag på gjeld i driftsregnskapet, mens private virksomheter bokfører kapitalslitet=avskrivninger. Kapitalslitet er vesentlig høyere enn kommunens netto låneavdrag. Basert på TBU sin gjennomgang i november i fjor kom TBU med en anbefaling om et netto driftsresultat for kommunene på minimum 1,75 % av driftsinntektene og for fylkeskommunene på minimum 4 %. Anbefalingene må betraktes som tommelfingerregler og ikke fasitsvar på hva som er riktige nivåer på netto driftsresultat. Rådmannen varslet i kommunestyret 12.03.15 å ta en ny vurdering i forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2016-19 av hvilke handlingsregler vi skal benytte i den økonomiske styringen framover – herunder målet for netto driftsresultat. Det er verdt å merke seg at de nye anbefalingene ikke gir større inntekter til kommunene. Ved å bruke mer på driftbudsjettet får en et mindre netto driftsresultat og dermed mindre å bruke til investeringer. Som kjent er det et stort press på å foreta nye investeringer i kommunen både innenfor skole, barnehager, boligsosial bygging, VAR området mm. Et redusert netto driftsresultat vil da bety utsettelse av investeringer. Men vi opplever også stort press på driftssiden. En reduksjon av netto driftsresultat fra 3 % til 1,75 % vil bety at kommunen kan bruke ca. 8 mill. kr. mer på drift i året. På den andre siden vil det bli tilsvarende mindre midler til investeringer – i perioden 2016 -19 må investeringene reduseres med 32 mill. kr. Et annet moment er at et null-resultat for en privat bedrift (som tilsvarer 1,75% netto driftsresultat i kommunen) over tid ikke er godt nok for at bedriften kan overleve. Dessuten er kommunens framtidige pensjonskostnader undervurdert i kommunens regnskaper ved at premieavviket ikke blir bokført det året det oppstår, men vil komme som regnskapsmessige merkostnader senere. Det vises til årsmeldingen for 2014 der netto driftsresultat korrigert for akkumulerte premieavvik er på 1,4 %. I forslag til Budsjett 2016 har rådmannen lagt til grunn et netto driftsresultat på 1,78% . Tinn kommune Side 47 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Lånefinansiering/netto finansutgifter i % av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Likviditet Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen. Nøkkeltallene for budsjett 2016 MÅLTALL Opprinnelig budsjett 2015 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Lånefinansiering av nye investeringer Andel netto finanskost av driftsinntekter Justert Budsjett 2015 Budsjett 2016 3-5 % 2,55% 0,08% 1,78% 30-40 % 15,10% 21,25% 55,28% 2-3 % 1,15% 1,20% 1,52 % Nøkkeltallene for budsjett 2016 viser at kommunen ikke holder seg innenfor de økonomiske målene når det gjelder netto driftsresultat og lånefinansiering av investeringer. Tinn kommune Side 48 Budsjett 2016 Rådmannens forslag 5. Statsbudsjettet Rammebetingelser Regjeringens kommuneopplegg for 2016 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 7. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner, mens det i kommune-proposisjonen ble signalisert realvekst i intervallet 6-7 mrd. kroner. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og på samferdselsområdet. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 4,7 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst i intervallet 4,5-5 mrd. kroner. Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. For kommunene tilsier dette en realvekst på 1,6 %, tilsvarende nominell vekst på 4,3 % fratrukket kostnadsveksten (deflatoren) som er anslått til 2,7 %. Veksten er denne gangen den samme om vi sammenligner mot ”RNB-nivået” for 2015 (dvs. nivået for inneværende år da vekstanslagene i kommuneproposisjonen ble varslet i mai) eller mot det som kalles for anslag på regnskap for 2015. Det har sammenheng med at verken inntektsanslagene eller deflatoren for 2015 nå er endret sammenlignet med hva som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,8 prosent i 2016, som er en økning på 0,45 %-poeng fra satsen for i år. I kommuneproposisjonen for 2016 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Denne skatteinntektsandelen synes å bli noe nede på 39-tallet i år. Av den grunn legges det i kommuneopplegget for 2016 opp til en relativt sterkere vekst i skatteinntektene enn i rammeoverføringene. Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) antas å øke med 7,4 % nominelt for kommunene i 2016, mens rammetilskuddet er lagt opp til å øke med bare 1 % nominelt. Innlemminger av øremerkede tilskudd – og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2016 har i seg en del slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2016 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2016-kr): (Tinns del vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i 1.000 kr) Tinn kommune Side 49 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Korreksjoner i rammetilskuddet 2016 Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold Valgkort Hele landet 1 206 599 Tinn 1 863 9 243 12 -134 640 -123 160 220 205 400 146 317 54 000 49 -42 834 180 000 -39 164 -338 000 -308 77 600 90 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen (fra 1.6.16) -630 000 -835 Økning av antall elever i statlige og private skoler -109 000 -126 -4 414 -6 634 175 1 204 Maksimalpris barnehage, helårseffekt Nasjonalt minstekrav (moderasjonsordning) for foreldrebet. barnehager, helårseffekt Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), helårseffekt Gratis kjernetid 4-5 åringer i barnehager, helårseffekt Reversering av komp. for administrative utgifter ved innføring av moderasjonsordning i barnehager Full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Endring av finansieringsordning mot ikke-kommunale barnehager Ny naturfagtime 5.-7. trinn Andre endringer Sum korreksjoner 2016 Beskrivelsen ovenfor gjelder kommunesektoren samlet. For enkeltkommuner vil utslagene variere bl.a. i forhold til behovsendringer og andre forhold. Veksten i de frie inntektene for Tinns del er mye lavere enn gjennomsnitt for landet (2,9 %), i realiteten nesten ikke realvekst. Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden (2017-19) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 2,8 mrd. kr tilsvarende 1 %, og forutsatt den samme relative veksten på skatt og rammeoverføringer. Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Helse- og omsorgstjenesten I tillegg til satsingen på rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter, foreslår regjeringen: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Tilskuddssatsene er uendret, 55 pst. av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 45 pst. av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Dagtilbud til demente: Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til Tinn kommune Side 50 Budsjett 2016 Rådmannens forslag hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i 2016. Dette vil legge til rette for 1 200 nye plasser. Flere psykologer i kommunene: Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145 mill. kroner til dette i 2016. Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016. Øyeblikkelig hjelp: Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene. Ressurskrevende tjenester: Det foreslås å øke innslagspunktet med 10 000 kroner utover prisjustering – fra 1,043 til 1,081 mill. kroner. Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår. Innslagspunktet på 1,081 mill. kr vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunenes krav i regnskap 2015.1 Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen øker med 1,2 mrd. kroner i 2016 sammenliknet med saldert budsjett 2015. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2016 bør en ta høyde for et innslagspunkt på rundt 1.110.000 kr. Barnehager 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. kroner. Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. kroner i 2016. Midlene skal bla. gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også bevilget 10 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Fra 2016 får ikke-kommunale barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager (dvs. 100 pst av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager). Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Tinn kommune Side 51 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Dette gir isolert sett en innsparing på 338 mill.kroner som trekkes ut av rammetilskuddet. Skole Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5.-7. trinn fra høsten 2016. Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over 5 000 lærere få tilbud om videreutdanning. Det foreslås å øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter med ytterligere 2 500 kroner per kontrakt i 2016. Dette er en del av regjeringens satsing for å motvirke ungdomsledighet. Dermed er tilskuddet økt med 12 500 kroner under denne regjeringen. Fylkeskommunene kompenseres med 50 mill. kroner. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner i den ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. for 2016 vises til at innslagspunktet på 1.081' tilsvarer en regulering på 10' utover "indeksregulering". 1.081=(1.043x1,027)+10, mens (1.043x1,032)+10=1.076. Flyktninger og integrering Regjeringen har lagt fram forslag om tilleggsbevilgninger i 2015 som følge av et økt antall asylsøkere sammenlignet med hva som ligger til grunn for gjeldende budsjett. • Politiet får 50 millioner for å øke kapasiteten knyttet til registrering av nye asylsøkere til Norge. • UDI styrkes med 5 mill. kroner • Vergemålsordningen styrkes med 3 mill. kroner • Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre økes med 65 mill. kroner • Tilskudd til utleieboliger økes med 50 mill. kroner • Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)styrkes med 5 millioner kroner. Tinn kommune Side 52 Budsjett 2016 Rådmannens forslag I budsjettet for 2016 vil regjeringen: • Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i 2015. Tilskuddet blir utbetalt med 50 000 kroner for hver person kommunen bosetter utover dette i 2016. • Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Med 25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra 191 300 kroner i 2015 til 207 000 kroner i 2016. Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også varslet at den vil legge fram en tilleggsproposisjon for 2016budsjettet i løpet av høsten. Tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet 2016 På bakgrunn av den sterke tilstrømmingen av asylsøkere til Norge i de siste månedene har Regjeringen lagt fram en Tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet. Regjeringen legger til grunn at det både i 2015 og 2016 vil komme anslagsvis 33 000 asylsøkere til Norge. I Gul bok 2016 ble det lagt til grunn 11 000 asylankomster i begge disse årene. Telemarksforsking vil peke på følgende punkter som vil kunne ha betydning for kommunene: Reduksjon i engangstilskuddet til vedlikehold Regjeringen foreslår å redusere engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene, ved at det kun skal rette seg mot de fylkene som har hatt vesentlig vekst i ledigheten det siste året. Samlet tilskudd reduseres fra 500 mill. kroner til 200 mill. kroner. Det foreslås at tilskuddet på 200 mill. kroner i sin helhet fordeles til kommunene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Tilskuddet fordeles til kommunene uten søknad med likt beløp per innbygger. Omprioriteringen innebærer at tilskuddet til kommunene i disse seks fylkene økes med 41 mill. kroner, om lag 25 prosent, fra vel 159 mill. kroner som lå til grunn i forslaget i Gul bok 2016. Tilskuddet til kommuner i andre fylker reduseres til null. Økt tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger Kommuner som bosetter enslige, mindreårige flyktninger, mottar et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. I Statsbudsjettet ble satsen for det særskilte tilskuddet foreslått satt til 207 000 kroner for 2016. Regjeringen foreslår nå i tillegg å øke det særskilte tilskuddet med 100 000 kroner per enslige, mindreårige flyktning som blir bosatt i 2016. Dette beløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig av bosettingstidspunkt. Regjeringen vil utrede en modell der kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger skal kunne velge mellom dagens ordning med 80 prosent refusjon av Tinn kommune Side 53 Budsjett 2016 Rådmannens forslag kommunale utgifter til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen, eller en stykkpris. Regjeringen mener dette kan gi kommunene større fleksibilitet enn i dag og gi insentiver til effektiv tiltaksbruk. Økt tilskudd til utleieboliger Regjeringen foreslår en engangsøkning av bevilgningen til tilskudd til utleieboliger i 2016 med 95 mill. kroner samelignet med Gul bok i 2016, til 888,3 mill. kroner. Forslaget innebærer at tilsagnsrammen i 2016 økes med 211 mill. kroner til 1 044,9 mill. kroner. Dette innebærer at det kan gis tilsagn til 1 750 utleieboliger i 2016, dvs. en økning på 350 boliger sammenlignet med forslaget i Gul bok 2016. Redusert tilskudd til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren I Gul bok 2016 foreslo regjeringen å øke bevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren med 160 mill. kroner i 2016. Midlene skulle blant annet gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 30,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016. Økt vertskommunetilskudd Vertskommunetilskuddet er kompensasjon til kommunene for utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Regjeringen foreslår å øke vertskommunetilskuddet for asylmottak. Det foreslås å øke grunnsatsen for kommuner med asylmottak og årssatsen pr. plass i ordinære mottak med 20 prosent, til henholdsvis 608 252 kroner og 9 335 kroner, sammenlignet med det som ble foreslått i Gul bok 2016. Redusert antall timer norskopplæring for asylsøkere i mottak Det vises i Tilleggsproposisjonen til at den kraftige økningen i asylankomster vil føre til et økt press på tjenesteytingen fra kommunene, og at dette også gjelder tilgangen på kvalifiserte lærere til norskopplæring i mottak. Regjeringen mener at norskopplæring for personer med innvilget (midlertidig) oppholdstillatelser bør prioriteres. Det foreslås å redusere antall timer norskopplæring for asylsøkere i mottak fra 250 til 175 timer. Redusert sats for opplæring av enslige mindreårige i omsorgssenter Barn og unge som søker opphold i Norge har rett og plikt til opplæring dersom det er sannsynlig at de skal være i landet i mer enn 3 måneder. Regjeringen foreslår å redusere satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre fra 180 102 kroner til 102 763 kroner. Tinn kommune Side 54 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Ny stortingsmelding om integreringspolitikken Det heter i Tilleggsproposisjonen at Regjeringen vil videreutvikle integreringspolitikken for å bidra til at de som får midlertidig opphold, i større grad kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen vil blant annet vurdere ordninger der kommunene gis fleksibilitet til å prøve ut modeller med å redusere introduksjonsstønad i kombinasjon med insentiver for å få flere til å avlegge og bestå norskprøve på et nivå som gir den enkelte mulighet til å fungere i arbeidslivet. En mulig modell er at full introduksjonsstønad først gis etter bestått skriftlig norskprøve. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om integreringspolitikken våren 2016, der integreringsmottak, vilkårene for midlertidig arbeidstillatelse og innrettingen av introduksjonsordningen skal vurderes. Tinn kommune Side 55 Budsjett 2016 Rådmannens forslag 6. Økonomisk analyse I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. Sammendrag Totalbudsjettet for 2016 er på 685 765 mill. kr. ( ikke inkl. re-budsjetteringer av investeringsprosjekter fra 2015) Driftsbudsjettet utgjør 645,065 mill. kr og investeringene 40,7 mill. kr i 2016. Det legges opp til et netto driftsresultat på 1,78% av driftsinntektene i 2016. Kommunens lånegjeld pr 31.12.2015 er 304,4mill. kr. og vil øke til 315,7 mill.kr. 2016. Historiske tall og framskrivninger 2008 – 2030 .Oppdatert 2015 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2030 0-5 år 346 339 337 344 361 359 330 343 342 329 329 327 336 6-12 år 525 531 513 484 469 452 454 445 449 472 473 475 447 13-15 år 212 217 232 224 222 229 240 238 221 210 188 187 199 16-19 år 294 279 280 274 275 306 306 308 309 297 310 289 267 20-44 år 1754 1745 1749 1713 1689 1647 1582 1580 1575 1561 1545 1560 1556 45-66 år 1838 1859 1857 1872 1887 1886 1909 1905 1896 1907 1903 1898 1804 67-79 år 583 578 586 605 638 660 699 785 832 862 889 905 936 80 år + 458 474 483 466 432 418 393 364 347 339 332 330 525 6022 6037 5982 5973 5957 5913 5968 5971 5977 5969 5971 6070 I alt 6010 Kommunens driftsinntekter Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter tall i tusen Regnskap Justert Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 Skatt på eiendom Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue -81 -44 -11 -126 Sum -263 770 Tinn kommune 173 677 264 656 -82 -44 -11 -131 995 700 239 695 -270 629 -81 -44 -11 -134 557 700 239 382 -271 878 Side 56 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. For 2016 er det satt en maksimumsgrensen for eiendomsskattetakst på kraftanlegg på 2,74 kroner per kWh, det samme som i 2015. Endelige skattetall kommer fra sentralskattekontoret. Eiendomsskatteanslaget for 2016 er nedjustert med 1,4 mill. kr i samsvar med takstene fra sentralskattekontoret. Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kWh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Naturressursskatten justeres ikke fra 2015. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2015 til 2016. Skatt på inntekt og formue økes med 2,687 mill. kr i 2016. Dette er en økning på 2% fra justert budsjett for 2015. Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra 2007. Kommunen omsetter nå all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Dette skjer gjennom konsesjonskraftstyret i Telemark. På grunn av lave kraftpriser reduseres konsesjonskraftsinntektene med 6,1 mill. kr fra 2015 til 2016. Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det er signalisert i statsbudsjettet for 2016 en årslønnsvekst på 2,7 %. Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i 2016. I budsjettet for 2016 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for tjenesteområdene ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan i juni. I rammene på tjenesteområder ligger det inne en lønnsvekst på 2,7 % og prisvekst på 2,7 % for 2016. Det er kommet inn forslag om nye driftstiltak. Da økonomiplanen og rammene for budsjett 2016 allerede er vedtatt, er det lite rom for nye utgiftskrevende satsinger utover allerede vedtatte rammer. Skal det tas høyde for nye driftstiltak, må dette finansieres ved å redusere kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler eller øke inntektene. Tinn kommune Side 57 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Netto driftsresultat Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 1,78 % i 2016 . Reduksjon i netto driftsresultatet for årene 2010-2015 skyldes blant annet regler om rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning til tilskudd o.l. der bruk av egenkapital (disposisjonsfond) er finansieringen. Føring av pensjon, premieavvik, og momskompensasjon for investeringer gir en kunstig forbedring av netto driftsresultat. Fra året 2014 er momskompensasjon for investeringer tatt ut av driftsregnskapet Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat – momskompensasjon for investeringer – netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Tinn kommune Side 58 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Nedenfor vises utviklingen i korrigert netto driftsresultat Samlede investeringer- - Kostnadsrammer Tall i mill kr. Investeringsbudsjettet i 2016 er på 40,7 mill.kr. Tallene for 2015 og 2016 er ikke korrigert for rebudsjettering i rådmannens forslag Rebudsjettering ; prosjekter som ikke blir gjennomført i 2015 blir nedjustert og blir inkludert i budsjett 2016. Tinn kommune Side 59 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vedtak i økonomiplanen, budsjett 2016 var på 48,7 mill. kr. I rådmannens forslag er dette nedjustert til 40,7mill.kr Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til VAR-området, ny barnehage, infrastruktur/boligbygging i Atrå og Atrå Ungdomsskole Driftsbudsjettet for 2016 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens ”store” inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i 2016. Justert Kr % Endring 2015-2016 kr Endring Regnskap Budsjett Budsjett tall i tusen 2014 2015 2016 Skatt på inntekt og formue -126 656 -131 695 -134 382 -2 687 2,04 % Rammetilskudd -165 806 -173 079 -166 758 6 321 -3,65 % Skatt på eiendom -81 173 -82 995 -81 557 1 438 -1,73 % Andre direkte eller indirekte skatter -55 941 -55 939 -55 939 0 0,00 % Andre generelle statstilskudd -28 193 -25 535 -26 438 -903 3,54 % -457 769 -469 243 -465 074 4 169 -0,89 % 7 770 7 796 9 806 2 010 25,78 % Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter 2015-2016 Netto avsetninger 3 487 482 11 453 10 971 2278,07 % Overført til investeringsregnskap 1 496 - - - 0,00 % -445 016 -460 965 -443 815 17 150 -3,72 % Sum fordelt til drift 426 434 460 965 443 815 -17 150 -3,72 % Merforbruk/mindreforbruk -18 582 0 0 0 0 Til fordeling drift Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 465,074 mill. kr. og midler til fordeling drift på 443,815 mill. kr. Dette er en reduksjon på 17,150 mill. kr eller- 3,72 % fra justert budsjett 2015. Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 10 971 fra 2015 til 2016. Tinn kommune Side 60 Budsjett 2016 Rådmannens forslag tall i tusen Justert Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 Kr % Endring 2015-2016 kr Endring 2015-2016 Lønnsutgifter inkl. sos.utg* 392 555 401 872 411 120 9 247 2,30 % Kjøp av varer og tjenester 173 397 170 887 156 055 -14 831 -8,68 % Overføringer 65 742 72 740 59 635 -13 105 -18,02 % Avskrivninger 24 433 24 048 25 070 1 022 4,25 % Fordelte utgifter -2 936 -1 345 -2 976 -1 631 121,29 % 653 190 668 202 648 904 -19 298 -2,89 % Brukerbetalinger 20 709 21 074 22 004 929 4,41 % Andre salgs- leieinntekter 94 857 85 184 83 182 -2 002 -2,35 % Overføringer med krav om motytelse 85 687 71 686 74 806 3 121 4,35 % 1 042 5 267 - -5 267 -100,00 % 24 433 24 048 25 070 1 022 4,25 % Sum driftsinntekter 226 728 207 259 205 061 -2 198 -1,06 % Netto driftsutgifter 445 016 460 965 443 815 -17 150 -3,72 % Sum fordelt til drift 426 434 460 965 443 815 -17 150 -3,72 % 18 582 0 0 0 Sum driftsutgifter Overføringer Avskrivninger Merforbruk/mindreforbruk * ikke inkl. ”pott” avsatte midler til lønnsoppgjør i 2015 og 2016 “Sum fordelt til drift” reduseres med 17,150 mill.kr til 443 815 mill. kr i 2015. Inntektene i drift reduseres med 2,198 mill. kr eller -1,06 % og utgiftene reduseres med 19,298 mill. kr. eller -2,89 %. Inntekter: Inntektsreduksjonen kommer hovedsakelig som følge av reduksjon vedr. lavere inntekter på konsesjonskraftsalg. Utgifter: Årslønnsveksten fra 2015 til 2016 er beregnet til 2,7% i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. Endring i lønnsutgifter fra 2015 til 2016, kommer også av vedtak om legevakt og avlastningsbolig. Årsak til nedgang i kjøp av varer og tjenester og overføringer i 2016 er redusert drift. Tinn kommune Side 61 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Fondsutvikling 2015-2016 Fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drift og investeringsformål. Tallene som vises i tabellen, er pr 31.12 og viser utviklingen på disposisjonsfondet inkludert rådmannens forslag til budsjett 2016, med bruk og avsetninger . Tall i tusen År 2016 på disposisjonsfond er tall ikke inkludert budsjettendringssak, der det ligger forslag på rebudsjettering av bevilgninger i investeringsregnskapet. Disse bevilgningene blir flyttet til år 2016 fra 2015 Tinn kommune Side 62 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drift- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av “reserve” som gir best utrykk for den økonomiske handlingsfriheten. En må være oppmerksom på at disposisjonsfondet skal benyttes til å finansiere investeringer lenger ute i økonomiplanperioden og er således ikke fritt disponible. Disposisjonsfond i % i av driftsinntektene, Tall i tusen Disposisjonsfond Driftsinntekter I% 2013 42 458 615 961 6,89 % 2014 56 014 624 541 8,97 % 2015 16 360 652 454 2,51 % 2016 16 887 645 065 2,62 % Årsak til lave % i årene 2015-2016, er at det er en del av midlene som har blitt bundet opp, se øremerket midler nedenfor DISPOSISJONSFOND Tall i tusen pr 01.01. IB Avsetning driftsbudsjett Budsjettmessig bruk i driftsbudsjett Budsjettmessig bruk i investering Øremerket solspeil Øremerket MR-maskin Øremerket til næringsformål Øremerket til datalagring Øremerket VM i Telemark Øremerket investering vedtatt i økonomiplan Øremerket verdensarvsfond Øremerket - boligutbygging Øremerket – mindreforbruk hos enhetene pr.31.12. UB Budsjett år 2015 83 078 38 249 -19 143 -47 265 -375 -3 500 -3 500 -10 000 -1 500 -14 300 0 -5 000 -384 16 360 Budsjett år 2016 16 360 11 727 0 -11 200 0 0 0 0 0 10 000 -10 000 0 16 887 Tallene for 2015 er pr 31.08.2015, 2 tertial. Tinn kommune Side 63 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for 2016. Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Tinn kommune Side 64 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Lønn Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 2014 2015 2016 392 554 653 190 60 % 401 873 668 202 60 % 421 342 648 904 65 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 65 % av kommunens totale driftsutgifter i 2016. Lønnsandelen økes fra 60 % i 2015 til 65 % i 2016. Årsak til økning i lønnsandelen i 2016 er økte lønnskostnader, samt at driftsutgiftene er redusert. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbgiveravgift Avsetn. Lønn Totalt lønn Ref sykepenger 2014 261 877 50 316 3 667 41 788 34 906 0 392 554 -17 281 2015 274 838 46 287 2 629 43 659 34 460 401 873 -14 576 2016 280 571 48 798 2 282 44 482 34 987 10 222 421 342 -14 327 Fast lønn økes med 5,7 mill. kr fra justert budsjett 2015 til budsjett 2016. Årsak til økningen fra 2015 er at det ikke er justert for sentralt oppgjør i 2015. En annen årsak er nye avdelinger som legevakt og avlastninger. Det er også blitt korrigert vedr. strukturendringer. Når det gjelder annen lønn er det en økning på 2,5 mill. kr. fra 2015. Økningen kommer med de nye avdelinger som legevakt og avlastning, der det er kostnader til ferievikarer o.l. som er lagt inn. Kostnad til pensjoner vil øke ytterligere med ca. 1,0 mill. kr fra 2015 til 2016. Rådmannen har satt av totalt 10,2 mill. til lønnsoppgjør for 2016 basert på et lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 2,7 % for 2016. Det forventes økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. Tinn kommune Side 65 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Pensjon I budsjettforslaget for 2016 utgjør kostnadene til pensjon ca. 44,4 mill. kr Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i 2016. Endelige tall for 2016 foreligger ikke før medio januar i 2017. Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsførers. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 7/10/15 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode. Dette gjøres separat for hvert års avvik. Det har vært en del endringer i reglene de siste årene. Ny regler fra 01.01.2012 vedr inndekning( amortisering) av premieavvik ; endring fra 15 år til 10 år. Premieavvik fra 2002-2010 skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra 2011, skal dekkes inn over 10 år. Fra 2015 har det igjen kommet nye regler, og premieavvik oppstått i 2014, skal dekkes inn over 7 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år. I kommunens årsregnskap finner vi: - pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Tinn kommune Side 66 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Investeringer Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler 21,1 Justert budsjett 2015 74,5 Budsjett 2016 40,7 Investeringsbudsjettet i 2016 er på 40,7 mill.kr. Tallene for 2015 og 2016 er ikke korrigert for re-budsjettering. Re-budsjettering ; prosjekter som ikke blir gjennomført i 2015 er nedjustert og er inkludert i budsjett 2016. Tinn kommune Side 67 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i 2016 For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D. Tinn kommune Side 68 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen bør anbefalt mål om maksimalt 30-40 % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2016 er ikke innenfor anbefalt totalramme for investeringer med 55,3 %. Årsak til høy lånefinansiering i 2013 er at prosjekter ikke er gjennomført og midler er flyttet til 2014, men låneopptaket er gjort i 2013. De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer). For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet. Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på 30-40 % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. tall i tusen Bruk av lån Disposisjonsfondet Tilskudd Momskompensasjon for investeringer SUM FINANSIERING Tinn kommune Justert budsjett 2015 Budsjett 2016 17 155 49 365 750 13 238 22 500 11 200 0 7 000 80 508 40 700 Side 69 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Det lånes 22,5 mill. kr. i budsjett 2016. Driftsmessige konsekvenser av investeringer Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak i tråd med og rådmannens forslag til budsjett 2016 Det er i budsjett- og økonomiplanen lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån. Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Tinn kommune Side 70 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Renteinntekter på bankinnskudd og obligasjoner er lave og det vil i følge prognose ikke komme noe økning i iflg. Prognoser Utbytte Tinn Energi er budsjettet med 5 mill. kr 2016. Tinn kommune Side 71 Budsjett 2016 Rådmannens forslag 6. Vedlegg A. B. C. D. E. F. Netto ramme pr tjenesteområde Rådmannens forslag til tiltak Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag Obligatoriske hovedoversikter Beholdsoversikt lånegjeld KOSTRA-analyse Tinn kommune Side 72 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vedlegg A Netto ramme pr. tjenesteområde Tinn kommune Side 73 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Regnskap 2014 Nettoramme Sentralt tjenesteområde Justert budsjett 2015 Budsjett 2016 37 986 370 36 325 423 33 462 923 -360 126 716 -386 866 900 -370 822 223 Nettoramme Tjenesteområde Oppvekst og kultur 119 525 729 126 340 830 113 284 000 Nettoramme Tjenesteområde Levekår 177 176 358 165 600 747 176 204 600 Kommunens store inntekter /utgifter Nettoramme Tjenesteområde Samfunn Tinn kommune 54 228 141 58 999 900 47 870 700 Side 74 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vedlegg B Rådmannens forslag til tiltak Tinn kommune Side 75 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Rådmannens budsjettforslag Sentralt tjenesteområde Tiltak som videreføres fra 2015 Tilskudd til Fjellab videreføres Reservert for tilleggsbevilgning. Formannskapet Avsetning til Kompetanseutvikling Kongsbergregionen - finansiering av samarbeid Etableringspris for ungdom Stipend til elever ved idrettslinjene ved Rjukan vgs. Tilskudd til Visit Rjukan ex. markedsbidrag Tilskudd til Visit Rjukan – markedsføringsbidrag Entreprenørskap - tilskudd til elevbedrifter Tilskudd til Tinn museum Tilskudd til Tinn Røde Kors Tilskudd til Rjukan Idrett videreføres Tilskudd til Notodden Lufthavn videreføres Tilskudd til Rjukanbadet videreføres, med en økning på kr 176 000 Arbeid ift. nye arbeidsplasser Tilskuddsordning videregående skole, studenthybler Tjenesteytingsavtale Tinn kommune og Tinn kirkelige fellesråd Tilskuddsordning NIA videreføres Tilskudd til kirkelig fellesråd videreføres med en økning deflator 2,7% Tilskudd til privat barnehage videreføres, 100 % finansiering Tinn kommune Budsjett 2016 1 194 200 500 1 000 50 10 000 000 000 000 000 000 1 700 400 15 400 40 800 100 3 000 000 000 000 000 000 000 000 000 250 000 600 000 456 800 500 000 4 790 200 9 258 000 Side 76 Budsjett 2016 Endringer i forhold til 2015 Krossobanen – tilskudd lån Politisk arbeid; arbeidsplasser, uttrekk frikjøp politiker Omstillingsmidler, øremerkede i rammetilskudd Buffer – betalingssatser Reduksjon utbytte Tinn Energi, ijf. vedtak økonomiplan Reduksjon tilskudd Tinn kirkelige fellesråd – Tak Rjukan kirke Reduksjon konsesjonskraftsinntekter Reduksjon eiendomsskatt – kraftverk Reduksjon -Kommunevalg 2015 Driftsreduksjon 1, 5% fra 2015 , Tinn kommune Tinn kommune Rådmannens forslag Budsjett 2016 -200 000 -200 000 -10 000 000 -1 000 000 2 500 000 -600 000 6 100 1 400 -443 -7 338 000 000 000 000 Side 77 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Oversikt bruk av konsesjonskraftsinntekter- utviklingstiltak – Konsesjonskraftsinntekter Utviklingstiltak - inntekt Utviklingstiltak Til Verdensarvfondet Andre tiltak finansiert av kraftfond Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 2016 -8 694 000 -8 546 000 -4 540 000 -4 575 000 -8 694 000 -8 546 000 -4 540 000 -4 575 000 6 442 000 6 913 000 4 540 000 0 1 933 000 2 642 000 Admini 0 200 000 0 0 Garanti Gvepseborg Fotoplass Miland 0 200 000 0 0 0 150 000 150 000 150 000 Styrke kommunens informasjonstj. 