1. No category

Per Krogh
PASIENTER I A-KLINIKKER
OG KURSTEDER
.
,
-
1
t
0
.
-
,
0
•
A
•
0
•
0
I
.
.
f
•
8
.
it
-
•
•
PASIENTER
I A-KLINIKKER
KURSTEDER
PER KROGH
Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning
Oslo 1988
ISBN 82-7171-139-3
OG
FORORD
Den undersøkelsen
et samarbeide
som presenteres
mellom 22 institusjoner
sorgen og Statens institutt
forskning
her har sin bakgrunn
for alkohol-
. Takket være personale
i alkoholistomog narkotikaog pasienter
i disse
institusjonene har det vært mulig å samle et materiale
om misbrukergrupper
som med hensyn til omfang og kvali-
tet er ganske unikt i Norge. Takk også til Statens
edruskapsdirektorat
som bidro med motivasjonsarbeid
overforinstitusjonene.
Når det gjelder praktisk og teknisk hjelp og bistand,
vil jeg takke Arvid Amundsen,
Jann-Henrik
Bardal, Ole
Nordlie og Synnøve Rustand.
For gode råd og kommentarer
Sverre
Brun-Gulbrandsen,
og Astrid Skretting.
Per Krogh.
til manuskriptet
takker jeg
Ragnar Hauge, Sturla Nordlund
i
INNHOLD
FORORD
KAPITTEL
1.
2.
3.
4.
5.
I. UNDERSØKELSENS
BAKGRUNN
OG GJENNOMFØRING
i
2
4
5
7
Innledning
Registreringsskjemaet
Formål
Gjennomføring
Om institusjonene
KAPITTEL
II. MATERIALET
Omfang
Representativitet
Kvalitet
10
13
16
4. Tidligere forskning
18
1.
2.
3.
KAPITTEL
III. INNLEGGELSEN
1. Pasientenes kjønn, alder og geografiske fordeling
20
2.
3.
4.
5.
22
27
29
31
Innleggelsessituasjonen
- initiativ og tvang
Innleggelsestilstanden
Tidligere innleggelser i institusjonen
Førstegangsinnlagte
- 20 år etter
KAPITTEL
1.
2.
3.
4.
KAPITTEL
1.
2.
3.
4.
5.
6.
IV. OPPVEKSTSITUASJON
OG FAMILIEFORHOLD
Stabilitet - fravær fra hjemmet
Foreldres arbeid og alkoholvaner
Søsken og alkoholvaner
Utdanning
V. AKTUELL
SOSIAL
Arbeidsforhold
Tidligere arbeidsforhold
Sivilstand
Partners arbeidsforhold
Boligforhold
Økonomiske forhold
33
37
44
47
SITUASJON
52
55
57
59
63
66
og alkoholvaner
KAPITTEL VI. MISBRUKETS BEGYNNELSE
1. Problemalder og første problemområde
2. Misbrukets varighet
3. Tidligere behandling
4. Kontakt med Anonyme Alkoholikere
5. De førstegangsinnlagte
OG UTVIKLING
71
76
78
85
87
KAPITTEL
VII.
DRIKKEMENGDER
OG -MØNSTRE
1. Måling av alkoholforbruk
2. Avholdsdager og drikkedager
3. Konsummengder
91
93
100
4. Konsumets fordeling
5. Alkoholsorter
105
109
6. Alkoholøkonomi
7. Drikkeintensitet
111
113
8. Alkoholismesymptomer
116
KAPITTEL VIII.
STOFF- OG BLANDINGSMISBRUK
1. Surrogater og narkotika
122
2. Legemiddelbruk
3. Blandingsmisbruk
127
130
KAPITTEL
IX. FØLGETILSTANDER
OG SKADEVIRKNINGER
139
1. Sosiale konsekvenser
2. Medisinsk
KAPITTEL
- psykologiske
konsekvenser
143
X. INSTITUSJONSOPPHOLDET
1. Oppholdets lengde
149
2. Tilpasning
153
KAPITTEL
til institusjonen
XI. UTSKRIVNINGSSITUASJONEN
1. Utskrivningsårsak
158
2. Bolig og arbeid
160
3. Ettervern
4. Prognose
5. Reinnleggelser
162
164
168
KAPITTEL XII. SAMMENDRAG OG ETTERTANKER
1. Sammendrag av resultatene
2. Undersøkelsens opplegg
, gjennomføring og formål
173
181
LITTERATURLISTE
185
VEDLEGG
191
ENGLISH SUMMARY
216
1
KAPITTEL
I: UNDERSØKELSENS
BAKGRUNN
OG GJENNOMFØRING
Innledning
Statens institutt for alkoholforskning
fått mange henvendelser
har gjennom årene
om forskningsmessig
bistand fra
institusjoner og personer i alkoholistomsorgen. I de
senere årene
vendelser
er det vårt inntrykk at antall
har økt.
med at det
Dette har
innenfor
slike hen-
sannsynligvis
alkoholistomsorgen
kommet til nye institusjonstyper
sammenheng
i 1970-
og behandlingsformer
som har stimulert interessen for å belyse
ulike tiltak, og at det innenfor
har vært en
virkninger av
helsevesenet generelt
økende opptatthet
effektivitet
årene har
av spørsmålene
omkring
og ressursdisponering.
I en viss utstrekning har instituttet imøtekommet slike
henvendelser, først og fremst ved generell veiledning og
teknisk bistand med bl.a. databearbeidelse.
Ofte har
imidlertid forskningsønskene og behovene vært uklart
formulert
og ofte av så omfattende
overstige
instituttets
direkte.
Det kan i denne
forholdsvis
karakter
ressurser
liten del av instituttets
at det ville
å engasjere
sammenheng
seg mer
også nevnes at en
forskningsaktivi-
tet har omhandlet behandlings- og rehabiliteringsproblematikk.
Dette skyldes at andre områder har vært
prioritert, og at både personell og midler i relativt
stor grad har vært bundet til løpende og langsiktige
forskningsprogrammer, i særlig grad innenfor epidemiologisk forskning.
stimulere
For likevel
den forskningsinteressen
å forsøke
og ivareta og
som finnes i alko-
holistomsorgen, bestemte instituttet i 1979 å sette i
gang et generelt og eventuelt mer langsiktig
opplegg.
forsknings-
2
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe
utarbeidet
et spørreskjema
ved instituttet
beregnet
som
for de "egentlige"
behandlingsinstitusjoner i alkoholistomsorgen, kursteder
og A-klinikker.
Skjemaet tok sikte på å få opplysninger
om den enkelte pasient ved
vedkommendes
karriere
i nnleggelsen
i institusjonen,
bakgrunn og sosiale situasjon
og aktuelle misbruksdata,
institusjonsoppholdet
, misbruker-
endel opplysninger
og situasjonen
Det skulle fylles ut av institusjonen
ved utskrivingen.
selv i samarbeid
med pasienten.
Skjemaet ble utprøvet
i fem institu-
sjoner i 1980
, og endel resultater
og erfaringer
denne prøveundersøkelsen
om
er tidligere
publisert
fra
(Krogh
1982).
På grunnlag av erfaringene fra prøveundersøkelsen ble
skjemaet noe omarbeidet.
Det reviderte
"Registreringsskjema
for pasienter
sorgen ", ble sendt
til alle
kursteder
skjemaet,
i alkoholistomlandets A
- klinikker
som ble anmodet om et samarbeid
i en to-års
periode fra 1981.
( Registreringsskjemaet
og
er gjengitt
Vedlegg).
2. Re istrerin
ssk emaet
Fordi utgangspunktet
brukes av alle institusjonene
ansatte som
var et skjema
og kunne fylles ut av alle
hadde pasientkontakt,
hensyn og legge forholdene
som skulle kunne
måtte vi ta spesielle
til rette for det.
Blant
annet måtte vi se bort fra at enkelte institusjoner
spesielle
opplegg som ledd i sin behandling,
yrkesutdanning
spørsmål
hadde muligheter
f.eks.
eller andre undervisningstilbud.
som kunne være av interesse
måtte utelates.
har
Mange
i den forbindelse
Videre var det noen institusjoner
som
for å legge inn familier og slike spe-
sialopplegg falt også utenfor. Vi konsentrerte altså
skjemaet om temaer som vi antok alle pasienter
tusjonervar berørtav.
og insti-
i
3
Vi kunne ikke forutsette
hadde spesielle
at den som fylte ut skjemaet
faglige kvalifikasjoner
forskningsmotivert.
eller var særlig
Derfor unnlot vi spørsmål
som for-
utsatte faglig kompetanse om f.eks. medisinske spørsmål.
Videre valgte vi å la spørsmålene
i mest mulig grad være
prekodet med faste svaralternativer,
muligheter
eventuelt
med
for tilføyelser.
Registreringsskjemaet er omfattende, og en del av spørsmålene er ganske kompliserte.
naturlig progresjon
som institusjonen
De fem første hoveddelene
identifikasjon,
pasientens
grunnsopplysninger,
misbrukets
den aktuelle
Disse delene ble anbefalt
etter innleggelsen
og sosiale bak-
sosiale situasjonen,
og noen helseopplysninger.
fylt ut så fort som mulig
når pasienten
eventuelt
var rimelig
De to siste delene dreier seg om oppholdet
i institusjonen
og utskrivingssituasjonen.
befalt å fylle ut
skrivingen
likevel vil
av skjemaet omhandler
personlige
omfang og varighet
restituert.
en
og er bygget opp omtrent på samme
måte som en pasientjournal
oppta.
Det har imidlertid
disse i så
Det ble annær tilknytning
som mulig, men ikke nødvendigvis
som hadde fylt ut de første delene.
til ut-
av den samme
Dette ble likevel
anbefalt.
Et ferdig utfylt skjema vil således gi et visst bilde av
en person som pasient
representere
, og for institusjonen
en journal for vedkommende.
råder ville denne journalen være mindre
ville det
På visse om-
omfattende
enn
det institusjonen
normalt tar opp, men på enkelte andre
områder,
misbruksspørsmålene,
f.eks.
langt mer detaljert.
ville den være
4
Registreringsskjemaet
ved første innleggelse
skulle brukes for alle pasienter
i 1981.
Fordi en del pasienter
kan bli innlagt flere ganger i samme institusjon i løpet
av året, utarbeidet
som er vesentlig
hovedsak
vi også et "
kortere.
Reinnleggelsesskjema"
(Vedlegg). Dette dreier seg i
om perioden mellom utskrivingen
sen da det ikke var nødvendig
lysningene
to ganger.
og reinnleggel-
å innhente de samme opp-
Reinnleggelsesskjemaet
ville
spare personalet for arbeid, men også spare pasienten
for å bli utsatt for de
kort tid.
samme spørsmålene
i løpet av
Det vi derimot ikke kunne gjøre noe med var
at samme person kunne bli innlagt på nytt i en annen
institusjon
og derved få presentert
det samme skjemaet.
3. Formål.
Forskningsopplegget har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv
, og bruken av registeringsskjemaet
ment å tjene to formål.
en systematisk
var
Det kort siktige formål var på
og ensartet måte å samle inn data om
mange pasienter fra flere institusjoner for å få en
oversikt
over ulike forhold angående pasientene
institusjonstypene.
beskrivende.
kunnskap
Dette første formålet er altså
Man har fra tidligere
om pasienter
imidlertid
av ulikt
i disse
riktignok
en del
i disse institusjonene
basert på institusjonenes
omfang og svært varierende
.
Denne er
å rsmeldinger
kvalitet,
som er
og mer
spredte forskningsrapporter fra enkelte institusjoner.
Foruten mer
enkle beskrivelser
sammensetning
som alders- og kjønns-
i pasientgruppene
, ville vi
drøfte spørsmål om hvilke klienter
f.eks.
som ser ut
kunne
til å av-
bryte behandlingen før det er ønskelig, og i hvilken
grad klinikklige.
og kurstedspasienter
Det skulle videre gi muligheter
spørsmål av mer
f.eks
generell
egentlig
for å
og teoretisk
. mulig å anslå eller måle
er forskjelnærme seg
interesse.
Er det
pasientenes
alkoholfor-
5
bruk og er de egentlig
storkonsumenter
skje også andre rusmidler?
hvis rusmiddelbruk
mumsgrense,
av alkohol,
Er pasientene
kan-
"alkoholikere"
har nådd en slags fysiologisk
maksi-
eller er det andre forhold som har ført dem
inn i institusjonene?
Det andre og mer pretensiøse
formålet, var å forsøke å
skaffe til veie basisopplysninger
for å stimulere
til
fremtidig oppfølging og evalueringsundersøkelser.
Derfor er det i skjemaet
lagt stor vekt på å fremskaffe
opplysninger
om den sosiale tilpasningen
innleggelsen
og til dels meget detaljerte
selve misbruksproblemene.
i tiden før
spørsmål om
Dette er nødvendig
for even-
tuelle senere sammenligninger.
Undersøkelser
som gjør det mulig å trekke konklusjoner
om nytten og verdien av ulike behandlingsopplegg
meget sparsomme,
også internasjonalt.
setning for denne typen undersøkelser
med solide basisopplysninger
måte.
er
En viktig foruter et utgangspunkt
innsamlet
på en systematisk
Hensikten var således både å forsøke og bygge opp
en form for databank
fremheve
sentralt,
og lokalt å stimulere
for de enkelte institusjoner
langsiktige
betydningen
og
både den kort- og
av å ha et systematisk
data-
underlag.
4. G ennomførin
I desember
.
1980 ble et antall skjemaer av begge typer og
veiledning
for utfylling
kursteder.
Tidligere
sendt til alle klinikker
og
samme år hadde ideen om et slikt
opplegg vært lansert på et faglig seminar hvor mange av
institusjonene
mottatt,
var representert.
Ideen ble godt
og mange viste stor interesse.
Statens edruskapsdirektorat
tusjonsbestyrere
orientert
Dessuten
på en konferanse
om undersøkelsen
ret til å delta. For en del institusjoners
hadde
for instiog oppford-
vedkommende
6
kom likevel skjemaforsendelsen
som en overraskelse,
og
de fikk liten tid til forberedelser.
I vårt brev anmodet vi institusjonene
orientering
om å gi de ansatte
og ba om at alle som skulle bruke
måtte lese veiledningen.
på hver institusjon
av skjemaene
skjemaene
Dessuten ba vi om at en person
ble ansvarlig
for administreringen
. Dette ble gjerne en psykolog
hvor slik
var ansatt, for øvrig oftest institusjonslederen.
I veiledningen
understreket
anonymt slik at hverken
oppgitt til instituttet.
undersøkelsen
motivere
skulle være
navn eller personnummer
Videre
understreket
selvfølgelig
enkelte institusjon
institusjonen
vi at skjemaet
var frivillig
og pasienten
ble
vi at
både for den
, og vi overlot til
selv å informere pasientene
og eventuelt
for deltagelse.
I alt 31 institusjoner
ble kontaktet,
av dem fikk vi positivt
institusjoner
og fra de fleste
svar etter kort tid.
som vi opprinnelig
Et par
hadde fått positivt
svar fra, fant likevel å måtte trekke seg i løpet av
året.
Motsatt var det noen institusjoner
noe betenkningstid
en institusjon
og først ble med senere på året.
Med
gjorde vi avtale om at bare hver femte
pasient skulle registreres.
etter noen måneders
institusjoner
som trengte
Det var således ikke før
forløp vi kunne konstatere
at 22
deltok i undersøkelsen.
Etter hvert som utfylte skjemaer ble sendt til instituttet ble de kopiert og orginalene
tusjonen.
forbindelse
skjemaer,
returnert
til insti-
Det praktiske og administrative arbeidet i
med kontakten
kopiering,
nokså omfattende.
kontakt og veiledning
med institusjonene,
returnering
sending av
og annet, var til tider
Det viste seg også at mer direkte
ble nødvendig,
bl.a. i forbindelse
7
med et avisoppslag om manglende personvern i alkoholistomsorgen
som i utgangspunktet
tuelle undersøkelsen
besøkt
ikke hadde noe med den ak-
å gjøre
.
, og i et par institusjoner
å informere
personale
virkning
fikk vi anledning
og drøfte opplegget
i fellesmøter
Noen institusjoner
til
med både pasienter
.
ble
og
Dette lot til å ha en positiv
for deltagelsen.
Selv om altså nærmere tre fjerdedeler
institusjonene
av de aktuelle
etter hvert viste seg å følge opp samar-
beidet, er det neppe tvil om at en mer direkte og personlig kontakt med institusjonene
i planleggingsfasen
ville ha sikret en høyere deltagerprosent
imidlertid
. Dette skal vi
komme tilbake til senere i forbindelse
totalvurdering
med en
av opplegget.
Som nevnt var undersøkelsen
beregnet
for en prøveperiode
på to år.
avsluttet
imidlertid
1981 .
En del institusjoner
Det er materialet
mest omfattende
i
fra dette året som derfor er
og representativt
, og det er dette mate-
rialet vi skal legge fram i det følgende.
5. Om institus onene.
De mange forskjellige
institusjonene
sorgen kan grovt sett klassifiseres
typer
: Avrusningsstasjoner
A-klinikker
.
først og fremst behandle
under fem hoved-
, tilsynshjem,
og kursteder
et vernet botilbud
alkoholistom-
Avrusningsstasjonene
akutt rus
til arbeidsføre
.
mennesker
Tilsynshjemmet
, f.eks
Vernehjemmet
gir et varig vernet tilbud, først og fremst
vurderinger
behandlingsopplegg
1978.)
som er lite motivert
.
av disse institusjonstypene,
1976 , Bønes 1978
gir
etter et institusjonsopphold.
på eldre alkoholikere
et egentlig
skal
i en over-
gangsperiode
beregnet
.
vernehjem,
for
( For beskrivelser
og
se Amundsen
, Ramsøy m . fl. 1978, Aasland og Heimgård
8
Det er A-klinikkene og kurstedene som er de egentlige
behandlingsinstitusjoner
dem er eksplisitt
virke" pasientene
kort beskrive
Kurstedene
aliserte
i den forstand at det overfor
uttrykt at de skal "behandle og påtil å endre sin livsstil.
Vi skal
de to institusjonstypene
noe nærmere.
er de eldste institusjonene
alkoholistomsorg
rede i 1909
.
innen den spesi-
og det første ble åpnet alle-
Opprinnelig
var kurstedene
ken om at sunn beskjeftigelse
basert på tan-
i frisk luft og langvarig
avhold fra alkohol skulle virke gunstig
på pasientene.
Det sier seg selv at kurstedsbehandling
seg og utviklet
seg gjennom
er i store trekk
årtiene,
men rammen omkring
den samme . Institusjonene
sakelig plassert
i landkommuner,
Hovedbeskjeftigelsen
terapeutiske
har forandret
er hoved-
til dels isolert.
er enklere arbeid inne og ute, og
tilbud er relativt begrenset
har tradisjonelt
.
Personalet
i liten grad vært fagfolk, men i de
senere årene har det vært en viss faglig opprustning av
kurstedene
, særlig i form av sykepleiere,
psykologer.
I de fleste kursteder
sosionomer
er lege bare
og
tilknyt-
tet på deltid.
Etter hvert har noen kursteder
utviklet
mer spesielle
tilbud som familieterapi og yrkesopplæring eller yrkesrettede kurs. Noen institusjoner har også spesialisert
seg på visse pasientgrupper,
brukere,
f.eks.
yngre blandingsmis-
og et kursted er spesielt beregnet
Kurstedene
tar primært sikte på alkoholproblematikere
som også har en vanskelig
sosial situasjon
tiden skal normalt være minst tre måneder
et klientell
Behandlings-
og "sikter på
som ikke kan hjelpes i sitt hjemmemiljø,
men som vil trenge
(St.meld
for kvinner.
en mer
langvarig behandling".
. nr. 17, 1975-76.)
Kurstedenes
opptaksområder
er etter hvert blitt mer
9
avgrenset og innsnevret, men fremdeles er enkelte kursteder i realiteten
sentralinstitusjoner
fra ulike deler av landet
søknad fra pasienten
seleksjon
av pasienter
venteliste
.
i landet.
.
1976, Samuelsen
A-klinikkene
representerer
tilbud begrenset
av institusjonstypen,
en atskillig
nyere institu-
De 13 klinikkene
har 384 plasser
. Klinikkene
kan være
med 645 plasser
1986, Sæter 1986.)
i alkoholistomsorgen.
større byene
er basert på
selv om det periodevis
I 1980 var det 20 kursteder
se Ravndal
sjonstype
Innleggelse
selv, og det er ingen streng
(For nærmere analyser
tilsammen
med pasienter
, finnes
som
først og fremst i de
gir et kortvarig
behandlings-
til noen uker og tar fortrinnsvis
sikte
på et "sosialt relativt veltilpasset klientell, om enn
det kan være fysisk og psykisk sterkt nedkjørt".
(St.meld. nr. 17, 1975-76.)
Klinikkenes
behandlingstilbud
har en klarere
sinsk profil enn kurstedene.
overlege
som er spesialist
sosialmedi-
De ledes oftest av en
i psykiatri
og har for øvrig
et større innslag av faglig utdannet personale.
klinikkene
tar imot pasienter
mannsdominansen
generelt
dene, er kvinneandelen
om klinikkene
av begge kjønn og selv om
ikke er så klar som i kurste-
sjelden over tyve prosent.
i sterkere grad enn kurstedene
har hatt et mer avgrenset
vedkommende
fra hele landet.
Også ved klinikkene
(For en kortfattet
se Krogh 1977.)
, er det for
slik at de tar pasienter
er inntaksprose-
dyrene enkle - det er for så vidt tilstrekkelig
et alkoholproblem
Selv
hele tiden
opptaksområde
enkelte klinikkers
sentere
Alle
å pre-
som en ønsker å gjøre noe med.
generell beskrivelse
av A-klinikkene,
10
KAPITTEL
II: MATERIALET
1. Omfang.
Av de 31 institusjonene
i undersøkelsen
var det som nevnt 22 som deltok
i 1981
. Disse
10 klinikkene
og 12 kur-
stedene.fylte til sammen ut 2209 registreringsskjemaer,
og hvert skjema representerer
av året.
en innlagt pasient
i løpet
Men selv dette store antallet
viser seg å
dekke bare 43 prosent av alle årets innleggelser
institusjonene.
i disse
Forutsetningen var at alle innleggelser
skulle registreres.
Vi regnet imidlertid
ikke med at
dette kunne la seg gjennomføre i praksis og særlig ikke
da det viste seg at ikke alle institusjonene deltok hele
året.
I tabell 1
alle
skal vi se på
institusjonene
holdet
mellom
forholdet
mellom innleggelser
og de som er med
innleggelser
i utvalget
og registreringsskjemaer
, og fori
utvalget.
I del A i tabellen viser den første linjen at alle de 15
A-klinikkene
i 1981 tilsammen hadde 4943 innleggelser,
derav 12 prosent kvinner.
10 klinikkene
Videre viser tabellen
at de
i utvalget hadde 3494 innleggelser
fordelt
på 84 prosent menn og 16 prosent kvinner.
Det virker rimelig at to tredjedeler
av klinikkene
sammen hadde drøyt to tredjedeler
året.
Her må det
imidlertid
tallene for alle institusjonene
statistikk,
mens innleggelsene
til
av pasientene
bemerkes
dette
at innleggelses-
er basert
for institusjonene
på offisiell
i
utvalget er basert på direkte oppgaver til oss i forbindelse
med undersøkelsen
det kan være
. En kan ikke
visse uoverensstemmelser
her.
i
se bort fra at
11
Fem klinikker
deltok ikke
i undersøkelsen.
Årsaken
kjenner vi ikke fordi fire av dem aldre svarte på våre
henvendelser.
Den femte klinikken var opprinnelig med,
men fant å måtte trekke seg etter kort tid pga. mang-
lende personalkapasitet.
Tabell 1. Institusjoner
og innleggelser
A. KLINIKKER
Alle klinikker (15) Antall
i utvalgene.
innleggelser
Prosent
Klinikker
i utvalget
Registreringsskjema
B.
)
KURSTEDER
Alle kursteder
(18)
2948
84
68
546
16
88
3494
100
71
1115
85
197
15
1312
100
klinikkutvalget
38
36
38
I prosent
26
32
27
2430
88
325
12
2755
100
1379
85
57
249
15
77
1628
100
59
791
88
57
33
106
12
43
33
897
100
55
33
Antall innleggelser
Prosent
I prosent av alle
( 10)
(innleggelser
Menn Kvinner Sum
617
4943
4326
12
100
88
Antall
Prosent
I prosentav
av alle
Antall innleggelser
Prosent
Antall innleggelser
Prosent
I prosent
av alle
Kursteder i
utvalget (12)
Antall
Registrerings-
Prosent
(innleggelser)
I prosent
skjema
I prosent av kursteder
av alle
Når det gjelder bruken av registreringsskjemaet
tabellen videre at klinikkene
viser
sendte inn 1312 skjemaer
fordelt på 85 prosent menn og 15 prosent kvinner.
utgjør 38 prosent av de innleggelsene
selv sa at de hadde
.
som klinikkene
Dekningsprosenten er praktisk talt
den samme for de to kjønn
betraktning
Dette
.
Her må vi imidlertid
at med en av de største klinikkene
ta i
hadde vi
gjort avtale om at bare hver femte pasient skulle registreres
.
I tillegg var det en av de andre større kli-
nikkene som
bare deltok
i fem av årets måneder,
denne perioden ble praktisk talt alle pasientene
strert.
men i
regi-
Tar vi hensyn til dette og legger til et anslag
over "manglende
" skjema fra disse to institusjonene,
vi en dekningsprosent
på 64.
får
12
Del B i tabell 1 viser de tilsvarende
kurstedenes
vedkommende
.
beregninger
for
Her kan det først innskytes
at
det viste seg å være to kursteder vi ikke kontaktet
fordi den oversikten
reelle bortfallet
vi gikk ut fra ikke var ajour.
er altså fire institusjoner
Det
hvorav to
ikke fant å kunne delta på grunn av personalsituasjonen
og to ikke svarte på henvendelsene.
Kurstedene
i utvalget
kurstedsinnleggelser,
hadde 59 prosent av alle årets
og kjønnsfordelingen
er praktisk
talt den samme som blant klinikkinnleggelsene.
Videre
viser tabellen at vi har fått registret 55 prosent av
innleggelsene i utvalget, noe høyere for menn enn for
kvinner.
Når det gjelder bortfallet
av institusjoner
er årsakene
av institusjonene selv oftest angitt å være manglende
personalkapasitet.
En del institusjoner
kronisk et stort arbeidspress
det.
bl.a.
Dette
har nærmest
og i perioder
har alle
henger sammen med selve
uforutsigbare
variasjoner
lave bemanningsfaktoren
utfyllingen
av skjemaene
i pasientpågang
i institusjonene.
hadde lagt vekt på og oppfordret
arbeidets
og den
Selv om vi
institusjonene
til å la
inngå i den administrative
rutinen og være en naturlig del av inntaksprosedyrer
journalskriving,
dette til.
er det tydelig at ikke alle har fått
Derfor har utfyllingen
blitt et ekstraarbeid
og de mulige gevinstene,
som hjelp til en systematisk
journalføring
servise, har ikke oppveiet
ulempene
og statistisk
og ekstrabelastningen.
institusjonene
og
Når det gjelder de
som vi ikke fikk reaksjoner
fra, er det
kanskje grunn til å tro at noen av de samme forholdene
gjør seg gjeldende
mot undersøkelsens
og at det ikke var en reell motvilje
opplegg og intensjoner.
art, med
13
Av tabell 1 fremgår at materialet
leggelser.
omfatter
2209 inn-
Som nevnt kan en person innlegges
ganger i løpet av et år
institusjoner.
i den samme
Fordi vi i fortsettelsen
flere
eller forskjellige
er interessert
i pasienter og ikke det totale antallet innleggelser,
vil reinnleggelse
tidligere
i samme
nevnt brukte institusjonene
skjema
i slike tilfeller,
sendt.
Ny innleggelse
mot ikke oversikt
institusjon
har vi deri-
så hyppig som reinnleggelse
. Ved nærmere
i den
gransking fant vi at
måtte utgå fordi de høyst sannsynlig
tall hvis eksakte størrelse
minimums-
fordi vi
Endelig var åtte
utfylt at de måtte forkastes.
dreier
repre-
er dette et
ikke kan fastslås
personnummer.
så ufullstendig
settelsen
et reinnleggelses-
i annen
slike forhold. Antagelig
ikke benyttet
Som
og i alt ble 267 av dem inn-
samme institusjonen
82 skjemaer
bli tatt ut.
over, men det er grunn til å anta at
det ikke forekommer
senterer
institusjon
skjemaer
I fort-
det seg altså om 1852 pasienter,
for-
delt på 61 prosent klinikkpasienter og 39 prosent kurstedspasienter.
2. Re resentativitet.
De pasientene
som inngår i materialet
feldig utvalg.
Vi kan derfor ikke uten videre påstå at
det er representativt
tusjonstypene
tredjedel
for alle pasienter
i 1981.
vel en fjerdedel
i de to insti-
Selv ikke materialets
av alle klinikkinnleggelser
av alle kurstedsinnleggelser
garanti mot systematiske
med sikkerhet
er ikke et til-
og en
- gir noen
skjevheter.
Vi kan heller ikke
vite om undersøkelsesåret
som ikke skiller seg ut fra de foregående
følgende år.
omfang -
er et normalår
eller etter-
Det har skjedd mye i alkoholistomsorgen
utover på 1970-tallet,
som utbygging
typer, økende innslag av fagutdannet
skje en økende bevissthet
gelse i institusjon
av ny institusjonspersonale
omkring vurdering
kontra poliklinisk
og kan-
av innleg-
behandling.
14
Dette dreier seg imidlertid
det er vanskelig
om prosesser
over tid, og
å påpeke forhold som skulle gjøre 1981
til et annerledes
år med hensyn
til den totale
sammen-
setning av pasientgruppen. Vi vil derfor anta at det
året vårt utvalg er hentet fra, er representativt
slik måte at vi
kan generalisere
Når det gjelder den videre vurdering
representativitet,
tusjonene
til de nærmeste
av materialets
som ikke er med i utvalget har en pasientsom er forskjellig
fra de som er med.
Som
nevnt er det enkelte institusjoner
som ha spe-
sielle opplegg som en derfor kan anta kanskje har noe
annerledes
pasientgrupper.
Så vidt vites er ingen av de
institusjonene
som falt fra av en slik karakter
er sannsynlig.
De institusjonene
for å anta at den tredjedelen
bildet av pasientgruppen
imidlertid
beklagelig
at dette
som er med er spredt
over hele landet, og det er ingen konkrete
holdepunkter
som bortfalt ville endret
i noen særlig grad. Det er
at det er bortfall
sjoner fra Trøndelagsfylkene
fra institu-
og Nord-Norge
fordi disse
delene av landet totalt har få institusjoner av denne
typen. Selv om dette ikke nødvendigvis
forhold til representativitet
det vanskeliggjøre
En mer alvorlig
den relativt
utvalget.
i
for landet som helhet, vil
geografiske
innvending
er alvorlig
sammenligninger.
mot representativiteten
lave dekningsprosenten
er
i institusjonene
i
Det "mangler" skjema for 62 prosent av
klinikkpasientene
entene.
og for 45 prosent av kurstedspasi-
Etter at undersøkelsen
institusjonene
tilsvarte
år.
er det først et spørsmål om de insti-
sammensetning
tidligere
på en
personalkapasitet
ut før intervjuet
spurte vi
om årsakene til at antall skjemaer
antall pasienter.
manglende
var avsluttet
De vanligste
og at pasientene
var gjennomført.
ikke
svarene var
Nektelser
skrev seg
forekom
meget sjelden og utgjør bare å få promille av alle
15
forespurte.
I praksis
kan vi
se bort fra dem.
kan vi ikke
se bort fra at manglende
kan ha hatt
konsekvenser
.
Derimot
personalkapasitet
Det er f.eks.
mulig at noe
institusjoner periodevis har stoppet intervjuingen,
eller
at perso nalet
pasienter
som de
kan ha blitt fristet til å velge ut
antok
var "greie
" intervjusituasjonen.
Det er kanskje rimelig å anta at eventuelle
eller sesongmessige
de forskjellige
jevner hverandre
institusjonene
antas at en
jevne seg
variasjoner
eventuell
.
seleksjon
ut fordi det
som alle intervjuere
ville unngå
å intervjue
forhold,
.
skjevhet
relativt
for at visse
liten.
for at det er en
i utvalget som skyldes at forholds-
blitt
.
ikke er
Dette har vi en viss mulighet
idet vi kan sammenligne
kort oppholdstid
ved
på grunn av slike
som har kort oppholdstid
vurdere
kjennetegn
Sannsynligheten
vis færre pasienter
intervjuet
også vil
i alle institusjonene
Det er derimot større sannsynlighet
systematisk
På samme måte kan det
er blitt utelukket
mener vi altså er
ut over
av pasienter
neppe er spesielle
de pasientene
pasientkategorier
perioder
de pasientene
likevel er intervjuet,
som har lengre oppholdstid
.
for å
som tross
med pasienter
Det viser seg at de pasien-
tene som har vært innlagt kortere tid enn 7 dager ikke
skiller seg fra de
øvrige
alderssammensetning
.
når det gjelder kjønns- og
Korttidspasientene
oftere enn de øvrige innlagt i institusjonen
familiens
eller andre privatpersoners
er imidlertid
etter
initiativ.
kan kanskje indikere at disse er mindre
Det
"motivert"
for
et institusjonsopphold.
Som en konklusjon
vil vi
hevde at selv om vi ikke kan se
bort fra vise skjevheter
underrepresentasjon
undersøkelsen
følgende
i utvalget
av umotiverte
et tilnærmet
pasienter
representativt
vil vi de_.Thr vurdere
og en sannsynlig
, omfatter
utvalg.
materialet
I det
som dekkende
16
og uttale
oss generelt
om "klinikk-
og kurstedspasi-
enter".
3. Kvalitet.
Et omfattende
tilstrekkelige
og representativt
betingelser
materiale
for en kvalitativt
enda mindre, interessant
er ikke
god, og
undersøkelse
.
Materialets
kvalitative standard vil vi komme tilbake til flere
ganger i forbindelse
sjonen, men
til problemet
med den konkrete datapresenta-
vi vil knytte
noen generelle bemerkninger
her.
I samfunnsvitenskapelig metodelære fremstilles oftest
kvalitetproblemets
to hovedaspekter
en undersøkelses
validitet
som spørsmålene
og reliabilitet.
dreier seg om dataenes
gyldighet
fremskaffet
ønsket
registreringsskjemaet
gitt svar
egentlig
mente å stille?
I forhold til
konkrete
spørsmål
kan dette
hold til noen av
tiver er f.
medføre at en presser
gorier som ikke er
- dvs. har
på de spørsmålene
.
Bruken av faste svaralterna-
innsnevring
av svarmulighetene
virkelighetens
nyanser
og kan
inn kate-
dekkende.
forsøket på å
kvantifisere
er validitetspro-
forbruk av rusmidler,
blemet mer iøynefallende.
verdien av misbrukeres
Det har vært påstått at
selvrapporterte
konsum er
og at en i så fall må regne med en ukjent, men betydelig
Nyere forskning har vist at dette er
en for generell påstand.
forskning mangler,
Men
i for-
I forhold til visse temaer, spesielt
underrapportering.
vi
visse temaer og
synes uproblematisk.
ikke uproblematisk
temaene
eks. en
i
Har undersøkelsesmetoden
de data man egentlig
egentlig er validitetskravet
Validitet
eller relevans
forhold til problemstillingen.
om
(Polich 1982). Selv om norsk
vil vi anta at det samme er tilfelle
for våre forhold fordi misbrukere,
i likhet med andre,
tvilsom
17
blir påvirket
av den totale intervjusituasjonen.
viktig aspekt ved den er informantenes
Et
oppfatning
hvem det er som ønsker opplysninger
av
og til hvilket
formål.
Generelt kan en om validitet si at hvis en finner
samsvar med hva en ellers vet om fenomenet,
øker det
sannsynligheten for at data har en tilfredsstillende
validitet.
Reliablitet
eller pålitelighet,
kan i denne sammenheng
konkretiseres til spørsmålene om skjemaet er brukt på en
konsistent måte
tiske feil
, og om hvilke mer eller mindre systema-
som kan ha sneket seg
stadier i forskningsprosessen
forsnakkelse
fra pasientens
inn på forskjellige
.
Det kan dreie seg om
side, feilnedtegning
av
svaret fra intervjuerens side og feil som kan ha oppstått ved overføring av data fra originalskjemaet til
den maskinelle behandlingen.
I vårt tilfelle er det
store antallet intervjuere antagelig den største trusselen mot
høy reliabilitet
som har intervjuet
.
. Det er minst femti personer
De har ulik faglig bakgrunn,
for-
skjellige språkvaner og sannsynligvis ulik motivasjon og
evne til
generelle
å gjennomføre
orientering
skjemaet,
for utfyllingen
av
sikrer nok et visst minimum av felles oppfat-
ning av spørsmålene
kodes .
oppgaven etter intensjonene.
og veiledning
Dessuten
intervjuerne
og hvordan de skulle stilles og
har vi tiltro til at de aller fleste
så nytteverdien
av et korrekt utfylt
skjema, både i det konkrete arbeidet med den enkelte
pasient og for institusjonen
på lengre sikt.
Men intet
av dette er i seg selv noen garanti for en ensartet
oppfatning
og bruk av
skjemaet.
Den
18
Vi kjenner altså ikke det nøyaktige
antallet
som i alt har vært intervjuere
halvparten
av skjemaene
halvparten
av to personer
flere
.
, men vi vet at omtrent
er fylt ut av bare en person og
.
er utfylt av tre forskjellige
vjueren
personer
Bare to prosent av skjemaene
personer
, men ingen av
Når skjemaet er fylt ut av en person
i 80 prosent av tilfellene
psykolog
eller sykepleier
, har inter-
vært enten sosionom,
.
Flere stillingskategorier
kommer inn ved to eller tre personer
, men alt i alt er
det tydelig at det er det faste personalet
med et visst
administrativt og behandlingsmessig ansvar, som har
stått for utfyllingen av det overveiende flertall av
skjemaene .
skjemaene
Dette vil vi tro gir en viss garanti for at
er brukt på en måte som sikrer tilstrekkelig
reliabilitet.
4. Tidli ere forsknin
Som tidligere
pasienter
.
nevnt foreligger
det en del kunnskap
i de to institusjonstypene
først og fremst i form av
ningsrapporter.
årsmeldinger
lingsfilosofi
og konkrete
og enkelte forsk-
er ulike både når det
, kvantitet
gir gode beskrivelser
beskrivelsene
vi her behandler,
å rsmeldinger
Årsmeldingene
gjelder regularitet
om
og kvalitet.
En del
av f.eks
. behand-
tilbud og tiltak.
er imidlertid
oftest
Det vil si at det oppgis hvordan f.eks.
Pasient-
" en-dimensjonale".
pasientene
fordeler seg etter alder og hvor mange som faller i
ulike yrkesgrupper
.
Sjelden blir disse variablene
i forhold til hverandre
slik at en kan få svar på spørs-
mål om mulige sammenhenger
mellom institusjonene
satt
mellom dem.
vanskeliggjøres
- pasientenes
konkrete forhold til
som blir lite
behandlet.
Sammenligninger
og - underlig
nok
rusmidler er et tema
19
Den kunnskap
rapporter
en får om pasientene
er gjerne mer spesifikk
enkelte temaer, mer grundig
årsmeldingene
1976).
fra en del
og med
når det
sammenligninger
Det foreligger
1974).
vedkommende
i enkeltinstitusjoner,
gjelder bredere
med andre
pasientog
.
er slike
util-
oversikt
og
normalgrupper.
to studier som omhandler
flere institusjoner
førstegangs
enn den
gir (Kjerkol 1972, Krogh 1975, Ravndal
med utgangspunkt
fredsstillende
hensyn til
og interessant
Men som for årsmeldingenes
rapporter
forsknings-
pasienter
fra
Den ene er en forløpsstudie
innlagte menn i A-klinikker
av
i Oslo
( Bratfos
Denne skal vi komme tilbake til i forbindelse
med en sammenligning
materiale
.
av den tilsvarende
Den andre omfatter et tilnærmet
tativt utvalg av innlagte i "institusjoner
istomsorg
gruppen i vårt
" (Statistisk
søkelsen behandler
for alkohol-
Sentralbyrå
1980).
en bredere pasientpopulasjon
skriver også pasienter
det gjelder A-klinikker
later materialets
represen-
i tilsynshjem
og kursteder
størrelse
og be-
og vernehjem.
mer spesielt,
imidlertid
Denne underNår
til-
ikke mer detal-
jerte analyser og i særlig grad gjelder dette de kvinnelige pasientene
søkelsen
.
vil bli
Enkelte resultater
fra denne under-
trukket inn i forbindelse
med vår data-
presentasjon.
Det som skiller den
foreliggende
materialets
størrelse
get i seg
områder.
fra tid-
er først og fremst
Datatilfan-
gi mer sikker kunnskap
på visse
andre områder som bare er meget sparsom be-
handlet i tidligere
viten.
og representativitet.
selv vil kunne
På
undersøkelsen
på dette feltet,
ligere undersøkelser
litteratur,
vil vi kunne tilføre ny
Spesielt gjelder dette i forhold til norske
pasientgruppers
alkoholforbruk
behandlet
bruk av rusmidler
som ikke tidligere
i et større
og kvantifisering
har vært
utvalg.
av
inngående
20
KAPITTEL
III:
INNLEGGELSEN
1. Pasientenes k ønn alder o
Kjønnsforholdet
eo rafiske fordelin .
i de to institusjonstypene
er omtrent
det samme , henholdsvis 15 og 12 prosent kvinner i
klinikk og kursted.
Tabell 2 viser
alderssammensetningen
institusjonstype
Tabell 2.
-29 år
30-39 år
40-49 år
50-59 år
60+
år
um
basis
og samlet.
Alder etter institusjonstype og kjønn. I prosent.
M
Prosent-
for begge kjønn innen hver
Klinikk
KIal
M
Kursted
K
Ialt
33
25
18
8
28
25
18
8
32
25
18
8
33
22
13
6
36
19
12
2
34
21
13
5
33
24
16
7
31
23
16
959
165
1124
639
89
728
1598
254
1852
18
18
18
18
20
18
18
18
18
76
67
76
72
61
72
76
67
76
41,4
40,9
41,3
38,4
36,7
38,2
40,2
39,4 40,1
40
40
40
36
35
36
38
37
Yngste
pasient
Eldste
sient
Gj.sn.alder
r
Median
alder
Total
K Ialt
M
Det fremgår av tabell 2 at de yngste pasientene
og den eldste 76 år.
I begge institusjonstypene
33
24
16
7
38
er 18 år
og både
blant menn og kvinner
, er det 30-åringene som utgjør den
største aldersgruppen
.
40-åringene
Blant klinikkpasientene
som representerer
mens det blant kurstedspasienter
Gjennomsnittsalderen
dvs.
år.
er de under 30 år.
for alle er 40 år, og medianen,
den alder som deler hele pasientgruppen
henholdsvis
halvparten
Gjennomsnittsalderen
kurstedspasientene
(Mann-Whitney,
er det
den nest største gruppen,
eldre og halvparten
er signifikant
i to med
yngre, er 38
lavere for
enn for klinikkpasientene.
z-verdi: 5.766.
P<0.001).
Dette gjelder
også for kvinner og menn hver for seg (z-verdi: 2.613.
P<0.01.
z-verdi: 5.200. P<0.001).
21
Den eldste pasientgruppen
pasientene,
entene.
er altså de mannlige
og den yngste er de kvinnelige
klinikk-
kurstedspasi-
Dette er kanskje noe overraskende
på bakgrunn
av det som tidligere er nevnt om hvilke grupper de to
institusjonstypene tar sikte på. Generelt er imidlertid
tabell 2 i overensstemmelse
med foreliggende
kunnskap
kjønn- og alderssammensetning.
Også årsmeldinger
tidligere
2, viser at menn
forskning
omtalt i kapittel
om
og
er i stort flertall og at de midlere aldersgrupper
dominerer,
mens unge
voksne og de eldste er underrepre-
sentert i forhold til normalbefolkningen.
Institusjonene
i utvalget
er spredt over hele landet.
Alle fylkene og omtrent halvparten
oppgitt som bostedskommune
av kommunene
er
for en eller flere pasienter.
Som ventet er det de folkerikeste kommunene som er
sterkest representert
institusjoner
analyser
.
er basert på
, egner materialet seg ikke for nærmere
av geografisk
representasjon
sjoner om eventuelle
misbruk
Men fordi utvalget
sammenhenger
og pasientandeler
Tar vi imidlertid
eller spekulamellom alkoholforbruk,
i nærmere avgrensede
utgangspunkt
i institusjonene
områder.
i et
fylke, kan vi se fra hvilke fylker disse institusjonene
rekrutterer
pasienter.
Enkelte institusjoner
Da finner vi store forskjeller.
får pasienter
og nesten
utelukkende
rekrutterer
pasienter
bare fra eget fylke
fra egen kommune, mens andre
fra et stort område og til dels
fra helt andre kanter av landet.
Generelt
gjelder det
at landet ser ut til å være delt i tre store regioner
som er " selvforsynt" med pasienter
.
Trøndelag og
Nord-Norge
er det området som har den høyeste
syningsgrad
- ingen av institusjonene
fra andre deler av landet.
selvfor-
her har pasienter
Sør- og
Vestlandet
den andre regionen hvor 92 prosent av institusjonenes
pasienter
også er hjemmehørende
i regionen.
Det er
utgjør
22
likevel en god del kryssing
av fylkesgrenser
innenfor
området,
noe som bl.a. forklares ved at det i Sogn og
Fjordane
ikke finnes en eneste institusjon
alkoholistomsorgen,
Hordaland
og pasienter
innen
herfra behandles
i
fylke.
Den tredje regionen utgjøres
Østlandsfylkene
fylkesgrenser
pasienter
.
av Oslo og de øvrige
Her er det også mye kryssing
av
, samtidig som det er et visst innslag av
fra Sør- og Vestlandet
.
Ser vi f.eks.
institusjonene i Oslo
, finner vi at 69 prosent av
pasientene
.
bor i Oslo
De fleste av de øvrige kommer
fra andre fylker i Østlandsområdet
øvrige Østlandsinstitusjoner
Østlandet,
.
Av de innlagte
kommer 63 prosent
. eks. i Akershus
ansvar for alkoholistinstitu-
sjoner, den såkalte regionalisering,
pene i flere
har vært på trap
å r og er gjennomført
. nr. 42, 1982-83).
av institusjonenes
og at
ikke er noen A-klinikker.
En lov om fylkeskommunalt
(Ot.prp
fra 1.
-
januar 1985
I praksis har en innsnevring
opptaksområde
for de flestes vedkom-
mende pågått gradvis i de senere årene og definerer
regionbegrepet
nokså omfattende
for så vidt realiteten
klare unntak
i 1981.
man
, var en regionalisering
Det er imidlertid
en del
, og disse kan neppe heller unngås i frem-
tiden hvis befolkningen
i forskjellige
et noenlunde
tilbud og hvis institusjoner
spesielle
i
fra
men hele 29 prosent kommer fra Oslo. Dette
skyldes bl.a. at det i Oslo ikke finnes kursteder
det f
på
likeverdig
områder skal ha
med
opplegg skal utnyttes maksimalt.
2. Innle elsessituas onen - initiativ o tvan
I denne delen skal vi se nærmere på innleggelsessituasjonen
og noen omstendigheter
initiativ
til innleggelsen
ved den, hvor kom pasienten
ved den
.
Hvem tok
, var det noe tvangselement
fra og i hvilken tilstand?
23
Først kan det nevnes at innleggelsene
holdsvis jevnt over hele
å ret og ingen måned eller
årstid skiller seg ut med spesielt
leggelser
.
Det utelukker
visse sesongvariasjoner
sprer seg for-
få eller mange inn-
likevel ikke at det kan være
både med hensyn til søkning og
faktisk innleggelseshyppighet
som vårt materiale
ikke
kan avdekke.
I halvparten av tilfellene er det pasienten selv som har
tatt initiativet
initiativtager
til innleggelsen
.
til innleggelse
eller mindre offentlige
Den nest hyppigste
, er forskjellige
instanser
takt med alkholmisbrukere
som ofte kommer i kon, f.eks. poliklinikk,
skapsnemnd , sosialkontor
mer
edru-
, familierådgivningskontor
og
privatpraktiserende lege. Disse står for 22 prosent av
innleggelsene
.
Videre er det 10 prosent av innleggel-
sene som er kommet i stand etter initiativ
eller
venner
, og de resterende
på ulike andre instanser
instans i denne
.
18 prosent
fordeler
Den hyppigst
" sekkegruppen
innen alkoholistomsorgen.
fra familie
seg
forekommende
" er andre institusjoner
I en del tilfeller
kan det
nok være uklart hvem som egentlig har tatt det opprinnelige initiativ
til en søknad om innleggelse
for en prosent av pasientene
, men bare
mangler denne opplysningen.
Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner når det
gjelder innleggelsesinitiativ
punkt i institusjonstype
.
Tar vi derimot utgangs-
, er det klare forskjeller.
Dette fremgår av tabell 3 hvor de få ubesvarte
er
utelatt.
Tabell 3 viser at over halvparten
sene for begge
initiativ
privatpersons
av klinikkinnleggel-
kjønn har skjedd
og nesten 70 prosent
initiativ.
Når det gjelder
på grunnlag av eget
etter
eget eller annen
kurstedspasi-
24
entene er denne prosenten
andre instansene
vesentlig
lavere, mens de
svarer for nærmere halvparten
av
mennenes innleggelser og nesten to tredjedeler av
kvinnenes
.
pasienter
Forskjellene
- og kursteds-
med hensyn til om innleggelsesinitiativet
den ene side
privatperson
signifikant
ble tatt
av pasienten
på
selv eller annen
eller på den annen side andre instanser,
for begge kjønn.
Ant.frihetsgrader=l.
Ant.frihetsgrader
si at i
mellom klinikk
klinikk
(Menn: x2
P<0.001.
= l.
Kvinner:
P<0.001
).
legger pasientene
er
= 40.71.
x2
= 20.30.
Satt på spissen kan en
seg inn, men i kursted
blir de innlagt.
Tabell 3. Innleggelsesmåteetter institusjonstypeog kjØnn.
I prosent.
Kursted
Menn
Kvinner
Klinikk
Menn
Kvinner
Innleggelsesmåte:
Eget initiativ
Andre privatpersoner
Lege, nemnd , o.l.
Annet
Sum
Prosentbasis
Når vi fører pasientenes
leggelsesinitiativ,
55
14
17
14
53
15
20
12
46
6
27
21
31
7
39
24
100
952
100
162
100
633
101
88
alder inn i analysen
av inn-
finner vi for klinikkpasientene
ingen klare sammenhenger
, men en viss tendens
til at det
privat initiativ spiller en større rolle for de eldre
pasientene
enn for de yngre
. Når det gjelder kursteds-
pasientene
er alderssammenhengen
klarere
kjønn, og særlig for de mannlige
gruppen,
tredjedeler
altså pasienter
grad gyldighet
. I den yngste manns-
opp til 30 år, er hele to
innlagt etter offentlig
pasientene
for begge
initiativ.
" blir innlagt" i kursted
i forhold til de yngre
At
, har altså i særlig
mennene.
25
Til innleggelsen
i klinikk
kommer 69 prosent av mennene
og 76 prosent av kvinnene fra egen bolig
henholdsvis
. Videre er det
17 og 10 prosent som kommer fra en avrus-
ningsstasjon.
pasientene
Det er altså bare 14 prosent
som har hatt et annet
bart før
innleggelsen.
av klinikk-
oppholdssted
umiddel-
Når det gjelder kurstedspasien-
tene er det ca. halvparten som kommer fra sin egen
bolig
og en fjerdedel kommer fra en avrusningsstasjon.
De øvrige kommer fra ulike institusjoner
A-klinikk
eller fengsel.
, i første rekke
Denne siste gruppen skal vi
komme tilbake til.
Bortsett
blir
fra at mennene i begge institusjonstyper
innlagt fra avrusningsstasjoner
det ingen påfallende
ret.
enn kvinnene,
kjønnsforskjeller
Som en kunne vente
oftere
er
i dette mønste-
, er pasienter
som kommer fra
egen bolig oftere innlagt etter eget eller annet privat
initiativ,
mens pasientene
innleggelsesinitiativ
eget
På bakgrunn av dette er det kanskje
å antyde noe om klientgruppenes
Klinikkpasientene
har tatt
overfor, oftere kommer fra andre
typer oppholdssted.
mulig
som andre instanser
motivasjon:
er oftere enn de andre innlagt etter
initiativ
og fra egen bolig - kurstedspasientenes
innleggelse
skjer oftere etter andres initiativ
og ved
overføring
fra andre institusjoner
, dels i og dels
utenfor alkoholistomsorgen.
imidlertid
komplisert
nærmere her .
Motivasjonsaspektet
En innfallsvinkel
på i hvilken grad pasientene
i forbindelse
sjelden . I vårt
drøftes
til det er å se nærmere
selv opplever
med innleggelsen
og edruskapsnemnder
holistomsorgen,
er
og skal ikke i sin helhet
.
en viss tvang
" Lov om edruskapsvern
" hjemler tvangsinnleggelse
men i praksis forekommer
dette meget
materiale er det ingen som er tvangs-
innlagt med slik hjemmel. Derimot er det en del pasienter som er innlagt direkte fra fengsel eller andre
institusjoner
i alko-
hvor andre lover gir adgang til å sone
26
deler av dom eller sikring i alkoholistomsorgens
tusjoner.
insti-
Disse pasientene er altså tvangsinnlagt i
institusjon,
men de har hatt en viss valgfrihet
når det
gjelder type institusjon.
