Seksjon for intervjuundersøkelser

Seksjon for intervjuundersøkelser. 10. mai 1995
_____________________________________________________________________
Arne Faye:
Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994
Utvalg, gjennomføring og frafall
INNHOLD
Side
1. INNLEDNING.................................................................................................................................
2
2. SKJEMA OG UTVALG ................................................................................................................
3
3. GJENNOMFØRING ......................................................................................................................
3
3.1. Datainnsamlingen . . . . . .....................................................................................................
3.2. Dataregistrering og filetablering........................................................................................
3
7
4. FRAFALL OG UTVALGSSKJEVHET ......................................................................................
7
4.1. Frafallsprosent .....................................................................................................................
4.2. Utvalgsskjevhet ....................................................................................................................
7
8
5. ANDRE FEILKILDER ..................................................................................................................
12
5.1. Utvalgsvarians ......................................................................................................................
5.2. Innsamlings- og bearbeidingsfeil .......................................................................................
5.3. Motivasjon og svartilbøylighet ...........................................................................................
5.4. Sluttmerknader ...................................................................................................................
12
12
13
15
2
2
1. INNLEDNING
Undersøkelsen er gjennomført etter oppdrag fra Diakonhjemmets sykehus, Revmatisk avdeling.
Sykehuset tok en første kontakt med Intervjuseksjonen i Statistisk sentralbyrå (SSB) i mars 1993 og
skisserte et opplegg for en postal undersøkelse med et utvalg på 40 000 personer i Oslo og Nordland
med sikte på å finne fram til potensielle leddgiktpasienter, anslagsvis 400 personer. En regnet med et
lite antall spørsmål og optisk lesing av svarene. Senere ble opplegget revidert.
Utvalget ble redusert til 20 000 personer, likt fordelt på Oslo og Nordland fylker. Formålet ble utvidet
i forhold til første utkast og omfattet spørsmål om forekomst av revmatisk lidelser generelt pluss
bakgrunnsfaktorer som kan ha sykdomsutløsende årsak. Etter nærmere vurdering gikk en bort fra
tanken om optisk lesing av svarene, hovedsakelig fordi skjemaet ville bli mer omfattede enn en
tidligere hadde regnet med.
Etter avtalen har SSB ansvaret for trekking av utvalg, utsending av postalt spørreskjema og
påminning, dataregistrering og kontroll av materialet, utarbeiding av datafil og
dokumentasjonsrapport. Diakonhjemmets sykehus har hovedansvaret for utformingen av
spørreskjemaet og orienteringsbrev til oppgavegiverne, mens SSB medvirker i dette arbeidet. SSB
står for trykking av skjema og brev.
Undersøkelsen gjennomføres i oppdragsgivers navn. Det vil si at de utfylte spørreskjemaene, som
ikke inneholder direkte identifikasjonsopplysninger, kan utleveres til oppdragsgiver. Videre kan
oppdragsgiver i forbindelse med egen innhenting av tilleggsinformasjon eller tilbud om konsultasjon
eller behandling, få navn og adresse på personer som har sagt seg villig til å delta i undersøkelsen.
Dette er presisert i SSBs melding til Datatilsynet 14.1.94 og godtatt av Datatilsynet i brev av 25.1.94.
Et av formålene med undersøkelsen er å anslå omfanget av muskel-, ledd- og rygglidelser i hele
befolkningen. Slik undersøkelsen er lagt opp, har en ingen direkte informasjon om omfanget av slike
lidelser i frafallet til undersøkelsen. Etter at datainnsamlingen var avsluttet sommeren 1994, søkte
derfor SSB Datatilsynet, etter anmodning fra oppdragsgiver, om å få gjennomføre en
tilleggsundersøkelse pr telefon i et utvalg på 800 av de personer som ikke svarte i den postale
undersøkelsen. Formålet var å få et anslag på omfanget av revmatiske lidelser i frafallet, med sikte på
å få mer korrekte anslag for hele befolkningen. Dette ble avslått av Datatilsynet i brev av 8.6.94.
I en undersøkelse som bygger på frivillighet, selvutfylling og postal innsending av skjemaet, er det
oppgavegiverene selv som avgjør om skjemaet skal bli fylt ut eller ikke. Det kan være grunn til å tro
at temaet for undersøkelsen har innvirkning på denne avgjørelsen. Under behandlingen av feilkilder
nedenfor, vil vi diskutere disse spørsmålene nærmere.