2 252 000 1 633 000 0 0 500 000 0 0 1 000 000 500 000 0 0 0 500 000 0 0 Øst Telemark Etableringsenter 120 000 120 000 120 000 120 000 Visit Rjukan - markedsføring 400 000 400 000 400 000 400 000 Vidda Vinn 700 000 1 000 000 1 000 000 500 000 800 000 921 000 948 000 Oppfølging av næringsplan Eksisterende næringsliv - tilskudd Tilskudd til Rjukanbanen Verdensarvprosjekt Bevaringsplaner -veiledningsmatriell 50 000 50 000 50 000 Tilbakeføringstilskudd 400 000 400 000 400 000 Boligtilskudd 600 000 600 000 600 000 600 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 372 000 372 000 372 000 372 000 8 694 000 8 546 000 4 540 000 4 575 000 Tilskudd til driftsbygniner i landbruket Fjellbussen - Tilskudd Utviklingstiltak - utgift Tinn kommune Side 78 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Rådmannens budsjettforslag – tjenesteområde skole, barnehage, og kultur Endringer i forhold til 2015 Strukturendringer skole Reduksjon tilskuddspost kulturtilskudd Tilskudd private barnehage, økt budsjett Reduksjon engangstilskudd; Skiskytteranlegg og lysløype Reduksjon engangstilskudd; bygning Bjørn Myrhes Plass Reduksjon engangstilskudd; Rjukan Alpin , lysanlegg Pukkelen Budsjett 2016 -3 000 -500 923 -800 000 000 000 000 -1 750 000 -220 000 Rådmannens budsjettforslag – tjenesteområde Levekår Tiltak som videreføres fra 2015 Gjeldsrådgiver Opprettelse av 9 sykepleierstillinger Rus – øremerkede midler Tinn kommune Budsjett 2016 500 000 Ca. 5 000 000 342 000 Side 79 Budsjett 2016 Endringer i forhold til 2015 Legevakt – ø-hjelpsplasser, rehab på sykehus Drift av avlastningsbolig – boligsosial plan Effektivisering Dagssenter Solvang Reduksjon lønn Nav Reduksjon lønn Nav – inndekning integreringstilskudd Reduksjon driftstilskudd – fysioterapi Endring betalingssatser hjemmetjeneste, trygghetsalarmer - vedtak juni 2015 . – virkning 01.01.2016 Rådmannens forslag Budsjett 2016 4 944 4 153 -380 -90 -523 000 000 000 000 000 -237 000 -480 000 Rådmannens budsjettforslag – tjenesteområde Samfunn Tiltak som videreføres fra 2015 Vedlikeholdsplan inkl. øremerket tilskudd kr 570 000 Plan for asfaltering Vedlikeholdsplan Tinn kirkelige fellesråd Bevaringsplaner- veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Budsjett 2016 4 250 000 1 750 500 50 400 600 1 000 000 000 000 000 000 000 Endringer i forhold til 2015 Budsjett 2016 -804 -137 -25 -207 -707 -258 -830 271 000 000 000 000 000 000 000 000 Økning kommunal avgift - vann 14% Økning kommunal avgift - slam 25 % Økning kommunal avgift – kart og oppmåling 2 % Økning kommunal avgift - byggesak 10 % Økning kommunal avgift - renovasjon 5,4 % Økning kommunal avgift - feiing 23,4 % Økning kommunal avgift - avløp 7,2 % Økning stiling renhold – etablering legevakt , øhjelp og korttidsavdeling Rjukan sykehus Reduksjon plan for asfaltering kr 500 000 Tinn kommune -500 000 Side 80 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vedlegg C Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag Tinn kommune Side 81 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Forslag til nye driftstiltak fra enhetene 2016 2017 Enheter Organisasjon: Digitalisering av byggesaksarkivet 900 000 Rjukan barneskole Økning med en klasse 6 trinn 583 000 Rjukan Ungdomskole Introduksjonstilbud til nyankomne flykninger Elever med særskilte behov Kultur: Tinn kulturskole 50 år 60 000 30 000 Pleie og omsorg institusjon og Hjemmetjeneste Bemanningsendring Furubakken -1 290 000 Nedleggelse av sykehjemsplasser -1 100 000 BPA- brukerstyrt personlig assistanse PLO – hjemmetjeneste – innsparing 1,5% - alt 1 - innsparing 50% stilling - innsparing av vaktmesterstilling PLO – hjemmetjeneste – innsparing 1,5% alt 2 -dagavdeling nedlegges Helse og Familietjenester Økt rammetilskudd fra staten Helsestasjon, ikke innarbeidet på helsestasjonen Øke budsjett fosterhjem til reelle utgifter 783 000 -585 000 -585 000 460 000 3 555 000 Landbruk og plan: Vedlikehald av turvegar og løyper 2016 Kommunedelplanar og områdeplanar 2016 225 000 225 000 1 000 000 1 000 000 Brann: Brannstasjon Rjukan 400 000 Brannstasjon i Tinn Austbygd 200 000 200 000 Deltidsreformen 250 000 250 000 Øvelseområde 150 000 Nødnett 350 000 350 000 Båt til innsats på vann 2016 125 000 125 000 75 000 Øvelsesområde Tinn kommune 75 000 Side 82 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vedlegg D Obligatoriske oversikter Tinn kommune Side 83 Budsjett 2016 Rådmannens forslag HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Tall i hele tusen Regnskap 2014 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Justert budsjett 2015 Budsjett 2016 -20 709 -21 074 -22 004 -94 857 -85 184 -83 182 -85 687 -71 686 -74 806 -165 806 -173 079 -166 758 -28 193 -25 535 -26 438 -1 042 -5 267 0 -126 656 -131 695 -134 382 Eiendomsskatt -81 173 -82 995 -81 557 Andre direkte og indirekte skatter -55 941 -55 939 -55 939 -660 064 -652 454 -645 065 315 779 323 754 331 651 76 776 78 118 79469 122 254 131 315 109 407 Skatt på inntekt og formue SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. 51 143 39 572 46 648 Overføringer 65 742 72 740 59 635 Avskrivninger 24 433 24 048 25 070 Fordelte utgifter -2 936 -1 345 -2 976 653 190 -6 874 668 202 -15 748 648 904 3 839 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -11 927 -10 997 -7 987 Gevinst på finansielle instrumenter -221 -300 -200 -80 -50 -50 -12 228 -11 347 -8 237 8 260 7 273 6 643 81 150 150 11 577 11 670 11 200 SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG. Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT 52 72 22 19 970 19 165 18 015 7 742 7 818 9 778 -24 433 -24 048 -25 070 -23 565 -482 -11 453 Netto driftsresultat i %. Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 3,6% 0,8% 1,78% -10 050 -18 582 0 Bruk av disposisjonsfond -32 425 -28 371 -7 495 -5 281 -351 -351 SUM BRUK AV AVSETNINGER -47 755 -47 304 -7 846 Overført til investeringsregnskapet 1 496 0 0 45 521 47 709 19 222 5 720 77 77 52 738 47 786 19 299 -18 582 0 0 Bruk av bundne fond Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERMINDREFORBRUK Tinn kommune Side 84 Budsjett 2016 Rådmannens forslag HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Justert budsjett 2015* Budsjett 2016** -1 480 0 -87 900 -2 737 -1 513 -1 446 0 0 0 0 -13 238 -750 0 0 0 0 0 -7 000 0 0 0 SUM INVESTERINGSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon. Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter -7 264 28 3 18 346 0 2 737 0 0 -13 988 0 0 74 508 0 0 0 0 -7 000 0 0 40 700 0 0 0 0 SUM INVESTERINGSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSTRANSAKSJONER 24 115 1 783 4 320 1 552 1 995 669 0 10 320 74 508 0 6 000 0 0 0 0 6 000 40 700 0 0 0 0 0 0 33 700 FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING 24 170 -12 577 -2 414 0 0 -1 496 -3 251 -1 0 -24 170 66 250 -17 155 0 0 0 0 -47 265 -2 100 0 -66 520 -22 500 0 0 0 0 -11 200 0 0 -33 700 0 0 0 UDEKKET/UDISPONERT *ikke Inkl. re-budsjettering ** ikke inkl. re-budsjettering Tinn kommune Side 85 Budsjett 2016 Rådmannens forslag BUDSJETTSKJEMA 1 a – drift Justert budsjett 2015 Regnskap 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift -126 -165 -81 -55 656 806 173 941 -131 -173 -82 -55 695 079 995 939 Budsjett 2016 -134 -166 -81 -55 382 758 557 939 -28 193 -25 535 -26 438 -457 769 -11 927 -221 8 260 80 -469 243 -10 997 -300 7 273 150 -465 074 -7 987 -200 6 643 150 11 577 11 670 11 200 7 770 7 796 9 806 0 0 0 5 720 45 521 77 47 708 77 19 222 -10 050 -32 425 -5 280 -18 582 -28 371 -351 0 -7 495 -351 3 487 -482 11 452 1 496 -445 016 -460 965 -443 815 Sum fordelt drift 426 434 460 965 443 815 Merforbruk/mindreforbruk -18 582 0 0 Regnskap 2014 Just. Bud 2015 Budsjett 2016 51 273 83 893 80 348 Tjenesteområde kultur og oppvekst 122 925 127 484 115 126 Tjenesteområde Levekår 194 923 188 306 198 080 Tjenesteområde Samfunn 57 313 61 282 50 262 460 965 443 815 BUDSJETTSKJEMA 1 b – drift Sentralt tjenesteområde 4 Sum fordelt til drift fra Regnskapsskjema 1 a Tinn kommune 426 434 Side 86 Budsjett 2016 Rådmannens forslag BUDSJETTSKJEMA 2a – investering tall i tusen Regnskap 2014 Justert Budsjett 2015* Budsjett 2016** FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger 21 115 4 321 74 508 6 000 40 700 0 1 552 1 783 0 0 0 0 2 664 0 0 31 434 80 508 40 700 -12 577 -1 480 -17 155 0 -22 500 0 Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift -2 959 -2 737 -750 -13 238 0 -7 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter -2 502 0 0 0 0 0 -22 256 -31 143 -29 500 Overført fra driftsregnskapet -1 496 0 0 Bruk av mindreforbruk året før Bruk av avsetninger 0 -7 682 0 -49 365 0 -11 200 -31 434 -80 508 -40 700 0 0 0 Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Sum ekstern finansiering Sum finansiering Udekket/udisponert *ikke inkl. re-budsjettering ** ikke inkl. re-budsjettering Tinn kommune Side 87 Budsjett 2016 Rådmannens forslag BUDSJETTSKJEMA 2b – investering Salg av kommunale boliger Atrå Ungdomsskole IKT- skoler Datanettverk skoler IPAD IPAD i skolene IPAD i skolene 5 og 8 klasse 2015 IPAD og Pcer Rjukan barneskole Elevstoler Atrå ungdomsskole IT utstyr (Atrå skole) IPAD i skolene - Rjukan ungdomsskole Pcer til Voksenopplæringen Investeringer – IKT – Kongsbergreg. Atrå boligb./infrastruktur Ny telefonsentral Lekeutstyr - barnehagene Furuheim bhg. Erstatning brakkerigg Ny barnehage Rjukan Ny kommunal jakthytte Uteområde Gvepseborg opplevelsesenter Gvepseborg Kafe Fjellanlegg Gaustatoppen Handikapgarderobe - Rjukanbadet KF Jordskifte NH Lønn, personal og økonomisystem Tomtesalg - planavdelingen (delesaker etc) Nytt kjølerom Eldres Hus Buss hjemmetjenesten Solspeil Trafikksikring Austbygde sentrum Rassikring Moe Vestre Generell rassikring (investering) Prosjekt bybroene "Kjakan"skulptur Ny skranke - Rjukan bibliotek Vannverk/Renseanlegg, nett-tiltak Renovasjonsordning inkl. Mårvik deponi Hovin vannverk Slamutlasting Rjukan Renseanlegg Nytt ledn.nett vann Gunleiksgate Tinn kommune Regnskap 2014 105 0 0 0 174 516 0 346 149 868 225 101 0 0 0 191 0 456 0 576 190 200 56 389 36 345 121 803 417 100 7 321 208 0 7 0 112 0 15 26 1 243 766 Justert budsjett 2015* 0 3 300 300 0 0 0 555 0 0 0 0 0 0 1 500 0 209 0 1 537 486 2 124 392 0 0 0 0 0 0 0 0 1 700 2 998 0 2 162 67 134 0 19 385 9 209 0 0 0 Budsjett 2016** 0 2 000 400 763 0 0 0 0 0 0 0 0 597 8 000 640 200 5 000 10 000 0 1 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 400 0 0 800 0 0 0 5 000 2 000 0 0 0 Side 88 Budsjett 2016 Rådmannens forslag BUDSJETTSKJEMA 2b – investering Side 2 Nytt ledn.nett avløp Gunleiksgate Dam Dale - overløpsmåling Bekkeløp Sam Eydesgt. 1 Maskiner teknisk Mæland bru Biobrenselanlegg Atrå Rjukan torg 2012 Brøytestikkemaskin Beredskapscontainer Mæland gård Branndepot – Hovin og Tessungdalen Tempo Boligsosial plan Snøkanoner Tinnsoga Fotoplass Miland Statue Knut Haugland Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A *ikke inkl. re-budsjettering **ikke inkl. re-budsjettering Tinn kommune Regnskap 2014 934 21 112 2 000 0 565 890 380 143 0 0 326 0 0 0 0 0 21 115 Justert budsjett 2015* Budsjett 2016** 0 0 0 2 069 1 809 0 16 971 0 0 1 500 100 0 0 5 000 0 1 000 0 0 0 0 2 000 0 0 0 0 0 0 0 0 500 0 200 1 000 200 74 508 40 700 Side 89 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vedlegg E Beholdningsoversikt lånegjeld Tinn kommune Side 90 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Beholdningsoversikt pr 31.08.2015 Navn Tinn - Lån flyt PT KBN Tinn - KBN - SRT 12MND - 16.03.16 Referansenummer Aktuell Forfallsdato hovedstol 20070081 01.09.2045 7 332 770 20150149 16.03.2016 41 600 000 48 932 770 Tinn - KLP - Lån fast 3,57 % 8317.52.43057 Tinn - KLP - Lån fast 2,35 % 8317.53.26068 Tinn - KLP - Lån Fast - 2,86 % 8317.53.26076 Tinn - SB - SRT 12MND - 09.02.16 Tinn - Danske - SRT 12MND - 27.10.15 28.06.2041 36 730 000 24.02.2017 40 000 000 25.02.2019 39 710 000 116 440 000 NO0010730732 09.02.2016 62 750 000 NO0010722655 27.10.2015 60 280 000 123 030 000 Tinn - HB - Flytende 11310996.1 01.07.2023 921 600 Tinn - HB - Flytende 11350208.2 01.05.2022 643 950 Tinn - HB - Flytende 115009078.10 01.08.2021 15 082 Tinn - HB - Flytende 115009078.40 01.08.2021 49 182 Tinn - HB - Flytende 115036600.10 Tinn - Lån Fast - HB 3,10 % 11508886 Tinn - Lån Fast - HB 3,10 % 11512957.9 01.05.2027 1 457 579 01.07.2024 1 304 869 01.06.2025 1 198 836 Tinn - HB - Flytende 11516487 01.10.2026 2 813 684 Tinn - HB - Flytende 11520389 01.08.2042 4 347 964 Tinn - HB - Flytende 11524544 01.06.2043 6 663 065 Tinn - HB - Flytende 11528781 01.06.2044 5 601 801 Tinn - HB - Flytende 11532073.10 01.06.2045 5 160 000 30 177 612 318 580 382 Tinn kommune Total rente Porteføljer Hovedbok, 1,750 % Kommunalbanken Hovedbok, 1,250 % Kommunalbanken Hovedbok, KLP 3,570 % Kommunekreditt Hovedbok, KLP 2,350 % Kommunekreditt Hovedbok, KLP 2,860 % Kommunekreditt Hovedbok, 1,200 % Verdipapirmarkedet Hovedbok, 1,760 % Verdipapirmarkedet Hovedbok, 0,985 % Husbanken Hovedbok, 0,985 % Husbanken Hovedbok, 1,990 % Husbanken Hovedbok, 1,985 % Husbanken Hovedbok, 1,985 % Husbanken Hovedbok, 3,100 % Husbanken Hovedbok, 3,100 % Husbanken Hovedbok, 1,985 % Husbanken Hovedbok, 1,985 % Husbanken Hovedbok, 1,990 % Husbanken Hovedbok, 1,990 % Husbanken Hovedbok, 1,990 % Husbanken Rente reg. dato 16.03.2016 28.12.2016 24.02.2017 25.02.2019 09.02.2016 27.10.2015 01.01.2016 01.01.2016 Side 91 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vedlegg F KOSTRA- analyse Tinn kommune Side 92 Budsjett 2016 Rådmannens forslag KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) og nøkkeltall Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STatRApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader – viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Tinn kommune Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer – viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 og 4 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen bar vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. 19 kommuner i kommunegruppe 12 Tynset Nord-Fron Tinn Kvinesdal Tysvær Odda Lindås Årdal Luster Sunndal Alstahaug Vefsn Meløy Fauske Lenvik Vadsø Hammerfest Alta Sør - Varanger Side 93 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Disse aldersgruppene som kommer frem i diagrammet Befolkningsdata pr. 31.12.2014 Folkemengden i alt nedenfor har størst vekting i utgiftsutgjevningen i inntekstsystemet for kommunen. Dvs. de utløser et høyere rammetilskudd enn andre befolkningsgrupper. Tinn 2014 Tinn 2013 Tinn 2012 K.gr.12 2014 K.gr.12 2013 K.gr.12 2012 Odda 2014 Odda 2013 Odda 2012 5 913 5 957 5 973 … … … 6 952 7 006 6 988 Andel kvinner 50,8 51,0 51,2 49,4 49,5 49,5 50,5 50,6 50,8 Andel menn 49,2 49,0 48,8 50,6 50,0 50,5 49,5 49,4 49,2 0,7 0,8 1,0 1, 1,0 1,2 0,9 1,0 1,0 Andel 0 åringer Andel 1-5 år 4,9 5,2 5,0 5,9 5,9 5,9 5,0 4,7 4,9 Andel 6-15 år 11,7 11,4 11,6 12,6 12,8 13,1 10,7 10,8 11,1 Andel 16-18 år 4,0 3,9 3,7 4,2 4,4 4,4 3,8 4,0 3,8 Andel 19-24 år 6,3 6,2 6,2 8,0 8,2 8,1 7,4 7,8 8,0 Andel 25-66 år 53,9 54,3 54,5 53,0 52,9 53,0 52,6 52,1 52,1 Andel 67-79 år 11,8 11,1 10,7 10,5 10,0 9,5 12,2 11,9 11,3 6,6 7,0 7,2 4,7 4,7 4,8 7,4 7,7 7,9 13,1 12,9 ... 