De tvangsinnlagte, 4 prosent av mennene og 3 prosent av
kvinnene , skal vi omtale litt nærmere. Av de 65 mennene
det dreier
seg om, er 85
prosent i klinikk.
prosent innlagt i kursted og 15
Av de 8 kvinnene
er halvparten
lagt i kursted og halvparten i klinikk.
inn-
Både mennene og
kvinnene er yngre enn de øvrige pasientene
.
Den eldste
mannen er 50 år, og den eldste kvinnen er 38 år. Gjennomsnittsalderen er henholdsvis 28 år for menn og 30 år
for kvinner,
øvrige.
utvalget
henholdsvis
12 og 10 år yngre enn de
Det kan også nevnes
har pasienter
at il
av de 12 kurstedene
av denne kategorien,
men bare 3
av de 10 klinikkene.
Overfor den store majoriteten
av pasientene
brukt noen formelle tvangsmidler
.
er det ikke
Likevel kan også
mange av dem ha følt seg i en tvangssituasjon
slik at
innleggelse oppleves som "eneste utvei
".
lertid bare 15 prosent av pasientene
tende på spørsmålet
om de opplever tvang i den forstand
at de har fått et ultimatum
eller andre
.
Det er imid-
som svare bekref-
fra familie, arbeidsgiver
Det er forholdsvis
like mange menn og
kvinner og like mange eldre som yngre som oppgir dette.
Det er innleggelsesinitiativet
"bestemme"
om pasientene
som mest later til å
har fått et slikt ultimatum.
Av de som er innlagt etter initiativ
e.l., er det henholdsvis
prosent av kvinnene
klinikkpasientene
som svarer
bekreftende.
oftere er innlagt etter slikt initia-
tiv, er det forholdsvis
pasientene
fra familie, venner
29 prosent av mennene og 26
flere av dem enn av kursteds-
som opplever
tvang i denne betydning.
Fordi
i
27
Av alle pasientene er det altså 4 prosent som er juridisk tvangsinnlagt.
innlagt på
I tillegg
bakgrunn
er det 15 prosent som er
av det en kan kalle sosial tvang.
Disse er pasienter som har en slik sosial posisjon at
det er personer
i deres miljø som kan sette
makt " bak et krav om innleggelse.
er det antagelig
også
i institusjon,
slik
" sosial
Blant de resterende
at de fleste er "tvunget" inn
men da av omstendigheter
av deres eget rusmiddelbruk
.
ikke se bort fra at enkelte pasienter
som er frembragt
En kan imidlertid
på mer fritt
grunnlag
velger et institusjonsopphold
uten at de
egentlige
objektive
men deres
kriterier
totale livssituasjon
foretrekke
3.
Innle
- i
heller
foreligger,
er slik at institusjon
er å
det minste for en periode.
elsestilstanden
Pasientenes
psykiske og fysiske tilstand ved innleggel-
sen kan variere meget
.
De fleste institusjonene har
bestemmelser om at pasienten skal møte
edru. Dette blir
i praksis gjerne håndhevet med lempe, i hvilken grad
avhenger bl.a. av personalsituasjonen og de mulighetene
institusjonen
har for å drive akutt behandling
iske og psykiske
institusjonene
forkommen
abstinenssymptomer.
ta imot pasienter
tilstand,
av fys-
Ikke sjelden må
som er i en meget
preget av lengre tids hard drikking
og med ulike komplikasjoner.
Tabell
4 viser prosentandelen
grupper som etter personalets
forskjellige
oppfatning
"belastningstilstander
Disse er altså ikke medisinske
for personalets
umiddelbare
kunne sies å være belastninger
personalet
av forskjellige
.
pasient-
hadde fem
" ved innleggelsen.
diagnoser
inntrykk
, men uttrykk
av forhold som må
både for pasientene
og
Prosentene er beregnet på grunnlag av dem
28
det er gitt opplysninger
om på hvert av spørsmålene,
ikke i noen av undergruppene
men
er det mer enn 5 prosent
ubesvarte.
Den øverste linjen i tabell 4 viser hvordan alle pasientene fordeler seg.
Det er altså 30 prosent av pasi-
entene som møter påvirket ved innleggelsen, 26 prosent
av alkohol og 4 prosent av et eller flere andre stoffer.
"Stoffer" betyr her både illegale stoffer og legale
legemidler
nasjoner,
.
I en del tilfeller
forekommer
ulike kombi-
og ofte kan det nok være vanskelig
hva det er som gir sterkest utslag.
nenssymptomer
kombinert
Bakrus og absti-
preger 28 prosent av pasientene,
med en dårlig fysisk allmenntilstand.
ca. hver femte pasient,
belastningene
og bare 18
har ingen av de nevnte
ved innleggelsen.
Ser en på forholdet mellom klinikkenter, finner en at prosenttallene
med at kurstedspasientene
typer institusjoner
og kurstedspasifor alle belastning-
ene er lavere for de sistnevnte.
Dette henger sammen
oftere er innlagt fra andre
hvor de er blitt avruset og generelt
noe restituert.
Forskjellen
aldersgrupper
av mennene
går stort sett igjen i alle
.
Det er ikke overraskende
de eldre mennene i begge institusjonstypene
dårligere
ofte
Så vidt
mange som 71 prosent er i psykisk ubalanse
prosent,
å avgjøre
fysisk allmenntilstand
er preget av
enn de yngre, og at de
yngre oftere enn de eldre er påvirket
av stoff.
Også når det gjelder kvinnene er kurstedspasientene
mindre belastet
belastede
enn klinikkpasientene.
Den minst
gruppen av alle er kvinnelige
kurstedspasi-
enter under 40 år. Her finner en de laveste prosenttallene for fire av de fem belastningsgruppene,
tredjedel
av dem er ikke registrert
ningsgruppene.
Det er imidlertid
og en
i noen av belastogså denne gruppen som
at
29
har den laveste prosentbasis
og dette tilsier en viss
forsiktighet.
Tabell 4.
Tilstand
ved innleggelsen etter institusjonstype,
kjønn og alder.
Prosent som ved innleggelsenvar:
Påvirket
av
Alle
Påvirket
I bak - I dårlig I psykisk Intet
av andre rus
fysisk
ubalanse, av det
stoffer
alkoh.
asienter
absti-
nens
allmenn-nervøs
nevnte
tilstand
ini -a e
ini -menn
- 29 år
30 - 39 år
34
40 - 49 år
28
50 +
år
30
Klinikk kvinner
39 år
40 +
år
18
urste -a e
4
30
51
2
73
34
2
8
14
50
40
72
60
25
16
71
15
54
79
18
urste -menn
- 29 år
30 - 39 år
29
40 - 49 år
25
50 +
år
24
Kursted-kvinner
- 39 år
40 +
år
36
2
1
23
25
47
58
1
15
0
72
73
53
26
18
17
60
52
23
69
15
Både rus og bakrus går over etter relativt kort tid.
Det gjør derimot ikke alltid andre symptomer.
Tvert
imot kan det vise seg at tilstanden
etter hvert blir
alvorligere
Alt i alt er det vel
enn ved innleggelsen.
rimelig å si at pasientene
når de kommer til institu-
sjonen, er preget av det som opprinnelig
ble pasienter,
og at innleggelsessituasjonen
kan representere
situasjon
en faglig og menneskelig
gjorde at de
i seg selv
krevende
også for personalet.
4. Tidli ere innle
Spørsmålet
elser i institusjonen
om pasienten
institusjonen
vedkommende.
tidligere,
har vært innlagt i den samme
er besvart
for 98 prosents
Av disse er 59 prosent innlagt for første
gang og 19 prosent har vært innlagt bare en gang tidligere.
Enkelte har hatt
institusjonen.
detaljene,
Vi skal ikke
mer enn
ti opphold
gå nærmere
i den samme
inn på disse
men se litt på forholdet mellom førstegangs
30
og tidliger
innlagte. Antagelig
het fra institusjonens
er det mindre usikker-
side i angivelsen
mende pasient er kjent fra tidligere
av om vedkom-
eller ikke, enn det
eksakte antall innleggelser.
Andelen av førstegangsinnlagte
klinikk
, henholdsvis
statistisk
65 og 55 prosent.
signifikant
P<0.001
).
signifikant
i kursted er større enn i
.
er det også
mellom andelene av førstegangs-
innlagte menn og kvinner
.
I kurstedene
er så mange som
80 prosent av kvinnene førstegangsinnlagte
kene 65 prosent
henholdsvis
(x2=13.81
( x2=5.17
17 og 11
.
er
( x2=17 . 43. Ant.frihetsgr.=l.
I begge institusjonstypene
forskjeller
Forskjellen
.
Ant.frihetsgr
.= 1.
P<0.05),
prosent flere enn blant mennene
Ant.frihetsgr
.= l.
først og fremst de kvinnelige
den enkelte institusjon,
og i klinik-
P<0.001
pasientene
).
Det er altså
som er nye for
og i særlig grad gjelder dette
kurstedene.
Når det gjelder alder finner vi sammenheng
ningen en kunne forvente
begge institusjonstypene
30 år .
.
i den ret-
For mennene går skille i
mellom pasienter
over og under
Blant kvinnene finnes også denne sammenhengen
for klinikkpasientene,
pasientene
.
men derimot ikke for kursteds-
Av de sistnevnte
er det ca. 80 prosent både
av de yngre og de eldre
som er
Hvorfor denne pasientgruppen
bryter med det generelle
mønsteret
, er ikke umiddelbart
skal vi komme tilbake til i forbindelse
utvikling
og tidligere
ligere kontakt
forstå.
Dette
med misbruks-
i den enkelte pasients
med den samme
av de som tidligere
første innleggelsen
lett å
første gang.
behandlingskontakt.
Vi kjenner ikke detaljene
halvparten
innlagt for
tid-
institusjonen,
har vært innlagt,
skjedd i løpet av de
årene . For de øvrige går førstekontakten
men for
har den
siste tre
til dels langt
31
tilbake i tiden og for enkelte helt opp til 30 år. Det
betyr sannsynligvis
har lengre
at det finnes enkelte pasienter
" ansiennitet
som
" i den samme institusjonen
enn
noen av personalet.
5. Første an sinnla te
Som tidligere
løpsstudie
av førstegangs
de fire klinikkene
(1974) utført en for-
I vårt materiale
innlagte
.
for å gjøre enkelte
mellom de to utvalgene
pasientkategorien
som er gått
inngår også
fra tre av de samme klinik-
Vi har derfor muligheter
sammenligninger
enter
20 år etter
innlagte menn i 1960 og 1961 i
i Oslo.
en del førstegangs
kene .
-
nevnt har Bratfos
har forandret
.
for å se om denne
seg i løpet av de 20 år
Bratfos' undersøkelse
omfatter
478 pasi-
Etter de samme seleksjonskriteriene
ikke tidligere
institusjonsbehandlet
, dvs.
og hjemmehørende
menn,
i
Oslo, består den tilsvarende gruppen i vårt materiale av
68 pasienter
søkelsenes
.
Dette antallet og forskjeller
formål og metodikk
ved under-
, tillater bare forholdsvis
enkle sammenligninger.
Når det gjelder alder er det aldersgruppen
30-55 år som
dominerer , og i begge utvalgene utgjør denne ca. tre
fjerdedeler
av pasientene
henholdsvis
utvalg.
.
Gjennomsnittsalderen
43 år i Bratfos' utvalg og 42 år i vårt
En forventning
om at de førstegangsinnlagte
1981 skulle være yngre enn de fra 1960-61
være urimelig.
For det første på bakgrunn
holforbruket
har økt
som er viktigere
vesentlig
Hvis det er
av alkohc'-
var lavere
mer alvorlige
Oslo-menn,
alder
roblemer
gjenspeiles
.
og - hva
- yngre menn drakk
( Brun-Gulbrandsen
slik at det er blitt
blant yngre
av at alko-
for alkoholbruk
- årene
fra
, ville ikke
i denne perioden
i denne sammenhengen
det i klinikkpasientenes
omfanget
betydelig
mer og debutalderen
i 70-årene enn i 1950
problemer
er
1976).
alkohol-
altså ikke
På den annen side er
antagelig
bare en av flere,
32
og til dels ukjente faktorer
, som regulerer
klinikkinn-
leggelse.
Når det gjelder arbeids-
og boligforhold
store likheter mellom utvalgene
er det også
.
De fleste er ufaglærte
arbeidere
, men ca . 30 prosent var arbeidsløse ved inn-
leggelsen
. Vel halvparten
av begge utvalgene
har egen
bolig, mens de fleste av de øvrige bor på hybel eller
hos familie.
Utdanningsnivået
utvalget
.
er høyere
Slik er det
i 1981-utvalget
imidlertid
og det gjelder for begge utvalgene
enn i 1961-
også i befolkningen,
at utdanningsnivået
er lavere blant pasientene enn blant menn generelt i
Oslo .
Også når det gjelder sivilstandsmønster gjen-
speiles den generelle
skilsmisser
.
I Bratfos
utviklingen
, altså mot flere
utvalg var
det nærmere halv-
parten som levde i ekteskap og ca.en fjerdedel
skilt.
I vårt utvalg
Når det gjelder de kjennetegn som er
at de førstegangsinnlagte
forandret
menn i
seg lite i løpet
å si om den
og sivilstand
heter
.
av 20
gjenspeiler
år.
den generelle
Det
i utdanning
samfunnsutvik-
alderfordeling
innebærer dette antagelig
har
dreier seg så
og arbeids-
er det kanskje overraskende
- relativt til befolkningen
store lik-
velstandutviklingen
at de førstegangs-
-
er svakere stilt
i begynnelsen
av 1980-årene
sannsynligvis
også konsekvenser
mulighetene.
, kan en si
Oslo-klinikkene
På bakgrunn av den generelle
i samfunnet
innlagte
drøftet
" samme" gruppen . Forandringene
lingen, men når det gjelder
og boligforhold
var
er forholdet omvendt.
enn i 1960
-årene
. Dette har
for rehabiliterings-
33
KAPITTEL
IV:
OPPVEKSTSITUASJON
OG FAMILIEFORHOLD
Under temaet bakgrunnsopplysninger er det registreringsskjemaet stilt
spørsmål om oppvekstsituasjon, foreldres
alkoholvaner
utdanning.
og arbeidsforhold
, søskenforhold
For alle disse spørsmålene
pasientene
og egen
gjelder det at
har uttalt seg om forhold som ligger til dels
langt tilbake i tid, for enkelte over 60 år. Dessuten
har intervjuerne ved disse spørsmålene i meget liten
grad kunnet kontrollere og eventuelt korrigere
svarene.
Det er derfor i forhold til dette temaet, mer enn det
foregående, grunn til å ta et generelt forbehold når det
gjelder svarfordelinger
fortolkninger
og vise forsiktighet
ved
av dem.
1. Stabilitet - fravær fra h e et
Vi skal først
se på spørsmålet om pasientenes
situasjon,
hvem de
dvs.
fram til ca
Tabell 5.
oppvekst-
har bodd sammen med
. 15-års alderen.
Oppvekstsituasjon
Oppvokst hos:
Biologisk
i hovedsak
mor og far
Enslig mor
og evt.
stefar
Enslig far
og evt.
stemor
etter kjønn
. I prosent.
Menn
Kvinner
80
78
80
9
10
9
Ialt
1
1
1
3
4
3
Annen familie
2
4
2
Institusjon
3
3
3
100
100
100
1537
245
1782
Adoptiv
/fosterforeldre
Annet
Sum
Prosentbasis
Prosent ubesvart
2
4
2
4
4
34
Tabellen
viser at for fire prosent av begge kjønn fore-
ligger det ikke opplysninger
om oppvekstsituasjonen.
Av
de som har besvart er det 80 prosent av mennene og 78
prosent av kvinnene
biologisk
som i hovedsak har vokst opp hos
mor og far
.
Videre er det henholdsvis
9 og 10
prosent som har vokst opp hos enslig mor og eventuell
stefar og bare 1 prosent hos enslig far. De resterende
10 prosent fordeler seg nokså jevnt på de øvrige kategoriene
.
Det er bare ubetydelige
forskjeller
og kvinner og fordi menn tallmessig
tallene"
dominerer
, er "i alt
identiske med tallene for mennene.
I den tidligere
nevnte undersøkelsen
tivt utvalg av klienter
Sentralbyrå
1980
av et representa-
i alkoholistomsorgen
( Statistisk
), fant en at 72 prosent av mennene
hadde bodd hos begge foreldrene
ten".
mellom menn
" mesteparten
riale, men ingen påfallende
uoverensstemmelse
når en tar
hensyn til at det dreier seg om to noe forskjellige
valg .
av oppveks-
Det er altså åtte prosent færre enn i vårt mateut-
Tilsvarende tall finnes ikke for kvinner, og de
andre oppvekstkategoriene lar seg ikke sammenligne med
nevnte undersøkelse
. I "Levekårsundersøkelsen
1982 ), ble det stilt spørsmål
befolkningen
typer
til et
1980" (NOS
normalutvalg
av
om de noen gang hadde hatt forskjellige
oppvekstsituasjoner,
slik at svarene her ikke er
direkte sammenlignbare
.
er at når en av ti pasienter
ikke har vokst opp med i
det minste en av foreldrene,
Men det en
likevel
er det antagelig
nok kan si,
en rela-
tivt høy andel.
I forholdet mellom oppvekstsituasjon
og alder er det en
tendens til at pasienter under 30 år oftere enn de som
er eldre, har vokst opp hos enslig mor eller far.
øvrig er det ingen systematiske
forskjeller
At de yngre i dette utvalget noe sjeldnere
hos begge foreldrene
, tilsvarer
For
med alder.
har vokst opp
funnene i Levekårsunder-
35
søkelsen og gjenspeiler
først og fremst den økend ten-
densen til skilsmisse.
Spørsmålet
om pasienten
" noen gang før 15-års alderen
har vært innlagt på barnehjem,
sykehus e.l. i minst en
måned", og som var ment som et supplement
gående, viser seg å gi interessant
tilleggsinformasjon.
Den fremkommer
når vi kombinerer
oppvekstsituasjon
som vist i tabell 6.
Pasienter
pasientenes
som vi ikke har opplysninger
der oppveksttuasjon
i institusjon.
alder og
om når det gjel-
og fravær fra hjemmet,
Det er også de pasientene
til det fore-
er utelatt.
som hovedsakelig
har vokst opp
Likevel inngår 92 prosent av hele mate-
rialet i tabellen.
Tabell 6. "Innlagtbarnehjemo.l." etter kjønn, alder og
oppvekstsituasjon.
Innlagt:
Nei -3 mnd. 3+ mnd. Sum
Menn:
- 29 år Mor og far
Annet
81
30-39 år Mor og far
Annet
85
40-49 år Mor og far
Annet
86
50+ år
Mor og far
Annet
Kvinner:
- 39 år Mor og far
Annet
40+ år
I prosent.
61
11
11
8
28
100
100
218
64
69
7
10
8
21
100
100
420
81
70
9
12
5
18
100
100
281
60
83
6
6
5
11
100
100
298
53
64
5
4
5
32
100
100
101
22
67
8
10
3
24
100
101
76
21
89
90
Mor og far
Annet
Prosentbasis
89
Når det gjelder mennene er det en tendens til at med
økende nåværende
alder
rer "nei" på spørsmålet
, er det en økende andel som sva-
om fravær fra hjemmet.
Dette
gjelder både blant de som har vokst opp med
mor og far
og på annen måte. Men det er også slik at det innen
hver aldersgruppe
er forholdsvis
som har vokst opp med foreldrene
flere "
enn fra de øvrige.
nei"-svar
fra de
36
Bortsett
fra i den eldste mannsgruppen,
er denne for-
skjellen
statistisk
.
signifikant
Ant.frihetsgr.=1.
(-
29 år: x2=10.20.
P<0.01.
30-39 år: x2=10.07.
Ant.frihetsgr.=l.
P<0.01.
40-49 år: x2=8.11.
Ant.frihetsgr.=l.
P<0.01).
Det er imidlertid
merke seg at det ikke er det mer kortvarige
inntil tre
måneder,
som
forklarer
verd å
fravær,
forskjellene
- dette
forekommer omtrent like ofte ved begge oppvekstbetingelsene - men derimot fravær utover tre måneder.
Det samme mønsteret både mellom og i aldersgruppene,
finner en for kvinnenes
det signifikante
forskjeller
vekst- betingelsene
(-39 år: x2
x2=4.93
vedkommende
.
Også blant dem er
mellom de to ulike opp-
med hensyn til andelen
" nei"-svar.
=8.13. Ant.frihetsgr.= 1. P<0.01
. 40+år:
. Ant.frihetsgr.=l.P<0.05>.
Som tidligere
nevnt er det kanskje grunn til å anta at
de yngre pasientene
bedre enn de eldre, husker kort-
varige og kanskje uproblematiske
Vi skal derfor være forsiktige
, fravær fra hjemmet.
med å tolke aldersfor-
skjellene. Det som imidlertid er slående i tabell 6, er
at det innen hver aldersgruppe er betydelig høyere andeler av de pasientene
som ikke vokste opp sammen med
mor og far som har ett eller flere lengre fravær fra
hjemmet.
Som en foreløpig
konklusjon
5 kan tyde
forholdsvis
hatt den "
på at
normale
mange pasienter
" oppvekstsituasjon,
lende sammenligningsgrunnlag
dette.
kan vi si at selv om tabell
kan vi
ikke si
ikke har
pga. mang-
noe sikkert om
Det som imidlertid er helt klart er at på alle
alderstrinn
har vokst
er det en relativt høy andel
av dem som ikke
opp sammen med begge foreldrene
lengre perioder
med fravær fra hjemmet
lig å
indikasjon
ta som en
på ustabile
som har hatt
. Dette er rime-
oppvekstforhold.
37
2. Foreldres
arbeid o
I forbindelse
alkoholvaner
med spørsmålene
det meste av pasientens
tere forholdene
angitt
oppvekst",
for far.
mindre interesse
fordi
Spørsmålet
er av
de aller fleste har
, og fordi
mange tydeligvis
har
med en deltids-
om fars stilling er ubesvart
prosents vedkommende .
"i
skal vi kort kommen-
med å kode kombinasjoner
stilling.
stilling
Mors yrkesbetegnelse
, bl.a.
den som husmor
hatt problemer
om foreldrenes
for 5
Som en kunne vente, sprer stil-
lingsbetegnelsene seg over hele spektret og med omtrent
halvparten
Det har
oppgitt som
hjelpearbeider
liten hensikt
det er rimelig å
eller ikke,
å gå nærmere inn på detaljer, men
anta at det å ha hatt far
er av en viss
når vi ser
bort fra de
enten
er besvart
ikke
fraværende
fast
, er det
arbeid
dette er et
dere.
eller fagarbeider.
Det viser seg at
11 prosentene
hvor spørsmålet
eller far har vært død eller
5 prosent
hvis far ikke har vært i
i det meste av pasientens
oppvekst.
høyt eller lavt tall,
Det dreier
i fast arbeid
betydning.
Om
er vanskelig
å vur-
seg om et langt tidsrom med reell
arbeidsløshet
i visse perioder
spredningen
når det gjelder
, og den geografiske
oppvekststed
må også even-
tuelt vurderes.
Når det gjelder mennene
finner vi ingen forskjeller
undergrupper av alder og institusjonstype
gjelder kvinnene
.
finner vi derimot at prosentvis
ganger så mange av pasientene under 40
40 år, ikke hadde far i fast arbeid
rimelig på bakgrunn
bakgrunn
av geografiske
liggende er det allikevel
Når det
tre
å r som av de over
.
av den tidsperiode
vokste opp, men det kan selvfølgelig
i
Dette synes ikke
disse kvinnene
være rimelig på
eller andre forhold.
Me nær-
å se dette som en mulig indi-
kasjon på at nettopp kvinnene under 40 år har hatt noe
andre oppvekstbetingelser
det gjelder dette forholdet.
enn de øvrige pasientene
når
38
På spørsmålene om foreldrenes
av pasientens
besvare
oppvekst",
spørsmålene
mannlige
fars
ble det gitt muligheter
på en
til "vært til behandling".
alkoholvaner "i det meste
for å
skala fra "totalavholdende"
Tabell 7 viser hvordan de
og kvinnelige
pasientene
vurderer
henholdsvis
og mors alkoholvaner.
Det bør først bemerkes at andelene av ubesvarte på disse
spørsmålene
er høyere enn på noen av dem vi
Dette skyldes antagelig
hittil har
behandlet
.
"vet ikke
"- svar ikke var mulig og at spørsmålene
følgelig er "følsomme"
en kombinasjon
av at
selv-
slik at en del ikke har ønsket å
svare.
Når det gjelder opplevelsen
stor overensstemmelse
pasientene
.
av fars alkoholvaner
mellom de mannlige
er det
og kvinnelige
Begge kjønn har oppgitt en rimelig andel
totalavholdende i forhold til det vi vet om drikkevanene
i befolkningen
, men andelen av vanlige brukere er påfal-
lende lav (Nordlund 1977).
vanskelig
Imidlertid
kan det ha vært
for mange å skjelne mellom de tre første svar-
alternativene,
og det vesentlige
mellom problembruker
henholdsvis
skillet går jo egentlig
og ikkeproblembruker.
Det er altså
24 prosent av mennene og 27 prosent av kvin-
nene som har angitt far som problembruker
.
fjerde pasient oppgir at far hadde et problematisk
for-
hold til alkohol,
er imidlertid
er så å si et standardfunn
undersøkelser,
ikke
At hver
overraskende.
både i norske og utenlandske
at utvalg av alkoholmisbrukere
har en be-
tydelig høyere andel av fedre som også er alkoholmisbrukere enn det en finner i et tilfeldig
utvalg av be-
folkningen (Goodwin 1984). Dette gjelder både når en
som her , har basert seg på pasientenes egne utsagn, og
når en har kunnet benytte mer uavhengige
objektive
kriterier.
opplysninger
og
Det
39
Tabell 7.
Foreldrenes
alkoholvaner
etter kjønn
. I prosent.
Kvinner
Menn
Foreldrenes
alkoholvaner:
Mor
Far
Mor
Far
Totalavholden
16
55
14
47
Meget måteholden
32
31
35
31
Vanlig bruker
28
9
24
14
Problembruker
181
4-1
20-1
Vært til
6J
behandlin
1J
V
100
101
1455
1488
230
236
9
Som en kunne vente er mors alkoholbruk
langt mer beskje-
ningene
: Henholdsvis
av kvinnene
hetsgr.=
mødres
1.P<
7
kjønnsforskjell
9
i oppfat-
5 prosent av mennene og 9 prosent
oppgir mor som problembruker
skjellen er statistisk
signifikant.
0.02).
og denne for-
(x2=5.90 Ant.fri-
Spørsmålet
om alkoholmisbrukeres
forhold til alkohol er ikke så ofte behandlet
litteraturen.
å sammenligne
antall pasienter
Den undersøkelsen
med vårt materiale
som det er mest rimelig
, omfatter
et større
25 prosent av pasientenes
fedre og 5 prosent av mødrene av pasientene
angitt å være misbrukere
.
man en tendens til at de kvinnelige
enn de mannlige
i
av begge kjønn fra en klinikk i Oslo.
Her fant man at henholdsvis
selv ble
Også i dette materialet
pasientene
oftere
opplevde både far og mor som misbrukere
( Bjørk og Tollefsen
1982).
2J
100
Prosent ubesvart
den, men med en interessant
F 9
100
Sum
Prosentbasis
F 27
F5
F24
7-1
fant
7
40
Overensstemmelsen
i de empiriske
funn kan ikke uten
videre tolkes som uttrykk for faktiske
gjelder misbrukerforeldres
tolkningsmuligheter
brukere,
alkoholvaner
. Den viktigste
som folk flest
kvinnelig
behandlet
forhold når det
" misbruk
.
er kanskje at mis-
, er mindre tolerante
".
Men, som nevnt
oftere enn mannlige
overfor
, spørsmålet
og det kan være en rimelig hypotese
lige misbrukere
Det er flere
er lite
at kvinne-
har en misbrukende
mor.
I den neste tabellen
mellom foreldrenes
skal vi se nærmere på sammenhengen
alkoholvaner
De tre første svaralternativene
sammen til en kategori,
og pasientenes
alder.
i tabell 7 er slått
"vanlig bruk", og de to siste
til "problembruk".
Yngste kvinnegruppe
skiller seg ut med en forholdsvis
høy prosent ubesvart
.
flere av disse pasientene
irrelevante
har opplevd spørsmålene
som
fordi de oftere ikke har vokst opp sammen
med far og
hjemmet.
Dette kan skyldes at relativt
/ eller mor og oftest har hatt fravær fra
( Jfr. tabell 5 og 6.) Den øverste delen av
tabellen viser at av de 283 mennene under 30 år som vi
har opplysninger
om, har 66 prosent karakterisert
far som vanlig alkoholbruker
bruker
.
og 34 prosent som problem-
Med økende alder er "vanlig"prosenten
og færre karakteriserer
samme mønsteret
far som problembruker.
finner vi for kvinnenes
innen hver aldersgruppe
problembrukende
alkoholvaner
er prosenttallene
Det
vedkommende,
.
men
Når det gjelder mors
for problembruk
lavere, men også her gjenfinner
signifikant
stigende,
har kvinnene en større andel
fedre enn mennene
klare sammenhengen
sin
med alder.
betydelig
vi for begge kjønn den
Denne sammenhengen
for begge kjønn og både for mors og fars
er
41
alkoholvaner.
P<0.001.
(Menn:
mor: Gamma = 0.392.
Menn : far: G=-0,281.
Kvinner: mor: G
far: G=-0.482.
Tabell 8.
=-0.609.
z=-6.584
z=-5.660
I prosent.
-29
Far:
'Vanlig bruk"
-39
Menn
-49
-59
Kvinner
-29
- 39
-49
50+
86
14
92
8
53
47
68
32
80
20
90
10
283
10
499
6
336
11
231
9
106
9
51
18
73
6
55
7
51
7
94
6
97
3
99
1
99
1
83
17
88
12
96
4
100
0
510
4
347
8
233
9
106
9
54
13
75
4
57
3
50
9
.
8
292
8
Også i Bjørk og Tollefsens
(1982) materiale
til slike sammenhenger,
gruppen var relativt
ved inndeling
60+
og alder.
76
24
92
net tendenser
etter kjønn
76
24
um
Problembruk
um
Prosentbasis
Prosent ubesv
. P<0.001. Kvinner:
66
34
Problembruk
"vanlig bruk"
. P<0.001.
z=-5.315. P<0.001).
Foreldrenes alkoholvaner
Prosentbasis
Prosent ubesv.
Mor:
z=-4.990.
ble det fun-
men fordi kvinne-
liten, ble tallene langt mer usikre
etter alder.
I vårt materiale
er sammen-
hengen entydig - hvorfor er det vanskeligere
å si noe
om. Det er flere forklaringsmuligheter og vi skal antyde noen.
For det første har alkoholbruket i befolkningen og dermed sannsynligvis
betydelig
også
i det tidsrommet
andelen av problembrukere,
det her er tale om.
økt
Det er
altså rimelig å regne med at en langt større del av de
som vokste opp i 1960- og 1970problematisk
før krigen.
årene har
forhold til alkohol
enn de
Men dette er neppe tilstrekkelig
klare at fire til fem ganger
som vokste opp
til å for-
så mange av
entene som av de eldre, har problembrukende
foreldre med et
de yngre pasi-
foreldre.
42
En annen forklaringsmulighet, som vi også har antydet
tidligere, er at de yngre som har oppveksttiden
nærmere,
reelt sett husker bedre og således rapporterer mer korrekt.
Det kan
også
dens til å idyllisere
hevdes at eldre oftere har en ten-
"de gode, gamle dager" og sin egen
"lykkelig barndom".
en også som
Men som en
en tredje mulighet
motsetning
til dette kan
, tenke seg
at det er de
eldste som er ærligst. De yngre vil ha et behov for nettopp fordi de i så ung alder er pasienter - å unnskylde og forklare
sin egen pasientstatus
holdene i hjemmet var vanskelige;
lige
og miljømessige
med at for-
de er ofre for arve-
faktorer.
Ytterligere en forklaringsmulighet bygger på
forskning
som på en nokså
nyere
overbevisende
måte tyder på,
men selvfølgelig ikke endelig beviser, at foreldrenes
alkoholmisbruk
er den sikreste av en rekke prediktorer
for i hvert fall
sønners
senere forhold til alkohol
(Vaillant 1983). Når altså personer allerede i 20-års
alderen blir pasienter
i klinikker
og kursteder,
er det
fordi så vidt mange av dem har foreldre
som også er mis-
brukere. Men ingen av de nevnte forklaringsmulighetene
utelukker
hverandre,
og vi har ikke tilstrekkelige
data
til å foreta en avgjørende test.
Til slutt i dette avsnittet
holdet mellom
tene
samlet
skal vi i tabell 9 vise for-
fars og mors
.
har opplysninger
Her er bare
alkoholvaner
de klientene
om både for mor og far.
Hvis en først leser tabellen vertikalt,
trykk av i hvilken grad far "
vaner.
for alle klientatt med som vi
får en et innbestemmer " mors alkohol-
Av de 269 totalavholdende
fedre var det hele 96
prosent som også hadde hustruer som var totalavholdende,
og bare 1 prosent av disse totalavholdende
problembrukende
ektefelle.
menn hadde en
Når vi tar utgangspunkt
i
43
mødre som var totalavholdende
talt etter
og leser tabellen
de understrekede
tallene,
horison-
finner vi at bare
28 prosent av deres ektemenn også var totalavholdende.
Halvparten
brukere,
av ektemennene
var måteholdende
eller vanlige
og 20 prosent var problembrukere.
Ser vi på
problembrukende fedre finner vi at hele 45 prosent av
dem hadde totalavholdende hustruer og bare 11 prosent
hadde hustruer som selv var problembrukere
. Når vi deri-
mot tar utgangspunkt i de 80 problembrukende kvinnene,
ser vi at 4 prosent av deres ektemenn var totalavhold-
ende mens hele 56 prosent var problembrukere.
Tabell 9
.
Mors og fars alkoholvaner.
Fars alkoholvaner:
Totalavh. Måteh./vanlig Problembruk
Sum Prosent
basis
Mors
slk. vaner:
Totalavh
96
.
47
45
28
3
Måteh. / vanlig
52
50
73
1
Sum:
100
Prosentbasis 269
100
905
25
99
677
43
1
Problembruk
20
3
11
4
40
56
100
996
100
80
99
397
1662
Tabell 9 gir altså inntrykk av at mennene i en viss
forstand bestemmer
ektefellens
alkoholvaner
.
Motsatt
later det til å ha lite å bety for mannens alkoholvaner
hvordan hustruens
kvinnene
vaner er
som har problemer
partner med et problematisk
overensstemmelse
og i norsk materiale
.
At over halvparten
også har en ektemann
forhold til alkohol,
med tidligere
av de
eller
er i
funn, både internasjonalt
( Bjørk og Tollefsen
1982).
44
3. Søsken o
alkoholvaner
I forbindelse
med "Levekårsundersøkelsen
1982 ), ble det stilt spørsmål
befolkningen
til tilfeldige
på ulike alderstrinn
de hadde eller hadde hatt.
1980" (NOS
utvalg av
om hvor mange søsken
Det viste seg at søskenflok-
kene her i landet er blitt stadig mindre de siste 70-80
årene .
Andelen med to eller færre søsken har blitt
større mens andelen med mer enn tre søsken har minket.
Denne tendensen
er det ca
finner vi også i vårt materiale
. 20 prosent av pasientene
.
F.eks.
under 30 år som har
fire eller flere søsken, mens dette er tilfelle
for pro-
sentvis dobbelt så mange av pasientene over 60 år. Selv
om vi altså gjenfinner
imidlertid
det generelle
et påfallende
befolkningen
Pasienter
mønsteret
avvik fra forholdene
normal-
når det gjelder de eldre pasientene:
over 50 år er dobbelt så ofte enebarn som
normalbefolkningen
på samme alder
kommer fra søskenflokker
forklaringen
let ved f
med minst fire søsken.
adoptivsøsken
vanskelig
Det er
enn for de yngre.
relevant er kanskje at de eldre pasientene
ikke,
.
oftere enn de
som i Levekårsundersøkelsen
anta at vi har
funn som så
portert tidligere
Mer
I vår spørsmålsformuler-
sitt sagt at disse skulle regnes med
vil vi
spørsmå-
og halvsøsken.
yngre har søsken som er døde
overraskende
Noe av
å forstå at dette skulle gi andre
utslag for de eldre pasientene
ing ble det
.
, ekspli-
Men på tross av
å gjøre med et reelt og noe
vidt vites
ikke har vært rap-
, i hvert fall ikke i norsk
litteratur.
Særlig i noe eldre psykologisk litteratur har det vært
fremsatt
flere hypoteser
om sammenhenger
karaktertrekk
eller eventuelle
atferdsavvik
og fødselsnummer
de pasientene
færre
og even-
om hvordan man skulle besvare
. eks.
imidlertid
, og 20 prosent
kan ligge i spørsmålsformuleringen
tuell usikkerhet
dette
er det
disposisjoner
mellom ulike
for senere
i en søskenrekke.
som har søsken, ser
plasseringen
Blant
i søs-
45
kenrekken
ut til
å være helt
andre ord hverken
andre
tilfeldig.
flere førstefødte,
plasseringer
i søskenflokken
Det er med
yngstebarn
eller
enn det sannsynlig-
heten skulle tilsi.
I en norsk undersøkelse
av mannlige
Stavangerdistriktet,
alkoholmisbrukere
ble det funnet at forholdsvis
av dem enn i et kontrollmateriale
var misbrukere
påvist
( Engeset og Idsøe 1958
). Videre ble det
at brødrene til de som kom fra
Kan
tilsvarende
" misbrukerhjem"
som misbruk-
forhold påvises
i pasientmateri-
alet hvor vi altså ikke kan skille
søstre
mellom brødre og
og hvor vi heller ikke egentlig
kan karakterisere
hjemmet nærmere enn ved å angi far som misbruker
ikke?
Det viser seg at av de pasientene
de har søsken
eller bror
alkoholproblemer
prosent av alle søsknene
tall
vi i en søskenflokk
I hvilken
Denne omfatter
vante
alkoholvaner spiller inn
bare pasienter
finner
for søskens
i tabell 10.
som vi har alle
de rele-
om.
pasientene
som har oppgitt at de har
eller bror og far var vanlig alkoholbruker,
" bare " 8 prosent av tilfellene
eller broren også alkoholproblematiker.
som hadde
utslaget
, skal vi se nærmere på
opplysningene
en søster
å ha problemer.
på fem hvor alle er misbrukere.
Av de 254 mannlige
var i
blir angitt
og i alt 9
, og det mest ekstreme
grad fars
alkoholforhold
eller
som oppgir at
, er det 21 prosent som har minst en søster
som også har
Dette er høye
flere
, hadde brødre som også
oftere enn de øvrige også ble karakterisert
ere.
i
en søster
denne søsteren
Av de 87
mennene
eller bror og far som problembruker,
er i hele 20 prosent av tilfellene
vedkommende
også mis-
bruker. Ser en videre på menn med to og tre eller flere
søsken finner en at andelen ikke-misbrukende
ned.
Dette er del:. t utslag av at det vil
søsken går
være mer
46
sannsynlig
å finne misbrukere
i en større søskenflokk
enn i en mindre. Det interessante er imidlertid hvor
utslagsgivende fars alkoholvaner er. I alle de tre
undergruppene
av mannsutvalget
statistisk
signifikant.
P<0.01.
x2=5.66
Ant.frihetsgr.=l.
(x2=7.95.
. Ant.frihetsgr.=l.
P<0.02. x2=10.48.
Den samme tendensen,
finner vi blant kvinnene
ikke tillater ytterligere
Vårt materiale
hvor
men
antallet
oppdeling.
bekrefter
. Det innebærer
misbrukere
Ant.frihetsgr.=1.
P<0.01).
ikke signifikant,
ere funn
er dette forholdet
altså
Engeset og
at sannsynligheten
blant søsken av misbrukere
høyere enn blant tilfeldige
Idsøes tidlig-
for å finne
, er betydelig
personer, og at denne sann-
synligheten omtrent fordobles når vi også vet
at søsk-
nene hadde en problembrukende far. Blant
det f.eks. slik at
pasientene er
av menn med tre eller
flere søsken og
misbrukende far, er i hele 40 prosent av tilfellene også
minst en av de andre søskenene
spørsmål
er om dette
populasjon,
Tabell 10.
Menn:
1 søsken
2 søsken
Et annet
kan generaliseres
f.eks.
misbrukere
til en større
generelt
Søsken med alkoholproblemer
i befolkningen.
etter
kjønn
søskenog fars alkoholvaner.I prosent.
Antall søsken med problemer:
0
1
2
3+
Sum
Vanlig far
92
8
Problemfar
80
20
Vanlig far
85
14
Problemfar
72
22
3+ søsken Vanlig far
75
Problemfar
Kvinner
med
s sken
misbruker.
Vanlig far
Problemfar
83
65
20
60
22
27
100
Prosentbasis
254
100
1
100
100
6
4
32
1
6
4
8
100
2
1
0
100
100
, antall
87
227
79
516
100
131
144
51
47
4.
Utdanning
I den voksne norske befolkning har de eldre generel kortere utdanning enn de yngre, og det ville være rimelig å
forvente en sammenheng med alder også når det gjelder
pasientene
.
dette forholder
lige klinikk-
I tabell 11 og 12 skal vi vise hvordan
seg for henholdsvis
og kurstedspasienter
sammenlignet
mannlige
og kvinne-
på ulike aldersnivå
med befolkningen
i tilsvarende
alders-
grupper.
I den mannlige befolkningen har 59 prosent av
20-åringene
til 30
utdanning
på gymnasnivå
i gruppen 50-69
på at "gymnasnivå
Statistisk
å r.
Sentralbyrås
legg, kvalifiserer
kode som omfatter
alder,
på 10 år".
for gymnasnivå.
men denne
går faktisk i motsatt
edruskapsnemndene
retning.
stillet i forhold til sine jevnaldrende
enn de eldre klientene".
holistomsorgens
I den forbindelse
i befolkningen
institusjoner
Sentralbyrå
alko-
1980).
alderssammensetningen
valgene og en mer indirekte
måte å beregne
nivå på for vårt utvalgs vedkommende.
antall års utdanning,
av klienter
ble det funnet et noe
(Statistisk
Det kan skyldes den ulike
gjelder i
pasientmaterialet.
nevnte undersøkelsen
høyere utdanningsnivå.
ble
er dårligere
Denne konklusjonen
i dett
av registreringsskjemaet
Det er
Den samme ten-
med at "de yngre klientene
I den tidligere
med
klar, ble funnet blant klienter ved
( Krogh 1971).
enda sterkere grad
i til-
Både blant klinikk-
altså de eldste som har best utdanning.
det konkludert
"utdanninger
er det også en sammenheng
densen, men ikke så
med
Det betyr at f.eks.
med tre års faglig utdannelse
og kurstedspasientene
synker
Her skal en være oppmerksom
" er brukt i overensstemmelse
med en samlet varighet
syv-års folkeskole
og prosenten
utdannings-
Som det fremgår
er det ikke spurt direkte om
men brukt en kombinasjon
av all-
ut-
48
mennutdanning
og tilleggsutdanning.
Når det gjelder
forholdet mellom klinikk- og kurstedspasienter har de
førstnevnte
i alle aldersgrupper
det høyeste utdannings-
nivå, og mellom de to eldste gruppene
statistisk
P<0.05.
x2=8.676.
Tabell 11.
Klinikk:
-29 år
30-39 år
40-49 år
50+ år
Kursted:
-29 år
30-39 år
40-49 år
50+ år
Mannlig
befolkning"
20-29 år
30-39 år
40-49 år
50-69 år
"
signifikant.
(x2=5.36.
er forskjellene
Ant.frihetsgr.=1.
Ant.frihetsgr.=l.
P<0.0l).
Mannlige pasienters utdanningsnivåetter
institusjonstype
og alder.
I prosent.
Under
asnivå
Gymnasnivå
eller h ere Sum
Prosent
basis
Prosent
ubesvart
63
58
47
37
42
53
100
100
100
314
231
236
2
4
5
82
73
70
63
18
27
30
37
100
100
100
100
152
203
123
114
7
5
11
8
41
47
58
70
59
53
42
30
100
100
100
100
:
304409
231671
204301
430012
Kilde: Utdanningsstatistikk. Utdanningen til personer
16 år og over 1. oktober 1975. NOS A 935.
Tabell 12 viser at de kvinnelige
har et betydelig
pasienten
lavere utdanningsnivå
ende gruppen i befolkningen.
latende har bedre utdanning
enn den tilsvar-
At de over 40 år tilsyneenn befolkningen
skyldes i første rekke at aldersfordelingen
serer" pasientene
dem.
pene.
under 40 år
ellers,
"favori-
fordi det er færre av de eldste blant
Dette gjelder for øvrig også de eldste mannsgrupOgså blant kvinnene
mellom klinikk-
er det en klar forskjell
og kurstedspasientene,
og for den yngste
gruppen er denne statistisk
signifikant.
(x2=12.77.
Ant.frihetsgr.=1.
Påfallende
lavt er utdan-
P<0.001).
ningsnivået blant de yngste kvinnelige kurstedspasientene hvor bare 5 prosent er på gymnasnivå.
tivt små prosentbasene
siktighet.
tilsier imidlertid
De rela-
en viss for-
4
4
2
1
49
Tabell 12
.
Utdanning
:
Kvinnelige pasienters utdanningsnivå etter
institusjonstype og alder. I prosent.
Klinikk
Kursted
- 39 år 40 + å r -39 år 40
Under gØasniv
Gymnasnivå eller
h ere
29
Sum
Prosentbasis
Prosent ubesvart
52
100
73
10
100
82
2
Kvinnelig befolkning
+ år 20 - 39 år 40-69 år
5
32
49
100
55
7
100
28
7
21
100
513 678
3
100
659 106
1
Kilde: Som tabell 11.
En bakgrunnsopplysning
som har en viss sammenheng
med
utdanning, er spørsmålet om pasientene har vært til
sjøs . Det er besvart av 96 prosent av mennene og 95
prosent av kvinnene.
bekreftende
Av disse ble spørsmålet
av henholdsvis
besvart
56 og 12 prosent.
Av dem som
har vært til sjøs, har de fleste kortere fartstid enn 5
år. Dette gjelder så å si alle kvinnene
som vi i det
følgende vil se bort fra.
Det foreligger
ingen nyere data som gir holdepunkter
å si noe om hvor mange av den voksne mannlige
som har vært til sjøs
undersøkelse
til at
.
utvalg
(Brun-Gulbrandsen
og Irgens
- Jensen 1964).
kur- og tilsynshjempasienter
var det 38 prosent som svarte bekreftende
spørsmål
manningen
.
På tross av den generelle
I dette ar-
av mannsamme år,
på et lignende
utviklingen
til sjøs, er det altså i vårt materiale
ligere 18 prosent som svarer bekreftende
klaringen
befolkning
sjøfart i kortere eller lengre tid
det referert at i en undersøkelse
lige klinikk-,
av be-
ytter.
Noe av for-
på dette kan skyldes selve spørsmålsformuler-
ingene hvor fartstid
helt ned til
nes, at det ikke skilles mellom utenriksfart
i 1962, kom en
ca. 18 prosent av den voksne mannlige
beidet blir
befolkning
Men ved en landsomfattende
av et representativt
hadde vært i utenriks
for
og at det kan
fiske skulle oppfattes.
ha vært noe tvil
i mnd.
kunne medreg-
og innenriksom hvordan f.eks.
50
Det finnes imidlertid
høyere andeler
også undersøkelser
av menn som
som viser til
har vært til
utvalg av mannlige løsgjengere i Oslo,
sjøs.
76 proRamsøy m.fl. 1971), og i
et utvalg av klienter ved en avrusningsstasjon
69 (Gudjonsson
1973).
som også våre data er en bekreftelse
et
var det
sent som hadde vært til sjøs (
var prosenten
I
i Oslo
Det som er klart og
på, er at i utvalg
av mannlige alkoholmisbrukere finner en forholdsvis
langt flere personer
som oppgir at de har vært til sjøs
enn i utvalg av normalbefolkningen.
er, vil sannsynligvis
oppvekststed
Hvor stor andelene
variere bl.
a. med mennenes
og en del andre forhold.
ikke uten videre bruke betegnelsen
alder,
Vi vil imidlertid
"
sjømann ", fordi det
er grunn til å tro at bare en mindre del av dem som har
vært til sjøs har sjøen som sin hovedarbeidsplass og
majoriteten
har en relativ kort fartstid.
Vi har ikke tilstrekkelige
data til å gå videre med en
analyse av i hvilken grad sjøfartstid
gjørende
for misbruksutviklingen.
kan ha
vært
av-
Det bør imidlertid
nevnes at de som har vært mer enn fem år til sjøs, oppgir samme alder for når alkoholbruken
som de som ikke har vært til sjøs.
ble problematisk
De som har kortere
fartstid enn fem år skiller seg derimot signifikant
med gjennomsnittlig
ut
tre år lavere "problemalder".
kan bety at disse sistnevnte
hadde problemer
de gikk til sjøs, eller at de ut,.iklet problemer
tidlig i sin sjømannskarriere
at fartstiden
Det
allerede
da
så vidt
av den grunn
ikke ble lenger, f.eks. på grunn av hyrenektelse.
Når vi sammenligner
de mennene
de øvrige, er det ingen forskjeller
bakgrunnsopplysningene
som har vært til sjøs med
når det gjelder de
som tidligere
er drøftet.
Vi
51
finner
også som
i normalbefolkningen,
at forholdsvis
flere fra fylker som Rogaland og Nordland har vært til
sjøs, mens forholdsvis
færre kommer
som Hedmark og Oppland.
fra innlandsfylker
52
KAPITTEL
V:
AKTUELL
Hensikten
med spørsmålene
var å få et
SOSIAL
inntrykk
tiden før innleggelsen
SITUASJON
som omtales i dette kapitlet,
av pasientenes
sosiale situasjon
og til en viss
este års utvikling
.
grad også de sen-
Dette er av interesse i seg selv,
men spesielt viktig i forhold til en eventuell
oppfølging
av pasientene
istomsorgens
allerede
i
pasienters
.
senere
En del kunnskap
sosiale situasjon
- en vet f.
eks. at deres
om alkohol-
foreligger
sivilstandsforhold
forhold til arbeidslivet
er avvikende
i normalbefolkningen.
Vi skal ikke gå i detalj på slike
og
fra det vi finner
områder, men på visse områder er kunnskapen svært mangelfull
og som nevnt
, er "gammel kunnskap
på et så vidt stort og representativt
materiale
" ikke basert
som vi
her presenterer.
1. Arbeidsforhold.
Når det gjelder forholdet til arbeidslivet
ved innleg-
gelsen, er det bare halvparten
av pasientene
seg å være egentlig yrkesaktive
arbeidsløse
eller trygdet.
som blir oppgitt,
pearbeider
faller ca.
er det fag-, spesialarbeider
to tredjedeler
når vi
av de pasientene
og hjel-
Både for menn og kvinner
av betegnelsene
også
og ledende stillinger
tert blant pasientene,
er enten
Av de stillingsbetegnelsene
som dominerer.
lekategorien
nærsjiktet
og halvparten
inkluderer
i denne sam"husmor".
men vi finner forholdsvis
flere
som er over 40 år på dette nivået.
og de øvrige.
fremstillingen
Funksjo-
er klart underrepresen-
skal ikke gå inn på de enkelte stillingsbetegnelser,
konsentrere
som viser
Vi
men
om de som faktisk er i arbeid
Tabell 13 viser hvordan de mannlige
entene fordeler seg etter institusjonstype
og alder.
pasi-
53
Det fremgår av tabellen at kurstedspasienter
gruppen 40 - 49 år har en betydelig
i alders-
høyere prosent ube-
svarte enn noen av de øvrige undergruppene
seg å kunne tilbakeføres
til ett
. Dette viser
kursted som har en
gjennomgående dårligere utfyllingsgrad av skjemaene enn
de andre institusjonene
.
at dette skyldes spesielle
Det er liten grunn
forhold ved pasientgruppen,
og selv om det skaper større usikkerhet
neppe noen systematisk
, foreligger det
skjevhet.
Tabell 13 viser at de mannlige
klinikkpasientene
større grad enn kurstedspasientene
skjellen
til å tro
i langt
er yrkesaktive.
For-
skyldes ikke andelen av trygdede
den samme . Derimot er halvparten
arbeidsløse,
Tabell 13.
Arbeids-
som er så å si
av kurstedspasientene
men mindre enn en tredjedel
Mannlige pasienters
av de andre.
arbeidsforhold etter
institusjonstypeog alder. I prosent.
Klinikk
-29 -39 -49 50+ I alt
Kursted
-29 -39 -49 50+ I alt Total
forhold:
ArbeidslØs 50 33 22 12
I arbeid
49 63 65 57
Tr det
1
4 13 31
um
Prosentbasis
147 316 234 246 934
Prosent
ubesv.
3
1
3
0
2
28
59
13
76 51 37 23
22 39 49 39
2 10 15 38
49
36
15
156 210 124 120
610
5
Når vi ser på prosentfordelingene
1
10
3
i aldersgruppene
36
50
14
1553
5
fin-
ner vi et svært ensartet mønster innenfor begge institusjonstypene.
Det er for det første 30- og 40-åringene
som oftest og de under 30 år som sjeldnest,
ved innleggelsen.
Andelen av arbeidsløse
var i arbeid
faller med
økende alder, mens det motsatte
er tilfelle med andelen
av trygdede.
har i alle aldersgrupper
Klinikkpasientene
en høyere prosent yrkesaktive
arbeidsløse
og en lavere prosent
enn kurstedspasientene.
3
54
Tabell 14.
Kvinnelige pasienters arbeidsforhold etter institusjonstype o
alder. I prosent.
Klinikk
40+
-39
I alt
Kursted
40+
I alt
-39
Total
Arbeidsforhold:
Arbeidsløs
I arbeid
Tr det
Ø
Prosentbasis
Prosent ubesv
.