2. SKJEMA OG UTVALG
3
SSB mottok første utkast til spørreskjema og orientering til oppgavegiverne fra Diakonhjemmets
sykehus 7.10.93. Utkastet bygde til en viss grad på skjemaer til bruk for pasienter ved sykehusets
revmatologiske poliklinikk. I løpet av oktober og november ga SSB uttalelser til skjemautkast fra
sykehuset. Uttalelsene gikk stort sett på spørsmålsformulering og skjemateknisk utforming, men det
var også forslag om nye spørsmål og spørsmål som kunne gå ut. I begynnelsen av desember forelå
skjemaet i SSBs utforming, og ble med mindre endringer godtatt av Sykehuset. Orienteringsbrev og
spørreskjema er tatt inn som vedlegg 1 og vedlegg 2 til denne rapporten.
Spørreskjemaet inneholder ikke navn og adresse på oppgavegiveren, bare et løpenr som refererer til
navn og adresse i utvalgsregisteret. Utvalget til undersøkelsen ble trukket fra Det sentrale
personregister i begynnelsen av desember. Det er et representativt utvalg på 10 000 personer fra Oslo
og 10 000 personer fra Nordland fylke, i alderen 20-79 år. Alder er regnet pr 31. desember 1993.
3. GJENNOMFØRING
3.1. Datainnsamlingen
Skjema og orienteringsbrev forelå ferdig trykt i midten av desember 1993. Det ble nyttet SSBvinduskonvolutter med personens navn og adresse printet på orienteringsbrevet, nøytralt løpenummer
på spørreskjemaet og returkonvolutt til SSB vedlagt. Utsending ble i det alt vesentlige foretatt
mellom jul og nyttår. Av hensyn til postgangen ble brevene til Nordland sendt ut først. Noen av
brevene til Oslo ble sendt ut 3. januar 1994.
Skjemaene begynte å komme inn allerede i uke 1 i 1994. Ved innsjekkingen ble det i tillegg til
løpenummer også avmerket om personen ønsket å delta i undersøkelsen eller ikke. (Se
innledningsspørsmålet i skjemaet). I løpet av de fire første ukene var det kommet inn skjema fra 9
209 personer, 46 prosent av hele utvalget. Av disse opplyste 1 316 personer eller 14,3 prosent at de
ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Se tabell 1.
26.1. tok SSB opp spørsmålet om det skulle foretas påminning til de som ikke svarte innen slutten av
måneden. Det ble også drøftet om en skulle sløyfe påminnelsen, for å redusere kostnadene.
Oppdragsgiver kom til at det skulle foretas purring. Påminningen til Nordland ble sendt ut 14.2 og til
Oslo et par dager senere (uke 7). I alt ble det sendt påminning til ca 10 000 personer.
I de fire ukene etter påminningen kom det inn 4 003 skjema, av disse 27 prosent med påskrift om at
personen ikke ønsket å delta.
Alt i alt fikk en inn utfylte skjema fra 71,7 prosent av utvalget. Av disse var det 12,8 prosent som ga
beskjed om at de ikke ønsket å delta. Fra 28,3 prosent av utvalget mottok en ikke noen form for
opplysninger. De samme hovedtrekkene gikk igjen i Oslo og Nordland.
4
1
Figur 1 viser skjemainngangen etter kalenderuke. Antall innkomne skjema øker jevnt fra uke 1 til 3
og avtar så kraftig fram til uke 7. 67 prosent av skjemaene kommer inn i løpet av de 4 første ukene.
Etter påminningen i uke 7, kommer 25 prosent av skjemaene inn i uke 8-11.. Skjemaene som kom
inn i uke 12-18 utgjorde bare ca 2 prosent av totalen. Den sterke nedgangen fra uke 8 til uke 9, har
ikke noe med oppslutningen om undersøkelsen å gjøre. Den skyldes at SSBs dataanlegg var ute av
drift det meste av denne uken på grunn av flytting.
