FORSKNINGSHVERDAGEN
Jostein Skurdal
29. oktober
FORFATTERSKAP
VANCOUVERREGLENE
• Vancouverkonvensjonen er utarbeidet av International
Committee of Medical Journal Editors (ICMJE).
• Konvensjonen stiller opp krav som de fleste medisinske
tidsskrift bruker ved publisering av vitenskapelige artikler.
• Konvensjonen gir både praktiske og etiske retningslinjer
for forfattere.
• Konvensjonen blir anvendt av over 500 medisinske
tidsskrifter verden over.
VANCOUVERGRUPPENS
FORFATTERSKAPSKRITERIER
• Enhver forfatter skal ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han/hun kan ta
offentlig ansvar for angjeldende deler av innholdet. En eller flere forfattere må
ta ansvar for integriteten i helheten av arbeidet, fra planlegging til publisering.
• Forfatterskap skal utelukkende baseres på:
• a) Vesentlige bidrag til idé og utforming, eller datainnsamling, eller analyse og tolking av data
• b) Utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold
• c) Godkjenning av artikkelversjonen som skal publiseres
• I tillegg til kjennskap til og etterlevelse av de regler og retningslinjer som
finnes, er det to forholdsregler som kan være nyttige i ethvert
forskningsprosjekt:
• å bestemme forfatterlisten (og -rekkefølgen) så tidlig som mulig;
• å bli enige om en måte å håndtere eventuelle uenigheter om forfatterskap på.
RETT OG PLIKT TIL FORFATTERSKAP HAR DEN
SOM:
• Har gitt vesentlige bidrag til den skapende prosessen innen mer enn ett av
følgende elementer: idé, planlegging, eksperimentelt arbeid, innsamling av
data, analyse av data og tolking av disse.
• Har bidratt aktivt til utarbeiding av publikasjonen, eller stått for en kritisk
revisjon av betydning for publikasjonen sin utforming.
• Skriftlig har godkjent den endelige utgaven av manuskriptet.
• Kan gjøre greie for detaljer knyttet til eget bidrag, ha deltatt så mye i hele
arbeidet at vedkommende kan redegjøre for det overordnede innholdet i
manuskriptet, samt diskutere prinsipielle sider ved de øvrige bidragene.
• Veileder for dr. gradsstudenter må oppfylle de vanlige kriteriene for å ha rett
til medforfatterskap.
• Teknikere, laboranter og andre som yter teknisk bistand gis rett til
forfatterskap hvis den skapende innsats oppfyller ovennevnte kriterier.
• For review-artikler må forfatterne ha gjennomlest og kritisk vurdert den
litteraturen som er referert. Å ha gjennomlest manus og bidratt til visse
endringer gir ikke rett til forfatterskap.
FORFATTERSKAP SKAL EN IKKE HA PÅ
GRUNNLAG AV Å HA:
• Framskaffet rammebetingelser, f.eks. overordnet leder,
leder av fagområde
• Framskaffet rutinemessige data, f.eks. DNMI, statistisk
sentralbyrå, etc.
• Hjelp og støtte av ikke-kreativ art skal uttrykkes under
”Acknowledgement” eller lignende.
AVVIK FRA KORREKT UTØVING AV RETT OG
PLIKT TIL FORFATTERSKAP
• Æresforfatterskap er å ta med personer som ikke oppfyller kriteriene
for forfatterskap. Gjelder ofte overordnede eller andre som kan bidra
til å ”heve” artikkelen. Forfatterskap er ikke vennetjeneste, gjenytelse
eller handelsvare.
• Planta forfatterskap er å gi publikasjonen falsk kvalitetsgaranti ved å
ta med en høyt anerkjent forfatter uten at vedkommende har bidratt.
• Avståelse fra forfatterskap er når en person med rett til
forfatterskap ikke oppfyller plikten til forfatterskap, men lar andre
medarbeidere med eller uten rett til forfatterskap fremstå som de
eneste forfattere.
• ”Spøkelsesforfatterskap” er det når en person med rett til
forfatterskap ikke oppfyller pliktene til forfatterskap, men har fått en
annen person til å motta et æresforfatterskap. Dermed kan for
eksempel publikasjonen framstå som utført av uavhengige eksperter.
FORSKNINGSETIKK
FORSKNINGSETIKK
•
•
•
•
•
Fra tro til tvil
Sudbø-saken – en vekker
Hva har skjedd i UH-sektoren?
Hva må museumssektoren gjøre?
Forebygging - ikke brannslukking!
ETIKK
• Gren av filosofien som undersøker hva som er rett og hva
som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig
handling.