34
52
14
8
70
22
21
61
18
49
42
9
27
40
33
41
41
17
28
54
18
77
5
83
1
160
3
57
3
30
0
87
2
247
3
Tabell 14 tilsvarer
tabell 13 når det gjelder de kvinne-
lige pasientene
.
Totalfordelingen
av alle kvinnene
nokså lik den for mennene og med forbehold
prosentbasis,
er mønsteret
det samme .
i aldergruppene
er
om lavere
stort sett
Det er klinikkpasientene som har den største
andelen av yrkesaktive
og når det gjelder de av dem som
er over 40 år, var hele 70 prosent i arbeid.
Dette er
en større andel enn i noen annen aldersgruppe uansett
kjønn og signifikant
(x2=6,19.
Ant.frihetsgr.=1.
Om pasientene
sestiden,
flere enn i den yngr kvinnegruppen.
har vært i arbeid eller ikke på innleggel-
gir selvfølgelig
deres deltakelse
P<0.02).
ikke et fullstendig
i arbeidslivet.
får en gjennom spørsmålet
bilde av
Et visst supplement
om hvor lenge de har vært i
lønnet arbeid de siste 12 månedene
før innleggelsen.
Det viser seg at det er få pasienter som overhodet ikke
har vært i arbeid det siste året.
Av de trygdede men-
nene er det bare 3 prosent som har vært i arbeid i minst
6 måneder
del.
, men av de arbeidsløse
er det ca. en tredje-
På den annen side har de som har vært i arbeid,
ikke alltid arbeidet hele året.
Bare ca. tre fjerde-
deler av dem har arbeidet
I alle de tre kategoriene
mer enn 6 måneder.
er det klinikkpasientene
har den høyeste prosent arbeidsdeltakelse.
det 82 prosent av klinikkpasientene
har arbeidet mer enn halvparten
som
F.eks. er
som er i arbeid som
av det siste året, men
bare 61 prosent av kurstedspasientene
.
Kvinnene
har
55
tilsynelatende
en enda dårligere
arbeidsdeltakelse
mennene . Her skal en imidlertid
det i forbindelse
være
med deltidsstillinger
Når vi
oppmerksom
på at
og arbeid i
hjemmet kan ha vært en del problemer
besvarelsen
enn
med tolkningen
og
av spørsmålet.
ser nærmere på pasienter
innleggelsen
som både har
arbeid ved
og har vært i arbeid hele foregående
år,
finner vi at de utgjør 13 prosent av de mannlige kurstedspasientene og 41 prosent av klinikkpasientene.
De
kvinnelige pasientene faller et sted imellom, men her er
det større usikkerhet på grunn av de nevnt tolkningavanskelighetene.
Det er kanskje heller ikke overras-
kende at når vi ser på sykemeldingshyppighet
pen som har
" fullt arbeid
mellom klinikk
i de grup-
", finner vi også forskjell
og kurstedspasientene i overensstemmelse
med den generelle
tendens.
prosent av de mannlige
Det viser seg f
kurstedspasientene
. eks.
har vært syke-
meldt i mer enn 8 uker, mens det tilsvarende
nikkpasientene
at 38
for kli-
er 26 prosent.
2. Tidli ere arbeidsforhold.
Året før innleggelsen
gir altså et inntrykk
av lav
yrkesaktivitet, også blant dem som oppgir at de har hatt
en fast stilling hele året.
entene er
Men for de fleste av pasi-
dette tidsrommet
deres yrkesliv
neppe representativt
, og på spørsmålet
om de tidligere
gang har hatt en bedre stilling enn den nåværende,
det drøyt halvparten
er
stillingsbetegnelse
. I tabell
er i forhold til
og alder.
Tabellen
handler bare menn og de trygdede og ubesvarte
utenfor.
noen
som svarer bekreftende
15 skal vi se hvem disse pasientene
nåværenede
for
om-
er holdt
56
Tabell 15 viser som ventet at det i første rekke er de
arbeidsløse
som tidligere
har hatt en bedre stilling.
Den viser også at så vidt mange som en femtedel av de
yngre arbeidsløse
oppgir at de ikke har hatt noen bedre
stilling,
d.v.s. at de neppe noen gang har hatt en fast
stilling.
Forskjellen
beidsløse
mellom de eldre og de yngre ar-
er særlig
tydelig på
formann
/ funksjonærnivå,
idet hele 37 prosent av de eldste oppgir å ha hatt en
slik stilling.
Bortsett
fra de nåværende
arbeidsløse,
er det et klart flertall som ikke har hatt en bedre
stilling
tidligere,
og det er ingen betydelige
ler mellom eldre og yngre.
melig at et tidligere
Det kan kanskje virke uri-
hjelpearbeid
for en nåværende funksjonær
med at vedkommende
forskjel-
f.eks.
er oppgitt
som bedre
, men dette kan henge sammen
har hatt høyere lønn eller på
andre måter hatt bedre arbeidsforhold.
Selv om altså majoriteten
av de som er i arbeid ikke har
hatt noen bedre stilling tidligere,
er det likevel en
del som har hatt en stilling vesentlig
stigen
".
Disse utgjør en liten del
ende kontorsjef
for pasientene.
eksempler
Likevel er det an-
på slik negativ mobilitet
arbeidsløse
under 40 år, er det dårligere
har utdanning
.
enn for de
De eldre arbeidsløse
og fagarbeidernivå.
Det er
ord godt mulig at det lave utdanningsnivået
for de yngre bidrar mer til at de er arbeidsløse
de eldre, og det er sannsynlig
sistnevnte
for de
på høyde med sine jevnaldrende,
hvert fall på hjelpearbeider
med andre
Flest
Ser på utdanningsnivået
som er i arbeid
-
finner vi blant de
over 40 år.
jevnaldrende
er betyde
enn i befolkningen.
arbeidsløse
derimot,
, er en meget
slik at den negative yrkesmobilitet
lig større i dette utvalget
" yrkes-
, og den forhenvær-
som nå er lagerarbeider
atypisk representant
-tagelig
høyere på
gruppen finner de mer drastiske
negativ yrkeskarriere
enn for
at vi nettopp i denne
eksempler
og tapt sosial posisjon.
på
i
57
Tabell 15.
Mannlige pasienterstidligere
stillingetter
nåværende stilling
og alder. I prosent.
Bedre stilling:
Høyere
Hjelpe - Fag Form .
funksj.
Nei arb.
arb. funks
'. selost. Annet
Prosum
sent
basis
Nåværende
stilling:
Arbeids- -39 år
løs:
40+ år
21
11
31
21
23
28
15
24
8
13
2
2
100
99
399
151
Hjelpearb.:
39 år
40+ år
63
57
9
5
10
14
12
10
4
12
2
2
100
100
130
86
Fagarb.:
-39 år
40+ år
76
72
1
1
5
1
14
20
3
5
1
1
100
100
153
111
67
68
0
2
6
4
6
7
22
20
0
0
101
101
36
56
86
84
3
0
0
1
3
4
9
12
0
0
101
101
35
106
Formann, -39
funksj.: 40+ år
år
Høyere funksj.,
selv-39 år
stendig: 40+ år
3. Sivilstand.
Når det gjelder det generelle
bildet av sivilstandsfor-
holdene i utvalg av misbrukere,
dokumentert
er det som nevnt solid
at i forhold til befolkningen
finner en
færre som lever ekteskap og uforholdsmessig
og skilte/separerte.
mange ugifte
Tabell 16 og 17 bekrefter
at dette
i utpreget grad er tilfelle også i dette utvalget - uavhengig av både institusjonstype,
de mannlige
klinikkpasientene
kjønn og alder.
Blant
er det i alle aldersgrup-
per en signifikant
høyere andel gifte enn blant kur-
stedspasientene.
(-29 år: x2=7,20.
P<0.01.
Ant.frihetsgr.
30-39 år: x2=19,04. Ant.frihetsgr.=l.
40-49 år: x'=11,86.
x2=15,03.
Ant.frihetsgr.=1.
Ant.frihetsgr.=l.
ende mannsgruppen
P<0,001).
P<0.001.
P<0,001.
50+ år:
Den minst avvik-
er de yngste klinikkpasientene,
også blant dem er det iøynefallende
sammenligner
=1.
med den jevnaldrende
kontraster
men
når en
gruppen i befolk-
ningen.
Et funn er
imidlertid
begge gruppene
folkningen.
et norsk
overraskende
over 50 år
Tilsvarende
materiale
er dobbelt
er tidligere
. Tvert imot fant
: Andelene enkemenn i
så stor som i beikke kommentert
Bratfos
(1974) at
i
58
andelen av
Når vi
enkemenn tilsvarte andelen i befolkningen.
sammenlikner
ende " pasientene
i sistnevnte
Bratfos
' materiale
i vårt materiale
dobbelt s
søkelsene
tyveårsperioden
bl.a.
det har blitt
Tabell 16
Sivilstand
ikke helt
skjedd endringer
struktur,
å stor andel
ikke er statistisk
bør denne tendensen
har det i den
signiforbigås.
Kanskje
som skiller de to underi levevilkår
økende alkoholkonsum,
vanskeligere
"tilsvar-
(jfr. s.31), finner vi
også en nesten
enkemenn . Selv om forskjellen
fikant,
med de
og samfunnssom tilsier at
å "klare seg" som enkemann.
Mannlige pasienterssivilstandetter
i nstitusjonstypeog alder
. I prosent.
.
:
Kursted:
-29 Ar
30-39 å r
40-49 år
50+ år
U ift
Gift
Skilt .
Se
rert
Enkem.
Sum
Prosent-Prosent
basis
ubesvart
3
10
13
21
12
44
63
47
0
0
2
9
100
100
100
100
156
210
125
120
5
1
4
3
72
10
-29 år
36
25
30-39 år
22
28
40-49 år
22
41
50+ år
Mannlig befolkning''
20-29 år
65
33
17
76
30-39 år
11
81
40-49 år
11
80
50-69 år
18
38
49
28
0
1
1
9
100
100
100
100
147
314
234
246
3
2
3
0
2
7
8
5
0
0
1
4
100
100
101
101
316069
306778
202644
422359
85
46
22
23
Klinikk:
'-
Kilde : Folkemengdenetter alder og ekteskapeligstatus
31. desember 1981
. NOS:B 293.
Tabell 17. Kvinneligepasienterssivilstandetter institusjonstype og alder
Sivilstand
:
U ift Gift
Kursted:
-39 år
50
11
40+ år
14
28
Klinikk:
-39 år
44
24
40+ år
18
36
Kvinnelig
befolkning'-:
20-39 år
27
66
40-64 år
7
78
'-Kilde:
Som tabell
16.
. I prosent.
Prosent- Prosent
basis
ubesvart
Skilt,
Se arert
Enke
34
38
5
21
100
101
56
29
5
3
28
33
4
13
100
100
78
84
4
0
6
0
9
99
100
589343
539729
6
Sum
59
Kvinnene
fremviser
det samme skjeve sivilstandsmønsteret
i forhold til befolkningen
som de mannlige
pasientene.
I sammenligningen med den kvinnelige befolkningen er al
-
dersgruppen oppad begrenset til 64 år fordi det bare er
to av de kvinnelige
I befolkningen
pasientene
er andelen
av enker meget
over denne alderen.
gruppe er
relativt
enker er også
denne alder.
sterkt økende
Men både i yngste
andelen enker
stor andel
som er over
og eldste kvinne-
sett meget stor.
tidligere
En
funnet i kvinnelige
pasientutvalg (Ravndal 1976, Bjørk og Tollefsen 1982).
Vi skal senere
i forbindelse
med pasientenes
misbruker-
utvikling, ta opp problemstillingen om det avvikende
sivilstandsmønsteret
til eller
, spesielt skilsmisse
en konsekvens
, er en årsak
av misbruk.
Betegnelser som "samboer
" og "avtalt
samliv" finnes ikke
i offentlig statistikk, men utviklingen tyder på at
disse betegnelsene kanskje etter hvert kommer inn.
Blant de ugifte pasientene
er det en del som betegner
seg som samboer, nemlig 6 prosent av mennene og 16
prosent av kvinnene. Som i normalbefolkningen gjelder
det forholdsvis flere av de yngre enn av de eldre - av
menn over 40 år 4 prosent og av de under 40 år 9 prosent.
Blant kvinnene er tallene henholdsvis
prosent
.
I noen sammenhenger
og for visse formål, kan
det være rimelig å betrakte de samboende
Dette gjelder imidlertid
12 og 21
som gifte.
ikke hvis vi først sammenligner
forholdenes varighet. Av de gifte pasientenes ekteskap
har mer enn tre fjerdedeler
vart i over 5 år.
Tilsvar-
ende gjelder bare for ett av ti samboerforhold
tredjedel
og ca. en
av dem har bare vart inntil ett år.
4. Partners
arbeidsforhold
o
alkoholvaner.
I denne delen
skal vi
omtale pasientenes partnere og se
nærmere på de
411 mennene og 103 kvinnene
som enten er
60
gift eller har en samboer
samboende
.
Vi vet riktignok
ikke om den
er av motsatt kjønn, men i det følgende går vi
ut fra at det er tilfelle.
Når det gjelder arbeidsforhold
viser det seg at ca. to
tredjedeler
av både mennenes
og kvinnenes
yrkesaktive
utenfor hjemmet
partnere
atskiller
fordeling
.
flere av mennenes
mens kvinnenes
funksjonærer
Mennenes
seg ikke vesentlig
på yrkesgrupper
.
partnere
partnere
.
partnere
er
og kvinnenes
når det gjelder
Det er imidlertid
en del
som er lavere funksjonærer,
oftere er fagarbeidere
Av partnere
er 27 prosent av mennenes
og høyere
som ikke er i arbeidslivet,
partnere hjemmeværende
hus-
mødre, 7 prosent er trygdede og 4 prosent er arbeidsløse .
Av kvinnenes
partnere er 9 prosent trygdede
hele 24 prosent arbeidsløse
.
Forskjellen
og
i andelen av
arbeidsløse partnere er sannsynligvis i stor grad et
spørsmål om bruk av ord.
En hjemmeværende
er nærmest automatisk
tilfelle
med en mann
arbeidsløs
.
fjerdedel
- han vil lettere bli betegnet
Men tallene er antagelig
for realiteter
alvorligere
, blant
løse, enn at en tilsvarende
tidligere
til alkohol
holvaner
partnere
Det har nok
behandlet
pasien-
husmor.
pasientenes
foreldres
forhold
og sett hvordan far "bestemmer
.
I den forbindelse
elser som viser at kvinnelige
" mors alko-
refererte
vi til undersøk-
misbrukere
oftere enn
mannlige
har en partner med et problematisk
alkohol.
Vi
skal i tabell 18 se hvordan
seg for pasientene
at en
er arbeids-
andel av de mannlige
tenes partnere er hjemmeværende
Vi har
.
for paret eller familien,
pasienters
som
også et uttrykk
annet økonomiske
konsekvenser
av kvinnelige
gift kvinne
" husmor ", mens det samme ikke er
og deres partnere.
forhold til
dette forholder
61
De mannlige
pasientenes
tilfellene
å være
holdne.
partnere
oppgis i 67 prosent av
totalavholdende
Dette er sannsynligvis
vil finne
i representative
samboere.
På den annen side
eller
meget måte-
en høyere andel enn en
utvalg av hustruer
og menns
er det antagelig
også flere
av de mannlige pasientenes partnere enn i
som har et problematisk
ord "vanlig bruk"
tendens
alkoholbruk.
som er
til at
normalutvalg,
Det er med andre
underrepresentert.
Det er en
de eldre mennene oftere angir å
nere med meget beskjedne
blembruk
enn de yngre.
Tabell 18
.
drikkevaner
ha part-
og sjeldnere
pro-
I
Partners alkoholvaner etter kjØnn og alder.
prosent.
Partners alkoholvaner:
Menn
40+
Ialt
-39
-39
Kvinner
40+
Ialt
Totalavholden,
meget måteholden
Vanlig bruk
Problembruk
Sum
63
18
20
70
16
14
67
17
16
6
21
73
22
22
57
14
21
65
Prosent ubesvart
184
4
228
4
412
4
52
2
51
0
103
1
Prosentbasis
Av de kvinnelige
prosent
pasientenes
som er avholdende
hele 65 prosent betegnes
datagrunnlaget
ligere bekreftelse
som blant
pene.
er det bare 14
eller meget måteholdne,
som problembrukere.
er pasientenes
mener vi at dette er en ytter-
på at kvinnelige
misbrukere
har en misbrukende
oftere
partner
mennene , er det forskjeller
.
Blant kvinnene
mellom aldersgrup-
Få av de yngre kvinnene har en meget måteholden
partner, mens tre av fire har en problembrukende
ner.
mens
Selv om
i alle disse forholdene
utsagn om sine partnere,
enn mannlige
partnere
Forskjellene
mellom aldersgruppene
heller ikke for kvinnene
statistisk
når vi også trekker inn opplysningen
Når vi.t
ut de kvinnene
er imidlertid
signifikant.
En enda høyere prosent problembrukende
alkohol.
part-
partner
finner vi
om fars
under 40 år som opp-
forhold til
62
ga far som problembruker
gjelder,
, finner vi at av de 33 det
har 29 av dem en partner som er problembruker.
Det vil altså si at 88 prosent av de kvinnelig
tene hvis far er problembruker,
pasien-
har valgt en partner som
også er problembruker.
At kvinner
som på bakgrunn
og livssituasjon
ukjent fenomen
partner,
.
likevel
Hvorfor de gjør
ofte på bakgrunn av psykologiske for-
Mer forståelig blir fenomenet etter vår mening,
når en ser det
muligheter
selv
" betraktning
velge en misbrukende
ikke et
det "forklares"
hold.
opplevelser
og ifølge en "common-sense
nettopp ikke burde
gjør det, er
av sine tidligere
på bakgrunn
på "ekteskapsmarkedet
å bli valgt.
som allerede
i hjemmet,
i ung alder
blir faktisk
handlingsinstitusjoner,
misbruker
å bli valgt
at en slik
i motsetning
o.l. og
vil
Det viktigste
misbrukermiljøer og be-
og det er rimelig å tro at en
ikke har særlig store muligheter
på andre markeder
betraktningsmåte
nærmere på parforholdene
av de yngre
svak utdannelse
valgmuligheter.
for
bak-
utvikler alkholproblemer,
få sterkt innsnevrede
ekteskapsmarkedet
" og sannsynlighet
Kvinnene med en problematisk
grunn , som misbruk
kvinnelig
av kvinnenes reelle valg-
.
En viss bekreftelse
er rimelig
og deres
varighet.
Et flertall
far og partner har
som gjelder for alle kvinnene,
partner som er samboer
disse samboerforholdene
på
, får vi ved å se
kvinnene med misbrukende
til det
for
og ikke ektefelle.
en
De fleste av
har vart kort tid og ingen
lenger enn 5 år.
Vi skal knytte en kommentar
til det faktum at en de par-
forhold dannes i behandlingsinstitusjoner.
pardannelser
skjer i psykiatriske
nalet advare og ofte motarbeide
en terapeutisk
begrunnelse.
i et par ikke vil konsentrere
Når slike
avdelinger,
vil perso-
dem med det en kan kalle
Med det
seg tilstrekkelig
menes at den enkelte
om seg
63
selv og sin egen totale livssituasjon,
et "institusjonsforhold".
tusjoner
men flykter inn i
I alkoholistomsorgens
insti-
brukes også denne begrunnelsen,
"empirisk " begrunnelse
.
men oftere en
Personalet mener å ha erfaring
for at par som oppstår i institusjon, har meget kort
levetid og som regel fører til at begge igjen begynner å
drikke
(Krogh 1979).
Her reiser det seg imidlertid
representerer
ringer
.
flere spørsmål
forskningsmessige
som både
og terapeutiske
For det første er det neppe gunstig
lingssituasjonen
at det som pasienten
ekte og gode følelser
Dessuten
blir
vet personalet
det er en viss empirisk
Noe av problemet
fo behand-
kan oppleve som
motarbeidet
av personalet.
og kanskje også pasienten,
støtte for at ekteskap
nære sosiale relasjoner
utford-
eller
i det hele, gir bedre prognose.
består i å avgjøre når en
flørt går over til
at
en fastere
forbindelse
tilfeldig
som det vil gi
større terapeutiske gevinstmuligheter å akseptere og behandle ut fra par- eller familietenkning.
Institusjonsparenes
utvikling
levetid og betydning
av misbruk,
undersøkt
i en A-klinikk
belyst. Her fant en
lingsresultat
er kanskje
indirekte
"et gjennomgående
medpasienter
ikke institusjonsparene
dre levedyktige
volverte
av 53 kvinner
i Oslo, er problemet
dårlig behand-
for de kvinner som fant seg en ny partner
blant de mannlige
menheng.
er så vidt vites ikke systematisk
. Men i en oppfølgingsstudie
behandlet
for den videre
enn parforhold
" ( Holmboe
1985 ).
Likevel
mer flyktige og minsom oppstår i andre sam-
Og selv om de er det, gir det kanskje de inselv
noe som vurderes
som positivt.
5. Boli forhold.
Når det
sjonen
gjelder boligforhold
er det spurt om boligsitua-
" i det meste av de siste 12 månedene
" som ikke
64
alltid er den boligsituasjonen
innleggelsen
.
vedkommende
har den boligform
som er den
vanlige
ker - å eie eller leie hus eller
forekommer
maet .
voksne mennesFor øvrig
som er anført skjeå bo i kollektiv
eller i
enn av kurstedspasientene og flere av
enn av mennene har egen bolig
mest utslagsgivende
sivilstand.
lighetene
som
til arbeid.
Flere av klinikkkvinnene
for
leilighet.
alle de bomuligheter
Det minst vanlige er
tilknytning
hadde ved
Det er bare 55 prosent av pasientene
for boligsituasjonen
Dette fremgår
, men det som er
er alder og
av tabell
er samlet i 4 kategorier
19 hvor boligmu.
For bare 3 prosent
av mennene og 2 prosent av kvinnene mangler det
ninger på dette spørsmålet
enkemennene
under 50
Tabell 19 viser
mannlige
.
De er
år utelatt
i likhet
.
med de syv
i tabellen.
to klare forhold når
pasientene
opplys-
det gjelder de
For det første
at det er en bety-
delig høyere andel av de gifte og samboende
enn av
ugifte og skilte på hvert alderstrinn
, som har egen
bolig.
For det andre at det innen hver sivilstandska-
tegori er
en økende andel
Hvis vi antar at det
boligformen,
egen bolig
å ha egen
er det altså klienter
dårligst.
bolig
med økende alder.
er den beste
under 30 år som bor
Av dem bor de fleste hos familien eller
slektninger,
som oftest
imidlertid
også
betyr foreldrehjemmet.
forholdsvis
mange av dem
Det er
som bor i
institusjon.
Blant mannlige
forskjeller
pasienter
over 30 år
er det ingen store
mellom de ugifte og skilte, men det er altså
bare halvparten
så mange av disse som har egen
bolig som
65
av de gifte.
Størst forskjell er det mellom de yngste
og de eldste, og de gifte yngste har
boligforhold
nesten de samme
som de ugifte av de eldste.
Tabell 19. Boligforholdetter kjønn,alder og sivilstand.
I prosent.
Pro
Boligforhold:
MENN:
Egen Bor hos
Leier
bola fam . slekt h bel
ug if t
+29 år
gift/sambo 58
skilt
28
Sum sentInstibasis
rom tus ' on
5
22
28
35
9
15
100
100
43
46
33
ugift
30-39 år gift
/ sambo 83
41
skilt
28
3
15
21
13
27
18
0
16
100
99
99
163
149
210
48
ugift
40-49 år gift
/ sambo 88
44
skilt
22
0
18
25
10
27
5
2
10
100
100
99
60
100
194
58
95
60
81
10
0
10
- 6
25
5
22
3
7
0
8
9
100
100
100
99
69
137
124
32
41
74
76
87
21
4
4
4
21
16
16
4
18
6
4
4
101
100
100
99
39
104
80
23
ugift
gift
/sambo
skilt
enkem .
KVINNER:
ugift
gift/sambo
skilt
enke
50+ år
Når det gjelder kvinnene tillater ikke antallet den
samme inndeling,
men også her
er det to trekk som kan
fremheves : Forholdsvis flere av de ugifte kvinnene enn
de ugifte
kvinnene
hold.
mennene har
har en så å
egen bolig, og de skilte og gifte
si identisk
Dette siste er i sterk kontrast
ene har i likhet
fordeling
på boligfor-
til mennene
med enkemennene
Enk-
, i de fleste tilfellene
egen bolig.
På tilsvarende
måte som når det gjaldt yrke, kan vi få
et visst inntrykk av om boligsituasjonen
har forandret
seg over tid.
For 7 prosent av pasientene
har vi ikke
opplysninger,
men for dem det er gitt opplysninger
om,
er det nesten 60 prosent av begge kjønn som ikke har
hatt noen endring i boligsituasjonen de siste tre år.
For de øvrige er det henholdsvis
og 17 prosent av kvinnene
16 prosent av mennene
som har fått en bedre bolig-
66
situasjon
og 25 og 24 prosent som har fått en dårligere
boligsituasjon
. Det er altså ingen forskjell mellom menn
og kvinner.
Når det gjelder kvinnene
klar sammenheng
later det ikke til å være noen
mellom endring i boligsituasjon
eller sivilstand
.
Når det gjelder mennene derimot,
det de skilte som oftest har fått en dårliger
tuasjon .
Det gjelder
hele
42 prosent
ser på de mennene som er skilt
stiger prosenten
til 60.
av dem,
i
", men "betydelig verre". Vi
som har hatt
, men det er ikke urimelig å anta at de har
hatt det i samme utstrekning
.
og når vi
løpet av de siste 3 år,
vet ikke hvor mange av disse pasientene
gifte
som de som fremdeles
er
Det er altså grunn til å tro at det er denne
boligen de har mistet etter skilsmissen
, slik at en
majoritet
av de siste års skilte ikke bare har mistet
ektefelle,
men også forverret
oftest i
er
boligsi-
Majoriteten av dem har ikke
bare fått det "noe verre
egen bolig
og alder
" betydelig"
sin boligsituasjon
og
grad.
6. konomiske forhold.
En realistisk
vurdering
av en persons økonomisk
sjon må baseres på ganske mange opplysninger,
inntekt kanskje er den viktigste
om pasientenes
inntektsforhold
direkte, er
å oppgi den
gruppen.
" viktigste
Isteden ble pasientene
inntektskilde
og i samarbeid med intervjueren
sin økonomiske
situasjon
bostedskommunen
".
På spørsmålet
kan det nok ha blitt noe tilfeldig
Eventuelle
det fordi vi
tolkningsproblemer
i forbedt om
siste 12 måneder"
, gi en totalvurdering
" sammenlignet
kilde ble bare ett svar tillatt
.
har spurt
og at et isolert
ikke ville være av så stor interesse
hold til denne
valgt
hvorav
. Når vrikke
antok at det kunne bli problematisk
inntektstall
situa-
av
med folk flest i
om viktigste
, og i en del
inntektstilfelle
hvilket svar som ble
har likevel ikke
67
ført til mange ubesvarte
pasientene
fordeler seg etter kjønn og institusjonstype.
Hvis en først sammenligner
halvparten
, og tabell 20 viser hvordan
menn og kvinner
av de førstnevnte
og en tredjedel
nevnte som har hatt egen arbeidsinntekt
inntektskilde
det siste året.
disse pasientene
, er det drøyt
av sist-
som viktigste
Det betyr altså ikke at
ikke også kan ha hatt andre inntekter
eller at de øvrige pasientene
arbeidsinntekter
overhodet
ikke har hatt
. Når det gjelder pasienter
har levd av faste trygdeordninger
det bare ubetydelige
forskjeller
som primært
, sykepenger
mellom kjønnene.
talt er det ikke mange som har hatt kommunal
som viktigste
sosialhjelp
inntekt, men det gjelder prosentvis
belt så mange kvinner som menn.
kvinner som er blitt forsørget
dob-
Det er også langt flere
av familie eller andre,
og de aller fleste av disse er gift.
Restkategorien
"annet " omfatter mer lyssky inntektsmuligheter
enter som f.eks
o.l., er
To-
og pasi-
. har tilbragt mye av det foregående
år i
institusjon.
Tabell 20. Viktigste inntektskilde
siste 12 måneder, etter
kjønn og institusjonstype. I prosent.
MENN
Inntektskilde: Klinikk Kursted I alt Klinikk Kursted I alt
Egen arbeidsinntekt
64
Fast trygd , pensjon 12
Sykepenger, morstrygd o.l.
12
Kommunal sosialhjelp
4
Forsørget av
familie, andre
1
Annet
7
um
Prosentbasis
937
2
Prosent ubesvart
KVINNER
40
19
55
15
41
16
21
22
34
18
21
16
18
16
17
11
6
5
30
14
8
1
1
9
5
8
7
11
6
9
606
5
1543
3
86
3
246
3
160
3
Ifølge tabell 20 er mennene selvforsørgende langt oftere
enn kvinnene
tidligere
- et rimelig funn på bakgrunn
har sett om arbeidsforhold
av det vi
.
Halvparten
av
68
kvinnene
har hatt en eller annen form for offentlig
understøttelse
kvinnene
som viktigste
har en ektemann
De ofte omtalte
inntekt
.
Ca. 8 prosent av
som tradisjonell
" skapdrikkende
altså sjelden i institusjonene
" forsørger".
husmødre
" forekommer
, men det gjør de kanskje
egentlig andre steder også.
Når det gjelder forholdet mellom pasienter
titusjonstypene
i de to ins-
, er det for menn og kvinner henholdsvis
24 og 20 prosent flere av klinikkpasientene som har hatt
egen arbeidsinntekt
som primær inntektskilde
.
Den mest
og minst selvforsørgende gruppen er henholdsvis de mannlige klinikkpasientene
og de kvinnelige
tene . Av de sistnevnte
levd av offentlig
er det hele 68 prosent som har
understøttelse
av sosialhjelp
.
kurstedspasien-
og nesten en tredjedel
I de andre gruppene
er det de me var-
ige og gunstige støtteordningene som spiller størst
rolle.
I forbindelse
med spørsmålet om pasientens totale øko-
nomiske situasjon
- "
sammenlignet
stedskommunen
"-
ble intervjuerne
til ikke bare
inntekt, men også f.eks
bidragsforpliktelser
o.l.
besvare spørsmålet
også en rimelig
oppfatning
.
Forutsetningene
gjeld, formue,
for å kunne
av det alminnelige
hjemsted.
regne med
på spørsmålet
pasientenes
situasjon.
er den samme, ca. 4 prosent
men
økonomiske
Disse forutsetningene
alltid er oppfylt.
vel at svarfordelingen
trykket av
bedt om å ta hensyn
er ikke bare personopplysninger,
nivået på pasientens
kan vi ikke
med folk flest i bo-
Vi tror like, kan utfylle
inn-
Andelen av ubesvarte
, for begge kjønn og det er
en svak, men ikke signifikant tendens til at mennene har
blitt vurdert til
enn kvinnene
middels"
å ha en bedre totaløkonomisk
. Ca.
situasjon
40 prosent av begge kjønn er "omtrent
og henholdsvis
kvinner har det "dårligere
41 og
47 prosent av menn og
enn de fleste".
Av de som
69
har det dårligere
"betydelig
er det omtrent halvparten
dårligere
".
som har det
De resterende
de fleste, men bare henholdsvis
har det bedre enn
4 og 2 prosent
"betyde-
lig bedre".
Av de sosiale bakgrunnsvariablene
inntektskilde
vi har omtalt, er det
som viser den klareste
vurderingen
av den økonomiske
sammenhengen
situasjon.
de med egen arbeidsinntekt
.
Best stilt er
Av dem er det tre fjerde-
deler som har det omtrent middels eller bedre.
samme økonomiske
nivået har ca.
halvparten
entene som har en fast trygdeordning.
begge kjønn
.
med
Det
av de pasi-
Dette gjelder
for
Dårligst av begge kjønn er de vurdert
har hatt sosialhjelp
som viktigste
inntektskilde.
som
Bare
1 prosent av disse mennene og 3 prosent av kvinnene
har
det middels eller bedre.
Men også sivilstand
pasientenes
er av betydning
økonomiske
uansett egen inntektskilde
situasjon
for vurderingen
situasjon
.
, blir de gifte pasientenes
vurdert som bedre enn de ikke
- gifte
menn og kvinner som har hatt egen arbeidsinntekt,
trygd og sykepenger
som inntektskilde,
det middels eller bedre
.
har de gifte pasientene
de nevnte inntektskildene
forsørget
Bortsett
av familien
. Av både
fast
er det ca. 20
prosent flere av de gifte enn av de ikke-gifte
kvinner,
av
Det er nemlig slik at
som har
fra en mindre gruppe
sjelden hatt andre enn
.
Av disse 13 kvinnene
som er
, er det 11 som har det middels
eller bedre.
Fordi andelene
av pasienter
arbeidsinntekt
er ulikt fordelt på institusjonstype
aldersgrupper
, kommer kurstedspasienter
ligere ut enn klinikkpasienter
pasienter.
som er gift og har egen
Den dårligste
og
generelt
dår-
og eldre bedre enn yngre
økonomiske
situasjon
har kur-
70
stedspasienter
disse er
det 71
under 40
kvinnene.
Av de
år.
Aller dårligst
56 kvinnene
prosent som har det "dårligere
over halvparten
av disse,
stilt av
i denne gruppen er
enn de fleste" og
"betydelig
dårligere".
71
]KAPITTEL VI:
MISBRUKETS
BEGYNNELSE
OG UTVIKLING
I de tre følgende kapitler skal vi ta opp den egentlige
foranledningen
listomsorgen,
til at enkelte blir pasienter
nemlig rusmiddelmisbruk.
på misbruksutviklingen,
let tidligere.
Først vil vi se
når den begynte,
har pågått og i hvilken grad pasientene
i alkohohvor lenge den
har vært behand-
Videre vil vi ta opp drikkemønsteret,
hvor mye alkohol pasientene
drikker og eventuell
bruk av
andre rusmidler.
Misbrukeres
forholdsvis
konkrete
forhold til
rusmidler
lite drøftet i norsk faglitteratur.
har vært
Mens
det til dels er solid dokumentert at pasientgrupper har
avvikende
oppvekstbetingelser
sosiale forhold
og lever under vanskelige
, foreligger det egentlig lite kunnskap
om selve alkoholproblematikken
- hva, hvor
ofte drikkes det og hvordan varierer
tid.
Vi
pretenderer
misbruksutviklingen
mye og hvor
alkoholbruken
ikke å gi et fullstendig
og dens konsekvenser
som blir presentert
, men de data
utfyller hull i
ikke minst kompleksiteten
over
bilde av
vår viten og viser
og den store variasjonen
på
dette området.
1. Problemalder
o
første
I enkelte sjeldne tilfeller
festes
roblemområde.
kan det nokså nøyaktig
.når et såkalt normalbruk
storforbruk
og misbruk.
vært angitt
ring av drikkevaner.
det en glidende
pasienter,
av alkohol går over i
En ektefelles
som årsak
til slik brå
død har f.eks.
og dramatis
Men i de aller fleste tilfeller
overgang og inntrykket
er at misbruket
tid-
utviklet
er
når man spør
seg gradvis og ofte
slik at de ikke var klar over hva som var i ferd med å
skje før det var "for sent".
flest ha en oppfatning
oppsto problemer
Likevel vil pasienter
om når og på hvilken måte det
i forbindelse
med drikkingen.
forand-
Vi har
72
altså ikke bedt om opplysninger
"misbruk
når hverken
"bruk" eller
" egentlig begynte, men hva pasienten
var de første tegn på problemer
mende da var.
selv mente
og hvor gammel vedkom-
Tabell 21 viser denne selvrapporterte
første problemalder
fordelt etter alder og kjønn.
Vi vil først knytte en kommentar
til prosentene
av ube-
svarte som i denne tabellen er noe høyere enn foregående tabeller.
Det skyldes sannsynligvis
at en del pasienter
melsen
.
har hatt problemer
med tidsbestem-
Men det skyldes også at ca.
de ikke har opplevd problemer
bruk. I de fleste
av disse
for det første
3 prosent mener at
i forbindelse
tilfellene
med alkohol-
er det nok her
tale om benekting,
i og med at halvparten
ligere er behandlet
i den samme institusjonen.
kan selvfølgelig
en pasient subjektivt
om det ikke er noen problemer,
ikke har sammenheng
av dem tid-
oppfatte
eventuelt
Likevel
det som
at problemene
med misbruk, men skyldes andre for-
hold hvor alkoholen
er sekundær.
Tabell 21. Problemalder
etter alder og kjønn. I prosent.
Nåværende
-29 år
alder:
-39 år
-49 år
M
K
-19 år
67
62
22
19
15
20-29 år
33
38
54
47
30
24
34
37
18
M
K
M
-50+ år
M
K
6
4
0
11
20
4
42
25
10
42
29
43
22
43
K
Problemalder:
30-39 år
40-49 år
50+ år
Sum
100
100
100
100
100
101
100
100
Prosentbasis
288
53
506
73
350
53
342
49
9
15
5
6
7
10
8
11
24.6
25.8
30.0
Prosent ubesv.
Gj.snitt
18.3
18.3
35.7
38.5
47.3
73
Teoretisk
kunne de eldre pasientene
problemalder
som de yngre.
jo høyere kronologisk
lig problemalder
ha den samme første
Men slik er det altså ikke -
alder
, desto høyere gjennomsnitt-
og større spredning
.
For pasienter
under 30 år må nødvendigvis
problemalderen
enn 30, og hele to tredjedeler
av dem har fått problemer
allerede
som tenåringer.
være lavere
I gruppen over 50 år er det
bare et fåtall som har fått problemer
i så ung alder.
Derimot har 51 prosent av mennene og hele 86 prosent av
kvinnene
i denne aldersgruppen
, ikke fått problemer
før
etter fylte 40 år.
Når det gjelder forholdet mellom kjønnene
er det ingen
forskjeller
for pasienter
i gjennomsnittlig
under 40 år.
Når det gjelder de to eldre gruppene
kjønnsforskjellene
år: z-verdi
problemalder
signifikante
: 3.795
.
.
P<0,001
.
er
( Mann - Whitney,
50+ år: z-verdi:
40-49
3.656.
P<0,001).
Tallene
i tabell 21 er ikke relevante
diskusjon
generelt
om problemer
i forbindelse
eller i pasientutvalg,
yngre aldersgrupper
.
i den ovenstående
: Hvor er det blitt av de pasientene
år siden hadde problemer
en påfallende
fått problemer
den tidligere
som
forde-
?
Det er jo nærmest
over 40 år som har
før de var 30, og vi vet blant annet fra
sammenligningen
Oslo-klinikkene
En forklaring
i
som for 20-30
i ung alder
lav andel av pasienter
at gjennomsnittalderen
med Bratfos
' undersøkelse
for førstegangsinnlagte
menn i
ikke har gått ned de siste tyve årene.
er kanskje at de eldre pasientene
flere år å "velge
alder.
med alkoholbruk,
er blitt vanligere
Men det er et annet spørsmål
kan stilles med utgangspunkt
ling
i forhold til en
har hatt
" i når det gjelder å oppgi problem-
For en del kan et ønske om nettopp ikke å frem-
stå som en person med et årelangt misbruk,
ha spilt inn.
74
På den annen side er det vanskelig
å forstå hva de
skulle oppnå ved å angi en kortere "karriere" enn hva de
faktisk har når de likevel er i en behandlingssituasjon.
En annen mulighet
er at mange
av de som tidligere hadde
problemer i ung alder, er blitt såvidt mye bedre at de
ikke lenger trenger institusjonsopphold.
tiske forklaringen
Denne
er dessverre
bl.a. på bakgrunn av Bratfos'
forløpet
for klinikkinlagte
optimis-
ikke særlig sannsynlig,
undersøkelse
fra tidlig
som viste at
i 60-årene var
meget ugunstig.
En rimeligere
forklaring
enn de to nevnte er sannsyn-
ligvis å finne i selve alkoholistomsorgen
og utbyggingen
av vernehjemmene fra tidlig i 1970-årene. Diss institusjonene mottar primært noe eldre klienter, tidligere
"gjengangere" som en ikke lenger mener profitterer på
mer aktive behandlingstilbud,
omsorg.
(Jfr. s. 7).
men som mer trenger vernet
Utover i 70-årene var det for-
holdsvis mange i denne pasientgruppen som ble henvist
til vernehjem
og selv om de søkte, ble mange av dem ikke
mottatt i klinikker og kursteder.
Det er altså verne-
hjemmene
rommer mange av de pasientene
som sannsynligvis
vi her etterlyser.
Den siste forklaringsmuligheten
dødeligheten
som skal nevnes er over-
blant alkoholmisbrukere.
sjonalt kjent og dokumentert
ser, at sykelighet
og dødelighet
Det er internaogså
i norske undersøkel-
er langt høyere blant
misbrukere enn i den alminnelige befolkning.
(Sundby
1967). Sannsynligheten for å finne en tyveårig alkoholproblematiker
fra 1950 i et pasientutvalg
senere, er betydelig
feldig tyveåring
30 år
lavere enn å finne igjen en til-
i befolkningen.
75
Pasientene
ble også bedt om
å angi i forhold til hva,
eller på hvilket område de først fikk problemer
bindelse
med sitt misbruk.
i for-
Færre enn 3 prosent av de
som har angitt en problemalder har ikke oppgitt problemområdet og de er utelatt i tabell 22.
Tabell 22
.
Problemområde etter kjønn og alder
Problemområde
ArFyFami-
beid
siskkisk nasjonAnnet Sum basis
Psy-
18
19
25
29
24
22
25
24
21
15
23
3
5
7
7
13
6
14
17
16
13
25
16
26
22
17
17
13
20
17
100
362
11
99
529
11
100
329
13
100
156
10
100
71
13
100
1447
31
29
41
17
29
10
5
2
19
9
6
2
8
5
5
8
35
16
31
24
27
19
20
11
18
18
10
14
17
15
lie
Menn
-19 år
20-29 år
30-39 Ar
40-49 år
50+
år
I alt
Kvinner
-19 Ar
20-29 år
30-39 år
40+
år
I alt
. I prosent.
22
Kombi-
Prosent-
100
100
101
100
100
49
62
51
64
226
Ingen av problemområdene skiller seg klart ut som det
viktigste for noen av kjønnene.
familien
Problemer i forhold til
spiller størst rolle for kvinnene
viktig for
, men er også
mennene . For de sistnevnte har problemer i
forhold til arbeid og økonomi imidlertid vært like avgjørende , mens dette har hatt liten betydning for kvinnene.
Svært få har opplevd de første problemene i for-
bindelse med fysisk helse.
større rolle
Psykisk helse spiller langt
, og såvidt mange som en fjerdedel
nene angir dette som det først problemområdet.
imidlertid
mange som ikke har valgt
av kvinDet er
ett område, men
kombinasjoner av dem uten å prioritere Restkategorien
"Annet" omfatter
problemer
ulike forhold som f
i forhold til venner
eller konflikter
med samfunnet
selse eller promillekjøring.
. eks.
, kolleger
at det ble
eller naboer,
som arrestasjon
for beru-
76
For begge kjønn er problemalder og dermed også kronologisk alder, av betydning for hvilket problemområde som
er angitt.
For menn har familien
med økende
en økende
alder opp til 50
år.
I den eldste manns-
gruppen har arbeid/
økonomi mindre
yngre mannsgruppene
. Dette har sannsynligvis
med at en mann som først
50-års alderen
betydning
betydning
får problemer
enn for de
sammenheng
med alkohol i
, er såvidt etablert arbeidslivet og even-
tuelt familie at problemene melder seg på andre områder.
For denne gruppen spiller da også både fysisk og psykisk
helse en viktigere
rolle.
For kvinnene er sammenhengen med problemalder mer uklar
og vanskelig å tolke. Det gjelder imidlertid for begge
kjønn at med økende alder blir angivelsen
råde mer spesifikk.
alder pasientene
er problemene
av problemom-
Dette kan indikere at i jo yngre
har fått problemer
, desto alvorligere
i den forstand at de vil slå ut på flere
områder samtidig.
2. Misbrukets vara het.
Ved å ta utgangspunkt
og misbruksalder
misbrukets
egentlig
varighet
i pasientenes
alder
, kan vi ved enkel subtraksjon
i antall år for den enkelte.
er det en grov forenkling
kets" varighet.
kronologiske
finne
Men
å tale om "misbru-
En persons forhold til rusmidler er
ikke konstant - gode perioder kan avløse dårlige perioder, og enkelte kan ha årelangt avhold mellom misbruksfaser.
konsekvenser
En gradvis forverring
er ikke en generell
viser undersøkelser
av misbruket
og dets
lovmessighet.
F.eks.
fra USA at personer
som på et tids-
punkt oppga at de hadde problemer i forbindelse med
alkoholbruk,
på et senere tidspunkt
samme problemene
- de kunne ha færre eller andre, men
ikke sjelden ingen problemer
1970.
ikke alltid hadde de
i det hele tatt.
Cahalan og Room 1974).
Tilsvarende
(Cahalan
undersøkelser
77
ville sannsynligvis
gi lignende resultater
Når vi likevel
bruker betegnelsene
og "antall
år med problemer
forbehold
i vårt land.
" misbrukets
varighet"
", er det med disse generelle
i mente.
Av tabell 21 fremgikk det at problemalderen
for begge
kjønn var økende med økende kronologisk
alder, og at
blant 40
- og 50-åringene
var det signifikante
forskjel-
ler mellom menn og kvinner i retning av lavere problemalder for menn
.
institusjonstype
I tabell 23 skal vi også trekke inn
i analysen og se på den gjennomsnitt-
lige misbruksstart
og -varighet
i de forskjellige
undergruppene.
Tabell 23
.
Misbrukets start og varighet.
Gj.snitt Gj
. snitt
problem- misbruks
alder
Menn
r
r
r
r
+
Kvinner
-
-
r
urste
r
-
r
r
Prosent Prosent
- basis
ubesvart
Klinikk
19 2
66
141
7
Klinikk
25 5
95
304
5
Klinikk
urste
Klinikk
urste
Klinikk
31 1
137
,
16 1
228
5
37 7
156
8
43,7
20,2
71
9
Klinikk
19 0
65
29
17
Klinikk
urste
Klinikk
26 4
43
7
37 '6
79
,
77
40
5
Klinikk
49 2
71
36
14
urste
urste
r
-
varighet
,
urste
urste
urste
,
Blant mennene er gjennomsnittlig
med økende alder.
problemalder
stigende
Den yngste gruppen oppgir problem-
alder til slutten av tenårene, mens den eldste gruppen
var drøyt 40 år da problemene
sant er det imidlertid
kurstedspasientene
pasientene.
meldte
at i alle aldersgruppene
en lavere problemalder
I de LL
yngste aldersgruppene
seg.
Mer
oppgir
enn klinikker for-
interes-
78
skjellene
statistisk
år: z-verdi: 4.361.
P<0,001.
signifikante.
P<0,001.
(Mann-Whitney,
30-39 år: z-verdi:
-29
4.763.
40-49 år: z-verdi: 3.181. P<0,001). Misbruk-
ets varighet
selv pasienter
øker med ca
. 4 år for hver aldersgruppe
som ennå
ikke har fylt 30 år, har alle-
rede hatt problemer i gjennomsnittlig syv år.
Når det gjelder kvinnene er det i enkelte av under-
gruppene få personer og andelen av ubesvarte er stor.
Vi har likevel valgt denne detaljerte inndelingen av
hele kvinnegruppen for å vise et interessant poeng.
Også for kvinnene er det slik at problemalder
er høyere
for klinikkpasientene enn kurstedspasientene og økende
med alder.
varighet
For kurstedspasientene
i de tre yngste gruppene,
øker også misbrukets
men avtar noe i den
eldste gruppen.
Når det derimot gjelder de kvinnelige
klinikkpasientene
er misbrukets
varighet
ikke økende med
økende alder - 50-åringene har en like kort misbrukskarriere som 20-åringene. Dette står i skarp kontrast
til forholdet
blant mennene hvor de middelaldrende
eldre har hatt alkoholproblemer
eldste gruppen i over tyve år.
spørsmålet
og
i mange år - i den
Vi drøftet tidligere
om hvor det er "blitt av" de pasientene
som
hadde problemer i ung alder for 20-30 år siden. Denne
problemstillingen
for kvinnenes
viser seg altså å være særlig relevant
vedkommende.
3. Tidli ere behandlin
Det er før nevnt at 41 prosent av pasientene
har vært innlagt i den samme institusjon
pasienter.
Vi har imidlertid
hvilken grad pasientene
titusjoner
eller instanser
rusmiddelmisbruk.
uttømmende,
tidligere
hvor de nå er
også forsøkt å kartlegge
i
har hatt kontakt med andre inssom er aktuelle
Denne oversikten
i forhold til
er selvfølgelig
ikke
og vi må anta at det vi er kommet frem til
og
79
er minimumstall
hatt oversikt
karriere
.
Intervjuerne
over pasientenes
, og for pasientene
et motiv for
har antagelig
tidligere
sjelden
behandlings-
- uansett om man forutsetter
å holde noe tilbake - var det for mange
neppe mulig å huske antall av alle former for kontakter.
Andelene
ubesvarte
grunnlaget
på de enkelte spørsmålene
som er
for tabell 24, er til dels store
når det gjelder spørsmålene
om tidligere
A-klinikk
eller kursted
.
tilfellene
har intervjuerne
, men minst
innleggelse
Dette skyldes nok at i disse
i større grad hatt oversikt
og eventuelt
kunnet støtte seg til institusjonens
kartotek
I forhold til de andre instansene
.
oftere bare hatt pasientens
eget
har de
utsagn å holde seg til.
Når det gjelder forholdet mellom kjønnene
større andel av kvinnene
institusjon
dobbelt
.
, er det en
enn av mennene som aldri har
vært innlagt i de av alkoholistomsorgens
som er nevnt
i
Ved tidligere
institusjoner
innleggelse
i psykiatrisk
er forholde omvendt, og det er prosentvis
så mange av kvinnene
som har vært innlagt mer
enn to ganger i slike institusjoner.
polikliniske
kontakter
Når det gjelder de
er kjønnsforskjellen
i kontakt-
frekvens ubetydelig.
Innenfor hver av institusjonstypene
også klare
likheter
kurstedspasienter
kontor,
er det imidlertid
mellom kjønnene
.
Det er relativt
som ikke har
hatt kontakt
og opp imot halvparten
av begge kjønn
kontakt mer
enn åtte ganger.
av dem
selvfølgelig
kontakt
.
har aldri hatt
være mange grunner
med sosialkontor
kontaktfrekvens
har hatt
har hatt
Klinikkpasientene
mot har sjelden hatt så mange kontakter
halvparten
med sosial-
Mange av disse
mer enn hundre konsultasjoner
få
deri-
, og omtrent
kontakt
til at
.
Nå kan det
personer
, men sannsynligvis
har
kan en se
som et uttrykk for total sosial funge-
80
ring og tilpasning.
Forholdet
mellom pasientene
to institusjonstypene er for øvrig
tidligere
med hva som
pasientgruppenes
Tabell 24.
sosiale situasjon.
etter kjønn og institusonstype. I prosent.
,
innlagti:
Menn
KurstedKlinikk I alt Kursted Klinikk I alt
Sosialkontor, Aldri
edruskapsnemnd 1-8g.
40
9+ . 42
:
Prosentbasisum :
548
Prosent ubesv
.:
14
o i ini ,
ri
8
3+ . 12
um:
Prosentbasis:
515
Prosent ubesv
.:
19
ini
ri
1-2g.
3+ .
UM:
:
Prosentbasis
Prosent ubesv
urste
.:
38
26
27
47
31
23
29
31
839
13
1387
13
78
12
146
12
224
12
20
17
19
16
4
17
28
24
20
21
863
10
1378
14
76
15
147
11
223
12
37
27
37
23
20
5
34
15
29
12
905
6
1471
8
80
11
152
8
232
9
1-2r g.
3+ .
26
9
31
17
35
17
20
3
25
8
890
7
1460
9
82
8
147
11
229
10
9
2
10
2
3
1
5
1
4
1
1739
9
2819
12
158
11
291
12
449
12
20
7
20
7
30
12
30
14
30
13
879
8
1433
10
81
9
150
9
231
9
37
18
566
11
39
29
UM:
Prosentbasis
Prosent ubesv
syns dem,
vernehjem
:
ri
.:
1-2g.
12
3+ .
UM:
570
11
2
Prosentbasis
:
1080
Prosent ubesv
.:
15
sy matris
ri
institusjon
1-2g.
21
3+ .
8
um:
Prosentbasis
:
554
Prosent ubesvart
: 13
kontakt
poliklinikk
sjeldnere.
med instanser som psykiatrisk
og familievernkontor
Her er
Kvinner
37
16
familievernktr.l-2g.
Poliklinisk
til de to
er vist med hensyn
Tidligere kontakt med hjelpe- og behandlingsinstanser
Kontakt med
-
det imidlertid
, forekommer
sannsynligvis
.
sammen med at disse pasientene
familie, og at slike instansers
av
Dette henger
oftere har
tilbud
entene kanskje ikke har vært opplevd som relevante
deres behov.
relativt
klinikkpasientene
begge kjønn som har hatt hyppigst kontakt
forhold til
fra de
i overensstemmelse
av kurstedspasii
81
Når det gjelder tidligere innleggelse i A-klinikk eller
kursted,
er det henholdsvis
19 og 14 prosent
flere av
kvinnene enn av mennene som er førstegangsinnlagt. Men
klinikkpasienter av begge kjønn har betydelig oftere enn
kurstedspasienter
vært innlagt i klinikk tidligere.
Kur-
stedspasienter
har derimot oftere enn klinikkpasienter
vært innlagt
i kursted tidligere
, og av de mannlige kur-
stedspasientene har to av tre erfaring fra slik institusjon. Tydeligst kommer dette forholdet fram
i
andelene
som har vært innlagt mer enn to ganger i kursted - det
gjelder 29 prosent av de mannlige kurstedspasientene og
17 prosent av kvinnene
, men bare henholdsvis 9 og pro-
sent av klinikkpasientene.