5
Tabell 1. Oversikt over skjemainngangen etter kalenderuke. Absolutte tall
UKE NR
I ALT
OSLO
NORDLAND
Utfylt
skjem
a
Vil ikke
svare
Skjema
ubesva
rt
Utfylt
skjema
Vil ikke
svare
Skjema
ubesva
rt
Utfylt
skjema
Vil ikke
svare
Skjema
ubesvart
Uke 52.93
-
-
20000
-
-
10000
-
-
10000
Uke 1.94
1770
218
18012
593
69
9338
1177
149
8674
Uke 2.94
2499
644
14869
1389
410
7539
1110
234
7330
Uke 3.94
2666
330
11873
1490
159
5890
1176
171
5983
Uke 4.94
958
124
10791
518
59
5313
440
65
5478
Uke 5.94
422
62
10307
221
35
5057
201
27
5250
Uke 6.94
160
16
10131
84
8
4965
76
8
5166
Uke 7.94
1)
106
24
10001
74
14
4877
32
10
5124
Uke 8.94
1427
488
8086
662
225
3990
765
263
4096
Uke 9.94
2)
262
210
7614
143
101
3746
119
109
3868
Uke 10.94
1031
324
6259
475
149
3122
556
175
3137
Uke 11.94
206
55
5998
109
29
2984
97
26
3014
Uke 12.94
93
26
5879
45
13
2926
48
13
2953
Uke 13.94
60
20
5799
29
12
2885
31
8
2914
Uke 14.94
0
4
5795
0
3
2882
0
1
2913
Uke 15.94
64
16
5715
28
10
2844
36
6
2871
Uke 16.94+
40
8
5667
19
3
2822
21
5
2845
Sluttresulta
t
11764
2569
5667
5879
1299
2822
5885
1270
2845
Prosent 3)
58,8
12,8
28,3
58,8
13,0
28,2
58,9
12,7
28,5
1) Påminning sendt ut
2) SSB flyttet fra Skippergaten til Kongens gate. Dataanlegget ute av drift
3) Prosent av bruttoutvalg, i alt 20 000, Oslo 10 000, Nordland 10 000.
Andelen som gav beskjed om at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen var 13,0
prosent i Oslo og 12,7 prosent i Nordland (tabell 2). Det er forholdsvis små
forskjeller mellom ulike grupper av personer. Høy andel som gav beskjed om at de
ikke ville svare finner vi i begge fylkene blant 'hovedpersoner' sammenliknet med
'ektefeller' og 'barn', blant personer med sivilstand 'enke/enkemann' og blant
personer 60 år og over sammenliknet med yngre personer.
Det samlede frafallet i undersøkelsen består av personer som ikke vil svare og
6
personer som ikke har sendt inn skjema i det hele tatt. Dette vil vi se nærmere på
i kapittel 4.
Tabell 2. Bruttoutvalg, andel utfylte skjema og frafall for ulike grupper av
personer. Oslo og Nordland. Absolutte tall og prosenter
OSLO
NORDLAND
Brutto
utvalg
Andel
utfylte
skjema
Andel
som
ikke vil
svare
Andel
skjema
ubesvar
t
Brutto
utvalg
Andel
utfylte
skjema
Andel
som
ikke vil
svare
Andel
skjema
ubesvart
Antall
Prosent
Prosent
Prosent
Antall
Prosent
Prosent
Prosent
10000
58,9
13,0
28,1
10000
58,9
12,7
28,4
Mann
4813
56,7
13,0
30,4
5024
57,6
12,3
30,1
Kvinne
5187
60,8
13,1
26,0
4976
60,3
13,2
26,5
Hovedperson
7278
57,1
13,8
29,1
6227
57,0
13,3
29,6
Ektefelle
2165
65,4
11,0
23,5
2604
63,5
13,0
23,5
Barn
557
56,2
10,2
33,6
1169
58,7
8,9
32,4
Ugift
3574
55,4
13,8
30,8
3263
56,4
11,6
32,0
Gift
4532
63,6
11,1
25,2
5212
63,0
12,3
24,7
Enke/Enkemann
581
49,2
21,5
29,3
682
43,4
22,6
34,0
Skilt
1069
56,1
12,9
31,0
663
56,4
11,5
32,1
Separert
243
55,1
16,0
28,8
180
55,0
12,2
32,8
20-24 år
899
55,6
11,5
32,9
1099
60,4
8,5
31,1
25-29 år
1461
58,5
12,7
28,7
1127
59,3
10,7
30,0
30-39 år
2404
59,0
11,2
29,8
1991
62,0
9,1
28,9
40-49 år
1830
61,0
10,5
28,5
2004
62,3
9,4
28,3
50-59 år
1144
60,7
12,0
27,4
1375
60,9
12,8
26,3
60-69 år
1136
63,6
15,7
20,8
1271
57,5
17,0
25,5
Persongrupper
Alle personer
KJØNN
PERSONTYPE
SIVILSTAND
ALDER
7
70-79 år
1126
51,5
20,7
27,8
1133
45,2
26,0
28,8
3.2. Dataregistrering og filetablering
For dataregistreringen, som omfatter alle svar i skjemaet, ble det utarbeidet et dataprogram som også
omfatter kontroll av svarene. I programmet inngår kontroll av sprang i skjemaet, at bare valide koder
forekommer og at mengdeopplysninger, f.eks. høyde og vekt, ligger innenfor rimelige grenser.