10,3 10,6 … 9,8 9,9 … Andel 80 år og over Levekårsdata Andel skilte og separerte 16-66 år … 16,0 … … 11,3 … … 10,2 … Andel enslige innbyggere 80 år og over 65,9 73,9 74,3 65,9 54,9 67,2 66,7 67,9 66,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,2 82,2 82,8 82,8 82,8 84,0 84,0 84,0 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 77,8 78,1 78,0 78,0 79,0 79,0 79,0 7,4 10,2 10,2 10,8 11,3 11,4 8,9 9,6 9,6 Døde per 1000 innbyggere 13,9 14,9 14,9 9,1 9,2 9,2 14,2 12,7 12,7 Innflytting per 1000 innbyggere 48,5 48,9 51,2 50,2 34,4 49,7 36,7 38,4 40,9 Utflytting per 1000 innbyggere 49,6 45,8 47,9 46,5 31,4 44,8 39,0 35,0 32,1 … 1,7 1,7 … 1,9 1,9 … 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning …11,6 … 10,3 9,8 … 7,8 10,4 … 7,5 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år …13,3 … 14,7 11,5 … 8,2 19,3 … 13,8 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år …12,5 … 6,7 11,0 … 3,4 17,3 … 6,4 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år …12,9 … 9,8 9,6 … 6,9 12,4 … 8,4 67,0 … 66,5 67,9 … 70,3 92,0 … 91,5 13,3 … ... 9,0 … … 6,5 … ... Andel arbeidsledige 16-24 år 1,4 … … 2,3 … … 1,9 … … Andel arbeidsledige 25-66 år 0,9 … … 1,4 … … 1,1 … … ... … 10,8 … … … … … Andel uførepensjonister 16-66 år Levendefødte per 1000 innbyggere Samlet fruktbarhetstall Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min. Arbeidsmarked Arbeidsledige Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning. 20 - 66 år som pendler ut av bostedskommunen Tinn kommune Side 94 Budsjett 2016 KOSTRA-analyse av hovedtallene Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier som: Rådmannens forslag tallene i tabellen overfor, og er også en årsak til økte frie inntekter pr innbygger i årene 2011-2014. Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totalen dersom kommunens formue skal bevares. (befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur ) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgiftsutgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen (inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Ut av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra 2011-2014. Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra 2011. Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 3,6 % i 2014. Driftsresultatet er over landsgjennomsnittet i 2014 som ble 1,0 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat lavere enn Odda kommune som kom ut med et netto driftsresultat på 8,6 % i 2014. Det er også blitt endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene som igjen for innvirkning på fordeling rammetilskudd til kommunene I tabell ovenfor er det hentet ut tall fra ssb som tar utgangspunkt i antall innbyggere pr 31.12 Pr. 31.12.2011 var det 5 982 innbyggere i Tinn kommune mens pr 31.12.2014 var det 5 913. Dette er en nedgang på 69 innbyggere fra 2011. Nedgangen i antall innbyggere får betydning for Tinn kommune Side 95 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Lånegjeld Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2011 til 2014 i Tinn kommune, mens den fikk en reduksjon fra 2013 til 2014. I 2014 utgjorde den 179 %, mens i 2011 lå den på 169 %. Årsak til økningen fra 2011-2013 er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra 2011 -2013 mens at den langsiktige gjeld har økt i denne perioden. Tinn kommune tok opp lån til utbygging av Atråskolen i 2010. Reduksjonen fra 2031 til 2014 er at Tinn kommune ikke har tatt opp nye lån i 2014 . Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2014 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 188 % og gruppe 12, 227 %. Tinn kommune Diagram 4 Netto lånegjeld i kr. pr innbygger. Utviklingen i netto lånegjeld i kr. pr. innbygger har hatt en økning fra 2011 til 2014 for Tinn kommune. I 2011 utgjorde den kr. 35 687,- pr innbygger, mens i 2014 ligger den på kr. 40 384,-. Det ble i årene 2009 og 2010 tatt opp store lån til Atrå barneskole og VAR området. Økning i netto lånegjeld skyldes også endring i antall innbyggere. Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011, 2012 og 2013. I 2014 er det ikke tatt opp lån . Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2014 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr 70 671,-, mens for gruppe 12 utgjorde den kr 66 848,-. Side 96 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Administrasjon og politisk styring Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 31.12.2011. Innbyggere i Tinn 2011 2012 2013 5 982 5 973 5 957 2014 5 913 De siste 4 årene har innbyggertallet gått ned med 69 personer. Fra 2013 til 2014 har antall innbyggere gått ned med 44 personer. Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring. Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til administrasjon administrasjonslokaler eiendomsforvaltning politisk styring og /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2011 til 2014. I 2014 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr 7 385,-mot kr 6 308,- i 2011. Odda kommune hadde utgifter på kr 6 049- pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr 5 208 pr. innbygger i 2014. Diagram 6 Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr innbygger. Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Innenfor administrasjon er kostnadsøkningen relatert til økte lønn-og pensjonskostnader samt økte kostnader innenfor enhet IKT . Noen av kostnader i 2014 innenfor IKT skulle ha vært fordelt ut på tjenestefunksjonene. Dette er noe av årsaken e til høyere adm. kostnader i 2014 . Økningen i netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra 2011-2014. Diagram 7 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter i Tinn kommune. Tinn kommune Side 97 Budsjett 2016 Nøkkeltall og Kostra — analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over fire år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a. viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. Barnehage Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Rådmannens forslag barn, mot kr. 193 496,- i 2014. Odda kommune brukte kr. 185 842,- pr barn i 2014 mens landsgjennomsnittet lå på kr.173 675- pr. barn i 2014. Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. Årsakene til økning i driftsutgifter fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak at vi i perioder har gått med noe ledig kapasitet pga færre søknader. I tillegg viser regnskapstallene en markant økning i KLP. Andel små barn har økt og disse plassene er forholdsmessig dyrere å drifte. Det er økte utgifter til vikar ved sykdom, men dette dekkes inn av refusjon sykepenger. 211 styrkingstjeneste viser en nedgang da lønnsutgifter er feilført på barnehagene, i stedet for på 211. Det er ingen nedgang i behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagedekning Nøkkeltall : Dekningsgrad – viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage (funksjon 201 førskole, 211 styrkningstjeneste og 221 drift av barnehageanlegg) Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2014 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr. 209 368,-pr. Tinn kommune Diagram 9 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2014 utgjorde 102%. Barn fra asylmottaket er ikke registrert som innbygger i Tinn, men de har barnehageplass. Andel barn i barnehage er derfor høyere enn 100 %. Kommunen får refundert utgifter til 4 og 5 åringer fra UDI. Side 98 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Vi gir også tilbud til 1,2 og 3 åringer, men får ingen refusjon for disse. Grunnskole Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 11 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 års Diagram 10 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev (funksjon 202- grunnskole, 222- drift av skolebygninger og 223- skoleskyss) I 2014 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr. 138 011 mot kr 131 419,- i 2013. Tilsvarende driftsutgifter i 2014 for Odda kommune var på kr. 135 585 - pr. elev mens gruppe 12 hadde kr. 119 653 ,- pr. elev. Nedgang i andel elever i kommunens grunnskole skyldes økning i antall elver på Tinn Montessoriskole (ca 7 %). Da elever fra asylmottaket ikke er registrert i folketallet, er det flere elever enn prosenten i Tinn Montessoriskole skulle