Tidligere innleggelse i tilsynshjem og/eller vernehjem
er sjelden både for menn og kvinner
, og det er ikke noen
klar tendens når det gjelder forholdet mellom klinikkog kurstedspasienter.
Innleggelse
i psykiatrisk
insti-
tusjon er som nevnt hyppigst forekommende for kvinner,
men heller ikke her er det forskjeller
mellom pasienter
fra de to institusjonstypene.
Generelt kan en på bakgrunn av tabell 24 hevde at den
nåværende
innleggelsen
pasientene
Tvertimot
sjelden er den første
har med hjelpe-
og institusjoner.
sammenheng med misbrukets varighet.
antall og fordeling
en direkte
på misbrukets
sammenligning
kan kontrolleres
en bekreftelse
varighet
tillater
mellom kjønnene
på at antall innleggelser
Kvinnenes
, men antagelsen
. Vi finner da
øker med mis-
Spesielt i forhold til tidligere inn-
i A-klinikk
brukets varighet
At
ikke
for mennenes vedkommende
brukets varighet.
leggelser
instanser
svært hyppig har
har hatt kontakt enn kvinnene, har sann-
mennene oftere
synligvis
og behandlingsapparatet.
er det mange som til dels
hatt kontakt med ulike
kontakten
og kursted, viser det seg at mis-
er utslagsgivende.
Det er det derimot
82
ikke når det gjelder tidligere
kontakt med sosialkontor.
Dette kan bety at det er den totale sosiale situasjon og
ikke nødvendigvis misbruk i seg selv
gjørende
varighet
, som er mest av-
for kontakt med sosialkontor
og intensitet
innleggelser
, mens misbrukets
er mer bestemmende
for tidligere
i de typiske behandlingsinstitusjoner.
Det er to forhold i forbindelse
med tabell 24 som vi
skal gi noen flere kommentarer til. For det første
fremgår det av tabellen at klinikkpasientene
oftere enn
kurstedspasienten har vært innlagt i klinikk tidligere
og motsatt
, at kurstedspasientene oftere enn
pasientene har vært i kursted tidligere.
klinikk-
Tabell 25 som
bare omhandler tidligere innleggelser i klinikk, kursted
og tilsynshjem og/eller vernehjem, viser dette
mønsteret
klarere.
Øverste linje i tabell 25 viser at de kvinnelige pasientene oftere enn de mannlige ikke tidligere har vært
innlagt i en av de nevnte institusjonene.
For begge
kjønn gjelder at det er klinikkpasientene
ikke har vært innlagt.
Av de mannlige
som oftest
kurstedspasien-
tene er det bare 1 av 5 som ikke har vært innlagt tidligere, mens av de kvinnelige
klinikkpasientene
nesten
halvparten.
Når vi ser på
hvilken type institusjon
de tidligere
innlagte har hatt kontakt
med, er
kjønnene
Bare 14 prosent av kur-
av mindre betydning.
stedspasientene
nikk.
har tidligere
De klinikkinnlagte
sjonskontakt
mellom
bare vært innlagt i kli-
har oftere ikke hatt institu-
og meget
sjelden bare kurstedsopphold.
har her ikke tatt hensyn til antall tidligere
ser, men det
forskjellen
later altså til at den
Vi
innleggelenkelte
institu-
83
sjonstypen
enter.
i en viss forstand rekrutterer
Dette kan imidlertid
sine egn pasi-
ha sammenheng
med pasiente-
nes bosted og det lokale institusjonstilbud.
Tabell 25.
Tidligere
innleggelse
institusjonstype.
etter kjønn og
I prosent.
Menn
Kursted
Kvinner
Klinikk
Kursted Klinikk
Ikke tidl. innlagt
20
32
37
47
Bare klinikk
14
43
14
53
Bare kursted
30
6
54
11
Flere
56
50
32
37
Sum:
100
99
100
101
Prosentbasis
528
862
79
144
17
10
11
13
i alk.omsor
en.
Tidligere innlagt i:
inst.
Prosent ubesv.
Et annet moment i tilknytning
til tabell 24 som vi vil
drøfte noe
tidligere
nærmere, er
trisk institusjon.
i psykia-
Her er det ingen forskjell mellom
kursteds-
og klinikkpasienter,
kvinnene
enn av mennene
tidligere
innleggelse
men 15 prosent
har vært innlagt.
påvist i et pasientmateriale
Oslo (Duckert 1984).
flere av
Dette er også
fra A-klinikk
Den mest nærliggende
i
forklaringen
på at en større andel av kvinnene har vært pasienter
psykiatrien,
psykiske
er selvfølgelig
lidelser.
gjennom spørsmålet:
bruker hatt psykiske
i
at flere av dem har hatt
Dette kan vi få en viss kontroll
"Har pasienten
sykdommer,
på
før han/hun ble mis-
lidelser, problemer?".
Bare 4 prosent av begge kjønn har ikke besvart spørsmålet, og av de resterende
er det 26 prosent av mennene
og 48 prosent av kvinnene
som har svart bekreftende.
84
Dette er i seg selv store andeler og ikke uventet
langt
større enn i normalbefolkningen for lignende spørsmål
som omfatter det samme temaet
det betydelig
tende
flere kvinner
.
Også i befolkningen er
enn menn som
svarer bekref-
( NOS 1977 . NOS 1982).
Det er altså sannsynlig
at forklaringen
på den høyere
innleggelsesfrekvens for kvinnene ligger i det større
behovet.
Vi kan imidlertid
refererte
spørsmålet
ikke se helt bort fra at det
ble stilt etter
kommendehadde vært innlagt, slik
i
blitt besvart
nokså automatisk
Dette er likevel antagelig
spørsmålet om vedat spørsmålet kan ha
uten nærmere
kontroll.
bare en mindre feilkilde
fordi en stor andel av de som ikke har hatt psykiske
lidelser
før misbruket,
atrisk institusjon.
kjønnsforskjell:
også
har vært behandlet
i psyki-
Her er det også en interessant
Omtrent halvparten
av begge kjønn som
har hatt psykiske plager har vært innlagt, men
av de som
ikke har hatt slike plager før misbruket, er det signifikant flere av kvinnene
enn av mennene
som også har
vært innlagt, nemlig henholdsvis 31 og 20 prosent.
Det er rimelig å anta at det er de kvinnelige
tenes
"oversykelighet"
av dem tidligere
tusjoner.
pasien-
som er hovedårsaken
har vært innlagt i psykiatriske
til at flere
insti-
Men våre data tyder altså på at en betydelig
del av kvinnene uten psykiatriske symptomer også har
vært innlagt.
lysningene,
Fordi vi ikke har alle de nødvendige
opp-
vet vi ikke om de er blitt innlagt bare,
eller først og fremst, på grunn av alkoholproblemer,
men
det er grunn til å anta at dette gjelder en betydelig
del av dem. I så fall er det i overensstemmelse
med
Vaglum og Vaglums (1984) funn fra en psykiatrisk avdeling, nemlig at en viss del av populasjonen av kvinnelige
alkoholmisbrukere
holistomsorgen
"pendler" fram og tilbake mellom alkoog psykiatrien.
Det er neppe tvil om at
85
en her har å gjøre med en gruppe pasienter
psykiatriske
symptomer
hvor både
og misbruksproblematikk
menvevd på en slik måte at det er vanskelig
hva som er "alvorligst"
eller "primært".
er sam-
å avgjøre
Situasjonen
på
et tilfeldig undersøkelsestidspunkt kan derfor bli svært
avgjørende
in stanser
for om både pasienten
selv og de relevante
, vil henvise til alkoholistomsorg
eller
psykiatri.
Det er
interessant
at en tilsvarende
"
pendlergruppe"
av
menn ikke har vært påvist. Vår påstand er at den heller
ikke vil bli funnet, i hvert fall ikke
Det skyldes ikke at det
forekommer
av samme omfang.
samme komplekse syndrom ikke
blant menn, men alkoholproblematikken
mennene er oftest mer iøynefallende
- kanskje
for
fordi en
ser mer etter den - og de psykiatriske symptomene kommer
mer i bakgrunnen
og blir sekundære.
Basert mer på inn-
trykk enn konkrete data, synes det
menn enn for kvinner,
koholistomsorgen
4.
Kontakt
at det å ha blitt behandlet
er en
rer mulighetene
også å gjelde mer for
for senere
med Anon
behandling
oversikt
uttømmende
over instanser
" som reduse-
i psykiatrien.
e Alkoholikere.
Som nevnt er vår oversikt over tidligere
takter ikke
i al-
form for "stempling
behandlingskon-
. Vi tok sikte
som misbrukere
på å få en viss
normalt oftest
kommer i kontakt med og regnet det ikke som realistisk å
få en
totaloversikt.
Vi vet altså ikke i hvilken grad
pasientene f.eks. kan ha hatt kontakt med andre profesjonelle
instanser
som privatpraktiserende
kologer,
har deltatt i AKAN-opplegg
leger og psy-
eller hatt kontakter
med "selvhjelpsbevegelser".
Når det gjelder de sistnevnte
pasientene
holikere.
har vi imidlertid
spurt om
noen gang har hatt kontakt med Anonyme AlkoDet er et inntrykk at folk flest har en viss
86
kunnskap
om denne bevegelsen
den med alkoholproblematikk.
og i det minste forbinder
Men det er også et inn-
trykk at AA ikke har spilt
behandlingsarbeidet
særlig i USA.
den samme
sentrale
rolle i
i Norge som i en del andre land,
Dette til tross for at det i begynnelsen
av 1970-årene sannsynligvis var ca. 90 lokale AA-grupper i virksomhet
i Norge
(Wabø 1972), og at landets
første A-klinikk opprinnelig ble startet av AA.
Det viser seg at for ca. 5 prosent av begge kjønn er
spørsmålet
ubesvart.
er helt uvitende
majoriteten
Bare
ca. 4 prosent av pasientene
og har aldri hørt om AA.
har om
AA, men
Den store
ikke hatt noen form for kon-
takt. En del er blitt oppfordret til å delta, men har
ikke gjort det, mens en mindre del sporadisk
i møtevirksomhet.
har deltatt
Det er bare 6 prosent av mennene
prosent av kvinnene
som har deltatt
mer regelmessig.
mindre del av disse har vært såvidt involvert
har drevet kontaktarbeid.
tatt regelmessig
og 4
Andelene
at de selv
av de som har del-
øker med varigheten
av misbruket,
og
noe mer for menn enn for kvinner.
I et stort utvalg av klinikkpasienter
fra hele USA ble
det funnet at 13 prosent hadde deltatt regelmessig
i
AA-virksomhet,
altså mer enn dobbelt så mange som i vårt
pasientutvalg.
(Armor, Polich og Stambul
bekrefter
stilling
langt på vei inntrykket
i vårt land.
1978).
av AAs relativt
I hvilken grad de pasientene
Dette
svake
som
har deltatt i AA har hatt nytte av det og om den store
gruppen av "potensielle
medlemmer"
fitere på et aktivt engasjement,
spørsmål
er imidlertid
. Nytten av AA-deltagelse
flere forfattere,
kan foreløpig
men en generell
ikke trekkes.
eventuelt
kunne pro-
et åpent
har vært diskutert
konklusjon
(Vaillant 1983).
om dette
av
En
87
5. De første an sinnla te.
Av tabell 25 fremgikk det at fra 20 prosent av
lige kurstedspasientene
opp til 47 prosent av de kvinne-
lige klinikkpasientene
ikke tidligere
alkoholistomsorgen.
innlagt for
tidligere
vis ofte skjedd i forbindelse
er bare de
institusjonserfaring?
innleggelse
har det, som tidligere
Disse er derfor
som ble
i 1981 og hvordan skiller de seg
som har
Når det gjelder tidligere
institusjon
var innlagt i
Hvem er så disse pasientene
første gang
fra pasienter
de mann-
i psykiatrisk
drøftet,
sannsynlig-
med alkoholproblemer.
utelatt i den følgende tabellen.
tatt med som vi har alle de relevant
ningene om . Det betyr at kvinnegruppene
Videre
opplys-
omfatter
for-
holdsvis få personer, spesielt førstegangsinnlagt kvinner i kursted som bare utgjør 18 personer.
sier forsiktighet
Tabell 26.
ved tolkning av prosentfordelingene.
Førstegangs - og tidligere innlagte i
alkoholistomsorgen.
Ikke tidl. innlagt
Kursted
alk.omsor en s kiatri:
i
gere inn agt
slk. omsor en:
a
38 9
Menn
Klinikk
ei
a
Kvinner
Klinikk
Kursted
ei
e
a
a
e
37.6
42 0
40 5
36 8
38 5
40 4
41 3
Ugift
43
Gift
10
Skilt
45
Enke mann
2
Ø:
s or o
I arbeid
36
Arb.l s.tr d 64
um:
58
16
24
1
37
23
37
3
30
37
30
3
42
14
32
12
22
17
56
6
33
27
32
7
23
38
28
11
42
58
55
45
74
26
39
61
50
50
57
43
72
28
bedre
Dårli ere
54
46
64
36
75
25
41
59
47
53
54
46
64
36
ivi etan :
r ei
Dette til-
onomis e or
Middels eller
UM:
,.snitt a er
Problemalder:
Misbrukets
varighet:
Prosentbasis:
Den øverste
47
53
24,9
27,1
27,9
13,4
441
10,6
86
13,5
627
31,8
24,1
7,0 11,0
232
61
29,9
7,2
18
linjen i tabell 26 viser prosentandelene
de som tidligere
hverken er innlagt i psykiatriens
alkoholistomsorgens
institusjoner.
31,1
Prosenttallene
7,9
96
av
eller
er
34,0
4,6
48
88
derfor lavere enn de tilsvarende i tabell 25
, men for-
holdet mellom gruppene er det samme.
På de sosio
- økonomiske
variablene
klart mønster
i retning av en bedre sosial tilpasning
for de førstegangsinnlagte
undergrupper
. Det er flere gifte i alle
og bortsett
enter, færre skilte
gangsinnlagte
er det et relativt
fra kvinnelige
.
kurstedspasi-
Videre er det flere av de første-
som er i arbeid, og større andeler av dem
har "middels eller bedre
" økonomiske
også slik at de "nye" kurstedspasientene
"nye" klinikkpasientene
forhold.
Det er
mer enn de
ligner de som allerede
har
institusjonserfaring.
Når det gjelder kronologisk
kante forskjeller
alder er det ingen signifi-
i noen av undergruppene
mellom de som
er innlagt for første gang og de øvrige pasientene.
Problemalder
derimot er høyere for de førstegangsinn-
lagte, men bare for de mannlige
denne forskjellen
(Mann-Whitney
statistisk
, z-verdi: -4
. 782. P<0,001).
en kortere misbruksvarighet
.
statistisk
klinikk:
z
: z-verdi: 10
- verdi
mangelfulle
tidsangivelser
innlagte pasientene
misbruk,
: 3.902.
har de også
Her er tre av de fire
signifikante.
(Mann-Whitney : Menn, kur: z
Menn, klinikk
Som en følge
er omtrent like gamle som
, men har en høyere problemalder,
sammenligningene
er
signifikant.
av at de førstegangsinnlagte
de øvrige
klinikkpasientene
- verdi: 3.324. P<0.001.
. 749. P<0 . 001. Kvinner,
P<0.001
).
På grunn av
når det gjelder de tidligere
vet vi imidlertid
ikke om deres
da de første gang ble institusjonsbehandlet,
hadde vart kortere eller lengre enn de nye pasientenes.
En konklusjon
dert under
gruppe
-
som kan trekkes
av tabell
ett er de førstegangsinnlagte
en kan
ikke tale
om "den
26 er
, at vur-
en heterogen
typiske
førstegangs-
89
innlagte
".
På den annen side kan en si at de respektive
pasientgruppene
kommer til
" sine egne
" og i denne for-
stand, at de er riktig fordelt på institusjonstypene.
Det er altså bare når det gjelder de førstegangsinnlagte
at vi vet hvor lenge pasientene
har hatt alkoholproble-
mer før de ble institusjonsinnlagt.
Det fremgår av
tabell 26 at det er kvinneligeklinikkpasienter
den korteste misbruksvarighet
.
som har
Når vi ser kvinnene
mennene under ett, viser det seg at de førstnevnte
gjennomsnitt
har hatt alkoholproblemer
i 5,3 år før
innleggelsen og de sistnevnte i 8,0 år
statistisk signifikant
P<0,01
).
og
i
.
Differansen er
. ( Mann-Whitney, z-verdi: -2.713.
Dette burde tale til kvinnenes
fordel.
Gene-
relt gjelder nemlig at jo kortere tid det går fra problemene oppstår til behandlingskontakt
kommer i stand,
desto bedre er prognosen (Polich m
står imidlertid
leggelse
. fl. 1981). Det gjen-
å se om dette holder stikk også for inn-
i norske A
- klinikker
og kursteder.
Når vi trekker alder inn i analysen, deler 40 årsgrensen de førstegangsinnlagte
like store grupper
.
av begge kjønn i omtrent
Vi finner da, ikke uventet,
at de
eldre oftere er gift, sjeldnere er arbeidsløse og langt
oftere har en bedre økonomisk
situasjon
.
finner vi også en klar kjønnsforskjell
nene, altså under 40 år
varighet
Mer uventet
: De yngre men-
, har 4 års kortere misbruks-
enn de eldre
. Tilsvarende
de eldre og de yngre kvinnene
.
finner vi ikke mellom
Når det gjelder mennene
kan en tenke seg at de yngre med sin dårligere
sosioøko-
nomiske situasjon
" tvunget"
, har blitt tidligere
behandlingsapparatet
surser har
klaringen
, mens de eldre med sine bedre res-
" klart seg
holder imidlertid
" utenfor i lengre tid
.
Denne for-
ikke når det gjelder kvin-
nene som altså uansett sosial posisjon
korte misbruksvarighet
.
spørsmål.
kan være kvinners
En delforklaring
inn i
, har den samme
Hvorfor det er slik er et åpent
generelt
90
sterkere tilbøyelighet
til å søke hjelp for problemer,
kanskje særlig når de oppfattes
Spørsmålet
har imidlertid
som "psykologiske".
relevans til en pågående
kusjon i litteraturen.
Flere undersøkelser
kvinner tilsynelatende
har kortere intervaller
mellom visse kritiske
faser
lererende misbruksutvikling
raturen,
kvinne.
enn menn
såkalte aksel-
som følge
- en alkoholisert
en alkoholisert
har vist at
i misbruksutviklingen.
Dette er ofte søkt forklart med kvinners
patologiske
dis-
av at de er mer
mann er mer
(For en gjennomgåelse
se Bjørk og Tollefsen
1981).
"normal" enn
av litte-
Sistnevnte
for-
fattere stiller seg, etter vår mening med rette, sterkt
kritisk til den tradisjonelle
tolkningen
av funnene.
For vår del vil vi også legge til at denne diskusjonen
nok til dels er ført på sviktende datagrunnlag.
nelser som
problemer"
Beteg-
"første gang beruset/full", "opplevelse av
og "behandling",
er vage og
gjør sammenlig-
ninger vanskelige. At subjektive opplevelser og fortolkninger
på dette området er kjønnsrelaterte,
er også
en sannsynlig kompliserende faktor. Men problemstillingen er interessant og fortjener større oppmerksomhet,
bl.a.
fordi den har klar relevans
virksomhet
og terapeutisk
arbeid.
for både forebyggende
91
RAPITTEL
VII:
DRIKKEMENGDER OG DRIRKEMØNSTRE
1. Målin av alkoholfo bruk.
Forsøk på å måle alkoholkonsum på individnivå er først i
de seneste ca. 30
år blitt et
tema i internasjonal alko-
holforskning. Et pionerarbeid på området er Straus og
Bacon's fra
1953.
Det representerer
et viktig skritt i
retning av kvantifisering istedet for mer normativt baserte kategoriseringer av typen "ædruelige
- forfaldne
" ( Sundt 1859, 1976
).
- ikke sikre
Et annet banebrytende
arbeid er Ledermanns studier av alkoholkonsumets fordeling i befolkningen og forholdet mellom det gjennomsnittlige alkoholforbruk
i grupper og enkeltindividers kon-
sumnivå ( Ledermann 1956 ). Vi skal ikke
gå nærmere inn
på dette, men
kort skissere tre forskningsområder hvor
kvantifiseringsproblematikken
er viktig
, og som repre-
senterer noe forskjellige tilnærminger til den økende
interessen
for temaet.
E idemiolo i. Dette er undersøkelser som tar sikte på å
studere alkoholbruk og -fordeling i
større populasjoner
eller nærmere definerte grupper, f.eks. ungdom.
Den
vanligste tilnærmingsmåten er de såkalte surveys, hvor
man gjennom personlig intervju eller spørreskjema forsøker å kartlegge hvor mye alkohol den enkelte har drukket i løpet av en viss periode
. Denne forskningstradisjonen har en sterk posisjon
1985 ).
i vårt land (
Nordlund
Andre fremgangsmåter som har vært forsøkt, er
f.eks . å la folk føre dagbok over sitt konsum (Gerstel
m.fl. 1980
alkohol
), eller å måle forbruket via innkjøp av
(de Lint og
ka evirknin
er.
Schmidt 1965).
For å få mer eksakt kunnskap
om for-
holdet mellom alkoholforbruk og virkninger, er det et
åpenbart behov for å kvantifisere
mønster .
forbrukets
volum og
Undersøkelser i denne tradisjonen tar oftest
92
utgangspunkt i pasientgrupper og deres angivelse av eget
forbruk, relatert til ulike følgetilstander
eksperimentelle
.
studier hvor en tilfører personer
hol under kontrollerte
betingelser
og måler forskjellige
typer utslag over tid, har vært utført.
siktsartikkel
Behandlin
Men også
alko-
(For en over-
, se Lelbach 1974.)
sforsknin
.
Denne betegnelsen
omfatter
under-
søkelser og studier som på mange måter er forskjellige.
Felles for dem er at problemstillingen
ved behandling
angår et aspekt
, oftest om eventuelle
etter behandling
.
endringer
Den økende interessen
før og
for mer presis
evaluering av behandlingseffekter og sammenligning av
ulike behandlingstyper og opplegg
titativ tilnærming
grepene
, tvinger fram en kvan-
som går videre enn bruken av sekkebe-
" bedret - uendret - forverret".
Til tross for at det i Norge har vært drevet alkoholist-
behandling i spesialinstitusjoner over lengre tid og i
større omfang enn i de fleste andre land, har de kvanti-
tative tilnærmingen til pasienters alkoholforbruk vært
praktisk
talt manglende.
De viktigste
Det er flere grunner
er sannsynligvis
nostiske
tradisjon
viktig,
og videre
til det.
alkoholistomsorgen
hvor kvantifisering
- at behandlere
egentlig
diagikke er
selv i liten grad har
sett det som nødvendig å gå mer eksakt inn på forbruk
fordi pasientene
eller er
så åpenbart har "alkoholproblemer"
" alkoholikere".
I den norske
litteraturen
er det bare to undersøkelser
som går noe nærmere inn på kvantifiseringsproblemene
forhold til pasientutvalg
pasientmateriale
forbruk
psykologiske
komplikasjoner.
er en oppfølging
. Den første omhandler et
fra Bergen
før innleggelsen
i
hvor en
forsøkte å relatere
til nevrofysiologiske
(
av behandlede
og nevro-
Løberg 1980
i en A
-klinikk.
).
Den andre
Denne er
93
ikke endelig avsluttet,
ligger.
men foreløpige
(Duckert 1981).
resultate
Begge disse
foreskal vi komme til-
bake til.
Vårt forsøk på å kvantifisere
så vidt utgangspunkt
alkoholforbruket
i og har tilknytning
tre forskningstradisjonene
tar for
til alle de
som er nevnt ovenfor:
hvor mye drikker egentlig
alkoholpasienter?
Hva og
I hvilken
grad kan ulike nivåer av forbruk knyttes til eventuelle
skadevirkninger?
Dessuten, utprøving av en fremgangs-
måte som er hensiktsmessig
i behandlingsinstitusjoner
for å skaffe til veie visse basisopplysninger
brukes i eventuelle
senere oppfølgings
som kan
og evaluerings-
studier.
2. Avholdsda
er o
Ved formuleringen
drikkeda
er.
av de spørsmålene
som skulle danne
grunnlaget for beregningen av drikkemengder
flere hensyn
tervjuerne
. For det
, måtte vi ta
første skulle pasientene
og in-
gå inn på et tema som ingen av partene egent-
lig har trening i å snakke så detaljert
Selv om både pasienter
viss kompetanse
og personalet
må sies å ha en
når det gjelder alkoholbruk,
neppe noen ekspertise
registrering
og konkret om.
finnes det
i noen av gruppene med hensyn til
av konsum i en gitt periode
.
Det va såle-
des en viss fare for at begge parter kunne reagere negativt
på spørsmålene.
Pasientene
av det uventede og vanskelig
bakgrunn
av manglende
fylling av
skjemaet
kanskje mest på grunn
ved dem
tradisjon
.
I veiledningen
mer på
for ut-
forsøkte vi derfor å påpeke viktig-
heten av temaet og motivere
personalet
som relevant
og forståelse
for beskrivelse
hovedsymptom.
personalet
til å
se dette
av pasientens
94
Et problem vi måtte ta stilling til var observasjonstidens lengde, dvs. hvor lang tid registreringen skulle
omfatte.
skjellig
I epidemiologiske studier har perioder av forlengde vært brukt.
Mest vanlig har vært måne-
den forut for intervjuet
tro at måneden
vedkommende
. Det er
før innleggelsen
imidlertid
grunn til å
for de fleste pasienters
er lite representativ
for deres drikkeakti-
vitet - for mange fordi de har har søkt hjelp i en
"harddrikkingsperiode" og for en del fordi de er innlagt
fra andre institusjoner (jfr. s. 25). Vi valgte derfor
ett års observasjonstid, regnet bakover fra innleggelsesdagen . Videre delte vi temaet inn i to hovedspørsmål.
Først skulle pasienten anslå hvor mange dager han
i året forut for innleggelsen hadde vært helt avholdende, av "tvang" eller på frivillig grunnlag, og hvor
mange dager han hadde drukket og blitt enten svakt eller
sterkt beruset.
Dernest skulle pasienten
beruselsesnivåene
angi hva og hvor mye han "vanligvis"
brukte av de forskjellige
Vi skal først
for de to
se på
villige avholdsdager
alkoholsortene.
fordelingen
og drikkedager
sterk og svak beruselse
av de tvungne og frimed henholdsvis
. Det
sier
seg
selv at spørs-
målene stiller store krav både til pasient og intervjuer, og vi har neppe for noen pasient
rekonstruksjon
fått en nøyaktig
av året før innleggelsen.
Det knytter
seg flere tolkningsproblemer til spørsmålene og både
hukommelse
og regneferdighet
side er det ikke urimelig
fleste pasienter,
forutsettes.
På den annen
å anta at en del, kanskje de
har et visst mønster
i sin alkoholbruk
som trer klarere fram når observasjonstiden
er så vidt
lang. Det er f.eks. en del som er utpreget helge- og
feriebrukere,
drikking
mens andre kan ha f.eks.
en ukes hard-
avbrutt av perioder med totalavhold
smådrikking.
eller
95
Et stort antall ikke utfylte rubrikker
summer, ville ha vært
for vanskelige
og mange gale
indikasjoner på at spørsmålene ble
. Det viste
seg at for ca. 10 prosent av
pasientene måtte spørsmålene anses som ubesvart
eller flere av typene
var det en del
av dager
som hadde
summene , dvs. antall
10 prosents
av ubesvarte
for 87
varierer
kategoriene
.
tilfredsstillende
18 prosent
faller
bortfall
ukjent og vanskelig
, spesielt
Etter
prosent sies å være
på
tar hensyn til hvor
dette temaet må ha vært.
fordeling
av fire
typer av dager i de fire pasientutvalgene,
og vi skal først kommentere
dardavvikene
spredning
for mannlige
, for de kvinne-
på 13
Tabell 27 viser den gjennomsnittlige
forskjellige
pasient-
imellom disse.
når en
og
. Andelen
forskjellige
i forhold til utfyllingsgraden
andre spørsmål
Ved å gi et
fant vi å kunne
, 10 prosent,
og høyest,
må et
.
- og skrivefeil
noe for de
Kurstedspasientene
vår vurdering
korrekt, men
prosent av pasientene
Den er lavest
klinikkpasienter
lige.
for regne
typer av dager forholdsmessig,
akseptere svarene
Videre
utfylt rubrikkene
dager, avvek fra 365
slingringsmonn
korrigere
fordi en
ikke var angitt.
.
kolonnene
Standardavvik
er et statistisk
omkring gjennomsnittet
alle beregningene
.
som viser stanmål for
, og disse er store i
Gjennomsnittstallene
at det innen hver pasientkategori
" skjuler" altså
er en stor spredning,
og bortsett
fra sterk beruselsesdager
pasientene
har det maksimale
hvor ingen av
antall, er spredningen
på
de øvrige typer av dager fra 0 til 365.
Det er 4 prosent av begge kjønn som har 365 drikkedager,
dvs.
at de har drukket hver dag i året før innleggel-
sen.
Men det er også enkelte,
ca. 1 prosent av mennene
og 0,5 prosent av kvinnene
, som har 365 avholdsdager og
som altså
noen av dagene.
ikke har drukket
ikke kjenner indikasjonene
for og prosedyrene
For den som
omkring
96
innleggelse,
er det naturlig
å
spørre om
sistnevnte i det hele tatt har blitt
hvorfor de
pasienter. Det er
to forhold som forklarer dette. Vi har tidligere sett
Tabell 27. Gjennomsnittlig
antall avholds-
og drikkedager
etter institusjonstype og kjønn.
Gjennomsnitt
Standardavvik
Kursted
Klinikk
Kursted
Klinikk
m
K
M
K
M
K
M
K
64
40
30
23
82
56
56
60
110
98
147
151
98
93
109
111
174
138
177
174
101
92
106
111
86
118
110
122
87
93
101
108
105
109
78
69
89
102
79
83
191
227
188
191
100
92
537
79
865
136
Antall
dager
tvungent
avhold
Antall
dager
frivillig
avhold
Sum avholdsda er
Antall
dager
svakt
beruset
Antall
dager
sterkt
beruset
Sum
drikkeda er
Prosent-
basis
106
111
97
at en del pasienter blir overført
soning i kursted,
og disse kan
tvungne avholdsdager.
fra fengsel
til videre
ha det maksimale
antall
I tillegg kommer at en i enkelte
tilfeller kan snakke om "forebyggende innleggelse". Det
gjelder oftest en tidligere pasient, godt kjent av institusjonspersonalet, som etter en lengre avholdsperiode
henvender seg og ber om innleggelse fordi han er redd
for å begynne å drikke igjen. Slike tilfeller forekommer altså sjelden. Noe oftere forekommer det at pasienter har svært få drikkedager.
Forklaringen på dette
ligger i
samme retning
, nemlig at en tidligere pasient
etter en lengre avholdsperiode har fått en såkalt
sprekk, men i løpet av kort tid søker innleggelse.
Summene av avholdsdager
og drikkedager
viser at for alle
de fire pasientgruppene har det vært flere drikke- enn
avholdsdager i året før innleggelsen.
For tre av grup-
pene er det imidlertid en tilnærmet lik fordeling og
bare de kvinnelige kurstedspasientene har en betydelig
overvekt
av drikkedager.
Det er kanskje noe overras-
kende at i nesten halvparten av dagene året forut var
pasientene
avholdende, og oftest på frivillig grunnlag.
Forholdet mellom de forskjellige typer av dager kommer
imidlertid
Figur 1
klarere fram i figur 1.
. Avholds-
og
drikkedager
KURSTED
( 365 dager
KLINIKK
100
..r.-
0
= 100 prosent).
90
®
•
Go
RM S4erk ber.
® Svak
ber.
4e
20
0
Menn
Tvanqjavh.
Friv. ovh.
Kvinner
Menn
Kvinner
98
Den nederste delen av søylene viser hvor mange prosent
de "tvangsmessige
leggelsen
.
" avholdsdagene utgjør av året før inn-
Klinikkpasientene av begge kjønn har færre
slike enn kurstedspasientene
, og de mannlige kursteds-
pasientene har prosentvis tre ganger så mange som de
kvinnelige
klinikkpasientene
pasientgruppene
.
Dette forholdet
mellom
er i samsvar med hva vi har vist om tid-
ligere innleggelser som må oppfattes som tvungne avholdsperioder
.
Selv om de opplysningene ikke spesielt
angikk det siste
å ret, er det grunn til å tro at nettopp
de mannlige kurstedspasientene er den gruppen som har
hatt flest ytre restriksjoner
Det er klinikkpasientene
på frivillig
på alkoholbruk.
som har hatt flest avholdsdager
basis, men det er
også for menn
å merke seg at
i kursted er det frivillige avhold mer
vanlig enn det tvungne.
klinikkpasientene
Når det gjelder drikkedager
har
færre sterke beruselsesdager
stedspasientene
, men bare de
har flere sterke
så ikke slik
grunn til
mannlige
enn svake beruselsesdager
som en kanskje
har langt flere drikkedager
ikke
drikke rytmen, dvs
. Det er alt-
skulle tro, at pasientene
en avholdsdager,
mindre slik at avhold bare forekommer
Det disse data
enn kur-
kurstedspasientene
og enda
ved ytre tvang.
sier noe om
, er det
. et mer eller
en kan kalle
mindre klart
mønster
hvordan av holdsdager
og sterke og svake beruselsesdager
er fordelt over tid.
Noen ganske få pasienter
egentlig
ingen rytme
avholdende
For flertallet
mål i
eller
, nemlig de som enten
kan imidlertid
av dem er spørsmålet
har "brukt rusmidler
har
har vært helt
de som har vært svakt beruset hver dag.
svarene på to andre
noen grad belyse spørsmålet
Det første
i
om pasienten
slik at vedkommende
beruset i tre eller flere dager
spørs-
om drikkerytme.
siste år
har vært sterkt
sammenhengende
".
Av den
99
delen av hele utvalget
drikkedager
som vi har beregnet
avholds-
og
for, altså 87 prosent av alle, er det mindre
enn en prosent ubesvart.
Av de øvrige sier ca. 70 pro-
sent at de har hatt minst en slik periode
mellom pasientgruppene
er som forventet
og 69 prosent av mannlige
svarer bekreftende
.
kursted-
Forholdet
, henholdsvis
78
og klinikkpasienter
og 62 og 49 prosent av kvinnene.
Når
vi ser nærmere på dem som har hatt en eller flere slike
perioder
, er imidlertid forskjellene mellom de fire
gruppene
ikke så store
. For over halvparten
i alle grup-
pene varer en slik periode vanligvis bare inntil en uke,
og relativt
få har hatt slike perioder
ukers varighet
.
av mer enn to
Tendensen i forskjellene mellom grup-
pene er likevel den at de mannlige
kurstedspasientene
har de lengste sterke drikkeperioder
klinikkpasientene
de korteste.
Dette stemmer godt over-
ens med gjennomsnittstallene
ruselse
og de kvinnelige
for antall
dager ster be-
i tabell 27.
Pasientene
ble også bedt om å oppgi den lengste
lige og sammenhengende
hatt i året forut
totalavholdende
frivil-
periode de hadde
for innleggelsen. Også her er det
overensstemmelse
med tabell
27 idet
klinikkpasientenes
lengste avholdsperiode for begge kjønn er lengre enn
kurstedspasientenes.
lertid
på ca
talt antall frivillige
avholdsdagene
Gjennomsnitts
. halvparten
avholdsdager.
altså grunn
pasientene
ligger imidfo to-
Dette
tyder på at
på samme måte som de sterke beruselses-
dagene , for de aller fleste pasienter
samlet periode
tallene
av det som er oppgitt
ikke kommer i en
, men er spredt gjennom
til å
ikke er
anta at drikkerytmen
slik at
å ret.
Det er
for de fleste
det er lange
, adskilte
oder med enten avhold, svak eller sterk beruselse,
at dagene veksler i kortere eller lengre perioder.
men
Det
peri-
100
er rimelig
å anta at dette er den vanlige rytmen også
for det store flertall av den alkoholbrukende norske
befolkning.
3. Konsummen der.
Det neste skritt i beregningen
av drikkemengder
for hver av de to gradene av beruselse
besto i
, å få pasientene
til å oppgi hva og hvor mye han eller hun vanligvis
drakk.
Svarene skulle angis i halve flasker av hen-
holdsvis øl i skatteklasse 2 og 3
port, bokkøl
givelsene
( pils, bayer og eks-
), svakvin, hetvin og brennevin
ble omregnet
til
ren
.
Mengdean-
alkohol etter norsk stan-
dard for alkoholstyrken i disse drikkesortene og multiplisert med de respektive
Vi har tidligere
antall dager.
nevnt noen av problemene
vali ditet når det gjelder de forskjellige
i forhold til
typer av
dager. Proble mene er selvfølgelig ikke mindre i forhold
til mengdeangivel sene og vil i særlig grad være avhengig av både pasientens og intervjuerens samarbeidsvilje
og -evne
.
Dessuten kommer at beruselse
todelt variabel
som det her er antydet
j o ikke er en
, men et kontinuum
som refererer til en ustabil og situasjonsavhengig opplevelse.
På den annen side mener vi å ha innført en
viss fleksibilitet
la pasientene
og nyansering
i svarmulighetene
ved å
selv bestemme hva som er svak og sterk be-
ruselse og altså bruke to beruselsesnivåer som utgangspunkt for beregningene.
Denne fremgangsmåten
promiss mel lom det å registrere
er et kom-
alle beruselsesdager
i
foregående år, noe som i praksis ikke ville være mulig,
og det å velge bare "den typiske
sjon, som er det vanligste
Det viste seg at for en del
" dag eller drikkesitua-
i befolkningsundersøkelser.
ble spørsmålene om mengder
så vidt vanskelige at de er helt ubesvart eller besvart
på en slik måte at data måtte forkastes.
Dette gjelder
101
4 prosent av de pasientene
for.
vi hadde beregnet
drikkedager
Videre viste det seg at noen av pasientene
oppgitt urimelig
høye drikkemengder.
hadde
Vi sto da overfor
det problem å sette øvre grenser for hva som med rimelighet kunne aksepteres som dagskonsum og årskonsum.
Litteraturen gir få holdepunkter
på dette området, sær-
lig når det gjelder storforbrukere
jø.
Nyere forskning
duelle variasjoner
i sitt naturlige
mil-
viser klart at det er store indivi-
både i forbrenningshastigh
et a alko-
hol og evnen til å tåle høy promille. Med dette i mente, fant vi det rimelig å sette grensen så vidt høyt som
1 liter ren alkohol som det maksimale for en beruselsesdag.
Dette tilsvarer
f.eks. 3,5 flasker brennevin
65 halve flasker pils
tid helt usannsynlig
sammenlagte
alkohol.
.
Et slikt dagskonsum
over en lengre periode,
årskonsum
Det tilsvarer
eller
er imidler-
og for det
satte vi grensen ved 180 liter
noe over 1,5 flaske brennevin
eller 32 halve flasker pils som daglig konsum gjennom
hele året. For 9 prosent, og forholds vis flere av kursteds- enn klinikkpasientene,
maksimumsgrenser
viste selv slike romslige
seg å være for snaue.
Disse er utelatt
i det følgende.
Når det gjelder forholdet mellom kjønnene, var det noen
flere kvinner
enn menn som
ene om avholds-
og drikkedager
ikke hadde besvart
tilfredsstillende,
det var flere menn enn kvinner som måtte forkastes
grunnlag
på
av det vi anså som for høye konsummengder.
delene av de opprinnelige
spørsmål-
men
An-
manns - og kvinneutvalgene
som
det beregnes både dags- og års konsum for, utgjør 76
prosent av begge kjønn.
Tabell 28 viser hvor mye pasientene
sa at
drakk på dager hvor de var svakt og sterkt beruset og
det beregnede
totale årskonsum
i cl ren alkohol.
de vanligvis
102
Tabell 28. Gjennomsnittlig
dags- og årskonsum
i cl. ren
Klinikk
M
K
M
K
17
193
alkohol. Etter institusjonstypeog kjØnn.
Kursted
K
M
I alt
Dagskonsum ved
svak beruselse
Antall
21
420
18
67
20
763
16
126
20
1183
sterk beruselse
tall
45
419
32
67
41
761
29
124
42
1180
30
191
Antall
432
67
777
127
1209
194
ags onsum ve
rs onsum
Tabell
28 viser at de mannlige
kurstedspasientene
i lø-
pet av året før innleggelsen gjennomsnittlig drakk 21 cl
ren alkohol på dager hvor de var svakt beruset.
det samme drakk de mannlige
Omtrent
klinikkpasientene,
kursted noe mindre og minst de kvinnelig
kvinner i
klinikkpasien-
tene med 16 cl. Disse alkoholmengdene tilsvarer i vanlig brennevin
fra ca. en halv til trefjerdedels
Det er altså ikke så store forskjeller
flaske.
mellom de fire
ut- valgene når det gjelder konsum på slike dager. På
sterke beruselsesdager
drakk mennene drøyt dobbelt så
mye som på svake, kvinnene
noe mindre enn det dobbelte,
og forholdet mellom gruppene
er det samme Kjønnsfor-
skjellen er således større på sterke beruselsesdager.
Forholdet
mellom gjennomsnittstallene
ved svak og sterk
beruselse
tar vi til inntekt for at pasientene,
fall de fleste, har en opplevelsesmessig
av beruselsesgrad
skjellige
nivåer.
i hvert
differensiering
og har funnet mening i å angi to forAt antallet
er noe forskjellig
to nivåene skyldes at ikke alle pasientene
for de
både har vært
svakt og sterkt beruset.
Det er, som en måtte forvente, de mannlige
pasientene
som har drukket
konsum på 65 liter.
Mannlige
drukket ca. 8 liter mindre.
signifikant
De kvinnelige
mest
har
er statistisk
z-verdi: -3.328.
kurstedspasientene
liter og kvinner i klinikk
gjennom året med et
klinikkpasienter
Forskjellen
(Mann -Whitney:
kursteds-
P<0.001).
har drukket ca. 53
også ca
. 8 liter mindre.
103
Forskjellen
mellom høyest og lavestkonsumerende
er altså hele 20 liter, og forskjellen
og alle kvinner,
kant.
mellom alle menn
ca. 12 liter, er statistisk
(z-verdi: -3.677.
gruppe
signifi-
P<0.001).
Ifølge den offisielle statistikk drakk hver voksen nordmann 5,3 liter ren alkohol i 1981. På grunn av de såkalte mørketallene, dvs. hjemmebrenning, smugling o.l. er
det reelle forbruket
en del høyere
ter pr
Tar vi dette som utgangspunkt,
.
person.
mannlige
pasientene
, men neppe over 7 li-
altså drukket
har de
nesten 9 ganger så mye
som gjennomsnittet og de kvinnelige nesten 7 ganger så
mye.
Omregnet
i mer
"drikkelige"
at mens folk flest i gjennomsnitt
termer innebærer
flaske pils hver dag i 1981, drakk de mannlige
tene en drøy halvflaske
flaske brennevin
leggelsen
og de kvinnelige
pasien-
en snau halv-
hver eneste dag i året forut for inn-
i 1981.
Spørsmålet
det
drakk en drøy halv-
Er dette rimelige
kan ikke gis
tall?
et entydig svar, bl.a. fordi som
nevnt kvantifiseringsproblematikken er relativt ny og
det ennå ikke er utviklet
generelt
aksepterte
og stan-
dardiserte prosedyrer. Vårt utvalgs konsumnivå
imidlertid
å være i relativ
som er funnet
viser seg
god overensstemmelse
i andre pasientutvalg.
representative
undersøkelser
F.eks
fra Australia,
Tyskland og Frankrike
funnet at mannlige
tiden før innleggelsen
drakk gjennomsnittlig
utvalg.
I en dansk
vil gi høyere å
Canada,
pasienter
i
22-26 cl
ren alkohol pr. dag (Schmidt og de Lint 1970).
dagskonsumnivåer
Slike
rskonsum
enn i vårt
og en svensk undersøkelse
lige alkoholikere
i behandling,
net konsumnivåer
som ligger
førstnevnte
ble årskonsumet
(Didrichsen
og Skyum-Nielsen
med det
. er det i
har man imidlertid
nærmere
av mann-
fun-
vårt utvalg.
anslått til å være 63 liter
1969), og i den sistnevnte
til 42-72 liter (Goldberg, Bjerver og Neri 1965).
Enda
I den
104
lavere å
rskonsum , 35 liter, ble funnet i en tilsvarende
gruppe i Finland
(Bruun og Markkanen
Disse undersøkelsene
vår og kan
av data
er ikke direkte
bare gi visse
.
Undersøkelsene
dels
tradisjoner.
forskjellig
med
for rimeligheten
er ulike både når det gjelder
, og de er foretatt
alkoholkultur
Dessuten
alkoholforbruket
sammenlignbare
holdepunkter
metoder og observasjonstider
med til
1961).
i land
og behandlings-
er de utført i en periode hvor
var økende i de fleste av de nevnte
landene.
Et mer relevant
sammenligningsgrunnlag
nevnte norske undersøkelser
er derfor de to
hvor en har forsøkt å be-
stemme det faktiske konsum i pasientutvalg
tifiseringsproblematikken
nærmere .
mannlige
er imidlertid
og med rapporterte
snittlig 9 år.
alkoholrelaterte
problemer
er ikke angitt
entene gjennomsnittlig
siste 6 månedene
109
på 40 år
i gjennom-
, men det oppgis at pasi-
drakk 22 cl alkohol daglig de
før innleggelsen
6 cl mer enn i vårt mannlige
mer i gjennomsnitt
forskjellen
er utvalget
med en gjennomsnittsalder
(Løberg 1980). Metoden for å beregne
alkoholkonsumet
liter
ikke diskutert
I den første undersøkelsen
alkoholikere
. Selve kvan-
.
utvalg og på årsbasis
.
En sannsynlig
er at i Løbergs materiale
måneder medregnet
før innleggelse
gjennomsnittlig
.
Dette tilsvarer
ca.
20
forklaring
på
er bare de siste 6
Det innebærer
, hvor forfatteren
at den siste perioden
finner at pasientene
drikker mest, vil veie forholdsvis
mer
enn i vårt materiale.
Den andre norske undersøkelsen
består av
et utvalg
innlagt i
1979
gjennomsnitt
pasienter
( Duckert 1981
44 år
vi kan sammenligne
fra en
).
og hadde hatt
11 år. I denne undersøkelsen
A-klinikk
med,
i Oslo,
De 410 mennene var i
alkoholproblemer
er også observasjonstiden
i ca.
105
ett år, men beregningsmetoden er noe annerledes.
I
Duckerts materiale viste det seg at mennene hadde et
årsgjennomsnitt
på 64 liter og kvinnene
vikene i forhold til vårt
så bare henholdsvis
tallene er rimelige,
49 liter.
manns-
4 og 1 liter.
Av-
og kvinneutvalg
Spørsmålet
kan derfor
er alt-
om konsum-
besvares
med et betinget
"ja". Vår måte å beregne konsumet på gir en relativt
god overensstemmelse
med pasientutvalg
meget god overensstemmelse
4. Konsumets
fordelin
I internasjonal
lavt.
fra andre land og
med norske undersøkelser.
.
sammenheng er alkoholforbruket
Det gjelder imidlertid
i Norge
i alle land som en har
data fra, enten det drikkes lite eller mye, at forbruket
er meget skjevt fordelt i befolkningen.
1975).
En varierende
(Bruun m.fl.
andel bruker ikke alkohol i det
hele tatt og et flertall har, relativt til gjennomsnittsforbruket,
et beskjedent
konsum.
En mindre del
drikker betydelig mer slik at en får en lang hale på
fordelingskurven som trekker gjennomsnittet opp. For
vårt lands vedkommende antar en at ca. 40 prosent av den
alkoholbrukende
del av befolkningen
liter ren alkohol pr.
år.
drikker mindre enn 5
Det er altså en liten del
som står for en uforholdsmessig
stor andel av det samle-
de forbruk, og en antar at den tiendedelen
av befolknin-
gen som drikker mest, konsumerer omkring 60 prosent av
all alkohol som drikkes
(Skog 1976).
Er det rimelig å anta en tilsvarende
skjev fordeling
pasientgruppen eller er det på bakgrunn
kriteriet,
av seleksjons-
grunn til å tro at den vil være relativt
mogen når det gjelder alkoholbruk?
i
ho-
Av figur 2 hvor de
mannlige
og kvinnelige
nivåer,
kan en avlese hvor mange det er som befinner
på de ulike tyvelitersnivåene.
kjønn den
pasientene
er fordelt
på konsumseg
Figur 2 viser for begge
samme karakteristiske
form som en
finner i be-
106
folkningen:
De fleste befinner
seg på de
nivåene og med et minkende
antall på økende konsumnivå.
For begge kjønn er det slik at flertallet
enn gjennomsnittet
" lave" konsum-
drikker mindre
, og hele 40 prosent av mennene og 50
prosent av kvinnene drikker
" bare " inntil 40 liter. På
det høyeste konsumnivå
, 160-180 liter
, finner vi bare
ca. 3 prosent av mennene og drøyt 1 prosent av kvinnene.
Figur 2
.
Antall ma nlige N=1209)
økende konsØ
(N=194 )
PR
ogåkvinnelige
pasienter
258
® Mann
Zee
M
Kvinner
iGe
iee
5e
6
-19 20- 40- 60
- 80- 100 - 120-140-16039 59 79 99 119 139 159 179
Liter
renalkohol
I figur 2 er de relativt
holdende
få pasientene
hele året inkludert
som har vært av.
finner vi at de ti prosentene
Ser vi bort fra disse
av mennene
som har drukket
mest, har konsumert 25 prosent av alt som mennene har
drukket.
Det tilsvarende for kvinner er 28 prosent.
Pasientgruppen er altså mer homogen når det gjelder
alkoholforbruk
og skjevheten
preget som en antar at den er
gjelder også for pasientene
i
fordelingen
i
befolkningen,
stor andel av konsumet
lertid ta forbehold
om at vi
ville skjevheten
.
men det
at en mindre del svarer for
en uforholdsmessig
grense for konsumet
ikke så ut-
Hvis vi ikke hadde
i fordelingen
.
Vi må imid-
som nevnt satte en øvre
vært tydeligere.
gjort det,
107
At pasientene
drikker mye og at enkelte drikker
at det antagelig
så mye
ligger opp mot grensen for hva den
menneskelige organisme kan tåle, er jo egentlig ikke
overraskende.
Noe mer overraskende er det kanskje at så
vidt mange pasienter
drikker forholdsvis
lite.
Det er
tross alt ca. en femtedel av mennene og en fjerdedel
kvinnene
av
som oppgir at de drakk mindre enn 20 liter i
året forut for innleggelsen.
rer en drøy halvflaske
sammenligning
Tyve liter alkohol tilsva-
rødvin daglig og - for å gjøre en
som på den ene side er irrelevant,
men på
den annen side setter et slikt konsumnivå i perspektiv dette er omtrent hva franskmenn i gjennomsnitt drikker.
Vi skal se
nærmere på hva det er som kjennetegner pasi-
enter som er storkonsumenter
rat forbruk.
og de som har et mer mode-
For dette formål har vi delt
tre nivåer. For det laveste
årskonsum
er grensen
36 liter, dvs.
ca 10 cl pr. dag. Det neste nivået er opp til det dobbelte og det høyeste nivå
Vi har valgt
tredeling
er mer enn
disse grensene
72 liter pr.
år.
fordi de gir en tilnærmet
av hele pasientgruppen
.
Dessuten
er det slik
at et daglig inntak på 10 cl ren alkohol eller mer over
lengre tid, nokså sikkert vil
medføre organskader.
(Lelbach 1974).
Av de variablene
vi tidligere
alder som viser den sterkeste
har behandlet,
sammenheng
er det
med konsumnivå.
Dette fremgår av tabell 29.
Tabell 29
.
Konsumnivå etter kjønn og alder
. I prosent.
MENN
Kvinner
Konsumnivå - 29 år 30-39
40-49 50-59 60+ I alt -39 år 40+ Ialt
- 36 liter
21
30
38
51
50
36
36
57
45
37-72 liter
33
35
34
27
30
33
35
31
33
73+ liter
46
35
28
21
20
32
30
12
21
Gjennomsnittskonum
sum i liter
75
Prosentbasis
213
64
392
57
294
45
208
45
102 1209
60
98
57
96
38
194
48
i
108
De mannlige
tredjedel
pasientene
fordeler seg med omtrent en
på hver av de tre konsumnivåene.
altså at to tredjedeler
Det betyr
av dem, i hvert fall når det
gjelder siste års forbruk,
ligger over det nivå som en
kan anta vil føre til
organiske
skader over
tid.
Det
betyr derimot ikke at de øvrige er på den "sikre siden".
Det fremgår videre at andelene på laveste konsumnivå
øker opp til 50-års alderen, med en tilsvarende reduksjon av pasienter
på høyeste konsumnivå.
for hver
aldersgruppe opp til 50 år ned til 45 liter.
Blant kvinnene
er det også en klar sammenheng
når utvalget deles i to grupper.
enn dobbelt
så mange av
med alder
Det er forholdsvis
mer
de yngre på høyeste konsumnivå,
og kvinnene under 40 år drikker gjennomsnittlig nesten
20 liter mer enn de over 40 år.
Også sivilstand
har sammenheng
med konsumnivå.
deler pasientene i gifte og ikke gifte og holder alder
konstant,
er det slik for alle aldersgruppene
av menn at
de giftes gjennomsnittskonsum er lavere enn de ugiftes.
Bare blant 30-åringene er denne forskjellen statistisk
signifikant.
(z-verdi: 3.158. P<0.001).
under 40 år er det bare en ubetydelig
For kvinnene
forskjell
gifte og ikke gifte, men blant de eldre kvinnene
forskjellen
statistisk
mellom
går
i samme retning som blant mennene og er
signifikant.