Dataregistreringen startet i midten av februar.
Det ble satt strek for datainnsamlingen i slutten av april. Dataregistreringen ble avsluttet i
begynnelsen av mai. I forbindelse med etablering av datafilen ble det i samråd med oppdragsgiver
rettet opp noen åpenbare feil i høyde og vekt. I brev av 4. mai 1994 oversendte SSB endelig datafil
som inneholdt opplysninger for personer som hadde samtykket i å delta i undersøkelsen. Filen var i
ASCII format med oppsett for innlesing i SPSS. Det ble også sendt filbeskrivelse og tabeller med
oversikt over resultatene.
I SSBs melding til datatilsynet står det at "Undersøkelsen går i oppdragsgivers navn. Spørreskjema og
datafil er bare identifisert ved løpenummer som refererer til navn og adresse i register. Datafil med
navn og adresse for personer villig til å delta, blir levert oppdragsgiver."
Oppdragsgiver har på dette grunnlag fått oppgitt navn og adresse for utvalg på ca 200 personer med
sikte på tilbud om undersøkelse og behandling. 9. september 1994 ble de utfylte spørreskjemaene til
undersøkelsen oversendt Diakonhjemmets sykehus.
4. FRAFALL OG UTVALGSSKJEVHET
4.1. Frallsprosent
I og med at undersøkelsen er gjennomført postalt, har vi ikke noen opplysninger om årsakene til
frafallet. På grunnlag av kjennetegn i personregisteret som utvalget er trukket fra, kan vi imidlertid si
noe om variasjonen i frafallet etter enkelte kjennetegn hentet fra registeret: Kjønn, persontype,
sivilstand og alder.
Persontype er basert på personens familietilknytning. 'Hovedperson' er som regel hovedinntektstaker i
familien, 'Ektefelle' er gift med hovedpersonen. I den første gruppen er det overvekt av menn, i den
andre overvekt av kvinner. 'Barn' er ektefellenes felles barn. 'Samboende' regnes som hovedpersoner,
dette gjelder også enslige personer.
Sivilstand bygger på personens formelle ekteskapelige status, det vil si at samboere regnes som
ugifte.
Alder er regnet pr utgangen av 1993.
8
Som frafall er her regnet personer som har sendt inn skjema men ikke samtykket i å delta, og
personer som ikke har svart i det hele tatt.
Frafallsprosenten for alle personer i utvalget er 41,1 og det er ingen forskjell mellom Oslo og
Nordland (Tabell 2).
Frafallet er er høyere for menn enn for kvinner. I Oslo er forskjellen 4,3 prosentpoeng, i Nordland
2,7.
Ser vi på Persontype for begge fylkene under ett, er frafallet for 'hovedpersoner' og for 'barn' klart
høyere enn for 'ektefeller', med forskjeller på henholdsvis 7,3 og 6,5 prosentpoeng. Frafallet for 'barn'
er 2,5 prosentpoeng høyere i Oslo enn i Nordland.
Med hensyn til Sivilstand er det små forskjeller mellom fylkene, med unntak for enker/enkemenn, der
frafallet er svært høyt i Nordland.