• Etikk er ikke kun et spørsmål om klare regler, det krever
skjønn og vurdering.
Etikk [fra gresk ethos, sedelig] eller
moralfilosofi er den delen av filosofien som
søker å besvare spørsmål som «hva er godt»,
«hva er det rette», «hvordan bør man oppføre
seg».
ET POSITIVT VITENSKAPSSYN
• Til alle tider – og særlig etter den vitenskapelige
revolusjonen på 1600-tallet – har det blant
forskere eksistert en eller annen form for
regulering av egen atferd som et uttrykk for
forskningens eget normsystem.
• I tillegg har forskere også lagt vekt på å vise
respekt for allmenn etikk og samfunnets normer.
2. VERDENSKRIG – FORSKNINGSETISK SKILLE
• Oppgjøret med de vitenskapelige medisinske forsøkene
som ble utført på krigsfanger i konsentrasjonsleirene.
Forskningen ga viktige resultater, men den var basert på at
mennesker enten ble skadet eller døde som følge av
deltakelse i den.
• Et annet eksempel er Manhattan-prosjektet, et storstilt
forskningsprosjekt for å fremstille atombomber.
Forskningen lyktes, og de ødeleggende konsekvensene var
åpenbare for alle etter Hiroshima og Nagasaki.
SUDBØ-SAKEN - EN VEKKER FOR NORGE!
• Lege og forsker Jon Sudbø og 13 medforfattere publiserer en artikkel i
The Lancet oktober 2005. Åpenbare feil i studien oppdages i romjulen.
I januar 2006 opplyser Radiumhospitalet at Sudbø innrømmer å ha
brukt oppdiktede data for 454 kreftpasienter.
• Radiumhospitalet setter ned en ekstern granskningskommisjon som
konkluderte med at mesteparten av Sudbøs forskningsarbeid måtte
underkjennes
• Sudbø innrømmer å ha manipulert med data i ytterligere to artikler
• Sudbø sier at medforfatterene var uvitende om juksingen.
• Avsløringen ble bredt omtalt i norske og internasjonale massemedier,
og ble betegnet av The Lancets redaktør Richard Horton som den
største forskningssvindelen verden har sett.
FORSKNINGSETIKK PÅ DAGSORDEN
• Kunnskapsminister Øystein Djupedal setter fortgang i
arbeidet med å opprette et lovbestemt uredelighetsutvalg
mot forskningsfusk (Granskingsutvalget 2007).
• Det ble pålagt at UH-sektoren skal ha egne
forskningsetiske regler og utvalg.
• Økt fokus på forskningsetikk i samfunnet og media
• Pågår revisjon av forskingsetikkloven hvor institusjonenes
ansvar for å lage et system for å følge anerkjente etiske
normer vektlegges – også museene
FORSKNINGSETIKK
• Begrepet «forskningsetikk» viser til et mangfoldig sett av
verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til
å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet.
Forskningsetikken er i siste instans en kodifisering av
praktisert vitenskapsmoral. Den har altså sin basis i
vitenskapelig allmennmoral, på tilsvarende måte som
allmenn etikk har sin basis i samfunnets allmennmoral.
• Omfattende, men fokuserer på
– Vitenskapelig svindel og vitenskapelig uredelighet
– God vitenskapelig praksis
UH-SEKTOREN PÅ OFFENSIVEN
Sudbø-saken førte til stor aktivitet i UH-sektoren og
• Utredning av vitenskapelig svindel og uredelighet
• Forskningsetiske utvalg
• Forskningsetiske retningslinjer
• Saksbehandlingsregler
• Debatt og intern opplæring om forskningsetikk
• Vitenskapelig svindel og uredelighet
FORSKNINGSETIKK OG MUSEENE
• Norges museumsforbund vil understreke at
forskningsetikk er en viktig del av museenes samlede
etikk.
• Museene i Norge forholder seg til ICOMs museumsetiske
regelverk.
• Forskningsrelaterte problemstillinger berøres i punkt 3.
«Museer ivaretar primærkilder til kunnskapsdannelse og
fordypning omtales ulike sider ved museenes forskning og
dokumentasjonsarbeid». Om forskning står det spesifikt i
punkt 3.5: Forskning som utføres av museumsansatte skal
være knyttet til institusjonens mål og oppgaver og utføres i
samsvar med etablert juridisk, etisk og akademisk praksis.
VITENSKAPELIG SVINDEL OG UREDELIGHET (I)
• Illegale eksperimenter – spenn fra nazitidens forsøk på fanger til
moderne forskeres forglemmelse av innmelding til Datatilsynet.
• Forfalskning av data, også ved å utelate data “som ikke passer inn”.