Blant gifte kvinner over 40 år
er gjennomsnittskonsumet
bare 29 liter.
gruppen som har drukket minst foregående
liter mindre enn gjennomsnittet
Dette er den
år, nesten 20
blant alle kvinnene.
Alder og sivilstand er altså de to kjennetegnene som
best predikerer
konsumnivå
høyest konsumerende
ker i gjennomsnitt
sumerende
og gjennomsnittskonsum.
Den
gruppen, ugifte 20-årige menn, drik-
ca. 50 liter mer enn den lavest kon-
gruppen, gifte kvinner
over 40 år.
Når vi
109
5. Alkoholsorter.
Som nevnt er mengdeberegningene
opplysninger
om hvor mye de vanligvis
nærmere angitte alkoholsorter.
ken grad disse sortene
blir brukt
Halvparten
basert på pasientenes
drikker av fem
Tabell 30 viser i hvil, uten hensyntagen
til mengdene,
ved svak og sterk beruselse.
av mennene og en tredjedel
av kvinnene
oppgir
at de bare drikker øl på de dagene de har vært svakt beruset.
"Bare brennevin"
forekommer
kjønn, men de to sortene kombinert
er altså ølet som dominerer
sjeldnere
ved svak beruselse.
spiller svært liten rolle for mennene,
nene og kombinert
for begge
er ikke uvanlig.
Det
Vin
noe mer for kvin-
med en eller flere av de andre sort-
ene, blir vin vanligvis
drukket av en fjerdedel
av kvin-
nene.
Tabell 30. Alkoholsorter "vanligvis
beruselsesgrad og kjønn.
brukt" etter
I prosent.
Svak beruselse
M
K
Bare øl
Bare vin
Bare brennevin
Sterk
M
beruselse
K
1
20
23
8
26
15
(0,3)
32
40
4
31
30
6
18
7
17
Prosentbasis
1088
181
1111
166
Ved sterk beruselse
endrer mønsteret
Øl og brennevin
Vin og øl ogjeller
brennevin
um
begge kjønn.
Bare øldrikking
nevinsbruken
med øl.
sjelden ved begge beruselsesgrader.
Når vi tar hensyn til de alkoholmengder
er det brennevin
som totalt blir
som dominerer.
Halvparten
av den alkohol som både menn og kvinner drikker,
meres i form av brennevin.
folkningens
registrerte
1981 utgjorde
for
går sterkt ned, mens bren-
øker både alene og i kombinasjon
Bare vin forekommer
konsumert,
seg vesentlig
Sammenlignet
konsu-
med normalbe-
konsum hvor brennevinsandelen
39 prubent, drikker altså pasientene
be-
i
110
tydelig mer av den sterkeste
pasientene
alkoholsorten.
De mannlige
drikker den samme ølandelen
som befolkningen,
nemlig 48 prosent, kvinnene
8 prosent mindre.
king forekommer
sjeldnere
i befolkningen
betydelig
hvor vinandelen
lige pasientenes
Vindrik-
blant pasientene
enn
var 13 prosent.
vinforbruk
utgjør
10 prosent av deres respektive
De mann-
bare 3 og kvinnenes
totale alkoholmengde.
Det kan også være av en viss interesse å se nærmere på
forholdet mellom ølsortene av type pils, bayer (skatteklasse 2) og eksport, bokkøl (skatteklasse 3). Det
viser seg at ved svak beruselse
kvinner
forholdsvis
dobbelt så mye alkohol i form av
pils som av eksport
ølandelen
drakk både menn og
.
Ved sterk beruselse
, pils mer enn eksport.
ned, og for begge kjønn
Likevel er det slik og
grunn av alkoholstyrken,
drakk både
kanskje noe overraskende
på bak-
at også ved sterk beruselse
menn og kvinner vesentlig
større alkoholmengde
i form av pils
alt i alt drakk pasientene
forholdsvis
ølet enn befolkningen
(skatteklasse
går som nevnt
.
flere flasker og
enn av eksport.
mer av det sterke
Når en holder Brigg utenfor
1, som bare utgjorde
ca. 3 prosent av den
totale ølomsetningen og som pasientene ikke er spurt
om), besto bare 18 prosent av ølkonsumet
av eksport.
De mannlige
pasientene
på landsbasis
drakk nesten dobbelt
så mye i form av dette ølet, 34 prosent,
og kvinnene
29
prosent.
I det ovenstående
er det fremhevet en del ulikheter
mellom befolkningen
av alkoholsorter.
og pasientene
Men i hovedsak er likevel
av sortene blant pasientene
forholdsvis
når det gjelder valg
fordelingen
omtrent som i befolkningen
mer brennevin blant pasientene,
men omtrent
det samme når det gjelder øl, lite vin og pils fremfor
eksportøl.
-
Men
111
6. Alkoholøkonomi.
At nordmenn
velger som de gjør mellom
har, som i
andre
sammensatt
på en helt
land hvor totalforbruket
torer som bestemmer
tradisjoner
ser. Mindre
forhold.
sortenes
sammen-
Viktig fak-
popularitet
er sannsyn-
og skikker, tilgjengelighet
viktige faktorer
og pri-
er antagelig
ninger om sortenes skadelige
ter, næringsverdi
kan være
annen måte, selvfølgelig
heng med en rekke forskjellige
ligvis
alkoholsortene
ulik oppfat-
eller helsebringend
effek-
og smakspreferanser.
En faktor som en kunne anta ville være viktig for mennesker som drikker mye og har dårlig økonomi,
er prisene
- både når det gjelder det direkte kroneutlegg og forholdet mellom alkoholsortene
gir mest alkohol pr. krone.
med hensyn til hvilke som
Det er øl kjøpt i vanlige
forretninger
som i denne forstand er den beste "alkohol-
økonomi ".
I 1981 kostet en halv flaske pils ca.
kr.3.75,
alkohol
dvs. at en betalte omtrent kr.2,45 pr.
.
cl ren
Eksportøl var nesten en krone dyrere
, men vil
på grunn av høyere alkoholstyrke, gi praktisk talt den
samme pris pr
. cl.
Betydelig dårligere
er innkjøp av Vinmonopolets
varer.
alkoholøkonomi
Det
" beste kjøp" her
er vin i form av "Rødvin" som kostet ca. 40 øre mer pr.
cl ren alkohol enn øl.
For billigste
sort brennevin
måtte en betale nesten en krone og for
sterkvin
nærmere
to kroner mer pr. cl.
Noe overraskende
av alkoholsorter
later det altså til at pasientenes
valg
ikke i særlig grad er styrt av alkohol-
økonomi og faktisk i mindre grad enn hos normalbefolkningen.
Men det er som nevnt antagelig
som styrer valg av sorter
flere faktorer
. En faktor kan også være per-
sonens normale konsumnivå og hvor mye vedkommende "må"
drikke.
Selv om øldrikking
også står i en særstilling
er best alkoholøkonomi
og øl
når det gjelder tilgjenge-
112
lighet, har denne sorten visse ulemper i forhold til
brennevin
krevende
: Det er tyngre
å transportere
og mer plass-
både før og etter konsumering
pasientene
ved sterk beruselse
mindre øl og mer brennevin
.
drikker
Når altså
forholdsvis
enn ved svak beruselse,
kan
det være slike forhold som spiller inn. En støtte for
dette er utsagn fra klienter ved avrusningsstasjonene i
Oslo som ble intervjuet i forbindelse med streiken ved
Vinmonopolet
polutsalg
i 1978 og prøveåret
i 1984
på brennevin
. Generelt
ble kompensert
fra alle klientene
med lørdagsstengte
fant en at dårligere
med øl, men
og mange begrunnet
tilgang
det gjaldt langt
det med at de ikke
orket å ta inn så mye væske (Krogh og Ravndal
1983.
Krogh og Ihlen 1984).
Uansett hvilke
bruksnivå
sorter som velges
som det pasientene
og hvorfor vil et for-
har, koste mange penger.
Hvis vi antar at alkoholen er kjøpt på rimeligste, ordinære måte har de mannlige
pasientene
i gjennomsnitt
brukt ca. 17.500 kroner i 1981. Det betyr et daglig
utlegg på
48 kroner
. De kvinnelige
pasientene
ca. 14.200 kroner og ca. 10 kroner mindre pr.
denne beregningen
er det imidlertid
at en del av alkoholen
dag.
I
ikke tatt hensyn til
er innkjøpt til høyere
de som er oppgitt tidligere,
har brukt
f.eks
priser enn
. ved restaurantbesøk,
og at pasientene neppe heller på Vinmonopolet alltid
velger det billigste
alternativ
vi ikke hvor stor del
veie på en billigere
f.eks
. På den annen
av konsumet
måte enn de
. i form av hjemmebrent
lig er det mest aktuelle
som er skaffet til
ordinære
utlegget.
som antage-
sammenhengen
derfor være grunn til å tro at det anslått
snittsutlegget
utsalgspriser,
og smuglervarer
i denne
side vet
ikke ligger så langt fra det reelle
. Det kan
gjennom-
113
Til sammenligning
kan nevnes at den voksne gjennom-
snittsnordmannens utgifter til alkohol
det samme året
var 2.246 kroner, dvs. litt over 6 kroner dagen.
Dette
er reelle tall i forhold til det offisielle konsum, og
her er det tatt hensyn til forholdet
skjenking
osv.
mellom salg og
Tar vi utgangspunkt
i
konsum, finner vi at mens befolkningen
det offisielle
betalte kr.4.22
pr. cl ren alkohol, betalte pasientene ca. 3 kroner.
I
realiteten er befolkningens utgifter noe høyere enn det
offisielle tall på grunn av det uregistrerte forbruket.
Men fordi denne alkoholen antagelig er nokså rimelig,
blir centiliterprisen
en del lavere.
Hvis forutsetning-
ene om pasientenes innkjøpsvaner er holdbare, drikker
altså de atskillig rimeligere enn folk flest. Det kan
de også behøve - på bakgrunn av det vi vet om deres
økonomiske
situasjon
, må en utgiftspost
på nærmere 50
kroner dagen for de fleste betyr et kronisk økonomisk
problem.
7. Drikkeintensitet.
Det som er sagt både om hva og hvor mye pasientene
drik-
ker, tar utgangspunkt i ett av flere mulige år i den enkelte pasients
tatt
" misbrukerkarriere
kan tale om et representativt
ere, er det sannsynlig
pasienters
tidlig
kanskje et
Spørsmålet
.
, for andre et sent og for enkelte
" hvileår
"-
om pasienten
pasienten
befinner
målet dreier seg imidlertid
hensyn til et eventuelt
år i en slik karri-
Men for noen var 1981 et år
til tross for innleggelsen.
har drukket
dette siste året enn de foregående
hvor
Om en i det hele
at vi har truffet det for noen
vedkommende
i karrieren
".
mer eller mindre
år, kan antyde noe om
seg i karrieren
.
Dette spørs-
bare om alkohol og tar ikke
annet rusmiddelmisbruk.
pasientene spørsmålet er relevant for er derfor de som
hovedsakelig
misbruker
alkohol.
Det vil si henholdsvis
De
114
89 og 83 prosent av de mannlige
som har besvart spørsmålet.
bli drøftet i kapittel
pasientene
(Annet rusmiddelbruk
vil
8.)
Bare 1 prosent
ikke besvart
og kvinnelige
av mennene
spørsmålet
og 2 prosent av kvinnene
har
om de har drukket mer eller
mindre og henholdsvis 24 og 20 prosent mener det er
"både - og"; de har hverken drukket mer eller mindre.
Av de øvrige er det et klart flertall av begge kjønn som
sier at de dette året antagelig
foregående
har drukket mer enn noe
år eller mer enn de tre
tes svar på spørsmålet
siste
på forholdet mellom vedkommendes
foregående
år.
år. Den enkel-
kan ikke tas som et absolutt
mål
konsum dette år og
Men det faktum at bare ca.
en fjerdedel
har unnlatt å svare eller har unngått vanskelighetene
med svaret "både - og", tyder på at pasientene
har et
subjektivt sammenligningsgrunnlag for siste år kontra
foregående
år, som det er grunn til å ta alvorlig.
suten er det en rimelig god sammenheng
her og konsumnivå.
Des-
mellom svarene
Det gjelder nemlig for begge kjønn
at det er prosentvis langt flere av de som sier de har
drukket mindre som befinner
seg på laveste konsumnivå,
og flere av de som mener de har drukket mer som er på
høyeste konsumnivå.
"Både - og"-gruppen
utgjør en
mellomgruppe
når det gjelder siste års konsum.
Med en viss
sannsynlighet
kan vi anta at halvparten
av
mennene og to tredjedeler av kvinnene er "for oppadgående" i sin misbrukerkarriere.
imidlertid
Kjønnsforskjellen
blir
klarere når vi ser bare på de som mener at de
har drukket mer eller mindre enn noe tidligere
mennene er det 31 prosent
mer - av kvinnene
av mennene
43 prosent.
som sier
år.
Av
at de har konsumert
Motsatt er det 11 prosent
som har drukket mindre enn noe foregående
mens dette bare gjelder 2 prosent av kvinnene.
sikkert mange årsaker til at konsumnivået
varierer
Det er
over
år,
115
tid - dem kan vi ikke si
noe om - men
vi kan se noe
nærmere på hva som karakteriserer pasienter som later
til å være for oppadeller
Hverken pasientenes
nedadgående
alder eller hvilken institusjonstype
de er innlagt i, er kjennetegn
har drukket
foregående
som skiller mellom de som
mer og de som
år.
i karrieren.
har drukket
mindre enn noe
Når det gjelder pasienter
som har drukket mer enn tidligere,
at de har hatt alkoholproblemer
av begge kjønn
er det en tendens til
i kortere tid enn de øv-
rige og at færre av dem har vært innlagt i alkoholistomsorgen eller psykiatrisk
institusjon
tidligere.
Denne
pasientgruppen er altså nokså heterogen
- den består av
unge mannlige kurstedspasienter såvel som av eldre kvinner i klinikk.
Men de har det til felles at de gjerne
er førstegangsinnlagt
Når det gjelder
og har hatt problemer
de mennene
i få år.
som har konsumert
mindre enn
noe tidligere år, har over halvparten hatt problemer i
mer enn 10 år og 87 prosent har vært innlagt
kje er det blant
være flest
som reelt
før.
disse 146 mennene det
som har nådd
toppen når det gjelder
er for nedadgående
slik at også blant
- til tross
for at de har
på høyeste konsumnivå
hatt et daglig
brennevin.
har pådratt
drukket mindre - befinner
også at uansett
denne
seg varige
gruppen antagelig
skadevirkninger
seg
at de i mange år har
konsum av minst to-tredjedels
king, vil det i
Det
disse er det en del som
. Det betyr
Det betyr
konsum og
. I denne forstand er det
kanskje denne gruppen som har den beste prognosen.
er imidlertid
Kans-
vil vise seg å
flaske
fremtidig
drik-
være mange som
av forskjellig
art.
Etter vår mening er det ganske overraskende
svarende gruppe så
at en til-
å så ikke finnes blant kvinnene.
nevnt er det bare 2 prosent, det vil si 4 av de kvinnene
Som
116
som hovedsakelig
misbruker
alkohol,
som sier at de siste
år har drukket mindre enn noe foregående
år.
Betyr
dette at kvinner rett og slett ikke har en nedadgående
alkoholkarriere
, men i sterkere grad enn menn holder seg
på konsumnivå
som de kan leve
tilnærmet
eller at de brått slutter å misbruke
alkohol?
normalt med
Spørs-
målet kan virke søkt og de fleste ville sannsynligvis
besvare det benektende
.
På den annen side vet en for-
holdsvis lite om etablerte kvinnelige misbrukeres videre
utvikling,
og - med tilknytning
til en tidligere
disku-
sjon (s
. 75) - hvis det er slik at kvinner i forhold til
menn har en raskere misbruksutvikling, er det da urimelig å tenke seg at kvinner også kan gå raskere gjennom
den mest aktive misbruksfase?
Spørsmålsstillingen har også tilknytning til drøftelsen
av hvor det er blitt av de som for 20-30 år siden hadde
alkoholproblemer
i ung alder - en problemstilling
påviste særlig hadde relevans
diskusjonen
for kvinner
skal ikke gjentas her.
styrker imidlertid
som vi
det synspunkt
(s. 65).
Ovennevnte
Den
data
at etter hvert som
misbruket strekker seg over år, kommer pasientene av
forskjellige grunner ikke tilbake til de institusjonstypene det her dreier
seg om . Data tyder altså på at
dette gjelder i sterkere grad for kvinner enn for menn.
8. Alkoholismes
tomer.
Vi har ikke bedt pasientene
om å se sitt eget forhold
til alkohol i relasjon til alminnelig
utbredte
holiker-alkoholisme"oppfatninger,
og vi har heller ikke
bedt om institusjonens
diagnose
har vi bedt om pasientenes
enkelte
av den enkelte.
egenvurdering
"alkoholismesymptomer".
"alkoDerimot
når det gjelder
Formålet med det er
ikke å ta opp en generell alkoholismedebatt
eller forsøke å avgjøre hvor mange av pasientene som er "ekte
alkoholikere".
Vi vil mer
se symptomene som atferds-
117
kjennetegn
i relasjon
som det kan være interessant
å vurdere bl.a.
til konsumnivå.
Tabell 31 viser hvor mange prosent det er av menn og
kvinner på forskjellige
konsumnivåer
som svarer
tende på at de har hatt fem av de kjennetegnene
bekref-
det er
vanlig å anse som sentrale når det gjelder storkonsum.
Bare inntil 2 prosent i undergruppene har ikke besvart
spørsmålene
og de er utelatt.
bare pasienter
som hovedsakelig
I alle undergruppene
alle pasientene
Videre omfatter
er alkoholmisbrukere.
har fra drøyt halvparten
hatt de forskjellige
tabellen
og opptil
kjennetegnene
i
løpet av de siste 12 måneder.
Svært få har ikke hatt
noen, mens
av de høyest konsumerende
ca. to tredjedeler
har svart bekreftende
på alle.
det for hvert av kjennetegnene
I alle mannsgruppene
er
et økende antall bekref-
tende svar med økende konsum.
Tabell 31. Andeler av "alkoholismesymptomer"
kjønn og konsumnivågrupper.
1.
Menn
37-72 1.
Prosent som har: -36
a. hatt hukommelsestap etter sterk
64
77
b. hatt skjelvinger
"dagen derpå
82
88
86
91
84
beruselse
c. hatt reparasjons-
"
trang
d. drukket alkohol
for å dempe
abstinens
e. gått minst 1 døgn
uten å spise
in g en av a-e
alle
69
siste 12 måneder i
73+ 1.
-36 1.
Kvinner
37-72 1.
73+1.
76
53
52
93
82
88
97
95
80
82
100
89
95
70
84
83
82
88
66
75
93
84
av a-e
40
56
69
30
41
66
Minste
prosentbasis
356
342
324
73
56
29
Dette gjelder også for tre av kjennetegnene
gruppene.
i kvinne-
Det synes derfor som en rimelig påstand at
disse kjennetegnene
knyttet til storkonsum,
er uttrykk for reelle
og at det dreier
fenomener
seg om opplev-
118
elser og atferd som en antagelig
finne blant normalkonsumenter.
bort fra at pasientene
bare sporadisk
til dels er "trenede" og innefor-
stått med en viss ideologi og terminologi
"vet" hva spørsmålene
dreier
som gjør at de
seg om og hva de skal sva-
re, vil vi mene av svarmønstret
til validiteten
vil
Selv om en ikke kan se
også styrker tilliten
av konsumdataene.
Vi skal ikke gå inn på alle detaljer
kort kommentere
kjennetegnene
alle konsumnivågruppene,
pigst forekommende
i tabell 31, men
c og d.
Blant mennene
er reparasjonstrang
kjennetegn.
i
de hyp-
Ikke uventet har prak-
tisk talt like mange drukket alkohol for å dempe abstinenssymptomer.
rasjonstrang,
kvinnene
Bare 4 prosent av de som har hatt repa-
har ikke drukket
"dagen derpå".
skiller de samme kjennetegnene
elt ut, bortsett
nivågruppe
fra at av kvinnene
pen omfatter imidlertid bare 29 personer.
drikker
seg ikke spesi-
i høyeste konsum-
har alle hatt reparasjonstrang.
later det til at kvinnene
Blant
Denne grup-
For øvrig
ikke i samme grad som mennene,
for å dempe abstinens
i det 13 prosent av de som
har hatt slik trang, altså prosentvis
så mange som av mennene
drøyt tre ganger
, ikke har gitt etter for den.
Dette kan bety at kvinnene bedre mestrer abstinensbesvær
uten å reparere,
men det er også mulig at de oftere dem-
per slike plager med andre midler.
Et kjennetegn
kontroll".
noe mer
som ikke er nevnt i tabell 31, er "tap av
Dette
fenomenet
inngående.
vanlig å anse kontrolltap
på et avvikende
symptomet
vil vi imidlertid
som det viktigste
kjennetegn
forhold til alkohol og selve kardinal-
ved alkoholisme.
Siden Jellineks
(1960) sen-
trale arbeid på feltet, er det allmennt akseptert
om to typer av kontrolltap.
manglende
behandle
Både blant leg og lærd er det nok
evne
å tale
Den ene typen består i en
til å avbryte en drikkesituasjon
på en
119
moderat promillehøyde
re i en manglende
drikke
("inability
følge
Jellinek,
("inability
evne
til i
to stop
det hele tatt å la være å
to abstain").
Førstnevnte
integrert
land hvor
alkohol i
og nor-
i de vinpro-
langt sterkere grad er en
del av dagliglivet.
Det er vanskelig
egentlig
type er i
mest vanlig i de anglosaksiske
diske land, mens den andre er mest utbredt
duserende
"), og den and-
å si hvor langt Jellineks
er en beskrivelse
typologi,
og systematisering
folkelig viten, er holdbar
.
at kontrolltap av den
som
av gammel
Sikkert er det imidlertid
" kontinentale
kommer blant pasienter i vårt land
" typen sjelden fore.
Når vi i vårt mate-
riale ser nærmere på de som har alkoholmisbruk som
hovedproblem
det seg at
og som det kan beregnes konsum for, viser
' 8 prosent av mennene og 12 prosent av kvin-
nene sier at de alltid har stoppet å drikke ved svak
beruselse
det siste året.
og 19 kvinnene
pasienter
Det er blant disse 84 mennene
en først og fremst kunne vente å finne
med et langvarig og jevnt konsum.
overensstemmelse
med typologien
Helt i
, er de 7 mennene og den
ene kvinnen som har drukket hver dag hele året før innleggelsen
, uten noen dag å ha vært sterkt beruset.
disse få pasientene
er unntakene
-
Men
som gruppe har de som
alltid stopper ved svak beruselse ikke færre avholdsdager eller kortere frivillig avholdsperiode enn de
øvrige pasientene
bortsett
.
fra de åtte
Derimot har de drukket mindre og
, er det snarere rimelig å hevde at
nettopp pasientene
i denne gruppen har kontroll
over promillehøyde
og promillelengde.
Mer relevant i vårt materiale
ningen manglende
rier som i det ovenstående
dobbelt så
, er kontrolltap
kontroll
enkelte drikkesituasjon
både
over alkoholinntaket
.
Etter de samme
, er det prosentvis
mange av mennene og 4 prosent
i betydi den
utvalgskritemer enn
flere av kvin-
120
nene som har
hetene.
valgt det
motsatte
De sier altså
har drukket
befinner
ytterpunkt
at de aldri
seg svakt
i det siste året bare
beruset.
seg ikke på
Men de fleste pasientene
ekstremene
vise svarfordelingene
, og i tabell 32 skal vi
for de to kjønn etter konsumnivå.
Færre enn en prosent har ikke besvart
disse er utelatt.
av svarmulig-
Det er
spørsmålet
også de
og
som i det hele tatt
ikke har vært sterkt beruset siste år.
Tabell 32 viser for begge kjønn at med økende konsumnivå, er det større andeler som sier at de aldri stopper
å drikke ved svak beruselse.
Motsatt er det færre som
hevder å stoppe i "oftere enn halvparten
Denne sammenhengen
(x2=36.171.
er signifikant
Ant.frihetsgr.=4.
Ant.frihetsgr.=4.
for begge kjønn.
P<0,001.
P<0.001).
to laveste konsumnivåer
av tilfellene".
x2=29.322.
Det er også slik at på de
utviser kvinnene
større grad av
kontroll enn mennene, men bare på det laveste konsumnivå
er denne forskjellen
hetsgr.=2.
P<0,01).
holdet tilsynelatende
signifikant.
(x2=12.198.
Ant.fri-
På det høyeste konsumnivå
er for-
omvendt, men det er et lite antall
kvinner i denne gruppen og forskjellen
er ikke signifi-
kant.
Tabell 32.
Stoppet
"Kontrolltap" etter kjønn og konsumnivå. I prosent.
Menn
å drikke ved
svak beruselse
Aldri
Sjelden/halvparten
av tilfellene
Oftere enn halvparten
av tilfellene
um
Prosentbasis
Kvinner
: -36 1. 37-72 1. 73+ 1.
16
50
19
55
34
59
27
317
-36 1. 37-72
24
32
18
321
Når vi altså ser bort fra pasienter
16
46
58
314
1. 73+ 1.
10
45
38
62
41
14
50
som ikke har vært
sterkt beruset siste år, er det selv blant dem som har
29
121
drukket mest
, bare et mindretall
som angir at de aldri
stopper å drikke før de er sterkt beruset.
Vi er nokså
sikker på at dette faktum står i kontrast til utbredte også blant presumptivt sakkyndige - oppfatninger og
forestillinger
flertallet
om pasientgruppers
av pasientene
av kontroll
drikkevaner.
er det rimelig å tale om grader
og typeeksemplene
er relativt
mening er det viktig å fremheve dette.
lingssammenheng
tegnelsen
For
få.
Etter vår
Særlig i behand-
er det nemlig ikke uvanlig å bruke be-
kontrolltap
på en unyansert
støtte opp om myten om pasienter
måte
generelt
.
som "alkohol-
ikere" som ikke har kontroll over sitt alkoholkonsum,
og
heller aldri vil kunne få det.
I registreringsskjemaet
var det også spørsmål om fore-
komst av delirium tremens og eventuelt alder ved første
delir.
Ved ettertanke
har vi imidlertid
kommet til at
temaet egner seg dårlig for selvrapportering via en
ikke-medisiner.
Det vil derfor ikke bli behandlet.
Dette kan
122
KAPITTEL VIII:
I dette kapitlet
STOFF- OG BØINGSMISBRØ
skal vi først
av andre rusmidler
og fremst
behandle
bruk
enn alkohol. Det vil si alkoholsur-
rogater som f.eks. rødsprit og vindusspylerveske,
fing av løsningsmidler
snif-
(lynol, lim o.l.), ulike illegale
stoffer som for enkelhets
skyld kan kalles narkotika
og
legale legemidler. Dette omfatte sannsynligvis de mest
utbredte og best kjente rusmidler. Vi bruker
midler"
også "rus-
slik det er vanlig, selv om denne betegnelsen
likhet med "bruk-misbruk",
ikke er uproblematisk.
i
Vi
skal ikke forsøke å foreta noen terminologisk opprydding, men etter vår mening kunne forskningsfeltet trenge
det og allmennheten fortjene det. Det kan være grunn
til å minne om at rusmiddelpanoramaet er vesentlig utvidet de siste 20-30 år. Hvordan utviklingen vil bli er
det neppe noen gitt å si, men en kan ikke se bort fra at
språklig
treghet og uklarhet kan være en hindring
for å
fange opp og forstå hva som har skjedd, og hva som kan
komme til å skje på dette området.
1. Surro ater o
narkotika.
Tabell 33 viser prosentandelene
i kjønn og aldersgrupper
som har svart bekreftende
på at de noen gang
alkoholsurrogater,
sniffet
løsningsmidler
huana /hasjisj eller andre typer narkotika.
tivene på
til" og "ofte".
spørsmålene
var "aldri
De tre sistnevnte
har drukket
og brukt mari-
Svaralterna-
", "sjelden
ble imidlertid
sjelden valgt at vi fant den nevnte
", "av og
så
presentasjonsformen
mest hensiktsmessig.
Innen hver undergruppe varierer antall ubesvarte på de
fire spørsmålene
lite.
som tabellen omfatter,
Prosent ubesvart er noe forskjellig
forholdsvis
i aldersgrup-
pene, men selv om den er høyest i de to yngste gruppene,
kan det være liten tvil om at det er disse som skiller
123
seg ut i forhold til de øvrige
pasientene
.
I den yngste
manns- og kvinnegruppen er brukerprosentene høye og
aller høyest når det gjelder
cannabis
(marihuana/hasj-
isj). Brukerprosentene blant 30-åringene er betydelig
lavere, men også blant dem er det cannabisbruk som har
fått flest bekreftende
er brukerprosentene
svar.
Blant pasienter
over 40 år
i de fleste tilfeller
nærmest ube-
tydelige.
Tabell 33
. Brukerandelenav 'andrerusmidler
aldersgrupper.
' i kjønns- og
Menn
.-49
Prosent som har: -29år -39
drukketalkoholsurrogater
sniffet
løsnings-
midler
-59
-60+
-29
Kvinner
- 39
-49
50+
29
26
19
11
4
33
8
3
0
52
6
1
1
0
47
1
0
0
75
34
14
3
3
69
19
7
4
40
13
4
3
2
39
8
3
0
290
514
354
244
113
54
74
58
52
6
4
3
13
5
2
5
brukt marihuana,
hasjisj
brukt andre narkotiske stoffer
nste prosent-
basis
Høyeste prosent
besvart
8
4
At bruk av de rusmidler som her er nevnt er avtagende med
økende alder, er ikke uventet, og særlig ikke når det
gjelder cannabis og andre narkotika.
I og med at spørs-
målene er formulert som "noen gang brukt", oppstår den
feilkilden at muligheten for glemsel for et engangseller sjeldent bruk, vil være økende med alder.
Med
forbehold
om en mulig underrapportering
gruppene
, antar vi likevel at de klare tendensene
tabellen
er uttrykk for faktiske forhold.
vi kommentere
økende alder.
i
To av dem vil
nærmere.
Det kan kanskje virke noe overraskende
holsurrogatet
blant de eldre
viser en klart avtagende
For mange mennesker
at bruk av alkotendens med
er nok rødspritdrik-
124
king o.
l. først og fremst assosiert
med eldre
utslåtte misbrukere i uteliggermiljø.
sikkert svært få, om noen
"velge" rusmidler
tvunget av
, sosialt
Det er ganske
i det hele tatt, som vil
av denne typen
omstendigheter
. Et slikt valg
som behov
er frem-
for å opprettholde
høyt konsum, svak økonomi og den sosiale situasjon
miljø
.
Dette er som
vi tidligere
heng .
år, er det flere
i denne sammen-
at blant pasienter
av dem som har drukket
dem som ikke har, som
situasjon
pasientene.
ikke vesentlig
Det viser seg da også
har dårligere
, ikke har egen
alkoholistomsorgen
bolig og
enn middels
som har vært
økonomisk
innlagt i
tidligere.
det en klart avtagende
kjønn .
under 40
surrogater enn av
Tabell 33 viser at for de tre andre rusmiddelgruppene
aldersgruppen
og
har vist, i sterkere
grad kjennetegn ved de yngre enn de eldre
Alder i seg selv er altså
et
brukerprosent
til den neste
er
fra den yngste
.
Det dreier seg her om
Dette gjelder
relativt
for begge
nye rusmidler,
og
bruk av dem har først og fremst forekommet i ungdomsmiljøer. Pasientene i 30-39års alderen er
likevel ikke
eldre enn at de fleste av dem var i en "utsatt" alder da
disse rusmidlene
ble mer allmennt kjent
.
ing er det derfor mellom yngste og nestyngste
nesten påfallende
forklare.
store forskjeller
Generelt
bruker en kombinert
finner vi at forholdsvis
er det for begge kjønn
brukerprosent
slik at når vi
for de tre rusmidlene,
flere av de som ikke var i
middels økonomi, har brukt minst ett av dem.
enn
Men mens
- åringene og svært få av de over 40 som
ikke har disse kjennetegnene
manns- og kvinnegruppe
blant de sosialt bedrestilte.
rusmidlene
gruppe
som ikke lett lar seg
arbeid, ikke hadde egen bolig og hadde dårligere
nokså få av 30-39
Etter vår men-
er brukere, er det i yngste
et betydelig
antall brukere også
Dette kan bety at disse
er i ferd med å bli sosialt akseptert
innen
visse grupper og at en står overfor et slags genera-
125
slags generasjonsskifte
fremmedartede
når det gjelde synet på dem.
rusmidlene
De
og de nye måtene å beruse seg
på, er ikke så fremmede og nye for de som er født i 1950årene og utover - de har så å si vokst opp med dem.
Brukerprosentene
hyppigheten
imidlertid
i tabell 33 sier ingenting
av de forskjellige
svaralternativet
av brukerne.
stoffene.
om bruksGenerelt
er det
"sjelden" som oftest er valgt
Det gjelder også i de to yngste gruppene.
Men som en kunne vente, er det her vi også finner
hyppigere
bruk: Av de mannlige
er det henholdsvis
ca.
pasientene
25 og 20 prosent som oppgir
"ofte" for cannabisbruk.
"andre narkotiske
og kvinnelige
Tilsvarende
prosenttall
for
stoffer" er 15 for begge kjønn.
andre aldersgruppene
er det praktisk
I de
talt ingen som har
oppgitt at de har brukt noen av stoffene ofte.
Hvis en velger å gå ut fra brukshyppighet,
hevde at omfanget
av sniffing,
kabruk, er forholdsvis
cannabis-
midlenes
begrenset
pasientene
på pasienter
det samme hevdes
utbredelse
.
i den alminnelige
, men det er
seg om brukerpromiller
opp til 40
Kunnskapen
befolkning
enn brukerprosenter.
som er det
bruk, er det "bare" ca. 20 prosent
prosent som har brukt andre narkotika
For enkelte av pasientene
3
(Irgens-Jensen
at de like gjerne
i en spesialinstitusjon
og sannsynligvis
og ca.
i den yngste gruppen er
så vidt omfattende
kunne ha vært pasienter
stoffmisbrukere,
Selv i de
hvor det er rimelig å anta
som oppgir at de noen gang har brukt cannabis
1982).
om diss rus-
er nokså
blant ungdom,
utvalg av normalbefolkningen
bruken antagelig
. Fokuserer
grunn til å tro at det mer dreier
årlige Oslo-undersøkelsene
det mest omfattende
og narkoti-
lite blant
en derimot på brukerprosentene
år, kan ikke
kan en kanskje
for
har noen også vært
126
det.
At de denne gang er i alkoholistomsorgen,
mer på andre forhold enn vurderinger
beror nok
av deres totale
misbruksmønster.
Tabell 33 sier heller ikke noe om den enkeltes
mønster når det gjelder sniffing,
narkotika.
cannabis
Det skal vi kort kommentere
den neste tabellen som bare inkluderer
hvor denne bruken er
bruks-
og andre
på grunnlag
av
den aldersgruppen
mest omfattende.
En del flere kvinner enn menn har ikke brukt noen av de
nevnte rusmidlene,
likt for de to kjønn.
men blant brukerne
En tredjedel
er mønsteret
nokså
har brukt alle og
omtrent like store andeler har brukt bare ett eller
kombinert
to rusmidler.
Som forventet på bakgrunn
tabell 33, er det cannabis
kombinasjon.
Sniffing alene forekommer
få av mennene,
og det er interessant
kun forekommer
oppfatninger
rusmidler
som dominerer
i kombinasjon
, både alene og i
bare blant ganske
at andre narkotika
med cannabis.
om at andre narkotika
av
Dette styrker
ikke er de første
som blir prøvd etter eller i tillegg til
alkohol, men at slik bruk går via cannabis.
Tabell 34.
Pasienter under 30 år etter kjønn og kombinasjo
sniffing/stoffbruk.
Brukt rusmidler:
Ingen
Bare sniffet
" cannabis
" andre stoffer
Sniffet + cannabis
Sniffet + andre
stoffer
Cannabis og andre
stoffer
Alle
um
Prosentbasis
Prosent ubesvart
ner av
I prosent.
Menn
Kvinner
23
31
18}
0
17
0
31
21
0
171
0
13
17
24
0
19
7
6
32
33
292
8
54
13
127
2. Le emiddelbruk.
Misbruk av legemidler,
her definert
som overforbruk
eller bruk i en annen hensikt enn den foreskrevne,
selvsagt
ikke et nytt fenomen.
er
Men det er først de
siste ca. 20 år med den sterke økning i tilbudet av
midler som påvirker
psykiske
blitt mer allmennt kjent.
eller kan
funksjoner,
at fenomenet
er
En del vil hevde at dette er
bli, et
folkehelseproblem
ker med et stort alkoholkonsum
og at særlig mennes-
er en potensiell
misbru-
kergruppe.
Forbruket
1960-
av de midler
som her
er aktuelle
og 70-årene, men har i følge salgstall
sert seg i
imidlertid
de aller
siste år
vist seg vanskelig
folkningen
og i spesielle
utvalg.
seg om klassifiseres
fleste
menneskers
preparater
bruksområder,
både i be-
midlene det
på ulik måte, og at de
oppfatninger
som hører
av misbruk har
Dette skyldes flere
forhold, bl.a. at de mange forskjellige
dreier
stabili-
. Omfanget
å kartlegge,
økte sterkt i
om hvilke grupper av
sammen og har hvilke
er meget uklare.
"riktige"
På spørsmål
om forbruk
må en altså ikke bare regne med at folk flest glemmer og
bevisst
fortier,
som når det gjelder alkohol,
en ukjent andel feilklassifiseringer
men også
og sammenblan-
dinger.
På spørsmålene
i registreringsskjemaet
som skulle dekke
dette temaet, ble det brukt tre grupper av midler,
midler,
"lettere" beroligende
midler og andre nervemedi-
siner. For hver gruppe ble det gitt eksempler
brukte preparatnavn.
brukt",
skrifter",
"sjelden",
sove-
på vanlig
Svarene kunne angis ved "aldri
"sporadisk,
evt. etter leges for-
"antagelig noe overforbruk"
og "misbruk".
Det ble presisert at legemiddelbruk ved institusjonsopphold ikke skulle regnes med.
bruksmønsteret
Tabell 35 viser for-
etter kjønn og alder.
Fordi prosentbasis
128
er praktisk
talt den samme på alle spørsmålene,
bare oppgitt
er den
en gang.
Blant begge kjønn er det flest brukere når det gjelder
de beroligende
siner
.
midlene og færrest for andre nervemedi-
Omtrent halvparten
av mennene
av kvinnene har brukt beroligende
og to tredjedeler
midler, og noen færre
av begge kjønn har brukt sovemidler
sistnevnte
.
Når det gjelder de
midlene har de eldre av begge kjønn oftere
enn de yngre
, brukt dem
" sjelden/i
følge resept".
vel er det også for disse midlene slik at misbruk
Like-
avtar
med økende alder, men på bakgrunn av de høy brukerprosentene i de eldste gruppene
, er det ikke urimelig
å
anta at det er størst underrapportering av overforbruk/misbruk blant de eldste.
Når det gjaldt brukerprosentene
rusmidler
, fant vi generelt
for surrogater
og andre
høyere andeler av brukere
blant menn og klare forskjeller
mellom pasienter
under 40 år
For legemidlenes vedkommende
(tabell 33).
over og
finner vi derimot de høyeste brukerandelene
nene og alderssammenhengene
blant kvin-
er ikke så entydige
Over-
forbruk
og misbruk av legemidler
hengig.
Dette kommer klarere fram av figur 3 hvor disse
to svarkategoriene
Når vi inkluderer
er derimot aldersav-
er slått sammen.
"antagelig overforbruk
misbruksdefinisjon
, går det klart frem av figuren hvor-
dan andelen av misbrukere
med økende alder
.
av begge kjønn er avtagende
Dette gjelder generelt
tre gruppene av legemidler
enn i den yngre aldersgruppen
.
av sovemidler
Forholdet
entydig: For hvert legemiddel
samme aldersgruppene
ere blant kvinnene.
for alle de
med ett unntak - blant kvin-
nene i 40-årene er det flere misbrukere
er imidlertid
" i en nokså løs
fra 2 til 12 prosent
mello kjønnene
er det i de
flere misbruk-
Forholdet mellom legemidlene
er
129
også uten unntak slik at for begge kjønn er det flest
misbrukere
av beroligende
nervemedisiner.
midler og færrest av andre
Tabell 35 og figur 3 gir grunnlag
: Bruk av legemidler
noen klare konklusjoner
.
kvinnene
blant de eldre pasientene,
er det
blant de yngre spesielt de yngste
Bruk og især misbruk,
det gjelder beroligende
Tabell 35
aldersgrupper
. Med forbehold om størst
både blant menn og kvinner
flest misbrukere
er generelt
i alle
omfattende og misbruk forekommer
underrapportering
for
er mest omfattende
når
midler.
i kjønn-
. Brukerprosenter for legemidler
-39
Sovemidler
: - 29
Aldri
Sjelden/i
følge
resept
38
40
Antagelig
5
overforbruk
10
Misbruk
8
3
Menn
- 49
-59
60+ I alt
og aldersgrupper.
Kvinner
-39
-49
-29
50+ I alt
41
44
45
41
31
49
46
49
44
3
3
3
1
0
1
5
4
15
15
10
5
18
0
4
8
11
7
511
4
353
7
246
4
114 1512
2
5
55
11
73
6
57
3
53
4
238
6
45
52
64
69
48
27
26
40
51
35
41
39
31
28
38
29
56
45
34
42
14
20
8
6
4
5
3
2
2
1
7
7
13
31
6
13
7
9
9
6
8
14
48
56
61
68
76
59
43
42
46
62
48
37
36
31
23
35
43
44
42
32
41
5
1
2
1
1
0
1
0
4
2
4
11
8
6
9
4
4
2
6
6
um
Prosentbasis
228
Prosent
ubesv. 9
"Lettere" beroligende midler:
Aldri
Sjelden
resept
Antagelig
28
/i følge
38
overforbruk
Misbruk
um
Andre nervemedisiner:
Aldri
Sjelden/ifølge
resept
Antagelig
overforbruk
Misbruk
um
39
8
5
Tabell 34 ga en oversikt over kombinasjonsbruk
sniffing,
år.
cannabis og narkotika
Tilsvarende
pasientene
for pasienter
oversikt over legemiddelbruk
av
under 30
for alle
, viser for det første at bare 26 prosent av
mennene og 15 prosent av kvinnene
ikke har brukt noen av
130
legemiddelgruppene.
Videre har henholdsvis
prosent av mennene og kvinnene
større eller mindre grad
.
21 og 31
brukt alle
midlene i
I motsetning til hva som
gjelder for de andre rusmidlene, forekommer alle mulige
kombinasjoner
av legemiddelbruk.
kombinasjoner
av beroligende
Mest vanlig er likevel
og sovemidler,
et av midlene er brukt, beroligende
og når bare
midler
. Dette gjel-
der både for kvinner og menn.
Figur 3. Prosent overforbruk/misbruk av legemidler i kjønnog aldersgrupper.
Kvinner
Menn
100
80
GO
40
a
L
20
0
-29år 30
-39 40-49 50 -59 -29år 30-39 40
-49 50-59
3. Blandin smisbruk.
Kombinasjonsbruk
og blandingsmisbruk
er som tidligere
nevnt ikke et nytt fenomen, men har først i de senere år
på bakgrunn
av reell økning og omtale, blitt begreper
dagligtale.
I vanlig språkbruk betyr det at legemidler
og/eller
andre rusmidler
En slik kombinasjonsbruk
samme situasjon
.
skilte bruksperioder,
misbruksbetegnelsen
holkonsum,
brukes i tillegg til alkohol.
behøver ikke forekomme
Hvis det imidlertid
i den
er tale om mer at-
vil det være en forutsetning
for
at det dreier seg om et høyt alko-
og at bruken av andre midler går ut over van-
lig forskrivningsregler
av begrepene
la ligge.
i
.
Forsøk på nærmere presisering
fører til definisjonsproblemer
Det er to problemstillinger
blandingsmisbruk
som data
som vi skal
i forbindelse
gir mulighet
til å
med
drøfte nær-
131
mere . For det første om det er pasienter
lavt alkoholkonsum
rusmidler.
med høyt eller
som også bruker legemidler
og andre
For det andre, om slike midler blir brukt
kombinert
med alkohol i konkrete drikkesituasjoner.
Når det gjelder
" andre rusmidler
lig bare mening
i forhold
" har spørsmålen
til pasienter
under 40 år
fordi så få av de eldre har brukt dem
33).
I denne aldersgruppen
gitt årskonsum
eller andre narkotika.
.
(Jfr. tabell
er det blant de som har opp-
av alkohol
av mennene og kvinnene
egent-
, henholdsvis
48 og 30 prosent
som har sniffet
, brukt
cannabis
Blant mennene viser det seg å
være en forskjell mellom de på de to laveste konsumnivåene og de som har drukket mer enn 73 liter ren
siste år
sniffet
.
/ brukt stoff
denne forskjellen
, av de sistnevnte 57 prosent og
er statistisk
signifikant.
kvinnene
er det en tendens
skjeller
, til økende andel stoffbrukere
holkonsum
brukets
aktuelt
til at
alkohol
Av de førstnevnte er det 43 prosent som har
. Vi kan ikke
forekomst
, men ikke signifikante
i tid,
blant
ket mest alkohol
om det f
. eks.
avsluttet
de pasientene
for-
med økende alko-
si noe om sniffingens
eller forlengst
det er
Blant
og stoff-
fremdeles
, men det later altså
som siste år har druk-
, at det også er flest som har erfaring
med andre rusmidler.
I hvilken grad pasientene
midler samtidig,
bruker alkohol og andre rus-
kan en få et inntrykk av gjennom
spørsmålene om det "vanligvis" er tilfelle ved henholdsvis
svak og sterk beruselse.
Det viser seg at bare
16 prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene
år som har brukt minst ett av rusmidlene,
tende, og forskjellen
og sterk beruselse
for å anta at blandingsmisbruk
alkohol og de rusmidlene
under 40
svarer bekref-
mellom drikkesituasjoner
er ubetydelig.
er
med svak
Dette gir grunnlag
i samme situasjon
av
det her er tale om, er et rela-
132
tivt sjeldent
fenomen
den konklusjon
situasjoner
. Vi kan imidlertid
ikke trekke
at andre rusmidler blir brukt i andre
enn de hvor det blir drukket alkohol.
kan nemlig
Det
også være at for mange pasienter
er slik bruk
ikke lenger aktuell, og særlig når det gjelder sniffing
er det sannsynlig.
Når det gjelder forholdet mellom alkoholkonsum
middelmisbruk,
former for
dvs.
medregnet
overforbruk,
sammenhenger mulige.
og lege-
er mange
For å kontrollere for
noen av dem skal vi i tabell 36 trekke inn både kjønn,
konsumnivå og alder. Tabellen omfatter altså bare pasienter med kjent konsum. Videre er de som ikke har besvart spørsmålene om legemidler utelatt, men disse utgjør ikke i noen av undergruppene
mer enn 3 prosent.
Hvis en først ser på
"i alt"-
sovemidler
midler, en økning i andelene
og beroligende
misbrukere
tallene finner en både for
fra laveste til høyeste konsumgruppe.
tyder på at sammenhengen
Det
mellom alkohol og legemiddel-
misbruk er som ved bruk av andre rusmidler
, nemlig at
det er de som siste år har drukket mest som også misbruker legemidler
gruppene
4vslører
. Prosentfordelingene
imidlertid
at denne sammenhengen
der for pasienter under 40 år
pene er antall misbrukere
høyeste konsumnivå
mannsgruppen
beroligende
gjel-
I de to eldre mannsgrupbeskjedent
. I den høyestkonsumerende
, også på
yngste
er det hele 40 prosent som har misbrukt
midler og selv blant de minstkonsumerende
noen annen aldersgruppe
konsumnivå.
.
relativt
yngste, er det flere misbrukere
Kvinnenes
innen alders-
av alle midler enn i
uansett konsumnivå.
antall tillater bare en todeling av alder og
Denne oppdelingen
viser
ingen sammenheng
133
mellom konsumnivå
misbrukere
og antall misbrukere
- det er flest
blant kvinner under 40 år, men ikke flere på
høyeste konsumnivå
enn på laveste.
Tabell 36. Andeler av overforbruk i kjønn-,
aldersgrupper.
konsum- og
Prosent som har overforbruk/misbrukt:
Andre
ende nervemid.
Sovemidler Beroli
MENN:
Minste
rosentbasis
-29 år
30-39 år
-36 liter 40-49 år
50+ år
I alt
6
5
3
6
10
9
4
9
3
2
1
3
115
111
155
37 -
-29 år
30-39 år
18
7
29
13
10
6
68
135
72 liter
40- 49 år
8
10
4
50+ år
I alt
2
8
2
13
3
6
88
18
12
7
3
11
40
13
11
3
18
12
8
1
0
6
97
137
83
62
-39 år
-36 liter 40+ år
I alt
21
11
15
24
11
16
15
13
14
34
54
-39 år
37+ liter 40+ år
I alt
22
15
19
24
17
21
13
7
11
62
41
-29 år
30-39 år
73+ liter 40-49 å
50+ år
I alt
97
KVINNER:
Bruk av andre rusmidler
var et relativt
legemidler
utbredt.
sjeldent
i en drikkesituasjon,
fenomen.
Samtidig
bruk av
og alkohol derimot, er sannsynligvis
mer
Tabell 37 viser hvor mange av de som har brukt
sovemidler
og/eller beroligende
"vanligvis"
gjør det i drikkesituasjoner
henholdsvis
pasienter
fant vi
midler som sier at de
svakt eller sterkt beruset.
som ikke har blitt henholdsvis
hvor de blir
Ubesvarte
og
svakt eller
sterkt beruset er utelatt.
Ifølge tabellen er det bare en av tyve av de mannlige
pasientene som bruker sove- og/eller beroligende midler
sjelden,
som vanligvis
Av den tilsvarende
bruker dem samtidig med alkohol.
kvinnegruppen
er det signifikant
134
flere,
ca. en av
Ant.frihetsgr.=1.
åtte, som gjør det.
P<0,01).
(x2=8.87.
Færre pasienter
bruker
slike midler ved sterk
beruselse,
kjønnsforskjellen
(x2=7.57. Ant.frihets-
gr.=1.
signifikant.
P<0,01).
men også her er
Når det gjelder pasienter
bruker legemidler,
er det
nesten
en av tre av begge
kjønn som bruker dem i drikkesituasjoner,
ikke for disse
pasientene
spille noen vesentlig
som mismen heller
ser beruselsesgrad
ut til å
rolle.
Tabell 37. Andeler av kombinasjonsbruk alkohol/legemidler
etter kjØnn.
Bruker sove - og/eller beroligende
Sjelden/etter resept
Misbruk
Prosent som bruker
legemidler+ alkohol: Menn
ved svak beruselse
Kvinner
ved sterk beruselse 3
inste prosent asis
"Egentlig"
8
Kvinner
27
31
skal ingen av de nevnte legemidlene
tidig med alkohol.
Når enkelte mannlige
tydelig andel av de kvinnelige
legemiddelmisbrukere
vendigvis
Menn
tas sam-
og en ikk ube-
pasientene
som ikke er
likevel gjør det, er det ikke nød-
uttrykk for at de gjør det i "rusøyemed".
kan ikke skille den sjeldne, sporadiske
regelmessige.
Ved denne sistnevnte
king så å si ikke forekomme
ikke urimelig
Vi
bruk fra den mer
bruksmåten
uten samtidighet,
kan drik-
og det er
å anta at flere kvinner enn menn bruker
midlene på denne
delmisbrukerne,
måten
. Når det derimot gjelder legemid-
er det grunn til å tro at den samtidige
bruken i større grad er bevisst og i tilsiktet
rusøyemed
- de søker nettopp de kombinasjonseffektene
som det blir
advart mot.
Antagelsen
om at blanding av alkohol med legemidler
er
mer utbredt enn blanding med andre rusmidler,
er altså
holdbar.
av legemiddel-
Såvidt mange
misbrukerne
og også en del
sjelden, blander
"vanligvis"
som en tredjedel
av dem som
bruker legemidler
- det vil si langt fler enn
135
av brukerne
av andre rusmidler.
punktet som tidligere
Det støtter de syns-
er antydet, at for en del, kanskje
de fleste av de pasientene
som er brukere av andre rus-
midler, er bruken ikke lenger aktuell, mens legemiddelbruk og -misbruk er det.
Det kan også være av interesse
bruk av legemidler
og andre rusmidler
fenomen som en vanligvis
med blandingsmisbruk.
.
- et
Hvis vi tar utgangspunkt i variafinner vi at av de mannlige
som svare bekreftende
del som også er misbrukere
midler
enn alkohol
ikke tenker på i forbindelse
belen brukt andre rusmidler,
pasientene
å se på forholdet mellom
, er det ca. en tredje-
av sove- og/eller
beroligende
Bare 8 prosent av de som ikke har brukt slike
rusmidler
, er legemiddelmisbrukere.
år er det mer enn halvparten
Av mennene under 40
som har brukt andre rusmid-
ler, av de eldre bare 10 prosent
.
Det viser seg imid-
lertid at av de eldre som har brukt andre rusmidler,
er
det en nesten like stor andel legemiddelmisbrukere
av de yngre
.
som
Det er altså slik at annet rusmiddelbruk
er eller har vært, vanlig blant mennene under 40 år og
uvanlig blant de eldre, men av rusmiddelbrukerne
omtrent
like mange legemiddelmisbrukere
Blant kvinnene
er det forholdsvis
uansett alder.
få brukere av andre
rusmidler
og de er nesten alle under 40 år.
tabell 33).
Av dem er halvparten
brukere
, men "bare
(Jfr.
også
legemiddelmis-
,, 20 prosent av de øvrige
flertall blandingsmisbrukere
rusmidler
er det
av legemidler
.
og andre
utgjøres altså av menn under 40 år, mens det
blant kvinnene
og blant menn over 40 år er få misbrukere
av denne typen.