tilsi. SFO: Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Driftsutgifter til grunnskole har økt med ca 5 %. De andre (Odda og kgr 12) har økt med 2 % i samme periode. Skolene har i tillegg til rammene i budsjett 2014, brukt overskudd fra 2013. Noe kan tilskrives økte inntekter fra andre kommuner og IMDI for elever med rett til spesialundervisning. Diagram12 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til skolefritidskole ( SFO) per komm.bruker( antall elever i kommunal SFO) I 2014 var driftsutgiftene til SFO pr komm.bruker på kr. 41 088 mot kr 41 540,- i 2013. Tinn kommune Side 99 Budsjett 2016 Tilsvarende driftsutgifter i 2014 for Odda kommune var på kr. 42 480 - pr. komm.bruker mens gruppe 12 hadde kr. 31 640 ,- pr. komm. bruker. Årsak til reduksjon fra 2013skyldes justeringer i antall årsverk i SFO. Rådmannens forslag tilgjengelig på alle vakter. Dette er ekstra utgifter som er delt mellom hjemmetjenesten og sykehjemmet. Pasienter kommer tidligere ut fra sykehuset som igjen fører til mer omfattende tjenester. Institusjon Hjemmetjeneste Nøkkeltall : Nøkkeltall : Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 13 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende. Tinn kommune har hatt økning i driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2013 til 2014. I 2014 var driftsutgiftene pr. mottaker kr 222 910 mot kr. 202 424,- i 2014. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2014 på kr. 269 360,- mens gruppe 12 hadde kr.251 913,- pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende er : Diagram 14 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Tinn kommune har hatt en økning i driftsutgifter institusjon pr kommunal plass fra 2013 til 201. I 2014 var driftsutgiftene pr. kommunal plass kr 995 453- mot kr. 912 141- i 2013. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2014 på kr. 1 133 961 ,- mens gruppe 12 hadde kr. 1 028 644,pr. kommunal plass. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr kommunal plass er: det er lagt ned 3 plasser fra midten av 2014. Det er opprettet 3 nye sykepleierstillinger fra mai. Det var også et kostbart lønnsoppgjør i 2014. I hjemmetjenesten hadde vi 18 pasienter pr 31.12 mindre i 2014 enn i 2013. Vi har hatt endrede oppgaver i 2014, som intravenøs behandling hos hjemmeboende som er en økt kostnad. Vi har også hatt et prosjekt i Tinn Austbygd sammen med sykehjemmet om økt sykepleierkompetanse Tinn kommune Side 100 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Helse Nøkkeltall : Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 16 Netto utgift pr. barn i barnevern (funksjon 244,251 og 252) Diagram 15 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Tinn kommune har en økning av kostnader pr innbygger til kommunehelsetjeneste enn sammenlignbare kommuner. I 2014 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr innbygger kr 4 930,- mot kr 4 361,- i 2013 Årsak til økte utgifter iinnenfor kommunehelsetjenesten fra 2013 til 2014 er økte pensjon og lønnsutgifter samt at utgifter til Legevikartjenester og fysioterapi har økt. Fysioterapi har mottatt i 2014 frisklivmidler som er øremerkede midler. Økningen i økte kostnader til helsetjenester pr innbygger, skyldes også endring i antall innbyggere., da antall innbyggere har gått ned i 2014 Barnevern Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. I 2014 var driftsutgiftene pr. barn i barnevern kr 155 754 mot kr 97 342,- i 2013. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2014 på kr 101 546,- mens landet hadde kr 107 527,- pr. barn. Der er ikke foretatt noen strukturelle endringer på enheten som bidrar til denne endringen. Forklaringen på økningen av utgifter per barn i barnevernet er flere. Med omlegningen i refusjonsordningen for enslige mindreårige slik at kommunen bare for 80% refusjon mot 100% før gir dette en forskjell i regnskapet på ca.1 mill. I tillegg har Tinn i 2014 hatt 3 veldig krevende plasseringer som har blitt dyre for kommunen. I den ene sak alene betaler kommunen 90.000,-/mnd. for en spesial institusjon. Den vanlig kommunale egenandel på institusjon er 55.000,-/mnd. som er tilfelle i de to andre saker. Denne type plasseringer har vi sjeldent hatt og aldri 3 på en gang. 3 så tunge saker med et ellers noenlunde likt antall klienter er nok til å skape økning i tallet i kostra rapporteringen. . Tinn kommune Side 101 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Sosialtjeneste Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 17 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger 20-66 år Tinn kommune’s netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger ligger i 2014 på 3 713,- mot kr 3 539,- i 2013. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2014 på kr 3 769,- mens for gruppe 12 utgjorde den kr. 3 454,-. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp ble redusert med ca 500 000 kr fra 2013 til 2014. Årsakene til økte kostnader til sosialtjeneste i Tinn kommune fra 2013 til 2014 er følgende: Vi har tilsatt gjeldsrådgiver i hel stilling, vi har økt bemanningen på flyktningeområdet med 20 % midlertidig stilling og kommunens andel ved Skien krisesenter er mer enn doblet. I tillegg utbedret vi lokalene i tråd med sentrale anbefalinger for å øke de ansattes sikkerhet mot vold og trusler. Tinn kommune Side 102 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Kommunale avgifter Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Tinn kommune ligger lavt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner for 2014. Vann: I Odda er årsgebyret på kr 4 054,- mens gruppe 12 hadde 3 247,- i årsgebyr. Årsaken til nedgang fra 2011 til 2012, er endrede regler. Tidligere ble avløp beregnet ut i fra en minste areal på boligen på 190 m3, mens i fra 2012 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Renovasjon: Diagram 18Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2014 er rapporteringssår + 1, dvs 2015) I 2014 er vannavgiften på kr 2 957,- mot kr 2 641,- i 2013. Årsaken til nedgang fra 2011-2012, er endrede regler. Tidligere ble vann beregnet ut i fra en minste areal på boligen på 190 m3, mens i fra 2012 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Avløp: Diagram20 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2014 er rapporteringssår + 1, dvs 2015). Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2014 på kr 3 731,- mens den i 2011 utgjorde årsavgiften kr 2 829,I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 2 520,- i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2011 på kr 2 485,-. Diagram 19 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2014 oppgis satsen pr 01.01.15). Tinn kommune Side 103 Budsjett 2016 Rådmannens forslag Brann og ulykke og feiing Prioriteringer – viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 21 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr. Tinn kommune har høye driftsutgifter til brann og ulykkesvern. I 2014 var driftsutgiftene på kr 2 281,- pr. innbygger, mot kr 1 969,- i 2013. Utgiftene er høye vis vi sammenligner oss mot gjennomsnittet i gruppe 12 som utgjorde kr 1 060 pr. innbygger og mot landsgjennomsnittet i 2014, som utgjorde kr 751 pr. innbygger. Årsak til at Tinn ligger høyere på kostratallene sammenlignet med de ulike kommunene / gruppene skyldes at Tinn brannvesen har fulltidsansatte mens de vi sammenlignes med har deltidsansatte brannmannskaper. Diagram 22 Årsgebyr for feietjenesten pr innbygger (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014). Gebyret er i 2014 på kr 473,- mens i 2013 utgjorde årsgebyret kr 341,-. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 358,- i årsgebyr, mens kostragruppe 12 ligger på 395,- pr innbygger pr år.. Årsak til økning i gebyr er primært justering av dekningsgrad / feieravgift for feiertjenesten som skal være selvkost. Dekningsgrad bør være opp mot 100 % og det har vært en jevn årlig økning for å komme dit. Selvkost betyr at inntektene på feieravgiften skal dekke de utgiftene feiertjenesten har i form av lønn, utstyr etc. For flere KOSTRA-tall se www.ssb.no Tinn kommune Side 104
© Copyright 2024