• Fabrikkering av data.
• Plagiering og tyveri – av andres ideer, materiale eller skrifter, men også
såkalt selvplagiering.
• Misvisende presentasjon av vitenskapelige resultater.
• Fusk ved tildeling av forskningsmidler.
• Inhabilitet som holdes skjult.
• Brudd på taushetsplikt.
• Urettmessig forfatterskap: “Ytelser og gjenytelser” når det gjelder
medforfatterskap (“host writer” og “ghost writer”).
fra UHR rapport 2009
VITENSKAPELIG SVINDEL OG UREDELIGHET (II)
• Misbruk av statistiske metoder for å fremme en konklusjon som data
egentlig ikke støtter.
• Utelatelse av forgjengeres innsats, som ga viktige premisser for egne
resultater.
• Smøring/sosial omgang med opponenter eller evaluatorer.
• Uredelig påvirkning av forskningsprioritering og – resultater.
• Bruk av arbeidsgivers navn/logo/brevark i egen kommersiell aktivitet
(for eksempel konsulentoppdrag, bistillinger, faglige verv).
• Doble og oppsplittede publikasjoner (“salamipublikasjoner”).
• Kritikkverdig formidling av forskning til allmennheten, ved å gi egne
resultater urimelig stor betydning eller ved å offentliggjøre før
resultatene er presentert i den vitenskapelige litteraturen.
fra UHR rapport 2009
UIO SOM EKSEMPEL
• UiO har etter 2006 intensivert sitt arbeid for å fremme god
forskningsskikk og forebygge vitenskapelig uredelighet gjennom en
egen tiltaksplan.
• Utgangspunktet for tiltaksplanen var institusjonens ansvar for å påse
at alle ansatte følger lovgivers påbud og de alminnelige regler for god
forskningsskikk på de enkelte fagområder.
• Gjennom tiltaksplanen har man fått gjennomgått regelverk og rutiner
på området forskning og forskerutdanning. Arbeidet gikk hovedsakelig
ut på bevisstgjøring og opprydding i eksisterende regelverk og rutiner.
Hovedfokus ble lagt på tilrettelegging heller enn kontrolltiltak.
• Det bør understrekes at institusjonens ansvar for å sørge for at alle
ansatte følger lover, regler og aktuelle etiske standarder ikke må
forveksles med at institusjonen legger seg opp i den enkeltes
akademiske frihet.
UIOS 10 BUD FOR GOD FORSKNINGSSKIKK
• Du skal innrette deg etter både rettigheter og plikter i loven om akademisk frihet.
• Du skal være deg bevisst at ærlighet er en absolutt betingelse for vitenskapelig arbeid.
• Du skal handle i overensstemmelse med det etiske regelverk som gjelder på ditt
forskningsområde.
• Du skal gi anerkjennelse til kolleger og kunnskapskilder som har betydning for din egen
forskning.
• Du skal, så sant det er mulig, delta i et kollegialt fellesskap som kommuniserer og
analyserer forskningens metoder og resultater.
• Du skal kunne gjøre rede for hvordan du forvalter midler som er stilt til din disposisjon.
• Du skal sørge for at dine vitenskapelige resultater er solide nok til å støtte
konklusjonene dine, og for at rådata/kildeinformasjon for publikasjonene er
tilgjengelige.
• Du skal følge reglene for vitenskapelig publisering innen ditt fagfelt.
• Du skal la forskningsformidlingen være nøktern; konsekvenstenkningen bør omfatte
både mulig nytte og mulige etiske dilemmaer.
• Du skal vedlikeholde og videreutvikle din vitenskapelige kompetanse.
FORSKNINGSETISK UTVALG UIO
• UiOs rådgivende organ for forskningsetikk som skal arbeide for at forskningen ved
universitetet foregår innenfor forskningsetiske rammer, og fremme bevissthet om
forskningsetiske spørsmål.
• Utvalget skal behandle og gi uttalelse i forskningsetiske enkeltsaker som har sitt
utspring i konflikter eller klager knyttet til brudd på vitenskapelig redelighet og god
vitenskapelig praksis ved UiO.
• Utvalgets uttalelser skal være skriftlige og inneholde en begrunnet vurdering med
konklusjon.
• Utvalget skal bestå av fem medlemmer, hvorav ett eksternt medlem, med personlige
varamedlemmer. Ett av medlemmene skal være jurist, og minst ett av medlemmene skal
ha etikkfaglig kompetanse.
• Utvalgets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av rektor for tre år av gangen,
med adgang til gjenoppnevning.