Vi vil anta at det for alle gruppene
særlig de eldre, sjelden er tale om blandingsmisbruk
samme situasjon.
og
i
Det store
136
Det ovenstående
viser etter vår mening, at det er vans-
kelig og kanskje heller ikke særlig fruktbart, på mer
eller mindre usikkert grunnlag å anslå et antal blandingsmisbrukere
oppsummering
blant pasientene.
understreke
Vi vil isteden som en
visse generelle
trekk i data
som det er grunn til å feste lit til og
som er
av inte-
resse:
For det første er sniffing og bruk av
narkotika,
år.
nærmest ubetydelig
cannabis
blant pasienter
over 40
Blant de yngre og særlig blant 20-29-åringene,
er
det mange som har erfaring med slike stoffer.
I den
sistnevnte
av
gruppen er det f.eks. tre fjerdedeler
mennene og over en tredjedel
cannabis
av kvinnene
. Vi kan ikke tidsbestemme
kjenner heller ikke omfanget
disse pasientene
misbrukere.
som har brukt
denne bruken og
av den, men
er den såvidt omfattende
de av institusjonene
betegnes
og andre
for en del av
og aktuell at
som "hovedsakelig"
stoff-
Det betyr ikke at de ikke har et stort
alkoholforbruk.
I denne forbindelse
er det viktig å
være klar over at de aller fleste pasienter
lagt i spesialinstitusjoner
alkoholproblemer
som er inn-
for stoffmisbrukere
også har
(Duckert 1983, Jensen 1983).
Videre er
det slik at det er blant de yngste som drikker mest at
det også er flest med stofferfaring.
neppe i noen
cannabis,
Alkohol er altså
særlig utstrekning
erstattet
selv om slik substitusjon
kan forekomme
med f.eks.
i
enkelte situasjoner.
Legemiddelbruk
er relativt utbredt blant pasientene
misbruk av alle midlene
forekommer
både blant menn og kvinner.
rusmidler,
oftest misbrukt
i motsetning
av kvinnene.
i alle aldersgrupper
Som når det gjelder andre
er det flest misbrukere
men legemidlene,
og
i den yngste gruppen,
til de andre midlene blir
Kvinnenes
alkoholkonsum
ser ikke ut til å spille noen rolle for andele misbruk-
137
ere, men for
legemidler
mennene er
blant de 20-29åringene
Blandingsmisbruk
i betydningen
later til å være sjeldent
"vanligvis"
som drikker mest.
samtidig med alkohol,
i forhold til andre rusmidler,
men av legemiddelmisbrukerne
Vurderer
det igjen flest misbrukere av
er det en tredjedel
som
blander.
en pasientene
under ett kan en kanskje ikke si
at bruk av andre midler enn alkohol er omfattende,
at blandingsmisbruk
representerer
slående er imidlertid
den klare sammenhengen
eller
et stort problem.
Det
mellom
disse fenomenene og pasientenes alder og til dels alkoholkonsum.
For en betydelig
kan betegnelser
del av de yngste pasientene
som "alkoholiker"
og "alkoholproblema-
tiker" isolert sett være riktige, men samtidig er de
ufullstendige
og tilslører
seg om personer
det faktum at det her dreier
som bruker et bredt spekter av rusgiv-
ende og avhengighetsskapende
"rusmiddelmisbrukerne"
nelse, representerer
stoffer og midler.
som er en mer dekkende
utvilsomt
et større problem
Disse
beteg- først
og fremst for seg selv, men også for behandlingssystemet
- enn den tradisjonelle
alkoholmisbrukeren.
Disse pro-
blemene skal vi ikke gå inn på, men det er nærliggende
antyde et par spørsmål om mulige konsekvenser
lingslinjer
i forbindelse
og utvik-
med at rusmiddelmisbrukerne
første rekke finnes blant de unge pasientene.
første: Er den tradisjonelle
alkoholikeren
å
i
For det
i omsorgen
så
å si i ferd med å "dø ut", og vil nyrekrutteringen mer
og mer bestå i personer med et bredspektret
misbruk
som vil stille behandlingsapparatet
og vanskelige
oppgaver?
rustet for slike oppgaver?
rusmiddeloverfor nye
Og, er i så fall apparatet
For det annet: Det kan synes
som om en står overfor en ny misbrukergenerasjon
med en
138
dette bare, eller først og fremst
utvalg eller
, knyttet til
er det en gjenspeiling av hva som er i ferd
med å skje blant yngre mennesker generelt
ningen?
pasient-
i befolk-
139
KAPITTEL
IX:
Pasientene
FØLGETILSTANDER
ble stilt
konsekvenser
OG SKADEVIRKNINGER
en del spørsmål om helse og ulike
og følgetilstander
te av disse spørsmålenes
av misbruket.
vedkommende
For enkel-
må vi anta at vali-
diteten er lav, både på grunn av intervjuernes manglende
faglige kvalifikasjoner
når det gjelder
temaet og usik-
kerhet fra pasientens side når det gjelder å tidfeste
fenomenet
i forhold til misbruksutviklingen.
Vi skal
derfor ikke gå nærmere inn på de typisk helsespørsmålene .
For de fleste av spørsmålene
skulle imidlertid
problemene ikke være større enn at vi kan få et rimelig
dekkende inntrykk
som misbruket
1.
av en del av de følger og konsekvenser
har hatt.
osiale konsekvenser
I tabell 38
er det samlet spørsmål om en del sosiale
forhold, og tabellen
viser prosentandelene av menn og
kvinner over og under
de noen gang
40 år som svarer bekreftende på at
har opp levd
se med alkoholbruk.
ubesvarte
nokså
5 og 7 prosent.
sent ubesvart
nevnte konsekvens
i forbindel-
På spørsmålene a - d er andelene
stabilt
mellom gruppene og ligger mellom
For spørsmålene e - g er høyeste pro8 og alle ubesvarte
er utelatt.
Tabell 38 viser at et flertall av både mannlige og kvinnelige pasienter i begge aldersgrupper har opplevd at
lege har frarådet fortsatt drikking. Forskjellen mellom
kjønnene
er statistisk
Ant.frihetsgr.=1.
signifikant
( x2=12.305.
P<0,001), men ikke forskjellene
mellom pasienter
over og under 40 år.
Nå kan en kanskje
ikke si at å bli frarådet alkohol er en særlig alvorlig
sosial konsekvens,
men at det uhyre sjelden skjer folk
flest, tyder svarene som et representativt
befolkningen
utvalg av
mellom 20 og 69 år i 1979 har gitt på et
sammenlignbart
spørsmål.
I dette utvalget
svarte bare 2
140
prosent av mennene bekreftende
og ingen av kvinnene
( Hauge og Irgens
- Jensen 1984).
Tabell 38.
som har opplevd sosiale konsekvenser
Andeler
i
kjønns- og aldersgrupper
MENN
Prosent som
i forb.
med
-39
40+
KVINNER
-39
I alt
40+
I alt
alkoholbruk har:
a. blitt frarådet
alkohol av lege
66
70
68
60
51
37
56
24
31
19
8
14
b. blitt oppsagt
i arbeid
c. mistet bopel
34
23
29
31
8
21
d. blitt bøtela t
53
31
43
27
6
18
alle, a
d:
10
5
8
3
2
3
in en
a - d:
12
15
13
23
42
32
799
704
1503
130
108
238
68
65
66
39
29
34
250
310
560
41
38
79
35
17
26
35
10
24
542
512
1054
85
69
154
63
49
56
21
20
20
450
465
915
34
50
84
Minste prosentbasis
e. blitt skilt/separert
av skilte
se arerte
Prosentbasis
f. blitt utvist fra institus on
av tidl.innla
te
Prosentbasis
g. blitt fratatt førerkort
av innehavere
Prosentbasis
Mer alvorlige
er konsekvensene
av spørsmålene
her er det meget klare mønstre i svarfordelingene:
b - d, og
Sig-
141
nifikant
flere av mennene enn av kvinnene
har opplevd
dem, og innen hvert kjønn, flere av de yngre enn av de
eldre
.
Det viser seg videre at bare 12 prosent av men-
nene under 40 år ikke har opplevd noen av de nevnte konsekvensene
, forholdsvis
samme aldersgruppe
dobbelt så mange av kvinnene
i
og så vidt mange som 42 prosent av de
eldste kvinnene.
Vi har tidligere vist
er meget avvikende
andelene
at pasientenes sivilstandsmønster
fra normalbefolkningens
av skilte og separerte
grupper blant begge kjønn
den forbindelse
og at særlig
er høye i alle alders-
. (Jfr. tabell 16 og 17). I
ble det nevnt at vi skulle komme tilbake
til årsaksproblematikken skilsmisse
38 viser altså at av de pasientene
tredjedeler
ikke presisert
"i forbindelse
spørsmålet
å tenke på f
alkoholbruk
.
således grunn
kommer ville det være
. eks. foreldres
til å
eller ektefelles
ingen sammenheng
.
Men hva med de resterende
av mennene
mellom eget alkoholproblem
Når vi sammenholder
har vært
har vært problematisk,
opplysningene
skilt og hvor
ord et lite mindretall
etter skilsmissen.
lenge alkoholbruken
har hatt pro-
Det er med
Nå er dette i seg selv
for at disse pasientene
virkeligheten
eller ikke
ekteskap.
og skilsmis-
av begge kjønn som har fått
ikke bevis
delse med
- ser de
finner vi nemlig at hele 90 pro-
blemer i lengre tid enn de har vært skilt.
problemer
- et
om hvor lenge
sent av mennene og 92 prosent av kvinnene
andre
er det
anta at de ser egen alkoholbruk som
av kvinnene og en tredjedel
pasientene
oppDet er
Når det gjelder disse pasientene
årsak til skilsmissen
sen?
av kvinnene
med" alkoholbruk.
at det dreier seg om egen alkoholbruk,
men i den sammenheng
flertall
Tabell
som er skilt, har to
av mennene og en tredjedel
levd skilsmisse
meget søkt
- misbruk.
bevisst fordreier
evner å se egen
illøsningen
.
skyld i forbin-
En skilsmisse
har vel
142
bare forholdsvis
sjelden en klar identifiserbar
Alkoholproblemer
er neppe uten betydning
"årsak".
i en slik sam-
menheng, men spiller ikke nødvendigvis en avgjørende
rolle.
Likevel vil vi anta at det antall av pasientene
som sier at de har opplevd skilsmisse
alkohol,
representerer
minimumstall
.
i forbindelse
andelene
er større
betydelig
større når det gjelder kvinnene
tilfelle
, er en mulig forklaring
Tallene kan tyde på at andelen er
.
Hvis så er
at kvinner oftere enn
menn ikke vil se egen alkoholbruk
missen .
med
og at de faktiske
i relasjon
til skils-
Men kanskje er det ikke dette som skal forkla-
res - kanskje er det ikke kvinnenes
er de primære
egne problemer
som
: Vi har tidligere vist at de kvinnelig
pasientene langt oftere enn mennene har partnere med
alkoholproblemer
.
Det kan være grunn til å anta at det
også gjelder kvinnenes tidligere ektefeller og at kvinnenes skilsmisse
derfor oftere kan
" skyldes
" ektemannens
alkoholproblemer.
Utskrivning
fra institusjonen
er, særlig i A-klinikker
årsak til at pasienter
avtalt tid.
på grunn av alkoholbruk
og kursteder,
må avslutte en behandling
Tabell 38 viser at en fjerdedel
kjønn og betydelig
opplevd det.
flere av de yngre
Vi skal
seg ved den aktuelle
Det siste
av begge
tabellen viser at drøyt halvparten
, men bare en femtedel av de kvinnene
Blant kvinnene
mellom alders-
, men av mennene gjelder det signifikant
av de yngste
som har
, har opplevd å få det inndratt.
er det ikke forskjeller
. Vi vet ikke
har kjørt i påvirket
eldre har
hvordan dette forholder
innleggelsen.
eller har hatt førerkort
flest
hvor mange det i alt er som
tilstand
mange som har fått førerkort
relativt
før
enn av de
senere se
punktet i
av mennene
gruppene
en nokså vanlig
lave oppdagelsesrisikoen
, men når det er så vidt
inndratt på tross av den
(Christensen
, Fosser
143
og Glad 1978
forekommet
), kan vi slutte at
i omfattende
også at av de mannlige
mistet førerkortet,
er inndratt
promillejøring må ha
grad
. Et uttrykk
pasientene
for dette er
under 40 år som har
er det 13 prosent som oppgir at det
for all fremtid.
Tabell 38 forteller
langt fra alt om pasientenes
levelser av negative
sosiale konsekvenser.
opp-
Vi vet ikke
noe om hvor mange ganger de nevnte forholdene
aktuelle
f.eks
har vært
og flere andre mulige følger av alkoholbruk
. konsekvenser
for foreldre
ikke stilt spørsmål om.
I det som er behandlet
- og aldersforskjeller.
Hverken institusjontilknytning
eller konsumnivå
gir så
med sosiale konsekvenser
Det skyldes antagelig
flere forhold,
er det
er det
stort sett klare kjønns
klare sammenhenger
som
/ barn relasjoner,
som alder.
f.eks. at konsum-
nivå bare dreier seg om siste års konsum mens konsekvensene ikke er tidsbegrenset.
Viktigst
er kanskje at de
former for atferd som har medført disse konsekvensene,
først og fremst henger sammen med "ungdommelige"
skaper som impulsivitet
og aggresjonstilbøyelighet
sosiale forhold som miljøtilknytning
2. Medisinsk
egenog
og omgangsformer.
- s kolo iske konsekvenser
De sosiale konsekvensene
omhandler
relativt
konkrete
forhold som i hvert fall hvis pasientene
har ønsket,
egentlig
ikke har vært vanskelig
å benekte eller be-
krefte.
Dette er ikke i samme grad tilfelle med de
spørsmålene
som angår det vi har kalt medisinsk
logiske konsekvenser
og følgetilstander
skjønn , både fra pasientenes
nødvendigvis
presentere
og intervjuernes
spilt en større rolle.
tre av disse spørsmålene
- psyko.
Her har
side,
Vi vil likevel
fordi vi antar at de
144
gir en antydning om hyppigheten av slike konsekvenser.
I tabell 39 er ubesvarte
de forskjellige
Tabell 39.
som utgjør inntil 6 prosent på
spørsmålene
Andeler
, ikke tatt med.
som har opplevd medisinsk
konsekvenser
- psykologiske
i kjønn- og aldersgrupper.
MENN
KVINNER
Prosent som etter
misbrukets
start har:
fått alvorlige
-39 år 40+ år I alt
sykdommer
21
-39
29
40+
24
I alt
20
19
19
vært utsatt for alvorlige
skader, uhell
fått psykiske
29
21
25
36
Minste prosentbasis
808
27
703
vet vi egentlig
38
21
35
131
" alvorlige
ikke om de er direkte
Men de sykdommene
32
1511
Når det gjelder det som er kalt
.
19
sykdommer,
roblemer
misbruk
23
forårsaket
111
sykdommer",
av
som oftest er nevnt er
typiske følgetilstander ved stort konsum, som f.eks.
sykdommer
polynevrit
i fordøyelsesorganene
og leverlidelser.
, magesår og katarrer,
For kvinnenes
er også underlivssykdommer
ofte nevnt.
vedkommende
Det er altså ca.
en fjerdedel av mennene og en femtedel av kvinnene
som
har oppgitt alvorlige
Kjønnsfor-
somatiske problemer
skjellen er ikke signifikant.
skjellen mellom de eldste og yngste kvinnene
tilfelle derimot er blant mennene.
Ant.frihetsgr.=1.
P<0.001).
si identisk med foregående
slik som
(x2=13.281.
Når det gjelder
om skader og uhell er prosentandeler
spørsmålet
og signifikans
spørsmål
yngste mennene som har vært mest utsatt
er skader i forbindelse
.
Det er heller ikke for-
med fall og trafikkuhell.
så å
, men her er det de
.
Som
Ofte
oppgitt
37
242
145
nevnt knytter det seg stor grad av usikkerhet til spørsmålene om både somatiske sykdommer og uhell og skader.
En mer systematisk gjennomgang av de forhold som er oppgitt er derfor av mindre interesse.
Flest bekreftende
svar er av begge kjønn gitt på spørs-
målet om psykiske
sykdommer
det også mulig å svare
eller problemer
"j a, men bare
.
Her var
i nær tilknytning
til misbruk, abstinens", men disse er ikke inkludert i
tabell 39.
Usikkerheten
skulle besvares
om hvordan dette spørsmålet
har kanskje ikke vært mindre enn ved de
to foregående. Når det imidlertid kommer til spørsmål
om mer konkret definerte symptomer
, viser det seg å være
en konsistens i svarene som styrker
teten.
Pasientene
tilliten til validi-
ble bedt om å angi i hvilken grad de
"i normal edru tilstand" var plaget av forskjellige, for
enkelhets
skyld kalt
nervøse symptomer.
viser slående sammenhenger
både med kjønn og spørsmålet
om psykiske
sykdommer eller problemer
begynnelse.
Dette er fremstilt
prosentbasis
er 483 for de mennene
etter misbrukets
i figur 4 hvor minste
som ikke har psykisk
sykdom eller problemer
og 479 for de øvrige.
nene er de tilsvarende
tallene 71 og 88
på symptomspørsmålene
Svarmønstrene
For kvin.
De ubesvarte
, som ikke utgjør mer enn 2 prosent
i noen av gruppene, og de som bare har psykiske
mer i tilknyttning
til misbruk/
abstinens
proble, er utelatt.
Hvert stolpesett i figuren representerer altså de prosentvise andelene av kvinner
og menn som sier at de er
"noe" eller "sterkt plaget" av 8 forskjellige
symptomer.
Det er tre iøynefallende
vi vil kommentere
nærmere.
ingen av symptomene
nervøse
trekk ved figur 4
For det første er ranger-
helt lik for kvinner og menn.
Det
vil si at det de fleste av begge kjønn er plaget av, er
uro/rastløshet,
nasjoner/
dernest depresjon
vrangforestillinger
osv.
inntil hallusisom færrest
er plaget av.
146
Og, som det fremgår av stolpenes
høyde, det
er mange som
er plaget: Av alle kvinnene er det over halvparten som
svarer bekreftende
halvparten
for 6 av de 8 symptomene
av alle mennene
og over
svarer bekreftende
på 5 av de
samme symptomene.
Et annet iøynefallende
forhold er at den mest "plagede"
gruppen når det gjelder alle symptomene bortsett fra
hallusinasjoner,
er kvinner som har fått psykiske
pro-
blemer etter misbrukets begynnelse og som altså har
besvart det generelle
spørsmålet
bekreftende
(tabell
39). Deretter følger den tilsvarende mannsgruppen.
Kjønnsforskjellen mellom disse to gruppene er størst,
henholdsvis
13 og 11 prosent,
for depresjon
og søvnløs-
het og den førstnevnte forskjellen er statistisk signifikant.
(
forskjellen
x2=6.88
. Ant.frihetsgr.=1.
P<0,01).
Kjønns-
er minst når det gjelder ensomhet/kontakt-
vansker.
Figur4. Andeler med "nervøse symptomer" etter kjønn og
Tp-syi isk
sykdom".
Usik- Ensom- 7vangsUro/
Depre Søvn- kerhet het
tanke
, Hallurastløs - sjon
Angst løshet sje
kontakt - - hand- sinahet
nanse vansker linger sjoner
EXXIK-m/psyk.s
m
®
0 60
s
e
RMRM-u/psyk.s
40
n 20
t
0
Det tredje forholdet
M-m/psyk.s
K-u/psyk.s
som går klart frem av figuren, er
at det er flest av de pasientene
som har "psykisk
sykdom" er plaget av de nevnte symptomene.
Dette
147
gjelder uten unntak for begge kjønn og for alle
symptomene .
Denne entydige sammenhengen styrker etter
vår mening validiteten av data
.
Når pasientene har
svart bekreftende på om de generelt har psykiske
problemer , kan det altså konkretiseres til at de har
nervøse symptomer i sterkere grad enn pasienter som
benekter
psykiske
problemer
.
som det fremgår av figuren
nervøse symptomer
Det betyr imidlertid
, at de sistnevnte
ikke
ikke har
. Når det gjelder denne gruppen er det
blant kvinnene mer enn 50 prosent som er plaget av de 6
førstnevnte
prosent
symptomene
.
flere av de kvinnene
som svarer bekreftende
prosent
Men det er likevel fra 7 til 33
som har psykiske
.
Størst differanse,
, finner vi for symptomene
( x2=21.98
.
Ant.frihetsgr.=1.
uro/rastløshet
er forskjellene
Ant.frihetsgr
.= 1.
Ant.frihetsgr
.= l.
P<0.001
P<0.01.
problemer
depresjon
P<0,001.
).
33 og 25
og angst.
x2=12.56.
Også for søvnløshet
signifikante
x2=9.31
.
.
og
( x2=7.85.
Ant.frihetsgr.=1.
P<0.01).
Blant mennene er det også depresjon og angst som skiller
mest mellom de som har bekreftet
sykdom .
eller benektet
For øvrig er alle prosentdifferansene
disse to mannsgruppene
enn blant kvinnene
, fra 41 til 14 prosent
og selv den minste forskjellen,
hallusinasjoner/vrangforestillinger
signifikant
Den mest
pasientene
.
" normale
, større
for
, er klart
( x2=40.69 Ant.frihetsgr
.= = 1. P<0.001).
" gruppen er altså de mannlige
som har benektet psykisk sykdom.
Som en oppsummering
blant pasienter
av det figur 4 viser, kan vi si at
som har svart bekreftende
på et generelt
spørsmål om psykisk sykdom, er forekomsten
symptomer
psykisk
mellom
meget høy
.
Kjønnsforskjellen
men for de fleste av de nevnte symptomene
Blant pasienter
av nervøse
er konsistent,
ikke stor.
uten psykisk sykdom er kjønnsforskjellen
148
til dels betydelig
større. De konkrete
symptomene
som
for begge kjønn gir størst prosentdifferanse mellom de
som har og de som
ikke har
psykisk sykdom, er depresjon
og angst.
Det er.flere
grunner til å anta at det kanskje er en
viss overrapportering av de enkelte symptomene.
For det
første fordi terskelen for å svare bekreftende er nokså
lav i og med svaralternativet "noe, litt plaget".
Videre er
nervøse symptomer
"forklaring"
for mange
" for misbruk.
og "unnskyldning
disse forholdene
en akseptabel
Blant annet
tilsier at en ikke bør legge for mye
vekt på de forskjellige gruppenes absolutte
"symptomnivå" - som selvfølgelig ligger langt over
nivået
i sammenlignbare
Men også i
kvinner enn
nervøse
grupper i normalbefolkningen.
den voksne befolkning
er det betydelig
menn som oppgir "hyppige symptomer
lidelser"
(NOS 1985).
Det er som nevnt
samsvaret mellom ulike spørsmål og det konsistente
forholdet mellom gruppene, som etter vår mening
sannsynliggjør at data reflekterer reelle forhold og
tendenser.
flere
på
149
KAPITTEL X:
INSTITUSJONSOPPHOLDET
Alle A-klinikker og kursteder har det til felles at de
er døgninstitusjoner.
pasientenes
varierer
Det innebærer at de regulerer
liv ved ytre
rammer som i hovedtrekk
lite fra en institusjon
Døgnrytme
til en annen.
og daglige rutiner og gjøremål gir seg nærmest
av seg selv, og en utenforstående
iakttager
ville
antagelig bli slått av likhetene mellom institusjonene
mer enn av forskjellene.
selvfølgelig,
Men forskjeller
både når det gjelder administrative
rutiner og behandingsaspekter.
forskjellene
av den sistnevnte
i hvert fall fra personalets
hva som karakteriserer
andre.
Det later til at det er
type som blir fremhevet,
side, når det er tale om
en institusjon
Noen av disse forskjellene
tok vi opprinnelig
imidlertid
til, bl.a.
Vi kom
fra
at det var lite hensiktsmessig
inn i det generelle
å ta
registrer-
som primært dreier seg om pasientene.
det gjelder institusjonsoppholdet
alminnelige
karakteristika.
i behandlingsopplegg
på bakgrunn av erfaringene
slike institusjonsforhold
ingsskjemaet
i forhold til
sikte på å kartlegge.
prøveundersøkelsen,
beskrive
er det
Når
skal vi hverken
institusjonsrutiner
eller spesielle
Isteden drøfter vi noen andre forhold
som er lite omtalt, men likevel kan være av interesse.
1. 0
holdets
len de
Oppholdstiden i de to institusjonstypene har alltid vært
forskjellig.
I de senere
noe ut, men fremdeles
vanligvis
måneder.
noen uker,
mens det
Hvordan dette forholder
fremgår av
tabell 40.
år har forskjellen
er liggetiden
jevnet seg
i klinikkene
i kurstedene
seg i
er tale om
pasientutvalgene,
150
Tabell 40 bekrefter
klinikker
den tradisjonelle
og kursteder
forskjellen
og viser at den gjelder i samme
grad for begge kjønn: For ca. halvparten
klinikkpasientene
mellom
vedkommende
av
varte oppholdet
fra til 2
til 4 uker og bare 40 prosent av dem hadde opphold
utover 1 måned, mens omtrent halvparten
kurstedspasientene
av
har hatt opphold av mer enn 2
måneders varighet.
Den gjennomsnittlige varigheten av
et klinikkopphold var 1 måned og drøyt dobbelt så lang
for et kurstedsopphold.
Tabell 40.
Oppholdstid etter institusjonstype og kjønn.
Oppholdets
I prosent.
l engde :
Inntil 1 uke
2 - 4 uker
5 - 8 uker
9 - 14 uker
15+ uker
um
Prosentbasis
Prosent ubesvart
Gj.snitt i dager
Det er tidligere
Menn
Klinikk
Kvinner
Kursted
Menn
Kvinner
8
52
31
7
2
7
53
31
7
2
8
19
26
24
23
8
19
21
35
17
933
3
30
156
6
29
626
2
68
88
1
66
nevnt at bare 4 prosent av pasientene
var formelt tvangsinnlagt. Men selv om den store majoriteten er innlagt på frivillig grunnlag,
er det ikke
rimelig å oppfatte den som en homogen gruppe med hensyn
til motivasjon
for innleggelse.
F.eks. var det 15 pro-
sent av begge kjønn som opplevde at de hadde blitt stilt
overfor et ultimatum
eller arbeidsgiver.
pasientene
fra viktige personer
som ektefelle
Det er ikke usannsynlig
vil få et kortere institusjonsopphold
som ikke har opplevd noe form for ultimatum.
det imidlertid
eller klinikk-
at disse
enn de
Slik er
ikke, hverken for menn eller kvinner
eller kurstedspasienter.
Motivasjon
de-
finert på denne måten, later altså ikke til å ha noen
innflytelse
på oppholdstidens
lengde.
151
Et annet forhold som ble drøftet i avsnittet
om initi-
ativ og tvang, var "innleggelsesinitiativ".
Noe unyan-
sert ble det hevdet at mens pasientene
legger seg inn i
klinikk, blir de innlagt i kursted.
Likevel er det
selvfølgelig
pasienter
også i klinikkene
etter andres
pasienter
initiativ,
like som det i kurstedene
som etter eget initiativ
tester den nærliggende
innleggelsesinitiativ
etter eget initiativ
hypotesen
gjennomsnittlig
. 432. P:0
. 015).
Når vi
om en sammenheng
mellom
som er innlagt
hatt et 10 dager
som er innlagt etter andres
Denne forskjellen
(t-verdi:2
er
finner vi som for-
har de pasientene
lengre opphold enn pasienter
initiativ.
har søkt dit.
og oppholdstid,
ventet at i kurstedene
som er innlagt
er signifikant.
Det viser seg imidlertid
at i
klinikkene er forholdet omvendt. Her har pasienter som
selv har tatt initiativet 3 dager kortere opphold enn de
øvrige og forskjellen mellom gruppene er på samme signifikansnivå
Disse
.
( t-verdi:-2
tilsynelatende
langt på vei
enter
under
motstridende
funnene forklares
.
I kurstedene
er pasi-
30 år oftere enn de som er eldre,
initiativ.
pen som uansett
innleggelsesinitiativ
under ett
for oppholdets
lengde enn
og det er bare for pasienter
at det er signifikant
(t-verdi
Blant klinikkpasientene
forskjell
i oppholdstid
:2.208
. P:0.028).
.
innleg-
over 30 år
i forven-
eller alder og inn-
Men mangelen
på sammenhenger
det ikke enklere å forstå at blant klinikkpasientene
det de som ikke er innlagt etter eget initiativ
lengst oppholdstid.
er altså
er det ingen entydig sammenheng
hverken mellom alder og oppholdstid
leggelsesinitiativ
yngst grup-
, har kortest opp-
For all kurstedspasientene
gelsesinitiativ,
innlagt
Samtidig er det den
alder mer bestemmende
tet retning.
P : 0.024).
av aldersvariabelen
etter andres
holdstid.
. 262.
Nå avslører
er
som har
som kjent statistiske
gjør
152
sammenhenger
heten".
mellom variabler
For det første vil det kunne forekomme,
signifikansnivå
det her dreier
en av tyve tilfeller,
henger
ikke uten videre
ikke
uttrykk for årsaksforhold.
til å mene at
vasjon
, ikke viste
være
her betyr
og kanskje
viktig-
ved inn-
en sterkere
test på egen moti-
sammenheng med oppholdstid.
Innleg-
gelsesinitiativ og -ultimatum har det felles at det bare
dreier seg
om "motivasjon"
innleggelsen.
nen kan
før og i nær tilknytning
Det er rimelig
tivt innstilte
til
å tenke seg
forandre seg i løpet av oppholdet,
er det en av personalets
at motivasjo-
blant annet
oppgaver å motivere
den nega-
pasient til et normaltids-opphold.
Selv om vi nå til dels har argumentert
for å se bort fra
de statistiske
at sammenhen-
funn, vil vi ikke utelukke
gen er reell når det gjelder kurstedspasienter over 30
år.
Når en person på eget initiativ
opphold i en institusjon
kje noe mer fundamentalt
egenskaper
pasientene
vanlig
Antagelig
sier
og hans opplevelse
Slike forhold lar seg
fange opp i et spørreskjema,
fra datagrunnlaget
sier det kans-
om motivasjon.
av seg selv og sin situasjon.
vanskelig
søker om et lengre
som et kursted,
det også noe om personens
og vi er langt
når vi likevel hevder at blant disse
er en passiv, resignert
livsholdning
et nokså
fenomen.
I forbindelse
med oppholdstid
i begge institusjontyper
i
Vi er
sammenhengen
ere - at det å være stilt overfor et ultimatum
som burde
positive
andre er slike sammen-
lite, både fordi den er inkonsistent,
leggelsen,
på det
seg om, falske
og for det
i seg selv
altså tilbøyelig
"sann-
vil vi til
slutt nevne at
er det kvinner under 30 år som
har kortest gjennomsnittsopphold
.
I kurstedene
denne gruppen 20 dager kortere opphold enn kvinner
har
som
er eldre enn 30 år og i klinikkene
7 dager kortere.
Forskjellene
men i overenstemmelse
er ikke signifikante,
153
med tidligere
funn fra en klinikk
(Krogh 1975).
I dette
arbeidet ble det pekt på mulige forklaringer som vi antar er gyldige
også i dette større utvalget: For det
første er det en utpreget mannsdominans
som kanskje særlig gjør tilpasningen
yngste kvinnene.
i institusjonene
vanskelig
for de
For det annet er det visse holdepunk-
ter for å hevde at det blant personalet
tive holdninger
forekommer
nega-
som mer eller mindre direkte kommer til
uttrykk overfor kvinnelige
De unge kvinnenes
primært spesielle
misbrukere.
kortere opphold tilskriver
vi altså
forhold knyttet til institusjonene
og
behandlingssystemet og mer generelle
forhold,
oppfatninger
Slike for-
om alkoholisme
hold er bestemt av bl.a.
torer .
og kvinnelighet.
historiske
og kulturelle
som f.eks.
fak-
Den tallmessige mannsdominansen i institusjonene
er et eksempel
pasientene
på det.
At mennene er i flertall blant
, må institusjonene
akseptere
men de kan selv langt på vei bestemme
mennene
skal
" dominere
institusjonene
en artikkel
kritiseres
Slike og lignende
ter, har Duckert
holproblemer
forhold kan
for å ha gjort for lite med. I
som påviser en generell
der å legge forholdene
2. Til asnin
".
som et faktum,
i hvilken grad
svikt når det gjel-
til rette for kvinnelige
(1982) karakterisert
pasien-
kvinner med alko-
som "avvikere i behandlingssystemet".
til
institus onen
Et sentralt punkt i institusjonenes reglementer angå
pasientenes
pasientene
forhold til
av regelen og reaksjoner
brudd kan likevel variere.
ved rusmiddelbruk
utskrivning
.
Hovedregelen
er at
skal avholde seg fra alle former for rusmid-
ler Praktiseringen
omgivelser
rusmidler
Minst variasjon
i institusjonen
ved regeler det nok
eller dens nærmeste
- her er forbudet absolutt og reaksjonen
" på dagen ".
er
Mange, kanskje de fleste, mener
at dette er og bør være "grunnloven".
Andre har påpekt
154
det de mener er et paradoks
at alkoholikere
bortvises
når de fremviser
behandles
i denne forbindelse,
nemlig
fra behandlingsinstitusjonen
symptomet på den sykdommen
som de skal
for.
Vi skal.ikke gå inn i diskusjonen om berettigelsen av
denne regelen, men kort se på de faktiske forhold. Blir
den etterlevd og er det i virkligheten slik at overtredelse fører til utskrivning?
er etterlevelsen
pasientene
Når det gjelder klinikkene
nesten absolutt.
Bare 2 prosent av
har så langt personalet
vet, brukt rusmidler
i institusjonen og i forhold til ytterligere 1 prosent
er det
" usikkert" om så kan ha skjedd
identiske
for de to kjønn.
store majoriteten
I kurstedene
etterlevet
kan si
.
7 prosent
har forbrudt
kert" i forhold til henholdsvis
Andelene er
har også den
regelen
11 prosent og av kvinnene
sikkerhet
.
Av mennene er det
, som personalet
med
seg, mens det er "usik-
4 og 6 prosent.
Regel-
brudd som kommer til personalets kjennskap forekommer
altså
meget sjelden i klinikkene og relativt sjelden i
kurstedene
.
Det en kan spørre om er selvfølgelig i
hvilken gra rusmiddelbruk forekommer uten at personalet
får vite om det.
Som ved andre såkalte mørketall,
det ingen gitt å si.
anta at mørketallet
Det er imidlertid
er
ikke rimelig å
er stort og særlig ikke når det
gjelder alkohol.
I en institusjonssammenheng
holbruk være så å si "selvavslørende
andre rusmidler
".
vil alkoBruk av enkelte
vil nok lettere kunne holdes skjult, men
neppe i større omfang eller over lengre tid.
Spørsmålet
om rusmiddelbruk
faktisk medfører
ning, kan også i hovedsak besvares bekreftende.
viser seg at av de ca
.
100 pasientene
hvorav de fleste altså er i kursteder,
utskrevet
.
Det
det gjelder,
ble 70 prosent
Nesten alle de resterende
"streng" reaksjon
utskriv-
som permisjonsnektelse
fikk en annen
eller advarsel
og
155
om utskrivning.
reaksjonsform
Det later ikke til å være forskjeller
i
mellom institusjonstypene.
Et mer generelt uttrykk for tilpasning
"pasienten
er spørsmålet om
stort sett har fulgt institusjonens
og rutiner"?
Dette spørsmålet
foregående
, besvart av
hvordan de
tilpasning".
opplegg
er altså i likhet med det
personalet
, og tabell 41 viser
har plassert pasientene
på tre "
grader av
Svaralternativet "nei, negativ holdning"
er uheldig formulert fordi dette ikke refererer til
konkret atferd
i samme grad
som de to øvrige alternati-
vene. Det er således fullt mulig å følge alle rutiner,
men likevel ha en negativ holdning.
Forhåpentligvis har
den språklige uklarheten ikke influert for mye på den
"naturlige" tolkningen av spørsmålet.
Andelene ubesvarte er relativt høy blant de mannlige
kurstedspasientene
(Jfr.s
og høyest i aldersgruppen
. 53). Selv om dette medfører
usikkerhet
ubesvarte
40-49 år.
en større grad av
for disse gruppene vedkommende,ville
neppe endre de klare tendensene
tabellen.
Ved en sammenligning
pasientene
av begge kjønn
færre
vi finner i
av klinikk-
og kursteds-
, finner en at den førstnevnte
pasientgruppen har tilpasset
seg best, dvs
institusjonens opplegg og rutiner
". (
. har "fulgt
x2=93.04.
Ant.frihetsgr.=2. P<0,001). Videre finner en innen
institusjonstypene
små forskjeller
mellom kjønnene,
men
sammenligning på tvers av institusjonstype viser at forskjellen mellom klinikk- og kurstedspasienter først og
fremst skyldes den store forskjell
mannsutvalgene
. (x2=92
Også blant kvinnene
tilpasset
signifikant.
.80.
i tilpasning
Ant
. frihetsgr.=1.
er det klinikkpasientene
seg best, men forskjellen
mellom
som har
er ikke statistisk
P<0,001).
156
Tabell 41
. " Fulgt institusjonenes opplegg og rutiner" etter
institusjonstype
KURSTED:
Menn
-29 år
30-39 år
40-49 år
50+ år
I alt
Kvinner
-39 år
40+ år
I alt
Begge kj ønn
nn
Mennn
-29 år
30-39 år
40-49 år
50+ år
I alt
Kvinner
-39 år
40+ år
I alt
Begge kjØnn
, kjønn og alder. I prosent.
Nei , neg.
sum Prosent - Prosent
basis
ubesvart
Ja
Ja med
59
66
71
57
33
27
22
33
8
7
8
10
100
100
101
100
199
122
116
589
7
12
6
8
59
72
63
57
36
21
31
33
5
7
6
10
100
100
100
100
58
29
87
676
2
3
2
7
68
79
83
85
80
27
17
13
11
16
6
4
4
4
4
101
100
100
100
100
143
312
234
239
928
6
3
3
3
3
67
83
75
79
24
14
19
16
9
4
6
5
100
101
100
100
78
81
159
1087
4
4
4
3
sml unntak
holdnin
En tredje klar sammenheng som kan avleses i tabell 41,
går mellom alder og tilpasning. Det gjelder for begge
kjønn og i begge institusjonstypene
gruppe, desto bedre tilpasning.
tak og innen mannsgruppene
(Kur: x2=43.50.
H5r.=6.
Ant.
er sammenhengen
frihetsgr.=6.
signifikant.
P<0,001.
Klinikk:
P<0,01). Men det er altså også slik at innen
hver aldersgruppe
er klinikkpasientene
enn kurstedspasientene.
pene er ikke signifikante,
nene.
at jo eldre pasientDette gjelder uten unn-
Forskjellene mellom kvinnegrupdet er de derimot blant men-
Størst er forskjellen
og av de yngste mannlige
en drøy tredjedel
bedre tilpasset
mellom de yngste gruppene
kurstedspasientene
som har tilpasset
Men selv mellom de eldste hvor forskjellen
den signifikant.
(x2=9.34.
Sammenhengene
og tendensene
raskende:
Ant.frihetsgr.=2.
er minst, er
P<0,01).
i tabell 41 er ikke over-
At kvinner i sterkere grad enn menn og eldre
mer enn yngre, etterlever
neppe spesielt
ytre regler og bestemmelser
for pasienter
At klinikkpasientene
pasientene
er det bare
seg "ubetinget".
tilpasser
i klinikker
og kursteder.
seg bedre enn kursteds-
er heller ikke overraskende.
Det har sann-
ei
157
synligvis
i noen grad sammenheng
de to pasientutvalgene
kurstedene
oppholdet
generelt
.
Viktigere
ligger fjernere
der er betydelig
med karakteristika
ved
er det antagelig
fra hjemstedet
lenger enn i klinikker.
og at
at
158
KAPITTEL XI:
UTSRRIVNINGSSITUASJONBN
1. Utsk ivnin sårsak
At utskrivning
fra institusjonen bør planlegges og skje
etter gjensidig
avtale, er
sjon - pasient
idealene
ved institu-
forholdet. Vi har tidligere sett at ikke
alle utskrivninger
og tabell
et av
foregår
42 viser mer
gjør ikke mer enn 4
i følge idealet
(tabell 38),
av realitetene.
De ubesvarte
prosent i noen av undergruppene
ut-
og
er utelatt.
Tabell 42.
Utskrivningsårsak etter kjønn
I prosent.
MENN:
Gjen-
Reglem .- Mot perso
- Overført
Pro-
annen
inst .
sent
basis
Kursted
-29 år
30-39 år
40-49 år
50+ år
I alt
37
40
54
36
34
34
17
35
16
15
18
18
13
11
11
12
100
100
100
101
211
137
124
632
51
61
65
75
64
20
13
10
9
12
10
13
10
5
10
18
12
15
11
14
99
99
100
100
100
147
314
235
244
940
37
73
49
42
13
33
17
3
12
3
10
6
99
99
100
59
30
89
52
75
63
25
7
16
11
7
9
11
11
11
99
100
99
79
81
160
-29 år
30-39 år
40-49 år
50+ år
I alt
KVINNER:
Kursted
-39 år
40+ år
I alt
Klinikk
-39 år
40+ år
I alt
nellets
råd
og alder.
sidig
avtale
Klinikk
brudd
fravær
, institusjonstype
Sum
Tabellen viser tydelig at det er stor avstand mellom
idealet og realitetene
, men også at avstanden
den samme i de forskjellige
mannlige
pasientgruppene.
kurstedspasientene
er utskrevet
etter gjensidig
er det bare 36 prosent
avtale.
Praktisk
som
talt like
mange er utskrevet på grunn av reglementsbrudd eller
fravær.
tilfelle
alvorlig
Brudd på reglementet
rusmiddelbruk.
karakter
betyr i de aller fleste
Andre reglementsbrudd
at det fører til utskrivning
ne, men kan forekomme
f. eks. i forbindelse
ikke er
Av de
av så
er sjeldmed vold
159
eller trusler.
Fravær forekommer
rusmiddelbruk,
av de mannlige
råd.
som har skrevet seg ut
Sannsynligvis
len av for tidlige utskrivninger
ikke
Videre er det 18 prosent
kurstedspasientene
på tross av personalets
ville ande-
vært høyere om ikke
hadde brukt såvidt mye tid
trykk av at de gjør, på å motivere
ter.
like ofte som
og oftest betyr det at pasienten
kommer tilbake fra permisjon.
personalet
omtrent
Av minst betydning
pasientgruppen,
som en ha inn-
ambivalente
som utskrivningsgrunn
er overføring
gjelder det for alle pasientgruppene
vanligste
slike overføringer
psykiatrisk
klinikkpasienter
for denne
til en annen institusjon.
Generelt
eller sjeldnere,
pasien-
er innleggelse
avdeling.
at de
i somatisk
Dessuten at
i en viss utstrekning
blir overført
til
kursted, men ikke omvendt.
Det er bare snaut halvparten
pasientene
tige"
som har forlatt institusjonen
måten
"irregulær
av de mannlige
kursteds-
på den "rik-
. Hele 53 prosent har det vi kan kalle en
utskrivning"
vær eller utskrivning
på grunn av reglementsbrudd
mot institusjonens
kvinnelige
kurstedspasientene
irregulært
utskrevet.
45 prosent
som reiser
fra institu-
av en ordnet, regulær utskrivning.
er regulær utskrivning
lige og "bare" 22 prosent
det van-
av mennene og 25 prosent av
kvinnene er utskrevet på irregulær
grunn av at det her dreier
måte.
seg om relativt
også disse andelene
Men på bakkorte opp-
virke overraskende
store.
På samme måte
som ved generell
tilpasning
til institu-
sjonen, finner vi i forholdet mellom regulær og irregulær utskrivning,
som er
Det er altså bare omtrent halv-
Blant klinikkpasientene
hold, kan kanskje
Av de
er det
parten av kurstedspasientene
sjonen på bakgrunn
råd.
fra-
en klar sammenheng
med alder.
Blant
160
mennene er det en signifikant
skrivninger
økning av regulære
ut-
med økende alder, fra 48 prosent av pasien-
ter under 30 år til 79 prosent av de som er 50 år og
eldre . ( x2=75 . 546 Ant.frihetsgr
.= 3. P=<0.001
).
Igjen
er det slik at det er forskjell mellom institusjonstypene på hvert alderstrinn
blant de yngste
.
Størst er forskjellen
- av mannlige kurstedspasienter
i
20-årene er bare 28 prosent regulært utskrevet - men
også blant 50-åringene
er forskjellen
signifikant
på
0.001-nivået.
Også blant kvinnene er det signifikant flere regulære
utskrivninger
i den eldste gruppen
hetsgr
P<0.001
.= 1.
).
det som blant mennene
pasientene
(x229.22
, forholdsvis
som er irregulært
klinikkpasientene
.
( x2=26
. 30.
Ant.fri-
Blant kvinnene opp til 40 år er
flest av kursteds-
utskrevet
, men også blant
er aldersforskjellen
Ant.frihetsgr.=1.
signifikant.
P<0.01).
Blant kvinnene
over 40 år er det derimot ingen forskjell mellom institusjonstypene
, bare ca
. 15 prosent er irregulært
ut-
skrevet.
2. Boli
o
arbeid
For en del pasienters
pasientene
vedkommende
er spørsmålet
flytter til etter utskrivningen
eller oppgitt som ukjent.
utskrivning.
Bo-
er således ukjent for 10 prosent av de mann-
lige og for 7 prosent av de kvinnelige
tene.
, ubesvart
Som en kunne vente gjelder
dette primært pasienter med irregulær
situasjonen
om hva
For klinikkpasientene
av begge kjønn
.
kurstedspasien-
gjelder det samme 5 prosent
Når vi ser bort fra disse ukjente,
ser det seg at det i de fire undergruppene
like store andeler
, tre fjerdedeler
til den samme boligsituasjonen
vi-
er omtrent
, som flytter tilbake
som de hadde ved innleg-
161
gelsen.
Av den fjerdedelen
som ikke flytter tilbake,
flytter de fleste enten til et tilsynshjem
eller til en
bolig som ikke er institusjon.
Det er imidlertid et klart mønster i underutvalgene
etter institusjonstype,
nikkpasienter
halvparten
men ikke etter kjønns A kli-
som ikke flytter tilbake,
skriver ca.
seg inn på et tilsynshjem,
mens omtrent en
femtedel flytter til en annen bolig. Av kurstedspasientene flytter halvparten
til tilsynshjem.
til annen bolig og en femtedel
De få resterende spres
lige andre institusjoner
og fengsel.
Flytting
til forskjel-
som andre A-klinikker, sykehus
til vernehjem,
hybelhus
og bokol-
lektiver forekommer meget sjelden.
Majoriteten av pasientene flytter altså tilbake til
samme boligsituasjon.
Av pasienter
som har ege
leilig-
het flytter fra 81 til 88 prosent i underutvalgene tilbake til den. Men som vi tidligere har sett (tabell
19), er de mannlige
kurstedspasientene
ere stilt enn de andre
side er det antagelig
som får forbedret
oppholdet.
betydelig
i så henseende
forholdsvis
dårlig. På den annen
flest i denne gruppen
sin boligsituasjon
etter institusjons-
Hva ovenfor nevnte "annen bolig" består i,
er ofte uklart - det kan være leilighet,
kurstedspasienter
ret situasjon.
men for mange
vil også en egen hybel bety en forbed-
At forbedringen
sannsynligvis
i den gruppen som hadde det dårligst,
kende og har nok
er størst
er ikke overas-
også sammenheng med at lengre opphold
gir mer tid til å løse boligproblemer.
Når det gjelder
pasientenes
arbeidsituasjon
ved utskriv-
ningen er den i enda mindre grad enn boligsituasjonen,
forandret
i forhold til ved innleggelsen.
Ser vi bort
fra de usikre, er det blant kurstedspasientene
av begge
kjønn 18 prosent som har endret arbeidssituasjon.
Dette
162
er først og fremst arbeidsløse
som har fått arbeid.
I
tillegg er det en del av mennene som har fått trygd
eller har begynt på skole
klinikkpasientene
.
Av de mannlige
er det henholdsvis
har endret sin situasjon
seg oftest om arbeidsløse
.
og kvinnelige
10 og 4 prosent
som
Også blant disse dreier det
som har fått arbeid i løpet av
oppholdet.
Alt i alt kan ca. 20 prosent av de som var arbeidsløse
ved innleggelsen
gå til en jobb etter utskrivningen.
Tallet i seg selv lar seg vanskelig
vurdere.
dette en stor andel tatt i betraktning
arbeidsmarkedet
forholdene
, institusjonenes
hjelp og pasientenes
Kanskje er
muligheter
egen innsats
.
på
til å yte
Men med tanke på at
omlag halvparten
av kurstedspasientene
ved innleggelsen
og 80 prosent i denne gruppen også er
det ved utskrivningen
er arbeidsløse
, kan en neppe si at institusjonene
lykkes med sosial rehabilitering
.
omtaler selve utskrivningssituasjonen
bort fra at oppholdet
Selv om vi her bare
og ikke kan se
kan ha gunstige
senvirkninger,
er
det rimelig å trekke en nokså entydig konklusjon:
Institusjonsoppholdet
arbeidssituasjonen
påvirker
i liten grad bolig- og
og bare for et fåtall pasienter
lykkes institusjonene
med rehabilitering
på disse
områdene.
3. Ettervern
Tabell 43 viser hvor mange av pasientene
skrivningen
har en ettervernsavtale
som ved ut-
med institusjonen
eller en annen instans. Det dreier seg altså om situasjonen ved utskrivningen
og om mer kvalitative
ingen opplysninger.
.
Om avtaler faktisk blir holdt
aspekter ved ettervernet,
har vi
163
Tabell 43.
Ettervernavtale etter institusjonstype og kjønn. I prosent.
Kursted
Menn
Kvinner
Avtale med:
Institusjonen
Annen instans
In en
um
Prosentbasis
Prosent ubesvart, uaktuelt
I alle underutvalgene
ca.
10 prosent
ansett
tilfeller
30
48
51
30
25
28
22
22
535
16
74
17
813
15
141
15
er det i tillegg til de ubesvarte,
av pasientene
spørsmålet
Klinikk
Kvinner
Menn
som institusjonene
som uaktuelt
for.
sammenheng med at
har
Det har i de fleste
pasienten
er overført
til en
annen institusjon.
Det er et markant
skille mellom pasientene
fra de to
institusjonstypene
når de gjelder
andelen som har
ettervernsavtale
med den institusjonen
Omtrent
annen klinikkpasient
hver
bare hver femte kurstedspasient.
kurstedspasientene
de reiser fra.
har slik avtale, men
De kvinnelige
har imidlertid
ofte avtale med en
annen instans slik at ikke særlig fler av dem enn av
klinikkpasientene
Tilsvarende
er helt uten ettervernkontakt.
gjelder ikke de mannlige
- av dem er nesten halvparten
kurstedspasientene
helt uten
ettervernkontakt.
At klinikkpasientene
langt oftere enn de andre har
avtale med institusjonen,
med praktiske
har først og fremst sammenheng
og geografiske
kurstedspasientene
med det lokale sosialkontor
innleggelsen.
forhold.
Av
er det relativt mange som har avtale
som også ofte har formidlet
Videre er det slik at flertallet
som ikke har noen ettervernavtale
av de
kan "skylde seg selv".
I alle underutvalgene har nemlig over halvparten av de
uten avtale, enten blitt borte fra behandlingen
blitt betegnet
som "umotivert"
for ettervern.
eller er
164
Påstander om manglende ettervern, eller at
etterverntilbudet er for dårlig høres ofte i diskusjoner
om alkoholistomsorgen.
i slike generelle
påstander
ikke noe grunnlag
mannlige
Det er vanskelig å si seg uenig
og tabell 43 gir vel heller
for det.
I hvert fall når det gjelder
kurstedspasienter
påstandene
bekreftes.
må en vel snarere si at
Nå bør det
minnes om at det her
er tale om formaliserte, "offisielle" former for
ettervern og som institusjonene vet om. Det er ikke
nødvendigvis så at pasienter
som er uten ettervernavtale
står uten andre former for støtte og omsorg. Men det vi
nå vet om de mannlige kurstedspasientenes forhold til
f.eks
. familie, arbeid og økonomi,
tilsier ikke at denne
gruppen skulle være gunstig stilt i
så måte.
Et synspunkt som etter vår mening burde komme klarere
fram i forbindelse
med ettervernsproblematikken,
dårlig ettervernstilbud
omsorgens
på relativt
struktur
til dels er
-
er at
en konsekvens
av
i første rekke den sterke satsingen
store spesialinstitusjoner.
Antagelig
er
det her tale om et generelt trekk i forholdet mellom
person og behandlingsinstitusjon:
Personer er
interessante for institusjoner så lenge de er pasienter
- pasienter
lever i institusjoner,
personer
i et konkret
hjemmemiljø. Skillet person/pasient har sin parallell i
ordparet behandlinglettervern. Også her blir det i
praksis ofte et skille - behandling er det "egentlige",
mens ettervern er noe sekundært som følger etter. Det
som kanskje
kan forandre holdninger
og faktiske
forhold
på dette området, er større satsing på desentralisert
åpen omsorg.
4. Prognose
En prognose
er en forutsigelse
og når det gjelder
sykdom, dreier det seg om den videre sykdomsutvikling.
165
Ikke alle forutsigelser
blir kalt prognoser.
også om f.eks. spådommer
forutsigelser
Vi taler
og profetier.
vil i følge vanlig språkbruk
Slike
mangle den
faglige funderte viten som bør være basis for prognosen.
Om forutsigelser
om individuell
misbruksproblematikk
er
prognoser eller mer har karakter av spådommer, er ikke
enkelt å avgjøre.