For begge fylkene under ett er frafallsprosenten for 'ugifte', 'skilte' og 'separerte' 7-8 prosentpoeng
høyere enn for 'gifte', mens den for for enker og enkemenn er 17 poeng høyere.
Ser vi på Alder er frafallsmønsteret noe forskjellig i Oslo og Nordland. Det laveste frafallet finner vi
begge steder i aldersgruppen 40-49 år med henholdsvis 39,0 og 37,7 prosent, det høyeste i
aldersgruppen 70-79 med 48,5 og 54,8 prosent. For aldersgruppene 20-39 år er frafallet høyere i Oslo
enn i Nordland, mens det motsatte er tilfellet i aldersgruppen 60-69 år.
4.2. Utvalgskjevhet:
Frafall fører til utvalgsskjevhet når fordelingen etter et bestemt kjennemerke for personer som svarte
(nettoutvalget) avviker fra fordelingen for alle personer som ble kontaktet (bruttoutvalget).
Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører nødvendigvis ikke at nettoutvalget er skjevt i
forhold til andre kjennemerker. Omvendt innebærer godt samsvar mellom fordelingene i netto- og
bruttouvalget for ett eller flere kjennemerker, ikke noen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre
kjennemerker.
Tabell 3 viser for hvert av fylkene hvordan kjennemerkene kjønn, persontype, sivilstand og alder er
fordelt i bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg. Tabell 4 viser avvikene i prosentpoeng mellom bruttoog nettutvalg, og det er denne sammenstillingen som viser hvorvidt forskjellene i svarprosent, som
ble omtalt i pkt 4.1, har gitt andre fordelinger i netto- enn i bruttoutvalg.
Vi ser at menn har fått redusert sin andel i nettoutvalget med 1,8 prosentpoeng i Oslo og 1,1 poeng i
Nordland, mens kvinnene har fått økt sine andeler tilsvarende. Under Persontype har skjevheter i
frafallet ført til at 'ektefeller' er blitt overrepresentert med henholdsvis 2,0 og 2,2 poeng ,
'hovedpersoner' underrepresentert med 2,4 og 2,1 poeng.
De største utslagene finner vi under Sivilstand hvor 'gifte' er blitt klart overrepresentert med 3,7
prosentpoeng i Oslo og 3,6 poeng i Nordland, mens ugifte og til en viss grad også de andre
sivilstandsgruppene er blitt underrepresentert.
Aldersgruppen 40-49 år, som hadde lavest frafall, ble overrepresentert i Oslo med 0,6 prosentpoeng
9
og i Nordland med 1,2 poeng. Aldersgruppen 70-79 år, som hadde høyest frafall, fikk en
underrepresentasjon på henholdsvis 1,5 og 2,6 poeng.
Grupper med høyt frafall er menn, 'hovedpersoner', 'enker/enkemenn' og personer 70 år og over.
Ettersom det blant hovedpersoner er stor overvekt av menn, er prosenten i de to første gruppene i
realiteten et uttrykk for en forskjell mellom menn og kvinner, eller en kjønnseffekt. Enker/ enkemenn
er hovedsakelig eldre personer, slik at de to siste gruppene uttrykker en alderseffekt.
10
Tabell 3. Bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg prosentvis fordelt etter personkjennetegn.