• Utvalget skal avgi årlig rapport om sin virksomhet. Utvalgets virksomhet skal, innenfor
rammen av de regler som sikrer personvern, være åpen for offentlig innsyn.
KRITERIER FOR Å FATTE ETISK RIKTIGE
BESLUTNINGER
• Før vi tar beslutninger skal vi spørre oss selv:
•
•
•
•
•
•
Kommer noens liv, helse eller sikkerhet i fare?
Kan miljøet bli skadelidende?
Er det lovlig? Føles det riktig og ærlig?
Går det på bekostning av tillit og integritet?
Kan jeg forsvare dette offentlig?
Er det i strid med visjonen, grunnverdiene eller de etiske
prinsippene?
• Hvis du ikke kan svare klart ja eller nei på disse
spørsmålene, skal du ta problemstillingen opp med leder
eller kolleger
MER OM FORSKNINGSETIKK
• De nasjonale forskningsetiske komiteene er frittstående
organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av
uredelighet i forskning på alle fagområder.
• https://www.etikkom.no/
FORSKNINGSHVERDAGEN
FORSKNINGSHVERDAGEN
• «Flere oppgaver samtidig er regelen ikke unntaket»
• Må etablere arbeidsformer som håndterer dette også når
det gjelder forskning og publisering.
• «På seg selv kjenner man ingen andre»
•
•
•
•
•
•
Idemyldring
Planlegging
Kompetansebehov
Oppgavefordeling
Framdriftsansvar
Ferdigstilling
IDEENE FØDES DER FAGENE MØTES
• I en rapport fra 2013 beskrives samspill og sammensmelting mellom kunnskap,
teknologier og samfunn som like betydningsfullt for fremtiden som motoren var for den
industrielle revolusjonen. Det er ofte i grenseflaten mellom forskjellige fagretninger at
de overraskende og nyskapende ideene oppstår og kan utvikles. Forskningsrådets
«Idélab» er et eksempel på hvordan fagfolk fra ulike disipliner kobles sammen om å
utvikle prosjekter som er grensesprengende og innovative. Det at man tar høyde for
ulike faglige utgangspunkt og forståelser, øker relevansen av forskningen. Det bidrar til
at vi kan ta i bruk den kunnskapen som utvikles.
• UiO engasjerte en rådgivende ekspertgruppe som skulle gi innspill til hvordan
universitetet kunne oppnå sitt strategiske mål om å bli et internasjonalt ledende
forskningsuniversitet. Gruppen la frem rapporten sin i august 2014, og tverrfaglig
samarbeid var et av de største forbedringspunktene. Gruppen fremhevet at
tverrfaglighet er like viktig i utdanning som i forskning. Det er grunn til å tro at dette er
en utfordring som Universitetet i Oslo deler med mange andre universiteter og
høyskoler i Norge.
• I de senere årene har også begrepet konvergens blitt introdusert for å beskrive enda
tettere integrasjon av fag. Det ledende amerikanske universitetet Massachusetts
Institute of Technology (MIT) presenterte i 2011 en rapport om konvergens mellom
livsvitenskap, fysikk og ingeniørfag. Rapporten beskriver hvordan konvergens mellom
ulike fagområder kan bidra til at fagområdene forstår sine egne felt på helt nye måter.
Dette er et viktig utgangspunkt for å utvikle innovative løsninger
HVORDAN KAN/BØR VI JOBBE MED ARTIKLER?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bruk kalender – sett av tid til forskning
Jobbe sammen – regler for samarbeid
Disposisjon – med klare avgrensinger
Oppgavefordeling etter styrker og kompetansebehov
Skrive kjappe og korte utkast – «ikke forsvare»
Raske kommentarer
Framdriftsansvar
Ferdigstilling
Forskningsledelse – hva kreves?
PUBLISERINGSUKE® - verktøy for å lykkes!
FORSKNINGSLEDELSE
Først og fremst ledelse
Fokus på forskning
Tilrettelegging, oppfølging og motivering
Bidra til individuelle og kollektive tiltak
Bidra til samarbeid med andre forskningsmiljø og
finansiering
• Etablere en kultur for forskning og kompetanseutvikling
•
•
•
•
•
PUBLISERINGSUKE
• Avsette tidsrom til å arbeide med artikler i kollegiet
• Oppstart med oversikt over aktuelle publikasjoner
• Vurdere mulighetene for å samarbeide eller lage
skriveteam
• Lage en god ramme rundt publiseringsuka med oppstart,
samling underveis med for eksempel pizza og avslutning
med premiering av for eksempel innsendte manus
• Etablere ordning med planlagte publiseringsuker en til to
ganger per år
• Litt om egne erfaringer med publiseringsuke i NINA