Det finnes riktignok en rekke
undersøkelser som viser at f.eks. gifte pasienter har
bedre prognose
enn ugifte og eldre bedre enn yngre.
(Gibbs og Flanagan
Men slik kunnskap
konkret situasjon
personen
overfor en bestemt pasient.
kombinasjon
i en
Denne
av slike ytre
I tillegg har han andre karakteristika
egenskaper
og
som vi vet mindre om, men som kanskje
er viktigere
Tabell 44.
1985).
er ikke uten videre anvendbar
har sin spesielle
kjennetegn.
egentlig
1977. Ornstein og Cherepon
i forhold til prognose.
Prognose etter institusjonstype og kjønn. I prosent.
Kursted
Prognose:
Menn
Totalavholdende
Totalavh. med mindre sprekker
uten behandlingsbehov
Måteholds-, normalbruker
Lange edru perioder,
men med
større sprekker og beh. behov
Ofte sprekker og beh. behov
Kroniker,
gjenganger i
alk.omsorgen
Umuli å vurdere
um
Prosentbasis
Prosent ubesvart, uaktuelt
Kvinner
13
2
11
2
20
1
21
28
24
27
29
23
18
23
16
18
13
14
7
24
2
32
590
8
84
6
940
2
157
5
vurdere
fremtidige
har vi i realiteten
bedt om en prognose,
"pasientens
men uten å bruke den betegnelsen.
Det har altså heller ikke ved dette spørsmålet
vært
stilt noen krav til intervjueren
bak-
grunn.
om profesjonell
Selv om vi ikke ville ha muligheter
gjøre holdbarheten
av prognosene,
Kvinner
11
3
Når vi har bedt institusjonene
forhold til alkohol",
Klinikk
Menn
for å av-
eller kanskje spådom-
mene, mente vi at institusjonenes vurderinger ville være
av interesse.
166
Hvis en først fokuserer
klinikkene
likheter mellom kurstedene
når det gjelder prognose,
det i begge institusjonstypene
egentlige
og offisielle
særlig mange
tilbakefall
behandlingsmålet
skjellene
måteholdsbrukere
også
kjønnsforskjellene
antas
- tvert imot - det er
institusjonene
Blant kurstedspasientene
små, men
Det gjelder
vil bli nådd av
Enda færre av pasientene
og behandlingsbehov
prege de fleste.
er det tydelig at
er liten tro på at det
pasienter.
å bli fremtidige
og
tror vil
er kjønnsfor-
med noe bedre prognose
for klinikkpasientene,
for kvinnene.
men her er
større slik at av de fire utvalgene
er det de kvinnelige
klinikkpasientene
som skiller seg
ut.
Den mest iøynefallende
typene er andelene
forskjellen
mellom institusjons-
av de som institusjonene
har angitt
som "umulig å vurdere" og som derfor ikke har fått noen
prognose.
Det gjelder forholdsvis færrest av kursteds-
pasientene
og med liten kjønnsforskjell,
mannlige
klinikkpasientene
pasientene
og av de kvinnelige
så mange som
hver tredje
hvorfor det skulle være vanskeligere
pasienters
og særlig de kvinneliges
til alkohol,
er det nærliggende
karakteristika
flere av de
klinikk. Spørsmålet
å vurdere klinikkfremtidige
forhold
å søke svaret på i
ved de forskjellige
gruppene.
Det viser
seg at alder er en viktig faktor når det gjelder mennene. I begge mannsutvalgene
skiller pasienter
år seg ut fra de øvrige idet ca. en tredjedel
ste ikke er vurdert.
institusjonene
20-åringene
av de yng-
Det virker umiddelbart
har funnet det vanskeligere
rimelig at
å vurdere
enn de som er eldre, men det virker ikke
rimelig at det bare skulle gjelde de mannlige
tene.
under 30
Blant kvinnene
pasien-
er det nemlig ingen slik sammen-
om
167
heng med alder
later det
, og ikke
i noen av de fire underutvalgene
til å være andre
typiske
kjennetegn ved de som
ikke er blitt vurdert.
Når vi ser bort
fra de pasientene
deler svaralternativene
dvs. de tre
første
nose .
For tre av underutvalgene
prosent
, men av de kvinnelige
mange som 36 prosent
.
for de øvrige
fått en dårlig
som viser sterkest
inn i forhold
konsumnivå
for de to
kjønn.
viktig: Generelt
Disse
For
gjelder
prognose,
er det slik at fler
men
av pasientene
er bildet
for dem er alder og konsumnivå
dårlig prognose.
mer uoversiktlig,
ikke avgjørende
og
for prog-
kvinnene som er regulært utskrevet og det
fleste
psykiatrisk
Bare 39 prosent
, later tidligere
innleggelse
institusjon
av de som ikke
innlagt tidligere
P<0.01).
alkohol-
til å være viktig.
tidligere
lagt har fått dårlig prognose, mot hele 74
hetsgr.=1.
av tabell
til prognose.
, desto dårligere
Når det gjelder kvinnene
som har vært
måte,
altså også andre
40 år enn av de som er eldre, får
gjelder de
90 prosent
irregulær
Det er
forskjellige
på hvert konsumnivå
og/eller
har ca.
fjerdedel av klinikkpasientene
mennene er alder og konsumnivå
nosen . For de
sammenheng
Men som det fremgikk
utskrevet.
viser seg å være
under
tabell
" bare " ca. halvparten av kursteds-
som spiller
at jo høyere
så vidt
, (jfr.
på det vi kalte
og omlag en
som er irregulært
faktorer
klinikkpasientene
prognose .
42, er det tross alt
pasientene
gjelder det 20 til 25
. I alle underutvalgene
av de som ble utskrevet
, finner vi
har fått god prog-
Utskrivningsårsak
enkeltfaktoren
med prognose
vurdert og
44 i "god prognose",
og "dårlig"
at bare en mindre del av pasientene
42), er den
som ikke er
i tabell
.
har vært innprosent av de
(x2=6.79.
Ant.fri-
168
Bortsett
fra den sterke sammenhengen
årsak og prognose,
les kriterier
mellom utskrivings-
later det ikke til å være klare fel-
for vurdering
av pasientenes
forhold til alkohol".
"fremtidige
Dette er nok også noe av
ingen på at såvidt mange av pasientene
og de intervjuerne
som har gitt en prognose
ganske stort spillerom
forklar-
ikke er vurdert
, har fått et
for egne oppfatninger
og skjønn.
Vi kan heller ikke se bort fra at forhold
som spørsmål-
ets plassering i skjemaet, f.eks. at det kommer nokså
nært etter spørsmålet
om utskrivningsårsak
, har spilt
inn.
Vi stilte tidligere spørsmålet om forutsigelser av misbruksutvikling kan sies å være prognoser eller spådommer.
Svaret er ikke et enten-eller.
at forutsigelsene
Om en skulle mene
mest har karakter
ikke rimelig å klandre personalet
av spådommer,
i alkoholistomsorgen
for at de, når de blir "tvunget" til det, bedriver
vate spådomskunster.
type kunnskap
er det
pri-
Det er nemlig stor mangel på den
som må til for å stille faglige og hold-
bare prognoser.
5. Reinnle
elser
Som nevnt i kapittel
ingsskjema
I ble det i tillegg til "Registrer-
" også
utarbeidet
som skulle brukes for
i den samme
fremst konsentrert
fra dette
pasienter som ble
institusjonen
å "forklare"
. Dette skjemaet er først og
og er vesentlig
. I det følgende
skal vi presentere
en del data
å besvare to av
i denne
seg ut fra hele pasientgruppen?
den nye innleggelsen?
og
kortere enn hoved-
skjemaet og forsøke
målene som er relevante
reinnlagte
innlagt på nytt
om perioden mellom utskrivningen
den nye innleggelsen
skjemaet
et "Reinnleggelsesskjema"
forbindelse:
de spørs-
Skiller de
Er det mulig
169
I alt mottok
vi 267 reinnleggelsesskjemaer
det imidlertid
. Av disse var
en del tredje gangs innlagte og en hånd-
full som til og med hadde rukket å bli innlagt for fjerde gang i løpet av 1981.
Skjemaene
pasienter
utgjør ikke alle reinnlagte pasien-
, men disse
representerer
234
ter. Sansynligvis er det en del pasienter som institusjonene på samme måte som
har utfylt
skjema for
ved første innleggelse, ikke
. Et viktigere
moment er at pasi-
enten kan ha blitt innlagt på nytt
sjon. Hvor mange
i en annen
det kan dreie
seg om er vanskelig
si, men på bakrunn av det som
tidligere
gangere og vandring mellom institusjoner,
til å anta at det kan
være
Om de 234 pasientene
er reinnlagt.
Dessverre
ufullstendig
identifikasjon,
er vist
å
om gjen-
er det grunn
forholdsvis
kan vi
institu-
mange.
altså med
sikkerhet
si at de
er det 60 av dem som på grunn av
ikke kan knyttes til sitt
respektive hovedskjema. Vi har altså ikke to rene grupper, reinnlagte og ikke-reinnlagte
, som kan sammenlig-
nes. Vi finner det derfor rimeligst
å se de sikre reinn-
lagte i forhold til hele utvalget, hvori altså de førstnevnte inngår, i stedet for
å sammenligne
de 174 identi-
fiserte pasientene med alle de øvrige som
vil være et
meget blandet utvalg.
Det er viktig
å være oppmerksom
kaller reinnlagte
reinnlagte
pasienter
representerer
på hva og hvem de vi
faktisk representerer.
ikke "tilbakefallene",
kede" eller lignende generelle
terer heller ikke reinnlagte
De
"mislyk-
kategorier
. De represen-
i løpet av en viss periode
etter utskrivning, bl.a. fordi pasienter
som var
innlagt
tidlig i året jo vil ha hatt en større "reinnleggelsesmulighet"
enn de som
lagte er altså kun pasienter
samme institusjonen
ble innlagt
sent
i året.
som ble innlagt igjen i den
innen årets utgang, og dette begren-
ser de generaliseringer
vi kan foreta.
Det vi vil anta
De reinn-
170
er at
utvalget
likevel er tilnærmet
representativt
for
pasienter som forholdsvis raskt etter utskrivning får et
nytt opphold.
Bare to institusjoner
har ikke benyttet
reinnleggelses-
skjemaer og stort sett er det slik at institusjoner
har hatt mange pasienter
gelser
.
Ialt utgjør de 234 pasientene
hele utvalget,
som
også har hatt flest reinnleg13 prosent av
og det er fra 11 til 15 prosent reinn-
lagte i de fire underutvalgene.
Kvinnene utgjør 1 pro-
sent, mot 14 prosent av alle pasientene
gen av de reinnlagte med hensyn
.
Sammensetnin-
til institusjonstype og
kjønn, er altså meget lik sammensetningen
av hele ut-
valget.
Alle aldersgrupper er representert blant de reinnlagte,
men forholdsvis færre av de eldre
underutvalgene
.
er gjennomsnittsalderen
blant de reinnlagte.
I alle de fire
ca. 2,5 år lavere
Det betyr at forholdet mellom
gruppene er det samme slik at de mannlige
klinikkpasien-
tene er eldst
, og de kvinnelige
, 39 år i gjennomsnitt
kurstedspasientene yngst med en gjennomsnittsalder på 34
år.
Sivilstandsmønsteret blant de reinnlagte er omtrent som
vi kunne forvente ut fra tidligere
gift og
/ eller samboende
aldri vært gift.
funn: Relativt
, mens mange er skilt eller har
Heller ikke når det gjelder arbeids-
forhold, med hensyn til fordeling
"arbeidsløs",
"i arbeid" og "trygdet",
lagte seg ut.
og av de resterende
reinnlagte
den samme som ved første innleggelse,
er det omtrent like mange som har
som forværret
boligforhold
på samlekategoriene
skiller de reinn-
For nærmere 90 prosent av dem er stil-
lingsbetegnelsen
forbedret
få er
sin stilling.
Når det gjelder
er det en viss tendens til at færre av de
i de respektive
underutvalgene
er eiere av
171
egen bolig.
forandret,
Av de ca. 15 prosent hvis boligforhold
er det dobbelt
ere enn som
Bortsett
rinnelige
så mange som
er
har fått dårlig-
har fått bedre boforhold.
fra at de reinnlagte
er noe yngre enn de opp-
underutvalgene
, skiller de seg altså ellers
ikke ut med hensyn til visse vesentlige
sosio-økonomiske
kjennetegn.
For ca. halvparten har den nye innleggelsen skjedd i løpet av de to første månedene
etter utskrivning
, og etter
tre måneder er nesten to tredjedeler av alle reinnlagt.
Det er nytt eller snarere gjenopptatt
innleggelsesårsak
misbruk,
som er
i de aller fleste tilfellene
.
halvparten har det vært andre årsaker i tillegg
nevnt i alle utvalgene
liære
For nær
.
Oftest
er "sosiale" forhold, mens "fami-
" og "psykiske
" forhold later
til å
spille mindre
rolle.
Vi har tidligere
nevnt "forebygging
institusjonsinnleggelse
" som en bakgrunn
for
, og det er ikke urimelig å anta
at det i en viss utstrekning kunne gjelde for pasienter
som nylig er utskrevet
å være tilfelle
-
.
Det ser imidlertid ikke ut til
ikke for noen av kvinnene
og bare for
4 prosent av mennene er "forebygge sprekk
" angitt som
årsak til den nye innleggelsen.
Det har liten hensikt å gå nærmere inn på selve mis-
bruksmønsteret i perioden mellom innleggelsene
kan misbruket
før den første innleggelsen
resse fordi det kan være at de reinnlagte
lastet
" enn de øvrige.
bruke de 174 reinnlagte
opprinnelige
være av intevar mer "be-
I denne sammenligningen
som kan identifiseres
skjemaet
.
må vi
til det
Disse pasienne utgjør fra 8 til
10 prosent av de opprinnelige utvalgene.
med de øvrige pasientene
.
Sammenlignet
, hvorav det altså også er re-
Derimot
172
innlagte,
har de imidlertid
ikke hatt et høyere årlig
alkoholforbruk eller større forbruk av andre rusmidler.
Det er heller ikke flere blandingsmisbrukere
og de har ikke flere tidligere
listomsorgen
med andre
eller psykiatriske
ord ikke grunnlag
av "belastning"
gelse.
innleggelser
blant dem,
i alkoho-
institusjoner.
Det er
i data for anta at ulik grad
skulle kunne forklare hurtig reinnleg-
En annen sak er at den sammenligningen vi kan
gjøre, metodisk
kriteriene
sett er
for "belastning"
nokså utilfredsstillende
og at
er grove.
Det er tidligere nevnt at vi ikke kan vurdere prognosenes holdbarhet.
En viss form for test kan vi likevel
foreta ved å se på de reinnlagtes
burde være "god".
prognoser
Etter samme kriterier
som jo ikke
som tidligere,
finner vi at for hele 75 prosent av de reinnlagte
prognosen
"dårlig".
institusjonene
Litt forenklet kan vi altså si at
har feilvurdert
i denne gruppen
er
.
bare en av fire pasienter
Men den relativt høye
er ikke spesiell for de reinnlagte
" treffprosenten"
-
også blant de øv-
rige pasientene er det omtrent den samme andelen med
dårlig prognose.
Testen er selvsagt ikke tifredsstil-
lende, bl.a. er prognosen
ikke tidsbestemt
- institu-
sjonene ble ikke spesielt bedt om å vurdere hurtig reinnleggelse
- og de øvrige pasientene er ikke en "ren"
gruppe . Men i og med
reinnlagte
at det later til å være slik at de
nærmest er representative
for sine respektive
utvalg, skulle en kanskje heller ikke forvente at de med
hensyn til prognose,
pasientene.
ville skille seg ut fra de øvrige
173
KAPITTEL
XII:
SAM=RAG
I dette siste kapitlet
empiriske
OG ETTERTANKER.
skal vi gjøre et sammendrag
funn som er presentert
i kapittlene
av de
III - XI.
Vi skal ikke gå i detalj og gjenta alle resultatene, men
trekke fram noen hovedpunkter
vil vi kort kommentere
og tendenser.
Til slutt
noen sider ved forskningsoppleg-
get og gjennomføringen
og forsøke en vurdering
hvilken grad undersøkelsens
av i
formål kan sies å være
oppfylt.
1. Sammendra
av resultatene
Som nevnt er dette ikke ment å være et rent dataresyme,
men mer et
funn.
kommenterende
Utgangspunktet
sammendrag
av en del sentrale
er at vi antar at vi har represen-
tative utvalg av innlagte pasienter
av begge kjønn fra
landets klinikker og kursteder. Kanskje kan en viss tendens til mer poliklinisk behandling i de senere år, ha
ført til endringer
i sammensetningen
i forhold til da dette materialet
Dette vet en lite om - også om eventuelle
andre forhold
som klart skulle tilsi at vi ikke kan generalisere
dette materialet
til 1980-årenes
av pasientgruppene
ble samlet inn i 1981.
fra
pasienter.
a. Bakgrunnsopplysninger.
De 10 klinikkene
og 12 kurstedene
søkelsen er representert
Kvinneandelen
som deltok i under-
med i alt 1852 pasienter.
er 15 prosent i klinikkene
stedene. Den eldste pasienten
er 76 år og den yngste 18
år, men det er de midlere aldersgrupper
gjenomsnittsalderen
lige klinikkpasientene
og 12 i kursom dominerer
for alle er 40 år. Det er de mannsom er eldst av de fire underut-
valgene med en gje.__.)msnittsalder på 41.4 år, og yngst
og
174
er de kvinnelige
kurstedspasientene
med nesten fem år
lavere gjennomsnittsalder.
Opplysningene
om pasientenes
oppvekstforhold
usikre, men mange og antagelig
enn av normalbefolkningen,
minst en av foreldrene.
er relativt
en større andel av dem
har ikke vokst opp sammen med
De av pasientene
forstand har hatt ugunstigere
som i denne
oppvekstbetingelser,
har
oftere enn de øvrige hatt lengre fravær fra hjemmet
oppveksttiden.
i
Generelt har vi ikke grunnlag for å si
at foreldrenes forhold til arbeidslivet har vært avvikende. Et forhold bør imidlertid fremheves i denne forbindelse: Av fedrene til kvinnelige pasienter under 40
år var tre ganger så mange arbeidsløse som av fedrene
til de over 40 år.
Når det gjelder foreldrenes
finner vi klare avvik.
karakteriserer
forhold til alkohol derimot,
Så mange som hver fjerde pasient
far som
"problembruker".
mødre blir angitt som problembruker
Vesentlig
færre
, men med en
interes-
sant kjønnsforskjell i det dette gjelder signifikant
flere av de kvinnelige
enn av de mannlige
pasientenes
mødre. For hvert kjønn er det slik at med økende alder
er det færre som karakteriserer
foreldrene
brukere. Også blant pasientenes
som problemsøsken er
det mange som
blir angitt å være problembrukere, og det gjelder særlig
når også faren hadde et avvikende
Pasientenes
utdanningsnivå
lavere blant kursteds-
forhold til alkohol.
er lavt. At det generelt
enn blant klinikkpasienter
er
og
blant kvinner enn blant menn, er ikke overraskende.
Mer
overraskende er det derimot at de yngre pasientene har
dårligere
utdanning
pasientene
enn de eldre. Blant de mannlige
i 20-årene har bare hver femte utdanning
på
gymnasnivå,
mens det samme gjelder mer enn halvparten
de jevnårige
i befolkningen.
Blant de yngste kvinnelige
av
175
kurstedspasientene
het.
er tilsvarende
utdanning
At dette har negative konsekvenser
en sjelden-
for pasientenes
muligheter i konkurransen på arbeidsmarkedet og derved
også for deres rehabilitering,
kan det neppe være tvil
om.
De sparsomme
relativt
bakgrunnsopplysningene
mange av pasientene
vekstbetingelser
tyder altså på at
har hatt ugunstige
og et familiemiljø
oppsom i
liten grad har
stimulert til utdanning. Tydeligst kommer dette fram
når det gjelder de yngre kvinnelige
b. Sosio-økonomisk
situasjon.
Omtrent halvparten
av pasientene
yrkesaktive
ved innleggelsen
fag- eller hjelpearbeidere,
ledende stillinger
og de fleste av dem som
mens funksjonærskiktet
gjelder at forholdsvis
i alle de fire utvalgene
og
Av de øvrige
og en mindre del trygdet.
flere av klinikkpasi-
entene enn av kurstedspasientene
Andelene
av begge kjønn var
er underrepresentert.
var de fleste arbeidsløse
Generelt
kurstedspasientene.
var i fast arbeid, men
er alder en viktig variabel:
av arbeidsløse
avtar og andelene
trygdede
øker
med økende alder.
Vi finner større yrkesaktivtet
forut for innleggelsen,
færre enn halvparten
når vi ser på hele året
men i alle utvalgene
er det
som både var i arbeid ved innleg-
gelsen og som hadde vært det gjennom hele året.
lenger tilbake i tid finner vi blant de mannlige
tene både større yrkesaktivitet
fleste nåværende
arbeidsløse
Går vi
pasien-
og bedre stillinger
- de
har vært i fast arbeid og
en del av de som er i arbeid har hatt en bedre stilling.
Det er imidlertid en ikke ubetydelig del av de yngre som
antagelig
aldri har hatt en fast stilling.
det få eksempler
på dramatisk
negativ yrkesmobilitet.
Generelt
er
176
Karakteristisk for pasientenes sivilstandshistorie er at
uforholdsmessig mange aldri har giftet seg og at svært
mange av de som har gjort det, senere har skilt seg. I
tillegg har flere enn normalt opplevd å bli enke eller
enkemann,
og ved innleggelsen
således meget
er sivilstandsmønsteret
atypisk i alle underutvalgene.
En mindre
del av pasientene lever i samboerforhold, men disse har
vart i kort tid.
Når vi inkluderer
blant de mannlige pasientenes
samboere,
partnere
flere enn normalt som har et problematisk
alkohol. Når det gjelder de kvinnelige
er det
sannsynligvis
forhold til
pasientenes
part-
nere er det ingen tvil i det hele 65 prosent betegnes
som problembrukere. Helt ekstremt blir forholdet når vi
ser på de yngre kvinnene som hadde en problembrukende
far - nesten alle disse har en problembrukende
De har altså vokst opp i et misbrukerhjem,
misbrukere
Bare noe
og lever med en misbruker.
over halvparten
av pasientene
som vi antar er den beste
vanlige,
nemlig
fleste av
leier hybel
å eie eller
mennesker
leie hus eller leilighet.
hos andre
eller bor
på en
pasientene
og samboende
på den ene
den annen side
institusjon.
side og de ugifte og
. En fjerdedel
forværret
som er blitt skilt
av begge kjønn
i løpet av de
i den samme
Når det gjelder pasientenes
Ge-
mellom
siste tre år og dette gjelder majoriteten
"viktigste
av de mennene
perioden.
inntektskilde"
siste år, har dette vært egen arbeidsinntekt
Andelene
De
bedre enn de mann-
er det klare forskjeller
har fått sin boligsituasjon
halvparten
mest
de øvrige bor hos foreldre eller slektninger,
lige, og blant mennene
skilte på
har den boligform
og for voksne
nerelt bor de kvinnelig
de gifte
partner.
selv blitt
av mennene og for en tredjedel
for drøyt
av kvinnene.
av de to kjønn som har hatt en fast pensjons-,
177
trygdeordning eller f.eks. sykepenger, er så å si den
samme, mens forholdsvis
kommunal
forsørget
sosialhjelp
flere kvinner enn menn har hatt
som hovedinntekt
av familie eller andre.
eller er blitt
For begge kjønn er
det imidlertid slik at klinikkpasientene har vært mer
selvforsørgende enn kurstedspasientene og forskjellen i
"selvforsyningsgrad"
mellom de mannlige
tene og de kvinnelige
de sistnevnte
klinikkpasien-
kurstedspasientene
er slående. Av
har 68 prosent levd av en form for offent-
lig understøttelse og nesten halvparten av disse har
hatt kommunal sosialhjelp, altså den minst gunstige
støtteordningen.
Alt i alt viser data om den aktuelle situasjon at
pasientene
er en ressurssvak,
sosialt vanskelig
stilt
gruppe. De er oftere uten arbeid, bor dårligere og er i
betydelig
mindre grad enn folk flest integrert
i en
nærfamilie. Selv om en del tidligere har hatt en bedre
sosial situasjon,
er det nokså klart at pasientene
i så
henseende aldri har representert et tverrsnitt av befolkningen. Men det er nyanser i bildet - først og
fremst i overensstemmelse
med forventninger
i forhold
til de to institusjonstypene - nemlig at klinikkpasientene er bedre stilt enn kurstedspasientene, og de
eldre bedre enn de yngre. Aller dårligst stilt er de
yngre, kvinnelige
kurstedspasientene
gruppen som også har hatt de ugunstigste
, altså den samme
oppvekstbe-
tingelsene.
c. Innleggelsen
og tidligere behandling.
Bare 4 prosent av pasientene
er formelt tvangsinnlagt.
Disse er etter søknad gitt anledning
til å sone en del
av dom eller sikring i klinikk eller kursted.
den andelen av pasientene,
15 prosent,
utsagn er blitt stilt overfor et ultimatum
Kanskje er
som etter eget
med hensyn
178
til innleggelse
, psykologisk
langt de fleste er altså
sett mer tvangsinnlagt.
Men
innlagt på helt frivilli grunn-
lag og de fleste av dem etter eget
initiativ
. Når det
gjelder kurstedspasientene, og særlig de yngste, er det
imidlertid
ofte andre instansers
initiativ
som har ført
til innleggelsen.
De fleste pasienter
blir innlagt fra egen bolig, men
nesten halvparten
av kurstedspasientene
avrusningsstasjon
eller annen institusjon.
kommer fra en
Dette har
betydning for pasientenes tilstand ved innleggelsen og
til klinikkene møter pasientene oftere påvirket eller
preget av bakrus og abstinensbesvær. "Psykisk ubalanse"
preger ca
. 70 prosent av begge pasientgruppene.
I alt 41 prosent
av pasientene
lagt
institusjonen.
i den samme
enn kvinner,
generelt,
entene
har tidligere
Det gjelder menn oftere
og når det gjelder institusjonserfaring
er det 80 prosent av de mannlige
som tidligere
prosent av de kvinnelige
Tilsvarende
institusjon.
stanser som
gjelder
klinikkpasientene.
enn av mennene
enpsykiatrisk
kurstedspasi-
har vært innlagt en eller flere
ganger i alkoholistomsorgen.
kvinnene
vært inn-
53
Flere av
har imidlertid
vært pasienter
i
Når det gjelder andre in-
det er spurt om, peker sosialkontoret
seg ut
som viktig for kurstedspasientene.
d. Misbruket.
Selvfølgelig
flest
.
halvparten
drikker pasientene
oftere og mer enn folk
I året forut for innleggelsen
av dagene og konsumerte
drakk de i mer enn
i den perioden
enn åtte ganger så mye som gjennomsnittet
nordmenn . Det svarer til et dagskonsum
brennevin
for pasientene
"nordmenn ".
mer
for voksne
av en halv flaske
og en halv flaske pils for
Men også blant pasientene
er det store
179
forskjeller både når det gjelder drikkemønstre og
-mengder .
Innen hvert kjønn er alder og sivilstand de
bakgrunnsvariablene
som best predikerer
den høyest konsumerende
tyveårene
-
I
gruppen - ugifte menn i
er gjennomsnittsforbruket
den lavest konsumerende
konsumnivå.
50 liter mer enn i
gruppen - gifte kvinner over 40
år.
Når det gjelder en del såkalte alkoholismesymptomer,
viser data at disse er kjente fenomener
Den klare sammenhengen
for pasientene.
mellom symptomer
og konsum for
begge kjønn , styrker validiteten av konsumdataene.
Det
samme gjør samsvaret mellom konsumnivå og det som regnes
som selve kardinalsymptomet
definert
- "
tap av kontroll"
som "stoppet å drikke ved svak beruselse".
er imidlertid
- her
Det
viktig å være klar over at både for mann-
lige og kvinnelige
pasienter
er kontrolltap
fenomen, og selv blant pasienter
er det likevel bare et mindretall
et variabelt
på høyeste konsumnivå
som aldri stopper å
drikke ved svak beruselse.
Men ikke bare alkohol blir misbrukt
20-årene har omtrent halvparten
. Blant pasienter i
sniffet løsemidler,
enda
flere har brukt cannabis, mens endel færre enn halvparten har erfaring med andre narkotika
brukerandelene
pasienter
ne.
vesentlig
. For begge kjønn er
mindre i 30-årsgruppen
og blant
over 40 år er brukere av slike stoffer sjeld-
Legemiddelbruk
er relativt utbredt og misbruk
kommer i alle aldersgrupper
når det gjelder legemidler
yngste gruppen
av begge kjønn.
Men også
er det flest misbrukere
i den
, og for mennenes vedkommende
som også bruker mest alkohol
erne er en tredjedel
at de vanligvis
fore-
Blant legemiddelmisbruk-
blandingsmisbrukere
også tar tabletter
De fleste pasientene
.
, de av dem
i den forstand
i en drikkesituasjon.
har opplevd konkrete
, negative
føl-
180
ger av misbruket,
og mange ser
det som den direkte årsak
til sosiale og helsemessige
problemer.
opplevd de mer dramatiske
utfall og kanskje sier følgen-
de faktum
mer om pasientenes
Men ikke alle har
daglige tilværelse: Over
halvparten av begge kjønn svarer bekreftende
målene.om
de i "normal, edru tilstand"
uro/rastløshet
, depresjon
på spørs-
er plaget av
, angst, søvnløshet
og usikker-
het/sjenanse.
e. Institusjonsoppholdet
Halvparten
og utskrivningssituasjonen.
av klinikkpasientene
4 ukers varighet
I kurstedene
har et opphold
og gjennomsnittsoppholdet
er oppholdet
i gjennomsnitt
fra 2 til
er 30 dager.
drøyt dobbelt
så langt og 5 prosent av kurstedspasientene har et opphold av minst
6 måneders
varighet. I begge institusjons-
typene er det de yngste kvinnene som har de korteste
oppholdene.
Mye taler for at dette skyldes strukturelle
og andre forhold ved institusjonene og at denne gruppens
behov generelt
er svært dårlig ivaretatt.
Bare halvparten
av kurstedspasientene
enn tre fjerdedeler
fra institusjonen
av klinikkpasientene,
etter gjensidig
og heller ikke mer
blir utskrevet
avtale og forståelse.
Relativt mange blir altså utskrevet
brudd, fravær eller skriver
pga.
seg ut på
reglements-
tross av institu-
sjonens råd. Blant annet av denne grunn er det forholdsvis mange pasienter
som ikke har noen avtale om etter-
vern.
En sammenligning av pasientenes bolig- og arbeidsforhold
før og etter institusjonsoppholdet,
forandringer.
pasientene
viser forholdsvis
F.eks. er omtrent halvparten
arbeidsløse
ved innleggelsen,
av denne gruppen er fortsatt arbeidsløse
ningen.
Prognosen oppfattes
få
av kurstedsog 80 prosent
ved utskriv-
som dårlig - med unntak av
181
de kvinnelige
klinikkpasientene
behandlingsbehov
tall
er det tilbakefall
institusjonene
av pasientene
i fremtiden.
Pasienter fra underutvalgene som i løpet
reinnlagt
av året blir
i den samme institusjonen
nærmest
" representative
som relativt
, viser seg å være
" for de respektive
Det kan altså ikke påvises spesielle
pasienter
og
antar vil prege et fler-
kjennetegn
raskt etter
utvalgene.
ved
utskrivningen blir
innlagt på ny.
2. Undersøkelsens o le
Undersøkelsens
ennomførin
utgangspunkt
mange forskjellige
institusjoner
det. I det foregående
o formål
var at vi ønsket data fra
spredt over hele lan-
mener vi å ha dokumentert
at vi
kom fram til en brukbar metode og et opplegg som var
praktisk
gjennomførbart.
opplegget
gjort annerledes
avsluttede
Ettertanker
og gjennomføringen
om sider ved
som kunne og burde vært
, har liten hensikt
undersøkelsen
i forhold
. Likevel
til denne
er noen slike på sin
plass, blant annet for å vise hvordan vi kunne sikret et
kvalitativt
bedre materiale
. Dermed skulle ettertankene
også bli av mer allmen relevans.
Mange av svakhetene
ved gjennomføringen
sen, hvorav de fleste tidligere
føres til mangelfull
informasjon
er nevnt, kan tilbaketil institusjonene
at de fikk for lite tid til å forberede
trykk av at undersøkelsen
positiv,
var
" enn for de
arbeidet med skjemaene
på personalet
neppe tvil om at bedre informasjon
, og det er
ville høynet motiva-
Spesielt burde vi ha informert bedre om det
utbytte institusjonene
siktlig,
og
Vårt inn-
" toppsjiktet
. Det praktiske
kom ofte som en overraskelse
sjonen.
seg.
var kjent og at holdningen
gjaldt nok mer for
ansatte generelt
av undersøkel-
systematisk
selv kunne få i form av en overog noe annerledes
pasientjournal.
I
182
denne forbindelse kan det nevnes at uformelle
meldinger
fant
vi har
fått fra
intervjuere
arbeidet med skjemaet
bruksdelen
tiver.
interessant
ga både ny informasjon
At den statistiske
liten grad
, tyder
og en del nye perspek-
servise
vi tilbød bare i
er blitt oppfattet
som et utbytte,
til å
både interesse
. Men det har sannsyn-
se ut over de daglige krav -
og en viss kompetanse
det krever
å kunne dra nytte
" rent " tallmateriale.
En annen side ved informasjonen
burde vært gitt ved personlig
utvilsomt
gunstig virkning
nene det
skjedde.
mer utfyllende
vær, mer
kontakt.
få institusjotil å gi
og presisere
uklarheter.
forskerens
enn brev og skriftlige
instruksjoner,
for personalet
Det
" personlige nær-
ville
og skape
at det er viktig og nyttig at "vår" institusjon
med et godt materiale.
, i to tilfeller
til stede, ble det anledning
til å tro at "
virke motiverende
Dette hadde
i de relativt
orientering
er også grunn
er at den i større grad
I møte med personalet
også med pasienter
en følelse av
bidrar
Ideelt burde hver institusjon
vært besøkt minst to ganger,
bruk
henger
også sammenheng med institusjonenes evner og
muligheter
av et
på at mange
og at særlig mis-
også sammen med dårlig informasjon
ligvis
tilbake-
før skjemaet
og ved en senere anledning
for gjensidig
ble tatt i
informa-
sjon.
Ordningen
med en ansvarlig
sjonen viste seg
kontaktperson
å fungere godt
på institu-
. Men ikke alltid kom en
slik ordning istand og til dels ble den vanskliggjort
ved skifting av personale
Visse sider av samarbeidet
trative i forbindelse
, permisjoner
eller annet.
, som de praktiske
med skjemaene
og adminis-
, ville ha tjent på
at vi hadde lagt mer vekt på å komme fram til slike ordninger i alle institusjonene
at samarbeidet
ville bli
. En mulig ulempe kunne være
for personavhengig,
men vi på
183
vår side opplevde
i praksis ikke det, selv når kontakten
var stabil over tid.
Undersøkelsens
beskrivelse
kortsiktige
av pasienter
formål
-å
i klinikker
vi påstå å ha oppfylt
gi en generell
og kursteder
- vil
. Til tross for mangler og svak-
heter mener vi å ha tegnet et bilde av pasientene
mer omfattende
, men også tydeligere
enn det vi tidligere
materialet
har hatt.
og mer detaljskarpt
Ved hjelp av det store
har vi kunnet avkrefte noen antagelser
pasientene
og bekrefte
andre
.
spørsmål og antyde hypoteser
tisk
som er
om
Vi har også kunnet reise
av både teoretisk
og prak-
, klinisk relevans.
Når det gjelder det langsiktige
formålet må vi være
atskillig
mer beskjedne.
instrument
og skaffe til veie basisopplysninger
kunne stimulere
Tanken om å lage et forsknings-
senere lokale oppfølgings-
som
og evaluer-
ingsundersøkelser, var kanskje urealistisk
sentrale eller de lokale
brukt til
.
Oslo kommune 1986
ført til
imidlertid
( Samuelsen
1986.
Sæter
). Det kan også være tilfelle
lokalt materiale
. Vi vet
mål fra og deler av registreringsskjemaet
i forskning
" er til nå blitt
Sentrale data er
i andre sammenhenger
når det gjelder
Hverken den
, i så fall har det ikke
undersøkelser
blitt brukt
1986.
" databankene
slike formål
publiserte
.
hvor omfanget av personers
også at spørs-
har vært brukt
rusmiddelbruk
har
vært et sentralt tema(Ravndal, Hammer og Vaglum 1984).
Personlige
meddelelser
sjoner som
deltok
fra ansatte i en del institu-
i undersøkelsen
elsen i seg selv medførte
lerte til
ler.
refleksjon
Kanskje
tige effekter.
, tyder
interne diskusjoner
omkring
på at deltagog stimu-
institusjonens
innebærer dette ikke ubetydelige
Forventninger
om "forskning
mål og midlangsik" fra insti-
184
tusjonenes
side vil derimot antagelig
tiske så lenge ikke institusjonene
kelige, relevante
ressurser.
forbli urealisrår over tilstrek-
185
LITTERATURLISTE
Amundsen,
L.: "Vernehjemmet
alkoholistomsorgen?"
alkoholforskning.
- nytt eller gammelt i
Statens institutt for
Oslo 1976.
Armor, D.J., J.M. Polich og H.B. Stambul:
and Treatment".
"Alcoholism
Wiley & Sons. N.Y. 1978.
Bjørk, E. og N. Tollefsen: "Nille drikker
sammenlignende
"alkoholikere"
også! En
studie av mannlige
i et sosialpsykologisk
SIFA stensilserie
nr.
og kvinnelige
perspektiv".
51. Oslo 1982.
Bratfos, 0.: "Forløpet av alkoholisme. Drikkingen, den
sosiale tilpasning og helsen". Universitetsforlaget.
Oslo-Bergen-Tromsø
Brun-Gulbrandsen,
1974.
S. og 0. Irgens-Jensen:
"Alkoholmisbruk
blant unge norske sjømenn".
Universitetsforlaget.
Brun-Gulbrandsen,
Oslo 1964.
S. "Alkoholbruk
Universitetsforlaget.
blant norsk ungdom".
Oslo-Bergen-Tromsø
1976.
Bruun, K. og T. Markkanen: "Onko alkoholismi
parannettavissa?" (Is alcoholism curable?). The
Finnish Foundation
Helsinki
for Alcohol Studies. Vol.11.
1961.
Bruun, K ., m.fl.:
"Alcohol Control Policies
Health Perspective".
Alcohol
Studies. Helsinki
for
1975.
Bønes , B.: "Alkoholistomsorg
oversikt".
in Public
The Finnish Foundation
i Norge. En historisk
Statens institutt
for alkoholforskning.
Oslo 1978.
Cahalan,
D.: "Problem Drinkers".
Francisco
Cahalan,
Men".
Jossey-Bass.
San
1970.
D. og R. Room: "Problem Drinking
Rutgers Center of Alcohol
No.7, New Brunswick.
among American
Studies. Monograph
New Jersey 1974.
186
Christensen,
P., S. Fosser
og trafikksikkerhet".
og A. Glad: "Promillekjøring
Transportøkonomisk
Institutt.
Oslo 1978.
Diderichsen,
A. og S. Skyum-Nielsen:
"Om brug og misbrug
of alkohol". Socialforskningsinstituttet. Publication
36.. København 1969.
Duckert, F.: "Behavioral Analysis of the Drinking
Pattern of Alcoholics".
Scand. J. Behav. Ther. 10,
No.3. 1981.
Duckert, F
.: "
Kvinner med alkoholproblemer
i behandlingssystemet
som avvikere
". SIFA - stensilserie nr.63. Oslo
1982.
Duckert, F.: "Alkoholproblemer og rekruttering til
behandlingstilbud".
Alkoholpolitik,
Duckert, M.: "En beskrivelse
av klientgruppen
Statens klinikk for narkomane,
SIFA-stensilserie
Engeset, A.og R.
nr.70.
nr. 1. 1984.
ved
Hov i Land".
Oslo 1983.
Idsøe:
"Alkoholmisbrukeres foreldre og
brødre". Universitetsforlaget. Oslo 1958.
Gerstel,
E., T. Hartford
of Drinking
Collection
og C. Pautler:
Estimates
Methods".
"The Reliability
Obtained with Two Data
J. Stud. Alcohol,
41: 89-94.
1980.
Goldberg , L., K. Bjerver og A. Neri: "Alkoholkonsumtionens førdelning på olika alkoholvanegrupper". I
Alkoholkonflikten
1963, Medicinska verkningar.
Wenner-Gren
Center.
Norstedt.
Gibbs, L. og J. Flanagan:"Prognostic
Alcoholism
Treatment
Addictions.
Outcome".
Stockholm
Indicators
1965.
of
The Int. J. of the
12, 1097-1141.1977.
Goodwin, D.W.: "Biological Predictors of Problem
Drinking".
"Prevention
I Miller, P.M. og T.D. Nirenberg
(red.):
of Alcohol Abuse". Plenum Press. N.Y. og
London 1984.
187
Gudjonsson,
H.: "Hotell Gjennomtrekk.
En sosiologisk
undersøkelse av en avrusningsstasjon
og klientelet
der". Institutt for sosiologi. Oslo 1973.
Hauge, R. og 0
negative
. Irgens - Jensen : " Use of alcohol and the
consequences of such use among men and women
in four Nordic countries." SIFA report no
.88. Oslo
1984.
Helseundersøkelsen
1975.
NOS. Statistisk
Sentralbyrå
.
Oslo 1977.
Holmboe , A-M.: "Kvinner
kjønnsblanding
innlagt i alkoholklinikk. Har
uheldige
terapeutiske
Tidsskr . Nor. Lægeforen
Irgens-Jensen
, 0.: "Bruk av stoffer
Stoffmisbruk
Jellinek,
. nr.32, 105
virkninger?
: 2278-80. 1985.
blant Oslo
-ungdom".
, nr.7. 1982.
C.M.: "The Disease Consept of Alcoholism".
Hillhouse
Press
. New Haven 1960.
Jenssen, T.: "Etterundersøkelse av 99 stoffmisbrukere
som var innlagt
ved Statens
klinikk
for narkomane i
1981 ".
Kjerkol,
O
SIFA - stensilserie nr.66
. M.: "Alkoholisme
. Oslo 1983.
og behandling.
En
beskrivelse og analyse av et kursted." Statens
institutt
for alkoholforskning.
Oslo 1972.
Krogh, P.: "Edruskapsnemnda
Universitetsforlaget
- tilbud og klientel".
. Oslo-Bergen
Krogh , P.: "A-klinikkundersøkelsen
rapport
".
Statens
institutt
Oslo 1975.
Krogh, P.: "A-klinikken Tidsskr
Krogh,
Sosionomen .
nr. 22:13
. En foreløpig
for alkoholforskning.
en kort presentasjon."
. om edruskapsspørsmål
P.: "Pasientfellesskap
- Tromsø 1971.
. Nr. 4. 1977.
og alkoholismekultur".
- 21. 1980.
Krogh, P.: "Noen erfaringer fra en utprøving av et
spørreskjema
for pasienter
SIFA - stensilserie
nr. 56
i alkoholistomsorgen".
.
Oslo 1982.
188
Krogh, P. og E. Ravndal: "
klientellet
Streikens
ved avrusningsstasjonen
Horverak
, Ø. og S
stengte
. Nordlund (
for
i Oslo". I
red.): Da
Vinmonopolet
. Universitetsforlaget.
Oslo-Bergen
- Stavanger
Krogh , P. og B
virkninger
- Tromsø 1983.
. M. Ihlen:
lørdagsstengte
" Avrusningsklienter
Vinmonopol".
vinmonopolutsalg. En
stensilserie nr. 85
Ledermann , S.: "Alcool, alcoolisme
1, Presses Universitaires
W.K.: "Organic
pattern of
1. Wiley &
. Oslo 1984.
, alcoolisation".
de France
Vol.
. Paris 1956.
pathology related to volume and
alcohol use
Research Advances
og
I Nordlund, S.(red.):
av lørdagsstengte
samlerapport. SIFA-
Lelbach,
virkninger
". I Gibbins, R.J. et.al.:
in Alcohol and Drug Problems. Vol.
Sons . N.Y.
Levekårsundersøkelsen
1974.
1980
. NOS, Statistisk Sentralbyrå.
Oslo 1982.
Levekårsundersøkelsen
Oslo -
1983. NOS, Statistisk
Kongsvinger
Sentralbyrå.
1985.
de Lint, J. og W. Schmidt: "Maximum Individual Alcohol
Consumption ". Quart. J. Stud. Alcohol, 26:670-673.
1965.
Løberg , T.: "Neuropsychological
Lack of Personality
H.: Biological
International
of Alcohol
(Zurich,1978
of the
Research in
). Plenum Press. N.Y. 1980.
. Tabellarisk
over resultater fra intervjuundersøkelser
1956-1973".
SIFA-
stensilserie
S.: "Norske drikkevaner
nr.6. Oslo 1977.
. En beskrivelse
grunnlag av offentlig statistikk og survey-data".
Arver, 0.,
Norge .
". I Begleiter,
. Proceedings
S.: "Data om alkoholspørsmål
oversikt
Nordlund,
MMPI ) Correlates
Effects
Symposium on Biological
Alcoholism.
Nordlund,
(
Deficits in Alcoholics:
R. Hauge
Universitetsforlaget.
Oslo-Bergen
-Stavanger-
I
og 0.-J. Skog (red.): Alkohol i
Tromsø 1985.
på
189
Odelstingsproposisjon
fylkeskommunalt
m.v.".
nr.42. (1982-83): "Om lov om
ansvar for alkoholistinstitusjonene
Sosialdepartementet.
Ornstein, P. og J. A. Cherepon:"Demographic
Variables as
Predictors of Alcoholism Treatment Outcome." J. of
Studies on Alc. Vol.46, No.5: 425-432. 1985.
Oslo kommune, Rehabiliteringskontoret:"Sektoriseringen
av det spesialiserte
behandlingsapparat
alkoholproblematikere.
for
En evalueringsrapport".
Stensil. Oslo 1986.
Polich, J.M., D.J. Armor
of Alcoholism;
og H.B
. Stambul.:
The Course
four years after treatment". Wiley &
Sons. N.Y.1981.
Polich, J.M.:"The Validity of Self-reports
in Alcoholism
Research ". Addictive Behaviors, Vol.7,s.123-132,
1982.
Ramsøy , 0. m.fl.: "På livet. Fra filleproletariatet
Oslo".
Universitetsforlaget.
i
Oslo-Bergen-Tromsø
1971.
Ramsøy, 0. m.fl.: "Avrusning: Rapport om Oslo kommunes
avrusningsstasjon
sosiologi.
Storgt. 36". Instituttet
Universitetet
i Oslo. 1978.
Ravndal, E.: "Den kvinnelige alkoholiker
kjønnsrolleperspektiv.
sett fra et
En sosiologisk analyse fra
Riisby Kurheim". Hovedoppgave
institutt for alkoholforskning.
Ravndal,E.,
i sosiologi. Statens
Oslo 1976.
T.Hammer og P.Vaglum:"Arbeid
Om arbeidstrening,
Universitetsforlaget.
istedenfor rus?
arbeid og rusmiddelbruk."
Oslo 1984.
Samuelsen, T.: "Kurstedet. En sosiologisk
Bjørnebekk,
for
studie av
Statens kursted for alkoholister."
Statens institutt for alkoholforskning.
Oslo 1986.
Schmidt, W. og J. de Lint: "Estimating the Prevalence of
Alcoholism
from Alcohol Consumption
and Mortality
Data ". Quart. J. Stud. Alcohol. 31:957-964.
1970.
190
Skog, O.-J.: "Alkohol - alkoholskader
politikk".
Norsk Tidsskrift
28:107-115.
Statistisk
- kontrollom Edruskapsspørsmålet,
1976.
Sentralbyrå:
"Klienter i institusjoner
for
alkoholistomsorg." Statistiske analyser nr. 43. Oslo
1980.
Stortingsmelding
nr. 17. (1975-76):
omsorgen".
"Om alkoholist-
Sosialdepartementet.
Straus, R. og S.D. Bacon: "Drinking in College". Yale
University
Press. New Haven 1953.
Sundby, P.: "Alcoholism and Mortality".
Universitetsforlaget. Oslo 1967.
Sundt, E.: "Adruelighedstilstanden i Norge". Christiania
1859. (Ny utgave: Gyldendal Norsk Forlag. Oslo
1976.)
Sæter, 0.: "Forandring
Beskrivelse
- eller bare overlevelse.
av et kursted for alkoholmisbrukere."
Statens institutt
for alkoholforskning.
Vaglum, S. og P. Vaglum:
psykiatriske
"Alkoholmisbrukende
pasienter
helsevesenet
Vaillant,
Press
i
, nr. 3. 1984.
Natural History of Alcoholism.
Causes, Patterns and Paths to Recovery".
University
kvinnelige
- en pendlergruppe
?" Alkoholpolitik
G.E.: "The
Oslo 1986.
. Cambridge,
Harvard
Mass . og London 1983.
Wabø, M.: "Har AA noe å tilføre dagen alkoholistomsorg?" Tidsskr
Aasland, 0
avrusning
. om edruskapsspørsmål
. og Heimgård
-
fem års erfaringer
Medicin, 93. 1978.
. Nr. 4, 1977.
, M-A.: "Stasjon for akutt
i Oslo
." Nordisk
191
VEDLEGG.
Statens institutt for alkoholforskning
Dannevigsveien
10, Oslo 4
Tlf. (02) 38 04 85
KONFIDENSIELT
REGISTRERINGSSKJEMA FOR PASIENTER I ALKOHOLISTOMSORGEN
Alle spørsmålskal besvaresfor alle som blir innlagt som pasienteruansettoppholdstidenslengde. Ved eventuell re-innleggelse,også samme år, skal et nytt
skjemafylles ut.
Skriv ikke pasientensnavn, adresseeller personnummeri skjemaet, slik at dette
blir anonymt.
Skjemaet består i alt av 8 deler - tema. Det anbefalesat delene 1-- 6 (s. 1-11)
fylles ut i så nær tilknytning til innleggelsen
som mulig og av en person. Delene
7-8 bør fylles ut utskrivnings
-, avreisedagen
, men ikke nødvendigvisav den
samme intervjueren.
Sett ring rundt eller strek under det svaralternativsom passerbest. Koden, dvs.
det tallet eller tegnet som angir svaret, skrivesså i ruten til høyre på arket. Disse
rutene er nummerert fortløpendeslik det fremgårav talleneforan hvert spørsmål.
Påse at alle rutene er utfylt,
men bare med ett tall eller tegn i hver.
Som kode brukes tall fra 0-9 og tegnene - (minus),
S.
Generelt gjelder at:
- betyr " vet ikke", opplysningermangler"e.l.
9 betyr "9 eller flere" der slikt svarpasser.
Alle intervjuere må gjøre segkjent med skjemaet og lese "Veiledning for utfylling
av Registreringsskjemafor pasienter i alkoholistomsorgen"
før intervjuing.
Ferdige utfylte skjemaer sendes etter nærmere avtale til Statens institutt for alko-
holforskninghvor kopier blir tatt og orgininalskjemaene
returnert til den enkelte
institusjon. Alle skjemaer vil bli behandlet konfidensielt og oppbevart ved Instituttet etter gjeldende regler.
192
1. IDENTIFIKASJON
1 -4
INSTITUSJONENS NAVN:
5 - 11.
PASIENTENS LØPENUMMER:
12-17.
PASIENTENSFØDSELSDATO:
Dag
1. Mann
Mnd.
r.
F-1
18.
KJØNN:
2 . Kvinne
19-22.
FØDSELSKOMMUNE:...........................................
Bruk Statistisk Sentralbyrås kommunekode.
3000: Skandinavia 4000 : Andre land
23-26.
NAVÆRENDE BOSTEDSKOMMUNE:
................................................................
Bruk Statistisk Sentralbyrås kommunekode.
3000 : Skandinavia 4000: Andre land
2. INNLEGGELSEN
27-32 .
INNLEGGELSESDATO
:............................
Dag
33.
Mnd.
Ar
HVORDAN KOM INNLEGGELSENI STAND?
1: etter pasientenseget initiativ 2 : etter initiativ fra familie 3: etter initiativ fra
venner, naboer 4: søknad/henvendelsefra privatpraktiserendelege, poliklinikk,
edruskapsnemnd, sosialkontor, familierådgivningskontor 5: søknad/ henvendelse
fra bedriftslege, -sykepleier, AKAN 6: søknad/ henvendelsefra Kontoret for
kriminalomsorg i frihet , tilsynsfører 7: søknad/ henvendelsefra annen institusjon
innen alkoholistomsorgen 8: søknad/ henvendelsefra institusjon utenom
alkoholistomsorgen, 9: etter bestemmelserom soning, sikring
(Fengselsloven§ 12 Edruskapsloven§ 7, Straffeloven § 39),
+: annen måte.
34.
HVOR ER PASIENTEN INNLAGT FRA?
1: privat bopel 2: avrusningsstasjon
, sykeavdeling, venteavdeling 3: A•klinikk,
kursted 4: tilsynshjem, hybelhus 5: vernehjem 6: herberge 7: fengsel
8: psykiatrisk institusjon
9: somatisk sykehus, +: annen institusjon.
_: annet
1
193
35.
MENER PASIENTENSELV AT DET ER EN VISS YTRE 'TVANG" VED
INNLEGGELSEN?
0: Nei, 1: ja, f.eks. "ultimatum " fra ektefelle eller arbeidsgiver
2: ja, formell tvangsinnleggelse
VED INNLEGGELSEN, VAR PASIENTEN:
0: nei, 1 : noe, i noen grad, 2: meget, sterkt
36. påvirket av alkohol .........................
.
37. påvirket av andrestoffer .....................
.
38. i bakrus, abstinens .........................
.