Oslo og Nordland
BRUTTOUTVALG
FRAFALL
NETTOUTVALG
Persongrupper:
Oslo
Nordland
Oslo
Nordland
Oslo
Nordland
Alle Personer
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
Mann
48,1
50,2
50,6
51,9
46,3
49,1
Kvinne
51,9
49,8
49,3
48,1
53,6
50,9
Hovedperson
72,8
62,3
75,9
65,1
70,6
60,3
Ektefelle
21,7
26,0
18,2
23,1
24,1
28,1
Barn
5,6
11,7
5,9
11,8
5,3
11,6
Ugift
35,7
32,6
38,7
34,6
33,6
31,2
Gift
45,3
52,1
40,0
46,9
49,0
55,7
Enke/Enkemann
5,8
6,8
7,2
9,4
4,9
5,0
Skilt
10,7
6,6
11,4
7,0
10,2
6,3
Separert
2,4
1,8
2,6
2,0
2,3
1,7
20-24 år
9,0
11,0
9,7
10,6
8,5
11,3
25-29 år
14,6
11,3
14,7
11,2
14,5
11,3
30-39 år
24,0
19,9
23,9
18,4
24,1
20,9
40-49 år
18,3
20,0
17,4
18,4
18,9
21,2
50-59 år
11,4
13,8
10,9
13,1
11,8
14,2
60-69 år
11,4
12,7
10,1
13,1
12,3
12,4
70-79 år
11,3
11,3
13,3
15,1
9,8
8,7
10000
10000
4114
4106
5886
5894
KJØNN
PERSONTYPE
SIVILSTAND
ALDER
Tallet på personer
11
Tabell 4. Grupper som på grunn av skjevhet i frafallet er overrepresentert (+) eller underrepresentert
(-) i kjennetegnene kjønn, sivilstand og alder. Avvik på 1,0 prosentpoeng eller mer er uthevet
Oslo
Nordland
Begge fylker
Prosent
Prosent
Prosent
KJØNN
Menn
Kvinner
-1,8
+1,7
-1,1
+1,1
-1,5
+1,4
PERSONTYPE
Hovedperson
Ektefelle
Barn
-2,2
+2,4
-0,3
-2,0
+2,1
-0,1
-2,1
+2,2
-0,1
SIVILSTAND
Ugift
Gift
Enke/enkemann
Skilt
Separert
-2,1
+3,7
-0,9
-0,5
-0,1
-1,4
+3,6
-1,8
-0,3
-0,1
-1,8
+3,6
-1,4
-0,4
-0,1
ALDER
20 - 24 år
25 - 29 år
30 - 39 år
40 - 49 år
50 - 59 år
60 - 69 år
70 - 79 år
-0,5
-0,1
+0,1
+0,6
+0,4
+0,9
-1,5
+0,3
0,0
+1,0
+1,2
+0,4
-0,3
-2,6
-0,1
0,0
+0,5
+0,8
+0,4
+0,3
-2,0
Tabell 3 og 4 viser at frafallet fører til ganske store avvik i nettoutvalget sammenliknet med
bruttoutvalget. I tabell 5 nedenfor er gitt noen resultater fra undersøkelsen beregnet på grunnlag av
svarene i nettoutvalget uten noen form for vekting. For å undersøke effekten av frafallsskjevheten på
resultatene har vi regnet om andelene i tabell 5 med sammensetningen av bruttoutvalget som vekter.
Resultatet av denne beregningen, som ikke er gjengitt her, viser at det praktisk talt ikke gir noe utslag
i tallene for alle personer om en nytter netto- eller bruttoutvalget som vekter. De største avvikene er
0,2 prosentpoeng. Riktig nok er mange grupper med høye andeler av revmatiske plager
overrepresentert, men det er også unntak. Dessuten er avvikene relativt sett små.
Tabell 5. Andel som siste måned har hatt smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler og Andel som
i løpet av det siste året har vært hos allmennpraktiserende lege for plagene, etter personkjennetegn for
Oslo og Nordland. Prosent av personer som svarte
12
OSLO
NORDLAND
Persongrupper:
Smerter
siste
måned
Vært
hos lege
siste år
Smerter
siste
måned
Vært hos
lege siste
år
Alle Personer
62,4
28,2
64,0
30,0
Mann
56,6
23,5
60,0
25,6
Kvinne
67,3
32,2
67,9
34,2
Hovedperson
60,7
27,2
63,8
29,3
Ektefelle
69,7
34,2
71,6
37,7
Barn
51,8
14,1
46,5
15,3
Ugift
55,9
20,8
53,4
20,7
Gift
63,2
29,5
68,1
33,1
Enke/Enkemann
78,0
46,5
72,3
44,6
Skilt
71,7
37,0
73,0
38,8
Separert
65,7
28,4
67,7
23,2
20-24 år
54,0
17,8
51,8
16,4
25-29 år
54,7
20,7
49,4
18,1
30-39 år
58,4
23,8
61,0
27,5
40-49 år
64,4
29,9
69,2
35,2
50-59 år
70,3
37,3
71,0
34,2
60-69 år
69.3
34,3
74,2
38,6
70-79 år
68,5
36,7
67,8
37,7
KJØNN
PERSONTYPE
SIVILSTAND
ALDER
5. ANDRE FEIKILDER
5.1. Utvalgsvarians
Utvalgsvariansen er et mål for usikkerheten en får i resultatene fordi de bygger på et utvalg av
befolkningen. Standardavviket er lik kvadratroten av utvalgsvariansen. For å beregne standardavviket
(σ) til en anslått prosentandel P i delpopulasjonen j, kan en benytte følgende formel:
13
 = (1 -
n j P(100 - P)
)
Nj
nj -1
Størrelsen av totalpopulasjonen (N) og nettoutvalgene (n) i de to fylkene er gitt nedenfor.