39, i dårlig fysisk almentilstand...................
.
40. i psykisk ubalanse,nervøs ........................
41-43.
HAR PASIENTEN TIDLIGERE VÆRT INNLAGT I DENNE INSTITUSJONEN?
Antall gangerog årstall for første innleggelsekodes
000: ikke tidligere innlagt i denne inst. Antall ganger:
19
3. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER
44.
45.
FARS STILLING I DET MESTE AV PASIENTENS OPPVEKST:
O:arbeidsløs 1:løsarbeider
,sesongarbeider 2:ufaglært,
hjelpearbeider
3: spesial-, fagarbeider 4: formann, bas, arbeidsleder 5: lavere funksjonær
6: høyere funksjonær 7: selvstendig næringsdrivende 8: "frie yrker", advokat,
forfatter o.l. 9: skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende,
=: trygdet, pensjonist, S: død , fraværende
MORSSTILLING I DET MESTEAV PASIENTENSOPPVEKST:
Samme kode som spm. 44
46.
47.
FARS ALKOHOLVANER I DET MESTE AV PASIENTENS OPPVEKST:
0: totalavhold 1: meget måteholden, bare sporadiskalkoholbruk
2: "vanlig" bruk, uten problemer 3: bruk med problemer
4: vært til behandlin
MORS ALKOHOLVANER
I DET MESTE AV PASIENTENS OPPVEKST:
Sammekodesomspm.46
48.
PASIENTENSOPPVEKSTSITUASJON
- I HOVEDSAK FREM TIL
CA. 15 ARSALDEREN:
1: oppvokst hos biologisk mor og far 2: ensligmor
4: enslig far
5 : far og stemor
3: enslig mor og stefar,
6: adoptiv - foster-, pleieforeldre
7: annen familie 8: hovedsakeligpå institusjon 9: annet, nemlig:
2
194
49-50 .
HAR PASIENTENNOEN GANG FØR 15 ARSALDEREN BODD,VÆRT INNLAGT PA BARNEHJEM, SYKEHUS E.L. I MINST EN MÅNED?
Antall måneder kodes. 00: nei
51.
ANTALL SØSKEN:
n
0: enebarn 1: en søster eller bror, osv.
52.
PLASS SØSKENREKKA:
l
0: enebarn 1: eldst 2 : nest eldst, osv.
53.
ANTALL
SØSKEN MED ALKOHOLPROBLMER:
0: enebarn, ingen søsken med problemer
54.
PASIENTENS ALMENUTDANNELSE:
(Høyeste nivå kodes)
0: spesialskole, særskole 1: ufullstendig folkeskole 2: 7årig folkeskola
3: framhald-, folkehøgskole, el.l. 4: avbrutt ungdomsskole 5: fullført ungdomsskole 6: avbrutt realskole 7: fullført realskole 8: avbruttgymnas,
videregåendealmenfaglig linje 9: fullførtgymnas , videregående
almenfaglig linje
55-56 .
I
ANNEN UTDANNELSEAV FAGLIG, YRKESMESSIGART:
Antall måneder i fulldags, heltids skole/ opplæring, kodes. 00: ingen
57-58 .
HAR PASIENTENVÆRT TIL SJØS?
Antall mnd. kodes. 00: nei 99: i mer enn 99 mnd.
4. AKTUELLE SOSIALE OPPLYSNINGER
59.
NÅVÆRENDE FORHOLD TIL ARBEIDSLIVET:
0: arbeidsløs 1: løsarbeider, sesongarbeider 2: ufaglært, hjelpearbeider 3: spesial-,
fagarbeider 4: formann, bas,arbeidsleder 5: lavere funksjonær 6: høyere funksjonær 7 :selvstendig
næringsdrivende
8:"frie
yrker", 9 skoleelev,
student, +: husmor, hjemmeværende, _: alderspensjoneller annen
varig trygdeordning
60.
BRANSJE- I TILKNYTNING TIL SPM.59..
0: arbeidsløs, pensjonist, trygdet 1 : jord-, skogbruk, fiske, fangst 2: sjøfart
3: annen transportvirksomhet 4: håndverk, industri 5: bygg
, anlegg, gruve,
6: hotell, restaurant, reiseliv 7 : forretning, bank 8 : kommunal, statlig
tjenesteyting som post, jernbane, o.l. 9: elev, hjemmeværende,+: militære,
S:annet
3
195
61.
HAR PASIENTEN NOEN PERIODE TIDLIGERE I SITT LIV OG
I MINST 1 AR, HATT EN BEDRE STILLING ENN DEN NA-
VÆRENDE?
0: nei. Hvis ja, bruk samme kode som spm. 59.
62-63.
I
i
CA. HVOR MANGE UKER HAR PASIENTEN VÆRT I LØNNET ARBEID
SISTE 12 MND.?
r--T
Trekk ikke ifra ferier, sykemelding, sykepermisjon. Maks. 52 uker.
64-65
CA. HVOR MANGE UKER HAR PASIENTEN VÆRT SYKMELDT - UAN-
SETT ÅRSAK - FRA LØNNET ARBEID SISTE 12 MND.?
r----
++: ikke vært i lønnet arbeid siste 12 mnd.
66.
67.
PASIENTENS VIKTIGSTE INNTEKTSKILDE SISTE 12 MND.:
1: egen arbeidsinntekt 2: alders/ uføretrygd, krigspensjon 3: sykepenger/
attføringspenger/ morstrygd/ overgangsstønade.I. 4: kommunal sosialhjelp
5: forsørget av andre, familie e.l. 6: vært i institusjon hele eller meste av
tiden 7: tigging, bomming, betling 8: prostitusjon, kriminalitet
9: annet, nemlig:
HVORDAN HAR PASIENTENS TOTALE ØKONOMISKE SITUASJON STORT
SETT VÆRT SISTE 12 MND. -SAMMENLIKNET
MED FOLK FLEST I
BOSTEDSKOMMUNEN?
1: betydelig bedre enn de fleste 2: noe bedre enn de fleste 3: omtrent
middels 4 : noe dårligere enn de fleste 5: betydelig dårligere enn de fleste
68-69
PASIENTENS LENGSTE SAMMENHENGENDE
FORHOLD SISTE 3 AR?
Antall mnd. kodes. Maks. 36 mnd.
++: ikke vært i lønnet arbeid siste 3 år
70.
PASIENTENS NÅVÆRENDE SIVILSTAND:
0: aldri vært gift, 1: samboende 2: gift 3: separert. skilt
4: enke, enkemann
71-72
ANTALL AR I NÅVÆRENDE
ARBEIDS-
SIVILSTAND:
Antall år kodes. 00: aldri vært gift 01 : inntil 1 år gift samboende,
separert, skilt, enke/ enkemann osv.
73.
BOLIGSITUASJON
I DET MESTE AV DE SISTE 12 MND.:
1: eier eller leier hus, leilighet 2: bor hos foreldre, slekt
3: bor hos venn, venninne 4 : bor hos arbeidsgiver, brakke e.i.
5: leier rom , hybel hos andre
6: kollektiv
8: institusjon i alk.omsorgen
9: fengsel , +: annen institusjon
S: herberge, uteligger
4
7 : hospits , pensjonat
7
196
74.
HVEM BOR PASIENTEN SAMMEN MED - DELER HUSHOLDNINGEN
MED?
0: bor alene 1: alene med barn 2: bare ektefelle , samboer 3: ektefelle eller
samboer + barn 4: mor og/eller far 5: mor og/eller far + ektefelle eller
samboer + evt. barn 6: venner 7: bor i institusjon
8: andre, nemlig
75.
FORANDRING
I BOLIGSITUASJON SISTE 3 AR:
1: blittbetydelig bedre 2 : blitt noe bedre 3 : uforandret boligsituasjon
4: blitt noe verre 5 : blitt betydelig verre
6: både- og, vanskelig å vurdere
76-77.
EKTEFELLE ELLER SAMBOERS ALDER:
Alder kodes SS: ikke aktuelt
78.
EKTEFELLEELLER SAMBOERSSTILLING:
'
5: ikke aktuelt , 0: arbeidsløs 1: løsarbeider, sesongarbeider 2: ufaglært,
hjelpearbeider 3: spesial-,fagarbeider 4: formann , bas, arb.leder 5 : lavere
funksjonær 6: høyere funksjonær 7: selvstendignæringsdrivende
r_t
8: "frie yrker" 9: skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende,
_: alderspensjon, annen varig trygdeordning
79.
,
EKTEFELLE ELLER SAMBOERS ALKOHOLVANER:
S: ikke aktuelt , 0: totalavholdende 1: meget måteholden
, bare sporadisk bruk
2: "vanlig" bruk, uten problemer 3: bruk med problemer
4: vært til behandling
80.
HAR PASIENTENBARN UNDER 18 AR, I ELLER UTENFOR EKTESKAP?
Antall kodes.
81.
HVOR MANGE AV SINE BARN UNDER 18 AR BOR PASIENTEN
SAMMEN MED?
Antall kodes. S: har ikke barnunder18 år.
5. MISBRUK
82.
HVA MENER PASIENTEN SELV VAR DE FØRSTE TEGN PA AT HANS/
HENNESALKOHOLBRUK (EVT. ANNET STOFFBRUK)MEDFØRTE
PROBLEMER?
0: har ikke opplevd problemer 1: problemer i forhold til familie 2: arbeidsliv
3: økonomi 4: fysisk helse 5: psykisk helse 6: arrestasjon, promillekjøring
7: problemer i forhold til venner, kollegaer, naboer 8: problemer på flere områder oppsto samtidig 9 : annet, nemlig:
5
197
83-84 .
HVOR GAMMEL VAR PASIENTENDA DE FØRSTETEGN,
PROBLEMEROPPSTO?
Alder kodes, 00: ingen problemer
SISTE 12 MND. FØR INNLEGGELSEN - CA. HVOR MANGEDAGER
IALT HAR PASIENTEN:
85-87 .
vært "tvunget" avholdende, f.eks. pga. institusjonsopphold?
88-90 .
vært "frivillig " avholdende ...........................
91-93.
brukt alkohol og blitt svakt beruset eller ikke beruset .......
94-96 .
brukt alkohol og blitt sterkt beruset ....................
i
Sum skal bli:
97-98.
i
3
6
5
HVA OG HVOR MYE DRIKKER PASIENTEN VANLIGVIS I LØPET AV EN
DAG HAN/ HUN SELV REGNER SEG SOM SVAKT BERUSET?
(Jfr. spm. 91-93 ) Antall halve flasker (35 cl.) kodes for vedk. sort alkohol.
00: drikker vanligvis ikke vedksort 01: 1 halv flaske, evt, mindre
02:2 halve, osv.
Pils, Bayerøl ..........................................
.
99-100 . Export, Bokkøl,Juleøl ...................................
101-102.
Svakvin, dvs. rød-, hvit-, rosevin ............................
103-104 . Hetvin, f.eks. portvin, vermouth ............................
105-106 . Brennevin, f.eks. vodka, whisky, hjemmebrent ...............
HVA OG HVOR MYE DRIKKER PASIENTEN VANLIGVIS I LØPET AV EN
DAG HAN/ HUN SELV REGNER SEG SOM STERKT BERUSET?
(Jfr. spm. 94-96)
107-108
. Pils,
Bayerøl
109-110. Eksport
111-112.
...........................................
, Bokkol ,Jufeel
..................................
Svakvin, dvs. rød-, hvit-, rosevin ............................
113-114 , Hetvin, f.eks, portvin, vermouth ............................
115-116 . Brennevin, f.eks. vodka, whisky, hjemmebrent ...............
117.
NÅR PASIENTEN BRUKER ALKOHOL OG BLIR SVAKT BERUSET-BRUKER
HAN/HUN DA VAN LIGV IS OGSÅ AND RE RUSMIDLER/TABLETTER
SAMTIDIG?
5: ikke aktuelt, har ikke blitt svakt beruset siste 12 mnd. 0: nei, vanligvis
ikke 1: ja, bruker tabletter/ legemidler i tillegg 2: ja, bruker vanligvis
illegale stoffer i tillegg 3: 1+2
118.
NÅR PASIENTEN BRUKER ALKOHOL OG BLIR STERKT BERUSET BRUKER HAN/HUN DA VANLIGVIS OGSÅ ANDRE RUSMIDLER/
TABLETTER SAMTIDIG?
Kodes som spm. 117.
6
198
119.
SISTE 12 MND . - HAR PASIENTEN DRUKKET , BRUKT RUSMIDLER
SLIK AT HAN/HUN HAR VÆRT STERKT BERUSET 13 ELLER FLERE
DAGER SAMMENHENGENDE?
0: nei, 1: ja
120-121. HVOR MANGE DAGER VARER EN SLIK PERIODE MED STERK
BERUSELSE VANLIGVIS?
Antall dager kodes. 00: har ikke hatt slik periode.
122.
HVORFOR AVSLUTTES EN SLIK DRIKKEPERIODE
VANLIGVIS?
0: har ikke hatt slik periode , 1. pga. økonomi 2: primært pga, fysiske, somatiske
reaksjoner, symptomer 3: primært pga. psykiske reaksjoner, symptomer
4: både fysiske og psykiske reaksjoner i samme grad 5 : av hensyn til familie
eller arbeid 6: av hensyn til andre forpliktelser
7: pga. innleggelsei avrusningsstasjon o.l. 8: pga. arrestasjon 9: annet, nemlig:
123.
HVORDAN AVSLUTTES EN SLIK DRIKKEPERIODE VANLIGVIS?
0: har ikke hatt slik periode 1: ved hjelp av "nedtrapping" med alkohol
2: nedtrapping med tabletter, medisiner 3:1+2, 4: uten hjelpemidler, men
med plager, abstinens 5: uten hjelpemidler og uten abstinens
6: på annen måte:
I
SISTE 12 MND. -
HAR PASIENTEN:
0: nei, 1: ja, av og til, i noen grad 2: ja, ofte, i sterk grad
124.
hatt blackout,
125.
hatt blackout, hukommelsestapetter sterk beruselse...............
126.
hatt skjelvinger" dagen derpå" .............................
127.
hatt reparasjonstrang ...................................
128.
drukket alkohol for å dempe abstinens, " fyllesjuke" ...............
129.
gått minst 1 døgn uten å spise.......
130.
hukommelsestap
etter svak beruselse
...............l
..........................
i
.
SISTE 12 MND. - HAR DET HENDT AT PASIENTEN BARE HAR DRUKKET
SEGSVAKT BERUSETOG STOPPETMED DET?
0: aldri, 1: sjelden, ca. I av 10 ganger 2: ca. halvparten av gangene
3: ofte 4: alltid
131-133.
SISTE 12 MND. - LENGSTE FRIVILLIGE
AVHOLDENDE PERIODE FRA ALKOHOL
OG SAMMENHENGENDE
TOTAL-
Antall dager kodes
7
199
134.
MENER PASIENTEN SELV AT HAN/HUN HAR DRUKKET MERIMINDRE
ALKOHOL DETTE SISTE ARET ENN DE CA. 3 NÆRMEST FOREGÅENDE
AR?
1 : antageligmer enn noe tidligere år 2: antageligmer enn de 3 foregående år
3: hverken mer eller mindre, både/og, vanskeligå si 4: antagelig mindre enn
oe 3 foregåendeår 5: antageligmindre enn ^U tidligere år etter at
man/hunble misbruker
135.
HAR PASIENTENHØRT OM - VÆRT MED I - ELLER BLITT OPPFORDRET
TIL A DELTA I AA?
0: aldri hørt om AA, 1: hørt om det, men aldri deltatt 2: blitt oppfordret til å
delta, men ikke gjort det 3: ja, deltatt noe, sporadisk 4: deltatt over
noe lengre tid, evt. i flere perioder 5: har selv drevet kontaktarbeid
136.
HAR PASIENTEN NOENGANG RELATIVT SIKKERT HATT DELIRIUM
TREMENS?
Antall gangerkodes
I
137-138. ALDER VED FØRSTEDELIR
1
00: ikke hatt delir
HAR PASIENTEN NOEN GANG:
0: aldri 1: sjelden 2 : av og til
3: ofte
139.
brukt alkoholsurrogater(rødsprit, vindusspylervasske o.l.) ............
140.
sniffet løsningsmidler ........................................
141,
brukt marihuana eller hasjisj .............................
142.
brukt andre narkotika (opiater, amfetamin, LSO o.l.) ................
I
.
HAR PASIENTEN - BORTSETT FRA VED EVT. INSTITUSJONSOPPHOLD
BRUKT:
0: aldri, 1: ja, men sjelden, sporadisk, evt. etter legesforskrifter
2: antagelignoe overforbruk 3: misbruk
143.
sovemidler (f.eks. Mogadon, Dalmadorm. Seconal) ..................
144.
"lettere " beroligende midler (f.eks. Valium, Stesolid, Vival) ...........
145.
andre nervemedisiner(f.eks. Sarotex, Hibanil, Truxal , Melleril)........
146.
HVORDAN VURDERER INSTITUSJONEN PASIENTENS AKTUELLE
FOR-
HOLD TIL RUSMIDLERISTOFFER, LEGEMIDLER?
0: pas.misbruker egentlig ingen rusmidler 1: misbruker bare alkohol, evt. mindre
innslagav annet misbruk 2: hovedsakeligalkohol med annet i tillegg 3: utpreget
blandingsmisbruk, " tar det han får" 4: hovedsakeligannet misbruk enn
alkohol 5: bare annet misbruk, minimalt alkoholmisbruk
8
200
147-148 . RØYKER PASIENTEN DAGLIG?
Antall gram kodes. I sigarett = 1 g.. 1 pk. tobakk = 50 g. 00 : aldri røykt daglig,
++: har røykt daglig, men sluttet, SS: røyker, men ikke daglig.
T
I
SISTE GANG - FORUT FOR INNLEGGELSESDAGEN
- PASIENTEN
BRUKTE NOEN FORM FOR:
Ant. dager kodes. +++: aldri brukt , 000: brukt samme dag,
innlegg.dagen, 001: 1 dag siden osv. til 999.
149-151.alkohol
.....................................
152-154 . alkoholsurrogater ..............................
155-157 . stoffer til sniffing ..............................
158-160.
marihuana eller hasjisj ...
. . . . . . . . . . .. . . . . . . . . .. . .
161-163.
andre narkotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
..
164-166 . sovemidler ................................
167-169 . beroligende midler .............................
170-172.
andre nervemedisiner ...........................
HAR PASIENTENNOEN GANG TIDLIGERE - UANSETT ÅRSAK - VÆRT
I KONTAKT MED:
Ca. antall gangerog årstall for f rst kontakt/ innleggelsekodes
173-176 . Sosialkontor eller edruskapsnemnd . Antganger.
19
177-180 , familievernkontor , poliklinikk,
alkohol/ psykiatrisk
19
a
INNLAGT I:
181-184.
A-klinikk
...............
. .. Ant. ganger
19
185-188 . kursted ...................
s
19
189-192.
tilsynshjem .................
a
19
193-196.
vernehjem .. . .. . . . ..........
a
19
197-200. avrusningsstasjon
.............
a
19
201-204.
»
19
a
19
psykiatrisk institusjon ..........
205-208. fen sel....................
209.
HAR PASIENTEN NOEN GANG I FORBINDELSE
0: nei, 1 : ja
blitt frarådet alkohol av lege .............................
210.
fått advarselpå arbeidssted ..............................
211.
blitt oppsagt i arbeid ...................................
.
212.
blitt skiltlseparert
.
213.
mistet
bopel
214.
blitt utskrevetfra institusjon. . . . . . ........................
215.
blitt
bøtela ......................................
....................................
MED ALKOHOLBRUK:
.
.........................................
9
201
216.
HAR PASIENTENFØRERKORT?
0: aldri hatt førerkort 1: har førerkort som aldri har vært inndratt,
2: inndratt p.g.a. promillekjøring, men fått tilbake 3: inndratt og ennå
ikke fått tilbake 4 : inndratt for alltid
I
217.
HAR PASIENTEN BORTSETT FRA VED EVT. INSTITUSJONSOPPHOLD
!
-
BRUKT AVERSAN/ANTABUS?
0: aldri 1: sporadisk, uregelmessig 2: i kortere perioder
3: regelmessigover lengre tid, min. 3 mnd.
218.
HAR PASIENTEN TIDLIGERE
KAPSEL)?
Antall gangerkodes
IMPLANTERT
ESPERAL (INNSYDD
219.
HAR PASIENTEN FØR HAN / HUN BLE ALKOHOLMISBRUKER HATT MER
ALVORLIGE SOMATISKE , FYSISKE SYKDOMMER , HANDICAPS?
6. HELSE
0: nei, alminnelig bra helse 1 : ja, nemlig .................................................
220.
HAR PASIENTEN ETTER AT HAN / HUN BLE MISBRUKER - UANSETT
ÅRSAK - FATT MER ALVORLIGE SYKDOMMER?
0: nei 1: ja, nemlig ..................................................................................
221.
I
HAR PASIENTEN ETTER AT HAN/ HUN BLE MISBRUKER VÆRT UTSATT
FOR SKADER , UHELL AV MER ALVORLIG KARAKTER?
0: nei 1: ja, nemlig ..................................................................................
222.
ER NOEN AV EVENTUELLE FYSISKE SYKDOMMER , HANDICAPS , SKADER
FREMDELES AKTUELLE (UNDER BEHANDLING, ÅRSAK TIL SMERTER,
UFØRHET, VARIG MAN, E.L.):
0: har ikke hatt slik sykdom, skade, 1: har hatt , men ikke lengeraktuelt,
2: ja. nemlig ..............................................................................................
223.
HAR PASIENTEN FØ R HAN / HUN BLE MISBRUKER HATT PSYKSIKE
SYKDOMMER , LIDELSER , PROBLEMER?
0: nei, alminnelig bra psykisk helse,
1: ja, nemlig .............................................................................................
224.
HAR PASIENTEN ETTER AT HAN / HUN BLE MISBRUKER FATT
PSYKISKE SYKDOMMER , PROBLEMER?
0: nei 1: ja, men bare i nar tilknytning til misbruk, abstinens
2: ja, nemlig:
10
202
ER PASIENTENI "NORMAL" EDRU TILSTAND PLAGET AV:
0: nei 1: noe litt plaget 2: sterkt plaget
225.
søvnløshet
..........................................
226.
usikkerhet, sjenanse...................................
227.
ensomhet, kontaktvansker ...............................
228.
uro, rastløshet......................................
229.
angst ..............................................
230.
depresjon ...........................................
231.
tvangstanker
232.
.
.
,- handlinger ......................................
hallusinas
'oner vran orestilliner ...............................
7. OPPHOLDET
HAR INSTITUSJONENS PERSONALE I LØPET AV OPPHOLDET HATT
KONTAKT MED:
0: nei 1: ja, pr. telefon eller post 2 : ja, personlig
233.
pasientens
ektefelle. samboer
..............................
234.
noen av øvrigefamilie ..................................
235.
pasientensarbeidsgiver
, overordnet.........................
236.
.
støttekontakt,
ettervernskontakt
................................
237.
HAR PASIENTENBRUKT AVERSAN/ANTABUS UNDER OPPHOLDET?
0: nei 1: av og til 2: ved permisjonere.l. 3: regelmessig
238.
HAR PASIENTENUNDER OPPHOLDETIMPLANTERT ESPERAL(KAPSEL)
ELLER HAR DET VÆRT GJORT KONKRETE FORBEREDELSERTIL
IMPLANTERING ETTER UTSKRIVNINGEN?
0: nei
239.
1: ja
HAR PASIENTEN HATT PERMISJON?
Høyeste alternativ kodes. 0: nei 1: bare kortere dags-,kveldspermisjon
2: overnattings-weekendperm 3: perm i minst 3 dager sammenhengende
HAR PASIENTEN HATT BESØK AV:
0: nei 1: sjelden 2: av og til 3: ofte 4:daglig
240.
ektefelle , samboer ....................................
241.
barn
242.
foreldre
243.
annenfamilie
.
..............................................
............................................
........................................
244.
arbeidsgiver. overordnet ................................
.
245.
kolleger, venner ......................................
.
246.
støtte-,ettervernskontakt........
.
247.
andrenemli ........................................
. ......................
11
203
HAR PASIENTENUNDER OPPHOLDET- I STRID MED REGLEMENTETBRUKT ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER - OG MED HVILKE
EVENTUELLE REAKSJONER FRA INSTITUSJONENS SIDE?
0: nei 1: kanskje, usikkert - og ingen reaksjoner 2: ja, men ingen reaksjoner
3: ja, men med "mildere" reaksjonersom samtale, advarsele.l.
4: ja, med " strengere" reaksjonersom lengre permnekt, "betinget utskrivning" e.I.
5: ja, med utskrivning som reaksjon
248.
i institusjonen eller nærmesteområde ...........................
249.
i forbindelse med kortere perm .................................
250.
i forbindelse med lengre perm, overnatting ........................
251.
i forbindelse med ulovlig fravær ................................
252.
253.
annen
i
forbindelse
...........................................
HAR PASIENTENSTORT SETT FULGT INSTITUSJONENSOPPLEGGOG
RUTINER?
0: nei negativ holdning 1: ja, med små unntak 2: ja
8. UTSKRIVNINGEN
254-259 . UTSKRIVNINGSDATO:
ag
260.
261.
Mnd.
UTSKRIVNINGSARSAK:
0: regulær utskrivning, etter gjensidigavtale 1: pasienten skrev segut mot
personalets
råd 2
:utskrevet
p.g.a.fravar
3
:utskrevet
p.g.a.
misbruk
4: utskrevet p.g.a. andre reglementsbrudd 5. overført til annen institusjon 6 : andre årsaker, nemlig:
VED UTSKRIVNINGEN, AVREISEN, VAR PASIENTEN:
0: edru 1: påvirket av alkohol 2: påvirket av andre stoffer
3:1+2. 4: ukjent
262.
HVA UTSKRIVESPASIENTENTIL (BOLIGSITUASJON)?
5: samme boligsituasjonsom ved innskrivning (og som ikke er institusjon
jfr. spm. 73) 0: somatisk sykehusevd. 1: psykiatrisk klinikk, avd.
2: venteavdeling 3: A-klinikk, kurhjem 4: tilsynshjem 5: vernehjem,
6: hybelhus, bokollektiv 7: fengsel 8: ukjent 9: annet, nemlig:
12
204
263.
ARBEIDSSITUASJONVED UTSKRIVNING:
S: uforandret siden innskrivning.
Hvis forandring - pøs. har f .eks. fått ny, evt. mistet jobb, eller fått uføretrygd
under oppholdet - kodes:
O: arbeidsløs 1: løsarbeider, sesongarbeider 2: ufaglært, hjelpearbeider
3: spesial-,fagarbeider 4: formann, bas, arbeidsleder 5: laverefunksjonær
6: høyere funksjonær 7: selvstendignæringsdrivende 8: "frie yrker"
9: skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende,
_: alderspensjon, annen varig trygdeordning
264.
ER DET VED UTSKRIVNINGEN KLAR AVTALE MED PASIENTENOM
MED D ENN E INSTITUSJONEN?
ETTERVERNSKONTAKT
S: ikke aktuelt , f.eks. pas. overført til annen institusjon.
0: nei, pasientenfraværende, "blitt borte" 1: nei, pas. umotivert 2: nei, praktisk
umulig, f.eks. p.g.a. avstander 3: nei, personalethar ikke kapasitet 4: nei, ettervern blir ivaretattav andre 5: nei, av andre grunner 6: ja, ved individualkontakt
7: ja, ved ettervemsgruppe 8: ja, ved telefonisk kontakt e.l. 9: på annen
måte, nemlig:
265.
HAR PASIENTEN- UANSETT EVT. AVTALE MED DENNE INSTITUSJONEN,
ANDRESTØTTE-,
ETTERVERNSKONTAKTER?
S: ikke aktuelt 0: nei i : ja, AA-kontakt , AA-gruppe
gruppevirksomhet 3: annen form for ettervern
266.
HVORDAN VURDERER
HOLD TIL ALKOHOL?
2: ja, annen
INSTITUSJONEN PASIENTENS FREMTIDIGE FOR-
5: ikke aktuelt, har ikke alkoholproblem 1: vil antagelig bli totalavholdende
2: totalavholdende med enkelte, mindre alvorlige " sprekker" uten behandlingsbehov 3 : lange edru perioder, men større sprekker med behandlingsbehov,
4: vil antageligbli "måteholds-, normalbruker" 5: vil antageligrelativt ofte
ha sprekker og behandlingsbehov 6: vil antageligbli en kroniker og "gjenganger"
i alkoholistomsorgen 7: umulig å vurdere.
267.
HAR PASIENTEN SELV GITT UTTRYKK FOR ET STANDPUNKT TIL FREMTIDIG ALKOHOLBRUK?
5: ikke aktuelt , har ikke alkoholproblem 0: nei 1: ja, men vil fortsette som før
2: ja, men vil moderere seg : ja,
3 vil holde seg tørr en dag om gangen
4: vil holde segtørr en periode fremover, " se det an" 5: går inn for varig avhold,
uten " å love noe".
13
205
268.
HAR PASIENTEN SELV GITT UTTRYKK FOR ET STANDPUNKT TIL EVT.
ANNET RUSMIDDELPROBLEM? (Jfr. spm. 146).
S: ikke aktuelt, har ikke annet rusmiddelproblem 0: nei 1: ja, har gitt uttrykk
for en vissvilje til endring, bedring 2 : ja, har tatt klart standpunkt mot fortsatt
misbruk av andre stoffer 3: vil fortsette annet misbruk, evt. i stedet for alkohol.
269.
SKJEMAET ER FYLT UT AV:
Antall forskjellige personerkodes
270-271.
SKJEMAUTFYLLERS
personer).
STILLING
I INSTITUSJONEN: (kan kodes for to
1: bestyrer, bestyrerassistent 2: sosionom, kurator 3: lege 4: psykolog
5: sykepleier, hjelpepleier 6: miljøarbeider, verneassistent 7: sykepleier-,
sosionom-, psykologpraktikant 8: medisinerstudent
9: annen stilling
272.
EVENTUELLE
TILLEGGSOPPLYSNINGER:
0: ingen 1: ja, nemlig:
14
206
Statensinstitutt for alkoholforskning
Dannevigsveien10, Oslo 4
Tlf. (02) 38 04 85
KONFIDENSIELT
RE-INNLEGGELSESSKJEMA
Dette skjemaet skal brukes for alle pasientersom blir re-innlagt i den samme
institusjonensomfylte ut det fullstendigeregistreringsskjemaet.
Skriv ikke pasientensnavn, adresseeller personnummeri skjemaet, slik at dette
blir anonymt.
Skjemaet består i alt av 6 deler - tema og er ikke så omfattende som det fullstendigeregistreringsskjemaet.
Det anbefalesat delene 1-5 (s.1-7 ) fylles ut i så
nær tilknytning til innleggelsensom mulig og av en person. Del 6 bør fylles ut
utskrivnings
-, avreisedagen
, men ikke nødvendigvis
av den sammeintervjueren.
Sett ring rundt eller strek under det svaralternativsom passerbest. Koden, dvs.
det tallet eller tegnet som angir svaret,skrivesså i ruten til høyre på arket. Disse
rutene er nummerert fortløpendeslik det fremgårav tallene foran hvert spørsmål.
Påseat alle rutene er utfylt, men baremed ett tall eller tegn i hver.
Som kode brukestall fra 0-9 og tegnene- (minus),
$.
Genereltgjelderat:
- betyr "vet ikke", " opplysningermangler"i
9 betyr "9 eller flere" der slikt svarpasser.
Alle intervjuere må gjøre segkjent med skjemaet og lese"Veiledning for utfylling
av Registreringsskjema
for pasienter i alkoholistomsorgen" før intervjuing.
Ferdige utfylte skjemaer sendes etter nærmere avtale til Statens institutt for alko -
holforskninghvor kopier blir tatt og originalskjemaene
returnert til den enkelte
institusjon. Alle skjemaervil bli behandletkonfidensieltog oppbevartved Instituttet etter gjeldenderegler.
207
1. IDENTIFIKASJON
1-4.
INSTITUSJONENS NAVN:
5-t t.
PASIENTENSLØPENUMMER
VED DENNE INNLEGGELSEN:
12-17,
PASIENTENSFØDSELSDATO:
Dag
18.
KJØNN: 1: mann
19-22.
NÅVÆRENDE BOSTEDSKOMMUNE:
Mnd.
Ar
2 : kvinne
Bruk Statistisk Sentralbyrås kommunekode
23-29 .
PASIENTENS LØPENUMMER I
DET FULLSTENDIGE REGISTRE-
RINGSSKJEMAET:
30.
ANTALL
TIDLIGERE
INNLEGGELSER SOM DET ER FYLT UT
SKJEMAFOR VED DENNE INSTITUSJONEN
7
(denne medregnet, dvs. minimum 2):
31-33.
ANTALL DAGER MELLOM SISTE (FORRIGE)
UTSKRIVNING
OG DENNE INNLEGGELSEN:
2. INNLEGGELSEN
34-39 .
INNLEGGELSESDATO'
...........................
Dag
Mnd
Ar
I
40.
HVORDAN KOM INNLEGGELSEN
I STAND?
1: etter pasientenseget initiativ 2 : etter initiativ fra familie 3: etter initiativ fra
venner, naboer 4: søknad/ henvendelsefra privatpraktiserende lege, poliklinikk,
edruskapsnemnd, sosialkontor, familierådgivningskontor 5: søknad/ henvendelse
fra bedriftslege, -sykepleier, AKAN 6: søknad/ henvendelsefra Kriminalomsorg
i frihet, tilsynsfører 7: søknad/ henvendelsefra annen institusjon innen alkoholistomsorgen 8: søknad/ henvendelsefra institusjon utenom alkoholistomsorgen 9 : etter bestemmelserom soning, sikring (Fengselsloven§ 12,
Edruskapsloven§ 7, Straffeloven § 39) + :annen måte.
- 1-
208
41.
HVOR ER PASIENTEN INNLAGT FRA?
1: privat bopel 2: avrusningsstasjon
, sykeavdeling, venteavdeling 3: A-klinikk,
kursted 4: tilsynshjem , hybelhus 5: vernehjem 6: herberge 7: fengsel
8: psykiatrisk institusjon 9: somatisk sykehus +: annen institusjon
r=:annet
42.
HVA ER ARSAKEN TIL - BAKGRUNNEN
FOR - INNLEGGELSEN?
1: hovedsakligrusmiddelmisbruk 2: misbruk + sosialeårsaker 3: misbruk
+ familiære årsaker 4: misbruk + psykiske årsaker 5 : kombinasjoner
av 2,3 ,4. 6: forebygge sprekk 7: annen årsak
43.
MENER PASIENTEN SELV AT DET ER EN VISS YTRE "TVANG"
INNLEGGELSEN?
VED
0: nei 1: ja, f.eks. "ultimatum " fra ektefelle eller arbeidsgiver
2: ja, formell tvangsinnleggelse
VED INNLEGGELSEN,
VAR PASIENTEN:
0: nei 1: noe, i noen grad 2: meget, sterkt
i
44.
45.
46.
.................................
påvirket
avalkohol
påvirket av andre stoffer ............................
bakrus
i
,abstinens .................................
47.
i dårlig fysisk almentilstand ..........................
48.
i psykisk ubalanse, nervøs ...........................
3. AKTUELLE SOSIALE OPPLYSNINGER
49.
NÅVÆRENDE
FORHOLD TIL ARBEIDSLIVET:
0: arbeidsløs 1: løsarbeider, sesongarbeider2: ufaglært, hjelpearbeider 3: spesial-,
fagarbeider 4: formann, bas, arbeidsleder 5: lavere funksjonær 6: høyere funksjonær 7: selvstendignæringsdrivende 8: "frie yrker " 9: skoleelev,
student +: husmor , hjemmeværende =: alderspensjoneller annen
varig trygdeordning
50.
BRANSJE - I TILKNYTNING
TIL SPM. 49.:
0: arbeidsløs, pensjonist, trygdet 1: jord-, skogbruk. fiske, fangst 2 : sjøfart
3: annen transportvirksomhet 4: håndverk, industri 5: bygg, anlegg, gruve
6: hotell, restaurant, reiseliv 7: forretning, bank 8 : kommunal, statlig
tjenesteyting som post, jernbane, o.l. 9: elev, hjemmeværende +: militære
S:annet
-2-
209
51.
ER DET NOEN FORANDRINGERI PASIENTENSARBEIDSFORHOLD
ETTER SISTE UTSKRIVNING FRA DENNE INSTITUSJONEN?
0: nei, stort sett uforandret 1: ja, bedre forhold, f.eks. bedre jobb,
mer stabilitet e.l. 2: ja, dårligereforhold, f.eks. mer sykmeldt e.I.
3: fått varig trygdeordning 4: annet, nemlig: .......................
52.
PASIENTENSVIKTIGSTE INNTEKTSKILDE ETTER SISTE
UTSKRIVNING:
1: egen arbeidsinntekt 2: alders/uføretrygd, krigspensjon 3: sykepenger/
attføringspenger/morstrygd /overgangsstenade.l. 4: kommunal sosialhjelp
5: forsørget av andre, familie e.1. 6: vaart i institusjon hele eller meste av
tiden 7: tigging, bomming, betling 8: prostitusjon, kriminalitet
9:annet ,nemlig:...........................................
53.
PASIENTENSNÅVÆRENDESIVILSTAND:
0: aldri vart gift 1: samboende 2: gift
3:separert ,skilt
4
:enke,
enkemann
54.
BOLIGSITUASJON I DET MESTE AV TIDEN ETTER SISTE
UTSKRIVNING:
1: eier eller leier hus, leilighet 2: bor hos foreldre, slekt
3: bor hos venn, venninne 4: bor hos arbeidsgiver, brakke e.l.
5: leier rom, hybel hos andre 6: kollektiv 7 : hospits, pensjonat
8: institusjon i alk.omsorgen 9: fengsel +: annen institusjon
S: herberge, uteligger
55.
ER DET NOEN FORANDRINGERI PASIENTENSBOLIGSITUASJON
ETTER SISTE UTSKRIVNING?
0: nei, stortsettuforandret1:ja, til det bedre
2: ja. til det verre
56.
HAR PASIENTENETTER SISTEUTSKRIVNING FATT NOEN FORM
FOR UTDANNING ELLER OPPLÆRING?
0: nei 1: ja, påbegynt, men blir neppe fullført
2: ja, påbegynt og blir antakelig fullført
3:ja,
fullført,
nemlig
.........................................
-3-
210
HAR DET ETTERSISTEUTSKRIVNINGSKJEDDNOESOMHAR ENGASJERT.
PASIENTENOG GITT HAM/HENNEPOSITIVEFØLELSER,REAKSJONER?
F.eks. i forbindelse med:
O:nei1:ja
57. fått nye nære venner ....................................
I
.
58. kjærlighetsforhold, forelskelse .............................
59. gledeligefamiliebegivenheter ...............................
60. religiøseopplevelser,omvendelse ...........................
61. gaver, premier. gevinster ..................................
62. andre positiveopplevelsereller hendelser, nemli :................
HAR DET ETTER SISTE UTSKRIVNING SKJEDD NOE SOM HAR GITT
PASIENTEN STERKE NEGATIVE FØLELSER, REAKSJONER?
F. eks. i forbindelse med:
0:nei1:ja
63.egensykdom
,ulykke
....................................
64. alvorlig sykdom hos nærståendeperson ......................
65. dødsfall hos nærstående ..................................
I...
i
66. mistet vennskap, kontakt av andre grunner ....................
67. andre ulykkelige, uheldige familiebegivenheter ................
68. tap av eiendom, verdier ...................................
69.annet ,nemlig ..........................................
(jfr. ogsåspm. 110-115)
4. MISBRUK
I TIDEN MELLOM SISTE UTSKRIVNING OG DENNE INNLEGGELSEN HVOR MANGE DAGER I ALT HAR PASIENTEN:
70-72.
vært "tvunget"
avholdende, f.eks. pga. institusjonsopphold?..
73-75 .
vært "frivillig " avholdende ...........................
76-78.
brukt alkohol og blitt svakt beruset eller ikke beruset .......
79-81,
brukt alkohol og blitt sterkt beruset ....................
(Summen skal bli ant. dager mellom ut/innskrivning, jfr. spm. 31-331
-4-
211
HVA OG HVOR MYE DRIKKER PASIENTEN VANLIGVIS I LØPET AV EN
DAG HAN/HUN SELV REGNER SEG SOM SVAKT BERUSET?
(Jfr. spm. 76-78) Antall halve flasker (35 cl.) kodes for vedk. sort alkohol.
00: drikker vanligvisikke vedk. sort 01: 1 halv flaske, evt. mindre
32-83.
02:2 halve,osv.
Pils,Bayerøl...........................................
34-85 .
Export .Bokkøl,
Juleøl
86-87 .
Svakvin, dvs. rød-, hvit-, rosevin .........................
88-39 .
Hetvin, f.eks. portvin, vermouth............................
90-91.
Brennevin. f.eks. vodka, whisk , hjemmebrent .................
HVA OG HVOR MYE DRIKKER PASIENTEN VANLIGVIS
1
I
...................................!
...I
I LØPET AV EN
DAG HAN/ HUN SELV REGNERSEGSOMSTERKT BERUSET?
(Jfr. spm. 79-81.)
92-93 . Pils,
Bayerøl
..........................................
94-95 .
Eksport ,Bokkøl,
Juleøl
...................................
96-97 .
Svakvin, dvs. rød-, hvit, rosevin .............................
98-99 .
Hetvin, f.eks. portvin, vermouth ...............
.............
100-101. Brennevin. f.eks. vodka, whisky, hjemmebrent ................
SIDEN SISTE UTSKRIVNING
0: aldri
1: sjelden 2: av og til
- HAR PASIENTEN:
3: ofte
102.
brukt alkoholsurrogater (rødsprit, vindusspylevaskeo.l.) .............
103.
sniffet løsningsmidler ........................................
104.
brukt marihuana eller hasjisj ..................................
105.
brukt andre narkotika
(opiater, amfetamin , LSD o.l.)
..............
SIDEN SISTEUTSKRIVNING - HAR PASIENTENBORTSETTFRA VED
EVT. INSTITUSJONSOPPHOLD - BRUKT:
0: nei, 1: ja, men sjelden, sporadisk, evt. bare etter legesforskrifter
noe overforbruk 3: misbruk
2: antagelig
106.
sovemidler ( f.eks . Mogadon , Dalmadorm , Seconal ) .................
107.
"lettere"
108.
andre nervemedisiner(f.eks. Sarotex, Hibanil, Truxal, Melleril) ........
beroligende midler lf.eks. Valium, Stesolid, Vival)
-5-
.
..........
212
109.
HVORDAN VURDERER INSTITUSJONEN PASIENTENS AKTUELLE
HOLD TIL RUSMIDLER/STOFFER, LEGEMIDLER?
FOR-
0: pas.misbruker egentlig ingen rusmidler 1: misbruker bare alkohol, evt. mindre
innslagav annet misbruk 2 : hovedsakeligalkohol med annet i tillegg 3 : utpreget
blandingsmisbruk, " tar det han får" 4: hovedsakeligannet misbruk enn [-alkohol 5 : bare annet misbruk, minimalt alkoholmisbruk
i
SIDEN SISTE UTSKRIVNING
MED RUSMIDDELBRUK:
- HAR PASIENTEN I FORBINDELSE
110.
blitt oppsagt i arbeid ........................................
111.
blitt skilt. separert ..........................................
ii
I
112.
113.
114.
115.
mistet
bolig
...............................................•
blitt utskrevet fra institusjon
mistet
førerkort
i-1
,_
...........................................L
vært innblandet i andre kriminelle forhold .......................
SIDEN SISTE UTSKRIVNING - HAR PASIENTEN HATT KONTAKT
MED DENNE INSTITUSJONEN?
0: nei 1: ja, men svært lite, uregelmessig
, sporadisk 2: ja, noe mer,
3: ja, regelmessig over tid
116.
117.
118.
119.
ved individualkontakt
........................................
igruppe..................................................
pr. telefon eller brev .........................................
påannenmåte ............................................
SIDEN SISTE UTSKRIVNING - HAR PASIENTENI FORBINDELSEMED
SITT RUSMIDDELPROBLEMHATT NOEN FORM FOR ETTERVERN STØTTEKONTAKT
0: nei
MED NOEN ANNEN INSTANS (men uten innleggelse)?
1: ja, men svært lite, uregelmessig
. sporadisk 2: ja, noe mer
3: ja, regelmessig
over tid
120.
vedindividualkontakt
........................................
121.
igruppe
122.
123.
..................................................
pr. telefon eller brev .........................................
påannen
måte ............................................
-6-
213
5. HELSE
ETTER SISTEUTSKRIVNING - HAR PASIENTEN, UANSETTÅRSAK,
VÆRT INNLAGT:
0: nei 1: ja, 1 gang 2 : 2 ganger, osv.
jjj'''
124.
annen institusjon i alkoholistomsorgen
125.
annen institusjon, uansett type ................................
ETTER SISTE UTSKRIVNING
I
..........................I
.
- HAR PASIENTEN:
0: nei 1: ja, som har medført mindre skader, men
2: ja, som har medført alvorligere skader, men
126.
hatt uhell, trafikk-, arbeidsulykke e.l . ...........................
127.
blitt overfalt, slåssinge.l .
128.
SAMMENLIKNET
....................................
MED FORRIGE INNLEGGELSE - VIRKER PASIENTENS
FYSISKE,SOMATISKETILSTAND VED DENNE INNLEGGELSE:
1: betydelig bedre enn ved forrige innleggelse 2: noe
bedre enn ved forrige innleggelse 3: uforandret
omtrent den samme 4 : noe verre, dårligere
5: betydelig verre, dårligere
129.
SAMMENLIKNET
MED FORRIGE INNLEGGELSE - VIRKER PASIENTENS
PSYKISKETILSTAND VED DENNE INNLEGGELSEN:
Svaralternativ som ovenfor
6. UTSKRIVNING
I
130-135 . UTSKRIVNINGSDATO:
Dag
136.
Mnd.
Ar
UTSKRIVNINGSARSAK:
0: regulær utskrivning, etter gjensidigavtale 1: pasienten skrev segut mot
personaletsråd 2 : utskrevet p.g.a. fravær 3: utskrevet p.g.a. misbruk
4: utskrevet p.g.a. andre reglementsbrudd 5: overført til annen institusjon 6: andre årsaker, nemlig: .................................
-7-
214
137.
VED UTSKRIVNINGEN,
AVREISEN , VAR PASIENTEN:
0: edru 1: påvirket av alkohol 2: påvirket av andre stoffer
3: 1+2. 4: ukjent
138.
HVA UTSKRIVES PASIENTEN TIL (BOLIGSITUASJON)?
5: sammeboligsituasjon
somvedinnskrivning
(og som ikke er institusjon
jfr. spm. 54) 0: somatisk sykehusavd. 1: psykiatrisk klinikk, avd.
2: venteavdeling 3: A-klinikk, kurhjem 4: tilsynshjem 5: vernehjem
6: hybelhus, bokollektiv
7: fengsel 8: ukjent 9 : annet, nemlig: ......
139.
ARBEIDSSITUASJON
VED UTSKRIVNING:
S: uforandret siden innskrivning.
Hvis forandring - pas. har f.eks. fått ny, evt. mistet jobb, eller fått uføretrygd
under oppholdet - kodes:
O:arbeidsløs
1:løsarbeider
,sesongarbeider
2:ufaglært
,hjelpearbeider
3: spesial-,fagarbeider 4: formann, bas, arbeidsleder 5: lavere funksjonær
6: høyere funksjonær 7: selvstendignæringsdrivende 8: "frie yrker"
9: skoleelev, student, +: husmor, hjemmeværende
_: alderspensjon, annen varig trygdeordning
140.
ER DET VED UTSKRIVNINGEN KLAR AVTALE MED PASIENTEN OM
ETTERVERNSKONTAKT
MED DENNE INSTITUSJONEN?
S: ikke aktuelt, f.eks. pas. overført til annen institusjon
0: nei, pasienten fraværende, "blitt borte" 1: nei, pas. umotivert 2: nei, praktisk
umulig, f.eks. p.g.a. avstander 3: nei, personalethar ikke kapasitet 4: nei, ettervern blir ivaretatt av andre 5: nei, av andre grunner 6: ja, ved individua(kontakt
7: ja, ved ettervernsgruppe 8: ja, ved telefonisk kontakt e.l. 9: på annen
måte,
nemlig:
...............................................
141.
HAR PASIENTEN - UANSETT EVT. AVTALE MED DENNE INSTITUSJONEN,
ANDRESTØTTE -,ETTERVERNSKONTAKTER?
5: ikke aktuelt 0 : nei 1: ja, AA -kontakt . AA-gruppe 2: ja, annen
gruppevirksomhet 3: annen form for ettervern
142.
HVORDAN VURDERER
HOLD TIL ALKOHOL?
INSTITUSJONEN PASIENTENS FREMTIDIGE
FOR-
5: ikke aktuelt, har ikke alkoholproblem 1: vil antagelig bli totalavholdende
2: totalavholdende med enkelte, mindre alvorlige " sprekker" uten behandlingsbehov 3: lange edru perioder, men større sprekker med behandlingsbehov
4: vil antagelig bli "måteholds-, normalbruker" 5: vil antagelig relativt ofte
ha sprekker og behandlingsbehov 6: vil antageligbli en kroniker og "gjenganger"
i alkoholistomsorgen 7: umulig å vurdere
-8-
215
143.
HAR PASIENTEN SELV GITT UTTRYKK
FOR ET STANDPUNKT
TIL FREM-
TIDIG ALKOHOLBRUK?
S: ikke aktuelt, har ikke alkoholproblem 0: nei 1: ja, men vil fortsette som før
2: ja, men vil moderere seg : ja,
3 vil holde seg tørr en dag om gangen
4: vil holde segtørr en periode fremover, " se det an" 5: går inn for varig avhold,
uten "å love noe"
F7
144.
HAR PASIENTEN SELV GITT UTTRYKK FOR ET STANDPUNKT
ANNET RUSMIDDELPROBLEM? (Jfr. spm. 109).
TIL EVT.
S: ikke aktuelt, har ikke annet rusmiddelproblem 0: nei 1: ja, har gitt uttrykk
for en vissvilje til endring, bedring 2: ja, har tatt klart standpunkt mot fortsatt
misbruk av andre stoffer 3: vil fortsette annet misbruk. evt. i stedet for alkohol
I
145.
SKJEMAET ER FYLT UT AV:
Antall forskjellige personer kodes
146-147. SKJEMAUTFYLLERS
personer).
STILLING
I INSTITUSJONEN:
(kan kodes for to
1: bestyrer, bestyrerassistent 2: sosionom, kurator 3: lege 4: psykolog
5: sykepleier, hjelpepleier 6: miljøarbeider, verneassistent 7: sykepleier-,
sosionom-, psykologpraktikant 8: medisinerstudent
9: annen stilling
148.
EVENTUELLE TILLEGGSOPPLYSNINGER:
0: ingen 1: ja, nemlig:
-9-
216
ENGLISH SUMMARY
ALCHOLIC
PATIENTS
IN CLINICS
AND HEALTH
RESORTS.
In 1981 and 1982 the National Institute for Alcohol and
Drug Research conducted a survey in a number of
inpatient treatment institutions for alcoholics.
The
main purpose of the survey was to collect and
systematize information about the patients
- but also
perform this in a manner that would allow the
information to serve as a database for later evaluative
and follow
- up studies.
This report is based on
information concerning 1852 patients representing a
cross - section of the 5-6000 alcoholics admitted to these
institutions for treatment each year.
14 per cent of the patients were women, and the average
age was roughly forty years for both
sexes . The study
showed that many of the patients grew up under
unfavourable childhood conditions.
For instance, many
of them had alcoholic parents. The patients' level of
education was very low and the great majority of them
made their living as unskilled workers. Their
socio-economic status at the time of the survey was
significantly below the general standard.
Compared to the population in general, a signifcant
number of the patients had never married, and those who
had, many had subsequently been divorced
were living with an alcoholic partner
. Many patients
.
This was
particularly true of the female patients
- 65 percent of
them described their partners as alcoholic.
Only 4 percent
of
the patients
many as 41 percent have
had been
committed.
had at least one prior
As
admission
217
to the institution at which they were staying at the
time of the interview.
Conserning prior admissions to
institutions in general, the male patients were the more
experienced.
However, the female patients had had more
frequent contact with psychiatric clinics.
During the 12-month period prior to their admission, the
male patients had consumed
the female patients
patients
60 litres of pure alcohol,
12 litres
less
consumed eight times
average Norwegian
also noted
adult.
among the
. As a group, the
as much alcohol as the
But tremendous
variation was
individual patients with a view to
amounts consumed , drinking frequency and drinking
patterns.
Sex, age and
marital
status
appear to be the
best predictors of level of consumption: The heaviest
drinkers -
unmarried
men in their
litres more than the most
twenties
moderate
- drank 50
drinkers - married
women over fourty.
Almost all of the patients reported experiencing one or
more of the traditional "syptoms of alcoholism". There
was a strong
correlation
between
the severity of the
syptoms and level of alcohol consumption. A symptom like
for instance
all-or
"loss
of controll"
-none phenomenon
is nevertheless not a
- even among
the heaviest
drinkers only a minority indicated that they never
stopped drinking at a moderat level of intoxication.
Many of the patients
are familiar
This applied to the young
However , heavy
male
use of prescription
with illegal drugs.
patients in particular.
drugs
occurs
in all
age-groups among both sexes.
Most of the patients had experienced one or more rather
serious negative side-effects of alcohol
abuse . The vast
majority reported suffering from various nervous
symptoms - most prevalent
were restlessness
, depression
218
and anxiety
correlations
frequency
. Not unexpectedly
, we found positive
between the level of consumption
of such side
and the
- effects and symptoms.
The study was not intended to evaluate the patients'
stays in institutions.
that the long
However, the data do indicate
- term impact of institutionalization on the
patients
' social rehabilitation and drinking habits is
relatively
negligible.