Fylke
Totalpopulasjon (N)
Nettoutvalg (n)
Oslo
356 486
5 879
Nordland
167 458
5 885
Standardavikene til andelen med smerter siste måned, er både i Oslo og Nordland 0,6.
Med et sannsynlighetsnivå på 95 prosent, ligger den sanne verdien i Oslo i intervallet 60,2 til 63,6
prosent og i Nordland mellom 62,8 og 65,2 prosent.
5.2. Innsamlings- og bearbeidingsfeil
I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er
feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Erfaringen er at
etter at en har rettet opp feil så langt dette er mulig, påvirkes de statistiske resultatene fra
undersøkelsene i de fleste tilfeller forholdsvis lite av slike feil. Men virkningen av feil kan i noen
tilfeller være av betydning.
Feil under innsamlingen, målingsfeil, oppstår ved at oppgavegiveren avgir feil svar eller krysser av
for svaret i feil rubrikk eller skriver ufullstendige opplysninger i skjemaet. Bearbeidingsfeil er feil
koding, avledninger eller feil som oppstår når opplysningene fra spørreskjemaet overføres til
maskinlesbart medium. Gjennom manuell skjemarevisjon og maskinelle kontroller har man søkt å
finne feil og rette opp disse. Det er imidlertid klart at ikke alle målings- og bearbeidingsfeil oppdages.
Målefeil kan oppstå på mange måter. De kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. De
kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når en spør om forhold som folk erfaringsmessig finner
kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Målefeil kan også oppstå fordi visse
spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Respondentene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige
svar eller at de vurderinger som ligger til grunn for svaret blir påvirket av hva respondenten oppfatter
som sosialt ønskelig.
Det er ikke foretatt spesielle beregninger av effekten av innsamlings- og bearbeidingsfeil i denne
undersøkelsen
5.3. Motivasjon og svartilbøylighet
I undersøkelser hvor det er helt opp til den enkelte å svare, kan det være grunn til å tro at interesse for
temaet som tas opp i undersøkelsen har betydning for om personen svarer eller ikke. Vi kan ikke se
bort fra at en slik effekt kan ha gjort seg gjeldende i undersøkelsen om muskel-, ledd- og rygglidelser
1994. Dette vil i såfall bety at andelen med revmatiske lidelser er høyere blant dem som svarte enn i
14
frafallet, og at omfanget av revmatiske lidelser i hele befolkningen dermed blir overestimert.
Uten å foreta en kontrollundersøkelse blant et utvalg av frafallet, for eksempel i form av besøks- eller
telefonintervju, kan vi ikke si noe sikkert om omfanget av revmatiske lidelser blant dem som ikke
svarte. Det vi vil si noe om i dette avsnittet er om andelen med revmatiske lidelser endrer seg over
innsamlingsperioden. Dersom vi finner en slik tendens, kan det være en indikasjon på at andelen i
frafallet er lavere enn blant dem som svarte. Hvor mye lavere har vi ikke noe grunnlag for å si noe
sikkert om.
For å måle graden av revmatiske lidelser vil vi bruke tre mål hentet fra spørreskjemaet:
a. Andel som i løpet av den siste måneden har hatt smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler (Ja
på spm 1)
b. Andel som idag er plaget av smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler
(Ja på spm 3)
c. Andel som i løpet av det siste året har vært hos allmennpraktiserende lege for plagene
(Ja på spm 12).
Alle andeler er regnet i prosent av antall personer som svarte på spørsmål 1.
Tabell 6. Andel med revmatiske plager i ulike innsamlingsperioder. Prosent
I ALT
UKE 1-7
UKE 8-18
UKE 1-5
UKE 8-11
Smerter siste måned
62,4
63,0
60,5
63,0
59,5
Smerter i dag
52,1
52,7
50,3
52,7
49,5
Besøkt lege siste år
28,2
28,7
26,7
28,7
26,3
Smerter siste måned
64,0
63,9
64,3
63,8
63,5
Smerter i dag
55,9
56,0
55,6
56,0
55,2
Besøkt lege siste år
30,0
30,6
28,6
30,7
27,8
OSLO
NORDLAND
15
Ser vi på endringene fra uke 1-7 til uke 8-18 i tabell 6 -periodene før og etter påminning- finner vi for
Oslo en nedgang for de tre typene plager på henholdsvis 2,5, 2,4 og 2,0 prosentpoeng. For Nordland
viser "smerter siste måned" en økning på 0,4 prosentpoeng, "smerter i dag" en nedgang på 0,4 og
"besøkt lege siste år" en nedgang på 2,0 prosentpoeng. Ser vi på ukene 1-5 og 8-11 (periodene hvor
hovedtyngden av skjemaene kom inn) er nedgangen sterkere for alle grupper, for Oslo henholdsvis
3,5, 3,2 og 2,4, for Nordland 0,3, 0,8 og 2,9.
"Besøkt lege siste år" viser en mer entydig tendens til nedgang enn "smerteindikatorene". Grunnen
kan være at dette er vidt forskjellige typer spørsmål. Det første er et faktaspørsmål, hvor det bare er
ett riktig svar. De andre er holdningsspørsmål hvor en kan vente større variasjon fordi "smerte" er et
subjektivt begrep og på grunn av individuelle og geografiske forskjeller.
Selv om vi ikke har funnet noen entydig tendens ovenfor, kan det være av interesse å antyde hvor stor
virkningen kan bli. Vi regner med at andelen som svarer positivt på spørsmål nært knyttet til temaet
for undersøkelsen, avtar over innsamlingsperioden og er lavere i frafallet enn blant de siste som
svarte. Vi vil illustrere noen metoder ved hjelp av regneeksempler bygd på standardiserte
forutsetninger:
Svarandel;
før påminning: 40 prosent, etter påminning: 20 prosent. Frafall: 40 prosent.
"Smerteandel"; før påminning: 63 prosent, etter påminning: 61 prosent. Gjennomsnitt: 62,3 pst.
"Legeandel"; før påminning: 30 prosent, etter påminning: 28 prosent. Gjennomsnitt: 29,3 pst.
Eksempel 1: Samme smerte-/legeandel i frafallet som i besvarte skjema etter påminning
A. Korrigert smerteandel: 0,463 + 0,661 = 61,8
B. Korrigert legeandel: 0,430 + 0,628 = 28.8
Denne metoden fører til en nedgang i begge anslagene på 1,2 prosentpoeng.
Eksempel 2: Trinnvis avtakende smerte-/legeandel i frafallet
Vi tenker oss frafallet delt i 2 like store grupper.
A. Smerteandelen settes til 59 prosent i første frafallsgruppe, 57 prosent i den andre. Korrigert
smerteandel blir da:
0,662,3 + 0,259 + 0,257 = 60,6
Denne korreksjonsmåten reduserer smerteandelen totalt fra 62,3 til 60,6 prosent, eller med 1,7
prosentpoeng.
B. Legeandelen settes til 26 prosent i første frafallsgruppe, 24 prosent i den andre. Korrigert legeandel
blir da:
16
0,629,3 + 0,226 + 0,224 = 27,6
Denne korreksjonsmåten reduserer legeandelen fra 29,3 til 27,6 prosent, eller med 1,7 prosentpoeng.
5.4. Sluttmerknader
Oppslutningen om undersøkelsen må sies å ha vært meget god. Frafallet har ført til en viss skjevhet i
nettoutvalget sammenliknet med bruttoutvalget (som er et rent tilfeldig utvalg). Utvalgsskjevheten
har i den grad vi har sett på den, ikke ført til nevneverdige utslag i totaltallene.
Innsamlingsmetoden kan ha ført til at personer med revmatiske plager er blitt noe overrepresentert i
nettoutvalget. Hovedtall for andel som plages av smerter og andel som har besøkt lege siste år, antas
å være høyst 2 prosentpoeng for høye.